K7 Bulletin #2 2014 by NHH Alumni

Sporten

Økonomi

Fra NHH til proffkarriere

Økonomisk OL-feber

Side 24

Side 20–21

K7 Magas

1964–2014

uten en tråd Reportas

je: Den nakn e sannhet

Stærke men

Portrett: Han vil

inger

invitere ekstrem

istene inn

i varmen

Smakfull

Matspalte:

nattmat

Dette kan

du lage etter

en fuktig

kveld

om stripping

Konsumets

Tett på: Møt

i Bergen

konge

mannen bak

skjegget

Tirsdag 11. februar 2014 • Årgang 50 • nr. 2 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Taper millioner 268 studentboliger står ledig SiB hemmeligholder tapstallene Studentene tar regningen Nyheter side 4, 5 og 6

Magasin

Nettkrigeren

Intersection

Side 34, 35 og 36

Unequal Treatment?

Side 28

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Andreas Ulfsten Kristoffer Samdal Peder Engesæth Heidi Egeland Andreas Masvie Ingvild Mathiesen Ingvild Kvinnsland

Ansvarlig redaktør Rakel Haugen Strand Nyhetsredaktør Shaghayegh Yousefi Magasinredaktør Olve Hagen Wold

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen Tlf.: 53 05 89 78

Intersection Nadine Bibi Lorenzo Bonnetti Rujuta Vaidya Mehreen Iftikhar Irina Isakova

Journalister Olav Slettebø Håkon Block Vagle Adrian Søgne Andres Dahl Anders Arildsønn Lager

Long Chen Økonomiredaktør Eirik Berger Sportsredaktør Mats Bye Markedsansvarlig Marie Andersen Økonomiansvarlig Olav Stenvik Fotoredaktør Erik Hapnes

Long Chen Liudmila Knyazkina Thao Vo Bjørnar Tømmerås John-Erik Rørheim

Forsidefoto: Erik Hapnes Easa Tabrizi Natalia Corchân Olve Hagen Wold Art/Creative Director Silje Langøy

Trykk Schibsted Trykk

Grafisk utforming Daniel Hundvin Kårbø Kaja Skåland Vilde Dyrnes Ulriksen Benedicte Hvide Sagvaag PFU er et klageorgan EoppØM RKE ILJ T M nevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer 24 9 1 59 fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Trykksak

Leder

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Det egoistiske demokratiet

Tips: red@k7bulletin.no

Studentene er taperne Presset i boligmarkedet blir stadig større. Samtidig står 268 studenthybler tomme hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Situasjonen oppstår på grunn av en boliggaranti som skal sikre utvekslingsstudenter et sted å bo. Garantien er i seg selv viktig for utdanningsinstitusjonene, fordi den gjør det mer attraktivt for internasjonale studenter å søke seg til Bergen. Men når resultatet er at millioner av studentenes penger går tapt, samtidig som de norske studentene dyttes ut i et trangt privat boligmarked, er dette en høy pris å betale. Åpenhet og gjennomsiktighet er avgjørende for at studentene skal ha tillit til Studentsamskipnaden i Bergen. Når det viser seg at SiB taper flere mil lioner kroner ved å la studentboliger stå tomme, men nekter å fremlegge eksakte tall, kan man stille spørsmål ved om organisasjonen virkelig har studentenes beste som prioritet. I forrige utgave av K7 Bulletin skrev vi at SiB nektet å utgi prislister fra kantinene de driver. Hemmelighold av vik tig informasjon kan nesten virke som et gjennomgående problem blant SiBs ansatte. Det er bekymringsverdig.

SiB skal drive studentvelferd, ikke institusjonsvelferd. SiB hevder de er klar over problemet, men har foreløbig ikke gjort noe for å hindre at det samme skjer år etter år. SiB trekker heldigvis frem én mulig løsning: Å jevne ut strømmen av utvekslingsstudenter, slik at et terspørselen blir lik både i høst- og vårsemesteret. Tar vi utgangspunkt i en fortjeneste på 3 500 kroner per bolig, viser et raskt regnestykke at SiB går glipp av over 5,5 millioner kroner. Dette er penger som kunne gått til økt studentvelferd, eller lavere priser. SiB bør derfor revurdere garanti en sammen med utdanningsinstitusjonene, og komme opp med en bedre løsning.

Med årets første foreningsmøte (FM) rett rundt hjørnet, 13. februar, er det en ting jeg vil benytte anledningen til å ta opp. Det er mange år siden FM var noe alle NHH-studenter deltok på. Det er i og for seg synd, men samtidig for ståelig. Med en så stor studentforening har man måttet desentralisere beslut ningsmyndigheten til kjernestyret eller underutvalgene selv. Det som gjenstår på FM er da i hovedsak sto re investeringer og interessegruppe søknader. Begge deler pleier så å si all tid å gå igjennom, men skaper i hvert fall debatt blant dem som er til stede. At de fleste ikke ønsker å delta i denne debatten får være deres eget valg. De mokratiet skal være frivillig. At FM aldri fyller studentkantinen til randen synes jeg derfor er begripelig, og til syvende og sist greit nok. Det som der imot er be kla ge lig er at det blir færre og færre som sitter igjen ut over kvelden. Dette er spesielt fordi potensielle interessegrupper som har møtt opp for å be FM om å få bli med i studentforeningen forlater lokalet så fort de har blitt stemt inn. Det er i mine øyne en uting, og kan umulig være noe hyggelig for den neste grup pen som sitter nervøse og venter på sin tur. Dette er gjerne førstekullister, og det er lite som bidrar så lite til selv tilliten som å se en folkestrøm ut dø ren i det de selv blir kalt opp til sce nen. Skal man først be FM om tid til å presentere seg burde man kunne gjen

gjelde tjenesten overfor andre som ønsker det samme. Det handler om re spekt for studentdemokratiet, og om respekt for sine medstudenter. Den sam me ten den sen ser vi dess verre også på valgutspørringene. Det som starter med en fullsatt forsamling blir utover kvelden ganske tynt etter hvert som alle de som er fer dig ut spurt drar hjem for å gjøre noe annet. Å i det ene øyeblikket utbrodere om sitt «brennende engasjement» for stu dentforeningen når man selv står på scenen, for umiddelbart å forlate valg utspørringen når det er nestemann sin tur, fremstår som lite troverdig. Hvis noen ikke bryr seg nok om student foreningen til å høre på de andre som stiller til tillitsverv for samme periode, kan vi da stole på at de bryr seg nok til at de selv burde være tillitsvalgte? Forrige høst kjeftet undertegnede i et le ser brev til Bul le på den da på troppende, og nå sittende, Bulle redaksjonen for nettopp disse tingene. Jeg håper de tok oppfordringen. Ikke minst håper jeg noen andre gjør det 13. februar. Hvem vet, kanskje FM er morsommere enn du trodde.

Peder Engsæth, kommentator

Det er forunderlig at studieinstitusjonene i Bergen ikke selv må betale for denne boliggarantien. I Oslo er dette vanlig praksis. Det er tross alt insti tusjonene som tjener på å tiltrekke seg utenlandske studenter. Å plasse re kostnadene for garantien nærmere årsaken er god økonomisk styring. Hvis institusjonene selv måtte dekke milliontapene, ville ikke studentene blitt stående igjen som taperne. SiB skal drive studentvelferd, ikke insti tusjonsvelferd. SiB har som mål at 20 prosent av studentene skal få plass i studentboliger innen 2020. For å nå dette målet må de bygge 1200 studentboliger på seks år, og det diskuteres allerede om man skal utvide Grønneviksøren. Det er underlig å skulle bygge flere studenthybler, om man ikke gjør en bedre innsats for å fylle opp de nåværende.

K. Syvertsen

Foto: Kai Erspamer, FotoNHHS

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Kommentar

Foto: Alejandro Jaramillo. Foto NHHS

Foto: Fredrik Arff, dns.no

Røver og professor Hvis det er noen som er i stand til å maksimere sin egen profitt, må det være samfunnets skarpeste hjerner.

Håkon Block Vagle kommentator

hv@k7bulletin.no

Personlige maktstrukturer. Skjulte motiver. Aversjon mot endring. Korridorpolitikk og tomme tønner som buldrer. Den britiske TV-serien Porterhouse Blue gir et sjel dent innblikk i problemene ledere møter ved universiteter og høy skoler. Mesteparten av handlingen drei er seg om rektoren Sir Godber Evans. Med stor hand le kraft og svært illojale hjelpere forsø

ker han å reformere et college i Cambridge der tradisjoner, spindelvev og særinteresser har hatt fritt spillerom i århundrer. På samme måte som Yes, Minis ter! tok statsforvaltningen med buksene nede, påpeker serien at akademiske institusjoner ofte sliter med stor dysfunksjonalitet bak en pen fasade. I en tid der forskning og utdannelse trekkes frem som nøk ke len til Nor ges fremtidige suksess, stiller brite ne et uhyre viktig spørsmål:

I hvilken grad tjener akademia fellesskapets interesser, og i hvilken grad meler professore ne sin egen kake? Hvis du spør akademikere selv, vil de svare at de brenner for sitt fag og arbeider til beste for samfunnet. Mange kunne til og med fått bedre betalte job ber i næringslivet, noe de ofte trekker frem som bevis på sin egen godhet. Humorversjonen er Victor Norman, som spøker med at hans blotte tilstedevæ relse i forelesningen viser at teorien om det profittmaksime rende, rasjonelle individet er feil. Monn det. Frem til 70-tallet trodde vi nem lig på statlige byråkrater da de hev det det sam me. Det le det oss len ge galt av sted, inn til effektene av statlig styring og svulmende byråkratier ble et akutt samfunnsproblem. Idag

vet vi heldigvis bedre. Public Choice Theory viser at forvalt ningen har mer enn ideelle mo tiver. Byråkrater er ikke nøy trale, men forfølger også egne interesser, blant annet ønsket om stadig voksende budsjetter. Der budsjettmaksimerende by råkrater er blitt vanlig skole pensum, er det få som snakker om publikasjonsmaksimerende forskere. Å stille spørsmål ved hvilke incentiver og mo tiver som hersker i akademia og på det enkelte studiested, er ekstremt politisk ukorrekt. Tanken om den utelukkende gode, nærmest guddommelige fors ke ren står fjell støtt i opi nionen. Det er synd, ettersom det er all grunn til å tro at også forskere reagerer på økonomis ke incentiver. Flere varsellam per blinker allerede. Juks og svindel er idag blitt ho vedårsaken til at artikler må

trekkes fra medisinske tids skrifter. Morgenbladet referer te nylig en undersøkelse der én av fire forskere sier de vet om kolleger som jukser. En rapport i Wall Street Jour nal vi ser at mens forskere publiserte 44 prosent flere artikler enn i 2001, er an tallet tilbaketrekninger blitt femtendoblet. Dette gir grunn til alvorlig be kym ring. Slik vi hyl let stat lig planlegging i etterkrigstiden, snakker vi idag om utdanning og forskning som fremtidens vekstmantra. Denne gangen har vi imidlertid demografi en imot oss, og dermed langt mindre rom for å feile. The Choice Lab kjører jevnlig eksperimenter på studentene. Kan skje de også bur de eks pe rimentere litt på professorene?

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Latsabbsjokk for norske studenter En ny rap-

nå at utdanningsinstitusjonene går kritisk gjen-

Oslo Børs i pluss Hovedindeksen endte på

sjen opp, noe som gav utslag på hovedindeksen.

port fra Eurostudent slår fast at norske studen-

nom disse tallene og tar en ærlig runde på om

548,60 poeng, noe som er 2 % opp sammenlig-

Da børsen stengte, hadde Statoils verdi steget

ter ligger på bunnivå i antall studietimer per

de egentlig har høye nok krav og forventninger

net med forrige uke. Oppgangen kom til tross

med 5,7 %. Pilene pekte oppover for hele topp

uke. Kun studentene i Østerrike og Slovakia

til sine studenter, sier kunnskapsminister Tor-

for svakere resultat enn ventet fra Statoil. Mar-

10-listen, med blant annet sterk vekst for Te-

bruker mindre tid på studiene. – Jeg forventer

bjørn Røe Isaksen til VG.

kedet reagerte likevel med å sende Statoil-ak-

lenor og Seadrill.

Taper millioner på tomme stu På tross av høylytte krav om flere studentboliger, har SiB 268 tomme leiligheter i Bergen. SiB innrømmer at de taper millioner, men nekter å legge frem eksakte tall. Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no

Studentboligene blir stående tomme fordi SiB garanterer bolig til alle utvekslingsstudenter og internasjonale studenter. De fleste av disse kommer på høsten. Når studentene reiser, står boligene tomme i vårsemesteret. – Vi har for øyeblikket totalt 268 ledige hybler, mens på høsten er det ingen ledige, forteller Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Hemmeligholder tap Ifølge direktøren er det 400 færre utvekslingsstudenter om våren.

opp problemet på et styremøte i høst. K7 Bulletin kontaktet også styreleder i SiB Audun Kjørstad. Han ønsker heller ikke gå ut med eksakte tall. – Det er noen millioner. Vi vet cirka hvor mange, men ser ikke hva tallet vil tilføre saken. Vi går ut med de tallene vi føler er nødvendige, sier styrelederen.

Forsvarer boliggarantien Selv om Knutsen mener boliggarantien skaper problemer for SiB, forsvarer han den.

– Vi prøver å fylle opp med norske studenter, men det er vanskelig. Alle de som tidligere var interessert har nå fått seg et annet sted å bo. Det høres rart ut at så mye er ledig, men sånn er det, sier Knutsen.

– Denne garantien er viktig for både Handelshøyskolen og UiB, og vi er avhengige av å finne en løsning som passer alle partene. Det er viktig for dem at de har en garanti å vise til når de skal tiltrekke seg utvekslingsstudenter og internasjonale. Velferdstinget har også støttet opp om garantien, sier Knutsen.

Selv om SiB innrømmer at de taper penger på praksisen, ønsker de ikke fortelle hvor mye de taper. Samskipnaden vedgår likevel at det er snakk om flere millioner kroner.

Også SiB-styrelederen mener en slik garanti burde ligge fast. Ifølge Kjørstad er det enighet blant studentene og institusjonene om at dagens ordningen er den beste.

– Vi ønsker ikke å gå ut med eksakte tall, det er en styresak. Tallet er en indikasjon, og for dere er det nok å vite at det er flere millioner. Det er et så høyt tall at det er en viktig sak for SiB. Hadde ubalansen vært fikset, kunne denne betydelige summen ha blitt brukt på andre velferdstiltak, sier direktøren.

– Garantien har en velferdsverdi for Bergen som studieby, og for institusjonene. Velferdsverdien overveier de negative konsekvensene av garantien. Tatt opp før Selv om problemet har vært kjent i en årrekke, er det ikke konkrete planer for hvordan det skal løses.

– Det har vært diskutert. Jeg har ikke vært her så lenge, så jeg ønsker ikke å spekulere i det, sier direktøren.

Han forteller at SiB har tatt

– Det står på agendaen over

Heller ikke styreleder kan svare

Hemmeligholder: Styreleder innrømmer milliontap, men føler ikke det er nødvendig å gå ut med konkrete tall. ting vi skal begynne å jobbe med, og vi har fått en felles forståelse for problemet, svarer Knutsen. Hvorfor er ikke dette gjort tidligere om det har vært et problem over lang tid?

på hvorfor tapene har fått fortsette over flere år. Han forteller at saken har vært tatt opp tidligere, og henviser til tidligere styremedlemmer. – Vi har ikke vedtatt noe langsiktig plan på hvordan vi skal håndtere problemet. Vi har forslag, men de er fortsatt på idestadiet. Vi må gjøre det enklere for studentsamskipnaden å kunne forutsi trendene for innog utflytting. De kan variere fra år til år, forteller Kjørstad.

Vurderer flermannsrom De to ønsker en jevnere strøm av utvekslingsstudenter. På lengre sikt mener direktøren at flermannsrom kan være en mulig løsning på ubalansen. – Man kan skape fleksibilitet ved å dele hybler på flere studenter. I Norge er vi vant til den luksusen alenerom gir, men i utlandet er det vanlig at flere deler rom, forteller SiB-direktøren.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Dårligere resultat enn ventet Fjerde kvartal

viklingen, men prioriterer like fullt å betale ut

SAS vil hente friske penger Selskapet har

per aksje. Det pressede flyselskapet, som for

2013 ble dårligere enn ventet for Statoil. Fre-

større utbytte til aksjonærene sammenlignet

tidligere signalisert til eierne at det ønsker å

første gang på flere år kan vise til et positivt

dag presenterte de et resultat på 39,8 milliarder

med fjoråret.

styrke sin finansielle posisjon. SAS vil derfor

resultat, ønsker også å ta opp en obligasjonslån

kroner før skatt, 12,9 milliarder mindre enn

utstede fire millioner aksjer med fortrinnsrett

på inntil to milliarder kroner.

forventet. Oljeselskapet sliter med kostnadsut-

til utbytte. Disse får en stykkpris på 500 kroner

udentboliger

Ikke problem i Trondheim Studentsamskipnaden i Trondheim sliter derimot ikke med for mange ledige rom. - God kommunikasjon med studieinstitusjoner bidrar, mener leder i Velferdstinget i Trondheim. Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no

Foto: Commons.wikimedia.org Godt samarbeid: I internasjonalt forum møtes alle partene for å kartlegge. – Vi har et tak på boliger til internasjonale- og utvekslingsstudenter på 30 prosent, forteller Vilde Coward. Hun er leder i studentsamskipnaden i Trondheim

Foto: Anders Aano, FotoNHHS

Han mener det vil være et tilbud til både norske og internasjonale studenter. –Det kan hende at det er norske studenter som også kunne tenkt seg å dele rom. Det er jo billigere.

English summary During the spring semester, SiB (the Student Welfare Organization in Bergen) are left with hundreds of empty

rooms, many of them at Hatleberg. According to SiB, this makes up for a loss of several million kroners. This is mostly due to international students being prioritized, and with far fewer exchange students in the spring than in the fall, rooms are left empty. SiB try to fill these with Norwegian students, but this proves difficult due to most Norwegian students having found some other accommodation by springtime.

I motsettning til Bergen har de ingen spesiell garanti til studenter som kommer utenlands fra. Selv om utvekslingsstudenter blir prioritert, ønsker de også å prioritere førstegangsstudenter som flytter inn til byen. – Det handler om prioritering av behov. Vi mener at man mister litt av poenget med studentboliger om utvekslingsstudentene tar opp størsteparten av boligene. Vi ønsker også å treffe førsteårsstudentene som kommer hit og sliter ettersom de ikke kjenner markedet eller har nettverket. Det er en prioritering for å treffe målgruppene vi mener trenger studentboliger mest. Godt samarbeid Selv om hun forteller at det til tider kan være enkelte bol-

iger som står tomme, påpeker hun at det ikke er et stort antall. – Vi har få problemer med at det står ledige studentboliger i semesteret. Vi jobber tett sammen med utdanningsinstitusjonene, spesielt om utvekslingstudenter som gjerne bare er i byen i et halvt år. Dette er i stor grad på grunn av et samarbeidsorgan i Trondheim.

og også de har klart å samarbeide godt seg imellom. De har facebookgrupper hvor de møter hverandre og blir enige om hvem som skal bo sammen, hvem som skal ta over for hverandre når noen flytter. Det fungerer veldig bra. Per idag står det 244 ledige rom i Trondheim. Dette er fordi halvpartene av hyblene, ca 300 stk, i den ny studentbyen Lerkendal åpnet i starten av februar.

– Vi har et internasjonalt fo- – Vi har dermed kunstige høye rum der alle partene er med, tall, grunnet åpningen av flere blant annet kommunen, ut- studentboliger. danningsinstutisjonene og samskipnaden. Der legger vi kabalen slik at vi klarer å fylle opp etter de som kommer for English summary å være her i et halvt år. While Bergens student housing often stand empty for long peHjelper studentene riods, Trondheim do not have Selv om Coward mener det er the same difficulties. Good coovanskeligere for utvekslingss- peration between the rentees, tudenter å skaffe bolig i byen the municipal government and mener hun det eksisterer sys- the student union is claimed to temer for å hjelpe. greatly reduce the misplaced – Vi har tett kontakt med de surplus of the facilities. internasjonale studentene,

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Oppnevnte produktivitetskommisjon Fredag 7.

til norsk økonomi. Produktivitetsveksten har

Homoaktivist arrestert i Sotsji På OLs åpnings

ter”. Smirnova har lenge jobbet tett med LLH

februar oppnevnte regjeringen en kommisjon

være dårlig de siste årene, noe som delvis kan

dag ble aktivisten Anastasia Smirnova arrestert

(Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

som har i oppgave å kartlegge årsakene til sva

forklares av ringvirkningene etter finanskrisen.

i Russland. Hun skal sammen med andre ak

og transpersoner), og var i nylig i Norge for å

kere produktivitetsvekst. Kommisjonen skal le

Kjell Salvanes, professor i samfunnsøkonomi

tivister ha fotografert et banner med påskrif

skolere journalister som skulle til Sotsji. LLH

des av Jørn Rattsø, og skal også fremme forslag

ved NHH, er en av medlemmene.

ten “Discrimination is incompatible with the

krever reaksjoner fra idrettsforbundet og den

Olympic Movement. Principle 6. Olympic Char

olympiske komité.

som kan styrke produktiviteten og vekstevnen

- SiB burde stå i gapestokk

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Kritisk: Mener SiB setter boliggarantien foran et velfungerende system

Unge Venstreleder Hogne Ulla raser mot SiB. Han mener samskipnaden må bli bedre på kommunikasjon. Shaghayegh Yousefi nyhet@k7bulletin.no

– Boliggarantien i seg selv er fin, men den må passe inn i et system. Systemet fungerer ikke idag, når det plutselig står 250– 270 studentboliger ledige i feb ruar. Her setter man garantien foran et velfungerende system, mener Hogne Ulla, leder i Unge Venstre NHH. Enorm vekst i studenter Han mener den store veksten i utvekslingsstudenter har end

ret måten SiB må arbeide på. – Antall utvekslingsstudenter i Norge har tredoblet seg de siste 12 årene. Når man innførte ga rantien var man nok ikke klar over utviklingen. Dette er en av hovedgrunnene til at det er mye press på studentboligene i perioder. Ergo må man finne et nytt system, og kanskje til og med revurdere boliggarantien. Man har et system som ikke er tilpasset dagens studentantall, mener Ulla.

te markedet. Det må finnes en bedre løsning på denne proble met enn den som foreligger nå, sier han. Han er svært skeptisk til måten SiB har taklet problemet på.

Han mener prinsippet om like rettigheter for studentene er viktig. Samtidig erkjenner han at utvekslingsstudenter kan få et større problem med å finne bolig enn norske studenter i det private leiemarkedet.

