K7 Bulletin #5 2014 by NHH Alumni

Intersection

Nyheter

FT European Business Schools ranking: Performance of Nordic schools (Percentile) 0 10

Is BI beating us?

20 30

SSE

Aalto

CBS

NHH Aarhus

4 rankings

90 100

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

3 rankings 2 rankings

Side 26–28

– Hundre prosent uenig! Side 7

K7 Maga

sin

1964–2014

Jævlig d øvt Happy-Tom

Konsertfeb

Anmeldelser:

Slik var de

største arrang

ementene

Mosingens

Matspalten: Mat

gleder

som blir

bedre flytend

om homoroc

k og kons

pigærnin

ger

Maktparet

Tett på: Hvem

er egentli

g sjefen i

forholdet?

Tirsdag 25. mars 2014 • Årgang 50 • nr. 5 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Datakaos Serverne nede Utsatt for hackerangrep Ingen backup

Nyheter side 4 og 5

Magasin

Økonomi

Rik? Unndra skatt!

Uken som gikk Side 38–39

Side 14 – 16

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25.mars 2014

Joachim Bacha Anders Arildsønn Lager Kristoffer Bacha Samdal Marie Andersen Ingvild Mathiesen Peder Engesæth Haakon Resaland Susanne Klungtveit

Ansvarlig redaktør Rakel Haugen Strand Nyhetsredaktør Shaghayegh Yousefi Magasinredaktør Olve Hagen Wold

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen Tlf.: 53 05 89 78

Journalister Olav Slettebø Kyrre Kjellevold Tiril Johnsen Gudevold Håkon Block Vagle Jacob Fuglseth Petter Lindheim Reinem

Intersection Lorenzo Bonetti Nadine Bibi Irina Isakova Long Chen Natalia Corchón

Leder

Økonomiredaktør Eirik Berger Heidi Sydnes Egeland Sportsredaktør Mats Bye Markedsansvarlig Marie Andersen Økonomiansvarlig Olav Stenvik Fotoredaktør Kenza Taoufik

Forsidefoto: Petra Koblížková Henrik Kyte Assmann Christian Jensen sxc.hu Art/Creative Director Silje Langøy Grafisk utforming Daniel Hundvin Kårbø Kaja Skåland Vilde Dyrnes Ulriksen Long Chen Liudmila Knyazkina

Jens Aass Pia Odden Anja Øiseth Aida Vardanyan Marte Drager Thao Vo Trykk Schibsted Trykk

Grå hår og måtehold

Tips: red@k7bulletin.no

Det er aldri for sent å snu! Flere semestre på overtid har du ditt foreløpige akademiske høydepunkt: Du skal skrive masteroppgave. Presset er stort, det er nå du endelig skal vise hva du er god for. Et selvstendig forskningsarbeid. Har du et brennende ønske om å skrive din masteroppgave om et tema du vanskelig kan finne en partner til å skrive med? Dette kan bli alt annet enn lett for deg. Tradisjonelt har omtrent halvparten av masterstudentene skrevet avhandlingen sin alene, og halvparten sammen med andre. I ukens utgave av K7 Bulletin skriver vi om endringer i regelverket, som krever at alle må skrive to-og-to. Dette betyr samtidig at oppgavens totale omfang skal tilsvare summen av to personers innsats. Vil du skrive alene må du søke studieadministrasjonen, men reglene rundt dette vil være strenge. En slik innskrenking er i utgangspunktet problematisk. De kaller det en form for mild tvang. Skolen sparer kanskje penger, men på bekostning av friheten til studentene.

De kaller det en mild form for tvang For studentene som søker utveksling på masternivå er det ekstra problematisk. Mange får vite om de kommer inn på utveksling kun én dag før fristen for å søke om veileder til masteroppgaven går ut. Dette gjør prosessen betraktelig vanskeligere. I praksis innebærer dette at du må finne to mulige samarbeidspartnere: Én som kan skrive i høstsemesteret og én som kan skrive i vårsemesteret, avhengig av når du selv får innvilget utveksling. Men man kan umulig forvente at studentene skal finne to kandidater å ha i bakhånd. Studieadministrasjonen sier de ikke var klar over de praktiske problemene knyttet til utveksling.

Uken 2014 er vel overstått. De ivrigste Ukengjengerne er nok i likhet med meg litt slitne, litt blakke og veldig fornøyde. Som førstegangs fukenskjonær fikk jeg mange nye inntrykk gjennom årets Uken, men det er kanskje et som vil sitte i litt lengre. Aldri har jeg sett godt voksne mennesker ta festing så alvorlig som siviløkonomene, og spesielt de gamle Ukepampene. De hjemvendte siviløkonomene kommer for å kjenne på ukegleden, hilse på gamle kjente, og ta seg en fest. Mens de vanlige siv.økene kommer i sivil, er Ukestyrene uniformert med sine en gang hvite dressjakker. De nå brungule jakkene vitner om utallige Ukenfester og alt annet enn måtehold. Det går i grove vitser og gamle revysanger, det er utvilsomt et festlig lag. Sivøkhelgen er helt sikkert et etterlengtet avbrekk fra en ansvarstynget hverdag med lederjobb og familieliv. Når de aldrende gjestene ankommer revyen i syvtiden, festkledde og feststemt, tar jeg meg selv i å beundre dem for deres evne til å slå seg løs og leve i nuet. Under middagen noen timere senere, etter minst ti enheter for mye, er jeg derimot ikke fullt så imponert. Fulle folk er hverken hyggelige eller samarbeidsvillige middagsgjester. En ting er å håndtere fulle ungdommer, studenter eller unge voksne. Noe litt annet er det å forholde seg til gjester som oppfører seg som de er trassige 8-åringer, men egentlig er 30–40

år eldre enn deg. Mennesker som til vanlig nyter stor respekt hos de fleste, er redusert til litt stakkarslige bråkmakere. Det er mulig jeg kommer fra et konservativt hjem, men en smule sjokkert må det være lov å bli når middelaldrende menn legger an på jenter yngre enn sine egne døtre. Det er noe litt patetisk med det hele. Kanskje er jeg for streng og har urealistisk høye forventninger til hvordan arbeidende foreldre skal oppføre seg. De er jo bare vanlige voksne mennesker, i likhet med oss studenter. Vi slipper til sammenligning svært billig unna med vår sanseløse fyll. Folk forventer ikke så mye av oss, selv om vi egentlig bør ta mer ansvar. Jeg slår likevel et slag for at det må gå an å stille strengere krav til måtehold hos grånende siviløkonomer enn nåværende NHH studenter. Konklusjonen er at måtehold er viktig i alle aldre, men spesielt jo eldre en blir. Som ukenfrelst fukenskjonær er det mulig det kommer en tid jeg vil angre på denne kommentaren. Når en hverdag med ansvar og stress kan brytes opp med et realt ukenbesøk. Så for å ta et lite forbehold kan vi kanskje si at én helg annethvert år er en viss form for måtehold?

Heidi Sydnes Egeland – Kommentator

Er du en av disse som virkelig brenner for kommuneøkonomi, eller ønsker å kalle din master «Four essays on the beauty of internal rate of return», vil de nye reglene trolig komme deg i veien. Det er trist. Endringene vil være en ekstra stressfaktor rundt en allerede stressende oppgave, og det bør være mulig å bli enig om en bedre løsning. La masterstudentene avslutte studiet på en mer verdig måte, enn å bli tvunget til å samarbeide om sitt livs viktigste akademiske oppgave. Lytt til råd. Det er aldri for sent å snu.

K. Syvertsen Foto: sxc.nu

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Kommentar

Foto: iStockphoto.com

Finn motet ditt Tenk deg at noen setter punktum for ditt liv. Hva ønsker du skal være den siste setningen som beskriver deg?

Kyrre Kjellevold kommentator

kk@k7bulletin.no

For noen år siden intervjuet jeg en person som både hadde levd i skjul som homofil og HIV-smittet. Personen stod frem med fullt navn i nasjonale medier, og i etterkant har jeg tenkt hvor flott det var om jeg hadde vært like modig. Jeg har aldri trengt slikt mot, men likevel skulle jeg ønske at noen ville beskrive meg som modig. Det er jeg neppe alene om.

Det er lett å tenke seg at noen mennesker besitter en edlere karakter enn andre. Likevel skal det ganske mye selvinnsikt for å se seg selv i speilet og påpeke at en selv har sprekker. At realiteten som stirrer tilbake på deg er ganske ulik den refleksjonen du skulle ønske deg. Det var Holocaust-overleveren Viktor Frankl som fikk meg på rett spor. Hans bok Man´s Search for Meaning har ligget i bokhyl-

lene i over femti år, og vil forhåpentligvis aldri støve ned. Frankls sentrale dogme er at livet ditt trenger mening, og at du ikke vil finne det andre steder enn i deg selv. I din egen innstilling til livet og i en visjon om et liv større enn deg selv. Man kan ikke holde andre ansvarlig for hva som holder oss gående, selv ikke i en konsentrasjonsleir. Beskrivelsene av hverdagsmot i Auschwitz er oppløftende lesning. Kan noen finne mening i å vise medfølelse og mot i omgivelsene som preger en dødsleir, burde man også kunne finne mening i å vise tilsvarende følelser i avisredaksjoner eller på revisjonskontoret. Samtidig er det kanskje også lettere å være modig i situasjo-

ner som både kan få frem det beste og det verste i oss. Dette erkjenner også Frankl på brutalt vis, når han beskriver medfangers fatale møter med geværkolber og elektriske gjerder som å gi deres liv mening. De fikk muligheten til å være noe større enn seg selv ved å vise menneskelighet i en umulig situasjon, før livene ble på revet bort på mest mulig grotesk vis. Er vi nødt til å sitte på kontoret og håpe omgivelsene vil prøve oss, slik at vi kan få vise tilsvarende storhet? Din fremtidige arbeidsplass vil mest sannsynlig ikke kunne sammenlignes med en arbeidsleir i Nazi-Tyskland. Derimot stiller Frankl pressende spørsmål som er i ferd med å bli besvart idag. Ingen har lyst til å leve et meningsløst liv. Et liv

uten mot. Som Daniel H. Pink på glimrende vis oppsummerer i boken Drive: The Surprising Truth About What Motivates Us, vil følelsen av å gjøre noe meningsfullt tenne den indre motivasjonen og den er gull verdt for enhver arbeidsgiver – og ditt eget selvbilde. Studietiden er et godt tidspunkt å undersøke om det finnes saker der ute som er større enn en selv. Ikke alle finner det. Men for de av oss som lengter etter å bli et menneske større enn det vi er idag, og å vokse utover det livet som samfunnet og tilfeldigheter former for oss, er det håp i enhver situasjon som man måtte befinne seg i. I Frankls egne ord: «Those who have a ’why’ to live, can bear with almost any ’how’.»

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Bulle lover sol-sjokk i Bergen: Etter et par må-

skyfri himmel flere dager til ende. Det er likevel

Finding Neverland: Uken arrangerte nylig

glad russetid på buss eller en av de mer syrebe-

neder preget av vind og nedbør melder både Yr

grunn til å avvente grillsesongen fortsatt, idet

«Dreaming of Neverland» i Aulaen. Festklare

festede utestedene i Berlin. Med gratis billigsol-

og Storm uvanlig fint vær for Bergen i uke 13.

temperaturene skal bli rimelig kjølige.

folk i hvit eller selvlysende bekledning strøm-

briller over øynene, gjerne uten glass i, «ravet»

met til NHH. Med UV-lys og epilepsyfremkallen-

den norske ungdom gjennom natten. Drøm-

de strobelys ble stemningen en blanding av en

ming ble det antageligvis lite av på skolen.

Især Yr slår på stortrommen og melder sol fra

Fullstendig datakaos For drøyt to uker siden kollapset serverne til NHHS. Det har kostet studentforeningen over 60.000 kroner, og situasjonen er ennå ikke under kontroll. Ingvild Mørch Mathiesen, Olve Wold og Shaghayegh Yousefi im@k7bulletin.no

Like før Uken startet kollapset den ene av studentforeningens to datalagringsmedier (SAN, se faktaboks). Det førte til at serverne gikk ned. Kollapsen har kostet studentforeningen dyrt, i kroner og arbeidstimer. – Kollapsen var helt uforutsett, og det var veldig dumt at det skjedde, spesielt under Uken, sier informasjonsansvarlig i kjernestyret, Ingvild Rooth. Årsaken til problemene er fortsatt ukjent. Filer tapt for alltid Kollapsen har bydd på mangfoldige problemer for studentforeningen. Mye informasjon er borte. – Vi har klart å gjenopprette de viktigste filene som gikk tapt, sier leder for IT-gruppen, Kristian Svergja. – For øyeblikket blir det heller ikke tatt backup, siden vi ikke har kapasitet til å kjøre lagring i tillegg til å ta backup av alt. Men vi vil få opp backup så fort som mulig, sier Svergja. Som følge av hendelsen har ITgruppen nå behov for et nytt SAN og ny kontroller. –Vi har søkt om penger til en ny kontroller, og den vil koste 61 081 kroner å erstatte. Men dette er penger vi allerede har fått innvilget, forteller Svergja. Lynnedslag har skylden? IT-gruppen har flere mulige forklaringer på hva som har ødelagt SAN-et. Svergja mener den mest sannsynlige forklaringen er at skaden kommer av ujevn

strømtilførsel, som igjen kan komme av for eksempel strømbrudd eller lynnedslag. Slike skader kan gå uoppdaget lenge. – I det nettverket begynte å gå ned, skrudde vi av SAN-ene for å sørge for at det ikke gikk utover dem. Da vi skulle skru dem på igjen, ville det ene ikke starte ordentlig. Det betyr at det var noe galt før det gikk ned, sier han. Nytt sikkerhetstiltak Serveransvarlig i IT-gruppen, Paul Helle, forklarer hvordan de vil unngå gjentagelse av serverkollapsen. – Vi har vært i kontakt med elektrikere og noen som holder på med UPS (Uninterruptible Power Supply), sier Helle. UPS er et system som sikrer jevn utsending av strøm, i tillegg til å fungere som generator i tilfelle strømbrudd. – Den vil gi et langt nok tidsintervall til at systemet kan slås av manuelt, eller opprettholde strømforsyningen ved kortere strømbrudd, sier Helle. Ingen rutinesvikt Det har i lengre tid vært strømproblemer på bygget, opplyser Svergja. – Da kan du få strømbrudd som kan skade slike SAN-systemer. Det er et problem vi prøver å løse, ved å investere i UPS, som jevner ut strømtilførselen. Som vi har sett, kan det være svært skadelig om SANet går ned på grunn av strømbrudd. – Burde man ikke gått til innkjøp av et slikt system tidligere?

Ikke svikt: IT-gruppens leder Kristian Svergja har hatt sin fulle hyre med å rydde opp etter serverkollapsen. Sverg

– Det er ingen rutiner eller kontroller som har sviktet. Vi sjekker systemet jevnlig, og det er ingenting som har tydet på at dette skulle skje, sier Svergja. Også skadelig trafikk eller virus på PC-ene kan ha vært med på å skade SAN-et. – For å unngå slike problemer i fremtiden har vi engasjert ny brannmur, som er lettere å administrere, sier Svergja. Nettsidene angrepet av hackere Serverkollapsen er ikke det eneste dataproblemet IT-gruppen har måttet forholde seg til

den siste måneden. I tillegg til kollapsen ble NHHS.no angrepet av hackere, noe som førte til at siden i lengre tid lå nede. Den er nå velfungerende igjen. – Grunnen til at NHHS.no var nede såpass lenge var at det kunne være en sikkerhetsrisiko å ta den opp, sier Svergja. Siden har vært utsatt for et DDoS-angrep (se faktaboks). Svergja tror ikke angrepet er politisk motivert, eller at noen har ønsket å ramme NHHS spesielt. – Det er vanskelig å tro at noen spesifikt er ute etter NHHS.no. Mest sannsynlig var det et nettsideangrep rettet mot millioner av nettsider. Det har vært

et globalt angrep mot nettsider bygget på plattformen vi bruker, sier Svergja. Problemene var helt urelaterte til serverkollapsen. English summary About two weeks ago the server of NHHS broke down, and it will cost 61 081 kroners to replace the parts that got broken. At the moment they do not have the capacity to run back up because only one SAN is running. The reason for the break down was a “loop” in the system, which most likely was due to a power failure. To avoid future problems, the IT-group wants to invest in an UPS.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Scheies svanesang: Søndagens verdenscuph-

rørt Nrk-legende som takket for seg: – Jeg står

Google it!: Inntil nylig, når du søkte på «Nor-

dette ikke er bekymringsverdig. BI selv uttalte i

opprenn markerte slutten på over 40 år med

i takknemlighetsgjeld til alle for at jeg har fått

ges Handelshøyskole» på Google, kom BI opp

samme avis at BI kommer opp som reklame på

hoppkommentering for Arne Scheie. Han full-

lov til å formidle glede fra hoppbakken i alle

på kjøpt reklameplass. I et intervju med DN

grunna av «relevans i søket».

førte årets sesong selv om pensjonisttilværelsen

disse årene. Nå er det slutt. Jeg blir rørt når jeg

sier markedssjefen ved NHH, Eivind Drange at

egentlig skulle startet 1. januar i år. Det var en

nå for siste gang setter over til Oslo. (db.no)

i NHHS Foto: Max Ozerov, UKEN Foto

Foto: Tiina Toumainen Foto NHHS

gja avviser at problemene skyldes rutinesvikt fra IT-gruppen.

Fakta om SAN og kontroller: • Et SAN (storage area network) er i praksis en datalagringsplass bestående av normalt mange disker som flere servere kan koble seg til, og hente ut data fra. Alle filene ligger lagret på SANet, ikke internt på maskinene, og er nødvendig når flere servere skal dele samme informasjon. • En kontroller er en støttefunksjon en må ha mellom serveren og SANet for å kontrollerer trafikken når flere servere skal bruke den samme disken, eller SANet i dette tilfellet. Med andre ord en funksjon som håndterer kommunikasjonen mellom serverene og lagret data. Den er nødvendig for både å hente ut- og å lagre nye filer.

Fakta om DDoS: • Et DDoS-angrep går ut på å bruke et nettverk av maskiner, som har blitt infisert, til å angripe nettsider ved å sende inn “pings”, eller treff med informasjon. I praksis betyr dette at alle de infiserte maskinene besøker nettsiden samtidig, noe som fører til for mye trafikk og overbelastning av serveren.

Trine Skei Grande Finale Ukens sagnomsuste Grande Finale gikk av stabelen på søndag. Etter lange og mange taler ble den retusjerte og remiksede revyen spilt for første og eneste gang. I den var Fotballfrue blitt en mann som snakket om buttplugs, spilt av NHHS-traveren Dunk. Dagbladet-sketsjen var byttet ut med en Bulle-sketsj, der avisen fikk gjennomgå for sin hardtslående journalistikk. Etter den tradisjonsrike brannøvelsen, som ble avholdt kl. 21.56, var det duket for annen akt. Grande Finale-artisten var Kate Ryan, som hadde tatt turen helt fra Belgia, og konser-

ten gikk hardt for seg. Hun er kanskje ikke et navn som vil gå inn i historiebøkene, men har unektelig litt scenesjarm, samt en voksen utringning. For anledningen hadde hun øvd inn svisker fra 80-, 90- og 2000-tallet. Høydepunktet var Fragmas Absolute Music-klassiker «I Need a Miracle». I god Grandetradisjon valgte Ryan å «ta en Vengaboys», nemlig å avslutte med samme sang hun åpnet med. Det var hiten «Voyage Voyage», lånt fra Desireless. Ellers bedrev publikum mye skåling, skråling, brøling og beføling. Festen fortsatte i de

dype kjellerganger. Alle med noenlunde stamina var selvsagt til stede da frokosten på Hotell Norge begynte klokken 08.00 presis.

OlavSlettebø os@k7bulletin.no

Et knippe tidligere Grande Finale-artister • • • • •

Boney M Vengaboys Günther deLillos Raga Rockers

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Eldredagen: Uken 2014 arrangerte Eldredagen

av gjestene er stamgjester på Ukens Eldredag,

Ung kvinne påkjørt av 70-åring: Torsdag 20.

Føreren av bilen stakk fra stedet rett etter på-

mandag 17. mars med middag og 250 gjester.

og kommer gjerne tilbake hver gang det arran-

mars ble en 22 år gammel kvinne påkjørt ved

kjørselen, men meldte seg til politiet senere på

Arrangementet som inkluderte middag og fest-

geres.

Statoil-stasjonen i Helleveien. Hun ble kjørt til

kvelden.

lige underholdningsinnslag, var utsolgt. Flere

Haukeland med skader i hode, lår og en fot.

Foreslår endringer i bachelorstudiet Fakta: PBU • Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) har det overordnede ansvaret for at bachelorutdanningen blir gjennomført i tråd med NHH-styrets strategi og krav. • PBU er det øverste faglige beslutningsorganet for bachelorutdanningen og har fullmakt fra NHH-styret til å gjøre vedtak i saker som gjelder utdanningen.

Foto: Max Ozerov, Foto NHHS

• Utvalget har åtte representanter. I tillegg til dekan Kjetil Bjorvatn er Tommy Stamland (institutt for finans), Daniel Johanson (regnskap, revisjon og rettsvitenskap), Einar Breivik (strategi og ledelse), Øystein Foros (foretak), Marita Kristiansen (fagspråk), Henny Marie Fløystad (kjernestyret) og Martin Hoang Nguyen (Fagutvalget) medlemmer.

Leder arbeidet: Dekan Kjetil Bjorvatn for bachelorutdanningen på NHH har ledet arbeidet med å evaluere bachelorstudiet.

