K7 Bulletin JuBulleum 2014

50 k7 bulletin

deg p t t a l u Har d

volve n i e l l a ger til a l k e b re? Vi e s o v o r

Første Bulle Den aller første utgaven av K7 satte standarden med løssluppen humor og god porsjon selvironi. Interne, og gjerne delikate, saker var en rødtråd.

Saken «Gutane på Voss» var intet unntak. Til tross for snømangelen på Kramboden var «Idrettsutvalgets iderike formann så aboslutt ikke tapt bak en vogn», og turen gikk heller til Voss. Turen ble faktisk så vellykket at det måtte bli et fast innslag – noe Lurken Skilags tradisjonsrike turer til Voss er et eksempel på i dag. Festligheter var en selvfølge og kveldens klimaks var at rødvinstoddien viste seg å være saltet istedenfor sukret! Og apropos mat og drikke, mens vi i dag er eksponert for Peppes Pizzas studentfordel var det en helt annen hverdag i 1964. Laksevåg Indremisjons cafe (!) annonse i K7 kunne nemlig friste med både «billig og god mat»

1964

rte.

2014 Bulle Fyller 50 år!

2014

Gjesteopptreden i Mammon

2

50 år

K7 Bulletin

An­svar­lig re­dak­tør Rakel Haugen Strand JuBulleumsredaktør Stine Viddal Øi

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Jour­na­lis­ter Joachim Bacha Andreas Farberg Jakob Fuglseth Hans Geelmuyden Ingrid Hognaland Kyrre Kjellevold

Shreya Nagothu Simen Sletsjøe Kåre Syversen Hogne Ulla Håkon Block Vagle Guro Valland Fo­to­re­dak­tør Erik Hapnes

April 2014

Gra­fisk ut­for­ming Martina Siebenbrunner Aida Vardanyan Daniel Hundvin Kårbø Marte Drager Thao Vo Bjørnar S. Tømmerås Trykk Schib­sted Trykk

Art/Crea­tive Director Silje Langøy

Og en stor takk til Grafisk NHHS for mange lange settehelger. Uten dere hadde avisene aldri gått i trykken.

Historisk spalte

Leder

Rektor har ordet

Et halvt århundre senere Da fem studenter startet NHHs første studentavis i 1964 var målet å fungere som informasjonsorgan og «lim» i studentforeningen.

Gjennom de neste 50 årene har Bulle hatt utallige journalister og redaktører med ulike syn og meninger. Innholdet i avisen har skapt debatt på NHH, i studentforeningen og innad i Bulle, men også utenfor Sandviken og Bergen.

En debatt som aldri har blåst over er Bulles rolle på NHH og i NHHS, og det ser ikke ut til at debatten vil stilne de neste femti årene heller. Enkelte mener at studentavisen skal fungere som informasjonskanal og festblekke, mens andre synes det er viktig å skape debatt og være samfunnskritiske. Studentmassen på NHH øker og studentforeningen blir stadig mer seriøs og sammensatt. Da må det også være plass til en avis som tar studentene og studentforeningen på alvor. Bulle har et ansvar for å sette søkelyset på viktige problemstillinger, riste litt i høyblokken og legge til rette for at studenter og ansatte blir hørt. Å balansere på streken mellom kritisk og kritikkverdig journalistikk er derimot ikke alltid like lett. Noen vil kanskje si at sakene ikke engasjerer nok, andre vil si at Bulle går langt over streken.

Det er viktig at noen tør å være upopulære. At noen tør å provosere og ta tak i saker som skaper diskusjon og endringer. På denne måten kan vi sikre at «Norges Høyeste» skal fortsette å være det beste stedet å være student.

Samtidig er Bulle der for å passe på at vi ikke glemmer at vi er studenter. Bulle, som resten av studentene på NHH, prøver og feiler – og blir noen ganger felt for det. En trenger ikke å ta seg selv altfor høytidelig i alle sammenhenger. I en studentavis skal det skal være rom for humor, og rom for å tenke nytt.

Bulle har snart eksistert i 50 år. Jeg har også bidratt til den historien.

Som bergenser var jeg litt perifer i NHHS-miljøet av forskjellige grunner, men var med i K7-redaksjonen ett år – mener å huske at vi ble valgt inn den gangen. Ole Berrefjord var redaktør. Han ble senere en av Gro Harlem Brundtlands nærmeste medarbeidere. Folkeavstemningen om EU (eller EF som det het den gangen) var det store politiske stridstemaet.

Med knappest mulig margin vedtok

Han var professor i økonomisk historie og var ekstremt populær blant studentene. Raftoprisen er oppkalt etter ham. Det hele var egentlig bare en misforståelse. Jeg hadde skrevet en artikkel som argumenterte for at man burde ha forberedende prøve i filosofi m.m. som en del av kursplanen i økonomisk-administrative fag på distriktshøyskolene. Dette hadde NHH og Rafto gått imot. Faget det gjaldt, ble av noen kalt «allmennfag».

På NHH har jo «allmennfag» en litt

Den gang liksom nå, hadde K7 en egen evne til å provosere fagstaben redaksjonen at avisen på lederplass skulle anbefale leserne å stemme nei.

Jeg mener fremdeles det var den riktige beslutningen ved den korsveien.

Den gang liksom nå, hadde K7 en egen evne til å provosere fagstaben.

En journalist, som senere ble en ledende revisor i Norge, skrev at faglig ansatte ved NHH var mest opptatt av å «derivere sine egne lønnsklasser».

Hva han mente med det var vel noe uklart, men det var jo en vittig formulering. Uansett var det noen som lot seg provosere.

For min egen del greide jeg å terge på meg Thorolf Rafto av alle personer.

annen betydning – nemlig fag som ikke er økonomisk- administrative fag. Dermed var grunnen lagt for alle mulige språklige misforståelser. Som forfatter ble jeg innkalt til professoren, som ikke var glad for omtalen i bladet. Etter hvert greide vi imidlertid å oppklare misforståelsene.

Konklusjonen er vel at debatt er nyttig, og at det ofte vil være ulike meninger om det meste. En bør imidlertid uttrykke seg klart og tenke grundig igjennom det som blir sagt og skrevet. På den annen side må en kunne kreve at leseren også legger godviljen til og tolker alt i beste mening. Bulle, gratulerer med 50 årganger.

Vi feirer sammen med andre bullister, fotografer, grafikere, stiftere, intervjuobjekter og betalende og ikke-betalende lesere gjennom 50 år. Oss selv vil vi gratulere!

Rakel Haugen Strand Stine Viddal Øi

Frøystein Gjesdal

rektor ved Norges Handelshøyskole Tidligere bullist

50 år

April 2014

R GRAFISK

K7 Bulletin

3

NHHS – Vi takker for punktligheten

Kommentar

Redaktører som buller Det er ikke mange gode redaktører i norsk presse. De fleste er grå og kjedelige, og oppfører seg som forretningsfolk. Man skulle nesten tro de var utdannet fra NHH. Og verst av alt. De har venner! Det bør ikke en god redaktør ha. En god redaktør er venneløs!

Hans Geelmuyden kommentator

Tidligere bullist og redaktør i K7 Bulletin

Bulles rolle på skolen er ikke selvskreven, men velfortjent. Bulle speiler miljøet, og miljøet speiler Bulle. Studentene viser redaktøren tillit i valg.

Redaktøren returnerer tilliten ved alltid å ivareta studentenes interesser.

Jeg har i de senere årene på avstand observert hvordan Bulle har slåss for åpenhet i Studentforeningen, slått hardt ned på Stjernø-utvalgets forslag om å slå sammen NHH og UIB, og hvordan avisen har kjempet for Lena Kokab, den iranske 22-årige NHH-studenten som ble nektet oppholdstillatelse i Norge.

Eksemplene viser at Bulle ikke er redd for å hakke ned på institusjonsmakt for å ta vare på studentgrupper og studentindivid.

Det varmer et 57 år gammelt Bullehjerte.

fagmiljø. Men det kan også skyldes Bulle. Da jeg var redaktør, ville vi at alle studentene skulle bli sett og hørt.

Derfor satte vi opp en boks utenfor kantinen som studentene kunne legge navnet sitt i. Slik kunne alle oppleve å få navnet sitt på trykk. Finnes det større lykke?

En studentavis må aldri bli pompøs.

Bølle elsket innlegg som brakte nye perspektiv og som oppfordret til debatt. Det gleder meg å se at side to og tre i Bulle etter snart 50 år fortsatt fylles av studenter som ikke bare oppgir sitt navn, men som også stiller spørsmål. Hvorfor ikke tvert imot, pleier jeg å spørre. Alt er greit så lenge man sparker oppover, ikke nedover.

Vi lovte bråk

Alle som velges til redaktør i K7 Bulletin bør huske dette; Studentavisen på NHH er oppkalt etter en fyr som hadde så få nære venner at de andre bare kjente ham som «K. Syvertsen». Få visste hva K’en stod for. Men alle bør vite hva redaktøren i Bulle står for.

Høsten 1979 var vi fire venner som ble valgt til redaktører i Bulle. Vi kom fra Oslo. Ikke nok med det. Vi kom fra Oslo Vest. Fotballaget vårt kalte vi Vestkantkameratene, inspirert av fotballaget fra Hamar. Navnet virket så provoserende på motspillerne at vi måtte stille med boksehansker på banen.

Etter hvert døpte vi oss om til LEIFF, Landslaget for Emosjonell og Industriell Forskning og Fremgang. Boksehanskene tok vi i stedet med til Bulle.

Vi gikk til valg våren 1979 under mottoet «BØLLE BULLER BEST». Valgkampprogrammet vårt lå i skjæringspunktet mellom det tyske sladdermagasinet Bild-Zeitung og

anarkistorganet Gateavisa. Vi lovte bråk. Vi ville fremme motforestillinger, skape debatt, og gjøre livet surt for makten. Høsten 1979 ledet min venn og svirebror Christian Thommessen kjernestyret i studentforeningen. Da NHH ble 50 år, skrev Thommessen i jubileumspublikasjonen at han minnes høsten 1979 som «en lærebok i pressens kritiske blikk». Vi er venner fortsatt. Kanskje jeg ikke gjorde en god nok jobb som redaktør i Bulle?

