K7 Bulletin nr 03 - 2000 by NHH Alumni

restisjeutveksling Hele 60 prosent av NHH-studentene som melder seg på CEMS-utveksling, klarer ikke å fullføre programmet. Siden 1992 har kun 73 studenter oppnådd CEMSmastergraden. Samtidig viser nye tall at bare

en prosent av studentene begynner i jobb utenlands. Nytilsatt vice rector for international affairs, Christine Meyer, varsler nå en storstilt satsing for å få skolen på beina internasjonalt.

Side 5

Økt studentopptak

Melkeku

NHH vil øke antall studenter for å få råd til nytt kontorbygg. Fra 2001 håper skolen å ta opp 50 ekstra studenter som hver utløser 60.000 kroner i økt tilskudd fra staten. I 2004 vil det være 200 flere studenter på NHH enn det er i dag. En del av de økte inntektene skal brukes på mer grupp eundervisning for studentene. Utdanningsdepartementet er svært positiv til at NHH utdanner flere siviløkonomer.

Næringslivsutvalget (NU) er studentforeningens nye melkeku. I fjor bidro utvalget med hele 85 prosent av overskuddet i NHHS. Neste år regner NU med at de vil passere 700.000 kroner i fortjeneste. I april reiser Næringslivsutvalget til London for å promotere studentene og skolen overfor internasjonalt næringsliv.

Side 7

k7 Bulletin

leder

Økt student~~ oppt~k ]:orslagetomekstraopptakav 50ek:stra. studen~ertil . første avdelipg 'hvert år hetrgått 'raskt. Sakenkorl] 'opp etter et besøk av politisk råd gi;ver i KUF Knut Arild Hareide.lnternt korrekte argumeptf3r som at dette' er' et nødvendig tiltak for at vi ikke ska.I tape ossfor.BI,fremmesayadn'linisi tråsj~:me,n. ,,,O)

f:JH Hatta I~. r at~F)øknlpQi~tLlcje~!: antall e!vlJ være . dener1es!~ <rl]~~~n byg g epl a nep.e•..•i .. F) ~..rf~.~rl] .~!cj. MiJ. ku n n.e .•. ~e~l!serest[)~!!~. ~~F) .tycj~p~ at .en flerestudent~rkunermidde- { .· · Iet, mens.etF)YU k<:>ritorbyggerm~. - ••• l.et.tikf3vel .argun'lent. ~fe~9e,!rl]ed( ~t ·i . forslaget s~CllbidrCl. ti.I .~kt ~!4.9ie,7. kvalitet .itråd.med Brun~tCl94Walge,t~ · ipnsti II ing . ..De. f · iri~ebæt~~ i nler gruppeintensiv . underyisninQ, mecj særlig fokus på første avdeling. Her er det grunn til å være skeptisk. Flere iristituUer sliter allerede i dag med stort arbeidspress og . har i tillegg rekrutteringsproblemer. Det bør ive'rksettes tiltak pååforbedre deUe før man vurderer opptak. En ytterligere belastning på instituttene vil kunne få uheldige faglige effekter. ". Nye kollokvierom og lesesalsplasser Vil.ikke komme før .areaL på Merino ·frigjøres. Dette vil mf3d . artdte \of.d · ikke skje før i 2004 når .nybygget ..... .eventuelt står ferdig,ogSNFog AFF .flytterinn. Defer .f ire år .lil- hya;wH skje i me.IJp mtiden?Enøkni f\'g i studentantallet innebærersværtsjel.den økt stiJaiekvalitet. Der~,Om studiekvalitetenskuHevære' hovedargumentasjonen for · ··prosjektet burde man bedt om' økte øremerkede midler til eksisterende studentmasse.

Fortsatt studentrepresentant I artikkelen om lønnede verv i NHHS (Se sak s. 9) karakteriserer studentrepresentant i Kollegiet Tina Stiegler sitt vervsmandat som følger: "DeUe er et styreverv. Jeg sitter .d ersom styrerepresentant, og ikkeprimært som studentrepresentarit". Hun er valgt av'studentene ved urnevalg, og stillingen klassifiserer til et tillitsverv i studentforen ingen. Studentrepre.sentantenes oppgav~ i Kollegiet er primært å representere og tale studentenes sak i høyskolens ledende.organ. Uttalelsen fraStiegler kan tyde på at hun velger å sette seg selv over studentene. Det vitner om mangel på gangsyn som videre reiser spørsmål om hennestroverdighet som studentrepresentant i Kollegiet.

kommentar

Etikk for estetikkens skyld?· "l den følgende oppgave vil jeg gjøre greie for de etiske sidene ved krig i verden og vil videre diskutere hvorfor jeg mener at dette er dumt (uetisk)". Slik kunne den obligatoriske etikkoppgaven i faget Foretaksstrategiog etikk vært innledet. Nå er det ikke gitt at man hadde fått karakteren bestått med denne innledningen, men poenget er at studentene kan skrive om hva som helst. Hvis høyskolen virkelig ønsker å signalisere at de er opptatt av at studentene er samfunnsmessig engasjerte og etisk bevisste, kunne det vært en ide at man hadde et forkurs på siviløkonomstudiet, tilsvarende ex. phil. Der kunne studentene få en generell innføring i filosofi og etikk, i tillegg til at man hadde økonomisk historie. Med dette som basis hadde det sannsynligvis vært lettere å integrere etikk i alle fag senere i siviløkonomstudiet. Samtidig hadde studentene fått økt forståelse for hvordan den økonomiske utviklingen har vært og hvordan mange av de teoriene vi lærer senere i studiet, faktisk har kommet fram. l dag skal studentene, etter tre forelesninger om etikk, levere inn en etikkoppgave hvor man får karakteren "bestått" /" ikke bestått" . Deretter kan både studentene og de ansatte puste lettet ut. Med minimal bruk av tid har ~.tudentene synset rundt et eller annet etikktema og de ansatte kan igjen vende seg til de økonomiske modellene. Det er bra at etikk er en del av pensumet på NHH. Det er derfor synd at studentene i en obligatorisk innleveringsoppgave ikke trenger å knytte etikkunnskapene man har ervervet seg, til noe som har med økonomi å gjøre. Det er viktig at studentene ved NHH, som alle andre, tenker over generelle etiske problemstillinger som aktiv dødshjelp, rovdyrpolitikken i Norge og abort. Det er likevel merkelig at på en skole hvor man skal ned i dybden på alle mulige økonomiske teorier, ikke signaliserer sterkere at man ønsker at etikkoppgaven skal knyttes til en bedrift, et case, en økonomisk teori eller noe annet som er relevant for dette studiet. Vanlig folkeskikk

og etiske holdninger bør man ha lært hjemme i stua, det bør være unødvendig å ta opp slike temaer på en høyskole. l Norske Siviløkonomers Forening (NSF) har debatten om etikk pågått en stund, resultatet av dette var at det ble vedtatt en etisk plattform av Siviløkonomforeningens hovedstyre våren 1999. Trenden er at man også på sentralt hold jobber med siviløkonomer og etikk. Det er et tankekors at siviløkonomer og de som jobber med eller for siviløkonomer mener det er nødvendig med håndfaste bevis, det være seg et fag med navnet etikk i eller en etisk plattform, for å bevise at siviløkonomer er opptatt av dette. Hvorfor ikke integrere etikkdelen som en del av strategioppgaven, hvor man skal foreta en strategisk analyse aven konkret bedrift. Da ville man få brukt en etisk problemstilling på en konkret bedrift som man hadde litt kjennskap tiL Oppgaven kunne dermed blitt mer virkelighetsnær i forhold til de problemstillinger som vi vil møte hver dag i en jobbsituasjon. Det er også underlig at man ikke kan integrere etikk i alle fagene, ikke bare sette det opp som tre forelesninger som del av et kurs. Lederen i NSF, Erik A. Schyberg, skriver i aJour nrl-2000 at "nå er tiden moden for å bevege seg fra en abstrakt prinsippdebatt til en konkret debatt om etikk i konkrete saker". Ønsker NHH å ha etikk som en del av pensumet bør de følge denne oppfordringen fra Schyberg, integrere etikk i alle fag og invitere studentene til debatt rundt aktuelle case.

Margrete Hansen Redaktør i K7 Bulletin s971280@stud.nhh.no

Ansvarlig redaktør: An dreas Harstad Lien Magasinredaktør: Margrete Hansen Redaktør: Knut Solberg Redaksjonssekretær: Eirik Wæraas Journalister: Marte Ramuz Eriksen / Maria Prestmo/ Eirik Wæraas/ Mathias Berg! Trygve S. Kolderupl Steffen Gausemel Backe/ Alexander Kemp/ Richard Ø verland Fotografer: Joachim Elisenberg/ Marius Løken Freelance: Hanne Brustad / Håkon Opsund / Merethe 5enneseth Økonomisjef: Christian Jensen Annonsesjef: Petter 0 stbø Opplag: 3500 Fotosats og trykk: Med ia·trykk AlS

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er torsdag fø r utgivelse klokken 18. Stoff leveres på di skett ( Mac eller PC, RTF-fil), K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Velferd stinget.

nyheter

k7 Bulletin

NHH OG VERDEN

NHH b~.r seg fram enn 30 prosent av avgangsstudentene i dag rekrutteres direkte til bedrifter utenfor Skandinavia. Dessuten blir over 40 prosent av bedriftspresentasjonene holdt av bedrifter som har sitt hovedsete utenfor Sveriges grenser. - Vi har hele veien samarbeid et med Stockholm og fått mye god hjelp derfra. Særlig h ar de h julpet oss med d a tabaseu t a rb e id e l se n . Satsningen deres har medført gode resultater, og vi er derfor takknemlige for bidragene og innspillene vi har fått fra dem, avslutter Gaute UlltveitMoe.

I april reiser Næringslivsutvalget og t(NU) oppfolk fra skolen til London for å gjøre seg lekker overfor internasjonal business. A v A NDREAS H ARSTAD L IEN

- NHH blir sett p å som et perifert rekrutteringssted i europeisk m ålestokk, m en er prosjektleder Gaute UlltveitMoe i N æ rU. N å skal det knyttes kontakter i internasjonale bedrifter og motiveres til regelmessige rekrutteringsfremstøt overfor studentene ved høyskolen. NU har sett seg lei p å at studenter fra NHH ofte ikke blir vurdert til . stillingsopptak. SWINGING LONDON: Nytt prosjekt skal lokke NHH-studenter ut i verden. . (Foto: Hanne Brustad)

Hotel Savoy - De bedriftene vi til nå har fått tilbakemelding fra har stilt seg meget positive til prosjektet. Dette er bedrifter innenfo r bran sjer som farmasi, bank, industri og media, sier Ulltveit-Moe. Selve presentasjonen vil finne sted i begynnelsen av april p å eksklusive Hotel Savoy i London. En delega-

sjon fra h øyskolen, bestående av både vitenskaplig ansatte og s tudenter, vil m ø te næringslivet og promotere høyskolen og studentene. - Prosjektet har arbeidet intensivt med å bygge opp en bedriftsdatabase, og vi har til nå vært i kontakt med 80 be-

drifter, forteller Ulltveit-Moe. London var et naturlig valg for presentasjonen, forteller han. Byen er i dag en smeltedigel av ulike bransjer og bedrifter, og prosjektet har tjent på at allerede mange nordmenn arbeider der. Det har gitt prosjektet økt interesse.

Stockholm Ideen til p rosjektet ble unnfanget i forbindelse med en studietur NU hadde til Handelshogskolan i Stockholm i fjor. Der har de ettilsvarende prosjekt vært gjennomført med stor suksess i 1996. Næringslivsutskottet ved skolen fo rteller at mer

har avdel! .. . Norge, knytte tettere kontakter med internasjonale bedrifter. Prosjektet mottar støtte både fra NHHS og'admioistrasjonen.

