K7 Bulletin #1 2015

K7 Magasinet

Tirsdag 27. januar 2015 Årgang 51 Nr. 1 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Du er ikke så dum som du tror

Tett på: Magnus Wirkola

På ungdomskolen var det kult å ikke ha lest til prøve, og de kuleste gutta fikk de dårligste karakterene. Det er fortsatt kult å ikke lese til eksamen, men du får ikke lenger damer uten A eller B.

Magnus Wirkola er karen som drikker to shakes om dagen og som ingen greier å si noe vondt om. Møt nye leder for kjernestyret, Mr. Perfect, mannen som skal ta uttrykket «å hoppe etter Wirkola» til et nytt nivå.

Hans Geelmuyden om tilstanden på NHH:

» Måten man velger rektor på er helt feil

» Skolens merkevare er falmet

» Businessutdanningen er i krise internasjonalt. Hva er egentlig verdien av en MBA?

News

Economics

Career

Sports

K7 Magasinet

Vil slå NTNU på bortebane

Fra Aker brygge til Akerselva

Dirtybit: The social NTNU network

Økonomiske vinterleker før og nå

Dama til...

Jørgen Færevaag

Rektor mener NHH burde kunne tilby landets beste studium i insustriell økonomi. Sivilingeniørene uteksamineres i vår.

– Det er viktigere å skape gode verdier i samfunnet enn å spise en god lunsj, sier gründer Karl Munthe-Kaas.

I entreen til kontorene til Dirtybit er det verken stive frakker eller Swims kalosjer. Det ser mer ut garderoben i et helt ordinært studentkollektiv.

Det er sagt at nordmenn er født med ski på beina. Noen vil kanskje hevde vi også er født med et ølglass i hånden. Bulle dekket Økonomiske Vinterleker (ØVL) for 19 år siden, så vi syntes det var på tide å gjøre det igjen.

Hvordan er det egentlig å være dama til en profilert NHHSer? For eksempel lederen av NHH-Symposiet, Jørgen Færevaag? Det kan jeg fortelle deg, for tirsdag 20. januar ble vi et par.

NEWS

K7 Bulletin Tuesday January 27

An­svar­lig re­dak­tør Kristian Horn Hellenes

Sportsredaktør Søker

Mar­keds­an­svar­lig Jon-Kristian Rydningen

Ny­hets­re­dak­tør Emmad Thomas Zangani

Jour­na­lis­ter Olav Slettebø Peder Engesæth Jon-Kristian Rydningen Oskar Hellenes Herman Dahl Erik Nordbø Alexandra Kosintceva

Øko­no­mi­an­svar­lig Søker

Ma­ga­sin­re­dak­tør Andrea Sørum

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Økonomiredaktør Søker

Leder Dette er en avis.

En avis som alltid har etterlyst debatt og som i høst ble selve debatten. Den kom brått, men ikke uventet. Så er det også helt avgjørende at instutisjonen som skal reise debattene også blir debattert. Det er både sunt og demokratisk. Nå gjelder det å se fremover. Fortsette å debattere. Ikke bare om avisen, men i avisen. Det skal sees ned mot kjelleren, inn i avisen, opp mot høyblokken. Det viktigste er at Norges mest engasjerte studentforening faktisk engasjerer seg.

Nå er det NHH som er på forsiden. Geelmyden mener alt var bedre før. Gjesdal mener at det går for bra. NHH er mer konkurranseutsatt enn noen gang før. Handelshøyskolen BI viser seg å være Norges ledende handelshøyskole for internasjonale studenter. De øvrige handelshøyskolene i Skandinavia hevder seg enda bedre. NHH har fra tidligere valgt å satse på mange hester. Nå satser de på enda en. Gjesdal og Co vil ta opp konkurransen med NTNU om å utdanne økonomiske ingeniører. Når ressursene er knappe kan det virke som om det ikke bare mangler penger, men også tydelige prioriteringer. Bred satsing har ennå ikke visst seg å være løsningen.

Da er det merkelig at medisinen som ikke virker fortsatt er den foretrukne resepten.

NHH varslet tilbake i 2010 at de skulle bli en av de ledene handelshøyskolene i Europa. Det skulle ikke gå lang tid før vi måtte se oss slått av BI. Tar vi (I henhold til) FT-rankingen er NHH en middelmådig handelshøyskole i europeisk sammenheng. Middelmådig blir det også når man går for å satse alt på ingenting.

For at NHH skal heve seg på masternivå må skolen utmerke seg på en eller annen signifikant måte. Da spørs det om det holder å fortsette med å satse bred.

Dersom du startet å lese denne artikkelen med håp om å finne krenkende uttalelser og liberalt bruk av ytringsfriheten rettet mot Islam, så har du kommet til rett sted. Er det farlig å skrive og dele setninger som «Je suis

Gra­fisk ut­for­ming Liudmila Knyazkina Sayuri Kose Dina Mikalsen Filipa Cordeiro Vilde Dyrnes Ulriksen Thao H. Vo Tor Erling Skinnarland Henrik Eikefjord

Anna Alexi Ingvild Rooth Marlene Solerød Elisa Gualandi Luis Trillo Bartolomè Marte Drager Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Tirsdag 27. januar 2015 Årgang 51 Nr. 1 Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Når NHH er på forsiden

Sondre Økland

For­si­de­fo­to Silje Lambrecht

Art/Crea­tive Director Natalia Drozdova Bjørnar S Tømmerås

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Tips: red@k7bulletin.no

Til Paris

Fo­to­re­dak­tør Dominique Farag

Charlie» eller «Lenge leve ytringsfriheten!»? Ville det vært en god idé å bruke pseudonym når man skriver slikt? Hvor kvast kan man skrive før terroristene bryr seg?

Ikke misforstå meg, jeg tror ikke en skribent i studentavisen ved NHH er et spennende mål for disse taperne. Antallet lesere av Bulle kunne gått noen ganger opp i leserantallet til Hamar Arbeiderblad og de kunne sikkert

K7 Magasinet

2

Du er ikke så dum som du tror

Tett på: Magnus Wirkola

På ungdomskolen var det kult å ikke ha lest til prøve, og de kuleste gutta fikk de dårligste karakterene. Det er fortsatt kult å ikke lese til eksamen, men du får ikke lenger damer uten A eller B.

Magnus Wirkola er karen som drikker to shakes om dagen og som ingen greier å si noe vondt om. Møt nye leder for kjernestyret, Mr. Perfect, mannen som skal ta uttrykket «å hoppe etter Wirkola» til et nytt nivå.

Hans Geelmuyden om tilstanden på NHH:

»

Måten man velger rektor på er helt feil

»

Skolens merkevare er falmet

»

Businessutdanningen er i krise internasjonalt. Hva er egentlig verdien av en MBA?

News

Economics

Career

Sports

K7 Magasinet

Vil slå NTNU på bortebane

Fra Aker brygge til Akerselva

Dirtybit: The social NTNU network

Økonomiske vinterleker før og nå

Dama til...

Jørgen Færevaag

Rektor mener NHH burde kunne tilby landets beste studium i insustriell økonomi. Sivilingeniørene uteksamineres i vår.

– Det er viktigere å skape gode verdier i samfunnet enn å spise en god lunsj, sier gründer Karl Munthe-Kaas.

I entreen til kontorene til Dirtybit er det verken stive frakker eller Swims kalosjer. Det ser mer ut garderoben i et helt ordinært studentkollektiv.

Det er sagt at nordmenn er født med ski på beina. Noen vil kanskje hevde vi også er født med et ølglass i hånden. Bulle dekket Økonomiske Vinterleker (ØVL) for 19 år siden, så vi syntes det var på tide å gjøre det igjen.

Hvordan er det egentlig å være dama til en profilert NHHSer? For eksempel lederen av NHH-Symposiet, Jørgen Færevaag? Det kan jeg fortelle deg, for tirsdag 20. januar ble vi et par.

flydd glatt under radaren. Lette du etter krenkende uttalelser om Islam, har du kommet til rett sted, fordi du nemlig kan ha særs godt av å lese videre.

Angrepet på Hebdo føltes som et angrep på samfunnet vårt, rettighetene våre, ja; friheten vår. Frykt kan erstatte de fleste rasjonelle tanker og verdier på et øyeblikk, ofte får sinne og aggresjon en stor andel her. Et godt eksempel er utspill som det rettet mot TV2 reporter Kadafi Zaman, da han i beste sendetid stopper en oppmøtt demonstrant i Oslo for å spørre hva han marsjerer for, med påfølgende svar «Jeg viser min avsky mot sånne muslim-jævler som deg. Sånn innvandrer-drit som deg». Et annet er den tyske Pegida-grunnleggeren som nettopp er avslørt i sosiale medier med et bilde av seg selv som Adolf Hitler. Det er lov å kjenne på aggresjonen og jeg trenger nok ikke gjenta, som alle andre, at man ikke skal greie alle under én kam.

Den amerikanske historikeren Samuel Huntington skrev på 90-tallet en artikkel, så en bok, om sammenstøt mellom sivilisasjonene som en ny utvikling etter Berlin-murens fall, og som et resultat av globaliseringen.

Mange mente at 9/11 var et bevis på at han fikk rett, og at global fredelig sameksistens ser fjernere ut enn noen gang.

Jeg mener likevel at vi er nødt for å håpe at vi kan få til en bedre verden. Vi har muslimske stemmer i samfunnsdebatten i Norge (som Abid Raja og Osman Rana), og jeg mener at disse er med å bygge bro mellom den kløften som av og til kan fortone seg håpløst stor.

Storpolitisk er det også tegn til håp. Angela Merkels utspill etter terroraksjonen i Paris, viser den eneste mulig veien å gå videre på: den muslimske verden og den vestlige verden må samarbeide for å bekjempe terrorismen. Den muslimske verden er tross alt enda hardere rammet av ytterliggående, muslimsk terror-

isme enn Vesten er.

Vi må aldri gi slipp på ytringsfriheten. Vi må kunne kritisere religion, slik vi alltid har gjort.

Samtidig må vi i en stadig mer sammenvevd verden jobbe oss sammen til en fredelig måte å kunne leve sammen på. Ytringsfriheten krever derfor også ytringsansvar. Som den muslimske skribenten Attiq Sohail skriver: «Tegnerne skal ikke begrenses av ytringsfrykten. Vi trenger flere tegnere av ytringsfrihet og færre av fiendebilder».

Jeg personlig må veie min rett til å ytre mot mitt ønske om å ikke krenke venner og bekjente, for min egen del er ord nok i denne omgang. Tegningene etter terroraksjonen i Paris illustrerte pennens makt og er motivasjon god nok hittil. Jeg hyller likevel de som tegner og deler kampanjen og «bildet». Se på det som en naturlig og sterk reaksjon på det bestialske som skjedde i Paris. Se på det som en vaksine.

K7 Bulletin Tuesday January 27

NEWS

3

Briefing Facts and figures

Alexis Tsipras

Habib Essid

The radical leftist leader, Alexis Tsipras, with his Syriza party have won the election in Greeze. While many international commentators have predicted the victory will trigger serious fears in global markets, the young leader promises to end austerity measures and renegotiating Greece’s debt agreement. The party has vowed to raise minimum wages, lower power prices for poor families, cut property taxes and reversing pension and public sector pay cuts. Nevertheless, Greeze has some exciting times ahead.

Tunisias Islamist Party Ennahda, said Sunday that they will reject the government proposed last week by the new Prime Minister Habib Essid. As one of the most secular countries in the Arab world, Tunisia has been praised for their peaceful transition to democrazy after it’s uprising against Ben Ali in 2011.

Now Ennahda’s desicion could damage hopes by Essid to be confirmed by parliament.

McDonald’s sales are slowing down.

After years of strong growth, 2014 was one of the worst years in the fast food giant’s history, with sales dropping by 7% and annual profits plummeting by 15%. With strong competition from the likes of Shake Shack and Chipotle and recent scandals in Asia, many agree that the giant has to reinvent itself to still be relevant in the future.

“As McDonald’s tries to reinvent itself, it may find that disposing of its traditional image will prove much harder”

62% Xi Jinping, president of China, is getting a salary increase. Xi Jinping now earns a base salary of a whopping 11 385 yuan a month, about 1 830 USD (14300 NOK). This of course, do not include kickbacks and other gifts. Since the salary of top Chinese officals are not disclosed, it’s unclear if we’ll ever know exactly how much China’s most powerful man really earns.

21 000 000 000 USD The estimated net worth of the recently deceased King Abdullah of Saudi Arabia. Abdullah bin Abdulaziz Al Saud was king of Saudi Arabia from 2005 to 2010 and had over 30 wives.

“It’s a nice recognition, which proves that Norway is an active participant.”

Erna Solberg,

Norwegian prime minister, when confronted about getting a spot on Global Citizen’s list of the 20 most interesting persons in Davos.

6 635 559 826 177 NOK The current value of the Norwegian Oil fund, about 862 444 251 443 USD.

94 The number of Norwegian companies that went bankrupt in week 4.

247,60 USD­ The value of 1 Bitcoin as of sunday the 25th of January.

1700 The number of private jets that landed in Davos last week.

4

NEWS

K7 Bulletin Tuesday January 27

BI knuser NHH internasjonalt Mens BI hanker inn internasjonale studenter, er NHH milevis unna målet om 110 internasjonale studenter. BI har flere attraktive akkrediteringer å vise til.

Emmad Zangani nyhet@k7bulletin.no

Kun 55 internasjonale masterstudenter møtte opp på NHH i 2014. På forhånd hadde man regnet med det dobbelte.

På andre siden av landet møtte 100 internasjonale studenter opp på BI Oslo. Dette er en økning på 35 prosent.

Til tross for høye søkertall er kun et fåtall av de internasjonale søkerne kvalifiserte.

– Vi har ingen problemer med å tiltrekke kvalifiserte norske søkere, men av de internasjonale søkerne er kun et fåtall kvalifiserte, sier Kenneth Kjell, dekan for masterutdanningene på NHH. Eivind Drange, leder for seksjon for markedsføring på NHH, mener økende konkurranse fra blant annet Storbritannia er en av grunnene til at kvalifiserte internasjonale søkere er få.

– I 2012 økte Storbritannia skolepengene, og som en konsekvens av dette begynte flere briter å studere utenlands. For å gjøre opp for dette begynte de britiske universitetene å

markedsføre seg sterkt i utlandet, sier Drange.

Han trekker også fram den svake økonomiske situasjonen i europeiske land som en forklaring på sviktende søkertall.

Tre nye engelske masterprofiler For å gjøre seg mer gjeldende internasjonalt øker NHH antall engelske masterprofiler fra tre til seks. Internasjonale søkere kan fra høsten 2015 velge mellom profilene Economics, Finance, International Business, Marketing and Brand Management, Strategic Management og Energy, Natural Resources and the Environment.

Profilene Økonomisk styring og Økonomisk analyse tilbys foreløpig kun på norsk, men ifølge Fjell foreligger det planer om at også disse skal bli tilgjengelige på engelsk.

Undersøkelser viser at internasjonale studenter vektlegger faglig bredde som et kjennetegn på faglig kvalitet. NHH tilbyr

Daler ned i skjul: Fjell og daler lokker ikke internasjonale studenter til NHH. Foto: Sebastian Sletten Eide

mange fag på engelsk, men de ligger ofte gjemt i det norske tilbudet.

– Vi håper at ved å tilby flere profiler på engelsk vil det engelske tilbudet bli mer synlig for internasjonale søkere, sier Kjell.

Satser internasjonalt BI har tre anerkjente internasjonale akkrediteringer: den britiske AMBA, europeiske EQUIS og den amerikanske AACSB. NHH har kun EQUIS. Skoler med alle tre akkrediteringer går under betegnelsen ”triple crown”-skoler. BI er en av 67 skoler i hele verden som har denne tittelen, og den

eneste i Norge. Ifølge pressesjef Ole Petter Syrrist-Leite virker dette tiltrekkende på gode internasjonale studenter.

– En internasjonal campus bidrar positivt til ambisjonen vår om å løfte oss internasjonalt. BI har en målsetting om å fortsette å øke andelen internasjonale studenter, sier Syrrist-Leite.

English summary NHH has problems recruiting qualified international studens for their English masterprogrammes. The number of new international masterstudents has been falling since 2012. The economic situation in Europe coupled with though competition form other institutions, especially in Britain, can explain the fall.

However, at BI Oslo, the number of new international students increased from 71 to 100, a 35 percent increase.

Antall fremmøtte internasjonale masterstudenter til studiestart

K7 Bulletin Tuesday January 27

NEWS

5

Blir strengere: Fra 2015 vil kravene for å få A strammes inn. Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Kun 30 prosent får A I 2013 lå andelen studenter som fikk A på masteroppgaven for første gang over 50 prosent - i år skal den under 30.

Emmad Zangani nyhet@k7bulletin.no Ved å innføre enda strengere karakterkrav skal andelen studenter som får A på masteroppgaven ikke gå over 30 prosent Kaja Karinsdatter Toset, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, mener det nye karaktersystemet sikrer at gode oppgaver blir belønnet: – Når 85 prosent får A eller B, mister karakterene sin verdi.

Nå får de virkelig studentene muligheten til å skille seg ut. En C-oppgave er fremdeles en god

oppgave, sier hun.

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, mener imidlertid at dette kan gå utover kull der over 30 prosent fortjener en A. – Det er ikke problematisk, men det kan gå utover gullkull, sier Marthinussen.

Ikke karakterfordeling Kenneth Fjell, dekan for masterutdanningen på NHH, mener innstramningen ikke vil føre til en bestemt karakterfordeling: – Dette er kriteriebaserte beskrivelser, så vi har ingen bestemt andel A eller karakterfordeling, sier Fjell.

Videre forteller han at han vil bli meget overrasket dersom A-andelen overgår 30 prosent etter innføringen av de nye strengere kriteriene.

– Da kunne det være grunn til å tro at ikke alle oppgavene har blitt sensurert i tråd med disse, sier dekanen.

Vitnemål får vedlegg For å være sikre på at arbeids-

Fakta: Karakterskala Karakter

Betegnselse

A

Fremragende

Klar utmerkelse

B

Meget god

Meget god prestasjon

C

God

Jevnt god prestasjon

D

Nokså god

Akseptabel prestasjon

E

Tilstrekkelig

Tilfredstiller minimumskrav

F

Ikke bestått

Tilfredsstiller ikke kravene

givere får med seg denne endringen vil vitnemålene ha et vedlegg som informerer om innstramningen.

– Det er viktig at det blir formidlet godt at det ikke er studentene som er blitt dårligere, men kun en endring i karakterbestemmelsene, sier Toset.

