K7 Bulletin nr 02 - 1998

Dalende interesse

Kronikk:

Interessen for SBT har vært dalende siden rekordåret 1991.

Overskuddet har skrumpet og i år forventes røde tall. Problemene startet for alvor for to år siden da danskene møtte konkurranse på hjemmebane og måtte trekke seg.

Kan vi vente oss noen endringer i måten ledelse utøves på etterhvert som kvinner i økende grad setter sitt preg på lederkulturen, spør siviløkonom Dag Høie, Institutt for Organisasjons analyser AS.

Side 4

I dag er det lansering av konsertpro grammet for UKEN 98.

Hovedattraksjonen i år er den nye engelske supergruppen Spiritualized (bildet). Norske

storheter som deLillos, Bel Canto og Seigmen er også å finne i det innholdsrike og varierte konsertprogrammet.

Side 3

Økt kvinneandel De siste årene har antall j ent er som søker NHH su nket. Kvinneandelen er nå igjen under 30 prosent. Dette har Kollegiet måttet ta konsekvensen av, og handlin gsp lanen for likestilli ng som ble vedtat t i fjor høst, fastslår at andelen jenter skal være 50 prosent innen år 2000. Samtidig ble det innvilget 170000 kroner ti l den nye kampanjen spesielt rettet mot jenter.

Dag Høie poengterer i dette nummerets kronikk at fremtidens lederstil er best tilpasset kvinnelige verdier. For fremtiden vil hovedmålet derfor være en integrering av et mangfold av ledelsestyper, både i det offentlige og i det private. For at flere kompetente kvinner skal kunne konkurrere i dette mi ljøet, må høyskolene og universitetene sørge for at antallet potensielle kvinnelige ledere øker.

Det er knyttet stor spenning t il hvem so m t ildeles det nye profe sso ratet innen energiøkonomi som Statoil har gitt NHH. Mange skulle vel ønske seg en kvinne i denne stillingen, men svært få av de som er aktuelle idag kom mer fra NHH. Dette må sees i sammenheng med at den f ørste kvinnelige doktorgrad fra NHH ble tildelt Anna M ette Fug lseth så sent som i 1990, og kun et fåtall harfu lgt etter.

M ålet må derfor være at skolen utdanne r fle re kv inner' med dokt orgrad, og at man om få år f år den første kvinne li ge prof essor på skolen.

Det tar en årrekke fra en kvinne bl ir student på NHH til hun er aktuell for en professorstilling . Hvis man tenker over antall kvi nnel ige siviløkonomer fra NHH gjennom historien, er det betenkelig at ikke flere har gjennomført høyere avdeling og doktorgradsstudier. Noe av årsaken ligger i det faktum, at man gjennom siviløkonomstudiet kun har et fåtall kvinnelige forelesere . Dette ødelegger noe av troen på at man som kvinne kan lykkes i å bli professor.

Skolen må ha flere type r forelesere i fagmiljøet, og et større innslag av disse burde være kvinner. Det synes o pplagt at NHH ikke-kan till ate seg å operere kun med floskler om kvinneande ler, men sette reelle t iltak ut live.

En løsn ing kan være å intensivere markedsføringen mot den kvinnelige andel av befolkningen, og samtidig øke antall stipendiatstillinger for å hindre nye frafal l. Da kan NHH få kvinn eandelen opp på et respektabelt og nødvendig nivå .

Det er fascinerende å se hvordan fUKENsj onærene jobber. Det er ett må l som gj elder, og det er en best mulig gjennomføring av UKEN. Integreringen ser ut til å være vellykket; ledelsen har klart å motivere og koordinere alle mot et fe lles mål. Men hvordan står det t il med studentforeni"ngen som helhet?

Studentforeningen er en ressurssterk og allsidig gruppe. Innenfor enkelte områder er kvaliteten på arbei det minst like godt som blant profesjonelle. Men kompetansen i foreningen blir ofte lukket inne i båser som kalles for "underutvalg" eller for den saks skyld "interessegrupper". Utenfor sitt avlukke kommuniserer innelukkede personer sj elden sæ rlig bra, de deler ikke ressurser og målene bli r gj ern e snevre.

NHHS ha r aldri omfattet så mange studenter og uli ke grupper som i dag. Avsta nden og forskje llene mell om gruppene er blitt større. M ange av gru ppene ha r også opplevd en sterk vekst i antall medlemmer, noe som har gjort dem mi ndre avhengi ge av resten av foreningen. Flere av disse uttrykker atde ikke ser behovet for samarbeid.

Men at en gruppe ikke har noe behov for å dele ressursene sine med andre ,vil ikke dermed si at andre ikke har behov for deres ressurser. Spørsmålet blir om man er medlem av sin g ru ppe eller av studentforening en som helhet.

Men er det riktig å gi innadvendte grupper og lederpersoner ansvaret for problemene? Ville alt vært så mye bedre om bare disse hadde vist initiat iv til samarbeid? Nei, problemet er nok ve l så mye at man ikke ser hvordan man ska l ku nne få til en effektiv integre ring og sama rbeid på tvers av gruppene . Det er helt urealistisk å tro at Kjernestyret med den arbeidsmengden de allerede har skal kunne klare å være et effektivt bindeledd . Riktignok har det skjedd forbedringer i form av et Formannskap som letter på noen av arbeidsoppgavene. Kjernestyret arrangerer og så lunch med et underutvalg en gang i uken, og tillitsm annssemi na r en gang i sem est eret. Slike

sosiale tiltak bidra r til den daglige flyten ved at man blir bedre kjent med hverandre. Men er det nok?

Tre nden i næringslivet er prosjektarbeid på tvers i o rg ani sa sjon en. Men om dette er direkte overførbart til studentforeningen er tvilsomt .

Arbeidet her er langt mer sporadisk og dessuten er det vanskelig å f å tak i rette vedkommende.

Sa ken blir ikke bedre av at vi mangler kunnskap om hvem som er hvem og hvor vi skal henvende oss hvis vi har behov for hjelp , Men fra full integrering til ingen integrering er det stor forskjeu l Konkret kan vi tenke oss situasjoner der Bulle samarbeider med Næringslivsutvalget, for eksempel om saker der det er nødvendig med kontakt med næringsl ivet og sponsorer. KKU /kunne samarbeidet med Prot eus Consulting AlS om sin strategi. Ved behov f or mediekontakt kunne en liten gru ppe f ått hjelp av en som allerede har kontakter utenfor skol en.

'-r ' - - .. . . .. . . . .-

Denne flyten vil ikke komme av seg se lv. Jeg vil foreslå at en gruppe underlagt Kjernestyret får det som sitt arbeidsfelt å jobbe for integrering og arbeidsdeling ved selv å være et bindeledd.

Det kan ikke være fornuftig at Kjernestyret skal ta seg av alle henvendelser, både fra studentene på skol en og fra alle gruppene. På den annen side ville det ha vært en f ordel om mer av kontakten utad hadde gått via Kjernestyret. Dette for å fått til en helhetlig profi l i fra NHHS og for å kunne knytte bedre kontakt til eksterne aktører som f or eksempel journalister. Informasjonsutvalget bør kunne ta på seg flere oppgave r nå som det bare er ett Foreni ngsmøte i semesteret.

Med noen flere medarbeidere kunne de ha operert med fast kontortid hver dag. Med all d en .' personlige kontakten so m ligger i dette burde det ikke være vanskelig å få personer t il å jobbe i en slik gru ppe ! Utfordringen ligger i å få det til å f ungere.

Av Kjetil Alexander Torpp

Hellelielen 30. ' 5035 BERGENcSANDVlræN telefon: 55 959208

interntelefon: 208 fax.: 55 9596 48" epost stCbulle@debet.ngn:l).Q

Ansvarlig redaktør: Jan-Erlend Lilleås Redaktører: Torkel HalmØ I Kjetil Heimark Pedersen Redaksjonssekretær: Tina Stiegler Journalist er : Harald H. Jansen I Trond Lydersen I Ola Refsnes I Lin Kristin P. Røe I Ida Solheim I Kjetil Alexander Torpp I Ole Christian Vale I Morten Wiekstrøm Fotografer: Prebe n .

Aakermann I Ø ~an Kvelvane I Ragnar Sandvik Freelance: Stein Haben I Maren H.Lien I Kjartan A. Mikalsen I Thomas Frantsvold I Carl Hofsli I Tina Stiegler I Jorunn T. Gjeldsvik Art Director: Stian Eide Layout og design : Lisbeth Eriksen I Marianne Aasgaard I Thomas Frantsvold Øko-ansvarlig: Ketil Gjerstad , Annonseansvarlig : Magne Uppman Annonsepriser : 1/4 side kr. 1500 1/2 side kr. 2500 1/1 side kr. 4000 Opplag : 2500 Fotosats og trykk: BA-trykk als K7 Bulletin kommer ut annertbver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er fredag før utgivelse kL 18. Stoff leveres på diskett IMae eller PC, RTF-fill · K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av VelferdstingeL

tirsdag 10. fe brua r

n y h e ter

3

Konsertprogram med tyngde

(Foto: arkiv)

KOMMER: Motorpsycho

Nok en gang nærmer UKEN seg, og nå foreligger også konsertprogrammet. Det spesielle i år er besøket som den engelske super. gruppen Spiritualized avlegger NHH. Andre godsaker er blant annet deLillos, Bel Canto, Seigmen, Nils Petter Molvær, Vamp, Those Norwegians og Gli Scapoli.

AV STEIN HABEN

Radiohead, The Verve og Prodigy.

Gitarist og vokalist Jason Pierce har med seg en besetning som vil rocke hele Aulaen, og gi oss en kon sertopplevelse vi sent vil glemme.

Technojazz Under UKEN 98 har du en unik mulighet til å stifte bekjen tskap med en av Norges mest spennende jazzartister, nemlig Nils Petter Molvær.

H ans trompet er godt kjent innenfor jazzmiljøet, og han er en anerkjent studiomusiker.

der tilstelningen vil være " Those Norwegians" . Da grup p en kom m ed platen 'iKaminzky Park" tidligere i år ble den lagt merke til langt ut over de norske landegren.sene, og etterspørselen etter platen har vært så stor at plateselskapet ikke'har klart å forsyne markedet.

Andre navn som vil figurere på NHH denne kvelden er blant annet Strangefruit, Espen Home og DJ Gymbag.

Vestlandsgemytt Etter å ha hatt en god pause fr a opptreden er h ar Vamp igjen begynt å røre på seg. 23. fe bruar vil deres n ye plate ligge i butikkene landet over, og 12. mars kommer de til oss.

Denne gruppen har en spesiell plass i hjertet til alle vestlendinger. Hvem husker vel ikke deres debut i 1993 "Tir na Noir" med Rita Eriksen som vokalist?

Ikke siden UKEN 94 har skoPå sitt siste prosjekt len hatt muligheten til å pre- . "Khmer" har han fått med seg sen tere et større internasjonalt noen av landets stiligste gitaband enn Spiritualized. Med rister og loop-artister (Morten sitt siste album "Ladies and Mølster, Eivind Aarseth og Gentlemen ... , we are floating Strangefruit). Sammen m ed . in space" har de eJobret både disse har Molvær laget en stilkritikernes og publikums full og vakker plate der han hjerter. klarer noe som få har klart før ham, nemlig å kombinere jazz "Verdens Beste Band" og moderne rytmer. For dem Siden da har det blitt fire som liker litt mer tradisjonell plater, og samarbeidet med lyDa platen kom tidlig i fjor sommer var kritikerne tidlig jazz vil The Real Thing .spille rikeren Kolbein Falkeid h ar ute med å omtale albumet i Campus samme kveld. . blitt utviklet. Andre forfattere som et av årets beste. Noen fra Rogaland har også gitt sine gikk i tillegg så langt som til å "Capital Beats" bidrag, blant annet Per Inge omtale dem som v e rdens Dagen før Molvær entrer sceTorkelsen. Dette har resultert beste band. Det skulle senere nen, vil NHH bli gjort om til i to gullalbum, to Spellee vise seg at de h adde rett da lekegrind for de danseglade. manns priser og Prøysenpri"Ladies and Gentlemen... " ble Arrangementet vil finne sted sen. kåret til årets album både hos på hele huset og festen vil musikkmagasinet NME og Q vare til langt ub de små timer.

