K7 Bulletin 12-2010

UAVHENGIG STUDENTAVIS VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

WWW.K7BULLETIN.NO

K7

TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010 Å R G A N G 4 7 , NR. 12

Studenter startet navneaksjon:

Foto: Hanne Eline Fagereng

Foreningsmøtet: Vil realisere NHH Club

side 6 og 7

Foto: Håvard Hunskaar

- Squash er verdens sunneste sport

side 23

NHH kan få

NYTT NAVN

Velferdstinget

foreslår pengekutt til NHHS

side 4 og 5

magasinet

side 13

s01.indd 1

Årets største og beste magasin

Foto: Audun Bakke Andersen

Foto: Mathias Følstad

■ Dagens engelske navn er for langt, mener initiativtakerne

Portrettet:

Amund Djuve

side 34 og 35

– god jul!

Foto: Hanne Eline Fagereng

07.11.10 22.22

2

MENINGER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Får du ikke nok av pensum? Vil du lese mer om økonomi? Økonomihjørnet er spalten hvor professorer og andre eksperter øser av sin kunnskap for å slukke din vitelyst.

W W W. K 7 B U L L E T I N . N O

Økonomihjørnet

TIPS: REDK7BULLETIN.NO

Ny tid - nytt navn KURT BREKKE

«Broadly speaking, the short words are the best», sa Winston Churchill.

Kloke ord fra en klok mann - og spesielt rett har han når det kommer til NHHs engelske navn, Norwegian School of Economics and Business Administration.

K7 Bulletin synes det er for langt.

Det synes også de to NHH-studentene Simen Sletsjøe og Olav Schewe. I midten av oktober startet de en navnekampanje med hensikt om å endre NHHs engelske navn. De mener det er for langt, upraktisk og hindrer NHHs forankring internasjonalt.

Det ønsket er de ikke alene om. Hele 93 prosent som har utført spørreundersøkelsen deres ønsker et nytt og kortere navn.

–Mange i utlandet vet at det finnes en god skole i Bergen, men ingen husker hva den heter, påstår initiativtakerne.

Selv om navnekampanjen har pågått i snart en måned, var det først etter riksdekkende medieoppslag at ledelsen til NHH fi kk hodene opp av sanden. Etter torsdagens styremøte har de bestemt seg: Nå skal NHH vurdere et nytt, engelsk navn på nyåret.

For å kunne innfri sin egen visjon om å bli Europas ledende økonomihøyskole innen 2021, er man nødt til å tilpasse seg. Det hjelper ikke å ønske, håpe og tro, når ingen husker adressen til avsenderen.

Men hva skal skolen hete? Norwegian School of Economics (NSE)? Norwegian Business School (NBS)? Hvem vet. Men med høyskolens kloke hoder innen markedsføring kan det tenkes at prosessen kan ta sin tid.

K7 Bulletin håper og tror at ledelsen skjønner verdien av et nytt navn, enten det blir NSE eller NBS. Foreningsmøtet NHH Club sine potensielle røde tall gav herlige jappetidsassosiasjoner. Neste gang håper K7 Bulletin på hotdogs i stedet for et spinkelt fat med fuglemat.

Legemidler er billige i Norge, men er det en god ting?

Lave legemiddelpriser kan redusere incentiver for innovasjon og lansering av legemidler i nasjonale markeder, mener professor i samfunnsøkonomi, Kurt Brekke.

N      av verdens rikeste land med bruttonasjonalprodukt per innbygger på 530.000 kr i 2008. Høyt inntektsnivå medfører typisk høyere priser. Mange varer og tjenester er derfor betydelig dyrere i Norge enn i andre land.

Dette er imidlertid ikke tilfellet for legemidler. Vi har på NHH gjennomført en studie av legemiddelpriser i 10 europeiske land (SNF-rapport 08/10), hvor vi finner at bare Storbritannia har lavere priser enn Norge.

Dyrest er Irland, hvor prisnivået er mer enn dobbelt så høyt som i Norge. Våre naboland har et noe høyere prisnivå, men selv små prosentvise forskjeller gir store forskjeller i kroner og øre. I Sverige var prisene ca 8 prosent høyere enn i Norge.

Med norske legemiddelutgifter på 18 mrd kr innebærer det en årlig besparelse ca 1,4 mrd kr. Eller sagt på en annen måte; en norsk «handlekurv» av legemidler ville kostet 1,4 mrd kr mer i Sverige.

H   forklaringen på lave legemiddelpriser? Den kanskje viktigste forklaringen er at man i Norge fastsetter maksimalpriser som begrenser legemiddelselskapenes mulighet til å ta ut høy avanse i

w w w. k 7b u lle t i n . n o Helleveien 30 5045 B e r ge n 55 95 92 08 red@k7bulletin.no Ans varlig redak tør Ingeb org S. Chris tens en

PFU er et klageorgan av Norsk Presseforbund.

PFU er oppnevnt et klageorgan opp-

nevnt NorskfraPresseforbund.

Organet som harav medlemmer presseorganisasjonene og fra almennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio,har fjernsyn og nettpublikasjoner) Organet som medlemmer

fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 og 50 40 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no fraFax: allmennheten,

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

s02_03.indd 2

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Nyhet sredak tør Guro Valland Ma ga sinredak tør Johan Hillveg Spor t s ans varlig Emil Bjørns tad sp or t@k7bulletin.no Fotoredak tør Hanne Eline Fa gereng foto@nhhs .no

det norske markedet. Maksimalprisene er fastsatt med utgangspunkt i prisene på samme produkt i utlandet og bidrar derfor til å holde prisene i Norge nede. I tillegg er det innført tiltak for å øke etterspørselens priselastisitet og derigjennom stimulere konkurransen i markedet. Eksempler er generisk bytte – hvor apotek kan erstatte originalpreparat med billigere kopipreparat (generika) – og trinnpris – som begrenser refusjon for høyt prisede legemidler. Disse reguleringene bidrar til lave priser på legemidler og at veksten i utgifter til legemidler har flatet ut, noe som er i sterk kontrast til helsesektoren for øvrig.

E   bra, og i så fall for hvem?

For staten som tar største delen av medisinregningen, er svaret åpenbart ja. Offentlige utgifter til legemidler blir lavere, noe som reflekteres i at man nesten ikke har noen realvekst i legemiddelutgifter. For legemiddelprodusentene er svaret åpenbart nei ettersom de får lavere avkastning. Lav avkastning gir svakere incentiver til innovasjon av nye og bedre legemidler. Slik sett bidrar høyinntektslandet Norge lite

Journalister Stine Grihamar Simen Slet sjø e Håkon Frede Fos s Hogne Ulla Andrea s Farb erg Olav Schewe Simon Kar fis Nil sen Jakob Fugle s eth Marie Blys tad Houge A sbjørn D y rne s Ræder Ida Selje skog Olav Slet teb ø L ar s Thoma s Sønningdal Emil Bjørns tad Met te B otnev ik B endik Støren Maria Slotne s Jørgen Tangen Silje Sundfør Joachim A . B acha Lot ta Paulien D e Rijke Ingrid Hognaland Ellen B alke Hveem Einar Blix Hus eby

til forskning og utvikling av nye legemidler. Nå er det neppe et stort problem dersom kun Norge er gratispassasjer, men dersom mange land har en stram prisregulering kan dette ha negative konsekvenser for innovasjon av nye legemidler.

For konsumentene er lave legemiddelpriser bra i den forstand at de står overfor lavere egenandeler. Denne besparelsen er imidlertid begrenset ettersom man har et tak på egenandel, som innebærer at man maksimalt betaler kr 1840 per år. En kanskje viktigere faktor er at stram prisregulering kan innebære at det ikke er lønnsomt for legemiddelselskapene å lansere en del legemidler i små markeder som det norske, og at konsumentene dermed ikke får tilgang til nyere legemidler som har en positiv helseeffekt. Lave legemiddelpriser innebærer altså kostnadsbesparelser, men kan samtidig redusere incentiver for innovasjon og lansering av legemidler i nasjonale markeder. Den samfunnsøkonomiske effekten er derfor høyst uklar.

KURT BREKKE ER PROFESSOR VED INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI VED NHH

Intersec tion is@k7bulletin.no Hannah Chen Robbie Stobar t Alexander B arclay Adam Solomon Calum Ander son Amy Morris

Grafisk utforming Chris tian Tjør ve Anita Røt vold Vipul Toprani Daniel Hund vin Kårbø André Buha gen John-Erik Rørheim Tobia s Munter Thibault Vanvincq Phu Minh Ngu yen Guro Valland

Annonser (Markedsansvarlig)

Ar t Direc tor

Linn Halberg marked@k7bulletin.no

Tobia s Munter Creative Direc tor

GRAFISK A sbjørn D y rne s Ræder

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

Økonomians varlig Kenneth Midt gård oko@k7bulletin.no

GRAFISK Tr ykk

GRAFISK

Mediatr y kk

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

ØMERKE ILJ T M

STUDENTFORENINGENS DESIGNBYRÅ

24

59

1

9

Trykksak

07.11.10 22.32

MENINGER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

3

NHH-foreleser fikk filmpris Førsteamanuensis Ingeborg A. Kleppe ved Institutt for strategi og ledelse fi kk nylig to fi lmpriser for fi lmen «Walk the Talk». Filmen handler om HIV-positive menn i Botswana som har brutt tabuer ved å være åpne om at de er HIV-smittede. Landet er blant dem som er hardest rammet av HIV/AIDS, med cirka 300.000 smittede.

Hun deler prisene med to forskerkolleger ved University of Sydney. Filmen er en del av et større forskningsprosjekt om kampen mot HIV-spredning. Prisene ble utdelt under Association for Consumer Researchs årskonferanse, og Kleppe uttaler til Paraplyen at det aldri har skjedd før at noen har fått to priser.

– Det har gitt mye oppmerksomhet både til fi lmen, forskningsprosjektet og våre respektive institusjoner, sier Kleppe som håper fi lmen kan bli vist på norske fi lmfestivaler. paraplyen.nhh.no

Studentsupperådet Studentrådet til NHHSymposiet er en PR- og CV-messig gullgruve.

Mer enn det blir det neppe.

KOMMENTAR

Andreas L. Farberg

I slutten av august kom saken som NHH-Symposiet hadde greid å selge inn til Dagens Næringsliv: Nærings- og handelsminister Trond Giske skal sitte i prategruppe med ti studenter. Senere, i slutten av oktober, ble navnene offentliggjort.

N H H-Sy mposiet t ra f f bl i n k med Studentgruppen. Kombinasjonen av fremtidselite og statsråd fra Arbeiderpartiet har slått an hos norske medier.

Dermed er konferansen godt promotert lenge før den begynner. Slik sett bør PR-avdelingen i NHH-Symposiet få ros.

KARRIEREGULL Også de ti studentene i rådet kan være fornøyd med seg selv; bedre CV-materiale skal du lete lenge etter. At navnene deres dukker opp sammen med «Trond Giske» ved et internettsøk kan være nok til å skaffe dem den godt betalte jobben i McKinsey.

De prater i et forum med en maktperson, og blir avbildet opptil flere ganger i landets aviser. Slik sett er Studentgruppen enhver ung karrierejagers drøm, og de ti heldige er fullt klar over det. Da spiller det overhodet ingen rolle at det er umulig å måle resultatene av arbeidet deres før om ti år.

Formålet til Studentgruppen er å presentere en visjon for hva Norge skal leve av i 2020. Rapporten skal presenteres på Symposiet i mars. Sannsynligvis vil den være av liten verdi.

SYMPOSIETS STUDENTRÅD: Bare et PR-jippo, mener K7 Bulletins kommentator Andreas Farberg

BESTEMMES AV ANDRE I Norge fattes viktige avgjørelser etter at alle berørte parter har fått komme med innspill; dette er standard prosedyre ved stortingsproposisjoner. Med andre ord får Giske ved alle nye forslag fra Nærings- og handelsdepartementet høre hva norske bedrifter mener tiltakene vil gjøre for deres situasjon. Bedriftene presenterer også motforslag, som de mener vil være mer hensiktsmessige.

Med den store strømmen av informasjon Giske får fra ekspertene, er det altså lite sannsynlig at en Studentgruppen vil kunne fortelle ham noe nytt. Verden har blitt såpass avansert at man skal ha mye kunnskap for å kunne si noe vettugt om fremtiden; det har, med respekt å melde, andre mer av en enn gjeng studenter.

MANGLER ELITEN Det er også viktig å huske at Giske er en politiker i en regjering som neppe vil ha flertall etter neste stortingsvalg. Selv

Foto: Håkon Gløersen

om han er en av de bedre næringsministerne Norge har hatt, er sjansen liten for at han får en ny periode. Dermed er det sannsynlig at de innspill Giske får fra Studentgruppen vil bli med ham ut fra regjeringskvartalet i 2013.

hennes innspill om hvordan fremtidsNorge bør se ut. Kan det være fordi Caroline innser at Ap-statsråden har lite å si for Norge i 2020? Som vi husker, sa Cecilie Fredriksen nei til å arbeide i Giskes Norge 2020-gruppe.

Heller enn å høre på hva en gjeng karrierejagende studentpamper mener, bør regjeringen få innspill fra Norges kommende maktelite. Det finnes en rekke styrtrike arvinger som kun i egenskap av å være født er viktigere enn Studentrådet.

PUTTET I KVINNESEKSJONEN

Et enkelt eksempel på denne eliten er Caroline Hagen, datteren til Stein Erik.

Hun er utpekt av sin far til å overta kontrollen over Hagen-familiens eierskap i Orkla – et av Norges største og viktigste selskaper. Symposiets «supergruppe» blekner i skyggen av den makt 26-åringen har allerede nå.

Studentgruppen er av disse grunnene og flere andre lite annet enn et PR-jippo, et studentsupperåd, skapt av en Idolgenerasjon som tror fem minutter på scenen er nok til å nå toppen.

Det er betegnende at Hegnar.no valgte å legge saken om Studentgruppen i kvinneseksjonen sin. Der passer prategruppen bra.

Beklager, men dere går ikke videre denne gangen.

ANDREAS L. FARBERG ER KOMMENTATOR I K7 BULLETIN

Likevel later det ikke til at Giske får

VIL DU HA KOMMENTAREN DIN PÅ TRYKK I BERGENS BESTE STUDENTAVIS? Gjør studentskeptikerne til skamme: Skriv ned dine synspunkter og send dem til red@k7bulletin.no.

SKRIV SELV.

Vi ønsker leserbrev om alt mellom himmel og jord!

s02_03.indd 3

07.11.10 22.32

4

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Studentengasjement kan føra t – For å verta ein av Europa sine leiande handelshøgskular må det engelske namnet til NHH endrast, meiner studentane som står bak initiativet. No skal NHH vurdera nytt namn.

Guro Valland

gv@k7bulletin.no

Erik Hapnes (foto) foto@k7bulletin.no

– I februar vil ulike alternativ til nytt namn på engelsk verta vurdert og eventuelt sendt på intern høyring etterpå, uttala informasjonssjef ved NHH, Asle Haukaas, etter styremøtet sist torsdag.

LA PRESS PÅ LEIINGA Etter at dei to NHH-studentane Olav Schewe og Simen Sletsjøe fekk engasjementet sitt på trykk i riksdekkjande medier samt oppretta ei facebookgruppe for meiningsytring, vart namnesaka i rekordfart satt på agendaen i styret til NHH. No er dei nøgde med at namnet får sin rettmessige diskusjon.

– Me er veldig glade for at det endeleg har kome på agendaen til styret. Det er også veldig fint at det kjem opp no, og ikkje om eit år. På den måten vert det ei naturleg forlenging av NHH sin 2021-strategi, i og med at det engelske merkenamnet og internasjonal satsing heng tett saman, seier Schewe.

Sjølv om namnet har vorte diskutert i leiinga tidlegare, kan det tenkjast at fokuset frå dei to studentane har vore naudsynt for å setja fart i prosessen.

– Me kjenner til at styret har diskutert namnet før, og at dei også oppfattar dagen sitt namn som lite ideelt. Men dei har hittil ikkje klart å gjera noko med det.

Det er der me kjem inn. Facebookgruppa og initiativet vårt er og var eit call-to-action til leiinga, påpeiker Sletsjøe.

STØTTE FRÅ FLEIRE LEDD Studentrepresentant i NHHstyret, Anette Frønsdal, er positiv til ei namneendring.

– Eg stiller meg bak synspunkta frå intiativtakarane og ser fordelane med å byta ut det engelske namnet. Til dømes

s04_05.indd 4

IKKJE OMSYNSMESSIG: – Me ynskjer eit kortare namn som er enklare å hugsa og som gjer ein klarare internasjonal profil, seier Olav Schewe (til venstre

kan eit kortare namn gjera det enklare med marknadsføring i utlandet.

– Styret stiller seg også posi-

«

eit steg vidare i prosessen og fått namneendring på agendaen for styremøtet 10.februar.

Deretter vil saka eventuelt verta

Facebookgruppa og initiativet vårt er og var eit call-to-action til leiinga Simen Sletsjøe, initiativtakar

tive til forslaget og er nøgde med engasjementet frå studentane.

Sjølv om NHH har hatt det same engelske namnet i lengre tid, påpeiker ho at styret har diskutert problematikken tidlegare.

– No har me derimot kome

sendt vidare på høyring, seier Frønsdal.

YNSKJER INTERNDEBATT Frønsdal oppfordrar no studentane til å koma på banen og ytra meiningane sine.

– Me håper at fleire av studen-

tane engasjerer seg kring det engelske namnet og at me får ein interndebatt på skulen. Me vil difor sjå på korleis me kan inkludera fleire studentar i saka, samt gjera research før saka vert teke opp på nyåret seier ho.

Prorektor og styremedlem Gunnar E. Christensen, trur på si side at det vil vera lettare å få til ei namneendring no, enn for ti år sidan.

– Det er atskillig meir fokus på viktigheita av merkevarebyggjing i dag. Dermed vil det vera lettare å vera einige om eit engelsk namn som er lett å oppfatta og som vil gjera oss meir synlege, uttala han til Bergens Tidende sist veke.

FÅ KJENNER TIL NHH Det var gjennom eige erfaring at Schewe og Sletsjøe ynskte diskusjon kring det engelske namnet til NHH. Sletsjøe sin oktoberkommentar med namneforslag i K7 Bulletin sat startskotet, der ynskte han blant anna ein klarare og enklare namneprofil for NHH i utlandet. At saka no skal takast opp til diskusjon på nyåret er eit steg i riktig retning for initiativtakarane.

– Det er mange der ute som veit at det fins ein god skule i Bergen, men ingen hugser kva den heiter. Det er på tide å få til ei endring slik dei har klart det i København og Stock-

07.11.10 20.06

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

ra til namneendring Dette er saken: ■ NHH-studentane Olav Schewe og Simen Sletsjøe starta ein namneaksjon gjennom Facebookgruppa «NHH sitt namn på sju ord og 51 bokstavar er for langt». Der har dei også lagt fram ulike forslag til kva det nye namnet kan vera.

■ På heimesida www.nhhnavn.tk har både studentar og ansatte stemt på kva slags namneforslag dei tykkjer er best.

■ Namnekampanjen fekk riksdekkjande merksemd i blant anna nettavisa E24 og Bergens Tidende.

■ I lys av merksemda rundt namnekampanjen valte NHH å ta opp saka i styret sist torsdag. På nyåret skal styret vurdera nytt engelsk namn.

■ Per idag nyttar NHH det engelske namnet Norwegian School of Economics and Business Administration.

5

Kva vert namnet?

Engelske namneforslag har vorte presenterte på Facebokgruppa til dei to studentane, men det er usemje om kva som er det beste.

– Dei siste vekene har me snakka med mange, både studentar og ansatte, og alle er einige i at dagen sitt namn er for dårleg. Usemja ligg i om me skal satsa på Business School eller School of Economics. For oss er det underordna, det viktigaste er at namnet vert betre enn idag, seier Simen Sletsjøe.

EIGE UNDERSØKING In it iat iv t a ka ra ne si eige eige mei n i ng små l i ng på w w w.nhhnavn.tk viser at 38 prosent ynskjer namnet Norwegian Business School, mot 34 prosent som meiner Norwegian School of Economics er det beste. 15 prosent meiner alternativet Norwegian Business School også kan fungera.

– Om det vert Norwegian

School of Economics eller Norwegian Business School er ikkje det avgjerande punktet. Alle Business Schools har eit department of economics, og mange businessskular i Europa har valt å kalla seg «School of Economics», deriblant Stockholm School of Economics. Begge fungerer difor godt, legg Sletsjøe til til.

IKKJE OPTIMALT

Senior marknadsrådgjevar ved NHH, James Hosea, uttala til K7 Bulletin at eit kortare namn, som Norwegian School of Economics, ikkje er tilfredsstillande nok med tanke på karakteristikkar til Noreg og høgskulen sitt fagtilbud.