Bachelorstudiet ved NHH er det siste året blitt grundig evaluert. Snart blir forslagene til endringer offentliggjort, men studentene får ikke tilgang til all informasjon. Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) har siden i fjor gjennomført en omfattende evaluering av bachelorstudiet ved Norges Handelshøyskole (NHH). Den ferdige rapporten offentliggjøres i slutten av måneden. Sist gang PBU evaluerte bachelorgraden på samme måte var for seks år siden. Da gjennomgikk strukturen og innholdet i studieløpet flere endringer. Blant annet ble det fjernet et konteforsøk, slik at studentene i utgangspunktet bare kunne konte hvert fag én gang. K7 Bulletin får opplyst fra ulike hold at det også denne gang vil foreslås endringer som i stor grad vil på-

virke hverdagen til studentene. Sensitiv informasjon – Formålet med evalueringen har vært å se hvilke deler av bachelorstudiet som kan forbedres. Vi i PBU har kommet med en analyse av dagens situasjon. Vi har hele tiden fått innspill av studentrepresentanter fra kjernestyret og Fagutvalget, samtidig som vi har fått tilbakemelding fra de ulike instituttene, sier Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorutdanningen ved NHH. Rapporten er ferdig utarbeidet, men NHH-studentene vil ikke få tilgang til hele evalueringen. Høyskolen har besluttet å tilbakeholde deler av rappor-

ten, med begrunnelse i at den inneholder sensitiv informasjon om forholdene ved NHH. – Selv om den fullstendige versjonen av rapporten er unntatt offentlighet, vil vi lage en redigert versjon som alle studentene kan se, opplyser Bjorvatn. – Gleder oss til å vise Fagpolitisk ansvarlig Henny Marie Fløystad og bacheloransvarlig Martin Hoang Nguyen i Fagutvalget er studentrepresentantene i PBU. De hevder forslagene utvalget kommer med vil gavne studentene. – Vi gleder oss veldig til å vise frem forslagene til endringer i bachelorstudiet. Vi er stolte over det vi har fått til, sier Fløystad. Nguyen legger til at bachelorstudiet ved høyskolen vil bli bedre, dersom endringsforslagene iverksettes. Har vurdert flere forhold Temaene som det i evalueringen er blitt lagt vekt på er inntakskvalitet, studiestruktur,

studiekvalitet, gjennomstrømming og internasjonalisering. Spesielt gjennomstrømningen på bachelorstudiet har vist seg å være en stor verkebyll for høyskolens ledelse. K7 Bulletin skrev ifjor om problemene. Under halvparten av bachelorstudentene fullfører graden på normert tid. – Vi har diskutert ulike tiltak for å løse utfordringene med gjennomstrømningen, men jeg kan ikke si mer før rapporten sendes ut på høring, forteller Bjorvatn. Når rapporten er ferdig trykket vil den sendes ut på en omfattende høringsrunde, før PBU sammen med NHH-styret vedtar det endelige bachelorprogrammet for de neste seks årene. De fleste endringene som vedtas vil gjelde fra høsten 2015. – Viktig med engasjement Nguyen opplyser at Fagutvalget sammen med Bjorvatn og kjernestyret vil legge til rette for diskusjonsforum der også studenter kan kom-

me med sine innspill til endringene som foreslås. – Det er viktig at de som engasjerer seg kommer med sine tanker. Det er tross alt deres studieløp det er snakk om. Det hadde vært flott om vi kunne fått til en god diskusjon, sier Nguyen. – Jeg håper rapporten blir godt mottatt og at vi får gjennom forslagene vi kommer med. Selv om studiet er velfungerende idag, er det rom for forbedringer, sier Bjorvatn.

English summary The Program council for the bachelor program (PBU) has recently finished a major evaluation of the content of the bachelor’s degree at NHH. They have suggested several changes to be implemented over the course of the next few years. The suggestions will be made public at the end of the month.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Veronica Maggio konsert: En publikummer

tet ut vedkommende. Ukeledelsen melder at

Uken-revyen satset musikalsk: Som i 2012

igjen sanger fra Les Misérables og Mathilda.

kastet en øl i ansiktet på gitaristen under Ukens

Maggio var glad for at ingen ble skadet, og at de

hentet også årets Uken-revy inspirasjon og me-

Med Uken-revyens gjennomarbeidede og proffe

Veronica Maggio konsert. Gitaristen og Maggio

spanderte en ekstra øl på henne etter konser-

lodier fra populære musikaler. iWorld i 2012

sceneshow passer det godt med inspirasjon fra

ble tydelig forbannet, og vaktkorpset fikk kas-

ten. Ingen sure miner med andre ord.

hadde bl.a. et slagkraftig Wicked-øyeblikk,

West End og Broadway på Aula-scenen.

mens musikalentusiaster i år kunne kjenne

Musikkanmelder kritiserer Uken

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS Uenig: Ukesjef Erlend Karlseng og arrangementssjef Sven Erik Brastad er hundre prosent uenig i kritikken til Engelstad.

Musikkanmelder i BT går hardt ut mot Uken, og mener det har blitt en intern NHH-fest. – Jeg er hundre prosent uenig, sier Ukesjefen. Rakel Haugen Strand red@k7bulletin.no

Shaghayegh Yousefi nyhet@k7bulletin.no

Einar Engelstad, musikkanmelder i Bergens Tidende har vært på flere Uken arrangementer de siste årene, og har sterke meninger om hvordan festivalen har utviklet seg.

ner seg ikke igjen i kritikken.

– Jeg skal ikke insistere, men innen musikkmiljøet og konsertmiljøet er det ingen som bryr seg om Uken lenger. Det er litt synd, siden Uken burde sitte på ressurser som er såpass store at de kan komme opp med noe mer spennende – selv om det strengt tatt er få som bryr seg. Det musikalske tilbudet er en intern NHH-fest som overhodet ikke når befolkning i Bergen, sier Engelstad. Ukesjef Erlend Karlseng kjen-

– Det er jeg hundre prosent uenig i. Det har aldri vært flere besøkende fra sentrum, enn under Uken 14. På alle konsertene bortsett fra Backstreet Boys måtte man skrive inn hvilket studiested man kom fra når man bestilte billett på billettservice, så vi har en god indikator på hvem som har besøkt konsertene. Det er ikke en kjøpegruppe på NHH på 4 000, så vi regnet ut at vi måtte selge ca. 70 prosent av teltet til eksterne. Ville treffe sentrum Uken 14 har jobbet for å nå ut til sentrum, men forteller at det er vanskelig å nå 25 000

studenter fra starten av. – Jeg føler det har blitt en trendgreie å si at Uken er en internfest for NHH. Vi gjør alt vi kan for å få folk hit. Veronica Maggio er en konsert vi lagde med tanke på sentrum, sier Karlseng. Arrangementssjef Sven Erik Brastad legger også til at Kygo var et frieri til alle bergensere.

traktning av publikumsskrikingen var det ikke så viktig. Det viktigste var å få sett, skreket og mimret litt. Strengt tatt var det ikke så farlig om det låt ræva. Tiesto var enda jævligere, så det har tatt seg opp. Engelstad forteller også teltkonseptet er problematisk fordi teltet ikke er konstruert godt nok i utgangspunktet.

– Jeg har blitt fortalt at det gikk Kygobilletter for 1500 kroner på UiB – Kjøp og salg samme dag som konserten. Vi er ikke for svartebørs, men det er en fin indikator på at konserten var populær i sentrum, sier Karlseng.

– Denne type arrangementer er vanskelig å skru lyd på, siden størrelsen gjør at du får mye tilbakekasting fra veggene. Det å kjøre lyd er en kunst. Lydmannen til Maggio var hentet inn for første gang, og hadde store problemer. Men det låt mye bedre på slutten.

Lydbom av Uken Engelstad mener også at lyden under konsertene var dårlig, noe flere andre også har påpekt.

Overdriver lydkritikk Karlseng og Brastad var begge daghavende under Backstreet Boys, og mener at det er en overdrivelse at lyden var dårlig.

– Veronica Maggio lød pyton. Backstreet Boys var heller ikke mye å skryte av, men tatt i be-

– Jeg var daghavende og syns det er å overdrive at det var så dårlig. I et så stort telt er det

vanskelig med lyd. Da må vi heller ta en vurdering på om vi skal gå bort fra teltet, men det vil vi nok ikke for det har gått veldig bra. Under de største konsertene var det eksterne lydmenn. Mens lyden under St. Orvils ble styrt av Uken. – Vi kunne ikke gjøre så mye med lyden under de største konsertene. Backstreet Boys hadde med egne lydteknikere og ni trailere med utstyr, så vi hadde ikke så mye vi skulle ha sagt. English summary Music critic, Einar Engelstad from Bergens Tidende claims that Uken has become a festival only for NHH, and that the sound during the concerts was terrible. The leader of Uken, Erlend Karlseng, disagrees with these accusations. He says that Uken has worked hard on making the festival enjoyable for the rest of Bergen.

Påskejakten 2014 Påskeharen har stjålet eggene, har du sett dem?

03.04 kl. 09.00 Underetasjen i Nybygget Balsam Frisør

Casa del Toro

Sandviken Naprapatklinikk

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

NHH-FK videre i cupen: NHH-FK er videre til

Nå venter sannsynligvis et tredjedivisjonslag

Barnedagen: Ukens barnedag ble en stor suk-

ansiktsmaling, fikk barna oppleve besøk av en

andre kvalifiseringsrunde i NM, etter å ha slått

lørdag om to uker. – Vinner vi den, er det rea-

sess med diverse aktiviteter spredd rundt på

levende sau. Rekrutteringen til NHHS starter

Terntnes 2–1 forrige helg. Joakim Pedersen og

listisk å kunne møte Brann i første runde, i til-

hele skolen. Hele 609 barn deltok i år sammen-

med andre ord tidlig.

Stian Konradsen snudde kampen for FK, etter at

legg til en klekkelig pengegevinst, opplyser FK-

lignet med 340 forrige Uken. Foruten teater og

Tertnes tok ledelsen på kampens første sjanse.

trener Gjermund Lien.

Frustrerte over lange sensurfrister

Foto: Kenza Taoufik, Foto NHHS

Problematisk: MRR-student Kristoffer Yksnøy er blant studentene som mener at sensurfristene er uheldige for studentene.

Masterstudiet i regnskap og revisjon har flere fag med to måneders sensurfrist. – Vi har knapt karakterer å vise til når vi søker jobb, sier studentene. Tiril Johansen Gudevold tg@k7bulletin.no

For masterstudentene som følger det toårige profesjonsstudiet i regnskap og revisjon (MRR), blir ventetiden på karakterer lang. To av fagene på høsten og fire om våren har to måneders sensurfrist. Det er uholdbart, mener Sandra Sudmann, som går andre semester på masterlinjen. – Jeg synes i utgangspunktet det er lenge nok å vente tre uker på eksamensresultatene, men det største problemet er at de lange fristene forkludrer jobbsøkings-

dersom de oppnår karakteren C eller bedre i alle fag. Kristoffer Yksnøy, som også går andre semester på MRR, mener dette er en viktig grunn til at sensurfristene burde strammes inn.

semester, sier hun. Enig i kritikken Aasmund Eilifsen er programdirektør for MRR. Han er oppmerksom på problemet de lange sensurfristene skaper.

prosessen, sier hun.

– Når vi ikke får karakterene fra eksamener avlagt i høstsemesteret før i februar, er det vanskelig å ta stilling til begrunnelser og eventuelle klager.

– Vi er klar over at fristene gjør det vanskelig for studentene å søke jobber, og vi prøver å forkorte fristene, sier han.

Skaper problemer Sudmann skulle selv søke jobb i januar, men opplevde at hun hadde lite å vise potensielle arbeidsgivere.

Når karakterene fra høstsemesteret ikke er klare før langt ut på nyåret, er det dessuten svært vanskelig å legge opp fagmatrisen, mener Sudmann.

Eilifsen mener det er urealistisk at fagene kan operere med den vanlige tre ukers sensurfristen, men tror fire-fem uker kan være et realistisk mål.

– Jeg måtte vise frem et vitnemål med to karakterer. Det gir ikke et spesielt godt grunnlag for hvordan jeg har gjort det på masternivå, påpeker hun.

-– Vi har fire valgfag og en masteroppgave som skal skrives i løpet av høst- og vårsemesteret. Mange ønsker større frihet for å velge hvilket semester man ønsker å ta de ulike valgfagene, men dette blir vanskelig når vi ikke vet resultatene fra forrige

– Fordi MRR er en profesjonsutdanning der eksamen også er grunnlaget for godkjenning som statsautoriserte revisor, er det en utfordring å skaffe kompetente sensorer i noen kurs. Sensorene er som regel praktiserende jurister eller revisorer

På masterlinjen kan studentene bli statsautorisert revisorer

i fagavdelingene i revisjonsselskapene, og de retter eksamener ved siden av sin vanlige jobb. Det er derfor helt avgjørende å få forlenget fristene noe, understreker han. Det viktigste for Eilifsen er likevel at sensurfristen ikke går på bekostning av kvaliteten. – Vår høyeste prioritet er å finne kompetente sensorer, deretter skal vi jobbe med å redusere fristene.

English summary The master in accounting and auditing has a two month deadline on correcting exams. This can make it more difficult for students who are applying for jobs, because they lack grades to show the potential employer.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

NHH-ansatt ut mot dårlige ledere: Postdoktor

ber hun om at lederne skal kastes. Sverdrup

NHH overlegne: Første runde i NM i økonomi,

vinnerne sendes til finale i Oslo der de møter de

ved NHH, Therese Sverdrup, tar i Bergens Tiden-

formaner til gjensidige forventninger mellom

arrangert av Econa, gikk av stabelen 18. mars

beste lagene fra andre økonomiskoler i Norge.

de et oppgjør med dårlige ledere. I en SOL020-

ledere og underordnede. Hun vektlegger trivsel

på NHH. Seks NHH-lag og to BI-lag gikk videre

Dette er første gang «NM i økonomi» arrangeres

aktig gjennomgang av ledelsesfagets historie

og autonomi som viktige suksessfaktorer.

til en casedag som vil holdes i personalkantinen

mellom økonomiskolene i Norge.

27. mars. BDO Norge er arrangører av denne, og

80 dager? Piece o Kjernestyret klarte å gjennomføre 80-dagersplanen de gikk til valg på – med ett unntak. Selv er de overbevist om at ambisjonene har vært høye nok. Haakon Resaland, hr@k7bulletin.no Olav Slettebø, os@k7bulletin.no

Et samlet kjernestyre er fornøyd med egen innsats de første 80 dagene bak roret.

med Visma, men ettersom det falt midt i Uken, valgte kjernestyret å avlyse det.

– Det har gått bra. Vi har forsøkt å legge arbeidet med planen opp etter Uken. Mange er opptatte med Uken-arbeid, og da er det for eksempel vanskeligere å få til kontorvisitter og kompetansekurs, sier leder Dina Mikalsen.

– Det var en avgjørelse vi tok fordi vi ikke ønsket å ha et kurs bare for å kunne gjennomføre planen. Det viktigste er at folk faktisk får utbytte av det, og at de har mulighet til å møte opp, sier markedsansvarlig i kjernestyret, Maria Høier Sandvik.

Ambisiøse mål? Da kjernestyret Stø Kurs ble valgt i høst, stilte de med 80-dagersplanen «Jorden rundt på 80 dager», etter romanen av Jules Verne. Planens seks punkter inneholdt blant annet løfte om en kakedag og drodlingsmøte om Førstekullsuken. Det ble også lagt vekt på at NHHS bør bli mer synlig utenfor Norden, gjennom samarbeid med internasjonale organisasjoner.

Dermed blir det første kompetansekurset kjernestyret får satt i gang gjennomført i slutten av mars. Dette vil være et kurs for lederne i underutvalgene i samarbeid med KPMG.

– Var målene deres ambisiøse nok? – Ja. Det tar tid å sette seg ordentlig inn i vervet. Og så hadde vi Uken som gjorde det vanskeligere å gjennomføre alt vi hadde planlagt. Vi har satt oss ambisiøse nok mål, siden vi har kortere tid enn de 80 dagene som ble satt av, sier Mikalsen. Jørund Gjesvik, eksternansvarlig i kjernestyret, legger til: – Målene har vært ambisiøse, men gjennomførbare. Det er viktig, og det mener jeg at målene har vært. Utsatt kompetansekurs Punktet om gjennomføring av minst ett kompetansekurs er ennå ikke fullført. Det var planlagt kurs for NHHS Grafisk

Kan endre fadderuken Internasjonaliseringsmøte for fadderuken ble gjennomført sist uke. Møtet hadde tidligere blitt flyttet på grunn av lavt oppmøte. Denne gangen var oppmøtet bedre, med både norske og internasjonale studenter til stede. Flere av utvekslingsstudentene mente at måten fadderuken blir arrangert på gjør at de, særlig på bachelorutveksling, kun blir kjent med andre utvekslingsstudenter.

Glade bakere: kjernestyret har blant annet arrangert kakedag og drodlingsmøte, som lovet, og er godt fornøyd m

– Vi er veldig fornøyde med møtet. Det skapte god debatt, med mange konstruktive innspill, sier Jakob Stenvaag, prosjektansvarlig i kjernestyret.

Får ros Saliba Korkunc, som satt som leder av kjernestyret i 2012, mener årets kjernestyre har imponert.

K7 Bulletin skrev i forrige utgave om diskusjonen rundt internasjonaliseringen av fadderuken. Et av forslagene er faddergrupper med både norske og internasjonale studenter.

– I 2012 lanserte Dreamworks (navnet på daværende KS, journ.anm.) en 100-dagersplan inspirert av et leserinnlegg i Bulle som etterlyste «kortsiktighetsplaner» i NHHS. Det er hyggelig at årets styre har blitt inspirert av dette. Jeg synes det er imponerende at de har kom-

met så langt i å oppfylle 80-dagersplanen, spesielt siden det har vært Uken i mesteparten av mars, forteller Korkurc. Også leder i næringslivsutvalget Fredrik Jansen er fornøyd med styrets innsats. – På generell basis synes jeg kjernestyret har vært svært tilgjengelige. De har imponert med debatten de har skapt rundt muligheten for en internasjonal fadderuke. Uavhengig av standpunkt syns jeg det er

viktig med en slik debatt, kommenterer han.

English summary The executive board of NHHS came with a plan for their first 80 days when they were elected. They, ”Stø Kurs” (Steady course), reached five of their six goals. Of their goals they hosted the cake-party, but postponed the expertise-course.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

100 potensielle studiner på besøk under Uken:

det også dra på både UKErevyen og Humorgalla.

Halvparten fikk A: Halvparten av de 554 stu-

Utvalgsleder Terje Vassdal i Nasjonalt råd for

NHH arrangerte som vanlig Jentedagen for å

Heldige som de var fikk de også selskap av et

dentene ved NHH som leverte masteroppgave

økonomisk-administrativ

rekruttere jenter fra videregående skoler rundt

par raust berusede fedre under hele Humorgal-

ifjor fikk aller høyeste karakter, melder Dagens

det er for mange gode karakterer. Rådet varsler

om i landet. Arrangementet ble i år lagt til fre-

laen.

Næringsliv. Hele 94 prosent fikk enten A («frem-

nå skjerpede krav for karaktersetting av master-

ragende») eller B («meget god»). Kun én strøk.

oppgaver i økonomi.

dagen i UKENs familiehelg, og jentene fikk med

of cake

utdannelse

mener

NHHS til utlandet Rapporten om hvordan NHHS skal bli mer synlig internasjonalt er nettopp ferdig. Medlemskap i flere organisasjoner kan bli aktuelt. Haakon Resaland hr@k7bulletin.no

Foto: Kenza Taoufik, Foto NHHS Ser mot Europa: Turi Regine Pettersen fra Studentpolitisk utvalg har ledet arbeidet med rapporten. Ett av punktene i 80-dagersplanen til kjernestyret var å lage en oversikt over internasjonale arenaer utenfor Norden der NHHS kan være synlige. Et utvalg, ledet av Turi Regine Pettersen, har nå foreslått fire internasjonale organisasjoner hvor NHHS kan profilere seg. Blant organisasjonene er AEGEE, Europas største tverrfaglige studentforening. Foto: Leda Rivero Melendez, Foto NHHS

med eget ambisjonsnivå.

Fakta Jorden rundt på 80 dager - delmål: • Utarbeide og publisere retningslinjer for «fUKEN», Bagatellen, Klubben og Campus. • Gjennomføre kontorvisitt hos alle underutvalg. • Minimum et kompetansekurs skal avholdes. • KS skal arrangere en kakedag der alle er inviterte. • Arrangere drodlingsmøte rundt inkludering av internasjonale i Førstekullsuken. • Lage en oversikt over internasjonale arenaer utenfor Norden der NHHS kan være synlige.

– AEGEE jobber for et enhetlig Europa og arrangerer studentrettede tilstelninger, konferanser og kurs, sier Pettersen. Organisasjonen har 13.000 medlemmer i 200 byer og 40 land. Stud. NHH til Tel Aviv? Organisasjonen «International week coordinating organization» (IW-CO) har også blitt utforsket av utvalget. – Det er et prosjekt NHH tidligere var med på. Blant medlemmene finnes først og

fremst prominente skoler fra Europa, men også noen fra Japan. Hver skole sender et knippe representanter til andre skoler for å bli kjent med hverandre og knytte kontakter. Dersom NHHS skulle arrangert en slik internasjonal uke ville de også fått muligheten til å sende studenter fra NHH til andre skoler i byer som Barcelona og Tel Aviv. Også bistand En annen organisasjon som gruppen har sett på er Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Det er en organisasjon som fremmer utdanning og andre deler av studenters hverdag i det sørlige Afrika og Sør-Amerika. – SAIH driver med bistandsarbeid, informasjon og rådgivning i en rekke land, forteller Pettersen.

Foto: Kenza Taoufik Det kan også bli aktuelt for NHHS å delta i «FN-studentene». Det er en gruppering som vil skape bredere viten og større engasjement om FNs fredsfremmende oppdrag. – Vi ser på det som en fin måte å vise tilstedeværelse for NHHS på. Slik det er i dag, er ikke NHH medlem i FN-studentenes lokallag i Bergen. Enten kan vi melde oss inn, eller opprette et eget lokallag for NHH, sier Pettersen.

English summary Part of Kjernestyrets 80 days plan was to create a list of potential organisations that would make NHHS more visible outside of Northern Europe. The list is comprised of four groups: two Norwegian groups aimed at global solutions, and two international organisations dedicated to student welfare. Among the groups is the ”UN Students».

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

35 prosent av UiO-uteksaminerte er menn: I

har hatt en nedgang i mannlige nyutdannede

Kritisk til jentepoeng ved NTNU: På samme

sen er upopulær. Ungdomspolitiker og NTNU-

2013 utgjorde mannlige uteksaminerte ved det

på rundt 10 prosent siden 2010. Dette viser nye

måte som UiO opplever også NTNU økt kvin-

student Vegard Elde Vefring trekker bl.a. frem

medisinske fakultet ved UiO rekordlave 24 pro-

tall fra UiOs likestillingsrapport for 2013. På

neandel, og på noen linjer er det snart balanse

NHHs jentesatsing som eksempel på hvordan

sent. Ved det juridiske fakultetet utgjorde de ut-

tross av dette vil ikke UiO rektor Ole Petter Ot-

mellom kjønnene. Likevel holder ledelsen på

man kan rekruttere flere jenter uten å ta i bruk

eksaminerte mennene 27 prosent. Fakultetene

tersen vurdere kjønnspoeng.

ekstrapoeng til jenter, til tross for at praksi-

kjønnspoeng.

