K7 Bulletin nr 03 - 1996

~~

T ___ ["(''1

1<::"",1".

,

ForbigĂĽelse ved Institutt for Informasjonsbehandling?

Side 3

Les alt om lederens skjortevaner Side 10 og 11

International Business har vÌrt i Sør-Afrika Side 8

(' l~

2 Tirsdag 27. februar

1IC7~""1~~1" (ff~~æ /.904

UKEN: Fyll 'og bedrag?

Fornuftig politikk? ved NHH bør være P etersonalpolitikken område som stadig revideres . De menneskelige ressursene ved skolen vil - i fremtiden være vårt viktigste, om ikke eneste, konkurransefortinn. Imidlertid ser vi nå flere sider ved dagens praksis som bør endres. ett utenifra virker rekrutteringen til Svitenskaplige stillinger altfor tilfel-

dig. Mens Arthur Andersen, DnB o~ mengder andre bedrifter står i kø for a sikre seg !lyutdannede siviløkonomer, driver NHH knapt nok informasjonsarbeid rettet mot avgangskullistene. Hva med bed.pres. for NHH der en informerer om Høyere Avdeling, stipendiatordninger, osv.? ntern eller ekstern rekruttering er I spørsmålet i vår side 3-artikkel i dag. begge deler kan ha sine fordeler, men det er viktig å ikke bli for sneversynt og preget av innavl. Ekstern rekruttering sikrer flyt av nye impulser, noe som er spesielt viktig for de mindre instituttene ved skolen. urderingen av vitenskaplige arbeider V ved NHH vil vi også stille et spørmålstegn ved. Etter det vi har forstått, får en i dag ikke særlig uttelling for arbeider gjort i samarbeid med andre. Når vi vet hva effektivt samarbeid kan bety, virker det utrolig at Høyskolen .i kke gjør mer for å Jppmuntre til dette. løpet av studiet får vi som studenter I kjennskap til en lang rekke mer eller mindre brukbare teorIer for personalp,olitikk. På oss synes det som NHH selv Ikke har greid å finne de b~ste systemene.

Ros til Teknisk sutring og klaging er ofte det K deritikk, ulike avdelingene ved NHH får høre fra studentene. Derfor er det ekstra hyggelig når vi denne gang kan gi uforbeholden ros til Teknisk Avdeling. idligere i vinter tok K7 Bulletin igjen T opp problemene med dårlig luft i Kontorlandskapet. Dette har vi klaget på i lengre tid, men da overfor studieadministrasjonen som ikke har klart å ordne opp. Da vi derimot spurte Teknisk Avdeling gikk det bare dager før arbeidene var i gang, og vi har nå nye rØr og mer luft. om at også ombygningsarbeidene I tilhåpsommeren utføres raskt og effektivt,

Om et par uker starter UKEN 1996. Av noen beskrevet som «den største kulturbegivenhet vest for fjellene, nest etter F estspillene». Sportsjournalist (sic!) i TV2 (sic!), Davy Wathne ble møtt med oppgitt mistrøstighet og ungdommelig, nærmest pubertal, forakt, da han beskrev UKEN som «Senpuerilt sludder». (puerilt betyr forøvrig barnaktig!)

Hvem tar feil? Har Davy Wathne rett?

Men er UKEN også en slags bonusrussefest for overmodne ungdommer? Dessverre synes studentmiljøet i alminnelighet og aktiviteter som UKEN i særdeleshet li være preget aven unødvendig fokusering og oppmerksomhet rundt misbruk av alkohol, altså fyll.

Straks en student får gyldne kraner i synet, slipper han straks alt han har i hendene og starter arbeidet med tilnærming til bevisstløs tilstand.

Som rasjonelle økonomistudenter prØver vi naturligvis å «forklare» og fremheve alle de positive sidene ved studenterUKEN. Med alle konsertene, studenterrevyen, debattene og ikke minst folkelivet. Til tross for en selvpålagt beskjedenhet og nøkternhet kommer man vanskelig utenom UKEN som et stort kulturarrangement.

Det er hevet over enhver tvil at UKEN representerer et positivt gode for studenter og øvrig befolkning i Bergen.

Det hadde vel muligens ikke å vært å forakte om studentene ved Norges ledende skole for administrasjon og ledelse kunne vise et visst minstenivå av verdighet og dannelse. Det gjenstår fortsatt å se om økonomistudentene evner å vise måtehold i forhold til alkohol, og også viser at de forstår når grensenytten aven ekstra øl blir negativ. I så fall tar Davy Wathne feil.

~~

I tenkeboksen

o

Airritere seg, det er deilig det!

Det finnes mye å irritere seg over her i livet, og glade er vi for det. In genting skaper mer å snakke om enn nettopp det man ikke liker. Det er mange som liker å irritere seg over enkeltmennesker. Det er destruktivt og gjør bare vondt verre.

Det finnes mange andre ting som er mye bedre å irritere seg over. Det irriterer meg at Litago koster åtte femti i kantinen nede mens den bare koster syv oppe. Det irriterer meg også når mikroforeleseren holder på til langt på overtid. Det er imidl ertid mest irriterende å gå på Torg-almennin gen å høre på hallelujakorene som ljomer ut forkynnelse på høytal eranlegg som selv ikke Direksjonsmusikkenkan overdøve. Det er rart de får lov i det hele tatt. Kanskje det er et triks handelstanden har kommet med for å skremme publikum inn i butikkene. Ganske smart,

retter vi denne gang en stor takk til Teknisk Avdeling - NHH.

U

KE sekretariatet forteller oss at UKEN alltid skrives med store bokstaver.

Derfor 'står det uken p å konsertprogrammet.

Thomas Frantsvold

men likevel er det irriterende. Her skal det opp i komm unestyret fo r å avgjøre om det kan stå en grønn buss på Torgalmenn ingen, mens det er en rutinesak å få skrike ut hvor fantastisk god Jesus er. Hadde Jesus vært så god hadde han spart oss for slik støy. Apropos grønn buss, jeg snakket med en ikke helt ukjent kar fra Backl ine. Han irriterte seg over at alle bussene i byen hadde samme bremselyd .

Samtlige busser bremser i samme tone .

-Hvis man begynner å legge merke til det, sa han, går man rundt og hører det hele tiden.

Det var deilig tenkte jeg. Håper det ikke er noe bare 'musikkinteresserte klarer å irritere seg over. Klarer jeg å irritere meg over det jeg også, så kan jeg gå rundt i byen og irritere meg hele uken!

Henrik Stub Aune Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55 25 80 07 Ansvarlig redaktør : Helge A Nordahl

Redaktører : Ame Magnus Ri se Thomas Frantsvold Journalister: Henrik Stub Aune Guro Steine Øyste in Sjølie Christine Akse lsen Joachim Wingerei

Jon Ingar Olsen Per Chr. Wollebæk Oddgeir Ekerhovd

Fotografer: Bjarte Solheim Marianne Hansen Martin NagelI F reelance: Morten Kompen Kari Nestaas Espen Larsen

Kjell T. Reve Jonas Bjerkeli Bård Bjerkholt Tormod Høiby Espen Schu lstoc k Jan Sølve Borlaug Li v Raaum Monica P. Pamer

Andre

Annonsepriser: Eksterne: 1/4 side· kr. 1500.· 1/2 side· kr. 2500,· I/I side· kr. 4000,· Interne: 1/4 side· kr. 400,· l fl side· kr. 600,· l / I side· kr. 1000,·

Thomas Berge (øko)

Kjetil Istad (spons)

Opplag: 2000

Interntelefon: 208 Fax: 55 95 11 21 e-mail: stf bulle@debet.nhh.no Layout: Grafisk Senter NHHS Monica P. Pamer Jonny Berg Inge Andre Seines Fotosats: Grafisk Forum

AI~

Trykk : Mediatrykk AlS

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.

Frist for innlevering av stoff er fredag før kl. 1700.

Stoff leveres h~lst på diskett. Vi konverterer både Mae og PC.

Tirsdag 27. februar 3 Instituttet ønsker spesielt å styrke undervisningskapasiteten innenfor den metode- og dataorienterte delen av fagområdet. » - Stillingsbeskrivelsen «

Ekstern søker forbigått?

Kilder K7 Bulletin har vært i kontakt med, hevder at den klart best kvalifiserte søkeren til førsteamanuensis-stillingen på Institutt for informasjonsbehandling ble forbigått av de sakkyndige.

Undervisningsmessig mangler han (den innstilte søkeren. red. anm.) spisskompetanse innenfor den metode- og data. orienterte delen av fagområdet informasjonsbehandling.»

- Fra Komiteens vurdering

«

Av Bård B,jerkholt Åsa E. Hallefj ord, som etter komiteens vurdering ikke er kvalifisert for stillingen, h a r b å d e m es t unde rvisnings erfaring, best arbeidspraksis og den største vitenskapelige merittlist en av søkerne. Den sakkyndige komiteen bestod av førsteamanuensis Gunnar E .

Christensen, tidligere rektor ved NHH LeifB. Methlie, samt Torbjørn Skramstad fra Universit e tet i Trondheim .

Komiteen anser også Hallefjord for å vær e den .«klart mest erfarne og produktive forskeren til den utlyste stillingen». Men med bakgrunn i stillingsomtalen konkluderer den med at de nødvendige, vitenskapelige kvalifikasjonene på det økonomisk-administrative fagområ-

Gunnar E. Christensen forsvarer ansettelsen ved instituttet. (Foto: M arianne Han sen) det ikke er til stede. Tilsettingsutvalget har gitt den sakkyndige komiteen frist til 4. mars om å klargjøre og begrunne den fortolkning av stillingsomtalen, som er lagt til grunn ved rangeringen av søkerne.

Manglet kompetanse I stillingsomtalen het er det at <<Instituttet ønsker spesielt å styrke undervisningskapasiteten innenfor den metode- og dataorienterte delen av fagområdet informasjonsbehandling.» Tom Roar Eike-

brokk som ble innstilt som nummer en, mangler etter de sakkyndiges vurdering, spisskompetanse på dette området.

Eikebrokk har heller ikke fullført doktorgradsavhandlingen.

Instituttrådet omgjorde derfor de n rangeringe n k omiteen hadde foretatt, siden en midlertidig ansettelse ville vær e i strid med reglementet.

Klaget Åsa Hallefjord har i et brev til skolens personalavdeling klaget på de sakkyndiges vurde-

Tar ikke selvkritikk Gunnar E. Christensen, som er medlem av den sakkyndige komiteen som har vurdert søkerne til stillingen ved institutt for Informasjonsbehandling, tar ingen selvkritikk.

Av Bård Bjerkholt Komiteen stiller seg uforstående til kritikken om at en in-

tern svak søker ble foretrukket foran en ekstern.

-Dette er helt ute på viddene, sier Gunnar E. Christensen. For det første kom ikke søkeren vi innstilte som nr. 1 fra instituttet, ~lik at det dreier seg om en ekstern søker. For det andre ville det være meget oppsiktsvekkende om en komite bestående av to internasjonalt anerkjente eksperter ikke skulle være i stand til å vurdere dette.

Ingen tilpasning -Skreddersyr dere stillingsomtalen for å få den kandidaten dere ønsker dere?

-Nei, det gjør vi selvfølgelig ikke. Men jeg er klar over at dette inntrykket har festet seg hos visse personer.

-Hvorfor har ikke komiteen lagt vekt på den erfaringen Hallefjord har fra instituttstyrer o.l. ?

-Jeg finner det uvedkommende å kommentere enkeltpunkter i Hallefjords brev til Personalavdelingen. Isolert sett teller dette positivt, men. det er mulig at at dette ikke ble fremhevet i vurderingen.

Presisering Christensen ser det ikke som dramatisk at komiteen må revurdere saken, etter pålegg fra Tilsettingsutvalget.

-Vi har blitt bedt om en klargjøring og presisering av vår vurdering, bl. a. hadde ikke Likestillingsutvalget fått tid til å uttale seg. Dette er helt udramatisk. Det dramatiske i denne saken er at visse personer i Høyblokken har engasjert seg i en sak som ligger langt utenfor deres fagområde. Dette berører også habilitetsspørsmål, siden det dreier seg om personer med et nært slektskap til en av søkerne.

ring av søknaden. Manglende vitenskapelig kompetanse på det administrativt-økonomiske område, står sentralt i komiteens begrunnelse. Hallefjord hevder imidlertid at flere av de 25 vitenska pelige arbeidene som er levert inn til vurdering, er relevante for den utlyste stillingen .

Telte negativt Søkeren som ble innstilt som nummer en, fikk positiv omtale av de sakkyndige fordi han, «ved å bidra marginalt

til en artikkel ,» viste at han kunnne samarbeide. For H~lles­ fjords del ble det faktum at hun h ar ha tt medforfa tter e omtalt i e n negativ tone . Komiteen nevnte heller ikke at Hallefjord har erfaring fra for skningsledelse, selv om dette er relevant i følge stillingsomtalen.

Inhabile sakkyndige?

K7 Bulletin har grunn til å tro at vurderingen av Eikebrokk ble fo ret att av de to interne medlemmene i komiteen, Methlie og Christensen , uten deltakelse av Skramstad. Eikebrokk har vært stipendiat ved NHH siden 1990.

