K7 Bulletin #4 2014

Nyheter

Intersection

Hemmeligholder årsregnskap

How Employable Are You? Side 22 og 23

Side 8 og 9

K7 Magas

in

1964–2014

Bergens Portrett:

Kattegåte n

Reportasje: Fra

villdyr til

pusekatt

førstedam

Trude Drev

land er mer

Italiensk sma

Matspalte:

Risotto på

ksbombe

tradisjonelt

vis

bergense

r enn berg

Mediesente

Tett på: Politisk

e

ensere flest

rets mam

forvirret bonded atter

ma

Tirsdag 11. mars 2014 • Årgang 50 • nr. 4 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Studentforeningen ekskluderer NHHS har den mest aktive studentforeningen blant økonomiskolene.

Samtidig føler 1 av 3 blant økonomistudentene seg utenfor. – Trist, mener kjernestyret

Nyheter side 4 og 5

Magasin

Økonomi

Ut av sekken Side 36, 37 og 38

Fra innsiden av Financial Times

Side 16 - 17

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

An­svar­lig re­dak­tør Rakel Haugen Strand Ny­hets­re­dak­tør Shaghayegh Yousefi Ma­ga­sin­re­dak­tør Olve Hagen Wold

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Jour­na­lis­ter Kyrre Kjellevold Mathias Juell Johnsen Adrian Søgnen Anders Arildsønn Lager Johan Henrik Kintzell Frøstrup Sondre Einang Prestegard

Kristoffer Bacha Samdal Andreas Ulfsten Ingvild Mathiesen Ingvild Kvinnsland Haakon Resaland Peder Engesæth Susanne Klungtveit Marta Bakke Intersection Nadine Bibi Lorenzo Bonetti Suryadeep Seal Gabriele Lattanzio Mehreen Iftikhar

Petra Koblizhova Louis-Alexandre Rosius Øko­no­mi­re­dak­tør Ei­rik Ber­ger Sports­re­dak­tør Mats Bye Mar­keds­an­svar­lig Marie Andersen Øko­no­mi­an­svar­lig Olav Sten­vik Fo­to­re­dak­tør Kenza Taoufik

For­si­de­fo­to: Petra Koblížková Henrik Kyte Assmann Christian Jensen sxc.hu Art/Crea­tive Director Sil­je Lang­øy Gra­fisk ut­for­ming Da­ni­el Hund­vin Kår­bø Marte Drager Kaja Skåland Vilde Dyrnes Ulriksen Martin Belej

Thao Vo John-Erik Rørheim Benedicte Hvide Sagvaag Long Chen Natalia Drozdova Bjørnar Tømmerås Anja Øiseth Jens Aass Pia Odden Trykk Schib­sted Trykk

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

De usynlige

Leder

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

I NHHS er det mange som fortjener ros, men som sjeldent får det. Neste gang du er på et aulashow, ta en anerkjennende titt på alle de som jobber utenfor scenen også.

Tips: red@k7bulletin.no

Segmentert inkludering Det er ikke bare internasjonale studenter som føler seg lite inkludert i NHHS. De norske studentene mener også det er vanskelig å få innpass i studentforeningen. Dette kommer frem i en fersk spørreundersøkelse av K7 Bulletin som samtidig underbygger funnene i Econas rapport fra ifjor høst. Hele 43 prosent sier at de har hatt problemer med å bli inkludert i NHHS, hvilket er en overraskende høy andel. Selv om vi er den skolen i Econas undersøkelse med høyest studenttilfredshet, må mange kjempe for å finne seg en plass i studentforeningen. Burde det være slik?

Opptakskravene til de ulike gruppene på NHH baserer seg i stor grad på hvem man synes det er gøyest å drikke med. En av respondentene i undersøkelsen til K7 Bulletin svarte: «Veldig demotiverende å gå på intervju og bli spurt useriøse spørsmål om sex og fyll, og nesten bli ledd av fordi de allerede før intervjuene vet hvem som skal inkluderes.» Harde ord, men det er kanskje noe sannhet i dem også.

Samhold er selvfølgelig viktig, men skal man basere alt på førsteinntrykk? Tradisjonen om å ta inn de kuleste folkene, ikke de flinkeste eller mest motiverte, er på mange måter uspiselig. Gir du ikke nok av deg selv på opptak vil du få nei gang på gang. Kanskje er NHHS for preget av konformitetskultur, og lukker dørene for dem som skiller seg ut.

På Studentersamfunnet i Bergens 80-årsgalla ble det sagt at «det er mange som beundrer det tette miljøet dere har på NHH.» Kanskje kan NHH-boblen virke solid utenfra, men den er også vanskelig å stikke hull på for NHHere som ikke har klart å komme innenfor med det første. I undersøkelsen kommer det frem at 61 prosent av de som ikke er med i adgangsbegrensede grupper at de føler seg ekskludert fra det sosiale miljøet. Det er viktig å spørre seg selv hvorfor det er slik.

NHHS er kanskje den studentorganisasjonen i Norge som favner aller bredest. Mens resten av landet har fagpolitikk- og studentpolitikk i studentparlamenter, kulturliv ved studentersamfunn, sosiale arrangementer i linjeforeninger og idrettslag i egne idrettsforeninger har vi ved NHH samlet alt dette i vår unike studentforening. Utfordringen i en så kompleks organisasjon er at man i blant glemmer deler av den. Det er synd, for det er nettopp disse usynlige aktørene som iblant fortjener mest oppmerksomhet og den største hyllesten.

I en studenterukes tid er det lett å la seg blende av revyaktørenes prestasjoner på scenen. Det er tilsvarende lett å glemme alle de som styrer lyd, lys, video eller kostymeskift. I et bredere perspektiv har revisjonsplikten medført enorme utfordringer for NHHS, og uten iherdig innsats fra ulike økonomiansvarlige, og ikke minst Regnskapsgruppen, hadde nok ikke revisor kunne gått god for dagens drift. Det er kjempefint at næringslivsutvalget

nå har fått opp bed.pres på nett, men uten IT-gruppen hadde vi ikke hatt noen nettside å registrere oss på. Og uten grafikerne som sitter til langt på natt annenhver helg fordi vi journalistene er for sent ute til deadline, hadde heller ikke denne kommentaren kommet på trykk.

Kjernestyret Dreamworks opprettet i 2012 en ny hederspris i studentforeningen som de kalte Gullroten. Denne prisen ble delt ut på 17. mai-frokosten, og skulle gå til noen som hadde ytt det lille ekstra for NHHS. Ikke minst står det eksplisitt at vedkommende ikke trenger å ha hatt flest mulige verv. Prisen skulle med andre ord anerkjenne innsats, ikke status. Dette var på høy tid. Utdelingen ble gjentatt ifjor, og forhåpentligvis vil den stå på programmet også 17. mai i år. Det er fortsatt mange usynlige NHHS’ere der ute som fortjener takknemlighet.

Peder Engesæth, kommentator

Problemet NHHS har, kanskje i motsetning til andre studentforeninger, er at etterspørselen overstiger tilbudet. Vi har noen av Norges mest aktive studenter, samtidig som det er begrensede plasser i studentforeningen. Man kan ikke pålegge hver gruppe å utvide til 100 studenter, men det er mulig å danne flere idrettslag eller ta initiativ til aktiviteter som kan være åpne for alle. Et alternativ vil være å gi kjernestyret myndigheten til å godkjenne interessegrupper, så barrièren for å starte egne grupper senkes. I Norges beste studentforening bør vi ha rom for alle.

K. Sy­vert­sen

Foto: Aida Vardanyan

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

3

Kommentar

Foto: sxc.hu

Regnværsskyene truer 200 år med norsk grunnlov har satt sine spor i det ganske land.

Verden ser helt annerledes ut idag, og fedrelandet vårt er radikalt forandret fra da Norges Grunnlov ble nedtegnet i 1814.

Norge har opplevd en massiv utvikling i løpet av de to århundrene, og sitter nå på en enorm oljeformue, solide ressurser og en velferdsstat som kan ta vare på alle. Dette er noe man skal være stolt av. Norge er verdens beste land å bo i.

Likevel kommer det dager der solen slutter å skinne. Regnværsskyene truer i horisonten.

Et Norge som har badet i velstand må stå rustet for å takle motbøren. Og om børen ikke kommer for vår generasjon, er det like sikkert som amen i kirken at våre barn vil møte motgangen. Det er kanskje ikke et paradoks at vi ikke forbereder oss på de vonde tidene nå som

vi har det så godt, men det er pokker meg rart. Staten Norge er ikke bærekraftig. Regnskapet går ikke opp. Endringer må til. De må komme raskt, og de må komme på alle nivåer.

Sølvskje i munnen Vi er den første generasjonen som trolig vil oppleve lavere velstand enn den forrige. Det er noe vi må forberede oss på.

Dessverre er det kanskje også vår generasjon som er dårligst rustet. Den norske generasjon Y har fått alt servert på sølvfat, og alle tårene som pipler frem når det bare er vaniljeis som serveres etter søndagsmiddagen er det bare å tørke vekk.

Fremtidens kamper vil nemlig handle om velferdsordningene vi må gi slipp på. Det er de samme velferdsordningene som gir våre besteforeldre et verdig liv idag. Her må vi løfte oss sammen, som en nasjon, med

en kollektiv vilje til å forstå utfordringene vi står overfor: Du og jeg vil få det dårligere enn våre foreldre, og vi må forberede oss. Regnet kommer.

Buldring i det fjerne Når du kjenner de første regndråpene på huden, ønsker du å komme i dekning for den større regnskuren du antar kommer.

Hva gjør du om denne dekningen ikke er i nærheten? Gir du opp og blir våt, eller leter du febrilsk etter dekningen som befinner seg i det fjerne? Ethvert rasjonelt menneske leter etter dekningen. Metaforen over gjenspeiler velferdsstaten. Den norske stats velferdsordninger har vært, og er fremdeles, et trygt apparat som tar vare på de aller svakeste. Hva skal disse gjøre når generasjonsregnskapet ikke går opp? Og om de aller svakeste har et behov for pengene, hvordan kan den re-

sterende og stadig minkende andelen av pengene tilfalle deg? Ligningen vil ikke gå opp.

Det er stille før stormen.

En solid grunnmur Det finnes derimot løsninger en kan ta i bruk for å beskytte seg mot regnvær og full storm.

Det kalles et solid hus; et trygt fundament. Som nevnt tidligere er Norge et ufattelig godt land å bo i, godt rustet for fremtidens utfordringer. Med en høyt utdannet befolkning, en oljerikdom få land er forunt og et stabilt demokrati, ligger forholdene godt til rette for at Norge kan ta de nødvendige grepene som skal til for å møte eventuelle vanskeligheter. Inn-

ledningsvis ble det nevnt at utfordringene før eller siden vil komme, og vi må sammen sørge for at de riktige grepene blir tatt. Høyere pensjonsalder og et mer effektivt og produktivt samfunn er bare to tiltak for å sette generasjonsregnskapet i balanse. Grunnmuren har blitt bygd. La oss nå bygge vegger og tak.

Staten Norge trenger borgere som er villige til å ofre noe for å gi tilbake til sine barn. Disse borgerne er meg og deg. Hverken vi eller våre barn ønsker å være de som står uten paraply når regnet plasker ned.

Øyvind Fredriksen badevakt of@k7bulletin.no

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Setter foten ned: NOKUT, nasjonalt organ for

mangel av ansatte med doktorgrad. Per nå er

Sjef for UKA 2015 klar: Samtidig som NHH er i

er muligens enda større enn Uken på NHH, og

kvalitet i utdanningen, har avvist Høyskolen

det 13 studiesteder i Norge som tilbyr sivilø-

UKEN-rus, har forberedelsene til UKA 2015 star-

Kjøstolfsen regner med å styre over 1600 frivil-

i Telemarks søknad om å få tilby mastergrad

konomigrad. Høgskolen i Hedmark (Rena) har

tet i det små. Gjertrud Kjøstolfsen (22) ble valgt,

lige når arrangementet går av stabelen om ett

i økonomi og administrasjon. HiT har, ifølge

også søkt om å få opprette masterstudier.

etter utspørringsrunder med seks andre kandi-

og et halvt år.

NOKUT, for svakt faglig miljø, blant annet med

dater, som leder av UKA 2015. UKA i Trondheim

Best på engasjement, NHHS er dårligst på inkludering sammenlignet med andre økonomiskoler.

– Det er et problem at folk ikke føler seg inkludert i studentforeningen, sier leder i kjernestyret.

Trives du på NHH? Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no Rakel Haugen Strand. red@k7bulletin.no Ingvild Kvinnsland, ik@k7bulletin.no

Hele 43 prosent av studentene oppgir i en undersøkelse gjort for K7 Bulletin at de har hatt vanskeligheter med å bli inkludert i NHHS. Dette bekrefter resultatene fra Econas kartlegging av økonomiskoler der NHH kommer dårligst ut på inkludering, på tross av at NHH er skolen der flest bruker organiserte aktiviteter.

– Tett sosialt miljø som er flinke til å inkludere dem som allerede har fått innpass, men som behandler studenter som ikke har kommet seg inn i miljøet med en gang som maur, svarer en anonym student til Econa.

Overraskende resultater Kjernestyret er overrasket over tallene. På tross av at de har satset på inkludering av internasjonale studenter er lite gjort for de norske studentene.

– Etter å ha sett tallene tenker jeg at man kanskje burde gjort noe for de norske studentene også, sier Dina Mikalsen, leder i kjernestyret.

Hun tror følelsen av å være ekskludert blir sterkere i NHHS ettersom det er et miljø som består av opptaksbaserte grupper, der mange allerede er engasjerte.

– Det blir et problem fordi man gjerne ønsker tilhørighet, særlig når vi er en av skolene med de mest aktive studentene. Det er veldig mange som er med i studentforeningen på NHH, og

et avslag er da ekstra ille. Man tenker da at man har gjort noe galt.

Ingen rask løsning Selv om Mikalsen mener dagens situasjon er trist, har hun ingen rask løsning på problemet. Hun ønsker ikke å endre dagens opptaksmodell fordi hun er redd for at å åpne grupper kan ødelegge engasjementet.

– Det er viktig at vi ikke endrer tradisjonene til en gruppe ved å tvinge dem til å være åpne for alle. Vi skal ikke tvinge, men oppmuntre. Samtidig kan man vurdere de forskjellige gruppene, og deres potensial. Det kan kanskje være enklere å inkludere mange i idrettslag, men man kan helt klart se på andre grupper også, sier Mikalsen.

I undersøkelsen til K7 Bulletin kommer det frem at 61 prosent av de som ikke er med i en gruppe føler seg utelatt fra det sosiale miljøet. Mikalsen mener studentene selv kan hjelpe ved å utvide dagens tilbud.

– Det er mulig å starte egne interessegrupper for de som er ikke kommet inn i andre grupper, eller ikke føler de passer inn i eksisterende grupper.

Mikalsen mener det må gjøres mer enn bare å fokusere på å øke antallet som kan være med i de forskjellige gruppene.

– Når man går rundt på

1

5

Veldig misfornøyd

Veldig fornøyd

Trives du i NHHS?

1

5

Veldig misfornøyd

Veldig fornøyd

Hvor inkluderende er miljøet i NHHS

1

5

Ikke inkluderende

Veldig inkluderende

Respondenter: 352

standsaften får man inntrykk av at man kan bli med i hva som helst. Om man da søker på få grupper men ikke kommer med i noen av dem, kan det føles ekstra tungt, forteller Mikalsen.

Ikke trynefaktor Fredrik Holm Jansen er leder for næringslivsutvalget, en av gruppene som mange mener er statusbelagte. Han tror det er flere grunner til at mange trekker frem NU.

– Det er kanskje først og fremst fordi vi har mange søkere til hvert opptak, i tillegg til at vi har et begrenset antall plasser.

Vi ønsker å ligge på et stabilt medlemstall for å sørge for at vi har et godt sosialt miljø og at organisasjonen ikke blir for stor, sier Jansen.

Store søkertall trekkes også frem som grunn til at mange får avslag på søknaden sin. Jansen er opptatt av å ha en ryddig intervjuprosess.

– Vi ser etter visse egenskaper, for eksempel initiativ og motivasjon. Trynefaktor har ingenting å si, og vi har medlemmer fra alle deler av landet. Vi ønsker mangfold og legger vekt på å ha med forskjellige mennesker i NU. Vil ikke endre på opptak Grupper innad i NHHI blir også utpekt som statusbelagt av mange i undersøkelsen. Det trekkes frem at disse gruppene fokuserer mye på fyll under opptaksprosessen. Leder for

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Ønsker ny Nygårdspark: Rektor ved UiB, Dag

beboere. Til UiBs nettavis, På Høyden, forteller

Fordømmer russisk innblanding på Krim: På

en viktig rolle i å kaste det gjennomkurupte

Rune Olsen, og byråd i Bergen, Dag Inge Ulstein

de at de vil ha en levende park, med sunnere

vegne av studenter i Norge fordømmer Norsk

systemet og den tidligere presidenten, Viktor

(KrF), har fått Smevig landskapsarkitektur til å

aktiviteter enn de som bedrives der til daglig.

studentorganisasjon (NSO) det russiske angre-

Janukovitsj. NSO krever nå, sammen med andre

utarbeide skisser som illustrerer hvordan par-

Et av forslagene er å bygge en kafé med serve-

pet på Ukraina. Leder av NSO, Ola Magnussen

studentbevegelser i Europa, at Ukraina selv får

ken kan ble et sted som kan brukes av byens

ringspaviljong.

Rydje, mener at ukrainske studenter har spilt

stake ut sin egen fremtid.

5

, verst på inkludering 68 %

61 %

48 %

61 % av de som ikke er med i en gruppe føler seg utenfor det sosiale miljøet

68% følte press på å bli med i NHHS da de startet på skolen

43% har på et tidspunkt hatt vanskeligheter med å bli inkludert i NHHS

Illustrasjon: Grafisk NHHS. Vektorer: thenounproject.com

FAKTA OM UNDERSØKELSEN: NHHI, Oscar Wilhelm Erichsen, synes det er synd at ikke alle kommer med i gruppene, men sier at det er begrensninger på hvor store lagene kan være før man mister gruppefølelsen.

– Idrettslagene styrer opptaket selv, og når lagene informerer om opptak så sier de ifra om at det også er et arrangement på kvelden. Det må til for å beholde samholdet i gruppene. Det er varierende fra idrettslag til

idrettslag hva de fokuserer på på opptak, men jeg tror mange setter det sportslige høyt.

Dina Mikalsen trekker frem at noen av gruppene kan bli mer åpne, men dette er Erichsen uenig i.

– Vi i NHHI har ikke lyst til å endre på opptakene. Jeg tror det ville fått negative virkninger hvis man svekker samholdet.

English summary In a poll done for K7 Bulletin, 43 per cent of the respondents said that they at one point did not feel included in NHHS. 61 per cent of those who are not in any group feel socially excluded. The Leader of the NHHS, Dina Mikalsen, wants to include more students, but does not want to force any groups to expand.

• Trives du på på NHH: På en skala fra 1 til 5 er gjennomsnittet 4.

• Trives du i NHHS: På en skala fra 1 til 5 er gjennomsnittet 3,72 av 5.

• Hvor inkluderende er miljøet i NHHS: 3 av 5 • 75 % er med i en opptaksbasert gruppe • 61 % av dem som ikke er med i en gruppe føler seg utenfor det sosiale miljøet • 68 % følte press på å bli med i NHHS da de startet på skolen • 43 % har på et tidspunkt hatt vanskeligheter med å bli inkludert i NHHS

e,

in Hilvi, Krist e n e t NHH jen ine viser jazzhands t ere Thao og S å present n in l a k s før de ommerne. d r o f g in sin løsn

KPMG ønsker

å takke NHH lagene for innsatsen i årets Case Competition. Vi håper NHH stiller sterkt og tar revansj til neste år!