Nytt krav gir masterkluss Fra og med høsten 2014 er du tvunget til å skrive masteroppgaven sammen med en medstudent. Vil du på utveksling kan det bli vanskelig å finne samarbeidspartner. Susanne Klungtveit sk@k7bulletin.no Marie Laurent er en av studentene som har fått problemer på grunn av kravet om å ha en partner for masterutredningen. Før hun kunne sende inn søknad om veileder, måtte hun vente på svar på om hun skulle på utveksling på våren eller høsten. Disse datoene faller svært tett sammen. – Jeg fikk vite den 14. mars når jeg skulle på utveksling, sier Laurent. Hun hadde da én dag til å finne en å skrive sammen med, før fristen for å søke om veileder gikk ut. – Jeg har ikke hatt mulighet til å finne to kandidater å ha i bakhånd, som er villig til å vente på at jeg skulle få vite når jeg skal skrive oppgaven. Hun har forsøkt å finne noen å skrive med på den skoleadministrerte møtestedet «Meeting Point» på ItsLearning, men til lite hell. – Å finne noen med samme profil, interesser og akademisk nivå er vanskelig nok fra før. Å gjøre dette på 24 timer er umulig. Jeg vil ikke risikere kvaliteten på oppgaven ved å velge noen jeg ikke vet noe som helst om, forteller Laurent. Søknaden om veileder til masteroppgaven gikk inn uten noen å skrive med. – Å bli tvunget til å skrive to og to sammen er vanskelig å løse

Foto: Kenza Taoufik, Foto NHHS Utilfreds: Marie Laurent mener det fortsatt burde være valgfritt om man vil skrive masteroppgave alene eller i fellesskap.

Ikke klar over problemstillingen Dekan for masterutdanningen, Kenneth Fjell har følgende å si om problemstillingen:

danningen (PMU) fremstilte et krav om at studenter skulle ha et forum for å finne kandidater å skrive sammen med. At kun 18 stykker har benyttet seg av tilbudet «Meeting Point» på ItsLearning kommer ikke overraskende på Milde.

– Jeg ser det kan være en utfordring når det er usikkerhet rundt fristene. Heller ikke administrativt ansvarlig Inger Marie Milde forutså problemene.

– Jeg vil anta at de fleste har funnet sin partner på andre måter, og at «Meeting Point» kanskje ikke var den viktigste arenaen dette semesteret, sier hun.

– Dette var en problemstilling som Studieadministrativ avdeling dessverre ikke forutså, sier Milde. – Problemstillingen vil bli tatt med når vi skal gjennomgå veiledningssøknadene og den prosessen vi har hatt rundt samarbeid om masteroppgave for første gang våren 2014. Programutvalg for masterut-

Dekan Fjell kan opplyse om at de har mottatt rundt 40 søknader om å få skrive alene. At NHH er rustet med kun 41 grupperom ser hverken Milde eller Fjell som en problemstilling.

i praksis. Jeg synes det burde fortsette å være et frivillig valg, sier Laurent.

– Gruppearbeid betyr ikke at man trenger å sitte sammen for å gjøre alt. Med den byg-

ningsmassen som NHH når har tilgjengelig er det mange mulige steder for en diskusjon i eller utenfor et grupperom, sier Fjell. Svakere alene Studenter som skriver alene får en noe svakere karakter enn de som skriver sammen. Før skrev nærmere 50 prosent alene, nå skal denne andelen drastisk reduseres, samtidig som forventningene til kvalitet øker. Fra og med våren 2015 endres karaktersettingen som et felles påslag fra Norges utdanningsinstitusjoner, noe som er gjort for å senke antallet toppkarakterer som blir gitt. Faren for en dårligere karakter for dem som, av ulike grunner, ikke har mulighet til å skrive i tospann vil være overhengende. Fjell oppfordrer derfor til å fokusere på og planlegge oppgaveskrivingen tidlig.

– Jeg vil beskrive det nye kravet som en mild tvang, eller en veldig sterk oppfordring, sier han. Det gjenstår å se hvorvidt endringen slår inn på karakterene til årets kull, men fra 2015 av blir det forskriftsmessige endringer. – Det er ventet at snittet går ned, sier dekan Kenneth Fjell.

English summary Students are, starting next semester, forced to write their master thesis with another person. This creates some challenges as the dates of getting the answer of the exchange application and the deadline for sumbiting your application for the thesis falls with only days apart.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Det blåser på toppene: DNBs Rune Bjerke og

ler på kundenes skuldre, og har fått kritikk fra

BT med redaksjonelt regnskap: Bergens Ti-

ble vist over 1 million ganger. Av videoer ble

Helge Lund har høstet kritikk for lønnsvekst

både kunder og politikere. Tillitsvalgte i Statoil

dende publiserte nylig sitt første redaksjonelle

vinneren «Tre år og gravemaskinfører» med

og bonusuttak i perioder hvor de fokuserer på

har fremmet krav om Lunds avgang: – Han tar

regnskap med en oversikt over 2013. Årets mest

199.668 visninger, nesten det dobbelte av num-

måtehold utad. Bjerke viser med all tydelighet

fra arbeidsfolk og gir til seg selv. Helge Lund må

populære artikkel var «Jannes historie», en for-

mer to på listen. PE

at det såkalte «spleiselaget» først og fremst fal-

gå, sier Sten Atle Jølle til Klassekampen.

telling om omsorgssvikt på 80-tallet. Historien

Innovasjon fremfor revisjon Start NHH ønsker å bli underutvalg for å nå bedre ut til studentene. – NHH-studenter er blendet av konsulentbransjen, sier Karoline Aulie. Peder Engesæth pe@k7bulletin.no

– Som underutvalg vil det bli mulig for Start NHH å nå ut til langt flere studenter, og å nå ut til flere med arrangementer som Venture Cup, jentemiddagen og innovasjonsforum. Vi har de siste årene omorganisert fullstendig, og Start NHH er blitt langt sterkere. Da opplever vi det som naturlig å ta steget opp som underutvalg også, mener Aulie. Et bredere spekter av karrièremuligheter Per idag driver blant annet næringslivsutvalget og markedsgruppen aktivitet knyttet opp imot næringslivet. NHHS har også ulike samarbeidsavtaler som kan innebære eksklusivitetskrav og lignende for bedrifter. Aulie tror likevel ikke at det kommer til å bli noen interessekonflikter med andre underutvalg. – NHH-studenter er blendet av konsulentbransjen. Vi ønsker å kunne være en bro mellom studentene og entreprenørdelen

Foto: Vittorio Furlan, Foto NHHS

Denne våren kommer innovasjonsgruppen Start NHH til å søke om underutvalgsstatus. Etter flere år som interessegruppe ønsker de nå et tettere bånd til NHHS. Som underutvalg vil de integreres i den felles studentforeningsøkonomien, og de vil også måtte rette seg etter felles instrukser og retningslinjer. Leder av Start NHH, Karoline Aulie, opplever likevel at fordelene oppveier ulempene.

Mer entreprenørskap: Karoline Aulie, leder av Start NHH, håper de kan bidra til at flere studenter velger innovasjon fremfor revisjon. av næringslivet. Vi vil vise et bredere spekter av karrièremuligheter, forteller Aulie. Burde gå i null Det er ofte mer skepsis til å ta opp nye underutvalg enn nye interessegrupper. En av bekymringene er at gruppens eventuelle underskudd vil bli NHHS sitt underskudd. Økonomiansvarlig i kjernestyret, Joachim Kompalla, er generelt veldig positiv til utvidelse av NHHS, men understreker at dette medfører større plikter. – De må blant annet følge NHHS sine økonomiske retningslinjer. Det er dessuten naturlig å forvente at de går i null på sikt selv om det er greit med kortsiktige overskudd og underskudd, sier Kompalla. Aulie innrømmer at Start NHH de siste årene har hatt likvidi-

tetsutfordringer, men at dette ikke er fordi de sliter med inntektene. Hun forklarerer det heller med at selv om de skaffer nok penger, kommer disse ofte inn på konto etter at de har hatt utgifter. – Som underutvalg vil likviditetsutfordringene våre reduseres, men vi ønsker å tjene nok

til at vi ikke blir en økonomisk belastning for NHHS. Vi har som mål å gå omtrent i null. Enkelte år har vi gått i overskudd, andre år i underskudd. I 2013 gikk vi 50.000 kroner i pluss, så jeg er ikke så veldig bekymret, forteller Aulie. Aulie får støtte fra leder av Start

Fakta: Start NHH • • • •

Opprettet i 2011 Vil oppmuntre til innovasjon og entreprenørskap 25–30 medlemmer En del av paraplyorganisasjonen Start Norge, med 18 lokallag totalt

Fakta: Underutvalg • Må følge egne instrukser og retningslinjer bestemt av NHHS • Har ingen selvstendig økonomi, og må få budsjetter godkjent av kjernestyret og Representantskapet • De fleste styremedlemmene velges på åpne valg enten høst eller vår

Norge, Ådne Stenberg Vik. Heller ikke han ønsker en profittmaksimering. – Jeg tror at man som en hovedregel bør sikte seg inn mot å gå med svakt overskudd. Oppmøte på arrangementer og fornøyde deltagere er selvfølgelig viktig for oss, langt viktigere enn et overskudd Om Start NHH får bli et underutvalg eller ikke vil avgjøres på Foreningsmøte 10. april. English summary Start NHH, an interest group focused on innovation and entrepreneurship, are applying to become a subcommittee. As a subcommittee, Start would have closer ties to NHHS, having to conform by the general guidelines and budget rounds. The issue will be settled on Foreningsmøtet (the General Assembly) 10. April.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Hemmelighold – E Hemmelighold har blitt big business. Når de multinasjonale selskapene unngår å betale skatt, er det folk flest som må ta regningen. Heidi Sydnes Egeland hse@k7bulletin.no

Skatteparadisene står i sentrum for en hemmeligholdsindustri som gjør det vanskelig, i praksis ofte umulig, å skattlegge selskaper riktig. Penger forsvinner fordi selskaper flytter overskuddet internt. Dette betyr at lite av skattepengene legges igjen der den faktiske verdiskapingen skjer. Fellesgodene blir like fullt brukt, men regningen de multinasjonale selskapene skulle tatt faller på samfunnet for øvrig. Et eksempel på dette finner du i Ghana, hvor Marta Luttgrodt har ei lita bu der hun selger drikkevarer. Bua er plassert rett utenfor en fabrikk som tilhører verdens nest største bryggeriselskap: SAB Miller. En rapport fra den humanitære organisasjonen Action Aid viser at SAB Miller betaler mindre skatt i Ghana enn det Marta gjør. Ikke i prosent, men i absolutt verdi.

En av metodene går ut på å registrere selskaper under en «trust». En trust er en juridisk konstruksjon som gjør det mulig å skjule den egentlige eieren av selskapene. John Fredriksen benytter seg av denne metoden. På toppen av hans selskapsimperium befinner det seg en trust ved navnet C.K. Limited (C og K er forbokstavene til døtrene hans). Fredriksen eier teoretisk sett tilnærmet ingenting av det imperiet han kontrollerer. Han lever tydelig etter tidligere visepresident i USA, Nelson Rockefellers utsagn: «The secret to success is to own

Financial Secrecy Index. Sveits vant en tøff kamp om å bli erklært som landet med mest hemmelighold. Norge kom på en 50. plass, hvilket vi ikke har noen grunn til å være stolte av. Vi er for eksempel langt dårligere på åpenhet enn samtlige av våre naboer i Skandinavia. I den tilhørende rapporten pekes det på Norges manglende åpenhet rundt shipping – og oljeindustrien, samt at norske selskaper er nært tilknyttet skatteparadiser. Visste du for eksempel at bare seks av ti norske selskaper betaler skatt? – Norge er helt nødt til å ta grep for åpenhet, slik at vi har alt på stell her hjemme, påpeker Jacobsen. Norge har vedtatt land – for – land – rapportering, men denne inneholder gapende hull som må tettes. Rapportering inkluderer ikke alle bransjer og alle land. Når for eksempel skatteparadisene ikke omfattes av regelverket forsvinner mye av den tilsiktede effekten for åpenhet. Jacobsen påpeker at dette er en viktig kamp for å sikre rettferdig skattlegging i Norge, men kanskje enda viktigere som en del av den internasjonale kampen for skatterettferdighet.

The secret to success is to own nothing, but control everything

– Det er voksende anerkjennelse blant folk flest for at skatt er viktig, og at dette er noe vi er nødt til å dele på byrdene av. Skatt finansierer funksjoner i samfunnet som ikke bare er viktig for deg og meg, men også selskapene, kommenterer Sigrid Klæboe Jacobsen.

Nelson Rockefeller tidligere visepresident i USA

nothing but control everything». Sigrid Jacobsen mener det er helt essensielt å få på plass verktøy for mer åpenhet for å komme skatteflukten til livs. Et av verktøyene er land – for – land – rapportering som skal sikre at selskapene offentliggjør informasjon om virksomheten i alle land de opererer.

Jacobsen er daglig leder for den norske fraksjonen av Tax Justice Network. Der jobber hun for mer åpenhet i kampen mot kapitalflukt, skatteparadiser og kriminalitet.

– Vi trenger mer åpenhet om hvordan disse selskapene ser ut. Gjennom land – for – land – rapportering får vi en viss oversikt over selskapsstrukturene. Det er positivt at Norge nå har vedtatt dette, men dessverre har lovgivningen foreløbig mange hull.

Skjulte eiere Skatteflukt, både lovlig og ulovlig, foregår i stor skala. De mest brukte metodene for den lovlige skatteflukten innebærer å flytte overskudd, slik at de blir skattlagt minst mulig eller ikke i det hele tatt.

Norge dårligst i Skandinavia Norge er ingen helgen når det kommer til åpenhet om våre selskapers virksomhet. Tax Justice Network International publiserer hvert år en hemmeligholdsindeks for verdens land, kalt

– Skatteflukten er et problem som rammer utviklingsland mer enn noen andre, forteller hun videre. Den automatiske informasjonsutvekslingen mellom landene er kanskje det viktigste tiltaket for utviklingsland. Det legges vekt på bistand og handel for å hjelpe vanskeligstilte land ut av fattigdommen, men ikke på det som kanskje er det største hinderet for utvikling: skatteflukten. For hver bistandsdollar som kommer inn, forsvinner 10 dollar ut i ulovlig skatteflukt. Svimlende beløper går tapt som følge av lovlig og ulovlig skatteflukt.

Foto: Petra Koblizkova, Foto NHHS

Skatteflukt: Unndragelsen av skatt rammer utviklin

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Et skatteeventyr

Verktøy for mer åpenhet • Land-for-land-rapportering: En rapporteringsstandard som innebærer at selskaper, for hvert land de opererer i, blant annet viser inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte. • Egentlig eierskap:

Metoder for å unngå skatt • Internprising Misbruk av internprising er den desidert van-

len. Trusten vil ofte være øverste ledd i en

ligste måten å flytte overskudd og står for

selskapsstruktur med datterselskaper i flere

over halvparten av den totale skattejuksin-

andre land.

gen. Selskaper setter en kunstig høy eller lav pris på produkter for å manipulere overskud-

Et fullstendig register for hvem som er eier av det

det i ulike land, avhengig av om de befinner

enkelte selskap, selv om selskapet er underlagt

seg i et land med høyt eller lavt skattenivå.

en anonym juridisk konstruksjon. Eksempelvis

Virkelige eksempler på internprising er en

«trusts».

plastbøtte til $973 og en rakettkaster til $52.

• Automatisk informasjonsutveksling:

• Trusts

• Check the box Den tredje metoden kalles «check the box». Den går ut på at hvis et multinasjonalt selskap er registrert i både Nederland og USA kan de i Nederland krysse av for å betale skatt i USA og i USA krysse av for å betale skatt i Nederland. Slik unngår de å

Land inngår avtaler om automatisk informasjon-

En avtale mellom parter om forvaltning av en

betale skatt i noen av landene de er regis-

sutveksling av personer i landet med inntekts-

formue. Forvalterne står som eiere, men det

trert med virksomhet.

bringende aktivitet. Slik kan man enkelt registrere

er de «egentlige eierne», på engelsk «benefi-

og fastsette hvor mye skatt den enkelte plikter å

cial owners», som har den reelle kontroll-

betale i de respektive landene.

ngsland mer enn noen andre, forteller Sigrid Jacobsen fra Tax Justice Network Norge.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Foto: ec.europa.eu Skjult: Man trenger ikke å betale skatt av et overskudd som ingen kan finne

Hemmeligholdet fører til at det er svært vanskelig å holde selskapene ansvarlige for kriminalitet. Det omfatter blant annet brudd på menneskerettigheter og grov økonomisk kriminalitet. – Dette er noe vi for eksempel ser i fiskeribransjen. Fordi businessen er på skip, som ikke er geografisk lokalisert på ett sted, er det svært vanskelig å kontrollere hva de driver med. Her finner du groteske eksempler på grov kriminalitet, sier Jacobsen. Organisasjonen Environmental Justice Fundation (EJF) kom i 2013 med en rapport om alt som blir «Sold to the Sea», hvor de beskrev grove menneskerettighetsbrudd i den thailandske fiskeindustrien. De fant stor utbredelse av både menneskehandel, slaveri og barnearbeid.

– Vi har et ansvar for å ta debatten om hva slags skattlegging vi egentlig bør ha, sier Jacobsen. – Dette er det mye motstand mot ettersom det vil bety en stor omlegging. Men det er ingen grunn til å bevare et dårlig system. Tax Justice Network foreslår å innføre enhetlig skattlegging, der selskaper skattlegges der den egentlige virksom-

heten og verdiskapingen foregår. EU diskuterer for tiden en slik modell. Den nye ordningen skal imidlertid kun gjelde EU-land, og det skal være frivillig for selskaper å delta i det nye eller gamle skattesystemet. Trangt om plassen Inntil videre fortsetter overskuddsflyttingen og skatteflukten for fullt. Noen skatteparadiser har vi hørt mye om. Cayman Islands, der 89 prosent av verdens

hedgefond tilsynelatende befinner seg, er et typisk eksempel. Andre skatteparadiser kjenner vi kanskje ikke så godt til, for eksempel Nederland og USA. I Nederland har 80 prosent av verdens største selskaper finans-underselskaper, mens i den amerikanske delstaten Delaware huser en liten lagerbygning rundt 217 000 selskaper. Man kan si mye om selskaper som snyter på skatten, men en ting er sikkert:

Tax Justice Network – Norge • En del av den internasjonale Global Alliance for Tax Justice • Jobber for global skatterettferdighet • Driver forskning og arbeider for å skape debatt i offentligheten

Nøkkeltall Facebook er verdensmester i å unngå skatt Facebook har foreløbig verdensrekorden i å betale minst skatt: 0,1 prosent av omsetningen ved siste kontroll. Det kan tyde på at dagens skattleggingssystem ikke er tilpasset moderne selskapsvirksomhet.

• $3100 mrd. – Anslag på årlig skatteunndragelse i verden. • 420 mrd. kr – Estimert størrelse på den svarte økonomien i Norge. • 100 % – Andel av Oslos konkurranseutsatte sykehjem som eies av selskaper registrert i skatteparadis. • 23 av 25 – Andel av Statoil sine datterselskap i USA som er registrert i skatteparadiset Delaware. • 2,4% – Hva Google betaler i skatt. • $1.260 mrd. – Årlig ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Økonomiformidlingspalten:

Nettshopping med god samvittighet

Foto: sxc.hu

Hvordan er det mulig å tjene penger på å handle i nettbutikker? Umulig tenker du kanskje, men med KickBack får du faktisk penger tilbake på det du kjøper. Siri Ripegutu Johannessen, Økonomiformidlingen Anette S. Berge, Økonomiformidlingen

KickBack er et fordelsprogram som gir deg penger eller gavekort tilbake etter et kjøp. Dette er ikke et nytt fenomen, men fordelene er muligens ikke like godt kjent for alle. I motsetning til fordelsprogram knyttet til bank- og kredittkort, vil KickBack genereres så lenge du er logget inn med din personlige bruker. Dette gjøres enkelt gjennom tre steg; bli medlem og registrer deg gratis, handle i favorittnettbutikken din gjennom deres nettleser og få penger tilbake. Flere hundre nettbutikker, blant annet Nelly, iTunes, Kondomeriet, Applestore, Hotels.com og Proteinfabrikken, samarbeider med KickBack. Hvordan er dette lønnsomt? Forret-

ningsmodellen til KickBack er enkel. De får betalt provisjon hver gang en kunde handler hos dem gjennom sine lenker. Noe av provisjonen beholder de selv, mens resten går tilbake igjen til kunden. Dette gjør at lojale kunder belønnes, og nettbutikkene slipper å reklamere ut mot eksisterende kunder. KickBack gjør ikke summen du betaler der og da lavere. Det som skjer er at etter kjøpet vil du få en kickback, tilknyttet din bruker, som enten overføres til bankkonto, eller veksles inn i et gavekort. Pengene tilbakebetales som regel mellom 45 til 90 dager etter at transaksjonen er godkjent.

Noen bedrifter gir mellom 1 og 15 prosent av totalsummen tilbake, mens andre gir en bestemt sum. Ved bestilling gjennom ulike reiseselskap, vil betalingen ikke tilbakebetales før reisen er gjennomført. NetCom gir for eksempel tilbake et fastbeløp på 200 kroner ved kjøp av mobiltelefon med abonnement, så lenge det ikke er i kombinasjon med andre tilbud. KickBack kan enkelt lastes ned som en add-on i nettleseren, slik at hver gang du går inn på en nettside som er tilknyttet KickBack, vil du få beskjed om å logge deg inn. Alle kjøp som er godkjente transaksjoner vil da generere Kickback. Derimot er det noen tilfeller som gjør at en transaksjon ikke blir godkjent. Dette kan skje dersom kunden avbestiller, returnerer, endrer eller bytter noe i ordren, eller dersom kjøpet kombineres med andre fordelsprogram, rabatter eller tilbud. KickBack har et strengt personvern, og lagrer ikke kredittkort eller annen betalingsinformasjon, ettersom dette behandles av den enkelte nettbutikk. KickBack har ikke tilgang til denne typen data og fremstår som en selvsten-

dig tredjepart, både overfor den enkelte nettbutikk og overfor brukeren. Så ja, det er mulig å få tilbake penger på det du handler. 1 prosent er kanskje ikke mye isolert sett, men ved konsekvent bruk kan du shoppe med litt bedre samvittighet.

Kickback • Kickback ble startet i 2009 av Mats Staugaard, Arne Kepp og Magnus Kolstad, og har i dag 60 000 medlemmer. • I 2013 kjøpte Schibsted AS en minoritetsandel i Infinite Loop AS, som eier og driver kickback.no. • Kickback gir deg fordeler på alt fra data og elektronikk, til kosmetikk, reise og ferie.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

GEP-spalten:

Bitcoin – Is it real money?

Foto: commons.wikimedia.org Bitcoin: Kommet for å bli?

Den digitale valutaen, Bitcoin, har mildt sagt vært omstridt siden den ble laget i 2009, og man ser ikke ut til å bli enige om denne valutaen har kommet for å bli eller ikke. Johannes Mella og Joe Berg Global Economic Perspectives NHHS (GEP)

Bitcoin ble lansert av én som kaller seg Satoshi Nakamato – ingen vet om det er en person eller en gruppe som står bak pseudonymet.

kan således overføre eller betale penger direkte til vedkommende man skal betale. Bitcoins slagord er: «In no one we trust!»

