K7 Bulletin nr 03 - 2001

INSTITUSJONSAVISEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

Tirsdag 6. mars 2001 - årgang 37 - nr. 03

[fifi)

a 9 a si n Legenden og sannheten

Hva er sannheten om Kåre Syversen, den evige og myteomspunnende stu dent ved Norges Handelshøyskole?

Hvem er han? Hvor kom mer han fra? Og Ikke minst: Har mannen i det hele tatt eksistert? VI tar deg meg på reise tilbake I tid for å avdekke sannheten om legenden .

www.nhhs.nhh.no!bulle

Glansbildet falmer •• Ferske tall slår beina under inntrykket av effektive NHH-studenter. Bare to av tre fullfører utdanningen på normert tid. Hver student produserer 12,9 vekttall i året. Det gir studentene bunnplassering blant høyskolene her tillands.

•

•• Samtidig er kontefaktoren skyhøy blant studentene. Inntil halvparten av studentene tar opp igjen eksamen i enkelte bedrifts-økonomiske fag.

Situasjonen er verst i faget investenng. .

•• Kollegiet ved NHH er forskrekket over tallene og ber studiesjefen snarest redegjøre på hvorfor så mange studenter ikke fullfører. Høyskoleledelsen ønsker å bli kvitt både konting og stunting.

SideS

Utveksling ble mareritt •• Julie Riise (bildet) og medstudent Karianne Mjøs må gå et halvt år ekstra på NHH. Årsaken er at de ikke fikk godkjent alle fagene de tok på utveksling. De skulle for lengst vært siviløkonomer, og retter nå skarp kritikk til Internasjonalt kontor for manglende informasjon.

•• Internasjonalt kontor mener studentene må ta mer ansvar for å sette seg inn i semesterstrukturen der man drar på utveksling.

- Det er vanskelig å lage rutiner som er optimale for alle studenter, sier medarbeider ved kontoret, Siren Høgtun .

på jakt etter strilen. på nordre Sotra får Bulle tips om en "hotspot" for å lokalisere strilen. En torsdagsnatt, ved en døgnåpen bensinstasjon I Knarvik utenfor Bergen, møter vi Roar.

•

Side 4

KretnDlere av •• NHH-studentene måker inn stadig flere sponsorkroner fra næringslivet. I år vil samlede inntekter til underutvalg i studentforeningen og andre interessegrupper passere fem millioner kroner. Et enormt antall frivillige arbeidstimer bidrar til suksessen.

Svanen blant sultne ørner David Swan, trener for Bergens basketstorhet Ulriken Eagles, sitter ikke stille på benken når rovfugl ene hans jakter på poeng. Bulle har møtt den amerikanske trene ten, lijent for sitt temperament .

• e •• • · · · .. .

Side 9

Stilling ledig K7 Bulletin trenger flere journalister og fotografer.

våre 20.000 har skj.n

Kontakt red.bulle@nhhs.nhh.no

www .n hhs.n hh.n o/b UII e

· · · · • • •• e

2

KOMMENTARER & DEBATT

Kvinner for kvinners skyld?

Jeg er kvinne. Jeg er siviløkonom. Jeg er sjef i norsk næringsliv. Og jeg er sterkt i mindretall. Likevel mener jeg at kvinner ikke skal rekrutteres for kjønnets skyld. Det mener jeg, som på de to månedene jeg har vært i ny jobb, kun har vært i ett møte med andre Julie M. kvinner tilstede. Ellers Brodtkorb har jeg vært alene. Men dette har ikke vært et problem. Jeg ser heller ikke at jeg tilfører organisasjonen ting som en gutt ikke kunne ha tilført. Jeg mener jeg tilfører svært mye i gjennom jobben jeg gjør, men det har ikke noe med mitt kjønn å gjøre.

Man hører ofte at kvinner tilfører organisasjoner verdier og holdninger som menn ikke har. Vi skal etter sigende ha et annet perspektiv enn menn - se ting fra en annen synsvinkel. Selv har jeg tidligere jobbet i Geelmuyden.Kiese der det finnes ansatte med svært ulike bakgrunner. Mange av mennene der så ting fra en annen syns vinkel. Jeg som siviløkonom hadde akkurat det samme tankesettet

som de menn som lenge har preget norsk næringsliv.

Ikke misforstå: Jeg er selvfølgelig for likestilling.

Vi kvinner skal ha akkurat de samme rettighetene som menn når det gjelder å komme til posisjoner som leder. Mitt poeng er at vi må finne holdbare argumenter for at vi skal komme dit. At vi tilfører et kvinneperspektiv på problemstillinger, er ikke et slikt argument. En kvinne med en annen utdannelse og bakgrunn enn Svein Aaser, vil nok kunne se løsninger han ikke ser. Men det er mindre sjanse for at en kvinnelig siviløkonom ser løsninger så mye annerledes enn Aaser.

Vi må passe oss for å ikke bli patetiske i debatten.

Vi skal inn i norske styrer og inn i ledende stillinger, men det er på grunn av kompetanse, ikke kjønn.

Et annet aspekt ved likestillingen næringslivet er tid. Det tar svært mye tid å være leder. Mange hevder at vi ved å kvotere inn kvinner i norske styrer, skal få et mer humant næringsliv tilpasset arbeidstider fra 9 til 17. Vi konkurrerer med bedrifter i andre land. Vi kan derfor ikke lage egne normer for arbeidspress i lederstillinger. Vi må jobbe like hardt som konkurrentene, helst hardere. Som toppleder har du lange dager, og det er vanskelig å få tid til familien. Jeg tror det er

mye av grunnen til at kvinner ikke når toppen - vi prioriterer familien. Likestillingen i hjemmet har således et stykke igjen. Men både menn og kvinner må skifte holdning. For er det ikke slik at vi jenter oftest faller for menn som har større ambisjoner enn oss selv? Menn som vil gjøre karriere, velger derimot ofte en kone som kan ta ansvaret hjemme.

Gir den ene 100 prosent i arbeidslivet ute, må den andre gi 100 prosent hjemme. Jeg snakker da om toppstillingene. Skal mor bli konsernsjef i DnB, må far ta ansvaret hjemme. Den kvinnen som ønsker seg en toppstilling, må derfor innse at hennes livsledsager godtar å være mye hjemme med barna.

Skal vi nå toppen må vi selv finne løsninger på hvordan mannen kan få mer ansvar hjemme.

Jeg har tidligere lansert slagordet for NHHs nye likestillingskampanje: "Date en barnepedagog". Det gjentas her, og jeg tilfører at spirende professorer heller ikke er å forakte - de har en fleksibel arbeidstid.

Jeg ønsker spirende kvinnelige siviløkonomer lykke til i jakten!

Julie M. Brodtkorb er siviløkonom fra NHH og markedsansvarlig i Utfors as.

Studentene lykkes i «pugg og tøm» Studentene skal ta større ansvar for egen læring og arbeide jevnere gjennom hele studieåret. Dette var viktige elementer i Bruns tad utvalgets innstilling om forbedret studiekvalitet i siviløkonomstudiets obligatoriske fag. Som leder av PGS (Programutvalget Øystein for grunnstudier) leser Gjerde jeg med stor interesse Bulleinnleggene debatten initiert av Lars Mathisen.

I denne debatten har spørsmålet om obligatoriske innleveringsoppgaver fått en fremtredende plass, men problemstillingen er videre enn som så. PGS har presset på for at instituttene skal gi et bedre undervisningstilbud. Selv om prosessen går saktere enn hva utålmodige studenter kunne ønske seg, er det ikke tvil om at det skjer mye positivt på tilbudssiden. Studentenes arbeidsvaner har imidlertid vært gjenstand for mindre oppmerksomhet. Når det diskuteres hvorfor studentene viser en laber interesse for nye tiltak, er inntrykket ofte at ansvaret ligger utelukkende på tilbudssiden: «Gjør det spennende nok, så kommer studentene». Videre hevdes det at det tar tid før studentene blir vant med endringer og lærer seg å utnytte de nye mulighetene. Men disse argumentene må ikke anvendes som sovepute og en aksept for dagens nivå på studentinnsatsen.

Mange forhold i dagens studieopplegg kan etter min mening være med på å forklare bruken av stunting og konting. I de obligatoriske fagene på første og annen avdeling finnes det gjennomgående kortvarige kurs med små eksamener. Altså er det lettere å ta eksamen på nytt her enn i et valgfag.

Det synes som om det er felles oppfatning hos fagstaben og studentene om at småkurs er ønskelig.

Et kurs over to semestre uten eksamen i det første innebærer at en studerer dette hovedsakelig i det siste. Videre koster det nesten ingenting å ta eksamen på nytt. Beste karakter gjelder. Som gruppe synes studentene å foretrekke dette opplegget.

Andre forklaringer på mange eksamensforsøk er oppfatninger om at noen eksamensoppgavesett ikke vektlegger forståelse i tilstrekkelig grad (strategien «pugg og tøm» kan bli vellykket) og at eksamenperioden er lang. Den viktigste konsekvensen av denne studentatferden er en reduksjon i studie-progresjonen. Flere avlagte eksamener betyr også større eksamenskostnader.

Hva kan en så gjøre for å forbedre situasjonen?

På lengre sikt kan en omlegging av undervisningsopplegget, gjerne i retning av mer problembasert læring, sikkert være nyttig. Hva generelt angår strukturendringer, avventer vi innstillingen fra Bachelor-komiteen, som ser på siviløkonomstudiets første og annen avdeling. På kortere sikt kommer spørsmålet om flere obligatoriske innleveringsoppgaver er med på å løse problemet. Jeg har forståelse for argumentet om at det kan være med på å frata studenters individuelle valg av studiestrategi. Dette forutsetter i så fall at studentene er seg sitt ansvar bevisst, og det synes ikke å gjelde for alle. Dog vil

et økt antall innleveringsoppgaver kreve betydelige ressurser i form av tilbakemeldinger og følgelig kunne forverre ressurssituasjonen på instituttene.

Nært beslektet til obligatoriske innleveringer er evaluering underveis i semesteret og karaktertellende oppgaver. Det pågår nå arbeid med å utforme en søknad til KUF om dispensasjon knyttet til alternative eksamensformer.

Et annet tiltak er å ha større variasjon i utformingen av selve eksamensoppgave-settene, slik at kandidater uten forståelse for lærestoffet lettere blir avslørt og stunting blir en mindre vellykket strategi.

Andre mulige tiltak kan være å vise på studentenes vitnemål ett eller annet om at flere forsøk er benyttet. I tillegg kan en ytterligere omlegging av eksamensrutinene, for eksempel å ha eksamen midt i semesteret for de kurs hvor det ikke har vært forelesninger i samme semester.

Mulighetene for forbedringer er mange. Samtidig er det viktig for fagstaben å oppleve en positiv respons fra studentene på iverksatte tiltak, dvs. primært at mange studenter deltar. Selv om en stor del av ansvaret kan legges på tilbudssiden, er inntrykket at det finnes potensiale for holdningsforbedring hos studentene.

Siden engasjementet og interessen er stor for dette temaet, kan det være en aktuell kandidat til diskusjon på for eksempel pedagogisk dag.

Øystein Gjerde er professor og leder i PGS

3

KOM MENTARER & DEBATT

• •)

bulletin

Frivillig proff

•

Debatten har så smått begynt å rulle om profesjonalitet og butikk vs. frivillig engasjement i studentforeningen. Det er en debatt det bør komme noe konstruktivt ut av.

Det er få andre norske studenter som kan å drive butikk som vi på NHH. Wæraas Det signaliserer gjennomgangen K7 Bulletin har gjort over sponsorinntektene til studentutvalg- og grupper ved Høyskolen.

Mange NHH -studenter drives aven kremmerånd som enhver salgsavdeling i norsk næringsliv kan misunne. Det studentene taper på erfaring, tas igjen gjennom pågangsmot, tæl og sjarm. Det blir det penger av, mye penger.

til et slags smertepunkt - hit, men ikke lenger. Det gjør at man må foret~ noen grep for å lette presset og for å gjøre det fortsatt attraktivt å engasjere seg. NHHS får et problem den dagen studentene vegrer seg for å ta del i engasjementet fordi lista er lagt for høyt. Også i NHHS bør virksomheten gjennomsyres av at det er rom for å gjøre feil og prøve seg frem, og at det først og fremst skal være morsomt å være med.

