K7 Bulletin nr 01 - 1996

2

Tirsdag 30. januar

1IC7øÆlllet.n

1IC'7E6&1II~~'...

Etablert 1964

V

Kollektivet

ed immatrikulering ved Norges Handelshøyskole blir alle studentene automatisk innmeldt i Norsk Studentunion (NSU) . Et medl emskap som må sies opp av den innmeldte to ganger før han er endeli g ute av organisasjonen.

U

tvil somt arbeider Norsk Studentunion for en rekke saker som studentene, på kort og lang sikt, har stor gl ede av. Det er også klart at det kollektive medlemskapet gir organisasjonen en større tyngde enn den ellers ville hatt. Er NSU-ledelsen et speil bilde av studentmassen, eller er NSU en organisasjon for spesielt interesserte og politiske aspiranter?

Den katastrofalt svake deltagelsen ved valgene til studentparlament i Bergen bekrefter dessverre dette.

V

i har aldri trodd på koll ektivet som institusjon . Kollektivt medlemskap i NSU frarøver studentene deres demokratiske rettigheter. Endog deres rett ti I å melde seg inn i NSU. Det er faktisk umulig å tilkjennegi støtte til NSU ved å melde seg inn i organisasjonen . Dessuten er det galt at personer som er ueni ge i organi sasjon ens mål og midler skal være medlemmer.

F

rivilli g medl emskap i Norsk Stud entun ion v i I være ti I gagns for både stud entene og NSU . En av hovedoppgavene for det nye arbei dsutva lget i NSU bør derfor være å bringe demokratiet tilbake i stu dentpolitikken.

Flere gloseprøver?

Etter at den nye studieordnin gen ble innført har tydeligvis fag l ig stab . i oppti I ganske mange fag fått større og større problemer med å finne eksamensoppgaver. Mirakelløsningen har de I ikevel funn et: Slå opp i stikkordsregisteret bak i læreboken, finn x antall ord og sett dem inn etter mønsteret «Hva er .... ?», «Defi ner .. .. !» , «Forkl ar beg repet .... !>, ell er noe i den stilen. Enkelt og greit!

Problemet er bare at denne prøvefo rm en er mer velegnet for sjettek lass inge r en n ved et akademi sk studium. Hvordan tror en professor at han skal teste kunnskapene i et stort pensum ved å plukke ut 10 tilfeldige ord til gloseprøve?O g er det viktigere å kunne ordforklaringene i «Basi c Marketing » og «Economi cs » enn å lære fagfeltene markedsfø rin g og samfunnsøkonomi ?

Studentene vil sannsynli gvi s oppleve at denne form en for detaljkunnskap er svært lite anvendeli g i nærin gsli vet.

Utenfor skolen er det langt viktigere å ha oversikt over de store linjene, ordbok er jo uansett tillatt hjelpemidd el all e andre steder enn eksa mensbordet.

Spørsmålet er også hvilken type studenter NHH ønsker å prem iere. Dersom målet er noe annet enn masseproduksjo n av A4-studenter med eno rme ferdigheter i oppgulping av all erede produsert m ateri ale, er det grunn til å sette spørsm åltegn ved den overdrevne testingen av disse ferdighetene til eksamen. En vitenskapelig høyskole burde i langt større grad gi honnør for evne til kreativitet og egentenknin g.

Helge A Nordahl

I tenkeboksen

~~

NHH-mann/-økseskaft

I

Stump røyken?

dagens avis kommer det frem at Merinokanti nen mu I igens slett i kke bryter den nye røykeloven likevel, slik enkelte hevder. Men deter likefullt et faktum atde åpne arealene av kantinen kan sjenere de studentene som ikke røyker Skadene ved passiv røyking er grundig dokumentert, og slik kantinen er .lagt opp idag er det ingen tvil om at enkelte ikkerøykende studenter blir rammet. '

M

an bør nå legge forholdene til rette for å unngå at passiv røyking kan forekomme. Men det er også vikt ig at fo rholdene for røykerne legges til rette. En heksejakt på røykerne er ingen tjent med.

Vi forventer derfor at Studentsamskipnaden i Bergen legger til rette forat både røykere og ikkerøykere kan nyte sine måltider i kantinen , med eller uten sigarett til kaffen.

S

tudVest melder at posen fordyrer semesteravgiften med seksten kroner. Og StudVest fordyrer den med 27 kroner.

Det er ikke all kommunikasjon oss men nesker i me ll o m som er like interessant. Heller ikke blant NHH-studenter. Mye av vår dialog er bare en haug dårlige fraser, spesielt når man ikke har møtt hverandre på en stund.

For eksempel på Homecoming n.å etter ferien er gjerne en o rdutveksling som følgende:

Slik spør den ene ut den and re, og så skifter man roller.

Til slutt tar man en skål og går videre til neste kjipe utspørring. Ofte er samtalen så tom at man kun ved hjelp av litt høy musikk og noe promill e i utspørrerens blod, overhode ikke trenger å svare på spørsm ålene, men si noe helt annet uten at han/ hun reagerer :

-Godt nytt år!

-Godt nytt år!

-Ja, godt nytt år!

-Ja, godt nytt åL

-Har du hatt det fint i julen?

-Har du hatt det fint i julen?

-Ja, det var deilig med litt fri . Jeg var skikkelig drittlei etter eksamen.

-Nei , ikke særlig . Resten av familien omkom i en bilulykke lille julaften ,. . i·'

-Gikk det bra?

-CJkk det bra?

-Ja .... jo, En gikk bedre enn forventet, en dårligere og en sånn som jeg trodde. ,

-Nei, som sagt, de døde alle sammen.

-Tror du du skal ta opp noe da?

-Ja, et lån for å dekke begravelsesutgifte[le.

-Jeg vet ikke om jeg gidder. Jeg skal allerede ha fem eksamener til våren, men jeg får se. '

-Jobbet du noe i julen ?

-Ja, en ukes tid i DNB

-Tror du du skal ta opp noe da ?

-Jobbet du noe i julen?

-Da jeg ikke fikk lån, måtte jeg skaffe meg en jobb fort.

Det eneste som fantes var avisruter. Jeg gikk med tre morgenruter og tre aftenruter med Aftenposten

. -Var det noe studierelevant jobb ?

-Var det noe studierelevantjobb?

-Ja, jeg drev med kredittvurdering av lånekunder. Det samme som i somm'er.

-Ja, det va r alltid noen aviser tilovers, så jeg kunne lese økonomisidene i morgennummeret hver dag.

-Stilig. Da har du hvertfall et ben innenfor.

-Stilig. Da har du hvertfall et ben innenfor.

Henrik Stub Aune HeJleveien 30 5035 Bergen·Sandviken Telefon: 55 25 80 07

Ansvarlig reda ktør : Thomas Frantsvold

Reda ktører : Helge A Nordah l Arne Magnus Rise

Jou r nalister : He nrik Stub Aune G uro Steine Øy stein Sjølie Christ ine Aksel sen

Joachim Wingerei Jon Ingar Olsen

Fotografer: Jan Sølve Borlaug Marianne Han sen Ma rtin NagelI

Jarle Veierød Per Chr. Wollebæk Lotte Kn udsen Monica P. Pamer

Ann onsepriser: Ek sterne:

Øko :

1/4 side - kr. 1500.1/2 side - kr. 2500.1/1 side - kr. 4000.-

Thomas Berge

Interne:

Freelance: Tom E. Jensen Ketil Jørgen sen Liv RaaulTI

Oppl ag : 2000

1/4 side - kr. 400,1/2 side - kr. 600.III side - kr. 1000,-

Interntelefon: 208 Fax: 55 95 11 21 e-mail : stfhuJle @dehet.nhh.no

Layout: Grafi sk Senler NHHS Cato Gj ørven Espen Larse n

Bulle kommer ut annenhver tirsdag .

Frist for innlevering av stoff er fredag før kl. 1700.

Espen Ekornrød

Stoff leveres helst på diskett. }4~ o tosa t s :

Grafi sk Forum N S Try kk : Med iatry kk AlS

, l Ved sensuren i markedsføring har to kandidater fått halvert karakteren på grunn av feil føring i regnearket der de summerte delkarakterene for å komme frem til en totalkarakter.

-Jeg syntes det hadde gått svært bra, derfor ville jeg få en uttalelse fra sensor hvorpå feilen ble avslørt p å stedet, sier førstekullisten Arne Magnus Rise.

Av Henrik Stub Aune Det er ved kontrollen i føringen av delkarakterer feilen har oppst ått. I Rises tilfelle h a dde den interne sensoren gitt en karakter for hele oppgaven, mens den eksterne ga tre karakterer, en for hver oppgave.

Prosedyren på instituttet er slik at to sensorer gir tre ka-

Tirsdag 30. januar 3

ara -Det er mange som h ar god nytte av å høre hvordan de har gjort det på de forskjellige oppgavene, selv om de ikke vil klage. Han legger til at det er ingen som bør være t ilfreds med karakterer under fire.

Nye rutiner?

Falkenberg sier at de n å m å gå igjennom rutinene på instituttet slik at feil av denne typen ikke gjentar seg.

Best tror h an dette k an gjør es ved at man sorterer ut de m ed utydelig skrift tidlig i sensuren slik a t ent en førstes ideeksemplaret kopieres før det sendes til ekstern sensor, eller at kandida t en k ontaktes og skriver sin besvarelse inn på P C, noe instituttet allerede har praktisert flere ganger.

Førstekullisten Arne Magnus Rise er rystet etter at karakteren ble halvert etter rot på instituttet. (Foto: Jan Sølve Borla ug) rakt er er hver. Disse sek s blir vektet etter den prosentandelen som er satt på eksamensoppgaven og deretter delt på sek s.

Følgen for Rise var at fire karakterer ble lagt sammen og vektet, men ble delt igjen som om det var seks karakterer.

Grunnen til at den ene sensoren bare ga en karakter for hele oppgaven skal ha vært at gj enparten av besvar elsen var så utydelig at han m ått e myse seg gjennom oppgaven. Han fant det av den grunn best å bare gi en karakter for totalinntrykket.

Utydelig skrift Den andre kandidaten hadde fått karakter null av den ene sensoren (som for øvrig ikke var den samme som i fø rstnevnte tilfelle) fordi han ikke kunne tyde den gule kopien. Sensoren la da prøven til side for å få tak i en annen kopi av besvarelsen.

Dette ble imidlertid ikke gjort.

Resultatet var at det ikke ble ført inn noen karakterer fra denne sen soren i det nevnte r egnearket . I praksis ble det som om kandidaten har fått karakteren null. Sensoren var dessverre ikke tilgjengelig for kommentar, men kurs-

ansvarlig Falkenberg mener å huske at noe var blitt gjort for å få tak i en leselig besvarelse (leselig besvarelse kunne f.eks . være orginalen som ek st ern sensoren hadde brukt).

-Likevel h ar det ikke blitt r ett et opp i regnearket, noe som rett og slett er en tabbe, sier Andreas Falkenberg.

Klagerush?

Falkenberg er ikke beskymret for hvilken pågang for sensurbegrunneIser disse to tilfellene kan føre med seg. Selv tar han gjerne imot studenter som vil ha begrunnelser.

Helst ønsker han at studentene skriver h ardere og tydeligere.

For at studentene skal få tid til dette kan de gjerne få fire istedet for tre timers eksamen uten økning i oppgavemengden . Bulle spurte sporenstreks om han tar utfordringen og foreslår utvidet eksamenstid i "Programutvalget for Siviløkonomstudiet", som er høyeste myndighet i slike saker.

-Den utfordringen tar jeg gjerne, sa Falkenberg.

Så får vi se om markedsføringseksamen kan bli mindre stress i fremtiden.

Arne M. Rise er medlem av redaksjonen. Red.

Gauss-kurven holder stand Etter de lange køene av førstekullister utenfor Aud. Max i høst-semesteret å dømme, skulle man kanskje tro at 95-kullet ved NHH skulle være i stand til å lure den meget omtalte og fryktede Gauss-kurven. Bulle avkrefter herved at dette har inntruffet.

Av Per Chr. Wollebæk Mange førstekullist er gikk vel til eksamen 6. desember 1995 med en litt spesiell følelse i magen. Hvordan ville man klare seg i forhold til nye og antatt skolefli n ke me d stu denter?

Hva er en god k a r a kter? En drøy måned etter første eksamen for førstekull var det klart; gjennomsnittskarak-teren i både internregnskap, markedsføring og matematikk lå mel-

regnskap seg ut m ed de best e resultat en e. Godt under ti prosent fikk strykkarakter, og sju av de omkrin g 350 besvar elsene i dett e faget ble honor ert m ed b es t e karak te r .

Gjennomsnittskarakter en var 4.80. Matte hadde derimot høyest e strykprosent, m en besvarelsene var tydeligvis allikevel _ j evnt over bedre enn i marlom fire og fem . Med andre ord kedsføring, hvor gjennom-snitthøyst ordinære resultat er. De ska rakteren var svak e 4.23. fleste har vel derfor nå fått en viss pekepinn på hva som kreHåp ved kontinuasjon. ves til eksamen ved NHH, og Blant andre ble fagene hvilke justeringer som eventuorganisasjon slære og databeelt kan gjøres før vårens eksa- h a ndling tatt opp igjen aven men er. del eldre student er. Ikke en eneste strykkarakter ble gitt i Best i int e rnnoen av disse fagene , selv om regnskap. det ikke akkurat var skremAv de tre eksamenene som de mende mange karakterer over fleste førstekullister avla før laud å spore. Vi får håpe at jul, skilte eksamen i interndette betyr at det er godt håp

Karakterer over seks ble høsten '95 ikke tildelt noen innleverte eksamensbesvarelser i databehandling.

(Foto : Espen Schulstock) om å bestå en kåntinuasjonseksamen for de fra førstekull som må ta opp igjen fag, selv

om kanskje ett eller flere av høstens resultater var ganske begredelige i utgangspunktet.

4

1IC7ø..,I_~I"

Tirsdag 30. januar

,

Endelig eksternt:

asero Konse rnsjef Svein Aaser og direktør Karin Joys Vabø blir nye faste representanter i Kollegiet på NHH. Med seg som vararepresentant harde blant annet Alf Hildrum, direktør i Arbeiderpressen.

Av Thomas Frantsvold Den nye universitetsloven som ble vedtatt høsten 1995 krever nemlig at det også skal være eksterne representanter i Kollegiet ved NHH. Handelshøyskolen har derfor gått til næringslivet. Konsernsjef i Hafslund Nycomed, Svein Aaser og konstituert adm.dir. i Vital, Karin Joys Vabø, blir de

Hvordan skal den nye Røykeloven gjelde i kantinen på Merinobygget?

Det eneste sikre om den saken er at den er særdeles usikker. For øyeblikket ser det ut til at det stadig vil være tillatt å røyke der.

"C{;)eloitte §' 'Touche?

Ja, jeg har hatt begge d eler, jeg."

l

nye faste representanter i Kollegiet. Etter DnBs oppkjøp av Vital går Vabø tilbake til sin gamle jobb som leder av kapitalforvaltningen i selskapet.

Erfaring De to fremstående representantene fra norsk næringsliv bringer med seg svært god erfaring til det ellers meget teo-' retisk orienterte miljøet på NHH. De to lederne har erfaring fra verv i en rekke norske bedrifter.

