K7 Bulletin #7 2014

Intersection

Nyheter

Taper penger.

Igjen

Welcome to Norway Side 26

Side 8

K7 Magas

in

1964–2014

Dobbeltliv et Portrett:

Fra hjertet

Reportasje: To hobbys osiologers

utleverer stud.NH

H

Finn din oliv enolje Matspalte: Fikk du ikke nok olje

i fadderuken?

Rikmann

sfruen som vil redde verd en

Grandiosam

Tett på: Møt

esteren

Norges raskest e pizzasp

iser

Tirsdag 26.august 2014 • Årgang 50 • nr. 7 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

VELKOMMEN TIL NHHS NYE STUDENTER OPPFORDRES TIL

Simulert sex Puppeflashing Pungshot Nyheter side 4–5

Magasin

Ansiktsløse studenter

Økonomi

Side 38–41

Studieteknikkene som virker

Side 18–19

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

An­svar­lig re­dak­tør Olve Hagen Wold Ny­hets­re­dak­tør Anna Eitrem Ma­ga­sin­re­dak­tør Susanne Klungtveit

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Jour­na­lis­ter Olav Slettebø Håkon Block Vagle Shaghayegh Yousefi Oda Sværen Mathias Juell Johnsen Anders Arildsønn Lager Marie Andersen

Petter Reinem Ingvild Mathiesen Rakel Haugen Strand Peder Engesæth Johan Henrik Kintzell Frøstrup Kristin Waage Eivind Langdal Intersection Nadine Bibi Annina B. Bosshard Max Rood Morten Myksvol Mar­keds­an­svar­lig Marie Andersen

Øko­no­mi­an­svar­lig Haakon Møyner Lund Fo­to­re­dak­tør Kenza Taoufik Aida Vardanyan Erik Hapnes For­si­de­fo­to: Petra Koblížková Henrik Kyte Assmann Christian Jensen sxc.hu Art/Crea­tive Director Bjørnar S. Tømmerås

Gra­fisk ut­for­ming Vilde Dyrnes Ulriksen Pia Odden Aida Vardanyan Silje Langøy Natalia Drozdova Trykk Schib­sted Trykk

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

M Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, 24 9 1 59 behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). ØMERKE ILJ T

Trykksak

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Ernas magiske medisin

Tips: red@k7bulletin.no

En stemme verdt å lytte til Puppeblotting for gratis drinker og simulering av sexstillinger er blant hendelsene K7 Bulletin har avdekket at har funnet sted under årets pub-til-pub-runde. Det kommer ikke som en overraskelse. Å høre historier som dette er vi vant til. At noen sier ifra har derimot vært mindre vanlig.

Det gjør tredjekullist Andreas Hauge. I et leserinnlegg i denne utgaven av K7 Bulletin anklager han studentforeningen for i praksis å se gjennom fingrene med at førstekullsstudentene utsettes for et uakseptabelt drikke-, nakenhets- og sexpress. Han kan være verdt å lytte til.

Noen mener kanskje dette er moralisering og krisemaksimering. De har kanskje rett. Ingen tvinges til å delta på aktivitetene under førstekullsuken, og det finnes alternativer. Kjernestyret har heller ikke mottatt noen klager etter årets festligheter. Av studentene K7 Bulletin har vært i kontakt med, sa mange at aktivitetene kunne oppleves som ubehagelige, men få at de selv hadde følt seg presset til å gjøre noe de ikke var komfortable med.

Likevel er det gode grunner til å være varsomme.

Når store mengder alkohol kombineres med falske løfter om premier, aktiviteter som innebærer nakenhet og seksuelt ladet innhold, og sterke oppfordringer om å «ta en for laget», skal det ikke mye til før noen ender opp med å gjøre noe de vil angre på. Det virker ikke urimelig å tro at de verste historiene er dem vi ikke har hørt.

Kjernestyret sier dagens praksis er god nok. De trekker frem at de selv kontrollerer alle aktivitetene førstekullsstudentene skal gjennom under pub-til-pub-runden. Samtidig innrømmer de at flere av aktivitetene K7 Bulletin har blitt informert om ikke har blitt godkjent av dem. Det er lite poeng med forhåndsgodkjenning av postene hvis gruppene i praksis står fritt til å endre dem etterpå. Derfor er det positivt at kjernestyret sier de vil vurdere et strengere kontrollregime. Kjernestyret bør sette tydelige grenser for hva som aksepteres under førstekullsuken, og sanksjonere dem som krysser dem.

Det kan være på tide å diskutere hva slags førstekullsuke vi egentlig vil ha.

K. Sy­vert­sen

Høyre vil fjerne formuesskatten, men ikke uten å sikre at de rikeste fortsatt betaler skatt. Det er all grunn til å ønske dem lykke til.

Det kan virke merkelig at politikere skal gikk an å beskatte de aller rikeste og samtibruke så mye tid på formuesskatten, som dig unngå de skadelige effektene av formutross alt utgjør et forsvinnende beskjedent esskatten, ville en slik skatt vært i effekt for proveny: Omtrent en promille av inntektene lenge siden. i statsbudsjettet. Men både i fjorårets valg- Som kjent mener forskere her på huset kamp og i sommer har formuesskatten vært at skattens skadelige effekter er overdrevet.

NHH-professor Jarle Møen argumenterte i en av de viktigste enkeltsakene.

Til sammenligning er det lenge siden det DN i sommer for at skatten ikke er skadelig var en stor debatt om personbeskatningen. for norsk privat eierskap, slik NHO og Høyre Da den ble satt ned fra 28 til 27 prosent i hevder. Så langt er det ikke mye som tyder forrige tilleggsproposisjon, skjedde det uten på at hans motstandere lar seg overbevise. store innsigelser. Det er heller ingen høylyd- Og uansett hvor gode argumenter han måtte ha, er det politisk umulig for Høyte interessegrupper som krever at re å gå bort fra et så tydelig den skal settes ytterligere løfte som det de har gitt ned med det første. Men om formuesskatten.

Norges største ar Kanskje det bebeidsgiverorganisarømte Scheelsjon NHO mener utvalget, som halvert formui oktober legesskatt er den ger frem sine klart viktigste forslag til endenkeltsaken i ringer av skatdette statsbudtesystemet, sjettet. Det kan har klekket ut man mene hva en løsning for å man vil om, men fjerne skatten samdet er i alle fall tidig som de rikeste åpenbart at formuesfortsatt beskattes? skatten engasjerer.

Det er vanskelig Problemet for Høyre er Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS å spå, spesielt om fremtiden. at de har sagt at skatten skal vekk, men ikke før man finner en metode Men det tror jeg er ganske usannsynlig. Hvis for å unngå at de rikeste blir nullskattytere. den blå regjeringen klarer det, går jeg på auDet har partiet sagt i halvannet år, uten at vi lascenen og synger «Blue moon» iført leppehar hørt et fnugg om hva denne alternative stiftkjole. løsningen skal bestå i. Det eneste vi vet, er Olav Slettebø at det sitter noen kloke hoder i Finansdeparjournalist tementet og forsøker å finne formuesbeskatningens hellige gral.

Gledesdrepere vil kanskje si at hvis det

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

3

Kommentar

Foto: sxc.hu

Du kan bli fattig i teknokapitalismen I fremtiden blir det nerdene som skaper ulikhet, ikke de tradisjonelle kapitalistene.

Håkon Block Vagle kommentator

hv@k7bulletin.no

Mange nordmenn husker dem som selve symbolet på den amerikanske drømmen. Med 8-sylindret dollarglis i garasjen, vaskemaskin og et velfylt college-fond til barna, var den amerikanske middelklassearbeideren en av kapitalismens store triumfer. Selv mennesker uten utdannelse eller spesielle ferdigheter hadde gode utsikter til å bli relativt velstående.

I dag er mulighetene for denne gruppen kraftig svekket.

Bare i USA har fem millioner industriarbeidsplasser forsvunnet siden årtusenskiftet. Ukvalifisert for nye, teknologisk intensive jobber, ender mange

i dårlig betalte serviceyrker, såkalte McJobs, der de fyller bensin, pusher søppelmat eller vasker biler.

Dette kan også bli fremtiden for deg, ifølge en rapport fra Oxford ifjor. Forskere ved det britiske universitetet anslår at over halvparten av dagens jobber i USA står i fare for å bli eliminert av ny teknologi.

Denne gangen er det primært kontorarbeidsplasser som står i fare. Jobber du som samfunnsøkonom, anslår forskerne at jobben din med 43% sannsynlighet blir automatisert. Jobber du med regnskap og revisjon, er sannsynligheten

93 %. Anslagene for enkeltyrker er selvsagt svært upresise, men trenden er verdt å merke seg: Heller ikke den utdannede, øvre middelklassen sitter helt trygt.

Ved første øyekast ser dette ut til å passe godt med teorien til Thomas Piketty. Vanlige arbeidstagere vil få en mindre andel av verdiskapingen, mens eiere av nedarvet kapital kan høste gevinstene ved økt mekanisering. Ny forskning fra MIT sår imidlertid tvil om Pikettys spådom. Tar man hensyn til at

lingen i stor grad handle om overgang til digital kapital. Programvare og roboter, som kan replikeres svært billig, vil stå for produksjonen av stadig flere produkter og tjenester. Og her er poenget: Når mengden digital kapital kan økes nesten uten kostnad, vil verdien bli drevet ned, mener MIT-forskerne.

Ta selskapet Instagram, som ble solgt for en milliard dollar for to år siden. De 14 personene som startet selskapet, trengte ikke gjøre store kapitalinvesteringer for å utvikle produktet

Vinnerne vil være menneskene med gode ideer.

teknologiutviklingen også endrer vilkårene for kapitalen, ser fremtiden plutselig annerledes ut.

Ifølge MIT-forskerne Erik Brynjolfson og Andrew McAfee vil den teknologiske utvik-

sitt. Prisen på datamaskiner og programvare var allerede drevet ned til et lavt nivå. En god forretningsidé og stifternes egne ferdigheter var dermed nok til å skape milliardverdier.

Det er denne effekten McA-

fee og Brynjolfson mener vil spre seg til stadig flere produksjonsområder. I fremtiden kan vi for eksempel tenke oss at de fleste vil kunne få satt varer i produksjon, enten med avanserte 3D-printere eller ved å leie tid i en robotpark.

Det store spørsmålet blir hvem som høster gevinsten av en slik utvikling. Både rapporten fra Oxford og forskerne fra MIT peker på samme trekk: Den som råder over de knappeste ressursene vil motta den største delen av verdiskapingen. Mens arbeidskraft og kapital vil bli presset av automatisering, kan selv ikke denne teknologien erstatte kreativitet og innovasjon.

Vinnerne vil være menneskene med gode ideer, som klarer skape nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. Fløten vil bli skummet av de beste i vår generasjon. Er vi villige til å akseptere det?

4

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Enklere depositum: Enklere depositum: DNB

leier og leietaker, som tidligere måtte møte

Tak på bonuser: I et forsøk på å fjerne incen-

fast lønn for bransjens ansatte. I spesialtilfel-

gjør det mulig å opprette depositumskonto i

sammen på et bankkontor for å opprette en

tiver til høy risiko i finansnæringen, varsler

ler kan bonus være inntil det dobbelte av fast

nettbanken, forteller banken i en pressemel-

slik konto. For dem som fremdeles leter etter

finansminister Siv Jensen om at det vil bli

godtgjørelse. Endringene vil tre i kraft 1. ja-

ding. Ordningen vil gjøre det lettere for ut-

bolig, er endringen foreløpig liten trøst.

regler som gjør at bonuser ikke kan overstige

nuar 2015.

Sugde sprit fra pun Nye NHH-studenter blir skjenket og oppfordret til seksualisert lek under førstekullsuken. Praksisen møter hard kritikk.

Shaghayegh Yousefi, sy@k7bulletin.no Simulering av sexstillinger fra misjonær til «apen». Slikking av krem fra eldre studenters nakne kropper. Bruk av medstudenters punger som shotglass til tequiladrikking og fremvisning av bryster for poeng.

Dette er bare noen av aktivitetene de nye førstekullstudentene ble møtt med under pub-til-pubrunden i fadderuken på NHH. Den tradisjonelle runden gjennomføres hvert år ved at fadderbarna går fra pub til pub, og gjennomfører forskjellige oppgaver mot poeng. Opplegget på pubene legges opp av de forskjellige underutvalgene og interessegruppene på Handelshøyskolen.

Ubehagelig Flere nye studenter K7 Bulletin har snakket med har ment at enkelte av aktivitetene kunne oppleves ubehagelig, og trekker da frem bestemte barer og grupper som spesielt drøye.

I et leserinnlegg til K7 Bulletin har tredjekullstudent, og bidragsyter til årets førstekullsuke Andreas Hauge gått ut

selig havner i en situasjon der man for eksempel skal simulere sex-stillinger eller slikke krem av brystet på en eldre student. Dette kan være ubehagelig, og grenseoverskridende for yngre studenter, og jeg håper vi kan få igang en debatt på hvordan man skal unngå slikt under fadderuken, sier Hauge.

I leserinnlegget skriver Hauge at «Noen mener nok at slike poster er harmløse så lenge det ikke går ut over andre.

Andre vil påstå at disse postene er uakseptable, for ikke å si direkte ulovlige. Personlig mener jeg at poster som oppfordrer til å kle av seg eller vise sexstillinger kan sees på som meget trakasserende, og hører ikke hjemme i en Fadderuke.» Ønsker debatten velkommen Også Dina Mikalsen, leder av kjernestyret ved handelshøyskolen, synes enkelte av oppgavene på Pub-til-Pub-runden kan være problematiske. Hun mener derimot at kontrollen har vært god nok under uken.

– Men vi er absolutt åpne

Disse aktivitetene er ikke godkjent av oss, men påført på listene over aktiviteter i ettertid.

Vi har ikke oppdaget dette.

Dina Mikalsen, Leder Kjernestyret

med sterk kritikk mot deler av opplegget rundt fadderuken.

Han mener flere av aktivitetene kan oppleves som svært ubehagelige for de nye studentene.

Det er ikke lett for verken fadderbarn eller faddere å vite hva de skal gjøre når de plut-

for å vurdere om man skal ha strengere krav til aktivitetene som foregår på barene, forteller Mikalsen.

Mikaelsen forteller at kjernestyret personlig kontrollerer alle barene og aktivitetslistene under pub-til-pub-runden gjen-

Full fest: Bilde fra fadderuken 2012. nom kvelden. Likevel har de ikke kunnet hindre at enkelte grupper har endret eller supplert listene senere. For eksempel er ikke «pungshot», som K7 Bulletin har fått bekreftet at var en aktivitet på en av barene, noe kjernestyret hadde gått god for.

– Disse aktivitetene er ikke godkjent av oss, men påført på listene over aktiviteter i ettertid.

Vi har ikke oppdaget dette, det ville selvfølgelig blitt stoppet.

Mikalsen trekker frem at det er vanskelig å kontrollere at gruppene holder seg til reglene for opplegget.

– Om det står mimelek på en plakat, er det vanskelig for oss å vite at det betyr simulering av sex. Man må ha tillit til fadderne, og håpe at både de og fadderbarna sier ifra om slikt

skulle skje.

I tillegg til å kontrollere barene under selve opplegget, gir kjernestyret fadderne kursing i hva som er akseptabel oppførsel i fadderuken. Fadderbarna får også telefonnummere de kan ringe om de skulle oppleve noe ubehagelig. Ingen av aktivitetene K7 Bulletin har omtalt har blitt meldt inn til kjernestyret i år.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Ingen nakenhet i kulden: Regjeringen i Island

bud mot strippeklubber. Å forby nettporno

Sverige til venstre: 14. september er det valg

Folkpartiet og Kristdemokraterna. Med Sve-

har uttrykt et ønske om å forby pornografi på

vil være nok et steg i samme retning, og et

i Sverige, og de rødgrønne, som består av

rigedemokraterna og Feministisk initiativ i

nett. De siste årene har den ellers forholdsvis

uttrykk for det som skal være et ønske om å

Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljö-

vippeposisjon er det ingen av blokkene som

liberale øystaten innført strenge sanksjoner

legge prostitusjonsbransjen død.

partiet, leder med 8,9 % foran de borgerlige,

har flertall.

for å bidra til prositusjon, samt innført for-

5

som består av Moderaterna, Centerpartiet,

ng og slikket krem

Foto: Foto NHHS

Villere på NHH Mens andre studiesteder har fjernet kles- og alkoholleker fullstendig, mener kjernestyret forholdene på NHH har vært gode nok. Nå åpner de for debatt rundt grensene for fadderuken.

Shaghayegh Yousefi, sy@k7bulletin.no Anna Eitrem, nyhet@k7bulletin.no

Foto: Kai Erspamer, Foto NHHS

Skal evaluere De siste to årene har kjernestyret brukt en spørreundersøkelse til å evaluere fadderuken. Undersøkelsen blir distribuert til både faddere og fadderbarn etter fadderuken.

Så langt i år er det bare fadderne som har fått tilgang til den.

– Vi syns det er svært viktig at fadderbarna svarer på undersøkelsen. Da kan vi få

tilbakemelding på hva som har vært bra og dårlig. Og det er kanskje også lettere å si ifra på en anonym undersøkelse.

Det er også svært viktig at folk gir beskjed når de opplever noe som ikke er lov, sier Mikalsen.

English summary The welcome week has been critisized for putting to much alcohol and sexual pressure on the new students, especially during the pub crawl. The Executive Board thinks that the welcome week routines are adequate.

– For noen år siden bestemte vi oss for å ekskludere øl-stafett og klesleker fra fadderuken. Før det mottok vi klager på press, men etter endringen har vi ikke mottatt noen klager på at studenter føler seg utsatt for drikkepress eller press til å kle av seg, forteller Knut André Flate Vikås, hovedansvarlig for fadderuken på Høyskolen i Bergen.

Mens det på NHH er underutvalg og interessegrupper som lager opplegg til pub-til-pub, gjøres dette av fadderukekomiteen på både HiB og UiB. – Fadderuken har hatt et dårlig rykte, og det er noe vi aktivt har jobbet med å endre ved høyskolen, forteller Vikås.

– Har dere inntrykk av at fadderuken på NHH er villere enn andre steder?

– Tradisjonelt sett, ja.

Uenig – Vi har fokusert på at det er nulltoleranse for både drikkeog intimitetspress. I tillegg har vi oppfordret både fadderbarn og faddere til å si ifra om de blir satt i ubehagelige situasjo-

ner, sier Dina Mikalsen, leder i kjernestyret.

Hun mener NHHS har vært gode nok til å forhindre press i fadderuken.

– NHHS arrangerer en fadderuke som har mindre alkoholpress og intimpress enn mange andre. Vi tillater for eksempel ikke lenger trakting av alkohol.

– Mener du KS eksplisitt burde godkjenne oppleggene for pub-til-pub?

– Vi har nå to stykker som går rundt hele dagen og kontrollerer nå. Men det kunne også vært en ide. Det viktigste for oss er at nye studenter ikke føler press. Vi er åpne for alle positive tiltak som fører til at flere får en trygg start på studietiden Hun trekker frem et godt alkoholfritt alternativ som et felt NHH er godt igang med.

– Det alkoholfrie alternativet har vært fullt hele uken. Vi tror vi har klart å kommunisere at det finnes alternativer til en førstekullsuke med alkohol.

