K7 Bulletin #3 2014

Nyheter

Intersection

Vrenger lommene for NHH Aid

Is Internationalisation the Future of NHHS? Side 24 og 25

Side 6 og 7

K7 Magas

in

1964–2014

En uke p å skolen Reportas

je: Slik kan

Evig radikal

Portrett: Hyller

Dan Brown

og slakter

Knausgård

Slik steker

Matspalte:

Dette må

du biff

du overleve

i NHHS-bo

bla

Bacon-Kat hrin

du vite

Tett på: Ikke

e

bare en kvitteri

ngsmaskin

Tirsdag 25. februar 2014 • Årgang 50 • nr. 3 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Ler av NHHS Geir Angeltveit @GeirAngeltveit

Ingeborg Reiersgård @ingeborgar

@Englefjes Bekymra for at UV ska l indoktrinera folk fordi ein vil verva medlem og få til Venstre-skulen.

Heilt kokko http://k7bulletin.no/unge venstre-nektes-innpass-i-nhhs/ …

@IngridKeenan @K7Bulletin Ja dette var spesielt, og veldig svake argumenter. Litt flau over min tidligere studentforening

Reply

Reply

Retweet

Favorite

Odd Hoen-Sevje @Odden

Retweet

Favorite

•••More

•••More

@Odden Prøv mens du ser de siste episodene av Mammon. Og ikke tenke på ordet “pappagutter”.

Vegar K. @v36ar

Vegar K. @v36ar

•••More

Favorite

Retweet

Reply

Stian Skår Ludvigsen @stianlud

Christian Sørgjerd @ChrSorgjerd

Lite fryder en tidligere mer enn ms r K.student” i Bergen Vega “sentru det @v36ar er artikler fra NHH som bekreft at in. er en annen planet http://k7bullet ... s-ipas -inn tes no/unge-vens nne e de lesnek å tre-

@v36ar NHHS har studpol utv, men iske polit med e pga nne d tend de me e split bli er les Det UV NHH får ikke @Odden Prøv å år 16 e ne min I G? episodePrøv partier, mener NHH-studentene!

RIN NE TRI OK ser de siste @Odden IND mens du å lese denne nne de e les å v Prø en tin. dd g bulle me @O ://k7 alt fort en ing har på Noe for Spetalen? http em ke edl ten e ikk som V-mep Og on. mm mens du ser de siste episodene av Ma dene siste skaiso ser dehva duss-ies-in nsnpa no/unge-venstre-nektme l mene! jeg ordet “pappagutter”. av Mammon. Og ikke tenke på på nhhs/ … #nhh #nhhs av Mammon. Og ikke tenke ordet “pappagutter”.

Reply

Marius Olaussen Favorite Retweet Olaussen @Marius

Reply

Enkelte på NHH kunne trengt noen år på sampol ved UiB. http:// k7bulletin.no/unge-venstre-nektesinnpass-i-nhhs/ …

Retweet

Favorite

•••More

Favorite

Favorite

Retweet

Ingrid Keenan @IngridKeen an

•••More

Retweet

Retweet

Reply

ordet “pappagutter”.

Reply

Reply

Vegar K.

Reply

Retweet

•••More

Favorite

Reply

•••More

Retweet

Favorite

•••More

•••More

Dette blir for dumt. Såklart bør Unge Venstre NHH godkjen nes!

Beskyldninge r om indoktrin e ring er absurde.@ K7Bulletin htt p :// k7bulletin.no/u nge-venstre-n ektesReply

Favorite

•••More

Retweet

Favorite

Jan Kenneth Stavenes @ChrSorgjerd

•••More

@tonebjorndal Klart det er splittende om ikke alle stemmer Høire. @ Rotevatn @ungevenstre

Reply

Retweet

Favorite

•••More

Nyheter side 4 og 5

Magasin

Økonomi

Bak Mengele Zoo

Side 32 - 34

Egeland om blodbadet Side 16 - 19

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

An­svar­lig re­dak­tør Rakel Haugen Strand Ny­hets­re­dak­tør Shaghayegh Yousefi Ma­ga­sin­re­dak­tør Olve Hagen Wold

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Jour­na­lis­ter Olav Slettebø Håkon Block Vagle Jakob R.A Fuglseth Adrian Søgnen Anders Arildsønn Lager

Kristoffer Samdal Peder Engesæth Heidi Sydnes Egeland Ingvild Kvinnsland Ingvild Mathiesen Haakon Resaland Intersection ­ Nadine Bibi Lorenzo Bonnetti Deep Seal Petra Koblížková Alastair Hogg Louis-Alexandre Rosius

Øko­no­mi­re­dak­tør Ei­rik Ber­ger Sports­re­dak­tør Mats Bye Mar­keds­an­svar­lig Marie Andersen Øko­no­mi­an­svar­lig Olav Sten­vik Fo­to­re­dak­tør Erik Hapnes

For­si­de­fo­to: Petra Koblížková Henrik Kyte Assmann Christian Jensen sxc.hu Art/Crea­tive Director Sil­je Lang­øy

Long Chen Liudmila Knyazkina Bjørnar Tømmerås Jens Aass

Trykk Schib­sted Trykk

Gra­fisk ut­for­ming Da­ni­el Hund­vin Kår­bø Kaja Skåland Vilde Dyrnes Ulriksen Benedicte Hvide Sagvaag PFU er et klageorgan EoppØM RKE ILJ T M nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer 24 9 1 59 fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Trykksak

Akademisk ansvarsfraskrivelse

Leder

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Norske studenter forventes å bære alt ansvar for læring og progresjon. Samfunnet taper på at late læresteder svikter i oppfølgingen.

Tips: red@k7bulletin.no

«Hør, hør!»

Den siste uken har debatten rast om Unge Venstre NHH skal bli akseptert som interessegruppe på Norges Handelshøyskole. Unge Venstre vant i første runde, men det har blitt lovet et endringsforslag til Loven om NHHS om å forby partipolitiske interessegrupper. De som fremmer forslaget mener det er nødvendig for å holde studentforeningen partipolitisk uavhengig. Dette stemmer ikke. Studentpolitisk utvalg er ansvarlig for all offisiell studentpolitikk i NHHS. Det betyr at studentforeningen er partipolitisk uavhengig uansett om politiske interessegrupper godtas eller ikke.

Interessegruppene er løst tilknyttet NHHS og representerer ikke annet enn takhøyden i studentforeningen. Unge Venstre NHH gjør studentforeningen like lite politisk liberal som Navigatørene gjør studentforeningen kristen. Avstemningen under foreningsmøtet er først og fremst et sikkerhetsnett, så man unngår grupper som bryter med NHHS’ lover og retningslinjer. Det har siden 1936 vært god NHHS-tradisjon å akseptere alle mulige grupper. Man trenger for eksempel ikke være en del av NHHS for å kunne drikke whisky og diskriminere kvinner, men plass i studentforeningen fikk de likevel. Hvis takhøyden virkelig er så stor i studentforeningen, så er det rart at politiske partier ikke kan få plass under NHHS-paraplyen.

Dette vekker en større underliggende debatt. NHHS fungerer som en inkluderende og altomfattende paraplyorganisasjon. Hvis politiske partier skal holdes utenfor kan vi risikere en fragmentert organisering av studentlivet. For hvis Unge Venstre NHH ikke får være med, burde da Navigatørene kastes ut? Hva med Laissez-faire? AIESEC NHH er en del av en stor internasjonal organisasjon. Er det for problematisk?

Holdningen blant studentene etter avstemningen har vært påfallende.

Man klapper seg selv på skulderen for å ha turt å ta debatten. Samtidig ler sentrum av oss. Vi har nærmest blitt latterliggjort på sosiale medier, noe som på mange måter er forståelig. I resten av landet ville denne debatten vært overflødig. Der kan man ikke stemme seg bort fra organisasjonsfrihet. Det er flaut å diskutere hvorvidt partipolitiske grupper skal inkluderes eller ikke, da disse gruppene burde være en åpenbar del av studentdemokratiet.

Det er selvsagt viktig med mulighet til å ta slike debatter, noe det store engasjementet hos enkelte har vist. Debatten har gjennomgående vært sivilisert, kanskje til og med for sivilisert. Vi er så opptatt av å være politisk korrekte eller passe inn i konformitetskulturen på NHH, at mange kanskje ikke ytrer det de faktisk mener. Demokratiet handler om mye mer enn å avgi en stemme. Det handler blant annet om å bli hørt, og få muligheten til å ytre meningene sine. Derfor er det synd om noen vegrer seg for det. Kanskje er det derfor bra å få inn flere politiske interessegrupper, slik at meningsmangfoldet blir større. Vi bør ikke tviholde på boblen der alle mener det samme, og ingen mener noe.

I starten av februar ble resultatene av en nasjonal studentundersøkelse publisert på nettportalen Studiebarometeret.no. Her kom det frem at norske studenter er lite fornøyde med tilbakemeldinger og oppfølging i studiet.

Resultatene bryter med målsettingene i Kvalitetsreformen om raskere gjennomføring og bedre kvalitet i norsk utdanning.

Dette burde ikke komme som en overraskelse på noen, når konstruktiv kommunikasjon til studentene glimrer med sitt fravær ved mange læresteder. Studentene får karakterer ved endt semester, ellers satser fakultetene på at de klarer seg selv. Den kortsiktige økonomiske gevinsten ved denne strategien veier ikke opp for de negative effektene på læring og kompetanse.

Lite optimalt konsept Få konsepter er så overvurderte som ”ansvar for egen læring” i et utdanningsmessig perspektiv. Mens man i grunnskolen har innsett at det først og fremst innbyr til ansvarsfraskrivelse fra lærere og skole, er det fortsatt mange som forventer at unge voksne automatisk skal endre 13 års læremønster når de starter på høyere utdanning. Fra daglig kommunikasjon med faglærere og ukentlige prøver i skolen, kommer studentene til en hverdag med auditorieundervisning og eksamen en gang i halvåret.

Det kan i denne sammenheng fremheves at studentene bør være voksne og

selvstendige, samt at utdanning ikke er for alle om motivasjonen svikter.

Problemet er naturligvis at samfunnet går glipp av gode hoder og kompetanse til arbeidslivet hvis lærestedene kun premierer selvdisiplin, og ikke tilbyr den tilbakemelding og oppfølging som behøves. Høyere utdanning i Norge sliter med frafall og manglende studieprogresjon, og vi har ikke råd til å miste denne kompetansen uten å gjøre forandringer.

Klare kontraster Det største paradokset er at arbeidslivet studentene forbereder seg til har en helt annen tilnærming enn lærestedene. Her evalueres arbeidstagere kontinuerlig i jobben de utfører. Nyansatte lærer gjennom daglig kommunikasjon med erfarne kolleger og overordnede, og får konkrete oppgaver med kort og oversiktlig tidshorisont. Man blir raskt konfrontert om ikke arbeidsoppgavene utføres. Satt på spissen vil de fleste erfare at arbeidslivet har langt flere paralleller til barneskolen enn til universitetet.

Norske læresteder må innse at deres hovedoppgave er å tilføre samfunn og næringsliv tilstrekkelig kompetanse. Da kan de ikke tillate seg å spare på virkemidlene de har for å utføre denne oppgaven på best mulig måte.

Hvordan skal vi forvente at den enkelte student tar sin del av ansvaret om ikke lærestedene gjør det samme?

Jakob Fuglseth er gjestekommentator i K7 Bulletin

K. Sy­vert­sen Foto: sxc.hu

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

3

Kommentar

Foto: Alejandro Jaramillo. Foto NHHS

Den nye overklassen Bortskjemte pappagutter er kanskje farligere enn du tror.

Håkon Block Vagle kommentator

hv@k7bulletin.no

Min generasjon har mange merkelapper; vi er sosiale tapere, selfie-generasjonen som oppfant naving – men vi er også Generasjon Lydig, den pliktoppfyllende ungdommen som stjeler mindre, drikker mindre og stiller færre kritiske spørsmål.

Jeg er ikke redd for naverne; de er ikke organisert, har ingen makt og kan lett rasjonaliseres bort. Det som skremmer meg er de tilsynelatende vinnerne.

De som ble institusjonalisert med kulturskole og trening

fra tidlig alder, hadde foreldre som coach og advokat gjennom skoleløpet, og bare kjenner til et liv i rikdom. De blir stadig flere – som følge av de langvarige oppgangstidene, er antall personer med friksjonsfri oppvekst økt kraftig.

Før ble det gjerne hevdet at slike personer ville slite i møte med det virkelige liv. Tallene forteller derimot den motsatte historien. Det er disse ungdommene som nå går på prestisjestudier og får gode karakterer.

Sammenhengen mellom sosial bakgrunn, skoleresultater og suksess senere i livet, er veldokumentert og nokså innlysende. I et samfunn som vektlegger formell kompetanse, gir privatundervisning uttelling for Jens-Christian, i motsetning til Lottes trøblete ungdomstid.

Den skjermede oppveksten har også negative effekter – det er bare at veien fra dårlige karaktertrekk til selvdestruksjon er mye lengre enn de fleste liker å tro. Hvis du ikke er overbevist, tenk bare på klysene du har møtt på arbeidsplass og studier, som likevel oppnår suksess. La deg bare ikke lure av fasaden; en funksjonell drittsekk har ofte langt større skadevirkning på samfunnet enn dem som kun ødelegger for seg selv.

Vinnere, som er vant til at foreldre og institusjoner alltid ordner opp, får gjerne en velut-

viklet evne til å eksternalisere skyld. I tillegg kommer en underforstått forventning om privilegier: Et voksenliv med mindre velstand enn foreldrene er utenkelig. At et samfunn som belønner dyktighet kan innebære at de selv havner lenger ned på rangstigen, faller dem ikke inn.

Denne kombinasjonen blir en giftig holdning, som ofte beskrives med nok en merkelapp: Curling-generasjonen.

Men problemet er ikke som kritikerne hevder, at disse ungdommene vil feile. Problemet er at de lykkes og får makt.

Den viktigste signaturen til en funksjonell drittsekk er indignasjonen han legger for dagen når han blir tatt i å gjøre noe galt. I hans øyne er ikke problemet at han selv har handlet feil – nei, problemet er laget av per-

sonen som tok ham! Hadde han ikke blitt tatt, ville det jo ikke vært noe bråk. Dette gjelder særlig når det ikke er snakk om lovbrudd, men om handlinger vedkommende vet kan stille ham i et dårlig lys. Istedenfor å innse sin egen svakhet, skylder han instinktivt på andre.

Dette er skadelige holdninger, fordi ansvar for egne handlinger og åpenhet er kjernen i ethvert fungerende demokrati.

Ledere, som føler suksess som en gudgitt rett, men som ikke vil stå til rette for det de gjør, risikerer dermed ikke bare å gjøre stor skade i sin egen bedrift.

Når deres holdninger kombineres med makt, vil de kunne svekke selve fundamentet i det norske samfunnet.

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Begrenset presseadgang: Under debattmøtet

til ansatte, har tilgang. Det ble ikke foretatt noe

Devold ny vararepresentant: Det ble arrangert

med 160 stemmer. Hun stilte til valg mot Mari-

om Unge Venstre NHH måtte det debatteres

tilsvarende votering for om K7 Bulletin kunne

suppleringsvalg på skolen 18. februar, der kvin-

Marthe Aamold. Det var i alt 303 studenter som

og stemmes over om Studvest kunne være til

være til stede. Avstemningen endte med 46–0

nelig vararepresentant til NHH-styret skulle

avla sin stemme, og antall blanke stemmer var

stede. Dette er ettersom bare tidligere og nåvæ-

til pressefriheten.

velges. Kristine Devold, tredje kull og tidligere

23.

rende studenter ved Handelshøyskolen, i tillegg

markedsansvarlig i kjernestyret, vant valget

Sentrum refser Mens NHHS diskuterer om partipolitiske organisasjoner skal få tilgang i studentforeningen, er resten av StudentBergen kritiske.

Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no Olve Hagen Wold, magasin@k7bulletin.no

– Dette er ikke akkurat et selskap man ønsker å befinne seg i. Hvis forslaget om å forby partipolitisk interessegrupper i NHHS går gjennom, vil jeg bli pinlig berørt på NHHS’ vegne, sier Njaal Neckelmann, leder for Bergen Liberale studenter og medlem av Studentparlamentet.

Selv om han er fornøyd med at Unge Venstre fikk interessegruppestatus, mener han at saken har stilt studentforeningen i et dårlig lys.

– At noen ikke bryr seg om politikk er synd, men helt greit.

Men det er ikke greit å nekte politisk interesserte å organisere seg med samme vilkår som andre. Jeg har ingen interesse for whisky og sigarer, men jeg tror ikke Masterlosjen kommer til å føre til noen vond splittelse av studentforeningen.

Karikert partipolitikk Neckelmann mener forslaget vitner om manglende forståelse for hvordan partipolitikk fungerer.

sent at de ville stemme Høyre?

– Ja, men 50 prosent stemmer noe annet. Mer partipolitikk tror jeg kan skape og få frem større meningsmangfold. Kanskje kunne det også bidratt til å sprekke NHH-boblen litt.

Plass til politikk Leder i representantskapet Runar Wiksnes var en av dem som engasjerte seg i debatten på mandag. Han er fornøyd med resultatet, og berømmer måten saken har blitt håndtert på.

– Dette var en debatt som var moden for å tas, og da var det bra å få argumentene frem i lyset.

Wiksnes håper politiske interessegrupper kan bidra til at studentene på NHH får en tydeligere stemme utad.

– At denne saken ble så kontroversiell, viser jo at vi mangler saker å engasjere oss i. Studentengasjementet vi har sett den siste uken har vært imponerende. Det viser at det er rom for partipolitikk i NHHS.

Kritisk: Njaal Neckelmann mener Unge Venstresaken har stilt NHHS i et dårlig lys. forslaget om å nekte partier adgang i studentforeningen.

Han sier nå at han fikk galt inntrykk om saken fra Studvest, og har endret oppfatning.

– Når det er slik at kristne studenter, whiskydrikkende studenter og alle andre grupper får være med, fordi de har et felles engasjement, så er det en fordel å også ha med politiske partier. Et felles politisk engasjement er like legitimt som et

– Motstanderne har kanskje hengt seg opp i karikaturene, og ser bare svarthvittbildet som man blir presentert på partilederdebatter. Virkelig partipolitikk er langt mer nyansert.

Aarebrot har snudd Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, ble i forrige uke sitert på at han støttet

Han tror mer partipolitikk kunne vært sunt for NHHS. – Stereotypen av NHH-studenten er at alle mener det samme.

Det stemmer jo ikke.

Jeg er overbevist om at NHHS er mer tjent med å åpne døren for flere, heller enn å kaste ut politiske partier

– Da Bulle gjorde en undersøkelse før valget, svarte jo nesten 50 pro-

Hogne Ulla Leder, Unge Venstre NHH

kristent engasjement, mener Aarebrot.

som ville vært med, og ikke bare ett.

Han syns en praksis med å utestenge politiske partier, mens for eksempel religiøse grupper får være med, er diskriminerende.

Knepen seier Unge Venstre NHH vant avstemningen med 52 stemmer.

På tross av mye engasjement rundt saken var det bare 324 studenter som avga sin stemme. Det er omtrent ti prosent av studentmassen.

– Det betyr at man diskriminerer mot demokratiet, og det er ganske ille.

Selv om Høyres studenter har trukket seg ut av studentforeningen, mener han Unge Venstre burde få tilgang.

– Hvis Høyres studenter selv ikke ønsker å være med, er det så enkelt som at de som vil bør få lov. Men det beste hadde vært om det var flere partier

Hans Falck, som har vært den mest markante motstanderen av Unge Venstres søknad, har imidlertid lovet å fortsette kampen. Han har startet Facebook-gruppen Bevegelsen for et partipolitisk uavhengig NHHS, som i skrivende stund har 73 medlemmer. Gruppen har som mål å legge til en bestemmelse i NHHS-loven om at NHHS skal

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Masterstudier i fare: Rett før jul fikk alle høy-

store konsekvenser nasjonalt, der 468 av 937

Norske LinkedIn-brukere passert én million:

er bruken av nettstedet mer utbredt på Han-

ere utdanningsinstitusjoner brev fra Kunn-

mastertilbud har færre enn ni studenter. Mas-

Den populære nettportalen for å koble mennes-

delshøyskolen BI enn det er på NHH. LinkedIn

skapsdepartementet om at masterprogrammer

terstudiene ved NHH er foreløbig trygge.

ker mot andre mennesker og bedrifter har nå

må fortsatt se seg slått av Facebook, hvor det er

med færre enn 20 studieplasser må fjernes, eller

passert én million norske brukere. Studenter er

om lag 2,2 millioner norske brukere.

slå seg sammen med større fagmiljø. Dette får

blant de ivrigste, men ifølge Dagens Næringsliv

5

NHHS

Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS

være partipolitisk uavhengig på neste foreningsmøte.

Leder i Unge Venstre NHH Hogne Ulla mener forslaget er uklart slik det fremstår nå.

slagsstillerne får tid og albuerom til å utarbeide lovendringsforslaget, men lover å være klar til å møte det når forslaget er klart.

Et felles politisk engasjement er like legitimt som et kristent engasjement Frank Aarebrot Professor i sammenliknende politikk, UiB

– Hvis det går ut på at NHHS skal være politisk uavhengig er vi enige, men det er ivaretatt idag. Det er ikke det samme som at politiske partier ikke kan være med, sier han.

Han mener det er viktig at for-

Han oppfordrer Falck til å dele sine meninger med studentmediene underveis i prosessen.

– Vi er veldig fornøyd med å ha studentforeningen i ryggen. Jeg er overbevist om at NHHS er mer tjent med å åpne døren for

flere, heller enn å kaste ut politiske partier.

Dette har skjedd: Hans Falck har ikke ønsket å uttale seg til K7 Bulletin i forbindelse med denne artikkelen.

English summary The Young Liberals applied to be included among the interest groups at NHHS. They were denied the status and a discussion on if political parties should be allowed in the student union ensued. Many students in the rest of Bergen have reacted.

They believe it is unfair to discriminate against political groups. A proposal on a change in the NHHS-law will be put forward on the next FM.

• Under sist foreningsmøte ble Unge Venstre NHH nektet innpass i NHHS som interessegruppe • Under 24 timer etter ble det samlet inn 185 signaturer for ny avstemning.

• På mandag var det debatt om saken.

• På onsdag ble resultatene fra uravstemningen klare. Unge Venstre NHH fikk interessegruppestatus med 176 stemmer for, 124 stemmer mot og 24 avholdne.

• Hans Falck ønsker fortsatt å fremme endringsforslag for å utestenge politiske partier fra NHHS

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

NHH-student inn i Studveststyret: Tidligere

driftingen av avisen, og velferdstinget velger

Sjakk og stuping inn: På foreningsmøtet til

sjakk hørte til i NHHI-paraplyen. Det var deri-

ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, Håkon Block

representanter som har bakgrunn fra student-

NHHS ble to nye idrettslag tatt inn i studentfo-

mot ingen klare motsetninger mot å innlemme

Vagle, ble valgt til nytt medlem i styregruppen

politikk, har jobbet i studentmedia eller er yr-

reningen, NHHI Sjakk og NHHI Stup. Sjakkgrup-

sjakklubben i NHHS.

til Studvest under velferdstingets møte 11. fe-

kesaktive journalister.

pen ble intervjuet i årets første Bulle-utgave, og

bruar. Styret har det overordnede ansvaret for

uttalte da at de regnet med debatt om hvorvidt

Kvart million til N

Aid-lederen håper på å beholde kronerullingen: NHH Aid-leder Sondre Økland ønsker dialog rundt hvordan de skal lage en optimal ordning rundt pengeutdelingen

Før foreningsmøtet la NHH Aid frem forslag til hvordan kronerullingen på 170 000 kroner kunne fordeles. Etter FM gikk de ut med garanti på 250 000 kroner uansett utfall av Aksjonsuken.

Ingvild Mørch Mathiesen im@k7bulletin.no

Jørgen Færevaag, leder for NHH-Symposiet, foreslo under foreningsmøtet at NHH Aid skulle få 100 000 til kronerullingen og 500 000 hvis de samlet inn mer enn 500 000 fra eksterne givere. Dette kunne gitt NHH Aid en samlet sum på 600 000 kroner. Forslaget ble nedstemt.

Bakgrunnen for forslaget Færvaag kom med, var å stimulere

til nytenkning og hard jobbing ved å legge inn en stor bonus.

– Aid har en for defensiv målsetting. De må tenke nytt og legge listen høyere. I tillegg ber de om for lite penger, sier han.

Ifølge Færevåg, burde NHH Aid jobbe med hvordan pengene skal overføres, og hva som skal utløse utbetalingene. NHHS har om lag 13,6 millioner på konto.

Han mener NHH Aid er en fornuftig sak å bruke pengene på.

– Forslagene Aid-styret la frem under FM var nærmest identiske. Det var kun detaljer som skilte dem. Jeg forstår ikke hvorfor alle forslagene handlet om kronerulling.

Færevaag foreslår at NHH Aid burde sette seg høye, men oppnåelige mål, som utløser en kjempebonus. På denne måten vil de både samle inn mer penger, og i tillegg få mer penger av NHHS. – Jeg, i likhet med alle andre i denne debatten, har ingen empiri, men jeg syns vi skal tenke nytt og tenke stort. Ønsker dialog NHH Aid-leder Sondre Økland ønsker nå å åpne for dialog

rundt hvordan de skal lage en optimal ordning for pengeutdelingen. Han forteller at de allerede har fått innspill på mail.

– Vi har også begynt å gjøre oss noen tanker selv. Den nye ordningen kommer til å kreve mer av oss i Aid, da vi må lage et nytt system. Men jeg tror dette gjør at vi vil yte enda mer.

NHH Aid vil bruke året på å samle inn mest mulig informasjon.

– På denne måten vil vi sikre en bærekraftig ordning, sier Økland.

Beholder kronerullingen Styret ønsker selv å beholde kronerullingen og henviser til forskning som viser at det fungerer som et godt incentiv.

Blant annet påpeker Økland

boken “The why axis”.

– Når vi vet at andre gir mye gir vi 20 % mer selv.

De vil imidlertid heve takhøyden på ordningen betraktelig nå som risikoen for frafallet av penger er fjernet.