Lukkemuskelen I tidenes løp har Bulle endret seg like ofte som avisen har hatt redaktørskifte. Det gjelder politisk farve, innhold, omfang, layout og kvalitet. Fra en sped 4-siders stensilbegynnelse i 1964 til en 30 siders offsetfortsettelse med bilder i min tid, fremstår Bulle i dag som en profesjonell avis med eget magasin, nettside og abonnementsløsning. Én ting har likevel ikke endret seg: Bulle bøller!

Apropos hjerte; alle mennesker har noe på hjertet, men ikke alt man har på hjertet krever offentlighet. En god redaktør sorterer hva som med fordel kan bli i skrivebordsskuffen, og hva som skal deles med andre. Slik har en redaktør makt til å sette agenda, og til å definere kultur. Maktens sterkeste muskel er lukkemuskelen. Redaktører er hermetikkåpnere. Verktøyet er spørsmål. Spørsmål makten ikke ønsker skal stilles. Det kalles kritisk journalistikk. Slik bringer Bulle på sitt beste ny informasjon til studentene.

Damned good! Åtte år etter mitt semester som redaktør i Bulle, ble jeg redaktør i Morgenbladet, og deltok på en stor redaktørkongress i Istanbul. Under middagen fikk jeg redaktøren i Wall Street Journal til bords. – What’s your circulation, spurte han meg. – Twelve thousand, svarte jeg, og tenkte at nå gidder han ikke snakke noe mer med lille meg. I stedet stilte han et nytt spørsmål; – But how many letters do you get from your readers each day, responderte han. – About a hundred, svarte jeg. – My God, your newspaper must be damned good, avsluttet han.

Det gode studentmiljøet på NHH kan skyldes få og ressurssterke studenter, dyktige forelesere, og spennende

Jeg lærte det i Bulle.

4

50 år

K7 Bulletin

Høsten 1990

ler kritikk. De klager jo allerede før de er

Synes du Bulle er for kritisk og negativ?

kommet i Bulle!

Nei, jeg mener visse underutvalg ikke tå-

Magne Ludvigsen, førstekull

April 2014

Våren 1988

PS: Skulle min spådom være gal, så er dere

Ærede redaktører – eller forresten; sløyf

påny Ærede redaktører. For det hadde dere

Ærede!

fortjent, inntil Bulle nr. 15.

Fuder Dünger

Starta avis for å bevar Større kull og lokale skapte bekymring for at NHH-samhaldet skulle bli svekka.

Dermed oppstod idéen om ei avis som kunne fungera som «lim» og informasjonskanal.

Ingrid Hognaland nyhet@k7bulletin.no Hausten 1963 flytta Norges Handelshøyskole (NHH) frå Muséplassen i Bergen sentrum til Breiviken ute i Sandviken. Ved innflyttinga i nybygget blei også studenttalet auka frå 90 studentar per kull til 125.

Større bygg og større klassar gjorde at nokre studentar meinte det kunne vera behov for tiltak, for å sikra at det gode studentmiljøet frå Muséplassen blei vidareført ute i Sandviken.

– Det var litt treigt i starten på vårt kull og det var behov for å gjera noko for å auka kontakten mellom studentane, og ei studentavis kunne i så måte vera eit bidrag.

Det fortel Jan Tore Odegard som var ein av K7 sine to første redaktørar.

K7 Bulletin har i høve 50-års jubileet

tatt ein telefon til Odegard og to av dei andre som var med og starta opp studentavisa, for å få vita litt meir om den tidlege historia til avisa.

– Skulen blei vesentleg mykje større då me flytta ut til Breiviken. Det blei behov for informasjonstiltak og det vekte lysta til å forsøka å laga ei avis, seier Anders Fougli. Han blei først med som medarbeidar i avisa og tok over som ein av dei to redaktørane frå tredje utgåve.

– Det var viktig å ha med ein som hadde opplevd miljøet inne i byen i redaksjonen, og Anders D. Hauge blei med frå kullet over, forklarer Odegard.

Høgblokka reagerte på namnevalet Første nummer av studentavisa på NHH bar namnet «?» og det blei i denne utgåva lyst ut ein namnekonkurranse. Etter avstemming over namneforslaga frå studentar vann «K7» og namnet var på plass på framsida frå utgåve tre.

– K7 som står for Kåre Syvertsen var noko alle studentane hadde ein assosiasjon til. Når administrasjonen la ut ei liste var det opp til den første som såg lista å skriva Kåre Syvertsen på lista. Dette hadde pågått i fleire år då studentavisa blei starta, ingen visste kven han var, men alle kjente namnet. Det var sjølvsagt at K7 skulle bli vald som namn, og med berre to bok-

Første Bulle Den aller første utgaven av K7 satte standarden med løssluppen humor og god porsjon selvironi. Interne, og gjerne delikate, saker var en rød tråd. Saken «Gutane på Voss» var intet unntak. Til tross for snømangelen på Kramboden var «Idrettsutvalgets idérike formann så absolutt ikke tapt bak en vogn», og turen gikk heller til Voss. Turen ble faktisk så vellykket at det måtte bli et fast innslag – noe Lurken Skilags tradisjonsrike turer til Voss er et eksempel på idag.

Festligheter var en selvfølge og kveldens klimaks var at rødvinstoddien viste seg å være saltet istedenfor sukret! Og apropos mat og drikke, mens vi i dag er eksponert for Peppes Pizzas studentfordel var det en helt annen hverdag i 1964.

Laksevåg Indremisjons cafés (!) annonse i K7 kunne nemlig friste med både «billig og god mat».

1964

stavar blei det også lett å hugsa namnet, seier tidlegare redaksjonsmedarbeidar Rolleiv O. Lind.

– Eg veit ikkje om han er oppdikta eller om han nokon gong faktisk har vore ein student, men han var i alle fall aldri til stades. Han gjekk berre under omgrepet K7, og alle visste kva K7 var, men ingen visste kven han var, kommenterer Fougli.

– K7 var ein spøkelsesmaskot som studentane hadde moro av. Dei skålte for han, laga song for han og nokon ville visa den store «heider» ved å få klistra namnet hans på avisa, og det klarte dei. K7 var eit greitt namn syntes me, det var eit namn som skilte seg ut, fortel Odegard.

Men frå høgblokka kom det nokre reaksjonar på namnevalet.

– Det var forsiktige reaksjonar, og me gjekk ut frå at dei var litt bekymra ikkje berre for namnet, men òg for kva innhald som kunne komma. Men dei tilsette ved høgskulen var flinke

til å ikkje blanda seg opp i kva me gjorde i avisa, seier Odegard.

Me las nok litt mindre Dei første medarbeidarane i K7 synest studentavis blei tatt i mot på ein positiv måte og meiner det var eit vellukka prosjekt, men det blei eit travelt semester for dei fem i redaksjonen.

1968 K7s første utgave i 1968 hadde fokus på en nylig avholdt trivselsundersøkelse. Samtlige studenter på første- til tredjekull fikk spørreskjema og svarprosenten var hele 84,5 prosent. Tre av fire studenter følte at foreleserne ikke holdt mål. Til gjengjeld var en – 1 – student meget godt fornøyd. De alle fleste trivdes på NHH, men en gruppe falt utenfor. Amanuensis Kjell Inge Bjørvik mente årsaken var at en student gjerne hadde vært den flinkeste på gymnaset, men at ved NHH var konkurranse hardere og en begynte å «tvile på seg selv, lese panisk, og få følelsen av å falle igjennom». Dog visste man den gangen råd. En arrangerte blant annet kurs hvor en fokuserte på å «oppøve lesehastigheten(!)». I 1966 ble likevel et varig og avgjørende tiltak gjennomført for første gang – fadderordningen.

1968

50 år

April 2014

K7 Bulletin

«Jeg husker godt kommentaren der deler

Det endte i et nytt opplag med forsiden

«Jeg var en av Grafisk, så mine minner fra

folkene i backline, var blant få som hadde

av stud.NHH ble sammenlignet med Brei-

«K7 Bulletin beklager».»

Bulle handler stort sett om lange, fine dager

integritet nok til å kultivere sin egen stil.»

vik – publisert samme dag som 22. julirettsaken startet. Den ble slått stort opp, og sørget for en usedvanlig hektisk dag.

med setting av avisen på et trangt, lite kon-

Saliba Korkunc student 2007–2013 tidligere leder for NHHS

tor uten vindu. Som klesmann satte jeg pris på mange av bulletinerne, som i tillegg til

5

Alexander Helle student 2003–2009 gründer Norwegian Rain

ra det gode samhaldet – Eg hadde vore med å starta avis også på gymnaset, så eg visste at det ville bli mykje å gjera. Me fordelte oppgåve i redaksjonen ut frå interessene til dei som var med, og fungerte som ein redaksjon på vanleg måte, seier Odegard.

– Det var i hovudsak me fem som produserte sakene, bortsett frå rektor som hadde litt informasjon i bladet.

Me spurte også nokon me visste var flinke til å skriva om å komma med innlegg og kommentarar, seier Fougli.

– Var det travelt?

– Avisa kom jo ikkje ut så veldig ofte, seier Fougli, men tenker seg litt om.

– Den kom jo ut ein gong i månaden, så me las nok litt mindre då for å få det til, det må me ha gjort, ler han.

Berre gode minner Trass i at det til tider var veldig travelt er dei einige i at dei hadde det veldig morosamt medan dei dreiv avis. På spørsmål om kva deira verste minne frå tida er kjem ingen av K7gründerane på noko, men dei har alle gode minner dei hugsar godt.

– At me i det heile tatt fekk avisa i gang og at den fortsette å bli gitt ut må vera det beste minnet. Det var også veldig hyggeleg å ha noko å dri-

va med på sida av jobben, som på den tida var å studera, seier Anders Fougli.

– Jobbinga i redaksjonen og at den vesle gjengen faktisk fekk til å gi ut ei avis i lag, var nok den beste opplevinga, seier Odegard.

– Eg hugsar godt dei gode teikningane til Anders Fougli, dei var veldig artige, kommenterer Lind.

Du verden kor gammaldagse me var K7 har utvikla seg sidan oppstarten i 1964, og har både vekse i sidetal og fått «Bulletin» med i tittelen. Det er ei stund sidan dei som starta opp avisa for 50 år sidan sist las ei utgåve av avisa, og dei har difor ikkje full oversikt over utviklinga som har skjedd.

– På vår tid var det ei intern debatt- og nyheitsavis. Me var bevisste på å ikkje tråkka konkurrenten inne i sentrum på tærne, så det var interne NHHsaker som blei debatterte hos oss og ikkje studentpolitiske saker, seier Anders Fougli.

