K7 Bulletin nr 04 - 1996

• -..,.' __ .

'---' .. Norges HamlctH \ li t. ~ Cihliotckct I

t

I

I

I

arm Christian Tolden er instruktør under UKEN 96, og vårt portrett.

Side 14 og 15

Utveksling kan være både himmel og helvete Side 5

,I

2 Tirsdag 12. mars

1IC7.CI" ..tln

Hvorfor arran erer vi UKEN? loid verden ge n mme oppslag om studenter som r» kvinn ens plass er i hjemmet.

2 konklusjonen har avisene hentet oppslag i AIESEC-tidsskri ftet Internalt Vindu. Internasjonalt Vindu .e her en spørreundersøkelse blant ")tudenter ved de største økonomiske - - - - --cstedene i Norge.

B O1

The Returppslagene brukes tallene fra undersøtil D t k ld ~ lsen ukritisk. kAt. aviseneI kommer e an roe 'kl . . h' kjære folkekol uSJonen at « vmnens p ass er I Jemforå tadelib(t », selv om flertallet (rundt 3/4) svarer 96. Han har de ikke er enige i dette, skal vi la ligge være desto mlenne omgang. Mer bekymringsfullt er enn sisthan~t at en liten spørreundersøkelse utført nærvær. KOll studenter ved NHH , brukes ukritisk.

Hans HøyhJet taler til Internasjonalt Vindus ære at !ortere 0!L.le ikke fokuserte på denne delen av undersøkeisen i sin presentasjon .

S

elv om tablo' . spesl e, synliggjør disse oppslagene at økonomer har lett for å bli misforstått. Folk i alminnelighet har vanskelig for å forholde seg til økonomiske begreper, og løssalgspressen og pol itiske aktø rer kan enkelt spille på fordommer,e~ manglende kunnskap. {

D

et bør være en oppgave og en utfordring for økonomistudenter å bidra til økt kunnskap og redelig presentasjon av samfunnsforhold . Denne saken viser tydelig hvor vanskelig det er å forholde seg til et samfunn, og en presse hvor opplagstall og overskrifter anses for å være mer verdifulle enn kunnskap o m det sam funnet vi lever i.

D

Klokt valg

et yngste underutval get i student foreningen , K7 Minutter, fikk ikke støtte for sitt investeringsforslag på 142 000 kroner til nytt kamera. Et kamera som skulle brukes til ekstern oppdragsfilming.

Vi mener Foreningsmøtet (FM) tok en fornuftig avgjørelse da det avviset forslaget.

I nvesteri nger som foretas av studentforeningen bør ha som målgruppe studenter ved NHH. Investeringsformålet bør være at studentene ved NHH, som gruppe, får større nytte, ikke at enkeltstudenter får tilgang til avansert og dyrt utstyr for å foreta eksterne og private prosjekter.

V·

i foretrekker at studentforen i ngen er forsiktig med studentenes midler, og at penger skytes inn i investeri ngsforslag med lav usikkerhet og større nytte for studentene. Derfor gjorde FM et klokt valg.

U

KEN skriver i et brev til alle gruppene på skolen at de ikke ønsker plakater opphengt på skolen . Ja, bortsett fra UKEN sine pl akater selvføl

UKE- sjef Odd Eilert Mjellem kunne før fUKE sjonærpremiæren opplyse at vi er i ferd med å arrangere den beste UKEN noensinne. Konsertprogrammet er svært bra og flere konserter ser ut til å bli utsolgt. Revyen er også i år bra slik at også der blir mange forestill inger utsolgt. Det ser altså ut til at UKEN kommer til å tjene mange penger.

Den oppgaven studentforeningen har gitt UKE-sjefen og hans medhjelpere er å tjene mest muli g penger. Derfor har altså Mjellem rett når han sier at de er i ferd med å arrangere den beste UKEN på lenge.

Grunnen til at studentforeningen ønsker at UKEN skal mest mulig med penger er at disse inntektene skal til å finans iere driften av den øvrige aktiviteten i gen. H vis du ikke har betalt for den avisen du nå leser skal bl.a. inntektene brukes til å betal e denne for deg.

D.e siste årene ha r trenden i studen tforeningen vært at færre stiller til valg for de ulike tillitsvervene. Utvikling~n går også mot at det er en fast kjerne av studenter som går igjen som tillitsvalgte og aktive i studentforeningens arbeid. Det er aktivitetene til denne kjernen av studenter som skal finansieres med overskudd fra UKEN og Næringslivssymposiet.

man hvertfall ikke si at den er avtakende. For å gjøre årets UKE-arrangement enda bedre enn tidligere valgte man å kutte ut en del aktiviteter som kostet mer enn de smakte forrige ga ng. Derfor er det nå noe færre fUKENsjonærstiliinger enn tidligere. M an kan altså konkludere med at det er langt større ønske om å få jobb i UKEN enn om å ·få verv i studentforeningens øvrige aktiviteter.

Noe an net som er nytt med årets UKE-arrangement er at man har kuttet ned på fry nsegode ne til ~TUK ENsjonærene. De beste konsertene blir utsolgt, og da slipper ingen fUKENsjonær inn uten å kjøpe egen billett. Satt litt på spissen kan man si at den lønnen de ca. 700 fUKENsjonærene får igjen er ...bill ig øl, men da må de også kjempe om plassen rundt kranene i en hel campingvogn.

Hvis UKEN går med flere hundre tusen kroner i overskudd skyldes det bl .a. at fU KENsionærene har betalt for å delta på sitt eget arrangement. Studentforeningen bør spørre seg selv om det er riktig at de mange fUKENsjonærene skal sl ite natt og dag for å finansiere den «smale» aktiviteten som det tilsynelatende er færre og færre som interesserer seg for.

Interessen for å få jobb i UKEN har nok alltid vært stor. På bakgrunn av høstens kamp om fUKENsjonærplassene kan

~~

Arne Magnus Rise

[tenkeboksen

Gi oss en dag!

Alle har sine dager. Kalenderen er stappfull av dem. FNdagen, AIDS-dagen , homo-dager og HI-dager. Farsdag, morsdag, barnas dag og den nettopp «feirete» kvinn edagen. Men for flertall et av den mann lige delen av studentmassen finnes det ingen dag : Jeg har ikke AIDS, jeg går ikke på BI, ei heller er jeg homo, så de dagene kan jeg ikke feire. Far er jeg ikke, mor er jeg i. hver fall ikke og barndommen må jeg vel kunne si jeg har passert. Kvinnedagen er nok også temmeli g uaktuell og FN-dagen er det vel bare UD som feirer(?).

Når jeg gjør opp status, så har jeg bare bursdag og den latterlig teite navnedagen som jeg ikke aner når er. Det er mange i sa mme situasjon som meg, -og det bør abso lutt gjøres noe med. For eksempel skulle vi hatt en sønnsdag.

Den skulle vært 1. n),ttårsdag. Da skulle mødre, fedre og søstre vartet opp sønnene. Vi skulle få sovet så lenge vi ville. I det vi våknet, sku lle mamm a kommet listende inn på rommet med et halvlitersglass med vann . Når vi fant

det for godt å stå opp, sku ll e frokosten stå på bordet. Dersom formen ikke var på topp, 'Skulle det vært helt still e rundt sønnen som bestemte når og hvor høyt resten av familien fik k prate. Det beste hadde vært om famili en dro på ski i marka. Men mammaen skulle komme hjem i god tid slik at hun fikk ett par timer på seg til å diske opp en kjempemidda g. Fedre og søstre skulle dratt innom videobutikken og leid de filme ne sønnen hadde bedt om . De skulle også kjøpt masse snacks og gotteri og ikke minst litervis medicol a. Det hadde vært en verdig dag for sønner det!

Dessuten burde det vært mannsdag 9. mars. Da skulle all e menn sittet foran TV'en med høyrehånden i buksen og pilsen i venstre. Kom det en dame fo rbi skulle det vært mannens rett og plikt å klype henne i rompa før han sendte henne ut på kjøkkenet etter et nytt pizzastykke.

Henrik Stub Aune Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55 25 80 07

Ansvarlig redaktør : Thomas Frantsvold Redaktører ; Arne Mag nu s Ri se He lge A Nordahl J ournalister: He nrik Stub Aune Guro Steine Øyste in Sjølie Chri stine Aksel sen Joachim Wingerei

Jon Ingar Ol sen Per Chr. Wollebæk Oddge ir Ekerhovd

Fotografer : Bjarle Solhe im Marianne Han sen Martin Nagell Freelance : Morten Kompen Kari Nestaas Espen Larsen

Kjell T. Reve Jonas Bjerkeli Bård Bjerkholt Tormod Høiby _ Espen Schul stock Jan Sølve Borlaug Li v Raaurn Monica P. Parncr

Andre Thomas Berge (øko) Kjetil Istad (spons)

Annonsepriser: Eksterne: 1/4 side - kr. 1500.-

1/2 side - kr. 2500,II I side - kr. 4000.Interne : 1/4 side - kr. 400.1/2 side - kr. 600,III side - kr. 1000,-

Opplag: 2000

Interntelefon : 208 Fax: 55 95 11 21 e-mail: stCbulle @debet.nhh.no Layout: Grafi sk Se nter NH HS Bjø rn Ole Ellerise n Geir S kår lng ve Vonnestad

K7 Bull etin kommer ut annen hver tirsdag.

Frist for innleve ring av stoff er freda g før kl. 1700.

Fotosats: Grafi sk Foru m AlS

Stoff leveres helst på d iskett. VI konverterer både Mae og PC.

Trykk: Mediatry kk AlS

K7 Bullt!tin mottar støtte fra Kulturstyret. StudenUingel i Rergen

Tirsdag 12. mars 3

Mer penger ut av Studia

---~---~

Ryker kollekt~vet?

---

Den nye loven om studentsamskipnadene vil gi rom for å bruke mer av overskuddet i Studia til studentvelferd.

Vil dyre bøker gi oss billigere mat i kantinene?

~~ ~ ~~

----

\

----

I forslaget til-ny~~ for studentsam\ skipnader vil departementet forby innkreving av medlemsavgift til studentorganisasjoner over se~ester­ avgiften. Da vil f.eks. NSU ikke\ kunne opprettholde det kollektive medlemsskapet. / \

\ opprett~olde

Av Arne Magnus Rise - Hvis dette forsalget blir vedtatt vil det få dramatiske konsekvenser for NSUs virksomhet og på sikt studentenes k år, sier nestleder i NSU-Bergen Ingrid Fjeldsenden.

Inntektssvikt

mer med å aktivitet en på dagens niyå mener Fjeldsenden at mang~ studen t er blir såkalte "freedders".

- Disse vil nyte godt a~ vårt arbeide uten å bidra medlnoe selv, og det vil være svært u_h~ldig, ,sier hun. .

NSU regner med at hvis det blir frivillig for .studontonp om

Av Arne Magnus Rise

de skal betale medlemsavgift, vil inntektene synke ganske kraftig i forhold til dagens nivå.

De mener at dette vil føre til at organisasjonen blir mindre slagkraftig, og at studentenes kår kan bli dårligere av den grunn.

I tillegg til at NSU får proble-

.

Det er bestemmelsene om at samskipnaden e kan organisere - seg som konsern som vil gjøre dette lettere. Tidligere har SiB bare kunnet ta u t ordinert aksjeutbytte fra Studia. Nå vil de kunne ta hele overskuddet med i sitt konsernregnskap, og kan derfor ta mer penger ut av bedriften.

SAIH Andre følger av lovens nye bestemmelser er bl.a. at de såkalte SAIH-tierne heller ikke vil kunne innkreves over semesteravgiften.

Departementet vil foreløpig ikke gi noen kommentar til saken da den fortsatt er under forberedelse.

Solid Direktør i SiB, Egil Pedersen, uderstreker at man må bevare Studia some en solid bedrift, og at en del av overskuddet fortsatt må holdes tilbake.

- Men vi mener helt klart at dette vil gi oss mulighet til å bedre vårt tilbud overfor våre brukere. Pedersen forteller videre at det ikke er aktuelt å senke prisene i Studia. - De utenlandske bøkene er ikke bundet prismessig av bokbransjeavtalen, men vi vil heller prioritere å overføre overskudd til våre andre tilbud.

Den nye lov om samskipnader gir SiB mulighet til å ta ut mer av overskuddet i Studia. (Foto: Jan Sølve Borlaug)

Lokalt ansvar Andre nyheter ·i loven er bl.a. at det strategiske ansvaret for driften av samskipnadene skal overføres til de l okale utdanningsin tsi tusj onene. I praksis betyr Ikke dette mer enn at institusjonene blir pålagt å samarbeide med samskipnadene som fortsatt skal

ha det operative ansvaret. Egil Pedersen mener dette er en positiv utvikling, og tror at dette vil bidra til å øke institusjonenes bevissthet om betydningen av- studentvelferd.

- Vi h å per at institusjonene vil innse dens betydning for det totale læringmiljøet.

Nestleder i NSU Ingrid Fjeldsenden er redd for freeridere dersom forslaget til ny lov om studentsamskipnader blir vedtatt.

Bedre representanter?

KQmiteen som skal vurdere NHHs forhold til NSU vil etter alt å dømme foreslå faste plasser i Studentparlamentet for FU-leder, en Kollegierepresentant og NHHs styremedlem i SiB. Av Helge A Nordahl - Målet 'med omleggingen er å få inn folk med mer tyngde, sier Inger Lise Synnes, studentpolitisk ansvarlig i NHHS. - Tre av stillingene blir knyt-

tet opp til andre verv, og vi får inn personer med virkelig godt innblikk i sakene. Samtidig har vi to åpne plasser for de som virkelig brenner for noe i Studentparlamentet.

Positive reaksjoner Forslaget har foreløpig bare blitt uformelt lagt frem for enkelte av de berørte partene, og Inger Lise forteller at reaksjonene stort sett har vært positive.

- Men det har vært en viss skepsis til å legge mer arbeid inn i allerede tunge very.

Ketil Jørgensen er NHHs representant i SiB-styret, og vil neste år få plass i Studentparlamentet dersom forslaget blir vedtatt.

NSU-komiteens innstilling skal presenteres på FM rett etter UKEN og etter planen vedtas der. Inger Lise presiserer imidlertid at ingen vedtak få r virkning før til neste år.

4 Tirsdag 12. mars

Ansettel~eskrangel -.,

,

Tilsettingsutvalget går inn for ny behandling av ansettelsesaken ved Institutt for informasjonsbehandling og lyser stillingen ut på nytt. -Vi har fått en løsning på en komplisert sak, sier Gunnar E. Christensen ved instituttet. av Bård Bjerkholt I

Et t ;:,·..- det K7 Bulletin forst år sk yldes avgj ør elsen kritikken av de sakkyndiges innstilling, og u enighet i Tilse-Hingsatvalget om rangeringen av søkerne. Ingen av de to som ble funnet kvalifisert av de sakkyndige, blir ansatt i denne runden. Stillingen utlyses dermed på nytt, og en ny sakkyndig komite blir nedsatt. Denne gangen må begge kjønl\ være representert i komiteen', som følge av den nye Universtitetsloven. -

,1:<>s"it~~~l/o:I:lm«

Enestående mulighet Likestillingsutvalget kritiserer de sakkyndiges vllrde-ring av søkerne. I utvalgets uttalelse heter det at det er «et påtagelig misforhold i bedømmelsen av søkerne Eikebrokk og Hallefjord. Vurderingen bærer preg av at det er gjort sterke bestrebelser på å tolke Eikebroks arbeider og kvalifikasjoner slik at disse ligger innenfor de krav som stilles i utlysningsteksten (. ..), mens det om mulig er gjort enda større anstrengelser for å tolke Hallefjords kvalifikasjoner utenfor listen. » Utvalget slutter seg i sin helhet til Hallefjords klage på komiteen, og mener at NHH nå har en enestående mulighet til å sikre seg en høyt kvalifise r t kvinnelig forsker.

v~~·:fj~~~

EJtstern søker forbigått?