– Vi ønsker å samle noe av pengene i en pott. Denne potten blir kun frigjort hvis aksjonsukestyret totalt klarer å samle inn mer penger enn fjorårets.

Klarer de ikke det blir pengene satt av til neste års aksjonsuke.

Han mener det vil incentivere sittende aksjonsuker.

– Samtidig forsvinner ingen av pengene fra formålet. Men ingen av disse ordningene er vedtatt enda, sier Økland.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Byttet navn: Interessegruppen for frankofile på

Gjenbruk av Feliz: Lokalene der NHH-studenter

appellere til alle mellom 20 og 70, med konfe-

NHH, tidligere Le Coq Economique, har endret

drakk seg sanseløse, tidligere kjent som Feliz,

ransemuligheter på formiddagen og internasjo-

navn. De heter nå The French Business Group.

bygges nå om til kulturscenen Lille Ole Bull. Søl-

nale DJ-er på sen kveldstid/nattetid. – Dette blir

vi Rolland, som er ansvarlig for driften av Ole

en skikkelig intimklubb, forteller Roland til BA.

7

Bull-huset, ser for seg at Lille Ole Bull skal ha

NHH Aid

Som økonom utvikling i et s omfatter et b ansvar for din følgende tjene

 Rapp  Opps  Økon  Årso  Anne

Vangdal Regnskap ble stiftet i 2005 og leverer regnskaps- og rådgivningstjenester. Per i dag er vi ca.

30 ansatte. Vi har alltid fokus på økonomistyring, det vil si at vi hjelper våre kunder med inntjeningen gjennom å lage effektive rutiner, utnytte ressurser på best mulig måte samt et kontinuerlig fokus på likviditet. Flere av våre største kunder har delegert hele økonomifunksjonen til oss med stor suksess.

Foto: Petra Koblížková, Foto NHHS

Samarbeid med kjernestyret Hvordan den nye incentivordningen blir, bestemmes av NHH Aid og kjernestyret sammen.

– Med denne ordningen føler vi at NHHS har vist oss stor tillit.

Det er som det ble sagt i debatten; det er Aid som sitter på kunnskapen og erfaringene, så det er mest hensiktsmessig at vi disponerer beløpet.

arbeidet med Aid. – Vi tror samarbeidet kommer til å gå bra, de aller fleste er fornøyde med utfallet av vedtaket. Det viktigste for oss er at NHH Aid selv står bak det som ble stemt igjennom. Da blir det lettere for dem å motivere sine aksjonærer.

Både kjernestyret Aid-leder ble stiftet i 2005 og leverer Vangdal og Regnskap English summary ser frem regnskapstil samarbeidet. og rådgivningstjenester. Per i dag er vi ca.

At the last FM NHH Aid applied 30 ansatte. Vi har alltid fokus på økonomistyring, det – Vi tror at legitimiteten til Aid for 170 000 NOK for the Krovil si at vi hjelper våre kunder med inntjeningen they were er viktigst i utførelsen, men vi nerulling. Instead promised 250 000 no matter gjennom å lage effektive rutiner, utnytte ressurser på er veldig takknemlige for å ha the results.

Now the leader of bestom mulig samt et kontinuerlig fokus på kjernestyret bord.måte Vi komAid, Sondre Økland, wishes mer til ålikviditet. jobbe sammen og det Flere av våre største kunder har delegert for discussion to creer lite sannsynlig at det vil bli to open hele økonomifunksjonen til oss med stor suksess. ate the best distribution of the noen motforestillinger fra dem. pot. NHH Aid, in cooperation Informasjonsansvarlig i kjerne- with KS, will decide the new styret, Ingvild Rooth, er også distribution. positivt innstilt på det nye sam-

Som økonomikonsulent får du bli med på en spennende utvikling i et selskap i stor vekst. Arbeidsoppgavene er varierte og omfatter et bredt spekter innenfor økonomistyring. Du vil få ansvar for din egen kundeportefølje og skal i hovedsak yte følgende tjenester:

 Rapportering og nøkkeltall  Oppsett og kontroll av regnskap  Økonomisk rådgivning  Årsoppgjør  Annen bistand etter kundens behov

Vi er nå på jakt etter flere dyktige økonomikonsulenter.

Send din søknad og CV til kontakt@vangdalregnskap.no, via vår hjemmeside eller via vår annonse på Finn.no. Har du spørsmål kan du ringe Jane på tlf. 414 03 583 eller Irene på tlf. 943 64 899. Søknadsfrist 28.02.2014.

Besøk oss gjerne på:

www.vangdalregnskap.no

Vi er nå på jak Send din søk via vår hjemm spørsmål kan tlf. 943 64 89

Besøk os

www.v

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Flere norske CEMS-studenter: 37 av i alt 54

stadig høyere, og valgmulighetene til studen-

Narkorazzia på Bergen-skoler: Politiet gikk

Ute”-prosjekt. Prosjektet skal hjelpe unge ut av

NHH-studenter som har blitt tatt opp i CEMS-

tene øker i takt med at flere og flere skoler over

mandag 17. februar til aksjon på syv videregå-

narkotikamiljøer. Mange elever har reagert på

programmet er norske. Dette er en stor økning

hele verden implementeres i opplegget.

ende skoler i Bergensområdet. 35 personer ble

måten politiet gikk til aksjon på, men foreldre-

fra tidligere år, og ledelsen tror dette skyldes

pågrepet, men de fleste har takket ja til påta-

reaksjonene har vært utelukkende positive.

flere faktorer. Rangeringen til programmet blir

leunnlatelse mot å bli med i politiets “Tidlig

Ja til internasjona På sist foreningsmøte ble resultatene fra undersøkelsen om internasjonalisering lagt frem. – Overraskende at studentene er så positive til å internasjonalisere NHHS, sier Kristoffer Marø.

Rakel Haugen Strand, red@k7bulletin.no

I høst svarte 700 studenter på en spørreundersøkelsen om internasjonalisering, som ble gjennomført av gruppen International Resources and NHHS (IRAN). Den handlet om internasjonalisering i studentforeningen, internasjonalisering på Norges Handelshøyskole (NHH) og om engelskkunnskapene til studentene. Resultatene ble lagt frem på siste foreningsmøte av Kristoffer Marø, som har ledet gruppen.

– Det mest overraskende var at studentene er veldig positive til å internasjonalisere NHHS og å prøve å få inn mer bruk av engelsk.

Komfortable med engelsk Et av resultatene i undersøkelsen viser at 80 til 90 prosent av studentene er komfortable med å skrive, snakke og lese engelsk.

– Jeg syns det var overraskende gode tall, sammenlignet med mitt personlige inntrykk. Det er greit nok å lese engelsk, men å snakke engelsk i norske grupper er vanskeligere. Jeg har erfaring med at det er mange som vegrer seg mot dette. Men det er jo én ting hva man svarer i en undersøkelse, det er noe annet hva som faktisk skjer, forteller Marø.

føler man seg likevel ukomfortabel med å snakke engelsk, og velger derfor norsk.

Ikke bare positivt I undersøkelsen handlet ett av spørsmålene om at nordmenn ville slutte å delta i NHHS, dersom alt ble på engelsk. Dette ble også tatt opp på FM, der noen i salen lurte på om internasjonalisering også kan ha negative sider.

– Undersøkelsen sier at det ikke vil hindre nordmenn i å delta i NHHS, noe som er overraskende for vår del. Jeg trodde, og tror fortsatt, at det kan hindre folk i å delta. Det er definitivt noen som vil vegre seg for å snakke engelsk, sier Marø.

Marø ser også negative sider ved internasjonaliseringen.

– Jeg tror man mister litt kompleksitet, fordi folk ikke klarer å formulere ting godt nok, eller ikke får frem poengene sine.

Det vil være negativt om folk mister engasjementet i NHHS, eller føler seg ukomfortable.

Derfor er det viktig å si at det ikke er internasjonalisering for alle pengene.

Caroline Røstadli, som har vært med i gruppen, er enig med Marø.

Integrasjonsbarrièrer Undersøkelsen viser at det er tre store barrièrer for integrasjon. Disse er språk, kultur og tidsaspektet ved hvor lenge de utenlandske studentene er på NHH.

– Man overvurderer kanskje sin evne til å være komfortabel i situasjonen. Jeg tror de fleste nordmenn har et godt engelsk nivå, men i selve situasjonen

– Utvekslingsstudenter er her et semester, mens internasjonale studenter er her ett til to år. I studentforeningen vil en gjerne ha lengre deltagelse i

Fornøyde: Kristoffer Marø og Caroline Røstadli er fornøyde med resultatene av undersøkelsen, og ser frem til å jo

noen av gruppene. Noen grupper synes også det er vanskelig å endre hele organisasjonsspråket til engelsk, noe som skaper en språkbarrière, forklarer Marø.

tigst. Forkunnskaper trenger ikke være der for de lærer man i gruppen uansett. Når dette er tilfelle så er det lettere å ta med noen man har et kulturelt forhold til.

Kultur er den tredje barrièren, og Marø fortelle at mange interessegrupper og underutvalg tar opp flere norske studenter fordi det er lettere.

Veien videre Prosessen videre skal bygges på innspillene IRAN har fått. Målet er å utarbeide et prinsipprogram for internasjonalisering, som kan vedtas på et foreningsmøte.

– Når NHHS-grupper tar opp medlemmer så er det litt som Hells Angels pleier å si: “Hired for attitude, trained for skill.”

Det er altså hvordan du fremstår og motivasjonen din til å bli med i gruppen som er vik-

– Veien dit er å samle vedtak fra ulike grupper. Så kan foreningsmøtet bestemme hvilke man skal beholde, fjerner eller legge til. Da får man en åpen,

demokratisk prosess slik at hele studentforeningen står bak resultatet.

Marø og Røstadli tror det er mulig å bevege seg mot mer tospråklighet, både på nettside og andre kommunikasjonskanaler, slik at alle lettere kan delta. Men de stiller seg kritiske til å gjennomføre FM på engelsk.

– Å endre et organ som FM, til at alle må snakke engelsk, er nok vanskeligere. Jeg tror det må være en gradvis endring.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Øl-stopp: Studenter ved Universitetet i Køben-

ring før 17:00 på fredag ettermiddag. Skolele-

Tar opp fag: Antallet personer som tar opp fag

gjøres for å unngå at opplæringen på videre-

havn må nå klare seg uten alkohol på hverda-

delsen begrunner avgjørelsen med at de nye

fra videregående for å komme inn på høyere

gående uthules. Til Kunnskapsdepartementet

gene. Etter at instituttene ved det humanistiske

lokalene gjør det vanskeligere å gjemme skjen-

utdanning har økt med 139 prosent på fem år.

skriver Udir at «det er grunn til å sette spørs-

fakultet flyttet inn i nye lokaler i september i

kestedene bort, grunnet mindre plass.

Privatistskolene tjener gode penger på trenden.

målstegn ved om dette er en god samfunnsøko-

Utdanningsdirektoratet mener dog at noe bør

nomisk utnyttelse av offentlige midler».

fjor, ble skjenkestedene nektet alkoholserve-

Ønsker mer engelsk Foto: Håkon Frede Foss, FotoNHHS

alisering

9

I den nye strategien til NHH er et av satsingsområdene internasjonalisering.

Bachelordekan, Kjetil Bjorvatn, synes det er svært bra at studentene er positive til internasjonalisering.

Rakel Haugen Strand, red@k7bulletin.no Internasjonalisering er også et viktig tema i bachelorevalueringen som presenteres neste måned. Bjorvatn forteller at de har diskutert ulike måter å håndtere temaet på, både i arbeidet med bachelorevalueringen og i oppfølgingen av NHHs nye strategi.

Foto: Henrik Kyte Assmann, FotoNHHS

obbe med vedtak som skal presenteres på foreningsmøte.

English summary The student group, International resources and NHHS (IRAN,) led by Kristoffer Marø, has conducted a survey to identify benefits and barriers of internationalisation within NHHS and NHH. There were around 700 respondents. The most important findings were that students claim to have great English skills, that students see value of more internationalisation, and that there are significant barriers for integration.

De viktigste funnene fra undersøkelsen: • 82 % av studentene mener de er komfortable med å snakke engelsk i norske grupper • 85 % svarer at det er vanskelig for internas-

– Internasjonalisering er en gjenganger i hele strategien, så vi jobber med å internasjonalisere hele organisasjonen. Det er klart at studiene våre også må internasjonaliseres med tanke på Financial Times-rankingen.

Engelsk på bachelor I undersøkelsen kommer det frem at 80 prosent mener det er en god idé med obligatorisk fag på engelsk i bachelorgraden. Bjorvatn forteller at de har diskutert to modeller for å få inn mer engelsk:

styrkes med støtte fra språkmiljøet.

– Det er mulig at man kan kombinere et kurs på engelsk med ekstra støtte fra språkmiljøene, ved at de gir språklig veiledning og tilbakemelding på det skriftlige arbeidet.

Hvis man ser på det som en pakkeløsning så tror jeg det er en veldig interessant idé.

Studentene overvurderer eget nivå Bjorvatn stiller seg kritisk til at studentene mener de er gode nok i engelsk.

– De som underviser i engelsk fra institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon sier at nivået er ganske variabelt. Selv om man føler seg komfortabel med å snakke engelsk, så er en ting å snakke hverdagsengelsk, noe annet er å snakke fagengelsk.

jonale studenter å involvere seg i NHHS • 83 % mener at det burde brukes mer engelsk i NHHS • 80 % synes det er en god idé med et obligatorisk bachelorkurs på engelsk • Det finnes betydelige barrièrer for integrasjon av utenlandske studenter

– Det ene alternativet er å gjøre engelsk obligatorisk for studentene.

En annen modell er å la undervisning i enkelte kurs gå på engelsk, noe jeg synes er et interessant forslag. Det har også den mulige gevinsten at vi kan slippe til internasjonal fagstab som ikke snakker et nordisk språk.

Han forteller at kurs på engelsk kan

– Hva tenker du om at noen kan føle seg tvunget til å snakke engelsk?

– Jeg skjønner godt at noen kvir seg for det. Samtidig tenker jeg at man før eller senere må hoppe i det. Så hvorfor ikke gjøre det på bachelor, slik at man får en myk start på masteren som inneholder flere engelske kurs?

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Utelukkes fra MOOC: De såkalte Massive Open

form, og må derfor etterfølge amerikanske ek-

Lite synlig på nett: I mylderet av rangeringer

bak Høgskolen i Gjøvik. Om synlighet på nett

Online Courses (MOOCs) har som formål å for-

sportrestriksjoner. Dette utelukker studenter

NHH-studenter kan interessere seg for, er les-

bør være et mål i seg selv er uvisst, men det

midle gratis undervisning til studenter, verden

fra Cuba, Sudan og Iran, som alle er land i por-

ningen fra Webometrics ranking av nettsynlig-

skurrer litt når et av Norges største kompetan-

over, via internett. En av de største tilbyderne,

teføljen av “USAs fiender”.

het blant universiteter og høyskoler særdeles

sehus på økonomi og administrasjon havner så

trist. NHH plasserer seg på en 13. plass, plassen

langt ned.

Coursera, er å regne som en amerikansk platt-

Vegrer seg mot Mens NTNU har egen iTunes-kanal med 28 kurs tilgjengelig for allmennheten, er videoene på NHH kun tilgjengelig for deres egne studenter.

Adrian Søgnen as@k7bulletin.no

Digital undervisning har de siste årene blitt svært utbredt.

Anerkjente universiteter som Harvard og MIT legger ut hele kurs i økonomi, realfag og humanistiske fag. Ved Norges Handelshøyskole er digitaliseringen så vidt startet. I første omgang vil dette bety at flere forelesninger vil bli filmet, og gjort tilgjengelige kun for studenter ved NHH. Bedre kvalitet Camilla Marie Kåstad er student ved NHH og bruker nettforelesninger fra UC Berkley og NHH flittig. Hun synes at videoforelesningene har blitt mye bedre siden de startet filmingen på Merino.

– De første videoopptakene fra Merino var dårligere. Man kunne ikke se hva som ble skrevet på tavlen. Nå er det blitt mye bedre, og jeg liker spesielt godt at man kan velge om man vil se på tavle eller smartboard når man ser forelesningen på nytt.

Kåstad mener det er viktig med et godt opplegg for å få utbytte av podcastene.

– For meg er det veldig viktig at presentasjonen og videoen er av god kvalitet, ellers er det vanskelig å få noe ut av dem. Ønsker mer digitalisering Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, tror flere forelesere vil ønske å ha videoforelesninger tilgjengelig snart.

– Vi har startet filming av forelesningene, etter ønske fra mange studenter. Per i dag har vi ikke utstyr til å ta opp forelesninger fra alle auditoriene.

Noen forelesere vegrer seg også

for å bli filmet, de mener det legger for mye bånd på dem når de ønsker å være friere. Vi vil nok se at foreleserne tilpasser seg det fornuftige på sikt.

Gjesdal mener at digital undervisning er på full vei inn i NHH, men sier at mye avhenger av hvordan foreleserne utnytter tilbudet.

– De fleste bruker It’s Learning, men det varierer fra foreleser til foreleser. Idag fungerer det ofte som en slags postkasse, men det er selvsagt bare starten. Det finnes mange muligheter.

Selv har han et stort ønske om å jobbe videre med utviklingen av digitale verktøy.

– Det beste er om man kan lage korte og konsise filmer som forklarer enkeltproblemer. Det kan være oppgaver som er spesielt vanskelige og som studentene kan repetere på egen hånd ved hjelp av video.

Gjesdal sier det vil kreve mye ressurser å lage et skikkelig opplegg for digital undervisning, men at de jobber for å gjøre fremskritt.

ringssenter på NHH. Gjesdal har store forventninger til mulighetene som ligger her.

– Jebsen-senteret som bygges nå vil huse et topp moderne lokale med state-of-the-art utstyr.

Dette kan brukes til opptak av forelesninger og til små problemløsningspodcasts.

Til tross for at det synes å være store muligheter innenfor podcast og videoforelesninger, mener Camilla Marie Kåstad at det å være i forelesninger er svært nyttig.

– Man kommer seg på forelesning og får mulighet til å diskutere stoffet med medstudenter, i tillegg til at det gjør det litt lettere å være disiplinert.

Rektor mener også at forelesningene er viktig, og er ikke bekymret for et eventuelt frafall.

– Hittil har vi ikke sett noe tegn på at studentene slutter å dra på forelesninger. De ser forelesningene som repetisjon.

Flere forelesere bruker klipp fra YouTube og TED i undervisningssammenheng. Det synes Camilla er bra.

– Jeg bruker TED i SOL020 og VOA040 etter tips fra foreleserne. I tillegg har vi brukt noen klipp til undervisning i presentasjonsteknikk i engelsk. Det er en god hjelp frem mot muntlig eksamen.

Flittig bruker: Camilla Marie Kåstad bruker podcast til å repetere forelesninge forelesere. Rektoratet, dekaner og instituttledere er veldig opptatt av å få konkrete ideer til kurs der digital undervisning er velegnet.

– For øyeblikket har vi lite ressurser til å støtte opp om digital læring. Det har blitt presisert av fagfolk at for å få digital undervisning til å fungere må man ha nok ressurser til å støtte opp om prosjektet. Dette står høyt på ønskelisten.

NHH skal gjennomføre en evaluering i forbindelse med videoforelesninger og digital læring for å undersøke hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Han er spesielt opptatt av at studentene skal gi konkrete tips og råd til hva som kan fungere i undervisningssammenheng.

“Flipped Classroom” Et tiltak til endring av undervisning er den såkalt «Flipped Classroom»-modellen. Her gjør studentene unna tradisjonell undervisning på forhånd og jobber med problemløsning sammen med foreleser og medstudenter.

Superlæringssenter til 24 millioner I 2012 donerte Hans Petter Jebsen og hans stiftelse 24 millioner til et state-of-the-art læ-

– Vi ønsker oss forelesere som kan gå foran og bruke ny teknologi i undervisning der det er hensiktsmessig, og at gode ideer sprer seg videre til andre

– Dette er jo en interessant undervisningsform, men det fordrer at studentene følger opp.

Dette er et gjensidig ansvar for at studentene skal lære på en

best mulig måte, mener Gjesdal.

– Jeg har selv undervist med case, og hvis ikke studentene er forberedt mister man mye av læringseffekten.

Kåstad ser også for seg at en modell hvor forelesningen er unnagjort på forhånd kan fungere for å bedre utbytte fra forelesninger.

– Det er veldig bra å ha en dialog mellom studenter og foreleser. Når vi snakker om stoffet henger mye mer igjen etterpå.

Det kunne fungert slik som gruppeundervisningen foregår idag.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Sigismund Koester er død: Tidligere høyskole-

og i 1985 åpnet han de nye lokalene på Merino.

Klokketrøbbel: Observante studenter på skolen

montert seg til rette ved urskiven. Nå er urvi-

direktør Sigismund Koester døde i sitt hjem i

Hans store drøm var å få til et nybygg på tom-

har fått med seg at urviseren på høyblokken i

serne borte. Mest sannsynlig sendt til kobber-

Fana 18. februar. Koester var direktør på NHH

ten til NHH, og da nybygget åpnet ifjor, var han

lang tid har gitt feilaktig informasjon om tiden.

puss, men man kan heller ikke utelukke at de

fra 1979 til 1992. Hans store prosjekt var å få

selv til stede. Det skal ha vært et stolt øyeblikk

I forrige uke så det ut til at problemet skulle

er stjålet.

bedre og større undervisningslokaler på skolen,

for Koester, som lenge hadde kjempet for dette.

rettes opp, da vedlikeholdsarbeidere hadde

11

digitalisering

Foto: Adrian Søgnen

er. -Jeg har lang reisetid og hører forelesninger på buss og bybane.

English summary While the Administration has only just started production of podcasts and digitisation of lectures, other universities already have many public courses available for free. Rector Frøystein Gjesdal says he wants more resources to produce high quality digital lectures in the future. The Jebsen Centre, a new facility being built at NHH, will be a step towards a new and advanced form of teaching, he says. Student Camilla Marie Kaastad takes advantage of podcast lessons and believes the product has improved.

Massive Open Online Courses

NHHs pedagogiske satsing

Nettsteder som tilbyr gratis undervisning og kurs:

I den nye strategien til Norges Handelshøyskole, står det blant annet dette om studiekvalitet:

Coursera: Kommersielt selskap, Stiftet av to professorer ved Stanford University. Tilbyr en mengde kurs

“NHH har som mål at undervisningen, studieprogrammene og stud-

innenfor matematikk, realfag og humanistiske fag.

iemiljøet skal være på høyde med de beste internasjonale studiestedene.

Det vil i årene fremover bli satset spesielt på pedagogisk utviklingsar-

iTunes U: Inneholder hele forelesningsrekker med

beid og på å utvikle ferdigheter i bruk av ny undervisningsteknologi.”

video, bilde og PDF-dokumenter i alle tenkelige fag.

Det meste er fritt tilgjengelig og alt er gratis.

Samtidig foreslås det en økning på 100 000 kroner til å styrke pedagogikken ved NHH, fra 250 000 til 350 000 kroner.

Khan Academy: Et ikke-kommersielt utdanningssted stiftet i 2006 av Salaman Khan. Inneholder over

“Midlene planlegges i hovedsak brukt til kompetanseheving, digitale

100 000 øvelser og 4000 miniforelesninger. Har

hjelpemidler og som tilskudd til kurs med behov for ekstra ressurser i

blant mye annet kurs i mikro/makro-økonomi og fi-

forbindelse med pedagogisk utvikling.“

nans og er spesielt nyttig for økonomistudenter

12

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Oslo-studenter også mot reservasjonsrett:

rett er drittsekker, sier lederen for Velferdstin-

Ny rektor på BI: Tidligere i februar ble Inge

i 2007, men valgte å trekke seg grunnet samar-

Studentene i Velferdstinget i Oslo har gått inn

get i Oslo og Akershus, Kaia Marie Rosseland til

Jan Henjesand (51) ansatt som ny rektor ved

beidsproblemer med Colbjørnsen. Colbjørnsen

for at SiO-tilknyttede leger ikke bør få lov til å

Universitas. Hun har fått mye kritikk for utspil-

Handelshøyskolen BI. Henjesand tar over etter

har skapt debatt ved å spisse profilen til skolen,

reservere seg mot å henvise til og gi informasjon

let i etterkant, men vil ikke trekke det tilbake.

Tom Colbjørnsen 1. august i år. Henjesand var

mot en ren management-profil. Henjesand ut-

prorektor da Colbjørnsen ble ansatt som rektor

taler at skolens strategi skal ligge fast.

om abort. – SiO-leger som ønsker reservasjons-

Mot reservasjonsretten Velferdstinget i Bergen går sterkt ut mot reservasjonsretten for fastleger i Norge.

De vil med dette sende et klart signal om hva studentene i Bergen mener.

Ingvild Kvinnsland ik@k7bulletin.no

Mens Velferdstinget i Oslo ønsker å forby leger som er tilknyttet studentsamskipnaden i Oslo og Akershus reservasjonsrett, har velferdstinget i Bergen valgt å gå imot reservasjonsretten for alle fastleger i landet.

De mener en slik ordning vil påvirke hele studentmassen.

– Vi ønsker med dette standpunktet å se på det store bildet.

Studenter i Bergen vil uansett bli påvirket av en reservasjonsrett for fastleger, da ikke alle bruker SiB sine leger. Dette er en viktig sak for alle studenter, sier Tor Sivertsen Prestegard, leder for Velferdstinget i Bergen.

– Tar synlig standpunkt I innstillingen velferdstinget vedtok på møtet, heter det at “Å opna for at fastlegar skal kunne reservera seg mot å informera om og syna vidare til ein eventuell abort kan ikkje oppfattast som noko anna enn ei stillteiande fordømming av pasienten.”

Studentene i Bergen, representert ved velferdstinget, tar dermed del i en debatt som engasjerer på landsbasis. I innstillingen står det videre at “Grunngjevinga for kvifor offentleg tilsette legar skal kunne reservera seg mot ein del av det offentlege helsetenestetilbodet fremstår som uklår, og i strid

Foto: Anders Aano, Foto NHHS Synlige: Tor Sivertsen Prestegard er fornøyd med at velferdstinget tar standpunkt i reservasjonsrettdebatten. med prinsippet om at omsynet til den svakaste part bør vega tyngst.”

Prestegard mener velferdstingets standpunkt vil bli lagt merke til.