Saken kompliseres ytterligere ved at Åse E. Hallefjord er gift med en vitenskaplig ansatt ved institutt for foretaksøkonomi.

Partnere klare Nærginslivssymposiet 1997 har allerede tre av de fire hovedsamarbeidspartnerne klare.

Hver av partnerne skal syte inn 115000.

Av Thomas Frantsvold I tillegg til UNI Storebrand, som allerede har skrevet under, gjenstår det bare formaliteter før også Deloitte & Touche og Norske Shell er med . Prisen på hovedsamarbeidsavtalen har gått opp med 15 000 siden 1995Symposiet.

Igang Det er økonomiansvarlig i Næringslivssymposiet, Roar

Hernes, som siden nyttår har arbeidet med å skaffe hovedsamarbeidspartnere. Hernes er svært fornøyd med arbeidet så langt.

- Vi er kommet veldig godt i gang med arbeidet, og arbeidet med program og foredragsholdere er allerede startet, sier Hernes.

Er med De fire partnerne vil i tillegg til den økonomiske støtten bidra i blant annet program- og arrangementsforberedelsene.

- Dette gir oss en behagelig arbeidssituasjon, hvor vi kan konsentrere oss om programmet, sier Hernes.

Næringslivssymposiet' vil fortsette arbeidet med å finne den fjerde , og siste, hovedsamarbeidspartneren. Hernes sier de hovedsaklig er ute etter et industriselskap, og håper dette blir klart i begynnelsen av Mars.

4 Tirsdag 27. februar

Problemer med data Som Bulle tidligere har skreve t, er plenumsforeles ingene i metodekurset i databehandling m ildt sagt elen~ dige. -Høyst bekl~gelig, sier Kristian H. Falch ved Institutt for informasjonsbehandling om forholdene.

Av Kjell TerJe Reve

Kristian Falch beklager dårlige forelesninger på metodekurset i databehandling (foto: Marianne Hansen)

Mer Inisnøye Også .på ny 2.avdeling er det misnøye med et av fagene. Der er det imidlertid Institutt for Matematikk og Statistikk som får gjennomgå.

Mat ematikkdelen av faget Anvendt Metode har fått flere studenter til å reagere kraftig.

Spesielt er man misfornøyd med at pensum ikke er klart de. finert. De har kun fått utdelt noen kopier ·som foreleser selv har laget, og noen vage henvisninger til enkeltkapitler i diverse bøker.

På bakgrunn av denne kritikken, hadde Fagutvalget et møte med instituttet i midten av forrige uke . Dessverre har det ikke lyktes Bulle å komme i kontakt med noen representanter for fagutvalget etter dette, så hva som kom ut av dette møtet er usikkert. Det er imidlertid klart at målet med møtet først og fremst var å unngå at det samme skjer for dem som kommer etter, så noen fine ord har de sikkert fått med seg på veien.

Mer filosofi?

En komite som tar opp ex. phil.studiet på nasjonalt plan fore slår at NHH integre;. rer ex.phil.-lig nende stoff i studieplanen på siviløkonomstudiet.

Av Helge A Nordahl - Fordelen for NHH-studentene blir at dere slipper å ta ex.phil. hvis dere ønsker å ta hovedfag på et universitet, forklarer Cathrine Holst fra NSU-Bergen som h a r vært Bergens-

studentenes representant i komiteen.

Integrerin g I stedet for et eget forberedende kurs på NHH ønsker komiteen at NHH integrerer mer ex.phiL-stoff i de ordinære fagene. Cathrine Holst trekker frem etikkdelen av strategikurset som et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres.

Den nye ordningen som skisseres er imidlertid svært uklar og ligger et godt stykke inn i fremtiden.

- Vi tar ikke så mye stilling til hva som er praktisk mulig, sier Holst.

- Uansett skal denne saken til departementet og deretter ut på høring, slik at eventuelle endringer vil t a tid.

På grunn av underbemanning, må instituttet engasjere timelærere eksternt. Men etter det Bulle forstår, er det svært vanskelig å finne kvalifiserte forelesere.

-Meningsløst Oppmøtet til forelesingene har siden starten i høst sunket jevnt og trutt. Løfte om bot og bedring ga riktignok et oppsving i fremmøtet rett etter jul, men nå er visstnok alt ved "det normale" igjen.

-Hva er poenget med å gå på forelesing når det eneste som

Julie og Janne trives bedre i kantinen enn i Aud. Max under dataforelesningene (foto: Marianne Hansen) skjer, er 2 x 45 minutt med høytlesing fra læreboken, spør en oppgitt Julie Brodtkorb .

Janne Vaarum legger til at foreleseren ikke er i stand til å svare på selv de enkleste spØrsmål.

Fagutvalget Det alle nå lurer på, er hvorfor ikke noe blir gjort. Hvordan kan skolen leve med en så uholdbar situasjon? K.H. Falch har svaret: -Studentpanelet har ikke gjort jobben sin.

Evalueringen Fagutvalget kom med i høst, beskriver ikke på noen måte kritikkverdige forhold. Derfor hadde heller ikke

instituttet noen betenkeligheter med å forlenge timelærerens engasjement ved nyttår. Nå er imidlertid de ansvarlige blitt oppmerksomme på forholdene, men ber om forståels,e for at man ikke kan sparke eller ansette folk midt i semesteret.

-Det er også et vanskelig kurs å holde, sier Falch, og tilbakeviser samtidig på det sterkeste at instituttet nedprioriterer metodekurset.

Til neste år vil bemanningen ved instituttet høyst sannsynlig bli utvidet. F o;:h oldene vil da forhåpentligvis forbedre seg, selv om dette er en noe mager trøst for årets førstekullist er.

OInorganisering av 3. avdeling -Det trengs e n opprydnin g i 3. avdeling, sier fagpolitisk ansvarlig i styret, Liv Raaum. Hun mener det er flere u ak septable forhold ved dagens ordning.

Av Guro S teine I desember 1994 nedsatte Kollegiet en komite som skulle se på strukturen på 3. avdeling.

Komiteen besto blant andre av Thore Johnsen, Kurt Petersen, Steinar Hesthammer og Sverre Sand.

Skisser til endringer Kollegiet ønsket at komiteen skulle utarbeide en eller flere skisser til endringer av strukturen på 3. avdeling. Blant annet skulle graden av spesialisering drøftes og man skulle se på hvordan de positive sidene ved utveksling kan ivaretas. I tillegg s k ulle m an se p å

ressu rsutnyttelsen.

Slik som ordningen er nå velger 3. avdelings studentene 2 særområder med tre kurs i hvert område. I tillegg må de velge to støttekurs. Studentene kan selv velge hvor spesialiserte de vil bli, alt etter om fordypningsområdene har tilknytning til hverandre eller ikke.

Ett særområde Komiteens forslag var å bare ha ett særområde. Ved å slå sammen en del av de eksisterende særområdene, samt lage et nytt, «Forsyning og produksjon», vil det bli 6 fordypningsområder å velge mellom.

Innenfor for.dypningsområdet man velger må man ha 4 kurs, samt 3 støttekurs. Hvert kurs vil altså bli noe større enn det de er under dagens ordning.

Studentene vil med andre ord få mer fordypning, men Liv Raaum er redd det vil føre til en flukt vekk fra fag som organisasjon og markedsøkonomi fordi studentene rett og slett ikke tør å v,elge disse områdene.

-Man kan få like mye fordypning med to særområder hvis man velger to beslektede om-

råder, men dagens ordning åpner også for spredning for de som ønsker det, sier Liv.

Ikke gunstig Leder for Internasjonalt kontor, Jon Andersen, tror ikke ordningen med ett særområde vil være gunstig for de studentene som reiser på utveksling. Man vil måtte ha en slags kurs-forkurs godkjenning som vil føre med seg mye administrasjon.

Han mener det er bedre med to særområder, slik at det er anledning til å ta et område i utlandet.

Skepsis Styret er skeptisk til om den modellen komiteen fo r eslår oppfyller de intensjoner den er ment å oppfylle. Liv syns allikevel at komiteen har gjort grundig arbeid, tenkt nytt og kommet med mange ideer.

FU har i samarbeid med Styret utarbeidet en høringsu ttalelse til komiteens forslag.

Denne høringsuftalelsen vil bli tatt opp på et FM etter Kollegiets møte 30. april, og studentene vil få anledning til å si hva de mener bør gjøres.

IIC.",...." ..~,,.

Ti!'sdag 27. februar 5

Salg av sammendrag - selgers marked?

Den observante student har vel lagt merke til at man den siste tiden har kunnet kjøpe sammendrag i strategi-faget.

Et par studenter står bak dette initiativet. Men er dette et gode, må vi kjøpe sammendrag i dag, og ikke kopiere av venner?

tene. Det hele løste seg imidlertid fredelig da selgerne ble enige om at markedet var stort nok for dem begge.

Solidariteten død?

Man kanjo spØrre seg i kjølvannet av denne lille saken om solidariteten mellom studentene ved NHH nå er definitivt død?

Nå skal det jo påpekes at solidariteten kommende økonomi' spirer imellom aldri har vært spesielt stor, så noen stor endring tilsier ikke dette, men ....

spørsmål: Er kvaliteten på sammendragene tilfredsstillende, er forholdet pris-kvalitet bra nok? Dette er selvfølgelig umulig å avgjøre uten at man har lest sammendraget og, som sammenligningsgrunnlag, pensum. Og siden misjonen med å kjøpe sammendrag nettopp er å unngå å lese pensum, så er det vel få som er kompetente til å foreta denne sammenligningen. Denne risken tar man selvfølgelig frivillig.

Et annet viktig spørsmål er selvfølgelig det opplagte spørsmålet om hvorvidt det å lese sammendrag tilfredsstiller de krav man bør kunne stille til studenter ved NHHs kunnskapsnivå i forskjellige fag? Selv om man skulle å klare å stunte seg til en laudabel karakter i f.eks. markedsføring gjennom å lese sammendrag, tilsier det at man kan nok eller har man bare lurt sensor?

Joachim Wingerei I alle år har studenter ved NHH brukt sammendrag til eksamenslesingen. Som regel har dette vært sammendrag skaffet av venner, som igjen har fått det av venner osv. Og det har alltid vært mulig å kjøpe av noen virkelige kremmere. Men først den siste tiden har man begynt å reklamere for sine egne sammendrag på veggene på skolen. Og begynt hva man kan kalle masseproduksjon.

Praksis på BI Såvidt Bulle kjenner til er ikke dette noe fenomen spesielt for NHH. Vi er bare litt sent ute, på BI f.eks. har dette vært et

velkjent fenomen i flere år.

Flere virkelige kremmere der, kanskje?

Her på skolen førte oppslaget om strategisammendragene derimot til en ganske fornøyelig liten markedskonflikt. En annen student fikk medlidenhet med sine medstudenter og tilbød sine egne sammendrag gratis for kopiering. Det fornøyelige med det hele var at denne studentens lapper systematisk ble revet ned fordi de sto i nærheten av lappene til kremmerstudentene. Motparten svarte følgelig med samme mynt. Dette førte til hissig veksling av mail mellom par-

Jo mer du reiser, jo mer vil du oppleve. Det er utrolig hvilke nye ideer du får underveis. Med KILROYbilletten, som er for ungdom og studenter, kan du realisere drømmene dine og skreddersy din egen reise. Reisedato og reiserute kan endres

Vil man nå se en oppblomstring i salg av sammendrag i forskjellige fag, og er dette begynnelsen på big business? Hittil har man som nevnt kunnet skaffe sammendrag mer eller mindre gratis, eventuelle kostnader har som regel vært forbundet med kopiering.

På den annen side er det jo forståelig at studenter som har brukt mye tid på å lage skikkelige sammendrag vil ha noe igjen for at folk bruker deres arbeid.

Kvalitet Salg av sammendrag i stor skala reiser et annet viktig

underveis. Ta det med ro - billettene er gyldige i opptil et år.

KILROY travels har kontakter over hele verden så vi kan hjelpe deg med å få dine reiseplaner til å falle på plass . Før du drar avsted kan du få gode tips og nye ideer hos reisekonsulentene

våre - de har selv reist fra den ene opplevelsen til den andre i det meste av verden. Jo mer du reiser, jo mer får du bruk for KILROY traveis.

Oslo: Nedre Slottsgt. 23 . 224201 20 Studie- og klasseturer · 22 42 78 50 Universitetssentret · 8lindern . 22 85 32 40 Bergen: Studentsentret · Pa rkveien 1 . 55 32 64 00 Stavanger: Breigata 11 . 51 895550 Trondheim: Jomfrugata 1 · 73 50 22 90

6 Tirsdag 27. februar

Nye studenter?

Jakten på 96-kullet av studenter har for lengst begynt,ogNHH markerer seg på messer og videregående skoler.

- Vi møter veldig mye folk på stand, og interessen er bra, sier studieveileder Jørund Alme.

Av Helge A Nordahl NHH har i år vært representert på utdanningsmessene i Norges fire største byer. I tillegg deltok 75 studenter på

Informasjonskampanjen ijuleferien .