'F.'IOIII'9!'ri$JI'i~~~

~~~~~I1'~~"'fi»' .w..~MI'- ..t"oI><$.,.. ~;~~'I~~",~.w

IDJd~l" K1Ihill~,"tEt

{«f?>_,"1»f<t:(... . $.1~m"'l1>1>~k~.~...

~l !k~

kl,EU't tø.<..,*~

"

kv-'S)lfi$<?:M:~ :jIf$~w.

{~".<"~}.<-1~,,,:W# ~k.-l'h.m{J~.~ ~:Mi&

l"-<m t~Jf~~~·w.AA­

,xJw.....",.

r..#.'Wl-",,-,j$t!""'"

i!t~w~*!i=v~'m't.l=i:.~

~~ ...~;o.vij;iI>:~/.'1'

.p:ii 't~~*-~ttt. tøt-

ctc;!o , ,,,,,,,~.d.k·;,~' hiu..

jo;rl<-«WW o:II!#.. <:I"~ fi<»._ _

mt<H'ma$'j:J.:~ b~~H~ g:'It1~

,,~

;>~-~»~

1:øt<llutMt -fiI'J d~

~<Øefi"",.t'."

~.,..udi~~.

~l;'m 1<i"~~«. "iI!!'<h. riM

~:ÆdMæ~MU

1M :&, ~l.x~";' «<u <:l:~ ...

i<->~i~>."<"M";>~:"1<.. ",, I,>..'~i:;~>t~<<<<:'!>:,~".",:,,,,, ~"";;~ ~<~< ~~:":P~I:;<'';'<~' l<:fu<~,I >:,:( ",~:·al0;o::,.f

«0»;

~'''(.)J" ":-;"a<~hl>(-;:i(>:

;:E;;:;;:::~t2:;; :;:;;:::~:;;~:?::,'2

·ø~,~",_ "~"'\1*1 ~,~''l\ ... (•.if~,,:,;,;""',""<>1 ~",> wM,,, ~~!g\~:~~:,S

J::B-is<,;,

~~l~r«:~~~$ ~~,

~~~~~l~~~ m:'=*'?'~0'oM~~~~"~:O«

=;:~d.ta:~i?3? ,~~~ y~~~~~S-~ t.s:iæ!:!z:;~~~ ·M:<l "'*,0- , \~""",p",w,~<;>YI""";.,..:·,,.

1:~««<S""'»'<x\* ,<Ol ...

~: .j:;t ....,.,:,.."',.~"<,

.i?;:"

~æ2~E;i~S; ~~;::,:~:~Ei~;: ::'~"-;.,

~7;~~;;,;t;:~:;~~,. ~::,!,~""::;:'~~:'; ~~~;!:<~-X',;~~;';::l ,m«-->;,.,:-;-:,.",,=

\< ~,",:Mo '

~"':;:;":<!.'

'T_

~; ~,~",.

lf<l fiS:"""

»<~i<~'~~«o>>> .

.,

r"

j:r..tu»»l;t.- ~U;l;J.:r.~~Ite"!" 'li:~' ~~..,., ..... :,,,,, 'I'<:>m:d ~

;:~X ::!~z:E ::&(~;;;;). -<1;«:: ;;;,:,c,~""

~~ tl~?2;&!1r~~~ .

:!;';;::':~~~~~~:':~;~ ~:~ *",06>:«j>r~"'K"'\""';"»»"',

t'aJlrtu lBre

klare

Ikke bevisst Gunnar E. Christ en sen fra Insti tu tt fo r inf~ or ~m ~~>U!.i:i-=--_--15elian dling har ingen kommenFaksimile fra Kl Bul nr. 3, 2l.februar 1996 tar til Likestillingsutvalgets uttalelse. I sin begrunnelse av innstillingen sier de sakkyndige at uttrykksmåten i vurde- sjon om at Hallefjord ikke har ner til vitenskapelige stillinger. ringen av Hallefjord, kunne en relevant forsknings- Men Likestillingsutvalgets vært moderert på enkelte bakgrunn. kritikk av de sakkyndige gikk angt over streken. Utvalget punkter. Komiteen understrebeskylder i realiteten den sakker også at utelat{,llsen av -Over streken kyndige komiteen for å være inHallefjords forskningsledelse Liv Raaum, fagpolItisk ansvarkompetent, sier Raaum. «på ingen måte var bevissb>, lig i NHHS sier at hun er enig i men opprettholder sin kOIlklu- å bedre rekrutteringen av kvin-

Ny organisasjonsstruktur ved NHH:

Dette er

Nettverk i sentrum Samarbeid på tvers av fagområdene står sentralt når et utvalg satt ned av Kollegiet ønsker å legge om organisasjonsstrukturen på skolen. Dagens elleve institutter skal slås sammen til tre.

P rogt.utvalg t Progf.utval~

3

Progt.utvalg 2 Progr.utvalg ..•

ProsjektgrupperI nett:verk

Av Helge A Nordahl Nye institutter «Uformelt samarbeid og nettverk er det nye cre d o ved NHH,» skriver NHHs internorgan Paraplyen om den nye organisasjonsmodellen. Dagens faste struktur skal erstattes aven ny prosjektorientert modelL

Tre nye stor-institutter skal erstatte dagens elleve institutter og to avdelinger. Hensikten er å redusere byråkratiet og administrative oppgaver, noe som overlater mer ressurser til kjerneoppgavene liridervis'n ing " og forskning.

falle bort. Dette rådet foreslås nedlagt og erstattes med informasjonsmøter for alle ansatte og studenter.

Programutvalgene, for eksempel PUS for siviløkonomstudiet, Ne dlegges? vil få økt innflytelse ved den Med det nye ' forslaget .vil ·student~rt'es rri~hghet ill enKelt - nye modellen , og-'s kaI' nå nipportere direkte til Kollegiet.

CV-fyll gjennom Høyskolerådet

De. nye institutt ene får mer integrerte fagområder, og vil etter komit eens mening invitere til arbeid på tvers av faggrensene.

-Gunnar E . Christensen, ved instituttet og med· lem av komiteen, hevder r at ritikken v innstillingen er grunnløs.

Tirsdag 12. mars 5

lIC7øulletln

Ut på utveksling?

Fristen for å søke studentutveksling nærmer seg. Rundt 130 studenter kan velge mellom rundt 60 læresteder.

Søknadsfristen er 15. mars.

Av Et fullsatt aud. A vitnet om stor interesse blant studentene, og det er nok dessverre ikke alle som vil få muligheten til å reise på utveksling. -Det er en vanskelig kabal å legge når vi skal fordele plassene ved de utenlandske skolene, sier Jon Andersen ved Internasjonalt Kontor.

Like mange inn som ut 1/3 av studentene på NHH har et studieopphold i utlandet, og utveksling er en integrert del av NHH-utdannelsen. Det kommer også en rekke utvekslingsstudenter til NHH

GUl\O

Steine

hvert semester.

-Målsettingen er at vi skal ha like mange studentf r inn som ut, forteller Ander~en. I fjor kom det 115 studen\ter inn til NHH, mens 129 reis e ut.

Internasjonalt K ntor vil gjerne trekke frem a le de positive sidene ved ut eksling.

Ofte kan man finne e bredere og dypere faginnhold te, noe som gir større muligh ter for faglig fordypelse. Itille g kommer den internasjonale erfaringen som studentene t \legner seg, samt selvfølgehg det språklige og kulturelle kspekt et.

Hele verden NHH samarbeider med 60 forskjelhge læresteder ·over-hele verden. Nord-Amerika er allikevel det stedet flest reiser på utveksling til. Frankrike, Spania og Tyskland er også land som mange ønske å studere i. I disse landene må man ha valgfag i det språket som snakkes på lærestedet.

CEMS NHH er eneste norske skole med i "Community of European Management Schools" - CEMS. Reiser man på CEMSutveklsing har man muligheten til å få den såkalte CEMSMastergraden.

-Dette gir en formell og reell merkompetanse til studentene, og egner seg bra hvis man senere ønsker å jobbe på den internasjonale arenaen, sier In-

Mange studenter reiser på utveksling. (Foto: Marianne Hansen) ternasjonalt Kontor. CEMS-utvekslingen inkluderer også et praktikantopphold hos en bedrift i utlandet i minimum 10 uker.

Høst og vår Enten du planlegger å reise på utveksling til høsten eller vil vente til våren 97, må du legge

inn en søknad nå. I ternasjonalt Kontor ønsker de te for at de skal få en mer totaloversikt over etterspørselen ette studieopphold i utlandet. -Det r klart vi ser på karakternivåe til søkerne, men vi vurder~r også karakterpotensialet, ~tudie­ progresjon og utenomfaglige forhold, sier Jon Andersen .

...men pro6 emer forekommer. elv om et studieopphold i utlandet som regel er både lærerikt og interessant, er ikke alle sider ved et slikt opphold like rosenrøde bestandig.

Vær forberedt på at problemer fort kan oppstå, og at du som student kan oppleve mye rart i forhold til det du er vant til her på gode, gamle NHH.

Tone Fladmarks erfaringer fra Tyskland viser at utvekslingsstudenter bør være forberedt på overraskelser under studieopphold i et annet land ... (Foto: Jan Sølve Borlaug)

Av Per Chr. Wollebæk Tone Fladmark er sisteavdelingsstudent ved NHH. I løpet av sitt tre måneders lange opph old som CE MS -st u dent ved Universitat zu KaIn i Tyskland i 1995 opplevde hun en rekke merkverdige forhold som gjorde studietilværelsen vanskelig.

Før hun dro var det ytterst få konkrete opplysninger å hente om innkvarteringen som ventet henne. Da hun var ve l framme i Tyskland kom det endelig fram at damen h un skulle bo hos hadde hatt en utvekslingsstudent boende før, og at han hadde uttrykt stor misnøye med innkvarteringsforholdene. Tone fikk beskjed om at hun heller fikk gi beskjed hvis ting ble for ille.

Avvist på eksamen Tone forteller at i Køln har studentene et helt annet forhold til autoritetene ved univer sit et et enn det s om er vanlig her hjemme.

- Professorene var meget vanskelige for studentene å få i tale på tomannshånd, Qg gjorde

stort sett som de ville i ethvert tilfelle.

Blant andre tvilsomme hendelser under sitt utenlandsforhold, opplevde Tone å bli sendt hjem fra en muntlig eksamen, med beskjed om å komme igjen neste u ke. .

- Jeg følte meg så godt som rettsløs av og til, og mått e u t en videre avfinne meg med å bli beh andlet på de merkeligste måter.

Mistet besvarelse

doku mentet fantes det bare et eksemplar av, slik at jeg u heldigvis ikke hadde noen kopier.

Jeg fortalte at jeg virkelig hadde avla gt eksam en , og forventet a t u niversitetet or dnet opp i saken. Etter et par dager fikk jeg ny melding om at universitet et n å likevel hadde ek sam en sbeviset mitt, men at jeg hadde strøket. Jeg godtok ikke dette, og ba om en kopi av besvarelsen, med kommen tarer. Den venter jeg på den dag i dag ...

- Dråpen som fikk begeret til å flyte over, kom først da jeg var vel hjemme i Norge igjen, forteller Tone videre.

- Omkring4 måneder etter at jeg hadde avlagt eksamen i Europarett, fikk jeg brev om at universitetet i KaIn ikke var i besittelse av eksamesbeviset mitt, det vil underforstått si at de mente at jeg ikke h a dde avlagt ek samen. Sens or for denne eksam e nen men.te i tillegg at jeg ikke engang var oppmeldt til eksamen.

Både . eksamensbesvarels~n og oppmeldings-

- Jeg håper ikke jeg skremm er noen fra å søke om utveksling ved å fortelle dette, for mitt tilfelle er snarere unntaket enn regelen for det utvekslingsstudenter opplever, sier Tone til Bulle.

- Meningen er å bidra til at kommend e utvekslingsstu den ter blir klar over at vanskeligheter forekommer fra tid til annen, og at de på den måten blir mer forberedt på å møte problemer enn det jeg var. Jeg vil gjerne berØmme Internasjonalt Kontor

IK kj empebra og deres innsats for meg i denne saken. Takket være dem ser det ut til at ting til syvende og sist ordner seg for meg likevel.

Helt annerledes John Andersen ved Internasjon alt Kontor sier til Bulle at erfar i ngen e Tone Fladma rk gjorde seg under sitt utenlandsopphold, understreker at forholdene utenlands ofte kan være helt annerledes enn det vi er vant til hjemmefra.

- Tone Fladmarks erfaringer er at de faglige, administrative og sosiale forutsetningene ikke er tilfredsstillende ivaretatt ved lærestedet i Tyskland.

- Det er særdeles viktig at utvekslingsstudentene er bevisst slike forskjeller og tar n ødvendige forholdsregler både før studieoppholdet påbegynnes og underveis. sier Jon Andersen ved Internasjonalt Kontor.

6 Tirsdag 12. 'mars

Ny~ rutiner ga like mye De nye søknadsrutinene til Kulturst yret i Bergen ga ikke mer penger til NHHS. - Vi fortjener mer enn dette, sier Jonas Karlsen, leder i NHHS li en kommentar.

Leder i NHHS, Jonas Karlsen, er / skuffet over at nye søknadsrutiner ikke ga mer penger til '-----JNHHS.

Av Thomas Frantsvold Den nye ordningen har ikke innebær1t vesentlige endringer i overføringene til NHHS. Totalt får ,studentforeningen 65

000 i tillegg til en garanti for AIESEC på 5000. Dette er omlag det samme som er overført studentforeningen tidligere.

- Vi har ikke tapt noe på å endre metode, men vi har ikke vunnet noe heller, det er litt overraskende, sier Jonas Karlsen.

Bra for underutvalg Selv om beløpet som overføres er omlag det samme som tidligere, har det vært en merkbar vridningj favør av underutvalgene. Karlsen tror årsaken ligger i søknadene.

- Man bør helt klart legge n~d mer arbeid i søknadene, sier han.

Styret ser nå på muligheten for å gå inn og støtte interessegrupper som er kommet dårlig ut. -Men dette var ikke meningen, sier Karlsen.

Reklame for SiB Det har i det siste blitt vist reklamefilm for Studentsamskipnaden under pausene i Aud. max. Filmen er laget av K7 Minutter Oppdragsfilm og skal brukes til å profilere SiB. -Den vil senere brukes på messer og ved semesterstart, der den vil gi en presentasjon av de tjenester .vi kan tilby, sier adm.dir. i SiB, Egil T. Pedersen. - Bakgrunnen for visningen i Aud.Max var at K7 Minutter Oppdragsfilm tok kontakt med oss og spurte om å få vise den. Dette gjorde de gratis for å få vist hva de kan prestere.

På spørsmål om det er riktig å bruke medlemmenes penger på å produsere. reklame for dem svarer Pedersen et klart ja.

- Det er avgjørende å være kjent av studentene og å få presentert tilbudet vårt for dem.

Studieveileder Jørund Alme kan berolige studenter som nå er urolige for at vi i fremtiden skal bli oversvømt av reklame i pausene. - Studieadministrasjonen vil gripe inn hvis det blir vist kommersiell reklame, men så lenge det bare dreier seg om studentforeningen eller andre studentorganisasjoner eSiB), vil ~lt være i orden, sier han.

Tabloidgufs for AIESEC

tidsskriftet Internaklusjonene i undresøkeIsen fo(IV) hadde for en kusert. Media fokuserte på de en undersøkelse der mest oppsiktsvekkende, og usise på økonomikre konklusjonene.

- Vi skulle egentlig undersøke "",,,uC;'JL "'~""" oppfatninger av fremt~d€~ns samfunn. Resultaoppfatningen av morgendagens tene samfunn . For moro skyld blant spurte vi i tillegg om de ville si lige I-studenter mener at seg enig i at kvinnens plass er kvinnens plass er i hjemmet. hjemmet, sier ,Lene Bergli som Resultatene av den noe usikre er journalist i IV Resultatet ble undersøkelsen ble blåst kraftig at 12 av 41 av ~e mannlige stuopp i tabloidavisene VG og dentene ved BI sa seg helt elDagbladet og ble også et hett ler litt enig i Jette. tema i radio. Dagbladet hadde - Det var aldri meningen å utgi .faktisk' saken som hoved- , dette for å være statistisk korrekt. Dette kommer ikke frem oppslag på førstesiden.

Da undersøkelsen ble preseni pressen, sier Bergli. tert i IV ble de mer sikre kon-

SiB:

3mill. i overskudd Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) går i år med ca. 3 mill. i overskudd.

Dette bekreftes av Erik Næsgaard, økonomidirektør i SiB. Av Joachim Wingerei Til tross for at regnskapet ikke offentliggjøres før 20. mars har K7 Bulletin fått høre om dette . overskuddet. På direkte spØrsmål kan økonomidirektøren bekrefte at overskuddet ligger i denne størrelsesorden.

Overraskende

K7 Minutter lager reklame for SiB. (Foto: Bjarte S.olheim)

SiB som organisasjon er eiet av studentene i Bergen og vi bidrar til driften av samskipnaden gjennom semesteravgiften.

At en organisasjon som SiB går med et overskudd på 3 mill. kan derfor virke noe overraskende på studentene. Man kunne vel regne med at SiB driver såpass veldedig at overskudd ble brukt til beste for studentene.