Beskrivelse

English summary From this year and onwards the grading of master theses at NHH will be stricter.. In previous years, the number of students recieving an A could reach upwards of 50 percent.

The large number of As made

distinguishing the different candidates very hard. With the new rules the percentage of As should not surpass 30 percent. If it does, all the As will be graded again to lower the number.

6

NEWS

K7 Bulletin Tuesday January 27

Kutter Jentedagen Emmad Zangani Nyhet@k7bulletin.no

En helt spesiell stemning var å kjenne da Handelshøyskolen 28. mars ifjor lettet på sløret og viste seg for 100 nervøse jenter for første gang. Lite visste de at de var vitner til siste gang seansen skulle finne sted.

En helt spesiell stemning var å kjenne da Handelshøyskolen 28. mars ifjor lettet på sløret og viste seg for 100 nervøse jenter for første gang. Lite visste de at de var vitner til siste gang seansen skulle finne sted.

Jentedagen ble avholdt for første gang i 2007 i et forsøk på å øke andelen kvinnelige studenter. Tiltaket var en suksess og andelen nye jenter økte fra 36 til 42 prosent. Det ble bestemt at dagen skulle holdes årlig så lenge det var behov. Sju år og over to millioner kroner senere er behovet tilfredsstilt.

– Det er ingen tvil om at jentedagen har bidratt til å øke andelen jenter på Handelshøys-

kolen, forteller Eivind Drange, leder for markedsføringsavdelingen ved NHH. – Men målet om at 40 prosent av den nye studentmassen består av kvinner er nådd, og det er kanskje ikke lenger behov med en jentedag for å opprettholde dette, legger Drange til.

Jentedagen er ett av flere tiltak høyskolen har satt i gang for å øke rekrutteringen av jenter; i tillegg har man trykket egne brosjyrer og forsøkt å fremheve kvinnelige rollemodeller.

Vil beholde jentedagen Hans Olav Ingholm, studentrepresentant i NHH-styret, er ikke overbevist om at jenteandelen

vil holde seg stabil uten en jentedag: – Nå er det nok mange ting som spiller inn på jenteandelen på NHH. Noen ganger er det moderne å være karrierebevisst, mens andre ganger står familieverdier sterkere i samfunnet. Det tar nok flere år før effektene blir synlige, men jeg antar at vi vil oppleve en negativ trend dersom ingen andre tiltak blir iverksatt, sier Ingholm.

Videre mener han at det ikke bare er den økte andelen kvinnelige søkere som har fått ledelsen til å fjerne dagen, de høye kostnadene forbundet med dagen har også spilt en stor rolle: – NHH er i en situasjon der vi må spare penger. Dette er noe som rammer alle, og studentene må også ta noe av den byrden.

Det å renovere jentedagen har nok vært planen hele veien, men nå fremskynder man dette, sier Ingholm.

En klar markedsendring Da Jentedagen ble introdusert hadde kun en tredjedel av jentene som søkte NHH et annet økonomistudium som andrevalg. Signalene var tydelige - dersom de ikke fikk studere

Gjentas ikke i år: NHH avvikler jentedagen. Foto: Thomas Borgen Ha, Foto NHHS

på NHH ville de ikke studere økonomi i det hele tatt.

– Vi så at jenter som søkte Handelshøyskolen på førstevalg ofte hadde studier som ikke var relaterte til økonomi på andrevalg. Denne trenden så vi ikke hos gutter. Der hadde over 60 prosent et annet økonomistudium på andrevalg, sier Drange.

I dag ligger andelen jenter med et økonomistudium på andrevalg med NHH på førstevalg også på 50 til 60 prosent. Dette tyder på at jenter har blitt mer interesserte i å studere økonomi.

Begynte på grunn av jentedagen Undersøkelser viser at 60 prosent av deltagerne på jentedagen velger å søke NHH. To av disse søkerne er Mathilde Nordtveit og Enja Nyholt.

– Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde begynt her dersom det ikke hadde vært for Jentedagen, sier Nordveit.

– Skolen ble mer ufarliggjort og man fikk et bedre innblikk i hva som skjer under og etter studiet, forteller Nyholt.

De er begge enige i at jentedagen ga dem en unik sjanse til å

bli bedre kjent med det faglige, men viktigst av alt var inntrykket de fikk av skolemiljøet.

-Mange tenker at NHH er et sted der folk går med nesa høyt i sky, men det er helt feil. Dette er en av mange tanker man kan ha om handelshøyskolen som jentedagen hjelper med å avkrefte, sier Nyholt.

Mathilde legger til at jentedagen viste henne at NHH tilbyr mer enn bare studier; blant annet en aktiv og engasjert studentforening.

Jentene forteller også at de delte det de fikk lære under jentedagen videre til andre.

Jentedagen hjelper på denne måten ikke bare å rekruttere de som deltar, men også venner og bekjente gjennom jungeltelegrafen.

Kan reintroduseres – Dersom vi opplever at andelen kvinnelige søkere synker til nivået før jentedagen, sier Drange.

K7 Bulletin Tuesday January 27

NEWS

Vil slå NTNU på bortebane

7

Besatt av Ernas talerstol Ghanas president, John Dramani Mahama, var i Norge og ble så betatt av Ernas slanke talerstol at han ønsket å bestille sine egne. Designeren bak talerstolene trodde han hadde mottatt et såkalt «Afrikabrev», men det viste seg å være ekte. Den norsk-islandske designeren er nå på vei til Ghana «To collect his prize».

Kong Salman lover stø kurs Det har vært stor spenning knyttet til konsekvensene av kongebyttet i Saudi-Arabia. Oljeprisen steget og Kronprins Salman har nå tatt over som konge. Han lover stø kurs og å «videreføre arven fra sine forgjengere», så da trenger vi ikke bekymre oss for hvor formuen og makten havner ved neste «valg» likevel. Da er i hvert fall jeg lettet.

NHH: Denne våren blir de første bergenske sivilingeniørene uteksaminert. Rektor Frøystein Gjesdal er fornøyd med samarbeidet.

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

Rektor mener NHH burde kunne tilby landets beste studium i industriell økonomi. Sivilingeniørene uteksamenieres i vår.

Emmad Zangani nyhet@k7bulletin.no 14. januar ble det inngått en avtale mellom NHH, Universitetet og Høgskolen om samarbeid om sivilingeniørutdanning.

I første omgang skal NHH kun tilby utvalgte kurs, mens Universitetet og Høgskolen vil tildele mastergradene. Kurs innenfor profilen Energy, Natural Resources and the Environment er mest aktuelle.

Rektorene ved de tre institusjonene har arbeidet med samarbeidsavtalen siden 2013.

Egne mastergrader skaper konkurranse – På lengre sikt kan det bli aktuelt å lansere egne masterprogrammer ved NHH. Dette vil eventuelt skje etter en grundig intern debatt, sier Gjesdal.

Et av mastergradene som er aktuelle å tilby på NHH i fremtiden er Industriell økonomi. I dag finnes det kun fire lærest-

eder som tilbyr graden, som er en blanding mellom økonomiog teknologifag. Gjesdal mener NHH kan bli best i klassen - noe som innebærer å utkonkurrere NTNU. – Industriell økonomi er en annen spesialisering som tiltrekker seg dyktige studenter. NHH burde kunne tilby landets beste masterstudium innenfor dette området hvis vi ønsker det, sier Gjesdal.

En eventuell økning av antall mastergrader vil imidlertid ikke øke antall studieplasser: – Dette betyr i så fall at fremtidige siviløkonomstudenter må konkurrere med disse om et gitt antall plasser, sier rektoren.

Gunstig for regionen Samarbeidet mellom institusjonene vil føre til en økt faglig kvalitet og muligheter for tverrfaglige grader. I tillegg vil det

styrke regionens posisjon nasjonalt og internasjonalt.

– Et attraktivt sivilingeniørstudium i Bergen vil imidlertid være verdifullt for alle undervisningsinstitusjonene og for næringslivet både i landsdelen og nasjonalt. På sikt kan opptak av masterstudenter med ingeniørbakgrunn fra Norge og utlandet sikre oss enda bedre studenter, sier Gjesdal.

Fortsatt ikke lyst på fusjon Samarbeidsavtalen er ikke ment som et mellomsteg i et langsiktig mål om å fusjonere NHH med UiB. – Fusjon med UiB og HiB er ikke lenger aktuelt og verken UiB eller NHH ser dette som et steg mot mer integrasjon. Dette tiltaket viser at vi kan samarbeide på begrensede områder uten tettere koblinger, forteller Gjesdal.

English summary The deans of NHH, University of Bergen and Bergen University College signed an agreement allowing for a closer cooperation between the three institutions.

This colaboration will make it possible for future engineering students to take certain subjects at NHH. In the future, NHH might offer entire master degrees for those with a bachelor´s degree in engineering.

Pavens «Nei».

Paven har nettopp vært på besøk i Filipinene og i den forbindelse har han kommer med en formaning til katolikker om «å ikke formere seg som kaniner».

Paven opprettholder fortsatt kirkens «Nei til prevensjon», med andre ord ber paven katolikkene «to cool the f*** down».

Da Bulle konfronterte han med det klare dilemmaet smilte han bare lurt og sa «there are other ways».

Lakse-ebola og skrei-feber Kinesiske medier har i det siste vært flittige til å male et bilde av at norsk laks angivelig skal være smittet med Ebola. Etter massive press fra norsk sjømatråd har mediene gått tilbake på utsagnene sine og «renvasket» laksen. Ebolalaksen er gitt seg i Kina, nå er det «Skrei-feber» i Europa som gjelder.

NHH-student fulgte fjellvettreglene To bergensstudenter på skitur i Vossafjella måtte ty til gamle byggekunster da de ble overrasket av stormvær. De to studentene, den ene fra NHH, så sitt snitt til å lage en snøhule, da sikt var fraværende og manøvrering ble en umulighet. Røde Kors hente de to studentene ut med snøskuter, som nå er i godt behold.

8

NEWS

K7 Bulletin Tuesday January 27

Et samfunnsengasjert NHHS Forrige uke åpnet det politiske miljøet på NHH det nye året med å oppsumere det gamle Emmad Zangani Nyhet@k7bulletin.no Gjennom en fullpakket årskavalkade skinner et samfunnsengasjert NHHS frem.

Studenter på handelshøyskolen har lenge blitt beskyltfor å ikke være av den samfunnsengasjerte sorten.

– Jeg vil påstå at Årskavalkaden er et godt eksempel på at påstanden om at studentene på NHH ikke er så veldig samfunnsengasjerte er feil, forteller Embla

Belsvik, eksternansvarlig i kjernestyret.

Tok for seg alt Kavalkaden bestod av en rekke presentasjoner av fagfolk fra Handelshøyskolen og Univeristetet i Bergen, som presenterte alt fra terrororganisasjonen Islamske Stat til debatten om formueskatten.

– Det handler bare om å ta opp temaer vi studenter faktisk interesserer oss for, og det kan jeg love at vi skal jobbe videre

med i året som kommer, sier Belsvik.Teamene som ble presentert falt i god smak hos studentene.

– Jeg synes det er et veldig godt initiativ.

Man kombinerer fagkunnskap fra høyblokken med eksterne eksperter på vidt forskjellige områder, dermed får man de som vet mest uttale seg, forteller tilskuer Karl Øystein.

Samarbeid på tvers av NHHS Årskavalkaden var et samarbeid mellom Studentpolitisk Utvalg, NHHS Energi, Global Economic Perspectives, Unge Venstre, Fagutvalget og NHHS Diskusjon og Foredrag.

– Målet vårt er å danne en mer fast arena for debatt på skolen, og dermed jobbe

for at samfunnsaktuelle temaer blir en synlig og viktig del av NHHS sier hun.

Hun forteller videre at flere grupper sammen kan planlegge og gjennomføre større arrangementer enn om man skulle vært alene: – Når flere grupper i NHHS i bunn og grunn jobber for mye av det samme ser jeg på det som utelukkende positivt å bruke dette til et felles mål. Flere grupper jobber bedre sammen enn én.

– Kan vi forvente flere slike joint-venture konsepter uttover våren?

– Det kan man helt klart forvente!

Tiden vil vise hva som er aktuelt og interessant.

Vi skal følge med og gripe de sakene som kommer! Svarer Belsvik.

Fact box •

•

•

Engasjerte NHH-studenter. Foto: Aida Vardanyan, Foto NHHS

Da suntias doluptatio. Itatestiur, sument utecepuditi rehentur? Ne re ipsa dolorpor senis et volorro con rent, vollabor abora quiatur? Git, que cor simi, ut occusdam, sus.

Riaecer iorporenihic temUdae cullabore velesti cullace rrovitis qui totatamet inctia dolumElecus nobitat iuscipsam, cus mint.

Ucient ad quodign impellatius eum ratiae dolumqu iassum volupta qui aut la deni utest abo. Officipsus aut faciis

K7 Bulletin Tuesday January 27

NEWS

9

Lokal anbefaling Bergensbandet Chain Wallet er en av nykommerne som skal opptre på By:Larm i Oslo i mars. Den Berlin-baserte nettsiden Nordic By Nature anbefaler spesielt det lokale indie-bandet som en av de mest interessante bidragene på tigerstad-festivalen. Chain Wallet leverer en lett og analog lyd, med fengende toner. På tross av bare to singler, har de vekket mye oppmerksomhet blant engasjerte lyttere.

Full fest. Det NHH kan best. Foto: Elizaveta Sokolova, Foto NHHS

Har boblen sprukket?

Hans Geelmuyden mener merkevaren NHH har falmet, og at storhetstiden kanskje er forbi.

Kristian H. Hellenes red@k7bulletin.no I denne utgaven av K7 Bulletin stiller Hans Geelmuyden spørsmål til NHHs posisjon som…. Han sier det er lenge siden den tiden da «NHH hadde tre statsråder i regjering», og han mener at NHH har mistet noe av den magien de hadde for 20 år siden.

Dette hevder han, til tross for at aktiviteten i NHHS er høyere enn noen gang. Uken og Symposiet blir større og mer profesjonellt for hvert og som går. Det har også nærmest gått inflasjon i oppstart av nye interessergrupper, og det store spørsmålet blir derfor om engasjementet som legges ned er et korsiktig tidsfordriv eller en langsiktig investering.

K7 Bulletin har snakket med hodejeger Nina Haaland, i Ber-

gen Bemanning. Hun er delvis enig i utsagnet til Geelmuyden.

– Det har de siste årene blitt mer vanlig for norske studenter å ta utdanningen sin i utlandet.

Dette betyr at konkurransen fra anerkjente internasjonale skoler har blitt hardere enn hva den var for 20 år siden.

Hun hevder likevel at NHHs kvalitetsstempel består, men at skolen må jobbe aktivt for å opprettholde sitt gode navn og rykte.

Slik gikk det med Uken-sjefene De har alle ledet vestlandets nest største kulturarrangement.

Uken-sjefene har hatt ansvar for drøye 1000 medstudenter.

DN spådde drømme-CV Tidligere Uken-sjef Matz Christian Ruud ble i sin tid spådd drømme-CV av Dagens Næringsliv nettopp på grunn av dette studentforeningsvervet.

Selv tror han ikke den hvite jakka har hatt nevneverdig betyning i rekrutteringssituasjoner.

- På intervjuet ble det selvfølgelig nevnt som positivt, sier Ruud, som nå jobber som associate i KPMG. Likevel er han relativt sikker

Motivasjonsspørsmål Haaland har inntrykk av at mange skaffer seg verv fordi det fremstår som det riktige å gjøre.

Dersom motivasjonen for dette er genuin mener hun verv kan få betydning videre.

– Hvis en student klarer å ta på seg så mye ansvar i tillegg til studiene, viser det absolutt at de har lederegenskaper, stort engasjement og pågangsmot. Dette vil i aller høyeste grad være positivt på et intervju, så lenge vervet ikke går på bekostning av studiene.

Er motivasjoen derimot ikke genuin vil dette ofte kunne gå ut over enten utførelse av verv eller karakterer.

på at det var karakterene som avgjorde ansettelsen.

Inngangsbillett Heller ikke sjef for Uken 10 mener studentforeningsaktivteten har hatt konkrete oppsider i etterkant. Han mener likevel at erfaringene hans fra Uken kom godt når han etter NHH startet i Schibsted.

For traineeprogrammet til Schibsted er lederskapspotensiale og utenomfaglig erfaring viktig, og blir sterkt vektlagt i rekrutteringsprosessen. Erfaringene mine fra Uken var selvsagt positivt for søknaden min, sier han.

Slik gikk det: • • • • •

Erlend Karlsen Matz Ruud Kristen Holt Adrian Geelmuyden Christian Haugsnes

Student/CEO Medioker Associate KPMG Forretningsutvikler Prisjakt Skipsmegler PS Platoue Salg og Markedssjef Gyldendal

•

Hans Jørgen Mørland Salg og markedssjef

• • • •

Jørgen Festervoll Harald Holst Jansen Kjetil Eilertsen Odd Eilert Hjellem

Partner Adapt Consulting Senior Manager EY Konsulent Capgemeni Direktør Arkitektgruppen CUBUS AS

Rekordmåned Når vi nå straks forlater årets første måned, kan man se tilbake på en fuktig tid. På tross av hjemkomne studenter, er det ikke ny pungshot-rekord, men snørekord som har gitt oppslag denne vinteren. I Hordaland er det hele seks målestasjoner som kan rapportere om et rekordfall, så snømessig har ikke 2015 skuffet vestlendingene. Mangelen på pungshots har derimot ikke blitt veid opp av store snømengder, og bergensstudentene har således opplevd en traust semesterstart.

Glorifisert sniper Filmen ’American Sniper’ vises i disse dager på norske lerret, og har fått god omtale til lands og til vanns. Clint Eastwoods filmatisering av elitesoldaten Chris Kyle sin biografi har på den annen side høstet kritikk for å glorifisere hva som kreves og ofres psykisk og fysisk for å drepe over 160 fiender. ”you don’t think of the people you kill as people” uttalte Kyle i et intervju. Så spørs det om det er nok en amerikansk ’krigshelt’ den vestlige verdentrenger for å overvinne frykt for et IS-herredømme.

Jamaicas turisme opp i skyene Etter at Jamaicanske myndigheter bestemte å avkriminalisere marihuana, vurderes nå de åpenbare økonomiske oppsidene ved å integrere ganja i turistnæringen. Fra å være basert på lukkede markeder og lite offentlig kjente produsenter, ønsker politikere og bønder å skape en internasjonal merkevare av det Jamaicanske mirakelgresset. Hvorvidt turistnæringen vil oppleve noe mer enn en psykisk høydare, gjenstår å se.