Bergen by (begge er blant de ledende i DI' er vil bli hentet inn fra Bergen har de siste månedene musikkpressen i England). både lokalmiljøet i Bergen og vist at de kan fostre opp band Bak på listene var- band som resten av landet. Live act un- med internasjonalt nivå. Siste

band ut i den sammenheng er Poor Rich Ones. For sitt siste album "From the Makers of Ozium» fikk de terningkast fem i både Dagbladet og VG. Har du lyttet litt til P3 gjennom året som er gått, kan du vanskelig ha unngått å høre Poor Rich Ones sarte rock.

Foruten Poor Rich Ones merker vi oss også besøk av Jan Eggum, Little Sister og Ephemera.

Fornøyd PR-sjef i Backline, Thomas Berge, sier han er godt fornøyd med årets konsertprogram.

KOMMER:Jan Eggum

- Jeg tror vi har fått i stand et program som favn er e t bredt publikum. Jeg er spesielt stolt av at vi h ar klart å kapre Spiritualized, og håper publikum vet å sette pris p å et av fjorårets store internasjonale band.

Full fres Med et slikt tettpakket program vil det være alle tiders mulighet for alle å få med seg noe en liker. Her er det bare å velge og vrake. For en bedre oversikt henviser vi til konsertprogrammet fo r UKEN.

(Foto: arkiv)

4

nyheter

k7 Bulletin

Optimistisk UKEsjef NHH har holdt til i dagens lokaler i 35 år. Klubben og studentforeningen likeså.

Et av kjennetegnene til NHHS har vært store arrangementer med proppfulle hus. I gode gamle dager kunne en løfte opp beina og flyte med strømmen rundt om i lokalet.

Men nå ser den epoken ut til å være slutt.

HÅPEFULL: UKEsjej Kjetil Eilertsen arbeider for en løsning for UKEN. (Foto:arkiv)

AV HARALD HOLST JANSEN

NHHS sent informert

Tellersystemet ble tatt i bruk fra nyttår av. Homecoming var det første arrangementet som gikk i ilden, og de fleste husker hvordan det gikk.

5. mars åpner UKEN, Vestlandets nest største kulturarrangement.

UKEsjefen forklarer -

- Det må sees sammenheng med den utviklingen som har vært på dette området. Regelverket om kapasitetsbegrensning har' alltid vært der, men det har vært så som så med kontroll og oppfølging fra offentlige kontrollinstanser. De siste årene har de derimot skjerpet kontrollrutinene overfor alle som driver i utelivsbransjen. Eksem; pelvis ble den maksimale belastning på NHH nedjustert med 139 personer.

Hvem kom med pålegget

om å installere tellersystem?

- Det kom ingen pålegg om å installere tellersystem, men brannvesenet har pålagt skolen å ha absolutt kontroll over hvor mange personer det er i lokalene, spesielt ved studentarrangementene. I den anledning har de anbefalt et sensorbasert tellersystem.

Dette tok teknisk avdeling til etterretning.

- Hvorfor kom dette pålegget?

- Når ble dette klart og hvilke reaksjoner medførte det?

- i septemb er 1997 fikk , studentforeningen beskjed.

For UKENs vedkommende ble rammebetingelsene vesentlig endret. Vi hadde budsjettert ut ifra tidligere besøkstall og erfaringer, og måtte nedjustere alle våre estimater.

Men ingen hadde forutsett at kontrollen skulle bli så knallhard som under Home-

coming da folk ble slust ut og inn av hvert lokale, og lange . køer oppstod utenfor Klubben og hovedinngangen.

Administrasjon har innsett hvilke begrensninger de nye rammebetingelsene medfører for NHHS' aktivitet, og de er svært behjelpelig med å finne løsninger på kort og lang sikt.

UKEN og NHHS hadde et informasjonsmøte med administrasjonen forrige uke, hvor synspunkter ble lagt frem og løsningsforslag presentert. De går i hovedsak ut på å bedre de branntekniske forhold.

Ikke prøv deg!

- Er systemet lett å manipulere?

- Nei det er faktisk ikke det. Og prøver en å bruke hånden for å få ut flere folk, så vil computeren oppdage det. Vi oppfordrer ikke studentene til å jukse. Brannvesenet kan foreta uanmeldt kontroll og stenger da lokalene og slipper ut en og en,

Hvis antallet mennesker overstiger det tillatte (inkludert svinn) kan det forårsake alvorlige konsekvenser for NHHS.

Håper på fulle hus -Er det noe lys i tunnelen?

- Ja, vi jobber døgnet rundt for å finne løsninger for UKEN, og det ser veldig bra ut. Vi har tro på at dette skal vi klare.

-På lang sikt planlegger skolen en større utbedring av underetasjen, og da har en muligheten til å øke kapasiteten. De kritiske punktene er døråpninger, antallet utganger som finnes og antall kvadratmeter rommene er.

Begrensningene som er slått opp ved utgangsdøra kan minne om de 95 tesene Martin Luther smalt opp på kirkedøra i Wittenberg i 1537. De var svært omdiskuterte den gangen, men tanken var at de skulle være til det beste for folket! Og det ble de jo''

SBT vingestekkes Etter å ha vært en betydelig bidragsyter til studentforeningen gjem10m flere år sliter SBT nå med sviktende omsetning. Årets nordiske finale er avlyst etter at Sverige og Danmark trakk seg fra arrangementet.

AV TROND LYDERSEN

Interessen for SBT har vært d a lende siden rekordåret 1991. Overskuddet · har skrumpet og i år forventer man røde tall. Problemene startet for alvor for to år siden da danskene møtte konkurranse på hjemmebane og måtte frekke seg. Året etter forsvant svenskene av samme grunn. Da Island i år signaliserte at de ikke lenger hadde ressurser til å delta for fullt, bestemte man seg for å avlyse turneringen. I utgangspunktet medfører ikke dette annet enn at SBT nøyer seg med å kåre norsk mester, men som

navnet antyder er det flaggskipet i SBT sin virksomhet som nå legges ned.

Nytt konsept?

De sviktende resultatene må likevel i overveiende grad tilskrives utviklingen på hjemmebane. I år ble Proteus og finsk ekspertise konsultert for å utforme en slagkraftig strategi uten synlig resultat.

Leder i SBT Bjørge Berg tror den dalende interessen skyldes at de har kjørt samme konsept i tretten år.

- Vi har et gammelt produkt og trenger fornyelse, sier Berg. Logoen kommer vi mest sannsynlig til å beholde. Den er kjent og har god klang i næringslivet. Vi vil fortsette å fokusere på det som er vårt kompetanseområde, bedriftssimulering, men, samtidig komme med en ny vri. Hva den nye vrien består i vil jeg ikke uttale meg om, fortsetter han.

Berg påpeker at ennå er ingenting sikkert, og forklarer at SBT er avhengige av støtte.

- Vi er i dialog med kjerne-

BEKYMRING: Bjørge Berg og Ove Vik-Moe i SBT-styret, er bekymret for organisasjonens fremtid, men håper på videre

drift· styret og formannskapet, og tilbakemeldingen så langt er at vi får flere sjanser. SBT har generert såpass mye penger at det vil være feil å slå hånden av oss nå, avslutter Berg.

(Foto: Preben Aakermann)

tirsdag 10. februar

nyheter

5

Innsamling til Raftohuset UKENs Bergensaksjon vil i år samle inn penger til Raftohuset. Pengene vil bli brukt til restaurering av konferanserommet i Raftohuset. Man ønsker å få rommet tilbake til sitt opprinnelige utseende. I ferdig stand vil rommet bli brukt til et undervisningsog mottakelsesrom.

menneskerettighetsarbeidet i Bergen .

Samlende valg

AV MORTEN WICKSTR0M

NHH har god kontakt med Raftostiftelsen gjennom deltagelse i Raftostiftelsens studentgruppe. Det var derfor et naturlig valg at UKEN 98 ønsket å støtte nettopp dette . prosjektet. Slik håper man å oppnå en tettere integrering mellom NHH-miljøet, Universitetet og Bergen by.

Initiativtakerne bak Raftohuset er Thorolf Raftos stiftelse for mennesketrettigheter, og venner av Egil Rafto, den avdøde NRK-journalisten og menneskerettighetsforkjemperen. Byen har sterke tradisjoner på dette området, blant annet gjennom Raftostiftelsen og Romaniaaksjonen hvor Egil Rafto selv var sterkt involvert.

Raftohuset skal fungere som et kraftsentrum og arbeidsfellesskap for det frivillige

Innsamlingen er allerede i gang. OL-tippingen, som ble introdusert 5. februar, har gitt spillegale og risikovillige studenter sjansen til å være med på å støtte en god sak. Initiativtakerne frister med store premier, og det er ventet at spillet vil gi et betydelig bidrag til innsamlingen. Under selve UKEN vil det bli satt opp bøsser ved arrangementene.

Populær OL-tipping

STOR INTERESSE : Kristian SØrensen og Cami lla Bjerke møter stor pågang blant stud.NHFI under årets Bergensaksjon.

(Fo to : Kjartan A. Mikaels en)

konsulent.NHH NHHS er preget av mangfold. En av de siste innovasjonene er Proteus, som ble startet i slutten av 1994. Aksjeselskapet ble startet med det utgangspunkt at stud.NHH har noe å bidra med til næringslivet.

AV KJETIL HEIMARK PEDERSE N

Økonomisk framgang I løpet av de tre årene selskapet har eksistert, har det vist at det har livets rett. Proteus har en betydelig størrelse, tatt i betraktning at det er e t studentbyrå. Med en budsjettert omsetning i 1998 på 300 000 kroner og et budsjettert resultat på omkring 20 prosent, viser dette at rådgivning og konsulenttjenester ikke er forbeholdt de store multinasjonale selskapene.

Store deler av første driftsår gikk med til å opprette kon-

takter og få inn prosjekter. Nå er pågangen så stor at Proteus faktisk har måttet avvise enkelte prosjekter.

Mange oppdragsgivere Oppdragsgiverne er mange.

Stiftelsen for samfunns-og næringslivforskning (SNF) og institutter er noen av de viktigste oppdragsgiverne. Men Proteus har også oppdrag eksternt, blant annet for Microsoft. Her skulle Proteus undersøke status vedrørende piratkopiering av dataprogram blant stud.NHH, samt kartlegging av IT-miljøet i Bergen kommune. Proteus fører i øyeblikket en dialog med Arthur D. Little og McKinsey om opplæring og utføring av mindre prosjekter.

Fordommer Det er mange fordommer knyttet til Proteus. Mange vet ikke riktig hva Proteus driver

med, blant annet undertegnede. Men etter et besøk hos Proteus blir de fleste fordommene tilintetgjort. Som daglig leder, Fredrik Vik Jørgensen sier: - Mange tror at Proteus er noe stivt, noe som henger høyt oppe, men d et er d et ikke ...

Engasjerte medarbeidere Det viser seg at man ikke trenger gode karakterer for å være medarbeider i Proteus. Det viktigste er at medarbeiderne er engasjerte, motiverte og har evner til å samarbeide og jobbe i team. Ifølge Vik Jørgensen er dette sammenfallende med praksis ellers i konsulentbransjen.

FORNØYDE: Iver Olerud og H åk an Løe i Proteus er fornøyde med tilstanden i selskapet.

