K7 Bulletin nr 03 - 1998

Nye folk på stupet

Kronikk:

I løpet av det neste halve året går to av skolens viktigste stillinger ut på åremåL Administrerende direktør Geir Kjell Andersland og rektor Carl Julius Norstrøm ha! begge sittet en periode i sine stillinger.

- Som den oppvakte leser vil ha fått med seg" er ikke den planlagte festivalen noen trussel mot UKENs eksistens.

Dersom våre villeste visjoner og fantasier skulle oppfylles vil innholdet og formen på festivalarrangementet være svært ulilkt UKENs, skriver featureforfatter og en av initiativtakerne bak prosjektet Studentfestival '98, Helge Torbjørnsen.

Side 4

Side 17

IT revolus·on

. Flere døgnåpne PC-rom. Sekstinye kraftige Pentium Il-maskiner, kort påloggingstid og ekstern oppkobling til skolens nettverksressurser. Utvalget oppnevnt av IT-rådet og Kollegiet,

har lagt fram en handlingsplan med forslag til omfattende endringer.

-1998 skal være studentenes ITår, sier leder i utvalget, Steinar Hesthammer.

k7 Bull etin

2

leder

kommøntar

IT og NHH Informasjonsteknolog i har lenge vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, ford i det er et fagom råde som influerer nær sagt all logistikk og i nfrast ruktu r i vår m ode rn e hverdag. Fred. Olsen har lansert ideen om et fe lles IT-senter på Fornebu. K7 Bu lletin har tid l igere i år skrevet om et nytt fel les datanettverk i Bergen , som NHH har vært med på å pl anl egge og v il b li en de l av.

De siste årene har det vært en betyde li g øknin g i bruk av Inte rn ett.

Internett i nn e holder e n o rm e mengder informasjon. Problemet er å si le ut det som er relevant.

Tekno logien gir nesten ubegren sede m u l igheter, men kravet til kompeta nse fo r å nytti ggjøre seg denne informasjonen er kritisk.

IT er en kjernefaktor i bedriften , og vi l i stadi g større grad utgjøre . grunn elementet i strateg isk planleggi ng. Bl ant annet derfor er IT en d e l av undervisnin gen i Metodekurs i Databehandling. Faget omhandler stort sett tekniske problemstillin ger og gir liten Innfø ri ng i strateg isk ta nkegang .

Den strateg iske ta nkegangen er ment å komme i Inform asj onssystemer i 2. avdeling. Innholdet i dette faget holder ikke mål i forho ld ti I de problem sti II i nger som vente r i arbeids l ivet . Dette faget må bl i mer fra mt id srettet. Endringer skj er hu rtig og ko nti nuerl ig i in formasjonssamfunnet og stiller store krav til bla nt ann et utformin gen av pensum og evnen t il å nyttiggjøre seg ku nnskaper i ettertid.

Norges Handelshøyskole har som. mål å være d~n ledende økonomisk-administrative utdanningsinstitusjonen i Norge, samt å hevde seg bl ant de beste høyskolene i Europa. Det virker derfor rart å nedprioritere IT-faget.

Det er positivt at IT-utvalget, som er nedsatt av Kollegiet, ønsker å forbedre denne situasjonen. Dårlig kapasitet og lang påloggingstid e'r to betegnende faktorer for dagens situasjon som utva lget nå fores lår å gjøre noe med .

På lengre sikt må disse endringene føre til forbed rin ger i undervi sningen og' stud iekval iteten, dersom de skal være hensiktsmessige.

Den landsomfa ttende Jentekampanjen som har fun.net sted de to siste ukene, er et ledd i en m er langsiktig overordnet strategi for NHH. Tiltaket er et av flere som skal øke andelen kvinner både.blant studenter og ansatte. Den overordnete strategien innebærer ønsket om å fremme kvinner innen økonomien og strekker seg frem til år 2002.

I denne sammenheng er det lett å tenke: Er dette nødvendig? Bør ikke initiativet komme fra jentene selv? N oen vil kanskje til og med ønske: Diskriminering mot menn!

Det er viktig å presisere at tiltak som disse er FOR kvinner og ikke MOT menn. Det er nemlig ikke uvanlig at fremming av jenter blir forbundet med "mannehat" og motsatt diskriminering. Mange tror at satsing på jenter går på bekostning av satsing på gu tter. Dette er imidlertid helt feil. Tiltak for å fremme jenter kommer i de aller fleste tilfeller i tillegg til, og ikke i stedet for. Også jenter selv har en tendens til å glemme dette, og fordømmer lett initiativ for sitf eget kjønn. Slike tanker er med på å drive likestilling i feil retning.

For dem som har problemer med å svelge fremming av kvinner i økonomisektoren, kan vi speile bildet og trekke paralleller til fremming av menn i helsesektoren . Der gjennomføres nemlig liknende tiltak for å ø ke gu.t te ande len til sy ke- o g hjelpepleierutdanninger. Aven eller annen grunn er dette mer forståelig for noen, selv om dette selvfølgelig er to sider av samme sak.

En kan hevde at initiativet til å ta en økonomiskadministrativ utdannelse bør komme fra jenter sel v, og at det ikke bør være nødvendig å lokke jenter inn på banen. Dette er en passiv innstilling og som ikke er forenelig m ed det vi lærer og praktiserer i

k7 Bulletin

forøvrig. Det må være m ålet som bestemmer hvilke tiltak som bør iverksettes, og det må tas u tgangsp unkt i situasjonen slik den er og ikke hvordan den burde være. Så lenge målet er klart definert, er det neste steget vilje til handling, slik Kollegiet og Administrasjonen v~d NHH nå har vist.

Nødvendigheten av tiltak for å fremme jenter i økonomiens verden vurderes ulikt. De fleste er enig i at et blandet miljø er verdifullt. Generelt tenker jenter og gutter forskjellig, og velger gjerne ulik metode for problemløsning, noe som bidrar til mangfold og stimulerer til nytenkning. Dette alene burde slå et slag for u~evning av fordelingsskjevheter mellom kjønn i de fleste yrkesgrupper.

Uenigh eten dreier seg imi d lertid snarere om fordelingsforholdet mellom kjønnene. Noen vil kanskje stille seg uforstående til problemstillingen som s ådan, og påstå at fordelingen mellom gutter og jenter på NHH ikke er så gal som man skal ha det til.

Dette kan ha å gjøre med at fordelingsskjevheten mildnes av at de jentene som finnes ved skolen er desto mer tydelige. .

De store forskjellene kommer ikke til syne før man kommer ut i næringslivet. Når man leter i toppen, er kvinnen~ forsvunnet som dugg for solen. Her er det mange faktorer som spiller inn, men det synes innlysende at uten rektuttering av kvinnelig kompetanse mister de fleste andre tiltak sin virkning.

Selve grunnlaget for å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i toppen av næringslivet ligger i å øke antall kompetente jenter. Da blir altså det første viktige skrittet nettopp tiltak som Jentekampanjen og mål om å øke jenteandelen ved NHH. Ida Solheim HeUeveien 30 5035 BERGEN- SANDVIKEN

telefon: 55 95 92 08 interntelefon: 208 fax: 55 9 5 96 48 e post: stC bull e@ debet.nhh .no

Ansvarlig redaktør: Kjetil Heimark Pedersen Redaktører: Torkel S. Halrnø 1Jan- Erlend LiIleås Art Direetor: Stian Eide Redaksjonssekretær : Ole Christian Vale Journalister: Harald H. Jansen 1 Trond Lydersen 1 Ola Refsnes 1 Lin Kristin P. Røe 1 Ida Solheim 1 Kjetil Alexander Torpp 1 Ole Christian Vale 1 Morten Wiekstrøm Fotografer: Preben Aakennann 1øIjan Kvelvane 1Ragnar Sandvik Freelance : Stein Haben 1Maren Lien 1Kjartan A. Mikalsen 1Stein-Erik Myhre 1 Magnus Plyhn 1Tina Stiegler Layout og desigu: Marianne Aasgaard 1 Lisbeth Eriksen 1 Peter Gjene 1Jorun Gjelsvik 1Nina Heggen 1 Håkon Knoff 1 Jørgen Kjøge Næ ss. . Øko-ansvarlig: Ketil Gje rstad Annonseansvarlig: Mague Uppman Annonsepriser : 1/4 side kr 15001 1/2 side kr. 25001 I1I side kr. 4000 Opplag : 2500 Fotosats og trykk: BA-trykk als K7 Bulletin kommer ut annenhver Ursdag. Frist for innlevering av stoff er fredag før utgivelse kL 18. Stoff leveres på diskett (Mae eller PC. RTF- lil). K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Velferdstinget.

tirsdag 24. feb ruar

nyheter

3

StudentenesIT-år Nærmere en fordobling av antall PC'er er bare begynnelsen. En helt ny hverdag for studentene kan være i ferd med å realiseres.

- Dette har vi virkelig troen på, sier leder i utvalget oppnevnt av IT-rådet, Steinar Hesthammer.

tene for studentene som for ansatte når det gjelder ekstern oppkoblin g til h øy skolen s ne ttverksressurser, sier studentrepresentant i utvalget Geir Pedersen.

- Dette, sammen med utvidet e åpningstider, vil gi en langt bed re ressursutnyttelse, samtidig som man bedrer servicen overfor studentene.

AV KJ ETIL ALE XANDER TORP P

Feil antakelser Utvalget mener at man i løpet av 1998 må erstatte samtlige i m askiner undervisningsrommene M24, M25 og BU27 med nye og kraftige Pentium Il-maskiner.

Tilsammen er det snakk om 60 ·maskiner.

- Det er hevet over enhver ...tvil at det generelt er for liten kapasitet i PC-rommene. Den n åværende ressurstilgangen er 35 studenter per arbeidsstasjon: Dette er betydelig høyere forholdstall enn ved sammenlignbare in stitusjon er.

Dette er en situasjon høyskolen ikke kan være bekjent av; uttaler Hesthammer.

De gamle maskinene vil kunne brukes til å etablere to nye PC-rom ifølge handlingsplanen som utvalget legger frem. M15 benyttes i dag som lesesal, men er primært tiltenkt og klargjort til bruk som PC-rom, og Macintosh-maskinene i M21 kan med fordel flyttes tilbake til 5. e tasje i Merinobygget. Det er M15 og M21 utvalget foreslår å ta i bruk.

- Det er også utvalgets oppfatnin g at m an m å tilrettelegge for de samme mulighe-

- Skolens IT-strategi har bygget på antakelser som har vist seg å være feil. Utgangspunktet var at de fleste studentene had de tilgang til egen PC og det ble forventet en økning i denne andelen. Skolens PCrom var derfor tiltenkt undervisningsog kommunikasjonsformål. Vi ser n å at langt færre studenter har tilgang til egen PC og situasjonen må nå endres dramatisk, mener Hesthammer.