– Du verda kor gammaldagse me var for 50 år sidan. Godt ein er blitt klokare sidan den gong, kommenterer han etter å ha tatt ein kikk på nokre av dei nye utgåvene som ligg tilgjengeleg digitalt.

– Det var ei lita avis på vår tid, nærast som ein pamflett. Avisa har blitt større etter vår tid. Det er heilt klart at

1970 Påstandene om at NHH studenter bryr seg lite om politikk og stemmer Høyre var gjeldende også i 1970. I en utgave ble studenter utfordret til å beskrive den politiske situasjonen. Stud.NHH Leif Landsverk mente at det kunne beskrives med «en rød katt som løper alt den orker og som hele tiden blir mørkere. Pesende etter, så godt man kan, kommer et hundekobbel som en gang har vært blått».

Dagens TV2-sjef, Alf Hildrum, var den gang formann i Arbeiderpartiets studentlag i Bergen og NHH-student. «Størsteparten kommer hit med en fiksert oppfatning av hvordan samfunnet skal være og hvilken brikke de skal utgjøre i dette systemet», uttalte han. Så mange like på ett sted ville ifølge Hildrum «ikke stimulere samfunnskritisk tenkning».

1970

FAKTA • Første utgåva av studentavisa ved NHH som no heiter K7 ­Bulletin blei gitt ut i april i 1964.

• Jan Tore Odegard og Anders D. Hauge var redaktørar for dei to første utgåvene, Anders C. Fougli, Rolleiv O. Lind og Øystein R. Kolby var medarbeidarar.

• Anders Fougli og Øystein R. Kolby tok over som redaktørar frå utgåve tre. Dette var første utgåve K7 hadde namnet sitt på framsida.

• Det første året blei det gitt ut fem aviser, to i vårsemesteret og tre i haustsemesteret.

• I siste utgåve i 1964 var det for første gong innslag av farge i avisa då «K7»-namnet blei ramma inn i raudt i denne utgåva. Fargen på namnet har seinare år vore både oransje, grøn, svart, gul, lilla og blå.

1974 I 1974 kunne du lese om Kvinnegruppa.

Denne ble startet etter en idé om at kvinnelige NHH-studenter burde «møtes en gang imellom for å diskutere felles problemer» og «for å trene seg opp til å gi sitt besyv med i laget på foreningsmøter».

En kampsak gikk (ikke uventet) på diskriminering. De hadde sett seg lei på invitasjoner med «siviløkonomer med koner inviteres».

Kvinnegruppa formulerte det slik: «Det er vel på tide at også Siviløkonomforeningen blir oppmerksom på at det eksisterer kvinnelige siviløkonomer, som av høyst naturlige grunner ikke har koner, men derimot ofte menn.» I samme utgave kunne en også finne reklamen «Rullerøyk er bedre røyk» med Asbjørnsens Eventyrblanding. Slagordet var det ikke noe i veien med: «Det fins ikke maken til Eventyrsmaken».

1974

det har skjedd ei utvikling, me hadde ikkje kapasitet eller tid til å laga avisa slik som ho er i dag, seier Rolleiv O. Lind.

Ingen blei «pressmenn» Ingen av dei tre som K7-gründerane som K7 Bulletin har snakka med gjekk inn i mediebransjen etter tida som studentavis-journalist og redaktør, men dei meiner erfaringar frå studentavistid deira har kome til nytte.

– Eg jobba ei stund i daglegvarebransjen der eg skreiv blad kjøpmenn fekk om produkt, så eg hadde god nytte av det dei ti første åra i arbeidslivet. Seinare jobba eg 25 år i Braathens og då jobba eg med heilt andre ting, seier Fougli.

– Eg lærte mykje om kor ulike reaksjonane i eit elles temmeleg homogent miljø kan vera. Målgruppa var jo der rundt oss til dagleg, og dei la ikkje skjul på kva dei syntes, seier Odegard.

– Eg gjekk over til bankbransjen, var banksjef frå 1970 og blei seinare fulltidspolitikar. Så eg blei ikkje pressemann, men det var gøy i redaksjonsgruppa og det er ein morosam erfaring å ha, seier Lind.

6

50 år

K7 Bulletin

April 2014

«Bulle var en aktiv brikke i informasjons-

det å ha gode kontakter

«Min kollega Leif Sandal ble irritert over

arbeidet til NHHS. Høydepunktet ble nådd

inn i Regjeringen og Bulle som lokalt lobbyorgan.»

alle spørsmålene han fikk fra salen. En dag

da studentene fikk utnevnt Thorleif Rafto til professor i økonomisk historie ved NHH, mot Kollegiets innstilling. Da hjalp

Jan Ubøe professor 2000-

mistet han besinnelsen og ropte ”Gi nå f..!” til studentene. Da havnet han umiddelbart

Torgeir Reve, 1968- kullet professor 1984-1997

i Bulle!»

1980 1975 Bulle tusker til seg 150 flasker pils og stifter fond Med Ford Pinto, den livsfarlige bilen som var like solid som en pappeske og i tillegg eksploderte, kom forbrukerrettigheter på dagsorden. Ralph Neider, som noen få av oss idag kanskje husker som en særdeles mislykket presidentkandidat, hadde sine glansdager som amerikanske forbrukeres fremste forkjemper.

Inspirert av dette sender Bulle-redaksjonen flere klagebrev, og får tilsendt erstatningsvarer til både mat, slikkerier, og kanskje fremfor alt – 150 flasker pils fra landets bryggerier.

For panten etableres Alf Neiders minnefond, der fondets midler «ikke skal kunne benyttes til aktiviteter som Mao eller Adam Smith ville hatt noe imot». Det fastslås at fondet skal bestå til Dovre faller, og ellers tilfalle Bulle, men dagens redaksjon kjenner ikke til hvor den skjulte formuen har tatt veien.

Jappetiden er på vei!

Mens Kåre Willoch gjør seg klar til brakvalg og Arbeiderparti-staten stirrer døden i hvitøyet, feirer stud.NHH det nye tiåret med en kjempefest: Uken i Bergen arrangeres for første gang etter konkursen i 72, og denne gangen er det NHH som har kontrollen! Tre år senere stiftes NHH-Symposiet, og de to underutvalgene innleder en epoke som skulle sette uutslettelige spor på Norge så vel som studentforeningen.

NHH står på toppen av sin makt som Norges desidert viktigste økonomiske miljø, og 80-årene innleder en gullalder i NHHS, hvor samfunnstopper som Helge Lund, Kristin Clemet, Kristin Krohn Devold og Amund Djuve herjer i studentforeningen. I tråd med idealene fra YAP-tiden, som generasjonen kalte den selv, (navnet er en forkortelse for Young Aspiring Professionals), samler flere av disse profilene seg i alumninettverket Miljøklubben under mottoet SIOT – Success In Our Time.

Klubben har fortsatt aktivitet idag, over 30 år senere.

K. Syvertsen, Kåre Syversen eller Kåre Syvertsen?

K7 Bulletins høye beskytter og alter ego har vært omtalt i litt ulike varianter. På 60-tallet var det K. Syvertsen (en gang også Kristian Syvertsen, men dette var muligens en slektning), mens Kåre Syversen dominerte på 80-tallet. Det første navnet er detv riktige – den opprinnelige tradisjonen tilsier at fornavnet ikke er kjent.

Nyfrelste pinsevenner i Fuken Fuken ble åpnet for første gang under Uken 80.

Allerede to år etterpå er Fukens posisjon som handelshøyskolens villeste festarena godt etablert, skal vi tro Bulles rapport fra 1982. Mens Klubben var tom, hadde 250 fukensjonærer presset seg inn på langt færre kvadratmeter i det sagnomsuste kjellerrommet. Bulles utsendte rapporterer at varmen slo mot ham, mens han skrellet av seg «alt unødvendig tøy», hvorpå han kunne «bølge i takt med den feststemte menneskemassen». Allsangen runget, mens folket holdt hverandre i armene med «en glød og en fellesskapsfølelse som nyfrelste pinsevenner».

Rekrutteringen dette året hadde gått noe trådt, men festen ble gull verdt som rekrutteringstiltak for personalsjef Roar, får vi vite i etterkant.

1979 FM: De homofiles situasjon i Norge.

I 1979 arrangerte NHHS fortsatt foreningsmøter med foredrag. Temaet for anledningen var «De homofiles situasjon i Norge», med innledning av tidligere NHHSleder Torstein Dahle og påfølgende debatt. Dahle, som tidligere hadde vært leder av NHHS, forteller til Bulle at han så frem til møtet, for å lytte og motgå fordommer «som vi vet finnes der ute». Allerede i 1975 hadde Bulle trykket et leserbrev, der Dahle og åtte andre stod frem.

Kong Olav får sokker av NHHS I 1983 har folkekongen 80-årsdag, og studentforeningen bestemmer seg for å gi en noe uvanlig gave. Et par selbustrømper sendes til den skiglade regenten, i all ærbødighet.

Kongen befaler kabinettssekretæren å skrive tilbake, og overbringer NHH-studentene sin beste takk.

– Dessverre oppfattes det fortsatt som en provokasjon om to mannfolk holder i hendene, uttaler Dahle til Bulle. Idag er heldigvis situasjonen en annen, men fortsatt vil enkelte mene at toleranse, åpenhet og likestilling ikke står så sterkt på NHH som det kanskje burde.

1975

1979

1980

1982

1980 Uken starter opp igjen

Funnet av: Jakob Fuglseth, Shreya Nagothu, Hogne Ulla, Håkon Block Vagle og Stine Viddal Øi

1983 1983 NHH-Symposiet stiftes

50 år

April 2014

«Den faste spalten på baksiden var fantastisk, men jeg bladde alltid først opp på

K7 Bulletin

«Jeg husker godt gladsaken om SOL-

Sondre Gravir student 1999 - 2003

forelesninger var flott.»

forelesningene til Mads Nordmo for et par

bildene fra aulafestene og Tøm Tankene.

