K7 Bulletin nr 04 - 2001 by NHH Alumni

INSTITUSJONSAVISEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

Tirsdag 20. mars 2001 - årgang 37 - nr. 04

www.nhhs.nhh.no!bulle

[1ffi) agasin NHH -studenter med gullkantede arbeidsvilkår

Fremtidige musikkonger

•

I Kings of Convenience har gjort stillhet til en ny lyd. Deres siste album har fått strålende kritikker. De to guttene, Erlend øye og Eirik XXXX, er snart internasjonale popstjerner. Fortsatt blir de likevel beskrevet som snille og sympatiske. Bulle tok med han med de tykke brillene på kakao og vafler på Ulriken.

I I I I I nner ønn

•• Den gjennomsnittlige begynnerlønnen for siviløkonomer har nådd rekordhøye satser. Hvis man tar med overtidsinntekter og tilleggsgoder, ligger guttene oppunder eventyrlige 400.000 i begynnerlønn. Den økte lønnen er et resultat av at stadig flere velger å jobbe i det private næringsliv. Resultatene fra NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse viser at siv.øk.NHH fortsatt har en stor stjerne i arbeidsmarkedet.

Iran har flere skatter enn urgammel kultur, persiske tepper og olje. To av dem, høye fjell og fantastiske ski muligheter, har vært skjult for vesten i drøyt tyve år. Nå er heldigvis grensene til Midt-Østens gamle storhet i ferd med å åpnes. Bulle har allerede vært der.

•• Studentene i Breiviken er langt mer attraktive i arbeidsmarkedet enn sine medstudenter på Handelshøyskolen BI. Mens 99,2 prosent av studentene som ble uteksaminert fra NHH våren 2000 hadde jobb, var kun 89 prosent av BI-studentene i jobb tre måneder etter avsluttet studium. Siv.øk. NHH tjener samtidig 15.000 kr

side 5

Næringslivssymposiet 2001

Få betalende på prof konferanse •• Mens verdens it-askjonærer satt med hjertet i halsen kom en rekke av de store it-se!skapenes ledere til Næringslivssymposiet på NHH. Til tross for høyaktuelt tema var det bare drøyt hundre fullprisbetalende deltakere.

Ski med slør

•• Studentrapporten viser at NHH-studentene helst vil jobbe i Norge. Stud.NHH er mindre ivrig etter å høste tidlig jobberfaring i utlandet. "Nordmarkasyndromet" henger igjen, mener NHH-professor Odd Nordhaug.

side 8, 9 og leder

Foto: Hege Hidle

Stilling ledig K7 Bulletin trenger flere journalister og fotografer. Kontakt

våre 20.000 kunder har skjønt at det

:::=:t:k~~~~ hos stoeknet.

red.bulle@nhhs.nhh.no www . stocknet.no

e •• • · · · ...

WWW •nhhs. nhh. no/b UIl e

· · · · • • •• e

K01\IH\lIEJ\ET'ARER &. DEBATT

Thatcher-takter over talentfulle Brodtkorb Julie Brodtkorb skriver i forrige nummer av Bulle om rekruttering av kvinner til næringslivet. Kort oppsummert mener hun at kvinner ikke skal rekrutteres fordi de er kvinner, men utelukkende på grunn av den kompetansen de besitter. Selvfølgelig ønsker Renate E. enhver, det være seg Bergesen mann eller kvinne, å ansettes i kraft av sin dyktighet. Problemet oppstår når dette faktisk ikke skjer, altså når kvinner ikke blir ansatt på tross av sine kvalifikasjoner. Og det er god grunn til å tro at dette er tilfellet i norsk næringsliv, da vi bare har ca seks prosent kvinnelige sjefer på toppnivå her i landet. Brodtkorb pirker bare så vidt i overflaten av problemet. For de som er opptatt av dette demokratiske dilemmaet, er spørsmålet hvorfor en gruppe som utgjør halvparten av befolkningen, nærmest ikke er representert i næringslivets ledersjikt. Hvilke mekanismer spiller inn og forhindrer at kvinner rar lederjobbene? I stedet for å mer eller mindre spøke bort problemet med å foreslå at kvinnelige siviløkonomer og kommende toppsjefer skal date en barnevernspedagog, må en være villig til å undersøke hvilke strukturelle hindringer som gjør at kvinner ikke er bedre representert i norsk

næringsliv. Og da er det ikke til å komme unna at kjønn er en viktig variabel. Både for menn og for kvinner. Men aven eller annen merkelig grunn har jeg aldri hørt en mann fundere over om det kanskje skulle være sånn at han er ansatt fordi han er mann. Jeg sier bare: 94 prosent menn ...

