K7 Bulletin nr 02 - 1995

Nr. 2

•

Torsdag -2. mars 1995

•

Årgang 31

•

Løssalgspris 5,-

re ser _ "'-"'I-LA<

l~tJ ~orge8 HandelshøYSkol 4 W@l BibUoleket

t

Kirke-, utdanningog forskningsdepartementet kommer i en rapport med sterk kritikk av NHH-miljøet.

Adm. dir. ved . NHH, Geir-Kjell Andersland stiller seg uforstående til rapportens krasse tone. Se side 3. .

2

#C7ø.." e t....

Torsdag 2. mars 1995

Nok er nok Et stadig tilbakevendende irritasjonsmoment i studentforeningen er problemet med utkommandering. I år ser imidlertid problemet ut å være større enn tidligere. Vi tror at dette problemet angripes på feil måte. Problemet er av større karakter enn dårlige unnskyldninger og liten tid. Det er dog liten grunn til å forsvare unnaslunteres patetiske holdning til NHHS liv.

Mitt forslag er i så måte følgende: Utesteng samtlige 1. kullister for en lengere periode, og baser KKU-driften på frivillige 2. og 3. kullister. Ved neste korsvei må imidlertid drastiske endringer gjennomføres.

Vi mener at NHHS i dag bærer for stort preg aven bedrift, og hva verre er, en uten strategi.

Vi trenger et retningsslGfte. Studentaktiviter er ikke i første instans bedriftsøkonomisk motivert. Den økonomiske gevinst av foreningens totale virke, må oppfattes som et resultat og ikke som et mål. Engasjement bunner ut i incentiver, og forståelsen av disse er av kritisk betydning for Styrets aktiviteter.

Mennesker trenger andre incenti ver enn økonomiske resultater når aktivitetene baseres på frivillig, ulønnet arbeid. Generelt impliserer dette en del grunnleggende endringer, som Styret må vurdere.

Først og fremst må totalkonseptet og total- . oppfattelsen av NHHS endres radikalt. Vi mener at driften av NHHS må organiseres som et prosjekt. Metaforisk innebærer dette at NHHS vært semester kan ha en UKEN-form.

Dette betyr at hele NHHS organiseres slik at Styrelederen blir «Ukesjef» mens 1ederene for underutvalgene blir gruppeledere. Dette medfører at hvert underutvalg blir sterkere integrert samtidig som NHHS mål lettere kommer ut i foreningen.

Det har alltid vært mye vilje, visjoner og store tanker. Handlingen uteblir. Nå trenger NHHS å sette ned foten. Vi mener det nåværende styret må initiere denne retningsendringen.

Administrasjonsstyret er et begrep som i seg selv impliserer stillstand. Administrasjonsstyrer er det NHHS har hatt de siste 3 årene.

Styret sitt mål må være å ivareta de fremtidige medlemmene av studentforeningens interesser, og deres velferd. Dette oppnås ikke ved dagens bedriftsfilosofi.

Tillitsmannskvelden bør gi styret nok mot og ideer til å gjennomføre denne endringen. Det er nok av mennesker som har energi og krefter til å bære NHHS frem. Dette pågangsmotet må tas på alvor. .

Gi medlemmene muligheten til å bære frem prosjektet NHHS hvert semester. En slik totaltankegang vil i stor grad eliminere den slette holdning enkelte 1. kullister dette semesteret legger for en dag. Disse menneskene er presumptivt voksne. Det bør styret også være. Vi må omgjøre store ord til handling, et tankeforum har ingen verdi for andre enn de tenkende.

Det er studentene vi gjør dette for, og studentene er oss selv. Vi må slutte med den overveldende eksponeringen av de forskjellige underutvalg, og fokusere mer på NHHS, det er den vi alle er en del av.

En kritisk presse?

En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. Pressen skal ivareta viktige oppgaver som å formidle informasjon, skape debatt og komme med samfunnskritikk. Den skal også beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige- og/eller private instanser, samt å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk.

Dette er substansen av Norsk Presseforbunds vedtatte syn på pressens samfunnsrolle. Alt dette er hentet fra Norsk Presseforbunds «Vær Varsomplakaten». Så langt er alt såre vel.

Likevel virker det på meg som om store deler av den trykte presse i Norge ikke tar sin rolle fullt så høytidelig som det de selv ønsker å gi inntrykk av.

Dette gjelder også for pressen. I USA har flere tabloidaviser litterært voldtatt sine lesere så lenge, at de helt har mistet sin injurierende kraft. Resultatet er at avisene fullstendig har mistet bakkekontakten, og lager sine egne nyheter uten noen basis i virkeligheten.

Motstykket til dette er de seriøse dagsavisene, med mer tekst enn bilder, som maner til debatt rundt sentrale samfunnsspørsmål. Et illustrerende bilde er The Sun kontra The Guardian som utgis i England.

Jeg håper Norge kan unngå denne utvikli ngen. Hovedargumentet er at Norge som et sunt demokrati trenger mange aviser for å opprettholde et mangfold. Det er også viktig å sørge for at mange nok syn kommer frem ved ulike spørsmål som må belyses for at demokratiet Norge skal fungere tilfredsstillende. Ensidig vinkling på sex, vold, drap og sport er en strategi som ikke virker på lang sikt. Enkelte aviser vil da våkne en dag å se at det i praksis ikke er forskjell mellom dem og deler av sensasjonsukepressen. Dette kan igjen føre til at deler av dagspressen blir saksøkt av ukeblader for at de driver med momsunderslag.

Resultatet er at er at avisene .har mistet 6åkkekontakten, og lager sine egne nyheter uten noen basis i virkeligheten.

Økonomi og salgstall er selvfølgelig like viktig for aviser, som for alle andre resultatenheter -likevel kan desperat higen etter profitt og økte opplagstall ødelegge for pressen. Problemet ligger i at en ørkesløs leting etter tabloidoppslag fører til at avisene stadig overgar hverandre for å vinne kjøperens oppmerksomhet. En førsteside bør etter denne tankegangen helst inneholde sex, vold, drap og sport - helst i ett og samme oppslag. Ved daglig å bryte nye barrierer hva sak, vinkling og bilde angår, gjør tabloidpressen seg selv en bjørnetjeneste.

De møter seg selv i døren, og blir selv overgriperen som forgriper seg ovenfor enkeltmennesket.

Norge ligger ofte langt bak de internasjonale trender.

Det jeg etterlyser er et mangfoldig, nyansert AvisNorge som evner å debattere ulike fremtidsvyer og drive informativ samfunn'skritikk. Sex, vold, drap og sport finner vi likevel nok av andre steder.

Jarle Veierød

Helleveien 30 5035 Bergen·Sandviken Telefon: 55258007 Ansvarlig redaktør: • Tom E. Jensen

Redaktører: Kjetil Bøhn Ketil Jørge nsen .Journalister: Edle Blomqui st Thomas Frant svold ørjan Hauge Liv Raaum

Siren Solhaug Jarle Veierød

Fotografer: Jan Sølve Borlaug Ceci lie T. Fjordbakk Espen Schulstock Freelance: Henrik Stub Aupe Jørgen Christiansen Hara ld Espedal

Jonas Gaudernack Martin NagelI Helge A. Nordahl Monica P. Pamer As le Skredderberget Joachim Wingerei

Oko: Ingvild Skarestad Opplag: 2000

Annonsepriser: Eksterne: 114 si de· kr. 1500,1/2 side - kr, 2500.III side - kr. 4000, Interne : 1/4 si de - kr . 400, 1/2 side - kr, 600,III side - kr. 1000,-

Intern: 208 Fax: 55 95 1121 e·mail: stCbulle@debet.nhh.no Layout: Grafisk Senter Erik Fritz Loy Bjørn Ole EIl ertsen Christian Nybø CalO Gjørven

Bulle kommer ut ann enhver torsdag.

Frist for innlevering av stolT er mandagen før kl. t 700.

Stoff leveres på diskett.

Fotosats: Grafisk Forum AlS Trykk: Medi:.ttrykk NS

Torsdag 2. mars 1995

3

Knallhard kritikk fra KUF Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF) kommer i en I2-siders rapport med kraftig kritikk av NHH-miljøet.

Av K etil Jørgensen Bakgrunnen for rapporten er en langvarig strid mellom det som til nå har gått under betegnel sen «NHH-gruppen» og KUF. Departememet er uenig i den måten NHH skjøtter forholdet til stiftelsene SNF og NHHK på, og stiller seg sterkt kritisk til bruken av betegnelsen «NHH-gruppell». Denne betegnelsen kan gi inntrykk av at NHH, SNF og NHHK er å betrakte som ett rettssubjekt, noe som ikke er tilfelle.

Dobbel lønn De to stiftelsene er å anse som selvstendige rettssubjekter, og således i utgangspunktet uavhengige av NHH. Departementet finner det i denne sammenheng lite gunstig at det kan såes tvil om enkeltpersoners forho ld til NHH samtidig som de er tilkn yttet SNF eller NHHK. 79 personer tilknyttet NHH mottok i 1993 også lønn/honorar/godtgjørelse fra SNF. K1.IF uttrykker bekymring for at enkeltpersoners adgang til å ta engasjementer utenfor institusjonen er så lite regulert. Det finnes i dag ingen kontrollordning for den tid de vitenskapelig ansatte ved NHH bruker innen-/utenfor institusjonen. Departementet sier da at det » .. . er grunn til å tro at vitenskaplig-tilsatte ved NHH lett kan motta honorar for arbeidstid som vedkommende allerede har betaling for gjennom sin hovedstilling».

Habilitet KUF påpeker også at rektor LeifB .

Methlie har hatt en kritikkverdig dobb eltro ll e. Inntil i høst satt Methlie som leder for SNF sitt Råd.

På samme tid hadde rektor også en 20%-stilling som spesialrådgiver ved SNF. Han har sa imidlertid opp sin stilli ng ved SNF i fjor høst, og både rektor, prorektor og administrerende direktør har nå fra trått fra SNF sitt Råd. Dette skjedde etter påtrykk fra KUF.

Uheldig praksis KUF mener at forholdet mellom NHH og SNF/NHHK burde vært klarere definert. Dette gjelder i forhold som husleie, bruk av IT-I bibliotekressurser, posttjeneste og kantinedrift. Fra været av klare avtaler som definerer de enkelte parters plikter til blant annet betaling for benyttelse av de nevnte tjenester synes merkelig fra departementets side.

Flere kontraktsforhold regu leres kun av muntlige avtaler. Hvem som har inngått disse er i flere tilfeller departementet ukjent - og man har heller ikke klart å få full oversikt over de forpliktelsene som dette medfører for NHH. En slik praksis stiller Norges fremste lærested for høyere økonomisk utdanning i et underlig lys.

Økonomisk sans Departementet nevner i rapporten også det faktum at NHH fremleier

lokaler på Merino fra NHHK til en langt høyere pris enn det hØyskolen sel v betaler for leie i det samme bygget. Når NHH så i tillegg leier ut et betydelig areal til SNF, og det til en langt lavere pris enn skolen selv betaler i leie er det ikke å undres at departementet stiller spørsmål ved ressursbruken.

Frustrert direktør

Administrerende direktør ved NHH, Geir Kjell Andersland stiller seg sterkt kritisk til den formen som rapporten fra KUF har fått.

Av K etil Jørgensen -De fle s te av de sakene som depertementet her påpeker er allerede endret. Det var meningen at vi skulle få oversendt et utkast til slutt-

rapport, slik at en skulle unngå at allerede historiske saker på denne måten skulle dukke frem igjen,sier Andersland.

Han sier videre at dette utkastet aldri kom, og at rapporten bærer tydelig preg dette.

Negative funn

-Det kan virke som om KUF har ønsket å bekrefte de negative funn som de gjorde da de var her ved skolen i fjor høst. Rapporten er etter Anderslands mening unødig negati v og refsende. Han stiller seg også spørrende til detaljeringsgraden i rapporten .

Direktøren medgir riktignok at departementet har avdekket en del forvaltningsmes sig kritikkverdige forhold ved NHH. - Vi må ta selvkritikk vedrørende en del av de forholdene som blir påpekt.

Når det gjelder den delen som berØrer NHH's strategiplan, har kollegiet nå nedsatt en komite ledet av Prorektor Carl J. Norstrøm. Komiteen skal vurdere NHH's videre strategi med henblikk på de nye signaler en har mottatt fra KUF.

«Den negative tonen i rapporten overrasker meg», sier Andersland FOTO: BULLE-ARKIV

I sin konklusjon påpeker KUF at det er funnet en rekke mangler av prakti sk karakter i forholdet mellom NHH og SNFINHHK. De stopper imidlertid ikke der. Den strategi som NHH jobber etter på de områder hvor SNF har si n virksomhet blir også kommentert. KUF mener blant annet at det burde være mulig

Mørke skyer over høy blokk

for NHH å øke oppdragsforskningen. Dette for « ... å vedlikeho de egen «forskningskapitai» og å forhindre «lekkasje» som dagens situasjon kan påføre institusjonell» .

Når KUF i denne saken velger å ta en slik refsende tone overfor NHH så må det ligge noe mer bak. Om det er politiske eller rent byråkratiske målsetninger som ligger til grunn kan en således bare spekulere i.

At lover og regler skal følges må NHH-miljøet ta seg ad notam - det er ikke valgfritt å følge disse.

Et spørsmål en med rette bør stille, er hvor Riksrevisjonen har vært til nå. Deres kontroll med statlige midler er ellers svært så korrekt. De forhold som NHH nå kritiseres for er ikke av ny dato. Det er påfallende at KUF nå plutselig finner det korrekt å gå så detaljert til verks i sin kritikk av NHH. Mye av den kritikken som kommer i rapporten burde normalt kommet fra Riksrevisjonen i deres jevnlige dialog med administrasjonen. Vi kan ikke se noen åpenbar begrunnelse for endringen av praksis.

At denne saken vil påvirke det fremtidige samarbeidet mellom NHH og KUF er hevet over tvil. Hvilke utslag det vil få for dialogen er usikkert.

De faktiske forhold til tross - rapporten er så krass at spørsmålet «om dette er straffen for å være den snilleste gutten i klassen» melder seg. Eller er NHHmiljøet bare en prøveklut i et departementalt spill hvor kontroll med de sentrale forskningsmiljø er Norge er det sentrale målet?

4

Torsdag 2. mars 1995

N·iendring Den tradisjonelt penge genererende UKEN opplevde sin andre økonomiske fiasko på rad i '94.

Med ett sterkt behov i NHHS for en melkeku av UKENs kaliber, har UKEstyret kommet til at en del endringer må iverksettes.

Av Tom Jensen UKEN har tradisjonelt vært ett av NHHS sikreste bankkort.

Overskuddene i '88 og '90 har begge vært sterke netto bidragsytere til NHHS sterkt diversifiserte aktiviteter.

For å kunne opprettholde de mange

sosiale tilbudene i NHHS ser derfor UKEorganisasjonen seg nødt til å foreta endel strategiske endringer.

Konsolidering UKEN ' 96 mener det burde være mulig å i større grad benytte seg av de allerede eksisterende underutvalg ved skolen.

- Me kan ikkje finne opp hjulet på nytt kvar gong, sier markedssjef i UKEN'96 Stein-Erik Myhre. Med dette bebudes altså en ny linje i UKEN. De ønsker å knytte grupper som Bulle, Klubben, K-7 minutter, Backline og eventuelt vaktkorpset tettere til seg for å utnytte de fortrinn som disse innehar.

- Dette vil gjøre UKEN'96 mer strømlinjeformet, samtidig som vi kan få en mer profesjonell utførelse på strategisk viktige områder, sier UKEsjef Odd Eilert Mjellem.

Intern målfokusering

UKEN'96 bar nettopp hatt et internt strategi seminar, hvor deres organisasjon ble satt under lupen. Et strategidokument er under utarbeidelse og vil bli operasjonalisert til en instruks for UKEorganisasjonen.

Instruksen skal være målstyrende, og i større grad en tidligere klarifisere UKENs mål og virke. Det er naud synt med meir målmedvit internt, sier Myhre.

Downsizing Mange har satt spørsmålstegn ved om UKEN er for stor. Dette ser nå ut til å endres. Etter hva Bulle erfa-

rer, kommer enkelte grupper til å forsvinne, mens andre går tilbake til en mer effektiv struktur. Av gruppene som forsvinner kan vi nevne UKEN Garnes og Radiogruppen, mens B arnegruppen og Eldredagene, samt Bergensaksjonen og Halloi, blir slått sammen. Videre vurderes' en såkalt Finishing gruppe etter mønster fra UGA i Kristiansand. Denne skal fungere som en "vaktmestergruppe" som kan settes inn etter behov.

ruKEN og velferd Alle eventuelle rykter om fUKENs død er sterkt overdrevet. Bulle kan bekrefte at fUKEN vil bestå. Det ser imidlertid ut til at den generelle fUKENsjonærvelferden endres. Det vil ikke lenger gå automatikk i gratis inn slipp på alle arrangementer. Vi må ta konsekvensene av de økonomiske og branntekni ske realiteter, og ser oss nødt til å foreta endringer i denne politikken, sier Ukesjefen.