(Foto: Preben Aakermann)

6

nyheter

k7 Bulletin

Premiere for International Week Frå 8. til 15. mars vert det for fyrste gong arrangert International Week (lW) ved NHH. Då kjem omlag 20 utenlandske studentar på vitjing for å ta del i ei intensiv og sosial veke.

Arrangementskomiteen har sydd saman eit program som inneheld rekeaften, tur til Kramboden, konferansedag og bankett.

AV MAREN HVIDSTEN LIEN

International Week (IW) er eit samarbeid mellom store økonomiske høgskular og universitet i Europa, Russland og Japan. Kvar lærestad arrangerer ein konferanse for utanlandske studentar ein gong i året, og mottar invitasjonar til å delta på dei andre sine arrangement.

Studentane bur hos ein lokal vert og betaler kun for reisa.

NHH har til no ikkje vore ein del av dette nettverket, men dette ynskjer ein å gjera noko med.

Vertar I tråd med arrangementets praksis skal dei utanlandske gjestane innlosjerast hos norske studentar. Det er enno behov for 5-10 vertar. Amela Koluder, PR-sjef i arr angemen tskomi teen, oppfordrar studentane ved NHH til å husa ein utanlandsk gjest for ei veke.

- Du får då ein liten

SPENTE: Amela Koluder, Kjetil Istad, Anders Ask og den første International arrangementskomiteen for Week prøvesmak på kva International Week er for noko, seier Koluder.

- Vertane får vera med på dei fleste arrangementa, og ein knyttar venskap med nye menneske frå heile verda.

Noko av poenget med dette arrangementet er at gjestene skal bli kjent med norske studentar, så vi oppfordrar folk til å vera med, poengterer hun.

Årleg tradisjon Det vert no arbeidd for å få til ei gruppe som har ansvaret for International Week framover.

-Dette skal vera eit supplement til dei øvrige utvekslingstilbuda ved skulen, seier Kjetil Istad, prosjektansvarlig for årets IW. Gruppa har som målsetjing å gjera studentane meir internasjonalt engasjerte og skapa større kontakt over

Ragnvald Miillberg ved NHH. (Foto:

landegren sene. I høgskulemiljøet er det positiv stemning til opprettelse av ei slik gruppe.

Vert anbefalt - Det er god mulighet til å få delta på ei slik veke. For tida har vi invitasjonar til fleire byar i Europa, seier Koluder.

Ho har sjølv delteke på International Week og anbefalar

utgjer Preben

Aakermann)

andre å gjera det samme.

---..:. Ein er med i ei relativt lita gruppe og blir dermed godt kjent med kvar andre. Det er ei svært intensiv veke, med både faglege og sosiale aktivitetar. Det er travelt, men veldig kjekt, avsluttar ho.

International Week ved NHH har adresse: http:/ / www.nhhs.no/uken/ iw

Nytt håp for idrettshall Innstillingen til bygging av idrettshall på NHH har vært ute på høringsrunde. Saken var oppe til ny vurdering på kollegiemøtet torsdag.

Kollegierepresentant Kerstin Hole Borgen forteller at Hertallet av medlemmene i Kollegiet var positivt innstilt, men at det ikke

ble avsatt midler til bygging av hall i denne omgang.

AV IDA SOLHEI M

Det ble fremmet forslag om å øremerke to millioner av fjorårets oppsparte driftsmidler til finansiering av idrettshallen. Til tross for at kollegiere-

presentantene Kerstin Hole Borgen og Cato A. Haug gikk inn for dette forslaget, ble de ubrukte midlene satt på post for udisponerte midler.

- \l: synes det var et lite nederlag at vi ikke fikk øremerket de to millionene til bygging av idrettshall. Men vi vil være oppmerksomme og se til at disse midlene ikke forsvinner til mindre viktige investeringsprosjekter.

Oppe til diskusjon var også tilrettelegging av et eventuelt trimrom for de ansatte under personalkantinen. En slik investering ville kreve omlag 600 000 kroner. Hole Borgen understreker i denne sammenheng viktigheten av at en slik investering ikke må skje på bekostning aven eventuell hallinvestering.

Som neste trinn i saken skal administrasjonen foreta en

mer detaljert økonomisk ut- . redning, fø~ saken skal opp på nytt. Etter planen skal det tas en endelig avgjørelse i spørsmålet om NHH-idrettshall i løpet av dette semesteret.

- Så sant det viser seg at en idrettshall vi gi oss mer idrett for pengene, har jeg tro på at forslaget vil få gjennomslag, avslutter Hole Borgen.

nyheter

tirsdag 10. februar

7

Med stipend fra Statoil Et professorat i energiøkonomi var gaven Statoil gav til NHH i forbindelse med sitt eget 25-;irsjubileum. .Professoratet ble overlevert under en hØytidelig seremoni på Stupet.

AV TINA STIEGLER

.Professoratet blir en av de best betalte stillingene ved skolen.

Statoil dekker lønn, reiser og sosiale kostnader med til sammen 800 000 kroner i året.

I første omgang vil stipendet bli utdelt i en sju årsperiode, m en mulighetene for forlengelse er til stede.

- Vi vil utlyse stillingen snarest, sier rektor Carl Julius Nordstrøm.

- A velge den beste kandidaten er en omstendelig prosess, men vi h åper at den n ye professoren er i arbeid fra og med 1. januar 1998.

Innstillingen vil skje på vanlig måte, og Statoil er ikke med på utvelgelsesprosessen.

Hva den nye stillingen skal innebære vil til en viss grad

være avhengig av hvem som blir tilsatt.

Energiøkonomi Feltet energiøkonomi er omfattende og til dels uutforsket.

Det omfatter både samfunnsøkonomiske problemstillinger i forbindelse m ed oljemarkeder og energisparing, og bedriftsøkonomiske emner som for eksempel organisatoriske problemer i energiselskaper. Det er derfor ønskelig at søkerne har formell kompetanse innen ett av disse to områdene.

- Vi har en del forskere på feltet i dag, spesielt på Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF), som tradisjonelt har hatt en del med Statoil å gjøre. Likevel er det ikke usannsynlig at den beste kandidaten blir å finne utenfor høyskolen, understreker Nordstrøm.

Ingen etiske innvendinger Professoratet er en gave, og Statoil har ingen innflytelse over hvem som skal ansettes eller hva den nye professoren

Privatistene får svi Universitetet i Oslo har ikke lenger råd til å betale sensorlønn og eksamelli;utgifter for dem som tar eksamen som privatister.

Fra 1.1.1998 må 3 000 studenter betale opp til 1 760 kroner hver for å få avlegge eksamen. I 1997 tapte universitetet om lag 4,5 millioner kroner på å ikke kreve inn eksamensgebyr fra privatistene.

UNIVERSITAS, Oslo

Liv og lære på BI

GLAD: Rektor Carljulius Norstrøm er takknemlig/or gaven fra Statoil. (Foto: Arkiv) skal arbeide med.

- Jeg kan ikke se noen etiske problemer i forbindelse med Statoilprofessoratet, sier Nordstrøm.

- NHHs fagstab får en

prestisjestilling på et viktig og kanskje litt underprioritert fagområde, og Statoil får tilbake forskning og faglig utvikling på et felt som interesserer dem.

BI skal forandres fra en tradisjonell utdanningsinstitusjon til et akademisk konsern. Rektor og prorektor ved skolen, som begge har bakgrunn fra strategi og organisering av virksomheter, skal i løpet av 1998 sette i verk organisasjonsmodeller de i flere år har prøvd å hamre inn i studenthoder. Nøkkelord for prosessen er desentralisering og ansvarliggjøring. Man planlegger å styrke incentiv-ordningene i hele bedriften, blant annet ved å premiere de beste forskerne og de beste foreleserne. Samtidig vil man gi de ulike forskningsenhe tene en mer selvstendig økonomisk stilling.

INSIDE, Oslo

Felles informasjonsmotorvei Leif B. Methlie og Gunnar Christensen ved Institutt for Informasjonsbehandling har vært med på å legge planer for et nytt datanettverk i Bergen. Elleve institusjoner, blant annet Høyskolen i Bergen, UiB, Haukeland sykehus, samt Norsk Hydro, Nera og Statoil samarbeider om prosjektet, som etter planen skal iverksettes fØr sommeren. t~n~\ STIEGLER OG JAN-ERLEND

Mens BI har store planer om et IT og forskningssenter på Fornebulandet, satset Bergen Kommune våren 97 på et prosjekt kalt «Flesland IT-park / Bergen som IT-by». Initiativtaker for prosjektet var blant andre Anne Grete Strøm Eriksen, kommunalråd fra AP, som også er vararepresentant i Kollegiet. Dette medførte at Proteus foretok en IT-kartlegging i Bergen våren 97, noe som resulterte i en endags konferanse sommeren 97 om IT-utfordringer og muligheter i Bergensområdet.

Trenger økonomisk støtte .-

Vi har vært med heit fra

begynnelsen av, sier Christensen i en kommentar til K7 Bulletin.

Det er Nera i Bergen.som har utviklet nettet City Link, et radio-linje samband som forenkl er kommunikasjon over geografiske grenser.

Nera har sagt seg vilig til å stille nettet til disposisjon dersom interessentene skaffer til veie økonomiske midler.

Samarbeidspartnerne har derfor søkt om syv millioner kroner i støtte fra Næringslivsdepartementet.

- NHH er i utgangspunktet ikke koblet opp til nettet, m en vi har en fot innenfor, fortsetter Christensen.

- Det er klart at det er den

forretningsmessige siden av prosjektet som danner utgangspunkt for NHHs deltagelse. Vi håper at dette prosjektet skal styrke muligheten for kommunikasjon med omverdenen. I d ag foregår det videre utredningsarbeid for å undersøke de forskjellige institusjonenes rolle i prosjektet, avslutter Christensen.

Husleiereguleringen ødelegger - Husleieregulering kan føre til høyere leie og mindre tilbud av boliger, sier førsteamanuensis Rolf Jens Brunstad ved NHH. - Studentene er en lavinntektsgruppe, og en mulig løsning vil være å gi kontantstøtte tjl bolig, . samtidig som man avskaffer reguleringene på boligmarkedet, mener han.

STUDVEST, Bergen

Kutt ved UiB Alle fakultetene ved universitetet i Bergen har fått en reduksjon i budsjettene med 3,85%. Eksempelvis må mat.nat. spare om lag 8 millioner kroner. Konsekvensene blir ansettelsesstopp og kutt i timelærerbudsjett og i reserver til undervisningsformål.

pA HØYDEN, Bergen

MENSWEAR

CHEVIGNON

rlccouero MEN S \ V E A

R

.Calvin Klein

I

I,

'

ÅPNINGSTIDER : MAN .- FRE. KL. 10.00 - 18.00 TORSDAG KL. 10.00 - 20.00 LØRDAG KL. 10.00 - 16 .00

l

10 Magasin Feawre

o

•

ri e •

I

o en.

Etter 26 år og 1 måned har studentsekretæren ved NHH, Randi Nordstrønen valgt · å slutte. Folk som kjenner henne sier at det er på grunn av at hun ikke har tid til å arbeide, hun har for mange jern i ilden.

Tekst og Bilder: Kjartan A. Mikalsen

Alle har vi møtt henne, det er hun som gir deg pen~ gene du skal leve for hvert eneste semester, eller hun som hjelper deg med saker vedrørende studentsamskipnaden. I tillegg til dette arbeider hun sammen med de som virkelig har engasjert seg i studentarbeid ved høyskolen, hun har så å si deltatt i alle styrene som har vært siden hun ble ansatt.