Borte bra, men hjemme best NHH-studentene går nesten utelukkende ut i arbeid i Norge. I resten av Europa går trenden mot økt grad av internasjonalise- . ring i arbeidsmarkedet blant nyutdannete siviløkonomer. A v A NDREAS H ARSTAD L IEN

I 1998 fikk kun en prosent av NHH-studentene jobb utenfor landets grenser, viser tall fra arbe id s m a rk eds undersøkelsen fr a NHHs Jobbsenter. Etter d et K7 bulle-

tin erfarer er d ette en generell trend for siviløkonomer fr a NHH . N ors k Siviløkonomforening opplyser at av totalt 4244 registrerte medlemmer fra NHH arbeider kun 102 av disse i utlandet, eller omlag 2,4 prosent.

Den enkle løsningen - Det norske arbeidsmarkedet for siviløkonomer blir i dag sett på som sa attraktivt at studentene velger en enkel løsning og tar arbeid i N org e . Det sier Henrik Lisæ t h, tidligere rekrutteringsa nsva rl ig i investeringsbanken Morgan

Stanley Dean Witter. Investeringsbanken har ikke kontor i Norge, og rekrutterer derfor fra NHH til sitt hovedkontor i London. - Det fokuseres i for liten grad på forberedelse til internasjonale prosjekter ved høyskolen, mener Lisæth. H an kommenterer videre at det bør rettes økt fokus på søknads-, intervju- og tilpasningsdyktighet blant studentene, og han men er BI ligger et hes tehode foran NHH på dette området. - Det viser seg at strålende kandidater som blir intervjuet i Norge ofte dumpes etter ytterligere intervju i London. Problemene kommer når de inter-

vju es av ikke-skandin aver, noe som kan tyd e på problemer med å takle andre personer og kulturforskjeller, forteller han. Lisæth mener for øvrig at Prosjekt-London er et meget godt startpunkt på noe han mener er et viktig satsingsområde for høyskolen.

Gode språkkunnsKaper - Hva språkkunnskaper blant NHH-studenter angår, ligger disse på nivå med de andre n ordiske h øyskolen e, sier Lisæth. Her får han støtte av seniorkonsu lent Cecilie Lynum i konsulentselskapet

Ernst & Young Search and Selection (Red .anm : Rekru tteringsavdelingen ) . Hun mener NHH-studentene generelt har gode s pr åkkunnskaper. - Ved rekruttering forventes det at kandidatene behersker engelsk fly tende . Språkkunnskaper utover d ette er pluss, men ved en generell vurdering vil karakterer ha større betydning enn et eventuelt tred jespråk, forteller hun.

mandag 28. februar

nyheter

NHH OG VERDEN

Dårligst i Europa Langt under halvparten av studentene som melder seg på CEMS ved NHH, gjennomfører prestisjeutvekslingen. Det plasserer skolen på bunnen i europeisk sammenheng. Av

EIRIK WÆRMS

Siden 1992 har kun 73 studenter gjennomført CEMS-programmet. I 1993 var gjennomføringsprosenten oppe i 85 prosent, men bare fire år etter var tallet nede i 40 prosent. Tallene kan oppfattes som et nederlag for ledelsen ved NHH som lenge har uttrykt stolthet over høyskolens deltakelse i CEMS. Selv om også andre CEM5-skoler sliter med lav gjennomføringsprosent, er

NHH en av de verste i klassen. - NHH har ligget lavt på skalaen over antall studenter som gjennomfører. Vi håper og tror tallene blir mer positive fremover, sier Triona Campbell ved CEMS European Office i Frankrike.

Tester motivasjon Nå blir NHH nødt til å ta fatt i problemet. I et forsøk på å snu utviklingen vil CEMSkandidater denne våren bli grillet i intervjuer for å teste motivasjonen for å være med i utvekslingsprogrammet. Representanter fra Norsk Hydro vil være tilstede på intervjuene. Hydro er en av de norske bedriftene som samarbeider med CEMS blant annet om praktikantopphold. Tiltakene er ledd i å gjøre opptakskriteriene strammere.

Lite valgfrihet NHH vil forvisse seg om at studenter som blir med i CEMS, gjennomfører forkurs i rettslære og økonomisk historie, klarer språktester og gidder å bruke ti uker på praktikantopphbld i en utenlandsk bedrift. Men høyskolens største problem er trolig mange studenters vegring mot å være med i CEMS på grunn av lite valgfrihet. Etter det k7 Bulletin erfarer, synes mange studenter at fordypningsfagene blir for få og ensrettede. Men i løpet av kort tid kan dette bli forandret. CEM5-nettverket er innstilt på å vrake ordningen med å velge seks av tolv obli- . gatoriske fordypningsfag. - Vi er klar over problemet med valgfriheten. Nå innfører vi nye kjernekurs og håper å skape et intensivt masterprogram. CEMS skal ikke bare dreie seg om utveksling, sier

Triona Campbell.

Mange stryker En av grunnene til at så få studenter gjennomfører CEMSprogrammet, er de obligatoriske språktestene. NHH hevder i reklamen for CEMS at "valgfag i de relevante språk fra NHH er et meget godt grunnlag for testene". Likevel stryker mange, bekrefter Nina Gry Stein ved Internasjonalt kontor. Også opplegget for språktestene skal nå forandres. CEM5-nettverket tar sikte på at tre av fire studenter skal greie å fullføre programmet. Men det kan ta mange år å forbedre statistikken. - Trenden har gått den gale veien i mange år. Vi har derfor en stor oppgave foran oss, sier Nina Gry Stein.

... men nå skal NHH ut i verden Troverdigheten til CEMS-graden ved NHH er blitt svekket, mener vice rector for international affairs, Christine Meyer. Nå lanserer hun en storstilt offensiv for å få NHH på beina internasjonalt. Av EIRI K WÆRMS - Den lave gjennomføringsprosenten på CEMS har helt klart svekket gradens stilling ved NHH. Det må vi rette på, sier Meyer til K7 Bulletin. Nå skal CEMS-samarbeidet få fornyet status innad i NHH-systemet, både blant ansatte og studenter. Meyer vil dessuten ha flere siviløkonomer fra NHH i jobb utenlands. Og hun går inn for at mer av undervisningen på første og andre avdeling holdes på engelsk.

Umotiverte studenter CEM5-samarbeidet skal fortsatt være NHHs flaggskip på utvekslingsfronten. Men Meyer innrømmer at de sliter med å motivere studentene for programmet. Hun tror det gode arbeidsmarkedet for siviløkonomer i Norge gjør at mange studenter ikke verdsetter CEMS-programmet. - De som velger CEMS signa-

liserer at de er interessert i en internasjonal karriere. Men det blir lett å velge bort CEMS når mulighetene for jobb hjemme er så gode. Derfor står ikke CEM5-graden så sterkt her på høyskolen, sier hun. I løpet av kort tid vil flere norske bedrifter hankes inn som partnere i CEMS-nettverket. I dag er det bare Norsk Hydro som er med. Christine Meyer ser for seg at store aktører fra norsk bankog forsikringsverden blir nye medlemmer. Disse bedriftene skal tas aktivt med blant annet i utvelgelsen av studentene som får være med i CEMS.

Ut av landet I april reiser Meyer og andre høyt profilerte ansatte sammen med Næringslivsutvalget til London for å promotere høyskolen. Målet er å gjøre NHH like kjent som handelshøyskolene i Stockholm og København. - Etterhvert håper vi slike fremstøt skal få flere studenter til å jobbe utenlands. Det at man har lyktes Q.edre med dette i Sverige kan skyldes at de har en større kultur for å jobbe utenlands der. Dessuten har alltid det svenske næringslivet vært mer internasjonalt rettet, mener Christine Meyer.

VERDENSKVINNEN: Christine Meyer vil sende flere studenter utenlands. (Foto: Andreas Harstad Lien)

Mer engelsk Et annet ledd i å gjøre skolen mer internasjonal er å øke andelen med engelske kurs på NHH. - Jeg ønsker også at mer av undervisningen holdes på engelsk på første og andre avdeling, sier Meyer. Men hun er klar over at forslaget er kon-

troversielt innad ved høyskolen. - Utenlandske studenter ville opplevd en større valgfrihet dersom flere forelesninger ble holdt på engelsk. Også det ville styrket den internasjonale profilen, mener Meyer.

nyheter

5 på gaten Ved Marius og Marte

k7 Bulletin

Vil ha flere grundere I begynnelsen av

mars går startskuddet for landets første forretningside-konkurranse, Venture Cup. Nå skal unge norske griinderemner fram i lyset. A v M ATHIAS BERG

- Å starte for seg selv bør være et godt alternativ til tradisjonelle jobber innen finans, bank og consulting. Det mener McKinsey-kon sulent Trude Sleire. Konsulentfirmaet er initiativtaker til konkurransen som drives i regi av NTNU, BI, UiO og ViB. Studenter og forskere inviteres til å komme med forretningsideer. I tillegg til premier på 650 000 kroner, tilbys det veiledning fra næringslivstopper, investorer og rådgivere. Fokus settes på innovasjon og grUnderv.rrksonihetblantannet fordi det etableres få nye bedri#er i Norge. , • Vi ønsker å være en katalysator for innovasjon. Oljen tar slutt en gang og Norge trenger grUndere, sier Trude Sleire. Hun forteller at konkurransen har vært en stor suksess i andre land. I Sverige er 13 nye bedrifter med til sammen 90 nye arbeidsplasser etablert som følge av konkurransen. I land som Tyskland, Sveits og Nederland har man opplevd lignende resultater.

Lavere terskel

Hemmelig prosjekt

Et av formålene med konkurransen er å skape en lavere terskel for nyskapning av bedrifter og å opprette en prøveog-feile kultur der man ikke er for kritisk til forretningsideer. - Mens man i Norge har på CVen at man har vært aktiv i . studentforeningen, er det i USA viktigere å ha førsøkt å skape noe nytt, forteller Sleire. En kobling mellom de akademiske miljøer med sine ideer og initiativ, og investorene med nettverk, kapital og kontakter, er også essensielt for konkurransen som starter i mars.

Mens flere tunge akademiske miljøer er en del av Venture Cup, står NHH utenfor. Grunnen til dette er høyskolens deltagelse i et lignende prosjekt. - NHH er en del av et meget spennende opplegg kalt " Griinderprosjektet". Dette vil offentligjøres i slutten av mars, sier informasjonssjef Torny Aarbakke Hun forteller at det vil være forskjellig fra Ven ture Cup, men detaljer om konkurransen er foreløpig ikke tilgjengelige.

NYE IDEER: McKinsey-' konsitlent Trude Sleire vil .inspirere til nyskapnhlg . . (Foto: Joachim Elisenberg)

:Venture Cup vil m.<irl(",rl~:fOlr'" NHH "Kick off fBergenerfmarspå Høyteknologisenteret -Allerede nå kan man melde seg på. Gå tir www,venturecup.org

Nytt underskot i Backline Konsertarrangøren Backline i NHHS hadde i 1999 eit underskot på 22.000 kroner mot eit budsjettert overskot på 26.400. Billettinntektene låg 120.000 kroner under budsjettet. Av ALEXANDER KEMP OG EIRIK W ÆRAAS

- Vi har ikkje peiling på kva artistar som kjem eller ikkje kjem når vi set opp budsjettet. Dette seier Ingrid Askildsen, økonomiansvarleg i Backline. Ho legg dette til grunn for den manglande innfriinga av budsjettet for 1999. Backline arrangerte to konsertar hausten 1999, Big Bang og Postgirobygget, og spesielt konserten med sistnemde trakk lite folk.

Grov feilbudsjettering Backline har

gått med

underskot dei fire siste åra. Ingrid Askildsen seier at dei håper å kome i balanse dette semesteret eller neste. -Det er avgrensa kva billettpris ar ein kan ta når målgruppa er studentar, seier ho. Line Aarnes, økono'miansvarleg i Kjernestyret 1999, seier det er ei vurderingssak for studentmassen kor vidt NHHS skal dekkje underskotet i Backline. - Personleg tykkjer eg at Backline bør gå i balanse. Men det eit alternativer å sjå på Backline som velferd for studentane.

tillitsvalde. Formannskapet og Backline har også blitt samde om at leiaren i Backline skal veljast ved urneval. Også samarbeidet mellom KKU og Backline skal no bli betre. Den delen av reknskapet til Backline som går på konsertar, kjem til å bli

lagt inn under KKU. Dermed håpar dei å få betre fram korleis kvart enkelt arrangement har gått. - No blir det lettare å jobbe saman, konkluder ar Ingrid Askildsen.