FOTO: NHH

– Forslaget in k luderer ikkje «Business and Administration», noko som er ein signifi kant del av kva høgskulen fagleg sett tilbyr s t u d e nt a n e . N o r we g i a n School of Economics vil difor ikkje gje det riktige biletet.

Iniativtakar Olav Schewe t yk kjer på si side at det viktigaste er at namnet vert hugsa.

– Det at institutta har vanskeleg for å verta einige om eit nytt namn er ikkje eit argument for å halda på eit langt og upraktisk namn.

– Norwegian School of Economics and Business Administration er kanskje utfyllande, men kva hjelper det om ingen hugsar namnet.

Det er meir ei skildring enn eit namn, seier han.

KRITISK TIL KORTARE NAMN: James Hosea

e (til venstre) og Simen Sletsjøe (midten). Studentrepresentant Anette Frønsdal er positiv til iniativet.

holm, seier Sletsjøe.

Det nover a nde engel ske namnet, Norwegian School of Business and Administration, har vist seg å vera upraktisk og lite anarkjent i utlandet.

–Når eg skal søka jobb i utlandet må eg setja av to heile linjer til det namnet, seier Sletsjøe.

Schewe merka sjølv kor lite kjend NHH er i utlandet då han var på utveksling til USA i vår.

– Professoren vår i Internasjonal Handel ved Berkeley kjente til Bergen og handelshøgskulen der. Men han kunne ikkje hugsa kva den heitte, sjølv om han hadde vitja skulen tidlegare.

Viss ikkje eigong dei frå utlandet som har vore på handelshøgsku-

s04_05.indd 5

len ikkje hugsar namnet, korleis skal me få andre til å gjera det?

RIKTIG TIDSPUNKT Under NHH sin haustkonferanse i oktober presenterte NHH storsatsinga «NHH 2021», eit handlingsprogram som skal løfta NHH opp blant Europa sine ti leiiande handelshøgskular.

Iniativtakarane tykkjer at eit nytt og betre engelsk navn er

eit ypparleg bidrag i løftet mot toppen.

– Skal me verta best i Europa må NHH ha eit navn som er på n ivå med a mbisjona ne.

2021-prosjektet er heilt i starten, og dermed er dette det perfekte tidspunktet for eit namneskifte.

Det er også eit perfekt tidspunkt for leiinga å visa at dei har den handlekrafta som trengs for å styra NHH til topps i Europa, avsluttar Sletsjøe.

Meiner du at NHH bør få nytt engelsk namn?

TAL FRÅ WWW.NHHNAVN.TK

Kva meiner du NHH sitt engelske namn bør vera?

Andre leiande handelshøgskular med korte namn: ■ Copenhagen Business School (CBS) ■ Stockholm School of Economics (SSE) ■ HEC Paris ■ Rotterdam School of Management (RSM) ■ Mannheim Business School ■ Warsaw School of Economics (WSE)

TAL FRÅ WWW.NHHNAVN.TK

07.11.10 20.06

AGERENG

6

FORENINGSMØTET

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Prestisjeprosjekt kan bli taps

ALUMNIKLUBB: Initiativtaker bak NHH Club, Glenn Michael Jonassen, er klar til å ta prosjektet videre og jobbe mot realisering av en alumniklubb for tidligere NHH-studenter.

Initiativgruppen NHH Club går for høyrisikoprosjekt.

Ingeborg Strand Christensen ic@k7bulletin.no

Audun B. Andersen (illustrasjon)

foto@k7bulletin.no

– Vi kan si «yes we can», eller «vi tør ikke». Det er bedre å ha prøvd og feilet, enn ikke ha prøvd i det hele tatt. Det er mulig å realisere, men det er ekstremt høy risiko, og ekstremt sensitivit for utvikling i medlemsmasse og betalingsvillighet.

«ET ANNET HJEM»

Etter å jobbet med en forprosjektgruppe, presenterte initiativtaker Glenn Michael Jonassen de foreløpige resultatene av gruppens arbeid på

s06_07NY.indd 6

Foreningsmøtet(FM) torsdag.

– Over femti prosent av dem som går på NHH flytter til Oslo etter utdannelsen. Dette skal bli et sted du aldri ønsker å forlate – et home away from home, sa Jonassen.

I prosjektskissen la han fram bygget som det nå planlegges å leie i Oslo, med Nobelinstituttet og Slottet som nære naboer.

Hvis alt går som gruppen vil, kan NHH Club åpne dørene allerede høsten 2012.

OPPSTART: 8 MILLIONER

Prosjektgruppen har jobbet frem en rekke mulige scenarioer for hvor mye man kan satse i prosjektet, med et «All in-case» som det foretrukne, hvor man leier hele huset.

Det krever en medlemsbase på 1000 medlemmer med en vekst på 150 medlemmer per år. Med en frafallsprosent satt

til syv prosent, er oppstartskostnaden beregnet til åtte millioner kroner, med positiv kontantstrøm på 800 000 i år tre, og en kontantstrøm på 50 millioner i år 20.

– Jo mer vi regner på dette, jo mindre klok blir vi, det er et risikoprosjekt uansett om man skal gå nøtkternt inn og leier deler av huset, eller «all in» og leier hele bygget, sa Jonassen.

Han illustrerte det ved å vise hva som skjer hvis man endrer frafallsraten, og gjennomsnittlig medlemstid går fra 14 til fem år.

– Hvis man i stedet antar at medlemmene i snitt er medlem i fem år, så når vi aldri positiv kontantstrøm. Prosjektet er ekstremt sensitivt for medlemsutviklingen, og det er kort vei fra himmel til helvete.

INGEN NHH-FELLE

Jonassen advarte mot å gå i

NHH-fellen, hvor prosjektets risiko blir gjennomanalysert så lenge at man aldri kommer seg videre.

– Det har kommet folk som har villet gi betydelige beløp allerede, gitt at vi får inn flere.

Vi går nå videre med å etablere en prosjektgruppe. Det er naturlig siden vi ønsker å realisere NHH Club, men kan ikke i dag bekrefte at det blir realisert enda. Det avhenger av mange faktorer. Vi kommer blant annet til å hente inn pamperådgivere, og har allerede sluggere som Thorstein Selvik med på laget.

MÅ VÆRE PROFESJONELLE

– Det er krevende å drive forhandlinger og hente inn penger, sier investor Thorstein Selvik. Til daglig jobber han med finans og kapitalreisning i finansforetaket Artesia Capital.

Den tidligere NHH-studenten

er kjent for å ha et stort hjerte for skolen, og har blant annet bidratt til oppstarten av NHH Alumni-fondet.

– Skal dette gjøres i Oslo må man være profesjonell og vite hva man driver med, sier Selvik om hvorfor han vil være med som rådgiver på prosjektet.

NHH IKKE INVOLVERT

Selv om prosjektet bærer NHHnavnet, er ikke NHH involvert i arbeidet.

– NHHs ledelse og st yre har blitt orientert om planene for en mulig alumniklubb, og styret hadde ingen merknader til bruken av NHH-navnet i planleggingsfasen av prosjektet.

Styret forutsetter imidlertid å få saken til ny behandling, herunder bruk av NHH-navnet, dersom planene om en slik alumniklubb blir realisert, sier rektor ved NHH, Jan Haaland.

07.11.10 21.43

FORENINGSMØTET

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

psfelle NHHS-pionerene KOMMENTAR

Håkon Frede Foss

S  F oste av ambisjoner og profesjonalitet.

Nær sagt hver eneste sak på dagsorden medførte, eller forespeila, endringer i NHHS. Dagen derpå våkna NHHS opp med to nye underutvalg, tre interessegrupper og flere store og små prosjekter som fortsetter til våren. Vårt neste Kjernestyre har blitt beskyldt for å mangle mål og handlingsplan, men de vil garantert få nok å ta tak i.

M   siste tida kommer fra sterke og driftige personligheter. Geir Grannes mente studentpolitikken burde organiseres i et eget utvalg for å få større bredde og engasjement. Torsdag ble ideen hans realisert, og forhåpentligvis vil det nye NSO-NHHS gi politikken som frontes fra NHHS en sterkere forankring i studentmassen.

M L  kjent for å skrive lange leserinnlegg i Bulle. Mannen bobler

over av kunnskap og engasjement, og mange av oss registrerte med skuffelse at han verken dukka opp i Kjernestyret eller Bachelorfagutvalget. Men når det nå settes ned en prosjektgruppe som skal gjennomføre en omfattende evaluering av fagpolitikken i NHHS, er det Lang som er arkitekten på bakrommet. Lang eksemplifiserer at man ikke trenger NHHS-verv for å gjøre en forskjell i NHHS. B   denne ferske prosjektgruppa, er Glenn Michael Jonassen. Han stiller også i kategorien initiativrik. Jonassen er nemlig primus motor i NHH Club-prosjektet. Idéen hans er å skape et medlemsbasert sosialt samlingspunkt for tidligere NHH-studenter i Oslo.

De foreløpige planene hans er å innta et festningslignende bygg på Solli Plass, passende nok, og gjøre det til boltreplass og mimrestue for alumnistudenter.

Jonassen har lagt ned store ressurser for å utvikle og profi lere idéen. Han har med beundringsverdig engasjement og pågangsmot fronta NHH Club gjennom studentmedier og på Foreningsmøter, og ideen blir stadig mer konkret og moden.

7

Med egen og andres faglige kompetanse har han utvikla lønnsomhets- og sensitivitetsanalyser. Men tallene er store og litt skumle.

M   frivillig fra Jonassen side, ligger det også en god slump personlig prestisje i prosjektet. NHH Club vil kreve en risikofull investering i millionklassen. Det kommer en dommedag der Foreningsmøtet må si «ja takk» eller «sorry Glenn». Jonassen har lagt ned en enorm ulønna arbeidsinnsats, og det har knytta seg et sterkt bånd mellom NHH Club og ansiktet til Jonassen. Dersom prosjektet avvises, vil Jonassen bryte sammen i sinne og gråt. Det hadde hvertfall undertegnede hatt stor forståelse for.

I   fra studentmassen. Dersom neste års Kjernestyre skulle velge en administrativ profi l, vil NHHS likevel vokse og utvikle seg i 2011.

HÅKON FREDE FOSS ER JOURNALIST I K7 BULLETIN.

Studentpolitisk bindeledd Foto: Hanne Fagereng

er.

– Jeg synes dette er et spennende initiativ, men vil presiserer at NHH ikke er part i denne planleggingen. Dette har vært og er et studentdrevet initiativ.

Hvis prosjektet blir en realitet, ønsker Jonassen at det skal drives som en forening.

– Det er et mål at Club NHH ikke skal eies, men være en enhet som eier seg selv. Da vil alle medlemmer ha en stemme på generalforsamlingen.

NHH Club ■ Inspirert av alumniklubber til amerikanske Ivy Leagueuniversiteter ■ Medlemspris anslå s mellom 3500-4200 per år

s06_07NY.indd 7

NSO-NHHS søkte om opptak på FM og formaliseres som underutvalg.

Jakob R. A. Fuglseth jf@k7bulletin.no

— NSO-NHHS har tidligere ikke hatt en formell tilknytning til studentforeningen, forklarer Maren Solhjem, eksternansvarlig i KS. — Ved status som undergruppe vil man

få en demokratisk ordning, hvor stillingene i gruppen kommer på høstvalget.

Dette vil også gi FM kontrollmuligheter.

Solhjem håper gruppen kan være med å skape mer studentpolitisk engasjement: — Gruppen blir mer synlig, og vi håper den vil skape interesse både blant de som allerede er engasjerte i NHHS og blant studentmassen som helhet.

BINDELEDD

På FM fremhevet KS at NHH etter sammenslåingen av de norske student-

organisasjonene har fått et mye mindre mandat nasjonalt. FM stilte seg derfor positivt til et underut valg som kan kommunisere interessene til NHH både lokalt og nasjonalt.

— NSO-NHHS blir et bindeledd til nasjonal studentpolitikk, utdyper Solhjem.

— Vi ønsker å organisere gruppen på en måte som utnytter potensialet, og har konkrete arbeidsoppgaver både eksternt i forhold til NSO og internt på skolen.

Vaktkorpset goes corporate Som følge av en lovendring må NHHS tenke nytt om vaktholdet ved arrangementer på skolen.

Jakob R. A. Fuglseth jf@k7bulletin.no

En endring i vaktvirksomhetsloven gjør at det ikke lenger vil være mulighet for å bruke vakter uten tilstrekkelig formell opplæring. Som følge av dette har en

ressursgruppe bestående av medlemmer fra Vaktkorpset og KS sett på alternativer for å møte de nye kravene, og disse ble presentert på FM. Maren Solhjem, eksternansvarlig i KS, fremla gruppens vurdering om at det vil være mest hensiktsmessig å opprette et AS som kan sikre NHHS rimelig vakthold med interne ansatte.

Både KS og RS støttet gruppens vurdering, og stilte seg positive til å gi det nye selskapet status som underutvalg.

til vakthold stå for godkjent opplæring av vakter. Dette ble trukket frem som en klar fordel, både økonomisk og strategisk.

Selskapet kan stå for rekruttering og opplæring av NHH-studenter, og muliggjøre at man rimelig kan fortsette å holde vaktholdet internt fremfor å måtte leie inn eksternt. Interne vakter har en helt annen kjennskap til kjellermiljøet og arrangementene på skolen.

POSITIVT MED INTERN OPPLÆRING

NHHS Vaktvirksomhet AS skal i tillegg

07.11.10 21.43

8

NYHETER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Siviløkonomene blir til Econa Norges største interesseorganisasjon for alle med høyere økonomisk utdanning, Siviløkonomene, skiftet 4 november navn til Econa. Organisasjonen skriver på sine nettsider at navnebyttet kommer som en følge av kvalitetsreformen innen høyere utdanning. Reformen medførte blant annet at siviløkonomtittelen kun ble en sidetittel til master i økonomi og administrasjon. Econa forsikrer om at de fremdeles vil være forbeholdt folk med minst mastergrad eller liknende innen økonomi og administrasjon. Organisasjonen ble stiftet i 1938 under navnet Norske Handelskandidaters Forening. I dag teller Econa 17 000 medlem-

mer, 14 lokalforeninger og en rekke studentlag, blant annet ved NHH. Som medlem i Econa er man tilknyttet Akademikerne, fagforeningen for langtidsutdannede.

Organisasjonen arbeider for å styrke og ivareta medlemmenes økonomiske og karrieremessige interesser og bygge nettverk som styrker økonomers faglige, personlige og sosiale engasjement. De vil også påvirke samfunnet på områder hvor siviløkonomer har kompetanse.

Sammen med navneskiftet, som forøvrig er det femte i organisasjonens historie, følger også ny grafisk profi l og nye nettsider.

NHH satsar på moderne kunnskapsoverføring

FLEKSIBEL LÆRING: – Ved at me endeleg har kome igang med eit prøveprosjekt kan me sjå på kva som fungerer for NHH, og samstundes overføra dei beste løysingane frå andre institusjonar. På den måten kan me avgjera korleis me vil angripa fleksibel læring i framtida, seier Altø Riis.

Til våren startar truleg det fyrste prøveprosjektet med podcastopptak av forelesingar.

Guro Valland

gv@k7bulletin.no

Erik Hapnes (foto) foto@k7bulletin.no

– Endeleg! Dette er eit stort skritt i riktig retning og eg er glad for at NHH endeleg tør å satsa. Det er eit etterlengta tilskot i undervisinga og på høg tid, seier fagpolitisk ansvarleg i Kjernestyret, Maren Altø Riis.

I IDÉFASEN

I fyrste omgang er prosjektet påtenkt studentar ved Master i Regnskap og Revisjon, då mange av desse ikkje har moglegheit til å

s08_09.indd 8

delta i alle forelesingane grunna arbeid med årsrekneskap i ulike bedrifter.

Initiativtakar og dekan for masterutdanninga ved NHH, Iver Bragel ien, poeng terer der i mot at prosjek tet er i startfasen.

– Me har lansert dette som ein idé, og vil forsøka å prøva det ut i laupet av vinteren. Me vonar at me får til ei prøveordning, men det føresetjer at det er teknisk mogleg og at forelesarane har lyst til å gjennomføra det.

– Så det er ikkje ein idé å gjera podcasting obligatorisk for forelesarane?

– Me har ikkje lyst på påleggja forelesarane ei slik ordning, det fins ulike typar forelesarar og dei må ha fridomen til å utøva yrket sitt slik som dei ynskjer. Derimot vil me heller oppmuntra og leggja til rette for dei som har lyst å prøva det ut, påpeiker Bragelien.

Kva slags type podcasting

det er snakk om er endå ikkje avgjort.

– Det kan anten kun vera opptak av lyd eller både lyd og bilete. Men det er også ei mog legheit at forelesarane snakkar i bakgrunnen, samstundes som han eller ho refererer til forelesingsnotata, seier Bragelien.

NHH LIGG LANGT BAK

Gjennom året har Altø Riis jobba mykje for at NHH skal auka fokuset på fleksibel læring.

Researcharbeidet har derimot vist at NHH tilhøyrer ein annan tidsepoke når det kjem ti l bruken av teknologiske verktøy i undervisinga.

– Alle universitet i Noreg har ei eller anna form for podcasting, og nærast alle topp-ti-skulane på Financial Times-rankinga, både globalt og i Europa, tilbyr studentane dette.

– Universitetet i Oslo laga ein handlingsplan allereie i 2002,

og sånn sett er det på høg tid at også NHH ser på kva slags fleksible læringsmetoder ein kan nytta i undervisinga, seier ho.

Dekanen er også er einig i at NHH bør tilpassa seg moderne tid.

– Det er heilt klart at me må finna ut meir om dette, og det er også årsaken til at eg har lagt fram idéen. Strategien framover vert difor å oppmuntra til eksperimentering og sjå på korleis NHH kan utnytta dei moderne metodane som fins, seier Bragelien.

NYBYGGJET GJER MOGLEGHEITER

Sidan podcasting og andre metodar for f leksibel læring krev ulike teknologiske verktøy, kan det vera omsynsmessig å standardisera desse i nybyggjet som skal stå klart i 2013.

– Nybyggjet er ein ypparleg moglegheit til å implementera nye løysi nga r, i k k je ber re

podcastmoglegheiter men også andre verktøy som aktiviserer studentane, seier Altø Riis.

– Eg er einig i det Altø Riis seier, og nybyggjet kan gje oss betre teknologiske løysingar enn det me har idag. Framover vert det difor viktig å prøva oss fram, samt sjå på kva me bør gjera og i kva slags omfang, seier Bragelien.

Altø Riis meiner at det skulle berre mangla at Høgskulen set eit langsiktig fokus på fleksibel læring og at teknologiske tilskot i nybyggjet er ein naturleg del av det.

–Me har visjonar og ambisjonar om å verta Europa sin beste handelshøgskule innan 2021. Då må ein tørra å satsa og ta grep, sjølv om tilbodet kan verka noko kontroversielt i høve tradisjonell undervising.

– Pwrøveprosjektet er difor eit etterlengta steg i riktig retning, avsluttar ho.

07.11.10 22.10

NYHETER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

9

NHHS gror til

November betyr bart. I alle fall om vi skal tro Movember Foundation.

Ingeborg Strand Christensen ic@k7bulletin.no

Marie Blystad Houge mh@k7bulletin.no

Hanne Eline Fagereng (foto) foto@k7bulletin.no

– I fjor var jeg den eneste på NHH med «mo», sier Grant McDermott, masterstudent på CEMS-programmet på NHH. I år er han sammen med flere studiekamerater initiativtaker bak «Movember Bergen», en Facebookgruppe for menn som lar barten gro og ‹‹Mo-sistas››, kvinner som støtter dem.

Movember Foundation er en organisasjon som ønsker at flest mulig menn gror bart i november. Målet er å skape oppmerksomhet rundt menns helse, og spesielt kreft som rammer menn.

s08_09.indd 9

MO GIR DOUGH

– I stedet for å løpe maraton for veldedighet, gror vi bart, sier Glenn Michael Jonassen.

– Vi ha r i k ke g jor t noe veldedig enda, men det kommer, sier han.

– Vi oppfordrer alle til å donere penger til saken eller sponse en person som gror bart, sier McDermott.

Aktiv mo-growing vekker oppmerksomhet, og i 2009 fi kk organisasjonen inn 42 millioner dollar, blant annet gjennom hjemmesiden movember.com

SØKER ‹‹MO-BROS››

–Ikke vær redd for at det ser litt «juvenile» ut de første dagene, sier McDermott.

– Etter fire uker får du en fyldig børste, sier han entusiastisk.

McDermott håper flere nå vil ta del i kampanjen.

– Vi ønsker å rekruttere flere ‹‹Mo-bros››, men trenger også ‹‹Mo-sistas›› som kan gi oss ‹‹Mo-tivation›› ved å fortelle oss hvor bra vi ser ut med bart.