Internt Tidligere har NHH vært kritisert for å holde en for intern profil når det gjelder rekrutteringen til de tunge vervene.

Rektorvalget ifjor fulgte den tradisjonelle veien med valget av Carl Julius Nordstrøm fra Institutt for regnskap og revisjon. De forrige rektorene, Leif B. Methlie og Arne Kinserdal, var også hentet fra de interne rekkene på høyskolen.

, ID

Svein Aaser og Karin Joys Vabø er de nye eksterne kollegierepresentantene på NHH. (Foto Jan Sølve Borlaug)

or u

Av Øystein Sjølie Debatten når store høyder og dypt lavmål når røyking er temaet. Sinnene settes i kok, og alle er sikre på at de har rett.

Så også blant profesjonelle, Statens Tobakksskaderåd og Sosial- og helsedepartementet har faktisk ulik oppfatning.

Pro Røykelovens §6, annet ledd, sier: "Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse." Sosial- og helsedeparte-

Røykerne kan enda nyte sin nikotin i kantinen på Merino.

(Foto: Jan Sølve Borlaug) gen ligger at Merino og Nybygmentet mener det er denne bestemmelsen som må gjelde her. get er. for langt unna hveranVi har vitterlig to kantiner på dre.

NHH-området, hvorav den ene Demokratisk er totalt røykfri.

Kontorsjef Erik Lundberg sier at en skillevegg ikke er aktuContra Cateringdirektør i SiB, Fredrik elt, men at han ønsker å foreKlohs, er imidlertid aven an- legge saken for studentene selv.

- Det virker som om det uteluknen oppfatning.

- Jeg har rådført meg med kende er studenter som bruker kantinen , så på meg vil det Tobakksskaderå det, og de mevirke unaturlig å presse et vedner det må innføres røyketak ned over hodene på dem. At forbud på Merino sålenge ikke reglene er såpass vide som i det ikke bygges en tilfredsstillende skillevegg. Skolen er ikke dette tilfellet taler også for at vi skal prøve å være demokravillig til å betale for det.

Til grunn for denne vurderintiske, avslutter Lundberg.

, , en l as on e Et halvt år etter åpningen av Nybygget står kontorlandskapet fortsatt uten ventilasjon, og frustrasjonen brer seg blant utvalg og interessegrupper.

- Vi forstår godt at dette er en uholdbar situasjon, sier driftsleder Kåre Leknes.

Av Helge A Nordahl I forbindelse med oppføringen av Servicebygget ble hele ventilasjonssanlegget for kontorlandskapet brutalt murt igjen. Dette har gjort at det i dag ikke er luftgjennomstrømning i kontorene.

- Suget mangler fordi viften på NU-kontoret er frakoblet, forteller Leknes.

Ulovlig I den grad det foregår lønnet arbeid, vil forholdene i kontorlandskapet klart rammes av

arbeidsmiljøloven, noe som bekreftes av teknisk ansvarlig: - Sannsynligvis skulle alt vært stengt.

For lønnet arbeid er reglene svært klare: "Det skal særlig sørges for at klimaet er fullt forsvarlig med hensyn til luftvolum, ventilasjon, fuktighet, trekk, temperatur o.l," slås det fast i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder ikke direkte for ulønnet arbeid, men lønnet arbeid i lokalene til f.eks. Grafisk Senter og SBT er neppe lovlig.

Uklare forhold Arbeidsgiverforholdene er imidlertid svært uklare. Internansvarlig i NHHS, Bente Kari Sletten, er enig i at NHHS står som arbeidsgiver, men hun mener det er lite hun kan gjøre.

- Vi mangler både midler og anl~ning til å foreta innredning av kontorene. Dette må være NHHs ansvar. .

- Helt håpløst - Arbeidsforholdene er under enhver kritikk, mener Stian Eide i Grafisk Senter. På Grafisk mangler ventilasjonen totalt, og det elektriske anlegget er uholdbart.

- Det mest prekære er at vi ikke har ventilasjon. Luften er helt håpløs her.

ses

Midlertidig løsning?

Fordi hele kontorlandskapet skal bygges om til sommeren er det vanskelig å bygge en permanent løsning nå.

- Men en provisorisk løsning vil kunne utføres relativt raskt med en fagmann, sier Kåre Leknes som står klar til å gjøre noe dersom det blir vedtatt av administrasjonen.

- Det viktigste må være luft inn til kontorlandskapet. Midlertidige løsninger på hvert kontor blir for dyrt.

Den endelige kalkylen vil han ikke gå inn på, dette må selvfølgelig kalkuleres først.

Styret maktesløse?

- Det er ikke så mye vi kan gjøre med situasjon, mener Bente Kari Sletten i Værbitt. - Vi snakker med administrasjonen, og lover selvfølgelig å se på saken.

Foreløpig er de største forhåpningene knyttet til at noe skal skje i sommerferien.

- Midlertidig kan jeg bare råde alle til å gjøre som NU, sett inn en vifte, oppfordrer Bente Kari.

Driftsleder Kåre Leknes mener forholdene i kontorlandskapet er uholdbare.

(Foto. Martin NagellJ

Avviser kritikken Studiesjef Kurt Petersen er ikke villig til å ta kri tikk for administrasj onens behan d ling av k onto rlandsk apet.

- Studentene må b are smøre seg med tålmodighet, sier han.

planlagt kom på 50 000.

- Dette er for dyrt for noe vi allikevel må rive ned om et halvt år.

Teknisk er denne løsningen fullt mulig, men Petersen mener dette er et spørsmål om kostnader.

HAR SVAR: Kurt Petersen tar ikke selvkritikk for behandlingen av kontorlandskapet.

(Arkivfoto: Espen Schulstock)

§8

Avviser ansvar

- Stort sett er det frivillig arbeid som foregår, og dette rammes ikke av arbeidsmiljøloven, sier studiesjefen på spørsmål om NHH bryter loven.

- Hva da med lønnet arbeid i SBT og Grafisk Senter?

- Dette arbeidet foregår ikke i regi av NHH, det er studentforeningen som står som arbeidsgiver.

gJS$,dJIl!lp. g<1l1llfenlkhikt (jll rene'~ at fi~r~ll_gcll

r~

Av Helge A Nordahl Studiesjefen lover at ventilasjonen vil være på plass etter ombyggingen som skal foretas i sommer.

- Vi har lagt ned betydelige ressurser i det tekniske anlegget, og alt er lagt til rette for å bygge om kontorlandskapet til sommeren.

Provisorium dyrt Kurt Petersen forteller at den midlertidig løsningen som var

"Veloitte ~ 'Touche?

Jeg tar heller en cafe ." au latt.

-·mør!æ""~

frir å hindre uh::ldig"

6

'lIrsdag 30. januar

o

•

ar l

er synd at de to studentene ikke får delta i SOS, og k an i utgangspunktet ikke se n oen store problemer med å ta opp disse studentene i kor et, spesielt siden SOS ikke kjører noen utpreget "norsk profil".

Nylig ble to utvekslingsstudenter her ved NHH nektet medlemsskap i blanda koret SOS, nettopp fordi de er utvekslingsstud enter. Ikke ov erraskende er disse to studentene skuffet over denne avgjørelsen.

Vanskelig avgjørelse

Av Per Chr. Wollebæk -Vi h adde ikke ventet å møte et SOS synger p å engelsk, men utvekslingsstudentene er ikke velkomne til å være med. så snevert syn på ting her på skolen, sier en av utvekslings- der, ifølge SOS, er flinke til å at koret ikke ønsket å ta opp kelte medlemmer i koret om at studentene. Saken har sin baksynge. medlemmer for en såpass kort et to-språklig miljø ikke ville grunn i at SOS søker nye medtidsperiode som det ville ha «gagne koret nevneverdig».

Overraskende lemmer nå i vårsemesteret. Invært i dette tilfellet, da de i øyteresserte blir bedt om å møte D e to nevnte utvekslingseblikket har nok medlemmer, Integrering vanligvis studentene hadde et godt h åp og primært var interessert i å bra til opptaksprøver, og i følge SOS om å bli tatt opp som medlem- knytte til seg medlemmer på Internasjonalt kontor kan forer ikke tidligere erfaring fra telle Bulle at de til vanlig symer i SOS, i og med at de ble lengre sikt. korvirksomhet nødvendig.

At man ikke ønsket å måtte nes integreringen av Blant de få ting som derimot invitert til opptaksprøver. utvekslingsutvekslingsstudenter fungerer Overraskelsen var ihvertfall instruere kreves ifølge SOS ~ egne oppstudentene på engelsk under meget bra på NHH. Uten at de stor hos disse; da de etter rimeslag, er blant annet at man har lyst til å synge andre steder enn lig grundige og vellykke d e øvingene, var et annet argu- sitter inne med alle avveininment for å ikke gi disse studen- ger som er tatt i denne saken, opptaksprøver, ' i ' brevs form i dusjen. Man har nå tydeligvis innført et ~illeggskrav om at , ,fikk melding om at de , etter : tene"en m uligheten til å få ta synesJnternasjonalt kontor det aktivt del i korets aktiviteter. avstemming blant medlemman ikke kan være En annen årsak til en viss mot m en e i· SOS, dessverre ikke utvekslingsstudent for å bli.tatt i k oret , se lv om d e t o ville blitt tatt opp SQrp. medlem- _ vilj e· mot disse t o ,uty,e kslin gs- . m er likevel. Begrunnelsen var studentene, var frykt hos enutv:ekslingsstudentene det gjel-

Kjetil Skjåk i SOS sier at det var stor tvil i koret om hvorvidt man skulle ta opp disse studentene eller ikke, - Avgjørelsen om ikke å gjøre dette ble tatt med knappest mulig margin, sier han. Meningene var svært delte omkring situ asjonen, men at SOS som nevnt primært var ute etter nye m edlem mer som ville kunne være en ressurs på lang sikt, og at dett e fikk avgjørende betydning.

Skjåk poengterer at SOS tidligere har hatt utvekslingsstudenter som medlemmer. Det var altså en helhetsvurdering av situasjonen som førte til at de nevnte utvekslings studentene ikke ble akseptert som medlemmer i SOS. Styr et i NHHS sier at siden SOS ikke er et underutvalg i NHHS, men en interessegruppe, er det fullt og helt opp til koret selv å ta de avgjørelser de m åtte mene er til beste for koret, og 'ønsker derfor ikke å kommentere saken utover dette.

opP

,.,

~

"i

Uttalelse fra Styret i SOS Mahdag 22.01.96 hadde SOS - besetningen tre dj e kullister et n-ødskrik fra Bergen - oppsom slutter i koret et ter inne- , tak:for nye medlemmer. I etter- værende eller neste semest er. tid -er vi blitt presentert fo r - KoIiklusjont'm på dette må' bli' skjellige synspunkter på dette at det var svært viktig fo r koopptaket fra ulike personer, og ret å ta inn nye me dre~merC vi øhsker derfor å komme med som kunne synge i koret ett år følgende opplysnin ger: eller mer, selv om det ikke ekSOS h adde før opptaket 25 ak- sisterte ,reelt behov fo r n y e tiVE) m edlemm er, og på bakm edlemm'e r dette sem est er et. gruhn av dette hadde vi ikke Ved opptaket ble følgende kribehov for nye m edlemm er i det , t e r ie r vektl agt: san g hele tatt . Imidlertid er en stor ferdigh eter, motivasjon, hvor del , av den n åværende k or~ ,lenge kandidatene hadde forut- ,

"C{)elo lue ~ 'Touche?

Jf, jrg syn tes c{)e sa dlÆSj!"

,

setn~nger

for, å være med i kor et IP.m., p isse kriterieIl,edan~ n et Em totalvurdering for den enk elte kandidat.

Irmad i ~oret fører vi en demokratisk 'linje,hvor viktige b.e~ slut ninger avgjøres' ved '·a:v~ ' <" stemming. Ved vurderin g av nye kandidater blir def disku~' tert om han/hun skal tas opp eller ikke. I denne sam m enh eng blir et mangfold av argu, menter presen tert, som hhv. _ bifalles eller forkastes av resten av koreLDet m å imidlertid presis'eres a t diss e argum enter st år for den enkelte og p å ingen måte kan tolkes som repre'se'n tativt for koret som helhet.

Oppsum m ert hadde koret ved dette opptaket behov fo r medlemmer som kunne være i koret ett år eller m er. Derfor ble dette kriteriet denne gang tillagt større betydning enn vanlig.

Inn legget ble levert redaksjonen etter at vi hadde' , intervjuet Kjetil Skjåk i SOS. R ed.

•

Int~'jo!~k~~x~~!!~Bt",jon;

av student er er mye mer omfattende enn at 'man SKal til- " egne seg rent faglige kunnskaper. Knytting av nye kontakter og skaffe seg kjennskap til landets :kultur er ansett som. minst like viktig.

De fleste underutvalg og interessegrupper her på skolen blir for h å pentligvis sett på som åpne og trivelige miljøer med stor takh øyde . Det er ofte ikke ' id eelt å ta opp m edlemmer som man vet vil forsvinne etter bar e et halvt år. I noen si- " tuasjoner vil det likevel være ønskelig å la slike hensyn vike.

Dette er en slik situasjon.

Selvom det ville føre til et tospråklig miljø i gruppen, kan vi ikke se at det skulle være et uoverkommelig problem. Alminnelig folkeskikk , og ikke minst gjestfrihet må veie tungt når man skal integrere utvekslingsstu dentene studentmiljøet vårt.

Man kan jo t enke seg selv i en

ut-

på veksling i et fr~mmed land. Det vil for de fleste~være naturlig å søke kontakt, bl.a. ved å bli med i organisirt e studentaktiviteter. Å bli nektet adgan g til det sosiale liv fordi man skal reise hjem snllrt, evt. at man ,ikke. beherske~ språket perfekt, Vil være svært skuffende, selv om man kan ha en viss forståelse for de r asjonelle argumentene. Man forventer at man blir tatt litt ekstra vare på, og at verten e strek~er seg litt for å legge forholde~e til rette.

Dette bør også forventes av oss.

Vi inviterer utenlandske studenter hit, og b ør absolutt ønske dem velkomm en, også i prak sis. Om dette medfører litt hodebry, og også noen praktiske problemer, bør det utvises fleksibilitet i slike spørsmål.

La oss for fremti den håpe at utenlandske studenter ønsker å studere ved Norges Handelshøyskole. De representerer en stor ressurs for studentmiljøet.

Tirsdag 30. januar 7

, na sru Iner

es

- Det er overmåte viktig at alle underutvalg og interessegrupper søker om støtte direkte til Kulturstyret. Dette er penger vi ikke har råd til å gå glipp av, sier styreleder Jonas Karlsen.

Av Øystein S,jølie Tidligere fikk Styret tildelt penger på vegne av studentforeningen. Styret drysset så disse ut over foreningen to ganger i året. Ifjor fikk NHHS tildelt 63 000 kroner til broderlig deling mellom underutvalg og interessegrupper. Dette er nå endret.

Interessegrupper Ordningen nå er som følger: Interessegrupper skal søke om både drifts- og prosjektstøtte direkte fra Kulturstyret. Til begge deler skal det søkes på et standard søknadsskjema.