Studia melkeku Grunnen til overskuddet er i fø lge økonomidirektør Erik N æsgaard Studia. Bokhandelen er et heleiet aksjeselskap og overskuddet i SiB fremkommer gjennom at man tar ut utbytte fra Studia. Med andre ord er overskuddet kun finansinntekter. Driften ellers i SiB går ca. i balanse.

Overskuddet brukes bl.a. til finansiering av inves teringsprosjekter og til å styrke egenkapitalgrunnlaget i SiB. Med andre ord tilsynelatende sunn økonomisk prioritering.

IIC"",....,,_~I..

Tirsdag 12. mars 7

@Alle ble irritert SNF medbra resultat I vinter har stadig flere underutvalg oginteressegruper funnet ut at mailsystemet kan brukes t il å sende ut sin mer eller mindre interessant informasjon til alle brukerne.

Dette har skapt s tor irritasjon blant mange mottakere, og nå har IT-avdelingen tatt a ffære.

Av Arne .M agnus Rise

C"

- Dette er junk-mails som det aldri har vært lovlig å sende, sier IT-avdelingens Roy Myklebust. Han forteller at det er,strengt forbudt å sende mail til folksom ikke ønsker å motta disse. IT-avdelingen har nå

iIm-

Stiftelsen for samfunns- og riæringslivesforsknirrg, tilknyttet NHH, hadde i 1995 et netto resultat på 2.1 millioner kroner. Omsetningen var på 65 millioner.

- Jeg er svært glad for at vi har snudd den negative utviklingen vi var inne i. SNF har forbedret sitt årsresultat fra i fjor med 3.2 millioner kroner, noe som i hovedsak skyldes effek-

tivisert organisering, reduserte ko_stnader og en økt innsats i hele organisasjonen, sier administrerende direktør, Torger Reve.

SNF hadde i fj or hele 41 % av sine oppdrag for Forskningsrådet, men oppdragene for næringslivet økte fra 25 til 32 %.

Hele 9 personer tilknyttet SNF tok i fjor doktorgrad.

R oy Myklebust ved IT-avdelingen liker ik ke junk-mail. (Foto: B ulle-arkiv) ført en nyordning der ingen skal motta slik e a lle-mails uten at de har bedt om dem.

De som ønsker å s ende u slike må be om å bli registrert på en liste som ligger ute på debet. Ved å skrive MSLISTE i debet kan brukerne finne en oversikt over de som er godkjent som allemail-sendere.

Fra denne listen kan brukerne så velge hvem av diss~

senderene de vil motta mails fra .

Myklebust forteller at det nå ikke--nnnes-noen unn skyldning for å sende ut alle-mails utenom gjennom dette nye systemet. Hvis noen likevel sku lle m otta mails de ikke har bedt om vil IT-avdelingen svært gjerne få vite om dette slik at de kan straffe de skyldige. '

fraveis . Jo mer du reiser, jo mer vil du oppleve. Det er utrolig hvilke nye ideer du får underveis. Med KILROYbilletten, som er for ungdom og studenter, kan du realisere drømmene dine og skreddersy din egen reise. Reisedato og reiserute kan endres

underveis. Ta det med ro - billettene er gyldige i opptil et år.

KILROY travels har kontakter over hele verden så vi kan hjelpe deg med å få dine reiseplaner til å falle på plass. Før du drar avsted kan du få gode tips og nye ideer hos reisekonsulentene

våre - de har selv reist fra den ene opplevelsen til den andre i det meste av verden. Jo mer du reiser, jo mer får du bruk for KILROY traveis.

Oslo: Nedre Slottsgt. 23 . 224201 20 Studie- og kl asseturer · 22427850 Universitetssentret · Blindern · 22 85 32 40 Bergen: Studentse ntret· Parkveien 1 ·553264 00 Stavanger: Bre igata 11 · 51895550 Trondheim: Jomfrugata 1 · 735022 90

1IC7ø...'I_~ln

8 Tirsdag 12. mars

,

Sommerjobb:

ar

~-U- -1

Om det blir sommerjobb på deg i år er avhengig av mange ting. Ikke minst om du har søkt jobb og hvordan du gjorde det.

Har du ikke søkt enda, begynner du å få dårlig tid, for det er i mars de fleste bedriftene kartlegger sitt behov og behandler søknadene.

referere til. Det er nok heller ikke vanlig å sette seg så n øye inn i hva bedriften driver med.

Likefullt er det viktig at ikke søknad e n s er u t s om e n standardsøknad som du sender til et 50-ta lls bedrifter. Det unngår du fint ved å flette inn bedriftens navn også i teksten i søknaden og ikke bare i headdingen.

Søknaden bør ha en logisk oppbygning med avsender, navn og adresse på mottaker, datering ' samt overskrift «<søknad om sommerjobb»). Det kan være lurt om du på forhånd finner ut hvem som er ansvarlig for behandlin

Av Henrik Stub Aune De fleste av oss er mer enn tomme for likvider når sommeren kommer, mamma og pappa begynner å bli lei av pengemaset, og samvittigheten din er vel heller ikke på topp. Sp~rs­ målet er bare hvor og hvordan skal du få deg en jobb? Svaret kan Bulle ikke komme med, men vi skal prøve å gi deg en lett innføring i det viktigste.

Søknaden Når du søker sommerjobb har du som regel ingen annonse å

vender deg til. Da kan du skrive direkte til personen gjerne med henvisnig til samtalen du da har hatt med vedkommende.

Slik viser du at du er m eget interessert i akkurat dett e firmaet . I søknaden begynner du med en kort presentasjon av hvem du er og dagens situasjon. Hva du har gjort tidligere overlater du imidlertid til CV ' en . I søknaden kan du skrive hvorfor du søkte akkurat dette firmaet, gjerne kombinert med hvordan dine personlige egenskaper kan passe i en jobb hos dem. Imidlertid så er en sommerjobbsøknad gjerne en generell søknad, og da kan det være vanskelig for deg å vite hva slags personlige egenskaper de har behov for.

?,

Skriv søknaden på en måte som vil bli beundret.

Vokt deg for å virke skrytete, vær heller litt mer nøktern.

CV En CV er nærmest ett krav, også når du søker sommerjobb.

CV'en skal på en enkel og oversiktlig måte fortelle mest mulig om deg og hva du har syslet med i livet ditt inntil i dag. Det bør være på maksimum en side, men fyll siden ut på en stillig måte. Lay-out'en er viktig og det trekker sterkt ned dersom den er rotete. Ikke fyll inn med hva som helst. Har du lite i å skrive, så øk linjeavstanden.

Punkter i en CV er som følger : Personalia: Navn, adresse, født, sivilstand og språk.

Utdanning: All utdanning i omvendt kronologisk rekke følge .

Erfaring: Jobberfaring, også denne i omvendt kronologisk rekkefølge. Militærtjeneste bør komme inn her, men kan også stå under utdanning dersom tjenesten var preget av skole.

Verv og utenomfaglige aktiviteter: Har du drevet med mye utenomfaglig, er det lurt å fremheve det ved en egen overskrift. Dersom du ikke har dre- .

Brudd på instruksen Ifølge instruksen som gjelder for NHHS, kan hver student krite pils for 500 kroner. For enkelte har denne grensen vist seg å være altfor lav.

Av Kjell T. Reve og Bjarte Solheim (foto)

stern ekspert på kontrollrutiner, sier Mauland, og håper derfor på bedre kontroll med pengestrømmene i fremtiden.

KKU har en omsetning på mer enn en million hvert semester.

Generelt problem Et medlem av Klubb- og Kulturutvalget (KKU) hadde ved utgangen av forrige semester en gjeld til NHHS på over 10000 kroner. Nå stenger imidlertid kranene.

- Fra nå av skal reglene holdes, sier Karl Ludvig Mauland, fUKENsjonær i Klubben, og tidligere leder i KKU.

Dårlig kontroll KKU-leder Karl L. Mauland

Selv om tilfellet ovenfor er ek-

stremt, er det ikke uvanlig med overtrekk. Mauland, som har kjent med både forskriftene og bruddene på disse, innrømmer at kontrollen har vært for dårlig.

Han påpeker at KKU i perioder har svært mye å gjøre, men beklager det inntrufne. KKU har nå satt ned en komite for å se på saken. Komiteen vil bestå av økonomiansvarlig i KKU, regnskapsfører og en ek-

Selv om det er KKU som er kommet i søkelyset i denne saken, er det ingen grunn til å tro at kredittproblemer er forbeholdt dette underutvalget. Derfor vil også kjernestyret i studentforeningen se på hva som kan gjøres bedre.

- Dette kan vi ikke leve med, sier økonomiansvarlig i NHHS, Elin Egenæs. - Skulle det likevel oppstå problemer, går vi til rettslig inkasso.

vet med mye, kan denne posten slås sammen med «erfaring».

CV'en er antakelig det viktigste ved søknaden. Gjør deg flid med den. Lag den pen.

Søk nå!

For mange sommerjobber begynner det å bli i det seneste laget allerede. Det er derfor viktig å få ut søknadene nå, ellers kan det bli en kjedelig sommer (Ingen penger, ingen venner... ). Dette er bare et forsøk på å gi stud.NHH noen tips.

Her finnes ingen fasit.

Bjørnar Mykkeltvedt leder i årets børsspill med en total gevinst på 219 700. Han leder suverent over Eivind ' Fallan med 135 000 på andreplass. .

The Goldext . Girls og T~am Foretak begynner nå å sakke kraftig akterut, og ligger begge nesten nederst på listen. Foretaksprofess9rene ligger nå på 149. plass, 'm ed .et s~mle~t~PBå rundt ~500.

Johl'lsenog'Boye holderfort~ ~att.• sa~ID;e 'P?rtefølje ~?M tigligere, med Goodtechvog ·:~~~cury.•. ;,r~1f~r~: . :petre jext.Fyneif~~: f~:t;s~e .. gjlittdarlig~r,e

•

1IC'7ø.., I. .~I"

Tirsdag 12. mars 9

Brennaktuell Næringslivsdag Mortens UKEN er ikke bare revy, konserter, fest og fyll. Næringslivsdagen er UKENs faglige alibi. Årets tema var "Informasjon som strategisk virkemiddel" .

-Vi er kjempefornøyd med arrangementet, det gikk faktisk enda litt bedre enn det vi hadde håpet på, sier Anders Endre Nybø, ansvarlig for gjennomføringen av Næringslivsdagen.

sjekketriks

konkurransesituasjon. Steinum viste hvordan Hydro har klart å integrere informasjonssjefen i toppledelsen, og dermed fått en vellykket informasjonsstrategi som en del av bedriftens strategi.

-Informasjon er mer enn å sitte på et UKE-styret hadde først tenkt at det kontor og svare på spørsmål frajournaikke skulle arrangeres noen ' lister, sa Steinum.

Næringslivsdag under UKEN 96, men ijanuarble det allikevel bestemt at man IBM+NIT=SANT måtte ha et noe mer faglig innslag unCecilie Ditlev-Simonsen , informasjonsder UKEN . I løpet av fire dager klarte direktør i IBM AlS, presenterte så et man å sette sammen et program som case hvor deltakerne på konferansen skulle vise seg å være svært så aktuelt. fikk detaljert informasjon i hvordan Man kunne nemlig tro at NæringslivsIBM gikk frem da de kjøpte opp Norsk dagen hadde alliert seg med pressen.

Informasjonsteknologi AS. Hun viste Både Finansavisen og Dagens Næringshvordan IBM hadde brukt informasjon liv hadde fredag oppslag om alle casene som et våpen da de bestemte seg for å vi fikk presentert. ta over NIT og bli det største dataselskapet i Norge.

Først holdt informasjons direktør i Norsk Hydro AS, Tor Steinum, et foredrag om hvordan aktivt informasjonsog profilarbeid kan styrke bedriftens

Etter at deltakerne hadde fortært en bedre lunsj i den nye kantinen fikk vi

presentert det motsatte av velykket informasjonsstrategi. Informasjonssjef i Kværner AS, Rolf Mæhle, måtte svare på krasse s pørs m å l fra tidligere næ ringslivsredaktør i Mtenposten, Odd Harald Hauge. Både Opsjons- og Amecsaken måtte Mæhle stå til rette for.

-Det er ikke mulig å konstruere et så dårlig case engang, var Hauges kommentar til hvordan Mæhle presenterte Kværners informasjonsstrategi.

Ordstyrer Per Inge Hjertaker fra MercuriLJrval AS, konkluderte med at det er stor sammenheng mellom informasjon og lønnsomhet, og at denne koblingen bare vil bli st erkere med tiden.

Han hevder at informasjonssjefer er for lite markedsorienterte, og at disse må lære seg å se hvilken viktig funksjon de har i en organisasjon.

Guro Steine

Kjernefamilien for fall?

-Dette er den alvorligste krise i den industrialiserte verden, uttalte J an Brøgger, og siktet til oppløsningstendensene i kjernefamilien. Han er professor i sosialantropologi og debatterte mot Christian Beck, Ellen Mortensen og Birger Angsvik. Temaet for debatten var «Familien en bastion for fall?».

Brøgger mente problemene startet i 68 ', da folk skulle begynne å realisere seg selv. Barna kom i bakgrunnen og skilsmissetallene har økt for hvert år.

Nå har barna nærmest blitt offentlig eiendom i et statsfeministisk sosialdemokrati, mente han. Flere og flere skal leve av familiens problemer og Barnevernet har fått makt over alle grenser. Han mente at problemene måtte løses gjennom den private sfære, ikke av det offentlige. Det offentlige burde heller overføre større ressurser til barnefamiliene, slik at de kan ha mulighet til å la en være hjemme med barna.

Også Beck støttet opp om kjernefamilien . Han oppfordret til og med oss studenter til å satse på familie fremfor utdannelse, som han mente måtte komme i annen rekke.

Mortensen, som forøvrig er enslig lesbisk mor, så ikke på kjernefamilen med samme begeistring. Hun mente familien var et farlig sted å vokse opp, m en innrømmet at hennes påstander var lettsindige. - Familien har aldri vært en stabil størrelse. Den har alltid vært i krise, mente hun. - Å gå imot utviklingen som er bakgrunn for dette, er som å gå imot luftfart fordi det forurenser.

Panelet ble nærmest delt i to . Angsvik, som også stilte spørsmål ved om familien noen gang hadde vært en bastion, var på Mortensens side. De var begge homofile .og u enige i at en familie med mor, far og barn var det eneste saliggjørende. - Ingenting kan hindre homoseksuelle i å bli foreldre, og undersøkelser har vist at barn i slike familier har det like bra, sa Angsvik. Beck repliserte at slike undersøkelser ofte var laget av homofile forskere, men sa ikke direkte at han dermed mente de var l!-Pålitlige.

Da Beck fra salen ble spurt om hvordan han kunne h evde at forholdet mellom mann og kvinne var livets gave, oppfordret han spørreren til å prøve selv. Brøg-

I Leif Ottesens fravær ble det hans kompanjong, :Morten Brandt som ble møtt av et fullsatt aud. A til kurs om hukommelse, kommunikasjon, mennesketyper 9g sjekking.

Gjennom en svært aktiv markedsfø~ ring, og . .!'ln godtKung~rep.qe jungeltelegraf, klarte Aiesec å friste et stort publikum. De fremmøtte fikk oppleve et to og en halv times show, der lærerike betraktninger ble supplert av både billedlige og språklige effekter.

Alvoret som ligger bak den kunnskapen som ble fomudlet ble til tider glemt .av Brandts virkemidler, og man fikk bl.a mulighet til å oppleve Morten Brandt med elektrisk hår, tå del i kollektiv mobbing av Meteorologisk Institutt, samt oppleve en beskrivelse av gutter ogjenter sine respektive stadier under en by tur.

Salg Brandt viet mye oppmerksomhet mot salg, være seg salg av s~g selv el!er salg av et budskap. . . . . . .. .

Ved å være klar over de forskjellige fl?ennesketypene som finlles, og kunne "speile'f Øisseip.ennesketYpenes egen" skaper, har man et bedre grunnlag for å kommunisere effektivt. ' Det er alltid fornøyelig å kUnne gjenkjenne mennesker i slike ekstreme roller, og en entusiastisk foredragsholder tegnet og forklarte 1stort tempo.

Fantasi Vår evne til å skape assosiasjoner og dermed sortere informasjon etter følelser ble av Brandt pekt på som en av menneskeh etens sterkel'te sider. Fantasi er en nyttig og nødvendig i dagens arbeidsliv, og vil ofte være bestemmende for hvem som ender opp i lederposisjoner, var budskapet.

Tro ger fant det etter en stund på tide til å presisere at de homofile ikke var motstanderne og at debatten hadde tatt en annen vending enn han hadde forventet.