Eirik

Virksomheten er på mange områder strømlinjeformet lik en stor bedrift. Da kommer narurligvis også frykten for at man er blitt for profesjonell og at hensynet til pengene går foran idealistisk engasjement.

Men det er ingen ulempe å leke proff, selv ikke i en studentforening. Pengesummene som er i omløp, gjør det til en dyd av nødvendighet. Det ville dessuten være tullete å bryte med innstillingen som råder i NHHS om at man higer etter å strekke seg stadig lengre. Alle ønsker å gjøre det litt bedre enn de som satt i stolen før. Det trenger altså ikke være et motsetningsforhold mellom å være proff til fingerspissene og å være frivillig engasjert.

Men det er en balansegang som blir mer og mer krevende.

Omfanget av arbeidet i NHHS begynner å bli veldig stort. Det virker som om man har kommet

Det er ikke unaturlig at mange synes de kolossalt mange timene som legges ned i frivillig arbeid, bør kompenseres mer enn det som gjøres i dag.

Innføring av lønn er likevel neppe veien å gå.

Hvor skal man i så fall sette grensen for hvem som fortjener lønn? Skal lønnen være basert på stilling eller innsats? Til sist vil man finne ut at man ikke har råd til å lønne alle som burde få lønn, og da er man like langt. Det som er langt mer interessant, er å få mange av prosjektene man holder på med, faglig anerkjent. Her har NHH fortsatt langt igjen.

Man. kan ta noe lærdom fra NTNU i Trondheim der faget "Ledelse i prosjekt" gir studentene . muligheten til å få vekttall for prosjekter de er med på. Mye av arbeidet i NHHS er så variert og pensumrelatert at det lett kunne vært godkjent som for eksempel støttekurs på 3. avdeling. For å holde på og rekruttere nye kan det også være en ide å bli enda rausere med fellesgoder, velferdstiltak og tillitsverv.

Som over alt ellers er det en stor utfordring å få folk til å jobbe frivillig. BI i Sandvika sliter voldsomt, mens NHHS har vært heldig så langt.

Også på NHH kan man få et inntrykk av at alle er så engasjerte, men faktum er at et stort flertall gir blaffen i å delta mer for fellesskapet. Profesjonaliteten har økt arbeidsmengden. Utfordringen er å få flere med slik at ikke aktiviteten må reduseres.

Eirik Wæraas er redaktør i K7 Bulletin

Fjortiskongene På hvert sjøslag i Klubben spilles de samme traverne ustanselig. Dj' ene synes å ha hatt en kreativ forstoppelse gjennom hele min fartstid i underetasjen. Det slår som regel aldri feil - dette har jeg hørt før.

På lik linje med barn har man en utrolig forkjærlighet for superkommersielle rytmer.

Musikkliberalisme er en utopi.

Gromserien "Hits for Kids", med målgruppe små snørrunger, ville laget et

heidundrandes party i klubben. Det hadde vært morsomt med et eksperiment. Godlåter fra Britney Spears, N-Sync og umiskjennelige Backstreet Boys klinger godt i ørene. Dette er musikk i libidoklasse som festglade NHH-studenter vet å sette pris på.

Den nye disko-kongen i KKU gikk på valg med løfter om en mer variert musikkprofil. Jeg tror -det ikke før jeg hører det.

,..., Vi er for tiden vitne til atskillig posisjonering i utdannings-Norge l W forkant av at Trond Giske i slutten ' " av måneden legger frem Regjeringens L.J tanker om høyere utdanning. BI W flagget nylig at man innfører 5-årig ...J sivlløkonomutdanning åkke som.

BI-rektor Torger Reves utspill har utvilsomt tatt deler av NHH pa senga og skapt irrita~on. Her i gården har man l slike saker ikke for vane å ta kjappe beslutninger.

NHH har i stedet gjort som staten pleIer: Nedsatt et par utvalg og komiteer som etterhvert kommer mea noen utredninper, i dette tilfellet om innholdet i en 3-arig bachelor-grad og et 5-årig fordypningsstudium. ~

I denne saken er det lett å ikke se skogen for bare trær. U enigheten stikker nemlIg ikke veldig dypt mellom BI og NHH, bortsett fra at man på NHH mener at fire år er passe lengde på økonomistudiet - det har tross alt vært slik siden tidenes morgen i Helleveien 30. Problemet både BI og NHH baler med, er at man er så 01?ptatt av å gi åndedrett til den hellige kua siviløkonomen". I stedet for å begynne med helt blanke ark og faktisk se hva som det er behov for, prøver man å tilpasse siviløkonom-studiet en ny virkelighet.

K7 Bulletin ser ingen tun~eiende grunner til å bevare en økonomi utdanning over fire år slik vi kjenner den i dag. I første omgang bør NHH innføre en eKspress-utdanning i økonomi som leder frem til bachelor.

Forskjellen mellom en slik modell og dagens, er i realiteten at man har rensket bort valgfagene. Utgangspunktet for videre studier i økonomi bør være en fordypning over to år som leder frem til en mastergrad.

Ett års fordypning som i dag, er i mmste laget.

Det er merkelig at den norske utdanningsinstitusjonen som har mest samkvem med utlandet, bremser opp i innføringen av internasjonalt anerkjente grader. NHH kaller sitt 5-årige studieløp for" cand. mere" , som mildt sagt er lite kjent både her hjemme og ute. NHHs vice rector for international affairs, Christine Meyer, bør legge vekt på å røske opp i holdningene som nersker her, også i kraft av at hun leder det såkalte bachefor-utvalget.

Innføring av bachelor- og mastergrader vil gjøre aet langt enklere for utenlandske studenter å studere på NHH. Samtidig får man som norsk økonomistudent en tmel som ikke trenger å "oversettes" når man søker l'obb i utlandet. En samkjørt modell for he e utdanningssektoren i Norge bidrar også til at man kan kombinere studier ved universiteter og høyskoler som NHH, på en lan~t mer fordelaktig måte enn hva som er tiltelle i dag. NHH har ikke råd til å si nei til en slik tilpasning.

Lars Erik Hansen

Ansvarlig redaktør: Eirik Wæraas Magasinredaktør: Marte Ramuz Eriksen Redaktør: Trygve S. Kolderup Redaksjonssekretær: Martin Landbergjournalister: Mathias Berg / Martin Landberg / Marita S. Mørk / Andreas E. Thorsheim / Berit Sund / Lars Erik Hansen / Maria Rosenberg Fotograf: Hege Hidle / Ingvill T. Fosse Webmaster: Jørgen Kjøge Næss Freelance: Alexander Kemp / Synne Espegren / Heidi Buverud / Eirik Jensen / Bjørn Vegar Solheim / Kenneth Håland Økonomiansvarlig: Magnus Korg Ankarstrand Markedsansvarlig: Espen øyen (for annonser ring 990045 05) / post: marked.bulle@nhhs.nhh.no) : 9861 grofisk@nhhs.nhh_no

4

IUbullelin

NYHETER

Utvekslingseventyret i vasken

Må gå ett sefllester ekstra Flere studenter må gå et halvt år ekstra på NHH fordi Høyskolen ikke godkjenner kursene de hadde på utveksling. Studentene raser over tapte lønnsinntekter.

oppholdet da hun fikk kjennskap til at kun to tredjedeler av vekttallene ville bli godkjent. I likhet med Julie Riise var planen å avlegge eksamen i desember, og ikke i februar som normert.

Av MAruTA SOFIA MøRK OG LARs ERIK HANSEN

Internasjonalt kontor ikke har viktige opplysninger tilgjengelige.

- For mye av ansvaret er lagt over på studentenes skuldre, sier Mjøs.

- Jeg fikk lite konstruktiv informasjon fra NHH. Internasjonalt kontor forutsatte også at jeg kjente studieplanen i Spania i april. Planen ble offentliggjort først i oktober, noe som gjorde at jeg fikk dårlig tid til å klarere fagene og få disse godkjent, sier Riise.

- Studentenes ansvar

Karianne Mjøs og Julie Riise skulle for lengst vært siviløkonomer. Men fortsatt sliter de lesesalen på NHH. Utvekslingsoppholdet i baskerbyen Bilbao ble et mareritt.

Mangelfull og forvirrende informasjon bidro til at de bare fikk godkjent to tredeler av vekttallene de tok i Spania.

Ble ikke informert - Jeg gjorde unna mine eksamener i desember istedenfor som normert i februar.

Ettersom det kun ble gitt en uke undervisning etter nyttår, ønsket jeg å gjøre meg ferdig til jul. Dette var ifølge Internasjonalt kontor uproblematisk så lenge de spanske foreleserne gikk med på å lage eksamener til jul. Dette gikk helt knirkefritt. Da jeg kom hjem viste det seg imidlertid at jeg kun fikk godkjent to tredeler av vekttallene som jeg tok i Spania. Regelen som sa dette, var jeg ikke blitt informert om, forteller Riise. Hun er mektig irritert på det som har skjedd.

- Dette er skikkelig kjipt. Hadde jeg ventet med å ta eksamenene til februar, ville utvekslingen blitt godkjent. Ett ekstra semester ville blitt overflødig, sier hun.

- Jeg dro til Spania i god tro om at alle forhold var klarert. Da jeg valgte å vende tilbake til NHH i september, var fristen for oppmelding til eksamen allerede løpt ut.

Etter å ha kontaktet Internasjonalt kontor fikk jeg likevel anledning til å følge tre kurs, forteller Mjøs.

- Jeg taper over hundre tusen kroner på dette ekstra halvåret. Det er fryktelig bittert.

Avbrøt utvekslingen

- Lite konstruktivt

Karianne Mjøs valgte å avbryte utenlands-

Begge to synes det er kritikkverdig at

BITTER: Julie Riise er sint og bitter etter utvekslingsrotet som gjør at hun må gå et halvt år ekstra på NHH (Foto: Ingvill T. Fosse)

Internasjonalt kontor tror det blir vanskelig å forandre på rutinene ved godkjenning av fag.

- Vi er selvfølgelig villig til å vurdere gjeldende praksis dersom det oppstår problemer for våre studenter. Samtidig er det vanskelig å skreddersy rutiner som fungerer optimalt. Vi samarbeider med 34 land som har ulike akademiske kulturer, sier Siren Høgtun ved Internasjonalt kontor.

Hun har inntrykk av at de fleste kurs det søkes om, blir godkjent.

- Det kan imidlertid oppstå komplikasjoner som er utenfor vår kontroll.

Det forekommer at kursplanene i enkelte studieland er veldig sent tilgjengelige. Når forelesningsplanene er endelige, kan det skje at noen av kursene kolliderer. Enkelte har da allerede installert seg i utlandet, sier Høgtun. H un ville ikke kommentere den spesifikke saken.

- Jeg har kun kjennskap til ett tilfelle som på bakgrunn av komplikasjoner valgte å avbryte utenlandsoppholdet i fjor høst.

Dette er en sak relatert til svært få studenter.

Vi får stort sett bare positive tilbakemeldinger på vår praksis.

Høgtun påpeker at studentene selv har ansvar for å sette seg inn i de forhold

som gjelder for det studiestedet de har søkt seg til.

- Dette er en del av det å reise på utveksling, og noe vi anser som en positiv erfaring. Internasjonalt Kontor er behjelpelig med informasjon i den grad vi har mulighet til det. Vi holder også jevnlig kontakt med studentene den tiden de er i utlandet, hevder Høgtun.

Hun råder studentene til å sette seg inn i den informasjonen som foreligger.

- Alle bør studere oversikten over semesterinndelingen i ulike land nøye før man prioriterer læresteder.

LITE PROBLEM· - Få studenter flr problemer med faggodkjenning hvis de sjekker semesterinndelingen nøye, mener Siren Høgtun ved Internasjonalt kontor.

(Foto: Ingvill T. Fosse)

Kutter ut NHH Etter en ringerunde til norske konsulentselskaper har NHHstudenten Line Berg bestemt seg for å fullføre økonomistudiene i Australia.

Av HANs JØRGEN

GASEMYR, UNDER DUSKEN

Etter en lang ferie hjemme i Trondheim, vender Line Berg nå tilbake til varme og strandpromenade på Australias Gold Coast.

