K7 Bulletin nr 04 - 1999

Hatleberg for førstekullister

Fattig og rik i Bergen

Kollegierepresentant Håvard Bungum ønsker at det skal være mulig for førstekullister å reservere hybel på Hatleberg. På denne måten håper han det skal bli lettere for nye studenter å finne seg en rimelig hybel i nærheten av skolen, SiB stiller seg tvilende til det økonomiske fundamentet i forslaget.

Mens NHHS i 1998 gikk med nesten 1.000.000 kroner i . overskudd, sliter Det Akademiske Kvarter med å få endene til å møtes. Fjorårets underskudd på 165.000 kroner står i skarp kontrast til det solide overskuddet i 1997.

- Når folk drikker vin i stedet for øl, tjener vi mindre penger, sier leder Henning Lunde.

Frir til Oslo

- Vi har for få studenter fra Østlandet på NHH, mener rektor Victor D. Norman. Meldingen fra rektor Victor D. Norman er klar. Sett i forhold til østlendingenesrelative andel av befolkningen, er

de underrepresentert ved høyskolen. Ledelsen fører nå en dialog med Studentforeningen for å finne frem til hvordan høyskolens rekrutteringspotensiale kan forbedres.

Side 2 (leder) og 3

2

k7 Bulletin

leder

En dråpe i

kommentar

Pedagogikk for hvem?

havet

man kan surfe gjennom studiet som en slags passiv privatist. Faktum er at man nå ikke trenger å stille opp på en forelesning før tredje avdeling. Er grensen for egen læri ngsansvar skjøvet for langt?

For å sikre kontinuerlig oppfølging, er da ikke økt grad av obligatorisk gruppeundervisningsoppmøte og innleveringer nødvendig for å engasjere studentene faglig?

Rektor Victor D. Norman ønsker flere østlendinger til høyskolen. Kontroversielt? ja, så absolutt. Befriende kontroversielt. Vel å merke hvis man velger ikke å misforstå. Hovedpoenget er ikke hvem han spes ifikt ønsker til høyskolen, men at han ønsker noe. Vi trenger ikke se lenger enn til årets manglende oppfølging av jentekampanjen for å illu strere hvilket nivå den aktive markedsføringen av NHH har ligget på. Dette forteller oss at høyskolen har manglet en plan for aktiv markedsføring.

Nå har imidlertid to mannlige studenter tatt initiativ til en egenprodusert kampanje for å markedsføre NHH, og de fortjener ros for det.

Rikti gnok er direkte kampanjer positivt, men de bør ikke være bæreleddet i en helhetlig strategi. Fundamentet for markedsføri ngen av NHH overfor potensielle studenter, blir til når undervisningskval iteten oppleves som god. Studiekvalitetsrapporten som ble presentert på Pedagogisk dag, vitner om at høyskolen er interessert i å forbedre sitt utdanningsprodukt. Normans ønske om å rekruttere østlendinger gir et signal om at man også har tanker om hvordan dette skal selges. Men jeg er redd det blir en dråpe i havet av mulighetene som finnes. Dersom jentekampanjer, Oslo-kampanjer og andre kampanjer blir stående alene, drukner de i kravene fra publikum.

Det lå i kortene da Norman ble valgt til rektor at merkenavnet hans ville kaste godt av seg til høyskolens gunst. Den indirekte publisiteten høyskolen får gjennom sine fagansattes opptreden i media, er meget verdifull. Av mediaklippene som samles hver måned, går det tydelig frem at høyskolens representanter får spalteplass. ·Men det finnes da flere som forsker seg frem til spennende resultater enn Victor Norman og Thore johnsen? Det er en gammel sannhet at de uformelle og indirekte kanalene gjerne er de mest virkningsfulle. Slik studentene må være seg bevisst hvordan muntlig overlevering har avgjørende betydning for høyskolens renomme, bør de ansatte i større grad benytte seg av denne muligheten til å fremme NHH gjennom media. Det er ikke alltid nødvendig å eksplisitt fortelle at den virksomheten man bedriver faktisk er markedsføring. En forsker som profilerer sine vitenskapelige produkter i media er vel så viktig for inntrykket av NHH som enhver utsendt delegasjon.

Rektor Victor D. Norman har vist vilje til å gå nye veier for å forbedre studiekvaliteteten ved siviløkonomstudiet. Men hvor er studentene?

Den 24. februar arrangerte høyskolen Pedagogisk dag. Bakgrunnen for dette initiativet strekker seg tilbake til høsten 1997. Den gang gikk daværende kollegierepresentant julie Brodtkorb ut, og frontet høyskolen i media. Kritikken som ble fremsatt gikk på undervisningskvaliteten og faglig stabs holdning til fagevaluering på NHH. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og etter uker med mediastorm og interne konfrontasjoner, sti Inet kriti kken hen.

Hvorfor gidder ikke studentene å engasjere seg? Oppmøtet av studenter på pedagogisk dag bar tydel ig preg av at studiekvalitet er uinteressant for det brede lag. Hva studentakivitene angår, er det få som kan vise til et tilsvarende glødende engasjement som studentene ved høyskolen. En må derfor spørre seg om det er en følelse av avmakt som I igger bak det manglende fagengasjementet, eller at den enkelte student i dag vet at

Å engasjere til aktiv deltagelse i fagevaluering, har vist seg langt vanskeligere enn man i utgangspunktet skulle ha trodd. Fagutvalget har opplever det samme i deres studieevaluering. Det høyskolen til nå ikke har klart, men som en bør tilstrebe fremover, er å skape en eierskapsfølse til studiet. Dette har studentforeningen oppnådd, og det antall ti'mer studenter legger ned i foreningen vitner om en æresfølelse til sine arbeidsoppgaver. En slik prosess er selvsagt svært tidkrevende, men ikke desto mindre nødvendig for å sikre kontinuitet i fagevalueringen . I så måte er pedagogisk dag et utmerket ti Itak, som det må skapes årlig institusjon på. Studieevaluering må kontinuerlig følges opp av høyskolen, men initiativet må også føl ges opp av studentene. Et moment er å kritisere studiekvaliteten. Når så temaet blir satt på dagsorden, informasjon utarbeidet og gjort tilgjengelig og alle studenter invitert for å kommentere og komme med forslag til endringer, glimrer den gjengse student med sitt fravær. Den enkelte må også se sitt ansvar i prosessen, og se nødvendigheten av å endre egne vaner.

Når høyskolen har tatt studentenes kritikk alvorlig, og er inne i en endringsfase, sl i k ti Ifellet er for stud iekvalitetsutviklingen i dag, er fagstaben avhengig av innspill og tilbakemeldinger fra de involverte. La oss benytte oss av denne situasjoen, og vise at vi faktisk ønsker innflytelse samt deltagelse i denne endringen. Å ekskludere seg på den måten studentene gjorde på pedagogisk dag, får meg til å stille meg spørsmålet: For hvem er det vi egentlig diskuterer pedagogikk for på høyskolen.

Andreas Harstad Lien, journalist i K7 Bulle.t in

Ansvarlig redaktØr: Ole Christian Vale Magasinredaktør: Kjetil Alexander Tbrpp Redaktør: Tbrgeir Sæveraas Art Director: Håkon Knoff Redaksjonssekretær: Steffen Gausemel Backe Journalister: Camilla Ryste I Elin Bruntveit I Even Alexander Ouren I Håkon Opsund I Steffen Gausemel Backe I Andreas H. Lien Fotografer: Lene Eltvtk I Christian Jensen Freelance: Knut Solberg I Lene E1Mk Layout og design vI Grafisk Senter: Tbnje Føsund Opedal I Ingeborg.T. Sætre Hanssenl Ma-<1anne Sørbye I Renate Aspevtk I Eline Hagland I Jørgen Kjøge Næssl Håkon Knoff I Erik Engen I øysten Ore. Øko-ansvarlig: Mads Høgholen Annonseansvarlig: Espen Fagereng Annonsepriser: 1/4 side kr. 2500

I 1/2'side kr. 3500 I 1/1

side kr. 6000 Opplag: 3500 Fotosats og trykk: BA-trykk als

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er torsdag før utgivelse kl. 18. Stoff leveres på di.skett IMac eller PC, RTF-fil). K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Velferdstinget.

)

tirsdag 9. mars

3

nyheter

Ønsker flere østlendinger - Vi har for få studenter fra Østlandet på NHH, sier rektor Victor D. Norman. Han er opptatt av at høyskolen rekrutterer de beste studentene, og at man oppnår god representasjon fra alle deler av landet.

A v E LIN B RUNTVE IT OG A NDREAS

H.

L IEN

Det sentrale østlandsområdet er underrepresentert ved høyskolen i forhold til østlendingenes relative andel av befolkningen. Det har tradisjonelt vært vanskelig å tiltrekke seg studenter fra Oslo-regionen.

Generelt sett er det vanskelig

være noe. tungnemme og provinsielle i denne sammenheng.

å få mennesker som bor i Oslo til å flytte fra byen.

Mister de beste?

Likner jentekampanjen Grunnproblemet er det samme som ved rekruttering av jenter til NHH. - Enkelte grupper kreves det særskilte tiltak for å rekru ttere, sier Norman. Det har vist seg vanskeligere å rekruttere jenter enn gutter til høyskolen, og det kan synes som om det er vanskeligere å rekruttere øtstldendtingefr enn FLERE FRA OSLO: Rektor Victor D. Norman s u en er ra reo . t l d t I o ønsker a rekruttere flere studenter fra det s en av an e. sa le l d O d ,\ 0t d l sentra øst an somra et. ('D rotO: A ~k' . zv/ rna e er en re ativt lave andelen av østlandsstudenter jenteandelen ved høyskolen. Østlendingene kan synes å sammenliknbar med den lave

Høyskolen ønsker å tiltrekke seg de beste studentene fra hver landsdel. Spørsmålet er om høyskolen i dag går glipp av mange gode studenter fra Østlandet.

- Vi er nå i dialog med studentforeningen for å komme frem til et presentasjonsprosjekt, sier Norman. Det vil blant annet innebære at høyskolen gjennomfører spesielle tiltak mot de gruppene som er vanske. lige å nå.

Trolig mister høyskolen i dag mange kvalifiserte kandidater fordi den ikke når ut med informasjon til disse personene.

- Det er ikke sikkert at disse gode kandidatene har tenkt på å studere økonomi i det hele tatt, avslutter Norman.

Tilbake .til videregående NHH-studentene Mads Høgholen og Kjetil Garstad har tatt initiativ til en egen kampanje for profilering av høyskolen.

Med økonomisk støtte fra kjernestyret skal de to reise rundt til videregående skoler i sitt tidligere nærmiljø og fortelle om livet i Breiviken.

A v E LIN B RUNTVEIT OG A NDREAS

H.

L IEN

- Vi har selv utviklet prosjektet, og vi ønsker å fokusere på studentmiljøet og formidle hvordan det er å være student ved NHH. I tillegg vil vi også fokusere på den faglige delen av studiet, forteller Kjetil Garstad.

Initiativtakerne vil i første rekke besøke videregående skoler i Ski-distriktet, hvor de selv har.vært elever.

-Interessen ved disse skolene har vært formidabel, og vi har allerede fått positive tilbakemeldinger fra faglærene ved disse skolene, sier

Garstad.

studenter til å profilere høyskolen.

Kjemestyret støtter Garstad og Høgholen har lagt frem konseptet sitt for kjernestyret.

-Vi er imponert over hva de to guttene har utrettet, kommenterer markedsansvarlig i kjernestyret, Gaute Roger Ulltveit-Moe. Konseptet virker gjennomtenkt og bra, og vi i kjernestyret ønsker ikke å drepe guttenes initiativ.

Vi spanderer derfor flybilletter slik at de kan få testet ut konseptet. Etter hvert vil det bli satt ned et utvalg som gjennom foredragsvirksomhet skal arbeide nettopp med å få

Prioriterer messene Høyskolen prioriterer i dag å dekke de største utdanningsmessene i landet.

- Vi reiser i dag til messene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand, sier studieveileder Eva Bakkeli Warpe. Det er dyrt å delta på disse, og vi har ikke ressurser til ytterligere profileringsvirksomhet. Det blir en avveining av hvor man får mest nytte av pengene man investerer. Messene er kommet for å bli, og vi prioriterer disse.

Exit Jentekampanjen Fjorårets jentekampanje ble møtt med begeistring både blant studenter og i høyskolens administrasjon. Noen ny jentekampanje i år har Kollegiet likevel ikke bevilget penger til.

Av E LIN B RUNTVEIT OG ANDREAS

H,

L IEN

- Kollegiet er ikke sikker på hvor stor virkning en slik kampanje har, sier studentrepresentant i Kollegiet Jannike Aase.

Jentekampanjen var et forsøksprosjekt, og det er fremdeles uklart om kampanjen skal bli et årlig arrangement.

Aase presiserer at man ikke kan vente seg langtidsvirkninger aven kampanje som bare ble utført ett år. Via Jentekampanjen nådde man ut til studenter i videregående skoler, mens gjennomsnittsalderen for studenter som begynner på NHH er 21,5 år. Det vil si at man ikke vil se de

eventuelle effektene av kampanjen før om noen år.

Ikke helt død - Vi prøver å føre Jentekampanjen litt videre ved å dele ut brosjyrer spesielt rettet mot jenter på utdanningsmessene, sier studieveileder Eva Bakkeli Warpe. Jentekampanjen var opprinnelig studentenes kampanje. Kollegiet bevilget penger til den, men studentene administrerte alt selv. Studieadministrasjonen backet opp kampanjen med brosjyremateriale.

- Jentesidene på Internett er også et ledd i jente-

kampanjen, sier Warpe. Disse sidene er imidlertid ikke oppdatert, og man jobber med å få endret på dette før opptaket nå i vår.

4

n yh eter

k7 Bulletin

Fra minus ...

Omsetningen til Det kelte dager. I tillegg var Stjernesalen og kafeen stengt Akademiske Kvarter"'" en periode på grunn av opgikk ned med over en pussing. Alt dette førte til tapte inntekter. million fra 1997 til Utnytter ikke potensialet 1998. - De besøkende · Tor Kristian Lund, tidligere drikker ikke like mye økonomiansvarlig i Aktive Forening (ASF), som før, sier leder for Studenters mener at Kvarteret må bli mer Kvarteret Henning offensive og nyskapende i bruken av huset.

Lunde.

- Det er ølsalget man tjeA v M ARGRETE H ANSEN

Kvarteret la på generalforsamlingen fredag 5. mars fram regnskapet for 1998. Resultatet var et underskudd på 165.000 kroner. Dette er drøyt 650.000 kroner dårligere enn for 1997.

- Hovedårsaken til det dårlige resulatet er at vi hadde problemer på vårsemesteret, sier den nye lederen på Kvarteret, Henning Lunde. Vi trenger 100-150 frivillige hvert semester og etter jul i fjor hadde vi store problemer med å skaffe nok folk. Dette førte til at vi faktisk måtte stenge en-

Økonomiansvarlig på Kvarteret, Karen Lomeland Jacobsen bekrefter at omsetningen ge-

nerelt har gått ned, men mest i kafeen og puben.

- Dessuten har fortjenesten

Store faste kostnader

ner penger på og skjenkearealet kunne vært betydelig utvidet. I stedet for å ha klassefester og møter, kunne det vært flere barer og puber.

Kvarteret har vært det samme siden det åpnet i 1995, og nå tror jeg folk er lei av det samme konseptet. Det burde absolutt være mulig med et overskudd når man har en omsetning på ti millioner.