Endeleg samde Backline har nyleg vorte samde med Formannskapet om kor mange tillitsvaide konsertarrangøren skal ha. Bookingansvarleg forsvinn frå styret og oppgåvene som er knytt til denne stillinga, blir fordelte på dei andre

TAPER PENGER: Økonomiansvarlig Ingrid Askildsen i Backline rapporterar om nok eit underskot for fjoråret. (Foto: Marius Løken)

nyheter

mandag 28. februar

Økt studentopptak skal gi kontorbygg NHH ønsker å finansiere nytt kontorbygg ved å jekke opp antall studenter. I 2004 kan det bli 200 flere studenter på høyskolen enn det er i dag. Av EIRI K WÆRAAS

NHH vil utnytte at flere studenter utløser større inntekter fra undervisningsdepartementet. Ved hjelp av økt studentopptak er planen å finansiere et nytt bygg ved høyblokka som skal huse alle som har arbeidsplass i Merino. Forslaget har gått igjennom både i Kollegiet og studentenes .Foreningsmøte. . .~1 vil høyskolen ta inn 50 flere tudenter på første avdeling hvert år. Dette kan føre til at kvoten med stU~ denter fra distriktshøygskolene blir drastisk redusert for å avhjelpe det ventede presset i undervisningen. Forelesere blir også nødt til å holde doble sett med forelesninger i Aud. Max for å unngå at kapasiteten blir sprengt.

Vil være først Etter det K7 Bulletin forstår er skoleledelsen med rektor Victor D. Norman i spissen svært opptatt av å få prosjektet i gang så snart som mulig. Det blir hevdet at NHH kan havne i bakevja i konkurransen med BI dersom det ikke blir byggestart snart. Høyskolen er også innstilt på å komme i forkjøpet av milliardprosjektet til Høyskolen i Bergen. Derfor er skolen innstilt på å spille en svært aktiv rolle for å presse departementet til å bevilge penger allerede i statsbudsjettet til høsten.

12 millioner I 2004 vil de økte inntektene fra studentopptaket beløpe seg til omlag 12 millioner kroner. Av disse vil inntil tre millioner gå med til leieutgifter til Statsbygg for det nye bygget. Strategien til NHH er å forsere vanlig bygges akshåndtering i departementet ved at Statsbygg bygger og deretter leier ut lokalene til skolen. Deler av de resterende 9 millionene foreslås brukt til undervisningsformål som

mer gruppeundervisning og nye kollokvierom.

Kan bli torpedert Mye kan torpedere ideen som rektor & co har klekket ut. Behovet for flere faglig ansatte vil øke i takt med økningen i studentmassen. Allerede i dag sliter enkelte institutter med rekrutteringen. Men prorektor Per Ivar Gjærum er overbevist om at dette vil ordne seg. . . ~ Vi har fått positiv tilbakemelding også fra de instituttene so;n 'har behov for flere fagansatte. En del av de. ekstra ressursene vi får tilført '. vil naturligvis gå til rekruttering, sier Gjærum.

-Skeptisk Studentrepresentant i Kollegiet, Erlend Prestgard, er i utgangspunktet skeptisk til ideen om å finansiere kontorbygg med økt studentopptak, men godtar forslaget under forutsetning av at inntektene brukes på å gjøre undervisningen bedre og holde på førstekullsstudentene. - Dersom NHH ikke klarer dette, har prosjektet gått i

vasken, konkluderer Prestgard. Det hersker også usikkerhet rundt Statsbygg sin vilje til å bygge de nye lokalene. - Det er ikke vår oppgave å bygge kontorbygg. Det er i tilfelle noe annet med undervisningslokaler, sier direktør for samfunnskontakt Bente Myhre Haast.

Vil styrke NHH Kirke-, undervisnings- og forskni ngsdepartementet (KUF) er positiv til budsjettforslaget fra NHH. Ideen om større studentopptak ble luftet da statsråd Jon Lilletun gjestet NHH l august. - Departementet ønsker at NHH skal beholde posisjonen som landets ledende økonomiske høyskole. Ved å ta opp flere studenter vil høyskolen styrke stillingen og svare på den store etterspørselen etter siviløkonomer i samfunnet, mener politisk rådgiver Knut Arild Hareide.

OPTIMISTISK Prorektor Per Ivar Gjærum avviser at økt studentopptak vil føre til sprengt kapasitet ved skolen. (Foto: Joachim Elisenberg)

Rekord for Næringslivsutvaiet NHHS fekk eit overskot på 730.000 kroner i 1999. Næringslivsutvaiet er blitt studentforeninga si nye mjølkeku. Av ALEXANDER KEMP

-Resultatet for 1999 er langt over forventningane, seier ei nøgd Line Aarnes, økonomiansvarleg i førre års Kjernestyre. Ho seier det er NæringslivsutvaIet (NU) og Klubben som har generert mesteparten av overskotet.

NU hadde i fjor eit rekordstort overskot på over 600.000 kroner. Det er ei auke på nesten 150 prosent frå året før. Leiar i NU, Kjartan MedIe, seier en auke i prisane overfor verksemder har vore medverkande til det gode resultatet. I fjor blei også Karrieredagen omgjort til eit profittmaksimerande arrangement. Dessutan kom tre fleire verksemder til skulen. Desse to faktor ane medverkar til det gode resultatet. Neste år reknar NU med å passere 700.000 kronar i overskot.

Tre millionar "på bok" Også Klubben medverka til det gode resultatet for NHHS i fjor. Arrangement som Homecoming og Tøm Tankene har hatt bra besøk utanfrå. Det har gjeve gode billettinntekter, seier Line Aarnes. Ho tykkjer kostnadene i NHHS stort sett har halde seg på budsjettert nivå i 1999. Det er formannskapet som bestemmer kva som skjer med overskotet. N å har NHHS kring tre millionar kroner til rådvelde.

- I hovudsak blir overskotet pløgd attende i drifta av studentforeininga. Men det er heilt feil å seie at dette er pengar vi kan bruke. Fordelinga av utgifter og inntekter gjennom semesteret er så ujamn at NHHS treng god likviditet for å klare å betjene rekningane, seier Aarnes. Ho har tru på at økonomien vil vere god i åra framover. - Generelt har Kjernestyret vore svært imøtekomande til førespurnader om innkjøp av utstyr i 1999, avsluttar Line Aarnes.

k7 Bulletin

nyheter

Nytt ansikt' i kj ernestyret Hanne Mathisen er ny fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Drivkraften. Hun ble valgt med god margin på Foreningsmøtet 24. februar og tiltrer stillingen umiddelbart. Av STEFFEN

GAUSEMEL B ACKE

- Akkurat nå er jeg veldig glad, sier Hanne Mathisen få etter m inu tter offentliggjørelsen av valgresultatet på ny fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret. Grunnet Elin S. Nilsens plutselige avgang måtte det velges nytt styremedlem p å Foreningsmøtet (FM) torsdag 24. februar. To personer hadde

meldt sitt kandidatur; i tillegg til Mathisen stilte Tirill K. Sund.

Motivert Mathisen fortalte _ under valgutspørringa at hun var svært motivert til å ta fatt på et eventu elt verv i Kjernestyret. - Jeg har tenkt mye på valget den siste uka, og nå gleder jeg meg til å ta fatt på den utfordringen stillingen innebærer, sier hun. Av saker hun er spesielt engasjert i, fremhever hun den hyppige kontingen her på høyskolen, en situasjon hun mener ikke er helt heldig.

Lite sang Mathisen har til nå vært aktiv i Ukekoret Optimum. Med det nye vervet innser hun at

Av STEFFEN

G AUSEMEL B ACKE

- Vi er godt fornøyd med gjennomføringen av festivalen. Av over 100 arran gem enter ble kun tre avlyst, og publikumsoppslutningen var jevnt over bra, sier Øyvind Thorvaldsen, markedsansvarlig i det forrige FeBerstyret.

- Jeg ser det som en klar fordel at festivalen avholdes om våren, slik at UKEN og FeBer ikke kommer for tett opptil hverandre, sier Birgitte Brekke, eksternansvarlig i Kjernestyret. Brekke sitter også i representantskapet for FeBerstyret. Hun håper

hun nå må søke ett års permisjon fra koret. - Det blir forferdelig trist å ikke kunne v æ re med i Optimum, men jeg må prioritere Kjernestyret i tiden fremover, sier Mathisen.

KLAR TIL INN SATS:

Hanne Mathisen gleder seg til å ta fatt på oppgavene som fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Drivkraften. (Foto: Marius Løken)

ter fra . NHH . gasLerer l - ~arbeidet m ed neste festival. - Dette er en glimrende mulighet til å ta del i studentarbeid i et litt annet miljø enn her på høyskolen, sier Brekke.

FEBER: - Bli med på å arrangere FeBer 20011 oppfordrer Øyvind Thorvaldsen. (Foto: Arkiv)

Ettervekst Utfordringen nå er å sikre at festivalen forblir levedyktig. Til det trengs folk. - FeBer er avhengig av folk med ulik kompetanse, for eksempel innenfor marked og sponsing, sier Thorvald sen. Han forteller at noe av d et tyngste med å arrangere festivalen var mangelen på et merkenavn. Nå er mange flere klar over hva FeBer er, og dette vil gjøre markedsføringen av festivalen lettere. Mye av nybrottsarbeidet det forrige styret gjorde vil også lette jobben for det neste styret, blant annet ligger store deler av organisasjonsstrukturen klar.

Vår eller høst N oe av det som det nye styret skal bestemme, er tidspunktet for neste FeBer. Valget står mellom vår og høst 2001.

International Business har b estemt seg for neste års satsningsområde. - Vi var fast bestemte på Asia og valget falt til slutt på Sør-Korea, sier medlem av lB 1999/2000 Ole Christian Vale. Av MARIA PRESTMO

FeBer fortsatt p~!~_~--------

Bergens første felles studentfestival, FeBer, ble . f ørt me dstI ' l l. f'Jor h ØS. t N°a er arb el'd et gjennom i gang med å sette sammen styret for FeBer _/ 2001. ~-~ ... ... . .

Sør-Korea neste for lB

UR OG FOTO ...harfokus på gode tilbud... NIKON f70 mlzoom 35 80, zoom 75-240 og bag. Før 9500.M

"'6500; ®Jl ·~rml~~ Nygaten 9· Tlf. 55 31 62 15

- Etter tips fra Norges Eksportråd fant vi ut at vi ville satse på et land som er på stadig opptur, nemlig Sør-Korea, forteller Vale. Sør-Korea er opprinnelig et jordbruksland, men etter Koreakrigen har landet hatt en sterk industriell utvikling. Det meste av industrien foregikk tidligere i nord. Men på grunn av japanske investeringer har republikken i d ag en blomstrend e eksp ortindustri med produksjon av blan t annet skip, biler, tekstiler og elektro;;. nikk. Landet er for øvrig en av verd ens _ledende fis keriIUlsjoner~ og har i de 30 siste årene vært en av Norges største handelspartnere i Asia.

Hjelper bedrifter International Business er et årlig studentprosjekt. Det bestå r av fire studenter ved NHH som i samarbeid med fire BI-studenter og fire NTNU-studenter undersøker markedsmulighetene for norske bedrifter i utlandet. - Mange små og mellomstore bedrifter har ikke selv råd til å reise for å undersøke mulighetene i utlandet. Derfor er vi et viktig instrument i arbeidet for å fremme norsk eksport og investeringer. Mange bedrifter kan ha nytte av den informasjonen vi fremskaffer, sier Vale.