KPMG International Case Competition

2014

Anja, Charlott e, Jørgen og Caroline kla p

per for innsatsen ett er første dag i case com petition.

Møt oss på sosiale medier:

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Studentersamfunnet 80 år: I perioden mellom

med Frank Aarebrot, og mye mer. Jubileumsfes-

Vant aksje-NM: Peder Thorup (23) er årets vin-

rup holdt var Rodksource, som steg over 100 % i

torsdag 27. februar og 8. mars har Studenter-

tivalen ble toppet med en galla på Hotell Norge,

ner av aksje-NM. Han kunne vise til en avkast-

perioden Thorip holdt aksjen. Thorup studerer

samfunnet feiret sine 80 år med en storslagen

lørdag 8. mars.

ning på 98,20 prosent i løpet av konkurransen,

til daglig master i informatikk ved Blindern, og

jubileumsfestival. Det har vært omfattende

noe som innebar en klarering på 6 prosentpo-

kan nå glede seg over 30 000 i premiepenger og

møtevirksomhet, jubileumskonserter, TV-stunt

eng til nestemann på listen. En av aksjene Tho-

en tur til Wall Street.

7

Skroter dårlig nettside En undersøkelse fra desember 2012 viser at kun 1 av 3 brukere er fornøyd med NHH sine hjemmesider.

Nå vil kommunikasjonssjefen ta tak i problemet.

Ingvild Mørch Mathiesen im@k7bulletin.no

Helt siden tallene fra nettsideundersøkelsen ble kjent, har kommunikasjonssjef ved NHH, Kristin Beate Risvand Mo, jobbet for en oppgradering av skolens hjemmesider.

– Den løsningen vi har i dag er ikke god nok. Det må bli enklere for studentene å finne frem til den informasjonen de er ute etter. I tillegg er internett vår viktigste informasjonskanal og vårt ansikt utad, sier Risvand Mo. Lite tilfredsstillende Av dem som tok undersøkelsen var det 92 prosent som brukte nettsiden ukentlig eller oftere.

Dette inkluderer både nåværende studenter, potensielle studenter, ansatte, næringslivet og alumni.

– Vi ser at de to viktigste tingene studentene bruker nettsiden til er å sette sammen timeplan og eksamensplan. Tett på følger informasjon om hvor og når forelesninger er, samt studietilbud og utveksling.

Videre viser undersøkelsen at NHH.no gir et positivt førsteinntrykk, men tilfredsheten avtar etter hvert som man bruker nettstedet og blir kjent med dens struktur.

– Som mange offentlige nettsider er den bygd opp på samme måten som institusjonen, ikke

Foto: Morten Falck Sortland, Foto NHHS Bedre funksjonalitet: Den nye løsningen vil innebære en reorganisering av sidens innhold og redusert kompleksitet. etter informasjonens viktighet.

Det er det teknisk grunnleggende som ikke er godt nok og byr på størst begrensninger.

Vi ønsker at vår viktigste målgruppe, studentene, skal få en bedre brukeropplevelse med mer relevant informasjon, så det blir bedre å være student på NHH.

på 1,6 millioner.

– Anbudet er lagt ut til 1,6 millioner, men det vil nok koste mer enn dette. Prisen har vi kommet frem til etter innhenting av tall fra lignende prosjekter, men den skal opp til forhandlinger. Men det viktigste for oss er å finne den best kvalifiserte leverandøren, opplyser Risvand Mo.

Startsum på 1,6 millioner Over ett år etter at undersøkelsen ble gjennomført er prosjektet nå ute på anbud. I prosjektbeskrivelsen står det at de ønsker en reorganisering og forbedring av sidens innhold, samt bedre publiseringsløsning.

Sist gang det ble gjort noe med hjemmesiden var i 2007. Da ble det all informasjonen lagt inn i et nytt system, men strukturen har det aldri blitt gjort noe med.

– Selve innkjøpet kommer til å ta et halvt år, nå samles det kun inn kvalifikasjonsgrunnlag. Vi skal begynne prosjektet i høst, men det er ikke avklart når det skal stå ferdig.

– Nå er siden alt for omfattende, og strukturen for kompleks.

Viktig informasjon drukner.

I tillegg har brukermønsteret endret seg. For lettere tilgjengelighet er vi nødt til å tilrettelegge for blant annet bruk av mobil og nettbrett.

Prosjektets pris har en startsum

Årlig er det over en halv million unike besøkende på nhh.no.

Blant disse er om lag 22 prosent utenlandske.

– Vi vet at den eksisterende engelske informasjonen er dårlig.

På den nye nettsiden skal oversettelsen samsvare mer med den norske. Det er viktig at den engelske informasjonen er god for at vi skal tiltrekke oss utvekslingsstudenter. Vi vil øke satsingen på web, sier Risvand Mo. Vil inkludere studentene – I styringsgruppen sitter det en representant fra NHHS. Hittil har studentene i størst grad vært involvert i forprosjektet i form av intervjuer. Men vi ønsker å involvere de i større grad senere ved å etablere ulike prosjektgrupper.

Leder i kjernestyret, Dina Mikalsen, regner med at de vil bli involvert senere i prosessen.

– Vi regner med, og forventer, at de vil involvere oss senere i prosessen. Særlig med tanke på timeplaner. Det viktigste for oss er hvordan løsningene blir.

Nå er nettsidene uoversiktlige og det tar lang tid å lete frem ny informasjon, sier Mikalsen.

English summary A survey in 2012 showed that just one of three was satisfied with the website of NHH. Now the manager of communication, Kristin Mo, has put the project to tender. She expect that it will cost over 1,6 million kroners, and take about on and a half till two years.

They want to rearrange the whole structure of the page so it will be easier for students, and others, to find relevant information.

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

April, men kan bli forlenget om det er tilstrek-

Mysteriet løst: Etter nedleggelsen av Feliz var

gikk turen denne gangen til Metro. Det er dog

har inngått en avtale som gir skolens ansatte

kelig interesse. Dermed kan studentene oppda-

det usikkerhet rundt tilholdssted for McKinsey´s

uvisst om dette var et engangstilfelle, eller om

og studentene full tilgang til Financial Times på

tere seg daglig på økonomiske nyheter – på PC,

bedriftspresentasjoner. Nå er derimot myste-

det er starten på en ny tradisjon.

nett. Dette er en prøveordning som gjelder til

mobil og nettbrett.

riet løst. Etter presentasjonen i Campus sist uke

Gratis FT til stud. NHH: Biblioteket på NHH

Skjuler økonomien Studentsamskipnaden i Bergen holder viktig informasjon skjult fra studentene. – Det gjør det vanskelig for studenter å påvirke SiB, mener eksternansvarlig i kjernestyret.

Andreas Ulfsten, au@k7bulletin.no Shaghayegh Yousefi, nyhet@k7bulletin.no

Ingen av studentsamskipnadene i Norge er underlagt offentlighetsloven, og de er dermed ikke lovpålagt å offentliggjøre dokumenter på lik linje med offentlige institusjoner. Dermed kan SiB holde regnskapene sine skjult for både studentene og deres representanter i Velferdstinget. Velferdstinget jobber nå for bedre innsikt i SiBs økonomi.

Lite tillitvekkende Jørund Gjesvik, eksternansvarlig i kjernestyret, har jobbet for full åpenhet rundt regnskap gjennom velferdstinget. Han mener hemmeligholdet kan gjøre det vanskelig for studenter å påvirke studentsamskipnadens arbeid.

– Det er vanskelig å mene noe, både for Velferdstinget og for studenter generelt, om SiB når vi holdes i mørket. Samarbeidet mellom SiB og Velferdstinget blir mindre smidig, noe studentene taper på.

Gjesvik mener dette vil gjøre Velferdstingets arbeid vanskeligere.

– Når disse dokumentene ikke er tilgjengelige gjør det det vanskelig å komme med konstruktive innspill eller presis kritikk til Studentsamskipnaden.

Han mener hemmeligholdet er problematisk for tillitsforholdet mellom SiB og studentene.

– Grunnen til at vi ønsker mer innsikt i SiBs årsregnskap er at det vil skape gjensidig tillit. Når de unngår å offentliggjøre disse dokumentene kan det virke som om de har noe å skjule,

selv om det ikke nødvendigvis er tilfellet.

Uenighet i arbeidskomiteen Selv om velferdstingets arbeidskomité nå ønsker mer innsikt i SiB sin økonomi, var det uenighet innad. Håvard Eggestøl, representant fra UiB, mener velferdstinget og studentene må ha tillit til SiB og systemet.

– Det er uheldig om vi skal åpne opp alle slags mulige dokumenter, det viser at vi ikke har tillit til styret. Det er allerede en god del som er offentlig idag.

Han mener fremlegging av hele regnskapet kan gjøre jobben mer utfordrende for velferdstinget.

– Det er litt vel teknisk orientert for et parlamentarisk organ. Man tar det nok ikke inn over seg.

I tillegg mener han det allerede er gode mekanismer om studentene skulle være svært uenige med SiBstyrets arbeid.

– Vi må stole på at styret gjør jobben sin. Jeg ser ingen grunn til at representantene i styret skulle ha problemer med å videreformidle viktige ting. Vi har i tillegg anledning til å kaste styret, mener Eggestøl.

Forsvarer hemmelighold Audun Kjørstad, student og styreleder i SiB, mener på sin side at full offentliggjøring av SiBs aktiviteter, som for eksempel årsregnskapet, vil gjøre mer skade enn det vil gjøre nytte.

Hvorfor offentliggjør dere ikke hele årsregnskapet?

Tilbakeholder: SiB velger å tilbakeholde årsregnskapet fra allmennheten og mener dette er nødvendig for å unng

– Det er vi ikke lovpålagt å gjøre. I tillegg opererer vi i et marked der det er mye konkurranse, og våre konkurrenter vil kunne benytte seg av denne informasjonen. Det ville dermed ikke være gunstig for hverken SiB eller studentene å offentliggjøre disse dokumentene.

Har ikke SiB en plikt ovenfor studentene til å offentliggjøre årsregnskapet?

– Vi er fem studenter som sitter i SiB-styret nå og som representerer studentene. Noen år tilbake hadde SiB en modell der det

ble holdt allmøter, men det har vi gått bort ifra. Nå har vi heller en modell med et styre med studentflertall. Vi som sitter i styret har full innsikt, og vi har løpende dialog med Velferdstinget. Det er derfor ikke aktuelt å gi Velferdstinget full innsikt i for eksempel årsregnskapet på det nåværende tidspunkt.

Kjørstad holder likevel døren åpen for Velferdstinget, og ønsker å finne en løsning som alle kan være fornøyde med.

– Vi tar med oss at det ønskes bedre innsikt fra Velferdstinget

sin side og at dette nå står på arbeidsprogrammet for 2014.

Vi ønsker å ha en åpen dialog med Velferdstinget, men per nå er det ikke aktuelt å gi full innsikt i årsregnskapet.

– Burde være en selvfølge Offentlighetsekspert Gunnar Bodahl Johansen mener det er problematisk at studentsamskipnadene ikke er underlagt offentlighetsloven.

– De burde i høyeste grad offentliggjøre driften sin. Allerede i forbindelse med loven av 1970 ble det tolket dithen

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Ineffektive sykehusfusjoner: – Sykehusfusjo-

NHH til Bergens Tidende. Studien han har vært

OECD-rapport presentert på NHH: En delega-

og som har klart seg bemerkelsesverdig vel

ner gir ikke billigere drift og heller ikke bedre

med på viser at sykehus som fusjonerer har

sjon fra OECD la forrige torsdag frem en makro-

gjennom det økonomiske uføret på kontinen-

svakere incentiv til å tilby kvalitet og drive ef-

økonomisk rapport for Norge. Deres hovedbud-

tet. Utfordringer finnes likevel. Skattesystemet

fektivt.

skap er at Norge er et land med trygg politisk

kan med fordel endres, med lavere bedriftsbes-

styring, fornuftig forvaltning av oljeformuen,

katning og høyere boligbeskatning.

behandling, snarere er tendensen at kvaliteten synker litt, sier professor Kurt R. Brekke ved

n for studentene

Foto: flickr.com

gå å gi konkurrenter et fortrinn.

at man måtte anta at studentsamskipnaden gikk inn under loven. Dette var fordi de er finansiert gjennom obligatorisk medlemsavgift og bidrag fra statsbudsjettet.

I tillegg er samskipnadene organisert etter regler gitt av den politiske ledelsen. Offentlighetsloven ble revidert i 2006.

– Det at regjeringen ikke ønsket å klargjøre studentskipnadenes posisjon under revideringen er meningsløst. Det burde blitt gjort.

Bodahl-Johansen mener offentliggjøring av regnskap vil styrke SiBs integritet.

– Det er kritikkverdig at studenter blir tvunget til å betale en semesteravgift til en samskipnad uten å få innsyn i dens aktivitet. Man kan ikke, med loven i hånd, kreve innsyn, men offentliggjøring av regnskapet burde likevel være en selvfølge.

English summary SiB refuses to make their annual accounts available for velferdstinget and students in general. They have the right to do so because they are not under the freedom of information act.

Public affairs expert Gunnar Bodahl Johansen and chief of external affairs in kjernestyret Jørun Gjesvik both believe this weakens SiBs credibility. Audun Kjørstad in the SiB board states that withholding these documents is necessary to keep SiB competitive.

Offentlighetsloven av 2006

§ 1. Formål Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta.

Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.

9

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Fritidsdronninger: OECD har offentliggjort

210 minutter husarbeid per dag, mot menns

Civitafrokost i Bergen: Fredag 7. mars avholdt

NHH-professor Victor Norman og administre-

statistikk over husholdningens tidsbruk på

180 minutter. Derimot utroper OECD nordeu-

den liberale tenketanken Civita sitt første fro-

rende direktør for Bergen Næringsråd Marit

husarbeid og fritidssysler. Norske kvinner gjør

ropeiske kvinner til fritidsdronninger, med 367

kostmøte i Bergen. Tema for møtet var velferds-

Warncke. Det udiskutable høydepunktet var da

fortsatt mer husarbeid enn menn, men gapet er

minutter anvendt daglig på hvile og underhold-

statens bærekraft. Panelet besto av SV-leder

vår egen Norman kalte Kristin Clemet for en so-

i ferd med å tettes. Norske kvinner gjør i snitt

ning.

Audun Lysbakken, Civita-leder Kristin Clemet,

sialdemokrat, til stor latter fra salen.

Vil internasjonalisere fadderuken Den siste tiden har internasjonalisering vært i vinden i NHHS. Nå ønsker prosjektansvarlig i kjernestyret å internasjonalisere førstekullsuken.

Shaghayegh Yousefi nyhet@k7bulletin.no Som et ledd i internasjonaliseringen av NHHS ønsker Jakob Lade Stenvaag, prosjektansvarlig i kjernestyret å endre fadderuken slik at norske studenter og internasjonale studenter omgås mer.

– Det er et forsøk på å internasjonalisere studentforeningen.

Man blir kastet rett ut i å snakke engelsk, og får øvd seg tidlig i studiet, mener Stenvaag.

Mange forslag Forrige uke var det et møte for å diskutere hvordan utvekslingsstudentene kan inkluderes. Møtet ble avlyst på grunn av lavt oppmøte. Stenvaag mener ikke dette er på grunn av liten interesse.

–Uken har nylig startet, og det skjer mye. Vi kommer til å ha et nytt møte snart der vi åpner for innspill til hvordan en internasjonalisering kan gjøres.

Jeg har så langt fått innspill fra flere i studentforeningen.

Selv har han, sammen med andre, flere forslag. Et av dem er å ha faddergrupper med både norske og internasjonale studenter.

– Ideen er den mest radikale av forslagene jeg har sett på. Det var den løsningen jeg først ønsket, men etter betenkningstid har det endret seg. Opplegget rundt førstekullsuken må ikke føles påtvunget, men heller

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS Fadderuke: Jakob Lade Stenvaag ønsker at flere norske og internasjonale studenter omgås hverandre.

være et godt tilbud til studentmassen.

Et annet av forslagene Stenvaag vil presentere for studentene er et endagersopplegg der man blander en internasjonal gruppe med en norsk gruppe, og har et vors sammen. Da blir man kjent tidlig, uten at hele førstekullsuken går på engelsk.

Vurderer undersøkelse

sammenligne opplevelsene til disse gruppene, og dermed teste om det er mulig med en slik førstekullsuke senere. Om det ikke fungerer er neste kjernestyre da klar over det.

Han kan forstå innvendinger om at det kan være uheldig ettersom utvekslingsstudentene bare blir i et semester.

Et tiltak Stenvaag vil presentere er et eksperiment der førstekullsuken går som vanlig.

Det eneste unntaket vil være en gruppe på mellom 80 og 200 studenter som skal bestå av en blanding av internasjonale og norske studenter.

– Om du er i en faddergruppe der halvparten forsvinner første året kan det være uheldig.

Samtidig er det slik at det er få som henger sammen med de fra faddergruppen sin senere.

Faddergruppen er heller et inngangskort, og en sikkerhet i starten.

– Siden det er en tilfeldig utvalgt studentgruppe kan vi

Ønsker å skape en arena Stenvaag mener man mangler

en god arena for å bli kjent med utvekslingsstudenter. Det håper han vil endre seg.

Han tror det kan virke positivt å bli kjent på et tidlig stadie i studiet.

– Fester og sosiale arrangementer kan skape en god arena for videreutvikling av vennskap mellom norske- og utvekslingsstudenter.

– Utvekslingsstudentene henger som regel for seg selv. Om man blir kjent med dem tidligere kan man nok få et riktigere bilde av dem. Dette kan føre til en sakte holdningsendring.

Han mener også tidlig kontakt med internasjonale studenter kan føre til at flere blir har en positiv holdning til internasjonalisering.

–Når du begynner på NHH har du en fadderuke. Om den går på norsk eller engelsk er det nok ikke så mange som har tenkt på før de starter. Hvis en ser første uken at NHH er en internasjonal skole, kan det virke positivt, mener Stenvaag.

English summary Jakob Lade Stenvaag, project manager in kjernestyret, wants to make the welcome week more international. There will be a meeting about how Norwegians and international students best can be mixed. Some ideas that have been suggested are common preparties and mixes in groups.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

NHH i Finanstilsynet: Professor Lars Sørgard

ne, sier Sørgard til Paraplyen. Søgard fikk plas-

Verdensrekordforsøk: På kvinnedagen gjen-

samle sammen de 300 menneskene som treng-

har fått plass i Finanstilsynet, hvor NHH-profes-

sen etter at tilsynet ønsket mer kompetanse på

nomførte Uken årets verdensrekordforsøk. Det

tes for å kunne markere rekord. Omkring 170

sor Mette Bjørndal også er gjenvalgt for fire nye

konkurranseøkonomi og konkurransepolitikk.

var duket for bootcamp på Torgallmenningen.

mennesker møtte opp til stuntet, noe som går i

år. – Jeg synes dette høres spennende ut, og bi-

Med over 500 påmeldte gjennom Facebook var

boken som uoffisiell rekord.

drar gjerne med min kompetanse på disse felte-

forventningene høye om at man skulle klare å

11

Samlet inn 40.000

Haakon Resaland hr@k7bulletin.no Siden 1980 har Uken gitt en gave til Bergen som takk for å få herje i byen i tre uker. De har gitt til alt fra Brann, blodmas-

kin på Haukeland, troll på fløyen og til Statsraad Lehmkuhl.

