Vi har løpt i hælene på symposieleder Knut Arne Alsaker og fulgt de hektiske forberedelsene til Næringslivssymposiet 97.
Side 12 og 13
s rist o e utgatt Hansa inngikk i 1995 en avtale med NHHS om å bidra med et betydelig beløp til oppussing av Aulaen. Tilbudet gikk ut iårskiftet 96/97, uten at de ansvarlige styremedlemmene var klar over tidsbegrensningen. Hansa utelukker ikke en reforhandling, men bryggeriet er ikke lenger bun-
det av avtalen. Dermed kan studentforeningen ha gått glipp aven sekssifret sum, som blant annet kunne ha blitt brukt til ny bar i Aulaen. - Jeg er sjokkert over at jeg ikke visste at avtalen har gått ut, sier Jonas Karlsen , leder NHHS 1996.
Side 3
Når studenttradisjoner blir et studium i seg selv.
Side 10 og 11
Mellom hengen og liggen Økonomiske Vinterleker 1997: Stud. NHH tapte skiene, men vant banketten.
Side 3 og 17
Varseluling og rystelser har blitt en del av hverdagen ved Norges Handelshøyskole. Maskiner, lastebiler og spregningseksperter har
inntatt området. Vi har vært i felten for å finne ut hva som skjer under Høyborgen.
Side 14
2
Tirsdag 18. februar
~JØR DEBATT!
Konfidensielt rot
V
ed årss kiftet g ikk avtalen mellom studentforen ingen og H ansa vedrørende støtte ti I oppussi ng av Au laen ut. Dette var verken Badevakten ell er styret fra 1996, Værb itt, klar over. H vord an dette er mu Iig er det ingen so m kan gjøre greie for, men at det er en tabbe at en slik avtale kan glippe på den ne måten bør det ikke herske tv il om .
G
jenno m vår søken etter fork laringer i saken forstår vi at ingen av styre ne i NHHS i perioden fra '94 t il '97 har oppfattet tidsbegrensningen i den konfidensielle avtalen. Denne har ligget godt arkivert på styrekontoret, og styrer har kommet og gått uten å ha hatt overs ikt over detaljene i brevet fra Hansa . Et verv i Styret NHHS skal riktignok være et verv med rom for å prøve og feile, men at en sl ik m isforståelse smitter fra styre t i I styre er et sykdomssymptom som man snarest bø r finn e en kur for.
S
t ud entfo renin ge ns m ed lemm er bør ku nne stole på at ledelse n ivaretar foreningens interesser. H va ko nti nu iteten angår, bø r styrene som går av sørge fo r at det er muli ghet for de påtroppende å oppfatte ialle fall avtaler med gavep akker som denne. Her har Badevakten blitt rammet av sine fo rgj engeres tabber, og både Halli ngkast og Værbitt bør ta ansvar for at en slik gave gikk tapt på denne måten. Ikke min st bør de som forhandlet avtalen vurdere en tur i skammekroken ...
V
isse krav må en kunne stille. Hvis ikke styret i NHHS til enhver tid har er klar over hvilke avtaler man har underskrevet og hva disse innebærer, hvem ska l da styre skuten? En kan selvsagt spørre seg om man her er blitt manøvrert ut av kurs av proffe forhandlere fra Hansa. Likevel har de tidligere styrene i fellesskap her flettet et tau de henger godt i.
E
På Foren in gsmøtet 31 . o ktober ifjor ble det opprettet et utvalg som skul le se på strateg ien i NH HS. Ett eller annet sier meg at skal dette utvalget utrette noe positivt, bør de snarest mulig lufte sine tanker for både det nåværende styret i NHHS og diverse underutvalg i studentforeningen.
«En dag da Satan fik i sind at intet måttet ske så satte han i verden ind den første komite» Vilhelm Bergsøe Den iboend e feil med en komi te ell er utval g, er at komitens medlemmer selv sjelden er en del av det operative som skal gjennomføre en eventuell forandring eller
D
et er heller ikke første gang det forekommer feil i eksqmensoppgaver. Når slike ting skjer er svaret som regel at man skal gå gjennom rutinene. Og det bør man gjøre, for de er åpenbart for dårl ige. De som laget oppgaven var i hvert fall i dette tilfellet ikke kritiske nok til sitt eget arbeid. Som Lenin sa: Tillit er bra, men kontroll er bedre. Navnet på NSU s konferanse om studiekvalitet er «Fra ord til handling ». Handlekraft, med andre ord.
Det vill e også vært en god ide å trekke inn de faglige strategi-krefter på skolen . Å få eksterne råd og ko nsultasjon fra gamle studentforeningsrever som Ol e Berrefjord og Torger Reve er absolutt verdt et forsøk. Uansett hva som gjøres må diskusjonen komme nå og ikke i april/mai. Derfor er min oppfordring til strategiutvalget og styret NHHS : KJØR DEBATT. Stein-Erik Myhre
Tenkeboksen
Bedre rutiner
ksamen i mikroøkonomi på ny 2. avdeling i fjor høst, ble unødig vanskelig som følge aven feil i oppgaveteksten. Feilen var aven slik art at oppgaven kunne løses, men dette ble vanske li gere enn tilsiktet fordi tallene i oppgaveteksten «i kke reflekterte intensjonen med oppgaven». Denne kryptiske formuleringen fra sensorveiledningen er vel det nærmeste man kan komme innrømmelse aven feil, uten å innrømme den.
o mstru kturering. Denne skepsisen til komiteer er ikke ment som person lig kritikk av med lem mene i strategiutva lget. De innehar all den erfaring og kompetanse en kunne ønske seg. Likevel er de fleste enige i at studentforeningen må endres på flere o mråder, og da må de nåværende tillitsvalgte trekkes inn i debatten. Skjer ikke dette, er jeg redd hel e strategidebatten vil renne ut i sanden .
Totalt uten mening Vi hater snø i Bergen . Det er jo totalt uten mening. Snøen er så dårlig at man ikke engang kan lage snømann . Hva skal man med snø i Bergen? Drittsnø. Kan ikke sykl e. Må bli våt på bena. j eg nekter. j eg gidder ikke. I morgen er det slafs. loverimorgen er den sikkert borte. Heldigvis. Da blir det vår i Bergen, og jeg kan gå gatelangs igjen. Når man går bortover gaten møter man et evig problem hver gang et menneske kommer i motsatt retning. Hvilken side skal jeg passere han på? Egentlig burde det vært høyre siden vi har høyrekjøring i Norge. Det blir like ofte venstre, og når man ikke vet, går man rett på. I England
K7 Bulletin Ansvarlig redaktør: Christine C. Akselsen Redaktører: Bård Bjerkholt Christian B. Ramm
Morten Kompen Torkel Halmø Stein-Erik Myhre Espen Larsen Therese Rød
burde det derfor være venstre, siden de har venstrekjøring. Sånn er det også, men det er verre på steder der det er mange utlendinger. Da jeg var i Ca mbridge møtte jeg ofte på det problemet. jeg prøvde å gå på venstre side, og det gjorde alle andre også, men hvis de skjønte at j eg ikke var engelsk, var de så høflige at de gikk til høyre fordi de visste at jeg var vant til høyrekjøring. Det var sni lt, men det hjalp ikke, for jeg var i England og kjørte venstre. Vi kræsjet. Det er ikke enkelt. Gi meg snø, så slipper jeg å gå . Henrik Stub Aune
Helleveien 30 Inlernlelefon: 208 5035 Bergen sandviken Fax: 55 95 11 21 Telefon : 55 95 98 51 e-mail: stfbulle@debel.nhh.no Øko.-ansvarlig: Liv Marit Lundby Sponsoransvarlig: Kjetil Istad
Internt: 1/ 4 side kr. 400 1/ 2 side kr. 600 1/ 1 side kr. 1000
Fotosats og trykk: Grafisk Forum A / S Mediatrykk A / S K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.
Opplag: 2000
Redaksjonssekretær: Kåre Syversen
Fotografer: Morten Solberg Bo Wilhelm Kielland
Journalister: Kari Nestaas Ingvild Landm ark
Freelance: Helge A. Nordahl Henrik Stub Aune
Annonsepriser: Eksternt: 1/ 4 side kr. 1500 1/2 side kr. 2500 1/1 side kr. 4000
Layout og design: Grafisk Senter NHHS Thomas Frantsvold Per Frich Tore Moltu Johnsen Inge Andre Seines
Fris t for innlevering av stoff er fredag før kl. 18. Stoff leveres på diskett (Mac eller PC). K7 Bulletin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.
K7 Bulletin
- Nyheter -
Tirsdag 18. februar
3
Hansa-gave glapp? Som en del av leverandøravtalen med Hansa ble studentforeningen tilbudt et sekssifret beløp og interiørarkitektbistand til oppussing av Aulaen. Fortrinnsvis skulle beløpet bli benyttet til å bygge en bar, og i følge Hansa og Badevakten var avtalen tidsbegrenset ut 1996. Leder NHHS 1996, Jonas Karlsen, var ikke klar over at tilbudet gikk ut i hans styreperiode. Av
CHRISTIAN
B. R AMM
- Jeg er sjokkert over at jeg ikke visste at avtalen har gått ut. Dessuten er det forferdelig synd at administrasjonen og Værbitt ikke har fått ut
trere seg om byggingen av kontorlandskapet fremfor å jobbe med Aulaen.
Byttet leverandør NHHS kontaktet Hansa i for å få støtte til en planlagt Aularenovering, og av den grunn ble tilbudet om gaven i sin tid utstedt til studentforeningen og ikke administrasjonen. Erlend Lappegard, ekstern ansvarlig i styret NHHS 1994, forhandlet frem avtalen på vegne av studentforeningen. - Jeg har aldri sett brevet fra Hansa, datert 27. januar 1995. Jeg trodde støtten hadde en gyldighet på fem år. Det er utrolig at Værbitt ikke har iverksatt noe, sier Lappegard. En avtale fra høsten 1994 erstattet Ringnes med Hansa som leverandør til NHHS, og Lappegard sier støtten til oppussing helt klart var avgjørende for at
!='.;:.ct8"6 ~~ l" I'i.it~~:"(*i:!. ~ m'"_f.t~ ..",,, '8 . ~.}~rA~~~ twi::'~'i'<I: ~\.'* :($
Bergen , 2.,. jan. 1.995. OPPUSSING AV AULA:
\'i har gleden av å underrette
NHHS at AlS n"Ma Bryggeri har bculu·tt.ct å 'm edvirke til oppussing av NHHS ' aula i 1.996 .