- Selv om utdanning der nede fint lar seg kombinere med spennende aktiviteter og avkobling på stranda, reiser jeg mest for å få bedre kvalitet på studiene mine, sier Berg. Hun har tre semestre bak seg på NHH. Det hun opprinnelig trodde skulle bli et semester med valgfag i utlandet, blir nå bachelorgrad i International Business og trolig et tilsvarende mastergradsstudium.

Gode papirer - Jeg var lenge i tvil. NHH er en anerkjent og god skole i Norge, og vitnemål derfra gir som regel innpass i attraktive bedrifter.

Men etter å ha snakket med flere bedrifter og rekrutteringsansvarlige i ulike konskulentselskaper, vet jeg at det ikke er en tabbe å droppe studiene i Norge, sier Australia-fareren. Hun forteller at hun på ringerunden sin bare fikk en anbefaling om å bli i Bergen. Hun trekker frem mer trening i muntlig presentasjon, skriftlige innleveringer og en mer kontinuerlig læringsprosess som fordelen ved å studere i Australia.

kunnskaper blir mer og mer verdsatt i arbeidslivet, sier hun.

- Tar du hele utdanningen din i utlandet og kommer hjem med vitnemål fra en

god skole, kan det være vel så bra som en tilsvarende utdanning i Norge. Vi setter pris på personer som kan vise til andre erfaringer, avslutter Tryggestad.

- Utenlandsopphold positivt Rekrutteringsansvarlig ved Oslo-avdelingen til McKinsey, Hanne Tryggestad, bekrefter at studieopphold i utlandet som regel teller positivt.

- Vi ansetter naturligvis også mange uten utvekslingsbakgrunn, men kjennskap til internasjonale forhold og gode språk-

AUSTRALIA BEST: Line Berg har tre semestre bak seg på NHH, men har valgt å fullføre studiene i Australia i stedet. (Foto: Nina Kristoffersen)

TIRSDAG 6. MARS 2001

5

NYHETER

En av tre dropper ut

Trege NHH-studenter NHH-studenter er blant de mest ineffektive i landet. Kollegiet på høyskolen er sjokkert over elendig vekttallsproduksjon og den skyhøye andelen som ikke fullfører studiet.

Av LARS E RlK HANSEN

OG EIRlK

W ÆRAAS

NHH uteksaminerer nå langt færre siviløkonomer hvert år enn det utdanningsminis te r Trond Giske forventer. Samtidig tar studentene opp igjen eksamener i så stor stil at det gir ledelsen ved NHH hakeslepp.

Sjokkstatistikken taler for seg: • Rekordlave to av tre studenter fullfører studiet.

• Hver student produserer kun 12,9 vekttall i året - lavest av landets stadige høyskoler. Svært mange greier ikke studiet på normerte fire år.

• Kontinuasjonsprosenten er sykelig høy. I enkelte fag tar nesten halvparten av studentene opp igjen eksamen.

blir understreket ved at alle midler stilles til disposisjon de neste ukene for å ra klarhet i hva som går galt. Etter det K7 Bulletin forstår, ønsker flere av kollegierepresentantene strakstiltak. Blant annet truer man med å innføre full kontestans.

- Vi vet ikke når og hvorfor så mange av studentene faller ut, eller om den lave fullføringsprosenten skyldes at man ikke leverer siviløkonomoppgave n . Det er dette vi må til bunns i, sier studentrepresentant i Kollegiet, Karoline Hjertø .

NHH tar hver høst inn 450 studenter på siviløkonomstudiet.

Kullet som gikk ut i fjor vår talte bare 318 personer.

Høy kontefaktor

Kollegiet ber nå studiesjef Kurt Petersen om å redegjøre for situasjonen i en egen rapport. Alvoret

Kollegiet synes også det er nedslående mange som tar opp igjen eksamener. De ferskeste tallene viser at hele 47 prosent av studentene tok opp igjen faget Investering, mens 36 prosent tok opp igjen Finansiering og finansregnskap. Også flere andre bedriftsøkonomiske fag har stor konteandel. Nå skal hele studiemodellen ved NHH saumfares. Fra flere hold stilles det spørsmål ved undervisningsopplegget.

- Programutvalget for grunnstudier (PGS) skal se på undervisningen i hvert fag. Det er både dyrt og ser ikke bra ut at så mange tar

Sjokket lI: Gerd Liv Valla

Sjokkert Ill: Victor D. Norman

Vurderer strakstiltak

opp igjen eksamener. Mye skyldes egenarten til fagene og at mange vil forbedre karakterene, mener Hjertø.

Også det såkalte Bachelorutvalget ser på hvordan man skal klare og øke det faglige engasjementet. Flere forelesere har den siste tiden tatt til orde for obligatoriske skriftlige innleveringer i alle fag.

Vil ikke ramme NHHS Mange studenter frykter at engasjementet i studentforeningen (NHHS) vil komme til å lide hvis man innfører mer obligatorisk undervisning. Det er et kjent fenomen på NHH at studenter "stunter" i ukene før eksamen og pugger pensum på kort tid.

- Målet er å bevare det utenomfaglige engasjementet, samtidig som vi må gjøre noe med undervisningen. Kollegiet har gått med på at det blir mye større fokus rundt praktisk problembasert læring i samarbeid med næringslivet det første studieåret, forteller Karoline Hjertø. Hun mener det fortsatt må være rom for å kunne ta opp igjen eksamener, og synes man må vurdere å bruke alternative evalueringsteknikker.

- Prosjekter og innleveringer bør i økende grad telle med i den endelige karakteren, sier hun.

Sjokkert I: Karoline Hjertø

Se også debatt side 2.

Sjokkert IV Christine Meyer

Sjokkert V Sondre Gravir

Sjokkert VI: Per Ivar Gjærum

Klaging

Bærbart

Statistikk viser at kun rundt to prosent av studentene klager på eksamenskarakteren etter at sensorenes dom har falt. Tallene for sensuren vår 2000 lyder som følger: Totalt innleverte besvarelser; 7130 og antall klager; 152. Av de som likevel valgte å levere inn klage på eksamensresultatet fikk bare rundt 20 prosent hevet karakteren etter at klagen var behandlet.

Langs vinduene i bibliotekets annen etasje har IT-avdelingen installert 12 tilkoblingspunkter for bærbart datautstyr. For å kunne benytte internettet herfra må studentene autentisere seg mot NHHs VPN-server, på lik linje med brukere av NHHs trådløse nett og beboere i studentbyene som er knyttet til nettet.

- Enkelte har tatt i bruk denne muligheten, men det er plass til flere, sier hovedbibliotekar Magnhild BøyumAase.

1(1 bulletin

NYHETER

6

Konturer aven suksess Europas største studentdrevne næringslivskonferanse står for døren - den tiende i rekken. N æringslivssymposiet har hanket inn store foredragsholdere, og setter rekord i sponsorinntekter.

hvilke nye muligheter og trusler disse skaper i næringslivet.

- To rmod Hermansen måtte dessverre melde avbud, men vi har funnet en god erstatning. I hans sted stiller Egil Myklebust, generaldirektør i Norsk Hydro, som vil vie sin tilmålte tid til å snakke om omstilling i norske

bedrifter, sier mediaansvarlig Joar E. Klette i Symposiet.

Også Carl Bildt, tidligere statsminister i Sverige og i dag spesialutsending for FN på Balkan, kommer til Symposiet. Han vil holde et visjonært introduksjonsforedrag omkring temaet "Konturer aven ny arena". Bildt vil ta

Av HEIDI BUVERUD

Programmet for årets Symposium finpusses nå p å spreng. Innen neste onsdag skal alt være klappet og klart til å ta imot over 600 deltakere. Hele 250 studenter er med på å ra arrangementet til å gå knirkefritt. Med sponsorinntekter på 1,5 millioner kroner setter Næringslivssymposiet ny rekord i NHHS-sammenheng.

- Vi har ratt meget god respons på programmet, og tror dette blir fantastisk bra. Vi har blant annet fått Carl Bildt og Grete Knutsen. Foredragsholdere fra tre kontinenter kommer, og det er viktig for et godt debattforum, sier hærfører i Symposiet, Rami Khoury.

Store profiler På listen over foredragsholdere finner vi flere profilerte foredragsholdere fra inn- og utland. Gjennomgangstemaet for konferansen er endringer i økonomien og

STRALENDE FORNØYD: Rami Khoury ogJoar E. Klette er sikker på at de siste brikkene til Næringslivssymposiet faller på plass. (Foto: Heidi Buverud)

Dette er Næringslivssymposiet Konferanse som arrangeres annet hvert år i regi av NHH-studenter.

Arrangementet avholdes i år 13. og 14. mars.

Deltakerne er næringslivstopper, politikere , akademikere og studen· ter. Konferansen består av foredrag og workshops. utgangspunkt i et nordisk perspektiv med sammenligninger til resten av verden. Han vil dessuten diskutere norsk næringslivs teknologikompetanse i relasjon til Sverige og Finland. Bildt får følge av en annen svenske, nemlig Lars Thunell. Han er p resident og CEO i Skandi naviska Enskilda Banken, og vil snakke om posisjonering og ekspansjon i nye markeder. Vår egen nærings- og handelsminister Grete Knutsen vil ta for seg rammevilkår for omstilling og nyskapning i samfunnet.

Et annet stort navn er toppsjefen for Dell Computers i Europa, Midtøsten og Mrika, Paul D. Bel!.

H an vil presentere bakgrunnen for Dells integrasjonsfilosofi og valg av forretningsmodel!. Videre vil han diskutere hvordan dette i sam menheng med informasjonsteknologi har transformert relasjonene i den tradisjonelle verdikjeden.

Byen er Bergen Nå skal NHH-studentene bli fristet til å jobbe i Bergen. Næringslivsutvalget (NU) arrangerer i slutten av måneden for første gang Bergensdagene med små og store Bergens-bedrifter.

- Bergensdagene er ment å skape kontakt mellom næringslivet i Bergen og NHH- studenter.

En rekke ulike Bergens-bedrifter er invitert til å ha stand på skolen, forteller prosjektleder i NU, Therese Støle Pedersen.

Arrangementet går av stabelen 28.-30. mars på Servicebygget.

Bedriftene biter på Vil bli i Bergen

Av BJØRN V EGAR S OLHEIM

Flukten av siviløkonomer fra Bergen til Østlandet er et velkjent pro bl em. Bergensdagene skal bidra til at NHH-studentene for øynene opp for jobbmulighetene i Bergen.

Bergens-bedrifter som har presentasjoner på skolen. Dette ønsket vi rette på slik at studentene som er interesserte i å bli i Bergen etter endt studietid, får bedre oversikt over mulighetene, sier Pedersen.

Ideen til Bergensdagene ble født i fjor. Bakgrunnen for prosjektet er en spørreundersøkelse som ble gjennomført i forkant av Karrieredagene. Der kom det frem at en stor del av studentene ønsket jobbe i Bergen når de var ferdige ved Høyskolen.

- Det har tradisjonelt vært ra

Responsen blant bedriftene til prosjektet har hittil vært god.

- Bergen Næringsråd er veldig positiv til prosjektet og skal hjelpe oss med å skaffe bedrifter. De har god kontakt med bedriftene i Bergen og arbeider med en rekke tiltak for å styrke koblingen mellom studentene og næringslivet, avslutter Pedersen.

JOBB I BERGEN Mange N HH-studenter kjenner ikke til jobbmulighetene i Bergen. Det skal Bergensdagene rette på, sier Therese Støle Pedersen i Næringslivsutvalget. (Foto: NHHS)

TIRSDAG 6. MARS 2001

7

NYHETER

- Regnskapet hele tiden riktig Økonomisjef i UKEN2000 Det økonomiske rotet fortsetter i kjølvannet av UKEN2000. Mangelfull intern kontroll har forsinket regnskapet med Here måneder.

Av SYNNE ESPEGREN OG

skapet for FM.

Internføring til besvær Økonomiansvarlig i Kjernestyret,

Ove Lande, oppdaget forskjeller mellom de to regnskapene kvelden før FM. - Regnskapet hentet fra data-

systemet var ikke fullstendig på internt kjøp og salg under UKEN. På en rekke poster som gjaldt slik internføring, er det differanser

E IRIK

W ÆRAAS

- Vi kan ikke forklare enkelte utgiftsposter og må utsette resultatfremIegget. Det innrømmet revysjef Einar Eide-Fredriksen overfor Foreningsmøtet (FM) for halvannen uke siden. UKE-regnskapet som skulle vært klart i oktober i fjor, er dermed blitt ytterligere forsinket.