Etter at vi hadde fått unna fotograferingen noen dager i forveien, møttes vi en tidlig mandag formiddag i høyblokkens kantine. Vi fant oss et bord godt unna den gemene hop, og vi skulle til å starte da jeg . la merke til at dette ikke var en ønskesituasjon for Randi. Hun skjelver lett på den ene hånden.

Tilsynelatende uanfektet av denne observasjonen åpner jeg, selv noe nervøs "Hvorfor slutte?"

- Som du vet er det noe som heter tidsur inne i cellene, disse har tikket avgårde så nå er det på tide å slutte, og uansett er det bare elleve måneder før tiden. Etter at min mann ble pensjonist har mye endret seg, vi vil nå få tid til å gjøre det vi har lyst til når vi har lyst til det, og vi trenger ikke å tilpasse oss noen andre enn oss selv.

- Som for eksempel?

- Vi har veldig mange ideer, men sånn helt spesielt holder jeg på med ull.

Ettersom jeg ikke er helt sikker på hva hun prater om svarer jeg bare hmm!

- Og da mener jeg ikke bare strikking, nei helt fra å sanke inn ville tamsauer, klippe og spinne. Vi, spesielt jeg og min datter, følger altså ullen helt til det ferdige produktet.

Mens samtalen skrider frem og Randi glemmer at jeg er der for å intervjue henne, blir hun mer avslappet. Jeg undrer meg på hvordan det var det gangen hun startet ved høyskolen .

- Da jeg begynte her var det kun 900 studenter ved skolen, og det var bare hovedbygget og Aulaen som

ble brukt. Merino ble da brukt som spinneri (merk: merino-ulla). Det aller første kontoret var et skrivebord på bakrommet til Studia, der Studia var før (der stud.- og org. sekretær og styrekontoret er nå, red. anm.). Der satt jeg med en manuell skrivemaskin. I begynnelsen av semesteret satt jeg mellom hauger av økonomisk litteratur, og studentene måtte ligge på kne foran skrivebordet for å signere ut studielånet. Underutvalgene brukte resten av rommene.

Jeg skyter inn "Var det et stort rom da?"

- Nei, cirka 9-10 kvadratmeter, de hadde tre skrivebord og en skrivemaskin, den jeg brukte. Kontoret mitt var akkurat så stort som et vindu.

Hun flirer hjertelig, og tar seg en slurk vann før hun fortsetter. .

- Da jeg i -85 fikk min første PC var det som å slå på lyset i et mørkt rom. Den nyvalgte lederen i studentforeningen kom inn med skjeggstubb og fylleånde, .og spurte om de hadde lovet meg en Pc. Jeg fikk det de hadde lovet.

- Nei jeg klarer meg ikke uten en PC, jeg er en dataholiker. Skriver aldri for hånd, jeg tenker mye bedre foran maskinen og det går dobbelt så fort. Alle brevene blir dobbelt så lange og dobbelt så hyggelige. Mange på min alder er redde for datamaskiner, jeg tror det er på grunn av at man får dem tredd ned over hodet. Man har noen år igjen før man blir pensjonert når de kommer med den maskinen og sier "her, bruk denne" . Ingen forventet noe av meg når jeg fikk den i -85. Jeg har kunnet venne meg til den gradvis, så nå sitter jeg og fletter brev og surfer på internett.

- Alle barnebarna mine er opphengt i data, så det jeg kan om internett har de lært meg. Det at vi kan prate om de samme tingene gjør at vi har en enorm kontakt.

Magasin 11 Featul1'e

Igjen flirer hun, og jeg legger merke til at hun gjør det ofte. En inderlig latter som kommer når man minst aner det. H un ser ut vinduet et lite øyeblikk.

- Det var en fantastisk kontakt med studentene tidligere. Alt foregikk p å høyskolen, det var mer kul~ tur. Vi pleide å ha egne avslutninger p å Studia, den som hadde bil m åtte kjøre på polet. Vi satt på stabler av Finansielle Emner, og alle som var på skolen sivet inn etterhvert. Vi hadde nok et annet forhold til økonomisk litteratur enn studentene, vi visste hva som var best å sitte på og hva som var best egnet til å støtte opp bordene med.

- På en av festene var det en som h adde klippet ut groviser og lagt diss ~ inn i bøkene. Etter at flere studenter hadde kommet tilbake og spurt hva dette var for noe, måtte de sjekke alle bøkene før de solgte dem. Det var den gangen verden var liten og studentene var få.

Så blir hun litt mer alvorlig når hun fortsetter.

- Sånn er det ikke i dag. Det kan virke som om forholdene mellom studentene også har endret seg.

De er mere kyniske nå, man tar ikke vare på hverandre. Det er blitt slik at man kan gå gjennom hele siviløkonomstudiet uten å prate med noen. Det er litt synd, for her var det bedre enn andre steder. Jeg tror ikke det er det nå lenger.

- Uansett er det trist å slutte. Det fantastiske arbeidsmiljøet og den daglige kontakten med studentene kommer jeg til å savne. Det er dere som holder meg ung, jeg hadde ikke holdt ut å sitte på et kontor med mennesker bare på min egen alder. De prater helst om hvem som er syk og død og slike ting.

Nei, jeg har vært heldig med den jobben jeg har hatt, det er som min mann bruKer å si "du har grep~t Gud i den ene foten, nå må du bare ikke slippe taket" .

Etter at vi hadde pratet litt om hjemplassen min (Hammerfest, red. anm.), den brente jords taktikk,

nazistenes ondskap og uvitenheten til de smågut~ tene som kaller seg nynazister, finner jeg det naturlig å spørre henne hvilken utdannelse hun selv har.

- Etter at jeg tok eksamen artium var jeg lut lei, jeg hadde lyst til å dra til sjøs og se litt av verden, men min far, som hadde vært krigsseiler, holdt på å kollapse. Jeg fikk b are d r a om bord hvis jeg tok telegrafistutdannelse, så jeg valgte heller sekretærskolen. Etter dette har jeg vært litt på universitetet, men jeg tok ingen eksam ener, jeg fulgte forelesningene i botanikk kun for moro.

Jeg oppdager at jeg drømmer meg bort et lite øyeblikk mens jeg tenker at jeg skulle ønske lånekassen ville la m eg gjøre det samme.

Før jeg avslutter intervjuet, vi har nå holdt p å i cirka en og en h alv time, sp ør jeg hvordan hun likte avslutningslunsjen på Stupet?

- Jeg gruet meg som en gal, jeg liker ikke slike offisielle ting. Jeg har mer sans for spontane improviserte ting, det blir mye mer moro. Muligens er jeg fryktelig utakknemlig. Du skjønner, jeg er ikke ansatt av skolen, men da rektor hørte at jeg skulle slutte, insisterte han på å ha denne lunsjen på Stupet. Det var helt fantastisk, alle lysene var tent, og rektor, som er helt fantastisk, klarte å skape en veldig munter og hyggelig tone.

Jeg nikker nesten umerkelig, mens jeg tenker at jeg synes også han virker hyggelig, selv om vi ikke prater så mye sammen han og jeg.

- Jeg liker bare ikke å være midtpunktet, sier Randi.

Når vi er ferdige og Randi går for å ha den vanlige lunsjen med tidligere arbeidskollegaer, innser jeg at denne lunsjen er litt forskjellig fra den forrige . I dag er Randi kun her fordi hun har lyst, hun trenger ikke, hun har sluttet. Jeg håper virkelig at jeg vil trives like godt på min fremtidige arbeidsplass.

12 Magasin Feamre

-and of course, the occasional cow -We would like two tickets for Agra, please.

-Why do you want to go there?

Den indiske jernbanen har 1.6 millioneransatte, og er verdens største arbeidsgiver. Det sies at den til enhver tid transporterer mer enn en million passasjerer. Verken på toget eller noen andre steder føler du deg alene i India. Det er sjelden vanskelig å få hjelp, men det er ikke alltid hjelpen blir helt som man hadde tenkt seg.

- You should take another train.

Tekst og foto: Carl Hofsli og Thomas Frantsvold

The occasional cow

Kvinnen bak skranken på billettkontoret i New Delhi tar seg omsorgsfullt av de to blåøyde, norske turistene på vei til Taj Mahal. Hun vil selge oss billetter til et billigere, og tregere, tog enn vi har fylt ut rekvisisjonsskjema for. En god regel i India er å reise dyrt, da kommer en hurtigere og mer behagelig frem.

Sjah Jahan og de andre fem store Mughalherskerne var muslimer, og Jahan fikk blant annet bygget en moske et steinkast fra Taj Mahal. Islam utgjør i dag en religiøs minoritet på 105 millioner troende i India, verdens tredje største muslimske populasjon. India har 670 millioner hinduer. Det finnes ingen statsreligion i India, men hinduenes hellige kyr og uttallige templer dominerer gatebildet. Særlig kyrne er konstant tilstedeværende, og bare indernes behov for kurukene til brensel og bygningsmateriale sikrer fremkommelighet i Indias gater.

Gatekamper Gode råd er vanligvis ikke så vanskelig å få i India. Tvert imot kan en sjelden gå i fred særlig lenge før en blir overfalt av indere med gode råd og ønske om å hjelpe. Problemet er imidlertid at de fleste er kommisjonærer, og får penger for å ta deg til forskjellige butikker og hoteller.

Ofte vil for eksempel sykkeldrosjesjåfører eller hotellpraiere fortelle deg at stedet du ønsker å dra til er stengt, lagt ned, eller at det er gatekamper i området.

Den siste fikk en bekjent høre da han ville til et hotell. Han overhørte (selvfølgelig) påstanden, ble tatt til hotellet, og oppdaget dagen etter at det faktisk hadde vært gatekamper og drap i gatoo utenfor hotellet i løpet av natten! Men vanligvis vil slike p ås tander være rene løgner.

Da vi for eksempel skulle til palassbyen Orchha fikk vi følgende kommentar: -That town is c1osed, you should stay in my hotel tonight, and go there tomorrow.

Da vi likevel insisterte på å dra dit fikk vi i tillegg høre at vi kunne bli overfalt på vei ut dit, og at vliKke burde reise om kvelden i mørket. Til slutt fikk vi overtalt en autorickshaw-sjåfør til å ta oss den 18 kilometer lange turen ut til Orchha. Reisen var forsåvidt farlig, men det var fordi sjåføren kjørte altfor fort på de dårlige og svingete veiene. Byen og palasset var naturligvis åpent.

Konge for en natt Orchha ble grunnlagt i 1531, og palasset var hovedsete i det mektige Rajputkongedømmet. Idag er deler av palasset gjort om til hotell. En natt i den dyreste suiten koster 400 kroner, men så har man til gjengjeld rundt 50 kvadratmeter å boltre seg på. Man føler seg simpelthen akkurat som en palasskonge når man skuer ut over borggården under morgentannpussen. Den beste utsikten er forresten fra toalettet. _

Mye marmor Men vi skulle altså til Taj Mahal. Det var Mughalherskeren sjah Jahan som i årene 1631 til 1653 fikk bygget dette praktfulle marmormonumentet til minne om sin kone, Mumtaz Mahal. Det hevdes at sjahen også planla et tilsvarende bygg som skulle bygges i sort marmor på den andre siden av elven Yamuna.

Selv ble sjahen fengslet av sin egen sønn, og døde i sitt fangetårn i Agra Fort, hvor han hadde utsikt til det kostbare monumentet over sin hustru .

Fattigdom Med 350 dollar i BNP pr. innbygger er India en fattig nasjon. Likevel har landet en sterkt økende middelklasse, og mange har penger til en levestandard som ikke står særlig tilbake for vestlig nivå. Men fortsatt er mange indere avhengige av å tigge penger og mat i gatene for å overleve.