Det.te innebærer at. vi vi l dekke: - mot reqning, 'm ed .faktura .f .r..a, .. \l,lldcr1nvr.randør som bi lag, ll\ilksis mu'm kr. -
eks. mva. og honorar ·dersom han blir bru.kt som
tt-%,,;W%!'
'f:t::·Xi)f%~W#Y~%0:K:.mmf4W-
i ntar iørarkitckt .
fingeren, uttaler Jonas Karlsen. Fjorårets leder i studentforeningen sier videre at hans styre måtte konsen-
,~.:",»~"",~~
Den gamle kantinen i Aulaen ville vært en aktuelllokaliseringjor en Hansastøttet bar. Foto: Morten Solberg
Hansa ble valgt. Spørsmålet er altså hvorfor tidsbegrensningen på den lukrative avtalen har vært overset t av Stud entforeningens ledelse.
Reforhandlinger? Tor Kildal, eksternansvalig i Styret NHHS 1995, uttaler at han ikke oppfa ttet tidsbegrensningen i avtalen. - Avtalen og gavetilbudet ble gjennomgått med Værbitt, sier Kildal. Distriktssjef i Hansa, Stig Ove Ausgulen, bekrefter at avtalen har gått ut. - Avtalen kan muligens forlenges, men dette må diskuteres. Muligheten er tilstede, sier Ausgulen.
Badevakten er på saken Eksternansvarlig i Badevakten, Geir Pedersen, erkjenner også at avtalen har gått ut av dato, men sier at NHHS er i dialog med Hansa. Han påpeker at det ennå ikke foreligger noen plan for oppussing av Aulaen, og dette vanskeliggjør en hurtig reforhandling av avtalen. Det er også et spørsmål om det egent-
lig er ønskelig med en Hansasponset bar i Aulaen. Karl-Ludvig Mauland, internansvarlig i Badevakten, trekker paralleller til Hansas lev erandøravtale i Klubben. - Avgjørelsen ligger fullt og helt hos administrasjonen, men studentforeningen ønsker å delta aktivt i prosessen, sier Mauland.
1l:i-:~~if4~~~;~~:t~~~:;~~~::;~:;t: ~
o
Skiutstyr stjALet I løpet av ØVL-helgen ble ski og skiutstyr for nærmere 40.000 kroner stjålet fra Actif Hotel på Ål. Verken hotellet eller ØV L-komiteen vil påta seg noe erstatningsansvar, så studentene uten reiseforsikring kan ikke regne med å få erstattet noe av det stjålne utstyret.
styr. Flere par nesten nye telemarksski og -støvler samt en bag med komplett skidress var noe av det de fikk med seg. - Vi vet ikke med sikkerhet hvem som står bak tyveriet, sier Kristin Julsrud i årets ØVL-komite. Det er derimot flere som mistenker en lokal gjeng med 1617 åringer, som skal ha blitt observert rundt hotellet på det aktuelle tidspunkt, for å ha stjålet skiene.
Av
- Tyveriet kan ikke ha vært vanskelig å gjennomføre, sier Kristin. Noen av de stjålne skiene sto utenfor hotellet og var derfor
INGVILD LANDMARK
Gjerningsmennene klarte å stikke av med mye kostbart ut-
Lett bytte
enkle å ta med seg. I tillegg var hotellet åpent hele natten, slik at døren til skistallen ikke var låst.
Uten erstatningsansvar Skityverier har funnet sted før, men ikke i så stort omfang. Komiteen har sitt på det tørre da det er opplyst på billettene om at de ikke påtar seg erstatningsansvar for stjålet eller ødelagt utstyr. Men det er bittert for de studentene som finner ut at de ikke lenger er dekket av foreldrenes reiseforsikring. De som har vært smarte nok til å tegne egen reiseforsikring, får imidlertid tapet dekket av forsikringsselskapet.
- Fysis.k umulig Studiesjef Kurt Petersen mener NHH er en vanskelig institusjon å rehabilitere. - Ut 1996 var det full aktivitet med å få ferdigstilt Servicebygget og senere studentforeningens kontorlandskap. Det var fysisk umulig å gjennomføre oppussing av Aulaen samtidig. - Renovering av Aulaen krever en langsiktig plan, blant annet fordi den brukes såpass flittig. I praksis kan den bare pusses opp i sommerferien, siden Aulaen må stå ferdig til immatrikulering, forteller Pettersen.
Lesesalen prioriteres Petersen sier at skolen har valgt å prioritere oppgradering av lesesalene på Merino.
- Vi tar det som blør mest først, påpeker Petersen. En totalrenovering av Aulaen vil være både kostnads- og tidskrevende, eksempelvis er gulvet råttent enkelte steder. Petersen anslår Aulaprosjektet som en trinnvis prosess, og finner det også naturlig å inkludere NHHS i beslutningsprosessen når konkrete planer foreligger.
Betenkeligheter? - Har skolen betenkeligheter med å la et bryggeri betale oppussing aven offentlig høyskole? - Her kommer det inn prinsipielle spørsmål, men det kan godt tenkes å få til en løsning, forteller Petersen.
4
Tirsdag 18. februar
- Nyheter -
K7 Bulletin
Ansatte slipper gebyr Biblioteket ved Norges Handelshøyskole har, som et av landets første fagbiblioteker, innført et gebyr pålydende 25 kroner for hver purring de sender ut. De ansatte er imidlertid fritatt fra denne regelen, med den begrunnelse at dette kun vil være en pengeflytning innenfor institusjonen.
blitt en pengeflytning innenfor sys temet, sier leder for publikumsavdelingen, Inger Seterås. Hun innrømmer at dette er urettferdig overfor studentene, og påpeker at ordningen er ny og fremdeles kan endres på.
Forbedring
I
Av TH ERESE
Hovedsaken i følge Seterås er forbedringen som har skjedd etter at gebyret ble innført. I januar / februar 1996 var det 2.252 purringer. Dette ble halvert til 1.056 purringer for samme periode i 1997. Studentene har blitt flinke, og lærerne er ikke gale de heller.
R ØD
- Det ble vurdert å innføre gebyr også for de ansatte, men vi fant det til slutt lite hensiktsmessig. I realiteten ville dette bare
Seterås er nøye med å understreke at gebyret i seg selv ikke er poenget. Gebyret er kun et middel for å forbedre sirkulasjonen av bøker. I følge Seterås har låntakerne fått en annen respekt
for frister, noe som var formålet med gebyret.
Sløve vaner - Mange ansatte kunne sikkert være mer nøye med å levere i tide, sier Arne Riise ved Institutt for regnskap og revisjon. Men selv om Riise finner det urettferdig at de ansatte slipper unna gebyret, tviler han på at de hadde måttet betale det selv. - Ved rimelig oversittelse og i enkelttilfeller, ville trolig hvert institutt betale for sine ansatte.
Biblioteket ved Norges Handelshøyskole skiller mellom studenter og ansatte når de krever inn gebyr. Studentene må betale kr. 25, - i gebyr mens ansatte slipper. (Foto: J an S. Borlaug, A rkiv.)
Surf med Samskipnaden Etter at SIB har bevilget nærmere en halv million kan beboere ved Hatleberg i nær fremtiq se frem til å surfe på internett hjemme på hybelen. Av MORTEN
KOMPEN
Ved siden av støtten fra SIB har en husleieøkning på 25 kroner pr. måned vært nødvendig for å finansiere det kommende nettverket. Ved å legge kabel fra Hatleberg til NHH vil man kunne benytte NHH sin internettavtale, og internettbrukerne
Internett på Hatleberg på Hatleberg vil således ikke måtte betale for tellerskrittene. En avlastning av datarommene på skolen for mailskribenter og skjermvridere (de innerst i kroken du vet), vil nødvendigvis frigjøre en del 'p lass for annen bruk av skolens IT-ressurser.
Tvilsom avstemming ØKningen i husleien ble vedtatt etter en avstemning som av flere blir betegnet som tilfeldig. I og med at husleieøkningen gjelder alle, vil ikke brukere av nettverket sponse gruppen av brukere. Ivar Lyd vo i Esc. brukerstøtte
beskriver avs temningen på denne måten: -Slik avstemningen ble gjennomført var resultatet gitt på forhånd; de med interesse for data stemte for, mens de som ikke har datamaskin ikke hadde fått øynene opp for saken, eller de orket ikke å stemme. -Beboerne burde fått skriftlig beskjed om når og hvordan man skulle stemme, mener Lydvo, som kunne ønsket seg mer informasjon før selve avstemningen. -Det ble f.eks ikke fokusert på at den enkelte må investere i nettverkskort.
Nettverkskort nødvendig For å kunne tilslutte seg nettverket på Hatleberg er man avhengig av både nettverkskort og ka-
bel. Kabelen fås kjøpt for rundt hundrelappen, mens kortet koster deg et sted mellom 250-1300 kroner, avhengig av kvaliteten.
Driftige karer Allerede før nettverket er på plass, har driftige karer tilbudt seg å installere det nødvendige nettverkskortet for den nette sum av kr. 120 kroner pr. påbegynt av time. Ivar Lydvo i Esc. brukerstøtte mener dette er en jobb som den enkelte meget enkelt kan gjøre selv. -De fleste maskiner har plass
til en 3-4 forskjellige kort, og man ser med en gang hvordan man skal plassere kortet i maskinen. Muligens må noen innstillinger av software gjøres, men dette er enkelt. Å installere et nettverkskort kan sammenlignes med å sette inn en ekstra brikke med RAM, lyder Lydvos beskrivelse, som mener m an ikke trenger å være spesielt datakyndig for å gjøre jobben.
' --~Chttp://nhh.med i as cience.no) ne w med ia SCIence har
bedr if t s pr e s entasjon
tirsdag 25.
K7 Bulletin
- Nyheter-
Tirsdag 18. februar
5
Slutt på skolebesøk NHH har i år valgt å ikke drive informasjon ute på de videregående skolene. I stedet skal det satses på Søkeravisa og utdanningsmesser. -Å beholde skolebesøkene virket lite hensiktsmessig, sier studiesjef Kurt Petersen. Av
T ORKEL H ALM0
Det er ressursvurderinger og nye betingelser som gjør at skolen nå har valgt å gå vekk fra den tidligere ordningen med studenter som informerer ved de videregående skolene. Argumentet som kanskje har veid tyngst, er den posisjonen de enkelte utdanningsmessene etterhvert har fått. Fra tidligere å være preget av uprofesjonalitet og lave besøkstall, har de nå etablert seg som den mest tilfredsstillende formen for personlig informasjonsutveksling om utdanning. Alle større institusjoner velger nå å være til stede ved utdanningsmessene. NHH deltar på alle de fire største, men også på de mindre messene som messen på Stord.