- Dette søknadsskjemaet skal alle interessegrupper og underutvalg ha fått, men hvis jeg i farten skulle ha glemt noen, må de komme og si ifra til meg snarest, sier Karlsen. Les også den

vedlagte instruksjonen nøye, legger han til.

15. februar - Søknadsfristen for driftsstøtte er 15. februar. Ingen søknad betyr ingen penger, enkelt og greit, advarer styrelederen.

Hvis alle søker har vi en god mulighet til å tjene på denne ordningen, men som sagt; det må søkes.

- En søknad skal inneholde et regnskap og et budsjett. I tillegg er det neppe noen ulempe å legge ved en begrunnelse. I Kulturstyret sitter seks faste medlemmer, og bare en av disse er fra Handelshøyskolen, så en presentasjon av seg selv er nok lurt.

Underutvalg For underutvalg er saken litt annerledes.

- Disse søker til Styret om driftsstøtte, da vi søker på vegne av hele foreningen. Når det gjelder prosjektstøtte skal det søkes direkte til Kulturstyret, fortsetter han.

Prosjektstøtte kan det søkes om hele året, både for underutvalg og interessegrupper. Typiske prosjekter kan være UKEN, seminarer eller spesialbestilte forelesere.

Store penger I år har Kulturstyret fått 700 000 kroner til fordeling på alle studentaktiviteter i Bergen.

- Det er helt klart store muligheter for oss. Jeg er overbevist om at stud. NHH er mer aktiv enn gjennomsnittet, sier styrelederen. Dette nye systemet kan slik sett virke favoriserende for oss, idet man tildeler penger etter aktiviteter, ikke antall studenter. Det er selvsagt ikke garantert hvordan dette vil gå, men jeg kan ikke få lagt nok vekt på hvor viktig det er at alle søker. Det verste som kan skje er jo at man får nei.

Leder i styret NHHS, Jonas Karlsen, ser muligheter i den nye søknadsordningen til Kulturstyret. (Foto: Bullearkiv)

Ar/hur Andersen y /er tjenes/er innen revisjon og økonomisk rådgivning. Fler/allet av våre over 200 an.mlle er u/dannet .wm siviløkonomer.

KomiUlen/tjenes/er innen ...Ira/egi, organi.'iasjon og informasjonsleknologi /ilbys gjennom vårt søs/ersel...kap Andersen Consulting. Spesialisert skallerådgivning tilbys gjennom Advoka~firmae/ Arthur Andersen & Co. ANS. Samlet er vi ca 600 ansalle med kon/orer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

ARTHUR

ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN &. Co

SC

Vi har et nært samarbeid med Andersen Worldwide som teller ca. 82.00() personer,jiJrde// på 361 kontorer i 76 land. Våre ansalle og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom et syslematisert, internasjonalt videreutdanl1ing...program og deltagelse på varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning V årt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen økonomisk og finansiell rådgiv ning og omfatter reorganiseringer, verdivurderinger, oppkjøp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m . Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styri ng og prosessforbedringer sam t annen rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen drift, regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping.

Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, sm_å og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsakelig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikl ing. A Ile medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland, Spania og USA.

Ønsker du å vite mer om Arthur Andersen, kontakt Jon Steinar Danielsen eller besøk oss på Internet. http://www.ArthurAndersen .com

DD (~) DD

Arthur Andcrscn & Co. Dranllllcnsv. 134 Pil 22X - Skoycn 0212 Oslo Tlf: 22 'i2 XO 00

I

8

Tirsdag 30. januar

NHH og radikale styrer NSU Ingrid Fjeldsenden fra NHH ble med støtte fra ROSSO (radikale og sosialistiske studenters organisasjon) valgt til nestleder i AU. Er dette veien å gå for skape mer tillit til NSU i NHHmiljøet?

Av Arne Magnus Rise Den nye nestlederen i AU sier at arbeidet med å styrke NSUs legitimitet skal prioriteres høyt i året som kommer. Like viktig mener hun imidlertid det er å skape debatt og øke bevisstheten om hva NSU virkelig gjør for den jevne student. Dette gjelder ~pesielt i NHH-miljøet.

Uavhengig

IMP International Masters Publishers -Gruppen (IMF Group) har ca. \300 ansatte i 16 land og omsetter for 5 milliarder norske kroner. Gruppen utvikler og selger forlags- og samlerprodukter hovedsaklig via direkte markedsforing. Produktene har som formål å utdanne, informere og underholde mennesker.

IMP er i sterk ekspansjon og søker derfor 2 management trainees for trainee perioden 1996/97. Vår virksomhet i Norge drives gjennom datterselskapet Skandinavisk Presse AlS i Oslo.

ØKONOMER TIL CONTROLLING OG MARKEDSFØRING Vi søker nyutdannede siviløkonomer (eller tilsvarende) til vårt l-årige trainee-program som starter i august 1996. Trainee-programmet er et år i høyt tempo og med mye reisevirksomhet. Opplæringen er basert på jobb-rotasjon innenfor ulike avdelinger og i ulike land . Vårt konsernspråk er engelsk, derfor forutsetter vi at du behersker dette språket både muntlig og skriftlig. Kjennskap til et tredje språk er en fordel. \

Jobb beskrivelser: Markedsførings trainee: Du skal planlegge og gjennomføre markedsaktiviteter, samt teste, analysere og følge opp ulike marked strategier.

Controlling trainee Arbeidet er rettet mot controlling, hvilket innebærer at du i hovedsak kommer til å bli involvert i bokføring, rapporterings- og prognosearbeid, budsjetter, årsoppgjør og analysearbeid.

NHHstudenten Ingrid Fjeldsenden sitter sammnen med ROSSa i arbeidsutvalget til NSU

Fjeldsenden er i likhet med NHHs andre representant iAU valgt inn som politisk uavhengig.

- Jeg føler meg som en representant for NHH ja, men fordi det ikke finnes noen politisk profil i miljøet der, blir det ofte som å representere seg selv.

Hun har ingen dårlig samvittighet for at hun bidro til at ROSSO fikk rent flertall i AU. - Det viktigste er å få medinnflytelse, ikke om flertallet stemmer overens med flertallet i NHH-miljøet:

International Masters Publishers AB Attn: Mikael Paulson Box 814 S-20l80 MALMO-SVERIGE

Utjevning I året som kommer vil NSU fortsette arbeidet for å få åpnet universitetene', og på sikt også høgskolene. En ny sak er derimot ønsket om å innføre et system der høytlønnede akademikere, i tillegg til sitt eget, skal betale deler av studielånet til de lavtlønnede.

Topptung NSU har satt som mål at organisasjonen skal bli mindre topptung. Skolering av fagutvalgene skal prioriteres høyt, og målet er atAU skal være et ressurssenter for disse. Målet er å få alle til å fungere like godt som fagutvalget på NHH.

Kvinnekamp For å øke bevisstheten rundt NSUs arbeid vil de to AU-represent ante ne bl.a bruke FM-møtene aktivt. - Målet er å få i gang en debatt som leder til at studentene må ta standpunkt i viktige NSU -saker. I tillegg vil Fjeldsenden starte opp en kvinnegruppe på NHH. Målet med denne er blant annet å få imlført r a dik al kjønnskvot ering

Nye instituttstyrere Fra n yttår har alle instituttene ved skolen fått nye instituttstyrere .

Blant de nye styrerne finner vi Rolf Jens Brunstad (samfunn ), Knut Boye

(foretak), Jørn Rognes (orga nisasJon) og Arne Riise (regnska p og revisjon). Eneste kvinnelige instituttstyrer er Ingeborg Kleppe på markedsøkonomi.

Knut Boye er ny instituttstyrer ved Institutt for Foretaksøkonomi. (Foto: NHH-arkiv)

Til å begynne med blir kandidatene plassert i Malmo, Sverige, men trainee-programrnet innebærer også et utdanningsopphold i et annet selskap i IMP-gruppen (5 måneder).

Alternativer kan være New York, Sydney, Paris, London, eller Miinchen.

Er du interessert i å arbeide i et selskap med internasjonalt preg, og som kjennetegnes av dynamikk, fleksibilitet og kreativitet, er du velkommen til å sende til din søknad innen 25 . februar til:

ved vitenskapelige ansettelser på høgskolen.

"Veloiue §' '!ouche?

Ja, kom me / rem!"

Tirsdag 30. januar 9

Til topps i AIESEC Selgers marked F å selgere og mange kjøpere gjorde a t bokdagen i Aulaen ble preget av lavt tilbud og høy ett erspørsel.

- Jeg synes d e t var mye mennesker, og jeg er godt fornøyd, sier Helen Kronheim, leder i Fagutvalget.

Av Øystein Sjølie og Helge A Nordahl De to NHH-studentene Finn Erling Røgenæs (til høyre) og Linda Thorvaldsen er valgt inn i det sentrale arbeidsutvalget

til AIESEC-Norge. De to NHH erne tiltrer til sommeren.

Røgenæs vil være prosjektansvarlig i arbeidsutvalget,

mens Linda Thorvaldsen blir internansvarlig. (Foto: Martin Nagell)

Fagutvalget arrangerte torsdag i forrige uke bokdag i au- · laen. Det var andre gang dette ble gjennomført, men det var stadig for få selgere, særlig når det gjelder bøker for førstekull.

Kjøpere, derimot, manglet ikke.

Studenter fra alle kull og begge kjønn svirret rundt i skolens største rom på utkikk etter et kupp.

Markedssvikt?

- Jeg synes så synd på kjøperne, forteller Benedikte J akobsen (IlI) som ikke syn es hun klarte å utnytte mark e det. Derfor kj ørte hun ikke opp prisene.

- J eg tar stort sett halvparten

Høyrentefondet K-Pengemarked gir deg til ga ng til et marked med bedre betinge lser, med sparebe løp fra kr 10.000,,

Høy avkastning!

K-Pengemark~d har de siste syv dager (pr. 24.01.) gitt

4,8% omregnet til en årlig effektiv avkastning. Det årlige forvaltningshonoraret på 0,9% p.a. er da fratrukket. Renten i fondet vil kunn e variere noe fra dag til dag, men vil over tid følge pengemarkedsrenten.

Hi storisk har denne renten ligget 1-3°jo-poeng over innskuddsrente i bank.

K-Pengemarked har gitt 5,2% i avkastning de siste tolv månede ne.

K-Pengemarked investe~~r i ren tebæ rende verdipapi rer som sertifikater og obligasjoner med kort

God sikkerhet!

gjenstående.løpetid. Dette begrenser fondets risiko, og gjør K-Pengemarked til en trygg spareform.

Det er ingen bindingstid på sparebe løpet. Hele eller deler av beløpet kan tas ut og vil være disponibelt på få dager. Du betaler ingen transa ksjonskostn ade r i fond et.

Fleksibelt!

av nypris, og kanskje jeg slår av litt i sympati for kjøperen.

Benedikte påstår å ha solgt for over 1000 kroner, men hun er ikke kvitt alt.

- Boken jeg helst vil bli kvitt er denne lille h er, sier hun og trekker frem "Introduksjon til r egnskapssystemer", - eller kanskj e "Cost accounting". Den har jeg ikke lest!

Lite pruting Det var ellers særdeles lite pruting ved bordene, prisene var stort sett fastsatt. Det det ble forhandlet om, var om man i det hele tatt trengte bøkene.

Torgeir Skøien (Il) klarte å kvitte seg med en hel del ukurante engelskbøker (dog til den nette pris av 10,-).

- Jeg har solgt for 1200 kroner idag, og har blitt av med alt, bortsett fra noen databøker, forteller han.

Gøy med IT Mange kjøpere opplevde å være 'for sent ute til de få bøkene som ble tilbudt.

- Jeg gikk akkurat glipp av Kinserdal, sier Marianne N ærland (Il), som til gjengjeld sikret seg "Informasjonsteknologi" til en rimelig penge.

- Jeg tror det er en veldig god bok, sier hun med et snev av ironi i stemmen.

F ornøyd - Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, forteller Helen Kronheim. FU-lederen er godt fornøyd med oppslutningen om bokdagen, selv om hun innrømmer at det er spørsmål om hvor mange som fikk handlet det de ville.

- Oppmøtet blir gjerne bedre til høsten. Folk handler færre bøker midt i året.

Helen understreker at det viktigste er at tilbudet til studentene eksisterer. - Vi bare sørger for at initiativet blir tatt.

Kjøp og salg: De vordende krem merne prøver fortvilet å lære effektiv forhandlingsteknikk. Foto: Martin Nagell

I

K-Pengemarked forvaltes av K-Fondene AS, et datterse lskap i Kreditkasse n.

Kontakt nærmeste Kreditkas sen-filial eller rin g d irekte på te lefon 55 21 8600.

I(I(REDI~!~~!!~

-

"c{)eloitte <ff "!ouche?

JIlJor speller dern hen?"

10

Mer penger til studentforeningen Næringslivet bidrar som aldri før til å fylle opp NHHS' bankkonti. Styret har nettopp signert pizzaavtale med Peppe's og K7 Minutter henter antagelig inn hele 300 000 fra KPMG. Av Helge A Nordahl - Alle studenten e får 20% r abatt ved h enting, ved u tkjøring av minst to pizza og på restaurant e n e mandag-torsdag.

Dessuten tilfør es st ud entforeningen 50 000 i året, forteller ekst~l)an svarli g Ander s B rynild sen om d en toårige pizzaavtalen til NHH S. I tillegg får vi en rekke gratis pizzaer, interessegrupper og ~nderut­ valg k an få kreditt, og Klubben får eget pizzask ap.

- Det siste var en stor suksess på homecoming, fo rteller Anders.

Enerett Avtalen innebærer at P eppe 's får monopol på pizza bestilt fra NHHS og underutvalgene. De eneste unntaken e er UKEN og mikrobølgepizzaene i Klubben når Peppe ' s ikke server er.

- Spesielt er det bed.pres.-pizzaene til NU som gir volum , sier p izzasj ef B rynildsen, -men desto mer pizza, jo bedre for NHHS.

300 000 til K7 - KPMG får eksponering ved alle sendingene våre de nest e tre årene, forteller Frode Stangeland i K7 Minutter om deres nye avtale som innbringer 300 000 k roner ti l stud entforeningen. En lignende avtale i høst har gjort at kjennska pen på NHH om r evisorselskapet har m er enn' syvdoblet seg.

-

- Selv om dette er studentfor eningen s penger h å per vi at noe kan brukes på bedre t ek nisk standard i K7 Minutter, sier Frode. K7 Minutter er n å i gang med å etablere et lite m ediesent er, med oppdragsfilm for bå de eksterne og interne.

-

Tirsdag 30. januar 11

la om og møt denne karen!

Side 12

Møt dessuten HG og NU, som har vært på tur ijulen . .

Side l~t

12

Tirsdag 30. januar

H a r d o

• l

n g e n , ,

o g

arr e l s n l n e n Han gir oss bakoversveis i aud.max. Noen tror vel han er gæren. Faktum er at studentene digger forelesningene hans, og setter stor pris på de nærmest perfekte notatene som -Det er ok hvis noen sier noe i forelesningene, det viser at ihvertfall noen er med. Det er noe ubestemmelig ved det 400hoders · uhyret.

-SØnnen miner oppkalt etter veilederenpå doktorgradsstudiet, Steinar Ekern, min akademiske far.

