K7 Bulletin nr 02 - 1999

- Lønn etter kjønn Ifølge arbeidsmarkedsundersøkelsen for 1998 har lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige siviløkonomer økt med over 100% siden 1997.

- Dette bør tolkes som klare signaler til skolen om at lønnsutviklingen er et reelt problem, sier Ellen Hauge i NSU.

Storkontrakt til Proteus En kontrakt med Telenor Nett sQm pylig I1~dlagte Scandinavian Business T(j)4rn~er\t (SBI) arbeidet med i et og et halvt år hai nahavnet i1fanget på Proteus Consulting AS. Kontrakten har en forvertettnnijStaliI\9Rtå to til fire hundre tui"en kroner. .

J 2 fEB

1999

Studiereform

Studiekvalitetskommisjonen har fremmet sitt forslag til forbedret kvalitet på siviløkonomstudiet. Store forelesninger erstattes av grupper og flere fagansatte involveres i undervisningen. Foreleserne må studere

pedagogikk og undervisningen blir teknologistøttet.

Kravene til studentene står i forhold.

Side 2 (leder) og S.

2

k7 Bulletin

leder

kommentar

En mening;

Vi tas på alvor

./

Stud iekval itetsrapporten er etter omslaget å dømme enda en trykksaK som kommer fra skolens administrasjon. Og vi studenter har kort hukommelse. Ikke så mange tenker på Julie Brodtkorb og det bråket hun forårsaket da hun høsten 1997 gikk til Bergens Tidende og kritiserte undervisningen ved de obligatoriske fagene på sivi løkonomstudiet. Det var sterkt gjort, ikke minst med tanke på at resu Itatene vi Ile komme etter at hun selv var ferdig på studiet.

Det er ikke mindre modig og respektfullt det forslaget som nå har kommet fra Studiekvalitetskomiteen. Det er gru n n ti I å se nærmere på det første avsn ittet i kon kl usjonen: "Instituttene må utvikle mer varierte og aktivitetsfremmende undervisningsopplegg som supplement til og delvis erstatning for det ordinære forelesningsformatet i samt/'ige obl igatoriske kurs i siviløkonomstudiet. De nødvendige ekstraressurser må instituttene omallokere fra annen virksomhet". Det som står her innebærer en ressurskrevende omlegging av u'n dervisningen: Si:;te setning be~yr at undervisningen skal prroriteres sterkere i forhold ti I forskn ingen. Vi tas på alvor!

Rapporten skal nå drøftes.

Det er der nødvend ig å vu rdere hvert enkelt fag, OE i felleskap komme frem ti I fornuftige løsninger. Kanskje kan VI koble inn spørsmålene om praksis i studiet, flytting av utveksling til tidligere år I studiet, utvidelse av 3. avde ling, m.m. Det forutsetter at vi er aktive i debatten.

Likevel må vi ikke glemme at det er vårt ansvar at vi får et utbytterikt studium. Og slik bør det være, men vi må være vårt ansvar bevisst.

om å tilpasse seg slik at tilbud ikke blir lik etterspørsel.

Og hvorfor vi ikke bør ha strenge adgangsbegrensninger på fordypningsområdene i 3. avdeling.

Vi er noen haierl med all respekt for haiene. Ikke er vi nødvendigvis umoralske eller ond-e. Men rasjonelle. Vi begynner på Handelshøyskolen fordi vi vil inn i nærin~slivet.

De 90 % av oss som gar inn i privat sektor etter stud iet taler for seg selv. Det samme gjør den ene personen som engang meldte seg opp i Sandmos kurs i offentlig økonomi. Sandmo skal være en av skolens beste forelesere. Mange finner samfu nnsøkonom i Interessant, men når vi først skal forberede oss på jobbsituasjonen det siste året, må vi velge andre fag. Det er derfor flere hundre søker seg til finans som fordypningsområde på 3. avdel i ng o Det er sl i k våre preferanser er.

De vitenskapel ig ansatte har andre preferanser. Kan hende er ikke dette så merkverdig, tatt i betraktning at skolen etter et halvt sekel med komfortabel beskyttelse fri for konkurrenter, kunne bygge opp en forholdsmessig andel av samfunnsøkonomer som mangler sidestykke på handelshøyskoler verden over. Der det er mange kommer flere til. Slik kunne skolen fortsatt inntil vi alle møter mannen med ljåen, hadde det ikke vært for at valgmulighetene til håpefulfe økonomispirer plutselig innbefattet steder som I igger lenger vekk enn dit man ser når man sitter på et kontor i høyblokken. Og ser innover.

Den Økonomiske er en meget god skole, og jeg tror nok at mange av oss finner samfunnsøkonom i i nteressant. Og lite gleaer mer enn at det er et rikt, og det er jeg overbevist om, bunnsolid og engasjerende ut-

valg av fag man fritt kan velge fra. Konkurransefortrinnet er åpenbart. Det som er synd fo r - alle de levende engasjerte og fl i n ke men neskene som har dette som sitt arbeidsfelt er at stud.NHH ikke velger slik de gjerne hadde sett. Kaldt og taktisk velger de bedriftsøKonomisk analyse.

Spørsmålet om å adgangsbegrense mu I igheten ti I fordypningsområder på 3. avdeling er et symptom på en tilpasning ut i fra en monopolsituasjon. Da vet vi alle at det ikke slår særlig heldig ut når det er en konkurransesituasjon. I klartekst: Opprett sti II i nger det det er press. Alloker ressu rser dit studentene søker. Lag et skikkei i g u ndervisn ingsregnskap som syn I iggjør hvor det er ledipe ressurser. Ikke slik å forsta at alt skal settes inn på at så mange som mulig skal dresseres til å ha stål kontroll på privat økonomi - en fornuftig strategi må forel igge. Skolen må ikKe bl i et spei Ibr/de på studenters ofte kortsiktige valg.

Men allikevel. ..

Det er med bismak i munnen jeg skriver dette. Kanskje kunne jeg ha ventet noen uker.

Det kommer av den helt ferske Stud iekval itesrapporten. In nsatsen og interessen fra høyskolens vitenskapel ig ansatt~ gleder o~ er betydningsfull. A bl i tatt pa alvor er noe som vi rkei ig bygger. Men forsøk på å sette strengt opptaksstopp ti I fordypn ingsomrader 3. avdeliflg, er ikke en langsiktig løsning.

Kjeti I Alexander Torpp, ansvarlig redaktør K7 Bulletin

Ansvarlig redaktør: Kjetil Alexander 1brpp MagasinredaktØr: 1brgeir Sæveraas Redaktør : Ole Christian Vale Art Direetor : Jørgen Kjøge Næss Redaksjonssekretær: Håkon Opsund Journalister: Camilla Ryste / Tina Stiegler / Elin Bruntveit / Maren Hvidsten Lien / Even Duren / Håkon Opsund / Steffen Gausemel Backe / Andreas H. Lien Fotografer : Lene Eltvik / Christian Jensen Tegner: Aslak Berge Freelance: Knut Solberg / Margrete Hansen / 1brkel Halmø / Håvard Bungum / Bjørn-Erik Orskaug / Erik Holmen / Kj etil Garstad / Martine Bjørnstad / Christoffer Hagberg Layout og design : Anders S. Nilsen / 1bnje F.Opedal / Anne Britt Rui / Ingeborg T. Sætre Hansen / Monica Mjøs Værholm / Erik Engen / Jørgen Kjøge Næss. Øko-ansvarlig: Mads Høgholen Annonseansvarlig: Espen Fagereng Annonsepriser: 1/4 side kr 2500/ 1/2 side kr. 3500/ l/l side kr. 6000 Opplag: 3500 Fotosats og trykk : BA-trykk als K7 Bullelin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er torsdag før utgivelse kl. 18. Stoff leveres på diskett (Mac eller PC. RT.F-fil). K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midJer av Velferdstinget.

tirsdag 9. februar

nyheter

3

Inntaksstopp på finans - Kapasiteten er sprengt, og noe må gjøres, sier Thore Johnsen, leder for fordypningsutvalget for finans. Vi kan ikke akseptere en fortsatt lav kvalitet på undervisningen.

AV KJETIL ALEXANDER TORPP

- Det er ikke samsvar mellom tilbud og etterspørsel ved fordypningsområdene på 3. avdeling, sier professor Thore Johnsen. På obligatoriske kurs i finans møter det opp over 100 studenter, og antall kurs man kan velge er få. De som velger samfunnsøkonomi, kan derimot velge blant et utall fag, og undervisningen skjer i små grupper.

Det har tidligere blitt uttalt på høyskolen at en rimelig grense for kurs er 3D, og at det under ingen omstendigheter bør være over 60.

Begrense adgang - Vi har tre alternativer til å \ bedre situasjonen, sier Johnsen. Omallokere ressurser til finans, styre etterspørslen fra finans til andre områder uten tvang, eller adgangsbegrense fordypningsområdet.

Adgangen blir i så fall begrenset på hele fordypningsområdet, og ikke bare på de enkelte kurs. Dette er fordi belastningen er størst ved de obligatoriske kursene og ved veiledningen. Programut~alget for siviløkonomstudiet (PUS) skal nå vurdere forslaget om å begrense adgangen.

Studentene er medansvarlige - Studentene velger bedriftsøkonomisk analyse, mens nye stillinger blir opprettet på andre fagområder på høyskolen,

MANGLER RESSURSER- - Vi har ikke ressurser nok til å opprettholde et tilfredsstillende undervisningstilbud, sier professor Thore johnsen. (Foto: Arkiv)

for eksempel institutt for samfunnsøkonomi, sier Johnsen. Eksempelvis har de tre personer som arbeider med uland-problematikk, mens vi har ingen på corporate finance. Studentene selv har litt av ansvaret for skjevheten mellom tilbud og etterspørsel.

Deres representanter i Kollegiet synes å prioritere forskning mer enn undervisning når stillinger vurderes. Det samsvarer ikke med hva studentene sier at de ønsker å prioritere.

områdene. Herunder må det være et undervisningsregnskap som avdekker skjevheter, altså hvor det er press og hvor det er ledige ressurser, og som legger press på den vitenskapelige stab til å komme med tilbud innenfor de pressende fagområder.

Poenget er å få ansatte ved høyskolen til å tilby kurs på områder som har sterk etterspørsel fra studentene. Det er altså nødvendig med mer bevegelse i fagkretsene både når det gjelder undervisning og forskning.

ikke mulighet til å holde flere kurs, og resultatet er at vi leverer et produkt med for dårlig kvalitet. Det er en meningsløs situasjon med alt for lite tilbud, og absolutt ingen langsiktig løsning; det er jo hovedproduktet vårt.

- Et alternativer at studentene tenker litt nøyere igjennom hvilke fag de egentlig ønsker, og ikke bare krysser av for det samme som kame-

raten. Kanskje litt færre hadde valgt finans da.

Karakterbestemt opptak - Vi blir i så fall nødt til lage et system for adgang til kursene, sier Per Ivar Gjærum, leder for PUS. Vi har ikke noen særlig erfaring med fordeling av knappe ressurser.

U ansett vil karakterer være et alternativ å kunne skille på.

Undervisningsregnskap - Men vel så viktig som tildeling av stillinger er å få et system som belønner innsats innenfor de pressede fag-

Dårlig kvalitet - Sakens kjerne ligger altså i at det er en skjev tilstrømning av ressurser. Vi har derfor

Fremholder forfordeling De som ble forbigått ved tildelingen av kurs på 3. avdeling (Bulle nr. 1, 1999), vil ikke få noen skadebot.

- Toget er gått i vår, sier Per Ivar Gj ærum, fungeren de ledet i Programutvalget for siviløkonomstudiet (PUS), som har vurdert feilen som ble begått på studentekspedisjonen.

AV KJETIL ALEXANDER TORPP

Studentene med Strategi, organisasjon og ledelse som fordypningsområde, opplevde å ikke få kurs de hadde fortrinnsrett til, mens andre uten denne retten fikk det.

- Vi beklager det inntrufne og har vurdert muligheten for

å rette opp uheldigheten, men har funnet det umulig. De ansvarlige i kurset har satt en maksimumsgrense av faglige grunner, og de fastholder at det ikke er forsvarlig å holde forelesningene for flere enn de 30 som er bestemt.

Bedre lykke neste gang - Vi kunne fått de som kom inn på urettmessig grunnlag til å trekke seg. Men vi mener at de har innrettet seg, slik at det ikke er mulig eller rettferdig å kaste dem ut.

Toget har derfor gått for inneværende semester. Til høsten må studentadministrasjonen også ta hensyn til de som har vært på utveksling, og de som begynner på 3. avdeling. Det vil derfor ikke være aktuelt å gi de uhel-

dige noen ekstra fortrinnsrett da. Men i praksis er det større ' mulighet til å få kurset dersom man søker for andre gang.

Forandring - Studieadministrasjonen fant det lite formålstjenestelig å registrere fordypningsområde innledningevis, for erfaringsmessig blir det mye forandringer underveis. Problemet oppsto på grunn av at det var vanskelig å vurdere hvilket fordypningsområde studentene hadde valgt. De tenkte derfor at det kunne være greit å vente med registreringen inntil man fant utav hvilke kurs man skulle ha. Det vil nå bli forandret på slik at man registrerer fordypning før semesterstart.

Endelig tittel til HAS Etter å ha utredet i 27 år har Høyere Avdelings studium endelig fått titler.

mer, men studenter uten grad fra før har i mange år ønsket å få en grad.

AV HÅKON OPSUND

Tittelen cand. oecon. blir gitt til de som tar samfunnsøkonomi som spesialområde, og cand.mere. blir gitt i de andre spesialområdene.

- Begge disse gradene eksisterer på and,re studiesteder, men innholdet i disse studiene er ikke helt det samme, sier Petersen. Likevel føler vi at det viktigste er at vi endelig har fått en tittel.

Cand.merc. og cand.oecon.

Høyere avdelings studium har nå fått to nye titler, cand.oecon. og cand. mere.

Opprinnelig har studiet hatt graden siv.øk HAE, men dette tok slutt når studiet ble åpnet for andre enn siviløkonomer.

- Vi har levd med manglende tittel i mange år, sier studiedirektør Kurt Petersen.

Dette har ikke vært noe særlig problem for siviløkono-

4

nyhet er

k7 Bulletin

DramatisK økning i lønnsforskjelle"n e Lønnsforskjellene mellom nyutdannede kvinnlige og mannlige sivilØkonomer har Økt med over 100% siden 1997, i følge arbeidsmarkedsundersøkelsen for 1998.

AV AND REAS HAR STAD LIEN

Mennene ~ener nå i gjennomsnitt 18.923,- mer enn kvinnene, mot 9.255,- i 1997.

Kvinnepolitisk talskvinne i NSU Ellen Haugen kommenterer utviklingen slik: - Dette bør tolkes som klare signaler til skolen om at lønnsutviklingen er et reelt problem, og at det bør utarbeides en handlingsplan på området. Dog påpeker hun at dette helt eller delvis også kan skyldes forhold, som ikke direkte kan relateres til kjønn.

Sammenligner man med tidligere undersøkelser, .går kvinner blant annet i større grad en menn inn i det offentlige, samt at menn generelt er mer karrierefokusert.

Gjennomsnittslønnen økte fra 1997 med 7,5%, og er nå på hele 271.919,-

NU svært sentrale N æringsli vsu tv algets bedriftspresentasjoner er en vanlig måte å komme i kontakt med fremtidig arbeidsgiver på. Rapporten viser at 58% av kandidatene i undersøkelsen fikk jobb via bedriftspresentasjoner på høyskolen. Line Jensen, bedriftspresentasjonsansvarlig i NU kommenter tallene slik: - Tidligere har det ikke foreligget eksakte data på dette, men NU har internt kalkulert med tall rundt 50%. Når det viser seg at tallet er enda høyere, ser vi på dette som svært gledelig.