Redusert omsetning Det er ølsalget som har den største avansen, men i følge Lunde er det en tendens til at folk drikker mer vin.

- Vi har klart mindre fortjeneste på vinsalget og når folk drikker virI. i steden for øl, tjener vi mindre penger.

blitt redusert som en følge av økte priser fra leverandør, og vi har ikke økt prisene tilsvarende, kommenterer Lomeland.

RØDE TALL: Leder på Kvarteret, Henning Lunde, har en utfordring i å bringe resultatet fra minus til pluss.

(Foto: Christian Jensen)

Kvarteret har økt aktiviteten og kulturtilbudet siden oppstarten i 1995.

- Dette har gått hardt utover inventaret, og vi har høye vedlikeholdskostnader.

Dessuten har vi store renholdskostnader. Vi har en avtale med universitetet om en kompensasjon, men denne summen har ikke endret seg i takt med prisstigningen, noe vi har tapt penger på.

I tillegg lønner Kvarteret to heltidsansatte, en regnskapsansvarlig og en kokk, samt at de gir kompensasjon til Kvartermestere og tre sivilarbeidere. Dette utgjør en betydelig lønnskostnad.

- Når det er sagt, så er det klart at vi ikke bare kan se på at de faste kostnadene øker. Vi må være mer offensive og se på mulighetene til å få bedre avtaler og kontrakter, sier Lunde. .

... til pluss!

For første gang på 10 år går fellesmassen i NHHS i pluss alene.

Hovedårsaken til det gode resultatet er det rekordstore overskuddet 1 Nærinslivsutvalget.

A v E VEN ALEXANDER O UREN

NHHS sitt regnskapet for 1998 ble offentliggjort i forbindelse med FM 25. februar. Resultatet viser et overskudd på 933.000 kroner. Dette er betraktelig bedre enn i 1997 da resultatet var på 262.000 kroner - Fellesmassen kan vise til et positivt resultat alene, og det har ikke NHHS opplevd på 10 år, sier økonomiansvarlig i Sykkelstyret, Johan Stenersen.

Underutvalg med negativ resultatuvikling i forhold til 1997, er blant annet Idrettsutvalget og Kjernestyret.

Ifølge Stenersen skyldes underskuddet i IU blant annet økte reiseutgifter i forbindelse med seriespill, da mange lag spilte i en høyere divisjon i 1998 enn året før. I forhold til budsjettet er imidlertid tallene positiv lesning.

sjoner hvor store fellesutgifter for studentforeningen ble plassert. Denne er nå falt bort, og kostnadene til blant annet trykking av årboken, samt utbedring av taket i Klubben, har blitt belastet styret direkte.

KKU og UKEN imponerer Endret føring

regnskaps-

Grunnen til de negative tallene for Kjernestyret er i stor grad omallokering av kostnader. Tidligere hadde man en post kalt sentrale fellesfunk-

nersen. Det nye systemet forhindrer dette ved bruk aven automatisk tappemekanisme.

I tillegg har en liten oppjustering av prisene og skjerpede rutiner bidratt positivt.

Også UKEN kan vise til et . solid resultat ( 801.000,-), og bidrar dermed sterkt til det totale overskuddet i 1998.

Klubb- og Kulturutvalget IT og regnskap sgruppen (KKU) har også bidratt til felleskassen. Forklaringen ligger ble opprettet etter regnskapshovedsaklig i anskaffelsen av . året 1997. Mangelende tallmateriale har derfor gjort det nytt tappe anlegg.

- Før tappet man opp til 0,6 vanskelig å utarbeide gode liter øl i hvert glass, sier Ste- budsjetter.

nyheter

tirsdag 9. mars

5

Førstekullistene inntar Hatleberg?

Kollegierepresentant Håvard Bungum ønsker å legge frem et forslag til Studentsamskipnaden i Bergen (Sm) om å reservere 250 hybler på Hatleberg for førstekullister. Intensjonen er å bedre hybelsituasjonen for de nye studentene når de kommer til Bergen høsten 1999.

Av AN DREAS H ARSTAD L IEN

Å starte studenttilværelsen i en gymsal eller usentral og altfor dyr hybel, er dessverre realiteten for mange.

- Motivasjonen bak forslaget er å hjelpe førstekullistene til å få en rimelig hybel i nærheten av høyskolen, forteller Bungum.

Økonomisk problem

Han har tatt personlig initiativ til å sette saken på dagsorden. Forslaget er ment å skulle lette overgangen til tilværelsen som student. På sikt vil det dessuten kunne gi høyskolen et konkurransefortrinn i kampen om søkerne. Bungum viser til at et tilsvarende prosjekt er satt i gang på ÅS, og at det synes å fungere bra.

Ingen tvangsflytting SiB har i dag totalt 510 hybler på Hatleberg. Dersom 250 hybler holdes av til førstekullister, vil naturligvis tilbudet til eldrekullister bli svekket.

- Jeg vil understreke at jeg ønsker at eldrekullister fortsatt skal bo på Hatleberg, sier Bungum. Det vil være nødvendig å sette ned en tverrfaglig gruppe som skal vurdere ulike praktiske tiltak som prosjektet vil medføre. I første omgang vil det ikke bli aktuelt at noen må tvangsflytte fra Hatleberg. Tanken er at de hyblene som står ledig til våren, skal reserveres førstekullist-er.

: Håvard Bungum vil at jørstekullistene skal ha rett til hybel på Hatleberg.

(Foto: Lene Eltvik)

Alderingen Høsten 2000 vil siviløkonomstudiet ved NHH ha samme opptakskrav som ved universitetene og de andre høyskolene i Norge. Dette innebærer at praksispoengene faller bort, mens rynker og tegn til håravfall i større grad vil bli verdsatt.

A v M ARGRETE H ANSEN

- De nye opptakskravene vil nok bli mindre utslagsgivende for NHH enn for medisin, sier studieveileder Martin Tjelta. De som tidligere fikk poeng for et år med praksis, får jo nå naturlig nok alderspoeng i stedet.

Mer rettferdig Opptaksseksjonen har til nå brukt mye tid på å godkjenne

dring Bibelskole vil gi poeng Førstegangstjeneste, folkehøyskole og høyere utdannelse vil fortsatt gi poeng, men det er ennå ikke avklart hvorvidt alderspoeng da vil bli gitt i tillegg.

- Jeg tror ikke at folk vil ligge på sofaen et år og bare vente på å bli eldre, sier Tjelta.

De fleste vil gjøre noe, selv om de ikke akkurat får poeng for det de gjør. De som nå for eksempel går ett år på Bibelskole får i dag ikke poeng for det.

Det får de med det nye systemet i og med at de har blitt ett år eldre.

GIR AWERSPOENG: Studieveileder Martin Tjelta mener det nå vil bli mer rettferdige opptak til siviløkonomstudiet. (Foto: Lene Eltvik)

praksisattester.

- Mange har hatt attester fra familiebedrifter, eller jobbet hos venner og kjente, sier Tjelta. Det har vært vanskelig å vurdere hvorvidt attestene er innenfor reglene eller ikke.

Jeg tror saksbehandlingen nå vil bli mer rettferdig, fordi vi slipper å vurdere praksisattestene.

Geir Andersen i Kirke-, undervisnings-og forskningsdepartementet mener den største fordelen er at det blir mye lettere for søkerne å orientere seg om opptakskravene.

- Det vil også bli en større sikkerhet for lik behandling av søknadene, kommenterer Andersen.

- Å la et større antall hybler stå tomme gjennom sommermånedene vil medføre en betydelig ekstrakostnad for SiB, forteller Kristin Lunde i Boligdivisjonen. I dag går mesteparten av hyblene som står ledige om sommeren til utvekslingsstudentene. Disse er sikret hybel, og for denne sikkerheten må de betale en ekstrakostnad på rundt 10% av leieprisen.

- Dersom forslaget om reservasjon for førstekullistene skal bli virkeliggjort, må konseptet bli tilsvarende som for utvekslingsstudentene, sier Lunde.

- Dersom dette kun er et økonomisk spørsmål, må en vurdere om det er verdt prisen. Vi er selvsagt interessert i å komme i en dialog med SiB for å se om vi kan få prosjektet i gang fra høsten av. I første rekke vil det bli aktuelt å reservere de hyblene som vil stå ledig til sommeren, sier Bungum.

Ungdomskvote I dag kommer ca 20-25 prosent av de som begynner på NHH rett fra videregående skole. Hvor stor ungdomskvoten vil bli er ikke avklart ennå, men Tjelta antar at den vil ligge mellom 30 og 40 prosent.

- Dette vil innebære at det vil bli flere skoleflinke som kommer rett inn. Samtidig vil nok karaktersnittet for denne gruppen gå noe ned. Jeg an-

tar at snittet vil ligge rundt 5 poeng. Derimot tror jeg ikke alderssammensetningen vil bli merkbart forandret. I dag er gjennomsnittsalderen på første kull 21,3 år, og det er ingen grunn til å anta at det skal endre seg drastisk.

6

nyheter

k7 Bulletin

Trivsel fremfor penger Norske økonomistudenter vektlegger mulighetene for interessante og personlig utviklende jobber når de skal velge arbeidsgiver.

Høy lønn og rask karriere havner langt nede på lista.

Det er essensen i Studentrapporten, som fremlegges 1 sin helhet under Næringslivssymposiet.

Av S TEFFEN

G AUSEMEL B ACKE

- Resultatene er til dels oppsiktsvekkende, sier Kjetil Heimark Pedersen, profilerings- og mediaassistent i Symposiet. Media har hatt en tendens til å fremstille siviløkonomstudenter som karrierejegere med intensjoner om å tjene mest mulig penger. Studentrapporten gir et helt annet bilde.

På listen over betingelser for valg av jobb troner intere~sante arbeidsoppgaver på toppen, fulgt av godt sosialt arbeidsmiljø og personlig utvikling. Høy årslønn kommer på en niende plass.

Første i sitt slag Studentrapporten er utført av Næringslivssymposiet, og 1.000 studenter fra NHH, NTNU, NMH, Handelshøyskolen BI og Siviløkonomutdanningen i Bodø har deltatt. Tirå analysere dataene har man fått hjelp av professorene Odd Norhaug og Paul

PÅ FORSIDEN: Kjetil Heimark Pedersen konstaterer av Aftenpostens oppslag søndag 7. mars at Studentrapporten har stor nyhetsverdi. (Foto: Steffen Gausemel Backe) N. Gooderman. Det er første gang en så omfattende undersøkelse av økonomistudenter er foretatt, og det har vært knyttet stor spenning til resultatene.

- Rapporten er interessant for bedrifter som skJI rekruttere studenter.

Den gjenspeiler tross alt verdiene til morgendagens ledere, sier Pedersen.

Gods og gull Ikke overraskende er konsulentyrket på topp i rangeringen av de mest populære bransjene. Dette gjelder både

for kvinner og menn. Rapporten viser også at kvinner vektlegger jobbsikkerhet mer enn menn. Pedersen tror dette kan være noe av årsaken til at lønnsforskjellene er såpass store mellom kjønnene Gfr. K7 Bulletin 02 / 99).

Drømmen om rikdom og suksess er allikevel ikke helt glemt. Blant guttene er "det å starte egen næringsvirksomhet det tredje mest populære å gjøre etter endt utdannelse. Jentene, deriomot, sikter seg inn på bank / forsikring og utdanning / forskning.

Fra øst til vest International Business (lB) har nylig avsluttet sitt prosjekt om Baltikum, og skal nå rekruttere fire studenter til neste års virksomhet. Målet for det neste prosjektet er Brasil.

AV H ÅKON O PSUND

- Brasil er et svært land med enorme muligheter, sier Lars Erik Aagaard i lB .

I samråd med Norges Eksportråd har lB valgt Brasil som prosjektland for 1999 / 2000. I løpet av mars skal

det velges fire "nye medarbeidere fra hver av de tre deltagerskoiene NTNU, BI og NHH. Studentene som blir plukket ut, bestemmer selv hvordan de skal legge opp arbeidet rundt prosjektet og reisen til Brasil.

Nyttår på Copacabana - Hvem har ikke lyst til å feire år 2.000 på Copacabana? Vi feiret nyttår på Den Røde Plass, og det var heller ikke så ille, sier Aagaard.

- Arbeidet er utrolig gøy, men det tar også en del tid, sier Anne Carine Skjellevik i lB. Skal man være med, må man være motivert. På tre reiseuker i Baltikum hadde vi kanskje 70 eller 80 møter.

Søknadsfristen for lB 1999/2000 er 23. mars kl 12.00.

- Det er en fordel om m an har vært med på noe før, sier Skjellevik.

Dessuten er det en fordel hvis man er flink i engelsk og ikke minst portugisisk.

I

<

Hvor fremgangsrik tør du bli?

Kanskje trives du i jobben din i dag. Men hvorfor la det hindre deg i å trives enda bedre i morgen?

Det finnes langt flere muligheter for deg enn du er klar over.

Hva kan du gjøre for at mulighetene skal bli klar over deg?

Møteplassen heter Jobline.

Jobline er Nordens ledende rekrutteringstjeneste på Internett. Et forum der du får kontakt med spennende bedrifter som søker etter dyktige medarbeidere.

Forveksloss ikke med vanligjobbformidling.

Vårt viktigste arbeid begynner der andre slutter. Vi vil mye mer enn bare å finne din neste jo bb. Vi kan være din karrierebygger og støtte din utvikling på sikt. Bruk oss allerede nå, selv om du ikke har en ny jobb i tankene. Det er slik du får vite hvilke muligheter fremtiden din rommer.

La forslagene komme til deg.

Det koster deg ingenting å være med i Joblines database, du trenger bare å fylle ut vårt cv-skjema. Jo mer

vi vet om deg, jo bedre kan vi matche dine ønsker med de bedriftene som søker etter medarbeidere. Vær derfor forberedt på at vi spør mer enn andre. Ikke bare om det du har gjort hittil, men også om dine fremtidige planer og mål. Det øker dine muligheter til å nå dit du vil. Deretter trenger du bare å ta stilling til de jobbene vi tilbyr deg.

Med jevne mellomrom får du også karrieretips og forslag til litteratur og kurs som kan underbygge din utvikling.

Synes du vi lover mye? .

Da skal du vite at vi har mer enn seks års erfaring med rekruttering ved hjelp av Internett, mer enn noen annen i hele Norden.

Vi har i dag Nordens største cv-database, en -kompetansekilde der de mest interessante arbeidsgiverne på arbeidsmarkedet søker etter nye medarbeidere.

Bak oss står sterke eiere som Bonnier og Universum, og i Norge er våre samarbeidspartnere Dagens Næringsliv, Dagbladet og IT-avisen.

Din identitet er helt beskyttet.

Du er selvfølgelig helt anonym til du selv ønsker en kontakt. Ingen får tilgang til dine personlige data uten din tillatelse. Finessen er at mulighetene likevel finner frem til din cv.

Enten du er aktiv jobbsøker eller bare ønsker å vite hvor attraktiv du er på markedet, legg inn din c v i dag. Besøk vår hjemmeside, så får du svar på mange spørsmål. Hvem vet, viktig i dag kanskje riktig i morgen.

Påvirk din fremtid.

Legg din cv på www.jobline.no

,,,""i. . " 1nI'o'

JULI'" 'CoU U\S'

OS CARS GATE 52. PO STBOK S 2575. SOLLI , 02 02 OSLO .