- Vi merker at NHH er forholdsvis godt kjent blant ungdommen, mener Alme.

studieveilederen.

- Halvparten av siviløkonomene havner i lignende jobber.

Mye penger

Studieadministrasjonen har også fått kritikk for at skolen Nyheten i årets infokampanje har betalt ca 300 000 for vivar NHHs presentasjonsvideo . deoen. Mange mener at en har som viser fire siviløkonomer fra fått lite igjen for pengene.

NHH og presenterer deres ar- Denne filmen ble produsert i beidssituasjon i dag. Revisor, forbindelse med en NRK-serie, finansjournalist, kontorsjef og forteller J ørund Alme. saksbehandler i Kirkedeparte- Først og fremst var den ment mentet er stillingene som pre- for NRK og opplysningsfilm. senteres.

Infokampanjen blir derfor bare Videoen har fått en heller blan- en ekstra utnyttelse. det mottagelse. Mange av studentene som deltok på info- NHHs strategi for å kapre nye kampanjen har kritisert vi- studenter er under stadig revi. deoen for ikke å presentere stu- sjon, og infokampanjen er en diet og for å vise smale viktig del av denne. Alme opp"siviløkonomjobber" . fordrer derfor studentene ved - Vi mener filmen gir et godt skolen til å engasjere seg og bilde av hva en siviløkonom fra komme med forslag.

NHH kan arbeide med, sier

Ny video

Studieveileder J ørund Alme skal lokke nye studenter til NHH. Infokampanje og messedeltagelse er de viktigste hjelpemidlene. (Foto: Marianne Hansen)

Jentene i minus

NSU profilerer seg

Jentene som for to uker siden tok opp konkurransen med finansguruene Thore Johnsen og Knut Boye taper nå i forhold professorene. Mens «Team Foretak» har en urealisert gevinst på 7400 kroner, går jentene med 3500 i minus.

Etter sterk turbulens omkring vårt kollektive NSUmedlemsskap, satser NSU friskt med informasjonskampanje i Uke 10.

Av Thomas Frantsvold Med en avkastning på hele 74 %, er det imidlertid tredjekullisten Hans Kvernmo som leder. Avkastningen har han fått etter å ha investert i Alphatron.

Også Per Helgesplass på andreplass (72 %) og Christian 'funge på tredjeplass (52 %) har investert i Alphatron. Alle tall fra Børskonkurransen er hentet fra torsdag 22.februar.

Hitec Etter å ha startet ut med en åpningsportefølje på 70 000 i Santech, har de tre jentene nå i stedet kjøpt seg opp i

teknologiselskapet Hitec. Men posten i Micro Software group holder de fortsatt trofast ved.

De to finansprofessorene Johnsen og Boye holder stort sett den samme porteføljen som tidligere med «aksjer» i Goodtech og Mercury Shipping.

Masse jenter Etter at Finansgruppen inviterte de tre «Golden Girls » Anne Grethe Goldbakke, Birgit Hofgaard Nilsen og IngerRuthgerda Wellendorf til å være med i børsspillet har interessen nærmest eksplodert.

- Vi setter ny rekord med ca 150 deltakere, sier Henning Aandal, leder i Finansgruppen.

- Veldig mange jenter er med.

Det fører til at det er langt flere deltakere enn tidligere.

- Dessverre er det ingen jenter blant de ti beste, sier Aandal.

Og selv om det er mange jenter med, er de fortsatt i mindretall.

All time high Aktivitetsnivået blant deltakerne i Børsspillet varierer mye. Det skiller seg i to deler.

De som gjør veldig lite, og 'de som gjør veldig mye. Men lederen i Finansgruppen vil ikke si at aktivitetsnivået er avgjørende, dessuten vil flere transaksjoner gi større kurtasjekostnader.

- Mange gjør det bra ettersom Oslo Børs går i All time high, .sier Aandal.

Av Christine C. Akselsen - Det er ikke tvil om at vi må formidle det gode budskap bedre og på en annen måte enn før, sier informasjonsansvarlig i AU, Audun Lior Jørgensen.

Kampanje I Uke 10 skal NSU gjøre et forsøk på å bedre informasjonsstrømmen til studentene ved å arrangere en informasjonskampanje. Denne kampanjen vil foregå både på de ulike fakultetene på Universitetet og på NHH, med hovedvekt på NHH fredag 8. mars.

-Tidspunktet er uheldig for oss, da UKEN vil ha de fleste studentenes oppmerksomhet på denne tiden. Vi vil likevel stille / med sta nds og / gjøre vårt for å / informere det arbeidet / vi driver / med, sier NHH-representant i AU, Audun Lior Jørgensen.

Fra sentralt hold anbefales det å arrangere debatter ol. i forbindelse med denne kampanjen for li engasjere studentene i NSU -saker. Audun tviler på at dette vil bli tilfelle her på skolen i Uke 10, men lover å gjøre sitt for å profilere Studentunionen vi alle er automatisk medlemi.

om i

Mer vind i seilene NSU har vært litt i vinden i det siste både i Bergensavisen og i BT, og Audun påpeker de vil forsette arbeidet med å nå fram til oss.

-Det er selvsagt et problem for

oss her ute at AUkon toret ligger på Høyden, men beliggenheten er det lite vi kan gjøre med.

Derimot er vi to NHH-representanter i AU nå, og jeg oppfordrer alle til å bruke oss, slik at vi kan tale stud.NHH's sak.

Med to representanter herfra, kan vi lett komme til å se en forandring av aktivitetene i AU, understreker han.

Audun roser også studentpolitisk ansvarlig i Styret, Inger Lise Synnes, som ser på NHH's forhold til NSU som ett av sine viktigste ansvarsområder.

Bøker til Bosnia NSU s årlige humanitæraksjon går i år til bosniske studenter.

I det krigsherjede landet er over halvparten av universitetene bombet. Forelesninger har blitt flyttet til professsorenes kjellere, og slik har de likevel klart å holde hjulene igang. Nå trengs det en skikkelig innsats for å bygge opp igjen utdanningssystemet der.

Aksjonen inngår i en internasjonal aksjon for studentene i Bosnia. Den ble i fjor startet av bosniske flyktninger i Sveits på den internasjonale studenterdagen 17. november. Her i Norge er det Studentenes kontaktutvalg, et samarbeid mellom de nasjonale studentorganisasjonene, som leder aksjonen. I Bergen skal

NSU arrangere en, innsamlingsaksjon den 20. mars. Også her på NHH vil aksjonen bli markert .

Det er undervisningsmatriell som penner og papir, bøker på engelsk og tysk og datautstyr de bosniske studentene har mest behov for.

1

nå ut.>p~nytt. . nye plattformer skal sikre det første olje- og gassfeltet i Nordsjøen levetid langt inn i ne~te ' årh·undre.

<i

::

EKOFISK Il

8 Tirsdag 27. februar

Opplev verden med International Business ninger hos endel, men rasismen er på vikende front og den offentlige diskrimineringen nå er borte. -En kan til og med opp· leve såkalt omvendt diskriminering; svarte får jobber istedenfor bedre kvalifiserte hvite, sier Marit. Dette skyldes at mange bedrifter ønsker en viss andel svarte medarbeidere.

Det har vokst frem en ny middelklasse av svarte, og disse har i stor grad blitt integrert med den hvite middelklassen.

De hvite dominerer likevel mesteparten av de høyere stillingene. Under hele turen møtte lB-medlemmene kun to med svart hudfarge under sine møter.

lB-medlemmene er nå tilbake etter over tre uker i Sør-Mrika. -Formålet med turen var å undersøke eksport- og investeringsmulighetene i et forholdsvis nytt marked, sier Marit Helgerud, som er et av NHHs medlemmer i lB.

Reknittering

Av Oddgeir Ekerhovd

Eksotiske opplevelser i Sør-Afrika for deltakerne på International Business. (Privat foto)

Fra de ble valgt har NHHs fire representanter arbeidet med prosjektet. Den største jobben var å skaffe spon/3orer, sier Marit. Det har vært omtrent like mye arbeid for alle som var med i organisasjonen, og, ettersom de ikke var mer enn tolv stykker kunne det til tider bli hektisk.

-Vi hadde fire felles-helger der vi møtte representantene fra NTH og BI, og samordnet ar-, ' beidet. Der fordelte vi også oppgavene, forklarer Marit. - Prosjektet har vært vellykket, og vi regner med et overskudd på flere ti-talls tusen, Pengene vil hovedsaklig investeres i nytt utstyr, Nå skal resultatene fra

turen samles i en rapport, og deles ut til interesserte.

studenter krype ut av den lille leiebilen de hadde flyktet inn L

Turisme Sør-Afrika .h a r et kjempepotensiale for turisme, sier Marit som har ansvaret for å· skrive om den delen av næringslivet, Du kan gjøre alt fra å stå på ski til å reise på safari.

De tolv lB-representantene besøkte også Sun-City, Sør-Afrikas mest berømte turiststed.

Det har et palass, mange casinoer og en kunstig innsjø. I tillegg var de på Kapp Det Gode Håp, der de opplevde å bli overfalt av bavianer. Episoden var mer harmløs enn den så ut til, og snart kunne åtte forskremte

Det ser likevel ikke bare lyst ut for Sør:Afika som turistland.

- Kriminaliteten er skyhøy, og hvis den ikke kommer under kontroll vil mange turister bli skremt vekk, sier Marit.

,Farlig by Nær halvparten av befolkningen er arbeidsledig, og det er ikke noe sosialvesen. Dette yl hoved års aken til de n p øye krimainaliteten. I en a.? de to byene studentene ar~idet med prosj ektet, J oh~ ti n es bu rg, måtte de kjøre fr~ dør til dør. I et av "de hadde møte i

var det 95% sannsynlighet for å bli ranet hvis en gikk utenfor. Nærmest hele byen var bevæpnet, og hvert 29. minutt skjedde de t e t mord bar e i denne ene byen. De ble til og med vekket av a.t ~olitet skjøt en mann utenfor vinduet deres.

- Politiet er dårlig betalt og derfor svært kurrupt, forklarer Marit. Et viktig ledd i kampen mot kriminaliteten blir derfor å øke politilønningene,

Mindre rasisme Siden de fles t e av de sva rte fortsatt er fattige, er det de som står for mesteparten av kriminaliteten. Dette er med på å opprettholde rasistiske hold-

Nå som prosjektet snart er ferdig, starter jakten på arvtakere til neste års prosjekt som går til India. - Vi fra NHH skal velge ut fire nye medlemmer til International Business som skal overta våre plasser, sier Marit som anbefaler alle interessert å søke.

Viktige egenskaper i lB er selvstendighet og ansvarsfølelse, skriftlig og muntlig fremstill i n gs evne , språkkunnskaper og samarbeidsevne. Det viktigste er likevel motivasjon, understreker Marit. c Vi vil også prøve å få en jevn fordeling av kjønn, uten at det blir avgjørende.

De utvalgte vil få beskjed i midten av mars, og kan komme i gang med arbeidet etter påskeferien.

Reis billigere med toget.

Bergen-Oslo tur/retur

lB SII.1.l"-<Ul1lJd.u ·lepris til og med 31.05.96. tten må betales senest 2 dager før avreise. Gjelder grønne avganger. Kan også kjøpes med soveplass (3-køys) til kr 490.- Opphold underveis er ikke tillatt. Mer informasjon/ booking: Ring NSB Reisesenter: 55 96 69 00.

K7 Bulletin beklager K7 Bulletin ønsker å .beklage uheldig omMarit Helgerud ser etter nye med- tale på sistesiden av lemmer til International Business. forrige utgave. Artik(privat foto) kelen "Hvem er han,

og hvor kommer han fra?" var usaklig og uheldig, og burde ikke stått på trykk.

Redaksjonen

Tirsdag 27. februar 9

~N:

Vi letter · på sløretog • VIser de siste forberedelsene Side 12-13

Ny sjef i andedammen Hils på Jonas Karlsen.

2500 NHH· studenters nye leder.

J

Side 10-11 .

10 Tirsdag 27. februar

o

Vaskeriet lå to kvartaler unna, så turene dit måtte begrenses. Samtidig var det påkrevd med skjorte og jakke på jobben, så løsningen var meget enkel: kjøp skjorter.

- Jeg lekte med tanken om et høyere verv i NHHS tidlig, men da jeg startet her følte jeg meg litt bortkommen.

Jeg var jo bare 18 år gammel, og hadde overdreven respekt for eldre studenter.

Jeg har tro på jenter i ledende stillinger. De har definitivt noe ekstra å bidra med.

Møter med et feminint innslag får en mykere tone.

- Jeg tok ikke vervet som styreleder i NHHS for å bruke det som sjekketriks, forteller Jonas Karlsen.

- Det fungerer heller ikke som det. Jeg er veldig ugift.

Folk som ikke kjenner ham, kan få inntrykk av at han er en karrierejeger og streber. Bekjente beskriver ham heller som en utpreget livsnyter, og han satser stort}lå å trives i hverdagen.

