K7 Bulletin #10 2014 by NHH Alumni

Intersection

Økonomi

Inside Hong Kong Side 22 og 23

Side 12 og 13

Det moderne Norge K7 Magas

Det røde

stjernesk u

ddet

Portrette t: Selv men er Mani Huss Sannsynl aini han er ig vis er han en vanlig den enes gutt fra Jess te med den heim. oppfatnin gen.

Legomaniac s Multiklo

Reportasje:

ssen – ikke

Slangemenn

bare lek

Tett på: Strekke

r seg med

Foto: Lakshay

esket full

Havdelikate sser

kontroll

Mat: Rå fisk

Foto: Maha

Malik, Foto

Kochhar,

Foto NHHS

med en vri

NHHS Foto: Leda

Rivero, Foto

NHHS

Tirsdag 7. oktober 2014 • Årgang 50 • nr. 10 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

• 60 prosent ønsker mer alkoholfritt • 58 prosent drikker for mye • Økning fra 2010

Disse tallene bekymrer ledelsen Nyheter side 4 og 5

Magasin

Side 36–39

Lego for voksne

Nyheter

Kutter kontemulighetene Side 6 og 7

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Anna Jahr Svalheim Peder Engesæth Marte Sigvaldsen Anders Arildsønn Lager Håkon Block Vagle Mats Bye Kyrre Kjellevold Vilde Nadheim

Ansvarlig redaktør Olve Hagen Wold Nyhetsredaktør Anna Eitrem Magasinredaktør Susanne Klungtveit Økonomiredaktør Eivind Langdal

www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen Tlf.: 53 05 89 78

Joachim Bacha Intersection editor Gabriele Lattanzio

Sportsredaktør Kristin Waage Journalister Johan Henrik Kintzell Frøstrup

Intersection Rujuta Vaidya

Ines Maria Stögerer Alexandra Kosintseva Marlene Orth Max Rood Manuela Twrsnick

Mathias Engelhardt Maha Malik

Markedsansvarlig Marie Andersen

Grafisk utforming Aida Vardanyan Felix Will Natalia Drozdova Sayuri Kose Céline Slb Yating Zang Henrik Eikefjord Leifang Zhou Filipa Cordeiro

Økonomiansvarlig Haakon Møyner Lund Fotoredaktør Dominique Farag Forsidefoto: Kristin Ward Heimdal

Art/Creative Director Martina Siebenbrunner

Tor Erling Skinnarland Nicole Yim Trykk Schibsted Trykk

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Ut eller inn?

Leder

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Tips: red@k7bulletin.no

Offentlig fallit Nå er vi lei av å mase. I denne utgaven skriver K7 Bulletin om hvordan NHH bryter offentlighetsprinsippet. Det har vi gjort før. Da vi tok opp saken i 2012, innrømmet daværende administrerende direktør at situasjonen ikke var bra nok og lovet bedring. Det har ikke skjedd. NHH er pålagt å gi innsyn i alle inngående og utgående dokumenter, og å gjøre en liste over hvilke dokumenter som er offentliggjort tilgjengelig på nett. Denne listen har ikke blitt oppdatert siden 15. august. Av dokumentene som ligger ute, er det lenge mellom møtedato og publiseringsdato. På det verste var forsinkelsen på over åtte måneder. Dette er altfor dårlig. For det første er det et brudd på offentlighetsprinsippet. Om det bryter med selve offentlighetsloven, skal juristene få diskutere, men det er uansett et soleklart brudd på det som er lovens intensjon. En institusjon som NHH må forholde seg til det regelverket som gjelder. Høyskolen kan ikke selv vurdere hva som skal og ikke skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Man kan begynne å lure på om problemet er manglende evne, eller om administrasjon rett og slett ikke tar offentlighetsprinsippet på alvor. Viktigere er det et brudd på premissene for demokratisk kontroll. NHH er en institusjon som skal tjene samfunnet. Skal offentligheten kunne kontrollere hva NHH-ledelsen foretar seg, må den ha innsyn. Da må offentligheten ha innsyn i hva høyskolen foretar seg. Studenter, politikere og pressen er bare noen av gruppene som har interesse av, og skal ha rett til, å kikke NHH i kortene. Når informasjonen som skal være tilgjengelig ikke ligger ute, mangler grunnlaget for en fri og opplyst debatt. Det taper alle på. Administrasjonen tar selvkritikk, og sier at dette er noe de vil ta tak i, dog det vil ta tid. To år etter at dette først ble skrevet om, begynner dette å høres ut som tomme ord. Vi har hørt dem før, uten at situasjonen har blitt bedre. Man kan begynne å lure på om problemet er manglende evne, eller om administrasjon rett og slett ikke tar offentlighetsprinsippet på alvor. Journalene på nett bør ordnes, og de bør ordnes nå. BOLD: [Vi håper] vi slipper å lage flere slike saker i fremtiden. Dette begynner å bli pinlig.

K. Syvertsen

I arbeidet med å internasjonalisere skolen, er det er merkbart press på masterstudentene om å finne seg beite i utlandet. Ikke så rart det, når økt «utstrøm» av studenter ville bidratt til å løfte NHH på internasjonale rangeringer. Infomøtet om masteroppgaven dreide seg litt om masteroppgaven, og mye om at vi måtte, for all del, vurdere å søke jobb i utlandet. Og utbyttet er godt, absolutt. På samme måte som man har mye å hente på å dra på utveksling i løpet av graden. Man lærer språk, treffer inspirerende mennesker, møter en annen læringskultur, og det er fryktelig moro. Oppå det hele får man nye perspektiver som en bonus. Nye perspektiver på verden, men også på Norge. Og det er når man ser Norge fra utlandet at mange finner ut at det er, tross skiftende vær og høye ølpriser, et ganske flott land å bo i. For noen år tilbake var jeg på bedriftspresentasjon med FN. Som nyrekruttert utviklingsstudiestudent var jeg årvåken og veldig klar for en fremtidig jobb. Beskjeden vi fikk var klar. Nåløyet er trangt som det er, i tillegg hadde FN dårlige erfaringer med å ansette nordmenn. Der vi som folkeslag er arbeidsomme, punktlige og pålitelige, så har vi et rykte for å være veldig glade i Norge. Hjemmekjærheten gjør ikke bare at vi har et urealistisk forhold til hvor lenge (eller kort?) vi skal jobbe ute før vi har gjort en forskjell, vi har også en tendens til å forvente sommerferie, påskeferie og juleferie. Har vi først kranglet til oss en ferie, da drar vi hjem. Hjem til hytta, på fjellet uten mobildekning, slik at vi skal få koblet mest mulig av. Nordmenns frynsete rykte på dette punktet gjør at vi stiller litt bak i køen, alt annet likt. I forrige uke var det karrièredag på skolen. DN kunne melde om at interessen for de utenlandske bedriftene var moderat i forhold til interessen for de

norske. Spennende arbeidsgivere som Google, Facebook, RBC og Citi kunne friste med trainee-stillinger og internplasser, skreddersydd for å gjøre folk av NHH-studentene. Ledelsen ved skolen står på sidelinjen og heier, og ser NHH stadig høyere på de internasjonale kåringene. Skal det bli folk av oss, må vi like det vi driver med, og trives der vi er. Det er et spekter av grunner som gjør at nordmenn gjerne vil være i Norge, som høye startlønninger og (relativt) ordnede arbeidsforhold. På listen av faktorer er hjemmekjærhet et element. Vi lykkes ikke i en arbeidsposisjon når vi helst ønsker å være et annet sted. Likevel kan vi ikke forvente at arbeidsgiver tilpasser arbeidsplanen slik at vi kan få feriene vi vil ha, ei heller omplassere oss til et kontor i hjemlandet når vi er lei av å bo en by uten byfjell eller utmark. Det tar kanskje bare ett år, før man finner Hyde Park for liten eller Central Park for flat. Sånn sett er likevekten der den bør være. Som NHH-student er man ettertraktet på det norske arbeidsmarked, som tilbyr konkurransedyktige vilkår. For RBC og Google betyr det at søkermassen fra Norge ikke er enorm, men de som faktisk søker er sikre på at de ønsker en karrière i utlandet. Videre slipper de å erfare, som FN kunne fortelle om, ferieklare lyslugger med hjemlengsel. Skolen gjør sin jobb i å opplyse oss om hvilke muligheter som finnes, og det er vel og bra. La nå likevel informasjonsmøtet om masteroppgaven handle om nettopp masteroppgaven.

Mats Bye, Kommentator

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Kommentar

Foto: Google

Husk at du er dødelig Det eneste du vet sikkert er at livet har en ende. Hvorfor kaster du da bort tiden med å løpe etter andresforventninger?

Kyrre Kjellevold Kommentator

Medienes kjør på jenters trang til sosial aksept virker ustanselig og flink pike-syndromet er nær NAV-ordboken for dagpenger. Når nye folkesykdommer vokser frem, bør man ta et

skritt tilbake og tenke grundig. Det er vanskelig å tenke seg et liv uten målsettinger og håp om å nå dem. Spørsmålet er hvem som skal sette dem for deg. Stadig flere lener seg ubevisst på den grøten av meninger som eksisterer på de ulike sosiale flatene, og føler hamstermøllen på kroppen. Unge mennesker ser ut til å gå som zombier gjennom tyveårene. Det er litt av en skrekkfilm som utspiller seg i unge menneskers liv. Folk blir syke av forventninger. Når man tenker på hvor kort et menneskeliv egentlig er, blir tragedien desto større. Flere av valgene vi tar tidlig i livet får større konsekvenser enn vi liker å

innrømme. Det er vanskelig å hoppe tilbake til lesesalen etter et femårig studium. Prioriterer vi fest nå, kan det bli mindre moro senere. Slike valg gjør oss voksne. Det er derimot lite voksent å la andre andres påvirkning ubevisst styre valgene våre. Er du i tyveårene, har du selv ansvaret for ditt liv. Du kan ikke skylde på dårlige lærere eller dårlige forbilder. Bitterhet har du ikke råd til senere. På tross av at det var svært tilfeldig at nettopp du ble født, er det ikke tilfeldig at familieforhold får en styrende effekt på livet vårt. Like fullt forsøker vi alle å ta valg som fører oss fremover i en eller annen ret-

ning (ubevisst eller ei). Helst uten foreldres direkte innflytelse for de opprørske. Valgfriheten du nå har i livet ditt, forsvinner raskt. Tredveårene er ikke de nye tyveårene, fordi levealderen trolig ikke vil øke særlig mer. Man kan selvsagt tenke seg en hyggelig pensjonisttilværelse, men er det der du vil ha fokus? Du bør være like opprørsk mot presset mot å leve på en bestemt måte, som du måtte være når mor og far velger undertøyet ditt. Ta kontroll. Selvsagt er det et stressmoment at du egentlig ikke kan skylde på andre, hvis du en gang våkner opp fra det ubevisste tankeliv. Fortvilelsen over å

ikke nå målsettinger er stor for de fleste av oss. Vil du virkelig deg selv så vondt, at du ikke tenker over hvilke mål som er viktige for deg? Hårete målsettinger er vel og bra, men du strekker deg ikke langt, når du kun strekker deg etter andres anerkjennelse. Jeg blir trist av unge mennesker som klager over et jag etter det perfekte. Hvis du ikke er en matematiker på jakt etter symmetri, er det kun du som vet svaret på hva som er perfekt for deg. De gamle romerne pleide å si til de mest seierrike generaler: Memento mori - Husk at du er dødelig.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014 Demokratisk app: Da anti-diktatoriske demon-

ble lastet ned hele 100.000 ganger. Bakgrunnen

Færre bønder: I de siste 55 årene er det i gjen-

være en av de yrkene som kan forsvinne i løpet

stranter inntok gatene i Hong Kong, valgte

for demonstrasjonen er at kandidater som stil-

nomsnitt blitt lagt ned hele syv gårdsbruk per

av de neste tyve årene. Trenden skyldes først og

myndighetene å stenge bildedelingstjenesten

ler til byens 2017-valg må forhåndsgodkjennes,

dag i Norge. Fortsetter utviklingen i samme

fremst teknologisk utvikling.

Instagram, i et forsøk på å tøyle protestene. Re-

noe som av demonstrantene betegnes som

fart, blir det bare ett gårdsbruk igjen i 2032,

sultatet ble at appen FireChat, som tilbyr mel-

falskt demokrati.

noe som samsvarer med at bønder regnes for å

dingstjenester selv uten nettilgang og dekning,

Bekymret for

Ønsker bedring: Nina Skage ser alvorlig på NHH studentenes alkoholkonsum.

NHH-studentenes alkoholvaner bekymrer ledelsen ved NHH. Nå vil de se nærmere på hva som ligger bak resultatene til SHoTundersøkelsen. Anna Eitrem nyhet@k7bulletin.no Marte Sigvaldsen ms@k7bulletin.no

sum. Risikogruppen ved NHH er betydelig større enn landsgjennomsnittet, der 41 prosent av studentene ligger i samme kategori. Samtidig er det tre prosent av studentene som befinner seg i sonen for et skadelig konsum. Administrerende direktør ved NHH, Nina Skage mener tallene må tas alvorlig. – Spesielt tallene knyttet til alkohol viser en status som bekymrer ledelsen ved NHH. Vi vil bruke denne kunnskapen til å bedre studentenes helse, trivsel og læring, sier hun.

Tallene fra SHoT 2014 viser at 58 prosent av NHH-studentene har et risikofylt alkoholkon-

Mener det drikkes for mye Flere av studentene ved NHH mener det drikkes for mye i studentmiljøet. 22 prosent oppgir at de har latt være å delta på

studentengasjement fordi det drikkes alkohol der. På spørsmål om de mener det drikkes for mye svarer hele 67 prosent at de er helt enige eller enige i dette. 60 prosent av studentene mener også at det burde være flere alkoholfrie studenttilbud. Skage synes det er positivt at såpass mange av studentene problematiserer alkoholkonsumet og ønsker å gjøre noe med det. – Sammen med NHHS vil vi se på tiltak som kan dempe alkoholforbruket, utdyper hun. Hun mener det er viktig med et holdningsskapende arbeid for å øke kunnskapen om farene ved et høyt alkoholkonsum og hvordan dette kan være skadelig på sikt.

– Lykkepromille er et godt eksempel på et prosjekt som kan øke kunnskapen om alkoholbruk på en positiv måte. Leder av kjernestyret, Dina Mikalsen, mener også at tallene er bekymringsfulle. – Når vi ligger så mye høyere enn landssnittet, er det noe vi må ta til etterretning. Det er ingen grunn til at studentene ved NHH skal drikke mer enn resten av student-Norge, sier hun. Ingen nedgang på NHH Andelen studenter i risikogruppen for alkoholkonsum har på landsbasis blitt redusert fra 45 prosent til 41 prosent siden SHoT-undersøkelsen sist ble gjennomført i 2010. I SiB har

det også vært en nedgang fra 47 til 45 prosent. På NHH har derimot andelen økt. I 2010 var det 56 prosent av studentene som havnet i risikosonen, mot 58 prosent i 2014. Dette til tross for at NHHS har strammet inn på flere punkter rundt alkoholkonsum i forbindelse med førstekullsuken og arrangementer ved høyskolen. Uken kan ha påvirket Undersøkelsen var tilgjengelig på NHHS sine nettsider fra 24. februar til 27. mars i år. Dette overlappet med Uken 14, som ble arrangert fra 6. til 23. mars. Mikaelsen tror dette kan ha påvirket resultatet. – Uken kan ha påvirket resultatene ettersom det er man-

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014 Høyere lærerkrav: Regjeringen varsler karak-

må man ha 3 i begge fag, samt 35 studiepoeng.

terkrav 4 i matte for lærerstudenter, noe som

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen be-

Stoltenberg er sjef: Selv om Jens Stoltenberg

og terrorhandlingene til ekstremistgruppen IS.

grunner mattekravet med et ønske om høyere

ble annonsert som ny Nato-sjef allerede i mars,

I tillegg kommer avslutningen av kampoppdra-

kompetanse, men også håp om økt respekt for

er det først nå han har tiltrådt i stillingen. For-

get i Afghanistan og finansieringen av Natos

profesjonen.

an ham står en rekke utfordringer, inkludert

videre drift.

ville utestengt 30 prosent av fjorårets søkere. De har også uttrykt ønske om samme krav for norskfaget, men da ville tallet vært på 70

Ukraina-krisen, det bitre forholdet til Russland,

prosent. For å komme inn på lærerstudiet idag

r studentene SHoT-undersøkelsen 2014: • Kartlegger studentenes helse og trivsel, med vekt på psykososiale forhold. • Oppfølging av SHoT i 2010 • Målgruppen er studenter under 35 år med norsk statsborgerskap • Initiert av studentskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim • Basert på data samlet inn mellom 24. februar og 27. mars 2014

SHoT 2010 Student-Norge

52 %

NHH

41 % 45 %

56 %

Foto: Kristin Ward Heimdal, Foto NHHS

ge arrangementer med alkohol i denne perioden. Uansett er det viktig å poengtere at tallene er for høye enten det skyldes Uken eller ikke. Konsekvenser i arbeidslivet Et stort alkoholforbruk i ung alder kan danne et usunt drikkemønster for fremtiden. NHHdirektøren er bekymret for denne utviklingen hos studentene. Hun utdyper at det i flere yrker er mange sammenhenger der man blir møtt med alkohol. – NHH utdanner mennesker som skal forberedes på en god start i arbeidslivet. Hvis du over fem år har et alkoholkonsum på det nivået som denne undersøkelsen viser, er det en risiko for at du kan ha et alkoholpro-

blem før du starter karrièren. Vi ønsker å sette studentene i bedre stand til å håndtere sin alkoholbruk.

mange av de negative sidene ved for høyt alkoholforbruk. Når det går galt kan det få store personlige konsekvenser.

Liten forskjell mellom normalog risikogruppen Studentene i undersøkelsen ble vurdert på en rekke områder blant annet symptomplager, livskvalitet, ensomhet, studiemestring, stryk på eksamen og eksamensangst. Disse områdene viser at det er små marginer med hensyn til om studentene oppgir at de befinner seg i normalgruppen eller risikogruppen for alkoholkonsum. Nina Skage mener likevel det er grunn til bekymring. – Gjennom mine år som leder i næringslivet har jeg sett

English summary The board at NHH is concerned about the students’ alcohol consumption. SHoT, a survey on students’ health, shows that 58 percent of the NHH students are at risk of developing health issues later in life if their alcohol consumption continues at the same level. For the general student mass in Norway the number is much lower at 41 percent. The board wants to look closer at these results and use this knowledge to improve the students’ health, well-being and learning.

SHoT 2014 Student-Norge

56 %

41 %

NHH

39 %

Skadelig alkoholkonsum Risikofylt alkoholkonsum Resten

58 %

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Valg i USA: 4. november er det igjen valg i USA,

beholde det. Blir dette en realitet, vil det være

Hove legges ned: På grunn av svake økonomis-

heller ikke de klarte å gjøre store forbedrin-

denne gangen til Kongressen, og demokratene

dårlig nytt for president Barack Obama, som da

ke resultater, blir Hovefestivalen, som har blitt

ger. Fjorårets festival hadde et underskudd på

vil mest sannsynlig miste flertallet i Senatet til

må jobbe hardere for å få gjennomslag for sine

arrangert utenfor Arendal, nå lagt ned. Den ble

3,5 millioner kroner og en negativ egenkapital

republikanerne. Sistnevnte har allerede et fler-

forslag.

grunnlagt i 2007, men gikk konkurs allerede

på 5,6 millioner, og det var ingen forbedring å

året etter. Deretter kom nye eiere inn, men

spore i år.

tall i Representantenes hus, og ligger an til å

Åpner for augustek Mindre konting og mindre urettferdighet er blant intensjonene bak Fagutvalgets tiltak for å øke gjennomstrømmingen i bachelorgraden. Anna Svalheim, anna.svalheim@k7bulletin.no Mulighet for å ta eksamen i august, flere sperringer for gjentak av eksamener og flere vurderinger i hvert fag er de tre forslagene Fagutvalget presenterte da det ble avholdt diskusjon i Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) onsdag forrige uke. – Vi er svært positive til initiativet, sier Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorutdanningen.

