Bulle 6 2011

UAVHENGIG STUDENTAVIS VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

WWW.K7BULLETIN.NO

K7

TIRSDAG 12. APRIL 2011 Å R G A N G 4 8 , NR. 6

Presses til å gi opp gaveprofessorat Foto: Audun Bakke Andersen

Nytt navn i boks

side 9

Foto: Oda Myhrvold

Student nærmer seg Tippeligaen

Foto: Vipul Toprani

side 10

Vaktkorpset blir eget aksjeselskap

magasinet

side 6

n Finansprofessor Karin Thorburn blir presset av rektoratet til å gi fra seg et gaveprofessorat fra DnB Nor. Årsaken er at hun sitter i styret til Nordea.

n – For meg handler dette om akademisk integritet, sier Thorburn.

Rektor avviser Thorburns synspunkt, og støtter kravet fra DnB Nor.

side 4 og 5

Foto: Line Silseth

Portrettet: Påskekrim

Hvem drepte redaktøren?

side 30 - 33 Foto: Ole Hermansen

Kristin Krohn Devold

side 26-29

2

MENINGER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

Får du ikke nok av pensum? Vil du lese mer om økonomi? Økonomihjørnet er spalten hvor professorer og andre eksperter øser av sin kunnskap for å slukke din vitelyst.

Økonomihjørnet

W W W. K 7 B U L L E T I N . N O TIPS: RED@K7BULLETIN.NO

Gaveprofessorater og navneendringer Karin Thorburn blir presset ut av styrevervet i Nordea for å bli sittende i et gaveprofessorat gitt av DnB NOR til NHH. Man kan se interessekonflikten styrevervet forårsaker, men man kan spørre seg om DnB NOR kun er ute etter å hindre skade på sitt eget merkenavn eller om de egentlig vil støtte god, fri forskning. Vil vi at forskningen skal bli styrt av markedskreftene og varemerkebygging?

Navnesaken har endelig fått et utfall. Barnet skal hete Norwegian School of Economics. Og foreldrene i høyblokken virker fornøyde. Kritikken har gått på at economics kun omhandler det samfunnsøkonomiske i økonomisk teori og at navnet da blir for snevert. Men hva blir alternativet? Fra SOL-instituttet foreslo de Norwegian School of Economics and Business. Men da utgangspunktet var Norwegian School of Economics and Business Administration er forbedringen som var foreslått fra SOL minimal.

Sånn sett er Norwegian School of Economics en stor forbedring. Og alle som har vært involvert i prosessen, fra studenter bak engasjementet til rektor selv, virker godt fornøyd.

Dette er siste utgave for semesteret, og redaksjonen har klint til med 44 sider påskebonanza. Vi ønsker alle lesere en riktig god ferie og lykke til på eksamen!

HELGE THORBJØRNSEN

Kundene negative til oppkjøp og fusjon Fusjoner og oppkjøp har blitt stadig viktigere for selskapers vekst og tilpasning til endrede og mer konkurranseintense markeder. Til tross for en enorm aktivitet innen fusjoner og oppkjøp de siste årene, er det mye som tyder på at både eiere og kunder ofte trekker det korteste strået i slike transaksjoner. I over halvparten av alle fusjoner og oppkjøp klarer man ikke å nå de finansielle målene, enten dette måles i form av børsutvikling, avkastning på investert kapital eller omsetningsvekst etter fusjonen.

Det forskes på fusjoner og oppkjøp i en rekke akademiske disipliner, inkludert finans, forretningsstrategi og organisasjonsteori. Blant årsakene til at fusjonerte selskaper ofte gjør det dårligere enn markedet pekes det blant annet på strategiske feilvurderinger, lederincentiver (det er mer stas og bedre betalt å være leder for et selskap med 1000 enn 500 ansatte) og dårlig håndverk i etterkant av fusjonen når det gjelder kostnadsbesparelser og integrasjon av organisasjonene i de to fusjonerte selskapene.

Det som dog kan synes noe snodig, er at blant både ledere og forskere så er kundenes reaksjoner i slike prosesser nær glemt. Blant ledere ligger fokuset i fusjonsprosesser oftest på forventede kostnadsbesparelser, finansiering av det fusjonerte selskapet og planlegging av den kommende integrasjons-

w w w. k 7b u lle t i n . n o Helleveien 30 5045 B e r ge n 55 95 92 08 t w i t t e r. c o m / k 7 b u l l e t i n red@k7bulletin.no Ans varlig redak tør Olav Slet teb ø

PFU er et klageorgan av Norsk Presseforbund.

PFU er oppnevnt et klageorgan opp-

nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål Organet som og har medlemmer (trykt presse, radio, fjernsyn nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 og 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Ma ga sinredak tør Emil Bjørns tad Fotoredak tør Vipul Toprani foto@nhhs .no

prosessen. Markedsrelaterte hensyn, så som merkestrategi, posisjonering av det fusjonerte selskapet, samt innsikt i forventede reaksjoner blant kundene til den fusjonspartneren som blir «spist», kommer ofte langt nede på agendaen. Kanskje kunder misliker å bli «tvangsgiftet» eller å bli påtvunget en ny partner?

Mye tyder på at kunder i større og større grad blir frustrert av fusjoner fordi de opplever en mangel på valgfrihet.

Data fra American Customer Satisfaction Index (ACSI) blant 28 store selskaper i perioden 1997-2002 viste at kundene i snitt var mindre tilfredse etter, i forhold til før, fusjonen – selv to år etter at fusjonen var gjennomført. Fordi kundene opplever at fusjoner er noe som «dyttes på dem» og som skjer utenfor deres kontroll og ønske, kan dette være en kilde til frustrasjon, utilfredshet og – i siste instans – bytte av merke/ leverandør.

Dette innebærer videre at en årsak til negative kunderea k sjoner på f u sjoner og oppkjøp kan være «reactance» – en psykologisk tilstand som opptrer hos mennesker når de opplever at deres valgfrihet hindres eller faller bort.

Mennesker – i alle fall i vestlige land – er vant til full valgfrihet på de f leste områder i livet.

Vi kan velge mellom et utall merker og leverandører for de aller fleste formål og behov. Gitt

Journalister Simen Slet sjø e Håkon Frede Fos s Silje Sundfør Simon Kar fis Nil s en Jakob R. A . Fugl s eth Maria Slotne s Ingeb org Chris tens en Fredrik Næ s s Mie Dalen Hogne Ulla L ar s Thoma s Sønningdal Johan Fredrik Hillveg Jørgen Tangen Joachim B acha Met te B otnev ik B endik Støren Linn Halb erg Lot ta Paulien de Rijke Ingrid Hognaland Ellen B alke Hveem Stine Viddal Øi Mat tia s Røs tad Jørum Helene Walle Ky rre Kjellevold

at vi er blitt vant med denne enorme valgfriheten, er vi også svært sensitive for trusler mot opplevd valgfrihet.

Sammen med Micael Dahlèn (Handelshögskolan i Stockholm) har jeg sett nærmere på reaksjonene til kundene i det minste («oppkjøpte») selskapet i horisontale oppkjøp og fusjoner (som når to banker fusjonerer og merkenavnet til den minste banken forsvinner). Resultatene fra til sammen seks studier viser unisont at kundene i det selskapet som blir «spist» i fusjoner og oppkjøp utvikler psykologisk reactance, mer negative holdninger til det overtakende selskapet, mer positive holdninger til sitt eget selskap, og økt intensjon om å bytte selskap etter at de får informasjon om fusjonen. I tråd med reactance teori er disse negative reaksjonene i en stor grad drevet av opplevde trusler mot kundenes valgfrihet.

Kanskje svak økonomisk utvikling for fusjonerte selskaper ikke kun skyldes overoptimistiske vurderinger av kostnadsbesparelser, store kulturforskjeller og strategiske feilgrep? Både ledere og forskere kan ha godt av å se nærmere på forhold knyttet til kundenes opplevelse av og forventninger ved fusjoner.

HELGE THORBJØRNSEN ER PROFESSOR I MARKEDSFØRING VED NHH.

Spor t s ans varlig Einar Blix Huseby spor t@k7bulletin.no Annonser (Markedsansvarlig) Joachim B acha marked@k7bulletin.no

Grafisk utforming Tobia s Munter Daniel Hund vin Kårbø Anja Øiseth Is abella Lu Chris tian Tjør ve John-Erik Rørheim Katrin Holter

Økonomians varlig Ellen B alke Hveem oko@k7bulletin.no

Ar t Direc tor Terje Ø yslebø Creative Direc tor Tobia s Munter GRAFISK

GRAFISK Tr ykk

GRAFISK

Mediatr y kk

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

MENINGER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

3

Tegning: Vegar Herman Tikne

Fargelegging: Christian Tjørve

NHH topper nok en statistikk.

Hurra!

Et vaklende papirhus NHH sikter mot stjernene, men kommer neppe noen vei før man rydder opp i den miljømessige grisebingen.

KOMMENTAR

del av det avfallet som produseres på NHH. En reduksjon bør derfor være et naturlig sted å begynne den store dugnadsjobben. For i prinsippet burde NHH, som Norges ledende utdanningsinstitusjon innen økonomi og ledelse, være best i klassen.

Studvest publiserte i forrige uke en sak om papirbruk ved de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen, en sak som senere ble snappet opp av BA . I k ke o ve r r a s ke nd e ko m NHH dårligst ut. For når et relativt kravstort økonomistudium kombineres me d e t g lø dende en ga sjement i studentforeningen kan du banne på at det går med noen ark. Spesielt når utdanningsinstitusjonen selv fører en politikk på området som best kan tolkes som laissez-faire.

En reduksjon av avfall vil ikke bare føre til besparelser på kostnads- og miljøsiden, men også øke legitimiteten til merkevaren NHH. Det virker mildt sagt besynderlig når professorene ukentlig trykker opp 400 eksemplarer av forelesningsnotatene til halvfulle saler, for så å presisere hvor vitalt det er å utnytte slakk og møte etterspørsel.

Mi ljøser ti f isering burde være en selvfølgelig del av NHH 2021-strategien om å gjenerobre Europa, og det er en prosess som ledelsen må sette i gang nå.

Ikke bare for papirbesparelser, men for energibesparende tiltak generelt. Det er å forvente av en ambisiøs 75-åring som sikter mot eliten.

i høyblokken blir det uttalt at det ikke finnes noen eksplisitte mål om å redusere papirforbruket, men at det foreligger et ønske om å redusere avfallet. Dessverre oppfylles sjelden ønsker uten en eller annen form for innsats. Papir utgjør i dag en vesentlig

For det er ikke slik at NHH-studentene ønsker å fremstå som miljøverstinger. Det finnes mangfoldige eksempler på gode, bærekraftige og fremtidsrettede holdninger i NHHS. Det er Uken 10 sin miljøpatrulje, NHHS Fairtrade og NHH AID prakteksempler

Johan Fredrik Hillveg

på. Likevel viser fasiten at det brukes 2094 ark årlig per student ved NHH. Det er eksempelvis mer enn det dobbelte av hva som går med på Høgskolen i Bergen. Rett nok er dette regnestykket sterkt simplifisert. Det er blant annet ikke tatt høyde for hverken størrelse på administrasjon eller forskning i anslagene, men det synes (dessverre) ikke å bedre miljøbomben nevneverdig.

Når det er sagt så er det kanskje ikke avisbransjen som bør rope høyest når det gjelder sløsing med papir.

Studvest med sitt opplag på 8500 kan vel neppe erklæres som noen helgen i denne sammenheng, det store tilbudsoverskuddet de har tatt i betraktning. Med 25 utgaver i året og et antatt gjennomsnitt på 36 sider per avis forbruker de 7,65 millioner ark per år. Det er til sammenligning nesten 2 millioner ark mer enn hele NHH som institusjon, og det er i tillegg A3-størrelse. Med et beskjedent returestimat på minst én av fire aviser, tilsier det godt over 1,5 millioner A3-ark rett i søplekassa. Det er ikke akkurat noe å rope hurra for det heller.

IT-avdelingen ved Universitet i Bergen har eksempelvis gått ut med anbefalinger om 24-tommers skjermer

Over streken

for å legge til rette for lesing av pensum og forelesningsnotater. Det er et forslag som virker noe bornert, i og med at skjermstørrelsen sjelden er en avgjørende faktor for utskrift i utgangspunktet. Likevel er UiB klar over papirbruken, og de er tydelige på at den må reduseres. Det er i alle fall noe.

I så m åte ka n ny byg get bl i en åpenbaring for NHH. Gjennom å effektivisere strøm og vannforbruk, samt å legge til rette for effektiv resirkulering av papir og annet avfall kan NHH enkelt oppnå en tilfresstillende miljøprofil, uten at det skal gå utover ressursene ved institusjonen. Dermed kan NHH flyttes frem til frontlinjen for uttalte norske, og ønskelige verdier anno 2011, i stedet for å ligge igjen i bakleksa.

La oss bare håpe de lærte av Ludvig XIV feil da han bygget Versailles uten bad og toaletter. Den europeiske eliten har nemlig ikke sansen for grisebinger.

JOHAN FREDRIK HILLVEG ER KOMMENTATOR I K7BULLETIN

4

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2010

Ledelsen bøyer av NHH-ledelsen, med rektor i spissen, presser finansprofessor Karin Thorburn til å gi fra seg gaveprofessorat fra DnB NOR. Hun mener NHH mangler forståelse for hva integritet innebærer.

Ingeborg Strand Christensen ic@k7bulletin.no

I høst ble finansprofessor Karin Thorburn tildelt et gaveprofessorat i finansiell økonomi, sponset av DnB NOR. Gaveprofessoratet har en varighet på fem år, og støtter en stilling med 1,1 millioner kroner årlig. Nå må Thorburn gå tilbake til sin gamle NHH-stilling, fordi hun nekter å trekke seg fra styret til konkurrenten Nordea.

AKADEMISK INTEGRITET Et gaveprofessorat ved NHH skal ikke inneholde spesifikke krav til den aktuelle forskeren, men kan skissere hvilket forskningsområde professoratet gjelder. I Thorburns tilfelle satte DnB NOR et ekstraordinært krav om at hun måtte tre ut av styret i Nordea, i følge Bergens Tidene.

– Jeg følte tidspress da jeg ble tilbudt professoratet, og sa at jeg ville gi opp vervet. Etterpå tenkte jeg at det var feil av DnB NOR å sette slike krav. Det er ikke prinsipielt riktig at pengestøtten til skolen skal diktere hvilke styrer jeg som forsker kan sitte i, sier Thorburn.

Thorburn er lite fornøyd med at NHH aksepterer slike føringer for gaveprofessoratet. Hun akter å bli sittende i Nordeastyret.

–Akademisk integritet bør ikke underlegges slike begrensninger. Jeg mener DnB NOR ikke kan legge slike krav hvis de ønsker å støtte fri forskning, sier Thorburn.

NHH har for tiden fire gaveprofessorater, fra DnB NOR, PwC, Statoil og Sparebanken Vest. Ingen av de andre gaveprofessoratene har liknende krav som det Thorburn stilles ovenfor.

INTERESSEKONFLIKT: Rektor har bedt finansprofessor Karin Thorburn trekke seg fra sitt styreverv i Nordea, fordi det ikke er forenlig med hennes

Rektor Jan I. Haaland mener at dette ikke svekker skolens integritet.

– Jeg kan ikke se at dette på noe vis kan svekke NHHs integritet. Vi har et meget klart og ryddig forhold til alt som har med faglig integritet og akademisk frihet å gjøre både generelt og i forhold til gaveprofessorater, og det er ikke noe i denne saken som rokker ved det.

PRINSIPPSAK

Finansprofessoren mener saken har en prinsipiell side som ikke NHH-ledelsen anerkjenner.

– Rektor har bedt meg om å gå ut av Nordea-styret. Han og jeg har ulike synspunkter på dette. Når ledelsen aksepterer slike begrensinger tar det bort all integritet rundt gaver fra næringslivet, sier Thorburn.

Det er NHH-ledelsen som bestemmer hvem som ska l

ansettes i gaveprofessoratene, og DnB NOR hevder at de ikke legger noen føringer på hvem som skal inneha stillingene.

blir tilbudt et annet professorat.

Alle parter kommer godt ut av det, sier Haaland.

AVVISER KRITIKK

Forskere ved NHH skal normalt stå fritt til å påta seg styreverv såfremt de ikke kommer i konflikt med skolens interesser.

Nordea-vervet til Thorburn er et såkalt «sidegjøremål», noe som karakteriseres av NHH-ledelsen som både positivt og ønskelig.

Thorburn satt i st yret til Nordea lenge før hun fikk tildelt gaveprofessoratet, og vervet er tidligere godkjent av instituttledelsen.

Rektor Haaland avviser at dette handler om forskernes akademiske frihet.

– Dette har jo ikke noe med forskningen å gjøre, men med det at DnB NOR ser det som problematisk å knytte sitt navn til et professorat der innehaveren sitter i det øverste organet til en stor konkurrent. Det lå i kortene allerede før tiltredelsen at det var vanskelig forenlig at hun satt i Nordea-styret samtidig som hun var DnB NORprofessor, sier han.

Han mener NHH-ledelsen har funnet frem til en god løsning for alle parter.

– Vi har hatt flere dialoger og møter, og blitt enig om at hun

BRYTER IKKE REGLEMENTET

VIL IKKE HA TOPPFORSKNING Da det ble annonsert at DnB NOR ønsker å videreføre gaveprofessorat-ordningen i fjor, var DnB NOR svært forøyde med at Thorburn aksepterte støtten.

Professor Karin S. Thorburn er

etter bankens mening en meget kompetent kandidat til gaveprofessoratet, sa konsernsjef Rune Bjerke under arrangementet.

Thorburn ble ansatt som professor i finans ved NHH høsten 2009, og har doktorgrad fra Stockholm School of Economics. Etter elleve år som professor ved Tuck School of Business i Dartmouth i USA, har hun unik internasjonal kompetanse innenfor corporate finance.

– Jeg er den beste innen finans på NHH. Det var derfor DnB NOR ønsket å ha meg i gaveprofessoratet, sier Thorburn til K7 Bulletin.

– At det nå blir satt inn en ny professor i stillingen, tolker jeg som at banken ikke ønsker å sponse top quality research. De er mer opptatt av sine interne føringer.

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

5

for DnB NOR-krav Sidegjøremål: n Sidegjøremål er lønnet og ulønnet arbeid, eller verv som kommer i tillegg til den ordinære stillingen ved NHH. NHH har et eget reglement for å å forebygge interessekonflikter mellom ansattes sidegjøremål og NHHs interesser, samt verne om ansattes tillit og integritet.

av instituttet forskeren er ansatt på, og gjøres offentlig og kjent. n I reglementet står det følgende: «I de aller fleste tilfeller er effekten av ansattes sidegjøremål en positiv utnyttelse av faglige ressurser. Dette er i tråd med NHHs samfunnsoppdrag og derfor ønskelig.»

n Et sideverv skal godkjennes

n Sentrale krav i reglementet er at et sidegjøremål ikke skal: n Sinke eller hemme arbeid i ordinær stilling. n Skade NHHs omdømme og evne til å utføre vårt samfunnsoppdraget. n Medføre sammenblanding av egne/oppdragsgivers og NHHs ressurser.

Kilde: NHH

ARKIVFOTO: AUDUN BAKKE ANDERSEN

Får støtte fra UiB og BI

s gaveprofessorat fra DnB NOR

BLIR PÅ NHH

Studentene på finans vil trolig ikke bli rammet av saken, og Thorburn forsikrer at hun vil fortsette som foreleser.