- Ettersom vi vil være hele landets handelshøyskole er vi avhengige av å være til stede også på de mindre stedene. Mange små skoler velger å dra langt med studentene for å få besvart spørsmålene sine på messene, sier Petersen.
Skolebesøk lite hensiktsmessig . Utdanningsmessenes vekst har gjort at det heller ikke er like enkelt å få informert ute i skolene lenger. Ettersom de fleste gir fri eller organiserer turer til messene, mener mange skoler at dette er et tilstrekkelig tilbud for personlig utveksling av informasjon. - Vi har til en hver tid minst fire studenter og en administrasjonsrepresentant til stede ved våre stands. Samlet kan disse bedre besvare spørsmål enn hva enkeltstudenter tidligere kunne ved skolebesøkene. Vi har evaluert infokampanjen, og problemer knyttet til denne.
For dyrt Et av disse problemene var ressursbruken sett opp mot antallet man nådde frem til. Det gikk en del utgifter inn i besøkene, og mye tid ble også brukt på administrative oppgaver. Den
økte satsingen på messer og skriftlig informasjon har ført til at det ikke er rom for skolebesøk.
Sta tlig gavepakke gir mange søkere Skolen tjente i fjor stort på den nye ordningen med samordnet opptak, og søkeravisen som blir gitt ut i sammenheng med dette. Avisen, som gir informasjon om alle de statlige undervisningsstedene, har i årets versjon viet en hel side til NHH. Fjorårets tilstedeværelse i avisen sto sannsynligvis for mange av de 4700 søknadene og førte til en økning på nesten 900 søknader fra året før. - Det er liten tvil om at BI gjerne skulle ha sett at det var de som fikk denne eksponeringen. Vi får jo tross alt svært god dekning i forhold til størrelsen vår. På tross
Kurt Petersen velger messer og Søkeravise fremfor skolebesøk (Foto: Arkiv)
av synkende årskull fremover har vi stor tro på at vi også fremover vil ha mange søknader på studi-
ene våre. BI sin situasjon kan vel knapt nok være like positiv, med deres synkende søkertall.
BI overrasket over NHH I følge studiesjef ved Handelshøyskolen BI, Trond østgaard, er nettopp sko lebesøkene en grunnpilar i rekrutteringsarbeidet til BI-stiftelsen. BI har valgt å satse tungt på informasjon til potensielle søkere gjennom et eget studentteam. Dette teamet består av 15 utplukkede studenter, som i grupper på tre
og tre reiser rundt på skolene på Østlandet etter å ha blitt trent opp bl.a. gjennom simuleringssituasjoner. Disse besøker også en rekke militærleirer og drar på en Nord-Norge turne en gang i året. - For oss hadde det vært helt utenkelig å slutte med informasjonen ute i skolene. Vi er natur
ligvis ute på de fire største undervisningsmessene, men vi anser likevel skoleinformasjonen vår som veldig viktig. At NHH velger å slutte med dette er svært overraskende for meg, og noe jeg ikke var kjent med, avslutter østgaard.
Oppgaveglipp fra foreleser Flere studenter som tok eksamen i mikroøkonomi før jul, fikk seg en ubehagelig overraskelse . En feil gjorde eksamensoppgaven vanskeligere å løse enn det som var meningen. Av
B ÅRD BJERKHOLT
- Feilen skyldes menneskelig svikt og er selvfølgelig svært beklagelig, sier førsteamanuensis Bertil Tungodden ved Institutt for Samfunnsøkonomi. I følge Tungodden, som laget oppgaven sammen med professor Trond Bjørndal, er ikke eksemplet direkte galt. I sensorveiledningen heter det at «talleksemplet i denne oppgaven er lite pedagogisk, og reflekterer ikke intensjonen med oppgaven. »
Forvirret Feilen kom i den andre av to oppgaver. De oppgitte tallene
gjorde ikke oppgaven uløselig, men de unormale svarene førte til at flere studenter trodde de hadde regnet feil. - Svarene virket meningsløse. Jeg begynte på nytt og fikk dermed svært dårlig tid, sier Tore Berg, en av studentene som tok eksamen i faget. I sensorveiledningen heter det videre: «Dette bør det tas hensyn til i vurderingen, fordi en del studenter kan ha blitt forvirret av de uvanlige svarene som fremkommer (i deloppgave to og tre, red. anm.) .»
Bedre rutiner Førsteamanuensis Bertil Tungodden forsikrer at alle eksamensoppgaver blir regnet i gjennom, med tanke på slike feil. Han lover likevel en gjennomgang av rutinene på instituttet for å se om noe kan forbedres . - Såvidt vi kan se var ikke resultatene på denne eksamenen uventet lave eller dårligere enn tidligere år.
Islands utenriksminister, Haldor Asgrimsson (til venstre) og rektor Norstrøm. (Foto: Morten Solberg)
Fornelllt besøk på NHH Islands utenriksminister, Halldor Asgrimsson, gjestet Bergen i forrige uke, og avla i den anledning et besøk på sitt gamle studiested NHH. Han foreleste om kvoteordningen på Island
som har bidratt til å skape en stadig mer effektiv fiskeflåte og derfor er avhengig av å utnytte ressursene i internasjonale farvann. Fabrikkskipene som skal drive internasjonalt fiske er norsk-
bygde. Om problemene med overfiske i Smutthullet sa Asgrimsson til BT at Norge ikke vil få fred i Barentshavet før man kommer frem til en avtale med Island.
6
K7 Bulletin
- Nyheter -
TIrsdag 18. februar
Samklang på FM Mangelfull yrkes.veiledning på UiB Studieveilederne på UiB blir svar skyldig når studentene kommer inn og vil ha yrkesveiledning. Både på universitetet i Oslo og Trondheim har de opprettet karrieresentre der studentene kan oppdatere seg om hva som skjer på arbeidsmarkedet. Stor pågang av studenter hos studieveiledere har derfor ført til at UiB har satt i gang et strakstiltak. De har ansatt en arbeidsmarkedsrådgiver som skal fungere som bindeledd mellom cand.mag.-fakultetene og Arbeidsmarkedsetaten. Flere studieveiledere ser dette som positivt, men lurer på om det er tilstrekkelig. STUDVEST, Bergen
Ingen laud, ingen venner Jusstudenter med dårlige karakterer opplever å bli utstøtt fra miljøet ved Det Juridiske Fakultet i Oslo. Rykter sier at flere plukker venner ut fra hvilke karakterer de har. Studieveileder Anne Hallum bekrefter påstandene. Hun hevder at strykkandidater får dårlig selvtillit og gjemmer seg bort. Formann i Juristforeningen, Carsten Gunnartorp, er klar over problemet med karakterpress, og de negative utslag det har i det sosiale miljøet. Likevel synes han at det er galt å sette likhetstegn mellom karakterpresset og miljøet generelt. UNIVERSITAS, Oslo
Jorden rundt med studielån Norske studenter reiser som aldri før. Spørsmålet er ikke lenger om man skal reise, men når. Interrail er ut, og studentene reiser over lengre og lengre strekninger. -Før reiste de til østen, nå legger de gjeme inn Australia på kjøpet, sier Siri Lill Stensby på Kilroy Traveis. Den administrerende direktøren' har all grunn til å være fornøyd. Kilroy Travels økte i fjor omsetningen sin med 15 prosent. STUDVEST, Bergen
Menn kan ikke handle Lurer du på hvorfor menn aldri klarer å kjøpe rett smør eller ostesort? Da bør du vurdere å få fatt i siste utgave av Kvinneforskning. Der får du blant annet vite at menn ikke er lært opp til å shoppe fordi de rett og slett mangler "handelskompetanse" . UNIVERSITAS, Oslo
Et enstemmig FM vedtok å gå inn for individuell medlemsskapsordning i Norsk Studentunion (NSU). Spørsmålet skal avgjøres på NSUs landsmøte denne våren. Av CHRI STIAN
B.
R AMM
Saken om individuelt medlemskap i Norsk Studentunion (NSU) er en gammel traver. Fjorårets siste FM vedtok med «klart flertall » (en stemme mot) kravet om en individuelt basert medlemskapsordning. En komite nedsatt av NSU har i mellomtiden utarbeidet en innstilling om medlemskapspraksisen. Flertallsinnstillingen gikk motsatt vei av NHH, og foreslo at øverste studentorgan skal ansees som medlem, følgelig en opprettholdelse av den kollektive medlemsskapsordningen.
To forslag fra NHHS Styrets høringsuttalelse om innstillingen var i tråd med FM-vedtaket om individuelt medlemskap, og presenterer to mulige løsninger. Første alternativ baserer seg på at studenten melder seg inn ved å krysse av på
- NHHS bør gå inn for individuelt medlemskap i NSU, sa NHHs representant i A U-NSU Christopher Rødsten på Foreningsmøtet. (Foto: Bo Wilhelm Kielland)
semesteravgiftsblanketten. SiB VII så bevilge en sum, for tiden 38 kroner pr. semester for hver student, til NSU. Ønsker en ikke å stå som medlem vil SiB istedenfor fordele summen til lokale velferdstiltak. Det andre forslaget er mer drastisk, med egen innbetalingsblankett for NSUmedlemsskap. Dermed vil de som ikke ønsker å stå som NSU-
medlemmer slippe å betale.
Distansering - NSUs flertallsinnstilling vil medføre en ytterligere distansering mellom NSU og studentene på NHH. Dessuten vil studentene til og med miste retten til å melde seg ut, påpekte studentpolitisk ansvarlig i Badevakten, Sverre Øverland. Skolens repre-
sentant i NSU Bergens Arbeidsutvalg, Christopher Rødsten, entret talerstolen og støttet NHHS' høringsuttalelse - og dermed ble den siste gnist av debatt slukket. l samsvar med styrets ønske ble begge forslag i høringsuttalelsen ved tatt . Medlemskapsordningen vil bli behandlet på NSUs Landsting i april.
La oss lage revolusjon! Tredjekullister derimot, faller utenfor. Rektor tok derfor i Kollegiet ansvar for å kontakte forelesere på 3. kull, slik at K7 Minutter kan få sende i pausene. Julie mente at en med dette har kommet et stykke på vei, og understreke t at kupp ing av forelesningspauser og andre revolusjonære krumspring vil være en dårlig strategi å velge.
Da Styret søkte innspill i info saken viste det seg at humor kan også komme på dagsordenen på FM. Flere av FMgjengerne kom med kraftfylte forslag, deriblant streik og revolusJon. Av C HRISTI NE
c.