Kont før semesterstart Fagutvalget ønsker å åpne for gjentak av eksamen før høstsemesteret starter i stedet for å avholde disse eksamenene i ordinær eksamensperiode. De argumenterer for at dette gir mindre belastning i en allerede stressende eksamensperiode og at det forhindrer at studenter henger etter i studieløpet. – Vi ønsker å legge til rette for at færre bruker ett eller flere ekstra semestre på å fullføre sin bachelorgrad, sier Martin Hoang Nguyen, bacheloransvarlig i Fagutvalget. Urettferdig ordning Fagutvalget foreslår videre opprettelse av sperringer for gjentak av eksamen mellom obligatoriske fag som er påbegynt. Det vil si at man for eksempel ikke kan ta eksamen i introduksjon til mikroøkonomi (SAM010) når videregående mikroøkonomi (SAM020) er påbegynt. Med andre ord kan du ikke kan ta disse to eksamenene i samme eksamensperiode, slik man kan idag. – Dette er for å hindre at stu-

Vil endre vurderingsformen: Martin Hoang Nguyen, bacheloransvarlig i Fagutvalget, mener de nye forslagene vil være mer rettferdige for studentene.

denter som har kommet lenger i studieløpet kan konkurrere med yngre studenter om karakterer de har bedre forutsetninger for å få. Dette kan skape en ond kontesirkel. Andre fag de foreslår å sette sperringer for er BED011 og MET020. I tillegg ønsker Fagutvalget å sette i gang en prosess for å se på om det er flere fag dette kan gjelde. Fagutvalget mener det er urettferdig at mer erfarne studenter kan ta fag på et lavere nivå. I tillegg trekker de frem at det å gjøre en skikkelig innsats i et fag øker sannsynligheten for å lykkes senere i studieløpet. Sperringer i fag forutsetter at forslaget om augusteksamen

blir vedtatt.

Mindre skippertak Det siste forslaget Fagutvalget fremmet forrige uke er flere vurderingssituasjoner med delkarakterer i alle fag. – En slik ordning vil gi en mer rettferdig vurdering i faget og incentiver til å jobbe jevnt gjennom semesteret, uttaler Nguyen. Fagutvalget tror også at dersom eksamensresultatet blir en mindre del av karakteren i faget, så vil færre ønske å ta opp eksamener. Nguyen roser SOL-instituttet for å være blant de flinkeste til å fordele den endelige karakteren på flere vurderinger gjennom semesteret.

Alle karakterer fra SOL-instituttet er basert på både hjemmeeksamen og skoleeksamen. Praktiske utfordringer Bjorvatn trekker frem at det er flere praktiske utfordringer knyttet til gjennomføringen av eksamen i august. En tidligere utforming av eksamen, flere eksamensvakter og sensorarbeid tidlig i semesteret er eksempler på dette. Likevel mener han at forslagene er interessante. – Studentene har definitivt stor påvirkningskraft i slike saker. Fagutvalget kommer med nøye gjennomarbeidede forslag som inneholder flere nye elementer. Nguyen mener derimot at

kostnaden i form av tid og ressurser vil lønne seg i det lange løp. – Ja, det er noen faste kostnader knyttet til å flytte eksamenene til august, men vi tror gevinsten av å få folk raskere gjennom bachelorgraden er høyere enn disse.

Ikke avgjort Ingenting er foreløbig avgjort, men dersom diskusjonene i høst fører frem til at endringer skal foretas, vil våren bli brukt på å tilpasse dette i praksis. Da blir ordningen i så fall implementert i den nye studieplanen høsten 2015. Det neste ordinære møtet for PBU er i slutten av oktober.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Jævla utlendinger: Til tross for at Karrièreda-

oppsøkte disse, hvilket begynner å bli en trend.

Mindre ledighet: USA opplever sine laveste

Dørum, mener USA nå er inne i en bærekraftig

gene på NHH stilte med store navn som Google,

At det er vanskeligere å få jobb hos disse selska-

arbeidsledighetstall siden juli 2008, med 5,9

oppgangskonjunktur. Han er derimot bekymret

Facebook,

pene enn hos de norske, ser ikke ut til å ha hatt

prosent. Sysselsettingsveksten er på 248.000

over den fraværende veksten i timelønninger.

Citigroup og Procter & Gamble i «Internasjonal

stor innvirkning.

personer. Begge økningene var over forvent-

arena», var det få interesserte studenter som

ningen. Sjeføkonom i DNB Markets, Øystein

ksamen Foto: Dominique Farag, Foto NHHS Fornøyde: Gjengen bak TEDx er fornøyd med gjennomføringen.

TEDx ble utsolgt Shakespeare og nanoteknologi som bekjemper kreft stod på dagsorden under helgens TEDx-konferanse. Johan Henrik Kintzell Frøstrup johan.frostrup@k7bulletin.no

Foto: Mathias Engelhardt, Foto NHHS

English summary The Academic Council in the Student Union presented three proposals for change in the bachelor’s degree last week. The proposals they presented to the PBU were the oppurtunity for students to re-sit their exams in August, unavailability to re-sit exams in courses which you have better chances to get good grades in later in your degree and the last proposal was to have more course work during each semester that will count on the final grade. The response in PBU is positive, but nothing is decided yet.

FAGUTVALGETS FORSLAG: • Sperringer for gjentak av eksamen mellom obligatoriske fag som er påbegynt. • Gjentak av eksamen før høstsemesteret starter (augusteksamen). • Flere vurderinger i alle fag.

Lørdag arrangerte TEDx Bergen sin årlige konferanse. Temaet var «På tvers av landegrenser», noe som hadde lokket studenter og forskere fra innog utland til handelshøyskolens aula. Konferansen er den femte i rekken, og arrangeres av norske og utenlandske studenter ved NHH og UiB. Formålet er å vise frem gode ideer som er verdt å dele. – Vi er veldig fornøyd med dagens konferanse. Vi er et internasjonalt team med studenter fra kontinentaleuropa, Russland, Singapore og Australia som jobber sammen. Billettene var for første gang utsolgt flere dager i forveien, sier leder Anna Borovova. Internasjonale bidrag Åtte foredragsholdere med ulik nasjonal og faglig bakgrunn, snakket om temaer som virksomhetsstyring, entreprenørskap og innovasjon. Borovova hadde flere favoritter. – Romain Quidant [en spansk nanoforkser, red.anm.] viste detaljert hvordan hans egen oppfinnelse, nanochipen, hadde muligheten til å oppdage kreft på en billig, rask og ikke minst allsidig måte, sier hun. Også det mykere temaet interkulturell kommunikasjon skapte engasjement blant deltagerne. – Pellegrino Riccardi, en ekspert fra Italia og England, snakket om problemene man

møter når man skal bli integrert i et helt nytt land med en annen kultur, sier Borovova. Oljeøkonomi Hun trekker også frem nordmannen Odd Moe, som tok opp tredelingen av norsk økonomi og entreprenørenes vilkår. – Han er seriegründer fra Oslo, og forklarte i sitt foredrag at den norske oljebaserte økonomien ødelegger og dreper mulighetene for gründervirksomhet, sier Borovova. Finans og data Et annet tema som ble tatt opp var «gamefication». Denne teknikken handler om å bruke elementer og funksjoner fra dataspill i helt andre sammenhenger. Målet er å skape engasjement for kjedelige oppgaver. Foredraget «New Great Walls and the New Middle Age» handlet om hvordan verden blir mer adskilt, på tross av sterk globalisering. Det bygges idag murer mellom India og Bangladesh, rundt Vest-Sahara og mellom Mexico og USA. Hvert dag dør mennesker som forsøker å krysse disse grensene, og murbyggingen har ikke vært så intens siden den kalde krigen. Under overskriften «How to be the Architect of your own Fortune» fikk studentene et lynkurs i å bli suksessrike. Foredraget ble holdt av organisasjonspsykologen Nico Rose,

som understreket av flaks ikke bare er tilfeldig. Ved å være til stede på de stedene man vil lykkes og gjøre seg bemerket, er det lettere å fange mulighetene, mente han. «The Shakespeare Strategy» var en av de største favorittene. Amerikaner og Shakespearespesialist Dr. Brad Berens argumenterte for at den engelske poeten var en større forretningsmann enn han var litterær poet. Shakespeare revolusjonerte scenekunsten på en måte som skapte lojalitet og begeistring blant gjestene, blant annet ved å flytte elementer også utenfor scenen. Slik sørget han for at gjestene kom igjen og igjen, og dermed etterlot seg betydelige pengesummer. Dette kan moderne forretningsfolk lære noe av, mente Berens.

English summary TEDx Bergen held their annual conference in the NHH aula this Saturday. The main theme was ”Across the Borders”. Inspiring, passionate speakers with various backgrounds and from different countries came to talk about areas they are experts in. Anna Borovova, Head of the Speakers, can tell about a successful conference. – The partisipants were very satisfied and excited by hearing these deep and insightful messages.

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

ikke spøkte da publikum begynte å le av utta-

Sikkert ingen Bulle-fan: «Mediene bør al-

ganger tatt til orde for å stenge nettsider uten

boligboblen

sprakk

lelsen. Bernanke mener boliglånsmarkedet er

dri få frihet til å fornærme», sier Tyrkias

rettskjennelse. Tyrkia har en lang tradisjon med

ikke

refinansiert

boliglånet.

for stramt, og ikke er tilpasset at økonomien

nyvalgte president Recep Tayyip Erdoğan.

begrenset pressefrihet, og er et av landene i ver-

generelt er på bedringens vei.

Han har også uttalt at han blir mer mot in-

den som fengsler flest journalister.

Kødder ikke: Ben Bernanke, som var sentralbanksjef USA,

får

Dette

avslørte

han

på

konferanse

Chicago, hvor han måtte insistere på at han

ternett for hver dag som går, og har flere

Foto: sxc.hu MINSTEKRAV: – En forutsetning for at demokratiet skal fungere, er at publikum har tilgang på journaler, sier offentlighetsekspert Gunnar Bodahl-Johansen.

Handelshøyskolen skjuler sine offentlige journaler På tross av flere advarsler respekterer fremdeles ikke NHH offentlighetsprinsippet. – Ikke akseptabelt, sier ekspert på offentlighetsloven. Kristin Waage, sport@k7bulletin.no

– Vi har et etterslep når det gjelder journaler på nett, men vi ivaretar innsynsretten gjennom å gjøre dokumenter og journal tilgjengelig på forespørsel, sier Kristin Risvand Mo, kommunikasjonssjef ved NHH.

Per dags dato har ikke NHH lagt ut postjournaler på nett siden 15. august. To år gammelt problem Høsten 2012 skrev K7 Bulletin for første gang om at NHH ikke respekterte offentlighetsprin-

sippet. Da daværende NHH-direktør, Ola Hope, ble konfrontert med mangelen svarte han at NHH skulle forbedre seg. Idag blir likevel opptil fjorten måneder gamle journaler lagt ut på nett. Retningslinjene tilsier at journalene skal bli oppdatert fortløpende, som vil si samme dag eller senest dagen etter. Må være identisk Offentlighetsprinsippet går ut på at enhver person kan kreve innsyn i det offentlige innholdet i en hvilken som helst sak i en offentlig virksomhet. Dette betyr at alle statlige virksomheter skal ha en oppdatert postjournal som viser korrespondansen inn og ut av virksomheten. Ifølge Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på offentlighetslo-

ven ved Institutt for Journalistikk, er det imidlertid kun noen få organer som etter loven er pliktig å føre en offentlig elektronisk postjournal. – NHH er ikke pålagt å publisere sin offentlige postjournal på nett, men dersom de først velger å gjøre det, må den offentlige elektroniske postjournalen være identisk med «hjemmejournalen». Publikum vil oppfatte journalene på nett som virksomhetens journal. Da er det viktig at alle innog utgående saksdokumenter er registrert i den journalen, sier Bodahl-Johansen. Mo samtykker i at det skaper en forventning om at journalene på nett skal være oppdatert, som NHH ikke har klart å innfri. – Dette må hele NHH-ledel-

sen ta tak i. Vi ser at vi har en jobb å gjøre, og vil komme tilbake til konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Det er en kompleks jobb og vil trolig ta tid. Ikke tatt på alvor – Offentlighetsloven er en minimumslov. Selv om man ikke er pålagt å ha offentlige elektroniske postjournaler, bør man ha det, mener Bodahl-Johansen. Han påpeker også at dersom du allerede kjenner til en sak, så kan du be om innsyn i dokumentene som omhandler den saken. Problemet med manglende journalføring på nett, ligger i at det vanskeliggjør innsynet for dem som daglig ønsker å følge med i de innog utgående saksdokumentene, for eksempel for journalister som sjekker om det

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Færre oljejobber: I tillegg til de varslede kuttene

oljenæringen de siste månedene. Industri Ener-

Aktivisme på russisk. Raftoprisen for 2014 ble

dige rettssaker og rettsfrihet generelt i Russland.

på mellom 1100 og 1400 stillinger, har Statoil nå

gis sokkelleder i Statoil, Per Steinar Stamnes,

gitt til Agora, menneskerettighetsorganisasjonen

Raftostiftelsen ble etablert i 1987, og jobber for

annonsert at ytterligere 500 arbeidsplasser kan

sier det er stor bekymring for fremtiden blant

med base i Kazan, Russland. 35 advokater jobber i

å promotere menneskerettigheter, særlig de in-

forsvinne i Norge. Dette er en del av vedvarende

selskapets ansatte.

organisasjonen, ledet av Pavel Tsjikov. Organisa-

tellektuelle, økonomiske og politiske frihetene.

trend, da tusenvis av stillinger har forsvunnet i

er saker med behov for å bli tatt opp. Ifølge Bodahl-Johansen er oppdaterte journaler avgjørende for å kunne ivareta innsynsrettighetene i offentlige etater.

sjonen mottar prisen for deres arbeid for rettfer-

Mo sier seg enig. – Vi skjønner at det er frustrerende med dokumenter som er så gamle, og at dette må prioriteres på en annen måte enn hittil. Vi må øke bevisstheten

Offentlighetsloven slår fast at noen opplysninger i hjemmejournalen ikke skal publiseres på nett. De omfatter taushetsbelagte opplysninger, personnummer og andre opplysninger

– De forstår ikke at postjournaler er et viktig ledd i den offentligheten vi må ha i et demokrati. Gunnar Bodahl-Johansen, Institutt for Journalistikk – Mange tar det ikke på alvor. De forstår ikke at postjournaler er et viktig ledd i den offentligheten vi må ha i et demokrati. En forutsetning for at demokrati i alle sammenhenger skal fungere er at publikum har tilgang på journaler og en oppdatert oversikt over hva forvaltningsorganer jobber med til enhver tid.

om offentlighetsloven internt. Som offentlig institusjon er det viktig at vi er tilgjengelige og åpne for innsyn. Mangler ressurser – Når man først registrerer innog utgående saksdokumenter i en database, er veien til å legge dem ut på nettet veldig kort, mener Bodahl-Johansen.

som etter loven er unntatt fra innsyn. Disse opplysningene må sladdes før journalen kan publiseres på nett. – Det er et kapasitets- og kunnskapsspørsmål. Vi er opptatt av å kvalitetssikre journalene, for eksempel med tanke på personopplysninger. Det er viktig å være åpne for innsyn, men også å beskytte taushetsbe-

ra f så HH g o gN å N eo an s Å

lagte opplysninger. Her ser vi at vi trenger mer opplæring, og må øke kunnskapsnivået. Per dags dato strekker ikke ressursene til for den kvalitetssikringen vi ønsker, sier Mo.

FAKTA

Offentlige postjournaler • En postjournal er en oversikt over alle innog

English summary NHH has not updated its public electronic journals since the 15th of August. The journals show documents going in and out of the organization. NHH does not have to keep public electronic journals by law, but it improves the transparency of the organization. The public electronic journals will be misleading if they are not identical with the «home journals».

utgående dokumenter til en virksomhet. • Dokumentene skal føres systematisk og fortløpende i en journal som publikum etter offentlighetsloven har rett til å ha innsyn i.

Kilde: Offentlighetsloven

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil. Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt mellom sentrum og flyplassen. Detaljer om våre tre ulike ruter, priser og rabatter finner du på flybussen.no/bergen

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

you imagined

Bring your talent and passion to a global organization at the forefront of business, technology and innovation. Collaborate with diverse, talented colleagues and leaders who support your success. Help transform organizations and communities around the world. Sharpen your skills through industry-leading training and development, as you build an extraordinary career. Discover how great you can be. Visit careers.accenture.com

Accenture is Hiring Summer Internship 2015 (Oslo)

Learn what a consulting career is really like, with an internship at Accenture. As an intern, you will have first-hand exposure to the roles and responsibilities of an entry-level analyst. The internship lasts for six weeks. During that time, you’ll help design and deliver innovative solutions that help our clients achieve high performance. To apply for a Summer Internship at Accenture, visit accenture.no/jobb. The application deadline is 12 October 2014.

Accenture Management Consulting (Oslo, Bergen and Stavanger)

Bring your talent, passion and aspiration to Accenture Management Consulting, and build an extraordinary career delivering tangible value for organizations and communities. Accenture Management Consulting fosters a culture which values, develops, and invests in the best people. Our unique team culture offers you a diverse network of talented, flexible and pragmatic colleagues and leaders who are committed to helping you – and ultimately our clients – succeed.

Our commitment to professional development will see you grow, whether this is progressing through defined and flexible career paths at Accenture or giving you the confidence and expertise to move into industry and beyond. To apply for a position in Accenture Management Consulting, visit accenture.no/jobb. There is no application deadline, but we recommend applying as soon as possible.

Want to know more?

If you want to know more, contact us: norway.recruiting@accenture.com • Learn more about Accenture at our school presentation at NHH October 6, 2014 • Apply for Summer Internship 2014 at Accenture by October 12, 2014 • Apply for a position at Accenture Management Consulting now

Be greater than.

Pencil tactical v2.indd 1

05/09/14 11:01

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014 Voldsomt frafall: På Høyden melder om at om lag

medregnet, og diskusjonen har i ettertid dreid seg

Tar ikke samfunnsansvar: I en undersøkelse

Oslo er på bunn med 14.

40 prosent av dem som starter på en bachelorgrad

om dette er en fornuftig kategorisering av frafall.

gjort av Respons Analyse på vegne av Virke,

Kriteriene inkluderer om bedriftene er lønn-

ved UiB faller fra underveis. Tallene er hentet fra

Rapporten i seg selv sier ikke noe om hvor mange

kommer det frem at en femtedel av norske

somme, samt til hvilken grad de viser engasje-

Tilsynsrapport for høyere utdanning 2014. De al-

av studentene som faktisk ramler utenfor høyere

bedrifter oppfyller Virkes krav om samfunnsan-

ment når det gjelder arbeidsliv, veldedighet og

ler fleste av dem som faller fra gjør det i tredje

utdanning

svar. Rogaland er på topp med 25 prosent, mens

miljø.

semester. Som frafall er også internmobilitet

Foto: Thomas Borgen Ha, Foto NHHS Får kritikk: NHH bruker 320 000 kroner årlig på å inspirere 100 jenter til å søke NHH. Bildet viser fjorårets arrangement.

Vil avskaffe Jentedagen NHH satser tungt på jenterekruttering gjennom den årlige Jentedagen. Martin Hoang Nguyen i Fagutvalget mener pengene heller burde brukes andre steder.

red@k7bulletin.no

bruke de pengene annerledes. Det er dyrt å fly jenter inn fra hele landet, uttaler han. Jentedagen har blitt arrangert siden 2007. Rundt 60 prosent av deltagerne søker NHH, viser en tidligere undersøkelse. Mens Jentedagen har eksistert, har kvinneandelen på NHH økt fra rundt 35 prosent til over 40 prosent, som er handelshøyskolens uttalte mål. Nguyen er skeptisk til hvor sterk sammenhengen er. – Søker flere jenter NHH på grunn av Jentedagen, eller er det en generell økning vi ville fått uansett?