Av Jonas Bjerkeli og Øystein Sjølie Trass i sin unge alder, har han rukket mye; vært med på oppstarten av Proteus, økonomiansvarlig i Direksjonmusikken, sommerjobb i Hamburg og tillitsverv i Unge Høyre. Likevel gir ikke 21-åringen foran oss inntrykk av å være en målrettet mann med blikket festet på de store høyder.

Motivasjonen synes heller å være en utfordrende og morsom hverdag, en hverdag som kan gjøres mer spenne de enn 8 timer på lesesalen.

Hvaler og Unge Høyre - På Hvaler kunne man gjøre to ting: spille fotball eller være med i skolemusikken. Valget var svært lett, sier Dirmus-saksofonisten. Jeg har videreført dette, og spiller i skolekorpset her også. Til alt overmål har 'Zi også skjenkebevilling her, en viktig motivasjonsfaktor.

Styrelederen har ingen verv i Blå Kors, og kommer etter eget utsagn ikke til å forsvinne fra Klubben.

Sin politiske karriere startet han også på Hvaler, der han i en periode satt som leder av Hvaler Unge Høyre.

- Jeg gikk videregående i Fredrikstad, og fortsatte mitt politiske liv der, forteller Jonas uten stor glød. Det sosiale var mye viktigere enn det partipolitiske. Jeg var imidlertid samfunnsengasjert, men syntes det ble patetisk når en kameratgjeng i Unge H øyre skulle debattere. Alle var jo stort sett enige om alt, og hvis vi ikke var det, skulle vi være det.

Good vibrations

FAKTA

I sin studenttid har han bare hatt en politisk

opptreden. Under EU-kampen i 94 stilte han og en kamerat opp på Torgalmenningen med en TJA til EU-stand.

- EU-kampen var blitt veldig politisert og ensidig. Man skulle være for eller mot, og hverken Euro~abevegelsen eller Nei til EU viste noen forståelse for motpartens synspunkter. Vi delte ut en brosjyre med argumenter både for og imot, selv om motivet for aksjonen var å vinne Jastemmer, innrømmer tja-mannen.

Denne anekdoten forteller mye om Jonas ' syn på godt lederskap.

- Man må prøve å få folk til å gjøre det du selv vil, uten at de selv skjønner det.

Styrekolleger benekter bestemt at sjefen er sjefete, men forteller om hans alltid gode humør.

- Jeg er mer opptatt av de store linjer og holde oversikten. Hvis jeg i en sak ikke har sterke preferanser, lar jeg med glede andre føre ordet, men er ikke redd for å bryte inn i debatter når jeg føler at de går i sirkel. Å være blid og i godt humØr tror nok jeg er mine viktigste egenskaper som leder. Jeg føler at dette bidrar til at det skapes gode "vibber".

Initiativrik Det var Jonas selv som satte igang dannelsen av dagens styre, Værbitt.

- Jeg lekte med tanken om et høyere verv i NHHS tidlig, men da jeg startet her følte jeg meg litt bortkommen. Jeg var jo bare 18 år gammel, og hadde overdreven respekt for eldre studenter.

Etter to år hadde jeg bygget opp selvtillit nok til å prøve for alvor, og her sitter vi idag.

I løpet av disse to årene var styrelederen også med på dannelsen av Proteus AlS. - Akkurat det var mer tilfeldig, jeg kjente tilfeldigvis Thomas Bjørnstad, som spurte om jeg hadde lyst til å være med, sier Jonas beskjedent.

Jeg er ikke med i den daglige driften lengre, men har stadig stor tro på konseptet. Dette kan bli en stor inntektskilde for NHHS på litt sikt, spår han.

Han liker å gjøre uvanlige ting. Sommeren 1994, etter ett år på NHH, skrev han brev til over 100 bedrifter i Tyskland og tilbød sine tjenester.

- Jeg fikk positiv tilbakemelding fra fem av dem, og valgte JungheinrichAG i Hamburg. Han skaffet seg også en solid skjortesarnling i Tyskland.

- Vaskeriet lå to kvartaler unna, så turene dit måtte begrenses. Samtidig var det påkrevd med skjorte og jakke på jobben, så løsningen var meget enkel: kjøp skjorter.

Denne vanen har Jonas fortsatt her i Bergen.

Samboere i Sandviksbodene kan fortelle at styrelederen vasker skjortene sine en gang i måneden, lar dem henge til tørk i trappen en uke, for så å stryke dem.

- Jeg har også en stor sløyfesarnling. Særlig i Tyskland var det morsomt å møte på jobb med sløyfe. Kollegene ser på deg som kunstnerisk og innovativ hvis du kommer på jobb med sløyfe, ler Jonas. Min mor har i det siste begynt å sy sløyfer til meg i alle farger og fasonger. Disse står godt i stil til Ole Brumm-vesten min.

Engasjert - Jeg prøvde en tid å bruke mye tid på lesesalen, i håp om gode karakterer. Håpet brast med et knekk, forteller den aktive studenten. Jeg satset derfor heller på å engasjere meg i studentforeningen og derved utvikle meg som menneske.

Jeg trives særdeles godt i stillingen, selv omjeg til tider føler at jeg ikke får gjort noen ting. Jeg er nok et utpreget kontormenneske, det kommer folk innom hele tiden, mange problemer må løses på sparket og det går mye fra hånd til munn. Det at hverdagen blir hektisk, er likevel mer positivt enn negativt.

Selv om styrelederen liker stress iblant, er også han avhengig av å slappe av imellom. Han er sterk motstander av mobiltelefon og personsøker og håper at han aldri vil få en jobb som krever at han bruker dette.

- Jeg synes det er deilig å være utilgjengelig av og til.

Værbitt - Jeg startet med å samle sammen styret omlag en måned før valget. Det var langtfra lett å få fYlt blokka. Arbeidsmarkedet har blitt tøffere, og fra mange gis det inntrykk av at gode karakterer er absolutt nødvendig for å få jobb. Derfor er det ikke mange som stiller til de tunge vervene i studentforeningen, tror Jonas.

- Værbitt var også eneste styre alternativ, og vi lagde derfor ikke noe handlingsprogram før valget. Det er på en måte en fordel, vi står friere til å ta standpunkt i hver enkelt sak. Dette gjør arbeidet morsommere enn tradisjonell politisk aktivitet, hvor man er mer bundet opp av partiprogrammet. På den annen side tenkte vi lite på hva vi ønsket å gjennomføre før vi en dag satt i styrerommet.

Jonas har imidlertid to formulerte mål med sitt arbeid: - For det første vil vi markedsføre Handelhøyskolen bedre, både skolen og studentforeningen. Vi innser at vi må samarbeide med studieadministrasjonen for å oppnå resultater av dette. NHH har ikke det kvalitetspreget blant den vanlige mannen i gata som skolen engang hadde, mener Jonas. Både jappebølgen og at mange andre læresteder nå tilbyr siviløkonomstudium, har forrykket NHHs posisjon som markedsleder. Det andre vi vil jobbe for, er en kvalitetssikring av studiet i et større perspektiv enn Fagutvalget, som tar seg av den daglige og direkte evalueringen. Vi vil prøve å knytte alle de tillitsvalgte til oss for å få flere innspill i dette arbeidet.

Ja til jenter At det er fire høner i styrekurven, plager ikke Jonas.

- Jeg har tro på jenter i ledende stillinger, sier han. De har definitivt noe ekstra å bidra med.

Møter med et feminint innslag får en mykere tone. Styrerommet er blant annet pusset opp av Inger Lise (Synnes, red.anm.), som har malt rommet gult.

Han har heller ikke gitt opp sin karriere i Dirmus, og onde tunger vil ha det til at han prioriterer skolekorpset fremfor alt annet.

- Onsdagene er hellige, medgir Jonas . (Skolekorpset øver hver onsdag, red.anm.) Men det er direkte feil at Dirmus har absolutt prioritet. I forrige uke gikk jeg faktisk glipp av noen opptredener dajeg reiste til St. Gallen i Sveits for å delta på en CEMS-konferanse.

Jonas er åpenbart villig til å forsake det meste for å tale NHHS ' sak.

Optimistisk og sosialt dyr - Jeg mistrives sjelden, men jeg er avhengig av å ha mennesker rundt meg. I bofellesskapet med fire kamerater arrangerer vi ofte fellesmiddager, og jeg liker veldig godt å lage mat selv. Det blir desverre ikke så mye tid til det nå om dagen, sier han. Det eneste ved fremtiden somjeg gruer meg til, er tanken på å bo alene i en leilighet i Oslo, uten annen kontakt enn kollegene.

Bortsett fra akkurat det, ser Jonas svært optimistisk på livet. Ufordringene ligger på rekke og rad, mulighetene er enorme.

- Jeg er veldig naiv, kanskje overoptimist. Jeg har elendig orden på privatøkonomien, men tror hvem som helst vil ansette meg.

Det tror forsåvidt vi også, så snart han er ferdig med militærtjenesten.

Tirsdag 27. februar 11

12 Tirsdag 27. februar

Den grønne UKEbølgen er i ferd med å skylle inn over Bergen.

Grønt blod pulserer i årene på både studenter fra Universitetet og NHH. Det snekres, males, synges og danses. Forkledd i blonde manker og med søte smil har Bulle fått innpass der DU ikke slipper til!

Foto: Martin & Sølve

Tekst: Guro & Christine

'o

Inspirert av N ancy Drew, og med lærebok i oppsøkende journalistikk i lommen, sniker vi oss ut fra Bulle-kontoret innerst i Kontorlandskapet. To skritt utenfor døren blir vi nedrent aven svett grafiker med et halvferdig revyprogram i hånden. Et rask blikk inn bak "Adgang forbudt"-skiltet til Grafisk Senter sier oss at aktivitetsnivået er høyere enn Høyblokken. Mac'ene koker, og har ikke luftkvaliteten i Kontorlandskapet vært dårlig før, er den det ihvertfall nå.

Barnearbeid Ute i gangen hører vi merkelige lyder fra gamle Studia, det minner mest om en sørgmodig klagesang.

Nyskjerrigheten tar overhånd, og vi gløtter på døren ...

Rundt om på gulvet sitter alle de stakkars små Halloi-barna (stort sett førstekullister som ikke visste bedre), og sliter med den utakknemlige oppgaven det er å lime 25 000 UKE-program.

Mor Hege overvåker det hele.

Men er det ikke ... ?

Vi brøyter oss vei ned mot UKE-rommet. Støynivået - stiger - det piper i faxmaskiner, kimer i telefoner og kopimaskinen har gått varm. Vi våger oss over dørstokken og snubler i noen lange bein - men er det ikke UKE-Odd ... ? Sjefen sjøl haster videre og "organisert" kaos åpenbarer seg for oss.

-Har noen sett Odd Eilert? roper en frustrert sekretær, mens hun prøver å redde det lange hår sitt fra en billig klipp i faxmaskinen.

-Hvem L. er Odd Eilert, lyder det bak en avis fra sofakroken.

Jobberfaring Blant tomme og halvfulle ølflasker, med telefonledninger i kryss og med sølete bein på bordet, tas store beslutninger. En UKE styre-jobb er god ballast når man skal ut i det virkelige arbeidslivet, konstanterer vi og løper for å rekke eneren til byen.

Skumetaten Pesende - skulle ikke vi slutte å røyke? - over Torgalmenningen ser vi at det er laaang kø utenfor UKEbussen. Det er vel ikke lenge før Einar Billett danser på taket i ekstase over billettene som printes ut i metervis.

På Kvarteret blir vi møtt av hektisk møtevirksomhet, ulike møter og andre møter. Er det her det er UKEN

om en uke? I pub 'en sitter Skumetatens UKE gruppe og - har møte. Mellom halvliterne (det har de ihvertfall skjønt) planlegges det i stor stil.

-Alt er under kontroll, forsikrer lederLine og lar oss få snoke litt i rekvisittene som skal gjøre Speilsalen til en tropisk oase.

Hun drar oss med gjennom gangene, forresten - er det ikke UKE-Odd som sitter i Kare en med en halvliter?

Coctailbær Vi ender opp på et lager fyllt til randen av maling, palmer, plastbasseng, sand og arfikanske dansere. Noen bambusgardiner henger over en stol, og vi nikker erkjennende. UKE-følelsen har nok nådd Kvarteret også- i en eksotisk versjon i dette tilfellet. Vi gleder oss til å gå på Kvarteret og komme i god stemning med tropiske drinker med paraplyer og coctailbær.

Stepping og stripping Vel tilbake på skolen igjen setter vi kursen mot Aulaen. Dette har vi gledet oss til, ikke minst fordi vi har hørt at Elvis lever...

Tirsdag 27. februar 13 Vi åpner døren og blir møtt av svingende toner som minner sterkt om svensk gammelpop. Grunde stepper over gulvet med en energi vi bare kan drømme om (hva var det vi sa om røyking?), og et par kormedlemmer spiller basketball(??)

-Hold pusten, Anne-Britt, mumler en sterkt konsentrert "sydame" med knappenåler i munnviken.

Vi er havnet i sykroken, hvor flittige never arbeider om kapp med symaskinene. Mye lilla, mye perler og mye glitter ligger strødd utover gulvet og blir etterhvert tryllet om til flotte kostymer.