Når spurt hvorfor Uken valgte Helseklovnene, svarte Marie Wiese, gruppeleder i PR-arrangement: – I år hadde vi veldig lyst til å gi noe til Haukeland og spesielt barneavdelingen. Det eneste de trengte var penger til Helseklovnene, ettersom de kun er sponset av sponsorer og gaver de får inn gjennom året. De gjør et veldig viktig arbeid for barna på Haukeland, så derfor synes vi at dette var en veldig meningsfull gave.

– Hvor mye har dere samlet inn?

– Vi overrakte 38 600 kr til klovnene, men beløpet kommer til å være litt høyere. Vi mottok noen SMS etter fristen, så det ble litt over 40 000 kr til slutt.

Ny innsamlingsmetode Bergensgaven har fått mye oppmerksomhet, både i Bergen og nasjonalt. Alt fra Fotballfruens blogg til NRKs dekning av overrekkelsesseremonien har gitt Bergensgaven god PR. – Etter Ukens vedtekt må alle inntekter som Uken tjener tilbake til NHHS. Dette gjør at Uken selv ikke gir et direkte bi-

drag til Bergensgaven, men jobber for å samle inn mest mulig penger til den bestemte saken, ser Wiese.

I år har de også valgt en ny måte å samle inn penger på.

– Uken har samlet inn penger gjennom Bergensgaven helt siden 1980. Men for første gang har Uken samlet inn penger kun gjennom SMS-innsamling.

Dette har gjort at Uken har kunnet henvende seg til et langt større geografisk området, og har fått pengedonasjoner fra hele landet.

Foto: sxc.hu

Årets Bergensgave gikk til Helseklovnene på Haukeland. Uken samlet inn tilsammen litt over 40 000 kr ved hjelp av innsendte SMS.

English summary The last couple of weeks Uken has raised money for clown visits at Haukeland.

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss.

Barn reiser gratis i følge med voksne ( ett barn pr voksen ).

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid.

Avgang hvert 15 minutt.

Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Ett steg foran Blir du med på et av disse arrangementene garanterer vi at du kommer ett steg nærmere drømmekarrieren.

Søknadsfrist: 16. mars Søk på pwc.no/karriere

PwC Experience Prøv ut revisjon i praksis i Bergen, Oslo eller Trondheim 1. april.

For deg som studerer på andre- til fjerdeåret.

PwC Challenge Høstens vakreste eventyr er for deg som er nysgjerrig på hele PwC – Revisjon, Deals og Consulting. Avholdes i Oslo og Lofoten 27. - 31. august, og vi lover en fantastisk helg med minner for livet!

For deg som studerer på tredje- eller fjerdeåret.

PwC Scholarship Klarer du å utfordre oss innenfor ditt fagområde?

Vi gir deg kontorplass og en erfaren sparringspartner slik at du kan bygge relasjoner i et sterkt fagmiljø der mulighetene er store.

Søk semesteret før du skal skrive masteroppgave.

PwC inviterer til jentekveld!

Bengü Akbiyikli, kåret til E24 ledertalent i 2013, kommer for å snakke om hvilke valg hun har tatt i karrieren for å komme dit hun er i dag. Det blir kurs i “Hvordan levere den perfekte oppgaven?” med påfølgende mat og drikke.

Tid: 12. mars kl 16-19 Sted: PwC-gården, Sandviken Meld deg på ved å sende SMS til 1980.

Kodeord: KARRIERE. Oppgi Kodeord + navn + mailadresse + kull Åpent for jenter på alle kull. Velkommen!

Besøk oss på stand tirsdag 11. mars.

© 2014 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014 Erna Solberg om studiekvalitet: I forbindelse

legging av finansieringsplanen vil gjøres for å

med oppkjøringen til arbeidet med neste års

bedre kvalitet i skolen. Solberg uttalte videre

budsjett var Erna Solberg innom NSOs loka-

at det vil være kvalitetsforbedrende å reinnføre

ler for å møte studenledere. Hun var klar på

kravet om eksterne sensorer. To av tre studen-

at regjeringens prioriteringer ikke alltid sam-

ter får karakteren C eller bedre.

Serverene nede: Ved inngangen til helgen gikk

jobbet for å få dem opp igjen. Grunnen til at

serverne til NHHS ned. IT.gruppen har siden

serverne gikk ned er foreløpig ukjent.

13

menfaller med studentenes, og antydet at om-

Foto: Morten Falch Sortland, Foto NHHS Økt tilgjengelighet: Kjernestyret ønsker at store arrangementer som dette skal bli lettere og organisere og mer tilgjengelige. Planleggingen av utvidelsen av aulaen har nå tatt ett år, og det er enda ikke lagt frem for FM.

Vil bygge ut aulaen Køkaos og studenter som overnatter i kø for billetter er et vanlig syn utenfor aulaen. I ett år har komiteen Aula for alle jobbet mot en løsning. Nå viser det seg at kontorene i fløyen muligens må vekk.

Adrian Søgnen as@k7bulletin.no

For omtrent ett år siden ble det satt ned et utvalg kalt Aula for alle. De har som oppgave å se på hvordan man kan forbedre og utvide aulaen slik at en større del av studentmassen kan delta på arrangementer der. Kjernestyret opprettet en komité ledet av Anders Bjørneby med medlemmer fra Uken, kjernestyret, Symposiet, TG og KKU.

Kan miste kontorer Den opprinnelig målsetting var å bygge ut aulaen utvendig, men riksantikvaren satt ned foten på grunn av fasadens verneverdige karakter. Innvendig derimot har gruppen fått frie tøyler.

– Vi var selvsagt skuffet over at vi ikke kunne bygge noe utvendig da det gir oss færre muligheter. Samtidig har vi fått løsninger som innebærer å utvide galleriet og bruke kontorarealet langs siden av aulen, forteller Bjørneby.

Forslaget vil i tilfelle bety at kontorene i Fløyen, på venstre langside av aulaen, må flyttes.

Bjørneby presiserer at å finne en god løsning er essensielt.

– Hvis man går for den løsningen er det viktig å sikre at de berørte organisasjonene får nye kontorplasser, mener han.

Ambisiøse planer Bjørneby og hans komité hadde tidlig i prosessen ambisiøse planer for aulaen.

– I starten hadde vi et drømme-

scenario hvor vi utvidet utvendig mot sykkelstativene og bygget en ekstra etasje med skybar.

Nå må vi nok jobbe mot en noe billigere og mindre omfattende løsning, forteller Bjørneby.

Komiteen har brukt LINK Arkitekter til å prosjektere. Prosessen har kostet 25 000 kroner, men kjernestyret har attpåtil innvilget 5000 kroner til videre prosjektering og utredning.

Det har vært lagt vekt på god barløsning, bedre tilrettelegging for kø, bedre sceneløsning og stollager. I tillegg vil de jobbe med et representasjonslokale i et senere stadie.

– I tillegg til skisser av aulaen har vi sammen med arkitekten gjort oss noen tanker om et fancy, fresht og hyggelig representasjonslokale som kan brukes til fint besøk, galla og så videre.

Bjørneby presiserer at dette i tilfelle vil komme i runde to av prosjektet.

Ingen finansieringsplaner For å finansiere prosjektet øn-

sker Bjørneby seg midler fra næringslivet og høyskolen.

– Vi har ikke sett så mye på finansieringen av prosjektet enda. Først må vi vite prisen.

Det er ønskelig at Handelshøyskolen og sponsorer skal stå for finansieringen. Nå blir ikke prosjektet så dyrt som vi opprinnelig hadde sett for oss, sier Bjørneby.

Kjernestyret, som satt i gang komiteen i 2012, har fortsatt stor tro på prosjektet. De tror det i sum vil gavne hele NHHS. Leder av kjernestyret, Dina Mikalsen, påpeker viktigheten av god dialog for å finne en tilfredsstillende løsning.

– Det er selvsagt viktig at man finner en løsning som fungerer for alle som har kontorplass i fløyen. Samtidig er vi veldig positive til prosjektet. Det er mange gode show og arrangementer hvor pågangen er stor.

Det er trist at folk ikke får opplevd aulashow på grunn av kapasitetsbegrensninger.

Dette ønsker Komiteen Aula for Alle: • Bedre barløsning • Stollager • Bedre fasiliteter for lyd og lys • Fleksibel størrelse på lokale • Sceneløsning • Ønsker å samle inn rundt 20 millioner kroner, men helst mindre.

English summary The process of extending the capacity of the aula is slowly moving forward. As the original idea of adding to the existing building was ruled out by the national antiquarian, the committee is now looking for ways to extending the capacity in the existing structure. Thus, the office space at Fløyen might be at risk. Among the main ambitions, the committee wants to reduce the queues, better facilities to serve drinks, and increase capacity for visitors.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Politikernes fag I begynnelsen av februar ble den etterlengtede produktivitetskommisjonen oppnevnt. Jørn Rattsø er mannen regjeringen har valgt til å finne ut hvordan den norske produktiviteten kan bedres og landet effektiviseres.

Marta Bakke mb@k7bulletin.no

Høyre og Fremskrittspartiet varslet nedsettelsen av kommisjonen i sin felles politiske plattform i oktober i fjor, og kommisjonens hovedoppgave er å komme med konkrete råd til hvordan produktiviteten i Norge kan økes. Arbeidet er delt i to faser, der den første i hovedsak er kartlegging av produktivitetsutvikling og utfordringer.

– Norge har et høyt produktivitetsnivå, men lav produktivitetsvekst, og det er bekymring for områdene med liten produktivitet og lav produktivitetsvekst fremover som motiverer utredningen, sier Jørn Rattsø.

Kommisjonen skal levere den innledende rapporten i løpet av ett år. Deretter kan Finansdepartementet presisere mandatet, men det er lagt til grunn at de i den andre fasen av arbeidet skal konsentrere seg om et utvalg problemstillinger og gi spesifikke anbefalinger til tiltak på disse områdene. Kommisjonen er også oppfordret til løpende å komme med anbefalinger og forslag, så snart arbeidet gir grunnlag for det.

Inspirert av danskene Kommisjonen er inspirert av en tilsvarende kommisjon i Danmark, som startet sitt arbeid i 2012. De har i løpet av den tiden kommet med en rekke tiltak og anbefalinger, og Rattsø mener det er likheter mellom oss og danskene.

– Danskene har mange av de samme utfordringene som oss, og vi kan lære mye av deres arbeid. Spesielt liker jeg deres analyser av høyere utdanning som viser at det produseres mye kvantitet, men at den kunnskap som kommer ut har liten produktivitetseffekt.

Lederen for den danske produktivitetskommisjonen, Peter Birch Sørensen, har også fått en plass i utvalget, og skal bidra med sine erfaringer fra Danmark.

Med unntak av ett av de syv øvrige medlemmene, har alle personene økonomi-

faglig bakgrunn.

Fra fag til politikk Rattsø er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU, og har ledet og deltatt i en rekke offentlige utredninger.

Det sies at kunnskap gir makt, og gjennom sin posisjon har en rekke politiske ledelser lånt han ett øre. Rattsø stiller seg imidlertid selv ganske nøktern til sin posisjon som ekspert, og det er lite som tyder på at kunnskapen har ført til maktmisbruk.

– Vi kommer med faglige innspill, og vil ha offentlig debatt om det vi kommer frem til. Spesielt når vi foreslår litt mer kontroversielle tiltak. Men det er klart at vi ikke skal inkludere personlige meninger. Det er nedsatt et ekspertutvalg, der ingen parter er representert og vi forholder oss til det mandatet politikerne har vedtatt. Så er det opp til politikerne å finne løsningene.

Det er imidlertid ikke alltid at ekspertene oppnår gehør hos politikerne, og Rattsø har selv opplevd at anbefalinger han har hatt sterk tro på ikke har blitt innført.

– Ja, der er kommunesektoren et godt eksempel. Der er det lite som har skjedd, til tross for at det har blitt lagt frem klare reformforslag.

Det er likevel store forventninger knyttet til produktivitetskommisjonens arbeid, og den nye finansministeren er ivrig etter å forbedre norsk økonomi.

Arbeidet kommer imidlertid ikke uten utfordringer, og en av dem er hvordan man kan måle produktivitet i offentlig sektor. En frykt fra for eksempel fagbevegelsen er at kvantitet kan komme på bekostning av kvalitet.

– Det er vanskelig å måle produktivitet i offentlig sektor, og det er vanskelig å skille kvalitet fra produktivitet. Men

Produktiv: Leder av produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsø, skal i løpet av to år se på produkt man kan på mange måter belyse sammenhengen mellom ressursbruk og resultater. Internasjonale sammenligninger er en god start, slik PISA-resultatene har avslørt sider ved norsk skole. Men kvalitet inngår som en del av den økonomiske effektiviteten. Man kan ikke ha økonomisk effektivitet uten kvalitet.

Teknologi og adferdsøkonomi Rattsø fremstår som en ekte teknologioptimist og mener det er vanskelig å se for seg at det finnes en grense for hvor produktive man kan bli.

– Nei, det tror jeg ikke at det er. Særlig utvikling av teknologi vil bestemme det, og der er det vel ingen som kjenner noen grenser. Det gjelder også innenfor

tjenestesektoren, for eksempel i læreryrket. Innen personlig tjenesteyting, både offentlig og privat, vil det nok være størst utfordringer. Vi vet jo aldri noe om hva som kommer, men vi må jo tro at vi kan gjøre ting bedre.

Han tror også at utviklingen innen adferdsøkonomien kan tilby innsikter som etter hvert kan bidra til bedret produktivitet, men ser ikke for seg at det inkluderes i denne omgang.

– Faglig er det utviklet metoder for å skaffe ny kunnskap om virkninger av politikk ved å sette opp eksperimenter. Dette er et lovende forskningsfelt, og også myndighetene i Norge viser interesse. Det er i tidlig fase her hjemme

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

gmann

GEP-spalten:

Om å bytte bokstaver Øyvind Fredriksen, tidligere medlem av Global Economic Perspectives (NHHS), men kastet ut grunnet alkoholbruk.

Akronymer er et spennende språkfenomen. En forkortelse for lengre begreper som allment vedkjennes som et ord. I makroøkonomiske termer er BRIC-landene et godt eksempel, hvor akronymet ble funnet på av tidligere Head of Global Research i Goldman Sachs, Jim O’Neill. Samlebetegnelsen på Brasil, Russland, India og Kina (China) viser til de fremvoksende økonomier; økonomier som alle ligger på tilnærmet likt nivå fra økonomisk utviklingsperspektiv. Felles for disse økonomiene er den voldsomme veksten de har hatt de siste tiårene, og med Kina som verdens nest største økonomi skulle en tro at disse landene var kommet for å bli.

Så enkel er derimot verden ikke.

Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS

tivitetssituasjonen i Norge og produsere en rekke delrapporter om Norges produktivitet. enda, og vi vil utnytte den informasjonen som finnes, men når det kommer til norsk økonomi er det ikke mye tilgjengelig per dags dato. Utvalget har jo bare en arbeidsramme på to år. Men dette er veien å gå for bedre evaluering av politiske tiltak og reformer. Spesielt

når det kommer til utdanningsvalg er dette et interessant felt.

– Å eksperimentere på effektene av policy-endringer er utvilsomt fremtidens måte å gjøre ting på.

Fakta •

Jørn Rattsø er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Rattsø var leder i Unge Venstre fra 1974 til 1975.

•

Rattsø er styreleder for ENOVA, et offentlig selskap som har i oppgave å fremme miljøvennlig produksjon og konsum.

•

Rattsø er leder for produktivitetskommisjonen, også kalt Rattsø-utvalget, som skal se på Norges produktivitet og hva som kan gjøres for å øke den ytterligere.

India har, på tross av den økonomiske veksten, opplevd større forskjell mellom rik og fattig. Brasil har også sine demografiske ulikheter, der skattesystemet straffer fattige og en gjennomsnittlig lavt utdannet befolkning gjør det vanskelig for de fattigste å bli løftet ut av fattigdommen. Russland opplever en negativ befolkningsvekst. I tillegg stilles det spørsmål om veksten i Kina er reell, og om den vil fortsette med årene som kommer.

BRIC-akronymet er i ferd med å bli utdatert og i uoverensstemmelse med virkeligheten. Da er det godt at et nytt uttrykk er i ferd med å utvikles.

Det nye er MINT. Neologismen referer til de mer perifere økonomiene Mexico, Indonesia, Nigeria og Tyrkia, som alle har opplevd en voldsom vekst de siste årene. Disse heves av samme O’Neill frem som de neste fremvoksende økonomiene, og der BRIC gjorde sitt inntog på slutten av 90-tallet og begynnel-

sen av 2000-tallet, er det MINT-økonomiene som skal sette sitt preg på vår økonomi fremover.

Mexico har en vanvittig stor svart økonomi, men har med bedret infrastruktur, en rikere middelklasse og langt færre fattige bidratt til den økte veksten. Indonesia, på sin side, er verdens fjerde mest befolkede land. Med et sterkt samspill mellom offentlig og privat sektor i tillegg, ligger mye til rette for at Indonesia skal bykse oppover på listen over de største økonomiene.

Nigeria nevnes som et lokomotiv i den vestafrikanske regionen, og har spesielt vokst i servicenæringene, som er et klart og tydelig tegn på en økonomi i fremmarsj.

Tyrkia utgjør den siste bokstaven i neologismen, og var verdens tredje raskest voksende økonomi, også foran Kina. Her har byggebransjen og alle industrier tilknyttet byggebransjen stått for mye av veksten.

Felles for alle MINT-økonomiene er at det ventes solid vekst fra dem i de kommende årene. Denne veksten er derimot ikke unik i historisk sammenheng. Man har hatt «emerging economies» før, og man vil helt sikkert få nye neologismer og akronymer for land preget av oppgangstider. Jeg frykter at MINT har blitt det nye BRIC. Man har simpelthen bare byttet bokstaver.

15

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Etterlyser økonomi Lederskribent i Financial Times Martin Sandbu mener vi ubevisst godtar moralen i økonomisk teori, og etterspør mer kritisk tenkning blant økonomer og godtfolk.

Kyrre Kjellevold, kk@k7bulletin.no Til daglig er Martin Sandbu både forfatter og journalist. Med bakgrunn i filosofi og økonomi fra Oxford og Harvard står han solid plantet i flere akademiske leire. Som lederskribent i Financial Times setter han i tillegg dagsorden ved frokostbordet for næringslivets tro tjenestemenn. Han har ingen problemer med å løfte blikket fra de dagsaktuelle økonomiske spørsmål, og angripe det moralske fundamentet til økonomifaget.

– De færreste blir opplært i hva moralen innebærer. Da blir det veldig lett å gli ubevisst fra det beskrivende til det normative i arbeidet med økonomiske modeller, sier Sandbu.

Dårlig moralsk fundament Om økonomifaget har beveget seg langt fra sin spede barndom i moralfilosofien, har ikke det moralske grunnlaget blitt oppdatert, påpeker Sandbu.

– Den normative teorien som ligger bak modellene er veldig tynn, og gal etter min mening. Veldig enkel form for nytteetikk – utilitarisme – og jeg mener den tar feil normativt sett. Det er en dårlig teori, sier Sandbu.

Dette får konsekvenser for bruken av modellene, sier han.

– Hvis man ikke vet at man bedriver moralfilosofi, vil man derfor neppe gjøre det på en god måte. Jeg har alltid studert økonomi og filosofi sammen, og på Oxford kan man for eksempel ikke studere økonomi alene, sier Sandbu.

