K7 Bulletin #2 2014

Sporten

Økonomi

Fra NHH til proffkarriere

Økonomisk OL-feber

Side 24

Side 20–21

K7 Magas

in

1964–2014

uten en tråd Reportas

je: Den nakn e sannhet

Stærke men

Portrett: Han vil

inger

invitere ekstrem

istene inn

i varmen

Smakfull

Matspalte:

nattmat

Dette kan

du lage etter

en fuktig

kveld

om stripping

Konsumets

Tett på: Møt

i Bergen

konge

mannen bak

skjegget

Tirsdag 11. februar 2014 • Årgang 50 • nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Taper millioner 268 studentboliger står ledig SiB hemmeligholder tapstallene Studentene tar regningen Nyheter side 4, 5 og 6

Magasin

Nettkrigeren

Intersection

Side 34, 35 og 36

Unequal Treatment?

Side 28

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Andreas Ulfsten Kristoffer Samdal Peder Engesæth Heidi Egeland Andreas Masvie Ingvild Mathiesen Ingvild Kvinnsland

An­svar­lig re­dak­tør Rakel Haugen Strand Ny­hets­re­dak­tør Shaghayegh Yousefi Ma­ga­sin­re­dak­tør Olve Hagen Wold

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Intersection ­ Nadine Bibi Lorenzo Bonnetti Rujuta Vaidya Mehreen Iftikhar Irina Isakova

Jour­na­lis­ter Olav Slettebø Håkon Block Vagle Adrian Søgne Andres Dahl Anders Arildsønn Lager

Long Chen Øko­no­mi­re­dak­tør Ei­rik Ber­ger Sports­re­dak­tør Mats Bye Mar­keds­an­svar­lig Marie Andersen Øko­no­mi­an­svar­lig Olav Sten­vik Fo­to­re­dak­tør Erik Hapnes

Long Chen Liudmila Knyazkina Thao Vo Bjørnar Tømmerås John-Erik Rørheim

For­si­de­fo­to: Erik Hapnes Easa Tabrizi Natalia Corchân Olve Hagen Wold Art/Crea­tive Director Sil­je Lang­øy

Trykk Schib­sted Trykk

Gra­fisk ut­for­ming Da­ni­el Hund­vin Kår­bø Kaja Skåland Vilde Dyrnes Ulriksen Benedicte Hvide Sagvaag PFU er et klageorgan EoppØM RKE ILJ T M nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer 24 9 1 59 fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Trykksak

Leder

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Det egoistiske demokratiet

Tips: red@k7bulletin.no

Studentene er taperne Pres­set i bo­lig­mar­ke­det blir sta­dig stør­re. Samtidig står 268 stu­dent­hyb­ler tom­me hos Stu­dent­sam­skip­na­den i Ber­gen (SiB). Si­tua­sjo­nen opp­står på grunn av en boliggaranti som skal sik­re ut­veks­lings­stu­den­ter et sted å bo.

Ga­ran­ti­en er i seg selv vik­tig for ut­dan­nings­in­sti­tu­sjo­ne­ne, for­di den gjør det mer at­trak­tivt for in­ter­na­sjo­na­le stu­den­ter å søke seg til Ber­gen. Men når re­sul­ta­tet er at mil­li­oner av stu­dent­enes pen­ger går tapt, sam­ti­dig som de nor­ske stu­den­te­ne dyt­tes ut i et trangt pri­vat bo­lig­mar­ked, er det­te en høy pris å be­ta­le. Åpen­het og gjen­nom­sik­tig­het er av­gjø­ren­de for at stu­den­te­ne skal ha til­lit til Stu­dent­sam­skip­na­den i Ber­gen. Når det vi­ser seg at SiB ta­per fle­re mil­ li­oner kro­ner ved å la stu­dent­bo­li­ger stå tom­me, men nek­ter å frem­leg­ge eks­ak­te tall, kan man stil­le spørs­mål ved om or­ga­ni­sa­sjo­nen vir­ke­lig har stu­dent­enes bes­te som pri­ori­tet. I for­ri­ge ut­ga­ve av K7 Bulletin skrev vi at SiB nek­tet å utgi pris­lis­ter fra kan­ti­ne­ne de dri­ver. Hem­me­lig­hold av vik­ tig in­for­ma­sjon kan nes­ten vir­ke som et gjen­nom­gå­en­de pro­blem blant SiBs an­sat­te. Det er be­kym­rings­ver­dig.

SiB skal drive studentvelferd, ikke institusjonsvelferd.

SiB hev­der de er klar over pro­ble­met, men har foreløbig ikke gjort noe for å hind­re at det sam­me skjer år et­ter år. SiB trek­ker hel­dig­vis frem én mu­lig løs­ning: Å jev­ne ut strøm­men av ut­veks­lings­stu­den­ter, slik at et­ ter­spør­se­len blir lik både i høst- og vår­se­mes­te­ret. Tar vi ut­gangs­punkt i en for­tje­nes­te på 3 500 kro­ner per bo­lig, vi­ser et raskt reg­ne­styk­ke at SiB går glipp av over 5,5 mil­li­oner kro­ner. Det­te er pen­ger som kun­ne gått til økt stu­dent­vel­ferd, el­ler la­ve­re pri­ser. SiB bør der­for re­vur­de­re ga­ran­ti­ en sam­men med ut­dan­nings­in­sti­tu­sjo­ne­ne, og kom­me opp med en bed­re løs­ning.

Med årets før­s­te for­en­ings­mø­te (FM) rett rundt hjør­net, 13. feb­ruar, er det en ting jeg vil be­nyt­te an­led­nin­gen til å ta opp. Det er man­ge år si­den FM var noe alle NHH-stu­den­ter del­tok på. Det er i og for seg synd, men sam­ti­dig for­ ståe­lig. Med en så stor stu­dent­for­en­ing har man måt­tet de­sen­tra­li­se­re be­slut­ nings­myn­dig­he­ten til ­kjernestyret el­ler un­der­ut­val­ge­ne selv. Det som gjen­står på FM er da i ho­ved­sak sto­ re in­ves­te­rin­ger og interessegruppe­ søknader. Beg­ge de­ler plei­er så å si all­ tid å gå igjen­nom, men ska­per i hvert fall de­batt blant dem som er til ste­de.

At de fles­te ikke øns­ker å del­ta i den­ne de­bat­ten får være de­res eget valg. De­ mo­kra­ti­et skal være fri­vil­lig.

At FM ald­ri fyl­ler stu­dent­kan­ti­nen til ran­den sy­nes jeg der­for er be­gri­pe­lig, og til syv­en­de og sist greit nok. Det som der­ imot er be­ kla­ ge­ lig er at det blir fær­re og fær­re som sit­ter igjen ut­ over kvel­den. Det­te er spe­si­elt for­di po­ten­si­el­le in­ter­es­se­grup­per som har møtt opp for å be FM om å få bli med i stu­dent­for­en­in­gen for­la­ter lo­ka­let så fort de har blitt stemt inn. Det er i mine øyne en uting, og kan umu­lig være noe hyg­ge­lig for den nes­te grup­ pen som sit­ter ner­vø­se og ven­ter på sin tur. Det­te er gjer­ne første­kullister, og det er lite som bi­drar så lite til selv­ til­li­ten som å se en fol­ke­strøm ut dø­ ren i det de selv blir kalt opp til sce­ nen. Skal man først be FM om tid til å pre­sen­te­re seg bur­de man kun­ne gjen­

gjel­de tje­nes­ten over­for and­re som øns­ker det sam­me. Det hand­ler om re­ spekt for stu­dent­de­mo­kra­ti­et, og om re­spekt for sine med­stu­den­ter.

Den sam­ me ten­ den­ sen ser vi dess­ ver­re også på valg­ut­spør­rin­ge­ne. Det som star­ter med en full­satt for­sam­ling blir ut­over kvel­den gan­ske tynt etter­ hvert som alle de som er fer­ dig ut­ spurt drar hjem for å gjø­re noe an­net. Å i det ene øye­blik­ket ut­bro­de­re om sitt ­«bren­nen­de en­ga­sje­ment» for stu­ dent­for­en­in­gen når man selv står på ­sce­nen, for umid­del­bart å for­la­te valg­ ut­spør­rin­gen når det er nes­te­mann sin tur, frem­står som lite tro­ver­dig. Hvis noen ikke bryr seg nok om stu­dent­ for­en­in­gen til å høre på de and­re som stil­ler til til­lits­verv for sam­me pe­ri­ode, kan vi da sto­le på at de bryr seg nok til at de selv bur­de være til­lits­valg­te?

For­ri­ge høst kjef­tet un­der­teg­ne­de i et le­ ser­ brev til Bul­ le på den da på­ trop­pen­de, og nå sit­ten­de, Bulle­ redaksjonen for nett­opp dis­se tin­ge­ne.

Jeg ­hå­per de tok opp­ford­rin­gen. Ikke minst hå­per jeg noen and­re gjør det 13. feb­ruar. Hvem vet, kan­skje FM er mor­som­me­re enn du trod­de.

Peder Engsæth, kom­men­ta­tor

Det er for­un­der­lig at stu­die­in­sti­tu­sjo­ne­ne i Ber­gen ikke selv må be­ta­le for den­ne boliggarantien. I Oslo er det­te van­lig prak­sis. Det er tross alt in­sti­ tu­sjo­ne­ne som tje­ner på å til­trek­ke seg uten­land­ske stu­den­ter. Å plas­se­ re kost­na­de­ne for ga­ran­ti­en nær­me­re år­sa­ken er god øko­no­misk sty­ring.

Hvis in­sti­tu­sjo­ne­ne selv måt­te dek­ke mil­li­on­ta­pe­ne, vil­le ikke stu­den­te­ne blitt stå­en­de igjen som ta­per­ne. SiB skal dri­ve stu­dent­vel­ferd, ikke in­sti­ tu­sjons­vel­ferd.

SiB har som mål at 20 pro­sent av stu­den­te­ne skal få plass i stu­dent­bo­li­ger in­nen 2020. For å nå det­te må­let må de byg­ge 1200 stu­dent­bo­li­ger på seks år, og det dis­ku­te­res al­le­re­de om man skal ut­vi­de Grøn­ne­viks­øren. Det er un­der­lig å skul­le byg­ge fle­re stu­dent­hyb­ler, om man ikke gjør en bed­re inn­sats for å fyl­le opp de nå­væ­ren­de.

K. Sy­vert­sen

Foto: Kai Erspamer, FotoNHHS

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

3

Kommentar

Foto: Alejandro Jaramillo. Foto NHHS

Foto: Fredrik Arff, dns.no

Røver og professor Hvis det er noen som er i stand til å maksimere sin egen profitt, må det være samfunnets skarpeste hjerner.

Håkon Block Vagle kommentator

hv@k7bulletin.no

Per­son­li­ge makt­struk­tu­rer.

Skjul­te mo­ti­ver. Aver­sjon mot end­ring. Kor­ri­dor­po­li­tikk og tom­me tøn­ner som buld­rer.

Den bri­ti­ske TV-se­ri­en Porterhouse Blue gir et sjel­ dent inn­blikk i pro­ble­me­ne le­de­re mø­ter ved uni­ver­si­te­ter og høy­ sko­ler.

Mes­te­par­ten av hand­lin­gen drei­ er seg om rek­to­ren Sir Godber Evans. Med stor hand­ le­ kraft og svært il­lo­ja­le hjel­pe­re for­sø­

ker han å re­for­me­re et ­col­le­ge i Cam­brid­ge der tra­di­sjo­ner, spin­del­vev og sær­in­ter­es­ser har hatt fritt spil­le­rom i år­hund­rer.

På sam­me måte som Yes, Mi­nis­ ter! tok stats­for­valt­nin­gen med buk­se­ne nede, på­pe­ker se­ri­en at aka­de­mis­ke in­sti­tu­sjo­ner ofte sli­ter med stor dys­funk­sjo­na­li­tet bak en pen fa­sa­de. I en tid der forsk­ning og ut­dan­nel­se trek­kes frem som nøk­ ke­ len til Nor­ ges frem­ti­di­ge suk­sess, stil­ler bri­te­ ne et uhy­re vik­tig spørs­mål:

I hvil­ken grad tje­ner aka­de­mia fel­les­ska­pets in­ter­es­ser, og i hvil­ken grad me­ler pro­fes­so­re­ ne sin egen kake?

Hvis du spør aka­de­mi­ke­re selv, vil de sva­re at de bren­ner for sitt fag og ar­bei­der til bes­te for sam­fun­net. Man­ge kun­ne til og med fått bed­re be­tal­te job­ ber i næ­rings­li­vet, noe de ofte trek­ker frem som be­vis på sin egen god­het. Hu­mor­ver­sjo­nen er Vic­tor Nor­man, som spø­ker med at hans blot­te til­ste­de­væ­ rel­se i fore­les­nin­gen vi­ser at teo­ri­en om det pro­fitt­mak­si­me­ ren­de, ra­sjo­nel­le in­di­vi­det er feil. Monn det.

Frem til 70-tal­let trod­de vi nem­ lig på stat­li­ge by­rå­kra­ter da de hev­ det det sam­ me. Det le­ det oss len­ ge galt av sted, inn­ til ef­fek­te­ne av stat­lig sty­ring og svul­men­de by­rå­kra­ti­er ble et akutt sam­funns­pro­blem. Idag

vet vi hel­dig­vis bed­re. Pub­lic Choi­ce Theory vi­ser at for­valt­ nin­gen har mer enn ide­el­le mo­ ti­ver. By­rå­kra­ter er ikke nøy­ tra­le, men for­føl­ger også egne in­ter­es­ser, blant an­net øns­ket om sta­dig vok­sen­de bud­sjet­ter.

Der budsjettmaksimerende by­ rå­kra­ter er blitt van­lig sko­le­ pen­sum, er det få som snak­ker om publikasjonsmaksimerende fors­ke­re. Å stil­le spørs­mål ved hvil­ke in­cen­ti­ver og mo­ ti­ver som hers­ker i aka­de­mia og på det en­kel­te stu­die­sted, er eks­tremt po­li­tisk ukor­rekt.

Tan­ken om den ute­luk­ken­de gode, nær­mest gud­dom­me­li­ge fors­ ke­ ren står fjell­ støtt i opi­ nio­nen. Det er synd, et­ter­som det er all grunn til å tro at også fors­ke­re re­age­rer på øko­no­mis­ ke in­cen­ti­ver. Fle­re var­sel­lam­ per blin­ker al­le­re­de.

Juks og svin­del er idag blitt ho­ ved­år­sa­ken til at ar­tik­ler må

trek­kes fra me­di­sin­ske tids­ skrif­ter. Mor­gen­bla­det re­fe­rer­ te ny­lig en un­der­sø­kel­se der én av fire fors­ke­re sier de vet om kol­le­ger som juk­ser. En rap­port i Wall Street Jour­ nal vi­ ser at mens fors­ke­re pub­li­ser­te 44 pro­sent fle­re ar­tik­ler enn i 2001, er an­ tal­let til­ba­ke­trek­nin­ger blitt fem­ten­dob­let.

Det­te gir grunn til al­vor­lig be­ kym­ ring. Slik vi hyl­ let stat­ lig plan­leg­ging i et­ter­krigs­ti­den, snak­ker vi idag om ut­dan­ning og forsk­ning som frem­ti­dens vekstmantra. Den­ne gan­gen har vi imid­ler­tid de­mo­gra­fi­ en imot oss, og der­med langt mind­re rom for å fei­le.

The Choi­ce Lab kjø­rer jevn­lig eks­pe­ri­men­ter på stu­den­te­ne.

Kan­ skje de også bur­ de eks­ pe­ ri­men­te­re litt på pro­fes­so­re­ne?

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Latsabbsjokk for norske studenter En ny rap-

nå at utdanningsinstitusjonene går kritisk gjen-

Oslo Børs i pluss Hovedindeksen endte på

sjen opp, noe som gav utslag på hovedindeksen.

port fra Eurostudent slår fast at norske studen-

nom disse tallene og tar en ærlig runde på om

548,60 poeng, noe som er 2 % opp sammenlig-

Da børsen stengte, hadde Statoils verdi steget

ter ligger på bunnivå i antall studietimer per

de egentlig har høye nok krav og forventninger

net med forrige uke. Oppgangen kom til tross

med 5,7 %. Pilene pekte oppover for hele topp

uke. Kun studentene i Østerrike og Slovakia

til sine studenter, sier kunnskapsminister Tor-

for svakere resultat enn ventet fra Statoil. Mar-

10-listen, med blant annet sterk vekst for Te-

bruker mindre tid på studiene. – Jeg forventer

bjørn Røe Isaksen til VG.

kedet reagerte likevel med å sende Statoil-ak-

lenor og Seadrill.

Taper millioner på tomme stu På tross av høylytte krav om flere studentboliger, har SiB 268 tomme leiligheter i Bergen. SiB innrømmer at de taper millioner, men nekter å legge frem eksakte tall.

Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no

Studentboligene blir stående tomme fordi SiB garanterer bolig til alle utvekslingsstudenter og internasjonale studenter. De fleste av disse kommer på høsten. Når studentene reiser, står boligene tomme i vårsemesteret.

– Vi har for øyeblikket totalt 268 ledige hybler, mens på høsten er det ingen ledige, forteller Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

Hemmeligholder tap Ifølge direktøren er det 400 færre utvekslingsstudenter om våren.

opp problemet på et styremøte i høst. K7 Bulletin kontaktet også styreleder i SiB Audun Kjørstad. Han ønsker heller ikke gå ut med eksakte tall.

– Det er noen millioner. Vi vet cirka hvor mange, men ser ikke hva tallet vil tilføre saken. Vi går ut med de tallene vi føler er nødvendige, sier styrelederen.

Forsvarer boliggarantien Selv om Knutsen mener boliggarantien skaper problemer for SiB, forsvarer han den.

– Vi prøver å fylle opp med norske studenter, men det er vanskelig. Alle de som tidligere var interessert har nå fått seg et annet sted å bo. Det høres rart ut at så mye er ledig, men sånn er det, sier Knutsen.

– Denne garantien er viktig for både Handelshøyskolen og UiB, og vi er avhengige av å finne en løsning som passer alle partene. Det er viktig for dem at de har en garanti å vise til når de skal tiltrekke seg utvekslingsstudenter og internasjonale.

Velferdstinget har også støttet opp om garantien, sier Knutsen.

Selv om SiB innrømmer at de taper penger på praksisen, ønsker de ikke fortelle hvor mye de taper. Samskipnaden vedgår likevel at det er snakk om flere millioner kroner.

Også SiB-styrelederen mener en slik garanti burde ligge fast.

Ifølge Kjørstad er det enighet blant studentene og institusjonene om at dagens ordningen er den beste.

– Vi ønsker ikke å gå ut med eksakte tall, det er en styresak.

Tallet er en indikasjon, og for dere er det nok å vite at det er flere millioner. Det er et så høyt tall at det er en viktig sak for SiB. Hadde ubalansen vært fikset, kunne denne betydelige summen ha blitt brukt på andre velferdstiltak, sier direktøren.

– Garantien har en velferdsverdi for Bergen som studieby, og for institusjonene. Velferdsverdien overveier de negative konsekvensene av garantien.

Tatt opp før Selv om problemet har vært kjent i en årrekke, er det ikke konkrete planer for hvordan det skal løses.

– Det har vært diskutert. Jeg har ikke vært her så lenge, så jeg ønsker ikke å spekulere i det, sier direktøren.

Han forteller at SiB har tatt

– Det står på agendaen over

Heller ikke styreleder kan svare

Hemmeligholder: Styreleder innrømmer milliontap, men føler ikke det er nødvendig å gå ut med konkrete tall. ting vi skal begynne å jobbe med, og vi har fått en felles forståelse for problemet, svarer Knutsen.

Hvorfor er ikke dette gjort tidligere om det har vært et problem over lang tid?

på hvorfor tapene har fått fortsette over flere år. Han forteller at saken har vært tatt opp tidligere, og henviser til tidligere styremedlemmer.

– Vi har ikke vedtatt noe langsiktig plan på hvordan vi skal håndtere problemet. Vi har forslag, men de er fortsatt på idestadiet. Vi må gjøre det enklere for studentsamskipnaden å kunne forutsi trendene for innog utflytting. De kan variere fra år til år, forteller Kjørstad.

Vurderer flermannsrom De to ønsker en jevnere strøm av utvekslingsstudenter. På lengre sikt mener direktøren at flermannsrom kan være en mulig løsning på ubalansen.

– Man kan skape fleksibilitet ved å dele hybler på flere studenter. I Norge er vi vant til den luksusen alenerom gir, men i utlandet er det vanlig at flere deler rom, forteller SiB-direktøren.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Dårligere resultat enn ventet Fjerde kvartal

viklingen, men prioriterer like fullt å betale ut

SAS vil hente friske penger Selskapet har

per aksje. Det pressede flyselskapet, som for

2013 ble dårligere enn ventet for Statoil. Fre-

større utbytte til aksjonærene sammenlignet

tidligere signalisert til eierne at det ønsker å

første gang på flere år kan vise til et positivt

dag presenterte de et resultat på 39,8 milliarder

med fjoråret.

styrke sin finansielle posisjon. SAS vil derfor

resultat, ønsker også å ta opp en obligasjonslån

kroner før skatt, 12,9 milliarder mindre enn

utstede fire millioner aksjer med fortrinnsrett

på inntil to milliarder kroner.

forventet. Oljeselskapet sliter med kostnadsut-

til utbytte. Disse får en stykkpris på 500 kroner

udentboliger

5

Ikke problem i Trondheim Studentsamskipnaden i Trondheim sliter derimot ikke med for mange ledige rom. - God kommunikasjon med studieinstitusjoner bidrar, mener leder i Velferdstinget i Trondheim.

Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no

Foto: Commons.wikimedia.org Godt samarbeid: I internasjonalt forum møtes alle partene for å kartlegge.

– Vi har et tak på boliger til internasjonale- og utvekslingsstudenter på 30 prosent, forteller Vilde Coward. Hun er leder i studentsamskipnaden i Trondheim

Foto: Anders Aano, FotoNHHS

Han mener det vil være et tilbud til både norske og internasjonale studenter.

–Det kan hende at det er norske studenter som også kunne tenkt seg å dele rom. Det er jo billigere.

English summary During the spring semester, SiB (the Student Welfare Organization in Bergen) are left with hundreds of empty

rooms, many of them at Hatleberg. According to SiB, this makes up for a loss of several million kroners. This is mostly due to international students being prioritized, and with far fewer exchange students in the spring than in the fall, rooms are left empty. SiB try to fill these with Norwegian students, but this proves difficult due to most Norwegian students having found some other accommodation by springtime.

I motsettning til Bergen har de ingen spesiell garanti til studenter som kommer utenlands fra. Selv om utvekslingsstudenter blir prioritert, ønsker de også å prioritere førstegangsstudenter som flytter inn til byen.

– Det handler om prioritering av behov. Vi mener at man mister litt av poenget med studentboliger om utvekslingsstudentene tar opp størsteparten av boligene. Vi ønsker også å treffe førsteårsstudentene som kommer hit og sliter ettersom de ikke kjenner markedet eller har nettverket.

Det er en prioritering for å treffe målgruppene vi mener trenger studentboliger mest.

Godt samarbeid Selv om hun forteller at det til tider kan være enkelte bol-

iger som står tomme, påpeker hun at det ikke er et stort antall.

– Vi har få problemer med at det står ledige studentboliger i semesteret. Vi jobber tett sammen med utdanningsinstitusjonene, spesielt om utvekslingstudenter som gjerne bare er i byen i et halvt år.

Dette er i stor grad på grunn av et samarbeidsorgan i Trondheim.

og også de har klart å samarbeide godt seg imellom. De har facebookgrupper hvor de møter hverandre og blir enige om hvem som skal bo sammen, hvem som skal ta over for hverandre når noen flytter.

Det fungerer veldig bra.

Per idag står det 244 ledige rom i Trondheim. Dette er fordi halvpartene av hyblene, ca 300 stk, i den ny studentbyen Lerkendal åpnet i starten av februar.

– Vi har et internasjonalt fo- – Vi har dermed kunstige høye rum der alle partene er med, tall, grunnet åpningen av flere blant annet kommunen, ut- studentboliger. danningsinstutisjonene og samskipnaden. Der legger vi kabalen slik at vi klarer å fylle opp etter de som kommer for English summary å være her i et halvt år.

While Bergens student housing often stand empty for long peHjelper studentene riods, Trondheim do not have Selv om Coward mener det er the same difficulties. Good coovanskeligere for utvekslingss- peration between the rentees, tudenter å skaffe bolig i byen the municipal government and mener hun det eksisterer sys- the student union is claimed to temer for å hjelpe. greatly reduce the misplaced – Vi har tett kontakt med de surplus of the facilities. internasjonale studentene,

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Oppnevnte produktivitetskommisjon Fredag 7.

til norsk økonomi. Produktivitetsveksten har

Homoaktivist arrestert i Sotsji På OLs åpnings­

ter”. Smirnova har lenge jobbet tett med LLH

februar oppnevnte regjeringen en kommisjon

være dårlig de siste årene, noe som delvis kan

dag ble aktivisten Anastasia Smirnova arrestert

(Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

som har i oppgave å kartlegge årsakene til sva­

forklares av ringvirkningene etter finanskrisen.

i Russland. Hun skal sammen med andre ak­

og transpersoner), og var i nylig i Norge for å

kere produktivitetsvekst. Kommisjonen skal le­

Kjell Salvanes, professor i samfunnsøkonomi

tivister ha fotografert et banner med påskrif­

skolere journalister som skulle til Sotsji. LLH

des av Jørn Rattsø, og skal også fremme forslag

ved NHH, er en av medlemmene.

ten “Discrimination is incompatible with the

krever reaksjoner fra idrettsforbundet og den

Olympic Movement. Principle 6. Olympic Char­

olympiske komité.

som kan styrke produktiviteten og vekstevnen

- SiB burde stå i gapestokk

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Kritisk: Mener SiB setter boliggarantien foran et velfungerende system

Unge Venstreleder Hogne Ulla raser mot SiB. Han mener samskipnaden må bli bedre på kommunikasjon.