Hvert år bruker NHH rundt 320 000 kroner på Jentedagen, der 100 jenter fra videregående skoler i hele landet får en smakebit av fagtilbudet, forskningen og de utenomfaglige aktivitetene ved handelshøyskolen. Målet er å få flere jenter til å søke seg til NHH. Martin Hoang Nguyen, studentrepresentant i Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU), mener det sannsynligvis hadde vært bedre å bruke pengene på noe annet. – Nå har man nådd målet om 40 prosent jenteandel. Da kan man spørre seg om man bør

Målet er nådd Nguyen etterlyser at NHH gjør en grundig undersøkelse på hvor mye Jentedagen bidrar til å rekruttere flere jenter. – Jeg kan ikke si her og nå at Jentedagen bør legges ned, men NHH bør ta en gjennomgang for å finne ut hvilken effekt det har. – Hvilket resultat vil tilsi at Jentedagen bør avskaffes? – Målsettingen er jo allerede nådd. Man må se hva som ville skjedd hvis Jentedagen ble fjernet? Ville jenteandelen falt dramatisk? Jeg tviler, egentlig.

Olve Hagen Wold,

Nguyen forteller at Fagutvalget ikke har tatt stilling til saken ennå, men vil ta det opp når de utarbeider prinsipprogrammet sitt. – Dette er noe vi vil ta initiativ til, hvis studentene ønsker det, sier han. For usikkert Å avvikle Jentedagen har blitt foreslått før. PBU innstilte det samme ifjor. Forslaget ble imidlertid nedstemt av NHH-styret. Rektor Frøystein Gjesdal mener ikke det vil være en god idé å avskaffe Jentedagen nå. – Det er noe vi har vurdert, men som vi ikke ønsker foreløbig. Vi hadde nådd målet om minst 40 prosent jenter i noen år, men ifjor havnet vi så vidt under. Vi har besluttet å fortsette med Jentedagen så lenge vi er usikre på om vi vil klare å nå målet, sier han. – Finnes det ingen mindre kostbare måter å oppnå de samme resultatene på? – Rekrutteringskampanjene er noe vi vurderer fortløpende. Jeg kan ikke på stående fot komme på noen mer effektive tiltak, men hvis noen har gode ideer, tar vi gjerne imot dem.

Fortsatt for tidlig Heller ikke Hans Olav Ingholm, den ene av to studentrepresentanter i NHH-styret, er enig i at Jentedagen bør avvikles. – Man bruker mye penger, men vi har sett at det fungerer. Vi har fått en mye jevnere kjønnsfordeling, sier han. Ingholm aksepterer at det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mye av den økte kvinneandelen Jentedagen skal ha æren for, men mener det er gode grunner til å være på den sikre siden. – Det tar ofte tid før sånne ting får effekt. Hvis vi skal prøve oss uten, må vi gjøre det i noen år. Hvis kvinneandelen da faller drastisk, kan det ta lang tid å bygge den opp igjen. Selv om han er åpen for å gjøre endringer på sikt, tror Ingholm det er for tidlig å fjerne Jentedagen nå. – Det er viktig for NHH med en stor kvinneandel. Hvis Jentedagen kan bidra til det, er det synd å avskaffe den. Åpen dag En annen som har tatt til orde for å avvikle dagens ordning er Sunniva Adam, tidligere studentrepresentant i NHH-styret.

Hennes forslag er å erstatte Jentedagen med en åpen dag som henvender seg også til andre underrepresenterte grupper. – Jentedagen er et godt tiltak, men den kan åpnes for andre. For eksempel kan man ha besøkende fra skoler og deler av landet hvor vi idag ikke får så mange søkere fra.

English summary Jentedagen, an annual event for female high school students which aims to increase female application rates, faces criticism. The proportion of female students has increased from 35 prosent to more than 40 prosent, which is the official goal of the administration, since Jentedagen was created in 2007. However, Martin Hoang Nguyen of the Bachelor Programme Committee thinks the event, which costs about 320 000 NOK, is costly and inefficient. Rector Frøystein Gjesdal wants to continue the program until the application rates stabilize.

Økonomi & Samfunn

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord – fra et økonomisk perspektiv.

Den første ol Stortingsmeldinger er ofte hverken velskrevne eller viktige, så det er ikke uten grunn at de fleste av dem raskt forsvinner inn i historiens tåke. Victor D. Norman, gjestebullist

En sjelden gang kommer det imidlertid en melding som ikke bare blir husket, men som former samfunnsdebatten og samfunnsutviklingen i tiår senere. Stortingsmelding nr. 25 (1973-74), «Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn», som ble fremlagt av regjeringen Bratteli for førti år siden i år, er blant disse. Den ble oppfattet som skjellsettende da den kom, og den har formet norsk politisk tenkning om oljeinntektene og norsk økonomi siden. Meldingen ble utarbeidet av Planleggingsavdelingen i Finansdepartementet, og den faglige hovedpersonen bak den var ekspedisjonssjef Per Schreiner. I ettertidens lys er det mye ved meldingen som kan virke lettere komisk. Den forsøkte å anslå hvor store oljeinntekter norsk økonomi kunne «tåle» (jeg skal komme tilbake til hva man mer konkret mente med å «tåle»), forsøkte så å beregne hvilken oljeproduksjon som var forenlig med denne inntektsbruken, og anbefalte et omfang på oljevirksomheten som svarte til det. Som annen planøkonomi

Viktig stortingsmelding: Økonomiprofessor Victor D. Norman ser tilbake på en stortingsmelding som har vært svært viktig for Norge. var akkurat det forsøket rimelig mislykket. Oljeprisene ble etter hvert mye høyere enn meldingen forutsatte; med det gav det planlagte produksjonsvolumet betraktelig høyere inntekter enn det man mente norsk økonomi kunne tåle – og med det var hele forsøket som meldingen la opp til, egentlig en fiasko. Meldingen var også på andre måter et produkt av sin tid. 1970-tallet var det kanskje

mest konservative tiår vi har hatt i moderne tid – ikke i partipolitisk forstand, men i den forstand at tiårets idealer var bevaring og trygghet; truslene var endring og nye utfordringer. I tråd med det erklærte meldingen at formålet med petroleumsinntektene skulle være å skape «et kvalitativt bedre samfunn». Inntektene skulle brukes på en måte som fremmet demokrati, likhet, velferd, jobbmuligheter og ansvar

– ikke rask materiell vekst. Selv om grunntonen i meldingen er mer positiv og endringsvennlig enn samfunnsdebatten på 1970-tallet ellers var, gjennomsyres den av en grunnleggende bekymring for virkningene av oljesektoren for norsk industri og de omstillinger det kunne føre med seg: «En må derfor veie den vekst i velferd som kan oppnås i form av bedrede arbeidsmuligheter,

skattelette, bedre offentlige ytelser osv. mot de uheldige virkninger som omstillinger i sysselsetting og økt flytting fører med seg. Dette er det viktigste spørsmål som det må tas stilling til i forbindelse med petroleumsvirksomheten (meldingens utheving).» Bekymringen ble videreført året etter i en stortingsmelding om industriens fremtid i Norge – en melding som innvarslet en årrekke med omfattende stat-

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

lje Foto: Ellen Balke Hveem, Foto NHHS

Victor D. Norman

lig støtte til industrien.

oljeland og intet annet. Norge var et moderne industrisamfunn da vi fant olje; og vi stod derfor overfor en helt spesiell utfordring: Hvordan bli en oljenasjon og samtidig forbli et moderne økonomi. Det var den utfordringen oljemeldingen (og industrimeldingen året etter) egentlig handlet om. Når oljemeldingen faglig sett fortjener å bli husket, skyldes det nettopp behandlingen av den problemstillingen. Meldingen inneholdt den første faglig fyllestgjørende analyse av det vi idag kaller «hollandsk syke» – virkningen av stor valutainntjening fra eksport av olje eller andre naturressurser på annen konkurranseutsatt virksomhet.

Idag vet vi at hele den vestlige verden, helt uavhengig av norsk oljevirksomhet, allerede var på vei mot å bli avindustrialisert. Også bekymringen for oljeinntektene og norsk industri kan derfor for oss virke korttenkt. Det vil allikevel være grovt urettferdig å kritisere oljemeldingens forfattere for det. De var opptatt av at de aller fleste oljerike land i verden var

Idag kan nesten alle norske politikere (og de fleste tredjekullister på NHH) resonnementet på rams: Oljeinntekter eller andre valutagaver kan i seg selv bare brukes til å kjøpe varer og tjenester fra utlandet. Når vi blir rikere, ønsker vi imidlertid mer av alle gode ting – også av varer og tjenester som kommer fra den skjermede del av økonomien. Bruker vi oljeinntek-

Foto: Google.com

• Professor i samfunnsøkonomi • Æresdoktor ved Handelshøyog tidligere rektor ved Norges skolen i Stockholm siden 1991 Handelshøyskole • Ble tildelt «Fridtjof Nansens • Doktorgrad fra Massachusetts belønning til fremragende forInstitute of Technology skere»,historisk-filosofiskklasse, • Politiker i Høyre og tidligere med den tilhørende Nansenarbeids-ogadministrasjonsminmedaljen for fremragende ister i Kjell Magne Bondeviks forskning andre regjering 2001-2004 • Medlem av finanskomiteen i Bergens bystyre

tene innenlands, vil det derfor føre til at skjermet sektor vokser, og det er bare mulig ved at den byr til seg arbeidskraft og andre ressurser fra konkurranseutsatt virksomhet. Bruk av oljeinntekter vil derfor føre til nedbygging av industri og annen ikke-oljerelatert konkurranseutsatt virksomhet; det vil også føre til at kostnadsnivået i Norge stiger i forhold til nivået i andre land. Det hadde vært andre som hadde pekt på problemstillingen før forfatterne av oljemeldingen – her hjemme var spesielt Johan Seland, sosialøkonom og direktør i Norges Rederiforbund, tidlig ute. Oljemeldingen inneholder imidlertid den første helhetlige behandling av spørsmålet, og den inneholdt også det første forsøk på tallfesting av effektene. Finansdepartementets modellberegninger kom til at hver milliard i oljeinntekter brukt innenlands ville føre til et tap på 7–8000 arbeidsplasser. Med innenlandsk bruk på 6 milliarder (tilsvarende rundt 40 milliarder i dagens kroneverdi) ville det, når man også tok hensyn til endringer

i arbeidstilbud og direkte sysselsetting i oljesektoren, føre til at 20 prosent av industriarbeidsplassene i Norge ville bli borte. Det var, etter regjeringens mening, omtrent det vi kunne tåle. Jeg kom selv, som ung økonom, i heftig diskusjon med Schreiner og de andre forfatterne av oljemeldingen om disse modellberegningene: Jeg mente at modellene ikke tok hensyn til at høyere priser på norske varer og tjenester ville føre til mindre etterspørselsvekst i skjermet sektor enn oljemeldingen forutsatte, og at effekten på konkurranseutsatt produksjon og sysselsetting ville bli tilsvarende mindre. Det mener jeg fortsatt. Allikevel var det nok den gang vært riktigere å gi forfatterne honnør for et faglig imponerende pionérarbeid enn å kritisere dem for en skjønnhetsfeil. Det var meldingen, og ikke det ungdommelige motinnlegget, som ble husket. Dens budskap ble husket så godt at alle norske politikere siden ikke bare har forstått såkalt hol-

landsk syke – de såkalt ansvarlige av dem har vært tilnærmet livredde for sykdommen. Deres frykt for oljeinntektene gav etter hvert spillerom for mindre fryktsomme politikere på høyre og venstre fløy, og ved årtusenskiftet var det åpenbart for de fleste at noe måtte gjøres for å balansere frykten for hollandsk syke opp mot verdien av å bruke oljeinntekter til å skape et bedre samfunn. Resultatet, som vi kan takke daværende statsminister (Jens Stoltenberg), daværende leder av Finansdepartementet (Tore Eriksen) og daværende avdelingsdirektør i Finansdepartements økonomiavdeling (Øystein Olsen) for, ble handlingsregelen. Det hadde imidlertid ikke blitt noen handlingsregel uten stortingsmeldingen fra 1974. De tre herrene som utformet regelen i 2001 var nok derfor bare regelens faddere – frøet ble sådd av Per Schreiner og kretsen rundt ham i 1974.

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Slåss for lesegled Når leselysten og nysgjerrigheten forsvinner, dør også noe av vår empati og menneskelighet med de forlatte bøkene. Kyrre Kjellevold kyrre.kjellevold@k7bulletin.no

Blant mine sterkeste minner fra barneskolealder, er gleden av å gå seg vill på biblioteket. Langs endeløse rader på Sandefjord Bibliotek kunne jeg gå i timevis, alltid med oppmerksomheten rettet etter bøker som skilte seg ut. Hadde forfatteren et spennende navn eller boken et uvant cover, var det helt klart grunn til videre undersøkelser. Nysgjerrigheten hadde ingen grenser, og det meste kunne havne i sekken etter en god bokjakt. Jeg husker fortsatt dagen da sykkelturen hjem tok ekstra lang tid, fordi jeg hadde med ti kilo bøker om tropiske haiarter. Barndommen er årene hvor tiden ikke har en alternativkostnad. Gleden over å lære noe nytt overskygget alt som måtte være av refleksjoner om nytteverdien av det jeg leste. Den friheten og leselysten har jeg jaktet på siden jeg forlot ungdomsskolen. Lesing styrker empatien Noen vil hevde det er litt tidlig å skue tilbake til barndommens gleder i midten av tyveårene. Jeg tør påstå det helt motsatte. Ren nytteberegning kan dra deg gjennom et profesjonsstudium, men livslang læring krever et helt annet sinnelag. Nysgjerrighet er ikke bare en sentral del av vår menneskelighet, den er også forutsetningen for den. Det er en grunn til at diktatorer forbyr bøker og holder utdannelsessystemet i sjakk. Vår evne til å føle andres

Utvid horisonten: Økonomistudenter kan finne uvurderlig kunnskap gjemt utenfor pensum.

smerte kan være sammenfallende med leselysten. Psykologer har lenge visst at empatien både har en kognitiv og en følelsesmessig komponent. Den følelsesmessige delen av empatien, er den som leder våre

trussel mot nysgjerrigheten. De dype menneskeskildringene blir byttet ut med kreftfare og klagesang fra NAV-køen. I troen på at de gir leseren det de vil ha, skaper redaktører ignorante og på sikt ufølsomme lesere.

NHH-studenter slåss mest for eksamenspensumet, men det er ikke bare deres skyld. Høyskolens ledelse ser økonomigraden litt som de tidligere landbruksakademiene så bøndene: Det handler om å utdan-

Du som leser har ikke råd til å gjemme deg bak tanker om at medfødte ferdigheter skal styre hva du kan lese eller tilegne deg av kunnskap. trøstende ord til de vi er glad i. Derimot har vi også en kognitiv del, som gjør oss i stand til å bruke logikk og fantasien for å forstå et annet menneskes situasjon. Det er den kognitive delen av empatien som gjør oss i stand til å dele fremmede menneskers smerte; til å reagere på menneskehandel, barnedødelighet i Afrika og menneskerettigheter i Russland. Leselyst og nysgjerrighet styrker både fantasien og andre kognitive ferdigheter. Uten slike ferdigheter er tusen døde mennesker fortsatt kun tusen døde. Forfallet i mediene er en

Myndigheter trenger heller ikke benytte seg av sensur idag. Det holder å stenge biblioteker, fjerne pressestøtten og la Netflix gjøre resten. TV-serier kan selvsagt være både et vindu til verden og til den amerikanske middelklassen, men det er ikke vanskelig å bli enige om at det er et dårlig substitutt for nysgjerrigheten og oppdagelsestrangen. Lar man barnas nysgjerrighet tilfredsstilles på barne-tv, er jeg redd fremtidens ledere blir både gode i engelsk og litt mindre menneskelige. Mister kontroll på bokhyllen

ne poteter. Når man vet hvilke samfunnsroller økonomer fyller i stadig større grad, skulle du ønske dekanene så verdien av litt mer undring og refleksjon hos studentene. Ikke at jeg tror nysgjerrigheten dør ut hos alle, men litt mer vekstgrunnlag i form av filosofi- og andre humanistiske valgfag hadde gjort færre studenter til løvetannbarn. Jeg tror ikke økonomer i utgangspunktet er mindre vitebegjærlige enn andre. Derimot er folk overraskende opptatt av å pleie bokhyllen, uavhengig av om de liker bøkene som fyller den. Valg

av lesestoff signaliserer mye, og NHH-studenter har kanskje de beste signalmottagerne jeg kjenner til. Jeg håper ikke det stopper ambisiøse mennesker fra å lese barnebøker eller det mer kontroversielle lesestoffet. Det å kunne lese motstanderes standpunkt er en tålmodighetens gave du vil få bruk for. Lar du andre styre lesestoffet ditt, innfører du en selvsensur verre enn noe Mao Zedong kunne funnet på. Lysglimt på kunnskapshimmelen Det er derimot en rekke lysglimt i horisonten for de vitebegjærlige og nysgjerrige. Mye godt har vokst frem fra sene nachspiel på amerikanske campus. Sist i rekken er gratis undervisningstilbud fra de mest ressurssterke fagmiljøene i verden, tilgjengelig for alle med internettoppkobling. Tjenesten Coursera er på en måte det motsatte av Netflix. Det er gratis, du kan streame forelesninger fra alle tenkelige fagret-

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

den! Mind the Gap? Joel Berge og Dan Richard Knudsen, Global Economic Perspectives

Foto: Sxc.hu

ninger (til og med ta eksamen), og sitte igjen med noe varig etter timevis i sofaen. Enda bedre enn å lese en bok i mørket selv, er å dele opplevelsene med folk som er like nysgjerrige som deg. Nettløsninger som Coursera bringer vitebegjærlige mennesker sammen fra alle kanter av verden, selv steder som kun har internett på mobilen. Tenk å kunne krangle om betydningen av verselinjer uten å måtte bry seg om støynivået på biblioteket, og uten tanke på om den du diskuterer med er en glup ungdom eller en erfaren foreleser. Det viktigste slike tjenester fører med seg er likevel nedbrytningen av grensene for læring. Grenser satt opp av myndigheter og av sosioøkonomiske forhold. Kunnskap skal være tilgjengelig for alle som søker den. Selv om du har to jobber og er alenemor, kan du kanskje snart få langt større muligheter til etterutdanning mellom det daglige gjøremålet.

Spørsmålet blir om norske utdannelsesinstitusjoner vil sitte på gjerdet lenge. Tenk om NHH i fremtiden tilbyr en egen bachelor kun på nett, for sultne gründere som er for utålmodige for forelesningssalen. Er det i strid med rektorkontorets strategiplaner? Gode lesere og nysgjerrige mennesker skal ikke bli født i armkroken til mødre i hvite middelklassehjem, men i dunkle stunder med et pledd over deg eller av en inspirert lærer i klasserommet. Det forutsetter at vi i Norge og andre steder fortsetter kampen for leseferdigheter og undervisningskvalitet. Du som leser har ikke råd til å gjemme deg bak tanker om at medfødte ferdigheter skal styre hva du kan lese eller tilegne deg av kunnskap. Husk at enhver nysgjerrig person blir fiende av etablerte maktstrukturer, fordi mer kunnskap utvanner både kulturelle og sosial skiller. Biblioteker ble ikke allment tilgjengelig uten kamp.