år siden. Uten tidligere erfaring steppet

Videre turte Bulle å gjøre det alle aviser

han inn på et stort og krevende kurs

skal gjøre - utfordre.»

på kort varsel og Bulle-saken om hans

Inger Stensaker master- og doktorgradsstudent 19962002, NHH-ansatt 2002-

SAVNER DU LESESTOFF I EKSAMENSTIDEN: Les arkivsaker fra K7 Bulletin på www.k7bulletin.com

1986 Skandalepreget immatrikulering På forsiden av høstsemesterets første utgave kunne Bulle melde om en «skandalepreget» immatrikulering. Det hele startet med at rektor Arne Kinserdal kom med den «sorgtunge meldingen» om at «Bergens Studentersangforening – den sanglige perle i arrangementets tradisjonsrike program – i siste stund ble forhindret fra å innlede dagens høytideligheter.» En melding som ble i overkant brutal for en stakkars bullist: «For avisens utsendte, og vi vil tro også for mange av de stolte foreldrene som bekledte de venstre stolrekker, var stunden spolert. Immatrikuleringen måtte etter dette bli som en jul uten juletre.»

Men det hele var ikke over. «Rektor og prorektor viste seg heller ikke å være så uberørte av ulykken som deres kapper og verdige masker gav inntrykk av. Tvert imot. Den observante tilskuer oppdaget snart at noe var fundamentalt galt når de to begynte utdelingen av immatrikuleringsbevisene. Mens prorektor Agnar Sandmo på korrekt måte først tildelte beviset med den høyre, kom rektor Kinserdal ut av rytmen så å si fra start og grep først hånden – som for å si god dag – i en for tidlig gratulasjon, hvorpådet dyrebare dokumentet ble tildelt.»

1985

Skandalen var komplett.

«Etter en slik dypt rystende seanse, kunne herværende journalist ikke annet enn å se den uskjønne virkelighet i øynene: Ikke bare var julaften uten juletreet; julenissen mistet skjegget også.»

Jo Nesbø og trange trikoter At Jo Nesbø er en mann med mange talenter er en kjent sak. At kunstløp var et av dem er kanskje ikke allmennkunnskap, dog ingenting burde overraske når det gjelder multikunstneren fra Molde. Høsten 1985 hadde unge Nesbø sett seg lei på at Bergen ikke hadde noen Norgesmestre på skøyter (eller noen skøyteforening overhodet), og annonserte over en halvside i K7 Bulletin etter flere med sans for luftige piruetter.

Som strategisk NHH-student hadde Nesbø innsett at lengdeløp ville være for hardt, og satset sammen med et par medstudenter på at kunstløp var veien å gå. Jens Petter Olesen hadde fortid som indreløper i Ready, noe som innebar at han som eneste i gruppen faktisk var i besittelse av skøyter. Espen Larsen hadde derimot utmerket seg med kreativ dans til «Jumpin Jack Flash» i Klubben.

Stud.NHH er kjent for å smøre tykt på, noe den nystiftede kunstløpsforeningen gjorde ved å bruke 14 dagers treningsleir i Rio som forlokkende medlemsfordel. Eneste betingelse var at man ikke skulle utkonkurrere den opprinnelige trioen. Senere samme høst kunne K7 Bulletin rapportere fra et fullsatt stiftelsesarrangement i Campus hvor både stemning og rulleskøyteferdigheter var upåklagelige.

1985 1985 Tabloidformat

1986 Tidligere var dikt i alskens former og fasonger fast innslag i Bulle. Som dette, i anledning NHHs (nå også Bulles) 50-årsjubileum.

Diktene var av variabel kvalitet og redaksjonene ble tidvis anklaget for å ha for lav terskel for hva som ble publisert. Enkelte studenter sendte inn dikt rett og slett for å teste ut hvor dårlige de kunne være. I de senere år kan en spørre seg om terskelen for publisering av dikt derimot har blitt for høy?

1986 1986 NHH 50 år

7

8

50 år

K7 Bulletin

April 2014

«Jeg intervjuet rektor og glemte å slå på

«Da jeg var redaktør i Bulle høsten 2004,

le drepe engasjementet i

mikrofonen.»

gikk blant annet en eks-student amok med

NHHS ble lagt død.»

en høygaffel på Statoil. Men det var også Heikki Holmås, student 1999-2001

hyggelige ting, som forsiden ”Alle vil leke”,

Knut André Karlstad,

hvor frykten for at Kvalitetsreformen skul-

student 1999-2012

1995 Merinoheis I 1995 fantes ikke vår alles kjente og kjære Merinobakke, men heller en Merinotrapp. Med ferdigstillingen av Servicebygget og høy aktivitet i nevnte bygg forventet man en økning i trafikken i Merinotrappen. Derfor vedtok administrasjonen ved NHH å erstatte trappen med en heis mellom Merino-bygget og Høybløkken/Servicebygget, en heis som etter planen skulle koste 16 millioner kroner. I følge prosjektlederen, Sigmund Koester, kunne byggingen av heisen forsvares med hensynet til effektivitet som krevdes på en moderne høyskole. «I dag er situasjonen så vidt holdbar. Med det nye Servicebygget på plass vil situasjonen bli uholdbar», sier Koester. Heisen skulle gå gjennom fjellet og komme opp på torget mellom Høyblokken og Servicebygget. Store mengder av tid ville spares inn på de 1600 som nå slapp å ta trappen (ifølge administrasjonens målinger på en vanlig dag), og på alle dokumentene og bøkene som ikke lenger trengte å bli transportert med bil. Det er uvisst hvorfor disse planene ble «bakkelagt». Det er nok Merinokatten særs glad for.

1991 Lav moral i høy blokk Selv om du i dag med god samvittighet kan plukke opp din bulleavis uten å betale, har det ikke bestandig vært sånn. Avisen har gjennom tidene kostet både tre og fem kroner, og bøsser ble stilt opp sammen med avisene, med betaling på eget ansvar. Det har imidlertid vist seg at ikke alle NHH-studenter – og ikke minst ansatte – har vært like samvittighetsfulle, og det har vært rapportert både lav innbetaling, stjålne penger og «en grusom slakt» av Bulles sparegris, type rød. Høsten 1991 uttrykte Bulle på forsiden at «Økonomiguruer og andre fett betalte kontorslitere bør som de halvoffentlige personene de er, prøve å bli bedre eksempler for NHH-studentene.» under overskriften «Lav moral i høy blokk».

I 1995 kunne en på lederplass i første utgave lese følgende «Nye Bulle: I ethvert studentmiljø er det viktig å ha et organ som kan formidle nyheter.

Formålet til nye Bulle vil være å skape et forum som ikke bare underholder men som også engasjerer. For å oppnå dette har vi omorganisert driften av avisen, gått ned på antall utgivelser og funnet en ny redaksjonell linje.

Vi prøver alt i alt å lage et produkt som NHH’ere kan identifisere seg med og være stolte av. I så måte er vi avhengig av at folk kommer med innspill og reaksjoner.

Det viktigste for oss er at DU liker avisen.»

Da hadde bullistene vært ute med skjult kamera og fått bildebevis på at det var flere av «høyblokkbeboerne» som ikke betalte for sin bulleavis.

1996 Kåre Syversen har søkt som Sentralbank-sjef

«Riktignok betaler heller ikke alle studentene avisen sin. Det er imidlertid kulere å drite ut høyblokka enn sine egne. »

1994

Stort og smått Ikke alt innhold har like stor betydning. Men som studentavis kan man ikke la være å dekke de små, men på sine egne vis store, begivenhetene. Bulle kunne i oktober 1999 melde om at en ny vannkoker snart ville dukke opp på lesesalen på Servicebygget. «Vannkokeren er en modell med både kaldt, lunkent og varmt vann. Den er dessuten lik den som står i gangen utenfor rektors kontor. Kjernestyret har ivret for kokeren i lang tid, men det er høyskolen som betaler. Hvilken etasje kokeren blir plassert i, er uklart.»

1995 Bulle annonserer torsdagstreff for NHH-studenter på Madame Felle. NHH-studentene flyttet seg til en annen «Fella» med tidene.

Det innrømmes imidlertid ærlig at de ansatte ikke nødvendigvis er verre enn studentene:

1991

Siv Jensen om…

Bulle har gjennom tidene portrettert og intervjuet mang en personlighet. Om redaksjonen i 1999 allerede da visste at det kom til å bli en fremtidig finansminister av Siv Jensen, er ikke godt å si, men de skjønte nok at dette var en dame å følge med på. En 25-årig Siv Jensen, sekretær i finanskomitéen og også da kvinnen blant menn og milliarder, avslører litt av hvert for Bulle. Visste du for eksempel at Siv Jensen, som kvinnelig politiker, ble meldt inn i over tyve pornoklubber i utlandet, noe hun måtte bruke en del tid på å melde seg ut av? 25-årige Siv sa om det å være en offentlig person, at hun «ikke lenger kan være drita på byn og danse på bordene. Det er litt dumt». Danse på bordene gjør hun kanskje ikke, men hun veier opp for det med andre oppsiktsvekkende opptredener (ref. Frps valgfest etter Stortingsvalget i 2013). Unge Siv så det også som en fordel å være kvinne i politikken: «Hvis menn er så dumme at de stirrer ned i utringningen min og glemmer å argumentere, så gjerne for meg! Jeg vant…». Vunnet har hun gjort, og hva kan vi så forvente oss av Siv som en av våre viktigste ledere? «Jeg er sikker på at jeg hadde gjort meg bra som diktator. Sånn skal det være, sånn vil jeg ha det… Og så blir det gjort, liksom.»

1997 Utgave nummer fem av Bulle i 1997 skulle bli lagt ut på nett som prøveprosjekt. Det skulle ta noen år før det gikk i boks.

1995

1996

1995 Servicebygget, datidens nybygg, sto innflytningsklart.

1994 30-årsJuBulleum

1997 1997 Kåre Syversen søker som rektor på BI (jobben gikk til Torger Reve, daværende SNFdirektør på NHH)

1998 1998 Baksiden: + nøkkeltall og + tittelen «Gårsdagens næringsliv»

1999

Kreftfare på Grafisk Senter?

Er grafiker egentlig et farlig og utsatt yrke? Det oppsto bekymringer om stråling og kreftfare i Grafisk Senters lokaler, fra høyskolens hovedtavle (datamaskiner), som det tidligere Grafisk Senter lå rett over. Målinger i kontorlandskapet, gjort av en inspektør fra Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK), tilsa at verdiene lå «godt over det tilrådelige, men likevel godt innenfor det medisinske forsvarlige.» Mulige løsninger ville være skjerme rommet med metallplater, eventuelt skjerme datamaskinene. Det ble tilslutt konkludert av inspektøren fra BBK at «det kan være litt irriterende for øynene med en flimrende skjerm, men noen alvorlig helsefare representerer det nok ikke». Bulle setter i hvert fall veldig stor pris på grafikerne, og er glade for at de ikke før eller nå, blir utsatt for kreftfare.