Privat sektor Av momenter som studentene vurderte til å være mest utslagsgivende for jobbtilbud, var inntrykk ved intervju samt interesse for jobben. Studentenes oppfatning var dessuten at studenttillitsverv og valgfagene i studiet var av minst betydning i denne sammenheng.

Bransjetrendene man tidligere har sett, styrker seg. Flest går til stillinger innen revi-

FORSKJELLIGE FORKLARINGER- - Dette er trist, sier Ida Røa Wangen. Høyskolen bør med bakgrunn i disse tallene nedsette en komite for å utrede årsaker til den relativt store lønnsJorskjelløkningen. jan-Erlend Lillås ser derimot på dette som et mulig bevis på at kvinner prioriterer og familie og andre faktorer enn lønn og karriere ved yrkesvalg. (Foto: Christianjensen)

sjon, mens konsulentbransjen holder stand som en god nummer to. Hele 87% av kandidatene i undersøkelsen arbeider i privat sektor, og 11 % i offentlig sektor.

2.1 % arbeidsledighet Det ble totalt sendt ut 206 spørreskjema, hvorav 69% ble besvart. Det fremgår at antall arbeidsledige har sunket fra 2,8% til 2,1 % Videre viser det seg at 80% av studentene be-

gynte å søke jobb tre måneder før de avsluttede eksamener.

Siviløkonomer er altså fremdeles svært populære.

Fransk ærespris til foreleser Renee Klepsland, ved institutt for språk, har mottatt en fransk orden.

Klepsland hedres for sitt arbeid for fremming av det franske språk og fransk kultur i Norge.

AV CAM ILLA RYSTE

Prisen ble utdelt av den franske ambassadøren mandag 8. januar-i Stupet.

Utmerkelsen "Chevalier dans l'Ordre des Palmes Acaderniques", gitt av den franske regjeringen, tildeles hvert år personer som har gjort seg bemerket i sitt arbeid. I utnevnelsen heter det at Klepsland mottar prisen for sitt arbeid med

utspredning av fransk språk og kultur gjennom undervisning og kulturelt arbeid.

Ikke første gang Det er ikke første gang den franske foreleseren mottar en pris. Hun fikk i 1988 tildelt NHHs pris for beste foreleser. Dette er eneste gang en slik pris er utdelt fra skolens ledelse.

- Jeg føler meg veldig beæret. Prisen jeg nå mottar viser, i likhet med prisen jeg fikk i 1988, at jeg har lykkes i mitt arbeid. Mitt mål er å hjelpe studentene til størst mulig fremgang.

ved Handelshøyskolen har hun produsert et tjuetalls lærerbøker og kompendier.

- Ved å hjelpe studentene til å strukturere lesingen lærer de mer. Effektivitet i lesingen er viktig, da lærer man best.

Studenter som føler at de lærer mye blir motivert, og da blir min jobb morsom.

Også utenfor skolen har Klepsland jobbet for å fremme Frankrike i Norge. Som tidligere musikk- student har hun arrangert flere konserter rundt om i Norge. Hun har også undervist ved flere ulike undervisningssteder, både før og etter hun ble ansatt ved NHH.

Produktiv I løpet av de ti årene Klepsland har undervist

RENEE KlEPSLAND: Føler seg beæret. (Foto: Camilla Ryste)

tirsdag 9. februar

nyheter

5

Reformering av siviløkonomstudiet Store forelesninger erstattes av grupper og flere fagansatte involveres i undervisningen. Foreleserne må studere pedagogikk og undervisningen blir teknologistøttet. Endringene rokker ved fundamentet i siviløkonomstudiet.

Web-makkverk til en halv million BIs nye web-sider er på nettet - til alles forferdelse.

Funksjonaliteten er dårlig og innholdet er minimalt.

500.000 kroner har utviklingsarbeidet kostet. ITavdelingen innrømmer at de har levert et uferdig produkt.

Inside, Sandvika

AV ANDREA S HARSTAD LIEN OG KJETIL ALEXANDER TORPP

Studiekvalitetskommisjonen har nå ferdigstilt sitt forslag til forbedret studiekvalitet for siviløkonomstudiets obligatoriske fag. En helt ny hverdag for studentene blir etter alt å dømme en realitet. Instituttene må utvikle mer varierte og aktivitetsfremmende under,visningsopplegg som supplement til, og delvis som er. statning for det ordinære forelesningsformatet. Dette gjelder samtlige obligatoriske kurs i siviløkonomkurset.

Ressursene til dette må instituttene ta fra annen aktivitet.

Studentene må ta ansvar De nye undervisningsoppleggene som utvikles av instituttene forutsette en kontinuerlig læreprosess . Som en følge av dette legges det blant annet opp til økt skrivetrening, teamarbeid, kommunikasjon og presentasjon, selvstendig bruk av IT og bibliotek.

- Kommisjonen har vektlagt at studentenes holdninger må endres, sier Rolf Jens Bjørnstad, leder for kommi-

800 studenter for mye Universitetet tok i fjor høst opp 800 studenter mer på SV og HF enn det departementet bevilget penger til.

Regningen for disse studentene må Universitetet selv betale. 800 studenter tilsvarer et tilskudd på om lag 35 millioner kroner.

Universitas, Oslo

Vil ha Øl i kantinene

PÅ VEI UT: I henhold til den nye studiekvalitetsrapporten skal undervisningen i større grad flyttes ut av auditoriene. (Foto: Christian jensen)

sjonen. Arbeidsinnsatsen over semesteret er i dag for mange studenter skjevt fordelt.

I rapporten vektlegges det at studentene må ta en betydelig del av ansvaret for egen læring.

L ære f r e .m men d e

eksamensformer Eksamensordningene skal vurderes i alle fag, samtidig som det utarbeides nye kursopplegg. Evalueringsformene i størst mulig grad skal avspeile læringsfremmende formål. Dessuten skal eksamensoppgavene kvalitetssikres ved hjelp av kommisjoner som skal settes ned ved utarbeideIsene av eksamene i alle fag.

Utarbeidet i fellesskap - Det er nå tydelig at høyskolen prioriterer undervisningen høyt, sier kommisjonsmedlem og tidligere nestleder i fagutvalget Andreas B. Eskelund, Rapporten er svært konkret, og den gir klare retningslinjer til instituttene og studentene. Ikke minst er det positivt at forelesere og studenter har utarbeidet rapporten i fellesskap.

Kommisjonen konkluderer derfor med at det må allokeres ressurser fra 3. til l. og 2. Avdeling

Pedagogisk dag

- BI vinner på ledelse

Undervisningen tatt på alvor

Det er tydelig at høyskolen har tatt dette rapporten alvorlig. Enkelte av medlemmene - - - - - - - -- - - - - - - - - - - - - - - - - - r reiste til Handelshøyskolene i Stockholm og København for å høste ideer og erfaringer.

Enkelte av konseptideene er hentet fra disse høyskolene.

- Det viste seg at disse høyskolene slet med de samme staben på høyskolen kommer Studiekvaliteskomisjonen problemene som oss, og at de også til å være tilstede. arrangerer 24. februar en også var i gang med tilsvaDet vil dessuten bli en prepedagogisk dag, der sentasjon rende utredninger. Eksempelav studikvalitetskoJ!U11isjonens studiekvalitesarbeid ved vis har en av professorene i innstilling i sin helhet blir Handelshøyskolen i Stock- Stockholm 70% av sin stilling holm, flere studentinnlegg og knyttet til pedagogisk rettledpresentert. ning og opplæring. NHH vil en paneldebatt.

- Alle de tillitsvalgte i studentPedagogisk dag korru:iler til også gå inn for å styrke peda- , foreningen, og ellers alle stuå bli gjennomført hvert år som gogisk opplæring og rettleddenter som måtte ønske det, et ledd i den praktisk-pedago- ning blant fagstaben, men på hvilken måte dette vil skje er er velkomne til å være med, giske utdanningen sier Eva Bakkeli Warpe, sekrePedagogisk dag holdes i ennå ikke bestemt, sier Brunstær for Programutvalget for Auditorium A fra klokken tad.

Siviløkonomer (PUS). Fag- 12.15 til 17.00. den 24.februar.

Velferdsstyret vil ha skjenking av øl og vin i alle de 16 kantinene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

- Skjenking av øl og vin i kantinene vil bedre miljøet på de forskjellige fakultetene, og h eve statusen til kantinene, sier leder i Velferdsstyret Sveinung Fjose. Velferdstinget vedtok forslaget om skjenking med overveldende flertall.

Studvest, Bergen

Populære prøveprosjekter Som et ledd i arbeidet med studiekvalitetsrapporten ble det satt i gang prøveprosjekter i tilknytning til Anvendt Metode, Makroøkonomi, Vare- og Tjenesteproduksjon og Foretaksstrategi- og Etikk.

Prøveprosjektet innebar alternative undervisningsformer, blant annet en økt grad av gruppe- og kollokviebasert undervisning, økt antall innleveringsoppgaver, casebasert- og hjemmeeksamen. Alle prosjektene ble evaluert av studentene i etterkant. Oppfatningen blant disse var entydig positiv og studentene følte de hadde fått økt utbytte av faget.

BI-rektor Torger Reve mener kompetansen på ledelse er Bis store konkurransefortrinn. Samtidig er kvalitetsincentivene større. enn hos konkurrenten NHH. - Det er en sunn kniving mellom BI og NHH, og det synes jeg vi skal beholde. I tillegg skal vi samarbeide på veldig mange felt.

Inside, Sandvika

Hugin flyr igjen Redaksjonen i studentavisen Hugin gjenopptar arbeidet, etter at de for snart to måneder siden nedla sine verv i protest mot et budsjettkutt på 40000 kroner. Studentskipnaden i St(ivanger har nå økt sine tilskudd til avisen med 15000 kroner.

Dette sikrer at avisen kan opprettholde 16 utgivelser årlig, og var altså nok til at redaksjonen tar opp igjen sine verv. Første utgivelse blir åttende februar.

Studvest, Bergen

6

nyheter

k7 Bulletin

SI"~K.SOM

PRIVATIST Har du venner eller bekjente som ikke var fullt så heldig som deg selv med karakterene på gymnaset? Det er nå anledning til å ta deler av studiet som privatist.

AV ERIK HOLMEN

Opptakskravene ved Handelshøyskolen kan være i tøffeste laget for enkelte.

Mange tar et grunnfag ved universitetet, eller velger å ta opp fag fra gymnaset for å hente inn noen ekstra poeng. Dette er gode og velkjente alternativer for de fleste av oss. Anledningen til å avlegge eksamener som privatist er derimot mer ukjent.

Begrensninger Det er ingenting i veien for å starte studiet som privatist. Mange av fagene på 1. avdeling kal! uten nevneverdige problemer leses på egenhånd. (Ikke .helt uvanlig praksis for studenter tatt opp ved skolen heller ... ) Eksamen tas sammen med de ordinære studentene.

Et par av fagene krever imidlertid obligatoriske innleveringer, og her dukker problemene opp. Uten innleveringer får en ikke karakter i fag;et. Det betyr at det ikke er mulig å fullføre l.avde-

ling uten å være tatt opp som student ved skolen. Hva gjør en da?

Alternativer For kommende NHH-studenter vil det være en kjempefordel å ha tatt enkelte fag på forh ånd. De vil få bedre tid når selve studiet starter, og enda mer tid kan b rukes i stu d entforeningen eller til andre mer eller mindre fornuftige ting. Ingen dårlig ide hvis en allikevel bare venter p å neste opptak. For enkelte kan det til og med være aktuelt å korte ned på studietiden. Som nevnt er grunnfag eller forbedring av karakterer fra videregående populært i påvente av opptaket. Det bør imidlertid være mulig å kombinere dette med enkelte privatisteksamener. Mange har helt sikkert-litt tid tilovers, og bør derfor prøve seg på enkelte fag. En overkommelig oppgave for flere, og som gir et ekstra fortrinn blant medstuden ter.

Oppmeldingsfrist For å gjøre dette er det viktig å melde seg opp til eksamener i tide! Frist for oppmelding som privatist er l5.juni, det vil si før Sam ordna Opptak har felt sin dom. ÅPEN SKOLE: Hvemsomhelst kan fly inn på skolen (Foto: Chistian j ensen)

Fikk 200 000 kroner i fanget sjektet ikke kunne gjennomføres med mindre Proteus had de overtatt.

Etter halvannet års iherdig arbeid dro Scandinavian Business Tournament (SBTI i land en kontrakt med Telenor Nett med forventet innbetaling på mellom 200. og 400.000 kr. Ettersom SBT ble lagt ned som underutvalg i NHHS før jul. fikk Proteus Consulting AS kontrakten.

AV KJETIL ALEXANDER TORPP

- SBT h adde hatt samtaler over halvannet år, og endelig bestemte Telenor Nett seg for å at de ønsket å signere kontrakten om bedriftsspill for sine ingeniører, sier prosjektleder Einar Kilde Evensen i Proteus ConsultingAS. Det var etter at SBT var nedlagt at Proteus ble spurt om de kunne tenke oss å arrangere det. Det vil bli et av de største prosjektene de noensinne har hatt.

Pengene vekk fra NHHS I motsetning til SBT lønner Proteus sine medarbeidere, slik at inntekten til

DOLLARGLIS: Einar Kilde Evensen i Proteus Consulting, fikk en signert kontrakt med Telenor Nett i posten.

(Foto: Kjetil Alexander TorpP)

NHHS blir betydelig lavere enn om SBT hadde hatt ansvaret. Telenor betaler samme sum. Økonomiansvarlig i fjorårets kjernestyre, Johan Stenersen, ser ingen betenkligheter ved å gi bort kontrakten til Proteus: - Det var ingen som var interessert i å fortsette som styre i SBT, slik at pro-

Økonomi til ingeniørene - Kontrakten går ut på at vi skal lage et bedriftsspill, som et ledd i å lære opp ingeniørene i Telenor Nett, sier Evensen. Spillet vii bygges rundt en datasimulering, og det vil dreie seg om 50-100 lag a 3-5 deltakere. Modellen vi skal lage vil bestå aven masse variabler, og det er lagt opp til 5 innleveringer. Mye av jobben vil derfor gå med til å rette disse og gi tilbakemeldinger. Poenget er å øke den økonomiske forståelsen til ingeniørene.

Ingeniør er jo ingen beskyttet tittel, så det kan være store forskjeller i utdan-

neIse og erfaring. For å illustrere vanskelighetsgraden, kan jeg nevne at vi ikke kan bruke ord som dekningsbidrag. Det legger jo lista et visst sted, så det dreier seg om relativt enkle økonomiske saker.

F/SKAREN har som mål å være de n ledende_ meningsbærende nyhetsavisen for fiskerinæringen og For kystens næringsliv i Norge . Avisen ble grun nlagt i 1923 . Den hpr 30 a nsatte i Bergen og ved loka lkontorer i Tromsø, Bodø, Alesund og Oslo.

Vårt opplag er p å 9.635 Qviser (J 997) og vi ko mmer ut fre gonger ukentlig.

JOURNALIST Skriftlig søknad, vedlagt relevante opplysninger sendes snarest: Fiskoren P.b.4053 Dreggen 5023 Bergen innen , 5. 02. d.å. merket ((Journalist».

Vi søker journalist til vår redaksjon i Bergen . Du har

relevant økonomisk/ havbruksfaglig utdanning.