– Vi tar et synlig standpunkt og viser at dette er noe studentene i Bergen står samlet om, mener han.

Eksternansvarlig i kjernestyret, Jørund Gjesvik, var til stede på møtet som representant for Norges Handelshøyskole. Han mener det var riktig av velferdstinget å ta stilling til saken.

– Reservasjonsretten vil kunne berøre svært mange studenter og ha direkte innvirkning på SiBs fastlegetilbud, sier han.

Lite debatt På møtet ble forslaget om å gå mot reservasjonsretten stemt gjennom med bare én avholdende og ingen motstemmer.

Det var heller ingen stor debatt

i forkant av avstemningen. Prestegard forklarer dette med at representantene hadde forberedt seg godt.

– Det virket som om det var konsensus om at dette var en god idé. Det er ikke det at saken ikke er betent, men studentene som sitter i Velferdstinget hadde satt seg godt inn i saken på forhånd.

Velferdstinget selv er fornøyde med å engasjere seg og ta ordet, også i rikspolitiske spørsmål som angår studenter direkte.

De hevder selv at de har blitt kritisert for å være lite politiske, og åpner for at dette vedtaket vil være viktig.

– Møtet viser tydelig at Velferdstinget synes det var en god idé å ta opp større politiske saker. Hvis det kommer andre viktige problematikker, vil vi ha mulighet til å ta stilling til dem på samme måte.

Gjesvik stiller seg bak dette.

– Det viktigste kriteriet for at velferdstinget skal ta stilling til større politiske saker, er at saken angår studenter i veldig stor grad. Dette er tilfelle med reservasjonsretten.

Vil ikke reservere seg Legene på Høyden har registrert at studentene i Bergen ikke vil la dem få reservasjonsrett. I likhet med Tor Sivertsen Prestegard understreker de at de ikke er de eneste legene studentene benytter seg av.

– Vi vil minne om at de fleste studenter ikke har fastlege hos oss, og vi kan ikke snakke for de andre legene, sier lege Nicolas Øyane.

De vet derfor ikke hvordan andre fastleger i Bergen forholder seg til saken. På spørsmål om noen av legene på Høyden vil reservere seg mot å henvise til abort hvis de får muligheten, er svaret nei.

SiB vil ikke uttale seg Audun Kjørstad er styreleder i SiB. Han forteller at de følger med på hva som skjer i velferdstinget. Likevel vil han ikke kommentere videre hva SiB mener om reservasjonsretten.

– Vi registrerer at lovforslaget er ute på høring, men vi vil ikke ta stilling til saken før loven eventuelt har gått gjennom. Hvis dette blir tilfelle må vi snakke grundig med studentene i velferdstinget, sier Kjørstad.

English summary The new government has proposed that doctors can refuse to give information to women who want an abortion. The proposition has caused debate nationwide, and students in Bergen, represented by Velferdstinget, have claimed that they are against it.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Medaljestatistikken klar: Etter lørdagens nor-

vant med 13 gullmedaljer og 33 medaljer totalt,

Norges kvalifiseringsgruppe klar: Norges vei

24 deltagernasjoner til EM-sluttspillet, opp fra

ske triumf på tremilen og søndagens fiasko på

mens Norge kom på annenplass med 11 gullme-

mot fotball-EM i Frankrike er nå klar. Vi møter

16. Norge har ikke deltatt i et sluttspill siden

femmilen, er medaljestatistikken fra OL klar.

daljer og 26 medaljer totalt. Sverige kom på 14.

Italia, Kroatia, Bulgaria, Aserbajdsjan og Malta.

EM 2000 i Belgia og Nederland.

Norge lå lenge an til å vinne sammenlagt, men

plass, og reiser hjem med knappe 2 gull.

Dette er i utgangspunktet en krevende gruppe,

måtte se seg slått av Russland til slutt. Russland

13

men vi kan trøste oss med at det nå skal tas inn

Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS Snur: Rektor Frøystein Gjesdal vil nå opprette et register over professorenes lønnede aktiviteter utenfor NHH.

Rektoratet snur om åpenhet Etter gjentatt refs fra Riksrevisjonen om registrering av ansattes sidegjøremål har rektoratet snudd.

Mats Bye mb@k7bulletin.no Eirik Berger eb@k7bulletin

– Vi har diskutert dette siden høsten 2013, og planen har vært å se på reglementet om sidegjøremål i løpet av 2014, forteller Gjesdal.

I Riksrevisjonens årsrapporter fra både 2009 og 2010 ble Universitetet i Bergen og NHH kritisert for manglende åpenhet rundt de ansattes sidegjøremål. UiB tok grep, og ønsket å lage offentlige registre fra 2013. Ifølge universitetsdirektøren ved UiB, Kjell Bernstrøm

er arbeidet forsinket på grunn av tekniske mangler. Han tror registeret vil stå ferdig høsten 2014.

Høsten 2013 uttalte rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, at han var fornøyd med tingenes tilstand på NHH. Nå snur han imidlertid, og ønsker å offentliggjøre lister over de ansattes engasjementer utenfor skolen.

– Det skal utredes, og det skal forhandles med fagforeningene. Forhåpentligvis skal vi ha en bred debatt om dette, så sikter vi på at styret skal ta en avgjørelse i løpet av høstsemesteret.

Det å ta på seg sidegjøremål, som betalte foredrag og styreverv, er en vanlig del av det å jobbe i akademia. Etiske problemstillinger oppstår imidlertid når fagpersoner uttaler seg om saker hvor de selv har økonomiske eller personlige interesser. Dette er informasjon Norges Handelshøyskole per i

dag ikke har liggende offentlig.

Uklart regelverk Etter at skolen for noen uker siden fikk en forespørsel fra Bergens Tidende om begjæring av innsyn, ble rektoratet klar over det de beskriver som “uklarheter i reglementet”. Dette kommer i tillegg til rapporter fra Riksrevisjonen, som gjentatte ganger har påpekt situasjonen.

– Vi har en oppfordring om å redegjøre for sidegjøremål på hjemmesiden til den enkelte ansatte. Men vi har også krav om at de sidegjøremål som er spesielt omfattende, eller hvor det er mulighet for konflikt med hovedstilling, skal meldes ifra om, og godkjennes.

– Det var litt uklart hva som måtte meldes fra om. To personer kunne ha akkurat det samme sidegjøremålet, men være uenige om det måtte meldes inn. Vi har ikke full oversikt, men vi har inntrykk av at det ikke er så mange som har

brydd seg med å skrive om sine sidegjøremål på hjemmesidene, slik som er anbefalt, forteller han videre.

Treghet i systemet Offentlighetsekspert Gunnar Bodal Johansen mener det er flott at NHH endelig har fått fortgang i saken, men poengterer at prosessen har vært unødvendig langdryg.

– Uansett forklaring er det ikke akseptabelt at det har gått tre år siden Riksrevisjonens påpekte dette, i to påfølgende rapporter, uten vi har sett tegn til fortgang før nå. Dette skulle vært tilgjengelig for lenge siden. Slik jeg ser det kan tregheten forklares med to variabler: Enten en administrativ treghet, eller en motvilje fra professorer som ønsker å fremstille seg selv som de selv vil. Hovedansvaret her ligger på administrasjonen, som burde veie opp for professorenes motvilje.

Gjesdal mener at det generelt

sett ikke er en motvilje blant professorene på skolen.

– Jeg har ikke inntrykk av at det er noen motstand. Det som er meldt inn og godkjent, går jeg ut i fra at ingen har noe problem med. Det er jo normalt offentlig uansett. Det var derfor BT bad om det, og ingen hadde motforestillinger mot dette. Da er det bedre å ha et register for alle slik at disse opplysningene er lett tilgjengelige.

English summary In 2010, NHH was criticised

by Riksrevisjonen (Office of the Auditor General) for not publishing the non-academic positions held by the academic staff. Frøystein Gjesdal, the school principal, will now work to speed up the process of publishing official registers of such positions. Info about these positions is of importance to the public, as professors might hold double stakes when commenting in the media as «experts».

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

–Vi går tøffere tider Tidligere sentralbanksjef og finansråd Svein Gjedrem ser at Norge vil møte tøffe utfordringer i årene som kommer, men bekymrer seg ikke unødig av den grunn.

Mats Bye mb@k7bulletin.no – Arbeidet med perspektivmeldingen ble lagt frem ifjor. Hva er hovedtrekkene dere tegner opp for norsk økonomi?

– Perspektivmeldingen er et dokument som har et langsiktig syn på samfunnsutviklingen. Departementet tar ikke opp spørsmål som omhandler statsbudsjettet for 2014, men vurderer hvordan ytre forhold vil påvirke grunnlaget for produksjon og sysselsetting på lengre sikt – helt frem mot 2060. I dette ligger det en rekke elementer som vi ikke vet noe om, men det er også faktorer vi kan predikere, med en viss grad av sikkerhet. Demografi, for eksempel. Vi vet omtrent hvor mange vi vil være, og vi vet også at andelen eldre vil øke. Samtidig må vi regne med at vi vil produsere mindre olje og gass enn idag, antageligvis ved en gradvis utfasing frem mot 2030.

– Som du sier: visse faktorer vil styres av forhold som ennå ikke er synlige.

Hvordan tar dere høyde for det?

– Det er inkludert i perspektivmeldingen gjennom ulike anslag. Vi tør legge til grunn at produktiviteten vil fortsette å vokse. I 2000 visste vi ikke hva Facebook eller Twitter var. I 1985 var IT et helt fjernt begrep i norsk vare- og tjenesteproduksjon. Lignende effekter vil slå inn i økonomien i fremtiden, men vi vet ikke når, hvordan, og heller ikke hvilken effekt det vil ha for norsk økonomi.

– Hvordan vil slike langsiktige dokumenter spille ut i den daglige utførelsen av norsk politikk?

– Perspektivmeldingen er interessant, fordi den tegner mulige scenarioer for fremtiden, men de scenarioene som skildres kan bare oppnås ved bevisst politisk handling. Dermed sier dokumentet ganske mye om hva vi bør gjøre i den nåværende situasjonen.

– Som finansråd: Er det lett å frustreres over politikere som har valgsyklusen på fire år som maksimal tidshorisont, når en ser prioriteringer med langsiktig tidsramme forbigås i

stillhet?

– Våre norske politikere lykkes for det meste i å ha et langsiktig perspektiv. Det er mye de må håndtere idag, som ikke har en rask løsning. Miljøpolitikk står sentralt i politiske diskusjoner og drøftinger. Dette er et langsiktig problem, som derav trenger langsiktige løsninger.

Disse løsningene streber politikerne etter å finne idag. Handlingsregelen er et annet eksempel. Denne ble utformet slik at også kommende generasjoner skulle få glede av oljeformuen, ved at vi i dag kun kan bruke av realavkastningen til fondet. Et senere eksempel er produktivitetskommisjonen til finansminister Siv Jensen. Økt produktivitet vil påvirke norske inntekter på lang sikt.

– Produktivitetsvekst er sentralt, åpenbart. I følsomhetsanalysene til Perspektivmeldingen kan man løse fremtidens underskudd ved at norske arbeidstagere blir mer produktive. Men er det realistisk å håpe på fortsatt vekst i produktiviteten?

– På 1980 og 90-tallet gikk norsk økonomi gjennom en moderniseringsprosess.

Dette la grunnlaget for en sterk produktivitetsvekst. Norske bedrifter var tidlig ute med å ta i bruk importert IKT-teknologi. De så mulighetene som lå der, og klarte å bruke dette i sine prosesser.

– Teknologien vil utvikle seg videre, og bidra til fortsatt produktivitetsvekst. Jeg leste nylig, tror det var i The Economist, at en ny generasjon roboter nå er på trappene, med potensial for å bli det nye «store». De vil ta oss til en ny runde med effektivisering, etter hvert som bedriftene finner verdiskapende bruksområder.

– I offentlig sektor er det fortsatt en produktivitetsgevinst å hente ved å bedre bruken av IKT. Politi og domstoler er to institusjoner hvor denne prosessen har kommet altfor kort. På den andre siden er Skatteetaten et positivt eksempel. De har vært heldige med sine IT-investeringer, og har nå et svært effektivt nettsystem. Tilsvarende med Lånekassen. Dere

studenter er heldige, på min tid var det lange køer overalt – enten fysisk eller i telefon – i prosessen med å få søkt lån og stipend.

– Men dette med roboter. I novemberutgaven av det norske «Le Monde Diplomatique» kunne en lese at Amazon nå tar i bruk roboter i stor skala i sine lagerhus, for å effektivisere lagring og transport av varene.

For hver som får jobb hos Amazon er det 18 som får sparken i en fransk bokhandel. Vil det fortsatt være behov for arbeidstagere?

– Det har vært spørsmål helt siden Spinning Jenny så dagens lys, i opptakten til den industrielle revolusjon i England.

Arbeiderne gikk til streik mot spinnemaskinen, da de så at den utførte jobben deres mer effektivt. Man må se annerledes på det. Disse moderniseringene gir økte inntekter. Dette igjen fører til økt etterspørsel, særlig etter produkter som kommer fra industriell sektor. I noen sektorer, slik som i eldreomsorg, restaurantbransjen og annen tjenesteproduksjon, vil det alltid være behov for arbeidskraft.

– Så du er ikke bekymret?

– Jeg er ikke mer bekymret enn jeg pleier å være. Det viktige er omstilling i næringslivet. Få ut de bedriftene som taper penger, og inn de som er profitable. Økonomien må ikke stivne i gamle strukturer.

– Konkurransekraft står også sentralt, i vår todelte økonomi. Kalle Moene uttalte nylig, da han gjestet Bergens ressurssenter for økonomi og utvikling, at den norske prisdannelsen var gunstig, fordi høyproduktive virksomheter blir svært lønnsomme.

Hvor farlig er økt lønnsnivå for norsk konkurransekraft?

– Tradisjonelt har vi hatt billige ingeniører. High-end arbeidskraft har vært billig i Norge, men vi har tilsvarende høye lønninger på gulvet. Bedrifter har lyktes med hard rasjonalisering, som også kan gi vekst i fremtiden. Samtidig har vi hatt mange jobber som krever mye kunnskap, noe som medfører et jevnt høyt lønnsnivå. Internasjonalisering setter dette under press. Ingeniører konkurrerer med India og Kina, hvor lønnen også for disse gruppene er relativt lave. Vi trenger en viss fleksibilitet i lønnsdannelsen.

Langsiktig fokus: Perspektivmeldingen fra 2013 tre pessimistisk enn økonomer flest.

– I det langsiktige bildet vil også personlig ansvarlighet være viktig. Norge er det landet i Norden med størst avvik mellom personlig formue og gjeld.

Tror du at pensjonsfondet brukes som en sovepute, slik at innbyggerne i Norge føler at det ikke er noe behov for å spare til egen pensjon?

– Alt som går bra kan legge grunnlaget for ustabilitet. Nå har vi hatt gode tider lenge, slik at folk tar noe større sjanser.

Her kan det ligge et problem. Samtidig: premissene du legger er litt forenklede.

Den samlede sparingen i næringslivet og husholdningene er ikke svekket i oljealderen. Landets finansinvesteringer har økt i takt med statens finansinvestering, jevnfør at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har økt om lag like mye som statens overskudd.

– Samtidig kan man ikke utelukke at det kan være en uheldig incentiveffekt ved den nasjonale oljeformuen.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

r i møte

GEP-spalten:

Skatteparadis – Komisk, men problematisk Marta Corazon A. Bakke, Global Economic Perspectives, NHHS

Innenfor bedriftsøkonomien behandles skatt lik hvilken som helst annen kostnad, og er dermed noe et selskap alltid vil ønske å minimere. De aller fleste innenfor loven, noen i en gråsone og andre på ulovlig vis. Med utgangspunkt i ønsket om kostnadsreduksjon er det ikke uvanlig at noen selskaper velger å «flagge ut», enten hele virksomheten eller kun den juridiske strukturen. Til tross for at dette er lovligheten, kan utflagging likevel føre til kritikk, ofte på grunn av assosiasjonene det gir til skatteparadis.

Det finnes ingen entydig definisjon på et skatteparadis, men de kan gjenkjennes ved ulike kjennetegn: For det første er skattesystemet ofte «inngjerdet». Det vil si at ulike skatteregler gjelder for nasjonens innbyggere, og for utenlandske individer og selskaper. Disse selskapene forholder seg videre til ingen eller kun lave effektive skatter. Det er manglende transparens rundt eierskap, regnskap og annen sentral selskapsinformasjon og ingen effektiv utveksling av informasjon til andre lands myndigheter. Det er også sjeldent krav om reell virksomhet for selskapene.

Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS

ekker opp lange linjer i norsk økonomi. Svein Gjedrem er ikke mer

Svein Gjedrem Utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo i 1975. Har gått læren i Norges Bank, der han var sentralbanksjef i perioden 1999–2011. Har vært finansråd siden juni 2011, et embete han også holdt i perioden 1996 til 1998. I tillegg til økonomikarrièren kan han også skilte med en periode som toppfotballspiller, blant annet i klubbene Lyn og Viking.

Perspektivmeldingen Stortingsmelding 12 fra 2013. Drøfter utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi de neste 50 årene.

Konsekvensene av at vi lever lengre står sentralt.

Skatteparadisene selger tjenester som hemmelighold, skattefritak og fraværende regulering, og tar betalt i form av forhåndsavtalte engangsbeløp eller andre administrasjonsavgifter.

Hemmeligholdsjurisdiksjonen skatteparadisene er grunnlagt på, muliggjør skjulte eierskapsstrukturer og pengestrømmer, og har store negative konsekvenser både nasjonalt og globalt. De tilrettelegger for skatteunndragelse, kapitalflukt, hvitvasking, terrorfinansiering og økt ustabilitet i finansmarkedet.

Et av de mest kjente eksemplene på skatteparadiserdebritiskejomfruøyene.Denlillenasjonen med kun 19 000 innbyggere har hele 830 000 registrertevirksomheter.Noenavinnbyggernestår oppførtsomdirektørforhundrevis,ienkeltetilfeller tusenvis, av selskaper. I et annet velkjent skatteparadis,Caymanøyene,stårUgland-huset,enlitenbygninghvorhele12748selskaperharfunnet sitt«hjem».Eksemplenefårkomiskedimensjoner ogillustrerergodtdekunstigeselskapsstrukturenesomkjennetegnerslikeskatteparadis.Problemet er imidlertid alt annet enn humoristisk.

Det estimeres at verdiene i skatteparadisene

representerer mellom 190 og 280 milliarder dollar i tapte skatteinntekter. Det anslås også at ulovlige pengestrømmer fra utviklingsland utgjør mellom 641 og 941 milliarder dollar.

Selv det laveste anslaget overskrider den lovlige pengestrømmen inn til disse landene, og beløpet tilsvarer omtrent fem ganger den totale utviklingshjelpen fra OECD-landene.

Det er et grunnleggende urettferdig system, og det er vanskelig å tenke seg at et land skal kunne utvikle seg under slike forhold. I denne sammenhengen blir den vestlige verdens bistand til utviklingslandene å regne som plaster på en avkappet arm.

For å unngå at skatteunndragelse og skatteunngåelse utvikler seg til å bli normer for internasjonale selskaper, er politiske vedtak på nasjonalt og internasjonalt nivå nødvendig. Automatisk utveksling av skatterelevant informasjon mellom myndigheter, land-forland-rapportering for multinasjonale selskaper og offentlige registre for hvem som er de egentlige eierne av selskaper og stiftelser fremstår som en del av løsningen. Like viktig er det å utvikle et helhetlig system for skattlegging av multinasjonale selskaper. Én mulig metode for dette er såkalt enhetlig skattlegging. Den tar utgangspunkt i det samlede overskuddet til hele selskapet, inkludert datterselskaper i andre land. Skattebeløpet bestemmes da etter grad av reell virksomhet som skjer i landet – og ikke hvor selskapet er registrert.

Enten løsningen tar denne formen, eller en annen, vil den bli komplisert og kreve en forsterket samlet internasjonal innsats.

GEP arrangerer sitt første morgenmøte der temaet er «Skatteparadis». Lederen for Tax Justice Network Norway, Sigrid Jacobsen, kommer for å tilby ytterligere innsikt i dette svært alvorlige problemet. Møtet holdes på Aud 24, tirsdag 25. februar, kl. 10:15.

15

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

– Umulig å forstå omfan Over 10 millioner syrere er krigsofre i det Jan Egeland, leder for Flyktningshjelpen, peker på som en av vår generasjons største utfordringer. Kun 12 prosent av den nødvendige nødhjelpen er samlet inn.

Eirik Berger eb@k7bulletin.no

– Du kom nettopp tilbake fra et besøk i Syria og regionen rundt. Hvilket inntrykk sitter du igjen med, etter å reist fra fredfylte Norge og ned til en av verdens verste krigssituasjoner?

– Det er neste umulig å forstå omfanget av katastrofen i og rundt Syria. Det er klart at lidelsen for den som rammes i Sør-Sudan, i Afghanistan og i Somalia – hvor jeg var nylig – er like stor for den enkelte. Poenget er at det er så enormt mange ganger flere som nå rammes i Syria og som er fordrevet. 6,5 millioner mennesker er idag internflyktninger i Syria, og så har du i tillegg 2,5 millioner i nabolandene. Det blir 9 millioner flyktninger alt i alt. I tillegg er det et par millioner krigsrammede som fortsatt er i sine hjem. Legger vi til disse blir det godt over 10 millioner mennesker som er krigsofre. De har behov for nødhjelp, og dette antallet er altså det dobbelte av Norges befolkning.

– Når du ser at et så stort antall mennesker er tvunget til å flykte, føler du at media klarer å formidle dette på en tilstrekkelig god måte?

– Nei, det må jeg ærlig innrømme, det føler jeg stort sett ikke at man gjør. Jeg mener at hovedproblemet med informasjonsflommen i vår tid er at det er vanskelig å skille stort fra smått. Da blir ofte forholdsvis små ting hjemme, store. Syria-konflikten er en av de største utfordringene for vår generasjon og ettervirkningene vil vi merke i tiår. Det er en situasjon som kan minne litt om Palestina-konflikten, flyktningekatastrofen som kom i 1948 og igjen i 1967. Den sliter vi fortsatt med konsekvensene av.

Da er det klart at det er viktig å lykkes, og veldig farlig å mislykkes. Dette føler jeg at norske og utenlandske medier, så vel som vi hjelpearbeiderne, ikke er i nærheten av å klare å formidle.

– Hva ser du for deg at de langsiktige konsekvensene av borgerkrigen i Syria kan bli?

– Jeg kom nettopp fra et møte internt i Flyktningehjelpen hvor vi diskuterte våre strategiske valg: Skal vi jobbe på den ene siden eller på den andre siden, skal vi krysse grenser ulovlig med hjelp sett fra regimets synspunkt, hvor mye skal vi satse i de enkelte nabolandene, og på hvilken måte og risiko for våre ansatte skal vi satse. Vår diskusjon influeres av at vi ser på dette som en tiårs eller tyveårs operasjon. Jeg er redd for at vi kommer til å jobbe med Syria i 20 år, og da må vi jobbe på den mest effektive måten for dem som trenger det mest. Ikke minst ved å nå frem til barn og ungdom, for å gi dem håp.

– Dere er jo ungdom på Handelshøyskolen; det å ha håp – som de fleste på Handelshøyskolen har – om å kunne få en jobb og bygge seg en fremtid, en karrière og få seg et hjem og en familie, det er helt fundamentalt. I og rundt Syria har vi en generasjon som er i ferd med å miste mye av det håpet. Når jeg går inn i klasserom i disse flyktningeleirene, så spør jeg ofte barna hva de vil bli når de blir store. Da svarer barna ofte at de vil bli doktorer, og journalister og forretningsfolk – de har fortsatt håp fordi de får skole av Flyktningshjelpen. Mister de håpet er jeg redd for at de vil svare at de vil bli soldat, militsmedlem, terrorist eller ekstremist, og si: «Jeg ønsker å sprenge de som ødela mitt håp i luften».

Vi ønsker ikke at de skal gå i denne retningen.

– Bank Ki Moon har sagt at det trengs 40 milliarder kroner bare for å sikre nødhjelp for syrerne alene, mens en veldig liten del av dette har blitt samlet inn. Hva tenker du om dette?

– Ja, vi er et hundretall organisasjoner i og utenfor FN som ber om 2,3 milliarder dollar til arbeidet inne i Syria. Og enda mer, 4,2 milliarder dollar til flyktninger i nabolandene til Syria. Tilsammen blir det nesten 40 milliarder kroner. Så langt har vi fått dekket 12 prosent. Vi vil nok

få mye mer i løpet av året, men jeg er redd vi vil få altfor lite til å dekke behovene til alle i ekstrem nød. Det tror jeg ikke bare vil være katastrofalt for menneskene der, men det vil også være en dårlig investering sett med våre egne øyne. Hvis russerne alene kan bruke 320 milliarder kroner på en 14 dagers sportsfest, som heter OL, så bør verden kunne klare å betale 40 milliarder for 10 millioner mennesker på kanten av stupet i Syria.

– I beskrivelsen til boken din, «Det nytter – Rapport fra frontlinjen» står det at «Egeland mener at vi har redskap, ressurser og muligheter til å få slutt på blodbad, grell nød og hårreisende lidelser blant krigs- og katastrofeofre».

Hvordan kan denne konflikten løses?

– Det hele forutsetter jo at man har vilje til å bruke redskapene og ressursene man har, og at man får anledning til å hjelpe og investere. Det som skjer i Syria er delvis at det er for få land som er villige til å investere i den gode sak.

Enda verre er det at partene i konflikten, Assad-regimet og mange av de ekstreme væpnede opposisjonsgruppene, nekter humanitær tilgang til sivile i konfliktområdene. I tillegg er verdenssamfunnet splittet – noen støtter regimet og noen støtter opposisjonen.

Dermed mislykkes FN og internasjonalt diplomati i Syria, mens vi har lyktes i andre deler av verden. I min tid har jeg sett fred bryte ut i Liberia, Sierra Leone, Mosambik, Angola – jeg skulle til å si Sør-Sudan, hvor det ble fred og så krig igjen – i Øst-Timor, Nepal, Kambodsja, Guatemala, El Salvador. Det er altså veldig mange steder hvor vi har lyktes, og det er nettopp fordi vi brukte organisasjonene og redskapene tilgjengelig, og viste medmenneskelighet.