TELEFON +47·22 12 10 00 . FAX +47·221210 Ol. foretak@jobline .no www.jobline.no

•

8

nyheter

k7 Bulletin

Lav FeBer på NHH Foreningsmøtet (FM) vedtok våren 1998 med stort flertall å del ta i Bergensstudentenes nye felles studentfestival FeBer. Interessen var stor den gang, men nå ser det ut til at temperaturen har falt betraktelig blant NHH-studentene.

A v E VEN A LEXANDER OUREN

ikke godt nok informert om hva som skal skje, forsetter Riise.

Problematikken ble heller ikke tatt opp på Foreningsmøtet 25. februar, og interessen er generelt lav blant studentene i Breiviken.

- NHH må virkelig få opp farten, sier leder i FeBer, Elisabeth Knudsen. Med tanke på alle mennesker, lokaler, penger og tid som må skaffes til veie, begynner fristen for å få inn gode prosjektforslag, virkelig å løpe ut. Det mangler fremdeles to personer til å fylle viktige stillinger i FeBer-styret.

- Selv om vi er fornøyde

med at Benedicte Tveit (fra NHH) sitter i styret med ansvar for kunnskapsdelen av festivalen, er jeg skuffet over at ingen fra NHH har meldt sitt kandidatur til jobben som markedsansvarlig, sier Knudsen.

Ingen respons -Vi hadde virkelig trengt en person med relevant kunnskap og utanning innen dette området, fortsetter Knudsen.

Hittil har ingen jobbet med oppgaver tilknyttet markedsføring og sponsorer, noe som kan få storeI konsekvenser for den økonomiske biten. Stillingen har vært utlyst flere gan-

ger, både på Universitetet, Høyskolen i Bergen og ute i Breiviken, uten at man har fått noen som helst respons.

FeBer-lederen tror økonomistudentene er redde for å satse på en så omfattende stilling, da mange allerede har tidkrevende arbeidsoppgaver i studentforeningen. Knudsen overvar selv avstemningen under Foreningsmøtet våren 1998, og forteller at hun var overrasket over den positive holdningen den gang.

-Når dere valgte å være med, håper jeg det var som aktive og ikke passive deltakere, avslutter Knudsen.

FeBer skal gå over et tidsrom på knappe to uker, og vil omfatte tre hovedtemaer. Disse er kunnskap, musikk og studentorganisasjonene. Sistnevnte vil representere en unik mulighet for underutvalgene i NHHS til å profilere seg for resten av studentene i Bergen.

- De underutvalg som ønsker å engasjere seg i festivalen, må sende en søknad til FeBer-styret, sier initiativtaker til FeBer-gruppa på NHH Julie Riise. Etter en vurdering vil FeBer-styret kunne bidra med økonomiske midler gjennom Kulturstyret. Til nå har det imidlertid kun kommet inn en søknad fra NHH, og den er signert Big Business Band (BBB).

Skuffet over NHH - Studentene på NHH er

INSIDE refses Forbrukerombudet har stoppet en annonse som anses å være kvinnediskriminerende.

Hvis annonsen trykkes igjen, må INSIDE regne med femsifrede bøter. I annonsen figurerte en kvinne med delvis sprikende ben, og det var kun benene som var avbildet.

Sammen med bildet stod det å lese: "det er mange som'har lyst på deg" . Annonsen skapte h arnisk blant leserne, og allerede etter få dager havnet den første klagen på Forbrukerombudets kontor.

INSIDE, BI

Færre aktive organisasjoner

SKUFFET: Leder i FeBer Elisabeth Knudsen synes det er leit at NHH-studentene ikke følger opp FM-vedtaket om å delta i festivalen til høsten.

(Foto: Even Alexander Ouren)

Antallet aktive studentorganisasjoner i Bergen kan være halvert på ett år. Tall fra Kulturstyret viser dramatisk nedgang i antall organisasjoner som søker støtte. Til nå har 70 organisasjoner søkt, mens det tilsvarende tallet ifjor var 150. Kulturstyret nedsettes av Velferdstinget og har et budsjett på 1,3 millioner kroner.

Organisasjonene som søker støtte, må framlegge budsjett, regnskap og handlingsplan, og Kulturstyret medgir at de omfattende dokumentasjonskravene kan være en hindring for noen organisasjoner. Studvest, Bergen

Mest narkotika på UiB

Studentene ved UiB bruker mer narkotiske stoffer enn noen annen studentgruppe i landet. En undersøkelse gjort av Nord-Trøndelag Forskning (NTF), viser at studentene ved jeg tror det er et uaktuelt alter- Universitetet i Bergen topper statistikken over bruk av narnativ for NHH. Fram mot NSUs landsting vil kotiske stoffer. Spesielt skiller en komite vurdere hvordan et de seg ut ved bruk av cannaNSU-lokallag kan flettes inn i · bis, men ligger også på topp studentforeningen. Blant an- når det gjelder bruk av amfenet vil komiteen reise til Ås tamin, kokain, LSD og ecstacy.

Landbrukshøyskole for å få Verst ut kommer de samfunnsvitenskapelige fakulteideer. tene. Studvest, Bergen

NI-ll-IS ut av NSU-Bergen

•

Med overveldende flertall meldte NHHS seg ut av NSU Bergen på Foreningsmøtet 26. februar. En gruppe studenter er allerede i gang med å etablere et eget lokallag.

A v H ÅKON OPSUND

- Det har lenge vært murring i forholdet mellom NSU Bergen og NHH, sier eksternansvarlig Anna Strandenæs i kjernestyret.

FM stemte mot å melde seg ut av NSU, men samtidig ja til å melde seg ut av NSU Bergen.

Nå vil studentforeningen starte et eget lokallag på NHH, og har søkt NSU sentralt om dette.

Søknaden behandles på NSUs

landsting 15. april.

Flott at de meldte seg ut Ledelsen i NSU Bergen er ikke negativ til at NHH meldte seg ut. Den kan heller ikke se at det har vært noen feil eller mangler ved sitt eget arbeid.

- Jeg tror ikke at vi skal ta kritikk for NHHs utmelding, sier leder i NSU Bergen Stian Græsli. Vi synes det er h elt flott at NHH har meldt seg ut.

Det eneste negative er at vi ikke får like mye penger lenger. NHH ser ut til å prioritere politikk, og det er positivt. Jeg tror utmeldingen skyldes misnøye med hvordan tingene ble gjort tidligere, men jeg mener det ikke er like stort grunnlag for å melde seg ut i dag.

Studentpolitikerne mot - NHHS meldte seg ikke ut på grunn av krangler, sier

Strandenæs. Poenget er at kan jobbe mye mer effektivt med lokale saker alene. I tillegg kan vi gå direkte til NSU sentralt. I det hele tatt tror jeg Bergen vil stå sterkere med to NSU-grupper.

Studentpolitikerne på NHH Line Hildonen, Anita Solheim og Renate Enemark Bergersen sier at NSU-Bergen har lett for å ta opp for mange saker fra Universitetet, og at dette har vært uheldig for NHH. Likevel var disse mot å starte opp et lokallag så raskt, og ville heller jobbe mot å få et lokallag på lang sikt.

" Studentene" uaktuelt - Egentlig skulle vi hatt en debatt mellom NSU og den nye studentorganisasjonen Studentene på høstens FM, sier Renate Bergersen i Fagutvalget. Nå viser det seg at Studentene er en bløff. De har enda ikke konstituert seg, og

Kjekt å være homse ved UiO Homoversitas avviser at homofile studenter blir trakassert for sin legning. De tilbakeviser dermed en ny undersøkelse som forteller at en av fem homofile har opplevd mobbing på arbeids- eller studiested.

Spørsmålet om diskriminering omfatter . alt fra bak ~ snakking til å bli oppsagt på bakgrunn av legning. Undersøkelsen viser også at en stor andel homofile har høy utdannelse. Universitas, Oslo

IJL;

tirsdag 9. mars

9

nyheter

NHH-fellesskap på nettet Alumni-gruppen ved NHH blir et nytt underutvalg i ?tudentforeningen. Dette ble vedtatt på Foreningsmøtet (FM) 25. februar. Fra høsten av skal tre personer jobbe for å knytte tidligere NHH-studenter nærmere opp mot dagens studentmiljø.

Av E LIN

klar ved påsketider.

- Dette er positivt at initiativet ligger hos den enkelte fordi man da får motiverte og engasjerte medlemmer, sier Gulbrandsen. Poenget er ikke å få flest mulig medlemmer, men å knytte kontakter mellom engasjerte mennesker som er interessert i å delta aktivt på ulike arrangementer, avslutter Gulbrandsen.

Både faglig og sosialt Man vil legge opp til både faglige og sosiale arrangementer. Faglige diskusjoner via Internett og fagkonferanser med påfølgende middager er eksempler på ideer til faglige arrangementer. Det vil bli lagt opp til sosiale fester i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim.

B RUNTVEIT

- En Alumni-gruppe er en forening for uteksaminerte fra et lærested, sier prosjektleder Erik Gulbrandsen. Formålet med Alumni-gruppen her ved høyskolen er å knytte til seg og opprettholde kontakter mellom tidligere og nåværende NHH-studenter.

ligere studenter. Høyskolen har et spesielt ansvar for å gi et etterutdanningstilbud til studenter som har tatt sin grunnutdanning her. Dessuten er tidligere NHH-studenter et stort aktivum for høyskolen, og de representerer et nettverk som vi har stor interesse av å pleie.

ALUMNI: Prosjektleder Erik Gulbrandsen i Alumnigruppen ønsker å holde kontakten med andre NHH-studenter. (Foto: Lene Eltvik)

Frivillig medlemskap

som har studert ved NHH kan registrere seg som medlem via Alumni-gruppens hjemmeside. Adressen vil bli

Medlemskap i Alumniforeningen er helt frivillig, presiserer Gulbrandsen. Alle

Høyskolen positiv - Jeg syns dette er en knakende god ide, sier rektor Victor D. Norman. Det er viktig at Handelshøyskolen intensiverer sin innsats overfor tid-

www.nhhno · -iny drakt Førsteku1l får lage Mandag 8. mars Norges Handelshøyskole lanserte NHH sin nye Interne nyheter hovedpa li LØOlliQQ med bøge side på Internett. frnl!:m!!I!I!nger Dermed er arbeiAktlvitet!!r det med å All !'INN 11 -13.03.' MlISIRlI oppdater e websidene ! l:tI.J;,M IlliQJ.,iW, I QM.1l.1:ttl !

I I tLYltU!;R ! flNN I over for NHH. 1999!'.> Tlf: 5595 9000, Fax: 5595 9100 Adres'Se: NHH, 30, N·S045 denne gang. Ny Den nye hovedsiden på NHHs hjemmesider layout og færre innkjente gule websidene nå er 17-23 år ganger kjennetegner byttet ut.

- Hovedmålgruppen for NHHs hjemmesider er potende nye sidene.

hjemmesider

NHH Il

243 NHH-.s1udeoter V!I

utveksling

Q~Q

doktoravhandling 5 åpne - 4 lukket

Arbeidsmal1wdsyndersøJwlsøo 1998 Doktorgrad' E'!pen S@Uen Q.Il~tQrgr;lrttl!l.YilD.i.Qn;..,E~

0903 . GiestefofBlesnjog vahomas l:l!!.Ol!illilln...J:!t~ 10 Q.3 ~ Project Europa 1999

§J:\IQl!;R fQ~!:IQ

Årets ·førstekullister får anledning til å lage egne hjemmesider. - Hvorvidt vi vil fortsette med dette, avhenger av at ~tudentene ikke misbruker tiUi ten, sier studieassistent med ansvar for metodekurset Trond Vegard Johannesen.

Vil bli kontrollert Studentene · må selv vise seg tillitten verdig. Høyskolen har rent teknisk store muligheter til å kontrollere hva som legges ut på studentenes nye hjemmesider gjennom blant

Norge. Handelsheyskol•.

Helte'Jei~:m

Bedre enn BI

Av CAMILLA

RYSTE

- Målet er å gjøre hjemmesidene mer oversiktlige og brukervennlige. Derfor har vi redusert antall innganger fra hovedsiden fra tyve til tre, sier webmaster på informasjonsavdelingen Hans Peter Gjefle.

Han har sørget for at de vel-

Handelshøyskolen BI oppdaterte også sine nettsider for kort tid tilbake, men er blitt noe kritisert i media for disse.

- Sidene til BIer moderne og pene, men innholdet er ikke bra nok, mener Gjefle.

Dessuten har de for lav hastighet. NHH har brukt et annet system som er enklere, men raskere.

~fg6:{'1

sielle studenter mellom 17 og 23 år, forklarer Gjefle. Derfor har vi lagt stor vekt på studiene og studiemiljøet ved høyskolen. Forskning kommer i annen rekke. Formålet med sidene er å vise hva NHH er, og hva vi står for.

Høyskolen satser på å oppdatere nettsidene årlig, og ønsker på den måten å vise at miljøet er i konstant utvikling og forbedring.

Av

LENE ELTVIK

Tidligere praksis har vært at studentene har fått prøve å lage egne hjemmesider, men disse er blitt fjernet fra serveren etter kort tid. Nå skal de bli liggende på et eget område på skolens server.

Konkurransefortrinn

(Foto: Lene Eltvik) annet logg-føring og registrering av de mest besøkte sidene. Imidlertid er ressursene til å drive detaljkontroll begrensede.

- Det er ikke noe problem for oss å utestenge enkeltpersoner, eller fjerne alle hjemmesidene fra serveren dersom det viser seg at retningslinjene ikke blir fulgt, forklarer Johannesen.

- Web blir et stadig viktigere kommunikasjonsmiddel i næringslivet, forteller Johannesen. Å kunne programmeDersom dette forsøket går ring vil bli både et • bra, blir det lettere å nå fram konkurransefortrinn og en med studentenes andre ønmaktfaktor for sker i forhold til IT-situasjoferdigutdannete siviløkononen på skolen. Lengre åpmer. Det er dette som har vært ningstid på PC-labene er blant hovedbegrunnelsen når den de største ønskene studentene nye prøveordningen ble utarhar gitt utrykk for. beidet.

Nå får du studentpris på programvare fra Microsoft!

Er du student ved et godkjent studiested? Eller er du elev ved en videregående skole?

Da kan du få kjøpt Microsofts studentpakker til gunstig pris! Godt dataverktøy gjør studiene litt enklere. Stikk innom nærmeste dataforhandler i dag, så får du vite mer om Microsofts studentlisensiering.

• Microsoft Windows 98 Upgrade

• Microsoft Windows NT Workstation 4.0

• Microsoft Office 97 Professional

• Microsoft Office 98 Standard for Macintosh

• Microsoft Visual Studio 6.0

www.microsoft.no

Where do you want to go today?-

innovation STRATEGIC CONSULTING

Innovation Strategic Consulting har i løpet av få år etablert seg som en viktig støttespiller for nordiske virksomheter i forbindelse med strategiutvikling og strategiske prosjekter. Selskapet har i dag en attraktiv klientportefølje og en solid økonomi. Som et ledd i utvikling av selskapets kompetansebase er det behov for å rekruttere dyktige strategianalytikere.

Selskapet Innovation Strategic Consulting (Innovation) ble etablert i 1992. Helt siden starten har selskapets medarbeidere arbeidet inn mot toppledelsen og styret hos våre klienter. Gjenkjøpsfrekvensen blant klientene er svært høy - mer enn 80% av totalomsetning er gjenkjøp - og relasjonene er bygget på langsiktig gjensidig tillit.