Problemet UKEN2000 nå baler med, er at regnskapet hentet fra NHHS sitt datasystem Rubicon ikke stemmer overens med regnskapet i Excel. Sluttresultatet er riktignok det samme, men på en del poster er det full forvirring.

- Verken jeg eller markedssjef Kim Hovland har forutsetning for å forklare hva som har skjedd, sa Eide-Fredriksen. Resten av styret i UKEN2000 befinner seg utenlands. Etter det K7 Bulletin erfarer diskuterte Hovland, EideFredriksen og Kjernestyret lenge om man skulle legge frem regn-

i forhold til regnskapet ført i Excel. Før vi kunne godkjenne regnskapet, trengte vi klarhet i hva dette skyldtes, sier Lande. Økonomisjefen i UKEN2000, Hans-Jørgen Ro m, forklarer at regnskapet hele tiden har vært riktig.

- Det er riktignok en forskjell mellom Rubicon og regnskapet i Excel, men det har ingenting med "feil" å gjøre. En del internføringer ble ikke ført i Rubicon, og det beklager jeg.

Var ferdig til FM Hans-Jørgen Rom hevder altså at regnskapet var klart til å bli lagt fram på FM. - Grunnen til at dette ikke skjedde, var for liten kommunikasjon mellom Ove Lande og meg.

Dette beklager jeg. Svikten skyldes for det meste at jeg er på reise i Australia, sier økonomisjefen.

Rom ønsket at det skulle leses opp en melding fra han til FM der han beklaget på det sterkeste at han ikke kunne være tilstede.

Denne beskjeden ble imidlertid ikke videreformidlet til FM. ALLTID BEREDT: Økonomisjefen i UKEN2000, Hans-jørgen Rom, mener det ikke var grunn til å holde tilbake regnskapet på forrige Foreningsmøte. (Foto: NHHS)

Rop om bedre pengekontroll I kjølvannet av UKEN2000 mener mange at økonomistyringen i NHHS er alt for dårlig.

Av EIRlKWÆRAAS

det betyr ikke at man unnlate å ta budsjettavvik alvorlig. Det må ikke bli fritt frem bare fordi det er mye penger i omløp, påpeker Mie Kjær Austad. Hun mener det frivillige arbeidet er presset til det ytterste i enkelte underutvalg.

Bedre styring Formannskapet skal nå utrede om NHHS bør ta i bruk eksterne revisorer i forbindelse med gjennomgang av regnskapet til UKEN. På Formannskapsmøtet 21.februar uttrykte man bekymring over UKEN s høye kundefordringer.

Formannskapet uttrykker også misnøye med at UKEN skylder på konsertene for det dårlige resultatet.

- UKEN visste om det store konsertprogrammet før siste budsjettrunde, sier Mie Kjær Austad. Hun er misfornøyd med

hvordan det gamle UKE-styret har håndtert regnskapssaken , og forventer at UKEN2000 ordner opp etter seg innen neste Foreningsmøte (FM) den 29.mars.

Både leder i Formannskapet, Mie Kjær Austad, og fjorårets økonomiansvarlig i Kjernestyret, Marius Alfredsen, mener man snart nærmer seg smertegrensen for hvor profesjonell NHHS klarer å være.

- Ikke bedrift Alfredsen mener sjansen for å miste oversikten øker i takt med at økonomien i NHHS begynner å fl et svært stort omfang. Han ønsker signaler fra det nåværende UKE-styret om bedre økonomistyring, velkommen.

- Jeg tror man må samordne det som skjer i UKEN, Symposiet og resten av NHHS mye bedre, sier han.

- Vi er ingen bedrift, men

MISTER OVERSIKTEN Tidligere økonomisjef i Kjernestyret, Marius Alfredsen, er redd for at økonomien kan komme ut av kontroll i NHHS. (Foto: Heidi Buverud)

MYE PENGER: - Det må ikke bli fritt frem selv om NHHS tjener mye penger, sier leder i Formannskapet, Mie Kjær Austad. (Foto: NHHS)

+

8

IUbulletin

NYHETER

••o •

Aulaen får ansiktsløftning I løpet av sommerferien vil aulaen fremstå i ny drakt. Nye stoler, bedre opplegg for teknisk utstyr og nytt gulv er noen av tiltakene.

Av BERIT

••o •

••o •

SUND

En ny aula har stått på studentforeningens ønskeliste i fem år. Nå bevilger Kollegiet de nødvendige millionene som skal til for å ruste opp Aulaen.

- Oppussingen skjer i to trinn.

I første omgang blir hele salen og scenefasaden pusset opp, noe som koster omkring fem millioner kroner. Deretter håper vi at oppussing av selve scenen kan komme i gang til neste år. Men det er uvisst om en ny scene står klar til UKEN i 2002, sier studentrepresentant i Kollegiet, Sondre Gravir.

Høyskolen ønsker å bruke Aulaen til faglige aktiviteter i større grad enn tidligere, noe NHHS må ta hensyn til.

- Men vi kan fortsatt feste der så mye vi vil. Mange er bekymret for at oppussingen vil føre til færre fester, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Det er imidlertid viktig å få til en enighet om bruken for å beskytte investeringen, sier Gravir.

Top STORlES THIS WEEK - The accounting was correct all the time

••o • +

FESTLIG: Aulaen skal i løpet av sommeren rustes opp for flere millioner kroner slik at den tåler mer ellevill fest og moro. (Akrivfoto: Marius Løken)

The mess concerning the accounts of UKEN 2000 continues. K7 Bulletin has described this matter in several issues, and Hans-Jørgen Rom, who was in charge of accounting, maintains that everything has been in order. Due to the use of different accounting systems, a num ber of posts are unclear, and despite the final result "adding up" there is a lot of confusion caused by the bookkeeping. Rom, who is currendy located abroad, forwarded astatement covering these issues to the student's assembly, however, this was not presented.

One out of three drops out The students of NHH are among the least efficient in Norway. The progress among students is slow, and a third of the students do not complete their studies as quickly as intended. During the next few weeks, considerable resources will be set towards fin ding out what is going wrong. 450 students are enrolled in the siviløkonom programme every year, only 318 completed last year.

The num ber of re-sits for exams is described as disturbing.

Different students' groups receive more than 5 million kroner this year. Late night work and a lot of volunteering has paid dividends.

The management symposium, which will take place next week, has sponsorship ' deals worth one and a half million.

Martin Basmo of the board of the students' association praises the willingness from sponsors and stresses that future executives will have good experience from handling large sums of money

Exchange leads to penalties Large sponsorship deals More and more money from sponsors is coming to NHH.

Severai students have to stay an extra six months in school.

This is because the courses they

have taken abroad have not been approved by NHH. Students are furious at losing income .

Poor information and misleading instructions have caused problems for a num ber of students who have spent half a year abroad.

Student Karianne Mjøs, who terminated her stay abroad, claims that her financiallosses amount to more than one hundred thousand kroner. She says that too much responsibility has been placed on the students' shoulders in this matter.

TIRSDAG 6. MARS 2001

9

NYHETER

Mester i pengeinnsamling Studentene ved NHH lokker til seg stadig Here sponsorkroner. Sponsorinntektene til utvalg og interessegrupper ved Høyskolen passerer i år fem millioner kroner.

---

Sene timer og mye frivillig arbeid kaster av seg for NHH-studentene.

Studentforeningen (NHHS) har de siste årene sikret lukrative avtaler med sine hovedsamarbeidspartnere. Avtalene spenner seg over tidsrom på mellom to og fire år. I tillegg inngår underutvalgene i NHHS og andre interessegrupper ved høyskolen sine stadig fetere sponsoravtaler med næringslivet.

Det vil i år gi mer enn fem millioner kroner i kassen, viser beregninger K7 Bulletin har gjort.

Priser engasjementet M arkedsansvarlig i Kjernestyret, M artin Bas mo , forstår godt hvorfo r stud enten e er glo hett sponsorobj ekt for konsulentselskaper, banker og revisjonsfirma.

- D et er unikt at vi er en så stor mengde engasjerte studenter. Vi utdannes til å bli ledere, og da er det flott at vi får muligheten til

å håndtere store pengesummer i ung alder, mener Basmo.

Sponsorrekord Næringslivssymposiet, som er like rundt hjørnet, hevder seg i klasse med UKEN som det desidert mest sponsede underutvalget. Symposiet har iiingått sponsoravtaler verdt rekordstore 1,5 millioner kroner.

Vi har selv kontaktet potensielle samarbeidspartnere som vi kunne tenke oss å inngå et samarbeid med. Tilsammen har vi omkring 15 bedrifter som gir oss økonomisk støtte. I tillegg til disse har vi avtale med en del bedrifter som leverer utstyr og tjenester til oss, sier økonomiansvarlig i Næringslivssymposiet, Jan Erlend InnseIset. Han understreker at uten støtten fra samarbeidspartnerne, ville det ikke vært mulig å lage konferansen som arrangeres 13.-14. mars.

K7 Bulletin bringer her en oversikt over de største sponsorkontraktene ved NHH . Tallene er hentet fra regnskap og budsjetter for studentforeningen og interssegrupper ved NHH. Enkelte utvalg og grupper vil oppnå større inntekter for inneværende år enn det som fremkommer av fjoråret.

Vi gjør også oppmerksom på at en rekke mindre sponsorkontrakter ikke er tatt med.

Grundere med ny interessegruppe I disse dager dannes en ny interessegruppe i NHHS. Den setter fokus på entreprenørskap og venture capita!, og planlegger et omfangsrikt tilbud til studenter på NHH .

Av MAlUA R OS EN BERG

Bakgrunnen for oppstarten av gruppen er den siste tids kritikk mot NHH-studenter for manglende griinderinteresse, samt gode erfaringer fra blan tannet NTNU og Handelshøysko len i Stockholm.

- Andre studiesteder har ko mm et langt n år d et gjelder entreprenørskap og innovasjon , sier Johannes H. Lien, en av de seks initiativtakerne bak prosjektet.

Han henviser til griinderprosjekter på Universitetet i Oslo, NTNU, BI og ved de fleste større handelshøyskoler internasjonalt.

Start-NHH In teressegruppen, som skal hete Start-NHH, skal inngå som et lokallag i Start-organi sasj on en

sammen med lignende grupper på N TNU, UiO og NLH . StartNTNU har om lag 30 aktive studenter i sin organisasjon og arrangerer aktuelle foredrag, forretningsplankonkurranser samt StartDagen for nyetablerte bedrifter og studenter. I tillegg tilbyr de kons ule n (tje n ester og kurs til eksterne målgru pper.

Non-profit Start-organisasjonen ønsker å fremme interessen fo r innovasjon, entreprenørskap og venture capital blant studenter gjennom blant annet kurs og ekskursjoner. I ti llegg skal gruppen forsøke å skape økt interesse for forretningsplankonkurranser og arbeide for opprettelsen av et tredjeavdelingskurs innen entrepenørskap og venture capital.

Grunnleggerne av Start-NHH øn sker at grupp en skal væ re et non-p tofit foretakende.

- I begyn nelsen tilbyr vi gratis medlemsskap, og det er usikkert hvorvidt vi kommer til å ta penger for arrangement i gruppens regi, forteller Lien.

Den nye gruppen fikk bevilget inntil 10 000 kroner i oppstartskostnader fra H øyskolefondet.

Kick-off før påske Start-N HHs fø rste arrangem ent vil være et kick-off foredrag før påske. Dette vil bli grundig annonsert i forveien, kan Lien forsikre om.

- Det vil trolig ta litt tid å få denne gruppen ordentlig i gang.

M en hvis forholdene legges til rette er det nok betydelig interesse blant studentene for å lære mer om griindervirksomhet, avsi urter Lien.