Lavt teknologisk utviklingsnivå og god tilgang på arbeidskraft har ført til lave lønninger og all produksjon er meget arbeidsintensiv. For eksempel synes det å være minst fem ansatte på 20-setersbusser: En sjåfør, en mekaniker (som forøvrig er strengt nødvendig), en konduktør, en bagasjegutt, i tillegg til en som ser ut til å ha overoppsynet med det hele.

Dertil kommer bærere og hotellpraiere som ofte hjelper til. Bagasjegutten (som løfter bagasje opp og ned fra buss taket) tar seg også av betaling av bomavgifter ved fylkesgrensene.

Disse avgiftene er blant myndighetenes få inntektskilder, ved siden av skattene fra turistrelaterte næringer.

Mer enn 80 prosent av skattene unndras hvert år. Den svarte økonomien i India er blomstrende, og er en vik, tig grunn til at India faktisk fungerer så godt som det gjør. Det illegale tilbudet kan ofte være bedre enn det legale. Ved veksling av valuta får en bedre vekslingskurs hos teppehandlere enn hos de godkjente pengevekslerne. I tillegg går det mye raskere, og en unngår det omfattende byråkratiet som det offisielle India er sterkt preget av.

Kasteløs pizza .

Til tross for at rundt 40 prosent av befolkningen de siste årene har levet under fattigdomsgrensen, liar India en sterkt økende middelklasse. Middelklassen er relativt godt utdannet, og India har sterk kompetanse innen tekniske fag-o disipliner som engineering og informasjonsteknologi. Mange fra middelklassen er utdannet utenfor Indias grenser, og vestlig musikk og kultur er meget populært. De mest populære, og dyre, restaurantene i Delhi er for øyeblikket pizzarestauranter som Pizza Hut. Resultatet av søkingen mot vesten er at kastesystemet er i ferd med å byttes ut med økonomi som klassesystem. Kastesystemet ble i sin tid innført av prestene, brahminene, for å opprettholde makten. Fremdeles lever riktignok kastesystemet videre, spesielt blant de fattige, og vasking av toaletter og arbeidet med kremering av de døde er fortsatt forbeholdt de kasteløse.

Magasin 13 Featmlll'e

Rosa føtter

Virile og fertile

Varanasi, «den evige by», ligger ved den hellige elven Ganges' bredder, og er et pilgrimsmål for mange hinduer. På de såkalte ghat' ene ved elvebredden foretar tusentalls hinduer sine morgenbad, pusser tenner, eller utfører sine yogaøvelser .

Ved ghat' ene ligger også bålplassene hvor hinduene kremerer sine døde. Hotellet vårt lå 150 meter fra en av disse, og lukten av brent kjøtt og røyken fra bålene hang over området fra morgen til kveld. Kremasjons-ghat'ene styres etter sigende av m afiapregede grupper, og den etterlattes familie blir presset for penger til veden, ilden og for tillatelse til kremasjonen. På grunn av de høye kostnadene blir mange fattige bare dumpet i Ganges når de dør. Det er også vanlig å senke lik av barn og spedalske rett i Ganges.

India er med sine 950 millioner innbyggere verdens mest befolkede land etter Kina. Reproduksjonen er sterk, og befolkningen øker hvert år med to prosent, til tross for kampanjer fra myndighetenes side. På SO-tallet gikk man til og med så langt at man tvangssteriliserte folk for å dempe befolkningsveksten.

Livsfarlig I trafikken har India, i teorien, venstrekjøring, men i praksis gjennomføres en vikepliktsordning hvor «størst går førsb>. Om nettene, på uopplyste veier, kjører lastebiler og busser midt i veien, og møtende trafikk må bare styre unna, enten på høyre eller venstre side. Rangordningen avhenger av størrelse og tyngde. Først kommer lastebiler, fulgt av busser, biler, autorickshaw og til slutt sykkelrickshaw. Gående har ingen rang overhodet. Hvert år dør det 56 000 mennesker i trafikken . Det er 30 prosent flere enn i USA, med 1/ 20-del av trafikken.

Det er også mange ulykker på jernbanen . På vår togtur til Varanasi kunne vi lese i avisen at det p å samme strekning hadde vært en togkollisjon uken før hvor 54 mennesker hadde mistet livet. Senere på reisen kjørte vi forbi et annet ulykkessted, hvor et tog var sporet av og vognene lå strødd rundt linjen.

Helt siden forrige årtusen har seksualitet også spilt en sentral rolle i religionen.

Fruktbarhet og reinkarnasjon er viktig trekk ved hinduismen, og det er slett ikke uvanlig å se templer med seksuelt betonte ornamenter. I Khajuraho finner en for eksempel tempelfigurer som ville vært vanskelig å tolerere for en middels vennligstilt norsk filmsensurkommisjon. Jai Vila~-palasset i Gwalior inneholder en marmorstatue av kvinnen Leda «having her way with a swan». Palasset som fortsatt bebos av Maharajaen inkluderer også en festsal med to lysekroner på tilsammen syv tonn. Krokene i taket ble testet ved å heise opp elefanter i dem .

Frokost Det finnes ikke lenger ville elefanter i India, men det er fullt mulig å se ville tigere i et av Indias 19 naturreservat. Tigrene så riktignok ikke spesielt truende der de lå fem meter foran oss i det duggfriske gresset. Den halvspiste hjorten som tjenestegjorde som frokost ville kanskje vært uenig. Snikskyting av tigere er et alvorlig problem, og høye priser på det illegale kinesiske markedet er fortsatt en trussel mot Indias 2-3000 tigere.

Hinglish Biff er helligbrøde India er selvfølgelig også krydderets og smakenes hjemland. Kukjøtt er i utgangspunktet h elligbrøde, men begynner å bli populært i vestlig orienterte middelklassemiljø. Som følge av den store gruppen muslimer er heller ikke svinekjøtt særlig populært. M~ten i India er derfor i hovedsak begrenset til kylling og lammekjøtt. Dette kan knappest sies å være en begrensning da rettene som oftest er akkompagnert aven kraftig kryddersymfoni som gjør maten meget smakfull. I tillegg er svært mange indere vegetarianere, og godt krydret vegetarmat er et godt alternativ. Indisk mat kan veldig ofte være for sterk, men ved å supplere med ris, nanbrød eller lassi (en indisk form for yoghurt) kan man roe ganen noe. I India, som i flere andre asiatiske land, bruker en venstre hånd som substitutt for toalettpapir. En spiser derfor utelukkende med høyre hånd.

India er verdens største filmprodusent, og fra Bollywood utenfor Bombay kommer det hvert år mer enn SOO filmer. Filmene vises utekstet, og er på hindi, men dette er ingen hindring da handlingen ofte er rimelig selvforklarende. Dessuten er filmene mer enn tre timer lange (med pause) med en handlingstetthet marginalt bedre enn en norsk kortfilm. En indisk film inneholder alltid minst en synge / dansescene, totalt uten tilknytning til handlingen forøvrig. Sekvensen klippes gjerne ut og gjør separat suksess som musikkvideo og filmreklame.

Spesielt morsomme replikker blir ofte understreket med friske synth-Iyder, og alle slående replikker er på engelsk. For eksempel kan en høre slike dialoger: -Habla habla habla, I love you!

-Habla habla habla, come here!

-Habla habla habla, GOD BLESS YOU!

14 Magasin Kronikk

Kvinner og ledelse av siviløkonom Dag Høie, Institutt for Organisasjonsanalyser AS Det er bare 25-30 år siden kvinnene startet sitt inntog i de høyeste lederposisjonene. Lenge var det hovedsaklig de ugifte, barnløse som hadde suksess, men i løpet av 90-årene har utviklingen, også for kvinner med familie- og omsorgsforpliktelser, skutt fart.

Nye og mer fleksible arbeidsmønstre, som for eksempel mer prosjektbasert arbeid, fjernarbeid og mer innleid arbeidskraft, har virket til kvinnenes fordel. Dessuten har de etterhvert mange kvinner med høyere utdannelse fått . tilstrekkelig lang arbeidserfaring til å kunne konkurrere med mennene om de høyeste posisjonene.

Kvinner gjør seg mer gjeldende som ledere i næringslivet, og kanskje i enda større grad innenfor offentlig virksomhet. Mange -og da sp esielt en del kviriner- synes at utviklingen går for langsomt. Men utviklingen går sin gang, og den går bare en vei: Flere kvinner i lederjobbene. I løpet av de neste 10-15 årene vil vi se en betydelig jevnere fordeling av kvinner og menn, også på de aller øverste ledernivåer. Noen 50/50 fordeling er antakelig ikke realistisk. I hvert fall ikke i det private næringsliv. Det er flere årsaker til dette, blant annet kvinners valg av utdanning og at mange kvinner ikke vil utsette seg for det presset mange lederstillinger medfører og de konsekvenser det får for balansen mellom jobb, venner, familie og fritidsaktiviteter.

Kronikkforfatteren er siviløkonom ' NHH 1970. De siste 26 år har han arbeidet i ulike stillinger i A/S Norske Shell. Han var personaldirektør i åtte år, og arbeidet også innen markedsføring. H an har nå startet eget rådgivingsfirma innen organisasjons-og personal området, m en er fortsatt knyttet til Shell som rådgiver.

FREMTIDENS LEDERE? (Foto: Kjartan A. Mikaelsen)

Kan vi så vente oss noen endringer i måten ledelse utøves på etterhvert som kvinnene i økende grad setter sitt preg p å lederkulturen? Derefleksjoner som følger er for det meste basert på erfaringer fra egen arbeidssituasjon, men også erfaringsmateriale fra andre bedrifter har påvirket synspunktene.

Det har vært gjort en del undersøkelser om ansattes verdipreferanser i jobben, og det er store forskjeller mellom ulike grupper ansatte. I A/S Norske Shell har det vært gjennomført 3-4 omfattende analys er av . kulturforskjeller og verdipreferanser blant de ansatte. Disse viser store verdiforskjeller mellom kvinner og menn når en sammenligner personer med høyere utdannelse, og på mellom-og toppledernivå.

Menns verdipreferanser: • • • •

Makt/Påvirkning Autonomi! Regelfravær Status / Ulikheter Solospill

Generelt kommer kvinner med høyere utdannelse ut som minst like risiko-og endringsorienterte som menn, og med en klar sosial orientering. Menn er betydelig mer individuelt orientert, og er opptatt av makt/ påvirkning, autonomi/ regelfravær, status / ulikheter, og har lite tilovers for fagforeninger. Kvinner derimot, har sine verdipreferanser knyttet til medbestemmelse, frihet, fellesskap, læring, fleksibilitet, informasjon, likestilling og fysisk arbeidsmiljø, men scorer også høyt på autonomi, regelfravær og risikovillighet. På sistnevnte område scorer de faktisk ve-

sentlig høyere enn mennene! Blant de preferanser etter at de var blitt ledere? med lavere utdanning er begge kjønn I så fall har kulturen vært så sterk at mer stabiltetsorienterte enn endringsde bare tilpasset seg. De mannlige leorienterte, men også kvinner med ladere har ikke rekruttert likesinnede, vere utdanning har en høyere sosial men kravene til lederrollen og de . praktiske utfordringer i disse bedrifprofil enn menn. ter tilsier at man oppfører seg på beForenklet kan vi slutte av undersøkelstemte måter. sene i Shell at kvinnene ser ut til å være mer ·orientert i retning av samspill, Foreløpige slutninger basert på verdim ens mennene foretrekker solospill. kartlegging i flere store organisasjoner, Kvinnene ser ut til å ha et langt større er at det er betydelige forskjeller melmangfold av verd ier som de bringer lom kvinner s og menns verdimed seg i en arbeidssituasjon, og det preferanser, og størst innenfor privat kan med rette spørres om ikke disse virksomhet. Det kan også slås fast at kvinnenes verdisett er best tilpasset det fortsatt er for få kvinnelige ledere. dagens og morgendagens krav til leVi trenger en "kritisk masse" for at de dere. typisk kvinnelige verdier, som beskrevet ovenfor, skal få gjennomslag i Tilsvarende verdiundersøkelser i noen praktisk lederskap rundt om på arstørre offentlige bedrifter viser enkelte beidsplassene. Det finnes stadig barvariasjoner. Det ser ut som om kvinrierer, i form av strukturer, kultur og "gamle menn", men hierarkiets betydnelige ledere i disse bedriftene har ning avtar, og nye arbeids-og organisasjonsformer pass er kvinners Kvinners verdipreferanser: karriereønsker bedre. Men arbeidsli• Frihet / Fellesskap vet står overfor utfordringer når det • Læring / Fleksibilitet gjelder å legge til rette for doble karri• Info / Likestilling erer, når kvinnene også skal ha sin rett• Samspill m essige plass i de mest utsatte og arbeidskrevende posisjoner. verdi preferanser som er svært like de deres mannlige lederkolleger har, og derfor nokså forskjellig fra verdier som er dokumentert i Shell og enkelte andre private virksomheter. Kan dette skyldes den forvaltningskultur som disse offentlige bedrifter har vært preget av, eller kan det ha noe å gjøre med selve utvelgelsesprosessen i disse bedrifter? Kan det tenkes at de "gamle menn", som fortsatt preger ledergruppen, i sin (motvillige?) utvelgelse av kvinnelige ledere velger ut de som verdimessig ligner dem selv? Eller kan det tenkes 1t de kvinnelige lederne først fikk sine nåværende verdi-

Jeg tror fremtiden når det gjelder kvinner og ledelse blir at kompetente og ambisiøse kvinner blir viktige aktiva.