AKSELSEN
- Jeg foreslår revolusjon, sa Ingrid Fjeldsenden til en applauderende forsamling i Campus forrige torsdag. Inspirert av stemningen var det flere som lot seg trekke mot mikrofonen, og ytret ønsker om både streik og sivil ulydighet for å presse administrasjonen i infosaken. - Det er nå 26 år siden forrige streik i Studentforeningen, kom det fra Stein-Erik Myhre som ikke klarte å holde seg unna talerstolen. - Den gang var det en streik til støtte for gruvearbeiderne i Kiruna. Den streiken varte i 3 uker,
Ingrid Fjeldsenden oppfordret til kraftig handling i info-saken! (Foto: Bo Wilhelm Kielland)
men det blir vel litt drøyt. La oss heller ha en endagers-streik i Studentforeningen. Jeg melder meg frivillig som streikevakt!
Mer strategisk Kollegierepresentant Julie Brodtkorb mente derimot at man bør tenke mer strategisk enn å
oppfordre til sivil ulydighet. - På forrige kollegiemøte tok vi opp problemet, og fokuserte da spesielt på K7 Minutter, sa Julie til en etterhvert kampvillig forsamling. Alle kull som har forelesning på slutten av dagen får nå se sendingene etter forelesningen.
- Nyheter-
Tirsdag 18. februar
7
Send kona hans ut i arbeid Uttalelsen var en blant flere fengende kommentarer fra Dag Høie, rådgiver og tidligere direktør i AS Norske Shell, under årets internseminar med Næringslivssymposiet. Av
var planer om å inkludere alle som ønsket å bidra til arrangementet, så styret seg nødt til å avvise en del av søkerne også i den siste runden. - Det ble til at en del av søkerne til vertinne- og sjåførjobbene måtte ta på seg andre oppgaver, men da også de andre jobbene var fylt opp, måtte vi rett og slett sende avslag til en del, bekrefter leder Knut Arne Alsaker.
T ORKEL HALM0
Middelaldrende menn i leder. stillinger, med hjemmeværende koner, er de klart minst interesserte i likestilling innen arbeidslivet. Det er også en stor fare for at det er nettopp de som er våre første sjefer i arbeidslivet, så rådet til jentene i salen ble derfor å si fra. Og de som tror jentene ikke tør dette, må tro om igjen, i følge Høie. - Det er riktig som man tidligere har sagt at kvinner har et mer utviklet relasjonspreg over sitt lederskap. De er flinkere til å lytte, til å samarbeide, til å bry seg generelt. Det mange ikke er klar over er at de kvinnene som i dag sitter i lederstillinger i tillegg er minst like risikovillige og nyskapende. Og de har ikke guttas nykker.
Ingen ledige jobber Jentene har i alle fall valgt å involvere seg kraftig i Næringslivssymposiet. Med siste ansettelsesrunde bak seg, kan Symposiestyret nå skilte med en organisasjon på omlag 220 studenter. Selv om det i høst
Full kontroll Ettersom det meste nå er på plass på program- og arrangementssiden er det arbeidet med å huke inn deltagere, samt nye avtaler med sponsorer; man konsentrerer seg mest om. Fot å nå minstemålet styret har satt, på 120 betalende deltakere, må antallet dobles i forhold til det man i dag har på veggbarometeret. Likevel er det på langt nær panikk på kontoret av den grunn. - Invitasjonene til de enkelte bedriftene ble sendt ut rundt den 20. januar, og responsene har begynt å komme inn. Selv om vi gjerne hadde sett at det gikk raskere, er vi ikke i tvil om at vi klarer å få inn flere deltakere enn ved fjorårets arrangement. I tillegg til de 120 betalende deltakerne, er det jo en rekke plasser som er gått til våre hovedsponsorer.
Store sponsorsummer Man har i forkant til dette Symposiet lykkes i å få sponsorer til de enkelte workshopene, som hver har blitt solgt til omlag
Markedsansvarlig Hege Haugen er en av jentene i ledende stillinger i Symposiet. (Foto: Torkel Holme)
40.000 kroner. Dette gir en ekstrainntekt på flere hundre tusen, sett opp mot budsjett og fjorårets totale dekning på 70.000 kroner fra dette. For styret er dette blitt nok et eksempel på næringslivets inter-
esse for arrangementet, noe som også tydelig kom fram i forbindelse med internseminaret. Der stilte Posten og Kværner med henholdsvis Anders Renolen og Jostein Ueland. Uten betaling, på en lørdag.
NSU-AU 1997 Norsk Studentunion (NSU) fungerer som studentanes interesseorganisasjon og talsorgan ovanfor Bergen Arkitekthøgskule, Kunsthøgskulen i Bergen (SKHD og Vestlandets Kunstakademi), Norges Handelshøgskule, og Universitetetet og andre statlegeog kommunale organ i saker som vedkjem studentane.
Dette arbeidet blir til dagen ivaretatt gjennom NSU sitt arbeidsutval (NSUAU) .AU er saksforberedane organ for Studentparlamentet. Studentparlamentet er det sam lande organ for mellom anna Studentinget (samskipnadsaker) og Studentrådet (universitetssaker).
Arbeidsutvaiet jobber innanfor hovudområda: • universitet- og høgskulesaker • studiefinansiering • velferd • kvinnepolitikk • internasjonalpolitikk NSU-AU har eigne grupper innan emna kvinnepolitikk og fagkriti kk. På bakgrunna av ein nedsatt programkomite har Studentparlamentet fatta eit program som er retningsgjevande for arbeidet i AU .
Norsk Studentunions arbeidsutvalg avdeling Bergen 1997 består av følgende personar: Hege Lothe, 24 år, leder, cand .mag. (samanliknande politikk mellomfag) Politisk valt for Radikale og sosialistiske studentars organisasjon (ROSSO). Politisk fanesak: Initiativ for auka student-engasjement innan fagutval og studentutval. Fortsatt arbeid for betre studiefinansiering gjennom større stipendandel og lavare studierente.
Svein J. Hjellbrekke, 32 år, nestleiar med hovudansvar for student- og fagutval , administrasjon og organisasjonsvitskap mellomfag. Politisk uavhengig med sosial-l iberalt grunnsyn. Ønskemål: Sette i gang ein landsomfattande debatt om karaktersystemet.
Christopher Rødsten, 21 år, stud. NHH, er NSU-AU sin studiefinansansvarleg. Politisk uavhengig med liberalt grunnsyn.
Josephine Simonsen, 21 år, media grunnfag, velferdsansvarleg. Politisk uavhengig med radikalt grunnsyn.
'.~ .
Pål Berrefjord, 20 år, .administrasjon og organisasjonsvitskap grunnfag, ansvarleg for emnet internasjonal solidaritet. Medlem av Sosialdemokratiske studentars foreining (SSF).
NSU-AU er til for deg som student. Vi hjelper deg etter evne, enten du finn systemet urettferdig eller det gjeld råd og rettleiing. Vi vil samstundes nytte høvet til å oppmode deg om og tale studentanes sak til dømes gjennom fag- og
Marian Rui Slettebakken, 22 år, medievitskap grunnfag, ansvarleg for universitets- og høgskuIesaker. ROSSOsympatisør.
studentutval. Ta ikkje for gjeve at andre, korkje studentar eller ansatte, talar di sak. Når det gjeld det reint NSU-interne vil i vår legge opp til å debattere medlemskapsordninga.
. ".... Ein skal ikkje døyva hugen med for mykje lettkost... ein blir likesæl og tom" Mithun
Du finn oss j andre etasje på Studentsenteret, Parkvn.1, over nedgangen til idrettshallen. Tlf. 55545146, -5199, -5205.
Astrid Kleiveland, 24 år, litteraturvitenskap h.fag, kvinnepolitisk-ansvarleg. ROSSO -medlem .
Yar5eluling og 5prengninger er blitt en Qel av hverQagen her på KHH Qen 5i5te tiQen . Hva 5kjer egentlig inne i fjellet unQer vår hØyborg? Bli ~ meQ på ek5peQi5jon på
Tradis 'Orler StuQenttraQi5joner kan lett bli et 5tuQium i 5eg 5elv, når en går i QybQen og 5pØr 5eg hvorfor vi gjør hva vi gjør og hvor lenge vi har gjo:ct Qet . S i LJE
1::1
o:;
1 1
1 fØlge hlr . mØrk- Qre55 - og- fin- kulturhappening en hel Qag får en automati5k til å 5ette opp f arten . Le5 mer om 5ympo5ieleQe:c Knut Arne Al5aker på SILJE
12
o:;
13
TreQjekulli5tene Helge A KorQahl og Thoma5 Frant5volQ tar i Qette nummer5 kronikk til orQe for en total omlegging av KHHS . De to Øn5ker b eQre funk5jonalitet og 5terkere foku5 på 5tuQentforeningen5 kjerneaktiviteter .
10
K7 Bulletin
- Magasin-
Tirsdag 18. februar
"li
'ft
~~xxx _.---/"
~
...
.....
_
.. . -'-
. . . -.....
""--
'-"'-
...
D
et er blitt sagt at når en i Bergen gjør noe mer enn en gang, så blir det en tradisjon. Så patriotiske, entusiastiske og lettlurte kan kun bergen sere og studenter som skal på fest være. For når studenter gjør-noe-som-var-morsomt-en-gang-til så har vi fått det vi per definisjon kaller for studentertradisjoner. For mange utenforstående er alt dette kun idiotiske påfunn av senpuerile russestudenter. Trolig har de rett. De fleste tradisjonene er kun flaue unnskyldninger for evige gjentakelser av de samme dumheter. På den annen side er det også en del av sjarmen med det hele. Når skal man igjen kunne ta på seg de klær en vil, drikke det en vil, synge det en vil eller kort og godt gjøre det en vil? N år skal en kunne gjøre det en vil hvis en ikke kan gjøre det i studietiden? .
Studenter og antrekk Alle studenter bør ha sin egen studentergalla. I utgangspunktet var studentergallaen et symbol på studentenes fattige hundeliv. De slitte og litt rare kombinasjonene symboliserte at studenter måtte opp på loft og hyller for å finne seg festklær. Generelt er selve studentergallaen dressaktig i mørk farge, med enten en t-skjorte eller vanlig pen skjorte innerst. Alt er egentlig lov. Karnevalsutstyr, andre kostymer, bestefars dressjakke e.l. I dagens velstands-Norge har kjole og hvitt og lang kjole blitt den mest vanlige studentergallaen. Likevel er det de som har noe som andre ikke har som blir festens vinnere. Innerst har man enten en orginal t-skjorte eller en pen hvit skjorte. Nok engang - det meste er lov både m .h .t hodeplagg, sko, sløyfer o.l. Et annet godt poeng med en egen studentergalla er selvsagt at dette er et antrekk som man ikke behøver å være redd for. Overraskelser d ukker alltid opp i festlige lag og særlig på flJKENsjonærprernier.er,Jio.mecomings o.l er d et ikke alltid vegger og tak er tørre.