50 år

April 2014

«En uke før Urpremieren (til Uken10), og

forsiden…»

Marianne

Bårdsgjerde

inn på ukekontoret og spør: «Har dere

«Som

førstekullist

tok

en

fotograf

mitt NHHS-image.»

tilfeldigvis en bildeserie der jeg tente på

noen timer før egen deadline, kommer Bulleredaktør

9

K7 Bulletin

Jenny Brynjulfsdatter

håret mitt under Quantum. Bildene ble

(Christian) Olsen, student

Qvale, student 2005-2011

plassert i avisen under tittelen: «Det gikk

2009-

hett for seg på Quantum». Det kickstartet

noen skandaler? Vi mangler noe å ha på

SAVNER DU LESESTOFF I EKSAMENSTIDEN: Les arkivsaker fra K7 Bulletin på www.issuu.com 2011

2008 La Lena Bli Høsten 2008 slo K7 Bulletin opp det som skulle bli en langvarig føljetong om den iranskfødte NHH-studenten Lena Kokab, som etter flere avslag om oppholdstillatelse skulle sendes ut fra Norge. Lenas situasjon fikk studenter og ansatte ved høyskolen til å mobilisere og legge press på Utlendingsnemda om å revurdere saken.

Kokab kom til Norge sammen med mor og lillebror, og ingen av de hadde identifikasjonspapirer. Selv om det var problemer med å skaffe d o ku m e n ta s j o n om familiens identitet, var det ingen tvil om slektskapet. Likevel avgjorde norske myndigheter at moren og broren fikk opphold, mens Lena fikk avslag.

Når størrelsen teller Det er en kjent sak at både ansatte og studenter på NHH har høye tanker om seg selv. Dette gjelder særlig professorene ved samfunnsøkonomisk institutt, hvis ego til og med får Aud. Max til å fremstå i minste laget. Hvordan går det når disse må innfinne seg på begrenset kontorplass?

K7 Bulletin tok en prat med Victor Norman og Alexander Cappelen for å høre deres tanker om kontorstørrelse og status. Førstnevnte rådet over et betydelig antall kvadratmeter i høyblokken, men hevdet at dette ikke var udelt positivt: – Du trenger ikke store kontorer for å tenke. Jeg personlig tenker best på et lite rom. Dette kontoret har alltid gitt meg prestasjonsangst og jeg jobber mye bedre hjemme.

Cappelens mer beskjedne kontorstørrelse gav en helt annen følelse av intimitet, og han fremhevet at dette gav mindre forventingspress enn et stort kontor kanskje ville gjort.

– Jeg hadde følt meg veldig ukomfortabel hvis jeg hadde hatt et stort kontor, og Victor hadde sittet på et lite, fortalte Cappelen solidarisk. Hvorvidt NHH professorer som måtte gå ned i kontorstørrelse ved overgang til Nybygget var like solidariske vites derimot ikke.

50 prosent er sinker Det tar på å være helt om dagen med toppkarakterer og studentverv, og om natten med fest og arrangementer. Den drevne NHH-student løser dette med å bli kontekonge, og tar gjerne et ekstra semester eller to for å pynte på vitnemålet. K7 Bulletin kunne i dette nummeret avsløre at kun 38 prosent av 2009-kullet avsluttet bachelorgraden på normert tid.

– Jeg er overveldet over at jeg har fått så mye støtte blant studenter og ansatte her på NHH, utalte Lena til K7 Bulletin. Støtten hun opplevde fikk også medieoppmerksomhet under en storaksjon i anledning daværende finansminister Kristin Halvorsens besøk ved skolen.

Etter ni år og ti behandlinger av saken kunne K7 Bulletin våren 2011 følge opp med forsiden «Lot Lena Bli». I lederen gav man honnør til NHHS og kjernestyrene som hadde engasjert seg.

2000 Engelsk sammendrag av de viktigste sakene markerer at Bulle også begynte å ta hensyn til de internasjonale studentene på skolene. Dette skulle senere utvikle seg til Intersection.

Kjetil Bjorvatn, dekan for bachelorstudiet påpekte to interessante funn av en analyse utført i samarbeid med PhD-studenten Morten Sætre:

Glem Siv, gå til Lars!

NHH er tradisjonelt kjent som en plass med mye engasjement i studentforeningen, og mindre engasjement i politikk. Stud.NHH har likevel klare politiske preferanser, og i forkant av Stortingsvalget høsten 2009 gjennomførte K7 Bulletin en valgundersøkelse med bachelorkullene på skolen. Det viste seg da at oppslutningen til Høyre og Venstre på NHH samlet var over 50 %, og ville muliggjort flertallsregjering om den ble speilet i resten av landet.

– Det ene var at matematikk var en viktig faktor for å lykkes med siviløkonomstudier.

Dessuten så vi at eldre studenter bruker lenger tid, samtidig som de får dårligere karakterer.

Oppskriften for en rask og vellykket utdannelse var derfor lite overraskende at man bør komme rett fra VGS, jobbe jevnt, samt holde seg unna NHHS og Kjelleren. Dette innebærer dog at man mister NHH-opplevelsen, med en dertil mindre minneverdig studietid. Til syvende og sist fullfører de fleste studiene og får gode jobber, og da er det greit å ha noe å snakke om på reunion også.

– Det er overraskende at Venstre er større enn Frp, påpekte Frank Aarebrot, UiB-professor i sammenlignende politikk. Studentene ved NHH ønsket altså at Erna skulle se sentrum snarere enn mot høyre, mens BI-studentene i Oslo i mye større grad støttet Frp. 2001 Åpning av den nye idrettshallen som vi kjenner som Lehmkuhl-hallen.

2000 2001

2004 2008 2004 Bulle fyller 40 år

Selv om Erna og Høyre måtte vente fire år på regjering og statsministerpost, kan man kanskje si at undersøkelsen ga frempek mot en situasjon hvor Høyre igjen ble ledende parti på borgerlig side, etter flere år med FrP-fokus i media og på meningsmålinger.

2009

2011 2013 2011 NHH 75 år

2014 Gjesteopptreden i Mammon

0 år!

yller 5 Bulle f

10

50 år

K7 Bulletin

April 2014

Mer eller mindre an 1967

1966

1965

1964

(V) Terje Sunde-Johansen (H) Dag R. Nielsen

(V) Christian W. Tolfsby (H) Jarle Erik Sandvik

(V) Finn Thv. Utne og Steinar Kringlebotten (H) Finn E. Fosse

(H) Anders D. Hauge og Jan T. Odegard/Anders C. Fougli og Øystein R. Kolby

1968

1969

1970

1971

(V) Stig Våland og Dag Hallan (H) Flere redaktører

(V) Arne Nore (H) Steinar Bækken/Morten Abel

(V) Claes V. Smith (H) Ole Berrefjord

(V) Jan-Arne Farstad (H) Georg Arnestad

«Det var en veldig politisk periode, og i Bulle var det et godt politisk debattmiljø. Vi var opptatt av miljø og økologi, kritikk av vekstsamfunnet og internasjonale spørsmål.»

Ole Berrefjord

1975

1974

1973

1972

(V) Erik Gjellestad

(V) Arne Eystein Bronder (H) Morten Haugen

(V) Håvard Teigen (H) Ole Widme

(V) Jan Ole Vanebo (H) Gunnar Myrvang

1976

1977

1978

1979

(V) Bull-schævikerne (H) Bull-Young-redaksjonen

(V) Flere redaktører (H) Bullerot

(V) Fabullistene (H) Professor Bullthazar

(V) Ole Bulle (H) Bøllene

1983-1984

1982

1981

1980

–

(V) Rabullist

(V) 7th Bullevard

(V) Bullshit (H) Bull worker

1985

1986

1987

1988

(V) Bulljong (H) Bullemi-redaksjonen

(V) BULLER OG BRUS-redaksjonen (H) Flere redaktører

(V) Bullstikka

(V/H) Flere redaktører

50 år

April 2014

K7 Bulletin

nsvarlige redaktører 2014

2013

2012

2011

(V) Rakel Haugen Strand

(V) Tiril Johansen Gudevold (H) Håkon Block Vagle

(V) Kyrre Kjellevold (H) Thea Sørvig Østbye

(V) Emil Bjørnstad og Olav Slettebø (H) Hogne Ulla

Nyheter

– Hundre prosent uenig!

ranking: Business Schools (Percentile) FT European of Nordic schools Performance

Intersection

0 10

SSE

20

Aalto

30

Is BI beating us?

CBS

40

NHH

50

Aarhus BI

60 70

4 rankings

80

3 rankings

90 100

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2 rankings

Side 7

Side 26–28

K7 Magasin 1964–2014

Tirsdag 27. september 2011// Årgang 48 // nr. 9 // Uavhengig

studentavis ved Norges Handelshøyskole

Jævlig døvt Happy-Tom om homorock

de største arrangementene

Mosingens gleder

Matspalten: Mat som

blir bedre flytende

og konspigærninger

Maktparet Tett på: Hvem er egentlig

sjefen i forholdet?

ved Norges Handelshøyskole

Datakaos

Tirsdag 25. mars

Nyheter side 4

på en lavrentekonto.  Studentforeningens millionformue står på kapitalforvaltning.  Fremtredende økonomer kritiserer mangelen  NHHS-ledere innrømmer naivitet.