Tiden ble knapp på slutten, så mye måtte forbli usagt. Brøgger fikk siste ord, og benyttet anledningen til å si at vi ikke måtte strebe etter lykken. Lykken er et biprodukt til livets daglige slit.

Oddgeir Ekerhovd

I en lengre avslutningssekvens, der Brandt på mange måter konkluderte sitt syn, ble et "spøkelse" trukket ut av s}.capet; "Jeg håper at ikke det dere lærer her på skolen hindrer dere fra å prØve", uttalte Brandt, med klar henvisning til de få grundere det finnes med akademisk bakgrunn. Man må ofte være "dum for å lykkes", - bruk dere selv, ha ambisjoner, egodrive og . tro på det dere gjør her i livet, sa Morten Brandt før han takket for seg.

Morten KClm'peln.

10 Tirsdag 12. mars

Venn eller fiende Thomas H. Eriksen Det nye fienaebildet ~~~~~~ Cappelen forlag 110 sider Essay

Muslim; ("tilhenger av islam (s. d. ) d .s.s. muselmann"). Muslim. Smak litt på det.

Muslim. Litt salt. Muslim. En mørk mann. Langt uregjerlig skjegg. Hvit kjortel. Våpen over skulderen. Muslim.

Terrorist.

Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen synes å leve etter en leveregel: «Det er for mye enighet». Derfor setter han ofte spørsmålstegn ved «vedtatte sannheter», som at norsk kultur er spesielt god, eller at det over hodet eksisterer noen norsk kultur. Nå stiller han spørsmålstegn ved europeiske og nordamerikanske dogmer om islam og muslimer.

Etter Eriksens oppfatning er muslimene blitt ofre for en vestlig trang til polarisering og et vestlig behov for nytt fiendebilde etter den kalde krigen.

- Muslimene passer godt inn i det fiendebildet vesten har dannet seg, med redsel mot en ekstern trussel som skal ta alt «vi» har. Det slår en at velmente

protester fra «vesteIkkan-hidra til enpolitisering som i sin tur forsterker konflikter. Vesten kan skape større kløfter mellom demokratiske og islamistiske bevegelser i muslimske land, skriver han.

Dobbeltmoral Thomas H . Eriksen påpeker paradokset i at kristne fra sørlandet betegnes som «religiøse», mens en muslim som er like «dogmatisk» som sørlendingen sies å være eksotisk, fremmedartet, eller endog «uforenlig med norsk kultur». (Hva nå det må bety.)

Meldingsrunden gikk raskt, og Næringslivssymposiet kunne bekrefte at de har fått 3 hovedsamarbeidspartnere. Ellers kom styret med en korrigerende melding om at den omstridte saken om omstrukturering av 3.avdeling vil bli lagt fram på FM 28. mars, og ikke etter at det er vedtatt i kollegiet, slik det tidligere er blitt feilsitert.

Som alltid skriver Thomas Hylland Eriksen presist og svært velformulert. Essayet er faktisk både underfundig og lett humoristisk. Thomas Hylland Eriks-

Ingen tapsrisiko

de mer akademisk anlagte, men essayet kan anbefales for alle som har en genuin interesse i å stille spørsmål, og får avsmak av konformiteten og passiviteten som ofte preger samfunnet.

Thomas Frantsvold

b~~~7!r1!l!~

Hva i all verden skal alle vi ikkemarxister med et verk om Karl Marx og cyberspace? Dessverre blir man ikke helt ' kvitt dette spørsmålet, selv når man har lest boken.

Joda, Erling Fossen gir en presis beskrivelse av den nye, digitaliserte jordkloden. Han ramser opp de mange fordeler og ulemper ved informasjonsteknologi - «revolusjonen» (for å holde sjargongen). Det er når han begynner å trekke konklusjoner en begynner å undres.

Det er faktisk litt oppsiktsvekkende at han slår fast økt urbanisering som en følge av teknologiutviklingen, uten at han så mye som nevner at teknologi muliggjØr desentralisering. Han hopper glatt over at de opplagte ulempene ved bysentralisering, som køer og forurensning fører til at stadig flere flytter fra byene. Det er vel hans engasjement for bystaten, som for eksempel gjennom pamfletten «Et radikalt ja», som slår igjennom.

N år han derimot tar for seg «revolusjonens» konsekvenser for demokratiet begynner det å bli interessant.

Det gamle systemet med valgte representanter er avlegs, hevder Fossen. Bakgrunnen for at man valgte inn representanter var nemlig at «folket» ikke hadde kunnskaper til å styre landet. Derfor måtte man velge inn representanter som hadde kunnskaper, og som kunne styre. Fossen tar til orde for at folket selv, i direktevalg, skal ta beslutninger. Den digitale revolusjonen gir folk kunnskap og mulighet for diskusj on, som gjør dem kapable til selv å fatte beslutninger. Fossen ser for seg datanettverk (som Internett) som kjernen i et direktedemokrati.

Fossens «manifest» er i det hele tatt litt sprikende. Hans betraktninger av

Av Monica Pisani Pamer Campus fungerte som provisorisk møtesal, og var heller glissent besatt da vårens andre FM-møte ble avholdt torsdag 29. mars. Størst interesse var det knyttet til et av de mest ekspansive forslagene til forretningsdrift som noen gang er blitt fremmet i studenforeningen, nemlig K7 minutters investeringsforslag til nytt videokamera.

Hammer, sigd og tastatur Erling Fossen Marx i cyberspace Tiden Norsk Forlag 140 sider Manifest

Investeringsforslag avslått

Resten av kvelden dreide seg om K7minutter og deres investerlngsforslag til nytt videokamera. Investeringsbeløpet for nytt kamera lød på kr 142.3 1l.

Lederen i K7 Minutter, Kaspar Gisholt, la frem provenyer og kontantstrømmer for investeringsprosjektet, og hvilke muligheter som K7 Minutter og NHHS ville få ved kjøp av nytt videokamera.

- Dersom worst case viser seg å oppstå, dvs. at vi hverken får leid ut kameraet eller får noen eksterne produksjonsprosjekt, har vi mulighet til å hoppe ut av prosjektet, og selge det til neste år for kr 120.000. Uansett h vilken situasjon som skulle inntreffe, er det lite sannsynlig at vi kan tape på investeringen.

Negativ komite 0konomikomiteens innstilling, som imidlertid først ble offentliggjort på FM, var negativ til investeringsforslaget. Da K7 Minutter startet opp ble det gjort ikke ubetydelige førstegangsinvesteringer, og så langt i år kan ikke K7 Minuter vise til noen nevneverdig avkastnig.

0konomikomiteen fikk støtte fra Hildegunn N aas, tidligere økonomiansvarlig i styret NHHS. - Det er i år budsjettert med et underskudd i NHHS på kr 200.000. Og dette er inklusiv det overskuddet på kr 300.000 som Uken har budsjettert med.

Derfor vil jeg påstå at det er dumt å si ja til denne investeringen.

Risikoaverasjon globaliseringen av samfunnet og den digitale revolusjonen av demokratiet, er interessante og givende. De fleste vil nok synes kapittelet om bystatens hjemkomst er noe svevende.

Thomas Frantsvol~

Som svar på komiteens argumenter, sa leder for K7 Minutter at investeringen bør sees isolert, og ikke i forhold til de negative regnskapstallene.

- Det hersker en viss risikoaversjon i studentforeningen. Det er sunt. Menjeg har vanskelig for å skjønne hva som er galt med prosjektet. At K7 Minutter får investeringsprosjektet utelukker ikke andre prosjekter, nettopp på grunn av inntjeningsmulighetene vi får med det nye k a meraet. Det er dessuten svært lite sannsynlig at, warst ease vil oppstå, avsluttet Gisholt før avstemningen ble holdt. Investeringsforslaget ble imidlertid nedstemt med 58 mot 33 stemmer.

Tirsdag 12. mars 11 _

Jungeleventyret

Vassen historie Waterworld Regi: Kevin Reynolds Roller: Kevin Costner, Dennis Hopper, Gerhard Murphy Action Spilletid: 2t. 17.min Waterworld er ikke bare den dyreste film som noen gang er laget. Det er trolig også den mest amerikaniserte film som er laget. Her ligger klisjeene tykt på lerretet.

Historien er i utgangspunktet ikke så hjernedød som ryktene forteller. Man har gått noen hundre år frem i tid, all isen er smeltet, og kun noen hundre av verdens befolkning har overlevd (hørt den før?). Kevin Kostner spiller en «ensom rytter» på havet, som står midt imellom en gjeng med slemme gutter og en gjeng med snille familier. Selvfølgelig angriper de slemme guttene de snille familiene, og dermed går historien sin vante gang. Innimellom er det imidlertid enkelte rørende scener og noen gode poenger. Og tro meg: du blir ikke sittende i to timer og kjede deg.

Filmen har noen vannvittige scener med vannscootere, seilbåter, byer bygd opp av rustent metall og stunt det krevde noen av verdens beste vannskikjørere til å gjennomføre. Bare så synd at det ikke fungerer 100%. Det er overdrivelser som passerer James Bond med god margin, og enkelte ganger faller historien totalt igjennom. Dette gjør igjen at du ikke greier å engasjere deg skikkelig. Isteden blir du sittende og irritere

deg over alle de selvfølgelige feilene som burde vært luket ut allerede da manuset ble skrevet. Hvis alternativet til å se filmen er å sitte og lese Mikro. en fredagskveld, kan jeg trygt anbefale den. Om ikke annet så for å få se reklamefilen for UKEN som går før (selv om heller ikke den holder helt mål). Men noe intellektuelt mesterverk er den absolutt ikke.

Jan Sølve Borlaug

Gresk kjærlighet intelligent og begavet. Lenny er sikker på at den biologiske moren må være et eksepsjonelt menneske, og han bestemmer seg derfor for finne henne.

At Afrodites veier denne gang fører til en hore som er pornostjerne, ante Lenny lite om da han startet,etterforskningen.

Og dermed er det duket for ekte Woody Allen forviklinger.

Frodige Afrodite Regi: Woody Allen Roller: Woody Allen, Helena Bonham Carter Romantisk komedie Spilletid: It. 40. min Hva gjør en karrierekvinne når hun har lyst på barn, men ikke har tid til å gå gravid? Adopterer.

Slik løser ihvertfall Amanda (Helena Bonham Carter ) problemet i Woody AlIens siste film.

Lenny (Woody Allen) og Amanda bor på Upper East Side i New York. Han er sportsjournalist. Hun er galleribestyrer.

Amanda vil ha barn. Lenny vil ikke. En

dag overrumpler hun Lenny med en adoptivsønn, samtidig som hennes drøm om å åpne eget galleri går i oppfyllelse.

Dermed må Lenny ta seg av gutten som han slett ikke ønsket.

Ettersom tiden går, blir imi dlertid Lenny stadig mer fascinert av sin adoptivsønn, som viser seg å være meget

Forbrytelse og besett~lse HEAT Regi: Michael Mann Roller: Al Pacino, Robert De Niro Acion Spilletid: 2.t 50.min Heat er filmen om superskurken Neil McCauley, spilt av Robert de Niro, og hans bande ijakt på bytte. Mot seg har han den minst like supre politimannen Vicent Hanna (Al_PachiiJ.O), og som man kan gjette seg til er plottet gitt med det samme. McCauley klippE;lr ned for fote, og Hanna ligger på bakhjulet. En gan.ske standard bakgrunnshistorie, men med kjente og dyktige skuespillere på rollelisten, en rolleliste som forøvrig omfatter; Val Kilmer, Jon Voigt og Tom Sizemore.

Filmen begynner bra, og i de første to timene klarer filmen å holde kontinuitet i handlingen, og spenningssekvensene ligger tett. Det obligatoriske sentimentale kvarteret er selvfølgelig med, men det lar man lett unnskylde. De siste 50 minuttene av filmen derimot, letes det konstant etter en måte å kunne skrive siste kapittel på.

Det hele blir nesten pinlig før filmen får sitt mildt sagt lite overraskende utkomme (dette er Hollywood-film, må vite).

Har p1an litt overbærenhet med regis" sører som tøyer tålmodigheten kan HEAT anbefales som grei underholdning, selv om det er rollelisten snarere enn bakgrunnshistorien som får ta æren'.

Morten Kompen

Filmen har fått navn etter en gresk kjærlighetsgudinne, og historien i Frodige Afrodite har sine røtter i gresk mytologi. Woody Allen har gjenskapt det greske kor på en eksepsjonell og skrudd måte. De er med oss gjennom hele filmen og kommenterer forbindelser og handlinger til de elskende.

Jumanji Regi: Joe' Johnston Roller: Robin Williams, Kirsten Dunst Komedie Spilletid: 1.t 44. min

Spillet var i tre. Det var eldgammelt.

Man hadde spilt det gjennom århundrene. Lite visste den lille gutten om følgene da han tok det med seg. Reglene var enkle: Avslutt spillet, eller spillet avslutter deg. Og dermed startet det livsfarlige eventyret ... Jumanji.

I 1969 finner tolvåringen Alan Parrish et merkelig spill i en kiste. Han har aldri sett lignende før og blir meget fascinert. Spillet bærer navnet jumanji. Han tar det med seg hjem, og samme kveld prøver han brettspillet med venninen Sarah. Allerede i første terningkast begynner det å skje underlige ting. Og når Alan slår terningene skjer det umulige.

Han løses opp og forsvinner rett foran øynene til Sarah. Sarah blir skrekkslagen og løper ut av huset uten å se på beskjeden på brettet. Den lyder: Alan forblir i Jumanjis regnskog inntil terningene viser fem eller åtte. Spillet må avsluttes, ellers er Alan fortapt for alltid.

26 år senere finner Judy og Peter spillet på loftet i huset til tanten. Uten å ha noe bedre å ta seg til begynner de å spille Jumanji. Og dermed er den livsfarlige kampen for å få spilt ferdig spillet i gang.

Kari Ne!>taas Filmen kan anbefales til deg som har sansen for det uvirkelige og som er glad i eventyr med action. I tillegg bør du like Robin Williams og ikke ha noe imot slanger eller krypdyr.

Kari Nestaas

.-""

#C7Billl_~'"

12 Tirsdag 12. mars

En lek med kjønn og filosofi Mannsroller Mannsrolle. Smak litt på det ordet. Den første delen er ganske maskulin. Den andre litt tvetydig: Det skulle bety at mannsrollen er en maskulin tvetydighet. 80 what?

For en ukes tid siden var det en debatt på,Kva:fteret om, ja nettopp, mannsrollen. Nå har altså kvinnekampen kommet så langt at mannen ikke lenger vet hva den har i sam,funnet å gjøre. Det er vel kanskje bare et spørsmål om tid før også kvinnene har mistet sin identitet.

Iallefall hvis målet med

Bildene er provoserende og pirrende. De befinner seg i et grenseland som er vanskelig å definere, i grenselandet mellom erotikk og pornografi. Ved første øyekast kan deler av utstil- . lingen virke smakløs, men møter man med et frigjort blikk og utvidet toleranse, forstår en mer av hva kunstnerne vil si med bildene sine.

Av Christine C. Akselsen «Desire» er temaet for fotoutstillingen «Borealis 7" som vises i Bergen Billedgalleri fram til 21. april. Begjæret og lengselen, uttrykt på ulike måter (og i ulike stillinger) oser fra veggene i billedgalleriet. Enkelte av bildene tøyer grenser, og skiltet ved inngangen som sier «Kun for voksne» advarer om dette. Her lekes det frekt med seksualitet og kjønn, og enkelte kan nok føle behov for å løsne litt på skjortekrayen

Kjønnsorganer og våpen Bildene som først fanger oppmerksomheten, er signert Hannah Wilke. Hun provoserer sterkt med sine bilder av nakne, skrevende kvinner, men disse blir likevel ikke pornografiske eller billige. Wilke jonglerer med kulturen når hun siterer tenkere og filosofer fra Goethe til Marx i reklamelignende tekster på bildene sine. Tekstene stiller spørsmål til bildene og stiller dem i et nytt lys. Det hele gjenspeiler en grense-

' For virkelig å nnør"T;r, svake posisjon, ~viI).nenefått sIn egeI1; dM. delig får:kvinnene __'Ji[""" J," ._, _~,_, ... __ scenen . De må altså h,. '''; T' ''A<YAn dågfor,åtøn:e ågå i tog. B0x:J;;4.Ne: sett fra at mgengå,r i tog noe': mer. Kanskje har døf4nnet sin egen rolle i samfunnet? Mej1si ." mannen muligens har mistet sin.'Kanskje det er vår tur til å gå i tog? .11 '

-~

•Fikk vi'så J?oe"fornttftig "ut ~t d~batteh på Kvarteret? ~e jeg iallefall, Men for 'å sitere .>ei jente etter del)atten: D~t er ;Vel' kvinnene som" ei inest l!lteres~:c

dragning mellom nytelse og smerte, mellom å akseptere sin egen seksualitet, å nyte den eller å bli utnyttet.