–Jeg kommer ikke til å slutte på grunn av dette. Forskning er internasjonalt, og det er spennende å være på forskjellige steder. Dessuten liker jeg kollegaene i finansgruppen veldig godt, sier Thorburn.

Hun mener studentene tjener på at hun har gitt fra seg gaveprofessoratet, og i stedet valgt styrevervet.

Ett styreverv som det i Nordea gjør at jeg lærer meg ting som jeg kan ta med til min forskning og undervisning. Om noe så gjør det meg bedre som forsker og foreleser, sier Thorburn.

Gaveprofessorater n NHH har fire gaveprofe s s o rater: Ø ko n o misk styring (Statoil), miljøøkonomi (Sparebanken Vest), finansiell økonomi (DnB NOR) og revisjon (PwC).

I tillegg kommer et planlagt shippingprofessorat fra Norges Rederiforbund. n Høgskolen i Bergen har seks gaveprofessorater ved avdeling for ingeniørutdanning, hvorav én er besatt, tre er i søknadsprosessen og to ennå ikke utlys t. n Universitetet i Bergen har fem gaveprofess o r ate r, h v o r av f i r e e r ved matematisk naturv itenskap elig ins titut t. n BI har i dag ni gaveprofessorat, hvorav åtte er besatt.

Kilde: Bergens Tidene

Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen gir støtte til Thorburn i konflikten.

– Givere av gaveprofessorater stiller betingelser som strider mot universitetets autonomi eller som sår tvil om den akademiske frihet, sier han.

Også Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon på BI understreker viktigheten av fri forskning i en epost til K7 Bulletin.

– Innehaveren av professora-

ter skal drive fri og uavhengig forskning og har full frihet til å uttrykke sine profesjonelle meninger om et hvilket som helst tema, skriver Farbrot i en mail til K7 Bulletin.

I standardkontrakten BI bruker for gaveprofessorater, er det ikke adgang for givere til å sette krav til hvilke verv forskeren skal inneha.

– BI bestemmer hvem som skal tilsettes i professoratet ut

i fra de samme kriterier som gjelder for en vanlig tilsetting av professorer ved institusjonen, presisere han.

På NHH er det derimot få som er villige til å mene noe om saken. Ingen av de faglig ansatte K7 Bulletin har snakket med, ønsker å uttale seg om konflikten rundt gaveprofessoratet.

Med forskar på rette staden KOMMENTAR

Mattias Røstad Jørum Å forske er forbeholdt de færreste av oss. De av oss som tar denne karriereveien har en interesse for sitt fagfelt som er utenom det vanlige og som trenger å mette den fagsulten de har. Noen velger en vanlig yrkeskarriere etter endt doktorgrad, mens noen velger å fortsette forskningen.

La det så være sagt: Forskning er bra og er Norges bærebjelke i fremtiden.

I 2007 ble 50/50-fordelingen fastslått. Det betyr at man må forske like mye som man underviser: Forsker man en time må man også undervise en time. Dette har tvunget mange akademikere ut på tynn is og muligens til en plass de helst ikke vil være: Auditoriumet. Mange omfavner denne muligheten til å

spre sin kunnskap med stort engasjement, men det finnes også de som ikke føler seg så altfor komfortable med å stå foran en fullstappet Aud.Max. Ingen av oss kan forvente scenevante forskere.

Men vi kan forvente forskere med et visst minimum av engasjement. Hvis foreleserne klarer å snu på hele situasjonen og tenke i de baner at man faktisk driver med noe man er oppriktig glad i, så tror jeg mye kan være løst. Engasjerte studententer korrelerer med engasjerte forelesere.

Når det skal ansettes nye vitenskapelig ansatte må de alle gjennom en prøveforelesning. Prøveforelesningen er til for å avdekke om kandidaten har det som trengs for å stå foran en fullsatt

Aula. Men hva veier tyngst av antall publiserte artikler eller forelesningen på vel en time?

Svaret gir seg selv: Høyskolen får neppe internasjonal anerkjennelse ved å ha engasjerende forelesere, men ved å ha et høyt antall publiserte artikler i forskjellige journaler. NHH er fullt klar over problematikken og har prøvd å motvirke dette problemet ved å tilby pedagogikk-kurs.

Selv tror jeg løsningen er å utvide disse kursene til å bli obligatoriske og sørge for en tilrettelagt og personlig oppfølgning av foreleser. På den måten kan kanskje den mest usikre forsker vinne sitt publikum.

6

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2010

FOTO: ILLISTRASJONSFOTO

Ny lovgivning for Vaktkorpset

ILLUSTRASJONSFOTO

HAR KONTROLL: Den nye forskriften for vaktvirksomhet trer i kraft 1. april 2012.

Vaktvirksomheten på NHH må rette seg etter strengere krav. Vaktkorpset selv synes reglene var bedre før.

Jakob R. A. Fuglseth jf@k7bulletin.no

Emil Bjørnstad

eb@k7bulletin.no

Vipul Toprani (foto) foto@k7bulletin.no

– NHHS har grunn til å være fornøyde, man har tatt hensyn til studentene, sier Maren Solhjem, Eksternansvarlig i Kjernestyret 2010. Sammen med representanter fra Vaktkorpset var hun med i en ressursgruppe som så på alternative måter å møte endringene i den nye vaktloven.

Ressursgruppens arbeid resulterte i forslaget om aksjeselskap

lagt frem på Foreningsmøtet, 4. november i fjor.

NHHS har vært informert om at det ville komme endringer i forskriftene for vaktvirksomhet, og har forberedt seg både gjennom aktiv lobbyvirksomhet og endringer i organisasjonen. På FM ble det lagt frem forslag om å stifte et eget aksjeselskap med utgangspunkt i Vaktkorpset på NHH. Hovedformålet med forslaget var å sikre at studentforeningen også i fremtiden kan benytte interne vakter ved arrangementer på skolen, og at man får godkjent kompetanse til å drive opplæring av disse. Dette har man nå fått.

MER UTDANNING Thor Kristian Larsen, styreleder i Vaktkorpset, påpeker hvordan endringene vil påvirke dem.

– Endringene styrker utdanningsnivået for ordensvakter, så sånn sett er den nye forskriften

en forbedring.

Endringene vil ikke påvirke selve vakt virksomheten, så studentene vil ikke bli direkte påv irket av lovendringene.

Larsen føler imidlertid at den nye loven gjør det mer ryddig i forhold til ansvarsdelingen i selve organisasjonen.

– Driften til vaktkorpset blir flyttet inn i et aksjeselskap. Så sånn sett er det bare en organisatorisk omf lytting. Vaktkorpset vil fortsatt bestå av de samme personene, påpeker han.

– Vil endringene påvirke de som allerede har gjennomført ordensvaktutdanningen?

– Alle retningslinjene fra politidirektoratet er ikke klare enda, men man må regne med at de gamle vaktene må gå gjennom en re-kursgodkjenning, sier Larsen.

Men Larsen er ikke ett hundre prosent positiv til den nye forskriften.

– Jeg likte det slik det var før, men når først lovendringen kom, er det bra det som er blitt lagt vekt på.

– Stud.nhh må være forberedt på strengere krav til Vaktkorpset og ansvaret de innehar.

STRENGERE RETNINGSLINJER

– Utfallet er gunstig for Uken, og kan gjøre ting litt lettere for oss, sier Matz Ruud, leder for Uken12.

En fordelaktig faktor for Uken12 er at de nye reglene først får virkning fra 1.april 2012, altså etter at studentfestivalen er ferdig. Dette innebærer at man stort sett kan gjennomføre arrangementene på samme måte som tidligere Uken.

– Siden den nye ordningen ikke har startet helt til Uken12 gir det vertskapsgruppen større frihet, sier Ruud.

Han understreker at Uken12 uansett vil jobbe med vaktopplegget og sikkerhet, og tilpasse seg det nye vaktselskapet.

S ol hjem fork l a rer at m a n fra studenthold har hatt tett kontakt med de som utarbeidet reglene, og arbeidet for at studentenes innspill skulle bli hørt. Hun mener at dette var viktig.

– Hvis ikke studentene hadde snakket såpass høyt hadde de blitt oversett. Vi oppnådde heldigvis det vi ønsket.

Solhjem nevner videre at studenter får visse fordeler ved sin vaktvirksomhet.

– Det blir ikke like strenge krav til oss som til mer kommersielle aktører.

Hun fremhever at det like fullt vil være økt fokus på vaktvirksomhet, og at det vil bli strammere restriksjoner i fremtiden.

POSITIVT FOR UKEN

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

NYHETER

HAR DU OGSÅ HØYE AMBISJONER? foto: Scanpix

En god revisor er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å regne eller som kan alle paragrafer på rams. Vi vurderer ikke kandidatene etter pressen i dressen eller fasongen på frisyren. Vi vil ha noe mer.

Vi vektlegger selvfølgelig faglig kompetanse og interessen for revisjon, men er også opptatt av kandidatenes evne til å løfte blikket. Se bak tallene. Samtidig som de ikke overser kunden. Vi forventer at våre medarbeidere vil opp på verdenscupnivå, ettersom barneskirenn er noe vi inviterer til kun én gang i året.

Alle stillinger utlyses på www.bdo.no, men vi tar gjerne imot åpne søknader også. Vi er alltid på utkikk etter gode kandidater!

For mer informasjon, se: www.bdo.no/karriere

Revisjon - rådgivning - skatt og avgift - regnskap og lønn.

7

8

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2010

Vil synge inn jubileet

SATSER STORT: Jubileumskomiteen ser frem til en uke med fest og moro. En ny sangbok er også på trappene.

Jubileumskomiteen vil styrke sangkulturen i NHHS, og satser på å samle gamle og nye viser i en ny utgave av sangboka Hå-Hå.

Maria Slotnes

ms@k7bulletin.no

Joachim Bratlie (foto) foto@k7bulletin.no

– Vi vil inkludere stud.NHH i feiringen, sier informasjonsansvarlig Ann Kristin Vinje i jubileumskomiteen.

I forbindelse med jubileet planlegger komiteen å utgi ny sangbok. Det er tidligere blitt utgitt tilsammen seks sangbøker, alle med navnet Hå-Hå, i studentforeningen.

Vinje ser for seg at sangboken skal både inneholde nye bidrag og mer tradisjonsrike sanger.

– Vi vil hente frem gamle v iser fra mørket. Må let er at NHH-studenter skal få et

forhold til boken. Den trenger derfor historiske UKEslagere, som ”Orvils vise” og ”Sandkassa”, men også sanger fra de ulike kjellergruppene.

JUBILEUMSSANG Jubileumskomiteen vil også arrangere en sangkonkurranse blant stud.NHH. Vinnerenfår sitt bidrag trykket i den nye sangboka.

– Vi oppfordrer alle som har en liten sangfugl i magen til å delta, sier Vinje.

Så langt har oppslutningen,

etter det K7Bulletin kjenner til, vært begrenset. Fristen for å levere inn skolevise har derfor blitt utsatt til etter påske. På den måten håper jubileumskomiteen å hente inn enda flere forslag.

– NHHS’ 75-årsjubileum vil påvirke studentforeningen hele året. Da er det naturlig at vi også kommer med en ny sang til skolen, sier hun.

umsåret. I tillegg til sangbok vil det også bli utgitt en omfattende jubileumsbok. Feiringen vil kulminere i en jubileumsuke i begynnelsen av oktober.

– Vi håper at jubileet vil samle hele NHHS til en storslått feiring vi alle kan være stolte av, sier Vinje.

– Dette vil avsluttes med et forrykende show og bankett.

SHOW OG BANKETT Jubileumskomiteen har frem til nå ikke avslørt mye av programmet i forbindelse med jubile-

Bror Petter Gulden

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gjengir forordninger som er ventet, men

som ennå ikke er tillagt IFRS-forskriften. Del 3 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes

av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene, inkludert regelverket for forenklet IFRS.

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan

også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om

aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(V) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk.

2011-utgaven er oppdatert per 1. mars 2011.

Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) © René Magritte / BONO 2010 Foto: © Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

ifrs på norsk

4. utgave

ifrs på norsk

2011

teori, analyse og handlingsvalg

Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studie­ rektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorfore­ ning). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

Revisors Håndbok

2011

resultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet.

Etikk, moral og revisjon

STUDENTRABATT på bøker fra Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forsknings-

Revisors Håndbok 2011

teori, analyse og handlingsvalg

2011

Bror Petter Gulden

Etikk, moral og revisjon

ifrs på norsk

Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder

ISBN 978-82-7082-298-0 ISBN 978-82-7082-291-1

ISBN: 978-82-7082-310-9

2011 16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1

09.07.10 11.19

9

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

NYTT NAVN: NHH endret omsider sitt engelske navn etter lang diskusjon og krav fra studenter. Navnevalget ble Norwegian School of Economics.

Endelig enige om engelsk navn Etter måneder med diskusjon om et nytt engelsk navn, har man endelig fått et navn alle kan enes om.

Emil Bjørnstad

red@k7bulletin.no

Ole Hermansen (foto) foto@k7bulletin.no

KONFLIKT

I følge NHHs internavis Paraplyen oppfattes avgjørelsen ikke som et rent navneskifte, men som en forkortelse av dagens engelske navn. Men forkortelsen skal brukes i all kommunikasjon i Norge og internasjonalt, og vil være i bruk i løpet av 2011.

– Jeg er veldig fornøyd med navnet og det er strålende at det har blitt et navneskifte, sier Hanne Øksenvåg Kirkebøen, som har sittet i NHHs kommunikasjonsutvalg.

Hun mener imidlertid at prosessen har tatt for lang tid.

– Navneskiftet har blitt nevnt

Det nye navneforslaget har vært et omstridt tema internt. Repre-

4

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Studentengasjement kan føra til namneendring – For å verta ein av Europa sine leiande handelshøgskular må det engelske namnet til NHH endrast, meiner studentane som står bak initiativet. No skal NHH vurdera nytt namn.

Dette er saken: n NHH-studentane Olav Schewe og Simen Sletsjøe starta ein namneaksjon gjennom Facebookgruppa «NHH sitt namn på sju ord og 51 bokstavar er for langt». Der har dei også lagt fram ulike forslag til kva det nye namnet kan vera. n På heimesida www.nhhnavn.tk har både studentar og ansatte stemt på kva slags namneforslag dei tykkjer er best. n Namnekampanjen fekk riksdekkjande merksemd i blant anna nettavisa E24 og Bergens Tidende. n I lys av merksemda rundt namnekampanjen valte NHH å ta opp saka i styret sist torsdag. På nyåret skal styret vurdera nytt engelsk namn. n Per idag nyttar NHH det engelske namnet Norwegian School of Economics and Business Administration.

Guro Valland

gv@k7bulletin.no

Erik Hapnes (foto) foto@k7bulletin.no

– I februar vil ulike alternativ til nytt namn på engelsk verta vurdert og eventuelt sendt på intern høyring etterpå, uttala informasjonssjef ved NHH, Asle Haukaas, etter styremøtet sist torsdag.

STØTTE FRÅ FLEIRE LEDD Studentrepresentant i NHHstyret, Anette Frønsdal, er positiv til ei namneendring.

– Eg stiller meg bak synspunkta frå intiativtakarane og ser fordelane med å byta ut det engelske namnet. Til dømes

Engelske namneforslag har vorte presenterte på Facebokgruppa til dei to studentane, men det er usemje om kva som er det beste.

– Dei siste vekene har me snakka med mange, både studentar og ansatte, og alle er einige i at dagen sitt namn er for dårleg. Usemja ligg i om me skal satsa på Business School eller School of Economics. For oss er det underordna, det viktigaste er at namnet vert betre enn idag, seier Simen Sletsjøe.

EIGE UNDERSØKING In it iat iv t a ka ra ne si eige eige mei n i ng små l i ng på w w w.nhhnavn.tk viser at 38 prosent ynskjer namnet Norwegian Business School, mot 34 prosent som meiner Norwegian School of Economics er det beste. 15 prosent meiner alternativet Norwegian Business School også kan fungera.

– Om det vert Norwegian

LA PRESS PÅ LEIINGA Etter at dei to NHH-studentane Olav Schewe og Simen Sletsjøe fekk engasjementet sitt på trykk i riksdekkjande medier samt oppretta ei facebookgruppe for meiningsytring, vart namnesaka i rekordfart satt på agendaen i styret til NHH. No er dei nøgde med at namnet får sin rettmessige diskusjon.

– Me er veldig glade for at det endeleg har kome på agendaen til styret. Det er også veldig fint at det kjem opp no, og ikkje om eit år. På den måten vert det ei naturleg forlenging av NHH sin 2021-strategi, i og med at det engelske merkenamnet og internasjonal satsing heng tett saman, seier Schewe.

Sjølv om namnet har vorte diskutert i leiinga tidlegare, kan det tenkjast at fokuset frå dei to studentane har vore naudsynt for å setja fart i prosessen.

– Me kjenner til at styret har diskutert namnet før, og at dei også oppfattar dagen sitt namn som lite ideelt. Men dei har hittil ikkje klart å gjera noko med det.

Det er der me kjem inn. Facebookgruppa og initiativet vårt er og var eit call-to-action til leiinga, påpeiker Sletsjøe.

School of Economics eller Norwegian Business School er ikkje det avgjerande punktet. Alle Business Schools har eit department of economics, og mange businessskular i Europa har valt å kalla seg «School of Economics», deriblant Stockholm School of Economics. Begge fungerer difor godt, legg Sletsjøe til til.

IKKJE OPTIMALT

Senior marknadsrådgjevar ved NHH, James Hosea, uttala til K7 Bulletin at eit kortare namn, som Norwegian School of Economics, ikkje er tilfredsstillande nok med tanke på karakteristikkar til Noreg og høgskulen sitt fagtilbud.

– Forslaget in k luderer ikkje «Business and Administration», noko som er ein signifikant del av kva høgskulen fagleg sett tilbyr s t u d e nt a n e . N o r we g i a n School of Economics vil difor ikkje gje det riktige biletet.

Iniativtakar Olav Schewe t yk kjer på si side at det viktigaste er at namnet vert hugsa.

– Det at institutta har vanskeleg for å verta einige om eit nytt namn er ikkje eit argument for å halda på eit langt og upraktisk namn.

– Norwegian School of Economics and Business Administration er kanskje utfyllande, men kva hjelper det om ingen hugsar namnet.

Det er meir ei skildring enn eit namn, seier han.

KRITISK TIL KORTARE NAMN: James Hosea

IKKJE OMSYNSMESSIG: – Me ynskjer eit kortare namn som er enklare å hugsa og som gjer ein klarare internasjonal profil, seier Olav Schewe (til venstre) og Simen Sletsjøe (midten). Studentrepresentant Anette Frønsdal er positiv til iniativet.

kan eit kortare namn gjera det enklare med marknadsføring i utlandet.

– Styret stiller seg også posi-

«

eit steg vidare i prosessen og fått namneendring på agendaen for styremøtet 10.februar.

Deretter vil saka eventuelt verta

Facebookgruppa og initiativet vårt er og var eit call-to-action til leiinga Simen Sletsjøe, initiativtakar

tive til forslaget og er nøgde med engasjementet frå studentane.

Sjølv om NHH har hatt det same engelske namnet i lengre tid, påpeiker ho at styret har diskutert problematikken tidlegare.

– No har me derimot kome

sendt vidare på høyring, seier Frønsdal.

YNSKJER INTERNDEBATT Frønsdal oppfordrar no studentane til å koma på banen og ytra meiningane sine.