– Det er en ensom verden for oss med bart, sier Jonassen. Han

syntes ideen var så fantastisk at han tjuvstartet og stilte med helbart allerede 1 november.

KPMG PÅ BARTELAGET

Det er ikke bare stud.nhh som omfavner bartetrenden. Også re v i s jon s s el s k ap e t K PMG støtter saken.

– Vi startet med å rekruttere på egen avdeling i fjor, men i år er vi over 100 ansatte som deltar. Vi er cirka 60 «Mo-bros» som sparer ut barten, og 40 «Mo-sistas» som inspirerer folk til å være med å bidra, sier Anders Frogner i KPMG til Aftenposten.

EN EGEN MO-VEMENT: ‹‹M o›› e r australsk slang for moustache, og Movember Bergen vil skape oppmerksomhet rundt menns helse ved å la ansiktshåret over munnen gro vilt i november. Øverst fra venstre er Grant M cD e r m o t t, Au d u n B a k ke Andersen, Luca Casalinos, Gudbrand Johannes Qvale, Erik Førde og Glenn Michael Jonassen.

07.11.10 22.11

s10_11.indd 10

06.11.10 17.23

Nå er det din tur. Mulighetene venter.

Du er snart ferdig med utdannelsen, og skal starte din karriere. Du bør velge en arbeidsgiver som gir deg unike utviklingsmuligheter og et godt arbeidsmiljø både i Norge og internasjonalt. Deloitte er verdens største rådgivnings- og revisjonsselskap.

Vi er stadig på jakt etter enda flere dyktige medarbeidere til forretningsområdet Audit & Advisory og Consulting i Oslo Nå er det din tur. Din mulighet venter hos oss. Les mer på www.joindeloitte.no

© 2010 Deloitte AS

s10_11.indd 11

06.11.10 17.23

12

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Ekstrajobbar gir høge inntekter Private verv fører til topplønn for NHH-tilsette. I følgje ekspertane skuldast lønnsforskjellane ulik kompetanse.

Ingrid Hognaland ih@k7bulletin.no

Nina Sund (foto)

foto@k7bulletin.no

K7 Bulletin viste i sist utgåve kva vitskapleg tilsette ved NHH tente i 2009. Det var store forskjellar mellom institutta, med institutta for foretaksøkonomi og samfunnsøkonomi på topp. Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon er på botn. Den enkelte si lønn på NHH kan ikkje forklara dei store inntektsforskjellane skattelistene viser.

– Den enkelte sin fagkompetanse og interesse kan påverka moglegheiter for bi-inntekter, forklarar rådgjevar Sylvi .K Larsen ved personalavdelinga på NHH. – Me har ein balansert lønspolitikk ved NHH, der me lønnar innsats innan kjerneområda, slik som undervisning, forsking og formidling. Lønspolitikken gir også moglegheit til differensiering, noko som er nødvendig som verktøy for å kunna trekka til oss og behalda dei beste forskarane, seier Larsen.

– Høg og attraktiv kompetanse i kombinasjon med gode resultat over lang tid gir høg lønn. Ved institutt der det er mange nye og unge forskarar vil det samla lønnsnivået bli lågare enn ved institutt der mange har vore tilsett i mange år, og samstundes vore produktive, forklarar ho.

EKSTERNE FAKTORAR PÅVERKAR LØNNA

Ut frå lønspolitikken skal alle fagområda ved NHH ha same moglegheit til å kunna få tak

i dei beste forskarane, men eksterne faktorar har innverknad på kva summar som må til.

– Både internasjonalt og nasjonalt er det forskjellar mellom ulike fagområde. Det kan kosta meir å få tak i ein forskar innan fi nans i forhold til ein forskar innan språk, særlig internasjonalt, seier rådgjevaren.

Lønnsnivået er difor ikkje heilt likt ved dei fem institutta på NHH. Personalavdelinga ønskjer ikkje å gå inn på detaljane, men opplyser at det er forskjellar, men at forskjellane ikkje er dramatiske. Larsen understrekar at den enkelte si lønnsutvikling ved NHH er avhengig av at ein leverer gode resultat gjennom forskning og undervising, og det blir stilt høgare krav til tilsette med høg lønn.

BI-VERV OG OPPDRAG

Fleire av dei tilsette som ifølgje skattelistene hadde høgast inntekt i 2009 har oppdrag og verv på sida av jobben ved NHH. K7 Bulletin har kontakta nokre av dei tilsette ved skulen som ifølgje skattelistene hadde høgast inntekt i fjor.

– Eg har ein del verv utanom NHH. Eg er leiar i Finanstilsynet sitt rekneskapsfagelege ekspertutval, eg har ei professor II-stilling ved Handelshøgskulen i Bodø og eit styreverv i privat næringsliv, seier professor Frøystein Gjesdal ved Institutt for Rekneskap, revisjon og rettsvitskap.

– Dei som er over 67 år får utbetalt alderspensjon frå folketrygda, også om dei framleis er i arbeid. For meg som er 69 år er det med på å trekka inntekta mi opp. Eg er også utnemnd til Petroleumsprisrådet og har vore knytt til engasjement i SNF, seier professor Kåre Petter Hagen ved Institutt for Samfunnsøkonomi.

Andre tilsette K7 Bulletin har vore i kontakt med ønskjer ikkje å kommentera kvifor dei hadde høg inntekt i 2009.

Verv kjente NHH-tilsette har n Victor D. Norman er styre-

medlem i Umoe As, Umoe Gruppen As og Bergshav Shipholding As. Han er styreleiar i Samfunns- og Næringslivsforskning As og innehevar i «Victor D. Norman» som er registert i bransjen ‹‹bedrifsrådgjeving›› og ‹‹annan administrativ rådgjeving››.

s12_13.indd 12

n Trond Bjørnenak er styre-

meldem i Anton Olsen As og Anton Olsen Eiendom As. Han er også innhevar av «Dr Oecon Trond Bjørnenak», som er registert i bransjen ‹‹annan undervising››.

Kjelde: Proff.no

ULIKE MOGLEGHEITER: I følgje rådgjevar Sylvi K. Larsen på personalavdelinga er fagkompetanse og interesse avgjerande for bi-inntektsmoglegheitene til dei vitskapleg tilsette på NHH.

Eit system basert på tillit NHH har ikkje noko eige register der tilsette må registrera biverv.

Riksrevisjonen meiner rutinene er mangelfulle.

Riksrevisjonen leverte i oktober Dokument 1 til Stortinget. I Dokument 1 har Riksrevisjonen blant anna sett på universtitetsog høgskuletilsette sine biverv og roller i næringslivet. NHH var blant skulane Riksrevisjonen såg på i ein utvida revisjon.

Revisjonen viste at det er eit stort omfang av biverv blant dei vitskapelege tilsette ved verksemdene, men alle mangla

rutinar som sikra tilstrekkeleg openheit om dei tilsette sine biverv ovanfor hovudarbeidsgjevar, peika Riksrevisjonen på.

– Slik me vurderer det fann ikkje Riksrevisjonen noko av betydning ved NHH, seier juridisk rådgjevar Knut Schjerven Roald.

NHH har eige reglement for sidegjeremål der utgangspunktet er at tilsette pliktar å utvisa høg etisk bevisstheit ved vurdering av sidegjeremål.

I tillegg er det pålagt meldeplikt for visse typar sidegjeremål som kan komma i konflikt med arbeidet den tilsette skal utføra for NHH. – Me har høg tillit til dei tilsette. Me oppmodar dei til

å registera aktivitet utanfor skulen på ”heimesida” si på NHH si nettside. Vårt inntrykk er at aktivitetar ute ikkje går ut over pliktane tilsette har ved NHH, og at det ikkje er interessekonfliktar mellom jobben på NHH og andre verv dei har, seier Schjerven Roald.

På ju rid isk fa ku ltet ved Universitetet i Oslo (UiO) skal ei oversikt over biverv gjerast offentleg tilgjengeleg.

– Viss dette er noko fleire utdanningsinstitusjonar tar i bruk må me vurdera det, men førebels er det ikkje aktuelt å gjera noko liknande hos oss.

NHH er veldig mykje mindre enn UiO, noko som gir oss betre oversikt, seier Knut Schjerven

07.11.10 21.44

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

13

- Kan takke seg selv

Dersom budsjettkomiteens innstilling får gjennomslag, blir velferdsordningen satt under press.

Ida Seljeskog

is@k7bulletin.no

Mathias Følstad (foto) foto@k7bulletin.no

Innstillingen viser en tildeling på litt under halvparten av det NHHS har søkt om i velferd og en samlet nedgang fra i fjor.

– NHHS kan til dels takke seg selv for den lunkne innstillingen, sier N H H S´repre s ent a nt i Velferdstinget, Eirik Tenfjord.

Ha n ha r opple ved N H H S’ engasjement rundt søknadene de siste to årene som halvhjertede.

TOMME REKKER

– Jeg for ventet at alle som søkte om støtte skulle møte opp og argumentere for sin sak under presentasjonen av budsjettkomiteens innstilling, sier Ten f jord. Det va r det imidlertid ingen som gjorde.

Te n f j o r d e t t e r s p ø r m e r engasjement rundt søknadene fra NHHS. – Behovet for støtte og konsekvensen av ikke å få det må skisseres og sannsynliggjøres bedre. Det kan virke som enkelte tror man får dette gjennom NHHS uansett, men dagens økonomiske situasjon tilsier noe annet.

Audu n Ba k ke A ndersen, økonomiansvarlig i Foto NHHS da søknaden ble sendt, er ikke enig i manglende engasjement rundt søknaden på vegne av Foto.

– Dersom vi kan være med å påvirke noe ved å møte på presentasjonen av budsjettkomiteens innstilling, må vi i så fall få informasjon om dette. Vi har stilt på budsjettmøte med budsjettkomiteen og skal stille i Velferdstinget 15. november når det skal stemmes over innstillingen, slik budsjettkomiteen anbefalte oss å gjøre, sier Andersen

FRIVILLIGHETENS PRIS

Det er likevel ikke bare på grunn av mangelfullt engasjement at NHHS opplever en nedgang i budsjettforslaget, skal vi tro Tenfjord.

– Bulle er en av de få som flere ganger har søkt om mindre, men likevel blir kuttet mye i forhold til tidligere år. Det er nesten som

s12_13.indd 13

IKKE BRA NOK: Eirik Tenfjord, representant i Velferdstinget, synes det er for lite engasjement rundt søknadene fra NHHS.

om de paradoksalt nok blir straffet for å søke om mindre, sier Tenfjord. Han tror NHHS får mindre tildelt blant annet fordi de ikke har lønnskostnader.

– Det er nesten som om vi blir straffet for å drive med frivillig arbeid. Bruker vi mer penger, får vi mer penger. For å sette det litt på spissen; hadde vi for eksempel hatt en lønnet redaktør i K7 Bulletin, ville vi sannsynligvis fått langt mer støtte, sier Tenfjord.

Christian Olsen fra budsjettkomiteen kan ikke si seg enig at det skilles mellom lønn og frivillighet.

– Vi har fordelt etter hva de forskjellige gruppene trenger av penger, altså hvor vi mener pengene kommer til nytte for f lest studenter. Vi har ikke straffet noen for at de ikke har lønnede stillinger, sier Olsen.

VELFERD TIL VELFERD

Tenfjord mener det er to måter å se på tildelingen til NHHS i innstillingsforslaget.

–Dersom vi ser på NHH-studentene som en del av hele studentmassen, får vi en god tildeling, men dersom vi ser på bevilgningene i forhold til aktivitetsnivået i NHHS, og sammenligner med andre tildelinger, får vi svært lite, sier Tenfjord. Olsen fra kan fortelle at søknadene er vurdert etter hvor pengene gir mest igjen i studentvelferd.

JOBBER MED ENDRINGSFORSLAG

Tenfjord kommer sammen med Maren Solhjem, eksternansvarlig i Kjernestyret og representant i Velferdstinget, til å legge frem ett eller flere endringsforslag for Velferdstinget 15.november. Her skal NHHS komme bedre ut.

Han oppfordrer samtlige søkere å møte opp på Velferdstinget for å tale sin sak.

Dette er innstilt 2011 n NHHI: Søkt 180 000 (drift), innstilt 125 000 n NHH Crew: Søkt 20 000 (investering), innstilt 20 000 n K7-Minutter: Søkt 100 000 (investering), innstilt 0 n Foto NHHS: Søkt 32 000 (investering), innstilt 0

n K7 Bulletin: Søkt 223 000

(drift), innstilt 126 000

Samlet innstilling på 271 000 kroner til NHHS. Til sammenligning ble det bevilget 323 000 kroner i 2010.

Dette er velferdstinget n Velferdstinget (VT) er det øverste studentorganet i SiB

n VTs oppgave er å ivareta interessene til studentene ved SiBs

medlemsinstitusjoner i saker som angår SiB n Organets hovedoppgave er å bestemme fordelingen av semesteravgiften.

Kilde: http://velferdstinget.blogspot.com

07.11.10 21.44

14

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Norges største gruppearbeid på NHH Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Ingeborg Strand Christensen ic@k7bulletin.no

– Med så mye kompetanse samlet på et sted, vil vi gjerne ha noe konkret ut av den og forsøke å utrette noe, sier William Graham, programsjef i NHHSymposiet.

Der for end res dag to av næringslivskonferansen til et gruppearbeid. Programsjefen satser på stinn brakke, hvor alle 450 deltakerne i grupper sammen skal være med på å løse en konkret utfordring som Norge står overfor i fremtiden.

KLASSISK GRUPPEARBEID

– Jeg gleder meg til de skal stikke hodene sammen og jobbe med det klassiske gruppearbeidet, sier Graham.

Til å lede fem av gruppene, har Symposiet hentet inn Idar

Kreutzer, Kristin Skogen Lund, Sven Molleklev, Stine Bosse og Tom Remlov. Gruppelederne får selv invitere folk de ønsker å ha i gruppen sin til Symposiet, det være seg fra næringsliv, politikk eller akademia.

– Dette er folk som vi har valgt fordi de er engasjert utenfor jobbene de har.

Blant annet har Stine Bosse vært styreleder i Redd Børnen i Danmark, mens Idar Kreutzer har vært aktiv i World Business Council og jobbet med bærekraftig utvikling innenfor deres «Vision 2050».

NYE PERSPEKTIVER – Remlov er jo direktør for Den Norske Opera, og aktiv i kulturlivet. Han er tidligere skuespiller og regissør, og har andre perspektiver på ting enn de som kommer fra næringslivet, sier Graham.

Remlov selv gleder seg til deltagelsen på Symposiet.

– For oss i kulturlivet handler det om å treffe skjæringspunktet mellom hva vårt publikum vil være med på her og nå, og prøve å bidra til å forme hvordan frem-

tiden skal bli, skriver Remlov i en tekstmelding til K7 Bulletin.

– NHH-Symposiet handler om det siste, og det at jeg fikk være leder for gruppearbeidet med en studentgruppe, med andre ord fremtidens egne representanter, sto da for meg som det ultimate. Det kunne jeg ikke si nei til! sier operasjefen.

FOTO: DEN NORSKE OPERA & BALLETT

Samfunnstopper skal løse landets utfordringer under Symposiet i mars.

Næringslivstopper som gruppeledere n Stine Bosse, konsernsjef TrygVesta n Idar Kreutzer, konsernsjef Storebrand n Tom Remlov, adm.dir for den Norske Opera & Ballett n Sven Mollekleiv, president i Røde Kors og direktør for samfunnskontakt i Det Norske Veritas n K r i s ti n Sko ge n Lu n d , konserndirektør Telenor og president NHO GRUPPELEDER: Operasjef Tom Remlov er en av gruppelederne som skal guide studentene i Symposiets største gruppearbeid. – Det kunne jeg ikke si nei til, sier han.

Slik blir du effektiv i eksamensperioden Studenter må lære å tenke som en idrettsutøver, mener prestasjonseksperter.

Mette Botnevik

mb@k7bulletin.no

Stephan Duffner (foto) foto@k7bulletin.no

– Studenter er flinke til å psyke seg ned, fremfor å tenke som en idrettsutøver og heller psyke seg opp før man skal prestere, forteller Berit Gaaserud fra studentrådgivningen.

Hvert semester før eksamen kjører Studentsamskipnaden intensivkurs i studieteknikk. For studenter som vil lese smartere, kan det være tips å hente.

LADNING AV ENERGIKONTOEN

KJENT SITUASJON: Lange dager på lesesalen blir hverdagskost i eksamensperioden, SIB kan gi deg hjelp til å studere bedre.

s14_15.indd 14

Lange netter med boka i fanget er i følge eksperten ik ke å anbefale.

– Koble inn og ut, det er viktig å skille mellom skole og fritid. Ha gode rutiner med

riktig mat og nok søvn. Fyll opp energikontoen med trening, kino eller gode venner, sier Gaaserud.

MÅLRETTET STUDERING Det er heller ikke antall timer på lesesalen som er avgjørende for resultatet.

–Vær målrettet fremfor å være pliktoppfyllende. Sørg for å lære og å forstå noe fremfor å bare lese det, poengterer hun.

– Maratonløpere løper ikke maraton hver dag, men de trener også styrke og intervaller. Varier også skolearbeidet ditt. Øv for eksempel på akademisk skriving, skriv litt hver dag.

Sensor kan kun bedømme deg ut fra det du skriver på eksamen, derfor er det viktig å trene på å være kortfattet og presis, tipser Gaaserud.

EKSAMEN Selve eksamen er ofte forbundet med nerver og sommerfugler i magen. Det trenger ikke å være negativt.

– Så lenge ner vene i k ke

hemmer deg er det helt normalt, det skjerper konsentrasjonsevnen, gir energi og bedrer prestasjonsevnene dine, understreker Gaaserud.

Hun legger til at om nervene skulle hemme deg på noen m åt e , k a n m a n ko n t a k t e studentrådgivningen for hjelp.

Eksamenslesing n Avklar din arbeidskapasitet, og planlegg deretter. n Samarbeid med andre, Man klarer ikke alt alene.

Fordel pensum dere i mellom og bytt på å lære hverandre. n Innfør belønningssystemer, for eksempel gi deg fri en halv dag dersom du jobber godt. n Repeter stoffet systematisk: etter en dag, en uke og en måned. n Få en myk start på dagen, begynn med repetisjon fra dagen før. Husk å variere dagene dine og gi deg selv pauser.

07.11.10 20.15

dnbnor.no

Søker

traineer

Trainee i DnB NOR DnB NOR er Norges største finanskonsern med virksomhet i 13 land og forvaltet kapital på over 2000 milliarder kroner. Hvert år ansetter DnB NOR 7 traineer som i løpet av 24 måneder skal jobbe med blant annet bank og finans, fondsforvaltning, forretningsutvikling, forsikring, revisjon og markedsføring.

Traineeprogrammet tilbyr: • • • • •

Opphold innenfor 5 ulike fagområder Utenlandsopphold Spennende prosjekter og faglige samlinger med de andre traineene Personlig oppfølging Egen mentor med lang fartstid i DnB NOR

Høres dette spennende ut? Er du en fremtidig DnB NOR-trainee?

Kontakt oss på trainee@dnbnor.no, dersom du har spørsmål.

Ytterligere informasjon finner du på: www.dnbnor.com/karriere Søknadsfrist: 7. januar 2011

s14_15.indd 15

07.11.10 20.15

16

NYHETER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Sikter mot toppen NHH-broiler blir lokalpolitisk stjerneskudd.

Lars Thomas Sønningdal lts@k7bulletin.no

Joakim Bratlie (foto) foto@k7bulletin.no

– Jeg har fått en god bunke papirer for å kunne forberede meg til denne jobben. Fagfeltet er viktig, både fordi det har et budsjett på over 5,5 milliarder og fordi det betyr så mye for folk, slår NHH-student Erik Tenfjord fast.

I desember begynner han i ny jobb som politisk rådgiver for Christine Meyer (Høyre), Byråd for helse og inkludering.

Jan Eide, som er Meyers rådgiver i dag, bekrefter at sakene er mange, men han kan likevel berolige etterfølgeren sin.

– En må være operativ fra

dag én, og det krever å raskt k u n ne set te seg i n n i nye problemstillinger. Mitt beste tips er likevel å i starten ikke stresse for mye med alt en tilsynelatende skal ha kontroll over. Tenfjord vil nemlig få en god sjef som gjør at han raskt kommer inn i jobben, lover Eide.

POLITISK FØRSTEREISGUTT

Gjennom studentpolitikken har Tenfjord fått innblikk i blant annet byrådets arbeid, og muligheten til å bli bedre kjent med partipolitikk har motivert Tenfjord til å søke jobben.

– I kontaktutvalget mellom studenter og politikere fikk jeg opp øynene for hvor dyktig byrådet er. Byrådsleder Monica Mæland er en superkvinne, understreker en begeistret Tenfjord.