– Morgenbladet skriver om utviklingen i Syria, og sier at det er duket for«krigshåndtering, snarere enn en fredsprosess». De refererer også til «dobbelt skyts», hvor de beskriver at borgerkrigen har fått tre parter: Assad-regimet, demokratiforkjemperne og ekstremistene, hvor ekstremistene kjemper mot begge de to andre partene. Har det blitt vanskeligere å komme frem til enighet?

– Det som alltid viser seg – for eksempel i Colombia, hvor man har en løfterik fredsprosess etter nesten 50 år med krig – er at en langvarig krig ikke blir lettere, men vanskeligere å stoppe. Det er fordi

«Dritt lei»: Jan Egeland mener folk er «dritt lei av å partene blir mer og mer hevngjerrige og splittet. Det er dette som har skjedd i Syria. Heldigvis har vi Genève-forhandlingene, men nå skal det i alt være 2 000 opposisjonsgrupper som har bevæpnet seg. I begynnelsen var det ubevæpnede demonstranter som regimets soldater skjøt mot. Deretter ble det noen, og så ble de veldig mange som tok til våpen mot regimet. Mange ekstreme islamister strømmer nå til Syria fra andre land.

– Men det er jo viktig å få frem at det også er håp. Jeg opplever at et av hovedproblemene for oss som jobber mye med Syria er å få frem at vi også lykkes å gi hjelp til millioner av mennesker. Vi

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

17

nget av Syria-konflikten

Foto: Espen Røst

å høre om en håpløs konflikt». Han har fortsatt håp, men er ikke veldig optimistisk om en politisk løsning. når frem til hundre tusenvis av barn.

Bare vi i Flyktningshjelpen gir jevnlig hjelp og håp til over 600 000 flyktninger og fordrevne. Vi hjelper mennesker for en kostnad av noen få kroner om dagen. Så det er feil å se på denne konflikten som en håpløs konflikt, med «bad guys»mot «bad guys». Jeg har hørt at det er en app for nettleseren nå, hvor du kan få et filter mot nyheter om Syria, for folk synes det er greit å være ’dritt lei’ av å høre om en ’håpløs konflikt’.

“Snakk heller til meg om OL eller om tilbudet på Sydenturer, eller «whatever»”.

Denne holdningen må vi ta et oppgjør med. Vi kan selvsagt få fred. Vi kan løse dette. Konflikten er menneskeskapt og

gode krefter i og utenfor Syria kan også avslutte den.

– Du snakker om vellykket nødhjelp som når frem til mange. Men ser du for deg en løsning på det politiske nivået?

Fredsprosessen blir jo beskrevet som en situasjon tilsvarende «PalestinaIsrael», hvor ingen av partene egentlig har lyst til å komme frem til en løsning.

– Jeg er ikke veldig optimistisk om et politisk gjennombrudd nå, nei. Da jeg var på besøk i Damaskus nylig la meglerteamet nettopp vekt på hvor langt partene står fra hverandre, hvor uforsonlige de er, og hvor mange opposisjonsgrupper som nå eksisterer og kon-

kurrerer seg imellom. Bildet er veldig sammensatt og komplisert. Samtidig er det ikke utenkelig at meglerne får frem en slags avtale som russerne og amerikanerne støtter opp under, og som mange nok både i opposisjonen og innen regimet mener er bedre enn uendelig krig.

Da får vi håpe at et maksimalt press fra en mer enhetlig omverden vil bidra til at en krigstrøtt befolkning kan få fred.

Og slik kan de ytterliggående på begge sider bli isolert og dermed for svake til å drive krigen. Det er håpet.

Jan Egeland • Generalsekretær i Flyktningehjelpen siden august 2013.

• Fra 2003 til 2006 var han FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp (OCHA).

• Tidligere leder for Human Rights Watch Europa, generalsekretær i Norges Røde Kors og direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Krigen i Syria – Borgerkrigen i Syria er den blodigste konflikten på mange tiår. Dette er et minimum av det du bør vite.

Heidi Sydnes Egeland, hse@k7bulletin.no

I mars 2011 kom den ”arabiske våren” til Syrias hovedstad Damaskus. Folk samlet seg i sentrum og demonstrerte for demokrati og menneskerettigheter.

President Bashar al-Assads maktapparat skjøt på ubevæpnede studenter og andre demonstranter. Den brutale reaksjonen til regimet vekket sterk motstand i hele landet, og snart kom kravet om diktatorens avgang. Assad-familien, som tilhører den religiøse minoriteten alawitt, nektet å gi etter. Opposisjonen ble etter hvert organisert i et syrisk nasjonalråd (SNC) basert i Tyrkia og tilknyttet den frie syriske hær (FSA).

Siden 2012 har det vært full borgerkrig i Syria. Etter hvert som konflikten eskalerte ble hundrevis av nye bevæpnede opprørsgrupper etablert. Nå er det i alt over 2 000 ulike opposisjonsgrupper, bestående av både sekulære og fundamentalistiske grupper, der mange er tilknyttet terrornettverket al-Qaeda. Flere forsøk på å forene opposisjonen har blitt støttet av vestlige land, men alle har feilet og opposisjonen er fortsatt splittet.

Syria-krigen er den blodigste krigen på flere tiår. FN har gitt opp å verifisere antallet døde i kaoset siden september i 2013. Eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights meldte nylig konflikten har tatt mer enn 140 000 liv.

Internasjonal splittelse Verdenssamfunnet har vært enstemmige i sin fordømmelse av grusomhetene i Syria, spesielt bruken av kjemiske våpen. Russland, Iran og Hizbollah-bevegelsen i Libanon er Assads hovedallierte og støtter regimet både økonomisk og militært. Saudi-Arabia og de andre Gulflandene støtter de islamistiske opprørene med penger og våpen. De vestlige landene sympatiserer med opposisjonens krav om demokrati, men har ingen felles politikk om hvordan eller hvem de skal støtte på opposisjonssiden. USA gir nå støtte til den sekulære delen av opposisjonsbevegelsen. FNs sikkerhetsråd har vært lammet siden begynnelsen, med Russland og Kina på den ene siden og vestmaktene på den andre. Tre

ganger har Moskva og Beijing lagt ned veto mot resolusjonsforslag som krever at volden stanser og truer med økonomiske sanksjoner.

Resultatløse forhandlinger For å forsøke å komme til en politisk løsning på konflikten, arrangerte FN nylig to meglingsmøter i Genève. Representanter fra både regimet og deler av den sekulære opposisjonen var til stede men nektet å kommunisere direkte med hverandre. Både Genève I og II mislyktes, det ble ingen enighet på noe område. Ikke engang en humanitæravtale som skulle sikre nødhjelp til sivilbefolkningen i kryssilden ble vedtatt. Det eneste de klarte å ta initiativ til var lokale forhandlinger som gav FN og Røde Halvmåne en midlertidig våpenhvile, slik at sivile ble evakuert fra den totalødelagte gamlebyen i Homs.

– De som mislykkes i å beskytte sivile eller legge til rette for assistanse, bryter internasjonal humanitær rett, uttalte FNs humanitære koordinator, Valerie Amos, i kjølvannet av Genève II konferansens manglende resultater.

Den humanitære situasjonen Situasjonen i Gamlebyen i Homs er dessverre langt fra unik. De humanitære lidelsene i Syria er ufattelige. Av Syrias 21,4 millioner innbyggere, er 9,3 millioner avhengige av humanitær hjelp for å overleve. 6,2 millioner er internt fordrevne i Syria, mens 2,3 millioner har flyktet over grensen til nabolandene eller land i Nord-Afrika.

Mer enn 3 millioner av dem som desperat trenger humanitær hjelp befinner seg i områder det er svært vanskelig å nå. 242 000 av dem er i områder som enten er beleiret av Assads regime eller opposisjonsgrupper og dermed nektes enhver form for nødhjelp.

liarder dollar) for arbeidet i og omkring Syria, men foreløbig er kun 12 prosent av finansieringsbehovet for 2014 dekket. Uten denne hjelpen vil syrerne bli rammet av en fullstendig humanitær katastrofe, ifølge FN.

Den humanitære assistansen for 2014 er organisert under to operasjoner: Syrian Humanitarian Aid Response Plan, SHARP, for nødhjelpsarbeidet inne i Syria og Syrian Regional Response Plan, RRP, for arbeidet for flyktningene i nabolandene. Samlet trenger hjelpeorganisasjonene 40 milliarder kroner (6, 5 mil-

Norges bidrag På giverlandskonferansen i januar lovet Norge ytterligere 460 millioner i humanitær bistand til Syria. Tilsammen vil Norge ha bidratt med 1,31 milliarder kroner siden krigens begynnelse i 2011.

Sammenlignet med andre giverland gir vi mye i bistand til Syria. Dessverre er

Foto: Christian Jepsen, Flyktningehjelpen

Borgerkrig: Siden borgerkrigen i Syria startet i 2011, har mer enn 140 000 mennesker mistet liv viljen til å ta imot flyktninger ikke tilsvarende generøs. Den blåblå regjeringen halverte det allerede lave tallet på 1000 kvoteflyktninger som den forrige regjeringen lovet å ta imot. Nå skal Norge kun ta imot 500 kvoteflyktninger fra Syria-krisen utover den vanlige årlige kvoten på 1200 overføringsflyktninger.

Sverige er det første EU-landet som har lovet å gi asyl og varig opphold til alle syriske flyktninger som kommer, hvilket var 14 700 ved utgangen av 2013.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

så langt

Økonomiformidlingen:

Studielånet påvirker ditt fremtidige boliglån Thomas Ødegaard og Helle Fremo De fleste studenter smiler hver måned i det studielånet tikker inn på konto. Og det er det god grunn til, da det er mye positivt å si om dette lånet. Studielånet har en veldig gunstig rente og er for mange sårt trengte penger i en travel studiehverdag. I tillegg er det både renteog avdragsfrihet i studieperioden.

Med alle disse godene er det nok flere som glemmer at medaljen ofte har en bakside.

Hvert ekstra studieår betyr et år uten arbeidsinntekt, og du går glipp av flere hundre tusen kroner.

Dette glemmes ofte da man som student fortsatt er ung og føler man har god tid til å tjene penger. Ikke minst tenker studenter sjeldent på pensjon. Men, i tillegg til å miste inntekt, vil hvert ekstra år utenfor arbeidslivet koste deg omtrent 100 000 kroner i pensjon som du må tjene opp senere, forutsatt en årslønn på 450 000 kroner.

Boligkjøp dukker gjerne opp tidligere enn pensjonssparing, og det er ingen hemmelighet at boligprisene i de største norske byene er svært høye. Dette setter krav til både egenkapital og låneopptak deretter. Størrelsen på studielånet ditt vil kunne påvirke hvor mye du får i boliglån. Jo høyere studielån du har, jo vanskeligere vil det være å få det lånet drømmeboligen krever.

Tenk derfor over konsekvensene av de valgene du tar under studietiden. Ved å ta et såkalt “friår”, hvor man forbedrer karakterer, forlenges studietiden og arbeidsinntekten utsettes nok et år. I tillegg kreves det at man tar nye studiepoeng, altså fag man ikke har fått støtte for tidligere, for å få gjort om deler av studielånet til stipend. Kanskje bør en derfor vurdere om en har kapasitet til å ta en deltidsjobb, i stedet for studielån, under et slikt ekstra studieår.

Mange norske studenter benytter seg av tilbudet om et semester eller to på utveksling, og flere av de utenlandske universitetene krever store summer i skolepenger for dette oppholdet. Lånekassen gir deg heldigvis lån og stipend til å dekke disse kostnadene ved de fleste universiteter, men drømmen om et studieopphold i eksotiske strøk kan likevel fort bli en dyr affære. For eksempel vil utveksling til University of California, San Diego våren 2014 øke studielånet ditt med omtrent 54 400 kroner utover vanlig studielån. Heldigvis finnes det billigere alternativer og stipender som hjelper deg å holde lånet nede også på utveksling.

Husk å nyte studietiden og studielånet, men ikke glem at det en gang skal betales tilbake!

vet. Konflikten er uoversiktlig, og består av flere enn 2 000 grupperinger.

Syria: •

Syria har 22 millioner innbyggere.

•

Landet ledes av Bashar al-Assad, som overtok makten fra sin far i 2000.

•

86 prosent av befolkningen er muslimer, hvorav flertallet er sunnimuslimer.

•

Assad tilhører Alawittene, som er en sjiamuslimsk sekt

Syriakonflikten: •

Startet med demonstrasjoner i Mars 2011

•

President Assads diktatorregime kjemper mot en splittet opposisjon av sekulære og islamistiske væpnede grupper

•

10 millioner er til nå krigsofre.

•

Mer enn 140 000 er drepte som følge av konflikten så langt.

Fakta • Basis-støtten for undervisningsåret 2013–2014 er 94.400 kroner.

Hvor 37.760 kroner kan omgjøres til stipend ved fullført eksamen for borteboere.

• Støtten er foreslått økt til 105.600 kroner årlig, fordelt på elleve måneder mot dagens ti måneder støtte.

• For utdanninger som ble avsluttet i Norge i 2013 var snittgjelden 244.613 kroner.

19

20

Debatt

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Leserinnlegg:

Finanskrisen: Hvem har skylden?

Spekulasjon, bailouts, lave renter, subprime og dereguleringer blir i forelesninger nevnt som årsaker til finanskrisen.

Problemet er at pensumet vårt presenterer disse faktorene som isolerte og separate.

Keynesianismen har aldri vært sterk på forklaring av årsakssammenheng (egentlig ikke sterk på noen ting), og med et smalt pensum går stud.nhh glipp av mye av forståelsen bak tallene. Har disse faktorene oppstått spontant, eller har de en sammenheng?

For en Keynesianer som sitter trygt skjermet fra markedskreftene på kontoret sitt med subsidiert kaffe kan observasjoner i markedet virke kaotiske og usammenhengende. Hvert syvende år krysser Saturn og Neptun og vi får en finanskrise – så deterministiske er altfor

mange av modellene vi lærer.

Når vi kommer ut i jobb blir vi typisk fortalt «glem alt du har lært», i virkeligheten har virkning en årsak. Jeg mener de ovennevnte faktorene har en sammenheng, og at vi med et bredere pensum kunne forstått markedet langt bedre, og skapt mer verdier for oss selv og de rundt oss. Med bredere pensum mener jeg å inkludere flere skoleretninger, gjerne mer Monetaristisk finans og Østerriksk økonomi. Kanskje også litt Marxisme, så ser man hvor sterkt det enda står og hvor fantastisk feil det er.

Penger har en stor betydning for økonomien. I dagens sentralbanksystem entrer de ikke økonomien igjennom produksjon, men tastetrykk. Penger er derfor en løs kanon. Det er kun med pengemengden sen-

tralbanken kan justere renten, siden renten ikke er annet enn pris på penger. Lav rente er et resultat av mer penger. Disse pengene kommer typisk først til syne i aksje- og boligmarkedet (ta en titt på det norske).

Altså, ved å vanne ut sparepengene til arbeidere sørger sentralbanken for at aksjemeglerne får billige penger. Økt spekulasjon må følge.

Utvikling skjer der pengene er, profitt er tross alt markedssignaler om behov. Istedenfor å bygge nye barnehjem er det nå mer profitt i å utvikle spekulasjonsobjekter som subprime.

Når ballongen sprekker (bankene faller) faller det naturlig at sentralbanken lapper den sammen igjen. Dermed følger bailouts, som i praksis er å ta verdiene en snekker har sittet på knærne i ti år for å skape

og gi til sånne som meg og deg som ikke har sett en hammer på ti år. Dette får gjerne folk utenfor finans til å hyle, forståelig nok. Men dessverre har de ikke hatt noe bredere pensum enn den jevne NHH`er og tror at mer stat er løsningen: The show goes on.

At deregulering gir finansiell ustabilitet er tatt ut av kontekst. I kombinasjon med sentralbank blir økonomien en full sjømann. Den som har pengene må ha ansvaret. Enten må vi ha en økonomi der sentralbanken trykker penger og staten bailer ut og regulerer; et banksystem på steroider. Eller, så må man ha en fri økonomi der en bank tjener og taper sine egne penger. Kombinasjonen vi har hatt før finanskrisen, og fortsatt har, innebærer at bankene er subsidiert til å tjene egne pen-

ger, på skattebetalernes risiko.

Dette er korporatisme, vi trenger laissez-faire kapitalisme der eiendom er privat eid, og ansvaret og kontrollen ligger på eieren selv.

Vi i NHHS Laissez Faire mener sentralbanken har mest skyld i finanskrisen. Vi stiller oss også kritiske til Keynesianisme som forstyrrer markedssignaler om reelle behov og skader miljøet med feilinvesteringer og oppfordringer til overkonsum. Er du enig? Flott, kom og kos deg med paneldebatten om finanskrisen i Agnar Sandmo, onsdag 5. mars kl. 12:15. Er du uenig?

Flott, kom og utfordre oss!

Eirik Aaserød, NHHS Laissez Faire

Grønt lys for politisk mangfold På Foreningsmøtet torsdag 13. februar ble Unge Venstre NHHs søknad om opptak som interessegruppe nedstemt. I kjølvannet startet en gruppe studenter utenfor Unge Venstre NHH en underskriftskampanje og tirsdag blir saken åpnet for ny votering. Vi ønsker i dette innlegget å forklare nærmere hvorfor vi vil bli en offisiell del av studentforeningen.

“Alle studenter ved NHH skal ha mulighet til å delta aktivt i NHHS. Alle i NHH-miljøet skal kunne nyte godt av NHHS.” “NHHS skal gi mulighet for læring og være en styrke for studentene. NHHS skal gi studentene mulighet til å oppdage egne talenter.”

“NHHS skal skape et godt miljø og verdsette mangfold. NHHS skal ivareta tradisjoner og være fremtidsrettet.”

En studentforening for alle Sitatene over er hentet fra §1 “Visjon” i loven for NHHS. Å lukke døren for politisk engasjement vil være å sende studentforeningen tilbake til steinalderen. NHHS består i dag av et enormt spekter av interessegrupper og underutvalg.

Likevel mangler vi et mangfold når det kommer til politisk engasjement. Loven er i sin sak klar; studentforeningen skal “verdsette mangfold, ... ivareta tradisjoner og være fremtidsrettet”.

I 200 år har vi i Norge hatt tradisjon for folkesuverenitet – at all legitim statsmakt stammer fra folket selv. Unge Venstre NHH håper studentforeningen vil feire grunnlovsjubileet med ære – og vise respekt for at det å få ytre sine politiske meninger er noe av det mest grunnleggende og flotte et demokrati kan hegne om.

Interessegruppe-status “Hvorfor vil dere bli en interessegruppe har flere spurt oss?”

Ifølge instruksen er interessegrupper i NHHS definert som “grupper med felles formål, idégrunnlag, eller interesse, hvor medlemsmassen hovedsakelig består av studenter ved NHH.” Unge Venstre NHH oppfyller disse kravene uten unntak. Valg-galluper fra Bulle har vist at det er interesse for partiet Venstre på NHH. Når vi idag som lokallag etter fire måneder kan skilte med over 10

medlemmer bevises dette. Vi er overbeviste om at potensialet for aktivitet i Unge Venstre NHH er stort. Derfor startet vi opp, og derfor ønsker vi å være her.

Læringsarena – for alle NHHstudenter Kunnskap om hvordan det politiske Norge, og verden for øvrig, er satt sammen er noe enhver arbeidsgiver vil sette pris på. Norsk næringsliv driver omfattende virksomhet for å påvirke politikk og sette sine saker på agendaen. Et eksempel på et tilbud Unge Venstre NHH kan gi til alle NHH-studenter, også de som ikke er medlemmer, er kurs i lobbyvirksomhet.

Andre ting er kurs i debatt- og taleteknikk.

Som medlem vil vi selvfølgelig gå konkret til verks på de interesseområdene medlemmene har. Kan en av ideene få vann på den politiske møllen?

Kanskje kan vi ordne et møte med en stortingsrepresentant?

Samarbeid på tvers I tillegg ønsker vi som interessegruppe å samarbeide – å være en liberal lekekamerat

i NHHS. Dette har vi blant annet hatt innlegg om tidligere.

Vi blir gjerne med på laget når Start NHH vil løfte debatten om gründere sine betingelser og rettigheter, når GEP vil rette fokus på Europa-samarbeid og samkvem på tvers av landegrensene, og når NHH Aid ønsker å drøfte bistand og utviklingsspørsmål. Når NHHS Energi har en agenda om å få en ny miljøpolitikk kan vi tipse de om hvem de bør prate med, eller gi de beskjed om når en slik sak blir fremlagt i storting, FN og andre viktige fora.

Studentpolitikk versus nasjonal politikk SPU er blitt brukt som et argument for at vi ikke trenger mer politisk engasjement på NHH. Hogne har selv vært medlem og nestleder i SPU. Vi er fullstendig enige i at SPU gjør en viktig jobb for å fronte våre interesser i studentpolitikken. Men det er nettopp der det stopper. Studentpolitikken. De fleste situasjoner og funksjoner i livene våre er bestemt og berammet av politikk på siden av studentpolitikken. At det skal være et sunt kantinetilbud på SiB kan

SPU stå i bresjen for, men at vi skal ha et norsk landbruk i Norge, at den agurken du bruker på salami-skiven hver dag kommer fra norske bønder er politikk på et nasjonalt plan.

Ytringsfrihet anno 2014 I debatten er ordet “indoktrinering” blitt brukt. Å sammenligne politisk engasjement i Norge i dag med hjernevask er for oss et hån mot de over 200 000 som i dag er medlemmer av politiske partier. Å engasjere seg politisk kan nettopp være begrunnet med et ønske om å sette sitt eget preg på politikken. Når du blir medlem har du anledning til å komme med dine løsninger og tvister på disse interesseområdene.

Det er når du ser dine løsninger blir brukt til å gi folk en bedre hverdag at du skjønner hvor viktig det er å ytre sin egen mening.

Marcus Lauritsen, Henriette Gallefoss, Eirik Berger og Hogne Ulla, Unge Venstre NHH

Den billigste billetten får du på mobilen Som student får du gode rabatter hos oss.

Bruker du i tillegg mobiltelefonen som din egen billettmaskin, gir vi deg ytterlig avslag i prisen.

Flybussen kjører uansett hverdag og høytid.

Avgang hvert 15. minutt.

Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen.

SMS “Hklovn” til 2490 UKEN 14 har valgt å gi årets Bergensgave til barneprogrammet ved Haukeland, og Helseklovnene i Bergen!

Hjelp oss å samle inn penger ved å sende SMS “Hklovn” til 2490, og bidra med 50,- til Helseklovnenes fantastiske arbeid på barneavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus.

Dersom du ønsker å gi et større beløp, kan dette gjøres til kontonummer: 3201.59.92920 OBS! Merk overføringen med “Bergensgaven”!

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 25. februar 2014

Hedin ferdig som landslagstrener Robert Hedin, treneren for det norske hånd-

EM, men sier han har tatt avgjørelsen selv. Ha-

ballandslaget gjennom de siste fem årene, har

rald Reinkind uttalte i forrige utgave av Bulle at

trukket seg. Hedin har vært under stort press

Hedin antagelig fikk forsøke seg på en ny VM-

etter at Norge gikk på en tidlig exit i Danmark-

kvalik, men slik ble det altså ikke.

BBL:

Uttaket til Bergensbaneløpet i gang

Foto: Eduardo Lorite Martin, FotoNHHS Siste trening: Staffkom har avholdt sin siste trening før uttaket til BBL. Nå er det testløp de neste ukene for å toppe laget.

Mats Bye mb@k7bulletin.no

Det kreves jevnt god form for utøvere som har lyst til å kvalifisere seg til årets NHH – lag, men Ebbesen påpeker at man ikke trenger å ha vært med på trening for å komme med på uttaket. – Staffkom er et helt åpent tilbud – man kan komme og gå som man vil. Alle som vil kan være med på testløp. Treningen er ment som en hyggelig motivator for dem som kjedes av å løpe alene.

– Førstkommende tirsdag, 25. februar avholder vi skolemesterskap, som også regnes som testløp. Deretter kjører vi testløp på torsdag 27. februar og tirsdag 4. mars, melder Marius Ebbesen, markedsansvarlig for Staffkom. Dermed har løpelystne NHH – studenter flere muligheter til å være med på opptaket til Bergensbaneløpet.

– Når det gjelder ”cuten” er det alltid vanskelig å spå nøyaktig hva den kommer til å bli. Den varierer veldig fra år til år, og er veldig avhengig av formen på utøverne som prøver å kvalifisere seg. Ifjor lå den på 15:48 for gutter, som løper en sløyfe på 4,2 km, og 10:53 for jenter, som løper en distanse på 2,4 km. Men det er mange som skal med – vi trenger 35 jenter til jenteetapper og 70 gutter. Det

Det er sent i februar, det er vindfullt og kaldt.

Men det hindrer ikke Staffkom fra å løpe seg i form til Bergensbaneløpet.

er derfor gode muligheter til å kvalifisere seg. Utformingen av testløpet er gjort på bakgrunn av en gjennomsnittsdistanse i selve stafetten, der guttene løper cirka 4–5 km, og jentene 2–3 km.

Seiersvant gjeng Utøverne som lykkes i kvalifiseringen skal være med på Bergensbaneløpet, den årlige stafetten mellom BI Nydalen og NHH. NHH har vunnet 12 år på rad, noe som legger press på årets utøvere. – Klart det er et visst element av press, men det er mest moro. Jeg har stor tro på løpegjengen som har vist seg på trening gjennom året. I tillegg hadde vi en trygg margin ifjor, og det er ingen tegn på at vi har blitt noe dårligere gjennom året.

Ebbesen har likevel stor respekt for sin motstander. – BI

Foto: Natalia Corchon, FotoNHHS

gjør en formidabel innsats i arrangement og gjennomføring.

Akkurat hvorfor NHH historisk sett har dominert har vi ikke noe fasitsvar på. Når en ser på studentmassene ved de to studiestedene skulle en tro det var motsatt. Jeg velger å se på samholdet i NHHS generelt og Staffkom spesielt som en mulig forklaringsvariabel. Pluss masse konkurransevilje. Det er ingen som har lyst til å bli slått av en BI–student på sin etappe, og slikt blir det mestere av.