Dårlig kommunikasjon Han mener kommunikasjonen i SiB har vært for dårlig. – Her må SiB se på kommuni kasjonen med utdanningsinsti tusjonene. Når NHH og andre innstiller på utvekslingsstuden ter betyr ikke det at like mange ender opp med å dra hit. Er det 50 påmeldte på Facebook til en fest betyr ikke det at alle tar tu ren. Dermed regner man med å fylle opp flere boliger enn det

– Når det er slik at SiB taper fle re millioner i året, kunne man faktisk ha ansatt en eller to som hjalp internasjonale studenter med å komme inn på det priva

– Her går vi glipp av mye pen ger. Se for deg en bunke med tusenlapper i hver tom hybel som ikke studentene i Bergen får grabbet til seg, og brukt på annen velferd. SiB burde stå i gapestokk på den blå steinen.

man faktisk gjør. Det forstørrer problemet.

merket på norske sykehus, sier han og ler.

Et annet problem han trekker frem er SiBs mang len de evne til å være tidlig ute med å plan legge for å redusere ledigheten.

– Utvekslingsstudentene er svært prissensitive, og en slik løsning vil forverre opphopin gen av slike studenter på de ri meligste boligene. Det er dårlig studentvelferd.

– SiB burde her være føre var, og ha en januarkampanje ret tet mot nor ske stu den ter. De må være så business minded at de sørger for at den jevne ber gens stu den ten er klar over at det er store muligheter for å få studentbolig i januar. Nå er det in gen som vet det te. Man får gjerne beskjed i februar, og da er det for sent. Deling av boliger En potensiell løsning SiB trek ker frem er at flere studenter kan dele et rom, noe som er vanlig flere andre land. Dette mener Ulla ikke er et alterna tiv. – Ja, vi ser jo at det fungerer ut

English summary SiB is losing money that co uld be used for other welfare, says Hogne Ulla, leader for the Young Liberals at NHH. He believes SiBs systems are not working now, and that SiB has to improve communication. – SiB could have hired someone to help international students finding private residence with the money lost.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Kvarteret får ris 14. desember i fjor fikk Det

til Studvest. Åtte prikker kan medføre sjen

Ønsker billigere mat Velferdstinget har lagt

er mange som føler de ikke kan bruke kafeene

Akademiske Kvarter fem prikker etter sjenke

kestopp i opp til to uker. Ledelsen i Kvarteret

frem en resolusjon der de ønsker at SiB sine

fordi det er for dyrt og at tilbudene ikke passer

kontroll. – Bruddet går ut på at en åpenbart

er ikke enige i sjenkekontorets vurderinger, og

kafeer skal selge brødskiver med pålegg til en

deres økonomi, sier Tor Sivertsen Prestegard,

påvirket gjest skal ha vært i lokalet uten å bli

har sendt klage.

billig penger. – Det er mange som vil ha en ba

leder for Velferdstinget til Studvest.

vist ut, forklarer Kvarteret-leder Marius Solberg

guette til 30-40 kroner, men vi tror også at det

Frykter høyere alkoholforbruk 64 prosent av studenter mener at det drikkes for mye alkohol i studentmiljøet. Nå ønsker NHHS og SIB å opprette enda et skjenkested, denne gangen nært undervisnings lokalene. Adrian Søgnen as@k7bulletin.no I høst skrev K7 Bulletin om pla nene om å opprette et skjenke punkt i kantinen til nybygget. Nå er nødvendig bevilling fra kommunen kommet, og serve ring kan starte etter at NHHS og ledelsen ved NHH har hatt møte med SiB for å diskutere bruken av skjenkearealet.

jeg på in gen måte for døm me det å nyte alkohol, sier han. Sosialt møtepunkt Di rek tør for SiB Kafé, Ørjan Vågstøl, kan fortelle at planene om å opprette et skjenkepunkt i nybygget går fremover, og at de nå har nødvendig tillatelse til å starte servering.

Frykter høyere forbruk Pål Henrik Kristiansen er pro sjektleder for studentaktivite ter i AKAN, kompetansesenter for rusforebyggende arbeid. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010 er allerede studenter i en ri sikosone når det gjelder alko holkonsum. Kristiansen mener man bør tenke over hvor lurt det er å opprette enda et skjen kepunkt.

– Vi har fått bevillingsdoku mentene fra kommunen og nå skal vi ha et møte med NHH-le delsen og NHHS for å planlegge og tilrettelegge for hvordan vi skal bruke bevillingen. Vi ser for oss at ste det skal fun ge re som et sosialt møtepunkt og ikke en festarena.

– Det vi vet er at flere studenter ønsker seg alkoholfrie arran gementer, faktisk så mye som seks av ti. Man bør spørre seg selv om dette nye skjenketilbu det virkelig vil gavne studente ne ved NHH.

– Det te var et ini tia tiv fra NHHS. Ledelsen ved skolen sa i utgangspunktet nei, men et ter pågang fra studentene ble saken tatt opp på nytt. SiB har i utgangspunktet vært passiv i denne saken og gjort det som NHH-ledelsen har bedt oss om. Vi ser ikke på dette som en stor inntektskilde, dette er ren stu dentvelferd.

Undersøkelsen sier også at 43 % av norske studenter har drik kevaner som er forbundet med høy eller alvorlig risiko. For mange av disse kan alkohol forbruket føre til lavere studie mestring, lavere livskvalitet og nedsatt studieprogresjon. For kvin ner er det også en sam menheng mellom psykiske symptomplager og risikoadferd knyttet til alkohol. – Kort sagt sier den generelle al koholforskningen at dess mer tilgjengelig alkohol er, dess mer drikker man. Samtidig vil

Han sier SiB har for holdt seg helt passive og fulgt det NHHledelsen har bestemt.

Tidligere har SiB drevet skjen kepunkt nært undervisnings lokaler som på Universitets biblioteket og Studentsenteret. Vågstøl har ikke bare positive erfaringer med salget. – Alkoholserveringen på Uni versitetsbiblioteket kom også etter ønske fra studentene, men vi har ikke sett noe særlig akti vitet her. Litt på vårparten og forsommeren, men ellers lite.

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Alkoholsalg: NHH og NHHS ønsker å åpne opp for servering i kantinen

Vågstøl sier det har vært mer salg på Studentsenteret, og at det skyldes åpningstidene. – Det har selvsagt mye å si for salget, og kafeen må kunne holde åpent også på kveldstid om vi skal oppnå salg. KS er positive Eksternansvarlig Jør und Tho massen Gjesvik mener det nye skjenkepunktet ikke skal være et sted for å feste, men et rolig alternativ til Klubben. Hva tenker dere om at studentene, som allerede drikker mye, får et nytt

skjenkepunkt? Er det problematisk at det ligger så nært undervisnings lokalene?

for å diskutere bruken av skjen kebevillingen. Nå venter bare et møte med ledelsen på NHH.

– Nei, egentlig ikke. Dette skal ikke være et sted for fes ting, men et sted man kan ta seg en øl eller et glass vin og ta det med ro.

– Vi har ikke tatt stilling til åp nings ti der før mø tet, men vi ser for oss at dette skal være et dagtilbud, sier Gjesvik.

Gjesvik sier det ikke er snakk om alkoholpress på noen måte. – Tilbudet er tenkt til studen ter som vil ta seg en øl etter en lang dag med forelesninger el ler lignende. NHHS har vært i møte med SiB

English summary SiB, NHH and NHHS are in the process of making new rules which will allow for the serving of alcoholic beverages in the new canteen. Procject leader for student activities at AKAN is worried about how availability might encourage higher consumption.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Britisk engelsk på NHH Når NHH nylig hadde

rektoratet avgjort at ledelsen og sentraladmi

anbud på oversettelsestjenester fra eksterne

nistrasjon skal bruke britisk engelsk. Institut

aktører, måtte engelsk staveform spesifiseres.

tene og enkeltforskere kan fortsatt velge fritt

Høyskolen har frem til nå ikke hatt en offisiell

i staveform ettersom disse kan ha ulik faglig

engelskvariant. Sammen med instituttene har

identitet og tilknytning til forskjellige land.

NHH over snittet NOKUT har kommet ut med

tive studieprogram i Norge ligger på 3,8 poeng.

sitt årlige studiebarometer, som viser at NHH

– Vi får også noen tilbakemeldinger vi må se

ligger over snittet på samtlige områder. I en to

nøyere på, spesielt i forhold til oppfølging av

talvurdering på en skala fra en til fem, ligger

studentene og tilbakemelding på arbeid, sier

NHH studentenes vurdering på 4,5 poeng, mens

seksjonsleder for utredning og kvalitetssikring,

gjennomsnittet for alle økonomisk-administra

Kjetil Sudmann Larssen til Paraplyen.

Vil revidere kronerullingen Kronerullingen for Aksjonsuken fungerer ikke optimalt, mener NHH Aid-leder Sondre Økland. Han ønsker debatt om forbedringer på årets første foreningsmøte. Eirik Berger, eb@k7bulletin.no

Si den NHHS for før ste gang støttet NHH Aid finansielt for fire år siden, har studentforen ingen bidratt med nesten 700 000 kroner. De tre siste årene har Aksjonsukestyret sam let inn nok til å utløse den maksi male utbetalingen på 170 000 kroner. Nå ønsker Sondre Øk land, leder i NHH Aid å endre ordningen.

Har høstet erfaringer I prosessen med å jobbe frem forslagene har de snakket med tidligere aksjonærer og bøsse bærere, for å høre om deres er faringer som innsamlere.

– Kronerullingen har flere for mål, men vi mener at det vik tig ste, må let om at den skal fungere best mulig som et in centiv, ikke var optimal. Det er derfor vi vil revidere ordningen og gjøre det vanskeligere å opp nå det fulle kronerullingsbelø pet enn tidligere.

– Vi har så måtte veie opp hvor høyt kronerullingen skal hen ge og samtidig beløpet. Det vi har kommet frem til er at vi i år ønsker å henge kronerullin gen høyere enn noensinne, ved å legge opp til at de må øke be løpet fra i fjor for å utløse hele beløpet, fortsetter Økland.

Styret skal legge frem et forslag til revidering av pengestøtten på kommende Foreningsmø te. Forslaget består i at NHHS bidrar med 10 000 kroner for hver 10 000 som blir sam let inn etter 240 000 kroner eks ternt. Taket har de satt til 140 000 kroner, slik at innsamling utover 380 000 kroner ikke gir noen videre utbetalinger.

– Det viktigste for vår egen del er at ordningen fungerer godt som et incentiv. Derfor ønsker vi å kalle inn til åpne møter for å bruke erfaringene vi gjør oss. Vi ser også for oss å her kob le inn eksterne instanser med kompetanse på området.

– Vi mener at alle tre forslage ne er gode forbedringer, men vi har innstilt på løsning num mer tre fordi vi tror at inter vallet på 10 000 mellom hver utløser-sum skaper mer risk og spenning for Aksjonsuken. Det kan trigge flere og slik fungerer som et bedre incentiv.

Foto: Morten Falch Sortland, FotoNHHS Reform: Leder i bistandsorganisasjonen NHH Aid, Sondre Økland, vil incentivere.

Hva får oss til å gi? Professor i samfunnsøkonomi, til Bjor vatn, me ner det er Kje fint at Aid tar initiativ til å gjø re endringer. – Det er viktig å tørre å eksperi mentere og teste ut ulike ting. Om det ikke fungerer kan de bare endre tilbake igjen, mener Bjorvatn.

Han trekker samtidig frem bo ken «The why axis» skrevet av adferdsøkonomene John List og Uri Gneezy. Boken ble delt ut på konferansen «Life is a lab», hvor han selv del tok. Bo ken har et kapittel om hva som dri ver mennesker til å gi penger. le be gynt med å lese – Jeg vil kapittel 9, med navnet «What really ma kes peop le give to charity». – Det er veldig bra at studentene kan diskutere disse problemstil lingene med bakgrunn i den teo rien de lærer for eksempel i VOAkurset Økonomi og Psykologi.

Debatt på årets første FM Debatten ble tatt opp på årets første strategisk forum, og skal en ings mø tas opp også på for tet. Her hå per NHH Aid le de ren på en konstruktiv og god debatt. – Vi har møtt mange gode for slag, både på det åpne in for ma sjons mø tet i høst og på Strategisk Forum, for å bedre ordningen og vi setter veldig pris på engasjementet studen tene viser når det gjelder å for bedre kronerullingen. Vi gleder oss til å se så mange som mulig på FM, avslutter Økland.

English summary After having recieved the full 170 000 NOK from NHHS the last three years, NHH Aid wish to change the conditions for recieving it. Leader Sondre Økland wishes to encourages the students to take part in the upcoming debate at FM on how to best incentivize during Aksjonsuken.

Fakta: Forslag fra NHH Aid Forslag 1 Kronerulling etter krone-for-kroneprinsippet etter innsamlet kr 230 000. Det vil si at det mellom intervallet innsamlet kr 230 000 og 380 000 mottas det potensielt en krone for hver innsamlet krone. Forslag 2 Kronerullingsbeløpet utløses krone for krone, i intervallet 1 000 000 til 1 150 000. Her er det ikke bare innsamlet beløp som gjelder, men totalt innsamlet beløp. i løpet av Aksjonsuken. Forslag 3 Kronerulling etter intervaller. Med denne ordningen oppnår man kr 10 000 får hver 10 000 man runder etter kr 240 000 og opp til siste utløser, som er kr 380 000. Det innebærer at dersom man samler inn kr 379 999 mister man ikke bare den siste kronen, men hele intervallet på kr 10 000 i spons.

ROCK YOUR STORIES

ROLL YOUR SLIDES Noen gang vært i en forelesning eller på et foredrag der budskapet forsvinner i en rotete og uklar struktur? Sauset sammen i tunge og uinspirerende foiler? Bekk Management Consulting avslører hemmeligheten bak en god storyline og hvordan du best får frem budskapet i presentasjonen din. Studenter fra alle kull oppfordres til å delta. Er du foreleser, skal du ikke se bort i fra at du har litt å lære du også. Bekk Management Consulting har gleden av å invitere studenter ved NHH til et annerledes og lærerikt kurs tirsdag 11. februar kl. 16.15-17.15 i Campus. Påfølgende bedriftspresentasjon og bespisning i Campus kl. 17.30.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Ny NHH-strategi NHH er nå ferdig med sin

satsingsområder: Internasjonalisering, studie

nye strategi, som skal være gjeldende fra 2014

kvalitet, spissing av forskningen, og Bedrifts

til 2017. Videre blir arbeidet å utarbeide hand

relasjoner og partnerskap. En ny kommunika

lingsplaner på de ulike områdene strategien

sjonsstrategi skal også komme på plass i løpet

omfavner. Den nye strategien identifiserer fire

av kort tid.

Lederkamp i NSO Under landsmøte i mars skal

å få NSOs rykende ferske politikk med der, sier

Norges Studentorganisasjon velge ny leder. Nå

han til Universitas. Kampen står foreløbig mel

værende leder Ola Rydje mener arbeidet opp

lom tre kandidater. Både nåværende leder i stu

mot stortingsmeldingen om struktur i høyere

dentparlamentet på Universitetet i Bergen og

utdanning er den viktigste oppgaven for etter

tidligere leder for studentparlamentet på Høy

følgeren. – Vedkommende må jobbe hardt med

skolen i Bergen stiller.

Elitemaster i inn Til høsten lanserer viserektor for forskning, Helge Thorbjørnsen, en ny researchmaster ved NHH. Masteren skal være for spesielt flinke studenter, og retter seg inn mot forskningsarbeid. Rakel Haugen Strand red@k7bulletin.no

Thorbjørnsen forteller at ho vedmotivasjonen deres for opp rettelsen er å gjøre studentene mer kvalifisert til å ta en dok torgrad, men også for å motive re og fange interessen til flinke studenter. – Bakgrunnen for opprettelsen er at vi både vil rekruttere fle re til doktorgradsstudiet, men også gjøre folk metodisk sterke re til de krevende jobbene som er ute i det private næringslivet og offentlig forvaltning. Har det vært et problem at folk ikke har vært godt nok forbe redt før de starter på en doktor grad? – Ja man har jo sett antydnin ger til at kan di da te ne er sva kere på metodiske ferdigheter og statistikk sammenlignet med da vi hadde en annen stu die struk tur. Det er ikke noe kritikk til stud. NHH, men en bivirkning av overgangen til 3+2 løpet som gjør at vi ser en oppside i å gi dette tilbudet til NHH-studentene.

Optimistisk: Helge Thorbjørnsen håper den forskningsbaserte masteren er klar til høsten, og forteller at fagstaben er veldig motiverte.

er ikke et eget løp slik som det er på noen andre europeiske skoler der du har en egen re search-master. Den planlagte lanseringen skjer i det akade

med tanke på utvikling av nye kurstilbud innenfor alle profi lene. Fagmiljøene må i tillegg få undervisningskabalen til å gå opp, og alt det studieadmi

Du vil skille deg tydelig ut i det norske markedet, både med en grad fra den beste økonomiskolen i Norge og fordi du har hatt et tyngre løp. Helge Thorbjørnsen viserektor for forskning, NHH

Beholder profilene Research-masteren skal være et avansert tilbud innenfor de nåværende masterprofilene. Fokuset skal være på både mer avanserte kurs og metode. Det

miske året 2014/2015, men det er fremdeles mye som gjenstår. – Det er en del som skal på plass

nistrative må på plass i forhold til progresjon, utveksling og lo gistikken generelt, sier Helge Thorbjørnsen.

en doktorgraden. Får stjernetittel Foreløbig er ide en at in gen trenger å søke, men at alle stu den ter kan prø ve seg på den forskningsbaserte masteren. Det vil imid ler tid være et ka rakterkrav på rundt C, slik at ker ut de som så vidt man lu står i fagene. – Hvis man kvalifiserer seg innenfor kravene i nok avan serte kurs så får du denne til leggstittelen. Du får en stjerne i boken som viser at du har tatt research-masteren. Dette gir en «headstart» i noen typer jobber, og du er bedre kvalifisert til å ta

Thorbjørnsen forteller videre at de som er glad i mer analy tisk tunge fag, de som er glad i å regne eller som har en in teresse for forskning bør prøve seg om motivasjonen er der. – Men vi forventer ikke at alle studentene på NHH skal ta den. For en li ten grup pe kan det være er en fin ting å prøve seg på, så får det være en positiv bi ef fekt for meg som doktor gradsdekan at jeg kanskje får flere flinke søkere fra handels høyskolen.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Heikki til NHH Heikki Holmås kommer til Nor

på stands i nybygget. Formålet med dagen er,

ges Handelshøyskole, for å gjeste årets Karriere

ifølge næringslivsutvalget, å vise studentene

med mening 12. februar. Det blir populærfore

bredden i de karrièremulighetene som finnes

drag i Aud. D med den tidligere utviklingsmi

etter endt utdanning.

nisteren. Gjennom dagen vil ulike bedrifter stå

Twitter åpnes for forskning Det California-ba

adgang til sitt twitterarkiv, som strekker seg til

serte selskapet har siden 2013 hjulpet forskere

bake til 2006. – De har sannsynligvis det største

fra Johns Hopkins Universitet med å anslå hvor

datasettet over menneskelig kommunikasjon

nye influensautbrudd vil slå til. Et nytt program

som har eksistert noensinne, sier Devin Gaffny

skal nå legge forholdene til rette for flere lig

til magasinet Wired.

nende prosjekter. Twitter vil heretter gi gratis

nspurten

1964–2014

Vi søker nye journalister til nyhets-, magasin-, og økonomi-redaksjonene. Ingen journalistisk erfaring er påkrevd.

Høres dette interessant ut? Send en søknad til red@k7bulletin.no

Foto: Tom Hiis Bergh, Foto NHHS

GRAFISK

Elitemaster med tyngde I startfasen ble masterprofilen blant an net kalt «elitemaste ren». Dette skapte flere reak sjoner, blant annet fra tidligere fagpolitisk ansvarlig i kjerne styret, Peder Engesæth. Thor bjørnsen tilbakeviser at dette noensinne var et seriøst for nin gen er at slag, selv om me bare 30–45 personer skal klare å fullføre løpet hvert år. – Vi la ger ikke noe A el ler B lag her. Det blir ikke en elite master, men jeg for ven ter at det er flinke studenter. Det er nok jevnt over kurs som er mer kre ven de, men det er på in

gen måte et forsøk på å lage en elitemaster eller degradere de andre studentene på NHH.

Thorbjørnsen mener likevel at det er fordeler ved å ta master programmet. – Du vil skille deg tydelig ut i det norske markedet, både med en grad fra den beste økonomi skolen i Norge og fordi du har tatt et tyngre løp. Men det betyr ikke nødvendigvis at du er bed re, bare at du har tatt en annen fagkombinasjon som gir en til leggstittel.

English summary This fall, the Vice Rector for Research, Helge Thorbjørnsen, is planning to launch a rese arch-master at NHH. This en tail offering more challenging analytical courses, as well as methodical courses. The moti vation for creating a new rese arch master is to increase the competence of students who wish to take a PhD, as well as to prepare students for more analytical jobs in the private sector and in public adminis tration.

Grafisk NHHS is hiring No prior knowledge of graphic design is required. We offer coursing and training to all members. If you are interested, send a mail to grafisk.leder@nhhs.no

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

India henger med EYs konkurranseanalyse av

også ettertraktet på grunn av det høye utdan-

Ny vakthund i Schibsted Sindre Østgård går

India viser at landet fortsatt er et svært etter-

ningsnivået i landet. Det er særlig innen indus-

fra jobben som sjef for NRK Nye Medier til

å ivareta konsernets redaksjonelle verdier.

traktet land å gjøre sine investeringer. Regjerin-

tri, teknologi og IKT-næringer man venter en

stillingen som administrerende direktør i

Nagell-Erichsen var tippoldebarn av Christian

gen i landet legger ned mye arbeid i å forbedre

investeringsvekst de kommende årene.