Han må sette seg inn i Høyres ideologi for å kunne fungere som en god samtalepartner og rådgiver for byråden. På

Eirik Tenfjord (28) ■ 6.-kullist som har satt studiene på vent.

■ Kommer fra Tennfjord i Haram kommune på Sunnmøre.

■ Er utdannet innen elektronikk, har i tillegg fagbrev som industrimekaniker og studerer på NHH. ■ Har/har hatt verv i Kjernestyret, Velferdstinget, Kvarteret, RS (NHHS og Kvarteret), TG, UKEN, elevråd og flere andre organisasjoner og underutvalg.

den annen side mener han at manglende partipolitisk bakgrunn også kan være en fordel: – Jeg er jo på ingen måte indoktrinert!

POLITIKK ER ALVOR

– Rusfeltet er noe jeg virkelig brenner for. Ik ke ba re det åpenbare som foregår i for eksempel Nygårdsparken, men vel så viktig er det å hjelpe alle dem som lider på grunn av rus hjemme i det skjulte.

Tenfjord mener dagens byråd tar politikk på alvor og jobber seriøst for å gjøre bergensernes hverdag bedre. Han mener dette forklarer hvorfor byrådet og ikke minst Høyre gjør det så bra på meningsmålingene.

– Noe av jobben vil være å få Christine Meyer gjenvalgt.

Det håper jeg hun blir, for hun er dyktig. Dessuten mister jeg jobben 14. september hvis Høyre skulle havne i opposisjon, påpeker Tenfjord.

KJEMIEN STEMMER

Te n f j o r d t r o r a t d e t utslagsgivende for at han fi kk den gjeve stillingen blant annet var at kjemien mellom ham og byråd Meyer sporenstreks ble svært god.

– Jeg skal være personlig rådgiver, noe som betyr at vi i hektiske tider nærmest skal bo sammen. Da må vi komme godt over ens og forstå hverandre,

ENGASJERT : Eirik Tenfjord har satt masteren på hold for å jobbe som politisk rådgiver. –Engasjementet har sin pris, men det er verdt det, slår han fast.

forklarer han.

Forgjengeren bekrefter at det er en hektisk jobb.

– Det er ikke alltid gøy når journalister ringer klokka ti på en lørdagskveld og lurer på hva byrådet mener om for eksempel Stoltenberg-rapporten om rus.

INDUSTRI ELLER POLITIKK

Som industrimekaniker og med bakgrunn fra industrien på Sunnmøre har Tenfjord

stor interesse for industri.

Han utelukker likevel ikke at samfunnsengasjementet til slutt vil vinne over industriinteressen.

– Enten vil jeg jobbe med teamledelse i industrien eller så vil jeg satse på en politisk ka r r iere. Bl i r jobben som rådgiver for byråden en suksess er jeg innstilt på å gå hele veien i norsk politikk! Det finnes ingen begrensninger, konkluderer han.

Vil samla tyskinteresserte NNH-studentar For tyskfrelste studentar fins det no ei eige intressegruppe.

Ingrid Hognaland (tekst) ih@k7bulletin.no

Hanne Fagereng (foto) foto@k7bulletin.no

FØLGJER MED: Nestleiar Einar Hem (t.v.) og leiar Olav Schewe er interesserte i kva som skjer i Tyskland. Dei held seg oppdaterte på kva som skjer i det tyske næringslivet.

s16_17.indd 16

– Wirtschaftsclub Hansa vil vera open for alle NHH-studentar som har interesse for Tyskland og tysk næringsliv, seier Olav Schewe, initiativtakar til den nye interesseorganisasjonen Wirtschaftsclub Hansa.

På foreiningsmøtet sist torsdag fekk gruppen formelt status som interessegruppe i

NHHS. Schewe tror de som har tysk som valgfag, eller som har vore på utveksling til landet er interesserte i tilbodet.

VIKTIG PARTNER

– Tyskland er Noreg sin nest største forretningspartnar og mange tyske bedrifter har etablert seg i Noreg. I næringslivet er det interesse for studentar som kan tysk, forklarer Schewe.

Styret er på plass i klubben som førebels har elleve medlemmer. På nyåret vil Wirtschaftsclub Hansa starta opp med aktivitetar.

– Me har planar om å arrangera standsaften, faglege og sosiale arrangement, og ekskursjonar til Tyskland,

seier Einar Hem, nestleiar og påtroppande leiar i klubben.

POSTIVE

Norsk-Tysk Handelskammer ønskjer klubben velkommen.

– Me synest dette er eit veldig positivt initiativ, og ønskjer å støtta opp om gruppa. Me har i lengre tid tenkt at NHH kan vera eit naturleg samarbeidsorgan, og dette blir vårt første faktiske prosjekt, seier prosjektleiar Karin Mehren ved Norsk-Tysk Handelskammer.

Studentar treng førebels ikkje betala medlemskontingent for å bli med. Korleis aktivitetane skal finansierast er noko styret jobbar med, seier Hem.

07.11.10 20.08

NYHETER

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

17

Unngå leiehelvetet Jussbuss opplever klagestorm fra misfornøyde leieboere. Studenter er hardest rammet av problemene.

Hogne Ulla

hu@k7bulletin.no

Erlend Holen

foto@k7bulletin.no

– Så langt i år har vi betjent i overkant av 400 saker.

Studenter er involvert i et stort flertall av disse, sier Christina Cascampas i Jussformidlingen.

Hun er en av mange jusstudenter som tilbyr gratis rettshjelp fra kontorer på Sydneshaugen. Det er allerde klart at rettsformidlingen mottar flere klager i år enn i fjor.

Andreas Madsen i Husleietvistutvalget bekrefter den økende klagestrømmen.

– Vi opprettet nettopp et kontor i Bergen. Vi har sett at pågangen er stor, og har valgt å sette inn ressurser for å få ned saksbehandlingstiden i rettsystemet og for å tilby et rimelig lavterskeltilbud som gjør det lettere å klage inn en sak, sier Madsen.

HTU har fra før kontorer i Oslo, Akershus og Trondhjem.

-– MYE RART PÅ MARKEDET Det er flere klassiske fallgruver for leietagere.

– Man trenger ikke snakke for å lyve, også annonsen kan være misvisende, sier jussstudent Cascampas.

– «Aldri lei usett» er en generell regel, det er ofte mye rart på markedet. Undersøk leiligheten nøye og vær f link til å stille spørsmål på visningen, sier leieeksperten.

Hun mener for mange studenter også tar for lettvint på sikkerheten.

TRAVEL HVERDAG: Saksbehandler Christina Cascampas i Jussformidlingen har nok å holde fingrene i. Hun ber studentene lese betingelsene i leiekontrakten nøye.

– Pass på at soverommet har rømningsveier. At en utleier forteller at man i New York har soverom uten vinduer, er ikke et godt argument.

LURT MED KONTRAKT

– Mange inngår bare muntlige avtaler. Dersom man har en skriftlig avtale, vil det være lettere å bevise hva som i sin tid ble avtalt, sier Cascampas.

Hun råder alle til å saumfare kontrakten slik at du som leietaker vet hva du forplikter deg til.

– Da står leietaker mye sterkere ved en klage, sier hun.

KLAG PÅ MANGLER Muggsopp er en gjenganger i sakene til Jussformidlingen.

NHH-student Ada-Lill Nilsson

har opplevd problemet på nært hold.

– Flere i kollektivet opplevde konstante luftveisproblemer, og som et resultat av nedsatt immunforsvar var vi ofte syke.

Vi oppdaget råte i vegger, mugg og skyhøy luftfuktighet. Utleier løste problemet med å male over det.

Mugg, som igjen er et resultat av fukt, er nemlig en såkalt mangel ved leiligheten om den inntreffer.

– Det er viktig at man er oppmerksom på eventuelle f uktskader. Oppdager man slike skader, så si i fra til utleier med en gang. Utleier har plikt til å rette opp skaden. Selv om utleier sier at han skal fi kse det, anbefaler jeg å få det skrift-

lig. Det vil selvsagt også gjelde andre mangler eller skader, sier Cascampas.

KOLLEKTIVE FALLGRUVER Bor du i kollektiv og er oppført som ansvarlig, er det særlig én ting du må merke deg.

–Det er den som står ansvarlig i leiekontrakten som vil være ansvarlig overfor utleier dersom noen i kollektivet misligholder sine forpliktelser. Avstår noen fra å betale for eksempel husleie kan den som står ansvarlig fort stå igjen med skjegget i postkassa ved at man må betale for vedkommende, sier Cascampas.

– Man bør derfor enten stå ansvarlige sammen i kontrakten eller lage en egen avtale for hva som skjer dersom noen unnlater

å betale.

DEPOSITUMSFELLA

Mange studenter har hatt problemer med å få tilbake depositumet, i følge Jussformidlingen.

Men for depositum finnes det klare retningslinjer som skal følges.

– Beløpet skal settes inn på en egen konto og ikke på utleiers private konto. Kostnadene med å opprette en slik konto skal dekkes av utleier. Summen inkludert renter får leietaker igjen når leieforholdet opphører forutsatt at leietaker ikke har misligholdt sine forpliktelser, sier Cascampas.

SiB er blant landets beste – Forbrukerombudet har trukket frem vår kontrakt som en av de to beste i landet. Vi føler oss derfor rimelig sikre på at vi holder oss innenfor loven, sier boligdirektør i Studentskipnaden i Bergen (SiB) Thorbjørn Haug.

s16_17.indd 17

For misfornøyde leietakere skal det være enkelt og trygt å klage, i følge SiB-sjefen.

– Vi bruker et elektronisk system der fysiske problem blir behandlet fortløpende.

Andre klager går på e-post. Er leietager fortsatt misfornøyd

kan man klage til et boligutvalg som består av tillitsvalgte fra de ulike studentboligene.

Selv om SiB blir trukket frem som et foregangseksempel på landsbasis, mener jusstudent Sigbjørn Råsberg at det er rusk i kontraktene. Han mener det

ikke er lov å justere husleien etter konsumprisindeksen før det har gått et år.

Boligsjefen mener de har loven på sin side.

– Vi har sett på det, og vår advokat har konkludert med at vi ikke har gjort noe galt. Det

er også verdt å presisere at det hadde blitt høyere husleie om vi hadde gjort dette på en annen måte, sier Haug.

07.11.10 20.08

Foto: NSF

VI ANSETTER KUN PERSONER SOM HAR EN MASTER I LOMMEN Asbjørn Aaheim Forskningsleder Cicero

Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan stoppe menneskeskapte klimaendringer og om forebygging og omstilling. Masterkandidater fra Handelshøyskolen BI har et generelt høyt kompetansenivå og er dedikerte i sine roller, samtidig som deres analytiske og strukturerte arbeidsform er en viktig ressurs, sier Asbjørn Aaheim, forskningsleder hos Cicero, senter for klimaforskning.

Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

s18_19.indd 20

06.11.10 17.29

K7_b

Foto: NSF

bdo ønsker skigutta lykke til med sesongen

BDO er stolt sponsor av de norske skigutta, og vi ser frem mot en spennende sesong med VM på hjemmebane.

Vi ønsker gutta lykke til.

BDO er et moderne kompetansehus som tilbyr revisjons- og rådgivningstjenester. Vi har 600 ansatte og kontorer over hele landet. www.bdo.no

reVisJon - rÅdgiVning - skatt og aVgiFt - regnskaP og lønn

s18_19.indd 21

K7_bdo260x360.indd 1

06.11.10 17.29

03.11.2010 10:01:05

20

NEWS

K7 BULLETIN  TUESDAY 9. NOVEMBER 2010

intersection

MEBA Outlines Goals for Ye

2010-2011 OFFICERS: The current MEBA council is putting together big plans for helping international students.

The MEBA council members have ambisious plans for the next semester.

concentrations in International Business and Energy, Natural Resources and the Environment. As usual, the 2010-2011 group is comprised of a diverse spectrum of students.

Adam Solomon

CULTURAL MIX

as@k7bulletin.no Stephan Duffner (foto) sd@k7bulletin.no

The MEBA council has the job of representing NHH’s Masters st udents w ith

s20_21.indd 20

Having both MIB and ENE students, the council has a a mix of a two Americans, Michael Hellerslien and Lisa Olson, one Austrian, Max Rohrer, one Lat vian Vita Aleksandroviča and Mari

Didriksen from Norway.

Building on their promising work of this semester, this year's council is looking to take their positive momentum into the new year.

The aim of MEBA is to reach out to the international students to improve their time at NHH. Already the current council has continued the tradition of both showcasing foreign cultures and fi lling empty stomachs by organizing «international dinners» where students from

one nation prepare a meal representative of their home country. It may be that the best way to a student’s heart is through his stomach and the communal activity of taking a meal allows for good time to bond over food.

the typical connection the international students have with each other – There are rough ly 240 international master’s students that plan to spend at least 3 of 4 of their semesters at NHH, he says.

With such a large continAMBITIOUS GOALS AHEAD gent, MEBA council seeks to However, the current officers sharpen the focus on integrahave outlined ambitious goals ting these outside perspectito build on prior years’ work. ves into the NHH commuMichael Hellerslien has nity. The mutual benefits prioritized for MEBA the goal from NHH being made of to more than just facilitate 20 percent non-Norwegian

07.11.10 20.02

NEWS

K7 BULLETIN  TUESDAY 9. NOVEMBER 2010

KEEN STUDENTS

Busy writing your thesis and looking for extra insight? Or perhaps you’re just interested in a particular field in the business world? Everytime you open the internet at school you are greeted by Paraplyen, the NHH intranet. There (on the right-hand panel) you can find invitations from the various departments at school to short lunch seminars that happen on a weekly basis, with a number of highly qualified speakers presenting on relevant topics for business students. Students are welcome!

21

CLUB ALREK

Fancy a night out, but can't afford the hefty bill? Head to Club Alrek on a Friday night at Alrek Student Residence by taking a 2, 29, 31 or 80 bus from the Gamle Brannstasjon bus stop in town. If you’re lucky you may arrive there on a Super Friday, when beer starts at 10kr at 20:00 and increases by 10kr every hour on the hour till it reaches the standard Club Alrek price of 30kr – a reasonable price in itself!

Text: Amy Morris

Year and Beyond Bergen, he says.

Roh rer proposes t hat moving the field of camaraderie outside the walls of the classroom will make it easier for students to engage in friendships.

– The gains from mixing international students into Welcome Week are sought to be solidified by continuing such efforts into the year. Additionally, plans are in the development for a MEBA trip to Oslo to further deepen connections through travel, Rohrer adds.

NHHS voting, she says.

– I hope it will also be a driver for improved integration.

s20_21.indd 21

DIOGO LEITE Faculdade de Economia da Universidade Nova de Lisboa

TAKES TIME

However, Rome wasn't built in a day and any integration into the Norwegian community will take time. Multiple council members mentioned what they felt was an under-acknowledged interest of international students to work in Norway after graduation.

As such, Academic Chair Mari Didriksen has a clear idea of what can be accomMONEY (&) TALKS Of course, for this integra- plished– One of my goa l s i s tion to succeed it will take funding and communica- to build a closer network bet ween i nternat iona l tion.

Vita Aleksandroviča has s t udent s a nd p ot ent i a l taken up the necessary task internships, she says.

Mari hopes to combine her of drafting budgets, accounting for expenses, and ability to literally and figurapreparing funding requests. tively speak the right languCommunication is the age with the fact that NHH job of Lisa Olson, who is is a very strong brand name utilizing the ever popular in Norwegian industry to method of social networking help create a bridge between to connect students with international students and academic and social events. local companies.

While most students are – I have expanded the use of the MEBA Facebook happy to be looking only as Group and implemented a far as the upcoming break, weekly message to disse- MEBA is looking farther into minate information across the future. Through social events, career networking, campus, she says.

So far, Lisa notes that and academic upgrades, the such efforts find a receptive council is busy making plans atmosphere with positive to improve the second half of the year. feedback.

– I am also hoping for an English option for the student webpage regarding

students will not accrue if the international students remain separate from the their local counterparts.

Max Rohrer takes care to explain that the international students want to be a part of the community.

– They are eager to interact and integrate in Norwegian society. As such, MEBA looks to take practical steps to organize new social events with other NHHS groups, as well as branch out to other university students in

EXCHANGED

2010 - 2011 MEBA Council Officers ■ Michael Hellerslien - Leader Hometown: Los Angeles, U.S.A.

W h a t Po r t u g u e s e p h ra s e should everyone learn?

«Uma cerveja se faz favor» – a beer please.

Why are manhole covers round?

Manhole covers round? That´s a very good question. Probably because it was a man making it and men like round things.

What is the most enjoyable thing you have done in Bergen?

This one night in Bergen... We had just left Scotsman when we found a party on the roof of a boat! There were lots of people dancing up there and there was this guy who kept throwing himself into the water. Legendary! Awesome. Then the cops came.

What is your opinion on Norwegian people?

It is difficult to say in general, but I would describe them as being reserved and not so friendly as for example people from southern Europe.

What would be the reason for you to return to Bergen?

I would say that I would return to Bergen to remember my Erasmus life by doing another pub-crawl!

If you were a superhero, what would your superhero name and superpower be?

I would have been Jose the Tacoman and my power should be unlimited tacos. Tacos that kill people in a very painful way.

When Hollywood makes a movie about you, who will you pick as the star and why?

Diogo Charneca. Because he wants to bang hollywood stars!

How can you tell a Portuguese in a bar?

The only brunettes that can take as much alcohol as the Russians.

Why is Portugal a great country to visit?

Because it is a country where everything good is cheap and the people are friendly.

■ Vita AleksandroviÐa - Treasurer Hometown: Riga, Latvia ■ Mari Didriksen - Academic Chair Hometown: Bodø, Norway

TEXT: Calum Anderson PHOTO: Stephan Duff ner

■ Lisa Olson - Communication & IT Chair Hometown: San Diego, U.S.A. ■ Max Rohrer - Social Chair Hometown: Linz, Austria

07.11.10 20.02

V

22

SPORT

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Sportsansvarlig: Emil Bjørnstad Tips? sport@k7bulletin.no

NHHI Futsal

Avfeier jussen

■ Opprettet: Restartet av

nye studenter høsten 08

■ Meritter: Vinner

student-NM 2010

■ Leder: Harald Haltvik ■ A k t uel l: Ka mp mot jussen 11. november, og sesongstart 20. november

HØY INTENSITET: Det er høy intensitet på treningene til NHHI Futsal før møtet mot den nye rivalen Dragefjellet Futsal.

NHHI Futsal tror ikke på konkurranse fra jussens nye lag.

vik tror ikke at det nyoppstartede laget vil være noen trussel for de regjerende norgesmesterne i student-futsal.

i futsal. Det har vi fortsatt tenkt å være. Spiller vi opp mot vårt beste skal vi som sagt slå dem, slår han fast.

Joachim Bacha

GODE SPILLERE, LITE FORBEREDT

LAGET ER FORSTERKET

jb@k7bulletin.no

Erik Hapnes (foto) foto@k7bulletin.no

– Vi skal slå dem greit på en god dag, forteller trener for NHHI Futsal, Harald Haltvik.

Studenter fra Juristforeningen på UiB har startet opp Dragefjellet Futsal, og lagene møtes i en treningskamp 11. november på Studentsenteret.

Kampen blir en generalprøve for begge lag før sesongen sparkes i gang 20. november. Halt-

s22_23sport.indd 22

– De har et bra spillermateriale, men jeg tviler på at de er godt nok forberedt til å kjempe i toppen av 1. divisjon allerede nå. Selv trengte vi et års erfaring med turneringer og slikt før vi ble skikkelig samspilt, sier han.

Haltvik har klokkertro på sine egne spillere.

– Jussen har lagt litt opp til sterk konkurranse mellom oss, men vi vant student-NM i fjor, og vi er Norges beste studentlag

NHHI Futsal har også forsterket laget i høst gjennom et opptak som Haltvik er godt fornøyd med.

«

laget, forteller han. Nå teller troppen 19 spillere. Haltvik mener at det dermed ikke blir nødvendig med et nytt opptak neste semester, selv om enkelte forsvinner på utveksling. Etter deltakelsen i student-EM i Kroatia i sommer, føler Haltvik at laget har blitt enda bedre og samtidig skaffet seg verdifull

Vi er Norges beste studentlag i futsal Harald Haltvik, trener NHHI Futsal

– Det var ekstremt høyt nivå på opptaket. Vi valgte ut fire av 25 som prøvespilte, og er veldig fornøyd med dem. De hever

erfaring.

– EM-deltakelsen kommer til å styrke oss kraftig. Vi sitter på flere nyttige DVDer av gode

lag, samtidig som vi har målt oss mot lag som er bedre enn flere fra den norske eliteserien, sier han.

GÅR FOR TOPPLASSERING Målsetningen for sesongen er ambisiøs.