Store konsertn av n, med stort salgspotensiale, vil således i større grad enn tidligere forbeholdes betalende. UKEN'96 tar med dette et skritt nærmere UKA i Trondheim.

Pra ksisen med inngangsbilletter også for fUKENsjonærer er gjeldende også der oppe. UKEsjefen presiserer imidlertid at velferden ikke vil bli vesentlig forringet, men at den inntar en noe mer forn uftig og økonom isk rasjonell karakter.

Forholdet til Kvarteret Den store potensielle konflikten med Kvarteret ser også ut til å være under kontroll . - Me har løpande samtaler med Kvarteret, og arbeider saman om ein felles beste løysing, sier Markedssjefen Myhre.

UKEN '96 vil således benytte seg av de komparati ve fortrinn begge organisasjoner og studentmiljøer innehar.

UKE-styret tar konsekvensen av de økonomiske realiteter, og har endringer i ermet. FOTO: BULLE-ARKIV

•

ri

"-

Resolusjoner, debatter, avstemninger og lobbying. Dette er "virkeligheten" for nærmere 90 studenter 3.mar~ når AIESEC arrangerer FN simulering.

Av Thomas Frantsvold -Det er første gang dette arrangeres for norske studenter, sier Anders Nordberg, medlem i den internasjonale studentorganisasjonen AlES EC. FN -simnleringen arrangeres etter en internasjonal modell, og lignende simuleringer er tidligere arrangert over hele verden, sist i Nederland med mer enn 2500 deltakere.

Realistisk simulering FN-simuleringen skal foregå i samme stil som de virkelige FNkonferansene. Deltakerne må således forholde seg til strikte møter-

egler og komplekse saks- og resolusjonsforhold Temaet for denne simuleringen er ikke tilfeldig valgt, men følger opp temaet fra fjorårets store FN-konferanse i Kairo; befolkningseksplosjonen. Nordberg forteller at det samme temaet tas opp på lignende "konferanser" over hele verden.

Iran, Vatikanet og svada To tre studenter i grupper har fått tildelt forskjellige land.

- Landene som "deltar" er ikke tilfeldig valgt, sier Nordberg. Derfor finner vi både Irland, Iran, Vatikanet og Sandi-Arabia blant de utvalgte landene.

Målet for gruppene er å bli enige om

resolusjoner. Motstanderne av resolusjonene vil forsøke å trenere arbeidet på best (verst) mulige måte. En vanlig måte dette gjøres på er å fylle resolusjonene med intetsigende honnørord. Simuleringen vil i så måte ligge tett opptil de virkelige FN-konferansene . .

-Det blir spennende 'å se om studentene kan løse denne oppgaven, 'Og komme frem til handlekraftige resolusjoner, ikke bare løse ord, slik det av og til kan forekomme i FN, sier Nordberg.

Lobbying Arrangementet vil foregå som en plenumsdebatt, men størstedelen av arbeidet vil nok bli lagt i det

uformelle arbeidet. Et sekretariat står rede til å bringe lapperIbeskjeder mellom "delegasjonene".

Lobbying vil nok være det viktigste arbeidet for å få gjennomslag for egne resolusjoner, sier Nordberg.

Public Speaking Formålet med konferansen er å gi studentene et innblikk i hvordan FNsystemet virker. Studentene vil dessuten få et innblikk i de landene de skal representere.

-I tillegg kommer trening i "Public speaking", sier Nordberg. For de mange NHH-studentene som er med vil nok forhandlings- og diskusjonserfaringene være gode å ha med seg.

Av de hittil 75 påmeldte er 1/4 fra

Den nyvalgte leder i AlESEC, Oddgeir Hole, er fredag representant/or Etiopia.

FOTO: ESPEN SCHULSTOCK

Universitetet mens resten er fra NHH. -Noe av målet er å knytte UiB og NHH bedre sammen.

FN-simuleringen går av stabelen i den gamle bystyresalen i Bergen fredag 3.mars.

Torsdag 2. mars 1995

5

-Kjære medstudenter!

-Jeg gleder meg til å bytte ut blådressen med noe mer hverdagslig, sa Kronprins Haakon i sin åpningstale av Det Akademiske Kvarter, og ble møtt med jubel fra 800 dyvåte medstudenter som lengtet etter varme og «rna!».

Av Kjetil Bøhn Noen minutter senere fikk de sine ønsker oppfylt. Mens Kronprinsen forsvant i ulebil, kunne de heldige billettinnhaverene til den store åpningsdagen for første gang ta i bruk sin egen storstue. Og for en storstue det har blitt.

Imponert Det kunne Kronprinsen ved selvsyn se da han noen timer tidligere enn den offisielle åpningen ankom Kvarteret i egen limousin .

Mottagelseskomiteen var seg som hør og bør en kongelig person, med politimester Wegner og ordfører Olsen i spissen. Og sannelig var ikke vår egen rektor Leif B. Methlie også tilstede for å ønske hans kongelige høyet velkommen til det nye studenthuset.

Og langt der bak stod Bulle!

Fra snitter på bugnende fat og champagne i høye glass tok følget den obligatoriske visningsrunden rundt i huset, for å gi sine samtykkende nikk til hva som er prestert.

Kronprins Haakon var tydelig imponert, og stilte en rekke spørsmål på sin ferd igjennom huset.

For anledningen dresskledde studenter fra høyden nikket erbødig til de prominente følget i det de passerte. Og tar jeg ikke helt feil stod også flere av de største kverrulantene i stram givakt, da deres hovedfiende nummer en passerte forbi.

Og like bak kom Bulle!

Heltedåd og blod For de som måtte lure er det nye studenthuset så absolutt verdt et

En engasjert kronprins holder den offisielle åpningstalen for Det Akademiske Kvarter. FOTO: KJETIL BØHN

besøk. Stilen er gjennørnført, og bærer preg av at prosjektet har fått tilnærmet frie økonomiske tøyler av Universitetet og Staten.

Det opprinnelige budsjettet på 12 millioner er nesten blitt tredoblet, men ser man på den jobben som er gjort er det egentlig et billig kulturhus studentene nå flytter inn i. Både barer og konsertlokaler går klart utenpå det som hittil har eksistert i denne byen, og vil nok virke forlokkende på flere enn dem man i ut-

gangspunktet skulle tro var interessert i å finne seg et nytt tilholdssted.

For Kronprinsen og hans følge ble det også tid til et lite teaterbesøk i sjangeren heltedåd og blod, da studentteateret bød på forestillingen: De tre Musketerer.

Og utenfor døren stod Bulle!

v ått og kaldt Det var likevel den offisielle åpningen alle ventet på, og da Direksjons Musikken ankom arenaen med 800

fakkelbærende studenter i helene var podiet dekket.

-Kjære medsstudenter, begynte den kongelige sjØkrigssko1ekadetten, og ble møtt med klappsalver fra ett søkkvått publikum.

Resten gikk på skinner til 20 i stil, og selv om Kronprinsen denne gangen talte for et særdeles krevende og utolmodig publikum lot vi oss alle imponere av gjennomføringen.

Alle gode taler har imidlertid ' en ende, og klokken 1930 onsdag den

22. februar 1995 kunne endelig den jevne bergens student stige inn i sin nye storstue. Litt kaldere og våtere enn hanlhun nok hadde planlagt å være, men det ble raskt glemt da de første halvliterene kom på bordet.

Men da hadde Bulle allerede gått hjem for å skifte til tørt tøy.

En stor dag for husets ·pionerer -Ingenting er slik, vi hadde tenkt at det skulle bli.

Tenker jeg meg ' om er jeg faktisk ikke helt sikker på om vi vet helt hva vi hadde tenkt oss heller. ' Av Kjetil B øhn Mens Kronprins Haakon og hans celebre følge prominerte rundt i det nye studenthuset, satt Jannik Linbak og William Hazell i hver sin dype skinnstol og smilte fra Øre til øre. Som pionerer for tanken om et

nytt studenthus i Bergen, .mar"kerte onsdag 22. februar slutten på seks års jQbbing.

Så behovet -Engasjementet blant studentene i Bergen på 80-tallet var godt men spredt. Vi så behovet for et sted som kunne samle og integrere student-

aktivitene i Bergen, og begynte derfor høsten 1989 å sysle med planene om et nytt studenthus, forteller Hazell, som studerer sammenlignende po)itikk, eller ihvertfall skulle ha gjort det.

Sammen med Linbak la han frem ideen om et nytt studenthus for Uni versitetes daværend~ rektor.

Ideer ble skisser; Skisser ble prosjekter, og da Universitetet slo til og kjøpte det bygget som i dag rommer Det Akademiske Kvarter be. gynte ballen å rulle.

- Kjøpet av dette bygget var perfekt

for oss. Huset har en lang tradisjon innenfor kulturlivet i Bergen, sier Hazell stolt, og ramser opp hva som tidligere har vært i bygget.

Det er alt fra Cabaret scene til Ugla og Odd Fellow. b en tradisjonsrike Stjernesalen var på 50-tallet et av in-stedene i byen, og kikker man lengre ned på listen fimier man også Bergens første toppløs band blant de tidligere leitagerene.

Agnar Mykle - Agnar Mykles generasjon av tidligere NHH-studenter hadde dette

bygget som sitt faste tilholdssted, og det håper vi også at det skal bli for 90-årenes NHH-student, proklamerer Hazell.

Han ser for seg et samlingsted som skjærer på tvers av studieretninger, høyskoler og fakulteter i Bergen. Et sted som intege,rer allerede eksisterende studel)taktiviter og som skaper nye.

- Ser man på rekrutteringen til byggettror jeg vi langt på vei .er i ferd ' med å nå vårt mål.

Har du lang og slitsom reisevei? DrØmmer du om å effektivisere studiene ved å jobbe mer hjemme - kanskje flere dager i uken? Trenger du bedre kontakt med familie, slekt eller venner? Eller er du bare nysgjerrig på siste nytt?

Slutt å drømme.

Kom og se!

Telenor Expo viser deg hva tale- og datakommunikasjon kan gjøre for hverdagene dine.

Her vil du blant annet få se hva et hjemmekontor kan være, enten du bare trenger en enkel telefon og fax, eller en avansert "romstasjon" med data, fax og telefoni i en pakke. I tillegg får du oppleve interaktiv TV, virtuell virkelighet, nye Telekort, multimedia, Internet, de "hotteste" mobiltelefonene og en masse andre spennende ting ...

Kommer du?

14.-19. mars: Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø.

Meld deg på ved å ringe gratis Grønt Nummer 800 82 828 !

en opplevelsesutstilling 14.- 19. mars 1995

~Telenor

- ··-~TQrsdag 2. ,mars 1-995 , -]

#C7øal"e-t.,..

• l

_.

'em er?

Arbeidsutvalget i NSU ga sist uke en anmodning til kiosken i studentsenteret om å stanse salget av bladet «Cupido».

Studentene spør seg om dette er i deres interesse.

Av: Thomas Frantsvold

Studvest kunne sist uke melde at AU-NSU enstemmig gikk inn for å stanse salget av Cupido. Hilde Danielsen, leder av kvinneutvalget i NSU sier til Bulle at vedtaket kommer som en følge av at Cupido har hatt historier og bilder som henspeiler på barnesex og voldelig sex.

Jeg har fått veldig mange positive reaksjoner, og bare en negativ etter vedtaket, sier Danielsen.

Bakgrunnen for NSU's reaksjon er et vedtak fattet av studentparlamentet tidlig på 80-tallet. NSU har kontinuerlig arbeidet for at slike blader skal fjernes fra hyllene.

Hard Porno Det er studentsamskipnaden som eier og dri ver kiosken.

- En ønsker ikke å selge verken hard eller myk porno gjennom SiB , sier Danielsen. - Vi ønsker ikke å tjene

penger på slike blader.

Hunsier hun synes dette er en sak for studentene. - Endel studenter ønsker ikke at Cupido skal selges gjennom SiB . Hun svarer likevel benektende på spørsmål om de har undersøkt studentenes oppfatning.

NSU - den utøvende makt Norge har en helt klar lovgivning på dette punktet. Mange spØr seg nå om NSU har satt seg over norsk lov ved å gå til dette skritt. Det foreligger ingen rettskraftig dom angående Cupido.

Danielsen sier at «Otta[», en organisasjon som arbeider mot pornografi, har fått klarlagt at politiet ikke har kapasitet til å ta seg av «problemet». Derfor reagerer NSU (og Ottar) på dette. Danielsen innrømmer at AU-NSU med sitt vedtak har satt seg i rollen som den utøvende makt . Studenter som Bulle har vært i kontakt med ser det som svært betenkelig at NSU har satt seg i en slik rolle.

Besøk fra øst «Lithuania - Country in transition» sto på programmet da utenriksminister Povilas Gylys holdt foredrag på NHH forrige tirsdag. «God dag!» ønsket den tidligere NHH-studenten.

Av Helge A. Nordahl

Rødstrømper Kvinnegruppen i NSU , for tiden mest opptatt av kvinners stilling i høyere akademiske kretser, har også vært aktive på dette feltet tidligere. De var blant annet med i demonstrasjonen mot strippingen på «Club Tropicana» tidligere i vinter. NSU har også tidligere vært aktive i aksjonene mot Narvesen.

NSU-en kvinnebevegelse?

Bulle erfarer at studentene har sett seg lei på at arbeidsutvalgets medlemmer har vært de som setter dagsorden, snarere enn studentene.

Saker som er viktig for den allmenne student blir ikke tatt opp, mener mange.

- Ved at de (A U) sprer seg så bredt, mister de slagkraft og seriøsitet utad, sier Asle Skredderberget, tidligere AU-medlem for NHH. En lignende sak var oppe mens Skredderberget satt i A U. - Det hadde ikke noe med oss å gjøre, mente han.

Slike blader vil ikke NSU belemres med.

(Faksimile: Cupido)

Fremdeles utkommanderingstrøbbel To uker etter at klubben varslet stenging hvis ikke flere møtte på klubbvakten, sliter KKU fortsatt med dårlig oppmøte.

Av Jarle Veier~d

Vi trenger vestlige investeringer, sa ministeren og lokket med frihandelsavtaler med EFTA og EU, valuta knyttet til dollar, BNPvekst på 7% og inflasjon redusert fra 1200% ti l 40%.

Videre fortalte han om en suksessfull overgang fra Sovjetunionens planøkonomi til fri marked søko nomi , men Litauen er som mange andre land avhengig av utenrikshandel.

Utenriksministeren ga også ros til de nordiske landene, som han mente har gitt mest støtte og vært forståelsesfulle under frigjøringen fra Sovjet. Litauen har med gjenopptatte økonomiske, politiske og kulturelle forbindelser et godt forhold til sine nabostater.

-Sanksjoner ovenfor de som ikke møter på klubbvakt vil bli satt iverk allerede neste helg, lover bat'ansvarlig Henriette Thilert.

Etter spørsmål fra studenter og professorer kunne Pavilas Gylys avslutte sitt foredrag med et «tusen takk for your attention».

Det vil bli lagt ut lister over de som ikke har møtt opp på sin klubbvakt, slik at disse nektes ad-

Lister over unnasluntrere

gang på arrangementer som foregår i klubben, Oppmøtet har bedret seg litt etter at KKU truet med å stenge klubben, men det er på langt nær ikke godt nok, -Oppmøtet ble bedre, men til temaparty møtte 9 av 30. Dette holder ikke, forteller Henriette.

Hun forklarer videre at det er ikke alle som ikke har møtt som vil bii

utesteng't .Det gjelder kun de so m har skulket de siste to ukene, etter oppslaget i Bulle.

Tynne unnskyldninger Bulle har fått adgang til KKUs utkommanderings arki v, og har bladd·gjennom dette, Mange av svarene til de som ikke kan møte, bærer preg av tynne unnskyldninger. Skal en tro tilbakemeldingene, er førstekullistene mye syke, og har veldig få venner.

8

Torsdag 2. mars 1995

ef» Morten Løhre, siv.øk. våren 1993, etablerer sin egen virksomhet innenfor et nærmest konkurransefritt område; innsamling og håndtering av elektronisk informasjon.

Av Edle Blomquist Våren 1994 startet han selskapet Elektronisk Informasjon AS. Det er Norges første og hittil eneste rendyrkete researchselskap basert på elektroniske tjene ster.

Forretningsideen, å redusere usikkerhet rundt beslutningsprosesser ved tilførsel av relevant informasjon, var relativt enkel. Den har dog vist seg å være desto mer suksessfull og lukrativ.

Store kunder Kundelisten omfatter foretak innen flere ulike bransjer, og mange av Norges største selskaper er representert. Etter en lang tenkepause anslår Morten Løhre (27) sin samlede inntekt for 1994 til å være på rundt kr.