Leder, side 3-7

Illustrasjonsfoto: Tobias Munter

Side 14 – 16

MAGASINET

Uken som gikk

Foto: Foto NHHS

BLØR PENGER

og 5

Økonomi

Rik? Unndra skatt!

billettrøbbel Nytt system brøt sammen og flere mistet billetter side 12 og 13 Foto: Daniel Bernstein

Foto: Hilde Kathrin Sæberg

Serverne nede ngrep Utsatt for hackera Ingen backup

Magasin

ministerbesøk Gahr Støre og Norge er enda ikke venner med Kina side 15

byggebråk Støyen hemmer studenter og forelesere side 8 og 9

Side 38–39

Drømmereiser Opplev en av NHHS’ mer ukjente sider side 42 og 43

Foto: Morten Falch Sortland

studentavis 50 • nr. 5 • Uavhengig 2014 • Årgang

NYHETER

Konsertfeber Anmeldelser: Slik var

Internaften Les om svimlende bud og herlig stemning side 38-41

Portrettet Møt Torstein Dahle, en annerledestenker side 32 og 33 Foto: Mikhail Smirnov

Foto: Mikhail Smirnov

26.09.11 00.59 s01_Forside.indd 1

2007

2008

2009

2010

(V) Maria Lekve (H) Kaja Roskifte Anker-Rasch

(V) Simon Karfis Nilsen (H) Simen A. Selmer Sletsjøe

(V) Andreas Landsverk Farberg (H) Stine Grihamar

(V) Marianne Bårdsgjerde (H) Ingeborg Strand Christensen

2006

2005

2004

2003

(V) Andreas Bjørbak Alnæs (H) Mikael Brendan McKeown

(V) Geir-Are Ø. Kårvik (H) Lars Skage Engebretsen

(V) Ole Husebø Skøyen (H) Frode Buanes

(V) Lars Bakke-Olsen (H) Ole Husebø Skøyen

1999

2000

2001

2002

(V) Ole Christian Vale, Kjetil Alexander Torpp, Torgeir Sæveraas (H) Torgeir Sæveraas, Andreas Lien, Margrete Hansen

(V) Margrete Hansen, Knut Solberg, Andreas Harstad Lien (H) Knut Solberg, Trygve S. Kolderup, Marte Ramuz Eriksen

(V) Marte Ramuz Eriksen/Trygve Sunde Kolderup/Eirik Wæraas (H) Mathias Berg/Eirik Wæraas/Egil Natvik Hoen

(V) Mathias Berg/Bjørn Vegar Solheim/Marita Sofia Mørk (H) Bjørn Vegar Solheim/Marita Mørk/Lars Bakke-Olsen

www.k7bulletin.no

handelshøyskole Uavhengig stUdentavis ved norges

tirsdag 30. september 2008 å r g a n g 4 5 , nr. 9

Rekordresultat for Uken 1.867.000 i pluss

side 4 og 5

Kristin Halvorsen på NHH

Lover ingenting til studenter side 10 og 11

magasinet

NHH FK rykker opp side 17

LA LENA BLI

Leder side 2, side 8 og 9

Shopping i Bergen side 28 og 29

Make-up for guys page 42 and 43

«1999: Tg band spilte i aulaen med snuskete film på lerret bak, og alarmen gikk i Bulle-redaksjonen.

Oppslagssaken «Pornofilm på storskjerm» manglet ikke tabloide poenger. Det var min første nyhetssak noensinne, og - etter ti år og tusenvis av nyhetsartikler - utvilsomt den mest sexy. Rektor var ikke så fornøyd heller, minnes jeg, særlig ikke da saken ble plukket opp av BA (eller var det BT?)» Marte Ramuz Eriksen

1998

1997

1996

1995

(V) Torkel S. Halmø, Jan-Erlend Lilleås, Kjetil Heimark Pedersen (H) Kjetil Heimark Pedersen, Ole Kristian Vale, Kjetil Alexander Torpp

(V) Bård Bjerkholt, Christine C. Akselsen, Christian B. Ramm (H) Christian B. Ramm, Christine C. Akselsen, Torkel S. Halmø

(V) Thomas Frantsvold, Arne Magnus Rise, Helge A. Nordahl (H) Thomas Frantsvold, Arne Magnus Rise, Bård Bjerkholt

(V) Kjetil Bøhn, Tom E. Jensen, Ketil Jørgensen (H) Tom E. Jensen, Helge A. Nordahl, Ketil Jørgensen

1989

1990-1992

1993

1994

(V) Lars Kolbjørnsen (H) Flere redaktører

(V/H) Flere redaktører

(V) Flere redaktører Kåre Syversen

(V/H) Flere redaktører

11

12

50 år

K7 Bulletin

April 2014

Leserbrev + Underutvalg + Fyrverkeri

Studentlekene Bergen Challenge (SL BC) har gjennom sine snart fire år i NHHS prydet både forsiden og baksiden av Bulle. Nesten samtlige avisutklipp helt fra den spede begynnelse i 2010 har tapetsert veggene på kontoret vårt. Frem til i sommer. Da fikk vi nye kontorer og gikk for en litt mer minimalistisk stil, så all omtalen ble arkivert i en egen Bullemappe. Nå kan alle BC’ere, gamle som nye, lese om utviklingen til SL BC. Her kan man finne alt fra “Tett på”-saker med tidligere ledere og grunnleggere, til artikkelen da vi

+ 4000

jublet for resultatet på 4000. Foruten sistnevnte har det nesten bare vært gladsaker om SL BC i Bulle, og vi kan vel med relativt stor sikkerhet si at vi troner på toppen når det gjelder antall fyrverkeribilder.

En særlig gladsak var «NHH feide de andre skolene av banen» som oppsummerte medaljestatistikken etter SL BC12. Nå, med knappe 200 dager igjen til turneringene begynner håper vi selvfølgelig at Bulle kan skrive en tilsvarende sak i oktober! Ellers minnes vi utgaven hvor SL BC gav NHH Aid (+ 133 000) og samtidig stolte kunne kalle oss (+ Underutvalg). Den kvel-

den ble det (+ Hæla i taket) på kontoret, men det er kanskje like greit at Bulle ikke var til stede for å dokumentere dette ... (Selv om noen kanskje kunne trengt en oppfriskning av detaljene i ettertid).

Med dette vil vi gjerne få gratulere Bulle med 50 år og jubileum! Måtte avisen fortsette å komme mandag kveld, så vi kan kose oss med fersk avis etter mandagenes lange styremøter.

Bergen Challenge 2014

Leserinnlegg til JuBulleumsutgaven Da Bulle ble opprettet for 50 år siden kan vi tenke oss at det var stor begeistring både i studentforeningen og hos sittende kjernestyret.

Lite ante de hvor mange grå hår Bulle kom til å skape på de stakkars studentforeningsledernes hoder. Siden da har Bulle fortsatt å rette et kritisk blikk mot ting som ikke har gått som det skulle i studentforeningen. Noen ganger har vi kanskje vært uenige, men minst like mange ganger har de bidratt til å skape debatt og sørge for at studentforeningen tilstreber å forbedre seg.

Ifølge Wikipedia er vakthunder «hunder som har fått trening i å passe på og forsvare ting, som regel folk, eiendom og annet løsøre.»

Bulle blir nettopp kalt studentforeningens vaktbikkje, og Bulle har naturlig nok gjennom 50 år fått god trening. Man kan kanskje dele inn journalister inn i samme grupper som man gjør med vakthunder.

De mest vanlige er avskrekkende vakthunder, skarpe vakthunder og schutzhunder, jevnfør Wikipedia.

Vi kan lese avskrekkende innlegg om folk som faktisk har hatt en like ille eller verre dagenderpå-opplevelser enn deg i sex- og samlivsspalten.

Samtidig finner du skarpe artikler om vår egen studentforening. Gjennom disse artiklene tør Bulle ofte å utfordre oss, og rette et kritisk blikk mot forhold mange ikke ville turt å kritisere. Gjennom informasjonen de sprer garanterer de en sunn de-

batt om hvordan studentforeningen skal utvikle seg til noe bedre. Bulle passer på NHHS og verner om oss, men er heller ikke redd for å flekke tenner om noen tråkker den på halen. Det er mange i studentforeningen som har fått kjenne knurringen til Bulle. Likevel er det viktig å ha kritiske venner som tør å si ifra. For vi skjønner jo at det å snuse opp de riktige vinklingene faktisk gjør at Bulle er Bergens beste studentavis, og det får virkelig halen til å logre.

Vi vil gjerne gratulere Bulle med et halvt århundre!

Kjernestyret

50 år

April 2014

K7 Bulletin

Bulle 50 år Tradisjoner er viktige i studentforeningen. Med vårt eget 30-årsjubileum i 2013 friskt i minne er NHHSymposiet førstemann i rekken til å gratulere K7 Bulletin med fylte 50. I en aktiv studentforening som NHHS vitterlig er, bør takhøyden for debatt og engasjement være høy, og dette er noe vi selv kjenner til. Derfor bør K7 Bulletins arbeid for å sette dagsorden virkelig anerkjennes blant studentene ved «Norges Høieste».

Man kan gjerne si seg enige eller uenige i en redaktørs avgjørelser når store og alvorlige saker går i trykken. Kanskje mener man at

studentforeningens beste bør gå foran alt annet, eller kanskje er en av den oppfatning at litt alvorlig sannhet bak all fest og moro bare er sunt. Like fullt er det alltid god debatt annenhver tirsdag da Bulle endelig har kommet med ny utgave. Den kjente lukten av fersk trykksverte har trolig medført en del tårer, en del aggresjon og mye glede opp igjennom de mange årene.

NHH-Symposiet ønsker å være «den perfekte møteplass» for næringsliv og studenter. Å kunne fortelle våre deltagere at det finnes en solid uavhengig redaksjon

i K7 Bulletin som har mulighet til å se oss alle i kortene dersom det er noe som skurrer, tror vi bare er sunt. Det er slik vi alle forbereder oss på en hverdag i arbeidslivet, med et yrende medieliv som kanskje ønsker å felle oss ved første anledning.

Vi gratulerer K7 Bulletin med 50 år fylt av debatt, nyheter og fantastiske reportasjer. Måtte det bli 50 nye år med det vi ønsker fra Bulle: gravende journalistikk, avsløringer, sensasjoner, skandaler, gladsaker og spennende reportasjer.

NHH-Symposiet

Vyrde Bulletin Det er vanskelig å trekke frem en hendelse som vi har hatt stor glede av i deres tid som den fjerde statsmakt her på skolen. Når det er sagt, sitter vi igjen med akkumulert stor glede av de mange artikler som tar for seg vår egen Erlend Karlseng.

Ingen portretterer han bedre enn nettopp dere. Dere kunne dog gjer-

ne skrevet mer om hans mange allergier, store lidenskap for kjøtt og skrøpelige ledd. Hva gjelder deres fotografier av ham, er disse upåklagelig. Videre likte vi spesielt godt artikkelen som tok for seg våre opptaksrutiner og ber dere gjerne komme med forslag til endring av 63 års tradisjon. Dette kan dere

best. Gratulerer med jubileum. Nyt dere som vi nyter oss selv.