Skaffer midler selv - Vi er en interessegruppe her på skolen, og vi må skaffe penger til prosjektet på egen hånd. Vi har nå fire hovedsponsorer og opererer med et budsjett på nærmere en million kroner, sier Vale. Prosjektet har tre hovedoppgaver. Det første er å utarbeide et prospekt som skal selge prosjektet til potensielle sponsorer. Deretter går reisen til det aktuelle landet hvor studentene oppholder seg i cirka en måned. Til slutt lages en rapport som oppsummerer all erfaring og kunnskap. Denne distribueres i 3000 eksemplarer til alle involverte og utenforstående med interesse for landet. - Det kommende lB går et svært sp ennende år i m øte, sier en fornøyd Vale.

nyh eter

mandag 28. f ebruar

Studentforeningens har av prinsipp ingen lønnede verv. Likevel hever tre sentrale tillitsvalgte lønn gjennom organene der de representerer studentmassen ved høyskolen. Av KNUT S OLBERG

F OTO : JOACHIM ELI SENBERG

Tina Stiegler Verv: Kollegiet Alder: 23 Lønn: 33300

Erlend Prestgard Verv: Kollegiet Alder: 21 Inntekt: 33 300

Lena Kristiansen Verv: SiB-styret Alder:22 Inntekt: 25 000

Hvor mye tjener du på ditt verv ,og er lønnen en drivkraft for deg? - Nei, jeg visste at det var lønn, men ikke beløpet. Jeg tror lønnen er cirka 20 000 og det er ingen drivkraft, sier Stiegler. Ville du vært villig til å diskutere en ordning på linje med ordningen mellom NSU-NHHS og Studentforeningen? - Hvis det finnes gode argumenter kunne jeg tenkt over det, men det er litt feil å sammenligne med NSU-NHHS som direkte er en del av Studentforeningen, sier Stiegler og forklarer: - Kollegiet bør behandle studentrepresentantene på lik linje med øvrige representanter. Dette er et styreverv og jeg sitter der som styrerepresentant ikke primært som studentrepresentant. I dag blir studentrepresentantene tatt på alvor på lik linje med øvrige representanter. Dersom vi ikke skulle lønnes på lik linje med de andre, tror jeg dette ville gitt en uheldig signaleffekt, sier Stiegler Er arbeidsbyrden større som Kollegierepresentant, enn for eksempel ved å sitte i Kjernestyret? - Arbeidet i Kollegiet er arbeid på et annet nivå enn i Kjernestyret, sier Stiegler. Hun synes imidlertid det er vanskelig å uttale seg om hvorvidt det er mer eller mindre arbeid.

Hvor mye tjener du på ditt verv, og er lønnen en drivkraft for deg? - Det er riktig at jeg hever lønn, uten at jeg er sikker på beløpet, sier Prestgard, som understreker at lønnen i seg selv ikke er noen drivkraft. . Ville du være villig til å diskutere en ordning på linje med ordningen mellom NSU-NHHS og Studentforeningen? - Ved utgiftskompensasjon er det ikke utenkelig at jeg ville gå med på å avstå fra lønn. Jeg hadde nemlig stilt til Kollegiet uansett, sier Prestgard. Han tilføyer at hans motkandidat Jon Stephansen ikke visste han stilte til valg på et lønnet verv. - Likevel er ikke Kollegiet Studentforeningen, og FM kan ikke kaste kollegierepresentantene. Spørsmålet om status som tillitsvalgt burde kanskje veies opp mot kompensasjonen vi mottar fra NHH, ettersom dette er to separate grupperinger. - Det er viktig at Kollegierepresentantene må kunne stå fritt i forhold til Studentforeningen, men som student ved høyskolen skal vi føle oss bundet av FM, sier Prestgard. Er arbeidsbyrden større som Kollegierepresentant, enn å sitte i Kjernestyret? - Å sitte i Kjernestyret er mye mer arbeid enn i Kollegiet, sier Prestgard som selv satt som internansvarlig i Kjernestyret Pulsåren.

Hvor mye tjener du på ditt verv, og er lønnen en drivkraft for deg? - For meg er det absolutt ikke noen drivkraft at vervet som SiB-representant er lønnet. Derimot er drivkraften å se hvordan et styre fungerer, sette seg inn i SiB sine saker og få erfaring, sier Kristiansen Ville du vært villig til å diskutere en ordning på linje med ordningen mellom NSU-NHHS og Studentforeningen ? - Akkurat nå er svaret nei, men dette er ikke begrunnet utfra personlig vinning. I et aksjeselskap sitt styre sitter du med en del mer risiko enn du gjør i Studentforeningen, forklarer Kristiansen, og utdyper: - Er du med å kjøre SiB i grøfta stiller du svakt, men her er det selvsagt ulike momenter å ta hensyn til. Har Studentforeningen et ønske om å innføre en ordning på linje med NSU må det selvfølgelig diskuteres, tilføyer Kristiansen. - Det spørs likevel om NHHS kan avgjøre dette på egen hånd. SiB vil også ha et ord med i laget det er tross alt de som utbetaler lønnen. Er arbeidsbyrden større som SiB-representant enn ved for eksempel å sitte i NSU-NHHS? - Det er ikke større arbeidsbyrde å sitte i SiB-styret enn å sitte i NSU-NHHS, avslutter Kristiansen

. .Agder får nå rett 'T S1}T.; ;;:-: torgiad i nordisk språk og Kirke":, u tdannings-og departePlentet (KUP) følger ~1c\'''O'''c:n ",fhriirll .,tc: .~n~e!alirig: TIdligere har det bl~~t . . . . . . . ..pl enstyrkning av fagmiljøet,da '9 ~t i behandlingen av søknqder om doktorgrader bareslSal legges faglige kriterier til grunn: -Tidligere har KUF alltid fulgt Norgesnett~ rådets anbefalinger, og det vil de høyst sann,. Synlig også gjøre i denne sakep,7 ~9ntmente~ rer leder i Norgesnettrådet Magnus Rind~l.

,:,',-'-'-.. --_:::::,

enp,y ab,lttclt'dJrung til våt'envil15etQ:E~n-sttl ctetltel:leS ~<;;"""iV'U""" bli kart!ilgt. ... el'E;øR:eHien v!l foktiser~ på reisevaner, kosb:lild~r,samttntilighetene for ny~kunder. sie.r spesia~~()nsulent . Rolf'Ros!,!nl und Samferds~lssekjonen, . Hordala.ndfY~~s.\59m

mune. - Etter vi har sett resultatene av undersøkelsen besterhinet vi om det innføres studentråbaft til høsten avslutter han:

Han har vokst opp med kaffe og vet hvordan god kaffe skal smake. Fra hovedkontoret på Bryggen styrer han Bergens 200-årige kaffestolthet. Møt kaffebaronen Herman Friele jr. i portrettet. Side 12.

Herman Friele jr. er administrerende direktør for KaffeVi skjønner det er han med en huset Friele as, og er deleier i familieselskapet B. Friele gang han kommer inn døra. enda & sønner. I sin tid gikk han en kort stund på NHH, før ingen av oss har seH ham før. han studerte og jobbet noen år i utlandet. Deretter var det tilbake til Bergen og Friele kaffe, hvor han begynte - Herman Friele. sier han og tar å jobbe i 1965. meg i hånda. Fikk dere beskjeden - Bransjen har forandret seg mye om at jeg var forsiden den gang. La oss ta situasjonen i 1950. Det var 144 kaffesinket? produsenter i Norge, 12 i Bergen n må krydre hverDet gjorde vi. enda og 10000 individuelle kunder. I dagen litt. Det er tåpelig han bare kom ti midag er det fem produsenter i Norg e, en i Bergen og ti I nutter for sent. å ikke gjøre det man har sammen fire individuelle kunder. Hotellresepsjonen De store matvarekjedene er de lyst til. fikk en telefon nøyeneste kjøperne. Det går ikke an å utvikle noe nytt produkt nå aktig 15.30. ' som uten å samarbeide med kunden . Hvis ingen av kunfortalte at han skulle: bli IiH fordene vil ha produktet får man jo ikke solgt noen ting. sinket. Friele presiserer at det er viktig å være svært markedsDet var en slags korrekthet og effektivitet over dette, en anelse som snarere ble bekreftet enn avkreftet. Noen mennesker er verdensvante. Slik er det, uten at man trenger å lure på hvorfor. Så er da også Herman Friele jr. den sjuende generasjon i-kaffehuset Friele. Herman

Friele kom sjøveien til Bergen med skipet «Vendskab av Bergen» og en last kaffe i 1799, og bedriften Friele ble etablert. , , - Jeg har vokst opp' med kaffe, sier Friele: Selv om jeg drev med litt annet etter studiene, så har jeg alltid sett , for meg å jobbe med kaffe. Det er et eget fag, kaffe- , markedet er jo et av de mest svingende råvaremarkedene. Des;suten er det verdens nest største råvaremarked i verdi etter olje. Det var en dag' hvbr prisen st~g , så mye mellom 15.20 ' , og fl.20, at hvi~ ~i hypotetisk sett skulle kjøpt hele 'årsvolumet kl :17.,20, så hadge vj halvert driftsresulta:" - i ' ' ", tef. Så tar han fram det som ser ut -~om en personsøker 'Og :, viser meg. På en skjerm står det noen tall og bokstaver. , - Her kan jeg følge med ,på kaffemarkedet hele døgnet, ' sier han.

orientert. Kunden bestemmer, og det er viktig å støtte salget. - Det hjelper ikke om lederne er aldri så gode hvis han som fyller kaffe i poser trykker på feil knapp. Får kunden kokmalt kaffe i posen med filtermalt kaffe blir han ikke fornøyd. Alle har et ansvar i sin funksjon. Og det er det Herman Friele jr. tror på. Frihet under ansvar. I jobben og i privatlivet. Hvis det ikke funker blir han stram i masken. - For meg er livet stort sett familie, venner og jobb, sier han. Jeg kan godt sitte og snakke en time med en god venn på jobben, men til gjengjeld tar jeg ofte med meg forretninger hjem. Så lenge jeg gjør det jeg skal, så spiller det ikke noen rolle når jeg gjør det. Dessuten får jeg vel gjort mer. Sånt har man anledning til når man er sjef. Hjemme for Friele er huset på Fana, kona Bodil og hunden Kira. Datteren går på BI i Oslo. På Fana har han også bilene sine. Gamle åpne engelske klassikere, blant annet en Morgan og en Jaguar E-type. Sistnevnte var bil nr 127 ut av fabrikken i 1963. Når han er sliten og trøtt kjører han gjerne en tur sammen med kona. Han kjenner på duftene, bilen går rolig fram på landeveien, de småprater litt og nostalgien bryter frem . - Man må krydre hverdagen litt. Det er tåpelig å ikke gjøre det man har lyst til. - Siden du er rik har du kanskje anledning til det? - Tja, rik er et relativt begrep. Du kan si det sånn at jeg har anledning til å dekke de behov jeg har lyst til å dekke. I likningen for Bergen 1998 står det at Herman Friele har 70 millioner kroner i formue, en inntekt på 13,2 millioner og skatter 4,7 millioner. - Få er så heldige som meg, sier han. Jeg startet ikke på _null. Du har tatt Bergensbanen, ikke sant? Noen gan, , ger ser jeg meg selv som lokføreren som kommer på ~. på Ustaoset og går av på Finse. Nylig kjøpte B. Friele & sønner opp deler av Bryggen for nesten 200 millioner kroner. Blant annet bygningen hvor First Hotel Marin ligger i, foruten det gamle , hovedkontorettil Hanseatene. Til sammen er det rundt ,18000 kvadratmeter.