Døgnåpne PC-saler Etter ombyggingen av korridoren under auditoriefløyen i hovedbygget, vil det bli installert kortleser som kan gi alle studenter adgang til BU27 hele døgnet. Videre er det ønskelig at åpningstidene p å Merino blir utvidet på tilsvarende måte. Dette vil i utgangspunktet gjelde rommene M15, 21, 24 og 25.

Redusert påloggingstid - Det må kanaliseres ressurser til å finne løsninger på problemet med lang på loggin gstid på studentmaskinene, uttaler Hesthammer.

Pålogging tar urimelig lang tid, ikke sjelden opp mot 1520 minutter hvis man ikke har logge t seg p å . den aktuelle

OMFATTENDE HANDLINGSPLAN: Kaj W Halvonen, Steinar H esthammer og Geir Pedersen under arbeidet med handlingsplanen. Tom Ivar H elbekkmo var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Foto:Jan-Erlend Lilleås.

maskinen før. Dette medfører unødig mye dødtid, noe som er svært uheldig gitt den dårlige maskinkap asiteten. Utvalget foreslår at det etableres et prosjekt sommeren 1998 hvor man bygger opp hele NT-strukturen på nytt. Det må i denne sammenheng vurderes om det skal installeres NT 4.0 som operativsystem på studentmaskinene.

Større tilgang på e-mail Når det gjelder e-mail, vil utvalget etablere dedikerte stasjoner for lesing og sending av e-mail i Vrimlehallen, i og utenfor kantinene pa Merino og i Servicebygget sam t i umiddelbar nærhet til lesesalene. Stasjonene b es t år a v skj erm o g ta sta tur m e d nettverksoppkobling til Vax. Stu dentene logger seg på sitt Vax-område for lesing og sending av e-mail.

Konkurransefortrinn for NHH Kp lle gie t v e dtok i m ø te 23.10.97 å nedsette et utvalg som kan " arbeide for å skaffe PC-er (til studentene), eventuelt sponsormidler til IT-utstyr til studentene" . Parallelt med dette vedtok IT-rådet i møte 05.11.97 å utnevne et utvalg "for å vurdere mulighetene for å bedre IT-situasjonen for studentene". I forståelse med rektor har man valgt å se de to utvalgene under ett, og det er dette utvalget som nå har avgitt sin innstilling.

- I h øyskolens IT-strategi slås det entydig fast at det generelt er viktig at studentene møter informasjonsteknologi som ikke står tilbake for noe av den teknologi som er i vanlig bruk innen privat og offentlig forvaltning, sier Geir Pedersen og fortsetter: - Med mindre årskull i årene

som kommer, kan det oppstå større konkurran se mellom studiestedene om å tiltrekke seg de beste studentene. Et ukurant IT- tilbud kan p åvirke studenter til å velge bort NHH som studiested. Med en normal utskiftningstakt på 35 år, må m an me9- rimelighet kunne h evde at studentene står for tur n år d et gjeld er oppgradering av maskinparken.

Kollegiet bestemmer Det er på kollegiemøte den 5. mars det endelige vedtaket skal fa ttes, men som Hesthammer sier: - Det vil være ganske sært hvis noen skulle mene at studentene ikke skulle få en oppgradering av maskinparken.

En slik holdning ville i så fall reflektere en total mangel p å forståelse for problemstillingen .

Gratis Internett hjemme Snart vil ikke stud.NHH ha behov for en Internettleverandør for å få tilgang til Internett hjemme, om utval ge t oppnevnt av IT-rådet og Kollegiet, får det som de vil.

utvalget Steinar Hesthammer: Høyskolen investerte nylig i en såkalt Cisco-boks som gjør det mulig for ansatte ved høyskolen å få tilgang til fil-, utskrifts- og posttjenester via IPbaserte tjenester ved oppringt forbindelse.

AV KJ ETI L ALEXANDER TORPP

Likt tilbud til ansatte og studenter

- M åle t er e t tilnærm et samme tjenestetilbud for studentene via oppringte linjer som fra PC-er oppkoblet internt i nettverket, sier leder i

Det er utvalgets oppfatning at man må tilre ttelegge de samm e mulighetene for studentene som for ansatte når d e t gj e lder ekstern opp -

kobling til h øys k olens nettverksressurser. Konkret er det tale om investering i en Cisco-boks som støtter inntil 120 samtidige brukere. Kostnadene ved dette er beregnet til cirka 300 000 kroner som også inkluderer abon nementspris for det nødvendige antall ISDN-linjer. Investeringen skal finansieres ved bruk av ubenyttede midler til PCtiltak for studentene fra 1997.

OverflØdig leverandør Ovennevnte løsning vil være

en betydelig service for studentene ved at de ikke lenger behøver å anskaffe abonnement hos pr ivate Internett-leverandører for å få tilgang til sine e-mailkonti og Internett.

- Dette vil leveres som en tjeneste via oppringte linjer ved NHH. Man bør i denne sammenheng se på mulighetene for en utvidelse av studentenes lagringsområde på NHH da dette kan utnyttes mer effektivt en n ved den n åværend e ordn ing, sier H es thammer.

Felles system Studentene vil kunne lagre egen post p å ett og sam me sted, uavhengig av om man leser post ved en PC på høyskoleneller hjemme. Samtidig har m an til enhver tid tilgang til sitt p riva te lagringsområde, og unngår derm ed å m åtte flytte d okumenter fra hj emmem askin til PC er på høyskolen ved bruk av disketter, noe som både er tungvint, og som øker risiko for virusspredning.

4

nyheter

k7 Bulletin

tatus Interessegruppene må nå betale for enkelte fasiliteter, men enigheten mellom NHHS og disse gruppene innebærer ellers liten endring i den organisatoriske tilknytningen.

- Det viktigste for oss er at tvang ikke skulle være' et virkemiddel, sier Mariko Sørsdahl i Formannsskapet.

AV KJETIL ALEXANDER TORPP

- Strategikomiteen skisserte ulike alternativer for integrering mellom NHHS og interessegruppene, og det er nok den mildeste løsningen som er valgt, sier Sørsdahl, og fort. setter: - Utgangspunktet var at interessegruppene ønsket en fristilling, og det viktigste for NHHS er da å kunne trekke inn kunnskapene og ressursene uten tvang. Jeg tror ikke at vi hadde oppnådd noe ved å få dem inn som underutvalg hvis ikke kommunikasjonen også bedres.

Strategisk Forum Den formelle endringen er at d e fire interessegruppene Finansgruppen, Handelsgrupp en , Skipsfarts- og Transportgruppen og 0kono- miske Vinterleker skal stille med leder på Strategisk Fo~ rum, som Formannsskape t avholder to ganger i semesteret. ~ Vi håper også at det kan bli mer naturlig for interessegruppene å ta kontakt med både Kjernestyret og Formannsskapet, samt underutvalgene, sier SørsdahL

Må betale Representantene er kommet til enighet om at interessegruppene i første omgang skal betale en avgift for tilgang til kopimaskin. Etter det K7 Bulletin kjenner til er det en symbolsk avgift på et par tusen kroner i året.

- Når det gjelder nettverksserveren til NHHS er ikke forholdene helt kartlagt enda, men det ser ut til at kapasiteten er så sprengt at det på nå-

værende tidspunkt er umulig å innlemme interessegruppene på NHHS sin server.

Dermed blir det heller ikke aktuelt med en avgift. Når det gjelder leie av rom, har Formannsskapet kommet til at vi ønsker å gå bort fra dette.

Dette henger sammen med at studentforeningen selv ikke betaler leie, avslutter SørsdahL

Sponsorsamarbeid - Vi ønsker å stille interessegruppene på lik linje med underutvalgene når det gjelder sponsorer, uttaler Anders Thoresen, markedsansvarlig i Sykkelstyret.

- Det viktigste virkemiddelet for å holde orden er sponsorlister, og disse ønsker vi å oppdatere oftere. Dette krever at fristene vi setter blir overholdt. De etablerte listene må så følges slik at vi ikke ødelegger for hverandre. Men dette systemet gir ingen gruppe enerett på sponsorer, det organiserer kun kontaktformidlingen avslutter Thoresen.

YlL IKKEfTVINGE: - Det ville vært galt å tvinge interessegruppene med i et samarbeid de ikke ønsker, sier Mariko Sørsdahl,i Formannsskapet.

(Foto: Ragnar Sandvik) , Dette er saken: Strategikomiteen ble nedsatt våren 1997 og hadde som formål å ~egge opp e~ ny strategi for NHHS og gjøre orga~isasjonsstrukturen så hensiktsmessig Som mulig. Deres forslag til endringer ble debattert på siste Foreningsmøte før jul. På denne bakgrunn har det nyopprettede For1Pannsskapet nå videreført arbeidet.

...

Nye folk på Stupet I løpet av det neste halve året går to av skolens viktigste stillinger ut på åremål. Administrerende direktør Geir Kjell Andersland og rektor Carl Julius Norstrøm har begge sittet en periode i sine stillinger.

Jobben s om administrerende direktør er allerede lyst ut, men rektor blir ikke ansatt på vanlig måte . . Å være rektor ved NHH er et verv, og ikke en stilling.

Dette medfører at bare interne kandidater kan komme i betraktning.

AV TINA STIEGLER

Geir Kjell Andersland kom fra stillingen som administrerende direktør 'ved Haukeland Sykehus for seks år siden, og har anledning tir å søke om å sitte i jobben i seks år tiL Kilder K7 Bulletin har vært i kontakt med, mener imidlertid det er sannsynlig at han vil søke nye utfordringer når NHH-kontrakten løper ut i september.

Stillingen ble utlyst tidligere i år, og søknadsfristen er satt til L mars. Før denne datoen vil Carl Julius Norstrøm ikke si noe om hvem og hvor mange som har henvendt seg til ham med spørsmål om stillingen.

e~terutdanningens

tiår. Dette ferdige med sine første tre år stiller andre krav til direktø- . på Stupet. De har mulighet til . rens kompetanse. Carl Julius å sitte tre år til, men rektor hqr Norstrøm er enig i at direktøennå ikke bestemt seg for om ren vil møte mange nye typer han vil være NHHs øverste utfordringer i den kommende leder til over tusenårsskfftet.

- Jeg bestemmer meg helt treårsperioden. sikkert før sommeren, sier han.

Vanskelig å få mange Skjerpet konkurranse - Konkurransen med Han- Ifølge Universitetsloven skal søkere delshøyskolen BI er skjerpet, både rektor og prorektor vel- Det er alltid vanskelig å få mange søkere til offentlige og et vidt kontaktnett og ges blant de ansatte i skolens til norske faglige stab. Dette er fordi jobstillinger som denne, sier in- kjennskap formasjonssjef Torny utdanningsinstitusjoner vil bli ben ansees som et verv. Rektillagt stor vekt når tor er NHHs arbeidende styAarbakke.