Stiftelsen Tinius. Stiftelsen er den største ei

Michael Schibsted, og døde i 2007.

og opprettholde industriinfrastruktur, og er

og ble opprettet av Tinius Nagell-Erichsen for

eren i mediekonsernet Schibsted Media Group,

Åpner dører for NHH-studenter har vært ambassadører for norsk næringsliv i Tanzania. – Landet har uendelige muligheter, sier Solfrid Helgesen. Ingvild Kvinnsland, ik@k7bulletin.no Andres Dahl, ad@k7bulletin.no

Hvert år reiser en delegasjon på ti studenter fra NHH, NTNU og BI for å kartlegge voksende markeder. Målet er å skaffe in formasjon og knytte forbindel ser for norsk næ rings liv. I år var gruppen under ledelse av NHH-studenten Solfrid Helge sen. Satsing for Statoil At Tanzania ble årets land, var ikke tilfeldig. – Tan za nia er det tred je ras kest voksende landet i Afri ka. Landet er veldig positiv til utenlandske bedrifter som vil etablere seg der. Dessuten har Norge og Tanzania et veldig godt forhold til hverandre, og Norge har gitt mye bistand til Tanzania, forteller Helgesen. Hun trekker også frem Statoils gassfunn i landet som en vik tig faktor. Fem store funn gjør at selskapet satser langsiktig i Tanzania, og gruppen har blitt orientert om planene. Ifølge Helgesen kan denne satsingen også åpne dører forandre deler av norsk næringsliv. Naturressurser og turisme – Tanzania har alt! De har natur ressurser, gass, land, nasjonal parker, dyr, Kilimanjaro, turist næring. De klarer bare ikke å bruke ressursene sine på riktig måte! Hadde de klart det, kun ne de vært på linje med Norge. Dette er interessant for uten landske bedrifter som ser ver diene i Tanzania, sier Helgesen. Stu den te ne har selv stått for forberedelse og research. Hjelp fra reiseagenter har i tillegg vært viktig for å knytte de ret te kontaktene. Studentene har hatt mø ter med blant an net

Yara, Deloitte, Odfjell Drilling, den norske ambassaden, EU-de legasjonen, journalister og Uni versitetet ved Dar-es-Salaam. – Vi har møtt veldig mange uli ke mennesker, både i norske og lokale bedrifter. Det har vært alt fra små enkeltmannsfore tak til store selskaper som Stat oil, og vi har sett flere sider av historien. Vi føler at vi har møtt mange nøkkelpersoner som vi ikke ville funnet på egen hånd. Vi har vært utrolig heldige, sier Helgesen. Lav arbeidsmoral Selv mener delegasjonen at de har fle re styr ker som stu den ter. At de kun representerer seg selv og ikke har bindinger, gir større selvstendighet, mener Helgesen. – Vi har turt å stil le kri tis ke spørsmål, og vi har fått veldig ærlige svar. Vi har ingen skjult agenda, vi skal bare hente in formasjon og dele den, sier He lene Ringen og Anders Bjørnda len, som også deltok på turen. Alt er nem lig ikke ro sen rødt i landet. For norske bedrifter som vil etablere seg, finnes det en rekke utfordringer. Kultu relle forskjeller, blant annet knyt tet til tid, er ett av fle re eksempler delegasjonen trek ker frem. – Ting tar tid! Det er «African time» som gjel der, og det er in gen som nø ler med å kom me en time el ler to for sent. Dette gjelder formelle møter også, noe som er utfordrende for nord menn å for hol de seg til. I tillegg er arbeidsmoralen veldig forskjellig. I Norge er vi

Fornøyde: NHH-studentene mener de har fått mye ut av turen. Fra venstre: Helene Ringen, Sigrid Husøy, Solfrid H på jobben for å jobbe og få ting gjort, mens de i Tan za nia tar ting mye mer med ro. Slik tar ting enda lengre tid, forklarer Solfrid Helgesen. Hun me ner at man ge av pro blemene kan løses med bedre utdanning, og viser til at Stat oil har startet et samarbeid om opplæring av unge tanzaniane re i Norge.

– Utdanningssystemet er veldig dårlig utviklet, og det vil være en nøkkelfaktor å forbedre det te. Da kan folk fra Tanzania bli mer kompetente, slik at de kan brukes av utenlandske investo rer. Dette er veldig vanskelig nå. Det kan virke som om myn dighetene mangler konkrete planer for hvordan de skal løse problemene, sier Ringen og Bjørndalen.

Ikke bare jobb Studentene har hatt mye gøy i tillegg til å møte norske og tan zanianske bedrifter. Båtreiser og tur til Zanzibar har stått på programmet, og de legger ikke skjul på at det er mer enn bare faglig moro. Samarbeidet med NTNU- og BI-studenter har vært morsomt og velfungerende. Turen var gratis, forklarer Hel gesen, som også mener studen

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

– Stjel ideer og ansett raringer! Dette er rådet

sessfaktorer blant vellykkede entreprenører: De

Statoil øker investeringer Konsernsjef i Statoil

dollar (om lag 180 milliarder kroner red anm.) i

det amerikanske teknologimagasinet Wired gir

mest kreative og innsiktsfulle i bransjen kjen-

Helge Lund reduserer investeringsnivået i

snitt per år i perioden 2014 til 2016. Det snittet

ferske gründere. Bladet, som har blitt en trend-

netegnes av at de samarbeider og låner ideer av

selskapet med 30 milliarder kroner de neste tre

er fortsatt høyere enn investeringene ifjor, som

setter blant ingeniører og innovasjonsentusi-

andre. De oppsøker ikke dem som er best i sin

årene. – Vi vil fremdeles investere 20 milliarder

var rekordhøye, sier han til NTB.

aster i hele verden, har pekt ut en rekke suk-

klasse, men de som skiller seg ut.

Norge

Foto: Privat

Helgesen og Anders Bjørndalen. tene har fått stort faglig utbyt te. – Vi har også lært mye mer enn det vi hadde trodd, og mye av dette er relevant for studiet. Når man drar til et land for å lære om øko no mi en der, og virkelig skjønner selv hvordan ting henger sammen, så er det veldig gøy og verdifullt faglig sett, sier Helgesen.

Fakta: International Business • Prosjekt i regi av Innovasjon Norge og Bergen Næringsråd.

English summary

• Etablert i 1984.

International Business is an annual project carried out by students. Every year ten students are elected to travel to a country to find new business opportunities for Norwegian companies.

• Formålet er å utforske og definere nye markeder for norsk næringsliv. • I forbindelse med prosjektet har en gruppe NHH-studenter vært tilstede i Tanzania som ambassadører for norsk næringsliv.

This year the group went to Tanzania. — There is great potential, especially in petroleum and tourism, but also major cultural difficulties, the NHH students conclude.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Ble tidenes eldste 40 år og 12 dager gammel

deltatt i samtlige vinter-OL siden Lillehammer

– Skulle hatt gull Ståle Sandbech tok sølv i

i etterkant uttalt at Sandbech burde ha vunnet,

vant Ole Einar Bjørndalen nok et OL-gull i ski

i 1994, og Sotsji var dermed hans sjette opp

snowboard slopestyle etter 91,75 poeng som

og at Kotsenburg ble vurdert for høyt på grunn

skyting, hans syvende i rekken. Med det tanger

treden. Han er ventet å legge opp etter denne

sitt beste run. Selv om han bare er 20 år er dette

av sitt favorittstempel. Sandbech tok imidlertid

te han Bjørn Dæhlies medaljerekord (12 medal

sesongen.

faktisk hans andre OL. Amerikanske Sage Kot

ikke på vei, og stilte opp på pallen med hane

senburg vant med 93,60 poeng, men mange har

kam for å feire den overraskende sølvmedaljen.

jer), men Dæhlie har åtte gull. Bjørndalen har

Hun kommer Til høy applaus fra publikum slapp Uken fredag sin andre headliner i Uketeltet. Etter ut solgte Backstreet Boys-billetter, føl ger de nå opp med Veronica Maggio. Ingvild Mathisen im@k7bulletin.no

– Vi er veldig fornøyde med å få en så bra artist til Uken. Det er enormt mange som har et terspurt henne, og hun er en dame med mye i vinden, med deler Oskar Skulberg, gruppe leder for booking. gio er en ar tist som har Mag blitt stor i Norge på kort tid. Dette er grunnen til at de øns ker henne til Bergen. – Vi valgte Veronica Maggio for di hun er en norgesvenn. I lø pet av de siste årene har hun blitt vel dig kjent og er både

dagsaktuell og prisbelønnet. Ifjor lå hun på topp fem på VG-listen i 16 uker med radio hitene «Jag kommer» og «Mån dagsbarn». Det er gjennom dis se låtene de fleste nordmenn kjenner henne i tillegg til å ha solgt godt av sitt forrige studio album «Satan i gatan». Oskar forteller at de lenge har jobbet med å få Maggio til Uken og at de tidlig var klar over at de ville ha henne. –Det er viktig å være på hugget. Ettersom hun har gitt ut et nytt album i 2013 lå det i kortene at det kunne være muligheter. Det er klart hun vil promotere seg selv, sier han. Bredt program Han tror Maggio vil slå godt an. – Først og fremst tilfører hun programmet vårt bredde. Hun er både en kred-artist og kon troversiell. Dette gjør henne unik og derfor tror vi hun vil treffe mange, sier Oskar. Tidligere har Maggio holdt kon serter i både Stavanger konsert hus og i Oslo Spektrum. Konser tene hennes har vist seg å være svært populære, og i Oslo Spekt

Bildetekst: Bildetekst.

Foto: Commons.wikimedia.org Til Uken: Veronica Maggio blir Ukens andre headliner. rum var det 4000 solgte billetter. Henholdsvis har Uketeltet en ka pasitet på 4100 mennesker. – Victoria Maggio er veldig god

live, og vi tror hun kommer til å selge like bra som Backstreet Boys, fastslår Skulberg.

English summary On Friday, Uken released their new headliner, swedish Vero nica Maggio.

Kontekurs i MET020 Det høye antallet studenter som konter MET020 på våren har ført til at skoleledelsen har opprettet et eget kontokurs.

har ført til at skoleledelsen har opprettet et eget kontokurs.

Kristoffer Samdal ks@k7bulletin.no

Torsdag 13. februar starter se minarserien i MET020. Denne er åpen for alle stu den ter, og vil gi en mer tilpasset gjennom gang til de elevene som sliter i faget. Per Manne, professor i MET020, vil snakke mer rundt oppgavene, og om de forkunn skapene en trenger for å løse dem.

Det høye antallet studenter som kon ter MET020 på vå ren

– Vi kan ha nyt te av kur set i den regulære undervisningen i MET020 på høsten også. Det

te vil supplere det materialet vi har i faget, og vil kunne være til god hjelp for de studentene som har vansker med å tilegne seg stoffet på egen hånd, sier Man ne. Supplerende videoer På spørsmål om seminarserien også skal gå nes te vår sva rer Manne at de er usikre. – Vi må eva lue re og fin ne ut hvordan vi skal følge dette opp. Det kan hende at vi har disse vi deoene liggende tilgjengelig og supplerer med litt flere oppga

ver, og har en orakeltjeneste i tillegg, svarer han. Er det mu lig å opp ret te kon tekurs i flere fag? – Det kan være mulig, og må vurderes. Vi er litt begrenset av de rammene vi har, for vi har bare et gitt antall timer når vi skal gi en fremstilling som skal passe for alle. Ved å gi under visning på video kan vi treffe studentene mer målrettet med undervisningen.

English summary Because of the many students that retake their MET020 exams, the NHH has decided to start a lecture series open for all students. Professor Per Manne will lead the lectures.

Over treet Over treet

Etter treet Etter treet

Teknisk Vind

Foran treet

For vindmĂ¸ller:

Opportunities are here Summer project 2014

Pekestreker - bruk disse i layout

Statkraft is a European leader within renewable energy, with ambitious growth strategies within development of more pure energy from the opportunities we find in natural resources such as wind and water. We are looking for candidates who can solve this yearâ&#x20AC;&#x2122;s challenge for us! Read more and apply for summer project at www.statkraft.com Apply before March 2. Scan and see opportunities

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Status quo for egenkapitalkrav Etter opprinne

sent som hovedregel. Ifølge Jensen selv er dette

Jansrud tok medaljeansvar da Svindal sviktet

denne gangen, og han måtte nøye seg med en

lig ha stilt til valg på å reversere dagens egen

likevel en oppmykning fordi det i brevet gis

Etter å ha sett OL-gullet i utfor glippe med syv

fjerdeplass, 29 hundredeler bak. Den positive

kapitalgrense for boliglån tilbake til 10 prosent

spillerom til lavere egenkapitalandel ved godt

hundredeler i Vancouver i 2010 var det en re

overraskelsen var da heller Kjetil Jansrud som

sendte Siv Jensen før helgen et brev til Finans

rustede kjøpere. Finanstilsynet viser på sin side

vansjesugen Aksel Lund Svindal som stilte til

endte bare ti hundredeler bak vinneren Matt

tilsynet der hun bad dem opprettholde 15 pro

til at dette allerede er praksis.

start i Sotsji. Det ville seg imidlertid heller ikke

hias Mayer, nok til en bronsemedalje.

Kan risikere sammenslåing Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har lagt frem en plan for å sikre kvalitet på landets høyskoler og universiteter. Implementeringen kan få følger for NHH som institusjon. Andreas Ulfstein au@k7bulletin.no

Sammenslåing av høyskoler og universiteter har nærmest blitt en fanesak for regjeringen som, med Erna Solberg i spis sen, anser kunnskap som «den nye oljen». Regjeringens ønske, uttrykt gjennom syvpunktspla nen, er å endre den nåværende strukturen i universitets- og høyskolesektoren ved å redu sere antall institusjoner. Denne prosessen kan få direkte inn virkning på NHH. Bygger robuste fagmiljøer Debatten om sammenslåing av høyskoler i Norge raser per dags dato i politiske og akademiske miljøer, spesielt etter fremleg gingen av syvpunktsplanen. – For det første er det viktig å

Debatt Det hen der eg skjems over å vera norsk. Og det hen der eg skjems over å vera ein del av NHH. (Enkelte delar av min ei gen adferd på NHH skjems eg og over). Det hender ofte at eg irri terer meg over uoppdragen tan kelaus ungdom. Eg mislikar folk som opptrer i grupper, særskilt når dei kler seg ut. Då mister man ge hem nin gar og vert ein

forstå at syvpunktsplanen er en lis te over syv pro sjek ter, ikke noe endelig plan. Alle disse pro sjektene har derimot som for mål å øke faglig standard ved å bygge mer robuste fagmiljøer, sier statssekretær for Kunn skapsdepartementet, Bjørn Haugstad. Han understreker viktigheten av sterke fagmiljøer og mener, i likhet med kunnskapsminister Tor bjørn Røe Is ak sen, at sam menslåing av institusjoner kan føre til nettopp dette. – I den grad vi skal gjennomfø re sammenslåinger av høysko ler og uni ver si te ter, så er det dre vet av et øns ke om å øke studiekvaliteten. En eventuell sammenslåing vil være basert på innsikt om at god kvalitet kommer som et resultat av ster ke fagmiljøer. Trikketesten Haug stad trek ker også frem den såkalte «trikketesten» som en viktig indikator på om stu dietilbudene ved institusjone ne holder mål. Testen sier noe om hvor avhengig et gitt stu dietilbud er av foreleser, og hva som ville skje om den «skulle blitt påkjørt av trikken». – Det er dessverre slik at mange tilbud vil klappe sammen der som foreleser av en eller annen grunn ikke har mulighet til å undervise.

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS Trikketesten: Flere studietilbud er for avhengig av foreleserne. – Vil denne problematikken også gjelde ved NHH? – Om dette gjelder NHH har jeg ikke grunnlag for å si noe om. Vi ser først og fremst at det te gjelder ved høyskoler, men det er også en tendens til det te ved mindre studietilbud ved universitetene. I disse tilfelle ne kan en sammenslåing være hensiktsmessig for å sikre et godt tilbud til studentene. Planer om sammenslåing Ifjor høst gikk nåværende olje-

og energiminister Tord Lien ut i K7 Bulletin og uttalte at «fag miljøene ved UiB må stimule res med mer res sur ser» og at dette kunne presse gjennom en eventuell sammenslåing med NHH. Han mente dette er nød vendig fordi UiB er en av to in stitusjoner i Norge som kan nå en høy internasjonal rangering. Haugstad er derimot ikke like direkte. – Det er et in ter es sant syns punkt, men vi vil heller jobbe med institusjonene selv i førs

te omgang. Det foreligger hel ler ingen konkrete planer om noen sammenslåing av NHH og UiB, sier Haugstad.

English summary The Minister of Education and Research, Torbjørn Røe Isak sen, has recently presented a seven steps plan to increase the quality of Norway´s uni versities. The proposition may have impact on NHH as an in stitution.

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

plage for omgivnadene. Dei vert negative eksterne verknader. For dei som skulle prøva å få seg eit måltid mat på Fjordline tysdag kveld, vart syngjande og brølande utkledde ungdommar frå NHH ei plage. For meg er det uhøyrd å syngje og skrike på restaurant, slikt får ein drive med i meir lukka tilstellingar.

Det var berre å komma seg på lugaren, stappa proppar i øyra og håpa ein slapp verta plaga for mykje. Det gjekk tolig bra. Då eg gjekk til frukost såg båten ut som ein svinesti. Den nye bå ten til fjordline var peppra med ei blan ding av øl, spy, chips, sprit, kjeks, papir, plastglas og noko som såg ut som nedtram

pa brød. Bå ten var ut sett for hærverk. Mannskapet jobba hardt for å rydda opp i driten. Om eg var kaptein eller ansvar leg for boo king vil le eg meld farvel for alltid til desse mindre veloppdragne drittongane. Til dykk som sit fyl le sju ke rundt meg no med og utan russean trekk med diverse NHH greier trykt på, håpar angsten er tung

og sjølvinnsikten og omsyn til omgivnadene kjem seg på sikt. Johnny Ve, Sivøk og vaksen

JournEY [Go To Gate] på Geilo - bli med til fjells og lær om hverdagen vår Vi i EY inviterer nysgjerrige studenter til to dagers workshop der du får muligheten til å utfordre deg selv, både faglig og sosialt sammen med oss! Hva: Hvor: Hvem: Dato: Søknadsfrist: Kontakt:

JournEY [Go To Gate] Geilo 3. og 4. årsstudenter 2. - 4. april 2014 26. februar 2014 kl. 12.00 Kjersti Arntsen | 40454931 rekruttering@no.ey.com

Søk på: www.ey.no/karriere

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Kommentar:

Den eneste løs Bergen er én av flere norske byer som står overfor et økende problem: bilkøer. Men det finnes en løsning. Andreas Masvie am@k7bulletin.no

Dersom etterspørselen øker mer enn til budet, vil det oppstå knapphet. I det frie marked vil likevektsprisen stige som re sultat. Dette fører til at etterspørselen avtar. Kan du se for deg kaoset som vil oppstå dersom prisene forble uendrede til tross for den økte etterspørselen? Man trenger ikke den store forestillings evnen – de daglige bilkøene rundt og i Bergen by er et ypperlig eksempel. Og dette bilkaoset bør bekymre. For det første: Storbykøene koster om lag to og en halv millioner kroner i mi nuttet, har NAF estimert. For det and re: Luftforurensningen i norske storby er er nå så høy at den bryter med EØS’ reglement, i henhold til NRK. Dette er samfunnskostnader som vil vokse i takt med befolkningsutviklingen, konklude rer Urbanet Analyse: «Trafikkmengden i Bergen vil øke med 40 prosent frem mot 2030.» Dagens utopiske situasjon løsriver bilis tene fra forholdet til reelle kostnader. Men Civita og Minerva har presentert én mulig løsning: køprising. Køprisingens prinsipp Køprising er ikke kun én av mange løs ninger, presiserer Eirik Løkke, rådgiver i Civiita: Det er løsningen. Veiene tenderer mot alltid å «fylles opp til sin maksimale kapasitet i rushtiden», hev der Lø kke. Han vi ser til en stu die publisert i American Economic Review som støtter påstanden. En av forskerne bak studien forklarer at «straks det blir bedre plass på veien, vil noen benytte seg av denne plassen. Med mindre de må betale for det». Men vent litt, hva er egentlig køprising? Det er gan ske en kelt en ord ning der bompengetakstene øker på tider av døg net med stor trafikk. Den økte prisen vil føre til at etterspørselen avtar – det er

elementær markedslogikk. Frykten for markedet Nå har det seg engang slik at vår men talitet er blitt preget av det sosialdemo kratiske. Og det sosialdemokratiske er grunnleggende skeptisk til markedets allokeringslogikk. For det frie mar ke det, hevdes det, er uforenlig med solida ritet og likhet. Med andre ord: Markedet lider av en kronisk umoralskhet. Man skulle neste tro at Bergen, en fløy elsblå handelsstand, ville omfavne kø prising. Men også her står den ovenfor nevnte mentaliteten i veien. Dette frem kommer i et intervju med næringslivs minister Monica Mæland. Da Mæland var byrådsleder for Høyre, uttalte hun følgende til Bergens Tiden de: «Det er viktig å minne om at køpris har til hensikt å fordele trafikken over en lengre tidsperiode på døgnet. Bilene forurenser fremdeles like mye uansett når de kjører. Det er også slik at køpri sen må være så høy at det kun er de som har råd som kan kjørebil, uavhengig av om bilen de kjører forurenser mye eller lite.» Mæland presenterer i all hovedsak to argumenter mot køprising. Hun påstår først at køprising ikke vil ha noen reell positiv effekt på miljøet – bilene vil bru ke veien til litt forskjellige tider, men de vil fortsatt kjøre like mye. I det andre argumentet hevdes det at køprising er, som hun uttaler senere, «usosialt». Det vil si at ordningen kun rammer de som «må kjøre i rushtiden for å få dagen til å gå opp».

Kø, vi står i kø: Køene blir stadig lengre, og de samfunnsøkonomiske kostnadene til både tidsbr

La oss ta for oss argumentene hver for seg.

med 25 prosent. Videre: CO2-utslippene falt med 14 prosent, trafikkulykker re dusert med fem-ti prosent. Prøveordnin gen var så vellykket at folket selv stemte for en permanent løsning.

Mælands første motargument Er det virkelig slik at forurensningen ikke vil bli redusert med køprising?

Dette kommer i tillegg, selvfølgelig, til de store kostnadene som spares som føl ge av færre køminutter i storbyene.

Endre Tvinnereim, Leder for Byluftlis ten, mener at Mælands utsagn er direk te uriktig. Tvinnereim påpeker at kjøre tøyenes utslipp er større når motoren må startes og stoppes. Og dette gjelder spesielt, hevder han, for tungtrafikken.

Mælands andre motargument Vil køprising først og fremst «ramme de som må kjøre i rushtiden for å få dage ne til å gå opp»? Som familier som må hente barn?