hundre prosent lojal mot spillereglene til det systemet hun befinner seg i. Det er nettopp her problemet ligger, nemlig at hun er oppdratt i et system utviklet av og for menn. Jeg mener at hun lider av flink pike-syndromet, det vil si at hun er så opptatt av å ra anerkjennelse av sine omgivelser og markedsføre disse overfor andre, at hun helt Brodtkorbs kjepphest er at kvinner ikke skal glemmer å stille spørsmål ved selve premissene for ansettes fordi de er kvinner. Nå vil vel selv sin egen suksess. Det blir noe Thatchersk over denne argumentasjonen, nemlig ikke den ivrigste kvoteat en kvinnes suksess som ringstilhenger gå inn for "Julie Brodtkorb lider av leder er betinget av at å ansette en person uteluk- flink pike-syndromet" hun behersker en stereokende basert på kjønn. Det typ mannlige lederstil. Jeg debatten, som Brodtkorb gjør sitt beste for å forflate, dreier seg om, er reagerer på at en ikke tør kreve alternative løsninger. hvorvidt det er ønskelig å ansette en kvinne i Selv kan jeg ikke skjønne hvorfor det skal være stedet for en mann gitt at begge er kvalifiserte så veldig vanskelig å i større grad tilrettelegge for for stillingen. Det mener jeg det helt klart er når at kvinner skal ønske seg sjefsjobbene - bare det kvinner er underrepresentert. Ikke fordi kvinnen er vilje til det. skal gjøre det koselig på arbeidsplassen og bidra med myke verdier, men for å rette opp i en grov Jeg håper for all del ikke at NHH-jenters fremtidige strukturell skjevhet. Jeg mener også at kvinner som karriere avhenger av kjøttmarkedet for barnevernsgruppe har kunnskaper og verdier å bidra med som pedagoger. Jeg tror vår karriere avhenger av vår næringslivet vil kunne ha stor nytte av. Ikke fordi egen dyktighet, men også av næringslivets evne kvinner og menn tenker ulikt i kraft åv sin biologi, til å se den. Vi må tørre å utfordre spillereglene. men fordi en persons kjønn preger ens erfaringer Og ikke la oss spise! og måten en opplever hverdagen på. Renate Enemark Bergersen sitter som studentrepreNår Brodtkorb prøver å forklare fraværet av kvinner sentant i SiB-styret og Bachelor-utvalget. Hun har i næringslivet, skylder hun på kvinnene selv. Vi tidligere hatt en rekke verv i NHHS, blant annet som er for feige, vi er ikke villige til å prioritere vekk leder av FU og NSU-NHHS familien til fordel for karrieren. Brodtkorb er

Girl power

JENTER MED MAKT: Jentene på siviløkonomistudiene klatrer til topps. Jentene har nå tatt over makta både på BI og NHH På begge skolene er både leder og nestleder i studentforeningen jente. Maria Edvardsen (22) fra Bærum (t. v.) er leder for studentforeningen på NHH I Bedriftsøkonomisk Studentersamfond ved BI i Sandvika er det Lise Kristoffersen (21) fra Sandefjord t.h. som er leder. (Foto: Hege Hidle)

KOMMENTARER & DEBATT

U profesj onelie rekrutteringstiltak Studentforeningen ved NHH er profesjonell og pengesterk. Så ressurssterk er faktisk NHHS at administrasjonen ved skolen overlater oppgaver det absolutt burde være skolens ansvar å ta hånd om, til Trygve S NHHS. I fjor fikk "Vi begynner på boken som deles ut til alle KO Id erup. NHH",d O . nye stu enter, sa mye annonsemntekter at skolen nektet å betale trykkerikostnadene. Informasjonsutvalget gjorde faktisk en så god jobb at skolen i år igjen lar de ta ansvar for hele urgivelsen selv. Et annet eksempel er Jentekampanjen. I fjor ble det gjennomført en påkostet jentekampanje i regi av skolen og Statens Nærings og Distriktutviklingsfond. I år er det studentforeningen som har overtatt stafettpinnen. Skolen støtter riktignok kampanjen, men beløpet prosjektet støttes med blir fort veldig lite når man tar en titt på hvordan BI tar sikte på å øke sin jenteandel. Både jentekampanjen og "Vi begynner på NHH" er viktige virkemidler for å sikre rekrutteringen til NHH. Leser man aviser og tidsskrifter er det dessuten umulig å overse den massive reklamekampanjen BI gjennomfører for å trekke til seg neste års studenter. Studentbilagene som i disse dager sendes med mange av landets aviser nevner ikke NHH med et ord. Og NHH har heller ikke brukt noen kroner til annonser.