6

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Upåvirket av sanksjonene: Til tross for at Nor-

neft for å lete etter olje i Sibir. North Atlantic

Kunnskap og skatt: Ifølge en masteroppgave

opplyst om økende inntektsforskjeller, støttet

ge, EU og USA har innført sanksjoner mot Russ-

Drilling mener selv at kjøpet ikke påvirkes av

ved NHH fører lav kunnskap om rikdomsforde-

høyere skatt enn den andre gruppen, som ikke

land, kjøper John Fredriksens North Atlantic

sanksjonene, selv om de styres fra Norge, fordi

ling til at velgere godtar lavere skatter. To ame-

fikk de samme opplysningene. NHH-professor

Drilling 150 landbaserte rigger av russiske Ros-

de offisielt er registrert på Bermuda.

rikanske grupper ble spurt om hvor høy topp-

Alexander Cappelen mener funnene også er re-

skatten skal være. Den første gruppen, som ble

levante for Norge.

Får ikke begrunne klagen En lovendring fratar studentene ­muligheten til å ­begrunne karakterklager. – Det er svært delte meninger om endringen, sier fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret.

Oda Aspebakken Sværen oas@k7bulletin.no

Etter forslag fra Norges Studentorganisasjon er blind klagesensur innført som nasjonal standard. Tidligere har ordningen vært valgfri. Selv om forslaget kom fra studentorganisasjonen, er ikke studenters meninger om endringen udelt positive.

Splittet fagutvalg – Med blind klagesensur får ­ man ikke lenger mulighet til å begrunne hvorfor man mener karakteren ikke er riktig, forteller fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret, Henny Marie Fløystad.

Fløystad forteller om delte meninger i Fagutvalget. Blant argumentene for blind sensur trekker hun frem at ordningen fjerner muligheten for lojalitet mellom sensorene og sikrer en likhet mellom de ulike utdanningsinstitusjonene.

– Men samtidig er det ikke nødvendigvis slik at den samme løsningen er den beste for de ulike skolene. Før hadde studentene i alle fall mulighet til å påvirket valget av ordning ved sin egen institusjon, mener Fløystad.

Da lovforslaget ble sendt ut på høring var NHHS’ og fagutvalgets innstilling at de ville beholde sensur etter forvaltningsprinsippet, men dersom en nasjonal standard skulle innføres, var blind sensur det beste alternativet.

Foto: Dragana Kulovic, Foto NHHS Usikker: Fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret Henny Marie Floystad er usikker på hvordan den nye ordningen vil bli mottatt blant studentene.

NHH var mot endringen NHH har til nå praktisert klagebehandling etter forvaltningslovens prinsipper, såkalt åpen sensur, med fullt innsyn i karakter, begrunnelse og klagebegrunnelse.

– Vi var skeptisk til at man fratar undervisningsinstitusjonene anledning til å velge hvilken klagesensur de ville bruke, sier Guro Mjanger, seksjonsleder for timeplanlegging og eksamen.

På bakgrunn av endringen skal det foreligge sensorveiledning i alle kurs fra høsten.

Mjanger forteller at betydningen av en god sensorveiledning vil bli mye større.

– Den vil være avgjørende for å sikre likebehandling.

Høyere risiko ved klaging Andre utdanningsinstitusjoner, deriblant Høgskolen i Oslo og Akershus, har uttalt at lovendringen vil gi lavere kvalitet og mer tilfeldighet i sensurarbeidet.

– Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser ordningen får, men sensuren vil nok variere mer enn den gjør i dag, antar Mjanger.

Bacheloransvarlig i Fagutvalget, Martin Hoang Nguyen, mener risikoen ved å klage er mye høyere nå som man ikke kan forklare hva man mener er feil i karakterbegrunnelsen.

– Det er en uheldig at studenten ikke lenger kan begrunne klagen sin. Ved å ha blindsensur fjerner man ankringseffekten, slik at den nye

sensuren kan gå begge veier. Ønsker evaluering En undersøkelse fra Universitetsog høgskolerådet (UHR) viser at ved blindsensur ble resultatet endret karakter i 34 % av tilfellene, mens ved informasjon om det første karaktervedtaket ble kun 22,5 % endret.

– Det er vanskelig å si hvordan endringen slår ut. Det er først etter noen semester man kan ta ut statistikk som kan si noe om antall klager har gått opp eller ned og om det er større sprik mellom opprinnelig og ny karakter, påpeker Mjanger.

– Jeg håper NHH tar initiativ til en evaluering av hvor godt ordningen fungerer for både studenter og sensorer, sier fagpoli-

tisk ansvarlig i kjernestyret, som er usikker på hvordan endringen blir mottatt blant studentene.

English summary Students will no longer have the opportunity to state their reason when they appeal against an exam result. A modification in the university law makes a «blind examination» mandatory. The new evaluation committee will neither see the original grade, its explanation nor the student’s explanation for complaining.

The reason for the legislative amendment is to ensure the same examination process in all schools and to prevent «loyalty» between examinators.

FOTO: PALOOKAVILLE / SIMON SKREDDERNES

Norges Beste Arbeidsplasser 2014 Norway

HELSIDES ANNONSE TAR DU UTFORDRINGEN? – VELG TRAINEEPROGRAMMET I BDO!

BDO TRAINEES – Andreas Jung, Marte Ingeborg Lund og Joachim Solvang.

BDO er et av Norges største kompetansehus innenfor revisjon og rådgivning. Vi søker nyutdannede, ambisiøse og modige talenter som tør å utfordre markedet sammen med oss.

Vi ansetter også til vårt toårige traineeprogram, som vil gi deg en helhetlig selskapsforståelse og en unik breddekompetanse. Målet etter endt traineeprogram er å tilby deg en stilling i selskapet som både møter dine ønsker og kvalifikasjoner, samt selskapets behov.

For mer informasjon om hva BDO kan tilby, ta en prat med oss på våre to stands på NHH fredag 29. august. Her kan du også delta i vår golfkonkurranse med fine premier.

Presentasjonen foregår i Agnar Sandmo Auditoriet, kl. 14.15, og etter presentasjonen byr vi på sushi og tapas i studentkantinen. Vi håper vi ser deg der!

TRAINEEPROGRAMMET I BDO ER ET BEVISST VALG. TAR DU UTFORDRINGEN? For mer informasjon, send en e-post til rekruttering@bdo.no Eller besøk oss på bdo.no/karriere Følg BDO Norge på

BDO_K7_260x380_TraineeAug14.indd 1

Facebook og

LinkedIn

18.08.2014 16:18:09

8

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Dekning i nybygget: Etter store problemer med

ser full 4G-dekning fra nybygg til klubben. Lov-

Bare i USA? Salt og søtt går sammen som hånd

til å mette de fleste. Den koster rundt 6 dollar

dekningen i nybygget har Telenor satt opp både

verket gjør at også andre operatører vil kunne

i hanske. Fast food-kjeden Sonic i USA tilbyr

og Sonic anbefaler folk å dele shaken med gode

basestasjon på taket og interne basestasjoner.

bruke basestasjonene, noe som burde sikre

nå en kreativ peanøtt- og baconshake til ivrige

venner.

Målinger utført etter at disse ble skrudd på vi-

signalene til alle brukere av bygget i fremtiden.

amerikanere. Med sine 1700 kalorier er det nok

Kan droppes som underutvalg Både leder i NHHS Consulting og Studentforeningen åpner for å fjerne NHHS Consulting som underutvalg.

Økonomi

Sporten

Mindre konkurranse, mer skatt

Vil ha studentliga Side 26–27

Side 20–21

K7 Magasin

Eksentrikeren Den akademiske

Hans Olav Lahlum

•

Du er ubetydelig

•

Input

•

Bildeserie

•

Tirsdag 10.september 2013 • Årgang 49 • nr. 8 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Quiz

•

altmuligmannen

Bullet

•

Tett på

kr 0

0 0

74

lø

n

n

Hadde lønnsfest -32 0

re

su

00

kr

lt a

t Nyheter side 4–5

Samtidig som NHHS Consulting gikk i minus, betalte selskapet ut rekordmye lønn til sine studentkonsulenter. Selv trekker selskapet frem

Shaghayegh Yousefi sy@k7bulletin.no

Magasin

Schibsted i tigermodus

kostnader til sosiale arrangementer som en av forklaringene. Kjernestyret forsvarer praksisen, men møter sterk motbør.

Nyheter

Vil samle inn 10 millioner Side 40–42

Side 14–15

K7 Bulletin, 10. september 2013

Drittår for NHHS Consulting

NHHS Consulting er studentforeningens egen konsulentgruppe. Gruppen er organisert som et aksjeselskap som er heleid av studentforeningen, samtidig som de er et underutvalg i NHHS. Den studentdrevne gruppen tilbyr konsulenttjenester til eksterne oppdragsgivere mot betaling, og skal fungerer som en læringsbedrift for studentene.

Blir gjerne interessegruppe – Det har ikke vært noe diskusjon rundt om vi skal være et underutvalg eller interessegruppe så lenge jeg kan huske. Vi kan godt bli en interessegruppe så lenge vi kan ha den nødvendige fleksibiliteten vi trenger for å drive et konkurranseutsatt studentkosulentselskap, sier Vetle Dahl Gundersen. Han er leder i NHHS Consulting.

Gundersen trekker frem at Consulting har få av de samme fordelene som andre underutvalg har.

– Vi er ikke et typisk underutvalg. Vi får ikke velferdspenger og vi bruker nesten ikke studentforeningen. Vi er, og må være, uavhengige av studentforeningen ettersom vi tar oppdrag fra eksterne aktører. Når vi for eksempel tar oppdrag for SiB må det være klart at vi utfører oppdraget uavhengig av NHHS’ synspunkt på problemet, sier Gundersen.

Han presiserer til at Consulting fortsatt ønsker å være en del av studentmiljøet på NHH, og en del av NHHS.

Foto: Audun Strøm, Foto NHHS

Åpner for debatt: Leder i NHHS Consulting mener det ikke er viktig at NHHS Consulting er et underutvalg, så lenge de kan være konkurransedyktige.

– Det hadde vært synd å miste kontoret, og ikke kunne delta på standsaften og liknende. Vi vil ha NHH-studenter som ansatte hos oss, og ønsker å være studentenes inngang til konsulentverden.

Kan beholde kontoret Også tidligere leder for representantskapet og NHHS nåværende medlem i Consultingstyret, Runar Wiksnes, mener NHHS Consulting ikke trenger å være et underutvalg.

– NHHS Consulting er best som et aksjeselskap eid av NHHS. Å være et underutvalg skaper tettere tilknyttning, og gruppen fremstår som en del av studentforeningen. Som aksjeselskap kan Consulting få mer distanse fra NHHS, noe som er hensiktsmessig med tanke på konsulentvirksomheten.

Wiksnes mener det ikke er noe i veien for at NHHS Consulting kan beholde kontoret om

de skulle opphøre å være et underutvalg.

– Det er opp til kjernestyret, men jeg kan ikke se noe i veien for at et selskap eid av studentforeningen kan beholde kontoret.

Betaler fortsatt lønn Også i år gikk NHHS Consulting med driftsunderskudd. K7 Bulletin har tidligere skrevet om hvordan NHHS Consulting tar ut lønn på tross av driftsunderskudd, noe som har tært på egenkapitalen i de senere årene. Også i år var selskapet det eneste underutvalget i studentforeningen som utbetalte lønn til sine medlemmer. Gundersen ønsker å fortsette å betale lønn.

– Mange i studentforeningen har flere verv. Vi ønsker en utvikling der de som er med i NHHS Consulting på sikt bare skal være med der. De har consulting som en deltidsjobb, og kan stille opp på svært kort varsel.

Gundersen presiserer sam-

tidig at han ikke mener NHHS Consulting gjør en viktigere jobb enn resten av studentforeningen.

– Lønnsutbetaling er veldig i strid med tankegangen ellers i studentforeningen, der stemningen er mer «felleskapet über alles». Vi ønsker å ta del av fellesskapet, og tilbyr dermed tjenestene våre til resten av studentforeningen som payback.

Men vi må samtidig konkurrere mot andre studentdrevne konsulenttjenester.

English summary NHHS Consulting and the Student Unions board representative are both open to making Consulting an interest group, instead of being an «underutvalg». If they do change their status, they might still be able to keep perks like an office.

Også i fjor gikk NHHS Consulting med underskudd. Mens det NHHS-eide aksjeselskapet i 2012 hadde et driftsresultat på -22 711 kroner, hadde de i fjor et driftsresultat på -32 577 kroner .

Også inntektene har falt, fra 144 983 kroner i 2012, til 68 351 kroner i 2013.

– Etter noen problematiske år har vi fokusert på verving, og omstrukturering innad i organisasjonen. Mye har skjedd, og vi har kanskje mistet litt fokus på salg, samtidig som kostnadene har vært høye, sier Vetle Dahl Gundersen, leder i NHHS Consulting.

Han er ikke fornøyd med fjorårets resultat.

– Det var ikke et representativt år, og vi er virkelig ikke fornøyde. Fjoråret var et drittår for oss resultatmessig. Vi har allerede høyere inntekter for inneværende år, enn vi hadde i hele 2013. Vi har også lagt om mye for å kutte kostnader, som å øke egenandeler på sosiale arrangementer, sier Gundersen.

Er det riktig å ta ut lønn til studentene som jobber for dere, når dere går med underskudd igjen?

– Det er slik selskaper fungerer. I en vanlig bedrift utbetales det lønn uansett hvordan resultat har gått. Det er selskapet, og ikke de ansatte som skal ta risikoen.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

UiO beholder plassen: UiO plasserer seg på en

universitetene på denne rankingen. I Norden

Hamstrer bleier: Bleieprisene i Norge er så lave

bilene sine med billige norske bleier. Butikkene

69. plass på Academic Ranking of World Uni-

plasserer Københavns universitet seg høyest på

at utlendinger velger å kjøpe bleier i mengder

fortviler over tomme hyller som hindrer barne-

versities. Dette svarer til en plass blant verdens

39. plass, mens Karolinska og Uppsala følger på

for å så videreselge de i hjemlandet. BA melder

familier i å få tak i disse nødvendighetsgodene.

én prosent beste universiteter, mens NTNU og

47. og 60. plass.

om utenlandske kjøpere i Bergen som fyller opp

9

UiB begge plasserer seg mellom 201-300 beste

Dette må du vite om gaver, smøring og personlige fordeler.

Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

Lars Jacob Tynes Pedersen har stekt vafler for NHH Aid i 1999 og kjøpt en ponny til Uken. Nå forsker han på etikk i høyblokken.

– Er det greit å skaffe seg personlige fordeler eller gaver i forbindelse med tillitsverv i studentbergen?

– Det avgjørende er hva studentene synes det er greit at lederne deres gjør. Den største faren er kanskje at det oppleves som urettferdig i resten av organisasjonen at noen skaffer seg fordeler. I en bedrift jeg besøkte, forsøkte man å fordele gaver jevnt blant de ansatte.

Får man en konfekteske, setter man den ut, slik at alle kan forsyne seg. Eventuelt kan man selge gaven, og så går pengene til fellesskapet.

– Hvorfor gir forretningsforbindelser gaver?

– Det kan være mange ulike årsaker. En mulighet er jo at de liker deg. Andre ganger er det like gjerne fordi de tror de kan oppnå noe. Det kan være innflytelse, men det kan også være et ønske om å bli sett av andre. Det er notorisk vanskelig å kartlegge intensjonene.

Ofte ser vi en kombinasjon av både selvinteresse og mer idealistiske motiver.

– Virker det? Er det egentlig mulig å smøre folk med gaver i dag?

– Det er det. Dette avhenger blant annet av om mottageren forstår intensjonen med gaven.

Tenk på når mafiaen sier «nice place you have here. A shame if something happened to it».

Her vil de at du skal forstå hva de mener. På samme måte kan folk gi gaver hvor det er underforstått at du på et tidspunkt må gi noe tilbake.

– Når er det egentlig en gave blir problematisk?

– Størrelse, tidspunkt og andres oppfatning er avgjørende.

Kommer gaven i forbindelse med en beslutningssituasjon, blir det umiddelbart langt mer kritisk. Uavhengig om gaven virker, kan folk begynne å stille spørsmål ved beslutningene våre. En gave kan være et problem fordi den faktisk påvirker oss, men også fordi det kan ødelegge legitimiteten vår i andres øyne. Dette gjelder særlig når man forvalter ressurser og makt på vegne av andre.

Mange internasjonale bedrifter, blant annet Statoil, har svært strenge grenser for hva du kan motta. Det er også strenge krav til rapportering.

Dette er et tegn på at selv små

Foto: Kristin Ward Heimdal, Foto NHHS

En rykende pistol

Viktig: Gaver fra forretningsforbindelser får ofte stor oppmerksomhet. – Veldig mange bedrifter og offentlige virksomheter er utrolig redd for dette, sier Lars Jacob Tynes Pedersen

gaver kan være problematiske, ikke minst på grunn av signaleffekten.

– Hvor utbredt er det å gi gaver i næringslivet?

– Det er vanskelig å anslå omfanget. Men når jeg snakker med bedrifter, får jeg høre at dette er en rykende pistol.

Veldig mange bedrifter og offentlige virksomheter er utrolig redde for dette, og det får meg til å tro at det forekommer. Dette er så betent materie at bedriftene velger å sette inn strenge retningslinjer, for å unngå spekulasjon og negative situasjoner.

Endelig dataeksamen Anna Eitrem nyhet@k7bulletin.no I flere år er det blitt avlagt eksamener på data i videregående skole, mens høyere utdanning har ligget etter. Nå skal NHH i likhet med flere andre universiteter og høyskoler planlegge og gjennomføre et prøveprosjekt med digitale eksamener.

Sent ute I fjor ble det opprettet en ekspertgruppe for digital vurdering i regi av Norgesuniversitetet og Universitets- og høyskolerådet. Den har som formål å gjennomgå utfordringer knyttet til digital vurdering

og løfte IKT-tilbudet innenfor høyere utdanning i Norge.

NHH har imidlertid brukt lang til på å komme på nett.

Universitetet i Bergen, NTNU, Høyskolen i Oslo og Akerhus, Universitetet i Agder - og Høyskolen i Telemark har allerede har kjørt flere prøveprosjekter.

– Det har vært en lang prosess med forankring i fagstaben. Fagutvalget har hatt lyst til dette i lang tid, forteller Nguyen, som også er elevrepresentant i prosjektgruppen for digital eksamen ved NHH. Guro Mjanger, seksjons-

leder for timeplanlegging og eksamen, og leder av prosjektgruppen for digital eksamen ved NHH, avfeier derimot at NHH ligger etter de andre utdanningsinstitusjonene.

– Vi er ikke veldig sent ute med å kjøre piloter på digital eksamen. Noen har prøvd ut dette gjennom flere år, men de aller fleste er likevel nye på dette feltet. For oss har det vært viktig å innhente erfaringer fra andre institusjoner som allerede sitter på kompetanse.

Dansk selskap De digitale eksamenene skal avvikles gjennom det danske selskapet UNIwise, som har flere år med kompetanse innenfor utføring av digital eksamen. Selskapet har tidligere blitt brukt av flere andre høyskoler og universiteter i Skandinavia. Eksamenene skal gjennomføres ved at studentene benytter sine egne bærbare datamaskiner og laster ned en

Foto:AidaVardanyan,FotoNHHS

Høsten 2014 settes det i gang en pilot med digital eksamen ved NHH. – Studentene har etterspurt dette lenge, sier bacheloransvarlig i Fagutvalget, Martin Hoang Nguyen.

Nikolai Belsvik og Martin Hoang Nguyen er studentrepresentantene i prosjektgruppen for digital eksamen ved NHH.

egen programvare som sperrer maskinen for alt annet enn eksamenen.

– Vi valgte UNIwise fordi vi mente de totalt sett hadde den beste løsningen. Digital eksamen er fremdeles et ganske umodent felt innenfor høyere utdanning, og disse har holdt på med dette lengst, forteller

Mjanger.

Piloten på NHH skal utføres på henholdsvis to kurs på bachelornivå og to kurs på master.

Kursene det gjelder er Profesional English II, Anvendt Økonomisk Geografi, Cases in Change Management og Consumer Behavior.