Debate

Politikere trenger mer Peder Engesæth

Debatten om søndagsåpne butikker har blusset opp igjen, og argumentene er mange i begge retninger. Arbeiderpartiet ønsker å beskytte arbeidstakere mot å måtte jobbe søndager, imens Kristelig Folkeparti på sin side ønsker å holde hviledagen hellig. Langt de fleste spørreundersøkelsene som har blitt gjort på emnet viser også at «folk flest» er negative til søndagsåpent.

Regjeringspartiene stiller seg i motsatt leir, og viser til frihet og fleksibilitet. Arbeidstakere som ønsker å jobbe søndager vilfå muligheten til det, for eksempel studenter. Med søndagsåpne butikker vil det være lettere å få unna handel når man faktisk trenger å handle, og ikke når staten tillater det. Mange har kalt dette ren symbolpolitikk, men det er viktig å huske at bevisbyrden burde ligge hos dem som ønsker et forbud, ikke de som ønsker å oppheve det. At de færreste av oss er kritisk avhengige av å skulle handle på søndager er ikke et argument for å forby det.

Negative butikker Det er likevel en gruppe som har blitt lite hørt i denne debatten, nemlig butikkene selv. NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon, er blant dem som har tatt til orde for å opprettholde forbudet. Det samme har XXL, Reitangruppen, Norgesgruppen og Virke gjort. I følge aktørene selv vil søndagsåpent føre til høyere kostnader, uten at dette følges av tilsvarende høyere inntekter. De mener dette vil resultere i høyere priser og mulige konkurser, spesielt som følge av økte lønnskostnader. Ikke bare må de lønne ansatte en ekstra dag hver uke, men ofte til en høyere timesats på grunn av ulike tillegg.

Argumentet er at folk vil ikke spise mer, klippe håret oftere eller handle flere par skisko enn før, de vil bare spre denne handelen på færre dager.

Liberaliseringstilhengerene kontrer imidlertid med at søndagsåpent selvsagt ikke vil bli et påbud, bare tillatt, og at butikkene selvsagt selv velger om de vil holde åpent eller ikke.

Foto: google.com

Flere av utspillene går så langt som å antyde at butikkene ikke har skjønt sitt eget beste, og at de må ha regnet feil. Dette vitner imidlertid om en grunnleggende misforståelse av konkurransekrefter i et marked, og som økonomistudent synes jeg det er interessant å ta en nærmere titt på disse kreftene.

Fangens dilemma La oss anta at Andeby har to dagligvarebutikker, Landhandel AS og Matgrossisten AS. I dag er det forbudt å holde søndagsåpent, og både Landhandel og Matgrossisten tjener

100 riksdaler per uke. Ordføreren i Andeby velger så å tillate søndagsåpent, men begge butikkene velger selv om de vil gjøre dette. Dersom Landhandel åpner på søndager imens Mat-

handel åpen. Landhandel får selvfølgelig litt økte kostnader, men inntektsøkningen er større.

Ny profitt er nå 60 riksdaler for Landhandel og 120 riksdaler for Matgrossisten. Om det motsatte

Det handler ikke om at de selv ønsker å holde stengt på søndager, men om å sikre at konkurrentene gjør det. grossisten ikke gjør det, vil Matgrossisten få færre kunder fordi noen av de som ellers hadde handlet hos dem fredag og lørdag velger å utsette kjøpene sine til søndag, og da er kun Land-

skjer får Landhandel profitt på 120 riksdaler og Matgrossisten profitt på 60 riksdaler. Om begge holder åpent på søndager øker omsetningen kun marginalt, og de økte kostnadene driver

profitten ned til 85 riksdaler for begge. I en spillmatrise ser det da slik ut: Dersom Matgrossisten velger å holde stengt har Landhandel en mulighet til å øke profitten sin på Matgrossisten sin bekostning. Men om Matgrossisten skulle åpne burde også Landhandel gjøre det, for å unngå å tape for mye. Vi ser derfor at uansett hva Matgrossisten gjør vil Landhandel ønske å holde åpent på søndager. Det samme gjelder naturligvis den andre veien.

Tidligere studenter og studiner i SAM020 vil selvsagt gjenkjenne dette som Fangens dilemma,

K7 Bulletin Tuesday January 27

NEWS

11

spillteori Kunsten å drive en hytte Sondre Økland

– Den var så nedslitt at man måtte være full for å holde ut der, sa Hans Geelmuyden i en ikke-publisert del av denne utgavens intervju. Lite har endret seg siden 1979, og senest i helgen hørte jeg noen utbryte en tilsvarende ytring: - Boden gir og Boden tar, men i det siste synes jeg den har tatt veldig mye.

Kramboden er studentforeningens egen hytte, idyllisk plassert ved Bontveit utenfor Bergen, øde og fint med en makeløs utsikt over Gullfjellet.

Den er langt nok unna Bergens bylys til at stjernehimmelen skinner i all sin prakt, men nærme nok til at man kan komme seg fra NHH, via den velutstyrte Spar-butikken på Valle og til hytta, og fortsatt ha tid til en iskald øl i solveggen før en time har passert.

Matgrossisten AS SØNDAGSÅPENT SØNDAGSSTENGT Landhandel AS

SØNDAGSÅPENT

85,85

120,60

SØNDAGSSTENGT

60,120

100,100

en spillsituasjon der det som er individuelt rasjonelt er kollektiv irrasjonelt. Begge butikkene ender opp med å holde åpent, og profitten deres faller.

Så hva er mulige utveier ut av dette dilemmaet? Landhandel og Matgrossisten kan muligens bli enige om ikke å holde åpent på søndager, men det er ikke sikkert at Konkurransetilsynet vil tillate det. Dessuten er det i de fleste byer og kommuner langt mer enn kun to butikker, og selv koordinering blir desto vanskeligere med desto flere aktører. I dag er det faktisk allerede en løsning på plass, nemlig et

forbud. Og det er nettopp dette som er grunnen til at aktørene selv ønsker å opprettholde forbudet. Det handler ikke om at de selv ønsker å holde stengt på søndager, men om å sikre at konkurrentene gjør det.

Mye tyder på at vi i løpet av de neste årene vil få en oppmykning i regelverket som søndagsåpne butikker. Det er antakelig ikke det verste som kan skje. Men om regjeringen virkelig vil gå inn for det må de være ærlige på hva som er motivasjonen, og hva som er konsekvensene.

De må også slutte å skyve butikkene foran seg, eller å kalle

det for næringsvennlig politikk.

Gjerne også ta et grunnkurs i mikroøkonomi.

Hytta har med andre ord alle forutsetninger til å være et yndet tilholdssted for det brede lag av NHH-studenter. Så hvorfor er det kun et knippe entusiaster og de gruppene som ikke tar seg råd til å leie en ”keeg” hytte som bruker Boden?

Det er lett å rette pekefingeren mot Hytteutvalget. Underutvalget velges i en nokså forglemmelig seanse under høstvalget, og blir av mange sett på som et utvalg så useriøst at det bør ”degraderes” til interessegruppe.

Det blir imidlertid feil. Hytteutvalget er trolig det utvalget som bryr seg minst om CV-fyll og status som tillitsvalgt, de er kun en gjeng ildsjeler som ønsker å gjøre hytta til et bedre sted å være. Hver høst drar de opp en uke for å gjøre utbedringer, men siden budsjettavsetningene ikke er i nærheten av å dekke kostnadene ved å vedlikeholde en 78 år gammel hytte, blir utbedringene stort sett begrenset til det et

knippe økonomistudenter får til med sine egne hender.

Dette omfatter åpenbart ikke rørlegger- og elektrikerarbeid, taklegging eller heisreparasjon. Her trengs fagfolk, og fagfolk koster penger. Og så lenge NHHS velger å fokusere på reparasjoner heller enn forebygging, vil disse kostnadene fortsette å komme like ofte og uforutsigbart som i dag.

Det er på tide å gi Kramboden et ordentlig, varig løft. Send entreprenører på befaring, få kostnadsoverslag. Nytt kjøkken, nytt møblement, nye vinduer. Ny heis, som kan gå i mange nye år uten å utgjøre den trusselen mot liv og helse den gamle gjorde i sine siste leveår. Gjør alt som trengs å gjøres i en jafs. Og gjør det ordentlig!

En del av grunnen til at Kramboden har blitt progressivt verre, er det klassiske studentproblemet med at hvis noe er skittent i utgangspunktet, er terskelen mye lavere for å skitne til mer.

Jeg spiser ikke med bestikket på Boden, for å si det sånn.

Sett over lengre tid, som man skal gjøre i en studentforening, er kostnaden ved en ordentlig restaurering mye lavere enn dagens kontinuerlige reparasjonskostnader.

SiB åpnet sin nye studenthytte i 2013, med en prislapp på 7,5 millioner kroner. Den er fin, men har verken sjarmen, historikken eller den genuine NHH-tilhørigheten som Kramboden har, og som er verdt å ta vare på. En titt i en av hyttebøkene fra flere generasjoner tilbake ville overbevist enhver om det samme.

Uten å ha svennebrev i noe som helst, tror jeg vi kan få til en voldsom og varig forbedring av vår egen hytte til en brøkdel av det SiB har brukt. Og det er det virkelig verdt.

Economics

Fra Aker brygge til Akerselva Two roads diverged in a wood, and I, I took the one less traveled by, and that has made all the difference.

– Robert Frost

Kristian Horn Hellenes red@k7bulletin.no

– Det er viktigere å skape gode verdier i samfunnet enn å spise en god lunsj.

– Jeg tror mange frykter et sort hull karrieremessig, hvis de starter noe og feiler.

– Kultivér og søk etter ideer til du finner en du rett og slett ikke kan la være å gjøre.

Tatt av strømmen Næringslivets kretsløp for nytdannede økonomispirer har vane for å gjenta seg. Hvis du brillijerer på økonomistudiet kaster konsulentselskapene seg over deg. Indoktrinerer deg.

Før du vet ordet av det er karriereløpet ditt lagt. Først trainee eller konsulent. Så skal du inn i strategigruppen til et større konsern, før du ender opp i et dusin lederstillinger.

Rebell Likevel finnes det opprørere.

Karl Munthe-Kaas gikk fra kontor på Aker Brygge til kontor ved Akerselva og fra Michelin-kokk i lunchpausen til matvarer fra Rema 1000. Den tidligere McKinsey-konsulenten sier det er viktigere «å skape verdier i samfunnet enn å spise god lunsj.»

Bulle har møtt mannen som har brutt med næringslivets kretsløp og startet revolusjon i matvarebransjen i stedet.

Kolonialmajor Karl Munthe-Kaas er overbesivt om at bakgrunnen hans fra McKinsey har vært avgjørende for oppstarten av kolonial.no.

Han trekker frem erfaring med å ta beslutninger under usikkerhet og det å ha tillitt til egne beslutninger. I etterkant har nettverket også vært viktig, og det faktum at folk har en tendens til å ta deg på alvor hvis du har et stempel fra McKinsey. Men tross gode forutsetninger velger de færreste

konsulentene å jobbe med startups. Munthe-Kaas mener det er uheldig at ikke flere av hans tidligere kolleger går til gründernæringen.

Ta min egen historie som eksempel. Hvem som helst av de jeg jobbet sammen med før kunne ha startet med dagligvarer på nett. Den muligheten var tilgjengelig for alle. Det var ikke sånn at den bare falt i mine hender. Ideene er der. Det handler om å ta dem. Dessverre har veldig få hendene fremme.

Minste motstands vei Munthe-Kaas mener en av årsakene er at man som som konsulent har lett for å bli indoktrinert med konform tankegang.

Når man først jobber i et selskap som «Mac» er det lett å tenke at det er det som gjelder.

Mange blir fort komfortable med tanken på den karriereveien de er på. Hvorfor søke etter noe mer? Det er trygt å bli i McKinsey og logisk å jobbe seg videre inn i et større industrikonsern.

Han peker også på at de sosiale normene gjør det mer komfortabelt å jobbe i et etablert, annerkjent selskap.

Fra tiden jeg jobbet i McKinsey var det uanstrengt å svare på hva du gjorde. Da jeg gikk fra «Mac» og skulle forklare hva jeg drev med, merket jeg med en gang at flere rundt meg ikke lenger så på meg på samme måte. For ikke å utsette seg for

den situasjonen velger de fleste minste motstands vei. Det er enklere å forbli på samme track.

Du må lære deg at ting kan gå til helvete Kolonial.no-gründeren trekker også frem frykten for å feile.

Jobber du i et selskap som Orkla eller Yara skal det veldig mye til for at du virkelig «faceplanter.»

Gjør du en start-up og det går til helvete kan du ikke forklare det bort. Jeg tror mange frykter et sort hull karrieremessig, hvis de starter noe og feiler. Men næringslivet og headhuntere, ser ut til å begynne å forstå verdien av gründere. Intraprenører, gründere innad i selskaper, er en avgjørende skaperkraft i store selskaper. Har man satt i gang en start-up sier det mye om deg, enten det feilet eller lyktes.

På bedringens vei Mye er i ferd med å skje. Hvis du slår opp en gammel norsk ordbok og ser på gründer så betyr det svindler. I dag er det helt annerledes.

Han er også opptatt av at gründerskap er en naturlig del av et lengre karriereløp.

Det er en «rookie-mistake» å tenke at start-ups er en «oneshot greie.» At det skal gå så bra med første idé at du kan pensjonere deg når du er 30. Hvis du aktivt søker rundt deg vil du ha mange gode ideer i løpet av et yrkesliv, og det vil oppstå gode ideer i nettverket ditt. Det

er ikke avgjørende å rushe inn i det. Kultivér og søk etter ideer til du finner en du rett og slett ikke kan la være å gjøre.

English summary If you are smart, graduating from your economic studies makes all the consulent firms want you. Indoctrinating you.

Before you know it your carrier is set. However, there are rebels, like Karl Munthe-Kaas. He started as a trainee at McKinsey, then he quit in order to start his own business, kolonial.no.

Karl is convinced his experience from McKinsey has helped him a lot, like making decisions under pressure and trusting them too them too. Karl encourages people not to be afraid of starting their own companies, even if you fail. Cultivate and search for idees until you find one you simply have to make.

K7 Bulletin Tuesday January 27

Karl Munthe-Kaas gikk fra kontor p책 Aker Brygge til kontor ved Akerselva og fra Michelin-kokk i lunchpausen til matvarer fra Rema 1000.

ECONOMICS

13

Vi søker nye journalister til nyhets-, magasin-, og økonomiredaksjonene. Ingen journalistisk erfaring er påkrevd.

Høres dette interessant ut?

Send en søknad til red@k7bulletin.no

K7

K7 Bulletin Tuesday January 27

ECONOMICS

15

Gjøken i uret Herman Dahl Torsdag 15 januar kom den sveitsiske gjøken ut av uret og flakset med vingene. Det rystet hele valutamarkedet og det ble trangt i døra for dem med shortposisjoner mot sveitserfranc (CHF).I

løpet av kort tid gikk én Euro fra å koste 1,2 CHF til å koste 1.

Dette som en konsekvens av at den sveitsiske sentralbanken uttalte at de gav opp prisgulvet de i tre år har jobbet for å oppret-

tholde mot Euroen. Det er lett å forstå at SNB måtte gjøre noe drastisk. Som følge av urolige tider i verden har det vært en kapitalflukt fra blant annet russiske rubler til CHF. Når man i tillegg tar de forventede kvantitative lettelsene fra ECB (tilbakekjøp av statsobligasjoner ved å øke

pengemengden) med i betraktningen, dannes et bilde av den store etterspørselen etter CHF og frykten for at Euroen skulle falle drastisk da størrelsen på de kvantitative lettelsene ble offentliggjort. For å holde kursen på franc under taket på 1,2 EUR måtte den sveitsiske sentralban-

ken (SNB) stadig selge unna CHF til en pris lavere enn det markedet i realiteten var villig til å betale. Torsdag 15. Januar var de lei av å selge CHF billig til utlendinger. Risikovillige nordmenn med valutalån i sveitserfranc har hatt noen dårlige netter i det siste.

Økonomiformidlingen:

Overskridelse av Lånekassens inntektsgrense gir luselønn Forfatter: Ole F. Halland, Økonomiformidlingen Lånekassen sendte i januar ut en pressemelding der de meldte at 1 av 6 studenter fikk reduksjon i stipendet på grunn av for høye inntekter eller formue. Brorparten av denne andelen kan knyttes til inntekt over Lånekassens beløpsgrense.

Konsekvensen av å overstige denne grensen kan være at du kaster bort tiden din på å tjene småpenger.

For fulltidsstudenten, som mottar støtte for hele året, er Lånekassens inntektsgrense for 2015 satt til 162.769 kroner.

Denne grensen omfatter ikke bare lønnsinntekt, men også finansinntekter og eventuelle trygdeytelser.

For inntekt som overstiger denne grensen omgjør Lånekassen fem prosent per måned studenten har mottatt studiestøtte fra stipend til lån. For en fulltidsstudent som mottar støtte fra januar til desember, altså ti måneder (unntatt juni og juli), betyr dette at 50 prosent av inntekt over inntektsgrensen blir omgjort fra stipend til lån. Dette fortsetter helt til stipendet er redusert til null. På marginen sitter man altså kun igjen med halvparten av det man tjener, og det er før skatt kommer inn i bildet. For det er når man tar skatter med i regnestykket man virkelig får lite igjen for å jobbe.

For inntekt mellom inntekts-

grensen og 207.093 kroner ligger marginalskatten på 23,6 prosent. Det innebærer at om du mottar full studiestøtte og tjener innenfor dette intervallet har du i praksis en marginalinntekt på kun 26,4 prosent av det du tjener. Om du da tjener 200 kroner i timen sitter du igjen med kun 52,80 kroner per time.

Enda styggere blir regnestykket om du overstiger 207.093 kroner i lønnsinntekt. Da betaler du en marginalskatt på 35,2 prosent av lønnen, hvilket betyr at du på marginen kun blir tilgodesett med 14,8 prosent av lønnsinntekten frem til stipendet er redusert til null. Med 200 kroner i timen i lønn betyr det at du sit-

ter igjen med under 30 kroner.

Da er det på høy tid å begynne å vurdere om det finnes bedre måter å utnytte tiden på. Med dette i bakhånd, hva bør man tenke på for å unngå å gå i denne inntektsfellen?

– For det første bør man skafe seg en fullstendig oversikt over de inntektene man har. Dette omfatter å få oversikt over fond, aksjer og renter på sparekonto og BSU. Dette kan ofte beløpe seg til store summer. Mottar man trygdeytelser må disse også tas hensyn til i regnestykket. I tillegg kommer selvsagt lønn.