– Me håper at fleire av studen-

tane engasjerer seg kring det engelske namnet og at me får ein interndebatt på skulen. Me vil difor sjå på korleis me kan inkludera fleire studentar i saka, samt gjera research før saka vert teke opp på nyåret seier ho.

Prorektor og styremedlem Gunnar E. Christensen, trur på si side at det vil vera lettare å få til ei namneendring no, enn for ti år sidan.

– Det er atskillig meir fokus på viktigheita av merkevarebyggjing i dag. Dermed vil det vera lettare å vera einige om eit engelsk namn som er lett å oppfatta og som vil gjera oss meir synlege, uttala han til Bergens Tidende sist veke.

FÅ KJENNER TIL NHH Det var gjennom eige erfaring at Schewe og Sletsjøe ynskte diskusjon kring det engelske namnet til NHH. Sletsjøe sin oktoberkommentar med namneforslag i K7 Bulletin sat startskotet, der ynskte han blant anna ein klarare og enklare namneprofil for NHH i utlandet. At saka no skal takast opp til diskusjon på nyåret er eit steg i riktig retning for initiativtakarane.

– Det er mange der ute som veit at det fins ein god skule i Bergen, men ingen hugser kva den heiter. Det er på tide å få til ei endring slik dei har klart det i København og Stock-

holm, seier Sletsjøe.

Det nover a nde engel ske namnet, Norwegian School of Business and Administration, har vist seg å vera upraktisk og lite anarkjent i utlandet.

–Når eg skal søka jobb i utlandet må eg setja av to heile linjer til det namnet, seier Sletsjøe.

Schewe merka sjølv kor lite kjend NHH er i utlandet då han var på utveksling til USA i vår.

– Professoren vår i Internasjonal Handel ved Berkeley kjente til Bergen og handelshøgskulen der. Men han kunne ikkje hugsa kva den heitte, sjølv om han hadde vitja skulen tidlegare.

Viss ikkje eigong dei frå utlandet som har vore på handelshøgsku-

len ikkje hugsar namnet, korleis skal me få andre til å gjera det?

RIKTIG TIDSPUNKT Under NHH sin haustkonferanse i oktober presenterte NHH storsatsinga «NHH 2021», eit handlingsprogram som skal løfta NHH opp blant Europa sine ti leiiande handelshøgskular.

Iniativtakarane tykkjer at eit nytt og betre engelsk navn er

eit ypparleg bidrag i løftet mot toppen.

– Skal me verta best i Europa må NHH ha eit navn som er på n ivå med a mbisjona ne.

2021-prosjektet er heilt i starten, og dermed er dette det perfekte tidspunktet for eit namneskifte.

Det er også eit perfekt tidspunkt for leiinga å visa at dei har den handlekrafta som trengs for å styra NHH til topps i Europa, avsluttar Sletsjøe.

Meiner du at NHH bør få nytt engelsk namn?

TAL FRÅ WWW.NHHNAVN.TK

Kva meiner du NHH sitt engelske namn bør vera?

Faksimile K7Bulletin nr. 12, 2010

4

NYHETER

Det går sakte i Bergen

5

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 29. MARS 2011

KOMMENTAR Emil Bjørnstad

I forrige uke bestemte BI seg for et nytt engelsk navn.

Da hadde det gått 4-5 uker fra forslaget om navneendring første gang var oppe til diskusjon. Navnevalget ble Norwegian Business School, et navn som også har vært vurdert her på huset. Men har vi grunn til å føle oss snytt? Nei, i følge en undersøkelse blant studentene ville vi ikke ha dette navnet.

Så hva er problemet? Problemet er at den langdryge prosessen skaper frustrasjon. Og dette er ikke noe enestående eksempel.

For ting tar virkelig tid her i Bergen. Lang tid. Se på Handelshøyskolens nybygg. Siden 2004 har planene vært der om å bygge et nytt bygg for å flytte ut av lokalene som i dag leies på Merino. Ikke før i 2012 vil bygget være ferdig. Åtte år på et nybygg er derimot ikke det verste eksempelet her i byen.

HAR DU OGSÅ HØYE AMBISJONER?

Odontologibygget. I 1991 var det klart at odontologibygget ved medisinsk-odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen ikke holdt mål. Da var jeg tre år. I 2008 kom beskjeden om at de skulle bygge nytt. Da var jeg 20. I 2012 skal bygget angivelig stå ferdig. Da har jeg blitt 24. Det tok altså ikke mindre enn 17 år før en beslutning ble tatt. Og 21 år før bygget trolig står ferdig.

Jeg er selvfølgelig klar over at mange av sakene behandles av de høye herrer og damer på Stortinget i Oslo, men også her på vestlandet har vi gode eksempler på at man sliter med å få ut fingeren.

Bybanen. Her er vel egentlig ord overflødig. Heikki Holmås (SV) fortalte oss at han hadde jobbet for bybane i Bergen i 17 år. ’Utsettelse’ må sies å ha vært fellesnevneren i dette prosjektet. På 2000-tallet har man kunnet lese side opp og side ned i byens aviser om at prosjektet hvert år har blitt utsatt.

Det nye bygget til IKEA har også latt vente på seg. I 2001 ble de første planene lagt. I fire år var saken oppe til behandling hos politikerne. Fylkesmannen satt ned foten flere ganger. Nå er endelig arbeidet i gang, og de siste prognoser tilsier at bygget blir ferdig i desember i år. Åpningen blir imidlertid ikke før i 2012 en gang, da veiarbeid i området må ferdiggjøres. Som sikkert blir utsatt.

Brann stadion. Nok et eksempel. Klaging fra naboer og treghet i arbeidet fra kommunen har sørget for at utbyggingen av sitteplasser på stadion er blitt utsatt og utsatt. Og utsatt.

Og da vi bestilte pizza på settehelg så ble jaggu den utsatt og. Halvannen time tok det. Det skakke værra mulig.

EMIL BJØRNSTAD ER MAGASINREDAKTØR I K7 BULLETIN

TAL FRÅ WWW.NHHNAVN.TK

K7 BULLETIN - TIRSDAG 29. MARS 2011

BI kom NHH i forkjøpet

NHH har siden oktober vurdert om de skal skaffe seg et kortere og enklere merkenavn på engelsk. K7Bulletin skrev om saken første gang i starten av november 2010. Nå er vi snart inne i april, og navnet er fremdeles Norwegian School of Economics and Business Administration. Syv ord og 51 bokstaver. Man kan bli sliten av mindre.

”Det tar for laaaaaang tid.” Sitatet i reklamen fra Mills kunne ikke vært mer treffende. Men som man også hører i TV-reklamen til Posten før juletider: ”Det er bare å hoppe seg ut i det”.

Andre leiande handelshøgskular med korte namn: n Copenhagen Business School (CBS) n Stockholm School of Economics (SSE) n HEC Paris n Rotterdam School of Management (RSM) n Mannheim Business School n Warsaw School of Economics (WSE)

5

Kva vert namnet?

Foto: Scanpix

KUN EN FORKORTELSE

Jørgen Kjær gir sin kollega og studentrepresentant Anette Frønsdal mye av æren for at saken ikke ble utsatt på nytt.

– Jeg må nevne at Anette Frønsdal slo hånda i styrebordet når det var snakk om å utsette saken igjen. Takket være det slaget ble det ingen flere utsettelser, sier Kjær Navneskiftet er enstemmig avgjort av styret. K7Bulletin har ikke lykkes i å komme i kontakt med noen SOL-representanter som vil kommentere saken.

sentanter fra Instituttet for organisasjon og ledelse (SOL) har utrykt ønske om et navn som ikke bare fokuser på finansdelen av NHH-utdannelsen.

– I høringsuttalelsen som ble sendt ut etter styremøtet i desember fremhevet SOL at de ikke syntes det foreslåtte navnet var dekkende nok, og fremmet som alternativt forslaget «Norwegian School of Business and Economics», sier rektor Jan I. Haaland.

På grunn av den interne uenigheten ble saken utsatt til mars.

FOTO: SVERRE VINJE

helt siden 2008, da NHH fikk tilbakemelding om at navnet var problematisk. Det ble nevnt i mange sammenhenger, men ble ikke tatt ordentlig tak i før i fjor, sier hun.

– Det er jo morsomt at vi måtte helt til 2011 før det ble gjort noe med det.

Navnesaken ble igjen nevnt på et styremøte i april, før et studentdrevet initiativ satte saken på agendaen.

FOTO: NHH

Styret på NHH ble på styremøtet 29.mars enige om det engelske synonymet til NHH, nemlig Norwegian School of Economics.

Rektor Jan I. Haaland er godt fornøyd med beslutningen.

– Det er en bred enighet om at betegnelsen Norwegian School of Economics dekker det meste av det vi holder på med her på skolen, på linje med lignende handelshøyskoler som for eksempel Stockholm School of Economics. Economics er et begrep som favner videre enn bare Institutt for Samfunnsø-

konomi, sier han.

K7Bulletin skrev i høst at st yret ved NHH vurderte å endre skolens engelske navn fordi den opprinnelige forkortel sen, Nor weg ia n S cho ol of Economics and Business Administration (NSEBA), var tungvint. For to uker siden ble det klart at BI hadde kommet NHH i forkjøpet, og valgte et av navnene som hadde vært oppe til debatt i NHH-styret.

NYTT NAVN: BI har nå tatt navnet Norwegian Business School. De hevder at de ikke kjente til at NHH lenge har vurdert det samme navnet.

NHH har brukt måneder på å finne et nytt engelsk navn. I mellomtiden snappet BI det ene navneforslaget.

Jakob R. A. Fuglseth jf@k7bulletin.no

K7 Bulletin skrev i høst at ledelsen ved NHH vurdert å endre skolens engelske navn. Begrunnelsen er at dagens navn er for langt og ikke optimalt for å bygge den strategiske posisjonen til NHH. De to hovedforslagene var Norwegian School of Economics og Norwegian Business School.

Sistnevnte forslag er nå valgt av Handelshøyskolen BI som del av deres fireårs strategi.

BI hevder at de ikke visste at NHH vurderte det samme navnet som BI nå har bestemt seg for.

– Nei, jeg var ikke kjent med det, sier kommunikasjonsdi-

rektør ved BI, Janne Marie Log, til e24.

LANG PROSESS

Forslaget om å skifte navn var student-initiert, og startet en debatt om hva som ville være det mest passende navnet.

Studenter og andre har opplevd at man på læresteder i utlandet ikke har et forhold til dagens engelske navn, Norwegian School of Economics and Business Administration (NSEBA).

Ledelsen ved NHH skal ha uttrykt ønske om å fatte en beslutning raskt for å virke handlekraftig i navnesaken. I slutten av mars er det klart at dette ikke ble etterfulgt, blant annet ved en utsettelse av saken fra et styremøte i desember

«

til styremøtet 10. februar. Nå venter et NHH-styreseminar 28. og 29. mars, hvor man må forholde seg til at BI kom NHH i forkjøpet med navnevalg.

INTERN UENIGHET En av årsakene til den uttrukne prosessen skal være at representanter for enkelte institutter ved NHH mente det mest aktuelle navneforslaget, Norwegian School of Economics (NSE), ikke omfattet deres virksomhet og representerte en navnemessig innsnevring. Ved å utsette valget og åpne for en grundigere utredning søkte styret ved skolen å unngå interne konflikter.

– Siden beg y n nel sen ha r diskusjonen rundt navneendring vært styrt av ett kriterium,

Man kan lure på om BI har en baktanke Silje Andersen , Markedsansvarlig KS

nemlig forenkling. Det er ikke det viktigste når man ska l skifte navn, uttalte professor i markedsføring Magne Supphellen til E24 nylig. Han mener at NHHs fagfolk innen markedsføring burde ha vært trukket inn i navneprosessen helt fra starten av. Supphellen roser BI’s valg og mener det gjør NSE til et dårligere valg for NHH.

SKITTENT SPILL? Leder i Kjernestyret i NHHS Ci lia Holmes Inda h l og markedsansvarlig Silje Andersen synes ikke prosessen har gått raskt, men mener at dette ikke nødvendigvis er negativt.

–Ledelsen ville utrede saken, de må ta hensyn til alle og unngå at de ansatte føler at avgjørelsen blir tredd nedover hodet på dem, nevner Indahl.

Hun har fått tilgang til styreinfo gjennom prosessen, og hun mener at navnet BI valgte ikke var et reelt alternativ.

– Samtidig er det synd, det

begrenser handlingsrommet til NHH, sier Andersen. Hun og Indahl setter spørsmålstegn ved timingen til BI, samt uttalelsen fra kommunikasjonsdirektøren til BI om at de ikke var kjent med at NHH vurderte navnet BI valgte.

– Er dette skittent spill fra BIs side?

– Det er jeg ikke den rette til å uttale meg om. Men man kan lure på om BI har en baktanke, sier Andersen.

Kjernestyret har ikke tatt stilling til om NHH bør velge Norwegian School of Economics, men personlig støtter KS-leder Indahl forslaget fullt og helt: – Dagens navn er uansett for langt.

Faksimile K7Bulletin nr. 5, 2011

En god revisor er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å regne eller som kan alle paragrafer på rams. Vi vurderer ikke kandidatene etter pressen i dressen eller fasongen på frisyren. Vi vil ha noe mer.

Vi vektlegger selvfølgelig faglig kompetanse og interessen for revisjon, men er også opptatt av kandidatenes evne til å løfte blikket.

Se bak tallene. Samtidig som de ikke overser kunden. Vi forventer at våre medarbeidere vil opp på verdenscupnivå, ettersom barneskirenn er noe vi inviterer til én gang i året.

Alle stillinger utlyses på www.bdo.no, men vi tar gjerne imot åpne søknader også. Vi er alltid på utkikk etter gode kandidater!

For mer informasjon, se: www.bdo.no/karriere Revisjon - rådgivning - skatt og avgift - regnskap og lønn.

BDO_halvside_K7tilpasset.indd 1

17.03.2011 14:54:31

10

SPORT

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2010

Sportsansvarlig: Einar Blix Huseby Tips? sport@k7bulletin.no

TRENER HARDT: Ørjan Grønsund trener seks dager i uken for å nå gjennom det trange nåløyet i Brann.

Nærmer seg eliteserien NHH-student Ørjan Grønsund er aktuell som A-lagsspiller for Brann.

Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Oda H. Myhrvold (foto) foto@k7bulletin.no

– Målet er jo å spille fotball på høyest mulig nivå, forteller en entusiastisk Grønsund etter trening med Brann-rekruttene på Nymark. 19 åringen fra Flekkefjord begynte på NHH i høst, og signerte samtidig amatørkontrakt med Brann.

Etter å ha scoret 30 mål på 37 kamper for Flekkefjord FK i 3. divisjon ble han invitert til

Junior Elite Turnering på Hamar med Branns juniorlag. Han startet tre av fire kamper, i tillegg til å score. Etter å ha imponert i turneringen fikk han tilbud om amatørkontrakt med Brann.

Start-supportere reagerte på at en talentfull sørlending som Grønsund gikk til rivalen i vest, men spill for Brann har alltid vært målet for den scoringskåte flekkefjæringen.

– Jeg er jo født i Bergen, og er Brann-supporter. Det er jo alltid de som har vært favorittene. Å spille i Tippeligaen for dem ville vært veldig stort.

– Hvilket lag i Tippeligaen ville det vært en drøm å slå?

– Rosenborg, uten tvil, gliser Grønsund.

TRENER MED A-LAGET – Jeg trener med A-laget ca.

en uke i måneden, og har fått beskjed om at jeg nærmer meg førstelaget. Trenerne sier at det er potensial og muligheter for meg. Jeg får positive tilbakemeldinger, forteller han.

Grønsund er en del av Branns nye ungdomssatsing, som alle-

«

ikke at han er langt unna.

– Jeg er av de spillerne som har trent mest med A-laget, og føler jeg ligger nokså godt an.

Jeg tror det som blir avgjørende er hvordan jeg spiller i kampene utover våren. Dersom jeg får vist frem scoringsferdighetene

Å spille i Tippeligaen for Brann ville vært veldig stort. Ørjan Grønsund

rede har gitt resultater. Flere av Branns juniorspillere er tatt ut på aldersbestemte landslag, og trener Rune Skarsfjord har uttalt at ungdommen skal få sjansen i årets sesong. Grønsund føler

mine i kamp, tror jeg ikke det er så mye som skal til, sier en entusiastisk Grønsund.

GÅR GLIPP AV SKOLEN Selv om spill for Brann er drøm-

men hans, innrømmer han at det går utover skolearbeidet.

– Vi trener jo seks dager i uken, av og til opp mot ni økter.

Det er klart det blir litt lite tid til skolen da. Jeg rekker ingen forelesninger som starter etter kl. 14. Og når jeg trener med A-laget, som trener på formiddagen, går jo hele dagen med til det, sier han.

I følge Grønsund handler det om knallharde prioriteringer for å bli god nok for Tippeligaen.

– Det er jo selvsagt fotball som er førsteprioritet, spesielt når jeg er så nær plass i A-stallen. Men det er klart at jeg skulle likt og hatt mer tid til skolearbeid. Og NHHS, jeg kunne godt tenkt meg å vært mer aktiv der, og har lyst å bli med på UKEN neste år, sier Grønsund.

SPORT

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

11

NY REKORD OPP MERINOBAKKEN

NHHI FK 1 VANT ÅRETS FØRSTE SERIEKAMP

Det ble 5 april arrangert Merinobakkeløpet ved skolen. Fra bunnen av bakken, ved NHHs ærverdige lesesal, ble det fra klokka 10 etter hvert om å gjøre å komme seg fortest mulig opp til Service. Det ble premiert i konkurransene: Beste tid for gutt og jente, idealtid, dårligste tid, beste interessegruppe/underutvalg og selvfølgelig kategorien – tilfeldig utvalgte. I tillegg fikk vinneren av beste herrelag og kvinnelag 2000 kroner hver. Den kanskje mest prestisjetunge kåringen- for beste tid gutt - gikk til Sondre Hals som løp bakken opp på 43 sekunder og satte med det ny rekord opp bakken.

Norges Handelshøyskoles «førstelag» i fotball tok i fjor den tunge turen ned til 5 divisjon. 2 april startet årets serie og arbeidet med å komme rett opp igjen begynte. På Åstveit Idrettspark, i et grusomt regnvær, stanget FK 1 lenge mot et fysisk spillende lag som trøkket til i alle dueller, og første omgang endte målløst. I andre omgang slo NHHI FK 1 til og overtok kampen. Til slutt vant de hele 4-1 over Dale, og skaffet seg med det en perfekt start på årets serie. Målscorere for NHH var Idland, Klette, Burhan og Ryggetangen.

PRESTISJEREGATTA: Lederne i studentregatta-styret, Pernille Tokerud og Sverre Lind Thorsnes, arrangerer regatta etter den presitjefulle Harvard-Yale modellen.

Arrangerer folkefest I år satser rolagene internasjonalt, men selv topper de ikke laget. – Studentregattaen er først og fremst sosialt, sier rostyret selv.

for roglade studenter. Etter oppstarten i 2006 har arrangementet vært en trofast tradisjon i Bergen og hvert år kommer det nye deltagere til. Fra Norge er blant annet NTNU, Sjøkrigsskolen, Juridisk og Medisinsk fakultet faste gjengangere, men i år kommer altså også kanskje polske lag til byen.

Einar Blix Huseby

PÅ HJEMMEBANE

ebh@k7bulletin.no

Stephan Duffner (foto) foto@k7bulletin.no

– I år har vi til og med vært i dialog med et jentelag med norske medisinstudenter fra Polen, som er interesserte i å stille på regattaen!