Shaghayegh Yousefi nyhet@k7bulletin.no

– Boliggarantien i seg selv er fin, men den må pas­se inn i et sy­stem. Sy­ste­met fun­ge­rer ikke idag, når det plut­se­lig står 250– 270 stu­dent­bo­li­ger le­di­ge i feb­ ruar. Her set­ter man ga­ran­ti­en for­an et vel­fun­ge­ren­de sy­stem, me­ner Hog­ne Ulla, le­der i Unge Venst­re NHH. Enorm vekst i stu­den­ter Han me­ner den sto­re veks­ten i ut­veks­lings­stu­den­ter har end­

ret må­ten SiB må ar­bei­de på.

– An­tall ut­veks­lings­stu­den­ter i Nor­ge har tre­dob­let seg de sis­te 12 åre­ne. Når man inn­før­te ga­ ran­ti­en var man nok ikke klar over ut­vik­lin­gen. Det­te er en av ho­ved­grun­ne­ne til at det er mye press på stu­dent­bo­li­ge­ne i pe­rio­der. Ergo må man fin­ne et nytt sy­stem, og kan­skje til og med re­vur­de­re boliggarantien.

Man har et sy­stem som ikke er til­pas­set da­gens stu­dent­an­tall, me­ner Ulla.

te mar­ke­det. Det må fin­nes en bed­re løs­ning på den­ne pro­ble­ met enn den som fore­lig­ger nå, sier han.

Han er svært skep­tisk til må­ten SiB har tak­let pro­ble­met på.

Han me­ner prin­sip­pet om like ret­tig­he­ter for stu­den­te­ne er vik­tig. Samtidig er­kjen­ner han at ut­veks­lings­stu­den­ter kan få et stør­re pro­blem med å fin­ne bo­lig enn nor­ske stu­den­ter i det pri­va­te leie­mar­ke­det.

Dår­lig kom­mu­ni­ka­sjon Han me­ner kom­mu­ni­ka­sjo­nen i SiB har vært for dår­lig.

– Her må SiB se på kom­mu­ni­ ka­sjo­nen med ut­dan­nings­in­sti­ tu­sjo­ne­ne. Når NHH og and­re inn­stil­ler på ut­veks­lings­stu­den­ ter be­tyr ikke det at like man­ge en­der opp med å dra hit. Er det 50 på­meld­te på Face­book til en fest be­tyr ikke det at alle tar tu­ ren. Der­med reg­ner man med å fyl­le opp fle­re bo­li­ger enn det

– Når det er slik at SiB ta­per fle­ re mil­li­oner i året, kun­ne man fak­tisk ha an­satt en el­ler to som hjalp in­ter­na­sjo­na­le stu­den­ter med å kom­me inn på det pri­va­

– Her går vi glipp av mye pen­ ger. Se for deg en bun­ke med tu­sen­lap­per i hver tom hy­bel som ikke stu­den­te­ne i Ber­gen får grab­bet til seg, og brukt på an­nen vel­ferd. SiB bur­de stå i ga­pe­stokk på den blå stei­nen.

man fak­tisk gjør. Det for­stør­rer pro­ble­met.

mer­ket på nor­ske sy­ke­hus, sier han og ler.

Et an­net pro­blem han trek­ker frem er SiBs mang­ len­ de evne til å være tid­lig ute med å plan­ leg­ge for å re­du­se­re le­dig­he­ten.

– Ut­veks­lings­stu­den­te­ne er svært pris­sen­si­ti­ve, og en slik løs­ning vil for­ver­re opp­ho­pin­ gen av sli­ke stu­den­ter på de ri­ me­lig­ste bo­li­ge­ne. Det er dår­lig stu­dent­vel­ferd.

– SiB bur­de her være føre var, og ha en ja­nu­ar­kam­pan­je ret­ tet mot nor­ ske stu­ den­ ter. De må være så bu­si­ness minded at de sør­ger for at den jev­ne ber­ gens­ stu­ den­ ten er klar over at det er sto­re mu­lig­he­ter for å få stu­dent­bo­lig i ja­nu­ar. Nå er det in­ gen som vet det­ te. Man får gjer­ne be­skjed i feb­ruar, og da er det for sent.

De­ling av bo­li­ger En po­ten­si­ell løs­ning SiB trek­ ker frem er at fle­re stu­den­ter kan dele et rom, noe som er van­lig fle­re and­re land. Det­te me­ner Ulla ikke er et al­ter­na­ tiv.

– Ja, vi ser jo at det fun­ge­rer ut­

English summary SiB is losing money that co­ uld be used for other welfare, says Hogne Ulla, leader for the Young Liberals at NHH. He believes SiBs systems are not working now, and that SiB has to improve communication. – SiB could have hired someone to help international students finding private residence with the money lost.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Kvarteret får ris 14. desember i fjor fikk Det

til Studvest. Åtte prikker kan medføre sjen­

Ønsker billigere mat Velferdstinget har lagt

er mange som føler de ikke kan bruke kafeene

Akademiske Kvarter fem prikker etter sjenke­

kestopp i opp til to uker. Ledelsen i Kvarteret

frem en resolusjon der de ønsker at SiB sine

fordi det er for dyrt og at tilbudene ikke passer

kontroll. – Bruddet går ut på at en åpenbart

er ikke enige i sjenkekontorets vurderinger, og

kafeer skal selge brødskiver med pålegg til en

deres økonomi, sier Tor Sivertsen Prestegard,

påvirket gjest skal ha vært i lokalet uten å bli

har sendt klage.

billig penger. – Det er mange som vil ha en ba­

leder for Velferdstinget til Studvest.

vist ut, forklarer Kvarteret-leder Marius Solberg

7

guette til 30-40 kroner, men vi tror også at det

Frykter høyere alkoholforbruk 64 prosent av studenter mener at det drikkes for mye alkohol i studentmiljøet. Nå ønsker NHHS og SIB å opprette enda et skjenkested, denne gangen nært undervisnings­ lokalene.

Adrian Søgnen as@k7bulletin.no I høst skrev K7 Bulletin om pla­ ne­ne om å opp­ret­te et skjen­ke­ punkt i kan­ti­nen til ny­byg­get.

Nå er nød­ven­dig be­vil­ling fra kom­mu­nen kom­met, og ser­ve­ ring kan star­te et­ter at NHHS og le­del­sen ved NHH har hatt møte med SiB for å dis­ku­te­re bru­ken av skjen­ke­are­al­et.

jeg på in­ gen måte for­ døm­ me det å nyte al­ko­hol, sier han.

So­si­alt mø­te­punkt Di­ rek­ tør for SiB Kafé, Ørjan Våg­støl, kan for­tel­le at pla­ne­ne om å opp­ret­te et skjen­ke­punkt i ny­byg­get går frem­over, og at de nå har nød­ven­dig til­la­tel­se til å star­te ser­ve­ring.

Fryk­ter høy­ere for­bruk Pål Hen­rik Kris­tian­sen er pro­ sjekt­le­der for stu­dent­ak­ti­vi­te­ ter i AKAN, kom­pe­tan­se­sen­ter for rus­fore­byg­gen­de ar­beid.

Ifølge Stu­dent­enes hel­se- og triv­sels­un­der­sø­kel­se fra 2010 er al­le­re­de stu­den­ter i en ri­ si­ko­so­ne når det gjel­der al­ko­ hol­kon­sum. Kris­tian­sen me­ner man bør ten­ke over hvor lurt det er å opp­ret­te enda et skjen­ ke­punkt.

– Vi har fått be­vil­lings­do­ku­ men­te­ne fra kom­mu­nen og nå skal vi ha et møte med NHH-le­ del­sen og NHHS for å plan­leg­ge og til­ret­te­leg­ge for hvor­dan vi skal bru­ke be­vil­lin­gen. Vi ser for oss at ste­ det skal fun­ ge­ re som et so­si­alt mø­te­punkt og ikke en fest­are­na.

– Det vi vet er at fle­re stu­den­ter øns­ker seg al­ko­hol­frie ar­ran­ ge­men­ter, fak­tisk så mye som seks av ti. Man bør spør­re seg selv om det­te nye skjen­ke­til­bu­ det vir­ke­lig vil gav­ne stu­den­te­ ne ved NHH.

– Det­ te var et ini­ tia­ tiv fra NHHS. Le­del­sen ved sko­len sa i ut­gangs­punk­tet nei, men et­ ter på­gang fra stu­den­te­ne ble sa­ken tatt opp på nytt. SiB har i ut­gangs­punk­tet vært pas­siv i den­ne sa­ken og gjort det som NHH-le­del­sen har bedt oss om.

Vi ser ikke på det­te som en stor inn­tekts­kil­de, det­te er ren stu­ dent­vel­ferd.

Un­der­sø­kel­sen sier også at 43 % av nor­ske stu­den­ter har drik­ ke­va­ner som er for­bun­det med høy el­ler al­vor­lig ri­si­ko. For man­ge av dis­se kan al­ko­hol­ for­bru­ket føre til la­ve­re stu­die­ mest­ring, la­ve­re livs­kva­li­tet og ned­satt stu­die­pro­gre­sjon. For kvin­ ner er det også en sam­ men­heng mel­lom psy­kis­ke symp­tom­pla­ger og ri­si­ko­ad­ferd knyt­tet til al­ko­hol.

– Kort sagt sier den ge­ne­rel­le al­ ko­hol­forsk­nin­gen at dess mer til­gjen­ge­lig al­ko­hol er, dess mer drik­ker man. Samtidig vil

Han sier SiB har for­ holdt seg helt pas­si­ve og fulgt det NHHle­del­sen har be­stemt.

Tid­li­ge­re har SiB dre­vet skjen­ ke­punkt nært un­der­vis­nings­ lo­ka­ler som på Uni­ver­si­tets­ bib­lio­te­ket og Stu­dent­sen­te­ret.

Våg­støl har ikke bare po­si­ti­ve er­fa­rin­ger med sal­get.

– Al­ko­hol­ser­ve­rin­gen på Uni­ ver­si­tets­bib­lio­te­ket kom også et­ter øns­ke fra stu­den­te­ne, men vi har ikke sett noe sær­lig ak­ti­ vi­tet her. Litt på vår­par­ten og for­som­me­ren, men el­lers lite.

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Alkoholsalg: NHH og NHHS ønsker å åpne opp for servering i kantinen

Våg­støl sier det har vært mer salg på Stu­dent­sen­te­ret, og at det skyl­des åp­nings­ti­de­ne.

– Det har selv­sagt mye å si for sal­get, og ka­fe­en må kun­ne hol­de åpent også på kvelds­tid om vi skal opp­nå salg.

KS er po­si­ti­ve Eksternansvarlig Jør­ und Tho­ mas­sen Gjes­vik me­ner det nye skjen­ke­punk­tet ikke skal være et sted for å fes­te, men et ro­lig al­ter­na­tiv til Klubben.

Hva ten­ker dere om at stu­den­te­ne, som al­le­re­de drik­ker mye, får et nytt

skjen­ke­punkt? Er det pro­ble­ma­tisk at det lig­ger så nært un­der­vis­nings­ lo­ka­le­ne?

for å dis­ku­te­re bru­ken av skjen­ ke­be­vil­lin­gen. Nå ven­ter bare et møte med le­del­sen på NHH.

– Nei, egent­lig ikke. Det­te skal ikke være et sted for fes­ ting, men et sted man kan ta seg en øl el­ler et glass vin og ta det med ro.

– Vi har ikke tatt stil­ling til åp­ nings­ ti­ der før mø­ tet, men vi ser for oss at det­te skal være et dag­til­bud, sier Gjes­vik.

Gjes­vik sier det ikke er snakk om al­ko­hol­press på noen måte.

– Til­bu­det er tenkt til stu­den­ ter som vil ta seg en øl et­ter en lang dag med fore­les­nin­ger el­ ler lig­nen­de.

NHHS har vært i møte med SiB

English summary SiB, NHH and NHHS are in the process of making new rules which will allow for the serving of alcoholic beverages in the new canteen. Procject leader for student activities at AKAN is worried about how availability might encourage higher consumption.

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Britisk engelsk på NHH Når NHH nylig hadde

rektoratet avgjort at ledelsen og sentraladmi­

anbud på oversettelsestjenester fra eksterne

nistrasjon skal bruke britisk engelsk. Institut­

aktører, måtte engelsk staveform spesifiseres.

tene og enkeltforskere kan fortsatt velge fritt

Høyskolen har frem til nå ikke hatt en offisiell

i staveform ettersom disse kan ha ulik faglig

engelskvariant. Sammen med instituttene har

identitet og tilknytning til forskjellige land.

NHH over snittet NOKUT har kommet ut med

tive studieprogram i Norge ligger på 3,8 poeng.

sitt årlige studiebarometer, som viser at NHH

– Vi får også noen tilbakemeldinger vi må se

ligger over snittet på samtlige områder. I en to­

nøyere på, spesielt i forhold til oppfølging av

talvurdering på en skala fra en til fem, ligger

studentene og tilbakemelding på arbeid, sier

NHH studentenes vurdering på 4,5 poeng, mens

seksjonsleder for utredning og kvalitetssikring,

gjennomsnittet for alle økonomisk-administra­

Kjetil Sudmann Larssen til Paraplyen.

Vil revidere kronerullingen Kronerullingen for Aksjonsuken fungerer ikke optimalt, mener NHH Aid-leder Sondre Økland.

Han ønsker debatt om forbedringer på årets første foreningsmøte.

Eirik Berger, eb@k7bulletin.no

Si­ den NHHS for før­ st­e gang støt­tet NHH Aid fi­nan­si­elt for fire år si­den, har stu­dent­for­en­ in­gen bi­dratt med nes­ten 700 000 kro­ner. De tre sis­te åre­ne har Aksjonsukestyret sam­ let inn nok til å ut­lø­se den mak­si­ ma­le ut­be­ta­lin­gen på 170 000 kro­ner. Nå øns­ker Sond­re Øk­ land, le­der i NHH Aid å end­re ord­nin­gen.

Har høs­tet er­fa­rin­ger I pro­ses­sen med å job­be frem for­sla­ge­ne har de snak­ket med tid­li­ge­re ak­sjo­næ­rer og bøs­se­ bæ­re­re, for å høre om de­res er­ fa­rin­ger som inn­sam­le­re.

– Kro­ne­rul­lin­gen har fle­re for­ mål, men vi me­ner at det vik­ tig­ ste, må­ let om at den skal fun­ge­re best mu­lig som et in­ cen­tiv, ikke var op­ti­mal. Det er der­for vi vil re­vi­de­re ord­nin­gen og gjø­re det van­ske­li­ge­re å opp­ nå det ful­le kronerullingsbelø­ pet enn tid­li­ge­re.

– Vi har så måt­te veie opp hvor høyt kro­ne­rul­lin­gen skal hen­ ge og sam­ti­dig be­lø­pet. Det vi har kom­met frem til er at vi i år øns­ker å hen­ge kro­ne­rul­lin­ gen høy­ere enn noen­sin­ne, ved å leg­ge opp til at de må øke be­ lø­pet fra i fjor for å ut­lø­se hele be­lø­pet, fort­set­ter Øk­land.

Sty­ret skal leg­ge frem et for­slag til re­vi­de­ring av pen­ge­støt­ten på kom­men­de For­en­ings­mø­ te. For­sla­get be­står i at NHHS bi­drar med 10 000 kro­ner for hver 10 000 som blir sam­ let inn et­ter 240 000 kro­ner eks­ ternt. Ta­ket har de satt til 140 000 kro­ner, slik at inn­sam­ling ut­over 380 000 kro­ner ikke gir noen vi­de­re ut­be­ta­lin­ger.

– Det vik­tig­ste for vår egen del er at ord­nin­gen fun­ge­rer godt som et in­cen­tiv. Der­for øns­ker vi å kal­le inn til åpne mø­ter for å bru­ke er­fa­rin­ge­ne vi gjør oss.

Vi ser også for oss å her kob­ le inn eks­ter­ne in­stan­ser med kom­pe­tan­se på om­rå­det.

– Vi me­ner at alle tre for­sla­ge­ ne er gode for­bed­rin­ger, men vi har inn­stilt på løs­ning num­ mer tre for­di vi tror at in­ter­ val­let på 10 000 mel­lom hver ut­lø­ser-sum ska­per mer risk og spen­ning for Ak­sjons­uken. Det kan trig­ge fle­re og slik fun­ge­rer som et bed­re in­cen­tiv.

Foto: Morten Falch Sortland, FotoNHHS Reform: Leder i bistandsorganisasjonen NHH Aid, Sondre Økland, vil incentivere.

Hva får oss til å gi?

Pro­fes­sor i sam­funns­øko­no­mi, til Bjor­ vatn, me­ ner det er Kje­ fint at Aid tar ini­tia­tiv til å gjø­ re end­rin­ger.

– Det er vik­tig å tør­re å eks­pe­ri­ men­te­re og tes­te ut uli­ke ting.

Om det ikke fun­ge­rer kan de bare end­re til­ba­ke igjen, me­ner Bjor­vatn.

Han trek­ker sam­ti­dig frem bo­ ken «The why axis» skre­vet av ad­ferds­øko­no­me­ne John List og Uri Gneezy. Bo­ken ble delt ut på kon­fe­ran­sen «Life is a lab», hvor han selv del­ tok. Bo­ ken har et ka­pit­tel om hva som dri­ ver men­nes­ker til å gi pen­ger. le be­ gynt med å lese – Jeg vil­ ka­pit­tel 9, med nav­net «What really ma­ kes peop­ le give to cha­ri­ty».

– Det er vel­dig bra at stu­den­te­ne kan dis­ku­te­re dis­se pro­blem­stil­ lin­ge­ne med bak­grunn i den teo­ ri­en de læ­rer for eks­em­pel i VOAkur­set Øko­no­mi og Psy­ko­lo­gi.

De­batt på årets før­s­te FM De­bat­ten ble tatt opp på årets før­s­te stra­te­gisk fo­rum, og skal en­ ings­ mø­ tas opp også på for­ tet. Her hå­ per NHH Aid le­ de­ ren på en kon­struk­tiv og god de­batt.

– Vi har møtt man­ge gode for­ slag, både på det åpne in­ for­ ma­ sjons­ mø­ tet i høst og på Stra­te­gisk Fo­rum, for å bed­re ord­nin­gen og vi set­ter vel­dig pris på en­ga­sje­men­tet stu­den­ te­ne vi­ser når det gjel­der å for­ bed­re kro­ne­rul­lin­gen. Vi gle­der oss til å se så man­ge som mu­lig på FM, av­slut­ter Øk­land.

English summary After having recieved the full 170 000 NOK from NHHS the last three years, NHH Aid wish to change the conditions for recieving it. Leader Sondre Økland wishes to encourages the students to take part in the upcoming debate at FM on how to best incentivize during Aksjonsuken.

Fakta: Forslag fra NHH Aid Forslag 1 Kronerulling etter krone-for-kroneprinsippet etter innsamlet kr 230 000. Det vil si at det mellom intervallet innsamlet kr 230 000 og 380 000 mottas det potensielt en krone for hver innsamlet krone.

Forslag 2 Kronerullingsbeløpet utløses krone for krone, i intervallet 1 000 000 til 1 150 000. Her er det ikke bare innsamlet beløp som gjelder, men totalt innsamlet beløp. i løpet av Aksjonsuken.

Forslag 3 Kronerulling etter intervaller. Med denne ordningen oppnår man kr 10 000 får hver 10 000 man runder etter kr 240 000 og opp til siste utløser, som er kr 380 000. Det innebærer at dersom man samler inn kr 379 999 mister man ikke bare den siste kronen, men hele intervallet på kr 10 000 i spons.

ROCK YOUR STORIES

ROLL YOUR SLIDES Noen gang vært i en forelesning eller på et foredrag der budskapet forsvinner i en rotete og uklar struktur?

Sauset sammen i tunge og uinspirerende foiler? Bekk Management Consulting avslører hemmeligheten bak en god storyline og hvordan du best får frem budskapet i presentasjonen din. Studenter fra alle kull oppfordres til å delta. Er du foreleser, skal du ikke se bort i fra at du har litt å lære du også.

Bekk Management Consulting har gleden av å invitere studenter ved NHH til et annerledes og lærerikt kurs tirsdag 11. februar kl. 16.15-17.15 i Campus. Påfølgende bedriftspresentasjon og bespisning i Campus kl. 17.30.

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Ny NHH-strategi NHH er nå ferdig med sin

satsingsområder: Internasjonalisering, studie­

nye strategi, som skal være gjeldende fra 2014

kvalitet, spissing av forskningen, og Bedrifts­

til 2017. Videre blir arbeidet å utarbeide hand­

relasjoner og partnerskap. En ny kommunika­

lingsplaner på de ulike områdene strategien

sjonsstrategi skal også komme på plass i løpet

omfavner. Den nye strategien identifiserer fire

av kort tid.

Lederkamp i NSO Under landsmøte i mars skal

å få NSOs rykende ferske politikk med der, sier

Norges Studentorganisasjon velge ny leder. Nå­

han til Universitas. Kampen står foreløbig mel­

værende leder Ola Rydje mener arbeidet opp

lom tre kandidater. Både nåværende leder i stu­

mot stortingsmeldingen om struktur i høyere

dentparlamentet på Universitetet i Bergen og

utdanning er den viktigste oppgaven for etter­

tidligere leder for studentparlamentet på Høy­

følgeren. – Vedkommende må jobbe hardt med

skolen i Bergen stiller.

Elitemaster i inn Til høsten lanserer viserektor for forskning, Helge Thorbjørnsen, en ny researchmaster ved NHH. Masteren skal være for spesielt flinke studenter, og retter seg inn mot forskningsarbeid.

Rakel Haugen Strand red@k7bulletin.no

Thor­bjørn­sen for­tel­ler at ho­ ved­mo­ti­va­sjo­nen de­res for opp­ ret­tel­sen er å gjø­re stu­den­te­ne mer kva­li­fi­sert til å ta en dok­ tor­grad, men også for å mo­ti­ve­ re og fan­ge in­ter­es­sen til flin­ke stu­den­ter.

– Bak­grun­nen for opp­ret­tel­sen er at vi både vil re­krut­te­re fle­ re til dok­tor­grads­stu­di­et, men også gjø­re folk me­to­disk ster­ke­ re til de kre­ven­de job­be­ne som er ute i det pri­va­te næ­rings­li­vet og of­fent­lig for­valt­ning.

Har det vært et pro­blem at folk ikke har vært godt nok for­be­ redt før de star­ter på en dok­tor­ grad?

– Ja man har jo sett an­tyd­nin­ ger til at kan­ di­ da­ te­ ne er sva­ ke­re på me­to­dis­ke fer­dig­he­ter og sta­tis­tikk sam­men­lig­net med da vi had­de en an­nen stu­ die­ struk­ tur. Det er ikke noe kri­tikk til stud. NHH, men en bi­virk­ning av over­gan­gen til 3+2 lø­pet som gjør at vi ser en opp­si­de i å gi det­te til­bu­det til NHH-stu­den­te­ne.

Optimistisk: Helge Thorbjørnsen håper den forskningsbaserte masteren er klar til høsten, og forteller at fagstaben er veldig motiverte.

er ikke et eget løp slik som det er på noen and­re eu­ro­pe­is­ke sko­ler der du har en egen re­ search-mas­ter. Den plan­lag­te lan­se­rin­gen skjer i det aka­de­

med tan­ke på ut­vik­ling av nye kurs­til­bud in­nen­for alle pro­fi­ le­ne. Fag­mil­jø­ene må i til­legg få un­der­vis­nings­ka­ba­len til å gå opp, og alt det stu­die­ad­mi­

Du vil skille deg tydelig ut i det norske markedet, både med en grad fra den beste økonomiskolen i Norge og fordi du har hatt et tyngre løp.

Helge Thorbjørnsen viserektor for forskning, NHH

Be­hol­der pro­fi­le­ne Re­search-mas­te­ren skal være et avan­sert til­bud in­nen­for de nå­væ­ren­de masterprofilene.

Fo­ku­set skal være på både mer avan­ser­te kurs og me­to­de. Det

mis­ke året 2014/2015, men det er frem­de­les mye som gjen­står.

– Det er en del som skal på plass

nist­ra­ti­ve må på plass i for­hold til pro­gre­sjon, ut­veks­ling og lo­ gi­stik­ken ge­ne­relt, sier Hel­ge Thor­bjørn­sen.

en dok­tor­gra­den.

Får stjer­ne­tit­tel Foreløbig er ide­ en at in­ gen tren­ger å søke, men at alle stu­ den­ ter kan prø­ ve seg på den forsk­nings­ba­ser­te mas­te­ren.

Det vil imid­ ler­ tid være et ka­ rak­ter­krav på rundt C, slik at ker ut de som så vidt man lu­ står i fa­ge­ne.

– Hvis man kva­li­fi­se­rer seg in­nen­for kra­ve­ne i nok avan­ ser­te kurs så får du den­ne til­ leggstittelen. Du får en stjer­ne i bo­ken som vi­ser at du har tatt re­search-mas­te­ren. Det­te gir en «headstart» i noen ty­per job­ber, og du er bed­re kva­li­fi­sert til å ta

Thor­bjørn­sen for­tel­ler vi­de­re at de som er glad i mer ana­ly­ tisk tun­ge fag, de som er glad i å reg­ne el­ler som har en in­ ter­es­se for forsk­ning bør prø­ve seg om mo­ti­va­sjo­nen er der.

– Men vi for­ven­ter ikke at alle stu­den­te­ne på NHH skal ta den.

For en li­ ten grup­ pe kan det være er en fin ting å prø­ve seg på, så får det være en po­si­tiv bi­ ef­ fekt for meg som doktor­ gradsdekan at jeg kan­skje får fle­re flin­ke sø­ke­re fra han­dels­ høy­sko­len.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Heikki til NHH Heikki Holmås kommer til Nor­

på stands i nybygget. Formålet med dagen er,

ges Handelshøyskole, for å gjeste årets Karriere

ifølge næringslivsutvalget, å vise studentene

med mening 12. februar. Det blir populærfore­

bredden i de karrièremulighetene som finnes

drag i Aud. D med den tidligere utviklingsmi­

etter endt utdanning.

nisteren. Gjennom dagen vil ulike bedrifter stå

Twitter åpnes for forskning Det California-ba­

adgang til sitt twitterarkiv, som strekker seg til­

serte selskapet har siden 2013 hjulpet forskere

bake til 2006. – De har sannsynligvis det største

fra Johns Hopkins Universitet med å anslå hvor

datasettet over menneskelig kommunikasjon

nye influensautbrudd vil slå til. Et nytt program

som har eksistert noensinne, sier Devin Gaffny

skal nå legge forholdene til rette for flere lig­

til magasinet Wired.

nende prosjekter. Twitter vil heretter gi gratis

nspurten

1964–2014

Vi søker nye journalister til nyhets-, magasin-, og økonomi-redaksjonene. Ingen journalistisk erfaring er påkrevd.

