K7 Bulletin #1 2018 by NHH Alumni

Tirsdag 6. februar 2018 • Årgang 55 • nr. 1 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

ZERO WASTE

10 tips til en grønnere hverdag

INN MED DET GAMLE

Miljøvennlig shopping

SIV JENSEN

Fra student til finansminister

TI ÅR ETTER KRASJET Den store depresjonen på 1930-tallet førte til markedsregulering, og 70-tallets oljekrise ble et ideologisk oppgjør. Ifølge Ola Grytten har ikke finanskrisen i 2008 fått tilsvarende følger.

UTGAVEN ER SPONSET AV INVESTERINGSSELSKAPET CARDID A/S.

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

18-21

LEDER

Bulle stiller spørsmålet: lukker NHH øynene for seksuell trakassering mellom studenter på skolen. NHH nekter å svare på spørsmål om hvilke konsekvenser seksuell trakassering gir, noe Bulle mener er for svakt.

4-8

FINANSKRISEN

I år er det 10 år siden finanskrisen. Hvordan har den påvirket økonomipensum? Kjetil Storesletten og Ola Grytten forteller om krisens historiske bakgrunn og dens konsekvenser.

FAGMILJØET

6-7

ØKONOMIPENSUM

BANKPRAKSIS

DO MANNEQUINS MATTER?

COMPLAINING IS A PRIVILEGE

23-31

MILJØ Lær å leve et mer bærekraftig liv med Zero Waste, og oppdater garderoben på klesbyttefest.

30-31 KLESBYTTEFEST

Kun 1/10 av Norges høyest rangerte økonomer kommer fra NHH. Finansministeren forteller om sin tid på NHH.

22-26

KULTURBULLE Bli med på en reise til eksotiske Cuba, eller hopp på UKEcruiset. Her finner du også en oppdatert guide til hva som skjer i Bergen.

FLASHBACK

10-11 SIV JENSEN TOPP 10 ØKONOMER

14-15 DYPDYKK 16

18-19 WHERE EAST MEETS THE WEST

28-29 ZERO WASTE

ØKONOMI & SAMFUNN

In this section, we explore the world through travel, and scroll our way through Instagram.

24-26 PORTRETT: ØYSTEIN L. HEGGEBØ

9-16

INTERSECTION

LESERINNLEGG

Daglig leder Marie Blekastad

K7 www.k7bulletin.no Helleveien 30 5045 Bergen

Ansvarlig redaktør Caroline B. Grundekjøn Økonomiredaktør Trygve Opheim Magasinredaktør Amalie Halle Christensen Intersectionredaktør Anoosh Iqbal Journalister Ahmer Saeed Eirik Helgaker Håkon Frisell Krattum Iffat Tarannum

Ingvild Kristine Hoel Jarand Reiersen Jonatan Seemann Lise Riska Marte Blix Iversen Sebastian Valenzuela Vilde Nakkim Markedsansvarlig Caroline B. Grundekjøn Fotoredaktør Benedetta Bellotti Sindija Liepina Art/Creative Director Emeline Picard Maria Vatnøy

SATIRE: UKECRUISE

SINNAFEMINISTEN

QUIZ

REISEBREV: CUBA

VERDT Å FÅ MED SEG

TETT PÅ: AGNES BERNES

BAKSIDEN

Grafisk utforming Abbera Ramanan Ala Piotrowska Anna Herpin Anoosh Iqbal Bjørnar S. Tømmerås Carl H. Bache Clara Coudoin Ella Holi Erik Shikerin Fabian Johnson Guangna Zhang Halvard Sandvik Jansen Hanna Reistad Hedda Sofie Borgen Ingvild Rooth Janka Zamecnikova Jennifer Maria Forfang Magnus Kristoffer Liaaen

Marie Ilona Kramarics Borg Nafouat Mahé Sahil Sadana Sebastian Valenzuela Vilde Dyrnes Ulriksen Trykk Schibsted Trykk Magasinforside Ala Piotrowska ØMERKE ILJ T M

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

LEDER

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

Leder Tips: red@k7bulletin.no

NHH LUKKER ØYNENE FOR SEKSUELL TRAKASSERING I november i fjor ble jeg utsatt for seksuell trakassering av en medstudent på NHH. Jeg mottok sjikanerende og truende meldinger av seksuell karakter fra en medstudent jeg aldri hadde møtt før. Gjennom meldingene ga han inntrykk av at han fulgte meg rundt på skolen. Selv om jeg ignorerte meldingene, eller ba ham om å slutte, fortsatte de å komme. Jeg følte meg etterhvert utrygg på skolen, og jeg bestemte meg for å varsle NHH om situasjonen. Da jeg varslet administrasjonen, ble jeg fortalt at jeg var den andre kvinnelige studenten som meldte fra om en sånn type sak den dagen. Til Morgenbladet oppgir NHH 18. januar i år at de har mottatt null varsler om seksuell trakassering i kjølvannet av #metoo-kampanjen. Denne kampanjen startet en måned før jeg varslet om min sak til studieadministrasjonen. Da jeg meldte fra om at jeg ble seksuelt trakassert ble jeg møtt av to forståelsesfulle damer i administrasjonen. Likevel opplevde jeg at situasjonen ble forsøkt bortforklart: «han liker deg, men er håpløs på å flørte», og «ikke gi ham oppmerksomhet, og han vil nok slutte», var blant rådene jeg fikk. Dette ble nok sagt i beste mening, men den underliggende oppfatningen var klar: denne type handlinger er ikke så alvorlige, kan overses og vil gå over av seg selv. Denne holdningen ønsker jeg å utfordre. Dersom vi ignorerer trakasserende oppførsel godtar vi både den og ukulturen den medfører. Bulle har de siste ukene vært i kontakt med både

skoleledelsen og studentforeningen angående #metoo. Vi har blitt møtt av et rektorat som nølende forteller om hvor mange varsler de har mottatt, i sterk kontrast til både BI og UiB som er åpne om antall varslinger fra både før og etter kampanjen. NHH ville ikke svare på hvilke konsekvenser seksuell trakassering får hvis det oppdages. Det er urovekkende. Skoleledelsens innstilling til problematikken er altfor svak. Å gi uttrykk for at det finnes konsekvenser for uakseptabel adferd, uten å kunne vise til konkrete tiltak, er uholdbart. Studenter må kunne forvente tydelighet i spørsmål som angår deres velvære. Det foreligger utvilsomt et holdningsproblem på NHH, og i stedet for at skolen går hardt ut og slår ned på denne uanstendige oppførselen, virker det som at de foretrekker å glatte over den. Kvinnelige studenter ved NHH har krav på respekt og en trygg studenttilværelse. Mangelen på konkrete tiltak mot seksuell trakassering er en fallitterklæring mot uakseptabel, krenkende og nedverdigende oppførsel mot kvinnelige studenter. Jeg er langt fra den eneste kvinnen som har blitt utsatt for seksuell trakassering av mannlige medstudenter på NHH. De fleste mannlige studentene på skolen er gode, reale menn med respekt for kvinner. Dessverre gjelder ikke dette alle. Jeg har snakket med kvinnelige studenter ved NHH som har fått uønskede «dickpics» fra medstudenter, som har blitt klådd på i Klubben og kvinner som har blitt «slutshamet». Gitt de enorme ressursene som finnes både i administrasjonen og studiemiljøet på NHH, burde skolen vår ta sikte på å være bedre enn andre institusjoner på å motvirke seksuell trakassering. Det er en innsats som krever noe av oss alle. Slik situasjonen er nå, er NHHs rennomé som en ærverdig skole under angrep. Vi må ha et studentmiljø og studieadministrasjon som ikke undergraver det gode ryktet skolen har bygget opp over generasjoner, men som heller sikrer en trygg studiehverdag for kvinnelige studenter. Dit har vi en lang vei å gå. Det er på høy tid at studieadministrasjonen ved NHH blir mer åpne om at seksuell trakassering er et problem også hos oss. Først ved å erkjenne problemet, kan vi bekjempe det. Jeg ønsker også å oppfordre til en holdningsendring blant stud. nhh der vi sammen skaper et studentmiljø som er trygt for alle. Slutshaming og andre former for seksuell trakassering hører ikke hjemme på skolen vår!

C. Grundekjøn FOTO: VILDE DYRNES ULRIKSEN, FOTO NHHS

ØKONOMI & SAMFUNN

K7 Bulletin

tirsdag 6. februar

12,7% av amerikanske bruttonasjonalproduktet ble brukt i offentlige støttetiltak til amerikanske banker

Om "Financial Product Safety Commission" hadde eksistert for 10 år siden hadde finanskrisen vært unngått SENATOR ELIZABETH WARREN

PRESIDENT GEORGE W. BUSH

September og oktober i 2008 var den verste finanskrisen i verdenshistorien, inkludert den store depresjonen TIDLIGERE SENTRALBANKSJEF BEN BERNANKE

NOBELPRISVINNER JOSEPH STIGLITZ

Amerikanske husholdninger mistet

8,8

millioner

$19 200 milliarder i oppsparte midler

arbeidsplasser gikk tapt i USA

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

KRISEN UTEN KONSEKVENSER Den store depresjonen førte til markedsregulering, og oljekrisen på 1970-tallet ble et ideologisk oppgjør mellom planøkonomi og markedsøkonomi. Ifølge Ola Grytten har ikke finanskrisen fått tilsvarende følger. Trygve Opheim, Caroline Grundekjøn okored@k7bulletin.no, red@k7bulletin.no

18. mars 2008. Nyheten om at storbanken Bear Stearns blir lagt ut på opphørssalg sender sjokkbølger gjennom finansmarkedene. Snart avdekkes et stort problem i boligmarkedet. Prisene har steget jevnt over mange år, og amerikanske banker har vært villige til å gi gunstige lånevilkår til kunder som spekulerer i boligkjøp. Rettighetene til disse boliglånene har blitt solgt av videre av bankene og kjøpt som investeringsobjekter av pensjonsfond og andre spekulanter. — Største siden 1930-tallet I juli 2008 garanterer det privateideselskapet Fannie Mae* for boliglån, lånegarantier og verdipapir basert på boliglån til en verdi på 2.100 milliarder dollar. Store deler av de underliggende verdiene forsvinner i løpet av våren, og i september velger myndighetene å ta kontrollen over både Fannie Mae* og Freddie Mac**, som mangler evnen til å skape sikkerhet i boligmarkedet. Få uker senere går storbanken Lehman Brothers overende. Den påfølgende finanskrisen blir den største verden har sett siden 1930-tallet. – Det var et enormt sjokk, sier Kjetil Storesletten, som sitter i sentralstyret til Norges Bank og er professor i makroøkonomi ved Universitetet i Oslo. – Sysselsettingen falt som et lodd i alle land. Børsene havarerte, og det oppsto en stor frykt for at hele verdensøkonomien skulle smelte. Det var en krise på en enorm skala.