10

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

NHH fusjon: Regjeringen vil øke kvaliteten på

UIB ønsker å overta NHH og sier det kan styrke

Ingen sammenslåing: Ingen sammenslåing: UiB

re, men bedre skoler i Norge. Rektor Frøystein

høyre utdanning og tar et oppgjør med både

flere felles områder, slik som sosialøkonomi og

og NHH har hatt samtaler om en mulig sam-

Gjesdal ved NHH sier han ser få fordeler med

struktur og innhold i universitetssektoren. Et-

administrasjon og ledelse. NHH på sin side er

menslåing, med den hensikt å gjøre NHH til en

forslaget, og frykter det kan skade skolens mer-

ter møter mellom NHH og UIB kommer det

skeptiske til en sammenslåing.

“business school” under UiB, og samtidig prøve

kenavn.

frem at de skal vurdere en fremtidig fusjon.

å møte Kunnskapsdepartementets mål om fær-

Kvarteret-mann vil styre Bergen Martin Smith-Sivertsen (H) var del av trioen bak studenthuset Kvarteret i Bergen. Nå kan han bli byrådsleder.

Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

Problemer innad i Høyre

12. august varslet Martin Smith-Sivertsen (H) opprør mot sittende byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H).

Dersom han får partiet med seg, kan han overta som byrådsleder i Bergen allerede i høst.

Det få vet, er at han i en årrekke hadde en sentral rolle i studentlivet i Bergen.

Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H) har slitt siden hun overtok forrige høst, da daværende byrådsleder Monica Mæland (H) ble næringsminister.

– Jeg kommer til duk og dekket bord, uttalte Stolt-Nielsen da hun overtok, noe hun siden har måttet gå tilbake på.

– Ferdig før 30 Juristen Smith-Sivertsen har hittil brukt ti år på å være student, tolv år i næringslivet og tolv år i bypolitikken.

– Jeg brukte mye tid på det utenomfaglige, men det var verdt det. Mitt mål var å være ferdig før 30, sier SmithSivertsen.

I perioden var han svært aktiv i studentpolitikken, og var del av miljøet rundt Erna Solberg, som fravristet venstresiden makten på UiB. – Jeg var den første borgerlige lederen av Norsk Studentunion i Bergen på over 15 år, sier Smtih-Sivertsen.

Ideen om Kvarteret Det mest tidkrevende prosjektet var likevel å få bygget Kvarteret.

SmithSivertsen forteller at han fikk ideen om et felles kulturhus for studentene sammen med to andre venner.

Det var Jannik Lindbæk jr, som i dag er kommunikasjonsdirektør i Statoil, og William Hazell. De tre satt på Grand Kafé, og året var 1989.

– Vi tenkte vi skulle gjøre noe som virkelig monnet. På denne tiden var studentorganisasjonene spredt over masse ulike bygg som UiB disponerte. Vi så med en gang hvor avgjørende det ville bli å få samlet studententmiljøet i

Som følge av bybanekonflikten sparket hun én byråd fra Frp for å være illojal, for deretter å få deler av sitt eget parti mot seg i en avstemning i Bergens bystyre.

Opprøret førte til at Krf trakk seg fra byrådet. Dermed mistet Stolt-Nielsens byråd flertallet i bystyret, slik at det nå er tvunget til å forhandle med Krf og resten av opposisjonen fra sak til sak.

Foto: Vasilisa Sayapina, Foto NHHS Trio: Sammen med Jannik Lindbæk jr, som i dag er kommunikasjonsdirektør i Statoil, og William Hazell, fikk Martin Smith-Sivertsen ideen om Kvarteret. – Vi så med en gang hvor avgjørende det ville bli å få samlet studentmiljøet i ett hus, sier Smith-Sivertsen.

ett hus, sier Smith-Sivertsen.

I 1991 klarte de å overbevise universitetsstyret om behovet for et studenthus. Året etter gikk UiB til innkjøp av huset, som folk i dag kjenner som det røde signalbygget Kvarteret.

– Studentkultur er viktig Smith-Sivertsen har fortsatt et sterkt engasjement for studentkulturen. Utfordret på hva det viktigste kommunen kan gjøre for Bergen som studentby, trekker han umiddelbart frem kultur.

– Aller helst vil jeg si at det viktigste er at vi opprettholder så høyt nivå på kulturlivet som mulig. Å legge til rette for flere studentboliger og ha god dialog med studentenes ulike organisasjoner, det er også viktig, sier Smith-Sivertsen.

Han understreker at kommunen bør tilby studentene sentrumsnære tomter, og trekker frem tomten på Grønneviksøren som et godt eksempel.

– Hvis det dukker opp lignende muligheter, vil jeg

være opptatt av å gripe dem, sier Smith-Sivertsen.

English summary Martin Smith-Sivertsen, one of the founders of Bergen’s student house Kvarteret, is running for governing mayor in Bergen. Smith-Sivertsen is challenging the current GM from within the Conservative Party (Høyre), and states that student culture will be important to him if he wins the race.

En svak kommuneøkonomi og kritikk mot hvordan hun har håndtert en rekke saker, har også satt byrådslederen under press. Frank Rossavik, politisk redaktør i Bergens Tidende, mener Høyre vil øke sine sjanser i kommunevalget ved å bytte ut Stolt-Nielsen.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Best betalt TV-stjerne: «Two and a half men»-

millioner kroner per episode han spiller inn i.

Bedring i økonomien: USAs sentralbankssjef

derfor kan bli aktuelt å snart heve renten, noe

stjernen Ashton Kutcher topper listen over alle

Kollegaen Jon Cryer kommer ikke så verst ut

Janet Yellen holdt sist uke en tale om det ame-

som ikke har skjedd siden 2006. De fleste ana-

de best betalte TV-stjernene i verden, melder

han heller med sine 4 millioner.

rikanske arbeidsmarkedet. Hun sier at økono-

lytikere tror derimot ikke renten vil endres fra

mien stadig kommer nærmere sentralbankens

dagens nivå på 0-0,25 % før i midten av 2015.

contactmusic.com. Kutcher får svimlende 4,6

11

mål om arbeidsledighet og inflasjon, og at det

Honorartrøbbel for NHH-Symposiet

Foto: Ragnhild Flatland, Foto NHHS Håpefull: NHH-Symposiet sliter med å kapre internasjonale foredragsholdere til neste års konferanse, men leder Jørgen Færevaag tror statsmtinister Erna Solberg vil virke som et innsalgsargument.

NHH-Symposiet har booket Erna Solberg til neste års konferanse, men sliter med å få internasjonale foredragsholdere.

Rakel Haugen Strand Rhs@k7bulletin.no

Nord-Europas største studentdrevne næringslivskonferanse omsetter for to millioner kroner, og markedsfører seg selv som et pro bono studentarrangement. De betaler ikke ut honorarer til foredragsholderne, og leder for NHH-Symposiet Jørgen Færevaag forteller at dette byr på utfordringer.

– Vi har vært i kontakt med tidligere administrerende direktør i General Electric, Jack Welch. Han forlanger 300 000 dollar i honorarer, som tilsvarer det dobbelte av hva vi omsetter for. Så det sier seg selv at det blir umulig å skulle forhandle seg til en rabatt på 99 prosent.

Vi gjør det vanskeligere for oss selv ved ikke å ha honorarer.

Færevaag legger til at det er vanskelig å kapre internasjonale foredragsholdere.

– Vi har jobbet mye med veldig mange. Problemet er at

flere bedrifter skal ha generalforsamling eller allerede har planlagt reiser. Flere har takket nei fordi de ikke har anledning de to dagene konferansen arrangeres.

Fokus på produktivitet Produktivitetsveksten for vestlige økonomier har dalt siden 70-tallet, og temaet for årets konferanse er derfor produktivitet.

Færevaag forteller at de har hatt over 100 temamøter med politikere og næringslivet der produktivitet har stukket seg ut som noe alle er opptatte av.

– Det har blitt tatt opp mye i regjeringen og vært mye i norsk presse den siste tiden, og er derfor veldig aktuelt. Vi vil prøve å gjøre det mer spennende enn den offentlige debatten som har pågått, og har derfor kommet opp med noen undertemaer som vi mener er inter-

essante. Disse er produktivitet sett i et makrobilde, teknologi og innovasjon, bærekraft knyttet til lønnsomhet, og siste dag vil vi avslutte debatten med beslutninger og gjennomføringskraft.

Solberg som salgsargument Av navnene NHH-Symposiet slipper i førsteomgang, er det mest spennende Erna Solberg.

Med seg får hun sjefsøkonom Øystein Dørum, statssekretær Jon Gunnar Pedersen og skolens egne Choice Lab. – Er Erna Solberg hovedforedragsholder?

– Ikke per i dag, vi jobber med mange navn. Det mest naturlige blir at hun tar makrobiten, som vil være det første undertemaet, men det er usikkert om hun blir åpningstaler. Vi er veldig glade for å ha henne klar. Å ha Norges statsminister vil være et godt innsalgsargument, sier Færevaag.

– Hvilken foredragsholder drømmer du om å få booket?

– Det er et godt spørsmål.

Det kommer an på hvilken funksjon personen skal ha, om den skal være spennende, eller et trekkplaster. Gründer og grunnlegger av Paypal og Tesla

Motors, Elon Musk, er en person som trekker mange folk, og det hadde vært spennende å få ham hit, sier Færevaag.

Mye å leve opp til NHH-Symposiet 2013 var en stor suksess med flere store navn, blant annet redaktør og kommentator Martin Wolf i Financial Times.

– Føler du at dere har mye å leve opp til?

– Ja det har vi, men det har veldig mye å gjøre med hvem som har anledning til å stille opp akkurat de datoene. Mye har med flaks å gjøre, sier Færevaag.

Sigve Garsjø, leder for NHHSymposiet 2013 mener at NHHSymposiet 2015 har mye å leve opp til, men vil på samme tid at neste års konferanse skal overgå tidligere år.

– Jeg håper og tror at NHHSymposiet 2015 vil overgå alt vi har sett til nå. Det er viktig å ta nye skritt og videreutvikle NHH-Symposiet for hver gang.

Etterlyser internasjonale Garsjø mener NHH-Symposiet 2015 har valgt foredragsholdere som er dyktige til å uttrykke seg, men etterlyser flere inter-

nasjonale talere.

– Det er også veldig bra at det kommer en statsminister til NHH-Symposiet. Det viser at NHH-Symposiet er en viktig møteplass. Jeg håper de får flere internasjonale navn, for det er viktig. Men med Erna Solberg som er bekreftet allerede nå tror jeg dette er innen rekkevidde.

English summary NHH-Symposium 2015 has chosen productivity as their theme for next years conference. The theme is split in four subthemes: the macropersepctive of producitivity, technology and innovation, sustainability, and solutions.

The Norwegian primeminister Erna Solberg, Øystein Dørum and Jon Gunnar Pedersen are the speekers so far. Symposium-leader Jørgen Færevaag says that it is difficult to find international speekers, since many require speeking fees.

12

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Smilefjes er uprofesjonelt: BI-professoren Lin-

tet som både mindre profesjonell, mindre kom-

da Lai har gjennom forskning konkludert med

petente. Kvinner oppfatter det som et uttrykk

at smilefjes i profesjonelle situasjoner er risiko-

for sympatiske holdninger, mens menn faktisk

sport. Bruker du kreativ tegnsetting for å sette

anser bruk av smilefjes som noe usympatisk.

ord på følelsene dine risikerer du å bli oppfat-

Goldman

kort tid før boligmarkedet kollapset. Fannie

Sachs har gått med på å betale nesten 20 milliar-

Mae og Freddie Mac har i etterkant hevdet at

der kroner i erstatning til boliglånsinstitusjone-

de ble misledet av Goldman Sachs i forbindelse

ne Fannie Mae og Freddie Mac. Utgangspunktet

med salget, og Goldman Sachs har nå gått med

for konflikten er verdipapirer investeringsban-

på å kjøpe verdipapirene tilbake for 3,15 mil-

ken solgte til de privateide selskapene i 2007,

liarder dollar.

Etterdønninger

av

finanskrisen:

Foto: Kristin Ward Heimdal, Foto NHHS

Hodet på blokken Fem NHH-studenter skal lage nytt show på Ole Bull hver måned. – Det er nå eller aldri, sier guttene bak Stipendtorsdag.

Olve Wold red@k7bulletin.no

– Vi har ikke lykkes hvis folk ikke ler.

K7 Bulletin får møte Hans Olav Ingholm og Erlend Karlseng til et kort intervju i baren på Ole Bull mens de har en kort pause fra øvingen.

– I dagene før forestillingen, slipper vi knapt ut herfra.

Karina Aase, vår fantastiske regissør, har stålkontroll, sier Karlseng.

– Hun kom inn mot slutten, etter at vi hadde famlet rundt

på egen hånd, og gjorde vann til vin, fortsetter Ingholm.

De to har fortsatt på seg kostymet, en hvit skjorte med alt for kort slips, og de snakker raskt, avbryter hverandre ofte og fullfører hverandres setninger.

– Målet er rett og slett å lage den beste forestillingen vi kan, forteller Karlseng.

Det perfekte vorspiel Konseptet er enkelt: Hver må-

ned lager guttene en ny helt ny forestilling som settes opp én gang på Lille Ole Bull Scene, på den første torsdagen etter at pengene fra Lånekassen kommer inn på konto.

– Vi har ikke spart på noe.

Dette er det beste vi kan klare nå, og så må vi prestere på nytt neste måned. Det blir en drøy skrivejobb, sier Karlseng.

Forestillingen skal være en klubbrevy, med sketsjer, sanger og stand-up. Ifølge rykter vil det også bli fest etterpå, med studentvennlige priser i baren.

Ingholm og Karlseng beskriver showet som «det perfekte vorspiel».

– Det kommer ikke til å være som Ukerevyen. Det er litt mer uhøytidelig og lekent, med mer inkludering av publikum, og mindre herjing med lys og

Nå eller aldri I tillegg til Ingholm og Karlseng, består truppen av David Vekony, Sven Erik Fuglerud Brastad og Lars Rabo Halvorsen, som alle har bakgrunn fra grupper som Svæveru’, Direksjonsmusikken og Ukerevyen.

– Det er dette vi har brukt fritiden vår på. Mens noen har drevet med politikk eller, jeg vet ikke, regnskap, har vi laget show. Drømmen er at vi kan leve av å drive i underholdningsbransjen, sier Ingholm.

Stipendtorsdag har tegnet kontrakt med Ole Bull om fire forestillinger før jul, med mulighet for forlengelse. Hittil har etter-

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg 3. utgave

en del forskningsresultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet.

Bror Petter Gulden

Bokføringsloven

teori, analyse og handlingsvalg

Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som første­ amanuensis ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kurs­ ansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap.

Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorfore­ ning). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

English summary The show concept Stipendtorsdag, created by five NHH students, will run at Lille Ole Bull Scene this fall, with the possibility of an extension if it is well received. There will be a new show every month, which will run only once, on the day grants are paid out by Lånekassen. -- It’s now or never, say the students, who are hoping to make it in showbiz.

Etikk, moral og revisjon

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

2014

IFRS PÅ NORSK

Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en utøver av et liberalt yrke som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. Boken beskriver også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og

spørselen vært stor. Det første showet ble utsolgt på seks minutter.

– Til nå har vi levert på én av to. Så håper vi publikum liker showet. Folk har trua, men det er kjipt hvis de synes showet er ræva, sier Ingholm.

– Vi har lagt hodet på blokken. Det er nå eller aldri.

Bror Petter Gulden

Revisors Håndbok

GRATIS STUDENTMEDLEMSKAP

GIR 40 % BOKRABATT

sånt, forklarer Ingholm.

– Men det betyr ikke at det ikke skal være forbanna morsomt, legger Karlseng til.

Etikk, moral og revisjon ISBN: 978-82-7082-355-0

2013

Se flere bøker på revisorforeningen.no

y(7II2H0*SMNPPK(

Forsidebilde: © Museu Municipal Amadeo de Souza-Cardoso, Amarante, Portugal: Portrett av Francisco Ferreira Cardoso, olje på kartong, ca. 1914 Foto: © Luis Ferreira Alves

teori, analyse og handlingsvalg

Nyinnflyttet?

Den mobile gjenvinningsstasjonen som kjører i sentrum og på Laksevåg tar imot sortert grovavfall som pappesker, plast møbler, farlig avfall, elektronikk og mye mer.

VI HAR BRUKTHJØRNE!

Hent brukbare ting helt gratis.

STED OG TID: MANDAG 15.00 –19.00 Ved fotballbanen på Møhlenpris TIRSDAG 15.00 –19.00 Ved billettluken, Bergen Kino ONSDAG 15.00 –19.00 Ved returpunktet på Klosteret

Leveringspriser: se bir.no. Vi tar kort!

Papp, plastemballasje, EE-avfall og farlig avfall er gratis å levere.

TORSDAG 15.00 –19.00 I Gjeble Pederssønsgate i Sandviken FREDAG 15.00 –19.00 På Damsgårdsallmenningen på Laksevåg

bir.no | 815 33 030 | facebook.com/BIRrenovasjon

Debatt

K7 Bulletin tirsdag 26. august 2014

Hvem skal ta vare på studentene under førstekullsuken?

Foto: Foto NHHS

De fleste studenter, inkludert meg selv, synes at førstekullsuken er en fantastisk ordning.

Her får fadderbarn mulighet til å treffe andre ferske studenter, og bli litt kjent med skolen før semesteret settes i gang for fullt. Fadderbarna får også anledning til å bli kjent med viderekommende studenter, hvilket kan bidra til at overgangen til høyere utdanning blir lettere å takle. Hvert fadderbarn får tildelt én eller flere faddere som skal ta vare på dem under førstekullsuken, og forhåpentligvis vil fadderne være tilgjengelig for dem senere i studieløpet også. De aller fleste fadderne er ansvarlige og inkluderende, og gjør en fantastisk jobb for de nye studentene.

De ulike fadderukene mottar tidvis mye kritikk i media på grunn av stort fokus på alkohol og festing. Mye av kritikken er ufortjent, og enkelte artikler bærer preg av å være skrevet av utenforstående som mangler kjennskap til hva en fadderuke egentlig går ut på. Likevel kan det være nyttig å få et innblikk i hvordan utenforstående oppfatter førstekullsuken, enten disse skulle være journalister, foreldre, bedrifter eller andre.

Tross alt er jo utdanningsinstitusjonene uatskillelig knyttet opp mot førstekullsuken, og man kommer aldri bort ifra at

institusjonene blir reflektert i et godt eller dårlig lys avhengig av hvordan deres studenter blir oppfattet av omverdenen.

Dersom man skal diskutere positive og negative sider ved førstekullsuken med sikte på å gjøre arrangementet litt bedre for hvert år, er imidlertid det viktigste av alt å høre hvordan studentene selv oppfatter at uken har vært. Gjennomsnittsstudenten liker å feste i ny og ne, men klarer også å ha det gøy uten å nødvendigvis drikke alkohol og tøye alle grenser.

Gjennomsnittsstudenten er nok også opptatt av å prestere så bra som mulig både sosialt og på skolen. Selv befinner jeg meg trygt i denne kategorien.

Jeg har for eksempel vært bidragsyter på ett av arrangementene i år og kjenner mange som har deltatt aktivt i førstekullsuken. Jeg håper å kunne skrive det følgende uten å stemples som kjedelig eller teit, men at det heller møtes med et positivt blikk at en student gir saklig uttrykk for hvordan førstekullsuken kan oppfattes. Målet mitt er at studentene går sammen og definerer hva som er greit å utsette fadderbarn for, og hva som ikke er greit å utsette dem for. Spesielt har jeg gjort meg opp noen tanker rundt et pub-til-pub-arrangement som fant sted i år, som jeg videre vil redegjøre nærmere for.