-Nei,jeg bryr meg ikke om du tar bilder av meg før du ramler ned og brekker beinet.

FAKTA Navn: Øystein Gjerde Alder: 39 Tittel: Førsteamanuensis Sivilstatus: Gift Barn: ~§teinar (11) Kjersti

(8)

gjør bokkjøp overflødig.

Hvem er denne energibunten aven foreleser som får beslutningsanalyse til å bli spennende og samtidig god underholdning?

Av Guro Steine, Henrik Stub Aune og Marianne Hansen(foto) Vi var nysgjerrige, og for å få bedre odds ble en jente send opp for å spørre om han ville portrettintervjues. Blond og blåøyd var nok for et ja.

Hva vi hadde ventet, vet vi ikke, men kontoret kunne kanskje vært mindre ordinært. Stort sett fagligrelaterte ting. Vi ble derfor glade da vi så barnetegningene fra hans sØnn Steinar ( 11) og datteren Kjersti (8).

-Sønnen min er oppkalt etter veilederen på doktorgradsstudiet, Steinar Ekern, min akademiske far.

Ung og uerfaren kom Øystein Gjerde fra den lille bygda Strandebarm i Hardanger til Bergen for å gå på Bergen Handelsgymnasium. Etter det bar det av gårde som fersk artianer rett inn på NHH der han tilbrakte de normerte fire år. Etter studiet reiste han i militæret i 15 måneder etterfulgt av tre måneder som grenader. Ved siden av var han lærer på voksengymnas, og i klassen gikk hans tilkommende.

-Ble du igjen i Bodø for å følge opp stevnemøtene du hadde med henne?

-Ikke direkte, ler Gjerde, men det i kombinasjon med å følge kurset resten av skoleåret var nok avgjørende.

Etter militærtjenesten var det tilbake til Bergen for å ta høyere avdeling. Han ble gift i 1983 og jobbet deretter to år ved Nordland Distrikthøyskole, men det lå hele tiden i kortene at han ville komme tilbake til Bergen. l 1985 begynte Øystein Gjerde som vitenskapelig assistent samtidig som han begynte på doktorgraden. Dr. oecon i finansiell økonomi.

Risikostyring, bruk av terminkontrakter nærmere bestemt futureskontrakter - der han så på mulighetene for fiskeolje-produsenter å sikre inntektene sine ved bruk av slike terminkontrakter «Futureskontrakter for soya-olje i Chicago» Bortsett fra et fem-ukers opphold i Amerika, har han ikke hatt noen lengre utenlandsopphold. Etter doktorgraden har han holdt seg på NHH og undervist i l.avd. og gamle 2.avd. Kurs i finans og økonomisk styring.

For å få en ny vinkel på Hardangermannen klyver fotografen opp på rekkverket på stolen hun sitter i og hun spør han om det gjør noe.

-Nei, jeg bryr meg ikke om du tar bilder av meg før du ramler ned og brekker beinet.

Vi vet at professorspirer liker å snakke om det, så vi spurte i første omgang for å væ r e

hyggelig: -Hvor mange artikler har du publisert?

-1 internasjonale journaler er det blitt 7 stykker, de tre siste nå nylig i desember 1995. Den som studentene kanskje syns er mest aparte, er den om hesteveddeløps «betting», som undersøker hvilke muligheter du har til å vinne i hesteveddeløp.

-Driver du med tipping?

-Nei, ikke i det hele tatt ..... Da du spurte om jeg gamblet svarte jeg jo ganske kategorisk nei, men jeg har jo vært litt opptatt av problemstillingen ... (dere få r sitere meg så indirekte som mulig).

Gjerde har dessuten vært en lidenskaplig deltager i SBT de siste fem årene. Ifjor kom han til semifinalen.

-Har du vunnet noen tippepremier?

-Jeg går ikke inn for dette med liv og lyst.

Tidligere var jeg nok mer opptatt av det.

Hvis du skal ha noen god sjanse, så må du følge veldig nøye med. Det blir prioritert et stykke ned nå. l gamle dager var jeg kanskje mer entusiastisk.

-Har du tapt mye og?

-Tapt mye nei, det har jeg ikke!

Svaret kom så fort at det kunne virke som han prøvde å skjule noe. Men på den annen side så vi ingen grunn til ikke å tro på det.

Han ligner egentlig endel på Mor Theresa ...

Vi fortsatte heller med å spørre om hans faglige engasjement.

-Bøker har jeg ikke skrevet og jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det heller. Det er klart det skal avsettes gaske mye tid til å lage et skikkelig produkt, det blir en prioriterings sak.

Da må det også hele tiden følges opp så raskt som verden forandrer seg i dag. Sånn rent forelesningsrnessig, så er jeg ikke helt sikker på om det er helt lurt, da må det i såfall være i et kurs man ikke foreleser i.

Man kan kanskje bli litt)ite kreativ.

-Synes du bøkene i de kursene du underviser er gode nok, eller er det slik at du føler at her skulle du gjerne skrevet noe selv?

Grunnbøkene skulle man kanskje ønske seg at var norske, men dette jobbes det også med. Ellers synes jeg bøkene dekker behovet.

Artiklene jeg skriver er forsknings delen av stillingen vår. Det aller beste er hvis man kan få den publisert. Det er det som er meritterende og som gir kompetanse.

-Og status ? mm ...ja, kanskje det også .

-Hva syns du er mest moro - undervisning eller forskning?

-Eh, moro ...jeg vet ikke - kan si det sånn da at jeg syns jeg er heldig som kan være med på begge deler. Jeg syns begge deler er utfordrende. Man merker kanskje at man avtar i forelesingskvalitet etter som tiden går. Jeg var nok kanskje mer på hugget tidligere. Muligens mer entusiastisk også.

-Hvordan var du da før?!

-Jeg fikk jo denne i1989, smiler Gjerde mens h an peker på diplomet som henger på veggen pent plassert mellom barnetegningene, -og den er jeg jo svært stolt av. «Årets beste foreleser» står det skrevet. Det overrasket oss ikke, og er sikre på han fortjente de15.000 kronene han fikk i premie.

-Ellers har jeg også fått pris fra siviløkonomiutdannelsen i Bodø, hvor jeg jevnlig har undervisnings-oppdrag.

Du er kjent for å bruke mye energi på forelesningene ...

-Ja, jeg merker det. Etter en forelesning er jeg forholdsvis sliten. Men det er mulig jeg blir mer sliten etter som årene går.

Kanskje det er overdrevet også, jeg har i grunn tenk på det av og til. Jeg tror studentene merker forskjell på meg på l.-2. og 3. avdeling. På 3.avd kjører jeg en litt mer nøktern stil. På første avdeling kan det nok være litt mer fart.

-På 3.avd er studentene mer modne, og det er unødvendig å sprite opp med alt for mye sidekommentarer eller lage for mye støy omkring.

Jeg har lurt på om det kanskje er unødvendig å ta med alle sidekommentarene en kommer på, men det er jo ikke slik studentene skriver på evalueringsskjemaene. Det har forresten hendt at noen syns det kanskje er blitt overdrevet og slitsomt å høre på i lengden.

Det går som regel litt tid før vi er på bølgelengde, ofte en forelesning eller to. Det er ikke alltid de er sikre på om det er alvor eller spøk.

Jeg vet at når jeg foreleser er jeg ikke noe særlig flink til å legge inn pauser, og det oppfordrer jo ikke akkurat til kommunikasjon. Det er mulig det blir litt passifiserende.

Bruker du lang tid på å forberede deg, eller går det på rutinen?

Det er litt avhengig av hvilke kurs det er, hvis det er på innføringsnivå, f.eks. beslutningsanalyse, er forberedelsen mest å

11C7Bullet'n

13

tenke igjennom og se om UULp.:lnJUUL5Ii fb"P' om det er nye poeng jeg vil trekke strukturen i disse forelesningene endrer seg ikke mye.

Jeg bruker alt fra et par timer til et par dager på forberede meg til en forelesning. Det er mulig ~~ '"" """ . ,.' jeg som er treg i så måte, men jeg trenger så lang tid for å få den logiske stuktureh i .st()W~t /i' Jeg prøver ikke å lure meg selv ved å tro kan ta notatene ut fra hyllen og bla raskt igjenno:m ·. ·· HOL · '" dem før jeg går ned til forelesningen. Det går ikke: Jeg har r'e spekt for det å være foreleser. Jeg l!k.e rå ' være godt forberedt. Tidligere var jeg nok kanskje over-forberedt.

Har du gjort noen tabber på fore lesningene?

-Jeg har en gang skrevet med et kritt som ikke lot seg ta vekk, slik at jeg bare hadde en bitte liten firkant igjen nederst i hjørne på tavlen til å skrive resten av notatene på da jeg oppdaget fadesen.

En annen gang, som kanskje ikke var noe tab meg, var da en sovnet på forelesningen hvorpå kastet svampen fra ganske lang avstand midt i

f

14

Tirsdag 30. januar

Babusjkaer, vodka, mafia, leiemord, ballett, japper og grå gater er kanskje det Russland er mest kjent for.

Riktig eller galt? 22 studenter fra Handelsgruppen dro til Moskva og St. Petersburg for å finne sannheten om dette engang så mektige riket.

Av Simen Jacobsen, Gørill Duinker og Thomas Frantsvold

ledelsesutdanning. Det de hovedsaklig mangler er økonomisk kompetanse og forståelse. De er vant til et system basert på personlige kontakter og korrupsjon.

På ballett og opera De 22 studentene dro naturligvis ikke til Russland bare for å titte på norske bedrifter. Det rike kulturlivet var det som fristet sterkest. Russerne er fantastiske kunstnere, og de elsker oper a, ballett, teater og musikk. Det er særlig det som holder mange hverdagsrussere igang. Billettprisene i teat ret og på konserter var svært lave (rundt 10 kroner). Selv om en ofte måtte kjøpe billettene på svartebørsen til det mangedobbelte var prisene likevel rimelige i forhold til Norge.

Russerne lar seg lett begeistre av sine artister. I balletten var det ikke vanlig høflig klapping men bravorop og rungende jubel. Nordmennene ble faktisk litt engstelige for at balletten aldri skulle bli ferdig pga. alle avbruddene med kl~pping. En av dem falt sogar i søvn på første rad i balletten. Det var ikke så populæ rt blant de begeistrede russerne.

h love ...

Siden jernteppets fall og den eksplosive utviklingen av forretningslivet og økonomien i Russland, er et stadig større marked blitt tilgjengelig for bedrifter fra hele ver~ den. Også mange norske bedrifter har oppdaget dette "nye" markedet. Av bedriftene HG besøkte var blant andre Norsk Hydro Norwegian Shipbrokers og Hafslund Nycomed (de kaller seg bare Nycomed, fordi russerne ikke klarer å uttale hele navn et ).

Skremmende dårlig Nycomed og Hydro holder til sammen i "Det norske hus" midt i Moskva. Av de to bedriftene er det Nycomed som gjør det best med store overskudd, og en rangering blant de 8 største innen legemiddelindustri i Russland. Suksessen kommer av et vel utbygget distribusjonsnett, og høy kvalitet. Selv om de h ar høye priser klarer de å konkurrere med dårlige russiske produkter. Russiske legemidler holder etter Nycomeds mening "skremmende dårlig kvalitet".

For forretningsfolk fra vesten kan det ofte være vanskelig å forhandle med russere. Russerne driver "business" på en helt annen måte, og det er veldig viktig å vise respekt for dem. Små gaver som alkohol, konfekt, reiser og middager må benyttes flittig for å komme noen vei. Ellers elsker russerne å forhandle, og man må aldri ta et nei for et nei, Men hvis du først får kontakt og opparbeider et forhold er russerne veldig lojale og 100 % til å stole på.

Russisk traume

Bestikkelser Livet på de vestlig inspirerte hotellene var heller ikke uten et russisk preg. Hver kveld kom hotellvaktene rundt for å sjekke at det ikke var noe bråk på hotellet. Men da var det bare å gi vaktene 2 $, så kunne festen fortsette. Prøv å gi vaktene i Klubben 14 kroner ... .

Men vaktene var nok ikke så flinke til å gjøre jobben sin, for to av studentene ble frastjålet 70$ og 200 000 rubler fra rommet sitt mens de lå og sov, (dollarene var mer verdt enn rublene).

Nattoget Mellom St. Petersburg og Moskva reiste Handelsgruppen med nattog. Togsettet hadde svært høy standard selv om restaurantvognen hadde en noe glorete 30-talls-stil. Tognatten tilbrakt studentene med champagne og pistasjnøtter. Toget hadde i likhet med alle andre steder i Russland fulle skjenkerettigheter.

Bryllup?

En av jentene i gruppen, Stine fra 1.kull, som tidligere har studert i St. Petersburg og som snakker russisk flytende , var en stadig trøst og hjelp for gruppen. Som russisktalende ble hun viet sterk oppmerksomhet fra alle russerne de kom i kontakt med. Den russiske guiden, Ludmilla, en klassisk liten Babusjka fra Moskva prøvde sogar å gifte bort sønnen sin til Stine. Stine måtte dessverre takke nei til alle middagsinvitasjonene.

De fleste norske selskaper i Russland benytter mange russiske medarbeidere. Skal en tro representanten fra Norwegian Shipbrokers kan dette by på ekstra utfordringer.

• Hvis du ikk~ passer på kan russerne fort gå inn i et "traume" hvor de blir svært passive og ikke får gjort noen ting, Dette er. en arv fra Sovjettiden, da mottoet var: "Alle i arbeid". Effektiviteten ble det så som så med. En russisk vits sier: Vi later som om vi arbeider, og de later som de betaler oss. Dette er den russiske mentaliteten i et nøtte-

.skall.

Ledelsesproblemer Problemet i Russland er å finne kvalifiserte medarbeidere.

Derfor har blant andre NHH, Hydro og andre norske bedrifter gått sammen om et prosjekt om utdanning. Mange russere har svært god kompetanse innen historie, litteratur og tekniske fag, men det er bare de færreste som har

l

Køkultur Avreisen ble nesten like dramatisk som resten av turen. Til tross for at Handelsgruppen ankom flyplassen hele to timer før flyet skulle gå, forsinket de likevel flyet. Den norske gruppen var ikke tøff nok, så alle russerne snek foran dem i køen.

Tirsdag 30. januar

Næringslivsutvalgets ekskursjon gikk i år til Irland og Nord-Irland. De 20 heldige deltagerne var de

samme 20 som søkte om å få være med. I tillegg var Jan Emil Tveit fra Språk med som faglig barnepike. Temaet for ekskursjonen var etablering i Irland og Nord-Irland.

Av Kjetil Bakken Arbeidsledighet Fram til omkrlng 1960 var Irlands økonomi totalt dominert av jordbruket. Det var svært lite industri i landet, og den industrien som likevel fantes, slet med lav effektivitet. Arbeidsledigheten var høy, og levestandarden var lav. For å komme ut av dette, ble det satset på frihandel og tiltrekking av utenlandsk kapital til investeringer i Irland. I 1965 ble det opprettet en frihandelsavtale med Stor-

... t a

Apple og Dell. De utenlandske selskapene har direkte skapt 70 000 arbeidsplasser i Irland, og omtrent like mange indirekte gjennom underleverandører etc.