Høres dette interessant ut?

Send en søknad til red@k7bulletin.no

Foto: Tom Hiis Bergh, Foto NHHS

GRAFISK

Elitemaster med tyng­de I start­fa­sen ble masterprofilen blant an­ net kalt «elitemaste­ ren». Det­te skap­te fle­re re­ak­ sjo­ner, blant an­net fra tid­li­ge­re fag­po­li­tisk an­svar­lig i kjerne­ styret, Pe­der En­ge­sæth. Thor­ bjørn­sen til­ba­ke­vi­ser at det­te noen­sin­ne var et se­ri­øst for­ nin­ gen er at slag, selv om me­ bare 30–45 per­so­ner skal kla­re å full­fø­re lø­pet hvert år.

– Vi la­ ger ikke noe A el­ ler B lag her. Det blir ikke en elite­ master, men jeg for­ ven­ ter at det er flin­ke stu­den­ter. Det er nok jevnt over kurs som er mer kre­ ven­ de, men det er på in­

gen måte et for­søk på å lage en elitemaster el­ler de­gra­de­re de and­re stu­den­te­ne på NHH.

Thor­bjørn­sen me­ner li­ke­vel at det er for­de­ler ved å ta mas­ter­ pro­gram­met.

– Du vil skil­le deg ty­de­lig ut i det nor­ske mar­ke­det, både med en grad fra den bes­te økonomi­ skolen i Nor­ge og for­di du har tatt et tyng­re løp. Men det be­tyr ikke nød­ven­dig­vis at du er bed­ re, bare at du har tatt en an­nen fag­kom­bi­na­sjon som gir en til­ leggstittel.

English summary This fall, the Vice Rector for Research, Helge Thorbjørnsen, is planning to launch a rese­ arch-master at NHH. This en­ tail offering more challenging analytical courses, as well as methodical courses. The moti­ vation for creating a new rese­ arch master is to increase the competence of students who wish to take a PhD, as well as to prepare students for more analytical jobs in the private sector and in public adminis­ tration.

Grafisk NHHS is hiring No prior knowledge of graphic design is required. We offer coursing and training to all members.

If you are interested, send a mail to grafisk.leder@nhhs.no

11

12

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

India henger med EYs konkurranseanalyse av

også ettertraktet på grunn av det høye utdan-

Ny vakthund i Schibsted Sindre Østgård går

India viser at landet fortsatt er et svært etter-

ningsnivået i landet. Det er særlig innen indus-

fra jobben som sjef for NRK Nye Medier til

å ­ ivareta konsernets redaksjonelle verdier.

traktet land å gjøre sine investeringer. Regjerin-

tri, teknologi og IKT-næringer man venter en

stillingen som administrerende direktør i ­

Nagell-Erichsen var tippoldebarn av Christian

gen i landet legger ned mye arbeid i å forbedre

investeringsvekst de kommende årene.

Stiftelsen Tinius. Stiftelsen er den største ei­

Michael Schibsted, og døde i 2007.

og opprettholde industriinfrastruktur, og er

og ble opprettet av Tinius Nagell-Erichsen for

eren i mediekonsernet Schibsted Media Group,

Åpner dører for NHH-studenter har vært ambassadører for norsk næringsliv i Tanzania. – Landet har uendelige muligheter, sier Solfrid Helgesen.

Ingvild Kvinnsland, ik@k7bulletin.no Andres Dahl, ad@k7bulletin.no

Hvert år rei­ser en de­le­ga­sjon på ti stu­den­ter fra NHH, NTNU og BI for å kart­leg­ge vok­sen­de mar­ke­der. Må­let er å skaf­fe in­ for­ma­sjon og knyt­te for­bin­del­ ser for norsk næ­ rings­ liv. I år var grup­pen un­der le­del­se av NHH-stu­den­ten Sol­frid Hel­ge­ sen.

Sat­sing for Stat­oil At Tan­za­nia ble årets land, var ikke til­fel­dig.

– Tan­ za­ nia er det tred­ je ras­ kest vok­sen­de lan­det i Af­ri­ ka. Lan­det er vel­dig po­si­tiv til uten­land­ske be­drif­ter som vil etab­le­re seg der. Dess­uten har Nor­ge og Tan­za­nia et vel­dig godt for­hold til hver­and­re, og Nor­ge har gitt mye bi­stand til Tan­za­nia, for­tel­ler Hel­ge­sen.

Hun trek­ker også frem Stat­oils gass­funn i lan­det som en vik­ tig fak­tor. Fem sto­re funn gjør at sel­ska­pet sat­ser lang­sik­tig i Tan­za­nia, og grup­pen har blitt ori­en­tert om pla­ne­ne. Ifølge Hel­ge­sen kan den­ne sat­sin­gen også åpne dø­rer for­and­re de­ler av norsk næ­rings­liv.

Na­tur­res­sur­ser og tu­ris­me – Tan­za­nia har alt! De har na­tur­ res­sur­ser, gass, land, na­sjo­nal­ par­ker, dyr, Ki­li­man­ja­ro, tu­rist­ næ­ring. De kla­rer bare ikke å bru­ke res­sur­se­ne sine på rik­tig måte! Had­de de klart det, kun­ ne de vært på lin­je med Nor­ge.

Det­te er in­ter­es­sant for uten­ land­ske be­drif­ter som ser ver­ di­ene i Tan­za­nia, sier Hel­ge­sen.

Stu­ den­ te­ ne har selv stått for for­be­re­del­se og re­search. Hjelp fra rei­se­agen­ter har i til­legg vært vik­tig for å knyt­te de ret­ te kon­tak­te­ne. Stu­den­te­ne har hatt mø­ ter med blant an­ net

Yara, De­loit­te, Od­fjell Drilling, den nor­ske am­bas­sa­den, EU-de­ le­ga­sjo­nen, jour­na­lis­ter og Uni­ ver­si­te­tet ved Dar-es-Salaam.

– Vi har møtt vel­dig man­ge uli­ ke men­nes­ker, både i nor­ske og lo­ka­le be­drif­ter. Det har vært alt fra små en­kelt­manns­fore­ tak til sto­re sel­ska­per som Stat­ oil, og vi har sett fle­re si­der av his­to­ri­en. Vi fø­ler at vi har møtt man­ge nøk­kel­per­so­ner som vi ikke vil­le fun­net på egen hånd.

Vi har vært utro­lig hel­di­ge, sier Hel­ge­sen.

Lav ar­beids­mo­ral Selv me­ner de­le­ga­sjo­nen at de har fle­ re styr­ ker som stu­ den­ ter. At de kun re­pre­sen­te­rer seg selv og ikke har bin­din­ger, gir stør­re selv­sten­dig­het, me­ner Hel­ge­sen.

– Vi har turt å stil­ le kri­ tis­ ke spørs­mål, og vi har fått vel­dig ær­li­ge svar. Vi har in­gen skjult agen­da, vi skal bare hen­te in­ for­ma­sjon og dele den, sier He­ le­ne Rin­gen og An­ders Bjørn­da­ len, som også del­tok på tu­ren.

Alt er nem­ lig ikke ro­ sen­ rødt i lan­det. For nor­ske be­drif­ter som vil etab­le­re seg, fin­nes det en rek­ke ut­ford­rin­ger. Kul­tu­ rel­le for­skjel­ler, blant an­net knyt­ tet til tid, er ett av fle­ re eks­emp­ler de­le­ga­sjo­nen trek­ ker frem.

– Ting tar tid! Det er «Afri­can time» som gjel­ der, og det er in­ gen som nø­ ler med å kom­ me en time el­ ler to for sent.

Det­te gjel­der for­mel­le mø­ter også, noe som er ut­ford­ren­de for nord­ menn å for­ hol­ de seg til. I til­legg er ar­beids­mo­ra­len vel­dig for­skjel­lig. I Nor­ge er vi

Fornøyde: NHH-studentene mener de har fått mye ut av turen. Fra venstre: Helene Ringen, Sigrid Husøy, Solfrid H på job­ben for å job­be og få ting gjort, mens de i Tan­ za­ nia tar ting mye mer med ro. Slik tar ting enda leng­re tid, for­kla­rer Sol­frid Hel­ge­sen.

Hun me­ ner at man­ ge av pro­ ble­me­ne kan lø­ses med bed­re ut­dan­ning, og vi­ser til at Stat­ oil har star­tet et sam­ar­beid om opp­læ­ring av unge tan­za­nia­ne­ re i Nor­ge.

– Ut­dan­nings­sy­ste­met er vel­dig dår­lig ut­vik­let, og det vil være en nøk­kel­fak­tor å for­bed­re det­ te. Da kan folk fra Tan­za­nia bli mer kom­pe­ten­te, slik at de kan bru­kes av uten­land­ske in­ves­to­ rer. Det­te er vel­dig van­ske­lig nå. Det kan vir­ke som om myn­ dig­he­te­ne mang­ler kon­kre­te pla­ner for hvor­dan de skal løse pro­ble­me­ne, sier Rin­gen og Bjørn­da­len.

Ikke bare jobb Stu­den­te­ne har hatt mye gøy i til­legg til å møte nor­ske og tan­ za­ni­an­ske be­drif­ter. Båt­rei­ser og tur til Zan­zi­bar har stått på pro­gram­met, og de leg­ger ikke skjul på at det er mer enn bare fag­lig moro. Sam­ar­bei­det med NTNU- og BI-stu­den­ter har vært mor­somt og vel­fun­ge­ren­de.

Tu­ren var gra­tis, for­kla­rer Hel­ ge­sen, som også me­ner stu­den­

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

– Stjel ideer og ansett raringer! Dette er rådet

sessfaktorer blant vellykkede entreprenører: De

Statoil øker investeringer Konsernsjef i Statoil

dollar (om lag 180 milliarder kroner red anm.) i

det amerikanske teknologimagasinet Wired gir

mest kreative og innsiktsfulle i bransjen kjen-

Helge Lund reduserer investeringsnivået i

snitt per år i perioden 2014 til 2016. Det snittet

ferske gründere. Bladet, som har blitt en trend-

netegnes av at de samarbeider og låner ideer av

selskapet med 30 milliarder kroner de neste tre

er fortsatt høyere enn investeringene ifjor, som

setter blant ingeniører og innovasjonsentusi-

andre. De oppsøker ikke dem som er best i sin

årene. – Vi vil fremdeles investere 20 milliarder

var rekordhøye, sier han til NTB.

aster i hele verden, har pekt ut en rekke suk-

klasse, men de som skiller seg ut.

13

Norge

Foto: Privat

Helgesen og Anders Bjørndalen. te­ne har fått stort fag­lig ut­byt­ te.

– Vi har også lært mye mer enn det vi had­de trodd, og mye av det­te er re­le­vant for stu­di­et.

Når man drar til et land for å lære om øko­ no­ mi­ en der, og vir­ke­lig skjøn­ner selv hvor­dan ting hen­ger sam­men, så er det vel­dig gøy og ver­di­fullt fag­lig sett, sier Hel­ge­sen.

Fakta: International Business • Prosjekt i regi av Innovasjon Norge og Bergen Næringsråd.

English summary

• Etablert i 1984.

International Business is an annual project carried out by students. Every year ten students are elected to travel to a country to find new business opportunities for Norwegian companies.

• Formålet er å utforske og definere nye markeder for norsk næringsliv.

• I forbindelse med prosjektet har en gruppe NHH-studenter vært tilstede i Tanzania som ambassadører for norsk næringsliv.

This year the group went to Tanzania.

— There is great potential, especially in petroleum and tourism, but also major cultural difficulties, the NHH students conclude.

14

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Ble tidenes eldste 40 år og 12 dager gammel

deltatt i samtlige vinter-OL siden Lillehammer

– Skulle hatt gull Ståle Sandbech tok sølv i

i etterkant uttalt at Sandbech burde ha vunnet,

vant Ole Einar Bjørndalen nok et OL-gull i ski­

i 1994, og Sotsji var dermed hans sjette opp­

snowboard slopestyle etter 91,75 poeng som

og at Kotsenburg ble vurdert for høyt på grunn

skyting, hans syvende i rekken. Med det tanger­

treden. Han er ventet å legge opp etter denne

sitt beste run. Selv om han bare er 20 år er dette

av sitt favorittstempel. Sandbech tok imidlertid

te han Bjørn Dæhlies medaljerekord (12 medal­

sesongen.

faktisk hans andre OL. Amerikanske Sage Kot­

ikke på vei, og stilte opp på pallen med hane­

senburg vant med 93,60 poeng, men mange har

kam for å feire den overraskende sølvmedaljen.

jer), men Dæhlie har åtte gull. Bjørndalen har

Hun kommer Til høy ap­plaus fra pub­li­kum slapp Uken fre­dag sin and­re head­li­ner i Uke­tel­tet. Et­ter ut­ solg­te Backstreet Boys-bil­let­ter, føl­ ger de nå opp med Ve­ro­ni­ca Mag­gio.

Ingvild Mathisen im@k7bulletin.no

– Vi er vel­dig for­nøy­de med å få en så bra ar­tist til Uken. Det er enormt man­ge som har et­ ter­spurt hen­ne, og hun er en dame med mye i vin­den, med­ de­ler Os­kar Skul­berg, grup­pe­ le­der for book­ing. gio er en ar­ tist som har Mag­ blitt stor i Nor­ge på kort tid.

Det­te er grun­nen til at de øns­ ker hen­ne til Ber­gen.

– Vi valg­te Ve­ro­ni­ca Mag­gio for­ di hun er en nor­ges­venn. I lø­ pet av de sis­te åre­ne har hun blitt vel­ dig kjent og er både

dags­ak­tu­ell og pris­be­løn­net.

Ifjor lå hun på topp fem på VG-lis­ten i 16 uker med ra­dio­ hi­te­ne «Jag kom­mer» og «Mån­ dagsbarn». Det er gjen­nom dis­ se lå­te­ne de fles­te nord­menn kjen­ner hen­ne i til­legg til å ha solgt godt av sitt for­ri­ge stu­dio­ al­bum «Sa­tan i ga­tan».

Os­kar for­tel­ler at de len­ge har job­bet med å få Mag­gio til Uken og at de tid­lig var klar over at de vil­le ha hen­ne.

–Det er vik­tig å være på hug­get.

Et­ter­som hun har gitt ut et nytt al­bum i 2013 lå det i kor­te­ne at det kun­ne være mu­lig­he­ter.

Det er klart hun vil pro­mo­te­re seg selv, sier han.

Bredt pro­gram Han tror Mag­gio vil slå godt an.

– Først og fremst til­fø­rer hun pro­gram­met vårt bred­de. Hun er både en kred-ar­tist og kon­ tro­ver­si­ell. Det­te gjør hen­ne unik og der­for tror vi hun vil tref­fe man­ge, sier Os­kar.

Tid­li­ge­re har Mag­gio holdt kon­ ser­ter i både Stav­an­ger kon­sert­ hus og i Oslo Spekt­rum. Kon­ser­ te­ne hen­nes har vist seg å være svært po­pu­læ­re, og i Oslo Spekt­

Bildetekst: Bildetekst.

Foto: Commons.wikimedia.org Til Uken: Veronica Maggio blir Ukens andre headliner. rum var det 4000 solg­te bil­let­ter.

Hen­holds­vis har Uke­tel­tet en ka­ pa­si­tet på 4100 men­nes­ker.

– Vic­to­ria Mag­gio er vel­dig god

live, og vi tror hun kom­mer til å sel­ge like bra som Backstreet Boys, fast­slår Skul­berg.

English summary On Friday, Uken released their new headliner, swedish Vero­ nica Maggio.

Kontekurs i MET020 Det høye antallet studenter som konter MET020 på våren har ført til at skoleledelsen har opprettet et eget kontokurs.

har ført til at sko­le­le­del­sen har opp­ret­tet et eget kon­to­kurs.

Kristoffer Samdal ks@k7bulletin.no

Tors­dag 13. feb­ruar star­ter se­ mi­nar­se­ri­en i MET020. Den­ne er åpen for alle stu­ den­ ter, og vil gi en mer til­pas­set gjen­nom­ gang til de ele­ve­ne som sli­ter i fa­get. Per Man­ne, pro­fes­sor i MET020, vil snak­ke mer rundt opp­ga­ve­ne, og om de for­kunn­ ska­pe­ne en tren­ger for å løse dem.

Det høye an­tal­let stu­den­ter som kon­ ter MET020 på vå­ ren

– Vi kan ha nyt­ te av kur­ set i den re­gu­læ­re un­der­vis­nin­gen i MET020 på høs­ten også. Det­

te vil sup­ple­re det ma­te­ria­let vi har i fa­get, og vil kun­ne være til god hjelp for de stu­den­te­ne som har vans­ker med å til­eg­ne seg stof­fet på egen hånd, sier Man­ ne.

Sup­ple­ren­de vi­deo­er På spørs­mål om se­mi­nar­se­ri­en også skal gå nes­ te vår sva­ rer Man­ne at de er usik­re.

– Vi må eva­ lue­ re og fin­ ne ut hvor­dan vi skal føl­ge det­te opp.

Det kan hen­de at vi har dis­se vi­ deo­ene lig­gen­de til­gjen­ge­lig og sup­ple­rer med litt fle­re opp­ga­

ver, og har en ora­kel­tje­nes­te i til­legg, sva­rer han.

Er det mu­ lig å opp­ ret­ te kon­ tekurs i fle­re fag?

– Det kan være mu­lig, og må vur­de­res. Vi er litt be­gren­set av de ram­me­ne vi har, for vi har bare et gitt an­tall ti­mer når vi skal gi en frem­stil­ling som skal pas­se for alle. Ved å gi un­der­ vis­ning på vi­deo kan vi tref­fe stu­den­te­ne mer mål­ret­tet med un­der­vis­nin­gen.

English summary Because of the many students that retake their MET020 exams, the NHH has decided to start a lecture series open for all students. Professor Per Manne will lead the lectures.

Over treet Over treet

Etter treet Etter treet

Teknisk Vind

Foran treet

For vindmøller:

Opportunities are here Summer project 2014

Pekestreker - bruk disse i layout

Statkraft is a European leader within renewable energy, with ambitious growth strategies within development of more pure energy from the opportunities we find in natural resources such as wind and water. We are looking for candidates who can solve this year’s challenge for us!

Read more and apply for summer project at www.statkraft.com Apply before March 2.

Scan and see opportunities

16

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Status quo for egenkapitalkrav Etter opprinne­

sent som hovedregel. Ifølge Jensen selv er dette

Jansrud tok medaljeansvar da Svindal sviktet

denne gangen, og han måtte nøye seg med en

lig ha stilt til valg på å reversere dagens egen­

likevel en oppmykning fordi det i brevet gis

Etter å ha sett OL-gullet i utfor glippe med syv

fjerdeplass, 29 hundredeler bak. Den positive

kapitalgrense for boliglån tilbake til 10 prosent

spillerom til lavere egenkapitalandel ved godt

hundredeler i Vancouver i 2010 var det en re­

overraskelsen var da heller Kjetil Jansrud som

sendte Siv Jensen før helgen et brev til Finans­

rustede kjøpere. Finanstilsynet viser på sin side

vansjesugen Aksel Lund Svindal som stilte til

endte bare ti hundredeler bak vinneren Matt­

tilsynet der hun bad dem opprettholde 15 pro­

til at dette allerede er praksis.

start i Sotsji. Det ville seg imidlertid heller ikke

hias Mayer, nok til en bronsemedalje.

Kan risikere sammenslåing Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har lagt frem en plan for å sikre kvalitet på landets høyskoler og universiteter.

Implementeringen kan få følger for NHH som institusjon.

Andreas Ulfstein au@k7bulletin.no

Sam­men­slå­ing av høy­sko­ler og uni­ver­si­te­ter har nær­mest blitt en fa­ne­sak for re­gje­rin­gen som, med Erna Sol­berg i spis­ sen, an­ser kunn­skap som «den nye ol­jen». Re­gje­rin­gens øns­ke, ut­trykt gjen­nom syvpunktspla­ nen, er å end­re den nå­væ­ren­de struk­tu­ren i uni­ver­si­tets- og høy­sko­le­sek­to­ren ved å re­du­ se­re an­tall in­sti­tu­sjo­ner. Den­ne pro­ses­sen kan få di­rek­te inn­ virk­ning på NHH. Byg­ger ro­bus­te fag­mil­jø­er De­bat­ten om sam­men­slå­ing av høy­sko­ler i Nor­ge ra­ser per dags dato i po­li­tis­ke og aka­de­mis­ke mil­jø­er, spe­si­elt et­ter frem­leg­ gin­gen av syvpunktsplanen.

– For det før­s­te er det vik­tig å

Debatt Det hen­ der eg skjems over å vera norsk. Og det hen­ der eg skjems over å vera ein del av NHH. (En­kel­te de­lar av min ei­ gen adferd på NHH skjems eg og over). Det hen­der ofte at eg ir­ri­ te­rer meg over uoppdragen tan­ ke­laus ung­dom. Eg mis­li­kar folk som opp­trer i grup­per, sær­skilt når dei kler seg ut. Då mis­ter man­ ge hem­ nin­ gar og vert ein

for­stå at syvpunktsplanen er en lis­ te over syv pro­ sjek­ ter, ikke noe en­de­lig plan. Alle dis­se pro­ sjek­te­ne har der­imot som for­ mål å øke fag­lig stan­dard ved å byg­ge mer ro­bus­te fag­mil­jø­er, sier stats­sek­re­tær for Kunn­ skaps­de­par­te­men­tet, Bjørn Haug­stad.

Han un­der­stre­ker vik­tig­he­ten av ster­ke fag­mil­jø­er og me­ner, i lik­het med kunn­skaps­mi­nis­ter Tor­ bjørn Røe Is­ ak­ sen, at sam­ men­slå­ing av in­sti­tu­sjo­ner kan føre til nett­opp det­te.

– I den grad vi skal gjen­nom­fø­ re sam­men­slå­in­ger av høy­sko­ ler og uni­ ver­ si­ te­ ter, så er det dre­ vet av et øns­ ke om å øke stu­die­kva­li­te­ten. En even­tu­ell sam­men­slå­ing vil være ba­sert på inn­sikt om at god kva­li­tet kom­mer som et re­sul­tat av ster­ ke fag­mil­jø­er.

Trikketesten Haug­ stad trek­ ker også frem den så­kal­te «trikketesten» som en vik­tig in­di­ka­tor på om stu­ die­til­bu­de­ne ved in­sti­tu­sjo­ne­ ne hol­der mål. Tes­ten sier noe om hvor av­hen­gig et gitt stu­ die­til­bud er av fore­le­ser, og hva som vil­le skje om den «skul­le blitt på­kjørt av trik­ken».

– Det er dess­ver­re slik at man­ge til­bud vil klap­pe sam­men der­ som fore­le­ser av en el­ler an­nen grunn ikke har mu­lig­het til å un­der­vi­se.

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS Trikketesten: Flere studietilbud er for avhengig av foreleserne.

– Vil den­ne pro­ble­ma­tik­ken også gjel­de ved NHH? – Om det­te gjel­der NHH har jeg ikke grunn­lag for å si noe om.

Vi ser først og fremst at det­ te gjel­der ved høy­sko­ler, men det er også en ten­dens til det­ te ved mind­re stu­die­til­bud ved uni­ver­si­te­te­ne. I dis­se til­fel­le­ ne kan en sam­men­slå­ing være hen­sikts­mes­sig for å sik­re et godt til­bud til stu­den­te­ne.

Pla­ner om sam­men­slå­ing Ifjor høst gikk nå­væ­ren­de olje-

og ener­gi­mi­nis­ter Tord Lien ut i K7 Bulletin og ut­tal­te at «fag­ mil­jø­ene ved UiB må sti­mu­le­ res med mer res­ sur­ ser» og at det­te kun­ne pres­se gjen­nom en even­tu­ell sam­men­slå­ing med NHH. Han men­te det­te er nød­ ven­dig for­di UiB er en av to in­ sti­tu­sjo­ner i Nor­ge som kan nå en høy in­ter­na­sjo­nal ran­ge­ring.

Haug­stad er der­imot ikke like di­rek­te.

– Det er et in­ ter­ es­ sant syns­ punkt, men vi vil hel­ler job­be med in­sti­tu­sjo­ne­ne selv i før­s­

te om­gang. Det fore­lig­ger hel­ ler in­gen kon­kre­te pla­ner om noen sam­men­slå­ing av NHH og UiB, sier Haug­stad.

English summary The Minister of Education and Research, Torbjørn Røe Isak­ sen, has recently presented a seven steps plan to increase the quality of Norway´s uni­ versities. The proposition may have impact on NHH as an in­ stitution.

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

pla­ge for om­giv­na­de­ne. Dei vert ne­ga­ti­ve eks­ter­ne verk­na­der.

For dei som skul­le prø­va å få seg eit mål­tid mat på Fjord­li­ne tys­dag kveld, vart syn­gjan­de og brø­lan­de ut­kled­de ung­dom­mar frå NHH ei pla­ge. For meg er det uhøyrd å syn­gje og skri­ke på res­tau­rant, slikt får ein dri­ve med i meir luk­ka til­stel­lin­gar.

Det var ber­re å kom­ma seg på lu­ga­ren, stap­pa prop­par i øyra og håpa ein slapp ver­ta pla­ga for my­kje. Det gjekk to­lig bra.

Då eg gjekk til fru­kost såg bå­ten ut som ein svi­ne­sti. Den nye bå­ ten til fjord­li­ne var peppra med ei blan­ ding av øl, spy, chips, sprit, kjeks, pa­pir, plast­glas og noko som såg ut som ned­tram­

pa brød. Bå­ ten var ut­ sett for hær­verk. Mann­ska­pet job­ba hardt for å ryd­da opp i dri­ten.

Om eg var kap­tein el­ler an­svar­ leg for boo­ king vil­ le eg meld far­vel for all­tid til des­se mind­re veloppdragne drittongane. Til dykk som sit fyl­ le­ sju­ ke rundt meg no med og utan russean­ trekk med di­ver­se NHH grei­er trykt på, hå­par angs­ten er tung

og sjølvinnsikten og om­syn til om­giv­na­de­ne kjem seg på sikt.