– Jeg tror du blir en bedre økonom av å studere filosofi, og en bedre moralfilosof av å studere økonomi, fortsetter Sandbu.

Suppler kostnad/nytte – analysen Lederskribenten er kritisk til dagens bruk av økonomisk analyse ved politiske beslutninger.

– Kostnads/nytte – analyse har fått en

ufortjent stor plass i politikken. Det påstås at det er mer vitenskapelig enn det er, sier han.

– Hva ville du erstattet det med?

– Jeg ville ikke erstattet det, men supplert det. Hvis du ser at slike analyser hviler på svake forutsetninger, er du bedre i stand til å motsi resultatet som kommer ut av det, sier Sandbu.

– Trenger økonomifaget mer humanisme?

– Vi trenger ikke humanisme inn i faget, fordi den er der allerede. Den er derimot forkrøplet og vi blir ikke opplært i den, sier Sandbu.

Han etterlyser samtidig en bredere økonomiutdanning enn det som tilbys på NHH og andre økonomiske institusjoner idag.

– Økonomistudenter burde i hvert fall tilbys kurs i økonomisk idéhistorie, og også relevante filosofiemner. Man kan ikke forvente at studenter skal beherske begge fag, men jeg skulle ønske det var større åpninger for studenter som ønsker å kombinere disse to fagene, sier Sandbu.

Forsvarer norske kommentatorer – Hvordan hjelper din bakgrunn i økonomi og filosofi deg til å bli en kritisk lederskribent?

– Ved å studere både økonomi og filosofi får du et bedre innblikk i hva som kan gå galt i økonomiske resonnementer, og samtidig blir dine egne økonomiske resonnementer bedre, sier Sandbu.

– Det er mye lettvint kritikk av økonomifaget der ute, både politisk og følelsesmessig motivert. Man skal kunne mye økonomi for å vite hvor det går galt og hva som fungerer, og derfor bør man ha solid økonomisk bakgrunn og så bruke filosofien til å få overblikk, fortsetter Sandbu.

Han vil derimot ikke kritisere det norske kommentatorveldet.

– Det er ikke nødvendig med lang uni-

versitetsgrad for å komme med gode kommentarer og ha et godt overblikk.

De beste kommentatorene er gjerne de som har et sunt instinkt, som de har fått ved lang fartstid som journalister. For å se de finere prinsippene og stille de riktige spørsmålene, trenger man ikke doktorgrad for, sier Sandbu.

Filosofi gjør deg kritisk Som lederskribent må Sandbu raskt sammenfatte vanskelige fagfelt og gjøre det forståelig for hvermannsen. Det krever kritisk tenkning på et høyt nivå.

–Kritisk journalistikk er jo vanskelig nok, men hvordan går man frem for å bli et kritisk menneske?

– Filosofi handler jo om å tenke kritisk og stille kritiske spørsmål. Da jeg begynte å studere på Oxford, var et av de første kursene jeg måtte ta logikk. Der og da var det kanskje mer artig lek med symboler, men i dag ser jeg at det har gjort meg skarpere ved at jeg lettere kan se logiske brister foran meg, forteller Sandbu.

– Kan man si at dagens studenter uten slik trening ikke har skikkelige verktøy for kritisk tenkning?

– Det tror jeg nok vi alle trenger mer av, og det gjelder jo ikke bare på universitetet, men i grunnskolen også. Det er klart at det er vanskelig å gi de som ikke har lært det, i oppgave å sikre at de lærer det, sier Sandbu.

– Man kunne jo ønske at alle av lynne var kritiske og vil søke etter motstridende påstander. Det ville vært sunt, men ikke naturlig. Psykologisk er det jo påvist at vi heller søker etter bekreftende påstander, enn motstridende. Samfunnets utdanningsinstitusjoner har jo her et ansvar for å kultivere en viss kritisk sans, fortsetter han.

– Er dagens studenter mindre kritiske enn tidligere?

– Jeg har ingen grunn til å tro at dagens studenter er mindre kritiske enn tidligere og late når det gjelder formeninger, men jeg vet ikke om studenter blir presset nok eller gitt muligheten av dem som underviser dem til å ta i bruk den kritiske sansen, sier Sandbu.

La deg forvirre Sandbu vet hvordan dekaner på norske økonomiutdanninger kan trene studentene i å bli mer kritiske.

Bildetekst: Bildetekst

Kritisk: Financial Times-kommentator, Martin Sandb – På økonomifaget kunne man fått inn mer kritisk tenkning ved å tilby et økonomisk idehistoriekurs, og spesielt vise at alternative synspunkter ikke er helt hinsides, men faktisk har en viss logikk i dem, sier Sandbu.

Det at man ikke alltid lufter meningen sin, betyr likevel ikke at man er lat, påpeker Sandbu.

– Første dag på makroøkonomikurset jeg hadde jeg på Graduate School på Harvard sa professor Greg Mankew: ”To be deeply confused, is to be deeply informed”. Poenget er at hvis man tror ting er klare, har man antagelig ikke skjønt det. Verden er kompleks, og det

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

17

isk kritikk

Foto: Tiina Tuomainen, Foto NHHS

bu, er kritisk til den utilitaristiske grunnmuren økonomisk tenkning ofte baserer seg på. Han mener bevissthet om økonomifagets moralske utgangspunkt skaper bedre økonomer. skal litt forvirring til før man begynner å forstå, sier han.

– Både studenter og godt voksne mennesker burde nok blitt oppfordret til å la seg forvirre. Man skal alltid være åpen for at ting ikke er så enkelt, og være villig til å endre mening, sier Sandbu.

– Når du skal skrive om temaer som er komplekse og kan virke som et tåkete landskap – hvordan går du frem?

– Man prøver å trene seg opp til å kjenne igjen visse former i tåkehavet, og dermed kunne sannsynliggjøre at det er slik ting er. Over tid prøver man jo samtidig å opparbeide seg prinsipper for hvordan verden fungerer, og hva som

er moralsk riktig, og deretter anvende dem, sier Sandbu.

Narrestreker er nødvendig – Hva bør den jevne avisleser ha i bakhodet for å kunne forholde seg kritisk til hva du og andre skriver i aviser?

– Det er greit å kunne spørre seg selv hva som er et godt argument. Hvis du ser et godt argument, og anerkjenner det som godt, bør du ta konklusjonen seriøs selv om du er uenig. Da bør du stille deg spørsmålet om jeg har rett, eller om skribenten har rett?

– Enhver avisleser, eller samfunnsborger om du vil, bør la seg provosere av avisartikler til å gjøre en innsats selv in-

tellektuelt, fortsetter Sandbu engasjert.

– Undervurderer business – studenter den verdien de gjennom kritisk tenkning og spørsmål kan tilføre næringslivet?

– Den gamle tradisjonen med hoffnarren, var jo en slags anerkjennelse at de med makt trengte folk som kunne si noen sannhetens ord. Næringslivet har maktstrukturer og sosiale strukturer man delvis må innfinne seg med hvis man er ny. Jeg er enig, men det er viktig å være kritisk ut fra en riktig holdning, sier Sandbu.

– Man må ikke være redd for å stille spørsmål, avslutter han.

Fakta • Martin Sandbu er er lederskribent for samfunnsøkonomi i Financial Times.

• Sandbu er økonom med PhD fra Harvard og skriver for tiden bok om den europeiske krisen sett fra innsiden av Financial Times.

• Han har sin utdannelse i filosofi og økonomi, og er forfatter av boken «Just Business: Arguments in Business Ethics».

18

Debatt

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Leserinnlegg:

Bistand, homofili, politikk og sånn Uganda har innført en svært streng homolov og er nå i gang med å behandle en lov om dødsstraff for homofile.

Flere land, blant annet Norge, har gått ut og fordømt de nye lovene. Ikke la dere lure til å tro at dette handler om homofili, dette omhandler brudd på menneskerettighetene.

Det er altså to spørsmål som er verdt at Verden stiller seg, skal vi gjøre meninger om til handling? I så fall hvordan?

Store deler av pengene Norge gir i bistand, gis gjennom budsjettstøtte. Dette innebærer penger inn i landenes statskasse på lik linje med annen, statlig inntekt. Utenriksdepartementet får stadig kritikk for ikke å ha kontroll på pengene.

Det påvises at pengene brukes på mye annet enn det de er ment til, i tillegg er det vanskeligere å kontrollere korrupsjon.

Riksrevisjonen la ifjor frem en rapport som konkluderte med at oppfølging av budsjettstøtten som gis er svært kritikkverdig. Gang på gang vises det at land som mottar slik støtte, har høy korrupsjon. Dagens situasjon gjør at situasjonen snører seg enda mer til. Norge støtter nå statenes aktivitet som er i direkte konflikt med menneskerettighetene, i praksis støtter vi dermed domstolene og myndighetenes brudd på rettighetene som vi ellers sverger til.

Hvem gjelder menneskerettighetene for? Er menneskerettighetene noe Vesten er fått for

seg og som er veldig kulturrelativistisk? Bjørnstjerne Bjørnson sa «tro er handling», så hvor sterkt tror vi egentlig på menneskerettighetene? Fredsprisvinner Desmond Tutu i SørAfrika har sammenlignet lovforslaget med apartheid, men flere ønsker å skille disse sakene. Jeg ser liten forskjell, dette gjelder land som undertrykker en gruppe mennesker med fengsel og dødsstraff i brudd på menneskerettighetene.

Det sies at vi gjør de homofile i Uganda en bjørnetjeneste dersom vi kutter bistanden. Nupiforsker Morten Bøås uttaler «Jeg er redd dette kan virke mot sin hensikt. Homofile kan fremstå som lakeier for utenlandsk kulturell imperialisme.

Dette er neppe heldig for homofiles kamp.». Flere sier også at de homofile kan få skylden dersom helse- og utdanningstilbudet blir dårligere. Skal vi da la være å støtte de verdiene vi tror på der det kan skape motreaksjoner? Er det ikke alltid ubekvemme motreaksjoner mot standpunkt det er verdt å ta? Kanskje det derfor er viktig å ta akkurat disse standpunktene.

At vi bør handle mener jeg er klart. Så hva skal vi gjøre?

Handelsboikott er en forferdelig idé da dette virkemidlet vil påføre lidelse for landets uskyldige og vil oppfattes som at Vesten prøver å tvinge igjennom siviliseringstiltak og leke storebror. Vi bør benytte denne

anledningen til å skjerpe våre rutiner og kontroll av bistanden som gis, slik kan vi øke vår troverdighet innen bistand og vårt ønske om å hjelpe. Vi må stille krav til gjennomsiktighet i pengeflyten slik at vi kan se at pengene går dit de er ment.

Oppfylles ikke kriteriene bør pengene flyttes markant over til prosjektbistand, frivillige organisasjoner der man kan følge resultatene av pengene.

Menneskerettighetene er ufravikelige og dette bør vises ved at vi samtidig øker støtten til menneskerettighetsorganisasjonene i området.

Sondre Økland Leder, NHH Aid

Tramper på studentrettigheter Jeg hadde eksamen i SAM030 Internasjonal handel og økonomisk vekst i høst. Jeg fikk C. Jeg bad om en begrunnelse. Jeg fikk følgende svar fra sensor Astri Drange Hole: «Totalt er dette en jevnt god prestasjon, og kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet.

Oppgave 1) er en god gjennomsnittlig prestasjon. Oppgave 2) er en god besvarelse. Prestasjo-

nen er under gjennomsnittet.

Totalt gir dette karakteren C.» Dette er ikke en begrunnelse.

Den svarer ikke på noe av det jeg lurte på med oppgaven.

Den sier ingenting om hva som manglet eller ikke var bra nok i besvarelsen min. Hole kunne like gjerne bare skrevet at jeg fikk C fordi det var en C-besvarelse. Det holder ikke.

Retten til å få en begrunnelse er en viktig rettighet for studentene. For det første gir den studentene muligheten til å gå sensorene i sømmene, til å kontrollere at oppgaven har blitt vurdert grundig og fordomsfritt, og at karakteren er gjennomtenkt. For det andre får studentene tilbakemelding, slik at de kan få vite hva de burde gjort bedre, og kan forbedre

seg til fremtidige eksamener.

For det tredje kan studentene, hvis de fortsatt er uenige i karakteren og ønsker å klage, argumentere konkret for hvor de mener sensor har gjort en gal vurdering. En skikkelig begrunnelse er en forutsetning for at også studentens argumenter skal bli hørt når klagen vurderes.

Jeg skriver dette fordi jeg ikke er alene. Jeg har snakket med mange andre studenter som også har fått begrunnelser som ikke er begrunnelser. Når sensorene ikke respekterer klageinstitusjonen, tramper de på studentenes rettigheter. Det bør studentenes egne representanter ta tak i.

Olve Hagen Wold, tredjekullist

Skivebom av Velferdstinget K7 Bulletin skriver 25. februar om Velferdstingets nylig vedtatte standpunkt i debatten om reservasjonsmulighet for fastleger. Velferdstinget i Bergen ønsker altså å forby en slik mulighet for fastleger over hele landet. I tingets vedtatte innstilling heter det at: «Å opna for at fastleger skal kunne reservera seg mot å informere om og syna vidare til ein eventuell abort kan ikkje oppfattast som

noko anna enn ei stilleteiande fordømming av pasienten» Et slikt utsagn vitner om en trangsynt forståelse av hva debatten om reservasjonsmuligheten faktisk handler om, og det viser en manglende respekt for de etiske spørsmål denne saken reiser. Istedenfor å vise til en balansert debatt rundt reservasjonsdebattens dilemmaer presterer tinget i

sin innstilling å hevde at leger som ønsker en reservasjonsmulighet stille fordømmer sine pasienter. Disse legene ber om å få handle i tråd med sin samvittighet i spørsmål knyttet til liv og død, og de ber om å få beholde sin moralske og etiske integritet. Samvittighetsfriheten er nedfelt i menneskerettighetene og er en sentral verdi i et liberalt demokrati. Det blir for enkelt av tinget å stemple

disse legene som fordømmende mørkemenn, og på den måten tegne et bilde av leger som vil dømme unge jenter sønder og sammen på legekontoret. De ber om å få utøve sitt yrke i tråd med sin samvittighet, samtidig som de vil ivareta pasientenes lovfestede rettigheter.

part skal veie tyngst. Dersom velferdstinget hadde tatt debatten og våget å se større på saken hadde de kanskje anerkjent det faktum at det er nettopp det disse legene gjør. Jeg utfordrer velferdstinget å vise større evne til etisk refleksjon og prinsipiell tenking.

Velferdstinget underbygger sin innstilling med prinsippet om at hensynet til den svakeste

Av René Højklint, student NHH

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

19

Bilde: “Brudeferd i Hardanger”, Tidemand & Gude

Nordmenn: Vakre og merkelige På forrige Foreningsmøte ble flere av resultatene fra undersøkelsen foretatt av IRAN, International Resources and NHHS, presentert til studentene. I likhet med andre studenter var vi overrasket over hvor positive studentene var til internasjonalisering av NHHS. Selv AIESEC, verdens største studentdrevne organisasjon, tok distanse fra å rekruttere utenlandske studenter den gang vi kom inn i organisasjonen. På det tidspunktet virket det som en utfordring, å kreve av våre norske medlemmer, å måtte snakke og skrive engelsk. Dette til tross for at det offisielle språket i AIESEC er engelsk.

Hvilke utfordringer møter da resten av NHHS hvis hele organisasjonsspråket skal legges om til engelsk? Det er lett å bli skremt av det arbeidet som ligger foran oss, hvis vi skal internasjonalisere studentforeningen. Er kostnadene ved internasjonalisering verdt de fremtidige fordelene? Vil de fremtidige fordelene ved internasjonaliseringen veie opp for kortsiktige kostnadene ved internasjonaliseringen?

Internasjonalisering er ikke kun en utfordring for NHHS, men faktisk for hele NHH. Dette gjenspeiles først og fremst i Financial Times-rangeringen,

noe som har fanget oppmerksomheten til skolens ledelse.

Prorektor Sunniva Whittaker peker i rektorbloggen på to av NHHs strategiområder med hensyn til internasjonalisering: Likestilling og global mobilitet.

Mens Norge generelt skårer bra på likestilling, har vi opplevd gjennom AIESEC, at norske studenter kvier seg fra å jobbe i utlandet, med mindre det er for et norsk selskap.

I forrige utgave av Bulle nevnte Kristoffer Marø, leder for ressursgruppen IRAN at en av integrasjonsbarrièrene for utenlandske studenter er kultur.

Det er lettere å ta opp norske

studenter i NHHS, da man føler seg tryggere på hva man får.

Sterke evner og lang erfaring veier ikke tyngst når studenter skal tas opp i studentforeningen. Det er langt viktigere å ha ”the right attitude” og passe inn blant gruppens medlemmer.

Likevel finner vi noen internasjonale studenter i studentforeningens mer norske grupper, men disse studentene har da tilpasset seg vår kultur og våre normer, og ikke omvendt. Derfor stiller vi spørsmålet: Burde nordmenn endre sine holdninger for å få utlendinger til å føle seg mer velkomne, eller burde utlendinger lære seg å sosialisere seg etter den norske måten?

I samarbeid med International Career Center og MEBA arrangerer AIESEC NHH et seminar hvor Julien S. Bourrelle fra MONDÅ kommer til å ta opp disse problemstillingene. Her får internasjonale studenter en innføring i hvordan de skal forholde seg til den norske kulturen, og vi nordmenn får en ypperlig anledning til å se oss selv i speilet. Dette seminaret vil bli holdt tirsdag 25. mars kl. 16:15 i Aud A. Caroline Røstadli (leder) og My-Hanh Thi Truong (PR) AIESEC NHH

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 11. mars 2014

Møller-Dæhli imponerte Onsdag 5. mars spilte

tydeligere. Han har i lengre perioder vist sine

Norge landskamp mot Tsjekkia. Oppgjøret

offensive evner, og i landskampen på onsdag

endte 2-2, og Per Mathias Høgmo var svært for-

var han også en bidragsyter defensivt. Høgmo

nøyd med deler av det norske spillet. Verdien av

løfter blikket frem mot VM i 2018, og tror Nor-

midtbanespiller Mats Møller Dæhli blir stadig

ge kan klare medalje.

BI overlegne i Bergensmesterskapet i futsal

Mats Bye mb@k7bulletin.no Bulle ankom Studentsenteret akkurat i tide for finalene. Bgjengen gikk seirende ut på jentesiden. En kombinasjon av godt spill og ukonvensjonelle metoder hjalp dem frem til seieren. Nora Guthe, gruppeleder i UKEsport, er storøyd.

– Det er kult når noen tar det såpass langt. De har forsøkt å bestikke dommerne, i ekte Bgjeng-stil. De har klart å holde identiteten sin skjult, men det går rykter om at de er regjerende kretsmestere.

Helgearrangement Søndagens finaler avslutter et opplegg som har vart hele helgen. De innledende rundene ble avholdt på lørdag, etterfulgt av et kveldsarrangement på Metro.

Guthe er også fornøyd med jenteandelen.

– Sportsarrangementene bidrar til variasjon i Ukeprogrammet, i tillegg til at det er en fin arena å inkludere andre studenter enn oss fra NHH. Vi hadde flere runder hvor vi diskuterte hva slags idrettsgren vi ville gå for, hvor de positive erfaringene fra futsalturneringen i 2012 til slutt ble utslagsgivende. Det fine med futsal er at etterspørselen er stor, og det er en sport som tiltrekker seg utøvere i ulike ferdighetsklasser. I løpet av helgen har vi sett alt fra aktive spillere, som trener sammen jevnlig, til folk som samler sammen et lag for å kunne bedrive en morsom helgeaktivitet.