Norske bedrifter Av norske selskaper som er etablert i Irland, kan vi for eksempel nevne Statoil, som har logoen sin på 12% (snart 25% hvis overtagelsen av Conocos stasjoner går etter planen) av Irlands bensinstasjoner, og som også borer etter olje utenfor kysten av Irland. Nycomed Imaging har allerede en fabrikk, mens Dyno holder på og bygger sin fabrikk i Irland. Også Telenor driver nå å etablerer seg i Irland, og er med i et joint venture prosjekt som skal bygge ut GSM-nettet i Irland

Nord-Irland Nord-Irland har slitt med mange av de samme problemene som Irland. De har i tillegg - som de fleste vet - hatt en borgerkrig gående de siste 25 år, noe som har skremt mange utlendinger fra å etablere seg her. Nå har det imidlertid vært fred i Nord-Irland i over et år, og selv om sJ... tuasjonen på langt nær er avklart, er optimismen økende.

IDB Industrial Development Board (IDB) har samme oppgave i Nord-Irland som IDA har i Irland, og de to er dermed direkte konkurrenter. Smørbrødlisten er også meget lik.

IOB kan ikke slå i bordet med lav skatt, men legger desto større vekt på "grants", altså direkte pengestøtte. Dessuten er kostnadsnivået lavere i Nord-Irland enn i Irland, ikke minst på lønnssiden. Dette skyldes subsidiering på alle bauger og kanter, både fra Storbritannia og EU.

Belfast Det som var mest spennende med Belfast, var som man skjønner ikke bedriftsbesøkene, men alt det andre. Belfast er en trivelig by, noe større enn Bergen. Belfast har ikke alltid vært en like trivelig by, og inntil IRA erklærte våpenhvile høsten 1994, var det politisperringer overalt,

lreland a

britannia, og i 1972 ble Irland EU-medlem. Det ble også opprettet et industriutviklingsbyrå, Industrial Development Agency (IDA). IDA sin oppgave er å trekke utenlandske investorer til Irland, for derigjennom å skape varige arbeidsplasser. Irland har nemlig i lang tid slitt med en høy arbeidsledighet.

10 % skatt IDA er flinke selgere, og deres argumenter har tydeligvis vært overbevisende for mange bedrifter. Et moment de legger stor vekt på er skattesats på 10 % for eksportrettet virksomhet (garantert fram til 2010). Videre har Irland en av Europas best utdannede befolkninger, samtidig som lønnsnivået ikke virker skremmende på bortskjemte skandinaver. Språket er også en stor fordel, særlig for amerikanske selskaper som ønsker et brohode innenfor EUmarkedet. Engelsk er det totalt dominerende språket, bortsett fra i noen områder på vestkysten. Der snakker de fremdeles irsk, som er et gammelt keltisk språk. Irsk er likevel et offisielt språk som alle lærer på skolen, og alle veiskilt er skrevet både på engelsk og irsk.

og stadige terroraksjoner. I de verste områdene av byen var katolikker og protestanter adskilt av noe som lignet Berlinmuren. Denne muren står der fortsatt, og veisperringene er ikke fjernet, selv om de er åpne. For konflikten er langt fra løst.

Guinness og MacDonald Dublin er også en trivelig by. Det simpeltlien oser kultur og historie i denne byen. Gamle, monumentale bygninger, overfylte puber hvor alle drikker Guinness, katedraler og MacDonalds-resturanter ligger side om side.

Fotballmessig er det store likheter mellom Irland og Norge.

For detførstekøm ingen av oss til EM. For det andre spiller alle de gode spillerne i England. Og for det tredje finnes det tullinger i begge land som holder med United.

Bibellesning De mer fmkulturelle av oss avla et besøk i Trinity College, hvor "the book of Kells" ligger til beskuelse. Det el' en meget vakker og forseggiort bibel fra før Kristi fødsel.

Nesten da. Den er ihvertfall over 1000 år gammel, og er et nasjonalt klenodium.

Høyteknologi IDA satser spesielt på å tiltrekke seg bedrifter innenfor elektronikk, farmasi og internasjonalt handlede tjenester (teletjenester, dataprosessering og finansielle tjenester). Man kan også si at de har lykkes. Særlig innen datateknologi har de tiltrukket seg en imponerende liste med kjente bedrifter, som for eksempel Microsoft, Lotus, IBM,

Hele den irske øya er et trivelig sted. Det regner ganske mye, men det burde ikke være noe problem for en som er vant med Bergensværet. For en nordmann er det mye vanskeligere å venne seg til at en halvliter koster halvparten av hva den gjør i Norge. Da må manjo drikke dobbelt så mye!

15

-16

Tirsdag 30. januar

#C7Øtu"#9t.,.

Selvtillit med ,selvinnsi

· va lr Mange næringslivstopper har i intervjuer uttalt at det kan være ensomt å være leder. Man må ta raske avgjørelser og gjennomføre endringer. Samtidig må man planlegge fremover og legge strategier. Alt dette er situasjoner som krever selvtillit. Ikke kjepphøyhet, men selvtillit. Troen på seg selv og sine egne evner. Like godt bør man kjenne sine egne grenser; ha selvinnsikt. I mange situasjoner kan det vitne mer om selvtillit å be om hjelp enn å spille proff.

Konsernsjef i Uni Storebrand, Åge Kors- Studenten vold, er utdannet ved blant annet Wharton ansvaret Business School. Sko- være Nor len er kjent for å være beste lederut en av verdens beste skoler når det gjelder finans. Korsvold ble spurt i et portrettintervju i Dagens Næringsliv for en stund siden hva han lærte på Wharton. Svaret hans var at det de drev med der, var å gi studentene selvtillit. Dette bør være en prioritert oppgave også for Norges Handelshøyskole; ikke bare å gi studentene kunnskap, men også trygghet og vilje til å bruke den.

Mekano Det er svært mange som ønsker å si noe om fremtiden; å spå. Noe som ser ut til å gå igjen i mange av krystallkulene er at alt vil gå fortere . Konsumentene vil gå fortere lei av produktene enn før, og være mer villig til å skifte fra et produkt til et annet. Merkelojaliteten vil bli mindre. En strøm av informasjon vil flomme ukritisk innover deg, gjennom internett og andre ka~aler. Bedrifter vil måtte organiseres som Mekano-sett, klare til på kort tid og skrus fra hverandre for å settes sammen igjen i en ny form. Toppledere vil skiftes ut oftere enn før. Økt internasjonalisering vil medføre mer forflytning av personell over landegrensene enn før. Når det gjelder teknolo gi er det allerede nesten umulig å følge med.

Det er denne verden som møter dagens studenter når de tar de første stavrende skritt ut i arbeidslivet. Tror du det vil være en fordel å ha en smule selvtillit?

Hvor kommer denne selvtilliten fra?

Kanskj e er den medfødt og konstant, og da er hele denne kronikken meningsløs.

Mer sannsynlig er det at det er med selvtilliten som med humøret; den svinger fra periode til periode. Så kan man stille spørsmålet: Får vi noe selvtillit av å gå på NHH?

Dårlige dager På nyordning sitter man som sild i tønne fordi forelesningene i finans, statistikk og markedsundersøkelser kjøres felles for to kull på ny- 2. avdeling. En mulighet er å gå inn på M10, og få forelesningene direkteoverført på TV. Dette !

er ikke noe reelt alternativ.

Til tider føler man at ingen av de ansatte ønsker at det fantes studenter på skolen: Vaktmesterne liker ikke at du er der og sliter på bygget deres. Det føles som om rengjøringspersonalet ikke liker at du er der og forsøpler. Kantinepersonalet glor olmt på køen rett før 1600. Foreleserne ser ut over studentene som sitter i Aud.Max og tenker "hvorfor står jeg her istedetfor å sitte på kontoret og gruble?" . Det nye 100millioners-bygget in del av åpnes og ikke en eneste student blir olen skal invitert. Du tenker sumptivt "hvorfor går jeg på et studium der man skal lære litt om alt? Lærer jeg noe som helst? Og hvorfor sitter jeg alene på M10 og ser forelesning på TV?". Vi har vel alle sett The Wall. Samlebånd.

Gode dager Andre dager føler man det selvfølgelig helt annerledes. Du er i så godt humør at du har lyst til å be damen som sier "det er en halv time igjen av eksamenstiden" med på kino. Nesten.

Det hadde vært ålreit å ha flere av sistnevnte type dager, og færre av førstnevnte. Arsaken til forskjellen på dagene kan være mange; men alle bunner i humør og selvtillit. Er ikke humøret avhengig av selvtilliten kanskje? Eller er det selvtilliten som er avhengig av humøret ... Hvem bryr seg om slikt på en dag som dette.

NHH, hvem er det?

NHH tar altså ikke ansvar for denne delen av utdannelsen. De må se og få opprettet et kurs på 3. avdeling, et kurs i selvtillit. Nei. NHH tar ansvar. Kanskje ikke administrasjonen gjør det, men studentene er også en del av NHH. Følgelig må studentene ta sin del av ansvaret for at skolen skal være Norges presumptivt beste lederutdanning.

Blant annet gjennom å være med på å skape trivsel og et godt miljø. Det er en av grunnene til at vi har en studentforening. Trivsel og miljø er to aspekter som er med på å legge grunnlaget for -en god selvtillit. Følgelig er en av studentforeningens oppgaver å legge forholdene til rette for studentenes personlige utvikling.

Engasjement og selvtillit Personlig utvikling kan komme gjennom studentforeningens aktiviteter.

Gjennom NHHS har studentene ved skolen muligheten til å utfolde seg, teste seg selv og påta seg ansvar; enkelte til og med resultatansvar. Slik kan studentene få økt selvtillit, og ikke minst økt selvinnsikt. Om studentforeningens ledere er seg dette bevisst vites ikke; men

Vitner dette om selvtillit og selvinnsikt, spØr Oddgeir Hole i denne kronikken.

(Foto: Paul-Andre WaageJ ker om å holde et inte nsivkurs i siviløkonomstudiet. Vi studenter får ofte høre fra foreleserne at "i dette kurset skal vi ikke gå i dybden, men vi skal dekke mange emner". Nettopp dette kjennetegner jo en siviløkonom; en som Kunnskapens verdi Medlemmene i studentforeningen skal kan litt om mange forskjellige emner. gjennom en enorm utvikling i løpet av Denne personen skal senere jobbe sammen med fageksperter, som predrøyt fire år. Fra gymnas elev, til Sh1dent, til siviløkonom. Underveis er det sumptivt er flinkere enn han selv i de enkelte fagfelt. Petersens intensivkurs mye kunnskap som skal tilegnes, både kunne forsøkt å forklare oss studenter faglig og utenomfaglig. Egen kunnskap og troen på denne er noe som definitivt hvorfor studiet er lagt opp slik det er; gir selvtillit. Skolen er en formidler av hvorfor vi har de fagene vi har, hvorfor vi har mer av det ene og mindre av det faglig kunnskap; formalkompetanse. andre, og forsøkt og vist en helhet i stuNHHS kan komplettere formaldiet. Det kan da umulig kun være komkompetansen med en annen type kunnskap. En kunnskap som ikke formidles . promisser mellom instituttene som avgjennom bøker og forelesninger. Det er gjør disse tingene? begrenset hvor mye kunnskap om mellommenneskelige relasjoner vi får i Svar?

Aud.Max. Det er begrenset hvor mye Den faglige stab gjør en godjobb når det gjelder formidling av kunnkunnskap om oss selv, skap, og studentene gjør en og våre egne styrker og svakheter, vi får gjEmte god jobb når de gjennom NHHS gir seg selv og andre nom bøkene. NHHS har studenter muligheten til å her en viktig rolle når drive med studentarbeid. det gjelder kvaliteten til Men, er ny kompetanse Handelshøyskolens vikverdt noe, hvis ikke de nyutdannede har tigste produkt; siviløkonomen. selvtillit nok til å forsøke å implementere den nye kunnskapen i bedriftene?

Spørsmål Flere faktorer kan ligge til grunn for at Er NHHS og administrasjonen bevisst høyskolens administrasjon ikke anser nok på aspekter som de som er tatt opp studentenes selvtillit som en prioritert her? Behøver de å være det? Hvem bør i tilfelle drive med dette arbeidet? oppgave. Det kan være de ikke finner Kanskje er det spørsmål uten svar; svar det nødvendig når det finnes en såpass aktiv studentforening som NHHS . En uten mening; eller meninger uten spørsannen mulighet kan være at de mener mål. det ikke er nødvendig, punktum. En Avgjør selv. Refleksjoner er mer verdt tredje er at de ikke har tenkt over proenn påstander.

Oddgeir Hole blemstillingen. Det skulle unektelig vært artig å høre Kurt Petersens tanen del av studentene får både økt selvtillit og økt selvinnsikt av arbeidet, og får også på denne måten et stort utbytte av tiden i studentforeningen.

Nytt driv i Klubben Et nytt semester er synonymt med et nytt, friskt, og ikke minst opplagt KKU. I UKENsemesteret har det derimot vært lite attraktivt å påta seg KKU -vervet, da Klubben ble tatt over av ' UKEN- gruppen kun kort tid etter åpning.

Av Jon l. Olsen og Bjarte Solheim(foto) En forandring er fo r ståelig nok blitt gjort, da KKU også blir ansvarlige under festivitasen i mars. Dette har åpnet muligh et en for at noe oppusningsarbeid k an gj ør es før semesterstart, og resten i forbindelse med UKEN.

Mer næring takk!

Det later til at vårens KKU har lagt hodene godt i bløt for a t Klubben sk a l kunne friste med opptil flere besøk også før U KEN . Når det gjelder

gastronomiske nydelser vil man kunne få kjøpt hjemmelagde(!) toasts, piroger, den gamle gode panpizzaen, og nye fresche kvalitets pølser. Og om ikke det skulle vær e nok , vil det på større arrangem enter bli solgt P eppe's pizza til fordelaktige priser. Studenter som tilbringer mye tid i Klubben (og bare de!) kan også bestille Peppe's til hverdags til 800/0 av prisen inkl. gratis utkjøring.

På væske-fronten er det gledelig å se at et nytt tappetårn med Hansa Mørk er installert , og fra kjøleskapet kan man fristes av Mu rphy's Irish Stout Beer, Miller, og N ewcastle Brown Ale. Vinutvalget er også utvidet i henhold til god bordskikk. Det er dermed mange nyh eter å glede seg over for stud.NHH!

En konsert til toasten takk!

I tillegg til mye nytt å putte i munnen vil det bli bå de konserter og tradisjonsfester å fYlle fritiden med. Den 2.februar gjes t e r jazzgruppen Ho t Club d e Norvege klubblokalet igjen. Forrige gang de stakk innom NHH, gikk m an ge studenter ut fra klubben som nyfr elst e jazzspirer!

Litt senere i februar (den17 .) kommer et band som lyder navnet U-tur til å rocke opp stemningen med U2 cover-låter.

Begivenheter med røtter Mange studenter på høyskolen setter pris på å kle seg ut til det ugjenkj ennelige n år litervis av drikke skal inntas.

Med godt under to måneder til årets begivenhet finner sted, har ting begynt å skje innenfor studentfløyens mange vegger. fUKENsjonærer av alle slag har løst seg fra mors trygge favn, og gått løs på tildelte arbeidsoppgaver.