Nakamato uttrykte ved lanseringen av Bitcoin at hovedproblemet med andre valutaer er at man er avhengig av tillit for at valutaen skal fungere, blant annet fordi man er avhengig av tredjeparter for å overføre penger eller betale for varer. Ved bruk av Bitcoins fjerner man tredjeparten i transaksjonen, og man

Et annet særtrekk med Bitcoin er at antallet Bitcoins er fast og aldri kommer til å endre seg. Totalt finnes det 21 millioner Bitcoins, men alle disse myntene er ennå ikke tilgjengelig. Systemet er designet på en slik måte at man finner flere og flere mynter etter hvert som tiden går. Ved å løse tunge regneproses-

ser kan man «grave» frem flere og flere mynter. Innen 2040 skal alle 21 millioner Bitcoins være gravd frem. Tilhengere av Bitcoin hyller valutaen som en ny gullstandard: Det finnes et gitt antall Bitcoin, valutaen er desentralisert og løsrevet fra verdens sentralbanker, og den regulerer seg selv, i tillegg til at man som eier av Bitcoin er anonym. Bitcoin har vært et hett tema for diskusjon de siste årene, for historien viser svært få valutaer som ikke har blitt støttet opp av en sentralbank eller lignende, hverken direkte eller indirekte. Det diskuteres at selv om dollaren gikk bort fra gullstandarden i 1971 så er dollaren fortsatt indirekte støttet av amerikanske myndigheters rett til å skattlegge, som igjen er bygd på et demokratisk system. Bitcoin på den andre siden er ikke støttet av noe annet enn troen til dem som holder det. Et hackerangrep i 2013 på det som da var Bitcoins største han-

delsplass, Mt. Gox, bidro heller ikke til å dempe diskusjonen. Per idag reflekteres denne usikkerheten også på børsen, der Bitcoin er omtrent tyve ganger mer risikofylt å holde enn én US Dollar. Spørsmålet blir dermed om Bitcoin representerer fremtidens valuta, løsrevet fra stat og sentralbanker, eller om Bitcoin kun er en døgnflue som før eller senere vil kollapse? Kanskje kan man finne noen av svarene når GEP inviterer til morgenmøte med Bitcoin-ekspert, Svein Ølnes, den 26. mars i Karl Borch. Velkommen!

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Dagens graf: Reallønn1)

Indeks. 1991=100. Årstall. 1991 - 2012 200

200 Norge

180

Tyskland

160

USA

140

120

100

80 1990

1993

1996

1999

2002

2005

1) Lønnskostnader per time deflatert med KPI

2008

2011

Kilder: OECD og Statistisk Sentralbyrå 4

SØK AVGANGER

OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

Kreativitet du kan leve av Ønsker du å jobbe med kjente merkevarer, skrive for tv eller leve ut forfatterdrømmen? Med en bachelor fra høyskolen Westerdals får du kompetansen og erfaringen som kreves. Bli med #backstagewesterdals og se hvordan de tidligere Westerdals-studentene Sigrid og Kristian har det på jobb!

Backstag e

Bli med K ristian Tennebø på jobb

Designer

, Dinamo

Backstage

Bonde d i r g i S d e Bli m jobb Tusvik på r, tekstforfatte g o r e ik m o K Freelance Feelgood &

Design

Søknadsfristen er 15. april.

Art Direction

Experience & Event Design

Retail Design

Tekst & Skribent

Film & TV

westerdals.no

Grafisk Design

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Kronikk:

Selvbedraget går mot slutten

Foto: sxc.hu

Stortinget tviholder på myter i cannabisdebatten. Gi norske politikere 15 år, så tar de nok til fornuften. Olav Slettebø journalist

os@k7bulletin.no «Du er en selvbedrager og tilhører som sådan den forrige generasjon». Slik åpner Sigurd Hoel «Syndere i sommersol» fra 1927. Sitatet leder tankene til generasjonskløften vi ser i cannabisdebatten her til lands: Unge stemmer begynner å innse at cannabisforbudet har vært et feilslått prosjekt, med store negative konsekvenser. De fleste norske toppolitikere, den forrige generasjon, klamrer seg til dogmer og avviser alt prat om å myke opp lovgivningen. Absurd overreaksjon Den siste måneden har debatten blusset opp i dagspressen, på grunn av Bergenspolitiets aksjoner og arrestasjonen av

stortingsmann Erik Skutle. Begge deler vitner om et politi som mangler gangsyn. Å lese opp navn på elever fra en liste og hente dem ut midt i en skoletime er et helt unødvendig overgrep. Å sette håndjern på en stortingsrepresentant på Flesland, fordi han muligens har røyket hasj på et nachspiel, er en absurd overreaksjon. Men det er ikke hovedpoenget her. Som professor Willy Pedersen har påpekt, er Norge nå ett av fire land i Europa som fortsatt insisterer på å straffe selve bruken av cannabis. Både i Europa og Amerika ser vi at lovene mykes opp. To delstater i USA har begynt å selge cannabis lovlig over disk. Stortinget bør følge eksemplet,

og i første omgang avkriminalisere bruken. På sikt, etter hvert som politikere med museale oppfatninger går inn i pensjonistenes rekker, må målet være en full legalisering og regulert salg. Det vil redusere mange problemer, som den svarte økonomien knyttet til cannabisomsetning. Her bør fagøkonomer fra NHH gå aktivt inn i debatten og fortelle våre folkevalgte hvilke enorme negative eksternaliteter forbudslinjen har. Milton Friedman gjorde det samme allerede i 1972. The Economist har støttet avkriminalisering siden 1993. Lytt til Andenæs! Politiet har åpenbart interesse av å beholde forbudet, fordi det bidrar pent til «bunnlinjen» – altså oppklaringsstatistikken. Men kanskje hadde nasjonen vært tjent med at politiet brukte tid på andre ting enn å arrestere folk som har tatt seg en blås? Norges kanskje fremste jurist etter krigen, Johs. Andenæs, innså dette for lenge siden og uttalte om forbudet i 1996 at «I

historiens lys vil dette bli sett på som vår tids største feilinvestering i straff». Stortinget går i flokk Norske stortingsrepresentanter, som ofte sier vakre ting om «kunnskapsbasert politikk», ble i 2001 spurt av Dagbladet om man burde legalisere cannabis. Ikke én av de 165 spurte svarte ja på det spørsmålet. Om det skyldtes feighet eller rett og slett genuin overbevisning om at forbudet er genialt, vet jeg ikke. Men det er i alle fall et fremskritt at vi i 2014 har fått en stemme på Stortinget som tør påpeke de håpløse konsekvensene av dagens ordning. Det er nevnte Skutle, som til alt overmål har gått her på NHH. Å tro at man kan forby seg vekk fra tilbud og etterspørsel er naivt, og det eksisterer betydelig etterspørsel etter rus, enten man liker det eller ikke. Vi har forsøkt et forbud mot alkohol. Akkurat som cannabisforbudet var det begrunnet med gode intensjoner – å redusere skadevirkningene som alkohol uomtvistelig har. Forbudet førte

blant annet til utbredt hjemmebrenning, smugling og salg av livsfarlig tresprit. Det førte ikke til drastisk reduksjon i alkoholinntaket. Merkelig nok har cannabisforbudet ført til mye av det samme: Ulovlig hjemmedyrking, smugling og salg av farlig syntetisk marihuana. Utdatert paragraf Forbudet mot bruk av cannabis ble innført i 1965, som resultat av en internasjonal avtale. Den gang var det også straffbart for ugifte par å leve i samboerskap her i landet. Homofil praksis var dessuten forbudt. Disse to forbudene besto til 1972. Allerede i 1954 ble det foreslått å fjerne homoparagrafen, men forslaget møtte hard motstand på Stortinget, og ble nedstemt. Akkurat det samme ville skjedd om man idag foreslo å fjerne forbudet mot cannabis. Moralen må jo bevares, kan du skjønne. Men gi politikerne 15 år til å skjønne hvilken vei vinden blåser, så havner nok forbudet på historiens skraphaug.

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Bomskot av Højklint I sitt lesarinnlegg «Skivebom av Velferdstinget» i førre utgåve av K7 Bulletin skriv René Højklint at Velferdstinget sitt standpunkt mot reservasjonsretten for fastlækjarar er ein «skivebom». Me blir utfordra til å syna «større evne til etisk refleksjon og prinsipiell tenking» og han meiner vårt syn «vitner om en trangsynt forståelse av hva debatten om reservasjonsmuligheten faktisk handler om». Kritikken treff ikkje, for René har

truleg ikkje forstått Velferdstinget sin rolle og agenda. Velferdstinget representerer studentar, alle dei kring 27 000 studentane i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), ikkje lækjarar. Det er mogleg me indirekte representerer ein lækjar eller to som tar fag og difor er medlem i SiB, men dei er ikkje målgruppa vår, me står på barrikadane for studentar sine rettar og studentane sine

tilbod. Lækjarane har eigne interessegrupper. Studentar treng ei uhilda helseteneste. Fyrstelinja, der ein ofte tar kontakt, må ha ei open og forståande haldning til alle spørsmål ein student måtte ha, herunder seksuell helse og abort. Me meiner ingen studentar tener på at lækjarar kan reservera seg mot å hjelpa dei, dette tener berre samvitet til den einskilde lækjar. Me repre-

senterer som sagt studentane. Grunnen til at ein har interessegrupper og organ, som Velferdstinget, er at ein skal hevda ei gruppe sine interesser. Velferdstinget er SiB studentane si stemme i velferdspolitiske spørsmål. Me meiner det er i studentane si interesse at alle lækjarar i det offentlege helsevesenet pliktar å gi hjelp i alle helsespørsmål, òg om seksuell helse, prevensjon og abort.

Det er difor me har sendt eit høyringssvar til Helse og omsorgsdepartementet mot reservasjonsretten. Det er andre sin jobb å hevda lækjarane sine interesser.

Tor Sivertsen Prestegard, leiar, Velferdstinget i Bergen

Kunnskap om karakterfordeling – Til hvilken pris? I en DN-kronikk NHH-professor Alexander Cappelen skrev tilbake i 2012, pekte han på studier som viste at kunnskap om at man har det dårligere enn gjennomsnittet bidrar til å redusere egen tilfredshet. Er det kunnskap om karakterfordelingen på eksamener som fører til at mange NHH-studenter velger å ta samme eksamen igjen? I bachelorevalueringen, som skal ut på høring i april, er et av temaene som har blitt tatt opp «gjennomstrømming». Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) har kommet med flere tiltak for at NHHstudenter skal komme raskere gjennom studiet. At kun 38 prosent av 2009-kullet fullførte bachelorgraden på normert tid skaper press på lesesal- og forelesningsplasser, for ikke å snakke om alternativkostnaden forsinkende studenter har, ved at de kommer senere ut i arbeid. Hva er grunnen til at så mange NHH-studenter velger å bruke lengre tid på studiet? Noe kan forklares ved NHHS, som gir erfaring og nettverk kan være like viktig som fagene på NHH. En annen forklaring kan være karakterpresset, og at et vitnemål fra NHH med dårligere enn B i snitt, kanskje ikke oppfattes som godt nok. De fleste vil si

NYHETER NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 12. februar 2013 2013

K7 Bulletin Bulletin -- Tirsdag Tirsdag12. 12.februar februar2013 2013 K7

NYHETER NYHETER

Vil ha sommerskole for sinker Kun 38 prosent av studentene som begynte i 2009 har fullført bachelorgraden. Nå varsler fagpoltisk ansvarlig tiltak.

50%

38 %

Caroline Sandven Taule ct@k7bulletin.no Håkon Block Vagle nyhet@k7bulletin.no

Fem studenter t Er du forsinket i studiet og eventuelt hvor mye? t Vil du ha sommerskole på NHH? t Ville du deltatt på sommerskole?

studerer fortsatt

Espen Bolghaug 5. kull. t t t

fullfør te

Debatten har gått hardt i Bergen etter det ble klart at mange UiB-studenter ikke avlegger studiepoeng. K7 Bulletin har fått tilgang til tall som avdekker lignende forhold ved NHH. Aldri før har bachelorstudentene brukt lengre tid på å fullføre graden.

på normert tid

12 %

Mye tid til NHHS Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorstudiet, er ikke fornøyd med utviklingen. Han trekker frem NHH-engasjementet som en viktig årsak. – Veldig mange arbeider mye i studentforeningen, og vi må regne med at dette kan gå på bekostning av studieprogresjonen, sier dekanen. Når dette kombineres med høye karakterambisjoner, kan det lett føre til forsinkelser, forklarer han. – NHH-studentene er veldig ambisiøse. Mange bruker gjerne et ekstra semester på å oppnå de karakterene de ønsker seg, sier Bjorvatn. Eldre, tregest og dårligst Han peker også på forskjeller mellom studentene. I samarbeid med PhD-studenten Morten Sætre, gjennomførte Bjorvatn en analyse av kullet som ble tatt opp høsten 2009. – Analysen avdekket to interessante funn. Det ene var at matematikk var en viktig faktor for å lykkes i siviløkonomistudiet. Dessuten så vi at eldre studenter typisk bruker lenger tid, samtidig som de får dårligere karakterer, sier Bjorvatn. Mer informasjon må imidlertid til, mener dekanen. Høyskolen skal derfor gjennomføre en ny undersøkelse blant studentene for å kartlegge det store etterslepet, forteller han. Mangler plass Peder Engesæth, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, deler dekanens bekymring. Han mener lav studieprogresjon skaper flere

avsluttet studiene

Maria Nymo 3. kull.

t t t

t t

Illustrasjon: André Reppe Buhagen, Grafisk NHHS Illustrasjon: André Reppe Buhagen, Grafisk NHHS

Foreslår sommerskole Han mener løsningen er å gi studentene flere muligheter til å skaffe seg studiepoeng. – Et alternativ kan være å gi studentene anledning til å dra på sommerskolen og få studiepoengene godkjent som en del av bachelorgraden, sier Engesæth. Han ønsker i første omgang at NHH benytter seg av de sommerskolene som allerede finnes og viser til gode erfaringer

seg enig i at det er høyere karakterpress på NHH enn mange andre utdanningsinstitusjoner. Studenter andre steder ville vært fornøyd om de hadde fått C på eksamen, mens en gjennomsnittlig NHH-student ofte er misfornøyd med en B på hjemmeeksamen siden «alle andre» fikk A. Misforstå meg ikke. Jeg synes at det er sunt med karakterpress

tidligere. Engesæth forteller at det inntil nylig var mulig å ta 7,5 studiepoeng om sommeren ved Fudan-skolen i Shanghai. – Enkelt, bedre og billig Nå ønsker han å bygge videre på de gode erfaringene. – Tilbudene finnes, og å kunne ta ett eller to fag om sommeren er bedre for både skolen og studentene enn et ekstra semester, sier Engesæth. Han påstår at ordningen ikke vil kreve mye ressurser, samtidig som det vil gjøre mye for å løse forsinkelsen på bachelornivå. – Høyskolens oppgave blir å godkjenne og tilrettelegge tilbudet. Det kan sammenlignes med fag tatt på utveksling, sier han. For sinkene Engesæth ser primært for seg at

tilbudet er aktuelt for dem som henger etter, men at tilbudet også kan være interessant for studenter som bare ønsker å ha bedre tid. Han er ikke enig i at det kan oppstå en interessekonflikt mellom disse gruppene. Han innrømmer imidlertid at det på Fudan-skolen har vært skarp konkurranse, og at studenter med dårligere karakterer ikke kom inn. – Vi må bare sørge for at tilbudet er dimensjonert riktig, slik at det blir nok plasser. Skrinlegger ny konteordning Engesæth har imidlertid ikke tro på at det blir noen endringer i konteordningen, som var en av hovedsakene til kjernestyret i 2012. Han går langt i å avlyse hele prosjektet. – I praksis var alle instituttene negative til å gjennomføre konteeksamen på våren. Dessuten

ville det kreve mye ressurser. Vi får ikke dette til uten at høyskolen er enig med oss, sier han. Dersom Engesæth får det som han vil, kan derimot sommerskole bli en realitet allerede fra 2014. – Jeg har allerede tatt opp saken med dekanen og har fått positive tilbakemeldinger, forteller han. Disiplin Engesæth understreker samtidig at det vanligste fortsatt skal være å ta fag på vanlig måte, og ikke i feriene. Han mener det er fullt mulig å ta på seg tunge verv uten å forlenge studietiden. – Det er viktig å ta ansvar for egen tidsbruk. Dersom man ønsker å påta seg tyngre oppgaver og fullføre på tiden, må man være disiplinert. Det blir lite

på NHH, men når det fører til at folk bruker et eller to semester ekstra for å ta opp fag, er kostnaden blitt for høy. Kunnskapen om at andre gjør det bedre, gjør oss misfornøyde, selv om du i utgangspunktet var fornøyd. Ville du tatt opp faget hvis du ikke hadde kjennskap om hvor mange som gjorde det bedre enn deg? Jeg tror ikke det.

fritid, men det er mulig, sier Engesæth. Han hevder dessuten at praksisen fra NHHS er noe av det som gjør NHH-studentene så ettertraktet. – Engasjement i studentforeningen kan gi mye god erfaring. I tillegg er det en hyggelig og sosial avkobling fra krevende studier. Det er nok en av

engasjement i studentforeningen, er ikke dette noe vi ønsker å bekjempe, understreker Bjorvatn. SMS mot skippertak Selv peker studentene på at det eksisterer en skippertaksmentalitet på NHH. Det vil dekanen endre på. – Det er ikke en god lærings-

Det blir lite fritid, men det er mulig. Peder Engesæth, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret

grunnene til at studentene også trives så godt, sier Engesæth. Vil beskytte engasjement Her får sjefsstudenten full støtte fra dekanen. – Dersom forsinkelsene skyldes

modell. Vi vil komme med tiltak som bryter dette mønsteret. Et grep som vi prøver ut i mikroøkonomi, er å sende studentene en liten påminnelse per SMS om når neste forelesning er, hva som er pensum og at

det er viktig å stille forberedt, forteller Bjorvatn. Skjerper foreleserne Bjorvatn er glad for at det skjer mye på NHH, og vil bruke aktiviteten til noe positivt, også i forelesningene. – At det alltid skjer noe, må vi se som en styrke. Det betyr at vi må gjøre pensum så interessant at vi klarer å konkurrere om studentenes tid. Som økonom mener jeg det er sunt med konkurranse, sier Bjorvatn. Nesten alle fullfører Dekanen er imidlertid fornøyd med at studentene kommer gjennom studiet – til slutt. Nesten alle NHH-studentene fullfører studiet. – Hvorfor så mange av dem ikke fullfører på normert tid, skal vi finne ut av.

Nei, jeg har normert studieprogresjon. Ja, for å kunne fullføre på normert tid. Ja. Jeg vil ha mulighet til å ta opp fag og eksamener om sommeren.

Pål Søland 4. kull. t

problemer, blant annet at lesesaler og bygningskapasiteten kan bli sprengt. – Vi ser at det er flere studenter på NHH enn hva studieprogresjonen egentlig skulle tilsi. Hvis vi på grunn av svak progresjon til slutt ender opp med et kull ekstra, har vi en utfordring, fastslår Engesæth.

Nei. Ja, da ville du sluppet et ekstra semester. Ja, har man mulighet for sommerskole i stedet for ett syvende semester, gjør jeg gjerne det.

Ja, jeg ligger et semester etter. Hadde ikke gjort meg noe. Ja, da hadde jeg ikke vært forsinket.

Tone Bjørnstad Hanstad 5.kull. t t t

Nei. Ja, har noen karakterer som kunne vært penere. Ikke undervisning, kun eksamen. Jeg mener arbeidserfaring på sommeren er viktigere.

Mia Charlotte Vesje 3.kull. t t t

Nei, planlegger normert tid. Ja, for å slippe å bli forsinket og for å forbedre karakterene. Jeg har ikke lyst på undervisning, men mulighet til å ta eksamener på sommeren.

Foto: Kristina Hopland, Foto NHHS

Faksimile, K7 Bulletin 12. februar 2013

For at flere NHH-studenter skal fullføre på normert tid er kanskje løsningen å slutte å sammenligne med hverandre. Skal vi fjerne karakterfordelingen? Jeg tror ikke det. Men, kjennskapen til karakterfordelingen har en pris. Kall det gjerne fangenes dilemma. Så lenge andre tar opp fag, må også du gjøre det for å ikke komme dårligere ut. En annen løsning kan være å innføre flere vurderingssitua-

sjoner i fagene, slik at kostnaden for å ta opp eksamen blir høyere. Jeg skal i hvert fall ikke gå ut med et vitnemål fra NHH som er dårligere enn gjennomsnittet.

Martin Hoang Nguyen Bacheloransvarlig i Fagutvalget og medlem av PBU

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Hjelp, det er middagstid på NHH!

Foto: iStockphoto.com

Matlei: Innsender mener tilbudet i SiB-kantinen er dårlig, og ettersøker større ambisjoner. Kjøttkaker hver mandag. Burger. Pølse og potetstappe. Gyros med kylling. Kyllinglår. Grøt. Høres det kjent ut? Det er middagstid på NHH.

gangene jeg har tenkt dette er når de serverer laks, med noe så enkelt som potet, salat og rømme, men det har jeg ikke sett i kantinen på en stund.

Hvor ofte går du i kantinen for å kjøpe middag og møter på en rett du ikke har spist minst tre ganger før? Eller enda bedre, en helt ny rett? Det virker som kokkene i SIB-kantinen lever under et strengt regime, hvor kreativitet og mangfold er forbudt. Det er trist. Jeg kan selvfølgelig se for meg at det er visse utfordringer med å lage mat til mange mennesker. Det skal gjøres innkjøp, man har et visst budsjett å forholde seg til, maten skal være klar for servering fra kl. 14 til 18. Likevel, det må være mulig å skape litt mer variasjon!

Det kan hende (mest sannsynlig) at jeg er litt mer kresen og gretten enn gjennomsnittet av stud. NHH angående dette, men jeg tipper det er flere som meg. Jeg elsker mat. Er det så vanskelig å lage billig og god mat på en gang? Det må jo finnes flere måltidsalternativer enn det vi har sett til nå.

Er det så vanskelig? Selv har jeg vært student på denne skolen i ett år og ni måneder. På denne tiden har det å kjøpe middag i kantinen gått fra hyppig til sjeldent. Jeg klarer rett og slett ikke å spise den samme kjipe kantinematen lenger. Hvor ofte spiser du egentlig i kantinen og tenker «nam, det her var jaggu godt?» En av de få

kantinen mye oftere for å kjøpe dagens middag. Jeg synes det er superkjekt å slippe og lage middag selv. Man skal jo tross alt handle, planlegge, lage maten og vaske opp. Da synes jeg det er verdt å betale 49 kroner og heller kjøpe middag på skolen. Men – og det er et stort men – da må maten bli bedre. Det ville vel kantinen tjent på, om de kunne solgt flere middager med cirka like mange ansatte på jobb?