Påfølgende statsfinansiell krise Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), sier at selv om den akutte finanskrisen etterhvert tok slutt ble den avløst av en statsfinansiell krise. Den tok til først i 2009. Mens finanskrisen på 1930-tallet førte til nye ordninger for markedsregulering, og krisen på 1970-tallet endte med et ideologisk oppgjør mellom planøkonomi og markedsøkonomi, har ikke krisen i 2008 fått lignende følger. Grytten mener at den først og fremst har ført til krav om større soliditet i bankene. – Man har også blitt klar over hvor farlige potensielle bobler er i markedet. Det har man forsøkt å gjøre noe med ved å gjøre det vanskeligere å få tilgang på boliglån, sier Grytten. I Norge har man strammet inn reglene for kjøp av sekundærbolig og økt kravene til egenkapitaldekning ved boligkjøp. I sum har det blitt vanskeligere å få boliglån enn før krisen, ifølge Grytten. Finans over ende Finansinstitusjonene gikk over ende i mange land, og hvor regjeringen valgte å strekke ut en hånd til bankene. På Island førte situasjonen landet til randen av statlig konkurs, og i USA måtte skattebetalerne kausjonere for bankinstitusjonene. – Man fikk en overføring fra skattebetalere til bankeierne i det finansielle systemet, og det brakte helt klart med seg en

NHH-PROFESSOR OLA GRYTTEN

FOTO: NHH

politisk dimensjon, sier Storesletten. Grytten legger til at den offentlige gjelden har økt betraktelig, og at der et problem som gjenstår å løse. Politiske konsekvenser Storesletten mener at skattebetalernes redning av finanseliten er en av årsakene bak opprøret i Det republikanske partiet. – Politikerne hadde solgt ut til finanseliten. Så kan du diskutere om det var nødvendig, legger han til. Han mener redningen av verdensøkonomien kan personifiseres av sentralbanksjefen Ben Bernanke. – Han gjorde et enormt bidrag for å holde det finansielle systemet gående, sier Storesletten. Preger fagmiljøet Men finanskrisen hadde ikke bare politiske og økonomiske dimensjoner. Storesletten sier at krisen fortsetter å prege økonomifaget, og fokuset til det økonomiske fagmiljøet. – Det har vært et slags jordskjelv hvor veldig mye av fokuset har vært på finanskrisen. Innenfor makroøkonomi trodde man på det tidlige 2000-tallet at mange av utfordringene i konjunkturanalyse var løst. Det var færre og færre studenter som studerte makroøkonomi, og så kom krisen, sier Storesletten. Han sier at krisen førte til at man innså at makroøkonomi var mer komplekst enn hva man tidligere hadde trodd. – Som makroøkonom skal du prøve å

studere en mosaikk, hvor det ligger mye grener og mye annet over. Når det kommer en storm som kaster rundt på disse grenene, så er det nye sammenhenger som kommer til syne, sier Storesletten. Undervurdert finans — Han sier at den første konklusjonen man trakk var at økonomer hadde undervurdert rollen som finans spiller i økonomien. – Før finanskrisen hadde man teorier om likviditetsfeller hvor en økonomi har enten null inflasjon eller deflasjon, men det ble sett på som en teoretisk kuriositet. Plutselig var vi der, sier Storesletten. Etter finanskrisen satte den amerikanske sentralbanken Federal Reserve ned styringsrenten fra 5 prosent til et historisk bunnivå i desember 2008 på 0.25 prosent. Siden 2016 har renten begynt å klatre oppover, og befinner seg nå på 1.5 prosent. – Hvilke resultater har forskningsfokuset på makroøkonomi ført med seg så langt? – Det er for tidlig å si. Det er en grunn til at man valgte å behandle finans som smørjen som får maskineriet til å gå rundt. Når du prøver å ta finans inn i de økonomiske modellene blir det utrolig komplekst veldig raskt, avslutter Storesletten. *Federal National Mortgage Association **Federal Home Loan Mortgage Corporation

UIO-PROFESSOR KJETIL STORESLETTEN

FOTO: NHH

FOTO: UIO

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

LÆRDOMMENE A — Dersom man skal lære, må man tørre å gjøre noen feil, sier Victor Norman.

kning har et godt stykke å gå. – Når jeg ser tilbake på det jeg lærte som student mellom 2000 og 2005, er det absolutt mangler som jeg håper man tok lærdom av etter finanskrisen, sier Reinertsen.

Eirik Helgaker eh@k7bulletin.no

Lett å skylde på økonomer I kjølvannet av finanskrisen var det flere som stilte spørsmål ved økonomifaget, og evnen til å kunne motvirke og forutse økonomiske kriser. Victor Norman, professor emeritus ved Norges Handelshøyskole (NHH), sier at man bør fokusere på å lære å takle kriser, mer enn man bør prøve å forutse dem.

The Economist prydet i 2009 forsiden av bladet med et bilde av en økonomisk lærebok som smelter. Maria B. Reinertsen, samfunnsøkonom og forfatter, er blant dem som mener at økonomisk ten-

– I ettertid ville omverdenen mene at finanskrisen var økonomiutdanningens skyld, heldigvis kom man til konklusjonen at det var galt. Den kritikken som ble rettet mot makroøkonomi som fag er delvis berettiget. Den treffer litt i den forstand at den makroøkonomiske konsensusen som utviklet seg frem til finanskrisen ikke hadde noe fast grunnlag, sier Norman. Reinertsen opplever også at det er lett å skylde på økonomer etter en finanskrise. – Men det er en anklage som må presiseres. Det var flere kjente økonomer, blant andre Robert Schiller, som advarte mot at den mulige boligboblen i USA

kunne føre til en finanskrise. Men det var få som så den store sårbarheten finansmarkedet hadde, sier hun. WIntegrert i undervisning Kort tid etter starten på finanskrisen i 2007 satte Norges Handelshøyskole (NHH) i gang tiltak for å forstå finanskrisen. Resultatet ble en overhaling av undervisningsmateriellet. – Det var en felles enighet på NHH om at dette var noe vi ikke kunne forholde oss passive til. Vi startet høsten 2007 et femårig forskning- og formidlingsprogram på krise, omstilling og vekst. Den gikk ut på både å følge krisen, se på årsa-

Norges Handelshøyskole: Har endret pensum siden finanskrisen.

FOTO: VARDE SOLUTIONS

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

ØKONOMI OG SAMFUNN

AV FINANSKRISEN

FOTO: FREDRIK ARFF

Maria Reintertsen: Vil ha mer økonomisk historie i økonomifaget. ker og konsekvenser av den og integrere misjonen etter en flystyrt. I etterkant er den i undervisning på NHH, sier Nor- det derimot vanskelig å se at det har hatt noen betydning, utover litt strengere krav man. Blant annet har fagene makroøkonomi, til egenkapital. Finanskrisen traff Norge samfunnsøkonomi og internasjonal øko- i størst grad indirekte, noe som også kan være en forklaring på nomi blitt endret ethvorfor den ikke i så ter krisen. – Det var to beBobler og kriser er helt stor grad har ført til selvransakelse, sier grunnelser for at vi nødvendig for utvikling Reinertsen. måtte gjøre det, det Hun mener at var å ta krisen på aldet fra utsiden av vor, den andre var at VICTOR NORMAN er lite som tyder på krisen stilte spørsmål endringer i norsk ved en del vante forøkonomi. estillinger og det var – En annen side ved dette kan være på den måten en faglig utfordring å se hva krisen prøvde å fortelle oss om våre egne at man ikke føler at kritikken som fag, forteller Norman. økonomifaget fikk etter finanskrisen har truffet norsk økonomi så hardt. Særlig — Lite synlige resultater siden SSB har brukt andre modeller enn Maria Reinertsen mener på sin side at ende mest kritiserte DSGE-modellene, sier dringene i økonomipensum har vært lite Reinertsen. synlige. – Det var en vilje i Norge for å lære av — Vanskelig å forutse krisen, og man satte seg ned og gikk gjen- Økonomer har blitt kritisert for å ikke ha nom norsk økonomi, litt som havarikom- gitt noe varsel før krisen. Victor Norman

mener at det ikke er sant, samtidig som man ikke kan forutse en boble. – Det var en boligboble som var predikert så mange ganger at da den først kom, så kom den som en overraskelse. Egentlig var finanskrisen forutsigbar, ved at det latente spareoverskuddet var velkjent blant økonomer før 2007. Problemet var at verden gikk på høygir hele veien fra 2001 til boblen sprakk i 2007. Ingen vet når en boble brister før den brister, for da ville det ikke vært noen boble, forteller Norman. Økonomifagets ansvar Norman sier at det er viktig å gjøre feil for å lære. – Bobler og kriser er helt nødvendig for utvikling, sier Norman. – Den forrige boblen vi hadde var dotcom-boblen. Uten den så hadde vi ikke hatt så avanserte telefoner som vi har i dag. Det var tragisk for de som mistet jobben under krisen, men fantastisk for Apple som kunne plukke opp alle patentene gratis og produsere telefoner, sier Norman.

Fokus på menneskelige feil Maria Reinertsen mener at man er nødt til å bygge en bredere forståelse for hvordan verdensmarkedene egentlig fungerer for å ha en mer robust økonomi i fremtiden. – Å kunne forske på ekte markeder hvor man inkluderer menneskelig atferd tror jeg vil være den beste måten å konstruere den mest riktige økonomiteorien. Dette står i sterk kontrast med de enkle tilbud- og etterspørsels-modellene som man lærer i grunnfagene. Et fokus bør også være på irrasjonalitet, hvor man selger for mye i dårlige tider og kjøper for lite i gode tider, sier hun. Hun tror også at økonomifaget har godt av å inkludere mer økonomisk historie: – Både for å lære om tidligere feiltrinn og få inspirasjon til nye retninger faget kan ta. Økonomi er ikke som medisin, hvor man jevnt og trutt får bedre innsikt i hvordan man opererer best mulig slik at gamle metoder blir utdatert, avslutter Reinertsen.

ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

OLJE, OPEC OG NORGE Oljemarkedet har blitt snudd på hodet de siste årene. OPEC har latt kranene stå på vidt gap, og norsk økonomi er fortsatt sårbar for de svingningene i oljeprisen. Jarand Reiersen jr@k7bulletin.no Før Lehman Brothers gikk konkurs i september 2008 var oljeprisen over 130-dollar fatet. Så raste den nedover mot 30-dollar da det viste seg at en finanskrise var underveis. OPEC svarte umiddelbart på den reduserte etterspørselen ved å kutte oljeproduksjonen for å stabilisere prisene. Ville unngå kollaps Under finanskrisen ønsket OPEClandene å unngå en fullstendig kollaps i oljeprisen. I 2008 og 2009 bestemte OPEC seg for å kutte produksjonen med en gang, mens i 2014 fortsatte de produksjonen og gikk

for markedsandeler, sier oljeanalytiker i DNB Markets Torbjørn Kjus. Siden OPEC har hatt såpass stor innflytelse over prisene på olje i markedet ble det møtt med sjokk da OPEC lot pumpene gå i 2014. – Dette gjorde at vi fikk en oljepris helt nede på 20-tallet, og det var etter et møte i november 2016 at partene i OPEC med Saudi Arabia i spissen ble enige om et produksjonskutt, fortsetter Kjus. OPEC sin rolle Helt siden oljekrisen i 1973 har OPEC hatt en betydelig markedsmakt i det internasjonale oljemarkedet. Etter at OPEC-landene innførte eksportforbud mot vestlige land som følge av USA sin støtte til Israel under Yom Kippur-krigen. Sanksjonene demonstrerte OPECs sin markedsmakt, og landene viste at de i stor grad kunne bestemme oljeprisen. Som følge av en høyere oljepris og for å minske avhengigheten av OPEC, førte dette til større investeringer i oljeleting i land som ikke var medlemmer av oljekartellet. Redusert tilbud Ifølge IEA (International Energy Agency) kuttet OPEC produksjonen sin med

omtrent 1,5 millioner fat per dag mellom fjerde kvartal i 2016 og første kvartal 2017. Formålet var å stabilisere forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Deler av denne reduksjonen har blitt motvirket av en økning i produksjon av amerikansk skiferolje. Oljeanalytikeren mener man skal utnytte svingningene i markedet, selv om han tror det kan komme en korreksjon på mellom syv og ti dollar pet fat de neste månedene. – Men jeg er positiv på lengre sikt, legger han til han. Innvirkning på Norge Midt mellom finanskriser og kartellbeslutninger har norsk økonomi vært tett knyttet til oljeprisen. Antall sysselsatte i Norge nådde toppen i 2014, da oljeprisen var over 100-dollar fatet. Siden den gang har det blitt mer enn 50 000 flere arbeidsledige, ifølge tall fra SSB. Investeringene har falt år for år siden 2014, og er ventet å stabilisere seg rundt 2018. Investeringslysten på norsk sokkel er fortsatt god, men Kjus etterlyser flere prosjekter etter 2022. – Bare på slutten av året november-desember i fjor ble det levert syv utbygging-

splaner med investeringer på over 100 milliarder til sammen. Dette kan føre til høyere aktivitet på kort sikt, men man er avhengige av at nye utbygginger finner sted fra 2022 og utover, sier Kjus. Frykter ikke resesjon Selv om vi ble rammet hardt av oljeprisfallet i 2014, tror Kjus at det skal mye til for å se et tilsvarende fall i etterspørselen etter olje som var et av de mange kjennetegnene ved finanskrisen. – Selv i en vanlig økonomisk resesjon tror jeg ikke vi får se samme fall i etterspørselen som man så da man hadde en full finanskrise. Faktisk blir det neppe et fall i etterspørselen i det hele tatt, men heller svakere vekst i etterspørselen, sier Kjus. En høyere oljepris Selv om oljeprisen kommer til å stige i tiden fremover ser Kjus fortsatt muligheten for at OPEC fortsetter produksjonskuttene sine. – Jeg tror OPEC kommer til å holde igjen så lenge oljeprisen er mellom 60 og 70-dollar fatet, men hvis den nærmer seg 80 dollar da kan vi se at de øker produksjonen, avslutter han.