Civitas Løkke viser til empiri som støt ter det te – både fra Sin ga po re (1975), London (2003) og Stockholm (2007). Det er nærliggende å trekke frem sistnevn te. I Stockholm ble biltrafikken redusert

Minervas Jan Arild Sno en vi ser til en rapport som konkluderer annerledes. Urbanet Analyse hevdet i 2008 at det er «en myte at køprising i stor grad ram mer familier som er bundet av å følge og hente barna til skole og barnehage

på sine arbeidsreiser, og at denne grup pen rammes urettferdig hardt av en slik avgift.» Med andre ord: Ja, køprising er en regressiv skatt ettersom en ekstra ty vekroning er verdt mer for fattig enn for rik – men de praktiske konsekvensene er ikke nevneverdige. Og da tilgang på vei ikke er en menneskerett, så må vi kunne åpne for pragmatikk. For å ta i bruk Minervas Jan Arild Snoes formule ring: «Det finnes legitime argumenter mot køprising, men høyresidens partier bør slutte med å skyve fattigfolk og små barnsfamilier foran seg.» Mæland mente at køprising var «uaktu elt» da man i byrådet heller ville være «opptatt av å gjøre ting som virker, som reduserer forurensingen uten at det pri ser folk av veien.» Men begge argumen tene hun baserer denne bastante hold ningen på, viser seg å være ugyldige.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

sning

GEP-spalten:

Sirkulær økonomi Sara Skjeggestad Meyer, Global Economic Perspectives, NHHS

Verden og vårt forbrukersamfunn står ovenfor mange utfordringer: Overbefolkning, en raskt voksen de middelklasse med tilsvarende økt forbruk, et skjørt klima, blant andre. Forbruket vårt avhenger av knappe ressurser. Høy etterspør sel fører til høye priser og ustabil ressurstilgang. Skulle samtlige av verdens befolkning ha et forbruk tilsvarende vårt – det gjennom snittlige norske forbruk – hadde vi trengt 3 jordkloder. De lærde stri des om årsaker og virkning, men vi ser en voksende konsensus om at dagens tilstand ikke er bærekraftig. Blant dem som mener å ha en løs ning på problemene er tilhengerne av konseptet sirkulær økonomi. En sirkulær økonomi er et alternativ til dagens lineære ”take-make-dis pose” tilnærming. Målet er store samfunnsøkonomisk besparelser, lønnsomhet og konkurransefor trinn for bedrifter som benytter sy stemet og reduserte klimatrusler.

Foto: commons.wikimedia.org

ruk og helseprobemer er store. At vi ikke blir sprø. De største motargumentene Det er videre oppsiktsvekkende at Mæ land forsøker tar i bruk sosialdemokra tiske motargumenter – selv ikke Arbei derpartiet gjør det i denne saken. Ikke engang Sosialistisk Venstreparti. For det finnes et betydelige bedre mot ar gu ment, og det er av libertariansk karakter: Har ikke bilistene allerede fi nansiert veiene? Ja, flere ganger, attpå til? Og videre: Bilister betaler allerede avgifter som nærmer seg absurde nivåer – skal man pålegge dem enda en? Dette er substansielle argument, men de er ikke avgjørende. La oss ta det siste først: Køprising vil føre til økte inntek ter for staten. Dette gir rom for å fjer ne eller senke andre avgifter som staten på leg ger bi lis te ne. Det er jo som sagt nok å ta av. Man kan eksempelvis sen

ke bomavgiftene de tidende det ikke er stor trafikk. Så den andre problemstillingen: Etter som veiutbygging finansieres delvis av statsbudsjettet, er alle skatteytere deleiere av veiene. Dette er en proble matisk ordning – hvorfor ikke heller la forbrukerne, det vil si bilistene, dekke veiene selv? Dette må være en fremtidig løsning. Videre, som Løkke presiserer, så vil vei ene alltid «fylles opp til sin maksimale ka pa si tet i rushtide±±n». Vi har med andre ord å gjøre med et kronisk alloke ringsproblem. Og akkurat derfor frem står køprising som den mest effektive, mest rettferdige løsningen: Hvorfor kan vi ikke bare la markedet gjøre det som det gjør best?

Sirkulær økonomi vurderer pro duksjonskjeden og konsum som en sammenhengende kretsløpspro sess, hvor pro duk ter og pro dukt komponenter fornyes, gjenbrukes og resirkuleres. Utgangspunkt er å minimere tilførselen av nye res sur ser til produktsirkelen. Ifølge en rapport om temaet fra the Allen Mac Ar thur Fondation (2013), med tall fra McKinsey, ble 65 mrd. tonn nye råmaterialer benyttet i 2010. Tallet er forventet å øke, mens res surstilgangen reduseres. Rapporten tar utgangspunkt i tre grunnleggende prinsipper for sir kulær økonomi: (1) Å ’designe ut’ av fall og lek ka sjer. Til nå har in novasjon hovedsakelig fokusert på å effektivisere ressursutnyttel sen. Sirkulær økonomi går videre, og sikter på innovasjon og design for hånd te re materiallekkasje og av fall. (2) Å skil le mel lom kon sumbare- og varige komponenter i

produksjonskjeden og design. Kon sumbare komponenter skal trygt kunne tilbakeføres til naturen. Va rige komponenter skal derimot re turneres til kretsløpet. Dette krever ordninger for interaksjon mellom produsent og konsument for å sik re retur av komponenter. (3) Proses sen skal drives av fornybar energi. Sirkulær økonomi vil skape store verdibesparelser som følge av re dusert materialbehov. Det vil også redusere risikoen bedrifter møter i form av store prissvingninger og ustabil ressurstilgang. Et eksempel på lønnsomme besparelser er lea sing fremfor salg av kvalitetsvaske maskiner. Ved denne løsningen es timeres konsumentenes besparelse til ca. 1/3 per vask, mens maskin produsenten vil øke fortjenesten med ca. 1/3 (Allen MacArthur Fon dation, 2013). En fordel med sirkulær økonomi er nettopp den lønnsomheten syste met kan medføre, og konseptet tas i bruk av stadig flere store selskap. IKEA er en av dem. Selskapet har blant annet satt som mål at alle ma terialer i deres produkter skal være fornybare, gjenvinnbare eller gjen vunnet innen 2015. Møbelkjeden tilbyr også utleie av kjøkken i tråd med prinsippet om tilbakeføring av varige komponenter. Selv om sirkulær nå tas i bruk av store, internasjonale selskap, gjen står det fortsatt å se hvor stort om fang systemet vil få. Det kan likevel vir ke som om bæ re kraft og lønn somhet går hånd i hånd inn i frem tiden. Dette kan gi grunn til å se litt mer optimistisk på utfordringene vi står ovenfor.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Kommentar:

OL–feber: kvantitative og k Nordmenn elsker vinter-OL, men ser helst at andre betaler. Debatten raser om det er verdt prislappen å arrangere i Oslo. OL-feberen rammer like fullt alle – og den har uventede virkninger. Heidi Sydnes Egeland hse@k7bulletin.no

De 2014 vinterlige olympiske lekene er i full gang. Foruten vertskapslandet Russland, er det kanskje Norge som følger den sportslige festen med størst entusiasme. Noen hevder det er på grensen til galskap, andre vil si det er sunn nasjonal stolthet. Med 303 medaljer før årets leker er vi i hvert fall den mestvinnende nasjonen i vinter-OL gjennom tidende. Forkjemperne for et Oslo-OL i 2022 blir neppe mindre entusiastiske når OLfeberen brer seg, men motstanden er fortsatt steil. Det er umulig å fullstendig kartlegge de kvalitative og kvantitative konsekvensene av OL, hvilket gir grobunn for debatt. Det evige spørsmålet om det er ”verdt det” vil trolig aldri få et entydig svar. Den tallfestede samfunnsøkonomiske kostnaden De kvantitative samfunnsøkonomiske konsekvensene er det i midlertidig gjort flere analyser på. Professor i samfunnsøkonomi siden 1978 ved Norges Handelshøyskole, Kåre Petter Hagen, var med i en gruppe ved Samfunns og Næringslivsforskning (SNF), ledet av Per Heum, som kvalitetssikret konseptforslaget til Oslo i 2022 sammen med Det Norske Veritas og Avansia AS. – Vår hovedrolle var å regne på den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden for et OL i Oslo i 2022. Vi arbeidet ut fra et anslått sammenligningsgrunnlag, en prognose for den økonomiske utviklingen i Oslo-regionen uten OL, og hvilken forskjell OL-prosjektet ville føre til med hensyn til ressursbruk og inntekter innenfor prosjektets analysehorisont. Konklusjonen ble en forventet samfunnsøkonomisk nettokostnad på 15,8 milliarder kroner regnet i nåverdi i 2013 til prisnivået i 2012, sier professor Hagen i intervju med K7 Bulletin. Inkludert i de 15,8 milliardene er alle de direkte inntekter og utgifter knyttet til arrangementet, samt positive ringvirkninger for næringslivet anslått til 1,8 milliarder.

Hovedforskjellen mellom kvalitetssikringsrapporten og den opprinnelige analysen laget av Oslo Economics, bunner i ulike syn på om det ville være en varig folkehelseeffekt av et vinter-OL i Norge eller ikke. Oslo Economics hadde anslått nåverdien av denne effekten til cirka 4,9 milliarder kroner. Kvalitetssikringsgruppen fant imidlertid at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste en slik effekt. Det er mulig det er en viss positiv effekt på befolkningens fysiske aktivitet hver gang det arrangeres vinter-OL, men i all vesentlighet uavhengig av hvor det arrangeres. Betalingsvilligheten i folket – Den kanskje største effekten vi ikke har regnet på er underholdningsverdien for dem som ser på, ikke bare i Oslo, men i hele Norge. Dette er betalingsvillighet utover det som blir realisert gjennom billettinntekter. Det er mulig vi kunne ha gjort en undersøkelse av betalingsvilligheten i folket, kommenterer professor Hagen. Oslo Economics anslo den til å ligge i intervallet 2–6 milliarder. SNF helte for sin del til at den trolig ville ligge nærmere den nedre enn den øvre grensen. En relativt nylig studie av betalingsvilligheten for et OL i Norge ble gjort av samfunnsforskerne Solberg og Ulvnes i 2012. De anslo at betalingsvilligheten for den voksne befolkningen vil utgjøre rundt 1,3 milliarder kroner neddiskontert til 2013. Av de spurte var det 71 % som var for et vinter-OL i Norge, men av disse var det kun halvparten som var villig til å betale for det over skatteseddelen. Solberg og Ulvnes påpeker for øvrig at det er flere faktorer som påvirker betalingsvilligheten. De som er villige til å betale mest, er de yngste voksne, og de som naturlig nok bor nærmest der det skal arrangeres. I tillegg øker betalingsvilligheten jo mer oppmerksomhet det er rundt et OL og ikke minst jo nærmere man kommer arrangementet i tid. Sportsbegivenheter som eksperiment En dimensjon økonomene ofte utelater

«Animal spirit»: Nordmenn vet å vise sin entusiasme for vintersport, og det har blitt en industri

når man beregner den samfunnsøkonomiske konsekvensen er følelsene et OL vil utløse i befolkningen. Mange vil hevde at en folkefest er verdt å betale for i seg selv, men hvilke konsekvenser

siste tiåret har det i midlertidig kommet flere studier som peker på det motsatte. – Det som er så fantastisk med sportsbegivenheter er at de er naturlige eksperimenter, der det ofte er tilfeldigheter

De som tror at Northug kommer til å tape for en russer bør selge short. Helge Thorbjørnsen viserektor for forskning, NHH

kan sportsbegivenheten ha for våre individuelle økonomiske valg? Standardmodellen i økonomisk teori predikerer at vi er fullt rasjonelle og derfor ikke blir påvirket av våre følelser når vi tar økonomiske beslutninger. Det

hvem som vinner, sier Professor i adferdsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Alexander Cappelen. Følelser på børs I en kronikk han skrev for Dagens Næringsliv før jul, kommenterte han ek-

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

kvalitative konsekvenser

Foto: Ole Hermansen, Foto NHHS drevet av mye penger. De økonomiske konsekvensene er mange og store.

sperimentet ”Sports Sentiments and Stock Returns” av Edmans Garcia og Øyvind Nordli, hvor de ser på hvordan aksjemarkedet reagerer på utfall av internasjonale fotballkamper. Studiet fant at aksjemarkedet faller dagen derpå i det tapende lagets hjemland. Børsinteresserte bør altså skyndte seg å lage sin egen lille studie av hvordan Oslo Børs reagerer på utfallet av viktige øvelser for Norge under vinter-OL.–De som tror at Northug kommer til å tape for en russer bør selge short, sier Cappelen med et smil. En annen studie som ennå ikke er publisert ser på konsekvensene av Tysklands overraskende gode prestasjon i forrige fotball VM. Deres hypotese er at landet gikk inn i en slags kollektiv psykose som førte til kjøpefest på børsen. De vi an-

tar ligger nærmest standard modellen i økonomisk teori, er de profesjonelle aktørene i markedet. At også de lar seg påvirke av følelser når de tar beslutninger av økonomisk karakter, kan indikere at folk flest i enda større grad er i sine følelsers vold når de tar økonomiske valg. Nå når OL-feberen herjer landet i flere uker, er det altså grunn til å følge med på hvordan børsen så vel som boligmarkedet reagerer. Vi setter idrettsprestasjoner høyest Det er ikke mange andre land som er like opptatt av idrettsutøvernes prestasjoner som vi er i Norge. Sjakk har tradisjonelt sett ikke stått veldig sterkt i Norge. Likevel tok det ikke lang tid før sjakkbrettene ble revet bort fra hyllene under sjakk-VM. Ifølge en studie gjort i

2002 av Mariah Evans, og Jonathan Kelley, er nordmenn mer stolte av Norges sportslige prestasjoner enn for eksempel vår økonomiske suksess. Til syvende og sist er det dog vinteridrett og spesielt mikrosporten langrenn som kanskje er viktigst. Så hvis vi får et OL i Oslo og lykkes, vil trolig folkefesten også befeste seg på Oslo Børs. Men skulle våre skihelter skuffe, vil det trolig få et enda større utslag i markedene enn ved en gullfest. Menneskerettigheter eller gullfest Det norske folk setter vinter-OL høyt, uansett hvor det arrangeres, og det har ikke bare implikasjoner for økonomien. Prinsippene må vike. Nå arrangeres OL i et land som effektivt forbyr homofili

samt holder et kvelertak på ytringsfriheten. Statsoverhodene fra blant annet USA, Frankrike og Tyskland uteblir fra lekene i protest mot Russlands brudd på menneskerettighetene. I Norge er vi til vanlig svært opptatt av menneskerettigheter, men hverken Erna Solberg eller de rojale har tenkt til å utebli fra Sochi av den grunn. Tenk om våre utøvere ikke presterer like godt uten deres nærvær? Når alt kommer til alt kan man ikke forutse hvilke konsekvenser et OL i Oslo vil ha for folk og fe, men de er uten tvil mangeartede og til dels obskure. Det eneste vi er sikre på er at det er en høyst reell prislapp på et slikt arrangement, og debattens kjerne står fortsatt ved lag: er det verdt det?

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

«Pillen» som forandr Samfunnsvitenskapens Berlinmur er i ferd med å falle. Ved bruk av økonomiske «piller» nyanserer adferdsøkonomer økonomifagets tilnærming til verden rundt seg, og skaffer seg venner hos de andre samfunnsdisiplinene i slengen. Eirik Berger, eb@k7bulletin.no

Du får en mynt med beskjed om å flippe den og notere ned hvilken side som lander opp. Øvelsen repeteres 10 ganger, og hvert kast har forhåndsbestemte utbetalinger for hvert alternativ. Får du for eksempel kron på kast nummer fire, tjener du 12 kroner. Hadde du kastet mynt, hadde du fått null. Hva blir resultatet? En ikke-økonom vil raskt si at 60 kroner vil bli den gjennomsnittlige utbetalingen, «for vi mennesker er da redelige vesener». Premisset er altså at du holder deg til spillereglene. En uproblematisk antagelse i de fleste samfunnsvitenskaper – men ikke i økonomifaget. Det økonomiske mennesket – homo economicus – eier ikke moral, og er perfekt rasjonelt. Dette mennesket vil gå ut av eksperimentet med 120 kroner og et glis om munnen. Uten å bli observert av andre krysser han av i alle de riktige boksene, uavhengig av utfall. Slik maksimerer han sin egen nytte i tråd med standard økonomisk teori. Hva blir resultatet når vi gjennomfører forsøket blant vanlige mennesker? Noen velger naturligvis å jukse i eksperimentet, men majoriteten av deltagere er redelige. Gjør vi det samme eksperimentet på finansfolk og minner dem på hvor de jobber, ser vi et annet resultat. Sannsynligheten for at disse jukset var vesentlig større. Dette enkle forsøket viser at antagelsene om homo economicus ikke alltid holder. En antagelse som ligger til grunn for styring av økonomisk politikk verden over, og som har regjert finansdepartementer både før og etter finanskrisen i 2007. Veien til forskningsfronten Det er med bakgrunn i resultatet om at den økonomiske standardteorien er mangelfull, at forskergruppen The Choice Lab startet opp ved Norges Han-

delshøyskole (NHH) for få år siden. Samfunnsøkonomene Alexander Cappelen og Bertil Tungodden er initiativtagerne som har eksperimentert seg frem til det høyskolen selv liker å kalle «forskningsfronten» innen adferdsøkonomi. – Utgangspunktet for the Choice Lab var at jeg og Alexander jobbet sammen, og var interesserte i moralsk motivasjon. Vi hadde jobbet mye opp mot filosofi, og vi syntes det ville være interessant å se hvordan moralske vurderinger påvirket økonomiske valg, forteller Tungodden. Siden de først begynte å jobbe med adferdsøkonomi for 7–8 år siden, har forskerduoen fokusert på moral. De spurte seg hvordan moralsk motivasjon fungerer, og hva den består av. – Standardteorien ignorerer ofte dette spørsmålet, og sier at folk stort sett er egeninteresserte i en snever forstand, men dette så ikke ut til å stemme for oss. Så vi begynte å gjøre eksperimenter som skulle vise at folk bryr seg om moralske forhold, og vi ville vite hvilke type moralske motiver som eventuelt drev adferden deres. Gammel metode Forskerduoens suksess hviler på en fremgangsmåte som har vært dominerende i medisinsk forskning lenge. Når leger skal teste effekten av ny medisin tester de dem først på to grupper pasienter. Den ene får en sukkerpille, mens den andre får den reelle pillen. Er gruppene store nok, og tilfeldig delt opp, vil man kunne bevise at eventuelle forskjeller mellom de to gruppene må skyldes pillen. I eksperimenter innen adferdsøkonomi er pillene byttet ut med ulike former for økonomiske incentiver, men resultatet blir det samme. På denne måten har Cappelen og Tungodden bevist at

Stjernebesøk: De verdenskjente adferdsøkonomene John List og Uri Gneezy gjestet NHH-konfe mennesker er moralske i økonomiske situasjoner, at ikke all inntektsulikhet er urettferdig og at NHH-studenter er av blant de mest egoistiske gruppene i det norske samfunnet. En «game changer» Metoden er mer enn kun interessant forskning for spesielt interesserte. Både offentlig og privat sektor etterspør kompetanse på feltet i stadig større grad i søken etter å kutte kostnader og øke inntekter. I en vestlig verden med løpske velferdsordninger og gjeldstyngede økonomier er viljen til å prøve noe nytt stor. Den amerikanske internettbutikken Amazon tester nå ut endringer ved å prøve dem ut på et lite utvalg av kunder først. Er endringene vellykkede implementeres de for resten også. Tanken er et små «nudges» kan påvirke kunden til

å kjøpe mer. Ved å bruke kjente psykologiske fenomener kan man i økende grad styre konsumentens adferd. Innsikten har nå nådd frem til offentlig sektor. I USA og Storbritannia har de opprettet egne «nudge-team», som ser på adferdsøkonomiens bruksområder i offentlige oppgaver. Teamet saumfarer offentlig sektor i jakten etter tidstyver og pengesluk. Siden teamet ble opprettet i 2010 har de «nudget» det britiske folket til å betale inn skatter, mosjonere mer, kutte røyken og å komme raskere tilbake i jobb etter ledighet. «Gjennom prosessen har vi spart skattebetalerne for flere titalls millioner pund», sier David Halpern, direktør for det britiske «nudge-teamet». Hva nå? Det store spørsmålet vi må stille oss er hvor adferdsøkonomien nå er på vei.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

rer verden

Økonomiformidlingen:

Når lønner det seg å kjøpe bolig? Silje Sundfør, Isabelle Morstøl Øvremo og Andres Wedum Akslen, Økonomiformidlingen NHHS.

Foto: Åse Heidi Taule-Aasen, Foto NHHS

eransen «Life is a Lab». For nye fagdisipliner er mulighetene store og fremtiden vanskelig å spå. – Det har vært et veldig fruktbart samarbeid mellom psykologer og økonomer, men nå snakkes det mye om at neste samarbeid kanskje vil være mellom sosiologer og økonomer. Det tror jeg òg. Sosiologien har antatt at preferansene har vært styrt av eksterne rammebetingelser, mens økonomene har trodd at vi har vært frie til å velge innenfor disse betingelsene. Økonomer er stadig mer interesserte i hvor preferansene kommer fra, og dette er veldig tett knyttet til det sosiologene driver med, kommenterer Tungodden. «Gratis lunsj» Populære bøker som Nudge, Thinking Fast and Slow og Drive er fulle av eksempler på enkle grep som kan gi betydelige resultater. En studie om utdan-

ning fant for eksempel at hva lærerne kaller faget sitt får store utslag for hvordan jenter og gutter presterer. Endring av ett enkelt navn kan altså forbedre resultatene. – Jeg tror adferdsøkonomien har et enormt potensial, og vi har faktisk vurdert å kontakte norske myndigheter for å se på muligheten for opprettelsen av et “nudge”-team her til lands også. Da kunne vi bidratt inn mot norsk politikk, så det er en tanke vi leker med. Fremveksten av adferdsøkonomi fremmer ideen om effektivisering: «Mer for mindre». Til nå har myndigheter verden over måtte balansere behovet for kostnadskutt, mot nødvendigheten av for eksempel bedre utdannelse og pensjonsutbetalinger. Kanskje er dette ikke nødvendig. Tenk om det er noe som heter «gratis» lunsj likevel?

De fleste av oss drømmer om å eie en egen leilighet. Leiemarkedet er dyrt og studenter blir ofte presset til å betale blodpris for et lite rom i et bokollektiv. Ønsket om å kjøpe noe eget står derfor høyt på ønskelisten til mange studenter. Men lønner det seg alltid?

en eiendomsmegler. Dette gir selgeren større sikkerhet og mulighet til å nå flere kjøpere, men medfører også en kostnad som fort kommer opp i hundretusenkronersklassen. Inkluder takstmann og eierskifteforsikring i regnestykket, og beløpet øker ytterligere.

De siste 20 årene har svaret på dette nesten utelukkende vært ja. Markedet har vært en opptur fra begynnelsen av 90-tallet og frem til idag, med unntak av korreksjonen man så i forbindelse med finanskrisen for 5 år siden. De siste månedene av 2013 spredte det seg imidlertid noe større usikkerhet til boligmarkedets videre utvikling. Prisene begynte å flate ut og etter hvert også å falle. Økonomene splittes i synet på om vi ser en boble i ferd med å sprekke, eller om det bare er snakk om en midlertidig korreksjon og utflating av prisene.

Det å bo i egen bolig har også positive økonomiske sider, som selvsagt også må inkluderes i regnestykket. Blant annet får man skattefradrag på rentene på boliglånet. Et lån på 2 000 000 med 4 % rente vil medføre et inntektsfradrag på 80 000 kroner. Har man høy nok inntekt til å få glede av hele fradraget, utgjør det litt over 20 000 kr mindre i skyldig skatt per år. Dette er et fradrag man ikke får ved å betale leie, og viser derfor en positiv side ved å eie selv.