Homoseksualitet Ellers varierer motivene ganske mye.

H er er blant annet bilder av mennesker som simulerer onani, og en naken manns erotiske lek med en hjort. Det sistnevnte behandler den homoseksuelle identiteten, som kunstneren selv sier det. Han hevder at dette verket blir politisk, fordi det utmaner dagens normer og moralske verdier og leker meq dem .

Flere andre bilder tar opp avvikende~ seksuelle legninger, og i tillegg til å sjokkere kan nok noen av dem få en til å trekke på smilebindet. En kan jo begynne å lure - er alt dette kunst?

Uansett er utstillingen i bergen Billedgalleri verdt et besøk, bare en husker å møte opp med litt bredere toleranse enn vanlig.

Gpums:ete

~jøllnsr~lter

Verden.er vanske~ig.Deter lett å gå ,'s eg vill. Vi er kommet -langt iniI'i villfarels.e nnår det gjelder åfil}ne definisjonene på hva som er kVinne- og mannsroller. DeterF sannheten for både kviimer menn ~o 1996. Vi vet ikke hvor vi skal gå, hvor det forventes a tvi skal gå eller' hvor viyil gå.

oi

Tirsdag 12. mars 13

Møt NHH-studentene som fulgte drømmene og reiste fra vinterkulde og skole til tropisk varme.

side 16 og 17

Harm Christian Tolden er årets revy-instruktør og helt i kulissene under UKEN 96.

Møt ham på side 14 og ~5

14 Tirsdag 12. mars

Beskjeden tusenkunstner _ Stemningen er elektrisk,temperaturen stiger og trampeklappen truer parketten i aulaen. Før vi vet ordet av det står vi på stolene og hyller aktørene, musikerne, resten av revystaben og ikke minst mannen med trylleformularet, instruktør og koreograf Harm Christian Tolden.

Av Christine C. Akselsen

Det er faktisk gøy å være siv. øk

At Harm Christian er en av skolens mest gratulerte sjeler for t~den er helt sikkert. Like sikkert er det at all den rosen han får er vel fortjent, selv om han har vanskeligheter med å ta imot den.

- Selvsagt er det kjekt å få komplimenter, innrømmer han, men er snar med å fordele æren på andre.

- Årets forestilling framstår som den gjør takket være en fantastisk revyseksjon. Alle er med og drar lasset, og alt fra scenearbeidere til aktører viser like stor entusiasme. Det har gjort jobben lett, sier Harm Christian. Smilet hans blotter hele tanngaren, hele ansiktet blir levende. Jeg har hørt at denne mannen snakker rett fra hjertet, og jeg vet med ett at det er sant.

Skoleteater Harm Christian er etterhvert en av dem som kan UKEN. Han har vært med i revyseksjonen siden Uken-88, men hadde drevet med teater før han begynte på NHH. - Det var dajeg var med i amatøroppsetningen på Fana skoleteater at jeg virkelig fikk smaken på revyarbeid. Jeg fikk også prøve meg på scenen der, men det var mest på slump fordi en av aktørene ble syke og jeg måtte overta. Siden det har jeg vært ganske engasjert i de fleste av oppsetningene, men var ikke innvolvert i årets forestilling.

-Har det vært vanskelig ' å løsrive seg fra teatermiljøet på Fana?

Harm Christian tenker seg litt om og rister på hodet. .

- Det har stort sett gått greit, jeg har jo fått drive med revy uansett, ler han. Latteren er høy og hjertelig og bryter opp en samtale ved siden av oss. Vi har søkt tilflukt på UKE-rommet, i håp om ikke å bli avbrutt av gratulanter og besøkende siv.øk'er.

- Jeg ser jo igjen spirene fra Fana i teatersammenheng andre steder.

prosjektet da jeg hørte at instruktøren var fra England og var en som virkelig kunne faget. Jeg mente dette kunne bli en god erfaring, noe det absolutt ble.

-Jeg endte jo opp på scenen og sang, humrer han. Sang er egentlig ikke mitt felt i det hele tatt!

Harm Christian var også med i såpeoperaen «Wesselgate 9" Da tilbrakte han 14 dager i studio i sommer, mens solen stekte utenfor.

Det er tydelig at han har gode minner fra innspillingen.

-Egentlig var jeg med mest for gøy, jeg hadde aldri jobbet med TV før dette.

nesten umulig at en mann kan sitte inne med et slikt overskudd av motivasjon som denne mannen gjør. Han smiler og prater om hverGøy å være siv. øk!

Er det redselen for å råtne bort på et andre, røyken finner veien til munnen melrevisjonskontor som gjør at du hele tiden opplom setningene. Hendene beveger seg livlig, og det er nesten utrolig at sigaretten blir væsøker kreative og kunstneriske miljøer?

Igjen lyser det blide ansiktet hans, han lener rende mellom fingrene hans. Jeg har ingen seg bakover i den ikke akkurat komfortable problemer med å se ham for meg i Aulaen, kontorstolen. Han overbedirigerende og glødene engasjert i viser meg raskt om at rekoreografien av et revynummer. visjon er langt fra hans in-Det som fascinerer meg mest med -Jeg søkte fakteressefelt, så det ville nok koreografiarbeid er-4-få -det-hete-trt tisk som aktør i vært uaktuelIt uansett. å fungere . Jeg lager meg bilder og 88, men det gikk -Jeg har ikke brukt utdantanker om hvordan jeg ønsker det nelsen min i noen av de skal se ut. For meg er det helheten ikke så bra, sier jobbene jeg har hatt tidsom er viktigst, jeg er glad i.alle elehan og forsetter. mentene som inngår i et nummer, eligere, innrømmer han.

Jeg ble sceneI det nye engasjementet i lyd, lys kostymer og annet. Harm arbeider i stedet forbindelse med HansaChristian ler igjen, og blir beskjeden dagene får han imidlertid når jeg kaller ham en tusenkunstner. tatt i bruk en del kunnskap han har tilegnet -Det er veldig spennende fordi hele staben seg på skolebenken. jobber med forskjellige ting, men alle jobber -Det er faktisk gøy å være siv. øk, sier han mot et konkret mål: forestillingen. Det er det overrasket. som er så fantastisk med en premierekveld, Med ett blir vi avbrutt av noen gratulanter å se det hele bli forløst. Hvis publikum da i som har tatt turen inn på UKE-rom. De rotillegg er begeistret og applausen er god, er ser Harm Christian slik at rødfargen igjen det lite som kan sammenlignes med en blusser opp i kinnene, og gratulerer ham premierekveld. varmt med tittelen som æresfukensjonær.

Beskjeden

Harm Christian er beskjeden, og liker ikke for mye oppstuss rundt seg selv. Samtidig er han da ikke beskjeden når det gjelder å omgås andre mennesker?

- Det har med trygghet å gjøre. Dersom en jobber sammen med mennesker som er åpne og mottagelige, gir fellesskapet en trygg atmosfære og det er lett å gi inspirasjon og motivasjon.

Flere aktører sier at du har en magisk evne til å fremkalle evner og kvaliteter de ikke engang var klar over at de hadde, er dette noe du jobber bevisst med?

Harm Christian rødmer,men smilet er ikke Med mor på sidelinjen langt unna. Han .leter litt etter ord, han er Jeg har hørt rykter om mor-Toldens ' . tydelig rørt. utsøkte bifftomater, og lurer på om -Det er utrolig kjekt å høre hun har for vane å stille opp på -Jeg har ikke at de opplever det ,slik. det øving med full middag til en hel brukt utdaner jo det som er målet med revystab. nelsen min i det jeg driver med, sier han -Hun har alltid fulgt opp og har og tenner seg en ny røyk. oppmuntret hele veien, også dajeg noen av dejobInnholdet i tyvepakningen drev med sportsdans tidligere. Det bene jeg har er blitt betraktelig redusert er kjekt når hele familien er engahatt tideligere . den stunden vi har sittet på sjert og tar del i det jeg brenner for.

UKE-rommet. ' Gjengen i revyseksjonen snakker _ varmt om mor-Talden. Hun har vært til stede .såpeoper~ .qg.s~Iig , ", ' ,: .' på prøver og forestilling~r, Illed ~ltfra, hjeIl;l- . :Selv. b~diån "Ogs~ ~de kyalitetet som· trengs mebakte kaker til en oppmuntrende klapp 'på : for li 'stå~ Q~ ~scenen~ D.et fikk haii..b~Vist da skulderen. ' . han Vår med på'Grease-opps'etningen på Fyllingsdalen Teater. . '.

Alt 'det engasjementet og den inspirasjonen -Jeg så en annonse i Dagbladet der de søkte Harm Christian strør om seg med og formid- . etter dansere og ~angere. Jeg har jo erfaring ler til aktørene må' ha et opphav. Det virker .fradans, og ble skikkelig interessert i dette

Sterk opplevelse -Det var virkelig en sterk opplevelse for meg å bli utnevnt til æresfukensjonær. Jeg var skikkelig rørt, og hadde absolutt ingen anelse om dette.

Beskjedenheten viser seg igjen, han finner ikke helt ordene.

-Hadde du ikke en ørliten mistanke en gang, spør jeg forsiktig.

Revyinstruktøren rister iherdig på hodet -Nei, jeg ble virkelig tatt på sengen.

Det er ingen tvil om at utmerkelsen er vel fortjent. Harm Christian har vært med i revyseksjonen siden UKEN -88, da han var scenearbeider, og har siden vært revyassistent, regiassistent og nå instruktør de siste to UKER. -Jeg søkte faktisk som aktør i -88, men det gikk ikke så bra, sier han og forsetter. Jeg ble scenearbeider i stedet, det viktigste er jo å være med.

Han setter stor pris på all den erfaring UKEjobbene har gitt ham.

-Det som er så fantastisk med et arrangement som UKEN, er at en får mulighet til å teste . ut ting i praksis.

Etter -96 kommer..... .

Samtalen med denne energibunten aven mann,har fått meg til å innse hvilken ressurs,han er for UKEN. Jeg tenker framover, og vet at etter -96 kommer ... spørsmålet blir uumigåelig. Kommer han til å bosette seg i aulaen før UKEN-98 også?

Tirsdag 12. mars 15

og har etterli veJ:t blitt langturseiler (!)

en

erfaren

Det tar langtid før vi treffer vinden, og siden vi har bestemt oss for ikke åbruke ~. motQr, fordrive)" vi tiden med soq og ba(1fnJ~. Vannet er: herlig varmt, ;l• .:J:'l.;W:iwr vi ut tomme '

og,.*.

stabilt vær, men om lletdet ofte små "squals". Små med kraftig vind og regn

Tirsdag 12. mars 17

Helt fr a vi dro fra planlagt å feire jul på en liten øy som het Bequia. Der pleier de skandinaviske båtene å samles hvert år. Vi kommer frem to dager før julaftøn; og bukten er nesten full av seilbåter fra alle land.

I~e på øya er det øt;~e folkeliv. ?'

Enlkfr. ogN.ø:o:nsaltslJoaene tilbyr lekre eksotiske delikatesser. De i ~fødte

Island", - en fantastisk liten øy 28 palmer. Vi inviterer tre andre norske båter og feirer nyttår på stranden med grilling, champagne og lysraketter (kun hvite!). En virkelig fantastiSk staFt på det nye året, som fortsatte med nyttårskonsert og nyttårshopprenn fra palmene.

.... svarer de overrasket med: P9liceman can be THAT expe1\Sive."øg rister på hodet!

"No

Christian Radich· Vår siste øy i ~aribjen , er Grenada, krydderøya. Nok e~ s,Rennende øy med -$IQå markeder oghtggelige mennesker. Vi

fyllerbaga&jenmedfersksa- ..... fran, muskat og kanel, og vinkei farvel til våre venner på markedet. Siste dagen kommer "Christian Radich," og de lokale får solgt sine siste ladninger med krydder.

I Venez1.iela gjør man sQm man vil hvis ' man har råd ,t il det. Våre lokale guider viser oss stolt små f raktbåter for ganja, og presenterte oss for de lokale langeme.,Politiet var "no problem", og når vi forteller guidene at enmå betale USD 500 hvis en kjører på rødt lys i Norge,

18 Tirsdag 12. mars

60 år medstudentengasjement I september 1936 ble de første studenter ved Norges Handelshøyskole immatrikulert. Det ble tatt opp 60 studenter blant 236 søkere. Studiet var 2-årig.

En liten gruppe av uteksaminerte kandidater tok høsten 1938 initiativ til å opprette Bedriftsøkonomisk forening.

Formålet til foreningen var bl.a: - å samle uteksaminerte kandidater fra NHH. - å ivareta fellesinteresser ovenfor myndighetene og almenheten.

- å utveksle erfaringer gjennom møter og faglig diskusjon og gjennom tidsskriftet BEDRIFTS-ØKONOMEN, som ble utgitt av foreningen.

- å virke for kjennskap til NHH «noe som i høie ste grad er påkrevet».

- å vedlikeholde forbindelsen med NHH og stå i stadig kontakt med dens undervisningsystem og den vitenskapelige forskning på det bedriftsøkonomiske området.

Om formålet for BEDRIFTSØKONOMEN heter det i lederen av første nummer høsten 1939 bl.a.: «N år Bedriftsøkonomisk Forening allerede på et så tidlig stadium i sin historie setter tanken om et medlemsblad ut i livet, gjør den det i en dobbelt hensikt: På den ene siden ønsker foreningen gjennom BEDRIFTSØKONOMEN å etablere den kontakt mellom uteksaminerte handelskandidater som er nødvendig for at spørsmål av almen, faglig interesse skal kunne fremmes. På den annen side ser foreningen det som en av våre hovedopgaver å bidra til å øke kjennskapet til Norges Handelshøiskole og dens undervisning innen den norske forretningsstand og det norske bedriftsliv i det hele tatt.»

Gjennom de første årgangene av BEDRlFTS-ØKONOMEN kan en følge den faglige utvikling av kandidatene fra Norges Handelshøyskole. Flertallet av artiklene i tidsskriftet var skrevet av kandidatene selv, men høyskolens lærere og andre fagfolk også var representert. Artiklene dokumenterer hvordan kandidatene selv bygget opp den faglige status som har kommet senere generasjoner av siviløkonomer til gode. De var de beste fagfolk i bedriftsøkonomi blant praktikerne i sin generasjon.

Det lave antall siviløkonomer utdannet i Norge holdt seg lenge. Helt frem til begynnelsen av 60-årene var studentkullene på ca. 60. Selv om det også ble utdannet en god del siviløkonomer i utlandet, gjorde det lille antallet uteksaminerte kandidater at det var svært lett å skaffe seg jobb.

I dag er situasjonen delvis en annen. Det utdannes i dag siviløkonomer ved fire institusjoner i Norge og antall uteksaminerte kandidater ved NHH alene er mer enn 6 ganger så stort som i «gamle dager». Konkurransen har blitt skarpere, både innbyrdes mellom kandidatene fra NHH, og mellom siviløkonomene fra NHH og de andre utdannings-institusjonene. Både faglig kvalitet og profilering av høyskolen har blitt viktigere enn før.

NHH har alltid hatt et aktivt studentmiljø; Det er imidlertid-iJg~ri tvil. om at aktiviteten har vært sti•

,.il<

'

gende. Det arbeidet som utføres av NHHS med de mange underutvalg er imponerende. Dette gjelder ikke minst i de faglige sammenhenger hvor studentene er representert. I alle sammenhenger jeg har deltatt har studentrepresentantene vært engasjerte og godt forberedt. Det samme gjelder de mange ganger studentene har vært med å representere NHH mot utenverdenen.