For dyrt og dårlig Dette semesteret har de begynt med tacobuffet på fredager. Hver eneste fredag. Til 75 kroner! Spis så mye du vil. Flere ganger i uken har de middager som skal være hakket bedre som overskrider den vanlige middagsprisen på 49 kroner (de skal få pluss i boken for å ha senket prisen fra ifjor, da var den 55 kroner), men det er rett og slett litt for dyrt, for litt for dårlig mat.

Kreativ mandag Jeg foreslår at SiB starter en intern kokkekonkurranse hvor de utvikler nye retter de kan teste på kundene. Istedenfor kjøttkakemandag kan de ha kreativ mandag, hvor kokkene får frihet til å teste ut nye middagsretter. Jeg er 90 prosent sikker på at SIB ikke utnytter kreativiteten til kantinepersonalet godt nok. Det må finnes en mini-Hellstrøm i kantinen, og de burde oppfordres til å utøve sitt yrke på en mer kreativ måte. Alle tjener jo på det!

Jeg skjønner at det er vanskelig. Poenget mitt er bare at hadde maten vært litt mer spennende og variert, da ville jeg gått i

De kan anskaffe slike knapper som man har fått på Flesland nå; «Hvor fornøyd var du med sikkerhetskontrollen?», men

med teksten «Hvor fornøyd var du med dagens middag?» for å få enkel oversikt over hva studentene faktisk liker. Den dagen jeg kjøpte pølse og potetmos til 55 kroner (forrige semester) og bokstavelig talt fikk en kokt kjøttpølse (kjøttpølser skal stekes) med bare potetmos, hadde jeg gladelig, lett irritert, tatt meg tiden til å trykke fem ganger på den røde, sure knappen. Du klarer deg maks 45 minutter på lesesalen etterpå om du bare spiser karbo og fett. Den dagen jeg fikk laks hadde jeg tatt meg tiden til å trykke på den grønne, superglade knappen. Inviter Jamie og Hellstrøm Vi går på en skole hvor vi lærer at konkurranse som oftest er bra og at kunder er viktige. Derfor etterlyser jeg et kundefokus, og kanskje en av professorene er sporty og lager et case angående saken? Jarle Mjøen kunne sikkert slått på stortrommen og lagd en massiv database ved hjelp av trykkeknappene og gitt gode anbefalinger til kantinepersonalet om hvilke middager det var vits å satse på til ulike årstider, ukedager og så videre. Det hadde

vært meget interessant. I tillegg kan vi jo invitere Jamie Oliver og Eivind Hellstrøm for å lage et TV-program (da kommer de sikkert gratis) for å belære SIB i at man kan lage veldig mange ulike retter som er både billig og bra. Det har faktisk Jamie Oliver bevist på TV i skolekantinene i England. Om alt dette skjer skal jeg kjøpe middag i kantinen minst tre ganger i uken. Inntil videre maks 1 gang annenhver uke. Avslutningsvis håper jeg SiB vil svare meg på følgende: Hvordan planlegger dere middagsordningen? Har de ulike kantinene valgmuligheter for hva de kan lage til middag? Fører dere statistikk over salget på de ulike rettene? Har dette innvirkning på neste semesters middagsplanlegging? Hvor billig må råvarene være per rett for at retten skal selges for 49 kroner?

Synnøve Hokholt Sagafos, matlei andrekullist

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 25. mars 2014

No.2. Det holdt ikke helt til mål for NHHI hånd-

Elite 2 som vinner serien. De har like mange

ball gutter. I seriens siste kamp, spilt lørdag 22.

poeng som NHHI, men vinner på innbyrdes

mars, ble Bjørnar for sterke, og vant til slutt

oppgjør. Oppladningen til neste sesong starter

41–24. At det skjedde i Lehmkuhlhallen er ek-

i det små, og vi regner med at NHH-gutta gjorde

stra surt for håndballgutta. Dermed er det Stord

det stort på banketten.

Utbygging på vent

Foto: bergensprogrammet.no

Ønsker nummer 3: Erik Lundberg mener løsning 3 vil være den beste totalpakken for skolen og Nærmiljøet. Løsning 1 vil ta parkeringsplasser.

SiB har lenge ønsket å bygge ut Lehmkuhlhallen. – Det vil ikke skje før vi vet hvor Bybanen kommer til å gå, svarer Erik Lundberg, leder av NHHs seksjon for eiendomsdrift. Mats Bye mb@k7bulletin.no SiB Lehmkuhl, treningssenteret ved NHH, har lenge hatt problemer med kapasiteten. I de travleste periodene på døgnet er treningssenteret overfylt, og man må ofte vente lenge for å anvende utstyret man ønsker. Bård Johansen, direktør for SiB idrett, har lenge jobbet for å bedre forholdene. – Ideen med å utvide Lehmkuhlhallen startet opp for flere år siden. Vi har sett på flere ulike alternativer, for å legge til rette for best mulig arealutnyttelse av tomten. SiB ønsker

å samarbeide med NHH om å utvide Lehmkuhlhallen på sørsiden med 1200 kvadratmeter fordelt på tre etasjer. Dette vil bedre kapasiteten innen styrke- og kondisjonstrening, samt gruppetrening. Bybanen kommer Til tross for kapasitetsproblemet ved treningssenteret ønsker ledelsen ved NHH å avvente prosessen. Det politiske vedtaket som bestemmer hvor Bybanetraseen skal gå kommer trolig før sommeren, og noen av forslagene som utredes vil komme til å anvende betydelig bruksareal på skolens tomt. – Utvidelse av SiB Lehmkuhl kan bli aktuelt når vi vet hvordan bybanetraseen vil legge seg på NHH-tomten, forteller Erik Lundberg, leder for seksjon for eiendomsdrift. – SiB har det travelt med å få dette på plass, men for NHH handler det om å være tålmodige. Vi vil nødig risikere å ha to pågående byggeprosjekter på tomten til samme tid. Hva angår bybanen ligger det tre utkast på bordet for hvor-

dan traseen skal gå forbi NHH. Alternativ 3B innebærer at Bybanen kommer til å passere skolen der motorveien går nå, og ikke ta opp for mye plass fra skolens tomt. Lundberg mener dette er den beste løsningen for skolen. – Vi ønsker alternativ 3B, men da må Fløyfjellstunnelen utvides til Eidsvåg. Dette scenarioet vil la det meste av skolens areal ligge i fred, slik at vi får frihet i å se på utvidelse av treningssenteret. En slik løsning vil også gi den beste totalpakken, med redusert støy og andre positive effekter for nærmiljøet. Parkeringsplasser Verre vil det være om forslag 1B blir endelig vedtatt. I dette forslaget er bybanetraseen lagt skrått over NHHs tomt. Bybanen vil komme inn på tomten ved gangbroen til Hatleberg, og løpe ut ved parkeringsbommen mot Statoil. I et slikt scenario må skolen tenke nytt for å erstatte parkeringsplassene som faller bort. – Med alternativ 1B blir det tøff konkurranse om areal, og da kan vi ende med å plassere

parkeringsplasser der hvor SiB ønsker å bygge ut, på sørsiden av eksisterende bygg.

mentere Lundbergs utspill direkte, men mener at planene er realistiske.

Langt frem Lundberg påpeker videre at prosessen ikke bare avhenger av Bybanen. Skolens tomt er begrenset, og det er ikke alltid rekreasjonsfasiliteter får forrang. – Jeg jobbet selv mye for å få på plass Lehmkuhlhallen i sin tid. Men det er ikke trening som er NHHs kjerneaktivitet. På sørenden av dagens hall ligger det bygg med leiligheter for besøkende professorer. Utvidelse av dette tilbudet kan få forrang foran å utvide hallen. Det vil alltid prioriteres å bygge for forsknings- og utdanningsorienterte aktiviteter.

– Den forrige ledelsen ved NHH mente at vi kunne gå videre med de planene vi nå ser konturene av. Utvidelsesforslagene er på sørsiden av eksisterende bygg, og vil derfor ikke komme i direkte konflikt med Bybanen. Videre fremgang vil klargjøres med ledelsen ved skolen, når bystyret har tatt en endelig avgjørelse vedrørende traseen til Bybanen.

Avventende Johansen ønsker ikke å komEnglish summary The process of expanding SiB Lehkuhl has been ongoing for some years already. The process is moving slowly due to the fact that Bybanen will require a fraction of the NHH area, and the politicians are

Erik Lundberg opplyser oss om når det kan skje. – Det skulle egentlig ha foreligget et vedtak før sommeren ifjor. Nå ser det ut som at vi må vente til forsommeren i år.

yet to decide how much. Erik Lundberg, officer at the NHH department of property usage, explains that there will be no decision regarding Lehmkuhl until more certainty about Bybanen is on the table.

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Nærmer seg cupen NHH FK nærmer seg cupen,

cupen, der de med stor sannsynlighet vil møte

Ferdig for nå Arne Scheie kommenterte sitt sis-

mot slutten av sendingen fra Planica. Scheie

for første gang i historien. Lørdag 22. mars slo

et Tippeliga- eller Adeccoligalag. NHH FK får

te hopprenn søndag 23. mars. Generasjoner av

fikk fast kontrakt i NRK høsten 1972, og har

de Tertnes 2–1 i første kvalifiseringskamp. 2.

muligheten til å kvalifisere seg etter at de nådde

nordmenn har vokst opp med den beroligende

kommentert hopp og fotball. Siste fotballkamp

kvalifiseringsrunde er berammet til 5. april. Ved

opp til 4. plass i 4. divisjon i fjorårets sesong.

stemmen på øret, og det var en rørt Arne Scheie

Scheie kommenterte var cupfinalen ifjor.

seier her er NHH FK kvalifisert til første runde i

som takket for seg fra kommentatorboksen

NHHIs håndballherrer i motvind

Foto: Gard Morken Tøff motstand: Årstad gav ikke ved dørene, og ble for sterke for NHHI.

Årstad-NHHI 30–18. Det var lite som indikerte at NHHIs håndballgutter kunne sikre førsteplassen i serien mot Årstad, søndag 16. mars. Mats Bye mb@k7bulletin.no – Dette var ekstremt skuffende. Det er en sånn dag hvor de har stang-inn, der vi har alle marginer imot oss. Spillet var i seg selv egentlig ikke så dårlig, men vi skyter altfor dårlig, sier trener Joachim Nilsen etter kampslutt. Ved inngangen til sesongavslutningen så det lyst ut for NHHI. Klarte de seier i én av de tre siste kampene ville NHHgutta sikret seg førsteplassen i serien. I første forsøk gikk de

på en kjempesmell, da Åsane fikk dominere førsteomgang og til slutt vant 25-32, hjemme i Lehmkuhlhallen søndag 9. mars. Kampen mot Årstad var ikke mye bedre. Der Årstad fikk dominere lengre perioder, holde på ball og styre tempo, slet NHHI med å feste grep om kampen. – Forrige kamp var fryktelig dårlig, i dag var det bare dårlig. Spillerne var mildt frustrerte over et dommerpar som gjorde opphentingen i annenomgang vanskeligere. Nilsen kjente seg igjen i frustrasjonen, men mener at det er underordnet. – Det er antagelig de dårligste dommerne så langt i år. Det er mye dårlige dommere, og det er greit nok det, men de må være like dårlige begge veier. Idag var de ikke det. Men man kan ikke klage på det. Det er ikke dommerne som avgjør kampen – idag klarte vi det helt fint selv.

Klovner i kamp På sine egne hjemmesider har kampsammendraget etter kampen mot Åsane fått tittelen «Klovner i kamp». Nilsen ser at Uken kan ha tatt fokus bort fra noen av spillerne også i oppgjøret mot Årstad. – Det er NHH på godt og vondt. Tidligere i sesongen slo vi Årstad med 12 mål. Idag mangler vi noen nøkkelspillere, men det er likevel slik at laget som går på banen vinner i de fleste tilfeller. Det er hobbybasis, og noen av spillerne har valgt å prioritere Uken. Fortsatt mulig De dårlige resultatene til tross, det er fortsatt opp til NHHI å avgjøre serien. NHHI vil uansett klare opprykk, ettersom Stord har et eliteserielag og derav ikke kan rykke opp, men Nilsen vil ikke slå seg til ro med en annenplass.

(22. mars, se resultatservice), for å klare førsteplassen. Det står mellom Stord 2 og oss nå, og det skal ikke skje at vi mis-

ter ledelsen etter vi har ledet hele sesongen. På lørdag kveld skal vi briljere på banketten – den har vi trent godt til.

English summary Entering their final three games, NHHI handball had to get one point to secure the first place of the league. Their first attempt did not succeed, as hungover students lost against Åsane. The match against År-

stad was not much better, and they lost 30-18. The coach, Joachim Nilsen was frustrated after the game, but believes that his team will pull it through in the last game, against Bjørnar on the 22nd of March.

Siste fra NHHI • 18.03 NHHI Håndball damer – Årstad 2

31–32

• 22.03 NHHI Håndball menn – Bjørnar

24–41

• 23.03 NHHI Basket menn – Bjorøy B

84–48

Neste for NHHI • 26.03. Stordhallen 19.45, Stord 2 – NHHI Håndball damer • 30.03. Lehmkuhlhallen 15.30, Basket kvinner – Bønes • 05.04. Studentsenteret 13.30, NHHI Basket menn – Gimle D

– Vi må ha et poeng mot Bjørnar på hjemmebane, lørdag

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. March 2014

Correction: In the previous edition the article «Are International Student Desirable Hires?» Was credited to Deep Seal. The article was written by Nadine Bibi.

A struggle to the Last December, NHH came 46th in the Financial Times’ European Business Schools Ranking, while BI came 44th. Are we no longer the best? Lorenzo Bonetti ”What do NHH students and BI students have in common? They both applied to NHH.” So goes a common taunt, which up until recently could be backed up by all official rankings. Since last December, however, BI students have earned the right to brag: their school surpassed NHH in the Financial Times’ European Business Schools ranking for the first time, making them the highest ranked school in Norway. What does this mean for NHH, its faculty, and its students? Setting the record straight While BI surpassing NHH made headlines back in December, the school’s top management does not seem extremely worried about it: a deeper analysis of the criteria for the European Business School ranking reveals that NHH is still the best learning institution in Norway, notes rector Frøystein Gjesdal. Senior Strategy and Development adviser James Hosea explains, each school’s score in this ranking is calculated as the weighted average of five other rankings: one for Fulltime MBAs (which NHH does not provide), two for Executive Education programs, one for the Master in Management, and one for Executive MBA. The latter is what made a difference this time: the lack of sufficient replies to the alumni survey — primarily due to the program’s small size — caused the school to miss out on 25% of its score, while the good per-

formance of the BI-Fudan MBA program, which arguably has little to do with Norway, propelled the private institution just above NHH. The focus, Gjesdal and Hosea agree, should be on NHH’s flagship program, the Master in Economics and Administration (MØA), which is evaluated in the Master in Management ranking. A significant drop The fact that BI does not pose an immediate threat in the Master in Management ranking does not mean that all is well. In 2013, NHH fell 15 places, going from the 65th to the 87th percentile. Naturally, many factors play into each school’s final ranking, but Hosea has identified some of the main issues that might have caused such a steep drop. A quick talk with Gjesdal, Hosea, and Deputy Rector Sunniva Whittaker reveals that the school’s top management is well aware of where NHH went wrong, and is eager to tackle the issues in order to obtain a better — and in their opinion, fairer — score in the next ranking. While some of the issues are outside NHH’s control, and some are related more to poor measurement than poor performance, the school has quite a bit of ground to cover to match international competition. Breaking down the grading scale Accounting for 20 per cent of the final score, weighted salary has a big impact on a school’s ranking. Over the past few years, the average weighted salary for recent NHH graduates experienced a slight decline, whereas for most schools outside Scandinavia the opposite was the case. While the definition of “weighted” salary might have played a role into this development (see “Regional bias” box above), Gjesdal and Hosea agree that there is little the

Focused: Rector Frøystein Gjesdal and Deputy Rector Sunniva Whittaker discussing the future of NHH.

school can do to directly change NHH’s placement in this category. International experience is another sector where NHH is losing its edge. The percentage of students going on exchange from NHH has constantly been higher than the European average, but has dropped significantly in 2013. NHH is weaker in international internships, which also affect a school’s ranking in this category. While selfarranged internships often go unreported, Gjesdal and Whittaker agree that more needs to be done to improve this. Placement success is another category where NHH used to enjoy significant success — ha-

ving reached the 22nd percentile in 2009 — and is now losing its edge. Gjesdal finds this development quite strange, since recent NHH graduates have reportedly been as successful as older ones in finding employment. A possible explanation is the wording of the question, which now refers to career services provided by the school: at NHH, this service is provided primarily by the student union, so misunderstanding might have played a role in the school’s poor showing in recent years. NHH’s mission going forward is therefore to ensure that respondents understand the questions being asked, as well as to provide the international support that NU is currently lacking.

Falling scores in weighted salary, international experience, and placement success do explain the steep drop in the ranking, but this does not mean that NHH’s top management is focusing entirely on them. In fact, much of the school’s strategy going forward tackles two categories where NHH has been historically weak: international students and international mobility. Internationality is the key At NHH, international students make up 14 per cent of the Master program, compared to an average of 44 per cent in other schools. As Hosea explains, the figures might be a bit misleading, since programs in other

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. March 2014

Regional bias: Some of the criteria behind the

index in determining weighted salary reflects

Need for clarity: Hosea and Gjesdal argue

how to answer the survey is not allowed,

FT rankings have been criticised as biased.

negatively on countries where goods are more

that part of the school’s poor scoring can

more clarity on what is meant by, for instance,

Together with other Scandinavian schools, for

expensive, and that other indexes (such as

be attributed to alumni misunderstanding

careers rank and placement services could be

instance, NHH has argued that the use of a PPP

average salary) could be used instead.

questions. While coaching respondents on

beneficial for NHH.

top side Norway, so it is important that NHH kindles this interest after it has been sparked. Hosea goes a bit further, suggesting making an international internship a non-mandatory part of the Master program as a way to spark interest even among those who do not choose to go on exchange. Knowing your competitors An interesting feature of NHH’s analysis of the ranking issue are the benchmark the school uses, for it turns out that BI is almost off the radar. The primary benchmarks for NHH are other CEMS schools and other Nordic schools.

Photo: Åse Heidi Taule-Aasen, FotoNHHS

schools cater specifically to international students. Once said programs are taken out of the sample, however, NHH stills lags behind, as the new average is 23.5%. NHH’s goal going forward is therefore to attract a larger number of qualified international students. As Gjesdal points out, “qualified” is the keyword in the last sentence, as simply admitting more students by lowering standards would not be a healthy strategy in the long run. With 68 per cent of Master courses being taught in English, NHH’s current offer at the Masters level is quite substantial, but the limited number of majors — IB, ENE, and MBM — might be somewhat of an impe-

diment when trying to recruit international students. Whittaker and Gjesdal point out that increasing the programs on offer is not something that can be done overnight, since faculty recruitment and topicspecific research have to be carried out in order to ensure quality. Instead, they point out the importance of making English the school’s working language, which will also take time, and of ensuring that the current programs are of the best possible quality. International mobility is another important issue for NHH. Owing primarily to the country’s exceptional work conditions, most Norwegians prefer a career at home rather

than abroad. Gjesdal and Whittaker would like to see this change, at least a little, and not because of the Financial Times ranking. Starting a career abroad, they explain, gives graduates an edge over much of the competition, and while pay might not be as high and vacation times not as long as in Norway, the learning curve is typically much steeper. Coming back to Norway after a few years abroad, they add, is extremely easy, and many companies look specifically for employees with significant international experience. Hosea points to Statoil’s CEO Helge Lund as a perfect example of how international experience can benefit one’s career.

The main tool to encourage international mobility among NHH students is the International Careers Center (ICC), which opened its doors this year and whose primary goal is supporting students in their search for international placement. The target group for the ICC are both Norwegian and international students, and the scope is both internships and permanent positions. Conscious that the mindset might be a bigger obstacle to international mobility than the availability of positions itself, Whittaker points out the connection between all international experiences: students who go on exchange or carry out an internship abroad, she argues, are more likely to consider pursuing a career out-

Universities like the Stockholm School of Economics, Copenhagen Business School, and Aalto School of Business have similar offerings to NHH, such as great value for money, an abundant and relatively stable job pool, and a flavour of Nordic business style. As such, they pose a much more direct threat than BI in the search for international — and sometimes Norwegian — talent. CEMS schools, many of which are at the very top of the Master in Management ranking, are less direct competitors, but are seen by Gjesdal as developers of best practices that NHH can try to adapt to the Norwegian setting. Playing with numbers The Financial Times rankings are extremely transparent, and anybody who wishes to do so can access to each school’s specific results. It does not take a very thorough analysis to run into suspicious data sets: at the top-ranked University of St. Gallen, for instance, the number of students enrolled in the flagship program is a mere 54 (versus 630 at NHH and 242 at

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. March 2014

Incomplete information: Compared to other

but also for internal benchmarking, Hosea

Not so gender equal: A deeper analysis of FT

NHH is however not alone: Scandinavia in

schools, including BI, NHH is not doing enough

argues. The school is working on improving its

data can also provide some surprising insight.

general is outperformed by the rest of the

data collection practices among alumni.