Sti llingen skal i hovedsak rettes mot økonomiske forhold i havbruksnæringen, slik at kjennskap til økonomisk journalistikk er en fordel. Det er også en fordel med kjennskap ti l havbruksnæringen. lønn og øvrige betingelser etter avtale.

Send en kortfattet CV og fortell hvorfor du vil iobbe hos oss.

Ynerligere opplysni nger kan fås ved henvendelse til FI SKAREN v/Nils Torsvik, tlf. 55 31 43 00 .

-=i§~å;en

Consulting Grout> Karrieremuligheter i PA Consulting Group Stands 9. februar kl. 10.00 til 13.00 Hvem er vi?

PA Consulting Group er et av de fremste selskaper innen management consulting . PA ble grunnlagt i 1943, og består i dag av 2.500 konsulenter representert i mer enn 20 land verden over.

Hva gjør vi?

Vårt kjennetegn er at vi samarbeider med toppledelsen hos våre klienter med strategiske problemstillinger og i gjennomføringen av endringsprosesser.

Vårt mål er å skape varige konkurransefordeler for klientene ved å være den beste samarbeidspartneren ved utvikling av virksomheter innen: • Manufacturing • Financial Services • Information Industries • Energy, Resources and Chemicals

Hva tilbyr vi?

Stillingen som analytiker er første skritt i en karriere som konsulent i vårt selskap. Som analytiker blir du med i prosjektteam, der du vil bidra med problemløsning og analysearbeid. Du vil også medvirke til den kontinuerlige utviklingen av våre metoder og konsepter. Etterhvert vil du bidra mer selvstendig med prosjektløsninger og ansvaret vil øke avhengig av din egen utviklingstakt.

Hva søker vi?

Konsulent yrket er utfordrende og spennende. De egenskaper vi legger stor vekt på er: • Gode analytiske evner • Kreativitet • Fleksibilitet • Arbeidskapasitet • Gode samarbeidsevner

Hvordan søker du?

Din søknad, vedlagt CV og kopi av karakterutskrifter, må være oss i hende ,15. februar.

Adressen er: PA Consulting Group Att.: Irene Ringdal Postboks 50 1324 Lysaker

Hvordan få vite mer?

Tirsdag 9. februar, mellom klokken 11.00 og 14.00, holder PA Consulting Group stands ved posthyllene. Der møter du ansatte fra analytiker- til seniornivå. Vi håper -du vil benytte denne anledningen til å bli nærmere kjent med firmaet og oss som jobber der.

3. års-studenter oppfordres også til å besøke oss.

Dersom du har spørsmål vedrørende vårt firma, er du velkommen til å kontakte Randi Grimsmo eller Irene Ringdal på telefon 67 58 67 58.

Project Europe

Betydelig oversøkning AV KJETIL ALEXANDER TORPP

Etter at dommen var falt, krøllet mange håpefulle sammen brevet de fikk fra Symposiet.

Interessen for de utlyste stillingene var alt for stor til at hver bidige søker kunne realisere drømmen om å var te opp en næringslivstopp . Derimo t kan de utvalgte flittige studentmaur allerede nå pusse sine sko og tenner, og øve inn et vennlig og ikke minst behagelig tonefall.

De nyansatte feiret sin nyerv'ervede symp sjonærtittel med seksjonsvise vorspiel og ansettelsesfest på Champions og Roof GLADE NYANSATTE: ''Dere er kremen av norsk ungdom. Dere har kommet gjennom nåløyet. Dere Garden. har blitt sympsjonærer" (Foto: Symposiet)

Kollegiet bevilget nylig en pott på 25000 kroner til elever som vil delta på International Week i utlandet.

-Vi vil skape kontakt på tvers av landegrenser, sier Louise Norheim, leder for Project Europe/International Week.

AV HÅKON OPSUND

De 25000 kronene skal gå til reisestøtte for studenter som skal delta på International Week ved utenlandske skoler. International Week blir arrangert på flere skoler i Europa, eksempelvis Warsawa og KaIn. Under denne uken vil deltagerne være med på mye sosialt og litt faglig. Kost og losji blir dekket av vertsskolen.

________________________________________________________________________________, IDle kan søke

Forsterker ødela'høyttalere og konsert Under konserten med Lars Beckstrøm i Klubben torsdag 28. januar røk både forsterker og høyttalerne som nylig ble kjØpt inn. Resultatet var elendig lyd, og avsted til sykehus for lydsystemet.

Gruppe. Grunnen til at det skjedde, var at man blandet nytt og gammelt utstyr.

Egentlig burde man ha kjøpt nye forsterkere også, men økonomiske hensyn forhindret dette. Uansett må en forsterker ryke en eller annen gang, og denne forsterkeren var mer enn 10 år gammel.

AV ELIN BRUNTVEIT

- Det var en gammel forsterker som røk, og dermed ble to av høyttalerne ødelagt, sier Ståle Hansen fra Teknisk

Mulig å forutse?

- Burde det ikke være mulig å se på forhånd at den gamle forsterkeren ikke

ville fungere sammen med de nye høyttalerne?

- Nei, dette var ikke noe vi kunne forutse, hevder Arne Svendsen fra CAC Bergen A/S, som monterte det nye utstyret. Selvsagt villedet vært best å montere en ny forsterker samtidig m e d høyttalerne, men man tenkte at den gamle ville fungere. En ny forsterker koster 10-12 000 kroner, så det er ikke noen kjempeinvestering, mener Svendsen.

- Nå som vi har fått penger fra Kollegiet til reisene blir det hele billig, sier Norheim. Disse ukene er spredt utover året, og vi vil annonsere turene etterhvert som de kommer. Alle ved skolen kan søke om å være med; vi stiller ingen spesielle krav.

NHH har sin egen International Week i forbindelse med Næringslivssymposiet, og søker i den anledning 20 studenter som vil delta sammen med de utenlandske studentene.

Sikre og utvikle - anseelse og renomme Det er viktigere enn noensinne for bedrifter og organisasjoner å pleie og utvikle sine relasjoner med omverdenen. Det er viktig fordi konkurransen øker, og varer og tjenester blir mer og mer like.

Et godt renomme derimot kan"aldri kopieres. Det kan bare fortjenes. Det bygger på at bedriften har en bra forretningside og en konkurransedyktig virksomhet, som fyller ett behov i markedet. Den gode anseelsen bygger også på kunnskap om, og forståelse for, de grupper av interessenter som finns i bedriftens omgivelser. Uten denne innsikten blir ikke bedriften i stand til å forklare, forsvare og forbedre sine strategiske forretningsforbindelser. Her kommer JKL inn i bildet.

JKL arbeider med integrert kommunikasjon. Vi hjelper våre oppdragsgivere med å samordne sitt kommunikasjonsarbeid.

Våra kompetanseområder er strategisk kommunikasjon, samfunnskontakt, lobbying, internkommunikasjon, krisekommunikasjon, finansiell kommunikasjon og medierelasjoner.

Grensene mellom ulike konsulentdisipliner viskes ut. Kommunikasjonsbransjen er en voksende bransje i endring. Kompleksiteten i oppdragene øker og kundene blir mer profesjonelle kjøpere. Kravene på globale tjenester og fleksibilitet er store. Dette stiller meget høye krav på våra medarbeidere.

Etterspørselen etter integrert nordisk rådgivning øker kraftig. JKL er majoritetseier i JKL Communicare i Helsingfors. Vi arbeider med pan-nordiske prosjekter.

I dag er vi 45 medarbeidere i Stockholm og Helsingfors. For å kunne møte den økende etterspørselen på våra tjenester søker vi medarbeidere med nordisk bakgrunn til vårt Stockholms-kontor. Vi søker deg som vil arbeide i en kreativ og krevende miljø med store muligheter for personlig og profesjonell utvikling. For å trives hos oss må du vara analytisk og ha meget gode allmennkunnskaper.

Skriftlig søknad med CV sendes til Ebba Rosberg senest den 5 mars.

JKL

Sveavagen 24-26, Box 1405, 111 84 Stockholm Tel +46-8-696 1200 Fax +46-8-69600 15 E-mail info@jkl.se Internet www.jkl.se

«

GEN EEG BOSS HUG

o

BOS S

CANALI

GANT

QP

U.S.A.

CaMnKlein

MlHJIllyONre FUNCTIONAL

DIESEL JEANS

AND

WORKWEAR

Man - fredag 1 0 Torsdag 10 Lørdag 1

•

t

•

a: a: z w

"a: w

'" "

"

12 Magasin Portr ett

nwitha

Kulturby år 2000. Det er altså Bergen. Det er i denne anledning kommuTerje

nen har så mange stygge byggeprosjekter i sentrum.

Gloppen. Mannen som har fått den tilsynelatende umulige oppgaven å arrangere Kulturby Bergen 2000. Som skal ta bergenserne med mild hånd, motta p ressen som en venn, gi kommunen det de vil ha, og sist men ' ikke minst, få pengene til å rekke helt til 2. desember 2000.

Likevel er han smørblid.

Tekst: Håkon Opsund Foto: Lene Eltvik

Magasin 13 Portrett

- Jeg lar meg aldri affisere av pressen., sier han.

Terje Gloppen overtok stillingen som direktør i Kulturbyrådet den 7. januar i år. Han fulgte Morten Walderhaug, som gikk frivillig fra stillingen den 5. januar, etter uoverenstemmelser med styret.

- Jeg forventer meg alt av studentene i kulturåret, sier Gloppen. Vi ønsker studentene som aktive bidragsytere i Kulturby Bergen 2000. De står for en variasjon og kvalitet vi har sårt bruk for.

Det ville vært et tap for studentene og Bergen om de ikke ble med. Ingen skal tvile på at de får en del i programmet.

Arrangementet som heter Kulturby Bergen 2000 er egentlig en serie arrangementer som strekker seg fra 17. februar til 2. desember. Det skal være en arena for presentasjon av norske og internasjonale kulturuttrykk, og en markering av millenniumskiftet.

jeg. Livet består nemlig ikke bare av jobbing. Det er ikke mange som har "Han levde for jobben" påskrevet sitt livs bautastein, og det skal ikke jeg heller ha.

Han ler og strekker seg i stolen. Til tross for en arbeidsdag som allerede har vart 12 timer, virker han nesten sprudlende.

- Det er viktig å kommunisere godt. Man må ' kunne klare å formidle noe, gi klare meldinger og bli tatt på alvor. Det tror jeg at jeg gjør. Mine sterkeste personlige egenskaper er kanskje en kombinasjo.n av ro og sterkt engasjement. Jeg kan være rolig når det virkelig gjelder, og samtidig beholde et kraftig engasjement. Jeg bruker dem der de trengs.

Han mener attester og skussmål fra tidligere stillinger sier han er en nogenlunde lettvint og grei kar å samarbeide med. Det ville undertegnede stille seg bak.

Han er omgjengelig, liksom. Det er jo greit i en jobb som denne. Og h an er heller ikke redd for hvordan samarbeidet med styret skal bli.

- Jeg har vært på ett styremøte, og da sa jeg hvordan jeg ville h a det. Det gikk greit, men det er jo ikke sikkert at jeg sitter i den samme stolen om to uker eller to måneder, sier Gloppen smilende.

"Jeg forventer meg alt av studentene i år 2000."

EU-initiativ - "Kulturby" er et EU-initiativ, faktisk det mest vellykkede kulturprosjektkonsepter i EU, og det er en ganske stor sak. I '96 var det København, i '98 var det Stockholm og nå deler Bergen arrangementet for år 2000 med flere andre europeiske byer, blant annet Praha, Brussel, Krakow og Reykjavik. Så dette er både et lokalt, nasjonalt og internasjonalt prosjekt.

- Det er Regjeringen og Stortinget som har søkt om dette, fordi de vil markere Norge i Europa. .

Man legger seg på et europeisk ambisjonsnivå, og da koster det mye penger å hive opp noenhighlights. Planleggingen blir helt steine sprø, ambisjonene står ikke helt i forhold til bevilgningene. Men, det er jo alltid for lite penger.

600 prosjektforslag Det daglige arbeidet b estår for det meste av kontaktskapende arbeid og prosjektprosessering.

Foreløpig har Kulturbyrådet fått inn over 600 prosjektforslag, og alle disse blir behandlet grundig. Dessuten må kontakten holdes med Bergens underh oldnings- og kulturliv.

Derfor blir det mye møter.

- ~r o sjektene som får støtte er bare en del aV programmet. Vi håper å få et betydelig programtilskudd fra frivillige organisasjoner og underholdningslivet i Bergen. Det er ganske friske forekomster av kultur i Bergen. Studentene er også en viktig del av Kulturbyen. De er ekstremt leveringsdyktige og dyktige kulturprodusenter, og jeg forventer at de setter farge på byen i år 2000.

De må sette utdanning og studentmiljø på plakaten, slik at de også blir en del av Kulturby Bergen 2000.

Han virker å være svært opptatt av å få med studentene på arrangementer i år 2000. Blant annet vil h an prøve å samarbeide med UKEN for å få den til å h a større synlighet i bybildet. Likevel påpeker han at det er viktig at studentene selv tar initiativ og er aktive.

"Studentene har en tendens til å fylle egne ka takomber."

For lite penger Kulturby Bergen 2000 har fått 68 millioner kroner, hvorav omtrent 40 millioner skal deles ut som støtte til individuelle prosjekter. I tillegg kommer 35 millioner i sponsorinntekter som Kulturbyrådet selv har skaffet til veie ytelser.

- Som sammenlign ing k oster en operaoppsetning 10 millioner og en middels norsk Bfilm 15~25 millioner kroner. Altså får vi penger til å lage omtrent to og en halv norsk film. Men egentlig fokuseres det for ofte på pengene. I dette tilfellet er deltagelse langt mer viktig. Bergen m å ta oppgaven si p å alvor, og si "dette har vi lyst til å være med p å".

God erfaring

"Jeg møtte også noen

Godt samarbeid med NHH - Dessverre har studentene

NHH studenter under . en tendens til å fylle sine egne katakomber. De driver OL, jeg tror det var med sine egne ting og er ikke like engasjert i det allSvæveru' og et sånt mene kulturliv. Det er synd, for jeg skulle ønske skolene og b låseorkester." studentene kunne bruke Kulturby

Gloppen jobbet tidligere 4 år i kulturseksjonen for OL 1994 p å Lillehammer, der han hadde an svaret for planlegging og gjennomføring av folkelivsarrangementer.

- Jeg synes det var en kjempesuksess. Det var så m ange tusen brikker å legge sammen, jeg skjønner enda ikke hvordan vi klarte det.

Han trekker erfaring fram som noe av det viktigste for å gjøre sin nåværende jobb bra.

- Jeg tror ikke en kan bli en dyktig kulturarbeider uten å ha vært gjennom et prosjekt. Metodikken i et prosjektarbeid er det viktigste, og den overføres fra et prosjekt til et annet.

Gloppen har bakgrunn fra offentlig forvaltning, og før tiden i LOOC var han kultursjef i NordAurdal kommune. Under OL i Lillehammer var han også hovedtillitsvalgt for de ansatte i LOOC. Nå bor han på Fagernes, og ukependler til Bergen.

14-15 timer dagen - Prosjektarbeid er mindre eget for familieliv. Jeg har nokså lange dager, kommer på jobben før ni og går kanskje rundt midnatt en gang. Det er 1415 timer om dagen, det. Til gjengjeld prøver jeg å kutte h elt ut når jeg kommer hjem, og det greier

til å peke på utdanning. For utdanning er tross alt grunnlaget for kultur.