- Offentlighetsloven krever innstillingskomiteen starter reformann, og det begrenser antall søkere betraktelig. sitt arbeid i mars. at navn på alle søkerne offentDenne komiteen består av liggjøres. Effekten av dette er Eneste søker at vi får flere søkere hvis vi rektor selv, Gunnar Christen- Forrige gang var jeg den unngår medienes interesse og sen ved Institutt for forhåndsutpeking av kandi- Informasjonsbehandling og eneste søkeren, sier NorKollegiets to eksterne represtrøm . dater. sentanter, finansdirektør Ka- - Rektorvalget er en ting rin Joys Vabø og vise - man snakker om på kontoNye utfordringer konsernsjef Svein Aaser. rene rundt omkring på huset.

De to siste direktørene ved Dersom en ønsker en slik stilNHH er begge jurister. På ling, får en vel oftest noen anspørsmål om hvilken b ak- Det forrige Kollegiet diskuterte muligheten for å gjøre d re til å foreslå seg for grunn skolens neste adminisåremålsstillingen om til en komiteen, forteller h an. trative leder bør ha, svarer Aarbakke at vi nå er ferdige . fast stilling, men fant at dette Det er Høyskolerådet som har var lite hensiktsmessig. det avgjørende ordet ved tilmed internasjonaliseringens setting av ny rektor. En kotiår, med en kraftig vekst i mite ser til at de juridiske reKallet til å bli rektor studentutveksling og internaTil høsten er rektor Norstrøm glene for ansettelsen blir oversjonalt samarbeid.

- Nå er vi kanskje inne i og prorektor Arne Kinserdal

holdt. Studentene er representert i Høyskolerådet, og ved valget for tre år siden ble rektor og de to prorektorkandidatene utspurt i klubben før den endelige avgjørelsen skulle taes. Slik fikk studentene en viss oversikt over hvem kandidatene var, og hva de stod for.

Likestillingstapere I Strategidokumentet som Kollegiet utarbeidet høsten 1997 trekkes økt kvinneandel i faglig stab fram som et av hovedmålene for forskningen ved NHH i neste 3-5 årsperiode. Dette var også et viktig poeng i Carl Julius Norstrøms ansettelsesintervju i Silhuetten for tre år siden.

NHH er eneste høyere utdanningsinstitusjon som ikke har en kvinnelig professor, og det anses derfor som mindre sannsynlig at NHHs neste rektor blir en kvinne .

Ingrid Simonnæs, førsteamanuensis i tysk, var kandidat til prorektorjobben for tre år sid en, men ble sl ått av KinserdaL

McKinsey&Company McKinsey & Company is a leading international management consulting firm, e1J1ploying over 4,000 consultants in 39 countries. Weadvise the top management of leading organizations on issues of strategy, organization and operations. In Scandinavia, McKinsey has offices in Oslo, Stockholm, Gothenburg, Helsinki, and Copenhagen.

Analyst positions in a dynamic environment McKinsey & Company has an established Nordie analyst group dedicated to corporate finance and financial institutions. We are now looking for new analysts to further strengthen this group.

Analyst-Corporate Fi.n ance

Analyst-Financial Institutions

A surge in merger and acquisitions (M&A) activity both in the Nordie region and globally has led to strong demand from our clients to assist them in this area. It has als o spurred an increased focus on further developing the worldwide corporate finance practice in McKinsey.

The financial industry is changing at an unprecedented pace. Our clients, which include leading banks and insurers across the N ordic region, are in the midst of these developments. A dedicated research gro up was forrned five years ago to support our work with these clients. The group analyzes ongoing trends on the Nordie, European and global financial markets, and is expected to interpret the implications of these changes for the financial industry and the .individualplayers.

In line with this development we are seeking 2-3 analysts to further strengthen our Nordie Corporate Finance Practice. The positions will focus specifically on quantitative analyses of: • Mergers and acquisitions • Restructuring and divestitures • Strategic alliances • Privatizationj initial public offerings Successful candidates will join McKinsey' score group in the Corporate Finance practice area.

We are now seeking 1-2 analysts to strengthen this group. The primary role of the analyst will be to develop fact-based analyses supporting . our client work. This will imply: • Searching for information on financial institutions and markets, including in-depth surveil-: lance of selected sectors and companies

McKinsey's Corporate Finance Practice offers the prospeet of highly stimulating work in major industries in the Nordie region, and a unique opportunity to learn from and contribute to McKinsey's international expertise in the corporate finance area.

• Building and updating quantitative company and industry models

There are opportunities for temporary transfer to McKinsey' s European Corporate Finance Center in Amsterdam.

Successful candidates will join McKinsey's Scandinavian Financial Institutions Core Group, and be a part of the European finance researchers' network.

• Developing comprehensive company and industry analyses and presenting them to our consultant teams, our leadership group or our clients

The positions are based in Oslo but will also include some travel, primarily throughout the Nordie region and Europe.

For both these positions we seek new "Siviløkonom" candidates with a superior academic record, preferably with a focus in finance, and with a strong interest and solid capabilities in qua:ntita~ive analyses.

Relevant working experience is an advantage but no prerequisit~.

If this description fits your ambitions and profile, we look forward to receiving your application in

English with a "Curriculum vitae, details of your education (including transcripts) and working experience, no later than March 13, 1998. .

Applications should be sent to McKinsey & Company, attn. Ingrid Woodhouse, P.Q. Box 1683 Vika, 0120 Oslo.

Mark the envelope "Analyst-Corporate Finance" or "Analyst-Financial Institutions"

.

6

nyheter

,

Ny struktur deles inneha øverste myndigh et i students aker, presiserer Myhre.

Våren 1997 begynte Strategikomiteen å utarbeide forslag til ny struktur av NHHS .

Et resultat av dette arbeidet er Formannsskapet. Det ble pre sentert ved valget ifjor høst, men de færreste kjenner dets struktur.

Ressursgrupper

AV OLE CHRISTIAN VALE

To hovedmål Formannsskapet er en nyskapning i studentforeningen.

I hvert fall på papiret.

- De t er fremdeles Kjernestyret som har den operative ledelsen i NHHS, mens vi snarere er et organ for strategisk planlegging av aktivitetene i studeritforeningen, utARBEIDET IGANG: Medlem av Formannskapet, Steintaler Stein-Erik Myhre, medEnk Myhre, tror at man nå har kommet frem til en fornuf lem .i FormaflnsSkapet. tig struktur av NHHS. (Foto: Arkw) - V åre oppgaver kan deles - _ , i to. Vi skal forsøke å trekke ~ Strategisk forum flere ved behov, og ikke m ånedlig slik det har vært hittil, de lange linjene i arb~idet til Formannsskapet e~ fremdeles utdy p er Myhre . Strategisk NHHS. Samtidig har vi overi startfasen, men har avholdt forum skal d erimot arrangetatt funksjonene til den gamle sitt første Strategisk forum.

0konomikomiteen. Denne Dette er en møte plass for . res et par ganger i semesteret.

H er vil vi holde en løpende var for tungrodd, og hadde underutvalgene, de fire størdiskusjon av økonomiske og liten økonomisk s tyring. I s te interessegruppene, to administrative saker. Det vil Formannsskapet sitter derfor kollegierepresentanter og stybli laget åpne referater fra økonomiansvarlig fra styret remediernmene. Det vil erdisse møten e. Problemet med og styrets leder. I tillegg komstatte noen av ForeningsFM er at d et er for stort og mer fire valgte medlemmer møtene. upraktisk for en slik debatt. og en ekstern person fra fag- Ideen er å avholde FM en Men det vil n aturligvis fremlig stab eller nærin gslivet. gang i semesteret. Eventuelt

Symposiet tar form Mens størstedelen av studentene ved NHH er opptatt av den nært forestående UKEN er det noen som tenker et helt år lenger fram i tid. I 1999 skal nemlig Næringslivssymposiet arrangeres.

AV MORTEN WICKSTR0M

Styret har i disse dager gjennomført første ansettelsesrunde. I denne omgang er det ansatt to programassistenter og en IT-ansvarlig. Med disse vil organisasjonen foreløpig bestå av et tosifret antall personer.

k7 Bulletin

Stor interesse - Pågangen av søknader har vært overraskende stor, forteller Kirsti Høis e th og Ana Lamer Kårhus, henholdsvis organisasjons- og markedsansvarlig i Symposiet. Det er tydelig at studentene ønsker · å d elta i andre aktiviteter enn bare UKEN . I midten av april vil det bli holdt e n ny ansettelsesrunde. Da skal vi ansette de fleste seksjonsassistentene og ansvarlige for Project Europe, en studentkonferan se som finner sted samtidig med Symposiet.

Tema ikke avklart Styret har arrangert en idedugnad, for å få innspill til

hvilke tema som skal taes opp. Et endelig tema er enda ikke funnet, m en arbeidet er kommet godt i gang.

- Tema for Symposiet er forhåpentligvis avklart i slutten av mars. Da begynner også arbeide t m ed å invitere fmedragsholdere og utarbeide en markedsstrategi, forklarer m arke dsansvarlig. Ferdig oppbygd vil Symposiet bestå av rundt 250 studenter. Arrangementet vil bli avholdt i mars 1999.

KOM INN: Styret for Symposi~t inviterer studenter til å delta på nesle års arrangement.

(Foto: ørjan Kvelvane)

I organisasjonen til Formannsskapet inngår såkalte ressursgrupper. Disse vil inkludere ~ n eller to av Formannsskapets medlemmer, samt et utvalg eksterne personer. Hensikten er å få belyst m est mulig omkring enkeltsaker som er viktige for NHHS, og finne fram til konkrete alternativer til løsninger på disse sakene.

- I vårsemesteret vil vi blant annet sette ned en ressursgruppe som skal se nærmere på fadderordningen, sier Myhre. Andre tilsvarende prosjekter er tiUi ts v a l g ts s tru k turen, belønningssystemer i NHHS og en web-basert database for NHH-miljøet, kjent som NHH -Alumni, med forventet oppstart januar 1999.

Økonomistyring Formannsskape t er allerede godt igang m ed sine økonomiske meritter. Samtlige av underutvalgenes budsjetter er gjennomgått, og det arbeides m ed ulik e inves teringsforslag.

- Vi har allerede bevilget 195000 kroner til investering blant annet til IT og oppussing av Klubben, sier Myhre.

På sikt vil vi forsøke å utar-

beide måltall og forbedre retningslinjene for underutvalgene. Noen underu tvalg har overskudd, andre underskudd, og vår oppgave blir å se på NHHS som en helhet, og foreslå ressursfordeling ut ifra dette.

Interessegruppenes framtid Formannsskapet er også engasjert i diskusjonen om hvorvidt d e fire store interessegruppene skal bli underutvalg . Det er nå utarbeidet et kompromiss i denne saken.

- Det innebærer at interessegruppene forblir organisatorisk atskilt fra underutvalgene, men at de blant annet får representasjon i Strategisk forum. De vil imidlertid måtte betale en symbolsk kompensasjon til NHHS for bruk av felles administrative fasiliteter, forklarer Myhre. Dette er imidlertid en sak som vi fortsatt vil jobbe videre med.