Pernille Tokerud, leder i regattastyret og medlem av NHHI Oktagon, er entusiastisk angående årets største event

Regattaen avholdes lørdag den 14. mai på Nordåsvannet, ved Fana Roklubb. Dette er også «hjemmebanen» til NHH Crew og Oktagon, ettersom lagene trener her og det er her båtene holdes. For de utenforstående konkurreres det i en såkalt 8er-båt med styrmann – som i den ærverdige Harvard-Yale regattaen. Distansen som skal tilbakelegges er på 1650 meter,

ulikt standarddistansen på 2000 meter, men dette er av praktiske hensyn. – Vi fant ut at det var best å avslutte løpet ved bryggen og da var det naturlig med en slik distanse, forteller Sverre Lind Thorsnes, nestleder i regattastyret og medlem av NHH Crew.

– Arrangementet er ment å vare hele dagen, fra de innledende heatene på formiddagen til de store finalene utover ettermiddagen. I tillegg til det sportslige legges det til rette for en hyggelig, sosial dag for publikum – med grilling, speaker og musikk. Dette blir en folkefest! sier Tokerud.

– Dette er først og fremst en sosial happening for å samle det lille romiljøet i Norge. Vi skal også ha en bankett for deltagerne senere på kvelden og

samle deltagere og tilskuere på et felles utested ettepå, legger Lind Thorsnes til.

LABER SATSNING Både Oktagon og NHH Crew har allerede tatt ut laget til årets studentregatta, men til tross for medlemstall på over 20 stykker, blir ikke lagene toppet.

– Vi ror mest for det sosiale.

De som er mest aktive på trening blir tatt ut på laget, men det er som oftest de som er ivrigst som også blir best. For min egen del hadde jeg ingen erfaring med roing fra før jeg startet på NHH, sier Lind Thorsnes.

– Det hadde ikke jeg heller, skyter Tokerud inn.

– Jentene som møtte meg på U-fagsaften virket som en kjempegjeng; det var derfor jeg ble med, sier hun.

NY BÅT OG ROYAL REGATTA

For gutta i NHH Crew er ikke studentregattaen det eneste som står på plakaten i år. I tillegg til å delta på Studentmesterskap i Norge skal guttene ta den årlige turen over Nordsjøen og kjempe for NHHI i Royal Hendley Regatta – arrangert på Themsen i Oxfordshire, England. Arbeidet med å skaffe ny båt er også i gang.

– Den nåv ærende båten begynner å bli ganske sliten. Vi satser nå på å skaffe en båt som kan holde i mange år framover og vi har nå kommet fram til to alternativer. Finansieringen av båten er i midlertidig ikke helt ferdig, men vi har mange støttespillere som bidrar, sier Thorsnes.

12

SPORT

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

Vinneren er kåret:

Wergeland - kongen av NHHI.

VINNERGLIS: Vegard med pokalen og beviset - etter å ha slått ut sju andre ble han til slutt kåret til den ekte Kongen av Idrettsforeningen på NHH.

Møt Vegard Wergeland Hansen, jernmannen som vant «Kampen om NHHI».

Einar Blix Huseby ebh@k7bulletin.no

Jørgen Tangen jt@k7bulletin.no

Vipul Toprani (foto) foto@k7bulletin.no

– Hva føler du nå, Vegard?

– Dette var over all forventning.

Jeg er kjempeglad! Alle har jo lyst til å vinne når man stiller opp i en konkurranse, særlig når man representerer laget sitt, så er deilig å kunne trekke det lengste strået.

–Var det for lett?

– For hovmodig å si det var for lett. Det var god motstand, men jeg har et ekstremt konkurranseinstinkt.

– Mange har kalt deg «jernmannen» i etterkant av konkurransen. Er du en jernmann?

– Hehe, jeg har aldri hørt meg bli kalt jernmann før, kun maskin, men allroundkonkurranse er min ting. Jeg er slik at jeg er ganske god i mange ting, men det er ingen idretter jeg uthever meg veldig i.

– Du vant jo mange øvelser i vidt forskjellige grener. Hvordan har du blitt så komplett?

– H m m, de t t ror je g h a r bakgrunn i lekenhet. Lekte masse når jeg var liten, sparket rundt på råtne epler og kastet på erte-bokser - har forsåvidt alltid vært fascinert av å kaste på ting..

Jeg har også fra liten av vært aktiv og blitt tatt med på fjellet der vi har gått fra hytte-til-hytte med familien om sommeren, drevet med masse forskjellige idretter, og gått på idrett/ friluftsliv-folkehøgskole. Burde jo bli ganske allsidig av det?

– Hva er din største idrettspres-

tasjon?

– Ja, hva er det da.. Det må enten bli semifinale i B-sluttspillet på Norway Cup, eller kampen i junior-NM mot Aalesund på Color Line stadion!

– Hvordan rangerer du denne prestasjonen?

– Hehe, det var veldig kjekt, men kanskje ikke like hardt som andre ting. Blir litt vanskelig å rangere, men for all del, jeg er stolt!

– Vil du være med neste år å prøve å forsvare tittelen?

– Må jo nesten det! Og de som vil utfordre meg må bare møte opp. Er jo ikke akkurat «Kongen av NHHI» fordi jeg vant nå.

Ikke alle idrettslagene som var med så er sikkert en eller annen luring som er bedre enn meg.

– Ettersom lederen i Ultimate ikke kunne være med – valgte dere bevisst den beste utøveren dere hadde?

– Nja. Jeg er jo treningsan-

svarlig i Ultimate og dermed med i styret. Av den grunn er det jo ikke så rart at jeg skulle være med. Er jo lederen i Team NHHI, sykkellaget på skolen, så føler jeg representerte dem litt også. På den andre siden visste de nok at jeg var blant de mest allsidige så er kanskje en kombinasjon.. hehe.

spesielt høye forventninger. Og da jeg kom og det var 12 øvelser med ganske stor intensitet, ble jeg positivt overrasket. Dette var over all forventning!

– Hvordan er du som idrettspersonlighet? Taper og vinner du med samme sinn?

– Jeg er nok utad en god taper, men da skjuler jeg hvordan jeg egentlig vil reagere. Jeg hater å tape, men når jeg stopper og tenker opp hvordan jeg vil at andre skal reagere når jeg vinner – da blir jeg glad på deres vegne.

– Hva var det beste?

– Å vinne.. hehe.

– Hvordan syntes du selve konkurransen var?

– Veldig bra. Artige kombinasjoner av øvelser med stor spennvidde. Da jeg fikk høre om konkurransen trodde jeg at det bare skulle være noen sekke- og potetløp så jeg hadde ikke noen

Vegard forteller, i ekte vinnerstil, om at han muligens skal sykle de 24 milene fra Bergen og hjem til påske og avslutter med en oppfordring: – Hvis noen skal hjem til Sandane i påsken, slå gjerne følge!

– Hva savnet du?

– Spenstøvelser, kasting og noe med presisjon. Bruk noe av det neste gang!

– Helt til slutt.. hvor skal pokalen stå?

– Så for meg peishylla, men siden jeg ikke har noe slikt i hybelen må det bli på en kommode i stua.

Den må vises fram!

SPORT

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

13

Foto: Helene Ringen

TAPENDE FINALIST: RUNE SAGVOLDEN, AMERIKANSK FOTBALL Vi snakker med en sliten Rune rett fra styrkeøkt etter am.fotball-økt etter merinobakkeløpet med proteinshaken i hånda.

– Hva føler du nå?

– Nei, jeg er fornøyd med 2 plass og har selv tatt hensyn til at Ultimate er ultimat.

Men jeg er veldig glad for å slå Lacrosse! Det er dog litt surt å tape på målstreken, går alltid for å vinne, men Vegard var en verdig motstander. Så mot han var det egentlig ikke så surt.

– Er det noe du føler du kunne gjort annerledes?

– Ja, trent hardere og drukket mindre på Kick-Off! – Hvordan synes du opplegget var?

– Det var mye moro, men skulle gjerne hatt fler idretter og lagspill. Men det var gøy å bli kjent med noen flere NHHI-folk. Kanonball-runden var det beste - herlig måte å bli kjent med folk.

– Var det noe du savnet?

– Savnet litt fullkontakt-øvelser, er jo en amerikansk fotball-gutt..hehe, men kan sikkert stille i pads til en senere konkurranse.

– Hva var det beste med konkurransen?

– Kinderegg-øvelsen. Rett og slett hele kindereggopplevelsen.

– Kunne du tenke deg å være med neste år?

– Absolutt! Hadde vært kult om deltagerne gjorde de andre øvelsene som de andre deltagerne er med i i NHHI. Kanskje noe for neste gang?

– Hva hadde du forberedt deg på?

– Fikk egentlig bare streng beskjed fra gutta at jeg måtte slå Lacrossen. Resten var egentlig helt greit. Ble ikke overrasket over noe egentlig, kanskje is-øvelsen, men ble ganske sliten da, det var litt overraskende.

Gratulerer til Vegard. Kommer sterkere tilbake til neste år!

AMERIKANSK FOTBALL

LACROSSE

MOTBAKKE ULTIMATE FRISBEE

INNEBANDY DAMER

OKTAGON

HÅNDBALLDAMER

FOTBALLRYPENE

STATISK STYRKE:

4 POENG

5 POENG

3 POENG

6 POENG

0 POENG

1 POENG

0 POENG

2 POENG

TRILLEBÅR:

4 POENG

6 POENG

3 POENG

5 POENG

5 POENG

6 POENG

4 POENG

3 POENG

SEKKELØP:

1 POENG

0 POENG

3 POENG

6 POENG

5 POENG

2 POENG

0 POENG

4 POENG

KANONBALL:

3 POENG

0 POENG

3 POENG

0 POENG

0 POENG

3 POENG

3 POENG

0 POENG

ISBØTTE:

2 POENG

0 POENG

2 POENG

2 POENG

2 POENG

2 POENG

2 POENG

2 POENG

KINDEREGG: 6 POENG

3 POENG

5 POENG

4 POENG

2 POENG

2 POENG

0 POENG

1 POENG

BALANSE:

0 POENG

1 POENG

0 POENG

5 POENG

4 POENG

6 POENG

2 POENG

3 POENG

PLANKEN:

5 POENG

6 POENG

3 POENG

4 POENG

2 POENG

0 POENG

0 POENG

1 POENG

LØPING:

5 POENG

4 POENG

3 POENG

6 POENG

0 POENG

2 POENG

0 POENG

1 POENG

MEDISINBALL:

5 POENG

3 POENG

6 POENG

4 POENG

0 POENG

1 POENG

2 POENG

0 POENG

QUIZ:

2 POENG

1 POENG

1 POENG

5 POENG

1 POENG

0 POENG

3 POENG

2 POENG

POTETLØP:

3 POENG

2 POENG

5 POENG

6 POENG

0 POENG

1 POENG

4 POENG

0 POENG

TOTAL POENGSUM:

40 POENG

31 POENG

37 POENG

53 POENG

28 POENG*

35 POENG*

27 POENG*

25 POENG*

* Jentenes poeng er ganget med 1,33 grunnet kjønnsforskjeller

ØVELSER/ LAG

14

LESERBREV

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2010

LESERBREV Leserinnlegg 200-300 ord, kronikk 600 ord. Sendes til red@k7bulletin.no

Don’t be fat and happy...

Inntrykk fra felttur til Malawi

I forrige utgave av Bulle (29. mars), skrev Mattias Røstad Jørum kommentaren «Fat and Happy». Jørum tar for seg en undersøkelse utført på de beste økonomiske høyskolene i Skandinavia. Undersøkelsen viser at vi ikke i særlig grad ønsker karriereopphold i utlandet. Jeg applauderer ham for å gi stud.

NHH utfordringen.

Hvert år viser NHHS at studentene her er Norges beste til å samle inn penger til veldedighet. I 2010 donerte NHH Aid over en million kroner til utdanning gjennom UNICEF Malawi og prosjektet Schools for Africa.

I mars dro vi i hovedstyret til NHH Aid på felttur til Malawi for å se med egne øyne hvordan pengene blir brukt.

Som n este års leder i AIESEC NHH gjør jeg meg noen ytterligere tanker. Organisasjonen vår startet på NHH og 6 andre skoler i 1948. I dag er vi verdensomspennende, med 50.000 medlemmer som alle gjør jobbutveksling over landegrenser. Vi har sett trendene; 80-tallet hvor folk stod i kø for å være med i AIESEC NHH, fordi de ønsket privilegiet det er å reise på jobbutveksling. Til i dag hvor vi i større grad må «selge» opplevelsen. Men som selgere vet, selling is not telling.

Ergo skal jeg hvertfall forsøke å gi dere noen insentiver.

Det første som møtte oss var forståelsen av at Malawi står overfor enorme utfordringer.

Landet er blant de fattigste og tettest befolkede i Afrika, og sliter med å bygge en bærekraftig økonomi. En av de viktigste nøklene til dette er en utdannet befolkning, og på felttur med UNICEF fikk vi forsterket vår visshet om verdien av å støtte nettopp utdanningsprosjekter.

I korte trekk mangler Malawi 30 000 klasserom og 30 000 kvalifiserte lærere, og det tar i gjennomsnitt 22 år for en elev å fullføre det som tilsvarer ungdomskole i Norge. I møtet med disse enorme utfordringene kan man lett bli motløs, og da er det fantastisk å se at midlene vi har bidratt med virkelig utgjør en forskjell.

Jeg kom n ylig hjem f ra konferanse i Estland. Tidligere AIESECer og chairman for konferansen leder et prosjekt hos PwC i New York, en annen sitter høy t oppe i ING, en tredje i DHL. Der møtte jeg også mennesker som uten tvil vil fylle lignende stillinger i fremtiden. Hvorfor? Fordi de tør; de stikker til utlandet, får et globalt nettverk. Jeg sier ikke at vi har databasen full av høytstående jobber, men jeg sier at den riktige veien kan føre til det riktige målet. Hvorfor bli i Norge når du har mulighet til å utvikle deg i verdensskala?

I min nåværende rolle i organisasjonen, er jeg i møte med bedrifter. De ønsker at stud.NHH jobber utenlands, slik at vi etter endt utdanning innehar kulturforståelse, språkkunnskaper og alle godbiter som følger med. Så isteden for å appellere til Norges beste, appellerer jeg til den fokuserte, dyktige og privilegerte stud.

NHH: Reis ut, du vil ikke angre!

CHARLOTTE ENEROTH, PÅTROPPENDE LEDER AIESEC NHH

Sammen med UNICEF besøkte vi Gunda Primary School og Takumana Primary School, to skoler som har fått støtte gjennom Schools for Africa,

og som nå er klassifisert som Child Friendly. Her ble vi møtt av forbedrede sanitære forhold, lyse og trivelige klasserom med møbler og nødvendig undervisningsmateriell. Skolestyret kunne fortelle at andelen som dropper ut har sunket betraktelig, og at elevene generelt trives og gjør det bedre. For å få føle kontrastene til dette på kroppen besøkte vi også Nasiyaya Primary School, en skole som ikke har mottatt støtte ennå.

Her var skolehverdagen en helt annen, med klasserom utendørs og mangel på alt fra skolebøker til rent vann. I regntiden og i heteperioder må alt av undervisning avlyses, og en svært liten andel av barna fullfører skolegangen. Forskjellen mellom skolene gjorde sterkt inntrykk.

fremtid for Malawi og landets skolebarn, og viljen til å binde seg til å undervise i vanskeligstilte områder etter endt utdanning, gjør disse studentene til en uvurdelig ressurs.

Totalt sett sitter vi igjen med stolthet og en visshet om at studentene ved NHH bidrar til et godt og viktig prosjekt med god progresjon. Samtidig er vi mer enn noen gang klar over nødvendigheten av å holde frem med arbeidet. I 2010 ga NHHS midler nok til å konstruere 10

nye klasserom. Dette tilsvarer tak over hodet og et bedre læringsmiljø for rundt 1000 elever i året. Hvis man forutsetter at et klasserom står i 20 år, tilsvarer dette at én Aksjonsukes innsats vil gjøre en forskjell for 20 000 barn og unge. Dette er en svært motiverende tanke for fremtidig innsats!

HOVEDSTYRET I NHH AID

For å virkelig kunne endre utdanningssituasjonen i Malawi er det også viktig at et ansvarlig og fungerende støtteapparat er på plass. Vi sitter igjen med et inntrykk av at UNICEFs arbeid på dette området nyter tillit.

Vi fikk nemlig også oppleve arbeidet med andre programmer som støtter opp rundt barn i utdanning, og som gjør Schools for Africa mye mer effektivt. Et godt eksempel på dette er møtet vi fikk med lærerstudentene ved en av høyskolene UNICEF har støttet. Det brennende engasjementet for å skape en bedre

Det som gjør at du aldri glemmer Smilene ved gjensynet.

Følel s en kom mer t i lb a ke.

Gleden mange bare hører om, men som de ikke får et ektefølt forhold til før etterpå. Etter at man har opplevd noe man ikke visste at fantes. UKEgleden. For en stakket stund fikk vi oppleve den igjen. På Midtukefesten den 2. april.

P e r s on l ig l i k e r j e g i utgangspunktet ikke klisjeer.

Men noen klisjeer liker jeg. Jeg elsker til og med noen få klisjeer.

Det er de klisjeene som betyr noe mer. De klisjeene som i seg selv motstrider selve ideen om at en klisjé er et overbrukt utgått uttrykk som ikke betyr noe annet en trykksverten brukt

for å fremstille ordet på papiret.

UKEgleden er en slik klisjé. Du hører det ikke rent sjelden gi gjenklang i gangene på NHH. Men gjenklangen er en forelskelse, og UKEN er et livslangt kjærlighetsforhold. Å være med å lage uken er noe helst spesielt, og selv har jeg fått gleden av å delta på skapelsen av UKErevyen både i 2008 og 2010, først som orkestermedlem og senere som gruppeleder for revyorkesteret. Midtukefesten 2. april ble mitt punktum innenfor lekegrinda, og det ble en eksplosiv og verdig avslutning for UKErevyen Amatør! Kanskje er det fordi det er i visshet om at jeg ikke får oppleve det igjen,

eller fordi et utenlandsopphold gjør at du får nye perspektiver, men jeg ønsket å skrive denne lille teksten for å gi en aldri så liten hyllest til heltene i UKEN. Det slår meg gang på gang hvor ekstremt kvalifiserte, kreative, modige og imøtekommende menneskene er. Nå har jeg bodd i aulaen foran to UKErevyer på rad, og det er til å bli ikke rent lite imponert over det kollektive maskineriet aulagjengen er i stand til å antenne om det enten dreier seg om revyforestillinger, et 60-manns symfoniorkester eller en ikke helt ukjent hiphopartist fra Queens, for å nevne noe.

I disse dager ansettes de fleste

gruppelederne som skal forme UKEN 12. Arven lever videre.

Jeg er ikke rent lite misunnelig heller. Ta vare på tiden. Ved teppefall neste vår sier man alltid til hverandre: ”Vi har jo alltids MUF å glede oss til”.

Men så er MUF over også. Mitt ydmyke tips er alltid å ta den timen ekstra, tilbrede uproporsjonalt store mengder taco sammen med gruppen din og føle den på kroppen. UKEgleden. For det er det som gjør at du aldri glemmer.

Lykke til med UKEN 12!

KRISTOFFER THONER

P책skeharen har stj책let eggene, har du sett dem?