BI til topps på herresiden I guttefinalen spilte BI futsal mot Joga Bonito, en samling av futsalentusiaster fra det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiB. Stemningen i SVleiren var skyhøy, de kom inn i finalen etter å ha slått NHH Masters etter ekstraomganger, og kunne telle flere spillere og flere supportere enn BI. Likevel var det BI som gjorde jobben, med en nøktern spillestil og stor kynisme stod det 2–0 til pause, og 4–1 etter full tid. Kapteinen til samfunnsviterne var skuffet, men kunne ikke skylde på fylla.

– I år har vi syv påmeldte jentelag, noe som er en klar forbedring fra 2012, da kun tre jentelag var med.

– Det var ingen fyllekule på Metro for Joga sin del, så vi kan ikke skylde på det.

Foto: Audun Strøm, Foto NHHS

Både profflag og amatørlag fikk boltre seg på Studentsenterets parkett under Ukens futsalturnering.

B for bra: B-gjengen og BI Futsal vant Ukens futsalturnering.

English summary UKEN was kick-started during the first weekend of February, hosting a futsal cup for amateur and professional teams.

Nora Guthe, in charge of UKEsport, was happy to see the cup turn out as a success. — Futsal is quite popular, among ama-

teur teams as well as professionals. The admission to the cup was completed soon after opening for registration. Female winners were The Beagle Boys, properly dressed as the Donald Duck criminals, whilst BI Futsal went to win the male finale.

Favorittene seiret I en helg stappfull av NHH-turneringer fikk også tennisspillerne gjort opp regnskap.

– Nivået fortsetter å øke, forteller primus motor for tennisgruppen, Erik B. Kavli.

Mats Bye mb@k7bulletin.no

Både på herre- og damesiden var det de førsteseedete utøverne som møttes i finalene. I damefinalen var Oda Solbakken iskald, og slo Christine Elsrud 6-4, 6–3. På herresiden var det Fredrik Prøsch som trakk

de lengste strået, da han slo Håkon Dysthe 2–0 i set, 6-3, 6–0.

– Jeg spilte smart hele turneringen, og gav meg selv de beste mulighetene til å vinne. Jeg er svært fornøyd med seieren, tatt i betraktning det skyhøye nivået, forteller Prøsch til Bulle.

til dyst. Det minte mer om ATPkvalitet enn et studentmesterskap.

De beste er gode, men Kavli påpeker at skolemesterskapet er et tilbud til alle.

Økende nivå Erik B. Kavli har vært med i tennisgruppen siden starten, og har dermed fulgt utviklingen i nivået fra første skolemesterskap, høsten 2008.

– Turneringsopplegget er tilpasset så det skal være en lav terskel for å melde seg på. Vi har et B-sluttspill, slik at også «sommerferiespillere» skal få prøvd seg i noe mer enn én match.

Og banketten er moro for alle, uansett tennisferdighet.

– Nivået går bare én vei. Det blir stadig flere spillere som tidligere har drevet aktivt, som heller ønsker å spille for NHHI enn for klubbene i byen. Det trekker nivået opp, også for oss andre. Spesielt kult var det å se på finalene i år, der det var forhåndsfavorittene som møttes

Mixed doubles Det ble også avholdt «parturnering», doubles, hvor det var én gutt og én jente på hvert lag.

Oda Solbakken kunne glede seg over to seire i løpet av helgen – hun vant mixed doubles sammen med Carl-Emil Johannesen.

Foto: Annik S. Flach Høyt nivå: - Finalene minte mest om ATP, sier Erik Kavli.

English summary In a weekend crowded with tournaments, the tennis players also competed to find their champions. Oda Solbakken won the female final, whilst

Fredrik Prøsch won the male final. The tennis championship has been hosted since the fall of 2008. Next tournament is scheduled for the fall semester.

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

VM-oppsettet er klart Fordelingen av kamper

ger. Bare i løpet av VMs førte fem dager blir

Ultimat serierunde Siste helg i februar var det

Ultimate Rainfall har vinnet serien de siste fem

mellom NRK og TV2 er nå klar. De aller fleste

man servert godbiter som Spania-Nederland

duket for tredje av totalt fire serierunder i Ul-

årene, men de seiersvante studentene er ikke

studentene på NHH har gjort ferdig siste eksa-

og Tyskland-Portugal. Finalen sendes på NRK,

timate Frisbee. Arrangementet ble avhold i

like selvsikre i år. Til Studvest forteller de om

men innen VM begynner, torsdag 12. juni, men

22:00 søndag 13. juli.

Lehmkulhallen. Pancake Curcle slo førstelaget

frafall av nøkkelspillere. NHHI endte på tredje-

til BSI, BSI Ultimate Rainfall, 15–14 i finalen.

plass.

de som ikke er ferdig får noen vriene avveinin-

21

Knallsterk opphenting Det ble en særdeles jevn affære da skolens beste Squashspillere barket sammen i den femte utgaven av NHHI Open.

Sondre Einang Prestegard sp@k7bulletin.nov

28. Februar til 1. Mars var det igjen duket for Squash-turneringen NHHI Open, og i tradisjon tro ble det, også i år, en svært jevn affære. Oscar Wilhelm Erichsen, som er leder i NHHI, var den som til slutt trakk det lengste strået i konkurransen. Han forteller om en svært jevn turnering, der ingenting var avgjort på forhånd.

– Veien min til finalen besto av mange jevne kamper, der vinneren stort sett aldri ble kåret før i siste sett. Uansett hvor god du er, kan du ikke forvente deg seier.

Erichsen var nemlig ikke utpekt som forhåndsfavoritt av arrangørene, men slo ut den antatt nest beste i semifinalen.

Når hans motstander i finalen i tillegg slo ut storfavoritten i sin semifinale, lå det an til et utrolig oppgjør i kampen om tittelen.

Finalethriller I finalen skulle det spilles best av fem sett, og det ble litt av en thriller. Erichsen tok nemlig første settet, men gikk på tap i de to neste med minst mulig margin. Han viste imidlertid enorm styrke og vant de to siste settene etter et par særdeles lange ballvekslinger. Han var naturlig nok storfornøyd med det.

– Jeg var overhodet ikke sikker på seier, så det var deilig. Jeg er 4. kullist nå og har vært med siden jeg begynte på skolen uten å vinne tidligere. Det var på mange måter på tide med en seier.

Åpent for alle Nivået i turneringen er som nevnt jevnt, men arrangør Tormod Fauske Tho påpeker imidlertid at det er lav terskel for å melde seg på.

– De beste spillerne er veldig jevne og gode, men det deltar også studenter uten så mye erfaring med sporten. Vi vil ha med så mange som mulig og arrangerer derfor også B-sluttspill for de dårligst plasserte etter at gruppespillet er over.

Turneringen tok nemlig utgangspunkt i et gruppespill med et poeng for seier og null poeng for tap. Stod det likt mellom noen på poeng ble plasseringen dem imellom avgjort på innbyrdes oppgjør. De dårligst plasserte i gruppene deltok videre i et B-sluttspill med kvartfinaler, mens de beste gikk til A-sluttspillet og måtte også gjennom åttendedelsfinaler.

Fauske Tho påpeker imidlertid at turneringen kun er for NHHstudenter.

– Alle som går på NHH kan bli med. Det eneste som kreves er en startkontingent på 50kr.

Angående seedingen forteller han at man har vanskelig for å vite nivået på alle, og tar som utgangspunkt at de som ikke er medlem i NHHI Squash skal seedes sist. Seeding innad i NHHI Squash baseres på et sett med treninger gjennom året.

Han ønsker dermed at flest mulig kommer på opptak i fremtiden.

Foto: Petra Koblizkova, Foto NHHS Briljerte på parketten: Oscar Wilhelm Erichsen vant NHHI open på fjerde forsøk.

heter, men det er ingen skam i å prøve seg.

– Sist gang hadde vi mellom 30–40 på opptak og tok inn 10 av dem. Uttaket går på ferdig-

English summary The fifth version of the annual Squash-tournament NHHI Open for NHH-students was recently held at the Lehmkuhl Training Centre. It was an extremely tight competition whe-

re NHHI-leader Oscar Wilhelm Erichsen took the gold. Erichsen was very satisfied with the first place: — I’ve participated for some years now, so I guess it was my turn to win!

Siste fra NHHI • 08.03 Dale-NHHI håndball damer

26-21

• 09.03 Hop B - NHHI basket

Walkover til NHHI

• 09.03 NHHI håndball herrer - Åsane

25-32

Neste for NHHI • 16.03. Sandslihallen B 14:45, U.Pihl - NHHI basket herrer • 16.03. Haukelandshallen 18:45, Årstad - NHHI håndball herrer • 18.03. Lehmkulhallen 19:15, NHHI håndball damer - Årstad 2

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. March 2014

Are International Stud With an unemployment rate of only 3.6%, Norway seems like a job seeker’s heaven; however the reality may be different for international students.

Suryadeep Seal ss@k7bulletin.no When considering applying to NHH, prospective students may be drawn in by the seemingly stellar opportunities on offer.

The school’s website boasts that “the unemployment rate for NHH graduates in 2005 was less than 4% six months after graduation, and the graduate average salary ranks among the best for masters programmes in Europe”, but does this hold true for international students as well?

The System NHH operates its career support services in a manner quite different from most other universities across the world.

Instead of the school’s administrative staff holding the responsibility for building relationships with recruiters and prospective employers, the task is instead allocated to the NHHS Business Committee, or Næringslivsutvalget (NU). The group’s mandate includes organising the annual Careers Fair and the various company presentations held regularly on campus.

Fredrik Holm Jansen, Leader of Næringslivsutvalget, explains the benefits he sees as inherent within the system NHH employs, ‘First of all, as students we work for free. The studentrun Business Committee does a great job putting in place an informal scene where students

and companies get to interact either through company presentations or career fairs. I think the workload would have been too much for NHH independently, and I do not think it is in their interest to run daily company presentations.’

He adds that there are other factors that come into play as well, ‘The student union as a whole benefits financially from the hours we put in, and the companies are also pleased with the Business Committee´s services. It is also important to distinguish the Business Committee from NHH´s career centre that gives career guidance.’

In regards to international students, Holm Jansen feels that there are opportunities available, ‘A lot of companies operate both in Norway and abroad. Employing international students can certainly help the companies expand their foreign operations ...

Norwegian companies should certainly value the experience and knowledge brought about by international graduates’ However he also draws attention to a hurdle often encountered ‘I understand that visiting companies want to recruit NHH graduates, regardless of nationality. However, as in any other country, lack of language skills can limit opportunities for international students.’

NHH’s recently instated International Careers Center (ICC) may reflect a change in the school’s way of handling its career support services, however, much of the ICC’s mission appears to be linked to aiding Norwegian, and international students, find work outside Norway, rather than also supporting internationals’ job search within the country. Nevertheless, with a new hire set to begin on April 1st, the role that the ICC can fulfil may expand. ICC was unavailable to comment or provide further information.

Doing enough: Some wonder whether NHH provides sufficient career support for international students.

Room for Improvement The question of whether NHH provides sufficient assistance and support to international students is a critical one and is probably set to remain an issue at the forefront of the minds of many. When Harrison Alger, an ENE student, was asked about his views on the matter, he highlighted that there is room for improvement.

Alger states: ‘While there are certainly opportunities out there, I still think our programs are still relatively young and so the amount of assistance our school can provide is going to be limited. Maybe that is just a polite way of saying no. I know

that things are only improving via the various groups, alumni, and reputation we have inside and outside the school, but I also know there is room to improve how we capitalise our on limited alumni network and reputation going forward.’

This theme was echoed by Norunn Johanne Økland, NHH’s International Relations Coordinator; ‘we can get better, there’s a long way to go — but nothing is impossible’.

She adds that the onus does lie somewhat within the hands of students as well however, as many do not branch out enough and explore the opportunities available to them.

Økland urges students to fully make use of career resources that are not affiliated with NHH as well as those that are supported by the school. Examples of this are SiB’s career guidance services and local events which are geared towards the international workforce, such as the Bergen Chamber of Commerce’s annual International Career Fair which will take place on the 11th of March this year.

Alger shares this viewpoint somewhat, explaining that ‘Personally, I don’t think it is solely the responsibility of any school to be the primary driver of post-education employment

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. March 2014

23

Record-low unemployment | Norway boasts one

tors with a high number of vacancies include

Snakker du norsk? | While Norwegians are, on

Norway use English as their working language,

of the lowest unemployment rates in Europe,

healthcare, education, and engineering, while

average, much more proficient in English than

but a quick look on nav.no — Norway’s main

with a national average of about 3%. Unem-

the demand for unskilled labour remains rather

many of their European counterparts, speak-

job portal, where about 90% of information is in

ployment is particularly low in the West Coast,

low.

ing the local language is undoubtedly an asset

Norwegian — reveals how important speaking

when looking for a job. Most multinationals in

the language of the locals is.

and especially around oil-rich Stavanger. Sec-

dents Desirable Hires?

Photo: Kenza Taoufik, Foto NHHS

opportunities, but it’s a nice added benefit to getting a quality education and learning practical tools to help market yourself or maybe make yourself stand out’.

He maintains that NHH’s key selling point is different to that of many other international business schools; ‘If you are going to go school simply for its networking potential, NHH hopefully wasn’t the pinnacle of your selection (LSE, HBS, Stanford would probably have served you better) but you are hopefully here to appreciate everything else NHH has to offer [such as] focused profiles and specialisations in areas like

and has thatFoto there have shipping or behavioural econoPhoto: Henrik K. noted Assmann NHHS mics, balance between theory/ been changes as the organisaapplication, free tuition for fo- tion has rapidly become more reigners, opportunities to meet international as operations are and work with people from all conducted across borders. over the world, etc’ According to Rognstad, the benefits of diversity, both related Progressive Companies There are multiple companies to nationality and other factors, operating within Norway that lie in the opportunity to apdo have a more international proach problem solving from profile and as such under- different perspectives, creating stand the potential advantages better overall solutions to the of embracing a more diverse business’s challenges. workforce.

Statoil appears to be one step Tone Rognstad, VP People and ahead of many other compaOrganization, Recruitment and nies in the journey towards beCommunication at Statoil has ing more open to internationabeen working with the com- lisation of its workforce. With pany for the past seven years personnel representing 84

nationalities working for the company in Norway and 20% of those recruited in Norway do not hold a Norwegian passport.

In fact, when asked about how candidates aspiring to a career with Statoil can secure a position, Rognstad stated that ‘excellent academics, international experience and identifying with the company values’ were the top three criteria, clarifying that all international students to Norway would already be considered as having international experience due to studying outside their home country.

When asked about how NHH students in general are percei-

ved by Statoil, Rognstad quipped ‘Our CEO is a graduate of NHH, so say no more’.

Final Thoughts The first question international students should ask themselves is not ‘how do I secure a job in Norway’ but rather ‘do I really want to stay in Norway?’

Alger suggests that for those who answer affirmatively, it is important to ‘make sure your language skills are up to par’, both in Norwegian, and for the growing number of companies adopting it as an official working language, English.

24

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. March 2014

Diversified revenues Established in 1990 to

generated not only by taxes on oil companies,

Green investments on the rise Placing one’s

their decision purely on ethical grounds, others

counter the predicted decline of oil revenues,

but also by license fees from exploration and

savings in environmentally-friendly businesses

believe that green companies are more likely to

the

the Norwegian state’s share of dividends from

or industries is an increasingly common

succeed in the future due to increased public

the partly state-owned oil giant Statoil.

practice, especially in Western Europe and

and government support.

Norwegian

Oil

Fund

(Oljefondet)

is

where surplus wealth produced by Norway’s petroleum income is deposited. Such surplus is

North America. While some investors base

The Norwegian Oil Fund’s Revolution Moving towards a greener future or a greener financial bubble?

Gabriele Lattanzio gl@k7bulletin.no

“This is the people’s money. It is the people’s representatives in the Parliament who decide on the Fund’s aspects and determine where the money is ultimately invested.” This is how Yngve Slyngstad, chief executive of the world’s largest wealth fund, stated to the Financial Times, commenting on the political debate on whether the Norwegian Oil Fund, which is financed by petroleum revenues, should stop investing in oil, gas, and mining companies in order to better address climate issues.

Large sums at stake According to the Fund’s last report, $44 billion are invested in the oil and gas industry, making it one of the most important shareholders of companies such as Shell, the BG Group and BP. It is easy to imagine the magnitude of the shake-up that the proposed divestment would generate: Øystein Olsen, Governor of Norway’s Central Bank, is not hiding his concerns about this initiative: while the existing investment constraints in industries such as tobacco and in companies such as Barrick Gold don’t represent a problem, he argues, extending the scope of exclusions so widely could cause enormous harm to the Fund’s returns and risk profile.

Political pressure This discussion began last fall, when the opposition Labour Party (Ap) proposed an exit from all existent investments in coal mines. In light of this, the Government created an expert

Photo: commons.wikimedia.com Dirty energy: Carbon dioxide emissions from fossil fuels are a major source of concern for environmentalists group whose goal is to identify whether the best strategy to address climate questions is to act as an owner of oil and gas investments or to find criteria for excluding those companies that don’t respect specific environmental standards.

The Government’s decision came in response to significant external pressure, mainly exercised by environmentalist groups claiming that the Fund has been taking too much risk by investing oil revenues into fossil-fuel-related companies.

The decision was also endorsed by Storebrand, one of the country’s largest investors, which argued that by moving its portfolio to a greener profile the Fund would be able to strengthen its image as a serious long-term investor.

Already reconfiguring While the expert group set up by the Government is working on this issue, the Fund has already started to reconfigure its portfolio: in the fourth quarter of 2013, the Fund was a net seller of equity for the first time in its history, cutting its exposure from 63.3% to 61.7% of total assets, as the automatic rebalancing mechanism for its benchmark index was triggered in September 2013.

This forced selling, which is still taking place, has allowed the Fund to silently start an exit strategy from its investments in coal and gold companies, reducing the exposure on assets characterised by an high environmental impact.

Slyngstad tried to minimise this action, arguing that “[We are not] selling out the sector.

We are concentrating our in-

vestments on the companies that we think are continuing this activity in a more sustainable way”, the Fund exited investments in 27 coal and gold mines and in many palm oil producers, implementing the most important sector review since its establishment.

This portfolio reconfiguration determined a movement of resources from the equity to the bond market, which increased its share from 35.5% to 37.3% of the total investments.

Interestingly, the Fund has stayed clear of bonds from European countries — many of which are still struggling with high debt levels — preferring, aside from American and British treasury bills, Chinese and African bonds, and for the first time, “niche” bonds such as the Vietnamese and Omani ones.

This trend is expected to continue, and the Finance Ministry expects the total exposure to European investments to fall from 54% to 41% over time.

A tough decision The Fund, which owns $165,000 for each man, woman and child in Norway, is one of the most closely watched investors in the world, owning on average 1.3% of every listed company.

Investment constraints based on moral and political grounds already exist, and further restrictions on the Fund’s investment freedom is a dangerous decision that could impact not only Norway, but the global market as a whole. If Norwegian authorities do accept such a change, will we finally move toward a greener world, or will we just further fuel a green financial bubble?

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. March 2014

Desire for knowledge VilVite, whose name

appreciated attractions, with a 4.5 out of 5

Continued interaction VilVite allows its guests

guests can relive and get a deeper scientific

roughly translates to “want to know”, lives

ranking on TripAdvisor. Reviewers from across

to not only carry out experiments during

understanding of what they did during their

up to its tagline of “centre for learning

the globe praise the museum’s ability to be a

their visit, but also to follow up on them after

visits, as well as compare their personal results

great source of entertainment for their children

they have left. By signing up on myvilvite.no,

and scores for some of the challenges.

and

experiencing”.