Så langt h ar responsen på arbeidet vårt vært bra, og det er mulig vi vil arrangere Strategisk forum hyppigere enn idag, avslutter Stein- Erik Myhre.

tirsdag 24. februar

nyheter

7

Jakten på jentene reist rundt i team på tre og informert om u tdannelsesmuligheter og studentmiljø, og delt ut informasjonsmateriell. Tidligere Kollegierepresentant Julie Brodtkorp har stått i spissen for planleggingen og gjennomføringen av jentekampanjen.

- Det er viktig å gjøre jen~ ter oppmerksom på de muligheter en slik utdannelse gir, sier Julie Brodtkorp.

I uke 8 og 9 reiser 30 jenter fra NHH rundt på videregående skoler i de største byene for å motivere . jenter til å søke siviløkonomstudiet ved NHH . Administrasjonen ved NHH trapper opp innsatsen for å jevne ut den skjeve fordelingen av jenter og gutter på skolen.

AV IDA SOLHEIM

Blandet respons

Jentekampanjen er et prøveprosjekt etter initiativ fra Kollegiet. Drøfting av tiltak ble satt i gang på bakgrunn av nedgangen i antall jenter i søkermassen de siste årene. I 1998 var prosentandelen av .kvinner i opptaket 32,2%, og dette tallet er noe lavere enn i 1995 og 1996. Tidligere har NHH klart å opprettholde en total jenteandel på rundt 30 %, mens denne totale andelen nå er sunket til under 30%. Kollegi et har som mål å øke kvinneandelen til 50% innen år 2000, og Jentekampanjen er et aktivt tiltak for å nå dette målet.

- Responsen på kampanj.en så langt har vært blandet.

Noen steder har vi hatt svært god oppslutning, mens enkelte andre steder har vist mindre interesse, sier hun.

En eventuell virkning av Jentekampanjen vil trolig først komme til syne i de to til tre neste studentopptakene.

Dette har sammenheng med at gjennomsnittsalderen ved opptaket ligger på rundt 21 år.

Dagens avgangselever ved videregående skoler vil altså trolig søke først om ett til to år.

Jentejakt: Julie Brodtkorp (joran) og 30 andre jenter er på jakt etter jenter for NHH.

Ukjent framtid - Vi kan ikke si sikkert ennå om Jentekampanjen skal arrangeres igjen til neste år. Det er Kollegiet som bevilger en eventuell prosjektstøtte, og vi er dessuten avhengig av at studenter er villige til å ta på seg jobben, sier informasjonssjef Torny Aarbakke.

Men hun presiserer at hun synes tiltaket er utelukkende positivt.

- Jeg tror kampanjen gir positive virkninger ikke bare for jenter, men også for gutter.

Informere om muligheter Kampanjen har blitt lagt til byene Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo og har først og fremst vært rettet mot jenter i avgangsklassene ved videregående skoler.

De 30 jentene fra NHtf har·

Ny omstridt tur til

USA

For tredje gang på fire år reiser ledelsen i Samskipnaden til USA for å høste nye impulser. Nok en gang tar de med seg halve arbeidsutvalget i Studentparlamentet. Pris: I overkant av 240 .000 kroner.

UNIVERSITAS, Oslo

Gap mellom tilbud og etterspørsel Gapet mellom antall ferdig utdannete jurister og etterspørselen etter jurister i arbeidsmarkedet, vil øke de neste årene. I år 2005 vil det være et overskudd på rundt 10.000 jurister, hvis prognosen fra SSB slår til.

STUDVEST, Bergen

Revurder~r Representanter fra Kjernestyret og Formannsskapet, har sammen med en liten gruppe studenter startet arbeidet med å se på alternativer til fadderordning ved NHH. Sammen håper de å kunne tilby høstens førstekullister et mer omfattende og inkluderende opplegg enn dagens fadderaften.

AV TORKEL s. HALM0

Leder i Kjernestyret, Are Dragesund, uttaler at en endring av fadderordningen som helhet, er et naturlig tiltak i arbeide t for å utvide stud.NHHs aktive deltakelse i NHHS, samt a t dagens fadder aften er moden for store endringer. Mange studenter ved skolen har de siste årene påpekt manglene fadderaftenen har som første møte med eldre kullister og studentforeningen som h elhet.

Vil ha bedre faddere - Kritikken har i hovedsak

fadderordningen

med dem som kanskje h ar størst ønske om en fadd er.

Dessverre blir kvel den også for de fleste deltakerne et ganske ekst r emt møte med TRENGERFADDERENDRING: Leder i Kjernef e s t styret, Are Dragesund, mener studentene ved NHH ikke kan si seg fomøyd med dagens kulturen fadderordning. ve d skolen, og inntrykket andre får av skolen er rettet seg mot at et møte med fadderne i slutten av førsteneppe spesielt positivt, p åpekullsuken er fo r sent til at ker Dragesund. denne skal kunne gi viktig informasjon som er viktig i Førstekullsuken viktig møtet med Bergen og NHH. I En endring av fadde rtillegg opplever mange at ordningen er i utgangspunkfadderne ikke kan gi svar på tet ikke ment å erstatte de sodet de ønsker å få vite, og at siale arrangementene under de mest av alt er med far festførstekulls u ken, men skal ens skyld, sier Dragesund. fungere som et supplement.

Et annet stort problem at - Det vi i øyeblikket jobber bare omlag 300 av de 500 nye med er å finne ut hvordan vi studentene deltar på fadder- . kan trekke inn fadderne på et aftenen, slik at man ikke når tidligere tidspunkt og la disse ut til alle. være en del av arrangemen- Slik fadderaftenen fremtene under førstekullsuken. I står i dag, makter en ikke å få tillegg prøver ·vi å finne ut

hvor m ange faddere som vil være nødvendig og hvorvidt disse bør ha noen tilknytning til underutvalgene i NHHS, sier Dragesund. .

Han regner med at det vil bli flere nye arrangement til høsten, og at noen av de gamle kan gå ut. En fadderaften i slutten av uken vil det nok uansett bli, men denne vil etter all sannsynlighet måtte endres i tråd m ed endringen av fadderordningen som helhet.

Tror midlene finnes Gruppen på sju personer har satt seg som mål å skulle presentere et alternativt opplegg i månedsskiftet april / mai.

Arbeidet med utformingen av arrangementene vil bli gjort i månedene som kommer, blant annet fordi en må klarlegge hvordan en mer omfattende ordning skal finansieres.

- Det er klart at en slik endring vil kreve mer midler, men vi har tro på at vi kan hente . disse inn enten i form av støtte fra administrasjonen eller som s ponsormidler fra studentforeningens samarbeidsp artnere, avslutter Dragesund.

Tom for busskort Det er forunderlig å tenke p å hvor avhengig man er av enkle små hjelp emidler i hverdagen. Dette har Saltens Bilruter AlS i aller høyeste grad fått erfare de siste dagene.

Busselskapet har nemlig gått tom for busskort. .

TABULA RASA, Bodø

Vil la Husbanken styre pengene Samskipnaden vil gi Husbanken hele ansvaret for å finansiere nye studentboliger.

Dagens ordning får kritikk for å være ikkefungerende. Samskipnaden er på febrilsk jakt etter løsninger som kan gjøre det lettere å finansiere boliger for studenter.

UNIVERSITAS, Oslo

=~':~·1 0.00' l B.OO

l~2;;; . 20.00 ICI 16.00

...

.

. .. .• ..O'.

•

10 Magasin Feamre

Tekst: Trond Lydersen Foto: Torkel S. Halmø

Magasin .11 Feature

Kahlkultunm har for alvor begynt å bre seg langs den ugjestmilde kysten vår. Ikke i form av de tradisjonsrike kaffistovene hvor bondeungdom og godt voksne damer har fortært tørre wienerbrød og sur kaffe i en m annsalder. Kaffebaren er trendy og sm åintellektuell. Her skal smaksløkene skjerpes, aromaen nytes og konversasjonen gli lett. Myten er nok overdrevet, men kaffebaren representerer noe nytt i kafelandskapet Kaffe ble først drukket i Etiopia. På 1300-tallet ble den innført til Arabia og dyrket i området omkring Mokka. Rundt 1550 åpnet det første kaffehuset i Konstantinopel, og gjennom det neste hundreåret ble kaffe en vanlig luksusdrikk i store deler av Eu- . ropa. Kaffe var antatt å virke dempende på alkoholkonsumet. Noe enkelte landsdeler i ettertid har dementert ettertrykkelig. Særlig Frankrike og Italia utviklet sterke tradisjoner.

Utspringet til dagens kaffebar finner en merkelig nok i Seattle. For de fleste er byen mer kjent for grunge og flymaskiner enn sofistikerte kafeer fylt av dufter fra alle verdenshjørner. Inspirasjonener riktignok hentet fra de franske og italienske kafeene, men konseptet er videreutviklet.

Dromedar kaffebar i Trondheim bygger på konseptet fra Seattle. Under et besøk der i høst begynte planene om en egen kaffebar i Bergen å ta form.

Dromedar sa seg villig til å bistå med opplæring og generell kompetanse. Blant annet økonomisk. Samtidig gikk de inn på eiersiden som passive aksjonærer. 300 000 kroner ble lagt i potten og arbeidet kunne påbegynnes.

Mange kaffebarer preges av jordfarger og gult. I Dromedar er det meste blått. Lokalet domineres aven stor bardisk. Ved enden gir en glassmonter fylt med ymse kaffebønner en fiffig effekt. Spots i taket sørger for det lyset bergenssolen ikke kan levere. I vin-

duene er det laget "benkebord". Her kan de røykfrie titte ut på Fosswinchelsgate mens de nyter sin espresso. Den typiske kafegjenger er henvist til den innerste delen av lokalet. TilsammeFl får ca førti personer plass i den intime baren ved siden av SV-fakultetet.

Den øltørste bør se seg om etter andre vannhull enn Dromedar. Alkoholholdige drikker serveres ikke. Til gjengjeld står tolv kaffeslag og femten forskjellige kaffedrikker på menyen. Særlig espressoen er noe for seg selv. Denne lages på en type maskinpromedar er alene om i Bergen. Den tillater større kontroll med tilvirkningsprosessen, noe som skal heve resultatet det lille hakket som gjør en kopp til et lite eventyr.

Silje tror de forskjellige kaffebarene i Bergen vil utvikle spesialiteter som de perfeksjonerer.

Selv ble jeg servert en villkaffe fra Papa Ny Guinea sOm pirret nysgjerrigheten til en uinnvidd kaffesjelel - Kaffebegrepet er i ferd med å bli utvidet. Jeg ser for meg litt av den samme utviklingen som med vin . N år man først begynner å utforske alle de smaker og aromaer en god kaffe har å by på, er det som å oppdage en ny verden. Det finnes kaffetyper, som ikke smaker kaffe engang etter våre begreper. Alt er et spørsmål om å skjerpe sansene, være åpen og nyte.