Glop pen snakker likevel om gode erfaringer med studentlivet på NHH. Han tilbragte 24 timer på skolen under UKEN '93, og betegner det som helt fantastisk.

- Jeg møtte også noen NHH-studenter under OL, jeg tror det var Svæveru' og et sånt blåseorkester. Vi hadde et utrolig godt samarbeid, og de viste fram et høyverdig studentmiljø, natt og dag. Natt og dag, ja. De hadde ordnet noen fe te fremleieavtaler med andre studenter, tror jeg, og finansierte turen med det.

Når vi senere går ut for å ta bilder er det fremdeles dårlig vær. Kaldt og guffent er det. Men når Gloppen drar en historie om fakkelstafett i 27 blå og liten kuling, aner man kanskje at det ikke er været som er problemet.

- Viktigst blir det å skape et eierforhold, sier han.

Bergen må få et eierforhold til markeringen. Da går det.

NEW YORK SINGAPORE USA - Ikke nøl med å søke utveksling.

Det kan på det sterkeste anbefales. Du får virkelig føle på kroppen at det kan være en interessant prosess å tilpasse seg en annen kultur, og du blir forhåpentligvis mer tolerant overfor folk med en annen bakgrunn, sier Ingvild Tarberg. Hun tilbrakte høstsemesteret ved College of William and Mary i Virginia, USA. Colleget ligger i den vesle sørstatsbyen Willamsburg, som nesten er litt museumsaktig, da man har klart å bevare 1700tallets særpreg.

Som utvekslingsstudent fra NHH deltok Ingvild på skolens MBA-program. Arbeidsmengden var moderat, da man ikke trengte å følge alle kursene. Den st-ørste overgangen fra NHH var . små klasser - 20 til 50 personer og veldig aktive studenter under forelesningene, kunne Ingvild fortelle. Villiamsburg er en liten by, ca 11000 innbyggere, men de små barene gjorde at man fikk en slags "Klubbenstemning". I tillegg kunne man ha det gøy på TRIVDES: Ingvild Tarberg stortrivmange privatfester, eller besøke des med sol og varmegrader i USA. nattklubber i større omkringliggende byer. Dessuten ligger både Washington og New York innenfor rimelig kjøreavstand - Dette er en "once in a life time" -mulighet. Grip den og bruk den, oppfordrer Ingvild.

- Jeg fikk sjokk!

Slik beskriver Håvard Framnes sin reaksjon på bofor{ioldene på campus ved universitetet i Singapore.

- Her fantes ikke aircondition som kunne dempe den trykkende varmen, og det var like greit å bli vant til firfislene med en gang. Dessuten hadde naboen et slangereir i skapet .. . Hatleberg får hotellstatus etter dette!

Man fikk nesten inntrykk av at Singapore "Is not the place to be", men dette fikk Håvard snart motbevist. Universitetet lå idyllisk plassert utenfor bykjernen, omringet av grønne parker og store idrettsanlegg. Det var lettest å komme i kontakt med andre utv~kslingsstudenter, og mange av dem var fra Sverige, Tyskland og Canada. Det ble mange turer på byen sammen, og dersom man følte seg litt groggy dagen derpå var det deilig å slikke sol ved universitetets store utendørs svømmebasseng.

Håvard kunne også fortelle om god kontakt med mange fra Singapor, men de var utrolig seriøse og brukte mesteparten av tiden på lesesalen. Ellers var Singapore et glimrende utgangspunkt for å reise. Malaysia, som Håvard besøkte under sitt opphold, ligger bare et steinkast unna. Også en helgetur til Hong Kong er absolutt å anbefale.

LIKTE SEG: Håkon Berg stortrivdes i New York tross stive hybelpriser:

"New York, the city of opportunities, the city that never sleeps".

Håkon Berg tilbragte høstsemesteret ved Stem, School of Business på Manhattan, New York.

Det var gangavstand til blant annet World Trade Center og Wall Street.

- Før du reiser bør du ha finansieringen i orden, sier Håkon.

Husleien var respektable 1000 dollar i måneden.

Det er så mye å finne på i denne byen at det ofte ble vanskelig å finne en balansegang.

Obligatoriske innleveringer på MBA-programmet som NHH studentene følger, krevde imidlertid en viss innsats. MBA-programmet ved Stern er et av de fremste i USA, og jeg ble imponert over studentenes initiativ og de ansattes kunnskaper, sier Håkon.

Som nevnt byr denne byen på mye utenom det faglige, og man kommer ikke utenom det særdeles varierte nattelivet. Her kan nevnes Webster Hall, verdens største disco, Life, Pravda, NV, Spy Bar, Au Bar og Bar Morgan. Forøvrig kan de som skulle være redd for å bli utsatt for blind vold i denne storbyen, kan slappe av. Kriminaliteten var lav, og Håkon gikk flere ganger hjem fra sentrum om natten.

Magasin 15 featM!1'a

I

Av Even Duren

I

~va

er vitsen med å dra på utveksling? Hvorfor forlate trygge Bergen til fordel for en ukjent tilværelse borte fra venner og kjente? Bulle tok en prat med noen studenter som har vært ute i den store verden.

DANMARK Det er ikke nødvendig å reise til andre siden av kloden for å ha det moro som utvekslingsstudent! JanErlend Lilleås tok turen til Danmarks tredje største by, Odense. Her fantes studenter fra alle verdenshjørner, blant annet USA, Frankrike, Japan og Venezuela.

- Jeg fikk venner fra hele verden under mitt opphold. Selvfølgelig levde jeg et svært sosialt liv der nede. Her kan nevnes hytteturer, årsfest, Studenthuset, "Goodbye-party" og utallige cafebesøk.

- Her kan du gjøre alt du vil sammen med studenter fra alle kulturer. Jeg har truffet så mange morsomme studenter fra hele verden som jeg aldri vil glemme. Det er deilig å være norsk student i Danmark!

ENGLAND

SIVILISASJONENS VUGGE: ørjan Huus ved Colosseum i Roma.

ITALIA. - Jeg dro til Milano med stor tro på å erobre modellverdenen - ikke en simpel Dressmannmodell - men en sånn du ser på moteshow på tv og sånt, forteller 4. kullist ørjan Huus, halvveis troverdig. Selv om denne karrieren viste seg å bli uendelig kortvarig, henger ikke ørjan med hodet. Han kunne fortelle at vinen, pastaen og den italienske pizzaen absolutt ikke er oppskrytt. Menyen i studentkantina kunne by på vin, øl, champagne og andre sterke saker, i tillegg til et utsøkt utvalg av forskjellige matretter.

Dersom du er interessert i moter er det en egen "fashion-street" i Milano. ørjan kunne imidlertid informere om få visitter da olabukse og joggesko slo dårlig a Forøvrig fantes det en rekke andre spennende butikker med noe mer svelgbare priser. Mi-

lano er et glimrende utgangspunkt for å besøke byer som Roma,Verona og Venezia. Særlig sistnevnte var litt aven opplevelse, blant annet fordi det ikke var biler å se, ifølge Huus. Faglig sett var utfordringene ikke av de største, og ørjan har derfor denne oppfordringen til potensielle utvekslingsstudenter: Er du Italia-fan, liker fotball og pasta så er dette landet - ønsker du å strebe, så hold deg på NHH.

P.S. For den mannlige delen av studentmassen på NHH kan det ifølge ørjan nevnes at de italienske kvinnene er MEGET vakre ....

Øystein Gunnerød valgte utveksling ved Lancaster University i England. Universitetet ligger litt utenfor byen Lancaster, omtrent halvannen times kjøring fra Manchester. Når det gjaldt innkvartering kunne man velge mellom forskjellige standarder. Øystein valgte den billigste, 40 pund pr. uke, og måtte da dele kjøkken og bad med 17 andre, noe han for øvrig stortrivdes med. Her var nemlig representert hele 8 nasjonaliteter som snart fant seg godt til rette i hverandres selskap.

- Vi gjorde utrolig mye sosialt sammen, kontakten opprettholdes, og til sommeren skal hele gjengen samles til reunion i Belgia, forteller Øystein.

Dersom du liker idrett og friluftsliv finnes svømmehall, klatrevegg, tennis og squashbaner, i tillegg til kilometervis med koselige landeveier hvor man kunne løpe eller sykle.

- Faglig sett var det ingen uoverkommelige hinder, og språket er heller ikke noe problem for oppegående NHH-studenter.

- Jeg har bare et råd, sier Øystein. Dra på utveksling, du kommer ikke til å angre et sekund.

16 MagasIn Kronikk

o

Ar 2000-problemer for studentdemokratiet Engasjementet blant NHH-studentene er p å topp, og søknadene strømm er in n til UKEN og Næringslivssymposiet. Innenfor saker som angår studentenes egen studiesituasjon derimot, f. eks. læringsmiljø og studiekvalitet, har kanskje stud.NHH mer å gå på. Kronikkforfatteren er studentrepresentant i Kollegiet, og sitter både i Fagutvalget og Strategiutvalget ved NHH. Han har tidligere vært fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret NHHS. NHH må kontinuerlig endres og utvikles for å møte nye krav og utfordringer.

Studentene vil ha best mulig undervisning, flere datamaskiner og bedre lokaler for studentaktiviter. Samfunnet vil ha forskningsresultater og et godt tilbud av videre- og etterutdanning, og myndighetene vil sikkert at dette skal koste minst mulig. Slik kan en fortsette og ramse opp i lang tid. Uansett, forandringer krever at ulike beslutninger fattes på ulike nivåer i organisasjonen. Mange av beslutningene har liten betydning for oss, mens andre har direkte innflytelse på dagens og fremtidens studenter. Totalt bestemmer beslutningene NHH utvikling.

Heldigvis er det slik at vi studenter er representert i de sentrale bestemmende organer på NHH. Dette har vi ordnet ved at vi selv velger våre tillitsvalgte studentrepresentanter. Det er deres oppgave å representere studentene ved NHH og deres interesser på kort og lang sikt.

Dette høres veldig greit ut, men det er mange faktorer påvirker hvorvidt de tillitsvalgte lykkes i sitt arbeid.

For det første er vi avhengige av at høyskolens ledelse er villige til å lytte til studentene. Det er etter min mening ikke her problemet ligger idag. Ledelsen ved NHH viser interesse og respekt for studentenes meninger og ønsker. Det er bra og viser at vi blir tatt seriøst. Forslaget til forbedret studiekvalitet, som er omtalt i denne utgaven av Bulle, er en direkte følge av studentenes glødende engasjement.

For det andre må de tillitsvalgte være interesserte og motiverte til å gjøre en god jobb. Som tillitsvalgt selv synes jeg naturligvis at vi gjør en god innsats. Det er bra oppslutning om de ulik vervene og valgdeltagelsen er stor når studentforeningen avholder valg. Dette er med på å sikre motiverte tillitsvalgte som følger opp sitt ansvar.

For det tredje m å de tillitsvalgte ha kjennskap til studentmassen de representerer. De må ha en formening om hva flertallet av studentene mener og hvordan de sei' på studiesituasjonen ved NHH. Hva er studentene opptatt av, hva er bra og hva er dårlig?

Dette er helt sentralt. Dersom noe skal bli gjort må de som er med på å ta viktige avgjørelser kjenne til problemene og hva studentene ønsker. Samtidig er dette grunnleggende for å prioritere mellom ulike problemstillinger og motivere de tillitsvalgte til å oppnå konkrete restV-tater. På dette kommunikasjonsområdet mener jeg at vi har et stort forbedringspotensiale. Det er nok ikke spesielt for NHH at studentene kan virke litt likegyldige i forhold til sin egen studiesituasjon, noe som forøvrig har vært fremme i en generell debatt i media om studentenes faglige engasjement.

Jeg tror ikke at vi studenter er likegyldige, men kanskje er vi litt søvnige. Høstens spørreundersøkelse der mange ikke visst navnet på rektor var mildt sagt bekymringsverdig. Likevel vet jeg jo at alle har oppfatninger om studiesituasjonen, fagene og læringsmiljøet ved NHH. Noen ting synes vi er bra, andre ting er vi misfornøyde med. Ofte prater vi om det i kantinen eller i Klubben over en kasse øl eller fem .

Problemet er at disse meningene ikke kommer godt nok fram til de som er valgt for å tale studentens sak og som har mulighet til å gjøre noe.

For at de tillitsvalgte virkelig skal bli brukt som et kontaktledd må de tillitsvalgte være synlige og tilgjenglige.

I Fagutvalget sitter det representanter fra de ulike kull.

Fagutvalget jobber nå med at de ulike representantene skal bli mer synlig. På denne måten ønsker vi at de blir

Av Håvard Bungum

en naturlig kontaktperson for studentene. Det kan for mange av representantene være en stor utfordring å snakke foran hele kullet i Aud. Max., spesielt når man ikke får noen respons fra studentene som er tilstede.

Dette er ofte et problem når Fagutvalget arrangerer studentpanel. Et studentpanel skal være et utvalg av studenter som skal evaluere forelesere og pensUm. Dette tar ikke mer enn en time og man trenger ca 25 studenter fra hvert kull. Informasjonen fra studentpanelene er enormt viktig for arbeidet med å bedre undervisningskvaliteten. Når det er vanskelig å få studenter til å delta på studentpanel er dette et signal om at noe er galt. Arbeidet er minimalt tidkrevende, det gjøres av oss selv og for å ivareta våre interesser. Dersom det oppstår problemer med gjennomføringen dette semesteret, må jeg sterkt vurdere å trekke tilbake påstanden om at studentene ikke er likegyldige.

For å lykkes må vi som er tillitsvalgte være flinke med å informere om arbeidet vårt og studentene må prøve å følge med i det som skjer i NHH-miljøet, f.eks gjennom å lese Bulle og besøke NHHs hjemmeside.

Bedret kommunikasjon er ikke den eneste utfordringen. Det er også et problem at ting tar tid. Dette sammen med gjennomstrømingen av studenter gir oss utfordringer det er viktig å være klar over.

For det første tar det tar tid før studentenes synspunkter kan resultere i reelle forandringer. Før tiltakene settes ut i praksis har kanskje de studentene som tok iniativet til forandringene avsluttet sin utdannelse og blitt siviløkonomer. Det er ikke de samme som krever som opplever.

Et nærliggende eksempel er da arbeidet som er gjort for bedret studiekvalitet. Forslaget som nå er ute til høring vil innebære en endring av undervisning og eksamensformer. Bakgrunnen for endringene er nettopp studentenes ønsker og krav. Dette vet vi som var ved NHH høsten 1996, men det er ikke automatisk at alle forstår denne sammenhengen.

Ved slike endringer oppstår det alltid endel usikkerhet og oppstartsproblemer. "Hvorfor skal vi ha obligatorisk innlevering, det har de .i kke hatt før" og lignende utsagn blir det sikkert mange av. Selvfølgelig er det viktig at de som blir prøvekaniner er kritiske og jobber for å kvalitetssikre de nye tiltakene. Likevel må det ikke bli slik at det tidligere studenter har erfart som mangelfullt, og dermed kjempet for å forandre, møter motstand bare fordi det er nytt og usikkert.

For det andre blir det dagens studenter sin plikt å ivareta fremtidens studenter interesser. Det er nå vi h ar sjansen til å si hva vi mener om forslaget til forbedret studiekvalitet. Jeg skal være med å vedta denne innstillingen i Kollegiet. Kollegiet er NHHs øverste styringsorgan, ledet av rektor, med 13 medlemmer, derav to studenter. Jeg er helt avhengig av tilbakemelding fra studentene før dette skal vedtas. Det er nå vi har sjansen, og da må vi virkelig se å benytte oss av den.

