K7 Bulletin #9 2014 by NHH Alumni

Intersection

Don’t Miss These Parties Side 31

Økonomi

Legalisere narkotika? Side 16–17

K7 Magas

Seriøs m oromann Portrette t: Møt komi

ikke liker

å være på

TV, men likev el trekker

fulle saler

Dokongen

Tett på: Krambo

davføring

Foto: Rebekka

Davidsen

, FotoNHH

keren som

Ikke vær forn

og proscec co

Repotasje:

Er det nok

øyd

å tenke på

andre én

uke i året?

Havdelikate sse

Mat: Tilbere

d gode og

Foto: Leifang

Zhou, Foto

billige blåskje

NHHS

Tirsdag 23. september 2014 • Årgang 50 • nr. 9 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Foto: Nicole

Yim, Foto

NHHS Foto: Leifang

Zhou, Foto

NHHS

Mangler studentvern Både UiO og UiB har opprettet et eget studentombud. Nå etterlyser fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret det samme. I dag er studentene overlatt til seg selv.

Nyheter side 4 og 5

Magasin

Gi mer! Side 42 og 43

Nyheter

Skjuler regnskapene Side 6 og 7

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Ansvarlig redaktør Olve Hagen Wold Nyhetsredaktør Anna Eitrem Oda Aspebakken Sværen Magasinredaktør Susanne Klungtveit Journalister Johan Henrik Kintzell Frøstrup Oda Sværen Anna Svalheim Vilde Nadheim Peder Engesæth Eskil Forshaug

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen Tlf.: 53 05 89 78

Marte Sigvaldsen Anders Arildsønn Lager Mathias Juell Johnsen Petter Reinem Olav Slettebø

Økonomiredaktør Eivind Langdal

Art/Creative Director Bjørnar S. Tømmerås

Markedsansvarlig Marie Andersen

Håkon Block Vagle

Økonomiansvarlig Haakon Møyner Lund

Grafisk utforming Vilde Dyrnes Ulriksen Marta Antelo Felix Will Natalia Drozdova Sayuri Kose Catharina Werkhausen Natalia Muscher Céline Slb Henrik Eikefjord Leifang Zhou Filipa Cordeiro Astrid Nygaard

Intersection editor Gabriele Lattanzio Intersection Ines Maria Stögerer Alexandra Kosintseva Leeor Groen Fabian Rocha Max Rood

Fotoredaktør Kenza Taoufik Forsidefoto: Aida Vardanyan sib.no sxc.hu

Tor Erling Skinnarland Nicole Yim Trykk Schibsted Trykk

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Leder

Debatten som uteble Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Tips: red@k7bulletin.no

Vis oss regnskapene Studentsamskipnaden i Bergen holder sine interne regnskaper skjult for studentene. De offentliggjør kun en svært begrenset årsrapport med nøkkeltall for hele samskipnaden. Det er en uholdbar situasjon. Derfor er det positivt at studentenes egne representanter i Velferdstinget reagerer på hemmeligholdet. Under forrige møte ble resolusjonen «En åpen samskipnad», fremmet av NHH-representant og eksternansvarlig i kjernestyret Jørund Gjesvik, enstemmig vedtatt. Hvis Velferdstinget får viljen sin, vil de måtte offentliggjøre fulle driftsregnskap for alle underavdelingene, samt nøkkeltall for enkeltenheter. Det ville være et stort skritt i riktig retning. Det er ingen åpenbare grunner til at SiB skal holde sine tall hemmelige. Studentsamskipnaden skal være studentenes eget organ, og eksisterer for å skape velferd for studentene. Da er rett til innsyn en selvfølge. At studentene får se SiBs regnskaper er helt essensielt for å sikre at samskipnaden drives på en måte som er til studentenes beste. For eksempel kan SiB idag drive en enkeltenhet med underskudd og finansiere det med overskuddet fra en annen uten at studentene har mulighet til å få vite om det. Det er også vanskelig å få kunnskap om hvor mye som egentlig går med i byråkratiet.

SiB eksisterer for å skape velferd for studentene. Da er rett til innsyn en selvfølge. Når SiB skal forsvare hemmeligholdet, argumenterer de med at det er av hensyn til konkurransen. Det holder ikke vann. Det er ikke meningen at SiB skal delta i en konkurransesituasjon med kommersielle aktører. Samskipnaden skal gi studentene et tilbud på siden av det som finnes i markedet. Noen av avdelingene, som kantinevirksomheten, er også helt skjermet for konkurranse. Hvis det virkelig er slik at noen SiBavdelinger må beskytte forretningshemmeligheter for ikke å bli utkonkurrert av kommersielle aktører, er det kanskje snakk om virksomheter samskipnaden ikke burde drive med i utgangspunktet. Hvis det finnes bedre, kommersielle alternativer i markedet, trenger vi jo ikke SiB. SiB sier at de vil prøve å komme Velferdstingets ønsker i møte så mye som mulig. De bør etterkomme dem helt. For at studentenes representanter skal kunne bidra til at SiB blir drevet på en bedre måte, må de få den kunnskapen de trenger om driften. På sikt bør også politikerne komme på banen. Gjennom Offentlighetsloven er alle offentlige institusjoner pålagt å offentliggjøre alle regnskap, dokumenter og kommunikasjon, men studentsamskipnadene er unntatt loven. Det bør de ikke være.

K. Syvertsen

Da K7 Bulletin skrev om utskeielser under førstekullsuken, regnet vi med at det ville bli bråk. Det vi ikke hadde regnet med, var at det ville bli så stille. Jo, det har vært mange reaksjoner, men de har handlet om Bulles rolle. Ikke at vi tar oss nær av det. Når pressen avdekker kritikkverdige forhold, er det alltid noen som mener problemet er at hendelsene blir skrevet om, ikke at de har skjedd. Det vil alltid være noen som ikke forstår verdien av en uavhengig og kritisk presse. Kanskje særlig på NHH. Men det skal vi tåle. Det vi reagerer på er at så få har deltatt i den debatten vi prøvde å dra i gang. Vi har savnet at noen har stått frem med historier om hendelser de har opplevd krenkende. Vi vet de finnes. Vi har savnet å høre om hvordan de som stort sett mener noe om saker i NHHS ønsker at fadderuken skal være. Særlig har vi savnet å høre noen forsvare status quo, eller en enda mer liberal linje. Det er flere som mener at hendelsene vi skrev om ikke var problematiske. At aktivitetene var frivillige og at det bare var å si nei hvis noen følte de gikk ut over deres intimgrenser, slik de fleste faktisk gjorde. Førstekullistene er myndige, og bør kunne forventes å være oppegående nok til å kontrollere sitt eget alkoholinntak og sin egen oppførsel i fylla. Det er et helt legitimt standpunkt, og vi skulle ønske noen kunne si det høyt, heller enn å kritisere Bulle for ikke å ha skjøvet hendelsene under teppet. Vi savner også en tydeligere reaksjon fra kjernestyret. Å stramme inn på praksiser som noen studenter kan oppfatte som ekskluderende og krenkende, for eksempel i forbindelse med opptak, har vært en sentral ambisjon hos Stø kurs. Da hendelsene i førstekullsuken ble kjent, trodde vi de ville benytte anledningen til å ta et oppgjør med dem. I stedet var den eneste offentlige responsen vi fikk et leserbrev om hvor bra førstekullsuken var. In-

K7 Bulletin, 26. august 2014

gen er uenige i at førstekullsuken for det meste og for de fleste var veldig vellykket. Det betyr ikke at disse hendelsene ikke bør snakkes om. Da vi lagde vårt oppslag, var det ikke for å moralisere over det som hadde skjedd. Poenget vårt var ikke å slå fast at disse tingene ikke burde hendt. Vi har aldri påstått å ha fasiten på hva som bør og ikke bør være greit. Det vi reagerte på, var avviket mellom hva retningslinjene gav uttrykk for og hva som faktisk fant sted på de ulike barene. Retningslinjene bør gi tydelig beskjed om hva som aksepteres og ikke aksepteres, og de bør følges. Det bør alle kunne være enige om, uansett hvor de mener grensen bør gå. Vår jobb er ikke å ta debatten, men å legge til rette for den. Det gjør vi ved å få frem informasjon om hva som har skjedd og la ulike stemmer slippe til. Nå bør noen snart ta ordet.

Olve Hagen Wold, ansvarlig redaktør

Foto: Max Ozerov, FotoNHHS

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Kommentar

Foto: sxc.hu

Kjøper de billigste stemmene For politikerne er distriktsstemmer billige. For samfunnet er de rådyre.

delingen kan vi måle med økonomisk analyse – og den veier ikke i bergensernes favør.

Håkon Block Vagle tidligere redaktør hv@k7bulletin.no

Hvis stemmeretten er samfunnets viktigste styringsredskap, bør stemmen til Victor Norman og Ola Hvermansen telle likt? Ikke nødvendigvis, sier vi i Norge. Hvis Victor Norman bor i Finnmark, får han og 14.000 andre finnmarkinger sende en heldig utvalgt til Stortinget. I Hordaland står det derimot 30.000 personer bak hver stortingsrepresentant. Dermed har vi organisert oss slik at stemmen til Victor Norman i Finnmark er 50 prosent mer verdt enn stemmen til Ola i Bergen. Makt i buskene Årsaken er at ikke bare men-

nesker, men også areal (det vil stort sett si busker og kratt) tillegges vekt når makten skal fordeles i det norske demokratiet. Valgordningen straffer folk som bor tett og belønner dem som bor spredt. Derfor er det neppe en god idé når lokalpolitikere fra tid til annen foreslår at Bergen skal bli et eget fylke. Bergenserne bor tett, og vil i utgangspunktet bli enda mer underrepresentert enn de er idag. Til politikernes forsvar kan det selvsagt ikke utelukkes at bergensmafiaen vil bli mer slagkraftig uten striler og bømlinger på slep, men jeg tviler. Effekten av skjevfor-

Gav vekk et halvt oljefond Da Forsvarets stabsskole i 2009 undersøkte fordelingen av forsvarsbudsjettet, viste analysen at jo færre velgere som stod bak stortingsmandatene i et fylke, jo flere forsvarskroner mottok fylket fra Stortinget. Sammenhengen viste seg å gjelde til dataene sluttet på 80-tallet, og var uavhengig av hvilke partier som hadde flertall. Landbrukspolitikken er et annet eksempel. 1. desember 1975 overkjørte Stortinget sin egen regjering, og har siden bevilget massive subsidier til bøndene. At daværende statsminister Trygve Bratteli (Ap) skal ha fått anfall da han hørte om vedtaket, er ikke vanskelig å forstå når vi ser proporsjonene. Dersom støtten Stortinget har bevilget siden 1975 i stedet var blitt satt på fond, ville verdien

vært over 2.500 milliarder kroner i dag.

ta fra ett fylke overstige gleden du klarer å skape i det andre.

Hvorfor, Høyre? Det mest oppsiktsvekkende er ikke at Stortinget har gitt bøndene et halvt oljefond – det utrolige er at Stortinget var enstemmig, bortsett fra to stemmer fra FRP-forløperen Anders Langes Parti og en representant fra Venstre, som mente vedtaket ikke gikk langt nok. Hvorfor gikk Høyre med på et slikt forslag? La oss se på saken som økonomer. Se for deg at vi har to fylker. Innbyggerne begge steder er stort sett opptatt av én ting, og det er hvor mye penger per person de får fra statskassen. Vi antar også at verdien innbyggerne opplever av å få én ekstra krone blir mindre, jo mer penger de mottar fra før. Det er ganske logisk: Hvis du har null kroner fra før, betyr det mye å få 10 millioner. Får du 500 millioner allerede, oppleves 10 millioner ekstra som lite. Så til det litt mer kompliserte. Tenk deg at vi har 10 milliarder kroner vi kan fordele mellom de to fylkene. Vi kan tegne en figur som viser effekten av alle mulige fordelinger mellom fylkene: I det ene ytterpunktet får fylke én alle pengene, i det andre ytterpunktet går alle pengene til fylke to. Mellom ytterpunktene vil vi få en linje som buer utover, som viser den totale effekten av fordelingen. Dette er igjen logisk: Hvis fylke én får stusslige 10 millioner, mens fylke to får 1,990 millioner, blir gleden av å få 10 ekstra millioner i fylke én mye større enn irritasjonen ved å miste pengene i fylke to. På figuren ser vi derfor at fylkene samlet sett får størst glede av å dele pengene likt. Er du i denne posisjonen, vil misnøyen ved å

Pengene følger stemmene La oss nå introdusere politikere, som får i oppgave å fordele pengene. Politikerne er stort sett opptatt av én ting, og det er å bli gjenvalgt. Innbyggerne stemmer på de politikerne som gir dem mest mulig penger. Hvis det kommer en politiker som kan gi innbyggerne mer penger enn de som styrer i dag, vil innbyggerne stemme på nykommerne. Det er her skjevfordelingen blir interessant. Dersom stemmene i de to fylkene er verdt like mye, vil politikerne dele likt mellom fylkene. Da velger de også den fordelingen som samlet sett gir størst nytte for samfunnet. Dersom verdien av stemmene er skjevfordelt, vil imidlertid politikerne også måtte skjevfordele pengene mellom fylkene. Fordelingen blir i favør av det fylket der stemmene er verdt mest. Dette er ikke fordelingen som skaper størst nytte for samfunnet – men det er den eneste fordelingen som sikrer politikerne gjenvalg. Politikerne har begrensede midler til rådighet, og må bruke midlene der de får mest uttelling. Sagt på en annen måte: Det er bare de politikerne som skaffer flest mulig stemmer som får makt, så makthaverne vil alltid kjøpe de stemmene de oppfatter som billigst. Derfor blir det faktisk rasjonelt å bygge militærbaser der det ikke er noe å forsvare, eller å gi bort et halvt oljefond i subsidier – i det minste hvis du er en politiker som vil bli gjenvalgt.

Figur 1: Når stemmene i to like valgkretser teller like mye, deler politikerne budsjettmidlene likt mellom de to. Figur 2: Når stemmene i én av valgkretsene teller mer enn den andre, vil politikerne bevilge mer midler til denne valgkretsen. Dette gjør de, selv om prioriteringen ikke er optimal for samfunnet.

Figur 1

Figur 2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

På tide å bli voksen FRP slår opp med sin nett-

Tiltaket regnes for å være nødvendig i FRPs mål

Må klare seg uten høyrehånden Tor Olav Trøim,

skilte Trøim lag med Fredriksen etter nitten år

side oljefondet.no. I sin levetid viste siden fon-

om å bli et mer ansvarlig parti. Det har ikke

som i lang tid har vært John Fredriksens høyre

med samarbeid, og fikk da en sluttpakke på 1,6

dets økonomiske størrelse, og hvordan dets res-

lyktes Bulle å finne ut hvordan nettsiden tar

hånd, har meddelt at han ikke stiller til gjen-

milliarder kroner.

surser kunne fordeles til diverse formål, blant

bruddet.

valg i styret for riggselskapet Seadrill. Resulta-

annet flere fengselsplasser og politi i gatene.

tet ble et kursfall på 11 prosent. I slutten av juli

Studentombu Som første utdanningsinstitusjon i Norge ansatte UiO et studentombud våren 2013. Nå følger UiB etter. På NHH har diskusjonen om å opprette et slikt ombud hittil vært beskjeden. Kristin Waage, kw@k7bulletin.no

– Jeg ser absolutt behovet for et studentombud, forteller Henny Marie Fløystad, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret ved NHH. Fløystad forteller at idag kommer mange studenter med henvendelser til henne når de ikke vet hva de skal foreta seg i en sak. – I dagens situasjon blir jeg satt i en dobbeltrolle – jeg skal både være med på å utforme reglene og å følge dem opp. Et uavhengig organ burde ideelt sett tatt seg av sistnevnte. Et studentombud skal fungere som en uavhengig bistandsperson og ta imot henvendelser fra studenter. Ombudet skal gi studenter råd om hva de kan foreta seg for å ivareta sine interesser. Studenter er usikre – Mange studenter er usikre på regelverket; hvilke plikter de har og hva de har krav på. Og selv om man kjenner til sine rettigheter, kan det fremdeles være vanskelig å sette seg inn i hvordan selve saksgangen fungerer. Dette er tilfeller hvor et studentombud kan bistå studenten, sier Fløystad. I 2013 mottok studentombudet ved UiO 102 henvendelser. Blant henvendelsene de behandlet, forekom eksempelvis lang saksbehandlingstid, identiske begrunnelser for karakterfastsetting, og informasjon om klageadgang. Utviklende for institusjonen UiB har ennå ikke ansatt et studentombud, men det ble vedtatt i vår at universitetet

skal opprette et ombud. Eivind Brandt, representant i læringsmiljøutvalget på UiB, forteller at både administrasjonen og rektoratet stiller seg positive til opprettelsen. – Et studentombud vil både tjene studentene og utvikle UiB som organisasjon. Ombudets rolle er å være en objektiv tredjepart – ikke kun å kjempe studentenes sak. Fløystad er av samme oppfatning. – Hensikten med et studentombud er på ingen måte å «ta noen», men å sikre at studenter kan få god rettssikkerhet. Jeg mener NHH har muligheten til å bli en bedre institusjon med et studentombud på plass til å kikke institusjonen i kortene og kvalitetssikre prosesser. I flere tilfeller hvor universitetet ikke opplyser om studenters rettigheter på en tilstrekkelig måte, tror Brandt det skyldes ren uvitenhet. – Derfor er det samtidig viktig at studentombudet ikke blir en sovepute for organisasjonen. Man må fremdeles ha fokus på å følge lovverket og bli bedre på å klargjøre dette, selv med et studentombud på plass. Spørsmål om ressurser – Om et studentombud skal ansattes ved NHH eller ikke, vil selvfølgelig også være et spørsmål om ressurser, sier Fløystad. – Det bør imidlertid settes ned en gruppe for å vurdere en ordning med studentombud. Så kan man ta stilling til de praktiske aspektene ved en opprettelse etterpå.

Ønsker studentombud: Henny Marie Fløystad, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret ved NHH, ønsker en utredning. Da UiO gjennomførte nettopp en slik utredning, ble det fastslått at studenter har god psykososial oppfølging fra studenthelsetjenesten, men at de manglet støtte til å følge opp saken sin i forhold til saksbehandling og rettigheter. NHH for lite? Fløystad påpeker at det er flere utfordringer i prosessen frem til eventuelt å opprette et studentombud ved NHH.

– NHH er en relativt liten institusjon sammenlignet med store universiteter som UiO og UiB. Om det skal opprettes et studentombud, må NHH finne en utdanningsinstitusjon å samarbeide med, for eksempel HiB eller BI. Et samarbeid med UiB er ikke aktuelt per dags dato. – Studentombudet ved UiB vil ha nok saker å ta tak i bare på universitetet, svarer Brandt. – Om NHH har behov for et

studentombud, bør de undersøke mulighetene for et samarbeid med de andre utdanningsinstitusjonene i Bergen. Viktig å få på dagsordenen På UiO begynte debatten om å ansette et studentombud allerede i 1958 – selv om beslutningen om å opprette et ombud først ble vedtatt 2012. Likevel mener Fløystad det illustrerer hvordan diskusjonen om studentombud lenge har vært i sø-

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Bye, bye, Bali Etter vedtak fra Kunnskapsdepar-

disse studiene ikke er god bruk av skattebetaler-

Mer til studentene OECD ønsker mer belønning

og NHO stiller seg positive. Anders Kvernmo

tementet, må de såkalte «badestudiene», hvor

nes penger. NHO-direktør Kristin Skogen Lund

til studenter som velger studier samfunnet

Langset, leder av Norsk studentorganisasjon, er

norske høyskoler samarbeider med kommersi-

har også vært kritisk til badestudiene, fordi hun

og næringslivet har bruk for, som blant annet

derimot mer skeptisk, noe han begrunner med

elle aktører i blant annet Bali, nå avvikles. Ut-

mener de er mer lønnsomme for høyskolene

lærer-,

blant annet SSBs manglende evne til å forutse

danningsminister Torbjørn Røe Isaksen mener

enn for det norske samfunnet.

Arbeiderpartiet,

sykepleier-

ingeniørutdanning.

Kunnskapsdepartementet

fremtidens utdanningsbehov.

ud på NHH? Studenter mangler vern Selv med et studentombud på plass, vil studenter fremdeles ikke være beskyttet mot gjengjeldelse. Kristin Waage, kw@k7bulletin.no

Et studentombud kan passe på at studenters rettigheter blir ivaretatt eller tydeliggjort, men skal ikke jobbe politisk for å gi studenter nye rettigheter, sier Eivind Brandt, representant i Læringsmiljøutvalget ved UiB. Spesielt henviser han til studentenes manglende vern mot gjengjeldelse ved varsling. Vernet omtales i arbeidsmiljøloven § 2-5, som slår fast at gjengjeldelse er forbudt. Dersom en ansatt mistenker at vedkommende har blitt utsatt for gjengjeldelse, skal det legges til grunn at gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

Foto: Ellen Balke Hveem, Foto NHHS

kelyset på UiO og slik fått mye forankring i institusjonen. – Det vil alltid være et spørsmål om ressurser. Men jeg håper i det minste at det også på NHH kan bli satt på dagsordenen og slik prioriteres i fremtiden. Utenfor Norge finnes studentombud ved flere utdanningsinstitusjoner blant annet i Sverige, Danmark, Nederland, USA og Australia.

English summary UiO has and UiB is in the process of hiring a student ombudsman. A student ombudsman gives support to student concerning their rights and juridical processes. Henny Marie Fløystad, head of academic affairs at NHH, confirms the need for a student ombudsman. However, whether one will be hired at NHH or not, depends on whether NHH can find another school to co-operate with. Even with a student ombudsman, Norwegian students will still lack the protection against retaliation that Norwegian employees have.