Innovation består i dag av 27 medarbeidere og eies av selskapets fire partnere med 65% og aven ekstern investorgruppe med 35% av aksjene. Omsetningen og resultatutviklingen har vært svært god. Omsetningen økte fra 45 mill. i 1996 til 53 mill. i 1997, og ytterligere til 57 mill. i 1998. Lønnsomheten er blant de beste i bransjen og selskapet har en solid økonomi.

(53), seniorpartner / styreformann og tidligere konsernsjef i Kværner; Jørgen M. Grønneberg (54), seniorpartner med snart 30 års erfaring fra konsulentvirksomhet; Kjell Martin Grimeland (34), managing partner og tidligere konsulent i McKinsey & Company og Kjetil Onstad (37), partner og tidligere associate director i Arkwright.

Arbeidsformen Arbeidsformen i Innovation er teambasert. Dette innebærer et tett samarbeid mellom ulike fagfelt internt i Innovation samt utstrakt interaksjon med klientene. Ofte inngår nøkkelpersoner hos klientene i prosjektenes kjerneteam. Hoveddelen av prosjektarbeidet utføres ved våre kontorer på Høvikodden (Veritas-parken) og hos klientene.

Klientene Innovations klienter er konsentrert innenfor tre hovedsegmenter i Norden; IT / tele, finans og energi/ industri. Klientene gjennomlever store forandringer med tanke på bl.a. global konkurranse, deregulering, industrielle restruktureringer og teknologisk utvikling, noe som gjenspeiles i våre oppdrag. Klientene er gjeme børsnoterte og / eller ledende innen sine bransjer.

Prosjektene er konsentrert om strategisk forretningsutvikling. Dette inkluderer også arbeid tett knyttet ~pp , mot corporate finance og IT rådgivning.

Kompetansen En av Innovations styrker er sammensetningen av selskapets intellektuelle kapital. Denne består av betydelig konsulenterfaring fra de mest anerkjente internasjonale strategirådgivningsfirmaene, leder-erfaring på toppnivå i nordiske og multinasjonale selskaper og sterk faglig analytikerkapasitet gjennom rekruttering fra velrenommerte utdanningsinstitusjoner i Europa og USA. Gjennom en kombinasjon av disse kompetanse-områdene har Innovation utviklet et eget metodeverktøy som danner grunnlaget for arbeidet mot selskapets klienter.

Partnergruppen i Innovation består av: Erik Tønseth

Rekrutteringen .

Arbeidet med strategiutvikling og strategiske prosjekter krever god evne til å analysere utviklingstrender og identifisere viktige endringsbehov, for på den måten å bidra til problemløsning hos klienten.

Innovation søker derfor etter personer med minimum 4-årig økonomiutdannelse og som kan vise til gode resultater fra studiene. Det vil bli lagt vekt på analytiske ferdigheter samt god muntlig og skriftlig fremstillingsevne .

For rette vedkommende kan vi tilby meget utfordrende arbeidsoppgaver og spennende utviklingsmuligheter i et miljø med sterk vektlegging på faglig og personlig utvikling. Innovation tilbyr gode lønnsbetingelser og sosiale ordninger samt deltagelse i selskapets bonusordning.

Kontaktpersonene Ønsker du ytterligere opplysninger om Innovation og jobbmulighetene i selskapet, kan du kontakte Kjell .

Martin Grimeland, Jørgen M. Grønneberg eller Sigurd Haavik d.y.

Innovation Strategic Consulting Postboks 273, 1323 Høvik Telefon 67 57 77 10 - Telefax 67 57 77 00

ØRGEN EEG BOSS HUG

o

BOS 5

CANALI

GANT

Q:JJ

U.S.A.

CaMnKlein

1Wda!.WtH.\~1 geographie

MlIl'JIllyONre FUNCTIONAL

DIESEL

JEANS AND

WORKWEAR

Man - fredag 10 Torsdag 10 lørdag 10

14 Magasin

Nesten 2000 ord med Gunnar Staalesen Portrett

1900 Morgenrød -

Der er det skattejakt i Afrika som gjelder, og alt må være mye mer actionrettet.

Staalesens barnebøker skal gi barna noe å drømme seg bort i.

1950 High N oon - en av fjorårets største julega-

- Barn som opplever skilsmisser og stoffmisbruk skal ikke måtte lese om det også. De trenger noe annet.

den første tok både Bergen og resten av Norge med storm

ver i bokform

2000 - den sisten boken i triologien om vårt århudre - ville også vært påbegynt, hadde det ikke vært for at forfatteren selv møtte Bulle fredag.

Cand.philol med litteraturvitenskap, fransk og engelsk i fagkretsen og latinlinjen fra Katedralskolen er den faglige bakgrunnen. Frilansjournalist i BA og informasjonssekretær ved Den Nationale Scene_er arbeidserfaringen. Men det er forfatter han er, selvlært sådan. Nå har han fengslet enda nye lesergrupper med bergensk historie og personskildringer spunnet rundt mordmysteriet vi må vente hundre år for å få løsningen på.

Historieromanen er en ny sjanger for bergensforfatteren. Skuespill, noveller og barnebøker er blant sjangrene han har vært innom tidligere, mens krim alltid har vært den store lidenskapen. Å skrive barnebøker var noe helt annerledes.

Egentlig liker Staalesen bedre å bruke mange ord på å beskrive miljø, mennesker og hendelser. Det er også derfor både bergensere og andre har trykket ham til sitt hjerte, og stadig venter i spenning på n~ste utgivelse.

Ideen til romantrilogien med Bergens historie gjennom 100 år som ramme, kom under arbeidet med dramatiseringen av Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Staalesen leste bøkene selv for første gang i 18-19 års alderen, og har siden latt seg imponere og inspirere av serien om slekten fra Hellemyren. Det som imponerer meg mest med Amalie Skram, er innlevelsen i personene og hvordan hun utnytter det lokale samfunnet, sier Staalesen.

Innlevelse i rollefigurene og flotte beskrivelser av kjente bergensmiljø er også Staalesen kjent for.

- Vi skulle nok tatt noen øl sammen! sier Staalesen om Varg Veum, når jeg spør ham om de ville vært venner, de to Nordnesguttene, hvis Varg virkelig levde. Rollefiguren han skapte i 1976 er fremdeles høyst levende i Staalesens fantasi. Det går ikke en dag uten at han tenker på hvordan det går med den karen. Det tror jeg ham på. Etter 13 romaner og novellesamlinger om privatdetektiven med sosionomutdannelse, røtter på Nordnes og kontor på Strandkaien, overrasker det meg ikke at forholdet er nært. Vanligvis er det forfatteren som er Gud i rollefigurenes verden, men det hender de tar kontrollen selv også. Som når Varg Veum stadig får en større plass i trilogien etterhvert som tusenårsskiftet nærmer seg. At det er nettopp Veum som skal løse mordet, den røde tråden gjennom alle tre bøkene om Bergen og Historien, er ikke lenger noen hemmelighet. Han tvang seg typisk nok på.

- Hva er det som er så spesielt med byen og bergenserne? spør jeg, vel vitende om at Staalesen og rollefigurene hans har sitt hjerte i Bergen.

- Bergen er så konsentrert med sentrum her mellom fjellene, i motsetning til Oslo, der alt er spredt på flere bydelssentra. Bergenserne har nok en større byidentitet enn det man finner andre steder. De er patriotiske og interesserte i å lese om byen, miljøet og historien.

Bergenserne har alltid vent ansiktet utover. Før Bergensbanen kom, gikk handelsrutene vestover mot England og kontinentet. Det har nok gjort be1genske kjøpmenn vant til sydlig temperament, pruting og fremmede skikker. Du ser det på teateret; det sier gjester frq utlandet også:

- I Bergen er det enten negativt eller positivt - stående applaus eller pipekonsert. På Østlandet er det høflig klapping uansett.

- Oslo vil alltid være den politiske, og dermed økonomiske hovedstaden i Norge, men balanse er viktig for et land. Hovedkontorene til de store firmaene kan ikke bare være konsentrert rundt Oslo, både for hele landets og for Bergens del.

Med glimt i øyet forteller Staalesen om hvordan studentene før i tiden kom til Handelshøyskolen, og derfra raskt fant veien inn i de store bergenske firmaene - som svigersønner! Slik er det ikke lenger.

Er det på grunn av hjerneflukten fra Bergen eller fordi jentene på handelshøyskolen har overtatt selv, spør jeg uten egentlig å få svar. .

Et annet viktig spørsmål må jeg ha svar på. Hvordan blir en forfatter til? Nå må jeg vel ha truffet rette mann til å svare på det.

Bergensforfatteren kan fortelle om en gutt med livlig fantasi og en folkeskole-

IJjg}

elev som var lesehest og flink til å underholde seg selv. Seks uker hver sommer tilbrakte han som eneste gutt blant mange jenter hos besteforeldrene på Hvaler. Det ble mye hyttebygging og lesing av det.

Hjemme i Bergen var miljøet i gaten preget av gjenoppbyggingen etter krigen. Store byggeplasser var drømmeland.for bergens gutter med fantasi og skapertrang. . og cowboylandsbyer med kirker og . i en aktiv barndom.

men så er det helllfj'ke - Det er nok slik for alle mennesker som skal skrive. Alle har jgikke forfatterpotensiale. , .. :':':+';:.,::

Stiloppgavene på folkeskolen tok iallefall ikke knekken på Staalensens skriveglede og livlige fantasi.

Hver gang han ferdigstillet et bokprosjekt, ligger det 2-3 nye ideer . . er det bare å starte på den sqm er best .

Ideer henter han forteller - og tenker han bra.

sene,

L>'U.U ; " ':' L

I

Tekst og foto: Lene Eltvik

16Mag~n

feature

Når du våkner til tomt kjøleskap og hjemlengsel... . ... da er du student!

Mytene er mange og mye kan sies om dem. Men hva er egentlig sannheten? Bulle dro på søken etter den typiske studentboligen. På vår ferd fikk vi erfare at det å være student på NHH ikke nødvendigvis er ensbetydende med å tråkke Det Gyldne Triangel i fire år.

Vi starter på bussholdeplassen utenfor skolen.

Hatleberg kaster mørke skygger, nakkehårene reiser seg og vi er glade for at vi har vår første avtale i byen.

Når jeg en sjelden gang er i sentrum en lørdag formiddag, liker jeg å ta en tur innom Kjøttbasaren.

Ikke for å handle dyr middag, men for å se og lukte på nymalt kaffe, hjemmelaget sjokolade og orientalsk krydder. En større opplevelse for luktesansene skal man lete lenge etter. Derfor går det ikke lang tid før spyttkjertlene aktiveres når vi står i stua

- Det hender jeg våkner om natta av bråkete bergensere. til Eirik Melle og titter ned på nærmeste nabo. Akkurat, ja: Kjøttbasaren.

- Akvariet her i stua skaper en behagelig ro i en ellers hektisk hverdag, sier Eirik og holder opp en fisk, riktignok en av plast. Han har siden i fjor høst holdt hus i en stor leilighet i Finnegårdsgaten sammen med en medstudent og tre andre uøkonomiske studiner.

- Her er alt innen rekkevidde. Kino, utesteder, butikker og Fisketorget ligger i gangavstand. Når jeg skal til skolen har jeg ni bussruter å velge mellom, så kom ikke her og si at det er tungvint å bo i byen!

Eirik sitter i sofaen i den store stua og ser ut til å ha det aldeles utmerket. Jeg må innrømme at jeg er imponert over både beliggenhet og standard, og prøver å rokke ved glansbildet ved å si at det må da være noe negativt med å bo her.

- Joda, selvfølgelig er ikke alt tipptopp. Exodus og

P å bussen til Bønes sovner fotografen, og jeg forbarmer kollektivtrafikken og synes hele greia bare er dritt. Bussjåføren sier ifra at vi er på riktig stopp,

Ditlef holder til i første etasje, så det hender jeg våkner om natta av bråkete bergensere. Det største problemet er imidlertid at vi må ut av kåken 20. mai.

Det blir litt dumt, men da sparer vi ihvertfall leie i sommermånedene.

Visste jeg det ikke. Aldri så godt at det ikke er galt for noe. Jeg føler meg straks litt lettere til sinns, men da jeg snur meg i trappa for å ta farvel, har Eirik jammen det samme fornøyde gliset om munnen som da jeg kom. Filler'n.

og en trøtt kameramann og en smågretten skribent kommer seg av i tide. En time og ti minutter etter at vi dro fra skolen, ringer vi på i Våkleiva 130. Her bor 2. kullist Øyvind Lægreid, hjemme hos mor og far. Han har litt bange anelser for det han har sagt ja til, men da jeg forsikrer han om at vi ikke skal henge ham ut som mammadalt, slipper han oss inn.

Gutterommet er større enn hybelen min, og jeg kjenner et stikk av misunnelse idet jeg ser tven, Nintendo og sofakrok.

- Jeg er en racer,til å varme opp middag, sier Øyvind, og skynder seg å legge til at han fikk sterk M i heimkunnskap.

- Det beste med å bo hjemme er at det er

billig. Dermed har jeg penger til å stå på snowboard så ofte som mulig nå når det er snø.

Okei, så sparer man altså penger, men hva med plagsom lillebror og nysgjerrige foreldre?

- Det går helt greit. Vi krangler nesten aldri. Dessu...

Jeg er en middag.

~

til

rat~r Til

..

ti

varme opp

ten er det min brors Nintendo, smiler Øyvind. - Den største ulempen er at det tar ca. 40 minutter med buss til skolen.

- Men vi brukte da over en time?

- Det viktigste med å bo her, og det lærer du fort, er rutine på bussene. Uten det blir det fort stress.

- Hva med å flytte? Du har vel ikke tenkt å bo her i hele studietida?

- Det er godt mulig jeg flytter snart, men det blir i såfall til byen. Hatleberg eller et sted nær skolen er uaktuelt!

Sier Øyvind Lægreid, hjemmeboende student, men ikke mammadalt, og som må ta taxi hjem fra fest i Klubben.

Magasin 17 lFeatllll'c

Vi hiver oss på bussen, fotografen og jeg, og setter kursen for vår neste avtale. Ferden går tilbake forbi NHH og utover Helleveien. I et hus vis a vis videosjappa bor Anders Ask, Morten Watle og Anders Nordberg, ikke ukjente med betydningen av et bofellesskap.

- Fint sted dere har her, gutter, sier jeg i et forsøk på

- Dette er en villa med sjel... å skape god stemning.

- Å nei du, ikke prøv deg. For det første er dette en villa, Hellevillaen, og for det andre må du lese det som henger på veggen der borte.

Meldingen er klar, og jeg tusler litt forsiktig bort til det hvite papiret, som viser seg å være siste advarsel fra huseier om utkastelse hvis man ikke roer ned festene. Ut ifra datoen på brevet skjønner jeg raskt

hvor jeg kommer inn i bildet, og vage bruddstykker aven noe fuktig sveisefest dukker opp fra et fortrengt minne. Jeg er ikke fullt så høy i hatten idet jeg setter meg ned i sofaen igjen. Nå har imidlertid sjokoladekake kommet på bordet, og stemningen virker betryggende god.

- Her er det godt å bo, sier Anders A. - Da deg kom hit til NHH hadde jeg ambisjoner om å bo på Hatleberg, men nå når jeg har bodd privat så lenge, føles dette som det eneste riktige. Dette er en villa med sjel som har vært studentbolig i rundt 15 år.

Anders N., som faktisk har bodd på Hatleberg og som dette semesteret er midlertidig beboer i Hellevillaen, sier seg enig.