– Vi skal forsvare tittelen i student-NM, samtidig som vi skal bli blant topp tre i førstedivisjon, sier Haltvik, vel vitende om at andreplassen gir laget en mulighet for opprykk til eliteserien. Den muligheten kommer nok ikke laget til å ta.

–Vi har ikke planer om å rykke opp, da blir det stort sett kun kamper i Oslo. Det har vi verken råd eller tid til som studenter, sier Haltvik.

07.11.10 21.39

SPORT

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

NHHI FK 1936 KLARE FOR FINALE

NHHI BASKET MED EN TØFF START

NHHI FK-1936 er finalen i Kretsmesterskapet for 7.divisjon i Hordaland etter å ha slått Søfteland IL 3-1 i semifinalen. Kampen var lenge jevnspilt og lagene gikk til pause på stillingen 1-1. I andre omgang var det derimot liten tvil om hvem som skulle stikke av med seieren. Guttene fra NHH viste seg verdig til hvorfor de ennå har til gode å tape en fotballkamp i år. I kvartfinalen vant guttene 3-1 over Tertnes 2. I finalen venter Djerv 3 og blir spilt 14.november.

Guttene i NHHI Basket har fått en tøff start på årets sesong med fi re tap på sine første fem kamper i 3.divisjon. Med det ligger guttene på en niende plass på tabellen, med kun BSI B bak seg. Seieren kom etter walk-over mot nettopp BSI. Hittil har det blitt tap mot Gimle, Hop og Ulrikens B-lag. I tillegg har guttene tapt på walk-over mot Flaktveit. Etter fem kamper har de scoret 131 poeng og sluppet inn 275 poeng.

Det er Ulriken som topper tabellen så langt, og står ubeseiret etter tre kamper.

23

«Squash til folket!»

GOD TRENING: Guttene i NHHI Squash er ikke i tvil om at racketsporten er en god treningsform.

NHHI Squash er en av få interessegrupper uten opptak.

Jørgen Tangen jt@k7bulletin.no

Håvard Hunskaar (Foto) foto@k7bulletin.no

– Squash er veldig morsomt, så det er bare å bli med! I tillegg er squash anslått av Forbes Magazine til å være den sunneste idretten i verden, forteller Sondre Hals.

Sammen med Oscar Wilhelm Erichsen er han ansvarlig for NHHI Squash.

– Selv lever og ånder jeg for

s22_23sport.indd 23

Squash, humrer Erichsen.

PLASS TIL FLERE NHHI Squash ble dannet i mars 2010, og er i så måte en relativt nyoppstartet gruppe. Uten stand på standsaften, var den også ukjent for de aller fleste,

«

lapp med informasjon, og tok kontakt, sier førstekullist Karl Magnus Nordrud.

– Da Squash startet opp var det kun syv medlemmer, nå er vi hele 23. I tillegg er det flere som har meldt interesse, forteller Nordrud.

Her komer alle som vil med, uavhengig av kjønn og ferdighetsnivå Carl Fredrik Røsby Bang

spesielt førstekullister.

– Jeg så etter Squash på standsaften, men fant ingen.

Jeg kom tilfeldigvis over en

Til tross for økt pågang betyr det ikke at gruppen er fulltegnet, eller at det kreves opptaksprøve for å komme med, slik

tilfellet er for de fleste andre idrettene ved NHH. – Nei, her kommer alle som vil med, uavhengig av kjønn og ferdighetsnivå. Det er fri innmelding, med unntak av hundre kroner som går til NHHI, sier Carl Fredrik Røsby Bang.

EGET RANKINGSYSTEM Squa sh-g jengen t rener to ganger i uken i Lehmkuhlhallen. I tillegg har de et eget internt rankingsystem.

– Systemet foregår på den måten at man kan utfordre de andre på listen, og klatre oppover dersom man vinner.

Det øker konkurranseviljen og

skaper prestisje. Samtidig gir det et tilbud til dem som ønsker å spille utenom treningene, forteller guttene.

NHHI OPEN Helgen 12-13 november er det squashturnering i Lehmkuhlhallen i regi av NHHI Squash, og alle kan delta.

– Alle som ønsker kan delta, både gutter og jenter. Det er heller ikke krav om å ha spilt tidligere, og vi stiller med utstyr, sier Erichsen.

– Påmelding foregår til og med onsdag 10 november, og alle er garantert tre gruppekamper. Så det er bare å melde seg på, reklamerer han.

07.11.10 21.39

V

24

SPORT

K7 BULLETIN  TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

NHHS Rumpeldunk?

Er ikke sportene i NHHS noe for deg? Har du lyst til å prøve noe helt nytt?

Einar Blix Huseby eh@k7bulletin.no

«

FOTO: FLIICKR.COM/JOSHBERGLUND19

fastsatt. Noen konkurrerer om hvem som ruller ned bakken raskest, andre om hvem som klarer å rulle lengst før ballen stopper.

HVA MED OCTOPUSH?

Liker du verken trollmenn eller å bli kastet ned en bakke rullende i en plastball? Kanskje er «Octopush» noe for deg?

Dette er en såkalt nullkontaktsport der to lag konkurrerer om å manøvrere en puck langs bunnen av et svømmebasseng og i mål. Akkurat som hockey, men under vann. Spillet har

PLASTBALL: Tørt eller vått, Zorbing er en voldsom sport for den som befinner seg inne i ballen.

Harvards lag «The Horntails» spiller faktisk kamper mot andre universiteter

ELLER NHHS ZORBING?

faktisk blitt populært i land som Storbritannia, Australia, Canada, New Zealand, og SørAfrika. NHH neste?

S p e s i e l t ? J a . E k t e? J a !

Harvards lag «The Horntails» spiller faktisk kamper mot andre universiteter, blant annet Yale. Kanskje dekker vi i Bulle, med den største selvfølgelighet, kampen mellom NHHS Rumpeldunk og UiB Horntails om et par år?

FOTO: WIKIPEDIA

Nedover Merinobakken triller en gigantisk plastball forbi forsk remte professorer og studenter. Like etter kommer en ny samme vei. Kanskje dette er framtiden på NHH? Såkalt «Zorbing», en ukjent, men voksende sport går ut på å trille nedover en bakke i en plastball.

Denne unike aktiviteten ble først introdusert for verden i 1994 da to venner fra New Zealand lagde sin første «Zorb»

s24_25.indd 24

KLAR FOR KAMP: Harvard’s «The Horntails» ikledd utstyr og sopelimer.

Søkerens jobb er å fange en tennisball fra en friidrettsløper som er kledd i gult

mellom beina og med f lere forskjellige baller og formasjoner. På et rumpeldunklag har spillerne posisjoner som søker, jager, utslåer og keeper.

Jagerens jobb er å score poeng gjennom bøylene på motsatt banehalvdel, som er voktet av motstanderens keeper. Utslåere har som oppgave å kaste baller mot spillerne på det andre laget for å få dem ut av spillet. Søkerens jobb, som «Harry Potter», er å fange en tennisball fra en friidrettsløper som er kledd i gult.

«

FOTO: HARVARD UNIVERSITY

Er du av typen som sover utenfor kinoen for å få billetter til den nye Harry Potter-fi lmen?

Da er vel sporten «Rumpeldunk», originalt kalt «Quidditch», en kjent og kjær fantasi for deg.

Studenter ved Harvard har fa ktisk v iderefør t spor ten til den virkelige verden. Her konkurreres det med sopelimer

og startet selskapet ZORB Limited for å kommersialisere sporten. Plastballen består av to plastskall - et utvendig og et innvendig hvor passasjeren er plassert. Selv om det alltid foregår på land er det likevel to typer av sporten man kan velge mellom - tørr og våt Zorbing.

Ved tørr Zorbing blir passasjeren stroppet fast og dyttet utfor bakken, rullende over stokk over stein. Ved våt Zorbing blir vann helt i det innerste plastskallet før passasjeren blir sendt utfor. Dette sammenlignes med å være et par sokker i en vaskemaskin. Så hva er målet?

Målet med Zorbing kan være så mangt og reglene er ikke

OCTOPUSH: I octopush er målet å manøvrere en puck langs bunnen av et svømmebasseng.

07.11.10 19.23

© 2010 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway

Lykke til på eksamen!

Vi ser frem til å møte deg igjen på ditt studiested på nyåret! Følg med på våre websider for informasjon om våre aktiviteter vinter og vår 2011. kpmg.no/karriere

s24_25.indd 25

07.11.10 19.23

26

LESERBREV

26

INFORMERER Arne Treholt - saken fortsetter 12 november tar Arne Treholt turen til NHH for å fortelle sin historie, om hvordan han opplevde arrestasjonen, rettsaken, dommen, og dele sine tanker rundt den siste tidens utvikling. Tom Berntzen og Olav Terje Bergo innleder om hvorfor Treholt- saken var så stor.

Samtidig vil de to kontekstualisere og beskrive klimaet og omstendighetene rundt prosessen. De vil kommentere dommen og den nye utviklingen i Treholt- saken.

Møtet arrangeres i samarbeid med Studentersamfunnet i Bergen. Møtet starter kl 18.00.

Punsj et musique Direksjonsmusikkens tradisjonsrike eksamensfest braker løs fredag 17 desember etter siste eksamen.

Alle er velkomne til å feire at semesteret er over, og julen står for tur. Det vil selges punsj - ta med egen kopp!

Klubben holder åpent I hele eksamensperioden vil Klubben holdes åpen lørdag og søndag på dagtid. Her kan du ta turen ned og få kaffe og boller. Alle er hjertelig velkomne til en liten pust i den intensive perioden.

Standup!

18 november kommer tre standupartister til Campus.

Backline tilrettelegger for et deilig latterfylt avbrekk fra lesehverdagen. Arrangementet vil holdes på kveldstid, så ikke frykt at hele dagen vil gå vekk. Mer informasjon vil komme både på nett og på infoskjermene. Vel møtt!

Tillitsvalgsordningen og velferdssystemet Representantskapet går gjennom dagens tillitsvalgtordning og velferdssystemet. Her ser de på antallet tillitsvalgte i de forskjellige underutvalgene, samt satsene hvert enkelt underutvalg får. På forrige foreningsmøte hadde de en gjennomgang av arbeidet så langt. Dersom du har noen tilbakemeldinger eller spørsmål vedrørende arbeidet kan du sende en mail til rs.nestleder@nhhs.no, eller kontakte Saliba Andreas Korkunc på telefonw 452 76 108.

26

LESERBREV

LESERBREV Leserinnlegg 200-300 ord, kronikk 600 ord. Sendes til red@k7bulletin.no

Norwegian School of Economics and Business Administration DA JEG VAR PÅ utveksling i Berkeley i vår, snakket jeg en ettermiddag med professoren vår i internasjonal handel. Han syntes det var artig at jeg studerte i Bergen. Grunnen til dette var at han kjente til byen, Victor Norman og en svært god handelshøyskole som lå der. Han hadde nemlig selv vært i Bergen og besøkt denne skolen. Men han kunne ikke huske hva den het. Om dette ene og alene skyldes skolens navn er selvfølgelig noe usikkert. Det som imidlertid er sikkert, er at NHH sitt engelske navn «Norwegian School of Economics and Business Administration» på syv ord, ikke er særlig enkelt å huske. Spesielt i forhold til andre konkurrerende skoler som Copenhagen Business School, Stockholm School of Economics, HEC Paris osv.

SÆR LIG A N V ENDELIG ER det heller ikke. Det tar tid både å uttale det og å skrive det. På CVen må en sette av en egen linje (om ikke to) til navnet, og i en del standardiserte søknadsskjemaer er det ikke plass til å skrive ut hele

1. BILLETTESERVICE ER DYRT Ja, men billettsalg på nett er heldigvis ikke ensbetydene med billettservice.

Alternativene er mange, og de er gode.

alle.

Det dukker stadig nye arrangementer så følg med på nhhs.no ogfor NB! Kalenderen inneholder kun fastsatte arrangement som er åpen plasmaskjermene for å holde deg oppdatert. alle. Det dukker stadig nye arrangementer så følg med på nhhs.no og plasmaskjermene for å holde deg oppdatert.

K7

TIRSDAG 28. SEPTEMBER 2010 Å R G A N G 4 7 , NR. 9

Neste utgave av Bulle kommer etter nyttår

s26_27.indd 26

navnet. Riktignok forteller dette navnet (bokstavlig talt) veldig godt hva slags skole Norges Handelshøyskole er. Men hvor viktig er det å ha med totale faglige spennvidden i navnet? Noen ganger kan det virke mer som en beskrivelse enn et navn. BI for eksempel, har enda større spennvidde i sine programmer og tilbyr alt fra medievitenskap til eiendomsmegling. Allikevel har de et mye kortere navn på engelsk og markedsfører seg internasjonalt som «Norwegian School of Management».

I E N T I D L I G E R E UTGAV E av Bulle foreslås det engelske navnet «Norwegian School of Economics» som et alternativ til nytt engelsk navn. Til dette påpeker senior markedsrådgiver ved NHH, James Hosea, at det både er uheldig å ha «Norwegian» med i det engelske navnet samt å ha en todelt navneprofil. Men begge disse momentene er i dag realiteter. «Norwegian School of Economics and Business Administration» har både «Norwegian» i seg og skiller seg selvfølgelig

også fra det norske navnet.

EN NEDKORTING AV det engelske navnet til «Norwegian School of Economics» eller «Norwegian School of Business» vil derfor ikke medføre noen endring med hensyn til dette.

En nedkorting av dagens engelske navn vil imidlertid kunne gjøre den internasjonale markedsføringen av NHH mer effektiv fordi navnet blir enklere å huske og å bruke. Økt kjennskap til høyskolen utenfor landets grenser vil da ikke bare ha noe å si for NHH-studenter som søker jobb i utlandet, men vil komme hele NHH-miljøet til gode.

Derfor er det veldig gledelig at Styret ved NHH forrige torsdag besluttet å ta opp det engelske navnet på sitt første styremøte etter nyttår.

OLAV SCHEWE 3. KULL

Billett på nett, takk!

KØKULTUREN PÅ NHH har blitt mye diskutert denne høsten. De fleste er enige om at man trenger et nytt system, og nettbaserte løsninger har blitt trukket frem mange ganger som et godt alternativ. Både blant pamper og arrangører har det vært skepsis til billett på nett, men argumentene deres har så langt ikke holdt mål:

NB! Kalenderen inneholder kun fastsatte arrangement som er åpen for

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

2. DE SOM VIRKELIG VIL PÅ FEST FÅR BILLETT. Tja. Andreas Engstrand sier i sitt innlegg i Bulle 12. oktober at bruk av Billettservice gir en rettferdig men tilfeldig tildeling av billetter, og at det burder være slik at de som virkelig vil på fest burde få muligheten til det.

JEG VIL SI AT TILDELING av billetter er nesten, om ikke like tilfeldig når man sitter i kø. Det er fordi det er utrolig vanskelig å vite hvor tidlig man faktisk må opp for å få fatt i de ettertraktede billettene. Grensen for

hvor tidlig du må opp av sengen presses hele tiden tilbake, og det er rett og slett umulig å sikre seg billett, for du kan aldri være sikker på at ikke andre kommer litt tidligere enn det du gjør.

Det eneste man kan være sikker på er at alle til slutt betaler en skyhøy pris uansett om man får billett eller ei.

3 . A N TA L L T I M E R I K Ø E R EN GOD M Å LESTOK K FOR ALTERNATIVKOSTANDEN. Engstrand hevder videre at for at alle skal stille likt i billett-racet må den faktiske prisen på billetten gjenspeiles i alternativkostanden, som er å stå i kø.

Dette blir for enkelt. Alle stiller ikke likt i dette tilfellet fordi alternativkostaden ved å stå i kø er forskjellige for alle. Obligatoriske forelesninger, jobb og andre faktorer er alle med på å øke alternativkostnaden, og antall timer i kø er dermed ingen anvendelig målestokk for faktisk pris.

4. DET BLIR BEDRE STEMNING på arrangementene fordi de mest festlystne studentene står flest timer i kø og dermed får billettene.

UKEN 10 solgte billetter på Billettservice. Ingen har vel kritisert dem for dårlig stemning, og de som husker så langt tilbake kan vel enes om at Golden Moments var et av årets mest stemningsfylte aulashow.

5 . K Ø E R E G E N T L I G ganske hyggelig. Nei, det er det ikke.

Det er ikke hold i argumentene mot billettsalg på nett. Kort fortalt er kostnadene for stud.nhh alt for høye og tildelingen bærer for mye preg av tilfeldighet til at køsitting er en akseptabel løsning.

Videre er det rett og slett pinlig at de samme studentene som setter ned et råd for å lede an mot fremtiden, fremdeles lever i fortiden.

Til neste semester oppfordrer jeg derfor til å ta skjeen i andre hånden og gi alle festglade studenter en løsning man kan leve med.

HANNE FAGERENG 3. KULL MASTER

07.11.10 22.33

LESERBREV

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

27

LESERBREV Leserinnlegg 200-300 ord, kronikk 600 ord.

NHHS-billett, endelig på nett?

I HØST HAR DET pågått en stor debatt angående hvilken løsning NHHS bør velge for formidling av billetter til aulashow og store fester.

PÅ DEN ENE SIDEN har man hørt fra de som mener dagens system er håpløst utdatert og helst ville brukt sin dyrebare tid på annet enn å sitte i Campus og henge natterstid. På den andre siden har man de som mener køløsning er mest rettferdig, da de ivrigste må kunne sikre seg billett, koste hva det koste vil.

Merkelig nok er dette som oftest også de samme som selv slipper å stå i kø for å komme seg på fest.

Samtlige har gitt uttrykk for at dagens løsning ikke er optimal.

NÅ KUNNE JEG LIRET AV MEG BILLIGE POENG om at det ikke nødvendigvis er de som er mest ivrige på å få med seg showet som sitter først i køen, men heller de med mest ledig fritid eller de som verdsetter tiden sin lavest. Det skal jeg allikevel ikke gjøre, da jeg som vanlig både er løsningsorientert og konstruktiv.

MYE Å VELGE MELLOM: Innsenderen mener at det er flere billettløsninger på nett en Billettservice

HELDIGVISHAR IKKE BILLETTSERVICE monopol på å formidle billetter på nett.

Deltager.no har blitt nevnt i Bulle før, men mulighetene er formidable om man bare ser litt lenger enn nettsider som slutter på .no. Eventbrite og Brown Paper Tickets er to muligheter, B E N Y T T E R M A N S E G Guestlistapp.com er en tredje.

AV DAGENS KØLØSNING påløper det betydelige kostnader S I S T N E V N T E h a r i ved uvettig forbruk av dyrebar h ø s t b l i t t b e n y t t e t b å d e tid til strengt tatt unødvendig f o r L i l l e s F a d d e r u ke , t i l køsitting, samtidig som en andel Mot b a k ke s Smu r fe v i n fe s t av studentmassen ikke har en o g av u nd e r ut v a l ge ne p å reell mulighet til å skaffe seg Mediesenteret for å administrere billett, enten fordi de sitter i påmelding til hyttetur. Systemet obligatorisk forelesning eller de har fungert formidabelt og har andre plikter. Benytter man har vi manglet en funksjon, seg av det andre alternativet for eksempel betaling i norske som går igjen, Billettservice, kroner, har dette blitt lagt til sparer man enormt mye tid, av utviklerne på under to timer men billettene blir dyrere og fra vi sendte mail og ba om det. tildelingen blir mer tilfeldig enn GU ESTLISTA PP TI LBY R den er i dag.

TO LØSNINGER; En gratisløsning der man setter på lydende på bi l let tene t i l k r 0 , -, d e r d e t i k k e påløper noen kostnader for a r ra ngør overhodet og en betalingsløsning der billettene blir betalt med Visakort og arrangør får overført inntekten mot en kommisjon på kun 2%, kun en brøkdel av Billettservice’ avgifter.

ARR ANGØR har til enhver tid oversikt over hvem som har kjøpt billetter og kan, om ønskelig, således kontrollere dette i døra, noe som også løser problemer man har hatt tidligere med forfalskning av billetter solgt på stand eller svartebørssalg.

GU EST LISTA PP H A R V IDER E SAGT seg villig til å legge opp tjenesten sin etter NHHS’ behov, blant annet med

tanke på «timed sales», altså der selve billettsalget starter en tid etter at arrangementet er offentliggjort på siden og studentene har hatt anledning t i l å g jøre s e g k jent me d funksjonaliteten. De har også tilbudt seg, i en prøveperiode, å avstå fra kommisjon om vi velger å gå for løsningen med kortbetaling av billettene våre.

Til slutt har de garantert at serverne vil stå i mot rushet av ivrige NHH-studenter på jakt etter festbilletter, enten disse ligger hjemme i senga med laptopen eller multitasker i forelesning og bestiller ved hjelp av mobiltelefonen.

NHHS-arrangement neste år.