The percentage of female students at NHH, at

continent, where most schools cluster around

43 per cent, is well below the European average.

a 50-50 gender split.

in monitoring its graduates. Knowing what alumni are up to is useful not only for rankings,

schools obtain a better score, for it allows them to hand pick prospective students according to ranking criteria — such as gender diversity, educational background, internationality, and so on — and to carefully plan their career services around specific statistics. Gaming the system is a controversial practice, and Hosea opposes it on more than just moral grounds: he argues focusing on such a small program typically results in an uneven distribution of resources, which only benefits the few students that happen to be in the flagship program. A much healthier long-term solution, he states, is improving the quality of the general program in order to benefit more students. A useful tool Given the cultural and social bias, the possibility to game the system, and the enormous differences in working conditions, salaries, and company structure across countries, some have called the very usefulness of business school ranking into question. Hosea disagrees: business school rankings, he argues, are extremely useful for international benchmarking — something which was almost unheard of before their introduction — as well as to improve NHH’s visibility in the international scene. He does add, however, that the criteria and significance behind each ranking should be communicated better in order to avoid undue negative publicity. The target audience While all information on the topic is publicly available, few people actually take the time to investigate the mathematics behind the rankings, so a considerable amount of misinformation is bound to exist. And as Whittaker points out, some schools can benefit from such misinformation and appear as

FT European Business Schools ranking: Performance of Nordic schools (Percentile)

Clearing the confusion: BI’s overtake of NHH in the European Business Schools ranking is largely due to their presence in more rankings

0 10 20 30

SSE

Aalto

CBS

NHH Aarhus

4 rankings

90 100

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

3 rankings

2013

2 rankings

International mobility rank – percentile 0

100

2005

2006

2007

- NHH percentile

better choice for students and employers. Inside Norway, NHH enjoys a long-standing reputation as the country’s top business school, so Whittaker does not believe that the rankings will negatively affect the school’s ability to attract the best talent and secure its graduates employment easily. However, she and Gjesdal agree that NHH should not rest on its laurels, and that rankings are

2008

2009

2010

- Nordic average

used extensively by prospective students and employers outside of Norway to get an idea of the school’s quality. Gjesdal suggests that a higher ranking could reduce the number of qualified international students that are admitted to NHH and turn down the offer, and thereby improve the quality of the school’s student body. Given the potential virtuous circle that the Financial Times ranking can bring about, they can be seen as a long-term stra-

2011

2012

2013

- CEMS average

tegy for NHH to ensure quality and excellence not just for Norwegian standards, but also for worldwide ones. There’s always CEMS ... Whether or not they are interested in rankings, NHH students have the chance to be part of one of Europe’s highest ranked programs. CEMS, which has been in the top 5 for much of the past decade and has only recently experienced a slight drop to the 7th spot, has been praised by Hosea and Gjesdal

A long way to go: International mobility is one of the worst criteria for NHH, which has been at the bottom of the rankings since its inclusion.

for its ability to increase the school’s worldwide visibility. Together with the International office, alumni, and current students, NHH is working hard to increase the program’s distinction among Norwegian employers. Clearing the confusion: BI’s overtake of NHH in the European Business Schools ranking is largely due to their presence in more rankings.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. March 2014

In the Dark: The Northeast blackout which

power outage was a software bug, compounded

Smart Metering: Ringeriks-Kraft, a Norwegian

Water Resources and Energy Directorate that

occurred in 2003 was one of the most

by the unpreparedness of operators to deal with

energy producer and distributor based in

countrywide use should occur before 2017. The

widespread in history, second only to a blackout

the issue. Some critics have blamed electricity

Hønefoss, was the first to begin using a smart

system should improve energy efficiency, with

in southern Brazil during 1999. The cause of the

market deregulation for the incident.

metering system in the country, in advance

additional financial and environmental benefits

of the requirement issued by the Norwegian

as well.

And now, the electricity forecast Major energy industry and research representatives will be mapping out the future of the European electricity market at the upcoming Energy Day Irina Isakova Electricity, the undeniable driving force behind the rapid human development of the last century, is quite often taken for granted. We expect the lights to come on with a flip of a switch and rarely think of how extraordinarily complex and vulnerable the electrical grid system is. Full capacity! Time for smart solutions The August 2003 Northeast American and London blackouts have proved that the most developed countries are equally vulnerable when it comes to grid stability. They were followed by the power failure in Germany in 2006 that triggered the biggest pan-European power collapse in at least 30 years and made it clear: interdependence of the common European electricity system might not be all that positive. Only one of recent outages was due to more electricity demand than could be supplied by existing resources. ”It is the electrical grid that is prone to system failures and needs modernisation”, says Mike Jacobs, senior energy analyst of Climate & Energy Program. This drives the current shift from simply expanding the power production to making the grid smarter, and thus, more secure. Smart metering in Norway is in its introductory phase, but ra-

Foto: Annina B. Bosshard, Foto NHHS Picture: Moderator Jørgen Festervoll and BKK Market Analyst Toril Christensen discussing renewable energy at last year’s Energy Day.

pidly developing. It enables power companies to benefit from more precise automatically collected consumption data and a two-way communicating system. ”Such accurate load profile of single entities and whole areas will significantly improve the energy efficiency for the benefit of the environment and the economy”, says Morten Sjaamo, the project manager at Ringeriks-Kraft. A small country — the leading player? Norway, with its abundant hydro power, investment resources and reputable consideration for future generations is said to have a vital role in the future of European electricity, despite its modest size. Einar Hope, Professor of Energy Economics at NHH and former head of the

Norwegian Competition Authority and International Association for Energy Economics has been greatly involved in the ongoing discussion about the potential role of the ”green battery” for continental Europe that has been assigned to Norway. Strengthening interconnection between the two markets might be beneficial in several ways. First of all, Professor Hope brings up the topic of a secure electricity supply, which Norway can improve through access to continental thermal power. For those European countries with large share of intermittent renewable, however, Norwegian hydro can be counted upon. Moreover, the ambitious goals of the recently established

Swedish-Norwegian Electricity Certificate market aiming to increase the renewable electricity production by a total of 26.4 TWh from 2012 to 2020 might create excess electricity supply in the Nordic area and drive the prices down, which, in turn, might hurt power producers and reduce incentives to improve energy efficiency. This is when interconnection of Nordic and European markets will also be a useful balancing tool. But, it is not all that straightforward. The major questions remain — how will this interconnected market affect future electricity prices a regular Norwegian consumer will have to pay and who is going to bear the costs of massive grid extension and upgrade? As Professor Hope has mentioned, there is

also room for alternative scenarios. Norway can address the security of electricity supply problem with the help of growing Finnish nuclear power or invest in European gas storage projects instead of extending the grid connection. One of the ways to decide upon the future of European electricity market is through close collaboration of policymakers, business and researchers whom Energy Day 2014 is bringing together on April 7. You can find out more about the Energy Day, and NHHS Energi in general, through Facebook (NHHS Energi), Twitter (@NHHSEnergi) or on the group’s website (www.nhhsenergi.no).

K7 Bulletin Tuesday 25. March 2014

30 political

Lampedusa shipwreck, where over 360 people

Passage countries: While Italy, Spain and

countries that where most immigrants reside in

instabilities in North Africa and the Levant, the

lost their lives, are widely reported around the

Greece receive the largest annual number

the EU are Germany and France, owing perhaps

Mediterranean has become once again the stage

world, many smaller incidents go unnoticed by

of illegal immigrants, primarily due to their

to the greater employment opportunities that

for tragedies. While tragedies like the 2013

the media.

location, relatively few of them stay: the

the their economies provide.

Dangerous

exodus:

Following

Foto: sxc.hu

Spanish Lampedusa The Lampedusa’s case is not a unique one: Spain’s North African enclaves also struggle to control the tide of Sub Saharan Africans that desperately try to reach Europe looking for a brighter future. Natalia Corchón EU’s only border in Africa is represented by the Spanish cities in Morocco Ceuta and Melilla, two enclaves where only a wall separates thousands of people from the promise of a better life. Many of them travel thousands of kilometres across Africa full of hope, and often find tragedy on their way to prosperity.

The tragedy On February 6, about 400 people tried entering the city of Ceuta, first by jumping the wall that separates Spain from Morocco, and then by desperately swimming around said wall. To prevent people from entering illegally, Spanish police fired rubber bullets, resulting in 15 dead. The ones that reached the beach, moreover, were immediately conducted back to Moroccan territory. The police’s actions have been put into question, not only because their preventive methods might have contributed to the death of 15 people, but also because it is suspected that the immigrants who reached Spanish territory were expelled illegally. Direct expulsion is not allowed under Spanish law, and any expulsion of an illegal immigrant has to be legally processed, allowing the person to ask for asylum. In the meantime, immigrants are supposed to be conducted to special facilities run by the state where their human rights should be respected.

The big picture In the Moroccan mountains surrounding the city of Ceuta, thousands of African immigrants wait for their opportunity to enter Europe illegally. They have for the most part come from Algeria and the southern Sahara, but in recent times people escaping the Syrian conflict have been spotted trying to enter Europe this way. Immigrants usually cross the Moroccan-Algerian border illegally as well, and often use fake Moroccan passports to achieve the feat. However, crossing into Spanish territory is tougher, and immigrants try in the most imaginative ways to escape the control of the border patrol. This week, for instance, one man tried to cross the border inside a suitcase. More common methods include hiding under trucks or cars, a dangerous practice that the border patrol fight using dogs to detect their presence in or under the vehicles that cross the border.

Boats are also a common way to reach Spanish territory. Immigration by sea is run almost exclusively by the local mafia, which demand enormous amount of money for a spot in an unstable boat filled with more people that it can safely carry. Increasingly, prospective immigrants become more desperate, turning to violence, attempting to jump the wall or to swim to the other side in big groups in order to overload the border patrol and allow at least some of them to cross the border. Aggravating problem The beginning of this year has been characterised by an increased activity on the border. These people have no other place to go and Europe represents their only opportunity of having a future. The unstable political situation in northern Africa and the Syrian war are not making things easier. On March 4, around 1500 people tried to cross the border at the same time at different stret-

ches of the border. None achieved their goal but it only adds more pressure to a situation that has been unsustainable for too long. These attempts have increased since the end of last year, and the number of people waiting to try their luck is alarmingly high: the Spanish government estimates around 40.000 on the other side of the border and 40.000 more in Mauritania. The Spanish government is proving not to be able to deal with the problem, and the available resources are not sufficient to cover asylum costs for such a large amount of people that are turning to Europe for help. Similar incidents took place in 2005, and back then the solution was to raise the height of the wall from 3 to 6 meters. How high will the wall have to be now? When are European governments going to face the real humanitarian problem? Is John Lennon’s dream ever going to come true?

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 25. March 2014

BAT Stats: The Bloomberg Institute publishes

top five for the Americas, EMEA region and

Mystery Performer: Though NHH has only

in Norway. The mystery student scored a 730

an online ‘Hall of Fame’ recognising those

Asia Pacific are highlighted, with an additional

begun to offer the BAT this year, one student

and ranks in the 99th percentile. The rest of

who have performed strongly on the test with

global top three. Interestingly enough, many

from the school currently tops the tables as the

the top ten is filled with BI students, scoring

a monthly leader board. Those ranked in the

of those qualifying chose not to disclose their

highest performer living in or willing to work

between 610 and 680.

information.

The BAT Arrives At NHH

Foto: sxc.hu Tests: Unlike the GMAT, the BAT is not an adaptive test.

With the support of Finansgruppen, all students at NHH will have the opportunity to take the Bloomberg Aptitude Test on campus for free. Long Chen Upon his arrival in Norway, Grzegorz Jedynak, a 1st year Masters student from Poland, realised that there was no avenue for taking the BAT as there had been at his previous university, the University of Warsaw. Therefore, he decided to contact the Bloomberg Institute and bring the BAT to NHH, in co-operation with Finansgruppen. This makes NHH the 3rd Business School in Norway to offer the BAT to its students. BI in

Oslo and Bergen are the other two. What is the BAT? The Bloomberg Aptitude Test has grown significantly in popularity in the last few years with the test now being offered at more than 1500 universities around the world. Approximately 140,000 people have taken the test so far. It is essentially a two hour multiple choice test that focuses on eight main subject areas; Chart and Graph Analysis, News Analysis, Math, Economics, Global Markets, Investment Banking, Financial Statements Analysis, and Analytical Reasoning. The objective is not to test your level of knowledge, but rather, to assess one’s aptitude to be successful in the areas of finance, business and economics. As Grzegorz explains: — No previous knowledge is required though some basic understan-

ding of economics and how financial markets function is useful. Thus he believes that every bachelor student at NHH is ready to take the test. Nevertheless, he says: — The test is quite challenging as there is a lot of time pressure and it is quite a challenge to score high. Why bother? The stated objective of the BAT is to aid employers in identifying and screening students who wish to pursue careers in business and finance. To do this, employers are able to search the BAT database using a number of criteria, including location, degree, university and nationality, to find the most suitable candidates. More than 500 employers use the BAT as a recruitment tool, including hedge funds, consulting firms, financial services companies, trading firms, and

public sector employers. Report Card Within 2 weeks of taking the BAT, students receive a preliminary score that indicates how they have scored overall across the 8 subject areas of the BAT.

Practical Information While there is an e-proctored version available online for $60, as a student at NHH, you will be able to take the test on campus for free.

Within 5 weeks of taking the BAT, students are given access to their detailed score report. It indicates how they have performed in each of the 8 subject areas relative to the global median.

At the moment, there are two sessions which have been scheduled for the 9th and 10th of April at 14:30. Each session has the capacity for 24 students.

Test takers have control over who is able to see the personal information listed on their profile. A student can choose to accept or decline a connection request from a potential employer. If they choose to accept, their personal information is then released to the employer. The test may also be retaken at a later date, with the best score being made available to employers.

Half of the spots have been taken already so if you want to take advantage of this unique opportunity but still have some questions, you can approach the Finansgruppen stand in the coming weeks to find more information or sign up now at www.takethebat.com. But don’t worry, Mr. Jedynakhas also stated that if there is a positive response after the two first sessions, more tests may be organised later in the semester and the following academic

Foto: Ulf Hansen

Vil du utfordres på voyage@deloitte? Voyage@deloitte Søknadsfrist: 6. april Bli med på en reise hvor du både vil få faglige og personlige utfordringer, bli kjent med nye mennesker og får bedre kjennskap til en av Norges mest attraktive arbeidsgivere. Her vil det være faglige utfordringer med kurs og case på fredag i tverrfaglige team med andre dyktige studenter, veiledet av dyktige ledere i Deloitte. Caset inneholder reelle problemstillinger du vil kunne møte når du jobber i Deloitte. Løsningen på caset skal presenteres for et dommerpanel, som gir tilbakemelding på innhold, struktur og fremføring – en unik mulighet til å sette kunnskap fra skolen i praksis, samtidig som du får øvd deg til potensielle caseintervjuer i fremtiden.

Hvordan kan du bli med? Vi oppfordrer deg som er talentfull og engasjert tredje- eller fjerdeårs student til å søke. Gå inn på www.joindeloitte.no for å søke.

Spørsmål? Kontakt rekrutteringskoordinator Marte H. Vikan norekruttering@deloitte.no

Etter denne delen er avsluttet, mønstrer vi på båten Christian Radich. Her venter teamarbeid, god stemning og nye venner fra andre skoler og ansatte i Deloitte.

K7 Magasin

Jævlig døvt Happy-Tom om homorock og konspigærninger

Konsertfeber

Mosingens gleder

Maktparet

Anmeldelser: Slik var de største arrangementene

Matspalten: Mat som blir bedre flytende

Tett på: Hvem er egentlig sjefen i forholdet?

K7m Hvem Thomas Seltzer Alder 44 Yrke Programleder og deathpunkbassist Aktuell med TurbonegerturnĂŠ og ny sesong av Trygdekontoret

Foto: BjĂ¸rn Erik Pedersen, Commons.Wikimedia.org

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

På trygd og cola Thomas Seltzer har vært punker siden han var elleve, og leder det smaleste talkshowet på TV. Men han vil ikke være et talerør for all slags drit. Tekst Olve Hagen Wold Foto Henrik Kyte Assmann, Foto NHHS

Vi møter Thomas Seltzer på lagerrommet bak Hulen. Backstage slipper vi ikke inn på, så jeg må klemme meg inn mellom noen bandkasser og bruke en av dem som bord. – Er det greit om vi bare tar ti minutter? Jeg har bare sovet to timer i natt, spør Seltzer. Stress. Heldigvis blir Seltzer stående lenge etter at båndopptageren passerer timinuttersmerket, men mine nøye planlagte spørsmålene må likevel tas hulter til bulter. Han har fjernet sminken og byttet ut matrosdressen med jeans og en hettegenser. Håret er mer bustete, men han har de samme store, firkantede hipsterbrillene man kjenner igjen fra TV. I hånden har han en lightbrus. Han er på 5:2-diett. I løpet av få minutter er den imidlertid byttet ut med en pils. – Det er jævlig gøy å spille med Turbo igjen, sier han. T-skjorten min er fortsatt nesten gjennomvåt av øl, svette og jeg vet ikke hva. Det piper i ørene og jeg kan fortsatt kjenne verking etter moshpiten. Hvordan jeg ble klemt mellom en horde av mer eller mindre påkledde menn med matroshatter, denimskjorter og sminke, som hoppet opp og ned, kastet øl rundt, crowdsurfet og klatret opp i taket. Jeg glitrer sikkert også.

landsturné i Tyskland i ’94. – Vi hadde allværsjakker og bart. Tyske punkeanarkister med dreadlocks trodde vi var sivilpoliti. Helt seriøst. De sa: Sorry, dere får ikke spille. Da tenkte vi: «Ja, vil de ha et alternativt band, da skal de få et alternativt band.» Med bakgrunn i Blitz-miljøet og tenåringsidoler med svarte klær og nagler i band som Mayhem og Darkthrone, var ikke mørkere og mer ekstremt svaret. – Det var jo kirkebrennere. De drev og drepte hverandre med kniv og sånt. Da tenkte vi: Hva er den eneste måten vi kan outrocke de gutta på? Jo, vi skal faen meg bli et homoband. Homsetemaet spiller også på et underliggende homoerotisk grunntema i hardrockmiljøet, som Seltzer sier aldri snakkes om, men ligger der som en verkebyll. Han har et poeng. Machoestetikken og mannsdominansen blant tungmetallere er påfallende. De kler seg som sopere, også. Lær og nagler-stilens opphavsmann,

– Det som irriterer meg med kultureliten er ikke at den er venstrevridd, men at filmstøtte for eksempel går i arv. Det er en statsadel. Det høres kanskje ut som høyreprat, men egentlig er det litt venstrevridd også. Det skal ikke være føydalsamfunn selv om du går med rødt flagg på 1. mai, liksom. – Men du lager jo smal, subsidiert TV på statskanalen. Er ikke du en del kultureliten? – Jeg er jo på en måte det. Men fikk ikke jobben min fordi noen i familien min jobber i NRK, liksom. Da tenker jeg: Det er jo et meritokrati! Det siste er en vits. Seltzer ser ofte litt prøvende ut i luften mens han snakker, som om han tester ut resonnementene, men stirrer meg rett inn i øynene og smiler på en litt corny måte hver gang han kommer med en morsomhet eller et godt poeng. – Så jeg er nok en del av den strukturen, ja. Men jeg har liksom alltid vært en outsider, fortsetter han, for det corny smilet kommer igjen.

Hva er den eneste måten vi kan outrocke de gutta på? Jo, vi skal faenmeg bli et homoband.

Det var jævlig gøy å høre på. – Noen av de låtene har jeg spilt så mange ganger at jeg har sånn muskelhukommelse. Litt som folk som har blitt misbrukt mange ganger. Hjernen fortrenger, men musklene husker. Sminke og analsex På scenen er det Tony Sylvester som ruler, med sin grove stemme, totale publikumskontroll og en blanding av skitten, britisk arbeiderklasseestetikk og et feminint kroppsspråk. Seltzer aka Happy-Tom spiller mer rollen som comic relief. Men Sylvester er et tidligere medlem av Turbojugend, bandets elleville internasjonale fanklubb, som ble tatt med i bandet etter at deres gamle vokalist, Hank von Helvete, forlot bandet for å drive med scientologi og døll hardrock. Det er Seltzer som er hjernen bak bandet. Turboneger er kjent for sitt homoimage, som de har selv om medlemmene er streite. De bruker sminke, henter stilen fra homofile matros- og denimmiljøer, og poserer utfordrende med hverandre på scenen, og rundt halvparten av sangtekstene handler om analsex. Seltzer forteller at de fikk ideen på sin første uten-

den homofile Judas Priest-vokalisten Rob Halford, hentet den fra det gay biker-miljøet. Kulturpolitisk Frper Seltzer beskriver seg selv som politisk «mixed up». – Jeg vokste opp med en marxistisk far, så jeg er fortsatt ganske venstrevridd i hodet. Jeg tenker at det er strukturer som styrer mye av livet til folk. Klassestrukturer reproduserer seg, litt som Bourdieu snakker om. Men i hjertet er jeg litt høyrevridd. Opptatt av lov og orden og sånt. Tanken om meritokratiet, at de flinkeste kommer seg frem, er veldig fin. Men det stemmer ikke helt, da. Kulturpolitisk er han derimot Frper. Han kan ikke fordra kultureliten, mener indierocken er blodfattig og jævlig døv, og kutter mer enn gjerne i filmstøtten. Det har kostet ham noen spillejobber. Og et angrep fra Bendik Wold, kanskje den erketypiske venstreintellektuelle litteraten. «Det er mye bedre å være et rasshøl som liker å ha det moro, enn å sutte på maktas kuk,» sa Seltzer da de to konfronterte hverandre i det som kan være den beste artikkelen Dagbladet har hatt på trykk.

– Men de andre innvandrerunga, dem ser du det på at de er innvandrere, så de kommer jo rett til topps.

Legitim kritikk i kokoland – I begynnelsen var det jo bare vas. Vi hadde fått mandat til å lage et egenprodusert program på NRK3. Jeg hadde jobbet litt bak kamera med blant annet Bård og Harald, men da jeg ble bedt om å være programleder, tenkte jeg først de køddet. Det jeg ikke visste er at å lage prateprogram er jævlig billig. Trygdekontoret er antagelig et av de billigste programmene på TV. Seltzer lener seg helt inntil opptageren. – Hvis du ser helt bort fra honoraret til programlederen, da. Så skjedde 22. juli. Der andre snakket om å møte volden med kjærlighet, var det Trygdekontoret som turte å snakke om de mørke følelsene. Om sinne og hat. Om å ønske å drepe gjerningsmannen. Og om å kjenne igjen noe av Breivik i seg selv. Trygdekontoret var blitt en viktig stemme. – Vi får mye kritikk for å være et humor- og ironiprogram. Men fuck it. Det er ikke vår skyld at det ikke finnes bedre prateprogrammer, lissom. At vi seiler opp som et viktig program sier jo mer om

K7 Magasin

norsk offentlighet enn det sier om oss. Trygdekontoret har blitt et program for de stemmene som sliter med å bli hørt, og ofte de mange mener ikke fortjener å ha en stemme. Det er programmet som lar en tidligere prostituert, som nå mener sexkjøp er voldtekt, møte en horekunde. De har hatt med en bankraner og en morder. Åndenes makt-skaperne, som Seltzer tidligere har sagt at tar betalt for å juge til folk, har fått boltre seg i en «skepsisfri sone», og antifeministen Eivind Berge, som har skrevet at voldtekt er legitimt og har truet med å drepe en politimann, har fått muligheten til å fortelle sin historie. – Spesielt etter 22. juli har det vært jævlig mye fancy prat om at man skal la trollene slippe til. Man skal ta debatten med dem, og da vil de sprekke i solen. Men det er jo ingen som tar debatten. Når det er sagt, synes jeg det Eivind Berge forteller er en viktig historie om mannlig ensomhet, selv om det er pakket inn i mye drøyt. Seltzer synes konspirasjonsteorier er skummelt. Eller «jævlig døvt». Det har smeltet sammen med alternativmiljøet og er i ferd med å bli mainstream.