995 FLASHBACK TIL I

10 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

— JEG HAR STOR GLEDE AV ØKONO — Vi er avhengige av at mennesker i vårt samfunn stiller seg til disposisjon for å være med å styre landet, sier Siv Jensen. Hun mener økonomiutdannelsen gir et godt grunnlag for en politisk karriere. Lise Riska lr@k7bulletin.no

– Jeg forsøker ikke å overgå embetsverket på kompetanse, sier finansminister Siv Jensen til K7 Bulletin. Hun er kanskje et av Norges mest gjenkjennelige ansikter. Den blonde, kortklipte lederen til partiet som selv i regjeringskontorene makter å forarge, engasjere og provosere. — Ikke en sosial student Jensen har klart å holde Fremskrittspartiet (Frp) samlet på det femte året i regjering. Opposisjonspartiet som overrasket da det ble regjeringsparti, og som motbeviste spådommer om havari i møte med

regjeringsansvaret. Den samme strukturen og disiplinen som Jensen har maktet å overføre til et stort partiapparat, benyttet hun selv i møte med diplomøkonom-utdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH). – Jeg var nok ikke en utpreget sosial student. Jeg brukte tiden min godt, sier Siv Jensen. Siden Jensen gikk på et kurseksperiment som NHH hadde i Oslo var det ikke det mest utpregede studentmiljøet som mange av de større universitetene og høyskolene har. Jensen poengterer likevel at hun ikke var ukjent med festmiljøet i

hovedstaden. – Jeg fikk min del av det og, ler hun. Fra student til finansminister Som finansminister har Siv Jensen ansvar for å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, lede arbeidet med statsbudsjettet samt overvåke og utarbeide premissene for finansmarkedene. Dette arbeidet går ikke alltid knirkefritt. Jensen har regissert noen fjorårets mest omtalte øyeblikk. De siste månedene har hun måttet svare for overgrepsanklager mot partifeller, og stod i sentrum for den opphetede konflikten rundt den avsatte SSB-direktøren Christine Meyer. – Hvordan har du brukt økonomiutdanning i jobben som finansminister? – Først og fremst så handler det om å ha en god forståelse for bredden i økonomifaget, sier Jensen. — Best med praksis Hun påpeker at hun er statsråd, og med det først og fremst politiker. Jensen mener hun har fått god nytte av økonomiutdanningen sin.

– Veldig mye av det man lærer som student må man omsette i praksis. Det å ha god teoretisk forståelse er bra, men det å få praktisk erfaring er enda bedre, sier finansministeren. Hun påpeker likevel at hun har hatt glede av de aller fleste fag hun studerte som diplomøkonom. — Hold tritt med næringslivet Jensen opplever at studiestedene er best til å vurdere hvilke faglige prioriteringer som bør gjøres ut i fra hvordan samfunnet utvikler seg, og mener at man står godt rustet hvis man lærer seg det studiestedene underviser. Hun poengterer at det også oppstår behov for å justere utdanningsfokuset etter hvordan næringslivet endrer seg. – Det kommer opp andre måter å organisere selskaper på, utfordrer den tradisjonelle måten å tenke på, sier Jensen. — Ta din del – Har du noen råd til økonomistudenter som ønsker seg en karriere i politikken?

ØKONOMI OG SAMFUNN 11

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

1969 Født i Oslo, datter av Tore Jensen og Monica Kjelsberg.

SIV JENSEN 1985-1988 Oslo Handelsgymnasium.

1988 Starter sin politiske karriere, og blir medlem av Fremskrittspartiet.

1992 Jensen blir diplomøkonom, og velges inn i styret til Oslo Frp. FOTO: SVETLANA OLONINA, FOTO NHHS

OMIUTDANNINGEN – Det er jo ikke farlig, det er ingen som blir tvunget til å bli statsminister sånn helt med en gang, sier Jensen. Hun mener politikk først og fremst handler om å ta et samfunnsansvar. – Hvis man har et engasjement, så må man ta sin del, sier finansministeren. De som ønsker å gå inn i politikken blir tilbudt kurs, skolering og aktiviteter som bygger politisk kompetanse. — Bør bekymre seg Jensen understreker viktigheten av engasjement i politikken.

– Hvis stadig færre engasjerer seg i politikk, så blir rekrutteringsbasen til fremtidens politikere veldig liten. Jeg mener at alle samfunnsengasjerte mennesker bør bekymre seg. Vi er avhengige av at mennesker i vårt samfunn stiller seg til disposisjon for å være med å styre landet, sier Frp-lederen. Hun trekker frem at veien inn i politikken er farbar også for siviløkonomer. – Vi rekrutterer mange nyutdannede økonomistudenter, og har erfaringsmessig vært veldig fornøyd med det.

1997-2001 Jensen er sekretær i komite som behandler statsbudsjettet og saker i Stortinget.

2001-2005 Leder for

2006 Jensen blir valgt som leder f or F rp, og b le den f ørste kvinnelige lederen for partiet.

2013 Jensen blir utpekt som

ENGLISH SUMMARY Bulle spoke with Siv Jensen, the finance minister, who acquired a diploma from NHH in 1992. She said her degree has been very valuable, but that experience is even more important. Her concluding remarks expressed a concern that fewer and fewer people choose to participate in politics.

Solbergregjeringen, og ble med det den andre kvinnen i Norges historie som har vært

12 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

ÉN AV 10 TOPPØKONOMER UNDERVISER VED NHH På RePEc-kåringen over Norges beste forskere innenfor økonomi underviser åtte av ti ved Universitet i Oslo. Trygve Opheim oko@k7bulletin.no

NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes kommer på andreplass i kåringen, rett bak UiO-professor Kjetil Storesletten. Universitet i Oslo dominerer topp-plasseringene på RePEc-kåringen. Av de ti på topp, kommer åtte fra UiO og én fra NHH. Må levere jevnt Kjetil Storesletten, professor ved UiO, mener det er mye er bra forskning som skjer ved Norges Handelshøyskole. Han tror særlig NHH-professor Kathrine Løken er en som kommer til å gjøre det skarpt på kåringen fremover. – Det er et fantastisk forskningsmiljø inn mot arbeidsmarkedet, med blant andre Kjell Gunnar Salvanes. Ting går opp og ned på slike kåringer, sier professoren. 50.000 forskere RePEc er en internasjonal rangering av institusjoner og forskere innen økonomi. Det er rundt 50.000 forskere med i rangeringen som har gradert 2.3 millioner forskningsartikler. Forskerne må selv registrere seg i systemet, og det kan ta tid før publiseringer blir registrert, noe som kan påvirke resultatene. Rangeringen er likevel både anerkjent og mye brukt. Storesletten mener at det er viktig å jobbe hardt og å levere god forskning mange år på rad for å nå opp i rangeringen. – NHH gjør mye riktig nå, og jeg tror ikke man skal tenke at nødvendigvis at det

er så stor forskjell mellom forskningsmiljøene ved NHH og UiO, sier Storesletten. Nummer én – Du er nummer én på RePEc sin rangering av økonomer i Norge. Hvordan har du klart det? – Gjennom ved å ta siviløkonomutdanning ved Norges Handelshøyskole, ler Storesletten. Han legger til at det betydde mye å kunne ta en doktorgrad ved Carnegie Mellon i USA som stipendiat ved NHH. – I tillegg gjelder å ha litt flaks og jobbe hardt, sier Storesletten. – Hva betyr det for forskere å få gode plasseringer på slike kåringer? – Det hender at journalister ringer og spør. Det er ikke noe voldsomt. Det hjelper å være 50 år, siden det tar tid å opparbeide seg resultatene, avslutter han.

ENGLISH SUMMARY RePEc just announced a list over the top ten norwegian researchers in economics. Eight out of 10 professors are employed at UiO, while one is a professor at NHH. RePEc is an international ranking of institutions and researchers in economics.

FOTO: NHH

Nesten på topp: Kjell Gunnar Salvanes er kåret til Norges nest beste forsker innenfor økonomifaget.

TOPP 10 INSTITUSJONER 1. Økonomisk institutt, Universitet i Oslo (UiO) 2. Norges Handelshøyskole (NHH) 3. Institutt for samfunnsøkonomi, NHH 4. BI Handelshøyskolen 5. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, UiO 6. Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen (UiB) 7. Statistisk sentralbyrå (SSB) 8. Institutt for foretaksøkonomi, NHH 9. Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU 10. Norges Bank Kilde: RePEc

TOPP 10 FORSKERE 1. Kjetil Storesletten, Universitet i Oslo 2. Kjell G. Salvanes, Norges Handelshøyskole (NHH) 3. Jan Ernst Fagerberg, Universitet i Oslo 4. Michael Olaf Hoel, Universitet i Oslo 5. Edwin Leuven, Universitet i Oslo 6. Ragnar Torvik, BI Handelshøyskolen/NTNU 7. Geir B. Asheim, Universitet i Oslo 8. Espen R. Moen, Universitetet i Oslo 9. Karl Ove Moene, Universitet i Oslo 10. Steinar Holden, Universitet i Oslo Kilde: RePEc

KLAR FOR MASTER? TIL HÃ&#x2DC;STEN UTVIDER VI TILBUDET MED TO NYE HOVEDPROFILER: NEW BUSINESS DEVELOPMENT OG BUSINESS ANALYTICS.

14 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

EUROPA TRENGER MERKEL Flertallskoalisjonene i Tyskland kan virke selsomt for nordmenn som er vant med mindretallskoalisjoner. Håkon Frisell Krattum tar oss igjennom historien og virkningen av slike koalisjoner mens Tyskland forbereder seg på et samarbeid mellom landets to største partier. Håkon Frisell Krattum hfk@k7bulletin.no

Søndag 21. januar stemte et flertall i Sosialdemokratene (SPD) i Tyskland for å innlede forhandlinger med Merkels CDU og CSU (CDU sitt bayerske søsterparti). For en nordmann kan dette høres selsomt ut. Kunne Arbeiderpartiet gått i regjering med Høyre? Når en leser om den massive motviljen mot kompromisser blant Demokratene og Republikanerne i USA fremstår Tyskland som et hegeliansk paradis, hvor det beste for nasjonen som helhet later til å, langt på vei, trumfe de enkelte partienes interesser. Særegen kultur I sin bok «Tyskland stiger frem» skriver Sten Inge Jørgensen at tyskerne er nærmest vaksinert mot ideen om mindretallsregjering som en følge av de vonde erfaringene fra mellomkrigstiden. Og det er erfaringene fra to verdenskriger, og den påfølgende delingen mellom Østog Vest-Tyskland, som har formet det politiske Tyskland vi ser i dag. Et land med en særegen politisk kultur, en anomali i europeisk sammenheng, hvor brede kompromisser mellom partiene betraktes som bedre enn det unevnelige, nemlig mindretallsregjeringer. I etterkant av Brexit-avstemningen har den såkalte tysk-franske aksen blitt enda viktigere, da Frankrike igjen er EUs neste største økonomi. Under en tale i fjor la Frankrikes president Emmanuel Macron frem vidtfavnende og dyptgående planer for endringer i EU, endringer som vil søke å gjøre integrasjonen innad i EU tettere. Men for å få gjennomføringskraft er han avhengig av å ha et sterkt Tyskland med på laget, med en regjering med et tilstrekkelig mandat til å vedta slike reformplaner. Derfor følger franskmennene, og resten av EU, forhandlingene mellom SPD og CDU/CSU med argusøyne. Tilhenger av EU Merkel har vært en sterk EU-tilhenger i årene som forbundskansler, og Macron

har opplevd en tysk kansler som i det store og det hele er en engasjert tilhenger av det europeiske prosjektet. Henry Kissinger, en forhenværende amerikansk utenriksminister, skal ha uttalt at «Tyskland er for stort for Europa, men for lite for verden». Dette sies å prege Merkels holdning til EU, en holdning som er preget av realisme snarere enn idealisme, ifølge en lengre artikkel om henne i The New Yorker. Hun er klar over at Europa gjør Tyskland større. Under en valgkampseanse i Dresden i 2013 skildrer Jørgensen hvordan Merkel sto på scenen og vedgikk at hun av og til ble deprimert av alle dragkampene mellom de 28 EU-landene for å finne felles løsninger. Det hindret henne ikke i å slå fast at «EU er en stor skatt for [Tyskland]». Da Den europeiske union som helhet ble tildelt Nobels fredspris i 2012 var det med bakgrunn i at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa». Utstrakt selvstyre Sammenlignet med både Frankrike og Storbritannia er Tyskland en mer føderal stat, hvor de enkelte delstatene har utstrakt selvstyre og mulighet til i stor grad selv å disponere budsjetter. Jørgensen argumenterer for at den tyske føderalismen gjør at skrittet over til EU ikke føles særlig dramatisk, da en allerede har en relativt svak sentralstyring sammenlignet med andre europeiske land. Joachim Whaley, en historiker ved Cambridge, peker på at det tysk-romerske riket med sine mange hundre småstater gjorde at tyskerne fikk en binær identitet og lojalitet. En til den lokale lederen og en til keiseren, noe som fungerte bemerkelsesverdig godt. Forskjeller mellom øst og vest Denne delte identiteten eksisterer fremdeles i dag, og i rike regioner av Tyskland