Av Jon l. Olsen Det er ingen tvil om at aktivitetsnivået nå begyn ner å ta av i UKEorganisasjonen. Allerede i forrige uke ble det offentliggjort at både Seigmen og Grete Svendsen er klare til å innta konsertlokalet. At det er snakk om norske artister er ingen overraskelse, da det ventes at de fleste artister/grupper vil være, ja nettopp, norske! Å fe , 'lk i noe kjent fra utlandet er vanskeh g, og avhenger i de fleste tilfeller av om Norge er tatt med i turnebetraktningen i ut gangspunktet.

Pressen står i kø UKEsjef Odd Eilert Mjellem kan melde at mediainteressen er overraskende stor.

Det mest spennende på det området for

Gartnerlosjen var her i 94, kanskje vi får besøk igjen? (foto:Bulle-arkiv)

De som hører til denne kategorien kan sette av 10.februar til t em apa rty. Det ytt erst frist ende temaet blir horelhallik , så kjør på!

Ost & vinkveid samt pizza & ølfest vil st å på plakaten h enholdsvis 15. og 21 februar. Disse kombinasjoner av mat og drikke er kjente og kjære. Ellers vil filmkvelden e for tsette som før, men n å med enda mer kvalitet på filmrullen , hvis m an skal ta det nye KKU på ordet. Det eneste man kan si om denne listen av arran gem enter er at februa r absolutt ikke kommer til å bli en kjedelig måned for oss s om le t t blir tiltrukket av klubbismen! Undertegnede vil iallfall r ette en foreløpig takk til Kanskje Komm er Uken! øyeblikket, er nok en avtale med NRK P3 om sending av jingler, samt direktesending og opptak av konserter til bruk i Roxrevyen.

tUKENsjonærene kan glede seg Det blir i nærmeste fremtid satt igang en hel del arrangementer for de ansatte i UKEN. Et matutsalg vil bli satt opp i sjekkbar den 1. februar, hvor prisene vil ligge rundt innkjøpspris. Den 10. februar kan de som synes mosjon er artig å fordrive tiden med, delta i volleyball-turnering i Stemmemyrshallen. Programmet og revyplakaten blir behørlig lansert den 14. fe br u ar, og en fes t i tradisjon ell UKEstil vil snart være en realitet. fUKEN, det vil si internbaren, vil åpne sine dører allerede en uke før det braker løs. Dette blir et kj ært substitutt for Klubben, som vil være ste.n gt for oppusning.

N år så tiden er inne for å starte showet, vil UKE ansatte få overvære revyen før selve urpremieren, (hvor forresten statsrådene Grete Knudsen og Åse Kleveland har meldt sin ankomst(!».

Bredere tilbud Ukestyret er meget fornøyde med Kvarter-avtalen, som ser ut til å fungere ypperlig. At noe av programmet kan holdes på Kvarteret gir en bredde som ikke hadde vært mulig hvis alt skulle blitt avholdt på NHH. Studenter på Høyden kan bidra med andre interesser enn de vi har her ute, slik at alle studenter i Bergen får dekket sitt primære UKENbehov!

18 . Tirsdag 30. januar

Nytt tilbud fra K7 Minutter K7 Magasin er det nye tilbudet på NHH. I tillegg til de ordinære nyhetssendingene fra K7 Minutter, kommer det nå også et lettere unde rholdningsprogram.

Av Thomas Fran tsvold

K7 Ma gasin bli r det n ye underholdningsm agasinet p å NHH. Programmet vil bli ledet fra studio med forskj ellige innslag og sk etsjer. Randi Grimsmo, programleder i K7 Magasin er svært hemmelighetsfull om programmet' men hun kan rØpe at de blant ann e t kommer til å se nærmere på informatørenes rolle i sin første sending.

Magasinet skal foreløpig bare sendes en eller to ganger i sem est er et.

Interessant Selv om studentene oversvømmes av

Randi Grimsmo håper det nye K7 Maga sin vil slå an. (Foto: Jan Sølve Borlaug) forskjellige programmer og tilbud tror Grimsmo at det er et marked for et let tere underholdningsprogram på NHH. - Dette berører ting her på skolen, derfor vil det være interessant. Dessuten sluker folk bedre det "lette" stoffet , sier hun.

Vanskelig Magasin-stoffet krever mer arbeid enn de ordinære sendin gene.

- Dette er vanskelig journalistikk, sier Frode Stangeland.

Stangeland var tidligere leder i K7 Minutter.

Ra ndi Grimsmo kan fortelle at de har brukt n ærmere en uke på produksjonen av magasinet. Men selv om det er mye arbeid synes de det er artig å lage slike programmer.

- Vi ønsker å utfolde oss mer. Vi har ønsket en sterkere k r eativ profil, mer moro, sier programlederen i K7 Magasin.

Spente - Vi er veldig spente før den første sendingen, sier Grimsmo.

Men det er et veldig t akknemlig publikum vi har, heldigvis, avslutter hun.

Misnøye

ForskuddsIån Aktuelt for deg som får studielånet fra Lånekassen se nt i semeste ret. G un stige betingelser.

Etter at administrasjonen slo sammen forelesnin gene for 2.kulls fireårs studenter og l.kulls DH-kandidater har det oppstått stor misnøye blant stude n te n e med overfyllt Aud.Max. Fagpolitisk ansvarlig i Styret, Liv Raaum, jobber med saken, og er i løpende kontakt m ed administrasjonen.

DnB Rentefond Mulighet for høyere avkastning på sparepenger I studielån enn ved van lig banksparing. Ingen gebyrer.

Brukskonto Mange aktuell e se lvbetj eni ngstjenester ti lknyttet kontoen.

T a turen innom oss du også - og vi gir deg mer informasjon om disse gunstige studenttjenestene!

Den norske Bank Vi

ha r

muli g het e ne . D u

ha r

valge t .

Ny studentlov N y tt å r betyr i år ogs å at n y Universitetslov (som også gjelder for NHH) har trådd i kraft. De praktiske konsekvensene er ikke så store, men noen endringer blir det. Kollegiet får eksterne representanter, studenter kan utvises fra skolen ved lovbru dd og samskipn a dene får mer penger.

Tirsdag 30. januar

Livsløgnens svøpe Vildanden Av Henrik Ibsen Regi: Sergej Senovatsj Sted: Store Scene Varighet: 3t 10 min (inkl. pause) Går til 17. februar Med "Vildanden "s udødelige og alltid like aktuelle tematikk, er Ibsen tilbake på Den Nationale Scene.

Også denne gang er det det borgerlige samfunn Ibsen profeterer over. I ''Vildanden " kr etser Ibsen inn livsløgnen og går dypt inn i enk elt m ennesket s mørke in dre. H er kofi'S'entrerer den gamle s amfunn skritiker en seg om privat sfæ ren. Hans geniale evne til dype og fine karaktertegninger og en overlegen dybdepsykologi av sine rollefigur er, framkommer i en uendelighet av detaljer.

Utgangspunktet for det emosjonelle drama som utspiller seg i det Ekdahlske hjem kunne ikke hatt en klarere grobunn, og utfallet kunne ikke vært mer tragisk.

Klart og tydelig utpensler Ibsen individets få valg i livet, at veien er valgt, at fortiden har tegnet sine uransakelige veier. Hjalmar Ekdahl, en fotograf, som etter farens tvilsomme skoghandel har måttet venne seg til et enklere liv, lever et fredelig og tilsynelatende harmonisk familieliv sammen med sin far, sin kone og sin datter Hedvig. Han har hele tiden tusen prosjekter på gang, og hans

livsprosjekt er "den store oppfinnelsen".

Det er dette imaginære prosjektet han hviler sin framtidstro på. Hans gamle venn Werle jr. dukker opp etter mange år, og,han finner ut at Ekdahls ekteskap var en meget godt beregnet allianse som Werles egen far har regissert. Werle jr. tror at han ved å avdekke sannheten og ved å ta livsløgnen fra mennesket kan gjøre dem lykkeligere, at sannheten skal gjøre fri, og setter all sin kraft inn for å avdekke det som ligger bak det tilsynelatende. Men dette hans livskall som han selv kaller det, får tragiske følger.

Scenen er gjort så hjemlig og koselig, nettopp for å se kontrastene knuses sammen ved det dypt tragiske utfallet intrigen får. Dramaet har også mye humor og ironi, som spesielt kommer fram ved den tungsinnede, men viddfulle leieboeren til Ekdahl. Hans spisse hentydninger blir både til spott og munterhet.

Og det er mellom disse tragikomiske og mennesklige menneskene at Hedvigs offerdød utspiller seg.

fang, for Fou ønsker å vandre på stjernen es vei (komme til himmelen). Akkurat som at jomfru Richarda er et symbol på renheten, er Fou symbolet på det syndige (Djevelen?).

Stykket er fullt av symboler som gjør det vanskelig å forstå hvilket budskap forfatterinnen vil dele med oss.

Hvem Rhindøtrene egentlig var, fiskene i Rhinen, nonn ene i klosteret eller begge deler er uvisst. Enkelte ganger kunne man få inntrykk av at de k'a nskje var det samme? Rhindøtrene er et veldig spesielt skuespill. Middelalder og moderne tid er blandet på en rik og spennende måte. Ved hjelp av lyset og lyden oppnår man virkningsfulle effekter og store kontraster. Hele scenen er aldri badet i fullt lys. Aktørene går rundt med sine små lommelykter og ved hjelp av

selvlysende prikker og streker i gulvet finner de veien, i mørket.

Monica Pisani Pamer

Forbuden frukt Rhindøtrene av Cecilie Løveid -J:-4_ va righet: 1 time 45 minutter Regi: Kai Joh nsen småscenen tom. 10/2 Teaterklokken ringer for siste gang, dørene lukkes og mørket i sale talt.

Små raske skritt høres over en mørklagte scenen. Hvem er det? Hva kommer til å skje? Forventningene og spenningen bygges opp. Et stort grønt hjerte begynner å blinke kraftig, forvirrende st emmer strømmer ut fra h øyttalere over alt. Forestillingen har begynt.

Teaterstykket Rhindøtren e av bergen sforfatterinnen Cecilie Løveid tar utgangspunkt i abbedissen Hildegard av Bingens liv. Hildegard levde på 1100tallet ved Rhinens bredd og var en kvinne full av visjoner. Hun ble pålagt av Paven å skrive disse ned. Volmar, Hildegards prest, hadde i oppgave å nedtegne hennes visjoner. Han var også hennes religiøse rådgiver. Sentral i stykket er også trubaduren Fou, en mann som de fleste kvinner finner fortryllende. Jomfru Richarda blirogså tiltrukket av ham, men moren hennes lar ham ikke komme henne nær.

Senere velger Richarda selv å gå i kloster, og da blir hun tatt vel i mot av Hildegard som blir veldig glad i henne.

På vei til klosteret møter Richarda igjen den vakre trubadgr og skuespiller Fou. Han ber om å få hvile i hennes jomfru-

Sex-streik På USF har gresk komedie kommet til heder og verdighet igjen, oppspritet og oppdatert med passende doser symbolsk sex. Hverken greske diktere eller så frivolte skuespillerprestasjoner er hverdagskost i teater-Bergen. Så er det kanskje bare unge amatørskuespillere som er dristige nok til å sette opp et så "lettsindig" og til tider uanstendig stykke som det Stortbytea teret h er har prestert.

Historien er klassisk , m en bå de t eksten, som ble framført på rim, og isceneset tingen har fått et moderne og n oe uortodoks preg. Det handler om krig, men stykket er like morsomt som t emaet er betent. Her er det menn som vil elske, spise, drikke , bedrive politikk og krige.

Men kvinnene har sett seg lei på at mennene deres stikker avgå rde med pikk og pakk for å gjøre heder for landet ved å utkjempe brave kriger. Med list tar de i bruk et våpen som de modige og vitale mennene ikke har kraft og styrke nok til å motstå.

Fyrrige Lysistrata sammenkaller kvinner for å be dem nedlegge kollektiv nekt av all erotisk aktivitet inntil mennene har underskrevet fredsavtale med fienden. Ingen menn skal få nyte godt av kjødets lyst før de har lagt ned sine sverd og sabler. Og hvilket våpen. Det viser seg at kvinnene sitter inne med et svært effe.ktivt politisk kort. Seg i mellom avlegger kvinnene ed på å levejomfruelig inntil freden er et faktum. Mennene utsettes for et uforståelig komplott, og gjort til spott og spe. Kvinnekuppet er en realitet. De lammer rett og slett mennene ved å nekte dem å gi dem det de aller helst vil ha, erotikk og elskov. For å få mennene til å gi etter egger og hisser de dem til bristepunkt et. Men det er også det kvinnene selv a ller mest hungrer etter, å elske . De sulter etter det samme, m en de sulter sammen, om enn av ulike grunner. Det viser deg til slutt hvem av menn og kvinn e som er svakest av de to svake kjønn. Ikke overraskende mennene.

Mennen e motstår ikke fristelesen , det går ikke for dem lenger, det går retter sagt i stå for dem, og de må ettergi sin e kvinners ønske. Kvinnelist har ført fram, politisk ukorrekt gjerne, men likefullt virkningsfullt. Selv om noen av scenene lider av skjønnhet sfeil, preges det av enkel livlighet i regien . Rer er spenning og frekkhet nok i språket og til tider enkelte verbale fyrverkerier. Et godt, spenstig og spennende bidrag til teater-Bergen som vi gjerne ser mer til.

Espen Schulstock

"C{)eloiue ~ Touche?

JVei, jegfår bare inn JV~X,jeg."

19

Monica Pisani Pamer

20

Tirsdag 30. januar

Ledige verv ved NHHS På førstkommende FM blir det gjennomført suppleringsvalg i studentforeningen. Til endel av stillingene har det meldt seg kandidater, men det er stadig noen som står helt ledig.

Av Øystein S,jølie Hvis du er en av dem som gjerne skulle vært tillitsvalgt, med alle de fordeler det innebærer (høy sosial status, partout kort), m en ikk e turde stille på valgshowet, har du st adig sjansen.

F ørst må det eminente studentorganet K7 Bulletin nevnes. Bulle trenger en journalist og en fotograf. Hvis du har lyst ti l å bli kjent med studentforeningen innenfra, er dette en kjempesjanse. Møt opp på Bullekontoret innerst i kontorlandskapet.

Det nyopprettede Informasjonsutvalget mangler to medlemmer. Hovedarbeidet

ekstern ansvarlig, salgsansvarlig og to modellan svarlige er ønsket av konkurransearrangørene. SBT har tradisjonelt vært en av studentforeningens virkelige pengemaskiner, og er veldig

viktig for å holde mye av det andre studentforeningen driver med i gang.

Synes du noe av dette høres spennende ut, stikk innom SBT i kontorlandskapet.

vil være forberedelse og ledelse av Foreningsmøtene.

- Dette er ikke et sekretariat for Styret, påpeker styreleder Jonas Karlsen. Int eresserte kan ta kontakt med meg på styrekontoret.

F agutvalget m a n gler fem.

- Vi trenger særlig anpre- og tredjekullister, forteller Helen Kronheim, leder i FU. Vi driver med veldig mye forskj ellig; fagevaluering, ansvar for lesesalsplasser, bokskap og kopikort, og vi mØter på instituttrådsmøtene for å nevne noe. Hvis du er opptatt av egen studiesituasjon, ta kontakt med Helen på FUkont or et på Merino.