Arbeidsmiljøloven gjelder ikke For norske studenter gjelder imidlertid ikke arbeidsmiljøloven i en vanlig studiesituasjon. Det innebærer at en student som mistenker å ha blitt utsatt for gjengjeldelser etter å ha varslet, for eksempel gjennom nedsatt karakter, må bevise at dette faktisk er tilfellet for at det skal få konsekvenser – i motsetning til i arbeidslivet, hvor arbeidsgiver må motbevise mistanken. I Sverige likestilles studenter med ansatte ved utdanningsinstitusjonen og går inn under den svenske arbeidsmiljøloven. – Norske studenter faller mellom to stoler, der de hver-

ken dekkes av lovverket for elever eller for ansatte. Hvis reglene ikke er gode eller tydelige nok, hjelper det ikke med et godt studentombud. For å løse problemet ved roten, må lovverket endres, sier Brandt. Mest aktuelt for masterveiledning – Fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret Henny Marie Fløystad tror problemstillingen i NHHs tilfelle er mest aktuell i forbindelse med masterveiledning. I noen tilfeller der hun har hjulpet folk med å bytte veileder, har hun opplevd prosessen som tungvint på grunn av at byttet må begrunnes godt. – Å bytte skal ikke være en så vanskelig prosess at det blir for høy terskel for studenten å ta fatt på den.

English summary Even if a student ombudsman was hired, students would still not be fully protected. Adequate protection would also require a law change, so that students could possess the same rights as employees in a work situation. In a work situation the burden of proof lies with the employer, while in an educational situation it lies with the student.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Sarkozy vender tilbake Nicolas Sarkozy bekref-

grunner valget med å si han ikke kan tillatte at

Uendret styringsrente Norges Bank fortsetter

teres opp noe på kort sikt grunnet en liten øk-

ter at han ønsker å bli Frankrikes president

Frankrike fremstår som en annenrangs nasjon.

å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent.

ning i konsumprisen og produksjon, mens den

igjen. Han har tidligere vært anklaget for kor-

Hans sjanser for nominasjon i partiet UMP an-

Renten er nå holdt uendret siden reduksjonen

nedjusteres på lang sikt, hvor prognosen nå lig-

rupsjon, men ser nå ut til å slippe tiltale, noe

ses som gode.

14. mars 2012, og det er lite som tilsier at det

ger på 2,02 prosent i desember 2012 mot 2,11

blir en endring i nær fremtid. Rentebanen jus-

tidligere.

som åpner veien for et comeback. Sarkozy be-

Fulle og fornøyde NHH-studentene er blant dem som drikker mest i landet, men de er også Norges mest fornøyde studenter. Marte Signaldsen, Eskil Forshaug, Susanne Klungtveit, Anna Eitrem, nyhet@k7bulletin.no

Undersøkelsen for studentenes fysiske og psykiske helse 2014, SHoT, kartlegger tilstanden til norske studenter. I de fleste kategoriene i undersøkelsen ligger NHH på samme nivå som landsgjennomsnittet, men på noen områder skiller høyskolen seg ut.

Drikker mer Resultatet i undersøkelsen viser at fire av seks norske studenter har et risikofylt alkoholkonsum. Dette er en nedgang på fire prosent fra forrige undersøkelse i 2010. Norges Handelshøyskole blir trukket frem som ett av de tre studiestedene i Norge der det gjennomsnittlige alkoholkonsumet er høyest. De to andre studiestedene er BI Trondheim og Campus Christiania, som blant annet inkluderer Markedshøyskolen. – Bergen skiller seg ut negativt når det kommer til alkohol og risikoadferd på landsbasis, og NHH er verstingen i Bergen, sier Jorunn Gunnerud, ansvarlig for gjennomføring av SHoTundersøkelsen ved NHH. Unge og single mest utsatt Faktorer som øker risikoen for alkoholproblemer er om man er ung, singel, uten barn og innflytter. Undersøkelsen avdekker at menn har mer risikofylt adferd enn kvinner. Pål Henrik Kristiansen, kommunikasjonsrådgiver i AKAN, kompetansesenter for å forebygge rus og avhengighet i arbeidslivet, mener resultatet bør tas til etterretning.

Fester og hygger seg: NHH-studentene drikker mer enn resten av student-Bergen, men scorer høyt på studentengasjement og trivsel.

– Det burde være et påskudd for NHH-studentene til å drikke i mer moderate mengder. Man kan drikke på en måte som er

alkoholkonsumet også er viktig med tanke på en fremtidig jobbsituasjon. – Vaner rundt alkoholkon-

NHH er verstingen i Bergen. Jorunn Gunnerud ansvarlig for SHoT-undersøkelsen ved NHH

mindre skadelig, da med tanke på mengde og hyppighet. Undersøkelsen viser at risikoadferd reduseres ved endring i sivilstatus og økt alder. Kristiansen mener kontroll på

sum kan være noe studentene tar med seg inn i arbeidslivet senere, og det er derfor viktig å forebygge. Mange bedrifter har kjøreregler for alkoholkonsum, og det hadde vært positivt

for studenter å ha dette også. Det er bedre for deg selv og de rundt deg, utdyper han.

Engasjerte studenter NHH scorer høyest på studentengasjement. Leder i kjernestyret, Dina Mikalsen, er fornøyd med resultatet. – Vi har utrolig mange grupper i studentforeningen, noe som bidrar til at det er et tilbud for alle. En annen forklaring kan være den store aktiviteten i NHHS gjennom hele året. Et inkluderende og åpent miljø fremstår som en viktig forutsetning for trivsel for studentene. NHH mottar 82 av 100

poeng på studenttrivsel. I undersøkelsen var det NTNU som kom best ut i student-Norge, med 86 poeng. – Jeg tror alltid man kan forbedre seg. Vi kan blant annet bli flinkere til å inkludere internasjonale studenter. Dette er noe vi har snakket med underutvalgene om, og det har vært et tema ganske lenge nå.

Hver femte student sliter Noe av det som har fått størst oppmerksomhet etter SHotundersøkelsen er nyheten om at hver femte student oppgir at de sliter alvorlig psykisk. De vanligste psykiske symptom-

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Børsrekord på Wall Street Den kinesiske inter-

som gjorde at selskapets verdi var oppe i svim-

Zombie-skatt I 2012 ble en gravstein med på-

land AUF har lagt ut gravsteinen i en annonse

nettgiganten Alibaba, som er større enn Ama-

lende 244 milliarder dollar. Det utgjør 1550 mil-

skriften «Eiendomsskatt – hvil i fred» brukt som

på finn.no i et forsøk på å gjøre narr av byrådet.

zon og eBay tilsammen, har satt rekord for tide-

liarder kroner.

en rekvisitt av byrådet i Bergen og Huseiernes

Den ble sensurert, men en skjermdump kan fin-

nes største børsnotering. På topp ble aksjene til

landsforbund for å feire eiendomsskattens død.

nes på ungdomspartiets Facebook-side.

selskapene omsatt til 99 kroner per stykk, noe

Nå er skatten gjenoppstått, og Bergen og Horda-

studenter Foto: Vera Anisimova, Tom Izacard, Foto NHHS Fornøyd med resultatet: – Det viser at det har vært et godt opplegg, sier Dina Mikalsen, leder i kjernestyret.

Norges mest populære fadderuke i 2013 I fjor hadde førstekullsuken ved NHH de mest fornøyde studentene, viser SHoT-undersøkelsen.

Foto: Vera Anisimova, Tom Izacard, Foto NHHS

plagene er knyttet til angst, depresjon og kroppslige plager. Psykolog og leder ved Studentenes psykiske helsetjeneste, Øystein Sandven, forteller at det ofte er de samme plagene som går igjen. – Mange studenter føler seg ensomme og sliter sosialt, sier han. Sandven mener det viktigste arbeidet er å forebygge. – Det er viktig å ta tak i problemene tidlig. Han peker på en inkluderende fadderuke som et viktig tiltak for å etablere et sosialt nettverk så tidlig som mulig i studieløpet.

English summary NHH is among the top three institutions in the country when it comes to alcohol consumption, a newly released survey shows. Younger, single students are the ones who drink the most, while older students and those in relationships are slightly more reserved in regard to alcohol consumption. NHH also scores high on student environment, with 82 out of 100 points, only narrowly beaten by NTNU, with 86 points.

te er noe vi skal bringe videre til neste års arrangører.

Eskil Forshaug ef@k7bulletin.no

Anna Eitrem nyhet@k7bulletin.no

Studentene ved NHH er de som på landsbasis var mest fornøyd med egen fadderuke i 2013. Deltagelsen på arrangementet var også den høyeste av alle lærestedene, med hele 83 prosent som deltok for fullt.

studentene. NHHS har gode rutiner rundt å informere om fadderuken, og jeg tror at dette bidro til den høye deltagelsen, sier hun.

Sikkerhet Det har også vært en prioritet at studenter ved NHH skal føle seg trygge i fadderuken. – Vi er så heldige at vi har våre egne studenter i Vaktkorpset til å bidra under arrangementene. De har gode rutiner, spesielt når det kommer til bygget og området rundt skolen.

Alkoholfritt alternativ Det har blitt lagt vekt på å få til et solid alkoholfritt alternativ i fadderuken gjennom flere år. Mikalsen trekker frem at dette er noe de ønsket å forbedre ytterligere i år. – Vi sørget for at det alltid fantes en mulighet for dem som ikke ønsket å drikke alkohol. De alkoholfrie aktivitetene var svært populære i år, og det-

English summary In a recently released survey the introduction week at NHH in 2013 was rated as the best in the country, with the highest participation rates and general level of satisfaction. This can be seen as a result of a well-tailored program as well as a good flow of information, says Dina Mikalsen, leader of the Student Executive Board.

Gjennomarbeidet opplegg Leder av kjernestyret, Dina Mikalsen, tror at en av grunnene til at så mange deltar på fadderuken er at det er tradisjon for å ha et gjennomarbeidet opplegg. – Dette viser at det har vært et godt opplegg for både de norske og de internasjonale

SHoT- undersøkelsen 2014: • Kartlegger studentenes helse og trivsel, med vekt på psykososiale forhold • En oppfølgingsundersøkelse fra SHoT 2010 • Målgruppen er studenter under 35 år med norsk statsborgerskap • Initiert av studentskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim • Baserer seg på data samlet inn mellom 24. februar og 27. mars • Datagrunnlaget omfatter svar fra 13 663 studenter

WHY DO YOU GET UP IN THE MORNING? Explore your opportunities Are you a business graduate interested in working with challenging job assignments in an international environment? DNV GLâ&#x20AC;&#x2122;s global trainee programme is an excellent way to launch your career and to gain comprehensive business acumen.

Visit us at the DNV GL stand at the career fair 2 October. Learn more about your business opportunities at dnvgl.com/karriere

SAFER, SMARTER, GREENER

Global trainee programme:

Finance & HR Application deadline: 5 October 2014

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Masse gjeld Nordmenn har 70 milliarder i in-

flekterer egentlig en utvikling som har pågått

NHH-er i AUF-styret NHH-student Sindre Lysø

landsmøte i oktober, men med en enstemmig

kassogjeld. Tall fra finanstilsynet viser at inkas-

en stund, sier administrerende direktør Frode

ble nylig innstilt som sentralstyremedlem i AUF

innstilling ser det lyst ut for Lysø.

sobyråene nå har nær en halv million saker på

Ekeli i Bank2 til Dagens Næringsliv.

(Arbeidernes ungdomsfylking). 18-åringen er

bordet. Antallet saker har økt med 14 prosent

tidligere fylkesleder i Østfold AUF, og begynte

det siste året. – Det er veldig mye, men det re-

på NHH i høst. Han må fortsatt velges på AUFs

Lot seg ikke blende av toppskolen Etter et semester ved det franske eliteuniversitet HEC Paris var ikke Thea Sørvig Østbye videre imponert. Subjektive eksamens-

vurderinger, dårlige forelesere og papirmøller trakk ned. Peder Engesæth pe@k7bulletin.no

HEC Paris er kjent som en av verdens beste handelshøyskoler. Senest på Financial Times ferske rangering over masterprogrammer i Europa kapret de sølvplassen. NHH-student Thea Sørvig Østbye er derimot ikke fullstendig imponert etter sitt opphold der forrige høst, og skrev et innlegg i Aftenposten 12. september, der under overskriften «Nøkkelen til en god skole». Østbye skrev innlegget fordi hun mener slike skolerangeringer gir et galt bilde av studiekvaliteten. – Jeg valgte å reise til Paris fordi jeg elsker byen, men også fordi jeg hadde hørt at HEC var en veldig god skole. Sånn

sett var forventningene veldig høye, men det ble raskt en realitetsorientering da vi kom ned. Alt der nede var uorganisert og rotete, forteller Østbye. Mobiljuksing under eksamen Oppholdet i Paris var et ledd i en CEMS-grad, et program som også rangeres veldig høyt av Financial Times. Av skolene som deltar i programmet er NHH en av de minst anerkjente internasjonalt, men skal vi tro Østbye burde ikke NHH-ledelsen sove altfor dårlig om natten. – Jeg innså etterhvert hvor bra NHH faktisk er. HEC gjør mye bra og jeg har ikke angret et sekund på at jeg dro ned i noen måneder, men alt i alt er jeg glad for at jeg tar resten av mastergraden min her i Bergen. HEC var en papirmølle uten like, og alt virket veldig tilfeldig. Eksamen leveres under fullt navn, og det er ingen klagemuligheter. Under eksamen satt vi kloss på hverandre, og jeg så mange som samarbeidet eller jukset. Folk hadde bokstavelig talt mobilen i hånden under eksamen! Karakterer irrelevante NHH-studenter er vant med å være attraktive i arbeidslivet, men ifølge Østbye er HEC-kandidatene enda mer attraktive. – Arbeidsgivere ser ikke engang på vitnemålet så lenge

HEC-logoen er stemplet på toppen. De får jobb uansett. Det er faktisk mye av problemet. Studentene bryr seg rett og slett ikke, spesielt ikke de franske. Det hjelper heller ikke på motivasjonen at man kan få stjernekarakter uten å ha rørt pensum i noen fag, og motsatt utfall i andre. Studiepoeng per fag og arbeidsmengde hang heller ikke på grep overhodet. Internasjonale forelesere Østbye så likevel flere ting hos HEC som hun mener NHH kan bli flinkere bedre på. Én av tingene er kanskje det studentene ved NHH oftest etterspør, nemlig flere og mer aktuelle caseforelesninger. – Vi hadde case hele tiden. HEC bruker veldig mange toppsjefer fra fransk og internasjonalt næringsliv til å holde gjesteforelesninger. Det gjør undervisningen veldig aktuell. Vi hadde et fag om olje og gasspolitikken der lederen for Deloitte sin energiavdeling brukte en hel forelesning på å ta for seg en helt fersk rapport innenfor emnet, fremfor å gå gjennom et kapittel i pensum, forteller NHH-studenten. Internasjonale professorer er også nettopp en av de tingene Financial Times rangerer etter. Østbye synes likevel det er viktigere at man henter inn de riktige gjesteforeleserne enn at

Foto: Tim Radtke, Foto NHHS Ikke imponert: Thea Sørvig Østbye fikk oppfylt drømmen om å studere i Paris, men er glad for at det ble med bare ett semester. de har gode navn. – Vi hadde en tidligere toppsjef fra Louis Vuitton som foreleser. Han var ingen toppforeleser, men det gir jo positivt utslag hos Financial Times. HEC er mer opptatt av rangeringen enn faktisk studiekvalitet. Jeg valgte NHH på grunn av studiekvalitet, ikke andelen kvinnelige professorer. Jeg håper NHH fortsetter å prioritere faktisk kvalitet fremfor Financial Time sine måltall, avslutter Østbye.

English summary Norwegian NHH and CEMS student Thea Sørvig Østbye spent a semester at HEC Paris. Even though the French school continuously gets ranked among the top business school in Europe, Østbye told a story of cheating students, red tape and weak lecturers.

NHH-master opp én plass hos Financial Times Etter fall de siste årene ble det i år fremgang på rangeringene for NHH, på tross av hardere konkurranse. Peder Engesæth pe@k7bulletin.no

I Financial Times sin ferske rangering over masterprogrammer i Europa havner NHH på en 60. plass, opp én plass fra ifjor. For

to år siden lå handelshøyskolen imidlertid på 46. plass. Rektor Frøystein Gjesdal har nå sittet et år i sjefsstolen, og tar det hele med nøktern lettelse. – Det er jo hyggelig med et lite steg opp, spesielt siden vi falt så mye i fjor. Samtidig er nok den reelle klatringen høyere. Hvert eneste år kommer flere skoler med i rangeringen, og fem av de skolene foran oss er helt nye i vurderingen, for eksempel London Business School og Warwick Business School. Disse var nok bedre enn oss også i fjor. Med fjorårets utvalg av skoler ville vi jo ha

klatret seks plasser i år, forteller Gjesdal. BI klatrer mer Handelshøyskolen BI gjør også noen steg oppover på rangeringen, fra 70. til 67. plass, men ligger fortsatt litt bak konkurrenten på den andre siden av fjellet. – Det er nok ikke store forskjellen mellom nummer 60 og 70, men det er betryggende å se at de fortsatt ligger litt bak i hvert fall, sier NHH-rektoren. På rangeringen over skolene som helhet spratt BI imidlertid foran NHH forrige vinter. Det

er en ledelse Gjesdal ønsker å ta tilbake denne høsten. – Den rangeringen som kom nå tar jo kun for seg masterprogrammet vårt, og er med det bare én av fem mulige delrangeringer som ligger til grunn for skolerangeringen som kommer om noen måneder. Vi har tidligere bare deltatt i tre av de fem rangeringene, mens BI har deltatt i fire. I høst håper vi å bli vurdert i en fjerde kategori, Executive MBA-rangeringene, i motsetning til tidligere. Om vi blir det, har jeg troen på at NHH går forbi BI som beste skole igjen.

English summary The NHH master program got ranked as number 60 in Europe by Financial times, improving slightly from number 61 in 2013. The 2014 rankings did however include a lot of new school, five of which got ranked in front of NHH. According to Frøystein Gjesdal, the rector at NHH, these school would all have ranked in front of NHH last year as well, had they been evaluated, making the ”real” jump six spots instead of just one.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

NHH-student har skrevet bok NHH-studenten

(There’s No Need to Say Thank You)” skriver

Mer Aid Aksjonsuken er så vidt over, men NHH

blant annet Bernt Apeland, generalsekretær i

Hannan Kristin Trønnes reiste til India for et

Trønnes blant annet om det indiske kjøkken,

Aid har mer i ermet. 31. oktober avholdes årets

UNICEF, og Hans Brattskar, statssekretær med

internship. Dagboken og e-postutvekslingen

yoga og spiritualisme.

bistandskonferanse. Nytt av året er at konferan-

ansvar for utviklingspolitikk.

fra oppholdet har endt opp i bokform, og utgitt

sen flyttes ned til sentrum, for anledningen til

for Kindle på Amazon. I boken «No-shukriya»:

Radisson Blu Hotell Norge. På programmet står

Krever åpenhet om SiBs økonomi – Hvis de ikke tør å gi ut informasjonen, virker det som om de har noe å skjule, mener eksternansvarlig Jørund Thomassen Gjesvik i kjernestyret. Oda Aspebakken Sværen os@k7bullletin.no

Velferdstinget (VT) vedtok ved forrige møte Gjesviks resolusjon «En åpen samskipnad». Et samlet velferdsting stilte seg bak forslaget der VT krever innsyn i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine driftsregnskap for de ulike enhetene. – SiB har alt å tjene og ingenting å tape på å offentliggjøre informasjonen, sa Gjesvik under diskusjonen. Fungerer ikke idag Gjesvik forteller at poenget med resolusjonen er at studentpolitikerne skal få mer innsyn i driften av SiB og at dagens ordning er en dårlig løsning. – Nå får vi bare en årsrapport med nøkkeltall. Det funker bare ikke, vi kan ikke ta avgjørelser ut ifra det. Vi vet ikke helt hva vi stemmer over og kan ikke alltid ta et kvalifisert standpunkt. Mer kvalifisert debatt Gjesvik mener også større innsyn i SiBs regnskap vil gi bedre mulighet til å stille gode spørsmål. – Vi vil få en sunnere og mer kvalifisert debatt i Velferdstinget, i stedet for at VT stemmer over ting som surfedrops i kantinene, mener Gjesvik Leder i Velferdstinget, Tor Sivertsen Prestegard, er enig i at det kan være gunstig å få mer informasjon. – Det er alltid bra å ha et godt tallgrunnlag, sier han,

Skuffet: – Det er enklere å få med seg de gode poengene i en forelesning når de filmes, sier Hans Falck.

Foto: Tom Izacard, FotoNHHS Åpenhet: Eksternansvarlig Jørund Gjesvik i kjernestyret mener SiB må gi velferdstinget innsyn i driftsregnskapene. men mener det også er en fare for at diskusjonen vil bli for detaljorientert. Gjesvik deler ikke den bekymringen. – Det er uansett ikke opp til SiB å styre diskusjonen i Velferdstinget. SiB må ha tillit til at Velferdstinget gjør dette på en god måte, på samme måte som vi må ha tillit til SiB. SiB er skeptisk – Det går en grense hvor for mye regnskapsmateriale vi kan vise, sier administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen. Han er skeptisk til å gi fra seg informasjonen, som han mener er forretningssensitiv. Styreleder i SiB, Audun Kjørstad, tror Velferdstinget vil kunne få en del overordnede tall, men er skeptisk til å dele

detaljerte opplysninger. – Vi møter sterk konkurranse på alle våre områder, og kan ikke gi fra oss informasjon som gjør at konkurrentene våre kan gjøre det bedre, det vil ikke gavne studentmassen, sier Kjørstad. – Det er et tullete og useriøst argument, SiB har monopol på alle utdanningsinstitusjonene, mener Gjesvik. Tar med seg innspillene Prestegard forteller at de skal gå i dialog med SiB nå, og presentere resolusjonen for styret og administrerende direktør. – Jeg håper SiB vil etterfølge det studentene i Bergen mener, sier Prestegard. Hverken administrerende direktør eller styreleder i SiB vil si noe om hvor mye infor-

masjon Velferdstinget kan få, men at de vil ta med seg innspillene når de skal presentere årsregnskapet neste gang. – Vi vil prøve å komme Velferdstinget i møte så mye som mulig, sier Knutsen. – Vi tar alle innspill Velferdstinget kommer med til etterretning, og vil vurdere saken, sier Kjørstad. Ingenting å skjule – Jeg sliter med å forstå at SiB ikke kan vise disse tallene. SiB må forstå at de jobber for studentene, og må kunne gi oss grunnleggende informasjon, sier Gjesvik. Studentpolitikeren mener at når SiB ikke vil gå ut med informasjon om sin egen drift, vil mange trekke den konklusjonen at de har noe å skjule.