Pub-til-pub er et populært arrangement, og de fleste utdanningsinstitusjoner arrangerer dette i løpet av førstekullsuken. Her skal faddere og fadderbarn innom en rekke poster satt opp på ulike utesteder i byen og forsøke å sanke flest mulig poeng på hver post.

Utfordringene studentene stilles ovenfor på postene sine kan omfatte alt fra stol-lek og oppdiktning av heiarop, til å måtte slikke krem av eldre studenters bryst, vise frem puppene sine for gratis drikke og simulere ulike sexstillinger.

De aller fleste vil nok plassere de to førstnevnte postene i den «uskyldige» kategorien. Jeg er imidlertid usikker på hvordan studenter flest vil kategorisere de sistnevnte postene. Noen mener nok at slike poster er harmløse så lenge det ikke går ut over andre. Andre vil påstå at disse postene er uakseptable, for ikke å si direkte ulovlige. Personlig mener jeg at poster som oppfordrer til å kle av seg eller vise sexstillinger kan sees på som meget trakasserende, og hører ikke hjemme i en fadderuke.

Slik pub-til-pub-arrangementet utføres, oppfordres fadderbarna til å gjennomføre alle postene. Gruppene får poeng for hver post de gjennomfører, og det er ofte slik at gruppen får null poeng dersom ikke én eller flere på gruppen gjen-

nomfører posten. Studentene som arrangerer postene understreker som regel at gruppen vil miste muligheten til å vinne «den fantastiske premien» som er lovet førsteplassen dersom de ikke gjennomfører posten. For fadderbarna oppstår det dermed press fra egen faddergruppe og studentene som er ansvarlig for hver post, om å gjennomføre samtlige poster. Dette fører som regel til at én eller flere studenter «tar en for laget», og gjennomfører posten. Noen ganger vet ikke fadderbarna hva postene innebærer før de står midt opp i det, og da kan det være vanskelig å trekke seg.

De fleste av oss vet hvor ubehagelig det føles å bli utsatt for gruppepress. Man kan gjerne tenke seg hvordan ovennevnte situasjon kan oppfattes av en ung, uerfaren student som gjerne har flyttet hjemmefra for første gang alene, og søker innpass i et nytt sosialt miljø. Fadderbarna kan fort bli den svake parten, mens de eldre medstudentene som arrangerer postene har større kontroll på de sosiale rammene, og ikke minst har hatt mulighet til å forberede hva som skal skje i forkant. «Den fantastiske førstepremien» vinnergruppen er lovet kan dessuten ofte vise seg å bare være en spøk, slik at ingen i realiteten får noe igjen for å

gjennomføre postene og samle poeng for gruppen. De eldre studentene får seg imidlertid en god latter, kanskje også en morsom video de kan legge ut på internett. Fadderbarna kan med andre ord ha alt å tape på å delta på et pub-til-pubarrangement som i eksempelet ovenfor.

Jeg har i det siste stilt meg spørsmålet om noen tar tilstrekkelig ansvar for at førstekullsuken blir en god opplevelse og et motiverende førsteinntrykk for de nye studentene. Ingen burde sitte igjen med følelsen av at de ble presset til å gjøre noe de ikke selv ønsket under førstekullsuken. Dette handler i bunn og grunn om at vi alle må vise integritet og ta ansvar på vegne av nye studenter, også i forberedelsene av de ulike arrangementene. Vi må alle kunne stå innenfor alt som skal gjennomføres, og tenke gjennom om vi selv hadde vært komfortable med å gjennomføre dette. Dessuten må det selvsagt kunne stilles et absolutt krav om at det overhodet ikke skal oppfordres til lovstridige handlinger.

Andreas Hauge, student

or l stå f en! i v i s l i N oldning underh

Velkommen til bedriftspresentasjon 25. august kl 18.00 KPMG er et av verdens største kompetansehus. Vi tilbyr tjenester innen revisjon, rådgivning og skatt og avgift. Vår vekst og suksess avhenger av våre medarbeidere.

Vi ser derfor etter deg som er best når det kreves. Vi legger vekt på at du er engasjert og modig, og opptatt av både egenutvikling og teamarbeid. Trives du med daglige utfordringer og vil jobbe med komplekse prosjekter i et internasjonalt miljø, så er KPMG det riktige valget for deg.

kpmg.no/karriere

Mandag 25. august har KPMG stand på NHH og presentasjon kl. 18.00 på Jacob Aall. Buss går fra skolen kl. 17.15.

Vi gleder oss til å bli bedre kjent med deg!

Søknadsfrist: 26. august kl. 14.00

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 26. august 2014

Udramatisk ulikhe Gjesdal mener vi heller burde diskutere hvilke skatter vi bør ha enn hvor høye de skal være. Men helst skull han betalt litt mindre selv.

Olve Hagen Wold, red@k7bulletin.no

Vi kan starte med et litt åpent spørsmål. Er det for stor ulikhet i Norge?

– Det er litt vanskelig å svare på. Jeg har i grunnen ikke full oversikt. Måling av ulikhet er dessuten notorisk vanskelig. Du kan si at USA, Storbritannia og Australia er land hvor det alltid har vært stor ulikhet, i Europa har det vært middels ulikhet, mens Skandinavia er noen av de mest like samfunnene vi har. Men ifølge Guttorm Schjelderup [professor i samfunnsøkonomi ved NHH, red. anm.] har ulikheten også i Norge økt ganske kraftig de senere årene. Dette er veldig avhengig av hvordan man måler ulikhet. Nå fokuserer mange på hvor mye den rikeste prosenten tjener, men Schjelderup har heller sett på formuesfordelingen. Den er skjevere enn mange tror. 10 prosent eier 50 prosent av formuen. Vi er vant til å tenke på Skandinavia som veldig egalitært, men det kan kanskje være greit å se på faktaene én gang til.

Hvis jeg stiller et enda mer åpent spørsmål, er dagens kapitalistiske system rettferdig? (Gjesdal blir stille og stirrer ut i luften.)

Jeg husker jo at da du hadde en introduksjonsforelesning da jeg var førstekullist, snakket du om hvordan finansnæringen er for dårlig regulert og at det var den som var skyld i Finanskrisen. Er det samfunnsmodellen som gjør dette mulig det er noe galt med?

– Ja, men i den forelesningen snakket jeg mest om internasjonal finans.

Det var ikke så mye om norske forhold.

Min personlige mening er nok at ulikhet ikke er noe stort problem i Norge i dag. Men internasjonalt, spesielt i de engelskspråklige landene, er det et stort problem. Piketty er veldig opptatt av den rikeste prosenten, og at for eksem-

pel 95 % veksten fra 2009 til 2012 har gått til denne lille gruppen, må vi jo si er et problem. Men hvis du tenker på det kapitalistiske system …

Ja? – Jeg foretrekker å snakke om markedsøkonomien. En økonomi hvor det meste av de økonomiske beslutningene skjer i markedet er et bedre system enn et med mye direkte regulering av økonomien. Men når du snakker om «kapitalismen», tenker jeg mer på makten, på hvem som skal ha makt over de politiske beslutningene. Jeg synes det er veldig viktig at vi har en markedsøkonomi, men samtidig at vi har et politisk system som er demokratisk, og hvor de som har høye inntekter og store formuer ikke får for mye makt.

Og det får de ikke i dag?

– Det er jo et stort spørsmål, men i Norge er det vel mer balanse mellom arbeid og kapital. Vi har jo både velorganiserte arbeidsgivere og arbeidstakere. De balanserer hverandre på en god måte.

Men det vi ser i enkelte andre land er at de som disponerer kapitalen blir stadig mektigere, mens de som representerer arbeidskraften får redusert sin makt.

Uproblematisk ulikhet Har debatten om ulikhet endret seg etter Piketty?

– Absolutt. Lenge trodde man at inntektsfordelingen var relativt stabil.

Det Piketty og andre forskere har dokumentert er at inntektsfordelingen går i bølger. Vi hadde stor ulikhet på begynnelsen av nittenhundretallet. Så ble det mer likhet etter verdenskrigene, og de neste tredve årene var det veldig høy vekst som kom alle til gode. Men siden 1980, har ulikheten begynt å øke igjen.

Lite radikal: Gjesdal mener ryktene om hans radikale ungdom er betydelig overdrevet. Men han synes det er mer behagelig med e

Piketty er veldig opptatt av formuesfordelingen. Han mener formuesfordelingen vil ha veldig stor betydning for inntektsfordelingen, fordi avkastningen på kapital vil være høyere enn vekstraten.

Han ser for seg en utvikling med stadig større skjevheter.

Samtidig har vi veldig store ulikheter når det gjelder arbeidsinntekt. Det er noen som har veldig høy arbeidsinntekt, selv om de ikke har så mye kapital.

Det er spesielt innen finansnæringen det er tilfelle. Så er folk uenige om hva

det kommer av, om disse er så produktive at de fortjener så høy lønn eller ikke.

Mener du det er urettferdig?

– Jeg mener vel at inntektene i finanssektoren er for høye. Så må man jo skille mellom hva som er fakta og hva som er personlige meninger.

Såklart, men det er det siste vi er ute etter.

– Å leve i et samfunn der det ikke er for store ulikheter er – jeg vet ikke helt hva jeg skal si – mer behagelig.

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

grunnloven 200 år

Økonomi & Samfunn

17

et er hvilke skatter vi foretrekker.

Hvordan ville du utformet skattesystemet hvis du fikk bestemme?

– Jeg skulle jo gjerne betalt litt mindre skatt selv. (Gjesdal humrer.) Jeg er ingen skatteekspert, men heller nok i retning av at skattene bør reduseres.

Men akkurat hvilke skatter som bør reduseres, er jeg litt usikker på. Jeg synes jo det er viktig at også de med høye formuer bidrar skikkelig.

Dette høres jo ikke akkurat ut som den radikale Frøystein jeg har hørt så mye om. Har du lagt ham bak deg?

– Jeg har aldri egentlig vært så veldig radikal. I studietiden var jeg leder av Studentvenstrelaget på NHH, men jeg har ikke vært politisk engasjert siden.

Foto Aida Vardanyan, Foto NHHS

et samfunn uten stor ulikhet.

Usaklig kritikk Er ulikheten man ser i andre land noe som drives av økonomiske forhold, eller er den mer politisk skapt?

– Jeg tror det i stor grad er økonomisk drevet, men når vi skal se på hvordan de ulikhetene som oppstår skal håndteres, blir det opplagt et politisk problem. Da er det viktig at vi har et demokratisk samfunn og en god debatt om disse spørsmålene. Særinteresser bør ikke få dominere debatten. Vi har denne diskusjonen om formueskatt

hvor NHH-forskere [Guttorm Schjelderup og Jarle Mjøen, red. anm.] får kritikk. Den kritikken synes jeg er veldig urettferdig. Det virker som om man er kritisk til at det kommer motforestillinger, og tar mannen og ikke ballen. Det er veldig farlig, hvis det er gjør at man ikke kan ha en åpen debatt, hvis man nærmest blir truet til taushet.

Er situasjonen så ille?

–Det var kanskje satt litt på spissen.

Men et samfunn der det er ubehagelig å delta i debatten, det er ikke bra, altså.

Økonomifaget får mye kritikk for å være høyrevridd og markedsfundamentalistisk, men i Norge virker det som om utspill som dette, der økonomer forsvarer en upopulær skatt, er mer vanlig. Har vi et mer venstrevridd økonomimiljø?

– Det er ingen motsetning mellom å være tilhenger av en markedsøkonomi og å ha meninger om hvordan skattesystemet skal utformes. Det er hevet over enhver diskusjon at vi skal ha en betydelig offentlig sektor og at den i stor grad skal finansieres med skatter. Spørsmålet

Modellene er gode nok Økonomifaget har fått mye kritikk for å basere forenklede forutsetninger som ikke gir en god beskrivelse av hvordan folk handler. Er du enig i kritikken?

– Jeg er helt enig i mye av kritikken, men jeg tror likevel at en markedsøkonomi vil være bedre enn alternativene.

Det er mye spennende forskning, for eksempel i The Choice Lab, om hvordan individer tar valg, men denne innsikten er ikke så nødvendig for å forstå hvordan markeder fungerer. Da kan man ofte greie seg med enklere forutsetninger.

Men viste ikke finanskrisen at modellene ikke var gode nok?

– Det var en fallitterklæring at så få klarte å predikere det som skjedde. Vi hadde kunnskapen, men vi brukte den ikke riktig. For eksempel vet vi veldig mye om moralsk hasard, men teorien ble ikke brukt til å forstå hvordan risiko hadde bygget seg opp i finanssektoren.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Unngå maraton på Tiden brukt på studier er ingen målestokk for hvor godt du kan et fag eller hvor bra du vil gjøre det på eksamen.

Kyrre Kjellevold kk@k7bulletin.no

Det er godt mulig du kaster bort tiden din på lesesalen. En rekke faktorer spiller inn på hvorfor mange av oss trolig studerer både ineffektivt og får dårligere resultater enn innsatsen «fortjener».

Først og fremst skyldes det at de færreste har tatt seg tid til å sette seg inn i hvordan hjernen tar til seg ny kunnskap, og hva det egentlig vil si å lære noe.

Noe trolig både nye og gamle studenter er skyldige i.

Glem notatskriving og repetisjonsåket Du har sikkert blitt fortalt at du bør repetere pensum. Enkelte NHH-professorer har sikkert også fortalt deg at du bør lese gjennom teksten minst tre ganger.

Slike ting stjeler av den knappe ressursen tid er. I boken «Make it stick» oppsummerer to amerikanske kognitive psykologer hva vi nå vet om hvordan vi lærer best, og det er deprimerende lesning for de som har studert noen år.

Det gjelder å bruke tid på gjenkallelse av stoffet, ikke endeløs lesing av notater. Forskning viser at langt mer effektivt enn notatskriving og understreking for å styrke hukommelsen, er å møte stoffet gjennom å aktivt forsøke å fortelle deg selv hva det handler om.

Du må hente ferdigheter og stoffet fra hukommelsen uten hjelp fra notatene.

Still deg spørsmål til teksten. Forsøk på oppgavene uten å se på fasiten først. Repetering viser seg å være en lite gunstig strategi for å styrke nervebanene i hjernen, som er arkitektur der kunnskap og forståelse holder til.

Enda mer effektiv blir du hvis du legger opp til at det er noen dager mellom hver studieøkt. Poenget er at de ekstra kreftene du bruker når du har glemt litt av stoffet, gjør at du forsterker både hva du husker og hva du forstår, mer enn det som trengs for å komme tilbake på samme nivå. Kunnskapens motorveier, som nervecellene og synapsene våre kan kalles, trenger altså at du møter dem med motstand og svette.

Selvtesting er medisin mot selvbedrag Å mestre et forelesningsemne er ikke det samme som å forstå de bakenforliggende ideene. Det er lett å gå i fellen av å leve på en løgn. Du føler deg komfortabel med hva foreleseren beretter, lener deg tilbake og tenker at dette kan du.

Det er en lite gunstig posisjon for deg å være i. Hvis du ikke vet om du kan de underliggende prinsippene og konseptene i professorens forelesninger, vet du kanskje ingen verdens ting.

Tester kan komme deg til unnsetning som et læringsverktøy. Ved å designe tester for deg selv, kan du både få vite hvor du står i de ulike fagene (her kan gamle eksamensoppgaver komme til hjelp), men også styrke forståelsen din og hvor mye du husker av stoffet. Det har vist seg at effekten av tester virker kumulativt på hukommelsen og forståelsen. Altså bør du teste deg mange ganger, men også her med rom imellom for å hindre at det blir en repetiv øvelse.

Effekten blir også større hvis du varierer mellom ulike testformer. Ha spørretimer for hverandre i kollokviegruppen eller lag egne essayoppgaver.

Kun fantasien setter grenser. Fortsett en stund forbi punktet der du er overbevist om at du kan det. Du har ikke lyst til å være faglig arrogant før du er professor emeritius, så kom i gang med testing nå.

Variasjon av problemstillinger De fleste studenter blir sikkert ikke overrasket over hvor lite du sitter igjen med etter et skippertak.

Eksperimenter på amerikanske collegestudenter viste at skippertak ikke påvirker nervebanene i noen stor grad, og dermed får du verken forståelsen eller kunnskapen som er nødvendig for å hevde seg i dagens svært konkurranseutsatte verden. Det kan selvsagt hjelpe deg til morgendagens eksamen, men kan du ikke forkla-

Fungerer dårlig: Intens pugging og skippertak på lesesalen er lite effektive læringsmetoder.

re stoffet når noe tid har gått, kan du det vel egentlig ikke.

Det å variere mellom ulike problemstillinger og oppgaver kan være svært lurt. Variasjon i studiearbeidet har vist

for legge inn eksamensoppgaver tidlig i studiearbeidet, for å bli kjent med eksamensformen.

Et morsomt forskningsfunn er at det kan være en effektiv læringsstrategi å bytte raskt mellom ulike problemstillinger i faget du holder på med. Det trener deg til å se forskjeller mellom ulike faglige utfordringer, og dermed bedre skille ut de underliggende prinsippene som skiller problemstillingene fra hverandre, hevder forskningen referert til i Make It Stick.

Det gjelder å bruke tid på gjenkallelse av stoffet, ikke endeløs lesing av notater. seg å være langt mer effektivt for å styrke hukommelsen og forståelsen, enn ensrettet oppgaveregning. Forsøk ut mulitple choice, kortsvar, langsvar og større utgreiinger om temaer på pensum. Selvsagt er det også lurt å følge det kjente sportsordtaket: «Practice like you play, play like you practice». Du bør der-

Liker du regler eller eksempler?

Forskning viser at studenter som greier å skille ut de underliggende prinsippene/konseptene som faget bygger på,

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

grunnloven 200 år

Økonomi & Samfunn

19

å lesesalen

Foto: Wikimedia.org

danner seg regler basert på disse og anvender dem på problemstillingene stoffet byr på, gjør det bedre enn de som er avhengig av eksempler for problemløsningen. Når man forstår konseptene og har dannet seg regler, kan man bruke dette til å bygge seg mentale strukturer over faget, som effektivt letter forståelsen og bruken i det virkelige liv.

De som lærer best av eksempler har en tendens til å memorisere eksempler og bruke disse til å løse problemstillinger. Møter de nye problemstillinger vil man da ofte generalisere fra de eksemplene man kan, og det trenger jo overhodet ikke være relevant for oppgaveløsningen. For å

forstå dette bedre kan man tenke seg læring som en murerjobb. (Metaforer er en ekstrem god måte å lære seg vanskelige og abstrakte konsepter på.) Konsep-

Veien foran deg Kunnskap blir nyttig i det virkelige liv når du forstår de underliggende prinsippene og kan plassere dem sammen i en modell som blir større enn bestanddelene. Da kan du tre ut i samfunnet og se det gjennom helt nye øyne, ikke bare gjennom adskilte faktabiter du husker fra siste eksamen eller forelesning. Dette kommer ikke gratis, og heller ikke automatisk gjennom gode karakterer eller forelesningsoppmøte.

Bøkene som selges om studieteknikk er mangfoldige, men er kanskje ikke alltid like nødvendige (kjøp deg en bok med hukommelsesteknikker).

De fleste studenter blir sikkert ikke overrasket over hvor lite du sitter igjen med etter et skippertak. tene, prinsippene og ideene faget bygger på er det som får kunnskapsbitene til å henge sammen, selve sementen i studiet ditt. Er ikke dette på plass, vil de mentale strukturene du har skapt i hvert fag, falle sammen når de møter uventede problemstillinger.

Viktigere enn en bestemt teknikk, er at du forstår prinsippene ovenfor og søker ut kunnskap om hvordan hjernen lærer.