John­ny Ve, Sivøk og vak­sen

JournEY [Go To Gate] på Geilo - bli med til fjells og lær om hverdagen vår Vi i EY inviterer nysgjerrige studenter til to dagers workshop der du får muligheten til å utfordre deg selv, både faglig og sosialt sammen med oss!

Hva: Hvor: Hvem: Dato: Søknadsfrist: Kontakt:

JournEY [Go To Gate] Geilo 3. og 4. årsstudenter 2. - 4. april 2014 26. februar 2014 kl. 12.00 Kjersti Arntsen | 40454931 rekruttering@no.ey.com

© 2014 Ernst & Young AS. All Rights Reserved.

Søk på: www.ey.no/karriere

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Kommentar:

Den eneste løs Bergen er én av flere norske byer som står overfor et økende problem: bilkøer. Men det finnes en løsning.

Andreas Masvie am@k7bulletin.no

Der­som et­ter­spør­se­len øker mer enn til­ bu­det, vil det opp­stå knapp­het. I det frie mar­ked vil li­ke­vekts­pri­sen sti­ge som re­ sul­tat. Det­te fø­rer til at et­ter­spør­se­len av­tar. Kan du se for deg kao­set som vil opp­stå der­som pri­se­ne for­ble uend­re­de til tross for den økte et­ter­spør­se­len?

Man tren­ger ikke den sto­re fore­stil­lings­ ev­nen – de dag­li­ge bil­kø­ene rundt og i Ber­gen by er et yp­per­lig eks­em­pel. Og det­te bil­kao­set bør be­kym­re.

For det før­s­te: Storbykøene kos­ter om lag to og en halv mil­li­oner kro­ner i mi­ nut­tet, har NAF es­ti­mert. For det and­ re: Luft­for­urens­nin­gen i nor­ske stor­by­ er er nå så høy at den bry­ter med EØS’ reg­le­ment, i hen­hold til NRK. Det­te er sam­funns­kost­na­der som vil vok­se i takt med be­folk­nings­ut­vik­lin­gen, kon­klu­de­ rer Ur­ba­net Analyse: «Tra­fikk­meng­den i Ber­gen vil øke med 40 pro­sent frem mot 2030.»

Da­gens uto­pis­ke si­tua­sjon løs­ri­ver bi­lis­ te­ne fra for­hol­det til re­el­le kost­na­der.

Men Ci­vi­ta og Mi­ner­va har pre­sen­tert én mu­lig løs­ning: kø­pri­sing.

Kø­pri­sin­gens prin­sipp Kø­pri­sing er ikke kun én av man­ge løs­ nin­ger, pre­si­se­rer Ei­rik Lø­kke, råd­gi­ver i Civiita: Det er løs­nin­gen.

Vei­ene ten­de­rer mot all­tid å «fyl­les opp til sin mak­si­ma­le ka­pa­si­tet i rush­ti­den», hev­ der Lø­ kke. Han vi­ ser til en stu­ die pub­li­sert i Ame­ri­can Economic Re­view som støt­ter på­stan­den. En av fors­ker­ne bak stu­di­en for­kla­rer at «straks det blir bed­re plass på vei­en, vil noen be­nyt­te seg av den­ne plas­sen. Med mind­re de må be­ta­le for det».

Men vent litt, hva er egent­lig kø­pri­sing?

Det er gan­ ske en­ kelt en ord­ ning der bom­pen­ge­taks­te­ne øker på ti­der av døg­ net med stor tra­fikk. Den økte pri­sen vil føre til at et­ter­spør­se­len av­tar – det er

ele­men­tær mar­keds­lo­gikk.

Fryk­ten for mar­ke­det Nå har det seg en­gang slik at vår men­ ta­li­tet er blitt pre­get av det so­si­al­de­mo­ kra­tis­ke. Og det so­si­al­de­mo­kra­tis­ke er grunn­leg­gen­de skep­tisk til mar­ke­dets allokeringslogikk. For det frie mar­ ke­ det, hev­des det, er ufor­en­lig med so­li­da­ ri­tet og lik­het. Med and­re ord: Mar­ke­det li­der av en kro­nisk umoralskhet.

Man skul­le nes­te tro at Ber­gen, en fløy­ elsblå han­dels­stand, vil­le om­fav­ne kø­ pri­sing. Men også her står den oven­for nevn­te men­ta­li­te­ten i vei­en. Det­te frem­ kom­mer i et in­ter­vju med næringslivs­ minister Mo­ni­ca Mæ­land.

Da Mæ­land var by­råds­le­der for Høy­re, ut­tal­te hun føl­gen­de til Ber­gens Ti­den­ de: «Det er vik­tig å min­ne om at kø­pris har til hen­sikt å for­de­le tra­fik­ken over en leng­re tids­pe­ri­ode på døg­net. Bi­le­ne for­uren­ser frem­de­les like mye uan­sett når de kjø­rer. Det er også slik at kø­pri­ sen må være så høy at det kun er de som har råd som kan kjø­re­bil, uav­hen­gig av om bi­len de kjø­rer for­uren­ser mye el­ler lite.»

Mæ­land pre­sen­te­rer i all ho­ved­sak to ar­gu­men­ter mot kø­pri­sing. Hun på­står først at kø­pri­sing ikke vil ha noen re­ell po­si­tiv ef­fekt på mil­jø­et – bi­le­ne vil bru­ ke vei­en til litt for­skjel­li­ge ti­der, men de vil fort­satt kjø­re like mye. I det and­re ar­gu­men­tet hev­des det at kø­pri­sing er, som hun ut­ta­ler se­ne­re, «uso­si­alt». Det vil si at ord­nin­gen kun ram­mer de som «må kjø­re i rush­ti­den for å få da­gen til å gå opp».

Kø, vi står i kø: Køene blir stadig lengre, og de samfunnsøkonomiske kostnadene til både tidsbr

La oss ta for oss ar­gu­men­te­ne hver for seg.

med 25 pro­sent. Vi­de­re: CO2-ut­slip­pe­ne falt med 14 pro­sent, tra­fikk­ulyk­ker re­ du­sert med fem-ti pro­sent. Prø­ve­ord­nin­ gen var så vel­lyk­ket at fol­ket selv stem­te for en per­ma­nent løs­ning.

Mælands før­s­te mot­ar­gu­ment Er det vir­ke­lig slik at for­urens­nin­gen ikke vil bli re­du­sert med kø­pri­sing?

Det­te kom­mer i til­legg, selv­føl­ge­lig, til de sto­re kost­na­de­ne som spa­res som føl­ ge av fær­re kø­mi­nut­ter i stor­by­ene.

End­re Tvin­ne­reim, Le­der for By­luft­lis­ ten, me­ner at Mælands ut­sagn er di­rek­ te urik­tig. Tvin­ne­reim på­pe­ker at kjø­re­ tøy­enes ut­slipp er stør­re når mo­to­ren må star­tes og stop­pes. Og det­te gjel­der spe­si­elt, hev­der han, for tung­tra­fik­ken.

Mælands and­re mot­ar­gu­ment Vil kø­pri­sing først og fremst «ram­me de som må kjø­re i rush­ti­den for å få da­ge­ ne til å gå opp»? Som fa­mi­li­er som må hen­te barn?

Ci­vi­tas Lø­kke vi­ser til em­pi­ri som støt­ ter det­ te – både fra Sin­ ga­ po­ re (1975), Lon­don (2003) og Stock­holm (2007). Det er nær­lig­gen­de å trek­ke frem sist­nevn­ te. I Stock­holm ble bil­tra­fik­ken re­du­sert

Minervas Jan Arild Sno­ en vi­ ser til en rap­port som kon­klu­de­rer an­ner­le­des.

Ur­ba­net Analyse hev­det i 2008 at det er «en myte at kø­pri­sing i stor grad ram­ mer fa­mi­li­er som er bun­det av å føl­ge og hen­te bar­na til sko­le og bar­ne­ha­ge

på sine ar­beids­rei­ser, og at den­ne grup­ pen ram­mes urett­fer­dig hardt av en slik av­gift.» Med and­re ord: Ja, kø­pri­sing er en re­gres­siv skatt et­ter­som en eks­tra ty­ ve­kro­ning er verdt mer for fat­tig enn for rik – men de prak­tis­ke kon­se­kven­se­ne er ikke nev­ne­ver­di­ge. Og da til­gang på vei ikke er en men­nes­ke­rett, så må vi kun­ne åpne for prag­ma­tikk. For å ta i bruk Minervas Jan Arild Snoes for­mu­le­ ring: «Det fin­nes le­gi­ti­me ar­gu­men­ter mot kø­pri­sing, men høy­re­si­dens par­ti­er bør slut­te med å sky­ve fat­tig­folk og små­ barns­fa­mi­li­er for­an seg.»

Mæ­land men­te at kø­pri­sing var «uak­tu­ elt» da man i by­rå­det hel­ler vil­le være «opp­tatt av å gjø­re ting som vir­ker, som re­du­se­rer for­uren­sin­gen uten at det pri­ ser folk av vei­en.» Men beg­ge ar­gu­men­ te­ne hun ba­se­rer den­ne bas­tan­te hold­ nin­gen på, vi­ser seg å være ugyl­di­ge.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

sning

GEP-spalten:

Sirkulær økonomi Sara Skjeggestad Meyer, Global Economic Perspectives, NHHS

Ver­den og vårt for­bru­ker­sam­funn står oven­for man­ge ut­ford­rin­ger: Over­be­folk­ning, en raskt vok­sen­ de mid­del­klas­se med til­sva­ren­de økt for­bruk, et skjørt kli­ma, blant and­re. For­bru­ket vårt av­hen­ger av knap­pe res­sur­ser. Høy et­ter­spør­ sel fø­rer til høye pri­ser og usta­bil res­surs­til­gang. Skul­le samt­li­ge av ver­dens be­folk­ning ha et for­bruk til­sva­ren­de vårt – det gjen­nom­ snitt­li­ge nor­ske for­bruk – had­de vi trengt 3 jord­klo­der. De lær­de stri­ des om år­sa­ker og virk­ning, men vi ser en vok­sen­de kon­sen­sus om at da­gens til­stand ikke er bæ­re­kraf­tig.

Blant dem som me­ner å ha en løs­ ning på pro­ble­me­ne er til­hen­ger­ne av kon­sep­tet sir­ku­lær øko­no­mi. En sir­ku­lær øko­no­mi er et al­ter­na­tiv til da­gens li­ne­ære ”take-make-dis­ pose” til­nær­ming. Må­let er sto­re sam­funns­øko­no­misk be­spa­rel­ser, lønn­som­het og kon­kur­ran­se­for­ trinn for be­drif­ter som be­nyt­ter sy­ ste­met og re­du­ser­te kli­ma­trus­ler.

Foto: commons.wikimedia.org

ruk og helseprobemer er store. At vi ikke blir sprø.

De stør­ste mot­ar­gu­men­te­ne Det er vi­de­re opp­sikts­vek­ken­de at Mæ­ land for­sø­ker tar i bruk so­si­al­de­mo­kra­ tis­ke mot­ar­gu­men­ter – selv ikke Ar­bei­ der­par­ti­et gjør det i den­ne sa­ken. Ikke en­gang So­sia­lis­tisk Venstreparti.

For det fin­nes et be­ty­de­li­ge bed­re mot­ ar­ gu­ ment, og det er av libertariansk ka­rak­ter: Har ikke bi­lis­te­ne al­le­re­de fi­ nan­si­ert vei­ene? Ja, fle­re gan­ger, att­på­ til? Og vi­de­re: Bi­lis­ter be­ta­ler al­le­re­de av­gif­ter som nær­mer seg ab­sur­de ni­vå­er – skal man på­leg­ge dem enda en?

Det­te er sub­stan­si­el­le ar­gu­ment, men de er ikke av­gjø­ren­de. La oss ta det sis­te først: Kø­pri­sing vil føre til økte inn­tek­ ter for sta­ten. Det­te gir rom for å fjer­ ne el­ler sen­ke and­re av­gif­ter som sta­ten på­ leg­ ger bi­ lis­ te­ ne. Det er jo som sagt nok å ta av. Man kan eks­em­pel­vis sen­

ke bom­av­gif­te­ne de ti­den­de det ikke er stor tra­fikk.

Så den and­re pro­blem­stil­lin­gen: Et­ter­ som vei­ut­byg­ging fi­nan­sie­res del­vis av stats­bud­sjet­tet, er alle skat­te­yte­re del­eie­re av vei­ene. Det­te er en pro­ble­ ma­tisk ord­ning – hvor­for ikke hel­ler la for­bru­ker­ne, det vil si bi­lis­te­ne, dek­ke vei­ene selv? Det­te må være en frem­ti­dig løs­ning.

Vi­de­re, som Lø­kke pre­si­se­rer, så vil vei­ ene all­tid «fyl­les opp til sin mak­si­ma­le ka­ pa­ si­ tet i rushtide±±n». Vi har med and­re ord å gjø­re med et kro­nisk alloke­ ringsproblem. Og ak­ku­rat der­for frem­ står kø­pri­sing som den mest ef­fek­ti­ve, mest rett­fer­di­ge løs­nin­gen: Hvor­for kan vi ikke bare la mar­ke­det gjø­re det som det gjør best?

Sir­ku­lær øko­no­mi vur­de­rer pro­ duk­sjons­kje­den og kon­sum som en sam­men­hen­gen­de kretsløpspro­ sess, hvor pro­ duk­ ter og pro­ dukt­ kom­po­nen­ter for­ny­es, gjen­bru­kes og re­sir­ku­le­res. Ut­gangs­punkt er å mi­ni­me­re til­før­se­len av nye res­ sur­ ser til produktsirkelen. Ifølge en rap­port om te­ma­et fra the Al­len Mac­ Ar­ thur Fondation (2013), med tall fra Mc­Kin­sey, ble 65 mrd. tonn nye rå­ma­te­ria­ler be­nyt­tet i 2010.

Tal­let er for­ven­tet å øke, mens res­ surs­til­gan­gen re­du­se­res.

Rap­por­ten tar ut­gangs­punkt i tre grunn­leg­gen­de prin­sip­per for sir­ ku­lær øko­no­mi: (1) Å ’de­sig­ne ut’ av­ fall og lek­ ka­ sjer. Til nå har in­ no­va­sjon ho­ved­sa­ke­lig fo­ku­sert på å ef­fek­ti­vi­se­re res­surs­ut­nyt­tel­ sen. Sir­ku­lær øko­no­mi går vi­de­re, og sik­ter på in­no­va­sjon og de­sign for hånd­ te­ re materiallekkasje og av­ fall. (2) Å skil­ le mel­ lom kon­ sum­bare- og va­ri­ge kom­po­nen­ter i

pro­duk­sjons­kje­den og de­sign. Kon­ sum­bare kom­po­nen­ter skal trygt kun­ne til­ba­ke­fø­res til na­tu­ren. Va­ ri­ge kom­po­nen­ter skal der­imot re­ tur­ne­res til krets­lø­pet. Det­te kre­ver ord­nin­ger for in­ter­ak­sjon mel­lom pro­du­sent og kon­su­ment for å sik­ re re­tur av kom­po­nen­ter. (3) Pro­ses­ sen skal dri­ves av for­ny­bar ener­gi.

Sir­ku­lær øko­no­mi vil ska­pe sto­re ver­di­be­spa­rel­ser som føl­ge av re­ du­sert ma­te­ri­al­be­hov. Det vil også re­du­se­re ri­si­ko­en be­drif­ter mø­ter i form av sto­re pris­sving­nin­ger og usta­bil res­surs­til­gang. Et eks­em­pel på lønn­som­me be­spa­rel­ser er lea­ sing frem­for salg av kvalitetsvaske­ maskiner. Ved den­ne løs­nin­gen es­ ti­me­res kon­su­men­te­nes be­spa­rel­se til ca. 1/3 per vask, mens ma­skin­ pro­du­sen­ten vil øke for­tje­nes­ten med ca. 1/3 (Al­len Mac­Ar­thur Fon­ dation, 2013).

En for­del med sir­ku­lær øko­no­mi er nett­opp den lønn­som­he­ten sy­ste­ met kan med­fø­re, og kon­sep­tet tas i bruk av sta­dig fle­re sto­re sel­skap.

IKEA er en av dem. Sel­ska­pet har blant an­net satt som mål at alle ma­ te­ria­ler i de­res pro­duk­ter skal være for­ny­ba­re, gjen­vinn­ba­re el­ler gjen­ vun­net in­nen 2015. Mø­bel­kje­den til­byr også ut­leie av kjøk­ken i tråd med prin­sip­pet om til­ba­ke­fø­ring av va­ri­ge kom­po­nen­ter.

Selv om sir­ku­lær nå tas i bruk av sto­re, in­ter­na­sjo­na­le sel­skap, gjen­ står det fort­satt å se hvor stort om­ fang sy­ste­met vil få. Det kan li­ke­vel vir­ ke som om bæ­ re­ kraft og lønn­ som­het går hånd i hånd inn i frem­ ti­den. Det­te kan gi grunn til å se litt mer op­ti­mis­tisk på ut­ford­rin­ge­ne vi står oven­for.

19

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Kommentar:

OL–feber: kvantitative og k Nordmenn elsker vinter-OL, men ser helst at andre betaler. Debatten raser om det er verdt prislappen å arrangere i Oslo. OL-feberen rammer like fullt alle – og den har uventede virkninger.

Heidi Sydnes Egeland hse@k7bulletin.no

De 2014 vinterlige olympiske lekene er i full gang. Foruten vertskapslandet Russland, er det kanskje Norge som følger den sportslige festen med størst entusiasme. Noen hevder det er på grensen til galskap, andre vil si det er sunn nasjonal stolthet. Med 303 medaljer før årets leker er vi i hvert fall den mestvinnende nasjonen i vinter-OL gjennom tidende.

Forkjemperne for et Oslo-OL i 2022 blir neppe mindre entusiastiske når OLfeberen brer seg, men motstanden er fortsatt steil. Det er umulig å fullstendig kartlegge de kvalitative og kvantitative konsekvensene av OL, hvilket gir grobunn for debatt. Det evige spørsmålet om det er ”verdt det” vil trolig aldri få et entydig svar.

Den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden De kvantitative samfunnsøkonomiske konsekvensene er det i midlertidig gjort flere analyser på. Professor i samfunnsøkonomi siden 1978 ved Norges Handelshøyskole, Kåre Petter Hagen, var med i en gruppe ved Samfunns og Næringslivsforskning (SNF), ledet av Per Heum, som kvalitetssikret konseptforslaget til Oslo i 2022 sammen med Det Norske Veritas og Avansia AS. – Vår hovedrolle var å regne på den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden for et OL i Oslo i 2022. Vi arbeidet ut fra et anslått sammenligningsgrunnlag, en prognose for den økonomiske utviklingen i Oslo-regionen uten OL, og hvilken forskjell OL-prosjektet ville føre til med hensyn til ressursbruk og inntekter innenfor prosjektets analysehorisont. Konklusjonen ble en forventet samfunnsøkonomisk nettokostnad på 15,8 milliarder kroner regnet i nåverdi i 2013 til prisnivået i 2012, sier professor Hagen i intervju med K7 Bulletin.

Inkludert i de 15,8 milliardene er alle de direkte inntekter og utgifter knyttet til arrangementet, samt positive ringvirkninger for næringslivet anslått til 1,8 milliarder.

Hovedforskjellen mellom kvalitetssikringsrapporten og den opprinnelige analysen laget av Oslo Economics, bunner i ulike syn på om det ville være en varig folkehelseeffekt av et vinter-OL i Norge eller ikke. Oslo Economics hadde anslått nåverdien av denne effekten til cirka 4,9 milliarder kroner. Kvalitetssikringsgruppen fant imidlertid at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste en slik effekt. Det er mulig det er en viss positiv effekt på befolkningens fysiske aktivitet hver gang det arrangeres vinter-OL, men i all vesentlighet uavhengig av hvor det arrangeres.

Betalingsvilligheten i folket – Den kanskje største effekten vi ikke har regnet på er underholdningsverdien for dem som ser på, ikke bare i Oslo, men i hele Norge. Dette er betalingsvillighet utover det som blir realisert gjennom billettinntekter. Det er mulig vi kunne ha gjort en undersøkelse av betalingsvilligheten i folket, kommenterer professor Hagen. Oslo Economics anslo den til å ligge i intervallet 2–6 milliarder. SNF helte for sin del til at den trolig ville ligge nærmere den nedre enn den øvre grensen.

En relativt nylig studie av betalingsvilligheten for et OL i Norge ble gjort av samfunnsforskerne Solberg og Ulvnes i 2012. De anslo at betalingsvilligheten for den voksne befolkningen vil utgjøre rundt 1,3 milliarder kroner neddiskontert til 2013. Av de spurte var det 71 % som var for et vinter-OL i Norge, men av disse var det kun halvparten som var villig til å betale for det over skatteseddelen. Solberg og Ulvnes påpeker for øvrig at det er flere faktorer som påvirker betalingsvilligheten. De som er villige til å betale mest, er de yngste voksne, og de som naturlig nok bor nærmest der det skal arrangeres. I tillegg øker betalingsvilligheten jo mer oppmerksomhet det er rundt et OL og ikke minst jo nærmere man kommer arrangementet i tid.

Sportsbegivenheter som eksperiment En dimensjon økonomene ofte utelater

«Animal spirit»: Nordmenn vet å vise sin entusiasme for vintersport, og det har blitt en industri

når man beregner den samfunnsøkonomiske konsekvensen er følelsene et OL vil utløse i befolkningen. Mange vil hevde at en folkefest er verdt å betale for i seg selv, men hvilke konsekvenser

siste tiåret har det i midlertidig kommet flere studier som peker på det motsatte.

– Det som er så fantastisk med sportsbegivenheter er at de er naturlige eksperimenter, der det ofte er tilfeldigheter

De som tror at Northug kommer til å tape for en russer bør selge short.

Helge Thorbjørnsen viserektor for forskning, NHH

kan sportsbegivenheten ha for våre individuelle økonomiske valg?

Standardmodellen i økonomisk teori predikerer at vi er fullt rasjonelle og derfor ikke blir påvirket av våre følelser når vi tar økonomiske beslutninger. Det

hvem som vinner, sier Professor i adferdsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Alexander Cappelen.

Følelser på børs I en kronikk han skrev for Dagens Næringsliv før jul, kommenterte han ek-

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

21

kvalitative konsekvenser

Foto: Ole Hermansen, Foto NHHS drevet av mye penger. De økonomiske konsekvensene er mange og store.

sperimentet ”Sports Sentiments and Stock Returns” av Edmans Garcia og Øyvind Nordli, hvor de ser på hvordan aksjemarkedet reagerer på utfall av internasjonale fotballkamper. Studiet fant at aksjemarkedet faller dagen derpå i det tapende lagets hjemland. Børsinteresserte bør altså skyndte seg å lage sin egen lille studie av hvordan Oslo Børs reagerer på utfallet av viktige øvelser for Norge under vinter-OL.–De som tror at Northug kommer til å tape for en russer bør selge short, sier Cappelen med et smil.

En annen studie som ennå ikke er publisert ser på konsekvensene av Tysklands overraskende gode prestasjon i forrige fotball VM. Deres hypotese er at landet gikk inn i en slags kollektiv psykose som førte til kjøpefest på børsen. De vi an-

tar ligger nærmest standard modellen i økonomisk teori, er de profesjonelle aktørene i markedet. At også de lar seg påvirke av følelser når de tar beslutninger av økonomisk karakter, kan indikere at folk flest i enda større grad er i sine følelsers vold når de tar økonomiske valg.

Nå når OL-feberen herjer landet i flere uker, er det altså grunn til å følge med på hvordan børsen så vel som boligmarkedet reagerer.

Vi setter idrettsprestasjoner høyest Det er ikke mange andre land som er like opptatt av idrettsutøvernes prestasjoner som vi er i Norge. Sjakk har tradisjonelt sett ikke stått veldig sterkt i Norge. Likevel tok det ikke lang tid før sjakkbrettene ble revet bort fra hyllene under sjakk-VM. Ifølge en studie gjort i

2002 av Mariah Evans, og Jonathan Kelley, er nordmenn mer stolte av Norges sportslige prestasjoner enn for eksempel vår økonomiske suksess.

Til syvende og sist er det dog vinteridrett og spesielt mikrosporten langrenn som kanskje er viktigst. Så hvis vi får et OL i Oslo og lykkes, vil trolig folkefesten også befeste seg på Oslo Børs. Men skulle våre skihelter skuffe, vil det trolig få et enda større utslag i markedene enn ved en gullfest.

Menneskerettigheter eller gullfest Det norske folk setter vinter-OL høyt, uansett hvor det arrangeres, og det har ikke bare implikasjoner for økonomien.

Prinsippene må vike. Nå arrangeres OL i et land som effektivt forbyr homofili

samt holder et kvelertak på ytringsfriheten. Statsoverhodene fra blant annet USA, Frankrike og Tyskland uteblir fra lekene i protest mot Russlands brudd på menneskerettighetene. I Norge er vi til vanlig svært opptatt av menneskerettigheter, men hverken Erna Solberg eller de rojale har tenkt til å utebli fra Sochi av den grunn. Tenk om våre utøvere ikke presterer like godt uten deres nærvær?

Når alt kommer til alt kan man ikke forutse hvilke konsekvenser et OL i Oslo vil ha for folk og fe, men de er uten tvil mangeartede og til dels obskure. Det eneste vi er sikre på er at det er en høyst reell prislapp på et slikt arrangement, og debattens kjerne står fortsatt ved lag: er det verdt det?

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

«Pillen» som forandr Samfunnsvitenskapens Berlinmur er i ferd med å falle. Ved bruk av økonomiske «piller» nyanserer adferdsøkonomer økonomifagets tilnærming til verden rundt seg, og skaffer seg venner hos de andre samfunnsdisiplinene i slengen.

Eirik Berger, eb@k7bulletin.no

Du får en mynt med beskjed om å flippe den og notere ned hvilken side som lander opp. Øvelsen repeteres 10 ganger, og hvert kast har forhåndsbestemte utbetalinger for hvert alternativ. Får du for eksempel kron på kast nummer fire, tjener du 12 kroner. Hadde du kastet mynt, hadde du fått null. Hva blir resultatet?