uttrykkes det av enkelte misnøye ved at rike delstater må sende penger til de fattigere delstatene. Likevel er folk flest tilfreds med denne ordningen. Overføringene tiltok etter Tysklands gjenforening i 1990, da det var, og fortsatt er, relativt store forskjeller i levekår og gjennomsnittlig BNP per innbygger mellom de tidligere vest-tyske delstatene og delstatene i det forhenværende DDR. På tross av de enorme overføringene er det den dag i dag vedvarende forskjeller mellom øst og vest. I en artikkel fra the Guardian kan en lese at en arbeider i øst tjener om lag ¾ av det en i vest gjør. Alt dette tatt i betraktning, er det likevel en bred konsensus om at gjenforeningen har vært vellykket. Reiner Klingholz, direktør ved Berlins institutt for befolkning og utvikling, forteller at det er et sant mirakel at to så ulike systemer har evnet å gjenforenes på en så god måte. Likevel er det ikke kun på det pekuniære plan det er diskrepans mellom øst og vest. Ulmer politisk Det ulmer nemlig i det politiske landskapet. Alternativ für Deutschland (AfD), et innvandringsfiendtlig parti på ytre høyre-fløy grunnlagt i 2013, fikk over 12 prosent av stemmene ved det siste valget i Forbundsdagen og det store flertallet av stemmene kom fra områder i det tidligere Øst-Tyskland. Mange så den store oppslutningen som et tegn på at det fortsatt finnes deler av Tyskland som ikke er godt nok integrert, og føler at de har havnet i økonomisk uføre som en følge av globaliseringen. Altså den samme forklaringsmodellen som brukes for å grunngi Trumps oppslutning, og fremveksten av høyrepopulistiske partier i Europa. Tyskland har tjent godt på den regelbaserte verdensordenen som eksisterer, og Merkel har gjort det klart at hun erkjenner dette og ser viktigheten av å forsvare denne, og ikke minst EU-samarbeidet. I

en tale i fjor proklamerte hun at «Tyskland vil hjelpe der Tyskland kan hjelpe, siden Tyskland bare kan gjøre det godt hvis Europa gjør godt.» Det å innta en lederrolle ville vært helt naturlig for mange vestlige land, men ikke for Tyskland. Motvilligheten ligger i deres særegne historiske ballast, og følgelig motvilje mot å skulle «lede» andre land og formane hvordan de skal styres. Vil hindre gjentagelse Men med Trumps proteksjonistiske utspill, og autoritære strømninger i Europa, er det mange som argumenterer for at Tyskland i enda større grad må våge å være en tydelig forsvarer av den regelbaserte verdensordenen som er tuftet på frihandel, åpenhet og motstand mot autokratiske tendenser. Ifølge en artikkel i Politico Europe bestemte ikke Merkel seg for å stille til valg for fjerde gang før etter at Trump ble valgt til president. Hun fryktet et lederskapsvakuum i Vesten, og er den vestlige statslederen som har vært sterkest i sin kritikk av Trumps uttalelser om proteksjonisme og uttreden av Paris-avtalen. Utfallet av forhandlingene mellom CSU/CDU og SPD er ikke klare, og forventes ikke å være det på flere måneder. Likevel later det til at det er til Merkel folk ser i håp om å kunne lose Tyskland, og Europa, gjennom stadig mer ustabilt farvann. Og er det ikke litt skjebnens ironi at det er en vitenskapskvinne fra det tidligere DDR som har vist seg å være den største forkjemperen for frihandel, ytringsfrihet og menneskeverd? Eller kanskje det er den mest naturlige tingen i verden, at hun som virkelig har kjent på kroppen hvordan det er å leve i et totalitært samfunn, vil gjøre alt i sin makt for å forsvare disse verdiene? En statsleder som føler et særskilt ansvar for at den gjengse europeer ikke skal oppleve noe lignende igjen?

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

Ã&#x2DC;KONOMI OG SAMFUNN 15

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

16 ØKONOMI OG SAMFUNN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

Leserinnlegg

RIGIDE UTVEKSLINGSSEMESTRE ER IKKE FOR NHHS BESTE Vårsemesteret er omsider sparket i gang på NHH. Lesesalene er brått blitt tommere, forelesningene er tilbake og en høy andel av studentene har begynt på sine utvekslingssemestre i fjærn og nær. For mange er likevel vårsemesteret synonymt med ansettelsesperiode for de store prosjektorganisasjonene UKEN, BC og NHH-Symposiet - og ikke minst for hele NHHS. NHH er muligens den beste handelshøyskolen i Norge, og den faglige kvaliteten er deretter. Slik har det vært i mange år, og det vil med stor sannsynlighet være slik i fremtiden også. Likevel er det studentmiljøet, tilhørigheten og engasjementet som utgjør noe av bærebjelken i den suksessen skolen har hatt. Det å kunne skape et kontaktnettverk, supplere tøffe fag med sosiale arenaer og

utøve timer med teori i praksis, er viktige verdier for tidligere og nåværende studenter. I kombinasjon med internasjonal erfaring gjennom utveksling, utgjør dette en allsidig grunnpakke som mange arbeidsgivere verdsetter. Utveksling er en mulighet til å få utfordret seg selv og oppleve nye kulturer og fag. At NHH satser på å sende brorparten av sine studenter til anerkjente skoler verden rundt, er viktig på veien mot å bli Nordens ledende handelshøyskole. Veien til målet må likevel brolegges med varsomhet. Fra og med 2015-kullet er utvekslingssemestrene på bachelor blitt standardisert til kun å omfatte fjerde og sjette semester. Førstnevnte har tendert mot å være stud.NHHs naturlige valg. Muligheten for prosjektorganisasjonene til å ansette studenter i store, langsiktige

søker

stillinger forsvinner dermed gradvis spesielt om man ønsker å tilfredsstille manges ønske om å kombinere engasjement i studentforeningen med internasjonal erfaring. Jeg er sikker på at det er velbegrunnede årsaker bak den nye utvekslingsordningen. Jeg stiller meg bak høyblokkens grep for å forbedre utdanningsløpet på NHH, og jeg mener utviklingen går i en riktig retning. På veien må man likevel huske hva som er grunnmuren for NHHs posisjon i Norge og hva som gjør NHH-studenter til attraktive arbeidstagere. Man risikerer å miste NHH-studenten med både stort engasjement og internasjonal erfaring i bagasjen. Jeg sier på ingen måte at dagens studenter som engasjerer seg i prosjektorganisasjoner er dårligere skikket enn

før - tvert imot. Samtlige av prosjektorganisasjonene er større, proffere og mer altomfattende enn noen gang. UKEN har besøksrekorder, Bergen Challenge er blant de største studentlekene i Norge og NHH-Symposiet får stadig inn hundrevis av næringslivstopper. Søkerne til organisasjonene er fremdeles av høy kvalitet. Det man derimot risikerer på sikt er at det er færre kyndige studenter igjen til å lage slike arrangementer, og at kvaliteten følgelig synker. Samtidig kan færre sitte igjen med kombinasjonen av utveksling og engasjement. Et rigid utvekslingssystem er dessverre med på å tilrettelegge for dette. Der man før fikk i pose og sekk, må NHH-studenter nå velge. Det er verken studentene eller skolen tjent med. Peter Syse

SOMMERVIKARER

Finansavisen har morgendistribusjon over hele landet og holder til i flotte lokaler på Smestad i Oslo. - Nyhetsredaksjonen - Finansredaksjonen - Featureredaksjonen Vi søker journalister med økonomisk teft, stor arbeidskapasitet og en god penn. Du får føle næringslivet på pulsen, men det er også rom for andre temaer. Det kreves at man er idérik og har god økonomisk forståelse. Vikariatene gir mulighet til å dekke saker i nyhetsbildet samtidig som man har stor frihet til å jobbe frem egne saker. Finansavisen dekker generelt næringsliv, finansmarkeder, børs og aksjer samt økonomisk politikk. Vi søker sommervikarer til vår finansredaksjon, nyhetsredaksjon og featureredaksjon. Journalistisk erfaring fra studentaviser, lokalaviser og lignende er en fordel, men ingen betingelse.

Sommervikarer finansredaksjon Sommervikarene i finansredaksjonen vil bli med i den daglige dekningen av nyheter på og rundt Oslo Børs, verdipapirforetak, investorer og finansielle nyheter i inn- og utland. Kunnskap og/eller interesse for aksjemarkedet er en forutsetning.

Sommervikarer nyhetsredaksjon Sommervikarene i nyhetsredaksjonen vil inngå i vår dekning av generelt næringslivsstoff, store og små bedrifter, spennende enkeltmennesker og temastoff.

Sommervikarer feature Sommervikarene i featureredaksjonen vil være med i produksjonen av magasindelen til lørdag der større intervjuer, lengre reportasjer og mote- og trendstoff inngår.

Hvis du har spørsmål om sommervikariatene, kontakt: Redaktør Steinar Grini på 907 65 576 Søknad kan sendes innen 18. februar 2018 til: steinar.grini@finansavisen.no.

ALICJA PIOTROWSKA F/7.1 ISO 1250

1/125 s 85 mm

INTERSECTION

K7 Bulletin

Tuesday February 6

WHERE EAST MEETS THE WEST Join us on a journey to one of the most Asian yet European cities in the world. We give you official requirements, main attractions and food worth travelling for. Ahmer Saeed as@k7bulletin.no Photos: Benedetta Bellotti

A modern secular Islamic state? East meets the West? Availability of both Halal food & Alcohol? Rich in Roman and Islamic history? Still wondering which place this is? It is Turkey, and specifically Istanbul, the city I fell in love with by just spending half a day, and the city that is the focus of this part one of my travel series. Official things first - Europeans do not have to worry about entry since they do not require a visa, but there is no issue

for non-Europeans too, since an e-visa is easy to get your hands on, via an online portal or at the airport (the catch of course is that the stay in Istanbul has to be for more than 12 hours). Hotels are easy to book online; not very expensive and mostly are within the main city centre and so are cabs. Most places accept Euros, but it is better to avail the money exchange service and get Turkish Liras, for some services like the Metro train require

Liras for the ticket (Yeah! All forms of transportation is cheaper there than here in Bergen.) The main attractions as many people would tell you are: Topkapi Palace, Sultanahmet Mosque (better known as Blue Mosque), Aya Sofya (or Hagia Sophya, a picture of which is shown at the end, which is not to be confused with Hagia Museum within Topkapi Palace, because the museum would be a waste of money,

in my opinion). The best thing is that all these are within walking distance of each other. During the day, one can take the cruise to and from the Bosphorus Bridge, citing the main city of Istanbul, and also moving to the Asian side of Istanbul; yep, Istanbul has both a European and an Asian side. Cool, eh? Spice Bazaar & Grand Bazaar are must see places (they close at 4-5 pm though in winters) where you should

INTERSECTION 19

K7 Bulletin Tuesday February 6

surely buy artifacts, handicrafts, spices (DUH!!) and most importantly, Turkish Delights, locally known as Lokum which is a jelly like sweet covered in various flavors. If you do not want to walk much, there is an Arasta Bazaar right in front of Blue Mosque, which coincidentally has a shop called Spice Bazaar (their aromatic flavored tea is a must-have). At night, the Taksim Square and consequently, Istiqlal Street/Avenue, is the place you all would want to be. Food and What Not The street is full of colors, branded shops, sweets shops, restaurants worth eating out at, courteous people, and places to party; this includes bars, nightclubs, and drinks offered at various eateries that have outside seating. The Turkish cuisine offers

Kebab platter in all forms of meat, lentils, smoking time with anyone, strangers too. deliciously cooked vegetables, chapati to Maybe, it’s another way of socializing for be devoured with humus, baklava pastry, them. paratha filled with potatoes, kahwa Be aware! (green tea) and to Anyways, there could my delight: Sheebe certain things you You better have an sha, others might should be cautious know this as Pipe empty calendar and some about. So what not to or a Hookah. do in Istanbul? stamina to walk around One thing, you 1)Taking the metro Istanbul. will notice (At to the airport in the least, I did) is morning that most of the 2) Buying what are restaurants there supposed to be replihave a huge open area; sometimes larg- cas of famed perfumes er than the inner set-up, a major reason 3) Hanging out in the garden next to Topbeing their smoking culture. You would kapi, assuming that it is Topkapi you are also find public smoking trays across the hanging out in. Been there, done that! roads and people wanting to share their Yeah it is beautiful and peaceful, so...