- Det er risikospredning, sier han. En langsiktig investering. Å drive med kaffe er mer som et spill, mens dette er som en langsiktig obligasjon . Bergen har aldri vært noen industriby, og jeg tror det i fremtiden vil gå enda mer i retning handel, turisme og utdanning. Handel har vært ganske rotfast her helt siden Hanseatenes tid, og vi har jo Handelshøyskolen, som riktig nok ble startet i husettil en handelsmann . Så fast eiendom på Bryggen er attraktivt, og forhåpentligvis blir det mer attraktivt med tiden. Friele har hatt hovedkontor på Bryggen i 180 år, i hele bedriftens levetid bortsett fra de siste 20 åra. Man skulle kanskje tro at denne investeringen hadde noe med nostalgi å gjøre, komme tilbake til røttene og så videre. Det har det ikke. -Primært er det forretning. Sekundært så er det. .. , ja det er jo triveligere å gjøre forretninger hvor hjertet er med. jeg tror ikke jeg hadde gjort det utelukkende for å tjene penger. Friele er opptatt av forretningsdrift. Han liker ikke det han kaller asset-playing, kjøpe opp verdier, dele opp og selge videre til høyere pris. Det blir ikke skapt verdier. Det er han opptatt av, å skape, bygge og utvikle. - Vi skal ha et ansvar for å være med å utvikle. For noen år siden kjøpte vi opp Minde sjokoladefabrikk, som var nesten konkurs, og gjorde en bra snuoperasjon. De gikk fra null til godt overskudd, og skapte 50 nye arbeidsplasser. Så solgte vi til Rieber. Det er en operasjon jeg var fornøyd med. Friele setter seg tilbake og tar den første slurken av sin doble espresso. - Eh, den hadde nok stått i maskinen litt lenge. Han setter den fra seg. - Når jeg jobber med kvalitetstesting av kaffe hver dag bygger jeg opp en spesiell oppmerksomhet mot smaker. jeg er glad i gode smaker, og spiser gjerne ~n hamburger på Burger King. Men det skal være godt for det det er. jeg er kanskje litt for opptatt av smaker. - Drikker du noen gang te? - Hm, nå høres dette kanskje litt dumt ut, men jeg liker altså ikke te, sier han.

r ansett Som en vel så brå skole som gode, e NHH. Alle har innsett nettopp dette. Alle unntatt NHH. NHH og Handelshøyskolen BI er de to ledende skoler for utdanning av siviløkonomer i Norge. Mens administrasjon og fag lig stab er uenige om det meste har studentene ved de to skolene god kontakt. Studentene ønsker mer åpenhet. Åpenhet og velvillighet er ikke det som preger forholdet på det faglige og administrative nivå.

minans på atBI hå har tatt igjen Bergens-mastodonten / pet er man stolte av på BI.

- /lBI gjør ikke annet enn å kopiere det NHH allerede har bygget opp. Det hadde vært hyggelig om de hadde funnet på litt mer spenstige ting. /I Studiesjef på NHH, Kurt Petersen - Signaler fra næringslivet viser at siviløkonomer fra BI er minst like gode, sier studiesjef på BI, Trond østgaard. Men godt kan alltid gjøres bedre. Vi gir oss ikke. - Jeg stusser over at BI sier at de har tatt igjen NHH. BI har nettopp passert grensen og representerer nå kvalitet. Men de har fortsett langt igjen på mange områder, sier 0stgaards kollega på NHH, Kurt Petersen. NHH har defi nert standarden for sivi løkonomstudiet i Norge, BI gjør ikke annet enn å kop iere hva vi allerede har bygget opp . Det hadde væ rt hyggelig om de hadde funnet på helt nye og spenstige ting, mener Petersen.

BI ingen trussel Kurt Petersen anser ikke BI som noen trussel. Han mener at BI skal få lov til å holde

Det var NHH som bygde opp siviløkonomutdanningen i Norge, sier «byggmester» Kurt Petersen (Foto: Arkiv)

på så lenge behovet for sivil-økonomer i Norge er såpass stort. - Å si at det er en konkurranse mellom BI og NHH er helt feil. Spillet er ikke nøytralt ettersom vi opererer med ulike rammebetingelser. Ved at BI er en privat skole, kan de bytte roller og rammebetingelser etter eget forgodtbefinnende. De har mulighet til å benytte seg av offentlig støtte der det er hensi ktsmessig, mens vi har strengere regler å holde oss til, sier han og nevner at BI som en privat institusjon kan utnevne titler i hytt og pine. - De utnevner jo diplomer i hva som helst. NHH var d en første skolen som tilbød siviløkonom studiet. I nærmere 50 år var NHH den eneste økonomiske høyskolen i landet som ti lbød siviløkonomtittelen . Torger Reve var tidligere professor på NHH . Nå er han rektor på BI. Reve mener at Bis fremmarsj fra midten av 80tallet har gitt NHH nødvendig konkurranse - NHH ble tidligere sett på som hellig, sier han. Monopol er ikke bra. Det er en tendens til at monopolisten legger seg bakpå og blir lat, og samtidig slutter å prioritere studentene. BI og NHH er i en konkurransesituasjon og dette gagner begge. Kurt Petersen liker ikke oppmerksomheten rundt

g. Leite er ntenes . q§jement, la Valgs~bw~1:pa NHH ne. I stedet for dir~kte lingen(tilsvarende FM), ..... tg og mu lighet for å stille i blokk. Strø no ser ikke noe negativt i lange øyne fra skolen på andre siden av fjellet. - Det nytter ikke å krige . Begge parter vinner på at vi er åpne mot hverandre. Sant nok. Selv om ikke alle er klare over at hovmod (og høyblokker) står for fall.

fra K u r t . De deler i . atni forholdet mellom skolene. Både leder i konomisk Studentersamfund (BS) og leder for Kjernestyret håper på bedre samarbeid mellom skolene. NHH-studentene er ikke for arrogante og BI-studentene har ikke noe mindreverdighetskompleks. - Det er ingen grunn til å skjule at BI lenge har ligget langt etter NHH. Vi har nå tatt dere igjen og BI står ikke tilbake for NHH på noen måter, hverken når det gjelder det faglige eller det sosiale i studentforeningen, sier Jens B. Leite i BS. Det er også mulig at administrasjonen på sko-

- "NHH ble tidligere sett på som hellig. Monopol er ikke bra. Il rektor på Bil Torger Reve lene er mer opptatt av konkurranse enn det studentene er. Kjernestyret på NHH og Ledergruppen i Bedriføkonomisk Studentersamfund (BS) jobber tett sammen. Lederne i studentforeningene erklærer seg selv som gode venner. Olav Strøno i Kjernestyret tror at det gode forholdet også gjelder mellom studentene på de to skolene. At det pågår en krig, fnyser han av. - Det er ikke annet enn vennligsinnet søskenkrangel. Det er for eksempel ingen som mener noe vondt når de kaller folk på BI for BI-seksuelle.

Utveksler erfaringer Jens B. Leite og Olav Strøno har jevnlig kontakt. Ofte ringer Jens og lurer på noe. Da svarer Olav villig vekk. Slik går det begge veier. - Det er for å utveksle erfaringer. BS og NHHS er organisert forskjellig, og ulikhetene kan vi dra nytte av når det er noe vi lurer på, sier Strøno. Etter nyttår har samarbeidet mellom NHHS og BS blitt bedre enn noensinne. Man reiser over fjellet til uformelle middager og ball. Det gjelder å være på god fot når ting blir vanskelig.

(

"Vi vil vcere blant de topp tre i verden eller ikke vcere" Det sier Wilhelm Wilhelmsen i Wilhelmsen Lines. I regi av Shipping- og Transportgruppen (STG) fortalte han om denne prosessen og delte sine tanker om utviklingen i bransjen. -Tilstanden i næringen er ikke sunn, og dette bekymrer meg, sier Wilhelm Wilhelmsen, en av norsk skipsfarts grand old men. Wilhelmsen Lines, det eldste norske rederiet som er i drift i dag, har tatt et stort steg fremover gjennom fusjonen med svenske Wallenius. -Terskelen for å komme inn i shippingmarkedet er lav, og vi ser en oppblomstring av blant annet asiatiske aktører som omgår regler på en måte vi ikke gjør i Norge, sier Wilhelmsen.

Europeisk kompetanse Likevel er de ledende skipsfartsselskapene europeiske, selv om asiatiske bedrifter har store fordeler,blant annet lavere priser. Innenfor sitt segment er WalleniusWilhelmsen den aktøren, med en markedsandel på rundt 22 prosent.

Fra stål eiere til kompetanseforvaltere. -Vi er mer og mer interesserte i å tilby kund våre en totalpakke. Fra å tilby transport stykke vann ønsker vi å bli det eneste deleddet mellom produsent og forb ker. For eksempel på henter vi på fabrikk; og klargjør og tran terer dem til markedene. ,-; port på land blir en vikf del av vårt tilbud . Når Internetthandel mere utbredt ser vi oss at forhandlerroll blir mindre viktig

Internasjonalt WallenuisWilhelmsen er i dag et globalt selskap. Bare noen hu dre av rundt ti mesteparten av vi somheten foregår andre land enn N -På midten av se tallet hadde vi tre muligheter; get lost, containerrederi el finne vår egen nisje; vi valgte det siste. -Det var gode pen tjene noen år, forte I Wilhelmsen.

Krasj i offshor.evirksomheten Wilhelmsen oppi 1986 krasj i offs virksomheten, og gjorde også konkurra De benyttet da sjansen til kjøpe opp konkurrerende instanser.

En finsk gruppe investorer var med på dette, og da de "ble trette" benyttet Wilhelmsen seg av muligheten til å kjøpe dem ut. WalleniusWilhelmsen henvender seg til ulike markeder, blant annet transporterer de containere og semibulkvarer som kaffe. Des s u te n følger rundt tyve containere akevitt fra Vinmonopol et WalleniusWilhelmsens skip på jordomseilinger hver måned.

Konsolidasjon over grensen -Kundene samarbeider og fusjonerer i økende grad; spesielt de siste årene. Vi fant at Wilhelmsen og Wallenius ville komplimentere hverandre på en utmerket måte. -Vi var kompatible, sier Wilhelmsen. -Fusjonen har blitt godt mottatt både av ansatte og kunder så vel som hos konkurrenter og havnemyndigheter. WalleniusWilhelmsen har i dag et verdensomspennende nett som består av fem såkalte hubs; disse gir en effektiv håndtering av lasten og sparer mange havner. -Vi vil være en verdikjede som spenner hele veien fra produsent til forbruker. Det er ikke sikkert av sjøtransport vil være den viktigste delen av denne kjeden i fremtide n.

Slik får du mest posen

•

Scenario: (I kassa på Rema 1000) Kassadame: - Pose? Du : - Ja takk! Kassadame: - Trehundreogåtti kroner og femti øre, takk. Du: - Værsågod! Kassadame: - Tu sen takk! (Grandiosa, ett brød og tjuefire øl presses ned i posen; det er akkurat plass. Fornøyd forlater du butikken og vender nesa hjemover. Midt i trappa opp til Hatleberg skjer det: posen revner. Det som skulle bli en fest, er med ett forvandlet til tragedie. Ølet renner i strie strømmer nedover trappa, og du forbanner posen og dens svake plast.) Fiksjon? Uvirkelig? Usannsynlig? Ikke nødvendigvis. Uhell kan skje selv den beste. Derfor gjelder det å ha kunnskap nok til å stå rustet mot dagliglivets små og store utfordringer. I denne utgaven av "Bulle hjelper deg" tar vi opp problematikken rundt bæreposer og deres kvalitet. Målet var enkelt: å fi n ne den posen som er best ti Ipasset en students behov. Det krevd es derfor ikke mye tankearbeid for å komme fram til hva som skulle puttes i posene. En Grandiosa, et Spleisebrød og så mye øl som mulig var det som skulle til for å teste kapasiteten. Videre avla vi Jern&Metali et besøk for å måle styrken på plasten.

grad . Etter samtale med innkjøpsansvarlig for plastposer i Rema 1000 Norge kan vi imidlertid fortelle at de om kort tid vil lansere en ny og sterkere pose enn dagens. I tillegg er den mer miljøvennlig. Statoil manglet noen flasker på full kasse, men virket imponerende solid. Studia er antagelig den med minst matvareerfaring, og det syntes. Etter kun 17 øl tok den kvelden . At den senere gikk bort og vant styrketesten i Jern&Metall, slo derfor ned som en bombe blant testledelsen. For å teste styrken på plasten, fikk vi låne vekter av høyskolens muskelmenn . Posene ble fylt med metall helt til de revna. Som nevnt viste Studia seg sterkest, og sammen med Spar var den den eneste over den magiske tjuekilosgrensa.

Konklusjon La det være sagt med en gang : dette ble jevnt. Testpanelet ble overrasket over hvor mye man egentlig kan frakte i en bærepose. Etter nøye diskusjon falt valget på Spar som vinner, tett fulgt av Rema 1000 og Studia. Sistnevnte henter mye på NHH-vennlig design og det faktum at den er gratis~ Rimi er takket være sin form den klart beste til søppelpose, men dette alene kan ikke forsva re en plass på pallen. Statoil har fremdeles et stykke igjen.