Ved å endre studievaner kan du også endre hjernen. Det mest fascinerende med hjernen er at den delvis er plastisk, og at den faktisk ser annerledes ut (på mikroskopnivå) etter du har lært deg optimering i matematikken eller velferdsteoremene i samfunsøkonomien.

Dine intellektuelle ferdigheter er altså ikke bare medfødte, men kan trenes opp med riktig fokus, selvdisiplin og litt mer forståelse av hvordan hjernen fungerer. Troen på at nettopp du kan lære deg å løse vanskelige problemstillinger, uansett størrelsesomfang, kan bety langt mer enn dårlige lærere underveis eller Mensa-score.

DU HAR TALENTET VI HAR MULIGHETENE SØKNADSFRIST 31. AUGUST 2014 Vi søker motiverte og ambisiøse medarbeidere som brenner for en karriere innen konsulentbransjen. Vi tilbyr enestående muligheter til å arbeide med toppledelsen i de største selskapene om de viktigste utfordringene de står overfor.

Søknadsfrist internship 2015: 31. august Søknadsfrist fulltid med start 2015: 31. august Se mer informasjon og søk på WWW.BCG.NO

The Boston Consulting Group is an equal opportunity employer. All qualified applicants will receive consideration for employment without regard to race, color, age, religion, sex, sexual orientation, gender identity / expression, national origin, disability, protected veteran status, or any other characteristic protected under applicable law.

Er du vår nye

Management Trainee? Økonomi Trainee?

Vi er hele tiden på jakt etter de rette menneskene som kan være med å videreutvikle selskapet. Hos oss står karrieremulighetene i kø for deg som ønsker å utfordre deg selv.

Les mer om stillingene på: visma.no/karriere

2014_08_Bulle_260x380.indd 1

19.08.2014 13:47:20

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 26. august 2014

Plankekjøring for basketgutta NHHI basket

endte til slutt opp med å slå Gimle D 102–45.

herrer hadde allerede avgjort serien da de møt-

For basketgutta kan det være hyggelige min-

te Gimle D til dyst i studentsenteret, lørdag 5.

ner å ta med seg, når de neste sesong skal møte

april. De roet ikke tempoet av den grunn, og

langt tøffere motstand i tredjedivisjon.

NHHI Futsal møtte veggen Inngangsmarsjen til årets student-EM i futsal ble foretatt med matchende antrekk, noen innleide spillere, og med det norske flagget veiende i front. Mannskapet til trener Morten Vik Tvedte hadde store ambisjoner i møte med verdens beste studentlag.

Susanne Klungtveit sk@k7bulletin.no

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Bildetekst: NHHI Futsal klarte ikke å slå fjorårets tolvte plass under årets student-EM.

– Vi skulle vinne første kampen mot Israel som vi var avhengige av for å gå videre. Vi tapte til slutt 2-1 etter å ha ledet 1-0 lenge. Vi var ukonsentrert og slapp inn to mål helt på tampen.

Med det måtte neste motstander slås for å sikre avansement til sluttspillet. Der møtte de forhåndsfavoritten Malaga fra Spania.

– Vi tapte 6-4 etter å ha spilt fantastisk «Drillo»-fotball med lange pasninger, som ikke akkurat er vanlig i futsal. Spania har definitivt det beste laget med flere landslagsspillere så jeg er veldig stolt over at vi spilte såpass bra. Og ikke minst at vi ble publikumsfavoritter da vi revolusjonerte futsal med taktikken vår.

Polen ble for sterke Med to tap var NHHs lag ute av medaljekampen, men fikk tre

plasseringskamper til.

– Vi slo Sveits ganske greit 5-2 før vi møtte Finland. Der vant vi til slutt på straffespark etter en fantastisk kamp av Andreas Møll Frengstad som scoret alle fem målene.

Med to seire ble det tap i B-finale mot Polen, der det sto 3-3 etter full tid og kampen ble avgjort på straffekonk.

Tvedte skulle ønsket de gjorde det bedre enn fjorårets tolvte plass, men ser seg ellers fornøyd med turen.

– Vi vektlegger det sosiale like mye som fotballen. Sett i forhold til andre lag som hadde med seg både medisinsk støtteapparat og flaskegutter må vi si oss fornøyd også sportslig.

Harde senger Mesterskapet gikk av stabelen i Rotterdam med over 2000 deltakere i mange grener. NHH-

guttene overnattet på en studentfløy rett utenfor Erasmus universitetet.

– Sengene kunne vært bedre. Vi var spesielt trøtte under Finland-kampen, men det var nok også litt på grunn av en del sosiale sammenkomster der blant annet keeperen vår trollbandt publikum med en egen versjon av “Hero” av Enrique Iglesias. Ellers var ikke Rotterdam en veldig spennende by, men det har gjerne noe med å gjøre at det er en ordentlig studentby og vi var det under den studentfrie sommeren.

Måtte låne spillere Tilbake i Bergen gleder Tvedte seg til å ta imot nytt mannskap.

– Vi har mistet en del, både alumni og utveksling så vi er avhengig av rekrutteringsuken.

Under EM måtte Tvedte hente inn forsterkninger for

å fylle troppen og det ble lånt spillere fra toer-laget, FK NHH og Parkettgutta.

– Jeg er spesielt fornøyd med hvordan gutta fungerte sammen, både på og utenfor banen, men vi merket selvfølgelig litt på spillet at vi ikke var så samkjørte.

Løp inn i veggen Litt dramatikk ble det også da Eirik Wollen Steen bokstavelig talt møtte veggen.

– Eirik, som for øvrig er fetteren til Adelén, er veldig rask og skulle stoppe et løp ved å ta seg for i det han trodde var en vegg. Dessverre viste det seg at det ikke var en vegg, men et forheng foran en tribune. Det ble litt blod, men det gikk bra.

English summary NHHI Futsal played in the European Universities Games in Rotterdam this summer. With three losses and two wins, they failed to repeat last year’s 12th place, yet coach Tvedte says he is pleased with the trip overall.

Faktaboks Futsal • Innendørsfotball med fem spillere på hvert lag • Blir spilt på en håndballbane • Først utviklet i Uruguay • Norge fikk sitt første landslag i 2010

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Seier til NHH Atter en gang er det NHH som

har blitt noe dårligere siden ifjor, og det er helt

Moro for NHHI Amerikansk fotball Lørdag 29.

gen etter å ha slått BI Cleavers 15–0 og Pan-

stikker av med seieren i Bergensbaneløpet.

åpenbart at årets uttatte var mer enn gode nok

mars ble det avholdt en collegeturnering for

demics 6–0. Sentrale kilder i laget forteller at

Tidligere i vinter skrev Bulle om en seiersvant

til å slå våre rivaler i øst. Omtrentlig seiersmar-

studentlagene som spiller amerikansk fotball.

samspillet innad i laget fungerte optimalt, hvor

gjeng som forberedte seg til maratonstafetten.

gin vil ligge på én time. Sist BI vant BBL var i

Det ble en svært oppløftende helg for NHHI

også de nyrekrutterte bidro sterkt til seieren.

Testløpene viste at kaliberet på skolen ikke

2001.

amerikansk fotball, som vant trelagsturnerin-

23

Foto: pressefoto

Lovende talent: Simen Helland Lassen har en travel høst foran seg som fotballproff og NHH-student

Med flere bein å stå på Denne høsten gir fotballspiller Simen Helland Lassen seg i kast med både siviløkonomstudier og kampen om en proffkontrakt i Brann.

Kristin Waage kw@k7bulletin.no – Det er greit å ha noe av betydning utenom idretten også.

Man har mye mer tid enn man tror.

I fjor begynte Simen Helland Lassen (20) å trene med fotballklubben Brann, etter mange år som spiller for Os. Det var samtidig som han gikk ut av videregående skole og bestemte seg for å ta et friår dedikert til å

satse på fotballen. Målet var en proffkontrakt i Brann. Denne høsten sikter han fremdeles mot dette målet, men samtidig begynner han på første året av bachelorgraden ved NHH. – Jeg valgte å ta et år fri for å ha muligheten til å lykkes med fotballen. Selv med en jobb ved siden av idretten, ble det etter hvert for kjedelig og ensformig, forteller 20-åringen.

Det morsomste jeg gjør Derfor bestemte Lassen seg for å ta fatt på siviløkonomstudier.

For den ferske NHH-studenten venter imidlertid en innholdsrik hverdag. Fem fellestreninger med A-laget og én kamp i uken skal kombineres med et fulltidsstudium som for mange er mer enn nok i seg selv. I tillegg kommer egentrening og reisetid, både til og fra treninger og til og fra NHH, siden

20-åringen fremdeles bor i Os. – Å ikke bli hengende etter med pensum er den største utfordringen, sier Lassen.

Heldigvis filmes mange av forelesningene ved NHH, og slik har fotballtalentet en mulighet til å holde følge med den faglige progresjonen til tross for at fellestreningene med Brann foregår på dagtid.

– Jeg kommer til å trene i 10-tiden, deretter drar jeg til skolen om jeg rekker forelesningene på ettermiddagen.

Hvis ikke drar jeg hjem og studerer på egen hånd. Det vil bli en hektisk hverdag.

20-åringen er innforstått med at opplegget kommer til å kreve mye av tiden hans, og at det kommer til å gå ut over mulighetene til å delta på andre aktiviteter utenom skolen og fotballen. Men på spørsmålet om hva som er drivkraften bak

satsingen, er Lassen rask med å svare.

– Det er det morsomste jeg gjør. Drømmen er å spille fotball på heltid.

Flere muligheter Selv om fotballen er førsteprioritet, så er 20-åringen allikevel klar på at han har begynt på NHH for å lykkes på den faglige arenaen også.

– Jeg kan ikke ta noe for gitt med fotballen, og dersom det ikke blir kontrakt, er det greit å ha flere bein å stå på.

Med en utdannelse fra NHH i lommen, vet Lassen at han har mange andre muligheter også.

Han forteller at han vil prioritere fotballsatsingen resten av denne sesongen, men dersom han ikke står med proffkontrakten i hånden ved sesongens slutt, kommer han til å bytte klubb og trappe ned nivået. Da

blir fotballen i større grad en morsom interesse ved siden av studiene.

– Foruten å komme opp på nivået de krever, er utviklingen det viktigste for å få en proffkontrakt, forteller Lassen. Det er avgjørende at man viser potensiale.

Dersom han får tilbud om en proffkontrakt, ønsker Lassen i utgangspunktet å fortsette studiene på NHH. – Hverdagen min vil ikke forandre seg vesentlig. Jeg trener allerede fast med A-laget, så den eneste forskjellen kommer til å være at jeg har proffkontrakten.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 26th of August 2014

Five key issues for Turkey As the presidential election ended as expected, with Prime Minister Erdogan as the victor, the real question remains how Turkey will develop in the years ahead.

Morten Myksvoll

To predict Turkey’s future, the most ordinary method seems to be to look at the worrying developments of the last two years, and apply that to how Turkey will develop further.

From that, one can deduce that Turkey will become increasingly authoritarian, and that it will distance itself from the EU and the US. That is a premature presumption, but it is, nevertheless, a possibility.

How Turkey will develop is based on a number of different small developments. The road ahead will become clearer when we see how Turkey will manage these five key issues: A constitutional crisis As President Erdogan assumes office, it will become clear how he will try to run the government from the presidential palace. The constitution clearly states that the role of the president is mostly seremonial, and that it is to be above party politics. If Erdogan pursues a fight with the judiciary on his powers, right from the inauguration, then Turkey will be in the midst of a constitutional crisis.

There’s a general agreement to change the 1980 constitution, as it was created in the aftermath of a coup d’etat, but there will be a fight on how to change it. The AK Party are very keen on giving the president executive power, but the nationalists in opposition will refuse to agree on any changes to the

What will Turkey look like in the future? The future of Turkey depends on a number of different developments

role of the president. That fight is unlikely to start before june 2015, when the parliamentary election is held. It is likely that the AK Party then will win its fourth consecutive majority.

It’s the economy The AK Party’s success is, in most part, attributed to their success in increasing the turkish economy. They’re prime electoral base has been religious conservatives from the countryside, that has moved to the poor suburbs of the major cities. In increasing their wealth, this urbanization has continued, and renewed their voter base.

During their now 12-yearlong tenure, the economy per capita has more than doubled, in a country that – in the same period – grew from 67 million to 81 million people. Now, the inflation rate is around 9 %, and there’s a growing housing bubble in and around Istanbul, the country’s main economic engine. During the election campaign of both the local and presidential election in 2014, Prime Minister Erdogan applied some heavy populism and some dodgy economics to the problem of inflation. He was outraged that the central bank didn’t cut the interest rates to battle inflation.

Politics of polarization The last couple of years has, indeed, been very worrying for the Turkish developments. The example that Turkey was to the muslim world has faded away due to the long-lasting and violent Gezi-demonstration, but also the corruption charges filed against government officials, and the response from the AK-government to pursue a socalled parallell state, created by the exiled cleric Fethullah Gülen. The Gezi-demonstrations strengthened the division between the ruling party, and the secular part of the country, and that divide continue to shape Turkey today.

The AK Party-Gülen fight is a more intimate affair. As the AK Party, a moderate islamist party came to power, the threat of a coup d’etat was imminent, as had happened to other islamist parties in the staunchly secular Turkey. As allies, the AK Party and the islamist Gülenmovement replaced the secular elites in the military, judiciary, and in the police and security services.

Now, as the threat of a secular coup has been minimized, or even removed, and as the AK Party is now able to fill highranking government positions on their own, the Gülen-movement is no longer needed. What

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 26. August 2014

Photo: Tom Hiis Bergh, Foto NHHS

started the quarrel and triggered the war is unclear, but one factor was the government’s move to shut down private prep-schools, with a vast majority of them owned and operated by Gülen. The other, the before-mentioned corruption case of December 2013, carried out by, supposedly, Gülen-loyalists.

The Kurdish question The Turkish republic was founded on a staunch nationalism, and the reluctancy to accept the idea of ethnic minorities has been a cause for violence and, at times, outright civil war. With the AK Party in po-

wer, and the nationalists firmly paced in opposition, the Kurdish question has been able to move forward. There is now a realistic peace process, but it is based on a fairly fragile armistice. The PKK, designated a terror organization by the EU and the US, has signalled an intent to demilitarize, and to give up the idea of a Kurdish state in Turkey.

A Kurdish State across the border?

Nevertheless, a Kurdish state may be born just across the south-eastern borders of Turkey, as the Kurdish Regional Government is selling oil wit-

hout the approval of Baghdad.

By managing the export revenues, and transporting Kurdish oil through their port in Ceylan, it is actually Turkey who is facilitating this possible independence. It is a game of high stakes, as a Kurdish secession from Iraq can be the end of the country as we know it.

For the US, that is an unacceptable option, and the American authorities has even seized one vessel outside Texas, that was carrying Kurdish oil.

25

26

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 26. August 2014

Photo: Leda Rivero, Foto NHHS

Welcome to Norway!

Annina B. Bosshard ab@k7bulletin.no

Congratulations, you are finally here. You probably dragged 40 kilos of luggage up the hill to get your keys at SiB, settled in at Hatleberg or Fantoft and happily realised that, after all, it just rains every third day in Bergen, not every day, as some might have told you. Those who start their student life as part of a “kollektiv” and have settled in with a cozy flat, heated bathroom floors and a living room: Well done, you!

At NHH you have entered a university that takes the term “work-life-balance” by its truest meaning: if you are so inclined,

you may spend your days and nights at school and experience the time of your life. Whether you’re staying for just one semester, or remain up north for a little longer, joining a group in the student union NHHS is probably the smartest thing you can do. There is no better way to get acquainted with the way the university works, how Norwegians tick, why hoodies are the latest in-pieces for all seasons, and how you can cultivate your talents outside the classroom. Take your pick out of 95 groups and be quick, for as with many things in life, there are deadlines to be kept.

Have you really gotten to know a Norwegian yet? Or are you a bit wary of establishing

first contacts because of rumours you have been told? In fact, there are so much truth and fault in them that they are almost not worth mentioning here. But Norwegians tend to take themselves less seriously than you might think, and making fun of themselves is part of the good tone. And thus, they will not mind the following paragraph.

Do you fear that you will never be able to organise a lunch because you won’t fit into the Norwegian strict diet of milk, bread, ”Norvegia” cheese, and a slice of green pepper? And what if you are lactose intolerant? Do you worry that Norwegians will outrun you tenfold when you are suggesting a

hiking weekend, and that you will not be able to stand alternating instances of drinking, sauna and naked runs through the snow? But after all, aren’t these hilariously wild stories and missunderstandings part of getting to know another culture?

The only variable in your “equation abroad” you can actually influence is yourself.

Your time in Norway is what you make of it, and with NHH you have chosen a place that has wondrous things in store for all with open minds to embrace them. If given a stage, the students here will make you believe you are on Broadway. And tickets for these “aula shows” are in high demand. So

you willl find people camp in line at school from ten o’clock in the evening up to the next morning at nine just to get two tickets to the “5. Kull Show”, “Internaften” and “MUF”. Don’t shake your head, it might just be worth your time too. Additionally, why not learn some Norwegian so that you’ll have ample opportunity to practice while standing in line? It won’t help you to bargain with the sales ladies at Rema 1000 and Spar, you will probably still think you are paying too much for what you are getting. So simply stop converting currencies in your head and live a little. You’re in Norway!

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 26. August 2014

27

Photo: Alejandro Jaramillo, Foto NHHS Illustration: Klubben 2011.

Coming Home Again Max Rood mr@k7bulletin.no A well-known understanding among most Americans: homecoming. For me, as a born Dutch-guy, the first association I made with the Facebook invitation I received was the track from Kanye and Coldplay’s lead singer Chris Martin. With that sound playing in the back of my mind I dragged myself to the party.

The aftermath from the Welcome Week that still ran through my veins made the beginning of the party in need for some adaptions from my side.

That, and the fact that there was barely anybody at the time

I got in. Based on the Welcome Week, which until now was my only reference point, it would have been good to inform myself about the fact that parties here, just like back at home, don’t start until twelve.

The adaption that I had to make however was easily applied, mainly due to four firstyear bachelor students who I got in contact with. And the vibe from the Welcome Week directly took its place in my mindset. With a craving hunger I gently sneaked away from the still way too quiet party to get some food at Statoil.

Once I got back at eleven the party seemed to find its rhythm, and the crowd pic-

ked it up nice and slowly. Before I knew it I got involved, and saw myself standing in a nicely balanced audience of, what I thought, first-year bachelor and master students.

The crowd loved the flow that the music was producing, and although it sometimes didn’t run as smoothly as it should, nobody really seemed to care about the small details. The overall atmosphere, that was bonding all the different nationalities and ages, truly got a hold of everybody present on the dance floor. At the point where an over enthusiastic girl showed me how to move on a song that did not quite belong within my musical repertoire, I

decided to take a step back and mix in with the sitting part of Klubben.

The openness of the international and national students, which surprised me during the first week in Bergen, was again present, and there was barely any time for a good conversation with myself. As I sat there, watching a bunch of people go wild on the music, I realized the party was far from my ideal picture. The music, which luckily still depends on preferences, was nothing like I normally listen to, and the present drinking spirit was something I left home in Amsterdam. But funny enough I came to the agreement with those people

on the dance floor that these kinds of parties are not there for the details; it’s the overall picture that matters. And for that sake Homecoming pulled an amazing party. It gave me the opportunity to meet loads of new people, and I didn’t have to worry about either the music or the fact that I ordered my fourth glass of water at the bar.

For someone who moved from an exciting yet comfortable environment in Amsterdam to an unknown and fluctuating place as Bergen, I am determined that after an evening as tonight there are only four words that apply: ‘I’m coming home again.’

Vi leter etter nye journalister.

Send søknad med en kort beskrivelse av deg selv til red@k7bulletin.no Søknadsfrist 26.august

GRAFISK

The graphic design group is looking for new members.