4) Eating kebab for both lunch and dinner 5) Wishfully thinking that you can see all of the city in one day, for God has other plans and Istanbul is huge! Just Enjoy Istanbul is full of attractions and ‘MustDo’ things but for that, you better have an empty calendar and some stamina to walk around the city. Weather will always be in your favour, especially when you are used to Bergen’s weather. And once you are there, I don’t think your touristic nerves will settle down anytime soon. But still, if weather is on your side but fate isn’t and you happen to have a tight schedule, this guide mentions out the major Dos and Don’ts to make your trip cherishable forever.

Top left: A bar near Aya Sofya; Bottom left: Aya Sofya (better known as Hagia Sophia); Top right: A side view of a street in Arasta Bazaar; Bottom right: A restaurant in Istiklal Avenue

20 INTERSECTION

K7 Bulletin Tuesday February 6

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

DO MANNEQUINS MATTER? If you think good looking mannequins sell better, you might be wrong. Iffat Tarannum it@k7bulletin.no

When I walk past any retail clothing store, I always look at the mannequins on display and wonder how I will look in that dress. Well, the main reason stores put mannequin is to help customers visualize the fit and look of clothes on the body before making the purchase decision. The first mannequin for fashion was used in France in mid 1900s. Since then, mannequins have been playing a greater role in the mind of consumer. Research shows that the type of mannequin, being displayed on the store window, affects customers’ decision to enter that store. The size of mannequin also varies across countries. For example, in Venezuela, when the cosmetic surgery to transform one’s body into a more voluptuous one was trendy among the women, many clothing companies had kept using the standard sized mannequin in their stores. To boost up sales, those compa-

nies started displaying their merchandise on mannequins with extremely curvy physiques and sales of product truly increased. The situation in UK is quite different. Research also shows that most of the female mannequins in fashion stores represent underweight female body and those ‘ultra- thin’ mannequins actually cause people to have a negative body image and low self-esteem from a young age. Using both unnaturally slim and curvy mannequins has ethical issues, but it was really great to find out that an organization for disabled people actually made mannequins based on the body structure of real people with physical disability to promote body diversity. Those mannequins were put on the store display in Zurich to raise awareness physical disabilities. However, it back fired when two Venezuelan charity orga-

nization used mannequins with bulging belly in school dress to raise awareness about teenage pregnancy. Types of Mannequins Some mannequins have heads and some mannequins do not have any head. Well, does it really affect the customer whether the mannequin has head or not? Recent research shows that when customers do not have much knowledge about the merchandise, their intention to purchase the merchandise is higher when the merchandise is displayed with a mannequin with a head in the physical store. On the other hand, when the customers are experts, their purchase intention is higher when they were shown products on a headless mannequin. When it comes to selling accessories like jewelry, it is better to use headless mannequin. When customers are browsing merchandise online,

it really does not matter if the mannequin has head or not. Smart Mannequins In this era of technology, mannequins are also getting smarter. There are ‘smart mannequins’ on the retail stores that have sensors which can communicate with the customer’s smartphone and record purchase behavior and collect data. A shopper needs to be go close to a smart mannequin to start receiving information like product-varieties, size and color options, personalized offers, videos of a chosen collection,etc. Even a university in Hong Kong designed a mannequin which can quickly change its body shape to display a range of clothing sizes. I wonder what the future mannequins will look like. Or perhaps, in future there will be no mannequins as it may get replaced by our own 3D holographic image.

INTERSECTION 21

K7 Bulletin Tuesday February 6

COMPLAINING IS A PRIVILEGE Even though we’ve never been wealthier, people tend to complain alot. Maybe the complaining is in fact a luxury good? Anoosh Iqbal intersection@k7bulletin.no

Nobody has ever had enough. This is a cycle, a maze we all are involved in; we want more! Most of the time, we don’t even need things but we do not come across this realization until we have had it. Few days of possession and showing it off to everyone around us before we realize the

minor issues that were not so obvious to begin with, but now we cannot unsee them. They are preventing me from enjoying my purchase. Am I suffering from winner’s curse? Or should I just name it as my “Privilege to Complain”? It is Competition! Complaining is no less a privilege. Though, why would I call complaining a privilege? Who enjoys complaining and is there someone who cannot complain? We assume everyone can, right? Well, maybe we need to reconsider our answer. It is actually a privilege that people with means enjoy more than those without them. We live in an age of minimal privacy and we do not seem to mind it. We would rather enjoy the attention or sympathy we get after sharing how we do not like our current school, new friend or old phone. But

this is only because we have those things. It is not unusual to find our newsfeed or our twitter timelines filled with whining statuses. Quite often, we find ourselves in a weird competition of gaining more sympathy than others through our statuses. As a result, we have come to a point where we do not even take someone’s grouchy post seriously. Has dissatisfaction become normalized? It appears that we have gotten so used to our own dissatisfaction that we have stopped caring about others’. From the perspective of the Have-Nots Let us look at it from a different perspective, the not so brighter perspective. There are people in this world who simply crave a school, a friend or a phone. They do not complain because they know that they

suddenly could lose the little they have already got. They do not have the means to complain, they take what they can get their hands on and settle for it. For these people, life is only good when it is moving on. They want to survive in this rat race, winning might not be their ultimate goal. There is no point in complaining about something you do not have or something you might end up losing altogether. Food for Thought And that is why I believe that ‘complaining’ is not everyone’s cup of tea. Rather, I would say that we should reevaluate the luxuries we have in our lives before complaining about a minor inconvenience that came up during the day. Let’s be satisfied with what we already have, because somewhere there is someone being satisfied with way less.

FOTO: PIXABAY

22 FACTS AND FIGURES

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

BRIEFING Norge

Kåret til verdens rikeste land av Verdensbanken. Nytt for deres målemetode er at de ser på forventet inntekt per innbygger i løpet av hele deres liv.. Rikdom betyr her hvor store ressurser landet har tilgjengelig i dag og i framtiden.

Bull

«Vi er litt lei av å høre Stein Erik Hagen snakke om at for mye penger er plassert i hytter og hus» TRYGVE HEGNAR

7 milliarder kroner Anslått verdi av nordmenns kryptobeholdning.

44 %

Bitcoins kursfall siden toppen i desember.

35 milliarder kroner Sonys overskudd i 2017, en tidobling fra året før.

«Det vi ser er at antallet solgte boliger går opp i forhold til i fjor, og at det omsettes boliger til pris over prisforventning. Det er en stund siden vi har sett det.» RUNE BJERKE OM BOLIGBREMSEN

200.000

Antall nye jobber som ble skapt i USA i januar.

Bear

Dow Jones

Frykt for tidligere renteheving enn antatt sender markedene i USA nedover. Hovedindeksen i New York opplevde sitt største ukesfall siden 2016 med 4 %.

KULTURBULLE MILJÃ&#x2DC; NATURVERN ZERO WASTE KLESBYTTEFEST

24 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

DEN REALISTISKE MILJØFORKJEMPEREN Utenfor Bergen togstasjon møter vi Naturvernforbudet i Hordalands leder, Øystein Lunde Heggebø. Han står der ventende med den litt nerdete PC-ryggsekken sin i handa, og smilet brer seg om munnen i det han oppdager oss på andre siden av fotgjengerfeltet. I dag jobber Øystein som prosjektingeniør for VB Tekniske AS, og han har et lederverv i Naturvernforbundet Hordaland på si. Mer enn det var det vanskelig å stalke seg fram til på internett, noe jeg forteller han. – Å, virkelig? Så bra! svarer han muntert. Mens vi jobber oss oppover Bergens brolagte gater avslører Øystein at han kan sette «profesjonell stalker» på CVen, da han har jobbet for den tidligere SMS-tjenesten Spør Adam. – Egentlig var vi bare en haug med studenter i pysj som søkte opp folk. Det var lettjente penger, forteller han lattermildt.

Kan en sjenert, ung mann bidra til å redde verden? Møt Øystein L. Heggebø, en hverdagshelt som bruker fritiden på å jobbe for en mer bærekraftig klode.

Ble spurt om å bli leder Omsider får vi slått oss ned med hver vår kaffe ved et koselig bord på den intime, koselige cafeen Godt Brød. Båsen er smal, og Øystein må sitte litt på skrå for å få plass til hans lange ben. De store vinduene ved siden av oss røper at dagen har gått mot kveld, men at det fremdeles yrer av liv i gatene. Rundt nabobordet sitter det en gjeng pripne 40-årige kolleger i pels og Gant-jakker som diskuterer Jesu budskap og misjon. Øystein bærer litt preg av nervøsitet og klarer ikke å sitte i ro i sofaen, men til tross for den intense fiklingen med hendene er han pratsom og blid. Han forteller at han ble med i Naturvernforbundet for omtrent fem år siden, mens han fremdeles var student. – Jeg har alltid hatt et engasjement for miljø, men hadde liksom aldri gjort noe med det. Da jeg ble tipset om Naturvernforbundet meldte jeg meg inn der, forteller han. Øysteins oppgave som styrets leder er å være ansiktet til Naturvernforbundet Hordaland utad. Det er gjerne hans signatur som står på uttalelser derfra. – Vi har også en daglig leder som jeg også jobber tett sammen med. Uten det hadde det nok ikke gått rundt, legger han blygt til. Han startet sin karriere i Bygg- og energigruppen, en av

Alle miljø- og klimaforkjempere har sine triste kvelder hjemme der de innser at alt håp er ute og alt går i dass.

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

MAGASIN 25

Amalie Halle Christensen magasin@k7bulletin.no Foto: Nikita Dhawan, FOTO NHHS

de fire faggruppene i Naturvernforbundet Hordaland. I dag har han vært leder i et knapt år. – Jeg ble faktisk spurt av den tidligere lederen om å ta stillingen. Da fikk jeg masse sommerfugler i magen, forteller han. Ettersom han ikke forvent å bli spurt, var «shit!» den første tanken som slo Øystein. – Jeg hadde vært i styret i et år og følte fremdeles at jeg hadde mye å lære. Samtidig følte jeg at det var et stort ansvar å ta på seg, og jeg var redd for at jeg ikke klarte å leve opp til forventningene styremedlemmene hadde til meg. Jeg fant til slutt ut at jeg i grunn hadde veldig lyst til å ta stillingen, så jeg hoppet i det! Som leder føler Øystein at han har utviklet seg som menneske. Ikke bare har han tilegnet seg mye kunnskap om natur og miljø, men også kunnskap om hvordan opptre i relasjoner. Siden vervet

26 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

gir ham så mye verdifullt, lar han seg ikke stresse av arbeidsmengden, forteller han. – Da jeg begynte ble jeg fortalt at jobben er det jeg gjør ut av det. Når du tar et sånt verv må det være noe du engasjerer deg for og koser deg med å gjøre, smiler han i det dempede lyset. Alt går i dass Når jeg spør Øystein om hvordan teknologi henger sammen med å redde miljøet, vendes blikket fjernt utover rommet. Han forteller at det er veldig mange innenfor teknologi-bransjen som tror at teknologi skal løse miljø- og klimaproblemet. Øystein selv mener at vi ikke har nok teknologi til å hente inn overforbruket. – Jeg er en teknologioptimist, som liker å tro at teknologi kan løse klima- og miljøproblem. Jeg er også en realist, som ser at vi ikke vil klare å hente inn overforbruket med teknologi alene. – Er det noen ganger du tenker at kampen mot CO2-utslipp er tapt? – Alle miljø- og klimaforkjempere har sine triste kvelder hjemme der de innser at alt håp er ute og alt går i dass, spøker han. Øystein setter i å klukkle når jeg spør han om hvor flinke vi er i Norge. – Det er mange med gode intensjoner, og mange innovative mennesker som prøver å gjøre en endring, sier Øystein og tar en tenkepause. – Men så har vi disse politikerne som ønsker å borre etter mer olje... Øystein poengterer at vi nordmenn har en høy levestandard, og et forbruk som er omtrent dobbelt så høyt som gjennomsnittet i verden. Vi er vant til en komfort som gjerne går utover miljøet. – Jeg tror at alle kan justere livsstil, få et bedre liv, og samtidig regjelder dusere ressursforbruket sitt.

Det å hoppe på det som du brenner for her og nå.

NATURVERNFORBUNDET I HORDALAND Arrangerer ryddeaksjoner for å fjerne plast i naturen Oppfordrer til å leve bærekraftig ved å for eksempel gi tips om hvordan reparere ting i stedet for å kaste dem Finner elektriske alternativer til transport Drar til Hordalands naturperler for å spre naturglede

Jeg tror at man kan justere livsstil, få et bedre liv, og samtidig redusere ressursforbruket sitt.