– For det andre bør man planlegge hvor mye man ønsker å tjene i løpet av et år, og arbeide deretter. Mange jobber veldig mye i feriene. Dette må man ta hensyn til i forhold til en eventuell fast jobb ved siden av studiene. Man overstiger gjerne inntektsgrensen sent i året, og det er surt å måtte bruke eksamen-

sperioden på å sitte i kassen på Rimi for en marginallønn på 40 kroner timen. Dette kan unngås ved å planlegge tidlig i året.

Det er opp til hver enkelt om de ønsker å jobbe utover inntektsgrensen, men det er lurt å kjenne til konsekvensene.

English summary: The Norwegian State Education Loan Fund reported this January that one out of six students got reduced scholarship because of to high salary or fortune.

Velkommen til bedriftspresentasjon Mandag 9. februar klokken 17.15.

Etter presentasjonen inviterer vi deg til mingling med mat og drikke.

Tirsdag 17. mars arrangerer Finansdepartementet et spennende fagseminar rettet mot studenter. Arrangementet holdes i Oslo.

Mer informasjon kommer p책 v책re hjemmesider og LinkedIn. www.jobbifin.dep.no

K7 Bulletin Tuesday January 27

ECONOMICS

17

Mens vi venter på Apple Watch Kommentar Jon Trygve Hegnar Siden Apple løftet sløret på Apple Watch har vi opplevd en stor økning i antall konkurrerende smartklokker og interessen for dem. Likevel var ikke smartklokker den store julegaven i fjor, og det ser heller ikke ut til at markedet ellers interesserer seg nevneverdig. Journalister og anmeldere på sin side har slaktet mange av klokkene som har nådd butikkene, mens noen få får skryt. Uheldigvis er det fortsatt slik at de kun blir omtalt positivt relativt til det eksisterende utvalget. Det er imidlertid ett spørsmål som ikke får nok oppmerksomhet i anmeldelsene av klokkene på markedet idag; vil vi bruke dem?

Noen av smartklokkene som allerede er på markedet, som Samsung Gear S og Moto 360, er relativt gode klokker. Relativt til konkurrentene som ikke selger. Litt bedre design og litt mer brukervennlig. De er «bull» i forhold til de andre, men fortsatt langt unna hva noen faktisk ønsker å bruke penger på. Det finnes selvfølgelig noen early adopters her og der, men det finnes de som tatoverte Zune-logoen på skulderen også.

Det vi imidlertid regner med, er at Apple har troen på at kundene deres vil kjøpe, og bruke, Apple Watch. Hvor mange? 1 million eller 20 millioner? Det er interessant å spekulere i hvilken grad Apple lanserer et produkt for å modne massene til å kjøpe generasjon tre eller fire. Tenk et sekund på hvilke apper du bruker 90 prosent av tiden på mobilen i dag, og husk at den første iPhonen hverken hadde App Store eller 3G (på en tid da veldig få nettsider hadde mobilversjon).

Det faktum at Apple i seg selv lanserer en ny produktkategori på linje med iPod, iPhone, iPad og Mac (i motsetning til å lansere et «hobbyprodukt» som Apple TV) er et tegn på at Apple tar produktets fremtid uhyre seriøst. De lanserer klokken som en av hovedpillarene i Apples økosystem (til tross for at den for det meste av tiden er avhengig av iPhone), og det vil følgelig være et produkt designet for massene, ikke en nisje.

Så hva må Apple gjøre bedre enn konkurrentene? I bunn og grunn én ting: De må i praksis

Foto: Google.com

skape et produkt som brukerne liker å bruke i den grad at de ønsker å kjøpe en ny hvis de mister eller ødelegger sin første. Ikke nødvendigvis for 20 millioner kunder det første året, men mange nok til at brukermassen fortsetter å vokse i et høyt nok tempo per generasjon slik at prisen, appene og den påfølgende nytten av Apple Watch når et punkt om et par generasjoner hvor det får fotfeste i massenes mindshare som et nyttig, praktisk og etter hvert naturlig produkt å eie.

Selvfølgelig ser Apple kanskje for seg en fremtid der «alle» har en klokke som kan kommunisere, skru på bilen og sjekke inn på hotellet - også uten tethering til mobilen i lommen. Vi vil fortsatt ha nytte av mobilen, men vi kan kanskje flytte mange av dagens og fremtidens bruksområder til håndleddet i stedet for å plassere alle i lommen. Vi opplever i dag en eksponensiell økning av hverdagsteknologi, og det som kalles for «the internet of things». Apple ønsker kanskje med Apple Watch å tilgjengeliggjøre denne teknologien enda mer og avlaste mobilen som i dag for mange fungerer som teknologihuben som PCen en

gang var.

At mye av teknologien flyttes til håndleddet er kanskje et uunngåelig mål i det ordentlig lange løp. Det som er spennende er å se hvor fort vi kommer dit. Den første generasjonens brukere legger grunnlaget for antall brukere av neste generasjon og så videre.

Hvis vi kaller Samsungs og Motorolas klokker for første generasjon kan vi spå hvor mange som ønsker seg neste utgave når visse funksjoner blir utbredt. Batteriet trekkes oftest frem som en av de store svakhetene. Maks én dags bruk (eller mindre) betyr at man må lade klokken daglig. For de fleste er det nok å tenke på å lade mobilen hver natt. Å ha enda en ting som du skal bruke hver dag, men som er ubrukelig med mindre du lader den hver eneste natt, betyr at nytten av denne tingen skal være ganske høy. Da må den ha nok nyttige funksjoner og et enkelt nok brukergrensersnitt og kanskje noe mer.

Det er ingen overraskelse at Apple satser stort på brukervennlighet, og kanskje er de, på akkurat det området, kanskje det selskapet vi kan stole mest på at får det til. Apple Watch har også noen andre finurligheter som «taptick feedback», muligheten

til å føle en annen persons puls på håndleddet og sende meldinger til andre med Apple Watch ved hjelp av bilder som man tegner på skjermen. Designet spiller også en nøkkelrolle for at man skal ville feste noe (i praksis) permanent på kroppen. Tar man i betrakning alle de forskjellige klokkeremmene og de forskjellige metallene som blir tilbudt appelerer den nok til mange.

Er det nok? Vil Apple Watch imponere så mange at de klarer å overbevise oss om at den er så mye bedre enn konkurrentene som allerede er på markedet?

Det er veldig vanskelig å spå, og det finnes kanskje noen gode grunner til det. På lanseringen av Watch fikk vi nemlig ikke vite så mye. Vi fikk naturligvis se den og ble demonstrert de enkleste funksjonene (og la oss ikke glemme klokken i bruk med Apple Pay), men det er fortsatt mange spørsmål i luften om den fullstendige listen funksjoner, batterilevetid, tilgjengelighet og priser utover den billigste modellen. En god gjetning er at Apple holder mange av disse kortene til brystet fordi de ennå ikke er sikre selv på hva svarene er, men også fordi konkurrentene ikke

skal få et for stort forsprang til å utvikle og markedsføre produkter med de samme egenskapene.

Lang historie kort; det blir spennende å se nå som det nærmer seg. Kommer vi egentlig til å ha lyst på Apple Watch? Vil mange nok kjøpe og utvikle den så vi har lyst på generasjon nummer to? Vil konkurrentene holde følge hvis Apple Watch overgår selv de høyeste forventningene?

Kanskje står vi på startstreken for en produktkategori de færreste forlater hjemmet uten om fem år, eller kanskje ikke.

Forhåpentlig kan vi snart begynne å gjette.

English  summary Since Apple unveiled their Apple Watch the number of smartwatches has soared.

Will Apple manage to convince us that their product is better than everything else on the market? There is no easy answer. We don’t yet know enough about the watch to make that call. Only when the questions about its battery life, availabilty and functions are settled we will know the answer.

18

ECONOMICS

K7 Bulletin Tuesday January 27

Kapitalen viktig i Alle snakker om det grønne skiftet, men hva betyr det egentlig? Kort sagt er det grønne skiftet fortellingen om at fornybare energikilder, elbiler og andre sentrale klimaløsninger, er i ferd med å bli konkurransedyktige i markedet.

Marius Holm Daglig leder, Zero Utviklingen er drevet frem av politikk, hovedsakelig i form av økonomiske incentiver som har industrialisert viktige produkter. Men endringskraften ligger i teknologimarkedenes egen dynamikk. Mens knappe ressurser blir dyrere når etterspørselen stiger, blir teknologiprodukter som solceller, vindmøller og elbiler billigere jo flere som kjøper dem.

Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. ZERO jobber kontinuerlig med å samle kunnskap fra fagmiljøer som skaper klimaløsninger. Det skjer stadige teknologiske gjennombrudd i alle utslippssektorer, og våre

Foto: google.com

Det grønne skiftet er definitivt i gang. Men selv om det er grunnlag for optimisme, må vi holde øynene på ballen. Vi kommer ikke i mål uten politisk virkemiddelbruk. Hvordan vi forvalter vår private og kollektive formue er av betydning for verdens omstilling til en lavutslippsøkonomi, og et lavut-

fagmedarbeidere jobber systematisk med å skaffe oversikt over disse løsningene og presentere dem for norske fagmiljøer, politikere og næringsaktører. Videre deltar vi i prosjekter sammen med norske og utenlandske kunnskapsmiljøer, hvor vi er med på å utvikle helt nye, innovative og konkrete måter å løse klimakrisen på.

finansbransjen til en viktigalliert i arbeidet med å realisere lavutslippssamfunnet i 2050.

I følge Bloomberg New Energy Finance, en troverdig kilde på feltet, økte verdens investeringer i ren energi med 16 prosent i fjor.

Med det ble den fallende trenden vi har sett siden rekordåret i 2011 brutt. I fjor investerte verden hele 310 milliarder dollar i det amerikanerne kaller «Clean Energy», som i tillegg til ny fornybar energiproduksjon også inkluderer blant annet smarte nett, elektrisk transport og batteriteknologi. Verdens investorer ser igjen økte muligheter til verdiskapning innen det vi i ZERO kaller byggesteiner i et lavutslippssamfunn.

Det skal vi glede oss over. En stund.

Men ganske raskt kommer erkjennelsen av at dette fortsatt er for lite. Det har blitt gjort beregninger som tyder på at vi må nå årlige investeringer i ren energi på rundt 500 milliarder dollar i 2020 og rundt 1000 milliarder dollar i 2030 for å unngå skadelig global oppvarming.

Da blir det avgjørende at denne sektoren evner å mobilisere avkastningssøkende investorer på markedsbetingelser.

Enn så lenge harmange investeringer i fornybar energi, og andre ren energi-prosjekter, vært begrenset til spesielt interesserte investorer med dyp kjennskap til sektoren og forholdet mellom risiko og avkastning i den enkelte investering. De virkelig store pengene, som forvaltes av institusjonelle investorer som forsikringsselskaper og statlige fond som Statens Pensjonsfond Utland (SPU/Oljefondet), har enn så lenge hatt begrensede muligheter. Dette er i ferd med å endres.

Markedet for grønne obligasjoner, obligasjoner som skal

... vil NHH klare å levere? slippssamfunn. Vi må gjøre finansbransjen til en stadig viktigere alliert i arbeidet med å realisere løsningene som sikrer at vi holder oss under 2 graders global oppvarming.

Zero Emission Resource

Hvordan vi forvalter vår private og kollektive formue er av betydning for det grønne skiftet, for omstilling til en lavutslippsøkonomi. En av de viktigste råvarene i det grønne skiftet er kapital. Derfor må vi gjøre

brukes til klimavennlige investeringer, opplevde kraftig vekst i 2014, fra 2 mrd. Euro i 2012 til 10 mrd. i 2013 og nå til 23 mrd.

Euro, og vi forventer at 2015 blir et aktivt år på dette feltet, men mange førstegangsutstedere av

Marius Holm tror på et grønt skifte. Foto: Zero

nettopp grønne obligasjoner.

Dette er første skritt i å utvikle produkter som kan «ta unna» store investeringer. Fordelen med grønne obligasjoner er at de er helt vanlige obligasjoner, men at provenyet fra grønne obligasjoner utelukkende skal brukes til å finansiere nye eller eksisterende «grønne prosjekter».

Et omsettelig papir fra en kjent motpart, med avtalt rente

og avklart tidshorisont. De fleste store forvaltere, som Norges Bank Investment Management, har allerede en betydelig obligasjonsportefølje. Med fremveksten av grønne obligasjoner får institusjonelle investorer en mulighet til å styre store summer i en mer klimavennlig retning.

En av suksessfaktorene for grønne obligasjoner så langt,

K7 Bulletin Tuesday January 27

ECONOMICS

19

det grønne skiftet

har vært etterspørselen for slike papirer fra investorer. I tiden fremover er det avgjørende at finansbransjen klarer å matche etterspørselen fra investorer etter investeringer i produkter, prosesser og prosjekter som inngår i et lavutslippssamfunn, med gode prosjekter som trenger finansiering. Dette er primært en jobb for markedet. Men som eiere av et av verdens største fond,

har norske politikere mulighet til å heve tempoet i omstillingen.

Stortinget kan gi NBIM i oppdrag å etterspørre denne typen produkter, gjennom å utvide mandatet for forvaltning av SPU til også å inkludere investeringer i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi på nivå med dagens eiendomsinvesteringer innen en 5-års periode.

Tallene for investeringer i fornybar energi i 2014 gir grunn til forsiktig optimisme.

Markedet etterspør investeringsmuligheter i de produkter, prosesser og prosjekter som bygger lavutslippssamfunnet.

Men omstillingen er fortsatt bekymringsverdig lav. I 2015 kan politikerne sette en ny oppgave på listen over norske klimapolitiske mål for 2030. Sette både private

og offentlige norske sparepenger i arbeid for et lavutslippssamfunn. Støtte opp om den positive utviklingen vi har sett i finansmarkedet det siste året. Gjøre finansbransjen til en alliert i det grønne skiftet, og sette pengene i arbeid for å realisere et lavutslippssamfunn.

Etter hvert som dette markedet vokser, vokser også etterspørselen etter kompetanse på

feltet. Flere både små og store finansaktører og banker vil ha behov for folk med rett kunnskap, vil NHH klare å levere?

Career

The Social NTNU Network I entreen til kontorene til Dirtybit er det verken stive frakker eller Swims kalosjer. Det ser mer ut garderoben i et helt ordinært studentkollektiv.

Kristian Horn Hellenes red@k7bulletin.no

Hadde oppsjonsavtalene deres blitt verdsatt til markedsverdi hadde ingen hatt råd til å bli sittende med dem.

Her er du også nødt til å ta av deg skoene. Prøver du å hilse på de ansatte i det åpne kontorlanskapet får du ingen respons.

De er plugget inn med headsett og spiller spill. Det vil si det er jobben deres. Det er nemlig jobben deres.

– Alle som jobber her er genuint oppatt av spill, sier Aurora Klæboe Berg, forretningsutvikler i Dirtybit. Hun er den som tar seg av pratingen. Klæboe Berg er en av åtte tidligere NTNU studenter som nå jobber i spillseskapet. Selv var hun var på god vei inn i et ordinært konsulentselskap i det hun fikk en henvendelse fra en av gründene bak selskapet Erlend Haugsdal.

Sammen med Nicolaj Broby Petersen og Martin Nybø hadde han hatt sukses med spillet Fun Run og nå trengte de en forretningsutvikler.

Hvordan Dirtybit oppstår kan minne litt om historien til Facebook. Akkurat som Zuckenberg

studerte de tre gründerne spill og datateknikk. I starten jobbet de hver for seg. Utviklet apper.

Prøvet og feilet. En av dem laget en en gang en app med sladder om Paradise Hotel. Heldigvis gikk de vekk fra sosialporno over til spillverdenen, og i 2012 lanserte de tre spill-appen Fun Run. Idag er spillene deres lastet ned over 60 millioner ganger.

Med seg på laget har de 6 venner og kjente fra studietiden på NTNU. Den yngste er 24, den eldste 27 og hadde oppsjonsavtalene deres blitt verdsatt til markedsverdi hadde ingen hatt råd til å bli sittende med dem.

Skryter av NTNU Klæboe Berg trekker frem at det er et voksende gründermiljø på NTNU. Tradisjonellt sett skulle innovasjon innebære en høyteknologisk oljerevolusjon. Kostbare prosjekter med lang tidshorisont.

Gründerne bak Inkubatoren MESH var med på å endre den tankegangen, sier Berg.

– Da de først.

I dag bevisstgjør Entreprenørskolen at det å starte opp for seg selv faktiske er en karrierevei. Guttenee bak Dirtybit har også tatt initativ til inkubatoren Spark. Her er konseptet at du får innvilget en slant midler til å prøve å iversette ideen sin. Det handler om å teste ideen i liten skala, sier Berg. Det er også hennes visom til andre gründerspirer.

– Prøv dere. Så gjør det ikke noe om du feiler. Det er vel så grunn til å feire, mener hun.

– Vi skrur av serverne på et prosjekt som ikke har gått som forventet på mandag, og da popper vi Champagne, avslutter hun.

English summary Dirtybit is a company made by some lovely students from NTNU. They made the game Fun Run, which became super popular. Their games have been downloaded over 60 million times. The youngest member is 24, and the oldest 27.

There is a growing number of entrepreneurs at NTNU. The guys behind Dirtybit have started the incubated Spark, a service that gives money to entrepreneurs so they can test their ideas.

K7 Bulletin Tuesday January 27

Medlemmene i Dirtybit smiler pent. Foto: Eivind Senneset

CAREER

21

Sports

ØVL anno 1996: Det er sagt at nordmenn er født med ski på beina. Noen vil kanskje hevde vi også er født med et ølglass i hånden.

Bulle dekket Økonomiske Vinterleker (ØVL) for 19 år siden, så vi syntes det var på tide å gjøre det igjen.

Kristian Horn Hellenes red@k7bulletin.no Det er kun en av tre ting du bør like for å ha det gøy på økonomiske vinterleker - enten ski, sex eller fest. Derimot hvis du misliker en av disse ØVLske attributter kommer du til å hate oppholdet, for noen vil alltid snakke om det.

La oss si det som det er. Økonomiske vinterleker har verken med økonomi eller vinterleker å gjøre. Idag som for 19 år siden handler det om sex, fest og ski. Det vil si ski er en sannhet med modifikasjoner, men skistøvlene var hvertfall på.

Foto: K7 Bulletin Arkiv

Festen startet i det toget forlot Bergen med stereoannlegg på fullt i to chartrede vogner. Med «Vossagutta» gående rundt med gratis tyrker og vossabrygg og øl til en tier var det dansing i setene lenge før Finse.