I kjølvannet av Emma Watsons tale til FN har debatten om kjønnslikhet fått økt oppmerksomhet i norske og utenlandske medier. I sin tale hevder Watson at det ikke finnes ett eneste land i verden som har oppnådd full kjønnslikhet, hvor kvinner kan forvente de samme rettigheter og muligheter som menn. I hvilken grad er dette sant i Norge? Norge har, ifølge World Economic Forum, kommet tredje lengst i verden på å minske det WEF kaller the Gender Gap. Samtidig er det helt klart at det fortsatt foreligger kjønnsforskjeller på mange områder i Norge, som for eksempel andelen kvinnelige toppledere. Har denne ubalansen bakgrunn i en urettferdig fordeling eller individuelle valg og tilpasninger? Det er viktig å påpeke at rettferdig fordeling ikke nødvendigvis er analogt med lik fordeling. Rettferdig fordeling bygger på prinsippet om at ulikheter som skyldes forhold utenfor folks kontroll bør elimineres. I praksis betyr det at man selv velger tilpasning ut fra de muligheter man står ovenfor. For å oppnå rettferdighet er det essensielle da at mulighetene for menn og kvinner må være like. På dette punktet har vi tilsynelatende kommet langt i Norge, men samtidig rapporterer NHO at andelen kvinnelige toppledere i Norge er på under 20 prosent. Det er naturlig å stille spørsmål ved om en slik skjevfordeling skyldes ulike muligheter eller kun individers valg. Fjorårets gjester ved NHH Forum, John List og Uri Gneezy, søkte å finne svar på om ulikhetene skyldes individuelle valg ved å utføre et storstilt eksperiment. Eksperimentet gikk ut på å teste kvinner og menns konkurransemotivasjon. I eksperimentet fant de en klar ulikhet mellom kvinner og menn når de stod ovenfor de samme mulighetene og hadde lik evne til å lykkes. Utav de 80 deltakerne ønsket hele 73 prosent av mennene og kun 25 prosent av kvinnene å konkurrere. Forfatterne konkluderte med at årsaken til differansen hovedsakelig kunne skyldes to forhold: At mennene overvurderte egne evner og at kvinnene hadde en aversjon mot det å konkurrere. Spørsmålet vil da være om det er kon-

kurranseaversjon som driver de observerte forskjellene mellom kjønnene. Og i neste omgang: Har konkurranseaversjonen blant kvinner rot i kultur eller natur? Temaet er meget aktuelt i forskningsverdenen. Mye tyder på at kultur har en signifikant påvirkning på konkurranseaversjon, men nyere forskning viser at forskjellene mellom kjønnene også skyldes natur. Dersom kultur alene hadde forklart hele forskjellen, burde man i Norge sett liten forskjell i konkurransevillighet mellom kjønnene. En studie gjort på elever i Bergen viser derimot at gutter var langt mer konkurransevillige enn jenter (52,2 mot 31,2 prosent). Forskerne rapporterte ingen andre betydningsfulle forskjeller mellom kjønnene. Med andre ord kan ikke kultur alene forklare hele forskjellen, fordi menn og kvinner har en grunnleggende biologisk ulikhet når det kommer til konkurranseaversjon. Resultatet fra forskningen forteller oss at kvinners konkurranseaversjon kan forklares både av kultur og natur. På individuelt nivå er ingen av disse faktorene påvirkbare, men på samfunnsnivå kan vi legge til rette for en kultur som ikke kjønnsdifferensierer. Ut fra relevant forskning mener vi at vi kan skape en kultur som fremmer en sunn likhet mellom kjønnene. På denne måten kan vi som samfunn minimere forskjeller i muligheter mellom menn og kvinner. Ved like muligheter vil ulikheter i andel topplederposisjoner og lønn skyldes den enkeltes tilpasning. Det viktige blir da at vi som samfunn også aksepterer at både kvinner og menn ikke tilpasser seg likt, men tilpasser seg ut fra egne preferanser. Dette vil være et rettferdig utgangspunkt for fordeling.

30 år 1800 stipend 100 millioner kroner tildelt

Studerer du

ENERGI? Med E.ON-stipendet kan du ta deler av utdannelsen i Tyskland. Vi støtter ditt studieopphold

Interessert?

Vi støtter studieopphold for mastergradsstudenter med

Samarbeidende universitet i Tyskland

opptil € 5100 og doktorgradsstudenter med opptil € 9000 for

E.ON Energy Research Center,

studieopphold ved et av våre samarbeidende universiteter i

RWTH Aachen, Universität Augsburg

Tyskland.

Energiewirtschaftliches Institut Universität zu Köln,

Hvem kan søke?

Technische Universität Dresden,

E.ON-stipendet støtter energistudier og -forskning innenfor • Jus • Økonomi • Statsvitenskap • Teknologi (real- og ingeniørfag)

Søknadsfrist: 15. oktober 2014

Technische Universität Clausthal

Søknadsskjema kan lastes ned fra: http://www.eon-stipendienfonds.de/en

pwc.no/karriere

Ett steg foran Summer Intern i PwC fra også NHH Nå og Åsane

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Som Summer Intern i PwC har jeg fått et unikt innblikk i hvordan det er å jobbe i PwC. Jeg har blitt utfordret og lært utrolig mye. Siri Sandvik, Summer Intern 2014

Som Summer Intern i PwC får du mye å gjøre - innen både revisjon og rådgivning. Vi utfordrer deg og vi stiller krav. Du må forstå ting fort. Det blir intensivt, men avkastningen blir tilsvarende høy. Det blir sannsynligvis sommerens beste investering. For deg og for oss. Søknadsfristen for sommeren 2015 er 12. oktober.

PwC Scholarship

Skal du skrive masteroppgave våren 2015? Vi tilbyr mentor, stipend og kontor. Søknadsfristen er 12. oktober.

© 2014 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Foto: Bård Gudim

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Vanskelig dobbelt Forelesere på høyskoler og universiteter skal både forske og undervise. Legger de for lite vekt på sistnevnte? Eivind Langdal okored@k7bulletin.no Når det kommer til undervisning for høyere utdanning, snakkes det ofte om «forskningsrett» og «undervisningsplikt». Er dobbeltrollen blitt et problem? Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorutdanningen, er ikke så sikker på det. Han mener foreleserne må drive med forskning for ikke å bli utdaterte, og at det er ledelsens oppgave å finne ansatte som behersker begge roller. Han forklarer også at noen forelesere kan være stjerner i små klasser, men ganske hjelpeløse i større, og omvendt. – Det blir som et fotballag; man må plassere spilleren der de gjør den beste jobben. Du plasserer ikke keeperen på midtbanen, sier Bjorvatn. På NHH er det per dags dato kun Arild Råheim som er ansatt med konkret pedagogisk ansvar. Han har bare en 20-prosents stilling på skolen. Resten av tiden er han professor ved UiB. – Uansett hva som er et fornuftig antall pedagoger, så er det viktig å huske på at det er mye pedagogisk kompetanse blant foreleserne på NHH, og vi må utnytte denne ressursen best mulig. Pedagogikkutvalget jobber med dette, sier Bjorvatn. Det pedagogiske kravet for å undervise på NHH er ikke veldig omfattende. Alle som blir ansatt som forelesere må gjennom et pedagogisk kurs, men det varer ikke lenger enn to uker. – Det stemmer at forskningsresultater veier tyngre enn forelesningsevner når det gjøres nye ansettelser, og det synes jeg er uheldig. Vi har jo som oppgave å både forske og forelese, sier Bjorvatn.

Hva skjer når du slakter foreleseren? I de tilfellene hvor en foreleser får negativ tilbakemelding, settes det i gang en prosess som kan involvere medforelesere fra det samme instituttet, studenter, og noen ganger ledelsen, alt etter behov. Prøveforelesninger har blitt arrangert. Der får læreren se opptak av

Gjerne mer pedagogikk: Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorutdanningen ved NHH, ønsker en mer systematisk tilnærming til pedagogikken v seg selv for å gjøre de nødvendige justeringene. – Vi gir folk en sjanse til. Men vedvarer kritikken, er vi ikke supertålmodige. Får du slakt, er du ikke fornøyd, og det er heller ikke instituttet eller studentene, sier Bjorvatn. Når K7 Bulletin påpeker at dette gir mye preg av å være «etterreparering», påpeker Bjorvatn at forelesere på NHH ønsker å gjøre en god jobb, pedagogikkmessig. Samtidig sier han at han gjerne kunne tenkt seg en litt mer systematisk tilnærming, kanskje også et pedagogisk opplegg med obligatorisk oppmøte.

Pedagogikk er likevel ikke noe NHH ignorerer helt. I uke 39 hadde skolen «pedagogisk uke», hvor det blant annet ble forelest av pedagogen Torben K. Jensen fra Aarhus Universitet i Danmark. Han støtter Bjorvatn når det gjelder dobbeltrollen. – Dobbeltrollen er en forutsetning for å sikre den kvaliteten som universitetene skal levere. Skal man ta høyere utdanning i fem år, må man ha blitt opplært av en aktiv forsker, sier Jensen.

Stjerneforeleseren Da Mads Nordmo begynte å undervise i organisasjon og psykologi på NHH,

var det fordi den som egentlig skulle ha kurset ble syk. Etter første semester hadde han vunnet Bronsesvampen, studentenes foreleserpris på bachelornivå på NHH. Han var den gode foreleseren som ikke var erfaren forsker. Likevel mener også han at dobbeltrollen er et gode. – Fra forskning ser vi at det er ingen korrelasjon mellom det å være en god underviser og en god forsker. Allikevel er inntrykket jeg har fått her på skolen at de mest publiserte og prisvinnende forskerne også er de som er mest populære blant studentene. Bare se på Bertil Tungodden og Alexander Cappelen,

Økonomi

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

trolle? noen ganger setter for store krav til foreleserne. – Spesielt noen ferske NHH-studenter sier de kjeder seg når de må lære Excel. Hvis det å måtte lære seg Excel og matte kom som et sjokk for de ferske studentene, så lurer jeg på hva de trodde de meldte seg på da de søkte om å få komme til NHH og bli siviløkonom. Foreleserens jobb er ikke å gjøre Excel festlig, men å lære bort ferdighetene på en måte som er effektiv, og gir studentene en opplevelse av mestring, sier Nordmo.

De studentene, de studentene

Foto: Maha Malik, Foto NHHS

ved skolen. sier Nordmo. Han sier at spørsmålet om dobbeltrollen ofte kommer opp, og at det går på en 5-års rotasjon. – Studenter på NHH beskylder ofte forelesere med å overprioritere forskning. Men dersom man ser over forfatterskapet til alle vinnerne av Bronsesvampen, så mistenker jeg at disse har publisert minst like godt som gjennomsnittet, og gjerne over gjennomsnittet. Mindre fokus på forskning er altså neppe den rette medisinen for å få høyere kvalitet i undervisningen på NHH, sier Nordmo. Han mener også at visse studenter

Ingen av skolens ansatte virker veldig bekymret over dagens situasjon. Men hva med studentene? Henny Marie Fløystad, fagpolitisk ansvarlig i kjernestyret i NHHS, mener det er mange flinke forelesere ved skolen, men også mange som har forbedringspotensial. Hun sier studentene savner incentiver som sørger for at foreleserne gjør en bedre jobb. – For forskning finnes det monetære virkemidler, mens for undervisning er det egentlig bare Bronsesvampen og Masterprisen. Det er ikke noe galt med det, men ikke alle kan vinne den. Vi ønsker at foreleserne skal ha lyst til å gjøre en god jobb, og at de blir anerkjent for det når de gjør det, sier Fløystad. Hun er også positiv til dobbeltrollen, men samtidig kritisk. – Vi vil ha gode forskere, men det hjelper ikke hvis vi ikke lærer noe av dem. Ikke alle gode forskere er gode forelesere. Jeg synes NHH burde satset mer på pedagogikk ved at det ble satt av flere ressurser til det, sier Fløystad. PwC-konsulenten Eli Hoel Stenmark skrev sin masteroppgave om undervisning på NHH. Hun mener foreleserne gjør en god jobb, men at det kan jobbes for å gi undervisning høyere status, blant annet ved å få til en kulturendring i organisasjonen som gjør de ansattes innsats i auditoriene mer synlig. – Resultatene fra mine analyser indikerte at incentivene for å forske er sterkere og mer velfungerende enn incentivene for å gi god undervisning. For å øke de ansattes motivasjon anbefaler jeg å øke de sosiale incentivene for å undervise, sier Stenmark. Hun har konkrete virkemidler hun mener kan være nyttige å ta i bruk. – NHH bør også bruke studentevalueringene mer aktivt enn idag, og studentene bør få større innsikt i resultatene fra evalueringene. Samtidig må stud.NHH ta ansvar og bli flinkere til å svare på evalueringene, samt gi mer konstruktiv kritikk til foreleserne, sier Stenmark.

Økonomiformidlingen:

Mobil som betalingskort: Nyttig eller en flopp? Det å bruke mobilen som bankkort er noe mange lenge har ønsket seg, og muligheten er nå nærmere enn på lenge. Eirik Leinonen og Lars Patrick Eriksson, Økonomiformidlingen

I en samarbeidsavtale mellom DNB og Telenor vil det nå bli tilbudt Valyou, som er en app som lar deg betale med mobilen bare ved å holde den inntil bankterminalen. Denne tjenesten vil bli tilgjengelig på et utvalg av Android-mobiler, og kan lastes ned via Google Play. Det er imidlertid en del forberedelser du må gjennom før du kan begynne å bruke løsningen. Du må ha NFC SIM-kort fra Telenor og bankkort med NFC-teknologi. Aktører som tilbyr dette er foreløpig DNB, Sparebank 1, Skandiabanken, yA Bank, Fana Sparebank og EnterCard. Apple vil også tilby betalingsløsning fra mobil gjennom Apple Pay, men dette vil komme senere. NFC (”Near Field Communications”) er en trådløs overføringsmetode. Teknologien vil bli brukt av Valyou og Apple Pay til å overføre penger fra NFC-brikken i din mobil til butikkens betalingsterminal. Det vil si at du snart kan gå i matbutikken, holde mobilen over betalingsterminalen og da betale trådløst. Med Valyou sin versjon er det mu-

Dette må du gjøre for å bruke løsningen: 1. Skaff deg bankkort fra en av de utvalgte bankene samt rett telefonoperatør og mobil. 2. Gå inn på Google Play/App Store og last ned Valyou/Apple Pay. 3. Lag en bruker og logg inn med kortinformasjon og bankbrikke. 4. Begynn å bruk mobilen som betalingsinstrument!

lig å gjennomføring betalinger på opptil 200 kr uten å taste pinkode. Bruker du samlet over 600 kr på en dag vil du bli bedt om å taste kode. Dette er tiltak som gjøres for å bedre sikkerheten til systemet. Hvis du skulle være uheldig å miste telefonen sperrer du kontoen på vanlig måte. Noe av kritikken mot systemet er at betalingsterminaler kan brukes til å svindle personer for eksempel på bussen, ved å dytte maskinen inntil mobilen. Men det er verdt å merke seg at terminalen må være rundt 3 cm unna for å kunne gjennomføre handelen. Per dags dato er det kun Deli de Luca, McDonalds og Starbucks som tilbyr løsningen på landsbasis. Men det er også enkelte butikker og spisesteder som tilbyr løsningen i de respektive storbyene, og det kommer stadig flere betalingsterminaler rundt omkring i Norge. I andre land er systemet også under utbygging, slik at det vil være mulig å benytte tjenesten på fremtidige ferieturer.

Valyou • Appen Valyou ble lansert i september. • DNB, Sparebank 1, Skandiabanken, yA Bank, Fana Sparebank, EnterCard tilbyr løsningen i dag. • Telefonene som støtter løsningen er Samsung Galaxy, Sony Xperia, HTC One, iPhone 6, Apple Watch. • Foreløpig maksimum 200 kr per betaling og 600 kr i døgnet uten pinkode.

Sporten

K7 Bulletin Tirsdag 7. oktober 2014

Regjeringen har nå lagt frem et lovforslag om

er forslaget likevel forventet å gå gjennom i

å tillatte proffboksing, som har vært forbudt

Stortinget. Cecilia Brækhus mener dette er på

i Norge siden 1981. Tross mye historisk mot-

høy tid, og sier hun gleder seg til å bokse foran

stand, spesielt fra ikke-politiske parter som

et hjemmepublikum.

helsemyndighetene og Norges idrettsforbund,

–Kommer til å bli våre tøffeste kamper

Foto: Trond Gausemel

Kjemper om opprykk: Hvis NHH-FK vinner sine neste tre kamper, rykker de opp til 3. divisjon.

NHH-FK feirer 10 år med seriespill til våren. – Hva hadde vært gøyere enn å feire det med opprykk, sier Gjermund Lien, trener i NHH-FK. Kristin Waage sport@k7bulletin.no Med 44 poeng etter 21 kamper, ligger NHH-FK øverst på tabellen i 4. divisjon menn avdeling 2. Når laget nå gir seg i kast med sine tre siste kamper for sesongen, kjemper de dermed om en plass i 3. divisjon. – De siste årene har vi hatt en jevn utvikling. Denne sesongen har vi spilt veldig god fotball og uten tvil tatt flere poeng enn vi hadde forventet. Å rykke opp til 3. divisjon er neste naturlige trinn i utviklingen vår, forteller Lien. Tøff innspurt Det blir imidlertid ingen lett sesongavslutning for NHHlaget. Den største utfordreren i kampen om opprykk er NestSotra 2, som for øyeblikket har spilt to kamper mindre. Vinner Nest-Sotra begge kampene, lig-

ger de kun ett poeng bak NHHFK. – Nest-Sotra kan ta spillere som spiller i en høyere divisjon og sette dem ned på andrelaget. Hvis de kjører et lag fullt med spillere fra første divisjon så frykter jeg at de har en god mulighet til å ta hjem seieren, forteller spiller Eirik Tveit. Lien er enig. – Hvis vi vinner de tre siste kampene, så rykker vi opp. Men det kommer til å bli tre av våre tøffeste kamper. Uvanlig god høst Med opptil tre kamper i uken på det meste, har det vært en intensiv høst for studentlaget. Likevel vant de seks kamper på rad i en periode. Vanligvis har NHH-FK pleid å ta mye poeng på våren, men tapt på høsten som følge av at sommeren for mange spillere er en periode med lite fotball. – Vi var litt overrasket selv da vi så hvor stor luke vi har fått denne høsten, sier Lien. Tveit mener at den største forskjellen i forhold til tidligere sesonger nettopp ligger i at laget i år har lyktes med å komme kjappere i gang etter den lange sommerferien. – Mange spillere har vært utlånt til andre klubber over sommeren, og vi har dessuten

flere gode spillere på laget som tidligere har spilt på høyere nivå enn 4. divisjon. Tidligere har det dessuten vært problematisk å ta inn nye spillere ved semesterstart, som blir midt i sesongen vår. Nå har vi vært så mange på laget at vi har kunne bruke tid på å spille inn de nye, forklarer Tveit. Mer dedikerte spillere NHH-FK økte dessuten treningsmengden i vinter, fra to til tre treninger i uken, i tillegg til at de spilte flere kamper og deltok i en vinterturnering. – Suksessen denne sesongen skyldes først og fremst at vi har bedre og mer dedikerte spillere på laget, samt økt treningsoppmøte. Vi har faktisk hatt så bra oppmøte i år at det har vært vanskelig å ta ut en kamptropp, sier Lien. Lengre reisetid Et opprykk vil imidlertid ikke være helt problemfritt. Lengre reisetid og kamper i sommerferien er de største utfordringene NHH-FK kommer til å møte dersom de skal spille til 3. divisjon neste vår. Innom studentfotballen i Norge er det foreløbig bare NTNU som spiller i en høyere divisjon enn 4. divisjon. – Reisetiden kan bli utfordrende med tanke på eksa-

mensperioden i vårsemesteret. Angående kamper i sommerferien, så har vi hatt et møte om det og i fellesskap funnet ut at det er en utfordring vi skal klare å takle. Laget er motivert og det krever bare bedre planlegging. NTNU har fått det til så det er ingen grunn til at vi ikke skal greie det. Det er tross alt et luksusproblem, sier Lien. Sikter mot NM-kvalifisering I tillegg til opprykk, kommer

NHH-FK også til å kjempe om kvalifisering til NM-rundene. Denne sesongen klarte de så vidt ikke å kvalifisere seg, men det er de fire beste lagene i hver avdeling som går videre til NMspillet og Lien er sikker på at NHH-FK også i år kommer til å få den muligheten. – Målet er absolutt å klare kvalifiseringen til NM og dermed ha sjansen til å møte Brann!

Resultatoversikt: Fotball: 4. divisjon menn avd. 02: • 23.09 NHH FK– Gneist • 27.09 Nordre Fjell – NHHI FK

3-1 2-1

Håndball: 2. divisjon menn avd. 04: • 28.09 Sotra – NHHI

27-25

2. divisjon kvinner avd. 02: • 27.09 Kjøkkelvik – NHHI • 30.09 Stord – NHHI

22-19 28-15

Innebandy: Menn: • 24.09 Fjellkameratene – NHHI • 28.09 NHHI – BSI 2

4-7 7-1

Kvinner: • 28.09 Djerv damer – NHHI damer • 01.10 NHHI damer – NHHI 2 damer

10-4 15-1

Basket: 2. divisjon menn: • 27.09 Fyllingen B – NHHI

48-86

Sporten

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Magisk: Lørdag 4. oktober vant NHHI Baseball

å se den enorme fremgangen som Baseball har

Verdensmester igjen: Petter Solberg har nå så

siden han også vant VM i rally i 2013. Seieren

sin første ligakamp mot Stavanger med resul-

hatt dette siste året, og enda bedre skal det bli,

mange poeng at han nå er verdensmester i ral-

kan kun glippe om han får minuspoeng i de

tatet 15–6. Dette var den siste ligakampen for

uttaler han.

lycross, til tross for at det fremdeles er igjen to

påfølgende delrundene, noe som regnes som

sesongen. Leder Hans L. Falck er strålende for-

delrunder. Han blir da den første noensinne til

meget usannsynlig.

nøyd med innsatsen til laget. – Det er så magisk

å vinne verdensmesterskap i to bilsportgrener,

Må eliminere småfeil Etter en god start der NHHI raskt gikk opp i ledelse 8-0, ble Åsane Seahawks for sterke under lørdagens kamp i amerikansk fotball. Kristin Waage sport@k7bulletin.no Foto: Vera Anisimova, Foto NHHS Tøff kamp: NHHI slet med angrepet mot Åsane Seahawks.