Bo kaster buksene på kommando, og ifører seg noe som sikkert skal bli et par nye en gang. Han viser samtidig stolt frem solariumsskillet som både han og de andre aktørene jobber hardt med om dagen.

Vi vurderer å bli i Aula litt lenger, men velger å forlate åstedet før vi har sett hele aktørgjengen i netto ...

Vi sniker ut, og kaster et siste blikk bort på orkesteret, og der ... er det ikke? -Jovisst er det UKE-Odd som står og tramper takten.

Gummihansker Nede i Sjekkbar har vi det perfekte utgangspunkt for en liten bar-runde. Vi lurer til oss restene fra gryteretten til Bevertning, og blir enige om at dagens versjon må enten være mexikansk, amerikansk eller orientalsk. Vi nærmer oss Klubben og blir igjen møtt av et stort "Adgang Forbudt"-skilt.

Ja, ja, det er bare å hente fram den overlegne reporter-minen tenker vi og spaserer verdensvant inn - uten å banke på.

-Hei, dette er hemmelig, forsøker Elisabeth seg, og vi forstår at hun er litt engstelig, for vi lurer veldig på hva det er de bruker alle gummihanskene til...

Rødt, gult og grønt Det er maling og avispapir overalt, El Clubbos tømmervegger er revet ned og veggene er iferd med å bli gule.

Blikk fra overvåkne barsjefer i grønne kjeledresser følger oss. Ser vi noe vi ikke burde?

-Nei, det der er ikke byggeplanene, får vi høre idet vi viser sterk interesse for noen papirer på gulvet.

Vi føler tørsten melde seg, og i og med at det er dårlig med servering i Klubben, bestemmer oss for å prøve neste bar. Utenfor døren treffer vi Ingvild. Hun ser ut som hun er enda mer lei seg for at Klubben er stengt ...

Rett i garnet Oppmuntret av hvor lett vi klarte å

komme oss inn i Klubben, beveger vi oss innover i Annernagang. "Port of Pints" er borte. Vi ser rødt, og vi ser ... men er det ikke? Jo, det var nok UKE-Odd som forsvant innover. En ny musikksjanger møter oss i Campus. Vi lytter, er dette et hint?

-Det er rødmaling over hele gulvet, klager en eller annen, og kaster seg over whitespritflasken.

Inspirert av OL -Hvem skriver dere for? Spør en smilende Ingrid. Vi vegrer oss for å svare. Barrunden har lært oss at det er "in" å ha hemmeligheter, og vi tviholder på vår. På veien ut må vi bestige en stabel med tømmerstokker.

Så det er her alt tømmeret fra Klubben har havnet?Gjenbruk er stikkordet!

Hopp i havet, fUKEN N å gjenstår den store ildprøven - fUKEN. fUKENsjonærenes vannhull, og hittil UKENs best bevarte hemmelighet. Skal vi nå være ydmyke, eller skal vi forsøke oss med den overlegne tonen igjen?

UKE-Odd bykser forbi, og vi kryper sammen og håper han ikke ser oss. Vi kommer oss inn forbi garderobene og tråkker over noen flittige snekkere som bedriver stor ingeniørkunst.

-Håkon, det blir skeivt, det kommer aldri til å passe!

Vi skimter et par blå tommeltotter.

Vi blir litt mer modige, pressen har jo tross alt adgang overalt, har de ikke? Vi smyger oss langs veggen, slik vi lærte av Frøken Detektiv, og får en ørliten

titt inn i det aller helligste. BANG, Anders får øye på oss og sparker jerndøren igjen med et brak. fUKENHelge blir morsk og peker bestemt på skiltet med "Adgang Forbudt". Her hjelper det nok ikke å blafre med øyelokkene og smile søte smil, nei.

Filmer som varmer Litt spakere enn da vi begynte tar vi bussen til byen igjen, UKEbussen slipper vi ihvertfall inn i. Natten har senket seg over Bergen og gatene er tomme. Midt på Torgalmenningen lyser det koselig fra den grønne doningen. Godt inntullet i varme klær og pledd finner vi IT-Borger og Grafisk-Stian som sitter og koser seg med pizza og filmer som ikke passer våre ·sarte blå øyne. Vår plan om å overnatte i Billettbussen går i vasken.

Slitne og mettet på UKE inntrykk setter vi kursen tilbake mot Bulle-kontoret. Ut fra en dør titter et opplagt fjes. Men, er det ikke ... ? Igjen er UKE-Odd observert vandrende rundt. Hva er det egentlig en UKEsjef gjør?

Flaskehals En uke før UKEN er alt som det skal være, og hvis det fremdeles er noen som ikke har fått den gode UKEstemningen, har vi hørt at den er å finne i noen små brune flasker med UKE-logoen rundt halsen ...

, l rum a

14 Tirsdag 27. februar

Norsk studentunion (NSU) fyller 60 år i år. Er det en sidrumpa jubilant, eller har NSU greid å endre utdanningspolitikken på noen måte? Hvordan står det egentlig til med studentenga sjementet?

1993 og 1994 var et "deja vu" med søttiåra. Thsener på tusener av studenter var igjen ute i gatene og oppe i trærne. Men som aksjonsleder i Bergen skriver Arvid Ellingsen i Bergensavisen to år etter: "I dag bruker samboeren min det gule pannebåndet som 'belte på morgenkåpen. Vittige tunger hevder at stortingspresidenten bruker den bergenske brosteinen som kaktusdekorasjon i sitt tomme akvarium".

Var det alt? Fikk studentene mer gjennomslag for sine saker ved å aksjonere for tjue år siden, enn å snakke med 90-åras byråkrater og politikere?

Det er helt klart at samfunnet har endra seg de siste tjue åra. Det var mye mer "vanlig" å aksjonere tidligere enn det er i dag. For å bruke statsvitenskapelige termer kan vi si at påvirkningsmulighetene har forskjøvet seg fra aksjonskanalen til den korporative kanal. Jeg mener at 90-åras studenter er engasjerte mennesker, men dette fører ikke naturlig til det på organisere seg. Vi må bare innse at det organiserte engasjementet i dag er svært lavt. Lokale studentparlamentsledere har like liten støtte "i folket" som presidentkandidaten i Guatemala, selv om tilgjengeligheten til valglokalet er usedvanlig mye bedre på lærestedene. Jeg ser at det er vanskelig å kanalisere engasjementet til å bli folkemasser som skriker i gatene. Jeg mener dette har å gjøre med at massemobilisering er "ut". Engasjement kanaliseres ikke på den måten lenger. Dette var veien å gå i 70-åra. Allikevel skriver NSUs første kvinnelige leder (1974175), Gerd-Liv Valla: "Dette var typisk aksjonshøst. Vi marsjerte og marsjerte, mot lærerutdanningslov og PH-system, mot St.melding om høyere utdanning, mot statsbudsjett og mot alt som vrangt var. Vi mente imidlertid å registrere at for det første så var vi ikke så mange i disse demonstrasjonene, for det andre oppnådde vi liten støtte hos de vi ville ha støtte hos, -fagbevegelsen og "folk flest". Våre aksjoner og demonstrasjoner fikk for liten tyngde".

I dag, over 20 år etter, ser man også at klasseidentifikasjonen ikke er hva den en gang var. Valen og Aardal skriver i sin bok" Velgere, partier og politisk avstand": "Andelen "bevisst arbeiderklasse" er nesten halvert fra 1969 til 1985".

Forfatterne viser at dette har en klar sammenheng med et generasjonsskifte. Dagens, unge har ikke den klassebevisshet som var tidligere. Dette bunner i at de økonomiske vilkårene er bedret, at vi har hatt en ekspansjon i utdanningstilbudet, samt at de unge har gått inn i middelklasseyrkene. .

Jeg mener at folk generelt sett har blitt mindre ensartede med åra. Derfor er det vanskelig å samles under en paraply. Vi ser at sære organisasjoner popp er opp som paddehatter. Kanskje er det lettere å aktivisere seg i ei gruppe som jobber helt spesifikt med en sak? Vi har for eksempel sett en økning i antall organiserte kampanjer. Dette fordrer kun et engasjement over kort tid, og kanskje føler man det er nok. Solidariteten er ikke livslang, men øyeblikksbetont. For å vise sin støtte til en eller annen god sak skrive vi under på opprop i hytt og pine, eller vi kjøper et skrapelodd for Røde Kors. Det er vanskelig å bevege oss ut fra stolene våre for å marsjere i kalde gater.

Jeg tror at studiesituasjonen også spiller inn på

"engasjementaksen". I 70-åra studerte man lenge og vel og med den negative realrenta i Lånekassa tjente studentene faktisk på låna sine. Det er absolutt ikke tilfelle i dagens Norge. I dag diskuterer vi om i det hele tatt er lønnsomt å ta en utdanning. Studenteksplosjonen etter krigen og på 70-tallet ble sett på som nasjonsbygging. I dag kaller man studenteksplosjonen for "et sysselsettingsproblem". I tillegg har karakterpresset økt på grunn av kamp om plasser både på lærestedene og arbeidsmarkedet. I tillegg er normeringa strammere, sanksjonene hardere, overføringene til velferd lavere i tillegg til at studiefinansieringa er dårligere. Dette er ei utvikling NSU har tatt alvorlig og jobber mye med.

Det virker på meg som at NSU er en tidsriktig organisasjon. I 70-åra stod NSU på barrikadene, i 80-åra lå den politiske aktiviteten noe nede og det gjorde NSU

Line Torvik Leder Norsk Studentunion

også. I 90-åra har NSU blitt mer en lobby-organisasjon, fordi det politiske klima er sånn at det er på den måten vi når fram.

Som en kuriositet vil jeg trekke fram hva Oli Ognedal Ookalleder i Bergen 1986/87) sier om aksjonene på slutten av 80-tallet: "Oppslutningen i togene var i disse årene som et 1. mai-tog i en middelsstor norsk småby. Mens gO-tallets demostranter fikk topp-oppslag i riksdekkende nyhetssendinger, var vi fornøyd dersom lokalavisene i det hele tatt møtte opp, og vi fikk reportasje med bilde på s. 7."

Videre forteller han om da studentene skulle overrekke et protestskriv til fylkesmannen: "Oppildnet av den utvilsomme politiske seieren det medførte at vi hadde ødelagt fem minutter av fylkesmannens lunsjpause, bestemte vi oss for å storme Arbeiderpartiets kontorer. Eller rettere sagt: Det vi trodde var Ap 's kontorer. Fordi det lokale Ap ikke hadde tatt seg bryet med å sende oss melding om adresseforandring. Så med stor entusiasme stormet vi opp til kontorene i 3. etasje, bare for å oppdage at lokalene kun var befolket av et par gjenglemte stoler og en lampe. Heldigvis var det også gjenglemt en stor valgplakat av Gro. Under stor applaus rev vi den i stykker og kastet bitene ut til massene, som stod forventningsfulle og ventet nede på fortauet. Da vi samtidig rykket frem fra side 7 til side 4 i lokalavisen kunne vi oppsurnere at det hadde vært en vellykket aksjon. Stipendandelen økte ikke nevneverdug det året heller."

Her kommer Ognedal inn på en veldig viktig faktor i forhold til oppmerksomhet omkring u tdannings-

.c'7ø",I_~I"

politiske saker: Nemlig Vi har sett at i de siste åra har NSU begynt å figurere jevnlig i media. Dette kan forklares på flere måter: 1) Hernes sin reformiver og at det derfor har blitt en større generell fokus på utdanningssaker, og som vi vet - ''Ytre fiende skape indre samhold".

2) Media har fått en funksjon som "opinionspådriver" ved å sette dagsorden for saker som diskuteres og dukker opp.

3) NSU har blitt mer oppmerksom på media som en viktig kanal for å få frem saker eller reagere på utspill.

4) NSU står fram som en seriøs organisasjon i tillegg til at vi er landets eldste og største interesseorganisasjon for studenter.

I tillegg har NSU nå representanter i råd og utvalg som legger premisser for utdanningspolitikken. Dette gjør at vi får inn mye informasjon som igjen fører til at vi kommer tidligere inn i sakene (enn politikerne som skal ta de endelige avgjørelsene), og vi kan vinne mye på dette så lenge vi husker hvem vi representerer, samt at vi får satt fokus på de sidene vi syns er viktige ved saken e.

Slik studentengasjementet og de politiske forholdene er i dag, tror jeg lobbyist-rollen er den beste. Men vi må hele tida ha i tankene hva NSU er og hvem- NSU er for. Vi NSU'ere får hele tida høre at vi bare er her for å mele vår egen kake, at Vi legger gullegget for en god yrkeskarriere. Men det er jammen meg et trekk som i såfall h ar ligget i organisasjonen i mange tiår.

Bare se på for eksempel Thorvald Stoltenberg, Lars Jakob Krogh, Finn Carling, Gerd-Liv Valla, Svein Mollekleiv og Morten Pettersen. Alle har framtredende stillinger i dagens norske samfunn, men er det på grunn av NSU-vervet de hadde? Eller er det fordi det generelle samfunns- engasjementet deres ledet til NSU-verv og videre derifra? For det skal ihvertfall NSU-tillitsvalgte ha: Vi er engasjerte! Kanskje ikke alltid i de mest velkjente sakene for mange, men engasjementet er der hele tida.