SBT mangler fem stykker. Nestleder,

... og vakre toner i 1994 (Foto: Bullearkiv)

Harde tak under valgshowet 1993 ... ~tudefltClvj::;efl

ved Norge::; HClfldel::;hvy::;kole

&lIIEt~I,.

K7 Bulletin er studentavis ved Norges Handelshøyskole. Avisen kommer ut hver 14. dag i et opplag på 2000 eksemplarer.

Arbeidet i redaksjonen er variert og vil gi utfordringer for de fleste.

--

I vårsemesteret 1996 ønsker vi å knytte til oss: Journalister Fotografer Det er ikke nødvendig med forkun nskaper. Vi arrangerer kurs og intern opplæring.

Interesserte bes kontakte Redaksjonen via posthylle, eller skriv en e-mail til STF _BULLE@DEBET.NHH.NO For nærmere informasjon: kontakt en av våre red aktører eller stikk innom redaksjonen i Kontorlandskapet.

, "©eloiue ~. 'Touche?

J eg tar ©eLoiue, så kan dufå 'Touche."

Redaksjonen

'-

Tirsdag 30. januar 21

1IC7ø,,'løt.,.

• 10 "Sjonglering gir deg b e dre kon sentr asjonsevne, økt blodssirkulasjon og kontakt med andre mennesker" melder Universitas.

Endelig har vi fått vite hva vi skulle med forkurset.

"UKEN'96 er ein kjempesuksess," skriver StudVest. Fint at det er slått fast, halvannen måned før arrangementet.

"IT h ar satt grå hår i h od et p å m ange N HH· ,U ltsat t e d et s iste året", f01;JellenParciplyen (NHHs internarJis). Enkelte, studenter er heller ilfke 100% fornøyd.

"Mange på B I bruker det. Noen d rømmer o1!J. , ~J~ enkg]tel'gper og ånder for d e t," BI-forum om Internet som allered e har nådd Østland et. ØVL-magasinet 1995 (???) m elder a t russerne tar livet som det k ommer og drikker en liter eller to med vodka det R

Vi i Bulle vet ik ke så mye om det å stå på ski. Derfor b a vi Lurken om å skrive litt om det å stå p å ski.

"Markeds uT! viktigste teller Ei

"D ere kan også ta med dere standardhjelpemidler, som f.eks. regnestav - eller dere bruke kanskje kalkulator nå?" Kris t i a n Falch, settevarastyrer på institutt for informasjonsbelJ,andling, har endelig,PIIPdqget dgny"ye teknolo'::. g ien. \:;~

ee

$:'~:

~w

"Dette er a~kurat sa,1n å , forelese på døveskQlt;m:" Inti~essant sammenligrting fra Søren Wiig.

"Dere hadde fått jobb som TV- vert i Casino hele gjengen." Søren Wiig tidobler raskt lønnsutbetalingene til Halvard & co.

Selv om snøen ikke har veltet over oss i Bergen, er det likevel håp om fine skidager på Voss og i Eikedalen. Med unntak aven heis i Eikedalen, står alle heisene stille. Vi satser likevel alt på at Bergens- nedbøren kommer som jomfrulig puddersnø i høyden.

Litt om Eikedalen og Voss.

To gode skialternativer på vestlandet.

Ingen ekstreme skisteder, men bra og varierte. Eikedalen kan skilte med sju h eiser og med i overkant av femten traseer, hvorav tre røde løyper- ingen svarte!

Voss er noe større en Eikedalen, og har både flere bakker og flere heiser enn sin konkurrent.

Til Voss kommer en lettest frem med tog. Turen tar ca en time og tyve minutter, og koster inkludert h eiskort 200 kroner (m an- fre ). I h elgene er det noe

dyrere. Når det gjelder Eikedalen, går det hver helg ski- buss fra Bystasjonen (Denne går forbi NHH). Bussen bruker vanligvis under en time, og koster inkludert heiskort ca 180 kroner. Velger en å reise til Eikedalen fremfor Voss, får en ved siden av spart reisetid og noen sparte kroner, omtrent en time ekstra på ski!

Lurk en aktiviteter.

Lurken starter sesongen 96 med kjøring i Eikedalen Lørdag 27. januar, med påfølgende after ski i Klubben. Videre blir det kveldskjøring hver mandag fremover. Det blir da muligheter for å prøve seg i port- kjøring, for de som måtte ønske seg det.

I februar avholdes den tradisjonelle Lurkenfestivalen i Eikedalen. Da låner vi ei varmestue og disponerer hele bakken selv. Telemarksrenn, hopp konkurranse, akekonkurranse og middag er noe av det som står på programmet. Nærmere info om Lurken festivalen vil bli gitt senere. Disse og andre aktiviteter vil bli slått opp på tavlen vår i 5. etage. Ønsker alle en fin ski sesong !!!

Lurkenst yret v. R .E. Myklebu st

"Også domm ere er nød t til å gjøre j o bben sin dagen derpå." Søren Wiig oppdaterer oss om juristenes arbeidsforhold.

"H va er likheten m ellom en m obiltelefon og hemorroider?" Jostein Lillestøl trår til med aktuelle eksamensoppgaver i anvendt m etode.

"A nne thvert r æ vh ø l h a r d e t. " Sensorveiledningen til ove nforstående.

"c{)eloitte ~ 'Touche? er ikke fran sk cuisine litt passe?"

ANNONSE:

NSU

- DIN INTERESSEORGANISASJON o

EN DAG PA UTDAN NINGSFABRI KKEN Det er blitt kveld. Jeg sitter på lesesalen. Må det. Gjeldsspøkelset puster meg i nakken.

Uhyggelige tanker ødelegger konsentrasjonen; Greit nok at det er en stund til eksamen ennå, men jeg må gjøre det bra. Eksamen er bare de to dagene i mai, og før det må alt sitte. Jeg må videre til neste fag. Ikke har jeg råd til å bruke ett semester ekstra.

Hvem har vel ikke følt det slik? Eksamen er studentenes viktigste dag, og all energi og kunnskap må samles opp til de dagene. Men hvem har stilt seg spørsmålet om hvorfor vi gjør dette mot oss selv?

Vet vi egentlig hvorfor vi er på universitetet? Er vi bevisst hva et universitet er, og på hva kunnskap er og bør være?

Universitetet skal være et sted for kreativ tankevirksomhet. Det skal være et kunnskapssenter og en drivkraft i samfunnsutviklingen. På universitetet skal den frie, kreative tanke bli stimulert. Men vi som har problemer nok med å komme gjennom nåløyene i universitetssystemet blir lett konsumenter av ferdig kunnskap.

Kunnskap blir noe gitt, noe ferdig, noe som finnes i bøker og hos lærere. Refleksjon, kritikk og det man sjØl kan bidra med, blir lett uviktig i en slik sammenheng.

Strømlinjeforming gir ikke studenter mulighet til å utvikle kreative og kritiske tanker. Slike studenter mister også evnen til å løse problemer og produsere kunnskap. Strømlinjeformingen er også i ferd med å endre oppfatningen av hva universitetet skal være. Prosjektmidler deles ut i rikelig monn, og det lanseres stadig nye forskningsprogrammer. Men det er et paradoks at man tenker seg universitetets forskning og utdanning som utviklende, som leverandør av kritiske løsninger til det øvrige samfunn, stat og arbeidsliv, samtidig som den enkelte mottaker legger rammen for disse løsningene.

Det er ikke tvil om at universitetet står overfor utfordringer. Kravene og behovene som samfunnet spesifiserer er tøffere enn noen gang. Men det er slett ikke sikkert at den mest matnyttige utdanningen og forskningen kan forutsies og planlegges, iallfall ikke av et næringsliv som har problemer med å se fremover.

Vi som studerer må bli bevisst hvilken rolle vi spiller og kan spille i samfunnet.

Vi må vurdere i hvilken grad vi ønsker å akseptere de rammevilkårene som statsapparat og privat næringsliv presenterer.

I den grad vi mener at disse rammene hindrer de frie og kritiske tankene må vi organisere oss, og slåss sammen med alle de som ønsker et fritt, åpent og uavhengig universitet.

Arbeidsu va get i NSU foran fra venstre:

Ingrid Fjeldsenden, Nestleder 23 år Studerer ved Norges Handelshøyskole 3.års student Fraksjonstilhørighet: Uavhengig Fakultetsansvar: Det juridiske fakultet, BAS, VKA og SHKD Ansvarsområde: Velferdssaker og kvinnepolitikk på NHH

Lene øverland 22 år Studerer Kulturvern og kulturfonnidling grunnfag Fraksjonstilhørighet: ROSSa Fakultetsansvar: Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Ansvarsområde: Internasjonale og Solidaritetssaker

BJarke FrIborg 23 år Studerer sosiologi grunnfag ved UiB Fraksjonstilhørighet: ROSSa Fakultetsansvar: SV Ansvarsområde: Universitets- og høgskolesaker

Cathrine Holst 21. år Studerer filosofi grunnfag Fraksjonstilhørighet: ROSSa Fakultetsansvar: Det historisk- filosofiske fakultet Ansvarsområde: Kvinne'politikk

Anette W. Petersen, Leder 24 år Studerer sosiologi hovedfag ved UiB Fraksjonstilhørighet: ROSSa Fakultetsansvar: Det psykologiske fakultet Ansvarsområde:Forsknings-, universitets- og høyskolepolitikk

Ole Kristian H. Furulund 25 år Studerer medisin ved Uib Fraksjonstilhørighet: Moderat Fakultetsansvar: Medisin og Odontologi

Audun Uor Jørgensen 22 år Studerer ved NHH 1. års student Fraksjonstilhørighet: Uavhengig Fakultetsansvar: NHH Ansvarsområde: Infonnasjonsansvarlig

1IC7sÆI" ..tl,.

, nes emme

Tirsdag 30. januar

23

Både Arne Hjeltnes, hans gitarspille nde kamerat og publikum stortrivdes i Klubben p å torsdag.Trubadurene fra Voss vitset, sang og spilte for rundt 300 studenter i e n times tid.

Av Øystein Sjølie Arne Hjeltnes, kjent fra TV2 og noen mer eller mindre seriøse diktsamlinger, blant annet "Den sommeren jeg fylte diesel", skapte stor stemning i Klubben, som faktisk ble utsolgt.

-Vi er kjempefornøyd, sier Kristin Ladim i KKU. Folk koste seg, de på scenen likte seg, og vi solgte masse øl. Rent økonomisk er disse også gunstige, da de kun tar prosenter av billettsalget.

Morsomme menn De begynte med en et n avn eopp:rop, der hverken Sølvi Normalbakke, Nina Sist

eller familien Ante, Fred og Inge Fare var tilstede. Hj eltnes fortsatte med å lese høyt fra en bok han har skrevet selv, bl.a. følgende dikt: Fisken i havet har bittesmå rogn Jeg har en Simca som kjører til Sog n med tilhengerfeste og campingvogn Showet var generelt en herlig blanding av gamle sanger med nye vrier ("La det swinge" på svensk), generelt sludder og opplesning av Hjeltnes' dikt akkompagne rt av sin gitars pilleil d e medsammen svorne.

Arne Hjeltnes og Dagfinn Iversen sludrer og våser fo r 300 på årets første arrangem ent i Klubben. (Foto: J a n S ølve B orlaug)

e legemer Box Box Box er Nye Carte Blaches seneste forestilling, som spenner over temaene kontroll, forfall og dualitet. Det er dystre og kalde assosiasjoner som fr amkalles i denne ballett en. Det urba n e samfunne ts fo rfall og overstrukturete livsmønstre er næ rliggende tankerekker som m elder seg ved opplevelse av Box, Box, Box. Første stykke "Rechts - links" harselerer over menneskets utkjempelese med seg selv for å få kontroll over sin eg~n tilværelse, det absurde i sin søken etter

Ballett:Nye Carte Blanche Tittel:Box Box Box ~ " ,,,:.

Koreografi: Jo Strømgren Sted: Danseteateret Tatt av plakat en

de mekaniske løsninger og forutsigbarhet i hverdagen.

P åfølgene stykke er "Con Dolore" er mer klassisk orientert, m en også dette med

j agende undertoner, hvor dansen skal symboliser e menneskets forfall ..M u sikk en til dette stykket er Sjost akovitsj strykekvartett no ..8, og som st år i k on-

trast til resten av forestillingen s musikk.

Siste akt er kalt "Benpibernes bøn", hvis h ovedtema er dualitet. Her er det individets kamp mellom ' sitt vesen og sin 'skjebne, tolket lit fra Herman. Hesses litterære stoff, samt-en tolkning'av Knut Ham suns skildringer av· naturens ånd kontra den kompliserte ytre tilværel~e.

Scenografien, musiken Og kostymene understreker ytterligere det .kjølige i stykkets atmosfære. . ', Komplisert kan 'det bli når moderne ballett skal tolkes, så din egen frie'- assosiasjon ~r ' det beste du kan utstyre deg med foran en forestilling med Nye Carte.

Blanche. "Enhver opplevelse er like.ver~ . difull" sier koreografen av Box Box Box, Jo Strømgren. .

Monica P. Pamer

"cDeluittp

<fr 'ToLLche? cf)u,

nå

har jeg støvsuger JrafØl~ jeg."

Fra pub til pub til pub til...

I[

Hvor ble alle smurfene egentlig av...?

26

Tirsdag 30. januar

, eSerInn e

VELKOMMEN TIL NHH JEOPARDY! Dagens emne er : MARKEDSFØRING !!

Bryter NHH røykeloven?

Mens Universitet i Bergen, Bergen Ingeniørhøyskole og kommunale skoler i Bergen har innført et totalt røykeforbud, dampes det fortsatt livlig ved Norges Handelshøyskole.

I kantinen i Merinobygget, samles røykerne fremdeles etter at den nye røykeloven trådte i kraft 1. januar 1996. Juridisk sett kan Norges Handelshøyskole og Studentsamskipnaden i Bergen fortsatt tillate røyking i Merinokantinen.

Kantinen faller innefor § 2 i den reviderte røykeloven av 15. desember 1995, som sier at forskriften gjelder « ... for kafeer, restauranter og andre serveringssteder der servering av mat og/eller drikke er stedets hovedvirksomhet ... ». § 8 i samme lov tillater tobakksrøyking ved inntil 2/3 av bordene og sitteplassene frem til 1. januar 1998. Deretter tillates kun røyking i inntil halve lokalet. § 9 sier at fra 1. januar 1998 «skal lokaler nevnt i § 2 ha tilførsel av luft på en måte som motvirker at tobakksrøyk overføres til røykeforbudssoner eller til områder som skal være røykfrie ... »

UKEN Allmøte, fUKENsjonærer, tirsdag 30.1. kl. 18 15 i Aud.max.

NU

Næringslivsutvalget søker seminarrnedarbeidere Høsten - 96 skal NU arrangere et seminar' og til det trenger vi 3 medarbeidere.

Disse blir med våren - 96, men hovedmengden arbeid blir til høsten, så det vil ikke gå utover en eventuell UKENjobb.