Sommerstid skal det også, om alt går etter planen, være mulig å nyte sin kaffe i friluft Halv åtte om morgenen åpner dørene. Da serveres det frokost med ferske bakervarer. Senere på dagen kan man få hjemmebakt ostekake og gulrotkake. Ifølge Silje er spesielt ostekaken en smaksopplevelse man ikke bør være foruten. Prisene vil være studentvennlige, et par kroner under tilsvarende steder. Ulne konversasjoner i de små timer må man gjøre unna andre steder. Halv åtte er det

takk for i dag. Til gjengjeld er Rema fortsatt oppe i fall tiden skulle ha løpt avgårde med en på en sydlig liten kaffeøy.

Silje og d e fem andre grunderne skal stå for den daglige driften. Silje innrømmer at arbeidspresset har vært stort den siste tiden, og håper det skal roe seg litt når driften kommer igang. De har selv stått for det aller meste av oppussingen for å få endene til å møtes. _ - Jeg har ihvertfall ikke UKEN å tenke på, slik som mange andre på skolen. Dessuten kan det etterhvert bli aktuelt å la noen andre ta seg av den daglige driften slik Kaffekompagniet har gjort.

Silje er både markeds- og økonomi ansvarlig. Hun forsikrer at kafedrift ikke er noen lukrativ virksomhet.

- Vi er mer opptatt av å sette vårt personlige preg på stedet enn å tjene mest mulig penger.

- Vi kommer ikke til å ha noen fast profil. Den som til enhver tid er på jobb bestemmer musikken.

Daglig leder Maria Mørseth tror de kommer til å spille mye jazz, acid jazz og latinorytmer. Silje har en forkjærlighet for Bristol band som for eksempel Portishead. Uansett blir det langt mellom svensktoppene. Silje har også begynt å leke med tanken på å arrangere kulturelle aktiviteter. I første omgang kåseri og diktlesning, men etterhvert vil repertoaret utvides. Alle seks har bakgrunn fra Kvarteret og Hulen, og både ideene og kontaktene er mange.

Første mars åpner Dromedar dørene. Det aller meste er allerede klart. Silje innrømmer at premierenervene begynner å kile litt. Mye arbeid er lagt ned, og egne forventninger er høye. Undertegnede tror ihvertfall mulighetene er gode.

Da gjenstår det bare å ønske lykke til og oppfordre medstudenter til å ta turen innom for en smakfull opplevelse.

12 Magasin Portrett

FIREHODET INSTRUKTØRTROLL

UKEN har hentet inn ekstern hjelp for å få årets revy av stabelen. Revyen er i trygge hender hos profesjonelle instruktører, koreograf og musikalsk konsulent, hvorav to sågar har stått for oppsettingen av suksessrevyen "Kvinner på randen aven oppskrytt aften".

Dette skulle gå bra. Selv om det var første gang jeg skulle lage et portrett, var jeg full av selvtillit og pågangsmot. Jeg var ute i god tid, skaffet et stille bord i hjørnet, hadde film i kameraet og batteri i diktafonen. Alt gikk etter boka.

Så dukker Mads Ousdal og Gunnar Bjelland opp.

- Er detJov å røyke ved dette bordet?

Ops, det hadde jeg ikke tenkt på. Bollen med nachos får raskt plass over forbudsskiltet.

- Eeeh ja, det går sikkert bra!

Så er de i gang med å dampe. Sol og Arvid Ounes h ar ennå ikke dukket opp.

Gunnar er siste skudd på instruktørstammen, og har ansvar for det musikalske. Han begynte for ca en måned siden, men innrømmer å ha jobbet med dette revyprosjektet før han formelt ble ansatt.

- Dette blir ikke likt noe av det jeg har sett tidligere på NHH Da har jeg nemlig ikke hørt et kvidder av teksten fordi musikken har vært så høy. I år er det kun fire musikere og en pc som skal bakke opp aktørene på scenen. Og det er på aktørene fokus skal være rettet. Det er ikke bandet eller kulissene en skal huske etter forestillingen.

Mads kommer med en av sine få seriøse bemerkninger under intervjuet: - Enig, veldig viktig å få balanse i oppsettet.

Ekteparet dukker opp, og bestiller en m atbit. Arvid må, som mange andre, spørre sin kone om penger.

- Skylder jeg deg penger, Arvid, spør Mads.

- Ja, hele tiden, men bare behold dem!

Lett å velg!! yrke Det er da jeg lurer på om de noen gang har vurdert å bli siv.iløkonom, jurist, eller lignende, eller om det er foreldrenes yrkesvalg som avgjorde deres skjebne.

For unge Ousdals del skjønner jeg hvorfor han fulgte i farens fotspor. Han ville sannsynligvis blitt en dårlig revisor, og ville neppe nådd langt i idrettsverden der han damper på sin femte røyk, godt tilbakelent i stolen. Men hva med de andre?

- Mine foreldre var psykiatriske sykepleiere, så det var naturlig at jeg ble skuespiller.

Latteren runger. Noen annen respons var ikke å forvente av Arvid. Men hva med de to siste?

- Musikk har alltid vært en del av min oppvekst, og jeg fattet tidlig interesse for faget. Jeg tror det er naturlig at en får de samme mteressene som sine foreldre. Har en vokst opp i et musikalsk hjem, er oddsen god for at en selv blir relativt musikalsk.

Hvis det er tall og penger som er viktigst, vil en selv bli siviløkonom!

- Eg valgte av egen interesse. Ville drive med bevegelser, og det gjør eg jo i høyeste grad i jobben min på Bergen Ballettskole.

Drømmer kunstnere om å bli rik og berømt?

- Selvfølgelig, det er jo derfor vi stiller opp i K7 Bulletin, vi vil bli kjendise~! utbryter Sol. - Penger er sekundært, om ikke lenger ned, det viktigste er interessen. Penger betyr ikke noe i det hele tatt.

En mobiltelefon ringer. Det er heldigvis ikke min.

Mads hiver seg p å hornet sitt.

- Hallo, hæ? Steven Steelburg? Å, Speelberg. New film? No, sorry, I'm doing a revy out at Handelshøyskolen. Sorry, try again la ter... Klikk.

Dette er hverdagen vår, kommenterer Arvid. Det skal vise seg å være sant.

Jobb søkes Mon tro hva som var motivet deres for å si ja til

denne jobben. Måtte det knallhard lobbying til for å overtale kvartetten?

- Det var en dag Arvid og eg ikke hadde noe å gjøre. Og siden vi reiser mye frem og tilbake, tenkte vi det ville være allright å jobbe nær hjemmet. Vi bor også ute på Neset, og har to små gutter å ta vare på. Så vi meldte oss frivillig. I tillegg trengte vi en musikalsk konsulent, og siden Gunnar bor like ved oss, ble han med. Og så hadde vi behov for en apekatt, og da ble Mads med. Til premieren er vi syvåtte instruktører som alle bor i nærheten av NHH Mads mumler noe om at årsaken er at Sol ikke hadde førerkort, og at ' det derfor var tungvint å komme seg frem og tilbake fra byen. Men at hun nå, omsider, har klart prøven, men forstsatt ikke kjører.

Holdninger er viktig 0stlandsstrilen Arvid har jobbet med revyer og teater de siste tyve årene. Hans første revy var "Raspeballer med utslått hår" med blant andre Jon Eikemo.

I tillegg har han satt opp en rekke revyer i Bergensområdet. Sol h ar en karriere som sparkepike for Dizzie Tunes, og er i dag innehaver av Bergen Ballettskole. Mads jobber andre året på DNS etter at han kom fra Teaterhøyskolen, og tidligere har han stort sett jobbet med amatører. Gunnar har vært freelancer i inn- og utland. Alle enes om at den største forskjellen mellom amatører og profesjonelle ligger i holdningen til faget.

- De som har dette som en heltidsjobb er ikke så redd for å høre at ting ikke funker. Da må vi bare finne på noe nytt, og så kan vi spinne på hverandres ideer i større grad enn det amatører kan. Det som var bra i går kveld behøver ikke nødvendigvis være bra i dag. Da kasserer vi bare ideen, og ingen kommer med utsagn som "jamen det var jo bra i går".

- Vi har ikke noe emosjonelt forhold til UKEN, og kan derfor lettere se hva som funker og ikke funker.

- Det morsomme er at våre aktører er ute for å ha det gøy. De er ikke så opptatt av prestasjoner eller at dette må bli bra for hvis ikke blir det ikke noe mat p å bordet neste måned.

- Dere trenger ikke tjene masse penger p å denne revyen, dere skal jo tjene dere stinne av gryn senere, kommenterer Mads.

- Forøvrig en jævlig fin gjeng å jobbe sanunen med, og det er et høyt nivå på aktørene.

Mads og Arvid var med revyseksjonen på tekstseminar på Os, og som på alle andre hytteturel'"steg kreativiteten i takt med antall haker på krysselisten.

Magasin 13 Po rtrett

UKEN - et hierarki Syvhundre studenter er med for å få arrangementet av stabelen. Hvilke tanker gjør de eneste eksterne fUKENsjonærene seg om Vestlandets nest største kulturarrangement?

- Det fascinerende med dere er at dere skal organisere alt mulig. Det finnes jo en komite og et utvalg for hver en bidig detalj. Og ved eventuelle endringer utover det planlagte, må det søkes i fem eksemplarer til styret, og så hele veien opp og helt ned igjen. Et hierarkisk byråkrati uten like. Det blir litt for revisoraktig. Flere avgjørelser må bli tatt på stedet. Mer spontanitet!

Jeg lytter til hva Sol har å si om den saken idet jeg oppdager at kameraet mitt, som lå. på bordet, er borte. Hvor er det blitt av, tenker jeg idet det blitzer i hele lokalet. Apekatten Mads har fått tak i det, og jeg kikker spørrende bort på ham. Han roper tilbake "Står'n på autofokus?" Jeg nikker, og det knipses i vildensky. Jeg lar ham holde på med sitt. Sol forteller at hun nå forstår hvordan samfunnet henger sammen etter å ha observert UKEorganisasjonen et halvt års tid.

- Selv kunne eg aldri ha drevet ballettskolen min slik dere driver. Da ville eg aldri fåtten kunde. Men eg ser jo at det er en trening for det hierarkiske samfunn dere skal ut i.

Gunnar nikker. Det er tydelig at de to som er selvstendig næringsdrivende har behov for å kunne handle der og da . Jeg tenker tilbake p å organisasjonstimen, og konkluderer med at de kanskje ønsker seg en flat, dynamisk struktur på organisasjonen . Men hva med skuespillerne på teateret?

Der er det vel ikke så mye bedre?

- Eeeeh, det er også et hierarki, men ikke så tung-

innsyn i deres liv, supplerer Sol. E:>mfanget på konsert- og revyprogrammet synes eg er veldig imponerende. Det er jo en hel festival. En tradisjon eg håper vil fortsette. .