– Vi har ingenting å skjule, understreker Knutsen.

English summary Head of external affairs on the executive board, Jørund Thomassen Gjesvik, demands more transparency in the economy of the Student Welfare Organisation in Bergen (SiB). He thinks that the Welfare Parliament, which represents all the students at the member institutions of SiB does not get enough information to make qualified decisions. The leaders of SiB says that the amount of accounting information they are willing to share is limited, because the information is sensitive for the business.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014 Ingen uavhengighet Det ble ikke uavhengighet

stemmene. Skottene kan imidlertid se frem til

Drama Det er dramatikk både på og rundt sce-

teateret i forbindelse med blant annet penge-

i Skottland. Etter det som for et halvt år siden

mer selvstyre etter at David Cameron og resten

nen ved DNS om dagen. Kulturredaktør i Ber-

bruk ved et personaloppgjør. Borgen snakket

lå an til å bli grei skuring for nei-siden har det

av regjeringen har lovet en større overføring

gens Tidene, Siri Sandvik, skriver at hun føler

som fagperson da han gav tydelig beskjed om

vært tilnærmet dødt løp de siste par ukene.

av makt dersom utfallet ble videreføringen av

seg truet av teatersjefens mann, journalist Er-

at Sandvik hadde blitt felt dersom hun hadde

Etter ivrig valgkamp ble det til slutt en noe

unionen.

ling Borgen, etter et utspill om at hun burde

blitt klaget inn til PFU etter hennes «grove og

«skamme seg» etter ensidig negativ dekning av

uriktige beskyldning mot teaterets ledelse».

komfortabel seier for nei-siden med 55,3 % av

Strategi: Lei inn konsulenter NHH har et av landets største fagmiljøer på strategi. Likevel skal høyskolen bruke millioner på å hente inn eksterne strategieksperter. Olav Slettebø os@k7bulletin.no Oda Aspebakken Sværen oas@k7bulletin.no

NHH planlegger å bruke et millionbeløp på konsulenter, som skal jobbe med å «implementere» skolens strategi frem mot 2017. I juli utlyste NHH et anbud for å oppnå rammeavtaler med ulike konsulentfirmaer. – Det har ikke vært tradisjon for utstrakt bruk av konsulenter ved NHH, sier administrerende direktør Nina Skage. Hun mener fristen man har satt for å sette strategien ut i live er forholdsvis ambisiøs, og at konsulenthjelp derfor er nødvendig for å øke kapasiteten. – Vi har kompetansen, men det stritter av og til på kapasiteten. Konsulenter kan dessuten komme friere med konstruktiv kritikk, og være en øyeåpner for organisasjonen, sier Skage. Ikke forhørt seg med SOL NHH har som kjent et eget institutt for strategi og ledelse. Instituttet har mer enn 50 faglig ansatte, i tillegg til en mengde doktorgradsstudenter og postdoktorer. Skage har ikke forhørt seg med de ansatte på instituttet i forkant av konsulentinnhentingen. – Burde ikke NHH være i stand til å håndtere sin egen strategi på egen hånd? – Jo, men alle profesjonelle organisasjoner vil av og til ha bruk for konsulenter. I dette tilfellet er det mest av hensyn til

Foto: Kristin Ward Heimdal, Foto NHHS Vil ha konsulenthjelp: Administrerende direktør Nina Skage har ikke forhørt seg med SOL-instituttet før utlysningen av anbudet. kapasitet, sier Skage. Hun understreker at konsulentene ikke skal gjøre jobben alene. – Det vil være en arbeidsgruppe fra oss, med assistanse fra konsulenter. Det er et poeng i seg selv å få hentet inn eksterne vurderinger, ikke minst når det gjelder executiveutdanningen, sier Skage. Hun mener det er veldig verdifullt for en organisasjon som NHH å få konsulentbistand. – De faglig ansatte jeg har drøftet dette med, er positivt innstilt og ser behovet. 145 millioner i Oslo NHH er ikke den eneste utdanningsinstitusjonen som bruker store summer på konsulentfirmaer. Universitetet i Oslo brukte i 2012 ca. 145 millioner kroner på eksterne konsulenter, ifølge Universitas. Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag mener det er grunn til å være kritisk til bruken av konsulenter i akademia. – Vi er skeptiske, fordi man legger ansvaret for utviklingen av arbeidsplassen på noen som kommer utenfra. Det er van-

skelig å holde en ekstern konsulent ansvarlig for ting som går galt, sier Dalen, som understreker at hun ikke kjenner NHH spesielt og derfor uttaler seg på generelt grunnlag. Ansvarsfraskrivelse? Dalen mener eksterne konsulenter kan være en måte for ledelsen å fraskrive seg ansvar på. – Det er alltid en del upopulære valg som skal tas. Når man leier inn konsulenter til å ta de valgene, kan ledelsen si «en ekspert utenfra kom frem til dette», sier Dalen. Hun understreker at hun ikke er prinsipielt imot å kjøpe inn tjenester, og mener det noen ganger kan være nødvendig. – Men ansvaret for at Handelshøyskolen klarer å konkretisere sin egen strategi, burde ligge hos noen med tilknytning til høyskolen. Jeg trodde det var dette som var ledernes jobb, sier Dalen.

English summary NHH, an institution with more than 50 employees specialising in strategy, is planning on spending several millions on consultants. The consultants are supposed to help execute NHH’s strategy. CEO at NHH, Nina Skage, claims that the consultants are necessary, due to capacity issues. She also suggests that it is useful for NHH to get an external review. Ellen Dalen from the union Norsk Tjenestemannslag (NTL) is critical to the use of consultants in academic institutions. – There are always some unpopular decisions to be made. When you hire consultants to make those decisions, the top leaders can claim that ”outside experts put these ideas forward”, Dalen says. Previously, NHH has hired consultants for IT projects and restructuring the organisation.

Konsulenttjenester • Anslått totalverdi på oppdraget er fire millioner kroner, eksklusiv merverdiavgift. • Kontrakten er i utgangspunktet på to år, med opsjon på forlenging i nye to år. • I anbudsutlysningen heter det blant annet at konsulentene skal bidra til etablering av nye prosjekter eller områder for høyskolen, ha rollen som «sparringpartner» i interne strategiske prosesser og drive internopplæring og kompetanseoverføring til ansatte ved NHH. • NHH har tidligere fått konsulenthjelp i etterkant av omorganiseringen i 2011-2012, og har også brukt ekstern hjelp til ITprosjekter.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Revisorregler Selfie-kjørereglene ved PWC sier

der deres sosiale medierrebusløp rundt Lille

Den elleville festen kan bli til to Den elleville

Telle mimrer tilbake til tredagersfesten de ar-

null Twitter og Instagram med mer enn 0,3 i

Lungegårdsvann for noen uker tilbake. Respon-

festen som ble avholdt i helgen var helt utsolgt

rangerte på nittitallet. Siden kostnadene da var

promille. Tvitring, posting og liking var blant

sen fra NHH-professor Tor W. Andreassen klar:

og initiativtager Mikal Telle sier det er høyst ak-

i høyeste laget vil det være mest aktuelt å satse

aktivitetene refleksvestkledde PWC- og Geel-

– Dere har for lite å gjøre.

tuelt å gjøre festen lengre neste år. Innendørs-

på en mellomting.

muyden Kiese -ansatte hadde på agendaen un-

festivalen gir visse publikumsbegrensninger og

Språket skal revideres

Foto: Tom Izacard, Foto NHHS Fleksibilitet i valgfagene: Stine Heløe Wiig fra Fagutvalget ønsker at språkflinke elever skal kunne slippe intromodulen til språkfagene.

Språkfagene på NHH er overmodne for endring, mener Fagutvalget. Nå skal studenter med godt språkøre få suse rett inn på de videregående kursene. Vilde Nadheim vn@k7bulletin.no

På bakgrunn av tilbakemeldinger fra studenter og professorer utarbeidet Fagutvalget i april en rapport som peker på problemer i språkfagene på NHH.

– Det har vært en oppfatning om at språkfagene ikke er optimale, sier Stine Heløe Wiig, representant fra Fagutvalget. Ser på mulige endringer Fagutvalget ønsker at studenter som har tilstrekkelige kunnskaper i språket, skal få begynne direkte på 011/012nivået og slippe den nå obligatoriske intromodulen. De foreslår også en mer praktisk tilnærming og mer muntlig aktivitet i timene. Det har i det siste vært en negativ utvikling i antall studenter som velger språkfag. Sammen med representanter fra Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon har Fagutvalget sett på mulige endringer. – Vi ønsket å se på hvordan

vi kunne styrke og forbedre språkfagene, sier Wiig. Språkfagenes fremtid skal drøftes 30. oktober. Forslagene har blitt presentert på instituttmøtet, og skal da tas videre til Programutvalget for bachelorutdanningen. Her vil det bli endelig bestemt hvilke endringer som eventuelt gjennomføres. Stort gap mellom studentene Mye av misnøyen rundt språkfagene dreier seg om intromodulen som alle er nødt til å ta når de velger språk. Professorer har gitt uttrykk for et økende skille mellom studentene i dette kurset. – Det kan skyldes at det nå er flere valgmuligheter for fremmedspråk på videregående, og mange har derfor hatt språk lenge, mener Wiig.

Hoppet blir da stort ned til de som først begynner med språket på Handelshøyskolen. Gapet mellom studentenes forkunnskaper gjør det krevende å tilrettelegge undervisningen slik at alle får utbytte av den. Diagnostisk test Sammen med professorer i hvert av språkfagene har representanter for Fagutvalget kommet frem til en mulig løsning. – Vi foreslår at studenter som mener de har tilstrekkelige kunnskaper i språket, skal få gjennomføre en diagnostisk test, sier Wiig. Avhengig av resultatet på testen vil de tilrådes eller frarådes å droppe intromodulen for å begynne direkte på 011/012-nivået. Studenter som kvalifiserer til dette vil

likevel måtte ta to moduler som de andre. Tro på god løsning Anne Kari Bjørge, leder for Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon understreker at hun er veldig positiv til Fagutvalgets engasjement i saken. – Jeg har tro på at man vil komme frem til en god løsning på problemene som her er lagt frem, sier Bjørge, men vil ikke spekulere i hva resultatet blir.

English summary The language courses at bachelor level will be revised. Ms. Stine Wiig in the famous Academic comittee proposes that skilled students should be able to skip the first year course.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Råtten frukt Lime-ledelsen er buret inne, men

ter på veggen. Alle skal få kjøpe varer, sier han,

Bedre enn SiB Vin som valgfag og gourmet i

det i Italia. 120 000 kroner i skolepenger hvert

kjøpmennene kan selv starte opp butikkene

men da kreves forskuddsbetaling og personlig

kantinen er NHH-student og tidligere matspal-

år gjør det til en prestisjeskole i Italia, men som

igjen. Varer i hyllene er derimot ingen garanti.

oppmøte og henting på Kalbakken.

tist i Bulle, Jonas Zackrisson Torps nye hverdag.

tilsvar på snobbespørsmålet er beskjeden fra

Grossisten Haakon Ekrheim vil ikke lenger par-

Regnbyen Bergen måtte se seg tydelig slått av

Torp er klar: – Det er et paradoks at å være opp-

kere bilen sin utenfor butikker med Lime-skil-

den mikroskopiske byen Pollenzo på bondelan-

tatt av hva du spiser oppfattes som snobbete.

Internskipet har forlatt bergenshavnen For å kapre de beste og ivrigste studentene settes søknadsfristene for internship stadig tidligere. – Skulle gjerne sett det var annerledes, sier rekrutteringssjef i DNB Anna Jahr Svalheim as@k7bulletin.no

Flere store bedrifters søknadsfrister for å søke internship 2015 har utløpt for flere uker siden. Grunnet konkurranse om de beste studentene er det en tydelig tendens at fristene blir satt stadig tidligere. DNB fremskynder søknadsfristen – Vi satte i utgangspunktet søknadsfristen vår i november, men DNB markets var nødt til å endre fristen til tidlig i september grunnet behovet for å kunne kjempe om de beste søkerne, sier Glenn Menkin, fagsjef for rekruttering i DNB. Fristen for internship 2015 ble endret til 7. september, men Menkin skulle gjerne gitt studentene bedre tid. – Dessverre er det nå slik at vi blir nødt til å gjøre det på den måten, men vi skulle gjerne sett at det var annerledes, forteller Menkin. Enkelte studenter har tidligere spurt om å få vurdert sine søknader på forhånd slik at de ikke takker nei til noe og så får avslag fra DNB ved et senere tidspunkt, men dette er både en urettferdig og komplisert praksis ifølge Menkin. Dette

Foto: Erik Stubsjoen (Archive), Foto NHHS

Utilfreds: Glenn Menkin, rekrutteringssjef i DNB så seg nødt til å fremskyndte fristen for sine søkere, men skulle gjerne sett det annerledes. har ført til at DNB ikke har noen annen løsning enn å sette fristen nærmere to måneder tidligere enn det som i utgangspunktet var foretrukket. Tilpasser seg andre Silje Torgnes, rekrutteringsansvarlig ved Boston Consulting Group, sier at de som alle andre tilpasser seg til hva andre selskaper gjør. BCG hadde søknadsfrist allerede 31. august i år, men tar nå imot søknader løpende fram mot 5. oktober. – Det er først og fremst faktorer innad i bedriften som avgjør når vi setter datoen, men grunnet at de største bedriftene får bedriftspresentasjon først, så vil disse bedriftene sette

sine frister tidlig noe som gjør at alle må tilpasse seg dette. Vi har veldig sen bedriftspresentasjon i år, og satt derfor fristen tidlig for å få med oss de ivrigste søkerne. Torgnes uttrykker likevel sin bekymring for at fristen kan være i tidligste laget for å få med seg alle aktuelle kandidater inn i søknadsprosessen. NU ville endre praksisen Lederen av Næringslivsutvalget ved skolen, Fredrik Holm Jansen, sier at de har vurdert denne praksisen tidligere. For et år tilbake presenterte de mulige løsninger for de i overkant av femti bedriftene de samarbeider med, med det formål å

gjøre søknadsfristene mer oversiktlige for studentene. – Vi foreslo å konsekvent sette søknadsfrist søndagen etter bed.pres, men opplevde da at bedriftene hadde et sterkt ønske om å selv styre fastsettelse av frister. Jevnt over opplever likevel ikke NU noen direkte misnøye uttrykt av studentene når det kommer til tidlige frister, og påpeker at det også kan være positive sider ved det. – Det kan være gunstig at søknads- og intervjuprosessen er utenfor eksamensperioden, sier Jansen.

English summary DNB, Norway’s largest financial services group, has accelerated their application deadline for internship 2015 two months this year. A lot of other companies’ deadlines have already expired, caused by competiton. Head of Executive Recruitment in DNB believe this trend is unfortunate. Boston Consulting Group expresses that they set their application deadlines first and formost based on internal factors, but that they have to take other companies’ deadlines in consideration to be able to compete for the best students.

you imagined

Bring your talent and passion to a global organization at the forefront of business, technology and innovation. Collaborate with diverse, talented colleagues and leaders who support your success. Help transform organizations and communities around the world. Sharpen your skills through industry-leading training and development, as you build an extraordinary career. Discover how great you can be. Visit careers.accenture.com

Accenture is Hiring Summer Internship 2015 (Oslo)

Learn what a consulting career is really like, with an internship at Accenture. As an intern, you will have first-hand exposure to the roles and responsibilities of an entry-level analyst. The internship lasts for six weeks. During that time, you’ll help design and deliver innovative solutions that help our clients achieve high performance. To apply for a Summer Internship at Accenture, visit accenture.no/jobb. The application deadline is 12 October 2014.

Accenture Management Consulting (Oslo, Bergen and Stavanger)

Bring your talent, passion and aspiration to Accenture Management Consulting, and build an extraordinary career delivering tangible value for organizations and communities. Accenture Management Consulting fosters a culture which values, develops, and invests in the best people. Our unique team culture offers you a diverse network of talented, flexible and pragmatic colleagues and leaders who are committed to helping you – and ultimately our clients – succeed.

Our commitment to professional development will see you grow, whether this is progressing through defined and flexible career paths at Accenture or giving you the confidence and expertise to move into industry and beyond. To apply for a position in Accenture Management Consulting, visit accenture.no/jobb. There is no application deadline, but we recommend applying as soon as possible.

Want to know more?

If you want to know more, contact us: norway.recruiting@accenture.com • Learn more about Accenture at our school presentation at NHH October 6, 2014 • Apply for Summer Internship 2014 at Accenture by October 12, 2014 • Apply for a position at Accenture Management Consulting now

Be greater than.

Pencil tactical v2.indd 1

05/09/14 11:01

Velkommen til bedriftspresentasjon Onsdag 15. oktober klokken 17.15. Etter presentasjonen inviterer vi deg til mingling med mat og drikke. I høst skal Finansavdelingen ansette nye medarbeidere. Møt opp på vår bedriftspresentasjon for å melde deg på speed-inter vju. Husk CV og karakterutskrift. Du treffer oss også på Karrieredagen - ta gjerne en prat med oss da. www.jobbifin.dep.no

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Bør narkotika Krigen mot narkotika fortsetter uten imponerende resultater. Økonomifaget kan til dels forklare hvorfor, samtidig som det viser hvorfor regulert legalisering kan være det beste alternativet. Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

Argumentet for at narkotiske stoffer bør legaliseres, dukker ofte opp i samfunnsdebatten, og fra flere forskjellige hold. Men hva skjer når man ignorerer de etiske verdispørsmålene, og i stedet vurderer saken kun fra et samfunnsøkonomisk perspektiv? Dette kan sprøyte nytt liv i debatten, spesielt fordi økonomifaget legger større vekt på konsekvenser enn prinsipper. Men også fordi argumentene det presenterer ofte drukner i støyen av andre faggrener. I dette innlegget vil alle narkotiske stoffer behandles som ett. Det innebærer naturligvis noen utfordringer, men forenklingen det muliggjør kan samtidig hjelpe med å gi debatten skarpere fokus. Kan forbud være skadelig? Alle vet at narkotika er skadelig. Men mynten kan bli snudd. For hvor skadelig er forbudet mot narkotika? De økonomiske implikasjonene er relativt klare: Når et gode blir gjort illegalt, skapes det et svart marked. Hvis etterspørselen etter godet er uelastisk, altså lite påvirket av prisendringer, vil tilbudet synke mer enn etterspørselen, og vi får en reduksjon i kvantum, men en stor økning i pris. Er godet elastisk, vil både pris og kvantum synke. I en studie gjort av økonomene Kevin Murphy, Michael Grossman og nobelprisvinner Gary Becker, vises det til at hvis etterspørselen er uelastisk, vil et forbud være mer kostbart enn legalisering, økonomisk sett. Ekstra straff og økt sannsynlighet for fengsling vil nemlig ha samme effekt som en skatt, altså økte kostnader for langerne.

Imot forbud: Den nobelprisvinnende økonomen og toneangivende liberalisten Milton Friedman (1912-2016) var prinsipielt for legalisering Disse kostnadene overføres til konsumenten, uten at solgt kvantum blir betydelig påvirket, noe som er i tråd med økonomisk teori når det gjelder

mot narkotika. I teorien antar man ofte at narkotika har en etterspørsel som er uelastisk. I virkeligheten er dette vanskelig å si for

«Alle vet at narkotika er skadelig. Men mynten kan bli snudd. For hvor skadelig er forbudet mot narkotika?» skattelegging av uelastiske goder. Studien konkluderer med at skatter, avgifter og folkeopplysning i form av for eksempel reklame vil være mer effektivt enn forbud for å vinne krigen

sikkert, da langere er lite villige til å oppgi prisoversikter. Antagelsen gjøres fordi konsumenten er avhengig av godet. Ole Røgeberg, forsker for Frischsenteret, er derimot skeptisk.

– Det hverdagslige bildet ser på avhengige som tvangsmessige zombier som har mistet viljen og evnen til å ta valg, og gjør hva som helst for å få den gitte dosen med stoff som de trenger. I virkeligheten er også de avhengige i stand til å regulere nivået på konsumet, sier Røgeberg. Hvem skal være tilbyder? Det er ikke urealistisk å påstå at verken forbud eller legalisering vil stoppe omsetningen av narkotika. Hvis en da tar for gitt at en viss mengde alltid vil omsettes, kan det være nyttig å spørre følgende spørsmål: Hvem skal produsenten være?