Located

just

behind

Nygårdsparken, it is one of Bergen’s most

25

that is surprisingly suited for adults.

Vilvite Uncovered

Photo: Jie Zhang, Foto NHHS Hug: Visitors at VilVite get a chance to interact with the museum’s very own robot

Childhood might be over, but doesn’t mean that play time is.

Mehreen Iftikhar mi@k7bulletin.no

Visiting a technology museum is a thing many will laugh at if suggested for a weekend excursion. Well, it should not be less than a surprise then that ‘Vilvite’ is one of the places which will smash that stereotype. Starting from the very basic activities like checking your heartbeat to the most thrilling experience of simulating zero gravity, Vilvite is a place you

want to visit while you are in Bergen.

Childhood Revisited It’s true that ‘a man is getting old when he walks around a puddle instead of through it’.

No matter how old you grow, the fact is that every person has a child inside that wants to play and should not be lost. Nobody is ever too old to do goofy stuff and Vilvite is the perfect place to let your inner immature side shine through One of the games that caught most interest from the adults included the *press the light* where the fastest person to hit the light blinking through 9-10 bulbs one at a time won the game. An amusing sight to see

was two old men completely forgetting about their grandchildren they were supposed to watch while competing for the title for swiftest player. It goes without saying then that games such as these keep people young at heart.

wonder why you are in a business school instead of doing such things for real. Disclaimer: the ship experience can lead to a cold war between kids and adults for who is going to be the captain next since there is just one spot available.

The simulation of zero gravity on a 360 degree bicycle ride is the most exhilarating activity one will encounter at Vilvite.

The feeling needs to be experienced firsthand and will not be described since words can’t do justice to the sensation of riding a bicycle with your body hanging upside down.

Learning and Teamwork Vilvite is not just a place to play games, it’s also a doorway to make new friends and bond with people who enjoy partaking in the same types of activities you might enjoy. Many of the museum’s features, such as rocket building, involve team work and are probably the reason why the attraction is also used by companies to have a fun day of learning for their employees. Statoil and BKK are

Driving the submarine and steering the ship with a 3-D experience at Vilvite can make you

business partners of Vilvite.

Gift Shop The gift shop has a great collection of antique and rare rocks which may be highly appealing to those with a special interest in such things, or can be purchased as a memento of the day. The prices at the gift shop are surprisingly low for Norway.

Many people wonder about how to entertain their guests to Bergen — for an extended trip, Vilvite definitely makes the cut, with a relatively low entrance fee making it good value for money. A fun time is guaranteed with a lot of amusing stuff to explore.

26

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. March 2014

The rationale: Hardening of the body is a set

the body more resistant to chilling and to colds

Eastern European Ritual: In much of Eastern

in the days of the USSR. In the 1990s, with the

of procedures that are meant to help building

and other diseases. The entire process should

Europe and Russia, Epiphany (a religious

dissolution of the Soviet state however, there

resistance

be carried out systematically, preferably since

celebration) is considered incomplete without

has been a surge in the popularity of the

childhood.

an ice swim. The tradition is thought to be

practice.

to

unfavourable

environment

and to form such reflexes to improve

relatively new, with few engaging in the activity

thermoregulation. Hardening process makes

Photo: Max Pochmann Just chilling: Exchange students enjoying a dip in the freezing water.

A Cold Front “Polar bears” – are they insane or admirable?

Petra Koblížková pk@k7bulletin.no

Recently, the Facebook profiles of exchange students started to get a bit crazy and not in the sense of featuring drunken mishaps from Hatleberg kitchen parties, but rather depicting completely sober people in a frozen lake. It seems that about a quarter of this spring’s exchange students have already tried what it feels like to swim in a lake in the middle of winter.

An unusual hobby The person who came up with the idea of swimming in a frozen lake is Viktor Gregor, an exchange student from Brati-

slava. He experienced this body hardening for the first time approximately 2 years ago. ‘My friends organised a trip to a cabin in the mountains where we stayed for a week — there was no running water, no electricity and the average temperature was between -15 and -30°C the entire week. So we decided to try the body hardening — first in snow, then in a small stream nearby. That was actually the toughest experience I have had, because if you hadn’t dried yourself within a minute, the water just froze on your body.’

After this rough experience Gregor says to have fallen in love with winter and the cold. He began to shower with cold water and since then he has been going for short swim in a lake at least once a week.

Small beginnings When Gregor uploaded the first image from a ‘polar bearing’ excursion on Facebook, he received 156 likes. There was a sudden surge of interest in people who also wanted to participate in order to get a similar picture as well. Soon after, he created a Facebook group called “Polar Bears of Bergen” which unites students that are eager to experience this unusual activity.

‘So far, about 20 people have gone with me. I think that when they saw my pictures on Facebook they just thought it was cool and kind of crazy and wanted to try it too’. One of the girls that experienced this polar swim confirms: ‘I thought it was just an awesome idea — being in Norway and swim in winter! I got a great picture in a frozen lake and shocked everybody back home!’

But do people actually want to harden their bodies or do they just want a cool picture? According to Gregor, it is just a one-time thing for most people. Véronique Svitkova, one of the first females to have joined Gregor in this activity, says that curiosity was the driving force. ‘I felt pretty excited about going into the cold water as well as scared a bit how my body would react ... I was screaming so much, but felt really great afterwards.’

Now that the snow and ice is slowly disappearing, there are questions of whether or not the trend will continue. Gregor thinks that fewer people will join him now. ‘The water is almost as cold as it was when the lake was covered with ice, but people don’t get the effective picture anymore.’ However, there are a few people that still go with him on regular basis — they see it as an opportunity to

test their resolve and will power.

‘I was curious if I can withstand it mentally, if I can force myself to go into the water regardless of its temperature and my natural instinct to stay out of it’, says Karol Firbas, one of the most persistent ‘polar bears’.

Health Benefits Gregor is convinced of the health benefits polar bearing provides. ‘You can find so many articles and papers that confirm that cold-hardening is beneficial for your health and immunity. My father got rid of all the allergies he had his entire life after half-year of regular swims. For me, it is a great boost and it definitely improves my mood every time I go.

I really do it for the hardening of my body and for the amazing refreshing feeling you have when you get out of the lake.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 11. March 2014

27

Game Changer: Insomnia was an important

the Batman movies. Some critics argue the film

Filming Locations: One of the focal features of

the remake’s filming locations were in Alaska

film for director Christopher Nolan, as it was

is very underrated – primarily because it is the

Insomnia is that it is set with the backdrop of

in the US and British Columbia in Canada —

his first studio picture, and its performance in

most ‘typical’ Hollywood movie made by Nolan.

the midnight sun. The original was filmed in

an area below the Arctic Circle which does not

both Nyksund and Tromsø in Norway, whilst

experience the phenomenon!

the box office lent him the credibility to take on

To Sleep or Not to Sleep

Foto: wallpapergate.com

Thriller: Al Pacino stars in the the 2002 version of “Insomnia”, a remake of a Norwegian classic from 1997 bearing the same name.

Is the remake of ‘Insomnia’ worth staying up for?

Louis-Alexandre Rosius lar@k7bulletin.no

Insomnia is a Norwegian thriller released in 1997 by Erik Skjoldbjærg, also known for Prozac Nation. The movie was well received by critics and is rightfully considered to be a classic Scandinavian film.

Good cinematography The strength of Insomnia lies primarily in the simple, yet innovative plot: a Swedish cop is sent to a northern Norwegian city to investigate a murder.

He can’t adjust to the 24-hour daylight and, slowly, starts to make mistakes.

The first surprise of the movie is its cinematography. It’s

perfectly shot and edited so that the viewer can feel the character’s disorientation and restlessness. This might be the most important detail in a good thriller: creating the background so that the audience really feels what is at stake during the movie, generating all the tension needed to establish suspense and an eventual climax. The foggy mountains, the white clear blinding light and the cold snow all contribute to the movie’s success.

Excellent Acting The second strong asset of Skjoldbærg makes use of are his actors. Stellan Skarsgard is particularly impressive as a cop losing his sanity little by little.

He has a great deal to do with all the tension generated by the movie, stealing all the viewers’ attention. While sometimes a good lead actor can ruin a movie by making the rest of the cast look weak, his real performance is how well he plays

with the others, helping them to embody well-written support roles. The killer also delivers a strong portrayal of a mad-man.

Skarsgard is now more known around the world, and is a regular collaborator of Von Trier.

But apart from Scandinavian movies, he also has an international career made of highs and lows.

Great production After everything has been written and shot, a movie still needs to be edited. Though the critics almost always overlook this, it is a definitive and very important step. Rewards for movie editing exist in award ceremonies for a reason. Here again, there is an amazing work on alternating classic thriller scenes with more psychological ones, in which the cop is losing his nerves or getting more and more stressed. Some quick cuts with loud music during a sex scenes between the witnesses,

some slower contemplative shots of the lights, there is a real interesting use of different techniques to break the pace without ruining it.

A movie with a point The thriller is a very popular genre, people enjoy it because it creates suspense, but not horror; it’s realistic, but not too much so, giving the audience something unusual enough to escape and dream, somehow.

It’s not as radical as horror movies, as weird as sci-fi movies can be or as demanding as author’s films.

Thus, it can also be a lot more disappointing, and a few of them really matter in the cinema history. Asian masters of thriller really nailed the genre.

What makes them so much better than the competitors is that they understood the value of characters’ development. If “Insomnia” does not reach the level of those masterpieces, it is

a real close competitor, mainly thanks to the duality between the cop and the killer. And that’s already big.

Remake Mistake In 2002, after releasing Memento, Christopher Nolan tackled a remake of Insomnia in which he basically ruined everything that made the original worth watching – such as the subtle and not too obvious storyline development and the slow drawing of the characters. As usual with the American filmmaker, everything was big, too big, which is a particularly extraordinary feat given that he did not even re-write the scenes.

To his credit, Al Pacino’s performance is the only thing that saves the movie from disaster.

A remake is not necessarily worse than the original if it is made for a good reason, but unfortunately in this case, I would recommend skipping the Hollywood version.

Trainee VesT

FLere LeDiGe sTiLLinGer

Søknadsfrist 20. mars Søk på: www.sib.no/traineevest

Meland Kommune

K7 Magasin

Bergens førstedame Portrett: Trude Drevland er mer bergenser enn bergensere flest

Kattegåten

Italiensk smaksbombe

Mediesenterets mamma

Reportasje: Fra villdyr til pusekatt

Matspalten: Risotto på tradisjonelt vis

Tett på: Politisk forvirret bondedatter

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

31

KATTEKISMEN Fra gud, til djevel, til populærkulturelt fenomen og samfunnsdebattant. Katten er i ferd med å befeste sin posisjon som Vestens mest sakrale tetrapod og massemorder.

Tekst: Mathias Juell Johnsen og Olve Hagen Wold Illustrasjoner: Mathias Juell Johnsen

– Jeg er helt sikker på at det kommer til å bli skrevet mange doktorgradsavhandlinger om lolcats i fremtiden. Humoren sier mye om dagens samfunn.

Den eneste katterelaterte anormaliteten som fant sted i Egypt, var oppfostring av hundrevis av katter til religiøs ofring.

Eirik Newt er først og fremst forfatter og science fiction-entusiast, men han elsker også katter. Katten har ifølge ham, gjennom 25 digitale år, blitt internettets favoritt av mange grunner.

Ikke nok med det, i tillegg til at Felinus catus opp igjennom historien også har spilt en rolle som skadedyr i byer og tettbygde strøk, ble de på lik linje med kvinnene forfulgt under hekseprosessene i renessansen. De ble av pave Innocent VII rett og slett klassifisert som onde, og utallige katter ble drept som heksenes ledsa-

– Katter har mange trekk som blir verdsatt av nerdene.

De er nysgjerrige, selvstendige, sære og tidvis gretne. Dette er egenskaper som har blitt delt av mange nettpionérer.

Lolcatsene ser, på lik linje med internettkultur, ut som om de har kommet for å bli.

eksempel en hund.

Newth har ikke hatt katt i mer enn åtte år, men har siden da smeltet helt for de små, rampete, hårballene.

Han poengterer likevel at katter ikke bare symboliserer fryd og gammen.

– Løskatter er et kjempeproblem i store deler av verden. Internettkattene er i all hovedsak et vestlig fenomen.

Det blir litt som å ha et villdyr i huset

Mytologisk mash-up Kattedyrene har vært der helt siden steinaldermennesket så vidt begynte å produsere kultur på huleveggen.

I oldtidens Egypt hadde man egne guder, henholdsvis Bastet og Sekmeth, som symboliserte alt fra krig til leging, og var personifisert med kvinnekropper og løvinne- og kattehoder.

Det at kattene har hatt en særstilling, utover det at løver og tigre er dyr man må passe seg for, er imidlertid en myte. Nesten alle gudene hadde dyrehoder.

gere. Det finnes med andre ord lite historisk presedens for å hevde at mennesket elsker katter. Likevel har katten de siste tiårene skutt forbi hunden og blitt det mest populære kjæledyret i verden. Hvorfor har interessen plutselig eksplodert rundt millenniumsskiftet?

Informasjonsalderens favoritt – Kattedyrkingen er på mange måter et resultat av måten vi lever på idag. Urbanisering, mange reisedøgn og travle dager gjør det mer beleilig å ha en katt enn for

Kattene eksisterer ikke bare som husdyr eller skadedyr, men også som ville rovdyr. Ifølge Newth er det ikke så stor forskjell på de ville kattedyrene og de som snylter på mennesket for mat og husly.

– Hvis man ser på løvene på Afrikas sletter, ser man at mye av oppførselen deres er ganske lik den til huskattene. Det gjør det spennende å ha katt. Det blir litt som å ha et villdyr i huset.

Det er så mye av rovdyret igjen.

En form for spesielt, ubrytelig bånd mellom matmor og findus, mener han av samme grunn ligger langt frem i tid.

– Katter er opportunistiske. Jeg leste nettopp en histo-

32

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

rie om en mann som spilte død for å se hvordan hunden hans ville reagere. Den løp selvfølgelig etter hjelp.

Sånn er ikke katter. De er mer kjent for å spise sine døde eiere.

Kattens beste venn – Katten har ikke blitt like domestisert som hunden.

Hunden har i større grad blitt selektivt avlet frem. Katter har vært greie slik de er.

Bjarne Braastad er professor i etologi, læren om dyreadferd, ved universitetet i Ås. Han er også katteeier, har skrevet boken “Katten: Adferd og velferd”, og holder jevnlige kurs for å lære opp nye og eksisterende katteeiere i hvordan de skal forstå og behandle sine firbente kompiser.

– Hundeeiere er flinke til å lese seg opp, gå på kurs og på andre måter lære seg hvordan man skal ta vare på dyrene. Katteeiere er dårligere til det. De tror ofte det er tut-og-kjør, og at katter klarer seg selv uansett, men det er ikke alltid riktig.

Genetisk har katten knapt endret seg siden dens forgjenger, villkatten eller Felis silvestris, ble temmet for rundt ti tusen år siden. Det skjedde omtrent samtidig med jordbruksrevolusjonen, da mennesket oppdaget at katten kunne holde kornlagre frie fra mus og andre plagsomme gnagere. Men at katten er så myk og kosete er en nesten like viktig årsak. Katten har vært et kjæledyr så lenge den har vært tam. Hvis den egentlig kan kalles tam, da.

– Hundeeiere må trene og dressere hunden, men for katter er det motsatt. Det er katten som må trene opp mennesket til å forstå dens signaler. Man kan lure på hvem som har domestisert hvem.

Sjarmerende massemorder Katter gjør mye som kan klassifiseres som LOL. De drar seg under tepper, spretter rundt uten noen synlig grunn, og presser seg inn i de mest utilgjengelige kriker og kroker. Internettkatten Maru, som har fått voldsom oppmerksomhet for å hoppe oppi tiltagende små bokser, er et godt eksempel. Braastad forteller at det er jegerinstinktet som er grunnen til at katter er så lekne og rare.

– Katten er nødt til å jakte på ujevnt terreng. De må kunne bevege seg på mange måter. De må klatre i trær, krype gjennom buskas, stikke hodet inn i små gnagerhuler og hoppe langt. Det øver de på når de leker.

Kattemødre må kunne ta med levende byttedyr hjem, slik at ungene skal lære seg å jakte. Derfor må de kunne holde drapsinstinktet i sjakk. Katten føler mestring når den klarer å fange et dyr. Da ender den raskt opp med å slippe byttet løs og fange det på nytt istedenfor å spise det.

Kattens rovdyrinstinkt, kombinert med menneskets favorisering, har fått nærmest katastrofale følger for de fjærkledte, flyvende minidinosaurene som en gang selv var på toppen av næringskjeden. Huskatten dreper årlig mellom én og fire milliarder fugler, og det bare i USA. I tillegg havner mellom syv og 21 milliarder mus, rotter og andre små gnagere på menyen.

WOW. Generasjon Ys favorittdyr er en økologisk katastrofe.

Porno, aktivisme og samtidsdebatt Hvis internettkattene var en forbigående trend, ville de mest sannsynlig vært borte allerede. I stedet blir de fortsatt stadig introdusert på nye arenaer. Ta for eksempel internettfenomenet Lil Bub, den søte hunnkatten med dvergsyndrom. Hun har fått sine egen serie, med venner, og til og med sin egen film.

Også her i Norge blir bakgårdskattene løftet opp og frem. Magasinet Natt & Dag har nylig begynt å bruke kattene til å personifisere samfunnets stereotyper, for så å la dem uttale seg om dagsaktuelle saker på deres nettside. Man har med andre ord tatt steget fra å basere seg på fiktive personer, til å basere seg på katter med fiktive personligheter. Gøy?

Kanskje har memer og internetthumor senket terskelen så mye at de som gjør en genuin innsats har blitt fortrengt. Kan alle være morsomme, eller er dette noe vi innbiller oss? Har kulturen degenerert, eller har vi alltid vært like håpløse? Kanskje er den eneste forskjellen at de som ikke før ble hørt nå har fått et talerør.

– Tidevannet løfter alle båter. Før var det bare noen få komikere på NRK som definerte hva som var morsomt.

Nå kan alle være med, og det er en god ting. Det har aldri vært flere humorister på markedet, sier Eirik Newth.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Kattevideoer og porno har siden starten vært blant de viktigste drivkreftene for internett. Spesielt etter at selverklærte kommunikasjonseksperter begynte å snakke om «web 2.0» og alle kunne dele alt de tenkte på. I aktivistkretser snakkes det om «cute cat theory».

Hvis et nettverk brukes til å dele søte katter og nakne damer, er det trygt å bruke til aktivisme. Myndighetene tør ikke stenge ned nettverk folk flest bruker til hverdagslig fjas.

Pussy Galore Ikke at det ikke er et visst overlapp mellom porno og katter heller. Det feline har lenge vært forbundet med det sexy. Sensuelle. Kosete. Impulsive. Dominerende.

Tenk på Halle Berry med lateksdrakt og katteører. Eller koseordet «pus» og det engelske ordet for fitte.

For katter er imidlertid ikke sex noen puling på roser.

Hannens penishode er dekket av en mengde små mothaker som risper opp skjedeveggen når han trekker seg ut og får hunnen til å hyle høyt. Rispingen setter i

33

gang eggløsningen, og skal fjerne sæd fra andre hanner og gjøre det mindre attraktivt for andre hanner å prøve seg. Bjarne Braastad har ingen god forklaring på hvorfor det er sånn.