Dette er oppsiktsvekkende. For ikke virket stereoannlegget. De som hadde «tyrker», de satt bakerst i bussen. De var riktignok høylytte og delte bare med hverandre. Mest bekymringsverdig er vel kanskje at da bussen kom passerte Voss lå flesteparten og sov. Det er enda for tidlig, men det er nesten fristende å konkludere med at alt var bedre før.

Noen er mer førnøyd med bordkavaleren enn andre. Foto: Mathias Baastad

På villmarksaften var det spekemat, øl og akevitt. Til maten spilte Jo Lunde (2. kull) og Phillip Synnestvedt (3. kull) trekkspill og gitar for å heve stemningen, som kanskje var hevet høyt nok allerede.

Det var heldigvis ingen på 2. kull som kunne spille trekkspill under årets ØVL. Selvom det sikkert ville vært bedre å høre på enn da «gamlekomiteen» sang seg inn i selskapslokalene.

Det var sikkert en del av jentene fra BI som var glade for at spekemat med tiden har blitt byttet ut med taco. Det var jo tross alt fredag.

Foto: K7 Bulletin Arkiv

K7 Bulletin Tuesday January 27

SPORTS

23

Fest, sex og ski Etter premieutdeling var det klart for bankett med galla og høy sigarføring.

De fleste av deltakerne var nok fornøyde med bordkavaleren. Det var i alle fall høy stemning ved bordet. Mer ønsker ikke Bulles utsendte å skrive om.

Bulles utsendte denne gangen skulle gjerne ha skrevet om banketten dersom han ikke hadde sovet over den.

Bordkavaleren var sikker likeglad.

Han hvilte minst, snak ket mest, drakk mest, sov bare under middagen og kom seg ikke før en gang ut i neste uke. Da var det settehelg.

Foto: Karine Mogen

Ikke alle brydde seg om å se på den offesielle åpningen av de 13. økomiske vinterleker, fordi de var mer interessert i en «aftertrain» i baren med en og annen BI-berte.

Om dette skyldes at NHH de siste årene har satset på jentedagen eller inntakskravet på BI er å sette er vanskelig å avgjøre. Men de færreste var interessert i jentene fra BI. Åpningen var stemningsfyllt og nostalgisk, men NHHs representat i stafetten kunne fint ha strammet skien bedre.

I fjor kræsjet en av bussene i en tunnel på vei opp på fjellet fra Aurland, og på veien tilbake stod vi tre timer og ventet på kolonnekjøring. Dette hadde årets ØVL-komité lært av.

Det føres åpenbart ikke vitebøker i ØVL-komiteen, for selv etter 20 års erfaring klarte ikke årets ØVL-komité å unngå forsinkelser på tilbaketuren. Hvor lang forsinkelsen var? Historiske tre timer.

Noen rakk telemark og slalomrennene med stil. Årets ØVLkomité var utrolig dyktige til å sponse inn premier. Rolf Erik sin totalpremie besto blant annet av et Bie surfbrett.

Om ikke årets premie var et surfbrett så virket i alle fall den ene av de to femtekullistene som var med rimelig fornøyd med å ha vunnet en hvit skihjelm.

Og tror du ikke han spille tennis også...

Foto: Mathias Baastad

Moments Best of fall 2014

5. Kullshow Aida Vardanyan, Foto NHHS

5. Kullshow Tim Radtke, Foto NHHS

Internaften Natalia Drozdova, Foto NHHS

Bierstube Foto: Vera Anisimova, Foto NHHS

TEDx Elizaveta Sokolova, Foto NHHS

5. Kullshow Julia Firzova, Foto NHHS

Internaften Elizaveta Sokolova, Foto NHHS

BBB-jubileum Jie Zang, Foto NHHS

SUMMER INTERNSHIP 2015 Et summer internship i Sprint Consulting er en unik mulighet til å oppleve konsulentbransjen fra innsiden. Våre interns deltar på klientprosjekter og får innblikk i hvordan det er å jobbe som management consultant. Vi garanterer en utfordrende sommer med faglig og personlig utvikling.

Vi tilbyr:

Vi søker etter kandidater som:

Seks til åtte ukers Summer Internship for 2-3 studenter

Har meget gode akademiske resultater

Deltagelse og ansvar på klientprosjekter

Er masterstudenter på 4. eller 5. året med teknisk og/eller økonomisk spesialisering

To til tre ukers ferie i juli etter avtale

Har sterke analytiske evner og god forretningsforståelse

Teamarbeid og selvstendig analyse

Har svært gode muntlige og skriftlige kommunikasjonsevner

Høy grad av ansvar

Er grunnleggende kvalitetsbevisste

Program for opplæring og personlig utvikling

Er lagspillere og sosiale i tillegg til å ha engasjement og driv utover det vanlige

Kontorer sentralt i Oslo sentrum og konkurransedyktige betingelser

Er nysgjerrige på konsulentbransjen og ønsker å bli bedre kjent med Sprint Consulting

Søknad med CV og karakterutskrifter sendes til rekruttering@sprint.no senest 15. februar 2015.

Intervjuer vil foregå fortløpende etter søknadsfristens utløp.

High level of responsibility

Sprint Consulting er et konsulentselskap som fokuserer på strategi, lean og prosjektledelse. Vi representerer det beste fra to verdener; erfaring fra de største konsulenthusene i markedet kombinert med fleksibiliteten og innstillingen til et offensivt selskap i vekst. Våre klienter er store ledende virksomheter innen blant annet bank og finans, IT, media og detaljhandel.

WWW.SPRINT.NO

K7 Magasin DU ER IKKE SÅ DUM SOM DU TROR Stud.nhh som rotter i et konformitetseksperiment

Skikk og bruk Welcome to NHH Dama til...

Jørgen Færevaag

Majesteten Hans

K7 Magasinet Navn Hans Geelmuyden Alder 58 책r Yrke PR-r책dgiver

– Hans Geelmuyden.

Ytterligere presentasjon trengs ikke, tenkte kanskje Norges desidert mest renommerte kommunikasjonsrådgiver da han tok imot K7 Bulletin i Geelmuyden.Kieses nye lokaler på Solli Plass i Oslo.

Tekst og foto: Jon Kristian Rydningen og Erik Jarle Norbø

Helt siden han satt som redaktør i forretningsbladet Farmand på midten av 80-tallet, har Geelmuyden vært toneangivende i det offentlige ordskiftet.

Han lever ifølge sin egen Twitterprofil av å flytte makt, og da intervjuet tidlig bevegde seg vekk fra innledende småprat, og mot Norges Handelshøyskole, var han snar til å rette en pekefinger mot maktstrukturen på NHH. – Jeg mener at måten man velger rektor på er helt feil, sier han, med klar adresse til rektordebatten som herjet i Handelshøyskolens ganger snaue to år tilbake.

– En leder må få resultater. Du kan jo tenke deg, hvis de du skal lede skal få lov til å velge hvem som skal lede dem, ja, da får den som blir valgt så mange hensyn å ta at det er helt utenkelig at man klarer å endre og merittere institusjonen sin. Helt utenkelig, konkluderer Geelmuyden, før han legger til den karakteristiske disclaimeren som følger de fleste av de mer ladde utsagnene som kommer i løpet av intervjuet.

– Jeg kjenner ikke Gjesdal, så dette er ikke en personkommentar, dette er en systemkommentar. Men systemet må endres, hevder kommunikasjonsguruen, fortsatt godt tilbakelent i IKEA stolen.

– Fordi dette handler om å gjøre NHH viktig igjen, og konkurransen er steinhard.

– Det er ikke den samme magien Geelmuyden viser en tydelig interesse for hvordan NHH håndterer konkurransen mot øvrige tilbydere av siviløkonomtittelen, og har klare meninger om hvor skoen trykker.

– Mitt inntrykk er at CBS og dels Handelshøyskolen i Stockholm hevder seg godt på globale rangeringer, men at NHH faller tilbake. I Norge hevder NHH seg på bachelornivået, men ikke på internasjonalt masternivå på samme måte som BI har klart, åpner han, og legger inn en kunstpause som for å understreke at dette faller ham tungt for hjertet.

– Og det smerter jo oss som har gått på NHH. Alle vil jo at CV’en skal skinne, ikke sant? Uten å ha målt det, vil jeg mene at skolens merkevare er falmet. Det er noen år

siden NHH hadde tre statsråder i regjering. NHH har ikke ikke den samme magien som den hadde for tyve år siden, er mitt inntrykk.

Mer fokusert Handelshøyskole Diagnosen er satt. Heldigvis har Geelmuyden, som en god spinndoktor skal, også medisinen klar. I tillegg til ny ordning på rektorvalget, vil den profilerte PR-mannen gjerne se en Handelshøyskole med et oppdatert og modernisert curriculum i fremtiden.

– Jeg prøvde å hjelpe min alma mater i sin tid, i kampen mot Stjernøutvalget, den gangen man ville fusjonere Universitetet i Bergen og Handelshøyskolen. Jeg håper virkelig ikke at NHH blir en del av Universitetet i Bergen eller en større sammenheng. For jeg tror ikke det er løsningen, sier Geelmuyden, på intervjutidspunktet lykkelig uvitende om den blodferske samarbeidsavtalen mellom NHH, UiB og HiB. – Løsningen ligger ikke alltid i større enheter. Løsningen ligger alltid i å våge å skille seg ut. Det er slik merkevarer bygges. En sjefstittel er ikke lenger tilstrekkelig gulrot for unge mennesker når de velger studium. De vil ha meningsfulle jobber der de kan gi tilbake til samfunnet.

Verden endrer seg raskere enn pensum på NHH. Dagens studenter må lære hvordan de kan bidra til å løse verdens klima-, energi- og fattigdomsproblemer. Da jeg gikk ut fra NHH i 1979, lærte jeg en del om Sloan modellen for divisjonalisering av General Motors, men lite om hvordan man organiserer og bygger kunnskapsbedrifter. Hvis jeg hadde lært mer om det siste, hadde jeg kanskje sluppet å gjøre alle feilene jeg har gjort.

– Det er så mange bra høyskoler og universiteter der ute, ikke sant. Ikke bare i Norge. Jeg registrerer at businessutdanningen er i krise internasjonalt. Hva er egentlig verdien av en MBA? NHH favner vidt, og har lite ressurser sammenlignet med internasjonale konkurrenter. Se på Harvard for eksempel. De vasser i penger. Hva skal NHH prioritere i denne konkurransen? Hva skal NHH være kjent for? Hvilke professorstjerner skal skolen utvikle?

Geel’s Angels Geelmuyden kan prate lenge og intelligent om det meste som rører seg i norsk samfunnsliv, men interessen for akkurat NHH strekker seg dypere enn det rent kommunikasjonsfaglige. Han gikk selv på skolen fra 1975 til 1979, og var tungt involvert i studentforeningen, der han blant annet var sjefsredaktør i Bulle. Dessuten ville han gjerne lede Klubbutvalget.

– Jo, jeg stilte til valg som leder av klubbutvalget. Vi kalte oss Geel’s Angels. Den gangen var det en TV-serie som het Charlie’s Angels, og Geel’s Angels hadde jo en fin assosiasjon opp mot motorsykkelmiljøet, så vi var veldig fornøyde med den brandingen, da, sier Geelmuyden.

K7 Magasin Tuesday January 27

– For å overbevise studentene på NHH om at vi ville gjøre alt for dem, inviterte jeg dem til å se meg gå på vannet i vannet i fontenen. Det var på ølkasser, riktignok, men på bilder så det riktig fint ut. Likevel tapte vi valget. Det var en stor skuffelse. Ingen kunne mer om festing enn Geel’s Angels. Jeg tror vi hadde for høy Oslo Vest faktor.

Kommunikasjonsbransjens frelser Muligens var det denne Messiasfølelsen som gav såpass mersmak at han bestemte seg for å styre unna de mest populære NHH-arbeidsgiverne på den tiden, Finansdepartementet og shippingbransjen, til fordel for å jage gurustatus i den da nokså obskure kommunikasjonsbransjen. Geelmuyden minnes en gjesteforelesning holdt av tidligere SAS-sjef Janne Carlzon, der studentene ble spurt om hva de ville gjøre etter NHH. – Til slutt var det bare jeg som ikke hadde hatt hånden i været, og da han spurte hva jeg ville gjøre, svarte jeg journalistikk og media. Medstudentene så bort på meg som om jeg var spedalsk, mimrer han.

Mye tyder på at det var et godt valg. Historien om Geelmuyden Kiese er lang og full av vendinger, men kortversjonen er at selskapet, siden det ble stiftet av Geelmuyden og den tidligere redaksjonssjefen i Kapital, Jo Kiese i 1989, har vokst til å bli en skandinavisk organisasjon med 150 ansatte og en rekke giganter på kundelisten. Geelmuyden selv sitter fortsatt på toppen, og er tilsynelatende svært fornøyd med situasjonen.

– Jeg er jo en heldiggris. Jeg får jobbe med alle de morsomste tingene. Alle de morsomste utfordringene. Jeg får bare spise lakrisen i Twistposen, sier han, og understreker at han synes lakrisen er den beste biten. Å få en såpass stor organisasjon til å vise samme entusiasme for arbeidet er en utfordring, men Geelmuyden sier at alt handler om å bygge en sterk bedriftskultur med dyktige medarbeidere som stiller opp for hverandre.

– Det lille jeg kan om ledelse lærte jeg på BSKA, Befalsskolen for Kystartilleriet, og der husker jeg kommandørkaptein Kristensen sa: ”Du Geelmuyden, det hjelper jo veldig lite om du kan alt om kilemekanismen på kanonene når du ikke har rygg og kropp til å få med kunnskapen ut i felt!”. Og det er litt det samme her, du må komme deg ut i felten. Du må komme deg ut i myra, der hvor menneskene, problemstillingene og løsningene er. Det er der kunnskapen vår trengs. Det er der slaget står.

MAGAZINE

29

– Jeg skal bæres ut med støvlene på Geelmuyden, som tidvis har sittet så godt tilbakelent at stolen sto i fare for å tippe bakover, sitter nå beint frem og minner om en entusiastisk gründer som pitcher sin første forretningsidé. Han er en av de typene som er så umiskjennelig knyttet til selskapet sitt at mange sliter med å skille firma fra person, og som slike typer flest har han heller ikke tenkt til å gi seg med det første.

– Jeg har tenkt å drive med dette til jeg blir nitti år gammel. Akkurat som Olav Thon. Jeg skal bæres ut med støvlene på. Jeg vet ikke om alle her på huset synes det er positivt, men det kan jeg gjøre nå som jeg eier 80% av sjappa. Ingen kan fjerne meg herfra, med mindre jeg går selv. Og det skal jeg altså ikke, jeg skal bæres!

Den ungdommelige energien som Geelmuyden utstråler gir utsagnet en bred islett av troverdighet, og han røper gjerne formelen han følger for å holde det samme høye tempoet som i ungdomsårene, i en alder av 58 år.

– Det å leve et godt liv, det er ikke så veldig krevende.

Det er fem enkle ting. Du må sove nok, du må bevege deg, du må spise sunt, du må unngå giftstoffer, og du må ha kjærlighet.

Dette er selvsagt nedslående nytt for enhver student, men Geelmuyden betrygger med at dette først og fremst slår inn når man kommer litt opp i årene.

– Det er klart, i en periode av livet skal man jo finne kjærligheten, og det krever sin mann. Men når man passerer 58 år, bør sturm und drang perioden være tilbakelagt. Da må man finne sin egen rytme. Jeg står for all faenskapen vi fant på da jeg studerte, men jeg har det enda morsommere nå. Jeg er ikke sentimental.

Stiller alltid opp Helt på tampen av intervjuet kommer Geelmuyden tilbake til NHH, som har vært et gjennomgående tema.

– Apropos kjærlighet. Jeg har alltid stilt opp for Handelshøyskolen. Om det er Næringslivsutvalget som skal diskutere program, om det er foredrag, intervjuer eller forelesninger, eller om Victor Norman ringer for å diskutere noe, så synes jeg alltid det har vært viktig å stille opp for min gamle skole. Jeg hadde fire fantastiske år på Norges Handelshøyskole, og jeg føler jeg står i stor takknemlighetsgjeld til miljøet, til skolen og til lærerkreftene.

Geelmuyden tenker seg lynkjapt om, før han avslutter med en lovnad for sin egen del, og en forventning til alle andre NHH-ere.

– NHH. Alltid. Uansett, som vi sier i Stabæk.

Hans Geelmuyden fullfører 5 setninger: 1 2

Regjeringens bruk av oljefondet ‘må økes med en gang, og investeres inn i realøkonomien’

3 4

Kramboden er for meg ‘Sex, Drugs, Rock’n’Roll, og Reaksjonær Samling’

Norske studenter mangler ‘mot til å tenke nytt’

5 30

Kvinner i arbeidstlivet er ‘en gudegave’

MAGAZINE

Det som gir meg reisning er ‘god kommunikasjon’ K7 Magasin Tuesday January 27

Input Vitenskapelig påfyll fra verden til Høyblokken Tekst: Anders Andersen

Antropologi

Matematikk

Litteratur

BFFs

Matteangst er smerte

Krimkluss

Et alminnelig menneske har ifølge antropologer og evolusjonsbiologer cirka fembestevenner. En liknende indre kjerne finner vi faktisk for alle dyr som lever i flokk – det være seg hester, sjimpanser eller ulver. Det neste laget i vennegjengen består av 10 personer, før vi når en gruppe på 35 perifere venner. Dette antallet på 50 har opprinnelig vært størrelsen på en vanlig flokk – også for flokker av nå utdødde menneskearter.

Det moderne mennesket har imidlertid sprengt dette opprinnelige tallet, og lagt på omtrent 100 til. Dette antallet på 150 kalles Dunbars tall, og representerer et menneskes stabile sosiale relasjoner av venner og bekjente.

Er du en av de som heller ville gått gjennom tortur enn å hatt matte som valgfag? Faktum er at disse to ikke nødvendigvis er så langt fra hverandre. Det finnes en egen skala som måler menneskers angst for regnestykker, og denne ble brukt i en studie utført av to forskere fra University of Chicago. Forskerne fant at når personene i forsøket med matteangst fikk vite at neste oppgave handla om matematikk, ble det målt sterkt økende aktivitet i delene av hjernen som er knytta til det å oppfatte smerte.