En ikke-økonom vil raskt si at 60 kroner vil bli den gjennomsnittlige utbetalingen, «for vi mennesker er da redelige vesener». Premisset er altså at du holder deg til spillereglene. En uproblematisk antagelse i de fleste samfunnsvitenskaper – men ikke i økonomifaget.

Det økonomiske mennesket – homo economicus – eier ikke moral, og er perfekt rasjonelt. Dette mennesket vil gå ut av eksperimentet med 120 kroner og et glis om munnen. Uten å bli observert av andre krysser han av i alle de riktige boksene, uavhengig av utfall. Slik maksimerer han sin egen nytte i tråd med standard økonomisk teori.

Hva blir resultatet når vi gjennomfører forsøket blant vanlige mennesker?

Noen velger naturligvis å jukse i eksperimentet, men majoriteten av deltagere er redelige. Gjør vi det samme eksperimentet på finansfolk og minner dem på hvor de jobber, ser vi et annet resultat.

Sannsynligheten for at disse jukset var vesentlig større.

Dette enkle forsøket viser at antagelsene om homo economicus ikke alltid holder.

En antagelse som ligger til grunn for styring av økonomisk politikk verden over, og som har regjert finansdepartementer både før og etter finanskrisen i 2007.

Veien til forskningsfronten Det er med bakgrunn i resultatet om at den økonomiske standardteorien er mangelfull, at forskergruppen The Choice Lab startet opp ved Norges Han-

delshøyskole (NHH) for få år siden. Samfunnsøkonomene Alexander Cappelen og Bertil Tungodden er initiativtagerne som har eksperimentert seg frem til det høyskolen selv liker å kalle «forskningsfronten» innen adferdsøkonomi.

– Utgangspunktet for the Choice Lab var at jeg og Alexander jobbet sammen, og var interesserte i moralsk motivasjon.

Vi hadde jobbet mye opp mot filosofi, og vi syntes det ville være interessant å se hvordan moralske vurderinger påvirket økonomiske valg, forteller Tungodden.

Siden de først begynte å jobbe med adferdsøkonomi for 7–8 år siden, har forskerduoen fokusert på moral. De spurte seg hvordan moralsk motivasjon fungerer, og hva den består av.

– Standardteorien ignorerer ofte dette spørsmålet, og sier at folk stort sett er egeninteresserte i en snever forstand, men dette så ikke ut til å stemme for oss. Så vi begynte å gjøre eksperimenter som skulle vise at folk bryr seg om moralske forhold, og vi ville vite hvilke type moralske motiver som eventuelt drev adferden deres.

Gammel metode Forskerduoens suksess hviler på en fremgangsmåte som har vært dominerende i medisinsk forskning lenge.

Når leger skal teste effekten av ny medisin tester de dem først på to grupper pasienter. Den ene får en sukkerpille, mens den andre får den reelle pillen.

Er gruppene store nok, og tilfeldig delt opp, vil man kunne bevise at eventuelle forskjeller mellom de to gruppene må skyldes pillen.

I eksperimenter innen adferdsøkonomi er pillene byttet ut med ulike former for økonomiske incentiver, men resultatet blir det samme. På denne måten har Cappelen og Tungodden bevist at

Stjernebesøk: De verdenskjente adferdsøkonomene John List og Uri Gneezy gjestet NHH-konfe mennesker er moralske i økonomiske situasjoner, at ikke all inntektsulikhet er urettferdig og at NHH-studenter er av blant de mest egoistiske gruppene i det norske samfunnet.

En «game changer» Metoden er mer enn kun interessant forskning for spesielt interesserte. Både offentlig og privat sektor etterspør kompetanse på feltet i stadig større grad i søken etter å kutte kostnader og øke inntekter. I en vestlig verden med løpske velferdsordninger og gjeldstyngede økonomier er viljen til å prøve noe nytt stor.

Den amerikanske internettbutikken Amazon tester nå ut endringer ved å prøve dem ut på et lite utvalg av kunder først. Er endringene vellykkede implementeres de for resten også. Tanken er et små «nudges» kan påvirke kunden til

å kjøpe mer. Ved å bruke kjente psykologiske fenomener kan man i økende grad styre konsumentens adferd.

Innsikten har nå nådd frem til offentlig sektor. I USA og Storbritannia har de opprettet egne «nudge-team», som ser på adferdsøkonomiens bruksområder i offentlige oppgaver. Teamet saumfarer offentlig sektor i jakten etter tidstyver og pengesluk. Siden teamet ble opprettet i 2010 har de «nudget» det britiske folket til å betale inn skatter, mosjonere mer, kutte røyken og å komme raskere tilbake i jobb etter ledighet. «Gjennom prosessen har vi spart skattebetalerne for flere titalls millioner pund», sier David Halpern, direktør for det britiske «nudge-teamet».

Hva nå?

Det store spørsmålet vi må stille oss er hvor adferdsøkonomien nå er på vei.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

rer verden

Økonomiformidlingen:

Når lønner det seg å kjøpe bolig?

Silje Sundfør, Isabelle Morstøl Øvremo og Andres Wedum Akslen, Økonomiformidlingen NHHS.

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

eransen «Life is a Lab».

For nye fagdisipliner er mulighetene store og fremtiden vanskelig å spå.

– Det har vært et veldig fruktbart samarbeid mellom psykologer og økonomer, men nå snakkes det mye om at neste samarbeid kanskje vil være mellom sosiologer og økonomer. Det tror jeg òg.

Sosiologien har antatt at preferansene har vært styrt av eksterne rammebetingelser, mens økonomene har trodd at vi har vært frie til å velge innenfor disse betingelsene. Økonomer er stadig mer interesserte i hvor preferansene kommer fra, og dette er veldig tett knyttet til det sosiologene driver med, kommenterer Tungodden.

«Gratis lunsj» Populære bøker som Nudge, Thinking Fast and Slow og Drive er fulle av eksempler på enkle grep som kan gi betydelige resultater. En studie om utdan-

ning fant for eksempel at hva lærerne kaller faget sitt får store utslag for hvordan jenter og gutter presterer. Endring av ett enkelt navn kan altså forbedre resultatene.

– Jeg tror adferdsøkonomien har et enormt potensial, og vi har faktisk vurdert å kontakte norske myndigheter for å se på muligheten for opprettelsen av et “nudge”-team her til lands også. Da kunne vi bidratt inn mot norsk politikk, så det er en tanke vi leker med.

Fremveksten av adferdsøkonomi fremmer ideen om effektivisering: «Mer for mindre». Til nå har myndigheter verden over måtte balansere behovet for kostnadskutt, mot nødvendigheten av for eksempel bedre utdannelse og pensjonsutbetalinger. Kanskje er dette ikke nødvendig. Tenk om det er noe som heter «gratis» lunsj likevel?

De fleste av oss drømmer om å eie en egen leilighet. Leiemarkedet er dyrt og studenter blir ofte presset til å betale blodpris for et lite rom i et bokollektiv. Ønsket om å kjøpe noe eget står derfor høyt på ønskelisten til mange studenter. Men lønner det seg alltid?

en eiendomsmegler. Dette gir selgeren større sikkerhet og mulighet til å nå flere kjøpere, men medfører også en kostnad som fort kommer opp i hundretusenkronersklassen.

Inkluder takstmann og eierskifteforsikring i regnestykket, og beløpet øker ytterligere.

De siste 20 årene har svaret på dette nesten utelukkende vært ja. Markedet har vært en opptur fra begynnelsen av 90-tallet og frem til idag, med unntak av korreksjonen man så i forbindelse med finanskrisen for 5 år siden. De siste månedene av 2013 spredte det seg imidlertid noe større usikkerhet til boligmarkedets videre utvikling. Prisene begynte å flate ut og etter hvert også å falle. Økonomene splittes i synet på om vi ser en boble i ferd med å sprekke, eller om det bare er snakk om en midlertidig korreksjon og utflating av prisene.

Det å bo i egen bolig har også positive økonomiske sider, som selvsagt også må inkluderes i regnestykket.

Blant annet får man skattefradrag på rentene på boliglånet. Et lån på 2 000 000 med 4 % rente vil medføre et inntektsfradrag på 80 000 kroner. Har man høy nok inntekt til å få glede av hele fradraget, utgjør det litt over 20 000 kr mindre i skyldig skatt per år. Dette er et fradrag man ikke får ved å betale leie, og viser derfor en positiv side ved å eie selv.

Tidsperspektivet er derfor et sentralt tema i vurderingen om man skal leie eller kjøpe bolig. Jo kortere tidsperspektiv, desto mer usikkerhet er det knyttet til investeringen.

Uavhengig av hvordan markedet utvikler seg, må man huske at det ved boligkjøp er en del kostnader man ikke kommer unna. For eksempel må man ved kjøp av selveierleilighet betale dokumentavgift på 2,5 % av kjøpesummen til staten. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men kjøper man en leilighet til 2,5 millioner så blir denne avgiften 62 500 kr. I tillegg må man også betale for overskjøting av eiendommen, som utgjør et par tusen kroner. Når man så skal selge igjen, er det sannsynlig at man velger å benytte seg av

Før du skal kjøpe bolig anbefaler vi derfor å se hvordan kostnadene og gevinstene fordeler seg over de årene man planlegger å eie. Om det er mest lønnsomt å eie eller å leie kan man blant annet teste på dinside.no.

Fakta • Etter sterk vekst i boligprisene i første kvartal av 2013 har pristrenden vært negativ.

• Flere eiendomsmeglere tar provisjon på mellom 1 % og 4 % av salgssummen på boligen.

• Du får igjen 28 % av det du har betalt i renter på lån i løpet av et inntektsår.

23

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 11. februar 2014

Europeiske mestre Oxford Chimeras kan kalle seg europeiske

i North Myrtle Beach, South Carolina. NTNUI

mestre etter å ha slått regjerende mestre Paris

Trondheim røk ut tidlig i mesterskapet.

Phénix 100*-30. Begge lag, sammen med fire andre europeiske lag, er klare for verdenscup VII

Håndball:

NHHs håndball-ess til Tyskland Harald Reinkind har lenge imponert i Norges hjemlige håndballiga.

Nå skal han til Tyskland for å spille proffhåndball.

Mats Bye mb@k7bulletin.no

– Først av alt: gratulerer med kontrakt i en tysk toppklubb. Er det mulig å beskrive kort hvordan det siste året har vært?

– Det har gått langt over forventningene sånn sett, og skjedd veldig mye positivt. Serien har gått bra for min del, og cupfinalen vant vi jo. Oppå det hele kom EM nå i januar, så det har jevnt over vært veldig bra.

– Toårskontrakt med Rhein-Neckar Löwen. Der skal du spille i SAP Arena Mannheim foran 14 500 tilskuere. Hvor stor blir overgangen, når forholdene frem til nå har vært beskjedne Fyllingsdalen, med hjemmebanen Framohallen?

– Det blir en helt annen verden. Det er et sinnssykt trøkk på stadion. Jeg har spilt noen landskamper hvor det har vært bortimot like mange tilskuere, men her kommer det til å bli fullt hus hver eneste uke. Derfor blir kontrasten til 1000 fans i Framo ganske skarp. Det blir nesten en annen idrett. Jevnt over er folk veldig håndballinteresserte i Tyskland, noe som gjør at det blir utrolig morsomt å spille.

– Er det spillere du gleder deg spesielt å jobbe med? Alexander Petersson, for eksempel, som du fort kan havne i backpar med?

– Ja, jeg gleder meg til det. De jeg har snakket med sier han sitter med mye kunnskap, og er flink til å formidle denne til sine lagspillere. Han har vært med på mye, blant annet et OLsølv med Island (i Beijing 2008, red.anm.). Samtidig er det litt

betryggende å vite at han foreløbig bekler førsteplassen i backrollen, slik at jeg kan bevise hva jeg er god for steg for steg.

Ta det gradvis, og etter hvert finne en naturlig plass på laget.

– Apropos det. I fotballverdenen er det avgjørende for nye spillere å få bekreftelse om at man skal få spilletid. Er du redd du kommer til å bruke lang tid på å få en fast plass på laget?

– Altså, man må jo prestere.

Men de har 38 kamper bare i serien, ettersom det er 20 lag med. Derfor er det mange muligheter til å vise seg frem. I tillegg kommer kamper i nasjonal cup og europacupen. Slik sett er jeg ikke bekymret – det kommer til å bli mange muligheter.

– En kommer ikke helt unna EMresultatet til det norske laget, der vi røyk ut etter to tap og en uavgjort i første gruppespill. Hva mener du kunne vært gjort annerledes?

– I ettertid er det lettere å se hva som burde vært gjort annerledes. Der og da føltes det rett, og sånn kommer det alltid til å være. Hedin er flink til å gi de unge sjansen, men mulig man burde gå for litt mer erfaring òg. Særlig merkbart var det i åpningskampen, der vi stilte et veldig uerfarent lag.

Samtidig var det moro å få mye tillit. Jeg kan ikke klage på noe.

– Er det Hedin som leder Norge i VM Qatar 2015?

– Hvis vi klarer kvalifiseringen, så tror jeg det. Hvis ikke det går, så spørs det. Det er for så vidt bare spekulasjoner fra min side, men han må levere nå.

– Hvor imponerende var Frankrikes seier i finalen?

– Helt sinnssykt, faktisk. Noe av det beste jeg har sett. Samtidig kan man også undres om noe av forklaringen ligger i Danmarks finalekomplekser. De gikk jo på et tilsvarende tap i VM for litt over et år siden mot Spania. Men uansett: Frankrike var utrolig gode, og i tillegg gikk alt deres vei.

Foto: Natalia Corchon, FotoNHHS Gir seg ved NHH: Håndballspiller Harald Reinkind reiser til Tyskland for proffkarriere.

– Litt prat om skolen nå. Hvilket kull er du på?

– Jeg begynte på NHH nå i høst, men har fått godkjent åtte fag fra Høyskolen i Bergen. Dermed kommer jeg til å ha ett år igjen av bachelorgraden når jeg flytter.

– NHH har jo en dobbeltgrad-avtale med Mannheim. Det er ikke en mulighet å overtale skolen til å ta resten av utdanningen der?

– Tja, det er kanskje mulig å ta noen fag der. Men det aller beste hadde vært å kunne reise hjem og ta eksamener i Bergen, slik at jeg opprettholder en viss studieprogresjon her på NHH. Da får jeg testet selvdisiplinen med selvstudium. Med tanke på hvor mye busskjøring det kommer til å bli rundt om i Tyskland, bør jo det gå fint.

– Blir du ikke bilsyk når du leser i buss?

– Hehe, nei, det skal nok gå greit. Det er større fare for at jeg sover mesteparten av tiden vi er på veien, og derfor ikke får lest. Men altså, ideelt sett burde jeg vært ferdig med bacheloren før jeg drog ut. Jeg tar det på alvor, siden jeg skal leve av det etter at karrièren er over.

Sammenlignet med fotballspillerne er ikke lønnsnivået like høyt, og det er ikke like stor etterspørsel etter «håndballeksperter». Men det kommer til å løse seg. Skole kan jeg ta etter hvert.

– Avslutningsvis vil jeg spørre deg, når håndballkarrièren en gang kommer til å være over: ser du frem til å være med på Mesternes Mester?

– Hehe, du mener om jeg kommer til å stille opp i den type

programmer? Jeg er jo konkurransemenneske. Og konseptet med Mesternes mester er spennende – at man blir testet i forskjellig ting. Så det kunne sikkert vært morsomt det! Jeg skal ikke utelukke det fullstendig.

English summary Nor­we­gian hand­ball pro­file, Har­ ald Reinkind, is leav­ ing NHH this sum­mer to play for the German team Rhein-Neck­ ar Löwen. He has had an im­ pres­ sive last year. His Nor­ we­ gian team, Fyllingen, won the do­ mes­ tic cup, and Reinkind per­ formed as a key play­ er in Nor­way’s at­tempt to reach the fi­ nal rounds of the Euro­ pean Cham­pi­on­ship.

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Studentmesterskap i roing i Bergen

25

Superbowl uten spenning

Lørdag 10. mai i år arrangeres Studentregat-

roklubb. Det konkurreres i 8+styrmann på dis-

Seattle Seahawks kjørte over Denver Broncos

under pari. De som hadde benka seg for en

taen på Nordåsvannet, med målgang ved Fana

tansen 1650 meter.

43–8 i årets utgave av Superbowl. Det var særlig

thriller gjennom hele natten måtte dermed gå

quarterback Peyton Manning, alene en grunn

skuffet til sengs.

til å holde Broncos som favoritter, som leverte

Ingen OL på skolens skjermer Det er starten av februar, og det er fire år siden Vancouver OL. NRK har mistet sin lisens for å sende, men hva gjør vel det når TV2 åpner for gratis bruk av Sumo?

Mats Bye mb@k7bulletin.nov

De av oss som hus­ker til­ba­ke til OL i Na­ga­no, 1998, har vage min­ner om tid­li­ge mor­ge­ner og el­lers et sen­de­skje­ma som fun­ ger­te dår­lig i kom­bi­na­sjon med li­vet på bar­ne­sko­len. I Van­cou­ ver der­imot, var av­vei­nin­gen an­ner­le­des. Man kun­ne få med seg alt, men måt­te i så fall tåle å være sli­ten til fore­les­nin­gen da­gen et­ter.

Når pre­sti­sje­pro­sjek­tet til Vla­ di­mir Pu­tin sparkes i gang er timeforskjellen re­ du­ sert til 3 ti­mer. Sotsjis geo­gra­fis­ke plas­ se­ring øs­ten­for Oslo og sør for Ber­gen, in­ne­bæ­rer at sto­re de­ ler av sen­de­skje­ma­et vil kol­li­ de­re med fore­les­nings­pla­nen her på sko­ len. Vi i Bul­ le har valgt å se på noen eks­emp­ler,

Foto: Marte Stabbetorp, FotoNHHS Bare i pausen: Svein Gjedrem brukte pausen til å se opptak av Marit Bjørgens målgang i 20 km skiathlon.

SAM010-fore­les­ning, el­ler sit­te hjem­me og se Ak­sel Lund Svin­ dal kjø­re for sei­er i sla­låm­de­ len av su­per­kom­bi­na­sjo­nen.

Fore­le­ser­ne vil ikke se tom­me øyne bak lap­to­pe­ne, og Kje­til Bjor­vatn har føl­gen­de be­skjed til OL-fa­na­ti­ke­re i før­s­te­klas­se: – Det er bed­re ikke å møte til fore­les­nin­gen enn å sit­te i au­di­ to­ri­et og se på ski. Det vil vir­ke dis­tra­he­ren­de på de and­re stu­ den­te­ne.

i fore­les­nin­ge­ne. – På en van­ lig fore­les­ning tror jeg nøy­ak­ tig null pro­sent av stu­den­te­ne som sit­ter med lap­to­pen frem­ me fak­tisk tar no­ta­ter. Pro­sent­ tall over null vil over­ras­ke meg enda mer un­der OL. Flaks for mas­ter­stu­den­ter Ger­ not Doppelhofer får ha­ ke­ slep av mai­len vi sen­der han, og sva­rer: – Min før­s­te im­puls var «you must be kidding». Li­ke­ vel bør ikke stu­den­te­ne som tar

Det er bedre ikke å møte til forelesning enn å sitte i auditoriet å se på ski.

Kjetil Bjorvatn til OL-fanatikerne i førsteklasse

og tok oss i til­legg bry­et med å for­hø­re pro­fes­so­re­ne om det vil vek­ke re­ak­sjo­ner om noen ele­ ver hel­ler øns­ker å føl­ge med på sportsdramatikken.

Bache­lor­stu­di­er på vent?

Før­s­te­klas­sin­ge­ne får seg en nøtt, når de, fre­ dag 14. feb­ ruar, må vel­ge mel­lom å dra i

Da er det let­te­re for an­nen­klas­ sin­ge­ne, som får (in­di­rek­te) klar­sig­nal fra Mads Nord­mo til å føl­ ge stor­ sla­ låm for menn, når an­ nen­ om­ gang går av sta­ be­ len, 11:30, ons­ dag 19. feb­ ruar. Han sva­ rer kon­ tant nei på fore­spør­sel om å set­te sen­ din­gen på stor­skjerm, men er ikke naiv hva gjel­der PC-bruk

kon­jun­ktur­ana­ly­se be­kym­re seg. Ifølge Doppelhofer har det seg slik at fore­ les­ nin­ gen som var satt opp fre­dag 14. feb­ruar, som vil­ le kol­ li­ dert med lang­ renns­ gut­ tas 15 km, er flyt­ tet grun­net en ma­ra­ton­fore­les­ning med Svein Gjed­rem tid­li­ge­re i se­mes­te­ret.

Fore­les­nings­pla­ nen sier fort­ satt noe an­ net,

men vi får la Doppelhofer få sis­te or­det så langt.

– Ta opp og se hjem­me!

Ast­rid Er­vik hol­der fore­les­ning i kur­set STR435 tirs­dag 11. feb­ ruar fra 14:15 til 16:00. 14:22 star­ter kvin­ne­nes sprint­fi­na­le i lang­renn, og åtte mi­nut­ter et­ ter­på skal gut­ta gå sin fi­na­le.

Hun me­ner at sports­be­gi­ven­he­ ter til­hø­rer fri­ti­den, og øns­ker at stu­den­te­ne skal ha fo­kus på fore­les­ning.

– Jeg kan gjer­ne vise sprint­fi­ na­ler i pau­sen om stu­den­te­ne øns­ker det, men kom­mer ikke til å bru­ke fore­les­nings­ti­den til det­te. Jeg vil an­be­fa­le stu­den­te­

ne å se sports­be­gi­ven­he­ter i et­ ter­kant, en­ten på nett el­ler an­ net opp­tak. Det sam­me må jeg gjø­re, om jeg øns­ker å se sli­ke be­gi­ven­he­ter.

Hel­dig­vis blir de vik­tig­ste øv­el­ se­ne ar­ran­gert i hel­ge­ne.

Godt OL!

English summary Very few of the professors at NHH will accept students spending time in lectures to watch the Olympic Games.

Siste fra NHHI • 26.01 NHHI Innebandy – Djerv

4 – 16

• 25.01 Stryn – NHHI Håndball damer

29 – 23

• 02.02 NHHI – Fyllingen C

61 – 74

Neste for NHHI • 16.02, Bøneshallen 10:30, Fjellkameratene – NHHI Innebandy • 18.02, Lehmkulhallen 19:15, NHHI Håndball damer – Bergen HK • 15.02, Lehmkulhallen 11:30, NHHI Basket herrer – Bønes C

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Are the Dorms Half Full o In early January new tenants began to trickle into Hatleberg, eagerly anticipating meeting their new neighbours only to find closed doors and empty rooms instead of friendly faces.

Nadine Bibi and Rujuta Vaidya Socialising with fellow flat mates and rowdy kitchen parties are often the appeal of student living. The drawbacks of the accommodation are usually far outweighed by the benefits of the lifestyle, but the corridors of Hatleberg seem quieter than usual these last couple of weeks and they are going to remain that way for the rest of the term.

An Unequal Equation Though Norway often seems like a socialist utopia, the lack of students in the housing facilities isn’t because there are no willing tenants; every year Norwegian media publishes reports about how student dorms are oversubscribed to with countless individuals stuck on waiting lists. The website newsinenglish.no has reported that this is because of the recent surge of applicants to universities leading to an influx of more students than the housing associations can deal with. So with all this demand, why are there empty rooms in Hatleberg?

Marita Monsen from the communication department at SiB confirms that there will not be many students moving in this term. “There are a number of reasons for this” she says, “one of which is that we need to save the rooms for the international

students that will arrive in the fall term. Each year we save a certain number of rooms for this purpose.”

The head of SiB’s Housing Sales and Marketing department provided Intersection with some insights as to how large the problem actually is: “Last semester (autumn) approx 230 new exchange students came to live at Hatleberg, and this semester (spring) approx 80 new exchange students arrived. The result is an unfortunate occupancy gap of approx 150 rooms. SiB Housing tries to minimise this gap by allocating all available rooms to students in need of accommodation, but our experience is that it is difficult for us to close this gap entirely.”

Marita Monsen agrees that saving rooms for international students is a dilemma that needs to be solved. “We suggest that the local students should keep applying, we still have some residences available and there is a chance that you might still get a room.” But for Norwegian students finding outside rents exorbitant she suggests “keep applying, all year round”. In the long term however SiB hopes to rectify the issue by building more housing for students both in the city centre and close to the various university campuses in Bergen. Monsen comments “We have opened a new housing called Grønneviksøren which is completely filled now ... students do want to live in student residences because it is cheaper and sometimes nearer to their school.”

Institutional Inefficiency?

The system varies from institution to institution. SiT, the equivalent of SiB in Trondheim chooses to solve this problem in another way. They only allocate 30% of the housing available to international students instead of guaranteeing a spot

The Big E: Beaches will tempt you away from the state of the art campus for those coming from overseas. “This means that 600 — 700 international students do not receive housing in the fall semester” says Cathrine Kristiansen from SiT. When Intersection asked Per Kristian Knutsen, managing director at SiB why they don’t adopt the same system he mentioned that “these decisions are not made by SiB employees. The majority of the board, which takes the decision, including the chairman who has a double vote, is chosen by the

“Velferdstinget” which is a democratically elected student organisation. This indicates these decisions are backed by students.” Mr. Knutsen further comments that “This issue was discussed in a meeting last autumn and the board agreed that this was an important issue to look further into.”

Spring Term Blues The reason for all these problems is twofold. Firstly, the educational institutions in Bergen have a contract with SiB

stating that all international students should be guaranteed va spot within student housing. Secondly, there is a huge variance between the number of incoming international students between the fall and spring semesters.

In the spring semesters Hatleberg often has an approximate occupancy rate of 83%, with Bente Holmevik stating “This semester does not differ much from the previous spring semesters, occupancy wise.”

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

27

Allocation bias: In 2012 Aftenposten reported

Media reports indicate that some Norwegian

SiB: Managing approximately 4300 housing

nisation also offers a variety of other services

that two thirds of all student accommodation

students attempt to increase their chances of

units across the city, SiB is among the largest

to the student population of Bergen including

in Norway was earmarked for or assigned to

receiving housing by applying for a room be-

the largest real estate owners in Western Nor-

cafes, gyms, career advisory services, health

overseas students as universities attempt to

fore receiving an admissions offer.

way. Grønneviksøren is the newest addition to

and mental care.

boost their internationalisation and reputation.

the organisation’s property portfolio. The orga-

or Half Empty?