For det er alltid like hyggelig ...

SCHIBSTED TRYKK Gratulerer med 50 år

Markø(R)

13

14

50 책r

K7 Bulletin

April 2014

2 1

Glimt av Glimt*

3

4

50 책r

April 2014

K7 Bulletin

5 7

1. Hanne Eline Fagereng 2. Morten Falch Sortland 3. Max Ozerov 4. Audun Bakke Andersen

5. Erik Hapnes 6. Thomas Borgen Ha 7. Aida Vardanyan 8. Joakim Bratlie

*

8

6

15

16

50 år

K7 Bulletin

April 2014

«Sannheten» om provokasjon – Du provoserer når du sier noen sanne ord til makten, mener retoriker Trygve Svensson.

Noe som både innebærer glede og redsel, ifølge samfunnsdebattantene.

Tekst Kyrre Kjellevold Foto Ann-Kathrin Balthasar, Henrik Kyte Assman

En gjennomgang av Bulles historie viser mange hardtslående forsider og krasse kommentarer som sørget for opphetet debatt i etterkant. Retoriker Trygve Svensson ved Universitetet i Bergen feller en hard dom over avisen.

– En ekte provokasjon, som ikke bare er PR eller sminke, må bygge på noe substansielt. Slik som et dypt politisk problem, homofiles rettigheter i Russland eller som Finn Graff da han tegnet karikaturer av voldtektsmenn som prester, med kors i stedet for penis, sier Svensson.

– Du sier egentlig at provokasjon er å gi makten noen sannhetens ord?

– Ja, men makt i våre dager er langt mer enn statsmakt. Det kan være seg mediemakt, sosiale mediers flokkmakt, eller alle former for usynlig og taus makt.

I vårt samfunn er det mange å provosere, sier Svensson.

Form og innhold er ett – Hvordan vil du karakterisere en god provokasjon?

– Det virker jo ofte som at folk tenker enten på språkformen eller billedformen når de ønsker å provosere? Det blir ofte banalt?

innrømmes: Jeg liker nok litt å provosere, fortsetter han.

– Er det galt å såre noen i samfunnsdebatten?

– Hvis provokasjonen din er banal, vil poenget ditt også være det. Da vil essensen av det du ønsker å fortelle ikke være interessant. Har du noe ekte å fortelle vil du derimot kunne fremstå som provoserende, sier Svensson.

Liker å provosere Trygve Hegnar har ofte vært stormens sentrum i økonomiske debatter de siste 40 årene, og innrømmer at å provosere kan både være en glede og en nødvendighet.

– Jeg kan provosere folk til å kommentere saker, tall og hendelser, og jeg kan provosere mange ved

– Å såre noen bevisst i samfunnsdebatten, ser jeg ikke noe positivt i. Men det er også slik at man må ta med i beregningen, i hvert fall for meg som redaktør, at noen vi skriver om, kan bli såret, sier Hegnar.

– Kritisk omtale kan være sårende, men nødvendig.

Noen blir såret for den minste ting, mens andre tåler mye. Det er altså ikke galt, men noe som følger med i en god offentlig debatt, avslutter Hegnar.

Kjenner på utrygghet For tidligere leder av Samfunnet og kommentator i BT, Maria Dybhol Sandvik, fortoner samfunnsdebatten seg litt annerledes enn for Hegnar.

Hvis provokasjonen din er banal, vil poenget ditt også være det. Da vil essensen av det du ønsker å fortelle ikke være interessant.

– Det som er viktig å forstå med retorikk er at det handler ikke om bare form eller bare innhold. Det er noen som lever i den villfarelsen at man kan skille form og innhold, sier Svensson.

– Sannheten er ofte det eneste som virkelig kan provosere. Hvis du har en viktig sannhet bør du tale, og hvis folk blir provosert kan du sitere Karl Popper som liberalistene liker: «Et samfunn uten konflikt er ikke et samfunn for mennesker, men et samfunn for maur», sier Svensson.

Trygve Svensson

å presentere syn og tall de ikke liker å se.

I landbruket har jeg provosert i mer enn 30 år, stort sett uten noe som helst resultat, så jeg må fortsette, sier Hegnar – Det er en evig debatt om inntekter, subsidier, importvern, jordbruksoppgjør og strukturtrekk.

Nå er det på mote i landbruket å hevde at jeg ikke skal få lov til å delta i den offentlige debatten om landbruket. Da blir det viktigere enn noen gang å provosere med nye tall og meninger. Så det må

– Har du vært redd for å provosere noen med kommentarene dine?

– Ja, det vil jeg si at jeg har kjent mye på. Jeg tror de fleste som deltar i samfunnsdebatten merker dette, i hvert fall i starten. Når man først begynner å skrive, sier Sandvik.

– Når man blir tryggere i rollen, blir man mindre redd for å provosere, men det burde jo vært motsatt – at man er mindre redd når man er ung, likevel tror jeg ikke det er slik, fortsetter hun.

– Er det provoserende å kalle deg en «flink pike»?

April 2014

– Nei, det synes jeg ikke. Det er vel ganske treffende, og det finnes mange svært flinke piker der ute.

Det er en rolle man må prøve å fri seg fra, i hvert fall hvis man skal bli en god samfunnsdebattant, sier Sandvik.

«Krenkelsestyranniet» – Føler du at du kommer med «sannhetens ord» til makten når du skriver?

– Ja, men det er flere måter å gjøre dette på. Jeg føler jeg er kritisk, men det handler jo også om «å ta i». Ofte føler jeg provokasjon handler om språkbruken. Ved å tørre å bruke et språk som er fritt og som kan sparke fra seg, sier Sandvik.

– Jeg har tenkt mye på hvor hardt et budskap egentlig slår hvis det er skrevet i et «flinkt» språk. Jeg mener har blitt flinkere å fri meg fra det «flinke» språket enn hva jeg var da jeg begynte å skrive. Målet er å bli enda friere, sier Sandvik.

Sandvik føler i likhet med Hegnar, at det ikke er galt å såre noen i «kampens hete».

– Nei, det er ikke det. Man må ikke være redd for å krenke noen, og ofte kan man snakke om «krenkelsestyranniet» når folk blir såret for lett, sier Sandvik – Det har nok vært tilfeller der jeg har vært redd for å såre noen. Det er ingen som er redd for å såre Jens Stoltenberg, men det er nok mange interessegrup-

50 år

K7 Bulletin

17

per og minoriteter der ute som samfunnsdebattanter er redd for å stigmatisere. Det må derimot ikke få stå i veien for kritikk, fortsetter hun.

Hvorfor er det et problem at vi ønsker å diskutere spørsmål innenfor et paradigme med «faktaene på bordet og la oss diskutere», spør Svensson.

Finn noe sant å si For retoriker Svensson er det interessant at kommentatorer er redde for å provosere, men han er ikke bekymret.

– Dette skyldes vel at vi har vanskeligere for å identifisere interessene våre i samfunnsdebatten som foregår nå, enn hva som har vært tilfellet tidligere.

Prøv derimot å legge en motorvei gjennom hagen til folk, og du skal se de blir provoserte. I det øyeblikket våre virkelige interesser blir tråkket på blir vi varme i toppen, svarer han selv.

– Hva bør man ikke være redd for å si i samfunnsdebatten?

– Jeg er fan av ordtaket «the truth vil set you free».

Hvis det du sier er sant eller relevant, trenger man ikke å lete etter ordene eller de fjonge formuleringene. Du må bruke ditt eget språk og si det rett ut. Husk likevel å være ærlig på din agenda, sier Svensson.

De kritiske stemmene drukner Sandvik tar snart fatt på masteroppgaven, og kan dermed fortsatt tale studentenes sak.

– Fortoner det seg en redsel også blant dagens studenter for å fremstå som krasse eller uenige i samfunnsdebatten?

– En retorisk læresetning er at sannheten er situasjonell. Sannheter svever ikke rundt som skyer på himmelen, men vil være konkrete og festet i en situasjon. Fortell hvordan verden ser ut fra ditt ståsted. Alle har en legitim stemme i en sak som angår dem selv, fortsetter han.

– Studenter ønsker å være «flinke» og «ansvarlige», og selv de som debatterer er nok ikke flinke til å utfordre det bestående. Men er det galt å la være, hvis man er fornøyd slik samfunnet er, spør hun retorisk.

– Er samfunnsdebatten for konformitetspreget?

Man ønsker å se alle sider, men ender kanskje opp med å ikke ta standpunkt av redsel for å fremstå uenig?

– Samtidig er det kanskje ikke slik at det er færre samfunnskritiske studenter idag, bare at de drukner i studentmassen som har blitt langt mer mangfoldig de siste tiårene, tilføyer Sandvik.

– Et mer interessant spørsmål er hvorfor vi opplever det spørsmålet du stiller som vanskelig.

I tillegg til at bardiskene har blitt flere, ølsortimentet større og Australia mer fristende.

18

50 år

K7 Bulletin

April 2014

Vi har spurt tre samfunnsdebattanter om hvor mye glede de finner i å provosere andre, og om det egentlig er galt å såre noen hvis man har et godt argument.

1. Liker du å provosere?

2. Er det galt å såre noen i samfunnsdebatten?

Foto: Minerva

Foto: Natur og Umgdom

Foto: Manifest

Jan Aril Snoen

Mimír Kristjánsson

Arnstein Vestre

Tidligere Frp-politiker, nå journalist i Minerva og kommentator i Aftenposten.

Redaktør for Manifest Tidsskrift og kommentator i Aftenposten. Tidligere journalist i Klassekampen og leder av Rød Ungdom.

Leder av Natur & Ungdom.

1. Jeg har nok en tendens til å markere standpunkter som deles av et mindretall – jeg trekkes mot det kontrære. Det betyr ikke at dette styrer hva jeg mener – alt jeg alltid skal være imot det Ibsen kalte «den forbannede kompakte majoritet». Men det betyr å være skeptisk til vanetenkning og etterplapring. Dessuten har jeg en fri stilling som gir meg rom til å bruke spissformuleringer.

2. Nei, men det kan jo ikke være noe mål. Det er viktig å huske Fantomets jungelord: «Mild mot de milde, hard mot de harde.» Vi profesjonelle synsere må tåle en støyt, men jeg forsøker å ha i bakhodet hvordan jeg selv ville ha tatt det når jeg bruker harde ord mot andre. Det er ikke alltid jeg lykkes.