No prior skills or knowledge required Apply now: send a brief application to grafisk.leder@nhhs.no Deadline: 5. September

KONTAKT OSS DERSOM DU ØNSKER BILDER AV GRUPPEN DIN! SEND MAIL TIL: FOTO.OPPDRAG@NHHS.NO. CONTACT US IF YOU WANT PHOTOS OF YOUR GROUP! SEND MAIL TO: FOTO.OPPDRAG@NHHS.NO.

Check out : flickr.com/photos/fotoNHHS facebook.com/FotoNHHS

BEKK MANAGEMENT CONSULTING Bedriftspresentasjon mandag 1. september kl. 17.15 i Aud A

BEDRIFTSPRESENTASJON BEKK er med over 350 ansatte det største norske konsulentselskapet.

Bekk Management Consulting er BEKKs rendyrkede rådgivningsenhet med fokus på strategi, kundeinnsikt, tjenesteinnovasjon, kundebetjening og multikanalstrategi, effektivisering, modernisering og kundesentrert transformasjon.

Vi søker nå nyutdannede management konsulenter.

Søknadsbrev, CV og karakterutskrift sendes til jobb@bekk.no innen onsdag 3. september.

Vil du vite mer om oss?

Besøk www.bekk.no for mer informasjon.

www.bekk.no

K7 Magasin

Dobbeltlivet Portrett: Rikmannsfruen som vil redde verden

Fra hjertet

Finn din olivenolje

Grandiosamesteren

Reportasje: To hobbysosiologers utleverer stud.NHH

Matspalte: Fikk du ikke nok olje i fadderuken?

Tett pü: Møt Norges raskeste pizzaspiser

K7m Hvem Gunhild A. Stordalen Alder 35 Yrke Styreleder EAT Forum og CEO GreeNudge Aktuell med Mat- og miljøengasjement

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

33

Ny verden, nye muligheter Gunhild Anker Stordalen planlegger ikke egne arvinger, men samler i stedet verdenseliten i hennes nyfødte hjertebarn EAT Forum i ens ærend for å redde verden.

Tekst Susanne Klungtveit Foto Pressefoto, Stordalen Foundation

Det er en travel leder som sitter innerst i et romslig hjørnekontor i Vika. Hun tar et kjapt drag av e-sigaretten som ligger lett henslengt på den store pulten før hun begynner.

– Etter EAT forum trodde min mann det skulle bli mye roligere, men det har akkurat begynt. Det har vært en hektisk sommer og mye spennende på agendaen, og jeg befinner meg nå i en form av eufori over den snøballen som vi nå har satt fart på.

EAT Stockholm Food Forum ble initiert av Gunhild og samlet rundt 400 deltagere fra 28 ulike land på en todagerskonferanse i slutten av mai i år. Sentrale personer på tvers av fagretninger diskuterte matens posisjon i klima, miljø- og helseproblematikken.

– Jeg har stort sett vært på kontoret i Oslo i hele sommer, men bevilget meg et par ukers ferie der jeg og Petter var et par uker på Gotland og i Frankrike. Macen var riktignok med der også, men jeg jobbet iallfall mindre enn vanlig.

– Da jeg var syv år traska jeg rundt på Muggerud og arrangerte basar for regnskogsfondet med mine søskens leker, som var ærlig og redelig stjålet, da jeg allerede hadde solgt mine egne. Jeg fikk inn hundre kroner som jeg kjøpte en aksje i Regnskogfondet for.

Jeg følte det virkelig nyttet.

Et liv i luksus I 2006 ble hun kjæreste med milliardær og investor Petter Stordalen. Steget fra den pasifistiske barndommen til hotellkonsernet til Petter var ikke bare enkel.

– Det var fryktelig vanskelig i starten. Jeg er oppdratt ekstremt asketisk og vant til å bare ha en olabukse i skapet og skulle plutselig inn i et slikt luksusliv.

Mens mediene fremstilte henne som Petters mo-

Kjærlighetens Utopia På høyre hånd glitrer en stor diamantring. Hun sier kjærligheten til Petter kom som en ren og skjær tilfeldighet. At hun skulle bli fridd til på toppen av et fjell i Aspen og bli viet foran 237 gjester i Marrakesh var nok ikke en av barndomsdrømmene.

– Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle havne i denne situasjonen her. Hadde noen sagt det til meg da jeg var 15 år hadde jeg sett på de og lurt på hva de hadde tatt for noe syntetisk dop.

At kjærligheten har endret henne vil hun ikke gå med på.

– Vi har utrolig mange av de samme verdiene og holdningene, og vi kommer fra samme type kår selv om han har vokst opp litt høyere i rangstigen enn det jeg har. Jeg er den samme, og hadde jeg vokst opp i denne verden jeg lever i nå, hadde jeg nok ikke tatt med meg de verdiene mamma og pappa har lært meg.

Paret er bosatt i en ærverdig villa på Bygdøy rett utenfor Oslo i kanskje det som er Norges mest fasjonable gate med en rekke andre kjente navn.

– Da jeg flyttet inn til Petter ble det jo litt kulturkrasj. Jeg ville fortsatt ha husdyr på kjøkkenet og høner løpende rundt i hagen. Bondejenta i meg kommer nok aldri til å flytte ut, men det er virkelig mitt Utopia.

Den 16 år eldre ektemannen ga rom for to minigriser på kjøkkenet, men har ikke gitt slipp på sine sagnomsuste kjendisfester. Hun var ikke helt bekvem da hun først ble introdusert for den røde løperen.

– Jeg var ikke veldig komfortabel i begynnelsen, men nå har jeg lært meg å se på det positive i det.

Jeg så for meg at verden skulle gå til helvete i førsteklasse.

Bekymret førsteklassing Hjemme på Muggerud vokste hun opp på gård med matprodusentene utenfor døren, eller løpende omkring inne.

– Mamma og pappa valgte bevisst dette livet. De er akademikere som valgt å flytte ut på landet for å dyrke en antimaterialistisk livsstil. Litt -68ere som ville være nær naturen for å jakte lykken uten det materialistiske konsumet. Det plinger i eposten mens praten går uten stopp. Hun bikker med blikket, men holder det sterke fokuset.

– Jeg er blitt indoktrinert med at de viktigste tingene er det man ikke kan kjøpe for penger og bestemte meg veldig tidlig for å engasjere meg. Da foreldrene mine fortalte om sur nedbør og hull i ozonlaget og ansvaret vi har for å endre utviklingen, bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

Mens årets førsteklassinger tropper forventningsfullt opp med ny sekk til første skoledag i disse dager, minnes Gunhild barneskolen på en litt annen måte.

– Jeg så for meg at verden skulle gå til helvete i første klasse.

Hun forteller engasjert om en barndom med flere dyr enn nabobarn som lekekamerater rett utenfor Kongsberg. Dyrene og miljøet hadde alltid førsteprioritet.

dellfrue og hoftedekor ble reaksjonene hjemmefra som forventet.

– Det livet står i skarp kontrast til det jeg er vant til, og det var litt gråting og protest når jeg falt inn i livet med Petter med alt det brød og sirkuset det innebærer. Å få festkongen med over 9 milliarder i formue og en til tider pompøs hverdag til et mer tilbakelent levestandard var aldri aktuelt.

– Det er veldig vanskelig å ta fra mennesker goder de har opparbeidet seg. Petter ville aldri ha flyttet ut på Muggerud for å bo i et hjemmesnekret gårdshus med høner løpende rundt sammen med meg.

Hun ler høyt. Det er ikke bare positiv omtale hun har mottatt etter at forholdet til Petter ble offisielt.

– Jeg mener vi har et enda større ansvar når man har vært heldig. For meg er det viktig å påpeke at kjærligheten er veldig tilfeldig. Jeg har måtte akseptere at dette er en annen livsstil og en annen verden enn det jeg er vant med. Men jeg vil påpeke at vi kan kanskje gjøre en enda større forskjell fra denne posisjonen enn det jeg hadde kunnet fra Muggerud.

EAT Forum Hun henvender seg både til eliten og allmuen. Og mens EAT forum i Stokholm var for spesielt inviterte, var EATx Arendal som fant sted under Arendalsuka nå nylig, åpen for alle. At hun får kritikk for å henvende seg til de med store ressurser ser hun som feil.

– Jeg må si litt som Ole Brumm, vi må tenke både top-down og bottom-up for at vi skal få dette til fort nok. All the good things with business is fast. Næringslivet kan endre seg i dag og gjøre noe i morgen dersom konsumenten krever det.

Til Eat Forum kom både prinsesser og tidligere presidenter. Bill Clinton ledet an og er blitt en viktig støttespiller for Gunhilds engasjement.

– Jeg har fått en annen livsstil, med helt nye dører som åpner seg, jeg møter nye mennesker, som jeg ikke hadde kommet i kontakt med, i alle fall ikke så tidlig, uten Petter. Men det er ikke sånn at jeg ringer Bill på hotlinen altså.

Hun rister litt på den blonde manken og retter på sjalet som er dandert i halsgropen.

Når vi beveger oss inn på problemstillingene hun brenner for, er det lett å skjønne hvorfor hun så inderlig ønsket seg Stordalen Foundation i bryllupsgave.

– Det er 40 år til vi har 2 milliarder flere mennesker å fø, og ifølge Johan Rockstrøm (styremedlem EAT Forum red.adm.) har vi et vindu på ti år før vi når vippepunktet med irreversible skader og en faktisk ustabil planet.

Hun referer til flere studier som støtter utfordringene vi står ovenfor med økt forbruk og matproduksjon som ikke vil være bærekraftig på lang sikt.

– Mat er ferskvare og mye lettere å endre raskt enn for eksempel de globale transport- og energisystemene.

Hun har lite tro på at de store internasjonale organisasjonene skal klare å få gjennom vedtak som endrer utviklingen raskt nok.

– Kanskje er de kapitalistiske kreftene de eneste som er sterke nok til å forta de endringene som må til.

Det haster virkelig!

likevel under studietiden gjennom NRKs radioprogram Juntafil.

– Det var et slikt opprør da mine foreldre er veldig eksempelferdige og synes ikke det at jeg skulle bli en radio «sex-ekspert» var noe kult. Og jeg bare elsket det

Hun retter kraftig kritikk mot myndighetene: – Helsemyndighetene har langt på vei feilet fordi de ikke klarer å overdøve disse superdiettene som 5:2 og lignende som beveger seg der ute. Og det blir veldig forvirrende, spesielt når man da skal ta hensyn til bærekraftig kosthold i tillegg. Da går gjerne rullegardinen ned for den enkelte.

Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre har allerede engasjert seg stort og har status som rådgiver hos EAT Forum. Gunhild håper at politikerne vil tenke mer langsiktig ved neste valg.

– Vi må gjøre noe med prisingen. Vi trenger politikere som tørr å gå inn å si at vi trenger skatt på sukker og rødt kjøtt. Fast food må koste mer og konsumentene må vite hva som er god og bærekraftig mat slik at det blir høyere etterspørsel.

At hun har påvirket næringslivet er det liten tvil om og hun blir nok å se på en rekke arrangementer i fremtiden. Denne uken skal hun representere Stordalen Foundation på Offshore Northern Sea, en stor internasjonal oljekonferanse som går av stabelen i Stavanger med deltakere som Tesla-gründer Elon Musk.

– «Om du kan måle det, kan du endre det er mitt motto», sier hun før en ny kopp med kaffe blir sjenket og hun må gjøre seg klare til neste oppgave på agendaen.

– EAT Forum ble beskrevet som en nettverksklubb mot underhudsfett.

En stemme som høres Man skulle tro en med slikt miljøengasjement hadde en grad innen klimaforskning, Gunhild kan derimot smykke seg med en doktorgrad innen patologi og ortopedi som hun disputerte for i 2010. Hun påstår hun er litt miljøskadet da hennes mor og onkel er lege, og så ville hun ha en stemme som ble hørt i samfunnsdebatten.

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Men jeg trengte en stemme. Hvem vil høre på en syvåring som står utenfor butikken og driver basar? Folk synes det er søtt, men går videre. Hvem er det som har troverdighet, hvem er det som har en stemme som blir hørt? Hva må jeg bli for at noen skal på høre meg.

På universitetssykehuset sa overlegen til den unge, ivrige legepraktikanten at hun burde skrive ned de drømmene og verdiene hun hadde, med en tone som anga at han ikke hadde troen på hun ville gjennomføre planene om å redde verden.

– Jeg skulle ønske jeg hadde møtt han igjen i dag, for selv om livet og landskapet har endret seg så har verdiene og drømmene bestått.

Den eksemplariske oppveksten er noe enhver foreldre ville ønsket for sine barn, men var det noe opprør oppi alt dette idealistiske?

– Åå, det var så mye opprør, sier hun og ler høyt.

– Mamma og pappa har nok fått mange grå hår på hodet av meg. Jeg har hylt og skreket og bant vei for mine to yngre søsken. De har jo fortalt meg at jeg ikke måtte gjøre sånt, så har jeg prøvd å gjøre det motsatte for å kunne gå tilbake å si «ok, dere hadde rett».

Gunhild er ikke kjent for å være den som er mest aktiv på fest, men hun klarte å skape noe furore

mens jeg satt der og visste at mamma og pappa hørte på og rev seg i ørene. Å provosere litt og få reaksjoner har alltid vært min greie.

Blond, smart og Stordalen Den høytlivede buksa fremhever den smale midjen.

At hun går under den ikke veldig omtalte stereotypen blond og intelligent ser hun ikke som et problem i møte med den mannsdominerte kapitalverdenen.

– For ti-tyve år siden var det kanskje litt mer kontroversielt, men nå er det jo kvinner overalt.

Hun trekker heller frem «Stordalen-stempelet» som en mer reel problemstilling med 16 mai-fester på ene siden og miljøkampen på den andre.

– EAT forum ble beskrevet som en nettverksklubb mot underhudsfett. Litt finansfruevirksomhet som skal legge to salatblader i kors og slanke det norske folk. Men jeg opplever at så fort folk skjønner hva det går i så er det greit.

Det er en imponerende liste hun har klart å samle i nettverket hun beskriver som et dansegulv åpent for alle sektorer. I panelet til EAT befinner det seg allerede forskere, ledende kokker, politikere og eliten i næringslivet.

– Jeg er avhengig å få jobbe sammen med engasjerte personer og bedrifter. Til syvende og sist så handler det om forebygging. Kanskje det mest usexy tema på medisin som ingen var interessert i. Jeg mener forebygging er vel så god medisin som å behandle en pasient på sykehuset.

Støttet av senere tids forskning trekker hun frem harde fakta: Kronisk syke i USA koster samfunnet 4% av BNP og vil kose 47 trilliarder dollar dersom noe ikke blir gjort. Hun konstaterer alvorlig: – Vi lever lenger, men vi lever sykere.

Rullegardinen ned Hun kan selv knapt lage en salat og har ikke overbærende tro på at endringene skal komme fra enkeltindividet.

– Vi er kortsiktige av natur og irrasjonelle. Å planlegge på lang sikt er nesten naturmotstridig og vi må redesigne hele systemet for å få en mer bærekraftig utvikling.

Med Stordalen Foundation i ryggen ønsker hun å revolusjonere tankesettet til folk, og drømmene er ikke til å skorte av når hun ser på fremtiden.

– Vi må ha oppnådd veldig mye som samfunn der jeg håper EAT har bidratt til en hverdag der sunn og bærekraftig mat er tilgjengelig for alle, også i utviklingsland. Kosthold har blitt den viktigste faktoren i menneskers helsenedgang.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 8.april 2014

Tekst: Anders Arildsønn Lager

Foto: sxc.hu

Input

35

Øvelse gjør mester?

Dette er feil, skal vi tro en omfattende metastudie om øvelse og suksess gjennomført av Brooke Macnamara ved Case Western Reserve University. Etter å ha gått gjennom data fra 9331 forskningsartikler, finner de nemlig resultater i sterk kontrast til den opprinnelige teorien til Anders Ericsson som hevdet at 10000 timers øving er det som skal til. Når Macnamara og hennes kolleger har sett på dataen på nytt, finner de derimot at øvelse i gjennomsnitt kun forklarer en 12% av mestringen i forskjellige områder. Eksempelvis forklarer det k k bare 4% av suksess innenfor utdanning, mens det forklarer hele 26% lo øyb h av suksess innenfor spill. I musikk, som den opprinnelige teorien var bal n ti e sert på, finner de at det forklarer 21%. De fant også at hvorvidt man har loggført d er v a øvingstimer, eller anslår hvor mye tid man har brukt gjennom livet utfra hukommelll fr y f sen, har mye å si for viktigheten. Loggføring, som er et antatt mer nøyaktig estimat reduserer på lig e nemlig viktigheten av øvelse ytterligere. Da gjenstår bare spørsmålet om hva som egentlig gjør at p ka s n noen blir best, og akkurat der finnes det foreløpig, sjokkerende nok, ikke et entydig svar. I videre undersøe Vit kelser ønsker Macnamara å undersøke viktigheten av blant annet hvor tidlig man begynner å øve, grunnleggende ferdigheter, selvtillit og motivasjon. Så da er det bare å lene seg tilbake og vente på en endelig oppskrift på suksess.

Kilde: Macnamara, Hambrick, Oswald. Deliberate Practice and Performance in Music, Games, Sports, Education, and Professions: A Meta-Analysis. Psychological Science, 2014; DOI: 10.1177/0956797614535810

Fattig på impulskontroll Man tenker kanskje at alt er mulig uavhengig av bakgrunn i likhetslandet Norge, men forskere fra American Psychological Association har nå funnet distinkte forskjeller i reaksjonsmønstre basert på sosioøkonomisk bakgrunn. De har sammenlignet personer som på forsøkstidspunktet har identisk sosioøkonomisk status, men forskjellig bakgrunn, og sett på hvordan de vurderer forskjellige situasjoner. Eksempelvis var personer med fattig bakgrunn mye mer tilbøyelig til å vurdere en situasjon som ute av sin kontroll. I forbindelse med personlig økonomi var de også markant dårligere i å utsette belønninger, og når de ble minnet på sin vanskelige bakgrunn ga de også opp fortere på blant annet matteoppgaver. Dette tyder altså på at bakgrunnen ikke bare vil påvirke eksempelvis støtten man får hjemmefra innen utdanning, men også mer generelle områder som impulsivitet, selvkontroll og utholdenhet. Det store spørsmålet er naturlig nok hvordan dette kan motvirkes, men dette vil kreve ytterligere studier rundt emnet.

Kilde: Mittal, Griskevicius. Sense of Control Under Uncertainty Depends on People’s Childhood Environment: A Life History Theory Approach..

Dårlig for deg, bra for jobben Mange tenker kanskje at så lenge man er positiv så løser det meste seg, men dette har Dirk Lindebaum ved University of Liverpool nå stilt spørsmålstegn ved. Klassisk teori trekker en sammenheng mellom positive og negative følelser, og kvaliteten på prestasjonen, men Dr. Lindebaum vurderte dette til å være for enkelt. Han hevder at hovedgrunnen til at sammenhengen mellom positive følelser og positiv prestasjon ikke holder, ligger i at denne teorien ikke tar hensyn til forskjeller i arbeidskontekst. Eksempelvis regnes sinne som en negativ følelse, men dersom sinnet er motivert av en følelse av moralsk urettferdighet vil dette kunne brukes til å produsere et positiv resultat. Det kan også bidra til at samme feil ikke gjentas i fremtiden. På samme måte kan overdreven positiv følelse føre til likegyldighet og manglende diskusjon rundt forbedringer. En revidering av teorien rundt følelser og prestasjon må dermed inkorporere også konteksten rundt følelsen for å bedre forutsi hvilken innvirkning den vil ha på prestasjonen.