Kandidatene I NHHs umiddelbare nærhet er det to posers butikker som skiller seg ut: Rema 1000 og Spar. Videre valgte vi å inkludere Studia og Statoil. Disse faller i utgangspunktet litt utenfor dagligvarebransjen, men erfaringsmessig blir også disse plastposene flittig brukt av studentene. I tillegg ville det vært direkte frekt å ha utelukket Rimi, selv om det er et stykke vei fra høyskolen til deres nærmeste butikk. Dette var også den eneste posen av type "t-shirt", det vil si med hanker opp på enden og en noe mer tredimensjonal form (se Tekniske data, mål). De fire andre er av type "rektangulær".

Mål : 41,0 x 44,5cm Kapasitet: 21 flasker øl Styrke: 17,5kg Pluss: Fargerik pose, gratis Minus: Noe liten

Våre erfaringer Basisen i posene var pizzaen og brødet. Deretter fylte vi opp med så mange flasker som mulig. Kravet var at posen skulle kunne bæres med en hånd og selvfølgelig ikke revne. Vi satte et tak på en kasse pils (altså 24 flasker), da vi regner det som lite aktuelt å drikke noe særl ig mer før fest i Klubben, selv for hardbarka økonomistudenter. Testen viste da også at posene ikke taklet et større antall. Alle de tre dagligvareposene hadde maks kapasitet, men det må understrekes at Rimi hadde sprekkdannelser og var på randen av bristepunktet. Ikke en pose vi vil anbefale å frakte tungt langt. Rema 1000 hadde også noen av de samme symptomene, dog ikke i samme

Mål : 48,5 x 49,Ocm Kapasitet: 24 flakser øl Styrke: 17,5kg Pluss: Størrelsen Minus: Svak plast

Mål: 44,0 x 29,5 x 16,Ocm Kapasitet: 24 flasker øl Styrke: 19,5kg Pluss: Gode pakkeegenska Minus: Stygg farge

Mål: 43,5 x 44,5cm Kapasitet:17 flasker øl Styrke : 22,5kg Pluss : UKEN-logo Minus : Dårlig kapasitet

Mål: 40,0 x 48,5cm Kapasitet: 24 flasker øl Styrke: 21,25kg Pluss: Sterk plast Minus: Dyr butikk

NB! Testen ble utført etter våre egendefinerte kriterier og står derfor ikke nødvendigvis i samsvar med andre mer vitenskapelige tester. Posene som ble testet er tilfeldige poser fra butikkene, og vi kan ikke garantere at leseren vil få de samme erfaringene med posene som oss. " Bulle hjelper deg" står således helt uten ansvar for eventuelle uhell med de testede plastposer.

- nuikkbransjen imbr 2-5 mars inntar hele musikk-Norge Bergen. Over 100 av de fremste artistene innen norsk populærmusikk spiller på Bergens utesteder. I tre dager skal plateselskaper, musikere og konsertarrangører møtes til seminar og konserter. Hele Norges musikkbransje flytter til Bergen for å se og bli sett, høre og bli hørt. Målet er å få musikere og plateselskaper til å kommunisere bedre. Med hverandre, med seg selv - og

ikke minst; med oss publikum.

Masse konserter For by:Larm er ikke bare for bransjen. På de fleste av Bergens aller beste utesteder spi Iler godt over 100 artister og band. Noen er kjente for de fleste, men mange mangler platekontrakt. Artistene som spiller på by :Larm er de ypperste i det norske musikkmiljøet og mange av dem vil det sannsynligvis høres mer fra i lang tid fremover.

Rullerende festival by:Larm flyttes rundt i Norge for at bransjen og lokale musikkskapere skal møte hverandre, i tillegg til å stimulere det lokale musikklivet. Det første by:Larm ble arrangert i Stavanger i fjor og ble en stor suksess. Det er grunn til å håpe på at Bergen vil få en enda mer fremtredende posisjon på det norske musikkartet etter arrangemen-

tet i mars. Bergen er kjent for sitt utme e house-miljø, får arrangørene som de vil, vil også Bergen bli et sentrum for populærmusikk.

~a~e ~J!I!b~'tlJ!!.l!~homOHI;, dob elt

kinopremiere fredag. Kanskje har du allerede sett den. I så fall: Løp ut og se den en gang til.

South Park kom som en alternativ satsing fra det amerikanske TV-selskapet Comedy Central i 1997. Bak stod filmstudentene Trey Parker og Matt Stone. Den første episoden ble laget som en annerledes bursdagspresang. Serien fikk snart kultstatus.

den lille byen et sted i fjellene i Colorado, en stat kjent for politisk korrekthet i USA. Hovedpersonene er en gjeng unger og foreldrene deres. Og Gutta de skal se filmen, iske komikern€' om de ikke får . & Philip, både i~'Dette får samler mødrene til .~~~~;en

moral, undertrykking, ytringsfrihet og toleranse skjuler seg bak humoren . Det dette som er så fantastisk ved Sou måtelJide and ler dønn Samfun I blir lu . nn bakveien,til hjerner der og klø~bss bak. Allusjoner brukt i filmen. Om du ker Mr.

eli Husker du oppgaven "skriv din dag" fra noen år tilbake? Om tekstene du kunne sende inn å få lagret til en gang i det neste årtusenet. Vel, en dag i det neste årtusenet kan være idag. Det var Norsk Etnologisk Granskning som i 1995 samlet tekstene som Krement X nå bruker til sin forestilling "N .N." Av de vel 16000 tekstene som ble samlet inn utga PAX forlag i 1997 boken "Dagbok fra en dag i Norge", der 150 av tekstene er samlet. Det er disse tekstene Krement X baserer seg på. Krement X huskes fra tidligere for stykket "Upop" som er en voldtektsmanns beretning. Stykket gikk på Agora i Mars ifjor og senere på våren fulgte stykket "ane night Stand", også det • på Agora. Siden har gruppen tu rnert rundt i landet. Deres tredje stykke, "N.N.", er Krement X sin største satsning så langt hva både format, varighet og lengde angår. Personlig tror personlig en time og trekvarter kan bli litt i meste laget, men regissør Morten Traavik avviser dette: - Det er jo ikke lenger enn en vanlig kinoforestilling. Temaet for forestillingen skulle gi seg selv i og med at det var folks hverdagsliv som ble skildret idagbokhistoriene. Krement X tar oss med til

~1 sfærer vi kjenner, met1 ikke snakker om. Derfor kan det raskt bli nO,en ubehaglige møter i den berømte døra gjennom stykket. Krement X kaller "N.N ." magisk kiøkkenbenkrealisme, og det

skal bli spennende å se·om de får magi ut av 150 norske byggeklosser. Spilles 2. til 5. mars k1.20.00

Gates" markerer gruppen sin aversjon mot autoriteter. Det skal heller ikke skorte på norske talenter under UKEN . Morten Abel setter kursen mot Bergen med nytt kritikerrost album og sin sedvanlige skjorte-uten-en-eneste-knapp i konsertoppakningen. DeLillos kommer tradisjonen tro på besøk for nok en gang å ta sitt NHH-publikum med storm. Blant andre artister er det godbiter som Euroboys (tidligere Kåre and the Cavemen), Midnight Choir, Honey B & T-Bones, Excess og Sternklang. 15. mars planlegges et helt spesielt arrangement der aulaen deles med mørke

tepper. Flere DJ'er er innleid og på hovedscenen vil anerkjente Bobby Hughes Experience råde grunnen. Hans siste album "Fusa Riot" ble flere steder kåret til fjorårets beste norske utgivelse. NHH kan med rette være stolt av det har å tilby sine besøkende under U KEN. Konsertprogrammet har aldri tidligere vært mer omfattende og stjernespekket. Backline og ukestyret fortjener en stor takk for innsatsen. Vi har mye å glede oss til.

• UKEN 2000 slår på stortromma og skaffer til ve ie tre gigantiske internasjonale band! Først ute er den gale amerikanske gruppen Bloodhound Gang. Med låter som "The Roof Is On Fire", "Why is Everybody Always Pickin' on me" og ikke minst årets "The Bad Touch" på repertoaret, vil de garantert sette aulaen på hodet. Det er observert på Klubben at flere NHH-studenter allerede har god trening i å simulere hvordan man gjør det på Discovery Channel. Bandet er kjent for å gå tota lt fra konseptene på scenen og konserten vil trolig bli en av UKENs største attraksjoner. I den litt mer melankolske sjangeren finner vi skotske Travis. 22 . mars vil bandet holde en konsert som trolig blir et av UKENs store musikalske høydepunkter. Bandet har solgt to millioner album på seks måneder og er nominert i tre kategorier ved årets BritAwards. Gjennombruddshiten "Why Does itAlways Rain On Me" spi Iles hyppig på MTV, Ii kevel er de temmelig ukjente her hjemme. Det er på tide at vi Bergensborgere tar vår urbanitet på alvor og får øynene opp for disse megastjernene. Cd 'en (og konserten) anbefales så absolutt. 24. mars entrer nok et skotsk band scenen . Primal Screams rykende ferske album "Exterminator" har fått en mengde musikkanmeldere til å gå av hengslene av begeistring. Musikken kan karakteriseres som en heftig blanding av hip-hop, rock, jazz og techno. Her skal alle med antydning til dansefot få svinge seg svett. Gamle fans kan glede seg til hiter som "Rocks" og "Movin ' on up". Et av særtrekkene ved Primal Scream er deres store politiske engasjement. Med saftige uttalelser som "skyt dronningmoren" og "lag syltetøy av Bill

Illustrasjonsfoto

211

Alternativ

lV! .i""

· f·Inanslerlng . . ,,,jJi'.:.~!~:,i."~C1

S t U d le

i . .,••·•

Studiefin ansiering har blitt den eneste saken som betyr noe for studentene. Er det ikke på tide at vi tenker litt på kvalitet og organisasjon av lærestedene også? Joda. Såklart er studiefinansieringen viktig. Utrolig vikti g. Høyere utdannelse er uvurderlig for Norges fremtid, og skal være tilgjenge lig for alle - uavhengig av økonomisk utgangspunkt. Derfor har også Unge Høyre kjempet hardt for høyere stipendandel , m uligheten til å velge markedsstyrt eller fast rente, val utakompensasjon for studenter i uti an. det og ikke minst en ordning der statens lånegaranti også kan tas med til forretningsbankene. Det siste er en viktig sak. Når kun lånekassen gi r ut studentlån, blir det ingen konkurranse. Unge Høyre tror forretningsbankene ville forsøkt å få studenter som kunder - hvis vilkårene ble gode nok. Det vi Ile de bl itt dersom den statlige garantien kunne medbringes til alle landets banker. Vi skal fortsatt stå på barrierene for disse sakene fremover. Men vi må

ikke snevre inn debatten om høyere utdanning til denne ene saken. Diskusjonen om kvalitet og organi sering av høyere utdanning er totalt fraværende. Pu ssig. For det hjelper I ite med et ekstre lag smør på brødskiva, dersom foreleseren er talentløs, bygni ngen rauser sammen og man ikke får tilgang til datamaskinene på grunn av trengselen. Som så mange andre deler av samfunnet, er de høyere utdanningsinstitusjonene preget av for mye overstyring. Unge Høyre har nylig vedtatt et manifest for høyere utdanning, der vi fremmer blant annet disse forslagene: - Alle læresteder som oppfyller gitte kriterier, få kall~ seg universiteter? - Vi vil ha et stykkpris system i høyere utdanning, der studentenes ønsker om fagkombinasjon og lærested bestemmer hvor pengene skal settes inn. Dette innebærer også at man kan søke til private høyskoler

med statlige midler i ryggen . Det gjør systemet mer fleksibelt, og stiller høyere krav til kvalitet på lærestedene. - Hvert enkelt lærested bør selv få frihet til å defin ere hva som er et godt undervisningstilbud. - Det bør opprettes et nasjonalt kontrollorgan som har ansvar for kvalitetssikring og vurdering av de enkelte læresteder. Kontrollorganet må sørge for at karaktersetting og vekttallsystem fungerer på samme måte over hele landet. - Det bør innføres en rangering av de ulike lærestedene for å oppmuntre til konkurranse, og gi studentene nødvendig informasjon . Dette kunne vært viktige reformer for både universiteter og høyskoler i Norge. Det er saker som må diskuteres av studentene - og vi som driver med politikk må få ros og ris. Som sagt er det viktig med studiefinansiering, men kvalitet på læring må alltid stå i første rekke .