O M D E V E L G E R å legge samtlige billetter på nett eller holder igjen en andel så de aller ivrigste køtilhengerne fremdeles kan ligge om kapp i Campus får være opp til arrangør, men det er gledelig å se at vi til tross for å ha vært pinlig utdatert i 2010, kanskje får et billettsystem 2011 verdig.

AUDUN B ANDERSEN, 4. KULL, FOTO NHHS, NHH-SYMPOSIET, NHH-AID, REPRESENTANTSKAPET 09/10

BÅDE KS2010 OG 2011 er blitt briefet om løsningen som foreligger, men der de gamle fremdeles er nølende, stiller de nye seg positive til å prøve ut løsningen på første store

Lesesalens ti bud 1. Du skal ikke høre på musikk slik at det forstyrrer andre. Sjekk med sidemann hvis i tvil.

2. Du skal ikke spise mat som lukter eller bråker. Hvitløk-parmesan-tunfisk sandwich og knekkebørd er ingen vinner.

3. Du skal ikke smatte med mat eller

s26_27.indd 27

t yggis. Dette gjelder forøvrig i alle sammenhenger, ikke bare på lesesalen.

4. Du skal ikke forstyrre sidemann med verken snakk, latter eller hvisking.

5. Du skal rydde arbeidsplassen din. Faren din betaler ikke noen for å rydde her! Ja, viskelærrester, snus, og aviser er også rot!

6. Du skal ikke reservere plass på lesesalen. Trenger man si mer?

7. Du skal ikke bråke med pc eller mobil.

Tastatur bråker, og vibrering er ikke det samme som lydløs.

8. Forkjølet? Bli hjemme!

9. Skru av arbeidslyset før du drar hjem.

Da holder pærene eksamensperioden gjennom.

10. Du skal holde hviledagen hellig. Det vil si, ta deg en hvil i blant. Du fortjener det.

KÅRE SYVERSEN, EVIGHETSSTUDENT

07.11.10 22.33

BADHAIRDAYKONTO,-

s28_29.indd 22

06.11.10 16.49

Nr. 12 TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Ridderne Jenni Sjøtveit er det nyeste medlemmet i «De Niidkiære Kremmeres Orden», men hva betyr det egentlig?

TEKST: JOHAN FREDRIK HILLVEG - FOTO: THOMAS BORGEN HA

s28_29.indd 23

06.11.10 16.49

GIFVET UNDER WAAR HAAND OG RIDDERSKABETS SEGL Etter å ha ligget brakk i 32 år ble ridderordningen dratt frem fra glemselen i 2001. Nå er det den gjeveste utmerkelsen i NHHS. Tekst: Johan Fredrik Hillveg 29. april 2010.

Et hundretalls studenter har benket seg i Aulaen på Norges Handelshøyskole. Vårens andre Foreningsmøte i NHHS er i gang, men i forventninger om øl, gratis tapas og flere timers lang debatt dukker det plutselig opp en ny sak på agendaen: «Innstilling til De Niidkiære Kremmere». Den sagnomsuste § 1-4 b i Loven om NHHS skal igjen praktiseres, for første gang på fem år.

Få vet hva som foregår. Enda mindre vet Jenni Sjøtveit, som det viser seg at hele innstillingen dreier seg om.

Hun har ikke ankommet enda.

Sammen med Sangria står hun iført humlekostyme, i god tro om at de skal gjøre opptreden. Det viser seg å være en nøye planlagt avledningsmanøver.

Bare dager tidligere vedtok Representantskapet nominasjonen av Sjøtveit som kandidat til å bli «Ridder av De Niidkiære Kremmeres Orden».

Nå er det opp til studentene å avgjøre om NHHS skal få sin 15. ridder.

—Jenni lider av høyrehåndssyndromet. Hun melder seg alltid frivillig og yter mer enn forventet med en ekstrem innsatsvilje. I tillegg er hun alltid positiv til å bidra, og det er jo nettopp slike folk vi ønsker å fremheve, argumenterer kollektivsamboer, venn og tidligere kollega i Kjernestyret 08, Glenn Michael Jonassen som står bak nominasjonen.

gjort for studentforeningen. Listen er lang. Sjøtveit, som fortsatt er aktiv student ved NHH, har blant annet vært Humlemor for Sangria, leder for Siviløkonomene, generalsekretær for UKEN 10 og internansvarlig i Kjernestyret ’08 - for å nevne noe.

Med to lette kakk på skuldrene når Sjøtveit enda en milepæl: Den første kvinnelige ridderen i NHHS. —Oi shit, jeg ble ridder! Jeg tenkte jo aldri at jeg kunne bli det, skratter Sjøtveit.

I dag er ridderprisen det gjeveste man kan oppnå som medlem av NHHS, men utdelingen av priser går helt tilbake til moderåret i 1936. Da ble grunnlegger av skolen Kristofer Lehmkuhl tatt opp som Æresmedlem i NHHS for sitt engasjement for skolens opprettelse.

Siden den gang har i alt 25 personer mottatt Æresmedlemskapet, en hyllest som kun tildeles eksterne personer som gjennom sitt arbeid for studentforeningen «har gjort seg særlig fortjent til dette».

Da «De Niidkiære Kremmeres Orden» ble stiftet i 1940, var det et slags alternativ for å hedre aktive og tidligere studenter som hadde ofret tilsvarende innsats for studentforeningen. I utgangspunktet ble ordenen delt inn i to kategorier: Kommandør og Ridder, der Kommandør var den aller

«Ridder av De niidkiære Kremmere kan kun utnevnes til tidligere eller nåværende studenter som har gjort seg særlig fortjent til dette»

Loven om NHHS, § 1-4 b.

Forslaget vedtas med over 4/5 av stemmene, og noe senere bes en sent ankommet og lettere forvirret Sjøtveit om å entre scenen.

Der står leder av Kjernestyret, Gudbrand Johannes Qvale, iført det offisielle sorte og røde kårbåndet til studentforeningen over en blå Polo-genser. I hånden holder han en gammel og bronsefarget sabel.

Adlingen kan begynne.

— Jeg ble sjokkert da det ble tatt opp. Jeg har egentlig aldri hatt noe forhold til prisen og ante enda mindre om hvordan det blir gjort, forteller Sjøtveit. I det hun kneler begynner Qvale å lese opp alt det Sjøtveit har

gjeveste tittelen. Den utmerkelsen har kun blitt gitt ut fire ganger.

Erik Lundgaard var den første til å få kommandørprisen i 1949, etter sterk aktivitet i studentforeningen.

Tore Omholt fikk prisen i 1963 for stiftelsen av Direksjonsmusikken.

Cornelius Schilbred fikk prisen samme år for godt formannskap i Klubbutvalget, mens stifter av KKU, Ole Christian Gulli, ble den siste til å motta Kommandørprisen i 1965.

Foruten disse har altså 15 personer blitt tatt opp som riddere i den eksklusive NHHS-ordenen.

—Etter mine funn ble Per Palmer, daværende formann i Styret, tidenes første ridder i NHHS under

avslutningsballet i 1940. Jeg vet at ett av disse ballene har blitt omtalt som det såkalte «kriseballet» på grunn av krigen i ettertid. Det er nok mest sannsynlig det samme ballet, forteller Knut Andre Karlstad fra NHH Alumni. Tidsskriftet Bedriftsøkonomen meldte samtidig at «Studentene på NHH hadde tross tidene et vellykket avslutningsball med ordenspromosjon lørdag 23. november».

Karlstad, som i anledning 75-årsjubileet til NHH skriver bok om NHHS-historien, har funnet frem til mange gjenglemte skatter i arkivene.

Siden ordenspromosjonen foregikk på juleballet på Handelshøyskolen var det også langt mer pomp og prakt rundt selve adlingen. Faktisk var det et eget ordenskollegium som fattet vedtakene om ridderutdelingene og selve seremonien ble styrt av et ordensvesen bestående av blant annet en bøddel og «Hands Kiæmpegriskhed Stoermesteren».

—Hands Kiæmpegrisked Stoermesteren var nok NHH sin høye beskytter på samme måte som studentsamfunnene i Trondheim og Ås hadde Det Sorte Faar og Hans Hovenhet Hestehoven, mener Karlstad.

Hva slags roller de ulike karakterene i ordensvesenet hadde vites ikke med sikkerhet, men Tom A. Schanke som mottok ridderutmerkelsen i 1966 erindrer noe.

—Bøddelen fungerte kanskje som en slags skremselsmann. Vi ble ikke halshugget, men det er mulig vi hadde blitt det om vi ikke hadde klart opptaksprøven, gliser Schanke. Han husker at de måtte ned på kne og svare for hvorvidt de fortjente prisen eller ikke foran en fullstappet Aula.

— I stedet leste Stormesteren opp ordenspromosjonen, før rett mann kom frem med sverdet og adlet oss som dronningen av England.

Deretter fikk vi medaljen rundt halsen. Den har jeg hjemme enda, forteller han muntert. Schanke, som den gang gikk under navnet «Tøffe-Tom», spilte en svært aktiv rolle i studentforeningen, både som formann i NHHS og som nattklubbvert etter UKENrevyene i ’64 og ’66.

Suksessen som nattklubbvert ble faktisk så stor at han startet opp egen nattklubbvirksomhet på Fløien. Den kalte han «Toms Kro – fra ni til to».

Det var også Schanke som dro i gang årsfesttradisjonen i 1965, som svar på årsfestene hos de andre nordiske handelshøyskolene i København og Stockholm. Esset i ermet var riktignok innføringen av kårbånd som stod høyt oppe på valgplakaten i 1964.

— Det ble en kjempegag. Jeg tror jeg bestilte en rull på 500 meter eller noe slik og husker jeg ble surret inn som en mumie og dyttet bortover i trillebår med disse greiene, humrer han.

Selv om det sorte og røde kårbåndet ble det offisielle kårbåndet i studentforeningen var det ikke alle som oppfylte kriteriene for å kunne gå med det. Det fikk flere til å se rødt, inkludert Torstein Dahle. Som formann i NHHS i 1969 bidro han til å avskaffe både kårbåndet og «De Niidkiære Kremmeres Orden».

Ifølge referatet fra Foreningsmøtet 18. september 2003 ble begge ordningene fjernet i 1970.

—Vi syntes at kårbåndene var noe tull og at ridderordningen var foreldet.

Det var en måte å fjerne studenter fra massen på, og det var rett og slett ikke noen stemning for det, forteller Dahle.

Klassekampen som pågikk over hele Europa på den tiden, frontet av det berømte 68-opprøret slo ned også på Handelshøyskolen. Det fikk folk til å se på kremmerordningen med argusøyne. Dahle beretter om hvordan kleskoden på Handelshøyskolen markant endret seg i løpet av fartstiden hans i NHHS: —Da jeg begynte på skolen gikk alle i blazer og slips, men da jeg sluttet gikk folk i dongeri eller genser. Det var en viss form for radikalisering kan du si.

Kårbåndene ble gjeninnført i 1979, men ridderordningen forble i dvale.

De neste 32 årene stod «De Niidkiære Kremmeres Orden» derfor stille med sine 15 medlemmer.

Det var først på høsten i 2001 at ridderordningen ble trukket frem

Vi syntes at kårbåndene var noe tull og at ridderordningen var foreldet Torstein Dahle, formann i NHHS 1969

[m] 30 s30_31.indd 30

07.11.10 20.21

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Foto: Thomas Borgen Ha

fra glemselen. Etter «ekstraordinær innsats i studentforeningen» ønsket man å hedre den da utgåtte studenten Johan Stenersen med Æresmedlemskap.

Da Æresmedlemmer ikke tildeles aktive studenter eller til personer som har vært med i studentforeningen (med mindre de blir rektorer eller professorer i etterkant og fortsetter bidraget til NHHS), kunne ikke forslaget tre i kraft. Derimot fant man i arkivene at NHHS hadde hatt en tilsvarende ordning på 60-tallet, og 9. oktober 2001 ble «De Niidkiære Kremmeres Orden» gjenopprettet.

Foto: Arkiv

MEDALJEN: En ørn i gull preger kremmernes orden.

POMP OG PRAKT: Det var ikke mangel på staselighet under ridderseremonien ved årsfesten i 1966.

—Det er ingen mal på hvordan man blir ridder. Det vil være basert på skjønn i forhold til lovens ordlyd om å «ha gjort seg særlig fortjent», forteller Hermansen. Han viser til Rune Larsen som mottok prisen i 2005 uten å ha hatt en eneste tillitsvalgtstilling i NHHS. Larsen hjalp til med å bygge databasene til UKEN ’02 og Symposiet ’03 og ’05.

Av referatet fra Foreningsmøtet 14. april 2005 kan det leses at «Rune er en av dem som har lagt ned mest arbeid i studentforeningen, men aldri har fått noe igjen for det eller bedt om noe mer (…) Han setter seg selv litt til siden og gjør alt for NHHS».

Foto: Arkiv

Samtidig ble det bestemt at det kun skal utdeles ridderpris, og ikke dele ordenen inn i to kategorier slik som tidligere.

Siden 2001 har prisen kun blitt tildelt fire ganger, senest ved Jenni Sjøtveit i vår.

Den gang la Representantskapet vekt på at utdelingen har vært inkonsekvent. For å gjøre fremtidige kåringer mer riktige har styremedlem Ole Hermansen fått i oppgave å gå ordningen i sømmene.

OPPTAKSPRØVEN: Tom A. Schanke (t.v.) og Sten Lundbo (t.h.) kneler foran «Hands Kiæmpegriskhed Stoermesteren» under adlingen på årsfesten i 1966.

— Når alt kommer til alt er det bare en studentforening med frivillig arbeid.

Vi syns derfor det er stas å kunne gi litt ekstra oppmerksomhet til de som fortjener det, forteller Hermansen. Han mener ridderordningen er en viktig del av historien til NHHS som ikke må gå i glemmeboken, og kan gjerne tenke seg at ordningen finner tilbake til røttene.

— Det hadde jo vært moro å se igjen bøddelen og Hands Kiæmpegrisked Stoermesteren, sier han.

Som ridder av NHHS får man en medalje i gull, et diplom med ordenspromosjonen og evig deltakelse på 17.mai-frokostene ved skolen. NHHS sin første kvinnelige ridder, Jenni Sjøtveit, er enig i at prisen ikke bør kastes om seg, men det er likevel én ting som gnager henne: —Det er moro å være den første kvinnen, men det burde vært flere!

Foto: Hanne Fagereng

DEN SISTE RIDDER: KS-leder Gudbrand Johannes Qvale adler Jenni Sjøtveit under Foreningsmøtet i vår.

31

s30_31.indd 31

[m] 07.11.10 20.22

Bullet SILJE SUNDFØR

Julehysteri

Den eneste dyre prisen er snusen

Nå som nettene blir lange og kulden setter inn, begynner man så smått å merke at det ikke er lenge igjen til ribbe, pinnekjøtt og obligatoriske små kleine familiebesøk. Men før man kan ta på seg tøflene og slappe av foran peisen, må man gjennomføre høstens store prøvelse, nemlig julehandelen!

Selv om stud.nhh er kjent for å ha «lomma full av gryn», er ikke det tilfellet for alle, og i hvert fall ikke for undertegnede. Det er derfor et stort prosjekt å finne gaver til hele slekten, uten å bli neste deltager på Luksusfellen.

Det første som slår meg når juleklokkene begynner å kime er; hva skal jeg kjøpe i år?

Problemet med å bo i verdens rikeste land er at alle har ALT! Det er helt umulig å finne noe som foreldre og venner faktisk trenger.

Jeg ender derfor vanligvis opp med å kjøpe totalt unyttige gjenstander som appelsinskrellere, pannekakejern og fruktsentrifuger.

Rett og slett gaver som får et overhyggelig «tusen takk, akkurat det jeg ønsket meg» og som raskt blir båret ned i matboden og aldri sett igjen.

Hvert år prøver jeg å planlegge handlingen ved å lage lange lister, i håp om at det skal gjøre situasjonen lettere. Det blir den ikke.

Og tilstanden er den samme år etter år.

Klaustrofobiske, overfylte kjøpesentre fylles til randen av desperate husmødre som forgjeves prøver å finne drømmegaven til de ellers altfor bortskjemte barna sine. Kampen om å komme inn i butikkene er stor, og styrketimene på Sats får vist hva de er gode for.

De som sier at folk blir hyggeligere i julen, tar grundig feil! Mer enn en gang har jeg blitt slått til av albuer og vesker, og ikke fått så mye som et unnskyldende blikk tilbake.

Støynivået i butikkene er høyt og folk skriker og dytter mer enn fjortiser på en Justin Bieber konsert. Men når man først har greid å trosse alle mulige prøvelser og står med gaven i hånden, har man kommet langt på vei. Da gjenstår bare et par timer i kø, før man er fri til å gjøre det samme med neste gave.

Men uansett hvor mye man leter etter den perfekte gave er det sjeldent man finner den. Kaoset etter jul er derfor ti ganger verre. Drassende på store kofferter, stappet med halvåpne gaver, strømmer de samme damene til sentrene i håp om å få byttet til seg noe bedre. Mitt råd er derfor dropp køen og kjøp en bananskallboks i stedet, den blir byttet uansett!

Karl Marx som bestiller to øl.

Til hvilken pris, vites ikke.

Korrektur tar en pekuniær utfordring.

Det er en fornøyelse å konstatere at Korrekturs kjernelesere – velformulerte, høflige stud.nhh med stort suksesspotensiale – følger språkspalten fra sin NHH-messige vugge til grav.

et godt trekkplaster for et ellers moderat interessant allmøte; «billige priser på øl» bør derimot kun fremstå som forvirrende for den utdannede leser-

Etter en utmerket forespørsel fra en femtekullist, retter man blikket mot et språklig problemområde som er høyst aktuelt for vordende økonomer.

Dette fenomenet finner man også igjen hos arbeiderklassen, slik som i Elkjøp-reklamer. Det er imidlertid verre at stud.nhh begår denne utilgivelige bommerten.

En pris er den verdi målt i penger som bekreftes gjennom en transaksjon av en vare eller en tjeneste mellom en kjøper og en selger.

Skal en pris kunne være dyr eller billig, må det altså være snakk om en premie eller en porsjon snus.

For leserens skyld legger ikke Korrektur her ut på en utledning av konseptet penger, men anbefaler heller at man leser Karl Marx’ utmerkede begrepsutvikling i hans bok Kapitalen.

At prisen kun er et uttrykk for en verdi, men ikke en verdi i seg selv, gjør at alle beskrivelser av prisen er meningsløse.

Dermed er det, som vår leser påpeker, høyst blamerende at man i Handelshøyskolens FM-blekke kan registrere at det lokkes med « lave priser» på øl.

En pris kan aldri være lav, og den kan heller aldri være høy.

Ifølge leseren, som har vært i kontakt med Språkrådet, kan det være forvirring knyttet til begrepet «billig penge» som gjør at mange begår pristabben. Korrektur anbefaler uansett å unngå å gi penger en annen verdi enn den som er satt av Norges Bank.

Til slutt vil Korrektur dele en gladnyhet med leserne: Dagens Næringsliv skriver nemlig at statsråd Terje Riis-Johansen er friskmeldt fra et stygt tilfelle av «forholdisme». Korrektur har tidligere skrevet om hvordan Riis-Johansen har sagt «i forhold til» opptil tre ganger i hver setning. DN-kommentator Kjetil B. Alstadheim melder nå at ministeren har vært gjennom en lingvistisk avvenningskur: «Mens han før var som et ukontrollert utslipp av språklig slagg, virket det som om han nå hadde installert fullskala rensing».

En pris er en pris; i den eneste grad man kan bruke beskrivende begreper om priser, må det være for å fortelle at de går opp eller ned – og da er det strengt tatt ikke lenger snakk om samme pris.

Korrektur gratulerer Riis-Johansen med friskmeldingen, og håper evnen til forbedring kan tas med over til statsrådens politiske anliggender.

Prisen kan derimot fortelle oss om varen eller tjenesten som kjøpes/selges er kostbar. Å lokke med billig øl kan derfor være

Med det avslutter Korrektur språkåret 2010, og ønsker leserne en god jul.

AV ANDREAS L. FARBERG OG SIMEN A. SELMER SLETSJØE

[m] 32 s32_33.indd 32

07.11.10 22.07

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

QUIZMASTER: JOACHIM BACHA

FOTO: HANNE FAGERENG

Eksamensperioden er like rundt hjørnet, og lesesalene på Merino og Service fylles opp av stud.nhh. Men på hvilken sal finner en de glupeste studentene? Bulle setter Servicestreberen opp mot Merino-maskinen. Det er tid for økonomiquiz!

Pensum: SEX

Så snart jeg forstod at det ikke var storken som hadde gitt meg min lillesøster, ble verden med ett litt mer spennende. Barndomsminnene rommer da også alt fra smuglesing av Mona og Mikkels spalter i Topp til fnising i jentegjengen hver gang tallet seks ble nevnt av mattelæreren.