- Hatleberg er vel og bra, men fraværet av stue er et stort minus. Her i stua har vi hver vår sofakrok, og det er deilig.

- Er dette et typisk studentkollektiv?

- Jeg liker ikke å kalle det et kollektiv, for her er det ingen tilfeldig utskiftning av beboere. Vi som bor her er gode venner med samme omgangskrets, så vi ser på oss selv mer som en liten familie. Kall det gjerne et bofellesskap, sier Morten.

- Betyr det at dere gjør typiske familieting?

- Jada, svarer Morten. - Vi lager felles middag minst en gang i uka, og vi drar ofte på turer og utflukter sammen. Når vi en sjelden gang får fatt i en bil, reiser vi inn til sentrum og går på MeDonald' s. Det er garantert en større opplevelse for oss en for de som bor i byen.

På vei ned trappa noterer jeg meg oppvaskmaskin, tankekart på kjøkkenskapene og vegger fulle av gamle studentrelikvier, og tenker for meg selv at dette må da være nær den optimale studentboligen.

Tekst: Steffen Gausemel Baeke Foto: Christian Jensen

Vi rusler tilbake til utgangspunktet, Hatleberg, og tar heisen til topps i blokk B. Dette sies å være stedet hvor den erketypiske siviløkonomstudenten holder hus. Siden andelen av jenter i denne reportasjen til nå har vært lavere enn den er blant studentene på NHH, ringer vi på hos Birgitte. Hun har imidlertid angst for alt som har med framstilling i media å gjøre, og takker pent nei på vår forespørsel om å få titte på hybelen hennes. Vi går en etasje ned, og slippes inn på Therese Røds knapt tilmålte kvadratmetere.

- Hatleberg er bare genialt, utbasunerer hun før vi får satt oss ordentlig til rette på sovesofaen. Hun har nettopp kommet hjem fra et halvår på reisefot, og skal bo her dette semesteret, før hun fra høsten av skal på utveksling.

=

Hatleberg er bare genialt!

- Da jeg kom hit til Bergen som fersk førstekullist, fattet jeg ikke hvordan man kunne bo her. Men nå når jeg selv har flyttet inn, skjønner jeg hvorfor så mange trives. Alt du trenger er her, som telefon, internett, videoutleie, treningsrom og vaskeri. Og det sosiale er det aller beste. Jeg har vært kjempeheldig med folka på gangen, og vi har det veldig fint sammen.

Akkurat. Da hadde jeg egentlig fått svar på alt det jeg hadde tenkt å spørre om, og trenger fem sekunder for å vri hjernen litt.

- Du sa du hadde bodd i byen før. Hvordan er det i forhold til å bo her?

- For å være helt ærlig, så er det bedre å bo i byen, ihvertfall i leilighet sammen med andre. Når du har gått her i noen år blir du rimelig lei av å henge rundt på det samme området hele tida, og jeg tror ikke jeg hadde klart å bo her på bygget hele studietida. Til det er man for avsondra fra byen.

Fotograf Christian gjør seg ferdig med bildene sine, og vi sier adjø til vårt siste besøk i leten etter urstudentboligen. Hva fant vi så? Fire vidt forskjellige måter å bo på, hver med sine klare fordeler og ulemper. Ved nærmere ettertanke kom-

mer vi fram til at vi egentlig ikke har funnet noe fasitsvar, kun fått et innblikk i de ulike måtene studenter ved Norges Handelshøyskole bor på. Og det var vel kanskje like greit.

KEfesten

Siste farve'

Kalldetkaduvil, men stemningen var det ingen ting å si på da UKErevyen 98 ble spilt for siste gang lørdag 6.mars.

Gamle fUKENsjonærer demonstrerte at UKEånden lever videre i beste velgående. Det lover bra for UKEN 2000. UKEbegeret er nå offisielt snudd slik at det kan samle opp motivasjon og kreativitet frem mot mars 2000.

Aktørene fikk en varm velkomst da de kom dansende inn på scenen akkompagnert av Riverdance. Høyt plassert oppreist på stolene sang og klappet publikum ivrig.

- Jeg synes det er litt nostalgisk å se revyen igjen, sier

Magasin 19 Tekst: Camilla Ryste Foto: Jostein Bjørge Camilla Ryste

til UKEN 98

forhenværende arrangement sjef, Anders Holmlund.

Slik var det mange som følte det. MidtUKEfesten satte det endelige punktum for UKEN 98 og overlater arenaen til nye fUKENsjonærer. Etter forestillingen var det konsert med TG band. TG gutta, som for anledningen hadde fått med seg kordamer, tok som vanlig publikum med storm. DJ Strangefruit kvalitetssikret musikken i Klubben ut over kvelden, og de vennlige fUKEN prisene fikk -i-alle fall ikke folk til å drikke mindre enn vanlig.

20 Magasin . Kronikk

Fra

ti u til

Av Nicolai Malling

NHH's Store Aktivum: Studentene: Noen vil si at jeg i overskriften har tan i for lite; studentene er da v,rt største aktivum.

Andre vil si at jeg går for langt, og heller hevde at NHH hadde vært et ypperlig arbeidssted om det ikke hadde vært for studenter! Men det siste sies i spøk over kaffekoppen. Ingen er i tvil om at NHH-studenten alltid har vært og er et aktivum som vi neppe kan vurdere høyt nok. [Arne Kinserdal, "Gaudeamus!", 19861

Fra Aktivum til Kunde I mange år .var nok Kinserdals definisjon av studenter, som NHH's aktivum, riktig. Aktiva er det som danner grunnlaget for driften av et selskap.

Aktiva brukes til å skape verdi for bedriften, og for å nå det avkastningskravet eierne har satt. Et aktivum stilles alltid overfor et krav, men stiller sjelden selv krav til omgivelsene. Aktiva blir faktisk ofte forbundet med noe passivt. Hvor bra de blir utnyttet er ene og alene opp til eierne. Jeg sier ikke at studentene fram til i dag har sittet passivt og ikke bidratt med noen ting. I stedet for å stille krav til eierne (NHH) har de stilt store krav til seg selv. De har brukt mye av tiden til å starte nyvinninger som Næringslivssymposiet, UKEN, Idrettstuvalget, ja faktisk, hele Studentforeningen.

Høsten 1997, i forbindelse med utarbeidelse av NHH' s nye strategi, ble det en opphetet debatt om hvorvidt studentene skulle defineres som kunder av NHH. Fordelen med å være kunde i dag kjenner vi jo alle til. Ikke bare blir all oppmerksomhet i verdikjeden rettet mot dem, de kan i tillegg stille krav og de har alltid rett. En naturlig følge av dette blir at omverd enen (NHH) må tilpasse seg våre krav. Ikke rart at vi studenter ønsket dette. Problemet er at ingen kan stille krav til kunden, slik en eier kan til sine aktiva.

Ingen leverandør kan forlange at kunden skal møte presis, være godt forberedt og vise interesse for produktene sine. Mange studenter på NHH har nok akkurat en slik hverdag,- kundens hverdag.

31. august 1997 stod daværend e studentreprel>entant i Kollegiet, Julie Brodtkorb, sammen med fagpolitisk ansvarlig i NHHS, Kjersti Myre, fram i Bergens Tidende og kritiserte blant annet undervisningskvaliteten på NHH,- de utøvde kundens rett. I kjølevannet fulgte mye offentlig skittkasting. Ingen pen måte å behandl: kundene sine på vil nok mange sl.

Forliket ble en studiekvalitetskommisjon bestående av både stude~­ ter og vitenskapelig ansatte. Komml-

uden

sjonen skulle utarbeide" En handlings- og studentene. Dette impliserte imidplan for bedret studiekvalitet, gjennom lertid at du, de andre i klassen, og ikke opprusting av de ressursmessige og peda- minst foreleseren måtte være forbegogiske sider av studiet, samt bedre utnyt- redt. Problemet med Aud Max i dag ting av IT og kommunikasjon" i er nemlig ikke bare at du og de andre siviløkonomstudiets obligatoriske fag. i klassen møter uforberedt. Det er et Forrige onsdag så vi resultatet. Innstil- . forum som også stiller meget store lingen ble presentert i sin helhet på krav til foreleseren . Den underlig"Pedagogisk dag". Det var synd at gende forutsetningen er imidlertid at ikke flere enn 30 studenter, eller rundt studentene kan velge mellom kurs fra 3 prosent av de som går på 1. og 2. avdag en, slik at mindre klasser blir deling, viste interesse for hvordan .mulig. hverdagen deres sannsynligvis vil bli.

For forslagene fra kommisjonen var Tøffere konkurranse: Alle forbåde mange og gode. Den største for- mer for deltagelse ble vurdert. Eksaskjellen blir nok den nye kunde- men, gruppeinnleveringer, individutilværelsen. Denne blir godt beskrevet elle innleveringer og deltagelse i forei det som var NHH' s motangrep på lesninger ble vektet og gitt karakter. all kritikken fra studentene høsten Målingsnøyaktigheten blir nok noe 1997. "Hos oss kan ikke kundene komme redusert, men incentivene og læringsuforberedt til forelesning og tro at. hele :je- effekten øker betraktelig. Konkurrannesten (læringen) kan avsluttes l audIto- sen studentene i mellom blir også inriet. Dette er vesensforskjellig fra det å få tensivert. Denne ble ytterligere forsteren hårklipp. I frisørsalongen er det nok å ket ved at navnene på de 25 prosent være fysisk tilstede og tjenesten er avslut- beste s tudentene ble offentliggjort tet når man går derfra". (BT, 17.09.97) hver måned.

Jeg er enig i utspillet fra administrasjonen så framt vi bytter ordet kunde Praktisk anvendelse: Undervismed student. En student må komme ningen var som regel bygget rundt et forberedt til forelesning og ta ansvar virkelig case. Man splittet forelesni~­ for etterarbeidet. En kunde derimot gen i to; først gjennomgang av teorI, kan per definisjon komme uforbere.dt og der~tter anvendelse av dette på.det til forelesning og forvente at hele tjeaktuelle caset. I tillegg var det obhganesten (læringen) avsluttes i auditotorisk innlevering to til tre ganger i riet. En kunde har nemlig alltid rett og uken, der det ble tatt utgangspunkt i kan gjøre som han vil. nasjonale / internasjonale bedrifter. En slik undervisningsform setter store krav til skolen, foreleseren og studenFra Kunde til Student ten. Når man etter fire års undervisAt studentlivet er den beste tiden i vårt ning her på skolen ennå ikke har gjenliver vi blitt fortalt mange ganger. Det nomgått en årsrapport har det teoreer den perioden hvor du har tid til å tiske fokuset tatt fullstendig overhånd. bruke de pengene du egentlig ikke har.

Du er ung og sprek, og i stand til å nyte Dette er ikke et fasitsvar på hvordan livet. Du er nærmest en Kjell Inge studiekvaliteten kan bli bedre på NHH. Røkke, bare uten ansvar og med ubeLikhetstrekkene er derimot mange grenset fritid. Dette er imidlertid også mellom undervisningsformen til UBC den fasen i livet hvor du skal legge og den formen for undervisning som fundamentet for framtiden, noe som s tudiekvali tetskommisjonen foreslår. krever både tid og ansvar. Å forene to Dette tar jeg som et tegn på at vi har en så motstridene forhold forlanger mye mer krevende og dynamisk undervisav de impliserte. Studenten må bli stilt ning i vente. Vi vil bli stilt krav til, samkrav til, samtidig som han må stille tidig som vi må lære å stille krav til omstore krav til seg selv og til omgivel- givelsene og oss selv. For studentene sene. Noe hverken et aktivum eller en betyr det at tiden som kunder av NHH kunde gjør. er slutt. Vårt korte liv som kunde ga I høst fikk jeg en forsmak på en slik imidlertid et viktig innspill. Vi hadde studenttilværelse. Og for å være ærrett,- studiekvaliteten er for dårlig. lig, det ga mersmak. I forbindelse med Dette er riktignok ikke bare NHH-leet halvt års utveksling til University delsen sin feil, men også vår egen. Det of British Columbia, Canada, fikk jeg hjelper ikke å ha små klasser hvis inføle hva gjensidige krav og større angen er forberedt. Det hjelper ikke me~ svar betyr i en studiesammenheng: praktiske case hvis ingen møter opp til

Mer aktiv deltagelse: En øvre grense på 50 studenter per klasse gjorde at store deler av undervisningen ble en dialog mellom foreleseren

forelesning. Det hjelper ikke å ha tøffere konkurranse hvis ingen ønsker det.

Og, det hjelper ikke å være et aktivum eller en kunde av NHH hvis man ikke først og fremst er en shldent.

Magasin 21

•

Ul "Hvor skal vi hen?" spurte Brumm, og skyndte seg etter ham mens han lurte på om de skulle oppdage eller bare finne-på-noe-når-de fant-det. "Ingensteder," sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit." (Ole Brumm-sitat) Hvordan har vi ikke som sm å barn sett den store eventyrguruen Thor Heyerdahl vise oss de mest eksotiske steder... Og mest kjent av dem alle: Påskeøyen.

Jeg har forventninger i det jeg ser øyen komme til syne gjennom skyene på vakten min. Jeg elsker mystikk og myter, og er det noe sted i verden som bærer på disse tingene, så må det være her. Forventningene er så store at jeg får lyst til å hoppe i sjøen og svømme det siste stykket.

Dessverre står'forventningene ofte ikke i stil med virkeligheten. Den første dagen var det umulig å komme seg i land. Etter 17 dager til sjøs var vi nødt til å sitte 150 meter i fra land, uten å ha en sjanse til å sette fast grunn under beina - ren og skjær tortur! Dagen etter

viste det seg også at vi ble nødt til fortsatt å ligge for anker, til tross for at Påskeøyenl Rapa Nui har en havn. De ville ikke ha oss der, hvorfor vet vi ikke.

Slik har oppholdet her blitt meget dyrt, for fiskerne (som eier havnen også) tar 20 US dollar for hver eneste tur de gjør til båten vår. Det er mye penger her! Selv har jeg vært heldig, jeg har truffet noen personer som har latt meg bo hos dem. Faren i huset er også fisker, men han er litt mer positiv til mennesker som meg selv - turister. Han har en sønn og to døtre, og de er alle meget hyggelige. Så det har vært lett å bli kjent med øyen gjennom mennesker som selv kjenner denne.

Rapa Nui har rundt 2.800 inIJbyggere, og de fleste lever av fiske og noen av turisme. Men turistene er det stort sett Chilenerne som.tar seg av. Dette liker lokalbefolkningen dårlig, for de hadde helst sett at chilenerne hadde dratt sin kos for lengst! Men for en reisende er det nok bra chilenere er innblandet, for lokalbefolkningen her bryr seg lite om både oss, og det meste annet. Det lever en mentalitet her som er meget merkelig for meg. De er" manjana" som vi sier, og ikke så rent lite. Har man nok penger til å leve til neste morgen, setter man seg på baken og lar dagen

, passere. Raul, en hotelleier på stedet, er oppgitt over situasjonen, fordi han ikke får folk til å arbeide for seg. Han må importere arbeidskraft i fra fastlandet!

Og det koster mye mer penger. Men selv innrømmer han at han er helt lik de andre. På spørsmål om hva han liker best, svarer han uten å betenke seg: "Sleep and stay...," eller på godt norsk: " Å sitte på ræva!"

Moai' ene er de som trekker de fleste turistene til øyen.