Gjennomslagene for lavere rente, høyere stipend og studieplasser kan vi ikke se uavhengig av aksjonene som var for et par år siden. Det er helt klart at studentene da viste at vi kunne hvis vi ville. Samtidig har NSU fulgt opp disse kravene gjennom "å lobbe" på Stortinget. For enkelte er lobbyisme et "fy-ord". For NSU er det en måte å jobbe på for og få igjennom sakene våre. Det er helt klart at NSU har vært en vaktbikkje og pressgruppe i mange tiår. Arbeidsformene har derimot endret seg. Men når vi ser dette i sammenheng med at studenttallet har økt dramatisk de siste åra vil jeg konkludere med at gjennomslagskraften er like god, hvis ikke enda bedre, i dag som for tjue år siden.

For den enkelte student betyr dette at vi får gjennomslag for saker som direkte angår hverdagen til alle studerende. NSU har også utvikla seg til å rette søkelyset mer på informasjon om rettighetene til studentene, enn å drive med dyp politisk skolering som ble mye brukt for 20 år siden. Konfliktene mellom diverse fraksjoner er heller ikke så framtredende i dag.

'NSU satser i dag mer på informasjon som temahefter og NSUs avis "Studentforum". Informasjonen blir også distribuert gjennom nye kanaler som informasjonstjenesten i Staten , offentlige kontorer og samarbeidsorganisasj oner.

NSU er faktisk en dynamisk organisasjon som bruker virkemidler som er i takt med tida. Derfor er også aksen så sterk mellom Stortinget og NSU. Vi blir sett på som en seriøs organisasjon med kunnskap om mange områder innenfor utdanningspolitikken som gavner stu denter både nasjonalt og internasjonalt.

Tirsdag 27. februar 15

Løser verdensproblemene?

Sitter du inne med et ønske om å redde verden? Da er det Akademiske Kvarter stedet for deg 21. og 22. mars.

AIESEC skal arrangere en FN-simulering hvor du har mulighet til å representere et land i en konferanse om «The Righ t To Development" Av Kari Nestaas FN -simuleringen ble første gang arrangert i fjor, og ildsjelene bestemte seg for å ta opp tråden igjen i år. Nytt av året er det at konferansen også er en del av UKEN.

Diplomatisk Simuleringen er et rollespill hvor 150 diplomater fra 54 land samt flere uavhengige organisasjoner møtes for å skape atmosfæren til fm virkelig FNkonferanse. "Diplomatene" er primært studenter som på forhånd har satt seg inn i de respektive lands politiske og kulturelle situasjon som er aktuelt for konferansen.

-Poenget er å åpne øynene og se en sak fra en annen synsvinkel, sier den entusiastiske le-

deren for arrangementet, Finn Erling Røgenæs.

Rett til utvikling Temaet for konferansen er retten til utvikling, og man tar for seg: -Internasjonal handel Hvem tjener på og kontrollerer den økende handelen i verden?

Hva er effekten av dannelsen av større og sterkere handelsblokker? Er dannelsen av disse blokkene medvirkende på å gjøre u-land ute av stand til å forbedre sin situasjon?

-Barnearbeid Bruken av barn i produksjon av varer til verdensmarkedet.

Disse barna har også r ett t il utvikling. Vil et forbud mot «barne »-produserte varer hjelpe disse barna, eller vil det forverre deres situasjon?

Christine Aamodt representerte Saudi-Arabia ved FN-simuleringen i fjor. I bakgrunnen årets prosjektleder Finn-Erling Røgenæs og Elisabeth Lau. (Arkivfoto: Martin Nagell) -Medias rolle og ansvar Hvilken effekt har media på samfunnet? Bør media som er knyttet til interp.asjonal handel kontrolleres, og i tilfellet hvordan og av hvem?

Dette og mer vil bli diskutert i Storelosjen på Kvarteret. I resten av huset, vil uavhengige

organisasjoner som Amnesty International og Røde Kors være tilstede for å presentere sitt syn på temaet som blir tatt opp.

Sosialt & mat På kveldstid vil det bli arrangert internasjonal gate i

Campus hvor utvekslingsstudentene disker opp med mat. En og annen fest etterpå blir det nok også.

- Grip sjansen, plukk et land du er interessert i og meld deg på til FN-simuleringen, oppforder Finn Erling Røgenæs.

16 Tirsdag 27. februar

Pengemaskinen i gang "Jeg har hatt en enorm , 'fordel av ikke å fære stort i årene på Handelshøgskolen.

Gudskjelov tilbrakte jeg det meste av tiden i Klubben." Hanse Geelmuydentil Kapital.

Noen i 5. etasje på Merino som tør å erklær~ seg enig?

"Kvinner velger pusefag, " skriver Studentforum. Pusene velger derimot kvinnefag.

"For hversokk'du vasker hqr Studentsamskipnad~n fu~l kontroll over dine bevegel$er~~ - Universit~s. Vi gratu-

Konsertprogrammet er klart og det samme er revyn~vnet. Nå er det opp til publikum om de vil komme eller ikke.

Billettsalget tyder på at mange vil nettopp det!

Av Arne Magnus Rise Internsalget som i år gikk over tre dager har aldri gått så bra som i år. - Vi har solgt biletter for 270 000 kr mot 170 000 kr i 94, forteller den fornøyde billettsjefen Einar Løvoll. Han forteller videre at det var i særklasse mest rift om billettene til deLillos og Peltz de første dagene. - deLillos er utsolgt men det er fortsatt en del ledig til Peltz, nå som de er flyttet til Aulaen.

Bel Canto - Salget til Bel Canto er vi litt skuffet over, men vi regner med at det vil ta av etter at platen slippes, sier Løvoll. Til gjengjeld kan han fortelle at salget til Seigmen og Raga vært meget bra.

Billettgjengen kan også fortelle at salget av revybillettene er bra. Målet er å selge 5 000 billetter før de avgjørende aviskritikkene kommer.

"2 billetter til deLillos, 4 til Raga, 5 til Seigmen og 4 til Spain, takk." Og UKEN tjener penger i år også ... (Foto: Marianne Hansen)

Kvarteret Salget av' billetter til de konsertene som skal være på Kvarteret går foreløbig litt tregt, men Løvoll tror at det vil ta seg opp ganske raskt. Han regner med at Velvet Belly vil bli utsolgt, men er skuffet over at salget til Spain går såpass tregt.

Bussen I tillegg til internsalget går også salget i UKEbussen meget bra. Løvoll kan forteile at de selger for ca 40000 kr pr dag på Torgalmenningen. På postkontorene rundt om er salget heller labert, men

Løvoll er likevel storfornøyd med den salgsavtalen de har inngått med Posten.

- Det nye online-systemet gjør at vi kan ha full kontroll med salget.

Ala Carte For å holde gjestene lenger på huset tilbyr UKEN pakker med både revy- og konsertbilletter. I pausen mellom disse kan publikum nyte et bedre måltid i studentkantinen, som for anledningen blir omgjort til li la carte restaurant.

Dette siste tilbudet er svært populært hos bedrifter som er ute etter en helaften tilbake til studietiden.

o

UKEbilder Apning av UKEbussen til alle!

UKEbussen ble åpnet

"Gjer - gejåddeærr -",!}"""" satt til bokmål gjør. , voff' - Søren Wiig tar virkelig , av i sine filologtskeØyeblikk. "'.At jeg idag har håndskrevne transparenter skyldes IT-avdelingens manglende evne til å yte normal service, " mener Paul Gooderham. Populariteten når stadig nye

UKEN'96 sin Fotogruppe vil i år tilby noe helt nytt til NHH-studenter og andre besøkende, nemlig etterbestilling av bilder!

Det er vel ikke få som har gjort et forsøk på å ta bilder aven konsert, bare for å oppdage at de enten har blitt helt sorte, eller at det kun er en liten lys prikk midt på bildet.

Leder for UKENsfotogruppe, Eli Aspelund, kan imidlertid fortelle at de i år har fått en gunstig avtale med en fotobutikk i byen, som vil tilby etterbestilling av bilder til 5 kroner stk. Dette gjelder både for farge- og sort/hvitt-bilder.

UKENs fotografer vil ta bilder på alle arrangementer på skolen, og disse vil så bli stilt ut i glassmonterne ved gamle Studia. Der kan folk hente et bestillingsskjema, tylle inn numrene på de bildene de ønsker, og levere dette i butikken.

Etterhvert vil det også bli mulig å se alle bildene fra UKEN i egne fotoalbum.

-Vi vil legge mer vekt enn tidligere på å ta biider av de som er tilstede på arrangementene, slik at alle burde kunne finne bilder av seg selv, forteller hun.

med brask og bram den 16. februar. Som seg hør og bør når UKEN har arrangementer utendørs - og ikke minst når Halloi er med (!) - øste regnet ned. Men litt regn har vel aldri stoppet staute NHH-studenter - og ihvertfall ikke Dirmus.

Av Guro Steine I en hel time underholdte de sebra-stripete musikantene det fremmøtte publikumet, som stort sett besto av halloi-medlemer, noen studenter, et par pensjonister og noen skarve pressefolk.

Programmet var i kjent Dirmus-stil med luftgevær-skyting, flaks, og stripping av publikummere.

Presis klokken tolv ble så Billettbussen

- Gi et bidrag, du også! (Foto: Marit Helgerud) åpnet, og det var lang kø foran buss-dørene (regissert av Halloi-Hege). Åpningen av UKEbussen markerte også startskuddet for Bergensaksjonen. Ivrige halloi'ere tredte grønne UKE dresser utenpå regntøyet og fikk bergenserne til å gi sitt bidrag til blodrensemanskinen til Blodbanken på Haukeland Sykehus.

, l

øc7ø",'le~l"

Tirsdag 27. februar 17

Tradisjonen tro ble det lørdag avholdt en konsert slik at UKEorganisasjonen kan få seg en gjennomkjøring før det bryter løs på alvor. Oppvarmingsansvarlig var U20ur, Storbritannias svar på U2.

Av Jonas Bjerkeli «Men er det ikke ... ? Det der er vel ikke the Edge? .. Bonio?». Kanskje jeg er blitt tregere med årene, kanskje var det Bonios, U20urs vokalist, overfladiske likhet med Bono som gjorde at det tok noen sekunder før jeg skjønte at ikke <the real thing' kom til Bergen. Forresten er det litt for tidlig på året å avholde utendørskonsert i Norge. Bare et logisk alternativ stod igjen; et kopiband. Etter skuffelsen hadde lagt seg skjønte jeg at dette likevel kunne bli bra.

Ingen skuffelse Det er alltid vanskelig å forholde seg til et kopiband, særlig til en kopi aven gruppe som man har sterke meninger om. Så hvordan skal man bedømme U2our? Musikerene holder mål teknisk sett, og de er i stand til å gjengi U2s lydbilde på en overbevisende måte.

Bonios stemme og sceneopptreden ligger også ganske nært opp til orginalen (80-tallsversjonen av Bono med langt

UKEN '96 har klart å sy sammen et konsert program som flere store musikkfestivaler kan misunne oss, og som mange b are m å se langt etter. Blant konsertene UKEN kan skilte med i år, finnes det noe for enhver smak.

Av Per Chr. Wollebæk UKEN kan i år by på omkring 40 store og små konserter i flere forskjellige lokaler. De største konsertene finner sted i Aulaen på NHH. Blant andre kjente navn bør Seigmenn, Raga Rockers, DeLillos og Bjørn Eidsvåg kunne klare

Nesten som U2på UKEoppvarmingen iAulaen. (Foto: UKEN) hår). Det h ele låter selvsagt ikke identisk med U2, men nært nok til at det blir troverdig. Helhetsinntrykket av U20ur etter konserten er definitivt bra, og dette teller mer enn at alle tekniske detaljer sitter perfekt.

Hard kjerne Det var i underkant av 500 mennesker innenfor dørene i løpet av kvelden , og dette betyr at det befant seg 300-400 tilskuere inne på selve konserten. Siden

, USl

konserten ble holdt i Aulaen, var det nærmest glissent til tider og dermed manglet 'trøkket' som er så viktig for å få opp stemningen. Unntaket var like foran scenen hvor en hard kjerne av U2 fans stod som sild i tønne og skrek hysterisk av glede hver gang U20ur rullet fram en klassiker. Stemningen hadde nok blitt en helt annen hvis konsert en hadde blitt holdt i Campus. Skal m an virkelig få «trøkk» i Aulaen, er man avhengig av langt flere mennesker.

Kommer de igjen?

Det at U20ur er et ukjent band i Norge i kombinasjon med at en rekke svært bra band kommer under UKEN 96, gjorde nok sitt til at oppmøtet ikke ble det helt store p å lørdagens konsert.

Kopiband som Young N eils og Bj orn Again har slått svært bra an her på skolen , og' det er ingenting som tilsier at ikke U20ur burde trekke tilsvarende med folk.

Peltz er et av bandene som kommer til UKEN 96.