Invitert til lenking Øystein fikler mindre og slapper mer av. Han løfter kaffekoppen og tar seg en god slurk, men vrenger ansiktet i avsky når koppen settes ned igjen. Det er tydelig at han tenker på alle menneskene som ikke bryr seg om miljøet. Det er tydelig at han ikke liker kaffen, ettersom han ikke har rørt den og latt den bli kald. Så langt har Øystein vist fram sine sider som teknologinerd og miljøaktivist, men som leder må han også ha sosiale ferdigheter, og jeg spør han om dette. Mens Øystein tenker, durer naboene våre videre om lovsang og profeter. – I det siste har jeg prøvd å være en generalist. Jeg må prøve å dra nytte av kunnskap som andre mennesker sitter inne med. Som sagt trenger man kunnskap fra så mange kanter som mulig når man jobber med miljøaktivisme, forteller han. Han forteller videre engasjert om forskning på veganisme, og hvordan man må se på flere forskningsresultater enn bare ett for å kunne gjøre seg opp en mening om temaet. – For eksempel synes jeg at kjøtt fra utmarksbeite kan være en god utnytting av ressurser, trekker han frem. Når han prater om forskning og mennesker, blir bevegelsene hans mer livlige og animerte enn når han prater om jobben. Selv om han generelt er en rolig type, lyser engasjementet i øynene hans og hendene brukes til heftig gestikulering. Det er som om han har fått store doser av ny energi når han tar for seg dette temaet. Engasjementet er til å ta og føle på, og jeg får assosiasjoner til idealistiske aktivister som lenker seg fast til symbolske steder i protest. Jeg spør Øystein om han noengang har lenket seg fast i noe. – Jeg har blitt invitert til lenking, men jeg har aldri gjort det selv, ler Øystein. Han skyter inn at han har all respekt for de som lenker seg. Det var for eksempel en sak for litt siden der flere han kjente hadde lenket seg fast i et fjell for å stoppe en gruveutredning som ville drept alt liv i fjordene. Dette var også en sak som Naturvernforbundet jobbet for, og lenkingen forsinket utredningen kraftig.

Tiden fremover Når jeg spør ham om hans egne framtidsplaner må Øystein tenke seg lenge om. – Jeg har ikke tenkt så mye på dette selv, men jeg antar jeg kommer til å bli i Naturvernforbundet. Jeg er egentlig fornøyd med her jeg er nå. Med lange tenkepauser mellom hvert ord forteller Øystein meg at han egentlig er fornøyd med livet der han er nå. Til nå har han ingen karriereplaner, for han har det veldig godt med jobbene som ingeniør og leder i Naturvernforbundet. – Jeg tror det er vanskelig å planlegge sin egen karriere i så veldig stor grad. Det gjelder heller å hoppe på det som du brenner for her og nå. Hvis du bare finner ut av hva du vil og hva som engasjerer deg, så blir veien til mens du går.

MAGASIN 27

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

EN VANLIG MANN PÅ UKECRUISE Mandag formiddag ble Fjordlines venterom fylt opp av livlige studenter. Som båtentusiast og aktivt medlem av Fjordclub, gledet jeg meg over de neste 48 timene som i tradisjon tro skulle brukes til å balsamere sjela med bølgeterapi. Marte Blix Iversen mbi@k7bulletin.no

Om bord i båten installerte jeg meg på min faste DeLux lugar på det tiende planet. Jeg kjente sulten hamre i magen, og tok heisen tre etasjer ned til stamkafeen. Studentene hadde tydeligvis kommet meg i forkjøpet. De svermet rundt maten som hissige bier en varm sommerdag. Ukult med cola Jeg våget meg innenfor. Køen ville ingen ende ta foran de tre halvspiste pizzaene og balja med pommes frites. Jeg listet meg bort til salatbaren og tok en beskjeden porsjon. Det faste wienerbrødet måtte vike til fordel for redselen for å trenge meg forbi blåskjortene. Utilpassheten skrek da jeg havnet mellom to unggutter i køen. De hadde hver sin tallerken med pizza, og gutten bak meg gjorde narr av gutten foran fordi han tok cola istedenfor øl. Førstemann til lakenet Jeg hadde ikke rukket å drikke opp kaffen, før jeg hørte harde tramp lengre nedover i gangen. En gutt så seg forskrekket rundt og kom bort til meg. Jeg skvatt til og rettet meg opp i ryggen. – Har du en kondom? spurte han.

Jeg sa forfjamset nei, og så på klokka i det han løp sin vei. Vi hadde bare vært på båten en drøy time, men basert på farten han satte inn, hastet det nok med å lette på trykket allerede. – Tidlig på, tenkte jeg. Båten fløt videre og jeg begynte å finne roen ved vinduet, idet ei smilende jente stilte seg foran meg og spurte om jeg hadde en røyk. – Jeg røyker nok ikke, svarte jeg stødig og spurte henne om røyken var blitt mer «in» enn snusen. – Hehe, vi leker en lek skjønner du, rakk hun så vidt å si før hun sprintet av sted. Hun virket å ha noe betydelig mer spennende enn konversasjon på agendaen. –Solbriller, har du solbriller?! skrek en fyr nesten panisk mot meg. Jeg rakk heldigvis å riste tydelig på hodet før han kom nærmere. Med armene i kryss festet jeg blikket på bølgene for å forsøke å senke pulsen. En lek. Kondom, sigarett og solbriller. Jeg begynte å kombinere disse tre gjenstandene på ulike måter og undret over hvilken lek det var snakk om. – Hver sin smak, tenkte jeg mens jeg satte kursen mot heisen før flere gjenstander i denne perverse leken rakk å bli avslørt.

Hønsefarm på lugaren Det ble en heller sen lunsj tirsdag ettermiddag. I firetiden ruslet jeg gjennom korridoren på vei til heisen. På veien fikk jeg øye på en lugardør som står åpen. Uten å virke påtrengende kastet jeg et beskjedent blikk inn. Til min forskrekkelse sitter studentene klemt sammen og most oppå hverandre som kyllinger som skal til å bli slakta. At de har klart å presse inn 25 studenter på de 9 kvadratmeterne er imponerende. Samtidig la jeg merke til at studentene arrangerte karneval denne dagen. Nærmest døra sitter en krokodille ved siden av en politimann, og videre i gangen møter jeg en gutt med et laken som nesten har falt av han. Jeg skvetter da jeg ser at det er gutten som spurte meg om kondomer tidligere. – Han må ha hatt like dårlig tid med å komme seg ut derfra som han hadde med å komme seg inn, tenkte jeg og ser ned i bakken i det vi passerer hverandre. Turen med MS Stavangerfjord var denne gangen fremfor alt lærerik. Jeg erfarte at studenter må drikke øl til lunsj, bor trangt og leker merkelige, perverse leker.

28 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

EN GUIDE TIL

ZERO WASTE Resirkulering av plast og avfall er bra, men «presirkulering» er enda bedre. Kolonialen Råvarene flytter fokuset fra avfallshåndtering til avfallsreduksjon. Amalie Halle Christensen magasin@k7bulletin.no

Bilder: Nikita Dhawan Foto NHHS

Skaff deg eller lag et handlenett selv. Ta utfordringen med å ta det med på enhver handel! Husk at 930 millioner plastbæreposer brukes årlig i Norge.

Ikke ta imot eller kjøp bruk-og-kast-produkter. De blir fort ødelagt, og da er det bedre å investere i produkter som varer. Når du kjøper få ting med god kvalitet setter du mer pris på det du har.

HVA ER ZERO WASTE? Zero Waste er både en filosofi og en minimalistisk livsstil. Målet er å redusere avfallsmengden, og til slutt kutte ut avfall fullstendig. I det siste har flere begynt å se konsekvensene av hva forsøplingen gjør med omgivelsene våre, og vi bør med rette begynne å tenke flere generasjoner fremover. Hvert år går 800 millioner tonn med plast ut i havet, og i snitt kaster hver og en av oss 439 kilo husholdningsavfall i året. Med Zero Waste kan du minimere ressursene som brukes og kastes i produksjon av mat og varer, og bidra til å skape et renere samfunn.

Unngå kjøp av flaskevann. Ta heller med deg en god drikkeflaske når du skal ut, og fyll den opp fra springen.

Ta med din egen emballasje, og kjøp varer i løsvekt. Du kan bruke glass, tøyposer, gjenbrukbare bokser eller papirposer.

Neste gang du kjøper en tannbørste, velg en i bambus i stedet for plast.

MAGASIN 29

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

Jenter kan bytte ut bind og tamponger med tøybind eller menskopp.

Når du er ute, spør om å få drinken uten sugerør. Om du absolutt må ha sugerør, ha et av stål i vesken.

Erstatt plastfolie med bivokspapir som er antibakterielt og varer opptil et år!

Prøv å bruke shampo- og såpebarer i stedet for flytende. Disse har gjerne mindre innpakning, og er økonomiske da de ofte varer mye lenger.

Visste du at engangskopper har et lag med plast på innsiden? Eller at de sorteres som restavfall? Bytt ut koppen du får når du bestiller takeawaykaffe med en gjenbrukbar kopp. Du kan også sette deg ned på kaféen og ta deg en pause i stedet.

HVEM ER VI? Råvarene er Norges første Zero Waste-kolonial og holer til i sjarmerende Skostredet i Bergen. Her får du alt fra linser, ris, bønner, quinoa, tørket mango, eksotisk krydder og andre praktiske husholdnings- og pleieprodukter. For å fremme en miljøvennlig hverdag der du kun kjøper det du trenger, finner du flere av våre produkter i løsvekt. Eierne av Råvarene, Anita Bui og Hilde Øvreeide, deler sine beste tips om Zero Waste. På en av sine mange reiser rundt omkring i verden overhørte Hilde «no straw please» i en bar da hun bestilte kokosvann. For Hilde ble dette selve åpningsreplikken inn mot en verden der vi med små enkle valg kan redusere bruken av plast. På sin side holdt Anita i en ketchupflaske da hun en junidag i 2016 innså at vi betaler for emballasjen hver eneste gang vi kjøper et produkt. Hvorfor gjenbruker vi ikke bare beholdere i stedet, slik at vi kun betaler for innholdet og unngår å skape søppel i samme slengen?

30 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

Bulle k rasjer

Byttefest Torsdag den 25. januar ble andre etasje i studentsenteret omgjort til en grønn skattekiste. Framtiden i våre hender arrangerte byttefest og ivrige klesbyttere lette seg frem til nye antrekk som skal glede en selv og miljøet. Marte Blix Iversen mbi@k7bulletin.no Foto: Sindija Liepina, Foto NHHS

Denne torsdagen er det bare å glemme studenttorsdag, studentquiz eller andre alkoholholdige happenings som måtte skje på den siste dagen før helgen inntreffer. I dag er den største festen på et hav av brukte klær på høyden av Nygård. Klimafestivalen Rett innenfor inngangen til studentsenteret sitter to unge jenter med hver sin pose i hånda. Det tyter klær opp av begge posene og det er liten tvil om hvor de skal. Byttefesten ble arrangert under Klimafestivalen §112 og går ut på at du kan levere inn plagg fra ditt eget klesskap, og ta med deg tilsvarende antall klesplagg hjem igjen. På denne måten vil du få nytte av noe som andre ikke lenger har nytte av, samtidig får du noe nytt uten å måtte ta i bruk unødvendige ressurser og slippe ut unødvendig avfallsstoffer. Opp trappene møtes vi av små bord plassert rundt på gulvet, rammet inn av pulter plassert i en hestesko. Allerede er mange av bordene dekket av klær, på det nærmeste ligger det et par lyseblå fotballsko som av størrelsen å bedømme må ha vært brukt av en som nettopp har

lært seg å gå. De har selskap av et par sorte sko med så høy hel at de umulig kan score mer enn én stjerne på brukervennlighet. Flere jenter og én gutt sprader flittig rundt med kleshauger i hendene som de bretter ivrig ut for å legge plaggene i riktig kategori. En haug av olabukser legges ut og ullgensere samles i et hjørne. Fargerike kjoler med innslag av merkelige snitt henges opp i lampene over bordene. Rester gis til Fretex Ved trappen står ei smilende dame med sort kjole og skulderlangt hår og tar imot klærne som skal byttes inn. Hun kan fortelle at klærne som blir til overs i dag, gis til Fretex. Køen av mennesker med poser fulle av klær i hendene vokser seg stadig større. Mange har med seg klærne i tøynett, noe som kan tyde på at miljøbevisstheten strekker seg lengre enn til klesbyttet. Det store flertallet er studenter, men det har også møtt opp noen eldre damer og et par som har parkert barnevogna et lite stykke bortenfor. Med babyen på den ene armen, bruker moren den andre til å bla seg igjennom cardiganene.