I fremtiden er det mange viktige saker som skal avgjøres. Noen taler sterkt for å gjøre studiet femårig, noen vil adgangsbegrense fag på tredje avdeling, og noen mener at studieadministrasjonen må slutte med felles lunsj, dvs stenge midt på dagen. Dette er konkrete avgjørelser med direkte følger for oss som studenter. At da bare et fåtall sier hva de mener synes jeg er rart.

Jeg håper flere nå skjønner at vi studenter faktisk er tilstede der man tar avgjørelsene og at det er mange som er interessert i hva vi mener. Problemet slik jeg ser det, er at vi ikke utnytter denne muligheten godt nok og da har vi bare oss selv å takke dersom vi ikke oppnår de ønskede resultater.

Turen til Johannesburg tar 14 timer på tirsdag den 4. Januar 1999 Innimellom høytalermeldingene høres 19 nordmenns lavmælte mumling i hallen Like etle,r landing virker Sør-Afrika både spennende og skiemmende.

Sør-Afrika viser seg i grunn og bunn i være et fascinerende og sammensatt samfunn. Øktene gir innblikk i fonetnlngllliv og annet tidsfordriv, gjennom bedriftsbesøk og feltforsøk.

Ryktene vil ha det til al ingen vil hjem

ANc besøkes i hovedkv.uteret,. og i Soweto vi deretter kan konstatere Fire millioner trodde vi bodde i lag. men dobbelt d mange der finnes i dag Rolig g r vi rundt i gatene leU pratende og opplever å bli takket for Norge har dem backet Ingen hadde vel regnet med al norsk InRHIs hadde ••U d dype spor.

Konsulenter og jenter. dvel som ingeniører og sjåiøru, har _ del i vht passiar Allikevel blir nok Sowelo finne i stucleIdenes IRinnes....

&emst'

Med Iogel flyttes vi nOret til sø~ og del hele blir en gansb grei bør Eu døgn blir fyJt med kort og pral, men kollokvien far aldri eD . _ Det er pensumfri pA den sørlige halvkul4!

var

Her i Cape To_ bUr vi en stund, for byea....,s s,,* . . et. .

Atlanterhavskysten er fnll av strender, byen fnll av liv _ _ blender Natt som dag helt uten no' fag Det er deilig å være norsk pi _v insmaking.

EUer haIvm_ ake lar eblcursjonen slult og de første veneler hjem litt mult Lessel ned med markedets ting håper de nå på utveksling Så splitter de andre seg opp, for det indiske hav skal være helt topp Greie kjøreturer følges av struts og strikk, og bølgene motes med djevelske blikk Ryktene vil ha det til al ingen overhodet ville hjem.

1)ken som følger vi dyr forfølger til Zambezisom ros som raftematros Pinlig nøyaktig vi myggmelk tar på for malariamyggen er farlig som få Prisene synker og gir selgerne rynker før bildene tas til alles stas Enda en uke har vi klart å sluke så nå må vi hjem for å jobbe oss frem N år kan vi dra tilbake?

IAv Torkel Hllmø I _

_

18 Magasin

Hvit. Tennis.

Jeg har 29. Dessverre. Ikke bare en for lite eller for mye, men 29 for mange.

De kommer jo i par. Gjerne i 2-pack, 3-pack eller lO-pack. Ni nitti på Rema, omtrent det samme som en pakke servelat eller en Granspils.

For meg har den hvite tennissokken alltid vært sokken.

Med stor S, liksom. Hvis jeg ble bedt om å tenke på en sokk, da ville jeg ikke tenkt på en av de to sokkene onkel Harald fikk til jul i '91, ei heller andre sokker med farge eller mønster. Jeg ville tenkt p å en hvit tennissokk. Til nød med en rød og en blå stripe øyerst.

N å er det ikke lenger lov å gå med tennissokker. Det vil si: tennissokker er ikke lenger akseptert i de fleste sosiale sammenhenger. I og for seg er ikke dette nytt, men kanskje det har spisset seg de siste årene. Det var ikke noen problemer da jeg lykkelig vandret rundt med tennissokker i snowjoggsen. Og siden den gangen i seks årsalderen har tennissokkene fulgt meg gjennom joggesko, gummistøvler, vintersko, slalomstøvler og militærstøvler. Nå er et nesten livslangt forhold slutt.

Jeg har ingen problemer med estetikken. Forleden så jeg en mann gå ut av bilen sin på en bensinstasjon i Sarpsborg. Han var stygg i utgangspunktet, men i tillegg

Av Håkon Opsund

hadde han på seg sliten joggebukse, ' svarte mokasiner med dusk og hvite tennissokker. Et slag i trynet for enhver som har den fjerneste fornemmelse av smak. Det hele har selvsagt med sammensetningen å gjøre.

Selv om jeg aldri har vært spesielt opptatt av klær, er det en klesregel som er helt klar. Den er kanskje innlysende, men likevel en regel jeg trykker til mitt bryst. Min far lærte meg denne regelen i femårsalderen, og selv om jeg ikke hadde spesielt mye bruk for denne lærdommen i ung alder, er det antageligvis en milepæl i min moteforståelse .

Tennissokkregel nr 1: Bruk aldri hvite tennissokker til dress.

Så jeg har et ganske tvetydig forhold til tennissokker. Jeg har mange, jeg bruker dem sjelden, men jeg liker dem egentlig.

Bare ikke til dress.

Tennissokker er i hvert fall ikke udelt negativt.

Kanskje bortsett fra tilfel~ ler hvor

man bruker dem til mokasiner eller mørk bukse. Opp gjennom tiden har jeg måttet lære meg noen slike retningslinjer. For enkelthetens skyld har jeg laget en liten liste.

Tennissokkregel nr 2: Bruk ikke tennissokker til pensko eller mørk bukse.

Tennissokkregel nr 3: Vær ytterst forsiktig med tennissokker til jeans.

Tennissokkregel nr 4: Det er lov å bruke tennissokker når man trener. Så vidt.

Tennissokkregel nr 5: Vær aldri den eneste som har på seg tennissokker.

En av mine venner har en spesiell måte å takle problemet på. Når han kommer hjem tar han av seg sine fargede og til tider mønstre de sokker, for så å ta på seg tennissokker. Til slutt tar han på seg de fargede sokkene utenpå tennissokkene. Han sier det er fordi han har kalde gulv, men jeg tror bare det er slik·at han ikke vil bli observert med tennissokker, selv i sitt eget hjem.

Selv vil jeg kjempe for å innføre Tennissokkregel nr 6: Det er lov å bruke tennissokker til alle slags kortbukser. Uansett vær. Og med et lite forbehold om mokasiner. Så jeg beholder mine 29 hvite tennissokker.

Forresten, er det noen som har sett hvordan de bruker tennissokker i amerikanske sitcoms?

Magasin 19

Femfolk om essensielle spørsmål

Forelska i

Av Steffen og Christian - Hva er grunnen til at unge pikebarn faller for eldre herrer?

rere

Karl-Ludvig Mauland:

Jeg husker at jeg i barnehagen, iført parykk og med en oppvaskbørste som mikrofon, fremførte en heseblesende versjon av The Kids' store landeplage, antagelig fullstendig likegyldig til sangens budskap. Først nå, femten år senere, føler jeg på kroppen sangens hjerteskjærende smerte.

Jeg tror vel egentlig at jeg aldri har lidd av ødipuskompleks. Ei heller kan jeg si meg spesielt tiltrukket av gutter i lær. Derfor rammer dette ekstra hardt.

Andrea Nagel!:

•

ikke kvinnene konsekvensen av dette og finner seg en ung hingst?

Spørsmålet blir derfor hva som får en pen ung dame til å falle for en som er førti år eldre. At Ninni gifter seg med Georg kan selvfølgelig skyldes penger, men de som kjenner litt til Ninni, det vi si de fleste av dere såpeslaver, vet at hun gjør det av ekte kjærlighet (helt sant). Kjærlighet gjør blind, det er greit nok, men du trenger ikke to friske øyne for å kjenne på en kropp at forfallet har satt inn. Kanskje er det rett og slett det at vi bare blir kjekkere og kjekkere etterhvert som årene går. I så fall har vi mye å glede oss til.

Mamma er eH år yngre enn pappa.

Helt normalt, vil mange sikkert si, men allikevel: Pappa er eldst.

En av de peneste jentene i klassen min på videregående hadde kjæreste. Han var tjuesju, tidligere FN-soldat, nå bonde. Noe av dette kan sikkert forklares med at jeg kommer fra Lier, men for yre attenåringer proppfulle av hormoner var logikken vanskelig å fatte.

Ninni Krogstad har giftet seg med Georg Anker-Hansen.

Clintern er småbarnsfar og Clinton har seg med sekretæren.

Fire prosent av europ eiske damer barberer seg under armene.

I Klubben danser den peneste jenta på førstekull tett med to gamle griser. ÆSj.

En god kamerat av meg fortalte nylig om jobben han hadde som vikar på en ungdomsskole.

Klasserommet holdt en unormalt høy temperatur. Av guttene i klassen fikk han vite at jentene bevisst skrudde opp varmen for å få ham til å gå i bare t-skjorta.

Kvinner lever gjennomsnittlig fem år lengre enn menn.

Fem triste år i ensomhet, hvis de var like gamle i utgangspunktet, da. Men mamma er som sagt ett år yngre enn pappa, så hun må sitte og stirre i seks år. Hvorfor tar

Til høsten skal jeg være fadder for de ferske studentene.

Og når jula kommer er jeg på plass som ungdomsskolevikar.

I Lier.

Tekst: Steffen &ausemel Baeke Tegning: Aslak Berge

Og så spør eg deg. • • ... vil du vera forlovaren min?

Atter ein gong har eg fått spørsmålet. Og atter en gang har eg gitt mitt ja. Til ein lovnad for livet. Og dei forpliktelsar den ber med seg.

For det er ikkje så glamorøst å vera forlovar som det høyrast ut. Du må vita kva du begir deg ut på.

Hvis ikkje kan eit slikt verv skapa fatale konsekvensa for heile livet ditt.

Riktignok kan det ved fyrste augneblink virka kjekt å bli beden i bryllup og tilbudt litt meir hyllest og oppmerksomhet enn ein gjennomsnitts onkel Kåre frå indre Luten, mot berre å skriva under på nokre papir frå presten. Og så er det jo ei ære å få vera forlovaren til bestevenninna. Det er eit bevis for at eg framleis er akseptert sjølv etter den gongen eg knakk fingeren hennar i gymtimen. Men så hadde me ein veldig fin start på forholdet vårt og. Det byrja i trappa på barneskulen. Eg hugs ar det som om det var i går. Klasse 6A skulle reisa på leirskule, og ho såg meg djupt inn i augene og spurde: Skal eg sitta med deg på bussen? Sidan den gong har det vore oss.

Så fingerknusaren vart rimeleg rørt over å bli tildelt eit slikt ærefullt oppdrag, og eg sette med skjelvande fingrar namnet mitt under vigselspapira, medan eg

- Uff a' meg. Penger.

Og det at de ikke har noen humor lenger.

gjennom tårene freista å lesa det som stod med lita skrift. Nemleg at forlovaren risikerer fengsel hvis det viser seg at bruda er ei anna enn den ho gjev seg ut som. No skjøna eg rekkevidden av det eg hadde begitt meg ut på. Men no var det for seint å snu.

Riktignok føler eg at eg kjenner denne såkalla venninna mi rimeleg godt, men ein kan jo aldri vita.

Kva om ho egentlig er ein russisk spion som har innfiltrert seg i det lokale daglegliv så ekte og naturtro at ho har halde meg for narr heile livet: Utnytta meg til fordel for vestleg spionasje. For det er sikkert ikkje tilfeldig at ho trådte sine tre-stripete Adidas joggesko ved bredden av Grense Jakobs-elv der oppe i nord, for så å trekka sørover og spela uskyldig nykommer i A-klassen. Mistankane mine surra rundt i hovudetmitt. Plutseleg var det mange ting som falt på plass; det at ho var så autoritær med Barbiedokkene, og det at me alltid skulle fortella , kvarandre alle hemmelighetane våre.

- Si det, det må vel skyldes mangelen på attraktive yngre menn.

Tore B. Holmesland: - Jaha, jeg skjønner jo at dere spør meg, men det er faktisk ikke sant at unge jenter faller for eldre menn.

Guri Tajet: - Ja du, det lurer jeg også på! Det må vel være utelukkende av prestisje.

Monika Wold: - Ojojoj, her trengs betenkningstid ....

Selv har jeg ikke opplevd å falle for eldre menn, men det må vel skyldes penger, makt og det faktum at de er mye mer modne.

spisestuestol ved sida av brura framme med alteret. Eg byrja å sjå positivt på det heile til trass for at den hold-in strømpebuksa som eg kjøpte på Rema ikkja var så verksam som eg trudde. Men eg heldt inne magen, retta meg opp i ryggen og byrja så smått å trivast. Då eg brått vart røska av det mjuke setet av brudgommen, som kom og trengde seg på mellom meg og brura, og sendte meg over til den vaklevorne pinnestola han sjølv hadde sete på. Og det var nett medan eg og brura var inne i ein interressant samtale om hårfrisyren til presten.

Seinare på kvelden måtte eg halda tale. Det er vanskeleg, spesielt når dei beste historiane må sensurerast med hensyn til tandre besteforeldre. Og i det brura ikkje har funne på dei verste fantastrekane opp gjennom åra, bortsett frå den gangen ho indirekte dytta skulens mobbeoffer i snøgrøfta fordi det var eg som dytta til henne først, blir det liksom litt tamt. Men talen vart be tre enn den andre forlovaren sin. Og det er det som tel.

Eg kjende panikken krypa oppover meg som ein brudgom i brudeseng. Men då er det for seint å trekka seg. Då må ein fullføra det ein har begitt seg ut på. Anten ein vil eller ikkje.

Sidan fekk eg tenestefri. For den kvelden. For eg må framleis leva med trusselen om at eg kan havna i fengsel. Men eg trøystar meg med at då endar nok brudgommen sin forlovar i fengsel samstundes. Og 10 år på glattcelle med den kjekkingen der kan nok komma til å bli interessant. Til det eventuelt skjer må eg leva med uviss. Til døden løyser meg av ....

Det byrja bra. I kyrkja fekk eg sitta på ein fin og mjuk

ITekst: Maren Hvidsten LienI

Magasin

Konserter, teater og foredrag er stikkord når Bergen Realistforeningen markerer sitt 40 års jubileum.

I fem hele dager kan alle studenter ta del i deres jubileumsprogram på Kvarteret og Hulen.

Il:

Lovende RF-·ubileum

Bergen Realistforening (RF) ble stiftet i 1959 og var opprinnelig en fakultetsforening for Mat.Nat., som arrangerte foredrag og danseforestillinger. Ti år senere gikk de sammen med Aktive Studenters Forening (ASF) og åpnet Hulen. Dette ble begynnelsen til det RF vi ser i dag, som arrangerer konserter og andre arrangementer, i tillegg til fagrelaterte temaer. RF er i dag en driftsorganisasjon på Kvarteret og har fast ansvar for torsdagene, i tillegg til at de er medlemmer av Lørdagsgruppen.

Seigmen avslutter Markeringen begynner tirsdag 16. februar med realfagsdag og konsert på kvelden.

Torsdag 18.februar spiller både Chocolate Overdose og Ephemera på Kvarteret, samt at tørste studenter har muligheten til å få med seg et foredrag om øl.

Seigmen er på sin siste turne, før bandet skal oppløses. De som ønsker å se dem en siste gang, har muligheten lørdag 20. februar på Kvarteret, som også er avsluttningsdagen for 40 års-feiringen.