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

legaliseres? alkohol i USA fra 1922 til 1933 som et argument for legalisering av narkotika. Han pekte på at forbudet ikke utryddet alkohol, men derimot skjøt fart i karrieren til flere kriminelle. Resultatet var en økning i voldskriminalitet, samt en reduksjon i kvaliteten på alkohol grunnet manglende regulering. Forbudstiden kan godt brukes som eksempel i denne debatten, spesielt fordi legalisering av narkotika er et relativt uskrevet kapittel. Portugal og Nederland har prøvd dekriminalisering av marihuana, men kun Uruguay har gått hele veien til legalisering, og det skjedde først i desember i fjor. Friedmans argumentasjon om at forbud øker volden, ser vi spesielt i Latin-Amerika, hvor narkotikakarteller tjener seg rike med ekstremt voldelige virkemidler. Dette er kanskje det sterkeste argumentet mot et forbud. Krigen mot narkotika har hatt enorme kostnader; ikke bare økonomiske, men også i form av utallige menneskeliv. Ifølge økonomisk teori bør en kostnad som gir fra seg mer enn den gir, fjernes. En annen ting som økonomer er opptatt av, er at prisen på et gode skal reflektere kostnadene ved å produsere det, samt kostnadene som blir påført samfunnet når det blir omsatt, altså såkalte eksterne kostnader. Dette er lettere å få til i et legalt marked enn i et som er illegalt, fordi prisen her ville vært nærmere kostnaden av å produsere produktet. Med en pålagt avgift vil også de negative eksterne virkningene kunne knyttes til prisen, samtidig som de gir staten inntekter de nå går glipp av. Foto: Wikipedia.org av all narkotika. Idag er produsenten de kriminelle. I den grad staten lykkes i å arrestere langere, vil resultatet være en glidning mot monopol i narkotikamarkedet. Den part som står igjen som monopolist vil nok sette stor pris på at et forbud reduserer konkurransen. Dette er et argument som den kjente økonomen og liberalisten Milton Friedman dro frem i sin tid. Han mente krigen mot narkotika var per definisjon nytteløs å kjempe. – Hvis du ser på krigen mot narkotika fra et økonomisk perspektiv, er rollen til staten å beskytte narkotikakartellet, sa Friedman. Friedman brukte forbudstiden mot

Hva er konsekvensene av legalisering? Hvis narkotika ble legalisert, forteller økonomifaget oss at det sannsynligvis vil resultere i økt omsatt kvantum. Akkurat hvor mye økningen vil være på, er vanskelig å si. Legalisering vil i teorien også kunne føre til mer pålitelige tilbydere, som heller underbyr konkurrentene enn å skyte dem. I tillegg får staten økt mulighet til å regulere produktet. Dette er et argument som Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, trekker fram. Han er svært positiv til en forandring fra dagens ordning. – Legalisering innebærer at politiske myndigheter tar kontroll på salget og regulerer det med aldersgrenser, begrensning av antall salgssteder, prisjusteringer og sikring av varedeklarasjon.

Foto: Simen Markussen Verdt et forsøk: Ole Røgeberg mener legalisering er verdt å prøve ut. Han har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra UiO, er tidligere McKinsey-konsulent, og forsker nå for Frisch-senteret. Forbudspolitikken er derimot sementert, uavhengig av skiftende tendenser i bruk. Røykeloven er et typisk eksempel på politiske virkemidler som fører til ønsket endring i bruk og utbredelse, sier Knutsen. Også Røgeberg mener at legalisering er verdt å prøve ut. I likhet med Knutsen trekker han frem fordelene med regulering. – Måten vi regulerer sprit oppnår mye av det samme som vi oppnår med forbudet, men på en samfunnsøkonomisk bedre måte: Forbudet holder prisen høy og tilgjengeligheten lav gjennom å øke de reelle kostnadene på tilbudssiden. Vinmonopolet gjør det samme ved å legge på en avgift og begrense salget til en offentlig kontrollert og lite pushy offentlig butikk-kjede, sier Røgeberg. Knut T. Reinås, som er sosiolog og leder av Forbundet Mot Rusgift, er derimot skeptisk. – Ved en legalisering av for eksempel

cannabis, må vi forvente en klar økning i forbruket, samtidig som det fortsatt vil et illegalt narkotikamarked for eksempel til mindreårige, og til en lavere pris enn den offentlige. Et fortsatt narkotikaforbud vil derfor tjene den norske folkehelsen best, sier Reinås. Hvem av de spurte som har rett er vanskelig å si, fordi legalisering ennå er et uskrevet kapittel. Det vil det sannsynligvis også forbli i den nærmeste framtid, noe som dessverre betyr at debatten fremdeles vil bli styrt mer av spekulasjoner enn av erfaring. Forhåpentligvis vil dette endres når man innser at problemet trenger en mer pragmatisk tilnærming enn det som nå er tilfelle.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Bullesamtalen: Sissel Jensen

Kvinnelige økonomer tje Menn og kvinner starter likt, men etter hvert kommer de økonomiske forskjellene til syne, sier førsteamanuensis Sissel Jensen. Hun har forsket på om kvoteringsloven som krever 40 prosent kvinner i ASA-styrer har virket etter hensikten. Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

I juni i år kom rapporten «Breaking the Glass Ceiling? The Effect of Board Quotas on Female Labor Market Outcomes in Norway», som analyserte reformen som stilte krav om at styrer i norske ASA-selskap skal ha minst 40 prosent kvinner. Det var et samarbeidsprosjekt mellom fire forskere fra en rekke forskjellige skoler i flere land (University of Chicago Booth School of Business, University of Texas, UCLA), samt Sissel Jensen fra NHH, som K7 Bulletin har snakket med. – Hvorfor valgte dere å skrive om dette? – Det var flere årsaker. For det første hadde kvoten fått stor oppmerksomhet, ikke bare i Norge, men også blant forskere internasjonalt. Sandra Black ved University of Texas har lenge hatt tilknytning til NHH, og dette var viktig for at det å etablere et samarbeid med de amerikanske økonomene. I offentlig sektor har man vært vant til kjønnskvoteringsregler, men en kvoteringsregel i styrerommene griper inn i etablerte rettigheter som eiendomsretten og «aksjonærdemokratiet», og det er viktig å vite i hvilken grad man lykkes i å nå målene. En annen grunn til at det er viktig å analysere effektene av reformen, er at det er mange land som vurderer å følge Norges eksempel. – I Norge har vi som forskere også tilgang til data som er godt egnet til å foreta en empirisk analyse av effektene. Vi har gode registerdata for hele den voksne delen av befolkningen, for eksempel hva de tjener, hvilken utdanning de har, om de har barn, hvor de jobber, osv. I tillegg har vi data for styrerepresentasjon i ASAselskapene slik at vi kan koble sammen informasjon som er

nødvendig for å gjøre en grundig analyse på individnivå. – Hva var hensikten med reformen? – Hensikten var nok å gi et ekstra dytt mot økt likestilling i de øvre sjiktene i næringslivet, og at dette skulle gi smitteeffekter nedover i ASA-bedriftene og i andre deler av næringslivet. Til tross for at Norge er ganske likestilt, er det fremdeles et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked. Vi vet at kvinner og menn velger ulike sektorer og at veldig få kvinner er representert i ledelsen av bedrifter, og lønnsforskjellen mellom menn og kvinner er store. Selv kvinner som går ut fra NHH ender opp med å tjene mindre enn sine mannlige studievenner. Ved studie-

tenke seg skjer fordi kvinnelige styrerepresentanter bringer inn sine nettverk ved ansettelser i toppledelsen, eller at de er mer positive til ansettelser og forfremmelser av kvinner i sin bedrift. I neste omgang håper man å få en smitteeffekt nedover; en såkalt «trickledown»-effekt – at en økt kvinneandel i toppledelsen leder til forfremmelser av kvinner også lenger ned i hierarkiet. For eksempel ved at det blir lettere å «se» kvinner som gjør det bra, eller ved at de som ledere blir mer opptatt av at bedriften skal legge forholdene til rette for at jenter kan kombinere familie og karrière. Man håper jo også at reformen har en påvirkning utover ASA-selskapene, for

Reformen kan ikke leses som en stor suksess, men den kan sees på som en start. opptaket er guttene og jentene like, og de er fremdeles ganske like når de går ut hvis vi ser på deres startlønn. Etter hvert faller jentenes lønn relativt til guttenes, og etter ti år i arbeidslivet tjener en gjennomsnittlig kvinnelig siviløkonom vesentlig mindre enn sine mannlige kollegaer. Forskjellen er så å si den samme som for 20 år siden, og det er få tegn til forbedring. – Med det kan man jo skjønne hvorfor det er en vilje til å dytte frem en forandring, spesielt i det øverste sjiktet. Tanken bak reformen er at man ved å få flere kvinner inn i styrene, blant annet ved å åpne for at selskapene får tilgang til nye «kvinnenettverk», kan øke andelen kvinner i toppledelsen i ASA-selskapene. Dette kan man

kvinner i næringslivet generelt at det skulle inspirere flere jenter til å ta en næringslivsrettet utdanning. – Hvordan gikk dere frem, og hva fant dere ut? – Vi var interesserte i måle effektene på alle målene: Hvilke kvinner ble rekruttert til ASA-selskapenes øverste styrer? Skjedde det noe med kvinneandelen i toppledelsen i disse selskapene? Og kunne vi se noen endringer lenger nede i bedriftene – ser vi en «trickle-down effekt»? Hadde reformen en effekt på kvinner med tilsvarende kvalifikasjoner som de som ble valgt inn i styrene; kunne vi finne noen «smitteeffekt»? Vi gjennomførte også en spørreundersøkelse på NHH for å se om denne lovendringen kan

Tror på bedre fremtid: Sissel Jensen er optimistisk når det gjelder kvinners yrkes komme til å påvirke studenters valg i yrkeslivet, for eksempel om de utsetter å få barn, som for mange jenter er tidspunktet da lønnsutviklingen faller sammenlignet med menn. – Ved å se på variabler som inntektsprofil, utdanning og yrkeshistorie, fant vi ut at kvinnene som ble rekruttert til sty

rene etter reformen var bedre kvalifisert enn de som var der før reformen. Vi lagde også en «samlet kvalitetsvariabel» ut ifra hvilke karakteristika vi observerte blant mennene som var valgt som styremedlem før loven ble innført. En idé med denne kvalitetsvariabelen, eller indeksen, var å undersøke

Sissel Jensen • Sissel Jensen tok mastergraden i økonomi ved UiO, og doktorgraden ved NHH, hvor hun nå underviser som førsteamanuensis. • Kvoten, som sier at det skal være 40 prosent av hvert kjønni styret i ASA-selskaper, trådte i kraft 1. januar 2006. • Flere land enn Norge har i senere tid innført samme typer kvoter.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

ner mindre enn mannlige

Foto: Marius Nagel, Foto NHHS framtid i Norge. om det faktisk var kvinner som skåret høyt på den samme indeksen etter reformen som ble valgt inn i ASA-styrene. Det var det. Etter reformen ligner kvinnene i ASA-styrene mer på mennene enn før. De er mer kvalifiserte; det var for eksempel ikke slik at det var koner og døtre som ble rekruttert til styrene, slik som mange kanskje fryktet på forhånd. NHO sa før reformen at de ønsket flere kvinner, men at de ikke fant dem. Så man kan jo si at reformen åpnet opp for nye nettverk. Vi finner også at det er en positiv sammenheng mellom økt kvinneandel i styret og sannsynligheten for å finne en

kvinnelig ansatt blant selskapets fem best betalte, som vi i vår studie tenker på som en del av «toppledelsen». Vi finner imidlertid hverken ikke noen positiv «trickle-down» for kvinner innad i ASA-selskapene eller noen positive «smitteeffekter» for kvinner i næringslivet for øvrig. Når det gjelder spørreundersøkelsen vi gjorde blant NHH-studentene høsten 2013, viser denne at de fleste er klar over reformen, og at jentene på NHH tror at den vil kunne gi dem bedre muligheter til å oppnå toppjobber i næringslivet og høyere lønn. Det er imidlertid få jenter som svarer at de vil endre sine planer for fremtiden

på grunn av reformen. – Så det er en positiv effekt? – Ja, et stykke på vei kan man si det, siden det nærmest

beslutningene som tas i styrerommene. Målet med kvoten er jo ikke at 40 prosent av styret skal være kvinner. Kvoten er et virkemiddel for å oppnå økt likestilling i en videre forstand. Selv om vi finner at det er en økt sannsynlighet for å finne en kvinne i toppledelsen når kvinneandelen i styret øker, gjelder dette bare et veldig lite antall kvinner. De andre effektene man hadde håpet på finner vi som sagt ingenting på i vår analyse. – Hvorfor kan ikke dette ordnet seg selv, uten kvoten? – Forskjellen mellom kvinner og menns lønn viser seg jo å være vedvarende, i og med at det er lite som har skjedd selv om for eksempel jenteandelen på en utdanningsinstitusjon som NHH har økt kraftig. Dette betyr jo at det er flere jenter som har en utdanning som næringslivet etterspør. Så tallene viser at det ikke virker å få det til å ordne seg selv, selv om det er vanskelig å si hva årsaken er. Kanskje kan kvoteringsloven gi et dytt i riktig retning, eller kanskje er det andre forhold som må endres for at jenter skal ønske, og klare, å nå til topps i næringslivet. Det vi tenker, er at rapporten både kan leses som gode og dårlige nyheter. Reformen kan ikke leses som en stor suksess, men den kan sees på som en start. Det at vi faktisk finner en effekt på toppen synes vi er interessant. Samtidig bør det presiseres at reformen er fersk, og man kan stille spørsmål om det kanskje er for tidlig å se en effekt. Det gjenstår å se. Hvis det

Selv kvinner som går ut fra NHH ender opp med å tjene mindre enn sine mannlige studievenner. må anses som en forutsetning for de andre effektene at de nye kvinnelige styremedlemmene virker å være kvalifiserte. Hadde styrene blitt fylt med lite kvalifiserte kvinner er det vanskelig å tenke seg at de ville hatt noen særlig innflytelse på

bare stopper her, så er effekten liten. Til syvende og sist kommer det egentlig an på hva politikerne forventet når de laget reformen. – Som respons på reformen valgte mange bedrifter å velge bort ASA-statusen. Hvorfor?

– Institutt for samfunnsforskning gjorde en undersøkelse som viste at 30 prosent av dem som endret status, gjorde det på grunn av reformen. Det er jo problematisk at bedrifter flykter fra den selskapsformen de egentlig foretrekker på grunn av kvoteringsloven. Det har kostnader for bedrifter som ikke lenger har den optimale selskapsform, men det begrenser også de potensielle effektene av reformen. Samtidig bør det nevnes at det ikke er så uvanlig at bedrifter endrer selskapsform, og mange kan jo også tenkes å komme tilbake til ASA-formen etter hvert igjen. Vi har ikke sett spesielt på denne dynamikken. – Hvordan er det å være kvinne med så høy utdanning, i et miljø som i lang tid var svært mannsdominert? – I utgangspunktet er det liten forskjell mellom akademiske miljøer og næringslivet når det gjelder andel kvinner i staben og særlig på topp. Antagelig gjelder de samme mekanismene her som i næringslivet. Når det er sagt, innførte NHH for noen år siden en handlingsplan for å øke kvinneandelen blant de vitenskapelig ansatte, og selv om det jo er få observasjoner, ser det ut som at kvinneandelen har økt de siste årene. Dette gjelder i alle fall noen av instituttene. Personlig har jeg ikke noen negative erfaringer, og man kan jo ikke si at det er vanskelig å være kvinne i Norge, så jeg har ingen god forklaring på kjønnsforskjellene i lønn og karrière. – Hva tror du om fremtiden for reformen? – Kanskje bør vi gjøre en ny studie om ti år, så får jeg kommentere det da. Vi er mer nysgjerrig på effekten, men synes det er vanskelig å prøve å spå noe.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Slik styrer tyskerne Bergen kommune Det er kanskje å ta litt hardt i, men de har fortsatt innflytelse. Håkon Block Vagle hv@k7bulletin.no

Dyrere husleie? 536 millioner Den nye eiendomsskatten på boliger skal gi kommunen en halv milliard i ekstra inntekter neste år.

Byrådet foreslår å innføre eiendomsskatt i 2015. Hvor mye kan du forvente at husleien din øker? I 1994 anslo amerikanske skatteforskere at 10–25 prosent av eiendomsskatten kunne veltes over på leietagerne. En viktig forutsetning var at leietagerne enkelt kunne flytte til et annet område. Dersom det var vanskelig å flytte, ville andelen bli høyere.

14,9 mrd. + 6,4 mrd. = 21,3 mrd. gjeld Bergens gjeld er planlagt å øke kraftig fra 2014 til 2018. Økningen tilsvarer 23 500 kr per innbygger.

278 millioner Budsjettkutt? Det er interne omdisponeringer. Fra 2014 til 2015 har bybudsjettet en samlet realøkning på 2,2 prosent.

1,6 % – planlagt netto driftresultat i 2015 Det regnes som ganske ansvarlig.

Hitlers regnskapsregler Kommuneregnskapet utarbeides i stor grad etter prinsipper som ble innført av tyskerne i 1942. Hvis du er vant med et vanlig bedriftsregnskap, vil kommunens økonomistyring lett fremstå som kaotisk.

I: Trikser med egenkapitalen Kommunen kan fritt justere egenkapitalen sin opp eller ned i resultatregnskapet. Derfor går kommunen offisielt alltid i null, i det minste helt til egenkapitalen er brukt opp.

II: Avskrivninger? Scheiße! I kommuneregnskapet finnes det en linje som heter «motpost avskrivninger». Der nuller kommunen ut alle avskrivninger, slik at de ikke påvirker det endelige resultatet.

III: Netto driftsresultat Dette er den mest presise indikatoren på kommunens økonomi. Men også her blir det krøll. I netto driftsresultat er ikke avskrivninger tatt med. Dermed tar ikke indikatoren hensyn til kapitalslit. For at kommunen skal drives i balanse, må driftsbudsjettet derfor vise et overskudd på 1,5-3 prosent. Det er det mange kommuner som dropper. I realiteten går disse kommunene med underskudd.

Foto: Wikimedia Commons

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Økonomiformidlingen:

Unngå stipendkrise – nyttige tips om Lånekassen Har du tenkt på hvordan formuen din påvirker stipendet du får fra Lånekassen? Jobber du deltid og er usikker på hvor mye du kan tjene før stipendet reduseres? Lurer du på konsekvensene av å være forsinket i studieløpet? Vi gir deg svaret! Siri Ripegutu Johannessen og Berit Fidjeland, Økonomiformidlingen NHH

Formuesgrense Som student er det viktig å ha oversikten over egen nettoformue. Din formue påvirker nemlig hvor mye du får i stipend fra Lånekassen. Dersom du overstiger Lånekassens formuesgrense vil stipendet ditt gradvis reduseres. Det er kun beløpet som overstiger grensen som reduserer stipendet. Formuesgrensen for 2014 er 357 782 kroner for enslige søkere, og 687 150 for ektefeller og samboere med felles barn. Stipendet reduseres med 2 prosent av overskytende beløp dersom du er enslig, og 1 prosent dersom du er gift eller er samboer med felles barn. Inntektsgrense Mange studenter jobber ved siden av studiene. Dersom dette gjelder deg, bør du passe på at inntekten din ikke overstiger Lånekassens inntektsgrense. Denne grensen er 157 265 kroner i 2014 dersom du mottar

full støtte fra Lånekassen hele året. Ved støtte i 7 måneder eller mindre per kalenderår er grensen 393 163 kroner. Stipendet ditt reduseres med 5 prosent per måned av overskytende inntekt. Pause i utdannelsen Vurderer du et opphold i utdannelsen din, eller hindrer en uforutsett hendelse deg i å fullføre på normert tid? En pause fra utdanningen vil ikke ta fra deg muligheten til å få stipend og lån ved en senere anledning, men vær oppmerksom på at rentene på lånet begynner å løpe når du starter pausen. Du vil få ditt første innbetalingskrav etter omtrent syv måneder. Det kan søkes om betalingsutsettelse i tilsammen tre år, men vit at dette gjelder for hele nedbetalingstiden. Bruk derfor betalingsutsettelsen fornuftig. I enkelte tilfeller kan du få fritak for renter. Lånekassen sletter da

rentene for den aktuelle perioden. Grunner for å få rentefritak er blant annet lav inntekt, arbeidsledighet, sykdom, omsorg for barn og førstegangstjeneste. Du må selv søke om utsettelse av betaling eller fritak for renter. Forsinket i utdanningen Du regnes som forsinket i utdanningen dersom du tar færre studiepoeng enn du har fått støtte til. Forsinkelser kan blant annet være at du stryker til eksamen, utsetter eksamen, konter eller avbryter utdannelsen før du har bestått eksamen. Du kan være forsinket med inntil 60 studiepoeng før du mister støtte fra Lånekassen. For å få støtte på nytt må du først hente inn de studiepoengene du mangler.

Fakta • Formues- og inntektsgrensen gjelder både for deltids- og heltidsstudenter. • Formuesgrensen for 2015 er 370 304 kroner for enslige søkere og 711 200 kroner for ektefeller/samboere med barn. • Inntektsgrensen for 2015 er 162 769 kroner. • Informasjon om din formue står oppført i selvangivelsen.

Økonomi på film Økonomi er kanskje ikke det mest naturlige temaet for det store lerretet. Likevel finnes det flere eksempler på at det funker. Eivind Langdal okored@k7bulletin.no

Med «Wall Street» (1987) skulle Oliver Stone lage en film med budskapet «Greed is bad», men da Michael Douglas stjal showet i en Oscar-vinnende opptreden som superinvestor Gordon Gekko, ble resultatet det totalt motsatte. Blant finansfolk regnes den for å være en udødelig klassiker, som er mer enn hva som kan sies om oppfølgeren

som kom i 2010. Om finans ikke er tingen, kan kanskje «Glengarry Glen Ross» (1992) friste. Denne dialogbaserte filmen er basert på et skuespill av David Mamet om et firma bestående av desperate eiendomsmeglere, og inneholder en rekke solide skuespillerprestasjoner av blant annet Al Pacino, Jack Lemmon, Kevin Spacey og Alec Baldwin. Sistnevnte stjeler showet i sin eneste scene. For de matteinteresserte kan Darren Aronofskys «Pi» (1998) anbefales. I sentrum her står forskeren Max, som leter etter et 216-sifret tall som han tror vil avsløre flere av universets hemmeligheter, blant annet alle fremtidige aksjekurser. Letingen later først til å være nytteløs, men etter hvert kommer Max nærmere et gjennombrudd, og før han vet ordet av det, banker finansbransjen og religiøse på døren. Det får ka-

tastrofale konsekvenser. Mener du «Wall Street» var for nedtonet, er tiden kanskje moden for et gjensyn med «American Psycho» (2000), hvor Christian Bale er Patrick Bateman: bankmann om dagen og seriemorder om natten. Dette er herlig satire, og en skremmende morsom film som treffer blink med sin ikoniske visittkort-scene. På mange måter er «Boiler Room» (2000) den rettmessige oppfølgeren til «Wall Street», fordi den foregår i et univers hvor Gordon Gekko er en fiktiv karakter, og dermed kan vise hvordan virkelighetens aksjemeglere etterlignet Gekkos stil og retorikk. Vin Diesel imponerer i en birolle. For dem som fristes til regnskapstukling, kan dokumentarfilmen «Enron: the Smartest Guys in the Room» (2005) kanskje være rett medisin. Historien om selskapet som gjentatte

ganger ble kårets til verdens mest innovative, før det spektakulært gikk under, inneholder blant annet selvmord, stripperkoner og korrupsjon, og er et godt bevis på at å sovne i regnskapstimen er en dårlig idé. Kort tid etter at finanskrisen var et faktum, ble den raskt et tema på det store lerretet. I «Capitalism: A Love Story» (2009) gav Michael Moore sin mening om temaet. I likhet med Moores andre filmer passer den nok best for dem som allerede er overbeviste av hans argumenter, men han har likevel noen gode poenger, og er aldri kjedelig. Litt mer nøkternt har man også den stjernespekkede «Margin Call» (2011). Den finner sted i en navnløs bank som i en 24-timers periode må kvitte seg med en enorm mengde verdiløse eiendomspapirer for å forhindre at hele bedriften velter over.