Da vi begynte på ungdomsskolen fikk temaet sex en litt mer alvorlig undertone. Kort sagt var det to leksjoner som gikk igjen: Sex er det verste, mest skitne du kan finne på å gjøre – og dette må du spare til noen du elsker.

RUNAR WIKSNES MERINO, 1. KULL

VS.

1 2 3 4 5 6 7

MAREN JOHNSEN VIKI SERVICE, 1. KULL

Gross Domestic... Product eller Income?

Går for Product.

Vi starter med noen enkle spørsmål fra pensum. Hva er BNP oversatt til engelsk?

Gross Domestic Product.

Har ikke peiling, kanskje Kane

Hvilken kjent økonom introduserte multiplikator-effekten?

Var ikke det Keynes?

Åh det vet jeg! Eller nei, pass.

Siste spørsmål fra bøkene. Hvem skrev boken «The Wealth of Nations»?

TJA

Statoil og Telenor. Og Elkem

TJA

Finansavisen og e24

Dette burde jeg visst, jeg får spørre Gjedrem når han begynner her!

K1234567

Over til børsen. Hva er Oslo Børs sitt internasjonale navn?

Oslo Børs interesserer meg ikke!

Hvilke tre selskaper har høyest verdi på Hmm, Statoil i hvert fall, og så tipper jeg Oslo Børs?

Yara og Aker.

Over til media. Hvilke to finanstidsskrifter er Trygve Hegnar involvert i?

Det vet jeg ikke.

Siste og avgjørende spørsmål. Hva heter Norges neste sentralbanksjef?

Pass.

1) Gross Domestic Product, 2) John Keynes, 3) Adam Smith, 4) Oslo Stock Exchange, 5) Statoil, Telenor og DnBNor, 6) Finansavisen og Kapital, 7) Øystein Olsen

Denne vet jeg i hvert fall, Oslo Stock Exchange

Tenker meg at det var Adam Smith ja.

K1234567

Historier om smertefulle førstegangsopplevelser, tenåringsgraviditet og kjønnssykdommer var det sjeldent mangel på. Og til tross for at kreative illustrasjonsmidler ble brukt av en entusiastisk natur-ogmiljøfaglærer, var skrekkbildene nok til at jentene ble plaget av mareritt om bananer som vokste og ballonger som sprakk.

For min egen del kan jeg ikke si at lysten ble særlig større da min grandtante, etter det jeg minnes var en aldeles pinlig lang halvtime, konkluderte med «Adam kom først – for det gjør alle menn.» Jeg husker fortsatt hvor forvirrende det til tider kunne være å forstå hvorvidt hun faktisk snakket om Bibelen.

Også i konfirmasjonsundervisningen ble temaet viet oppmerksomhet. Ettersom Magnus definerte etikk som «papiret som sitter klistret fast på colaflasker», skal jeg ikke påstå at konfirmasjonsgjengen min besto av de skarpeste knivene i skuffen. Den orale aktiviteten vil jeg likevel si var på topp da vi fikk i oppgave å definere sex. Utrykk som læreren nektet å skrive opp på tavlen fløy gjennom rommet. «Informativt», sa hun, mens hun revurderte neste års pensum. «Ja, kjært barn har mange navn», repliserte Ola stolt. De andre guttene nikket ivrig.

I sosialkunnskap på videregående sto sex igjen på pensumlisten. Denne gang ble fokus lagt på sjokkerende faktaopplysninger som at den seksuelle lavalder i Nederland er tolv år. Alle i klassen snudde seg og så klandrende på meg (nederlender), da de våknet opp av nyheten. Jeg sendte derfor fra meg mitt «ja-selvfølgeligog-jeg-grunnla-Red-Light-District-i-samme-slengen»blikk. Etter at aktiv dødshjelp og hasjmedisinering var blitt gjenstand for debatt i livssynstimene hadde jeg begynt å få trening i dette.

Så begynte jeg altså på NHH, en skole hvor kondomer deles ut i korridorene av valgkandidater for NHHS, skolekoret Optimum erkjenner for alle som vil høre på at de har fått klamydia, og PR-kåte stud.nhhere har sex på Mediesenteret. Når undersøkelser så viser at 56 prosent av alle menn har sex på arbeidsplassen, kan man jo lure på hva neste steg i livet vil bringe.

Som lille Holger på åtte har observert: «I gamledager sa man «Jeg elsker deg» til folk. Nå trenger man heldigvis ikke å anstrenge seg så forferdelig skrekkelig lenger. Jeg tror det holder at man sier: «Kom hit!»

LOTTA PAULIEN DE RIJKE ER JOURNALIST I K7 BULLETIN

33

s32_33.indd 33

[m] 07.11.10 22.07

[m]

AMUND DJUVE n Født: 28. april 1963 n Fra: Oslo n Sivilstatus: Gift, har to sønner n Yrke: Journalist og siviløkonom n Aktuell: Sjefredaktør og adm. dir. for Dagens Næringsliv

[m] 34 s34_35.indd 34

07.11.10 19.51

PORTRETTET: AMUND DJUVE

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

BLODHUNDEN Amund Djuve var kjent for å lage «et helvete» på Foreningsmøtene. Nå lager sjefredaktøren trøbbel for næringslivstoppene.

TEKST: LOTTA PAULIEN DE RIJKE FOTO: HANNE ELINE FAGERENG

Året er 1983. Stedet er Bergen – nærmere bestemt Helleveien 30. De milde solstrålene kombinert med det tørre, gule gresset avslører at det er sensommer. En ung mann er på vei inn i det gamle bygget til Norges Handelshøyskole. Han stiller seg i kø ved informasjonsskranken. Et stort skjerf er knyttet rundt halsen hans. Håret er halvlangt. Den rufsete preppy stilen vitner om motebevissthet.

Han er tidlig ute.

– Jeg manglet et sted å bo, forklarer sjefredaktør for Dagens Næringsliv, Amund Djuve, mens han ser ut av vinduet til kontoret sitt 27 år senere.

– Men det gikk jo greit, smiler han.

Ja, det ordnet seg for Djuve. Det er jo ikke alle studenter som får plass i en stor enebolig på Eidsvågneset med utsikt over innseilingen til Bergen. Og dette med en god kompis, to søte jenter og en kanin ved navn Kastrup Manhattan.

– Vi led ingen nød, men miljøet ble nok litt tøft for kaninen etter hvert, forteller tidligere romkamerat Sigurd Eltvik.

De ønsket meg lykke til med å finne en jobb hvor min utdannelse hadde relevans På NHH ble Djuve kjent som en sjarmør. Hans personlige stil kombinert med et underfundig, sjenert smil gjorde lykke hos jentene. Studenten inntok mang en middag i Wesselstuene i sentrum, var ivrig kantinegjenger og hadde fast plass rundt pampebordet. Djuve var populær i vennegjengen og alltid klar for en fest og gode samtaler. Han imponerte mange med sitt engasjement og var leder for så mange komiteer, grupper og utvalg at han i voksen alder har problemer med å huske vervene selv.

Også som ung forfatterspire la Amund Djuve igjen betydelige spor på NHH. I arkivet i kjelleren på skolen kan man finne utredningen hans «Kjøp av egen bolig». Studenten ble nemlig leder for forfatterdivisjonen til et bokprosjekt som tidligere NHH-rektor Per Ivar Gjærum satte i gang høsten 1987.

– Amund var sikker og god i språket allerede da, stadfester Gjærum. Selv over telefon kan man merke hvor stolt han er. Sluttproduktet ble da også solgt i flere tusen eksemplarer.

– Amund var helt avgjørende for bokens suksess.

Til tross for varme ord, beskrives studenten Amund også som en møteplager.

– Amund likte å stille seg i opposisjon. Han lagde foreningsmøtene til et helvete – skulle krangle om alt, opplyser Djuves tidligere kullkamerat Sjur Gaaseide.

27 år har gått. Det store skjerfet er byttet ut med slips, håret er kortklipt, og byen mellom de syv fjell har måttet vike for Tigerstaden. Kantinebordet er oppgradert til et glamorøst glassbord. Det er vanskelig å se for seg Djuve som møteplager der han sitter med hendene pent foldet og et noe

uskyldig smil.

– Hva synes du om å bli kalt møteplager og blodhund?

– Ettersom jeg er blitt journalist kan jeg jo ikke si at det gjør noe, humrer han bekreftende.

– Hvorfor valgte du å gå inn i journalistikken?

– Det var den eneste jobben jeg fikk. Svaret kommer overraskende brått.

– Neida, det var spøk, kontrer han. Øynene glitrer.

Djuve ble tilbudt jobb i TD Finans, et nyhetsbyrå hvor han hadde hatt sommerjobb.

– Jeg tenkte at jeg kunne jobbe der et par tre år og så slutte med journalistikk og finne meg noe mer ordentlig å gjøre. Men nå ser jeg at den muligheten har gått fra meg. Det var ikke før på slutten av studiene at jeg så jeg egnet meg som journalist. Da søkte jeg også jobb i Aftenposten. De ønsket meg lykke til med å finne en jobb hvor min utdannelse hadde relevans. Djuve ler mens han rister på hodet.

Han har nå vært i bransjen i 23 år.

Etter syv år hos TD Finans, jobbet han tre år som leder for finansredaksjonen i DN. Dette ble etterfulgt av en kort periode som PR-rådgiver og økonomiredaktør hos NRK, før Djuve i 1999 overtok sjefsposisjonen etter Kåre Valebrokk.

– Jeg kom inn på tampen av forrige høykultur og så kom jo dot.com-krasjet. Det var krevende som relativt ung redaktør for avisen å skulle håndtere dette, minnes Djuve.

Til tross for at sjefredaktøren mener han som student satt for mye rundt kantinebord og for lite på Merino, har han fått bruk for fagkunnskapene fra tiden på NHH. – Tankegangen du får inn ved å studere ved NHH er veldig disiplinerende for deg som leder. Et bevisst forhold til alternativkostnader er for eksempel av stor verdi når jeg nå sitter og lager budsjetter for hva vi skal bruke tid og penger på.

– Hvordan vil du karakterisere den typiske NHHstudent?

Djuve stopper opp.

– Jeg synes jo det som kjennetegnet NHHstudentene da jeg gikk på NHH var at de var veldig ulike.

– Du ble stilt samme spørsmål i 1987.

Djuve lener seg fremover.

– Det var Bulle som stilte deg spørsmålet i spalten Fem i kantinen.

– Helge Lund er den typiske NHH-student, svarte han den gangen. Det store glasskontoret i Christian Kroghs gate 16 fylles med latter når sjefredaktøren får høre hva han svarte 33 år tidligere. Helge og Amund går nemlig langt tilbake – faktisk helt til 1983. I tillegg til Helge Lund inkluderte Djuves vennegjeng også Idar Kreutzer, nåværende konsernsjef i Storebrand, og Pareto-gründeren Svein Støle. I dag ser Djuve kullkameratene oftere i forretningssammenhenger enn privat.

– Det skyldes rett og slett tiden. Djuve nikker mens han snakker.

– Av og til kan det jo også være litt komplisert. De er ofte svært misfornøyde når de omtales i artikler

i DN, men stort sett klarer de å skille disse rollene.

Selv er jeg blitt nokså avstumpet. Jeg er opptatt av at hvis de gjør noe dumt, så skal DN være best på å skrive om det, sier han med enda et tydelig nikk.

– Vi er en fri avis. Vi er ikke bundet til noe, legger han til.

– Betyr det at journalistene dine kan skrive det de vil?

– De kan skrive det jeg vil. Djuve sier det med glimt i øyet.

Til tross for at Djuve med dot.com-krasjet hadde ervervet betydelige erfaringer, smalt det også for DN da finanskrisen traff dem i oktober 2008.

– Det var som om en øks falt ned. Djuves fallende arm illustrerer hendelsen.

– Den første uken av oktober falt annonseinntektene våre 50 prosent, den andre uken 70 prosent og den tredje uken 80 prosent.

Det hadde ikke tatt så mye mer tid før avisen hadde gått konk. Det var også personlig en tøff periode.

Alt var så uoversiktlig, forteller Djuve mens han beveger hendene frem og tilbake på bordet. Han ser ut av vinduet før han uttaler spørsmålet som lå i bakhodet hans hele den svarte perioden.

– Går hele verdens finanssystem til helvete?

Spørsmålet henger i luften.

Men også denne gang ordnet det seg for Djuve.

DN innførte sluttpakker, en prosess sjefredaktøren omtaler som vellykket. I høst har avisen hatt mer annonseinntekter enn noen gang tidligere, og han har forsiktig begynt å bemanne igjen.

Jeg er opptatt av at hvis de gjør noe dumt, så skal DN være best på å skrive om det – Den største utfordringen i dag er å bevare lønnsomheten når leservanene flytter seg. Det er utrolig spennende å få lede en bedrift i det største skiftet denne bransjen noen gang har sett. Djuve splitter hendene.

– Ja, tror du papirutgaven til DN fortsatt vil eksistere om ti år?

– Hvis du hadde stilt meg dette spørsmålet for et halvt år siden, før jeg fikk iPaden min, så hadde jeg svart at den i hvert fall vil eksistere til jeg er ute som yrkesaktiv om 20 år. Djuve drar på svaret.

– Men jeg er ikke sikker lenger.

Det store Pushwagner-bildet over kontorpulten til Djuve indikerer at student Amunds personlige stil fortsatt er nærværende.

– Hva ønsker du å bli husket som?

– En god far.

– Og får jeg spørre: Hvordan tror du det er å være gift med Amund Djuve?

– Haha. Har du snakket med henne også? I så fall er jeg imponert over at du har klart å holde henne fra å si noe til meg! Han ler varmt.

– Jeg tror det anbefales.

Etter 27 år er blodhundens sjarm fortsatt intakt.

35

s34_35.indd 35

[m] 07.11.10 19.51

NYHETER

K7 BULLETIN - TIRSDAG 09. NOVEMBER 2010

Melvær&Lien Idé-entreprenør

Noen valg angrer du aldri på.

36

Noen aktører prøver å mestre et helt alfabet av tjenester.

I SKAGEN Fondene konsentrerer vi oss om A for Avkastning og K for Kundeservice. Les mer på www.skagenfondene.no Hovedsamarbeidspartner til NHHS

Kunsten å bruke sunn fornuft s36_37.indd 36

07.11.10 21.58

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Foto: Morten Falch Sortland

1

1

Publikum hadde ingen problemer med å se hvor sterkt den eldre garde av svæverister fremdeles føler for sitt tidligere brorskap.

SVÆVERU’-JUBILEUM

SVÆVERISTENE HENTET INN PENSJONISTER OG SIRKUSDYR I ANLEDNING 60-ÅRSFEIRINGEN TEKST: MARIA SLOTNES

Foto: Morten Falch Sortland

Foto: Morten Falch Sortland

3

2

Foto: Hanne Fagereng

Foto: Hanne Fagereng

4

5

2

Dirigøren leder som vanlig an med kjeppen godt plassert i hånden.

3

Svæveristene vartet opp til fest med kameratslig dans og sang i Aulaen.

4

Lykkehjul var en selvfølge under torsdagens Sirkus Hansa.

5

Okseridning, Hansapils og museløp var blant aktivitetene da Aulaen ble omgjort til sirkus.

37

s36_37.indd 37

[m] 07.11.10 21.59

GUDBRAND

Selv etter tre år på NHH, har han ikke gitt opp drømmen om å bli bonde.

TEKST: INGEBORG STRAND CHRISTENSEN FOTO: ANNA PETTERSEN

– Jeg har et morsomt bilde med dreads du kan bruke til artikkelen, så kan du knekke stereotypiene om meg, begynner Gudbrand. – På et tidspunkt hadde jeg dreads, så rastafari, og så ble det mer pimp-aktig. Jeg hadde hull i begge ørene, med sånne diamanter (bling bling, journ anm.). På videregående var jeg sånn left-wing type. Så ble jeg litt mer konservativ, både i tankesett og i klesstil, etter jeg hadde studert statsvitenskap en stund.

Gudbrand Johannes Qvale, studentforeningens leder, er opptatt av å ta seg godt ut. – Mange sier jeg må slappe av litt, folk tror jeg ikke drikker og sånn. Jeg gjør jo det.

På kafé i sentrum snakker Gudbrand om to ting han kan mye om. Kjernestyret og seg selv. – Dere har sånn representasjonskonto i Bulle, sant? Eller nei, jeg betaler selv, sier han, og bestiller kaffe med H-melk. Vi har tatt Kjernestyre(KS)-lederen ut av kontoret på Service i et forsøk på å bli kjent med Gudbrand, når han bare er seg selv.

– Når jeg er ferdig med dette vervet skal jeg si det jeg mener om alt. Ikke fordi jeg har så ekstreme meninger, men når man er leder for NHHS, så legger man bånd på seg selv. Hvis jeg sier noe, representerer jeg ikke bare meg selv, men studentforenigen generelt, og Kjernestyret spesielt.

– Jeg forsøker å være tydelig på “nå er jeg leder i KS “ i visse situasjoner. For vennene mine har jeg to roller, men for andre, som jeg i utgangspunktet ikke har noen relasjon til, er jeg bare leder KS. Når jeg er på bedpres eller fest, for eksempel, da snakker de som ikke kjenner meg til meg som leder KS, ikke som meg selv. De spør meg ikke om hvor jeg kommer fra eller hva jeg synes om siste Sex- og singelliv-episode, de spør meg om noe KS-relatert.

Det er forsåvidt helt greit.

De blå skjortene Gudbrand går i til daglig avslører lite av hans bondebakgrunn. De har ikke mye til felles med de grønne kjeledressene fra Felleskjøpet.

Oppvokst på en gård i Nes i Akershus, med en eldre

[m] 38 s38_39.indd 38

07.11.10 22.01

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

søster, blir ikke gården en del av farsarven.

– Jeg er bare han som har bodd på gård og ikke har odel, sier han og ler.

– Et av mine viktigste mål i livet er å gifte meg og få en flott familie. Jeg vil bo på en bondegård, rett utenfor Oslo, sånn at jeg kan jobbe i Oslo men bo på landet. Jeg er veldig romantisk anlagt. Jeg er det, jeg er det! insisterer han og ler igjen.

Gudbrand ler mye under intervjuet.

– Hva er du mest fornøyd med av det KS har gjort?

– Vi har gjort masse ting, jeg kan godt ramse opp, sier han.

Gudbrand legger ut. Bokstavelig talt. Politikeren i ham er i gang.

– Vi fikk tak i en ny hovedsamarbeidspartner, Skagenfondene, og det synes vi er positivt. Men det som er veldig bra, er at vi har tatt tak i hele

det høyere terskel for å bli med. Jeg vet ikke, men jeg synes det var rart det ikke var konkurranse til hverken Uken eller KS. Det det burde vært det, helt klart. Kanskje det har blitt for mye og for stort?

Utbytte av et tillitsverv i NHHS kan ikke hentes ut i penger. Fint CV-fyll og sosialt samhold er ikke-likvide goder. Til tross for utallige nedlagte arbeidstimer, er det ingen økonomisk kompensasjon for tillitsvervene i NHHS, selv om det tidvis er heltidsjobber som blir utført. Gudbrand synes likevel

– 40 kroner for en kaffe er irrasjonell bruk av penger. Det er det verste jeg vet, denne kaffelattekulturen!

– Jeg liker smijernsporter og steingjerder og sånne ting. Før var det eneste målet å være bonde, men jo lenger du går på NHH, jo fjernere blir bondeyrket.

– Hva er plan B? – Til å begynne med vil jeg ha et yrke der man jobber med tall. Man må jobbe med tall for å bli ordentlig økonom og skikkelig utdannet. Jeg synes politikk er veldig spennende, å være en del av politisk ledelse kunne være interessant.

Før Gudbrand begynte på NHH, studerte han statsvitenskap i tre år. Først to år i Tromsø hvor han var aktiv i studentpolitikken på Moderat Liste og ledet Tromsø Unge Høyre, så ett år på Berkeley, utenfor San Francisco. Det var blant liberale og hasjrøykende studenter han fikk innfallet om å studere økonomi.

– Den typiske NHH-drømmen er jo å jobbe i det private næringsliv, men det er viktig at man er med på å skape noe, ikke sant. At man ikke meler sin egen kake, man må skape noe for andre. Det som er spennende med NHHS og KS er jo at det du gjør bidrar til fellesskapet på en positiv måte.

Da han begynte på NHH var målsettingen å bli ferdig med bacheloren på under normert tid. Komme seg ut i arbeidslivet og bli konsulent, gjerne en McKinsey-type. Studentforeningen hadde han ikke hørt om, men allerede på immatrikuleringen ble gnisten tent da han hørte daværende KS-leder Thomas Holsten Leren tale.