INNOVATØR: Johannes Lien er en av de seks initiativtakerne bak den nye interessegruppen på NHH (Foto: Maria Rosenberg)

Nyttige linker for mer informasjon om innovasjon og grUndervirksomhet Aktuelle magasiner GrUnder Innovasjon

http://www.grunder.no/ http : //www.innovasjon.no/

Organisasjoner /institusjoner: Start Norge National Venture Capital Association (US)

http://www.startnorge.org/ http://www.nvca.org/

Forretningsplan konkurranser: GrUnderkonkurransen Venture Cup Norge

http://www.nhh.no/grunder/ http: //www. norge.venturecup.org/

.. . . . . . . . . . . . . . . .

. .. . . . . . . . . . . . . • • • • • @

Svanen og ørnene

•

På banen flakser ørner rundt over hodene på konger fra hovedstaden. I front flyr en svane som strengt holder orden på rovfuglene. Svanen fekter og gestikulerer og napper bryskt med nebbet. Bulle har møtt David Swan, trener for Bergens basketstolthet, Ulriken Eagles.

Stril i profil Roar har ikke styla bilen . Han har bare doble eksosrør, sjakkrutete pyntelister og sota ruter. Han mangler wunderbaumen. Likevel tyder et kraftig brøl fra eksospotta på at han bryr seg om bilen sin . Og de to Granadaene og Mercen han har hjemme.

Etter råd fra en på nordre Sotra lykkes Bulle endelig å lokalisere en ekte stril. En sen nattestime på Knarvik dukker Roar opp.

•

Legenden Mot slutten av 50-tallet oppstår en legende. På en tavle utenfor en tumleplass for studenter begynner det å dukke opp korte, mystiske beskjeder til og fra en person ingen egentlig vet hvem er. Etterhvert figurerer navnet også i andre sammenhenger, i forbindelse med frivillighetsarbeid og på eksamenslister. Navnet er K. Syversen . Bulle tar deg med ned i de dypeste arkiv, for å avdekke historien bak legenden om den evige student.

+ e • • .• • · · . · · . . . . · · · · · · . . . . . . . . . . . . . . . . . . . · . . · · · ·

••o •

••o • På slutten av 50-tallet oppstår legenden om K. Syversen, evig student og notorisk nachspielvert. Fra da av figurerer navnet hans på lister av ymse slag. I god mytetradisjon er historiene om den mystiske evige studenten ved NHH mange, og tildels veldig forskjellige.

••o •

••o • +

Bulle har dykket ned i Høyskolens eldste arkiver, svettet over uendelige slektskart og frustrert forsøkt å bringe den eneste sannheten om den myteomspunne student fram i lyset.

Vi tar deg med på jakten etter den virkelige K. Syversen.

Vi spør: Hvem er egentlig denne K. Syversen?

Er det grobunn i de svirrende mytene; har mannen i det hele tatt eksistert?

Kan han rett og slett være unnfanget i et vittig hode og kastet ut i en virkelig verden der K. Syversen aldri er blitt observert fysisk? Eller er det hold i påstandene om hans evige studier ved Høyskolen?

I vår nitidige søken etter sannheten ha r det hele tiden dukket opp nye opplysninger, nye navn, nye mulige veier å gå, og ikke minst nye teorier.

Selv om teoriene er av divergerende art, har de alle samme oppfatning om mannens status: K. Syversen er en legende.

Med utspring i legenden verserer mange ulike oppfatninger om hva som er dens opphav.

Professor A gnar Sandmo tar oss med tilbake til 50-tallet for å forklare K. Syversens virke .

Agnar Sand mos tese I følge Sandmo ble legenden om K. Syversen unnfanget på slutten av 50-tallet, da NHH hadde tilholdssted på Museplass 1 i patrisiervillaen til kjøpmann Sundt. I perioden 1958-1961 begynte det å dukke opp flere underfundige

beskjeder signert med navnet K. Syversen på en beskjedtavle utenfor studenttumleplassen Klubben .

- Ofte var det også skriblet meldinger til K. Syversen som "ring far" og diverse dameh ilsninger, forteller Sandmo.

Ingen visste helt hvem denne mystiske mannen egentlig var, og mytene begynte å svirre.

Etterhvert figurerte han på alle mulige lister over frivillige til studentarrangementer og ikke minst på festlister. Gjerne da med damefølge.

Sandmo hevder at vår K. Syversen, legenden, er en fiktiv, oppdiktet person fra et sent femtitall og dermed aldri har satt sine ben på NHH eller noe som helst annet sted i verden .

Denne tesen blir støttet av professor Arnljot Strømme Svendsen som har jobbet ved Høyskolen siden 1948.

- K. Syversen er nok en fiktiv figur og et resultat av intern studenthumor, forteller Strømme Svendsen.

Agnar Sandmo kan likevel opplyse om at det faktisk var en ekte K. Syvertsen som på 60-tallet jobbet på AFF {Akademisk forskningsfond , journ.anml. Men dette er nok ikke vår mann, mener Sandmo - Aven eller annen grunn ble han aldri tatt seriøst da han skrev seg opp på lister til forskjellige arrangementer, forteller Sandmo.

Også i dag fig urerer navnet Syversen på lister og ved forskjellige arrangementer i studentregi, nå som Kåre Syversen . Men mannen er også å finne i mer offisielle sammenhenger. I januar 1996 søkte nettopp en Kåre Syversen på den utlyste stillingen som sentralbanksjef. 24. januar samme år kom svar 'i retur om at søknaden var mottatt og " ... det vil nok ta noe tid før vi har fått vurdert de innkommende søknader.. .".

Agnar Sandmo mener fornavnet "Kåre" er av senere opprinnelse. Da legenden oppstod het han bare K. Syversen, noe som underbygde mystikken rundt hans person.

Men det finnes også teorier med en litt annen vinkling .

Har mappe:

Alle nye opplysninger om Kåre Syversen ble lagret i mappe.

Avi sskribentene Thorsheim og Landberg har gjennom sin tid på NHH og intens granskning av Syversen-slekter utarbeidet seg sin egen teori om legenden K. Syversen.

··........····......·····....···......··· •• • • æ

Research :

Mange veier å gå for å avdekke sannheten om legenden. Inkludert en del blindspor...

_~-'_.MlIiI:"lr 'Ul . . ..... , -e -. . ~ "",,~*,,~.,~,....~ '_iII!~~'"

!l"iI'Øit.'>.\~~

yngste av fem søsken i Røyken, tidligst i mars 1923 . Faren var J.S . Syversen, isarbeider og skipsmaskinist, og moren Hilma Pettersen husmor. Om hans barndom vet vi lite, men det er sannsynlig at han begynte på NHH allerede i 1941, da var han atten år.

Han utmerket seg som en driftig og lystig tømmerhugger i april og mai '42, da praktisk talt hele 41 -kullet lå på tømmerhogst oppunder Folgefonna . Blant annet var han en av hjernene bak tømmerrenna som ble bygget der oppe, og som lettet arbeidet for karene veldig . Han bidro sterkt til at medstudentene fikk tatt eksamen året etter, på tross av at det var krig.

Akademisk gikk det dårligere for Syversen, som allerede på begynnelsen av femtitallet begynte å bli kjent for sin ualminnelig svake studieprogresjon.

Eller festløven på Hatleberg?

Høye tanker:

Kåre Syversen så i 1996 for seg en stilling i øvre siikt av det statlige apparat.

Omtrent samtidig, vinteren ' 46, ble Kåre Edmund Syvertsen fød t i indre Østfold, sannsynligvis i Askim. Kåre Edmund var et gledesbarn, unnfanget i mai' 45. Faren var under krigen løytnant i det som senere er blitt kjent som Linge kompani, og g jorde så formue på hermetikk etter freden . Moren var hjemmeværende.

Unge Kåre ble immatrikulert på NHH i et av de

første kullene på nye NHH på Helleneset. Kåre Syvertsen regnes også som den aller første som flyttet inn på Hatleberg i 1965. Han utmerket seg som en særdeles dårlig student, men en desto dyktigere festløve og evig vert for nachspiel.

Syvertsen var også mannen bak Bergens første heisfest.

Etter syv års elendig studieprogresjon pakket Syvertsen sakene og dro til Trondheim, hvor han begynte på NTH (Norges Tekniske Høysk<;>le) .

Han skal der ha vært aktiv i UKE-revyene "Aja" (1971) og "skubidi" (1973).

Fra tiden etter Trondheim er lite sikkert om Kåre Syvertsens liv. Alle spor ender opp i Høvåg i Aust-Agder. Bare på dette poststedet i Lillesand kommune heter fem personer Kåre Syvertsen den dag i dag.

Etter at den siste K. Syvertsen endte sin NHHkarriere, fortsatte venner av ham å betale semesteravg iften . Også etter at disse sluttet, fortsatte man å melde opp mannen til eksamen .

Sannsynligvis har han vært meldt opp til eksamen i minst ti år etter at han forlot Bergen.

Mens den første Kåre Syversen etablerte navnet som akademisk belastet, bidro den andre til myten om festmannen fra Hatleberg. At deres navn staves forskjellig kan ha bidratt ti l forvirringen omkring navnets ortografi.

Thorsheim-Landberg tesen Kåre Syversen er navnet på to studenter som har gått på NHH, og hvis dåder er bl itt blandet sammen i ettertid. Etter at de omsider sluttet på NHH ble de fortsatt meldt opp til eksamener av medstudenter som slo seg sammen for å betale semesteravgiften i Kåre Syversens navn. Denne tesen blir bekreftet av flere tidligere studenter, nå ansatte ved NHH. Avisskribentene forklarer tesen med historisk forankring i to mulige utgaver av den virkelige K. Syversen.

Sønn aven isarbeider?

Kå re Emanuel Syversen ble født som den

Skjult:

Eneste gienværende dokumenterte bilde av Kåre Syversen (innringet)

+ e •.• • · · · . . . . . . . · · . . · · . . . . . . . . . . · · · · · · · . . · · · . . . .

••o •

••o •

••o •

Bakgrunn for K7 - senere K7 Bulletin

Ota Nordmann i «Th$Wild WestJ K. Syversen har også blitt gjort til heder gjennom MarkOOsi5konomi# Instilillt at skolens interne massemedier er nært bundet Ekskuf~Otl$komi'tll SlviløkonomkQ.n9Jes& opp til hans navn. Granskning tilbake til april NOfge i NmdeeJ1 - NHS-u!;:efI 1964 avdekker en omstridt maktkamp om navnet F'IIr$t~lMtrykli: m. m. på det da nyetablerte interne avisorgan for Høyskolen.