Den kanskje beste filmen om finanskrisen er den Oscarvinnende dokumentaren «Inside Job» (2010), som er regissert av den tidligere softwareentrepenøren Charles H. Ferguson. Den starter med den store depresjonen på 1930-tallet og ender opp i nåtiden, og gir et forståelig, om ikke nødvendigvis ukomplisert bilde av hvorfor finanskrisen ble til. Ferguson stiller med en rekke store navn, samtidig som han gjør et poeng av at de som ikke stilte opp, burde ha gjort det. Til sist bør også «Wolf of Wall Street» (2013) av Martin Scorsese nevnes. Denne filmen er basert på livet til finanshaien og storsvindleren Jordan Belfort, som levde et liv i ekstrem luksus før han til slutt ble arrestert av FBI. Av alle filmene på listen er dette kanskje den morsomste.

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 23. september 2014

Maraton fremdeles langt Oslo Maraton ble av-

tid for sterk, og løp bare fra både Buta og resten

holdt lørdag 20. september. Rekordholder Urige

av løperne. Moen vant på tiden 1.02.59. På da-

Buta stilte også i år til start. Som en potensiell

mesiden var vant Heidi Pharo på tiden 1.17.18,

vinner fikk han fordelen av å løpe etter en hare.

mens favoritten Marthe Katrine Myhre måtte

Haren, Sondre Norstad Moen, viste seg imidler-

nøye seg med 2. plass etter et fall.

Foto : Julija Frisova, Foto NHHS Ferdigheter: – Vår ambisjon er å bli Norges beste student-baseball-lag, sier Hans L. Falck i NHHI Baseball.

Svinger køllene NHHI Baseball har bare ett års fartstid, men er allerede klare for å vinne ligakamper. Kristin Waage sport@k7bulletin.no

– Vår ambisjon er å bli Norges beste student-baseballag, forteller grunnlegger og leder Hans L. Falck tidlig onsdag morgen under NHHI Baseballs trening på Stemmemyren. Med en japansk spiller på laget, gir hovedtrener Michael Lu samtidig instruksjoner på engelsk til gruppen som står i en halvsirkel rundt ham. Dagens trening handler om å kaste og ta imot ballen. – Baseball krever mye tek-

nikk. Når vi tar opp nye spillere, er grunnleggende motorikk som kaste- og gripeferdigheter noe av det viktigste vi ser etter. God teknikk er også viktig for å unngå belastningsskader, kommenterer Falck. Lærer fra Youtube Som det andre studentlaget i Norge, ble baseball-laget startet opp i begynnelsen av 2013. De har vært med i NHHI siden høsten 2013. Ved oppstart var det kun én på laget som hadde bakgrunn fra idretten, så derfor har det krevd innsats og engasjement for å komme opp på dagens nivå. – To ganger har vi hatt besøk av en amerikansk baseballlegende som nå bor i Kristiansand. Vi har også fått hjelp av Norges soft- og baseballforbund og studentlaget i Trondheim. I tillegg har vi sendt spillere på kurs. Men det meste lærer vi fra

Youtube og internett, forteller Falck. Flinkere for hvert kast Ved oppstart besto laget av seksten spillere. Nå teller de 33. Laget utgjør et av to studentlag som spiller i Norsk baseballiga. Hittil har laget ikke vunnet noen kamper i ligaen, men de vant sin første treningskamp mot Bømlo 9. september. – Vi har nå kommet inn i en flytsone hvor gutta forstår spillet, sier Lu. De andre lagene i ligaen er veletablerte lag, flere av dem med landslagsspillere, så det ferske NHHI-laget mangler ikke motstand. Falck er likevel klar på at målet for neste sesong er å vinne ligakamper. – Denne sesongen har vi hatt den bratteste læringskurven jeg har vært med på. Vi gikk rett opp i ligaen uten særlig erfaring, men spillerne våre

blir flinkere for hvert kast. Jeg har håp om at vi kan klare å vinne den gjenstående ligakampen denne sesongen. Sprer baseball i studentNorge Ved dags dato er det kun 3 studentlag innen idretten i Norge. I tillegg til NHH, finnes det et lag på NTNUI og et nylig oppstartet lag på Ås. Falck og resten av gjengen samarbeider med det norske soft- og baseballforbundet om å spre baseball blant studenter i Norge. – Dette er en oppgave vi selv tok på oss. Første steg for å lykkes, er å få andre lag opp og kjøre. Dette er også for vår egen del. Hvis vi ikke har noen å spille mot, kommer vi til slutt til å bli lei. Det er bedre med et større miljø som også kan utvikle oss som lag. Vi skal få i gang et lag på BI neste år, og da håper vi UiB også blir dratt

med etter hvert. En studentliga i Bergen er målet. Under Bergen Challenge arrangeres den første norske studentturnering i baseball, der alle de tre norske studentlagene skal delta. – Vi jobber også mot å få opp en egen baseball-bane i Bergen, legger Falck til. Og om det opprettes flere lag, har vi også større mulighet til å overbevise om at det trengs en bane. Falck slår fast at de største utfordringene for laget i tiden fremover ligger nettopp i å få fikset en ordentlig bane til å spille kamper på, samt å få opp og frem nye lag å konkurrere mot. – Dette er imidlertidige utfordringer som vi gleder oss til å angripe!

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Slutt for Hushovd Etter femten års karrière

ritt, nærmere bestemt «GP Impanis-Van Pete-

Mye sport i nærmeste fremtid I den nærmeste

Jakt jegerprøven, og Studentlekene Bergen

legger Thor Hushovd sykkelskoene på hyllen.

gem» i Bulgaria. «Den største og viktigste epo-

tiden er det flere åpne arrangementer og kurs

Challenge går da av stabelen.

Hushovd bestemte seg for å slutte i sommer,

ken i norsk sykkelhistorie er over», sier Harald

på NHH. I uke 40 avholdes den årlige karrière-

med manglende motivasjon som begrunnelse,

Tiedemann Hansen, president i Norges Cykle-

dagen og ulike kurs. I uke 41 avholder NHHS

og lørdag 20. september syklet han sitt siste

forbund.

Foto: Maha Malic, Foto NHHS Snart plassmangel: BI-studentene skal inn på SiBs treningssentre og kapasitetsproblemene er forventet å øke kraftig.

Utvidet treningstilbud – men til samme pris? Det har tidligere vært uttrykt bekymring for at kapasitetsproblemer skal bli en utfordring når drøyt 2000 BI-studenter nå tar del i SiBs treningstilbud. Kristin Waage sport@k7bulletin.no

– Om kapasiteten ikke strekker til, er det fare for at færre studenter vil velge å trene på SiBs treningssentre. Det er ikke ønskelig. Velferdstinget kan ikke lengre påvirke tilbudet og prisene i like stor grad dersom studentene går over til det private, sier Magnus Brekke Nygaard, samferdsel- og idrettsansvarlig i Velferdstinget i Bergen. – I tillegg gir SiB et eventuelt overskudd tilbake igjen til studenter, i motsetning til de private treningssentrene. Middagene under eksamenstiden er et eksempel på dette. Planlegger utvidelser – Per dags dato er treningssituasjonen veldig god,

forteller Bård Johansen, direktør i SiB Idrett. I høst ble det åpnet et nytt treningssenter på Kronstad. SiB Sentrum skal imidlertid legges ned, men driften har blitt forlenget frem til 1. desember. For øyeblikket er dermed 7 treningssentre i drift. – Vi kan få et kapasitetsproblem i sentrum når SiB Sentrum legger ned i desember, men det gjenstår å se, sier Nygaard. SiB skal utvide anlegget på Kronstad til dobbelt størrelse samtidig som SiB Sentrum legges ned. Dessuten har SiB fått tillatelse fra kommunen til å bygge ut Fantoft neste år. Johansen forteller også om muligheter for å utvide Lemkuhlhallen. Sentrum er førsteprioritet Disse treningssentrene ligger imidlertid utenfor sentrum. I dag er kapasiteten i sentrum under størst press. – Første prioritet er å få opp et nytt anlegg i sentrum. Vi er allerede i dialog om leie av et lokale på 2300 kvadratmeter fra 2016. Deretter utvider vi eventuelt Fantoft og Lemkuhlhallen, sier Johansen. – Vårt endelige mål er å bygge et stort, nytt idrettsanlegg på tomten til HiB. Det er

imidlertid umulig å si når det kan skje. Vil unngå prisøkning Johansen kan ikke utelukke at det i fremtiden vil bli aktuelt å øke prisen for trening. – 2300 kvadratmeter i sentrum gir selvfølgelig en dyr leie, men finansieringen av dette prosjektet skal utredes på et senere tidspunkt. Velferdstinget er skeptiske til å øke prisen for å trene. Da bør heller de ulike utdanningsinstitusjonene bidra mer, enten finansielt eller ved fristasjoner, lokaler som SiB får leie gratis. – Om vi ikke kan redusere prisen, ønsker vi i hvert fall å holde den stabil. Ellers kan vi risikere å tape studenter til private aktører, eller at de helt slutter å trene, mener Nygaard. – Jeg kan ennå ikke svare på hvor mye en eventuell prisøkning vil bli på. I utgangspunktet satser vi på en god miks av studenter og eksterne i sentrum som kan tillate oss å holde prisene på samme nivå som i dag, sier Johansen. Utvikler app Utenom utvidelsene, presenterer Johansen flere planer for å løse eventuelle kapasitetsproblemer.

– Vi jobber med å utvikle en app hvor man blant annet kan se timeplanene og bestille timer. På den appen vil vi også tilby en tjeneste som gjør det mulig å se hvor fullt det er i de ulike treningsrommene i samtid. Samtid vil si hvert femte minutt. Slik kan man se når senteret er overfylt og i større grad legge treningen til tidspunkt med mindre trykk. – 2. januar åpner vi dessuten et nytt rom på 120 kvadratmeter på Vektertorget. Rommet er tiltenkt crossfit, men vil også fungere som et fri-

vektsområde, forteller Johansen. Samlet stemme Nygaard forteller at Velferdstinget for øvrig er positive til at BI har blitt med i SiB. – Nå får vi samlet alle studenter i Bergen i en organisasjon. Det innebærer at vi kan stå frem som en samlet stemme ovenfor kommunen og SiB i velferdspolitiske saker. Vi får kraft i at vi representerer så mange studenter. Med BI representerer Velferdstinget nå nærmere 30 000 studenter.

Resultatoversikt: Fotball:

4. divisjon menn avd. 02: • 13.09 NHH – Osterøy

6-0

• 16.09 Nordhordaland – NHH

0-2

• 20.09 Nordheimsund – NHH

0-1

Håndball:

2. divisjon menn avd. 04: • 13.09 NHHI – FyllingenBergen 2

29-37

• 2. divisjon kvinner avd. 04: • 14.09 NHHI – Fyllingen 1

4-32

Basket:

2. divisjon menn: • 13.09 NHHI – Bjorøy C

79-60

• 20.09 Askøy – NHHI

65-69

Join the

Career Days 2014! 29 September - 2 October NHHS and ICC are proud to present the Career Days 2014 with several good workshops for you to choose from. Sign up straight away as some courses can only accommodate a limited number of participants! Monday

Tuesday

Wednesday

Thursday Karrieredagen Standsperiode Career Fair Company stand

Place: NHH Campus

10 SĂ¸knadsprosessen Mock Interview

Mock Interview workshop

11 Sted: Aud. D

Place: Jebsen center

med Deloitte

workshops

Place: Jebsen center

Adecco - brand yourself Sted: Aud. Finn Kydland

NB! International Arena in Speilsalen (Mirror Hall) Studieteknikk med Toppkaraktersystemet Sted: Aud. Agnar Sandmo

Internship presentations Place: Aud. D

14 15 16 CV-bygging og

intervjuteknikk

17 Sted: Aud. 14

IBST International Business School Tour Place: Speilsalen

Women in Finance by Citigroup

PopulĂŚrforedrag Christian Ringnes og Herman Friele Sted: Aud. Max

Sted: Aud. 23

Norske Kurs

English courses

Presentations

Read more in Karrieremagasinet

International Career Center (ICC)

Standsperiode/Career fair

KPMG INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2015

Ikke gå glipp av erfaring i caseløsning! KICC er en av verdens største konkurranser i caseløsning. 16 000 studenter fra over 400 universiteter i 23 land konkurrerer hvert år i å løse komplekse business case. KICC vil utfordre deg og ditt team i å analysere og presentere den beste løsningen.

Påmelding: nestleder.mg@nhhs.no Frist: 3. oktober 2014

Innledende runder arrangeres på NHH, 8. oktober kl. 10.00. Det norske vinnerlaget mottar en pengepremie på 20.000 samt deltakelse og opphold i den internasjonale finalen i Dubai 2015.

Grip muligheten. Utfordre deg selv. Flytt grenser.

kpmg.no/karriere

© 2014 KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. Member firms of the KPMG network of independent firms are affiliated with KPMG International. KPMG International provides no client services. No member firm has any authority to obligate or bind KPMG International or any other member firm vis-à-vis third parties, nor does KPMG International have any such authority to obligate or bind any member firm. All rights reserved.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 23. September 2014

JKD & The Bastards Discovering Bohrs, the secret world of the Norwegian band Max Rood The artists soon to be formerly known as JKD & The Bastards recently released their new album. Bringing an ode to the place where they meet, practice, fall in love and get drunk, the record has been named Velkommen til Bohrs. Getting ready for diner, or in this case a taste of the wide variety of flavours the band has to offer, has barely been brought with so much joy. With the announcement that the band has moreover changed their name to Bohrsdagsbarna, the mystery around the apartment on Bohrs Gate 2 gets even bigger. With a healthy dose of curiosity, I confronted four members of the band with the phenomenon that is built around their home place, their motivation behind the music, and their hometown Molden. After a lively conversation, the message of the band was clearly painted in front of my eyes: Bohrs is a place where all the love and unity that lies within each of the members of the band comes together. JKD & The Bastards started off in Molde, where they released their first album in 2009. Back then the band name was a

bit more specified, with the notion that two of the band members were identical twins. Their album Kudos, released in 2009 under the name of JKD & The One-Egged Bastards, represented a gathering of styles. With funk, rap and rock being put into place, the album showed a wide variety of different genres and flow. The original formation of the band releasing Kudos split up, and part of it found each other on the fourth floor of an apartment on Bohrs Gate 2 in Bergen. Over the last four years members of the band have been living at Bohrs Gate 2, and the phenomenon Bohrs is growing by the day. – You describe Bohrs as the most beautiful apartment of Bergen. What defines this place for you? – Bohrs is the apartment we’ve been practicing and making all the new songs, says Jørgen, the man behind the fast lyrics defining a large part of the tracks. Over the last four years several members have lived at the place, which made it the logical place to practice. – We’ve been meeting each other here every week for the last two and a half years. And

we’ve been making music with all of them, all the time. – But it is a lot more than the practical stuff, Bohrs is the heart of the band. It’s the place we fall in love, break up, have sex and get drunk. Everybody can come in and hang out. The sincerity with which Jonatan, the male singer of the group, pleads for Bohrs says a lot about the connection all band members have with the apartment.

There are people taking care of our cover art, the photography, and there are sound and light engineers. Bohrs is more than a collective, it’s a phenomenon. – Just recently, at the concert you had last week in Hulen, you announced your new band name: Bohrsdagsbarna. What is the motivation behind this change? – That also comes down to our identity. The new name is closer to the form we have reached as a band right now.

It’s the place we fall in love, break up, have sex and get drunk. – The group, the music, the people, it is not like everywhere you go when you move to another city, you necessarily just have a family. If I could use one word to capture it all, it would be Bohrs. Jørn, by the other band members considered as a musical master mind, states that the group could be considered as a collective, an extended family. – We’ve got a lot of people who help us, which has been so from the start of our band.

Besides, I didn’t want it to be like JKD [an abbreviation of Jørgen’s full name] and those guys anymore. Jonatan agrees. – For instance with the first album Kudas, the name was JKD & The One-Egged Bastards. The rest of the band was mentioned on the pamphlet as ‘the hangarounds’. With this name we try to equalise all the members. – Comparing Kudos with Velkommen til Bohrs, there seems to

be a bit more harmony between the songs, do you agree with that? – I think so, absolutely. Since the group has been the same for some time now, we have developed and become more stable. It’s not especially conscious that we do that, it just goes along like that,” says Line, together with Jonatan providing the variety between Jørgen’s rap lines. Reaching more harmony within the group is accompanied with a search for more development. – We always try to develop new aspects of ourselves as well. We’re just trying, and see what the opportunities are. We want to do the things we want to do, and that’s what we’ve done all the time. – Can you describe the difference between Molde, the place where most of you come from, and Bergen? – Molde is like the girl you dump, but still miss. And when you get back with her, you’re like meh... But not long thereafter you’re like, oh fuck, I miss her again. Jørgen’s opinion on Molde is clear, especially when it comes to the music scene. – There is a terrible music

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 23. September 2014

scene in Molde, even though there are a lot of people making music there and the fact they have a quite good music school. – The problem is, however, that a lot of these people move out to other cities. And the people who stay can’t make it due to a lack of audience. Besides, Molde lacks a good arena for artists. There is no such thing as for instance Hulen here in Bergen, says Jørgen However, and that is something all the band members can agree on, there is still a lot of love for Molde. – When we move to another city, like Bergen, and we cling together, we can get really

patriotic about Molde. When we’re in Molde it is a little bit boring, you don’t want to live there. But with Bohrs we have our own Molde, here in Bergen. That Bohrs is more than just a beautiful apartment on Bohrs Gate 2 is reflected by the positive vibe that is present with all the band members. The music is more than just sitting around the table and concluding what the band should do next. – We play music all the time, listen to records, and we’ve done that for a lot of years. The band and making music is just what we do. It’s an extension of what we are. And I feel like we’re all very grateful for this.

Jonatan’s words perfectly describe the atmosphere in Bohrs, which gets even more evident with the latest song the group added to their repertoire. As an exception to their own music, the group covers an excerpt from Yeasayer’s song Red Cave. – We sing that song all the

– I’m so blessed to have spent the time, with my family and the friends I love, in my short life I have met, so many people I deeply care for. The short introduction at Bohrs Gate 2 showed me great insight of the band, their motivation behind the music, and most off all their view on

The bands’ next performance will be at the Emergenza Festival Norge 2014, in Garage. time here in Bohrs, or when we’re going out on the streets. So then we were just like, fuck it, let’s use it. It really catches our identity, he says.

life. With love as the foundation of everything, the group has created a strong collective around a cosy and harmonious apartment in the city centre of

Bergen. Using both their music and appearance, the Bohrs mythology seems to have reached a perpetual growth. And as this mythology spreads throughout the souls of Norway, I can proudly say it has also found its place in my heart. The bands’ next performance will be at the Emergenza Festival Norge 2014, in Garage. Performing among other bands, Bohrsdagsbarna will play at 22:30. For the full interview, with more depth and the band’s view on their national and international development, go to the Intersection website or visit our Facebook page.

Photo: Thor Møller, Foto NHHS Roskilde Road Trip at Det Akademiske Kvarter

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 23. September 2014

5 Events You Cannot Miss During Your Exchange NHH offers a vibrant student life: ha det gøy! Ines Maria Stogerer

Still regretting that you missed out on the IC’s cabin trip? Never heard of Internaften before the tickets were long gone? As you might have discovered by now, being a student at NHH gives you access to a vibrant student life. NHH’s student association NHHS is not only responsible for the numerous sports clubs and interest groups at the University, but further organises a number of events throughout the semester, which are very popular among Norwegian and non-Norwegian students. Similarly, the International Committee (IC) hosts some events that are especially targeted at exchange students. However, being able to participate might not always be as easy as it seems. The tickets for popular events are often sold within a day and relevant information regarding ticket sales might only be accessible in Norwegian. Despite the potential obstacles, the least you can do is be prepared and know when it is time to queue. So if you are tired of missing out and not afraid of a little challenge, put these five venues in your calendar and enjoy the true NHH spirit - ha det gøy!

Top 5 Bergen Challenge Students from all over Norway are gathering in Bergen between the 8th and the 12th of October to participate in Studentlekene Bergen Challenge 2014. The event takes place every year and consists of a vast variety of sports tournaments, as well as cultural activities in and around Bergen. No matter if you are participating in one of the 14 sports tournaments or if you are involved in the organisation as one of the over 350 volunteers, the Bergen Challenge 2014 is guaranteed to be an amazing experience.