Det vil også bli en del interne markeringer i anledning jubileet, blant annet er 400 gamle medlemmer og andre som har hatt en spesiell tilknytning til RF invitert til middag- p å Fløyen .

Apent for alle På begynnelsen av 70-tallet ble vedtektene om at RF kun var for realfagsstudenter fjernet.

I dag er ca 50 prosent av medlemmene fra mat.nat og resten andre stud enter. Det v arie rte jubileum sprogrammet henvender seg til alle typer studenter, slik at muligheten for fulle h us absolutt burde være til stede.

nvidde på Kvalteret Studentersamftmnet hadde programslipp fredag 5. februar. En stolt gjeng kunne presentere en herlig blanding av kultur, debatt, vitenskap og konserter.

Som Bergens eldste studentorganisasjon, stiftet i 1934, er Studentersamfunnet en tradisjonsrik organisasjon . Dette ser ikke ut til å prege medlemmenes evne til nytenkning og spennvidde i programmet.

-Vi begynte å jobbe med programmet for vårsem estret i oktober / november, men hoved tyngden av jobben ble gjort i januar, kan en tydelig fornøyd leder Bjarte Skeiseid fortelle. Vi har ikke noen klar . profU, det er opp til hvert enkelt medlem å komme med forslag om hva Samfunnet skal presentere for de øvrige Bergensstudentene. Derfor er det viktig med representanter fra ulike studentmiljøer, og akkurat nå sliter vi med en underrepresentasjon fra NHH og psykologi.

Kokker og Playstation en lørdagskveld

Tekst: Margrete Hansen Foto: UKEN-arkiv[Seigmen)

Studentersamfunnet har 45 arrangementer dette semesteret, hvorav 12 er bidrag til Lørdagsgruppen.

Dette semestret prøver man ·e n vridning bort fra vanlige foredrag på lørdager, til mer populære ting.

House of Wok kan nevnes som et eksempel, i programmet reklamerer m an med en kokk, en fotograf og en DJ sammen på en scene med heftig lys, mye flammer og tett lydbilde.

Playstation-fans kan glede seg til 10. april, da er det Tekken-3 turnering, med spilling på storskjerm og kåring av Bergens beste Tekken-spiller.

Euro, Porno og NATO For vordende siviløkonomer burde det være mulig å finne mye spennende på Kvarteret, blant annet skal Ola H. Grytten (NHH) prate om Euroen tirsdag 9. feb ruar. For de som foretrekker å få utviklet sine kunnskaper på andre områder, vil det lørdag 13. februar være mulig å stifte bekjentskap med en billedpornograf, en pornoskribent, en pornokomponist og en pornosanger. Ellers er Jan Petersen (H øyre), generalmajor Trond Moltzau og Espen Barth Eide (leder FN -programmet NUPI) invitert til debatt om NATOs framtidige rolle 25. februar.

Kjente ansikter Samfunnet h ar lyktes i å få mange kjente fjes til Kvarteret. 4. mars kommer Carl L H agen og Harald Stanghelle (ansvarlig redaktør Dagbladet) til debatt om makt og avmakt på Løvebakken.

Dette programmet vil kanskje øke opp slutningen om studentd revn e arrangementer. Studentersamfunnet har, som mange andre studentorganisasjoner, slitt med liten oppslutning på enkelte arrangementer.

- Om det skyldes at studentene synes vi har et snevert program, at vi har drevet for lite PR eller at studentene rett og slett er mette på informasjon, det vet ikke jeg, sier Bjarte Skeiseid. Jeg håp er i hvertfall at vårsemesterets program kan trekke studentene vekk fra TV' en.

Magasin 21

En solo: "Sanger av de siste timer"

Tre koreografet Tre danset Tre selvstendige forestillinger sydd sammen til en.

Tekst: Knut Solberg Ballettspaltist i Bulle.

"Sa,nger av de siste timer" hadde urpremiere i Vilnius i 1997. Den ble der oppført som en av fem nordiske soloverk i forbindelse med Nordisk ministerråds kulturmanifestasjon i Baltikum 97. Verket har koreografi av øyvind Jørgensen, som ~elv også står for.

Dette gir danseren en nærhet til dansen han ellers ikke ville ha oppnådd.

Jørgensens mimikk og innlevelse under forestillingen er bare skremmende god. En blir redd han skal komme ut blant publikum, der han i bar overkropp vrir seg i de utroligste bevegelser til musikken "Future sound of London". Musikken er rå og jeg savner et skikkelig surroundanlegg på Nye Carte Blanche (NCB). Da hadde vi virkelig fått oppleve fremtidens lyder fra London. Lyssettingen er spesiell, da den mesteparten av tiden kommer fra siden - med mange nye effekter som resultat. Tross min vrangvilje mot soloverk, kan jeg ikke annet enn kalle dette fantastisk rått. Bare synd at Øyvind Jørgensen er gjest og ikke fast på NCB.

En duett: "Within shortly"

Et av de siste skuddene på stammen av nye utesteder i Bergen, Agora, er nå i full drift og har fullbookede spillelister. Utestedet er sprunget ut fra miljøet rundt Cafe Opera, i følge kulturansvarlig Ole Vegard Skauge. Dette som et resultat av et for dårlig klubb tilbud i Bergen.

- Vi har prøvd å skape et moderne utested med en hyggelig atmosfære hvor folk skal kunne slappe av og ha det koselig, sier Skauge. Kall det gjerne en verdslig variant av kirkebakken. Man trenger ikke være hipp og trendy for å komme til oss, her er det rom for alle.

Musikken i sentrum Clubing er blitt en viktig del av utelivstilbudet i byene, og på Agora vil diverse DI' s sørge for å bringe den rette musikken til massene. Skauge vil likevel ikke gå med på at musikktilbudet blir ensrettet.

- Hos oss skal det spilles alt fra etnisk til tekno og indiemusikk. Dessuten vil vi annenhver tirsdag fra 2. februar arrangere "Salong"; tango- og salsakvelder hvor folk kan gjenoppdage gleden og rusen ved fyrig pardans. Vårt store dansegulv i tre er som skapt for dette, sier han.

Anvendelige lokaler Lokalene er luftige og velegnede for andre aktiviteter enn tradisjonell disco. Utover våren vil det bli teaterfrarnføringer av moderne klassikere, skreddersydd for lokalet. At det i tillegg vil bli holdt en rekke konserter, vitner om stort bruksområde for lokalet.

Har funnet sin egen nisje Da Bulle besøkte Agora en fredagskveld, var det DI' s Barabass & Jay som stod for musikken. Ved midnatt var det fullt ved de fleste bordene, og tilsiget av folk var jevnt. Det er tydelig at Agora har funnet sin nisje i markedet.

- Så langt har det gått veldig bra. Publikum virker veldig fornøyd, og jeg tror interessen for stedet vil øke ytterligere når vi kommer ordentlig igang med alle arrangementene våre, sier Skauge.

Tekst: Steffen Gausemel Baeke Foto: Christian Jensen

c:

Dette stykket hadde urpremiere i Israel i 1996 og ble opprinnelig koreografert til og danset av to israelere i den kjente svenske Cullbergballetten.

Stykket er basert på tanker om og minner av et vennskap, laget etter at koreografen hadde mistet en nær venn.

Karen Foss, kunstnerisk leder på NCB, skriver i forhåndsomtalen at en duett blottstiller evnen til kommunikasjon og oppmerksomhet for hverandre. De - to danserne har god kommunikasjon og er samkjørte. Maskuline og svettende. Mange vil hevde stykket blir vel kommersielt. Jeg synes det bare er ett pluss, fordi moderne ballett ofte blir for vanskelig tilgjengelig. Så vanskelig at selv ikke koreografen vet hva han eller hun driver med. Her er det lett å bli revet med inn i koreograf Philippe Blanchards tanker om vennskap. Synd det ikke varer lengre enn snaue 20 minutter.

En gruppe i bevegelse: "L'invisibile canto del camminare" "L' invisible canto del camminare" vant den nordiske Bangolet konkurransen i 1996 og representerte Sverige i Pariskonkurransen. Verket har tidligere blitt vist både i Stockholm og i Helsinki. Koreografien er ved italiensk-svenske Cristina Caprioli. Her glir mye over i det vi kjenner fra tidligere forestillinger på NCB. Lite musikk og ukoordinerte bevegelser. Etter en stund blir det litt kjedelig, men det er kanskje urettferdig å dømme stykket etter to så fantastiske forestillinger.

Forhåndsomtalen viser til ord som strøm, utdrag, flukt og flyt, og dette formidles om enn litt stillestående. En behagelig flukt står ikke stille, det gjør dessverre ofte danserne. Mot slutten tar det hele seg opp og ledsaget av drømmende dans vises kart over Europa på lerretet bak. Roma og London.

Provence om våren.

Tilslutt kommer en kopi fra Gyldendal fremmedordbok opp på lerret: "Polyfoni', -en, flerstemmighet; forbindelse av et større el. mindre antall av selvstendig førte melodier". Det er akkurat hva denne forestillingen er. En forbindelse mellom selvstendig førte melodier.

c:

=

--

Wouldyou like towork •••

Enron Headquarters Houston, Texas USA

• for the most innovative (Fortune magazine)

S company 1996, 1997, 1998

• providing creative solutions in ergyand risk management and project fina • structuring and analysing options, futu sand other de~ ' atives • and have the opportun itY to start a challengi int national career with one of the world's leading integrated energ companies?

Enron is looking for dynamic and motivated individuals with a degree in finance/economics to join their Nordic operations.

If a career with Enron appeals to you , please attend our company presentation: Norges Handelshøyskole, Aud. C, Monday February 22nd , 19:15-21 :00

Bring your CV! .

www.enron.com www.ect.enron.com © 1999 CH·9902008·01

Enron Øvre Slottsgate 25 Postboks 429, Sentrum 0103 Oslo, Norway Tel: (47) 23102500 Fax: (47)23102550

Magasin 23

Det var lørdag, det var ØV~, det vil si lite å finne på i Klubben, og Bergen bys gleder fristet. Det var kommet Bulle for øret at på Kvarteret skjedde det ting, nemlig en festival, Venue-festivalen.

Venuefestivalen er en festival som foregår i hele Skandinavia den siste helgen i januar. Riktignok er det første gang i Bergen, men sirkuset har allerede pågått i sju år i andre byer i Norge, Sverige og Danmark. Festivalen kunne skilte med både norske og intenasjonale band, Palace of Pleasure torsdag, Gettaway People og Cable (UK) fredag, og avslutningsvis tre danske band, Learning from Las Vegas, Thau og Tothe International på lørdag.

:a

Stor spenning Det var altså med stor spenning Bulles utsendte medarbeidere nærmet seg Kvarteret, vi hadde fått gratisbillett.er og gledet oss til å surfe forbi den forventede kjempekøen og se riktig så kule ut. Overraskelsen var derfor stor da vi ved ankomst Kvarteret ble møtt av to ensomme vakter, ikke var det noen kø å seile forbi, i det hele tatt var det lite folk å se da vi tok lokalet i nærmere øyensyn. Ikke det at vi klagde så veldig, vi fikk kremplasser på galleriet, lente oss godt tilbake og ventet på at konserten skulle begynne.

Glissent Stud. NHH PÅ PLASS: NHH-studentene Lars-Erik Aagaard, Kjartan Medle og Bjørn Brunstad holdt stand på galleriet tross labert oppmøte.

Tekst: Torgeir Sæveraas Foto: Christian Jensen

Quantum

Tekst og foto: Christian Jensen

Vårens generalforsamling i Vinklubben Quantum ble avholdt fredag 5. februar, i den gode gamle Quantumstilen. Allerede i velkomsttalen ble det gjort helt klart at her skulle det skåles til siste dråpe.

Og med hjelp fra det private næringsliv, som stilte med førsteskåler, ble konsumet holdt på et høyt nivå gjennom hele kvelden.

"Rødvin og hvitvin - kjenner vi forskjellen, og når?", var tema for møtet. Temaet satte igang en livlig debatt, og for å bryte av denne, satte møtelederne Jonas Gaudernack og Anders Åsheim i gang en'auksjon. Problemet var at auksjonariusen ikke hadde noen gjenstander å auksjonere bort. Kreative hoder satte igang, og det varte ikke lenge før Anders stod med en forlokkende BH (C-cup) i hånda. Gutta, og faktisk en del av jentene, bød over hverandre.

Hva konklusjonen på debatt-temaet ble? Møteholderene kom fram til at forskjellen, i grove trekk, kun er fargemessig. Det aller viktigste er ikke farge, rød eller hvit, men Quantum. Så i den konteksten må 'man vel kunne si at møtet var en stor suksess, og vi, medlemmene, gleder oss alle til en nytt møte.

...

Skuffet over publikum

AUKSJON PÅ QUANTUM: "Og nå over til en lekker sak, mine damer og herrer. .. "

Halvfulft på Di DelTe En knapt halvfull aula til tross; stemningen var stor da Di Derre gjestet NHH lørdag 6. februar.

Tekst og foto: Steffen Gausemel Backe

Det skulle snart vise seg at det helt store rushet uteble, for da kveldens første band, Learning from Las Vegas satte igang, bestod forsamlingen foruten Bulles utsendte av et forelsket par ved siden av oss, en god del folk BAK baren, samt rundt ti personer samlet i ærbødig avstand fra scenen. Riktignok tok det seg litt opp da Thau og Tothe International kom på scenen, et par jenter begynte å danse i et hjørne og en og annen headbanger slo ut håret.

Men likevel, glissent var det.

- Det er alltid like hyggelig å komme tilbake til høyskolen, sa frontfigur og tidligere Svæverist Jo Nesbø.

Og trivelig var det også for de i salen, selv om rundt 300 frammøtte er skammelig lite.

Di Derre har i løpet av de siste ti årene turnert hyppig, og fremstår i dag som et helstøpt og samspilt band. Den første delen av konserten virket da også litt baktung og rutinemessig, med Nesbøs småprating med publikum mellom sangene som eneste kontaktskapende. Gutta spilte seg imidlertid fort varme, ga bånn gass på scenen, og da "Faren til Ivar" skapte allsang og taktfast klapping, skjønte man at dette ikke kunne gå galt. Herfra og inn dominerte de kjente sangene som "Jenter" og "Rumba med Gunn", og en medley over både Raga og Jokke satte et verdig punktum for en solid konsert. Lang nese til alle som ikke gadd å komme.

- Jeg er skikkelig skuffet over publikum ikveld, sier Vegard Engelsvoll, arrangementsansvarlig for Venue-festivalen. Det er tydelig at folk går ut på lørdagen med kun et mål for øyet, nemlig å bli fulle. Likevel er han fornøyd med festivalen totalt sett, spesielt torsdag og fredag, da det var bra med folk og god stemning.

- Jeg synes også at vi har fått dekket et vidt spekter, med alt fra tekno-funk til skranglerock og sprø dansker, sier Engelsvoll.

Sprø dansker Og danskene var sprø de, det skal sies, men de skal også ha for at de ga alt.

De prøvde så godt de kunne å pogodanse hull i scenegulvet, i tillegg til at de til tider spilte nesten usannsynlig høyt. De tok heller ikke den heller labre interessen så veldig tungt.

- Det har vært en positiv opplevelse, det er vår første gang i Norge og vi har hatt det bra. Folk virker glade, sier gitaristen i Thau med det erkedanske navnet Jesper Sand.