Tidsperspektivet er derfor et sentralt tema i vurderingen om man skal leie eller kjøpe bolig. Jo kortere tidsperspektiv, desto mer usikkerhet er det knyttet til investeringen. Uavhengig av hvordan markedet utvikler seg, må man huske at det ved boligkjøp er en del kostnader man ikke kommer unna. For eksempel må man ved kjøp av selveierleilighet betale dokumentavgift på 2,5 % av kjøpesummen til staten. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men kjøper man en leilighet til 2,5 millioner så blir denne avgiften 62 500 kr. I tillegg må man også betale for overskjøting av eiendommen, som utgjør et par tusen kroner. Når man så skal selge igjen, er det sannsynlig at man velger å benytte seg av

Før du skal kjøpe bolig anbefaler vi derfor å se hvordan kostnadene og gevinstene fordeler seg over de årene man planlegger å eie. Om det er mest lønnsomt å eie eller å leie kan man blant annet teste på dinside.no.

Fakta • Etter sterk vekst i boligprisene i første kvartal av 2013 har pristrenden vært negativ. • Flere eiendomsmeglere tar provisjon på mellom 1 % og 4 % av salgssummen på boligen. • Du får igjen 28 % av det du har betalt i renter på lån i løpet av et inntektsår.

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 11. februar 2014

Europeiske mestre Oxford Chimeras kan kalle seg europeiske

i North Myrtle Beach, South Carolina. NTNUI

mestre etter å ha slått regjerende mestre Paris

Trondheim røk ut tidlig i mesterskapet.

Phénix 100*-30. Begge lag, sammen med fire andre europeiske lag, er klare for verdenscup VII

Håndball:

NHHs håndball-ess til Tyskland Harald Reinkind har lenge imponert i Norges hjemlige håndballiga. Nå skal han til Tyskland for å spille proffhåndball. Mats Bye mb@k7bulletin.no

– Først av alt: gratulerer med kontrakt i en tysk toppklubb. Er det mulig å beskrive kort hvordan det siste året har vært? – Det har gått langt over forventningene sånn sett, og skjedd veldig mye positivt. Serien har gått bra for min del, og cupfinalen vant vi jo. Oppå det hele kom EM nå i januar, så det har jevnt over vært veldig bra. – Toårskontrakt med Rhein-Neckar Löwen. Der skal du spille i SAP Arena Mannheim foran 14 500 tilskuere. Hvor stor blir overgangen, når forholdene frem til nå har vært beskjedne Fyllingsdalen, med hjemmebanen Framohallen? – Det blir en helt annen verden. Det er et sinnssykt trøkk på stadion. Jeg har spilt noen landskamper hvor det har vært bortimot like mange tilskuere, men her kommer det til å bli fullt hus hver eneste uke. Derfor blir kontrasten til 1000 fans i Framo ganske skarp. Det blir nesten en annen idrett. Jevnt over er folk veldig håndballinteresserte i Tyskland, noe som gjør at det blir utrolig morsomt å spille. – Er det spillere du gleder deg spesielt å jobbe med? Alexander Petersson, for eksempel, som du fort kan havne i backpar med? – Ja, jeg gleder meg til det. De jeg har snakket med sier han sitter med mye kunnskap, og er flink til å formidle denne til sine lagspillere. Han har vært med på mye, blant annet et OLsølv med Island (i Beijing 2008, red.anm.). Samtidig er det litt

betryggende å vite at han foreløbig bekler førsteplassen i backrollen, slik at jeg kan bevise hva jeg er god for steg for steg. Ta det gradvis, og etter hvert finne en naturlig plass på laget. – Apropos det. I fotballverdenen er det avgjørende for nye spillere å få bekreftelse om at man skal få spilletid. Er du redd du kommer til å bruke lang tid på å få en fast plass på laget? – Altså, man må jo prestere. Men de har 38 kamper bare i serien, ettersom det er 20 lag med. Derfor er det mange muligheter til å vise seg frem. I tillegg kommer kamper i nasjonal cup og europacupen. Slik sett er jeg ikke bekymret – det kommer til å bli mange muligheter. – En kommer ikke helt unna EMresultatet til det norske laget, der vi røyk ut etter to tap og en uavgjort i første gruppespill. Hva mener du kunne vært gjort annerledes? – I ettertid er det lettere å se hva som burde vært gjort annerledes. Der og da føltes det rett, og sånn kommer det alltid til å være. Hedin er flink til å gi de unge sjansen, men mulig man burde gå for litt mer erfaring òg. Særlig merkbart var det i åpningskampen, der vi stilte et veldig uerfarent lag. Samtidig var det moro å få mye tillit. Jeg kan ikke klage på noe. – Er det Hedin som leder Norge i VM Qatar 2015? – Hvis vi klarer kvalifiseringen, så tror jeg det. Hvis ikke det går, så spørs det. Det er for så vidt bare spekulasjoner fra min side, men han må levere nå. – Hvor imponerende var Frankrikes seier i finalen? – Helt sinnssykt, faktisk. Noe av det beste jeg har sett. Samtidig kan man også undres om noe av forklaringen ligger i Danmarks finalekomplekser. De gikk jo på et tilsvarende tap i VM for litt over et år siden mot Spania. Men uansett: Frankrike var utrolig gode, og i tillegg gikk alt deres vei.

Foto: Natalia Corchon, FotoNHHS Gir seg ved NHH: Håndballspiller Harald Reinkind reiser til Tyskland for proffkarriere.

– Litt prat om skolen nå. Hvilket kull er du på? – Jeg begynte på NHH nå i høst, men har fått godkjent åtte fag fra Høyskolen i Bergen. Dermed kommer jeg til å ha ett år igjen av bachelorgraden når jeg flytter. – NHH har jo en dobbeltgrad-avtale med Mannheim. Det er ikke en mulighet å overtale skolen til å ta resten av utdanningen der? – Tja, det er kanskje mulig å ta noen fag der. Men det aller beste hadde vært å kunne reise hjem og ta eksamener i Bergen, slik at jeg opprettholder en viss studieprogresjon her på NHH. Da får jeg testet selvdisiplinen med selvstudium. Med tanke på hvor mye busskjøring det kommer til å bli rundt om i Tyskland, bør jo det gå fint.

– Blir du ikke bilsyk når du leser i buss? – Hehe, nei, det skal nok gå greit. Det er større fare for at jeg sover mesteparten av tiden vi er på veien, og derfor ikke får lest. Men altså, ideelt sett burde jeg vært ferdig med bacheloren før jeg drog ut. Jeg tar det på alvor, siden jeg skal leve av det etter at karrièren er over. Sammenlignet med fotballspillerne er ikke lønnsnivået like høyt, og det er ikke like stor etterspørsel etter «håndballeksperter». Men det kommer til å løse seg. Skole kan jeg ta etter hvert. – Avslutningsvis vil jeg spørre deg, når håndballkarrièren en gang kommer til å være over: ser du frem til å være med på Mesternes Mester? – Hehe, du mener om jeg kommer til å stille opp i den type

programmer? Jeg er jo konkurransemenneske. Og konseptet med Mesternes mester er spennende – at man blir testet i forskjellig ting. Så det kunne sikkert vært morsomt det! Jeg skal ikke utelukke det fullstendig.

English summary Norwegian handball profile, Har ald Reinkind, is leav ing NHH this summer to play for the German team Rhein-Neck ar Löwen. He has had an im pres sive last year. His Nor we gian team, Fyllingen, won the do mes tic cup, and Reinkind per formed as a key play er in Norway’s attempt to reach the fi nal rounds of the Euro pean Championship.

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Studentmesterskap i roing i Bergen

Superbowl uten spenning

Lørdag 10. mai i år arrangeres Studentregat-

roklubb. Det konkurreres i 8+styrmann på dis-

Seattle Seahawks kjørte over Denver Broncos

under pari. De som hadde benka seg for en

taen på Nordåsvannet, med målgang ved Fana

tansen 1650 meter.

43–8 i årets utgave av Superbowl. Det var særlig

thriller gjennom hele natten måtte dermed gå

quarterback Peyton Manning, alene en grunn

skuffet til sengs.

til å holde Broncos som favoritter, som leverte

Ingen OL på skolens skjermer Det er starten av februar, og det er fire år siden Vancouver OL. NRK har mistet sin lisens for å sende, men hva gjør vel det når TV2 åpner for gratis bruk av Sumo? Mats Bye mb@k7bulletin.nov

De av oss som husker tilbake til OL i Nagano, 1998, har vage minner om tidlige morgener og ellers et sendeskjema som fun gerte dårlig i kombinasjon med livet på barneskolen. I Vancou ver derimot, var avveiningen annerledes. Man kunne få med seg alt, men måtte i så fall tåle å være sliten til forelesningen dagen etter. Når prestisjeprosjektet til Vla dimir Putin sparkes i gang er timeforskjellen re du sert til 3 timer. Sotsjis geografiske plas sering østenfor Oslo og sør for Bergen, innebærer at store de ler av sendeskjemaet vil kolli dere med forelesningsplanen her på sko len. Vi i Bul le har valgt å se på noen eksempler,

Foto: Marte Stabbetorp, FotoNHHS Bare i pausen: Svein Gjedrem brukte pausen til å se opptak av Marit Bjørgens målgang i 20 km skiathlon. SAM010-forelesning, eller sitte hjemme og se Aksel Lund Svin dal kjøre for seier i slalåmde len av superkombinasjonen. Foreleserne vil ikke se tomme øyne bak laptopene, og Kjetil Bjorvatn har følgende beskjed til OL-fanatikere i førsteklasse: – Det er bedre ikke å møte til forelesningen enn å sitte i audi toriet og se på ski. Det vil virke distraherende på de andre stu dentene.

i forelesningene. – På en van lig forelesning tror jeg nøyak tig null prosent av studentene som sitter med laptopen frem me faktisk tar notater. Prosent tall over null vil overraske meg enda mer under OL. Flaks for masterstudenter Ger not Doppelhofer får ha ke slep av mailen vi sender han, og svarer: – Min første impuls var «you must be kidding». Like vel bør ikke studentene som tar

Det er bedre ikke å møte til forelesning enn å sitte i auditoriet å se på ski. Kjetil Bjorvatn til OL-fanatikerne i førsteklasse

og tok oss i tillegg bryet med å forhøre professorene om det vil vekke reaksjoner om noen ele ver heller ønsker å følge med på sportsdramatikken. Bachelorstudier på vent? Førsteklassingene får seg en nøtt, når de, fre dag 14. feb ruar, må velge mellom å dra i

Da er det lettere for annenklas singene, som får (indirekte) klarsignal fra Mads Nordmo til å føl ge stor sla låm for menn, når an nen om gang går av sta be len, 11:30, ons dag 19. feb ruar. Han sva rer kon tant nei på forespørsel om å sette sen dingen på storskjerm, men er ikke naiv hva gjelder PC-bruk

konjunkturanalyse bekymre seg. Ifølge Doppelhofer har det seg slik at fore les nin gen som var satt opp fredag 14. februar, som vil le kol li dert med lang renns gut tas 15 km, er flyt tet grunnet en maratonforelesning med Svein Gjedrem tidligere i semesteret. Forelesningspla nen sier fort satt noe an net,

men vi får la Doppelhofer få siste ordet så langt. – Ta opp og se hjemme! Astrid Ervik holder forelesning i kurset STR435 tirsdag 11. feb ruar fra 14:15 til 16:00. 14:22 starter kvinnenes sprintfinale i langrenn, og åtte minutter et terpå skal gutta gå sin finale. Hun mener at sportsbegivenhe ter tilhører fritiden, og ønsker at studentene skal ha fokus på forelesning. – Jeg kan gjerne vise sprintfi naler i pausen om studentene ønsker det, men kommer ikke til å bruke forelesningstiden til dette. Jeg vil anbefale studente

ne å se sportsbegivenheter i et terkant, enten på nett eller an net opptak. Det samme må jeg gjøre, om jeg ønsker å se slike begivenheter. Heldigvis blir de viktigste øvel sene arrangert i helgene. Godt OL!

English summary Very few of the professors at NHH will accept students spending time in lectures to watch the Olympic Games.

Siste fra NHHI • 26.01 NHHI Innebandy – Djerv

4 – 16

• 25.01 Stryn – NHHI Håndball damer

29 – 23

• 02.02 NHHI – Fyllingen C

61 – 74

Neste for NHHI • 16.02, Bøneshallen 10:30, Fjellkameratene – NHHI Innebandy • 18.02, Lehmkulhallen 19:15, NHHI Håndball damer – Bergen HK • 15.02, Lehmkulhallen 11:30, NHHI Basket herrer – Bønes C

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Are the Dorms Half Full o In early January new tenants began to trickle into Hatleberg, eagerly anticipating meeting their new neighbours only to find closed doors and empty rooms instead of friendly faces. Nadine Bibi and Rujuta Vaidya Socialising with fellow flat mates and rowdy kitchen parties are often the appeal of student living. The drawbacks of the accommodation are usually far outweighed by the benefits of the lifestyle, but the corridors of Hatleberg seem quieter than usual these last couple of weeks and they are going to remain that way for the rest of the term.

An Unequal Equation Though Norway often seems like a socialist utopia, the lack of students in the housing facilities isn’t because there are no willing tenants; every year Norwegian media publishes reports about how student dorms are oversubscribed to with countless individuals stuck on waiting lists. The website newsinenglish.no has reported that this is because of the recent surge of applicants to universities leading to an influx of more students than the housing associations can deal with. So with all this demand, why are there empty rooms in Hatleberg? Marita Monsen from the communication department at SiB confirms that there will not be many students moving in this term. “There are a number of reasons for this” she says, “one of which is that we need to save the rooms for the international

students that will arrive in the fall term. Each year we save a certain number of rooms for this purpose.” The head of SiB’s Housing Sales and Marketing department provided Intersection with some insights as to how large the problem actually is: “Last semester (autumn) approx 230 new exchange students came to live at Hatleberg, and this semester (spring) approx 80 new exchange students arrived. The result is an unfortunate occupancy gap of approx 150 rooms. SiB Housing tries to minimise this gap by allocating all available rooms to students in need of accommodation, but our experience is that it is difficult for us to close this gap entirely.” Marita Monsen agrees that saving rooms for international students is a dilemma that needs to be solved. “We suggest that the local students should keep applying, we still have some residences available and there is a chance that you might still get a room.” But for Norwegian students finding outside rents exorbitant she suggests “keep applying, all year round”. In the long term however SiB hopes to rectify the issue by building more housing for students both in the city centre and close to the various university campuses in Bergen. Monsen comments “We have opened a new housing called Grønneviksøren which is completely filled now ... students do want to live in student residences because it is cheaper and sometimes nearer to their school.”

Institutional Inefficiency? The system varies from institution to institution. SiT, the equivalent of SiB in Trondheim chooses to solve this problem in another way. They only allocate 30% of the housing available to international students instead of guaranteeing a spot

The Big E: Beaches will tempt you away from the state of the art campus for those coming from overseas. “This means that 600 — 700 international students do not receive housing in the fall semester” says Cathrine Kristiansen from SiT. When Intersection asked Per Kristian Knutsen, managing director at SiB why they don’t adopt the same system he mentioned that “these decisions are not made by SiB employees. The majority of the board, which takes the decision, including the chairman who has a double vote, is chosen by the

“Velferdstinget” which is a democratically elected student organisation. This indicates these decisions are backed by students.” Mr. Knutsen further comments that “This issue was discussed in a meeting last autumn and the board agreed that this was an important issue to look further into.” Spring Term Blues The reason for all these problems is twofold. Firstly, the educational institutions in Bergen have a contract with SiB

stating that all international students should be guaranteed va spot within student housing. Secondly, there is a huge variance between the number of incoming international students between the fall and spring semesters. In the spring semesters Hatleberg often has an approximate occupancy rate of 83%, with Bente Holmevik stating “This semester does not differ much from the previous spring semesters, occupancy wise.”

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Allocation bias: In 2012 Aftenposten reported

Media reports indicate that some Norwegian

SiB: Managing approximately 4300 housing

nisation also offers a variety of other services

that two thirds of all student accommodation

students attempt to increase their chances of

units across the city, SiB is among the largest

to the student population of Bergen including

in Norway was earmarked for or assigned to

receiving housing by applying for a room be-

the largest real estate owners in Western Nor-

cafes, gyms, career advisory services, health

overseas students as universities attempt to

fore receiving an admissions offer.

way. Grønneviksøren is the newest addition to

and mental care.

boost their internationalisation and reputation.

the organisation’s property portfolio. The orga-

or Half Empty?

Photo: Eivind Gimse, Foto NHHS

It is a challenge to smooth this discrepancy out as many exchange students prefer coming to Bergen in the fall semester. Gerald Dobernig, a previous exchange student to NHH, adds that “I chose the first term because it just fit better within my program in Austria.” Many students agree with this sentiment, citing a variety of reasons such as wanting to spend their last semester in their home institution, or attempting to avoid a long Norwegian winter.

What does the future hold? As it stands, this situation seems set to repeat itself until changes are made. A system similar to Trondheim’s approach could be implemented, though this would bear negative repercussions for international students and consequently NHH’s relations with schools and students abroad. Without a housing guarantee for international students, many would find the decision to study in Norway become much more unappealing as the challenges of

finding accommodation could prove prohibitive; high prices and language barriers would be only part of the obstacles faced. However, the stalemate could also be avoided in another, more straightforward, manner. An SiB representative highlighted the fact that if the academic institutions in Bergen were to accept a relatively similar number of exchange students in both semesters this problem would largely be overcome. Furthermore, smoothing out the distribution of exchange

students, provided a similar number is accepted yearly, would leave more space for Norwegian students, giving them the opportunity to make use of the well-priced accommodation and facilitating student body integration. “Maybe having two per room could be a solution”, says Per Knutsen but this would be a dramatic change that could be wildly unpopular with many. When some students were asked about how they would

feel about sharing a Hatleberg room, on responded with a decisive “I would move out and live somewhere else”. Nevertheless, it would solve SiB’s monetary problems. Mr. Knutsen wouldn’t give us an exact value but he said that this semester they will be losing a few million kroners, which adds up if there are approximately 80 rooms free at Hatleberg every spring.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Intoxication Indicators In order to assess

inebriation are, by law, reason for individuals to

A Friend in Need Those that are in attendance

may also be asked to vacate the premises if

sobriety, Vaktkorpset judges individuals on

be escorted off the premises; otherwise NHHS

with someone who is asked to leave Klubben

they are obstructing a guard’s ability to do his

their level of speech impairment, lack of

is at risk of losing its alcohol license.

are not generally required to leave with their

or her duties.

balance, sense of direction, redness of eyes and ability to think logically. Visible signs of

friend, however in cases where a group of friends tries to intervene in the process they

Don´t Drink and Dance! Recent incidents have highlighted confusion about student union rules. Nadine Bibi

Upon beginning their studies at NHH many students, especially international ones, are surprised to see that security is provided by fellow students rather than by professionals. Vaktkorpset (VK) has been in existence since the seventies in order to offer NHHS a much cheaper alternative to external security guard for their events — something which the Norwegian law acquires. VK exists as an interest group, and it welcomes applicants from the entire student body. VK staff undergoes thorough training and selection procedures. However, the ejection of multiple students during and after Welcome Week has sparked discussion in the NHH community about whether or not the way in which cases of supposedly inebriated individuals in Klubben are dealt with are appropriate. A National Bias? A key issue raised is that many international students feel that they are treated in a way that is unduly harsh, especially when compared to others present at the venue. An exchange student who wished to remain anonymous commented, “In general, I feel that the doormen treat exchange students differently […] I have never seen a Norwegian kicked out or banned because he or she was drunk”. Another student echoed this sentiment, stating that he did not know exactly why he had been kicked out but cited the only reason he could think of — “Maybe it’s because I’m French?” VK denies any such claims and argue that its staff “only com-

Photo: Easa Tabrisi, Foto NHHS Always alert: Vaktkorpset regulates revellers to comply with Norway’s laws. plies with Norwegian law and municipal guidelines on this matter. The rule is, if a person is visibly intoxicated [they] are not allowed to be on the premises according to Norwegian law.” In regards to allegations that exchange and international students are treated in a different way, Pål Fosland, the general manager of VK, clarifies that the security guards’ actions are often misunderstood, “we never want to throw anyone out […] but we have to comply with the laws of the municipality of Bergen, or NHHS could lose their license to serve alcohol. Nor do we discriminate. I have been thrown out by VK myself, for being visibly intoxicated, even though I am their current leader.” One of the problems is that international students are less

aware of Norwegian laws and as such are not able to make accurate judgments about what behaviour they should exhibit. It is not within VK’s mandate to educate students on this, but efforts to inform students prior to events might ameliorate conditions. Fosland has, however, also observed differences in drinking behaviour, “one thing we usually notice is that many international students are drunker when they arrive at campus during events than most Norwegians.” He attributes this in part to the high prices of alcohol in Norway, “we know this leads to many international students drinking a disproportionate amount of alcohol before arriving parties […] of course this sort of drinking pattern causes a higher level of intoxication than if they were to buy drinks

from the student union’s own responsible bartenders.” Booze Tinted Glasses Not all students feel that VK stuff is unjustified in its actions, “It’s a privilege to be there, so people should act accordingly” says Andreea Dolnicianu “For me it’s about safety […] I’m OK with them being as subjective as they like because their aim is to have a safe environment for those present at the event — specifically because it’s a school event. Safety is paramount, more than in any other club.” However, some still question whether or not VK staff is actually able to determine with any accuracy whether or not the individuals they choose to remove from the premises are indeed actually visibly intoxicated and as such unable to remain in Klubben.