Av Stein-Erik Myhre miljøer og særlig varianter av type rød har blitt utbredt gjennom vinklubben Quantum. Men det er ingen tvil om at øl og dram og øl og dram og øl og dram har dominert studentenes drikketradisjoner. Trondheimsstudentenes nasjonalsang «Nu klinger igjennom den gamle stad»(1929), beskriver nettopp dette: «Nu klinger gjennom den gamle stad på ny en studentersang og alle mann alle i rekke og rad svinger opp under begerklang, og mens borgerne våkner i køia og hører den glade kang - kang, synger alle mann, alle mann, alle mann, alle man n, alle mann, alle mann. Studenter i den gamle stad, ta va re på byens ry ! Husk på at jenter, øl og dram var kremmerens meny. Og fal/er I alle menn alJe, skal det gjalle ifra alle mot sky: La 'ke byen få ro, men III den merke den er en studenterby. »
Studenter og drikke Øl har tradisjonelt vært studenters drikk så lenge man kan huske. Tidligere stud.NHH, Matz Sandman, sier dette om sitt forhold til den høyt elskede drikk: « Vi drakk Hansa- pils i uhorvelige mengder. Nøyaktig som dagens stu-
den ter. En strømningsanalyse av NHH gjennom 50 år vil vise at Hansa-pilsen er vår felles kilde som strømmer uavhengig av marxis t-leninismen, pastellkapitalismen, egoismemasturbismen og Solstrandpedagogikken. » Som Sandman så fortreffelig påpeker. Øl er en studentdrikk, fordi den er billig, lett tilgjenglig og man kan helle i seg store mEngder av d ette fluidum . Vinen ble førs t populær på begynnelsen av 70-tallet da flere og flere studenter kunne reise utenfor landet. Særlig ble det hentet inspirasjon gjennom interrail-reiser til Sør-Eu ropa. Slik ble denne edle drikk utbredt i student-
Studentersangtradisjonen Studenter synger mye og de synger høyt. Enkelte synger pent og andre synger mindre pent. Likevel kan den første studentsang dateres helt tilbake til 1300-tallet med den tyske studentvisen GAUDEAMUS IGITUR. Svenskene har også mange studentsanger som norske studenter har tatt til seg . Et eksempel på dette er «SJUNGOM STUDENTENS LYCKLIGA DAG! »: Sjungom studentens lyekliga dag, Lå.tom oss frojdas i ungdomens vår. An klappar hjartat med friska slag, oeh den Ijusande framtid ar vår C.')
På N H H har Svæveru-koret rend yrket kantantekunsten til det ypperste m ed sitt mest kjente verk «HYBELVERTINNEKANTATEN »(1 950). UKE-revyene har også skapt typiske studentsanger som «SANDKASSA» (1988) og «STUDENTENES SANG»(1 990) . De fleste av de litt eldre sanger beskriver en students hverdag. «KALLES KLAGESANG» er et godt eksempel på dette og vi gjengir kun refrenget: p~_ en
støvet lesesal
lider jeg al/verdens kval. Jeg ser krumme, bøyde nakker -bare synet gjør meg gal! På den mørke lesesalder hvor noen sitter pal fiJ for pokker - nei jeg takker, heller øl og umoral!
Tilbehør til studentergalla Buttons og medaljer kom for fullt inn på 80-tallet som en del av studentergallaen. Både buttons og medaljer må avspeile egenopplevde situasjoner eller begivenheter. Buttons og pins skal henge på din høyre side og medaljer på venstre. Et annet tilbehør er kårbånd. Kår er et svenskt ord som betyr studentforeningen . På 50- og 60taller eksisterte det flere forskjellige kårbånd i studentforeningen på NHH. I takt med tid en ble alle disse avskaffet på 70-tallet fordi man mente de var pamp ete og en skammelig måte å skille seg fra resten av samfunnet på. I 1983 ble de gjeninnført og det røde og svarte båndet kan i dag bæres av alle medlemmer av NHHS. I praksis bæres de kun av Kjernestyret ved representasjon. UKEstyret har siden 1980 hatt sine grønne og gule bånd.
var fattige. Ergo: Sild ble studentkost. Derfor er det herlig å være student når Mørekysten bugner av sild og vi kan velte oss i Tomatsild, Sennepssild og kryddersild. Namnam.
eller Strebergjengen som det også er laget en sang om: Tenk når du engang er ferdig på skolen og studietiden er endt. Ka mpen begJJnner om plassen i solen, du er ikke lenger student.
Pjolter, sprit, dram, styver, himkok. Kjært barn har mange barn og tradisjonene knyttet til fluidum over 22 prosent, er svært ukla re. Enkelte tend en ser e r dog klare . Trøndermafiaen forsynte på 70- og 80-tallet store d eler av Hatleberg med egenproduserte varer. I den senere tid har heldigvis både Trøndermafiaen og denne drikken forsvunnet fra studentmiljøet. Fyra turku - fira till. En Svæveru / UKE-drikk med tilhørende sang og improvisasjon som har spredt seg over det ganske land. Består av skived e sitroner med kaffe, sukker og vodka som drikkes bar.
Studenter og mat I det siste tiåret har Grandiosaen kommet inn for fullt som studentmat. Likevel kan vi ikke unngå å si noe om havets sølv - silda. Psildefrokosten er nok en tradisjon som ingen kan huske opphavet til. Ingebrigt Davik sang om ei sild og ei sild til i Taremareby. Er d et derfor denne tradisjonen har oppstått? Trolig må vi langt tilbake i Norgeshistorien for å finne årsaken til at sild er blitt en studenttradisjon. Sild var fa ttigmannskost og studenter
Refr· Da kommer Strebergjengen, Strebergjengen, Strebergjengen, det er oss - ja - ja. Strebergjengen, Strebergjengen. Strebergjengen det er oss.
Studentforeningen har siden 1943 laget sin egen sangbok Hå-Hå der vi finner alle de klassiske studentsangene. Siste versjon av Hå-Hå kom i 1988. Av andre kjente NHHsanger kan vi nevne «HYMNE TIL KRAMBODEN», «THEODOR», «DIPLOM NHH» og «GAMMELT ØL». Dessverre kjenner fæ rre og færre N HH-studenter utenom kormiljøet på NHH til disse sangene.
Andre tradisjoner - Berging. Å berge er en eldgammel norsk studenttradisjon som oftest finner sted ved turneer og representasjon . Man låner sine (u)venners kjære gjenstander, det være seg flagg, bannere, skilt, malerier, kofferter o.l og oppbevarer den til neste rendez-vous etter å ha inngravert sin kjære organisasjons initialer. Det er viktig å presisere at man i rimelighetens tid , leverer det bergede objektet tilbake til eier. - Castings. Et Hatleberg-fenom en som oftest finner sted etter augu st-eksamen. Består i å kaste student-TVen ut
K7 Bulletin
gjennom hybelvinduet og glede seg over et herlig smell. - Takkapring. «A stå på taket av Samfunnet i Trondheim,
,
sagt hei til Stratos-kua, berget UKA-flagget, og styrt flomkasteren på Nidarosdomen, er noe av det største jeg har opplevd», sier en begeistret fjerdekullist om sin takkapring under UKA-95. Den store utfordringen er å komme forbi vakter og andre hindringer slik at man kan erobre byggets høyeste punkt. Der finnes også de som foretrekker kjellere og katakomber, men dette er dessverre en utd'øende tradisjon.
Nye tradisjoner? - Stjel natta tilbake: Der finnes ikke nok timer i en students liv. 24 timer er ikke nok. Skru derfor klokka totre timer tilbake. Alltid en høydare på nachspiel. - Zagging: Tvilsomt om dette vil bli en varig tradisjon, men består av høylytt sang kombinert med urytmisk dans, mens d eltakerne har buksene i knehøyde.
- Magasin-
Tirsdag 18. februar 11
Tradisjonene som forsvant
har andre steder. Tradisjon betyr trygghet, verdighet og status. Tradisjonene er viktige fordi de gir NHHS en identitet som bidrar til å utvikle organi'sasjonen videre. Likevel kan ikke alle tradisjoner tas for alvorlig og ikke alle tradisjoner har livets rett. Det må også understrekes at de fleste tradisjonene utøves kun av de svært aktive i studentforeningen. Noen er ikke med på noe som helst, noen velger seg ut det de synes er best, og tilslutt har vi dem som på død og liv må få med seg alt som skjer. Til tross for at disse tradisjonene kun holdes i hevd av et fåtall av dagens studenter, vil gode tradisjoner alltid ha en forunderlig evne til å overleve. Tradisjoner blant studenter vil binde de forskjellige årskull sammen. Fellesnevnerne vil være drikke, antrekk, sanger og mat og disse tradisjonene kommer alltid frem når nye og gamle studenter snakker sammen både i arbeidsliv og på arrangementer som Næringslivssymposiet og siviløkonomhelgen under UKEN.
- Hans Majestet Pinnsvinet. Studentene i Bergens høye beskytter. Eneste rest av Hans Majestet Pinnsvinet finner vi i Aktive Studenter Forenings logo. - Studenterluen. Fra den gang det var stas å være student. Forløperen til russeluen. - Rebusløp. Et 80-tallsfenomen som fant sted en gang hvert semester. Store krav til kreativitet. Her holdt det ikke med en vanlig buss, men en skulle helst ha sykebiler, helikoptre eller militære kjøretøy. - Danseaftener i Klubben. Fra den gang det var alle Bergenspikers store drøm å få en NHH-student som sin kjære.
Tradisjoner for hvem? Tradisjonene er svært viktige for studentforeningen på NHH. Ved siden av NLH og gamle NTH er studenttradisjonene på NHH både flere og sterkere enn det man
12
K7 Bulletin
- Magasin-
Tirsdag 18. februar
o
Teks t og Foto: Bård Bjerkholt
o
- A våkne et kvarter før bussen går, hive.på seg en jakke og løpe som faen , er jo også en start på dagen. Vi treffer Knut Arne Alsaker på buss nr. 9 fra 0yjorden. Klokken er seks om morgenen og arbeidsdagen har begynt for symposiesjefen, som holdt på å forsove seg etter å ha skrevet jobbsøknad halve natten. Det er i følge ham selv utrolig hva man gjør av ren idea lisme når man er student. Senere skal man ha betalt for alt mulig .