IC World Dinner Top 4 ReadyforatasteofauthenticSpanish,ChineseorLatinAmericanfood?Team up with friends from your home country to compete against others for the bestcountry-standinthissemester’sWorldDinneronthe30thofSeptember. The stands will be evaluated upon their decorations, quality of food that is served, range of dishes and the overall creativity of the teams. Participating teams will try the food for free and get reimbursed for a certain amount of their expenses. Furthermore, prizes will be awarded to the winning teams.

Top 3 IC Theme Party Just before exam madness starts you get the chance to let loose and be creative on the 18th of October. This semester’s theme will be announced about a week before the event by the IC. Get ready for a massive pre-party followed by an unforgettable night at Klubben with decorations, a photo wall and theme-related music.

IC World Dinner Top 2 Ready for a taste of authentic Spanish, Chinese or Latin American food? Team up with friends from your home country to compete against others for the best country-stand in this semester’s World Dinner on the 30th of September. The stands will be evaluated upon their decorations, quality of food that is served, range of dishes and the overall creativity of the teams. Participating teams will try the food for free and get reimbursed for a certain amount of their expenses. Furthermore, prizes will be awarded to the winning teams.

Top 1 5. Kullsshow/Valgshow Do not miss out on what is arguably the biggest event of the semester! On the 24th of October, the NHH Aula will once again transform into a massive party venue to host NHH’s 5th year students in what is called the 5. Kullsshow. The show aims to celebrate the graduating 5th year students with spectacular shows and performances. What is more, the second big part of

the show traditionally consists of the Valgshow (Election Show) and is put on by the candidates running in this year’s elections. In order to get one of the much sought-after tickets it is common practice to camp outside the university early on in the morning, so don’t forget to bring your sleeping bags!

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 23. September 2014

Photo: sxc.hu

A Historical Referendum Even though the referendum has not passed, its political effects are resonating noisily. How will Europe react? Gabriele Lattanzio Leeor Groen

The 18th of September 2014 Scotland was called to polls for what can be easily described as the closest this nation has come to gaining its independence in generations. From a clash in foreign policies and government expenditure to simply feeling disconnected from Westminster’s governance all the way down in London; the Scottish National Party (SNP) mounted considerable support for its claim to lead a better, independent Scotland. The “No” victory, by a margin of approximately 55% to 45%, is not sufficient to hide this impressive result that will now resonate noisily globally. Only two months ago the NO front had a margin of approximately 20 points, but the strategy followed by the major parties has been a disaster: the YES side has not been strongly defeated, but even the price of the victory has been extremely high. More power for Edinburgh is expected to be rushed through the Parliament, where

a new “modern form of Scottish Home Rule” will be discussed before the 25th of January. This new situation puts the SNP in the position to claim far more decision-making power while waiting for an eventual future referendum on Britain’s EU membership to propose again their independency project. Meanwhile other European regions are trying to leverage from this domino effect. Catalonia will have its own referendum the 9th of November and, even though the Spanish government has said it won’t recognise the results, it is clear that it will generate political tremors in any case. Similar situation are arising in Italy and, in particular, in Sud Tirol, where 75 % of the population is German speaker, in Veneto, where independent polls have found that 45 % of the population would vote for the independence, and in Sardinia: the respective secessionist parties have in fact been claiming for a referendum, following the

Scottish model; nevertheless, it is hard to believe that some results will be achieved in the short term, unless the economic crises will keep afflicting the local population, awaking their nationalist spirit.

Scotland as a new Nordic Country? The idea of building a Scotland that quite closely resembles its Nordic neighbours, Norway in particular, is frequently cited in debates as “what could have been” cases for the Scots. It is arguably to the extent where no other country has been more instrumental in recent years to the SNP’s bid for independence then Norway just by being Norway; a successful, wealthy country with some of the world’s most equitable social policies and lowest rates of unemployment. Naturally, the envy of Norway’s wealth has made its way across the North Sea where an entitlement to Scotland’s own resource wealth could be

considered the key political battleground and the root of such staggering support to the independence movement. But in times of trouble it is not the Nordics that Scotland turns too. As recent as the financial crisis of 2007, the major Scottish banks required billions of Pounds in bailout funding from England, a debt that still remains topical in the wake of independence, to prevent an Ireland-type situation. Fortunately this happened before the crisis made its way to the attention of the European Union which is the likely reason the wide-scale media attention that fixated on Greece and Ireland never made its way further north to tarnish the nation’s reputation for fiscal management.

How will the referendum change the UK? England is far too dominant in the UK system and Cameron knows that a general reform is necessary. One of the most feasible option seems to be to

send some legislations through English committees for amendments, before they come back to the whole house for a final vote. But if Scotland alone, with its 5 million residents, will be allowed to control its fiscal and welfare system, why shouldn’t other areas with a similar population be allowed to do the same? The risk of a fast process of decentralisation might arise if the Government will fail in managing properly this situation. “No Thanks does not mean no change”: the echoes of this result will now spread out Europe, with uncertain results. The Unionist flag’s still fly high, but Britain will be looser and constitutionally messier than in the past. Historic changes are ahead of us: how will Europe react?

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 23. September 2014

Photo: usf.no

Bring the BIFF The Bergen International Film Festival begins on the 24th of September, offering a record 159 films.

Aleksandra Kosintceva

Why is it that Bergen keeps exceeding my expectations? Rather than being a quite calm city, I find that I am the one that cannot keep up with its pace. There are cultural events almost every weekend and as far as I can hear from my Hatleberg window there is also something not very cultural happening every night of the week. Whether you have been enjoying the parties and sights of Bergen or just focusing on schoolwork, the BIFF is something that you should definitively not miss. Instead of giving you a long lecture about the films on display and awards to be given, here are some teasers and hints about what you should be looking for in the Bergen International Film Festival

The Opening Act The first film to be shown will be the work of contemporary Norwegian filmmaker Bent Hamer, who will also be present at the premier. The film is called 1001 grammes and it deals with the question of measurable and immeasurable things in life. By all accounts, it definitely seems to be more than another love story in Paris. Documentary Buffs For those fans of documentaries, BIFF is paradise on earth. There is a National Documentary Seminar on Friday at 9am. Otherwise, there are numerous documentaries of all flavours, 70 in total, so there is something for everyone. Cinema is a kind of art that combines it all: technology, literature, theatre, art and mu-

sic. Music is probably the most invisible in its presence. Sometimes it complements the picture so well that you fail to notice it at all. But I bet you will notice it if there is no music. Maybe for these reasons, and certainly many more that I have overlooked, music is a vital part of todayâ&#x20AC;&#x2122;s BIFF. There are a number of documentaries about this ancient muse and there will be a concert by the Bergen band, The Megaphonic Thrift, to celebrate the symbiosis of music and cinema. Shorter is better? Short films are a very special piece of cinematographic art we are not generally used to. Dive into this amazing world by watching both local and Norwegian short films that

will be screened in two separate sessions on the 27th. Better leave your Saturday free for that! And do not miss the short film about how Cuban musicians interpret Edvard Grieg that evening. Drama to watch Have you ever thought if there is any conscious thought given to subconscious things such as basic survival instincts? If this question captures your interest, the film, Force Majeure, by Swedish director Ruben Ă&#x2013;stlund might shed some light on this issue. Some final hints A couple of words about a material part of BIFF: buying a discount card for 670 kroner seems to be a bargain. It is valid for 10 viewings, you can share

it with friends and use it to buy more than one ticket for the same film. The best choice! Last, but not least, some pieces are in Norwegian only, so study the program before buying your tickets. What is particularly great about this event is the high concentration of art within one week and a broad scope of subject matter and different kinds of films. I definitely encourage you to take some time out and use this outstanding opportunity to watch some excellent independent Norwegian and international films. More information and an exclusive interview from the management team of BIFF will be published soon on our Facebook profile: follow us!

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 23. September 2014

Photo: sxc.hu

The cost of corruption in developing countries How can we solve this dramatic problem? The Anti-poverty Organization. One proposes some ideas. Fabian Rocha

A recent report released by the Anti-poverty Organization ONE has highlighted the high risk of losing the fight against poverty, hunger and crime due to corruption. About $1 trillion dollars (the quantity of money that could buy everyone on the planet a Starbucks latte every day for a month) are in fact taken out from developing Countries every year and nearly 3.6 million of people living in low income Nations could be saved annually if governments take strong precautionary measures against corruption. Corruption takes advantage on the lack of an international fiscal policy coordination and uses financial secrecy and anonymous shell companies for money laundering, trafficking of arms, drugs and people. The money, which could be used in public investment as schools or

hospitals, ends up in bank accounts in tax havens and developed economies, arising severe inefficiencies. Corruption not only hinder public investment, but it also undermines the possibilities to economic growth of developing Countries by negatively impacting their attractiveness for foreign investors, scared by the consequently high political instability and by the high transaction costs which inhibits innovation, entrepreneurship and jobs creation. Moreover, the combination of these negative elements creates the perfect scenario for a vicious cycle where corruption enhances more corruption, gradually deteriorating life conditions in developing countries. It is not easy to identify a way out for this problem, but ONE’s report call for action in

four specific areas. First of all, Countries should shine a light on anonymous shell companies, trust and other similar legal structure, making public and easily accessible to international regulators and private investors all the information concerning their ownership structure. This could in fact help preventing money laundering and the financing of illegal and terroristic activities, enhancing moreover the importance of the social corporate responsibility. A second action suggested in the ONE’s document is referred to the introduction of a standardised mandatory report of the payments that natural resource companies make to governments. “Without public information on payments made to governments … it is impossible for citizens to hold leaders ac-

countable for the use of those revenues”. The creation and general use of Exchange of Information agreements between fiscal authorities would represents another important weapon in the fight against corruption, helping to spot high risk cases and recover evaded taxes. It is estimated, in fact, that about $20 trillion of undeclared assets are held in offshore tax havens, of which about $3.2 trillion come from developing countries. Finally, Governments should use the new information technologies to make data about its activities available online, allowing citizens to inspect and control Government expending and improving citizenship’s participation in public matters. ONE’s organisation is calling G20 Countries and leaders to set these actions as a prio-

rity: the crackdown on corruption would lead to new economic opportunities, not only for developing Countries, but also for transnational companies who are owned and managed there. As the 20 most powerful economies will take action, their example will be followed by the rest of the world. It is in fact important to remember that fighting corruption in a globalised economy will lead to stronger inclusive institutions, allowing individuals, companies and Governments to take economic decisions more efficiently, as pointed out by the Kenyan anti-corruption campaigner, John Githongo: “Introducing smart policies could help end this scandal and reap massive benefits for our people at virtually no cost. The G20 should make those changes now.”

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 22. October 2013

Ett konsern – mange muligheter Oppdag mulighetene hos Nordens ledende merkevareleverandør! Vi rekrutterer nå topp motiverte kandidater til flere ledd av vår verdikjede. Har du lyst til å bli sjef for din egen merkevare og bli kjent med hele verdikjeden til et produkt? Da er Brand Manager noe for deg! Ønsker du å jobbe med strategisk innkjøp for å sikre etisk handel, lønnsomhet og forretningsutvikling? Sjekk ut ledig stilling som Catagory Analyst i sentral innkjøpsavdeling. Om du heller vil jobbe mot produksjon og drift og drive noen av de største forbedrings - og endringsprosjektene i Orkla bør du se nærmere på Project Analyst i Operational Excellence. Alle våre stillinger har søknadsfrist 12.oktober 2014. Se www.orkla.no/karriere for informasjon om stillingene.

...for liten og for stor

100% Svart

PANTONE® 485 C

GJØR TØRRE LEPPER MYKE

www.orkla.no/karriere

K7 Magasin Seriøs moromann

Foto: Rebekka Davidsen, FotoNHHS

Portrettet: Møt komikeren som ikke liker å være på TV, men likevel trekker fulle saler

Dokongen

Ikke vær fornøyd

Havdelikatesser

Tett på: Krambodavføring og proscecco

Repotasje: Er det nok å tenke på andre én uke i året?

Mat: Tilbered gode og billige blåskjell

Foto: Leifang Zhou, Foto NHHS

Foto: Nicole Yim, Foto NHHS

Foto: Leifang Zhou, Foto NHHS

K7m Navn Dagfinn Lyngbø Alder 41 år Aktuell med Nr. 300 av standupshowet Stereo

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Pottetrening og anti-TV Dagfinn Lyngbø, komikeren som ikke liker å være på TV, selger likevel flest live-showbilletter i hele Norge. Nå gleder han seg til pottetrening og Gullrekka.

Tekst: Susanne Klungtveit Foto: Rebekka Davidsen

– Jeg har verdens beste jobb! En fornøyd Lyngbø har skiftet ut av det svarte og hvite sceneantrekket, og conversene har skiftet farge. Han setter seg på en av stolene nedenfor scenekanten. En nesten fullsatt Ole Bull-scene har fått trimmet magemusklene mens Norges mest solgte live-komiker har tatt dem gjennom livet som småbarnsfar og menneske, det meste i en musikalsk setting, avsluttet med en imponerende rap/hip-hop-frekvens. Scenekarrièren startet på Ricks nettopp her i Bergen, med russens revy og noe yngre klassekamerater. – Jeg var litt lite motivert etter ungdomsskolen, så jeg var et par år eldre enn de andre. Jeg skulle spille trommer, men så skulle de ikke ha med trommer likevel. Så endte det opp med at jeg skrev halve revyen og fremførte mye av det selv. Revyen høstet god kritikk og unge Lyngbø utnyttet muligheten fullt ut på premièrefesten. – Jeg gikk opp på scenen og improviserte noe greier, så spurte han som eide puben om jeg ville gjøre det igjen, bare edru. Jeg visste ikke hva standup var, så vi kalte det nå talkshow og stod der en gang i uken. Lyngbø har tidligere uttalt seg om en festfylt tid med mye opptredener på puber rundt omkring i landet. – Du ble nå betalt og fikk gratis øl, så måtte jeg jo ta meg godt betalt. Han humrer og tar seg en sup av vannflasken. – Du må være ganske disiplinert for å klare å holde det gående dagen etterpå. Det er flere av mine venner som har måttet kutte alkohol helt fordi det ble for mye den gangen.

da skrudde den på igjen hadde jeg 52 svarerbeskjeder. Og alle var presseforespørsler. Da tenkte jeg, ’Der, nå, der’. Det var vel kanskje da, når jeg satt nede i kafeen på VG-huset, at jeg fikk en sånn gjennombruddsfølelse. Millionærbedrift Lyngbøs selskap Punch AS kunne skrive hele 14,8 millioner i resultat før skatt. Ikke en dårlig timelønn for en som står på scenen i 80 minutter per dag. – Jeg kommer fra en familie som er vant med å jobbe veldig lange dager på Torget, for veldig lite penger. Det at jeg nå jobber såpass korte kvelder for såpass mye penger får meg til å innse hvor heldig jeg er. Lyngbø er den komikeren i Norge som flest kjøper billetter for å se live, og hele 50 000 så han da showet gikk i Oslo i 2012. I 2013 vant han Komiprisen for «Beste mannlige artist, revy og komedie (scene)» og etter snart 300 runder med showet ’Stereo’ trekker han fremdeles fullsatte saler. – Det er ikke så langt fra denne suksessen til at det

Oppvokst på Askøy, er det nå sjøen som kaller. Lyngbø skal nå begynne med trebåt. Drømmen er å bygge en fra bunnen av. Trebåtsnekkerlinjen på Vestby er dog nok ikke det helt reelle stoppestedet med kone og to barn. – Så har jeg lyst å starte blåskjelloppdrett, det virker jo så enkelt; man setter bare et tau ned så vokser blåskjellene på det. Så får du mye frisk luft og sånn. Enkle løsninger. Men på scenen er det ikke alltid like lett. Noen ganger koster det mye å gå på scenen, av og til for mye. – Hvis det er død eller alvorlig sykdom i familien så avlyser jeg jo, men det er grensetilfellene som er vanskelige. Det er veldig mye styr når en skal avlyse, og man taper selvfølgelig mye penger. Tilstedeværelsen på denne torsdagskvelden er det ingenting å si på, men det har hendt at han har stått foran publikum, selv om han egentlig ville vært helt andre steder. – Det var en gang eldstesønnen fikk hjernebetennelse. Det er ikke så veldig farlig, men det ser grådig ekkelt ut, for de går jo og sjangler og sånn. Det var den verste dagen jeg har hatt på scenen.

Jeg har blitt veldig asosial i forhold til hvor hypersosial jeg egentlig er.

Ble helt freaket ut Å ta steget fra fest og moro kom etterhvert ganske naturlig. – Det var litt kontrollfreaken i meg som tok over. Når jeg reiste rundt på puber i Bergen og Norge visste jeg jo ikke om de det var de samme som var der forrige gang. Jeg ble helt freaket ut. Hans første offisielle show-konsept, med tittelen «Dagfinn Lyngbø Live», ble lansert i 1999. Plakater ble laget med formål, for å informere publikum om de hadde sett akkurat dette før. I januar 2000 gikk første oppsetning på Cafe Clue, en liten pub i Christians Michelsens gate, som var det eneste stedet som ville ha Lyngbø som underholdning. – Det gikk jo som det suste. Vi fikk kjempegode kritikker, men jeg tenkte det kanskje bare var et Bergensfenomen. Det han ikke visste, var at Scene West Victoria, lokalisert midt på Karl Johan i Oslo, var på plass i publikum, og ville ha Lyngbø til å spille hos de. Dagen før åpningsshowet hadde han fått helsider med gode kritikker i nasjonale aviser og sirkuset var virkelig i gang. – Jeg hadde et slikt nett-intervju hos VG som tok et par timer hvor jeg hadde skrudd av telefonen. Når jeg

ikke hadde gått. Får man dårlige kritikker og folk ikke liker det, så går det bare to uker før du er ferdig. Han trekker frem at oppsettkostnadene er like, uavhengig hvor mange billetter som blir solgt. Det er små marginer i show business. – Jeg er kjempeglad for suksessen. Det går helt sinnssykt bra, og jeg kan nesten ikke beskrive hvor happy jeg er for det. Med en imponerende sangstemme, kløktighet på kontrabass og trommer, har han flere strenger å spille på; også når det kommer til hvor han når publikum. – Youtube har vært veldig heldig for meg. De som distribuerer DVD-ene mine og slikt har vært hissig på å gå etter de som legger ut, men jeg har sagt at for min del må dere ikke gjøre det. Da får jo flere folk sett meg. De mest populære klippene nærmer seg millionen i antall visninger. – Humoren min er veldig bred, men hvorfor jeg appellerer til et så stort publikum, det vet jeg faktisk ikke. Trebåt og blåskjell Lyngbø har bortprioritert utdannelse, men kunne kjapt ha endt opp med en helt annen yrkesretning. – Jeg var litt inne på journalistikken, blant annet var jeg innom Media Bergen og litt fotografi. Så var jeg veldig interessert i data og programmering av hjemmesider. Jeg hadde lyst å slutte med stand-up og søkte jobb i et anerkjent reklamebyrå, og fikk jobben. Men så takket jeg nei og dro på turné i stedet. Jeg tenker veldig ofte at jeg skal slutte.

Bobletilværelse Han gestikulerer mot scenen, og snurampen med to paukelignende trommer på ene siden, og trommesett, gitar og kontrabass på den andre. – Du må være så til stede her, hvor ingenting har med resten av verden å gjøre, hvor alle tråder er kuttet, som i en boble. Det går forbausende bra. I midten av showet stopper alle å le. Lyngbø snakker om faren som gikk bort i 2011. En noe omskrevet tekst fra Kaizer Orchestras «Hjerteknuser» blir fremført klokkerent til et betatt publikum. Lattertårene blir tørket, og det kommer nye. Lure på om du finst der ute nå Sende eg mine tanker kjenne du de då? Send meg eit hint så skal du få – Når han døde hadde jeg en friperiode hvor jeg satt og skrev, omtrent åtte måneder før jeg hadde premiere. Han døde samme uken min minste ble født, så det ble veldig mye styr. Under showet beskriver han med imponerende likhetstrekk lydene vi alle kjenner. Som de koselige morgenlydene fra kaffetrakteren og barneføtter, som er mindre koselige om du ikke har barn, eller kaffetrakter. – Jeg hadde skrevet masse om pappas lyder, og så døde han. Og da ble det så utrolig tydelig at de lydene forsvant. Og Hjerteknuser-sangen, den er jo skrevet litt om, men det ble gjort på en kveld. Jeg viste den til Bjarte, som er min bestevenn, og var i stuss helt til premièredagen om den skulle tas med. Jeg spurte blant annet Are Kalvø som satt i salen at han måtte si om det ble for klissete. Jeg håper den fremdeles er grei.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Foto: Rebekka Davidsen, Foto NHHS

Barn og Grandiosa Bjarte Jørgensen er bestekompis, musiker og sterk bidragsyter til forestillingen. Samspillet på scenen viser de har gjort dette fra barneår av. Nå går de syv ukene med show i Bergen mot slutten, turneen er over for denne gang og kompisene skal finne på nye morsomheter. Lyngbø er klar for flere sprell. – Jeg gleder meg til neste show og har begynt å skrive, men jeg må i alle fall ha et år fri og vel så det. Nå skal først og fremst min kone få reise litt, så skal jeg være en sånn som ser på gullrekken og spiser Grandiosa. Familien og hverdagen som småbarnsfar blir hyppig brukt i vitsene. I 2006 giftet han seg med komiker Pernille Sørensen, kjent fra blant annet fra Melonas, som gikk på NRK fra 2002–2006. Eldstesønnen har rukket å passere syv år, mens minstemann snart bikker tre. Han har nok sluppet unna en del bleieskift, men det blir likevel nok å henge fingrene i når han nå vender hjem. – Minstemann har sluttet med bleier, takk og pris, men har ikke begynt å gå på do. En sånn mellomperiode. Det er egentlig helt krise. Lyngbø ler og drar litt i det velbrukte skjerfet. – Det hadde blitt litt skjevt fordelt om jeg dro på reise hele tiden, så vi har en deal: Annenhver gang. Nå har jeg reist, så nå er det hennes tur. Hun synes ikke det er så gøy å reise som meg. så skal gjøre litt TV og reise noe, så då får jeg fra på turné nesten et får før jeg egentlig kunne. Jeg syntes jo det er kjempegøy å dra på turné. Når to landskjente komikere bor under samme tak tenker man gjerne at det blir latter hele døgnet, selv om konens stemme blir beskrevet som en motorsag. Mennene lo definitivt litt mer forstående enn ektefellene i salen. – Vi er veldig tullete av oss, men det blir mer sånn vanlig tulling, sånn som alle tuller med. Litt problemer blir det likevel når barna begynner å ta etter. – Han eldste har begynt å skjønne ironi. Vi var ute å gikk tur, så sa eldstemann, «Visste du at i Afrika har de kongler som er så store?» midt i en helt annen samtale.