Alt i alt, det var en ihvertfall til tider bra konsert, til tross for labert oppmøte. Det må altså en real skjærpings til, 50 mennesker på konsert i Bergensstudentenes høyborg holder absolutt ikke mål. Men, for å ta litt selvskryt, så var jo NHH' s prosentandel bra. Inkludert Bulles utsendte utgjorde vi vel ca 5, dvs rundt 10% av totalen. Nå går snart realistforeningens 40-årsjubileum av stabelen, kanskje vi kunne prøve å heve både vår prosentandel og det generelle oppmøtet?

c:

24 Magasin

Det var en gang for litt over en uke siden at 120 NHH studenter skulle dra til fjells for å finne festformen og vinne heder og ære fra BI studentene. . . ._ _ _ _ _ _ _ _• Den lange reisen startet tidlig om morgenen på Bergen togstasjon.

Tekst: Camilla Ryste Alle studentene var glade og fornøyde. De følte alle at festformen Foto: Martine Bjørnstad var på vei. De mellomste studentene, som hadde vært på fjellet før, og Christoffer Hagberg lagde spill og moro slik at de minste studentene ikke skulle miste motet.

Neste morgen skulle de igjen ut å prøve lykken i skibakken. Studentene, store som små, spente skiene på og karvet seg bort til skiarenaen. Formen var nok ikke helt topp, men de tapre studentene levde etter ordtaket "helt om natten, helt om dagen". I mange timer var de gjennom den ene store prøvelsen etter den andre, både med og uten fastspente heler. De store, veltrente BI-studentene stakk nok av med flest medaljer, men det var en liten NHH-studine som klarte prøvelsene best av alle jentene.

Da de hadde reist langt om lenge kom de endelig frem til Ål hvor de allerstørste studentene ventet. Diss~hadde vært på fjellet mange ganger før, og hadde o tatt på seg . .. ansvaret for at NHH-studentene ogs i år skulle · .. kunne finne festformen og vinne heder og ære.

Da mørket igjen kom krypende måtte studentene skynde seg inn igjen for å få noe å drikke før den største prøvelsen av dem alle; banketten. I sine fineste antrekk møtte de spent opp ved middagen. Hvordan ville nå dette gå?

Som sedvanlig var det de staute BI-guttene som sang damenes tale. Herrenes tale var det en liten NHH-studine som hadde fått den tunge oppgaven å holde. Da måltidet var fortært trakk studentene, mer eller mindre stødige, opp til danselokalene. Kvelden fortonet seg svært lystig, akkompagnert av deLillos fengende musikk. Og ingen kan si noe annet enn at de mestret den store prøvelsen det er å holde stilen en hel kveld, selv med litt for mye innabords!

Plutselig lyste det på himmelen over studentene, som stirret forundret opp. Hva var nå dette? Himmelen var blitt en stor, fargerik sol! Vakker musikk klang i deres ører, og de følte at festformen ikke var langt unna. Men først måtte de gjennom den første store prøvelsen: langreilliskonkurransen! Studentene løp og løp, så fort de bare orket.

Men de greide ikke å hamle opp med de store, sterke BI-studentene som hadde ligget to uker i høydetrening.

Deretter for de inn i festsalen. Den var så stor og fin at studentene aldri hadde sett maken. For anledningen hadde de tatt med seg den norske fjellheimen inn i stua, og det formelig vrimlet av nisser og troll, elger og reinsdyr. Ni små NHH-studiner hadde bestemt seg for å prøve å redde skolens ære etter nederlaget i langrennsløypa, og laget derfor en sang som fikk de overlegne BI-studentene til å le. Gildet fortsatte så til ut i de små timer, godt hjulpet av NHHs eget TG-band.

"Fysiske aktiviteter har alltid vært viktig for den mentale helsen" - Utdrag fra Kjell Magne Bondeviks hilsen til studentene i ØVL magasinet.

Det spørs vel hvor mange som !:la seg enig i det utsagnet da de satt på toget hjem fulle av fylleangst.

Søndag var nok en tung dag for mange.

Festformen de hadde funnet kvelden før var igjen forsvunnet. Men til tross for tunge hoder og galopperende mager fant studentene igjen veien ut til skiarenaen hvor de siste prøvelsene gjenstod. Denne dagen var det lengder det stod om, og de aller modigste viste ingen nåde på hoppkanten. Noen studenter hadde fått ' prinsessen og halve kongeriket' i løpet av natten, og var svært fornøyde . Og dersom de ikke lot seg knekke av supermann-trollets knusende avsløringer, vil nok mange av de samme studentene igjen være å treffe på fjellet til neste år.

"Det man kan ta med seg fra sportsarenaen er ikke faglige impulser, men fysisk og mentalt overskudd" - Utdrag fra Victor Normanns hilsen til studentene i 0VL magasinet.

Han har nok rett i det med faglige impulser, men de fleste brukte mange dager på å komme seg etter innsatsen på Ål sportsarena.

Magasin 25

k7spørten •

NHH-idretten.godt Igang Sesongen er godt i gang for flere av NHH-lagene, og Bulle kommer her med en liten stemningsrapport og oppdatering på våre sportslige medstudenter. NHH har håndballag for både kvinner og menn, hvor kvinneklassen også kan skryte av et 2. lag. Videre har vi to habile innebandylag, samt basketball for både damer og herrer.

For håndballherrene begynner sesongen å snike seg mot slutten med 4 kamper igjen. Herrene som spiller i 3. divisjon, ligger på en 8. plass, faktisk bare ett poeng fra nedrykkskvalikk, men har tre av kampene igjen mot lag under seg på tabellen. De har stor tro på at det skal gå riktige veien med de resterende kampene. Sesongens store høydepunkt er likevel litt frem i tid. I midten av mars går StudentMesterskapet (SM) av stabelen, og som tittelforsvarere reiser gutta til Trondheim med hodet hevet og blikket festet på motstanderens tverrligger!

En lignende situasjon finner vi også hos håndballjentene, som også spiller i 3. divisjon. De ligger også på en 8. plass, og med 4 lag under seg og 2 kamper til gode å spille på motstanderne ser det ut til at dette skal gå greit!

Innebandygutta har to lag. 1. laget ligger i 1. divisjon "Vestlandsserien", på en 7. plass. Med et par kamper færre spilt enn flere av motstanderne, skulle det være rimelig vanskelig for dem å ikke klare å holde seg i divisjonen, og de kan kanskje greie å avansere litt på tabellen også. 2. laget, som spiller i 2. divisjon, ligger godt plassert som nummer to i sin divisjon. Siden 1. laget ligger i divisjonen over, kan de imidlertid ikke rykke opp.

Av Kjetil &arstad

Håndball 3.

Fyllingen2 Lyngbø Årstad Kleppestø Åsane 2 Bjørnar Stord 2 NHHI BSI Os Mathopen

div. herrer 16 13 1 16 13 1 15 10 O 16 9 1 16 8 O 16 6 2 2 15 5 15 5 1 15 5 O 15 4 2 15 2 1

2 2 5 6 8 8 8 8 10 9 12

454-350 467-365 416-405 472-446 452-420 375-399 407-425 364-394 361-417 367-422 351-436

27 27 20 19 16 14 12 11 10 10 5

Håndball 3.

Bjørnar Kleppestø Åsane Bergen HK Øygard Årstad Erdal NHHI Os Løv-Ham Mathopen Voss

div. damer 16 15 1 17 15 1 17 12 O 16 10 O 17 8 1 16 8 O 17 7 1 15 6 1 17 5 O 16 5 O 17 4 1 17 1 O

O 1 5 6 8 8 9 8 12 11 12 16

480-250 418-293 401-362 327-320 400-396 349-344 392-393 302-342 386-394 294-376 342-452 316-485

31 .

31 24 20 17 16 15 13 10 10 9 2

1 2 3 2 4 5 4 8 11 14

117-35 67-40 63-41 56-41 49-53 58-65 39-46 63-79 28-82 34-93

27 18 17 14 13 13 10 10 4 O

Inneband~

Svømmelystne NHH studenter Som lest i forrige nummer av Bulle har IU i år gått hen og subsidiert klippekort ved Stemmernyren svømmehall. Noe som har vist seg å være en kjempesuksess. Allerede etter to dager hadde plaskelystne NHH-studenter forsynt seg med samtlige kort, og ru er overbegeistret.

- Vi hadde ikke ventet en slik respons, sier lUs leder Dagfinn Nygård.

24 nye kraftig subsidierte kort er bestilt, og IU regner med at det blir rift om disse også. Tilbudet lyder på 180,- for 12 klipp, en reduksjon på 150,-. En ekstra karamell ved kjøp av kort er at de også kan benyttes på sentralbadet i Bergen, men Nygård tror først og frem st det er Stemmernyrens nære beliggenhet som lokker.

Sola Sunde Grannes BSI Klepp Nornen NHH! Randaberg Lura Fana

1. div. herrer

15 12 12 11 12 12 10 14 13 14

13 8 8 5 5 6 4 4 2 O

1 2 1 4 3 1 2 2 O O

ram Dusk till ·Dawn Hva har skjedd med Klubben? En utkommandert spør og - tillegg til gamle klassikere. ser seg rundt.

Mer mat, samme øl Det første en legger merke til er stilskiftet. Tarantino er det nye temaet og KKUs nye motto er hentet fra en av hans filmer: From dusk till dawn. Det er da det skjer i klubben, men heldigvis minner lite i Klubben om "From Dusk till Dawns" bar.

Nye gule t-skjorter, ikke de svarte med "Club del Mar", alle t-skjortene er som før i XXL. I Romantikkroken har TV-serien Friends tatt over, og det passer bra da Friends er serien med størst oppslutning i Klubben. I tillegg blir det Hotel Cæsar hver dag for de som synes Anker Hansen og Ninni er spennende. Dessuten Mandagsklubben og Ally McBeal. Flott å kunne se TV med andre, isteden for å råtne alene hjemme i stua. Med nye høytalere er det mulig å Se tv med lyd samtidig som det spilles musikk i resten av lokalet. Fint dersom OL eller VM i et eller annet skulle kollidere med en fest i Klubben.

Ny innpakning, gammelt innhold KKU-gjengen kom tilbake allerede 5. januar for å gjøre klubben klar, og den var ikke ferdig før Homecoming. Maling av tak og vegger tar tid og det er lagt mye arbeid i å lage en ny og spennende atmosfære og image. Nye KKU ønsker ikke å forandre en gammel suksess, men håper likevel det blir mer fart på torsdagene. Konserten med Lars Beckstrøm var første forsøk og torsdag 11. februar dukker stand-up komikeren Morten Grøtnes opp for å skape stemniIi.g. Det blir temafester og konserter som før, og musikken er fortsatt dansbar listepop, i

Menyen har blitt utvidet, og til dette er det kjøpt inn en mikrobølgeovn for lasagne og liknende.

For en utkommandert blir det mer å holde styr på: gorby, pita, pølse, grandiosa og toast.

Dessuten leies det inn en kaffemaskin med flere typer koffeindrikk. Svart kaffe til rettslære og andre spennende kveldsforelesninger er fortsatt gratis.

Som t-skjortene er også barkrakkene Fornøyd: Fredrik Sahlin er storfornøyd med sin Tarantino-inspirerte klubb for folk i størrelse ten. Han er spesielt fornøyd med oppmøte fra de XXL. Krakker for normale mennesker kommer så utkommanderte, altså meg. Møter .både tørste stusnart KKU blir enige med seg selv om hva slags denter og utkommanderte opp, blir dette et bra sekrakker som skal kjøpes inn. Da blir baren virkelig mester for Klubben. perfekt, ølutvalget og prisene er nemlig som før.

Snill gutt Økonomiansvarlig Lars Thorstensen opplyser at det har blitt brukt nærmere 4500 kroner på oppussingen . Nyinvesteringene har kostet rundt 24000 kroner, der høy talere og fryser står for mestepar-

Tekst: Knut SOlb....

Fete: Chrlstlla J. . .

':f.

informasjon: ,-c

Informasjon eller leserinnlegg leveres på PC eller Mac-diskett innen fredag kl. 1800. Anonyme · innlegg godtas dersom redaksjonen gjøres kjent med avsenderens identitet.

Dato

Begivenhet

Ansvarlig/Sted

Dato

Begivenhet

Ansvarlig/Sted

Tirsdag 9/2

19.30 Hotel Cæsar 20.00 Beverly Hills 21.45 AUy McBeal 19.30 Hotel Cæsar 22.35 Apen Post Morten Grøtnes 19.00 Fotokurs 19.30 Hotel Cæsar 22.35 Apen post Biginus Helgetur til Stranda 19.30 Hotel Cæsar 21.30 Mandagsklubben 19.30 Hotel Cæsar 20.00 Beverly Hills 21.45 Ally McBeal

Klubben Klubben Klubben Klubben Klubben Klubben Bulle Klubben Klubben Dirmus/BBB Lurken/symposiet Klubben Klubben Klubben Klubben Klubben

Onsdag 17/2

Strategisk forum Siv Jensen (foredrag) 19.30 Hotel Cæsar 22.35 Apen Post Tillitsmannsseminar 19.30 Hotel Cæsar 22.35 Apen post Temafest: Russekro Intemsymposiet Salsakurs Multicup, Stemmemyren Dagstur til Voss Salsakurs 19.30 Hotel Cæsar 21.30 Mandagsklubben Bulleutgivelse 19.30 Hotel Cæsar .

20.00 Beverly Hills 21.45 Ally McBeal

Formannskapet Finansgruppen Klubben Klubben Styret Klubben Klubben Klubben Symposiet Kristian Pehrson IU Lurken Kristian Pehrson Klubben Klubben

Onsdag 10/2 Torsdag 11/2

Fredag 12/2 Mandag 15/2 Tirsdag 16/2

NHHSIl W~

Torsdag 18/2

Fredag 19/2 Lørdag 20/2

Søndag 21/2 Mandag 22/2 Tirsdag 23/2

beider med I { KREDITKASSEN

Klubben Klubben Klubben

,,11

(I§

kulttrguile 1irsdag 9/2 Agora - DJ Johannes Den StundeI1s1øse - Steve Morgan Band

Onsdag 10/2 Agora - DJ Phonetic Carte Blanche - Sanger av de siste timer, Within shortly, L'invisibile canto camminare Den Stundensløse - Balsam Spesial Miles Ahead - Global Beat Studentersamfunnet, Upop - Aldomovars Verden, foredrag om den spanske filmregissør Pedro Aldomovar

Torsdag 11/2 . Agora - Release Party for TeeBee liveact m/DJ TeeBee og DJ K Carte Blanche - Sanger av de siste timer, Within shortly, L'invisibile canto camminare Den Stundensløse - Rootsasften m/Bad Navigators Garage - Chris Whitley Harmonien, Grieghallen - Berlioz/Sjostakovitsj Kvarteret, Teglverket - konsert ml L.M.E. Cactus Miles Ahead - Tricky Disco ml DJ Balthazar Studentersamfunnet, Debatt - Idealisme, Er ideologiene døde? Debatt v I Arild Haaland og Tron0grim

Fredag 12/2 Agora - DJ Jay & DJ Ralph Myerz Cafe Opera - DJ Strangefruit Carte Blanche - Sanger av de siste timer, Within shortly, L'invisibile canto camminare Den Stundensløse - Kristin Bergsvik Band Garage - Weaver Kvarteret, Teglverket - konsert ml Absolutt Relativt Miles ahead - Moog Mondo

Lørdag 13/2 Kvarteret - RF-jubileum, konsert m / Chocolate Overdose & Ephemera, foredrag om øl i SpeilAgora - DJ Erot og DJ Kai salen Cafe Opera - DJ Strangefruit Carte Blanche - Sanger av de siste timer, Within Miles Ahead - Tricky Disco ml DJ Balthazar Teatergarasjen - Jo Strømgren Kompani, "Masshortly, L'invisibile canto camminare kuline Mysterier - 10 år etter" Den Stundensløse - Kristin Bergsvik Band .