Kilde: Lindebaum, Jordan. When it can be good to feel bad and bad to feel good: Exploring asymmetries in workplace emotional outcomes. Human Relations, 2014; DOI: 10.1177/0018726714535824

Journal of Personality and Social Psychology, 2014; DOI: 10.1037/a0037398

Bevegelige meitemarker For de av dere med spesielle interesser innen meitemarkfeltet, har det nå kommet viktig, ny informasjon rundt bevegelsesmønsteret deres. Forskere ved University of Liverpool har nemlig utfordret den klassiske, matematiske modellen som forutser bevegelsen til mark og larver.

Til nå har man basert seg på en modell kalt sentral mønstergenerator, som hevder at hjernen skaper rytmiske sammentreknings og utfoldingsmønstre langs kroppene, men dette forklarer da ikke hvordan noen kan bevege seg når det ventrale nervesystemet er kuttet. Hypotesen Dr. Paoletti og professor Mahadevan har jobbet utifra baserer seg på at lokale nervesystemers reaksjon med overflaten er mye viktigere enn først antatt. Eksempelvis kan man se på mennesket for å se at dette må være tilfellet. Når du løper vil du nemlig ofte ha tatt et par skritt innen nervesignalet rekker å gå fra hjerne til muskel og tilbake igjen. Dersom det ikke hadde vært lokale nerver involvert uten hjernen ville du ha fått et ublidt møte med bakken ganske fort. Dermed ble en matematisk modell som skapte slike bevegelser konstruert, og den viste seg å skape mer realistiske bevegelser enn den tidligere modellen. Nå lurer du kanskje på hvorfor i all verden dette er viktig? Det skal brukes innen robotikk, der et stort problem har vært å etterlikne dyrs bevegelse. Denne modellen gjør at man slipper å bruke et stort antall sensorer slik man tidligere har måttet, og dermed muliggjør den lettere bevegelse i trange korridorer og lignende.

Kilde: Paoletti, Mahadevan. A proprioceptive neuromechanical theory of crawling. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 2014; 281 (1790): 20141092 DOI: 10.1098/rspb.2014.1092

K7 Magasin

Fadderuken er over, og det er vi vel alle sånn passe glade for. Du har trolig gjort et par, tre ting du ikke ville gjort edru i 80-årsdagen til grandtante Olga. Men slapp av. Det er flere medstudenter i den båten.

Som den ansvarlige fadderen jeg er, har jeg, og resten av fadderene på NHH, vært svært opptatte av å unngå drikke-, og særlig sexpress i fadderuken. Det er derfor vi startet vorset med verdens våteste drikkelek, som sikret at alle 95-modellene, og hun eks-kristne 94eren fra folkhøyskole, var drita-fulle klokken 18.15.

Dette sikret at alle fadderbarna drakk på seg tilstrekkelig tykke ølbriller til at den tilsynelatende mest uskyldige jenta i gruppen endte opp hjemme i kollektivet til en lacrossegutt med sleik, og hans mindre attraktive kompis. Hvilke stillinger som ble utført i 120cm-sengen tror jeg ikke engang selv hun vet navnet på.

Ja, som de ansvarlige fadderne vi er, sørget vi altså for at alle fadderbarna hadde fylleangst som faen når de møtte gruppen på vors tirdag morgen. Og etter at du begynte på en lunken Hansa som smakte bedre i går, spurte du, som det naive fadderbarnet du er, om tirsdagen kom til å bli en roligere dag med bartil-bar? Vi lo deg opp i ansiktet. Du har tydeligvis ikke vært her lenge nok til å ha møtt alle de kreative, overkåte og grisete fadderene på NHH som gjør sitt ytterste for å seksuelt presse og skjenke alle smårips av noen fadderbarn som allerede er nedbrutt etter gårsdagen. Man kan nemlig vinne tur til New York! Nei, det er ikke grenser for hvor drøye løgner vi er villige til å dra for å få dere til å kle av dere, smøre dere inn i olje, spille «pikk eller pung» og ta en pungshot (for dere heldige sjeler som enda ikke vet hva sistnevnte er, kan jeg informere om at dere lever i beste uvitenhet).

Jeg skulle gjerne skrevet utfyllende om de tre siste dagene. Men etter denne oppstarten på uka, hadde verken fadderene eller fadderbarna noe verdighet igjen å tape, så da kunne resten bare gå sin gang. Det var nemlig få ting som toppet tirsdagens store slurp med Tequilla fra et par syrligluktende baller med svarte, krøllete konfimasjonshår som satt seg mellom fortennene, og ble der … i dagevis.

Det er bare å trøste dere fortvilte fadderbarn med, at neste år er det deres tur til å lure fadderbarna, smelle dem ut av komfortsonen og la dem pule rundt i vill rus. Søk fadderstyret 2015!

Den ene er skarp mens den andre er dyp. Disse gutta legger sin ære i innsatsen de gjør på «Kitchen». Nei, jeg snakker ikke om deres tvilsomme ferdigheter på kjøkkenet, men slagverkgruppen i Direksjonsmusikken.

VEGARD BÆKKEDAL direktør av andre grad

Lars Ulrich

JA

1400-tallet

Hvilke to grunnstoffer består cymbaler av?

JA

Lars Ulrich

Innenfor hvilke musikksjangere er trommesett mest benyttet?

TJA

Rock og pop

JA

Hvilke komponenter består et trommesett av?

JA

Basstromme, skarptromme, tomtoms og cymbaler

JA

Hvilke instrument består av en rekke staver i tre eller metall med varierende lengde, som blir slått på med klubber, der hver stav er stemt i en spesiell tone, og er arrangert etter en kromatisk skala?

JA

NEI

Hva er faguttrykket for en personen som betjener et trommesett?

NEI

Trommeslager …?

JA

1900-tallet

TJA

Trommis? Eller er det slagør?

Hva heter den danske trommeslageren i Metallica?

Kobber og tinn

Det må vel være death metal og heavy metal, eller er det samme greie?

Xylofon

direktør av andre grad

JA

Hahaha! Hmm … kobber og tinn

JA

Basstromme, skarptromme, high hat og noe som likner på bongtrommer

HENRIK KYTE ASSMANN

VS.

NEI

K123 4 ½ 5 67 Quiz­mas­ter: Ingvild Mathiesen

I hvilke århundre ble den første virkelig funksjonelle basstrommeklubben laget?

Xylofon

K 0 1 2 3 4 5 ½6 7 Foto: Marte Stabbetorp, Foto NHHS

1. Lars Ulrich 2. Tinn (20 %) og kobber (80 %) 3. Jazz og rock 4. Basstromme, skarptromme, tammer og cymbaler 5. Xylofon 6. Settslager/ batterist 7.

Oppsummering av Fadderuken

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Tidlig på 1900-tallet

36

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

37

Brann, en kort introduksjon Tekst: Kristoffer Samdal

Kjært barn, ett navn Nå er det nok. Nå er det faen meg nok. Man skulle tro dere hadde lært, for jeg har skrevet om dette før, men det kan virke som om det for mange selv ikke er nok med en illsint spalte skrevet av en rabiat språkpedant for å endre inngrodde vaner. Jeg snakker selvfølgelig om uttalen av navnet til denne avisen.

Det uttales «bulleteng». Men nesten alle uttaler det feil. De bruker ikke engang den engelske standarduttalen, med kort i og trykk på første stavelse, men uttaler det med lang i og trykk på siste stavelse, en uttale som riktignok gjør det lettere å skrive hyllestviser på rim til jubileet vårt, men ellers høres helt forferdelig ut. Til tross for at bulletin er et fremmedord, er det slett ikke så uvanlig at de fleste ikke bør ha støtt på det i en eller annen sammenheng tidligere.

Bulletin er et fransk lånord som betyr noe i retning av kort og rask beskjed, og det brukes i nyhetsverdenen om korte og oppdaterte nyhetsmeldinger; NRK har for eksempel nyhetsbulletiner på radio hver time.

K7 Bulletin fikk sitt nåværende navn da avisen, som da het bare K7, begynte å gi ut bulletiner – korte og enkle utgaver trykket på vanlige ark – som et supplement til den vanlige utgaven. Miniutgavene, som ble kalt K7 Bulletin, ble gitt ut flere ganger i uken og ga stud.NHH en mer løpende dekning av hva som skjedde på og utenfor høyskolen. Bulletinene ble etterhvert avviklet, men avisen beholdt navnet.

«Men Olve, alt dette er vel og bra, men hvorfor uttales det «bulleteng»?» roper du kanskje mot bylinen min. «Det er jo ikke sånn det uttales på fransk!» Nei, men fransk er vanskelig og bruker lyder vi ikke har på norsk. På fransk uttales den siste stavelsen med

en nasal vokal, og med unntak av i bergensdialekten, har vi ikke nasale vokaler på norsk. Den enkelte står selvfølgelig fritt til å slutte med deodorant, ta på høyhalset genser og uttale ordene på korrekt fransk, men det som har blitt standard er at ordene fornorskes ved at det legges til -ng, som i «presang», «poeng» og «balanse». For å gjøre det enda vanskeligere, er vokalen nesten, men ikke helt, en e, siden den er litt i også.

På norsk uttales det imidlertid som en e. Det er det samme vokalskiftet vi har i ord som «mannekeng», «grateng» og «Michelin».

«Men hvis det er så enkelt,» lurer du sikkert, «hvorfor uttaler så mange det galt?» Konformitetspress. I et kjent eksperiment utført av psykologen Solomon Asch måtte testpersoner i grupper etter tur svare på veldig enkle spørsmål om lengden på forskjellige linjestykker. Det de ikke visste, var at alle unntatt én var innleide skuespillere. Da disse svarte feil, gjorde 75 % av forsøkspersonene det samme. Ubehaget ved å gi et svar de visste var galt, var mindre enn ubehaget ved å svare noe annet enn gruppen.

Jeg tipper vi ser mye av det samme på foreningsmøter og lignende. Mange vet hvordan det egentlig skal uttales, men alle andre sier «bulletiin» og det er bare Bulle-redaktøren som bryr seg. Det er derfor jeg skriver dette nå. Konformitetspresset vil nok ikke forsvinne helt, men det vil kunne lettes noe av at vi får inn et helt nytt kull som vet hvordan navnet på avisen skal uttales og ennå ikke har blitt ansiktsløse Ralph Lauren-skjorter. Noen pamper vil nok fremdeles tviholde på «bulletiin». Men nå har de ikke lenger noen unnskyldning.

Av Olve Wold

Sist lørdag vant Brann over Vålerenga. For de fleste stud.NHH gikk dette trolig hus forbi. Kanskje er dette fordi du er opptatt med å bli kjent med NHH, kanskje fordi du ikke er fra byen, eller kanskje du bare gir faen.

Men kanskje du merket noe alikevel. Kanskje bussjåføren smilte til deg, eller at bergensere flest skarret litt ekstra på r-en sist mandag. For det skjer noe med Bergen når Brann spiller. I to timer stopper Bergen opp, og i dagene etterpå henger resultatet igjen i hodet på bergenserne.

Noen vil si det er tåpelig at en hel by lar resultatene til et fotballag som denne sesongen har vunnet like ofte som det er sol i Bergen, styre deres kollektive psyke. Disse har nok rett. Det er også litt tåpelig at byens ordfører er avbildet nesten like ofte med Brann-skjerf som med ordførerkjede.

Ingen vet heller hvor mange ganger det har vært sensasjonsoppslag rundt Brann. Sist det var hallelujastemning i byen var rundt jul. Brann hadde ansatt ny trener. Brann skulle vinne seriegull. Fire måneder senere er laget på vei mot nedrykk.

Noen ropte at den nye treneren måtte bort.

Det var ikke lenge før Bataljonen stormet Stadion. Da skjedde det utrolige: Brann vant. Så vant de én kamp til. Og enda én.

Bergenserne smiler litt ekstra. Det snakkes igjen høyt om seriegull. Kanskje Champions League også. Det er tross alt Brann.

Etter tre år som undercover NHH-studenter står hobbysosiologene Geir Ove og Ole Gunnar frem og forteller om deres erfaringer til årets førstekullister.

Budskapet er klart: kom dere vekk mens dere ennå kan.

Tekst: Mathias Juell Johnsen og Petter Reinem

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

– Hva kan jeg si? Det har vært tre tøffe år.

Tilbakelent i en massasjestol på et spa–hotell i utkanten av byen sitter Ger Ove og Ole Gunnar og tenker tilbake på årene som har gått. Ansiktene deres bærer preg av stress og mangel på søvn.

– Det er jo en grunn til at vi er her nå. Vi måtte rett og slett ta oss noen måneder for å koble helt av. Meditere bort all faenskapen som har satt seg i systemet etter tre år i blåskjortehelvettet. Vi er redd for å utvikle posttraumatisk stressyndrom.

skal de på død og liv oppføre seg som satans barn eller birollene i «American Psycho» i det sosiale liv. Det er en marerittaktig tilværelse for alle som er vant til at folk oppfører seg som ordentlige mennesker.

Vi antyder overfor paret at retorikken muligens er en smule krass, og kritikken en smule ubegrunnet,

39

Smalltalk–helvete – Noe av det verste … Geir Ove lar blikket gli over det luksuriøst møblerte rommet fra boblebadet på spa–hotellet før han fortsetter: – Det hadde jo vært jævlig digg å kunne gå i gangene en gang i blant uten å måtte småprate med alt av folk du har møtt kun en gang tidligere. Ja, jeg vet det regner mye i Bergen, det har ingen verdi for meg at det blir presisert i 90 prosent av samtalene jeg har. Og takk Gud for at Merinobakken forsvant, sånn at folk måtte ta utfordringen å prøve å få litt substans inn i hverdagspraten. Hvis du ikke har noe bedre å si, hold kjeft og la praten om været og at eksamen nærmer seg ligge.

Hadde stud.NHH fått studiepoeng i mingling, ville de fleste hatt en bachelorgrad allerede etter halvannet år.

– For ikke å snakke om post–eksamen samtalene, bryter Ole Gunnar inn lett misantropisk.

– Med det mener jeg den praten som foregår utenfor eksamenslokalene. Er du så uheldig å måtte sitte tida ut på eksamen, så kan du banne på at du blir møtt av en vegg av erkepessimistiske kvinnelige flinkis–studenter som henger med hodet og påstår at de garantert kommer til å stryke, men når resultatene er ute tre uker senere har de selvsagt fått A eller B, og de er ett skritt nærmere den høytlønna konsulentjobben på Bjørvika de dagdrømmer om på lesesalen.

– Når vi først er inne på dette temaet, fortsetter Geir Ove. Tror folk har fått med seg at det er gratis middag på bed.pres. liksom. Du trenger ikke rettferdiggjøre din deltakelse på bed.press ved å hevde til alle at du bare er der for den middagen, vettu!

Det er som tatt ut av et skrekkscenario

iscenesatt av Vatikanet for å vise hvordan et

Skrekkscenarioet – Vi står frem nå for å advare førstekullistene, og for å komme med en motvekt til det endeløse propagandamaskineriet til NHHS. Geir Ove og Ole Gunnar har samlet notatene fra oppholdet på Norges Aller Høieste og planlegger å gi ut det hele på bokform. Hva kan vi vente oss?

– Endeløs dekadense, sier Geir Ove kontant, med et tomt blikk ut mot ingenting.

Etter en lengre pause tar Ole Gunnar ordet.

– Vi kom jo til NHH med godt mot. Vi hadde hørt mye om denne boblen i Breiviken, men vi var i grunn ganske overbevist om at vi skulle klare å motbevise noen av fordommene fra sentrum. Det gikk ikke helt som planlagt.

Allerede første uken, altså den beryktede fadderuken, ble de smertelig klar over hva de stod overfor. Hva ble bevitnet?

– OK, la meg se, sier Geir Ove med et oppgitt blikk idet han tar fram hånden for å telle på fingrene.

– Jenter som kler seg i glædpækk for så å skli ned en såpesklie mens de kliner med hverandre for å imponere en totalt useriøs idrettsgruppe som bryr seg mest om å kle seg i dress for å oppnå den mannlige ekvivalenten av cheerleadereffekten, pikk eller pung på bar–til–bar– runde, stripping i plenum med krem på toppen og generelt et helt sjukt drikkepress, sexpress, gruppepress og så videre. Det er som tatt ut av et skrekkscenario iscenesatt av Vatikanet for å vise hvordan et gudløst samfunn ville sett ut i praksis.

gudløst samfunn ville sett ut i praksis.

men blir raskt feid av banen.

– Det kan du si, og mange vil nok være enig med dere i det, men det er fordi dere er blitt trollbundet av fasaden. For hva ligger egentlig under imaget folk bygger? Under engasjementet, de gode karakterene og de hvite smilene? Ingenting, for faen, ingenting!, roper Geir Ove med et ansiktsuttrykk som veksler mellom fortvilet og vettskremt.

Ole Gunnar kommer trøstende til, klapper kameraten på skulderen og ber ham om å puste rolig og bevege seg over i boblebadet, før han tar opp tråden.

– Det vi prøver å si, er at folkene vi har møtt har hatt en tendens til å være overfladiske i en grad vi ikke har sett tidligere. Det er liksom ikke noe som heter vennskap på NHH, det er networking. Rotteracet starter allerede den dagen du får beskjed om at du har kommer inn på skolen, du må være jævla aktiv i løpet

Tradisjonen tro De to hobbysosiologene har brukt mye tid på å finne studentopprøret på NHH, uten hell. De har ifølge dem selv også prøvd å starte ett, men erfarte fort at grunnlaget i befolkningen var ikke–eksisterende. Så fort noe gikk ut på å åpent kritisere medstudenter eller grupper spesifikt i for eksempel studentavisa var det som om tidligere interessenter gikk opp i røyk.

– Du har liksom han ene kommunisten i TG, og ellers er det for det meste snakk om pliktoppfyllende ungdom som foruten for å dra den helt jævlig langt på fylla, ikke står for en eneste radikal eller nyskapende holdning. De vil inn i konsulentbransjen. Thats it, meddeler Ole–Gunnar oppgitt.

Det er liksom ikke noe som heter vennskap på

Psychos Boken, som kommer til jul, har fått navnet Stud.NHH – «Pliktoppfyllende ungdom, moralsk forfall». Ole Gunnar utdyper.

– Det er det som er paradokset med NHH–studentene. De er pliktoppfyllende som faen, eier ikke rebelske tendenser i hverken ideologi eller i faget, men likevel

NHH, det er networking.

av sommeren for å ha noe fett å snakke om til høsten.

Videre stilles det spørsmålstegn ved om det faktisk er noe ekte engasjement på skolen.

– Det spiller ingen rolle om du jobber ræva av deg i aksjonsuka for å samle inn penger til UNICEF og legger inn mengder med gratis innsats i studentforeningen i fem år, hvis end–gamet ditt er en bra CV og en trainee– stilling i PWC med tilhørende cashflow og hedonistisk livsstil. Det er en ond sirkel av forfengelighet og dekadense, slår Ole Gunnar fast.

40

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Geir–Ove er ganske klar på hva grunnen til mangelen på teen–spirit er.

– Det er den helvetes tradisjonsbundne studentkulturen. Jeg mener, er det ikke meningen at unge folk skal tenke nytt, utfordre det etablerte og bidra til en konstruktiv utvikling? Jeg trodde i alle fall det, men på NHH er ståa en annen. Her skal folk tilpasse seg tradisjonen og videreføre den etter beste evne. Er det bare vi som skjønner hvor føkkings dølt det er?

Det blir litt mye. Vi konfronterer de to misantropene med våre egne erfaringer. Ståpåvilje, lagånd og samfunnsengasjement. Gjør det noe at folk smalltalker og opprettholder en fasade så lenge de er helt ålreite folk som ikke gjør noen vondt? Hvis man skal være så jævla raddis og fet, får vel det være ens egen sak?