Oppfordres til måtehold Ebbesen er helt klar på at timingen på uttaket ikke er tilfeldig. – Vi ønsket å legge det nå i forkant av Uken, slik at det ikke ble nedprioritert til fordel for et arrangement i regi av Uken. Når det gjelder å opprettholde formen frem mot løpet vil vi oppfordrer de som kvalifiserer seg til å vise måtehold

under Uken. Men det er klart vi ikke kan tvinge noen til å løpe. Tidligere erfaringer tilsier at dette ikke er noe problem – de som tas ut til løpet har mer enn nok egenmotivasjon til å holde formen på et stabilt eller økende nivå.

English summary Staffkom, the group of the NHHI community in charge of the weekly runs, has started their qualification laps for Bergensbaneløpet. 3-5. April this year, they will compete against BI Nydalen in a relay going from Oslo to Bergen. The last three (out of five) qualification laps will be held 18/2, 20/2 and 25/2. NHH has won the last 12 years, so the pressure will be on NHH. However, Marius Ebbesen, Staffkoms commercial officer, is confident in securing another victory.

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Diggbart studentmesterskap Årets student-

NIHI i kvartfinalen. Gutta klarte seg lengre,

Ved inngangen til OLs siste helg frustreres ame-

det er totale antall medaljer som veier tyngst.

mesterskap ble avholdt i Trondheim sist helg.

men røk mot OSI1 i semifinalen, og tapte den

rikanske medier over Norges ti gullmedaljer,

Ikke overraskende fører dette USA opp i førerse-

Over 360 påmeldte deltagere gjør turneringen

påfølgende bronsefinalen. Skolens utsendte le-

når de selv bare står med 8. For å bøte på frus-

tet av medaljestatistikken – med Norge lengre

til den mest prestisjefulle studenthåndballtur-

verer som regel best på banketten, og vi regner

trasjonen har de endret tellesystemet, slik at

ned på listen.

neringen nasjonalt. NHHIs damelag røk mot

med at håndballspillerne ikke var noe unntak.

Uenighet om medaljestatistikken

23

NHHI Tennis på hardcourt I august ble Bergen tennisarena, det nye tennissenteret på Slettebakken, ferdigstilt. For NHHs tennisspillere har treningsfasilitetene blitt betraktelig bedre.

Mats Bye mb@k7bulletin.nov

– Vi begynte å trene her i midten av høstsemesteret, forteller visekaptein Bjørn Halvard Knappskog. Han har satt av 10 minutter av treningen til å prate med Bulle. – Tidligere holdt vi til på Bønes og Paradis tennissentre, men dette er tennissentre med langt dårligere kvalitet enn hva Bergen tennisarena kan skilte med.

Hardcourt-dekket her på treningssentret er bedre enn teppedekket som blir brukt på Bønes og Paradis. I tillegg er fasilitetene, slik som garderobe, plass og lys, bedre her.

Selv om treningsfasilitetene har blitt bedre, har ikke dette ført til merkbare endringer i oppslutningen om NHHI Tennis. – Vi har ikke merket en klar effekt på det, nei. Det er litt sånn med tennis, at de som ønsker å være med, de søker uansett. Derfor er vi ikke så veldig synlige i profileringsprosessen. Uansett ble uttaket i høst gjennomført før vi fikk startet å trene her, så det hadde vært rart om det var en klar effekt.

Det kan også påpekes at kvaliteten ved høstens uttak var rekordhøy, så det hadde ikke vært rom for så mange fler.

Klare for skolemesterskap Gutta forbereder seg nå for skolemesterskapet, som skal avholdes førstkommende fredag,

Foto: Erik Hapnes, FotoNHHS Nye lokaler: NHHI tennis trener nå på Bergen tennisarena.

28. februar. Knappskog inviterer alle, også tennisspillere som ikke er en del av NHHS-paraplyen. -Det er et skolemesterskap, så alle NHH-studenter kan være med. Det vil overraske meg om vi vil se en vinner som ikke er en del av NHHS Tennis, men alle stiller på like vilkår. Det er riktignok slik at de fire beste utøverne er seedet, slik at vi har en viss kontroll på hvordan sluttspillet vil se ut.

Positiv “drive” i Bergens tennismiljø Utover at NHHI Tennis får bedre fasiliteter å boltre seg på, mener Knappskog at senteret kan bidra til å løfte sporten i regionen. – Senteret kan definitivt ha en positiv effekt på oppslutningen rundt sporten i Bergen. Ser du på Østlandet har de fleste store byer store anlegg i denne klassen. I Bergen kan det virke som trenden har vært motsatt. Paradis tennissenter

ble nylig redusert til 50 % kontorer, hvor man i tillegg har nedprioritert vedlikeholdet av tennisanlegget.

Marija Citic, masterstudent på NHH, jobber som trener på Bergen tennisarena. Hun ser daglig hvilke positive ringvirkninger senteret har for tennisentusiasmen i Bergen. – Utfordringen ligger i at man må spille mot virkelig gode spillere for å selv bli god. Tidligere har det ikke vært så mange av de gode spillerne. Den nåværende hovedtreneren har tatt med seg mange av Sveriges beste ungdomsspillere for å trene her.

Det trekker med seg barna i yngre alderskull. Nå har vi 25–30 stykker som spiller turnering, på høyt nivå. Det er positivt, for når nivået er høyt blant de aktive blir det mer morsomt å spille, også for hobbyspillerne.

– Tidligere har det vært to halvstore tennissentre, noe som er

altfor lite for en by på størrelsen til Bergen. Vi er i en vekstfase nå, hvor det er veldig gøy å

drive med tennis. Akkurat nå er vi det raskest voksende tennissenteret i Nord-Europa.

English summary The tennis groups at NHH benefit from the new tennis centre at Slettebakken, Bergen tennisarena. The groups have been using them since last semester, and is happy playing at the new

facilities. At the moment, they are practicing for the upcoming NHH championship, which will be held Friday 28th of February.

Also non-active players can sign up.

Siste fra NHHI • 15.02 NHHI Basket - Bønes C

104-38

• 16.02 Fjellkameratene - NHHI Innebandy 3-7 • 18.02 NHHI håndball damer - Bergen HK 26-20

Neste for NHHI • 08.03, Fjalerhallen 15:00, Dale-NHHI håndball damer • 09.03, Hophallen 13:00, Hop B - NHHI Basket • 09.03, Lehmkulhallen 15:00, NHHI håndball herrer - Åsane

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. February 2014

IRAN — A thaw in int At the latest General Assembly, a recent survey on the internationalization of NHH was discussed, but how viable are the proposed solutions?

Suryadeep Seal ss@k7bulletin.no IRAN is at the centre of rhetoric and debate over what many would recognise as a contentious issue. Much like its dubious namesake, the International Resources and NHHS (IRAN) seeks to address a topic that has been at the forefront of dialogue at NHH — internationalisation of the school, and to what extent NHH can thaw the long standing divide between international and Norwegian students.

Convened in Fall 2013, IRAN is an entirely student driven initiative funded by both the administration and the NHH Student Union (NHHS).

As Kai Erspamer, former Leader of the MEBA Council and also a former member of IRAN explains, “IRAN was established to find out how the international student body could be better used as an academic and professional resource for NHHS to discern how internationalisation can be implemented so as to be in the best interests of everyone.”

IRAN most recently carried out a survey to assess internationalisation at NHH, the results of which were presented at this semester’s first Foreningsmøte (FM), the student General Assembly. With 80 questions altogether, the survey had an impressive response rate of approximately 700, predominantly Norwegian, students.

In terms of the process itself, IRAN first brainstormed prospective ideas after which they deliberated and conferred with different groups to gain a more holistic understanding of internationalisation at NHH. “The survey is just one component of the data gathering,” Erspamer said.

Too many questions The survey comes at a crucial time given the school’s plummeting position in The Financial Times’ ranking despite its attempts to become a leading European business school within the aegis of NHH 2021, the strategic framework envisaged to achieve this goal. Erspamer elucidates the relevance of the survey to both the administration and NHHS since it answers two questions: “Why is NHH falling in its rankings? How can we make it better for the students at NHH?” Kristoffer Marø, former leader of kjernestyret (KS), the Executive Board of NHHS and also a member of IRAN, further delineates the following questions the survey seeks to answer: “What are the barriers? How big are they? Do these barriers exist? Is it feasible for us to move ahead in a more international manner?”

The language barrier — how insurmountable?

Among the different barriers that the survey identifies, language differences are undoubtedly one of the biggest challenges confronting the student body. On one hand, while the survey indicates a greater willingness to embrace English, the balance between Norwegian and English in daily discourse is precarious.

Dr. Sunniva Whittaker, Deputy Rector of NHH and Head of the International Academic Committee explains that NHH is mandated by Norwegian law to preserve and further develop Norwegian terminology wit-

Better Days: AIESEC leader Caroline Røstadli and former KS leader are convinced that internationalization will b hin the fields of economics and business administration, much like all higher education institutions regarding terminology within their fields of expertise.

Erspamer, on the other hand, recognises how the language barrier could favour the Norwegians: “The fact that you can test in Norwegian for an English-only class in an English degree gives Norwegians an advantage over other non-native English speakers.” ”The English degree credential could thus be misleading

to employers in some cases, as it is possible to graduate with it without speaking or writing English” he adds.

Henny Marie Fløystad, Head of Academic Affairs for KS agrees, though at the same time and like both Whittaker and Marø, supports more courses being offered in English including the possibility of a mandatory course in the Bachelor profile.

Martin Hong Nguyen, Head of Bachelor Affairs in the Academic Committee clarified this by using the VOA or elective co-

urses in the Bachelor program as an example: “There is little to no opposition to the VOA courses being offered in English, but some courses have to be in Norwegian. Financial accounting in Norway, for example, might not be as interesting for exchange students.”

Another precedent for more courses in English is evidenced in the broad array of English courses offered at the Masters level. These courses amount to 68% of the total Master level courses at NHH, according to Whittaker. When asked about

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. February 2014

25

A 28-year-long presence | The Master in In-

move, NHH was able to recruit international

Growing networks | The early 1990s saw NHH

helped establish higher education institutions

ternational Business (MIB) was introduced in

talent much earlier than other business schools

strongly increasing its presence in international

in Eastern Europe (Warsaw’s WUTBS, the Baltic

1986. At the time it was the very first program

in the region.

networks: it joined the ERASMUS program and

Management Institute).

the CEMS program in 1992, the Partnership in

at NHH, and in Norway in general, to be taught

International Management (PIM) in 1995, and it

entirely in English. Thanks to this pioneer

ternational relations nevertheless be an exception to the norm. “International recruitment is easier for AIESEC. Expectations are set from the outset; people get more comfortable and ease into it. Norwegians are very good at speaking English, but they just need to get used to it.”

The paradigm shift in NHHS thus necessitates needs to be a predominately bottom up process according to Marø, since group recruitment might be difficult to control from the top down.

Notwithstanding this apprehension, NHHS is becoming more open to international students. Dina Mikaelsen, who took over from Marø as the Leader of KS, is at the helm of integrating more international students, which formed one of the central tenets of their electoral platform. As she excitedly claims, “NHHS is a student union not only with Norwegian students, but also with international students.”

Starting next year, exchange students will be integrated into the Norwegian ‘welcome week’ to facilitate interactions between international and Norwegian students from the get go.

Photo: Henrik K. Assmann Foto NHHS

be beneficial to all NHH students in the long run the possibility of offering more Master programmes in English, she added that pursuant to the currently ongoing evaluation of the Master programmes at NHH, this could not be ruled out.

A Bachelor program entirely in English, however, may not be feasible in the short run. Marø adds that NHH has an important role insofar as it is “the best school in Norway to learn economics in Norwegian.”

Switching completely to English would make it one among many schools offering similar

programs and thus discount this competitive advantage.

Erspamer on the other hand, believes that an English option for a Bachelor’s program while still retaining the Norwegian Bachelor program is not just feasible, but necessary to be competitive.

NHHS: The final frontier One of the other goals of the survey was to identify measures for what Marø describes as levelling the playing field, a metaphor for making NHHS more accessible to international students. “A lot of the

culture at NHH is uniquely Norwegian in essence, and we need to preserve that,” clarifies Marø. “For instance, I think changing the UKErevy to English is a poor idea,” he adds.

This is compounded by what Erspamer identifies as people being very comfortable where they are and thus resistant to change.

Caroline Røstadli, current Leader of AIESEC and also a member of IRAN, is at the helm of an organisation in which international recruitment has been successful. AIESEC could

At the same time, information is being made increasingly available in both languages. KS plans to make more information on the NHHS website, including the NHHS laws, available in English. Additionally, the Strategic Forum (SF) and FM will have debates complemented with slides in English; while the first SF of the year already implemented this successfully, the same model is expected to be applied for the next FM. How accurate is the survey?

One of the most surprising answers to the survey was that approximately 82% of the surveyed students were comfortable speaking English in Norwegian groups. This of course begs the

question of how representative the survey is.

Marø while recognising that the results are statistically significant given that approximately 700 students responded, nevertheless understands the inherent shortcomings of the survey such as guided phrasing of questions and possible biases of the students formulating the same.

Erspamer shares the opinion: “Maybe it is a little idealised”, referring to how everyone had the opportunity to answer as they deemed appropriate and how perceptions of one’s comfort level in a language could be very subjective.

Looking ahead With the results of the survey having been compiled, IRAN now plans to meet with other groups and present the propositions to the next FM this Spring so as to democratically decide which ones among them should be implemented before communicating it to the administration.

This enthusiasm is shared by Whittaker who strongly believes that in an increasingly globalised context, internationalisation strongly equips students with much needed flexibility to adapt to international work settings.

As Erspamer stipulates, “If NHHS doesn’t lead the way, the school will.” While the manner in which internationalisation will materialise is open to debate, its imminence is incontrovertible — which is of course welcome news to both the students and its standing with The Financial Times.

26

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. February 2014

Teetotal State | Many of Norway’s strict

advocated

alcohol.

50 years strong | Klubben has been providing

parents first met. So if you are trying to meet

alcohol laws were in part pioneered by Asbjørn

Norway enforced a prohibition before the

total

abstinence

entertainment to NHH students for half a

the Norwegian of your dreams, try not getting

Kloster, a Quaker who was a strong supporter

United States, which lasted between 1916 and

century, having celebrated its birthday last

too drunk!

of the temperance movement. In the late

1927 for distilled alcohol.

semester. This beehive of dance floors and club

1950s Kloster founded the first society which

from

rooms is where a lot of current NHH students’

In the Shadow of Vaktkorpset Following up on our last article on VK, we trail the group at UKEN’s Programslippfest to see how it actually works.

Petra Koblížková pk@k7bulletin.no

It is Friday evening, UKEN’s Programslippfest 2014 starts in an hour and it is slowly getting crowded outside. But Vaktkorpset (VK) staff has already been at school for almost 3 hours.

As it turns out, VK’s job is not only to keep an eye on drunk people. Thomas Sæbøe, who was in charge of VK staff during Programslippfest, explains that VK’s work begins long before the actual program: the group is responsible for ensuring safety at large; so early tasks include checking the fire extinguishers, going through escape routes and so on.

Early problems The beginning of an event is always a very busy time. VK has to simultaneously control an impatient crowd outside — whose ID and sobriety level has to be checked — and a growing group of partiers inside.

Common issues at this stage include people refusing to use the cloakroom and trying to access their student club’s offices. While VK’s strict refusal to allow this might seem unreasonable — and a bit annoying — the motivation is rather simple: people have been known to try to sneak alcohol in, and “VK does not have the capacity to control those areas” states Sæbøe.

A social group like others Once the show starts, the corridors empty out and VK staff have time to take a breath and

Photo: Annina B. Bosshard, Foto NHHS Playing the Part: Vaktkorpset’s role is more extensive than it first appears

chat with friends passing by.

Obviously, this is one of the reasons for students to join Vaktkorpset: when asked what sparked their interest in the group, most state that they just wanted to be included in NHHS, meet new people and get more integrated in the student life.

As any other job, however, being in VK has its downside, which is not that difficult to guess. VK members can be your friends, but if you misbehave, they have no other choice but to kick you out, because more than being friends they need to remain professional. This covers not only applying the same rules to everybody, but also keeping what they see con-

fidential. No single student has to worry that a story of them being drunk and doing crazy stuff will be spread out by a VK member.

Kicking people out The decision to kick somebody out might be subjective, but it is not biased. “It is based on guidelines from a course called «Ansvarlig vertskapskurs» provided by Bergen Kommune, and these guidelines stem from «Helsedirektoratet»s scale of alcohol affection. Signs that indicate binge alcohol affection based on the scale are: Inattention, slurred speech, difficulties walking straight, sloppiness, and the person is vociferous or bothers other guests. One or

several of these signs provide sufficient cause to tell him or her to leave the party” explains Sæbøe.

Blame it on the pre-parties?

Sæbøe agrees with Fosland (the leader of VK) that pre-parties might be a problem. “Pre-parties themselves are not great issues, but prior to some parties, people start drinking early.

That makes them more heavily affected when they arrive […].”

And especially on this event, the pre-parties started far in advance.

However, Sæbøe and all other interviewed VK members are convinced that there is no general connection between

international students higher alcohol affection.

and

Not as bad as it seems Despite the mass of people attending the event and early preparties prior to the show, Sæbøe claims that the evening went smoothly. “In general guests are not kicked out as often as some people tend to express; they behave well.”

Personally, I thought that there would be a lot more trouble and that I would see numerous people get kicked out. But in the six hours I spent there, I saw only three people kicked out — and these were barely able to stand straight — so believe me, VK staff is not that

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. February

Strong debate | Euthanasia is the subject of

in a few more countries, such as Mexico, Thai-

Worrying Increase | There are those who are

on to die by euthanasia have cancer, however in

heated debate in most Western countries. The

land, and Estonia. Assisted suicide, which dif-

concerned about the rapid rise in the number of

certain cases individuals with mental illnesses,

practice itself is only legal in the Netherlands,

fers slightly from euthanasia, is slightly more

cases of adult euthanasia in Belgium after the

such as depression, have also been euthanized.

Belgium, Luxembourg, Switzerland, and a few

widespread.

sub-national jurisdictions, and is decriminalised

27

legislation allowing it passed in 2002. Approximately 80% of individuals who make the decisi-

A Question of Life and Death A law legalizing access to medically assisted death to minors raises ethical concerns Alastair Hogg ah@k7bulletin.no In December 2013, the Belgian Senate voted in favour of a law extending legal access to euthanasia from adults to children.

Previously, euthanasia was an option exclusively available to those above the age of 18, and it has now extended minors under this age, previously deemed the age of consent.

The law was passed on February 13th 2014, making Belgium the first country in the world to remove any age limit on the practice once the bill is signed

by King Phillippe.

A tough choice For many, the idea of making the decision on whether or not a child’s decision to die should be acted upon is the stuff of nightmares. Most people have not and will never experience the trauma of watching a terminally ill child’s health deteriorate.

However, the call for a lower age of consent for euthanasia has risen from paediatricians dealing with children suffering from incurable illnesses in Belgium.

The argument from their standpoint is that, though the situation rarely arises, there are children who, despite all attempts to treat them, are in a position where there is absolutely nothing that can be done to make them better.

Doctors argue that faced with this scenario, the children in question should be given the option to end their life, as well as their suffering.

Photo: flanderstoday.eu Royal Seal: The new regulations will be enacted following the approval of Belgium’s King Phillippe This strange form of sympathy forms the foundation of the legislation, which was passed with a majority vote of 86 for to only 44 against, with 12 abstentions. This means that euthanasia is now accessible to minors without any age restrictions.

“What has just happened will allow us to take the humanitarian approach all the way for our patients, these young patients for whom nothing more can be done,” said Socialist Senator Philippe Mahoux, who sponsored the adult legislation in 2002.

Under the new bill, euthanasia may be requested by terminally ill children who “are in great

pain,” but the law requirements state that they must be conscious of their decision, the illness must be terminal and their pain must be unbearable with no treatment available to alleviate it.

However, in order for the euthanasia to be approved, the patient must have parental consent, as well as requiring doctors and psychiatrists to agree on the case before a final decision is made.

Stark opposition Despite some paediatricians petitioning for the bill, many strongly disagree with the decision.

160 Belgian paediatric doctors have petitioned against the law, questioning whether or not a child can be expected to make such a complex decision.

Those who are against the law have claimed that there is “no urgent need” for passing the legislation, and that “modernday medicine is capable of alleviating pain.”

A complex issue It is true that in some cases where there is absolutely no hope for a child’s recovery, that euthanasia could be deemed the fairest outcome for the child, in order to alleviate unbearable suffering.

Nevertheless, the premise be-

hind the law itself is quite concerning. The age of sexual consent in Belgium, is 16. Similarly, the law for alcohol consumption is 16 for beer and wine, 18 for spirits.

Why, then, should the ability to make a decision such as medically aided death be extended to those who can’t even legally drink alcohol yet?

There is a lack of coherence here and it is feared that some children may “opt to die to lessen their burden on others” and that children are incapable of making such a permanent decision, with which I would have to agree.

28

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. February 2014

Arson | The stave church in Fantoft was

was rebuilt five years later, but the image of

Person of the Year | Though Gaahl is notorious

fashion label with his ex-boyfriend. Gaahl has

originally built in a village in Sognefjord in

the burnt-out shell featured on an EP by Varg

for his torture convictions and his strong,

strong aesthetic views and abhors people in

approximately 1150 A.D. It was moved piece by

Vikernes’ band Burzum.

controversial views, he was also awarded ‘Gay

sweatpants.

piece to Bergen in the late 1800s where it stood

Person of the Year’ at the ‘Bergen Gay Gala’

until it was burnt down in 1992. The church

in 2010. In his spare time, he also co-owns a

Photo: Ivan Paladin, Foto NHHS Satyricon: An internationally renowned Norwegian black metal band

On the Dark Side of Bergen In the wake of Blastfest, a three day black metal festival, it has to be asked – how metal is Bergen really?

Nadine Bibi nab@k7bulletin.no

This article must be prefaced by a clarification: it is mainly an opinion piece and my personal opinions of black metal are not very high. This may be because, though I am a metal fan, I am also a fan of music, using my ears, and being vaguely able to tell that the vocals are being performed by actual humans — bands like ‘Caninus’ (whose lead singers were a pair of pitbulls, literally) don’t really appeal to me.

So if you, dear reader, disagree with my opinions, feel free to try and challenge or change them. But please, please, do

not stab me 23 times. For those who have no idea what I am referring to, read on.

Metal in Bergen Bergen has the questionable honour of being known as the capital of Black Metal. This could seem impressive, until it is clarified that black metal is a fairly small subgenre dominated by Norwegian and Scandinavian bands. The miserable weather in the country’s second largest city may have been a reason for the emergence of this type of music.

Despite its ties, Bergen has few venues that cater to those with a preference for metal on a night out. Both Garage and Hulen are options, but only part time, dedicating only certain nights to the genre.

Inside appears to be the only bar that is a true haven for headbangers, though it was a little disappointing to have the DJ reply that he would ‘check’ to see if they had any Slayer to play! Try not to co-ordinate

meeting drunk friends there as conversations tend to enter a loop of ‘Where are you?’, ‘I’m at Inside’, ‘Inside where?’ On a more positive note, there are good burgers with prices that won’t make your wallet cry.

Me(n) tal Musicians In the same vein as people watching ‘90s movies set in American high schools and choosing to emulate the preppy jock with slicked back hair or the blonde cheerleader, Norwegian black metal bands seem to have decided all the oddest quirks of the genre should be adopted — with deadly seriousness.

The bands definitely aimed to shock, with one of the unifying themes of the genre as a whole being to oppose Christianity and advocate Satanism, Paganism or other alternative belief systems.

The two most notorious bands are Gogoroth and Mayhem, both of which are still currently active but without their most controversial members.

Varg Vikernes, who served as bassist on one of Mayhem’s albums as well as being behind the band Burzum, was responsible for a smattering of church burnings across Norway, including the arson of Fantoft, while Gogoroth held a ‘Black Mass’ at a concert in Krakow including the use of several sheep’s heads, 80 litres of sheep blood and 4 naked, hooded, crucified models on stage.

The immoral behaviour doesn’t stop there, with Gaahl, Gogoroth’s frontman, racking up two convictions for torture, and Vikernes being put behind bars for 15 years after murdering his bandmate by stabbing him repeatedly in the head, neck and back.

Arguably, Norwegian black metal is more known for its bad behaviour than for the music itself. A Vice documentary on the topic brings up that little attention was paid to the subgenre before these events.

While some would argue about whether or not their crimes

were more or less chilling than Miley Cyrus’ twerking, it’s pretty clear that negative publicity can have a positive effect on getting attention for your music.

Recommendations All in all, Norwegian black metal is not something I would recommend for those who wish to begin their journey of appreciating better (i.e. heavier) music. However, as with many rules, there are some exceptions — Dimmu Borgir being one. They aren’t the best band of all times by any means, but it is possible to listen to their music for enjoyment.

For everyone else, an advertising agency has created an online quiz called ‘Ikea or Death’ which is summed up by the description “the names of the furniture in IKEA sound a lot like the names of black metal bands ... this quiz [is] an educational way to learn the difference between the two.”

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. February

Enfant prodige | Lars von Trier started making

anything that is not filmmaking. His anarchic

Censorship | Like many similarly themed

a regular ban, others decided to only cut the

films at the age of 11, partly as a way to cope

parents abhorred disciplining, considering it

movies,

encountered

parts that were considered indecent. While the

with his depression and numerous phobias

a reactionary and creativity-stifling practice,

a great degree of censorship, especially in

censored version will probably look extremely

— which according to the filmmaker himself,

resulting in a somewhat unconventional sense

more

confusing, you might get out of the cinema a

include germs, flying, crowds, and pretty much

of humour and style.

Nymphomaniac

conservative

has

countries.

While

most

jurisdictions, including Romania, opted for

29

couple hours earlier than expected

From Porn with Love The release of Danish filmmaker Lars Von Trier’s new movie, Nymphomaniac, sparked significant controversy. Is it justified?

Louis-Alexandre Rosius lar@k7bulletin.no

Foto: Christian Geitnaes

As you might have guessed, Nymphomaniac essentially portrays ... well, a nymphomaniac. Prior to the release, there were multiple discussions about whether or not the actors actually engaged in intercourse or simply simulated it, with some critics clamouring for heightened censorship. But the all the attention and debates about the movie caused the most interesting issue of all, one Von Trier always challenges in his pieces, to be overlooked: should movies be moral?