Kort tid igjen Det er torsdag 19. februar, og nøyaktig to uker til urpremieren . Mon tro om alt er bare fryd og gammen for aktører og instruktører. Er alt klappet og klart? Har fem måneders øvelse gitt resultater? Og hvordan skal en god revy være?

- Det er fremdeles en lang vei å gå, forteller Gunnar der han rolig sutter på en sigarett, og ser ut som om han har all verdens tid.

- Stemningen er svært god, og de har gjort kjempefremskritt. Men vi vil aldri ha hvilepuls før en premiere. Vi vet ennå ikke helt hvordan resultatet blir.

- En god revy skal være morsom og stram i rrrumpen! utbryter koreografen på entusiastisk bergensmål.

jævlig bra revy. I natt skal eg sove! Mange kommer ikke til å like formen p å revyen, men det er deres problem. Dette er ingen Chat Noir stil, uttaler Sol. Jeg undres over om Gunnar og Arvid, som begge er fed re, ville satt ned fo ten og lagd ram askrik om barna deres valgte å utdanne seg i en helt annen retning, eksempelvis ved NHH. - Bare de genererte nok cash til foreldrene som satt på aldershjem, så er det helt all right, forteller Gunnar.

- Ellers kunne de godt blitt fotballspillere i Italia, sier Arvid i fullt alvor. Han skal visstnok være en råtass på fotballbanen hver tirsdagsmorgen med gamlegutta.

Da er tiden brukt opp, og jeg pakker ned sakene

The monkey strikes again

rodd. Vi kan i større grad ta beslutninger der og da, sier Arvid overbevisende.

Gunnar, som er erkebergenser, har også mye positivt å si om UKEN. - Generelt synes eg maktposisjoner gir et sosialt handikap. Men det er svært psitivt med UKEN. Da åpner NHH seg mer opp, og byens befolkning får

Man hvor er det blitt av diktafonen som lå på bordet? Og jeg, som har basert alt på diktafonen! Krise.

Jeg scanner bordflaten. It's gone. Men der, i venstre øyekrok, ser jeg apekatten Mads, som saboterer samtalen min ved å prate vrøvl inn på båndet. Hvor lenge har han gjort det? Journalisten tar den siste slurken av torsdagspilsen. Sånn ja, pust dypt inn og ut av nesa, dette takler du bra.

- Aktørene er så pliktoppfyllende at vi til tider skulle ønske de var litt mer rebelske. Og jeg tror de vil få glede senere i livet av det de har lært her.

- På hvilken måte utfyller dere hverandre?

- Helt genialt, vi er som en stor familie.

Burde vel forstått at jeg ikke ville få noen dyp utredning der, men hva skal de bedrive tiden med etter at teppet har gått ned på Grande Finale?

- Har festspillprosjekter på gang, og så skal jeg sette opp en cabaret neste år, sier Arvid.

- Mor skal roe ned. Det er vanskelig å kombinere tobarnsmorsrollen når vi begge jobber på kveldene, sier Sol. - Har mange musikkprosjekter i luften, sier Gunnar.

- Tilbake på trygd!, fleiper Mads.

- Kan eg fortelle dere en hemmelighet? Det blir en

mine, spenner på meg bergensbunaden, og tar "husnøkkelsjekken" . Hvor i svarte ... ? Ser umiddelbart bort på apekatten Mads, men han damper uskyldig på en sneip. Der ja, i venstre regnbukselomme.

Tekst: Harald Holst Jansen Foto: Mads Ousdal

14 M agasin

På marknadsleiti Indonesia Fire studentar frå NHH tilbrakte nyleg tre veker i Indonesia. Der undersØkte dei kva mulighetar som fins for norsk næringsliv i landet. Reisa vart gjennomført i regi av International Business (lB). Forutan studentane frå NHH deltok åtte studentar frå BI og NTNU. Det er 14. gongen desse lærestadane samarbeider om prosjektet. Kvart år tek ein for seg eit nytt land og undersøker kva muligh etar som fins for etablering av norsk næringsliv i det aktuelle landet. Til no har ein undersøkt land i alle verdsdelan e så nær som Australia . Kvart års prosjekt vert op psummert i ein rapport der resultatet av arbeidet vert presentert. Rapportane har jamnt over vore av god kvalitet, og lB har rukke å opparbeida seg eit merkenarnn i norsk næringsliv.

Solid erfaring Deltakarane er fulle av lovord om prosjektet.

- Dette må vera noko av det mest gjevande ein kan få delta på ved NHH, seier Kristi Birkeland. Me har lært veldig mykje, både fagleg og personleg. pet har vore ei erfaring me gjerne vil at andre skal få med seg, og difor oppmodar me folk til å søka på neste års prosjekt. Me skal i samarbeid med Eksportrådet velg a ut kva land ein får reisa til neste gong. Dette er imidlertid ikkje heilt avklart enno.

Eittårig prosess Deltakarane starta forberedelsane til turen for eitt år sidan. I løpet av året har dei hatt tre m øter med d ei andre deltakarane. Utanom desse helgene har arbeidet bestått av å oppretta kontaktar, skaffa sponsorar og setta seg inn i forholda i Indonesia.

- Det er forøvrig d enne prosessen som har vore d en mest lærerike. Me arbe'ida i åtte månader før m e reiste, og sjølve turen til In d onesia u tgjord e berre ein liten d el av det tQtale arbeidet me har lagt ned, seier Kristi Birkeland.

....:...- Me har skaffa oss fleire kontaktar i norsk og indonesisk næringsliv, og den eine av deltakarane har som følge av dette mottatt fleire jobbtilbud .

- Korleis var opphaldet i Indonesia?

- Me var for det meste på møter i indonesiske bedrifter, og her vart me veldig god t mottatt. Leiarane i bed riftane behandla oss særs seriøst, og m øtene foregjekk stort sett på topplan.

Inntrykket var at det var like stort for dei indonesiske toppleiarane å møta oss vestlege studentar som det var for oss å møta dei.

Satsingsområde Fjorårets pros j e kt g rupp e valgte Indonesia mellom anna fordi det er knytta store forventningar til landet si økonomiske framtid . D en n orske regjeringa har peika ut Indonesia som ein viktig fr a mtidig marknad . Landet har til no hatt ein årleg vekst på omlag sju prosent og er rikt på uutnytta naturressurs ar.

Såleis utgjer . det eit enormt potensiale for u tanlandske investorar.

Indonesia vart imid l erti d hardt råka av finanskrisa i Asia, o g i år håpar ein i beste fall på økonomisk nullvekst.

- Den dagen eg besøkte børsen i Jakarta, hovudstaden i landet, fall kursen med over 20 prosent. Vidare var omlag 200 bankar gått teknisk konkurs den siste tida, seier Per Olav Ramstad.

Det er og sterk politisk uro i Indonesia for tid a. Arbeidsløysa er stor, og livsgrunnlage t til mange av innbyggarane er på eitbunnivå. Folk er urolege, og mange h amstra mat i

butikkane.

Trass i des se vanskane har ein stor tru på landet si framtid. Indonesia får no støtte av det Internasjonale Pengefondet (IMF), og det er venta at den økonomiske veksten vil vera tilbake på tidlegare nivå innan 18 til 24 m ånader.

Vert anbefalt Deltakarane ved NHH skal n o u tarbeid a ein rapport om Indonesia, og dei skal plukka ut deltakarar til neste års prosjekt.

- Me ivrar for at lB skal halda fram.

Det kjem norsk næringsliv tilgode og er samstundes særs gjev ande for d ei som deltar. Blant d ei mange positive erfaringane vil me trekka fram det me lærte om grup pearbeid. Ei lB-gruppe må organisera seg sjølv, og d å me er på samme nivå, får alle stor innflytelse på gruppa. Samstundes stilte dette store krav til samarbeidsevne og toleranse. Vidare vil me trekka fram den praktiske erfaringa og dei mange kontaktane ein får i norsk og utanlandsk næringsliv. Ein ver t dessutan godt kjent med dei andre deltakarane, og kvar av oss har no 11 nye vener å føra opp i adresselista.

Motivasjon viktigst - Det viktigaste er at ein er motivert og villig til å bruka litt tid på prosjektet. Me er vorte personleg engasjerte i dette, og ynskjer at det skal verte ført vidare på ein skikkeleg måte. Ellers er det ingen formelle krav til dei som har lyst til å søka.

I mars vil det verte halde eit informasjonsm øte for interesserte. Deretter vert det mulighet til å søka og komma på intervju. Informasjonsmøtet vert halde onsdag 18. mars kl 16.30 i aud B. Tekst: Maren H. Lien Foto: Int. Business

.Jakten Kun halvannen uke før UKEN 98 går av stabelen la K1 Bulletins utsendte journalist og fotograf ut på en vandring gjennom HandelShøySkolens korridorer for å ta forberedelsene nærmere i øyesyn, og kanskje finne UKE- følelsen.

- Er revyen ferdig? Vi har trosset det strenge skiltet på døren, og stiger inn i en aula som bærer tydelig p reg av å være i forandring. Revysjef Fredrick Ekeseth har innvilget oss noen minutter av sin tid: - Ja, så godt som ferdig. Programmet trykkes tirsdag 24. februar, og vi regner med å ha gjort de siste endringene før dette. Det kan imidlertid fortsa tt bli forandringer frem til

pa

u r p remieren . Mye avhenger av pub likums m otta k elsen p å fo rp remieren og fUKENsjonærpremieren.

men vi sitter igjen med følelsen av at d et bare er stille før stormen . Noe revysjefens utsagn om nattlige øvelser langt på vei bekrefter.

Revytema

Videre går turen til kostymerommet, der stemningen kan beskrives som lettere kaotisk. Fem jenter sitter samlet rundt et bord dekket av symaskiner og mer eller mindre ferdige kostymer.

- Blir det en bra revy?

- Ja! Men kostymene er halve showet, skynder de seg å legge til.

- Hva ligger egentlig b ak n avne t "kalldetkaduvil" ?

- Temaet er absurditet i hverdagen .

Det tegner et bilde av oss selv, slik vi ser det. Mye ligger i navnet, men jeg kan ikke røpe mer enn det.

- Blir revyen morsom ?

- Alle som jobber med revyen synes den er morsom, men d et gjenstår å se hva publikum synes.

Med streng beskjed om ikke å ta bilde av scenen får vi lov til å ta en titt rundt i det fremtidige revylokalet. Sagflis og planker på gulvet, stilaser og stativer med kostymer. Aulaen er rolig nå,

fUKEN Det er i et utvidet, men ribbet styrkerom vi møter Helge Nordtorp. På tross av heller liten aktivitet, går alt som på skinner, kan fUKEN-sjefen forsikre oss. Bortsett fra betalingssystemet for fUKENsjonærene da, men

Magasin 1 5

DL-feber og rytmisk TV-titting De fleste NHH-studentene har i den senere tid lagt bort studiene til fordel for UKEN. Men enkelte har møtt opp morgentrøtte på forelesning av heIt andre grunner.

Det ryktes at dette er de tydeligste symptomer på OL-feber og passiv sportsidioti.