Dato: onsdag 13.april

MidtUKEfesten Nr.6

TIRSDAG 12. APRIL 2011

Pamper, primadonnaer og Postgirobygget sang UKEvåren inn under semesterets største NHHS-fest.

FOTO: JONAS BERGGREN

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

ROMAN PÅ SP

Tekst: Silje Sundfør, Stine Viddal Øi, Einar Blix Huseby

Speeddating kan sammenliknes med en tur på Tusenfryd. Til tide Andre ganger vil du fortest mulig av fordi du enten blir skre

GOD STEMNING: Speeddating er ikke komplisert: Sett to fremmede ved samme bord, gi dem en øl, og start stoppeklokka.

Det var tre nervøse NHH-studenter som stod foran Zachariasbryggen, klare for å ta i mot romantikken med åpne armer. Følelsene var mange blant de utsendte.

– Jeg hater jo small-talk, innrømmer en av Bulles deltakere. Da var vel egentlig ikke Zachen Pianobar stedet å være akkurat denne onsdagskvelden. Men hva gjør man ikke for kjærligheten?

Navnelapper og evalueringskjemaer blir utdelt ved døren, og etter en rask tur i baren er det tid for dating. Nervøse står vi der og studerer hverandre, før jentene blir plassert ved hvert sitt bord. Man skulle kanskje trodd at de som møtte opp på speed-dating var rare, gamle menn som fortsatt bodde hjemme. Noen av dem finner man, men inntrykket generelt var ikke så verst – særlig ikke blant de kvinnelige deltakerne.

[m] 18

ROMANTIKK I LUFTA: Om det var kjærlighet ved første blikk vites ikke, men praten fløt godt.

Speed-datingen var offisielt i gang.I løpet av seks minutter skulle guttene prøve å sjarmere de spente jentene som var fordelt utover det stemningsfylte lokalet. Når klokka klang var det ingen bønn, hadde du ikke overbevist som storsjarmør var utsiktene for en videre romanse minimale. Heldigvis var det flere sjanser - faktisk så mange som 15.

– Så det har vært mye baller ja, ble det raskt påpekt ved Bulles bord, under en samtale om fritidsinteresser.

Standarden var satt. Nå var det ingen vei tilbake.

Blant utallige livshistorier, detaljerte studieløp og et godt utvalg svingdansende dataingeniører dukker plutselig et kjent fjes opp ved bordet. En tidligere deltager fra «Dating i mørket» skulle nå teste om speed-dating i lyset gav bedre resultater. Blendet av hans kjendisstatus var det

vanskelig for Bulles kvinnelige deltakere å holde tunga rett i munnen. Rødmende satt vi der, i håp om at det var en av oss han ville dele rampelyset med. Svaret skulle midlertidig ikke komme før to dager etter, og kjendiser er som kjendiser flest – i en klasse for seg. Selv ikke to søte bullister klarte å kapre hans hjerte.

Jeg liker feite katter Smått desperat mannlig deltaker

Noen var imidlertid vanskeligere å holde en god samtale med enn andre. - Seks minutter går veldig fort, ble det kommentert på andre siden av bordet. Etter å ha snakket om hvor lenge seks

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

NTIKK PEED

Foto: Erik Hapnes

er er det kjempemoro og du vil gjerne at turen skal vare litt til. emt, litt kvalm eller fordi det rett og slett er veldig kjedelig.

BÅDE OG: Seks minutter etterlater mange inntrykk, på godt og vondt.

minutter varer - i seks minutter - kunne Bulle definitivt konstatere at tid så absolutt er relativt.

Det var vanskelig å skjule gledestårene da daten endelig ble avbrutt av klokka og en pause har aldri vært mer etterlengtet. Den freidige unge mannen prøvde fortvilet å forlenge daten med en tur i baren, men dette ble slått hardt ned på av Bulles deltaker, som istedet rømte en tur på toalettet.

Men man kan ikke skjære alle over en kam – det var faktisk overraskende mye normalt tilstede.

Det var til og med noen man kunne tenke seg å bli enda bedre kjent med. Dog virket det som om mange av jentene gjorde dette mest for opplevelsen sin skyld, og ikke for å finne en framtidig partner. Med det sagt – enkelte av guttene var også med for å støtte opp om venninner, men som gutter flest - når sjansen byr seg, sjekker de hva de kan finne på kjøttmarkedet med høy seriøsitet.

MULTITASKING: Ikke lett å sjekke og notere samtidig for Bullisten.

Da datingen fortsatte, fortalte en erfaren ung dame om venninnegjengen som hadde strukket seg langt for kjærligheten. Etter å ha prøvd utallige blind-dater og nett-dater uten resultat, stod nå speed-dating for tur. Historier om vinturer til Toscana og hennes spennende studier gikk rett hjem hos den imponerte bullisten. Dating er tydeligvis også en kunst. Samtidig, ved bordet til de kvinnelige bullistene, ble datingen tatt til et nytt nivå. Et par partysvensker uten spesielt høy partyfaktor hadde nemlig også «forvillad sig» inn på Zachen denne kvelden, for å ta «flickorna» med stormvind. Det ble dessverre ikke noe «Ooa hele natten» og de blågule dro tomhendte hjem til Stureplan.

Tikk takk. Kjærligheten var ennå ikke funnet og klokka tikket ubarmhjertig. Tiden svunnet hen. Bulle begynte å bli desperate og dro derfor på med de beste sjekketriksene de hadde. En kvinnelig bullist la villig ut om sine

statsministerambisjoner i håp om at kvinner med makt var det gutter tente på. På bordet ved siden av ble det motsatte testet da flyvertinnedrømmen ble avslørt - inspirert av våre single venner på Manhattan. Etter tips fra jentene satset den mannlige bullisten alt på gode gamle sjekkereplikker: – Gjorde det vondt da du falt ned fra himmelen?

Men kjære leser - ikke prøv dette hjemme.

Da klokka brutalt avsluttet kveldens siste date var fortsatt mye usagt ved Bulles bord. Vel vitende om at dette var siste sjanse til å sjarmere den spente bullisten, tok den smådesperate herremannen mot til seg, trakk pusten dypt, og tok sats: – Jeg liker feite katter.

Mageplask!

19

[m]

Vintest

Hvitvin FOTO: INKA VANHANEN

I siste utgave dette semesteret gir vi deg våre anbefalinger på hvilke viner man bør meske seg med, skulle det være seg iført shorts og polaroid-solbriller i påskesola, eller på et varmt svaberg med en lett sjøbris i det solblonde håret. Hva velger man å drikke til et påskeegg stappfullt med sjokolade og andre slikkerier, og hva har man til de ferske rekene? Bulle har testet hvitvin.

Testvinner

Colleccion Costeira Albarino 2010, Spania, Galicia

Importør: Solera Wine and Spirits Pris: 124,90 Varenummer: 8043701, basisutvalg Farge: Lys, flott gul farge med et pent grønnskjær.

Nese: Fyldig lukt, innslag av eple og fersken.

Smak: Lang god ettersmak, søt, men veldig god. Rik på smak.

Dette var min kopp med vin, mener en av testerne.

Konklusjon: Dette var en kjempevin. Et godt valg til skalldyrsaftenen i sommer!

K1234567

Davenne Chablis 2009, Frankrike, Burgund

Importør: Solera Wine and Spirits Pris: 170,00 Varenummer: 4409601, basisutvalg Farge: Dyp gul farge.

Nese: Her var det som å våkne i den deiligste blomstereng. Dypt blomsterpreg med mineraler.

Smak: - En ung og feminin vin, hvis det går an å si, mener en i testpanelet. En lett smak av rabarbra og eple Konklusjon: Som en av testerne i panelet sa: – Det er som om tusen små feer danser på tungen. Et meget godt kjøp med en flott tørrhet.

K1234567

Lurer du på hvordan du bli en riktig så god vinkjenner?

Les videre og lær deg triksene.

Se på vinen - ikke smak riktig enda Det første man gjør når man skal smake på en ny vin er å se på fargen. Det beste er å bruke et glass med stett, og å se det mot en lys bakgrunn.

Hold glasset i stilken på skrå foran deg. Slik kan du se hvordan fargen forandrer seg mot kanten. Vinen bør være klar og ha en ren, skinnende farge. Er den blass eller uklar, er dette et tegn på feil i vinen.

Bunnfall i lagret rødvin er derimot helt normalt, og

[m] 20

dette fjernes ved at vinen dekanteres. Å dekantere er å helle vinen over i en karaffel eller en annen flaske uten at bunnfallet blir med. Ved å holde glasset på skrå kan man også se på vinens viskositet – altså hvor mye sukker og alkohol inneholder. «Henger» vinen igjen og renner langsomt tilbake kan det tyde på høyt sukkernivå og/eller høyt alkoholnivå.

Lukt - og beskriv aromaene

Unge rødviner er ofte blåaktige eller røde, mens man med eldre viner kan oppleve en brunere farge eller et skjær av oransje. De unge hvitvinene er som oftest fargeløse eller lys gule, men kan gå mot dypere gult og gulbrunt ved lagring.

Deretter kan du snurre litt på glasset for å bringe ut flere aromaer. Hvis du vil slippe søl, la det gjerne stå på bordet mens du gjør det. Husk også at glasset ikke skal fylles opp mer enn en tredel. Løft så glasset og stikk nesen over kanten. Trekk inn lukten jevnt og forsiktig, som når du lukter på en blomst. Ikke for lenge, for luktesansen kan fort bli sliten.

Når du skal gjøre deg kjent med vinens aromaer, skal du være klar over at de kan være svært flyktige, og vanskelig å få tak i. Løft glasset rolig opp til nesen og snus kort og forsiktig. Bruk et glass som har litt innsving i toppen. Slik vil det være lettere å fange opp alle de forskjellige aromaene.

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

Schmetterling Riesling Trocken 2009, Tyskland, Nahe

Importør: Ekjord AS Pris: 99,90 Varenummer: 5975801, bestillingsutvalg Farge: Lys gul, klar farge.

Nese: Frisk og sommerlig duft.

Smak: – Her var det futt, sier en i testpanelet. Veldig søt og frisk.

Konklusjon: Dette er en flott hvitvin for varme sommerdager. Men her bør man passe seg, så en ikke drikker for mye. Dette var nesten for lettdrikkelig og godt! En god vin for førstegangsbrukerne såvel som de erfarne.

K1234567

Casal Garcia Vinho Verde, Portugal, Minho

Importør: Strøm AS Pris: 94,90 Varenummer: 83901, basisutvalg Farge: Lys gul farge.

Nese: - Mye krydder her ja, sniffer testpanelet.

Smak: Forfriskende og stram, mandig hvitvin. En real tørsteslukker.

Konklusjon: En tøff blå flaske med en spenstig etikett. Og med et brukbart innhold blir dette et greit valg på varme sommerdager, dersom usikkerheten slår en mellom det bugnende utvalget på Vinmonopolet. Serveres godt avkjølt.

K1234567

J.P. Chenet Colombard Chardonnay 2008/2009, Frankrike, Côtes de Gascogne

Importør: Ekjord AS Pris: 99,90 Varenummer: 3358301, bestillingsutvalg Farge: Lys, lys gul farge, på den tradisjonelle grønne skjeve flasken.

Nese: Rund aroma, med fyldig preg.

Smak: Velbalansert gane med preg av epler og sitron. Ikke så frisk, men mye smak.

Konklusjon: En intellektuell vin med tykke brilleglass. Mye god vin for pengene.

K1234567

Prøv å sette ord på aromaene du kjenner. Dette er kanskje det som er mest krevende, da det som oftest er det flere av dem. Hva minner de deg om? Jordbær? Krydder?

Jord? Eller et hint av lakris? Hvis du vil prøve å lukte på nytt, kan du nøytralisere luktesansen ved å lukte litt på håndbaken din.

Men du har kanskje sett at de profesjonelle vinsmakere spytter ut vinen igjen? Dette gjør de for å beholde konsentrasjonen når de skal smake på mange viner, så hvis du likevel har tenkt å drikke vin, er det bare å svelge.

Vi i Bulle anså oss ikke som profesjonelle, enda, så vi svelget unna med god samvittighet.

Så er det tid for å smake – og ta deg god tid

Når du smaker må du huske å «smatte» godt. Slik får du frem ettersmaken i vinen. Da du luktet, kjente du kun aroma. Nå kan du kanskje merke både syre og sødme, og garvestoffene som snerper og får munnen til å føles tørr. Dette kommer av vinens innhold av tanniner. Dette opplever man ikke i like stor grad ved hvitvin, da det er kun er den pressede juicen fra druemosten som lagres, i motsetning til rødvin, hvor både stilker og skall lagres

Ta en god slurk, og la vinen sirkulere rundt i hele munnhulen i noen få sekunder. For å kjenne bedre på aromaen, kan du prøve å trekke inn litt luft mellom leppene og slurpe forsiktig. Dette kan trenge litt øvelse, så vær forberedt på litt søl de første gangene.

med den pressede druemosten. Hvitvin kan derimot få en viss tannin-struktur fra lagring på eikefat.

Alkoholen i vinen kjennes søt og varm, og bidrar til vinens fylde. Noen viner har lang ettersmak, og ofte kan du kjenne smaker du ikke merket i utgangspunktet.

Når ekspertene prøvesmaker, tar de alltid notater, og de bruker mye tid på å lære seg å kjenne igjen aromaer og smaker, slik at de kan beskrive dem best mulig.

Bruk notatblokk også du, slik vil du lære deg aromaer og smaker til neste gang du prøver. Nå har du smakt ordentlig på vinen, så hva ble dommen?

21

[m]

Vintest

Rosévin

FOTO: INKA VANHANEN

Er du mer av den sofistikerte typen? Blir hvitvinen for lett, og rødvinen for tung?

Frykt ikke, den som fant ut at man like gjerne kunne blande de to typene vin har gjort deg en kjempetjeneste. Og det har vi gjort òg. Vi har testet over 15 forskjellige typer rosévin og gir deg våre anbefalinger.

Inés de Monclús Rosado 2009/2010, Spania, Aragon

Importør: Pris: 115,00 Varenummer: 1011801, basisutvalg Farge: Mørk, dyp rosa Nese: Dette lukter jo nesten godteri. Bringebærdrops kanskje?, undrer en kvinne i testpanelet.

Smak: Tørr vin, som er veldig frisk, med deilige røde bær i avslutningen.

Konklusjon: Denne er en perfekt makker til jordbærkurven i sommer.

K1234567

TESTVINNER

Laurent Miquel Cinsault Syrah 2010, Frankrike, Languedoc-Roussillon

Importør: Stenberg og Blom AS Pris: 106,90 Varenummer: 9103501, bestillingsutvalg Farge: Deilig, lyserød farge med innslag av fersken.

Nese: Ganske anonym lukt, men lukker man øynene blir man raskt dratt ut i sommervarmen.

Smak: - Oi, her var det mye citrusfrukt, utbryter testpanelet. Frisk og spenstig. Lite sødme.

Konklusjon: Dette er en rosévin for de som er glad i hvitvin. Frisk og god, en skikkelig rosévin som aperitif til hagefesten i sommer. God til salat.

K1234567

Vinens historie Ingen kan med sikkerhet si hvor den første vinen stammer fra, men mange mener at den første vinproduksjon av gjærede druer stammer fra Georgia eller Iran, hele 8000-6000 år før kristus. Derfra spredte vinproduksjonen og druedyrkingen seg til Egypt, lilleasia og sørlige deler av Europa.

Først i år 3000 f.kr blir vinproduksjon satt i system, i Egypt. Senere ble dette aoptert av grekerne og romerne som var tidlig ute med sin vinproduksjon i Europa. Da romerriket ble oppløst 400 år e.kr var

[m] 22

vin godt kjent i hele Europa. Vinens fremtreden som drikk ble hjulpet av munkene, som satt særpreg på vinen og utviklet vinens kvalitet til det vi kjenner i dag. Vinen spredte seg så til alle verdens land med de store oppdagelsesreisende.

På 1800-tallet ble imidlertid Europas vinmarker nesten lagt øde, da amerikanske vinplanter tok med seg vinlus til Europa. Rundt 95 % av alle planter døde og det skulle ta flere tiår før man klarte å pode de europeiske plantene med de amerikanske, og skape levedyktige vinplanter igjen. I dag er Frankrikes verdens viktigste vinland og mange bruker landet

som referanse for god kvalitet. Kun i Frankrike ble det i 2009 produsert 4700 millioner liter med vin.

De siste åtte årene har imidlertid verdens totale vinproduksjon gått ned, da det rett og slett er overproduksjon av vin i verden. Kvalitetsvin får man uansett ikke nok av.

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

Masi Modello delle Venezie Rosato 2009/2010, Italia

Vivanco Rosado 2008, Spania, Rioja

Importør: Ekjord AS Pris: 129,90 Varenummer: 5852501, bestillingsutvalg Farge: Nydelig, mørkerosa farge til rosévin å være Nese: God lukt av friske jordbær.

Smak: Her er det mye smak. Innslag av både solbær og jordbær. Halvtørr. God kurve. Litt traust ettersmak, men allikevel mye smak.

Konklusjon: Dette er en veldig god rosévin, som passer best etter at solen har gått ned. Aromatisk rosé som passer godt til lyst kjøtt.

Importør: Stenberg og Blom AS Pris: 100,00 Varenummer: Farge: Dyp rød, visuelt vakker flaske.

Nese: Kraftig aroma med godt med krydder og roser Smak: Mye smak, tung og kraftig. - Dette er som stikkelsbær. De er gode med en gang, men litt verre ettersmak. Mye røde bær, tørr.

Konklusjon: En anvendelig rosévin som kan nytes til både fisk og lyst kjøtt.

K1234567

K1234567

Nobilis 2009, Portugal, Beiras

Importør: Best Cellars AS Pris: 99,90 Varenummer: 1009901, basisutvalg Farge: Lys rosa, blank Nese: God duft av blomster. Parfyme-aktig preg.

Smak: Tørr, med preg av røde bær. - Som rips og vaniljesaus, uten vaniljesausen, hvis du skjønner, sier en i testpanelet. Bitter i ettersmaken.

Konklusjon: Rosévin for kjenneren. Kan bli litt bitter for den uerfarne, men en god rosévin som en liten aperitif.

K1234567

Hvordan lager man rosévin?

Rosévin lages på tre ulike metoder: Først har man blandingsmetoden. Rødvin og hvitvin blandes. Det er en ganske utbredt metode, særlig i Australia og USA, men gir som oftest vin av lavere kvalitet. Innen EU er metoden ikke tillatt på kvalitetsviner bortsett fra i Champagne. Der kan imidlertid metoden gi høy kvalitet.

Deretter finnes Saignée-metoden. Saignée betyr «blødd» på fransk. Vinmakeren lager rødvin, men innen et døgn er gått av gjæringsprosessen, tapper

han en del av mosten fra gjæringskaret. Den avrente («blødde») svakt rosa mosten gjæres til en lys rosévin, mens den gjenværende «suppa» av druemost og skallrester gjæres videre til rødvin. Dette gjør vinmakeren for å konsentrere frukten i rødvinen, og den ferdige rosévinen blir et slags biprodukt av rødvinsproduksjonen. Druematerialet er gjerne beregnet på rødviner av høy kvalitet, derfor er mange av de beste rosévinene laget etter Saignéemetoden. Vinene med kortest skallkontakt og lysest rosafarge kalles i Frankrike Vin gris (grå vin) eller Oeil de Perdrix (rapphøneøye).