Resultatet ble til slutt 36–14 i Åsane Seahawks favør.

– Vi overrasket Åsane stort i starten og scoret touchdown på første spillet i kampen. Deretter raknet det litt. Vi ble for myke på defense og Åsane fikk kastet ballen uten at vi klarte å stoppe pasningene. Åsane stoppet dessuten løpespillet vårt slik at vi ikke klarte å få poeng igjen der, oppsummerer trener Robert Fredriksen. – Det gikk imidlertid bedre i andre omgang. NHHI-laget, som lå under 34–14 til pause, klarte å omstille sitt defense til å bli med aggressive slik at de greide å stoppe offenset til Åsane Seahawks. Det førte til at

Åsane kun fikk 2 poeng i andre omgang. – Feilene vi gjorde var at vi ikke omstilte oss raskt nok, i tillegg til at vi gjorde en del enkle feil spesielt på offense. Hovedfokuset vårt fremover blir å eliminere småfeil. De oppstår fordi vi har spillere med lite erfaring, sier Fredriksen. – Alt i alt er jeg fornøyd med kampen med tanke på at største del av laget vårt begynte med denne sporten ifjor. I tillegg har vi flere nybegynnere som også imponerte stort under denne kampen.

som jevnlig møter opp på samlingene. Utenom det er det mange flere som har vært innom og prøvd seg. Alle som har lyst til å være med og spille sjakk er velkomne, forteller Stangeland. – Mange er redde for å møte opp på turneringskveldene. Om du ikke har spilt så mye før og møter de virkelig gode, så

blir du selvfølgelig slått ganske kraftig, sier Lodve Stendal, som selv utfordret Manne i et parti. Stendal legger til at hvor god du er i sjakk ikke bare skyldes hvor smart du er, men også hvor mye du har trent. – Hvis du taper, trenger du ikke å føle deg helt blottet!

Elleve mot én – Vi ønsket å gjøre noe annet enn å bare spille vanlige turneringer mot hverandre, forteller Helge Selle i NHHI Sjakk. Kristin Waage sport@k7bulletin.no 11 studenter møtte opp for å utfordre matematikkprofessor Per Manne da NHHI Sjakk forrige onsdag arrangerte sin første turnering i simultansjakk. Ni av studentene måtte imidlertid se seg slått av Manne. Bare Frederik Alexander Grundekjøn klarte å vinne mot matematikkprofessoren, mens AlfHenning Drage spilte uavgjort. – Simultansjakk mot Per Manne var et artig arrangement! Han holder jo et høyt nivå, men jeg kan tenke meg at det å spille flere partier om gangen er krevende. Skal jeg være ærlig hadde jeg nok ikke hatt store sjanser for å vinne hvis han hadde hatt fullt fokus på mitt parti hele tiden. Men det er vel det som er poenget med simultansjakk: å jevne ut forskjellene, sier Grundekjøn. Grundekjøn er for øvrig ingen nybegynner. I vår vant han

KPMGs arrangement KPMG Chess Competition på NHH og kom på tredjeplass i finalen som ble avholdt i Tromsø på sensommeren. Aldri spilt simultansjakk NHHI Sjakk fikk ideen til å avholde en turnering i simultan sjakk nettopp etter KPMG Chess Competition. – Dette opplegget syntes vi var så bra at vi fant ut at vi burde ha en samling hvert semester som var annerledes enn de andre turneringskveldene. Da kom planene om simultansjakk opp, og hvem andre enn Per Manne ville det vært gøyere å spille mot? forteller Øyvind Stangeland i NHHI Sjakk. Og den rutinerte sjakkspilleren var positiv til forslaget, selv om han aldri hadde prøvd seg i simultansjakk før. Manne har imidlertid spilt sjakk siden

1970 og er en aktiv spiller i Bergen Schakklub. Alle er velkomne NHHI Sjakk ble tatt opp som interessegruppe i NHHS våren 2014. Gruppen arrangerer turneringskvelder annenhver onsdag. – Jeg anslår at vi idag har rundt 15 aktive medlemmer

Foto: Nicole Yim, Foto NHHS Simultansjakk: Per Manne i kamp mot stud.NHH.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 7. October 2014

Voices on the Stre The students in Hong Kong are locked in a struggle with the Chinese government in Beijing. They demonstrate for more democracy. Rujuta Vaidya

Foto: Bryony Bar

Hilde Marie Moholth is a Norwegian full-time bachelor’s student at the Chinese University of Hong Kong who has taken part in the demonstrations. Over Skype she shares that she hadn’t planned to get involved. – I just got really frustrated and sad when they started using tear gas. The protesters hadn’t done anything wrong. They had just been there, and the police overreacted. So even though I have not been politi-

cally active in my own country, I had to take a stand here, says Moholth. Leung Yue Kiu Mark (梁裕翹) is the president of the Student Union of Morningside College. He is very active in the demonstrations, and is very clear on why he participates. – I had to join because of the general sense of hopelessness that I observe around myself. Standing up for justice, making sure the right and fair thing is

done; it is an opportunity for myself to live in history and remember it, says Mark. Bryony Bar has a similar opinion. – The reason we go on the streets is not for immediate response or immediate policy change, which is impossible. We understand that this is a long-term battle with the government and we stand to show the government that we are not willing to be manipu-

lated by them and that we are unwilling to live in such a nondemocratic Hong Kong. We voice out to show our stance: that we truly care about our city, and are willing to sacrifice our GPAs, our jobs, clean crime records and to bear the consequences to fight for what we want, says Bar. Reality Check When K7 Bulletin asks what the aim of the demonstration

really is: to get universal suffrage, or for C.Y. Leung, the current Chief Executive, to resign, the students offer pragmatic answers. – Universal suffrage will not guarantee solutions to all our problems. It’s perceived as a better way of running things in life, when society is ready for it. I at least feel that we’re ready and that it’s for the better. C.Y. Leung’s resignation will be a sign that this current

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 7. October 2014

eets of Hong Kong government will cease rolling out policies not set up in our favour. Notice I did not say that it also stops his successor from doing the same thing. It’s a way of dealing with the problem at hand, Mark says. Bar is cautious about being optimistic. – We understand that there is limited possibility that the central government will respond to our strike, since C.Y. Leung does not even come out and face the public. They are also aware that businesses are shutting down or suspending their daily operation. Students in Wan Chai districts can’t go to school and property prices are dropping. This movement is affecting the economy of Hong Kong. We are hoping that Beijing will be pressurised to the point that authorities will come out and face the students directly, says Bar.

A Leaderless Motion? The “Occupy Central movement”, as it’s called, has no leader or political candidates. – We have to admit there are many underlying problems. It was not supposed to begin so soon and many people are actually not ready for this. As of now the movement is mainly led by the Hong Kong Federation of Students, and certainly students can’t represent the whole Hong Kong population to bargain with Beijing. Even if C.Y. Leung steps down, we can’t find a suitable person in this short amount of time to represent our voices, says Bar. Peaceful protests around the world in the recent years have turned violent in the face of a power vacuum. Mark doesn’t think that this will be the fate of Hong Kong. – My favourite way of describing Hong Kongers is “peace-

loving hippies”. Hong Kongers are highly educated, civil people, so I don’t think a power struggle will lead to people taking up arms. Maybe it’s just me, but that’s what I feel is an inevitable result of any power vacuum, except in Hong Kong. The power vacuum here won’t affect things on the ground, says Mark. Everyone Is Involved – When a message pops up on Whatsapp, it spreads like wildfire. Things happen because people have the desire to help, says Mark. He also explains that when the authorities ordered the use of pepper spray on the demonstrators on Saturday, some students, including him, passed around water bottles to alleviate the effects of the spray. Bar confirms that people want to help.

– Everyone is participating. Adults come to the streets after work, supplying us with useful resources, and taxi drivers offer free rides to students. Shops and restaurant owners provide free food, supplies and also places where people can have a rest and take a shower, says Bar. Fighting a Losing Battle – We’re worried about the possibility of failure. But we’ve come this far. This is the biggest thing we’ve ever done against the government. A failure now is probably a failure for us to get anything in the future, says Mark. Bar might know what the authorities are planning. – We fear that the government can just wait it out ‘till our passion fades. We actually think that this is what the government is trying for now, by

not doing anything, says Bar. Mark is realistic about his expectations of what the outcome might be, should the demonstrations bear fruit. – I think we should always be prepared for a disappointment in the event of success. I hope people won’t be naive enough to believe getting democracy will solve all our problems, says Mark. On the 2nd of October, C.Y. Leung holds a press conference. Mark relays the main talking points. – The federation has dropped demands that he steps down. The situation on the front line is really dynamic and changing. To sum things up I’ll say, “Stay cautiously optimistic and ever alert,” says Mark.

Foto: Alfred Chung

Not budging: Thousands of demonstrators took to the streets of Hong Kong

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 7. October 2014

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

Happy birthday, BBB! Big Business Band celebrated their 30th anniversary by displaying their amazing repertoire of sketches, filled with rock, pop and classical Big Band swing music.

Manuela Twrsnick On Friday the 26th, the Big Business Band (BBB) invited all wind instrument lovers to their “Show off” at the Aula at NHH to celebrate their 30th anniversary together. But the swinging, funky songs and Saxophone battles where not all that these talented people could do. Around twenty BBB boys and girls entertained the crowd for over two hours with their witty sketches, new interpretations of well-known pop songs or musical classical songs as well as through dancing. Almost 300 guests – and therefrom especially for BBB members nice to see a lot of alumni – celebrated this event respectable in a heaving Aula, were they were served light meals and whine to accompany it all. The Sax-off When asking the audience

which performance they liked best, some of them would answer very thrilled “the Sax-off”. The musical battle between two saxophonists was incredibly good. And as everything BBB did that evening, it would bring people to laugh or cheer with joy. But there was so much more to the show then just wind instruments. There was for example the previously recorded video, where BBB members used beer bottles in addition to their instruments and singing to perform the #1 hit “All about that Bass” by Meghan Trainor. As spectator it was particularly nice to observe how this group interacted with each other and simply enjoyed making great music together. BBB also demonstrated how contemporary they are by performing the Swedish song

“Sommartider” by Per Gessle with slightly changed lyrics – and singing about “Tinder”, the dating app, instead. They would also perform a funny sketch at the expense of other NHH groups, wearing their uniforms and acting like them. The crowd reacted great and some people even got up on their chairs to show their enthusiasm. A supportive audience Later in the show, a glitch happened. Sunniva Adam, the lead singer at BBB, was in the middle of a great performance called “Popular”, when all of a sudden she had a blackout and forgot all the lyrics. The band kept playing and Sunniva laughed and smiled, but she was getting visibly more and more nervous. She did such a good job at trying to hide it though, that until

the moment she asked the audience if it would be all right to just start the song all over again, most of the crowd did not even notice that this was not wpart of the act anymore. As the audience realised this, the response was simply amazing. People cheered and clapped, and so the second time, when Sunniva reached the point again, she went on singing as if nothing bad had ever happened. For me, this was unintentionally and surprisingly the best part of the evening. I could feel the support and sympathy of the audience, and Sunniva was spreading such a good spirit that I didn’t mind the slip at all. The official part of the event was then ended with the handover of presents, which other basement groups did in manifold ways, such as dancing,

acting or singing. Gifts ranged from picture frames and musical instruments to a funny golden statue that was even able to speak. The crazy after party at BBB’s basement room went on until three in the morning, where BBB could relax together with their friends and let the evening end as harmoniously as it had begun.

K7 Minutter has captured some impressions and opinions from visitors during the night, make sure to check that out online: http://bit.ly/1uMVGFv

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 7. October 2014

Krok og Krinkel: a peaceful paradise in the heart of Bergen

Foto: Eirik K. Ødegård

Do you need to relax and to spend some time for yourself? Bokcafé Krok og Krinkel is waiting for you.

Max Rood Thinking about my last few weeks in Bergen, I passed the various people I’ve met and the experiences I got through them. A rather incoherent story tried to take its place, after which I realised the different moments were hard to connect. The variety of people, all the places that seemed nothing alike, and even my days at school, all seemed like individual bedtime stories. Yet, one constant factor quickly appeared throughout the days spent here in Norway. The place I set foot on the first day I entered my new hometown: Bokcafé Krok og Krinkel. And as I took a sip of my espresso, which always got followed with either one or two cups of tea (dependent on how much momentum I had created to stay a bit longer), I felt like it was definitely worth mentio-

ning. Hoping that it will create some extra clientele for the place, that I will meet some of you there in the coming weeks, but mainly because I want you to experience what I do there. Not to give you an obligation to go there, just an advice to keep in mind when you’re looking for a cosy place to hide for the rain. More than Books The book cafe, situated on Lille Øvregaten 14, is tied together with the cutest and most amazing details. The collection of books literary speaks to your imagination, and as a foreigner it creates a huge eager to learn the language. It is, therefore, beautiful to see the appreciation of the visitors who do master the Norwegian language as they open yet another book picked from anywhere around the

place. Of course Krok of Krinkel isn’t unique in this, and it has to offer more than just a good book. As the lovely waitress, who even seemed to recognise me besides from her job, switches the vinyl from Lou Reed to Edith Piaf, the musical preferences from those serving you the tasteful espressos and teas is definitely worth the visit. During my first encounter with the café, Zombie’s 2013 record ‘With Love’ floated through the speakers, and from that point on I was sold. With a wide variety of genres displayed on the vinyl present in the store, it’s always a moment of excitement when the new vinyl is put on. Together with the reading material, a visit to the book café feels like a lecture in the Norwegian literature and

sounds. In the details As books and music may not be of your interests, I dare you to set foot in the café and not get lost with all the small details present. Ranging from an old radio to a sallow white piano, there is enough visual tension to let your mind drift of for hours. That the binding factor between it all is ‘love’, something I keep noticing here in Bergen, gets clear when you enter the toilet. Where the speculations about what kind of lovely thing can be found on the toilet might take weird forms, the actual attribute is a rather innocent small blackboard. With a recipe of friendship listed in two simple steps, and consisting of only six ingredients, it is obvious that Krok og

Krinkel is all about providing an experience of inner peace. Peace with the surrounding, and peace with yourself. With an almost fixed weekly visit here, I can return to my inner self for a few hours, and create a serenity that the true introverts among us might be aware of. Without any discredit towards the other amazing bars and cafes in Bergen, I don’t mind stating that the Krok og Krinkel is the best place I’ve been so far in the six weeks that I’m here. And solely functioning as a good advice, I recommend you to visit it while you’re here, and enjoy the in- and external tranquillity for a while.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 7. October 2014

Photo: Google.com

Please Mock Me Again! It is always difficult to prepare a job interview. One of the highlights during this year’s Karrièredagen (Career Day) was the opportunity to participate in a mock interview workshop which was organised by the International Career Center (ICC). Ines Maria Stogerer & Aleksandra Kosintceva

Creating a real life job interview situation with professional recruiters, a mock interview aims to enhance the participant’s interview skills as well as selfpresentation. Not quite sure what to expect, I gathered together with 14 fellow students at 10am on Tuesday morning to attack the challenge. After a short introduction by the ICC, the first round of interviews started without much preparation. We were divided in groups of three participants, with one person being interviewed by the recruiter at the time. The other two participants were encouraged to give feedback on the body language, style, and answers of the person being interviewed. Interview questions ranged from typical CV-related topics to questions

regarding motivations, values and future career aspirations. Despite the initial nerves, everyone did their best to answer the interviewer’s questions and it was very interesting to observe other people’s reactions and strategies when approaching tricky situations. Additionally, the interviewers changed groups after each interview, making it possible to experience three different interview styles in just over two hours. After a short lunch break, which was used to mingle with the recruiters, the workshop continued with an information session, giving valuable insides about the do’s and don’t’s in the interview process and some tips on CV and cover letter writing. The rest of the afternoon consisted of a second round of

interviews. This time everyone tried to improve their performance by including the lessons learnt during the information session. Being more familiar with the situation, the general atmosphere seemed more relaxed and it was useful to be able to directly implement everything we heard before in a “real” interview situation. Finally, after a short wrap up of the day and more than six hours of interviews, we were all tired, but equipped with lots of information, thoughts and impressions. Although it was a bit uncomfortable at first to be monitored so closely, not only by the interviewer, but also by our peers, it was also a unique opportunity. I found it very useful to receive objective feedback and be able to improve my per-

Do you want a professional opinion on your CV?

formance for future interviews. The emotional side of it After six hours of staying behind closed doors of the Jebsen centre, I was feeling inspired, tired, confident and motivated, all at the same time. We were all whining about the promised six hours, hoping it would not take that much time. However, at the end of the event I wanted to say: “can you please mock me again?, as I wanted to maintain the atmosphere, emotions, and setting for a longer period of time. Let me start with the atmosphere, which was more than friendly. I felt a sense of equality soaring in the air despite the room being full of successful international managers who have been in the top positions

with years of experience in international surroundings. The event carried an open environment, supported by a participatory discussion of guest interviewers, including career centre managers and students. It was all a mixture of strong feelings: I felt scared, proud, embarrassed, relieved, fascinated, curious and entertained at the same time, and I really encourage everyone to participate in this event next time it is arranged. Even though I failed the stress interview completely, I felt sudden confidence, instead of disappointment. I almost felt like as I could cope with anything and I certainly hope that feeling will stick with me for a while.

Drop by the ICC on Tuesdays between 10am and 2pm to get advice and tips on working in Norway and individual CV coaching.

Intersection

K7 Bulletin Tuesday 7. October 2014

The Future of the Oil Nation Norway The Norwegian economy relies strongly on the oil industry. But what will happen when this nonrenewable resource ends? Catch a glimpse into the future of Norway by attending the NHHS Energi’s Fall Conference 2014 on the 8th of October. Marlene Orth The structural deficit is a government deficit that is independent of the business cycle. In other words, it represents what remains even when an economy operates at its full potential, but is created when a government is spending more

than the long-term average tax revenues can bring in. For the year 2014, this value was proposed by the Norwegian government to amount to 139 billion NOK. However, if the oil is accounted for in the budget, Norway has a huge budget surplus. Undoubtedly, this reflects the petroleum sector’s importance for the Norwegian economy. What will happen? As oil is a non-renewable resource that will eventually run out, the current debate of how Norway can maintain its strong economy is a crucial one, especially given that economic growth and tax income have an important bearing on securing Norway’s welfare system. This becomes increasingly important when taking the upcoming pensioner boom into account. According to Rystad Energy, Norway has already discovered about 70 per cent of the resources on the Norwegian continen-

tal shelf. The question thus is what will happen to the Norwegian oil industry and economy in the future as resources are constantly depleting. Norwegian firms outside the oil sector already struggle to make up for what has been, at least for a decade according to Reuters, almost a single-track economy. However, a decline will not be imminent with the Government Pension fund of Norway currently amounting to $860 billions. In addition, Norway has a huge budget surplus, a top-level AAA credit rating and low unemployment. Despite that, the country needs to prepare for life after the oil, and NHHS Energi’s Conference will feature speakers taking a look at what this might look like. Environmental concerns Notably, fiscal considerations are not the only reason for concern. The environmental

impact of a more persistent oil policy is of similar importance. In an interview with Dagens Næringsliv, Jarand Rystad, one of the speakers at the 2014 fall conference, stated that the oil price has gone from being a politically controlled price, to reflecting the marginal cost of oil production. According to an analysis conducted by his company Rystad Energy, the world will need all the oil and gas that can be exploited in the upcoming years, independent of climate policies. If this estimate turns out to be true, it bears the question of how Norway and the world can avoid a temperature increase above the famous 2-degree centigrade. Asbjørn Torvanger from the Center for International Climate and Environmental Research in Oslo, another of this year’s speakers, argues that CO2 emissions must be cut by 70 per cent to avoid a temperature increase above 2–2.5 degrees.