En Moai er en stor statue, og den største av dem er 20 meter høy. For flere hundre år siden ble disse hogd ut i et vulkanfjell og transportert rundt på øyen. Hvordan, kan maribare spekulere på. Det fins flere teorier rundt akkurat dette, og vår egen Thor Heyerdahl har nok den som av verden er blitt mest akseptert... ved hjelp av tømmer. De innfødte derimot, vil ikke høre snakk om verken Thor Heyerdahl eller tømmerstokker; de tror Moai' ene er blitt flyttet rundt ved hjelp av spirituelle metoder. Hvem som har rett, vet ingen.

Rapa Nui er en vulkanøy. Den har tre vulkaner som ikke har vært aktive på lange tider. Den mest kjente av dem er Rano Raraku. Det er denne vulkanen som har blitt brukt til å hugge ut Moai' ene i. Selv i krateret står det titalls Moai' ei og skuer ut mot en liten innsjø som fyller krateret.

Turen videre På grunn av meget dårlige fasiliteter for seilbåten, ble ikke oppholdet på Påskeøyen så lenge som vi hadde håpet p å'. Vi dro derfor videre til Pitcaimiløpet av helgen 26.-28. februar.

Pitcairn er den eneste øyen bortsett fra Tahiti, som vi vet vi skal besøke i Polynesia. Det blir som å rote rundt i en fiskestim; vi tar det meste som det kommer. Pitcairn må vi besøke. Den bærer på historien om my teristene på Bounty. Det var her Bounty endte sine dager, og vi er veldig interessert i å se denne øyen i virkeligheten. Fortsettelsen er altså uviss, meget uviss . ... som å gå på sirkus, det er umulig å vite hva man skal tro ...

Hilsen Joar E.M. Klette

22 Magasin

Andre runde Rangering av deltakerne: Spillereglene for porteføljene er enkle: Investeringene regnes fra børskurs når børsen stenger på torsdag før Bulles utgivelse. Det er tillatt å investere i inntil 6 aksjer eller andre verdipapirer som selges over børs. Det er ikke tillatt å kjøpe eller selge i to ukers perioden mellom Bulleutgivelsene.

Nr. 1 Nr.2 Nr. 3 Nr. 4

Navn Aasulv Tveitereid Team Boye og Johsen Magnus Dehli Georg Aasen

Jeg velger å bli sittende med min nåværende portefølje, investeringene er gjort på langsikt og dette vil gi bedre resultat enn en inni ut strategi. Dersom ikke noe spesi-

elt inn treffer vil jeg velge å sitte med disse aksjene konkurransen ut. PGS-aksjen har gått bra p.g.a noe oppgang i oljeprisen. Venter her en restrukturering av bransjen på lik linje med

Velger å sitte med vår portefølje, da oljelagrene i USA begynner å tømmes. Om nedturen med

Havila Su pplie er det bare å si at en svale gjør ingen sommer, og at vi lukker øynene og står på. Vi har i

Total verdi 1.027.300 987.470 962.590 945.026

Endring av portjefølje +2,73 % -1,25 % -3,64 % - 5,49 %

hva som h ar skjedd i p roduskjonsselskapene.

Merkantildata h ar levert go d e tall, men det er ventet en emisjon på kanskje 1 milliard kroner. Dermed venter investorene på muligheten for kjøp av aksjer til lavere kurs. Dessuten har de skandinaviske hovedkonkurrentene Tieto og Enator fusjonert, dette gjør markedet litt en gstelig for å gå inn i Merkantild ata .

Evercom NetWork er en glemt aksje tiltross for knalltall, men analyser av nye meglerhus vil muligens føre til at selskapet" oppdages" og drar kursen mot 80 kroner der den etter min mening burde ligge.

bakhodet at vi spekulerer med andres penger, noe som gir grunn til moro. Andre kan le av Havilainvesteringen, men vi vil si at det kan være lurt å kjøpe på den dårligste nyheten. Går investorene lei av selskapet, kan det likevel være farlig på denne konkurransens tidshorisont. Uansett blir det for surt å kaste inn håndkleet allerede nå, så vi gir dem en ny sjanse.

Jeg går ut av Thrane-gruppen og ContextVision fordi disse selskapene omsetter så lite at de er . illikvide.

Rentenedsettelsen har kommet, og dette vil gi økt interesse for bankaksjer: derfor blir jeg i DNB. Elkem blir litt for kjedlig for denne konkurransen så jeg selger meg ut her og tar større risiko: setter pengene fra Elkem til Nera. Jeg har stor tro på deres satelitteknologi, selvom det vil bli utslag i markedet for Nera kanskje først på lengre sikt.

Setter resterende kapital på DNO i håp om en høyere oljepris.

Jeg går ut av Merkantildata mens leken er god.

Jeg satser i stedet på Nera, som kommer til å selge ut deler av virksomheten, noe som trolig vil bli godt mottatt i markedet ..

Teks og ide: Knut Solberg Foto: Christ!an Jensen

)

l

--

Magasin 23

Våre anleggsmaskiner Husker du tilbake til barndommens bilkort? Fart, spenning og ccm?

Bulles maskineksperter gir deg herved muligheten til å gjenoppleve spenningen, denne gang med kortene du alltid drømte om, men aldri fikk.

/----------, /-----------" Samsung hjulgraver

Bobeat

Knut Solberg har erfaring fra bygg· og anleggsbransjen, både i Hønefoss, Troms og Bucuresti.

Mestrer doze!; slepekompresso!; borrigg, dumper og veiskrape.

Steffen Sausemel Backe er erfaren lastebilsjåfør fra Drammensdistriktet, og har i tillegg fartstid som anleggsgartner med tilhørende bruk av blant annet Bobeat.

Kortene klippen ut langs perforeringen og limes på kartong.

731 C

SE210W -2

Ide: Solberg K Tekst: Steffen Gausemel Baeke og Solberg K

Topph.: Vekt: HK: CCM:

Topph: Vekt: HK: CCM:

30,5 km/t 19,6 t 131 4149

8 km/t 1,9 t 32 1500

I

I I I I I I I I I I

I I

'"---------_/ '"---------_/ / - - - - - - - - - - , / - - - - - - - - - - , /----------, / - - - - - - - - - - ,

I I I I I I I I I I I I I I

Atlas Copco slepekompressor

John Deere dozer

Serie 6 XAH 52106

850LGP

Topph: Vekt: HK: CCM:

Topph: Vekt: HK: CCM:

Max 70 km/ t 0,703 t 65 2433

Dynapac vibrator

Volvo dumper

A25C6x6 11 km/t 19,3 t 185 7638

Topph: Vekt: HK: CCM:

CC522 52,0 km/t 17,8 t 255 4500

Topph: Vekt: HK: CCM:

12 km/t 12,5 t 121 2901

'"---------_/ '"---------_/ /----------, /----------, /----------, /----------, '"---------_/ '"---------_/ Ingersollrand borrigg I I Liebherr mobilkran I I I I I I I I GFK930C LTM 1160/2 I I Topph: 2 km/t I Topph: 76 km/ t Vekt: 15 t

I

HK: CCM:

115 3500

I I

Vekt: HK: CCM:

50 t 545,5 9498

Kobleco beHegraver

Phillips støvsuger

Topph: Vekt: HK: CCM:

I I I I I I I I I

SK220LC

HR 8899 Turbo Max

Topph: Vekt: HK: CCM:

5 km/t 0,0064 2,5 O

I

7 km/ t 25,3 t 175 5099

I

I I

'"---------_/ '"---------_/ '"---------_/ ,,---------_/ /----------, /----------, /----------, /----------, I I I I I I I I I I I I I I

Case gravelaster

590 Super L Topph: Vekt: HK: CCM:

52 km/t 11 t 100 ' 4198

I I I I I I I I I I I I I I

Scania tippvogn

Komatsu hjullaster .

P113 H

6x 6

WA320-3

Topph: Vekt: HK: CCM:

110 km/t 13,7 t 384 6230

Topph: Vekt: HK: _CCM:

49 km/t 13,7 t 163 4897

I I I I I I I I I I I I I I

I Champion veiskrape I I I I I I I I I 780 VHP Serie V I I

I I

Topph: Vekt: HK: CCM:

70 km/ t 19,4 t 235 4898

'"------ - --_/ '"-------_.-::_/ '"---------_/ '"---------_/

Andersen Consulting er verdens ledende konsulentorganisasjon med 65.000 ansatte, hvorav 950 i Norge. Andersen Consultings forretningside er å bistå sine kunder i utforming og gjennomføring av deres endringsprosesser for at de skal lykkes bedre. Vi arbeider med strategi, organisasjonsutvikling, endringsledelse og informasjonsteknologi hos markedets mest krevende kunder.

Dette inkludeJer også ansvar for forvaltning og drift av funksjoner og prosesser innenfor områder som økonomi og applikasjonsutvikling samt at vi tilbyr komplette økonomiske tjenester til våre kunder.

Andersen Consulting ditt neste skritt . Ønsker du å sikre deg at du i fremtiden blir tilført kompetanse som gjør deg til en verdifull ressurs for din arbeidsgiver?

I l

I Andersen Consulting ser vi på kontinuerlig utvikling av våre medarbeidere som helt nødvendig. Alle konsulenter deltar i et planmessig program for videreutdannelse i regi av Andersen Consultings globale organisasjon.

Vi tilbyr interessante arbeidsoppgaver i et hektisk og faglig høyt kvalifisert miljø, preget av hyggelige og inspirerende kolleger. Vi praktiserer moderne,og fleksible a'rbeidsformer med utstrakt bruk av informasjonsteknologi og datakommunikasjon.

Er du den vi søker?

Ta da kontakt med vår rekrutteringsavdeling ved Hilde Holm.

. Andersen Consulting Postboks 228, Skøyen Drammensveien 165 0212 OSLO Tlf.: 22 12 7000 Faks: 22 12 60 00 www.ac.com

Andersen Consulting

)

Den nytteløse motstandenMaø-ZSt Har du noen gang tenkt på hvor mange stillinger en kan kysse et annet menneske i? Dersom du ikke har funnet svaret, kan du prøve å telle i Ina Christel Johannessens stykke "The Useless Resistance" på Nye Carte Blanche.

Ina Christel Johannessen er huskoreograf på Nye Carte Blanche, og er kjent for sine meget spesielle forestillinger. Hun har vært ved NCB siden 1996, og hennes gode kjennskap til danserne er nok en av grunnene til at denne balletten fungerer så godt.

Stykket begynner med et langt og heftig kyss der du virkelig får oppleve hva et kyss kan være. I alle tenkelige og utenkelige stillinger kysser de, og en blir nesten brydd av å. se på. Du forstår at du aldri har kysset skikkelig før. Jeg trenger neppe skrive at kysset er ide og tema for denne forestillingen Geg velger å gjøre det likevel i tilfelle noen skulle være i tvil).

Kulissen er et rødt triangel spent oyer scenen der gulvet utgjør hypotenusen. Triangelet lar lyset slippe

ballerina. I stillhet utfører hun de vemmeligste bevegelser, og gjennom kyss får hun tilførsel av mer vann til å spy ut. Brystet hennes blir vått, og vi aner brystene tydeligere. Dette drar sekvensen bare videre nedover. Heldigvis må alt komme til en slutt, og Kyss, ikke knull det gjør også dette. Mørket faller, og I forrige stykke med Ina Christel Johannessen, "edit: stykket er slutt. quartet", var det for dårlig samhandling mellom Kritikken mot NCB har ofte vært at danserne, men det er det ingenting å si på denne stykkene er for lite tilgjengelige for et gangen. Tvert imot blir det fascinerende bra med lite trenet publikum. Dette stykket er derimot lettfattelig, og den som prøtre dansere mot publikum og to mot de tre danserne.

Alle med nøyaktig speilvendte bevegelser helt uten ver å motstå lysten på et langt kyss feiltrinn. Tre menn forfører en kvinne, og tre kvin- . etter denne forestillingen vil finne ner en mann; det elskes, men hver gang tar det en deLja nettopp, nytteløst! brå slutt før klimaks. Kysset er tema, ikke knullet.

Akkurat dette gir stykket driv. Det bygges opp, riTekst: Knut Solberg ves ned og bygges opp på nytt. Før det mot slutten Ballettspaltist i Bulle blir en skikkelig nedtur med en sykelig og spyende igjennom" taket" i den ene kateten med mange spennende lyseffekter som resultat. Her kommer lyset også fra bakken og fra taket for variasjonens skyld.

Til triangelets" tette katet" er det festet en spilledåse til bruk i de ekstra romantiske scenene.

= c:

ilalTOCkenlengeleve Hvem i all verden kan finne på å påstå at rocken er d ød? Etter en time med gitarrock aven annen verden, har vi ettertrykkelig fått bevist det motsatte, og atpåtil vært vitne til gjenoppstandelsen av den gamle, gode gitarhelten, re inkarnert i Knut Schreiner. For det er ikke til å komme fra at mye dreier seg om gitarguru Schreiner. Likevel, når vi hører og ser dem live, merkes det hvor utrolig bra resten av bandet også er. Rytmeseksjonen med trommis Kåre i spissen, trøkker vanvittig og sitter som et skudd.

Harestuagutta er stilsikre og kravstore til sine tilhørere, noe det blaserte og tafatte bergenspublikumet 1rt fikk merke. ere digger ikke nok!, klagde Schreiner, og bandet gikk av scenen "i protest".

- Ha, der fikk de døve folka som for*nt, sa sidemannen min, som tydelig var enig i at stemningen var død og lite løssluppen.

Nå skjønte man imidlertid alvoret, og etter noen minutter med taktfast rop om mer, kom bandet tilbake og skrudde stemningen i taket med tre-fire sikre vinnere fra "Jet Age". Vanvittig bra.

Gode konserter varer alltid for kort, slik føles det ihvertfall, men de er hyggelige å tenke tilbake på.

Tekst og bilde: Steffen Gausemel Backe

tøft som toget Den første plata til Locomotives er noe av det beste som har skjedd norsk rock de siste åra.

Det synes nå ihvertfall jeg. Derfor var forventningene store foran konserten deres på Hulen.

De ble da også langt på vei infridd. Bandet viste seg som et meget dyktig og samspilt sceneband, og publikum, de få som var der, koste seg.

Tekst: Steffen Gausemel Backe Bilde: Torgeir Sæveraas

På" Albert", deres siste plate, har de forlatt noe av den fandenivolske kraftrocken som jeg synes var så bra. Ikke dermed sagt at plata er dårlig, langtderifra, men musikken er litt mer radiovennlig. Det er da også de gamle sangene som svinger mest, spesielt "Mind", "Rainbow" og "Texas" skaper godstemning i salen.

Locomotives er dyktige musikere, og de ser ut til virkelig å ha det gøy på scenen. Lyden er meget bra, og gitarene suppleres med mengder av elektroniske lyder og støy, faktisk styrt av lysmannen ved mi,!<sebordet. At de tydelig er påvirket av band som Motorpsycho, de bruker blant annet støymaskin i avslutningsnummeret, spiller mindre rolle. Alt i alt en morsom og minneverdig time med et av Norges beste band.

c:

3,div.

K 20 20

Asane

20 Øygard 20 BezgenHK 20 20, NflliI EI:dal 20 20 Årstad Os 20 Mathopen 20 Løv-Ham 20 Voss 20

Våren er her, og alle med et lidenskapelig forhold til kortklipt gress og svingslag tripper rundt i lengsel etter at gresset skal bli grønt og golfsesongen skal starte. Den pasjonerte student trenger ikke å frykte for tilværelsen: Golfgruppen er i full sving med planleggingen av sesongen, og lover mye moro både for ferske og drevne spillere.