Maserasjons- eller skallkontaktmetoden er en forkortet rødvinsmetode, men druene er høstet bare for å lage rosévin. Etter knusing av blå druer er drueskallene i kontakt med druemosten i 1-3 dager for å trekke ut farge og aroma. Mosten skilles ut og gjæringen fortsetter uten skallkontakt. Metoden er vanlig i store deler av verden, bl.a. i Østerrike, Italia og Spania. Vinene blir gjerne litt mørkere på grunn av lenger kontakttid med drueskallene. Kvaliteten kan variere voldsomt, men med godt druemateriale blir det ofte god vin.

Kilde: vinmonopolet.no

23

[m]

t e l l u B JAKOB FUGLSETH

Vi må snakke sammen Finnes det en mer illevarslende setning i det norske språk? Den fremkaller gysninger hos enhver ung mann med erfaring fra parforhold.

Som Pavlovs bjelle har setningen via assosiativ innlæring (etter gjentatte erfaringer) gitt opphav til en universell respons. Mens Pavlovs hunder reagerte med spyttproduksjon, kan man hos mennesker gjerne oppleve det motsatte; resignert og tørr i munnen klargjør den unge mannen seg mentalt til å ta imot det uunngåelige.

Det finnes selvsagt flere setninger man ønsker å unngå fra sin bedre halvdel. «Ser jeg tjukk ut i denne?» er naturligvis klassikeren, men man har også «synes du xxx er søt?» og variasjoner rundt lignende tema. En grunnleggende forskjell eksisterer like fullt mellom disse og «vi må snakke sammen». De førstnevnte kan regnes som en test, utfordring eller provokasjon fra en kjæreste i kranglevorent humør, hvor man selv til en viss grad kan påvirke utfallet. «Vi må snakke sammen» innbyr derimot ikke til diskusjon, og utfallet er gitt.

BOHICA-strategi (Bend Over Here It Comes Again) fremstår fristende.

En interessant observasjon er det utvidete tolkningsbegrep den feminine delen av befolkningen anvender for personlig pronomen, 1. person flertall. «Vi» brukes av enkelte som en utvidet versjon av «jeg». For nybegynnere kan det være lett og mistforstå «vi må snakke sammen», og derav forvente dialog, når det som egentlig venter er en monolog av varierende lengde. Etter at «vi» har snakket sammen har gjerne «vi» en klar forståelse av enighet, og at saken er avklart. Overraskelsen kan derfor bli stor når det viser seg å ikke være tilfelle.

Misforståelser oppstår ofte her grunnet den klassiske betingingen nevnt innledningsvis som oppstår ved åpningsreplikken. Gutten har gått i beskyttende dvalemodus i påvente av monologen, og er slik sett i en lite optimal sinnsstemning for kommunikasjon. Håpet er at man ved tilstrekkelig nikking og bekreftelser skal bli fort ferdig, og slik kunne gå over til mer givende aktiviteter. Dessverre øker dette sannsynligheten for flere tilsvarende hendelser i nærmeste fremtid.

Hva kan da gjøres for å unngå slike situasjoner?

Den maskuline klisjeen om å unngå seriøse samtaler synes lite hensiktsmessig i lengden. En mulighet er naturligvis å variere åpningsreplikken i håp om å unngå lite kommunikativ sinnsstemning hos partneren.

Det kan også være givende å velge tidspunkt med omhu. For best resultat er det nok sentralt at man selv er innstilt på dialog, og at «vi» og vi er to forskjellige begrep hvor sistnevnte ikke alltid innebærer fullstendig enighet.

Nå kan det hende at du som leser dette stiller deg uforstående til innholdet, eller mener det heller hører hjemme i spalten om sex & samliv.

I så tilfelle er det bare å ta kontakt med de forløsende ord: «Vi må snakke sammen».

[m] 24

Usmakelig av BI I anledning NHHs sedvanlige overlegenhet i Bergensbaneløpet, trykker Korrektur denne klassikeren, til glede for nye og gamle lesere.

For en tid tilbake avholdt våre blårusskollegaer på BI sine karrieredager, der de drev med kyssing av mokasiner og annet knestående arbeid. Vi får håpe for BI-studentenes skyld at arrangementet gav avkastning.

Lammefilet er en klassisk høstrett, derimot er vi usikre på når man spiser lamme file.

BI-arrangørene skal ha ros for i alle fall ha prøvd å skrive vinaigrette korrekt. Dessverre gikk ikke det så bra.

Det finnes mange jobber som passer for BI-studenter, og de er spesielt populære innen konsulent- og revisorbransjen. Derimot er det én karrierevei vi i Korrektur ikke kan anbefale de unge håpefulle å begi seg inn på, og det er å bli norsklærer, eller i det hele tatt arbeide med noe som krever nogenlunde språkkunnskaper.

Desserten er en lingvistisk opplevelse i seg selv, og fortjener egen liste: – Tærte er ikke et norsk ord. Det er dansk.

I verste fall er det slang for tøyte på Østlandet, og til tross for at det er BI det er snakk om, tror vi det er terte de hadde til dessert.

– Mareng er heller ikke et norsk ord.

Marengs derimot er en blanding av eggehvite og sukker. Dette er et låneord fra fransk og skal ikke bøyes.

– Hva en «saus av solbær.bunn og appelsin rå rørte bringebær» er, vet vi ikke, annet enn at det sannsynligvis er en væske laget av frukt og bær. Korrektur lover premie til førstemann som kan forklare oss hva BI egentlig spiste.

Den vedlagte menyen trenger egentlig ingen kommentar, men vi skal kommentere den likevel. Ordelingsfeilene forekommer hyppigere enn juks gjør på en BI-eksamen (og det sier litt).

På åtte linjer har vi talt ikke mindre enn syv orddelingsfeil, noe en niåring med norsk som andrespråk ikke hadde klart selv om han prøvde.

AV ANDREAS L. FARBERG OG SIMEN A. SELMER SLETSJØE

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12.APRIL 2011

QUIZMASTER: Jørgen Tangen

FOTO: Simen Sveen

Quiz-Dan ville ikke ha noe med dem å gjøre, men Bulle tar de imot mot åpne armer. Det er på tide å kåre den virkelige Quiz-masteren på NHH.

Staten som hallik Denne spalten vier som regel mye tid til sex og menns generelle udugelighet på de fleste punkter under dette. Istedenfor å skrive om potetsekker, flåing og tenner vil jeg ta for meg noe litt mer samfunnskritisk.

De fleste har hatt one night stands, og har som følge av dette ymse gjenglemte effekter liggende. Noen lager altere hvor de stolt viser frem Bher, smykker og til og med truser, mens andre glemmer hele greia og hiver det i en skuff. Dette bruker som regel ikke å være et problem. Enten er man på talefot etterpå og kan eventuelt overlevere det gjenglemte, eller så vet man ikke hvem det er og beholder det som en suvenir.

FINN IVAR LIED 1. KULLIST

Alberto Tomba, Herman Maier. Og Stenmark selvfølgelig.

New Mexico, Arizona, Texas og California.

Hmm.. Ehm.. Tipper Ungarn.

1981. Men hun var det kun ca. et halvt år, før Willoch tok over.

VS.

1 2 3 4 5 6 7

Sport: Hvilke tre mannlige alpinister har vunnet minst 50 verdenscupseire?

Geografi: Hvilke amerikanske stater grenser mot Mexico?

Historie: I hvilket europeisk land er det sagt at hunerne slo seg til etter Attilas død?

Politikk: Når ble Gro Harlem Brundtland statsminister for første gang?

JO A. MEISFJORDSKAR 1. KULLIST

Ehm..Ingemar Stenmark i hvert fall.

Hmm… Alberto Tomba. Og.. Vent litt da..

Herman Maier!

California, New Mexico, Texas. Og Arizona.

Vet ikke. Russland?

1981!

Magen kanskje..

Vitenskap: Apopleksi er samlebetegnelse på en rekke sykdommer. Hvor forekommer disse?

Hæ? Wild guess; magen.

Tja..Hmm..La meg tenke litt. Damn!

Står helt stille. Får vel svare hun MGPvinneren.

Kultur: Hvem vant Spellemannsprisen for beste kvinnelige artist i 2010?

Hvem i alle dager var det da.. Ingrid Olava kanskje?

Det er jo Fukushima.

Aktuelt: Hva er navnet på kjernekraftverket i Japan som ble rammet av tsunami og jordskjelv nå i vinter?

Fukushima.

1) Ingemar Stenmark (86), Hermann Maier (54) og Alberto Tomba (50). 2) Texas, Arizona, California og New Mexico. 3) Ungarn. 4) 1981. 5) Hjernen. 6) Ingrid Olava. 7) Fukushima 1.

K1234567

K1234567

Men i dette tilfellet var det litt mer komplisert. En gutt møter en søt jente på byen og stemningen er god. Hun blir med han hjem og resten er historie.

Dagen etter glemmer hun igjen noen småting og rasker hjem til hotellet sitt. Hun skal rekke et fly tilbake til hjemlandet. Vel hjemme finner hun ut at hun mangler smykkene sine. Så hun tar kontakt med fyren og spør pent om han kan sende smykkene i posten.

Det går for så vidt greit, helt til han oppdager at pakken må fortolles. Smykkene er av en så stor verdi at det må betales toll for å sende dem ut av landet.

Det er sure penger å måtte ut med for en student og han føler seg selvfølgelig litt snytt. I hans øyne har han betalt for sex. Det er greit å spandere en drink eller to, men flere hundre kroner for fyllasex er ikke helt optimalt.

Jeg skal ikke kritisere folk for å glemme igjen en hårnål eller smykker, shit happens og man kan ha det travelt med å komme seg bort. Men når den norske stat skal tjene penger på mennesker som har sex når den selv har forbudt hallikvirksomhet, er det en dobbeltmoral jeg ikke kan tillate. Så inntil staten fjerner toll på gjenglemte artikler etter one night stands, skal ikke jeg ha one night stands med utenlandske jenter som er interessert i å utforske norsk ”natur”. Rett skal være rett!

EDVIN ØRBOG ER FREELANCE SEXSPALTIST FOR K7 BULLETIN

25

[m]

[m]

KRISTIN KROHN DEVOLD n Født: 12. august 1961 n Fra: Ålesund n Sivilstatus: Samboer, to barn n Yrke: Generalsekretær i Den Norske Turistforening n Aktuell: UKE-pamp. Tidligere arrangementssjef i Uken 1984.

PORTRETTET: KRISTIN KROHN DEVOLD

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

STIFINNEREN Hun var den andre kvinnelige forsvarsminister, og den første kvinnen i rekken som generalsekretær i Den Norske Turistforening. Møt Kristin Krohn Devold.

TEKST: EMIL BJØRNSTAD

Kristin Krohn Devold satt på Stortinget i 12 år, fire av dem som forsvarsminister. Hun er ansatt som generalsekretær i Den Norske turistforening, men i dag finner vi henne på Midtukefesten på NHH. Når vi skal ta portrettbilde, vil fotografen ut i regnværet. Vi er tross alt i Bergen. Men Kristin bryr seg ikke. Hun har vært ute i hardt vær før. Under et intervju med Fredrik Skavlan på NRK i 2002 innrømmet hun at hun ikke hadde kontroll i jobben sin som forsvarsminister. Men nå er hun i harmoni.

– Dette er fortsatt drømmejobben. Virkelig.

Hun understreker det hun mener godt. I 2006 ble hun ansatt som generalsekretær i Turistforeningen, som den 14. i rekken. Men som den første kvinnen.

Hun måtte tråkke en sti som ingen kvinne hadde gjort før henne.

– Jeg har fortsatt mye ugjort i Turistforeningen.

Men jeg blir kun i ti år. Det har jeg bestemt meg for.

Så etter fem nye år er jeg klar for nye utfordringer igjen, sier Kristin.

Og det er det livet handler om, skal vi tro henne selv. For Kristin er det er viktig å stadig utfordre seg selv.

– Hva blir neste stopp?

– Nei, det aner jeg ikke. Jeg har rett og slett ikke peiling, ler hun.

– Men om fem år, da er jeg 55, så da er det ti år til med fullt trøkk, så er jeg ferdig. Jeg liker utfordringer da, og sånn sett er jo NAV et perfekt sted. Der har de en del problemer vet jeg og jeg liker store snuoperasjoner. Man har jo ikke noe å tape på slike affærer, ikke sant?

Jeg svarer ikke. Hun har rett. Kristin fortsetter.

– Man må bare tørre å hoppe uti det. Min mor gav meg et godt råd, som jeg har brukt ved flere anledninger. «Det finnes ingen jobber du ikke kan lære deg på seks uker», sa hun til meg. Og det har jeg erfart er sant. Man må bare jobbe beinhardt.

Økonomi kan du lære i København, London og sikkert på BI og, men her lærer du praksis, og det er det mest verdifulle med NHH. Kristin har jobbet beinhardt. Som forsvarsminister var arbeidsdagen fra 06.00 – 23.00, stort sett hver dag. Og det har kostet.

– Det er vennene som taper mest, familien setter jeg veldig høyt. Det er vennene som har hatt sisteprioritet.

Ved siden av jobben i DNT sitter hun også med verv i seks forskjellige styrer. Nå som hun ikke lenger er politiker er hverdagen blitt en annen.

– Jeg prøver å spise frokost og middag med familien hver dag. Sånn sett er jeg et veldig rutinemenneske.

Men forskjellen nå er at jeg prøver å forlate kontoret klokken fire hver dag, så kan jeg heller

FOTO: VIPUL TOPRANI

bare lese styrepapirer hjemme. Det er bare kos.

Og Kristin klarer seg ikke uten kos. Hun er veldig svak for en god klem.

– Jeg klarer meg ikke uten kroppskontakt. Jeg kommer fra en familie som er veldig flinke til å dele ut klemmer. Og det er avhengighetsskapende. Så jeg må ha en klem hver dag.

Det er lite som virker tilfeldig med denne dama.

«Norges tøffeste kjendis», sa Jan Simonsen etter at hun var med på kjendisversjonen av 71 grader nord. Men selv om hun tapte finalen, var hun i følge partikollega Petersen den moralske vinneren. Motstanderen i finalen var nemlig Harald Martin Brattbakk. Tidligere toppidrettsutøver og toppscorer i Tippeligaen gjennom tidende.

– Det var råkult å komme til finalen. Men man må huske på at de jeg konkurrerte mot som regel var 10 år yngre. Jeg kunne like gjerne vunnet. Og det hadde vært dritflaut for ham, ler hun.

Til tross for at hun tapte er hun ikke bitter.

– Da jeg var håndballspiller som yngre hatet jeg å tape. Men det er jeg ikke lenger. Det er en aldersgreie. Det handler om modenhet. Men selvfølgelig blir konkurranseinstinktet tent i en sånn konkurranse.

På lag med Kjersti Grini kunne hun imidlertid gjemme seg litt bak konkurranseinstinktet til den tidligere landslagskapteinen i håndball.

– Det er den artigste turen jeg har vært med på. Det var fire uker med regn og kulde, og da lærte jeg de grunnleggende behovene. Tørt tøy, mat og søvn.

Det var det eneste som var viktig.

Men Kristin påpeker at det var en stor opplevelse, og hun gjør det gjerne igjen.

– Da jeg kom hjem måtte jeg sove i telt i hagen for avvenning, avslører hun.

– Det var en rar opplevelse, egentlig.

Men Kristin er glad i opplevelser. Og hun prøver å dra på hytta i Hemsedal så ofte som mulig. Gjerne annenhver helg. Og påsken er intet unntak.

– Det skal utrolig mye til for å dra på meg vekk fra det norske påskefjellet. Det er en urnorsk stemning som jeg setter pris på, forklarer hun.

– Har du noen gode tips til de som enda ikke har planlagt noe?

– Det er jo bare å gå inn på turistforeningens nettsider og finne de hyttene med bestyring.

Sotasæter i Skjåk er et godt eksempel. Et nydelig hyttetun. Og man trenger ikke gå hytte til hytte, man kan jo bare ta toppturer. Og i år satser jeg på at det blir shorts og bikinipåske.

Hun smiler. Man kan nærmest se gleden lyse i øynene hennes. Hun elsker fjellet.

Og hun elsker Sunnmørsalpene. Der har hun tilbakelagt uttallige mil. Kristin er født og oppvokst i Ålesund, hvor hun bodde sammen med mor og far og tre yngre søsken. Da hun ble politiker i Høyre i 1987, flyttet hun til Oslo. Der har hun bodd siden.

Hun har hytte i Hemsedal og har aner fra Bergen.

– Hvor føler du deg hjemme?

– Hjem er Ålesund. Der har jeg foreldre og søsken.

Men jeg føler meg hjemme på alle fire plassene.

Oslo er hverdags- og jobbsted. Ellers drar jeg rundt i landet.

Og i 1981 gikk ferden til Bergen og Norges Handelshøyskole. Årene i Bergen husker hun godt.

– Tiden på skolen var utrolig artig, selv om den kanskje ikke ble så faglig som den burde.

Smilet sitter løst.

– Men i ettertid ser jeg at det var det utenomfaglige som var det viktigste. I ettertid har jeg fått så å si alle jobbene mine på grunn av bredden i de utenomfaglige aktivitetene mine. Jeg kan ikke huske å ha vist frem karakterene mine en eneste gang.

– Den første jobben min i Norsk Data fikk jeg bare ved å gå forbi i korridorene her på skolen. Deretter var det noen som hadde andregangsintervju.

De gav meg en halvtime til intervju, og etter å ha fortalt om engasjementet mitt i Uken fikk jeg jobben. Det var første gang jeg skjønte at alt slitet med Uken hadde relevans.

Og mer relevant skulle det bli. Etter noen år i Norsk Data ble Kristin oppringt av daværende politisk

Siviløkonomistudiet er fantastisk fordi det er så allsidig. Du blir på en måte ingenting, men kan litt om alt. rådgiver Arvid Moss (nå konserndirektør i Hydro Energi og Forretningsutvikling, journ.anm). Arvid hadde også vært med i Uke-styret. Han ringte med tilbud om jobb.

– Så jeg kom meg på Stortinget ett hundre prosent grunnet Uken, ivrer Kristin.

– Og etterpå havnet jeg jo i regjering med Victor Norman, og han sa han husket meg godt fra NHH. Ikke på grunn av karakterene, men på grunn av engasjementet i studentmiljøet. Kristin hadde aldri noen drøm om å bli politiker. Ikke på langt nær. Hun skulle bli lege eller fysioterapeut.

– Jeg så for meg at det å være idrettslege for håndballandslaget var en perfekt jobb.

En fremtidig jobb måtte kunne kombineres med håndballen. Kristin var en ivrig spiller som yngre, og har i senere år deltatt på 13 veteran-NM. I tillegg satt hun som styremedlem for håndball-VM i Norge i 1999.

– Men så følte jeg at det ikke var så spennende å skjære og kna på folk lenger. Jeg er jo allsidig, så da var NHH perfekt. Siviløkonomistudiet er fantastisk fordi det er så allsidig, du blir på en måte ingenting, men kan litt om alt. Og jeg er utrolig glad for det valget.

27

[m]

PORTRETTET: KRISTIN KROHN DEVOLD

Var dette valget bevisst eller fulgte hun sine forfedre? Kristins oldemor var nemlig student ved handelsskolen i Ålesund. Og den første kvinnen i Ålesund med førerkort. Tipp-tipp-tipp oldefaren satt også på Stortinget. Og moren har vært aktiv i Høyre siden Kristin begynte på barneskolen. I år bestemte hun seg for å ta fire nye år i bystyret i Ålesund, i følge Kristin.

– Føler du at du følger en sti som allerede er opptråkket for deg?