How could we balance our environmental ambitions against our increasing need for energy that, for now at least, can only be satisfied with non-renewable fossil fuels like the oil on the Norwegian Continental Shelf ? And how can Norway’s oil extraction remain profitable in the light of an ever-increasing oil price? NHHS Energi explores these and other questions in their annual fall conference on Wednesday. This is your chance to catch a glimpse into the future of Norway.

NHHS Energi Fall Conference 2014 8th October Aud D, 16:15 - 18:30

OKTOBER PÅ KVARTERET TORSDAG 2.

Konsert - kl: 21.00

SKAMBANKT

FREDAG 3.

Film - kl: 19.00

Det femte element

ONSDAG 8.

Kultur - kl: 18.00

WW1: No Peace of Mind

MANDAG 13.

Konsert - kl: 21.00

Hopsin – Knock Madness European Tour

TIRSDAG 14.

Foredrag - kl: 18.00

Upop: 1914 som historisk vendepunkt

TORSDAG 16.

Micetro-SHOW - kl: 20.00

Åpen Scene - kl: 20.00

TORSDAG 9.

Konsert - kl: 21.00

Impro

Konsert - kl: 21.00

Juicyfur, Reism og Slaves to Fashion

LØRDAG 11.

Teater - kl: 19.00

Premiere: Donér et dikt Konsert - kl: 21.00

Shining + Deathcrush

Immaturus presenterer: Åpen Scene

TIRSDAG 21.

Møte/foredrag - kl: 18.00

Upop: Industrien bak pillene

FREDAG 24.

Konsert - kl: 22.30

A-LAGET

TIRSDAG 28.

Møte/foredrag - kl: 18.00

Upop: The Welfare State: Good but Immoral

FAST PÅ KVARTERET

Elsa & Emilie

MANDAG: Mikromandag og

LØRDAG 18.

TIRSDAG: ONSDAG: TORSDAG: FREDAG:

Helhus - kl: 19.00

Øl, mat, sex

SØNDAG 19.

Film - kl: 19.00

Nosferatu

LØRDAG:

Se hele høstprogrammet på www.kvarteret.no Aldersgrensen er 20 år (18 med studentbevis) FØLG OSS PÅ FACEBOOK: WWW.FACEBOOK.COM/KVARTERET

brettspillmandag Quiz Brettspillonsdag Tapastorsdag Stjernegulv og Halvtimen Stjernegulv og Halvtimen

KPMG INTERNATIONAL CASE COMPETITION 2015

Ikke gå glipp av erfaring i caseløsning! KICC er en av verdens største konkurranser i caseløsning. 16 000 studenter fra over 400 universiteter i 23 land konkurrerer hvert år i å løse komplekse business case. KICC vil utfordre deg og ditt team i å analysere og presentere den beste løsningen.

Påmelding: nestleder.mg@nhhs.no Frist: 3. oktober 2014

Innledende runder arrangeres på NHH, 8. oktober kl. 10.00. Det norske vinnerlaget mottar en pengepremie på 20.000 samt deltakelse og opphold i den internasjonale finalen i Dubai 2015.

Grip muligheten. Utfordre deg selv. Flytt grenser.

kpmg.no/karriere

© 2014 KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. Member firms of the KPMG network of independent firms are affiliated with KPMG International. KPMG International provides no client services. No member firm has any authority to obligate or bind KPMG International or any other member firm vis-à-vis third parties, nor does KPMG International have any such authority to obligate or bind any member firm. All rights reserved.

K7 Magasin Det røde stjerneskuddet Portrettet: Selv mener Mani Hussaini han er en vanlig gutt fra Jessheim. Sannsynlig vis er han den eneste med den oppfatningen.

Foto: Lakshay Kochhar, Foto NHHS

Legomaniacs

Slangemennesket

Havdelikatesser

Reportasje: Multiklossen – ikke bare lek

Tett på: Strekker seg med full kontroll

Mat: Rå fisk med en vri

Foto: Maha Malik, Foto NHHS

Foto: Leda Rivero, Foto NHHS

K7m Navn Mani Hussaini Alder 26 책r Yrke Masterstudent i teknologi, innovasjon og kunnskap Aktuell med Innstilt som ny leder i AUF

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

– Jeg tør AUFs nye leder kom til Norge som flyktning. Nå vil Mani Hussaini gjøre Norges største politiske parti rødere og grønnere.

Tekst: Anna Eitrem Foto: Lakshay Kochhar, Foto NHHS Wonderboy eller en vanlig gutt fra Jessheim? Mani Hussaini, fylkesleder for Akershus AUF, har blitt kalt så mangt de siste ukene etter det ble kjent at han er innstilt av valgkomiteen som den nye lederen av Arbeidernes ungdomsfylking. Hussaini smiler og viser oss stolt rundt i lokalene til AUF, som ligger i samme bygget som Arbeiderpartiets hovedkvarter på Youngstorget i Oslo. Han er kledd i hvit genser, skinnjakke, jeans og svarte Converse. – Jeg har fått beskjed om å ha på meg enkle klær og farger. Ikke ruter eller striper, det blir visst veldig bråkete for kamera, forklarer han. – Det er sånt jeg aldri har tenkt på før. Det er derimot noe han må tenke på nå. I løpet av de siste dagene har han hatt utallige intervjuer i aviser og TV. Oppmerksomheten rundt ham har vært enorm. – Jeg regnet jo med at Romerikes Blad og en annen lokalavis på Jessheim ville ta kontakt etter at innstillingen ble kjent, men jeg hadde ikke trodd det skulle bli så mye oppstyr. Jeg var faktisk på vei ut døren på vei til trening da det smalt. Det hamret på med telefoner. Det er jo veldig kult. Folk vet visst lite om meg, og har mye de lurer på. – Du sier du er en vanlig gutt fra Jessheim. Hva legger du i det? Hussaini trekker på skuldrene. – Det betyr akkurat det. Jeg har en helt vanlig bakgrunn, og har gjort det samme som de fleste norske ungdommer har gjort. Jeg har jobbet siden jeg var femten år, spilt fotball og gått på skolen. Det er ikke noe ekstraordinært ved meg. Jeg meldte meg inn i AUF i 2006 fordi jeg ville at seksten- og syttenåringer skulle få betale barnebillett på bussen. Det har aldri vært noe spesielt mål å få posisjoner i politikken. Ting har bare skjedd. Asylsøker Forsidebildet til Hussaini på Facebook er en kampanje for et fritt Palestina, der Arnulf Øverlands ord står skrevet i fargene til det palestinske flagget: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Mani Hussaini har opplevd urett. Han er født og oppvokst i Syria, nærmere bestemt i Quamishli, som anses som den kurdiske hovedstaden i landet. Faren, Abdulbaki Hussaini, var medlem i Kurdistans demokratiske parti, og ettersom kurdere ikke er anerkjent som egen etnisk minoritet, stod hele familien i fare på grunn av hans rolle som opposisjonell. Familien på fem flyktet da han var elleve år gammel. Etter opphold i flere land endte flukten i Norge. Hussainis fire første år i landet med mor, far, bror og søster tilbrakte han på forskjellige asylmottak i Bærum, Asker, Stord og Haugesund. Til slutt ble de innvilget opphold og familien endte opp på Jessheim i Ullensaker kommune nord for Oslo. Selv mener han disse årene har lært ham enormt mye. – Jeg har blitt ekstremt tilpasningsdyktig. Uansett

hvor vi har vært har vi fått en tilknytning til stedet, og funnet noe å bli glad i der vi var. Også er jeg veldig nysgjerrig på hvordan ting fungerer. Man må være det. Du kan ikke vente på at ting skal skje. Du må være nysgjerrig. Jeg tror det er det som har funket for meg. Hussaini var tolv år da han begynte på norsk skole, men kunne bare noen få norske ord. Han beskriver tiden da han ikke forsto som den vanskeligste. – Jeg skjønte kanskje ett eller to ord, men ikke sammenhengen. Heldigvis hadde vi matte. Der var det jo bare formler og tall. Han demonstrerer hvordan han løste ligninger i luften. Etter kroppsspråket å dømme løste han dem relativt raskt. – I starten svarte jeg bare ja eller nei til alt. Etter hvert begynte jeg å si kanskje. Jeg pleide å teste ut nye ord jeg hadde hørt, og lese folks reaksjon. Slik

Jeg tør å ta første steget hvis vi skal gjøre noe nytt. lærer man raskt. Jeg vil vel si at jeg lærte mest norsk i skolegården. Til tross for språkproblemer syntes han ikke at han var så ulik de andre klassekameratene. – Vi var jo ungdommer i 7–8. klasse, var glade i å leke, se på jenter og høre på McMusic. Men det var noen ting jeg skilte meg ut på, da. De andre barna elsket å være ute. Det gjorde jo ikke jeg. Det var jo drittkaldt sammenlignet med alt jeg hadde vært vant til før. Bortsett fra det var den eneste forskjellen at jeg hadde mørkere hår enn resten, snakket dårligere norsk og hadde litt sånn dunbart. – Hva er det viktigste bakgrunnen din har lært deg? – Det er mye. Alle mennesker har med seg en bagasje og man lærer gjennom hele sitt liv. Hvis jeg skal trekke frem noe er det at jeg har bodd i to forskjellige samfunn. At jeg har lært meg å se forskjell mellom hva som er bra og hva som er dårlig. Jeg kan for eksempel alltid sammenligne Norge og Syria, sier han alvorlig. Fotballspiller, jagerpilot og tannlege Mani Hussain var ikke på Utøya 22. juli 2011. Han var fremdeles i Dubai, der han hadde et praktikantopphold i Utenriksdepartementet. Oppholdet varte i seks måneder. Han jobbet med politisk og økonomisk rapportering til Norge. I Dubai ble han igjen minnet på hvor mye politikk har å si for hverdagen til folk og samfunnsutviklingen. – Det var ekstreme forskjeller. Man blir så frustrert fordi man vet at det er mulig å gjøre noe med det. Det er politikk det handler om. Å se folk leve på den måten, det er så utrolig urettferdig. Vi går ut på verandaen til AUF-kontoret. Kontoret ligger i åttendeetasje, så det er god utsikt over Oslo.

Hussaini ser utover byen. Fotografen knipser bilder. Har han drømt om å bli politiker? Svaret er nei. Men han har sett for seg flere mulige karrièreveier. Planen var først å bli fotballspiller. Han gikk på fotballinjen på videregående og spilte kamper på tredjedivisjonslaget Raumnes og Årnes. Posisjonen var spiss. Etter hvert innså han at han ikke var god nok til at han ville satse. Det neste målet var å bli tannlege. – Jeg hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn, og samtidig er jeg redd for blod. Jeg ville nok blitt en ganske dårlig tannlege, så jeg tror det er bra at det ikke ble noe av. Han ler. Deretter var planen å bli jagerpilot. Med perfekt syn, riktig høyde og god fysikk hadde han nok passet godt inn. Men Hussaini fikk aldri innkalling til militæret når kameratene mottok sine brev. Han var nemlig ikke blitt norsk statsborger ennå. Brevet fikk han ikke før han var 20, og da var han allerede godt i gang med studier. Den nye kronprinsen Landsmøtet til AUF er fra 16. til 19. oktober. Det er da han blir valgt offisielt. En enstemmig valgkomité står bak nominasjonen. Selv mener han at det at det hele er tilfeldigheter. – Jeg meldte meg inn i AUF fordi jeg brant for noe. Etter hvert fikk jeg et verv. Da kunne jeg jobbe med saker jeg brant for på en annen måte. Hadde jeg planlagt å bli leder i 2006 hadde det aldri skjedd. Politikk handler om å ha et ønske om å forandre. Det er målene og visjonene som bør være drivkraften til å drive med politikk. Ikke at du kan sette verv på CVen. Ydmyk, inkluderende og oppriktig. Og alltid blid. Dette er beskrivelser som går igjen når man spør AUFere om deres neste leder. Han er tøffere i retorikken, sier andre. – Han tør å være direkte og han tør å gå rett på i en debatt, sier en AUF-kollega. – Hva slags leder blir du? – Jeg håper jeg blir en tydelig en. Det er viktig at AUF har et klart mål og en klar visjon. Jeg vil være en leder som får folk med seg. Ingen er født som en god leder, det er noe man lærer seg. Jeg tror alle kan bli gode ledere. Det er ingen tvil om at han er populær blant sine egne. På sosiale medier renner det på med positive tilbakemeldinger fra AUFere og AP-politikere. Hussaini er klar på at han ønsker å gå aktivt ut for å engasjere medlemmene i Norges største ungdomsorganisasjon i enda større grad. – Vi er 14 000 nå. Det betyr at vi sitter på enormt med menneskelige ressurser. Jeg vil at i AUF skal alle føle seg viktige. Klima, skatt og asylpolitikk Hussaini lener seg fremover i stolen. Han gestikulerer som Jens Stoltenberg – mye, men avdempet, klart og tydelig. Han har

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

tre kjernesaker han ønsker skal definere organisasjonen. – AUF skal i enda større grad påvirke Arbeiderpartiet til å bli både grønnere og rødere. Det er ikke noe vits å være for en bedre skole hvis miljøet går til helvete. Arbeiderpartiet har kjørt linjen om at industri og arbeidsplasser alltid skal gå først. Oljen har bidratt til mye bra i Norge, men vi er nødt til å se mot et fornybart samfunn, og det holder ikke bare å snakke om det lenger. Det haster. Han mener også at det er på tide med en skattedebatt i partiet. – Forskjellene vokser, og Arbeiderpartiet gikk til valg på en skattepolitikk på samme nivå som Bondevik II regjeringen. Jeg tror velgere vil være villige til å betale litt mer i skatt så lenge man ser at det skjer noe i den andre enden. Den siste kjernesaken er asylpolitikken. I 2008 endret Arbeiderpartiet formuleringen rundt sin asylpolitikk. Det ble endret fra ”human og solidarisk asylpolitikk” til

”streng og rettferdig”. Dette er han sterkt uenig i. – Når det gjelder mennesker i nød, skal det aldri være noe mål å være streng. Hvis vi som verdens rikeste land ikke kan ta imot flyktninger, hvem kan det egentlig da? Arrangøren Han har alltid vært arrangøren. Skal det være en fest eller arrangeres en tur tar han ansvar for å sette ting i gang.

grupper. Jeg tror på samarbeid, jeg. Man kan ikke være en solospiller hele sitt liv. Ved å samarbeide blir en bedre, og man blir kjent med sine svake og sterke sider. Gir seg ikke Hussaini ser sprek ut. Da han møter oss kommer han rett fra trening etter et intervju med VG. Han skal visstnok være god på å jobbe og løpe samtidig. – Tar du over plassen til Jens Stoltenberg som Jonas Gahr Støres løpepartner? Han ler høyt og rister på hodet. – Jeg er veldig glad i norsk natur, men jeg er ikke noe glad i å løpe ute. Det gjør jeg alltid inne på tredemølle. Jeg tror ikke jeg får løpe med Jens og Jonas – de er bedre trent enn meg. Jeg vil gå Birken neste år, men jeg er ikke så god til å stå på ski. Jeg er veldig ivrig, da. Jeg gir meg ikke. Jeg detter kanskje hundre ganger, men det går helt fint. – NATO eller First House? – Ingen av delene. – Du har hatt mange mål? – Jeg har villet bli mye, jeg. Det er det som er med Norge, vettu. Det er masse muligheter. Jeg har hatt mange drømmer. Jeg har jobbet i perioder som lærer på ungdomsskolenivå. Det likte det veldig godt. Det er noe jeg virkelig kunne se for meg å gjøre i fremtiden. – Hvor er du om ti år? – Det som er sikkert er at om ti år kommer jeg til å ha de samme målene og visjonene som idag. Kanskje jeg er med i politikken, kanskje i en bedrift, kanskje lærer. Han tar en tenkepause. – Si lærer da.

Jeg tror ikke jeg får løpe med Jens og Jonas – de er bedre trent enn meg. – Jeg tør å ta første steget hvis vi skal gjøre noe nytt. Det tror jeg gjelder generelt. Jeg tør å gjøre nye ting. – Er du god til å samarbeide? – Ja, jeg tror det. Jeg er hvert fall dårlig på å jobbe alene. Jeg må alltid ha folk med meg for å jobbe best. Det har vært frustrerende med masteroppgaven min. Da er det bare meg og veileder. Jeg foretrekker å jobbe i større

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Haier og personlighet Tekst: Anders Arildsønn Lager

En ny studie fra University of Exeter viser at haier ikke bare er kaldblodige mordere, men også har en klart definert individuell personlighet. Flere arter har dette, spesielt definert ved hvor aggressiv, modig eller utforskende individene er, men dette er det første forsøket som finner det hos haier. Studien, som ble utført på småflekket rødhai, så på hvordan individene interagerte i forskjellige habitater. Arten, som er sosial ved å ligge oppå hverandre i klynger på havbunnen, viste tydelige repetitive tegn hvor de samme individene alltid var midt i klyngen og de samme i utkanten eller alene. Det er altså tydelige etablerte mønstre i det sosiale nettverket deres, som forskerne mener reflekterer sosiale preferanser. De definerer personlighet som repetert adferd til forskjellig tid og kontekst, noe haiene oppfyller, også på individnivå. Neste steg vil bli å se på hvordan andre rovdyr påvirker personlighetsutvikling til så små haier, og hvordan ulike strategier og miljøforskjeller påvirker utviklingen.

Foto: sxc.hu

Input n kke

lig

ape k s n

yll påf

e Vit

fra

den ver

lo øyb

til h

Jacoby, Fear, Sims, Croft. Shark personalities? Repeatability of social network traits in a widely distributed predatory fish. Behavioral Ecology and Sociobiology, 2014; DOI: 10.1007/s00265-014-1805-9

Smittende smil Alkohol kan gjøre at menn lettere blir påvirket av andres smil. Dette har forskere fra blant annet University of Pittsburgh funnet ut. Mer formelt har de studert alkoholens påvirkning på mottagelighet for belønnende sosiale signaler, hvor smil er en type. Dette studiet fant da det til nå tydeligste beviset på at alkohol underbygger menns tolkning og mottagelighet for sosialt belønnende signaler i mye større grad enn kvinner. Studiet er en del av et større studie som undersøker hvorfor menn er mer tilbøyelig til overdreven drikking enn kvinner, og understøtter da hypotesen om at det gir mer tilfredshet også i sosial interaksjon. Grunnen til at smil ble valgt som indikator er primært at de ikke er et verbalt signal, samt at det er lett å måle hvorvidt de er genuine på ansiktsmusklene. Med både placebo og ren kontrollgruppe ble alkoholens innvirkning på nettopp smittende smil målt og gav tydelige resultater, men bare i sosiale grupper bestående utelukkende av menn. Dette tyder altså på at alkoholen gir en trygghet som gjør at menn responderer på smil der de vanligvis ikke føler at det er sosialt akseptert. Resultatene er viktige for forståelsen av alkohols sosiale rolle, og vil lede til videre forskning på de konkrete effektene som er i spill.

Fairbairn, Sayette, Aalen, Frigessi. Alcohol and Emotional Contagion: An Examination of the Spreading of Smiles in Male and Female Drinking Groups. Clinical Psychological Science, 2014; DOI: 10.1177/2167702614548892

Kaffe dreper følelsene Hvis du sliter med å finne de rette ordene for å beskrive følelsene dine, være empatisk eller bare venter på neste dose koffein, kan du ha aleksitymi. Ordet betyr rett ut ”ingen ordforfølelser”ogeretpersonlighetstrekkforbundetmedmanglendeevnetilåkjenne igjen og vise følelser. En ny studie fra Bond University har nå funnet en sammenheng mellom overdrevent koffeininntak og aleksitymi. For alle dere som nå i forkant av eksamenstiden ble litt bekymret er det viktig å nevne at de tror aleksitymi skaper koffeinbehov, men at sammenhengen ikke går den andre veien. Undersøkelsen baserer seg på universitetsstudenter, og fant at studenter som scoret høyet på aleksitymitrekk konsumerte omtrent dobbelt så mye koffein som andre studenter på en daglig basis. Aleksitymistudentene fikk i seg omtrent 500 milligram daglig, som tilsvarer tre og en halv kopp kaffe, så hvis du er på denne mengden bør du prøve å komme i kontakt med følelsenedine.Tilstandenerogsåforbundetmedblantannetalkoholmisbrukognarkotikaavhengighet,ogdetgirogsåutslagidårligeresuksessratepåbehandlingeravdette. Forskeretroratforståelseavsammenhengenmellomtilstandenogmisbrukkanvære viktig for fremtidige fremskritt innen avhengighetsbehandling.