Flere kvinnelige beslutningstakere blant kund er og leverandører vil styrke posisjonen til bedrifter som klarer å få kvinner frem i viktige stillinger. Et spørsmål som dagens unge, velutdannede menn bør tenke over er hva de kan lære av kvinnene, for å unngå at kvinner i fremtiden blir foretrukket som ledere! Et nærmere studium av kvinnelige verdier og kvinners kultur kan vise seg å være nyttig for de menn som vil hevde seg i konkurransen.

Magasin 15 Kwoniitk:

På helgetur med ømt

På helgeskitur til Geilo m.o.h. [hvor også sikkert noen ekte naturfolk hopper av for å prøve skia i snøstorm) og like før Geilo kjører toget forbi Ustaoset [muligens kjent for sitt hotell?)

* Togturen er en perfekt anledning for poesi, dagdrømming og nasjonalromantikk

Vintersport:

Hva: * Et kjent nasjonalt vintersportssted [alpinsted)

Hvor: * Geilo er et sted midt mellom Oslo og'Bergen, i Hol kommune

* Geilo skiheiser består hovedsaklig av to adskilte alpinanlegg, Geilo-Heisene og Vestlia Skisenter * 1ilsammen er det 34 nedfartsløyper og 2 snowboardområder * På toppen av begge alpinanleggene er det fine turløyper for langrenn * Høyest punkt i skiheisene er Havdalshovda på 1 178 m.o.h., hvor man har fin utsikt over Hallingskarvet n 933 m.o.h)

supergod eller helt nybegynner

* Løypene er merket på kart som er satt opp på strategiske steder i bakken. Grønn betyr meget lett løype, blå lett, rød middels og svart betyr ekspertløype .

Mat og drikke: * Det finnes kafeteria flere steder hvor man får kjøpt ' både mat og drikke, men personlig og økonomisk anbefaler jeg matpakke med brun ost og en flaske saft

«Men jeg har ikke ski» * Det er ikke noe problem da det finnes skiutleie, ... men det er dyrt! * Alpinski med støvler foren dag kr. 190,* Telemarkski med støvler for en dag kr. 190,* Snowboard med støvler for en dag kl: 250,-

Pris:

Hvordan: * Det går alpintog fra Bergen kl. 0730 som er fremme tre timer senere * Retur går kl. 1943 som er i Bergen kl. 2238 [Selv om . det er noen timer fra trekket stenger til toget gå~ så byr muligheten deg å utforske «Geilo by kveld») * Togturen er en fin vandring gjennom barsk norsk natur, bare avbrutt av togvertinnens vandring gjennom kupeen * Underveis opplever man å kjøre gjennom Voss, utsikt over nydelige Flåm, stoppe på historiske Finse 1 222

* Inkludert heiskort og togreise er prisen kr. 365,* Det er også muligheter for et to dagers hytteopphold med reise og heiskort for kr. 680,- [minimum 4 personer per hytte) * Ved fremvisning av billetten får man også rabatt på enkelte spisesteder på Geilo

For hvem: * Dette er plassen for absolutt alle, enten du er

Valuta forkontigenten Tekst og foto: Harald Holst Jansen

Siviløkonomforeningen avholdt sitt årlige vinkurs fredag den 6. denne måned. Undertegnede rakk å melde seg på før den gemene hop tok alle plassene!

Det viste seg at det var verdt å stå opp tidlig for å rekke Vrimle tirsdag klokken 12.00! For kun 50 kroner fikk man et interessant og lærerikt vinkurs. Det s~ulle vise seg å være mer en nok til å imponere damer på diverse julebord, skoleball og ØVL! Det var det gode gamle UV-opplegget med teori først og praksis etterpå! Som i så mye annet.

Teorien skjønte ikke undertegnede så mye av, men jeg skjønte etterhvert at Cabernet Sauvignon ikke var en fransk landslagsspiller, som tidligere antatt! Men derimot en druetype. Det var seks viner, henholdsvis to hvite og fire røde. Her skulle en sjekke fargen, dufte og snurre glasset'og frigjøre aromaen, samt ta en munnfull som skulle gurgles rundt i munnen. Slurping frigjør aroma! Det ble gjort til gangs.

Her følger noen av kommentarene. Første hvitvin: «Dette lukter tunfisk, nei våt bomull! », «Jeg mener det lukter bar~! » Den neste var en rød vin til 101,20 kroner. «Jo, den dufter, men mangler noe og henger definitivt på tenna!!!!!! » Så var det den dyreste vinen, en burgunder: «Litt tørr, men fruktmessig definerbar. Tyder på et varmt år i 1995!», «Jeg kan ikke se at den er rød, fordi jeg er fargeblind,» uttalte en femtekullist som ønsker å være anonym. «Ikke plagsom på noen måte til å være en 150 kroners flaske,» kommenterte en gutt fra vestkanten. «Jeg kjenner deg jo nesten ikke igjen! » sa en potensiell leder i næringslivet. Avstemningen resulterte i at Dr. Loosen fra Tyskland vant. En hvitvin av Rieslingdruer med en smak av pære, honning og fruktbarhet, kunne ekspertpanelet konstatere etter endt kurs.

«Dne goal in the top of the mountain ....» * Slik lød første strofe i den norske . DL-sangen fra 1994, og det er mye sant i denne strofen. Når man er på toppen aven nyp reparert [les gjerne urørt nysnø) har man i grunnen bare ett mål, å få skiene til å danse vals i takt med terrenget...

Tekst lig foto: Brjan Kvelvane

16 Magasin

På fotballett med gutta Tekst: Torkel S. Halmø Foto: Lise-H. Skrede

I blant slår det en klarere enn andre ganger, at en setter føttene inn på ukjente trakter. Med et lett flakkende blikk og en ikke akkurat overdrevet selvsikker mine entrer man lokalet med andektighet og påser at man lytter før man 's elv sier noe. For selv om det er herrenes aften og fotball på plakaten, er det begrenset hvor mye undertegnede vet om moderne dans.

"Hooooo", "Aaaahhh", hopp, rolig, rolig tilbake til der man startet.

Kvelden er ment å være todelt, eller rettere sagt en og to halv-delt. Den første biten er kalt «M - Maskuline Mysterier», mens den todelte har fått navnet «A Dance Tribute To The Art Of Footbalh>. Bak disse stykkene står en ung trønder som etterhvert har bygget seg opp et svært anerkjent navn både i Norge og utenfor landets grenser innen miljøet for moderne dans og alternativt teater - Jo Strømgren. For et par år tilbake ble 25-åringen utnevnt til Årets Kulturnavn i Bergen. Etter å ha hatt base hos Nye Carte Blanche har han i år jobbet som frilanser blant annet ved Bergen Internasjonale Teater; eller BIT Teatergarasjen som det står på alle de snedige plakatene rundt om i byen. De svart / hvite plakatene med halve kropper og fotballsko, som oppfordrer til en tur ned på Nøstet, i gaten til det noe mer kjente TV2-bygget.

"How come you always get all the nice girls ?"

Det er så vidt jeg ikke gjør alt feil fra starten, og går rett i den vanligste begynnerfeIla. En må passe seg for å tolke enhver bevegelse blir det hvisket meg i øret. Kjekt det, tenker jeg, og lener meg tilbake i stolen. På scenen foran meg står det to mannskropper med kraftige spotlights på seg, og de danner en kontrast som er typisk for Strømgrens koreografi, eller kunstneriske underskrift som en visst sier. For å blande litt blekk har han gått sammen med barndomskameraten Bergmund Skaslien,

bratsj-trønder og moromann fra høstens kammermusikk-FM. Med mye mimikk og på ekte trøndskengelsk fyller den skallete og den krøllete en time på scenen med dukketeater, sang, bratsjtoner, brøl, film og stillbilder. Med mannlige øyne ser de to kontrastfylte scenekameratene på vennskap, kommunikasjon og kjærlighet. Og jeg, som etterhvert har begynt å skjønne at selve dansingen hovedsaklig kommer i andre forestilling, finner det hele ganske fascinerende, annerledes, og uten tvil litt særere enn det jeg vanligvis fyller tiden med. På tross av enkelte dødpunkt som jeg regner med er for spesielt innvidde, lar selv uøvde øyne og ører som mine seg imponere over fascinerende lysbruk, utrolig kroppskontroll og de oppfinnsomme måtene å presentere det hele på.

"Dumdadumdarumdadumdarumdadum", ned, rull, rull, opp, frys, gliiiiiiiisssss.

Fotballhyllesten blir helt annerledes. Fartsfylt, rå og ironisk. Strober og motlys som skjærer i øynene.

Fire dansere beveger seg taktfast over scenen etter de technobaserte grunnrytmene. Det hviskes meg i øret at dette er virkelig moderne dans. Men samti-

dig utypisk og orginalt. Det som skjer på scenen bryter med alle mine enkle fordommer om gutter i trikot som aldri har rørt en fotball. De høykulturelle i spillerdraktene er tøffere enn enhver tribunetulling, og er kjennere av sporten. Uten å trekke selve ballen inn på scenen en eneste gang blir vi tatt med gjennom trening, oppvarming og kamp. Det er tøft, vakkert og til å le seg i hjel av. Så ironisk blir det iblant at jeg mistenker danserne for å drive gjøn med mine fordums dager på b anen i Dødens dal.

Men mine hårsåre barndomsminner viser bare at Sportsklubben Brann for en gangs skyld har visst å bruke pengene sine med fornuft når de sponset denne forestillingen. For Strømgren har laget den forståelig og underholdende, og det er i grunnen litt synd at den som så mye annet på BIT bare blir vist noen få dager her i Bergen. Men fotballettlag må vel også spille bortekamper, og nå skal det på turne rundt i landet. Så får tiden vise om det ligger mer i samarbeidet med Brann, og om det er Digerud, Gundersen, Lund og svenskeimporten Rulin som blir de store fotballnavnene denne. sommeren.

Ballettbeherskelsen holder i alle fall i lange baner.

Om man trenger hjelp er det Helgen 23.-25. januar møttes ungdommer fra Århus, Åbo, Gøteborg og Bergen til "Viinortsmøte" i Gøteborg, for å treffes og slå noen finske og svenskenorske vitser og for å diskutere innvandring og det kulturelle mangfoldet i Norden.