V

U

19 17 14

T,

'1

O :2

1

O 1 O 2 2 O O 1

11 11

9 8 8 7 6 5 1

6 8 9 9

10 12 13 13 15

O O

19

3.div. avd.G håndball herrer K V U 19 15 :2 19 14 :2 19 11 2 18 11 Q 18 9 O 18 7 2 18 7 1 17 6 2 18 7 O 18 4 2 1$ :2 1

Det har i lang tid vært stor golfinteresse blant studentene i Bergen, men organiseringen har ikke vært det helt store. Dette har det nå blitt en forandring på, og Golfgruppens nye leder Daniel Skjeldam kan love stor aktivitet i år. Nasjonalt studentmesterskap i september blir det naturlige høydepunktet.

- Vi har iringått en avtale med Bergen Golfklubb om halv pris både på medlemskap og årsavgift, sier han.

Dermed håper vi at flere får muligheten til å spille mer golf. Tidligere har det vært slik at mange har tatt grønt kort for deretter å ikke spille noe særlig.

Dette vil vi i Golfgruppen prøve å endre på.

l.div. innebandy herrer K V 17 14 15 11 15 11 17 .6 16 7 17 6 15 7 17 4

T 2 3 6 7 9 9 10

588"':300 483-347' 470-W

39

~7-459

35 28 23

400-403 400-446 467-467

22 20 18

420-444 454-456

16 14 13

428-518 353-491 378-580

'.'f;

10 2.

549-432 536-424 $9-525

496-493 520 - 488 420-451 440-464

9

459-484

11

440-478

12

436-509

15

411-518

U

17

16

:2

127-42

:2 1 7

98-52

30 2.4

85-4.8

23

84-66

3

71-74

5

66-17

19 17 17

1

7'7~86

lS

2 1 O

73-115

10

41-101

38-99

5 2

541-3S0

16

738-199

Sesongstart i april Selv om vær~t er fuktig her i Bergen, starter sesongen allerede i midten av april. Vårsemesterets nybegynnerkurs starter ikke lenge etter. Innen sommerferien vil dermed mang en stolt golfspire være i besittelse av det grønne kortet.

- Det er veldig viktig å skape en sosial ramme rundt det å spille, sier Skjeldam. Det finnes en hel del erfarne spillere som mangler et bra tilbud, både for spilling og det sosiale. Vi vil fortsette å arrangere kurs for nybegynnere, samtidig som vi vil legge mer vekt på mye spilletid for de som har erfaring fra før.

Golfgruppen teller i dag 40-50 medlemmer. Styret, derimot, er ikke fulltallig ennå.

- Vi trenger fremdeles to personer som kan ta i et tak i styret, sier Skjeldam. I første rekke er vi på jakt etter folk med litt fartstid, slik at vi i størst mulig grad kan arrangere kurs på egen hånd. Dermed kan vi holde prisene på et så lavt nivå som mulig.

K

Gimle C NflH l HopB BSlB

Stord Qunes NY SKOLEUNIFORM?: Den nye lederen i NHHs golfklubb viser her uniformen til stud. Golf.

vinne felleskonkurransen, sier Skjeldam. Utover dette mesterskapet er en nasjonal student-golftour på planleggingsstadiet. Bergensstudentene må også finne ut hvem som er best i byen, og i skolem esterskapet skal vi vise at vi i tillegg til å løpe fort, også er utmerkede golfere, sier Skjeldam.

10 7

V 8 7

8

6

8 8

3 3 2 O

1.0 7

T 2 O :2

5 5

330-373

418-385

14 12 6 6

8

438-671 W'661;,

4 p

7

391~

2.~ bøsketbalt.menn:

g:

V

12 13

la 8

12 it

14

8' 6

IS

6

Golfgruppen vil ha stands i Vrimle med presentasjon av sin aktivitet og utsty!:

Oppgradert - - - - - - - - - . .styrkerom Søndagssporten squash Studenttevlinger

I september går student-NM av stabelen her i Bergen. Det ventes deltakere fra hele landet, og en komite er allerede i gang med forberedelsene .

- Dette blir et stort arrangement hvor vi satser på å

Hver søndag h ar du muligheten til å rense kroppen for alskens fylleslam og andre ulumskheter. Da trener nemlig Squashgruppa.

- To timer med squash er en utmerket måte å få noe fornuftig ut av søndagen på, sier Fredrik Akre, leder i Squash gruppa. Vi trener på Le Gym i Åsane mellom klokken tre og fem, og alle som har betalt

Tekst: Steffen Bausemel Backe Foto: Lene Eltvik

IU-kontingent er hjertelig velkommen til å delta.

Akre anslår spillende studenter til ca. 50, og ofte er påmeldingslistene fulltegnet tidlig i uka. I tillegg til jevnlig spilling, arrangerer Squashgruppa kurs både for nybegynnere og viderekomne. Neste semester vil det bli arrangert skolemesterskap. .

Alle muskelmenn i bolebukse og andre treningsnarkomane kan nå glede seg over at styrkerommet i kjelleren har fått en betydelig ansiktsløftning. SiB har bidratt med diverse u tstyr, og leder i ID Dagfinn Nygaard er godt fornøyd.

- Vi har fått nytt stativ, mer vekter, manualer, et nedtrekksapparat og ikke minst en gedigen brystmuskelmaskin. I tillegg venter vi en stepmaskin om ikke alt for lenge, og vi vil montere en stang til kroppshev.

Alle hjerter gleder seg?

t

Magasin 27

c

•

=Ien ,, , ,,

ski in danee out Klokken var halv ni lørdag 28. februar da de første menneskene begynte å samles på parkerin gsplassen ved NHH. Ansiktene deres var halveis skjult bak opptrukne goretex-hetter - det regnet nemlig som det bare kan i Bergen og blikkene deres fulgte skuelystne med på aktiviteten . som foregikk med å laste ski ogøl inn på bussen. Det var klart for Lurkens lO-års jubileum, og selv om værgudene hadde slått seg vrang, var det klart for avreise.

Da bussen klatret oppover veien mot Eikedalen, gikk det over fra å regne til å snø, og bortsett fra sikten, var det topp forhold. Skidagen skred fram, og etter baguetter til lunsj, var det klart for parallell-cup i henget. Alle kom de seg ned, dog med litt ulik karakter, men det var stor spenning da vinnerne skulle kåres. Etterhvert stoppet også snøværet, solen skinte, musikken fra lånt TG-utstyr ljomet utover heisanlegget, og enhver liten kvadratmeter løssnø ble oppsøkt.

Etter endt skidag var det klart for hoppkonkurranse, og i takt med toddy- og ølinntaket steg også vanskelighetsnivået på hoppene. Foruten et par knekte staver og noen gule og blå romper kom likevel deltakerne fra det hele med livet i behold. Musikken ble flyttet innendørs, og det ble satt i gang afterski. Stemningen var likevel litt laber, men etterhvert som kvelden tok form og tyrkershots og middag var servert, ble det fart i forsamlingen. Og farten ble ikke særlig mindre da det ble avholdt of-

fisielt mesterskap i aking senere på kvelden.

Etter premieutdeling, der de fleste ble behørig premiert i ulike oppfunne klasser, var det bare fantasien og tomme ølkasser som satte grenser for hva som ble utøvet inne i varmestuen av dans, sang og andre krumspring.

Tekst: Ketil Gjerstad Foto: Christopher Hagberg

amus Il

Il

a

,, ,, ,,, ,, ,,

EI

o

Ressursgruppen Camp.us 2000 arbeider med nye ideer og skal til FM i arril ha [(ommet med forslajJ til oppussing av fokalet. Vi ønsker derfor a studenter med ønsker eller viSjoner om lokalet skal ta kontakt med oss snarest for så å kunne bli med å påvirke lokalets utseende. Ta kontakt med følgende personer eller legg forslag i Formannskapets posthylle~ dersom du har ideer eller synspunkter lIu ønsker å fremme.

Endelig frist for innspill er satt til lørdag '13. mars 1999 Ta kontakt med:

Christopher Hagberg Gruppeleder Campus UKEN 2000 s911349@stud.nhh.no tlf 55.25.79.53

Lars Kr. Lomelde Formannskapet NHHS s951392@stud.nhh.no tlf 55.32.26.60

informasjon: Dato

Begivenhet

Ansvarlig/Sted

Dato

Begivenhet

Ansvarlig/Sted

Tirsdag 9/3

Bulleutgivelse 19.30: Hotel Cæsar 21.45: Ally McBeal 22.40: Friends

K7Bulletin Klubben Klubben Klubben

Tirsdag16/3

21.45: Ally McBeal 22.40: Friends

Klubben Klubben

Onsdag 17/3

Onsdag 10/3

Project Europe Sponsormøte

Symposiet Kjernestyret

Symposiet 22.30: Åpen post 22.30: Åpen post

Symposiet Klubben Klubben

Torsdag 11 / 3

Project Europe Shipping ABC Stereofish 19.30: Hotel Cæsar 22.30: Åpen post

Symposiet STG Klubben Klubben Klubben

Fredag 12/3

Project Europe

Symposiet

Lørdag 13/3

Project Europe Skifest

Symposiet Lurken & Klubben _

Søndag 14/3

Project Europe

Symposiet

Mandag 15/3

Project Europe 19.30: Hotel Cæsar 21.30: Mandagsklubben 22.40:Frasier

Symposiet Klubben Klubben Klubben

Symposiet 19.30: Hotel Cæsar

Symposiet Klubben

"'"

Tirsdag16/3

Torsdag 18/3 Lørdag 20/3

Seminar - CD-innspilling BBB Multicup ru XL-show Klubben

Mandag

22/3Valg NHHS 19.30: Hotel Cæsar 21.30: Mandagsklubben

Kjernestyret Klubben Klubben

Tirsdag

23/3 19.30: Hotel Cæsar 21.45: Ally McBeal 22.40: Friends

Bulleutgivelse Klubben Klubben

.' :.!~

NHHSIl Cf5,

beider med

~~

Den Stundesløse: Mandagsjazz m /Nils Breistein Agora: Upop - Teatervoldtekt av Krement X + DJ Erot Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Tirsdag 9/3

Fredag 12/3

Den Stundesløse: Steve Morgan Band Agora: Konsert: Sisu USF: Teaterøvelse Studentersamfunnet: Ørkenens arkeologi Cinemateket: Et dukkehjem / To mistenkelige personer Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl.

19.30 Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Kvarteret: Tømmermenn Den Stundesløse: Sven Johans Orkester Miles Ahead: moogMONDO; freeflow jazz, espen + TBA(UK) Cafe Opera: DJs Kai & Erot Hulen: Sisu Sardinen USF: Marilyn Crispell solo + Magnetic North Orchestra Cinemateket: Malteserfalken Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl. 19.30 Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Onsdag 10/3 Den Stundesløse: Balsam Spesial med Doddo Agora: Jose Padilla - Cafe del Mar Ibiza Studentersamfunnet: Ulster 10/3 1999 USF: Teaterøvelse Dow Joe's: Marit Sandvik Quintet Cinemateket: Savnet sist mandag / To mistenkelige personer Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl.

19.30 Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Torsdag 11/3 Teatergarasjen: Den Stundesløse: Bad Navigators Miles Ahead: trick y disco balthazar+friends Agora: Futurer Frank Studentersamfunnet: TV-nyheter, først og fremst for å underholde Garage: Libido Grieghallen: Harmonien + Janos Furst(dir.)/ Ralph Kirsfbaum(cello) Cinemateket: Malteserfalken Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl.

19.30

Lørdag 13/3 Garage: Paraplegic Den Stundesløse: Sven Johans Orkester Agora: Kennel- DJs Bjørn Torske & Erot Hulen: Studentkro Dow Joe's: Savoy Stompers Studentersamfunnet: Weinschmecker + Klassisk 1: Ovehead Cinemateket: The Big Heat Kvarteret: Griegakademiet Miles Ahead: United sounds; uptempo loudy; gymba + teebee Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl. 18.00 Cafe Opera: dB + DJ Johannes Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Søndag 14/3 Den Stundesløse: Akustisk aften Garage: Jazz Agora: Teater: Upop - Teatervoldtekt av Krement X + DJs Albatross & Rotkopf Cinemateket: Malteserfalken / The Big Heat Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Mandag 15/3 Den Nationale Scene: Romeo og Julie

K7-Bulletin

Tirsdag 16/3 Cinemateket: En andalusisk hund / Gullalderen / Double Indemnity Studentersamfunnet: Sconbergs musikkteori Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl. 19.30 Agora: Upop - Teatervoldtekt av Krement X Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Onsdag 17/3 Cinemateket: Gullalderen / En andalusisk hund / Double Indemnity Studentersamfunnet: Hva er Kafka?

Dow Joe's: Jakobsen / Nordeide / Dahlstrøm/ Gewelt Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl. 19.30 Den Stundesløse: På fot med: Sting & The Police Agora: Konsert: dB Live Imagination Tour Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Torsdag 18/3 Teatergarasjen: "Shopping and Fucking" Studentersamfunnet: Hei til EU! Cinemateket: Bouble Indemnity Den Stundesløse: Still Going Spjong Hulen: Malice in Wonderland Sardinen USF: Gharanas Miles Ahead: tricky disco; balthazar Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl. 19.30 Cafe Opera: Hot Club de Norvege Agora: Cirka: DJs Geddibong & Barabass & Njål

Il KREDITKASSEN

Hulen: Datsun Den Stundesløse: Blues & Soul weekend Garage: Curb Sardinen USF: Mads Vinding Trio Kvarteret: BarbarelIas Miles Ahead: moogMONDO; freeflow jazz; raw deal(UK) + common ground(UK) Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl. 19.30 Cafe Opera: DJs Wolfman & Gymbag Agora: Sink: DJs Barabass & Jay & Tore Trommemann Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Lørdag 20/3 Teatergarasjen: "Shopping and Fucking" Den Stundesløse: Blues & Soulweekend Hulen: Studentkro m / We og Loophole Garage: Per Vestaby m / Radionettes Dow Joe's: Hot Club de Norvege Studentersamfunnet: Gotisk gru for lykkelig depressive Sardinen USF: Karavane Cinemateket: Prosperos bøker / Den enfoldige morderen / Caravaggio Miles Ahead: moogMONDO; freeflow jazz Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl. 18.00 Agora: Kennel: DJs Bjørn Torske & Erot Cafe Opera: DJs Kai & Wolfman Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Søndag 21/3 Teatergarasjen: "Shopping and Fucking" Garage: Jam Session Kvarteret: Alex Rosen m/band Cinemateket: Amatør / Leikande lagnad Den Stundesløse: Åpen Scene m/Dollie-jentene, Staalesen, Grøtnes ++ Agora: Upop - Teatervoldtekt av Krement X Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

Mandag 22/3 Fredag 19/3 Teatergarasjen: "Shopping and Fucking" Cinemateket: The Effect of Dada & Surrealism on Hollywood Movies of the 1930's / En andalusisk hund / Gullalderen

Teatergarasjen: "Shopping and Fucking" Den Nationale Scene: Romeo og Julie kl. 19.30 Den Stundesløse: Mandagsjazz m / Niels Breisten Kvarteret: Immaturus Picasso på Lapin Agile

,. 2 redaktører

,. 3 Journalister

Il

1 fotograf .

Vi trenger dessuten freelance journalister og fotografer. Alle interesserte er velkomne til infomøte tirsdag 16. mars klofiken 18 i auditorium 22.