Garage - Stereophonics Fredag 19/2 Miles Ahead - United Sounds Studentersamfunnet, Lørdagsgruppen - Beyond Agora - DJ Jay & DJ Anders G + gjest Pornography, fire porno kunstnere (Per Heimly, Ari Cafe Opera - DJ Baltazar I DJ Gymbag Behn, Jon Håtun og Alexander Mikalsen) tar et opp- Den Stundensløse - Day Trippers - Harmonien, Grieghallen - Liebermannl gjør med det politiske korrekte Corigliano I Strauss Kvarteret - RF-jubileum, konsert m/HedningSøndag 14/2 Agora - Albatross ml DJ Rotekopf & DJ Strangefruit arna i Teglverket, konsert ml Chip "wild thing" Taylor iStjernesalen Den Stundensløse - Akustisk aften ml Frets Miles Ahead - Moog Mondo Miles Ahead - Bar Milez Stjernesalen, Teatersport i Storelosjen, DJ i Maos Mandag 15/2 Lille Røde Teatergarasjen - Jo Strømgren Kompani, "MasAgora - DJ Strangefruit kuline Mysterier -10 år etter" Den Stundensløse - Dagfinn Iversen Studentersa4mfunnet - Afrikansk Kvinnelitteratur Lørdag 20/2 - makt og hverdagsliv, foredrag ved SAIH Agora - DJ Bjørn Torske, DJ Erot + gjest 1irsdag 16/2 Cafe Opera - DJ Upright/DJ Baltazar Den Stundensløse'- Day Trippers Agora - Tango I Salsa-aften ml Salong Kvarteret - RF-jubileum, konsert miSeigmen i Den Stundensløse - Day Trippers Teglverket, konsert ml "Dei Nye Kapellanane" i Stjernesalen, Teaterstykket "Vemod" i SpeilOnsdag 17/2 salen, Lørdagsoperatørene i Storelosjen, DJ i Agora - DJ Gnarly Maos Den Stundensløse - Dagfinn Iversen Band Hulen - RF-jubileum ml slipp av jubileumsCD, pre- Teatergarasjen - Jo Strømgren Kompani, "Maskuline Mysterier -10 år etter" miere på jubileumsfilm + overraskelseskonsert Miles Ahead - Global beat Studentersamfunnet, Lørdagsgruppen - Glamrock, Søndag 21/2 uhøytidelig dypdykk presentert av programleder i Agora - FOT m/ DJ Past Den Stundensløse - Akustisk aften m I Never to Roxrevyen, Marit Karlsen Teatergarasjen - Jo Strømgren Kompani, "Masku- late Miles Ahead - Bar Milez line Mysterier - 10 år etter" Teatergarasjen - Jo ;>trømgren Kompani, "Maskuline Mysterier - 10 år etter" Torsdag 18/2 Agora - Circa - DJ Njål & Dj Geddi Bang Den Stundensløse - Rootsaften m I The Boarderline Mandag 22/2 Agora - DJ Erot - disco, soul, Motown m.m.

Harmonien, Grieghallen - Liebermannl Corigliano I Den Stundensløse - Mandagsjazz m 7Nils BreiStrauss stein

Uhørt Torsdag 28. Januar besøkte deLillos populære bassist, Lars Fredrik Beckstrøm, Klubben. Tross ØVL, så var det en del av skolens studenter som hadde møtt opp for et gjenhør med populære sanger både fra deLillos og Beckstrøms soloreportoar. Det ble imidlertid ingen enkel oppgave. Lyden under konserten var mildt sagt skandaløs. Det var omtrent umulig å høre stemmen til artisten. Ganske pinlig mellom sangene, da godeste Lars Fredrik prøvde å skrøne så godt han kunne, men p.g.a. den elendige lyden, så var det svært få som oppfattet det som ble sagt fra scenen. Det er første gang jeg har vært tilstede på en konsert hvor publikum var nødt til å hysje på hverandre for å i det hele tatt høre sangene.

Etter henvendelse til TGs ansvarlige på konserten fikk jeg vite at det hele skyldtes at forsterkeren hadde gått i stykker, og at det ikke var mulig å gjøre noe med lyden. Litt seinere på kvelden fikk jeg vite at resten av utstyret til TG var på Ål i anledning ØVL. Resultatet ble da at en konsert som ellers var ganske bra ble sterkt amputert, til irritasjon og frustrasjon for publikum.

En slik holdning overfor profesjonelle artister er betenkelig. Det viser mangel på respekt både overfor publikum:, og spesielt overfor artisten å ikke klare å stille med OK lyd utstyr. Greit nok at en forsterker går i stykker, men det bør finnes reserveutstyr tilgjengelig. Hvis torsdagens gjennomføring av Beckstrøm-konserten er representativ for normen i TG, så bør man la være å arrangere konserter i Klubben samtidig med andre store arrangementer.

Torsdagens opplevelse frister ikke til gjentakelse.

SI- aOVI- ni- stkryss

:Ieserinnlegg (Løsning kommer i neste nummer av Bulle)

-;-:;~:-T'---.,.t:"'Hr;:::::t':~~:"';"i:;..,.----r::=........7'""T"---"'~--_·

Tor Kjærnes (Konsertelsker )

Bulle beklager Dette innlegget til Bengt Neteland har stått på trykk før. Vi kom da til å kutte nokså ukritisk av plasshensyn, slik at meningsinnholdet ble noe forandret.

Vi beklager det inntrufne på det sterkeste. Red.

KONGEBYEN CHRISTIANIA ANNO MCMXCVIII SomrnerenMCMXCVIII tilbragte undertegnede i den capitale hovedstaden Christiania. Jeg hadde fått anledning til å arbeide for skipsreder Wilhelm Wilhelmsen, nærmere bestemt Wilhelmsen Lines på Lysaker. Jeg dro til Christiania med åpne øyne, med beina godt plassert på bakken og ikke minst med de positive inntrykkene jeg har fått ved tidligere besøk. Dessuten hadde jeg ordnet meg en leilighet i en av de mer fasjonable gatene i Christiania, Oscarsgate. En gate jeg ikke hadde noe forhold til da jeg reiste. Møtet ble denne gangen preget av glede, forundring og skuffelse.

Glede, fordi jeg fikk en meget relevant jobb, traff mange venner, hadde sykkelturer i fine omgivelser, fikk trent golf og ikke minst kjente smaken av det gode uteliv i Christiania Men jeg ble meget forundret og skuffet. Hva er det med dere" østenfor vannskillet"? Er det om å gjøre å vise hvem som har de kuleste bilene, de største silikonpuppene, hvem en omgås, hvor en bor (øst/ vest) og ikke minst alle disse "hotte" grill- og champagnefestene dere arrangerer på hytta på Hankø, Tjøme eller i Christiania? Jeg aksepterer at folk har fine biler og hytte på Tjøme, men er det da nødvendig å skryte av alt dette til enhver tid. Alt er så forbannet kuuult, moro, konge, partyyy eller hva dere nå enn bruker for å beskrive hva dere har opplevd. Når du hører om en person fra østlandet som skryter over at han har feiet en dame på en bar i utlandet, når en blir akseptert fordi en arbeider i et . rederi og bor i Oscars gate eller fordi "min mann er banksjef" og har vært i krepse-sammenkomster med reder Wilhelm Wilhelmsen, hvor er da bakkekontakten deres? Er det den påtatte fasaden som alle og enhver skal vise frem?

Jeg føler selv at jeg har kommet langt i livet og kan stort sett gjøre hva jeg vil. Men jeg trenger da vitterlig ikke å skryte av hvilken høyskole jeg studerer ved, hvor mine foreldre bor, hva de tjener, hvor vi har hytte, eller hva jeg har tjent eller tapt på aksjer. Selv om det regner, grillen ikke fungerer og man attpåtil ikke har fått noen til sengs, så er alt 'jævliii moro'. Det er party dagen lang og en 'feier damer' som om de skulle vært en forbruksvare!

Jeg setter pris på mennesker som nyter livet, noe jeg selv fikk gjort i sommer med deltagelse i grillparty, vinparty og tacoparty. Men det får da være måte på selvhøytidelighet. Jeg traff så mange fra byen Christiania som jeg aldri ville ha kjørt bil med fra Lfudesnes til Nordkapp. Hva fikk dere inn med

kanapeer istedenfor grovbrød?

Jeg skal ærlig innrømme at utelivet i Bergen er dårlig. Men vi rangerer ikke utestedene våre etter hvor det er kulest å gå eller hvor en er nødt å gå. Og vi endrer ikke rangeringen like ofte som jeg skifter sokker. I Christiania derimot, så har dere plukket ut steder som Bar Oscar, Beach Club eller for den slags skyld Odeon. Sistnevnte sted møtes alle Oslo vest damene / herrene hver tirsdag i løpet av sommeren.

Her kommer alle og enhver for å vise seg frem, og her møtes de "hotte" .

De unge pikene som tror de har en perfekt kropp .Om de har det får dere selv avgjøre. Når en snakker med dem, virker enkelte lite skolerte.

"Bimbofaktoren" er svært høy, og de viser seg frem m~d sine små bryster (med innlegg) ved å gå i trange hVIte topper. Vel og bra med hvite topper. Det er tiltrekkende og stimulerende for oss herrer, men med innlegg? Attpåtil går de hjem klokken tolv! Det er da det som er kl:lUUlt i Christiania. Se og bli sett!

Etter min mening blir det for overfladisk, og bærer preg av skuespill. Jeg er klar over at det eksisterer slike mennesker i Bergen, men andelen er betraktelig mindre. Dessuten er det mulig å føre en konstruktiv samtale med dem.

Jeg tror og håper inderlig at dere ikke er slik alle og enhver, men jeg tror dere har godt av fire år i Bergen. Da får dere heldigvis inn andre verdier enn hva enkelte av dere har lært av venner, overfladiske bekjente eller familie .

Mye på en gang dette. Hovedpoenget mitt er at

det sosiale intellektet til enkelte av dere fra Christiania er langt under pari. Men jeg må få legge til, at det er mange bra damer og herrer i den capitale hovedstaden. Dessuten kan jeg ha møtt de mest ekstreme. De positive inntrykkene overveier de negative. Sommeren min var usedvanlig vellykket. Det bør poengteres at mine inntrykk ikke kommer fra hendelser i Wilhelmsen Lines.

Lev vel og kos dere i Bergen!

Bengt N eteland

I Bulle nr 10,27. mars 1985, finner VI disse mildt sagt merkelige ord i en historie under tittelen 'Rapport fra Gaustad Sykehus, lukket avdeling; Pasienten Karl Johan forteller.' " ... jeg padlet videre alt jeg orket inntil jeg plutselig støtte på noe brunt og gult. Det var sannelig enda en pakkis som lå og fløt med en banan i ræva. Disse pakkisene er faenmeg overalt. Jeg dyttet ham tilside med åren, og nå kunne jeg faktisk se en utgang der fremme. Vill av glede padlet jeg videre og plutselig var jeg ute - midt i fontene dammen i Studenterlunden."

Førstekullshelvete

INNSIDEN

• • Infanteriløp, AG-drill, RSP og dovask kan bli noen av ingrediensene i høstens førstekullsuke på NHH. •• Den nyoppstartede FtFFF, Foreningen for Forhenværende ForsvarsFolk, har sett seg lei seg på at nykomlingene blir hilst velkommen med en halvliter og et klapp på skuldra, og vil virke som en motvekt på aet moralske forfallet.

•• -Vi ser for oss en førstekullsuke medjerndisiplin og konstant hating, men samtidig vil vi prøve å skape en artig atmosfære rundt det hele, sier leder i FtFFF, Nils A. Palm.

-Blir dette fremtidens jørstekullsuke?

,

r

Vi i Bulle bøyer oss nok en gang i støvet for våre ærede kolleger i Inside. Forrige gang var det et portrettintervju med Arne Næss, onkelen til den mer kjente Arne Næssjr., som ga avisen spalteplass i DNs "Jungelordet".Nå har et intervju med Gerhard Heiberg sørget for 2 nye jungelord. Insides eminentejournalister klarer virkelig å få frem det beste i sine intervjuobjekter, og vi i Bulle venter spent på neste intervju.

Syrnpsjonær ... nesten

ETTER BØRS Jakten på "Håpløs romantiker" er i full gang. Etter at GN i forrige nummer avslørte at vi har en koselig, pålitelig samt trofast gutt på 170 blant · oss,harreaksjoneneikkelatt vente på seg. Den 67 kg-mnge gutten med himmelbåøyne og brunt hår blir jaget vilt av gifteklare NHH -studiner ' (samt også enkelte studhanner). Vi i Bulle håper at dette er det endelige gjennombruddet for den ensomme rytter og ønsker ham lykke til på ferden.

_

Symposiets dom har falt, og en hel del flotte servitører, teknikere og verter er klare til innsats.

Tilbake sitter alle de som hadde en liten sjåfør eller resepsjonist i magen, men som i stedet må innstille seg på to ekstra fridager i mars.

- Jobbintenjuet var et sant mareritt. De kravene Næringslivssymposiet stiller til sine ansatte er umenneskelige. Jeg har en fetter som ble kåret til År~ts Taxisjåfør i Holmestrand, men likevel fant Symposiet meg ikke skikket til jobben som sjåfør, sier en av de skuffede søkerne.

N~H

- FYt-1( Ø? J o

RAR{' SA

Nøkkeltallene lA

3.2548

NØII_....._ .................._ ••• _.

5.458 4.514 3.145

1uaatIIiI-........_-_.... _..-

11.........._........_

54.41 J

pA __•• _..

FerfInIIIII fli pu. ..........

+1

......... WIIIVIl........._.

1IIIIIIrtIjulI1IIPIIVIl..........

I It

7

+4.45

. . . IIIlIIIIl ..... k._.

5

.........

---- .

II1II* __.............

17

LetIi.. IIIntInr ............. .

SbIIIIep/qrIIII 1.1._.._.

4.774

AIIIIIt.................. lIIv ' .......

+3

-451.5

- Jeg gir faen - jeg skal bare være sjåfør.

- Hæ? Tenker du på sånn å betale regninger med telefon? Nei, faen det er jo temaet,jo!

- Definisjonen? Nei ikke spør meg om det! Lars, forklar hva digital økonomi er: - Det står en grei beskrivelse i u'mJ~lel1!1e1_---' - Hva digit al økonomi er? Kan ikke annet enn det som står i brosjyren ...tenke ... har jo ringt til 100 stykker og sagt det ... det er da noe .•• Skriver du ned alt jeg sier? Akkurat, ja. Godt spørsmål... nei. .. Det må være noen IT-greier i hvert fall.

- Veldig kort definisjon, hva kan det være •.• hm ... all info og data kan represente1;"es ved en null og en ener. Atle Hamnvik, leder.

(iLÆCTt: CtX

11.•• _ ....... _........................

.........:........:........................

1111....._ ........._..................

Sagt om den digitale økonomien - av syntpsjonærer:

...... , ..... l1li___ ..... , iIIIII_1.__.._.._

...... ." ... "-._._--_. fIIIIId. MIt'1

t

U. __

AItIIIUmIllIllliJlllllll--

. lUS ' ••45 1451 411 21.1Z

27

Uten en svær paraply i denne nitriste by ville man vært ute å kjøre skikkelig, skikkelig glatt føre er det hj emme fordi det er vinter og det er utrolig ok