å trekke fulle hus og skape høy stemning.

Mange mindre kjente band og artister får opptre i Campus, som en slags oppvarming til de større konsertene i aulaen senere på kveldene. Det vil si at om du løser billett til hovedkonsert en i Aulaen en kveld, har du også adgang til konserten som går i Campus noen timer tidligere. Adgang til konsertene i Campus har i utgangspunktet også de som skal på revyforestilling samme kvelden. Som kjent er arealet i Campus begrenset, så her blir det førstemann til mølla ...

Også på Kvartere t For første gang siden 1972 deltar også studentene fra "høyden" i avviklingen av UKEN. En del konserter går derfor av stabelen på Det Akademiske Kvarter. UKEN 96 åpner faktisk med en konsert med Velvet Belly på Kvarteret .

Sist e forandring i programmet er at Peltz er flyttet fra Campus til aulaen, lørdag 16.02. Ifølge Backlinejobbes det

for å få til en konsert med et annet band i Campus istedet for, og i forkant av Peltz. Billetter til de forskjellige konsertene får du hos Billettservice, på Pos-

ten, på Kvarteret og i UKE bussen i sentrum. For mer informasjon om konsertene, se UKE programmet og UKEavisen.

1IC7ø ..., le#:....

18 Tirsdag 27. februar

CEMSGraduate Co~ference Reisebrev fra Knut Arne Alsaker (Symposieleder) og Jona s Karlsen (Styreleder) Årets CEMS-konferanse ble arrangert i S v eits, næ r mere bestemt på Universitåt St. Gallen 7.-11. februar.

NHH sendte en stor delegasjon til konferan sen. Foruten de to undertegnede, so m r e presen tert e N æri n gsli vs symposiet og styret i studentforeningen , var også Edle Blomquist , Vibeke Bugge, Tone Hegland, Car oline H eitmann og J annecke Hveding deltaker e. Alle disse er på CEMS-utveksling ved høyskoler i Belgia og Italia.

CEMS-konferansen er etterhvert blitt en tradisjon, og årets utgave var den fj erde i rekken. Som sikkert de fleste vet ble konferansen holdt her ved NHH i 1994 - et knirkefritt arrangement og en stor suksess. Barcelona hadde derfor

E k te sveitsisk underholdning var selvfølgelig også p å plass.

virkelig noe å leve opp til i 1995 og likeledes St . Gallen n å i vår.

Organisasjonskomiteen hadde virkelig gjort en imponerende jobb på det faglige området og kunne presen tere et spennende program med mange topp fore d ragsholdere under t ittelen «Unconventional Solutions in the Age of Paradox".

Ordstyrer gjennom h ele konferansen var Prof. Dr. Bennett fra St. Gallen - som har sin bakgrunn i språk og litteratur.

Han lrunne etterh vert intro du sere kjente navn som f.eks . J orma Ollila, a dm. dir. i Nokia Corporation , Bjørn J ohansson, en nordmann (! ) som nå er styreformann og adm. dir. i sitt eget «headhunter" firma i Ziirich - forøvrig et av Europas største - John S. Clarkeson, adm. dir. i Boston Consu ltin g Group (BCG), Wolfgang A. Titze, a dm. dir. i Gemini Consulting og Professor Gary Hamel, London Business School - en amerikansk guru innenfor strategi og international management .

Hva sitter man så igjen med av faglig utbytte etter å h a deltatt på året s CEMS-konferanse? Siden så mange av foredragene var spennende og inter essante blir det mange sider med notater og en lang «for døyelsesprosess». Et av hovedbudskapene (dog kanskje ikke en ukonvensjonell løsning?) m å være a t bedriftene må s atse på kjernekompetanse for å kunne m øte de utfordringene de idag st år ovenfor, løse stadig mer komplekse problemstillinger og tilfredsstille økte kr av fra kun der, leverandør er, eiere og samfunnet forøvrig.

Biff og øl på SAS Onsdag 21. februar inviterte Værbitt alle tillitsvalgte i NHHS til tillitsmanns seminar på SAShotellet på Bryggen. En bedre middag stod på menyen, noe som sikkert hjalp til at over 80 av de rundt 120 med tillitsverv i studentforeningen tok en kveld fri fra lesing, møte-virksomhet og UKEjobber.

Av Guro Steine Leder styret NHHS , Jonas Karlsen, ønsket alle velkommen samtidig som han presenterte styret sitt. Stolt redegjorde h a n for Værbitts hovedmål setninger og vyer for 1996 som er "Markedsføring av NHH / NHHS best mulig utad" og "Hvordan sikre kvalitetsnivået på ut da nnelsen".

Og det var ikke bare bespisning (og drikking .. .) som stod på programmet. Etter å ha nydt "BiffAnglaise" (les biff ml løk) og sorbet til dessert, holdt tidligere sjefsr edaktør i BT, Kjartan Røland, et morsomt og interessant innlegg. Han pekte på forskjellen på går sdagens og dagen gener a sjoner n å r det gjelder utdanningssituasjon.

Lær og lær Generasj onen før oss jobbet seg lett oppover i systemet uten å ha papirer på noen særlig formell utdannelse. I dagen s velutdannede samfunn blir j obbene definert utfra et studium. Røland mener imidlertid at det er viktiger e å se på hva folk gjør - ikke hva de kan.

-Kompetanse er bra, men det er riktig kompetanse som er viktig, konkluderte Røland. H ans råd til dagens studenter er at vi må utdanne oss til å ta imot kunnskap, lære og lære.

Kveldsarbe id Nest e punkt på programmet var to case som skulle løses. Gruppene, sammen satt av tillitsvalgte fra forskjellige underutvalg, fikk tildelt en av de t o føl-

Sosialt samvær hører med, selv når gradestokken kryper ned mot norske nivåer.

Enhver stu dentkonferanse har·selvfølgelig også sin sosiale del. I St. Gallen hadde de lagt ned mye arbeide i å få delt agerne til å kose seg etter for elesningene. Den første kvelden ble vi servert middag på slottet «Schattenburg" i østerrike. Den andre kvelden var det ball inne i en gruve ca. en times kj øretur fra St. Gallen . Ballet var meget vellykket , og det var unektelig litt spennende å få utdelt gule hjelmer til smokingen!

Det sosiale høydepunktet under konferansen var t uren til de sveitsiske alper helgen etter at selve CEMS-konferansen var avsluttet i St. Gallen. Alle studentrepresentantene som ville det dro til Flims hvor vi ble innkvartert på hotell. Lørdagen spiste vi først lunch i regi av turistforeningen i Flims på hotell «Adula" . Resten av dagen gikk så med til en studentkonferan se.

Søn dagen var avsatt til diverse spor tslige aktiviteter som slalom, kjelke-aking gende problemstillingene med beskjed om å løse de etter best e evne. "Foreta en vurdering av NHH som utdanningsinstitu sjo n med utg angspunkt i undervisningsform, innhold og struktur, evalueringsformer, og konkurrenter", og "Hvordan markedsføre NHH mot det norske næringslivet".

Etter trekvarters iherdig( !) jobbing var gruppene klar e til å fremlegge sine forslag. Flere av gruppene hadde tydeligvis vært mye på forelesninger og følte seg svært in spirert av forelesernes presentasjonsform. I kjent overhead-stil fikk de tillitsvalgte se bokser, piler, innfløkte modeller og kompliserte analyser.

Forslagene var både seriøse og mer eller mindre humoristiske, men bar vel preg av at de fleste studenter-hjerner logges av etter klokke 2100.

Knut Ivar fra Kollegiet og Anders fra AIESEC kom blant annet med et forslag om at forelesningene kunne tas opp på video slik at de som ikke rekker forelesningene kan kjøpe dem i Kompendieutsalget.

8 p'er Gruppe 3, med Helge fra Bulle i spissen, gikk Falkenberg i næringen ved å sammenfatte markedsføringen av NHH til 8 p<er. De som har fått m ed seg Falkenbergs forelesnin ger vet at han utvider marketings fire p'er til syv p'er.

Gruppe 3 gikk enda et skritt vider e og presenterte det de mener er viktig for

og curling. Vi fant ut at vi heller ville nyte hver vår hefe-weissen i sol-veggen, og utpå ettermiddagen st artet reisen tilbake til Bergen.

For Symposiet sin del ble turen til St. Gallen en ubetinget suksess. F oruten m ange gode innspill i det på gående programarbeidet, ble det knyttet kontakter med alle de mest interessante foredragsholderne under CEMS-konferansen . Et slikt internasjonalt nettverk er uvur derlig i vårt arbeid med å komme i kontakt med potensielle foredragsholdere t il ne ste å r s N æ rin gs l ivs symposium.

Utbyttet for Studentforeningen p å CEMS-konferansen i St. Gallen var også meget godt. NHH stilte med en meget stor delegasjon , og vi ble lagt godt merke til. Det er viktig at vi klarer å opprettholde et sterkt CEMS-nettverk på student-nivå.

Hvem trenger Falkenberg, når vi har Helge? (Foto: Martin Nagell) skolen, nemlig "printer". (Første bu d for å få seg en jobb, må jo være at man får skrevet ut CV'en sin.)

Pimpernell Jonas fra Studentparlamentet mente stud. NHHs største konkurranse fortrinn er at vi sitter mye i klubben og utvikler oss som mennesker. Oddgeir fra AIESEC konkluderte med at en siv. øk e r ik k e b are en potet, men en pimpernell, og i følge gruppe 9 kan den både stekes, bakes, og kokes!

Ketil fra SiB, flankert av tau se Elisabeth fra KKU, holdt det vi trodde skulle være kvelden s korteste innlegg, men så skulle han bare komme med et par korte kommentarer tilslutt ...

Etterpå var det nachspiel med gratis øl i Klubben, og sikre kilder kan fortell at det også var nach-nachspiel på TG-rom met til langt ut på morgenkvisten.

Bain & Company

Beijing

International Management Consultants

Brussels

Boston

Cape Town Chicago

cordially invites NHH students graduating in 1996 to a presentation on Career Opportunities â&#x20AC;˘

In

Internatio'n al Strategy Consulting

Dallas Geneva HongKong Kiev London Los Angeles Madrid Milan Moscow Munich Paris Rome San Francisco San Jose

Monday, March 4, 1996 at 7.15 PM at The Nor~egian School of Economics & Bus. Adm. - Auditorium B-

Seoul Singapore Stockholm Sydney Tokyo Toronto Warsaw

iZ'd ~tI ? ti ti

--

IIC7ø ..."etl,.

...

.

1/C7ø..,I_~I"

22 Tirsdag 27. februar

Studenter i HarInonien -Dette har vært utrolig interessant og spennende! Lovordene henger løst når studentene som er med på et prosjekt i regi av Harmonien og Bulle, beskri ver sine konsert. opplevelser.

Av Guro Steine Bulle skrev i høst om et samarbeid mellom Harmonien, ved Markedssjef Eli Stangeland, og Bulle. 10 NHH studenter fikk hver sitt konsertabbonement, mot at de skrev litt om hvordan de opplevde konsertene.

Amerikanske perler Den femte av de ialt seks konsertene som er med i serien gikk av stabelen sist fredag. På programmet sto musikk av store amerikanske komponister som George Gershwin, Samuel Barber og Leonard Bernstein.

Vi fikk blant annet høre "Rhapsody in BIue", med Eva Knardahl som solist og

Richard Brande, Anders Endre Nybø, Anette Huus og Tore Valvik Moe var alle i Grieghallen og hørte Harmonien spille amerikanske perler. den nydelige, melodiøse "Adagio for strykere" av Barber. Konserten ble avsluttet med "Symfoniske danser fra West Side Story".

Falt i smak -Musikken i kveld var virkelig bra, men det er ikke alltid verkene som fremføres faller i smak, innrømmer studentene.

Moderne, eksperimentell musikk kan være litt slitsom for folk som aldri tidligere har hørt noe særlig på klassisk musikk. En av forutsetningene for å få

være med på prosjektet var nemlig at man aldri før hadde vært på filharmonisk konsert.

Anbefales Et av målene med samarbeidet var at de utvalgte studentene skulle fungere som musikk -ambassadører. -Jeg tror jeg kommer til å fortsette og gå på konserter, men kanskje ikke så ofte, sier Richard Brande, og anbefaler andre å ta en tur i Grieghallen også.

Informasjon Amnesty· NHH

Det nærmer seg tidspunktet for å søke om å delta i Høyskolens utvekslingsprogram studieåret 1996/97.

Vi håper nå å få nye medlemmer, aktive såvel som passive. . Søknadsskjema for deltakelse i de ulike Prisen for støttemedlemskap er i år sen- studentutvekslingene får du på Interket til 50,- kroner pr semester, inklu- nasjonalt kontor. sive Amnesty Nytt.

I tilknytning til søknadsfristen 15. mars Hjelp oss å hjelpe andre! vil Internasjonalt kontor arrangere et orienteringsmøte om studentutveksling Dersom du ønsker å støtte Amnesty studieåret 1996/97. Møtet er beregne'; Internationals arbeid, kan du benytte for studenter som planlegger å søke utinnbetalingsblankettene som du finner veksling høsten 1996, våren 1997 eller i vår posthylle, eller ved vår plakat ved hele studieåret 1996/97. siden av posthyllene!