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

– Det tar legitim systemkritikk inn i kokoland. Storfinans, våpenindustrien og big pharma har gjort mye dritt opp gjennom. Natolandet Tyrkia er det landet i verden med flest fengslede journalister. Det er det vi burde kritisere, ikke reptilene som styrer Israel. Seltzer forteller om Ingunn Røiseland, som er mest kjent for å ha forsøkt å melde seg ut av staten. Han synes hun gjorde en fin figur på programmet, men etterpå anklaget hun ham for å ha knust henne. – Jeg svarte: Du ble ikke knust. Du ble møtt med argumenter. Forøvrig synes jeg helt objektivt at du kom ganske godt ut av det. Så fikk jeg mail et halvt år senere om at hun trakk det tilbake. Om det trollet sprakk eller ei ... jeg vet da fader, jeg. Han understreker imidlertid at han ikke synes det er noe mål i seg selv at alle skal få slippe til. At talene til Breivik ble sensurert under rettssaken, synes han for eksempel er fint. – Trygdekontoret skal ikke være et talerør for all slags drit.

Psykotisk drittunge Thomas Seltzer har vært åpen om sine problemer med depresjon og sitt tidligere kokainmisbruk. I et intervju med Dagbladet sa han at det gjorde ham til en «psykotisk drittunge». Selv om han ikke har problemer med å snakke om det, men er litt lei av oppslagene. – Det er et tveegget sverd, med vellykkede kjendiser som står frem og snakker om den tunge tiden. Den trettenåringen som ser på, kan tenke at her er det bare å kjøre på. Bare å legge opp noen fuckings rails, så blir man talkshow- og deathpunkstjerne. Det synes jeg media kunne vært mer varsomme med. Men er det viktig å stå frem? – Nei, det er ikke det lenger. Men jeg vet da faen. Det kan være bra å vise en normalisering av rusmisbruk og mentale lidelser. Det er ikke Jim Morrison og Kurt Cobain som er narkomane. Det er helt dølle folk. Det er de som står nede på Plata. De ti minuttene har blitt til en halvtime. Vi tar noen flere portretter, før Seltzer forsvinner tilbake til backstagen og vi går ut for å kjøpe øl. Utenfor synger fulle sjømenn fortsatt sanger om ereksjoner.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Foto: wikimedia.org

Input

Stress dreper empati

I hvert fall for menn. Ny forskning fra University of Vienna viser nemlig at menn har en tendens til å bli mer egoistiske og mindre empatiske i stressede situasjoner. Det mest interessante poenget er kanskje at kvinner viser stikk motsatt reaksjon på stress, og blir faktisk mer sosiale under press. Stress er kort fortalt en psykobiologisk tilstand som har en viktig og til dels positiv funksjon: Det lar oss hente ekstra energi på én av to måter. Enten ved å n e stenge av omverdenen, og konsentrere seg utelukkende om oppokk l b gaven, eller å hente energi fra omverdenen. Og det er her kjønnsy l hø i t forskjellen oppstår. Under forsøket ble stressede situasjoner skapt ved for den r e eksempel presentasjoner eller regneoppgaver. Deretter ble motoriske, kognitive av r f l og emosjonelle evner målt, og resultatene viste at menns resultater svekket seg totalt l åfy p sett i alle kategorier, mens kvinner styrket seg i alle. Grunnen til dette er fortsatt noe usikker, ig pel a men av mulige teorier er blant annet at kvinner har internalisert at ekstern hjelp kommer lettere når k ens t i de er mer empatiske, eller at kvinners høyere nivå av hormonet oksytocin spiller en viktig rolle. V

T o - mova, von Dawans, Heinrichs et.al. Is stress affecting our ability to tune into others? Evidence for gender differences in the effects of stress on self-other distinction. Psychoneuroendocrinology, 2014; 43: 95 DOI:10.1016/j.psyneuen.2014.02.006

Utdanningens ringvirkninger Trodde du at skolen bare skulle gi deg kunnskap for å ta steget inn i arbeidslivet, for deretter å miste sin relevans? Da kan du ha tatt skammelig feil. Resultater fra Linz Universitet indikerer nemlig at selv hos sekstiåringer er den kognitive evnen signifikant bedre dersom de har gått lengre på skolen. Det at valget om å gå på skolen i liten grad styres av barnet selv gir også en viss kontrollvaliditet mot underliggende personlige egenskaper. Målingen så nemlig på resultatene av ulike skolereformer i Europa på femti- og sekstitallet, og dermed burde den underliggende kognitive styrken være relativt lik i alle grupper slik at lengden på skolegangen blir en gyldig forklaringsvariabel. Dette styrker teorien om kausalitet fremfor korrelasjon, og er et svært viktig resultat med tanke på fremtidige skolereformer knyttet til lengde på obligatorisk skolegang. Resultatene tyder også på at skolegangen gjør at den kognitive svekkelsen som kommer med alder foregår saktere, noe som også er viktig med tanke på en aldrende befolkning. Schneeweis, Skirbekk, Winter-Ebmer. Does Education Improve Cognitive Performance Four Decades After School Completion? Demography, 2014; DOI: 10.1007/s13524-014-0281-1

Åpen løsning? Er du av dem som drømmer om en personlig pult i et stort, åpent kontorområde må du kanskje belage deg på å tilbringe mye av tiden sykmeldt. Forskningsresultater fra Universitetet i Stockholm har nemlig funnet ut at kontorlayout har overraskende stor innvirkning på antall sykedager i en bedrift. Da tallene ble knust fant de resultater som tydet på at en åpen løsning gir en overproporsjonal stor risiko for kortsiktig sykefravær, og spesielt blant kvinner. Også åpne løsninger med mange møterom gav samme resultater, men da blant menn. Årsakene er mindre klare, men kan være en reversert effekt av effekter målt i mindre kontorer. Her finner de nemlig en reduksjon i antall sykedager, og også en større andel som kommer på jobb selv når de er syke. Disse resultatene er kanskje ikke sjokkerende i seg selv, men likevel viktige for videre forskning på hva de moderne kontormiljøene gjør med oss, både fysiologisk og sosialt. Bodin Danielsson, Chungkham, Wulff, Westerlund. Office design’s impact on sick leave rates. Ergonomics, 2014; 1 DOI: 10.1080/00140139.2013.871064

Robotene overtar Eller i det minste når det kommer til beslutninger, tyder studier University of Bonn på. Det viser seg nemlig at når mennesker skal ta valg knyttet til fordelingen av penger mellom seg selv og en likemann, foretrekker majoriteten å la en datamaskin ta valget. I det klassiske dilemmaet får man muligheten til å få enten en sikker gevinst, eller en potensielt større gevinst som er usikker. Partneren får valget om hvordan den større gevinsten skal deles, og dermed blir tillit sentralt. Når deltagerne fikk velge mellom å la partneren dele, eller en datamaskin, valgte 63 prosent å stole på den. Når det derimot var opp til partneren valgte 51 % å ta det lille, sikre beløpet, på tross av at datamaskinen gav akkurat samme fordeling som partneren. Dette indikerer at når det er mulig at tillit kan skape negative emosjonelle reaksjoner, ønsker flertallet at en antatt upartisk instans skal ta valget. At partneren var anonym kan spille inn på valget, men ifølge forskerne er det likevel sannsynlig at ønsket om mest mulig upartisk fordeling ville vært til stede også om partneren var en man kjente. Aimone, Houser, Weber. Neural signatures of betrayal aversion: an fMRI study of trust. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 2014; 281 (1782): 20132127 DOI: 10.1098/rspb.2013.2127

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Uken so

Skurrende nostalgifest Foto: Max Ozerov, UKEN Foto Dårlig lyd kan ødelegge en ellers okay konsert. Men la oss ta resten først. Backstreet Boys leverer en solid opptreden. De synger bra, ser bra ut og danser adekvat, men velkoreografert. Kjekkaseriet, selvforherligelsen og flørtingen med publikum tas noen ganger til parodiske høyder, men det er en del av pakken og blir nesten to unge-in-cheek. Å ta pause i konserten to ganger for å selge dokumentarfilmklipp om bandmedlemmene kunne de derimot spart seg. Det er en god balanse mellom gamle

Foto: Tingyi Yang, UKEN Foto

Årets UKEN-revy, No. 1, kokte sammen Dovre, blåsere, vinnerskaller og realitydeltagere til to timer førsteklasses underholdning. Hovedfortellingen, om Nora som slipper ut av en tidskapsel etter to hundre år og får oppleve Norge slik det har utviklet seg til idag, fungerer for det meste bra. De beste sketsjene er ikke direkte knyttet opp mot denne historien, men den gir en klar følelse av at revyen har en rød tråd. Det ligger også en uventet tvist når Nora, i aller siste scene, må velge mellom å se bakover mot 1814, eller

og nye låter, og mye av det anmelderne ikke hadde hørt før er ganske fengende og fint.

akustiske versjoner av noen av låtene sine bryter opp det som kunne blitt monotont, og det blir ganske fint også.

Sceneshowet er enkelt. Det er intet bakgrunnsband, ingen halvnakne dansere, ingen pyroteknikk eller englevinger og wirer fra taket. Billedshowet i bakgrunnen er heller ingenting å hoppe i været over. Bakgateguttene klarer likevel nesten å bære det to timer lange showet alene. Spesielt at de på et tidspunkt henter frem instrumenter og fremfører

Så var det lyden, da. Den er katastrofal. Anmelderne vet ikke om problemet er dårlig miksing eller at de spiller høyere enn anleggets kapasitet, men vi gjetter på en kombinasjon. Teltet gjaller med så mye diskant og støy at det er ubehagelig. Lyden fra mikrofonene er tydelig forvrengt, og når de synger på det høyeste, minner det om en talkbox. Det var

lett å se at publikum fikk den nostalgifesten de hadde håpet på, men når anmelderne går på konsert, er det for å nyte musikken. Det er ikke mulig når lyden er så dårlig. Da står vi igjen med et sceneshow som, selv om det ikke er noe galt med det, aldri imponerer. Olve Hagen Wold og Jakob Fuglseth

K 1 2 3 45 6 7

Typisk god fremover, oppover og bortover. Helheten i denne scenen er komplett, nesten til å få frysninger på ryggen av. UKENrevyen bidrar her med et realt forsøk på å karikere «Nordmannen» anno 2014, og temaet passer i så måte godt i året for grunnlovsjubileet. Gjennom hele revyen kommer enkeltsketsjene som den ene oppturen etter den andre. Første akt holder et jevnt høyt nivå, og det er særlig rapperne som er dypere enn brønner og pressekonferansen til Magnus Carlsen som bidrar til det. Imitasjonene ligger tett opp til hva

vi erfarte i løpet av sjakk-VM i desember, og særlig hyggelig er gjensynet med østeuropeeren som ledet pressekonferansene. Andre akt fortsetter der første slapp, og blir bare bedre for hver sketsj. Imitasjonen av Harald Rønneberg er briljant, og stemningen i salen begynner virkelig å løsne. Toppen nås omtrent når Sindre Solberg må gå hjem og legge barna. De fire damene på scenen ruler skitten, og det er bare å bøye seg i hatten. Derfra kan det bare gå en vei, og at det

går litt nedover er nesten ikke til å komme unna. Danskene er søte, men litt kjedelige, og mediesketsjen nærmer seg stressende. Men så er de nevnte hårstråene i full blomst, når revyen rundes av og skuespillerne, band og sceneteknikerne får atter en runde med velfortjent applaus. Mats Bye

K 1 2 3 4 567 Les hele anmeldelsen på k7bulletin.no/revy.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Foto: Jonathan Holt, UKEN Foto

om gikk:

Maggios første skritt mot poptronen Veronica Maggio har lenge behersket kunsten å skrive fengende poplåter med fortellende, personlige tekster. Det er uvisst om det er det eller Uken som gjorde at to tusen valgte å ta turen til en noe overpriset, men særs hyggelig konsert. Konserten åpnet med en blanding av sanger fra tredje og fjerde album. Stemningen blant publikum var rolig, men god. Noe som kanskje ikke er så rart ettersom første hit, «Satan i gatan», kom-

mer først syv sanger inn i konserten. Uketeltet har tidligere hatt problemer med dårlig lyd, noe som dessverre også var tilfelle under denne konserten. Lydbildet til Veronica Maggio er relativt ukomplisert, og dette gjør at bandet stort sett høres bra ut. Problemet er at vokalen har vreng, og at den ofte drukner i bandet. For en så rutinert liveartist som Maggio er dette overraskende, spesielt siden mange av sangene hennes er avhengige av klar vokal for å formidle teksten.

Halvveis gjennom konserten begynner hitparaden og stemningen går fra rolig til fest. «17 år», «Sergels torg» og «Måndagsbarn» får i gang allsangen i salen, og det blir med et klart hvor mange par som har tatt turen til teltet. Konserten får et kort avbrekk da noen i publikum bestemmer seg for å kaste øl på scenen, men heldigvis kommer bandet tilbake for et ekstranummeret. «Jag kommer» sender som forventet publikum til himmels, men konsertens

høydepunkt er likevel sangen med den såre «Snälla bli min», hvor vokalen endelig er klar. Lydproblemer til tross, Veronica Maggio leverer en solid konsert for et takknemlig Ukepublikum, og tar samtidig sine første skritt mot Skandinavias poptrone. Ingvild Mathiesen og Kristoffer Samdal

K 1 2 3 4 56 7

i C Kok

Foto: Kristina Hopland, UKEN Foto

Foto: Odd-André Overøie, UKEN Foto

Litt norsk, litt svensk, mest fransk Klingande gjestet torsdag aulaen og Uken for første gang. Selv med både svensklydende navn på både gruppen og flere av låtene, er duoen faktisk fransk. Opphavet ble likevel tydelig i det gutta begynte å spille. Sjarmerende french house dalte over publikum, med en akustisk saksofon til å toppe det hele. Dessverre har duoen per idag bare sluppet et fåtall sanger, og ordentlig liv ble det derfor heller ikke på dansegulvet før de spilte radiomonsteret Jubel. Kanskje kan vi få et gjensyn med franskmennene under Uken 16, da med flere egenproduserte låter i porteføljen?

Den inntil nylig ukjente bergerensen Kygo har det siste halvåret tatt både Norge og det store utland med storm. På linje med Klingande spiller også han et lydbilde preget av disco og funk, og publikum tas med på en reise til varmere strøk. Likhetene stopper imidlertid der. Kygo har nemlig spydd ut produksjoner den siste tiden, og mange av dem med høyt nivå! Dessverre kunne ikke han by opp med blåseinstrumenter, og sceneshowet ble derfor noe tamt. Peder Engesæth

Peder Engesæth

K 1 2 3 4 56 7

Les hele anmeldelsene på k7bulletin.no/klingande og k7bulletin.no/kygo

am pu s

For ett år siden var det trolig knapt noen, utenom Yoguttene selv, som hadde hørt om dem. Ett år og fire (!) album senere, surfer gruppen på en hypetsunami inn i norsk musikkmiljø. Hypetsunamien er nok et stykke unna NHH ennå, for da Yoguttene gikk på, var det svært romslig i Campus før det som var Ukens beste konsert. Fra første til siste låt er det full kok i publikum: hopping, dansing, allsang og tilløp til moshpit. I motsetning til andre konserter under Uken, er også lyden krystallklar.

som uten innlevelsen til gruppen lett ville virket påtatt. Det er dette som får Yoguttene til å briljere: De selger absurdoshow av ypperste merke. Da får det heller være at konserten godt kunne vært er par sanger lengre, og at bruken av playback til tider er pinlig synlig.

De syv på scenen leverer et show sprekkfullt av hip-hopklisjeer,

K 1 2 3 4 5 67

YG leverer Ukens klart beste konsert og viser samtidig hvorfor de fortjener hypen fra et samlet musikkmiljø. Kristoffer Samdal

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Hva kan aktørene egentlig om scenekunst?

Full body thai massage à la Budapest Det er få ting jeg drømmer like mye om som egenpleieturer til utlandet med billig spa og massasje av eksotiske menn. Overbevist om at denne drømmen skulle oppfylles i Budapest, entret jeg allerede andre dag en av byens tusen spasalonger. Den såkalte spasalongen jeg valgte er det nok ikke bare Paris Hilton som hadde rynket på nesen av. Det minnet skremmende mye om et nedlagt thailandsk bordell, ipyntet en hvit skinnsofa fra 1982, samt to mugne akvarier med halvdøde gullfisker. Dette, kombinert med at det sved i nesen av tigerbalsam, kokosnøtter og andre horeoljer, burde kanskje vært tilstrekkelig til å få meg til å snu i døren. Jeg levde likevel i den gode tro om at oppussing var nedprioritert i Budapest, men at kvaliteten på massørene likevel kunne stå til en tier. Vel, ikke i dette tilfellet. Imot meg kom en middelaldrende tykk thailender på 162 cm. Det sløve, dog pirrende blikket hans kunne fått selv den mest hardbarkede MC-fyren med grå hestehale til å se attraktiv ut. Her burde jeg sagt takk for meg. Historien ender imidlertid ikke slik. Thailenderen ledet meg inn i en mørk gang hvor jeg ble anvist til en benk og fikk raskt beskjed om å kle av meg til undertøyet. Dette var for så vidt innenfor; det var jo tross alt en full body massage jeg hadde bestilt. Kokosoljen ble nå helt over meg i bøtter og spann. Da ryggen var tilstrekkelig tilgriset, ble trusen, som jeg for så vidt trodde jeg skulle få beholde, nærmest nappet av i brøkdelen av et sekund. Av kom trusen og på kom to grisete thaihender idynket olje. Det tok meg om lag to minutter å finne et mer passende navn på den massasjen: ”full ass massage”. Mannen ovenfor meg vekslet nemlig mellom strykende og harde bevegelser i alle retninger. Dog svært lokalisert – i rumperegionen. Denne seansen ble krydret av dype, stønnende pustelyder fra mannens side. Dere tenker kanskje høydepunktet er nådd, men nei! Fingrene til denne mannen hadde (før jeg rakk å ta dette innover meg på noen som helst måte) beveget seg fra rumpeballene inn mot et enda mer lokalisert område. Mannens fingere gled nå nemlig opp og ned INNI rumpesprekken min! Jeg ble brått smertelig klar over at jeg akkurat hadde betalt en 55 år gammel thailender 150 kr for å beføle rumpa mi i x antall minutter. Note to self, og til alle dere andre naive blondiner som tror at full body massage bare er massasje: Dette begrepet innebærer en happy ending. Hvor happy man blir kan vel imidlertid diskuteres.

Olaug Stemsrud Aktør i Ukerevyen

Amatør!

Hva het UKErevyen i 2010?

Var ikke det Amatør?

DNS i Bergen, Nationaltheatret i Oslo og er det et i Drammen?

TJA

Hva er de tre norske nasjonalteatrene?

NEI

Det må vel være Nasjonalteateret i Oslo, Teateret i Bergen og Teateret i Trondheim.

NEI

Hva kalles Macbeth for?

NEI

Hva er en libretto?

NEI

Marry Poppins

En teatralsk treol?

En stemme som synger mot tenoren.

Vet ikke

Fire

NEI

Hva er en kontratenor?

Reodor Felgen?

Noe i samme gate som restretto.

Det må være den lyseste mannlige stemmen

NEI

Hva er en deus ex machina?

NEI

Høres ut som sushi.

I klassisk sangteori, hvor mange typer herrestemmer er det?

Fire

K 1 2½ 3 4 5 6 7 Quizmaster: Kristoffer Samdal

K 1 2 34567 Foto: Kenza Taoufik, Foto NHHS

men 6. En fortellerteknisk grep hvor noe blir introdusert i en historie som løser en vanskelig situasjon 7. Fire 1. Amatør 2. Den nationale scene, Nationaltheatret og Det norske teater 3. Det skotske stykket 4. Teksten til en opera 5. Den lyseste mannlige stem-

Marie Andersen

Aksel Mjøen Aktør i Ukerevyen

Vs.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Om å putte fisk i mosen Adam Smiths usynlige håndjern Tekst: Petter Lindheim Reinem Karakterpress, bed. pres. og press i buksene. Å være student ved NHH innebærer å være utsatt for mye press fra omgivelsene rundt seg, og blant mannlige stud. NHH er det ikke nødvendigvis det å være student som er viktigst. Det er vel så viktig å fremstå stud i form av den engelske betydningen av slangordet, noe man lettere oppnår ved å kle seg pent og anstendig.

En klisjé er et stivnet, språklig bilde. Et idiom, eller et fast uttrykk, er en klisjé som har blitt brukt så mye at folk glemmer at det er et språklig bilde. De er så inngrodd at det omtrent ikke lenger blir snakk om gjenbruk av de samme metaforene. Problemet er at det blir lett å bruke uttrykkene feil når man ikke lenger tenker over dem. Da kan de raskt flyte sammen til en surrealistisk suppe. Det blir fort komisk. Som da Heidi Weng ble intervjuet etter å ha bidratt til å tape stafetten og sa at det bare var å «bøye seg i hatten» for de svenske jentene. Knis. Vi får anta hun gikk hjem for å «ta av seg støvet» etterpå. «Å skue alle over én kam» betyr heller ingenting. Det er en sammenblanding av «å skjære alle over en kam», som kommer fra frisørvirket og betyr å behandle alle likt, og «å skue hunden på hårene», som betyr å bedømme noen etter førsteinntrykket. Det er også urkomisk. Det samme gjelder dem som sier at «det er muffins i mosen». Hvor tar de det fra? «Ugler i mosen» er forresten også egentlig feil. Uttrykket, som kommer fra dansk, handlet opprinnelig om ulver i myren, som jo er hakket mer fryktinngytende, men ble endret da ulver ble utryddet i Danmark. Vi tåler noen til. «Å falle i god fisk» er et ganske livlig bilde, men det er litt vanskelig å forstå, siden det blander sammen tre uttrykk som betyr helt forskjellige ting. «Å falle i fisk» betyr at noe går dårlig. «Å falle i god jord» betyr å bli godt mottatt. «Å ta noe for god fisk» betyr å tro på en påstand, selv om den kanskje egentlig har ligget litt for lenge på lager og begynner å bli fordervet. Komisk blir det også når noen blander «å kaste inn håndkleet», altså å gi opp, og «å legge inn

årene», altså å avslutte noe på en mer ærverdig måte, og «kaster inn årene». Det skulle jeg likt å se. Sammenblandinger har varierende grad av absurditet og fremføres av mer eller mindre oppegående personer. De beste eksemplene finner man nok på Paradise Hotel, som da den tidligere deltageren Iselin sa at hun ikke var «den smarteste kniven i skuffen». Nettopp. Disse sammenblandingene er så pussige at de fleste nok vil reagere på dem. Men andre feil har blitt brukt så mye at de har erstattet eller er i ferd med å erstatte originaluttrykket. Det gjelder blant annet «hytt og pine», som egentlig skal være «hytt og vær», som betyr vilkårlig eller på måfå, og på et vis har blitt blandet med «død og pine». Du har også «hummer og kanel», en neppe særlig velsmakende rett. Egentlig skal hummeren serveres med kanari, som er en søt vin, ikke en fugl, mens kanelen ikke skal forveksles med skitt, som ikke er fullt så verdifullt. Så har du de som fjerner en p fra «tapt bak en vogn», og får et uttrykk om å være selvstendig til å høres hakket mindre uskyldig ut. Disse sammenblandingene, eller katakresene, som det heter på vanskelig, er en enkel og nesten utømmelig kilde til humor og irritasjon. Det hadde kanskje vært greit om alle kunne pugge alle idiomene og bruke dem riktig. Men det er mange av dem, og selv ikke jeg er feilfri. Egentlig er det bedre å kutte dem helt ut, og å lage nye og mer levende similer og metaforer. Det er kanskje litt vanskeligere, men vi ville få et bedre og litt mindre kjedelig språk av det. Klisjeer bør man, som en eller annen dritmorsom norsklærer sa en gang, sky som pesten.