Lyvers, Duric, Thorberg, Caffeine Use

Hvorfor vått er vått Vått er vått, slik er det bare. Men har du aldri lurt på hvorfor det føles som det gjør? Forskere ved Loughborough University har nå forsket på hvorvidt følelsen av våthet henger sammen med følelsen av kulde og taktil stimuli som press og tekstur. Rollen til sensoriske nervefibre som frakter informasjon om temperatur og taktil stimuli fra huden til hjernen, samt redusert nerveaktivitet ved våthetsfølelse. Forskernes hypotese var at siden hud med hår er mer sensitivt i forhold til temperatur enn hud uten hår som håndbaken, vil det også være mer sensitivt for våthet. Funnene indikerte blant annet at man føler kald våthet mye mer enn varm våthet, at hårete hud er mer sensitiv enn hud uten hår og at når de sensoriske nervene er blokkert synker våthetsfølelsen, ergo signaliseres den til hjernen på samme måte som temperatur og taktil stimuli. Dette er dermed den første modelleringen av hvordan vått føles og oppfattes, og vil være starten på en videre studie av prosessen.

and Alexithymia in University Students, Journal of Psychoactive Drugs, 4(46) 2014

Filingeri, Fournet, Hodder, Havenith. Why wet feels wet? A neurophysiological model of human cutaneous wetness sensitivity. Journal of Neurophysiology, 2014; 112 (6): 1457 DOI: 10.1152/jn.00120.2014v

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

De møttes i gresset En varm sommerkveld Der elsket de lenge Ja, det hørtes over fjord og fjeld Akk, om hun kunne Beholde denne mann som pumpet liv i hennes hjerte Og gjorde skjeden våt som vann

De lever og ånder for dansen, i varierende former, men hvor mye kan de faktisk om rumpevrikkingen?

I sommerens varme netter Var det bare å gi etter Han foretrakk det hardt og røft Og kunne sjeldent motstå hennes dype kløft Hun pirret han ofte Bare ved å bruke sin myke, runde hofte Og da gikk det sjeldent mer enn ett minutt Før han penis ble stiv og klar som krutt Ah, og det endte alltid med en deilig stønnende salutt! Men sommer ble til høst, og gutten han ble borte Igjen på puten lå en lapp Om at han ville savne hennes vakre brystvorte På lappen sto mange flere ord om hva som hendte i ei køye Men disse skal vi spare oss Da de sannelig blir litt for drøye Men hvordan skulle da denne jenten Klare seg alene? Bare denne tanken, ga henne migrene Hun kunne da ikke være uten Hans myke, varme lepper Som kysset henne ømt på truten For ikke å snakke om hans tunge Og alt han brukte denne til Ja, det fikk hennes vagina til å junge Men mest av alt ville hun nok savne Noe hardt, og tjukt og langt Ja, man kan vel kalle den så mangt Men en ting var da sikkert At når han sendte inn sin kikkert Da kom mange vakre syn i sikte

EMILIE FLAATE Leder av eXtravadance

JULIE LIE TANDBERG

VS.

Leder av NHHI Cheerleading

Totusenog ... fem?

NEI

Når stod operabygget i Bjørvika ferdig?

NEI

Olivia Newton!

TJA

Hvem spilte den kvinnelige hovedrollen i Grease (1978)?

NEI

Sandy, het hun. Det var karakteren.. Nei, husker ikke.

Den kjenner jeg ikke. Kjelleren kan man danse i. Jeg tipper basement.

NEI

Hvor danses det i Bruce Springsteens sang fra 1984? Låten ble sluppet på platen «Born in the USA».

In the Dark!

Spania.

Hvor har Flamencoen sitt opphav?

Spania, i Andalucia-regionen.

Tchave, kanskje? Nei, det var Skal vi danse. Denne er jeg ikke sikker på.

NEI

Hvem vant TV-konkurransen Dansefeber, sendt på TVNorge, i 2006?

NEI

Her må jeg melde pass.

Den burde jeg vite!

NEI

Hvem komponerte Svanesjøen?

Tchaikovsky!

Natalie Portman spilte hovedrollen. Har ikke sett filmen, så tror ikke jeg kommer på birollen.

TJA

Hvem spilte hovedrollene i filmen The Black Swan, basert på nettopp svanesjøen?

TJA

Det var Natalie Portman i hovedrollen, og Mira/Kira etellerannet i birollen ...

2005

Han gjorde jo alt hun likte!

Etter noen sorgens dager Bedde hun nabogutten til sengs Ja, for han kunne visst gjøre det både forlengs, baklengs og sidelengs Og det fantes ve ingen bedre måte Å komme over sin gamle kåte Enn å be en ny unggutt med seg hjem Hun måtte da få lov å være litt slem? Marie Andersen

K 1 23 4 5 6 7 Quizmaster: Mats Bye

K 1 2 3½ 4 5 6 7 Foto: Leda Rivero / Tim Radtke. Foto NHHS

1. 2008 2. Olivia Newton John 3. Dark 4. Spania 5. Adil Khan 6. Tchaikovsky 7. Natalie Portman og Mila Kunis

Men jenten skulle nok aldri gutten mer få se Det var bare å slutte å be

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Påfyll fra filosofistudenten Tenk dere en feltlingvist som studerer språket til en innfødt stamme som ikke tidligere har hatt noen kontakt med omverdenen. Han legger merke til at en av de innfødte roper «gavagai» når han ser en hare. Dette gjentar seg, og feltlingvisten danner en hypotese om at «gavagai» betyr nettopp «hare». Han kan imidlertid ikke utelukke en del alternativer, som at «gavagai» betyr «gnager», «mat», den spesifikke haren Gavagai, eller «nå kommer det regn». Hvis han samler inn data, kan han luke ut noen alternativer. Hvis han lærer seg å uttrykke enkle setninger på språket, kan han stille spørsmål som lar ham begrense alternativene enda mer. Men noen muligheter er fortsatt vanskelige å skille ut, som at «gavagai» referer til en kroppsdel, eller verre, til ideen om en hare heller enn selve dyret. Han kan aldri være helt sikker på hva «gavagai» betyr. Eksempelet er ikke mitt, men kommer fra filosofen Willard Quine. Han brukte eksempelet til å argumentere for at det ikke finnes perfekte oversettelser, men alltid vil være en viss usikkerhet. Deretter går han et skritt lenger. Han mener den samme usikkerheten gjelder vårt eget språk. Måten vi lærer vårt morsmål på som barn er tross alt ikke så ulik fremgangsmåten til den stakkars feltlingvisten. Dermed mener han å ha vist at det ikke finnes noen objektiv språklig mening. Det eneste som betyr noe er hvordan vi bruker språket. Dette er blant problemstillingene man ser på i fagfeltet språkfilosofi. Her er man ikke opptatt av hva som er korrekt eller godt språk, men av ting som hva et språk er, hva som er meningen til ord og setninger, hva som er sammenhengen mellom en talers mentale tilstander og språklig innhold, og hvordan vi i det hele tatt kan bruke språk til å kommunisere. Området er spennende i seg selv, men også fordi andre filosofiområder i økende grad forstås i lys av språkfilosofien. Ludwig Wittgenstein gikk endog så langt som å påstå at filosofiske utfordringer bare er begrensninger i språket. De fleste språkfilosofer er uenige med Quine om at det ikke finnes språklig mening. De er derimot rykende uenige om hva mening er. En intuitiv idé er at mening er referensiell. Meningen til et uttrykk er altså den virkelige tingen uttrykket referer til. Meningen til «en katt» er en katt, meningen til «Olve Hagen Wold» er undertegnede, meningen til «å skrive» er aktiviteten skriving, meningen til «er nerd» er å ha egenskapen nerdethet, og så videre. Men dette holder ikke vann. Ta en setning som «Supermann kan fly». Denne virker meningsfull, men den refererer ikke til noe i

virkeligheten, og er derfor meningsløs ifølge den enkle, eller naive, referensielle teorien. (Man kan svare at «Supermann» referer til ideen eller konseptet Supermann heller enn selve superhelten, men da har man ikke lenger en referensiell teori, men en idéteori om mening, og det er det ingen som tar seriøst.) Eller ta «Supermann finnes ikke». Denne setningen virker ikke bare meningsfull, men sann. Et annet problem får man hvis man tar setningene «Supermann er Clark Kent» og «Supermann er Supermann». Både «Supermann» og «Clark Kent» refererer til det samme objektet, så setningene burde være likeverdige, men vi har en sterk intuisjon om at den første setningen er informativ mens den andre bare er en innholdsløs tautologi. Eller se på «Lois Lane tror Supermann kan fly» kontra «Lois Lane tror Clark Kent kan fly». Den første setningen virker sann og den andre virker usann, men naiv referensialisme kan ikke forklare forskjellen mellom dem. Det er gjort mange forsøk på å løse disse problemene, uten at noen har kommet frem til en teori det ikke kan reises nye innvendinger mot. Den teorien som har mest støtte idag er imidlertid utviklet av Donald Davidson. Han er opptatt av det som kalles komposisjonalitet, som er hvordan et begrenset antall ord og uttrykk kan gi opphav til potensielt uendelig mange meningsfulle setninger. Davidson tilhører en retning som beskriver språket som noe som uttrykker logiske sammenhenger, på samme måte som matematikk og formallogikk. Han mener alle meningsfulle setninger kan skrives om til en underliggende logisk form, eller en T-bikondisjonal på nerd. Setningens mening er under hvilke omstendigheter Tbikondisjonalen er sann. «Snø er hvitt» er sant hvis og bare hvis snø er hvitt. «Jeg vil heller spille Playstation enn å fortsette å skrive denne korrekturspalten» er sant hvis og bare hvis den er uttrykt av personen P på tidspunkt T og P skriver korrekturspalten K i T og P heller vil spille Playstation enn å skrive K i T. Davidsons sannhetsbetingelsesteori forklarer mye. Samtidig virker det ikke åpenbart at alle setninger har en sannhetsbetingelse. Er «Filosofi er et tøysestudium» sant hvis og bare hvis filosofi er et tøysestudium? Hva er sannhetsbetingelsen til «Er ikke dette egentlig bare sofistikert naving?». Hva med «Skjerp deg»? Eller «Faen»? Mange teoretikere prøver å forklare sånne setninger innenfor et davidsoniansk rammeverk, men som det ofte er ellers i filosofien, dukker det opp to nye spørsmål for hvert spørsmål man besvarer.

Av Olve Wold

Blåsemaskiner Tekst: Susanne Klungtveit Klokken bikker fem på mandagsmorgen og jeg sleper meg opp trappene etter å ha rettet hele forbanna avisen manuelt fordi korrekturprogrammet streiket. Bergen sover fredelig og har gjort det en stund, som seg hør og bør før en ny uke starter. Jeg slenger fra meg bagen, stikker tennene i tannbørsten før jeg kollapser i sengen i den forvrengte stjerneformasjonen som ble forlatt for en 21 timer siden. Fire magiske timer med drømmer om sandstrender, bølger, hvalper og menn med kokosmelk skal konsumeres før jeg må på bussen tilbake til skolen. Etter stakkarslige halvannen time lyder det som høres ut som en blanding av en tornado (ja, jeg har hørt én) og et fødende neshorn (aldri hørt det, men kan umulig være bra) drar meg ut av en magisk kamp mellom gigabiller og slanger med enhjørningshorn. Der kjører en doning tre meter nedenfor hodeputen min som nok lett kunne utslettet Avatars Pandora med sine 500 kosteskaft. Hvert og ett designet for å lage mest mulig lyd. Utsmykket med ”Bydrift” graver kostemaskinen seg gjennom gaten i ens formål for å gjøre mandagsmorgen verst mulig for de stakkarene som har bosatt seg i sentrums gater. Jada, jeg skjønner at det er fint at byen er pen og fin, men den trenger ikke være pen og fin for dem som havnet i feil seng igår kveld? Nå har det seg slik at jeg ofte er oppe i de kostetider uansett (løpetur, ikke feil seng) så det plager ikke meg nevneverdig i ukedagene, men jeg pleier å skru av alarmen én dag i uken: den hellige søndagen. Nei da, søndagen er ikke hellig og det skal jobbes, men den ekstra timen eller to kroppen krever for å hente seg litt inn er ganske dyrebar. Men da kommer de. Dyrene. Udyrene. Ikke bare kostedoningen, men og en fyr som knapt har passert pubertetsalderen som går rundt med et gigantisk blåsemaskin som i en moderne krigsfanfare. – Kom dere opp, klokken er 0600, det er søndag, mørkt, regn, og du skal opp! For ingen fuckings grunn! Opp! Takk Bergen kommunestyre, jeg har lært at jeg aldri skal bosette meg i sentrum. Mitt første boligkjøp kommer til å bli en lavvo så langt borte fra brostein og mennesker uten omtanke for andre som jeg kommer. I mellomtiden hamstrer jeg blåserør og erter. Kommer dere etter kl. 9 blir det ingen ubehageligheter. Kommer dere før, er det krig. Psykotisk opplæring om du vil. Hvis ikke det funker, ringer jeg Obama – det er terrorisme vi snakker om.

Foto: Maha Malik, Foto NHHS

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

LEGO-klossens komplekse kosmos Klossene som vet å grave seg inn i fotsålen der det gjør aller mest vondt. De blir romstasjoner og stall for enhjørninger. Åsted for legendariskeslagsmålmellomhesterytteremedplastsverdogsøsken. Hva er LEGO-klossens rolle dag?

Tekst: Susanne Klungtveit I en bod i Billund for nesten hundre år siden ble trelekene unnfanget som senere skulle vise seg å bli verdens mest solgte leke. Treklossene til snekker Ole Kirk Christiansen ble til plastklosser i 1940-årene og i 1953 fikk de navnet LEGO-klosser. Fra snekkerboden har LEGO nå utviklet seg til et globalt firma og verdens tredje største selger av leketøy. Fetterne Marius (6,5 år) og Eivind (7,5 år) er to av mange barn som har hatt turen til VilVite-senteret for å delta på LEGO-festivalen. Ifjor hadde Det Tekniske Museum i Oslo 3800 barn på besøk under den ukelange festivalen med et tonn LEGO. Salget til LEGO steg med 11 prosent bare ifjor og med en stadig mer omfattende produktlinje og tilleggsprodukter som klær, rekvisitter og film, er bedriften en ettertraktet investering.

det han har jobbet med. – Det er noe med det å lage ting, ta bilde og vise at dette har jeg bygget fra bunnen av. For det er ikke slik at entusiastene går i butikken, kjøper et byggesett og bygger det etter oppskrifter som er vedlagt. Som enhver arkitekt planlegges og skisserer det før byggingen begynner. Formann i Brikkelauget, Morten Dalermoen, har laget flere kjente naturtro legokopier. – Jeg har i all hovedsak bygd kjente byggverk som Slottet, som stod inne på slottet, og Eidsvoll, i forbindelse med jubileet, for å nevne noen. Også liker jeg å bygge tog. Men det er de store byggverkene har tatt mesteparten av tiden de siste årene. Bulle snakker med en engasjert foreningsleder som

Han anslår snittalderen i Brikkelauget til å være mellom 35 og 36 år, hovedvekten menn, med en kvinneandel på 15 til 20 prosent. – Historisk sett har det nok vært mer interesse blant menn, men vi ser en veldig stor pågang med kvinner. Det balanserer seg mer og mer hvert år. Lanseringer av jenteserier har nok bidratt til det. Selv er han leder i helse- og omsorgsetaten og setter stor pris på mangfoldet i foreningen. – Vi kommer fra alle mulige bakgrunner og yrker, fra leger til teknikere, fra samlere til byggere. Det vi har til felles er en veldig sammensatt interesse for konstruksjonsklossen LEGO og de uante mulighetene den gir. Vi er en veldig sammensatt gjeng. Vi har vært på mange turer og gjør mye sosialt også utover det som er arrangert av foreningen. – Hvor mange timer i uken går med til legobygging? – Det kan være fra null til veldig mye. Nå har jeg hatt fri den siste uken og brukt 8–10 timer til dagen i oppløpet til teknisk museum. Kanskje en time om dagen i gjennomsnitt?

Brikkelauget er ikke noe annerledes enn

Voksne i lek Are J. Heiseldal er til vanlig ansatt i TV2-sporten og er en av dem som har tatt legobyggingen til nye høyder. – Jeg lekte med LEGO da jeg var liten og har alltid synes det var gøy. Så gjenoppdaget jeg det for voksne for fem-seks år siden, og kombinert med det faktum at jeg er voksen og kan bruke penger på det jeg vil, førte det til at jeg tok det opp igjen. Heiseldal er medlem i Brikkelauget, «en forening for norske lego-entusiaster». Det finnes lignende foreninger i mange land, hvorav USA har definitivt flest medlemmer. På den årlige norske samlingen møtes 45–50 aktive legobyggere. Mesterverk stilles ut og erfaringer utveksles. – Man finner tilbake til LEGO, og så oppdager man at det er tusen til titusen av andre mennesker som driver med dette. Heiseldal synes det er stas å vise frem det han har konstruert. Gjennom Flickr-siden sin får han vist frem

andre foreninger. kjører hjem fra helgens store hendelse, nemlig Legofestivalen på Det Tekniske Museum sammen med den femårige sønnen. – Brikkelauget er ikke noe annerledes enn andre foreninger. Vi har styremøter fem-seks ganger i året hvor vi diskuterer hva vi skal ha av eventer og lignende. Så har vi jo vår egen utstilling, ”På kloss hold”, hvor vi tar med det vi har laget, har interne konkurranser, årsmøte og åpen dag for publikum på søndagen. Dalermoen forteller om store internasjonale nettverk med for eksempel «LEGO Fan Weekend», hvor 380 stykker var samlet fra 24 land verden over. Der har de med kreasjoner og arrangerer workshop med designere og representanter fra LEGO. – Det viktigste er det sosiale, som i de fleste andre foreninger.

I vekst Brikkelauget har hatt en eksplosiv vekst de siste årene. Cecilie Fritzvold, ambassadør for den norske legogruppen har opplevd en tredobling siden hun ble medlem i 2010. – Vi er omtrent 200 medlemmer i Brikkelauget. Det vil jo alltid være noen enkeltentusiaster der ute som ikke er medlem hos oss, men vi dekker nok over det meste av miljøet i Norge. Heiseldal ser en sammenheng mellom de som er opptatt av LEGO og interesser innenfor tegneserier og IT. Fritzvold opplever i tillegg at medlemmene er sterkt engasjerte av natur. At medlemstallet har vokst

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Foto: Are J. Heiseldal

så mye de siste årene mener hun har sin naturlige årsak. – Jeg tror mye av veksten er personer som var unge på sent 80-tall og tidlig 90-tall, og som nå har gjenoppdaget interessen sin for Lego. Økonomisk dragsug – Det fører ingenting godt med seg økonomisk. Det er ikke billig, sier Heiseldal. Et kjapt søk på nettet viser at man kan få de enkleste byggesettene til under hundrelappen. Heiseldal forteller også om sett som koster godt over tusenlappen. Men her er det også mulig å foreta en god investering. På Outland her i Bergen finner man byggesett i serie som gjerne koster 1400 kr per sett. Disse kan mangedoble verdien om en er heldig. – Komplekse byggeserier som for eksempel boligkvartaler hvor det første hussettet forsvant ut av produksjon for fire-fem år siden, har nå kanskje en verdi på ti tusen. Gitt det er etterspørsel. Prisen på komplekse eller kjente byggesett kan stige mye i verdi. Yahoo estimerer «Star Wars»-skipet «Millennium Falcon» til å ha en salgsverdi på opp mot 20 000 kr i dagens marked. Også LEGO-figurene kan nå himmelhøye priser. I 2013 lanserte LEGO «Series 10», inkludert en gullfigur kjent som «Mr. Gold», med en estimert markedspris på mellom 3000 og 7000 kr på lekebørsen.

ettermiddag. Han kom nettopp fra en LEGO-event i Danmark og skal nå videre til England. En amerikansk forfatter fanget han opp på Flickr-kontoen hans og ønsket å ha han med i en bok om LEGO, en «nerde-bok som ligger på topp 100 på Amazons bestselgerlister». – Det er litt galskap i LEGO-byggingen, men jeg får mye igjen for det. Jeg tror eksempelvis at barn som har vokst opp med LEGO får stimulert kreativiteten, finmotorikk, forståelse av 3D og vinkler, og har bedre forutsetninger innenfor slike områder senere. Jeg får jo også reist mye rundt og møtt mange mennesker i tillegg. Han oppfatter at folk skjønner hva det går i, når de først setter seg inn i det. At det ikke bare å kjøpe et sett for så å bygge det. – Men hvis noen har lyst å le av det så må de gjerne det. Jeg ler jo av det selv.