When one exchange student was asked to leave the venue he asked the security members involved if he could be given a test to prove he was not inebriated — something VK does not offer. This lack of objectivity appears to be the main irritant, with the student in question commenting “on the dance floor other guys were really drunk and they let them continue the party ... it was really unfair.” Fosland counters this however, explaining that “maybe using breathalysers would be a fair means of assessment, but that is not how Norwegian law is designed ... the law is subjective in its nature and therefore all assessments will be subjective by the security guard in question.” With the law on the side of subjectivity, student issues seem likely to continue.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Frail economy With a cumulative GDP of over

by the 2009 recession, with a 15% drop in GDP

A powerful neighbour Unlike Sarah Palin, Ukrai-

difficult. The fact that many of the country’s

$335 billion, Ukraine ranks at the world’s 37th

in less than twelve months. Many blame the

nians can actually see Russia from their backy-

inhabitants, especially in the South and East,

largest economy, just ahead of Singapore. The

recent turmoil on poor economic performance.

ard. Being dependent on Russia for much of its

are ethnically and culturally Russian makes the

trade and nearly all of its energy, the Ukraine

debate on Westernization a particularly polari-

has found moving towards Europe particularly

sing one.

country’s markets are however far from robust, and Ukraine was arguably the worst hit country

A Country at a Crossroad How anti-government protests might be turning into a revolution. Mehreen Iftikhar If you have kept up to date with the news recently, chances are that you heard about the escalating tension in Ukraine. But what exactly is going on, and how did it start? A country divided Turmoil began in November 2013, when President Viktor Yanukovich scrapped an EU accord in favour of a financial bailout from Russia. The move ignited conflicting reactions among the public: in the nationalistic West, the move was criticised as yet another step away from Europe and towards Russia, while in the predominantly Russian-speaking East, it was widely applauded as a responsible manoeuvre. Western Ukraine witnessed an escalating stream of protests from thousands of people demanding distancing from Russia — which they accuse of revering Stalin, the very dictator who initiated the divide in Ukraine in the first place. Protests have spread across the country, and the streets of the capital are crowded with rioters. The epicentre of demonstrations is at Independence Square (Maidan) in Kiev. Growing turmoil The demonstrators have manifested their determination and are demanding the President’s resignation along with release of captured protesters. President Yanukovych has responded to these mass gatherings by letting his Prime Minister go and by repealing the antiprotest laws that catalysed the anger among activists and sabotaged the demonstrations. While the protest movement has escalated in the past few months in Ukraine, no real

Photo: commons.wikimedia.org

Destructive : According to officials, protests and counterprotests have already caused over $ 2m in damages. progress has been made in power-sharing talks between the government and the opposition. The situation has lead to a failure of both parties in overcoming the divisions that are affecting the country. Consequently, the opposition has called for international mediation and financial help from EU to overcome the crisis. External influences According to New York Times, “the United States and Europe are trying to assemble a financial package that could ease the path for a new Ukrainian government to guide the country out of its current impasse”. This has been rendered necessary by the country’s stock exchange crash following the turmoil and the withdrawal of promised loans by the Kremlin. The EU, in particular, has

expressed its willingness to provide financial support for Ukraine, and denies accusations of competing with Russia for influence over the country. José Manuel Barroso, president of the European Commission, stated: “We are not going to a bidding competition of who pays more for a signature from Ukraine, because we believe that this is the path that most Ukrainians prefer. […] They want to come closer to the European Union, and certainly we are ready to support that.” No direction A well known metaphor states that revolutions without leaders are like cars descending a hill without brakes: you never know where the car will stop and how much of it will be destroyed. The “Euromaidan” revolts have

certainly united a great part of the nation; however, the activists or opposition leaders haven’t shown any concrete initiative of how to proceed from here on. It is surely the time to clearly state demands and decide on a single leader to face Yanukovych or his Regions Party successor in early presidential elections. If the movement is not controlled and guided to a right direction, the consequence could lead to further political unrest and chaos. What next? This leads to the next question, where is Ukraine headed next and how should the political canvas be repainted? Firstly, many analysts agree that the talks with the EU should be revived and the possibility of a new IMF loan should be considered.

Secondly, new elections should be conducted and a democratic government should be formed that could deal with the current fiscal and political chaos. The proportion between presidential and parliamentarian power should be revised in a more just way. Only then this revolution can be turned into a positive movement. In all this mayhem, the role of public is very appreciable and has reflected how Ukrainians can stand up for their decisions despite repressive measures. The protests are evidence that Ukrainians desire to construct a better world for future generations and the activism on part of the nation can be viewed as impressive self-organisation and commitment to their cause over the past three months.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

First time hosting Despite Russia’s prominence

Russia’s

the

Calls for a boycott Unlike in the Moscow

rights. Critics of the boycott argue that

over the past century, the popularity of sports

Olympics so far have been the 1980 Moscow

Olympics, no country has refused to send its

boycotting the Sochi Olympics and not the

in the country, and its abundance of cold and

Summer games, which were boycotted by much

delegation to Sochi. However, both spectators

Beijing ones would be hypocritical, given

mountainous locations, the country has never

of the Western World due to the Soviet invasion

and sponsors have announced their boycott

the human rights situation in China in 2008,

of the Olympics on the grounds of Russia’s

especially with regards to the Tibet issue.

hosted the Winter Olympic Games before.

only

experience

of Afghanistan.

hosting

restrictions of freedom of speech and LGBT

The Olympics: shouldn’t this be about the sports? Like 2008’s Beijing Olympics, Sochi’s Winter Games have turned the world’s attention on Russia and its issues, and away from the sports themselves. Irina Isakova isakova@k7bulletin.no

A strong (and mostly negative) image of the Sochi Winter Olympic Games has been created by the international media in the months prior to their launch. The Games are viewed by many as some sort of ”final battle”, after which neither Russia nor the world will ever be the same. No surprise The most notorious claims about this largest construction project in Russian history have to deal with corruption, inefficiencies and violation of human rights. The entrenched approach to doing business through bribes and personal

connections brought the country to the 127th place (out of 175 countries) on the Corruption Perception Index, next to such states as Bangladesh and Nicaragua. And with the ”pie” growing larger, there were even more of those willing to grab a bite of it. The Games’ unimaginable budget has quadrupled since the beginning of the project to reach $50 billion, of which 30 to 50% are said to have been embezzled. Six fraud investigations have been launched against senior officials of ”Olympstroj” (state corporation responsible for construction). Interestingly enough, three of its officials resigned in the course of these seven years, but Sochi’s mayor has a simple explanation: ”They have overestimated their abilities, including physical health”. Wrong place? Some critics attribute the excessive spending on these Games partly to the location President Putin has chosen to host this major event. Sochi, one of the most popular summer destinations for thousands of Russians, a subtropical resort on

the Black Sea coast, seems an odd place for winter sports in the first place. To make matters worse, many of the Olympic infrastructures have been constructed along the coastline, not up in the mountains with naturally lower temperatures and more substantial snowfall. Local impact John Sweeney, the reporter for BBC’s documentary ”Putin’s games” has talked to people who were evicted from their homes that were too close to Olympic construction sites into accommodations of much poorer quality, villagers with limited access to drinkable water due to excessive usage in construction, and families whose houses were damaged by landslides — something that many blame on contractors illegally dumping the Olympic waste. Environmentalist groups have also been strongly opposing the project since the large part of the infrastructure has been built on the territory of Sochi National Park. Olympic and post-Olympic fears The geographical location of Sochi was also described as

potentially dangerous due to the inherent troubles of the neighbouring Caucasus area, home to the instable Muslim republics of Chechnya and Dagestan. The international media agrees, however, that guests should not be worried, since they are being protected by over 100,000 military personnel, with submarines patrolling the coast and some additional 18 missiles guarding the sky over area. And while investments in security were much appreciated, some believe them to be a little overboard: both delegates and locals have claimed that the current security regime makes them feel as if ”they were on occupied territory”. A more internally focused concern is that the Russian economy will flounder after the Games are over, owing to the rouble’s current weak position, unfavourable oil prices and large budget ”holes” created by the ever-increasing Olympic expenses. Experts give an example of Athens where the year after the Olympics the budget deficit skyrocketed from 6% to 110%.

Scepticism and optimism So, is the whole Olympic project really that hopeless? And is the enormous effort the country has invested in it vain? An eloquent example is Barcelona’s hosting of the 1992 Summer Olympics, which many feared would be used to proclaim Catalonia’s independence. In many countries with unresolved social issues, a high profile event such as the Olympic Games can draw an overwhelming increase in criticism and (sometimes) irrational political expectations. The Games serve as a good magnifying glass, but one should keep in mind that the image they get is both true and distorted. First and foremost, the Olympic Games should be a celebration of beauty of sport and solidarity. So let’s leave the politics and power games behind for these three weeks and enjoy that one special Olympic feeling that unites us all — the absolute bliss of a true fan! And let the strongest win!

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. February 2014

Successful since the start Norway’s most

stepped on the podium in Chamonix were

Better than Sweden! It turns out being so good

1948), it has trailed far behind its neighbour

impressive performance was perhaps at the

from Norway, a feat never achieved by any

at Winter sports is not a Scandinavian tradition

to the West ever since. Denmark, on the other

very first Winter Olympics in 1924, where the

other country either in the Summer or Winter

after all: while Sweden did enjoy some success

hand, was never too fond of snow, collecting a

country managed to win 17 of the 49 available

Olympics.

in the early years of the Winter Olympics (even

single silver medal in its entire history at the

tying Norway for first place in St Moritz in

Winter Olympics.

medals: in other words, 35% of athletes who

The Gold Standard With the Sochi Olympics in February, Bulle looks at the history of Norway at the Winter Olympics as well as the medal hopefuls in Russia. Long Chen lc@k7bulletin.no

My Sincerest Apologies Upon further review, a look at Norway’s performance at the Winter Olympics shows that an apology is in order. Not only do Norwegians not “suck at sport,” but they happen to be the best in Winter Olympic history, having won the most gold and total medals. With a medal tally of 303, they stand head and shoulders above the USA in second place, which has won 253 medals. Of the 21 Winter Olympics that have been held, Norway has topped the medal tally an impressive 7 times with their worst performance coming at the 2006 Turin games, where it finished 13th. Norway’s Rich Pedigree It is often said that Norwegians are “born with skis on their feet.” For clarity’s sake, these are cross-country skis, not inten-

Foto: Commons.wikimedia.org

Last semester, yours truly said that “Norwegians are very fit people and do a lot of exercise, but you suck at sport.” Helene Omdal, a Bachelor’s student at BI, was “a little offended” by the comment. She explained that “it’s not that Norwegians are worse at sport than other countries but just that it’s a small country that doesn’t do those well at the most popular international sports such as football.” “Just wait for the Winter Olympics!” she said.

Another gold medal? Cross country star Petter Northug will attempt to defend the two golds he won in Vancouver. ded for alpine skiing. More than half of Norway’s gold medals have come from cross-country skiing, biathlon and in the Nordic combined. Aksel Lund Svindal, a gold medallist in the Super G in Vancouver, believes that much of the success is attributable to the fact that nearly all the best Norwegians skiers pursue crosscountry skiing. “When the best talent goes into sports that the U.S. doesn’t hear about and you have a good program, it makes sense.” The other sport which Norway has historically dominated is speed skating, where it has won 25 gold medals, 3 of which

was won by Johann Olav Koss in Lillehammer. Along with Austria and Liechtenstein, Norway is one of only three nations that have won more medals at the Winter Olympics than the Summer Olympics. Who to Watch With such a golden heritage, it is natural that there are high expectations for Norwegian athletes in Sochi. At the top of this list is Marit Bjørgen. With her haul of 5 medals, including 3 gold, she was the most successful athlete at the Vancouver games. With her superlative performance at

the 2013 World Championsips in Val di Fiemme, Italy, where she won 4 gold medals and a silver, she should again be one of the stars of the Olympics. Norway is also represented strongly in biathlon, with both Emil Hegle Svendsen and Tora Berger expected to come home with gold medals from Sochi. Although Norwegian performance in alpine skiing has traditionally been overshadowed by their dominance of crosscountry skiing, there are high hopes that Mr Svindal will not only defend his gold in the Super G but also win the Downhill and the Super-Combined events. He won the Downhill event at the 2013 World Cham-

pionships and is a two-time world champion in the SuperCombined. Predictions Indeed, both the Wall Street Journal and NBC predict that Norway will win the most gold and total medals in Sochi, ahead of the United States and Germany. Not bad for a small country with little more than 5 million people. Just don’t expect Norway to beat Canada in Ice Hockey on Thursday. The Miracle on Ice can happen only once.

BERGEN ONSDAG 12. FEBRUAR KL 17.00–21.00

KARRIERE

UTVIKLING

Rein Design

KARRIEREMESSE 2014 GRIEGHALLEN

NETTVERK LIVSGLEDE

Bli kjend med spennande næringsliv og offentlege arbeidsgjevarar frå Sogn og Fjordane. ▶ Møt bedrifter som søker trainee* ▶ Over 50 stands ▶ Tapas og godt drikke ▶ Etter fest og gratiskonsert på Logen

Rasmus Mo

For program og påmelding sjå framtidsfylket.no.

Linda Gytri

king og vinn a lt e d e s s e m Registrer di Hoddevik! i g n rfi u S d to hos Sta surfekurs for

* BLI FRAMTIDSFYLKET TRAINEE VI HAR 17 LEDIGE TRAINEESTILLINGAR Finn stillingane og søk via framtidsfylket.no

Laila

SØKN A 24. M DSFRIST ARS 2 OPPS 014 TART AUG UST 2 014

framtidsfylket.no

B Band

Hoddevika: Foto: Alice Blålid • Laila B: Foto: Fazett Studio ved Frøydis Geithus • Linda Gytri: Foto: Oddleiv Apneseth

▶ Motivasjonsføredrag og underhalding

K7 Magasin

uten en tråd Reportasje: Den nakne sannhet om stripping i Bergen

Stærke meninger

Smakfull nattmat

Konsumets konge

Portrett: Han vil invitere ekstremistene inn i varmen

Matspalte: Dette kan du lage etter en fuktig kveld

Tett på: Møt mannen bak skjegget

K7m Hvem Bjørn Stærk Alder 36 år Jobb Programmerer for Software Inovation Aktuell Blogger, debattant og fast spaltist for aftenposten

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Trolljegeren Han skriver for Aftenposten om dagen og kjemper mot ekstremisme om natten. Mest av alt frykter Bjørn Stærk skråsikkerheten. Tekst Olve Hagen Wold Foto Olve Hagen Wold

– Jeg har tatt feil så mange ganger at jeg er redd for å være helt sikker på noe, sier Bjørn Stærk og drar på ordene. Han sitter i sofaen med bena i kryss. Stemmen er rolig og behagelig. Iblant stopper han opp for å ta små slurker svart te fra et stort, gjennomsiktig glass. – Du må kunne velge side, men det går an å gjøre det uten å brenne alle broer bak deg. Jeg prøver å unngå å være så sikker at jeg ikke kan skifte mening. Den intellektuelle redeligheten og evnen til å skifte mening var begrunnelsen for at Natt & Dag nominerte Stærk til årets stemme, og beskrev ham som en som har vunnet respekt langt ut på venstresiden. Stærk tror imidlertid han mistet mye av den respekten da han hyllet det innvandringskritiske nettstedet Docu ment som et av Norges viktigste medier i en kronikk i Aftenposten ifjor. Ikke at han bryr seg nevnever dig. Det er noe grunn leg gen de ved menneskelig psykolo gi som gjør at folk liker dem som står på den andre siden og kritiserer sine egne, tror han. Gruppetenkningen er proble met. -- Jeg forsøker ikke å dytte alt inn i en stor debatt mel lom høyre- og venstresiden hele tiden. Alt som kan for kludre svart-hvitt-bildet hvor alt er godt og ondt, er jeg for, sier han.

med. På sitt verste, har han følt seg som Cueball i teg neserien XKCD, som ikke kan slappe av så lenge noen tar feil på internett. Da er det ikke noe gøy lenger. – Men det er ikke en tilstand jeg tilbringer mye tid i. Jeg tror jeg er ganske flink til å stenge den verdenen ute når jeg ønsker. Hvis du deltar hele tiden, blir du spist opp levende. Stort sett har han hatt utbytte av debattene. Men han mener man må gjøre det riktig, – Man må holde seg saklig. Unngå personangrep og billige triks for å latterliggjøre motparten. Og man må holde seg til én sak av gangen. Altfor ofte vikler et spørsmål seg inn i alt mulig annet, og du ender opp med en meningsløs skyttergravskrig.

– Det handler om å ha en viss respekt for Bibelen som Guds ord. Da følger noen standpunkter som konse kvens. Men homofili, sex utenfor ekteskapet og annet folk tror konservative kristne er veldig opptatt av var aldri viktige temaer. Jeg hadde ikke en oppvekst pre get av hat og sinne. Selv om han er overbevist ateist, har ikke Stærk noen tro på at et rent ateistisk livssyn kan ta over verden. Til det er den menneskelige trangen til å finne noe å tro på for sterk. Troen på noe overnaturlig vil alltid vokse frem der vitenskapen ikke har svar. -- Jeg tror de tar feil om at det finnes en gud. Både kon servative og liberale teologer gjør det. Men jeg er mer opptatt av konsekvensene religion har. At vi kan fin ne et sted å møtes og diskutere verdiforskjeller uten å bruke makt. Vi må for stå hvor folk kommer fra. Konservative kristne er ikke monstre.

Jeg har tatt feil så mange ganger at jeg er redd for å være helt sikker på noe

Noen tar feil på internett Bjørn Stærk bor alene i en leilighet på Grünerløkka. Flere av veggene er fylt til taket med bøker. Ved døren står tomme flasker med mikrobrygg fra Ægir og Nøgne Ø. Ytterligere bokhyller er fylt med grafiske romaner, filmer og brettspill, som han spiller en gang iblant. I det siste har han spilt mye Game of Thrones, særlig i familiesammenkomster. – Det har blitt noen tårer opp gjennom, ler han. – Strategien din kan undergraves fullstendig i neste øyeblikk, på så mange uventede måter. Stærk har ikke TV. I stedet har en stor stasjonær pc fått den sentrale plassen i rommet. Den bruker han til programmering, som er jobben, og på å krangle med folk på internett. Det har han drevet med lenge. Siden før World Wide Web kom, faktisk, da det såkalte BBSmiljøet vokste frem. Noen ville kjøpe inn en server og noen ekstra telefonlinjer, og så kunne andre ringe opp til serveren for å hente ned og legge igjen tekster. – Det fungerte som Facebook, bare mye tregere, for klarer Stærk. Noen ganger har det blitt for mye. Spesielt når tek nologiene har vært nye, har det vært lett å la seg rive

Stærk mener det kan være like viktig å lære av debat tene som å påvirke. Ofte vil han bruke debatter til å teste ut meninger han ikke er helt sikker på. Helst vil han diskutere med konstruktive og fornuftige folk på den andre siden. Men han kan få noe ut av debatter med kverulanter også. – Hvis du diskuterer med noen som angriper hvert minste lille hull i argumentasjonen din, er det lettere å gjøre den vanntett. Men du kommer ikke lengre enn det. De beste debattene er mellom folk som respekte rer hverandre, men er forskjellige nok til å ha noe å diskutere.

Ytringsvennlighet Når han ikke jobber eller skri ver, ser Stærk mye på film. Særlig gamle filmer. Han har sett gjen nom fil mer fra be stem te epo ker på en nes ten systematisk måte. Ikke de store, kjente filmene, nød vendigvis, men litt særere ting. Som sovjetiske filmer fra 50-tallet, etter at Khrusjtsjov hadde løsnet på ter rorregimet etter Stalin. -- Jeg forventet ikke at filmene skulle være så gode. Så menneskelige. De hadde masse kreativ frihet, men in nenfor de sonene som var okay. Det måtte ikke være partiprograganda. Ytringsfrihet er et tema som opptar Stærk. Så mye at

Synd var aldri et tema Faren til Bjørn Stærk er konservativ kristen. Prest, fak tisk, i en frikirkelig menighet i Moss. Som ung var også Bjørn dypt religiøs, men han sluttet å tro etter at en lengre BBS-debatt med en ateist overbeviste ham om at argumentene ikke holdt mål. – De syntes det var trist, men jeg har ikke hatt noen konflikter med dem av den grunn. Jeg har et veldig godt forhold til familien min, spesielt til faren min, forteller han. Erfaringene motiverte ham til å skrive et langt essay i Aftenposten om konservativ kristendom. Stærk mener bildet av konservative kristne som sexfikserte, sinte mørkemenn er et vrengebilde tegnet av motstander ne. Ikke at familien ikke faktisk mener at abort bør forbys og at homofilt samliv er synd. Men det er ikke kjernen i troen.

Illustrasjon: xkcd.com

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

at han han har skrevet en bok om det. Han mener ytringsfrihet må forstås som noe videre enn bare fravær av sensur. Derfor snakker han oftere om det han kaller «ytringsvennlighet», at mangfoldet ønskes velkommen og at det legges til rette for at flest mulig skal kunne delta i debatten. -- Da holder det ikke å si at du har ytringsfrihet fordi du kan starte din egen blogg. Du må også bruke den til å invitere de relevantene meningene inn i den debatten. Stærk mener det er en farlig holdning å tro at man kan bekjempe uønskede meninger, som rasisme og ekstremisme, gjennom å forby dem. En naiv rasjonalisme, kaller han det, som vi ikke kjenner konsekvensene av. – Du gjør deg selv dummere, fordi du blir beskyttet mot meninger som rasisme gjennom fordømmelsen det møter. Hvordan skal man argumentere imot disse ideene når man ikke møter dem? spør Stærk.

kjent terroristens retorikk var. At man ser gjennom fingrene med ekstremisme på sin egen side, mener han imidlertid er et generelt problem, ikke noe som bare gjelder den innvandringskritiske høyresiden.

Da svenske, antirasistiske kommentatorer anklaget Norge for å være et rasistisk land ifjor, benyttet han anledningen til å få et innlegg på trykk i Avpixlat, Sveriges betydelig mer ytterliggående svar på Document.

– Man er mer opptatt av å ta tullingene på den andre siden enn tullingene på sin egen side. Det hadde vært fint om folk kunne unngå den gruppetenkningen, men det er et ideal få følger.

– Jeg skrev at islam er kommet for å bli. Da blir islamhaterne veldig irritert, og det er veldig avslørende Jeg har et prinsipp om at hvis jeg skal skrive for noen, vil jeg ta med noe leserne ikke vil lese. Hva er vitsen med å stryke dem med hårene? Jeg skriver for å påvirke.

Stærk synes ikke lenger Irak-krigen var en god idé. Han tror han hengte seg så mye opp i hvor dårlige argumentene imot var, at han ikke la merke til at argumentene for ikke var stort bedre. Han forteller om en venstreside som fremdeles tenkte på USA som den store trusselen mot verdensfreden. Om folk som nærmest

Stærk mener man skal være forsiktig med å blande virkelighetsoppfatning og moral. Det er lettere å diskutere ting saklig hvis man holder det adskilt. – Et vanlig tema de siste årene, har vært at vi nå er så sikre på klimaendringene at de som fortsatt tviler gjør noe gærent. Det tror jeg er en farlig retorikk.

Jeg kan få ting til å høres fornuftige ut, selv hvis jeg ikke vet hva jeg snakker om. Det skremmer meg.