– Det som er greia, er at det som er kult på NHH, er jævla ukult overalt ellers i verden. Dere utvikler dere til sosiale pensjonister. Det er et problem at dette skjer, rett og slett fordi dere faktisk ofte ender opp med høytstående stillinger i både politikk og næringsliv. Dere skal styre landet, og det skremmer meg så jævlig.

tegensere man kan dra over hodet på mandagen for å vise hvor klein man er, med tilhørende logoer på ryggen som forteller hvor kul fest du var på i helgen.

– Det bare tærer så jævla på, ikke sant. Å bli eksponert for de helvetes vennegjengene hver dag, høre dem fortelle helt lame historier som man selv overgikk i første gym, men har vokst fra nå, på en sånn ekkel selvgod måte.

Jeg mener, det er liksom ingen som skjønner hvor ukule de kule er her. Det er ingen som setter pris på en gjennomført kul type som, jeg vet ikke jeg, meg for eksempel, nærmest roper Geir Ove og veiver med armene sånn at band–t–skjorta syntes under cardiganen.

Rotteracet starter allerede den dagen du får beskjed om at du har kommet inn på skolen.

delig lenger, du er svøpt inn i det hellige. For sånne som meg blir det et helvete.

De mange underutvalgene trekkes frem som en ekskluderende faktor snarere enn det inkluderende imaget som NHHS liker å peke på.

– Gruppementaliteten er ekstrem. Folk samler seg i gjenger, og kjemper om å være på toppen av næringskjeden. Det er litt som i «Gangs of New York», bare at våpnene er byttet ut med hvite tannrader, sixpacks og stramme rumper, og gatene med et bygningskompleks

Misantropisk klimaks Innholdet i boken står etter det halvannet time lange intervjuet ganske klart for oss. Fra et hobbysosiologisk perspektiv er NHH et helveteshøl. Heldigvis vil det ikke ha så mye å si for oss som ikke er nevneverdig opptatt av faget. Eller?

– Boken er skrevet sånn at den skal gi hver eneste sossejævel som tar seg motet til å lese den en sakte, pinefull og sjelsransakende åpenbaring. De skal svøpes inn i misantropiens lune mørke.

En slags depresjonsorgasme, sier Ole Gunnar, åpenbart fornøyd med ordvalget.

Kilder i studentforeningen har fortalt at de er bekymret for at enkeltpersoner og grupper skal henges ut i den nye boken, eller at hemmeligheter som kan skade foreningen kan slippe ut. På spørsmål om det overnevnte smiler Geir Ove lurt, før han på responderer på teatralsk vis.

–Sannheten er viktigere enn studentforeningen, forbanna pikksleikere, og hva gjelder hvem som vil bli hengt ut, kan jeg svare helt enkelt på det: bare de som fortjener det.

Hadde stud.NHH fått studiepoeng i mingling,

ville de fleste hatt en bachelorgrad allerede et-

Ned i kjellern På skolen vår liker vi å skryte av den beste studentkulturen. Kjellern på NHH er et gledens sted for den gjengse student skal vi tro majoriteten av informasjonsflyten på skolen. Drikken flyter fritt, folk koser seg og finner sine utkårede for kvelden. Årets førstekullister har allerede fått oppleve skolens underetasje i all sin prakt, eller som hobbysosiologene vil påstå, jævelskap.

– Åffføyyyåfysshh, siger det ut av Geir–Ove. – Hvis skolegangen er et påtatt sosialt helvete, så er Klubben og Kjellern et sosialt helvete på speed. Alle er så jævla gode venner og havner man bare en smule utafor blir man stående der som en dust, en fisk på land, gispende etter luft. Før eller siden endte det på den måten hver gang. Jeg er en fyr som vil henge med folk litt lenger enn en obligatorisk «hvordan går det–samtale», noe som virker umulig hvis du ikke har vært så flink å søke deg inn i ett av kjellerutvalgene. Da er du liksom ikke en vanlig dø-

ter halvannet år.

fra 1990–tallet.

Gruppementaliteten når i følge hobbysosisologene ekstreme høyder under fester med dresscoden ‹Studentergalla», altså den vanligste dresscoden, der de som er så heldig og tilhøre en uniformert gruppe kan pynte seg med pomp og prakt og kjenne stoltheten koke over.

– Vi hadde med flere måleinstrumenter, men alle ble overopphetet og døde, sier Geir Ove med et oppgitt smil.

Utenfor festlokalene svitsjes det til mer subtile het-

De skal svøpes inn i misantropiens lune mørke. En slags depresjonsorgasme.

Møt Danske Bank på bedriftsdagen 26. august

NR N I V T TE

an LE B I L s ke B n

k

to an t i l D o M ar a Osl

Besøk vår stand fra kl. 09.00 i Speilsalen – nybygget Bedriftspresentasjon kl. 17.15-18.00 i Auditorium A – nybygget.

Tapas og mingling i Studentkantinen etter presentasjonen.

danskebank.no/student

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

43

Foto: Kristin Ward Heimdal, Foto NHHS

Anmeldelse – Stipendtorsdag

Mye hummer, noe kanari Fem NHHS-tryner lykkes måtelig godt i å eksportere Ukenhumoren til sentrum. Vel verdt inngangspengene.

Olav Slettebø Enhver NHH-student som har vært våken de siste årene vet at femkløveret bak Stipendtorsdag kan spille revy. Å sette opp et egenprodusert humorshow på en scene i sentrum er hakket mer krevende. Risikoen for å tryne skikkelig er tilstede.

Bare for å slå det fast: Man skal være ganske surmaget for å ikke ha kost seg denne torsdagen. Latteren satt generelt løst hele kvelden, og det skal de på scenen selvfølgelig ha sin del av æren for. I samme retning trekker lave ølpriser og et over snittet positivt innstilt publikum.

Tidligere ukegeneral Erlend Karlseng starter showet med ti minutter standup, noe som må sies å være en av kveldens positive overraskelser. Enkelte fintfølende publikummere vil kanskje mene han trekker vitsene om sin bestemor noe langt.

Dem om det! Karlseng avbrytes av sin egen far, spilt av Hans Olav Ingholm, og det munner ut i et klassisk selvironisk metaopplegg. So far, so good.

Deretter følger noen halvhjertede innslag, før vi får kveldens første velfungerende sangnummer, om Erna og Siv. Ikke akkurat hårreisende originalt å parodiere de to, men det er i alle fall morsomt.

Første akt avsluttes av en langhåret mann som kaller seg Dex, som serverer tref-

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

fende standup (på engelsk) om homseklubber, Stoltzekleiven og Indre Arna. Helt topp det, altså.

For denne grinebiteren av en anmelder blir andre akt litt tynn. Filmklippet der David Vekony leker blind mann er bare helt ok, og naziallsangen (hørt det før?)

«Summer of ’39» er en morsom nachspiel-idé, men heller ikke så veldig mye mer.

Dessuten: Det fortreffelige bandet på scenen er for bra til å bli avspist med Bryan Adams-coverlåter.

Når det er sagt, er det vanskelig å ikke humre litt i barten av en vimsete Jens Stoltenberg, spilt av Karlseng, som nekter hardnakket for at han har vært statsminister. Og kokkenummeret som avslutter moroa er herlig publikumsfrieri. Litt flere vågale ideer til neste gang, så kan Stipendtorsdag-kvintetten være det morsomste som har skjedd stud.NHH siden jappetiden.

K012345 67

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss.

Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid.

Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

44

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

stud.mat Det flytende si­tat

«Der det ikke er vin, er det heller ikke kjærlighet.»

Euripides

med Johan Henrik Kintzell Frøstrup

Etter en kjip fadderuke på foringsfronten med mye vin, vann og brød, er det på tide med noen skikkelige næringsrike og smakfulle måltider. Semesteret har startet med et brak, og pliktene som student begynner å gjøre seg gjeldene. Skapene i leiligheten er derimot tomme og planleggingsfasen må i gang enten du vil eller ei. Hva skal jeg handle? Hva har jeg råd til? Det er et kaos i hodet ditt, og det er ingen kjære mor som kan hjelpe deg. Du må tenke skjæl og mene, som Trond Viggo pleier å si!

Foto: flickr.com

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

Visste du at...

ukens vin

Skall fra epler og tomater kan brukes til å rense vann for miljøgifter. Ved å tilsette oksider av grunnstoffet zirkonium til epleskall og tomatskall, blir skallet i stand til å trekke ut miljøgifter ut av skittent vann. Forskere håper at dette i fremtiden kan brukes til å rense drikkevann i vanskeligstilte områder med dårlig tilgang til elektrisitet og mangelfulle ressurser.

Ukens vin

gullet En av de tingene som du helt sikkert vil handle inn er olivenolje, med mindre du vil leve på nudler dyppet i konserveringsmidler og smakstilsetninger resten av semesteret. Er du en av de mange uvitende studentene som kjøper billig olivenolje av dårlig kvalitet og er tilfreds med det, da er du antagelig ikke godt opplyst om olivenolje og dens fantastiske virkemåte både som smakstilsetning i mat og dens helsegevinster. Men jeg skal gi deg en hjelpende hånd.

Gammel tradisjon Olivenolje er en olje som er fremstilt av oliven fra oliventrær. Den har en rik historie som strekker seg tilbake til rundt 2500 år før Kristus. Oljen benyttes i dag over hele verden til steking og som smakstilsetting i mange ulike retter. Vi skiller mellom vanlig olivenolje og ekstra virgin olivenolje. Vanlig olivenolje inneholder en blanding av kaldpresset og varmpresset olje, denne passer godt til steking. Ekstra virgin olivenolje er av den fineste kvaliteten og har mindre enn 1% syreinnhold. Denne kommer fra den første kaldpressingen og den er meget rik på smak og aroma.

Ekstra virgin olje kan også uten problemer brukes til steking, men da forsvinner mye av den gode smaken.

Utvinningen av oljen Selve prosessen for å lage olivenolje likner mye på den som er for vin. Der god og dårlig vin hovedsakelig bestemmes av gode og dårlige druer, skilles det mellom gode og dårlige oliven i vurderingen av en olivenolje. For å lage olivenolje blir oliven plukket og vasket, deretter blir de knust til en paste. Pasten røres om slik at oljedråpene frigis, i en prosess som kalles maserasjon. Senere blir dette sentrifugert i en sentrifuge for å trekke ut olje og vann. Det som ligger igjen etter at vannet er fjernet er olivenolje.

Ekstra virgin olivenoljen har en enorm anvendelighet. Prøv den for eksempel i pastasausen, på pizzaen, i salaten, i pureer, i marinader eller andre retter der du føler det lille ekstra mangler. En god ekstra virgin olivenolje gir en nydelig fruktig-bitter smak som kan hjelpe deg å løfte et måltid til et høyere nivå.

Godt for helsen De beste olivenoljene kommer etter mitt skjønn fra land som Italia, Hellas og Spania. Her konsumeres det også betydelig mer enn det gjøres i Norge. Grekerne bruker 30 liter per person i året og en nordmann forbruker gjennomsnittlig en halv liter i året. Det er

45

Mezzacorona Pinot Grigio 2013.

En nydelig vin fra Trentino-Syd-Tirol området i Italia. Passer godt som appertif, til pasta, risotto eller fiskeretter. Smakene er rene og litt fruktige. Preg av sitrus, eple og urter.

Foto: Tiina Tuomainen, Foto NHHS

ingen tvil om at flere burde benytte mer olivenolje i mat. Foruten å gi maten fantastiske aromaer er olivenolje veldig helsevennlig. Det inneholder vitamin A, E og antioksidanter. Det er blant annet kjent at mye olivenolje kan redusere faren for hjerte- og karsykdommer, allergier, diabetes type 2 og enkelte kreftformer.

Hvordan skal du velge en god ekstra virgin olivenolje?

Regel 1. Ikke velg den billigste olivenoljen. Veldig billige olivenoljer er ofte presset med oliven av dårlig kvalitet. Ofte er de også mikset med andre komponenter for justering av lukt, smak og syrenivå. Ekstra virgin -stempelet er dermed ingen kvalitetssikring i seg selv.

Regel 2. Sjekk opprinnelsesbeskrivelse. På flasken bør det stå hvilken olivenlund produktet kommer fra, når olivenoljen ble høstet, olivengården, navn på produsent, opprinnelsesland og antall liter av produktet som er produsert. Dersom alt dette står er det en god indikasjon på at oljen er av tilfreds kvalitet.

Regel 3. Smak på oljen. Det å smake på oljen er den beste måten å vurdere kvaliteten på. Hell litt olivenolje i et glass. Varm glasset med hånden, mens du dekker til med den andre. Ta et godt sniff i glasset og la aromaene surre i neseborene dine. Forhåpentligvis minner lukten deg om ting som friskt gress, bananer og epler. Lukter slik som høy, papp, vinegar eller mugg er noen av indikatorene som tilsier at oljen er blitt dårlig.

Regel 4. Pakning. Olivenolje på plastflasker er normalt dårlige oljer. Flasken bør være av tykt mørkt glass, der du nesten ikke kan se oljen. Da holder oljen bedre på aromaene. Grunnen til at flasken skal være mørk er fordi oljen blir skadet av lyset. Dersom flasken eksponeres for lys og luft vil oljen oksidere raskere.

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Åse Heidi Taule-Aasen - Nikon D3000 - ISO 100 - EF 18-55mm f/3.5-5.6 @ 55 mm - f/32.0 1/250

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 26.august 2014

47

Foto: Audun Strøm, Foto NHHS

Han er den raskeste Grandiosa-spiseren og har en greie for å sende rumpebilder i fylla. Bulle har truffet programsjef i NHH-symposiet Øyvind Fredriksen.

Kristoffer Samdal ks@k7bulletin.no

Du kommer fra Gol, hvordan var det?

Jeg veide femti kilo da jeg gikk i tredjeklasse og brukte høreapparat da jeg var ni år. Fatteren mener jeg var b-vare fra IKEA, og det stemmer sikkert. Men jeg vil si at jeg egentlig har hatt en ganske bra oppvekst.

Noen vil ha det til at du har en fortid som råner?

Jeg kjørte en Volkswagen Polo, men jeg fikset aldri på den.

Aldri?

Aldri, men jeg er glad i å kjøre bil. Det var ingenting som var så gøy som å få låne fatter’ns Mazda Mx5.

Hvordan var det å komme fra ytterste Gokk til NHH? Det var jo en overgang fra å kjenne alle til å kjenne ingen. Men det blir jo plut-

selig kjent med alle her på NHH. Bygdedyret lever fremdeles, er det ikke det man sier?

Det går rykter om at du er Norges raskeste Grandiosa-spiser?

Det ryktet må man bare bekrefte. 2.17 tok det. Jeg vant en fryser fylt med 50 Grandiosaer. Jeg fikk heldigvis solgt fryseren og brorparten av pizzaene, men jeg endte opp med å spise tyve selv, så jeg er ganske lei av Grandiosa for å si det sånn.

Noen banker folk i fylla, jeg sender rumpebilder.

Hva er hemmeligheten?

Jeg har en bror som også spiser ganske mye, så du måtte spise fort for å få mat hjemme. Jeg tror det også er hemmeligheten bak det at jeg veide 50 kilo som tredjeklassing.

Det går rykter om at du er glad i å dele rumpen din?

Kan også bekreftes. La oss bare si at jeg er glad for at telefonen min pleier å gå tom for strøm når jeg er ute. Men det har blitt sendt ut et par. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det. Noen banker folk i fylla, jeg sender rumpebilder. Kanskje det er min greie.

Øyvind Fredriksen

INFO: CV i NHHS: • Funksjoner Bergen Challenge 2011 • Leder GEP • Sportsredaktør og journalist i K7 Bulletin • Mellomleder redaksjon BC 2012 • Mellomleder redaksjon Symposiet 2012 • Programsjef Symposiet 201314

Navn: Øyvind Fredriksen Alder: 23 Fødested: Gol, Hallingdal

Fem kjappe: IQ: 2 Meg selv som dyr: Løve

Beste fest på NHH: NHH-ballet ´14 Mental alder: 80 Plan B: Badevakt eller pizzaspiser

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

FETE TYPER

Usagt på Standsaften

Nr.: 34D

Løssalg: Bare bryster Antall lesere: Stordalens pressesjef

JEG KOMMER

Er du fremdeles usikker på hvor du hører hjemme?

Morgendagens Næringsliv gir deg oversikten.

Herreguuuuuuuuud

Kjernestyret: Sjefene over alle sjefer.

Fagutvalget: Savner tiden i elevrådet.

Gratis kaffe og vestlandslefse på de fleste møter.

NHHS Consulting: Driver en bedrift i grøfta. Og blir betalt for det.

Næringslivsutvalget (NU): Hjelper bedriftsrepresentanter de aldri vil møte igjen. Og som uansett ikke ville husket dem.

Markedsgruppen (MG): Som NU, bare kjedeligere.

Profileringsutvalget: Forbløffende lite synlige.

Regnskapsgruppen: Liker tall.

K7 Bulletin: Selvhøytidelig gjeng med sosiopatiske tendenser. Liker å rive ting ned. Har sexspalte.

K7 Minutter: K7 Bulletins bestevenner. Fet gjeng. Filmer mye fulle folk.

Grafisk: Må som regel sitte oppe til fire søndag kveld fordi avisen ikke er klar i tide. Blir betalt i pizza.

Foto: Har tilgang på fotoarkiv. Altså mykporno.

Direksjonsmusikken: Lover sex, øl og hornmusikk. Leverer på to av tre.

NØKKELTALLENE Bra Bulle har tykt papir

Nyheter: Sex selger Annonser: Mange På sofaen: Olve

#pungshot

Etterbørs: Tinder

Svæveru’: Prøver stadig å finne tonen, både på scenen og med førstekulljenter. Får i blant til det siste.

Sangria: Kjedeligere enn Svæveru’, og like dårlige til å synge. Pluss for pupper.

Optimum: Kan synge. Men det er også alt de kan.

Big Business Band: Band, type nerd.

DGV: Kule buttons!!!

Extravadance: Bare ligger der.

Klubb- og kulturutvalget: Perfekt dersom du verken eier skam, intimgrenser eller verdighet. Drikker mer enn de selger.

Teknisk Gruppe: Det er bedre å være med dem enn å være mot dem.

NHH Aid: Vær med på å late som om du bryr deg. Kanskje får du et bilde med smilende, takknemlige negerbarn.

Bergen Challenge (BC): Du vet ikke helt hva du blir med på, men du må fordi alle vennene dine gjør det.

NHH-Symposiet: Bruker to år, 300 frivillige og flere millioner kroner på to dagers konferanse for alle andre enn

Fylleangst

Fadderbarn + toga

Stud.NHH + antibiotika

Navigatørene + medlemmer

Fadderbarn – toga

Stud.NHH – kjønnshår

Navigatørene – sex

Masterlosjen Bulle Symposiet Rektor Elever

+ anger + baller + #belfie – meninger + ferie

Idioter ALS NHH BC UiB

+ isvann – donasjoner – ans. red.

– sak + ikke faen

H O R E H U S

Nesten der

studentene.

Uken: Har egen statue.

Global Economic Perspectives (GEP): Irrelevante.

NHHS Energi: Irrelevante i oransje tskjorter. it.gruppen: Gratis World of Warcraftabonnement.

Kanonballjentene: 10 % idrettslag, 90 % vorspiel.

Stafkom: Løper mye, drikker litt.

Motbakke: Løper litt, drikker mye.

ASAP: Drikker.

Fotballrypene: Driver med en ikkeidrett.

Lacrosse: Sleik og kølle. Og kølle.

Vixen: Som ovenfor. I jenteformat.

Vaktkorpset: Liker å dominere. Har strippestang.

Studvest: Sentrumsavis. Mangler sexspalte, men Baksnakk-spalten er jææævla bra.

Samfundet: Synes de er bedre enn oss.

Er kanskje bedre enn oss.