– Dette er noe som gjelder mange andre dyr også. Jeg tror ikke sex er noe som nødvendigvis oppleves som negativt for hunnen heller.

For dem som er så uheldige ikke å finne seg en sexpartner, kan katter ofte fylle tomrommet. Det er kanskje derfor man har stereotypen av den middelaldrende, single og litt fortørnede kvinnen med huset fullt av mjauende krapyler. Kanskje er det derfor man var redd for hekser. Selvstendige, enslige kattekvinner var en trussel mot det mannsdominerte samfunnet. Det er imidlertid et faktum at like mange menn som kvinner

døyver smerten av å mangle en livsledsager med en lodden pelsdott.

Ja, en katt kan definitivt også lyse opp en grå studenttilværelse. Kos dere med de små rakkerne. Mat dem.

Kle dem opp i morsommere klær. Lag lættis Youtubevideoer. Stryk dem. Lek med dem. Ikke ha sex med dem.

Disclaimer: Begge journalistene har vokst opp med katt.

34

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Nå som Uken er i gang, er det på tide med en drikkequiz. Hva drikker de berømte fiksjonelle karakterene på lerretet?

Bydelssafari

Ny helgemorgen, ny seng. Jeg trekker de eggehvite blondegardinene til side og ser at jeg er omgitt av gamle, men velholdte villaer. Lyset legger seg på den nette kroppen som ligger i sengen ikledd en bomullsnattkjole. Det er lite ved det yndige ansiktet som avslører villdyret fra bare noen timer siden. Hvordan hun boret neglene inn i ryggen min og skrek ut om å bli tatt hardere og raskere. Jeg kler på meg og skynder meg ut. Fra nærmeste have blir jeg møtt med et stivt blikk fra en gammel frue. Slike hipsterfanter hører ikke hjemme på Kalfaret.

Jeg tror ikke mange av stud. NHH har gitt Sjøboden en sjanse, og om hun jeg våknet opp med dagen etter min jomfrutur der er representativ, fortjener den heller ikke det. Det litt for tykke laget med sminke, som hun glemte å fjerne, minner etter noen timer med ansiktet ned i puten mer om et ekspresjonistisk maleri. Det klorblekede håret med kraftig ettervekst matcher den blåhvite fargen i lysrørene. Jeg reiser meg og avdekker et kinesisk tegn på korsryggen og en altfor stram, svart blondetanga som får sideflesket til å tyte utover. Utenfor ser jeg at jeg er langt fra nærmeste hus. Jeg drar frem telefonen, som forteller meg at jeg er langt, langt ute i Åsane.

jørgen færevaag leder for NHH-Symposiet

Ehh. Budweiser?

NEI

Hvilken øl drikker Homer Simpson?

NEI

Jeg husker hvordan han reklamemannen ser ut, men husker ikke navnet.

Det så jeg første sesong av. McAllen.

NEI

Hvilken whisky drikker McNulty i The Wire?

NEI

Har ikke peiling, tipper Jack Daniel’s siden han er amerikansk.

NEI

Hva er JDs yndlingsdrink i Scrubs?

NEI

Jeg vet ikke hvem det er. Jeg ser veldig lite på TV.

Hvilken type vin er Miles Raymonds favoritt i Sideways?

NEI

Uff, nei det må være cosmo.

NEI

Bourbon.

NEI

Hva drikker Ron Burgandy i The Anchorman?

NEI

Rødvin, jeg aner ikke.

Ehh, en drink? Jeg aner ikke. Jeg tipper white russian.

JA

Hva drikker «The Dude» i The Big Lebowski?

NEI

Gin tonic. Jeg har aldri hørt om disse folka.

Det samme som i Scrubs, cosmo.

JA

K 1 23 4 5 6 7 Foto: Kenza Taoufik, Foto NHHS

Bourdeaux-druer, rød sådanne.

Chardonnay.

Så om noen skulle ønske å oppleve litt mer av Bergen, forsøk et noe annet enn Klubben neste gang anledningen byr seg.

Kristoffer Samdal

erlend karlseng leder for Uken14

Vs.

Quiz­mas­ter: Haakon Resaland

Hvilken drink er favoritten til Carrie i Sex og singelliv?

TJA

Å ja, det er metropolitan eller ett eller annet.

K½ 1234567 Foto: Tiina Tuomainen, Foto NHHS

Svar: 1) Duff 2) Jameson 3) Appletini 4) Pinot noir 5) Scotch, scotch, scotch 6) White russian 7) Cosmopolitan

Det er lørdagsmorgen og rommet lukter sjømat. Har jeg våknet ved Fisketorget? Jeg ser mot vinduet. Det er lukket. Utenfor åpenbares Bergen i all sin vårlige prakt. Jeg er langt fra sentrum. Jeg kan se fra Nordnes til Møhlenpris, men noe skurrer. Et kort blikk ned på høyre håndledd avslører at jeg har vært innom Lille, Tidi og Calibar. Fingrene er dekket av en hvitaktig film. Jeg ser ut av vinduet igjen og skjønner hva som er galt. Jeg er på feil side av Puddefjorden. Jeg er på Laksevåg.

«God morgen», stønnes det fra sengen ved siden av meg. Jeg har blitt for lenge.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

35

Språklig darwinisme Tørr som faen Tekst: Mats Bye

Foto: sxc.hu

Det er mange spennende paralleller mellom hvordan språk og arter utvikler seg. Mekanismen er den samme: Populasjoner sprer seg til geografisk adskilte områder der de utvikler seg i forskjellige retninger. Til slutt er de så forskjellige at dyr ikke lenger kan pare seg med hverandre og de som snakker språkene ikke lenger kan forstå hverandre. Underveis vil noen særtrekk bli dominerende mens andre vil dø ut.

sosiolekter er et mye nyere fenomen.) Nå er det bare oss i Europas ytterkanter som ikke har gitt etter for skarreepidemien. Det er det flere grunner til, men den viktigste er kanskje at rulle-r er vanskeligere å lære for små barn. Det samme ser vi på hvordan kj-lyden, en orkidé av en konsonantlyd som knapt finnes i noen andre språk, er i ferd med å gi etter for den generiske og kjedelige sj-lyden.

Forskjellen er at biologien er mer målrettet. De egenskapene som overlever er de som velges ut gjennom naturlig seleksjon. Språklig utvikling er derimot mer tilfeldig. Man kan sjelden si at en skrivemåte eller grammatisk regel er mer «fit» enn en annen. Man får det som i biologien kalles genetisk drift.

En annen form for seleksjonspress finner man der det er et sterkt press for å virke fin og fjong i intellektuelle miljøer. Parasittene «fokus» og «i forhold til» har jeg skrevet om før. En nesten like irriterende feil er «potensiale». Ikke at det gjør så mye, men det er så unødvendig. Det heter «potensial», men det er klart at det høres mer fancy ut med en ekstra stavelse.

Det finnes imidlertid unntak. Noen ganger skjer språklige endringer fordi en variant er mer tilpasningsdyktig enn en annen. Dette kan gi opphav til de farligste typene feil, de som biter seg fast og ikke vil gi slipp. Vi som mener det finnes en fasit for korrekt språk kjemper en vanskelig kamp, for vi har menneskenaturen imot oss.

Et eksempel er når kompliserte lyder erstattes av enklere lyder. For noen hundre år siden rullet alle på kontinentet på r-ene. (Engelskmennene gjorde det ikke. Deres r var en kraftigere utgave av dagens amerikanske. Å bruke rulle-r i noen fornemme, engelske

Det heter heller ikke «stereotypi». Det heter «stereotyp». («Stereotype» er også tillatt.) «Stereotypi» er også et ord, men det betyr noe annet. Stereotypi er en trykketeknikk som bruker trykkplater. Trykkplatene kalles stereotyper, og det er disse som har gitt opphav til den overførte betydningen. («Klisjé» har forresten samme opphav. «Cliché» er det franske ordet for stereotyp.)

Historien om språkets utvikling er fascinerende. Men det betyr ikke at det er greit når feil blir normen.

Av Olve Wold

Tørr. Som motsatsen til fuktig kan det både være bra og dårlig. Du vil ha fuktig hud, men tørr hvitvin. Unngå tørke i jordsmonnet, men ha fuktige kvelder på byen.

I visse kontekster er det å være tørr et ubestridt gode.

Som når du har vært på en restaurant i utlandet, gjerne en som ikke har altfor mange stjerner i Michelin-guiden. Du har vasket hendene. Du strekker dem under føneren, produsert av den lokale entreprenøren. Det vil si, firmaet som produserte denne føneren gikk konkurs for 40 år siden. Barnebarnet til mannen som en gang produsert føneren er arbeidsledig, hjemmeboende, og vurderer å starte en ny grad i interkommersiell kommunikasjon. Det fønet av vind som treffer hendene dine minner mest om en fireåring som febrilsk prøver å blåse ut sine fire lys på bursdagskaken. Du innser at det vil ta deg fem minutter å tørke hendene dine på denne måten. Du forblir fuktig.

På toalettene i nybygget har vi fått helt nye fønere. Av mange av de samme grunnene som nevnt over, er de skjelt ut. Hatet. Fryktet. De «tar lang tid», de «bråker noe for jævlig», de er «bakteriebomber». Selv kjenner jeg studenter som går mange ekstra meter, hver dag, for å kunne komme seg til doene i midtgangen eller ved biblioteket, der luksusen ved å kunne bruke papir er til stede. «Rolls-Royce-dassen» blir de kalt, toalettet ved hovedinngangen. Men scenene som utspiller seg der er dramatiske. Hensynsløse studenter med fuktige hender steller seg under papirdispenseren, og river løs. En. To. Tre. Fire, fem. Seks. Gjerne sju trekk, om ikke mer, for å tørke to skarve hender. De blir tørre på hendene, men til hvilken pris? Utslitte renholdsarbeidere løper i skytteltrafikk for å fylle på. Om helgene er gulvet overstrødd – de samme studentene som har forsynt seg med syv-åtte trekk har bommet grovt på søppelkassen. Den står rett under dispenseren, men massen er for stor til å få plass.

«Jetfønerne» i nybygget minner lite om de som finnes på pizzeriaen i Firenze. Det tar et par sekunder før du blir tørr. Det reduserer påvirkningen på miljøet. At det sprer litt bakterier kan godt hende, men det er småkaker i forhold til hva en kan vente seg å finne på skolens dørhåndtak.

La oss innføre papirnekt.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

37

Mer enn en gallionsfigur Som nordnorsk erkebergenser og ordfører ser hun ikke hvordan folk kan flytte fra Norges mest regnfylte by. Men kritikken mot hennes væremåte, den skjønner hun.

Tekst Susanne Klungtveit Foto Martin Langaas Alle hårstrå skal innordnes, brillene ligge rett på nesen og pulten ryddes. Leppestift og neglelakken matcher og de prangende smykkene sloss for oppmerksomheten. Den får de selvfølgelig ikke. Trude Drevland er en kvinne som er umulig å unngå når du først er i Bergen.

Hun byr på farris og eksklusiv sjokolade, «en politiker skal ikke bestikkes, så da deler man på det man får i gaver». Vi avstår, hun er tross alt ikke elsket av alle, og hvem vet hva disse Høyre-folkene har i godsakene i disse dager.

Hun sitter fremoverbøyd i rådhusets tolvte etasje og får med seg alt som skjer i byen under vinduene. Med ett og et halvt år igjen til neste valg er hun i vinden som aldri før. Oppgaven som byens glansbilde tas seriøst og tilstedeværelsen er høy, om det er 77-års bryllupsdag eller Brann-kamp, Bystyremøte eller Ukenåpning. Til Uken kommer hun rett fra båtdøping, mest sannsynlig i bunad.

– Det er jo en fest å komme på Uken.

Thatcher på speed Drevland er vant med å være i rampelyset og lysene har vært spesielt sterke den siste tiden. Hun har mottatt mye kritikk rettet mot hennes væremåte. Frode Grytten karakteriserte henne ifjor i en utgave av DN som «Maggie Thatcher på partydrugs» og flere byrådskolleger har nylig langet ut mot måte hun opptrer på byrådsmøter.

-– Jeg måtte legge om til østlandsk for å oppnå aksept og gi noe rom for personlige ambisjoner.

Hun holdt ut i femten år før hun fulgte sin eldste brors fotspor til byen mellom de syv fjell.

Trude Drevland Yrke Ordfører i Bergen

–Jeg kom til en by som er åpen for ulikhet. Som er raus, inkluderende, engasjerende og med en sterk identitet som bare kryper innunder huden på deg dersom du er åpen for det. Og selv var jeg jo åpen som en låvedør etter å ha bodd på Østlandet altfor lenge. Min bror hadde også i lengre tid bombardert med bergensentusiasme og sanger, så ble jeg da mer erkebergenser enn de fleste til slutt. Bergen er blitt en tilstand i min sjel.

siden 2011 Politisk parti Høyre Utdannelse Sykepleier Alder 66 år Fra Vesterålen, Nordland

K7m

seg, men en skal lære at når man blir kritisert, spesielt i det politiske liv, har det mange nyanser.

Hun nevner blant annet feil kjønn, feil parti, feil dialekt, feil fremstillingsform, og feil politikk. Trekker man fra det står man igjen med det hun definerer som konstruktiv kritikk.

– Jeg har tatt kritikken alvorlig og gjort noe med den.

Den frittalende politikeren nevnes nå i samme setning som Brann, Frank Aarebrot og buekorpsene og har ingen ambisjoner utover den posisjonen hun holder akkurat nå.

– Det går ikke an å ha en større ambisjoner enn å være ordfører i Bergen. Et politisk verv er noe du må nyte mens du har det, og det gjør jeg til fulle.

Som politikere er det folket som bestemmer hvor lenge du får være i rampelyset. Med to frihelger ifjor, er Drevland en travel dame, men hun passer å ta på seg ordførerkjedet og vandre i byens gater for å prate dem allmuen. Heldigvis er det ikke kritikken som dominerer når hun snakker med folk flest.

Unge Høyre og ungdomspartier har i mange tiår utfordret moderpartiene. Vi må bare ikke glemme av synet hva som er gjeldende politikk og hva som er gjeldende lovgivning.

– Jeg er en selverklært rødstrømpe og har en personlighet som nok ville passet bedre inn i de høyrøstede parlamentet i England.

Før jul hadde hun noen uheldige utbrudd mens en politikerkollega talte fra byrådsstolen, angivelig som følge av en urelatert tekstmelding, som gav landsdekkende oppmerksomhet. Senere var byrådskolleger ute i mediene og viste sin misnøye med ordførerens lederstil. Det førte til tre avissider med kritikk dagen etterpå. Drevland tar det til seg.

– Du går jo i deg selv og må i enhver sammenheng regne med at også du som person er diskutabel. Det er noe som hører med når du er ordfører i Norges andre største by, og leder en forsamling med ulike oppfatning på hvordan en skal være.

Hun trengte et par timer for å fordøye den massive motstanden.

– Enhver form for konstruktiv kritikk er grei å ta med

De var fornøyde på siste styremøte, helt straight. Det er jo en del av livet det og.

Fra Vesterålen til ordfører Drevland har vært aktiv i politikken så lenge hun kan huske. Den politiske interessen kom med en oppvekst i en engasjert og mest sannsynlig høylytt familie. Der lærte hun raskt at om hun var uenig i noe, måtte hun uttrykke det. Tolv år gammel gikk hun inn i den høyrevridde politikken, og har ikke sett seg tilbake siden.

-Er du uenig i noe, er det bare en ting å gjøre, nemlig å gå ut å gjøre noe med det. Min meningsberettelse kan man jo diskutere, men jeg har bestandig ment noe om samfunnsspørsmålet. I det øyeblikket du er kommet inn i et politisk spor, hvor du virkelig kan gjøre en forskjell, er det en utrolig god følelse.

Den attenårige Drevland drog fra Vesterålen i Nordland. og ble møtt av utleieannonser som sa “leilighet utlyst, men ikke for nordlendinger”.

– Jeg får skrekkelig mange positive tilbakemeldinger, den energien som det gir å møte folk er nok til å holde meg gående. Enkelte personer er selvfølgelig ikke like hyggelige, men det får en tåle. Vi lever i et demokrati med en fri presse. Slik er det, og slik vil jeg ha det også. Jeg er tillitsvalgt for folk. Og da må du ta med deg det positive og negative.

Opp i røyk Som representant for den blå skute er det ikke til å unngå at hun er berørt av de siste ukers hasjskandale der høyremann og stortingsrepresentant Erik Skutle ble arrestert for ulovlig bruk av marihuana.

38

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

#Selfie Skutle innrømmer anklagene og har fratrett alle sine politiske verv. Drevland er ikke selv formelt innblandet i saken.

– Vi må ta vare på de unge talentene, samtidig som man ikke kan ta loven i egne hender.

Hordaland Unge Høyre har i flere år støttet opp mot en legalisering av hasj, mens Høyres offisielle politikk er en nulltoleranse.

På den siste meningsmålingen gikk Høyre-støtten mar-

– For meg som aldri har vært værsyk, ser jeg ikke problemet, det handler jo bare om å kle seg.

Hun skryter av valget NHH-studenter har tatt ved å komme til Bergen, og skulle gjerne ønske hun hadde de samme utdanningsalternativene når hun var ung.

– Jeg hadde nok vært mye mer bevisst og valgt en bredere universitetsutdannelse hadde jeg hatt mulighetene dere har idag. Sykepleien var liksom en jentejobb, men jeg har aldri angret når jeg først var der jeg var.

Nå skal hun legge kritikken bak seg og se fremover mot både Cruise-konferanse i Miami og Festspillene til sommeren.

– Jeg har levd så lenge med meg selv at jeg vet jo at jeg er annerledes. Men personligheten min kan jeg dessverre ikke gjøre noe mer med enn å justere. Min direkte måte å snakke på tiltaler folk i en moderne verden, men det kan i noen formelle sammenhenger det være greit å legge bånd på seg.

For meg som aldri har vært værsyk, ser jeg ikke problemet, det handler jo bare om å kle seg. kant tilbake. Drevland er likevel lite bekymret.

– På nasjonal basis vil ikke lokale ting spille inn, og her i Bergen har meningsmålingene vært unormalt høye den siste tiden og er kanskje ned på et mer normalt nivå akkurat på siste måling. Jeg har tro på at folk ser på det partipolitiske og ikke individet når de stemmer.

Mer enn en gallionsfigur Etter 30 år skjønner hun ikke at folk kan flytte fra byen, men ser kanskje klimaet som en grunn til at flere og flere NHH studenter rømmer over fjellet etter endt grad.

Hun har planer for å beholde en større del av ungdommen ved å tilrettelegge vilkårene for flere arbeidsplasser.

Hadde Bergen by vært et blad hadde nok hun lagt krav på førstesiden. Ikledd bunad. Med ordførerkjedet på.

– Jeg kan ikke legge lokk på Trude Drevland.

– Jobben min innebærer mye mer enn å være gallionsfigur. Den handler også om å legge forholdene til rette for nye bedrifter slik at det er naturlig å flytte arbeids plasser til Bergen. Nå, når jeg har mine egne folk i regjering, og enhver minister fra mitt parti vil si jeg er en plage som passer på å bruke enhver anledning til å fortelle om Bergens fortreffelighet.

Munchies?