Når folk flest finner veien til sengen, begynner de ivrigste å lade opp til nattens begivenheter. Med ti pakker Toro ferdigvafler, 5 liter Regia kakao, 40 pølser med brød og lompe og oppkjøp av Statoils Coca Cola-lager er det bare å vente. De mest patriotiske har også d ekorert sitt eget OL-studio m~d norske og olympiske flagg, og sikret seg flere TVer, slik at en kortslutning ikke vil k u nne skape problemer.

Dessuten skaper dette en surroundeffekt som stud enter ellers er foruten .

Stafett er stafett Natt til onsdag var utvilsomt de olympiske lekers høydepunkt. Eller for de mer døgnville, onsdag morgen japansk tid. Eller tirsdag kveld, i beste "Mogren-tid". Det var da sportsfantaster satt benket foran fjernsynsskjermene med gull i blikket. Selv om Sture lot seg lure og Erling ikke var mer eIm på det jevne, steg humøret ettersom våre gullgutter fra OLs første uke fikk dreis på både p adling og dobbeldans. Og da Thomas kom skliende inn på oppløpssiden en halv skilengde foran italieneren, som snøt oss for gullet på Lillehammer, var luften i store studio båc!e til å ta og føle på.

Den nærmest sto stille, mens den ellers så bedagelige student var i ferd med å forlate sofaplassen. Og det hele endte med entusiastiske jubelrop, k le m min g, veiving med flagg og klemming igjen. VI HADDE TATT GULL!!!

Gull igjen OL-studioet opplevd e en liten n e dtur e tter stafettseieren. Enkelte gjester klarte ikke å holde øynene åpne, og ønsket seg heller til drømmeland. Verken potetgull, kaffe eller noe annet fungerte som lokkemiddel.

Det var stort sett bare d en harde kjernen tilbake. Gleden ble riktignok ikke noe mindre da skiskytterne våre fant frem både ferdigheter og motivasjon dagen etter avlysningen . Og p å en dag d a tyskere og russere ikke lyktes, kunne 'd en sportsgale stu dent konstatere at det h ele ville ende m ed et

nordisk oppgjør. Finnene overrasket, m en kunne ikke gjøre noe m ed våre norske ess ..Gull og sølv smakte godt for d e fles te av oss.

Etter en fantastisk n att, hvor en begynte å gå torn for proviant, bestemte de fleste seg for å vende hjem. Til slutt var d et bare en OL-vert og en bortkommen Bullejournalist som også fikk med seg freestylehopp for herrer.

Amerikaneren som vant, satte ny poengrekord, og utviste en en orm kroppsbeh erskelse. Men så var h an jo av norsk avstamming. Mens h erren e og damene foretok saltomortaler m ed skru, nøy d e de gjenværende i OL-studioet seg m ed å skru av lyset og slappe av et par timer frem til forelesning ...

Tekst: Ketil Gjerstad Foto: Ketil Gjerstad og Jan-Erlend Lilleås

UKEt=ølelsen det arbeides det aktivt med.

Helge Nordtorp h ar store visjoner for baren. Han bruker fine ord som atmosfære, komfort, stil og trivsel. Årets tema for fUKEN vil han ikke ut med, men han kan fortelle at det vil bli lagt mindre vekt på det nå enn tidligere. Hovedoppgaven er å lage en bar der folk vil trives, og hvis de blir tørste, har han tre tusen liter øl på tank.

- fUKENsjonærenes vannhull skal være et sted der det alltid skjer noe.

Vi skal ha åpent fra 1800 til 0600, og her skal det være både vorspiel, fest og nachspiel. Lang bard isk hvor folk kan henge, og godt med sitteplasser blir det også, forteller en entusiastisk, om enn litt h e m melighetsfu ll fUKEN sjef, før han tar farvel med veggdekoren fra UKEN 96.

Klubben Klubben vil også gjennomgå store forandringer frem mot UKEN. Lars Lomelde, led er i KKU, kan fortelle om ny scene, større dansegulv og bedre lys.

Arbeidet med ny DJ-bu er allerede godt igang. Heller ikke han kan røpe noe terna, men han har visjoner om en rolig kafe på dagtid og en rølpete klubb om kvelden og natten.

- Har du funnet UKEfølelsen ?

- Troen, håp et og de høytflyvende planene er der, blandet med en god porsjon stress!

Vi tolker det som et ja, og lar Lars Lomelde løpe videre.

Tekst: Magnus Plyhn Foto: Preben Aakermann

uk2ri98 Presenterer 5. - 22. mars 1998

Dag: Fredag 6. mars

Ti rsdag IO. mars

Bedrift:

Storebrand

lmI lii:iI . l

Onsdag I I. mars

Torsdag 12. mars

KREDITKASSEN CHRISTIANIA BANK oe KREDITKASSE

Onsdag 18. mars

Fredag 20. mars

Coopers &Lybrand 路

L酶rdag 21 . mars LETTOL

Velkommen!

Kronikk:

Det student-sosiale·manifest -En utstrakt hånd fra «Leninhøyden» Kommunismen har lært Høydenstudentene om reformer, visjoner og 5-årsplan~r.

Foreløpig tenker vi ett år fram i tid. Vi tenker på en ny og inkluderende studentfestival.

En studentfestival som ikke skal ta rotta på UKEN, men derimot engasjere stadig flere i studentmiljøet i Bergen.

Historie og dialektikk.

Studentene i Bergen har ikke hatt en felles studentfestival siden 1972. Da ble UKEN for siste gang arrangert på Høyden i samarbeid mell0!ll studentene ved NHH og Universitetet. Siden den gang har mye skjedd. Det Akademiske Kvarter er født, Høyskolen i Bergen har vokst seg stor og SiB er blitt storsamskipnad. Studentkulturen og organisasjonsfloraen har blomstret. Studentforeningene i Bergen mangler likevel et felles utstillingsvindu. I 1996 ble UKEN arrangert som et samarbeid mellom UKEN-NHH og organisasjonene ved Kvarteret.

Man ble i ettertid enige om kun et begrenset sam arbeid under UKEN-navnet i fremtiden . Det ble bestemt å avholde en studentfestival i Bergen hvert år.

UKEN i parår og «noko anna» i oddeår.

Vorspielet, høs ten s «I H øyden '97,>, var et samarbeid mellom organisasjonene på Kvarteret og HULEN. Selve festen kommer i 1999. Da skal det avholdes en større studentfestival der alle studentforeningene i Bergen inviteres til å delta.

Id~

Overbygning og basis syne både overfor medstudenter og Bergens øvrige b orgere. Hovedpoenget er å få vist mangfoldet, Festivalorganisasjonen skal, i motsetning til UKEN, bredden og kvali teten over arbeidet til ikke arrangere mange evenementer selv. Festivalen studentorganisasjonene. Festivalen skal videre søke vil aldri la seg gjennomføre dersom en mammutå få med de ellers usynlige studentene ved «de krea- . organisasjon skal forestå alle arrangementene. Tantive linjene» Griegakademiet og Kunsthøyskolen. ken er at festivalorganisasjonen kun skal fungere Det sosiale og faglige samholdet blant studentene i som overbygning; en paraply som koordinerer booBergen skal styrkes under festivalperioden. king, lokaler, PR og økonomi. Fremmedgjøring over«Musikken » betegner en musikkfestival der amfor eget arbeid er stygged om . Studentorganisasjonbisjonen e knyttet til volum og kvalite t er store. ene som deltar i fes tivalen, basisen, skal prege sitt Studentforeningene -i Bergen har lange tradisjoner arbeid fra produksjonstart til -slutt. Det interne desom musikkformidlere. Hovedutfordringen blir å ~okratiet i festivalen skal heller ikke oppfordre til skape en anledning stor nok til at større navn velutbytting eller maktarroganse: Et representantskap ger å legge turen innom Bergen. Får vi politisk ak- bestående av de ulike student-organisasjonene vil sept for et større festivaltelt på Festplassen eller i være festivalens øverste organ som også velger styret. På denne måten kan eksempelvis Direksjonsmusikken uttrykke sir) misnøye med planleggingen av festivalen gjennom NHHS' representantskapsmedlemmer.

Eiendomsforhold og klassekamp Som den oppvakte leser vil ha fått med seg, er ikke den planlagte festivalen noen trussel mot UKENs eksistens.

Dersom våre villeste visjoner og fantasier skulle oppfylles vil innholdet og formen på festivalarrangementet være svært ulikt UKENs. Dessuten vil de to festivalene arrangeres annet hvert år.

UKEN og her nevnte studentfestiv al må b e traktes som komplementære goder, snarere . enn substitutter. Vi har ingen som helst planer om å ta rotta på .

UKEN eller innføre jordreformer.

Derimot samarbeider vi med UKEN og ønsker at hele organisasjonsmylderet på NHH deltar i prosjekt.

og ideologi

En liten gruppe ildsjeler presenterte nylig en ideskisse for studentfestival i 1999. Den har blitt godt mottatt av studentforeningene ved. de ulike læringsinstitusjonene. Ideen er en felles festival for alle studentorganisasjonene i Bergen.

Dette innebærer alt fra HULEN, Bergen Teknikersamfunn og Studentteateret Immaturus til Navigatørene, BSI og Svæveru.

Studentfestivalen skal vise bredden i studentkulturen og bedre samholdet m ellom studentene i Bergen. Ambisjonene er voldsomme, risikoen for et nesesty. ver likeså. Vi planlegger festivaltelt, filmfestival, teaterfestival, større konserter og tonnevis av arrangementer i regi av studentorganisasjonene. På toppen av dette skal studentene som formidlere av kunnskap settes i fokus. Institutter og fagutvalg skal sparkes i baken for at festivalen skal få en faglig dimensjon: Populærvitenskaplige foredrag, tverrfaglige debatter og en arbeidslivsmesse. For å nevne noe.

Verdier og drivkrefter Man kan si at festivalen får tre pilarer: <<studentorganisasjonen» der aktivitetene, kulturen og engasjementet i studentlivet skal komme til

Proletarer i alle land: Foren eder!

Kanskje er det ikke rette tiden til å mane til engasjement blant NHH-studentene. Både unde.c og etter UKEN gisper alle etter luft, vann og pensum. Om noen måneder er det kanskje igjen tegn til liv. Kanskje tør flere organisasjoner ta turen ut i verden utenfor. Studenter fra Universitetet, Høyskolen, Kunsthøyskolen og kanskje til og med BI vil leke med dere.

Husk: Det er gjennom handling vi erkjenner.

~

h{l·

Nygårdsparken, er i alle fall listen lagt høyt nok.

«Kunnskapen» er pilaren som gjør at arrangementet skiller seg vesentlig ut fra andre studentfestivaler.

Et tettere samarbeid med utdanningsinstitusjonene kan gi festivalen en faglig dimensjon vi mener er nødvendig. Særlig Universitetsstudentene har problemer med å få gehør og interesse for det arbeidet de u tfører. Bergen by bør få innblikk i utdanningsinstitusjonene, forskningsmiljøene og studentenes . virke. Studentene selv kan kikke inn i andre nye fagområder og gjerne søke en mer kreativ fagtilnærming i perioden .