350 000, noe som er langt over gjennomsnittlig inntekt for en nyutdannet siv.øk. Men hvordan fikk han egentlig ideen til å starte med akkurat denne type virksomhet?

- Det er faktisk et vanskelig spØrsmål å svare på. Plutselig stod det bare for meg hva jeg skulle drive

med. Jeg ville satse på noe som var fremtids- og markedsrettet, samtidig som jeg kunne kombinere kunnskap og interesse for EDB. Først i ettertid har jeg skjønt hvilken glimrende ide dette var, sier Morten.

Store ambisjoner Morten nærmest gløder av entusiasme og engasjement når han snakker om sitt nye liv som selvstendig næringsdrivende. Og han mangler verken selvtillit eller ambisjoner for fremtiden.

- 1995 vil bli et ekspansjonsår. Oppdragene og kundelisten blir stadig mer omfattende, og mitt største mareritt er mangel på folk samtidig som vi legger vekt på riktig rekruttering . På nyåret ansatte jeg en nyutdannet siviløkonom fra NHH, og i løpet av året vil selskapet omfatte fem - seks medarbeidere.

Innen to år skal vi ha etablert en -lvdeling utenfor Norges grenser.

Jeg synes det er viktig å være nær markedene man skal betjene, samt å pleie de menneskelige relasjonene. Selskapet har ingen gjeld, og all ekspansjon vil være basert på egen vekst og avkastning . Slik situasjonenen er i dag har vi ingen

direkte konkurrenter, og er i praksis alene på markedet. Enkelte store foretak som Hafslund og McKinsey har riktignok avdelinger som utfører de samme oppgavene som Elektronisk Informasjon, men disse arbeider utelukkende internt i selskapene med eget informasjonsbehov og selger altså ikke tjenestene i markedet som oss.

Stort utviklingspotensiale Informasjonsbransjen vil vokse kolossalt og vi vet naturligvis at vi vil få konkurrenter. Men når den dagen kommer, vil vi være klare. Vi har planer om å satse på nye felter utover det vi nå holder på med, men vil nok al I tid være tro mot grunnideen. I mars går vi forøvrig i gang med et prøveprosjekt der vi skal fungere «add-on» til en av de største redaksjonene i Norge.

Lite risikoavers Å starte eget firma knapt et år etter endt siviløkonomutdannelse, er ikke det minst risikoaverse man kan gjøre. Hva var motivasjonen?

- Først og fremst hadde jeg lyst til å fortsette i sporet fra skolen - å nyte den samme friheten i kombinasjon

med utfordringen . Dessuten var jeg nok litt fandenivolsk og ville bevise for all verdens autoriteter at det ik..1(e var nødvendig med fem års erfaring, men at erfaring fra studentmiljø kunne være tilfredstillende.

Jeg ønsket å eie noe, å bestemme over meg selv og å skape noe fra null. Å eie noe er jo dessuten nøkkelen til å bli rik, så penger er vel også en motivasjonsfaktor. Men lønnen er likevel underordnet de andre motivene.

Frekke NHH-studenter - I NHHS lærer man å være en frekk faen. En NHH-student er ressurssterk og har et kredibilitetsstempel på seg, og kan derfor «prøve seg».

Om man lykkes/lykkes ikke spi ller mindre rolle - poenget er at man blir

en erfaring rikere. Internt i miljøet er fallhøyden liten, men dersom man lykkes med sine prosjekter blir selvtilliten desto større. Man føler seg uovervinnelig og at man kan få til hva som helst. Det er viktig at skolen og studentforeningen skjønner betydningen av det å dyrke seg selv i sin egen «sandkasse», sier en selvsikker Løhre.

- Har du noen anbefalinger å komme med til NHH-studenter som «går med en titen grunder i magen»?

Etter en lang tenkepause avslutter Morten nærmest idealistisk: - Jeg har bevist at det er ingen umuli ghet å etabl ere sitt eget firma. Det er dreier seg om å bryte barrierer og gjøre det man virkelig vil her i livet, så sett gang!

Elektronisk Informasjon ••

inkl.mva.

Før 1.820,-

Elektronisk Informasjon AS ble startet a v tidligere NHH -student Morten Løhre våren 1994. Ideen bak selskapet er å omgjøre et behov for informasjon til faktisk informasjon. Oppdatert informasjon innhentes fra en rekke ulike kilder, og selskapet benytter seg av elektronisk infrastruktur og andre mer tradisjonelle metoder.

Internasjonale avtaler Det er etablert avtaler med informasjonsleverandører i og utenfor Norges grenser. Den direkte tilgangen til elektronisk informasjon er i dag bedre enn den man finner i noen norsk redaksjon. Mer enn 10 000 databaser kan nås elektroni sk. Internet blir også benyttet flittig.

Enorm infotiIgang Kalkulatoren er langt enklere å bruke enn noen annen økonomisk kalkulator.

Du kan taste inn formler på samme måte som du ville skrive dem ned på papir. Velg mellom «enter» eller «=» i dine kalkulasjoner.

Ved hjelp aven rekke innebygde funksjoner kan du med enkle tastetrykk, foreta kompliserte finansielle utregninger som f.eks. amortisering, obligasjonsberegninger og pengestrømsanalyser. .

HP-19 B Il har i tillegg funksjoner innen statistikk, avtaleberegmnger og matematikk.

Tilbudet gjelder på Studentsentret, BIH og NHH

C~i'\ • A

.llU lJb-\

Gjennom selskapets tjenester kan bedrifter få rask tilgang til artikler fra aviser, tidsskrifter og nyhetsbyråer; bedriftsinformasjon; lover, regler og forordninger; markedsinformasjon og statistikk; offentlig informasjon samt økonomiske analyser og utredninger. Kunden mottar informasjonen på papir eller elektronisk, og man kan velge mellom engangs- og abonnementsavtaler.

Nyansettelser Selskapet, som siden starten ikke har manglet spennende oppdrag, vil våren 1995 ansette en tredje siviløkonom fra NHH. Informasjonsrådgivningsfirmaet Geelmuyden Kiese valgte høsten 1994 å satse på Elektronisk Informasjon, og eier nå 60% av aksjene. De øvrige 40% eies av daglige leder Morten Løhre.

Torsdag 2. mars 1995

9

NHH' ere skriver bok: Hvordan «griinde» eget firma?

Boken «Å starte firma i d agens Norge», med undertittelen «Griinderhåndboken», vil være å finne i bokhandelen før påske.

Forfatterne er NHHstu d entene E irik Langeland og Ulf Berg.

Av Liv RaU/1,m -Det er ikke nødvendigvis noen heksekunst å stifte sitt eget firma; det er bare så utrolig tidkrevende og omstendelig.

Eirik Langeland snakker av egen erfaring. For vel et år siden stiftet Eirik Langeland og en kamerat «Medvind», et firma som har spesialisert seg på «jingles» og rek lamelydspor.

Litt tidligere hadde Ulf Berg og hans kompanjong stiftet et dataimportfirma. I begge tilfeller måtte det uendelig mange og lange telefonsamtaler til for å få en viss oversikt over lover, regler og formaliteter.

- Da vi startet opp firmaene våre fikk vi oppleve en informasjonsjungel uten sidestykke. Det var et kjempeprosjekt å få tak i folk med den rette kunnskapen. Litteraturen på området var lite leservennlig og tildels foreldet. Vi har skrevet en oppdatert «brukermanual» på et forståelig norsk, forteller Eirik.

bra for en sØnn aven aksjemegler som for en nyutdannet fra «maskin & mekk».

Ingen trylleformel «Å starte firme i dagens Norge» er først og fremst et forsøk på å samle sammen det havet av informasjon som finnes angående stifting av foretak.

For alle «Grundere» «Å starte firma i dagens Norge» blir en lett tilgjengelig 200-siders paper-back med oversiktelig informasjon og gode råd til dem som går med en «Griinder» i seg. Inndelt i fire hoveddeler og med et fyldig register vil det være enkelt å bla frem til det aktuelle temaet, det være seg juridiske forpliktelser, investeringsavgift eller muligheter for økonomisk støtte.

- Vi forutsetter ikke at leseren har noen spesielle forkunn skaper verken når det gjelder økonomi eller jus, så vi har lagt vekt på å forklare faguttrykk og gi fyldige eksempler.

Men det betyr ikke at boka ikke er nytti g for dem som har li tt peiling, understreker forfatterdebutanten.«Griinderhåndboken » passer like

- Vi ønsker å hjelpe folk med gode ideer til å få satt dem ut i li vet på en rask og smertefri måte. Med kompakt informasjon og adresse- og telefonlister til aktuelle kontorer og institusjoner, håper vi at de skal få slippe å måtte gjenta vår «infojakt».

Men boken gir ingen oppskrift på hvordan man lykkes med eget firma, ingen step-by-step-frem gangs måte. Vi prøver ikke å komme med noen trylleformel - den finnes nemlig ikke, konstaterer Eirik.

Gyldendals Forlag «Å starte fi rm a i dagens Norge» kom mer ut på Gyldendal s fagbokforlag, og vil i første omgang bli trykke t i 2000 eksemplarer.

Boka vil bli å finne i bokhandleren (også på Studia) fra månedsskiftet

mars/april til en pris av 248 kroner.

Men før det skal «Griinderhåndboken» markedsføres i alt fra BA til Kapital - for å nå den store målgruppen, som Eirik sier.

- Kan hende setter jeg meg i Studia og signerer rykende ferske eksem-

En grunder i aksjon FOTO: ESPEN SCHULSTOCK

plarer når vi ko mf!ler så langt, avslutter firmainnehaveren og forfatterdebutanten Eirik Langeland og smiler.

Første oppdrag til Proteus Det studentdrevne konsulentfirmaet Proteus AS har dratt i land sitt første oppdrag: en landsomfattende spørreundersøkelse for en større norsk organisasjon.

Av Asle Skredderberget

Det er en fornøyd daglig leder Thomas Bjørnstad (2. kull) som forteller at Proteus har fått sitt første oppdrag. Sammen med resten av Proteus gruppen skal han utarbeide spørreskjema, foreta utvalg av respondenter, samt foreta en omfattende analyse av resultatene.

-Oppdraget vil innebære god fortjeneste, sier Bjørnstad, men i begynnelsen vil vi ha utlegg til telefax, IT og markedsføring-kampanjer.

Han vil imidlertid ikke ut med navnet på oppdragsgiveren.

-Det er en stor, norsk organisasjon, og vi skal for.eta en undersøkelse blant dens medlemmer, forteller han.

Flere oppdrag De involverte i Proteus har brukt tiden fra konsti tuerende generalforsamling godt, og regner med flere oppdrag i tiden som kom mer. Blant annet er de blitt bedt om å legge inn bud på to a ndre j obber, begge markedsundersøkelser. Det ene gjelder kartlegging av EU-marke-

det for en utenlandsk produsent, mens det andre gjelder kartlegging av det skandinaviske markedet for et nytt produkt som er under patentering. Bjørnstad er også her tilbakeholden med navn, men håper at disse oppdragene er i boks i løpet av den nærmeste tiden.

Markedsføring På spørsmål om hvordan Proteus har markedsført seg utad, svarer den unge bedriftslederen at det har vært minimalt med det hittil. I disse dager utarbeides det imidlertid en direct mai]- kampanje, hvor de har valgt ut spesielle bedrifter som det skal gjøres fremstøt mot.

Bjørnstad regner med at de har et stort potensiale blant små- og mellomstore bedrifter, noe en markedsundersøkelse de foretok sommeren 1994 tyder på. Der stilte næringslivet seg 100% positive til et slikt konsulentbyrå, mens 60% anså dem som et mulig alternativ i valg av konsulenttjenester.

Faglig stab positiv Proteus har også knyttet til seg personer fra faglig stab i etableringsfa sen . Blan t annet har førsfe-

amanuensis på Institutt for Foretaksøkonomi, Knut Boye, stilt seg positiv, og bidratt med gode råd.

I tillegg har Thomas Bjørnstad hatt samtaler med både Trond Bjørnenak, institutt for regnskap og revisjon, og Andreas Falkenberg på institutt for markedsøkonomi.

Flere ansettelser Proteus gruppen består i dag av åtte personer, som alle har si ne ansvarsområder. Etter at de er kommet igang med markedsførings-kampanjen ser det imidlertid ut til at de vil knytte til seg flere medarbeidere.

-Vi regner med å ansette flere studenter i løpet av kort tid, avslutter Bjørnstad.

Daglig leder i Proteus AS, Thomas BjØrnstad, har grunn til å værefornøyd med arbeidet så langt.

FOTO: CECILIE

T.

FJORDBAKK

DETTE ER PROTEUS: - Vedtatt stiftet på siste foreningsmøte høsten 1994.

- Konstituerende generalforsamling den 14. desember.

- Eies 100% av Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS).

Drives av studenter.

- Formål: Knytte bånd mellom studenter ved NHH og nærings livet, samt skaffe studentene verdifull innsikt og praktisk erfaring.

- Daglig leder: Thomas Bjørnstad - Ansvarlige for marketing- og salgsavdelingen: Anders Brynild sen, Espen Bruu Syversen og Lars Besturn.

- Ansvarlig for Personalavdelingen: Patrik Egeland - Kvalitetsansvarlig: Hans Erik Holmen - Regnskapsansvarlig: Jonas Karlsen - Økonomiansvarlig: Ola Nordtømme

10

#C7ø.." ..t ....

Torsdag 2. mars 1995

Best på børs De har klart det viktigste i studietiden - å slå BI. Fire tapre medlemmer av finans gruppen sikret seg før nyttår en knusende seier i «Aksjedysten».

Av: Helge A. Nordahl

- Vi har satset på aksjer med høy risiko, Norsk Hydro nytter ikke, forteller Christian Omang, leder for NHHs lag.

- Industri investor ga en gevinst på 60 % i begynnelsen av desember, det sikret oss seieren.

men fjerdekullisten innrømmer at Bl ledet den første måneden .

- Vi overtok ledelsen først med vår vellykkede investering i desember.

Det var NHHS som ble invitert av Dagens Næringsliv til duellen som startet I .november. Invitasjonen ble videreformidlet, og med på laget ble foruten lederen, Espen Schulstock, Anders Solberg og Thorvald Nielsen.

Selvsikre - Opplagt at vi slår BI, påsto Christian dristig i Dagens Næringsliv da konkurransen startet i november.

Denne påstanden viste seg å slå til,

Reglene var klare, 100 000 kroner skulle investeres best mulig, men bare i et firma om gangen . I prinsippet var det fullt mulig å

selge og kjøpe flere ganger daglig.

- Det viHe ikke lønne seg, vi får dårligere kurs ved salg enn ved kjØp, forklarer Christian.

Lagene hadde fire konti hver, der den beste talte.

Dårlige erfaringer - Vi har tapt en del penger der, forteller fjerdekullisten med et smil når vi spØr om egne erfaringer med børsen. Men han legger også til at alle på laget har vært aktive på børsen og burde ha større kunnskaper enn den gjennomsnittlige NHH-student.

Rådet til alle med for mye igjen av studiel ånet er likevel klart: - Da bør de gi pengene til meg, mener Christian , som likevel legger til at I.M.Skaugen er et utmerket selskap, dersom man absolutt

Nytt innbrudd Tyveribølgen har slått til igjen. Forrige mandag var det styrkero mmet på Hatleberg som ble rammet.

- Totalt forsvant det utstyr for tusenvis av kroner, forteller TU-leder Jan Harald Nordseth.

Hvem og hvordan er foreløbig ubesvarte spørsmål, alt man vet er at tyvene må ha

skal inn på børsen.

Aksjene han selv sitter med klarer dessverre ikke Bulle å få frem .

-Det vil jeg ikke fortelle deg, sier Christian Omang.

Christian Omang med sitt viktigste hjelpemiddel

FoTO:

ESPEN SCHULSTOCK

Brannslukking hatt en større bil for å frakte bort utstyret.

Det er også trolig at tyvene har blitt forstyrret, da mye verdifullt utstyr står igjen.

Nordseth har heller ikke noe håp om snarlig oppklaring: - Vi får vel snart et fint brev fra politiet med «henlagt på grunn av bevisets stilling».

Det er etterhvert blitt et stort problem for studentforeningen at enkelte studenter under arrangementer tømmer brannslukkingsapparatene i kjelleren.

At dette kan være morsomt, stiller nok enhver selvstendig tenkende student seg uforstående ti L Skulle det bryte ut en brann under et arrangement i klubben kan

konsekvensene bli fatale. Problemet representerer en sikkerhetsrisiko for de andre studentene.

Derfor har KKU nå, i samråd med Teknisk A vdeling, besluttet å anmelde lignende forhold i fremtiden.

(Se også leserinnlegg s.26)

Arthur Andersen yter tjenester innen rel'isjon og økonomisk rådgil'ning. Flertallet al' l'åre 200 ansatte er utdannet som siviløkonomer.