... . . ... -.... .... . ,..,, ....
.... , ~
~
K7 Bulletin
Vi er på vei ut til Flesland sammen med markedsansvarlig Hege Haugen, for å drive direkte markedsføring mot målgruppen, som etter beregningene lander mellom klokken 7.45 og 8.30: Menn i dress og slips, som er viktige nok til å ta fly til jobben. Reklamestanden på Flesland er 10 kvadratmeter og skolen har stilt et reklameboard til disposisjon, riktignok litt motvillig. Knut Arne stiller seg opp i sine Dr. Martens og dongeribukser og prøver å kapre forbipasserende forretningsmenn. De fleste går forbi, en del tar med seg en brosjyre og noen få stopper for å finne u t hva det er for noe, dette studentdrevne arrangementet med det vanskelige navnet. Dermed gir de fjerdekullisten fra Sandnes en sjanse til å løsne sikringen på sitt verbale maskingevær. Toppledere fra inn- og utland, hundre prosent studentdrevet, en unik sjanse til å høre hva stjerner på forretningshimmelen måtte ha å si om hurtighet, en unik sjanse til å høre hva de har å si på tomannshånd i pausene mellom plenumsforelesninger, parallellseminarer og workshops. En unik sjanse til å knytte kontakter med dem som betyr noe i internasjonal business med andre ord. Jo, det er imponerende. Vi ymter frempå med at det ser ut som om det hadde vært lettere å samle inn penger til Muslimsk Studentforening, enn å selge Symposiet på Flesland i dag. Knut Arne trekker på skuldrene. - De fleste her er ikke i vår målgruppe, likevel. Jeg ser med en gang hvem som er en potensiell deltaker eller ikke. Vi vil ha tak i beslutningstakerne, de som selv kan bestemme om de skal delta og betale deltakeravgifteh . Vi speider etter mulige beslutningstakere, men de er ikke lette å få øye på i mengden med brune eccosko og boblejakker som renner forbi oss. De fleste som kommer med morgenflyet til Bergen ser avgjort ikke ut som om de har noe å gjøre på
- Magasin-
årets «mørk-dress-og-fin-kultur-ha ppening», som Bergensavisen kalte Symposiet. Knut Arne har sin egen teori: Beslutningstakerne drar til Oslo, ikke til Bergen. Og ganske riktig, markedsansvarlig Hege gjør det bedre i avgangshallen. - Får vi en deltaker her per dag, er vi fornøyd, konstaterer Knut Arne. Etter morgenens utflukt til Flesland, drar Knut Arne hjem for å få seg en time på øyet, før han skal på kollokvie fra tolv til to. På lesesalen har han ikke vært på ett år, men symposiesjefen vil helst ikke stryke på grunn av de obligatoriske innleveringsoppgavene på tredje avdeling. Han er imidlertid ikke i tvil om at det finnes viktigere ting i livet enn studieprogresjon. Hvilken rolle spiller det om man blir litt forsinket, når man skal jobbe i 40 år likevel? Ikke så stor rolle, skulle vi tro. Klokken er blitt to og på symposiekontoret løper entusiastiske sympsjonærer rundt i hælene på hverandre. Knut Arne sitter på en stol og spiser en baguett. I hans yrke spiser man når man har tid. Mellom munnfullene får vi en kort innføring i Symposiets organisasjon, og hva de jobber med for øyeblikket. 17 000 invitasjoner er sendt ut, og nå gjelder det å følge opp med telefonsamtaler. Målet er å få en prosent av de 17 000 som deltakere på Symposiet. - Det er nødvendig å ha høye mål, sier Knut Arne. Veggene på kontoret er dekket med presseklipp, oppmuntrende slagord og skrytereportasjer. De respektive styremedlemmer er omtalt i sine respektive lokalaviser. I en artikkel fra Folkebladet kan vi lese om om programansvarlig Håvard Jørgensen fra Finnsnes som spiser kirsebær med de store. I lokalavisen i Sandnes er det arrangementsånsvarlig Janniche Engum og Knut Arne som er initiativtakerne til næringslivskonferansen, mens Jan Erlend Lilleås innkasserer æren i Sandefjords Blad.
Tirsdag 18. februar
13
Foran en PC sitter databaseansvarlig Vegard Nordregotten. En database på 23 000 kontaktpersoner er bygget opp fra grunnen. På ringerommet henger deltakerbarometeret, foreløpig med beskjedne 54 personer påmeldt. Så tikker en fax inn med deltaker nummer 55. Jubelen står i taket, og noen ringer i en enorm bjelle. Barometeret stiger et hakk, men det er fortsatt langt igjen til taket og deltaker nummer 170. Knut Arne forteller at filosofien er lagt om i forhold til tidligere år. Sponsorene får nå gratisplasser, noe som ikke var tilfellet ved forrige symposium. Men gratisplassene er jo ikke gratis. NHH betaler for eksempel 95 000 kroner, og får ti plasser. Altså har man solgt ti plasser til høyere pris enn vanlig deltakerpris. Inn av døren kommer en utvekslingsstudent som vil delta på Project Europe. Knut Arne slår over på engelsk, med bred sørstatsaksent. Vi tipper Texas, men så galt var det ikke. Aksenten har han pådratt seg under et opphold i Georgia, der han foruten et flytende engelsk, lærte å forholde seg til en fremmed kultur og uvante holdninger. Georgia er en av de statene hvor raseskilletanken fortsatt står sterkt. - Du har to muligheter. Enten kan du moralisere eller så kan du prøve å forstå folk og lytte til deres historie. Språket har dessuten vært til stor hjelp på møter med foredragsholdere i forskjellige land. Klokken begynner å nærme seg fem, og Knut Arne drar hjem for å roe seg ned. Om et par timer venter det årlige sjøslaget med Foreningen For. Og i morgen er det tillitsvalgtsseminar. Om 27 dager skal han stå på talerstolen i Aulaen som Mr. President of the Eighth Scandinavian Management Symposium . Men det er mye som skal på plass før Mr. President kan klatre opp på talerstolen med sine opening remarks i bukselommen og før Thorvald Stoltenberg kan foreta d en offisielle åpningen på sin sedvanlige snøvlende maner.
14
- Magasin-
Tirsdag 18. februar
NHHS
K7 Bulletin
uo Vadis?
- Et omfattende endringsforslag for NHHS-strukturen Vi ønsker en studentforening med sterkere engasjement, mer samarbeid og bedre målfokusering enn i dag. Strukturen har vært uforandret i uminnelig tider, nå er det på tide å tenke nytt og se fremover. Vi vil derfor foreslå en radikal omlegging av dagens organisasjonsstruktur, og en rekke mindre forslag som skal bedre rammevilkårene for NHHS. Kronikk
Helge A Nordahl og Thomas Frantsvold Studentforeningen er i dag delt inn i en rekke forskjellige aktivitetsområder, som verken kommuniserer eller samarbeider spesielt godt. Suboptimalisering og dårlig ressursutnyttelse er bare noen av konsekvensene aven slik struktur. Studentforeningen har heller ingen enhetlig profil, og de færreste kan identifisere seg med NHHS, slik tilfellet for eksempel er med UKEN og Næringslivssymposiet. Vi tror at vårt forslag til ny struktur vil gi mange forbedringer i forhold til dagens situasjon. Vi vil: • Samordne funksjonsenheter for å oppnå synergi. • Innføre støttefunksjoner på områder som har vært neglisjert. • Fokusere på kjernevirksomheter. • Strukturere økonomistyringen . • Skape en bedre identitetsfølelse for student fo reningen. Vi ser for oss studentforeningens hovedaktiviteter som tredelt: Intern velferd, Næringslivskontakt og Fundraising samt Fag- og Studentpolitisk virksomhet. Styret vil bestå aven ansvarlig for hver av disse områdene, i tillegg til leder, prosjektansvarlig og ansvarlige for støttefunksjonene, henholdsvis økonomiansvarlig og generalsekretær. Lederen skal fortsatt være ansvarlig for å koordinere det totale arbeidet i styret og studentforeningen. Lederens arbeidsoppgaver vil ikke endres nevneverdig ved vårt forslag. Generalsekretæren skal være ansvarlig for alle støttefunksjoner, bortsett fra regnskap- og controllergruppene som ligger under økonomiansvarlig. Dette betyr at Generalsekretæren vil ha ansvaret for: • Informasjon/PR. En gruppe som skal stå for in tern og ekstern informasjon og profilering. • Motivasjons- og velferdsgruppen (Mot.vel.) Denne gruppen er tenkt etter mønster av Pers.sos. gruppen i UKEN, og skal sørge for at alle trives og har det moro i studentforeningen. • IT-gruppen. Skal sørge for driften av student foreningens interne datanettverk, samt brukerstøtte. • Grafisk Senter. Skal, som i dag, stå for utforming av studentforeningens publikasjoner. • Teknisk Gruppe. Skal, også som i dag, stå for drift og vedlikehold av studentforeningens tekniske utstyr. • Organisasjonssekretær. Økonomiansvarlig vil i stor grad ha de samme arbeidsoppgavene som i dag. Vi foreslår at regnskapsgruppen beholdes, og i tillegg oppretter vi en egen' controllergruppe. Denne skal ta seg av den interne økonomikontrollen og oppfølgingen overfor de andre gruppene i studentforeningen. Mange av oppgavene til de respek-
tive økonomiansvarlige vil bli overført til den nye controllergruppen. Internansvarlig skal ha ansvaret for færre grupper enn i dag, men med sterkere involvering og oppfølging. • Id re ttsgrupp en. Denne in neh old er d agens idretts utvalg og stafettkomite. • Backline. • Internasjonal komite. • Hytteutvalget. • KKU (herunder også ansvar for Vaktkorpset). Næringslivsansvarlig skal ha ansvaret for aktiviteter rettet mot næringsliv og tidligere studenter. • Rekrutteringssenteret. Som vil overta store deler av Næringslivsutvalgets virksomhet. • Sponsorgruppen. Skal ha ansvaret for all pengeinnsamling til studentforeningens grupper. Hovedsamarbeidsrelasjoner. Skal ha ansvaret for kontakt, utvikling og oppfølging overfor studentforeningens hovedsamarbeidspartnere. Alumnigruppen. Skal ha ansvaret for oppfølging og pleie av forholdet til tidligere NHHstudenter. Disse bør kunne fungere som døråpnere og bidragsytere for NHHS. En viktig oppgave vil være utvikling aven database. Politisk ansvarlig skal overta ansvarsområdene som tidligere har ligget under fagpolitisk og studentpolitisk ansvarlig. Som en mulig kompensasjon kan vi tenke oss at man fritar posisjonen fra ansvaret som nestleder i Fagutvalget. Vi vil også gjenopprette studentpolitisk gruppe for å avlaste politisk ansvarlig i styret. Denne gruppen skal bestå av NHHs parlamentsmedlemmer, styrerepresentanten i SiB og NHHs representant(er) i AU-NSU. Prosjektansvarlig, er en nyopprettet stilling, som skal ha ansvaret for prosjekter som 17.mai-frokosten, Høstballet, NHH-Aid, samt andre arrangementer som kan iverksettes i samarbeid med medlemmer fra andre grupper, eller utenfra. Prosjektansvarlig vil dessuten være ansvarlig for nytenkning og innovasjon i studentforeningen. UKEN og Næringslivssymposiet vil fortsatt stå som selvstendige organisasjoner, men formelt underlagt styret. Oppfølgingen av disse kan tillegges leder eller prosjektansvarlig. K7 Minutter og K7 Bulletin bør av hensynet til frie studentmedia ikke være underlagt styret. Vi foreslår derfor at disse legges direkte under FM. AIESEC og SBT foreslår vi å opprettholde som interessegrupper.