– Nei, for det er mamma som er politikeren i familien, med stor P. Det var jo helt tilfeldig at jeg ble politiker. Så bare ble jeg der, fordi det var interessant. Men jeg kunne like godt blitt hva som helst annet, innrømmer hun.

– Men det som er mer enn opptråkket sti for meg er vel handelsskolen.

Oldemoren min var klar på at hun skulle ha seg utdanning, og hun var veldig flink med penger. Det tror jeg er mye av grunnen til at jeg er interessert i handel og transport.

Kristins karriere på Stortinget omhandlet nettopp handel og transport, da hun ble innvalgt som rådgiver i Stortingets næringskomité i 1993. Fra 2001 til 2005 satt hun som forsvarsminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Nye stier måtte tråkkes.

For Kristin satt i sjefsstolen når Norge sendte soldater til Irak og Afghanistan. Norge skulle spille i NATOs eliteserie, som hun selv sier.

– En så altomfattende jobb får jeg aldri igjen. Ingen over, ingen ved siden, sier hun bestemt. Som en offisér.

Men etter tre perioder på Stortinget var det slutt. Politikerkarrieren var over.

– Jeg var bare innom politikken en tur i 12 år, kan du si. Jeg er mer en businesswoman.

Og Kristin er en kremmer av ætt.

Krohn-slekten kom nemlig fra Tyskland til Bergen med hanseatene.

– Jeg er ikke ren hanseat, men min forfar var snekker og bygde hus for hanseatene. Jeg har solid sunnmørsk kremmerkultur og beundrer de som klarer å skape noe selv.

– Det finnes nesten ingen grenser for hva vi mennesker kan klare. Og for hver gang du kaster deg uti vannet, jo fortere svømmere du, forklarer hun.

Hun er tilbake på stien om studentengasjement.

– Studentforeningen handler også om dette. Det er ingen som har lært folk å lage revy, å lage avis eller å arrangere kjempestore næringslivsseminar. Men vi tør å hoppe uti det, og det er det som er så bra.

Jeg kom meg på Stortinget ett hundre prosent takket være UKEN. – Ble du mett av politikerlivet?

– Jeg hadde lenge tenkt å gi meg etter åtte år. Jeg følte at det var nok.

Men når Jan Petersen tilbød meg en ministerpost sommeren 2001 om vi vant valget, så bestemte jeg meg for å bli forsvarsminister.

Og det er hun glad for.

– Den jobben kommer til å forbli den mest interessante jobben i mitt liv. Det var spennende å sitte rundt NATOs bord når verden på en måte eksploderte.

[m] 28

Selv har Kristin hoppet i det mange ganger. Da hun startet på NHH i 1981 fikk hun sitt første verv i studentforeningen allerede i førstekullsuken.

– De manglet en person i hyttestyret, så da ble jeg med der jeg.

Hun sier det med den største selvfølgelighet. Man skal tidlig krøkes, før man god hyttebestyrer skal bli. NHHS har én hytte.

Kramboden. I dag sitter hun i det

største hyttestyret i Norge.

Turistforeningen har over 470 hytter i Norge.. Men engasjementet hennes stoppet ikke etter førstekullsuken.

Ikke på langt nær.

– Ved UKEN i 1982 var jeg gruppeleder-assistent for Rusken.

Og i 1984 ble jeg med som arrangementsansvarlig i UKEstyret.

Kristin klarer ikke legge skjul på hvor viktig det utenomfaglige er.

– Man blir mer glad i de man

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

mest verdifulle med NHH. Og det er det som skiller NHH fra alle andre økonomiske læresteder. Her blir du en praktisk organisator, i tillegg til at du lærer økonomi.

I et portrettintervju med Dagbladet i 2006 sa Kristin følgende: «Jeg må nok innrømme at jeg kom meg gjennom på normert tid takket være en god porsjon flaks.»

– Dette må du nesten utdype litt?

– Det var en blanding av flaks og overmot. Etter det første halvåret tok jeg en god del eksamener, som jeg egentlig ikke skulle ta før i 3.kull.

Så jeg fikk et forskudd på studiet, så det gjorde at jeg var ferdig med eksamen før det siste halvåret med UKEN. Det var helt tilfeldig, men jeg gjorde det fordi det var gøy.

Kristin liker å ha det gøy. Hun ler.

Som hun alltid gjør. I følge henne selv ler hun alt for mye. Og hun blir ikke sint.

– Jeg blir bare lettere irritabel. Som leder har jeg godt humør, er tydelig, men utålmodig.

– Føler du at du er en god leder?

– Jeg er en leder som får de resultater jeg bestemmer meg for.

Ikke lett å være ansatt for meg når jeg har bestemt meg for noe. Jeg liker ikke kaste tid bort på diskusjon.

FOTO : AUDUN B. ANDERSEN

jobber dugnad med enn de man jobber betalt med. Dugnaden har en særegen verdi. Man får en helt spesiell tilhørighet. Nettverket fra studentforeningen er det viktigste næringslivsnettverket jeg har i dag.

Og i følge Kristin er det ikke så farlig hva man engasjerer seg i, bare man engasjerer seg i noe.

- Å bare sitte på lesesalen og lese kan du gjøre på hvilken som helst skole, men 50 prosent av verdiene ved å gå her ligger i gangene. Økonomi kan du lære i København, London og sikkert på BI og, men her lærer du praksis, og det er det

– Har du alltid vært en naturlig leder?

– Jeg var veldig sjefete som yngre, og det er ikke kun positivt. Som eldst av 16 barnebarn og tre søsken tror man at man kan klare alt. Men det var en fordel å være storesøster, for man blir betraktet som stor før man egentlig er det. Man får mye tillit, og det blir man sterkere av.

Kristin gleder seg til fest. Det er gøy å fylle år. Og når dagen skal feires, er hun mest sannsynlig på en hytte i Jotunheimen. Det er der hun hører hjemme. I fjellheimen.

Jeg har bestemt meg for å bli 96 år gammel.

– Det blir veldig kult. Å fylle 50 er jo egentlig bare en seier. Det blir den nye russetida, ler Kristin.

Latteren fortsetter.

– Det er på en måte en ny egofase, hvor det er deg selv som gjelder.

Nå er det ikke lenger småbarn som gjelder. Det er deg selv som står i fokus. Og når man blir 67, da er det russetid nummer tre. Altså, 18, 50 og 67. Det er de tre russetidene.

Men Kristin har på ingen måte tenkt å gi seg der.

– Jeg har bestemt meg for å bli 96 år gammel. Det er målet.

Kristin ler. Et tall så vilkårlig som hvilket som helst annet.

– Jeg har tenkt til å ha det gøy hvert eneste år, og har bestemt meg for å bare bruke tida på å se fremover, ikke bakover.

«Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham.» Eller henne. Knut Hamsun fikk sagt det. Og slik er Kristin Krohn Devold på rett spor. Hun har funnet sin sti, og tråkket den selv.

[m]

Altså, 18, 50 og 67. Det er de tre russetidene.

Til høsten fyller hun 50.

– Jeg kjenner jo ingen forskjell, og jeg er i bedre form nå enn da jeg var 40. Selvtilliten blir jo bare bedre og bedre med årene også.

29

[m]

p책ske

krim

Oppgjørets time...

Tekst: Emil Bjørnstad Foto: Ragnhild Tveit og Ole Hermansen

Det

va r en mørk og stormfull aften. Eller, det var egentlig ikke det, men for å sette stemningen for denne påskekrimmen, så sier vi det.

Men ute skinner solen. Våren er kommet til Bergen. Det var altså en mørk og stormfull aften, k un på papiret. Olav Slettebø, ansvarlig redaktør i studentavisen K7 Bulletin, smeller igjen døren inn til Kjernestyrets kontor. Men like fort som døren smeller igjen, blir den åpnet. Ut kommer KS-leder Cilia Holmes Indahl. Hun er tydelig sinna. Olav likeså.

– Men Olav, du kan ikke bare gå midt i en diskusjon. Det er ikke modent. Olav. Vent da! Hun småløp nedover gangen.

Men Olav venter ikke. Han snur seg ikke engang, enser henne i k ke. Ha n er tydel i g i rritert .

Ha n smel ler i g jen dør en t i l Mediesenteret. Utenfor står Cilia og hamrer på glassdøren. Men Olav er ikke interessert. Olav er forbannet. Hvorfor kunne ikke den gneldrekjerringa holde kjeft?

Hvorfor klarte hun ikke å se Olavs behov? Han trengte fred og ro nå. Han va r lei av a lt maset ru ndt s øk n a den om nye

møbler til Mediesenteret. Det er ikke behov for en seng på MS, hadde Cilia sagt. Behov, du liksom, mumlet han for seg selv. Jeg skal gi deg behov jeg, tenkte han. Etter fadesen med sex på fussballbordet i høst var behovet for en myk og deilig seng absolutt på sin plass.

Som redaktør hadde han en sverm av damer hengende rundt seg til enhver tid. Klart det trengtes en seng. Det hamret på døren igjen.

– OLAV! Cilia skrek av full hals.

– Kom deg vekk, møkkakjerring, roper Olav tilbake. Det smeller knallhardt i glasset i døra en siste gang før Cilia snur seg og går.

– Dette v i l få konsek venser, mumler hun til seg selv og går bestemt tilbake til kontoret igjen.

Tidligere på dagen hadde Olav og leder i Representantskapet Sa liba Kork unc blitt sett i en heftig krangel i den røde sofaen på Mediesenteret. Diskusjonen rundt kutt i antall tillitsvalgte hadde blitt i overkant heftig, selv for en kar som Saliba.

– Vi kranglet ikke, det gjorde vi ikke. Men det gikk kanskje en kule varmt, bedyrer Saliba.

– Men jeg føler at vi fikk skværet opp før vi skilte lag, sier han.

Den følelsen sitter imidlertid ikke en anonym grafiker ig jen med.

Han vil ikke stå frem med navn, men han satt og designet logoen til den nye interessegruppen i NHHS, nemlig NHHS Kurong, da dramaet utspant seg.

– Altså, logoen ble fin den. Men det var

vanskelig å g jøre noe mens de holdt på som verst. Og like før Saliba gikk, ble det kastet puter og glass i veggene her. Glasskårene ser du her, sier han og peker på gulvet. Ørsmå biter av glass ligger strødd utover linoleumen. Det er liten tvil om at glasset ble kastet med stor kraft.

– Se her ja, sies det over ryggen vår. Her har det foregått saker og ting.

Et nysg jerrig fjes g jør seg ti l kjenne. Steffen Stensrud titter over skuldrene våre, tydelig nysgjerrig på hva som har skjedd.

– Her har det vært krefter tilstede.

Kanskje den største kraften av dem alle, undres han, og titter i taket.

– Men krefter til side, har noen av dere sett Olav? Han sa han skulle gi meg et svar på forespørselen min i dag. Jeg sitrer av spenning, sier Steffen.

– Hva slags forespørsel da?

– Nei, som dere vet så ble jo Tett-På spalten med meg tidenes beste i Bulle. Så for å skåne alle andre som måtte finne seg på å stille opp, tenkte jeg vi kunne ha et intervju med meg hver utgave. Slik slipper resten å hoppe etter Wirkola, hvis dere skjønner? Eller, stryk det siste. Uttrykket burde jo endres til å hoppe etter Stensrud fra nå av, ler han.

Ut av handikaptoalettet kommer le der en i Fot oN H H S , Audu n B a k ke A nder s en . H a n l i ker handikaptoalettet bedre, sier han, det er jo roligere der. Fair enough, tenker vi. Vi spør ham om han har sett Olav. Han har ikke det. Ikke i dag, men han kan avsløre at han og Olav selv hadde kranglet tidligere denne uken.

V i

setter oss inne på Mediesenteret.

Audun finner frem noen kameraer.

Han skal ut og ta bilder. Men han forteller ikke om hva.

– Ja, syns ikke dere også at Bulle har for mye tekst? Det er jo nesten kun tekst i den blekka der. Hvor er alle bildene? Et bilde sier jo mer en tusen ord, påpeker han.

Han er tydelig oppgitt. Gang på gang har han konfrontert Olav med problemet. Hver gang har han blitt avslått.

– Men hvis dere ser ham, kan du hilse og si at jeg har noe uoppgjort med han. Vi trenger å snakke sammen under fire øyne. Denne gangen slipper han ikke unna, nærmest roper fotolederen og forsvinner ut døren.

Men timene går, og ingen vet hvor Olav er. Kvelden kommer, og mørket senker seg over NHH. D et er n ær mes t helt s t i l le i Servicebygget, i sterk motsetning til helgens elleville festing og høye flaskeføring på Midtukefesten.

Bortsett fra noen lave basstoner fra kjel leren, så kjenner man ikke annet enn lyden av stillhet på kroppen. På handikaptoalettet sitter det en person bakbundet.

Noen ha r bu ndet ha n fast ti l toalettet med plastfolie. Det er Olav. Han prøver å åpne øynene, men det gjør vondt. Det høyre øyet er nesten klistret ig jen. Det er hovent og blodig. Han skimter en skikkelse stå ved vasken. Det er helt mørkt i rommet, og dessuten er personen maskert. Olav klarer ikke se hvem det er. Men det er allikevel noe veldig kjent med ham.

Eller er det en dame? Han klarer ikke å fokusere blikket. Alt blir bare tåkete. Så plutselig skjer det.

Det går kaldt nedover ryggen på Olav. Det skjærer i øregangene. Den maskerte personens telefon ringer.

En forferdelig ringetone. En sang, så kjent, så kjent. Men Olav klarer ikke å fastsette sa n gen . Va r det de dei l i ge

Hvem tok egentlig livet av vår k

Var det leder i Kjernestyret, Cilia Holmes Indahl, fordi hun nektet Olav penger til å kjøpe seng til Mediesenteret slik at han kunne meske seg med damene sine der? Var hun kanskje sjalu på damene selv, og tok livet av roten til problemet selv; Olav. Eller var tårene hennes ekte? Men hvorfor i all verden hadde hun overnattet på KS-kontoret?

tonene fra Gloria Gaynors «I Will Survive» han hørte? Hva slags syk spøk var dette? Olav visste godt at han ikke kom til å overleve kvelden.

Lyden får et voldsomt ekko i det lille rommet. Men personen svarer ikke. Trykker bare på opptattknappen. Som om det er viktigere ting i gjære. Det knitrer i rommet.

Personen spiser, og det knasker godt i tennene. Duften av fjærkre sprer seg i rommet. Med ett farer et voldsomt lys inn i Olavs øyne.

Han blendes fullstendig. Hadde han sett lyset? Plutselig kjenner Olav det stikker til i brystet. En lynrask bevegelse fra skikkelsen ved vasken. Knivbladet går dypt i n n i mel lom g u lvet . K n iven deler aortaen i to med kirurgisk presisjon. Personen tar masken fra fjeset og titter på hva som nettopp har skjedd. Olav tar et siste åndedrag og stirrer morderen sin

rett i hvitøyet, men rekker ikke tenke før hjertet slår sitt siste slag.

– Iiiiiiiiiiiiiiiiiik! Vaskedamen tar seg ti l ansi ktet og slipper langkosten i det hun åpner døren til handikaptoalettet. Det er et grufullt syn som møter henne. Cilia Holmes Indahl rykker til i sofaen inne på Kjernestyrekontoret. Hun gnir søvnen ut av øynene, før hun løper ut på gangen for å se hvor skriket kommer fra. Det samme grufulle synet møter henne.

Handikaptoalettet er tilgriset med blod. Mye blod. På g u lvet ligger det gladpack. I gangen ser man tydelige blodspor. De leder rett til Mediesenteret. Persiennene er nede. Cilia åpner døren med nøkkelkortet sitt. Hun sørget for å få tilgang etter at Olav stengte henne ute etter krangelen i går. Det er kaldt i rommet. Begge damene

Kan Saliba Korkunc, leder i Representantskapet ha drept vår ansvarlige redaktør?

Tok han livet av Olav med en kniv som en del av sin plan om kutt av tillitsvalgte i studentforeningen? Eller var han rett og slett bare lei av Bulle som den vaktbikkja avisa engang var?

ser liket av Olav Slettebø ligge makabert plassert i kjøleskapet.

Han er død. Og kald. Cirka fire grader celsius.

Cilia faller ned på knærne og roper: – Nei, herregud. Olav! Ikke si at det er Olav, vær så snill.

Men det var Olav som var drept.

Rett før settehelg. Kaldt og brutalt.

Me d en 2 0 c ent i met er l a n g kjøttkniv. På handikaptoalettet.

Bakbundet og med gladpack surret rundt magen. Morderen hadde vært presis og profesjonell. Og rask.

Politiet stadfestet dødstidspunktet til 22:27. Etter å ha avhørt de som befant seg i bygningen på det tidspunktet, har ingen hørt noe.

Eller sett noe som helst.

---------------------------------------I samarbeid med politiet hanker vi ut de fire som hadde hatt sine konflikter med Olav. Men alle de mistenkte bedyrer sin uskyld da

vi konfronterer dem med hva som har skjedd.

– Nei, vettu hva. Dette ligger utenfor hva til og med jeg, Steffen Stensrud, er kapabel til å utføre, sier Steffen Stensrud.

– Jeg er et lyspunkt i en ellers så n itrist hverdag. Det er vel innlysende at jeg ikke ville gjort dette?

Ha n sier i ti l legg at ha n på d r ap s t id s pu n k t et v a r p å en ekstraordinær generalforsamling med Navigatørene.

– Det står til og med i de ti bud at man ikke skal lyve, ei heller drepe, så det utelukker meg, sier han.

– Hva med deg, Saliba, du ble sett i gangene utenfor RG-kontoret bare en halvtime før dødstidspunktet.

Hvor var du da drapet skjedde?

– Jeg var bare innom for å gjøre litt forefallende arbeid. Litt studentråd, litt RS og litt tillitsvalgtsarbeid.

kjære redaktør Olav Slettebø?

Var det heller den største kraften av dem alle, Steffen Stensrud, som tok livet av Olav?

Hadde han fått et kall av Herren selv? Hadde han fått avslag på forespørselen om egen spalte i Bulle? Var virkelig hevngjerrigheten så stor? Så han på Olav som en konkurrent med å være skolens morsomste?

Men jeg forlot hovedinngangen rett før 22, sier han.

– Jeg skulle hjem. Det skulle jeg.

Cilia Holmes Indahl er fortsatt skjelven etter funnet av Olav, i det vi snakker med henne.

– Hvorfor sov du på KS-kontoret, Cilia?

– Jeg måtte jo prøve å sove på skolen i en sofa, siden Olav klaget så mye på manglende soveplasser på MS, sier hun med en tilsynelatende klump i halsen.

– Og her kan du gjøre både det ene og det andre, fniser hun og blunker med det høyre øyet.

Det virker som om klumpen i halsen plutselig er borte.

– Huff, jeg fikk noe på øyet, sier hun og virker med ett lei seg igjen.

Audun Bakke Andersen, leder i NHHS Foto, møter oss iført de samme klærne som dagen før.

– Nei, jeg fikk ikke vært hjemom

og skiftet, sier han.

– Hvorfor ikke?

– Oppdraget jeg var på dro ut litt i tid bare, that’s all.

– Oppdrag?

– Ja, sier han og peker på det store utstyret som dingler mellom beina hans.

– Kamera. Foto-oppdrag.

Vi oppdager blod på kameraet hans.

– Hva er dette, blod?

– Ja, det er mitt blod. Jeg tar så jævlig skarpe bilder skjønner du.

Prøver han å skjule at han drepte Olav bak humoren? Vi sitter rådløse igjen.