Konen gjentok setningen med, «Visste du det, pappa?», med en antydning til ironi i stemmen. Da snudde syvåringen seg: ”Nå tror jeg du var litt ironisk”. Så da måtte vi slutte med ironien. Fra hypersosial til asosial Lyngbø er beskrevet som en rolig mann som sjelden lar seg hisse opp, men det hender likevel han kommer i ubalanse. – Jeg verner en del om privatlivet. Det var en gang jeg var på et sted med masse presse, og så kom det en Se og Hør-journalist bort til meg og spurte om han kunne komme og ta noen bilder til sønnen som fylte tre år. Jeg svarte, «Er du helt sinnssyk i hodet ditt?» Da

sosial jeg egentlig er. Nei til TV På privaten er det en annen person enn den sprudlende mannen vi møter på scenen. – Jeg er litt seriøs. Jeg slår ikke så mange vitser på hjemmebane. Tuller selvfølgelig litt med barna. Jeg er nok litt mindre vittig enn folk hadde håpt og trodd. – Hva blir folk overrasket over når de møter deg? – Kanskje de blir overrasket over at jeg har mer hår enn det ser ut som? Han drar seg over den blanke issen mens han humrer og fortsetter. – Jeg pleier å gå med parykk hjemme, svart langt hår. Enkelte dager er det rødt hår, om jeg føler meg ginger. Om hårmanken byr på mange muligheter, så er det også andre ting utenom komikertilværelsen han kunne tenkt seg. – Jeg er ikke så flink til å seile, det vil si. Jeg har vel aldri seilt. Men jeg kunne godt tenkt meg å seilt verden rundt. Bare jeg og en gitar, og en notatbok jeg skrev dikt i, og komme hjem sånn dritinteressant. Med kone og barn blir det kanskje litt vanskelig. – Det blir nok ikke sånn. Jeg må i tilfelle vente til ungene blir tyve, og da blir det for sent. Man vil jo være cool på stranden. Han har vært å se på TV-skjermen ved et par anledninger, men det er tvilsomt Lyngbø dukker opp i stuen i fremtiden. – Jeg har sagt nei til omtrent alt av TV-ting, og heller ja til scene-biten. Jeg blir så stresset av TV, synes ikke det er så gøy, og ser aldri på det selv heller. Lyngbø er bestemt og klar i sin tale. Vi kommer ikke til å se han på TV-skjermen i nærmeste fremtid. – De neste ti årene skal jeg kose meg med det jeg liker aller, aller best, og det er å jobbe live. Det er et valg som har gjort at jeg har fått det mye bedre. Så er det jo roligere dager i forhold til familie.

– Jeg tenker veldig ofte at jeg skal slutte.

ble jeg litt irritert. Kjendislivet byr også på andre utfordringer. – Før jeg ble kjent, så likte jeg så godt å sitte på kafé, skrive, observere folk, og jeg var veldig sosial. Selv om selfiegenerasjonen gjør at det blir mindre spørsmål og signaturskriving er det å være sosial ikke lenger så lett i offentligheten. – Utgangspunktet til at jeg står oppe på en scene og underholder 500 mennesker er jo fordi jeg er veldig sosial. Men etter at jeg ble kjent kan jeg ikke sitte på kafé å nistirre på folk, for da nistirrer de jo tilbake. Så kommer de og vil ta en selfie og situasjonen blir en helt annen enn det jeg ønsket meg. Selv i mer private omstendigheter får han ikke være i fred. – I andre sosiale settinger hvor jeg kan stå og tulle litt, så blir det gjerne slik at, «Å, der står han tullete komikeren, typisk han å være så tullete», og det liker jeg ikke. Som oftest styrer jeg unna. De fremdeles sommerbrune hendene har flere sølvfargede ringer. Han vrir litt på den ene. – Jeg har blitt veldig asosial i forhold til hvor hyper-

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Søvnknappen

Bakgrunnsbeslutninger

Har du av og til ønsket at du bare kunne trykke på en knapp og falle i dyp søvn? Forskere ved Harvard School of Medicine har nå tatt deg ett steg nærmere drømmen. De har nemlig funnet ut at omtrent halvparten av all aktivitet i hjernen som bidrar til å initiere søvn finner sted i hjernestammen, nærmere bestemt i den parafaciale sonen. Hjernestammen er også knyttet til blant annet hjerterytme, blodtrykk, pust og kroppstemperatur, som er viktig for innsovningsfasen. Den nære plasseringen til slike andre livsviktige funksjoner indikerer hvor viktig søvn faktisk er for menneskelig overlevelse og utvikling. Forskerne fant videre ut at et spesifikt neuron er ansvarlig for den dypeste søvnen, og at denne til en viss grad kan kontrolleres. Når dette neuronet ble trigget falt eksempelvis forsøksdyr umiddelbart i dyp søvn, uten hjelp av bedøvende midler. Det er fremdeles ikke full klarhet i hvordan de forskjellige delene av søvnprosessen henger sammen på det neurovitenskapelige plan, men Tekst: Anders Arildsønn Lager dette funnet er uten tvil et nytt skritt mot potensielle løsninger på søvnproblemer. Anaclet, Ferrari, et. Al. The GABAergic parafacial zone is a medullary slow wave sleep–promoting center. Nature Neuroscience, 2014; 17 (9): 1217 DOI: 10.1038/nn.3789

Når vi først er inne på søvn, er det nok flere ting du kan gjøre i den tilstanden enn du vet. Eksempelvis vil en viss del av bevisstheten opprettholdes, slik at kjente lyder eller navnet ditt vil vekke deg lettere enn ukjente lyder, sammenlignet med ukjente lyder med samme støynivå. En studie har nå funnet indikasjoner på at man ikke bare kan prosessere komplekse stimuli mens man sover, men også bruke det til å ta beslutninger i søvne. Teorien og funnene er basert på at hjernen ofte automatiserer komplekse prosesser. Dette ble brukt gjennom en test hvor respondentene skulle presse knapper basert på hvorvidt ord var ekte eller såkalte pseudoord. Deretter ble kandidatene tillatt å sovne, mens ordene kontinuerlig ble lest opp i rommet. Hjernemålinger indikerte deretter at prosessen med å vurdere hvorvidt ordene var ekte eller ikke, og deretter prøve å trykke en knapp for å svare fortsatte selv i søvne. Dette vil si at beslutningsprosessen ikke stoppet, og inFoto: wikimedia.org formasjonen ble like godt prosessert selv om respondentene ikke var våkne. Det mest interessante er dog at respondentene ikke husket noen av ordene de hadde hørt mens de sov, ergo er hele beslutningsprosessen skjedd komplett ubevisst. Videre vil interessante forsøk basere seg på å finne ut hvor beslutningsprosessen stopper opp, fra mentalt beslutning til fysisk handling, samt å utforske potensialet for læring mens man sover.

Input

n kke

n rde

Andrillon, Bekinschtein et. Al, Inducing Task-Relevant Responses to Speech in the Sleeping Brain, Current Biology, 2014;17(24) DOI: 10.1016/j.cub.2014.08.016

e av r f l fyl

ig p

l ape k s n

til h

lo øyb

e Vit

Voldelige aper Når man ser på alle verdens arter er det som spesielt peker seg ut som morderiske dyr, nemlig mennesket og sjimpansen. Veldig få andre bedriver eksempelvis koordinerte angrep på medlemmer av egen rase. Det eksisterer forskjellige teorier rundt grunnen for slike angrep, men det antas at det i stor grad knytter seg til å kvitte seg med konkurrenter og sikre tilgang til nøkkelressurser. En alternativ teori, som frem til nå ikke har blitt helt avvist, er derimot at sjimpanser er blitt korrumpert av mennesket. Heldigvis kan nye funn fra en internasjonal gruppe apeforskere kanskje renvaske mennesket. Etter analyser av apedrap gjennom de siste 50 år er det ikke funnet indikasjoner på at voldstendenser i sjimpansesamfunn henger sammen med menneskelig påvirkning. En overhengende andel av både ofre og drapsaper er nemlig menn, noe som i stor grad indikerer at teorien om at det handler om maktkamper er riktig. Dette understøttes videre av ingen prediktiv effekt på drapsraten sett i sammenheng med grad av menneskelig påvirkning i nærområdet dersom bevis utover et underliggende mannlig ønske om makt ikke er godt nok.

På øyemål

Wilson, Boesch et.al Lethal aggression in Pan is better explained by adaptive strategies than human impacts. Nature, 2014; 513 (7518): 414 DOI: 10.1038/nature13727

Pokerfjes er et velkjent konsept, til fortvilelse for de av oss som mangler det. Forskere ved Leiden University har nå gjort livet vårt enda litt hardere, etter at de har funnet ut at presisjonen man tar beslutninger med kan predikeres av pupillstørrelse. Studien viser hvordan at pupillstørrelsen kan indikere hvor stor variasjon det vil være i mulige beslutninger, selv før man får presentert informasjonen man skal basere beslutningen på. Større pupiller indikerte da svakere prestasjonen på den neste beslutningen, og en gjennomgående trend var at de med størst pupiller på generell basis også varierte mest i prestasjon gjennom hele forsøket. Til nå høres dette kanskje veldig pseudovitenskapelig ut, men det har en ganske enkel sammenheng med det faktum at hvor responsklar en er kan måles med pupillstørrelse. Det vil da i klartekst si at jo mer responsklar du er, jo mer vil beslutningene dine variere. Dette virker dog kontrafaktisk, og forskerne bak prosjektet har allerede avgjort at neste steg vil bli å finne en neurologisk forklaring bak sammenhengen mellom pupillstørrelsen, beslutningsvariasjon og beslutningspresisjon for å enda bedre forstå hvordan mennesker tar beslutninger, og hvordan kvaliteten på disse kan maksimeres. Murphy, Vandekerckhove, Nieuwenhuis. Pupil-Linked Arousal Determines Variability in Perceptual Decision Making. PLoS Computational Biology, 2014; 10 (9): e1003854 DOI: 10.1371/journal.pcbi.1003854

K7 Magasin

Folkehøyskolesex Man kan si mye rart om folk som har gått på folkehøyskole. Det er visst et sted folk frelses og ender opp med å bli misjonærer for neste generasjons folkehøyskolebarn ved å fortelle hvor FANTASTISK året er. Og slik går det i en evig runddans. Selv om jeg aldri har latt meg lokke inn i denne runddansen, har jeg hørt det som trengs å høres: et år på folkehøyskole er et år med evig seksuell frustrasjon. Allsangene, filmkveldene, bollebakingen, ja hele den proppfulle aktivitetskalenderen, er designet for å holde folk på andre tanker. Til tross for dette, ender de fleste med å bli ”mangel-på-sex”-gale. Og hva er vel farligere for samfunnet enn tikkende bomber av seksuelt frustrerte eks-russer? En av mine gode venninner har tatt del i denne galskapen. Hun er i utgangspunktet ganske så gjennomsnittlig opptatt av sex. Hun har, som de fleste andre jenter, en rosa, søt vibrator med utslitte batterier. Det gikk ikke mange netter på denne frelseskolen før hun bestemte seg for å ta den lille rosa i bruk. Rosa ble hun også i kinnene da hun, i frokostsalen morgenen etter, ble møtt med latteranfall fra de som bodde i hennes fløy. Om man ikke lærer særlig mye på slike institutter, så lærte hun nå vertfall en ting: pappveggene på folkehøyskoler ikke er designet for seksuell aktivitet. Om de har eget regelverk for forbud mot vibratorbruk er jeg usikker på. Men etter å ha hørt rykter om morgenbønn og kors på veggene, er jeg relativt skråsikker på at det ikke er lovlig å ha seg med andre. Sex forekommer visst likevel i skogen. Skal man tro min venninne, er det slik på en folkehøyskole blir de gladkristne speiderguttene med blonde krøller litt ekstra attraktive( les: folkehøyskolebriller). Da hun omsider hadde lokket denne blonde speideren til skogs, ble hun derfor ikke overrasket da han innrømte at sex, nei det hadde han aldri gjort før. At han kom fortere enn den slitte bokseren var nede på knærne var jo en (og kanskje litt forventet) ting, men at han i tillegg ropte høyt ut i skogen: TAKK KJÆRE GUD da han fikk denne orgasmen; det, ja DET, finner du virkelig bare på en folkehøyskole! Så til dere godtfolk som kanskje sitter der med ett stikk i magen når folkehøyskolemisjonærene snakker om sitt fantastiske år, slapp av. Vi har helt klart spart oss for en hel del kleinheter med å la være. Marie Andersen

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

De har begge et nært forhold til ball, men hvor oppdatert er de på fagområdet?

ÅSHILD BIRGITTE FOSSMO Leder NHHI Kanonball

VS.

WILLIAM BREKKE Programansvarlig Ballkomiteen 2014

Hvor stor omkrets har en standard fotball?

NEI

Hvor stammer ordet «avokado» fra?

NEI

Det stammer fra inkaspråket og betyr «grønn, deilig frukt».

1000. Eller var det litt lite? Kan jeg endre svaret? 10 000.

NEI

Verdens største gummistrikkball veier circa 4 kg. Hvor mange strikker består den av?

NEI

Det er faktisk 630 stykker.

Er ikke det sånn eggeform?

Hvilken form har en amerikansk fotball?

Jeg vet hvordan den ser ut, men hva hva heter formen? Kan jeg si oval?

NEI

Hvor lang er verdensrekorden for long-drive i golf?

Dessverre Molde. Det burde vært Rosenborg.

Hvem leder Tippeligaen?

Hmm ... 5 cm?

NEI

En bordtennisball skal sprette hvor mange centimeter når sluppet fra 30 cm etter internasjonale regler?

40 centimeter?

NEI

Avokado? Jeg trodde dette skulle være ballspørsmål? Jeg tipper ... nei ... jeg er helt blank. NEI

Dette var ikke helt min sterke side, kjenner jeg. Er det lov å ringe en venn? Jeg aner ikke.

K 1 23 4 5 6 7

70 centimeter.

Jeg tipper 470 meter.

Det er Molde.

Da skal den sprette circa 22 centimeter.

K12345 67

Quizmaster: Susanne Klungtveit / Olve Wold

Foto: Julija Frisova. Foto NHHS

1. 67–71cm 2. Aztetiske ordet for testikkel/ball 3. Circa 700 000 4. Oval/Eggeform 5. 471 meter 6. Molde 7. 23 cm

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Du trenger ikke være Supermann Snikskryt Tekst: Petter Lindheim

Foto: google.com

Endelig noen som bryr seg! Noe av det mest omdiskuterte den forrige uken, var en kronikk av den finske innvandreren Sanna Sarromaa i VG (bit.ly/WxjEFv). Hun er mildt sagt forbannet over nordmenns manglende skriveferdigheter, og påstår at folk i den norske offentligheten skriver som fulle sjømenn og dyslektikere. Spesielt over høyt utdannede og innflytelsesrike mennesker som burde vite bedre, som politikere, professorer og ikke minst lærere og journalister. Hvordan kan vanlige folk skrive riktig hvis ikke disse gjør det? Hun har fått massiv kritikk, blant annet fra Utdanningsforbundet og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som mener hun er arrogant og nedvurderer en samlet lærerstab. Jeg synes kritikken av Sarromaa er urimelig og at de som har kommet med den må ta seg sammen. Kronikken var en fryd å lese. Den var morsom, velformulert og hardtslående. Den var deilig lesning fordi den la ansvaret der det hører hjemme, og fordi det smalt fra rett kjeft: Når en som begynte å lære norsk for litt over ti år siden kan skrive så godt og feilfritt, bør det være overkommelig for alle oss som har hatt mulighet til å rette feilene siden vi tok våre første skritt. Jeg likte kronikken spesielt godt fordi Sarromaas poeng er det samme som i stor grad har vært det gjennomgående budskapet i denne spalten: Skrivefeil skyldes latskap, ikke manglende evner, og problemet er at det er sosial aksept for å skrive feil. Folk blir ikke rettet på. Studenter blir ikke trukket når de leverer besvarelser med så mange feil at de ikke ville bestått norsk på videregående med dem. CVer blir ikke kastet i søpla om jobbsøkeren har skrevet at hun er «nyskjerrig» og «intressert i karriere muligheter». Politikere blir ikke hengt ut om de fyller språket sitt med så mye fokus i forhold til prosessen at det blir uforståelig. Traineer blir ikke kalt inn på teppet om de bruker sin del av bedriftspresentasjonen til Orkla på å snakke om «verdiskjeder». Som syfilis vil skrivefeil spre seg og gjøre stadig større skade hvis ingen rensker dem ut. Men samme hvor godt jeg likte innlegget, kan jeg

ikke helhjertet omfavne det. Det var nemlig én setning som fikk meg til å ønske jeg nettopp hadde tatt en slurk kaffe, slik at jeg kunne sprutet den ut over avisen. «De ordene som skiller 99 prosent av befolkningen fra kremen er dessverre, nysgjerrig og privilegert, skriver hun. Og jeg må innrømme at jeg trodde det ble stavet «priviligert». Det er meg hun kritiserer. Jo, hvis jeg tenker meg om, har jeg et vagt minne om at jeg har lært hvordan det egentlig skrives. Det er imidlertid ikke sikkert jeg hadde kommet på det hvis jeg skulle brukt ordet for eksempel i en tekstmelding. Jeg gjør nemlig feil, jeg også. Jeg har ikke full oversikt over hvordan alle ord skal staves og bøyes, eller over alle grammatiske regler. Jeg har ikke memorert en komplett liste over faste uttrykk og hva de betyr. Dessuten gjør jeg ofte typografiske feil, hopper over ord eller på andre måter skriver noe annet enn det jeg tror. Når det likevel er så få feil i det jeg skriver, er det fordi jeg gjør en innsats. Jeg sjekker. Hvis jeg er usikker på hvordan et ord staves eller hva det betyr, slår jeg det opp. Hvis jeg er usikker på en regel, slår jeg den opp. Hvis jeg likevel er usikker på om noe er grammatisk korrekt, spør jeg om hjelp. Før jeg sender en tekst, leser jeg gjennom den. Og hvis jeg ser at jeg har gjort en feil, retter jeg den opp, samme hvor ubetydelig den eller teksten for øvrig måtte være. Når jeg skriver denne spalten, får jeg i tillegg den mest språkføre personen som er tilstede til å lese korrektur, og jeg sender den gjennom et retteprogram som får stavekontrollen i Word til å minne om T9. Jeg vil ikke ha skrivefeil i tekstene mine. Kanskje er Saarromaa den språkterminatoren hun beskriver seg selv som, som lærer seg alle skrivereglene uten anstrengelse og aldri klusser dem til. Fint for henne, i så fall. Jeg kommer til å fortsette å gjøre feil. Men jeg kommer ikke til å gjøre så mange. Fordi jeg bryr meg. Det bør du også.

Av Olve Wold

Facebook-siden «NHH – Kjøp og salg» er ikke bare en markedsplass for NHH-studenter, men også en arena for snikskryting. For de som ikke vet hva som ligger i begrepet «snikskryt», kan jeg sitere Morgenbladet (min favorittavis innen politikk, kultur og forskning, i alle fall her i Norge), som jeg synes gir en god forklaring på denne formen av skryting: «Snikskryt er pakket inn med modifikasjoner. Skrytet ligger skjult i et annet budskap, ofte en ironisering over egen tilkortkommenhet». Det som skiller snikskryt med tradisjonell skryt, er at snikskryting er mer implisitt. Jeg skriver dette i preventivt øyemed, for høysesongen for «fenomenet» jeg skal ta tak i her er like rundt hjørnet. Utover høsten vil nemlig enkelte innse at de mangler pensumbøker til enkelte fag. Da skjønner de godt at de er altfor sent ute, og benytter denne anledningen til å kunne fremstå som en laidback og lugn type for sine medstudenter. Da skriver gjerne personen som er sent ute på «NHH – Kjøp og salg» for eksempel «Jaja, får vel begynne dette semesteret jeg også … Kjøper pensum til MAT011 ;)» eller «Kjøper pensum til BED030. Bedre sent enn aldri, er det ikke det man sier ;)». Åååh shit, se på deg a!!! Så damn chillæx at du ikke begynner før NÅ! Du har garantert et helt mæd intenst og vilt liv! Men det er jo gjennomskuebart at du tøffer deg, ikke sant, at du egentlig hele livet har vært klassens blodnørd, men på NHH blekner nørden i deg sammenlignet med dine gjennomstreite medstudenter. De prøver å fremstå badass ved å få fram at de ikke har brukt semesteret til å lese. Spesielt provoserende er bruket av drittsmileyen ;). Slik som jeg ser det uttrykker den «jaja, jeg havnet bak pensum i år, men sånn går det når man lever et high life som meg. Fylla på torsdager og et par turer til Kramboden, hell yeah! Man kan jo ikke BARE lese sånn som alle dere. Jeg lever livet, folkens. Get over it!» Men yo, du skal bare kjøpe en pensumbok, ikke sant, ikke snikskryte av livsstilen din! Om det skulle være sånn at dere ikke ennå har kjøpt pensum, hold dere til «Kjøper pensum til MAT011». Kutt ut alt det andre tullet da, dere imponerer jo ingen. Om dere forresten lurer på når det er greit å bruke ;), så er svaret selvsagt aldri.