GIRLS - GI I L5 - GIR:LS Organet skal fungere som en studentavis, Riktig - vI ),."l'<ii i hMt gande ~ O'<'-ct' laget av og for studenter ved NHH, som nettopp en. tn,p!l\@: p.\ hek ~~ u:nuk.li'l qmllder har flyttet ut til Helleveien. I sin første utgave Mant UmUi$lC.llt', !Slik ai. 'I.'!l:r tl')tale ~ holdn.i.ng .I.t!mlUlC.f 'tIW i Co""'. Hl M\.. lanserer redaksjonen en navnekonkurranse Seh~u roll!tt~lw:ikr <Gl;: $tnullme gi'lUNR•.3 • SE!'>T. 1964 - iNTERNT ORGAN for den nyetablerte avisen. Det blir hevdet at ~:re fxe-,me"'.I1;;S blil' :sjckk:n "';lire l,l fOR NORG .ES AANOEtSH0Y-SKOl:E NHH --', lrul vi p;a d.en UllUl::uti.lle ad redaksjonen selv har et par interessante forslag, a\' !l,l00Cl.tw.~ \'C!.'1ID gnltum de It~.. men inviterer likevel leserne til å komme med a.ni;ømn.e 6g Ø!l$kel},tb til Fm første gang i Norge.: 'VI tiller <1St æh,f6lgelJg til di$;W$ikreative ideer. For å sikre en bred oppslutning blir 1~)l1 ltt.;:od d.d Wi ..i .t\k. >t~n;:Ie tilrett.eGIIIG OG SAVIIUD k:g~ng'('1t avnud~tt. men IlhbefAlH al det fristet med premier. Innleveringsfrist settes til . I BLANDET KOl prol,h1nt"-t,t; ~~ u . bUlefam.ig rollltorsdag 30. april 1964. Men navnekonkurransen \trer ~ jb!~.fg i en fri eg l;tvl;Ul~ l)d 'I ll' utrt>Ug, men Ji}.:eJulll. et ftl.k~ lml'.\mf~fe_ blir ikke den suksessen redaksjonen hadde håpet tM'l. at vi. flMUdMl(}yskøkdl.ldttnUtllt!, . w,jl kURM lll"l~$l). n ti~", Iløe nyh im' , K ulpå . Resultatet er få innsendte forslag og de få <O,' r\.U>&rs,-,n ""- jl.t f(~ <!t;n ~l1\ ~W som kommer redaksjonen ihende er ikke av , : 'lrJfhcle .KIUI.\w,.,N()'1W. vi!lt')S HWl,.f(n vil det på K,u,Itilfredsstillende kvalitet. $'ft}ml\~"" ~~in;g,kt'ln1ll'.f1 Solen bruker stadig lengere tid på sin vei s~jptlCmlxo:l' bUspllt ~oo S1!t\!el'l.ill! Pt·!'..t' (.h'nt·-1l~~k\ mot vest og det lir mot sommerfri. Redaksjonen llfbil<:rrkm'i>eft.' <lf fIltøvrig .~t (tt'l;!!i"'t f;odi,!: bestemmer seg derfor for å gi leserne nok en i dlltltl(l tmhU~II~. U\\?#I.1-< sjanse og håper på bedre kreativitet blant det fM fm&l;l;' i\hu'td ~eJ!:t~~:,n Ilt fXi\\.lig;lleu~:o {(It' il bt'in~ nye kullet som ventes til høsten. De skriver: "Vi h}'t'llS !l.'lI.l"Ik:kU",. '.I""r f/V\.l håper denne gang på større oppslutning, og en S<Jt milli d!it'lg.~ dn,~l« ~g ~nl en til nå ukjent kreativ evne". . -, mtd ",il, l'$pdti Men dette er bare fasaden. Innad murrer et kaos av intriger og bakspill, hvor mange aktører ønsker sitt. Redaksjonen er på nippet, allerede før sommeren, til å lansere sitt eget forslag til navnet på avisen: "Byznissen" med en tilhørende nisse som maskot. Navnet møter hard medfart og redaksjonen blir beskyldt for å være for autoritær av flere engasjerte studenter ved skolen.

- "Byznissen" ble ikke godtatt av allmennheten og vi ble nødt til å utsette konkurransefristen, sier daværende redaktør Jan Tore Odegard .

Dermed blir redaksjonen nødt til bøye av og September 1964: utsette fristen til senere på høsten, nærmere Forsiden på tidenes første K7 forteller om mer e0n bestemt 5. september. dobling av antall ienter ved Høyskolen, fra fire td Det er så i slutten av september 1964 at den ti. ligger der, den aller første utgaven av avisen med det nye navnet: "Kl" . Bak det kreative navnet lurer herrene Dag Tresseltog Christen Christensen.

Juryen faller pladask for det ,.,......,..,=,.,.,..",.==~= Konklusjon lette og lekende ved uttalen Navnekonkurransen bekrefter at K. Syversens av navnet. Herrene blir også legendestatus allerede var etablert i 1964. Men kreditert for hvordan navnet hvilken teori holder mål? Hvilken tese skal den "på en hendig og iørefallende enkelte forholde seg til? Følger man Sandmos måte leder tankene hen på noe tese blir nye naturlige spørsmål: Hvem var kjent og kjært innen NHH's det i såfall som var hjernen bak det fiktive vegger" . Juryen fortsetter: navnet? Og hva var motivet bak vedkommendes - Resultatet er et "varemerke" navnevalg? Kanskje hadde denne personen et som juryen håper vil bli synofjernt kjennskap til en virkelig K. Syversen, kanskje nymt med ordet" avisen" . en gammel grandonkel? Slik at det er denne På forsiden fristes blant annet onkelen som er vår egentlige opphavsmann? leserne med overskriften "GirlsUtallige spørsmålstegn reiser seg også ved Gi ris-Gi ris", som forteller nyheå velge tro til den såkalte Thorsheim-landberg ten om det nye kullets "seks tesen. Kan faren til Kåre Emanuel Syversen, smukke quinder", slik at pikene isarbeideren, ha innehatt en skjult rolle på Roald ved skolen nå er oppe i tallet Amundsens sydpolekspedisjon i 1911, og at

1O.

Tegneseriehelt:

På midten av BD-tallet finner

••o • t

, d.U• •"mmar;

vi plutselig Kåre S)l'Versen som

tegneseriefigur i K7 Bulletin.

Han opptrer både i striper på side tre, og på halve, eller hele baksiden. For de mest interesserte anbefaler vi 86/87-årgangen, hvor tegnerne HaraidE (høst 86) og Ragna (vår 87 og videre) gir helten en ytterst livaktig og studenttro version av legenaen på avisens bakside.

vår legende i den forstand har oppdager-blod i årene? Eller er det Kåre Edmund Syvertsen som er mannen vi er på jakt etter, og ble studieprogresjonen ved NTH bedre enn ved NHH? Mulighetene er mange, men em ting kan vi alle enes om; legenden K. Syversen lever videre ...

Tekst og bilder: Martin Landberg og Andreas E. Thorsheim

. . . . . . . . . . . . . . . . . .. · · • • •• æ

r r "Ka ska du ha for lyren din du strilestabeis" .

"Me eikkje stril me. Me e nord ifrå Hedlå."

Vi skulle vel alle ha lese noko av Amalie Skram som ein del av litteraturoppsædinga vår.

Og i sjefsverka om Hellmyrsfolket hand lar det gm bygdefolk i Hordaland, og strilar.

Så VI ktjii~~ ikkie vere ringare enn at vi freista å finne . notidas strile-kisar og strile-sløfser.

Etter konferanse med Elisabeth, som skriv hovedoppgåve om strilefenomenet og forholdet mellom Bergen by og bygdene kring får eg høyre ein god del fa ktaer.

Det om at de i som kom til byen med varer stod i gjeld til handelsfolka i byen, om kor liten by Bergen var i førre århundre. Og at sjølve bysnobbane må ha halde seg veeeidig konsen trert kring Vågen og der. For det var jo tur på landet å fare til Kalfaret!

- Stril var jo eit skjellsord, seier Elisabeth.

Men no er stril status Lotte Schønfelder i Bergens Tidende kan fortelje at strileomgrepet no omtrent er ein ærestittel.

- Fra før å vere eit nedsetjande uttrykk er det no ofte status å være" stril" seier ho.

Så kvar finn vi strilane då?

- Vel typiske område er for eksempel Lindås, og Fensfjorden til og med Sotra, Fjell , Sund og Austevoll kan Lotte fortelje. Og ikkje minst Øygarden . Men Askøy då? Nei Askøy er altfor urbanisert.

Men, presiserer Lotte Schønfelder, den si ste tida har strileomgrepet blitt ganske utvatna, ikkje minst grunna masse inn-og ut-flytting.

Dessutan manglar vi no i stor grad dei heilot store dialektforskjellane.

t litt trudde var til å stole på har fått oss i stry.

Vel Bulle har vel aldri vore tapt bak ei vogn eller to så løysinga kjem på ein ny tur nordover, denne gongen på nattestid.

Eg treff Råne-Roar, ein ordentlig god hockey-

pyntelister langsetter sidene og dobbel-eksosrør.

Roar forteie at der nok e mykje sværare sledar å sjå på veiane om sommaren.

- Men heime har eg to Granada og ei Merce 500, men dei hakje noke ute om vinteren å gjere.

Salt og vinterdekk ekje noke å ha med å gjer nei. Samme som folket, dei helde seg innandørs

pelsar, og får han på gli.

Så kva er dealen, er de strilar her oppe eller?

- Ja vi er no vel det seier han, uten at det er noke vi går og seier så veldig mykje.

Javel, så har eg funne stril! Herlig!

Kva er det som skjer her då, hadde liksom venta full brakke og fett kjør på Loftet ei torsdagsnatt?

og det blir dødt her oppe no, seier Roar i beste råner-stil med småskjeta adidas-jakke og godt fell og fint skjen i såta .

Og har du høyrt om handelshøgskulen då?

- A byfolk er vel greie nok dei, men Bærumssossa ja dei ha vi ikkje noke me å gjere!

For folk som er interesserte seier han at det

Plakatane deira lover liksom fullt køyr etter sin vellukka kveld, og det blir avertert for show med celebritetar av skal vi seie varierande kvalitet.

- Å, du har kome til heilt feil tid, seier Roar.

Det er tydeleg at vinterveret skremer folket vekk. Roar er for tida arbeidslaus og er ute i kvardagsbilen, ei folkevogn, i dag.

- Dette er no bruksbilen som ikkje er styla eller noke, seier han, trass i sota ruter, sjakkruta

også sikkert slenge nokre fete bilar og dertil folk i byen også.

- Sjekk i bydelane, sånn på bensinstasjonane og sånn, er tipset.

Men Wunderbaumen mangla og eg gløymde å spørre om det var Bryl eller Dax, men bilen som tek av i eit brunstig brøl ut i den kalde vintern atta stadfestar at eg nett har møtt ein ekte rånestril.

Ei nattleg runde blir redninga

Ja kvar er dei då?

Etter å ha høyrt litt om bakgrunn og sånn så kjem det som er kjekt, nemleg å finne strile-folket og kva som skil desse frå oss andre.

Etter råd frå ein frå nordre Sotra er det Knarvik som er "hotspot" for ærendet vårt. Så etter 20 minutt og 45 kroner er vi der oppe i sentrum, med døgnopen Shell-stasjon og den legendariske utestaden "Loftet, no Gossip" . Klokka fem om ettermiddagen er der jo INGEN, verken rånepelsar eller små-sluts. Så det ser ut til at den utflytta og tydelegvis urbanuiserte kvasi-strilen eg

Tekst og foto: Alexander Kemp

e • • · . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

~

Fyrrig svane blan David Swan kom fra Wisconsin i USA på det som skulle være et åttemåneders "ferie" -opphold sammen med kona. Men åtte måneder har blitt til fem år, og brakte suksess til Ulriken Eagles, Bergens stolthet på basketballbanen.

o

•

••o •

35-åringen David Swan beskriver Norge og Bergen som et fantastisk sted å være. Han hadde aldri forestilt seg å bli så lenge.

- Jeg har blitt glad i Bergen, sier han og fortsetter: - Nordmenn er vanskelige å komme "under huden" på, men når du først blir kjent med noen vet du at vennskapet vil vare og du vet at når noen hilser mener de det virkelig.

- Bergenserne støtter meg, og jeg er glad jeg har havnet her, sier Swan, som ikke er sikker på hvor lenge han blir.

- Jeg har ennå ikke klart å bestemme meg.

Men norsk kommer han aldri til å lære. Swan forteller om lange møter med sponsorer. Det ville bare bli tull å sitte med språket som en hindring.

Misliker media

••o • +

- Jeg hater måten media arbeider på, utbryter Swan, og sammenlikner pressedekningen i USA og Norge. Han forteller at der de amerikanske mediene konsentrerer seg om spillet og lagene, skriver man i Norge om treneres raseriutbrudd og andre ting som skjer utenfor banen.

- En episode for to år siden der jeg ropte og skrek og var forbannet, blir trukket frem igjen og igjen på TV2. Jeg tror det har blitt vist tre ganger

de siste to ukene, sier David Swan frustrert.

Han sammenligner med hvordan andre ville opplevd å stadig ha kameraer på seg mens de var på jobb. Han synes media er en plage for både herr og fru Swan.

Mye av Swans erfaring kommer fra en lang periode som trener for amerikansk universitetsbasketball. Selv om basketballsporten på langt nær har samme popularitet i Norge som i USA, ser han positivt på basketsportens fremgang.

- Når en halv million ser oss på tv, sier det seg selv at vi når mange mennesker som ikke har vært vant til å se basketballkamper før.

Skaper underholdning - Til forskjell fra andre idretter, der tilskuerne bare ser spillet og for eksempel ikke har annet å gjøre enn å pille seg i nesen under pausene, prøver vi å skape en total underholdningsopplevelse, forteller Swan med interesse. Han ber oss tenke over utfordringen det er å stelle i stand et show til hver kamp Det er omtrent som en rockekonsert.

- Vi må fylle dødtiden, folk må ha det gøy, og det er ikke flaut at det legges vekt på fun-faktoren ved våre kamper, sier Ulriken-treneren.