-

leserinnlegg: Referat fra Formannskapsmøte 24. februar 1999

Vedtak: Formannskapet gir kr 11.400,- i støtte til overnatting.

Tilstede: Erik, Johan, Ida, Line, Ole-Petter, Chris Con troller, Pia, Lars Referent: Lars

Sak 30/99

Møtet ble satt kl. 18.15

Saken ·utsettes da FS jobber med langsiktig.løsning for Campus.

Sak 25/99

Godkjenning av referat og dagsorden Referat og dagsorden godkjent.

Sak 26/99

Meldingsrunde

Johan: Grafisk søker Formannskapet om midler til ekskursjon, men de har allerede fått kr 7000,av Kollegiet. Vi tar derfor stilling til om vi skal dekke det overskytende beløpet på kr 1550,-.

Ida: Internasjonal Komite vil flytte valget på sine stillinger fra vår til høst. De eksisterende styrmedlemmene tilbyr seg å sitte et halvt år ekstra for å få gjennomført dette.

Morten Watle har foreslått FM som terna for neste Strategisk Forum.

Erik: Skal ha et møte med Victor Normann og PerIvar Gjærum om to uker for å diskutere Alurnni og hva skolen kan bidra med til dette prosjektet.

Sak 27/99

Fonnelt vedtak - investeringsforslag fra GS om sløtte til kurs og ekskursjon.

Dette var en hastesak og vedtak ble derfor gjort gjennom ekstraordinær møtevirksomhet i det virtuelle rom. Formannskapet ser behovet for opplæring av de nye medlemmene i Grafisk Senter og innvilger støtte til kurs. Imidlertid mener FS at hele kurset kan avholdes i Bergen og bevilger derfor ikke penger til Oslo-ekskursjon.

Vedtak: Formannskapet bevilger kr 13.800,- til kurs, men gir ikke støtte til ekskursjon til Oslo.

Sak 28/99

FonneIt vedtak - svømmernidler IV

Dette var en hastesak og vedtak ble derfor gjort gjennom ekstraordinær møtevirksomhet i det virtuelle rom. FS har tidligere bevilget kr 15.000,- til dette formålet med utgangspunkt i at man skulle sponse 1.500 svømmetimer pr. år med kr 10,-. IV har imidlertid valgt å sponse 50 klippekort pr. semester med kr 150,- og dermed er det færre som får nytte av ordningen. FS mener at kr 15.000,pr. år burde være nok og oppfordrer IV til en bedre fordeling neste semester slik at flere får nyte godt av disse midlene.

Vedtak: Formannskapet gir ikke ekstra støtte til svømmekort.

Sak 29/99

Investeringsforslag NU - ekskursjon

NU har søkt om støtte til ekskursjon til Stockholm 11-14 mars. Turen er faglig begrunnet med kursing i regi Procter & Gamble samt møte med Næringslivsutskottet ved Handelshøyskolen i Stockholm. NUs medlemmer betaler reisen selv og NU har presset prisen på overnatting maksimalt ved å melde seg inn i den svenske turistforeningen. FS ser nytten av turen og innvilger søknaden.

Sak 31/99

Investeringsforslag Campus (feil oppført som kaffemaskin i sakslisten)

Godkjenning av Stafo Kom. Budsjett

Formannskapet godkjenner ikke budsjettet. FS er kritisk til enkelte poster i budsjettet med de senere års stafettunderskudd friskt i minne. FS oppfordrer derfor Stafo Korn. til å se på mulighetene til å øke inntektene på sponsorer, annonser og programblad, samt kutte kostnader til gensere og bankett. FS ønsker også å se sammenlignbare regnskapstall fra komiteen på BI. Vedtak: Budsjettet godkjennes ikke.

Sak 32/99

Gjennomgang av FM-blekka

FS gikk gjennom FM-blekka og konstaterte med en viss tilfredstillelse at fire av seks saker til FM korn fra Formannskapet. Vi korn også frem til hvem som skulle presentere de forskjellige sakene på FM: 3 / 99 Ida 4/99 Pia 5/99 Erik 7/99 Ida, Johan, Lars Sak 33/99

Suppleringsvalg K7 Bulletin

Maren Hvidsten Lien har trukket seg som journalist. Bulle ønsker derfor å supplere inn Espen Zacharriassen. Bulle ønsker også å supplere inn Hilde Steinfeldt som fotograf, da de i dag bare har to fotografer (skal ha tre). I tillegg vil de at Lene Eltvik registreres som fotoansvarlig. Dette er kun en tittel og innebærer ingen endring i antall tillitsvalgte.

ken desto mer betent: Man blir uhyggelig fort klar over at så få kan gjøre så stor skade for andre.

Hvis du er en av 3 personer som ikke møter på vakt en vanlig ukedag gjør dette fort til at en mengde studenter ikke får kaffen, pølsa, eller ølen de egentlig burde ha krav på siden de tidligere nettopp har stått der og servert deg!! Og dette skaper raskt umoral!

En institusjon som klubben er avhengig av frivillig arbeid om den skal kunne drives så student vennlig og genialt som vi alle vil det. Uten frivillig arbeid ville vi nok hatt en ganske annerledes klubb en den vi er så bortskjemt med i dag. Det blir nok heldigvis aldri aktuelt å endre på konseptet i denne forstand, men en utvikling som å ha færre åpningsdager synes mer sannsynlig om ikke utkom. kommer seg på jobb!!

Jeg kan ikl<:e unngå å undres over hva det skyldes at enkelte råtne epler unnlater å gjøre jobben sin? Visst er siviløkonomstudiet krevende, men å dra det så langt som å si at " Jeg får ikke diplomen min om jeg ofrer 1 av de 1460 dagene jeg skal være immatrikulert ved NHH ", er ikke bare utrolig patetisk men må da også være rimelig sørgelig ovenfor seg selv å innrøm!lle. Selvsagt kan det komme ting i veien en bestemt dag.

Men oppegående studenter som vi skal være kan vel prøve å finne løsninger på dem. Det er litt for sløvt å bare gi faen!!

Klubben er absolutt ikke diskriminerende dvs åpen for alle. Er det da så. voldsomt mye forlangt at også alle er med på å ta i et tak både for egen og andres studentvelferd?

Det at enkelte ikke møter tolker jeg som at de dessverre ikke har lært seg å sette pris på klubben slik de burde. Av denne enkle grunn burde de kanskje heller ikke være så privilegert at de har adgang til denne edle sosiale møteplass!! Om vi må gå til det skrittet å benytte oss av sanksjoner for at "skulkerne" skal forstå er dette trist, men dog nødvendig.

"Smekk på pung Hilsen fra KKU"

Vedtak: Formannskapet godkjenner alle endringene.

Sak 34/99

Eventuelt

Ingen saker til eventuelt Møtet ble hevet kli. 20.05.

Vil du utestenges fri klubben og NHHS? Det kan lett bli følgene hvis du er 1.kullist og sløv som bare faen!!!

Hva er en fattig kveld i løpet av 4 år? JO, det er tilnærmet 0,7 promille !!

Det er det klubben krever aven gjennomsnittlig NHH student av innsats.

Er dette for mye forlangt?? Ja det virker nesten sånn, dessverre ...

Vel, man skal være forsiktig og ikke generalisere for mye. Majoriteten av ~tudenter ved skolen stiller opp å tar sin (i snitt) ene vakt av de drøyt 600 dagene klubben er åpen for studentene på de 4 årene. Men det er nesten det som gjør denne sa-

Svar på leserbrev i Bulle 02/99 "Vage formuleringer og generelle målsettinger bidrar ikke til å vekke sovende studenter, og det er kanskje meningen" skrev Knut Solberg i et åpent brev til meg i forrige Bune.

At det er i min interesse at studentene forblir sovende, er en tullete påstand. Poenget med min kronikk i Bulle 02/99 var jo nettopp å peke på en del utfordringer for å få ~t slagkraftig lokaldemokrati for studentene ved NHH. I den sammenhengen konkluderte jeg med at den enkelte student selv har et ansvar for sin egen studiesituasjon, og at altfor mange i dag er for søvnige.

Jeg ønsker altså at stUdentene deltar mer aktivt i spørsmål som angår studiesituasjon, læringsmiljø og studiekvalitet. Konkret kan dette innebærer deltagelse i studentpanelene og annen fagevaluering, samt å ta personlig initiativ dersom det er noe man er misfornøyd med.

Jeg kan da oppfordre til å ta kontakt med studentrepresentantene i Fagutvalget eller Kollegiet.

Vennlig hilsen Håvard Bungum E-mail: kollegiet@nhhs.nhh.no

Guds gave til kvinnen

Sinsenkrysset

:Ieserinnlegg

Jeg sitter her og funderer på dette med Guds gave til kvinnen. Her på NHH har jeg lagt merke til at en del personer går rundt og tror at nettopp de er denne himmelsendte gaven. Nå vil jeg ikke stemple mine selvhøytidelige medstudenter som innbilske, så i første omgang nøyer jeg meg med å si at Gud må ha en svært syk humor.

Nei, mine damer og herrer, det er jeg som er Guds gave til kvinnen. Det eneste problemet er at hun ikke vet det ennå.

Synes dere at jeg høres ut som en innbilsk og selvhøytidelig medstudent? Kanskje jeg er nettopp det, men det er ikke det poenget jeg forsøker å få frem. Jeg vil gå litt under huden på betegnelsen Guds gave til kvinnen. Det heter i en sang av Vazelina Bilopphøggers "30 år uten kvinnfolk er jo slettes ingen ting ... " og " ... du skal sjå at du finn deg ei du og ... " (Jeg er litt usikker på det siste uttrykket). Med grunnlag i dette budskapet om håp fra Toten sier jeg at det finnes ei dame der ute for deg også, noe som vil gjøre deg til Guds gave til nettopp denne kvinnen. Så ikke bry deg om at det er litt få damer her ute på NHH; DU er Guds gave til kvinnen selv om hun kanskje ikke vet det ennå. Få HENNE til å skjønne det!

Erik Johann Kvalsund Tilbakemeldinger mottas med takk på Gammel Erik@Hotmail.com

"Faglærer går ikke rundt" Jeg er blitt gjort kjent med at enkelte studenter ved eksamen misliker formuleringen "Faglærer går ikke rundt, men kan kontaktes på telefon ... ".

Det er mulig dette kan oppfattes som arroganse og / eller latskap. Bakgrunnen for å endre tidligere praksis er imidlertid et ønske om størst mulig rettferdighet overfor alle studenter som er oppe til eksamen.

Det er svært vanskelig for en faglærer under eksamen å si noe som helst i tilknytning til en oppgave uten at man derved gir studenten som spør, en fordel fremfor andre. Uansett, hvis faglærer hvisker sammen med en kandidat, kan andre lett oppfatte det som urettferdig. En mulighet er å gjenta spørsmål og svar i plenum, men slike avbrytelser vil neppe alle like. Dessuten er store eksamener fordelt på mange rom, og det blir svært vanskelig å gi alle kandidater de samme opplysningene tilnærmet samtidig.

Muligheten til å kontakte den ansvarlige faglærer gjennom eksamensvakten er en sil<kerhetsventil dersom det, til tross for omfattende kontroll og kvalitetssikring, likevel er en feil i oppgaven.

I et slikt tilfelle skal faglæreren så raskt som mulig gi beskjed om feilen til alle kandidater.

Det er sikkert noen som er uenige i vurderingene ovenfor. For egen del er jeg ikke i tvil om at hensynet til rettferdighet må være det viktigste. Jeg håper denne redegjørelsen bidrar til å fjerne mistanke om latskap og andre tvilsomme motiver.

Hvis vi i PUS har oversett viktige momenter i saken, er vi naturligvis åpne for en fornyet vurdering av hvordan vf kan håndtere spørsmål under eksamen best mulig.

Per Ivar Gjærum Formann PUS

Løsning på forrige ukes Motorkryss Informasjon eller leserinnlegg leveres på PC eller Mac-diskett innen fredag kl.

1800. Anonyme innlegg godtas dersom redaksjonen gjøres kjent med avsenderens identitet.

L

V S

E S

Klaus og Kinky Vill og vågal sex er ikke bare et fenomen for sene Bierstubekvelder anno 1999. I Bulle 10. oktober 1991 står å lese: - Jeg fikk full pakke på styrkerommet den aprillørdagen, sier vårsemesterets dristigste mannlige student, "Nils Jørgen". Dama var av det greie slaget, ikke noe tull. Jeg visste hva jeg måtte gjøre og hu visste det også. Klubben blei plutselig reine fengselet for oss, vi måtte ut.

, ,

Villjomfrutur endte i grøfta

INNSIDEN At BI-studentene henger etter i anvendt er en !gent sak. Siste nummer av INSIDE avslører atdei tillegg knaptnokhartilstrekkelige norskkunnskaper til å levereforståelige eksamensbesvarelser. S~onener så alvorlig at ledelsen vurderer å pålegge alle nye studenter et metodekurs i grunnleggende norsk.

-SIgempebra,Sierredaktør i INSIDE Peter H. Jagen. Vi støtter f'arslaget fult ut. Er det no vi trenger, så er det flinke sjornalister til vår sIgære avis.

GN sier seg enig.

ElTER BØRS

,

<

TIden er forbi da den sikre veien til penger og suksess var ærlig, hardt arbeid. I !gølvannet av den senere tids avsløringer om vill og vågal sex i Det Ovale Rom, er det ingen tvil om at den raske veien til rikdom er selvbiografiske intimavsløringer. Etutallmannligestudenterventerderfor i spenning på om Monica Lewinskyskommende bok inneholderavsløringeromkringdametoalettepisoden nevnt i forrige Bulle. Etter Børs lover å følge opp saken.

_

At førerkort kan være kjekt å ha, er de fleste av oss enige om. De av oss som ikke har det formene i orden, kan lett bli fristet til å ta dristige og ofte unødvendige sjanser på å Igøre uten løyve. g g Så også med vår venn Vegar Beider, som etter etfuktigvorspiel på Nordnes hev seg bak rattet i sin fars g

g

Golf i håp om å rekke en siste øl i KlubbenførstengetidJomfruturen endteiblomsterbedetmedpunktert forhjul. g g - Jeg ante ikke at slitte sommerdekksitter så dårlig på isete asfalt, sier Beiderienkommentartil uhellet.

Nøkkeltallen 11•.

NHH....................................... <0< . . . . . . . . . .<0< . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

........................................... .11......_ .........._ ..................

-... ... ..

........... __ Il·... -...-..........._-_. ..................._....11.1." IMIi IWJIL..........

1IIIII·....... fIa ..........

1vInIaIIII . . .................. ....... lInrIIIIt..........

2.1541 7.1513 4.• 11 3.11.

411 A.14 12 1 _

" .45. +13133 +1.2117 +3.11. ·!ll ..... +1 +1 +1.

a.a . ._ 1~

lInIIIIiII* pi Il........................ ...... ............................ filler I NRIIS_.................._... bli....... (jrl.._......... ..... ........ IIIrInfIII.... ...................... . . . . 1...... IIIL.. . . . . 1. . . . .... _.._ .._ ..... 1Iyr ... A..................... <o< . . _

..

F........I " . . ...... _

1_ 3 ."

4.515 51.35 2

zsa

111 2

zz.a

+. . +3

+1.1 ·1.321

.15.ZI ·55 +la ..

+r +Ul

(·W,. ....... I11 .....!)

B u II e B. r s_ o

disse trøndere... "æ digge dæ, digge du mæ, hæ? du digge mæ, digge æ~? nei!"