Særlig er Twitter et farlig medium, siden ting går så fort.

1. Det har ingen egenverdi å provosere, men personlig liker jeg godt en frisk debatt der standpunktene settes på spissen og brytes mot hverandre.

Den norske samfunnsdebatten idag preges altfor mye av konsensus og tåketale.

2. I samfunnsdebatten som på puben bør man ha som mål å ikke såre folk rundt seg. Det er en god leveregel. Men så er det ikke alltid man kommer utenom. Idealet må være å stå klippefast på sine meninger frem til man eventuelt skulle få seg noen nye.

1. En skikkelig debatt er avhengig av at noen provoserer og blir provosert. Vi løser ikke miljøproblemene dersom alle skal være venner, fordi det finnes de som ikke er så interessert i å løse problemene i det hele tatt. Dersom Statoil-sjef Helge Lund og oljeminister Tord Lien får styre miljødebatten, kommer vi ingen vei. Da må noen provosere.

2. Jeg tror det er mulig å debattere så busta fyker, og respektere hverandre og hverandres roller samtidig. Ta ballen, ikke mannen, det blir det en bedre debatt av.

50 år

April 2014

K7 Bulletin

19

Kåre Syvertsen – en klok, men ikke særlig smart hoffnarr (Utdrag fra K7 Bulletin nummer 14, høsten 1986) Jeg ser ham foran meg. Borte ved baren. Står og henger med sneipen i munnviken. Svømmende øyne. Han står og ser på alle de som danser og snakker med hverandre. Kåre drikker. Kåre er alltid i Klubben. Han henger rundt. Han sier ikke så mye.

Når han en sjelden gang tar mot til seg og snakker til en pike, er han sørpe full. Han sier han har sett henne før. Sier at hun ligner på søsteren. Han har vel lyst til å få buksert henne hjem, men kan selv så vidt stå oppreist. Piken forsvinner etter to sekunder. Kåre står igjen og skyller ned fem pils, før han stavrer seg hjem til Hatleberg. Kåre er høyskolens mest typiske student, han vil så gjerne være populær og flink. Men han får det ikke helt til. Kåre er vårt mest ekte selvbilde. Vi tør le av ham når vi egentlig ler av oss selv. Kåre skaper distanse til våre banale og vanskelige liv. Kåre understøtter de mest typiske NHH-mytene.

gang inntakskravene var minimale. Kåre gjør alle feilene som det er mulig å gjøre på skolen, alle de tingene vi frykter, som vi alle minst en gang har gjort selv. Han spyr på Høstballet, han er utenfor i enhver samtale, han har ingen venner. Han bor på en nitrist Hatleberghybel med tomme ølflasker og et lite stereoanlegg. Han henger rundt i kantina hele dagen. Alle kjenner ham igjen. (…)

Kåre drikker, full av komplekser og usikkerhet som han er, men blir aldri glad og lykkelig av det, slik som alle de andre han ser. Han kan ikke skjønne at man skal late som om man har det kjempegøy. (…) Kåre er god som gull på bunnen. Kåre har ennå ikke oppdaget at det kun er fasaden som teller. (…)

Kåre har alltid gått på skolen, og han går alltid på et veldig sent kull. Han er ifølge tradisjonen fra Distrikts-Norge, engang i tiden familiens store håp, som ved en tilfeldighet havnet på høyskolen den

å være best og mest vellykket tatt på kornet i vår lokale sjargong. Vi kan tåle å betrakte nederlag på avstand, forrettet med strek og humor, men vi snakker ugjerne om det oss imellom. Å le av Kåre er et rituale, på samme måte som det å få uke-følelsen i Fuken. De rent saklige realiteter, herunder de antropologiske og sosiologiske, er underordnet selve følelsen av noe udefinerbart noe – selve høyskolefølelsen. Har man forstått Kåre, har man forstått NHH, og dermed mye av seg selv.

Kåre er narren som viser oss vårt miljø i speilbilde. Han er som alle narrer en sår sjel, fortegnet javel, men like fullt dikt og forbannet virkelighet.

Kåre er tidløs, han har forandret seg gjennom årene, noen er dårligere enn andre til å skjule nederlagene, men egentlig er Kåre våre drømmer om

Fryktelig forholdisme fråder fortsatt Man erfarer at det på Handelshøyskolen har blitt gjort fånyttes forsøk på å kopiere den gylne spalte som Korrektur skapte i det vidunderlige år 2007.

Derfor gjør man nu en kort retur for å vise yngre generasjoner hvordan en språkspalte skal skrives.

Anledningen benyttes til å belyse en lingvistisk sykdom som har økt i utspredelse det siste tiår, nemlig forholdismen.

«Det er som en epidemi. Mer smittsom enn forkjølelse. Mer langvarig enn kikhoste. Den spres via Dagsnytt Atten. Symptomene er tre små ord som puttes inn i enhver sammenheng og gjør ellers kurante setninger om til meningsløst babbel.»

Disse elegante formuleringene kommer fra DN – kommentator Kjetil Bragli Alstadheim. De tre små ord er «i forhold til», et begrep som brukes ofte og nesten alltid feil. Slik som når statssekretær Bård Hoksrud (Frp) svarer en journalist på spørsmål om privatlivets rett.

står det som fullstendig kaudervelsk. Det Hoksrud burde ha sagt, var: «Ja, vi mener dette er viktig for den enkeltes personvern.»

Så enkelt kan det gjøres.

«Antallet Bulle – journalister i sommerredaksjonen til Dagens Næringsliv er stort i forhold til antallet Studvest – journalister.»

Dog er det også verdt å merke seg at uttrykket også kan brukes om abstrakte størrelser. For eksempel:

Politikerne er de verste smittebærerne av forholdismen. Nesten samtlige stortingsmedlemmer bærer sykdommen, og hver dag utsettes skyldige og uskyldige for styggedommen. Dette har ført til at de ellers så standhaftige programlederne i Dagsnytt Atten også er blitt befengte. Også journalister, direktører, professorer og andre meningsytrere er hardt angrepet, og forholdismen sprer seg for hver dag som går. Etter noen år i arbeid kan Korrektur også melde om at sykdommen har rammet HR – avdelinger hardt.

«Suksesspotensialet blant Korrekturs medlemmer er stort i forhold til potensialet hos den jevne stud.

NHH.»

«I forhold til» er et sammenligningsuttrykk. Det skal brukes ved jevnføring av to størrelser, hovedsakelig for å påvise forskjellen mellom disse. For eksempel:

«Sammenlignet med BI utdanner Norges Handelshøyskole fortsatt de beste siviløkonomene.»

Korrektur anbefaler imidlertid at man styrer unna uttrykket fullstendig, uansett hvor riktig det er brukt i de gitte eksemplene. På grunn av forholdismens raske utbredelse, er en karantene, et midlertidig moratorium, å anbefale. I stedet for «i forhold til» kan man heller bruke «sammenlignet med». For eksempel:

– Bør en ny regjering ta omkamp om Datalagringsdirektivet?

– Ja, vi mener dette er en viktig sak i forhold til den enkeltes personvern.

Den jevne stud. NHH forstår nok hva Hoksrud forsøker å si. Dessverre. Slik svaret er formulert, frem-

Av Simen Sletsjøe og Andreas Farberg

Gårsdagens Næringsliv

www.gn.no

UTGAVE 1 Nr.: 2. april 1964

Løssalg: 5 øre (inflasjonsjustert) Antall lesere: Flere enn før Bulle gjør helomvending: fORsider på baksiden!

JUBILEUMSKÅRING 1964–2014 50 ÅR I OVERSKRIFTER DE TI VIKTIGSTE NYHETENE DE SISTE 50 ÅRENE Nyhetene som formet Norges Høyeste.

1963: Kåre Syversen blir født, begynner på NHH og mister sin jomfrudom under førsteknullsuken.

1977: Bulle-redaktør Lathans Meelguyden holder CSF-medlemskap hemmelig, utvikler slangekropp.

Juryen har talt

1985: Nymfosie-sjef Helge Blund glemmer CSF-medlemskortet sitt på Kramboden.

1990: Stabbur-aksjen til værs, Rema 1000 åpner Grandiosa-sentral ved Handelshøyskolen.

K7 BULLETIN AVSLØRER

1993: Knut Hårild Snareide forkastes til NHHS-verv som skapsprenger.

2010: Hard bruk av handicaptoalettet: Funksjonelle lemmer på fest skaper kø.

2013: Gaaland og Hjesdal i bitter strid om hvem som er NHHs kjedeligste mann.

2013: Merino stenger: Andelen NHH-studenter med erfaring fra lesesalssex synker drastisk.

2014: ENDEN ER NÆR: BI slår NHH på Financial Times-ranking, førstekull domineres av kvinner, BI favoritt til Bergensbaneløpet etter NHHs tap av Merinobakke.

NØKKELTALLENE

Nyheter: Gammelt nytt

Bulle + 50 år til

PFU + still <3 U

Betalingsmur – 1 Bulle til folket

Merino – 90 % lesesalssex

Merinobakken – 50 % stramme rumper

Annonser: Andreas Thorsheim Under dynen: De neste 50 år

Utskudd

Etterbørs: Gjengrodde marker

Norge Stud.nhh BI Alumni Bulle Cand. NHH

+ 1 hollandsk syke + Forever young ≈ 1 NAV-kø + 1200 stud.nhh + 0 % arbeidsledighet

Det finnes bare én K. Syvertsen

Kreativ regnskapsføring

Uken 08 + mama still rules

Våren 1987

Bulle ønsker ikke å gi CSF mer oppmerksomhet enn nødvendig, men har valgt å publisere listen uredigert. Medlemslisten kan leses på www.k7bulletin.no/csf.

NHHS <3 Bulle = 50 års krig og kjærlighet DN + 60% Bulle-journalister 1983 + 1 gullgenerasjon Klubben – 1 skjenkelisens Victor D. Norman + 1 NHH-legende

Æ R E D E

Våren 1992

2006: Hyller installeres på toalettene i Service: NHHS Coqain jubler.

I anledning av avisens 50-årsjubileum har K7 Bulletin fått tilsendt en fullstendig liste over nåværende og tidligere medlemmer av den hemmelige foreningen Capitalistisk Folkeparti (CSF).

O S S

Våren 1991

1980: Truseloftet innvies av hemmelig blondineklubb. Ukestyret benekter medvirkning.