Det gode ryktet til NHH har blitt bygget opp over tid. Dersom man ikke setter av resurser til å opprettholde ryktet, er det likevel lite verdt om noen år. A trekke til seg nye srudenter er en langsiktig prosess. Det nytter ikke med få og uregelmessige reklamekampanjer. Det nytter heller ikke å tenke at nyheter om høye begynnerlønninger og de gode tidene vi nå opplever ikke gjør det nødvendig å sette av penger til å sikre rekrutteringen av fremtidige NHH-studenter. En annonse i Dagbladet, inneklemt mellom kontaktannonser og sex-telefoner, er den eneste annonsen jeg har sett for NHH i år. Om det er her man best når den potensielle kundegruppen stiller jeg meg tvilende til. Administrasjonen ved NHH burde absolutt ha kompetanse og ressurser til å markedsføre skolen på en positiv og gjennomarbeidet måte. Dessverre ser det ikke sånn ut i dag. Det kan virke som om studentforeningen er så profesjonell, og NHH så uprofesjonell, at skolens tradisjonelle oppgaver blir overlatt til studentene. Kanskje må administrasjonen overlate hele neste års rekrutteringskampanje til studentene. Slik som det er nå kan det se ut som det nesten utelukkende er srudentforeningens ansvar å sikre rekrutteringen av nye studenter til skolen.

Trygve Sunde Kolderup er redaktør i K7 Bulletin s992011@studnhh.no

Det syke e-næringslivet "Konturer aven ny arena" har fått meg til å se to ganger til på vår omverden. Jeg liker mye av det jeg ser, samtidig som jeg undres over hvor sykt deler av næringslivet egentlig er blitt. Nå jobber e-far fra 8-20 og e-mor fra 7-18. Far er impotent og mor får ikke eggløsning. Kjernefamilien deres består av to nydelige små laptoper. Kjærlighetsforholdet dyrkes med søte meldinger over nettet og en og annen telefonsamtale hvis arbeidsgiveren tillater det. Er de heldige kan de tilbringe en helg sammen i ny og ne. Hvis de får permisjon fra arbeidsleiren vel å merke. For å lette litt på egen samvittighet liker de paranoide sektmedlemmene å sammenligne seg med hunder. E-arbeidstakerne er like oppglødde som fuglehunder på jaktmarkene. 60 timer i uka er minimum som tilbringes innenfor kontorets fire vegger. Snakk om bærekraftig bruk av ressurser. Mennesker er ikke skapt for å leve i en eksistens hvor ett år plutselig er sju. Som den største selvfølge ender de opp med diagnosen menneskegalskap. Personlig synes jeg derimot de har mer felles med mauren. Se for deg hele e-økonomien som en voksende maurtue. En utbryterkoloni fra hovedmaurtuen som symboliserer den såkalte gamle økonomien. Internett er kommunikasjonskanalen som binder de to tuene sammen.

I midten av utbrytertuen en plass ligger e-dronningen og presser ut barn ustanselig. En tue som er barbert til det minimale etter at den berømte bobla sprakk. Med ukuelig livsvilje kjempes det videre. Nye barn presses ut aven forkjølt dronning som forhåpentligvis er på bedringens vei. Barn som symboliserer håp og fremtidsideer. De har et kort og hektisk liv i møte. Kun et fåtall av disse vokser opp for å hjelpe dronningen videre. Blant hjertemaurene som nå har takket for seg er kolonien i LetsBuylt. De som betaler prisen for dette umenneskelige hardkjøret er arbeidsmaurene. Pissemaurene jobber gladelig skjorta av seg for å tilfredsstille sin dronning til alle døgnets tider. Sneversyntheten blant maurene i turboøkonomien er for meg som utenforstående like håpløs som den i tunge religiøse sekter. Hva skjer den dagen arbeidsmauren stopper opp i sin marsj og spør seg selv hva han driver med? Blir han utstøtt eller kommer han til å riste på hodet for så å slå fra seg innfallet? Uansett hva som skjer så kommer tua til å vokse seg større. Den kommer garantert til å oppleve flere rystelser. Det er ingen tvil om at den er kommet for å bli. Men til hvilken pris?