Before delving into details, a few general remarks about sex scenes in movies: for a long time, these scenes have been used as a “must have” feature to attract people to the theatres. The question is: what makes a sex scene “porn”? Is it the level of explicitness or the meaning of the scene? Sex scenes in Von Trier’s movie, from “The Idiots”’ gangbang to “Nymphomaniac”, have a thematic interest, or participate in characters development. Though this is not specific to Scandinavian cinema, many filmmakers from the region have a tendency to avoid meaningless scenes of sex or violence, even though the movies produced can be very graphic. Vintenberg’s Festen is a good example; all Refn’s movies are as well (Bronson, Valhalla Rising, Pusher trilogy) or Alfredson’s Let The Right One In.

Not Just For Show: Graphic scenes are not always exclusively for audience titillation.

Sex scenes in previous movies may have been less explicit and graphic, but can essentially be considered as porn scenes, more so than Von Trier’s ones, because their aim was the same as those of porn movies: they were meant to excite the viewer and were, in most cases, meaningless. Lars Von Trier is one of the few filmmakers who use sex scenes for something other than porn, which is why critics claiming the movie is pornographic couldn’t be more wrong.

Industry of Censorship Approaching the topic from another angle, consider war movies. Reviewers of movies in that genre have never been known to complain “The movie has multiple violent scenes and too many people die”. However, that appears to be the way critics are treating Nymphomaniac. If viewers aren’t upset by people dying in movies about war, why should they be upset by people having sex in movies about sex?

Art is general is not judged by moral standards. An artist can paint horrific scenes, sing about drugs, sex, or anything else they choose to, both in abstract and concrete terms, but the morality of the content is not a good criteria by which to judge the art — it should instead be seen as just a means of expression. Filmmakers use pictures in movement as a language, with their own codes, in their own way.

These pictures in movement, to paraphrase the philosopher Bachelard, come from the intellect and go to the affect.

This basically means that these pieces are made to move people, make them think, thanks to a particular experience. If moral boundaries are applied to these creations, two issues arise. Firstly, the artist isn’t able to express herself; secondly, the industry makes only commercial products, with their own predefined specifications, limiting filmmakers’

language. Thus, the only way to justify censorship in movies is to claim that they are industrial products and not those artistic pictures in movement as described previously. Which leads to a second debate: is cinema an art form or simply a mode of entertainment?

Unfair reviewers In today’s world, cinema is clearly considered and treated only as an industry. Average movies today are bad because public opinion makers are lowering expectations. Censorship guides reviews, and reviews are killing cinema by giving false standards and false rules to the audience. It is these wrong rules that generate censorship.

It’s a vicious circle, and the reason why unacceptable levels of censorship have prevailed from Hollywood’s Code Era in the 30s to today studios’ cuts.

Viewers can find many good reasons to love or hate a movie: the script, the soundtrack, character development, the list is

endless. Yet nowadays, movies seem to be being judged by the wrong criteria. A recent example would be many of The Wolf of Wall Street reviews slamming the movie for appearing to praise unethical and immoral behaviour, but filmmakers shouldn’t have to stand for the moral values of their characters or stories.

Free the movies!

Cinema is treated in this manner because it spans the realms of both entertainment and art; hence the moral judgment, the bad reviews and the use of inappropriate criteria. The large audiences make reviews really important and give them a significant role to play. Reviews make the audience. The audience makes the industry.

This dichotomy is what makes cinema one of the most interesting types of art. Cinema is not half and half, it is both completely and entirely entertainment and art. Shouldn’t it then be the least censored industry?

K7 Magasin

En uke p책 skolen Reportasje: Slik kan du overleve i NHHS-bobla

Evig radikal

Slik steker du biff

Bacon-Kathrine

Portrett: Hyller Dan Brown og slakter Knausg책rd

Matspalte: Dette m책 du vite

Tett p책: Ikke bare en kvitteringsmaskin

K7m Hvem Gert Nygårdshaug Yrke Forfatter Mest berømte verk Mengele Zoo Priser Cappelenprisen 1996 Aktuell med Nøkkelmakeren Politisk parti Rødt Fra Tynset, bosatt i Lier

Foto: Bjørn Erik Pedersen, Commons.Wikimedia.org

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

33

Sosialisme og sommerfugler I over femti år har Gert Nygårdshaug kjempet mot urettferdighet hvor enn han finner det, fra Tynset i Norge til dypt inni Amazonasjungelen.

Tekst Haakon Resaland I Lier kommune, 29 minutter fra Oslo med tog, nabokommune med Drammen, bor en av Norges største nålevende forfattere. Gert Nygårdshaug er kjent både for sine samfunnskritiske romaner, som Mengele Zoo og Himmelblomsttreet, og for sine provoserende politiske utsagn. Jeg møtte Gert Nygårdshaug på en liten kro ved togstasjonen i Lier.

Omringet av gårder og spredte hus, er det ikke meget som man kan forvente inspirerer til romaner om regnskogene i Amazonas eller franske klostre. I denne veikroen kommer en 68 år gammel mann inn. Gert Nygårdshaug har satt den avgjørende OL-kampen i curling, mellom Norge og Danmark, på vent. Lite ved utseendet tilsier at dette er en mann som er kommunist, bestselgende forfatter, har sittet fengslet tre ganger og deltatt i overkant av 80 politiske demonstrasjoner.

Etter å ha kjøpt seg selv en kopp med te, setter han seg ned for å svare på spørsmål fra en student fra kapitalistskolen, NHH. Han har vennlige øyne, som likevel har den samme gjennomborende kvaliteten en kan gjenkjenne fra fotografiene av Henrik Ibsen.

På jakt etter sommerfugler Nygårdshaug har nylig blitt ferdig med Nøkkelmakeren, en oppfølger til romanen Klokkemakeren.

– Den drodler litt rundt problemet med tid. Tid er noe som man ikke helt begriper. Astronomer og astrofysikere strever litt med denne tiden. Og temaet i Klokkemakeren synes jeg var så interessant at jeg måtte videreføre det i en ny roman med samme persongalleri. Jeg har ikke gitt personer eller steder navn. Det eneste navnet som nevnes der er hovedpersonen og kona hans.

fange sommerfugler, for bedre å sette seg inn i hovedpersonens glede ved denne hobbyen.

forfattere som Knausgård, forfattere han ser på som egoorienterte og navlebeskuende.

– Du vet, jeg blir så jævlig pedantisk når det kommer til researchen min. Det må være riktig. Da jeg begynte å samle sommerfugler, for å lære hvordan dette var, drev jeg og raserte hele kålsommerfuglbestanden oppi Tøyenparken før jeg klarte å preparere en sommerfugl så den ble pen.

– Det er noe jeg ser på med stor beklagelse, at store deler av samtidslitteraturen nå er veldig egosentrert.

Den går på sine egne problemer som selvbevissthet, dyrker egne problemer, og har fullstendig utelatt det som er viktig idag, nemlig det som foregår ute i verden rundt oss.

– Men hva med Proust og «l’art pour l’art»?

– Ikke for enhver pris. Det må være mulig å skrive andre ting også.

– Så du mener det er mengden …?

– Ja, det er mer overvekten av denne typen. Du kan se på Klassekampen, som jeg abonnerer på, som har et magasin som heter Magasinet hvor det ikke er anmeldt krimlitteratur. Det er bare navlebeskuende litteratur. Det er jævlig merkelig. Dette er venstresidens avis, som liksom skal være opptatt av samfunn og sånne ting.

Denne hobbyen, som begynte med research til en bok, har blitt til en lidenskap. Nygårdshaug har siden samlet over 3000 sommerfugler, fra Norge til langt inni Amazonas-jungelen. Nygårdshaug interesser i Amazonas strekker seg lenger enn dens holometabole insekter.

Navlebeskuende litterater Etter flere opphold i Amazonas og en lidenskap for solidaritet og rettferdighet, har Nygårdshaug en sterk uro over befolkningsveksten og miljøskadene.

– Miljøbevissthet er jo viktig, ut ifra at vi skal beholde denne kloden, i forhåpentligvis noen tusen år til. Da er det ting som ikke er så bra, for eksempel at vi har for mange mennesker på denne kloden. Hvis vi skal få alle disse opp på en levestandard hvor de ikke sulter, hvor

Når Nygårdshaug skal trekke frem forfattere som han føler oppfyller hans krav til god litteratur trekker han frem krimgenren. Krimgenren hevder han har fortsatt å stille de kritiske spørsmålene som samfunnet trenger. Krimmen er unntaket. Han kritiserer også dagens litterater for å være for opptatt av form når det kommer til sin kritikk. Forfattere som skriver krim og lignende, slik som Dan Brown blir skjøvet til siden som uviktige til tross for at temaene de tar opp i bøkene sine er langt viktigere enn de hverdagslige problemene til Knausgård.

Dan Brown tar opp jævlig store og viktige ting, som i Inferno. Befolkningsveksten på kloden er et meget stort problem.

I en roman hvor sted er uvisst og mennesker navnløse er det tiden som er det sentrale, og rom er dyttet til periferien.

Nygårdshaug kanskje mest kjente og anerkjente bok er Mengele Zoo, en bok som i 2007 ble kåret til tidenes norske roman i et samarbeid mellom NRK og Dagbladet. Inspirasjonen fikk han da han reiste til Amazonas som journalist for Klassekampen for å skrive om mordet på regnskogsforkjemperen Chico Mendes.

– Jeg skulle intervjue enken til Mendes, og det ble en litt dramatisk tur. Jeg opplevde så mye på den turen.

Jeg ble så fascinert av det positive og ikke minst det negative som om skjedde med regnskogen.

Romanen handler om hvordan de rike utnytter de fattige i Amazonas og en liten gruppe bestemmer seg for å hevne seg. Som en pedantisk researcher må Nygårdshaug oppleve de tingene personene i roman opplever.

Nygårdshaug har selv reist rundt i Amazonas for å

de lever et høyverdig liv, må vi så å si utrydde alt vi har av dyrearter for å dyrke mat, ikke sant?

Det at mennesket idag utrydder flere arter enn noensinne siden den store utryddelsen av dinosaurene 65 millioner år siden, gjør at alt kan falle sammen. Nygårdshaug påpeker at det ikke er utryddelsen av pandaer eller løver som kommer til å ha konsekvenser for våre liv, heller mikroorganismene som blir utryddet i Indonesia, Papua Ny-Guinea og Brasil. Som Malthus frykter han at veksten i befolkning kommer til å fortsette å vokse mens matkildene ikke kommer til å dekke etterspørselen. Nygårdshaug er ikke den eneste som advarer mot denne typen «overflod» av mennesker.

– En bestselgende forfatter som Dan Brown, som litterater sier ikke skriver så godt, tar opp jævlig store og viktige ting, som i Inferno. Befolkningsveksten på kloden er et meget stort problem.

Nygårdshaug mener det er dette forfattere burde gjøre, å rette lyset mot de sentrale samfunnsproblemene i verden. I en artikkel i Dagbladet gikk han ut mot

– Krimgenren er den genren som problematiserer samfunnet. Du kan ta opp skeivheter i samfunnet, skurker som handler ut av økonomiske motiver, politiske motiv og så videre. Da får du samfunnskritikk som er nødvendig og viktig.

Et liv i rødt Som en av grunnleggerne av Tynsett SF som tenåring, tidligere medlem av AKP (-ml) og som tredjekandidat for Rødt i Lier, har Nygårdshaug lenge vært engasjert i politikk på ytterste venstrefløy i Norge.

– Hovedgrunnen til at jeg er radikal og kaller meg selv kommunist er at jeg tror på rettferdighet og en rettferdig fordeling av goder. Jeg tror på en rettferdig internasjonal politikk, hvor man kan leve uten å undertrykke hverandre. Og solidaritet ikke minst. Det er det som er drivkraften. Solidaritet med alle de som sliter, sulter, og lider under urettferdighet.

Nyimperialismen, Israel og USA er den store fienden.

I hagen i Lier, har Nygårdshaug satt opp en plakett på det han har kalt «11. september-broen». På den står det «11. sept.-broen, til minne om dagen da USA fikk seg en smekk».

34

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

– Jeg har satt den til minne om dagen da USA fikk seg en smekk. Fordi de har gitt så mange smekker til andre. Men alle som har litt fornuft, skjønner jo ironien i det.

Nygårdshaug beskriver USA som en primitiv nasjon.

Et land der 60 % av skolebarna ikke får lære om evolusjonsteori. Som kom farlig nær å få Sarah Palin, som tror dinosaurer og mennesker levde på jorden samtidig, som president. Der ulovlig mexicanske innvandrere behandles som hunder.

– Jeg blir stadig mer forundret over hva som foregår der borte. At USA kalles et sivilisert samfunn har jeg aldri skjønt. Hvorfor vi ser på dem som et forbilde?

Ikke nok med at de utryddet bisonene og indianerne.

De har drevet med negerslaveri i lang tid, og hvite og svarte hadde ikke samme rettigheter til langt ut på syttitallet. Hvordan et sånt land kan ha status som den frie verdens forkjemper er for meg en gåte.

Forby religion Nygårdshaug har tidligere gått hardt ut mot venstresidens generelle aksept for religion. Folk som søker seg til religion for spiritualisme, fellesskap eller trøst har han ingenting til overs for. Religion er en rent destruktiv kraft.

– Religion er skyld i nitti prosent av alle kriger som har skjedd de siste to tusen år. Kristendom, jødedom og islam er de tre mest forferdelige overtrosreligionene som finnes. Jo før vi blir kvitt dem, jo bedre.

Nygårdshaug sier han vil fjerne andakter og gudstjenester fra statskanalen, forby religiøse hodeplagg,

fjerne all offentlig støtte til religiøse organisasjoner og frata kristne, jødiske og muslimske miljøer deres rettigheter.

– Men vil ikke dette gå veldig utover religionsfriheten?

– Jo, men jeg er ikke så sikker på at religionsfrihet er det rette. Jeg synes religion burde være forbudt. Eller, ikke forbudt, men religionsfriheten burde være sterkt innskrenket.

Fjerner man religionen, tror Nygårdshaug man fjerner kimen til nesten alle konflikter i verden.

– Se på Israel-Palestina-konflikten. Den har pågått i 1000 år. Det er nøyaktig det samme som skjer der nede som skjedde under korstogene.

Nygårdshaug mener Israel er det verste landet i den siviliserte verden. En illegitim apartheidstat. Han prøvde imidlertid å se på saken med åpne øyne, ved å reise til Israel for å se selv hva som skjedde der. Etter tre dager gav han opp forsøket.

– Jeg ble så jævlig forbannet. Jeg ble så provosert. Jeg ... ja ... det landet kan bare forsvinne.

Undergangen av aftenlandet I en artikkel i Aftenposten for et par år siden skrev Nygårdshaug at journalistene som dekket 22. juli-rettssaken ikke diskuterte muligheten til at den tragiske fremtiden ABB skrev om i sitt Manifest kunne skje.

Flere hadde i artikler om rettssaken pekt på at de holdningene Breivik hadde, ikke var unike. Nygårdshaug hadde 16 år tidligere gitt ut oppfølgeren til Mengele Zoo, Himmelblomsttreets muligheter, som har skremmende likheter med det Europa Breivik ser på som uunngåelig.

– Jeg skrev om et samfunn hvor det er kollisjon mellom alle forskjellige kulturer, mellom de hvite og dem som er kommet til Europa. Det er en kollisjon som resulterer i katastrofe, borgerkrig og en tilstand som dessverre ligner det ABB beskriver når han skal forsvare sine voldshandlinger. Dette kommer dere til å ville oppleve i Europa om seksti–sytti år, sier Breivik.

Jeg sier det samme, men så klart med motsatt politisk fortegn.

Svarte mot hvite. Muslimer mot kristne. En borgerkrig som fører Europa inn i en ny mørketid. Likheten mellom Nygårdshaugs fiksjon og Breiviks virkelighetsforståelse er tragisk. Selv om Nygårdshaug ikke ser på denne konflikten som uunngåelig, så er han redd for at nordmenn føler seg for trygge på at denne utviklingen er umulig. Nygårdshaug peker på tendenser i Europa hvor ultranasjonalistiske partier som Gyllent daggry i Hellas, Jobbik i Ungarn, og Sverigedemokraterna og Sannfinnene i vår egen bakhage får oppslutning.

Nygårdshaug er skeptisk til at demokratiet er stabilt nok til å håndtere disse strømningene.

– Jeg vet ikke, det er tendenser. Vi ser jo en del skumle ting, som for eksempel økonomiske kriser som rammer Europa. Flyktninger som strømmer inn fra Afrika og fra øst, for å ta del i vår rikdom. Vi er skjermet i Europa fra den store flyktningestrømmen. Og det kan koke over. Hvis det blir skikkelig alvorlig økonomisk krise i fremtiden, for eksempel. Hvis vi ikke klarer å integrere våre nye landsmenn på en ordentlig måte så kan noe sånt skje. Jævlig farlig.

Det er langt fra hva han håper.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Evig ungdom

Foto: wikimedia.org

Input ken

ok ybl

l hø

lig

ape nsk

yll påf

fra

ti en d r ve

e Vit

Penger dreper familielykken Vi liker vel alle å tenke at vi kommer til å greie å balansere den uunngåelige karrièren med et vellykket familieliv. Dessverre er forskningen sterkt uenig. Et økende antall studier har sett på hva som skaper eller reduserer familielykke, og den siste ser på forholdet mellom penger og familielykke. Forskere fra University of British Columbia har i en nylig presentert studie sett på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og viktigheten av familiære aktiviteter, og funnene må sies å være illevarslende. De stilte to grupper familier spørsmål om en fornøyelsespark, hvorav den ene fokuserte på hvorvidt opplevelsen gav valuta for pengene, mens den andre fokuserte på hvorvidt den levde opp til barnas forventninger. Deretter fulgte de opp med en undersøkelse om viktigheten av familieaktiviteter. Gruppene ble altså ”primet” til et visst fokus, og resultatene viste at de med pengefokus fant familie og meningen av dette mindre viktig. Noe å tenke på når karrièren begynner å ta seg opp?

Kostadin Kushlev og Elizabeth Dunn, Another reason to not mix work and family: Money makes parenting less meaningful. Society for Personality and Social Psychology 14. februar 2014. Hentet fra http://www.eu-

35

Kroppen blir svakere med alderen. Dette er noe de fleste av oss er forberedt på hele livet, selv om noen ikke alltid vil anerkjenne det. Likevel er det slik at muskelmassen med alderen finner det vanskeligere og vanskeligere å bygge opp igjen styrke og bevegelighet. Før har man trodd at dette skyldes eksterne faktorer i cellene, men forskere ved Stanford University Medical Center har nå funnet sterke indikatorer på at dette ikke er tilfellet. Den egentlige grunnen er at stamcellene inni musklene med tiden mister evnen til å bygge nytt muskelvev. Sammen med oppdagelsen fant de også en metode for å stimulere eldre stamceller til å oppføre seg som yngre. I praksis vil dette kunne muliggjøre at kroppens muskler ikke aldres, og man beholder både en økt grad av bevegelighet og styrke. Metoden baserer seg enkelt forklart på å kjemisk blokkere stamcellenes ”evne til å eldes”, slik at de fortsatt tror at de er unge. Dette gjør at nye, faktisk unge, stamceller skapes i stedet for ikke-stamceller, og musklene er i stand til å reparere seg selv i mye større grad. Prosessen gjøres ved å ta ut stamceller av muskelfibre, kjemisk behandle dem for så å sette dem inn igjen. Effekten som måles tilsvarer det å direkte sette inn unge muskler i en aldrende mus. På lang sikt vil dette forhåpentligvis kunne anvendes på mennesker, og bidra til å redusere alderdommens plager.

Rejuvenation of the muscle stem cell population restores strength to injured aged muscles. Nature Medicine, 2014; DOI: 10.1038/nm.3464

Blinde mus Mange har latente, arvelige sykdommer som svekker synet med årene. Dette skyldes ofte tiltagende svekkelse av fotoreseptorene i øyet, noe som til nå ikke har vært mulig å behandle. Dr. Richard Kramer fra University of California, Berkeley kan nå ha funnet en mulig løsning på dette. Retinaen har nemlig tre lag med nerveceller, hvorav bare det ytterste laget responderer på lys og muliggjør syn. Når disse svekkes forsvinner evnen til å se, selv om de indre lagene er fullt fungerende og kommuniserer med hjernen. Dr. Kramer har funnet en måte å gjøre disse lagene lyssensitive i mus, og dermed gjenopprette evnen til oppfatte lys. Dette fungerte dog bare dersom tappene og stavene i det ytterste laget var helt døde. Dersom de bare var svekket gjorde ikke behandlingen nervecellene følsomme nok til å respondere på vanlig dagslys. Likevel er det et enormt skritt fremover fra en tidligere løsning hvor kun sterkt ultrafiolett lys skapte ønsket effekt, men også ikke ønskede bieffekter som umuliggjorde det som medisinsk behandling.

Metoden har fortsatt noen år med testfaser foran seg, men dersom samme effekt oppnås også på større pattedyr er vitenskapen et stort skritt nærmere å kunne gjenopprette evnen til å oppfatte lys, og dermed kanskje også normalt fungerende syn.

rekalert.org/pub_releases/2014-02/sfpa-art021414.php 16 februar 2014 Tochitsky, Polosukhina, Degtyar et.al. Restoring Visual Function to Blind Mice with a Photoswitch that Exploits Electrophysiological Remodeling of Retinal Ganglion Cells. Neuron, 2014; 81 (4): 800 DOI: 10.1016/j.neuron.2014.01.003

En menneskelig robot Vitenskapelig utvikling har frem til nå gjort det mulig å bevege eksterne proteser ved å registrere signaler fra nevroner og omforme dem til bevegelser. Dette har vært regnet som et stort fremskritt for mennesker som sliter med lammelser og paralyserte kroppsdeler, men nå har forskere ved Cornell og Harvard University tatt det et steg videre. Registreringen av signalene muliggjøres av at selv om linken mellom hjerne og kroppsdel er brutt, foregår de samme prosessene i hjernen. Til nå har problemet ligget i å koble disse opp mot egen kroppsdel igjen, men dette kan nå være løst. Ved å koble sammen to dyr ved hjelp av en måte å overføre nervesignaler på, greide en ”hjernemaskin” å dekode det ene dyrets nervesignaler, for deretter å stimulere nervesystemet til den andre til å bevege riktig kroppsdel. Dersom dette kan overføres til mennesker vil det representere en mulighet til å ”hoppe over” bruddet i nervesystemet og tillate lamme mennesker å kontrollere egne kroppsdeler med egen hjerne. Uavhengig av hvorvidt dette kan overføres til kroppsdeler uten bevegelighet vil det også muliggjøre en mye mer kompleks bruk av elektroniske proteser.

Shanechi, Hu, Williams. A cortical – spinal prosthesis for targeted limb movement in paralysed primate avatars. Nature Communications, 2014; 5 DOI: 10.1038/

Foto: Jie Zhang, Foto NHHS

ncomms4237

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

K7 Magasin

Mens stadig verre nyheter tikker inn fra Syria, Ukraina, den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan og Venezuela, tester vi kunnskapen om noen av de største humanitære tragediene

Tropisk aroma

verden har sett.

– Just when I thought I was out … they pull me back in.

Damer, Berlusconi er tilbake, og han er tilbake for rester.

Som nordmann har du et «competitive advantage». For innvekslingsstudenter blir nemlig du eksotisk, på tross av vinterbleik hud og et langt mindre forfinet forhold til alkohol. Og her, min venn, her er det bare å kjøre på.

En annen fordel med disse innvekslingsstudentene er at det er høy gjennomtrekk. Et dårlig ligg forsvinner etter noen måneder, og i et ligg der du føler du har overprestert (det var faktisk du som skrek «mon dieu», ikke den franske studinen) kan du med trygghet vite at den historien forsvinner i en eller annen fransk by.

Bottom line, så er innvekslingsstudenter utrolig praktisk. De leverer bra, gir deg nye opplevelser og forsvinner fort. Akkurat som Idar Vollviks mobilselskaper.

Sunniva Adam medlem i Big Business Band

medlem i

Tobias Munter Direksjonsmusikken

Eeeh, det var vel nasjonalistene!

JA

Hvem vant den spanske borgerkrigen?

JA

Franco.

Den amerikanske borgerkrigen.

JA

Når var første gang man brukte ubåter i krig?

JA

Den amerikanske borgerkrigen.

Det er sikkert et vanskelig navn.

Det er en mann i alle fall, jeg gjetter på Timisjenkoso!

NEI

Hva heter presidenten i Ukraina?

NEI

NEI

Hvilken borgerkrig har hatt våpenhvile siden 1953, men er ikke avsluttet ennå?

JA

Jeg vedder på at det er i Asia, kanskje Nepal mot et annet land.

India kanskje? Jeg sier India mot Pakistan.

Det er sikkert veldig mange.

Kanskje sånn 150 000.

Han i Tsjetsjenia.

Det er i Afrika, jeg gjetter et land det har vært borgerkrig i! Somalia.

Øyvind Berlusconi

Vs.

JA

NEI

NEI

K12 3 45 67 Quiz­mas­ter: Shaghayegh Yousefi

Hvor mange har, i følge FN, dødd i den syriske borgerkrigen? Mer

Hvilken kjent diktator fikk seg Instagram for et par måneder siden?

Hvilket land har en AK-47 i flagget sitt?

Ja, det er dette med slaviske navn da. Han er jo mann da, og det er ikke Putin. Julisjenko gjetter jeg!

Koreakrigen.

NEI

700-800 000 flyktningerk, vet jeg.

Jeg gjetter på 300 000.

NEI

Dina Mikalsen! Eller kanskje Kim Jong-un.

TJA

Dette vet jeg egentlig! Det er i Afrika, og noe sier meg at det er en M i navnet!

K 1 2 3½ 4 5 6 7 Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

1. General Franco /nasjonalistene 2.Under den amerikanske borgerkrigen 3. Victor Janukovitsj 4. Den koreanske

Å gå på NHH er et privilegium. Ikke bare i form av inntakskrav, prestisje og det faglige innholdet, men selvfølgelig også i form av lyster og fornøyelser. De norske studinene er latterlig pene å se på. I tillegg blir man servert internasjonale forlystelser på rekke og rad. Dette vet andre internasjonale studenter å utnytte, men av og til kommer sjansen til å forsyne seg for en lettere beruset nordmann også. Og her flommer det over av spennende muligheter.