Eller var det leder i FotoNHHS, Audun Bakke Andersen? Likte han seg så godt på handikaptoalettet at han tok med seg Olav, bandt han fast med gladpack og like greit tok livet av ham der? Eller gjorde han det i et forsøk på å kuppe avisen og lage sitt eget lille bildemagasin?

De t fi n ne s så m korre an ge kt. V sp ø rs et du mål , h v i lk me n en? k un e n lø Vi t r sning enger er a l l hjel planl p vi agte k hevn an få aksjo svar , så n. Ha på kr vi k a r du k i n ful m g å 1.ma a t lbyrd e n n skje s per e i og v ige v v a p i r n år o e n s t t t il r ? Sen et Te vår. I ed@k d oss t t-På tilleg dit t 7bull inter g kan e t in . n os s . S vju i man den f varet o vinne innen anta på på e n li t stisk skekr e n ov e avise erras imme n kelse n får Lykk pakk du fr e t il ! e edag f ra 6.ma i.

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

Cyanid» v a k a «Sm

eg n Hillv av Joha

sover ig, solen d r e f r e n Sommere lover og aksje r e k ø b d Frem me blir over om aldri s l i r p a til En høst ver? jeg vesto o r d r o f r : Hvo eg da på Minn m

Det er mange folk med ord s men KS og RS er helt på jord Det er lite fornuftig som ko pakk sakene deres og kom d (Jeg håper ingen tar meg på

petid t full lø e d r e a regnet, d i stilner a m i å S å likvid ri vært s d l a , n e å skatt t igjen p t morbid Får snar livet hel o n i r e samen, M er det ek a d n e M cyanid. smak av n E r: e all va jeg k Det er h

D iktb o «Jeg er..» av Emil

Å være eller ikke være, skrev William.

For noe sludder og vås!

Og det hjelper så rent lite, min venn. Å sette seg selv i bås.

Man kan ikke betvile sin eksistens.

Man må være den man er.

Og det må man kunne bevise.

Selv i keiserens nye klær.

[m] 34

r» a «Om penga

kan ei For pengar an ikk – Nei, ein k

a seg Ein kan kjøp kje m mat, men ik n ikkj dropar, me er, m mjuke seng n ik lærdom, me kje stas, men ik ikkj glans, men ikkj moro, men me kameratar, ni tenarar, me en gråe hår, m ar rolege dag

lle Skalet av a j Men ikkje k

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

. sten e f la

så store, det. ommer fra dem, dere hjem! å ordet).

Anonym

e

k «Ik

n). este

re n

ba m(

» øde ten g s e e J . n et e ten t s r u e r p ba sp et

nd Me

-

Jeg

ga

ho e

ikk

n.

ste pre

n. este h t e av De de j ma . n d a e o d n r ten t n s e a a g e r m d Je ar dam gjor jøt i . k e s k ik eg g sten Jeg e O m t e o r e likt la . att e p g s g k a e k ten h i J s g e t o c e n ok lad en odt ke i k g k g r i nen e o J e j pu t de s k k li eda an kom men R H , e Så ikk ld y k e s l vil in g ns e e J t s re rp a v t De g ko

vid gra

e likt

o n a n za

rborg av Arne Ga

iter det. in få alt, he kje det.

g

mathug, je helsa, vevn, men ikkje s

kkje vit, venleik , je hygge, je gleda,

skap, en ikkje ven p, ikkje truska , n ikkje æra fred. r, men ikkje

ar. få for peng in e n n a k g e tin l. r pengar fa fo je k ik r e jernen; den

tenker, g i hagen og Ofte sitter je er jeg.

Ofte bare sitt ved bordet, r jeg middag e is sp r e g n a Noen g jeg. r bare spiser Andre gange riner, g er trist og g Det hender je . are griner jeg Som regel b n min. lltid stilongse Jeg stryker a

achim o J v a » n te n e d tu S «

Bacha

Dagen er ung s tung Men virker endeslø Jeg ser på klokken ken k Tar på den høyre so

e Ser sengen stå alen Ingen klær er rene Leg ger meg nedpå pp igjen o Kommer meg ikke

35

[m]

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

1 – Presser vi mer nå, må vi hvertfall skifte til neste nummer.

1

2

2

– Fyra avsugningar värje dag, det är minimjumskravet en mann burda ha!

Amatør for siste gang Foto: Aditya Kothari og Jonas Berggren

3

5

4

3

[m] 36

– Dette er ikke en revy jeg ville servert bikkja mi engang, forteller Hellstrøm.

4

Påtroppende UKEN12-leder Matz Christian Ruud forteller om hva han har under kilten.

5

UKENs maskotfigur Orvil var en selvskreven gjest, og startet ballet med sin egen sang.

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

Postgirobygget Foto: Jonas Berggren Arne Hurlen, vokalist i Postgirobygget, sitter tilbakelent i en sofa inne på Backline sitt rom. Vi slenger ut noen spørsmål:

– Er dere lei av rockelivet?

– Nei nei. Langt ifra. Men vi har blitt litt mer voksne nå. Ikke så veldig, men litt.

– Er det kult å være sommerband som sprer god stemning, eller er dere dritt lei av det?

– Vi digger det, vi. Det er moro å lage fest.

– Hvordan er det å spille konsert på NHH? – Det er helt topp. Flotte damer her!

– Apropos det. Dere er jo selve gitarnachspielbandet. Er det fremdeles kult å dra fram gitaren for å kapre kvinner?

– Tja.. Vi har vel sluttet å gjøre det selv.

Men det funker jo ganske bra, så det kan anbefales.

Tekst: Olav Slettebø – Hva står på raideren deres?

– Det er ganske beskjedne saker. Litt mat og snacks. Men vi sørger også for å få noen flasker god vin, så det blir noen glass.

Vi satser på en tur ned i kjelleren etter konserten!

Hurlen tar opp en boks bakesnus, og kommer med et hjertesukk: – Jeg skjønner ikke hvorfor alle har begynt med snus i pose. Da får man jo ikke med seg gleden av å bake selv. 80 prosent av gleden er jo bakingen. Akkurat det samme er tilfellet med brødbaking - det er i eltingen magien ligger.

Jepp!

37

[m]

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

PUDDER OG BLUEBIRD: Fantastiske forhold i Myrkdalen satte et verdig punktum på en lang skisesong.

SOL OG ALKOHOL: Eins, zwei, drei - Lurken!

HYTTEKOS: Og skal man på Lurken-tur, så drikker man.

Skifestival i Myrkdalen Foto: Lurken Skilag

Påsketendenser og fantastiske skiforhold da Lurken Skilag arrangerte sin årlige skifestival.

HOPPER DU PÅ SKI, SÅ HOPP: - Dere, se på meg ‘a! Jeg hoppet på ski og kom i avisa!

[m] 38

BRILLESKILLE: -Hei, det er ikke jeg som har spist opp ketchupen!

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

EG SER: - Eg ser at du e tørst. Skål!

Jentemiddagen Foto: Ragnhild Stenvaagnes

100 damer fra NHH ble samlet til middag i regi av StartNHH.

TIL TOPPS: Camilla Andersson oppfordret jentene til å sikte mot sjefsstolen i arbeidslivet.

OH MY GOD: Jan Thomas var på plass, men Christoffer hadde lagt seg.

FRED UT: Årets jentemiddag bød på treretters middag med tilhørende mengder vin.

39

[m]

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

ASAP PÅ PLASS: Alltid seier, alltid promille. Oppskriften slo ikke feil da NHH tok sin tiende strake seier. BI ble ydmyket med 1 time, 7 minutter og 8 sekunder.

BergeNSBaneløpet Foto: Marie Skjelbred og Erik Hapnes

Overkjøring. Igjen. Tiende året på rad. NHH knuste BI i BBL 2011.

RUN, FORREST, RUN: Leder i StafKom, Kenneth Fegri, var selv med på moroa.

[m] 40

SPRATT CHAMPAGNEN: Ellevill jubel da seieren var i boks.

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

KOSESTUND HAR GULL I MUNN: Det er godt med en god klem iblant, særlig når kroppen ikke spiller på lag.

NHH ALLTID I FRONT: Det var vel aldri noen som tvilte på hvem som skulle dra i land seieren.

KLASSEFORSKJELL: Nei, nei, BI-gutt, det ble nok tap til slutt.

IKKJE TÆNK PÅ DET: Man skal feire mye før ørene detter av.

GLA’ GUTT: Symposiets røde løper var rød. Veldig rød.

41

[m]

g limt*

* [m] 42

FOTOGRAFENES FAVORITTER

JOAKIM BRATLIE FOTO NHHS

«It was like a war zone where a neutron bomb had gone off. I always felt I was in the middle of a war where the enemy was invisible. All the houses and buildings were intact with all the furniture, but there wasn’t a single person left. Just deep silence everywhere.»

- Natalia Manzurova, Chernobyl cleanup survivor

K7 BULLETIN - TIRSDAG 12. APRIL 2011

på

GET YOUR CRAP AND GET OUT: Nå pakker DoffPett sakene og trer inn hos en av de av fire store som konsulent. Han vil bli savnet.

Kulthelten Christoffer Pettersen søker jente med husmorsskole, men har selv få ess i ermet.

Hva er ditt beste sjekketriks?

– Oi oi oi, nå er vi på tynn is, jeg har alltid vært singel. Det må bli: «Hadde det ikke vært for at jeg var singel hadde jeg sjekket deg opp», men det fungerer jo tydeligvis ikke så bra. Vi får se på dette som en stor kontaktannonse.

Hva er ditt verste sjekketriks?

– Det blir nok det samme, det fungerer jo ikke…

Hjelper det å være høy og mørk?

– Det hjelper jo litt, men ikke i det lange løp. Det blir mye kortvarig glede, for å si det sånn. Jeg har lovet min mor å gifte meg med en med husmorsskole. Kombinasjonen 25 år, singel og husmorsskole finner du dessverre ikke på NHH. De er jo alle femti år eller så må jeg til England, hvor de faktisk har husmorskole.

Du vurderte ikke å gå på LSE eller noe i det området for å finne drømmekvinen altså?

– Nei, det tenkte jeg ikke på. Det burde jeg kanskje gjort. Jeg får gjøre det i mitt neste liv eller i ferien.

Det ryktes at du har startet mange interessegrupper, hvor mange har du startet?

– Mange av mine interessegrupper har kun ett offisielt medlem, meg selv. Jeg vil heller kalle de uinteressegrupper.

For eksempel i Pentagon, STG Gyros og NHHI Ikkje tænk på det, er det en del som burde vært medlemmer, men som ikke vet om det selv enda.

Har du noen skjulte talenter?

– Utover partytriks har jeg seks i kunst og håndverk, det er det ikke så mange som vet. Jeg var rett og slett flink i faget, jeg utmerket meg!

Akkurat nå driver jeg og syr mitt eget BBL-kostyme hjemme, så jeg får fortsatt brukt den kunnskapen sånn sett.

Går du ofte i kjole?

– Utenom BBL? Ja? – Ikke så ofte. Jeg går mye i shorts.

Jeg bruker det halve året. Har 40 shortser, og 10 av dem er røde. Jeg åpner shortssesongen når andre åpner grillsesongen, altså rundt påsketider, også varer den frem til høstferien.

Hva syntes du om at søsteren din begynte på skolen sammen med deg?

– Det tok jeg fint, men i begynnelsen trodde folk det var kjæresten min. Jeg har jo blitt nødt til å ta det litt mer med ro i klubben, men nå er hun på utveksling.

Har du noen eksamenstips til en YAF? – YAF? Young aspiring førstekullist, så klart.

– Gjør oppgavene, les jevnt og ikke feste så mye. Det er kanskje ikke så lett å gjennomføre i praksis, men møt opp i mine stud.ass-timer. Se i fasiten før du gjør oppgaven, da sparer man tid ved å ikke gjøre feil.

Tett Hvordan klarer du egentlig å kombinere å være en kjekk-i-pelsen bergenser og skoleflink student?

– Jeg har jo et alibi når jeg er stud. ass, og det virker heller motsatt når jeg er på fest fordi folk tenker ofte «ka i helvete gjør datalæreren her?».

Kommer du til å få NHH-festabstinenser når du slutter?

– Jeg håper jeg slipper det, men jeg kommer tilbake til UKEN og andre alumnivennlige arrangementer.

Siden du er fra det stedet i Bergen der kun de tøffeste av de tøffe tør å dra, Fanahammeren, kan du lage en rap om deg selv?

– Det blir vanskelig! Rap er det jeg er dårligst på. Det går ikke an å være kreativ på kommando, det kan du sitere meg på. Men jeg gjør et forsøk: “Eg e med på det meste, eg likar å feste. Alt eg tar i blir til gull, nei det var bare tull. NHH is the shit og BI er dritt”

Christoffer Pettersen

ASAP, Pentagon, Stud.ass. og NHHIkkje tænk på det

Fem kjappe:

Estimert IQ: – Aldri tatt en IQ-test, men du er ikke smartere enn det andre tror du er.

Mental alder: – Jeg er det nærmeste du kommer en førstekullist i en femtekullskropp.

Ditt aktivitetsnivå i NHHS beskrevet med et dyr: – Tja, hva er det som er høyt og brautende og bergenser da? Sid! Hatsang på vors: – Jeg er en fleksibel mann, jeg kan høre på det andre liker. Men «Happy» fra Infinity er yndlingssangen i disse BBL-dager.

Plan B: - Det tenkte jeg på i går. Sirkusdirektør, da blir jeg i hvert fall direktør.

Tekst: Mette Cecilie Botnevik Foto: Thomas Borgen Ha

43

[m]

Morgendagens Næringsliv

K7 Bulletin ønsker alle våre lesere en god påske!

www.mn.no

Til sjøs Yo, ch-ch-ch-check Tirsdag 3. september 1643it!

Nr. 8 Årg. Over gjennomsnittet

SNIKISLAMIFISERER NHH Har du lyst til å bli redaktør?

RS-representantene

Lyst på kuse?

Tørt i din truse?

Løssalg: 3 gullmynter og et trebein Salibaba Koncurs og 987 lesere med bart Da må du bli med i Bulle-huset!

Ninazi Kobrabandeh NHH Her er det moro for kvinner vil ogrevolusjonere menn med halal-kjøtt og ÅrskavalQvale Bli med nå, så får du pult igjen!

Sharialoven.

Hør på Johan, en erfaren mann –Islam er den religionen vokser raskest i Han setter alle pikers hjertersom i brann verden.

Det er bare et Fordi han har vært magasinredaktør tidsspørsmål før vi alle er Nå feier'n over kvinner, det er alt han muslimer, siergjør Salibaba med hevet stemme.

Enhver redaktør har shitloads av sjarm På en benk utenfor Kvinner i kø, med diger barm Gudbrand på Symposion: skolen legger han ut om —Hvaredaktørene, skjer med at helemil etter mil Jakter Representantskapets planer NHHS drikker rødvin?

Fordi deplutselig er kule og fordi de har stil NHH skal bli for hvordan den beste økonomiskolen i hele verden.

Etter å ha skrevet tre føljetonger

Får du klå på de deiligste hurraballonger –Se på Ninazi. Hun er et Ja, det er en sann glede å lage godtavis kvinnfolk. Hun vasker hus, lager mat og føder Nærmere kommer du ikke til paradis

unger. Det er bra. Men hun har ikke noe på Service Trusa går ned - trompeten går opp å gjøre. Der bør kun de Du utbasunerer: For en kropp! skarpeste av de skarpe Det er en suksess av de virkelig være,store og det er hun ikke, forteller han med store Bulle får alltid det siste ordet øyne.

Har du lyst til å få sjøsatt snekka?

INNFØRER SHARIALOVEN Gudbrand på valgshowet: At bare menn skal få Da er Bulle et regelrett Mekka!

—Hahaha, de heliumslov til å gå i forelesning Liker du heller tukle med gutter? ballongene vi får å gjennom på Service er kun ett av DaPeppes-avtalen bør du søkeerK7Minutter! jo bare mange radikale forslag RS helt fantastiske! Jeg tror jeg må tilbake på KS-kontoret og hente meg en til. HELIUM!!

Hugz and kizzez Big-O and Tiny-E

har fremmet denne høsten. Å skrive Sharialoven inn i Loven om NHHS er et annet mål de har for øyet.

Den skal finskrives i juleferien, da verken Ninazi eller Salibaba feirer jul.

–Det eneste positive med julen er at det er så billig marsipan. Salibaba elsker marsipan. Men ikke marsipangris da. Vi spiser jo ikke gris, forteller Ninazi.

Husk å stille til valg!

SKUMLE PLANER: Salibaba Koncurs vil ha halal-kebab i SIB-kantinene. Her avbildet sammen med en av hans mange koner, Ninazi Kobrabandeh.

Rent praktisk forteller de at lovendringen ikke får store konsekvenser i det daglige.

–Kvinner nektes selvfølgelig adgang til FM, Klubben blir bønnerom og kantinene vil servere halalkjøtt. Ellers blir det meste som før, lover Salibaba.

samtalen og lener seg over Ninazi for å rette på skjerfet som dekker deler av ansiktet hennes.

–Da jeg stilte til valg i vår fokuserte jeg på økt synlighet, men det er viktig å presisere at dette kun gjelder menn. IKKE kvinner!

IKKE-ETNISK RS

LITE MOTSTAND

Salibaba er assyrer og Ninazi er halvt iraner. Det gjør at hele 75 % ledelsen i Representantskapet er fra Midt-Østen, mot totalt 2 % i hele stud.nhh.

–Islam får mye dårlig omtale i media her i Norge.

Dere såkalte etniske nordmenn blir hjernevasket til å tro at det er den møkkete kristendommen som er tingen, sier Ninazi.

Salibaba stopper brått

Gudbrand på FM: —Nå er jeg lei. Drittlei.

Til helvete med hele langsiktighetsprosjektet. Nå går jeg hjem!

7 0835256027649838642

Nyheter N/A Annonser 8 Under nattbordet 90210 EtterBørs 7

NØKKELTALLENE

–Ikke snakk til mannen før jeg sier at du kan snakke til mannen, vrinsker Salibaba tydelig stresset. Han drar

Børsen opp 100,000%

Lesesalen på Merino + 448 studenter

KS-Gudbrand + 1 grisedrøm

NHH + 753,5 barter

K7 Bulletin - 100 000 i inntekter

NSEBA - 2 ord takk!

NHHS - 35 tillitsvalgte

Velferdstinget Nye KS NHH Club Klubben Neandertalere

Dole Hvermansen, styremedlem i RS tusler tilfeldigvis forbi. Han har tydelig noe han vil fortelle Salibaba.

–Jeg har sjekket litt rundt. Det er ikke så god stemning for å gjøre om Klubben til bønnerom likevel, forteller han uvitende om intervjuet.

- gehør +/- 1 strategi + 1 risikoprosjekt - Øl - enda mer IQ

NU + 1 pinlig telefonsamtale K7 Bulletin - 1 tulletin Norge og Sverige + 10 års overvåkning KS-Maren + 1 hemmelig Apple-avtale MS - 3 redaktører (salen neste)

66 6 66

frem et AK-47-gevær for å vise at han mener alvor.

Dole stilner.

–Islam virker veldig ... koselig og ... jeg synes det er bra .... med islam og sånn, stotrer han. Svetten renner.

Salibaba klapper han på skulderen.

–Godt gjort, din vantro hund. Du slipper pisken i dag.

TOMMEL OPP: Dole Hvermansen stiller seg 100 % bak forslagene om å islamifisere NHH.