– Jeg søkte Markedsgruppen første semester, men der kom jeg ikke med. Det synes jeg var skikkelig kjipt, for jeg mente jeg gjorde et sykt bra intervju. Men jeg kom med i NHH-Symposiet, og ble hovmester. Jeg syntes ikke at jeg fikk utfolde meg så mye, det var føringer på hva jeg skulle gjøre, men det hadde nok litt med hvilke forventninger jeg hadde. Jeg forstod nok ikke organisasjonskartet helt.

markedsarbeidet i NHHS og omstrukturert det. Ikke noe sånn veldig voldsomt, men vi har reformert det. Mens tidligere KS har pusset opp Klubben og Campus, som er vel og bra, har vi hatt fokus på daglig drift og tatt tak i grunnleggende strukturer, sier han.

– Dessuten har vi materialisert dette langsiktighetsprosjektet for NHHS, og får nå bedret informasjonsflyten i studentforeningen, når vi nå bruker 240 000 på nye nettsider.

– Hva er det du er mest misfornøyd med at du ikke har fullført?

– Det er ingenting vi har satt oss fore som vi ikke har klart, men det er litt småting her og der, det er klart.

– Dere gjør mange ting som ikke materialiserer seg, som ikke er så lett å se. Hvor mye tid bruker du på NHHS? – Studentforeningen tar veldig mye tid. Jeg får ikke gjort noe annet. Jeg er så lei av folk som snakker om hvor mye de har å gjøre, og vil ikke være slik selv. Dette er jo selvvalgt! Jeg vært i to eller tre forelesninger i høst, og antagelivis lest tilsammen åtte timer. Jeg skulle gjerne brukt mer tid på skolen, og spør meg hvordan det har vært tidligere år for KS. KS sin virksomhet skal jo ikke bygges ut år for år, det skal være på et nivå slik at man skal kunne gjøre skole ved siden av.

På den profesjonelle lekeplassen NHHS er det et velkjent fenomen at det å lede Kjernestyret, såvel som underutvalg, sinker studieprogresjonen. I landets “beste og mest engasjerte studentforening” var det ved høstvalget ingen konkurranse om de store styrevervene, og valgdeltakelsen var laber.

Kort sagt; få som stilte, få som stemte.

– Hvorfor tror du så få stilte til valg i år?

– Jeg håper det ikke har blitt sånn at vi har lagt opp til at man skal bruke all tiden sin på KS, for da blir

– Jeg synes det bør være frivillig. Jeg tror, hvis jeg hadde fått lønn, så hadde...det blir en hvilepute på en måte. Sett at jeg hadde fått lønn ville det vært lettere å si at det var en jobb, og når det kom til helgene gidder du ikke å gjøre noe, fordi du ikke får overtid. Jeg mener det er viktig at de som er ledere i NHHS har en tilhørighet til skolebenken. Hvis ikke blir det en for stor profesjonalisering - vi er jo studenter, først og fremst!

– Hva ser du for deg etter KS? Er det noe annet du kunne tenke deg å gjøre i NHHS? – Jeg skal jo begynne på master til høsten, så jeg har mye å gjøre på vårsemesteret for å bli ferdig med bachelorgraden, ikke sant. Men dette 75-årsjubileet, der har jeg allerede en fot inne, og sitter i hovedkomiteen til NHH, og så er det jo NHH Club.

Det synes jeg er spennende, det er jo Glenn (Glenn Michael Jonassen, journ anm) sitt prosjekt, man får anledning til å realisere noe helt konkret, sier han.

– En annen ting... nå høres det jo ut som at Glenn er forbildet mitt, humrer han. – Men jeg synes jo at styrevervet til NHH-styret frister veldig. Det er en god erfaring, så det kunne jeg tenke meg.

Han henter påfyll på kaffen. Spør etter H-melken igjen.

– Er du ofte ute på kafé?

– 40 kroner for en kaffe er irrasjonell bruk av penger, fnyser han. – Det er det verste jeg vet, denne kaffelattekulturen!

– Men H-melk? Synes du lettmelk er fjollete?

– Det er en ting jeg synes er viktig og som er en av mine kampsaker, og det er skikkelig matkvalitet.

Sånn derre egne merkevarer, First Price, Landlord, den dritten der, det er helt forferdelig. Man kan godt ha konkurranse og utfordre med egne merkevarer, men det ødelegger tradisjon og kvalitet. Å bare fokusere på pris er helt feil, man må ha med kvalitet også, sier han, og høres nesten ut som en senterpartivelger.

– Nettopp ja. Hva synes du om at SiB-kantinen bare serverer pizza etter klokken 16?

– Jeg bruker ikke SiB-kantinen. Jeg spiser mye Fjordland, egentlig. Prøver å ikke spise så mye pizza, for jeg rekker ikke å trene. I KS har vi et begrep, tynnfeit, og det er når man er slank, men utrent , sier han og ler hjertelig.

– Jeg begynner å bli litt tynnfeit, men det blir deilig å få tid til å trene og realisere seg selv.

– Ja, det er veldig i tiden det der.

– Ja, det er kanskje det. Gudbrand ser på klokken.

Med et streit og striglet ytre, overrasker det at han tok tegning, form og farge på videregående. Blant blåruss er det gjerne ansett som “kreativt”, på den nedlatende måten. Etter USA-oppholdet måtte han derfor ta fag for å kunne komme inn på NHH. At han liker å gjøre ting selv og uten føringer, var blant hovedmotivasjonenene for å stille til Kjernestyret.

– Hvis du virkelig vil være fristilt og ha handlingsrom, er det Kjernestyret som er tingen.

Først ville jeg være fagpolitisk, men da vi satte sammen blokken, hadde vi ingen klar lederkandidat.

Etter hvert var det jeg som tok den rollen. Jeg visste at hvis jeg skal ha en leder, måtte jeg ha noen som kunne lede meg. En som er klar og tydelig. Det var det som var visjonen for mitt lederskap. Tydelig, helhetlig og samlende. Det håper jeg også at jeg har vært.

ikke at vervene burde vært betalt.

Også Gubrand har måttet eksperimentere med looken før han fant seg selv.

– Jeg skal hjem og lage rundstykker. Jeg har rundstykkedag, men klokken er ikke 15 ennå, så jeg har ikke så dårlig tid. Er det noe mer jeg vil si da? Jeg nevnte langsiktighet, markedsarbeid, studentpolitikk og informasjonsflyt. Jeg føler vi har gjort en skikkelig jobb, jeg er fornøyd med det vi har gjort. Det er godt og relevant arbeid. Vi har vært opptatt av at det skal skje noe, ikke bare være prat.

39

s38_39.indd 39

[m] 07.11.10 22.01

VALGMØTE: Tom Schanke gir et innlegg i 1967. I bakgrunnen er en lystig kjuagutt.

MANGLER: Bergenske fedre kjørte sine døtre ut til Breiviken, i hå Her fra tysk aften i 1967.

VEGG TIL

– Har dere fjernet veggmaleriet? Få d Jørgen Lenth, formann i KKU høsten Tekst: Olav Slettebø

Som den oppmerksomme leser allerede har fått med seg var 1963 et nøkkelår i studentforeningens historie. Dette var året da Handelshøyskolen flyttet fra Muséplass til Breiviken, og under åpningen var det duket for en aller første konsert med Direksjonsmusikken. I tillegg så Klubben slik vi kjenner den dagens lys for første gang.

—Planen var jo at dette kjellerlokalet skulle bli sykkelrom for studentene, men noen av oss tenkte jo at det fantes bedre bruksområder. Derfor gikk vi til rektor Dag Coward og foreslo å lage en studenterklubb, forteller Lenth.

Coward var mektig begeistret for

forslaget og det tok ikke lang tid før de første konturene av Klubben viste seg frem. Studentene fikk selv ansvar for å dekorere lokalet og sette det i stand.

—Møblene fra Klubben på gamle Muséplass skulle egentlig tilfalle den lokale vaktmesteren, men han gikk med på at studentene hadde større nytte av dem. Dermed hadde vi den innredningen vi trengte, gjengir Lenth. For den initiativrike formannen i Klubben var det bare én ting som gjenstod: Å dekorere de hvite veggene i lokalet.

Samtidig svirret det rykter om at en herremann ved navn Per Fjeld hadde en god strek. Dermed fikk Fjeld det

Planen var jo at dette kjellerlokalet skulle bli sykkelrom for studentene, men noen av oss tenkte jo at det fantes bedre bruksområder.

Jørgen Lenth, formann i KKU høsten 1963 ærefulle oppdraget i å male veggene i den nye Klubben. Det tok han på strak arm.

Veggmaleriet strakk seg fra inngangsdøren og helt inntil hjørnet der vi i dag finner DJ- boksen. Blant de som var representert på bildet kunne man finne igjen både Svæveru’ og Direksjonsmusikken. I tillegg var det karikaturer av originale

bergensere, vinguden Bacchus, samt en og annen lettkledd kvinne.

På 70- og 80-tallet økte kvinneandelen på NHH, og da var det ikke lenger alle som så humoren i veggmaleriet.

Disse lettkledde kvinnene var nemlig hovedårsaken til debatten om bildet skulle få bli værende eller ei.

—Ja, på denne tiden fantes det

[m] 40 s40_41.indd 40

07.11.10 17.26

Fo

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

Breiviken, i håp om at de skulle finne seg et godt parti fra NHH.

DEN GANG DA: Klubben og den nymalte Per Fjeld-veggen 1. november 1963.

TIL VEGG

et? Få det opp igjen! sier høsten 1963.

Foto: Arkiv

faktisk en egen Kvinnegruppe i studentforeningen, forteller Atle Askeland, leder i Kjernestyret høsten 1985.

Kvinnegruppen arbeidet for å inkludere kvinner i foreningslivet og for at NHHS ikke skulle gli over i «Gutteklubben Grei». Den som blar i tidligere utgaver av K7 Bulletin vil finne at plystring på jenter i kantinen var en av de store hovedsakene i denne perioden. En annen hovedsak var – som du sikkert allerede har gjettet - å dekke til veggmaleriet i Klubben.

Etter flere års høylytt debatt ble veggmaleriet til slutt fjernet sommeren 1984. Med unntak

Denne veggen er et stykke kulturhistorie.

Tiden er moden for å få det frem igjen!

Atle Askeland, formann NHHS høsten 1985

av et lite vindu til høyre for inngangspartiet, gitt som gave fra gamle studenter i 1996, finnes det ingen rester av det flotte veggmaleriet.

Eller?

Det har seg nemlig slik at veggmaleriet ble erklært fredet av NHHS. Dermed ble veggmaleriet dekket til av en tynn, hvit gipsvegg i stedet. Denne

gipsveggen er i Klubben den dag i dag, og under denne gipsplaten eksisterer fremdeles det 47 år gamle maleriet.

Kanskje det kunne være en idé å avdekke veggmaleriet igjen som en del av NHHS sitt 75-års jubileum? Det mener i alle fall Askeland.

–Denne veggen er et stykke kulturhistorie, og jeg mener tiden er moden for å få det frem igjen.

Da kommer jeg definitivt på 75-årsjubileet!

Siden den gang har Klubben blitt pusset opp og ned så mange ganger at ingen riktig kjenner til den faktiske tilstanden til maleriet i dag. Likevel er det rimelig å anta at det gamle veggprydet fremdeles er intakt, da det er malt rett på muren.

41

s40_41.indd 41

[m] 07.11.10 17.26

g limt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

RAGNHILD TVEIT FOTO NHHS

CHAMONIX:

Voi voi, høyt opp i fjellet Hører du denne hilsen fra meg?

Voi voi, jeg vil fortelle at jeg venter på deg

[m] 42 s42_43.indd 42

07.11.10 17.40

K7 BULLETIN - TIRSDAG 9. NOVEMBER 2010

I FARTA: Matz slapp å tatovere Orvil på kroppen, men gir likevel alt for UKEN 2012.

Matz er opptatt med både UKEN-styret og Svæveru’.

Kunne han fritt bestemt artister til UKEN 2012, ville han vekket Michael Jackson opp fra de døde.

Er ikke Matz med z litt 2001?

– Ja, det er jeg helt enig i, men si hvorfor det ble som det ble. Det var vel at min mor var så ekstremt fremoversynt i 1986, hun skjønte allerede da at det ville bli trendy med z. Allerede da skrev hun koz og klemz i brevene sine.

Du lanserte UKE-spa med eldre damer i hver armkrok. What’s up with that?

– Ja, nå vet jeg hvilket bilde du sikter til, og jeg skulle gjerne kunnet si at det var fra UKE-spa. Dessverre er det fra Østerrike, men UKE-spa var som alltid en ubetinget suksess. Det var jo ikke så langt unna den opplevelsen jeg hadde i Østerrike heller, men klientellet var kanskje litt yngre.

Hvordan er en typisk dag for deg?

– Det siste året har det vært veldig mye å ordne med UKEN. Jeg var ganske tungt inne i UKEN 10, og med Svæveru’ som har hatt jubileum nå. Ellers prøver jeg å få lest litt innimellom slagene. Bortsett fra det tror jeg at jeg har et ganske normalt liv.

Drømmeartist til UKEN 2012?

– Hadde jeg kunnet velge mellom

alle i hele verden, hadde det jo selvfølgelig blitt Michael Jackson, men det blir kanskje litt vanskelig.

Men det hadde vært dritkult å hatt Snoop Dogg her for eksempel, det er sånt som jeg tror alle på skolen hadde likt. Jeg digger også et band som heter ‹The Roots›, men det er kanskje ikke sånt som går for den jevne NHHer. Har du gjort mye UKEN-research? Kan du ta en trall fra tidligere revyer?

– Folk er inne i vanlig eksamensperiode, jeg er inne i en parallell eksamensperiode. Jeg skal få alt det faglige på plass, men jeg må også lese meg opp på UKEN, må pugge alle revyer og UKENsanger tilbake til 1980. Under Svæveru’jubileet var den noen gamle pamper tilbake som også hadde vært med i Svæveru’ og i UKEN-styret. Da de satte på en gammel UKEN-sang jeg ikke kunne, smalt det fra en pamp: «Hva? Kan du ikke teksten?!

RÆVVA!!» Da hadde jeg vært valgt i 2 uker. Men nå begynner jeg å kunne en del, snart kan jeg «Orvils vise» utenat.

Apropos Orvil. På facebookgruppa «Alt for UKEN», står det at hvis gruppa får 2012 medlemmer, skal UKEN-styret tatovere Orvil på kroppen?

– Ja, før valgkampen var det stor splid innad i gruppa om det var noe vi ville gjøre, og om hvor mye vi skulle ofre. Noen ville mer enn gjerne tatovere Orvil, andre var ikke så gira.

Men vi anslo at å få 2012 medlemmer

på

Tett i den gruppa i løpet av valgkampen kanskje ikke var realistisk uansett. Men vi mente det. For all del, hadde vi fått det, hadde vi selvfølgelig gjort det.

Du er jo Drammenser Matz. Er det noen kjente Drammensfolk du kan identifisere deg med?

– Julebruskongen er jo fra Drammen! Jeg er nesten like glad i øl som julebruskongen er i julebrus.

Jeg er Sø(R)s nr. 1 i Svæveru’, det vil si at jeg er den som drikker mest pils.

Så du kan vel si at jeg konsumerer Hansa-pils som han kosumerer Aass julebrus.

Hvis du skulle skrevet et limerick om det selv, hvordan ville det lyde?

Joviale gutten som kommer fra stedet der hockeyhår alltid vil være fredet der harryer holder sammen i elvebyen Drammen har mang en turist blitt gledet

Foto: Hanne Eline Fagereng

Matz Christian Ruud Nyvalgt UKEN-sjef

Fem kjappe:

Estimert IQ: – Den tror jeg er hardt på gjennomsnittet, og det er vel 100, så vidt jeg har skjønt.

Mental alder: – 19 og et halvt. Jeg synes fortsatt det er litt for gøy å drikke og kose meg.

Ditt aktivitetsnivå i NHHS beskrevet med et dyr: – Et esel, for jeg bærer mye.

Hatsang på vors: – «We no speak Americano», for det er ingen tekst i den.

Plan B: – Faen, jeg har jo ingen plan B, her fikk jeg meg en smell. Da kommer jeg nok til å være øl-tester på Aass bryggeri i Drammen.

Tekst: Ellen Balke Hveem

43

s42_43.indd 43

[m] 07.11.10 17.40

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Til sjøs Tirsdag 3. september 1643 Nr. 8 Årg. Over gjennomsnittet Løssalg: 3 gullmynter og et trebein

987 lesere med bart

ÅrskavalQvale

SNIKISLAMIFISERER NHH RS-representantene Salibaba Koncurs og Ninazi Kobrabandeh vil revolusjonere NHH med halal-kjøtt og Sharialoven.

–Islam er den religionen som vokser raskest i verden. Det er bare et tidsspørsmål før vi alle er muslimer, sier Salibaba med hevet stemme.

Gudbrand på Symposion: —Hva skjer med at hele NHHS plutselig drikker rødvin?

På en benk utenfor skolen legger han ut om Representantskapets planer for hvordan NHH skal bli den beste økonomiskolen i hele verden.

–Se på Ninazi. Hun er et godt kvinnfolk. Hun vasker hus, lager mat og føder unger. Det er bra. Men hun har ikke noe på Service å gjøre. Der bør kun de skarpeste av de skarpe være, og det er hun ikke, forteller han med store øyne.

Gudbrand på valgshowet: —Hahaha, de heliumsballongene vi får gjennom Peppes-avtalen er jo bare helt fantastiske! Jeg tror jeg må tilbake på KS-kontoret og hente meg en til. HELIUM!!

INNFØRER SHARIALOVEN

At bare menn skal få lov til å gå i forelesning på Service er kun ett av mange radikale forslag RS har fremmet denne høsten. Å skrive Sharialoven inn i Loven om NHHS er et annet mål de har for øyet.

Den skal finskrives i juleferien, da verken Ninazi eller Salibaba feirer jul.

–Det eneste positive med julen er at det er så billig marsipan. Salibaba elsker marsipan. Men ikke marsipangris da. Vi spiser jo ikke gris, forteller Ninazi.

SKUMLE PLANER: Salibaba Koncurs vil ha halal-kebab i SIB-kantinene. Her avbildet sammen med en av hans mange koner, Ninazi Kobrabandeh.

Rent praktisk forteller de at lovendringen ikke får store konsekvenser i det daglige.

–Kvinner nektes selvfølgelig adgang til FM, Klubben blir bønnerom og kantinene vil servere halalkjøtt. Ellers blir det meste som før, lover Salibaba.

samtalen og lener seg over Ninazi for å rette på skjerfet som dekker deler av ansiktet hennes.

–Da jeg stilte til valg i vår fokuserte jeg på økt synlighet, men det er viktig å presisere at dette kun gjelder menn. IKKE kvinner!

IKKE-ETNISK RS

LITE MOTSTAND

Salibaba er assyrer og Ninazi er halvt iraner. Det gjør at hele 75 % ledelsen i Representantskapet er fra Midt-Østen, mot totalt 2 % i hele stud.nhh.

–Islam får mye dårlig omtale i media her i Norge.

Dere såkalte etniske nordmenn blir hjernevasket til å tro at det er den møkkete kristendommen som er tingen, sier Ninazi.

Salibaba stopper brått

Gudbrand på FM: —Nå er jeg lei. Drittlei.

Til helvete med hele langsiktighetsplanen. Nå går jeg hjem!

7 0835256027649838642

s44.indd 40

Nyheter N/A Annonser 8 Under nattbordet 90210 EtterBørs 7

NØKKELTALLENE

–Ikke snakk til mannen før jeg sier at du kan snakke til mannen, vrinsker Salibaba tydelig stresset. Han drar

–Islam virker veldig ... koselig og ... jeg synes det er bra .... med islam og sånn, stotrer han. Svetten renner.

Salibaba klapper han på skulderen.

–Godt gjort, din vantro hund. Du slipper pisken i dag.

TOMMEL OPP: Dole Hvermansen stiller seg 100 % bak forslagene om å islamifisere NHH.

Børsen opp 100,000%

Lesesalen på Merino + 448 studenter

KS-Gudbrand + 1 grisedrøm

NHH + 753,5 barter

K7 Bulletin - 100 000 i inntekter

NSEBA - 2 ord takk!

NHHS - 35 tillitsvalgte

Velferdstinget Nye KS NHH Club Klubben Neandertalere

Dole Hvermansen, styremedlem i RS tusler tilfeldigvis forbi. Han har tydelig noe han vil fortelle Salibaba.

–Jeg har sjekket litt rundt. Det er ikke så god stemning for å gjøre om Klubben til bønnerom likevel, forteller han uvitende om intervjuet.

frem et AK-47-gevær for å vise at han mener alvor.

Dole stilner.

- gehør +/- 1 strategi + 1 risikoprosjekt - Øl - enda mer IQ

NU + 1 pinlig telefonsamtale K7 Bulletin - 1 tulletin Norge og Sverige + 10 års overvåkning KS-Maren + 1 hemmelig Apple-avtale MS - 3 redaktører (salen neste)

66 6 66

07.11.10 21.03