Spansk, italiensk, tsjekkisk – whatever floats your boat – hver opplevelse blir unik.

5. Mer enn 100 000. De sluttet å telle etter nyttår 6. Bashar al-Assad 7. Mosambik

36

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

37

Det tredje hjulet Tid for trommer Tekst: Kristoffer Samdal Forrige helg åpnet buekorpssesongen. For de aller fleste stud. NHH markerer dette begynnelsen på tre måneders irritasjon over smågutter som etter sigende forsøker å tromme tømmermenn ut av hodene deres.

I motsetning til flertallet av stud. NHH, er jeg bergenser. Jeg har heller ingenting mot buekorpsene, tvert om. Mitt første leveår bodde jeg i midt bakken opp mot Skansen.

Her møtes to buekorps, Fjeldets Bataljon og Skansens Bataljon, og slagerkonkurranser mellom dem er et av mine første minner.

Derfor er jeg kanskje inhabil når jeg synes stud.NHH flest burde tenke gjennom hva det faktisk irriterer seg over. Viktigere enn at smågutter trommer seg gjennom bybildet hver helg våren gjennom er buekorpsene med på å gjøre Bergen annerledes.

At «og» og «å» vert blanda saman er blant dei vanlegaste, og mest plagsomme, skrivefeila. Det gjelder særskilt den munnlege varianten, som i «hugs og stemme imot og forby politiske interessegrupper», der «og» gjerne vert uttalt heilt unaudig tydeleg. Eg skal like fullt ikkje skrive om det, men om deira meir ukjende trilling, «òg».

Som de ser, skriv eg dette på nynorsk. Det er litt fordi «òg» opphavleg er eit reint nynorskord, men mest fordi dei andre i redaksjonen sa eg ikkje ville få det til. Viss du, som meg, sver truskap til språknorma til Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, vedkjem ikkje dette deg. Ordet «òg» finst ikkje på riksmål. Det er tillate på bokmål, men konservative pennar skal alltid halde seg til «også», som tyder nøyaktig det same og ikkje under nokon omstende kan forvekslast med «og».

Det burde vere unødig å seie dette, men «og» og «òg» er, sjølv om dei vert uttalt likt, ikkje det same ordet.

«Og» er eit bindeord. «Òg» er eit adverb som tyder omtrent, men ikkje nett, det same som «i tillegg», «attåt» og «dessutan». Viss du liker nynorsken din slik eg liker

whiskyen min, eldgammal og med kraftig torvsmak, kan du òg skrive «au». «Og» og «òg» vert ikkje brukt overlappande. Der «og» står midt i setningar, mellom likestilte uttrykk, står «òg» etter verb, ofte på slutten av setninga og aleine. Det burde nesten ikkje vere mogeleg å blande dei.

Men kan hende undervurderer eg folk. Kan hende veit dei utmerkt godt kva skilnaden er. Kan hende gjer dei det feil med vilje, fordi dei meiner dei ikkje kan ta seg tid til å finne fram aksentteikna på smarttelefonen sin medan dei ventar på den kaffifrie latten sin, fordi dei ikkje har lært skilnaden mellom grave og aigu, eller fordi dei meiner diakritiske teikn ikkje er noko som høyrer heime i moderne norsk. Det er sjølvsagt ein grotesk ting å meine, men det er mogeleg å fatte.

Verre er det med dei som blandar «òg» med «å». Særskilt på slutten av setningar, som i «du kan stemme på It’s Learning å». Korleis gjer dei det? Kva får vaksne, oppegåande menneske til å tru at det skal vere et einsamt infinitivsmerke på slutten av ei setning? Kva i helvete? Nei! Eg kjøper det ikkje. Eg trur ikkje på det.

Det er ikkje ein skrivefeil. Det er performancekunst.

Av Olve Wold

For etter to uker med kulturell ensretting bør det være håp om at flere har sett seg lei dyrkingen av et nasjonalt likhetsideal så kjedelig at det best kan sammenlignes med vassgrøt.

Men det er ikke bare under OL at lokal egenart blir vanskelig å finne. Hver dag strekker Oslo sine grenser seg litt lengre, og for hver dag vokser den kulturelle vassgrøten på bekostning av lokalt krydder.

Bergen er i så måte heldig. Ikke bare i at ligger den langt fra Oslo, men den har også mange tradisjoner og særegne skikker som gjør den til en frisk motpol mot ensrettingen fra øst. Det er her buekorpsene er viktig, for de kanskje tydeligst av alle er eksponenter for denne egenarten.

Det er ikke bare Bergen som tjener på å være annerledes, men det er også med å gjøre Oslo mer interessant. Vassgrøt blir ensformig i lengden. Iblant er det spennende med litt krydder.

38

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

En uke i

Etter en halv siviløkonomigrad er det fortsatt mye jeg opplever som mystisk og ukjent ved min kjære handelshøyskole. Ikke minst bærer studentforeningen på årevis med meningsfulle og mindre meningsfulle tradisjoner. Da jeg for et par år tilbake oppdaget at NHHS blant annet disponerer to bad og et kjøkken spiret det en liten tanke: Det må da faktisk være mulig å overleve utelukkende på skolen? Denne lille spiren ble imidlertid tråkket ned av angst, rasjonalisering og kjip selvinnsikt. Ikke minst manglet jeg en unnskyldning. Et påskudd. En forklaring å komme med når folk spurte hvorfor i pokker jeg sov på skolen. I januar ble jeg imidlertid med i K7 Bulletin, og som nyansatt journalist kunne jeg endelig finne ut hvordan det er å bo på NHH i en uke. Om korøvelser, studentdemokrati og aulashow. Men ikke minst om spontanfyll på bedpresss, strebere midt på natten og skritt i mørket. Endelig kan jeg fortelle min historie.

Den historien kommer her.

Ethvert eventyr trenger noen regler. Disse reglene skal ikke begrense eller ødelegge eventyret, men snarere styre det i riktig retning. Sammen med en streng redaktør setter jeg derfor noen rammer for

prosjektet: • Jeg har ikke lov til å forlate skolebygget på bakkeplan overhodet, heller ikke for å trene, gå på butikken eller trekke luft. Jeg har ikke lov til å gå hjem før dagslys lørdag morgen.

• Ingen madrass, pute eller dyne. Dette er et eventyr, sovepose er tilstrekkelig.

• Jeg må skaffe mest mulig mat på egen hånd. Den eneste maten jeg har med inn er et par energibarer til nødstilfeller.

• Maks en håndbagasjeenhet med klær. Ikke minst er dette nødvendig for å ta med seg studentergallaantrekk til Programslippsfesten.

• Jeg har ikke lov til å legge meg før kl.. 24, og jeg må konstant søke etter noe å gjøre. For å tvinge meg til å gå rundt på bygget har jeg heller ikke lov til å sove samme sted mer enn én natt.

Mandag morgen drasser jeg derfor med meg gymbag,

skoleveske og sovepose på skolen. Utenfor skolen møter jeg en gammel venn.

– Haha, skal du på Kramboden nå? Stakkars!

– Verre! Eller bedre! Kommer an på hvordan du ser på det. Jeg skal bo på skolen en uke, svarer jeg.

– Fjols.

Så hva pleier NHH-studentene å gjøre på en vanlig mandag? Jeg har ikke lov til å forlate bygget for å dra på byen, og Feliz har uansett blitt lagt ned. Kanskje ta en tur på bedpresss? Det hadde ikke vært dumt å investere litt tidlig hos Statoil, McKinsey eller PwC. Jeg blar opp nhhs.no for å sjekke hvem som har presentasjon idag Det viser seg å være Tine. Hmm. Kanskje ikke det mest sexy, men om ikke annet er det jo et selskap jeg aldri har vært på presentasjon hos før. Jeg har tatt feil før.

På plass i Agnar Sandmo starter selve presentasjonen med en 6 minutter lang reklamefilm for Tine som mest av alt ser ut som en Hobbiten-trailer. Jeg var ikke klar over at vi hadde så mange snødekte fjell i Norge. Etter hvert blir jeg likevel grepet av nasjonalromantikken, og lyden av Victor Normans gladbitre

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

gangene Hva skjer egentlig etter at Aud.max er tømt og SiB-kantinen stengt for kvelden? Jeg flyttet inn på NHH i en uke for å komme under huden på høyskolen og studentforeningen.

Tekst Peder Engesæth Foto Jacob Mørch, FotoNHHS

irritasjon over proteksjonisme og tapte vekstmuligheter blir stadig svakere i hodet mitt.

På pulten foran meg ligger en hundresiders kokebok om utelukkende ostesmørbrød, samt en yoghurt Yoghurten smaker kjipt.

– Dette er ikke bare en vanlig yoghurt, men derimot en smakstilsatt gresk yoghurt i vår nye mellommåltidsserie kalt 14. Så hvorfor har vi kalt yoghurten for 14, Grete? spør den ene Tine-representanten retorisk til en annen.

– Jo, kan jeg fortelle deg, Anne! Forskning har vist at nordmenn ofte lar det gå for lang tid mellom lunsj og middag, og at vi derfor blir sultne rundt kl.. 14. Er ikke det litt artig? For oss er jo dette et av mange bevis på innovasjonsmiljøet i Tine, svarer Grete. Kleint.

Etter selve presentasjonen er det bespisning i Campus. NU har satt på loungemusikk, og det later til å roe ned køpresset til tapasbordet. Jeg håper det blir en vane for fremtiden. Hører dere det, NU? Mer loungemusikk! Til bords viser det seg at det er en ledig stol ved siden av meg, og jeg skal akkurat til å legge av meg genseren der da en Tine-ansatt ser sitt snitt

til å sette seg ned med oss.

– Selv er jeg utdannet siviløkonom ved NHH og jobbet tidligere i UBS i Zürich, men jeg opplever likevel at Tine har de mest spennende mulighetene, forteller hun meg.

– Å javel ja, svarer jeg mens jeg prøver å både nikke ivrig. Hun fortsetter å fortelle meg om Tine. Jeg angrer på at jeg nikket ivrig.

Etter presentasjonenn går turen til øving med Big Business Band. Ikke intet mindre enn tre timer spiller de i personalkantinen, ledet av sin faste, innleide dirigent Are. Are er sikkert et par og førti, med andre ord ganske på snittet i BBB. Det er liten tvil om at BBB er bedre når de spiller hele sanger enn kun å øve på bruddstykker av gangen, og jeg begynner etterhvert å kjede meg. Jeg har med acob fra Foto for å ta bilder, og han forlater øvelsen etter kun femten minutter «fordi han må løpe». Da er etter øvelse-pilsen langt triveligere. BBB holder til på Kammers helt innerst i kjelleren, og selv om den vanlige delen av kjellerrommet er forholdsvis liten har de et overraskende stort bakrom. Kjøkkenkroken er større enn en middels hval, og på veggene henger avisoppslag

fra 80-tallet. På krysselisten bys det ikke bare på at tosifret antall ulike typer øl, men også sjokolade og frossenpizza.

– Vanligvis blir de fleste til siste buss, og de som bor i nærheten gjerne til rundt fire, blir jeg fortalt.

I enhver annen sammenheng der alle gjestene utenom tre-fire har forlatt festen innen midnatt, ville det blitt kjipt og kleint. Stemningen kjellergruppene har derimot noe familiært over seg. I trygghet over at jeg kan ha en fest å vende tilbake til senere velger jeg derfor å gå meg en tur i halv ett-tiden. I Nybygget vitner de mørke lesesalene stille om at alle har dratt hjem. Men hva er dette? Jeg oppdager forfjamset at det fortsatt sitter to personer igjen, men disse sitter åpenbart så stille at bevegelsessensorene til lyset ikke fanger dem opp. Begge to later til å være asiatiskeutvekslingsstudenter. Er dette tilfeldig, eller et tegn på at Vestens tid som stormakt sakte, men sikkert, går mot slutten. Lever vi alle på oljepenger og lånt tid?

I kontorlandskapet er det bare IT-gruppen og K7 Minutter som fortsatt holder stand. Etter en stund på

39

40

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

K7-kontoret begynner energien å ta slutt, og jeg begynner å fundere på hvor jeg skal tilbringe natten. I ren latskap faller valget på SFO, møterommet vegg i vegg med K7. Etter først å ha truet meg med å spille «Taking the hobbits to Isengard» på repeat hele natten for å holde meg våken viser de sympati med en stakkars journalist. Soveposen rulles ut på linoleumsgulvet. Det er hardt og kaldt, og jeg kan knapt bevege meg i den tynnesoveposen. Jeg ser en episode av The Wire før jeg legger meg til lyden av regndråper mot vinduet. Jeg er både tissetrengt og sulten. Det er ikke lett å være eventyrer.

Tirsdag Kl 05 bråvåkner jeg av en dør som smeller igjen. Jeg ligger musestille og prøver å høre om de tunge skrittene i gangen kommer eller går. Er det K7 på vei hjem?

Noen fra IT-gruppen? Innbrudd? Jeg setter meg opp etter veggen og nistirrer mot døren. Etterhvert blir det uansett stille, og jeg forsøker å sove igjen. Resten av morgenen er bare en nervøs strøm av søvn og våkenhet. Jeg forventer at noen som faktisk har booket møterommet når som helst skal komme inn. Når jeg til slutt står opp innser jeg at selv om det nok bare blir litt korte netter denne uken vil problemet være søvnkvaliteten snarere enn -kvantiteten.

På vei ut døren møter jeg på en forskrekket jente. Jeg innser at jeg bærer på et utrullet sovepose, og prøver å lette på stemningen.

– God morgen! sier jeg, stikk i strid med vanlig folkeskikk mellom vilt fremmede som møtes i gangene.

Hun svarer ikke, men blikket er så forvirret at jeg bare nikker kort før jeg dumper all bagasjen min på Mediesenteret. I Nybygget har de slitesterke utvekslingsstudentene forlatt salen, men blitt erstattet av nye leseivrige studenter. Jeg går gangen til ende, og teller intet mindre enn 47 personer. Jeg ser på klokken. 08.16. Jeg hater dem alle sammen. Jeg får dårlig samvittighet.

Men det er fortsatt bare februar. Det er mange gode lesetimer mellom Uken og april. Jeg vinner tilbake min gode samvittighet.

Jeg oppdager plutselig at jeg har forelesningsfri idag!

I ren lykke finner jeg meg en av de dustete, ensfargede sittetingene i Nybygget og sløser bort fem timer med å F5e Facebook og VG Nett. Facebook kan fortelle meg at Bekk Consulting skal ha bedpres idag, og jeg øyner sjansen til frokost. Klokken begynner tross alt å nærme seg 17, og magen min høres ut som et skadet neshorn. På presentasjonen får vi utdelt et ark med ord som «consultant», «prosessforbedringssystem», «arbeidsmiljøfokus» og «kanaloptimalisering».

– Velkommen til Bekk sin bedriftspresentasjon! Nå skal vi spille Bekk Bingo, og hver gang dere hører oss bruke et av ordene på arket foran dere krysser dere av! Blir ikke det gøy? spør representanten for Bekk uten å Det få antydning til svar fra salen.

Jeg stirrer tomt på arket, og innser at jeg ikke vet hva halvparten av ordene betyr en gang. Jeg har vage minner av noen av dem fra diverse SOL-forelesninger. Vinneren av den såkalte Bekk-bingoen drar hjem med en DAB-radio, men jeg må se meg slått av noen som åpenbart følger bedre med enn meg.

Jeg begynner å merke at jeg ikke har sett en seng på over ett døgn.

Korøvelse: Å være dirigent for UKEkoret Optimum er som å være barnehagetante for en gjeng med apekatter på amfetamin.

rommet med det svært kreative navnet OP. I en time øver de på det som skal bli deres nye ukelåt, en mashup med melodier fra blant annet No Diggity og Because I Got High. For et kor som synger med så mange stemmer og ulike elementer er bare stammen av sangen laget i forkant. De står riktignok med teksten i hånd, men det er tydelig at kreativiteten lever fritt.

Elementer, utrop, lydeffekter og spontane tekststrofer gir mashupen et liv og en sjarm man ikke kan skrive seg til. Det er som å bygge Lego uten bruksanvisning.

Gryteretten du lagde på fylla.

I Klubben er næringslivet åpenbart ikke ferdige for kvelden. Tirsdagspubquizen er denne gangen i sam-

selskap i quizlaget vårt av nettopp to representanter for Bekk.

– Okey, hvem skal ha en øl? En, to, tre, fire ... syv øl, teller den ene Bekk-konsulenten.

Jacob som egentlig bare var innom for å ta et par bilder ombestemmer seg og sier han godt kan bli et par timer til. Jeg er på blikket hans at han allerede er brisen etter øl både bedpres og korøvelse. Svært fornøyd med quizlagets to nyeste tilskudd skifter vi kjapt lagnavn til «Over BEKKen etter øl». Om de Bekk-ansatte ikke synes dette er morsomt gjør de i hvert fall en god jobb med å late som.

Halvveis i quizzen ligger vi veldig godt an, og det deles ut highfives i alle retninger. Tilbudet om gratis øl viser seg å vare hele kvelden, og dette trekker stemniner som å bygge Lego uten bruksansvisning. gen opp og quizprestasjonene ned. Vi blir Gryteretten du lagde på fylla. til slutt knust så det synger etter, og kvelden ender sorgfullt og bittert på Mediesentearbeid med Bekk, men det er litt uklart hva deres bi- ret i fosterstilling. Det er så varmt at jeg må ligge undrag egentlig skal være. De har stilt med hverken quiz der i stedet for inne i soveposen. Det er sikkert ingen eller quizmaster. Det viser seg at DAB-radioen som som har hatt sex på denne sofaen, beroliger jeg meg ble delt ut under Bekk-bingoen egentlig skulle være selv. Nødutgangskiltet over hodet mitt lyser mot meg quizpremie, men løsningsorienterte næringslivsrepre- som en grønn sol, og kjøleskapet bak meg lager hvert sentanter disker i stedet opp med gavekort på valgfri femte minutt en lyd som mest av alt høres ut som et bergensrestaurant. Til ære for næringslivet danner vi romskip under takeoff. Fuck eventyr.

Turen går deretter videre til Optimums korøvelse, på quizlaget «Over BEKKen etter vann», og vi får kort tid

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

41

langt på vei anført av en skjeggete arendalitt.

Men plutselig skjer det noe. «For Direksjonsmusikken, konge og fedrelandet, SKÅL!» buldrer det fra menneskene rundt meg. Hvem som startet kampropet er uvisst, men allerede halvveis har samtlige direktører stemt i. Øvelsen er åpenbart i gang, og herfra blir kustusen noe strengere. Én etter én reiser de seg for å melde, stille spørsmål, gi beskjeder eller ta opp saker.

Akkurat hvem som har hvilken stilling eller funksjon kommer ikke helt frem, men det er tydelig et slags system over det hele. Jeg lærer fort viktigheten av å klappe, her skal samtlige innlegg eller beskjeder applauderes.

– Det er for å senke terskelen, forteller en da jeg spør hvorfor de klapper så ofte.

– Vi kan gjerne være uenige, men klappingen gjør at alle føler at de i det minste har blitt tatt seriøst og meningen deres respektert, legges det til.

Dette er tydeligvis langt ifra noe styrerom, noe som blir enda klarere når de etterhvert fatter et par vedtak.

Ulike saker debatteres heftig, men plutselig er det hele over. Uten noen form for votering eller ordnet demokratisk avgjørelse har man visst funnet et slags konsensus, og de som innså at de var i mindretall trekker seg med et smil om munnen.

Det er likevel ikke bare alvorlig og seriøse saker som tas opp. En undergruppe for alle som spiller rytmeinstrumenter kan melde at de nylig har hatt generalforsamling. Gruppens admiral er likevel noe usikker på hva som egentlig ble vedtatt, men erindret at gruppen ønsket å vedta en ny offisiell drikke.

– Var det en ny drikke da? spør noen.

– Om det var en ny drikke vet jeg ikke, svarer admiralen før han legger til: Men det var i hvert fall mye drikke!

.

Regler for prosjektet: • Jeg har ikke lov til å forlate skolebygget på bakkeplan overhodet, heller ikke for å trene, gå på butikken eller trekke luft. Jeg har ikke lov til å gå hjem før dagslys lørdag morgen.

• Ingen madrass, pute eller dyne.

Dette er et eventyr, sovepose er tilstrekkelig.

• Jeg må skaffe mest mulig mat på egen hånd. Den eneste maten jeg har med inn er et par energibarer til nødstilfeller.

• Maks en håndbagasjeenhet med klær.

Ikke minst er dette nødvendig for å ta med seg studentergallaantrekk til Programslippsfesten.

• Jeg har ikke lov til å legge meg før kl 24, og jeg må konstant søke etter noe å gjøre. For å tvinge meg til å gå rundt på bygget har jeg heller ikke lov til å sove samme sted mer enn én natt.

Onsdag Onsdagen begynner med en gledesnyhet! Jacob som hittil har vært med ved et par anledninger kun for å dokumentere har bestemt seg for å bli med på eventyret. Jeg spør ham hvorfor.

– Hvorfor ikke?

– Fair enough. Dra hjem og hent en sovepose da.

– Har allerede med.

Mens jeg er en konservativ overnatter, og har gått for den tradisjonelle, poseformede soveposen har Jacob åpenbart lagt sin ære i å være mer moderne. Han holder frem en limegrønn sak med adskilte armer og ben.

Det ser ut som en onepiece for dumme sjøstjerner. Jeg latterliggjør den mens jeg stille forbanner min egen tvangstrøye av en sovepose.

På skolen har NHH Aid og næringslivsutvalget parret seg for å lage det merkelige bastardarrangementet Karriere med mening. De fleste NHH-studenter er langt mer kjent med ordet karrière enn med ordet mening, men det stopper ikke UNICEF, Kirkens Nødhjelp og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke som tappert forsøker å rekruttere vordende siviløkonomer.

Selv om de fleste andre refererer til dem som et korps, er visst orkester den politisk korrekte betegnelsen på Direksjonsmusikken. De fleste kjellergrupper kjører streng disiplin og indrejustis, ikke helt ulikt andre uniformskledde grupper opp igjennom historien. Direksjonsmusikken later til å være hakket mer friere, i hvert fall når det kommer til tid. Vi møtte presis opp kl. 19.00 når øvelsen skulle starte, men det eneste som hadde begynt på det tidspunktet var ølkonsumet,

Etter en time melding, diskusjon og fjasing skal endelig selve øvingen i gang. Det er likevel tydelig at det sosiale fortsatt står i førersetet. Mens Jacob vaffelsteker seg til medlemskap i DGV går jeg rundt mellom de ulike gruppene. Det veksles mellom musikalsk øving, pilsing, sketsjforfatting og småprat. Til slutt er det likevel fellessamling i studentkantinen for å øve til helgens UKEbussåpning.

– Det er ingen på Torgallmenningen som kommer til å synes at vi spiller pent, så da er det bedre at vi spiller kjappere for å få med litt mer energi! Gjerne smil og dans litt, formaner dirigenten mens han ler spøkefullt.

Etter øvelse samles vi igjen på Rum for å spise vaffelrester, småprate eller synge allsang. Pianisten er vel bevandret i Håhå, studentforeningens jubileumsbok, og drar i gang musikk fra både deLillos, Bobbysocks og Les Misérables. Det bryter ut allsang. Faen, som jeg hater å synge. Heldigvis er dette Dirmus, og de fleste synger like ille som meg. En halv sang senere gir jeg faen, og prøver like så godt å veie opp med å synge høyest.

– Hvorfor valgte du akkurat Direksjonsmusikken blant så mange ulike kjellergrupper? spør jeg pianisten.

– Det var egentlig ikke noe spørsmål. Direksjonsmusikken var, og er, den muntreste gjengen, svarer han selvfølgelig.

Med kjerneverdiene «sex, øl og hornmusikk» er det liten tvil om at selvhøytidelighet ikke henger høyt på Rum. Natten ender til slutt på gulvet på et stillerom, godt pakket inn i soveposen. Og med nettopp hornmusikken fortsatt summende i hodet sovner både jeg og Jacob til slutt inn.

42

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

Torsdag – Næmmen, mornmorn, hører jeg brått fra Jacob. Han er blid i stemmen, men jeg skjønner ikke hvem han prater til.

– Oi, shit, her sov det noen allerede. Det var vår plan også!

Om det er de to guttene som akkurat kom inn på stillerommet eller vi som allerede lå der som er mest overrasket over å se den andre gruppen er uklart. Mer rekker vi likevel ikke å svare før de allerede er på vei ut døren igjen mens de unnskylder seg for å ha vekket oss.

– Hva faen er klokken? spør jeg Jacob.

– Litt over seks. Vi har bare sovet en fire timer. Jævla merkelig av dem å skulle legge seg nå?

– Ja, hva pokker. De kan jo umulig ha kommet på skolen nå bare for å legge seg for å sove igjen. De må ha vært her hele natten.

– Men hvorfor drar de ikke bare hjem for å sove?

– Kanskje de har forelesning åtte? De kan ha jobbet hele natten, og så tenkt til å ta et par timer på øyet før forelesning?

– Kanskje. Eller kanskje de løy. Det er jo ingen senger her, og det var ingen av dem som hadde med seg sovepose akkurat. Folk bruker disse stillerommene til forbanna mye rart.

Spekulerende og grublende legger vi oss til å sove igjen. Det varer imidlertid ikke lenge før døren på nytt smeller opp og lyset i rommet slås på. Det står en mann over meg. Utvaskede jeans og sort t-skjorte.

Teknisk gruppe? Nesten. Teknisk avdeling.

– Dette her veit dokker at er strengt forbroten, sier han med et bistert smil.

Denne gangen er det vår tid til å unnskylde oss, men han tar det hele overraskende pent. Det er tydelig at dette ikke er første gang han finner studenter sovende på skolen, og han flirer bare oppgitt mens vi pakker sammen. Er det dette de kaller studentersjarm?

Etter å ha blitt kastet ut av stillerommet på en hyggelig, men bestemt, måte tar vi en runde på bygget.

Klokken er så vidt syv, men allerede sitter en blond jente i Ralph Lauren-skjorte og perledobber og leser forelesningsnotater mens hun spiser frokost.