Foreningsmøtet (FM) skal fortsatt være studentforeningens høyeste organ. Vi vil foreslå at FM begrenses til to møter pr. semester, med mulighet for å kalle inn til ekstraordinært FM. FM skal primært ta opp langsiktige, strategiske valg, og overlate de daglige beslutningene til styret og de enkelte gruppene. De enkelte gruppene skal bestyres aven gruppeleder, som velges en gang hvert år. Denne er ansvarlig for å ansette de andre i gruppen. Vi foreslår å avholde valg i september hver høst, med påfølgende ansettelsesrunde i oktober. Styret og gruppelederne koordinerer ansettelsesprosessen. Denne prosessen kan selvfølgelig avvikes ved behov, f.eks. kan KKU ha valg hvert semester. Valgene avholdes såpass tidlig, slik at overlapping mellom avtroppende og påtroppende medlemmer blir mulig. Mange av de oppgavene som i dag gjøres i hvert underutvalg vil i vårt forslag bli samlet i egne grupper. Dette gjelder f.eks. økonomifunksjonen (overføres til vår controllergruppe), sponsorarbeid (sponsorgruppen) og pressearbeid (Informasjon/PR). I tillegg opprettholder vi dagens støtteenheter som regnskapsgruppen og Grafisk Senter. Vi tror dette vil skape positive synergieffekter og gi et mer helhetlig fokus i studentforeningen. Vi ønsker også å fokusere på noen områder som tidligere har vært dål)ig ivaretatt. Innføringen aven egen gruppe for motivasjon og velferd skal være et rent internt tiltak. Målet er at det enkelte utvalgsmedlem skal knyttes sterkere til NHHS enn i dag. Aktivitetene i denne gruppen kan bl.a. inneholde internfester, Krambodenturer og vaffelsteking. Alumnivirksomheten ved NHH har også vært neglisjert, og opprettelsen aven egen gruppe med ansvaret for alumni vil gi en ny giv i dette arbeidet. Økonomisk vil vårt forslag innebære at vi ned toner prinsippet om underutvalgene som egne økonomiske enheter, og ser mer på studentforeningen som helhet. De enkelte grupper vil defineres som inntekts- eller kostnadssentra snarere enn profittsentra. Controllergruppen vil overta et sterkere ansvar for budsjettering og budsjettoppfølging. Forslagene vil etter vår oppfatning revitalisere NHHS og skape en moderne og slagkraftig studentorganisasjon. Vi understreker imidlertid at dette bare er noen av mange mulige endringsforslag, poenget nå er å åpne for nytenknin g og ta debatten om hvordan NHHS skal se ut i fremtiden.
16
-Magasin -
TIrsdag 18. februar
K7 Bulletin
Små tt sll1aker bra, ll1indre sll1aker ll1er WBH!l ~-(I
:
?
1.
1)~V.t·~~-~
-\1--'
'~
~JØ'CtdC
f
\
fP+)[,U(~l
K .
Norgesvennene Bo Kaspers Orkester leverte en hyggelig konsert i Teglverket forleden. Kvarteret har ikke har det største konsertlokalet i byen, men absolutt et av de bedre. I alle fall for konserter av Bo Kaspers type. Behagelig, koselig, intimt, varmt - mye kan sies om sangene og stemningen. Det ble mest sanger fra den forrige platen «På hotell», og mange virket glade for det. Nye sanger som «Ett & null» og «Amerika» fengte godt, men noe annet kan man vel knapt vente seg med et gira og stemningsfylt publikum i salen. Så får vi bare håpe at vi får flere konserter av Vamp og Bo Kaspers sitt kaliber. Og at Bo Kaspers neste plate blir litt mer variert enn denne. Og at de spiller litt lenger neste gang. Og at lyssettinga blir litt mer spennende. Men blir det ikke det, tar jeg gjerne turen igjen, jeg. Og det bør du og, så lenge så få band spiller i Aulaen. Torkel Halmø (Tekst og foto)
Kall1era går for Models INK wnl1nlSr •
)'_'
t,' : ~ I
:
\.
J
...-
,
,- (
.
"
-.
('
Bergensbandet Models INK vil få det takknemlige oppdraget å spille i Aulaen på midtUKEfesten l.mars. Etter at suksessrevyen «Kamera Går» er blitt vist for aller siste gang og kameraet er slått av for revygjengen fra '96, skal Aulaen ryddes for ølvåte stoler og gjøres klar for konsert. Da vil Models INK la revy være revy, og gi på med pyroflash, røykbomber, dataanimasjoner på storskjerm og de hippeste av de siste års hit' er. Forrige gang disse lokale heltene entret scenen på NHH var multimediashowet et av stjernenumrene, og de lover ikke mindre denne gang. Models INK omtales som et skikkelig partyband, men den store prøven blir vel å vise at de er en midtUKEfest verdig. Christine C. Akselsen
Husfest i Aulaen , Wnl1nl0r , ,- ..
,
( .
(
.
-.
-)
,"
Jay Chappell og Chandrika er navnene på DJ-ene som spiller på NHH fredag. Backlines nyeste oppfinnelse er houseparty, og Londonbaserte «Journeys by DJs» kommer for første gang til Norge. Tidligere har de turnert over hele Europa fra Ibiza til Praha.
Chandrika er noe så sjeldent som en kvinnelig DJ. Hun har spilt på klubber i hele Storbritannia de siste tre årene, og' kom i januar ut med sin første mixCD. Den andre London-DJ-en begynte sin karriere som kontorassistent. Etter at fikk sjansen som DJ hos «Journey by DJs» har imidlertid Jay Chappell utgitt fire CD' er og turnert over store deler av Europa.
- Magasin-
K7 Bulletin
Tirsdag 18. februar 17
Full{t) og helt-på ØVL fra arrangementet på grunn av svært tvilsomme portpasseringer, men takket være ekstreme talegaver og yndige pikesmil fikk alle deltagerne fullføre konkurransen i den beste sportslige ånd. Det kunne høres lystige nachspiellyder gjennom hotellet til godt utpå neste formiddag.
Tradisjonen tro møttes 250 tørste og glade studenter fra BI og NHH til munter kappestrid på Ål første helgen i februar, der Økonomiske Vinterleker ble arrangert for 14. gang. Seansen startet da 120 morgenfriske NHH-studenter møtte opp på togstasjonen fredag morgen for å ta toget til fjells. Der hadde en velkledd togkomite, bestående av Helge, Henrik og Audun, gjort de to bakerste vognene om til et fly, nærmere bestemt VRØVLs flight KIF 602 til Ål. Det vanket gourmetmat og billige drikkevarer til passasjerene, og stemningen løftet seg snart merkbart mens toget klatret til fjells. I ettertid må man kunne si at det hele gikk på skinner... Man fikk ikke mye tid etter landing på Ål før det var klart for den første av en lang rekke øvelser, nemlig langrenn. NHH hevdet seg dessverre ikke helt i toppen etter å ha smurt seg bort i baren. I de passive klassene derimot, gjorde NHH rent bord, og BI ble regelrett parkert. Dobbeltseier både i jenteklassen (Elin og Camilla) og gutteklassen (Anders og Christer) smakte det fugl av. Som seg hør og bør feiret NHH seieren med en fuktig after-ski, mens BIs elitelag gikk tilbake til sin medbragte høydecampingvogn. Lørdagen var viet til de alpine grenene. Heller ikke her klarte NHH å hevde seg nevneverdig. Våre eminente alpinister klaget over dårlig glid og usedvanlig mange venstresvinger, noe som BI taklet langt bedre enn NHH. Tross dette slo vi til med seier i jenter aktiv telemark, der Birgit var best. Selv om mange var skuffet over plasseringene la ikke dette noen demper på afterskien etterpå, der det ble knockout-seier for NHH. Flere av N HHs sterkeste kort hadde vært på plass siden frokosten. NHHs afterskiteam, under høylytt og avkledd ledelse av Au-
dun «Mr. Zaggh» Stensvold, hadde nok en gang tatt innersvingen på BI. Og det i den kanskje mest prestisjefylte av helgens øvelser. Etter en maratonlang afterski begynte det å nærme seg helgens høydepunkt, nemlig banketten. Lekre ballkjoler og nyrensede smokinger ble tatt frem, og brøling og fugledans ble byttet ut med kurtise og konversasjonsperler. Etter den kulinariske opplevelsen, var det nok en gang BB-drikking (brennevin og brus) og "zagghing" som stod på programmet. Alt dette akkompagnert til nydelig toner fra "Hotpants" . Igjen kom BI-folket i bakleksa. Som en gjeng med anonym speiderungdom var studentene fra varehandelshøyskolen i Sandvika aldri noen trussel. I følge pålitelige rykter hoppet flere av NHHs jenter og gutter langt over K-punktet i baren, noe som førte til jurymøte blant dørvaktene. Disse valgte derpå å sette ned farten noe utover kvelden. Man forsøkte også å bortvise en del av NHHs ste!keste barkort
Alternativ og
L 11UI11I11e.:c
Hva har Mercury Motors, Paven, Hurra Torpedo og Odd Børretzen til felles? Jo, de skal alle spille på Chateau Neuf i vår. Derfor er de også representert på Det Norske Studentersamfunds CD, «Betong vår -97». Og hvorfor «Betong» ~ Navnet på storscenen på Chateau Neuf. :;::
•
1G..· ;:a· ~':a'rl"•
.