....

.......

Helge Torbjømsener en av initiativtakerne bak prosjektet "Studentfestival 9911. Torbjømsen studetElr sosialØko~omi mellomfag ved UnivElrsitetet i Bergen.

Han sitter for tiden i Kulturstyret i Bergen og har vært tidligere vært leder av Kvarterstyret.

infonnasjon: STUDENTRADIOEN International week 8. til 15. mars Vi trenger fortsatt 7-8 verter for våre utenlandske gjester. Dette er europeiske, unge menn i sin beste alder!

Innlosjer en for en uke, og bli med på moroa. Vi nevner i fleng: Rekeaften, Kramboc;len, Villmarksdag og Viking party. Ikke la dette gå deg forbi.

Kontakt Amela på e-mail: siv_951232

FM 104,1 - 106,1 - 107,8 MHz

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.30 Brunt Platå 19.30 Atlas

19.30 Plog

18.30 Spinneriet

ONSDAG

LØRDAG

17.00 Skumma Kultur 18.00 Aurale Skulpturer 18.30 Yoko Onsdag 19.30 Undertoner

13.00 Brunsj 14.00 Alternatip!

15.00 De ensommes forbund 16.00 Jazzonen (R) 16.30 Hip-Hop

TORSDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazztonen 18.30 100 % Fett 19.30 Beats

TIRSDAG

FREDAG

17.00 Skumma Kultur 18.00 Tema 18.30 Punk Rush

00.00-06.00 Nattsending 17.00 Skumma Kultur 18.00 Kinosyndromet

SØNDAG 13.00 Aurale Skulpturer 13.30 Kinosyndromet (R) 14.00 TBA .

15.00 Xtrem Symbiose 16.00 Plog (R) 16.30 Atlas (R)

Brukbar revy kunne fjernet de dårlige numrene og gjort de beste enda bedre.

Andre akt var, som seg h ør og bør, betraktelig bedre enn første. Første akt var preget av Lavt budsjett halvgode poenBudsjettet for årets revy var på beskjedne 25 000 kroner. Av disse gikk cirka ger, dog var det 15 000 med til lyd teknikk. Da er det synd at mange av poengene forsvant ut i enkelte lysluften grunnet dårlig lyd. Aktørene hadde fortjent en bedre skjebne, enkelte punkter, for ekskuespillerprestasjoner var nemlig av solid klasse. Budsjettet ga dessverre ikke sempel Ståle rom for mange krumspring, men den enkle scenografiske løsningen med en- . Pedersen som bodybuilder. Andre akt holdt derimot til tider et h øyt nivå. Vakkle kostymer fungerte godt til den type teater som her var lagt opp til. En ide ker dans åpnet akten. Ståle Pedersen høstet stor applaus hos de mange opphadde vært å satt ned et revystyre som sammen med innleide profesjonelle møtte som skater med mobiltelefon og røyk, Synne Stagrim Kjølstad var gnisinstruktører kunne bearbeidet materialet på en bedre måte. Men for all del, det trende som psykolog. Selvfølgelig var enkelte numre av intern karakter, men var lagt ned mye godt arbeid; eksempelvis hadde koreograf og aktør Mona disse slo likevel an hos publikum. Revyens musikalske høydepunkt var utvilAksdal gjort en god jobb. somt Per Myglands gitarspill og sang om ,eksamen, til Jan Eggums m elodi «På 'an igjen».

Dårilig lyd ødela mye av inntrykket aven ellers godt gjennomført revy på Lærerhøyskolen i Bergen (LiB). Revyen på LiB har utviklet seg positivt siden det førs~e spede forsøk i 1994. Årets revy, som gikk under navnet ((Lærepengen», var på et betraktelig høyere nivå enn tidligere.

Oppsetningen skulle egentlig legges til Kvarteret, noe som dessverre ikke lot seg gjøre. Neste års forestilling fortjener bedre skjebne, for det er utvilsomt flere gode sangere og skuespillere blant Lærerhøyskolens studenter.

Lang revy

Det som må jobbes mest med til neste revy, er å begrense antall nummer. Re. vyen bestod totalt av 32 nummer, hvor flere med fordel kunne vært fjernet.

Mange av poengene var meget slette og enkle, enkelte ganger ble de dratt ut i det lengste. Forestillingene burde kanskje vært utsatt et par uker, slik at man

kulbrgaD Onsdag 25. februar Kvarteret: Homo Urbanus Torsdag 26. februar Realistforeningen: Steve Wynn Quartet Kvarteret: Debatt Verdi evangeliet .

Hulen: P Fredag 27. februar Hulen: Ymsdammen BFK: Vampyres, Daugthers of Dracula (J osef Larraz)

BFK: The Velvet Vampyre (Stefanie Rothman) Lørdag 28. februar Kvarteret: Mikael Godø Hulen: Studentkro mandag 2. mars BFK: Sudden Manhattan (Adrienne Shelley) 1irsdag 3. mars U-pop: Den naturretslige utfordring Onsdag 4. mars Kvarteret: Melankoli

Alt i alt var det et godt stykke arbeid lærerstudentene hadde lagt ned. La oss håpe revytradisjonen på Lærerhøyskolen er kommet for å bli!

II""Ye-k-st-o-g-fo-to-:~Ja-n--E-rl-en-d-L""iII-eå!""'lsI

Torsdag 5. mars KKU: Klubben åpner UKEN: Apning (Torgalmenningen) Kvarteret: Fliflet/Hamre Energiforsyning Fredag 6. mars UKEN: Skedsmo Storband (Aula) UKEN: Ephemera (Campus) Kvarteret: Bob Marley Birthday Cel. BFK: Tokyo Fist (Shinya Tsukamoto) Lørdag 7. mars UKEN: Verdensrekordforsøk UKEN: Little Sister (Klubben) Studentersamfunnet:

Ibsen Blues Kvarteret: Folk og Røvere Søndag 8. mars UKEN: Barnedag (NHH) UKEN: Gli Scapoli (Aula) Mandag 9. mars Studentdagen 98 BFK: Ufisken (Robert Dornhelm) UKEN: Spiritualized . (Aula) 1irsdag 1D. mars Studentersamfunnet: Franz Kafka og Kierkegaards ironi ' UKEN: Seigmen m/DJ Platou / Aula) UKEN: Creed (Canlpus)

:Ieserinnlegg

Grønt tillitsvå'gt~~.. niinar ,

Semesterets tillitsvalgtseminar ble avholdt i Kongelosjen på SAS~hotel­ let. -Kvelden startet med populære foredrag etterfulgt av gruppe~ oppgaver og middag. Nytt av året var ' at arrangementet har skiftet navn fra tiUi tsmannsseminar til .tilli tsval gtseminar, i likestillingens ånd.

Populærioredraget ble holdt av leder i Norges MiljøvernforbundJ<:urt

.

~.

Oddekalv. Seminarets deltåken?fikk erfare en xpaIl1}Jl1edsterke meninger.

"Egoistiske kapitalisHdioter fra NHH" satt med flagrende øret og bakoversveis i em time. Oddekalv snakket om langsiktig og bærekrafig ut:vikling i grønne fårger,og røsket i, etter hans mening, NHH7studenters skranglete verdifundament.

...hvor bliver de av?

Informasjon eller leserinnlegg leveres på PC eller Mac-diskett innen fredag kl. 18.00. Anonyme innlegg godtas dersom redaksjonen gjøres kjent med avsenderens identitet.

BRONSESVAMPEN Forelesninger, lesesalslit og andre studieaktiviteter har pågått i godt og vel en måned av semesteret. Vi skulle således ha holdt på lenge nok til at foreleserne har hatt muligheter til å vise sine beste egenskaper. DET er nemlig nødvendig om de skal kunne hevde seg i kampen om Bronsesvampen, dette gjeve trofe som det er enhver forelesers drøm å vinne.

I denne konkurransen gjelder frikonkurransemodellen (i litt overført betydning) fullt ut uten noen restriksjoner, kartellavtaler e.l. Ingen faktorer kan her føre til at konkurransen svekkes og kvaliteten som kreves for å vinne, reduseres. (Meget fri tolkning av frikonkurransemodellen, det overlates til leserne å finne de rette assosiasjoner.)

K7 Bulletin ru. 6/73

.

\leider med

-, NHHS. fr"

Il

KR EDITICASSEN Distriktsbank Hordaland

På midtuketur Hva *Båttur til Newcastle med Colorline

Hvor *Over Nordsjøen til Newcastle som ligger nordøst i England. Byen er en havne- og industriby på størrelse med Oslo.

Hvordan *Båten går fra Bergen mandager kl. 1100 og torsdager kl. 1700 *Retur fra Newcastle er tirsdager kl 1830 og lørdager kl. 1830 *Turen tar 25 timer hver vei. *Båtturen gir anledning til å se den storslåtte norskekysten mellom Bergen og Stavanger, samtidig som du får oppleve mylderet av oljeplattformer i Nordsjøen. *Du har mulighet til å delta på spill som Blackjack og Bingo (Lucky for some ... ) og du kan svinge deg både til svensk topper og litt mer ungdommelig disco. *For de som vil slappe av på kvelden, finnes det pianobar, TV-skjermer og kino. Det er til og med svømmebasseng, men det er visstnok åpent bare på sommeren.

Newcastle, er det to hovedmuligheter.

Du kan besøke MetroCentre (et av Europas største shopping sentre) eller dra til sentrum. Mitt tips er å dra til sentrum fordi det er drøssevis med butikker der også, og i tillegg er det flere muligh eter for å oppleve and re ting i byen (les tradisjonell engelsk pub). *Prisene er ikke billigere enn hjemme, men det er ofte mange tilbud og da kan man gjøre meget gode kjøp. Utvalget er stort og man finner lett både klær og andre ting som vil gjøre venner hjemme i Bergen misunnelige. *Nødvendig å nevne i shoppingsammenheng er også taxfree-butikken ombord i båten.

Mat og drikke *Båten har flere restauranter og kafeer, i prisklasser fra middels til dyrt. Når det gjelder drikke, finnes det en rekke barer som serverer det meste.

Pris *Prisene varierer litt etter når du drar, men du kommer ned i underkant av 500 kroner per person i to- eller firemannslugar. Prisen inkluderer dusj og toalett. For de kresne kan man finne suiter helt opp til 1800 kroner.

Når bør jeg dra? *Det er ofte mange pensjonister som drar, så hvis man har lyst på litt moro, bør man samle en hel vennegjeng og dra sammen. *Se gjerne an været, hvis du ikke er en sjøulk av de sjeldne. Det kan selvfølgelig være vanskelig å forutsi været, men ta da reisesyketabeletter for sikkerhets skyld!

Shopping *Når du mer eller mindre sliten ankommer

ITekst: Magne Uppmann I

20 Magasin