ARTHUR ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN &

Co SC

Konsulenttjenester innen strategi, organ isa:,jon og informasjonsteknologi tilbys gjennom vårt søsterselskap Andersen Consulting. Spesialisert skatterådgil'ning tilbys gjennom Adl'okatfirmaet Arthur Andersen & Co . ANS. Samlet er vi ca 550 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co, ses internasjonale organisasjon som teller ca. 70.000 personer,fordelt på 320 kontorer i 72 land. Våre ansatte og deres kompetanse er l'år viktigste ressurs, bygget opp gjennom el systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse på l'arierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsomrMe er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen økonomisk og finansiell rMgivning og omfatter fusjon , fisjon, verdivurderinger, oppkjØp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rMgivningshjelp på omrMer der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans.

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping.

Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års peri0ge få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekIutterer hovedsakelig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Anita Roarsen/Jon Steinar Danielsen om du ønsker flere opplysninger.

@ ]8[Br ~~2~'_o;~~::~

Arthur Andersen & Co.

OD

0212 Oslo Tlf: 22928000

Torsdag 2. mars 1995

For mange er han bare en synser, kjent gjennom massemedia.

For NHH er han mye mer enn det. Møt Victor på side 12.

Bullereportasje:

MOTER'9S Bulles utsendte har vært på motemesse i Oslo. Her presenteres en Bulle-guide til hvorledes man skal kle seg og te seg i 1995.

Se side 14 og 15.

11

12

Torsdag 2. mars 1995

onom Victor D. Norman er uten tvil Handelshøyskolens mest markante personlighet. En enkel økonom i følge han selv, som er like ~opulær blant studenter som han er det i fagstaben. Møt skolens egen Ole Brumm.

Av Harald Espedal Studenter ved NHH er ikke akkurat beryktet for å stå på barrikadene. Da skolens guru og forbilde nummer l , Viktor D. Norman, var kampsaken jallet imidlertid kampropene for første gang på Høyskolen på mange år. Det i seg selv ganske utrolig!

-Jeg har egentlig aldri vært vekke, sier professor Victor D. Norman, og ser litt uskyldig ut før han presiserer, riktignok har jeg hatt tilholdssted på Sørlandet, men jeg hadde daglig kontakt med kolleger på Høyskolen.

Hvem er Viktor?

Hvem er så egentlig denne Victor Norman ? Studentene kjenner ham som en fremragende foreleser og lærebokforfatter. I høyblokken er han anerkjent som en av de fremste forskerne og som en briljant ambassadør for NHH, men også som en tøff og fryktet aktør i spillet om makt og innflytelse internt på Høyskolen. Utallige er historier om hvordan den tidligere prorektoren har kjørt motstandere til veggs en etter en i diskusjoner om fremtidige veivalg, om studieplaner eller Navn: Vik tor D. om fordeling av budsjettmidler.

Norman Hva sier han selv?

Alder: - Jeg er en urolig sjel og, legger Yrke: Professor han til, - noe av det mest Bosted: Bergen avskyelige jeg vet er miljøer som henfaller til selvtilfredshet.

- Du oppfattes av mange som en frittalende og uredd person, kan nettopp det være slitsomt i det akademiske miljøet på Høyskolen?

- Nei, overhodet ikke. Det er langt fra noe mål at her skal det være stille og rolig. NHH tar ikke skade av frisk debatt. Jeg foretrekker en åpen tone fremfor hvisking i gangene. Det er langt mer slitsomt å hele tiden formulere seg rundt, tilbakeholdent og diplomatisk.

Mer utadvendt NHH - Har oppholdet på Sørlandet gitt deg noe nytt syn på NHH ?

Victor tenner den karakterisktiske pipen for første gang.

S matter li tt.

- noe av det - Nei, sier han mest avskyførst før han legger til, elige jeg vet bortsett fra et er miljøer punkt. Det er en som henslående forskjell mellom hvor faller til utadvendte vi tror selvtilfredsvi er, og hvor mye het. omverdenen faktisk hører fra oss. Fra utsiden opplevde jeg at Høyskolens prestisje var større enn hva jeg trodde da jeg satt på innsiden.

-Men oppfatningen av prestisje er ikke nødvendigvis det samme som at omgi velsene faktisk vet hva som foregår hos oss. Når det gjelder markering er vi blitt fryktelig mye bedre enn for få år siden. I forhold til stønelsen markerer vi oss klart best blant alle lærestedene. Men

Høyskolen sliter fortsatt med at Norge opplever NHH som veldig god, men fjern. BI derimot oppfattes som ikke fullt så god, men langt mer tilgjengelig.

-Var NHH 's engasjement i EU-debatten et eksempel på dette problemet ?

- Ja, helt klart. Med unntak av Jan Haaland var NHH-miljøet altfor passivt.

- Hva kan gjøres?

- Noe av dette er jo uavvendelig. For det første ligger vi i Bergen. For det andre er det selvføl gelig grenser for hvor utadvendte vi kan være.

Men lærerne ved NHH har langt mer å bidra med i samfunnsdebatten enn hva de bringer til torgs. Det er ikke et mål i seg selv å komme i media. Likevel bør aktiv deltakelse i samfunnsdebatten være en del av den akademiske holdningen. For eksempel - hvorfor deltar vi ikke i diskusjonene som utfolder seg i Dagbladet, spØr samfunnsøkonomen.

- En altfor stor del av samfunnsdebatten utenfor Dagens Næringsliv føres av statsvitere fra universitetene i Oslo og Bergen.

Undervisning - ikke hokus-pokus Victor Norman formulerer seg akkurat slik som han skriver; klart og logisk oppbygd. Tankene og meningene kommer fritt og utvungent på en måte som er egnet til å bekrefte ryktet som en glimrende foreleser. Selv mener han at evnen til å gi gode forelesninger langt fra en noen nådegave som ligger dypt nede i personligheten.

- God undervisning er først og fremst avhengig av to forhold ; l: Foreleser må beherske stoffet godt.

2: Han forberede seg godt.

-Det er kvaliteten i arbeidet man utfører som teller. 99 prosent er jo stand til å tenke gjennom hva man skal si. Foreleser må også være omgitt av et miljØ hvor god undervisning prioriteres sosialt. Det legger vi vekt på her på samfunn.

Til slutt er selvfølgelig erfaring viktig.

Victor ble hentet tilbake til NHH på bølgen av en den første store aksjonen blant studentene siden Rafto fikk sitt professorat. Om det er det som gir han inspirasjon til en nytt studentopprør vet vi ikke. Victor betror oss nemlig at han kunne tenke seg å starte Folkeaksjonen mot bruk av transparenter og for bruk av tavler.

- Tavler er 10 ganger bedre som pedagogisk hjelpemiddel. På tavlen kan man bygge opp et resonnement mens studentene ser på.

Skipsfartens vugge?

- I startegikurset lærer tredjekullistene av Torger Reve at skipsfartens vugge stod i Farsund. Er egentlig dette riktig?

Victor ser først på oss med forskrekkelse.

Etterpå han smiler lurt.

- Nei, selvfølgelig ikke. Dette viser bare at Torger ikke har greie på skipsfartshistorie.

Vuggen stod et sted mellom Larvik og Lillesand. Tar man midtpunktet på en linje mellom disse to byene havner man ganske nær, ja, faktisk nærmere bestemt i Risør, sier han og skynder seg å legge til.

- At jeg stammer fra byen har naturligvis ingenting med konklusjonen å gjøre.

Suboptimalisering på NHH? - I undervisningen ved NHH lærer studentene om hvor viktig det er med helhetstankegang og ikke suboptimalisering i ledelsen aven bedrift.

De samme foreleserne deltar i styringen av skolen. Det har vært kritikk mot at skolen

strides mellom grupper som tenker på egne interesser. Er det samsvar mellom liv og lære blant vitenskapelig personale?

- Jeg tror at litt sektor-tankegang må vi leve med. De ansatte vil alltid føle lojalitet mot eget institutt. Dette kan til en viss grad være av det beste, selv om den optimale helhetsbeslutning ikke alltid oppnås.

-Jeg er mer bekymret for tendenser til sektordeling mellom harde og myke fag. Dette skillet er institusjonalisert gjennom hØyblokk-miljøet og Merino-miljøet. Det trengs en heis imellom og det ikke bare av hensyn til studentene!

- Så du tar avstand fra utsagn gitt av folk i høyblokken som "Der nede: store ord og visjoner. Her oppe: substans" ?

- Men jeg har jo sagt slik selv, betror han, - Vi skal jo ikke bli for selvhøytidlige. Men nettopp at slikt sies skaper behov for større samordning.

For få jenter!

- Prioriteringen mellom familieliv og arbeid vil sannsynligvis være veldig aktuell for mange av dagens studenter. Selv har du vært aktivt engasjert i arbeidet gjennom hele karrieren. Har du opplevd denne prioriteringen som et problem ?

- Nei, slår Norman bestemt fast, - Det har ikke vært noen vanskelig problemstilling for meg. I næringslivet kan dette kanskje være tøffere fordi fleksibiliteten til selv å fastsette når på døgnet man skal arbeide, er mindre enn i den akademiske verden. Uansett må man alltid ha klart for seg den underliggende prioriteringen. Arbeidet er nest viktigst.

- Det betyr imidlertid ikke at jeg bare har tid til familie Det viser og arbeid. Å tilbringe kvelden bare at med å lese en Torgerikke roman gjør jeg heller -enn å lese har greie på faglitteratur. skipsfartsNorman er opptatt historie av den lave kvinneandelen i vitenskapelige stillinger ved skolen.

- Vi gir jo vekk halvparten av talentene våre, sukker han. - Jentene blir på en måte skremt bort. Dette bør vi ta seriøst. Vi må for eksempel bli flinkere til å si "hvorfor tenker ikke nettopp du på å ta høyere avdeling?"

Napoleonskaker - Er det sant at du skal prØve deg som forfatter med en bok om Napoleonskaker?

Victor smiler gutteaktig og sier, - Forfatter er feil ord. Dette er et interessant forskningsprosjekt drevet av meg og min sønn. Man skal forske på det man liker; og vi liker Napoleonskaker. Med den ekspertisen vi etterhvert opparbeider, kan det være et naturlig mål å gjøre allmennheten delaktig i vår innsikt derfor tanken om bestselgeren "Napoleonskaker 100 steder i Norge".

Det er jo lett å komme inn på Ole Brumm i en samtale med professoren. Selv synes han at figuren er blitt litt mye fokusert. Det fascinerende med Ole Brumm er, i følge Norman, at han forenkler problemer på en måte som ligger nær opp til det vi jobber med i økonomisk teori.

- Vi økonomer er jo svært enkle mennesker, avslutter han.

Torsdag 2. mars 1995

UJ

:J

G

UJ

(,)

of--

o

I.L

13

14

Torsdag 2. mars 1995

Cause I'm too sexy for my shirt, too sexy for my car, too sexy by far.

A v Vibeke Sætre og Kjetil Bøhn På høye stylter av noen sko kommer de gående inn på podiet, som en personifisering av gjennomsnittskvinnen en åttifem høy og femti kilo. De er unge og billedskjønne, og smiler til blitzlampene mens disko-musikken fyller rommet til bristepunktet.

Pottitlandet Stedet er Motemessen på Sjølyst utenfor Oslo, og publikum er ikke den vanlige mannen i gata. Her er det innkjøpshaiene, som om noen ganske få måneder skal presentere årets moter til overpris for meg og deg, som kranser Catwalken. Ikke den moten som du kan lese om i Vouge og andre kvinnfolkblader. For selv om alt som kunne krype å gå av B-kjendiser og andre celebriteter var tilstede på motemessen i forrige uke, ligger vi selvsagt her i pottitlandet ett år etter de store motehusene i Paris og Roma.

Nei, her er det den norske sommer moten anno 1995 som står i fokus, og er du en av dem som vil lykkes i selskapslivet denne sommeren er det bare å sperre opp gluggene og lese videre.

Enkelt og elegant

.

Motebildet i år preges av det enkle og elegante. Rene linjer og feminine former blir understreket av den korte skjørtelengden. Miniskjørt, lange strømper og kraftige, hØY helte sko var hovedtrekkene på Motemessen denne gangen.

Dr. Martens lignende sko med flate tupper og brede heler er fremdeles helt okay, og har du først fått deg et skjørt som er kort nok skal overdelen være i stramtsittende militærstil.

Det svelget også de mange innkjøperene, som nok ble noe mer usikre da de metalliske stoffene dukket opp. Sølv og glitter er med i kolleksjonene, om enn i en mer beskjeden grad en prognosene forutså, for dem som ønsker å være litt mer alternative enn den gemene hop.

Etter år med nøkternhet krever det en mentalitetsendring for å se modellene i metallisk og syntetisk glitter, og produsentene regner nok dette vil ta tid å venne seg til.

Ihvertfall for den voksne forbruker.

Lyse farger Ingen moter uten farger. Ei heller denne sommeren. For den voksne kvinne er det de lyse og delikate fargene som er i skuddet. Pastellfarger vil her være et nøkkelord l . Føler du deg fremdeles ung til sinns er valgmulighetene større. I år skal vestlig vane smeltes sammen med afrikansk kultur, og gi et fyrverkeri av farger der nesten alt er tillatt.

Så oppfordringen må være: Bruk ikke opp hele studielånet nå. Har det vært en trist vinter uten den store suksessen i Klubben, er redningen like rundt hjørnet. Moter skaper mennesket l

Med vinger hele måneden? (Faksimile: Eleganee boutique)

#C7ø..,,-.t'ln

Torsdag 2. mars 1995

15

. Trender i tiden Ingen regel uten unntak, ei heller i moteverdenen. Motebildet preges av trender. De mest markante får hvert år egne navn, og danner retningslinjene for alle rævadilterene.

Bulle presenterer her sommerens tre hovedtrender med navn og innhold".

Beauty and the beast Enkelhet, renhet og kjølighet preger denne retningslinjen.

Motsetninger som tiltrekker hverandre: som naturmaterialer i kombinasjoner med høyteknologiske stoffer. Futurisk økologi.

Følelsen av pels og skinn, ekte eller uekte. Ekstreme sportsaktiviteter og beskyttelse, men også mengder av mykhet og godhet. Et sensuelt og luftig tema med plass for fremtidsperspektiver.

Rendez-Vous Uniformer inspererer: både de mange engelske skoleuniformene, de militære flyverantrekkene og 40-tallets "skreddersydde" drakter og dresser. Det å minnes det som har vært og samtidig delta i fremtiden, er en kombinasjon denne trenden forsøker å kombinere.

Balansen mellem det enkle og det eksentriske, det maskuline og det feminine . Intelektuelle og kunstnere fascineres av det uoppdagede, kreative mekka som åpnes opp i 0stEuropa. En kopp kaffe på kafe og minner fra en fordums jazzklubb.

Smart Boys Denne gangen stjeler man mye fra 50-tallets "Teddy Boys".

Stilen har en sterk urban følelse, og man fristes til å tenke på britiske Saville Row. Her er hele den mørke fargeskalaen med sort, mørk blå og mørk rød i spissen. Men det hele lyses opp med alle de nye sterke fargene i rødt, orange,turkis og fiolett. Her har du ull, silke og bomull.

Mohair og angora som en myk dekadens, mot det mer røffe plast og lakk.

Det er broderier, boucle og vaffelstrukturer. Fine tweed innslag med en drapert følelse. Vasket bedford cord og autentisk uvasket indigo denim.

Hva er •

•

O

Inn 1ar Inn: -Personlig smak -Litt mote -Klassisk og rolig -Små smykker -Korte skjørt -Korte topper

Ut: -Koordinert mote -Mye mote -Hysterisk eksentrisk -Store smykker -Lange skjørt -Løsthengende topper

FoTO:

MOTEUKEN

AlS

Marker deg med smykker A v Vibeke Sætre Smykkene får denne sesongen en sterkere posisjon i motebildet. Den rolige klesstilen øker behovet for smykker som kan understreke personligheten til den motebevisste.

Smykkene er litt mindre denne sesongen. Det skal være etniske gaver fra naturen; Tre, skinn, sølv og bronse.

Følger du moten denne sommeren er skinnsnorer med små amuletter og kreoler til å ha i Ørene det du bør være på jakt etter.

Perler er inn Det er imidlertid ikke alt som trenger å kjøpes nytt. Perlene du kjøpte på slutten av 80-tallet kan igjen brukes, uten at du kan beskyldes for ikke å følge med på trenden i markedet.

Raver også en mote som denne sesongen vil gå over hele verden. Nydelig romantisk sølvdesign med rav, eller kun rav i sin enkelthet. Har du funnet et smykke som også inneholder en naturstein eller to har du truffet midt i blinken.

For jentene er oppfordringen fra motedesignerene klar: Pynt deg og vær damete. .'

Vaskes bort Moten gir imidlertid rom for individuell tilpasning. For å sette en liten spiss på hverdagen kan du denne sommeren unne deg en aldri så liten tatovering på armen. Små grafiske symboler er det hotteste på den fronten. Velger du en som kan vaskes bort etter bruk, er du også forskånet mot å angre når gamlehjemmet står for tur.