Bnsker du en

karriere innen aksjeforvaltning? Aksjeavdelingen søker kandidater til aksjeanalyse og forvaltning DnB Kapitalforvaltning søker kandidater med interesse for aksjemarkedet og gode akademiske resultater. Arbeidsoppgavene vil hovedsaklig bestå av kvantitativ og kvalitativ analyse av enkeltselskaper og bransjer. Analysene omfatter både norske og internasjonale selskaper. Presentasjon av DKF og ledige stillinger vil avholdes i Auditorium C, fredag den 3. mars. Servering i etterkant av møtet.

,. '~""

" .. '. '

" . "~ Ua · ."' ... h~ ' " ··n ·,.· ·:,·, '····n··" ···g.·.··...".·, ;'.... 0 B' "···p ,.·· ··,·········t '····a . \... " ·. rvå: I: ··. ·,, ' .

, D

... ,'.......

'0'"

. . . .. . . . . .

". "

Litt annerledes Aulaen har den siste tiden vært avstengt for de fleste på NHH. UKENrevyen "Tvetidi" har stått på fra morgen til kveld de seneste ukene. Bulle snek s~g inn for å se hva som foregikk.

tur til Lanzarote i j anuar har de jobbet intensi vt hverdag. Også i helgene. Det viser seg at ingen har bred erfaring fra dette med å lage revy, men ettersom de tolv ble trukket ut fra seksti søkere bør de kunne noe. Det er vanskelig å pumpe denne gjengen for informasjon om hva revyen egentlig skal handle om . Krig, kjærlighet, politikk og lidenskap sier ikke akkurat så mye.

-Hvordan vil du at revyen skal være? Vi har ikke bestemt oss ennå forstår du. Ja. Vi tenkte vi skulle henge opp en idekasse utenfor her. Marius er homo. Alle ler. Isolerer man en liten gruppe mennesker over tid utvikler de særegen hete r og et eget kommunikasjonsnivå. Og gjengen i U KEN revyen "Tvetidi" har vært isolert lenge. Selv om de jeg møter idet jeg kommer inn i aulaen virker mwrf-.- ' tre og greie, har de et eller annet h~f-lgencf~ over seg. Noe som ikke klart kap, defineres. Noe litt utenom det vanlige . .• -~ -Vi er en stor, Koselig famile, sier de i kor. Akku at derskal nok ingen få tatt dem på.

Revysjef Einar Eide-Fredriksen er mer konsis. -Vi har forsøkt å gi et tøffere visuelt bilde av scenen enn den revyen som ble fremført under ' UKEN 98 . Det er viktig å la inntrykk~t av scenen som ~elhet litgjøre en stor del av ·publikums opplevelse. Idegru~pen har vært med hele veien, og tekstene er laget av studenter ved NHH. Han fo rtelle r videre at kunstnerisk sett ligger revyen nærmere Teatergarasjen enn Den Nationale Scene. Det SPREK GJENG: Alt skulle ligge til rette for solide spark i alle retninger hele skal tillegges en slags når aktørene entrer scenen.Her representert ved (fra høyre): Kristine, Petter, Julie, Bjø rn, Jørgen og Marie. undergrunnsstemning, med

Visuelt og undergrunn

/ -

Fullt kjør De legger ikke skjul på at de jobber mye med revyen, og får med seg få forelesninger. Etter en

.;'i:: .'/

~' '::'j~

·~fk;fø~·J.:t"~". ~. \~- ,,~T,f ' 6

et " Larson-aktig" blikk på omverdenen. -Det er viktig å presisere at dette overhodet ikke blir en dyster greie. Vi beveger oss gjennom et mer parallelt univers, og sparker kraftig i alle retninger. Også vår egen.

-r-

:~• • ~_

.. '

> ';.'

·~y,t

·UKEN lia fgleden ·(~iv a presentere følgende Dagens Bedrift under LJKEN2000 · ~"

10. Mars PricewaterhouseCoopers 13. Mars Microsoft 15. Mars Hydro 16. Mars SAS 17. MarsyaTack 21 . Mars StepStone 23. Mars Merck &COfPlpany, MSD Norge 25. Mars SkandiaB9rlken

llØI

li:iI

Skandia Banken

ufi{({(geriUa

-slår til der du minst aner det

1IZiZ<:'---"""'":'":'I

"Si meg d in adresse og j eg skal fortelle deg hvor du bor." Er det ikke slik det heter i ordtaket? Uansett, musikk bygges av glede og av glede bygger man musikk. Så s p ø rs det bare hvor mye glede og hva slags musikk. Bulles musikkgerilja avlegger stort og smått i Sudentforeningen en visitt og snoker i plate- ' samlinga deres. Og hva er vel mer naturlig enn å begynne på toppen? He r er hva som møHe oss hos Olav Strøno, vår Styreleder:

Olav vet at jeg kommer, og jeg er et øyeblikk redd for at han har benyttet muligheten til å gjemme unna de verste kasusene. Mistanken blir ikke mindre av at han byr meg kaffe og småprat. Har han mange svin på skogen? Er kaffen ren smøring? Det viser seg at mine mistanker er ubegrunnede, i hylla er det nemlig mye bra musikk. - U2 er den desiderte favoritten, sier Olav. Jeg trykker på eject på CD-spi Ileren, og joda, ut kommer " D iverse U2 og R.E.M.", en brent sådan. Det er mye U2 i samlinga, .og alle bootleg-CDene vitner om en ekte fans. Olav peker på et pa,pir i ramme og glass: _ - Dette er en persomighilsen fra ' Bono, sier han stolt og gjør meg akkurat så misunnelig som han håpte. At den sier "To Olab" får Bonos dårlige norskkunnskaper ta skylda for. Vel tilbake i hylla går blikket over de rundt 150 CDene. Olav har bodd et år i USA, og i hippiemiljøet der han bodde ble han dus med artister som Steppenwolf,

Creedence Clearwater Revival,

Violent Femmes og Beastie Boys, musikk han fortsatt liker. I hylla finner jeg i tillegg The Cure, Faithless, litt k lassis k, litt j azz, R.E.M . og Gu ns'n'Roses, ja sågar UKEN 96.

Men vent litt - Boney M 's norske hits og MrMusic? Ærl ig talt, Olav, hva har du å si til dette? - Vel, du skjønne r, j eg er spinningin struktør på S.A.T.5, så jeg har endel CDer som jeg bruker ti l trening, ror han avgårde. Okay, tenker j eg og lar ham slippe unna fore løpig. Så finner jeg en annen godbit; "Greatest of the 80's" . Skjuler det seg vir' ke l ig ,en puddel rocker eller discoløve bak~en tilsynelatende prikkfrie fasaden? . - Dette er jo en konge-CD~ fastslår Olav og viser meg hvilke hits som er med. Jeg sier meg delvis enig, og må vel erkjenne at endel av låtene fra åttitallet svinger bra den dag i dag. Norsk musikk er ikke overrepresentert i samlinga, men Olav drar fram Morten Abels siste og sier han har fu lgt ham helt fra tida med Mods. Lars Li Ilos "Å var jeg en sangfugl " og CC Cowboys' "Tigergutt" er andre norske representanter. I tillegg har Olav sansen for Cornelis Vreeswijk. - Hva var den første plata du kjøpte? - "Love over gold" med Dire Stra its, en plate jeg fikk med da jeg kjøpte anlegg etter konfirmasjonen. Anlegget surrer og går fortsatt! - Favoritt-CD? - "December XXVII", en U2bootleg. - Hvilken CD har betydd mest for deg i ungdomstida? - "Under a Bloodred Sky" med U2. - Hvilken CD har det beste coveret? - "War", U2. - Siste CDen du kjøpte? - Macy Gray's "On How Life Is". Så var han altså ganske altetende når det gjelder musikk, denne lederen i NHHS. Litt skuffet over ikke å ha funnet noe skikkelig ille bl i r jeg fu Igt ut. Det er da han innrømmer det: - Når jeg tenker meg om, har jeg noen plater hjemme på Rjukan, blant annet "More Power Ba llads". Den er som skapt for kl in ing i mørket, sier Olav, og jeg ser han drømme seg ti lbake ti l sine ungdomsår. Jeg smiler stille idet jeg lukker døra bak meg og lar han drømme'vi dere ...

Føler seg overkjørte I utgangspunktet skulle UKEN låne styrkerommet til fUKEN-bar i to til tre uker. Nå viser det seg at styrkeløfterne må klare seg uten rommet i nesten fem uker. DeUe er forkastelig, sier repesentant for stykeløfterne Eirik Solli.

mener at dette ville vært et bedre alternativ for dem. De er positive til avtalen som Kjernestyret har fått med S.A.T.5, men de er ikke fornøyde med treningstidene. - Det er I ite å hoppe i taket for at vi kan trene før 16.00. Vi har faktisk forelesninger å følge.

- UKEN er ikke avhengig av styrkerommet for at festivalen skal kunne gjennomføres og da burde detvære unødvendig å overkjøre andre aktiviteter her på skolen, mener styrkeløfterne. Solli presiserer at de i prinsippet ikke har noe imot UKEN, og han sier at han gleder seg veldig til revyen. Men han påpeker at det allerede er mange barer som er oppe og går i forbindelse med UKEN og at det ikke kan være riktig at en VIP-bar skal gå på bekostning av et treningstilbud her på høyskolen.

Misfomøyd med tilbudet . Ifølge Solli var det flere forslag om hvordan interessekonflikten kunne løses. Et alternativ var blant annet at styrkeapparatene kunne flyttes til et annet rom. Styrkeløfterne

MISFORNØYDE: Styrkeløftere er redde for at de ikke får trimmet musklene sine pti lang tid. Wlustrasjonsfoto: Marius Løken)

....u~,""~ .mm"ou.uuu kroner i uka. S,U!lUXlen var egentlig 25 'Brosept høyere, men universitetet k;larte å forhandle seg ned ! pris. Ekstrautgiftene ti~ konsulentbjelp kommer,ettet en pengeskandale i forbindelse med omlegging av datasystemer.

Oslo får minst Universitetet i Oslo får minst penger per student av alle universitetene. Utdanningsminister Jon Lilletun tror det kan ,være en ide å redusere

Web-ansvarlig Vi ønsker nå å legge avisen på nett. Du vil få ansvaret for å bygge opp en hjemmeside, samt ha det løpende ansvaret for å oppdatere avisen på web. Det er ønskelig med en kreativ person som fungerer i en stilling som vil innebære stor grad av frihet i konstruksjon av hjemmesiden. Stillingen vil høyst sannsynlig kvalifisere til et tillitsverv i studentforeningen.

Freelancejournalister Dersom du går med et ønske om å skrive og sette dagsorden på skolen vil dette være en stilling for deg. Vi kan love utfordrende og lærerike oppgaver i en sammensveiset og morsom redaksjon .

Handelsh.øyskolen Bl med rektor Torger Reve i spissen varen av de første til å hive seg på den mye omtalte Venture Cup, Rektoren er ikke snauere enn at han regner med at Bl-studenter vinner minst halvparten av premiene. Samtidig vil Reve vurdere lengden på siviløkonomstudiet for å tilpasse seg den nye tiden.

Lyst til å dra til Sør-Korea?