Olden-girls er dansegruppen som underholder i pausene i Haukelandshallen.

- De unge jentene er kanskje større underhold-

r I;åre fans er helt forskjellig fra Brann-fanse~ ,

ning for noen enn selve spillet er?

Swan parerer med at Olden-girls er det beste marketing-stuntet på lenge, og at sponsoren drar store veksler på sin profilering gjennom Ulriken Eagles.

Lite penger

_

- Økonomisk sliter vi, sammen med nitti prosent av sportsklubbene i Europa, påpeker Swan. Og penger er viktig, penger skaffer bedre spillere og bedre spillere skaffer flere fans .

Vi blir overrasket over å høre hvor lite spillerne tjener i Ulriken.

- Kanskje ti tusen i året, sier Swan, og får problemer med å si hva som egentlig driver de unge mennene han arbeider sammen med.

Suksess likevel Swan er fornøyd med Ulrikens satsningsopplegg

·............··........··..............·· •• • • e

r lasketball står i hodet mitt tjuetre og en halv ti me hver da~ ,

og mener de har kommet langt med lag et, samtidig som basketsporten har fått et oppsving i Norge.

Bulle kan likevel ikke unngå å observere at publikummet i Haukelandsh allen holder en overraskende høy" fjortis" - og "drittunge" -faktor, sammen med et til tider øredøvende støynivå.

Men David Swan trives der ute. Han er dresskledd, gjør fakter, roper, skjærer grimaser og krangler mot dommeren.

- Hvorfor har du fått et rykte på deg for å være så si nt?

- Jeg er fokusert på å gjøre jobben min. Det er bare slik jeg er. Også på golfbanen blir jeg sinna. Men ellers så er jeg heller av den rolige og tilbakeholdne typen, hevder Swan.

Brann er større Siden basketsesongen varer fra oktober til mars, unngår Eagles å spille samtidig som Brann .

- Dessuten er våre fans aven helt annen gruppe enn Brann-fansen. I Bergens-avisene skrives det jo om Brann så snart en av spillerne klipper tåneglene.

Swan beskriver sitt inntrykk av Brann som en slags hellig institusjon i Bergen .

- Brann har visst dype røtter i byen . Men i grunnen tenker jeg ikke noe særlig på dem i det hele tatt.

Swan er takknemlig for Ulrikenfansen og sier de skaper en fin atmosfære på kampene.

- Likevel er fansen i for eksempel Harstad virkelig GALE, sier Swan med synlig misunnelse i blikket. Han tror dette skyldes at mindre steder har lettere for å fremkultivere dedikerte tilhengerskarer.

Ingen store idoler - Jeg liker i grunnen ikke NBA noe særlig,

konstaterer Swan noe overraskende.

Han poengterer at han egentlig er litt gammeldags, og helst liker harde, gode og ærlige spillere som gjør en god innsats også utenfor banen.

- Det er sykt å tenke på de høye lønningene i NBA. Enkelte tjener jo fire tusen i sekundet eller noe slikt når de er på banen.

Når han blir bedt om å sammenligne nivået der med det "hans" gutter er gode for, påpeker han at spillerne i NBA tilhører en annen verden.

- Men husk at her er det snakk om en absolutt elite. Ta bort de 40-50 beste lagene i USA, så tror jeg at vi skal ha en god sjanse til å hevde oss, påstår Swan.

Er basketball det viktigste i livet ditt, Swan?

- Nei, nei , familien er viktigere, selv om basketball står i hodet mitt tjuetre og en halv time per dag. Det har bare blitt slik.

Sier David Swan. Som også ser på håndballkamper. Men bare for å se hvem sponsorene er.

Tekst: Alexander Kemp Foto: Kenneth Håland

Vi er med på å gjøre de beste litt bedre.

www.scandinavian.net

International Business søker 4 nye medlemmer fra NHH. Neste års prosjektland er

POLEN Informasjonsmøte onsdag 7. mars i aud. B .Id. 17.15 ,

Søknadsfrist onsdag 14.lpars Kort søknad med CV sendes til nhh@ib.no

International Business (lB) er en studentorganisasjon som analyserer potensielle eksportmarkeder for norske bedrifter. Hvert år rekrutteres 12 studenter fra NHH, BI Sandvika og NTNU til årets prosjekt. lB samarbeider med Norges Eksportråd og Utenriksdepartmentet om valg av prosjektland, og publiserer en omfattende rapport om markedsmulighetene i landet.

Mer informasjon på www.ib.no

fJ) •

• • • • · . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

o

.

Det koster a være kar Det er ofte lett å la seg rive med når man har hatt det gøy - kanskje så mye at man glemmer hva som egentlig skjedde og hvorfor?

I forrige nummer av K7-Bulletin kommenteres det på lederplass at UKEN 2000 skal "markere et veiskille" og at Symposiet og NU fra nå skal bære et "større ansvar" da "Det er de som skal fungere som inntektskilder for NHHS" . Slike utsagn vitner om liten innsikt i NHHS's økonomi, en naivitet i forhold til ansvar om økonomisk styring, samtidig som det er å ta debatten i helt feil ende.

Jo - det skal være rom for feil i NHHS, vi er tross alt studenter. Ja - UKEN 2000 var et fantastisk bra arrangement, og UKE-styret 2000 skal ha all honnør for det arbeidet de har lagt ned. Men - NEI det er ikke akseptabelt å fleipe bort at man går vel 630.000 under budsjett, fordi man hadde det gøy, at jungeltelegrafen ikke fungerte, og at man angivelig delte ut så mye velferd til fUKENsjonærene. Det holder ikke, og du trenger ikke gå på NHH for å skjønne at dette dreier seg om dårlig økonomistyring og en rekke feilprioriteri nger.

Det er helt ri ktig at det er vanskelig å estimere billettinntekter til en revy grunnet omtale, og andre eksterne faktorer man ikke har kontroll over. Allikevel burde man forvente et nogenlunde reellt estimat. Å bomme med 400.000 er grovt.

Skulle vi allikevel se bort i fra dette betydelige punktet er det nærmere 230.000 som det ikke er gjort rede for. Hvor ble det av de mon tro?

Eller har Bulle glemt dette også i bakrusen etter Grande Finale?

I dag er det NU som holder fellesmassen i NHHS i pluss takket være drømmesituasjonen siviløkonomer befinner seg i på jobbmarkedet.

NU er i så måte det eneste underutvalget med "sikre" inntekter da bedrifter uavhengig konjuktur er nødt til å ansette folk - spørsmålet er heller antallet.

I motsetning til dette står Symposiet og UKEN som begge har eksterne marked å forholde seg til der man konkurrerer mot andre aktører. Mye av suksessen ligger i å kunne fornye seg, og overgå tidligere arrangement hva angår innhold og profesjonalitet. I forhold til økonomien er kostnadene oversiktlige, mens inntektene i stor grad ikke er det før helt mot slutten. Videre er inntektene påvirket aven rekke eksterne faktorer man ikke har kontroll over, særlig i forhold til konjuktursvingninger. Eksempelvis er konferanse -og sponsor budsjettet det første som kuttes i nedgangstider. Men på tross av dette har mang en Uke og et symposium levert sterke seksifrede resultat.

Og det er nettopp her Bulle skyter helt over mål med sin leder, og tar feil ende i debatten. For å

kunne opprettholde dagens forbruk og beholde vår økonomiske frihet, og kanskje bygge litt her og der - er vi helt avhengige av at fremtidige Uker og symposier leverer gode resultat. Så får heller diskusjonen dreie seg om hva som skal ligge i begrepet godt resultat.

A innlede en debatt om hvorvidt UKEN skal bidra økonomisk til NHHS, fordi en UKEN ikke klarte sine økonomiske målsetninger blir derfor helt meningsløst. Hva skulle NHHS gjøre da hvis et Symposium leverte et dårlig resultat, kombinert med lavere forventede inntekter fra NU grunnet lavkonjuktur? Og hva slags incentiv ville det gi det sittende UKE-styret med en omsetning på tett opp mot 7 mill? Det er jo økonomer vi læres opp til å bli med diplom i å fordele knappe ressurser. Andre Uker har greid å lage tidenes beste arrangement og samtidig bidratt økonomisk - hvorfor skal ikke fremtidige uker klare det samme?

iJHHServed et veiskill' ,

Men en ting er sikkert - vi er ved et veiskille. Det blir stadig tydeligere at det koster å være kar. Hittil har vi ikke vært villige til å ta et valg - vi vil ha i pose og sekk. Vi vil ha de beste og mest profesjonelle symposier og Uker, sekssifrede overskudd, personlig utvikling, moro, frivillig arbeid, og ansvar i monn. Det kan ikke fortsette - snart møter vi veggen.

Vi må derfor ta et klart valg i forhold til hvor vi vil som studentforening, og trenger en visjon for å lede oss på veien . I dag vingler vi mellom det å være fullt ut profesjonelle organisasjoner, og det å væ e amatører. Enten så må vi innse at vi tross alt er studenter, og sette realistiske målsetninger deretter, eller så må vi tørre å endre på rammebetingelsene rundt vå re mest ekstern rettede underutvalg og grupper som Symposiet, UKEN, NU, Kjernestyret og Formannskapet. I prosessen må vi være villige til å . ofre hellige kuer som ulønnet arbeid, prioritering av tillitsvalgte/underutvalg i NHHS, og ikke minst organisasjonsstruktur. Men går vi ikke da bort i fra å være studentdrevet - vil flere komme til å si?

Næringslivssymposiet 2001 har blitt drevet så profesjonelt at det er lite som skiller det fra en normal bedrift med nærmere 2.2 mill. i omsetning og 300 ansatte. Grensen er nådd i forhold til hvor langt man kan strekke seg uten å kompensere medarbeidere for tapt arbeidsinntekt m.m når man legger ned mellom 12 - 18 måneder med fulltidsarbeid enten som styremedlem, eller gruppeleder. Personlig utvikling, sosialt miljø osv. blir kanskje ikke nok i denne sammenhengen . Dermed kan NHHS komme til å oppleve rekrutteringsproblemer til viktige stillinger i framtiden .

I vårt stadige jag etter å flytte grenser glemmer vi at våre interne rammebetingelser blir satt på

prøve. For at fremtidige symposier og Uker skal kunne tilfredsstille sine målgrupper vil kravene til de som sitter i ledende posisjoner bli stadig tøffere. Disse kravene vil i neste omgang stilles overfor viktige leverandører av tjenester i NHHS som IT-gruppen, Grafisk Senter, TG og K7 i tillegg til viktige instanser som Kjernestyret og Formannskapet. Det dreier seg her om krav til profesjonalitet, og en evne til å levere på et helt annet nivå enn tilfellet er i dag. Spørsmålet blir da om det er mulig å møte disse kravene med de rammebetingelsene og den organisasjonsstrukturen vi har i dag? Neppe.

Det er i lys av denne situasjonen vi må gå i oss selv og ta klare strategiske veivalg for NHHS slik at fremtidige stud .NHH'ere også vil kunne nyte godt aven sunn og engasjerende studentforening som vi gjør i dag. Tiden er nå!

Rami Khoury Leder Næringslivssymposiet 2001

For mange avholdsfolk i kommunen?

Leste i Bulle at Bydelsstyret i Bergen kommunestyre har truet med å trekke skjenkeløyven for NHH. Vel, en kan lure på om Bergen kommune virkelig vil ha studenter i byen . Eller ser de heller for seg en by der man skal sitte på lesesalen 24-timer i døgnet, eller rett og slett holde seg hjemme? Hvor ofte skjer det ikke overtredelser på andre utesteder. Man bør heller ta dem. Kanskje det rett og slett er for mange i kommunestyret som er avholdsmennesker? Et vedtak i kommunestyret, kan alltid påklages til departementet. Det bør man i tilfelle gjøre. Kommunestyret har vel bare gjort det man kunne forvente - hørt på gossip. Men en studentby vil alltid inneholde fyll. Bydelsstyret burde ha andre ting å gjøre enn blande seg inn i denne saken. pål Anthun Klovland, 5. kullist

.........................................

... . -

Sniktitting Etter 6 dager under konstant overvåking puster Kjeller'n-deltaker Marte Ramuz Eriksen lettet ut: - Deilig å være kvitt kameraene.