Skjerf skal også brukes som aldri før. Florlette delikate skjerf i alle farger er det du er på jakt etter, og er det noen som lurer så et det chiffon som er i skli'ddeti år. Passer ikke det til din stil, kan du til nød kjøpe deg et-som er laget av silke.

16

Torsdag 2. mars 1995

Hvordan motivere seg Forrige fredag hadde AIESEC invitert Leif Ottesen fra European Bussines School til å snakke om motivasjon og påvirkning. Temaet slo godt an og 250 mennesker fikk høre en morsom forelesning om snarveien til suksess. av Jonas Gaudernack Leif Ottesen er selvutdannet konsulent i motivasjonspsykologi. Jobben hans går ut på å lære andre å motivere seg og hente fram ekstra energi for å løse problemer i jobbog studiesituasjoner. Sammen med Egil Søby, Willy Railo og fem-seks andre er han blant de mest etterspurte når bedrifter skal gi si ne ansatte en vitamininnsprøytning.

Dagens tema Forelesningstemaet var «Motivasjon - kunsten å påvirke deg selv og andre». Vi ble innledningsvis fortalt at motivasjon er en sinnstilstand som raskt kan endres. Deretter fulgte en rekke gode råd og eksempler på hvordan denne sinnstilstanden kan påvirkes.

Fysisk holdning Har du noengang tenkt over hvorfor de overlegne menneskene går med nesa hØyt til værs?

-Fordi de føler seg overlegne.

Hvorfor føler de seg overlegne?

-Fordi denne hodestillingen fører til større oksygeninntak, noe som igjen' øker energidannelsen i cellene. Dette gir så en følelse av velvære og av å være på topp.

Dette var et av eksemplene vi fikk på hvordan vår fysiske holdning, via biologiske prosesser, virker inn på vår sinnstilstand. Ottesen mente også at det ved depresjoner kunne være bra å stille seg foran speilet i Napoleon-positur og se seg selv som kongen på balkongen den 17. mai.

Vår indre stemme En annen måte å påvirke sinnstilstanden er ved regulering av volumet og hastigheten på vår indre stemme, og ved manipulering av vårt indre bilde. Når hybelkameraten står over sengen din klokken ti en søndagsmorgen, og skriker fo rdi du har sovnet fra nachspiel, må du bearbeide det du oppfatter. Påfør kameraten din pipestemme, lag han en meter lavere, og deg selv en meter høyere. Legg så på rosa bakgrunn med blå prikker og si til deg selv at dette har du full kontroll på. Ved denne fremgangsmåten kan man avdramatisere selv de ubehageligste situasjoner og dermed bruke mindre av sin oppbygde motivasjonsenergi .

Leif Ottesen drar e'1 udødelig sjekkereplikk for fullsatt Aud. A.

FoTO:

JONAS GAUDERNACK

Påvirkning av andre Den siste av de tre timene Ottesen holdt på ble vi forklart hvordan vi bør gå fram for å påvirke andre. Dette ble eksemplifisert ved presentasjon av et prosjekt for en gruppe negative direktører. Han fortalte at kroppsspråket vårt teller 55 % når vi presenterer noe, stemmeleiet 38% og ordvalget kun 7%. Kroppsspråket blir styrt av underbevisstheten og kan ikke påvirkes direkte . Vi må derfor i utgangspunktet være sikre og overbeviste om det vi presenterer.

Tidligere stengetid Da formannskapet i Bergen kommunestyre like før jul fores lo å redusere byens nattåpne utesteder fra 30 til 12, så det virkelig tynt ut for NHHS bevilling. Vi ligger tross alt fire kilometer utenfor byen, noe som ikke passer med kommunestyrets alkoholpolitiske visjoner.

Forslaget møtte store protester fra mange hold, også fra NHHS gjennom studentforeningens advokat. Dette var med på å føre til at forslaget ble trukket tilbake i forrige uke, og samtlige partier unntatt Krf har nå gått inn for et nytt . Dette forslaget er nå vedtatt, og går ut på at antallet nattåpne utesteder forblir det samme, men at kranene skal stenge kl. 0100 på hverdager og 0200 i helgen .

Slik alkoholpolitikk minner oss om at Bergen er og blir hovedstaden i det puritanske vestland.

Stemmeleie og ordvalg Ottesen fortalte at det ofte lønner seg å tale med et ydmykt stemmeleie, særlig når man stiller kritiske spørsmål eller kverulerer. Når det gjelder selve ordvalget, fikk vi høre at kritiske ytringer av typen «ingen vil vel kjøpe dette» best blir møtt med et konkret motspørsmål. , Dette bør være av typen : «Ingen sier du . Javel, hvem er det som ikke vil kjøpe d-ette. Ville du kjøpt dette»?

Sjekketriks Strategi og taktikk på utesteder var det avsluttende temaet på forelesningen. Hvordan kan du påvirke andre til å falle for deg, og hvilke udødelige sluttreplikker bør du dra?

Dette får dere selvfølgelig aldri vite da et konkurransefortrinn vil utslettes ved allment kjennskap. Benytt heller sjansen til å høre Leif Ottesen ved neste besøk, eller se de 250 deltagerene prØve seg fram på byens utesteder til helgen.

Kristian OttGsenprisen 1995

Hatleberg på nett

«En person eller gruppe personer som i foregående år har utmerket seg gjennom innsats for å bedre studentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle vilkår» vil kunne tildeles Kristian Ottosen - prisen for 1995. Det er fo ndsstatuttene som sier dette, om enn ikke i en kommentar.

Kollegiet har bedt administrasjonen om å arbeide for å l~ knytte Hatleberg Studenthjem opp mot høyskolens felles datautstyr. Tanken er at de som har egne PCer på Hatleberg skal kunne benytte disse fra sine hybler og likevel ha tilgang på høyskolens nettverk. Det er imidlertid fremdeles usikkert når dette tilbudet vil bli operativt. Forslaget er ikke nytt, og studentene på Hatleberg må detfor bel age seg på å vente noen måneder før de kan ta systemet i bruk. På Escape har man derimot store forhåpninger til prosjektet.

Dette vil bidra ytterligere til at presset på skolens egne datarom reduseres, er de meldingene vi har fått derfra.

Prisen, som ble opprettet i 1991, er i år på kr. 35.000,-, og nominasjonene må være Studentsamskipnaden i Oslo i hende før den anden mai. Alle universitets- og høyskolemiljøer kan delta i nominasjonsprosessen.

1C7B,,'le~.n

Torsdag 2. mars 1995

• l Etter 3 semesters fravær forener Big Business Band og Direksjonsmusikken seg for en kveld. De lover musikalske schlagere og billig øl når BigMus går av stabelen den 10. mars.

Av Jarle Veierød

Eldre kullister vil igjen kunne bivåne at Big Business Band og Direksjonsmusikken forener sine evner for en kveld. Programmet lover en god start på MidtUke festfeiringen. Det lover at BBB entrer scenen ca. klokken 22 for å servere et forrykende swing-, rock-, og blues show .

Etter at BBB har spilt ferdig tar Dirmus over showet. Disse lover bierstube stemning fra midnatt og utover.

Arrangementet går av stabelen i Campus dagen før MidtUkefesten, og dørene åpner klokken 20.

0lprisene er fastsatt til 10 kroner seidelen, så kvelden kan bli det perfekte vorspiel til Ukefeiringen.

Kantinegjengen Jubler når Anders Aunbufår fot.

FOTO: HARALD NJAA,

BBB

e

azz I Lørdag 18. februar gjestet Espen Horne klubben med sitt Acid Jazz konsept.

Klubben var ominnredet, og musikken var funkjazz. Det var Head On-tilstander i den mørke kjelleren.

Av Jarle Veierød

-Vi var godt fornøyd med arrangementet, og synes det var gøy at så mange eksterne besøkte klubben, sier en fornøyd arrangementsansvarlig Mari H. Steffensen.

Startproblemer Da klokken pass~rte ti, ventet et halvfullt lokale på at musikken skulle starte. Etter noen minutter

inntok Drene podiet, og showet skulle starte. Det tok imidlertid litt tid før musikken kom skikkelig i gang. Grunnen til dette var kluss med lyden. Dette bedret seg etter litt tukling med anlegget, og det var klart for Take off.

Funky musikk Da lyden kom i orden, spilte de kontinuerlig til vi ble vist veien ut en gang på natten. Mange var på forhånd usikre på hva Acid Jazz innebar, men musikken falt raskt i

smak og det tok ikke lang tid før dansegulvet var fullt.

Og fullt holdt det seg helt til klubben stengte. Den oppfunkede jazzen spilte kontinuerlig og stedet kunne minne om funk stedet Head On i Oslo. Drene var proffe, og det utartet seg til å bli en minneverdig natt i klubben.

Slike arrangementer bryter opp det sedvanlige lørdags mønsteret, og vi roser KKU for initiativet.

Bulles utsendte ser frem til oppfølgeren!

17

18

#C7ø....et,...

Torsdag 2. mars 1995

Vann vittige rytmer, fantastiske lasereffekter, mennesker med grønne og rosa Bjørk-frisyrer, et mareritt? Nei, dette er Wasteland Il, en reise i nåtid, eller rettere sagt; Et raveparty i regi av Borger Magnussen og Erlend Lappegaard på 3. kull.

Av Martin NagelI Samtidig som det på Klubben ble arrangert fusion-jazz, var rundt 1000 mennesker samlet i Teatergarasjen for å danse og oppleve en stemning man neppe finner på noen av byens diskotek. Jenter i tettsittende clubwear og gutter i hipt streetwear danset hele natten gjennom, rundt og på gamle bilvrak og «ravetowers». Det til lyder produsert av DJ' ene Abstract, Strangefruit, Bjørn Torske, og bandet Pogomax.

-Jeg går ganske ofte på Raveparties, betror Borger Magnussen seg til Bulles utsendte. -Dette er faktisk det andre jeg er på. Det første sto Erlend og jeg forresten også so m arrangø r av ...

Så dette er ikke musikk som dere hører på til vanlig?

- Nei. Ikke med mindre vi gjør det til en vane å arrangere Raveparties, sier Magnussen.

Lukrativt Mange har lurt på om dette er en lukrativ måte å finansiere studiene. -Vi hadde et

totalbudsjett 170000 kr, sier Erlend.

-Akkurat nå ser det ut so m om vi faktisk kommer til å gå med underskudd, arrangementet for de under 16 år trakk noe færre fo lk enn vi hadde håpet.

-Man må ville gjøre noe som dette for å kunne arrangere det. Vi så et behov i markedet vi mente vi kunne tjene penger på, sier Lappegaard.

Smart Drinks I et hjørne kunne man i tillegg til Hansa pils få kjØpt «smartdrinks», visstnok bestående av fruktsaft for å gi de dansende energi til å danse litt ekstra (Bulles utsendte tok ikke sjansen på å prØve). «Chill-out-zone» var stedet for de dansende til å slappe av mellom danseøktene, og det eneste stedet hvor man hadde mulig heten til å høre seg selv svelge.

Etter en «smart-drink» eller to var damene ikke til å stoppe ...

FOTO: MARTIN NAGELL

Vakkert og norskSeigmen på Hulen

Den fjerde og siste kvelden i åpmngsuken på Kvarteret var like hektisk og spennende som resten av uken hadde vært. Dronning Mauds land, Velvet Belly, Bare Egil band, blues, disko og raveparty til langt på natt var noe av det en kunne by på denne lørdagen.

Av ørjan Hauge

sikkert vil merke.

Dronning Folk hadde mer enn nok å se på, høre på og ikke minst drikke på under avs lutningkvelden. Overalt på huset var det noe å få med seg og veldig mye en ikke fikk med seg. Det store trekkplasteret var nok absolutt Dronningen med bandet. Men før den ne konserten var det mye annet å kikke på rundt om på huset.

Norsk antihelt Ville du oppleve mannen bak den alternative VM-sangen, var det bare å ta oppsti lling til Bare Egil band. Egil, og bare han! må være en av de store norske antihelter for tiden. Den lille speilsalen var fy lt til randen der han satt med kassagitaren og lirte fra seg. Vers med haltende rim om livets jævligheter og Egils ulykker akkompagnert aven langt fra perfekt gitarist Egil ( samme Egil ). Artig, humoristisk og mye sjØl ironi hele veien fikk latteren ti l å sitte løst hos fansen.

Fløyelsmage Samtidig spilte et lovende band i konsertsalen. Velvet Belly samlet mye folk og vil nok komme mer frem i rampelyset. Melodiøs og god fremført musikk er alltid etterspurt, noe belly ' ene

Mer musikk skulle det bli. Norsk musikk, vakker kvinneli g vokalist og kongelig navn hadde funnet veien til studenthuset. Og de skuffet ikke!

En fullsatt sal tok vel imot det feststemte bandet. Med åpningsåten med samme navn som gruppen, fikk bandet respons fra første stund. Dette var det en var kommet for. Drivende god musikk med poetisk særpreg fremført med klar stemme av kvinnelig vokalist . For konserten ble mye preget av kvinnen, frontfiguren og sangerinnen Ingeborg.

Halleluja Og at all denne gleden, latteren og gode stemningen smittet over på oss passi ve i salen var ingen tvil om. Allsang og koring fra salen bar konserten fremover.

Tiden løp nesten fra en. Og da refrenget «vil ikke gå hjem» jomet mot bandet var det toveiskommunikasjon med overvekt fra salen. At publikum virkelig mente det de sa fikk man merke når Landet bare fikk lo v til å ta ett ekstranummer.

For som trommisen sa: - Hadde vi hatt normale arrangører idag hadde vi spilt en halvtime til med glede. Synd at de ikke gjorde det. Da hadde dette blitt en konsertopplevelse som garderobekøen etterpå ikke hadde kunnet spolere.

.

.

Av Martin NagelI På dansegulvet står et par mennesker og banger med hodet i takt med lyden av Rage Against The Machine. «LABAN!!» skriker en møkka full bergenser ved siden av meg, og løfter neven mot oppvarmingsbandet på scenen litt lenger bort. En annen prøver seg på stagediving og lykkes helt til det blir et hull i mengden og han farer ned mot gul vet -med ansiktet først. Det er lørdag 25 . februar, og Seigmen skal spille på Hulen.

-Det er en utrolig opplevelse å spille på Hulen, sier Kim Ljung (gitarist i Seigmen) til Bulle en halv time før de skal på scenen. -Hulen har en helt spesiell stemning og vi ser frem til å spille her hver gang.

Hva kreves det av et band for å slå gjennom i Norge idag?

-At man har tro på seg selv. Full stendig innstilling til det man gjør, og at man tør å satse. Vikti g er det også at man ikke prøver å stjele ideer fra andre, men prøve å utvikJe noe eget.

Seigmen har ikke hentet inspirasjon fra noen spesiell musikkgruppe eller musikkretning. -Vi er alle født tidlig på 70 tallet, så 7D-åra rakk vi jo ikke. Jeg vil anta at vi bærer arven fra SD-åra, sier Kim. Så tar vi farvel med Kim, og etter en stund braker det løs. Oppvarmingsbandet forsvinner og Seigmen entrer scenen .

Mannen som virket som en ganske normal, hyggelig fy r tid ligere på kvelden har gjennomgått en fullstendig forvand ling: Han gjør aggressive:kast med hodet og har fått et dystert uttryJd< i ansiktet.

Hjernen er alene Den suggessive musikken drønner gjennom forsterkerne, og får til tider publikum til å gå helt fra konseptene. Når «hjernen er alene» spilles er det omtrent umulig å stå i ro på gulvet foran scenen, man blir av mengdens uhemmede bevegelser tvunget til å hoppe med og blir skyllet frem og tilbake i menneskehavet.

Dette pågår mer eller mindre intenst i en hel time før det virker som om mengdens energi begynner å tømmes. Seigmen driver på enda en stund, det ser ut som om de holder på å tømmes for energi de også. Så er det slutt, seigmennene forlater scenen, og publikum går hjem med noen hørselsceller mindre.

Pogo Pops kommer Det i Japan verdenskjente bergensbandet Pogo Pops har ved akklamasjon vedtatt å avlegge vår institusjon en visitt. Denne vil finne sted den 13.mai, og bandet vil bli tilgjengelig i Aulaen for allmen beundring.

I samme anledning kan nevnes at di sse unge vakre menn i løpet av våren vil fremlegge nok et bevis på sin kreativitet i form aven plate, dog kopiert opp i en mengde eksemplarer.

Informerte kilder sier at produktet er vel verd en lytt.

Torsdag 2. mars 1995

19

!»

I Store Losjesal på Kvarteret torsdag og fredag kveld gav Lars Andreas Larsen og Susanne Lundeng oss muligheten til å høre de gamle folkeeventyrene i ny bekledning - eller skal vi kanskje heller si avkledning.