Det musikalske engasjement er også stort med Svæveru og Direksjonsmusikken som klassikerne. Men etterhvert har det vokst frem så mange gode kor at 17. mai frokosten har blitt en musikalsk stormønstring. I tillegg til et høyt musikalsk Det første kullet ved Norges Handelshøyskole i 1936. nivå blir en som tilhører ikke minst slått av det gode humør mange av gruppene viser. Dette virker smittende også for relativt student. Det vil utvilsomt være et pluss at en student har vært aktiv i studentforeningen på en eller annen umusikalske mennesker. måte, som medlem av styret, i et underutvalg eller på På den idrettslige siden er det også stor aktivitet. Dette annen måte. Et tungt verv i f.eks. symposiet vil utviler et nyttig supplement til den relativt stille sittende somt telle svært positivt. Dessuten vil en gjennom studiesituasjon. Det engasjement som ovenfor omver- arbeidet med symposiet, UKEN eller andre prosjekdenen trolig er mest synlig er vel «vårens sprøeste ter ofte få kontakter som senere kan lede til et jobbtilbud. På den andre siden har det nok blitt mer vaneventyr», som i tillegg til å være orginalt og litt sprøtt, lig at bedriftene, og særlig de mest interessante av aktiviserer mange studenter. dem, foretrekker at karakterene er rimelig gode. Langt på vei mener jeg imidlertid at det ikke behøver å være noe strengt motsetningsforhold mellom student-aktiviter og faglig resultat. Ofte vil det å delta i studentaktiviteter gi et positivt bidrag til humør og leselyst.

En ensidig fokusering på lesingen vil lett kunne medføre at entusiasmen og overskuddet forsvinner. Et annet forhold er at deltagelse i studentaktiviteter vil gi noe som for mange er like viktig som faglig karriere. Dette kan f.eks. gjelde å delta i et kor eller orkester.

N år en ser på spørsmålet fra NHHs side er det ingen tvil om at studentaktivitetene bringer betydelig goodwill til høyskolen. Mange av arrangementene vekker oppmerksomhet i pressen og den gjennom-gående dyktige gjennomføringen av kompliserte prosjekter vekker beundring hos bedrifter og personer som er involvert. Det er blitt en kjent sak at studentmiljøet ved NHH er et av de beste i landet, og dette øker søkningen til høyskolen. Disse positive effekter kommer den enkelte student til gode ved jobbsøkingen enten han eller hun er aktiv i studentmiljøet eller ikke.

Carl J. Norstrøm Rektor Norges Handelshøyskole

I de senere år har det også vokst frem tunge studentengasjementer hvor en stor del av høyskolens studenter medvirker. Fremst her er UKEN og N æringslivssymposiet. Her får studentene anledning til selv å drive frem kompliserte prosjekter som i tillegg til det kunstneriske (under UKEN) eller det faglige (under symposiet) krever betydelig organisasjonstalent og økonomisk ryddighet. En imponerende andel av høyskolens studenter er aktive i disse aktivitetene, både i store og mindre,betydelige verv. . ~_ . i.

. }'

~

Når alt dette positive er sagt, måjeg allikevel tilføye at den viktigste faktor for NHHs posisjon i samfunnet er kvaliteten på våre kandidaters innsats i arbeidslivet. I tillegg til sunt skjønn, menneskelig forståelse og hardt arbeid spiller her faglig dyktighet en sentral rolle. Jeg har stor sans for den sterke vekt de første siviløkonomer la på det faglige og mener at dette aspektet bør vektlegges tyngst også i dag, både i realitet og ved profileringen av NHH. Mer enn tidligere er det viktig for den enkelte å holde vedlike og fornye den faglige kunnskapen. Vi tar ved NHH sikte på å styrke etterutdanningen innen våre fagområder bl.a. ved spesialiserte Master-studier. Det synes derfor på sin plass å avslutte dette innlegget med nok et sitat fra første nummer av BEDRIFTSØKONOMEN, årgang 1939:

L

De mange aktivit~ter som studentene ved-NHli"i dag driver med må nødvendigvis ta mye tid. Jeg har blitt bedt om å kommentere om det sterke engasjement i disse aktivitene er til gavn for den enkelte student og for NHH. Dette er et vanskelig spørsmål som krever nyanserte svar.

La oss først betrakte jobbsituasjonen for den enkelte

«I og med at handelsdiplomeksamen er avlagt er man ikke ferdig med sin utdannelse. Med den rivende utvikling på det forretningsøkonomiske område må man alltid sørge for å følge med, og det gjør man lettest ved å holde kontakten med skolen vedlike.»

Tirsdag 12. mars · 19

e millionærene

Den danske forfatteren Carsten Jensen skrev i et essay at pengespill er noe som er oppfunnet av de rike for å innbilde underklassen at dens fattigdom bare skyldes en ren tilfeldighet. Som gammel revolusjonær var vel forfatterens oppfatning at underklassens fattigdom skyldes overklassens undertrykking og utsuging, noe som i marxismens forunderlige verden nærmest er en naturlov.

Det som er sikkert er at Lottomillionærer ikke er som andre millionærer.

Ikke fordi de kjører tur i skogen med stridsvogner i morsomme farger (som de forøvrig bare gjør i reklamen), ;' men fordi deres rikdom beror på en tilfeldighet. I Norge, der den største synd er å nyte noe man ikke har gjort seg fortjent til, spør da også avisene med inkvisitorisk nysgjerrighet Lottomillion æ rene om hva de har t enkt å bruke pengene til.

Og det er som regel ganske deprimerende: VANT FEM MILLIONER I LOTTO OG KJØPTE NY DEL TIL TRAKTOREN. VANT SEKS MILLIONER, BRUKTE EN MILLION PÅ NY VEI TIL BYGDA. VANT TI MILLIO-

Alle kan mnne millioner, men det er ikke alltid like lett å - bruke dem

NER OG TOK KONA MED TIL MALLORCA.

ler annen grunn alltid vinner når potten er stør st .

Og da er det man spør seg: Hva gjør de med resten av pengene?

Hvor mye koster egentlig en traktor-del? Hvor mye koster den dyreste delen på en traktor?

Hvor mye den billigste sydenferien koster, vet vi jo alle sammen, og det er den de booker hele millionærbanden . Så hva gjør 9.e med resten av pengene? Høye biffer og lave biler og Gul Enke i baren?

Hadde de bare brukt en aldri så liten del av pengene på noe helt unyttig. Kjøpt en Mercedes eller en Jag for å impon ere naboen, eller bygd svømmebasseng i hagen som nyrike underbukseselgere i Norge pleier å gjøre. Hadde de bare vist litt menneskelighet bak sine puritanske geberder, så skulle vi tilgitt dem og unnet dem alle millionene av hele vårt hjerte. Men nei. Som om den uventede gaven var noe man burde skamme seg over, gjelder det så fort som mulig å få s att pengen e i banken, glemme hele greia og fortsette

-Bruke dem, er du full? Pengene satte vi i banken, sier trebarnsfedrene, trakt orbøndene og resten av den eksklu sive type mennesker som av en el-

sitt miserable liv, sånn at ingen får mistanke om. at man blir lykkeligere av noen skarve millioner.

Et av de sist ankomne medlemmene i den tilfeldige millionærklubben, var intet unntak: KASSADAME VANT 2,6 MILLIONER, FIKK BEDRE SELVTILLIT OG FORTSETTER SOM KASSADAME. N å som kvinnebevegelsen har fått kvinnene ut av hjemmet, burde kanskje neste prosjekt være å få de rikeste damene ut av REMA, sånn at det blir plass til oss gjeldstyngede studenter som ikke får noen annen jobb og som trenger pengene.

Bård Bjerkholt

The Future is Now http:\\www.ArthurAndersen.com See

,øu in Space. ;

A~THUR

f\.NDERSEN

20 Tirsdag 12. mars

u~% ~------------------------7. - 24. mars 1996

amera o , Etter en forsiktig førsteakt, tok det virkelig av etter pause, før taket løftet seg under et fan tastisk avslutningsnummer. "Kamera går" er en av de beste UKErevyer noensinne, og har du ikke sett den, bør du kjøpe billett idag.

Av Øystein Sjølie Alle foto: UKEN Første nummer bærer bUll om hva som skal komme.

Et høyt ambisjonsnivå på alle fronter: kostymer, koreografi, tempo og overgangene var det høy klasse over.

Resten av første akt vekslet fra det smårnorsomme til det småkjedelige. Tekstene var ikke alltid på topp, og noen av" -numrene kunne med fordel vært droppet.

Hverken -oljemassøsen eller pingvinen e i Akvariet

_o

kalte på de store latterbrølene. Noen tekniske problemer trakk også ned .

Men vi fikk også se tegn på storhet. ørjan Lundes fremstilling av tjuagutten med snop var glitrende.

Gummimannen Bo Vivike kalte på klappsalver, og når Tom Einars i gullame spilte opp, ble det virkelig gøy.

Som allerede nevnt, var det kvalitetsforskjell mellom de to aktene. Om det var tilsiktet er ikke kjent, men sketsjene i andre akt var gjennomført profesjon elle.

Poengene kom på rekke og rad, dansenumre som t ok pusten fra de fleste, og en avslutning med smell.

Det e fali å d rekke på tomt huggu.

Fantastiske kosty m er i avslutningsnummeret, men plastikk puster ikke!

Gr;,ete, Grete og Ase ~ stilte alle . fem .

Ordfører Ingmar Ljones i politikkens drømmeland.

-

~

... .

.''''.'

=~~~~3F.~~ ~-.~~ .~~~~ ~t~#.~.~ . ________________________~~~~~. ~~~~~______~ _. ~ ._. ________________~.__T_i_rS_d_a~g~1_2_~~m__ar_S__2__1

La det ikke være tvil om, at jeg skal synge for d ere nå.

Bergenseren som hadde fått en Bankok-brosjyre på gaten , var den første store. Line Bakken og Paul Erik Hattestad på campingferie hadde også mye for seg. I nabovognen bodde Hans (Majestet Kong Harald) med firestripers treningsdrakt. Arbeiderpartiet fikk også så hatten passer.

Anne-Britt Røvik, Janne Thorsen og Kerstin Hole Bor&en som Grethe K, Grete F. og Ase var vanvittig vittig, likeså 'Ibm Jensen som Hennes (Majestet Gro).

Musikalske talenter viste seg frem. Bjørge Grimholt som Kongen, med en egen versjon av

" .,~v glede, og gir. Kamera BergensAvisen er over. seg Går terningkast 6. "J-Elg har sett sam#ige revYer si- r den 19~O, og dette er den beste og jevne§t.e"~ ,he~er; det. Og deJortsetter: "så,proppfull av selvtillit og ... sonlig moj;aten forbau$e8 )\ år det at

Bo Vivike på movieseminar, og fikk f ull p ose av vaktene til Steven

"Moody BIue", og Line BakkeniGrundeEriksen i et forrykkende dansenummer. Det beste nummeret var likevel Lars Endre Gimmestads enmanns radioteater. En fantastisk parodiker. Det samme kan sies om ørjan, som vant publikums hjerter på ny, denne gang som en kickboksende stamgjest på Fotballpuben.

Avslutningen var gnistrende, og publikum visste å sette pris på det. Etter 10 minutters trampeklapp var det ingen vei utenom; det måtte bli da capo, og kamera gikk igjen. Full pose!

22 Tirsdag 12. mars

..

~,

------.:~-------.......;,..------.:~---...;...~ ~'& ~

~7B~II. .t l. . _ mars 96 t-----'----------------'-----------

~ 24,

1996

Jubileumsrevy 50 års jubileet for studenterrevyen ble markert med en engen jubileumsforestilling. De to æresfUKEN sjonærene Jakob Skarstein og Jon Morten Melhus presenterte smakebiter fra de 50 årene som har gått med studenterrevyer. Numrene ble fremført av av de opprinnelige aktørene. Eldstemann var Inge Wold Hauge som spilte i revyen «Ta Tonen» fra 1946.

Forestillingen var inndelt slik som historien til revyen har vært. En del fra den tiden da revyen var et samarbeid mellom universitetet og NHH. Den andre fra tiden etter gjenfødelsen i 1980-.på NHH. Fra de tidligste revyene fikk vi bl.a. se Cristian Hysing-Dahl som Mandrake med den magiske hånd. Den gamle revyprimadonnaen Kari Hjort fra 56-revyen kunne ikke forstå hva som var problemet med formeringen til Sjahen av Iran.

Fra de nye revyene fikk vi se mest fra storsukseen i 90. Fra denne forestillingen, som ble satt opp på Chat Noir, fikk vi se Steinar Hesthammer som hovmester hos grevinnen og Arve Moen Bergset med punkersveis. Gjensynet med Jon Stang Voldens Trailer-Ronnie fra 94 vakte også stor begeistring hos publikum, saaaaaaaaant... . Det var ikke bare lattermusklene som fikk trimmet seg under forestillingen. Underfremførelsen av den rørende vakre Studente-

Alle artistene samlet under jubileumsrevyen. (Foto: Jan Sølve Borlaug) nes sang fra 90 var det like før lommetørklene måtte tas i bruk.

Forestillingen gavet godt innblikk i de stolte revytradisjonene her i Bergen.

Det var meget artig å se de mer og mindre tilårskomne studentene fremføre sine glansnumre. Det var tydelig at de likte gjensynet med publikum og revyscenen. Kvaliteten på revyen har alltid

vært høy, men stort sett kan en vel si at det har vært en forbedring i kvaliteten fra år til år. Som æresfUKENsjonær Jon Morten Melhus så treffende formulerte det: - Det er utrolig hvor mye kreativitet det finnes blant studentene på dette ellers så tørre studiet.

Arne Magnus Rise

Tirs

12. mars 23

re ,or Målet for Bergensaksjonen 96 var å slå resultatet fra 94, noe som allerede er blitt

oppnådd. Pengene skal delvis finansiere en sterkt etterlengtet blodrensemaskin på Haukeland sykehus.

Av Jonas Bjerkeli -Hittil (9.03.96 red.anm. ) har vi samlet inn 77 000 og med litt flaks vil det være mulig å doble nettoresultatet fra 94, sier lederen for Halloi, Hege Pihl. Dette vil være mulig siden vi i år har svært lave kostnader. Nettoresultatet etter kostnader i 94ble på 58000 kr.

Leasing -Uansett vil det ikke være mulig å få inn de 300 000 maskinen koster, og en mulig løsning er å lease maskinen for det innsamlede beløp, fortsetter hun. Behovet for maskinen er så prekært at Haukeland i~e har tid til å vente på restfinansieringen. Enkelte har foreslått at resten fra aksjonen i 94 skal gå inn i potten for å finansiere maskinen, men dette avviser Hege. -DNS har tross alt fått pengene og de har hjulpet oss mye med revyen, så dette ville være galt.

Godt mottatt -Generelt har ak's jonen blitt godt mottatt blant folk, sier Hege. -Enkelte har stilt seg negative til h ele aksjonen fordi de mener at dette burde være statens oppgave, men disse er ikke representative. Også i Bergens næringsliv har aksjonen fått en varm velkomst, og aksjonen har fått inn 13000 kr av 5 bedrifter.

B ergensaksjonen 1996 har allerede fått inn mer penger enn Bergensaksjanen 1994. (Foto: UKEN) , -Noen av bedriftene er foreløpig litt avventende og sier at de må vurdere om de skal støtte aksjonen, fortsetter Hege.

-Vi har fått noen bedrifter til å utfordre andre og vi håper dette kan føre til en snøballeffekt.

Videre aksjoner

samlingsaksjon på NHH, og hun oppfordrer alle til å støtte aksjonen. Det kommer ,også til å være aksjoner på Oasen og Torgalmenningen torsdag den 14. mars. Høssebærihgen er ferdig fredag;,men vi kommer til å fortsette i en uke etter dette med å b.earbeide bedriftene, sier Hege Pihl.

-Aksjoneh er langt fra ferdig og den 13. og 15. mars kommer vi til å ha en inn-

UKEN i Guinness Den som tror det er en enkel sak å sette en verdensrekord - tar feil. For som Bård Brænde fra Dirmus sa, -Det skal koste mye svette for å komme i Guinness.

Av Guro Steine og Jan Sølve Borlaug (foto)

gode ti{6udpå trim'6øÆ!r og6arne6øÆ!r.

Priserfra kr 19,Tilbudet gjelder i alle Studias butikker!

For en gangs skyld hadde Halloi værgudene på sin side. Etter UKEN 94-fadesen med geletoget som haglet vekk, bidro blant annet det flotte vårværet til at verdensrekordforsøket på lørdag ble en kjempesuksess.

En lang jenka-lenke sneglet seg frem gjennom menneskemylderet på Torgalmenningen, og mange fikk etterhvert merke at det å danse jenka faktisk er ganske anstrengende.

flere fUKEN-travere som ivrig hoppet av seg noen kalorier.

Rekord

Slankekur

238 personer danset jenka i 38 minutter og 18 sekunder, og på den tiden klarte jenkarekken å forflytte seg hele 452 meter. Dirmus spilte jenka om og om igjen, og vi lurer på om ikke de også satte en verdensrekord med å spille sammenhengende jenka i 40 minutter. Noen av de flittigste blåserne er nok ikke kysseklare før om et par dager.