– Samtidig har jeg ikke den naive troen på at alt automatisk vil gå bra bare vi har ytringsfrihet. Det kan skje at feil side vinner eller, ikke minst, at vi snakker om feil ting. Med ytringsfriheten følger det også et ansvar. Krigsblogger Bjørn Stærk begynte, som en av de første i Norge, å blogge i kjølvannet av 11. september. Han startet en såkalt «krigsblogg», en proamerikansk, antiislamistisk blogg med et klart standpunkt for krigene i Afghanistan og Irak, skrevet på engelsk. Det var fra dette bloggmiljøet ekstreme stemmer som Peder Jensen, alias Fjordman, skulle vokse frem. Grensen mellom legitim kritikk og islamhat var uklar. – Jeg tror jeg var på riktig side hele veien. Men jeg hadde ingen bevissthet om dem som gikk for langt. Ikke i begynnelsen. Det falt meg ikke inn engang. Etter 22. juli, skrev Stærk at det var skremmende hvor

trodde islamistisk terror var en myte. Om Jan Guillou som skrev om hvor fælt det var å bli utkommandert til å synes synd på amerikanerne. – Og husker du levende skjold? Folk reiste altså fra hele verden for å bli levende skjold i Bagdad! Det var helt sprøtt. Men det endrer jo ikke at de som invaderte Irak ikke ante hva de drev med.

Skråsikre amatører Stærk forteller at han har et mål om å redusere polariseringen av debatten. At han kan bidra til at mennesker som ikke ellers møtes, prater sammen. Idealene om ytringsvennlighet og vilje til å snakke med dem man er mest uenig med er noe han prøver å leve opp til. Da Peder Jensen fikk bokstipend av Fritt Ord, skrev han at det kanskje var en tabbe, men at det er viktig at man har organisasjoner som tørr å gjøre slike tabber.

Stærk har selv brukt mye spalteplass på å argumentere for at klimaendringene bør tas på alvor. Likevel stemmer han Frp.

– Det er ikke Frp som er sinken i klimaspørsmålet. Det er alle som sier det er viktig, men likevel ikke gjør noe. Stærk hadde ønsket seg mer intellektuell redelighet i debattene. Folk er mer opptatt av gruppetilhørighet enn hva som er riktig. Ingen leser kritisk; de bryr seg bare om hvorvidt konklusjonen passer til deres verdensbilde, og går ikke argumentasjonen etter i sømmene. Debatten domineres av skråsikre og velformulerte amatører. – Når jeg har sett på ting jeg har skrevet før, har jeg sett at jeg kan få ting til å høres fornuftig ut, selv hvis jeg ikke vet hva jeg snakker om. Det skremte meg ganske mye, og det skremmer meg fortsatt. Jeg kan skrive ting som er hårreisende gale, og det er ingen som kommer til å påpeke det.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Nådestøt for «random walk»?

Foto: wikimedia.org

Input ken

ok ybl

l hø

lig

ape nsk

yll påf

fra

ti en d r ve

e Vit

Døvblind

Etter fjorårets nobelfokus på forutsigbarhet i finansmarkedene er det nå kommet videre forskning som ser på dette. Professor Nick Street og doktorgradsstudent Michael Rechenthin har nemlig påvist at en aksjes prisbevegelse kan forutsees innenfor et svært kort vindu etter handler, nærmere bestemt i det aksjen bryter ut av ask-bid-intervallet. I studien fulgte de den amerikanske S& P 500-indeksen. Valget falt på denne grunnet et svært høyt antall handler daglig som gir store mengder data. Det ble ikke funnet tydelige mønstre så lenge aksjen beveget seg innenfor nevnte spread, men i det den brøt ut gav målingene resultater. Kursen ble målt etter 1, 3, 5, 10 og 20 sekunder og 1, 5 og 30 minutter. Aksjen brøt typisk ut av spread etter 5–10 sekunder, og de neste bevegelsene kunne forutsies basert på trend etter 5 sekunder med 52 % sannsynlighet og 20 sekunder med 43 % sannsynlighet. Grunnet det korte tidsrommet er det svært usannsynlig at endringene drives av noe annet enn foregående pris. Dette fordi det rett og slett ikke er tid nok til at markedet kan påvirkes av ny informasjon. Selv om en økning fra 50 % i random walk-hypotesen til 52 % ikke virker som mye, er det mer enn nok til å kunne utnyttes av tradingmodeller, også kjent som aksjeroboter. Rechenthin & Street. Using conditional probability to identify trends

Det har lenge vært bevist at hjernen er i stand til å kompensere for synstap ved å forsterke hørselen så lenge hjernen er relativt ung. Denne effekten kan vise seg å bli svært verdifull dersom man også kan bedre hørselen i mer utviklede hjerner. Forskere ved University of Maryland og John Hopkins University har påvist slike effekter i aldrende mus. Dette funnet er svært viktig for fremtidig behandling av hørselshemmede. Forsøket er gjennomført ved å sette mus med normal hørsel og syn i komplett mørke i seks til åtte dager, for deretter å ta dem ut og måle hørselsevne. Resultatene sammenlignes både en kontrollgruppe og pretesting av hørsel. Målingene viste uendret synsevne, men signifikant bedret hørsel. Dette motbeviser dermed tidligere teorier om at muligheten til å påvirke syn og hørsel forsvinner med hjernens alder og utvikling. Det gir også videre støtte til teorien om at hjernens sensoriske evner er gjensidig avhengige, og til en viss grad sammenkoblet. På tross av at musene falt tilbake til gammel hørselsevne etter omtrent fem dager representerer resultatene et stort gjennombrudd i hørselsforskning. Dette fordi endringene som forbedret hørselen fant sted i hjernebarken, et område som finnes hos alle pattedyr. Dermed blir et naturlig neste steg å permanent forbedre hørselen samt å overføre forskningen til mennesker.

in intra-day high-frequency equity pricing. Physica A: Statistical Mechanics and its Applications, 2013; 392 (24): 6169 DOI: 10.1016/j.physa.2013.08.003

Landet av melk og honning At mennesker fra forskjellige områder i verden har forskjellig laktosetoleranse er ganske velkjent, men hva som har skapt disse forskjellene er av de større ubesvarte spørsmålene innen historieforskning. Tidligere har dette vært forklart med at nordeuropeiske mennesker tidlig har hatt et behov for vitamin D som ikke ble dekket grunnet det kalde klimaet, men svenske forskere fra universitet i Uppsala har nå kommet et steg nærmere sannheten. Analyse av 5000 år gamle spanske levninger avslørte at de ikke var laktosetolerante, på tross av at dagens spanjoler spiser manchego helt uten problemer. Spørsmålet de da stilte var hvordan utviklet denne toleransen seg i et klima hvor menneskene ikke var avhengige av ekstra kalsium for å dekke opp for mangel på vitamin D? Ifølge studien ligger svaret i spanske bønders behov for å overleve. Grunnet lav høyde og mye sol fikk spanske bønder mer enn nok vitamin D, som igjen hjalp dem å ta opp kalsium. Studien velger i stedet å forklare laktosetoleransen gjennom gjentatte svake avlinger. Dette førte til økt inntak av melkebasert produkter på tross av at datidens bønder ikke kunne fordøye dette. Opp i gjennom årene har dermed evnen til å fordøye laktoseprodukter utviklet seg frem til dagens nivå hvor den er på høyde med nordeuropeisk nivå. Likevel er fortsatt store deler av bildet uforklart, da lignende evner også har utviklet seg parallelt i både Afrika og Midt-Østen. En felles forklarende faktor antas likevel å ligge i melkeprodukter som en jevn næringskilde, men videre forskning må til før dette kan befestes som hovedårsaken.

Petrus et al. Crossmodal Induction of Thalamocortical Potentiation

Sverrisdóttir et al. Direct estimates of natural selection in Iberia indicate calcium

Leads to Enhanced Information Processing in the Auditory Cortex. Neu-

absorption was not the only driver of lactase persistence in Europe. Mol Biol Evol,

ron, 2014; 81 (3): 664 DOI: 10.1016/j.neuron.2013.11.023

21. jan 2014 doi:10.1093/molbev/msu049

Hukommelsesbasert tidsreise Vi føler kanskje at hukommelsen er relativt stabil. Ikke perfekt, men i det minste til å stole på innenfor et visst tidsrom. En studie fra Northwestern University hevder at dette kanskje ikke er så lurt. I hovedtrekk viser den nemlig at hjernen vår har en lei tendens til å flytte minner fra senere tider tilbake, og dermed farve fortiden med følelser og opplevelser fra nåtiden. Dette skyldes at hukommelsen er bygget for å være nåværende, slik at fortiden ubevisst vil kunne modifiseres for å passe dagens situasjon bedre. I forsøket ble 17 menn og kvinner vist bilder av et objekt på forskjellige typer bakgrunner, slik som under vann og på et jorde. Deretter ble de bedt om å plassere objektene på riktig sted, men på en ny bakgrunn. Alle deltagere plasserte objektene konsekvent feil. Deretter ble de vist tre objektplasseringer på de opprinnelige bakgrunnene, og bedt om å velge den originale. De tre alternativene var den opprinnelige, den de selv plasserte i del to eller en helt ny plassering. Konsekvent ble plassering nummer 2 valgt, noe som understøtter teorien om at hjernen overskriver gamle minner med ny informasjon for å bekrefte nåtiden. Av de viktigste konsekvensene av dette resultatet er ytterligere støtte til forskning som sår tvil rundt vitneskildringer. Da de ofte blir avgjørende i straffesaker er det en klar svakhet dersom minner kan endres utelukkende ved å plante et nyere minne fra samme situasjon, slik som alternative scenarioer beskrevet i retten. Bridge & Voss. Hippocampal Binding of Novel Information with Dominant Memory Traces Can Support Both Memory Stability and Change. Journal of Neuroscience, 2014; 34 (6): 2203 DOI: 10.1523/JNEUROSCI.3819-13.2014

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

En litt fargerik quiz i anledning OL Sveip. Sveip. Sveip. Oi, hun var kanskje litt digg? Sjek ke fle re bil der. Yikes, det var en klein tatovering. Sveip.

Men det er nettopp enkeltheten som gjør Tin der så effektivt. Og med til og med en viss mengde anonymitet kan man jo skrive hva man vil. Tydeligvis ingen grunn til å gå rundt grøten. For hver match stiger selvtilliten ørli te, mens for hver gang man sveiper noen bort svinner selvrespekten tilvarende. Tinder gjør meg kynisk. Det motsatte kjønn er redusert til et sort-hvittbilde av et ansikt. Flør tende kroppsspråk, lett hviskende stemmer og subtilt innhold mellom linjene er byttet ut med korte, direkte henvendelser. «Jeg ser vi begge liker DnB og Jens Stoltenberg på Face book, lol, vil du komme på nach hos meg?» Fuck Tinder. Jeg burde bare slette hele greia. Det er uansett Programslippsfest til helgen.

Peder Engesæth

Daniel kårbø Leder grafisk nhhs

Vs.

Heath Ledger og… Jude ett eller annet.

TJA

Hvem spilte hovedrollene i brokeback mountain?

Han som er død, Heath Ledger og han som spiller i Donny Darko Jake Gyllenhaal.

1993.

NEI

Når ble homofili praksis legalisert i Norge?

NEI

Hva skal jeg svare på det? 1930-tallet er kanskje for tidlig. 1936.

Har ikke peiling.

NEI

Hvilken britisk kodeknekker, som regnes som faren til den teoretiske datavitenskapen, ble dømt til kjemisk kastraksjon for homofili?

NEI

Høres ut som noe under 2 verdenskrig. Tror jeg sier pass.

Noe med skoene kanskje? Jeg tror det.

NEI

Da homofili var ulovlig, var det vanlig for homofile å tilkjennegi seg med en referanse til filmen The Wizard of Oz. Hva var referansen?

NEI

Har du lyst til å se på trollmannen min?

Jeg aner ikke.

NEI

NRK sendte nylig en svensk dramaserie om aidsepedemien, basert på en bok ved samme navn. Hva heter den?

NEI

Det er han som åpnet Tony Awards i 2013. Det er han Barney.

TJA

En av hovedpersonene i How I Met Your Mother er homofil. Hva heter skuspilleren?

TJA

Han som spiller Barney Stinson.

Det må være Vladimir Putin.

Putin.

K 1 23 4 5 6 7 Quizmaster: Shaghayegh Yousefi

Hvilken statsleder er kjent for å posere toppløs under friluftlivsaktiviteter?

Åja, den som heter elsk meg?

K 1 2½ 3 4 5 6 7 Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

1.Heath Ledger og Jake Gyllenhaal. 2. 1972. 3. Alan Turring. 4. «Friend of Dorothy».

I helgen sjekket jeg Tinder søndag morgen. 02.48 kvelden før hadde jeg visst fått følgen de fra Charlotte på 22: «ta meg». Hun hadde ikke kostet på seg hverken stor bokstav eller tegnsetting der hun stod utenfor Kaos, Tidi eller MacDonalds. Hvor mange andre gutter fikk den meldingen av samme jente tro? Det er ikke til å stikke under en stol av Tinder et numbers game. Hvorfor investere masse i en person man aldri har møtt når man har resten av landet å ta av?

Marte Stabbetorp Leder foto nhhs

5. Tørk ikke tårer uten hansker. 6. Neil Patrick Harris. 7. Vladimir Putin.

Tinder har gått som en farsott gjennom Norge den siste tiden. I hvert fall urbane strøk. I mot setning til de fleste andre sosiale nettverk er den tross alt basert på geografisk nærhet, så å sitte på Finnmarksvidda og søke etter «the one» kan bli litt vel tafatt. Det er noe usjar merende enkelt over hele opplegget. I løpet av en ti minutter på toalettringen eller bus sen kan man ha sveipet seg gjennom kanskje 30–40 personer. Minst åtte av dem har et bilde av at de hopper i fallskjerm. Av en eller annen grunn heter alle sammen Maria eller Helene.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Spark oppover, ikke nedover Sadisme i hverdagen Tekst: Håkon Block Vagle Dette semesteret skulle jeg bli flink stu dent. Allerede første uke tok jeg en stor dose Møllers Tran og laget leseplan. Tiden skulle ikke kastes bort i studentforeningen eller på BT-huset. Nei, her skal det produ seres toppkarakterer og studiepoeng! Tid lig opp hver dag. Laserblikk for detaljer i forelesning. Titanisk utholdenhet på lese salen. Jeg hadde til og med et opplegg der vekkingsmelodien på telefonen alternerte mellom supermann-sangen og CD-platen «Hollywood Goes to War». I noen år virket særskrivingsfeil som en ustoppelig epi demi. Som en amerikansk kulturbulldoser som kjørte over oss og gradvis utraderte ethvert særnorsk språk preg. Enkelte språkrelativister var klare til å vifte med det hvite flagget og erklære at særskriving var kommet for å bli. Nå virker som om det har snudd. Gjennom jevn og trutt harselering og mobbing, godt hjulpet av folkeaksjoner som Astronomer mot orddeling, virker det som om mye av ugresset har blitt luket vekk. Ikke at det er på tide å erklære kampen for vunnet, langt ifra. Men det virker som om det verste er over. Jeg tror ikke det er så vanskelig å forstå hva som skjed de. Særskrivingsreglene er uhørt enkle: Sammensatte ord skal skrives i ett ord. Selv om man ikke kan stave «nysgjerrig» eller vet hvordan man skal bruke komma, kan man trekke på smilebåndene av «ananas biter» og «lamme lår». Særskrivingspesten har gjort det mulig selv for funksjonelle analfabeter å peke på og le av un dermålerne. Problemet med dette er at det blir som regressiv skatt. Det har blitt så lett å sparke nedover at vi glemmer å sparke oppover. De som henges ut er gjerne de unge, de uutdannede og de som ikke har norsk som mors mål. Det er dem med dårligst forutsetninger for å skri ve riktig. Naturligvis skal vi rette på dem også. Men la oss konsentrere oss dem på toppen av rangstigen, dem som tilsynelatende har fått det for seg at rettskriv ningsreglene ikke gjelder for dem. Se på næringslivet. Det kan virke som om å ha skri vefeil i selskapsnavn har blitt mote. Mellomrommet mellom «Kongsberg» og «Gruppen» har blitt større i takt med inntektene. Andre eksempler er «SKAGEN Fondene», «Data Respons» og det mer kreativt døpte de «NorgesGruppen». Hva som egentlig er tanken bak store bokstavene, er jeg ikke sikker på, men det er feil. Veldig feil. Noen vil kanskje protestere og mene at

skrivemåtene er nødvendige for å lykkes i et interna sjonalt marked. Disse menneskene er quislinger. Nav nene kan trygt skrives «Kongsberggruppen», «Skagen fondene», «Datarespons» og «Norgesgruppen», eller, i verste fall, med et tydelig (sic). Samme type håpløshet finner man i reklamer og pro duktdesign. Det virker vanligere at ord deles uten bin destrek enn med. Jeg vet ikke om problemet er at de ansatte er så høye på seg selv at de tror de kan la være å samskrive fordi de er grafiske designere, eller om de store reklamebyråene ansetter folk rett ut fra ung domsskolen. Mer estetisk er det i alle fall ikke. Det som frustrerer meg mest er imidlertid hvor ofte foreleserne gjør feil. Sett bort fra at noen av dem åpen bart er dyslektikere, er dette folk man hadde hatt høy ere forventninger til. Flertallet er professorer, for pok ker! Det gjelder særlig mer komplekse uttrykk, når et av deluttrykkene skal særskrives. For eksempel kan dette være i «not in my backyard-syndromet». Dette kan nok se vanskelig ut, men det er ikke det. Det er de samme reglene som gjelder. Det sammensatte ut trykket skal fremdeles samskrives, det vil si at de ulike delene skal kobles sammen med bindestrek. Utover det er det stor valgfrihet. «Not-in-my-backyardsyndromet», «not in my backyard-syndromet» og «“not in my backyard”»-syndromet”» kan alle brukes. Det eneste som ikke er lov er å droppe bindestreken mel lom «not in my backyard» og «syndromet». Dette burde ikke være vanskelig. Det kan virke som om noen av foreleserne forsøker å spille trygt. At de heller vil ha en sikker særskrivings feil enn å forsøke å skrive et komplekst uttrykk riktig. Det er en feig holdning, og den sømmer seg ikke for en professor ved NHH.

Av Olve Wold

Halvnaken stod jeg på badet, og til full lyd fra messingblåsere pusset jeg tennene som en general. Et skremmende syn, uten tvil, men heldigvis bor jeg alene. Og så tok det slutt etter et par uker. Det skjedde ved et overrumplingsangrep. På en onsdag, mot bedre vitende, drog jeg nemlig innom en fest. Så langt, så greit. Men tequila – denne leskende eliksiren som kurerer alt fra kris tendom til eksamensangst, fant på mys tisk vis veien til bordet. Resten av kvelden var en flom av piskende strobelys, kvinne i bevegelse og varm luft. – Synderne vet ikke, naar deres Omvendel sestime slaar, slo Henrik Wergeland fast. Da morgenen kom, var det ikke mobilte lefonen, men hodet som dundret «Holly wood Goes to War». Jeg ble liggende. Mitt indre dovendyr vant umiddelbart makt kampen mot min indre fascist. Jeg trøster meg med at jeg tross alt er demokrat, men likevel: Kalenderen sier februar, og mitt nypolerte glis som superstudent har alle rede fått en stygg ripe i lakken. Jeg lover derfor å skjerpe meg. I 2014 skal det føles ekstra ille for alle som ikke er på lesesalen, og jeg akter for første gang å bi dra til dette. 1814 markerer nemlig ikke bare grunnloven. Dette året døde også sa dismens navnefar, Donatien A. François, Marquis de Sade. I år feirer vi sadisme-jubi leum, og lesesalens muligheter må dyrkes til det fulle. Sal-sliternes blotte tilstedeværelse – lyset i vinduet – påfører oss andre kvaler og angst som øker proporsjonalt med at ek samenstiden nærmer seg. Studielivet er et koldtbord av herlighet og forlokkelser. For sal-sliterne med fast plass allerede i ja nuar, må nytelsen av å torturere oss andre åpenbart veie opp for alt annet Bergen har å tilby. Jeg vil gjerne lære hvordan.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

TRUSEFALL

Foto: blogs.canoe.ca

I Bergen finnes det én klubb med nakne damer på menyen.

Tekst Rakel Haugen Strand og Olav Slettebø Foto Max Ozerov, FotoNHHS

Strippeklubben Dreams, onsdag kveld klokken 23.00. En høflig, velkledd dørvakt viser vei opp til tredje etasje. Telefonen legger man fra seg i garderoben – det er totalforbud mot mobilbruk inne i klubben. Vi setter oss i en sofa med god utsikt til scenen og bestiller drikkevarer. Foreløbig er det bare oss og tre menn, som mest av alt ser ut som fergekontrollører. Både busserullene og mustasjene gir det inntrykket. De får betydelig oppmerksomhet fra kveldens ni dansere, som har fordelt seg utover lokalet. Alle har foreløbig klær på.

Vi får selskap av Mariana fra Estland. Hun er kledd i en leopardmønstret kjole, og har studert økonomi i hjemlandet. For tiden lever hun godt av sine egne kurver – hver måned drar hun inn mellom 70.000 og 90.000 på strippingen. Hun mener livet som “performing artist” har mange fordeler. – Jeg reiser rundt i Europa og får sett mye. Dessuten er jeg min egen sjef, og kundene behandler meg godt, sier hun. Tafsende menn blir fort hevet ut, får vi bekreftet.

Den Radio Norge-aktige spillelisten gjør et forsøk på å skape en slags uskyldig stemning i lokalet. Billy Joel, Elton John og Van Halen. Så begynner strippingen. Første dame ut ser ut som Bond-damen Xena Onatopp, og danser til dubstep. Danserne her får velge musikken selv, og hvert show varer i syv minutter. Etter tre-fire minutter med “teasing” tar hun av seg toppen. Det er voldsomme greier, kan man si. – Tror du de er ekte? – Nei, definitivt ikke. – Bra. Å gå på Dreams er en fin øvelse for den som vil bli bedre til å skille mellom silikonpupper og ekte vare. Etter vårt skjønn er fordelingen blant kveldens strippere 3:1.