Av Siren Solhaug I boken «Erotiske Folkeeventyr», bruker Oskefisen understellet og ikke munnhellet for å målbinde prinsessen. Boken er skrevet av Oddbjørg Lundeng og ble gitt ut allerede i 1977. Den ble dengang meget raskt utsolgt. Nå har Lars Andreas Larsen tatt eventyrene frem igjen for å blottlegge Oskefisens svin på skogen, i usensurert versjon - den som Asbjørnsen og Moe mente «.. selvfølgelig ikke var for utgi vel se» .

Frodige folkeviseleiker Med seg har han fremadstormende Susanne Lundeng på fele; hennes versjoner av slåtter og folkeviseleiker er

Lars Andreas Larsen mener publikum blir mer avslørt ennfortelleren. Foto: Cecilie Fjordbakk

like utradisjonelle og frodige som eventyrene.

Både Susanne og Lars Andreas er fra Nordland; der det er mørkt om dagen og lyst om natten, der alt kan skje og man definitivt ikke kvier seg for å kalle ting ' ved deres rette kjælenavn. På saftig nordlandsdialekt, med mimikk, grimaser og skuespillertalent holder Lars Andreas Larsen gamle fortellertradisjoner i hevd foran en fullsatt sal. Dessverre fikk ikke

alle som ønsket det slippe inn i Store Losjesal hverken torsdag eller fredag kveld.

Mer humor enn erotikk Erotikk er en subjektiv opplevelse, men det var nok snarere humoren i eventyrene og ikke erotikken som fikk publikum til å vri seg på stolene. Grisevitser og påkanten historier pleier jo alltid å være en suksess. Personlig må jeg innrømme at

jeg likte det som kom før, etter, og i mellom eventyrene best: Lars Andreas innleder med et kåseri med betrakninger over størrelser, blotting og grovheter generelt, mens han avslutningsvis deklamerer Andre Bjerkes glade versjon av Adam, Eva, Slangen og starten på det hele. I mellom eventyrene får vi høre og se Susanne Lundeng - og det mest erotiske ved det hele er kanskje det flørtende samspillet mellom de to.

Talentfull tragedie Vi hadde på forhånd fått vite at den tidligere Poguesvokalisten Shane McGowan sjelden er mindre enn overstadig beruset på scenen. Han innfridde således forventningene på Kvarteret torsdag kveld.

Av Siren Solhaug Shane tok seg god tid før han gikk på scenen. Dette gav oss rikelig med tid til å beundre bakgårdsstemningen i konsertlokalene på Kvarteret, og undre oss over om den irske fy llebøtta i det hele tatt var i stand til å gjennomføre en konsert. En time etter annonsert tid sjanglet Shane McGowan frem på scenen - iført helsetrøye, alpelue og med en evigvarende sigarettsneip i hånden. Han hadde ettersigende bare vært på Irish Pub og varmet opp whiskystemmen.

Kvinner, sprit og fyll Med seg på scenen hadde han backingbandet The Popes. Disse støtter han også på CD-platen «The Snake» - McGowan 's første plate på egne ustøe ben. Den tidligere frontfiguren, låtskriveren og vokalisten i Pogues skal ha røket ut av bandet på grunn av store alkoholproblemer. Nå er han tilbake på samme galeien, og synger selvskrevne tekster om kvinner, sprit og fyll med rusten stemme:

«That woman ' s got me drinking .. ».

Låtene er for det meste tatt fra debutplaten , men gamle fans får også gleden av å hØre låter fra Pogues-dagene. Det er irsk folkrockrø lp på sitt beste; folkemusikken sørger fela og tin-whistle fløyten for, mens Shane står for rølpingen.

2 i promille Og Shane holder seg på bena, selv om det må sies at hodet ikke alltid bikker i takt med musikken. Noen i salen hvisker at han er en tragedie. Er han? Det kan synes som om alkoholkonsumet hans vekker minst like mye, om ikke mer, interesse enn musikken. BT's anmelder forteller at McGowan hadde nektet å gi intervju før baren åpnet på hotellet. Det er tydelig at mannen har et alkoholproblem. Men andre kan være mindre alkoholiserte og være ute av stand til å prestere hva Shane McGowan gjør med 2 i promille. Jeg er imponert - så lenge han synger. Når han prater er det uvisst om det er den irske dialekten som gjør at jeg har problemer med å for&tå,hva han sier..?

«I ruined my life by drinking .. » Foto: Cecilie Fjordbakk

20

#C"7ø..,I_~I"

Torsdag 2. mars 1995

Radiogruppen NHH: På feil frekvens?

Det er tydelig at NHH-studentene prioriterer kino eller film på TV når NHH's radiogruppe slipper til på nettet hver søndag kveld. De fleste vet ikke en gang at det eksisterer en radiogruppe på skolen. -Vi har faktisk flere lyttere fra Universitetet enn fra NHH, sier leder Kjetil Vinjum. kaffeb udsjett, og dekker bare litt mer enn telefonregningen!

Det som måtte være igjen av den nette summen går til batterier og CD-plater.

-Men de fleste CD ' ene er fra private collection, innrømmer Kjetil.

Radiogruppen har også tilkjempet seg et lite rom i kontorlandskapet som tidligere ble brukt hovedsaklig som lager for gjenglemt treningstøy. Ellers får de benytte seg av utstyret og lokalene til Studentradioen, og er således ingen store utgiftspost for NHHS.

Rekrutteringsproblemer

Marit og Kjetil søker lyttere og medarbeidere! Foto: Cecilie Fjordbakk

Av Siren Solhaug

Radiogruppen ble opprettet etter et initiativ fra Bård Brænde og Båfd Mageli, som hadde drevet radio under UKEN 94 og ønsket å fortsette med det. På Foreningsmøte i fjor vår fikk de status som interessegruppe under NHHS, og

meningen var at de skulle inngå en prøveperiode ut 1994. Som vi vet er det lettere å opprette enn å nedlegge et underutvalg/ en interessegruppe i Studentforeningen, og foreløpig er ingen definiti v avgjørelse tatt.

Vi besøker studio like før sendetid for å høre hva radiogruppen selv mener om fremtiden.

Vil nedlegge UKEradioen Hver UKE har det blitt foreslått å legge ned radiogruppen. Stein-Erik Myhre, markedssjef i Uken 96, forteller at de denne gangen har bestemt seg: -Vi har vurdert alle gruppene i Uken med tanke på nytte/kostnad og Ukens mål. Det er mer nytten enn kostnadene vi stiller spørsmål ved: Vårt inntrykk er at svært få hørte på radioen i Uken 94 - og de som gjorde

Liten respons -Så lenge det er uklart om UKEN 96 skal ha radio, er det vanskelig å rekruttere folk, sier Marit Kristoffersen, og klager over den manglende responsen de får på skolen.

En vervekampanje for en stund siden klarte ikke å skaffe gruppen nye medarbeidere. I dag består radiogruppen av 4 ivrige amatører: Idar Johan Eng, Merete Skogli, Marit Kristoffersen og leder Kjetil Vinjum. Ingen av dem hadde erfaring med radio før de begynte.

Initiativtagerne og veteranene Bård &Bård har gitt seg.

-Det blir mye jobb når vi bare er 4 stykker, sier Marit. Hvor lenge de har mulighet til å vie så mye tid til radioen er uvisst, og dersom ingen nye kommer med, er radiogru ppens levevi lkår enda mer usikre.

Kjetil og Marit er enige om at det er behov for en radiogruppe ved NHH: -Skolen er ellers veldig intern. Det er nødvendig å spre NHH-miljøet ut til Bergens befolkning!

De mener selv de representerer noe annet enn Nei-til-alt sakene som dominerer Studentradioen forøvrig.

Vi går hjem og hører på Studentradioen NHH for første gang. Hovedsakene er intervju med Blues Brothers og Internasjonal Komite. Vi noterer oss at Marit og Kjetil har en bra private collection.

-Det er lite motiverende når man må kjempe seg til 1000 kroner i semesteret det er like mye som Studentradioen har i

Levende Ord · bli kvitt studielånet

det stilte spørsmål ved kvaliteten. Vi har derfor bestemt oss for' å nedlegge radiogruppen som gruppe, hvis ikke noen kommer med noen geniale argumenter for hvorfor vi skal beholde den!

Ukestyret er imidlertid åpne for et eventuelt samarbeid med lokalradioene.

-Men skal vi beholde UKEradio i en eller annen form må vi gjøre noe med kvaliteten, sier markedssjefen. ,

,

Et seminar om «Guds økonomi» finner sted i regi av Levende Ord Bibelsenter i perioden 15-17. mars.

Patric Ondrey skal sll<lkke om hvordan Gud kan bevege seg i livet til en forretningsmann.

Arrangørene har engasjert noen av de fremste eksperter på området til å holde foredrag. John Avanzini kommer fra Texas, og skal snakke om Guds prinsipper for økonomi .

Avanzinis nærmeste medarbeider

Pressemeldingen ledsages av følgende uttalelse: «Lær hva Bibelen sier om økonomisk velsignelse. Bli gjeldfri»!

Kampen mot en voksende studielån tar en ny vending, og vi henger med.

Torsdag 2. mars 1995

21

Par i hjerter Det var noe uproporsjonalt og usunt over den lange mannen som lå utstrakt på sengen. Hodet virket alt for lite til kroppens lengde, og fikk de brede skuldrene til å virke enda bredere enn de egentlig var.

Brystet var dekket aven tett matte med sorte hår, som bare delvis skjulte de mange arrene som gikk på kryss og tvers av overkroppen. Sengetøyet var gjennomvått av svette, og den halvtomme whiskey-flasken som hang å dinglet i mannens hånd var den siste i en lang rekke med flasker som lå slengt borte i et hjørne. Kåre Syversen drakk bare Old Grand Dad, og de siste dagene hadde det blitt flere enn den slitne kroppen hadde godt av.

Da mannen endelig våknet var dagen allerede på hell. Ute på gaten hastet travle NHH-studenter forbi med sprekkferdige REMA-poser. Alle i det samme hastige tempoet, som Kåre Syversen hatet så intenst. I en og samme bevegelse tømte

han ville. Det var imidlertid ikke interessen for katter som førte Kåre til Penget~ller-skolen denne kvelden. Han var blitt lovet gambling i kveld, og gambling skulle det bli. Hasardspill var en av Kåres to store lidenskaper. Den andre, kvinner, fulgte naturlig som en følge av det stedet han hadde valgt.

Haugen med sjetonger som ble skjøvet over disken til han aven tydelig nervØs bankier var stor, men burde ha vært større. Det ble spilt høyt i kveld! Han sendte den bleke personen på andre siden av skranken ett langt blikk, men fikk seg ikke til å spørre. Kunne det likevel være sant at det ville bli spilt om millioner av dollars denne kvelden?

fremhevet deres kvinnelige former.

Likevel så han henne straks. Hun var nesten et hode høyere enn resten av lokalet, og hadde hele tiden et stort følge med unge beilere i hælene.- Kattemykt beveget hun seg mellom bordene, mens hun hele tiden smilte og nikket til alle som viste henne oppmerksomhet. Med unntak av de ca. 50 kvinnene som var ankommet stedet var det alle i lokalet inkludert spillere og serveringspersonale.

Kåre Syversen fulgte hennes ferd igjennom lokalet, helt til hun stoppet der han visste hun ville stoppe, ved roulettebordet. Han bestemte seg for å finne et passendt; spillebord, og brukte ikke mange sekunde på å lokalisere det han var på jakt etter. Tre fargerike herrer

banket i ressonans med hans eget hjerte.

Nå, Kåre, sa Hansen tre timer senere og stirret over bordet rødkantede, sviende øyne - tenkt å følge Kurt Tobiassens fotspor?

Tobiassen selv var full! Hodet duvet på den fete halsen. Han for~økte å få øynene i fokus, men mislyktes stadig.

Selv var Kåre Syversen tindrene klar, til tross for at han iløpet av kvelden hadde satt til livs adskillige drinker med sin favoritt whiskey. Stablen med sjetonger foran han på bordet hadde vokst drastisk i løpet av kvelden, og nå begynte hans . medspillere å sende han blikk som lovet alt annet enn godt.

Som tillitsvalgt hadde imidlertid Kåre lov

Kåre satt i medvind, og visste at kvelden var hans. Foto: Kjetil Bøhn

han den siste rest av whiskey-flasken og fant sitt eget speilbilde over vasken.

Ansiktet som lyste mot han kunne ha tilhørt en vilt fremmed person. Det sorte håret stod spredt til alle kanter, og de blodskutte øynene tydet på alt for lite sØvn selv om så ikke var tilfellet.

Den mannen som tre timer senere skrittet ut av Hatleberg lignet ikke mye på han' som hadde våknet med VM i hodepine noen timer tidligere. De stålgrå øynene lyste opp det solbrente ansiktet, og de blankslitte Wellington-støvlene satte små men markante avtrykk i det lille snølaget som dekket bakken. Kåre Syversen var klar.

Kroppen sitret av spenning, og da han nærmet seg hovedinngangen på Høyblokka visste han at dette kom til å bli hans kveld. Selv om noe av whiskeyeimen fremdeles hang i den sorte dressen, var hodet krystallklart og arbeidet for øyeblikket på høytrykk. I flere timer hadde han polert fi ngertuppene i hvit sand, og da han tok de siste skrittene opp mot bygningen visste han at han kunne skille et kattehår fra et menneskehår hvis

Spillelokalet var slik han kjente del fra de store byene på østkysten. Ett tykt rødaktig teppe gikk fra vegg til vegg, og oppunder taket strålte lyset utover lokalet fra fire enorme lysekroner.

Selv om det fremdeles var tidlig på kvelden var det stor aktivitet ved alle spillebordene. Ved den ene langveggen snurret roulettehjulet, og de første pokerlagene hadde allerede store summer i omløp. For Kåre Syversen var det poker som virket tiltrekkende. Poker var spenning og utfordringer. Roulette var bare et hjul som snurret og gikk uten noen som helst sjanse for gambleren til å påvirke spillets gang. Aven eller annen merkelig grunn virket det som kvinner foretrakk dette spillet.

Av egen erfaring visste Kåre at kvinner kunne bli lidenskapelige hasardspillere, men kun et fåtall ble dyktige pokerspillere. De hadde kanskje ikke mennenes naturlige anlegg for vanshlige kortkombinasjoer, reflekterte han, mens han nøye studerte kvinnene i lokalet.

Mange av dem var frapperende vakre.

Høye med tettsittende kjoler, som

som formelig oste av penger tok plass ved et av de store spillebordene midt i lokalet, og Kåre brukte det lille minuttet til å få seg en dobbel Old Grand Dad før han fulgte etter.

En ny kortslpkk ble sprettet og de trakk om å gi. Kåre så ned på hjerteresset.

Borte ved HJulettebordet hadde den høye kvinnen li k, " i ll helt tilfeldig snudd seg halveis rundt. Ett lite sekund møttes deres øyene. Plutese lig var all tvil forsvunnet.

Mens han S1<, 1 ket kortene kunne han føle hennes brennede blikk, og et par ganger kikket han opp for å se om hun fremdeles så på han. Det gjorde hun, og han lurte et lite øyeblikk på om hun kunne se hvilken glimrende form han var i.

Og det kunne hun - det kunne sees i de skifergrå, glitrende øynene, i de smale fint, fint fo rmede nesevingene og det lille smilet som silret om den lidenskapelige, nesten grusomme munnen.

Kåre plukh t oop kortene. En inngitt flush i hjerki .. Jet ville visst bli hjerter denne natten .

Kvinnens øyne ble slørete. Han la merke til en åre i den hvite slanke halsen. Den

til å bære revolver, og han var derfor ikke i tvil om at han kunne rydde opp i situasjonen hvis det skulle bli bråk. Bak Hatleberg hadde han trukket fra hoftehylster på under ett femtedels sekund, og selv om hans kjære Colt «Police» special nå var stukket ned i bukselinningen var han aldri i tvil om hva utfallet aven duell ville bli. Kruttrøyken hadde fulgt Kåre fra han var en neve stor, og var en like naturl ig del av ham som Bed-anal 2 bøker var det for de andre gamblerene i lokalet.

De andre var imidlertid på det nærmeste bankerott, og da to lange smekre ben snek seg inn ytterst i hans synsfelt visste Kåre at kvelden var slutt. Han hadde satset høyt og vunnet.

Da han kjente hennes svulmende hofter trykke mot hans på veien opp mot Hatleberg, glemte han for en stakket . stund den tykke bunken som bulte ut under vesten. Natten var fremdeles ung, og hans surfet på en oppadgående lykkerus. Det ble par i hjerter i kveld.

A v Kjetil Bøhn

22

1C7B..,I_~I...

To rsdag 2. mars 1995

Cubansk kunststykke

Som homofil kunstner møter Diego mye motstand på det kommunistiske Cuba. Foto: © Norsk Filmdistribusjon AlS

Diego er homofil, kunstner, troende og politisk opprører. David er student, medlem av den kommunistiske ungdomsbevegelsen og ulykkelig forelsket i den kvinnen som forlot ham til fordel for en annen. «Jordbær og sjokolade» skildrer vennskapet mellom de to.