Svetten haglet hos både barn fra Hildebjørgs danseskole, eldre fra Åsane Pensjonistforening og fUKEN sjonærer. Til trøst kunne kostholdsekspertene fra Dirmus fortelle at man forbrenner ca 2,5 kcal per jenka hopp, så etter en drøy halvtime medjenka, skulle ihvertfall et par halvlitere være borte fra sideflesket. Bulle observerte blant annet

I følge observatørene, Anne Morkemo, rektor ved Bergen Private Gymnas, og Kristine Bø, lege ved Blodbanken, holder dette til rekord. I tillegg overvåket også to politimenn verdensrekordforsøket, og de kunne godkjenne forsøket fordi ingen av de 238 jenkadansende slapp taket i hverandre.

24 Tirsdag 12. mars

~

26 Tirsdag 12. mars

-------=:::.....-----------------~ ~'&

k2n 96 .c7"'øull_~I" ';1.24. mars 1 9 9 6 1 - - - - - - - - - - - - - - --=-== - - - - - -

Slepeveier til baren Man trenger ikke legge skjul på at en fest under UKEN lett kan bli alkoholisert. Gjerne svært mye alkohol. Til tider så mye at det er lurest å bevege seg på alle fire. Selv om du h ar kommet deg såpass utpå at det blir den enkleste måte å bevege seg på, er du fremdeles klar for å få deg nytt påfyll av sla10mbrus. Bulle har derfor testet noen av barene nettopp for å se på tilkommeligheten til de som holder seg nær gulv et.

Det er klart best å være "sliten" i Campus. Der har de gode gelendere og en, for formålet, genial livbøye med gode gripemuligheter. Når du engang klarer å komme deg over barkanten henger det en bjelle der som du kan ringe med, for rask betjening før du lander trygt ned på gulvnivå igjen.

FUKEN byr på større utfordringer. Bardisken er altfor h øy, men takket væ re søppelkassen er det likevel mulig å få seg en øl. Først tar du godt t ak i søppelkassen og lener deg mot den, mens du svinger venstre arm i en bue til den treffer bardisk en. Da skal øynen e dine se

rett mot is-plakaten og du blir fristet aven iskla d Lollipop. Løft deg sakte opp og hold bala n sen. Mist e r du den , er det fare for å stupe rett i søpla, men det finnes en utvei hvis du lynraskt kan gripe tak i Dagblad-flagget (det gjør ikke noe om det går i stykker, de er utsolgt likevel).

Hvis du ikke har flere gull-mynter når du endelig er over disken , så klæsker du betjeningen rætt n ed og tapper pilsen selv.

UKEvinene ••• ••

La deg ikke lure av den lite spenstige limericken på etiketten til UKEvinene. Rødvinen er et v elsmakende alternativ til tampon gfylla når man skal i form til UKEN '96. "Hvitvi nen" derimot, bør kun brukes utvortes, o g var til vår store skuffelse ikke hvit, m en gjennomsiktig.

Rødvinen kjente vi fort igjen på den rubinrøde fargen. Da vi trakk den opp, hørte vi lett på "svuppet" at denne vinen er vellagret, sannsynligvis på eikefat. Under luftingen la vi straks merke til den jevne, alminnelige, men dog noget personlig stilen. Den første slurken, med påfølgende skylling og gurgling, avslørte vinens spen, nende fylde og unge, bæraktige og saftige fruktighet. Vi lot oss umiddelbart også fascinere av den ekstravagante harmonien og kompleksiteten de røde dråpene var i besittelse av. Vinen har som nevnt en distinkt personlighet, og siden vi syntes "UKENvinen" er et noe abstrakt egennavn, kalte vi vinen Victoria. Victoria viste seg etterhvert som både rund, leken og velkomponert, for ikke å si velproporsjonert. Terningkast fem.

Den "hvite" vinen .døpte vi raskt Vidkun. Denne vinen er herved nominert til Hirdprisen. Ikke siden vi drakk fattern's UKEgamle sats på en klassefest i 7.klasse har våre fintfølende og sarte smak sløker følt slik avsky.

-Denne hvitvinen var ikke no' god, var det umiddelbare understatementet fra et av medlemmene i t estpanelet. Total mangel på boke, hva nå enn det måtte være, t aler heller ikke til denne vinens fordel. Med kun 9% alkoholvolum er "hvitvinen" til UKEN '96 et godt alternativ til Eplemost!

Etter fire forsøk gav terningen det ønske'de resultat, nemlig en.

Breivikbakken øl-, vin- og badeforening

Dersom du blir sulten og vil kjøpe en pølse i Sjekk-bar, har du en case. Der er det mikroskopiske gripemuligheter og det gjør svært vondt å h enge i pølsedisken. Vi anbefaler deg derfor om å ikke bli sulten, men ta deg en ekstra øl.

Det skal visst være mat i den også.

Medaljer og gevinster Onsdag var alle fUKE ~~e

•

invitert til fUKENsjonærpremiæren. I ellevill stemning møttes de nærmere 900 me d store forventninger til årets revy og påfølgende fest . Men først skulle det deles ut medaljer og loddes ut gevinster. Etter a~ Odd Eilert hadde ønsket velkommen, overtok Katarina som stod for medaljeutdelingen.

Alle skulle få medaljer, men dessverre var noen av medaljene forsinket pga. den sene nyttårsfeiring i Kina, der de var bestilt.

Deretter var det utlodning. Først gikk produktene fra Timberland og tilslutt en reise til valgfritt sted fra Kilroy. Den heldige vinneren av reisen ble Tor Instanes. Tredjekullisten kan røpe at han snart får besøk av et par italienske studiner, og han har allerede bestemt seg for at billetten skal brukes til en gjenvisitt. Etter utlodningen var det klart for revyen, og UKEN var igan g.

Velvet Belly:

· Svever høyt!

Det var en meget spent forsamling som ventet på at Velvet Belly skulle innfinne seg på scenen i Teglverket.

Deres antagelser om en fabelaktig konsert skulle bli tilfredsstilt til de grader....

Større enn Bel Canto Lydbildet til Velvet Belly gir flytende , suggerende inntrykk som må fordøyes rolig. Hvis man er innstilt på å nyte musikk il la Mazzy Star, er Velvet Belly det desidert nærmeste man kan komme her til lands . Låter som City, Conversation og Mystery må bare bli godt mottatt også utenfor våre landegrenser, hvis markedsføringen blir gjennomført profesjonelt nok. Hvis det i det hele tatt er sammenlignbart, tipper undertegnede på Velvet Belly i konkurranse mot Bel Canto når disse bandene nå lanseres internasjonalt.

Etter en mystisk intro hvor publikum . Etter mott agelse n på Kvarteretå fikk tid til å omstille seg fra en mer hekdømme, ser det. iallfall ut som at de nå tisk tilværelse ved baren, kom en avbahar kapret det bergenske kons ertlansert gjeng med musikere luskende publikum sine hjerter. En absolutt nødinn på scenen. En humørfylt Anne Mavendighet: Den nye plata "The Lanrie Almedal kom til å trollbinde store ding"! deler av salen fra første stund.

Jon, I. Olsen

forventningene i Teglverket. (Foto: Martin Nagell)

·S" --

• l

Spain-konserten på Kvarteret ble et møte med et lavmælt band som serverte vare blues stemninger fra sin første plate. Før Spain gikk på scenen i Teglverket, hadde imidlertid de som var tidlig ute sjansen til å få med seg Trio med Tuba i Stjernesalen. Dette ble en av årets store konsertopplevelser og en påminnelse om at man ikke trenger å bruke tusenvis av kroner for å få folk til å le. Det holder med tre jenter, en gitar og en tuba.

Selvironisk inntil det uangripelige og outrert inntil det geniale, serverte trioen rock-klassikere i ny innpakning. Blant høydepunktene må n evnes gode, gamle «Srnoke on the water» i funkversjon(!) og Kiss-låta «I was made for loving you» sunget på degos-engelsk ispedd kjærlighetserklæringer på fransk. Det

åla hele ble avrundet med en Dolly Parton låt og forsikringer fra bandet om at de gjerne stilte opp på bryllup og barnedåp. Var jeg i tvil før, er jeg det ikke nå: Kvinnens plass er bak en tuba.

Etter tuba -trioen var det klart for Spain, som på en snau time i blått scenelys, leverte deppe-musikk av høy kvalitet.

Vokalist og bassist Josh Haden og resten av bandet viste oss glimt av musikkens mer delikate landskap, der elementer av blues, soul og jazz fløt sammen. Karismatisk utstråling kan man imidlertid ikke beskylde frontfigur Haden eller de andre bandmedlemmene for å ha spesielt mye av.

a konsertlokale. Her må også publikum ta sin del av skylden, i hvert fall de som ikke greide holde fyllerøret sitt for seg selv. Høylytte bemerkninger om hvor mye rødvin man har drukket og at fy faen nå er jeg full, er ikke det beste akkompagnement man kan tenke seg til Spains musikk.

En av de låtene som gjorde sterkest inntrykk, var det siste ekstranummeret.

Her var Haden og bassgitaren alene på scenen, en perfekt balanse mellom sang og gitar. Han rakk også å si at han elsket oss alle sammen, før han gikk av scenen. Og så vandret vi ut i natten i trygg forvissing oni å være elsket. Av Haden og av Jesus.

Spain er utvilsomt et interessant band, men man hadde liksom en følelse at de ikke kom helt til sin rett i Kvarterets

Bård Bjerkholt

Vise-j azz og stearinlys Kvinneduoen Ravn plasserer seg i klasse med Kari Bremnes. På fredag spilte de i Campus og var dermed første band ut under UKEN på NHH. De som hadde funnet veien til Campus på fredag fikk en fin hyggestund med akustisk baserte viser og stearinlys.

Kvinnene i Ravn trollbandt publikum med sitt repertoar som består aven god blanding av ballader og rock. De fleste låtene de fremførte var egenkomponerte, men det var også et par innslag av Janis Joplins velspilte sanger·oversatt til norsk.

Flying start Sigrid 0revik og Anne Lorentzen har samarbeidet siden 1990. Bandet ble oppdaget av Jonas Fjeld to å r etter da han overvar deres debutkonsert. Fjeld ble så imponert at han tilbød seg å produsere den første platen. «Rød Ravn i en Blå By» høstet mye god omtale, og duoen hadde mange opptredener i radio og TV etter lanseringen. Bandet h older seg fremdeles på topp, og denne gangen var det NHH som var så heldige å få høre dem live .

. Spain deppet p'åKvarteret.

(Foto: Jan Sølve Borlaug)

Kari Nestaas

28

Tirsdag 12. mars

uk2n96 1996,----------'ijiiiiiiiiiiil• • •• iiililliii 7.· 24. mars

Småkoselig, uprofesjonelt og kjempebra

Med både humor og sjarm presenterer teatergruppa Inferno forestillingen ''Yesterday'' på UKEKvarteret. Prestasjonene svinger fra det helt store til det relativt middelmådige.

Teatergruppa Inferno , bestående av lærerstudenter i Bergen står klart frem som amatører, i ordets mest positive betydning. Små glipp h er og der oppveies gjerne av spilleglede og engasjement. Og da t åler vi at r esultatene va-

rierer, de beste scenene er faktisk kjempebra!

Historie Beatles ' historie har vært utgangspunktet for forestillingen, og vi begynner med å møte unge John Lennon som blir kastet ut fra skolen i Liverpool og drømmer om å bli s tj erne med Th e Quarrymen. Senere får vi servert kjente episoder fra bandets hist orie, spedd på med scen er fra fansen og andre med tilknytning til The Beatles. Humor hører også med, vi treffer blant andre "Nostalgikeren Vidar" som lever litt i fortiden .

- Det er kanskj e derfor sønnene mine h eter John, Pål og Georg. Bikkja k aller jeg Ringo!

Imagine Like'{el er det musikken som står i sentrum av "Yesterday". Sangene er til dels godt fremført, med "Lucy in the.sky with diamonds" og finalelåten "Imagine" som to av h øydepunktene, og danserne gjør i enkelte tilfeller hele nummeret. Derfor er det ekstra synd at enkelte bidrag havner i klassen "Hvorfor må de ødelegge en bra låt på den måten?". Til aktørenes forsvar skal det også legges til at lydanlegget ikke er verdens mest stabile.

Forestillingen ''Yesterday'' spilles igj en torsdag og kan trygt anbefales, også for de u ren mimrefaktor fra 60-tallet .

Det viktigste med å beholde ske J:,edrifteri Norgeier at lJI:lgEttje til .adm. dir.. går på de samme lene som vanlige unger.

Lundt eigen igjen • Jeg har aldri opplevd et så pessimistisk livssyn utlevd og utbasunert i den grad Lundteigen her gir uttrykk for. Ordet mulighe>ter må han slå opp i fremmedordboken.

Skedsmo Storband skapte stemning for dansende siviløkonomer i Aulaen.

(Foto:' Jan Sølve Borlaug)

Det var skikkelig «trøkk» da Good Time Gharlie spilte i Campus.

(Foto: Jan Sølve Borlaug)

11C"""-",I_~I,,

=-==-=====:=..-----------------1

~

~&

k2n Tirsdag 12. mars 29 ';1-24 . 96 19961 - - - - - - - - ' - - - - - - - - - . . . . : : : . . . . - - - mars

Kvinnen av alle kvinner Hun er blond. Hun er vakker. Navnet er Grethe Svensen, og på kvinnedagen 8. mars sj armerte hun publikum på NHH i senk med sin fløyelsmyke stemme.

Albumet <Nour Beauty» ble en av fjorårets bestselgere, og Grethe Svens en befestet dermed sinposisjon som en av Norges mest populære artister. Musikken hennes er en god blanding av soul, ballader og rocka låter, og de fremmøtte på fredag fikk en smakebit på litt av hvert.

«Live» Grethe Svensen er kjent for gode live-opptredener, og det tok ikke lang tid før hun fant kontakten med publikum i Aulaen. Den blide sørlendingen pratet og lo, og da hun tok frem gitaren og slo ann et par toner, var de fremmøtte frelst.

Radiohiten «You Drive Me Crazy» fra i fjor høst, var nok den mest kjente låten for de fleste Men dp andre høstet OgSd mye applaus, og Grethe fikk ikke lov til a ga av scenen før hun hadde dr a tt i gang et par ekstranummer.

Sensuelle Svendsen skapte stemning i Aulaen pa Kvinnedagen. (Foto: Paul Andre Waale)

Kari Nestaas

Det-Ri-Mental på Kvarteret:

Peace, ove andUnit Det tok ikke helt av da den radikale delen av det oppløste engelske bandet Fundamental satte igang m ed sitt show på Kvarteret sist lørdag. Til det hadde det møtt opp for få mennesker. For et halvfullt Teglverket spilte de noe som kan kalles en blanding av hardcore, rap, funk, og reggae . "Dette var musikk", betrodde en av de opp møtte meg etter konserten. "Ikke så bra, men det var musikk".

Og det var faktisk litt vanskelig å klassifisere musikkstilen til radikalerne fra England. Med tekster som handlet om "people who are friends, but informers to the police" og "revolution", klarte blant andre Bad-Sha-Lallaman og Goldfinger (sistnevnte for anledingen ikledd en turban) etterhvert likevel å skape en viss stemning blant de oppmøtte.

Budskapet var ihvertfall utvetydig: -Peace, Love an<i Unity, var begreper: SOm ning at "your government lies to you". gikk igjen flere ganger. Det-RHVlental Med andre ord; aktuelle 'tanker som gutta var forøvrig også av den oppfatopptar den jevne NHH student.

Lite oppmøte til tross, gutta rakk å gi et par ekstranummer før de satte seg på flyet hjem.

Martin N agell

30 Tirsdag 12. mars

Leserinnlegg UANVENDELIG METODE Den nye fagplanens intensjoner, med økt vektlegging på metodikk innen matematikk og statistikk var sikkert vel ment. Det hele er imidlertid kommet svært skjevt ut.

Tragedien startet med matematikk før jul. Oppløftende for alle notasjonaversjonister ble faget innledet med klare løfter om enkel forståelse og liten arbeidsmengde. - Et fag ingen ville få problemer med ble vi forsikret. Faget skulle være praktisk anlagt og fokusere på områder for økonomisk anvendelse av matematikken.

Denne innledende kursbeskrivelsen skulle viste seg å være en glitrende beskrivelse på det absolutte motsatte. I ettertid har faget vist seg å være vanskelig tilgj engelig for flertallet. Anvendeligheten er det i løpet av undervisningen fokusert så lite på at kun noen få studenter kan forstå nytteverdien av kurset. En ting er at man røsker sammen et kurs i 'hui og hast~ p.g.a. ny studieplan, men at resultatet skulle bli så slett kan vel ikke oppfattes som noe annet enn et gedigent nederlag for instituttet.