~.~

Søk International Business 2000/2001 .~, Informasjonsmøte, onsdag 1. mars Auditorium E Klokken 17.00

International Business is an annual project carried out by twelve students from the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH), the Norwegian School of Management (BI) and the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). The main purpose of this project is to study potential markets for international business ventures. The project attempts to identify potential areas for both export and direct investments within the international area. Every year the group chooses an emerging foreign market which coufd attraet Norwegian interest. During its sixteen' years of existencelnternational Business has explored the following markets: Singapore, Brazil, Australia, Ita ly, China, Thailand, Russian and the Baltic states,Portugal, Mexico, Hungary, Chile, South Africa, India, Indonesia and the Baltic states. This year the project group again focuses on Brazil. Events ,and developments beyond the national borders is essential to a small country as Norway. It is important that Norwegian trade and industrytake advantage of the opportunities offered by foreign markets. Therefore, International Business' primary goal is to contribui:e to thedevelopment of Norwegian businesses' awareness of foreign markets, as well as the development of the student

members through project implementation and international exposure. The project starts in March, and during the summer and autumn, the team members conduct extensive secondary research about the foreign culture and economic environment. Sectors of special interest are identified, and working knowledge of the country is obtained. After the groundwork is completed, the team visits the project country for four to six weeks in DecemberlJanuary to conduct primary research . The aim is to identify areas of impact for Norwegian firms wishing to undertake direct investmentinor export to the foregin market. To accomplish this task, the group conducts severai interviews with local and foreign businessesand government organisations influential in key sectors. Based on the information gathered through this research, the group develops the report, in which the intention is to highlight the business opportunities for Norw~gian companies in the selected country. For further information, please email usatnhh-ib@nhhs.nhh.no

Litt Når nøden kaller Tiden løper fra oss, heter det. Overalt leser og hører du at det er unormalt å ikke ha dårlig tid. Men fortsatt er det enkelte ting i hverdagen vi bare må ta oss tid ti I. Som å gå på do for eksempel. Det er imidlertid store endringer på vei som kommer til å endre inngrodde oppfatninger om det å gå på do. Det er ingen tvil om hvem forandringene kommer ti I å ramme i første omgang; det kvinnelige kjønn. Snart kommer nemlig pissoarene også jentenes vei. Jentene bør allerede nå stålsette seg på hva som kommer. Pissoarene er laget slik at man må stå i hockeystilling. Damedoskålen er også ekstra vid for å fange opp spredning og rekyleffekter. Dessuten: Veggene mellom avlukkene er så små i omfang at jentene lett kan snakke sammen og beundre hverandre. Alt dette har kun en hensrkt: Å få jentene til å kjappe seg. Trenden nå er at man ikke skal bruke lang tid på do, i hvert fall ikke på utestedene. Ved å gjøre ting litt mer synlig, hørbart og ubehagelig, regner man med å spare tid. Men som så mye annet her i verden er det gutta som har utviklet de nye konseptene. Spørsmålet er om den mannlige befolkning er kapabel til å i det hele tatt bry seg med jentedoer. Jentenes doverden kommer for evig tid ti I å være et av de siste mysterier for guttene. Hva som får tre venninner til å gå på do, og i tur og orden gjøre unna det fornødende sammen, er upløyd kunnskap for gutta. Fortsatt foretrekker mange et eget avlukke med vegger fra tak til gulv hvor man slipper å høre på personen på nabodoen. Men ulykksalig nok blir antallet luksustoaletter færre. Aven eller annen pervers grunn er det kun ombord på flyene toalettene blir større. Nede på landjorda skal man liksom ikke bli fristet til å sitte en stund, roe nervene og tenke en tanke ekstra. Kun på de aller fineste hoteller holdes standarden fortsatt ved hevd. Det er en skam. Et toalett er et av vår tids siste tilfluktssteder, et intimt sted hvor alle er seg selv nok. Dertor: Død over alle dofientlige tidsplan leggere!

IN~~lsl. ~

ider med

Torsdag 2.mars:

Lørdag 11.mars:

Kvarteret, Teglverket: Solex, kl.20 Kvarteret, Hulen og Garage: By:Larm BIT Teatergarasjen: Krement X (prem.), kl.20

Garage: Poor Rich Ones

Søndag 12.mars: Cafe Opera/Immaturus : Dario Fo

Fredag 3.mars: Kvarteret, Hulen og Garage: By:Larm Bergen Kino: The Beach (prem.)

Lørdag 4.mars:

For mer informasjon:

Store Scene: Junk, kl.18 Kvarteret, Hulen og Garage: By:Larm

iJrsdag 9.mars: Kvarteret, Teglverket: Unni Wilhelmsen, kl.20

httJI:/Iwww.studsamf.uib.no http://www.bgnatt.nolbfkl Studentsamfunnet

Cinemateket filmklubb

httJI:/Iwww.kulturhuset-

httJI:/Iwww.hulen.uib.no

usf.no

Hulen

Kulturhuset USF

Fredag 10.mars: Hulen: BigBang Lille Scene: Presidentinnene (prem.), kl.19 Garage: Quest

httJI:/Iwww.kvartøret.ulb.no Det Akademiske Kvarter

Dato

Begivenhet

Tirsdag 29.feb

Volleyb./Badmington Fotball Håndball Markedsrapport DNB Markets

Onsdag 1 .mars

UKENs sjokoladedag

Torsdag 2.mars

Fluefiskekveld Innebandy Aerobic

kl.16 k1.17.30

Jeger & Fiskelaget IU/Stemmemyren IU/Stemmemyren

Fredag 3.mars

Basket herrer Basket damer Volleyball Nattcup fotball

kl.14 kl.15 kl.18 kl.22

IU/Stemmemyren IU/Stemmemyren IU/Stemmemyren IU/Stemmemyren

Torsdag 9.mars

UKE-åpning!!! Urpremiere "Tvetidi»

Aulaen

Fredag 1O.mars

Dow Jones/Euroboys

Aulaen

Lørdag 11 .mars

Fountainheads/Morten Abel

Aulaen

Søndag 12.mars

Barnedag Curb/Bloodhound Gang

Aulaen

Ti i skuddet med Vidar Lønn

Campus

Mandag 13.mars

Ansvarlig/Sted kl.12 kl.13 kl.14 k1.18.15

IU/Stemmemyren IU/Stemmemyren IU/Stemmemyren Finansgruppen UKEN/Serviceb.

Foreningsmøtet 24. februar 2000 Vedtaks-oversikt Godkjenning av referat og dagsorden Referat godkjent ved akklamasjon. Næringslivsutvalget trakk sak 10/00. Ingen saker meldt til Eventuelt. Dagsorden godkjent ved akklamasjon.

01/00

02/00

Meldingsrunde

03/00

Lovendring NHHS - Ansvarsområder i Kjernestyret Vedtatt lovendring.

04/00

Lovendring NHHS - Paragraf om mistillit Vedtatt lovendring på paragraf 3 og 18.

05/00

Orientering om utvidet opptak til siviløkonomstudiet Vedtatt ved klart flertall å støtte administrasjonens arbeid. Valg av fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Gjennomført urnevalg etter valgutspørring--opptelling under temadel. Opptellingen gav: Ti ri I Klaveness Sund 55 Hanne Hellevik 83 Hanne Hellevik er valgt som ny Fagpolitisk ansvarlig Kjerne styret.

06/00

07/00

Informasjon om romfordeling UKEN Stian Lund informerte.

08/00

NSU-bolken Samtlige innstilte representanter ble godkjent ved akklama' sjon. Arbeidsprogrammet ti I NSU ble vedtatt med klart flertall med to endringsforslag fra salen .

09/00

Regnskap NHHS Line Aarnes la frem regnskapet for 1999.

10/00

Anke av Formannskapets vedtak (Tillitsverv NU) Saken ble trukket ved godkjenning av dagsorden .

10/00

(gammel 11/00) Eventuelt Ingen saker meldt

Informasjonsutvalget

Mensatesten

* "'- I

"'-

l2J tIl

Bulles kryssordredaksjon har den siste uka blitt nedrent av irriterte lesere som klager over den dårlige trykken på forrige nummers nasjonalromantiske kryss. Kvaliteten var så dårlig at det enkelte steder var umulig å tyde forfatterens kråketær. Mange fant sågar ikke ut at løsningsordet var "Norge mitt Norge". Dette beklager vi selvfølgelig på det sterkeste, og håper standarden på dette nummers sirkuskryss er tilfredsstillende. Lykke til!

,K,J.J)'l-

~Y1Z

lillitsvalgtseminar på Kramboden Sol og atter sol møtte blide, opplagte og rolige (til glede for utslitte arrangører) tillitsvalgte på Kramboden på lørdag. Rundt 30 var tilstede, og foruten UKE-styret, Næringslivsutvalget og Aiesec, var også blant annet Staf.kom., Fagutvalget, Bulle og NSU representert. KKU glimtet dessverre med sitt fravær, de gikk glipp av et givende seminar! Som seg hør og bør på et skikkelig hytteseminar, ble det servert skikkelig betasuppe i friluft og de sprekeste studentene måtte selvfølgelig ut på fjelltur for å klarne hjernen før ettermiddagens seminar. Fjellturen var en ubestridelig suksess, og i de tre påfølgende timene med til tider heftig debatt manglet det ikke på initiativ.

INNSIDEN

Nakne Kristin Kristin Krohn Devold i Høyre vil være med i pornodebatten. Til en tabloid i Akersgata sier hun at hun "aldri har hatt andre nakne folk i stua enn dejeg har invitert selv". Vi lurer på om Devold kjørte samme praksis under . tida som student på NHH. Og hvem som fikk glede av å bli invitert til hybelen på Hatleberg. I alumni-kretser ble det i helgen hevdet at Devolds orgier var konservativt frisinnet. En gang Høyre , alltid Høyre.

Om etikk GNs søsteravis Inside ved BI har i siste nummer følgende betraktning om de nystartede etikkseminarene ved skolen: "Etikkseminarene er det første skritt i en prosess som har til mål å gjøre oss alle til etisk utstyrte individer. Dette gjelder den faglige stab i første rekke, og studentene sigende etterhvert." Vel, nå har vel aldri noe gått raskt på BI, og å utstyre individene på BI etisk vil nok ta lang, lang tid . Det er liten produksjon av bokseh ansker m ed metallinnlegg og bombehjelmer for tiden .

Driftige piker GNs mor Bulle rapporterer at skolen vil ta opp flere studenter. GN stiller seg ganske positiv til rektors eksperiment. Men vi håper han går med på forslaget om å kreve at alle nye tilskudd på stammen er blonde og blide studiner. I et fremtidsscenario fra 2004 (se bildet) ser vi for oss at noen av de nye driftige piker settes til å dirigere parkeringstjenesten på Merino. Dette ville gjøre at alle pappagutter slipper å bry hodene sine med å finne parkeringsplass til bilene sine tidlig på formiddagen. Vi regner med at Lilletun er like glad i blondiner som oss og sørger for å legge press på Norman i denne viktige saken.

Fin er- -Når brann "er b r ann lønn! GN redaksjonen dukker stadig innom dumheter, og det er sjelden de dukker opp på for. siden. Men Marit seiler inn som en god kandidat. Hun har faktisk klart det kunststykket ' å spasere til skolens minibank, stappe minibankkortet sitt inn og å putte det i lommeboken igjen etter å ha valgt beløp. De 1500 kronene hun tok ut lot hun ligge igjen. GN forsøkte å komme i kontakt med Marit uten hell. Nære venner forteller oss at grunnen kan være at hun glemte igjen mobiltelefonen i butikken når hun Igøpte den.

Fiønerlølln!

UKEN seiler opp som vårens het~ ste eventyr. Noen tolker dette tydeligvis mer bokstavelig enn godter. StakkarsflJKENsjonærer blir til stadighet nedverdiget og undervurdert. I et hemmelig notat til Vertskapsgruppen blir det opplyst om at det til enhver tid skal stå "en som føler seg trygg på brannalarmen i studentinngangen" . GN har vært så naiv å tro at folka i UKEN vet hvordan de skal utløse en brannalarm. Ting tyder også på at ikke alle er klar over hva som er brann. Men i Bergen, kjære Vertskapsgruppe, er brann brann.

Jeg glemte igjen 1500 kr. i minibanken s torsdag 17.februar ca. k1. 14.35. Fant nu mine 1.500 kr?rrn

''Vi oppfordrer alle dere som bor der ute i tene til å bli boende. Innred en vel .n .. " o~."J!. sexbinge, inviter venner, nærmeste familie kjente. Sett så i gang, og siden kan dere le hele "o.,~... til banken" Nettavisen har meningers mot om aktiv distriktspolitikk