Året er 1930, jeg er hovedpersonen i en kriminalroman av Agatha Christie, og du biter negler av spenning. I et smug i en by blir jeg forfulgt av en mystisk mann med frakk, som rett rundt et hjørne tar meg igjen og legger en fuktig klut over ansiktet mitt. Umiddelbart deiser jeg bevisstløs i bakken, og kloroformforgiftning er et faktum. Spennende tenker kanskje du, men sannheten er at de fleste krimforfattere har overvurdert kloroformens krimverdi betraktelig. Kjemikere forteller at det er tilnærmet umulig å slå noen ut ved hjelp av kloroform, og at det i så fall vil kreve et klede søkkvått av stoffet, med omkring fem minutters jevnt press mot munn og nese.

Kilde: Erlend Lånke Solbu (2015), nrk.no

Kilde: Kyungwon Kwak, Daniel E. Rosenfeld, Jean K. Chung, and Michael D. Fayer (2009) Solute-Solvent Complex Switching Dynamics of Chloroform between Acetone and Dimethylsulfoxide - 2D IR Chemical Exchange Spectroscopy

Erik Tunstad (2014), forskning.no

Hjernen

Biologi

Helse

Menn er idioter

Tardigraden

Sykenærvær

”Menn er idioter og idioter gjør dumme ting”. Dette er hypotesen forskerne bak den medisinske journalen DMJ ville teste. I søken på et svar gikk de i arkivet til den tvilsomme prisen The Darwin Awards, en pris som hvert år deles ut til personer som har strøket med på en ‹eksepsjonelt idiotisk måte».

Komitéen ønsker å hedre de idiotene som utrydder seg selv, og på den måten bidrar til å bedre artens forutsetning for langsiktig overlevelse. Et eksempel på en prisvinner verden fint klarer seg uten er for eksempel terroristen som sendte en brevbombe som på grunn av utilstrekkelig porto kom i retur. Ja, han åpnet denne. Pris vel fortjent.

Funnene taler for seg, og hele 88,7% av prisvinnerne var menn. Det er altså bekreftet at menn er dummere enn kvinner.

Du trodde antakelig at planetens tøffeste dyr var noe sånt som tiger, løve eller bjørn. Muligheten er stor for at du blir skuffet når du hører at det i realiteten tardigraden.

Dette leddyret har kanskje bare én millimeters kroppslengde å rutte med, men den har til gjengjeld overlevelsesevne i både kokende vann, i is og i verdensrommets strålinger. Den har holdt ut fra begynnelsen av, og har overlevd fem masseutryddelser. Om man syns den ser så tøff ut kommer nok an på øyet som ser.

Ikke sjeldent får vi høre om de samfunnsmessige problemene med sykefravær. Det vi derimot hører mindre om er når mennesker går på jobb til tross for at de burde holdt seg hjemme – det såkalte sykenærværet. En forskningsgruppe fra Norge og Sverige kom gjennom en studie frem til at 80% av nordmennene og 67% av svenskene som var med i undersøkelsen foregående år hadde jobbet på dager de burde ha sykemeldt seg.

Hovedårsaken til dette sykenærværet er ifølge forskerne ulik for de respektive nasjonene. For nordmenn var den viktigste årsaken at de likte arbeidet sitt. Svenskene derimot gikk syke på jobb fordi de ikke hadde råd til å la være.

Kilde: http://tardigrades.bio.unc.edu

Ben Alexander Daniel Lendrem, student, Dennis William Lendrem, project manager, Institute of Cellular Medicine, Andy Gray, consultant orthopaedic trauma surgeon, John Dudley Isaacs, director, Institute of Cellular Medicine (2014) Christmas 2014: Going to Extremes. The Darwin Awards: sex differences in idiotic behaviour

K7 Magasin Tuesday January 27

Marklund, S., Aronsson, G., Johansen, V. & Solheim, L. (2014). Previous sickness presence among long-term sick-listed in Norway and Sweden: A retrospective study of prevalence and self-reported reasons. International Journal of Social Welfare, p. 1-12 (early view).

Johansen, Vegard; Aronsson, Gunnar; Marklund, Staffan. (2014) Positive and negative reasons for sickness presenteeism in Norway and Sweden: A cross-sectional survey. BMJ Open. volum 4 (2).

MAGAZINE

31

DU ER IKKE SÅ DUM SOM DU TROR På ungdomskolen var det kult å ikke ha lest til prøve, og de kuleste gutta fikk dårlige karakterer.

Det er fortsatt kult å ikke lese til eksamen, men du får ikke lenger damer uten A eller B.

Tekst: Andrea Sørum Illustrasjon: Bjørnar Schjelderup Tømmerås

– Noen ganger tenker jeg «hvem er alle disse menneskene som faktisk får dårligere karakterer enn meg? Er ikke jeg den dummeste?»

Jeg drikker kaffe med en førstekullist, som allerede har merket seg det som synes å være et svært høyt karakternivå her på skolen. Nå er det igjen tid for nytt semester. Blanke ark. Nye muligheter for triumf, men sjeldent for fiasko. I alle fall ikke utad.

«Det gikk fint» Tilbake i Bergen regner det, og jeg tenker at alt er ved det vante. Summingen i korridorene, om både faglige og utenomfaglige aktiviteter, bekrefter dette. Ett av spørsmålene som raskt melder seg er «hvordan gikk det i fjor, da?».

Hva man svarer på dette spørsmålet vil antakelig avhenge av hvem som er spørsmålets avsender. En kan anta at de fleste studenter har sine nærmeste. Med dette mener jeg de man kan fortelle det til hvis det gikk til helvete. De som ikke ser på deg som en pretensiøs drittsekk hvis du skryter av en A. Men en trenger ikke å ha forsket på raketter for å forstå at man på NHH har mange perifere venner. Da tør du verken det ene eller det andre, og svaret blir ofte et vagt «det gikk fint».

En kan snakke om hvor latterlig enkelt det var å få B i SOL030 eller A i RET010. Hvor lite man leste og hvor dritings man var to dager før eksamen.

Et lite smil tilsvarer A Andre ganger går diskusjonen. En kan snakke om hvor latterlig enkelt det var å få B i SOL030 eller A i RET010.

Hvor lite man leste og hvor dritings man var to dager før eksamen. Da er det tungt å være den tilsynelatende eneste som ikke fikk bedre enn C, eller, gud forby, en D. E har jeg ikke hørt nevnt på Maus engang. Nei, da er det bedre å holde kjeft. Da er det bedre å bli veldig opptatt med å sjekke instagram, eller plutselig komme på at du må i et veldig viktig møte.

Så alt vi hører fra de som ikke er våre aller nærmeste er enten at det gikk fint eller at de fikk B eller bedre. Og fordi vi antar at stud.NHH stiller strenge krav til seg selv

32

MAGAZINE

regner vi med at «det gikk fint» er en beskjeden måte å berette om sin helt fine B. Eller A, hvis det etterfølges av et lite smil.

Forsøksrotter Fordi ingen noen gang har fått dårligere enn B i SOL020 må jeg anta at alle har fått med seg Solomon Aschs konformitetseksperiment. For de av dere som ikke har hatt faget ennå kan jeg forklare det ganske enkelt: En gruppe mennesker er samlet til et eksperiment. Bare én av dem er en uvitende testperson - de andre er instruert på forhånd. Deltakernes oppgave er å vurdere lengden på ulike linjer i forhold til en gitt standardlinje, og deretter besvare hvilken linje som stemmer med standarden. De andre linjene er klart forskjellige fra standardlinjen.

Dette høres kanskje ut som en enkel oppgave, og det er det i grunn også. Problemet oppstår når de andre personene i rommet er instruert til å gi galt svar, og du, som sistemann i rekken, forstår at du kommer til å være annerledes.

Hva har dette å gjøre i en artikkel om karakterer på NHH? Det er fordi jeg noen ganger får følelsen av å befinne meg i et konformitetseksperiment, der menneskene rundt meg er hvite, hjulspinnende, labrotter.

Midt på treet – Jeg tror absolutt NHH-studenter lyver, eller unnlater å fortelle sannheter om karakterene sine.

Jeg sitter i den nye kantinen, den de vil ha oss til å kalle Merino, med en femtekullist. Han er ekstern masterstudent, med bachelor fra BI Nydalen. Nå skal ikke denne saken handle om karakterer på masteroppgaven, for der har vi alle blitt smertelig klar over at stud.nhh har blitt for flinke for sitt eget beste, men om karakterene før masteroppgaven er levert.

Jeg har pratet med venner og jeg har pratet med bekjente. Det kan virke som om de fleste anslår medstudenters karaktersnitt til B eller bedre. Kanskje er min omgangskrets eksepsjonelt intelligent, men jeg tror egentlig ikke det. Jeg har tross alt vært kjæreste med en Svæverist.

Resultatfordelingen for eksamenene jeg selv avla før jul viser at gjennomsnittet oftest ligger på C. Noen ganger én høyere, andre ganger én lavere. Til tross for at det ikke er uvanlig med et kontesemester er det vanskelig å tro at dette alene kan veie opp for den differansen som

for mange eksisterer mellom antatt- og reelt karaktersnitt på medstudenter.

– Det er vanskelig å si om folk lyver mer eller mindre her, det er jo selve poenget med løgn. Men jeg merker at folk melder om høyere karakterer her enn på BI, sier femtekullisten.

Nuvel.

Når galt blir riktig Tilbake til Aschs eksperiment ser vi hvordan forsøkspersonens frustrasjon stiger i takt med antallet personer som svarer feil på oppgaven. Han ser bort på de andre, myser mot illustrasjonene og han klør seg i hodet. Til slutt er det hans og han nøler litt før feil svar endelig blir avgitt.

Asch forteller at slik adferd kan komme av to ting.

Enten tror du de andre har rett og du har feil, eller så ser du at de andre har feil, men velger å svare som mengden, for å unngå å skille deg ut. På samme måte som det er naturlig å anta at stud.nhh er i stand til å tolke eksamen-

– Det er vanskelig å si om folk lyver mer eller mindre her, det er jo selve poenget med løgn. sresultatene på studentweb, må vi også tro at forsøkspersonen faktisk ser hvilken linje som representerer riktig svar. I såfall er det snakk om det som kalles normativ konformitet, og kanskje er vi vitner til det oftere enn vi har godt av.

Salen i januar Utenfor en av de gjennomsiktige lesesalene møter jeg en andrekullist, som nettopp er ferdig med dagens økt.

– Det er ikke helt typisk meg å begynne å lese så tidlig i semesteret. Tidligere hadde jeg ikke engang meldt meg opp i fag på dette tidspunktet.

Datoen er 19. januar, og det er ennå noen uker før fristen til oppmelding går ut på studentweb.

– Jeg har begynt å få litt… Kan jeg si fremtidsnerver?

Det var tidlig, tenker jeg.

Hun forteller at det ikke gikk så bra som hun hadde håpet det første året.

K7 Magasin Tuesday January 27

K7 Magasin Tuesday January 27

MAGAZINE

33

– Det kan virke som om noen av avisene av og til har en egen agenda, annet enn hva som opptar folket

– Det kan virke som om noen av avisene av og til har en egen agenda, annet enn hva som opptar folket

– Nå må man jo begynne å tenke på internships og sånt, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal kunne bli valgt. Ofte virker det som om alle er flinkere enn meg.

Andrekullisten er med i det hun beskriver som en typisk NHH-jenteklikk, og at dette kan være med på å skape press.

– Jeg tror nesten karakterpresset er verre for jenter enn for gutter. Jenter prater mye, og vi bryr oss kanskje litt mer om andres liv enn hva gutter gjør. Da kan man bli redd for å eksponere dårlige resultater.

Dette, blandet med en urovekkende tidlig angst for fremtiden, er årsaken til at hun dette året befinner seg på lesesalen og ikke foran Netflix i januar.

— Jeg kunne sikkert klart en C, men det virker ikke som om det henger så høyt her på NHH. Da ventet jeg isteden.

Sosial aksept Så er det egentlig så ille at vi juger litt, at vi holder litt tett, og at vi kanskje fremstiller oss selv som flinkere enn vi egentlig er? Effekten av det kan være flinkere studenter, og det kan jo virke som om det er det vi vil.

Ser vi dette fenomenet i lys av Aschs konformitetseksperiment kan det derimot tolkes som at det ikke nødvendigvis er lysten til å være flink som driver oss til å lyve

34

MAGAZINE

eller unnlate eksponering. Heller kan det forstås som et spørsmål om å, i likhet med forsøkspersonen, unngå å skille seg ut. Normativ konformitet handler om å tilpasse egen atferd til det man oppfatter som sosialt akseptert, og det levner lite tvil om at sosialt aksepterte karakterer på NHH kan virke høye.

Den høyeste høyskolen En førstekullist forteller meg at han tidlig i sitt første semester meldte seg av et fag fordi han ikke trodde han ville få tid nok til å lese på det.

– Jeg ble raskt engasjert i studentforeningen, og skjønte at jeg ikke ville få tid til å lese nok til å få en god karakter i faget. Jeg kunne sikkert klart en C, men det virker ikke som om det henger så høyt her på NHH. Da ventet jeg isteden.

Hvis dette er tilfelle er det mange som ikke henger så høyt på denne høyeste høyskolen.

– Jeg tror det er verst i de fagene folk ser på som ikke-tunge fag. Rettslære for eksempel. Her har jeg aldri hørt noen melde om noe lavere enn B. Men jeg hadde RET010 i fjor, og snittet var faktisk C. Kanskje har også denne NHH-studenten eksepsjonelt intelligente venner, eller kanskje har noen unnlatt å fortelle sannheten. Kanskje har noen også løyet.

– Jeg har hørt et rykte om en som sa han fikk A i et fag en gang, og som ble sett på konteeksamen senere. Jeg vet ikke om det er sant, men det skulle ikke forundre meg.

Ikke meg heller.

Takk, studentweb Det regner fortsatt i Bergen. Dagens samtaler har fått meg til å konkludere med at alt er ved det vante. Blant annet har hendt at jeg har følt meg dum på NHH før, og jeg er sikker på at jeg vil føle meg dum på NHH igjen. Jeg har ikke fått A eller B på hver eksamen, men heldigvis vet jeg at jeg ikke er den eneste.

Solomon Asch sier at vi føler oss dumme når vi skiller oss ut fra det sosialt aksepterte. For vårt vedkommende blir det hele forsterket gjennom at aksepten handler om hvorvidt vi er nettopp smarte eller dumme. Jeg takker gudene for resultatsfordelingen på studentweb, for den forteller meg at jeg ikke er så dum som jeg noen ganger tror. Eller bare at de fleste andre like dumme.

K7 Magasin Tuesday January 27

Skikk & Bruk Adferd som er allment akseptert som student, men som må legges bort så fort masteroppgaven er levert Andrea Sørum

Skål

Galla

Bordskikk

En av våre viktigste aktiviteter som studenter er å konsumere alkohol. Den foretrukne måten å gjøre dette på er for mange gjennom å skåle. Noen vil påstå at vi skåler i tide og utide, og en skulle kanskje trodd vi var drevne i operasjonen. Det er vi ikke.

Som student, i alle fall på NHH, er «galla» betegnelsen på de største fellesfestene i regi av studentforeningen. I det virkelige liv er galla derimot den høyeste selskapsformen, og vi ønsker først og fremst å begynne med å forberede gallaentusiaster på at de i det virkelige liv ikke ikke(k) forekommer hver tredje uke.

Vi håper og tror at de fleste studenter, som tross alt skal være oppegående mennesker, har bordskikken i orden. Likevel finnes det fallgruver, og vi vet at det etter en tung julebordssesong kan være greit å friske opp i kunnskapen.

Etter skikk og bruk skal en skål utføres på følgende måte: • Glasset løftes, og ikke høyere enn til haken. Man holder i stetten • Man påkaller høflig oppmerksomheten til den man vil skåle med • Vedkommende man inviterer til å skåle nikker og løfter sitt glass. Øyekontakt holdes mens man drikker • Som avslutning senkes glasset. Man ser på hverandre i noen sekunder og avslutter med et lite nikk.

Her vil jeg tro det var mye nytt. For å gjøre en fremtidig overgang enklere er dette listen over hva du ikke(k) skal gjøre: • Ikke ta tak i flasken - det være seg ølflasken, vinflasken eller vodkaflasken - for deretter å strekke armen så høyt og langt fra kroppen som mulig overhode mulig.

• Du skal ikke rope et rungende «SKÅL», før du i noen sekunder myser ned i flasken slik et rovdyr betrakter sitt bytte • Ikke vis hvilken åpenbar pine det var å drikke så mye som du drakk, ikke rap eller gulp, og ikke avslutt med et stille «fy faen, snakkes aldri».

Antrekket ved en galla skal etter allmenn skikk og bruk være følgende: • Menn: Kjole og hvitt • Kvinner: Lang kjole. Hansker kan benyttes Ved NHH ser det ut til å være annerledes.

Her skjer nemlig følgende: • Herrene benytter sine respektive interessegrupperog underutvalgs uniformer.

• Dette kan være dresser med interessante slips, pins eller medaljonger.

• Den egentlig obligatoriske lange kjolen er for kvinnene byttet ut med den rake motsetning – her betyr langt kort. Kjempekort.

• Istedenfor de valgfrie hanskene benyttes kårbånd som et ekstra krydder for den kjempekorte kjolen.

Praktisk i studentsammenheng – hvem vil vel risikere å ikke kunne identifiseres med gruppen sin – men lite benyttet i det virkelige liv. På karneval kanskje, men sjeldent på galla.

Skal du spise med gode manérer er dette måten å gå frem: • Først etter at verten eller vertinnen har ønsket velkommen kan man drikke.

• Det man selv har forsynt seg med bør man spise opp.

Det andre har servert en trenger man ikke nødvendigvis tvinge i seg.

• Før man forlater bordet skal stolen skyves tilbake under bordet.

Dette kan høres intuitivt ut, men basert på observasjoner vil vi tro disse punktene kan komme til nytte: • Ikke styrt første vinglasset før du er ønsket velkommen. Det gir deg riktignok det forspranget du alltid er ute etter, men følg skikk og bruk og vent på klarsignal.

• Studenter er ofte fattige, og når vi inviteres på middag kan det være lett å bli grådig. Vi minner derfor om at gratis mat ikke gjør magesekken din større.

Selv ikke på bed.pres.

• Å skyve stolen tilbake etter endt måltid er en hyggelig gest mot vertskapet. Mindre hyggelig er det å danse på, bygge borg av eller knuse, vertskapets stoler.