Kursdelen i rna tema tikk startet (og fullførte) utrolig nok uten noen som helst framgangsplan eller pensumliste. For studenter med gode intensjoner var det helt umulig å forberede seg til forelesningene. Pensum for den aktuelle forelesning ble alltid utdelt samme dag.

Med slike forutsetninger mister man

ikke bare muligheten til å tilegne seg stoffet på en god måte, men motivasjonen, og lysten til å arbeide med faget svinner også. I tillegg til dette møtte vi en foreleser som overhode ikke interesserte seg for hvor mange som «hang med» i undervisningen. Rett og slett flaut var det å sitte på forelesning etter forelesning og iaktta marraton-reset på tavlen. Det hele ble som om man skulle løpe om kapp med Carl Lewis. Enten er du svært godt trent, ellers så må du regne med å falle langt bak allerede etter noen få meter. Eneste forskjellen er at Lewis reiser hendene over hodet i det han passerer mållinjen, fullt klar over at han er i mål mange meter foran nestemann.

Statistikkdelen av kurset Anvendt Metode innfridde heller ikke etter kurstittelens flotte intensjoner. Dog er denne delen mere rettet mot eksempler og anvendelsesområder, men her mangler metoden! I forelesningene opplever vi et kjør av eksempler uten teoretisk gjennomgang. Man er som student blitt vandt til at man treffer på forelesere som ikke innfrir den enkeltes krav. Betryggende er det derfor at man som oftest kan sette seg på lesesalen og tilegne seg stoffet der. Beklageligvis er dette lettere sagt enn gjort når det gjelder dette faget. Pensumlitteraturen som er lagt opp i kurset mangler også pedagogisk fremstilling av teori, og krever svært mye innsats i forhold til andre lærebøker i statistikk. (Forøvrig er boken også priset vanvittig høyt. I tillegg skal man ha penger for en fasit som kun inneholder svar og ingen løsninger.) P.g.a rotete pensumoversikt er det i tillegg vanskelig å støtte seg til annen litteratur.

Man vet rett og slett ikke hva man skal kunne.

Informasjon -----------------------------Regler for adgang til augusteksamen

GAMMEL STUDIEPLAN Pga utfasingen av eksamener i gammel studieplan kan alle studenter i gammel ordning avlegge augusteksamen i

* Foretaksstrategi og -etikk, * Informasjonsbehandling, , * Makroøkonomi og * Økonomisk politikk Du kan altså avlegge augUsteksamen uavhengig av om du har avlagt alle eksamener til og med femte semester og uavhengig av om du har meldt deg på gammel 2. avdeling!

NY STUDIEPLAN Reglene for adgang til augusteksamen finnes i "Studiehåndbok 1995/96."

Kort oppsummering: Studenter tatt opp i 1. avdeling må ha avlagt alle eksamener til og med 5. semester - unntatt Økonomisystemer og

styring. De må også være oppmeldt til 3. avdeling.

Studenter tatt opp direkte i 2. avdeling må ha avlagt alle eksamener i sitt første semester.

STG Program våren 1996 13.mars Bedriftsbesøk: Joachim Grieg & Co. 13.mars Foredrag/debatt "Norsk skipsfart og skattepolitikk", foredrag av Arvid Gausland, Norges Rederiforbund 21.mars Bedriftsbesøk: Vesta Forsikring April: Foredrag av Arne Osmundsvåg Mai: Valg nytt STG-styre Nærmere info vil bli gitt på oppslagstavlen

Statistikk er et fag man hovedsakelig tilegner seg gjennom oppgaveløsning.

N år instituttet ikke makter å få i stand gruppe-undervisniger i form av oppgave seminar er det desto mere overraskende at foreleser presterer å nekte å levere ut fasit på utleverte oppgaver.

Skremmende er det at en av unnskyldningene lyder; «da kan jeg ikke benytte samme oppgave neste år». Er det for mye forlangt at foreleser skal hoste opp en ny oppgave hvert eneste år ? Svært skuffende er det også at en foreleser på Norges Handelshøyskole ikke gidder å forberede seg til timene når han skal forelese for 500 studenter. Å komme på forelesning med intensjoner om å benytte Barco-kanonen, uten å ha satt seg inn i hvordan man slår den på, er bare ett håpløst eksempel. Forelesningene bærer ellers tydelig preg av at dette ikke er foreleseris yndlingsforetagelse, men helst noe han skulle vært foruten. Tydelig gjør han sitt beste for å gjøre undervisningen morsomst mulig for seg selv.

Avslutningsvis tar jeg meg den friheten å forslå at det ansvarlige institutt for kurset Anvendt Metode setter seg ned og revurderer alt fra pensumlitteratur til kursstruktur i dagens kurs. Kanskje vil vi i fremtiden være bedre tjent med to separate kurs. Matematikk og statistikk har viktige anvendelser i praksis.

Siviløkonomstudiet er sikkert tjent med å implementere slik undervisning også på Andre avdeling. En ting er imidlertid sikkert; et kurs som Anvendt Metode, slik det står i dag er ikke Norges Handelshøyskole verdig.

NHH,FUKEN& Styrkerommet Vi står foran det store kulturarrangementet i fbm Uken. Et arrangement som står for virkelig god underholdning og gir rom for kreativitet, glede og samhørighet. Topp! ... men det er en liten hake ved dette , som føles stor for de som blir (er) berørt. Det fra før av NHHs trange og dårlig ventilerte styrkerom blir omgjort til bar. Dette synes undertegnede ( og helt sikkert mange flere ... ) er beklagelig.

Alle kulturarrangement og fritidsaktiviteter er positive. Regnes ikke idrett som kultur eller fritidsaktivitet? Hvorfor må en drive et kulturarrangement på bekostning av et positivt treningstilbud for NHH -studenter? Vi synes ikke det er for mye forlangt at Uken96 skaffer et alternativt treningstilbud til dem som blir berørt av "Ekspropriasjonen" av treningsrommet. Vi vet at Uken tidligere år nar gjort dette. Hvorfor ikke i år? Kan noen ansvarlige svare oss?

Yngvar Bratsberg, Roar Nylund og Ståle Slind

Anders 0wre-Johnsen 2 avd.

1115

Særområdeforum våren 1996 1215 Det arrangeres særområdeforum våren 1996 for alle studenter som skal begynne i 3. avdeling (2. avdeling gammel ordning) fra og med høsten 1996. Programmet ser ut til å bli slik:

Tidspunkt Onsdag 20. mars 0915 Generell informa sjon ved studie veilederne Aud. A Organisasjon 1015 M33 Strategisk analyse 1115 M33 ' Pause p.g.av fore lesning Internasjonalise 1415 ring og internasjo nal økonomi M 12 Torsdag 21. mars 1015 Finansiering og fi nansiell økonomi Aud. C

1315

Markedsøkonomi Aud. C Frivillige støttekurs Aud. C Regnskap Aud. C

Fredag 22. mars Informasjons 1015 systemer Aud.B 1115 Utviklingslandenes økonomi Aud.B Samfunnsøkonomi 1215 Aud.B Økonomisk styring 1315 Aud.B Hjertelig velkommen!

Studieadministrasjonen 6.mars 1996 Navigatørene NHH Vi har bibelgruppe-samlinger mandag 18/3 og møte mandag 25/3. Dette finner sted i Biskopshavn Kirke, kl 19.00. Vi vil som vanlig ha kveldsmat etterpå.

Gamle og nye navigatører er hjertelig velkomne.

Tirsdag 12. mars 31

Fikk ikke jobb: Kåre Syvertsen, student ved NHH, fikk ikke jobben som Sentralbanksjef. Syvertsen er nå skuffet, men håper et utenlandsopphold på utveksling skal gi ham bedre muligheter til å få jobb.

-

Det var K7 Bulletin som for en halvannen m åned siden kunne avsløre at NHH-studenten Kåre Syvertsen søkte jobben som Sentralbanksjef og leder i Norges Banks hovedstyre. Det er n å klart at Kjell Storvik kapret jobben foran n esen på Syvertsen.

- jeg er selvfølgelig skuffet, m en jeg gir ikke opp, sier Syvertsen i en kommentar.

Selv om stillingen som visesentralbanksjefnå kunngjøres, akter ikke Syvertsen å søke.

- J eg tror ikke jeg vil klare jobben . Den stillingen er mye mer krevende e nn selve sentralbanksjefstillingen, sier Syvertsen. Han er særlig engstelig for alle t alen e h an m å skrive for sentralbanksjefen.

Utveksling Studenten med svært god erfaring fra studentmiljøet på NHH, håper nå at et sem ester eller to skal hjelpe ham i jobbmarkedet.

- Ja, det er riktig. jeg søker n å utveksling.

Alle sier jo at et opphold i utlandet gir deg bedre muligheter til å få jobb, så hvorfor ikke? spør Syvertsen.

Bali Han h ar ikke bestemt seg enda, men har klar e favoritter blant de' m ange skolene NHH har avtaler med.

- Det gjeveste ville jo være å dra til København eller Stockholm, sier Syvertsen. - Men også H elsinki er en aktuell kandidat.

Du vil ikke reise lenger bort fra Norge da?

Syvertsen avviser konta nt vå r hentydning.

- Jamen, da vil jeg jo komme lenger bort fra m or og Bergen, da. Det går jo ikke an. Forresten h a dde det vært fint å dra til Bali eller Hawai, sier Syvertsen.

Lynkurs K å re Syver tsen kommer nå til å forb erede sitt utenlandsopphold med lynkurs over 18 uker i dansk og sven sk.

- Det skal bli deilig å lære et nytt språk. Dessuten bør jeg vel friske opp kunnskapene i drift sregnskap . Vi ønsker den friske stu denten lykke til!

POrto hos

t TrYr'eHegnar had~~masse. pep:ger, j~1 det~i~flte i. M~~a~hanhadde skfl;ffets~g~lle~~d åsende ~l:ey . ten porto, vis~te vi ikk~: Det · h~ddeseg nentlig . ~~j-k {i t en ~ekjent haad~ gjort det ga~~~~ b~a i tid~kriftet apitalflbørs~o~urr~.~~. Og . ~. den·anI~dnieg..tp~tte ,o tidss fl;~t;;el'ld~ .Rt~fl;tula~j?;l1.~F; .M~~ .f?~ ~Sp~

pE;l~ger, .~. ~. se~dte Kapi~alutgratulasjonen uten pO~?

D~ssyerre klarte våkne postfunksjonærene å oppd~~ Plottet, .m en brevet k om frem det,ogtE;)!).sten, den va likeb:laget som den opprinnelige portoent . yårt iå~.:Bruk ~~anke konvolutter neste gang du yi s pareportoj TrygveJ .

12. mars

32

Bokstaver Satt i S stel!l The Return of the King Det kan meldes fra sikre kilder at vår kjære folkekonge allerede har kommet for å ta del i begivenhetene rundt UKEN 96. Han har derimot bestemt seg for å være desto mer aktiv (og tilgjengelig) nå enn sist han valgte å beære oss med sitt nærvær. Kongens adjutant forteller at Hans Høyhet vi l være tilgjengelig for kortere og lengre audienser man-søn.

For de av undersåttene med mangelfull erfaring fra livet ved hoffet, bringer vi her utdrag fra boken «Livet i et vakuum, og andre kongelige anliggender»

26. Start aldri en audiens på tom mage, da serveringen ved hoffet kan være noe varierende.

29. I Kongens nærvær kan lite tiltalende mennesker fra dårlige familier, fremstå som de reneste skjønnheter (og vice versa). Dette kan man senere komme til å beklage. Ha derfor dette i mente under (neIe) audiensen. '

Suksessfull leserundersøkelse Etter at Neslo-redaksjonen har skrevet vås og fanteri i opptil gjenntatte nummer av Bulle, bestemte vi oss for å undersøke hvor mange som egentlig bryr hjernen med å forstå våre tunge, gjennomtenkte artikler og nyheter. Undersøkelsen ble foretatt i henhold til "Get Extremely Provoced" - prinsippet.

Denne type undersøkelse har støtte i støttelitteraturen i støttekurset i markedsføring på siste avd. Den skal etter sigende gi usedvanlig korrekte resultater, men det kreves dog at det settes aven anseelig sum til fremtidige rettslige krav. Kosesiden konkluderte derimot at nettogevinsten av å benytte denne metoden (samfu n n s-

34. Grunnet sin noe begrensede apanasje, er Kongen dessverre nødt til å fraskrive seg ethvert ansvar for skadeverk som forvoldes.av en undersått under audiensen. Skylden, derimot, tar han gjerne. ' , 104. Husk at en vellykket sorti alltid gjør et godt inntrykk. Kryping og krabbing er baxe, tillatt (or Kongens nærmeste:'venn:e;;so~ ellers blir møtt med Kongens og hoffets samlede fo~akt. ,_

'-

~~,~_;..:1._;

Så ar det bar!!- 'att~b~:tJ~,SupaC .

P.s. Långv~geinøter med Her~ Majestet kan føre .til en tilstand.avYdmykhet også de påføig~nde dager, m~d mindre man drikker rikelige mengder vann innen audiensens slutt. TI-tolv glass burde holde. D.S:

Stopp

Styret NHHS er renslige!

UtestengelsesKomiteEN - NHH, populært kalt UKEN, er i ferd med å nå stadig nye høyder. Her om dagen fant vi til vår store sorg at skolens helt og leder nr.l, posthyllen, er utestengt fra det sosiale liv. Og ikke nok med det, kontorlandskapet er på det nærmeste gjort ubeboelig, bare fordi noen skal lage en såkalt UKEstengelsesbank.

På vegne av alle studenter -på høyskolen, er baksiden umåtelig imponert over Styret NHHS sin første offentlige iverksettelse, Operasjon Rydding av Kontorlandskapet (ORK), som gikk av stabelen i forrige uke under ledelse av en eller annen. Det hele gikk iallfall etter boken "Organisering for nybegynnere - klut & mopp iverksettelse".

Internasjonal oppdagelse

Men Brunstad var ikke død...

- En aldri så liten oppsiktsvekkende observasjon er blitt gjort aven gruppe ved navn International Business. På et av sine møter skal de angivelig presentere et nytt land: India . Hvor nytt dette land,egentlig er, kan muligens diskuteres .....

Det er en stor glede for Ragni å konsta~ tere at høyt elskede øk.pol.-foreleser Rolf Jens Brunstad stadig anstrenger for å bli populær på skolen. Forrige uke var det de grønnkledde som fikk unngjelde. Søte og uskyldige kom Halloibarna hoppende inn i Brunstads pause; før foreleseren virkelig viste hvor skapet skal stå. ____ - Dette er en lOrelesning, ikke et verdensrekordforsøk, var hans oppsiktsvekkende melding, og som ikke det var nok var han også så vennlig å fortelle de heldige fUKEN sjonærene hvor de kunne finne døren i Aud.Max.

Manglende kredittering!

Det har kommet Ragni for øret at ved produksjonen aven viss byguide i et tidligere nummer av Bulle, ledet aven nøttskalle i denne avis, ble 2/3 av ekskusjonsgruppen regelrett frarøvet kreditering. Denne sleipe, utspekulerte ' kremtufsen aven kar som attpåtil ikke , har noen fremtid i de journalistiske rekHans bror har.i!l.ntatt hØy~k.~l~,! .:, 'ker, bør se å gi kompensasjon til disse ,. " livets glade gutte:r: umiddelbart i form .'0.' .• ~~v en bedre middag!

sett) var upåklagelig.

Som grunnlag !pr den etterfølgende analyse legger man til grunn følgende: Hvis man regner med at 2% av de som skummergjennoIl} kosesiden bryr seg om hva som faktisk står der, og resten gir tOtalt faen, Vil det Sl at 1400 ydmyke studenter :teser vårt høyt · se. , riøse litteræIjournalisliske stoft·Dette må vi si oss fornøyd med. Vi vii'til'slutt rette en st(}r t8:kk til de so~ :hargjø.rt.

- ~~(~ . denne· undersøkel~en mulig, og håper" Bøkene erlagt på hylla selvsagt ,at ingen'av de impliserte har vonde tanker, eller føler nag av. noe slag. . ' nå går alle.på fylla • _

,'t

_.

hvem har ege~tlig_s.kylda , Odd var hallS naw . han tilfredsstilte et stort savn ' nå får alle den halve til femten de er heldjge de som kJenten , nå er han høy på pæra . er gått inn i en ny æra Odd, ikke vær så sær a'

engasjerte sjeler L.I.-----------------......... , .

Kosered. har særs bred leserdekning blant studentene.

leserbredde

. Hey senorita por favor , scha, scha, scha oh lala s'il vouz plait . ko, ko, ko

,/