IN SEARCH OF A REMARKABLE FUTURE?

En dag med Norske Shell Norske Shell inviterer masterstudenter ved NHH ut på tur. Tirsdag 7. oktober 2014 tar vi en gruppe studenter med til vårt hovedkontor utenfor Stavanger. Dette er en unik mulighet til å få et innblikk i kommersielle stillinger innen olje- og gassindustrien, lære om prosjektevaluering i Shell, møte tidligere interns og graduates samt spise lunsj med Norske Shells finansdirektør. Høres dette interessant ut? Du kan melde deg på ved å sende din CV til Laura.Cowell@shell.com Vi trekker de heldige vinnerne fredag 3. oktober 2014. For informasjon om karrieremuligheter i Shell, besøk www.shell.no/jobb

WANT TO GET A TASTE OF REAL LIFE BEFORE GRADUATION? Mentoring programme Become a mentee and let us guide and challenge you on your career dreams. One of our consultants will be assigned to you as your personal mentor, to help you make a qualified decision on which career dreams to pursue and how to achieve them – whether in management consulting or elsewhere.

At Quartz+Co, we want to give students a taste of what management consulting is all about. Apply for one of our three student programmes and get the chance to combine study life with hands-on work experience, while getting a head start on your career. Junior Consultant Kick-start your consulting career as a Junior Consultant. You will be employed part-time during your studies, and get the opportunity to work on client projects in close cooperation with experienced consultants.

Read more about your career opportunities and how to apply at www.quartzco.com/career. The application deadline is October 13.

Intern Experience consulting the true way as an intern. You will join our team full-time for 4-10 weeks, to work on intriguing projects and be exposed to actual client issues from day one. This programme is an obvious opportunity if you are studying outside Oslo.

You can also find us at www.facebook.com/quartzco.

Quartz+Co is one of Scandinavia’s leading management consulting companies with 170 consultants working from offices in Oslo, Copenhagen and Stockholm.

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil. Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen. Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

vel jæ

g j e n i r r d i , g r e e m

Har du nettopp gått med bøsse i Aksjonsuken og føler deg som Guds gave til menneskeheten? Du er fortsatt et ansvarsfraskrivende rasshøl av et menneske. Tekst: Mathias Juell Johnsen Foto: Nicole Yim, Foto NHHS Siden skolestart har de alltid så ivrige førstekullistene stått på for å samle inn mangfoldige tusen til Unicefs «Schools for Africa» i Malawi. Fulle haner har svidd av foreldrenes penger på auksjon, tikroninger har gått til kaffe og kaker, og studentforeningens støttespillere i næringslivet har avsett en promille av deres gigantiske profitt til en god sak. For all del, bra jobbet folkens, men én uke med hardt arbeid er ikke all verdens å rope hurra for hvis det gir en samvittighetslette stor nok til å fortrenge verdens lidelser resten av året. The pinnacle of man Misforstå meg riktig, jeg prøver ikke å si at NHH Aid gjør en dårlig jobb. At det finnes en gruppe på denne skolen med fokus på veldedighet som legger ned en så stor innsats for å engasjere de vordende siviløkonomer et par uker etter de har blitt immatrikulert på skolen er sabla flott. Dette er mer en generell appell til den gjengse student (altså ikke alle, men en del). Det jeg lurer på er følgende: hvor mye gir du egentlig? Hva gjør du for å gjøre verden til et bedre sted utenom aksjonsuken?

Deler vi en million kroner på 3000 studenter sitter vi nemlig igjen med 333 kroner per student. Det er egentlig ikke et veldig imponerende tall for et helt år. Det er faktisk ganske ræva. Igjen, dette ikke en pekefinger til NHH Aid, snarere tvert imot, for uten dem ville nok det tallet vært betraktelig lavere. Her er settingen. Norge, 2014, verdens rikeste land. Fy faen. Jeg blir aldri lei av den setningen der. Det den poengterer så jævlig bra, er hva dere alle har fått servert på et sølvfat, uten å selv løfte en eneste finger. Velferdsstaten, trygge rammer, helse, gratis skole, ren luft og rent vann. La oss sette det litt på spissen. Menneskets største prestasjon er ikke å sette menn på månen, roboter på mars og øyne på tidenes morgen. Det er deg, der du sitter og klager over lavt studielån og stipend på et gratis universitet. Ingen har bedre forutsetninger til å gjøre verden til et bedre sted enn deg. Tenk på det av og til.

foreningen. SHoT-undersøkelsen som har blitt nevnt tidligere i denne avisen poengterte nylig at vi er best på deltagelse i studentmiljøet. Vi legger uselvisk ned utallige timer i året for å arrangere alt fra kulturfestivaler til idrettsarrangementer og næringslivskonferanse. Men la oss nå gjenta dette i litt andre ordelag. Helt ærlig, vi legger ned utallige mengder med frivillig arbeid for å kunne ha det fett, opparbeide oss relevant erfaring og få verv som tar seg godt ut på CV-en. Det er ikke veldedighet å synge i kor, danse eller lage avis. Igjen skal jeg poengtere hva jeg ikke prøver å poengtere. Studentforeningen er bra greier det. For all del. Bare ikke bruk det som en unnskyldning. Ikke bruk det som en gyldig grunn til å fraskrive deg ansvaret som faktisk hviler på dine skuldre. Du skal ikke redde verden, du skal sette et eksempel. Om ikke et stort et, så i alle fall et lite et. Og slapp av, du skal få lov til å skryte av det etterpå.

Engasjement En ting det snakkes mye om på denne skolen, er hvor sinnssykt flinke vi er til å jobbe frivillig for student-

Mange bekker små Du trenger ikke vie livet ditt. Du trenger ikke dra ned dit varmen er uutholdelig og forholdene kummerlige.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Du trenger ikke eksponeres for de for oss ufattelige lidelsene som utgjør hverdagen til millioner av mennesker. Du trenger ikke engang å forlate komfortsonen din. Alt jeg vil er at du skal innse at du ikke har én eneste unnskyldning for ikke å støtte minst to veldedige organisasjoner som gjør akkurat det. Med månedlig støtte på minst 150 kr. Har du ikke råd? Løgn. Alle har råd. Skaff deg en føkkings deltidsjobb, slutt å sutre, og tenk gjennom din egen livssituasjon, som jeg har påpekt tidligere, igjen. Du har råd. Du har overskudd. Du har en plikt. I en verden hvor det politiske landskapet er betent, konfliktområdene mange, og lidelsene for lokalbefolkningene ubeskrivelige, er mange organisasjoner totalt avhengige av private midler for å kunne opprettholde sin nøytralitet, slippe til der det trengs mest, og beskytte sine egne ansatte fra harme.

Du gjø’kke det, vettu. Statistikken tilsier at kun to prosent av dem som bidrar med månedlig støtte til veldedige organisasjoner har gjort det på eget initiativ. Du er ikke én av dem. Ikke lyv.

lenger noe å skryte av. Og det er sånn det burde være. Hever vi listen for hva som forventes, vil det avle mer ekstraordinær innsats. Vit dette: som siviløkonom trenger du ikke jobbe i konsulentbransjen eller i bank. Og som du kanskje skjønner skal jeg ikke oppfordre deg til å starte din egen kaffebar heller. Bistandsbransjen kan nemlig lokke med lave lønninger og store utfordringer som trengs å løses, og da er det ikke bare helsepersonell og sosialantropologer som skal engasjeres. Ikke glem det når du stresser ræva av deg for å få søkt internship i de fire store.

Statistikken tilsier at kun to prosent av de som bidrar med månedlig støtte til veldedige organisasjoner har gjort det på eget initiativ.

Jævla gateververe «Beklager jeg har ikke tid, jeg skal på jobb», sier du mens du haster forbi en ildsjel på Torgallmenningen som hver dag bruker seks timer på å prøve å skaffe disse private midlene. Han skal ikke be deg om å binde deg til noe eller ta en beslutning på stående fot, han vil bare at du skal en aktiv stilling for en gangs skyld. Men det går bra. Du kan ta det når du kommer hjem. Og av prinsipp, så er du imot å bli stoppet på gaten, blir besøkt på døren eller oppringt på telefonen. Jævla fint prinsipp å ha du, spesielt når det det går utover veldedige organisasjoners største kilde til nøytrale midler. Du kan jo uansett finne dem på internett, i ro og mak, ta beslutningen på egenhånd etter å ha lest deg opp og tenkt nøye etter.

Så neste gang du blir stoppet, ta deg to minutter til å høre på hva som blir sagt. Fyll ut den jævla avtalegiroen og ta den med hjem. Nå kan du tenke på det. Nå kan du ta en stilling om du er gjerrig nok til å slette avtalegiroen før du har gitt noe, eller om det kanskje hadde vært greit å kunne si «jeg er medlem», neste gang du blir stoppet. Med god samvittighet. Kanskje det hadde vært greit å kunne spre litt dårlig samvittighet rundt torsdagspilsen om at du ikke kan kjøpe så mye øl, fordi du nemlig støtter flere organisasjoner med månedlige beløp. Din egen forfengelighet kan jo faktisk komme til skade for å gjøre noe godt for en gangs skyld, i form av at flere vil gjøre det samme. Kjøpt og betalt Det er en jævla god deal. Du gir fra deg noen skarve kroner for å kunne nyte ufortjent mye god samvittighet. Selvfølgelig burde du ikke gjøre det, bli selvgod altså, men det er vel strengt tatt ikke til å unngå. Skryter jeg implisitt av meg selv ved å skrive denne artikkelen og åpenbart insinuere at jeg selv støtter en del organisasjoner? Ja, det vil jeg si. Men la oss se gjennom fingrene med denne ene av de syv dødsynder, for hvis alle gjør det, er det ikke

Ikke nå, men nå Så hva venter du på? Ta stilling. Du skal støtte minst to organisasjoner, hvem skal det bli? Hva bryr du deg om? Hvem fortjener faktisk din støtte? I et farvann hvor utallige organisasjoner ber om dine penger, er det lett å slå seg til ro med unnskyldninger om at man ikke kan støtte alle. Selvfølgelig kan du ikke det, men som konsulentspire kan du for faen klare å navigere deg frem til et knippe gode alternativer. Bruk innsamlingskontrollen.no for eksempel, sjekk administrasjonskostnader og publiserte regnskap. Så oppretter du den nevnte avtalegiroen for de heldige få. Ikke akkurat rakettforskning, som jeg ikke pleier å si. Jeg advarer om mannssjåvinistisk innhold i følgende sitat, men det kommer fra en svunnen tid: «What man is a man that doesn’t try to make his home a better place». Der gikk klisjéalarmen også gitt, men poenget er at ditt mest nærliggende hjem, Norge, allerede er ganske sykt bra. Så tenk litt globalt her. Og få finger’n ut av ræva.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

stud.mat

Ukens sitat «Det en selv baker, er det som best smaker.»

med Johan Henrik Kintzell Frøstrup Foto: Leifang Zhou, Foto NHHS

Ukjent

Skjellene du lengte Selv om sommeren er over betyr det ikke at du skal slutte å spise ferske skalldyr og annen sjømat. Fiskebryggen og Torghallen ligger der i all sin prakt med alle havets delikatesser. Faktisk er det slik at det meste av sjømat er best i vinterhalvåret. Det nærmer seg høst og hva er vel ikke bedre enn å nyte ferske hvitvinsdampede blåskjell. Blåskjell er en av de skalldyrene som er på sitt mest sødmerike, frodige og delikate om høsten og vinteren. Denne deilige og næringsrike råvaren er forholdsvis rimelig, slik at et studentbudsjett burde tåle noen måltider med blåskjell.

De norske blåskjellene regnes for å være blant verdens beste. Foruten å være fulle av smak er de rike på protein og vitamin b12. Enten du plukker dine egne fra havets bunn eller kjøper dem ferske på fiskesalgslaget faller de normalt i smak hos de fleste ved riktig tilberedelse. Blåskjell kan tilberedes på veldig mange ulike måter.

Jeg vil presentere min favoritt

Vask alle blåskjellene godt under rennende kaldt vann for å fjerne smuss. Blåskjell som ikke lukker seg eller er ødelagte kastes.

Varm olivenolje i en kasserolle på høy varme. Surr sjallotløken, purren, hvitløken og chilien til det er blankt (ikke brunt!).

Hell på med hvitvinen. La alkoholen fordampe i et par minutter. Legg i blåskjellene.

Hakksjallotløken,purren,hvitløkenogchilienutenfrøtilpasseligesmå biter. Finhakk rikelig med bladpersille.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Visste du at? Hvis du slipper en rosin i et glass med champagne, vil den kontinuerlig sprette opp og ned. Dersom boblevannet begynner å bli tamt er det lurt å putte en rosin i glasset. Det lille karbondioksidet som er igjen i flasken vil feste seg til rosinen og frigjøres som bobler.

Ukens vin Laroche Petit Chablis 2012. Frisk og fyldig. Smak av eple-og sitrustoner i finishen. Passer godt til blåskjell og andre skalldyr.

Foto: joannagoddard.blogspot.com

er etter Handleliste (For 1-2 personer): • 1 nett med blåskjell (ca. 1 kg) • Salt og pepper • 2 dl tørr hvitvin • 2 dl fløte • 1 purreløk/vårløk • 1 Chili • 3-4 Sjalottløk • 2-3 fedd hvitløk • Bladpersille • Sitron • Olivenolje Hell i fløten, den finhakkede bladpersillen, salt/pepper og litt saft fra en sitron. Sett ned varmen til rett under kokepunktet. Legg på lokk og la skjellene dampe i noen få minutter. De er ferdige når skjellene har åpnet seg.

• Baguett • Aioli

Servér skjellene med all kraften fordelt i dype tallerkener. Forslag til tilbehør er fersk baguette, aioli og hvitvin.

Hvordan forsikre seg om at man ikke spiser dårlige blåskjell • Blåskjell som ikke er lukket eller lukker seg før du damper dem bør kastes. For å sjekke om skjellet er levende gir du det noen knips, dersom det ikke lukker seg er det dødt. • Blåskjell som ikke åpner seg etter å ha vært dampet bør også kastes. • Blåskjell som lukter vondt eller harskt bør ikke spises ettersom disse antagelig er fordervet.

• Plukker du dem selv, må du forsikre deg om at blåskjellene ikke er giftige. Dette kan du sjekke på nettet eller du kan ringe blåskjelltelefonen på 820 33 333.

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Leda Rivero - Canon EOS 5D Mark II - ISO 160 - EF70-200mm @ 133mm - f/2,8 1/1600

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 23. september 2014

Foto: Leifang Zhou, Foto NHHS

Jafar Haidar har ledet en vellykket aksjonsuke, har et anstrengt forhold til musserende og har fått et av historiens mest ublide møter med vår kjære Kramboden. Anders Arildsønn Lager

Nå har du ledet aksjonsuken, og derfra går jo veien fort videre til andre verv. Sitter du inne med et lite mål om verdensherredømme? – Verdensherredømme ja, det er vel kanskje å ta i litt. Jeg har i hvert fall lyst til å gjøre ting hvor jeg får gjort en forskjell. Aksjonsuken virket veldig gøy, og har også vært en flott erfaring som selvfølgelig er fin å ta med seg videre. Jeg har blitt bedt om å spørre hva dine assosiasjoner til prosecco og Kos er? – Jo da, jeg var på Kos i sommer, men ankom litt etter vennene mine. Når jeg kom frem klokken ti hadde jo de andre vorset siden fire så jeg tenkte jeg skulle jobbe litt for å ta dem igjen. Etter 20 minutter hadde jeg tømt en prosecco, og etter 40 minutter var en god fjerdedel av en vodkaflaske borte. Kvelden gikk som den måtte gå og idag klarer jeg da ikke lukten av hverken prosecco,

cava eller champagne som jo ikke er så lett på en skole som NHH. Du hadde det også gøy på sveiseaften? – Ja da hadde jeg møtt opp tidlig og kom meg med softballjentene. Jeg var litt småforkjølet og hadde ikke spist mer enn et par wienerpølser, så jeg var allerede da litt småkvalm. Da vi så fikk enorme mengder øl i en buss som beveget seg litt gyngende frem og tilbake ble det ikke bedre akkurat. Så på en post ble jeg også litt for ivrig på litt sånn tyve prosent lekevodka, og det preget mildt sagt resten av kvelden. Til klubben kom jeg meg aldri, men det var nok like greit! Også har du jo vært en tur på Kramboden, der du hadde en fin dagen derpå? – Det er utrolig hva dere har funnet ut altså. Jeg har ikke så mye erfaring med utedoer, og som leder i

stående. Så det som skjer er jo at det all dritten velter nedi, og spruter opp og tilbake over hele meg. Nettopp tilbake fra Praha-tur med NHHI Baseball, noen morsomme historier derfra? – Jo, en av dagene toget vi for å se en baseballmatch, og vi hadde ikke

– All dritten velter nedi, og spruter opp og tilbake over hele meg. Aksjonsuken var det min oppgave å tømme den. Da vi først prøver å trekke den ut skvulper det litt. Da løper jeg bort, spyr litt og går tilbake mens jeg tenker at nå, nå er det verste over. Jeg og nestleder hadde gravd et lite hull i bakken, og tenkte vi skulle være smarte så vi plasserte bøtten på kanten, før vi sparket til den så det veltet nedi. Nestleder var da smart og løp unna, men jeg ble

helt kontroll på hvilke kupeer som var våre. Så kom et østeuropeisk par kom og et par av gutta var da tydeligvis i deres kupe. De begynte å kjefte på russisk, og han ene tenkte at han skulle svare på norsk for å ta igjen. Han sier da ”chill bitch”, som er ganske internasjonalt spør du meg. Mannen i paret ble veldig lite fornøyd, og gutta måtte pent finne seg et annet sted å være.

Jafar Haidar

CV i NHHS:

• Leder av Aksjonuken • Medlem NHHI Baseball

Fem kjappe:

IQ: både IQ og EQ, ja Meg som et dyr: jaguarundi, et sykt kult dyr Beste NHH-fest: Internaften, en fantastisk kveld Mental alder: er jo litt ung, så sier 22 Plan B: Starte klesbutikk. Men det er litt plan A også, da.

Morgendagens Næringsliv

www.mn.no

LEHMKUHL-GÖRING

Frøystein finner fram flaska

Nr.: Halvveis Løssalg: Cheerleadere Antall lesere: Fem stabsoffiserer

MOTEPRESS I JOGGELØYPEN

Rosa solbriller, singlet, tights, check! #ofw SANG TIL BEGERKLANG: Rektor Frøystein Gjespdal har innført Særvereru’s pilsnerkantate som rektoratets nye kjenningsmelodi. – Promille og prestasjoner går hånd i hånd, sier han til MN.

NHH drikker mer enn noensinne, og gjør et byks på rankingene. – Dette viser at alt kan repareres, sier rektor Frøystein Gjespdal.

NØKKELTALLENE

Nyheter: Alkohol Annonser: Peder Under dynen: Skabb

#pungSHoT

Etterbørs: Fappening

Eksplosiv finanspolitikk

NHHS +”cheerleadere”

Lehmkuhl-nazi + Hjalmar-hets

Aksjonsuken + NRTS

NHHS – vegg

Lehmkuhl-nazi – tilgang

Aksjonsuken – borekrone

Foreldre Politiet Martha K7-Minutter Block Vagle

+ selfies + Tigerbamse – vettet – bord og sofa – stipend

Apple Ibsenpris NHHS BBQ Olsen Olsen

+ sex + helvete – aluminiumsfolie – penger + dame

F U C K

Hvor er alle de søte dvergene?

Gjespdal spiller rankingspillet Han mer enn hinter til at kjernestyret i mange år har stukket kjepper i hjulene for dem som vil ha NHH opp på rangeringene. De siste årene har det vært en rekke innstramminger på skolen. Særvereru’ kan ikke lenger servere sprit eller 15-åringer. KKU og andre barvakter får ikke lov til å drikke synlig på jobb. – Vi må få strammet inn på disse innstrammingene. Ønsker vi å spille rankingspillet, må vi spille det ordentlig. Først alt styret rundt rektorvalget, og så dette alkoholbyråkratiet. Det var rett og slett tequiladråpen som fikk pungen til å renne over. Jeg håper at vi alle snart kan begynne

S I B

Kom, la oss finne hull!

Som faste lesere har fått med seg viste SHoTundersøkelsen at NHH-studenter ligger i toppsjiktet hva gjelder alkoholkonsum. Etter dette sjokkerende funnet nøler ikke rektor Frøystein Gjespdal med å trekke paralleller til fremgangen på Financial Timesrankingen. – Det kan umulig være tilfeldig. I flere år har skjenkingen blitt strammet inn på NHH, og samtidig har vi falt på alt av rangeringer. Nå som jeg har tiltrådt er vi endelig på vei ut av denne tunge bakrusen, forteller NHH-sjefen. Gjespdal påpeker at rektoratet har tatt sin del av ansvaret for å løfte høyskolen på FT-rankingen. – Vi var kjappe med å innføre skjenk i den nye kantinen, og håper å utvide denne

til resten av Nybygget innen sommeren. Samt biblioteket, Studia, Agnar Sandmo og ammerommet. Riktig nok er jeg en forkjemper for tørr humor, men tørre soner har jeg aldri synes noe om, humrer Gjespdal i sitt velfriserte skjegg.

å trekke i samme retning, sier Gjespdal. Tysk hyllest Leder av kjernestyret, Pina “Colada” Mikalsen, tar kritikken på styrten. – Vi må være kreative for å finne unntak og smutthull, og arbeider for tiden med en langsiktig strategi for å heve promillen. Hvilket promillenivå ønsker vi å ha i 2017? Den debatten må vi våge å ta, sier “Colada” Mikalsen, som sender en hilsen fra resten av kjernestyret Ustø Krus. Professor Pernod Doppelhofer har lenge jobbet for å “snik-tyskifisere” alkoholreglene ved NHH. – Wir trinken wenig aber oft, und dann ganz viel, skriver han i en pressemelding.