Icon made by Freepik from www.flaticon.com is licensed under CC BY 3.0

K7 Magasin Tuesday January 27

MAGAZINE

35

Ajour What’s happened since last time Holidays December 16th

Back to business January 12th

Welcome Week January 7-11th

We hope you all had a relaxing holiday. Some of you For some students the start of a new semester means back spent it at the mountains, some stayed at home and some to the studyhall. For others it means just another semester in Peru. kindergardening the others. We are very thankfull.

More than fifty international students arrived Bergen this month. So did the extreme weather Nina. We hope you all had a great time, and that none of you blew away.

Årskavalkade January 21st

Sweet Escape January 21st

Campusfestivalen January 23-24th

It looks like the political engagement at NHH is growing. Årskavalkaden turned out to be quite a success. Eight experts gave their versions of the year that was. Several hundred students showed up to listen to amongst others Frank Aarebrot and Thore Johnsen.

Some of you find it hard to start the tough semester, and therefore run to the woods. The NHHS cabin board went to Kramboden, and God knows what happened there.

Campusfestivalen was a very good initiative where the Bergen students could enjoy up and coming local bands.

Sadly the attendance was rather poor, and loads of people missed out on a great experience.

36

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday January 27

Up ’n coming At NHH and elsewhere Student Symposium Impro Tuesdays January 29th February 3rd

NHH prom night February 13th

Since 1995, the NHH Symposium have arranged a conference for the students at the Norwegian School of Economics in colloboration with main partners and external speakers. Over the course of 20 years, the conference has changed a lot. This year, the Student Symposium is arranged on the 29th of January.

During the Student Symposium, the students will get a taste of this year’s theme - productivity. The students will solve cases associated with decisions and implementation of power and it’s implications on the question of productivity. The day will consist of lectures from highly regarded professionals, debates and case solving with the main partners.

This is an unique opportunity for the dedicated students to experience the conferance feeling when the participants enter Aula on the 18th of March. Either you characterize yourself as an expert on the subject, have strong opinions on what needs to be done or you are just curious, we welcome you. You don’t want to miss this!

The four young BMI comedians have established themselves as rockstars among the students of bergen. They started at Kosmo, did it bigger in Greighallen and is now on P3 every weekend. They use no script, so you never know what delights they will serve you. Now you can enjoy them and other comedians at Kosmos on “improvisation tuesdays.” The next show is at the 3rd of February.

It starts 20.00, but be there in advance. It gets crowdy.

The NHH Ball is very traditionfilled. It has been arranged for years, and is definitely one of the highlights for a lot of students. Tradition dictates that the Ball commitee is to be made up of primarly of first year students, like Kaja Røttingsnes.

-We are every much looking forward to the prom, and we promise that no one will be bored.

Entry price is 300 kroner, for which you will be served a nice three course meal and wine.

The prom will be held at Hotell Norge, an excellent opportunity to party someplace other than the sweaty basement of NHH. And if you thought that you could trow on the ”student galla”, think again, the theme is Casino Royale.

All you have to do now is to find your smoking, or your see-trough dress, and locate the bar to order a martini. Shaken, not stirred.

NHH Symposium 2013 Foto: Foto Symposiet arkiv

Sangria girls choir Foto: Foto NHHS arkiv

Sangria Late Night Show

February 3rd

They look like honey and sings like bees. Thuesday the 3rd Sangria will serve you the best a girls choir has to offer. They will sing to you, they will flirt with you and sometimes make you laugh. So pay them a visit at 20.00.

Prom night: Foto: Foto NHHS arkiv

Buskerud and Vestfold University College offers a PhD program in Marketing Management starting autumn 2015. Closing date for application is 15th of February 2015. For more information please visit our website:

hbv.no/phd-marketing

K7 Magasin Tuesday January 27

MAGAZINE

37

Dama til...

Jørgen Færevaag

Hvordan er det egentlig å være dama til en profilert NHHS-er? For eksempel lederen av NHH-Symposiet, Jørgen Færevaag? Det kan jeg fortelle deg, for tirsdag 20. januar ble vi et par.

Tekst: Andrea Sørum Foto: Erik Hapnes

Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

38

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday January 27

Symp-styret forsøker å finne navn til konferansen, og Jørgen + Andrea = sant. Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Dagen starter med at jeg går gjennom klesskapet mitt med lupe. Jeg tror nemlig at noe av det viktigste når man skal være dama til en kar av Færevaags kaliber er å være representativ.

Det slår meg fort at dette fenomenet aldri har vært en prioritet i mitt klesskap. Hva hadde jeg på meg i går da, tro? I en haug på gulvet ligger gårsdagens outfit – en grå joggebukse fra et universitet som ikke ligger i Bergen, og en Batman-hettegenser fra H&M. Så kommer jeg på at innerst i klesskapet ligger en tantes bidrag til det hun trodde skulle være med på å forme en blodseriøs forretningskvinne. Den hvite Poloen. Perfekt.

På skolen møter jeg Jørgen Færevaag. Leder Symposiet.

Typen min.

- Ohh, direktør. Jørgen er unektelig en viktig person.

– Jøss, så fin du var, sier Jørgen og hilser meg inn på kontoret.

Et imaginært kryss skrives i boka til tante. Jeg observerer imidlertid at lederen av Symposiet selv ikke er ikledd noen hvit eller lyseblå skjorte. Pussig.

– Jeg må jo gå med Symp-genseren, sier Jørgen.

De blå genserne med tannhjul er ganske fine. I motsetning til min hvite Polo ser de varme og komfortable ut også. Jeg lurer på om jeg kunne kommet unna med Batmangenseren allikevel.

J-dawg AS – Hun som pleier å være dama mi, Kristin, har veldig bra stil. Og vi går jo på NHH, så jeg er vant til å omgås velkledde jenter.

– Hva syns du om for eksempel… Jeg vet ikke – batman-gensere, da, prøver jeg meg.

– Du hadde falt igjennom med Batman-genseren, Andrea.

Faen.

– Apropos den virkelige dama di – har dere noen kosete kallenavn på hverandre?

– Tja. Hun kaller meg vel mest for «kjæresten».

Jørgen oppfatter at dette ikke helt er min stil, og han redder forholdet med en snedig manøver: – Nei, da, hun kaller meg for det meste J-dawg. Jeg kaller henne KLT – initialene hennes.

Jeg kan slå meg til ro med J-dawg og AS som par for dagen.

Håper på Putin Jeg spør J-dawg om hva han har gjort i dag, og hva som er planene for resten av dagen.

– Nå har jeg sittet ganske lenge i et møte med Nina Skage, direktør på NHH. Ohh, direktør. Jørgen er unektelig en viktig person.

– NHH er glad i Symposiet. Jeg tror de liker å se på det som et NHH-arrangement, selv om vi i studentforeningen arrangerer det alene.

Jeg spør om han ikke blir forbanna av det.

– Nei, da. Uten NHH hadde jeg ikke fått denne muligheten i utgangspunktet, så jeg er fornøyd, jeg.

Jovial type, han Jørgen Færevaag.

Telefonen hans ringer og det avtales enda et møte. Selv lurer jeg på hvem det kan være denne gangen. Erna? Nei, ryktet sier at hun ikke er internasjonal nok for et symposion. Putin da, kanskje, som nylig kåret til verdens mektigste menneske. Glemmer i farta at han ikke kan norsk.

– Det var gutta fra ro-laget.

Ja, ja. Jeg er litt redd for Putin, jeg.

– Vi må ta et raskt møte vedrørende en regatta vi skal ha i mai.

Jeg blir med på møtet med ro-gutta. Typen min stjeler en bolle til meg fra standen til PWC, og det hele er ganske romantisk. Jeg blir behendig presentert, og Jørgen scorer mange kjærestepoeng under denne seansen.

Mens de diskuterer regattaen merker jeg meg at typen min virkelig er en leder. Han bruker ord som «ressurser» og «dialog», og han prater veldig mye. Ideene hans er gode, og de andre lytter. Fy flate, typen min er fet.

K7 Magasin Tuesday January 27

Kunne klokka Etter møtet er vi tilbake på det trivelige Symp-kontoret. Jeg kryper under et pledd, for jeg er jævlig kald i den dumme Poloen, og vi prater om løst og fast. Slik kjærester ofte gjør.

– Var Symposiet en faktor da du bestemte deg for å begynne på NHH, spør jeg.

Jeg har fått kaffe av typen min.

– Nei, egentlig ikke. Jeg jobbet to år som kokk før jeg begynte på NHH, men hadde så vidt lest litt om Symposiet. Jeg syntes det var kult, og opplegget imponerte meg.

Men det var ikke noen avgjørende faktor, nei.

– Jøss, to år som kokk? Jeg regner med at du holdt det hemmelig under valgkampen da du stilte som leder for Symposiet?

– Nei, hvorfor det?

– Jeg vet ikke jeg, det er vel ikke akkurat så næringslivete?

Jørgen ler, og jeg føler meg som hun søte, dumme dama hans. Så da ler jeg litt jeg også. Så lurer jeg på om de to årene kanskje var for å sanke alderspoeng for å komme inn på NHH?

Han bruker ord som «ressurser» og «dialog», og han prater veldig mye.

MAGAZINE

39

Drømmen om gourmetmiddag faller i grus når typen min må jobbe. Foto: Erik Hapnes, Foto NHHS

Jeg kryper under et pledd, for jeg er jævlig kald i den dumme Poloen.

– Nei, det var nok ikke det. Karakterene mine fra videregående var bunnsolide.

– Jasså, så du er en skikkelig smarting?

– Nja… Jeg gikk yrkesfag, vet du, og da skal det ikke like mye til. Jeg hadde tre kvalifikasjoner ingen andre på skolen min hadde: Jeg kunne forskjellen på og/å, jeg hadde en ide om forskjellen på pluss og minus og jeg kunne klokka.

Høres fancy ut, og jeg spør om han er av typen som abonnerte på Dagens Næringsliv da han var 12.

– Ikke i det hele tatt. Jeg er en ganske lite pretensiøs type, altså.

Perfekt. Selv abonnerte jeg nemlig på Donald til langt over 12-års alderen. Siste registrerte adresse på Andrea Sørum hos Donald Duck & Co er Trudvangveien 21, og dit flyttet jeg da jeg var 20 år.

Vetorett Etter kjærestesnakket i sofaen skal vi i et nytt møte.

Denne gangen med Symp-styret for å lage navnet på selveste konferansen i mars. And damn, I felt important.

I aud12 er det lite som minner om et topphemmelig møte før Nord-Europas største studentdrevne næring-

40

MAGAZINE

slivskonferanse. Stemningen er løs, og gode, så vel som mindre gode, forslag slenges ut i et auditorie med for anledningen god takhøyde.

Det hele er ganske gøy så lenge mitt forslag er med i kampen. Jeg kan ikke si hva det var, for i skrivende stund er dette konfidensielt. Etter at forslaget mitt blir forkastet begynner jeg å kjede meg litt. Klokka går, og det ser ikke ut til at de vil komme til enighet med det første. Jørgen digger et av navnene som de andre ikke er like begeistret for. Kanskje det er på tide å trå til som støttende kjæreste?

– Ehm, folkens. Jørgen er faktisk sjefen her.

De ler, og Jørgen sender meg et slengkyss. Men han er en demokratisk leder, Jørgen Færevaag. I demokratiets ånd velger han å ikke benytte seg av den vetoretten jeg mener han har, og det hele avsluttes uten enighet. Så mye for et topphemmelig møte.

Det høres fancy ut, og jeg spør om han er av typen som abonnerte på Dagens Næringsliv da han var 12.

– Hva skal du lage til meg i dag da, J-dawg, spør jeg.

– Oi, jeg tror ikke vi rekker å lage noe som helst i dag, for jeg har fortsatt en del arbeid å gjøre. Kanskje du bare skal stikke bort på Rema og kjøpe deg litt nudler eller noe?

Jeg skjuler skuffelsen min, for jeg vil virkelig være en støttende kjæreste. Jeg tusler slukøret bort på Rema1000 og kjøper en pakke biffnudler til hver av oss. De var utsolgt for kylling.

Kjærestekveld På veien tenker jeg at KLT, the other woman, er heldig. Jørgen er virkelig en utrolig snill, omtenksom og kul kjæreste. Mektig er han også. Men tilbake fra Rema føler jeg at det ikke var helt sånn jeg hadde trodd det var å være dama til lederen for Symp – i alle fall ikke etter at jeg ble klar over hans forhistorie som kokk.

Typen min lager konferanse og jeg trekker føttene mine opp i sofaen. Jeg tenker at biffnudlene kanskje ikke er så verst, men at det fortsatt er jævlig kaldt og at jeg skulle ønske jeg hadde hatt på meg batman-genseren.

Nudelskuffelse Tilbake på kontoret begynner det å bli sent. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å komme hjem, og til å utnytte det faktum at typen min er tidligere gourmet-kokk.

K7 Magasin Tuesday January 27

April 2015

Next Generation Audit SØK NÅ OG FÅ PRØVE DEG SOM REVISOR FOR EN DAG!

NEXT GENERATION AUDIT er en dag der du får mulighet til å prøve deg som revisor.

Du får komme til KPMG-Huset i Oslo, og får knytte relasjoner med studenter fra hele landet. Dere vil bli introdusert for relevant teori, etterfulgt av et revisjonscase med påfølgende presentasjon av løsningen.

DATO: Torsdag 9. april 2015 KRITERIER: Vi søker deg som er nysgjerrig på revisjonsyrket og som ønsker å prøve deg som revisor. Går du 2.-3. klasse Bachelor i Regnskap og Revisjon eller 3.-4. klasse MRR/Siviløkonomi? Da oppfordrer vi deg til å søke, og vi ser frem til en spennende dag sammen med deg.

Søk her

Søknadsfrist 15. februar 2015

KPMG Student Club

KPMG Norway

@kpmgnorge

kpmg.no/nextgenerationaudit

En klok mann sa en gang til meg: «Du skal alltid suge pikk». Siden den gang har jeg så langt det har latt seg gjøre levd mitt liv etter denne visdommen, og jeg vil herved dele mine tanker og erfaringer.

De er tidligere og nåværende ledere for Vestlandets nest største kulturfestival: Uken i Bergen. De burde med andre ord vite hva som rører seg i kultur-Norge, men det er forskjell på hva man burde kunne og hva man kan.

(Dersom noen ikke skjønte det, handler denne teksten om å avsuge mannen ved ethvert samleie.

Om noen derimot tolket det bokstavelig, håper jeg dere har sluttet å lese nå, og går ut i verden med mål og visjon om å alltid suge pikk.)

Det er ikke til å stikke under stol at det er mer slitsomt å suge pikk enn å bli knullet. Vi vet alle at kvinnen kan tendere mot latskap i sengen, og at mannen ofte gjør mesteparten av arbeidet. Å suge pikk er derimot et realt stykke arbeid – i alle fall om det gjøres på riktig måte. Likevel er den gleden du skimter i øynene hans, mellom mannehendenes faste grep rundt hodet og ansiktet ditt, uerstattelig. Ingen tilfredshet er så synlig, eller ekte, som mannens, når han betrakter deg gurgle sine edle dråper.

Det å suge pikk gjør oss kvinner i posisjon til ikke bare å være enehersker i varierende former for forhold, men kanskje også til å overta verdensherredømme. For fakta er svært enkel og banal: mannen vil alltid bli sugd. Vi kvinner verdsetter selvfølgelig også en oral omgang i ny og ne, men, etter min oppfatning, med visse modifikasjoner. Vi gjør det sjeldent med fremmede, vi vil helst være nydusjet og vi trenger en viss kroppslig selvtillit akkurat den dagen.

Mannen derimot, og jeg gjentar til det kjedsommelige, vil alltid bli sugd. Det være seg av tilfeldig forbipasserende på gata, med eller uten smegma, med eller uten promille, og med eller uten betente hårsekker etter forrige ukes intimbarbering.

Han. Vil. Alltid. Bli. Sugd.

Mette Hole Uken-sjef 2016

Det leste jeg faktisk akkurat noe om. Thorhild Widvey

Oi! Jeg kunne svart på ganske mange andre tall, men revynumre... Jeg må prøve å se den for meg. 19?

Erlend Karlseng Uken-sjef 2014

Versus

JA

Hvem er kulturminister i Norge?

NEI

Kulturminister, ja. Det vet jeg helt ærlig ikke.

TJA

Hvor mange numre var det i Ukerevyen 2014?

TJA

Med eller uten konseptstikk?

Uten konseptstikk: 17

Det er Festspillene. Enn så lenge.

JA

Hva er Vestlandets største kulturfestival?

JA

Festspillene.

Det er den eneste serien jeg ser på! Høiner. Husker ikke fornavnet.

TJA

NEI

Hva heter han igjen, da. Jeg følger faktisk nøye med, men jeg husker ikke hva han heter.

Jeg har ikke sjans. Kan ikke resonnere engang.

NEI

Hobbiten.

JA

Det bildet kommer til å forsvinne fra netthinnen min.

Burberry.

JA

Hvem har hovedrollen i NRK-serien Kampen om tungtvannet?

Hvem ble nylig valgt til styreleder i det offentlig-private samarbeidet Talent Norge?

NEI

Talent hva? Det har jeg aldri hørt om engang.

JA

Hobbiten.

JA

Jeg vil tro det er Burberry. Er det ikke det da?

Xoxo, BJ

K12345

Hvilken film ble mest sett på kino i 2014?

I et Bulleintervju fra 2013 om uketeltet har Erlend på seg et skjerf.

Av hvilket merke er dette skjerfet?

K 1 2 31/2 4 5

67

67

Quiz­mas­ter: Andrea Sørum, Foto: Uken 2014 1. Thorhild Widvey 2. 18,3 3. Festspillene i Bergen 4. Espen Klouman Høiner 5. John G. Bernander 6. Hobbiten: Femhærerslaget 7. Burberry

42

MAGAZINE

K7 Magasin Tuesday January 27

Welcome to NHH!

How international students were welcomed this January in Bergen and how it differed from the autumn events. Find out how the newcomers feel about welcome week and what were their expectations of Norway.

Alexandra Kosintceva

Happy New 2015 to everybody!

I hope you all had great Christmas vacations and missed long hours in the study rooms, because soon they are coming for you. In the meantime let me take you back in time to this semester welcome week (WW).

There are a number of obvious differences between the autumn WW and the spring one, which are due to some objective reasons. First, January WW is held solely for exchange students, because there are usually no fulltime students coming at this time of the year. Secondly, there are generally less people coming on exchange due to some inсcompatibilities in the exam periods in different universities.

Thirdly, the weather in January does narrow down the list of ac-

Photo: International Comitee

tivities to be arranged. Last, but not least, spring semester welcome week is two days shorter.

Despite of the mentioned, it seems like this recent welcome week was a time to remember.