Idag Solstads roman Gymnaslærer Pedersen blir man kjent med kommunisten Jan Klåstad, som har sterke meninger om pornografi. Han erkjenner at flere av arbeiderne på fabrikken der han jobber, åpenlyst kikker i pornoblader, ja, at de iblant samler seg i ring for å studere bildene, flire og gjøre seg til. «Men det var bare utvendig. Innvendig kjente de seg nedverdiga over å kikke på nakne damer med barberte fitter». Er det tilfelle på strippeklubben Dreams? Er det stakkarslige menn som går på strippeklubb? Barberte fitter finnes i alle fall i rikt monn. – Motstanderne våre ser for seg strippeklubber slik de fremstilles i amerikanske filmer, tykke trailersjåfører i helsetrøye som sikler etter damene. Våre gjester er overhodet ikke sånn, sier Geir Carlsen, eier og daglig

leder på Dreams. – Vi har kunder fra 23 til 70 år. Mest menn, men vi har også en del par som kommer, og lesbiske kvinner. Mange kommer selvfølgelig for å se nakne damekropper, men en del kommer fordi det er rolig her. Det er ikke kø i baren, ingen lager bråk og stemningen er god. Her kan man slappe av og drikke konjakk, sier Carlsen. En mann med «Leave me alone»-t-skjorte og langt uvasket hår grynter seg over gulvet. Sakte fylles lokalet opp – men variasjonen er ikke akkurat påfallende. Alle er menn over 35. – I begynnelsen hadde vi virkelig alt mulig. Da skulle alle komme og se, alle bortsett fra våre motstandere. Det synes jeg er merkverdig, at de så bombastisk kan si at dette er fy-fy, utelukkende basert på annenhåndsopplysninger. Det er forunderlig at de ikke kan ta turen opp for å se hva de er motstandere av. Han får ikke mye fred, Geir Carlsen. Siden Dreams startet opp i Bergen i 2010 har han vært utsatt for massiv motstand fra kvinneorganisasjoner og partier på venstresiden, som vil ha strippeklubben vekk fra byen. – Det har roet seg litt, men vi vet aldri om det kommer til å blusse opp igjen. Media har jo skjønt at striptease selger godt, sier Carlsen om oppmerksomheten.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Alle er her av fri vilje. Ikke låser vi dem ned i kjelleren, og de tjener gode penger. Dreamseier Geir Carlsen om sine ansatte

– Motstanderne våre mener at danserne er her ufrivillig, men det er galt. Alle er her av fri vilje. Ikke låser vi dem ned i kjelleren, og de tjener gode penger. Stripperne er ikke heltidsansatte, men jobber i kortere engasjementer. Carlsen sier det er fordi gjester ikke skal se de samme artistene i januar som i februar. – Det er også tøft å jobbe om natten seks dager i uken. Jentene kan jobbe mindre hvis de ønsker det, men de fleste vil jobbe når vi har åpent. Majoriteten av artistene våre studerer, og mange er høyt utdannede. Vi hadde en som er ferdigutdannet advokat nå til våren i Ungarn. Hun har nettopp fått jobb i et stort advokatfirma. Vi har også hatt mange legestudenter, sier Carlsen.

når det i de fleste tilfeller uansett er snakk om kvinner fra fattigere land som jobber som strippere for rike nordmenn? Det er ikke så enkelt at man kan dele inn i direkte tvang og absolutt frivillighet. Hun mener det ikke er godt nok at Carlsen forsikrer om at alle kvinnene er der av egen vilje.

– Den estiske agenten Indrek Mandre, som på et tidligere tidspunkt hadde formidlet dansere til Dreams i Bergen og Trondheim, ble dømt for menneskehandel for rundt to år siden. Dette var etter Dreams hadde avsluttet samarbeidet med ham, men det forteller noe om hvor vanskelig det er å manøvrere i en bransje med mange mørke kroker, sier Pettersen, og legger til:

Når klokken har passert ett, begynner det å tetne seg til. En stor gjeng studenter som åpenbart ikke lar seg skremme av inngangsprisen på 250 kroner kommer leende inn i lokalet. De setter seg på “de beste setene” rett foran dansegulvet, mønstrer oss med et skeptisk blikk, før de vender seg mot Nicole. Hun er en usedvanlig myk estlender som har få problemer med å ta av seg BH-en samtidig som hun snurrer rundt strippestangen. En av studentene gjør et tappert forsøk på å legge en hundrelapp innunder trusen hennes. Ifølge Geir Carlsen er denne formen for tipsing mer vanlig i Sopranos enn i det virkelige liv. Kanskje er gutten inspirert av Justin Bieber, som i forrige uke la fra seg 70.000 dollar i sedler på en strippeklubb i Los Angeles. Vi kommer i prat med en rørlegger, som har vært på Deep Purple-konsert før han kom hit. – Jeg har vært her fem-seks ganger. Samboeren min synes vel det er greit at jeg går på strippeklubb, men foretrekker at jeg ikke forteller henne det. Jeg kan lett bruke 50 000 kroner på en helg på en dame som ikke er samboeren min. Jeg liker å bruke penger på andre, sier han. – Hvorfor liker du å gå på strippeklubb? – Jeg vet ikke, sier rørleggeren etter en lengre pause. – Når jeg ser på deg og sammenligner med stripperne, så synes jeg du er mye mer sexy, sier han til Bulles kvinnelige utsendte. Vi beveger oss videre. Lite tyder på at det er bred folkelig motstand mot stripping, så lenge den skjer frivillig. Hilde Sofie Pettersen er redaktør i feministbladet Fett, og en av Dreams’ markerte motstandere. – Jeg er ikke motstander av stripping, men jeg er motstander av klubber som Dreams, fordi konseptet med fulle menn som kikker på damer, ofte nokså unge, som kler av seg, er et negativt bidrag til kulturen vår. Det bygger oppunder et kjønnsrollemønster jeg syns vi bør gjøre oss selv den tjeneste å fri oss fra, skriver Pettersen på e-post. – Hva er galt med stripping hvis kvinnen har lyst til det selv? – Det er ikke noe galt i stripping som sådan, men hvordan strippebarer bidrar til å forme vår kultur, både når det gjelder kjønnsroller og i ytterste konsekvens menneskehandel. Og hvordan bedømmer man frivillighet

Foto: flickr.com Strengt: På Dreams er terskelen relativt lav for å bli hevet ut. Mobiltelefon er strengt forbudt, og tafsing på damene medfører en tidlig natt hjem.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Slavedriver? – Det har blitt sagt at jeg kjører rundt i en lastebil på den ungarske landsbygda og lover gull og grønne skoger, og så kommer damene opp hit og oppdager at det ikke er slik: Her var det bare slave-Geir. Det er tull og tøys, sier Geir Carlsen. – Jeg tror eksistensen av strippeklubber bidrar til å gjøre menneskehandel mer attraktivt, og selv om den enkelte klubb ikke nødvendigvis higer etter å være en del av dette, så blir de det. Og vel, da Geir Carlsen blei intervjuet av BT ifjor og spurt om hvordan han ville reagert om døtrene hans velger å bli strippere, så var det tydelig at det ikke var fremtidsdrømmen hans. Jeg tror han sa at de nok ikke ville fått jobb hos ham. Det er jo litt rart. Om han virkelig syns alt er så uproblematisk og kjekt når det kommer til stripping, så burde han vel heia dem frem på podiet.

– De har hevdet at jeg er hallik og samhandler med organisert kriminalitet. De har også påstått at jeg tilbyr varer og artister etter stengetid, men de har ikke kommet med bevis for den påstanden. – Synes du dine motstandere har noen gode argumenter? – Nei, jeg synes vel ikke det. Hvis du mener at stripping er et onde, så må du selvfølgelig få mene det. Jeg kan si at jeg er totalt uenig, men jeg kan ikke si at du er uintelligent fordi du mener noe annet enn meg. Så det er greit. Men hvis du sier at stripping er et onde, og

å dekke debatten på en nyansert måte. «Rødstrømpene mot strippe-Carlsen», liksom, det er god mat for bergensavisene, men motstanden handler ikke om prippenhet og indignasjon, slik Carlsen og hans like gjerne liker å tro. For meg handler ikke misnøyen mot Dreams om misnøye mot stripping i seg selv, men mot den kulturen som gjør at man som kvinne faen meg ikke får gå i fred over Torgallmenningen. Jeg tror Dreams er med på å hausse opp stemningen for trakassering og mas i bybildet. Det er ikke noe trivelig å støte på kameratgjengen når de er på vei hjem derifra.

Det er lite sannsynlig at det er sammenheng mellom prostitusjon og stripping i Norge, blant annet på grunn av måten arbeidet er organisert på. Ingunn Bjørkhaug, forsker ved Fafo

– Det har blitt sagt at jeg kjører rundt i en lastebil på den ungarske landsbygda og lover gull og grønne skoger, og så kommer damene opp hit og oppdager at det ikke er slik: Her var det bare slave-Geir. Det er tull og tøys. Men vi har nok også dansere som finner at strippingen er veien ut av fattigdom. Det er dumt av meg å si det, men det er tilfelle for noen, sier Geir Carlsen. Han har saksøkt aktivistgruppen Kvinnefronten for ærekrenkelser.

at han som driver det er en hallik og har forgreninger til østeuropeisk mafia, blir det feil, sier Carlsen.

Er det sånn vi vil at det skal være i byen vår? For meg er svaret nei.

Carlsen har opplevd at hans motstandere har brent bilder av ham på Torgallmenningen, og hevder også at de har vandalisert bilen hans. Hilde Sofie Pettersen har ikke vært med på aksjoner. – Nei, men det er litt tilfeldig. Jeg støtter kritikerne i denne saken, og syns media gjør en elendig jobb i

Siden sexkjøpsloven ble innført i 2009, har det vært en pågående debatt om hvorvidt organisert stripping fører til prostitusjon. Ingunn Bjørkhaug ved Fafo har forsket på temaet i studien «Organisering, vilkår og hverdag i norske strippeklubber». – Det er lite sannsynlig at det er sammenheng mel-

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Kritisk: – Jeg tror eksistensen av strippeklubber bidrar til å gjøre menneskehandel mer attraktivt, sier Hilde Sofie Pettersen, redaktør i Fett.

lom prostitusjon og stripping i Norge, blant annet på grunn av måten arbeidet er organisert på. Strippeklubbeierne er så redde for å bli mistenkt for å være halliker at de sikrer seg mot dette, sier Bjørkhaug. – Dersom man ønsker å arbeide som prostituert, er tilgang til kunder ikke vanskelig å finne utenfor en setting som en strippeklubb. Det hender at danserne får tilbud om å selge sex, men de har smarte måter å manøvrere seg bort fra det på. Bjørkhaug mener mange dansere er fortvilet over ryktet de blir utsatt for. 25-årige Delya fra Portugal, som er ferdig utdannet markedsfører og nå jobber på Dreams, sier det ikke plager henne veldig. – Men familien min er ikke akkurat overbegeistret for yrkesvalget, nei. Klokken er 02.45, og vi har fått en voksen dose lakkstøvletter, korsetter og underliv med og uten busk (omtrent fifty-fifty-fordeling). En mann som nærmer seg 70 er åpenbart ikke mettet, og kjøper velvillig drinker til stripperen som ligner Xena Onatopp. En såkalt «Ladies Drink» koster 300 kroner, og sikrer deg selskap til drinken er drukket opp.

NHH-studenter positive til lettkledde damer K7 Bulletin har arrangert en uhøytidelig spørreundersøkelse blant NHH-studenter. 201 mennesker har besvart spørsmålet: «Hva synes du om organisert stripping?» Svarfordelingen ble slik:

131 (65.2%): Stripping er ikke kvinnefiendtlig, og bør ikke forbys 42 (20.9%): Stripping er kvinnefiendtlig, men bør ikke forbys 14 (7.0%): Stripping er kvinnefiendtlig og bør forbys 14 (7.0%): Vet ikke

At vi ikke har kjøpt en eneste drink til jentene under vårt fire timers opphold, ser ikke ut til å være noe problem. Men Nicole, som har sendt oss lure smil, kommer bort og spør for sikkerhets skyld: – So ... Would you like a private dance in the VIP room?

K7 Magasin

stud.mat

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

ukens vin Du bør strengt tatt holde deg til vann på dette stadiet

med Mathias Juell Johnsen og Olve Hagen Wold

Nattmat behøver

Det finnes bedre alternativer enn den kjipe og overprisede kebaben på vei hjem fra byen.

Se det for deg: Du er på vei hjem fra byen. Klokken har passert tre, og kun tre ting står i hodet ditt: Du er sulten, du må drite og du må sove. Hadde McDonald’s vært så rause at de solgte cheeseburgere til ti kroner hele kvelden, er det forståelig om du hadde valgt å ta med fire eksemplarer av Norges mest solgte burger hjem. Nå er eneste mulighet å stå i kø i evigheter, med en ikke ubetydelig risiko for å bli stukket ned, for å kjøpe en kebab som blir dyrere proporsjonalt med hvor sulten du er. Selv om fyllabæsjen kommer uansett, blir den ikke akkurat bedre av jalapeños, halvstekt lammefarse og altfor mye mais. Heldigvis finnes et alternativ. Du kan lage maten selv. Med disse enkle oppskriftene, blir nattmaten billigere, raskere og bedre enn noe du kan få tak i på byen. Oppskriftene er også såpass fleksible at de kan tilpasses etter hvor mye du gidder å gjøre. Dessuten kan du subbe rundt i undertøyet, spise liggende utslått i sengen og kanskje rekke en rask dotur mens maten steker. Oppvasken kan du ta i morgen. En liten advarsel: Hvis du er så drita at du brukte mer enn tre forsøk på å få nøkkelen inn i nøkkelhullet, bør du ikke bruke hverken stekepanner eller kniver. Ferdigpizzaer har også ved flere anledninger vist seg å være en ekstremt dårlig idé. Ta heller noen glass vann og legg deg sulten.

Fiskeburgere Hvis du er ute etter et litt sunnere alternativ til Maccer’n, men fortsatt ønsker deg den herlige blandingen av stekt dødt dyr, fet ost, brød og billig dressing, er dette noe for deg. Dessuten er det nesten evige variasjonsmuligheter, som å bruke fersk salat, tomat, grovt brød og deilig hjemmelaget dressing. Du trenger laksefilet, grovkuttet hvitløk og grovkuttet løk. Det er en fordel om laksen er tint. 1. Ha laks, løk og hvitløk i en bolle. Hvis du vil ha litt ekstra piff, kan du tilsette litt worcestershiresaus og tabasco. Ha gjerne også i litt fersk persille. Bland alt sammen til en jevn, rosa masse. 2. Form flate, runde burgere. 3. Stek burgerne på høy varme i noen minutter på hver side. Ikke snu dem for tidlig. De skal slippe pannen. (Jada, du kan bytte ut laksen med kjøttdeig, hvis du absolutt må. Da kan det være en fordel å ha i litt egg som bindemiddel.)

someonewholeftthecakeoutintherain.wordpress.com

Arme riddere Fordi du ikke trenger kjøtt hvis du bare har nok fett og sukker. Du trenger egg, melk, sukker, kardemomme, kanel og brødskiver. 1. Bland egg, melk, sukker, kardemomme og kanel i en dyp tallerken. 2. Dypp brødskivene i blandingen. 3. Stek brødskivene på hver side på middels varme til de er gyllenbrune.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

visste du ... Den eneste sikre kuren mot bakrus er å drikke mindre.

sitat «Jeg skal aldri drikke igjen.» – Deg, ved minst én anledning

r ikke være dritt Tagliatelle med champignon og basilikum Champignon og fløte er en herlig og mettende kombinasjon, og basilikumen gjør at denne enkle retten blir langt mer enn bare noe du rasker sammen på nachspiel. Den kan godt spises med for eksempel spekeskinke eller stekt fisk. Du kan også lage den på forhånd og varme den i mikroen. Du trenger grovhakket sjalottløk, champignon i skiver, hønse- eller kjøttbuljong blandet ut i varmt vann, fløte, fersk basilikum og pasta. Vi anbefaler å bruke fersk fullkornstagliatelle, siden den er bedre og raskere enn tørket vanlig pasta, men whatever floats your boat.

1. Kok pastaen i lettsaltet vann. Hell av vannet før den er helt ferdig kokt, for den skal koke ferdig i fløten. 2. Grovhakk sjalottløk og surr det i smør eller god olivenolje. (Kan sløyfes) 3. Hell litt hvitvinseddik over løken og la det trekke inn i et halvt minutt.(Kan sløyfes) 4. Ha i champignonen. La den steke til den har gitt fra seg nesten alt vannet og har krympet til små klumper. 5. Ha i buljongen og la det reduseres litt. (Kan også sløyfes, men da kan det bli litt kjedelig) 6. Ha i en god del fløte og masse basilikum. Det går fort med en hel plante. La det småkoke i noen minutter. 7. Ha pastaen i gryten og la den koke ferdig i noen minutter. Strø over nykvernet pepper.

kristinekidd.com

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Tom Hiis Bergh– Nikon D40x – ISO 200 – 18-55mm@ 55 mm – f/8.0 – 1/250

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. februar 2014

Med skjegg, Arendalspils og hornmusikk skal verden vinnes. Vi traff Matteo Ghini. Tekst: Kristoffer Samdal Foto: Tom Hils Bergh

– Fett å være et fjes? – Jeg er ikke sikker på om det er en suksess. Jeg har aldri tenkt på meg selv som et kjent fjes i NHHS. – Du er jo fra Arendal, derfor Arendalsøl? (Journalisten ble høflig tilbudt en idet han kom inn døren og takket ja.) – Jeg er jo Arendalitt, og da jeg var baransvarlig gjorde Arendalspilsen sitt skikkelig inntog i barskapet. Jeg liker godt variasjon. Når man drikker mye går man fort lei, som etter dagens sjette kasse Hansapils. Jeg er en forkjemper for den store variasjonen, til fordel for Hansapilsen, som smaker det samme varm, varm pluss, festtemperert eller kald. Det er forresten både det beste og verste med Hansapilsen.

– Hvordan var det å komme fra bibelbeltet til syndens høyblokk? – Det var kanskje å ta litt hardt i, men det skjer jo mye synd her. Jeg har jo klart meg helt ok, litt alkoholisme har det jo blitt. – En konsekvens av høyere utdanning? – Det er ingen segmenter i samfunnet med like stor grad av fungerende alkoholisme som blant studenter. – Oppskriften på å bli morgensdagens leder? – I direksjonsmusikken har man lenge spurt seg selv om man blir økonom av å drikke øl og spille hornmusikk, og all empiri tilsier at det blir man. – Hvordan fant du ut at hornmusikk og striper var din greie? – Hornmusikk har jeg drevet med en tolv års tid før jeg begynte her, men kanskje i et litt mer nørdete format. Stripene gjorde sitt inntog da jeg begynte her. Det skyldes kanskje at man blir tykkere og tykkere dess mer en drikker. Da gjør det ingenting at man har noen slankende striper.

– Hvordan lurte du deg med i Dir. mus? – Det må være min tyngde innenfor konsum, både fysisk og psykisk. Jeg er konsumets konge. Jeg følte jeg gjorde tidenes dårligste intervju, men jeg passet vel inn. De var vel i markedet for en halvtykk tubaist. – Et siste spørsmål, Matteo, hvor kommer du fra og hvor skal du hen? – Jeg kommer fra det store intet, verdens navlelo Arendal. Håpet er å komme til et sted som ikke er Arendal. Mer enn det er litt er vanskelig. Da jeg var liten hadde jeg en liten guttedrøm om å dra til CERN å drive med fysikk. Jeg håper det finnes en nisje i avdankede tubaspillende økonomer der nede. Jeg har en følelse av at tubasegmentet er underrepresentert.

Matteo Ghini CV i NHHS: • • • • • • •

Medlem PU Nestleder Fagutvalget Revy lyd UKEN 14 UKENtrepenør 12 Direksjonsmusikken FKU Generelt drankeri

Fem kjappe: IQ: Lavere enn snittet Dyr: Dovendyr Verste sang på vors: Alt som spilles to ganger Beste fest på NHH: Klarer ikke velge mellom lørdag siv.øk.-helgen og Grande Finale Mental alder: Énsifret

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

USSR Nr.: 1729

Løssalg: Østeuropeere Antall lesere: Studentersamfunnet

Burde vi boikottet ol?

Hei, bloggen!

På grunn av de homogreiene? Jeg skjønner ærlig talt ikke oppstyret. Øl har da aldri diskriminert noen.

Frøy her. Vil først starte med å beklage til de fantastiske leserne mine. Jeg har ikke fått blogget jevnt i det siste, men det har bare skjedd så syyykt mye. Det å være rektor er ikke så lett som det høres ut. Det er kjendismøter, kjendismiddager og ikke minst masse pressefotografer over alt, hele tiden. Hadde jeg visst at det var så mye utseendepress i stillingen hadde jeg stilt til rektor for lenge siden, da huden min var ung, sunn og frisk. Det tar meg over til noe annet. Jeg har blitt så sykt feit i det siste :-( Kjenner meg nesten ikke igjen lenger. Før var jeg en smekker 24 inches i midjen, mens nå har jeg lagt meg ut til tjukke 26. Fortvil ikke, folkens. Jeg skal kutte carbs frem til sommeren. I går spiste jeg for eksempel 36 gram tunfisk, 17 riskorn og 21 gram cottage cheese. Den uten fett, altså. Orket ikke alt, så da ble restene til lunsj på kontoret i dag. Superkos! :) For noen dager siden fikk vi plutselig spontanbesøk av kunnskapsministeren. Og der stod jeg, i den stygge gråbrune dressmanndressen jeg fikk av søss da jeg vant rektorvalget, og skjønte at jeg ikke så ut. Kunnskapsministeren er lik presse. Presse er lik bilder i riksmedia. Jeg var ikke interessert i å komme på noen verst kledde liste pga en klesbommert, derfor latet jeg bare som om jeg ikke var her. Jeg slo to fluer i en smekk: Løp på do, stakk fingern i halsen, spøy opp lunsjen og sa til resten av rektoratet at jeg var blitt syk. Dermed ble det tidlig hjem der jeg satt meg i sofaen og så på Mammon med hunden min, Snoopy. Hva er greia med den serien egentlig? Skjønner ingenting, jeg ...

For øl spiler det ingen rolle om du er hvit, sort eller gul, mann eller kvinne, streiting eller rumpis. Øl er der for deg uansett. En muse. En grunnpilar. En følgesvenn på livets landevei.

Her om dagen kom de utspekulerte pressefolka fra K8 Bobletin på kontoret mitt igjen. Nok et bilde tenkte jeg, godt jeg ikke hadde spist for dagen ennå, men de var ikke interessert i bilder. De begynte å mase om noen journaler. Whatever, liksom. Talk to the hand. Jeg ble så stresset at jeg dro hjem og gikk en tur med Snoopy. Ingenting roer nervene mer enn en god tur i min nye versace-jakke. Den har bare så mykt fôr. I tillegg forbrant jeg i overkant av 500 kcal på turen. Jippi! Summer here I come! :D Det var alt for i dag. XOXO fra Høyblokka <3 Snakkes, bloggen!

Liker dere Mammon? Syns dere det er fint med klær fra Dressmann? (Pliz svar i kommentarfeltet. Det er så hyggelig med respons fra leserne :))

NØKKELTALLENE

Nyheter: Ingen bildebyline Annonser: Politisk opportunisme Under dynen: Fjordman

#tidligeredeadline

Etterbørs: «Whiskey»-kurs

Fjordline + Maus

Ukecruise + rølp

Brunstad + forvirring

Fjordline – Maus

Stud.NHH – hukommelse

Aud.max – stud.NHH

SiB Hatleberg Ukraina Dreams Superbowl

– ukjent antall millioner – beboere – statsminister + Haugen Strand – spenning

Uken Norge Bronse OL-ringer Northug

+ innuendo + 7 medaljer +j – ring – spurt

B L O G G K A O S

Vi skal være takknemlige for all gleden og alle eventyrene ølet har gitt oss. Sannelig jeg sier dere: La oss skåle, venner! For livets og kjærlighetens drikk. Amen.

Drikk så mye du vil-buffet