.': l:IJi. ., ~. ,
#
..
•
•
' '... ': .
_~.,
••
r"
~
Vekslende er kanskje ordet som beskriver CD'en best. Ikke akkurat sjokkerende når vi ser spennvidden i artistene. Her har vi alt fra etablerte Odd Børretzen via den amerikanske visesangeren Vic Chesnutt til Samfundets nye husband Abbey's Adoption. Alternativt er et annet stikkord. Av CD 'ens 12 artister er det bare et fåtall som kan kalles etablerte i Norge.
Oppmøtet i bakken søndag var overraskende stort, men så var det også snakk om viktige øvelser som mountainbike og hopping. Julie Brodtkorb og Cato Haug gjorde gode figurer i mountainbike, mens hoppresultatene m å sies å være sørgelig lesning for stud. NHH. Imidlertid ble det hvisket i korridorene at mens BI-gutta hadde gått og lagt seg tidlig på grunn av lite respons fra damene, var de fleste av NHHs unge håpefulle i full sving til langt utpå morgenkvisten. Dette var nok et sterkt konkurransefortrinn for kioskøkonomene fra BI. I følge rapportene var flere av NHHs trønderhoppere plaget av fylleangst og bondeanger, og viet dagen til ettertanke på rommet eller i baren. Alt må jo ende en gang, og så også ØVL 1997. Etter afterski og premieutdeling ble det et tårevått farvel med Ål og Actif Hote!, og man satte igjen kursen mot Bergen. Togkomiteen holdt denne gang en noe lavere profil, men de hadde heldigvis leid inn den internasjonalt anerkjente entertaineren «Hakke-Spretten» til å ta seg av hjemturen, noe som utvilsomt var en verdig avslutning på arrangementet. Middelmådighet har aldri vært noe mål for stud.NHH. "Hva du gjør, gjør det fullt og helt - ikke stykkevis og delt." Av T. Trekk og A. F. Terski
Av «de nye» likte vi beste Det Vilde Kor med den melodiøse «Lev i fred». Bandet har ennå ikke fått sin første utgivelse, men låten sitter som et skudd. Litt mer trøkk, og et nytt DeLillos eller Postgirobygget er på vei. Vi har også sans for visesangeren Vic Chesnutt og «Degenerate». Og duoen Odd Børretzen/Lars Martin Myhre presenterer den melodiøse og småsarkastiske «Vi drømte om Amerika» i stedet for lett oppbrukte «Noen ganger er det all right» . Hu sbandet Abbey's Adoption blir derimot i overkant alternativt. «Salt satan» mener de selv er uferdig, og det stemmer. Vi ser gjerne at dette forblir husbandet i Samfundets hus og ikke flytter til «det norske hus». Helge A Nordahl
18
UKEN Lørdag 1 mars lir det MidtUKEfest på NHH, et gigant arrangement for ale Stud. NHH. Blettene lir lagt ut ti salg onsdag 19. februar kl 1200 i Vrimle. Disse vi koste 98 kroner pr. stk. (max 2 bIetter pr. person). Partout kort gjelder ikke. Det bli' også lagt ut konsert bIetter ti kr. 50, sik at de som ikke får revyblett kan slutte seg ti festen etter kl 2100. Even-
K7 Bulletin
- Magasin-
TIrsdag 18. februar
tuele rest bIetter og IU konsert ljetter lir også smgt torsdag 20/2 kl Onsdag 19.02: 12.00 i Vrimle. Program MiltUKEfest: 18.00: UKEvil mottagelse Mandager: 19.00: Revyen ((Kamera Onsdager: Går" fra UKEN 96 lir satt opp i sil hellet, Lørdag 22.02: og deretter spler ModeIs INK i Aulaen. Møt opp i Studentergala enten du deltar på hele festen eller bare konserten. 1 klister er spesielt velkommene.
S~Af. Hamlekveld hos Steve Perryman 16.00-20.00. Aerotic kl 18.00 Aerolic kl 17.30 mnendørsfotbal turnerilg i Stemmemyren
18.02:
DeSpeRA40S Filmkveld: 19.00: Boyz in the Hood 21 .00: Clockers
ONSDAG
DJ jay chappell, DJ chandrika m.fl. spiller opp til dans på husfest. Bill. kr. 90, dørene åpnes 20.00. Partoutkort gjelder.
19.02:
KVAR'feRe'f Den italienske futurismen avantgarde og modernitetsdyrkelse (Stjernesalen kl. 19.1 5)
LØI=!DAG
22.02:
KVAR'feRe'f Di Derre (Teglverket) HuLe..Kåre & the Cavemen
,TOI=!SDAG
20.02:
KVAR'feRe'f Debatt: Det gode liv. Innledere: Tron Øgrim og Vigdis Hjort. (Storelosjen kl. 19.1 5)
FI=!EDAG
21.02:
AUl.Ae..- NHH: Houseparty
SØNDAG
Mandag er det iltervaltrenilg klokken 18.00, og som vartg Iopetreni1g ti'sdag og torsdag kl 19.30.
K7
BUl.l.c~l~
kl 18.00 - 24.00 Ale underutvalg og interessegrupper kan levere stoff ay almenn ilteresse ti mfosiden. Deadi1e er fredag før utgivelsesdato (28/2 og 14/3). Manus leveres på Mac eller PC-disk i Bulehylen.
TII=!SDAG TII=!SDAG
kø ...
25.02:
DeSpeRA40S Filmkveld: 19.00: Aleve er å elske 21.00: Hodet over vannet
FI=!EDAG
28.02:
KVAR'feRe'f Israelvis
ONSDAG
26.02:
BeRGe"- FlL""kLuBB Generalen (Buster Keaton, USA 1926)
TOI=!SDAG HuLe..Lillebjørn Nilsen
27.02:
Bergen Filmklubb Bolshe Vita (lbolya Fekete, Ungarn 1995)
LØI=!DAG
1.03:
TeGLveRke'f Ephemera og debatt om Reksten-saken
23.02:
HuLe..Indie Club: Peachfuzz
R
e
verker av og alle andre
som noensinne er sagt
RV-leder C$F-llledlelll Endelig noen som tør å stå fram. Den nyvalgte lederen i Rød Valgallianse, Aslak Sira Myhre, har endelig stått frem og vedgått at han siden tenårene har vært medlem av Capitalistisk Folkeparti(C$F). Etter K7 Bulletins artikkel om C$F i forrige nummer, har Sira Myhre sendt følgende brev til Herr Chefsredåkteur, underskrevet med initialene ASM:
- Enkelte onde tunger vil ha ASM som forkortelse for Adam Smiths Mænd, men det er mine initialer. Skal man skape revolusjon må man begynne med kapitalistsvina, sier Aslak Sira Myhre til K7 Bulletin. Vi i redaksjonen er helt enig med Aslak og avslutter med noen kloke ord fra Jean Giono:
«De som holder kjeft er ikke alltid de kloke. Det finnes låste kister som er tomme»
«.2)et mAn ille "et/ "Ar mAn ille "onllt AV» ASM
Dersom noen merker forandring på Bulle idag, har det sin meget naturlige forklaring i at førsteredaktøren - Matz Sand man- i øyeblikket har visse vansker med å konsentrere seg om jobben. (...) Matz har fått seg ny jobb og stillingen som redaksjonsmedlem i Bulle er ledig med øyeblikkelig virkning. Hvem som er mest glad for det, vet vi ikke, men det ryktes at noen puster lettet ved tanken på at han skal
NHHSIIJ
være borte fra bruket til l. oktober. Matz har fått ansettelse i Folkebevegelsen mot, og har lovt dyrt og hellig edruelighet til etter folkeavstemningen, så nå kan dere passe dere, fiskeriøkonomer, forskere, stipendiater og amenuenser. 17. februar 1972
Vt~~tt
t il v ~r~r. ...
Dagens Næringsliv melder at landbruksdepartementet betaler norske bønder opptil 120 kroner pr. dekar mark de pløyer om våren istedet for høsten. Nå er vi generelt glad i artige støtteordninger og føler at det er på sin plass at noe tilsvarende tilkommer Høyskolens hardt arbeidende studenter. Vi foreslår derfor 120 kroner cash kontant pr. semestertime som det tas eksamen i minst et semester etter -.=-'"'!" normal studieprogresjon. Slik vil belastningen på både kandidater og sensorer begrenses. På samme måte som bøndene finner det vrient å la upløyd mark være i fred, er det jo mange studenter som på død og liv må ta alle eksamener til "vanlig" tid. - Dette uvesenet mi det bli en slutt på, melder en sentralt plassert kilde i administrasjonen.
Det finnes mennesker som er skadet selv om du ikke kan se det. Sårene sjtfer inni, sier man tJ8me~ l(onskJe smiler og lei de når de treffer deg pa gaten. Men hvis du tiffer ~, ser du at noe er
gq1t. foiferdeJig gott. Nå erGetgått nesten to uker. Def er}l6 tide å~1ibIke til~_1Ofjævtr.
f\fll OY ~f. Noen sier de fikset def, men synger falsk på øvelsene. Andre vil være aleine med Sangria, et kOI j Nød læ-
som langs de fjerne åskammene", søkte de det de trengte. Sammen. Profesjonell, sfatautorisert hjelp. Værsågod, neste! flashback. Stereotyp. Gammel mann j lMt frakk og Preussenaksent. Dr. Mengele? - To globoid og ring meg i morgen. Bakom synger statsråden. Med skjegg og maktutredning. Nedskjæring. Nedskjæring inn til fiskebei-
net.
Up, Up and away? Ikke før våre kr emmervenner nær hovedstaden har vendt seg til tanken på å studere på en utrangert flyplass, så må de jammen belage seg på enda fjernere omgivelser. - Fornebu blir for lite, sier en oppspilt direktør ved BI. Våre tanker trenger rom, derfor sier jeg: Til Gardemoen! NHH stiller seg som vanlig indifferente til utspill fra den kanten, men ruger selv på planene om _ litt kursvirksomhet i en og annen Vestlandsgrend. - Grendefolk kan ikke neddiskontere bittesmå kontantstrømmer engang, sier en bister rektor Nordstrøm. Ikke mulig å ta slikt pakk seriøst.
NESTE UKE: GOLDASH ARE FOREVER Al1ema1ive sportsgrener :
"Colour me bad" Hvis du var i Klubben forrige lordag, så skjondu hva vi mener ... l