Vi vil også arrangere en informasjonsFinansgruppen kveld der tidligere utvekslingsstudenter kan bidra med ytterligere informasjon sammen med innkommende Kurs i teknisk analyse torsdag 29. feutvekslingsstudenter til NHH. bruar kl. 18.00 i Aud. E (Servicebygget).

Merk deg følgende datoer og tidspunkt Teknisk analyse er et utbredt verktøy i finansverdenen for å forutsi fremtiden.

Tirsdag 5. mars Orienteringsmøte om Finn trendene - bli rik! studentutveksling, kl. 1415 i Aud. A Foredragsholder: Ragnvald Ree, Kreditkassen Tirsdag 5. mars Informasjonskveld med Gratis for medlemmer Andre: Kr. 30,-

tidligere utvekslingsstudenter/ utvekslingsstudenter ved NHH, kl 1830 i studentkantinen i Servicebygget

vil bli debattert er "Hvordan kan bedriften styrke sin konkurranseposisjon ved riktig informasjonsstrategi ?". Foredragsholdere vil være info. direktør Odd Gullberg i Norsk Hydro, info.direktør Cecilie Ditlev-Simonsen i IBM, info. sjef Rolf Mæhle, Kværner og psykolog Elin Hordvik fra Senter for Krisepsykologi.

Det vil bli anledning for studenter å delta for kr 50, og påmeldingen foregår på UKErommet hos sekretærene .

Mange næringslivstopper kommer kommer du?

Deltageravgift: Kr. 500 Studentpris: Kr. 50 uten lunsj Handelsgruppen Handelsgruppen arrangerer debatt om oppkjøp av norske bedrifter.

Aud Max torsdag 29.2. kl 1815 Deltagere: Høyreleder Jan Petersen Per Olaf Lundteigen Adm.dir. i Rieber Svein S. Thomassen Debattleder: Kjell 0sterbø Gratis inngang for alle HG-medlemmer.

Lurken

International Business Tirsdag 5. mars klokken 16 15 blir det arrangert informasjonsmøte angående valg av nye medlemmer. Nærmere informasjon om sted kommer senere.

Internasjonalt kontor STUDENTUTVEKSLING 1996/97 Informasjonsmøte og søkadsfrist

Fredag 1'5 . mars Søknadsfrist for studentutveksling studieåret 1996/97 Vi ønsker deg vel møtt!

Næringslivsdagen • 96 UKEN-96 vil som tradisjonen tilsier arrangere Næringslivsdag 8. mars med temaet "Informasjon som strategisk virkemiddel". Det vil bli et heldagsseminar som starter kl. 1030. Spørsmålet som

Lurken arrangerer sin årlige skifestival i Eikedalen lørdag 2. mars.

Vi drar opp med buss lørdag morgen, og arrangerer i løpet av dagen telemarksrenn, hoppkonkurranse, aking etc.

Om kvelden blir det after-ski og premieutdeling.

Vi drar tilbake ca klokken 0200.

Påmelding innen onsdag 28. februar på Lurkentavlen.

Tirsdag 27. februar 23

Leserinnlegg BullEshit Herr redaktør, ved å utstyre en allerede utmerket tekst med en budskapsundergravende overskrift, synliggjorde redaksjonen 2/96 en nedlatende holdning overfor en betydelig del av den norske befolkning. Mitt forrige innlegg var på ingen måte «Et hjertesukk», men et direkte forl angende. Om Dere besitter et slavisk behov til å følge en lite fleksibel mal med tanke på bruk av overskrifter, er dette ingen plausibel grunn til å blande Deres totalt misplasserte sarkasme med god bergensk folkesjel og patriotisme.

Samtidig misbruker Dere enda en gang Deres posisjon som forvaltere av stud.NHHs fremste kommunikasjon sorgan, i det en lite flatterende beskrivelsen aven studentkollega ble trykket på «koseside». Vedrørende vedkommendes angivelige «intrikate» spørsmål, er det med skuffelse å observere «Hvem er han .... »-forfatterens bekjente resignasjon.

K7 Bulletin 2/96 er en redaksjonelt ansvarsløs prestasjon. Ved trykking av dette innlegget følger Dere god presseskikk og markerer forhåpentligvis et ønske om bedret forvaltning av ansvaret Dere besitter.

Gisle Bjugn

eventuelle andre hjelpemidler - hvisk spørsmålet til foreleser slik at han kan gjenta spørsmålet (stillheten fra salen må ikke brytes) - ta deg gjerne tid til å gre håret, samt se over resten av ditt ytre - sist, men ikke minst , du må aldri stille spørsmål som noen kan risikere å ikke forstå .

Husk Bulle har øyne uten briller, og stemme uten lyd.

Slutt å skrive om ting som opptar deg, og heldigvis bare deg! Personhets er ikke en avis som Bulle verdig.

Tine Holdhus

Hvem er han - hvor tar han det fra?

I det siste har det vært helt uunngåelig å observere en forholdsvis småfestlig journalist (og ansvarlig (???) redaktør) skrive sitt fornødne i institusjonens skriftlige presseorgan. Han utpreger seg ved de feigeste morsomheter vi noengang har lest, og har en barnslighetsfaktor som mildt sagt vekker oppmerksomhet. Det er ikke uten grunn leserne blir stumme når han slenger ut nedsettende karakteristikker og kommenterer om de ting som opptar ham, men dessverre bare ham. Det å fnise av egne vitser er vel heller ikke det mest opinionsskapende.

Hvem er han, og hvem god- Pølsevev, hr. tar han?

Bjugn!

Mikael N ess Nilsen

Det var i siste nummer av Bulle helt uunngåelig å observere en helt ny type artikkel. Journalisten har her virkelig funnet hjertesaken som interesserer hele NHH-miljøet. Problemet er selvfølgelig at en enkelt medstudent har stilt opptil 6-7 spørsmål i løpet aven fireukers periode - og det attpåtil i Auditorium Maximum. Det er ikke rart den skarpe journalisten føler en viss frykt når han med sitt åpne og tolerante sinn oppdaget at studenten også har briller.

N år vår medstudent i tillegg til alt dette har en stemme som skiller seg ut fra stillheten i Max,. da skjønner vi jo alle at som våken Bulle-journalist er man forpliktet til å reagere.

For alle oss saltstøtter i Max er det jo svært betryggende å vite at vi har en blant oss som nøye overvåker situasjonen når stillheten brytes. Skulle du noengang finne på å stille et spørsmål, må du huske på følgende : - ta av deg briller, kontaktlinser eller

«Hot dog». Smak litt på dette kuriøse bergenske idiomet dere som ikke deler skjebne med Gisle Bjugn, 3.dje generasjons bergenser (i direkte nedadstigende linje?), ved å være født og oppdratt i Bergen. Ta en bit av det. Svelg ned, gjerne med en flaske avkjølt Hansa for hånden. Hør hvordan det formelig akker og bærer seg dypt nede i magesekken før det raskt tvinges motstrøms til"bake gjennom fordøyelseskanalen .

OverVær at det i løpet av ganske kort tid oppnår sitt fortjente endelikt i toalettskålen hvor det vitterlig hører hjemme.

Vi anser det å v ære enhver førstekullists egenhendige plikt overfor seg selv, sitt fedreland og sitt morsmål å fortsatt møte erkebergensere som hr.

Bjugn med steil holdning og rak rygg når det gjelder simple forsøk på å forulempe vårt utmerkede språk med slike burleske, klasseløse uttrykksformer.

Stikk fingeren i jorda, kall en pølse for en pølse! Ærbødigst Lene BergH, førstekullist og østlending & Erlend Frafjord, fjerdekullist og vestlending

lB-kurset må omstruktureres Jeg synes at innholdet i lB-kurset ikke på langt nær tar utgangspunkt i de rammebetingelser som nå ligger til grunn for et slikt kurs. J eg vil i dette innlegget komme med noen kommentarer til de forandringer som jeg mener bør påvirke kurset.

Som man vet er økningen av antall nye brukere av internett tilnærmet av eksponensiell karakter. Hver eneste dag er det noen nye sjeler som oppdager de nesten ubegrensede mulighetene man har ved å «surfe» på nettet. Teknologiguruen kanskje fremfor noen, Nicholas NegroPonte, spår i sin nye bok «Lev Digitalt» at det innen År 2000 vil være en milliard mennesker som daglig bruker internett-tjenester.

Vi opplever idag en informasjonsflyt uten " like, så problemet nå ligger i det å kunne begrense seg. Poenget idag er å kunne hente den relevante informasjon fra nettet, og dette blir stadig mer viktig da alle idag har tilgang på den samme mengde informasjon. Den nye IT-strukturen er her med på å samle globale selskaper på en ganske annen måte enn før. Problemet for bedrifter er altså ikke å få tak i informasjon, men å sile ut det viktige.

Med de mulighetene teknologien gir oss idag, stilles det stadig større krav til .en fornuftig informasjonsbehandling. Vi ser at vi er i ferd med å skape en helt ny verden, med muligheter som for en femti års tid siden lå hinsides all fornuft. Vi kan for eksempel bestille mat og hverdags artikler kun ved få tastetrykk og bestemme fargen på vår nye bil via en interaktiv pc-skjerm.

«Mennesket er et sosialt vesen,» skrev Charles Darwin. Det er klart at dette vil være med på å bremse utviklingen noe, men poenget nå er at man er sosial på en annen måte. Mange frykter isolasjon på bakgrunn av IT-utviklingen, men teknologien må sees på som et verktøy for kommunikasjon, ikke isolasjon.

Vi er i ferd med å lage en ny maktstruktur i samfunnet, fremtidens klasseskille kommer til å være mellom de som behersker IT-utstyr og de som ikke gjør det. Det kan selvfølgelig stilles spørsmålstegn om denne utviklingen er ønskelig, men uansett svar så er utviklingen allerede et godt stykke på vei, og det spørs om vi er istand til å forandre den i særlig grad.

Skille vil som sagt gå mellom beherskere

og ikke-beherskere av IT-utstyr, m en skal dette kunne kreve forandringer i IBkurset?

Spørsmål kan stilles om fremtidens firma trenger en lB-avdeling, og svaret mitt er i utgangspunktet Ja! Men vi må skille mellom lB idag og lB imorgen. Jeg tror vi trenger en lB-enhet som på en måte kan overvåke noe av den aktivitet som foregår i bedriften, men rammebetingelsene vil i stor grad forandres. Det er på bakgrunn av denne utviklingen at lB-kursets innhold må moderniseres i takt med utviklingen. Konkurransefortrinnet vil da også ikke kun være å ha en effektiv lB-enhet, men i det og også h a ansatte som behersker det samme verktøyet på en ganske annen måte enn idag.

Vi ser altså at selve organisasjonsstrukturen må endres. Hvordan skal en lB-enhet/avdeling tilpasses her? Det er spørsmål som jeg vil lB-kurset skal behandle. Noen konkrete svar er vanskelige å komme med, men antydninger i så retning er ønskelig.

Poenget er at angrepsvinkelen som er benyttet i lB-kursets pensum må endres.

I læreboken står det blant annet at «IT kan bidra til nye markeder, produkter, tjenester, samt økning i markedsomfang og markedsstørrelse.» Hvis dette skal være utgangspunktet, så handler vi på feil premisser. Denne fremtidsrettede setning tilhører gårsdagen! Den nevnte utvikling har jo allerede foregått i flere år, og det finnes et begrep som skal dekke dette: «Marketspace».

Dette begrepet, i motsetning til det tradisjonelle «marketplace», hvor fysiske begrensinger satte rammevilkår for din handel, er ment å skulle beskrive den virtuelle verden vi lever i idag. Grunnet globalisering er markedet ditt verden! Og i denne verdenen blir nettopp spørsmålet om informasjonsbehandling av avgjørende karakter.

Det er i denne prosessen jeg mener NHH har feilet når det gjelder innholdet i IBkurset. Man trenger ikke dra lenger enn til England og Harvard-universitetet for å finne noen som tar probl~met med roten. Der har man et eget studium som heter «MITM », «Managing In The Marketspace», hvor store deler nettopp omhandler problemet (utfordringen) informasjonsbehandling. NHH har jo som mål å være en økonomiskadmininistrativ høyskole på høyt internasjonalt nivå, og da er det skremmende at man ikke omstrukturerer og prioriterer læring om fremtidens konkurransefortrinn på en ganske annen måte.

En mulighet er å leie inn flere eksterne foredragsholdere som til daglig står overfor disse utfordringene, og dermed kan snakke utfra et empirisk grunnlag, og ikke en lærebok som på mange områder snakker om fortiden.

Jeg håper at dette innlegget kan skape grobunn for en debatt omkring lB-kurset her på NHH, som jeg opplever som akterutseilt idag.

Jan-Erlend Lilleås, 2.kull

24 Tirsdag 27. februar

,

,

a l es o oseSI e Grunnet tilvĂŚrelsens uutholdelige letthet, har red. tatt seg ferie delte nummeret for ĂĽ tre n e spenst