Av Li,v Raaum Vi befinner oss på Cuba på midten av åttitall et. Det kommunistiske styret under F idel Castro setter strenge normer for

hvordan en god borger skal være, og befolkningen overøses med revolusjonær propaganda, Forbudte bøker, opera og krusifikser David, som studerer politikk ved universitetet og fremdeles støtter revolusjonen , er dypt ulykkelig etter at hans store kjærlighet har gått hen og g iftet seg med e n annen. Fortvilet og søkende møter han fo r første gang den homofile kunstneren Diego.

Diego lever for den cubanske kulturen , som han frykter vil gå til grunne under landets regime. Med forbudte bøker, opera og krusifikser vekker han Davi ds interesse, og grunnlaget for et nært venn skap er lagt.

I <<Jordbær og sjokolade» møtes to mennesker med vidt forskjellige Iivsoppfatninger. Men noe har de likevel til felles; trangen til å fi nne sin pla,s i samfunnet.

«Avsløringen» er både en utradi sjonell og en tradisjonell film . Utradisjonell fordi det er en mann so m blir utsatt for sexpress aven kvinne, og tradisjonell fordi man er vitne til en amerikansk smørje av sex, action. Filmen bygges opp rundt pene, vellykkede, rike mennesker, og har utrolig nok en happy ending der de gode vinner over de onde.

Enkelt og virkningsfullt «Jordbær og sjokolade» er en følelsesvekker og på mange måter en sterk fil m, Etter en litt treg åpningsscene blomstrer fi lmen opp og blir bare bedre og bedre etter hvert som historien utvikler seg.

Med få, med virkningsfulle effekter og

mye dramatikk bevist sin uskyld og tror at alt skal bli bra. Men den gang ei ; dramaet er ennå ikke over.

Avsløring Av Edle Blomquist

Latterliggjort Diego blir diskriminert og overvåket på grunn av sitt ideologiske standpunkt og latterliggjort på grunn av si n seksuelle legning.

-Samfunnet trenger slike som meg. Jeg er ingen klovn , sier han , og nekter å la seg knekke av motstand eller urettferdighet.

David er på leting etter noe og noen som kan fylle tomrommet etter sin tapte kjærlighet. Gjennom vennskapet med med Diego får han et nytt og mer nyansert syn på livet. Og Diego føler ar han kan være den han er, og samtidig bli tatt på alvor og behandlet med respekt.

Dramaet starter mandag morgen da Tom Sanders (Michael Douglas) blir forbigått på karrierestigen aven ex-kjærf'o;te, vakre og ambisiøse Meredi th Johnsen (Demi M00re). Sistnevnte ønsker å gjenoppta • .:>, tidligere intime forholdet, men Sanders er blitt en lykkelig gift f:lmi liemann og motsetter seg dette ~"o t han kan . Etter et heftig møte der S<>nde;'s omsider klarer å rive seg løs, el M er edith så rasende over avviseIsen at [-un anmelder Sanders for sexpress! Han f!lr .~tter

E:

Sexpress er ikke det eneste temaet i filmen. Med ieteknologisk virkeli ghet og fre mtidens elektroniske hverdag står også i fokus. For en som ikke er helt inne i data- og teknologibegrepene kan det av og til være litt vanskelig å henge med, men ikke desto mindre fasci nerende og spennende.

«Avsløri ngen» er en «typisk amerikan sk» film med mange søtsuppescener. Historien er temmelig usannsynlig - hvis det da ikke finnes store mørketall om menn som blir seksuelt sj ikanert av sine kvinnelige sjefer. Er du ute etter å se en spennende,

glimrende skuespillerkunst formidles et enkelt og fundamentalt budskap: Toleranse og solidaritet er selve grunnmuren i vår tilværelse. Verken fordommer, selvopphøyelse eller fanatisme må få lov til å overskygge dette. <<Jordbær og sjokolade» er allerede blitt tildelt flere priser, blant annet Sølvbj ørnen og Gjest Baardsen- prisen.

Tittel: «Jordbær og sjokolade» Nasjonalitet: Cubansk Kategori: Drama.

Spilletid: 1 t. 50 min.

Hovedroller: Jorge Perugorria, Vladimir Cruz underholdende og «safe» film , uten den helt store men ing og dybde, kan jeg anbefale to timer med Michael og Demi .

Tittel: «Avsløringen» Nasjonalitet: Amerikansk Kategori: Thriller Spilletid: 2 t. 09 min.

Hovedroller: Michael Douglas, Demi Moore

#C7B...'I~tl"

Torsdag 2. mars 1995

23

Dette var noe av hva Demi Moore ikke ville se. Foto: © SF Norge AlS

Patetiske «Nattfarger» Det hender at fIlmindustrien kompenserer for en tynn historie ved å kjøpe inn presumptivt dyktige skuespillere. Denne gangen er det Bruce Willis som skal lokke folk til kino. Selv ikke hele Hollywood ensembelet kunne reddet denne fIlmen.

Av Jarle Veierød Denne filmen er spunnet rundt en psykolog, spilt av Bruc_e Willis, som reiser fra sin praksis i New York på grunn av at en av hans pas ienter tar selvmord under behandlingen hans. Willis reiser ti l en tidligere studiekamerat som bor på den amerikanske vestkyst. Ferie og avkobling blir det naturligvis ikke. Willis blandes

inn i en samtalegruppe hvor en etter en blir drept. Forsøkene på å drepe Willis blir etterhvert overdrevent mange, men uten å røpe for mye overlever Bruce dem alle.

Spekulativ sex Parallelt med aUe drapene og drapsforsøkene møter Bruce en ung yppig kvinne.

Disse har det livlig sammen, faktisk så livlig at fru Willis - Demi Moore - ikke

ønsket å gjeste premieren. Men selv ikke spekulativ sex gjør filmen til mer enn 2 timer og 21 minutter pinlig forutsigbar . ameriansk Hollywood-sørpe.

Etter et parodisk crescendo overlever Bruce den gale spikerpistolmannen og . opphever tyngdekraften i den siste dramatiske redningen. Som det filme n har lagt opp til i 2 timer og 20 minutter ender det med happy end. Big surprise!

Tittel: Color of Night Nasjonalitet: Amerikansk Kategori: Erotisk thriller Spilletid: 2 t. 21 min.

Hovedroller: Bruce Willis, Jane March

20-åringenes livskrise De er idealister og naturradikalere i livskrise i en alder av 23 år. En overstimulert og ironisk generasjon som snakker med «hermetegn» i lufta, og som har blitt utsatt for historisk overdose. Ungdom, slaver av sin egen tid, en film om generasjon X.

jobbe hardt for en karriere ? Hva er poenget med å gjøre en innsats og være med å øke profitten for et selskap som driver holdningsløs markedsføring av verdiløse masseforbr uksartikler? De vil bruke li ve t til eksentriske og kreative ting. De nekter å gå med på kom- ' m er sie ll e vilkår. M e st av alt dyrker de individ ual i teten og friheten.

Lelaina (Wiona Ry d er), deler leilig he t med si ne tre venner. Hun ' er nyutdannet innen media og møter den akademiske arbeidsledigheten . Ingen har bruk for henne , hu n er ove rkva lifisert. Samtidig Av Mo nica P. P ame r som hun er på jobbjakt, lager h u n en dokumentarfilm om «virkeligheten s» liv. Vennene henn es framstilEndelig er filmen om generasjon X ler hvordan det er å være forvirret også kommet til Bergen . Generaungdom i 90-årenes ubestemmelige sjon X er midt i 20 årene, akkurat veivalg. De fleste av dem er fra ferdig utdannet , og allerede utlevd . skilsmissesplintrede familier, har De er ikke villige til å «se lge sine ingen illusjoner om å torene sjeler» i bytte mot lønnslippen . De kjærlighet og familie, og står uten , spør seg sel v ganske oppriktig: '. helter og forbilder etter at Hva er vitsen med å streve og '. ;ls~eldregenerasi on,e m li beral isme

har s pilt fallitt. Troy (Ethan Hawke), er en kynisk type som ser på det å jobbe som slaveri og binding av den individuelle friheten . Han driter i å sti ll e p å jo bb intervju, han har i n gen intensjoner om å ta del i den konvensjonelle verde n , foreløpig . Han er ironisk og overfladisk, og bru ker mange ord på å skjule hva han virke l ig føler for Lelaina. I mellomtide n er det den åndstrivielle jappen og tvprodusenten Mic hael (Ben Stiller), som for status som Lelainas els ker.

F i lmen har hatt d u ndrende suksess i USA, uten at det behøver å være betegnende for noe som helst. Ben Stiller hadde et spennende og tidsriktig tema å filmatisere , og gjør sikkert en prisverdig innsat s på å skildre 90-åras frustrerte un g dom. Men hederlig forsøk til tross - det holde r ikke . Filmen begynner bra , har mange gode po enger, men får ikke nok utvikling . Temaet mister sin konsekvensberettige lse underveis,.

og ender opp som en klassisk middelmådig love story. Det kan virke som om Stiller ikke visste om andre måter å komme seg ut av historien på.

Synd . For X-ernes materiale hadde så mye mer å gripe fatt i enn det som er prestert. Douglas Coupland som introduserte begrepet generasjon-X med sin «Tales of an Accelerated culture» laget et historisk mesterverk, men filmen makter aldri å gjenskape det. Til tross for glimrende skuespill prestasjoner fra en konstant livstrett Ethan Hawke, og en usminket og impulsiv Wiona Ryder, står filmen bare til «godkjent». Couplands roman er å anbefale framfor filmen.

Tittel: Reality Bites Nasjonalitet: Amerikansk Kategori: Samtidsdrama Spilletid: Hovedroller: Winona Ryder, Ethan ~awke

.

.

. . . .

.

.

:JJ

IIVi trodde de gunstigste ~ boliglånene var ~ forbeho dt de me ~ ~est penger :to>

(J)

Il

Hos oss er det mange fornøyde kunder, ikke minst blant unge mennesker som har kjøpt seg bolig. De har nemlig kunnet låne opp til 90% av takst/forsvarlig verdigrunnlag • til vår p.t. laveste standard boliglånsrente.

Er du under 34 år og ser etter ny bolig?

Vi inviterer deg inn til en samtale om vilkårene for vårt gunstige boliglån. til unge· mennesker - BSU SPESIAL.

NB! BSU SPESIAL får du bare i Sparebanken Vest! ' .

.

SPAREBANKEN~VEST 'I .

.c7B",'le~',.

Torsdag 2. mars 1995

25

Kjøpsprosessen i et nøtteskall Det var en traurig høst.

Her regnet det, man drakk tran for ikke å bli forkjølet, alle slengte dritt til hverandre om EU og jeg slet med markedsføring.

Det var den høsten, litt over 24 år etter at undertegnede fant det forgodt å gjøre sin grande entre midt under sin kjære mors eksamensperiode, vi sa Nei nok en gang, og en femtiamperes sikring brant opp i toppetasjen til dronning Lahnstein med det resultat at hun ukontrollert gikk gjennom taket i Stortingskantinen og svevde over takene i hovedstaden i flere timer, før ground control på Fornebu til slutt fikk henne inn på radaren og sendte opp et redningshelikopter som fikk loset henne ned til havnivå igjen, bare for å oppleve at hun hovmodig lanserte seg som den neste presidenten i Riket, som landsrnoderen Gros tronfølger.

Det var da jeg stort sett gav totalt blaffen i Ja eller Nei, sikkert mye på grunn av frontalkolli sjon mellom arv og miljø, og var mest opptatt med skatterett samt å stikke strikkepinner i «Andreas Falkenberg»-dukken min i håp om at han skulle sprekke som trollet når sola stod opp og markedsførings fagets tunge byrde skulle fjernes fra mine skuldre. Hvem nevnte noe om å legge skylden på budbringeren?

Ingen NHH-student blir vel sjokkert over å høre at solen s egenmarkedsføring lå på et lavmål den høsten, det pisset ned med sur nedbør, riktignok varierte innfallsvinkelen noe, men det regnet. Derfor får jeg aldri vite hvorvidt mine vodoo aktiviteter virket eller ikke. Det som er litt skremmende er at slike umodne, premenstruelle reaksjonsmøn stre ikke hadde hjemsøkt hjernebarken min siden 8. klasse.

I 8. klasse var det ikke greit å være,

være stilt med henvisning til et helt og når man i tillegg målte 190 cm, spesifikt kapittel i boken, sideveide 60 kg og hadde kjeften så inderlig full av tannregulering i referanse manglet riktignok. rustfritt stål at Elkem hadde meg med i årsberetningen som potensiell faktor Alt dette fordi noen slemme studenter for økte råstoffpriser, ja da var man hadde gått opp til eksamen i tidligere ikke udelt lett å ha med å gjøre. år uten å kunne noe særlig, og stått, med glans til og med! Motivasjonen Gloseprøver hadde vi da også formin kunne ikke gått mer i vranglås øvrig. om mannen Selv om mye fra den tida er hadde sagt «og du Jens, glemt for de du må skrive fleste av oss eksamen på måjeg nynorsk.» innrømme at jeg hadde en Fra å være slags deja-vii omgjengelig, opplevelse da positiv og «open jeg i en alder minded», av 24 år, på hadde denne Norges beskjeggede Handelshøyfremtoningen skole, i første forelesning i forvandlet faget marmeg til et kedsføring, monster, et eller markmagert, eting om du kjeitete vil, ble monster som presentert var i opprør med det mot alt og faktum at jeg alle og som Ill. kull når juleferien allerede nærmet seg, kjente og eksamen reguleringen Jens Reidar Hveem går på Ill. sto på mestikke i kull. Han har fulgt over 90 % av nyen, skulle tannkjøttet og forelesningene siden starten i '92. ha gloseprøve det strie håret fra det 13 Han har videre vært aktiv i strekke seg siders lange nedover studentforeningen, blant annet i stikkordsryggen.

NU og UKEN. registeret bak Katastrofei læreboken, start! Som å og at denne falle i tilløpet Jens Reidar Hveem kommer fra ville utgjøre i Vikersund.

Toten , og er odelsgutt på en av 25 % av Etter en de større gårdene på Østlandet. karakteren jeg forelesningsskulle bli serie på tre tildelt engang om filosofen på nyåret. I John Rawls tillegg ville de fortreffeligandre heter stod det eksamensbare « tilt» spørsmålene igjen på

skjermen.

De med iakttagelsesevne marginalt skarpere enn Arne Husveg vil nok allerede ha trukket den slutningen at markedsføring og meg ikke akkurat kommer til å gå over i historien som den store kjærlighetsaffæren. Dette til tross så satte jeg et jamnsides nedslag litt nedenfor kulen, selv med et førsteinntrykk så sørgelig som et polsk fjernsynsdrama, bakvind og flagrende skiføring. Utrolig hva litt selv-kustus kan utrette.

Da juleferien kom var jeg forståelig nok tynget av dårlig samvittighet og anger for mine stygge tanker, så under Sølvguttenes inn synging av julen d.å, sendte jeg Falkenbergfamilien et ønske om en relativt fredelig høytid, og ba stille om at Julenissen, til tross for mine synder, ville tilgodese meg også dette året.

Hvorvidt jeg kom ut med netto gevinst eller tap har jeg faktisk ikke regnet ut, men da etikk-kurset begynte i januar så det ihvertfall ut som om foreleseren var i fin form .

Et hjertesukk til slutt. Kjære foreleser, det må da gå an å luke ut de verste «stunt»-erne på andre måter enn ved å innføre gloseprøve. En regle vi skulle gulpe opp på eksamen var definisjonen på behov, = dissonans mellom det reelle og det ideelle.

Selv om det som står her er for min egen regning, merket jeg en utbredt dissonans blant flere av mine medstudenter på kurset i høst. La ikke irritasjonen over at enkelte ikke tar faget seriøst nok gjennomsyre holdningen ovenfor studentene, vi merker det, trust me.

Tenk på oss fromme , uskyldige landsens menn, med kun gode hensikter, tenk hvilke negative eksterne virkninger du utsetter oss for. Lær oss marketing istedet!

Jens R Hveem Lilleborgmannen '94

Kvalitetssikring i praksis Så er Fagutvalget (FU) våren J 995 godt igang med kvalitetssikring av aktiviteter rettet mot (eller var det for?) studenter.

Du har sikkert allerede merket at FU har kommet seg etter juledvalen; studentpanel er satt ned i alle fag på l. og 2. avdeling (nyordning). Vi er m.a.o. i rute med første evalueringsrunde og studentenes flaggskip for en . bedre undervisning, seiler atter en gang for fulle seil (og i medvind?). Vanligvis avholdes det 3 studentpanelmøter med forleser i løpet av et semester. Dette er den eneste systematiske og formelle måten DU kan påvirke undervisningen på! Det krever imidlertid faktisk at du setter av litt tid til å gi studentpane]et . tilbakemelding, evt. deltar i studentpanelet selv. Uten medvind blir seilasen for bedre undervisning tung, og vi kan ikke regne med å komme langt. .