I regi av Næringslivssymposiet og TV2 Interaktiv har Marte, sammen med Einar Kilde Evensen, representert NHH i Kjeller'n" en konkurranse mellom NHH, BI og NTNU. Asted : Kjelleren i TV2s internett-satsning Huset.

Hun forteller om følelsen av å være sniktittet på hele tiden og aldri få tid til seg selv.

Marte synes det var rart og til tider svært slitsomt å eksempelvis få konstante, fortløpende tilbakemeldinger på arbeidsinnsatsen. Og om kaffen hun nettopp hadde smakt var god. I god reality-tv tradisjon trøstet hun seg med at dette jo bare var en del av "spillet" .

Likevel vil hun presisere at studentene som fulgte med på Kjeller'n var til god hjelp.

- De kom med ideer og gode innspill som gjorde jobben vår enklere, sier hun.

klarte med glans. at vårt dronningemne er fra Kristiansand og - Det var stort at Mette-Marit tok seg tid til å ikke fra Jessheim. komme, sier Marte stolt.

Hvorvidt hun hadde på seg deler av konfeksjo- . På spørsmål om det oppstod noen skandaler, vil nen til 300000 kroner anskaffet i London eller ikke Marte avsløre for mye. ikke, vites ei. Men K7 Bulletins hoffreporter - Vi oppførte oss pent så lenge konkurransen må jo skyte inn at han er av den oppfatning varte, sier hun.

Mette-Marit Hovedoppgaven studentlagene skulle gjennomføre var å utvikle, produsere, markedsføre og selge et produkt. Vinneren var det laget som klarte å skape størst fortjeneste i løpet av uken . Seierherren ble til slutt BI som arrangerte konsert i Spikersuppa i Oslo . Det ble også gitt andre mindre oppgaver, som i kategorien "umulige oppgaver". En oppgave av slik karakter var å få besøk av selveste Mette-Marit i Kjeller'n . En oppgave NHH- representantene

Ruhrgas-stipend 2001/2002 Tysk-norsk stipendprogram for økonomiske fag Søknadsfrist 10.03.2001 Ruhrgas-stipend administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Stifterverband fOr die Deutsche Wissenschaft. Programmet er opprettet for å styrke og utvide det økonomiske samarbeid mellom Norge og Tyskland gjennom økt akademisk utveksling.

Kategori 2: Stipend for personer med univ.grad/eksamen i økonomiske fag (minst exam.oecon, siviløkonom eller evt. cand.mag. med hovedvekt på økonomi), for deltakelse på videreutdannings-program i bla internasjonal økonomi, som tilbys ved univ. i Kiel www.uni-kiel,de/ifw og Konstanz www.uni- konstanz.de/FuF/wiwi.

Ved Humboldt Universitat Berlin kan det også neste år bli mulig å ta en master- eller Vol kswi rt-g rad i løpet av Ruhrgas-stipendperioden. www.hu-berlin.de/. Studenter i denne kategorien kan også ta individuelle kurs i to semestre ved univ. i Mannheim www.uni-mannheim.de/eller Humboldt Uni Berlin, hvor Ruhrgas-programmet har egne kontaktpersoner og stipendiatene er sikret god veiledning og kreditering av studiene. Varighet: to semestre, kr 75.000 Stipendiater i de ovennevnte kategorier tilbys ekstrabevilgning for deltakelse på språkkurs ved Goethe Institut i Tyskland .

En mnd. kr 12.500, to mndr. kr 25.000.

Søknad skrives på engelsk eller tysk (ikke søknadsskjema).

Studenter og nyutdannede kandidater bes vedlegge oppdaterte karakterutskrifter og CV. Akademisk personale bes legge ved CV, prosjektbeskrivelse og invitasjon fra tysk vertsinstitusjon. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Kristin Eikeland Johansen, Ruhrgas-stipend, tlf. 22857677 , fax 22857832, k.e.johansen@arena.uio.no.

Søknad sendes til Ruhrgas-stipend, Postboks 1143 Blindern, 0317 Oslo. www.forskningsradet.no/ruhrgas

~

. . ". . .

........................................

Seks personer søker...

På Den Nationale Scene går det for tiden seks personer rundt og leter etter en forfatter ...

Foajeen bobler av forventningsfull mumling. publikum i alle aldre, størrelser og utgaver er klare for kveldens forestilling . Det er stykket 'Seks personer søker en forfatter- et uskrevet skuespill' av Luigi Pirandello som står på plakaten.

Jakten på en foriatter Kort fortalt handler stykket om et teaterensemble som holder på å sette opp et skuespill. Midt under øvelsen kommer plutselig seks merkverdige skikkelser inn i lokalet. De sier de har en gripende historie å fortelle og vil gjerne vise sitt drama for skuespillerne. De er på jakt etter en forfatter som kan forevige deres beretning. Regissøren gir dem plass på scenen og dramaet kan begynne.

De seks har en tragisk bakgrunn og mye tid er brukt på å fortelle deres historie. Det er imidlertid spenningen mellom disse rolleskikkelsene og skuespillerne i teaterensemblet som er interessant.

Vi nærmer oss teaterets paradoks.

Teaterets paradoks Noen mener teater bør søke å være en fullkommen illusjon av virkeligheten . At rollen og skuespilleren skal bli en og samme person.

At skuespillerens oppgave er å gjøre rollens virkelighet til sin egen. Her iscenesetter Pirandello en interessant konflikt: hva er mest virkelig?

Er det rollenes virkelighet eller skuespillernes virkelighet? Og finnes den fullkomne illusjonen?

Rolleskikkelsene i stykket hevder at deres virkelighetsdimmensjon er vel så ekte som skuespillernes. De fortviler over at skuespillerne ikke gjør deres roller rettferd.

Fullkommen illusjon?

Pirandellos, og også instruktør Bentein Baardsons problem, er at ekte skuespillere må spille både skuespillerne og rollefigurene i stykket.

Hvordan skal man lage et klart skille mellom de to? I Baardsons oppsetning løses utfordringen ved effektive kostyme og lyseffekter. Men dessverre har Baardson også valgt å legge inn en karikering av skuespillerne slik at rollefigurene skal framstå som virkelige. Følgelig er det en gjeng merkelige

skuespillerstereotyper vi blir presentert for. Meget lite overbevisende og slett ikke engasjerende.

Stykket ville vært mer interessant om man hadde våget å la rollene og skuespillerne komme nærmere hverandre i uttrykk. Da ville spenningen og konflikten mellom dem blitt mer synlig og mer mennesKelig. På den måten ville problemstillingen i stykket nærme seg publikums virkelighet. - For de er jo en del av teateret de også, faktisk.

Les! I tillegg til å belyse et av teaterets paradokser tar stykket opp spørsmål om evigheten og om

Nesten kvalmt Hannibal fortsetter der Nattsvermeren sluttet i Firenze, Italia, hvor Hannibal nå nyter det gode liv. FBI-agenten Clarice Starling (Julianne Moore) har aldri klart å glemme møtene med doktoren. Det har heller ikke Dr. Mason Verger (Gary Oldman), Hannibals eneste overlevende offer. Vansiret og bundet til maskiner for å kunne leve, legger han frem en plan for hvordan han skal lokke Leder ut i fra sitt gjemmested.

Anthony Hopkins er nok en gang glimrende som sjarmerende, iskald massemorder.

Denne gangen har han en motspiller som ikke helt klarer å fylle Jodie Fosters sko, så magien fra Nattsvermeren blir ikke like god.

Likevel er Hannibal en stemningsfull og ikke minst deilig skremmende film . Når det gjelder blodige detaljer går filmen lenger en sin forgjenger, og nærmer seg faktisk snuff-filmenes sfære til tider.

roller vi spiller i hverandres livsdrama. Interessant nok, det er ikke det. Essensen i stykket er vel at virkeligheten er subjektiv, men den har vi hørt før... Legg merke til at denne anmeldelsen ikke avsluttes med en oppfordring om å gå i teatret.

Dessverre. Jeg tror man kan få mer ut av å lese stykket selv.

Seks personer søker en forfatter spilles på Den Nationale Scene frem til 24.mars.

Men dersom du ikke har noe i mot å få litt indremedisinsk erfaring sammen med kinoopplevelsen din, er dette en film du absolutt bør få med deg . Dersom du derimot blir kvalm av å se noen spise sin egen hjerne, er nok ikke dette filmen for deg.

Kos deg, maten er servert!

Fil~e~s ster[e~grr~i+r

••

Kannibalisme: ... ~"."11111""""""'JII{""

Rå sexscener: ~ (Gudskjelov, å se Anthony Hopkins i en sexscene, er nok hakket værre enn se litt blod og innvoller) Lever med en god Chianti :

Tekst: Eirik Jensen

*****-t?

Tekst: Maria Rosenberg Foto: Øystein Klakegg, DNS

·.......................................

UKENS KLASSIKERE

..

.. .

5110 en robust sliter Nokia 5110 var, og er fortsatt, noe for seg selv. Litt på samme måte som Magne Myrmo (f. 1943), vår siste VM-vinner på treski. Både 5110 og Myrmo var noe stort i slutten aven æra.

Selv om jeg kommer fra mobiltelefoniets arnested (mobiltelefonenes Morgedal), skaffet jeg meg ikke mob før i 1998. Da var allerede Nokiaparhestene 5110 og 6110 i ferd med å fravriste Ericsson dominansen i telefonverdenen, og jeg kjøpte førstnevnte. Nokia 5110 var den siste av de skikkelig robuste mobiltelefoner. Som med den gamle favoritt Ericsson GH 628, kunne du miste 5110 så mye i bakken du bare ville, gjerne i snøhauger, vanndammer eller spritgele. Det var den første Nokia med express-on cover; de kunne bli alle slags farger. Med andre ord var det en riktig så stilig mobil.

Omsider er Nokia 5110 blitt folkemobilen. Det er den mobilen som blir båret mest i beltet, i skinntaske i hele Norge. Det er mobba som sørger for at husbond får vite at middan er en halv time tidligere i dag, så han må skynde seg hjem. En stor suksess: Mobilenes Volvo 240.

5110 var, og er fortsatt, Nokia-stallens arbeidshest. Fjordingen som holder ut i alt slags vær, selv om bakkene er bratte og glatte, og det er sent på kvelden.

Vi er mange som har byttet ut den gamle sliteren til fordel for mindre og lettere modeller, men vi savner 5110 hver gang de dundrer i bakken, og tastaturet fyker en vei og batteriet en annen. Litt på samme måte som vi savner Myrmo og treskia de dagene svenskene tok de gjeveste medaljene i skisporet.

Tekst: Andreas E. Thorsheim

The Black Album Metallica Denne sorte perlen står for meg som selve symbolet på hardrock. Som 12-åring i det herrens år 1991 var dette et brutalt møte med noe monumentalt.

Ikke siden Guns And Roses sin knallhit "Paradise City" hadde jeg grisedigget mannfolks omgang med elektriske gitarer.

Uskyldige Jon Blund, som jeg hittil kun kjente fra Skomakergata, fikk nye dimensjoner da puddel rockerne utbasunerte "Enter Sandman" . Førstesporet ble en trussel mot nattesøvnen. "Sleep with one eye open gripping your pillow tonight. Exit: Light Enter: Night". Musikkvideoen er som banket inn i hjernen min ennå. Det lille barnet som tappert ber sin godnattbønn. Skumle greier for en tenåring in-spe.

Variasjonen i låtmaterialet ville skremme vettet av Lillestøl. I den myke enden finnes perlene "Nothing Else Matters" og "The Unforgiven". Disse kjempet en intern strid om å være den ultimate klistersangen i 6.klasse. Det unike med disse var at jentene var på vår side. De likte innså også storheten i de fire guttene som vi hadde knallkule t-skjorter av.

Selv den dag i dag spiller jeg mesterverket. Jeg finner stadig nye nivåer i tonekunsten. Det er etter hvert blitt en god vane å spille "Don't tread on me" når ting ikke går som det skal. Vellyden trimmer basselementene særlig hyppig i eksamensperioden. En massiv og tett låt med en imponerende Lars Ulrich pisker meg videre. "So be it - threaten no more - to secure peace is to prepare for war" .

Tekst: Lars Erik Hansen

~

•c• •

4 4 (

4