Organized by only three people of the International Committee (which also had all the responsibility for the events) it has offered all the possible variety of fun for the newcomers.

Apart from traditional WW fun, such as Sveisaften, Pubcrawl, Baptism and mentor groups, there were numerous non-alcoholic activities, guided by Navigatørene. Many of you might wonder how Sveiseaften is possible to arrange without all the NHHI groups and weeks of planning. Obviously this was a very different event. Exchange students were gathered in common area of C block in Hatleberg instead of Aula and were divided randomly into groups.

Hatleberg kitchens in different blocks were the stations.

The competitions were more or less the same as in traditional Sveiseaften. It was also a lot cheaper than the one organized

by NHHI and probably less wild

K7 Magasin Tuesday January 27

and less diverse.

What makes this welcome week different from the one in August are various quizzes and competitions, dedicated to Norway and Bergen, such as “Bergen in a nutshell”, “Taste of Norway” breakfast, movie night and quiz competition with an intriguing liquid prize.

We can tell that this welcome week went smoother judging by no evidence of any inappropriate actions, though it was not less intensive. How do the main participants feel about it? We asked three exchange students of different genders, nationalities and study programs to answer the same questions.

- What was your favorite event during the welcome week?

Two of the students named Sveisaften as the most memorable event. Apparently, they liked being mixed between mentor groups and participate in all kinds of competitions together.

First day was also mentioned by one student for it was full of unforgettable memories: mentor groups’ first party together, initiation ceremony (Baptism) and

the following party in Klubben.

- What is the first word that comes into your mind when you think about welcome week in terms of your emotions?

The answers to this question were unanimous: excitement and amusement are the words to describe welcome week.

- What were your expectations of Norway and Bergen before you came here and which of them proved right or wrong?

First, one person confessed that expected Norway to be expensive, NHH to be hard to study in and people to be nice, all of which proved right. Another interviewee thought it would be cold and it turned out so. However, she was not expecting to meet people from all over the world here. One comment was pretty specific, which is why it is particularly interesting. The student knew about incredible Norwegian landscapes and well-developed social system. However, once he experienced it for real it was even more amazing. With no expectations of Bergen in particular the architecture here

was charming and the buildings seemed well-maintained.

What I find to be the bottom line of my interviews is that welcome week eliminates the first-moment awkwardness of being unacquainted and new to the surroundings. Moreover it provides a chance to meet people outside your study profile, dorm floor or even NHH. It is mostly pleasant to see how family-like some mentor groups became though those 5 days of WW. Why do not we call it WWW instead, as in World Wide Web for being such a fun, easy and helpful way to make friends with people from all over the world and give your stay in Bergen the best start off?

I would like to thank the kindest Ines Maria Stögerer (MEBA), Julia Bjornstad and Anna Soler Perlacia (ICC) for providing me with some details on the spring semester welcome week and the anonymous interviewees.

MAGAZINE

43

med Oscar Hellenes og Jørgen Færevaag

Ukens app

Ukens vannhull

Kitchen Stories

Bergen har fått sitt første mikrobryggeri med egen bar og restaurant. UNA ligger i Bryggen 7, med andre ord et perfekt utgangspunkt for en helaften. Her får du husets IPA og alt fra 7­retter til hjemmelaget burger i skandinavisk interiør.

Hvordan kutte løk som en kokk? Hvordan filetere fisk eller stykke opp en kylling?

Kitchen stories er som å ha Hellstrøm med deg på kjøkkenet, bare uten kjeftingen.

Korte videoer med instrukser og steg for steg bilder lærer deg teknikker og tips du får nytte av hver gang du er på kjøkkenet.

Appen gir også enkle vintips om drue og årgang, de på polet fikser resten og du har alt du trenger til et perfekt måltid.

Har du besøkt?

Bergens beste kaffe får du hos Kaffemisjonen i Øvre Korskirkeallmenning 5.

I tillegg selger de proffenes favorittutstyr og tilbyr baristakurs. Eventuelt kan du nøye deg med en kopp kvalitetskaffe og lesero i nye omgivelser.

Hvordan får de mat til å smake godt i...

Peru

Peruansk mat er i vinden, med sine friske, gode smaker. Ceviche, rå fisk marinert i limesaft, har blitt den nye “it­retten”. Eller hva med å prøve peruansk kylling, Pollo a la Brasa, til middag? En hel Stangekylling (1,4 kg) holder til 4 pers. Lag marinade av 1,5 dl soyasaus, 1­2 rød chili, saften av 1 lime, 4 fedd hvitløk, 3 ss spiskummen, en god skvett olivenolje, 2 ss paprikapulver og 2 ss akasiehonning. Kjør alt med en blender/stavmikser/food processor, legg kyllingen i en stekepose og gni marinaden godt inn i kyllingen. Hell all marinade inn i stekeposen, så holder kyllingen på all smaken og saftigheten. Stek kyllingen i ovnen på 200 grader i 50 minutter, og la den hvile i minst 10 minutter før servering. Peruanerne serverer french fries til, eller hva med en quinoasalat?

Kok quinoa som du koker ris, og ha i noen gode grønnsaker og en pakke baby leaves salatblader. En rømmedressing med urter i passer perfekt til. Restene etter denne middagen blir tidenes beste lunsj!

Ukens inspirasjon - Det vanskeligste med å lage mat er å finne ut hva man skal lage...

Jamie Olivers Food & Drink Tube Youtubekanalen har fokus på smakfulle, enkle, rimelige og sunne retter. Du finner alt fra hverdagsmat til mat du kunne servert til Kongen. Den er fullspekket av tips og triks som får deg til å føle deg som en michelinkokk. Jamie Oliver og hans gjester anbefaler også cocktails som spriter opp rettene på Drink Tube, det er få ting som er bedre enn drinker til middag ­ da vet du at det blir god stemning.

44

MAGAZINE

Godt på lesesalen Det må være sunt, enkelt, billig, og for all del ikke bråke! Nå er det sesong for røde appelsiner (du får dem på Rema). Har du ikke smakt disse, må du prøve! Hva med å skrelle rød appelsin, rød grapefrukt og banan, dele i biter, ha på litt rosiner og appelsinjuice? En boks med dette gjør lesesalen til en fryd. Ihvertfall med vaniljekesam på toppen!

K7 Magasin Tuesday January 27

på Pariserpizza i Uken-semesteret. Er vel egentlig kurert for frossenpizza på livstid. Bacalao er fortsatt det beste jeg vet, en udødelig rett, og med riktig mengde chili og “magnum muss” blir tørste gjester godt kjent.

Kjøkkensjefens studentrett Marokkansk lammegryte fra Bastant 4-6 personer

Kristins Bacalao

En løk, en halv bunt stangselleri og 5 fedd hvitløk kuttes fint og brunes i litt olje. Bruk medium varme og lang tid heller enn full pupp og svidd løk.

(nok til 4 pers) Legg 800 g klippfisk i vann et døgn

Tilsett 1kg tomater (fersk eller hermetisk), 5dl kyllingkraft (eller vann + buljongterning).

Kjør med stavmixeren og tilsett følgende: • 500g brunet lammekjøtt (nakke/lår/ kjøttdeig) • 200g skrelt gulrot i terninger • 100g hakket tørket aprikos • 50g syltet sitronskall (finnes hos innvandrerbutikker) • 300g kikerter (hermetiske, evt.tørkede som har ligget i vann over natten) • 1-3 chili, avhengig av hvor tøff man er. Erstatt med chipotle for en deilig røyksmak.

Næeringslivslederens hybelmat Krisin Krohn Devold, Adm. Dir. i NHO reiseliv

Du trenger: 1 glass tomatpuré, 1 dl god olivenolje, 3 løk, 3 bokser Mutti hele hermetiske tomater, 3 paprika, 800 g kokefaste poteter i skiver, litt cayennepepper, og 1 glass hele kalamataoliven. Rens utvannet fisk for bein, hvis du ikke kjøper ferdigerensede klippfiskloins.

Finn frem en diger gryte og ha litt olivenolje i bunnen, legg lagvis poteter, klippfisk, løk, paprika og hermetisk tomat i gryten. Bland cayennepepper eller hakket chili,etter hvor tøff du er, med olivenolje og tomatpuré og hell oppi gryten. Tomatene gir nok veske til å koke bacalaoen, men juster evt. med litt vann eller tørr hvitvin om det trengs mer væske.

Kok bacalaoen en times tid og servér med en “magnum muss”.

• 2 røde paprika, kuttet i små biter.

• 1ss malt/mortet spisskumin • 1ss røkt paprikapulver • 1ss kanel (helt på slutten av koketiden) • 1 ss sukker (gjerne brunt, om du har) • Kok på medium varme til grønnsakene er møre.

• Smak til med salt etter smak. Serveres med masse fersk koriander og skikkelig digg brød.

Tips: Bastant Stølegaten har et dødskult konsept hver tirsdag, som bare må prøves: kokkens 3-retter etter dagens humør serveres for bare en trehundrelapp, og det kuleste av alt: du bestiller bare plasser på et langbord, og blir kjent med nye mennesker samtidig som du får servert dødsdigg mat og rikelig med drikke!

Bordbestilling på:+4740072247

Min spesialitet på hybelkjøkkenet var bacalao. Gjennom vervet i kjernestyret hadde jeg flere gjester, og da var alltid bacalao og magnum tørr musserende på hybelen en vinner, spesielt for min venninne Toril som eide et klippfiskfirma. Kostholdet på hybelen, da det var tomt for studielån, var vegetarisk risgryte med grovris og grønnsaker. Ellers gikk det i middag hos Erik i kantinen og lange perioder med Findus Parisserpizza i kjelleren under Uken-forberedelsene. Vi la på oss 2-3 kg bare

K7 Magasin Tuesday January 27

I neste utgave vil du kunne lese om: - Hvordan de får mat til å smake godt i...

Mexico.

- Kjøkkensjefens studentrett fra Christopher på Lysverket.

- En guide til gode kjøp på Fisketorget.

MAGAZINE

45

FOTOGRAFENES FAVORITTER Eivind Hopland Gimse, Foto NHHS - Canon EOS 5D MrkII, 55mm, f/2.2, 1/3200s

Foto: Dominique Farag, Foto NHHS

Magnus Wirkola er karen som drikker to shakes om dagen og som ingen greier å si noe vondt om. Møt nye leder for kjernestyret, Mr. Perfect, mannen som skal ta uttrykket «å hoppe etter Wirkola» til et nytt nivå. av Silje Lambrecht

CV i NHHS:

– Du heter jo Wirkola til etternavn. Hvor lei er du egentlig av ordspill om å hoppe etter Wirkola?

– Det er mange som har dratt spøker rundt uttrykket til meg, og det er i og for seg helt greit. Kleinere er det når folk bokstavelig talt hopper etter meg. Det har faktisk skjedd et par ganger, og folk synes alltid det er like morsomt. Men det tar jeg med et smil, og blir ikke akkurat lei meg for det.

• • • • • • •

– Alle som skal si noe om deg forteller at du bare er snill og ordentlig, men hva er egentlig dine skjulte, dårlige sider?

Eller er du rett og slett Mister perfect?

– Ah.. Det er et vanskelig spørsmål altså. Herregud.

Alle har vel sine mørke hemmeligheter, men det er kanskje greit at mine forblir nettopp det. Trenger ikke å ødelegge fasaden min.

Magnus Wirkola Leder NHH Aid 2012 Leder Aksjonsuken 2011 Ass. Samarbeidssjef NHH-Symposiet 2015 Representant Representantskapet vår 2012 Medlem av FKU- komitéen 2012 fUKENsjonær UKEN12 og UKEN14 Leder NHHI Motbakke høst 2014

Fem kjappe:

– Men herregud. Har du ingen dårlige sider? Kommer du for sent av og til? Har du problemer med å si kj-lyden ordentlig?

– Nei. Best å opprettholde fasaden her.

1. Børge Brende eller Gahr Støre? Børge Brende 2. Mental alder: 26/27 3. Shake med eller uten rått egg? Definitivt med.

4. Beste sjekketriks: Ah. Dette har jeg ikke gjort på lenge 5. 5 år til på NHH eller ett på BI? 5 på NHH

– Du er opptatt av å være sunn og ryktet sier at du er en såkalt «shaker». Hvor kommer dette fra?

– Jeg har en kompis som har studert ernæring. Han hadde en preken til meg for en stund tilbake, om hvor fantastisk det var å drikke smoothie til frokost og lunsj. Og vet du hva, jeg har aldri vendt tilbake etter at jeg begynte med det selv. Så nå er det smoothie til hver frokost og lunsj – med mindre jeg er skikkelig klein.

– Hvordan løser du denne sunnhets- og «shake»-situasjonen når du skal ta ølen din på toppen av bakken med Motbakke-gutta? Dropper du Hansaen for helse-shaken?

– Nei altså, litt karbohydrater når man har løpt har aldri skadet noen. Men om jeg skal avsløre en hemmelighet, så er det faktisk en liten myte at man alltid drikker pils på Motbakketreningene. Så på de aller mørkeste, kaldeste, tristeste dagene kan det faktisk hende at man ikke åpner denne berømte pilsen på toppen. Men det er

K7 Magasin Tuesday January 27

veldig kos de fantastiske dagene man faktisk gjør det, da.

– Men apropos å shake, hva er ditt beste dansemove?

– Vel, jeg er egentlig ikke noe god til å danse i det hele tatt. Men jeg er god til å danse limbo vil jeg tro, eller jeg vil påstå det. Jeg er litt fleksibel i ryggen, men også ganske lav faktisk. Så det er vel der jeg er best. Men når det kommer til dansing opp gjennom tiden har det vel strengt talt blitt mer kritikk enn komplimenter.

– Du er visst litt «flink» på fest, tolk det som du vil- men når jeg sier ting som å sove på badet og nevner nøkler til dører med smekklås, kan du utdype disse to situasjonene?

- Hellas… Ahh, shit. Har du snakka med Martin Skramstad!? Altså, ja det kan vel være noe der. Saken var at jeg ikke fant nøkkelkortet mitt i lomma, og jeg endte opp med å sove på et bad. Enough said.

– Akkurat nå er du leder for selveste KS og du har flere gode kampsaker for 2015, blant annet flere alkoholfrie arrangementer og å få kjøpt en NHHS-bil, tror du alle deres valgløfter kan bli realisert?

– Ja, hvis ikke hadde jeg aldri i verden stilt til valg med dem. Jeg brukte veldig mye tid på det. Nå er vi i gang med jobbingen, og håper å få gjort unna så mye som overhode mulig av disse løftene så vi kan komme i gang med andre ting. Men forresten, det er ikke nødvendigvis kjøp av en bil.

– Hvordan ønsker du å bli husket når du er ferdig som leder for årets kjernestyre?

– Som… Hmmm… Ålreit? Og som, ja, behandla folk rettferdig. Og… Skapte trivsel. …og for neste kjernestyre, etter ditt år som leder, blir det som å hoppe etter Wirkola?

– Man har vel ikke noe særlig valg der, har man vel det?

MAGAZINE

47

Tirsdag 27. januar 2015 Nummer: Utrolig nok Løssalg: Ikke nå lenger Antall lesere: Gammel Bulle-redaksjon

CAMPING FESTIVALEN

Alt er tilgitt Talentgruppe utsatt for sabotasjeforsøk Aktiv G.. G... Hvordan var den igjen

– Det har vært en lærerik helg.

Noen fartsdumper, men det er vanskelig å unngå når man aldri før har skrevet en artikkel. Jeg har til gjengjeld skrevet en god del kantater, og det hjelper på.

Redaktør spretter en flaske brut og lener seg tilbake. Han skuer utover kontorlandskapet sitt, som har blitt vesentlig mindre. En og annen datamaskin har måttet vike plass for et massivt mahogni-skrivebord.

xxxxskrillexxxxx

Sabotasje Redaktør kan fortelle om en turbulent start.

– Det hele startet med en depressiv markedssjef. Vi trodde han hadde det bra, men rett før settehelgen oppdaget vi at han sliter med selvskading. Han har ligget på Haukeland universitetssykehus hele helgen. Redaktøren tar en stor slurk av bruten og kremter.

– Deretter måtte vi true grafisk og foto til å fortsette. Da den jobben var gjort fikk vi et strømbrudd. Serveren krasjet

Nøkkeltall

Usynlighetskappen.

Publikum forsvant Nyheter: Ingen, egentlig Annonser: Fortsatt ikke nok Under dynen: Pung-suging

#ogsåpåtinder

Etterbørs: med krem

Tidligere redaksjon Bulle Bulle Campus-festivalen Dunk

og vi mistet tilgang til alle filene våre.

Heldigvis hadde vi ikke noe tekst liggende, så det var da enda noe, sier han og skåler. Den gravende nyhetsjournalisten ble satt på saken, og det tok ikke lang tid før han skjønte hva som var på ferde.

– Søndag kveld kom jeg frem til at noen hadde begått sabotasje. På fredag fikk jeg nemlig inn et tips. Noen hadde sett en lang, slank, mørkhåret kvinne kledd i sort latexdrakt stå og spikke på en ledning nede i kjelleren mens en litt feminin kar med hestehale holdt vakt.

Nyhetsjournalisten spurte om de visste noe om strømbruddet, men det kunne de ikke svare på.

Fristen for å sende avisen til trykken gikk ut, og det ble altså ikke noe særlig Bulle denne gangen heller.

Ess i ermet Men de som trodde at dette betydde slutten for den ydmyke gjengen tar feil. Den snarrådige redaktøren har nemlig et ess i ermet. Vi fikk kjøpe en russeavis ganske billig gjennom en korpis av meg. Den kommer til å bli sendt til de viktigste institusjonene i løpet av morgendagen.

Jeg tror vi skal rekke det helt fint, for vi trenger i grunn ikke å endre innholdet noe særlig.

For det er alltid like hyggelig..

Skuffet Magasinredaktøs er skuffet over hendelsene. Hun hadde sett frem til å drifte sin 20 siders blogg annenhver uke.

– Jeg har allerede skrevet alle sexspaltene, og jeg er skuffet over at Bulle antakelig aldri får ha de inni seg. Jeg hater seriøst den følelsen.

Je suis

Stud.nhh

Jørgen

NAV

Grafisk NHHS

+ Fotballfrue

– Karakterer

- Andrea

+ BI-drop outs

– håp

– klubbhus – journalister + hygge – tilskuere – fingre

Wirkola Wirkola Fengsel Trøndelag Bulle

+ fint bilde i DN + finere bilde i Bulle – Orderud + Islamisme – Vær Varsom-plakaten

Makten er gått til hodet – Jeg er ikke lenger verdens mest ydmyke person