MAGASIN 31

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

Babyen ser forvirret bort på folkemengden som har hopet seg opp ved trappa, og jeg lurer på om vi har til felles at dette er vår første byttefest. Populært blant damene Den første gutten utenom den ansatte ankommer. Han har med seg et hvitt tøynett med klær. Jeg blir stående å tenke på skuffelsen han potensielt vil oppleve da han ser av metervis med bord er fylt opp med dameklær og kun det. Med mindre han har bruk for fotballsko i størrelse 25 blir han nødt til å velge mellom blafrende kjoler eller trange topper. Eventuelt et par skyhøye heler som eksempelvis kan brukes til å punktere ballonger eller massere rygger. Trendy På et tidspunkt blir køen så lang at det blir nærmest umulig å komme seg videre opp trappen til tredje etasje. Folkene tømmer posene på bordet foran den sortkledde damen som begynner å se overarbeidet ut. En ekstra tralle må trilles ut for å få plass til alle klærne som strømmer på. Arrangementet ble muligens bedre tatt imot enn forventet.

Det begynner å fylles opp rundt bordene, og jeg ber i mitt stille sinn om å få se en jeg-hadde-den-først-fight som på videoene som publiseres etter Black Friday. Byttefestdeltakerne har dessverre en upåklagelig oppførsel, og ingen røsker i samme plagg på tross av at det kun finnes et eksemplar av hver. Jeg innser at det blir lite action på denne festen, og ser meg fornøyd samtidig som babyen blir trillet ut med en pose hengende på hver side av vognen. På vei ut møtes jeg av en jevn strøm på vei inn i den grønne gullgruven og konstaterer at fenomenet byttefest er kommet for å bli. Noe for deg? Dersom lommeboken din er lei av kraftige blødninger måned etter måned, og klesskapet ditt er lei av å huse fillene fra den tiden mamma finansierte antrekket, kan byttefest være noe for deg. Aldri mer trenger du å bekymre deg for å huske på å klippe av alle lappene, eller å gå inn en ny bukse. Også deg som lider av shopoholikergenet kan høste store gevinster her. Trangen til anskaffelse av noe nytt blir tilfredsstilt, samtidig som du ikke trenger å velge bort middagen for resten av uka av den grunn. Du er happy, miljøet er happy.

32 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

BULLEQUIZ KVINNER SOM HATER MENN Tekst: Ingvild Hoel MARIUS HAUAHEI LEDER AV KJERNESTYRET

NICHOLAS NORD DRAGE LEDER AV NHH-SYMPOSIET

VERSUS

Handlenett

Hva er den beste løsningen for å bære matvarer med hjem fra butikken?

En tøypose som er laget av resirkulert tøymateriale.

Vil du ha det i gram? Ehm... den slipper vel ut null? – nei, det er sikkert helt feil når jeg tenker meg om.

Hvor mye CO2 slipper en elbil ut ved å kjøre i 10 km/t?

Å, gud, jeg må gå for Kina, egentlig.

NEI

Hvilket land slipper ut mest CO2 per innbygger?

Kina! Nei vent... USA.

Jeg har lyst til å si Is- NEI land, så jeg sier Island.

Hvilket land slipper ut minst CO2?

NEI

Island

Haha! Jeg går for 3

NEI

Hvor mange klimasoner har vi på jorden?

Jeg går for klorfluorkarboner, selvom jeg har lyst til å si lystgass.

Av lystgass, Klorfluorkarboner og metan,hvilken av gassene forekommer ikke i naturen og bryter ned ozonlaget?

Klorfluorkarboner.

Hva heter vår nye klima- og miljøminister?

NJA

Det var jo Vidar Helgesen... Jeg føler det er Ole-et-ellerannet, så jeg sier bare Ole, jeg.

Ola Flatbøe. Han er fra NJA venstre, da!

K 1 2 3 1/2 4 5

K 1 2 3 4 5 1/2 6 7 QUIZMASTER: CAROLINE GRUNDEKJØN

1. bære/tøynett 2. 0 3. USA 4. Niue 5. 4 6. Klorfluorkarboner 7. Ola Elvestuen

Feminisme. La oss bare smake litt på ordet. Litt surt, ganske salt og med et hint av Tumblrs regnbuefargede armhulehår, eller hva? Konsistensen er som malplassert sinne ispedd en aldri så liten dose smålig bitterhet. Så hvorfor har vi fremdeles feminisme i dagens samfunn? Hvordan kan det ha seg at vi ikke har gjort den forstandige tingen, nemlig å spytte det ut og skylle munnen med desinfiserende middel? For vi trenger ikke feminismen lenger. Norge er tross alt et helt likestilt samfunn, hvilket er et anerkjent faktum av alle som har IQ på over 90, samt nesten alle menn. Unntaket er mentalt kastrerte tøfler eller smågutter som er regelrett desperate etter å få seg et ligg og følgelig er tilbøyelige til å si hva som helst. Så hvem er det da som driver og holder liv i et bål av BH-er, som isteden for å brennes i protest mot den ikke-eksisterende «mannssjåvinismen,» burde vært brukt til å holde et par hengende bryster på sin plass? Joda det er kvinner, men heldigvis ikke alle! Nei, de som fortsatt drar opp denne dinosauren av et begrep er kvinner som alle kan kjennetegnes ved at de passer inn i én eller flere av følgende kategorier. Kategori nummer 1 består av kvinner med hønsehjerner som ikke evner å konkurrere med alle de sylskarpe mennene, og dermed er avhengige av spesialbehandling for å komme seg noen vei her i livet. Kvinnene i kategori nummer 1 er lette å kjenne igjen da de alltid er de mest høyrøstede forkjemperne for kjønnskvotering. I kategori nummer 2 finner vi kvinnene som sitter med dårlig samvittighet over å velge karriere fremfor familieliv. Disse kvinnene er i sjelekvaler over at de ikke er tilstede for barna sine, og trenger feminismen for å unnskylde hvor nonchalante de er mot sine stakkars barns behov. Kategori nummer 3 er kvinner som er totalt blottet for tiltrekningskraft, pent sagt. Disse stakkarene er fordømt til å ende opp som gamle peppermøer, og hyler i vei om feminisme for å veie opp for deres mindreverdighetsfølelse, penissjalusi og mannehat. Alle de tre kategoriene er smertelig like den tullete gjengen som herjet på begynnelsen av 1900-tallet i Storbritannia. Man skulle jo tro at dagens kvinner hadde kommet lengre enn suffragrettene, men ifølge datidens motstandsplakater er de prikk like. En hel haug drittslige kvinner som leter etter unnskyldninger for å være dårlige mødre og kravstore bitcher, og som er forbannet på menn fordi ingen vil ha dem. Det kan ikke lenger herske noen tvil om hva som er grunnen til at feminismen enda finnes i vårt moderne, likestilte samfunn. Forklaringen finner vi i at landet vårt styres av tre selvsentrerte hønsehjerner med sjelekvaler som er totalt blottet for tiltrekningskraft. Eller kanskje med unntak av Grande, hun ser jo ut til å ha litt draget.

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

MAGASIN 33

UTENFOR BOBLA

HVORFOR DU MÅ DRA TIL CUBA NÅ Visste du at Fidel Castro overlevde 638 mordforsøk? Eller at Cuba har én valuta for turister og én for lokalbefolkningen? At antall leger per innbygger-ratioen er blant de høyeste i verden? Det var først våren 2013 at jeg virkelig fikk øynene opp for Cuba og besøkte landet for første gang. Landet vekket min interesse, på grunn av den cubanske revolusjonen, og ikke minst på grunn av den moderne transformasjonen som landet nå står overfor. Som første president fra USA siden 1928 som satte foten på cubansk jord, brøt Obama den mange tiår lange boikotten av landet. Det var da jeg bestemte meg for å dra tilbake til Cuba og være der to uker i januar 2016. Hvis du også drar hit, kan jeg garantere at du ikke vil få nok av øya, som har stått stille i tid i over 60 år! Cuba er det jeg vil kalle en «full pakke.» Den karibiske øya tilbyr ikke bare hvite strender, turkist vann, 30 røde og palmer. Du vil også finne en åpen og varm latino-kultur preget av «African vibes», salsa cubana, grønne daler og fargerik men falleferdig arkitektur. Det særegne ved Cuba er vel og merke historien, slik som revolusjonen, amerikanske biler fra 50-tallet og Fidel Castro. Når – ikke noe hvis her – du reiser til Cuba, er Havana, Trinidad og Viñales tre must. Stikkord for Havana er gamlebyen, Plaza de la Revolucion, markedet, Callejon de Hamel, el Malecon, revolusjonsmuseet, is til en krone på Coppleia og el Morro. Sørg også for å spise middag hjemme hos en cubansk familie. Det er mulig å betale for at familien lager mat og kokkelerer for deg. På vei til Trinidad bør du også stoppe i Cienfuegos. Byen ble grunnlagt av franskmenn i 1819 og den bærer dermed et annet preg enn andre cubanske byer. Fra Cienfuegos kommer du deg enkelt til el El Nicho-fossefallene i en av Cubas flere nasjonalparker. Her får du en smakebit av den fantastiske naturen Cuba har å tilby, med fosse-hopping, grønne daler og forfriskende laguner. Trinidad er nok min favorittby, med fargerike gater, salsa ved Plaza Mayor på kvelden og en strand ikke alt for langt unna. Om du reiser i januar kan du bli overrasket med en festival, noe som uten tvil vil booste opplevelsen av denne byen! Som vinterfrossen nordmann er det obligatorisk å avlsutte oppholdet med slikking av sol. Men, pass på! Det kan begynne å regne, noe som forklarer mangelen på bilder av hvite strender. Beregn god nok tid så du også rekker Viñales, dersom du først skal dra hit. Som soon-to-be siviløkonom er Cuba et spennende land å sette seg inn i. Hvordan vil den fremtidige produktivitetsveksten se ut når befolkningsveksten siden 1978 har ligget under det bærekraftige? Raul Castro, Fidels yngre bror, har sagt han vil trekke seg som president dette året. Hva vil dette bety for Cuba fremover? Vil andre partier slippe til? Hvordan vil forholdet med USA utvikle seg? Om du ønsker å oppleve Cuba før det forandrer seg må du dra NÅ!

Til: N H H Fra: Havana, Cuba with love, Vilde Nakkim

34 MAGASIN

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

VERDT Å FÅ MED SEG Sebastian Valenzuela sv@k7bulletin.no

Fungerer egentlig FN? Tivoli, Det Akademiske Kvarter Studentersamfunnet er et navn du bør merke deg når det kommer til mangfoldet av arrangementer i Bergen. Organisasjonen arrangerer titalls med interessante arrangementer, der de samarbeider med blant annet kulturlivet og Universitetet i Bergen. 22. februar er dagen for debatt i Kvarteret hvor blant andre Bård Drange, Liv Tørres og Torunn Tryggestad møter opp. De er henholdsvis vitenskapelig assistent for fred og konflikt ved NUPI, direktør ved Nobels Fredssenter og direktør for PRIO-senter for kjønn, fred og sikkerhet. Temaet legger opp til het utenrikspolitisk debatt, der verdens stormakters rolle i Sikkerhetsrådet diskuteres, og deres bruk av vetoretten. Er FN virkelig en rettferdig og effektiv organisasjon? Anbefales veldig for alle som har et øye for det globale nyhetsbildet.

UKEN 18 Over hele Bergen Det har vært nærmest umulig å ikke få det med seg. Gatsby-fest i et svært telt på Koengen, superstjernen MØ, Aurora, D.D.E og en haug med andre arrangementer og konserter. Fra 1. til 18. mars blir det ikke bare en uke, men litt over to uker med moro og glede. UKEN er definitivt den beste unnskyldningen for erstatte bok med billettholder. Det beste er at det hele blir arrangert utenfor eksamensperioden. I midten av semesteret kan du dermed kose deg med det hele 1000 studenter fra ulike skoler har fått til sammen. Muligens like bra som Sammen. Så sjekk ut hvilke arrangementer de tilbyr og hva som interesserer deg, for ryktene skal ha seg at UKEN har noe for alle. Hvis det er noe studentbergen virkelig bør få med seg er det nettopp UKEN.

Tolvtimersnatten blir sakte, men sikkert til tolvtimersdagen. Pensumbøker er kjøpt, fristen for å melde seg opp i fag er gått, og festhelgen glir over til hverdagsfylla. Vi studenter elsker å gjøre alt annet enn skole i hverdangen. Jeg skal dermed gi deg de beste tipsene for å utfolde deg utenfor auditoriet.