Interesserte kan komme innom NUkontoret alle dager 8-10, eller legge en lapp i NUs posthylle

AIESEC OEO-Operasjon Eksportoppdrag -et tilbud til alle som skal skrive Hovedoppgaven sin snart! OEO går ut på at et antall studenter fra NHH får skrive hovedoppgaven sin for en norsk eksportbedrift, oftest i form aven markedsundersøkelse el.lign. med et opphold i utlandet. På denne måten oppnår studentene flere unike fordeler: Får alle kostnader i forbindelse med oppgaven dekket!

Røykfylt lunsj

Fritt frem på kontoret

I dag hindres ikke røyken fra røykeavdelingen i å sige over til Merinokantinens røykfrie areal. Dokumenterte skadevirkninger ved passiv røyking er alene god nok grunn til å bedre forholdene. Dessuten setter røyken en demper på matlysten og gir ubehagelig lukt i klær og hår. Som en offentlig institusjon med høy anerkjennelse burde Norges Handelshøyskole, i likhet med andre lignende institusjoner, gå foran med et godt eksempel. Primært burde Høyskolen innføre et totalforbud mot røyking i Merinokantinen og i andre områder hvor allmennheten har adgang. En sekundær løsning er å skille røykedelen av kantinen fysisk fra det røykfrie arealet. En tredje løsning kan være å sørge for tilstrekkelig ventilasjon før loven tvinger frem en slik endring fra 1. januar 1998.

Det er forøvrig gledelig å observere at den nye kantinen i Servicebygget er totalt røykfri, i samsvar med studentflertallets ønsker.

Ikke bare studentene røyker som før på Høyskolen. Også på kontorer og institutter røykes det iherdig, selv om § 6 i Lov om vern mot tobakksskader av 9. mars 1973 sier at <<1 lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samleb>. Dette kan være et problem for eksempel for studenter som får veiledning på slike kontorer eller når døren fra kontoret til gangen står åpen.

De rette ansvarlige ved Norges Handelshøyskole, eller ved Studentsamskipnaden i Bergen, bør snarest vurdere skolens holdning til røykeloven. Forhåpentligvis vil vi i løpet av kort tid se en endring i dagens situasjon til fordel for majoriteten av skolens ansatte og studenter, de som ikke røyker.

Får lønn for arbeidet!

Får oftest et opphold i utlandet!

Får gode kontakter i næringslivet!

Får reell arbeidserfaring!

Prosjektet er støttet av Norges Eksportråd, og er i regi av AIESEC . !!!INF0M0TE TIRSDAG 13.FEBRUAR KL.18.00 I AUD .B!!!

Møtet vil vare ca.en time,der blir all informasjon + søknadspapirer gitt!

IT -ansvarlig: Rune Riskedal Styremedlemmer: Odd Lillehagen Jørgen H. Blystad

Onsdag 31. Januar vil det bli arrangert datamesse i aulaen fra kl. 10 - 16. En rekke bedrifter vil presentere dagens og fremtidens produkter innen hardware, software, multimedia, telekommunikasjon, internett (nettverksteknologi), og 3-D grafikk. Samme dag vil folk fra NOCOM holde et foredrag om wwwteknologi i aud. B. Alle er ønsket velkommen!

Finansgruppen Finansgruppen starter opp semesteret med ferske krefter i styret. De som ble innvalgt på generalforsamling torsdag 18.01.96 er: Leder: Henning Aandal 0ko.ansv./nestleder: Kjetil Hommersand Infoansvarlig: Håvard Magnussen Ekskursjonsansvarlig: Lai·s Johan Herstad

Even Lindahl Innlegget ble levert redaksjonen 16. januar. Red.

Og siviløkonomkandidatene sitter klar, med nykjøpte kulepenner og frynsete nervar. Dei har 10800 sekund på seg til å utarbeide ein marknadsplan for sal av eit nytt bilmerke på den norske marknaden, der dei skal ta utgangspunkt i den velkjende kjøpsrnodellen, samt Troje sin artikkel om vurdering av kva for faktorar som verkar inn ved kunden sin vurdering av eit produkt sin kvalitet.

Kandidatene har virkelig noe å bryne seg på! Ute i den verkelege verda ville dei brukt fleire arbeidsdagar, ja kanskj e veker på ei slik oppgåve som dei no skal klare på 3 timar. Så då seier det seg sjølv at målet med denne prøvelsen ikkje er å løyse oppgåva på best muleg måte, ved å bruke alt ein har lært om marknadsføring i løpet av eit semester, men teikne opp nokre kjende figurar, nem ne enkelte relevante punkt og komme med nokre generelle betraktningar. Kandidatane må gjere ei rask vurdering av kva for punkt som skal nemnast i tilnærma stikkordsform, og kva dei skal bruke nok tid på til å fullføre heile setningar, og kanskje til og med nokre ressonement. Dei to faktorane som til sjuande og sist er avgjerdande er skrivehastigheit og evne til å reprodusere pensum.

Dersom ein presterar å levere inn ein god nok besvarelse innan klokka sIer 1200, har ein bevist at det kun er eit spørsmål om tid før bedriftene kan kjøpe programvare som kan ta over marknadsføringsfunksjonen.

LUKKE TIL!!

Royal anger.

KKU

Det nye styret har foreløpig hatt to styremøter, og følgende er satt opp på plakaten: Børspillet starter 14.01.96.

Avslutning Børsspillet 13.02.96 Vi minner spesielt om at Børsspillet starter opp igjen 14.01.96. Vi vil holde konkurransen gående frem til og med 13.02.96, det vil si 1 måned.

Påmelding kan skje via mail til Rune Riskedal, SIV_931189.

Påmeldingsavgift kr 50,-.

Forøvrig arbeider styret aktivt med å arrangere kurs og foredrag utover våren.

NSF Norske Siviløkonomers Forening arrangerer jobbsøkerseminar tirsdag 6/2 kl 16.15 i Aud B. Vi gjentar suksessen fra forrige gang, med Lars Århus fra SYSLAB og Truls Moe fra PA Con sulting Group. Påmeldingslister vil bli hengt opp på vår stand i Vrimlehallen og på veggen ved NU. .

De to påfølgende uker kan KKU tilby følgende program i klubben.

Tirsdag 30 jan.

Filmkveld. Vi sender Eddie Murphies standup show RAW, samt BAD BOYS. Dessuten byr helt sikkert tirsdagsklubben på portvin.

Onsdag 31 jan.

Pizza & 01. Vi kjøper inn Pizza fra vår samarbeidspartner PEPPES, og serverer duggfrisk drikke fra HANSA. Merk vår nye type som passer ypperlig til mat.· Fredag 2 feb.

Konsert. Backline har plukket frem et ypperlig band, Hot Club de Norvege. Forsalg av biletter.

Lørdag 3 feb.

Det er 0VL helg, men for de andre kan vi (forhåpentligvis) by på sykepleierparty med ekte sykepleierstudenter.

Tirsdag 6 feb.

Filmkveld Torsdag 8 feb.

FM-møte Lørdag 10 feb .

Temaparty. Dette semesters tema er Hore & Hallik. Husk, skaff kostymer i tide!

Tirsdag 13 feb.

Filmkveld.

Følg med på oppslag

Amnesty - NHH Vi har stand i vrimlehallen onsdag 31.januar, 11-14.00 Månedsaksjonen er: Cuba. Møt opp og hjelp andre som ikke har det like godt som deg selv!

Tirsdag 30. januar

NHH'er ny Sentralbanksjef?

Etter Torstein Molands avgang som Sentralbanksjef i Norge, h ar ryktene gått om hvem som blir den n este .

Bulle kan nå offentligjøre at minst en av kandidatene kommer fra NHH. Redaksjonen h ar funnet ut at NHH-studenten Kåre Syvertsen har søkt den prestisjefulle jobben i Norges Bank.

Syvertsen har visstnok vært aktuell tidligere også, men har ikke søkt tidligere.

Vi spurte Kåre om hva han tror om sine sjanser.

- Jeg har n å studert økonomi på NHH endel år. Jeg mener jeg er vel kvalifisert for jobben.

Kåre har hverke n hatt verv i interesseorganisasjoner eller politiske grupper, til tross for at han er aktiv i studentlivet. Han anser det som et fortrinn.

- Selv om det hadde vært en fordel om jeg h adde hatt partibok hos Gro, tror j eg ikke det spiller noen stor rolle.

- Dessuten, sier Kåre, søknaden sendes jo til Kongen, og jeg har alltid ment at Kongen er en rettskaffen og fin fyr.

Ikke alene Kåre Syvertsen er ikke den eneste av kreftene på NHH som er akt\lell. Til og. med endel av foreleserne skal visstnok være aktuelle.

Selv om Odd Nordhaug og Rolf Jens brunstad er i Gros rekker, skal de visstnok være utenfor faresonen. Derimot er det mange som hevder at Victor Norman og Erling Steigum er gode kandidater, dersom de søker.

Ubekymret Kåre Syvertsen er ikke bekymret.

'- Selv om Victor og Erling har god fagkunnskap, h ar j eg st or erfaring fra studentlivet . .reg 'e r opptatt av mennesker, og tror jeg har de rette mennes- . kelige egenskapene for å beherske jobben Sentralbanksjef.

viser oss. de~iL HM

Før Kåre må rase videre rekker vi å stille ham et o syvertsen den stLLet siste spørsm ål. ~~~~ideLige søkna Gruer du deg til å holde alle talene som SentralbankKongen sjefen skal holde?

- Nei, svarer Kåre etter en liten tenkepause.

Jeg sender bare visesentralbanksjefen. Han skal visst være flinktil sånt.

Og dermed haster Syvertsen videre til forelesning i aRG., utvilsomt et fag han kan få "Cf)eloitte ~ 'Jouche? mye bruk for h vis h a n får jobben som Sentralbanksjef.

cAunstnerl Spansk al/ant garde l 'Jror jeg."

27

28

Tirsdag 30. januar

Visdomsordet "Unge menn vil være trofaste, men klarer det ikke.

Gamle menn vil være troløse, men kan det ikke."

Oskar Wilde

o

ass Øvelse i å Vente Lenge - ØVL

Quantum svever på laurbær

Den årlige helgen hvor studenter fra øst og vest forener seg på midten er nå på trappene. Det hele er som ventet sponset av hippe firmaer i deres reklamekatalog. Det nye av året er at en kar, som antageligvis har mer penger enn vett, har fått satt inn en egen ann onse i kjent selvmasturbasjonsstil. Det er snakk om en halvside hvor han bedyrer hvor godt det er å slippe å stå i kø for å få billett.

Skolens interessegruppe med absolutt flest medlemmer (nå oppe i 215! ) holdt forrige onsdag et ordinært medlemsmøte med temaet: Jostein Dalen presenterer mange viner fra land. Jeg var selvsagt tilstede, og kan melde at alt gikk bra med de tilstedeværende. Styret hadde gjort en durabelig god innsats når det gjelder fl. skaffe gode, spenstige rødviner på bordet. Det er også på plass med ros for de nye flotte bannere som nå kommer til å henge oppe på hvert møte i fremtiden. Til sist kan nevnes at en av de registrerte abonnenter nektet å holde hyldningstale til ære for vinklubben, og ble kastet hodestups inn i den vanlige medlemsmassen. Registrerte abonnenter er dermed nede i det eksklusive antall av 4 (FIRE).

Det Ragni lurer på er hvorfor denne karen ikke kjøpte seg en helside, for slik å kanskje også slippe å dra på selve turen! I tillegg synes jeg det var uforskammet hovent av han å ikke sette inn annonser også for sine venner. Hvis han har kjøpt til seg nok bekjente opp gjennom oppveksten, kunne det jo hende at han kunne fått fylt hele den ubrukelige blekka med navn pent anbragt midt på hver side. Det passer kanskje her å avslutte 'med en omskrivning av Storm P's. uttalelse: Det er bedre å vante vett, enn å vante votter om vetteren.

- Det er bedre å vente som en dott enn å vante venner om vinteren.

Vårens TeIna: Mosjor. .

Dvaske, bleke og fete NHH'ere blir til stadighet observert pustende og pesende i området rundt vår ærverdige institusjon. Det hoppes, løpes, svømmes og løftes så genitalier og bryster disser og hopper på en ofte svært lite tiltalende måte. Redaksjonen har store problemer med å forstå hvorfor folk nå skal trene seg opp. Vi vet jo alle at mars blir en

eneste lang selvdestruksjon. For de av dere som løfter skrot, har vi nå en gledelig nyhet. Alle metallklossene og skivene deres blir satt opp i egen innhegning rett utenfor skplen. Der kan dere, dyrene, leke, skrike og tøffe dere i mars-solen.

llustrert vitenskap?

Få hjelp til avskrivningen Dere stud.NHH'ere som synes at det å foreta lineære avskrivninger blir noe komplisert kan nå få tilbud om hjelp fra en bedrift med dyptgående kompetanse på området. Denne bedriften som går under navnet Ajour Avskrivningsbyrå, gir nå opptil 20% rabatt på de mest populære avskrivnings-pakkene.

Dette tilbudet gjelder dog kun på progressive, og tilfeldige avskrivninger.

Lesesalen

Hvordan var følelsen da du for første gang etter nyttår kom inn på lesesalen? Kjente du lukta av gamle matpakker og morkne makrobøker slå imot deg? Ble alle tankene dine lammet da du så pensumlistene? Da har du det antagelig slik som de fleste andre, men kosesidene har svaret: kjøp ny tannbørste. Hvem er din favoritt til Grand Prix iår? Sats på hest nr. 3 i andre løp! Begynn semesteret med klinomyn med polynam.

Bytt farge på tekstmarkørene dine.

Studia kan tilby et vell av spennende farger. Fra Faber Castells vårkolleksjon kan vi blant annet nevne: rosa, gul, blå, oransje og den grønne for ekstra lange ord. Mange foretrekker ullundertøy i februar, men svar

tvers

oss ærlig: klør ikke det no' alldeles fryktelig? Ingen av disse rådene vil sannsynligvis hjelpe, men for guds skyld bruk Rex hårfjerner, ta skrittet i dag! ~--~~~~~~

Appretur. Scanning-elektronopptak av ullstoff som er antifilterbehandlet ved bruk av polymerer. ©Wool Science Review

Kurt & Rag.n . . . . ...... is"-"~~, Kosesiden har nå den ære å få presentere et helt nytt konsept innen journalistikk. Våre store slagere matkroken og diktkroken skal herved leve i en symbiose med klare synergiske effekter.

Fiskerett Nr. 1: Ovnsbakt ørret.

Ring opplysningskontoret for fisk Nr. 2: Makrell li la Nielsen.

Ta en boks Stabburets makrell i tomat.

Anrett det hele smekkert på en tallerken med dekor. Varmes opp i mikrobølgeovn inntil lukta har spredt seg inn i klesskapet. Spises i friluft. Husk smekke!

Noe å kose seg med utover våren ...

Fiskedikt Gullfisken min heter Betsy hun er helt gul og kjempe kul hun er lett å holde rein nesten aldri klein hun går sjelden på by'n for da får hun tyn Hun er så grei skulle tro hun var en sei hun er glad i å plaske får hun guttebesøk er det populært å daske ' Jeg føler meg så dorsk nesten som en torsk kanskje skulle en vært hyse da kunne man Oppført seg som en klyse det hadde fått mange til å fnyse En ål er en lang fisk kan brukes som pisk Best har man det som gupi med en hæv av damer på si da er man på gli