Photo: Eivind Gimse, Foto NHHS

It is a challenge to smooth this discrepancy out as many exchange students prefer coming to Bergen in the fall semester. Gerald Dobernig, a previous exchange student to NHH, adds that “I chose the first term because it just fit better within my program in Austria.” Many students agree with this sentiment, citing a variety of reasons such as wanting to spend their last semester in their home institution, or attempting to avoid a long Norwegian winter.

What does the future hold?

As it stands, this situation seems set to repeat itself until changes are made. A system similar to Trondheim’s approach could be implemented, though this would bear negative repercussions for international students and consequently NHH’s relations with schools and students abroad. Without a housing guarantee for international students, many would find the decision to study in Norway become much more unappealing as the challenges of

finding accommodation could prove prohibitive; high prices and language barriers would be only part of the obstacles faced.

However, the stalemate could also be avoided in another, more straightforward, manner.

An SiB representative highlighted the fact that if the academic institutions in Bergen were to accept a relatively similar number of exchange students in both semesters this problem would largely be overcome.

Furthermore, smoothing out the distribution of exchange

students, provided a similar number is accepted yearly, would leave more space for Norwegian students, giving them the opportunity to make use of the well-priced accommodation and facilitating student body integration.

“Maybe having two per room could be a solution”, says Per Knutsen but this would be a dramatic change that could be wildly unpopular with many.

When some students were asked about how they would

feel about sharing a Hatleberg room, on responded with a decisive “I would move out and live somewhere else”. Nevertheless, it would solve SiB’s monetary problems. Mr. Knutsen wouldn’t give us an exact value but he said that this semester they will be losing a few million kroners, which adds up if there are approximately 80 rooms free at Hatleberg every spring.

28

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Intoxication Indicators In order to assess

inebriation are, by law, reason for individuals to

A Friend in Need Those that are in attendance

may also be asked to vacate the premises if

sobriety, Vaktkorpset judges individuals on

be escorted off the premises; otherwise NHHS

with someone who is asked to leave Klubben

they are obstructing a guard’s ability to do his

their level of speech impairment, lack of

is at risk of losing its alcohol license.

are not generally required to leave with their

or her duties.

balance, sense of direction, redness of eyes and ability to think logically. Visible signs of

friend, however in cases where a group of friends tries to intervene in the process they

Don´t Drink and Dance!

Recent incidents have highlighted confusion about student union rules.

Nadine Bibi

Upon beginning their studies at NHH many students, especially international ones, are surprised to see that security is provided by fellow students rather than by professionals.

Vaktkorpset (VK) has been in existence since the seventies in order to offer NHHS a much cheaper alternative to external security guard for their events — something which the Norwegian law acquires. VK exists as an interest group, and it welcomes applicants from the entire student body.

VK staff undergoes thorough training and selection procedures. However, the ejection of multiple students during and after Welcome Week has sparked discussion in the NHH community about whether or not the way in which cases of supposedly inebriated individuals in Klubben are dealt with are appropriate.

A National Bias?

A key issue raised is that many international students feel that they are treated in a way that is unduly harsh, especially when compared to others present at the venue. An exchange student who wished to remain anonymous commented, “In general, I feel that the doormen treat exchange students differently […] I have never seen a Norwegian kicked out or banned because he or she was drunk”.

Another student echoed this sentiment, stating that he did not know exactly why he had been kicked out but cited the only reason he could think of — “Maybe it’s because I’m French?”

VK denies any such claims and argue that its staff “only com-

Photo: Easa Tabrisi, Foto NHHS Always alert: Vaktkorpset regulates revellers to comply with Norway’s laws. plies with Norwegian law and municipal guidelines on this matter. The rule is, if a person is visibly intoxicated [they] are not allowed to be on the premises according to Norwegian law.”

In regards to allegations that exchange and international students are treated in a different way, Pål Fosland, the general manager of VK, clarifies that the security guards’ actions are often misunderstood, “we never want to throw anyone out […] but we have to comply with the laws of the municipality of Bergen, or NHHS could lose their license to serve alcohol.

Nor do we discriminate. I have been thrown out by VK myself, for being visibly intoxicated, even though I am their current leader.”

One of the problems is that international students are less

aware of Norwegian laws and as such are not able to make accurate judgments about what behaviour they should exhibit.

It is not within VK’s mandate to educate students on this, but efforts to inform students prior to events might ameliorate conditions.

Fosland has, however, also observed differences in drinking behaviour, “one thing we usually notice is that many international students are drunker when they arrive at campus during events than most Norwegians.” He attributes this in part to the high prices of alcohol in Norway, “we know this leads to many international students drinking a disproportionate amount of alcohol before arriving parties […] of course this sort of drinking pattern causes a higher level of intoxication than if they were to buy drinks

from the student union’s own responsible bartenders.”

Booze Tinted Glasses Not all students feel that VK stuff is unjustified in its actions, “It’s a privilege to be there, so people should act accordingly” says Andreea Dolnicianu “For me it’s about safety […] I’m OK with them being as subjective as they like because their aim is to have a safe environment for those present at the event — specifically because it’s a school event. Safety is paramount, more than in any other club.”

However, some still question whether or not VK staff is actually able to determine with any accuracy whether or not the individuals they choose to remove from the premises are indeed actually visibly intoxicated and as such unable to remain in Klubben.

When one exchange student was asked to leave the venue he asked the security members involved if he could be given a test to prove he was not inebriated — something VK does not offer. This lack of objectivity appears to be the main irritant, with the student in question commenting “on the dance floor other guys were really drunk and they let them continue the party ... it was really unfair.”

Fosland counters this however, explaining that “maybe using breathalysers would be a fair means of assessment, but that is not how Norwegian law is designed ... the law is subjective in its nature and therefore all assessments will be subjective by the security guard in question.”

With the law on the side of subjectivity, student issues seem likely to continue.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Frail economy With a cumulative GDP of over

by the 2009 recession, with a 15% drop in GDP

A powerful neighbour Unlike Sarah Palin, Ukrai-

difficult. The fact that many of the country’s

$335 billion, Ukraine ranks at the world’s 37th

in less than twelve months. Many blame the

nians can actually see Russia from their backy-

inhabitants, especially in the South and East,

largest economy, just ahead of Singapore. The

recent turmoil on poor economic performance.

ard. Being dependent on Russia for much of its

are ethnically and culturally Russian makes the

trade and nearly all of its energy, the Ukraine

debate on Westernization a particularly polari-

has found moving towards Europe particularly

sing one.

country’s markets are however far from robust, and Ukraine was arguably the worst hit country

29

A Country at a Crossroad How anti-government protests might be turning into a revolution.

Mehreen Iftikhar If you have kept up to date with the news recently, chances are that you heard about the escalating tension in Ukraine. But what exactly is going on, and how did it start?

A country divided Turmoil began in November 2013, when President Viktor Yanukovich scrapped an EU accord in favour of a financial bailout from Russia. The move ignited conflicting reactions among the public: in the nationalistic West, the move was criticised as yet another step away from Europe and towards Russia, while in the predominantly Russian-speaking East, it was widely applauded as a responsible manoeuvre.

Western Ukraine witnessed an escalating stream of protests from thousands of people demanding distancing from Russia — which they accuse of revering Stalin, the very dictator who initiated the divide in Ukraine in the first place.

Protests have spread across the country, and the streets of the capital are crowded with rioters. The epicentre of demonstrations is at Independence Square (Maidan) in Kiev.

Growing turmoil The demonstrators have manifested their determination and are demanding the President’s resignation along with release of captured protesters. President Yanukovych has responded to these mass gatherings by letting his Prime Minister go and by repealing the antiprotest laws that catalysed the anger among activists and sabotaged the demonstrations.

While the protest movement has escalated in the past few months in Ukraine, no real

Photo: commons.wikimedia.org

Destructive : According to officials, protests and counterprotests have already caused over $ 2m in damages. progress has been made in power-sharing talks between the government and the opposition. The situation has lead to a failure of both parties in overcoming the divisions that are affecting the country. Consequently, the opposition has called for international mediation and financial help from EU to overcome the crisis.

External influences According to New York Times, “the United States and Europe are trying to assemble a financial package that could ease the path for a new Ukrainian government to guide the country out of its current impasse”.

This has been rendered necessary by the country’s stock exchange crash following the turmoil and the withdrawal of promised loans by the Kremlin.

The EU, in particular, has

expressed its willingness to provide financial support for Ukraine, and denies accusations of competing with Russia for influence over the country.

José Manuel Barroso, president of the European Commission, stated: “We are not going to a bidding competition of who pays more for a signature from Ukraine, because we believe that this is the path that most Ukrainians prefer. […] They want to come closer to the European Union, and certainly we are ready to support that.”

No direction A well known metaphor states that revolutions without leaders are like cars descending a hill without brakes: you never know where the car will stop and how much of it will be destroyed.

The “Euromaidan” revolts have

certainly united a great part of the nation; however, the activists or opposition leaders haven’t shown any concrete initiative of how to proceed from here on. It is surely the time to clearly state demands and decide on a single leader to face Yanukovych or his Regions Party successor in early presidential elections. If the movement is not controlled and guided to a right direction, the consequence could lead to further political unrest and chaos.

What next?

This leads to the next question, where is Ukraine headed next and how should the political canvas be repainted?

Firstly, many analysts agree that the talks with the EU should be revived and the possibility of a new IMF loan should be considered.

Secondly, new elections should be conducted and a democratic government should be formed that could deal with the current fiscal and political chaos.

The proportion between presidential and parliamentarian power should be revised in a more just way. Only then this revolution can be turned into a positive movement.

In all this mayhem, the role of public is very appreciable and has reflected how Ukrainians can stand up for their decisions despite repressive measures.

The protests are evidence that Ukrainians desire to construct a better world for future generations and the activism on part of the nation can be viewed as impressive self-organisation and commitment to their cause over the past three months.

30

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

First time hosting Despite Russia’s prominence

Russia’s

the

Calls for a boycott Unlike in the Moscow

rights. Critics of the boycott argue that

over the past century, the popularity of sports

Olympics so far have been the 1980 Moscow

Olympics, no country has refused to send its

boycotting the Sochi Olympics and not the

in the country, and its abundance of cold and

Summer games, which were boycotted by much

delegation to Sochi. However, both spectators

Beijing ones would be hypocritical, given

mountainous locations, the country has never

of the Western World due to the Soviet invasion

and sponsors have announced their boycott

the human rights situation in China in 2008,

of the Olympics on the grounds of Russia’s

especially with regards to the Tibet issue.

hosted the Winter Olympic Games before.

only

experience

of Afghanistan.

in

hosting

restrictions of freedom of speech and LGBT

The Olympics: shouldn’t this be about the sports?

Like 2008’s Beijing Olympics, Sochi’s Winter Games have turned the world’s attention on Russia and its issues, and away from the sports themselves.

Irina Isakova isakova@k7bulletin.no

A strong (and mostly negative) image of the Sochi Winter Olympic Games has been created by the international media in the months prior to their launch. The Games are viewed by many as some sort of ”final battle”, after which neither Russia nor the world will ever be the same.

No surprise The most notorious claims about this largest construction project in Russian history have to deal with corruption, inefficiencies and violation of human rights. The entrenched approach to doing business through bribes and personal

connections brought the country to the 127th place (out of 175 countries) on the Corruption Perception Index, next to such states as Bangladesh and Nicaragua.

And with the ”pie” growing larger, there were even more of those willing to grab a bite of it.

The Games’ unimaginable budget has quadrupled since the beginning of the project to reach $50 billion, of which 30 to 50% are said to have been embezzled. Six fraud investigations have been launched against senior officials of ”Olympstroj” (state corporation responsible for construction).

Interestingly enough, three of its officials resigned in the course of these seven years, but Sochi’s mayor has a simple explanation: ”They have overestimated their abilities, including physical health”.

Wrong place?

Some critics attribute the excessive spending on these Games partly to the location President Putin has chosen to host this major event. Sochi, one of the most popular summer destinations for thousands of Russians, a subtropical resort on

the Black Sea coast, seems an odd place for winter sports in the first place. To make matters worse, many of the Olympic infrastructures have been constructed along the coastline, not up in the mountains with naturally lower temperatures and more substantial snowfall.

Local impact John Sweeney, the reporter for BBC’s documentary ”Putin’s games” has talked to people who were evicted from their homes that were too close to Olympic construction sites into accommodations of much poorer quality, villagers with limited access to drinkable water due to excessive usage in construction, and families whose houses were damaged by landslides — something that many blame on contractors illegally dumping the Olympic waste.

Environmentalist groups have also been strongly opposing the project since the large part of the infrastructure has been built on the territory of Sochi National Park.

Olympic and post-Olympic fears The geographical location of Sochi was also described as

potentially dangerous due to the inherent troubles of the neighbouring Caucasus area, home to the instable Muslim republics of Chechnya and Dagestan.

The international media agrees, however, that guests should not be worried, since they are being protected by over 100,000 military personnel, with submarines patrolling the coast and some additional 18 missiles guarding the sky over area. And while investments in security were much appreciated, some believe them to be a little overboard: both delegates and locals have claimed that the current security regime makes them feel as if ”they were on occupied territory”.

A more internally focused concern is that the Russian economy will flounder after the Games are over, owing to the rouble’s current weak position, unfavourable oil prices and large budget ”holes” created by the ever-increasing Olympic expenses. Experts give an example of Athens where the year after the Olympics the budget deficit skyrocketed from 6% to 110%.

Scepticism and optimism So, is the whole Olympic project really that hopeless? And is the enormous effort the country has invested in it vain?

An eloquent example is Barcelona’s hosting of the 1992 Summer Olympics, which many feared would be used to proclaim Catalonia’s independence. In many countries with unresolved social issues, a high profile event such as the Olympic Games can draw an overwhelming increase in criticism and (sometimes) irrational political expectations.

The Games serve as a good magnifying glass, but one should keep in mind that the image they get is both true and distorted.

First and foremost, the Olympic Games should be a celebration of beauty of sport and solidarity. So let’s leave the politics and power games behind for these three weeks and enjoy that one special Olympic feeling that unites us all — the absolute bliss of a true fan! And let the strongest win!

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Successful since the start Norway’s most

stepped on the podium in Chamonix were

Better than Sweden! It turns out being so good

1948), it has trailed far behind its neighbour

impressive performance was perhaps at the

from Norway, a feat never achieved by any

at Winter sports is not a Scandinavian tradition

to the West ever since. Denmark, on the other

very first Winter Olympics in 1924, where the

other country either in the Summer or Winter

after all: while Sweden did enjoy some success

hand, was never too fond of snow, collecting a

country managed to win 17 of the 49 available

Olympics.

in the early years of the Winter Olympics (even

single silver medal in its entire history at the

tying Norway for first place in St Moritz in

Winter Olympics.

medals: in other words, 35% of athletes who

31

The Gold Standard With the Sochi Olympics in February, Bulle looks at the history of Norway at the Winter Olympics as well as the medal hopefuls in Russia.

Long Chen lc@k7bulletin.no

My Sincerest Apologies Upon further review, a look at Norway’s performance at the Winter Olympics shows that an apology is in order.

Not only do Norwegians not “suck at sport,” but they happen to be the best in Winter Olympic history, having won the most gold and total medals. With a medal tally of 303, they stand head and shoulders above the USA in second place, which has won 253 medals.

Of the 21 Winter Olympics that have been held, Norway has topped the medal tally an impressive 7 times with their worst performance coming at the 2006 Turin games, where it finished 13th.

Norway’s Rich Pedigree It is often said that Norwegians are “born with skis on their feet.”

For clarity’s sake, these are cross-country skis, not inten-

Foto: Commons.wikimedia.org

Last semester, yours truly said that “Norwegians are very fit people and do a lot of exercise, but you suck at sport.”

Helene Omdal, a Bachelor’s student at BI, was “a little offended” by the comment. She explained that “it’s not that Norwegians are worse at sport than other countries but just that it’s a small country that doesn’t do those well at the most popular international sports such as football.”

“Just wait for the Winter Olympics!” she said.

Another gold medal? Cross country star Petter Northug will attempt to defend the two golds he won in Vancouver. ded for alpine skiing.

More than half of Norway’s gold medals have come from cross-country skiing, biathlon and in the Nordic combined.

Aksel Lund Svindal, a gold medallist in the Super G in Vancouver, believes that much of the success is attributable to the fact that nearly all the best Norwegians skiers pursue crosscountry skiing. “When the best talent goes into sports that the U.S. doesn’t hear about and you have a good program, it makes sense.”

The other sport which Norway has historically dominated is speed skating, where it has won 25 gold medals, 3 of which

was won by Johann Olav Koss in Lillehammer.

Along with Austria and Liechtenstein, Norway is one of only three nations that have won more medals at the Winter Olympics than the Summer Olympics.

Who to Watch With such a golden heritage, it is natural that there are high expectations for Norwegian athletes in Sochi.

At the top of this list is Marit Bjørgen. With her haul of 5 medals, including 3 gold, she was the most successful athlete at the Vancouver games. With her superlative performance at

the 2013 World Championsips in Val di Fiemme, Italy, where she won 4 gold medals and a silver, she should again be one of the stars of the Olympics.

Norway is also represented strongly in biathlon, with both Emil Hegle Svendsen and Tora Berger expected to come home with gold medals from Sochi.

Although Norwegian performance in alpine skiing has traditionally been overshadowed by their dominance of crosscountry skiing, there are high hopes that Mr Svindal will not only defend his gold in the Super G but also win the Downhill and the Super-Combined events. He won the Downhill event at the 2013 World Cham-

pionships and is a two-time world champion in the SuperCombined.

Predictions Indeed, both the Wall Street Journal and NBC predict that Norway will win the most gold and total medals in Sochi, ahead of the United States and Germany.

Not bad for a small country with little more than 5 million people.

Just don’t expect Norway to beat Canada in Ice Hockey on Thursday. The Miracle on Ice can happen only once.

BERGEN ONSDAG 12. FEBRUAR KL 17.00–21.00

KARRIERE

UTVIKLING

Rein Design

KARRIEREMESSE 2014 GRIEGHALLEN

NETTVERK LIVSGLEDE

Bli kjend med spennande næringsliv og offentlege arbeidsgjevarar frå Sogn og Fjordane. ▶ Møt bedrifter som søker trainee* ▶ Over 50 stands ▶ Tapas og godt drikke ▶ Etter fest og gratiskonsert på Logen

Rasmus Mo

For program og påmelding sjå framtidsfylket.no.

Linda Gytri

king og vinn a lt e d e s s e m Registrer di Hoddevik! i g n rfi u S d to hos Sta surfekurs for

* BLI FRAMTIDSFYLKET TRAINEE VI HAR 17 LEDIGE TRAINEESTILLINGAR Finn stillingane og søk via framtidsfylket.no

Laila

SØKN A 24. M DSFRIST ARS 2 OPPS 014 TART AUG UST 2 014

framtidsfylket.no

B Band

Hoddevika: Foto: Alice Blålid • Laila B: Foto: Fazett Studio ved Frøydis Geithus • Linda Gytri: Foto: Oddleiv Apneseth

▶ Motivasjonsføredrag og underhalding

K7 Magasin

uten en tråd Reportasje: Den nakne sannhet om stripping i Bergen

Stærke meninger

Smakfull nattmat

Konsumets konge

Portrett: Han vil invitere ekstremistene inn i varmen

Matspalte: Dette kan du lage etter en fuktig kveld

Tett på: Møt mannen bak skjegget

K7m Hvem Bjørn Stærk Alder 36 år Jobb Programmerer for Software Inovation Aktuell Blogger, debattant og fast spaltist for aftenposten

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

35

Trolljegeren Han skriver for Aftenposten om dagen og kjemper mot ekstremisme om natten. Mest av alt frykter Bjørn Stærk skråsikkerheten.

Tekst Olve Hagen Wold Foto Olve Hagen Wold

– Jeg har tatt feil så man­ge gan­ger at jeg er redd for å være helt sik­ker på noe, sier Bjørn Stærk og drar på or­de­ne. Han sit­ter i so­fa­en med bena i kryss. Stem­men er ro­lig og be­ha­ge­lig. Iblant stop­per han opp for å ta små slur­ker svart te fra et stort, gjen­nom­sik­tig glass.

– Du må kun­ne vel­ge side, men det går an å gjø­re det uten å bren­ne alle bro­er bak deg. Jeg prø­ver å unn­gå å være så sik­ker at jeg ikke kan skif­te me­ning.

Den in­tel­lek­tu­el­le re­de­lig­he­ten og ev­nen til å skif­te me­ning var be­grun­nel­sen for at Natt & Dag no­mi­ner­te Stærk til årets stem­me, og be­skrev ham som en som har vun­net re­spekt langt ut på venst­re­si­den. Stærk tror imid­ler­tid han mis­tet mye av den re­spek­ten da han hyl­let det inn­vand­rings­kri­tis­ke nett­ste­det Docu­ ment som et av Nor­ges vik­tig­ste me­di­er i en kro­nikk i Af­ten­pos­ten ifjor.

Ikke at han bryr seg nev­ne­ver­ dig. Det er noe grunn­ leg­ gen­ de ved men­nes­ke­lig psy­ko­lo­ gi som gjør at folk li­ker dem som står på den and­re si­den og kri­ti­se­rer sine egne, tror han.

Grup­pe­tenk­nin­gen er pro­ble­ met.

-- Jeg for­sø­ker ikke å dyt­te alt inn i en stor de­batt mel­ lom høy­re- og venst­re­si­den hele ti­den. Alt som kan for­ klud­re svart-hvitt-bil­det hvor alt er godt og ondt, er jeg for, sier han.

med. På sitt vers­te, har han følt seg som Cueball i teg­ ne­se­ri­en XKCD, som ikke kan slap­pe av så len­ge noen tar feil på in­ter­nett. Da er det ikke noe gøy len­ger.

– Men det er ikke en til­stand jeg til­brin­ger mye tid i.

Jeg tror jeg er gan­ske flink til å sten­ge den ver­de­nen ute når jeg øns­ker. Hvis du del­tar hele ti­den, blir du spist opp le­ven­de.

Stort sett har han hatt ut­byt­te av de­bat­te­ne. Men han me­ner man må gjø­re det rik­tig, – Man må hol­de seg sak­lig. Unn­gå per­son­an­grep og bil­li­ge triks for å lat­ter­lig­gjø­re mot­par­ten. Og man må hol­de seg til én sak av gan­gen. Alt­for ofte vik­ler et spørs­mål seg inn i alt mu­lig an­net, og du en­der opp med en me­nings­løs skyt­ter­gravs­krig.

– Det hand­ler om å ha en viss re­spekt for Bi­be­len som Guds ord. Da føl­ger noen stand­punk­ter som kon­se­ kvens. Men ho­mo­fi­li, sex uten­for ek­te­ska­pet og an­net folk tror kon­ser­va­ti­ve krist­ne er vel­dig opp­tatt av var ald­ri vik­ti­ge te­ma­er. Jeg had­de ikke en opp­vekst pre­ get av hat og sin­ne.

Selv om han er over­be­vist ate­ist, har ikke Stærk noen tro på at et rent ate­is­tisk livs­syn kan ta over ver­den. Til det er den men­nes­ke­li­ge tran­gen til å fin­ne noe å tro på for sterk. Tro­en på noe over­na­tur­lig vil all­tid vok­se frem der vi­ten­ska­pen ikke har svar.

-- Jeg tror de tar feil om at det fin­nes en gud. Både kon­ ser­va­ti­ve og li­be­ra­le teo­lo­ger gjør det. Men jeg er mer opp­tatt av kon­se­kven­se­ne re­li­gi­on har. At vi kan fin­ ne et sted å mø­tes og dis­ku­te­re ver­di­for­skjel­ler uten å bru­ke makt. Vi må for­ stå hvor folk kom­mer fra.

Kon­ser­va­ti­ve krist­ne er ikke monst­re.

Jeg har tatt feil så mange ganger at jeg er redd for å være helt sikker på noe

Noen tar feil på in­ter­nett Bjørn Stærk bor ale­ne i en lei­lig­het på Grü­ner­løk­ka.

Fle­re av veg­ge­ne er fylt til ta­ket med bø­ker. Ved dø­ren står tom­me flas­ker med mik­ro­brygg fra Ægir og Nøgne Ø. Yt­ter­li­ge­re bok­hyl­ler er fylt med gra­fis­ke ro­ma­ner, fil­mer og brett­spill, som han spil­ler en gang iblant. I det sis­te har han spilt mye Game of Thro­nes, sær­lig i fa­mi­lie­sam­men­koms­ter.

– Det har blitt noen tå­rer opp gjen­nom, ler han.

– Stra­te­gi­en din kan un­der­gra­ves full­sten­dig i nes­te øye­blikk, på så man­ge uven­te­de må­ter.

Stærk har ikke TV. I ste­det har en stor sta­sjo­nær pc fått den sen­tra­le plas­sen i rom­met. Den bru­ker han til pro­gram­me­ring, som er job­ben, og på å krang­le med folk på in­ter­nett. Det har han dre­vet med len­ge. Si­den før World Wide Web kom, fak­tisk, da det så­kal­te BBSmil­jø­et voks­te frem. Noen vil­le kjø­pe inn en ser­ver og noen eks­tra te­le­fon­lin­jer, og så kun­ne and­re rin­ge opp til ser­ve­ren for å hen­te ned og leg­ge igjen teks­ter.

– Det fun­ger­te som Face­book, bare mye tre­ge­re, for­ kla­rer Stærk.

Noen gan­ger har det blitt for mye. Spe­si­elt når tek­ no­lo­gi­ene har vært nye, har det vært lett å la seg rive

Stærk me­ner det kan være like vik­tig å lære av de­bat­ te­ne som å på­vir­ke. Ofte vil han bru­ke de­bat­ter til å tes­te ut me­nin­ger han ikke er helt sik­ker på. Helst vil han dis­ku­te­re med kon­struk­ti­ve og for­nuf­ti­ge folk på den and­re si­den. Men han kan få noe ut av de­bat­ter med kve­ru­lan­ter også.