Helgen ble ikke annet enn utrolig bra! Det var Foreningen Nordens ungdomsforbund Klubb Norden som var arrangør, og det er en kjekk og ikke minst billig måte å treffe sine venner i de andre landene på. Gøteborg viste seg imidlertid ikke fra sin aller beste side da vi kom på fredagen med snø og slaps dettende ned fra himmelen. Noen ble sittende på andre flyplasser syv timer og glo i taket. Men når alle vel var på plass roet det seg og den for oss nordboere så kjære solen tittet fr~m og la seg smilende

over resten av våre aktiviteter. Aktivitetene spente seg fra en norsk eksilkomiker i Sverige, som har gjort svenske-norskevitser til sitt levebrød, til byvandring, workshops og foredrag. Spesielt diskuterte vi røttene til vår identitet, hva som er kulturbetinget og hva som er allmennmenneskelig.

Det er viktig å være seg bevisst på hvordan man oppfatter sin egen kultur når man prøver å fors tå sine nye landsmenn og deres kultur. For å få litt kreativitet i tankeprossessen tok vi i bruk både tegning og drama, og vi var på intervjurunde i Gøteborgs kafeer hvor vi fikk noen interessante diskusjoner m ed de innfødte.

Hvilke fordommer har nordboere mot innvan-

drere, og hvilke fordommer har innvandrerne mot de innfødte i sine respektive land? Nordmenn blir for eksempel sett på som nasjonalistiske, men vennlige. Vi dreper hvaler og tror ennå at vi er vikinger, er overdrevent blide og har stygge lusekofter. Svensker tror de eier Norden, har ingen matkultur og har mange lover og regler. Dansker har store mager, drikker mye øl og er selvgode livsnytere. Fordommer mot innvandrere var de samme i alle byene og vi disku terte hvordan de oppstår, med fokus på uvitenhet og medias skjeve dekning av innvandrersaker og innvandrenes liv.

Hva betyr navnene for oss? Hva tenker vi om en s'o m heter Kristina? Hun er vel en ekte nordbo? Men om hennes etternavn så var Buyondo? Da kan hun

Magasin 17

o

AI possibilities ponibelt for helgen var alle hotellets fasiliteter, skianlegg og fullt aktivitetsprogram for den som ville.

En meny med mange komponenter og enda flere kombinasjonsmuligheter.

Før frokost kunne en ha svømmebasseng, boblebad og badstue mutt, putt for seg selv. Og frokosten bød på godsaker for den som hadde appetitt. Bakken var best på formiddagen, ogpå ettermiddagen var det bra målområde-stemning i bakken. Bare lang burgerkø og dårlig køkultur kunne vippe en utsultet stakkar uten frokost i magen av pinnen.

Ved mørkets frembrudd var det sceneskifte, og kveldsløvene og løvinnene entret igjen arenaen.

After-ski varmet opp til studentergalla i h øyeste stil og endte i ranglefest, sånn som det skal. Det hører bare med.

De tradisjonsrike Økonomiske Vinterleker ble i år iscenesatt for 15. gang. Helgen bød på få overras. keIser, men trolig fikk de fleste likevel innfridd sine forventninger.

Noen startet dagen med en øl allerede klokken halv åtte. De hadde en beinhard etappe foran seg, men de fleste var seige og sto løpet ut. Hvilken kondisjon! Javisst. Dette er et utholdenhetsarrangement.

Ingen tvil om det. De ivrigste skifantastene løp på miniski i midtgangen på toget. I vendingene lesket de seg med lystdrikker. Det manglet ikke på entusiasme.

Den siste timen før Ål nådde togturen sitt uante klimaks. Dans og allsang i togsetene. "Fame!" Fra setene til armlenene til seteryggen. Hoppe opp og ned. Om å gjøre å stå høyest under taket og synge enda høyere: Hysterisk energi ble opparbeidet før møtet med BI-folket.

Ikke alle holdt takten og deltok i togdiskoteket. De energiske ville si at de stillesittende var trauste og de kjedet seg. Men det kunne være ganske fornøyelig å være tilskuer også. Slett ikke kjedelig.

På Ål var det beinkaldt. Hutre, hutre. Formen stivnet nesten en liten time inntil BI-bunshen suste inn og pustet på glørne. Yeah! Leirskole-livet kunne begynne! Et mylder av spretne og stilige sørfet gjennom gangene, mellom etasjene. Fra rom til rom. De fleste brukte tiden flittig til å skaffe seg oversikt over hva helgen kunne by på. .

Under åpningssermonien ble kvelden klar og hodene tåkete. Ingen hørte hva ordføreren på Ål hadde å si, men ingen kunne unngå å se fyrverkeriet som markerte åpningen av lekene. Selv den som var prinSipiellt motstander av å skyte penger i lufta, måtte medgi at dette var flott. Pang! - Ååååååå ....

Pang! - ÅÅÅååååå .... Votteklapp.

Profilen på arrangementet lå tykt i luften i alle retninger. De fleste har et bilde av ØVL som et gigantkalas, gjennomsponset av næringslivet som tror de . stø tter sunn idrettsungdom. En evig fest med småfine deltakere som kommer for å se og for å bli sett.

Dette er vel heller ikke så langt fra sannheten.

Men arrangementet, som mange tenker på som et organisert fyllekalas, har også uante muligheter. Dis-

I løpet av helgen deltok noen symbolsk i de passive lekene. Hvorfor de ikke like gjerne kunne lodde ut premiene, var for mange en gåte. Kanskje det var nettopp det de gjorde, spekulerte noen i.

Få deltok i aktiv klasse. Flest fra BI, færre fra NHH. Enda færre NHH' ere fikk premier med seg hjem.

Kanskje neste ØVL-komite skulle fremme forslag om adskilt premieutdeling neste år, eller inkludere svømming i lekene. Bergensfolket takler ihvertfall vann bedre enn snø.

Selv om mye min net om et avansert leirskoleopphold, var det ingen som byttet adresser ved avreise. For de fleste var utskeielsene over på søndag.

Mange tunge øyelokk seg ned i togsetene og lengtet hjem. Men ikke alle. Enkelte holdt det gående helt til Bergen. Til glede for noen og sorg for andre.

Bare ørepropper kunne redde en trøtt sjel.

Den lystigste av dem alle fikk riktignok BI-bussen med seg. Det går rykter om at han ett døgn senere var å se i København.

Tekst: Ida Solheim Foto: ørjan Kvelvane

bare å ringe over grensen vel ikke være en ekte nordbo likevel? Og hvordan forestiller vi oss egentlig verden, når den skal festes til papiret på ti minutter? Da blir det for noen solen som står opp i øst og går ned i vest og noen hus inni mellom med mennesker inni. For andre blir det et stort bilde av Kilroy travels og en tv-skjerm. Eller er ikke jorden sentrum for begivenhetene, men en del av et uendelig stort univers? Vi tenker heldigvis veldig ulikt, men Klubb Norden er ihvertfall en fin måte å bli kjent med nye venner i andre lan d, så om vi trenger hjelp noen gang er det bare å ringe over grensen .

,.

Av Jorun T. Gjelsvik

Foreningen Norden er en folkesammenslutning som ble grunnlagt i 1919, og som har til hovedoppgave å spre kunnskap om og forankre det nordiske sam arbeid e t h os en bred allmennhet.

Selvsagte fordeler, som hele tiden må forsvares for eksempel passfriheten i N orden og et fritt nordisk arbeidsmarked - er oppprinnelig kommet til etter initiativ fra Foreningen Norden . •

JiI'-._

6.-••

••

ORDEN

'--

Snart ferdig med studiene og klar for

U

~ye

ordringer?

Send søknad nå!

Forøvrig kan du møte oss på NHH fredag 20 februar, kl. 17.15.

Vi tar også imot søknader rettet til revisjon. 'S tudenter med opphold i utlan.det, samt jenter oppfordres spesielt å søke.

Besøk våre internettsider: www.ey.com og www.eyi.com Søknad sendes: Ernst & Young Management Consulting. vi Kjetil Fladmark Larsen. Postboks 6834 St.Olavs plass.

0130 OSLO.

å!J ERNST &YOUNG ~ANAGfMfNTCONSULnNG

.-r--

(conoco) Først til fremtiden

BED. PRES. 19. FEBRUAR

A management consulting career with

~4J7(EARNEY A. T. Kearney is looking for outstanding candidates who possess the,range of qualities that makes superior consultants. Please join us for a short presentation of qurselves on Thursday, February 26 in Auditorium C at 715 PM. After the presentation we invite you to a light meal and the opportunity to talk informally to some of our consultants A.T. Kearney is the fastest growing of the world's top management consulting firms, having doubled in size every three year period since the mid 1980s.

A.T. Kearney is truly global with more than 2700 consultants located in 65 offices and more than 30 countries. In the N ordic region we are today 100 consultants, a number we expect will double by 2001.

For more information, please join us at our presentation, or contact Petter Brænde or Nina Kulås at the Oslo office Grev Wedels plass 5, Postboks 467, Sentrum, 0105 Oslo Tlf: 22 474700 - Fax: 22 33 4747

Grafisk Senter trenger nye medarbeidere SYSTEMANSVARLIG Systemansvarlig skal sørge for at maskinparken er i orden og oppdatering av programvare. Personen er tillitsvalgt med alle fordeler det medfører.

DESIGNASSISTENT Designassistenten vil bistå designansvarlig som i hovedsak er ansvarlig for utseendet til K7 Bulletin. Assistenten vil bli designansvarlig etter ett semester og blir da tillitsvalgt.

MEDARBEIDERE Hvis du er interessert i å lære om og jobbe med layout utenom disse stillingene er du velkommen som medarbeider.

Opplæring vil bli gitt for alle stillinger. Er du interessert, ta kontakt med Grafisk Senter innerst i kontorlandskapet eller via epost: peter@gjefle.com

GRAFISKSENTER Grafisk Senter fungerer som NHHS' kompetansesenter for grafisk formgivning . Vår viktigste oppgave er K7 Bulletin og vi tar ellers oppdrag for andre underutvalg og eksterne kunder.

Norske Conoco AS er en av Norges s t ørste oljeprodusenter. Morselskapet Conoco Inc. , datterselskap av kjemigiganten DuPont, er ledende pJ verdensbasis . Norske Conocos oljeproduksjon pA norsk sokkel er ca. 100.000 fat i døgnet. Vi har .e ierinteresser i en rekke lisenser og opererer flere Vi er medeier i de s t ore transportsystemene for gass fra Norge til Europa , f.eks. Zeepipe , rørledningen som gAr fra Troll-fel.tet til Ze~brugge i Belgia. I luene fremover forventer vi fortsatt høy aktivitet . Norske Conoco er ogsA medeier I HaltenpIpe (rørle dningen fra Heidrun - feltet til Midt-Norge), og i metanolanlegget, luftgassfabrikken og LNG-anlegget pA Tjeldbergodden (Aure kommune i Møre og Romsdal) . Anleggene bruker gassen fra Heidrun-feltet som rJstoff. Norske Conoco eier bensinstasjonskjeden JET Vi holder til i Randaberg like nord for St avanger.

Norske Conoco AS tar i løpet av våren sikte på å ansette en nyutdannet siviløk onom i utviklingsstilling i økonomi- og finansiering.

UTVIKLINGSSTILLING ØKONOMISK ANALYSE Stillingen: Den nyansatte vil inngå i en gruppe som hovedsaklig består av siviløk o nomer som er ans v arlig for økonomisk og finansiell analyse j selskapet. Hovedoppgaven vil være innenfor investeringsanalyse og finans, men også noe skatt og regnskap . .Stillingen innebærer utstrakt jobbing i tverrfaglige team . Arbeidsspråket er engelsk.