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Input ken

ok ybl

l hø

lig

ape nsk

yll påf

fra

39

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

ti en d r ve

e Vit

Ansiktet lyver Mennesket har alltid lest ansikter og tillagt dem følelser. At vi kan oppfatte følelser basert på ansiktsuttrykk, uavhengig av kulturell bakgrunn, har vært en grunnantagelse i forskning på empati. Nyere forskning kan tyde på at den antagelsen er gal. Gjennom to tiår har professor Lisa Feldman Barrett gått gjennom og etterprøvet forskningen som har hevdet at mennesket har slike evner, og hun har nå kommet til en overraskende konklusjon. Hun hevder at siden tidligere forsøk primært har bedt deltagerne kombinere bilde og følelse, har forsøket vært for kontrollert til å representere den egentlige, kulturelle tolkningen. Dermed er all forskning som har bygget videre på dette premisset potensielt feilaktig. I det replikerte forsøket drog Barrett til Himba-stammen i Afrika og bad dem beskrive både bilder og vokaliseringer av følelser. Resultatene fra forsøket, sammenlignet med de samme oppgavene utført i Boston, var ikke konsistente. Dette står også i kontrast til tidligere konsistens fra de originale forsøkene som ble utført under sterkere styring. Skal man tolke dette, vil det i praksis indikere at tolkning av følelser ikke er universelle, men heller kulturelle.

Er du lei av å ha den følelsen hvor du bare må kaste i deg noe mat og ender opp lettere kvalm på sofaen med et intenst ønske om å trene fortest mulig? Da kan noen rotter, store mengder frosting og forskere fra Michigan State University ha tatt deg ett steg nærmere løsningen. Rottene ble nemlig brukt til å forsøke å identifisere bestemte genetiske og biologiske faktorer som stimulerer til nettopp overspising.

Fra tidligere forskning er det kjent at genetiske faktorer spiller inn, men til nå har det ikke vært mulig å identifisere disse. Rottene ble valgt grunnet at man da får isolert vekk kulturelle og sosiale grunner for overspising. To forskjellige rottetyper ble over en toukersperiode fulgt opp for å måle overspising av frosting servert etter normal middag. Den ene typen rotte, og da spesielt kvinnelige eksemplarer viste seg å være mer tilbøyelig til å spise mer enn kroppen trengte.

Dette gjør at man nå i veldig stor grad får redusert potensielle gener som spiller inn på denne vanen. Det faktum at kvinner er mer utsatt gjenspeiles også av at det blant mennesker som oftest er kun en mann per tiende kvinne med spiseforstyrrelser. Dersom genet som forårsaker dette nå blir identifisert vil man være et enormt skritt nærmere å kurere en type spiseforstyrrelse, og samtidig oppnå økt forståelse for de andre for videre forskning. foro: sxc.hu

Hildebrandt, Klump, Racine, Sisk. Differential strain vulnerability to binge eating behaviors in rats. Physiology & Behavior, 2014; 127: 81 DOI: 10.1016/j.physbeh.2014.01.012

Eggløsning stimulerer til konkurranse Trodde du at prioriteringene dine var faste og uforanderlige? Hvis du er av hunkjønn er dette langt fra sannheten hevder ny forskning fra University of Texas og University of Minnesota. Under eggløsningen øker nemlig motivasjonen for å overgå andre kvinner drastisk. Eksperimentet baserte seg på flere forskjellige undereksperimenter.

Først ble diktatorspillet utført med en kontrollgruppe og kvinner på eggløsning. Her viste det seg at villigheten til å dele penger med andre kvinner sank sterkt for testgruppen. Kontrollgruppen delte omtrent halvparten, mens testgruppen delte halvparten av dette igjen, altså 25%. De andre forsøkene viste tilsvarende effekt. Resultatene var så sterke at testgruppen faktisk i enkelte tilfeller var villig til å redusere egen inntekt bare så den andre kvinnen skulle få mindre. Et annet overraskende resultat var at på tross av at oppførselen mot kvinner ble dårligere, ble kvinnene med eggløsning faktisk snillere mot menn. Mens kontrollgruppen bare delte 45 % med mannen gav nemlig testgruppen bort hele 60 % til menn, noe som er et ytterst sjeldent resultat i diktatorspill utført på et vestlig utvalg av mennesker. En mulig og ganske åpenbar forklaring kan rett og slett være et økt ønske om å flørte. Disse resultatene er videre konsistente med tidligere resultater fra dyr, og kan ha viktige implikasjoner for blant annet markedsføring.

Barrett et al. Cultural Relativity in Perceiving Emotion From Vocalizations.

Durante et al. Money, Status, and the Ovulatory Cycle. Journal of Marketing Research,

Psychological Science, 2014; DOI: 10.1177/0956797613517239

2014; 51 (1): 27 DOI: 10.1509/jmr.11.0327

foro: sxc.hu

Romgrønnsaker Et av de største problemene for fremtidige romferder er store mengder stråling som skader øynene. Stoffer funnet i planter kan vanligvis motvirke dette, og det er også mulig å isolere disse stoffene i pilleform. Likevel viser tidligere forskning at kroppen best tar opp stoffene dersom de spises i form av mat, og dermed har det vært viktig å finne en måte å sikre dette også om bord på romfartøyer. Til nå har fokuset ligget på å stimulere til veksthastighet og størrelse for planter, men dessverre er ikke dette det samme som å maksimere innholdet av næringsstoffer. Forskere ved University of Colorado har nå funnet ut at ved å gi plantene et par sterke glimt at lys daglig stimulerer man til produksjon av zeaxantin, som er spesielt viktig for synsevnen. Planten øker nemlig produksjonsnivået etter slike glimt da den forventer generelt økt lysnivå. Dette gjør at man også i verdensrommet kan sikre svært næringsrike planter som motvirker synsproblemer. Videre har denne metoden også effekt på jorden, og blir viktig for fremtidig forskning rundt optimaliserte nivåer av næringsstoffer i matvarer.

Cohu, Lombardi, Adams, Demmig-Adams. Increased nutritional quality of plants for long-duration spaceflight missions through choice of plant variety and manipulation of growth

foro: sxc.hu

conditions. Acta Astronautica, 2014; 94 (2): 799 DOI: 10.1016/j.actaastro.2013.10.009

40

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

stud.mat med Johan Henrik Kintzell Frøstrup

ukens vin Gran Sangre de Toro Kanskje den mest solgte tax-free-papphvitvinen.

Egner seg til matlaging og grøftefyll.

Pris: kr 159 for 1.5 liter på taxfree Foto: totalwine.com

Den italienske smak Foto: Hans Sebastian Haram, Foto NHHS

Buongiorno! Etter et par måneder i Italia har jeg begynt å lære den italienske kulturen å kjenne. Den italienske kulturen kan være både sjarmerende og irriterende. Ingen blinker idet de bytter fil på motorveien og ingen liker å stoppe for forgjengere. Svært få butikker tar imot kredittkort, selv om de har en kortautomat i butikken. Trikken er umåtelig treg. Pronto, gratzie og prego er de mest brukte ordene, og vel de eneste jeg har lært meg skikkelig. Italienerne liker å bruke mye tid; i butikkene må du ofte vente lenge og en del butikker stenger gjerne mellom klokken ett og tre hver dag slik at butikkeierne kan ta seg en “velfortjent” pause. Du må bruke plasthansker for å plukke frukt i butikkene, og du må selv veie frukten før du kommer til kassen. (Dersom du ikke gjør det, skaper dette store køproblemer.) Matbutikkene reklamerer for billig alkohol. Er du heldig får du en flaske vin til 8 kroner; kvaliteten er varierende. Gelato er et daglig must. Ingen kan engelsk. Byråkratiet er slitsomt. Men maten og drikken, derimot, er det ingenting å si på!

Italia byr på mye god mat og drikke. Det italienske kjøkkenet karakteriseres som mangfoldig og smakfullt med enkle og rene smaker. Italias matkultur er regional, hvilket betyr at hver region i Italia har egne typiske matretter, som er laget med ingredienser av de beste og spesifikke råvarene område kan tilby. De klimatiske og geografiske forholdene definerer matkulturen i de ulike regionene.

De beste tomatene, olivenene, kapersene, sitronene, urtene og trøffelen kommer fra Sør-Italia hvor forholdene ligger til rette for dyrking av nettopp dette. Nord-Italia tilbyr de beste ostene og storfekjøttet.

En klassisk italiensk rett som blir laget med uendelig mange variasjoner er risottoen. Risotto er en smakfull risrett som ofte består av få ingredienser. Den italienske risottoen har sitt opphav fra den flate Posletten, som dekker store deler av Nord-Italia, hvor forholdene ligger godt til rette for risdyrking.

Risotto blir laget av ristypene arborio, carnaroli eller vialone nano. Disse ristypene er tykke og inneholder mye stivelse som gjør at risen kan absorbere store mengder væske. Risen blir smaksatt av ulike oster, urter og krydder. Risotto lages gjerne med steinsopp, champignon, safran, asparges, kjøtt, fisk eller grønnsaker.

Det er kun fantasien som setter grenser. Men dersom du vil lage en autentisk italiensk risotto, lager du den enkel og med rene smaker. Risotto milanese, som er en av de mest kjente risottorettene, lages for eksempel kun med ris, smør, hvitløk, safran, parmesan, kraft og hvitvin som basisingredienser.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

si­tat

ukens råvare ...

Gorgonzola. En klassisk italiensk blåmuggost med en smidig, smøraktig konsistens. Karakteristisk skarp smak. Prøv den i salaten, i en ostesaus, eller på pizza.

Betre buk sprengje enn god mat slengje.

– Anders Molven.

Foto: sxc.hu

ksbomben Risotto Risotto er en spennende og forholdsvis enkel rett som kan perfeksjoneres etter litt øvelse. Nedenfor gir jeg deg fremgangsmåten på min personlige risotto: Du trenger: risottoris, hvitvin, kyllingkraft (foretrekker Jacobs Utvalgte), trøffelolje (om du ikke har det, kjøp det! Antagelig den beste investeringen du har foretatt i din tid på NHH), parmesanost (eller gorgonzola), basilikum, sitron, steinsopp (eventuelt champignon), hvitløk, løk, smakfulle ildrøde cherrytomater og eventuelt kylling eller skinke.

1. Koking av risottoris – en egen kunst Riskokingen tar circa 20 minutter. Husk at i de 20 minuttene må du ha fullt fokus på kjelen og ikke noe annet. Først freser du finhakket løk (1/2–1 løk) og hvitløk (2–3 fedd) i olje eller smør til det blir blankt. Deretter vender du inn risen, og heller en blanding av circa 1/3 hvitvin og 2/3 kyllingkraft slik at det akkurat dekker risen, bravissimo! La risen absorbere væsken og hell på mer.

Gjør dette gjentatte ganger inntil risottoen er ferdigkokt. Dersom du ikke har nok kyllingkraft kan du benytte vann.

2. Smakstilsetninger – smak deg frem Underveis smaker du deg frem med salt og pepper. La smakssansene jobbe. Basilikum eller andre urter bør finhakkes og tilsettes etter circa 10 minutter. Raspet parmesanost eller biter av gorgonzola (husk at gorgonzola er særdeles fremtredende i smaken, så ikke overdriv), kan tilsettes etter circa 15 minutter.

3. Grønnsaker og kjøtt De ferske og smakfulle tomatene, soppen og eventuelt kyllingen bør stekes separat og tilsettes i risottoen mot slutten av koketiden.

4. The final touch Tilsett noen dråper av din nydelige trøffelolje og sitron for å løfte retten til nye høyder. Prego!

41

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 11. mars 2014

Mediesenterets mamma snakker ut om rotingen, osteslåssing, Victor Norman og EUkamp.

Tekst: Håkon Block Vagle Foto: Aida Vardanyan

Du er i nær slekt med Åslaug Haga, og kommer fra en utpreget politisk familie. Fortell!

Haha, hvor skal jeg begynne? Jo! Da jeg var fire år, var jeg i min første EUdemonstrasjon. Da satt jeg på skuldrene til pappa, så det husker jeg godt.

Stemmer det at du har havnet i slåsskamp om ostetollen i fylla?

Jeg vet ikke akkurat om ostetollen ...

Men jeg har aldri vært så sint som da de diskuterte ostetollen på NRK-debatt. Professor Rolf Jens Brustad kunne ikke en dritt om landbruk, og Slagsvold-Vedum (Sp) kunne ikke en dritt om økonomi.

De snakket ikke samme språk, og det tror jeg også er en del av problemet i norsk landbruksdebatt generelt. Men tilbake til saken – det kan nok tenkes at jeg har diskutert ostetoll med noen i fylla. Ikke se bort ifra det!

Du kalles for Mediesenterets mamma?

Nå begynner jo jeg å bli eldst, så det er vel litt sånn, da! Det henger nok også sammen med at jeg ikke er spesielt redd for å si fra. Noen må ta ansvar og mase om rydding, og det blir jo ofte meg hver gang.

Noen vil hevde du har et velkjent temperament, og er lett å terge?

Hehe, tja! Jeg tror i alle fall jeg er ganske flink til å passe meg. Noen ganger blir jeg sint, men er aldri langsint.

Har du noen gang angret etter å ha kjeftet på noen?

Nei. Er det greit å kalle deg Stabba?

Nei. Tilbake til politikk. Hvordan vil du

egentlig plassere deg selv politisk?

Jeg er politisk forvirret.

Det er noe med at jeg har vokst opp på gård.

Landbrukspolitikken er sentral i min oppvekst, for å si det mildt. Og så kom jeg hit hvor Victor Norman snakker politikk på f o r e lesning, for masse høyremennesker. Jeg stemmer selvfølgelig ved hvert valg, men jeg har ikke bestemt meg hva jeg skal stemme fremover. Jeg er veldig fan av effektivisering og jeg er veldig glad i landbruk. Jeg vurderer å skrive masteren min om det, så får vi se.

CV i NHHS:

Ryktene sier at du er glad i pusekatter. Blir du kattedame, eller blir det mann og barn?

Mann og barn. Men jeg skal bli sofakatt i mitt neste liv!

Fem kjappe:

43

Marte Stabbetorp INFO: Marte Stabbetorp (23), Født 1990, fra Nes i Akershus.

• • • • • • • • •

Leder i Foto NHHS vår 2014 Utstyrsansvarlig i Foto NHHS 2013 Ass. Programsjef i NHH-Symposiet 2015 Gruppeleder Foto i NHH-Symposiet 2013 Profilering i GEP Leder i GEP Fotograf i Uken 14 Fotograf i BC ’11 NHHI Volleyballjenter

IQ: Helt normal Meg selv som dyr: Kanskje en hest, vil helst vært sofakatt Beste fest på NHH: Symposion 2013 Mental alder: Jeg er vel 23 (Faktisk 23) Plan B: Leve på styreverv

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Storydoing Nr.: 1914

Løssalg: Katter Antall lesere: Mads Nordmo

NHH Aid påtar seg æren for fremgang i Malawi Barnedødeligheten i Malawi har falt dramatisk de siste årene. – Et klart bevis på at NHHS-engasjement nytter, uttaler Aid-leder Sondre Gjøkland.

Ifølge UNICEF er barnedødeligheten for barn under fem i Malawi redusert til 7,1 %, ned fra 11,2 % i 2010. Leder i NHH Aid Sondre Gjøkland mener dette ikke ville vært

sier at alle barna han kjenner har fått plass

navn til NHH Aids, sier han og blunker flør-

mulig uten innsatsen fra NHH Aid.

på skoler, uten å betale studieavgift, og at

tende.

de får varmmat i pausen. Videre kan ha for-

The Crazy One – Eksterne givere har lenge vært en sentral

telle at ølprisen på barene i hovedstaden,

Drillos i Malawi

del av Malawis økonomi. Det som skiller

Ilongwe, har gått ned.

Gjøkland benytter også sjansen til å gra-

NHH Aid fra de andre giverne er den øko-

The Elected One

Nyheter: Hør med Ukepunkt Annonser: Telenor Under dynen: Trude

#olvelekergrafiker

Etterbørs: Bakfull barnedag

Dyster HIV-statistikk

2-0-seieren mot erkerivalen Kenya, men

pengene vil virke inn i økonomien. Det er

Blant alle de gode nyhetene er det imidler-

ønsker ikke å vektlegge sin egen rolle for

mye bra som skjer på grasroten i Malawi,

tid også skyggesider. Det tett befolkede lan-

mye.

uten tvil, men det er viktig å ikke neglisje-

det er ridd av en ødeleggende HIV-epidemi.

re NHH Aids rolle i utviklingen av landet,

11.8 % av de om lag 16 millioner innbygger-

– Selvfølgelig har dette mye med NHH Aid

skryter han.

ne er smittet av epidemien, og om lag tu-

sitt engasjement å gjøre, men nå må vi

sen nye individer blir smittet ukentlig. Det

ikke undervurdere det arbeidet det mala-

Hotline med presidenten

er omtrent like mange som dør i trafikken

wiske fotballaget la ned der ute på banen.

NHH Aid har i hovedsak jobbet med

i Sør-Afrika i løpet av en måned. Fagmiljøet

At de ikke kunne ha greid dette uten oss

«Schools for Africa», et UNICEF-prosjekt

på feltet peker på tendenser i HIV-smitte i

betyr ikke at vi kunne ha greid det uten

som tar sikte på å bygge barneskoler i afri-

Karongadistriktet i Nord-Malawi, og frem-

dem heller.

kanske land.

hever at innflyttere og gjestearbeidere er sentrale faktorer som sprer smitte.

– De siste årene har vi finansiert byggin-

Gjøkland føler seg trygg på at den positive trenden kommer til å fortsette.

gen av seks nye skoler i Malawi. Det må

– Funnene av denne forskningen skapte

være minst en dobling av antallet skoler i

usikkerhet innad i NHH Aid, siden vi had-

– Neste år har vi lovet å sende 16 nye drik-

landet. Takket være oss i NHH Aid er alle

de hatt så mange studieturer ned til om-

keflasker til landslaget. Drillo har også gått

barna i Malawi nå sikret en verdig skole-

rådet. Studenter på NHH vet hva alkohol

med på å avholde en Skype-konferanse

gang, forteller Gjøkland og stryker hånden

kan gjøre med nordmenn, og vi var ikke så

for trenerteamet. Det er ikke urealistisk å

gjennom håret.

flinke til å måteholde oss når vi var på be-

sikte mot medalje i Frankrike-EM om to år,

faring. Noen svarte hull har det blitt, men

forteller Gjøkland selvsikkert.

Gjøkland forsikrer at fakta om NHH Aids

jeg er ganske komfortabel når jeg sier at

bidrag til Malawis utvikling kommer fra

HIV-spredningen i liten grad skyldes Aid-

NHH Aid har allerede begynt å planlegge

sikre kilder.

delegasjonens arbeid, sier Gjøkland og leg-

neste års innsamlingskampanje, «Kun det

ger til at han selv for ordens skyld sparer

beste er godt nok», som skal ha som mål å

– To ganger har jeg chattet på Facebook

seg til ekteskapet.

kjøpe inn Voss-vann for å stoppe tørkekata-

med presidenten selv, Joyce Banda. Han

– Det hadde jo vært kleint å måtte bytte

strofen i Etiopia.

NØKKELTALLENE

Da er hun en skjøge

Kvinnedagen + titusener

Kvinner + 1 dag

Menn + 364 dager

Erna – takt og tone

Kvinner – rettigheter

Ungkarer – frihet

NHH MDMA Studenter Studenter Klovner

+ sauer + kredibilitet + cashless – cash - Glade dager

Uken NHH City Bulle Nord-Korea

+ 1000 studenter – 1000 studenter + the treble-sjanser – SFO + valg

G R I S E P A M P E R

The Happy One

tulere Malawis fotballag med den nylige

nomiske forståelsen om hvordan bistands-