Det er litt galskap i LEGO-byggingen, men jeg får mye igjen for det.

Litt galskap – For meg er ikke det en motivasjon, men det er selvfølgelig noen som investerer med håp om å tjene på det. Vi møter Heiseldal på Torgallmenningen en torsdag

Profesjonell bygger Matija Puzar er en av tolv sertifiserte legobyggere på verdensbasis som driver på et profesjonelt nivå. Han hadde som mange andre tatt en pause fra byggingen, til interessen tok seg opp igjen for omtrent ti år siden. Han er også styremedlem i Brikkelauget. – Det er et fascinerende miljø på mange måter. Det er veldig ulike typer folk som møtes over den ene tingen de har til felles. Vi prater blant annet om modeller, sett og deler som kommer ut i produksjon. Han går i pluss økonomisk, men kostnader til studioleie som oppholdsrom for de 1–2 millioner klossene

hans og andre utgifter gjør ikke geskjeftelsen profitabel nok til at han kan slutte jobben som programmerer. Han er enig i at det kan være visse likheter mellom jobb og hobby. – Programmering handler jo om å sette ting sammen slik at PC-en fungerer slik som den skal. Det går litt igjen i Lego-byggingen. Hvorfor han er så fascinert av LEGO har han ikke et godt svar på. – Jeg vet ikke. Det er noe med at det er gøy, først og fremst, og så er det utfordrende å lage veldig små modeller hvor man ser hva resultatet skal forestille på et detaljnivå. Puzar tar både oppdrag innenfor bygging og design av byggoppskrifter. Det er fullt mulig du ser modellene hans stående rundt omkring. – Jeg har blant annet bygget en minimodell av rådhuset og Stortinget i Oslo, i tillegg til en meterlang stor pumpe for et oljeselskap. Til utdanning Mens Brikkelauget primært er opptatt av å lage realistiske modeller, har LEGO langt flere bruksområder: Nå finnes det avanserte konstruksjoner og standardisering av modeller som «Great Ball Contraption» (GBC), som handler om å sende legoballer gjennom en modell og ut samme vei, gjerne på en mest mulig komplisert måte. Disse modellene kan igjen samkjøres slik at man får en lang rekke med oppsiktsvekkende ballbaner. «Technics» er en serie for dem som vil bygge bevegelige og funksjonelle modeller og «Mindstorms»

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

K7 Magasin

Foto: Maha Malik, Foto NHHS

er en avansert serie hvor man kan bygge programvare roboter med tilhørende software. Birger Brevik, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, disputerte i vår med avhandlingen «LEGO & Læring. En kvalitativ studie av elektrofaglæreres bruk av LEGO Mindstorms som læringsverktøy i norsk videregående skole», hvor han studerte læreres konstruere en robot og programmere den til å løse bruk av LEGO i undervisningssammenheng. – Yrkesfaglærerne bruker LEGO aktivt for å simu- oppgaver på en robotbane. Brevik tror læringen er lere reelle arbeidsprosesser for elevene. LEGO blir også svært nyttig. – Programvaren er den samme elevene vil møte i brukt av realfagslærere i for eksempel teknologi og forskningslære. I studien fant jeg at lærerne fant LEGO arbeidslivet. Selvfølgelig vil den komme i et litt annet som et nyttig verktøy og omfanget av bruken ser ut til format, men det er basert på de samme internasjonale standardene. å øke. Høgskolen Det er LEGObruker selv LEGO serien «MindYrkesfaglærerne bruker LEGO aktivt for å i utdanninstorms» som blir simulere reelle arbeidsprosesser for elevene. aktivt gen av nye yrkesbrukt, og som er lærere. fremstilt for un– Det brukes dervisning. Det var på slutten av 80-tallet at en forsker innenfor barn på kurs for å fremstille elektronikk og programmering og læring ved MIT og LEGO slo seg sammen om å utvi- på en enkel måte. Flere av lærerne har selv kjøpt inn byggesettene for eget bruk på egen skole. De forteller kle konseptet for undervisningssammenheng. – «Mindstorms» ble en suksess uten like. Selv om at elevene oppleves som veldig engasjerte og knytter den var utviklet for barn er det mange voksne som har det til at elevene har kjennskap til LEGO fra før, og at det kan virke motiverende. tatt det i bruk. Serien er også den som brukes i «First Lego League», som er en turnering for barn mellom 10–16 år, hvor Lego som terapi over 200 000 barn på verdensbasis deltok i 2013. Med Mulighetene er mange og konsekvensene gode. KlossStatoils realfagsatsing som hovedsponsor skal elevene major Dalermoen kunne også gått med økonomisk

Foto: Are J. Heiseldal

profitt om han hadde ønsket. – Jeg får tak i klossene på en grei måte, så jeg har ikke de veldig store utgiftene. Jeg kunne nok gjort det i en større skala og tjent penger på det, men jeg liker å velge hva jeg skal bygge. Slottsmodellen, som ble bygget i anledning LEGOfestivalen ifjor, besto av rundt 100 000 klosser. I en hektisk hverdag kan det virke avslappende å begi seg inn i LEGO sin verden. – Jeg bruker legoklossen som en slags terapiform. Jeg kan sette meg ned med LEGO og musikk når sønnen er i seng og koble helt av etter å ha jobbet med mennesker en hel dag. Men det er også perioder jeg ikke har jobbet med LEGO i det hele tatt, så jeg har ikke noe ekstremt forhold til det. Kjent som alt fra Klossmajor til Mr. Lego, har Dalermoen vært i riksdekkende media flere ganger. – Jeg tenkte meg godt om før jeg gikk direkte på NRK, men jeg har konkludert med at man skal gjøre det som er ålright og trives med. Om det er fluefiske eller drikke eller ... ja, legobygging.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

stud.mat med Johan Henrik Kintzell Frøstrup

Ordtaket Gi noen en fisk, og han blir mett hele dagen. Lær noen å fiske, og han blir mett hele livet. – Kinesisk ordtak Ukjent

Etterlengtet variasjon fra sushi N

orge har verdens nest lengste kystlinje etter Canada. Kystlinjen har rike forekomster av fisk, noe som alltid har vært et viktig ressursgrunnlag for den norske befolkningen. I lang tid har Norge også vært verdens nest største eksportør av fisk og fiskeprodukter etter Kina. Fisk er og blir en stor del av den norske kosten. Vi spiser kokt, stekt, gravet, røkt og rå fisk. Etter år 2000 har japansk sushi skjøvet fart og kapret det norske markedet. Den nåværende sushitrenden kan sammenlignes med fredagstacoens popularitet.

Det er mange gode grunner til at noe blir en mattrend, for eksempel av helsemessige årsaker. Men jeg tror en veldig viktig faktor er så enkelt som at folk faktisk blir eksponert for nye smak-

er og måter å tilberede maten på. Det er veldig få matvarer en liker før en har smakt ordentlig på det. Etter påvirkning fra mange ulike matkulturer rundt om i verden utvides smakshorisontene våre og etter hvert som man prøver nye og spennende smakskombinasjoner vil man utfordre smaksløkene. Dersom du syntes noe er digg, vil du naturligvis strebe etter å spise dette igjen. En måte å tilberede fisken på som kanskje ikke så mange er kjent med, men som smaker vidunderlig er ceviche, eller på folkemunne rå marinert fisk. Denne tradisjonsrike metoden kommer fra det peruanske kjøkkenet og er svært vanlig i store deler av Sør- og Mellom-Amerika. Ved å tilsette lime- og sitronsaft til fersk fisk skjer det en kjemisk

prosess i likhet med varmebehandling som kalles denaturering. Etter å ha badet i lime- og sitronsaft i en god stund endrer den kjemiske prosessen strukturen til fiskekjøttet slik at det nå er fast og ikke lengre gjennomsiktig. Konsistensen minner om kokt fisk, men det utrolige er at den ikke har vært varmebehandlet i det hele tatt. For å lage en god ceviche stilles det krav til kvaliteten på fisken. Det er viktig med fersk fisk og de beste delene av fisken. Typisk er dette loin, som er fiskens benfrie ryggfilet. Loin er å betrakte som fiskens indrefilet. Mine favorittfisker til å lage ceviche på er kveite, laks og torsk.

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Visste du at?

Ukens vin

Tallerkenen er en forholdvis ny oppfinnelse. Fram til rundt 1500-tallet var det faktisk vanlig å spise på en tykk skive med gammelt brød.

Dönnhoff Riesling Trocken 2009, ca. kr. 120. Vinen har en ung, frisk aroma av grønne epler, lime, grapefrukt og mineraler. Smaken er slank, lett og saftig, med en høy, stram syre og et hint av mineraler i avslutningen. Passer fint til Ceviche.

Handleliste (For 4 personer): • 200 g fersk kveite • Østersaus • Soya Kikkoman • Chili • Hvitløk • 1 Sitron • 1 Lime • 1 avokado • 1 vårløk • Frisk koriander • God olivenolje • Salt • Pepper

Foto: Google.com

Ceviche passer utmerket som en forrett. Her har jeg presentert min versjon av en kveite cheviche med tilbehør. 1. Sving forbi torghallen for å få tak i fersk kveite. Dra så innom matbutikken for å få tak i førsteklasses råvarer. Blåskjell som ikke åpner seg etter å ha vært dampet bør kastes. 2. Skjær den skinn- og benfrie fisken i vakre tynne skiver. Skjær opp vårløken i passelige små biter. Fordel fisken og vårløken utover en tallerken. Klem ut saft fra sitron og lime over fisken, slik at fisken bader i citrus. Dryss over litt hakket koriander og et bitte lite dryss av salt. Sett tallerkenen i kjøleskapet og la den ligge der i minst en halv time inntil fisken har fått en fast konsistens. 3. Mens fisken står å godgjør seg lager du en liten saus som er et av tilbehørene. Ha et blandingsforhold som tilsvarer ca. en spiseskje med østersaus og to spiseskjeer hver av olivenolje og soyasaus. Tilsett litt finhakket chili og hvitløk og et lite drypp av sitronsaft. 4. Lag nå en enkel og ren guacamole, der du moser avokadoen og tilsetter salt, pepper, sitronsaft og litt olivenolje. Du kan også tilsette litt hvitløk hvis du ønsker det. Bare pass på at du hele tiden smaker deg frem slik at ingen av komponentene blir for fremtredende og overkjører avokadosmaken. 5. Fisken er ferdig, og du er klar til å servere. Dander innbydende tallerkener med rå marinert fisk, guacamole og den spenstige sausen. Håper det faller i smak! Velbekomme!

g limt* FOTOGRAFENES FAVORITTER

Dragana Kulovic - Canon EOS 500D, 50mm, f/1,8, 1/400

K7 Magasin

K7 Bulletin tirsdag 7. oktober 2014

Foto: Leda Rivero, Foto NHHS

Stine Vintervoll er kontrollfreak og perfeksjonist. Hun kunne fort ha endt opp som klesdesigner, men ble varm i NHHS-trøyen da hun giret folk opp for å danse til «Call on Me» under pub-til-pub i fadderuken. Bulle møtte kulturansvarlig i Studentlekene Bergen Challenge 2014 rett før startskuddet for festivalen går. Susanne Klungtveit Mats Bye Først og fremst: hvor og når ble idrettsinteressen din vekket til live? – Ja, her kan man jo både ta den lange og den korte versjonen. Jeg var innom mye rart, alt fra barnekunst til blokkfløyte. Så prøvde jeg meg på volleyball, og det var der jeg ble jeg solgt. For så vidt glad for det nå, at jeg ikke endte opp med blokkfløyten. Hva synes du om at det ikke blir OL i 2022? – Nei... Jeg hadde egentlig ikke gjort meg opp en sterk mening om det, og tenker at det er mye annet man kan bruke pengene på. Men nå som du har fått være med å orge et av de største idrettsarrangementene i student-Norge, så ser du vel en drømmejobb ryke? – Det er veldig gøy å være med på et prosjekt fra a til å, og det er veldig gøy å se idrettsglede utspille seg, både for store og små. Men om det

blir det som jobb, det er jeg ikke så sikker på. Men å engasjere folk, det er du ikke dårlig på? Det var etter På pub-pub ifjor du ble et «kjentfjes»? -Nei, altså vi hadde en ”Call on me”post med BC slik vi alltid har. Jeg hadde ansvar for å gire opp folk og få de inn til posten. I ettertid var det plutselig veldig mange som kjente meg igjen i skolegangene. Dine kolleger i BC mener du er litt kontrollfreak? – Ja, jeg slipper nok ikke unna den. Pappa sier at eneste grunnen til at Rom ikke ble bygd på en dag er fordi jeg og mamma ikke var byggeledere. Som trønder liker du å drikke rene ting på byen? – Dere har fått med dere det, ja? Nei, det er egentlig fordi jeg ikke er så glad i søte drinker, og heller ikke så glad i øl, og da er det bare å kjøre på. For det meste går det i GT – med lime,

Da regner vi med at du har salt til sitronen, men hva går ned med appelsinen? – Kanel! Du er ikke så veldig glad i søte ting, men hjemmelaget vin, det er du glad i? – Har nok tilfeldigvis vært borti det, skal innrømme såpass. Jeg kan si så

Pappa sier at eneste grunnen til at Rom ikke ble bygd på en dag er fordi jeg og mamma ikke var byggeledere. så det ikke skal være så søtt. Men GT er blandet. Hva drikker du når du skal drikke rent? – Hvis jeg skal ha noe rent er det tequila det går i. Blank med sitron, og brun med appelsin.

mye som at jeg ikke har rørt en plomme siden russetiden 2010. Var det da du endte opp med å gå i spagaten på en bardisk? – Oi. Tror jeg må ta ingen kommentarkortet der altså. Det er et sånt syn som kun kan oppleves, ikke beskrives.

Stine Vintervoll

CV i NHHS:

• Styret til Pikegym, Arrangementsjef ‘12-13 • Pers. sos. BC ‘12 • Orvils, Uken 2014 • Kultursjef, Studentlekene Bergen Challenge 2014

Fem kjappe:

IQ: Jeg vet man trenger 30 for å åpne en dør, så er i grenseland der. Jeg sliter litt med kantinedøren. Meg som et dyr: Noe som er bøyelig og tøyelig… Slange? Nei, æsj. Jeg hater jo slanger. Beste NHH-fest: Grande! Mental alder: Kommer an på settingen, altså hvor gammel jeg må være. Plan B: Klesdesigner (jeg designet en kolleksjon og hadde praksisplass hos Elle mellom videregående og NHH)

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Løssalg: Mani Antall lesere: Svæveru’

SOM 15–ÅRINGER FLEST

Finger her

Finger der

NSIs krav til Bergen Challenge vekker oppsikt. Kravene som stilles arrangørbyene av studentlekene vokser for vært år. Fjorårets arrangørkommitee i Trondheim serverte kokain under en tredagers lang fest i Nidarosdomen, og BC 2014 slipper ikke billigere unna. K7 Bølletin har fått tilgang dokumenter som omfatter kravene NSI (Norsk Studentidrettsforbund) har stilt til Studentlekene Bergen Challenge 2014. NSI har enemyndighet for å tildele merkevaren “Studentleker” til ulike studentidrettsarrangementer, og har derfor mye makt over arrangørene. Årets krav til arrangørbyen Bergen er sammenfattet i en teknisk manual på mer enn 9000 sider. Leder av NSI, Håvard Lavvolainen, synes likevel ikke det er for mye. – Mye av dette er bilder og illustrasjoner, altså. Vi har for eksempel et kapittel om at Extravasvans skal stilles til disposisjon for NSI under hele studentlekene. Store deler av dette kapittelet omhandler de tekniske detaljene om tutu, skjørt og korsett, og det tar mye mer plass enn bare tekst. Vi har også lagt ved store deler av Kamasutra til dette kapittelet som vedlegg. Fokus på folkehelsen Arrangementskomiteen for SL Bergen Challenge 2014 ser at kravene kan fremstå urimelige, men regner med at de ikke vil være synlige i gatebildet i nevneverdig grad. – Det er klart at mange kan sette spørsmålstegn ved at NSI ønsker å ha en av Fløienvognene tilgjengelig døgnet rundt, men det innebærer bare at lokalbefolkningen må gå litt opp i bakken for å ta Fløibanen derifra. Det vil ha en positiv effekt på folkehelsen, forteller leder av SL Bergen Challenge 2014, Jørgen Galemathisen. NSI krever også en opprustning av mat- og drikke-tilbudet under studentlekene. Blant annet skal SiB sine kantiner oppgraderes med profesjonelle kokker og døgnåpen skjenkebevilling. I en eldre utgave av manualen stod det at kokkene måtte være franske, men NSI har senere redusert dette til kun å innebære at krav om at kokkene må kunne fransk. – Vi er opptatt av å vise moderasjon og sindighet, forklarer Lavvolainen.

NSI får fri disposisjon av én av Fløibane-vognene. – Godt for folkehelsen, mener Jørgen Galemathisen. lesdusj og badstue, blir litt merkelig. Jeg er veldig for fysisk aktivitet, men jeg tror kanskje studentene burde styre dette på egen hånd. Selv foretrekker jeg for eksempel trening om natten, gjerne med en venn eller to, og helst uten dusj etter, forklarer Tøysstad.

Fysisk fostring Enkelte studenter har stusset over bredden i NSIs ulike krav. Fag politiskansvarligikjernestyret,HennyTøysstadreagererblantannet på at NSI ønsker å innføre at nytt obligatorisk fag på bachelor i kroppsøving. – Jeg vil berømme NSI for at de ønsker å engasjere seg i fagpolitikken. Debatt er viktig. Det er faktisk det aller viktigste. Samtidig synes jeg obligatorisk gym, medfølgende fel-

NØKKELTALLENE

Utdrag fra kravene • En av Fløien-vognene skal alltid stå klar for å bringe NSI-medlemmene til Fløien-restauranten. • Audiens på Stupet med KS, rektoratet og NHH-styret på NHHs regning. Rektoratet må stille i rektoratkapper, og utspille minst tre scener fra Harry Potter og De vises stein som underholdning under apéritifen.

• Hurtig utbygging av bybane over Bryggen. NSIs medlemmerskalhaprioritetpåbrukavdenneunderheleBC. • Det skal bygges en egen tak-lounge på Lysverket, som komiteen skal kunne anvende under åpningsog avslutningsseremonien. • Olsen må være singel. • Tilgang til Truseloftet. • Midlertidig overtagelse av Maus og kostymelageret for NSIs egne seminarer. Korrommets ordinære beboere vil få anledning til å hente ut skjørtene sine, men bes legge igjen den skotske whiskeyn og Donald Duck-sløyfene.

Snart eksamen

Oslo + 35 mrd

OL + diktatur

Heiberg + fritid

Oslo – Grorud-bane

OL – troll

Heiberg – fest

Nr.: Er vi ferdige snart?

Krever åpent truseloft

EBOLAVAKSINE

l t i

Finger oppi her

h Etterbørs: Ølreklame

+ hjerteknuser + basilikumlemonade – stemmekontroll – stud.NHH + Hordalandslag

#ungdomsappell

– frihet + sex – kvalitet + kløft – 80 mill

Under dynen: Sugemerke

Northug Femtekull Femtekull Bierstube Uloba

Annonser: NHHS Energi

Nyheter: Internasjonalt