Kandidatene: Det legges vekt på kandidatenes kvalifikasjoner og interesse innenfor finan sielle fagområder. I tillegg til sterke analytiske evner, .kreves det gode samarbeidsevner. ser v iceinn stilling og vilje til å ta initiativ. God muntlig og skriftlig framstilling sevne forutsettes.

Kjennskap til oljeindustrien er en fordel, men ingen nødvendighet.

Vi tilbyr: For den riktige kandidaten tilbyr vi utfordrende arbeidsoppgaver innenfor et vidt spekter av økonomisk analyse. Stillingen gir gode faglige og personlige utviklingsm~ligheter i et aktivt, tverrfaglig og internasjonalt miljø. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, med bl.a. gode bonus- og låneordninger, aksjesparing samt omfattende forsik ringer.

Vil du vite mer om Conoco , besøk vår hjemmeside på: http: //www.conoco .co n Vi mottar gjerne en kortfattet søknad med CV og karakterutskrift fra interesserte kandidater. Henvendelse forøvrig til personalavdelingen ved Tore Falck. tlf.: 51 4 l 6053 eller økonomiavde ling en ved Tone Hegland 51 41 6340.

(conoco) Først til fremtiden

• •

r....

AIESEC

Idrettsutvalget

Onsdag den 11. februar kl.

1815 arrangerer AIESEC infomøte om Operasjon Eksportoppdrag (OEO) i Auditorium D. OEO er et samarbeid mellom AIESEC og Norges Eksportråd der avgangsstudentene ved skolen skriver sin hovedoppgave for en eksportbedrift. Hele eller deler av oppgaven skrives i utlandet. Kostnader og lønn dekkes av Norges Eksportråd og bedriften i fellesskap. Som representant for eKsportrådet kommer Niels Chr. Nøklebye, markedsdirektør i Dyno industrier AS.

Som de fleste vet vil styrkerommet være stengt grunnet oppussing fra og med mandag 9. februar.

UKEN Mandag 16. februar slippes den sagnomsuste UKE-genseren med brask og bram. Dette er plagget alle må skaffe seg, enten du er fUKENsjonær eller ikke. Med denne genseren . vil du garantert få den riktige UKEfølelsen . Møt derfor opp i Vrimlehallen mandag 16/2, og kjøp deg en UKE-genser.

For alle som blir berørt av dette + alle andre som ønsker d e t h ar Studio Active i Åsane (buss 80) følgende tilbud som gjelder for både styrkerom og aerobic fra og med mandag 9. februar til og med søndag 22. mars (6 uker): Treningsavgift i perioden; kroner 475,Innmeldingsavgift; kroner 0,Åpent alle dager: Man-tors 07-22 Fre 07-20 Lør 10-18 Søn 12-20

selskapsdans (blant annet mambo og swing) i Klubben kl. 1800-2000 Onsdag: Jazzdans / moderne dans / funky dans med Karoline i Campus kl.

1630-1730 Torsdag: Aerobic på Hatleberg lesesal kl. 1830-1930 MULTICUP IU arrangerer Multicup i fotball, innebandy og basket lørdag 21. februar i Stemmernyren Idrettshall fra kl 1800.

Vi skal lage en festlig ramme rundt arrangementet og det blir vandrepokal, medaljer og andre flotte premier. Vi oppfordrer alle til å stille lag!

TRENINGSOVERSIKT Mandag: Aerobic på Hatleberg lesesal kl. 1930-2100

Tirsdag: Kom og dans med Grunde -

Studentutveksling 1998/99 Inneværende studieår er totalt 160 NHH-studenter, eller 40 prosent av årskullet, på utenlandsopphold. Målsettingen er nå at dette skal opp til 50 prosent.

Brosjyren om studentutvekslingsprogrammer ved NHH samt søknadsskjema fåes på Internasjonalt Kontor eller i Studentekspedisjonen. For å kunne reise på utveksling må du være ferdig med første og andre avdeling når du drar.

Følgende datoer bør man merke seg: Torsdag 19. februar: Orienteringsmøte om utveksling, kl. 1415 i Aud. A .

KONKURRANSE

Prisen gjelder u ansett når i perioden man starter og avtalen går ut når perioden er over. Se etter timeplan som henger på lUs tavle. Husk studiebevis, og spør etter" bedriftsrådgiveren" .

Internasjonalt Kontor

Idrettsutvalget skal ha ny logo, og oppfordrer alle kreative og tegneglade mennesker til å bli med på vår lille konkurranse. Vi skal ha en tiger som vårt hoved symbol. På selve IU logoen står denne tigeren med armene i været og med en seierskrans rundt halsen. I tillegg ønsker vi diverse" underlogoer" , hvor denne tigeren gjør alle de aktivitetene som IU tilbyr; spiller basket, fotball, tennis ...

Er du flink til å tegne, og kan tenke deg å sette ditt preg på IU for alltid?!?!

Flotte premier vanker ...

Onsdag 25. februar: Infokveld med tidligere utvekslingsstudenter, kl. 1900 i studentkantinen i Servicebygget 1. mars: SØKNADSFRIST

Teknisk avdeling Glemte du å tømine ditt bokskap i Servicebygget før jul? Du har nå sjansen til å hente glemte bøker innen 15. februar etter dette vil bøkene bli kastet.

Ta ko~takt med vaktmester på telefon 886 (dagtid) eller 888 (kveldstid).

kulttrglile ...

"""

Onsdag 11.02

Mandag 16.02

Fredag 20.02

KKU: Filmkveld UKEN: Internsalg starter

Navigatørene: Fellesmøte BFK: Paradise Lost

BFK: La familia

Torsdag 12.02

1irsdag 17.02

Studentersamfunnet: Straff Hulen: «P»

NSF: Kurs i forhandlingsteknikk Studentersamfunnet: Moderne magi

IU: Utradisjonell multicup Kvarteret: Anti-sex Hulen: Tiny Too

Fredag 13.02

Onsdag 18.02

Mandag 23.02

UKEN: .soveposekø ved UKEbussen BFK: Amateur Hulen: Sylvia Wane releaseparty

KKU: Filmkveld Studentersamfunnet: Det geniale

Navigatørene: ABC-kurs BFK: Topless Women Talk About Their Lives

Lørdag 14.02 Kvarteret: Sugarpops Hulen: Studentkro IU: Skitur på vidden UKEN: Åpning av UKEbussen 1.-

Lørdag 21.02

Torsdag 19.02 Realist foreningen: Einmal Kommt die Liebe Studentersamfunnet: Det norske forsvar - en anakronisme Hulen: The Wannadies

1irsdag 24.02 Studentersamfunnet: Den fattige manns atombombe

• •

Kan vi ikke lenger mobbe BI-studentene?

suge på m eg og slikke på deg og d ikke med meg og klatre på deg

Jeg har lenge hatt den store glede å kunne mobbe flere av mine gode venner som går på BI, på grunn av alle de rare eksamensformene de har.

Hjemmeeksamener, gjerne i grupper, er jo en utbredt eksamensform i Sandvika. Dette har skapt en rekke morsomme situasjoner som "lei-en-sosialøkonom-for-en-helg-eksamen" eller "dette faget skjønner jeg ingen ting av, men det gjør heldigvis flere av vennene mine + storebror, så det blir nok laud igjen ja!" .

Etter h øs tens d ebatt og medieoppslag, har eksamensformen i to av de fagene jeg skal ha dette semesteret (M arkedsun dersøke lse r (MU) og Vare- og Tjenesteproduksjon) blitt helt eller delvis hjemmeeksamen . Etter å ha blitt informert om dette på forelesningene satt jeg igjen med inntrykk av at Fagutvalget (FU) var en stor pådriver bak dette. Da vil jeg gjerne si til FU at de ikke har alle studentens støtte i denne saken .

Læringseffekten av hjemme / gruppearbeid ser jeg positivt p å. Alternative lærem åter til Aud. Max forelesninger ønskes hjertelig velkommen. Det jeg derimot ser meget negativt på er det at min hjemmeeksamen skal vurderes med karakter fra Otil 9. Dermed

er det ikke lenger bare mine faglige kunnskaper som avgjør min karakter, m en også hvem jeg jobber sammen med og hvor mye arbeid vi legger ned i denne oppgaven. Mine venners kunnskaper og arbeidsinnsats synes jeg bør være irrelevant for mine karakterer.

Jeg mener ordningen i Metodekurs i Databehandling er en mye bedre løsning. Der hadde vi obligatoriske innleveringsoppgaver som ga stor læringseffekt (for d e som virkelig gjorde dem), men disse oppgavene ble bare vurdert med bestått / ikke bestått.

De som ikke bestod, fikk en ny sjanse, slik at alle klarte def til sl u tt.

Dersom vi skal ha hjemmeeksamen i MU og Vare- og Tjenesteproduksjon, syns jeg det hadde vært en mye bedre ordning med bestått / ikke bestått enn . karakter fra O til 9.

Hva blir det neste påfunnet på NHH for å "være med i tiden" (gjøre som BI) ?

Multiple-choice-eksamen ??????

Jeg håper ikke det!

Jørgen Stenshagen, Il kull .

Mediekurs i NHHS beider med ",,-( c,§

'

Ill(REDITI<ASSEN Distriktsbank Hordaland

Tirsdag 3. februa r ble det avholdt m ediekurs i regi av NHHS. Stein Drogseth, Informasjon ssjef i TINE Meierier, holdt e~ meget interessant foredrag om hvordan NHHS aktivt kan profilere seg bedre i media. Hvordan en skal lage en sak, potensielle medier og hvordan en skal ta kontakt med media var blant emnene som ble tatt opp. Kurset var spesielt tiltenkt ledere og medieansvarlige i de ulike underutvalg og interessegrupper, men

SLIK KAN DET GÅ: Mange av dere husker sikkert den stygge ulykken som en av deltakerene ble utsatt for på geografiekskursjonen til Sogn høsten 1970. Han ble påkjørt aven bil, og etter et sykehusopphold på 7 m åneder + en fantastisk vilje er han i d ag så godt som restaurert.

På sykehus blir man som kjent tatt godt h ånd om - og for denne karen var det ingen unntagelse i så måte. Snarere tvert imot får en si: I dag er h an gift med en av sykepleierelevene - en ung sveitserinne.

Vi slutter oss til rekken av gratulanter! nummer 2/73

samtlige tillitsvalgte var hjertelig velkommen til å delta . Invitasjon ble sendt ut en uke i forkant, og lederne fikk i tillegg en reminder per e-mail dagen før arrangementet. Når det da kun møter opp 18 deltakere fra studentene må dette betraktes som pinlig! Hva ska.l til for at studentene i NHHS skal få ut finger'n?

Etter selve kurset ble en del ledere og medieansvarlige samlet på et grupperom, der det ble livlig debatt om konkrete tiltak som kan iverksettes for å få en mer aktiv profilering av NHHS i media. Dette møtet var meget fruktbart, og det er i alle fall tilfredsstillende å se at de som møter opp får noe igjen for det!

Anders Thoresen Sykkelstyret

-

'~~]'Ette,' flereforespørsler kommer oppskriften på forrige nummers «Sunnmøringen». Vi siterer re-

stauratør Karl Johan fylling fra Ålesund , som etter stor mediaomtale etter RIMI reklamen, valgte å gå ut

-Årle bre1laDde J

edee glatis ?

lret. tan:

••

med sin anbefaling på 4CÅrre steike dee» i Sunnmørsposten 29 .

januar: - Retten slik som e laga han, består av prinsefisk; stekt av hyse eller torskefileter. Det må iallefall være kvitfisk, kvit

sous, gornityr av friske grennsakeI', gjerne litt råkost og Qspargestopper. En sunnmørsk

vri. Egentlig hører også potet duchesse med, sier kokken.