Speeddating Storelogen, Det Akademiske Kvarter 4. februar. Mange gremmes av datoen. Studentersamfunnet sørger nok en gang for en grunn til å utfolde seg selv. På Kvarteret vil du kunne teste ut moderne kjærlighet med distanse fra Tinder og Happn og alle de andre nærhetssøkende appene. Speeddating følger tempoet ditt i likhet med datingappene, uten at du nødvendigvis blir dømt for utseendet ditt. På selveste Valentine’s Day kan du få sjansen til å slukke sorgens lys hvis du er så heldig og møter den rette. I sann speeddatings stil kan du fyre på deg de raskeste joggeskoene, det bredeste smilet, og ditt beste jeg. Vel møtt!

No. 4 USF Verftet No. 4 er trioen en tror er fra Bergen, men som det skurrer noe med på dialekten. Deres fløyelsmyke stemmer kommer nemlig fra Oslo, og de har tenkt å besøke Bergen 17. februar! Med deres fløyelsmyke røster kan No. 4 minne om andre artister, som for eksempel Bendik. I tillegg tilfører musikken deres sommerlige vibber til både kropp og sjel. En kan dermed ikke unngå å se forbi regndråpene i Bergen (med mindre en hører låten «Låst», da ser en bokstavelig talt tårer). Dermed bør du absolutt ta turen ned til Verftet i den perfekte vintermåneden!

Musikk og hjernen Tårnsalen, KODE 4 Gå inn på Spotify. Klikke på “Browse”. Bla ned til “Genres & Moods”, og trykke på “Focus”. Hvor mange av oss deler samme rutine når vi skal lese til eksamen? Klangsamfunnet arrangerer foredrag om hvordan hjernen vår blir påvirket av musikk. Foredraget blir holdt av ingen andre enn Geir Olve Skeie som er overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus, pianist og professor i musikk ved Griegakademiet. Tar du turen innom dette foredraget vil du kunne få svar på om en faktisk konsentrerer bedre med klassisk musikk på ørene. Eller om en viss type musikk faktisk kan sette i gang romantisk stemning. Kanskje får du svar på om musikk er livet? Bonusen ved å delta er at etter foredraget vil Bergen Filharmoniske Orkester holde konsert, med musikk fra både Mozart og Wagner. Få med deg alt dette tirsdag 20. februar kl 20:00.

Stuff You Should Know Nøkkelen til quiz-kunnskap “Stuff You Should Know” er podcasten som gir deg all nødvendig kunnskap for å vinne diskusjoner du aldri kunne tenkt deg. Interessant nok. Et av de første temaene er cannabis vs. alkohol. Men podcasten er så mye mer enn det. Hvordan badesalter fungerer, hvordan flyvertinner jobber, og selv hvordan psykopater tenker blir tatt opp. “Stuff You Should Know” strekker seg dermed hakket utover quiz-landskapet for å fylle sinnet ditt med ting du bør vite. Podcasten tar deg over den tverrfaglige vidden, hvor alle kunnskapssultne studenter kan beite fritt. Slik blir en iallfall ikke mett på læringsmål og vurderingskriterier fra eget studie.

MAGASIN 35

K7 Bulletin tirsdag 6. februar

Tett på

Agnes Bernes

Nestleder i Hordaland Unge Venstre Jonatan Seeman jseeman@k7bulletin.no

Agnes Hoshovde Bernes fronter omsorg, dyrevelferd og frihet, og er ikke redd for å dø omgitt av hennes elskede firbeinte venner. Budskapet er klart: Kattemenneskene tar over politikken. Enkelte har hevdet at du har en fetisj for politikk. Hvordan ble du involvert i politikken? Det var veldig tilfeldig egentlig. Jeg var med i korps da jeg var liten, men så ble jeg sykt lei ettersom jeg ikke gadd å øve og ble skikkelig dårlig. Så ble jeg tilfeldigvis plassert i ungdomsrådet i hjemkommunen, og etter det har det bare ballet på seg. Men det kunne altså vært verre – jeg kunne vært korps-jente. Hva er hjertesakene dine? Det har i hovedsak alltid vært klima. Jeg har alltid vært redd for at vi ødelegger jordkloden fullstendig, og klimapolitikk er derfor viktig for meg. Jeg er også veldig opptatt av asylpolitikk, og at vi skal hjelpe flere mennesker på flukt. Gjennom foreldrene mine og deres arbeid har jeg støtt på en del triste skjebner, og jeg mener at flyktninger bør behandles bedre i Norge. I tillegg har jeg etter hvert blitt en sånn klassisk vegetarianer-dyrevelferd-jente.

Hva kan du fortelle om de tre hønene dine, Trine, Erna og Siv? Jeg fikk lov til å kalle opp tre av hønene hjemme etter sterke kvinnelige skikkelser i politikken. Originalt ønsket jeg også å gi en fjerde høne navnet Hadia, for å få venstresiden representert, men da hadde mamma dessverre bestemt seg for at den skulle hete Gunnhild. Trine lever i beste velgående, hun legger fortsatt egg. Erna har pensjonert seg litt, mens Siv faktisk ble tatt av reven. Det var veldig trist.

Hvor skummel er ulven? Den er ikke spesielt skummel. Jeg føler at hele ulvedebatten er litt skremselspropaganda, og lite basert på faktiske hendelser. Jeg skjønner jo at mødre blir smånervøse på skolebarnas vegne, men tror egentlig ulven er reddere for oss enn omvendt. En annen ting er at vi sitter og ber afrikanske land om å skjerpe seg fordi de ikke tar godt nok vare på løvene, samtidig som vi slakter ned ulv hjemme. Det er ganske hyklersk – biologisk mangfold er viktig overalt.

FOTO: JENNIFER MARIA FORFANG, FOTO NHHS

Hva gjør deg lykkelig, og hva gjør deg rasende? Kattene mine gjør meg lykkelig. Katten er det dyret jeg identifiserer meg mest med, de er selvstendige individualister. Jeg har en sterk tro på at kattemennesker er bra folk. Vi må få flere kattemennesker inn i politikken. På motsatt side blir jeg rasende av folk som er opptatt av at alt skal være perfekt, eller som ikke takler at andre er annerledes. Jeg hater moralisme – den pekefingeren som sier at andre ikke skal få lov til å leve på en viss måte fordi du synes det er feil. Da blir jeg sint.

Kan du gi oss ett av dine pinligste øyeblikk? Folk som kjenner meg vet at jeg er ganske klumsete. Det er såpass ille at jeg faktisk klarte å kjøre på meg selv med pappas lille Yaris. Under valgkampen i 2015 drev jeg og delte ut brosjyrer, og hadde glemt å sette på håndbrekket. Når bilen så begynte å rulle ned bakken, bestemte jeg meg for å stoppe den ved å springe foran og ta den imot. Begge parter endte i grøfta.

Tirsdag 6. februar 2018

ll! a h l a V l i T –

Nummer: Ingen holder telling Løssalg: Kan knapt gies bort en gang Antall lesere: GK og BI

ILLUSTRASJON: BENEDETTA BELLOTTI OG SINDIJA LIEPINA, FOTO NHHS

KAMPEN OM ÅSGARD Yggdrasil avslørte nylig sine sanne hensikter, da de kunngjorde at Norges Alleralleraller Høyeste Handelshøyskole (NAAAHHH) sin overordnede ideologi herved skal følge paganismen.

Klager? Kontakt: Ta det opp med PU

Under dynen: Venstreleder

You didn't think your picture would end up here, did you?

HAR DETTE BETYDD NOE?

Annonser: Finansavisen redder Bulle

Nyheter: Nå har vi nok grupperom igjen

Endelig muligheter for å lage shitty snøengler i Bergen!

Notice me Mr Miyagi! I can wax on and wax off!

Nøkkeltall

Etter å ha tenkt grundig og lenge over hvem de er og hvordan de har endt opp i en såpass selvutslettende posisjon, kom Åsgardstyret frem til at problemet heller lå ved omverdenen. – NAAAHHHS er konservatismens siste skanse, kunne erke-druide Marius «Odin» Huawei erklære etter en fire dager lang transe. Det ble øyeblikkelig klart for ham ved å stikke ut sitt høyre øye, bestille to ravner fra Amazon, og utstyre sin nyfødte sønn, Kris-TOR-fer (xD) Bukkake, med en av Jernias fineste, rustfrie hammere. Mens han drakk Klubbens beste mjød fikk Huawei styrken til å stake ut en ny kurs for vår elskede høyborg. Vil tilbake til vikingtiden Ved å se seg litt i overkant av tusen år tilbake, mener Åsgardstyret at de kan motvirke dagens pripne, svake, sløve og pasifistiske normer og heller satse på de gode, gamle dager. Særlig gleder de seg til å innføre blodhevn, noe de mener kan motvirke blant annet tyveri av paraplyer i Aud Max, tyveri av Mac’er på biblioteket, og tyveri av uskyld i Klubben. – Det har også vært jævlig mye mas på at ingen noen gang stiller til valg mot hverandre, melder Bukkake. – Vi har derfor bestemt oss for å påby holmgang for hver bidige stilling i studentforeningen, om det så er ballgutt for Lacrosse eller McDonalds-ansvarlig i Markedsgruppen.

til å motta sponsorinntekter fra Vigrid. På tross av tvilsomme ytringer om blant annet jøder, homofile og andre mennesketyper man ikke har hørt om på Handelshøyskolen, mener man at de kan tilby god hjelp i kampen mot iskjempene fra Utgard. Det hjelper nemlig lite med friskt slips og Louie V når jotnene står ved muren. Dessverre er det ikke alle som omfavner de nye retningslinjene. Det er rapportert om redselsfulle og hjerteskjærende skrik på kontoret til Navigatørene, og det utenfor de etablerte eksorsisme-tidene. Andre har meldt fra om at flere av sørlendingene, blant annet høyst aktede professor Bjørneham, svetter mer enn vanlig. Likevel brer det seg blant sentrumsbefolkningen i Utgard en tro om at gudene i Åsgard er mulige å knuse. Dustvests helt egne Maria Helsdottir bærer skjoldet ekstra tett til brystet, mens kun konferer med HVL-høvding Øibling Hater(NAAAHHH)land om mulige hull i festningen i Ytre Sandviken.

Markedssamarbeid med Vigrid Enkelte har påpekt at revolusjonen hovedsaklig har vært motivert av muligheten

Må stille med én kriger hver Ryktene om et stort slag har bredt seg, og Yggdrasil krever derfor at alle gruppene i NAAAHHHS nå må stille med en kriger hver til det første slaget om verden. Symp sender deres uslåelige ess; den ildsprutende Nicholas Drage. K7 Balder sender deres fryktede redaktør Caroline Grusomkjøn og Njord.gruppen sender Kim Il Loung. I et langtekkelig slag omtalt i historiebøkene som Velferdsslaget, vinner Øybling Hater(NAAAHHH)land. Dette

Stripperne i Budapest SYMP UKEN18 Bulle NHH

Norske medie Cape Town Siv Jensen Giske Leirstein

+ Penga til Vaktkorpset + Rekruttering + Jodelslakt - Penger + Hovedprofiler

+ prinseparsvada - Vann + Homoer! - Feststeming + Stemning på fest

til tross for å ha stilt opp i dress i stedet for vikingdrakt. Blant slagets falne er K7 Balder, og med dette selverklærer Hater(NAAAHHH)land seg som vinner av krigen. I Åsgard mobiliserer NAAAHHHS og Huwaei til et nytt slag. Siden NAAAHHH tross alt er en handelshøyskole og cash still is king, sender Uken sin Henri£ Pund. Dette markerer starten på Det Andre Slaget. I et forsøk på å plyndre NAAAHHHs skattekammer sniker Hater(NAAAHHH)land seg inn hulen til skattekammeret. Til Hater(NAAAHHH)land skuffelse er hulen tom for gull. Idet han skriker ut i skuffelse, merker han at noen puster ham i nakken. Det er NAAAHHHs beskytter, Drage, som nettopp har våknet fra sin skjønnhetssøvn. Drage er sulten, og sluker Hater(NAAAHHH)land i ett eneste stort jafs. Nam-nam, sier Drage, og legger seg til å sove litt til. Nå som Utgards høvding er død og fortært, er det ingen igjen til å holde hatefulle vikingappeller. Forvirringen sprer seg og Utgard underkaster seg nok en gang gudene i Åsgård. Slaget er vunnet, krigen er over, verden er igjen i (makroøkonomisk)balanse.

Bulle-Catwoman AP Stoff Circle K SRiB SRiB

+ ‘‘streng og rettferdig’’ - Artikler + Fortsatt høyest elsket + 1 lytter + 100% lyttervekst

Premier League

NHHS

USA

Femtekull

Jodel

Bergen

NHH

Uken18

- Coutinho

+ Yggdrasil

- Nettnøytralitet

- Håp om fremtiden

+ #Corp-gutta

+ Sol

- It's learning

+ Penger