– Forbanna streber. Det er sånne som henne som får oss andre til å se dumme ut, mumler jeg til Jacob.

Klokken 17.15 samles minst en trettifemtedel av stuBilde til venstre: Bare litt porno før leggetid. Bilde nederst: Stillerommene på skolen brukes til mye rart. Bilde øverst: Det s dentforeningen i kantinen. Vi skal på Foreningsmøte.

FM fungerer som studentforeningens generalforsamling, i på dagena agenda står blant annet presentasjon av gode tider. Jeg synes synd på det lille mindretallet ikke, men det er åpenbart ikke noen helsegevinst i å av årsregnskap og økonomisk tilstand, debatt om kro- som maner til moderasjon eller ettertanke, og med bo på skolen. Forbanna møkkaeventyr. nerullingen til NHH Aid, og opptak av nye interesse- friske penger i kassen ser imidlertid et nyrikt FM seg grupper. For å trekke flere studenter til FM er det både i stedet klare for et tak på inntil 250.000. Nå kan kan- Dagen idag markerer en slags tjuvstart på Uken. Selv om det offisielt ikke braker løs før i starten av mars, er loddtrekning om en espressomaskin, gratis pizza og to skje barna i Afrika også få gratis pizza. det nå klart for Profor én i baren. Demokratiet gramslippsfest. Både kan ikke konkurrere med jeg og Jacob er ivrige næringslivet om studentefUKENsjonærer, og nes oppmerksomhet når har begge gledet seg det gjelder freebies og serJeg våkner sammenkrøpet på OP som en ball mens jeg holder rundt lenge til denne kvelvering, men det gjør i hvert meg selv i en slags bamseklem. Jeg er kald. Jeg prøver å prate, men den. Det er derfor fall et ærlig forsøk. med en viss anger vi det blir bare hvesing. innser at eventyret NHHS går åpenbart så det vårt vil frata oss mugriner for øyeblikket, og en ligheten til å dra på tidligere økonomiansvarlig i vors med gruppene studentforeningen kan melvåre. Skjebnen smiler likevel velvillig til oss, og vi greide om et resultat på nesten halvannen million. Selv Fredag uten overskuddet til NHH-Symposiet var resultatet på Jeg våkner sammenkrøpet på OP som en ball mens er i siste liten å slenge oss med på UKEN’s nyvinning, jeg holder rundt meg selv i en slags bamseklem. Jeg vorsarrangementet Bull & Beer, som holdes i Campus ca. 350.000 kr, nesten 800.000 bedre en budsjettert.

Da man litt senere skal diskutere hvor mye direkte er kald. Jeg prøver å prate, men det blir bare hvesing. rett før aulashowet starter. pengestøtte NHHS skal gi til NHH Aid, og med det uav- På utpust kommer det en slags surklelyd fra lungene kortet til UNICEF, er det derfor tydelig at FM er preget mine. Om det er kald luft eller dårlig inneklima vet jeg Før vi tar turen til Bull & Beer er det imidlertid mye

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

43

en pris de måtte betale for sin ivrige dedikasjon.

Circa kvart over seks ringer det i børsbjellen, og to korgutter ønsker velkommen til arrangementet mens de spruter biter av dollarsedler utover publikum med en løvblåser. Investeringene våre på 35 kr viser seg ikke bare å ha vært godt under snittprisene for kvelden, de sparer oss også for veldig mye kø hver gang prisene endrer seg, og en ny vare blir billig.

Dette viser seg senere å ikke være den eneste køen vi har kjøpt oss utenom. Alle deltagerne i Campus får nemlig slippe først inn i Aulaen, til skulende blikk fra dem som står i kø utenfor. Når alle til slutt er inne, og lyset endelig skrus ned, senker stillheten seg mot alle odds. I løpet av de neste to timene dras vi gjennom introduksjoner for alle de ulike UKEN-arrangementene, store som små. Alle de store konsertene var lansert allerede, og denne kvelden handler med om å bekrefte gjensynet med vante UKEN-arrangementet. Publikum jubler likevel for hvert eneste slipp. Rundt oss er folk opp og ned fra stolene. Sittende på stolen. Stående på gulvet. Stående på stolene. Jeg og Jacob holder hverandre rundt skuldrene og synger med på sanger mens vi hopper opp og ned med resten av publikum. Jeg tror aldri jeg har vært så ekstatisk av å få nøyaktig det jeg forventet.

Det er med andre ord tydelig at Programslippfesten mest av alt handler om å gire hverandre opp for Uken, og om å gi noe tilbake til fUKENsjonærene. Den største spenningen er derfor heller knyttet til revytemaet, UKENs kanskje best bevarte hemmelighet så langt. I grunnlovsjubileets år 2014 er teamet da også Norge og nordmenn, og revyen får navnet «No. 1». I en liten smakebit av en sketsj gjøres det narr av en bortskjemt og sutrete Petter Northug, til stor galgenhumoristisk fornøyelse i salen. Svært fornøyd med kvelden og programmet innser jeg brått at jeg må droppe 08:15-forelesning mandag morgen dersom jeg vil sitte klar når Billettservice åpner kl. 09.00. Med en øl i hver hånd velger å se på glasset som halvfullt i stedet for halvtomt, og konstaterer at jeg nå har en unnskyldning til å droppe 08:15-forelesningen mandag morgen, og at jeg i stedet kan sove til 08:55.

samme gjelder studentkantinen. som må vaskes, pusses og barberes. Noen av visst stjålet håndkleet som hang til tørk på Mediesenteret, og jeg tørker meg med jeansen jeg akkurat har tatt av meg. Mens jeg har kjært en smokingkledd og konservativ stil, har Jacob på sin side valgt en mer leken, turkis blazer. For å gjøre litt stas på oss selv, og fordi vi begge er lei av bedpresmat, slenger vi opp hver vår biff med stekte grønnsaker, tilberedt på Bagatellen, studentforeningens eget kjøkken. Bagatellen er imidlertid ikke et veldig godt utstyrt kjøkken, og hverken papptallerkenen eller plastbestikket gjør den ellers pompøse middagen rettferdighet. Maten nytes i Sjekkbar mens vi ser på alle de stressede revyfUKENsjonærene som løper rundt, akkurat slik god mat nytes best.

Gode og mette tusler vi til slutt inn i Campus, og blir møtt av gutter i prangende bukseseler og kontrastfargede skjortekraver, mens jentene går i blyantskjørt, pornosekretærbriller og halvåpen bluse. ABBA med Money, Money, Money dunker ut av høyttalerne, og bordene er dekket av falske dollarsedler. Det er ingen tvil om det satser hardt på det nye konseptet. Det selges bonger for øl, vin og sprit, og planen er at prisene

for disse skal variere utover kvelden etterhvert som nyhetssendinger tikker inn. Det er med andre ord mye å spare om man kjøper bongene sine til rett tidspunkt.

Foran ved scenen står et lerret der aksjekursene tilsynelatende kan svinge mellom 25 og 70. For øyeblikket ligger alle på 35.

– Hvis minimum er 25 må jo 35 være en veldig grei deal, mener jeg.

– Visst faen. La oss minst kjøpe seks hver!

En liten håndfull bonger rikere starter vi kvelden med hver vår gin & tonic. Kveldens tema tatt i betraktning hadde kanskje et glass whisky eller en Manhattan vært enda mer passende, men når utvalget i baren forøvrig er rum & cola, vodka & sprit, samt en sursøt «UKEdrink» av et eplehelvette er valget lett. Et par dager tidligere hadde vi faktisk møtt på en heller bedugget gjeng bartendere som øvde på de ulike drinkene.

En dedikert bartender må selvfølgelig smake mye til underveis, og en fattig student lar ikke edle dråper gå til spille. Denne gangen var de heldigvis edru, og det var åpenbart at all smakingen hadde gitt resultater, selv om vi mistenkte at dagen derpå etter øvingen var

Vel nede i Kjelleren er det godt å se at Klubbenhypen som alltid oppstår under Førstekullsuken nå har gitt seg. Alle kjellerrommene fylles opp med studenter, allsang og mer eller mindre meningsfulle samtaler. Etterhvert legges smokingjakken av, ermene brettes opp og jeg lar sløyfen henge nonchalant rundt halsen. Jeg føler meg mer og mer hjemme i det som den siste uken har vært nettopp hjemmet mitt. Pianomusikken blir flere og samtalene blir dypere. Jeg har ofte måttet erkjenne for venner ved andre studiesteder at NHH-studentene nok er blant Norges mest arrogante og uspiselige, og at vi ofte lar ambisjoner gå til hodet på oss. Ikveld minnes jeg likevel på hva det er som gjør NHHS til Norges beste studentforening. For en studentgruppe langt på vei utstøtt av resten av sentrum har vi måttet skape vår egen boble ved NHH, helt ytterst i Sandviken. En studentforening tuftet på dugnadsarbeids, engasjement og et ønske om felles måloppnåelse. NHHS er en arena for det meste og for de fleste, og til å studere noe så kynisk og kjipt som økonomi har vi lyktes i å skape en kultur og et samhold resten av studentnorge bare kan misunne oss. Med smokingjakken hengende over skulderen tusler jeg endelig hjemover til leiligheten rett bak Statoil, mens lyset av lørdags morgen skinner frem fra Sandviksfjellet og ned over min elskede boble.

44

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

stud.mat med Olve Hagen Wold

ukens vin Clos des Brusquières Chateauneuf-du-Pape 2009: Land: Frank­ri­ke Pris: 269,90 Foto: sxc.hu

Biff opp hverdagen Foto: Hans Sebastian Haram, Foto NHHS

Å lage biff kan være et sjansespill. Gjør man det feil, kan det fort bli tørt, seigt og smakløst, selv om kjøttstykket i utgangspunktet er av ypperste kvalitet. Med stive, importvernsdrevede priser, kan det være forståelig om mange studenter ikke har biff som en del av dietten. Det er synd, for gjort riktig er stekt storfekjøtt noe av det deiligste man kan sette tennene i. Derfor har K7 Bulletin laget denne listen med de viktigste tingene man må vite før man lage biff. Så er det litt lettere å unne seg selv noe godt en gang iblant.

Forberedelse: La biffen hvile på en tallerken i romtemperatur i en god stund før stekingen. Da blir den mørere. Masser inn litt kvernet salt og pepper minst 40 minutter før steking.

Stekepanne: Noen mener man aldri skal steke i noe annet enn en jernpanne. Det stemmer ikke. De mest moderne typene teflonpanner tåler høy temperatur helt fint. Men eldre teflonpanner vil begynne å ose giftige gasser og gå i stykker om de utsettes for for høy varme.

Temperatur: En biff skal stekes på den aller høyeste temperaturinnstillingen. Det kan ta lang tid før pannen blir varm nok. Ikke begynn å steke før oljen ryker.

Vindu: Det kan bli mye røyk. Ikke feig ut. Åpne vinduet og skru av røykvarsleren i stedet.

Olje: Bruk nøytral olje, som rapsolje, solsikkeolje eller vanlig olivenolje. Ikke bruk smør eller virgin-olivenolje. De tåler ikke varmen.

Steking: Stek biffen i noen minutter på hver side, til den har en fin og gyllen stekeskorpe. Hvis du vil ha mest mulig skorpe, snur du den bare én gang. Hvis du vil ha mindre skorpe, men jevnere steking, snur du den ofte.

Smør: Hvis du vil ha litt smak av smør, og det vil du jo gjerne, ha en klump smør i pannen helt på slutten av steketiden og vend biffen i smøret i noen sekunder.

Ettersteking: Hvis du vil ha biffen rare eller medium rare, holder det ofte med noen minutter i pannen. Vil du ha den bedre stekt, må du derimot ettersteke på lavere temperatur. Det kan gjøres på flere måter: Du kan steke i pannen på lav temperatur med lokk, steke i stekepose eller aluminiumsfolie i ovnen, koke den i en saus eller gryte, eller bruke sous vide, dog du da kan vurdere heller bare å spise penger. Det beste resultatet får du gjerne med langsteking, som vil si at du setter ovnen på ønsket kjernetemperatur og lar biffen steke til den har nådd den. Det tar noen timer.

Kjernetemperatur: Bruk et steketermometer til å finne ut når biffen er riktig stekt. Biffen er rare ved 52–55 °C, medium rare ved 55–60 °C, medium ved 60–65 °C og gjennomstekt ved 71–100 °C. Kjernetemperaturen stiger noen grader når biffen hviler.

Hvile: Hvis du ikke hviler en biff, kan den bli tørr samme hvor perfekt den ellers er tilberedt. Du hviler for at temperaturen skal jevne seg ut mellom utsiden og innsiden, og for at fuktighet utsiden har avgitt under steking skal trekke tilbake. Hvor lenge biffen skal hvile avhenger av hvor mye den har blitt stekt og hvor stor den er.

Sjy: Når biffen hviler, vil det renne av ganske mye sjy. Bruk en dyp tallerken, så det ikke blir søl, og ta vare på sjyen. Den er god å bruke for eksempel i sausen.

Universalitet: Disse tipsene gjelder ikke bare biff. Det er en generell fremgangsmåte som også gir utmerket resultat for andre typer kjøtt, endog fisk.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

si­tat

ukens råvare

«Det er bedre å spise biff med noen man hater enn å spise grønnsaker.»

Løselig parafrasert fra Bibelen

Aspargesbønner. Enkelt, men forbløffende smakfullt når de tilberedes riktig. Varm olje i en panne, hell på vann og la dem dampe under lokk i maks ett minutt.

Foto: realfoods.co.uk

Det finnes nesten ikke grenser for hva du kan servere til biff. Her er et par forslag:

Fløtegratinerte poteter

Du trenger poteter, løk, noen hvitløksfedd, fersk timian, fersk rosmarin, helmuskatnøtt, ost og fløte. Bruk kremfløte.

Det er ikke, som mange virker å tro, en dessertfløte. Den eneste forskjellen på den og matfløte er at den er fetere og dermed smaker mer. Hva gjelder ost, er parmesan eller granen padano veldig godt til, men man kan også bruke for eksempel Jarlsberg eller cheddar.

1. Kutt potetene, med skall, i tynne skiver. Du kan skjære dem, men en foodprocessor er raskere og gir et bedre resultat.

2. Kutt løken i smale båter. Én stor løk per kilo poteter er omtrent passe. Kutt hvitløksfeddene i små biter. Ikke press dem.

3. Legg potetskiver, løk, hvitløk, timian og rosmarin lagvis i en form. Riv over omtrent en halv muskatnøtt og litt fersk pepper.

4. Hell over fløte. Ikke bruk for mye, for da vil ikke alt trekke inn i potetene og du får suppe. Fløten bør dekke omtrent en tredjedel av innholdet i formen.

5. Dekk formen med aluminiumsfolie og sett den i ovnen. Så lenge det er tildekket, bør det fint tåle 250 °C, men du risikerer litt svidde kanter.

Steketiden avhenger av hvor mye du lager og hvor varm ovnen er. Potene er ferdige når en gaffel glir uhindret gjennom dem.

6. Når potetene er kokt, ta formen ut av ovnen, ta av aluminiumsfolien og strø revet ost over. Sett ovnen over på grillfunksjonen og sett formen tilbake i ovnen. Det er ferdig når osten har smeltet og fått gyllen farve. Det bør ikke ta mange minutter.

Peppersaus med konjakk

Du trenger hel pepper, konjakk, et par finhakkede sjalottløk, en desiliter utblandet kjøttbuljong, -fond eller -kraft, smør (ikke margarin) og kremfløte.

Denne retten skal flamberes. Sørg for å ha et trygt sted langt unna noe brennbart, og å ha fyrstikker eller lighter klart.

1. Knus et titall pepperkorn i en morter.

2. Rist pepperkornene i en gryte. Det vil si å steke på mellomhøy varme uten olje. Når det begynner å ose kraftig og bli vanskelig å puste, er det på tide å flambere. Åpne et vindu før du omkommer av kullosforgiftning.

3. Fres samtidig sjalottløken i en god mengde smør i en panne.

4. Flytt gryten med pepperen til det trygge stedet, hell over en god del konjakk, vent to sekunder, så konjakken får tid til å fordampe litt, og tenn på. La det brenne ut.

5. Når det har sluknet, sett pannen tilbake på kokeplaten og bland i løken og kraften. Kok opp og la det redusere litt.

6. Hell i et par desiliter fløte og kok opp.

45

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Sebastian S. Eide – Nikon D7000 – ISO 2000 – 55-200mm@ 200 mm – f/5.6 – 1/8000

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. februar 2014

47

Opptur: Kathrine Mørtvedt Andersen har et lekent vesen, men favorittaktiviteten er og blir budsjettering.

Den lekne sannheten om Bacon-Kathrine Foreldrene til Kathrine Mørtvedt Andersen møttes i Klubben på 70-tallet. – Det var sjarmerende, helt til jeg kom hit selv, sier hun om den saken.

Tekst: Olav Slettebø Foto: Morten Falch Sortland

Hva gjør man som øko i Uken?

Jeg er tallnerd, og det morsomste jeg driver med er budsjettering. Men i forrige uke brukte jeg mye tid på nettshopping. Blant annet har jeg kjøpt mye stæsj til fUken.

Skal vi se. Ifølge offentlig tilgjengelig informasjon er du en guttejente med bakgrunn fra Sør-Afrika?

Ja, jeg studerte prosjektstyring i SørAfrika i 2009. Der lærte jeg å drive en bistandsorganisasjon. Så ble det ett år i Oslo med samfunnsøkonomi, før jeg begynte på NHH i 2011. Jeg ble fort med i Aksjonsstyret i NHH Aid og deretter økonomiansvarlig.

Broren din er jo gammel VK-legende.

Var det han som lokket deg til NHH? Hele familien min har faktisk gått på NHH. Bror, søster far og mor. Foreldrene mine møttes i Klubben på 70-tallet. Det syntes jeg var sjarmerende, helt til jeg kom hit selv.

Har du møtt faren til dine barn i Klubben ennå?

Nei, jeg jobber fremdeles med den saken. Det løsner vel snart.

Kallenavnet ditt er Bacon-Kathrine.

Kommentar?

Jeg blir kalt Bacon-Kathrine av mine venner, og det er et navn jeg trives med.

Jeg fikk kallenavnet fordi jeg ble ekstatisk over at mikrobølgeovnen på Ukekontoret fungerer så ypperlig til å steke bacon. Bacon i mikro er verdt å prøve.

Andre kallenavn jeg har hatt er Kathy, Kråka og Krykka.

Du leker altså med maten. På NHH Aid sitt julebord kledde du deg ut som en mumie av dopapir. Kompenserer du for et kjedelig liv som øko?

Nei, jeg synes jo tall er gøy! Men jeg sitter stille hele dagen, og liker jo å leke litt og røre på meg.

Dessuten jobber jeg i klesbutikken Vic. Det er kjempegøy, det finnes jo et liv utenfor NHH også.

De sier så. Hva er det med leddene dine?

Jeg har multifunksjonelle ledd – det er partytrikset mitt! Jeg er ikke myk i ordets tradisjonelle betydning, men jeg kan bøye leddene mer enn folk flest.

En gang satt du to stopp for langt på bussen for å prate med en mann om gullfisken hans. Fleip eller fakta?

Fakta. Gullfisken døde dog for to uker siden, men han hadde den fortsatt. Litt spesielt, men meget interessant og absolutt verdt turen tilbake fra Gullgruven til NHH. Hvordan vil du bli husket, Kathrine Mørtvedt Andersen?

Jeg blir jo ofte den strenge og må mase mye. Jeg håper folk kan huske at jeg var litt blid også, ikke bare kvitteringsmaset mitt.

Som alle Ukepamper med respekt for seg selv blir det vel både ett, to og tre bonusår på NHH? Jeg tar bare ett kontehalvår. Kullet mitt er et skikkelig flinkiskull, og det er jo litt kjipt!

Kathrine Mørtvedt Andersen INFO: Kathrine Mørtvedt Andersen (23) Født 1990, fra Bærum.

CV i NHHS: • • • • • • •

Økosjef Uken 14 Økonomiansvarlig NHH Aid 2012 fUkensjonær Ukebank, Uken 12 Funksjonær Pers.sos, BC 12 Økonomiansvarlig Aksjonsuken 2011 NHHI Futsaljenter NHHS Opptur

Fem kjappe: IQ: Minst 60.

Meg selv som dyr: Kanin, på grunn av mine lange fortenner.

Verste sang på vors: The Fox. Nå for tiden hører jeg mest på Backstreet Boys.

Beste fest på NHH: Internaften.

Mental alder: Ni og et halvt. Jeg liker å sjekke hva som går i mikroen.

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Demokrati Nr.: 3-42

Løssalg: Cannabis Antall lesere: Dagens Næringsliv

NHHS kollapser over natten Studentforeningen ble rammet av politiske opprørstilstander etter at Unge Venstre fikk interessegruppestatus.

unge venstre-debatten vekker reaksjoner

På onsdag vedtok NHHS etter en ekstraordinær avstemning å la Unge Venstre få starte interessegruppe på NHH. Nesten umiddelbart etter at vedtaket ble kjent, annonserte Høyres studenter at de ville starte opp en interessegruppe igjen. Siden de har vært interessegruppe tidligere, trenger de ikke godkjennelse fra foreningsmøtet.

-- Dette er en gyllen mulighet til å indoktrinere forsvarsløse økonomistudenter. Heldigvis er det ingen regler imot nikkeduk-

Dette har tatt fra meg nattesøvnen.

kegrupper, så vi kunne bare kjøre på, gliser

ger, ropte én. -- Nei, vi må bruke pengene

Kampene ble så intense at politiets opp-

Even Grimmen, leder for Høyres studenter

på det viktigste heller enn å gi milliarder i

rørsstyrke ved midnatt måtte rykke ut for

i Bergen.

skattelette til de aller rikeste, ropte en an-

å prøve å roe ned situasjonen. Mange stu-

nen tilbake.

denter ble kastet på glattcelle. Andre ble

I løpet av få timer, hadde alle de store partiene etablert grupper på NHH.

stripset. Frihandelsplassen ble dekket av et Samtidig arrangerte et hundretalls studen-

tykt lag med tåregass.

ter en demonstrasjon på plassen utenfor -- Vi må smi mens jernet er varmt. Da har vi

skolen, som raskt ble omdøpt til Frihan-

-- Jeg har aldri sett noe lignende. Dette viser

ikke tid til å vente på å få godkjent interes-

delsplassen. Det ble hengt opp bannere i

hvor farlig det er å la unge voksne ekspone-

segruppestatus på FM, uttalte Linn Markar-

statuen, og flere satte opp telt. Den som

res for politisk propaganda, sa lederen for

kipel (AP).

tok initiativet til demonstrasjonen var den

politistyrken Asbjørn Fiks.

engasjerte studenten Hans Hauck, som red De politiske partiene etablerte nærmest

på en hvit hingst. Hesten var minst syv gan-

I firetiden var det fremdeles spredte kam-

umiddelbart et valgtorg i gangen, med

ger så stor som Hauck. Han red frem og til-

per mellom Haucks tilhengere og ung-

stadig mer utagerende stunt. KrF brukte

bake med hevet knyttneve og ropte ut lette

domspolitikere, men de fleste hadde dratt

en sirkuskanon til å skyte store mengder

parafraseringer.

hjem for å sove eller skrive SOL020-blogg.

gule, litt kjedelige drops inn i folkemeng-

Vi i Ukraina vet hvordan det er å kjempe mot urettferdighet og undertrykkelse.

Våre hjerter er med dere.

Gangene var dekket av valgkampmate-

dene. Venstre leide inn strippere og prosti-

-- Vi skal kjempe mot dem i Klubben, vi

riale. Fløien var fullstendig rasert. Admi-

tuerte som eyecandy til valgboden. Arbei-

skal kjempe mot dem i Høyblokka, vi skal

nistrasjonsansatte løp febrilsk rundt med

derpartiet hadde flydd inn Martin Kolberg

kjempe mot dem på kontorene og i gange-

brannslukningsapparater for å slukke små

til å holde en tretimers appell. FrP fortsatte

ne. Vi vil aldri overgi oss. De kan ta våre liv,

branner etter utallige molotovcocktails.

sin strategi fra valgkampen med å dele ut

men ikke vår frihet til å slippe å forholde

Det er uklart når det blir mulig å begynne

femtilapper til folk. Høyre høynet med tu-

oss til politikk!

med forelesninger igjen.

Senterpartiet arrangerte reunionkonsert

De to gruppene braste sammen ved inn-

Utenfor bygget satt en nedslått Hogne Tul-

med Vømmøl spellemannslag. De bekref-

gangspartiet. Flere måtte kjøres på lege-

la. Unge Venstre NHH-lederens t-skjort var

tet senere at det hele faktisk var med vilje.

vakten med forstuede fingre og brukne

opprevet og øynene røde etter tåregassen.

negler. Kjernestyret måtte barrikadere seg

I hendene hadde han en sliten rubikskube.

senlapper. Bundet sammen i seddelbunker.

Før skoledagen var slutt, var gangen fylt

inne på kontoret. Da døren ble brutt opp

med hundrevis av hoiende studenter med

noen timer senere, var de sporløst forsvun-

-- Hadde jeg visst at dette ville skje, hadde

politiske t-skjorter og generiske argumen-

net. Ingen vet hvor de er. I maktvakuumet

jeg startet en cognacgruppe i stedet

ter. -- Etter åtte år med rødgrønn stagna-

som oppsto, erklærte Hans Hauck seg som

sjon, trenger vi nye ideer og bedre løsnin-

president for NHH.

NØKKELTALLENE NHHS – Unge Venstre

Studvest – Aarebrot

i

Aid – INT010

s

Studvest + Block Vagle

e

NHHS + Unge Venstre

t

Aid + kronerulling

r

Hvis jentene i Unge Venstre ikke er velkomne i NHHS, må de gjerne komme på bungabungafest hos meg.

Bytt profilbilde

c

#ikkebursdagsfest

Etterbørs: Ukemagasin

+ sjakk – klær + tekst + No. 1 + ukebidrag?

KKU Baksiden Facebook Facebook MS

+ strippere – Matteo + No. 1 + No. 1 + ordentlig øl

f

Under dynen: Peder

Navigatørene Stuping K7 Minutter Facebook Bergensgaven

s

Annonser: Gratis

a

Nyheter: Se Studvest