– Hvis du dis­ku­te­rer med noen som an­gri­per hvert min­ste lil­le hull i ar­gu­men­ta­sjo­nen din, er det let­te­re å gjø­re den vann­tett. Men du kom­mer ikke leng­re enn det. De bes­te de­bat­te­ne er mel­lom folk som re­spek­te­ rer hver­and­re, men er for­skjel­li­ge nok til å ha noe å dis­ku­te­re.

Yt­rings­venn­lig­het Når han ikke job­ber el­ler skri­ ver, ser Stærk mye på film.

Sær­lig gam­le fil­mer. Han har sett gjen­ nom fil­ mer fra be­ stem­ te epo­ ker på en nes­ ten sy­ste­ma­tisk måte. Ikke de sto­re, kjen­te fil­me­ne, nød­ ven­dig­vis, men litt sæ­re­re ting. Som sov­je­tis­ke fil­mer fra 50-tal­let, et­ter at Khrusjt­sjov had­de løs­net på ter­ ror­re­gi­met et­ter Sta­lin.

-- Jeg for­ven­tet ikke at fil­me­ne skul­le være så gode. Så men­nes­ke­li­ge. De had­de mas­se krea­tiv fri­het, men in­ nen­for de so­ne­ne som var okay. Det måt­te ikke være partiprograganda.

Ytringsfrihet er et tema som opp­tar Stærk. Så mye at

Synd var ald­ri et tema Fa­ren til Bjørn Stærk er kon­ser­va­tiv kris­ten. Prest, fak­ tisk, i en fri­kir­ke­lig me­nig­het i Moss. Som ung var også Bjørn dypt re­li­gi­øs, men han slut­tet å tro et­ter at en leng­re BBS-de­batt med en ate­ist over­be­vis­te ham om at ar­gu­men­te­ne ikke holdt mål.

– De syn­tes det var trist, men jeg har ikke hatt noen kon­flik­ter med dem av den grunn. Jeg har et vel­dig godt for­hold til fa­mi­li­en min, spe­si­elt til fa­ren min, for­tel­ler han.

Er­fa­rin­ge­ne mo­ti­ver­te ham til å skri­ve et langt es­say i Af­ten­pos­ten om kon­ser­va­tiv kris­ten­dom. Stærk me­ner bil­det av kon­ser­va­ti­ve krist­ne som sex­fik­ser­te, sin­te mør­ke­menn er et vren­ge­bil­de teg­net av mot­stan­der­ ne. Ikke at fa­mi­li­en ikke fak­tisk me­ner at abort bør for­bys og at ho­mo­filt sam­liv er synd. Men det er ikke kjer­nen i tro­en.

Illustrasjon: xkcd.com

36

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

at han han har skrevet en bok om det. Han mener ytringsfrihet må forstås som noe videre enn bare fravær av sensur. Derfor snakker han oftere om det han kaller «ytringsvennlighet», at mangfoldet ønskes velkommen og at det legges til rette for at flest mulig skal kunne delta i debatten.

-- Da holder det ikke å si at du har ytringsfrihet fordi du kan starte din egen blogg. Du må også bruke den til å invitere de relevantene meningene inn i den debatten.

Stærk mener det er en farlig holdning å tro at man kan bekjempe uønskede meninger, som rasisme og ekstremisme, gjennom å forby dem. En naiv rasjonalisme, kaller han det, som vi ikke kjenner konsekvensene av.

– Du gjør deg selv dummere, fordi du blir beskyttet mot meninger som rasisme gjennom fordømmelsen det møter. Hvordan skal man argumentere imot disse ideene når man ikke møter dem? spør Stærk.

kjent terroristens retorikk var. At man ser gjennom fingrene med ekstremisme på sin egen side, mener han imidlertid er et generelt problem, ikke noe som bare gjelder den innvandringskritiske høyresiden.

Da svenske, antirasistiske kommentatorer anklaget Norge for å være et rasistisk land ifjor, benyttet han anledningen til å få et innlegg på trykk i Avpixlat, Sveriges betydelig mer ytterliggående svar på Document.

– Man er mer opptatt av å ta tullingene på den andre siden enn tullingene på sin egen side. Det hadde vært fint om folk kunne unngå den gruppetenkningen, men det er et ideal få følger.

– Jeg skrev at islam er kommet for å bli. Da blir islamhaterne veldig irritert, og det er veldig avslørende Jeg har et prinsipp om at hvis jeg skal skrive for noen, vil jeg ta med noe leserne ikke vil lese. Hva er vitsen med å stryke dem med hårene? Jeg skriver for å påvirke.

Stærk synes ikke lenger Irak-krigen var en god idé.

Han tror han hengte seg så mye opp i hvor dårlige argumentene imot var, at han ikke la merke til at argumentene for ikke var stort bedre. Han forteller om en venstreside som fremdeles tenkte på USA som den store trusselen mot verdensfreden. Om folk som nærmest

Stærk mener man skal være forsiktig med å blande virkelighetsoppfatning og moral. Det er lettere å diskutere ting saklig hvis man holder det adskilt.

– Et vanlig tema de siste årene, har vært at vi nå er så sikre på klimaendringene at de som fortsatt tviler gjør noe gærent. Det tror jeg er en farlig retorikk.

Jeg kan få ting til å høres fornuftige ut, selv hvis jeg ikke vet hva jeg snakker om. Det skremmer meg.

– Samtidig har jeg ikke den naive troen på at alt automatisk vil gå bra bare vi har ytringsfrihet. Det kan skje at feil side vinner eller, ikke minst, at vi snakker om feil ting. Med ytringsfriheten følger det også et ansvar.

Krigsblogger Bjørn Stærk begynte, som en av de første i Norge, å blogge i kjølvannet av 11. september. Han startet en såkalt «krigsblogg», en proamerikansk, antiislamistisk blogg med et klart standpunkt for krigene i Afghanistan og Irak, skrevet på engelsk. Det var fra dette bloggmiljøet ekstreme stemmer som Peder Jensen, alias Fjordman, skulle vokse frem. Grensen mellom legitim kritikk og islamhat var uklar.

– Jeg tror jeg var på riktig side hele veien. Men jeg hadde ingen bevissthet om dem som gikk for langt. Ikke i begynnelsen. Det falt meg ikke inn engang.

Etter 22. juli, skrev Stærk at det var skremmende hvor

trodde islamistisk terror var en myte. Om Jan Guillou som skrev om hvor fælt det var å bli utkommandert til å synes synd på amerikanerne.

– Og husker du levende skjold? Folk reiste altså fra hele verden for å bli levende skjold i Bagdad! Det var helt sprøtt. Men det endrer jo ikke at de som invaderte Irak ikke ante hva de drev med.

Skråsikre amatører Stærk forteller at han har et mål om å redusere polariseringen av debatten. At han kan bidra til at mennesker som ikke ellers møtes, prater sammen. Idealene om ytringsvennlighet og vilje til å snakke med dem man er mest uenig med er noe han prøver å leve opp til. Da Peder Jensen fikk bokstipend av Fritt Ord, skrev han at det kanskje var en tabbe, men at det er viktig at man har organisasjoner som tørr å gjøre slike tabber.

Stærk har selv brukt mye spalteplass på å argumentere for at klimaendringene bør tas på alvor. Likevel stemmer han Frp.

– Det er ikke Frp som er sinken i klimaspørsmålet. Det er alle som sier det er viktig, men likevel ikke gjør noe.

Stærk hadde ønsket seg mer intellektuell redelighet i debattene. Folk er mer opptatt av gruppetilhørighet enn hva som er riktig. Ingen leser kritisk; de bryr seg bare om hvorvidt konklusjonen passer til deres verdensbilde, og går ikke argumentasjonen etter i sømmene. Debatten domineres av skråsikre og velformulerte amatører.

– Når jeg har sett på ting jeg har skrevet før, har jeg sett at jeg kan få ting til å høres fornuftig ut, selv hvis jeg ikke vet hva jeg snakker om. Det skremte meg ganske mye, og det skremmer meg fortsatt. Jeg kan skrive ting som er hårreisende gale, og det er ingen som kommer til å påpeke det.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Nådestøt for «random walk»?

Foto: wikimedia.org

Input ken

ok ybl

l hø

lig

ape nsk

yll påf

fra

ti en d r ve

e Vit

Døvblind

37

Etter fjorårets nobelfokus på forutsigbarhet i finansmarkedene er det nå kommet videre forskning som ser på dette. Professor Nick Street og doktorgradsstudent Michael Rechenthin har nemlig påvist at en aksjes prisbevegelse kan forutsees innenfor et svært kort vindu etter handler, nærmere bestemt i det aksjen bryter ut av ask-bid-intervallet. I studien fulgte de den amerikanske S& P 500-indeksen. Valget falt på denne grunnet et svært høyt antall handler daglig som gir store mengder data. Det ble ikke funnet tydelige mønstre så lenge aksjen beveget seg innenfor nevnte spread, men i det den brøt ut gav målingene resultater. Kursen ble målt etter 1, 3, 5, 10 og 20 sekunder og 1, 5 og 30 minutter. Aksjen brøt typisk ut av spread etter 5–10 sekunder, og de neste bevegelsene kunne forutsies basert på trend etter 5 sekunder med 52 % sannsynlighet og 20 sekunder med 43 % sannsynlighet. Grunnet det korte tidsrommet er det svært usannsynlig at endringene drives av noe annet enn foregående pris. Dette fordi det rett og slett ikke er tid nok til at markedet kan påvirkes av ny informasjon. Selv om en økning fra 50 % i random walk-hypotesen til 52 % ikke virker som mye, er det mer enn nok til å kunne utnyttes av tradingmodeller, også kjent som aksjeroboter.

Rechenthin & Street. Using conditional probability to identify trends

Det har lenge vært bevist at hjernen er i stand til å kompensere for synstap ved å forsterke hørselen så lenge hjernen er relativt ung. Denne effekten kan vise seg å bli svært verdifull dersom man også kan bedre hørselen i mer utviklede hjerner. Forskere ved University of Maryland og John Hopkins University har påvist slike effekter i aldrende mus. Dette funnet er svært viktig for fremtidig behandling av hørselshemmede.

Forsøket er gjennomført ved å sette mus med normal hørsel og syn i komplett mørke i seks til åtte dager, for deretter å ta dem ut og måle hørselsevne. Resultatene sammenlignes både en kontrollgruppe og pretesting av hørsel. Målingene viste uendret synsevne, men signifikant bedret hørsel. Dette motbeviser dermed tidligere teorier om at muligheten til å påvirke syn og hørsel forsvinner med hjernens alder og utvikling. Det gir også videre støtte til teorien om at hjernens sensoriske evner er gjensidig avhengige, og til en viss grad sammenkoblet. På tross av at musene falt tilbake til gammel hørselsevne etter omtrent fem dager representerer resultatene et stort gjennombrudd i hørselsforskning.

Dette fordi endringene som forbedret hørselen fant sted i hjernebarken, et område som finnes hos alle pattedyr. Dermed blir et naturlig neste steg å permanent forbedre hørselen samt å overføre forskningen til mennesker.

in intra-day high-frequency equity pricing. Physica A: Statistical Mechanics and its Applications, 2013; 392 (24): 6169 DOI: 10.1016/j.physa.2013.08.003

Landet av melk og honning At mennesker fra forskjellige områder i verden har forskjellig laktosetoleranse er ganske velkjent, men hva som har skapt disse forskjellene er av de større ubesvarte spørsmålene innen historieforskning. Tidligere har dette vært forklart med at nordeuropeiske mennesker tidlig har hatt et behov for vitamin D som ikke ble dekket grunnet det kalde klimaet, men svenske forskere fra universitet i Uppsala har nå kommet et steg nærmere sannheten. Analyse av 5000 år gamle spanske levninger avslørte at de ikke var laktosetolerante, på tross av at dagens spanjoler spiser manchego helt uten problemer. Spørsmålet de da stilte var hvordan utviklet denne toleransen seg i et klima hvor menneskene ikke var avhengige av ekstra kalsium for å dekke opp for mangel på vitamin D? Ifølge studien ligger svaret i spanske bønders behov for å overleve. Grunnet lav høyde og mye sol fikk spanske bønder mer enn nok vitamin D, som igjen hjalp dem å ta opp kalsium. Studien velger i stedet å forklare laktosetoleransen gjennom gjentatte svake avlinger. Dette førte til økt inntak av melkebasert produkter på tross av at datidens bønder ikke kunne fordøye dette. Opp i gjennom årene har dermed evnen til å fordøye laktoseprodukter utviklet seg frem til dagens nivå hvor den er på høyde med nordeuropeisk nivå. Likevel er fortsatt store deler av bildet uforklart, da lignende evner også har utviklet seg parallelt i både Afrika og Midt-Østen. En felles forklarende faktor antas likevel å ligge i melkeprodukter som en jevn næringskilde, men videre forskning må til før dette kan befestes som hovedårsaken.

Petrus et al. Crossmodal Induction of Thalamocortical Potentiation

Sverrisdóttir et al. Direct estimates of natural selection in Iberia indicate calcium

Leads to Enhanced Information Processing in the Auditory Cortex. Neu-

absorption was not the only driver of lactase persistence in Europe. Mol Biol Evol,

ron, 2014; 81 (3): 664 DOI: 10.1016/j.neuron.2013.11.023

21. jan 2014 doi:10.1093/molbev/msu049

Hukommelsesbasert tidsreise Vi føler kanskje at hukommelsen er relativt stabil. Ikke perfekt, men i det minste til å stole på innenfor et visst tidsrom. En studie fra Northwestern University hevder at dette kanskje ikke er så lurt. I hovedtrekk viser den nemlig at hjernen vår har en lei tendens til å flytte minner fra senere tider tilbake, og dermed farve fortiden med følelser og opplevelser fra nåtiden. Dette skyldes at hukommelsen er bygget for å være nåværende, slik at fortiden ubevisst vil kunne modifiseres for å passe dagens situasjon bedre. I forsøket ble 17 menn og kvinner vist bilder av et objekt på forskjellige typer bakgrunner, slik som under vann og på et jorde. Deretter ble de bedt om å plassere objektene på riktig sted, men på en ny bakgrunn. Alle deltagere plasserte objektene konsekvent feil.

Deretter ble de vist tre objektplasseringer på de opprinnelige bakgrunnene, og bedt om å velge den originale.

De tre alternativene var den opprinnelige, den de selv plasserte i del to eller en helt ny plassering. Konsekvent ble plassering nummer 2 valgt, noe som understøtter teorien om at hjernen overskriver gamle minner med ny informasjon for å bekrefte nåtiden. Av de viktigste konsekvensene av dette resultatet er ytterligere støtte til forskning som sår tvil rundt vitneskildringer. Da de ofte blir avgjørende i straffesaker er det en klar svakhet dersom minner kan endres utelukkende ved å plante et nyere minne fra samme situasjon, slik som alternative scenarioer beskrevet i retten.

Bridge & Voss. Hippocampal Binding of Novel Information with Dominant Memory Traces Can Support Both Memory Stability and Change. Journal of Neuroscience, 2014; 34 (6): 2203 DOI: 10.1523/JNEUROSCI.3819-13.2014

38

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

En litt fargerik quiz i anledning OL Sveip. Sveip. Sveip. Oi, hun var kan­skje litt digg? Sjek­ ke fle­ re bil­ der. Yikes, det var en klein ta­to­ve­ring. Sveip.

Men det er nett­opp en­kelt­he­ten som gjør Tin­ der så ef­fek­tivt. Og med til og med en viss meng­de ano­ny­mi­tet kan man jo skri­ve hva man vil. Ty­de­lig­vis in­gen grunn til å gå rundt grø­ten. For hver match sti­ger selv­til­li­ten ør­li­ te, mens for hver gang man svei­per noen bort svin­ner selv­re­spek­ten til­va­ren­de.

Tin­der gjør meg ky­nisk. Det mot­sat­te kjønn er re­du­sert til et sort-hvittbilde av et an­sikt. Flør­ ten­de kropps­språk, lett hvis­ken­de stem­mer og sub­tilt inn­hold mel­lom lin­je­ne er byt­tet ut med kor­te, di­rek­te hen­ven­del­ser. «Jeg ser vi beg­ge li­ker DnB og Jens Stol­ten­berg på Face­ book, lol, vil du kom­me på nach hos meg?»

Fuck Tin­der. Jeg bur­de bare slet­te hele greia.

Det er uan­sett Programslippsfest til hel­gen.

Peder Engesæth

Daniel kårbø Leder grafisk nhhs

Vs.

Heath Ledger og… Jude ett eller annet.

TJA

Hvem spilte hovedrollene i brokeback mountain?

JA

Han som er død, Heath Ledger og han som spiller i Donny Darko Jake Gyllenhaal.

1993.

NEI

Når ble homofili praksis legalisert i Norge?

NEI

Hva skal jeg svare på det? 1930-tallet er kanskje for tidlig. 1936.

Har ikke peiling.

NEI

Hvilken britisk kodeknekker, som regnes som faren til den teoretiske datavitenskapen, ble dømt til kjemisk kastraksjon for homofili?

NEI

Høres ut som noe under 2 verdenskrig. Tror jeg sier pass.

Noe med skoene kanskje? Jeg tror det.

NEI

Da homofili var ulovlig, var det vanlig for homofile å tilkjennegi seg med en referanse til filmen The Wizard of Oz. Hva var referansen?

NEI

Har du lyst til å se på trollmannen min?

Jeg aner ikke.

NEI

NRK sendte nylig en svensk dramaserie om aidsepedemien, basert på en bok ved samme navn. Hva heter den?

NEI

Det er han som åpnet Tony Awards i 2013. Det er han Barney.

TJA

En av hovedpersonene i How I Met Your Mother er homofil. Hva heter skuspilleren?

TJA

Han som spiller Barney Stinson.

JA

Det må være Vladimir Putin.

Putin.

JA

K 1 23 4 5 6 7 Quiz­mas­ter: Shaghayegh Yousefi

Hvilken statsleder er kjent for å posere toppløs under friluftlivsaktiviteter?

Åja, den som heter elsk meg?

K 1 2½ 3 4 5 6 7 Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

1.Heath Ledger og Jake Gyllenhaal. 2. 1972. 3. Alan Turring. 4. «Friend of Dorothy».

I hel­gen sjek­ket jeg Tin­der søn­dag mor­gen.

02.48 kvel­den før had­de jeg visst fått føl­gen­ de fra Char­lot­te på 22: «ta meg». Hun had­de ikke kos­tet på seg hver­ken stor bok­stav el­ler tegn­set­ting der hun stod uten­for Kaos, Tidi el­ler MacDonalds. Hvor man­ge and­re gut­ter fikk den mel­din­gen av sam­me jen­te tro? Det er ikke til å stik­ke un­der en stol av Tin­der et numbers game. Hvor­for in­ves­te­re mas­se i en per­son man ald­ri har møtt når man har res­ten av lan­det å ta av?

Marte Stabbetorp Leder foto nhhs

5. Tørk ikke tårer uten hansker. 6. Neil Patrick Harris. 7. Vladimir Putin.

Tin­der har gått som en far­sott gjen­nom Nor­ge den sis­te ti­den. I hvert fall ur­ba­ne strøk. I mot­ set­ning til de fles­te and­re so­sia­le nett­verk er den tross alt ba­sert på geo­gra­fisk nær­het, så å sit­te på Finn­marks­vid­da og søke et­ter «the one» kan bli litt vel ta­fatt. Det er noe usjar­ me­ren­de en­kelt over hele opp­leg­get. I lø­pet av en ti mi­nut­ter på toa­lett­rin­gen el­ler bus­ sen kan man ha svei­pet seg gjen­nom kan­skje 30–40 per­so­ner. Minst åtte av dem har et bil­de av at de hop­per i fall­skjerm. Av en el­ler an­nen grunn he­ter alle sam­men Ma­ria el­ler He­le­ne.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

39

Spark oppover, ikke nedover Sadisme i hverdagen Tekst: Håkon Block Vagle Dette semesteret skulle jeg bli flink stu­ dent. Allerede første uke tok jeg en stor dose Møllers Tran og laget leseplan. Tiden skulle ikke kastes bort i studentforeningen eller på BT-huset. Nei, her skal det produ­ seres toppkarakterer og studiepoeng! Tid­ lig opp hver dag. Laserblikk for detaljer i forelesning. Titanisk utholdenhet på lese­ salen. Jeg hadde til og med et opplegg der vekkingsmelodien på telefonen alternerte mellom supermann-sangen og CD-platen «Hollywood Goes to War».

I noen år virket særskrivingsfeil som en ustoppelig epi­ demi. Som en amerikansk kulturbulldoser som kjørte over oss og gradvis utraderte ethvert særnorsk språk­ preg. Enkelte språkrelativister var klare til å vifte med det hvite flagget og erklære at særskriving var kommet for å bli. Nå virker som om det har snudd. Gjennom jevn og trutt harselering og mobbing, godt hjulpet av folkeaksjoner som Astronomer mot orddeling, virker det som om mye av ugresset har blitt luket vekk. Ikke at det er på tide å erklære kampen for vunnet, langt ifra. Men det virker som om det verste er over.

Jeg tror ikke det er så vanskelig å forstå hva som skjed­ de. Særskrivingsreglene er uhørt enkle: Sammensatte ord skal skrives i ett ord. Selv om man ikke kan stave «nysgjerrig» eller vet hvordan man skal bruke komma, kan man trekke på smilebåndene av «ananas biter» og «lamme lår». Særskrivingspesten har gjort det mulig selv for funksjonelle analfabeter å peke på og le av un­ dermålerne.

Problemet med dette er at det blir som regressiv skatt.

Det har blitt så lett å sparke nedover at vi glemmer å sparke oppover. De som henges ut er gjerne de unge, de uutdannede og de som ikke har norsk som mors­ mål. Det er dem med dårligst forutsetninger for å skri­ ve riktig. Naturligvis skal vi rette på dem også. Men la oss konsentrere oss dem på toppen av rangstigen, dem som tilsynelatende har fått det for seg at rettskriv­ ningsreglene ikke gjelder for dem.

Se på næringslivet. Det kan virke som om å ha skri­ vefeil i selskapsnavn har blitt mote. Mellomrommet mellom «Kongsberg» og «Gruppen» har blitt større i takt med inntektene. Andre eksempler er «SKAGEN Fondene», «Data Respons» og det mer kreativt døpte ­­­­ de «NorgesGruppen». Hva som egentlig er tanken bak store bokstavene, er jeg ikke sikker på, men det er feil.

Veldig feil. Noen vil kanskje protestere og mene at

skrivemåtene er nødvendige for å lykkes i et interna­ sjonalt marked. Disse menneskene er quislinger. Nav­ nene kan trygt skrives «Kongsberggruppen», «Skagen­ fondene», «Datarespons» og «Norgesgruppen», eller, i verste fall, med et tydelig (sic).

Samme type håpløshet finner man i reklamer og pro­ duktdesign. Det virker vanligere at ord deles uten bin­ destrek enn med. Jeg vet ikke om problemet er at de ansatte er så høye på seg selv at de tror de kan la være å samskrive fordi de er grafiske designere, eller om de store reklamebyråene ansetter folk rett ut fra ung­ domsskolen. Mer estetisk er det i alle fall ikke.

Det som frustrerer meg mest er imidlertid hvor ofte foreleserne gjør feil. Sett bort fra at noen av dem åpen­ bart er dyslektikere, er dette folk man hadde hatt høy­ ere forventninger til. Flertallet er professorer, for pok­ ker! Det gjelder særlig mer komplekse uttrykk, når et av deluttrykkene skal særskrives. For eksempel kan dette være i «not in my backyard-syndromet». Dette kan nok se vanskelig ut, men det er ikke det. Det er de samme reglene som gjelder. Det sammensatte ut­ trykket skal fremdeles samskrives, det vil si at de ulike delene skal kobles sammen med bindestrek.

Utover det er det stor valgfrihet. «Not-in-my-backyardsyndromet», «not in my backyard-syndromet» og «“not in my backyard”»-syndromet”» kan alle brukes. Det eneste som ikke er lov er å droppe bindestreken mel­ lom «not in my backyard» og «syndromet». Dette burde ikke være vanskelig.

Det kan virke som om noen av foreleserne forsøker å spille trygt. At de heller vil ha en sikker særskrivings­ feil enn å forsøke å skrive et komplekst uttrykk riktig.

Det er en feig holdning, og den sømmer seg ikke for en professor ved NHH.

Av Olve Wold

Halvnaken stod jeg på badet, og til full lyd fra messingblåsere pusset jeg tennene som en general. Et skremmende syn, uten tvil, men heldigvis bor jeg alene. Og så tok det slutt etter et par uker. Det skjedde ved et overrumplingsangrep. På en onsdag, mot bedre vitende, drog jeg nemlig innom en fest. Så langt, så greit. Men tequila – denne leskende eliksiren som kurerer alt fra kris­ tendom til eksamensangst, fant på mys­ tisk vis veien til bordet. Resten av kvelden var en flom av piskende strobelys, kvinne i bevegelse og varm luft.

– Synderne vet ikke, naar deres Omvendel­ sestime slaar, slo Henrik Wergeland fast.

Da morgenen kom, var det ikke mobilte­ lefonen, men hodet som dundret «Holly­ wood Goes to War». Jeg ble liggende. Mitt indre dovendyr vant umiddelbart makt­ kampen mot min indre fascist. Jeg trøster meg med at jeg tross alt er demokrat, men likevel: Kalenderen sier februar, og mitt nypolerte glis som superstudent har alle­ rede fått en stygg ripe i lakken.

Jeg lover derfor å skjerpe meg. I 2014 skal det føles ekstra ille for alle som ikke er på lesesalen, og jeg akter for første gang å bi­ dra til dette. 1814 markerer nemlig ikke bare grunnloven. Dette året døde også sa­ dismens navnefar, Donatien A. François, Marquis de Sade. I år feirer vi sadisme-jubi­ leum, og lesesalens muligheter må dyrkes til det fulle.

Sal-sliternes blotte tilstedeværelse – lyset i vinduet – påfører oss andre kvaler og angst som øker proporsjonalt med at ek­ samenstiden nærmer seg. Studielivet er et koldtbord av herlighet og forlokkelser.

For sal-sliterne med fast plass allerede i ja­ nuar, må nytelsen av å torturere oss andre åpenbart veie opp for alt annet Bergen har å tilby. Jeg vil gjerne lære hvordan.

40

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

TRUSEFALL

Foto: blogs.canoe.ca

I Bergen finnes det én klubb med nakne damer på menyen.