Av Olve Wold

Selv om jeg avskyr det å ta i bruk økonomisk terminologi for å beskrive noe i hverdagen, så velger jeg likevel å gjøre et unntak i denne teksten. Denne avskyen skyldes først og fremst de mange døve kommentarene på innlegg på Facebooksiden «NHH – Kjøp og salg». Der er jeg altfor ofte vitne til at folk – som oftest venner av innleggere som prøver få solgt noe billig, det være seg pensumbøker eller billetter av ulikt slag – skriver slikt som «gode arbritasjemuligheter der ser jeg, hehe» og «alternativkostnaden for å sitte hjemme og lese hehe», før de innkasserer et par likes og innbiller seg at de er føkkings komigenier. Uansett, gjennom utallige ufrivillige empiriske studier i gangene på NHH har jeg bestemt meg for å presentere for dere et sosiologisk fenomen ved å benytte metaforen «Adam Smith usynlige håndjern». Det innebærer at når hver enkelte student handler ut fra egeninteressen om å bli best mulig likt av sine medstudenter, tilpasser de seg omgivelsene og blir låst fast til den etablerte klesstilen, og resultatet blir en saueflokklignende studentmasse som kler seg grensesprengende homogent. Og enormt sossete. Faktisk så sossete at den på et underlig vis blir harry, bare på en annen måte enn det som tradisjonelt blir ansett som det – slik som tommelring, tribaltatoveringer og sokker i sandaler. Igjen føles det riktig å konkludere kort: Folk, ass!

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

stud.mat med Susanne Klungtveit

ukens vin Ukerødvinen Pris: 145

Bedre enn tennvæske Foto: sxc.hu

Kosemoseoverdose Foto: Annina B. Bosshard, Foto NHHS

Næringsrik mat kan komme i flere former. Her kommer en kjapp introduksjon til mosens verden. For et par år siden var barnemat den store Hollywood-dietten. Nå trender mosen på nytt i det mye omtalte fitnessmiljøet og vi får igjen øynene opp for mat som ikke er i sin opprinnelige form. La oss se på saken, fra et mindre kroppsshysterisk ståsted. Vi er godt vant med potetmos fra pølsens glanstid og det er vel ikke få som har diskutert hvilken kålrotstappe som er best til pinnekjøttmiddagen (den med gulrot og hvit saus vinner alltid). Som barn utvikler man et forhold til mos når man nærmer seg et halvt år, puppen begynner å gå tom og man må sakte venne seg til litt mer formbar mat. Jeg husker selv fint lite av denne traumatiske perioden og mosmåltidene gikk i glemmeboken. Så trynte jeg på sykkel. En eller annen plass mellom hjemme og gymnaset, og ble belønnet med knekt tanngard og midlertidig tyggepensjon. Etter tre uker med saft var midjemålet innskrenket, kjeven klar for nye utfordringer, og mormor kunne hente frem den store grå mosemaskinen. Første måltid var kjøttkaker i brun saus, med potet, gulrot og masse tyttebær. Servert på sølvfat i makaber konsistens. Den skadede hadde det godt og barnevakt mormor kunne igjen konstatere at de gamle vet best og den evinnelige oppsetningen kunne fortsette. Så fikk jeg klarsignal til å tygge igjen og mosingen ble igjen et gjenglemt kapittel. Det var før jeg ble student i Norge, med grisedyr mat og begrensede ressurser. En visdomstann måtte ut og mosens verden måtte reintroduseres. Da innser man at det faktisk er ganske hensiktsmessig å konsumere et visst antall grønne jordprodukter i løpet av en dag og det blir begrenset hvor digg det er med rå broccoliblomst på lesesalen i eksamensperioden. Økonomisk er det også: En pakke gulrøtter, en brokkoli og en blomkål for tre tikroninger varer raskt til tre middager. Løsningen blir igjen: mos. Oppskriftseksperimenteringen har foregått siden jeg kunne gå (sølekaker), og selv om resultatene ofte er av varierende grad, kan jeg skrive under på at jeg ennå ikke har klart å ødelegge en mos-oppskrift, dog banangulerotmos med honning var i grenseland. Du kan bruke omtrent hvilken som helst grønnsak, også i kombinasjon med andre. Gulrot, brokkoli, blomkål, selleri, persillerot og alle andre røtter. Jeg stiller herved med helårskroppens redning og mors hjertebar: næringsrikt, hurtiglaget og ekstremt digg tilbehør.

Den magiske «alt sunt blir godt som mos»-grunnoppskriften Grønnsak Mager kesam Litt salt og pepper En dæsj sitron/lime Andre mulige ingredienser: Chilli Alt annet krydder du har i skapet Fersk ingefær Løk/hvitløk Yoghurt naturell/rømme Kok eller damp grønnsaken(e) til den blir mør (en skarp kniv glir lett gjennom), la vannet renne av og mos med tilgjengelig redskap (stavmikser, syltetøyglass, en bok du ikke liker). La det kjølne litt før du slenger oppi litt kesam og krydrer med salt og pepper. Server med én gang, helst med en proteinkilde. Er glimrende å ha med i lunsjboksen til neste skoledag og varme opp i mikroen.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

sitat

Visste du at...

«Jeg er redd for at forskerne plutselig skal finne ut at grønn salat har vært fetende hele tiden.» Emma Bombreck

Du får i deg flere kalorier ved å spise maten most. Det er lettere for kroppen å ta opp næringsstoffene, og du bruker mindre energi på å fordøye maten. Foto: realfoods.co.uk

Det er ikke bare grønnsaker som øker sin gastronomiske verdi i most form; også bær og frukt viser en oppsiktsvekkende bedring når innhold og skall har samme form. Da tar man bare offeret og knuser det med full kraft (forsiktig med fruktfargesprut, blåbærsaft går IKKE av hvite skjorter), slenger oppi litt søtning ved behov og voilá: full nytelse uten skarpe epleskallkanter eller rennende melonbåter. Mangomos er for øvrig fantastisk som dipp til laks. Man kan og ta steget videre og bruke mosen i andre settinger, som i den logrende trønders favoritt:

Bananpannekaker Til circa fem håndstore pannekaker. 1 stor banan 2 egg 1 dl cottage cheese En liten hånd havregryn Litt honning En dæsj kardemomme og kanel Litt mel, om du vil ha litt jevnere røre (og litt mer sammensatte kaker) Smør eller kokosfett til steking Mos bananen og bland alt sammen. Smelt smør og ha i litt røre. Stek på middels varme til pannekaken har stivnet på oversiden. Snu og stek et par minutt på den andre siden. Nyt gjerne med litt moste bær på toppen. Pannekakene kan også lagres over natten i kjøleskap og konsumeres på lesesalen dagen etter. Jeg vil imidlertid ikke anbefale mos dagen derpå. Det minner litt for mye om gårsdagen.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Ukespillet

Begynn vorspielet med å mimre om Uken som gikk. Du trenger: To terninger, rundt fem lett identifiserbare brikker per spiller og ganske mange alkoholenheter. Plasser én brikke hver på 7-feltet på alkometeret. Brikken viser hvor mange alkoholenheter hver spiller disponerer. Kast terningene om å begynne. Hver tur begynner med at spilleren kaster terningene. Terningsummen viser hvilket arrangement som aktiveres. Hvis noen eier arrangementet, får de øl. De flytter da brikken sin oppover på alkometeret det antall alkoholenheter som står på utbetaling. I tillegg utføres eventuelle spesialregler.

Deretter kan spilleren velge å bruke alkoholenhetene. Disse kan enten brukes til å kjøpe arrangementer til prisen som står på dem. Da plasseres en brikke på arrangementet. Alternativt kan de gis bort til andre spillere, som må drikke like mange ganger. Når man bruker alkoholenhetene, flytter man brikken sin nedover på alkometeret. Vinneren er den siste spilleren klarer å drikke opp alle alkoholenhetene den får.

Yoguttene Pris: 4 Utbetaling: 1

St. Orvils dag Pris: 6 Utbetaling: 2

Gå rett i fengsel

Er det et band på scenen? Jeg vet ikke.

Spilleren må freestyle i 30 sekunder. Hvis ikke må den drikke tre alkoholenheter.

2/12

Alle får to alkoholenheter.

Kygo Pris: 8 Utbetaling: 2

Trang fødsel Pris: 5 Utbetaling: 1

Hvordan i alle dager ble dette utsolgt?

Sikkert en helt ok konsert, men musikken er ødelagt for alltid av gitardouchebags på nachspiel.

5 t

Backstreet Boys Pris: 10 Utbetaling: 4

Ølen er altfor dyr. Alle må drikke tre av sine egne alkoholenheter.

Kan du gjette hvem som er homo? Lyden skurrer. Skru ned volumet på stereoanlegget.

Veronica Maggio Pris: 10 Utbetaling: 3

Klovner i kamp Pris: 6 Utbetaling: 2

Du har glemt mikrofonen? Slapp av. Vi kjøper en på Clas Ohlsson.

Du trenger ikke dra på hardcorekonsert for å finne en moshpit.

Siter refrenget på Doktor S. Hvis du ikke klarer det, er du ikke fra Oslo.

Barnedagen Pris: 3 Utbetaling: 1

Truls Pris: 4 Utbetaling: 2

Ølstank, bakrus og små barn er en fin kombinasjon.

Hvorfor ikke synge ALLE sangene i falsett?

Ha en hvit dag. Du kan ikke gi bort alkoholenheter denne runden.

9 e

29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

K7 Magasin

, t e s y l å æ j vla p kl

e ys

Sk ru

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

veldig mange lys – en 40-watts lyspære lyser like sterkt som 40 stearinlys – vil man nok kunne få en nettoreduksjon i energiforbruket. Men det ville vært bedre for klimaet å dimme ned lyset. Eller å installere lysdioder. Eller å skru ned termostaten et par grader resten av året.

Olve Hagen Wold magasin@k7bulletin.no

Earth Hour er tøvete symbolpolitikk, men det er ikke det største problemet. På lørdag er det Earth Hour. Jordens time. Dagen da naive idealister, ubrukelige hippier, og folk som egentlig bare ser etter en unnskyldning for å kose seg med duftlys, kamomillete og varme pledd skrur av lyset i en time heller enn å gjøre noe for klimaet. Det er til å bli kvalm av. Selvtilfredsheten over å late som om man gjør en innsats overgås bare av hvor idiotisk selve aksjonen er. At Earth Hour er virkningsløs symbolpolitikk innrømmer endog tilhengerne. Selv hvis det skulle føre til en utslippsreduksjon, hvilket det ikke gjør, ville det vært en dråpe i havet. Kanskje kunne man sett vekk fra det hvis det virkelig kunne vekke klimaengasjementet. Men Earth Hour virker mer som en lynavleder enn en katalysator. Ingen politikere blir skremt av at folk skrur av lysene hjemme i en liten stund. Selv ikke når Petter Stordalen deltar. Ufortjent god samvittighet er ikke noe som stimulerer til handling. Dessuten tar aksjonen oppmerksomheten vekk fra den egentlige løsningen på klimakrisen: et globalt system for prising av

drivhusgassutslipp. Enda verre er det at Earth Hour ikke engang er god symbolpolitikk. De kunne omtrent ikke valgt et verre symbol. Få oppfinnelser har gjort mer for å løfte mennesker ut av fattigdom og nød enn elektrisitet og lyspæren. Store deler av verdens befolkning er fortsatt avhengige av parafinlamper, som spiser opp inntekten, forgifter inneluften og slipper ut mye mer CO2 enn glødelamper gjør. Å skru av lyset symboliserer at teknologisk utvikling er problemet, heller enn løsningen. Det er både feil og en hån mot verdens fattige. Earth Hour svekkes også av logoen til hovedarrangøren WWF, et dyr vi bruker helt usaklige summer på å holde kunstig i live. Denne surrealistiske latsabben av et bjørnedyr er en evolusjonær blindgate som burde blitt ledd av scenen for lenge siden. Den nekter å ha sex, spiser utelukkende mat den ikke kan fordøye og formelig sitter på sine knær og trygler om å få lov til å dø ut.

Men heller ikke pandabjørnen er det aller dummeste med Earth Hour. Det aller dummeste er at det er dårlig for klimaet. For det første har det å skru av lysene i så kort tid null effekt på klimagassutslipp. Det er ikke hvor mye strøm som forbrukes som avgjør hvor store utslippene blir, men hvor mye som produseres. Det justeres ikke så nøyaktig at et marginalt fall i strømforbruket i en time tas hensyn til. For det andre blir de aller færreste sittende i stummende mørke. De tenner stearinlys. Det må også tas med i klimaregnskapet. Både elektriske belysning og stearinlys gjør i grunnen det samme: De frakter energi til huset og omgjør den til lys og varme. Forskjellen er at veldig mye mer av energien i stearinlys går tapt under produksjon og transport. De er rett og slett uhyre ineffektive, og det betyr større klimagassutslipp. Jo, hvis man ikke bruker så

For det tredje bor vi i Norge. På Vestlandet, faktisk. I andre land, der strømmen kommer fra å brenne olje og kull, kan det å skru av lysene i det minste gi en utslippsreaksjon, selv om den er neglisjerbar. Men vår strøm kommer fra vannkraft. Den er fornybar, ren og utslippsfri. I motsetning til stearinlys. Det blir som å pisse i buksen for å for å redusere belastningen på verdens ferskvannsressurser: Det er helt meningsløst, og dersom det gjør noe, er det negativt. Å delta på Earth Hour er ikke bare verdiløs posering; det er å bidra direkte til mer global oppvarming. Det bør være en for høy pris for falskt klimaengasjement. På lørdag skal undertegnede finne frem dressen og møte likesinnede for å skru på alt vi kan finne av lys og elektrisk utstyr, drikke champagne og brenne en kosedyrpanda. Vi kaller det Life Hour. Fordi den menneskelige fremgangen, skaperevnen og kreativiteten som har gjort vår levestandard mulig fortjener å feires. Og fordi fuck pandaer.

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Aida Vardanyan – Canon EOS 5D Mark III – ISO 2000 – EF85-200mm@ 85 mm – f/1,8 – 1/100

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 25. mars 2014

Foto: Eduardo Lorite Martin, Foto NHHS

INFO: Navn: Dina Mikalsen og David A. Vekony Alder: 20 og 22 Fødested: Nesodden og München

CV i NHHS: Dina: • Leder, kjernestyret • Informasjonsansvarlig, Fagutvalget • Informasjonsansvarlig, Ballkomiteen • Vaktkorpset • Prosjektgruppen, NHH Aid • Resepsjonist, NHH-Symposiet • Åpningsseremoni, BC David: • Kunstnerisk direktør i Direksjonsmusikken • Revysjef, Direksjonsmusikkens 50-årsjubileumsrevy • Aktør Uken 12 • Aktør Uken 14 • Barberer, Barbershopkvartetten

Fem kjappe: IQ: Minst 200. Tilsammen ... Meg selv som dyr: Tøflus Beste fest på NHH: Høstfesten 2013 Mental alder: Varierende Plan B: NHH Double D’s: Dina Mikalsen liker møter og tørrprat. – Jeg liker UNO, sier David «The Body» Vekony.

Kåte på makt Studentforeningens stjernepar, KS-leder Dina Mikalsen og skuespiller David Vekony, forener kulturelite og politisk makt. – Men vi er begge tøffelhelter hjemme, forsikrer Mikalsen. Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

Dere beskrives ofte som et maktpar. Er det noe dere kjenner dere igjen i? Dina: Ja. David: Maktpar er jo litt rart. Det er jo hun som er den mektige i NHHS-sammenheng. Jeg har i alle fall ikke så mye formell makt, som man lærer om i SOL 030. Eller var det autoritær makt? Men jeg er for så vidt kunstnerisk direktør i Direksjonsmusikken. Så sånn sett, innenfor Direksjonsmusikken, har jeg jo litt makt. Ellers er det kun hvis folk

synes jeg er en hyggelig fyr at de gidder å gjøre meg tjenester. Dina: Jeg liker veldig godt møter. David: Jeg skjønner ikke at hun gidder det hun driver med. Jeg hater å sitte i møter og diskutere frem og tilbake. Du er sånn styre-person. Jeg er mer sånn fjaseperson. Jeg liker heller å stå på scenen. Hvem er sjefen i forholdet? Dina: Det er jo alltid David som lager mat da. David: Jeg er vel litt mer tjeneraktig. Nei da! Det er mange som tror jeg er veldig tøffel og Dina er veldig bestemt, men hjemme er begge tøfler. Det er ikke så veldig skjevfordelt. Dina: Men på skolen, når det er snakk om NHHS, så tar jeg veldig ledelsen. Ikke at jeg bestemmer hva du skal mene, men ... David: Men det er ofte jeg som bestemmer hva vi skal se på TV!

som gjør diverse ting, diverse steder. Dette er veldig vanskelig å svare på uten å avsløre seg for mye. Dina: Ja. Foreløbig har vi ikke brukt nøklene til noe. Hva er «Galaksen», David? David: I leiligheten min har det bodd NHH-studenter veldig lenge. Så syns jo jeg det var veldig kult med andre NHH-kollektiv som «Det blå huset», «Kåken» og «Finanshuset» ... Faen, det er fett. Men så ville jeg ikke ha så mange fester, så huset mitt ville aldri bli så legendarisk. Men så tulla jeg litt med at alle som bodde der hadde Samsung Galaxy – så da sa jeg: «Ja, vi er jo galaksen da!». Og så har Olav Slettebø sett det som sitt livs oppdrag å mobbe meg for det.

Jeg ble sprutet på av Peder Engesæth.

Ifølge Olsen er dere paret på NHH som har tilgang til flest rom på bygget? David: Man hører jo historier om folk

Han hevder forøvrig at du har en Aksel Hennie-fetisj? David: Eh, jeg syns Uno er en ganske bra film. Jeg liker Uno! Og på iPoden min har jeg en sang som heter «One Day» av

Dina Mikalsen og David A. Vekony Paperboys. Den starter med litt av monologen til Aksel Hennie. Og så hørte jeg en del på den sangen da jeg gikk på ungdomsskolen, og da prøvde jeg å lære meg den monologen, siden alle skuespillere måtte kunne monologer. Så ... jeg kan den monologen. Så Olav prøver å få meg til å ta den ved alle anledninger. Det måtte jeg blant annet gjøre på Punch et Musique ifjor. Som en straff. Dina – før du ble sammen med David, hadde du en forhistorie med Peder Engesæth? Dina: Det første Peder gjorde da han traff meg, var å sprute meg i ansiktet med en Jif-spray. Jeg skjønte ikke helt hva han drev med, men han forklarte etterpå at det var for at jeg skulle huske ham. Og det gjør jeg jo. Så var det tilfeldig at jeg møtte ham igjen på NHH og at vi ble gode venner.

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Studentdeltagelse Nr.: Nest siste

Løssalg: studine.NHH Antall lesere: Ukerevyen

Stoltenberg har søkt ny jobb

Raaaaaaaasmussen!

Jeg slipper ikke ut av huset uansett, jeg.

Endelig skolestart Da er det endelig semesterstart ved Norges

Selv om det sosiale er viktig, har også fu-

Spennende periode

Handelshøyskole. De rundt 1000 nye stu-

kensjonærene arrangert mange kulturar-

Også for de ansatte ved Norges Handels-

dentene har de tre siste ukene vært med

rangementer, som fadderukesjef Erling

høyskole er den første uken på skolen en

på Fadderuken. Sammen har de utforsket

Carlsen er vel så opptatt av. Han mener

spennende tid. Rektor Gøystein Gjespdal

sentrum av Bergen og studentutestedet

Uken er viktig for at studentene skal få en

sier de første ukene av semesteret alltid er

ved NHH, Kjelleren.

god start på semesteret.

litt hektiske.

I tillegg til en pangstart med bli-kjent-fest,

– Det handler jo om å bli kjent med dem du

– Vi har innarbeidet gode rutiner, så det

har det vært arrangert flere konserter, og

skal studere sammen med, slik at man får

meste skal gå på skinner, sier han. – Men

en rekke andre aktiviteter for de nye stu-

utvekslet erfaringer og kjenner seg trygg i

akkurat nå er det mye som må avklares.

dentene. Det sosiale livet som student i

studentmiljøet. Vi startet med et smell, og

Det blir med andre ord mange spennende

Bergen er åpenbart viktig, og flere av stu-

arrangerte bli-kjent-fest, og videre i uken

oppdateringer på bloggen fremover.

dentene er spente på hva som venter dem

var det ølfest, barnedag, og mitt personlige

resten av semesteret.

høydepunkt, konsert med Kate Ryan, sier

Det er også stor aktivitet i bokhandelen

han.

ved høyskolen.

Eigil Vixen er gruppeleder for Ukebuss.

Den nye bachelorstudenten Kåre Syvertsen

– Det er et under at vi ikke er lagt ned. Alle

Forrige Uke var han selv fersk i byen, og

er spent på å begynne studiene.

vet jo at man kan kjøpe bøkene mye billi-

Viktig fadderordning

sier det bare tok noen få timer før han stiftet bekjentskap med de andre.

gere på nett, sier daglig leder i Studia Ove. – Jeg søkte meg inn på Handelshøgskolen

R. Priseth.

ifjor, men det viste seg at det var BI som – Jeg flyttet hit uten å kjenne noen, men

hadde lurt meg. Nå gleder jeg meg til å

Nå ser studentene frem til to hektiske fore-

det går fort. Jeg har ligget med nesten

komme i gang med ordentlige økonomi-

lesningsuker før påskeferien. Ses på eksa-

halve gruppen allerede, sier han.

studier. Det er mye nytt jeg skal lære. Som

men.

trakting, sier han.

NØKKELTALLENE

Uken + skulptur

Grande finale – kjent artist

Booking – Turboneger

Uketelt – lyd

Booking + Trang fødsel

Grande finale + Kate Ryan

r d e

Skal han ikke være statsminister lenger?

Brannalarm

p m

#sommervikar

Etterbørs: PTSD

– lengde + handlek + brannøvelse + presshåndtering + org.sek

BI Bassisten til Maggio Russland Malaysia Samdal

Fornøyd nå, Wiksnes?

– selvtillit + 2 øl + Krim – fly + blåveis

Under dynen: Gamle punkere

Kjoler Nato NHH Uken NHHS

Annonser: Handelshøyskolen BI

Nyheter: I siste liten