Den andre faste hovedaktiviteten for fagutvalget, er deltagelse i råd og utvalg. Totalt blir over 60 plasser delt ut på FUs ca. 20 medlemmer. Dette sikrer DEG en offisiell påvirkning på beslutninger som blir tatt på instituttog avdelingsnivå. Også her vil vi så gjerne høre hva DU har på hjertet. Ta kontakt med oss da vel.

Det befinner seg en FUer på hvert et kull, men selvfølgelig er du hjertelig velkommen til å stikke innom kontoret vårt i 5. etg. på Merino. Ta opp alt som måtte tynge din skuldre, selv om vi bare kan garantere' at vi kan hjelpe deg med fagpolitiske problemer.

FU; kurerer fag-gruff Dagfinn Hal/seth, FU-leder

til Reg Er du interesserti relevant arbeidserfaring?

Regnskapsavdelingen er ansvarlig for kontinuerlig bokføring av alle bilag for 12 av studentforeningens underutvalg. Vi søker nå etter 2 nye medarbeidere. Begge vil få status som tillitsvalgte.

Det er selvsagt ingen hindring om du har litt erfaring, men det viktigste er at duer til å stole på og har lyst til å bli med.

Nødvendig opplæring vil bli gitt.

Interesserte kan ta kontakt med Trond i Styret innen Mandag 6. mars

NHHS.

26

Torsdag 2. mars 1995

Leserbrev LES DETTE! Jeg vil med denne lille meldingen kommentere en trend som brer seg på skolen vår.

Mandag morgen etter temapartyet ble det oppdaget at nok et brannslukkingsapparat hadde fått sitt innhold tømt utover veggene i skolens kjellerlokaler. For 14 dager siden gikk et tradisjonsrikt vinterarrangement av stabelen på Ål, og j ammen var det ikke en som så sitt snitt til å sette spor etter seg på denne måten.

Av alle dumme, barnslige, uansvarlige og egoistiske påfunn er det disse episodene som tar . kaken.

Skolens brannslukkingsapparater er hellige. Folkens, det er innlysende! Ved å tømme disse utsettes studentene for stor fare dersom det skulle oppstå en brann.

Episodene sett i lys av hvilke arrangementer det har forekommet under, tilsier at man ikke lenger kan skylde på Lønborg-

Bidrag leveres Bulles posthylle, på diskett (mac eller pc-format) eller via e-mail: stI-bulle.

Kortere tekster kan leveres på papir.

gjengen. Dette er rett og slett hærverk gjort av skolens egne studenter.

Teknisk avdeling er drittlei av å måtte fylle opp apparatene gang på gang, og samtidig ha ansvaret for skolens sikkerhet når disse mangler. KKU er drittlei av å måtte betale for vask og påfylling av apparater og å stå til rette for handlinger utført av andre i en hensikt: Å ødelegge for den som ønsker å benytte skolens lokaler til sosiale aktiviteter.

Grunnen til min harme er at slik det nå ligger an, må NHHS v/ KKU betale for ekstra Securitasvakter til å passe på hvert eneste brannslukkingsapparat i hele kjelleren.

Dette er kravet fra Teknisk avdeling, og jeg skjønner dem godt. For de med litt innsikt og økonomikunnskaper blir det ikke et vanskelig regnestykke å gjøre, og det vil medføre at driften av Klubben legges om.

Det har ikke DU råd til.. ..

KKU - Line! ..... Sint påloik!

Antrekk til midtukefesten Flere førstekullister har lurt på hva forskjellen mellom galla og studentergalla er, og når hvilken skal brukes.

En hovedregel er at en hovedsaklig benytter galla på eksterne arrangementer og studentergalla på interne.

A v oversikten undenfor kan en se at det er flere grunner til at det har blitt slik. I utgangspunktet var studentergallaen et symbol på studentenes fattige hundeliv.

De slitte penklærne symbol iserte at studentene måtte opp på loft og hyller for å finne seg festklær.

I dag er grunnen enkl ere og av mer prakti sk karakter. Interne arrangementer er til tider så ville at det ville blitt dyrt å gå til innkjøp av nye penklær etter hver fest. Med studentergalla kan en male over flekkene og bruke denne på nytt. Et eksempel på dette var siste ruken åpning, da de fleste kom hjem med røde sko og benklær. Skokrem kan da gjøre nytten, både på benklær og sko. Dette uten at studentergallaen mister sin fjong

Her er en kort oversikt over gallaer.

Galla Herrer: Kjole og hvitt evt. smoking.

Damer: Lang kjole Medaljer og kårbånd kan benyttes forutsatt at de er offisielt utstedte.

StudentergaIla Dette antrekket er noe mer fleksibel i sin standard. Antrekket bør imidlertid bære preg av en viss stil og integritet knyttet til de aktiviteter en har bak seg som student. Det er vanlig med dekorasj oner (les: buttons) og di sse bør fortrinn svis avspeile egen opplevde situasjoner.

Generelt er antrekket dressaktig, mørk farge, dersom man ikke synger i kor. Da er liksom alt tillatt.

Hvis en mot formodning skulle måtte møte i galla på et internt arrangement, vil da arrangøren være behjelpelig ved å informere om dette på forhånd.

Lykke til med antrekket!

Internasjonal Gate

Meldinger fra UKEN 96:

Campus Torsdag 2. mars Klokken 19.00 Pris kr. 25

Torsdag 16.mars kl. 19.00 vil det bli avholdt et idegenererings-møte hvor vi tar for oss UKEN 96. Alle som brenner for UKEN er hjertelig velkomne til å delta.

Det vil i tillegg bli satt ut forslagskasser i hhv. stud. fløyen og på Merino, der alle anonyme sjeler kan gi sine bidrag.

For de litt mindre anonyme : bruk posthyllen, e-mail: stCuken eller rett og slett ta en prat med oss .

Se utvekslingsstudentene presentere sitt land Få en smakebit av skolens ulike kulturer • Mat fra 12 nasjoner • Drikke - hva serverer finnene i år?

• Musikk - rastaugrisk acidfolkebalalaika • Nakenbading?

• Kostymer - nasjonaldrakter Ta en tur innom Erik Cantinas billigrett vil blekne i forhold

lntenasjonai komite AlESEC

Boye klager l.amanuensis Knut Boye er gått lei av at de andre foreleserne ikke vasker tavlene skikkelig etter seg. Dette kommer frem i et brev som er blitt forelagt administrasjonen ved skolen.

Informasjon Idrettsutvalget Fredag 3,mars kl.2200 Stemmernyren idrettshall Nattcup iJotball og van npolo.

Påmeldingsgebyr kr. 150,per lag.

Pizza og premier!

UKEN 96 MidtUKEfest Salg av Nachspielbilletter starter onsdag den 8. mars kl.

11.30 i VRIMLE. Konsert ml «Has Anybody Seen Hank» ruKEN-priser!!!! !

Bill.pris: kr. 50,Dørene åpnes ca. kl. 21.00

SBT SBT -Styr et 1995/96 ørjan Stenberg Leder 2. kull Geir Kronkvist Database 2. kull Henning Refvik Økonomi 2. kull Ann-Christin Waldal Arr.lprofil l. kull Katrine Strøm Marked/PR 1. kull Knut Egner Teknisk l. kull Jen s Thomassen Salg I. kull Nils Henrik Bjøring Hansen Marked.medarb.

Dag Kjøsnes Profi lmedarb.

Jens Thomassen er ennå ikke formelt valgt i FM.

Styret NHHS-styret har fått egen infotavle ved styrerommet.

Styret oppfordrer alle til å kaste et blikk på denne og NHHS sin tavle. Her kan det være mye av interesse for nettopp deg!

I

H a nde lsgruppen Bedriftsbesøk til LERØY i uke Il. Nærmere info kommer på

Finansgntppen Torsdag 2. mars Videregående børskurs m/Sundal Collier & Co. Medlemmer : Gratis Andre kr. 20,OBS! Påmelding til «børsspillet» !

Fagutvalg et Populærforelesninger i mars.

Fredag 17. mars kl. 14.15 -16.00 i Aud. B: «Norges forhold til fattige land» ved professor Håvard Alstadheim .

Regjeringen oppnevnte i 1993 en kommisjon som skulle se nærmere på forholdet mellom Norge og u-landene. Kommisjonen har nettopp lagt fram sin innstilling og den ventes å bli et hett tema i tiden som kommer. Kommisjonens leder presenterer hovedkonklusjonene i forannevnte gjesteforelesning.

Tirsdag 28. m ars k1.l6.15 - 19.00 i Aud. A «Ledelse, etikk og effektivitet» ved professor Guttorm Fløistad.

Aerobic I uke 9 og \O skal vi ha aerobic tirsdag i stedenfor onsdag, F.o.m. 15. mars blir aerobicen flyttet tilbake til onsdag.

Midlertidig timeplan: Mandag 18.00 - 19.00 HEI Kjetil Tirsdag 17.30 - 18.30 HE1,5 Kjetil/Rune 19.30 - 20.30 Torsdag FATB Rune Det blir altså ikke aerobic torsdag 2. og 9.mars l!!

Torsdag 2. mars 1995

27

Studentutveksling 1995/1996 (Søknadsfrist 1,5. mars) Som tidligere annonsert vil det bli arrangert ulike orienteringsmøter i forbindelse med utlysning av Høyskolens studentutveksl ingsprogram studieåret 1995/96.

Dessverre viser det seg at det har oppstått en kjedelig kollisjon mellom vårt orienteringsmøte 2. mars og arrangementet <<Internasjonal fokus». For studenter som ønsker å delta på AlESECs arrangement, vil vi derfor gjenta orienteringsmøtet om studentutveksling mandag 6. mars kl 12 15 i Aud. A. Samme kveld vil vi iti lleg arrangere en informasjons kveld om studentutveksling.

Programmet blir som følger: Torsdag 2. mars kl. 16 15 i aud max.

Orienteringsmøte om studentutveksl ing.

Mandag 6. mars kl. 12 15 i aud A Orienteri ngsmøte om studentutveksling (repetisjon) Mandag 6. mars kl. 1900 i Klubben Informasjonskveld med tidligere utvekslingsstudenter/utvekslingsstudenter ved NHH

Ruhrgas stipendprogram - , . ferdige kandidater Ruhrgas stipendprogram,met ble etablert i, 1985 for å styrke samarbeidet mellom Norge og Tyskland i forbindelse med undervisning og forskning. Programmet omfatter både studenter innen økonomifag, ferdige kandidater so m planlegger videreutdanning i Tys kl and smat lærere/ forskere.

Stipendprogrammet for ferdige siviløkonomer gjelder følgende studieprogram: Institutt fUr Weltwirtschaft, Kiel, engelsk-språklig, I år Universitat Mannheim, tyskspråklig, I år Universitat Konstanz, tyskspråklig, I år Internasjonalt kontor inviterer til orienteringsmøte om Ruhrgas stipendprogrammet og studiemuligheter for ferdige kandidater Torsdag 9. mars kl. 1215 i aud. 14

Søkn.adsfrist er 15.

Nerdekveld i Klubben

Instruksbrudd

Som en direkte respon s på førstekullistenes dårli ge innsats for fe lless kapet, har Fagutvalget bestemt seg for å ta over klubbvaktene onsdag 15. mars.

I den forbindel se arrangerer FU et mini-tema over emnet NERD. Med dette er det meningen å vise at faglige og sosiale akti viteter kan og bør gå hånd i hånd.

Ved he lge ns te maparty hadde ikke stud e ntfore ningens tillitsvalgte fri adgang . Hvorfor ikke det ?

Kvelden innledes med nerdefilm, spiller nerdemusikk og forfriskninger serveres av skolens over-nerder.

Dessuten blir det nerdeoveraskelser.

For ytterli gere å ha et mål og mening, vil FU invitere all e professorene ved . skolen. På den måten kan vi spleise studenter og vitenskapelig ansatte på en 100% sosial måte.

Vi håper at så mange som mu lig møter opp til en kveld utenom det vanli ge, hvor du kan oppleve at faglig engasjement ikke er til hinder for sosiale tilbøyeligheter.

Kom som du er. (Er du nerd, så er du nerd) Ikke-nerder er også velkomne !

Oppslag kommer!

Jo, antageligvi s fo rd i arran ge mentet var dyrt og kun internt slik at . risikoen var såpass stor at KKU også ville ha inn penger fra de som normalt slipper gratis . Det kan vi godt forstå er fri ste nde.

Synd er det bare at det ikke er lovlig i følge KKU's instruks kapittel syv om parto ukort.

mar~

Paragraf 20 sier : -Partoukort gj elde r so m inngangsbillett på a rrang emente r i KKU's reg i-o In stru kse n o mtal er ingen unntak fr a denn e paragrafen.

Midt UKE festen derimot falle r ikke unde r denne peragrafen fordi det er et UKE-arrangement og er derfor ikke underlagt KKU ' s instruks.

28

Torsdag 2. mars 1-995

~.

,••• - .',

~.,'

. ,'.

Når hjulet snurrer

Fylt av sitreIlde spenning så man kulenfalle ned på trettien.

FoTO:

KJETIL BØHN

Hjulet snurrer og går.

Tyve par spente øyne følger kulens ferd. Store summer og vakre kvinner er i omløp. Det er gamblingkveld på NHH! Av Kjetil Bøhn Endelig kom den store dagen vi alle har ventet på. Dagen med stor D, som for en gang for alle skull e vise omverdenen hvem vi er. Gi den jevne NHHer et ansikt. En identitet!

Høy sigarføring For er det ikke slik vi alle egentlig ønsker å være. En liten rikmannssønn (-datter) med sigaren i munnv iken, dollarbunkene på innerlommen og et par hundretusen i sjetonger stablet opp på spillerbordet.

Penger vi ønsker skal yngle, men som vi selvsagt kan tape uten å fortrekke en mine.

For som en god venn av meg en gang uttalte: -Penger er ikke alt. Det fi nnes tross alt også obligasjoner!

Og skulle det å gå så galt at vekslepengene blir oppbrukt i løpet av kvelden, er jo ikke forsterkninger lengre unna enn en telefonsamtale til Tokyo-børsen som sier: Selg, selg ,selg ....

Ett lite intermesso Kultur er imidlertid bra! Alt fintfolk liker kultur. Høykultur da vel å merke. Og derfor klappet vi alle andektig da The Chigago Blues Brothers entret scenen.

Opptredenen ble kanskje litt kort, men hva gjør vel det da vi bare kan skrape potten og bud sende Wienerfilharmonikerene.

Det er imidlertid ikke vår stil å klage, og da kula begynte å snurre igjen var alt det triste glemt. For noen snurret kula godt, mens andre snurret mest med seg selv.

Alle gikk vi imidlertid hjem akkompagnert av Prøysens vise: "Du skal få en dag i morgen, som rein og ubrukt står ."

Og sannelig tror jeg ikke det ble par i hjerter i kveld også!

Spleisefest år 2000 La meg tenke. La meg se.

Jeg tror jeg vil ha tre krukker nobelprissæd.

To i kjemi og en i fred.

Dertil noen muskelegg uten anlegg for skjegg.

Kanskje simpelthen et snes og en kveker i majones.

Foruten genet til en frier. var det to for en tier?

Så blir det også råd til øyne riktig blå og syv kromosomer næringsvett pluss ti som holder tett.

En bærepose lønnsopprykk og en hud som er ekstra tykk.

Den gamle til Nasser?

J a jeg tror den passer.

Men hva er det? Du store kineser!

Pallesalg på fotosynteser.

Fyll denne kurven og hele posen.

Og øyeepler til TV -kosen.

Kone en, kone to, kone tre betaler jeg gladelig for det.

Ja, det er forresten sant, jeg kan også få en slant evne til å slå fremmede gule og blå.

Er skulderbredden revet bort?

Samt evnen til å løpe fort?

Så tar jeg en husholdningspakke evne til å overs nakke hver en bruker av sanne ord:"" I tillegg til et gen som tror på annet enn sin bærer.

Det tar jeg og forærer min ny monterte kone som er morbror av sin klone og datter av sin døde sønn.

Du kan tro at han var skjønn, men vi valgte å bytte ham inn mot en hytte med kunstig forstand og innlagt fostervann.

Forresten kan jeg også få et hjerte som alltid vil slå.

Gjerne innsatt med tectyl.

Pluss et overhalt DNA-molekyl med kunnskapshunger, reservehjerte og ekstralunger.

En bunt med nerver kan jeg få, gjerne med utgått dato på.

Kanskje en megabyte tilleggsminne og en sammenleggbar drømmekvinne, som ingen kan stjele.

Det tror jeg var det hele.

Regningen kan du som før sende til min konstruktør.

Han bor i den himmelske bygd og lever på ledighetstrygd.

Av: Niels Chr. Geelmuyden Klippet fra " Tidens Tegn"