Tekst Rakel Haugen Strand og Olav Slettebø Foto Max Ozerov, FotoNHHS

Strippeklubben Dreams, onsdag kveld klokken 23.00. En høflig, velkledd dørvakt viser vei opp til tredje etasje.

Telefonen legger man fra seg i garderoben – det er totalforbud mot mobilbruk inne i klubben. Vi setter oss i en sofa med god utsikt til scenen og bestiller drikkevarer. Foreløbig er det bare oss og tre menn, som mest av alt ser ut som fergekontrollører. Både busserullene og mustasjene gir det inntrykket. De får betydelig oppmerksomhet fra kveldens ni dansere, som har fordelt seg utover lokalet. Alle har foreløbig klær på.

Vi får selskap av Mariana fra Estland. Hun er kledd i en leopardmønstret kjole, og har studert økonomi i hjemlandet. For tiden lever hun godt av sine egne kurver – hver måned drar hun inn mellom 70.000 og 90.000 på strippingen.

Hun mener livet som “performing artist” har mange fordeler. – Jeg reiser rundt i Europa og får sett mye.

Dessuten er jeg min egen sjef, og kundene behandler meg godt, sier hun. Tafsende menn blir fort hevet ut, får vi bekreftet.

Den Radio Norge-aktige spillelisten gjør et forsøk på å skape en slags uskyldig stemning i lokalet. Billy Joel, Elton John og Van Halen.

Så begynner strippingen. Første dame ut ser ut som Bond-damen Xena Onatopp, og danser til dubstep.

Danserne her får velge musikken selv, og hvert show varer i syv minutter. Etter tre-fire minutter med “teasing” tar hun av seg toppen. Det er voldsomme greier, kan man si.

– Tror du de er ekte?

– Nei, definitivt ikke.

– Bra. Å gå på Dreams er en fin øvelse for den som vil bli bedre til å skille mellom silikonpupper og ekte vare.

Etter vårt skjønn er fordelingen blant kveldens strippere 3:1.

Idag Solstads roman Gymnaslærer Pedersen blir man kjent med kommunisten Jan Klåstad, som har sterke meninger om pornografi. Han erkjenner at flere av arbeiderne på fabrikken der han jobber, åpenlyst kikker i pornoblader, ja, at de iblant samler seg i ring for å studere bildene, flire og gjøre seg til.

«Men det var bare utvendig. Innvendig kjente de seg nedverdiga over å kikke på nakne damer med barberte fitter».

Er det tilfelle på strippeklubben Dreams? Er det stakkarslige menn som går på strippeklubb? Barberte fitter finnes i alle fall i rikt monn.

– Motstanderne våre ser for seg strippeklubber slik de fremstilles i amerikanske filmer, tykke trailersjåfører i helsetrøye som sikler etter damene. Våre gjester er overhodet ikke sånn, sier Geir Carlsen, eier og daglig

leder på Dreams.

– Vi har kunder fra 23 til 70 år. Mest menn, men vi har også en del par som kommer, og lesbiske kvinner.

Mange kommer selvfølgelig for å se nakne damekropper, men en del kommer fordi det er rolig her. Det er ikke kø i baren, ingen lager bråk og stemningen er god. Her kan man slappe av og drikke konjakk, sier Carlsen.

En mann med «Leave me alone»-t-skjorte og langt uvasket hår grynter seg over gulvet. Sakte fylles lokalet opp – men variasjonen er ikke akkurat påfallende. Alle er menn over 35.

– I begynnelsen hadde vi virkelig alt mulig. Da skulle alle komme og se, alle bortsett fra våre motstandere.

Det synes jeg er merkverdig, at de så bombastisk kan si at dette er fy-fy, utelukkende basert på annenhåndsopplysninger. Det er forunderlig at de ikke kan ta turen opp for å se hva de er motstandere av.

Han får ikke mye fred, Geir Carlsen. Siden Dreams startet opp i Bergen i 2010 har han vært utsatt for massiv motstand fra kvinneorganisasjoner og partier på venstresiden, som vil ha strippeklubben vekk fra byen.

– Det har roet seg litt, men vi vet aldri om det kommer til å blusse opp igjen. Media har jo skjønt at striptease selger godt, sier Carlsen om oppmerksomheten.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

41

Alle er her av fri vilje. Ikke låser vi dem ned i kjelleren, og de tjener gode penger.

Dreamseier Geir Carlsen om sine ansatte

– Motstanderne våre mener at danserne er her ufrivillig, men det er galt. Alle er her av fri vilje. Ikke låser vi dem ned i kjelleren, og de tjener gode penger.

Stripperne er ikke heltidsansatte, men jobber i kortere engasjementer. Carlsen sier det er fordi gjester ikke skal se de samme artistene i januar som i februar.

– Det er også tøft å jobbe om natten seks dager i uken.

Jentene kan jobbe mindre hvis de ønsker det, men de fleste vil jobbe når vi har åpent. Majoriteten av artistene våre studerer, og mange er høyt utdannede. Vi hadde en som er ferdigutdannet advokat nå til våren i Ungarn. Hun har nettopp fått jobb i et stort advokatfirma. Vi har også hatt mange legestudenter, sier Carlsen.

når det i de fleste tilfeller uansett er snakk om kvinner fra fattigere land som jobber som strippere for rike nordmenn? Det er ikke så enkelt at man kan dele inn i direkte tvang og absolutt frivillighet.

Hun mener det ikke er godt nok at Carlsen forsikrer om at alle kvinnene er der av egen vilje.

– Den estiske agenten Indrek Mandre, som på et tidligere tidspunkt hadde formidlet dansere til Dreams i Bergen og Trondheim, ble dømt for menneskehandel for rundt to år siden. Dette var etter Dreams hadde avsluttet samarbeidet med ham, men det forteller noe om hvor vanskelig det er å manøvrere i en bransje med mange mørke kroker, sier Pettersen, og legger til:

Når klokken har passert ett, begynner det å tetne seg til. En stor gjeng studenter som åpenbart ikke lar seg skremme av inngangsprisen på 250 kroner kommer leende inn i lokalet. De setter seg på “de beste setene” rett foran dansegulvet, mønstrer oss med et skeptisk blikk, før de vender seg mot Nicole. Hun er en usedvanlig myk estlender som har få problemer med å ta av seg BH-en samtidig som hun snurrer rundt strippestangen.

En av studentene gjør et tappert forsøk på å legge en hundrelapp innunder trusen hennes. Ifølge Geir Carlsen er denne formen for tipsing mer vanlig i Sopranos enn i det virkelige liv. Kanskje er gutten inspirert av Justin Bieber, som i forrige uke la fra seg 70.000 dollar i sedler på en strippeklubb i Los Angeles.

Vi kommer i prat med en rørlegger, som har vært på Deep Purple-konsert før han kom hit.

– Jeg har vært her fem-seks ganger. Samboeren min synes vel det er greit at jeg går på strippeklubb, men foretrekker at jeg ikke forteller henne det. Jeg kan lett bruke 50 000 kroner på en helg på en dame som ikke er samboeren min. Jeg liker å bruke penger på andre, sier han.

– Hvorfor liker du å gå på strippeklubb?

– Jeg vet ikke, sier rørleggeren etter en lengre pause.

– Når jeg ser på deg og sammenligner med stripperne, så synes jeg du er mye mer sexy, sier han til Bulles kvinnelige utsendte. Vi beveger oss videre.

Lite tyder på at det er bred folkelig motstand mot stripping, så lenge den skjer frivillig. Hilde Sofie Pettersen er redaktør i feministbladet Fett, og en av Dreams’ markerte motstandere.

– Jeg er ikke motstander av stripping, men jeg er motstander av klubber som Dreams, fordi konseptet med fulle menn som kikker på damer, ofte nokså unge, som kler av seg, er et negativt bidrag til kulturen vår.

Det bygger oppunder et kjønnsrollemønster jeg syns vi bør gjøre oss selv den tjeneste å fri oss fra, skriver Pettersen på e-post.

– Hva er galt med stripping hvis kvinnen har lyst til det selv?

– Det er ikke noe galt i stripping som sådan, men hvordan strippebarer bidrar til å forme vår kultur, både når det gjelder kjønnsroller og i ytterste konsekvens menneskehandel. Og hvordan bedømmer man frivillighet

Foto: flickr.com Strengt: På Dreams er terskelen relativt lav for å bli hevet ut. Mobiltelefon er strengt forbudt, og tafsing på damene medfører en tidlig natt hjem.

42

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Slavedriver? – Det har blitt sagt at jeg kjører rundt i en lastebil på den ungarske landsbygda og lover gull og grønne skoger, og så kommer damene opp hit og oppdager at det ikke er slik: Her var det bare slave-Geir. Det er tull og tøys, sier Geir Carlsen.

– Jeg tror eksistensen av strippeklubber bidrar til å gjøre menneskehandel mer attraktivt, og selv om den enkelte klubb ikke nødvendigvis higer etter å være en del av dette, så blir de det. Og vel, da Geir Carlsen blei intervjuet av BT ifjor og spurt om hvordan han ville reagert om døtrene hans velger å bli strippere, så var det tydelig at det ikke var fremtidsdrømmen hans. Jeg tror han sa at de nok ikke ville fått jobb hos ham. Det er jo litt rart. Om han virkelig syns alt er så uproblematisk og kjekt når det kommer til stripping, så burde han vel heia dem frem på podiet.

– De har hevdet at jeg er hallik og samhandler med organisert kriminalitet. De har også påstått at jeg tilbyr varer og artister etter stengetid, men de har ikke kommet med bevis for den påstanden.

– Synes du dine motstandere har noen gode argumenter?

– Nei, jeg synes vel ikke det. Hvis du mener at stripping er et onde, så må du selvfølgelig få mene det. Jeg kan si at jeg er totalt uenig, men jeg kan ikke si at du er uintelligent fordi du mener noe annet enn meg. Så det er greit. Men hvis du sier at stripping er et onde, og

å dekke debatten på en nyansert måte. «Rødstrømpene mot strippe-Carlsen», liksom, det er god mat for bergensavisene, men motstanden handler ikke om prippenhet og indignasjon, slik Carlsen og hans like gjerne liker å tro. For meg handler ikke misnøyen mot Dreams om misnøye mot stripping i seg selv, men mot den kulturen som gjør at man som kvinne faen meg ikke får gå i fred over Torgallmenningen. Jeg tror Dreams er med på å hausse opp stemningen for trakassering og mas i bybildet. Det er ikke noe trivelig å støte på kameratgjengen når de er på vei hjem derifra.

Det er lite sannsynlig at det er sammenheng mellom prostitusjon og stripping i Norge, blant annet på grunn av måten arbeidet er organisert på.

Ingunn Bjørkhaug, forsker ved Fafo

– Det har blitt sagt at jeg kjører rundt i en lastebil på den ungarske landsbygda og lover gull og grønne skoger, og så kommer damene opp hit og oppdager at det ikke er slik: Her var det bare slave-Geir. Det er tull og tøys. Men vi har nok også dansere som finner at strippingen er veien ut av fattigdom. Det er dumt av meg å si det, men det er tilfelle for noen, sier Geir Carlsen.

Han har saksøkt aktivistgruppen Kvinnefronten for ærekrenkelser.

at han som driver det er en hallik og har forgreninger til østeuropeisk mafia, blir det feil, sier Carlsen.

Er det sånn vi vil at det skal være i byen vår? For meg er svaret nei.

Carlsen har opplevd at hans motstandere har brent bilder av ham på Torgallmenningen, og hevder også at de har vandalisert bilen hans. Hilde Sofie Pettersen har ikke vært med på aksjoner.

– Nei, men det er litt tilfeldig. Jeg støtter kritikerne i denne saken, og syns media gjør en elendig jobb i

Siden sexkjøpsloven ble innført i 2009, har det vært en pågående debatt om hvorvidt organisert stripping fører til prostitusjon. Ingunn Bjørkhaug ved Fafo har forsket på temaet i studien «Organisering, vilkår og hverdag i norske strippeklubber».

– Det er lite sannsynlig at det er sammenheng mel-

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

43

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Kritisk: – Jeg tror eksistensen av strippeklubber bidrar til å gjøre menneskehandel mer attraktivt, sier Hilde Sofie Pettersen, redaktør i Fett.

lom prostitusjon og stripping i Norge, blant annet på grunn av måten arbeidet er organisert på. Strippeklubbeierne er så redde for å bli mistenkt for å være halliker at de sikrer seg mot dette, sier Bjørkhaug.

– Dersom man ønsker å arbeide som prostituert, er tilgang til kunder ikke vanskelig å finne utenfor en setting som en strippeklubb. Det hender at danserne får tilbud om å selge sex, men de har smarte måter å manøvrere seg bort fra det på.

Bjørkhaug mener mange dansere er fortvilet over ryktet de blir utsatt for. 25-årige Delya fra Portugal, som er ferdig utdannet markedsfører og nå jobber på Dreams, sier det ikke plager henne veldig.

– Men familien min er ikke akkurat overbegeistret for yrkesvalget, nei.

Klokken er 02.45, og vi har fått en voksen dose lakkstøvletter, korsetter og underliv med og uten busk (omtrent fifty-fifty-fordeling). En mann som nærmer seg 70 er åpenbart ikke mettet, og kjøper velvillig drinker til stripperen som ligner Xena Onatopp. En såkalt «Ladies Drink» koster 300 kroner, og sikrer deg selskap til drinken er drukket opp.

NHH-studenter positive til lettkledde damer K7 Bulletin har arrangert en uhøytidelig spørreundersøkelse blant NHH-studenter.

201 mennesker har besvart spørsmålet: «Hva synes du om organisert stripping?»

Svarfordelingen ble slik:

131 (65.2%): Stripping er ikke kvinnefiendtlig, og bør ikke forbys 42 (20.9%): Stripping er kvinnefiendtlig, men bør ikke forbys 14 (7.0%): Stripping er kvinnefiendtlig og bør forbys 14 (7.0%): Vet ikke

At vi ikke har kjøpt en eneste drink til jentene under vårt fire timers opphold, ser ikke ut til å være noe problem. Men Nicole, som har sendt oss lure smil, kommer bort og spør for sikkerhets skyld: – So ... Would you like a private dance in the VIP room?

44

K7 Magasin

stud.mat

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

ukens vin Du bør strengt tatt holde deg til vann på dette stadiet

med Mathias Juell Johnsen og Olve Hagen Wold

Nattmat behøver

Det finnes bedre alternativer enn den kjipe og overprisede kebaben på vei hjem fra byen.

Se det for deg: Du er på vei hjem fra byen. Klokken har passert tre, og kun tre ting står i hodet ditt: Du er sulten, du må drite og du må sove. Hadde McDonald’s vært så rause at de solgte cheeseburgere til ti kroner hele kvelden, er det forståelig om du hadde valgt å ta med fire eksemplarer av Norges mest solgte burger hjem. Nå er eneste mulighet å stå i kø i evigheter, med en ikke ubetydelig risiko for å bli stukket ned, for å kjøpe en kebab som blir dyrere proporsjonalt med hvor sulten du er. Selv om fyllabæsjen kommer uansett, blir den ikke akkurat bedre av jalapeños, halvstekt lammefarse og altfor mye mais.

Heldigvis finnes et alternativ. Du kan lage maten selv.

Med disse enkle oppskriftene, blir nattmaten billigere, raskere og bedre enn noe du kan få tak i på byen. Oppskriftene er også såpass fleksible at de kan tilpasses etter hvor mye du gidder å gjøre. Dessuten kan du subbe rundt i undertøyet, spise liggende utslått i sengen og kanskje rekke en rask dotur mens maten steker. Oppvasken kan du ta i morgen.

En liten advarsel: Hvis du er så drita at du brukte mer enn tre forsøk på å få nøkkelen inn i nøkkelhullet, bør du ikke bruke hverken stekepanner eller kniver.

Ferdigpizzaer har også ved flere anledninger vist seg å være en ekstremt dårlig idé. Ta heller noen glass vann og legg deg sulten.

Fiskeburgere Hvis du er ute etter et litt sunnere alternativ til Maccer’n, men fortsatt ønsker deg den herlige blandingen av stekt dødt dyr, fet ost, brød og billig dressing, er dette noe for deg. Dessuten er det nesten evige variasjonsmuligheter, som å bruke fersk salat, tomat, grovt brød og deilig hjemmelaget dressing.

Du trenger laksefilet, grovkuttet hvitløk og grovkuttet løk. Det er en fordel om laksen er tint.

1. Ha laks, løk og hvitløk i en bolle. Hvis du vil ha litt ekstra piff, kan du tilsette litt worcestershiresaus og tabasco. Ha gjerne også i litt fersk persille. Bland alt sammen til en jevn, rosa masse.

2. Form flate, runde burgere.

3. Stek burgerne på høy varme i noen minutter på hver side. Ikke snu dem for tidlig. De skal slippe pannen. (Jada, du kan bytte ut laksen med kjøttdeig, hvis du absolutt må. Da kan det være en fordel å ha i litt egg som bindemiddel.)

someonewholeftthecakeoutintherain.wordpress.com

Arme riddere Fordi du ikke trenger kjøtt hvis du bare har nok fett og sukker.

Du trenger egg, melk, sukker, kardemomme, kanel og brødskiver.

1. Bland egg, melk, sukker, kardemomme og kanel i en dyp tallerken.

2. Dypp brødskivene i blandingen.

3. Stek brødskivene på hver side på middels varme til de er gyllenbrune.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

viss­te du ...

Den eneste sikre kuren mot bakrus er å drikke mindre.

45

si­tat «Jeg skal aldri drikke igjen.»

– Deg, ved minst én anledning

r ikke være dritt Tagliatelle med champignon og basilikum Champignon og fløte er en herlig og mettende kombinasjon, og basilikumen gjør at denne enkle retten blir langt mer enn bare noe du rasker sammen på nachspiel. Den kan godt spises med for eksempel spekeskinke eller stekt fisk. Du kan også lage den på forhånd og varme den i mikroen.

Du trenger grovhakket sjalottløk, champignon i skiver, hønse- eller kjøttbuljong blandet ut i varmt vann, fløte, fersk basilikum og pasta. Vi anbefaler å bruke fersk fullkornstagliatelle, siden den er bedre og raskere enn tørket vanlig pasta, men whatever floats your boat.

1. Kok pastaen i lettsaltet vann. Hell av vannet før den er helt ferdig kokt, for den skal koke ferdig i fløten.

2. Grovhakk sjalottløk og surr det i smør eller god olivenolje.

(Kan sløyfes) 3. Hell litt hvitvinseddik over løken og la det trekke inn i et halvt minutt.(Kan sløyfes) 4. Ha i champignonen. La den steke til den har gitt fra seg nesten alt vannet og har krympet til små klumper.

5. Ha i buljongen og la det reduseres litt. (Kan også sløyfes, men da kan det bli litt kjedelig) 6. Ha i en god del fløte og masse basilikum. Det går fort med en hel plante. La det småkoke i noen minutter.

7. Ha pastaen i gryten og la den koke ferdig i noen minutter.

Strø over nykvernet pepper.

kristinekidd.com

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Tom Hiis Bergh– Nikon D40x – ISO 200 – 18-55mm@ 55 mm – f/8.0 – 1/250

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Med skjegg, Arendalspils og hornmusikk skal verden vinnes. Vi traff Matteo Ghini.

Tekst: Kristoffer Samdal Foto: Tom Hils Bergh

– Fett å være et fjes?

– Jeg er ikke sikker på om det er en suksess. Jeg har aldri tenkt på meg selv som et kjent fjes i NHHS. – Du er jo fra Arendal, derfor Arendalsøl? (Journalisten ble høflig tilbudt en idet han kom inn døren og takket ja.)

– Jeg er jo Arendalitt, og da jeg var baransvarlig gjorde Arendalspilsen sitt skikkelig inntog i barskapet. Jeg liker godt variasjon. Når man drikker mye går man fort lei, som etter dagens sjette kasse Hansapils. Jeg er en forkjemper for den store variasjonen, til fordel for Hansapilsen, som smaker det samme varm, varm pluss, festtemperert eller kald. Det er forresten både det beste og verste med Hansapilsen.

47

– Hvordan var det å komme fra bibelbeltet til syndens høyblokk?

– Det var kanskje å ta litt hardt i, men det skjer jo mye synd her. Jeg har jo klart meg helt ok, litt alkoholisme har det jo blitt.

– En konsekvens av høyere utdanning?

– Det er ingen segmenter i samfunnet med like stor grad av fungerende alkoholisme som blant studenter.

– Oppskriften på å bli morgensdagens leder?

– I direksjonsmusikken har man lenge spurt seg selv om man blir økonom av å drikke øl og spille hornmusikk, og all empiri tilsier at det blir man.

– Hvordan fant du ut at hornmusikk og striper var din greie?

– Hornmusikk har jeg drevet med en tolv års tid før jeg begynte her, men kanskje i et litt mer nørdete format. Stripene gjorde sitt inntog da jeg begynte her. Det skyldes kanskje at man blir tykkere og tykkere dess mer en drikker.

Da gjør det ingenting at man har noen slankende striper.

– Hvordan lurte du deg med i Dir. mus?

– Det må være min tyngde innenfor konsum, både fysisk og psykisk. Jeg er konsumets konge.

Jeg følte jeg gjorde tidenes dårligste intervju, men jeg passet vel inn. De var vel i markedet for en halvtykk tubaist.

– Et siste spørsmål, Matteo, hvor kommer du fra og hvor skal du hen?

– Jeg kommer fra det store intet, verdens navlelo Arendal. Håpet er å komme til et sted som ikke er Arendal.

Mer enn det er litt er vanskelig. Da jeg var liten hadde jeg en liten guttedrøm om å dra til CERN å drive med fysikk.

Jeg håper det finnes en nisje i avdankede tubaspillende økonomer der nede.

Jeg har en følelse av at tubasegmentet er underrepresentert.

Matteo Ghini CV i NHHS: • • • • • • •

Medlem PU Nestleder Fagutvalget Revy lyd UKEN 14 UKENtrepenør 12 Direksjonsmusikken FKU Generelt drankeri

Fem kjappe: IQ: Lavere enn snittet Dyr: Dovendyr Verste sang på vors: Alt som spilles to ganger Beste fest på NHH: Klarer ikke velge mellom lørdag siv.øk.-helgen og Grande Finale Mental alder: Énsifret

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

USSR Nr.: 1729

Løssalg: Østeuropeere Antall lesere: Studentersamfunnet

Burde vi boikottet ol?

Hei, bloggen!

På grunn av de homogreiene? Jeg skjønner ærlig talt ikke oppstyret. Øl har da aldri diskriminert noen.

Frøy her. Vil først starte med å beklage til de fantastiske leserne mine. Jeg har ikke fått blogget jevnt i det siste, men det har bare skjedd så syyykt mye. Det å være rektor er ikke så lett som det høres ut. Det er kjendismøter, kjendismiddager og ikke minst masse pressefotografer over alt, hele tiden. Hadde jeg visst at det var så mye utseendepress i stillingen hadde jeg stilt til rektor for lenge siden, da huden min var ung, sunn og frisk.

Det tar meg over til noe annet. Jeg har blitt så sykt feit i det siste :-( Kjenner meg nesten ikke igjen lenger. Før var jeg en smekker 24 inches i midjen, mens nå har jeg lagt meg ut til tjukke 26. Fortvil ikke, folkens. Jeg skal kutte carbs frem til sommeren. I går spiste jeg for eksempel 36 gram tunfisk, 17 riskorn og 21 gram cottage cheese. Den uten fett, altså. Orket ikke alt, så da ble restene til lunsj på kontoret i dag. Superkos! :) For noen dager siden fikk vi plutselig spontanbesøk av kunnskapsministeren. Og der stod jeg, i den stygge gråbrune dressmanndressen jeg fikk av søss da jeg vant rektorvalget, og skjønte at jeg ikke så ut. Kunnskapsministeren er lik presse. Presse er lik bilder i riksmedia. Jeg var ikke interessert i å komme på noen verst kledde liste pga en klesbommert, derfor latet jeg bare som om jeg ikke var her. Jeg slo to fluer i en smekk: Løp på do, stakk fingern i halsen, spøy opp lunsjen og sa til resten av rektoratet at jeg var blitt syk. Dermed ble det tidlig hjem der jeg satt meg i sofaen og så på Mammon med hunden min, Snoopy. Hva er greia med den serien egentlig? Skjønner ingenting, jeg ...

For øl spiler det ingen rolle om du er hvit, sort eller gul, mann eller kvinne, streiting eller rumpis. Øl er der for deg uansett. En muse. En grunnpilar. En følgesvenn på livets landevei.

Her om dagen kom de utspekulerte pressefolka fra K8 Bobletin på kontoret mitt igjen. Nok et bilde tenkte jeg, godt jeg ikke hadde spist for dagen ennå, men de var ikke interessert i bilder. De begynte å mase om noen journaler.

Whatever, liksom. Talk to the hand. Jeg ble så stresset at jeg dro hjem og gikk en tur med Snoopy. Ingenting roer nervene mer enn en god tur i min nye versace-jakke. Den har bare så mykt fôr. I tillegg forbrant jeg i overkant av 500 kcal på turen. Jippi! Summer here I come! :D Det var alt for i dag. XOXO fra Høyblokka <3 Snakkes, bloggen!

Liker dere Mammon? Syns dere det er fint med klær fra Dressmann?

(Pliz svar i kommentarfeltet. Det er så hyggelig med respons fra leserne :))

NØKKELTALLENE

Nyheter: Ingen bildebyline Annonser: Politisk opportunisme Under dynen: Fjordman

#tidligeredeadline

Etterbørs: «Whiskey»-kurs

Fjordline + Maus

Ukecruise + rølp

Brunstad + forvirring

Fjordline – Maus

Stud.NHH – hukommelse

Aud.max – stud.NHH

SiB Hatleberg Ukraina Dreams Superbowl

– ukjent antall millioner – beboere – statsminister + Haugen Strand – spenning

Uken Norge Bronse OL-ringer Northug

+ innuendo + 7 medaljer +j – ring – spurt

B L O G G K A O S

Vi skal være takknemlige for all gleden og alle eventyrene ølet har gitt oss.

Sannelig jeg sier dere: La oss skåle, venner! For livets og kjærlighetens drikk.

Amen.

Drikk så mye du vil-buffet