Lars Erik Hansen er journalist i K7 Bulletin s991879@studnhh.no

Cl:::

bulletin

Det er en besynderlig ting som foregår på den politiske arena for tiden. Etter en lang periode der den ene skandalen Q har avløst den andre i det som i høst var W Norges største parti, har Fridtjof Frank ....J Gundersen fått nok og stiftet sitt eget parti, Det Liberale Folkeparti, sammen med versting Dag Danielsen. På Redaksjon 21 ble Gundersen spurt om hvordan han skulle markere seg i forhold til Fremskrittspartiet. Han svarte følgende: - Et parti som har som kampsak å motarbeide all fremmedkulturell innvandring, vil ikke ha problemer med å markere seg.

K7 Bulletin tar sterk avstand fra Gundersens politiske synspunkt. Gundersen er professor i rettslære ved Norges Handelshøyskole. At han har oppnådd denne prestisjetunge tittelen, vitner om at han er belest, besitter faglig høy kompetanse og har evne til refleksjon. At vitenskapelig ansatte ved NHH engasjerer seg i samfunnsdebatten er ønskelig, men tradisjonelt sett har akademikere bidratt i politikkens radikale fløy. Med Det Liberale Folkeparti tar Gundersen et skritt i den motsatte retning. Det er bekymringsverdig at en representant for Norges fremste akademiske miljø går i bresjen for et parti tuftet på sneversynte, intolerante og reaksjonære holdninger. Fridtjof Frank Gundersen må ikke tillates å gi begrepet "innvandringsfiendtlig" en annen ladning enn dagens negative.

Symposiet leker butikk Rami Khoury og resten av Næringslivssymposiet 2001 kan se tilbake på en konferanse som var profesjonell til fingerspissene. Med svært gode foredrag og et arrangement som i teknisk gjennomføring var perfekt, skriver årets symposium seg inn som et av de aller beste i konferansens lB-årige historie. Som student sitter man imidlertid igjen med en viss bismak. Til tross for den polerte overflaten, var det noe som manglet. Studenten. Studentens sjarme og atmosfære, som i høy grad preger skolen, var ikke til stede 13. og 14. mars. Ikke så merkelig, når Symposiet stengte skolen de dagene konferansen varte, fjernet alt på oppslagstavlene, vasket søppelbøttene og glans et bladene på alle plantene på bygget. Når Symposiet markedsfører seg som en studentkonferanse, bør det da også være det. Ikke slik som årets symposium var, der studenten ble ofret på profesjonalitetens alter. For det er en viktig grense mellom næringsliv og studenterliv. Det er grunn til å anta at de som møtte opp på Symposiet forventet å delta på en konferanse der studentene var synlige. Unge, nytenkende mennesker som besitter mye kunnskap, men ennå ikke er fanget i businessfella, har mye å tilføre næringslivet. Refrenget etter forrige symposium var at studentene kunne bidratt mer til innholdet i konferansen. Det er studentene næringslivet vil ha, ikke sympsjonærer i dress og drakt som leker butikk.

Ansvarlig redaktør: Marte Ramuz Eriksen Magasinredaktør: Trygve Sunde Kolderup Redaktør: Eirik Wæraas Redaksjonssekretær: Mathias Berg Journalister: Mathias Berg / Martin Landberg / Marita S. Mørk / Andreas E. Thorsheim / Berit Sund / Lars Erik Hansen / Maria Rosenberg Fotograf: Hege Hidle / Ingvill T. Fosse Webmaster: Jørgen Kjøge Næss Freelance: Alexander Kemp / Synne Espegren / Merete Senneseth / Eirik jensen / Bjørn Vegar Solheim Økonomiansvarlig: Magnus Krog Ankarstrand Markedsansvarlig: Espen øyen (for annonser ring 99 00 45 05) / (post: marked.bulle@nhhs.nhh.no) Vevmester: Jørgen Kjøge Næss

IUbulletin

NYHETER

Rektorer i ordkrig om siviløkonomstudiet

Striden på maktens tinder

SITT: Ingenting å bekymre segfor, mener NHHs rektor Victor D. Norman. (Foto: Arkiv)

Torger Reve og Handelshøyskolen BI er allerede klare for omlegging til femårig siviløkonomstudium, og venter kun på godkjennelse fra regjeringen. - Dette kommer nok ikke til å skje med det første, mener Victor D. Norman og NHH. Av MAGNUS A.

MID DELTHON

- Var jeg siviløkonomstudent, ville jeg ikke vært særlig bekymret for at et femårig siviløkonomstudium var nært forekommende, sier rektor på NHH, Victor D. Norman.

utdanner "høyere" siviløkonom blir rot og tull, og grunnlag for forvirring, hevder BI-rektoren. Norman på sin side er ikke redd for at det i fremtiden kun er NHH som uteksaminerer siviløkonomer etter fire år, og viser til stortingsmeldingen der regjeringen erklærer at de ikke støtter en forlengelse av siviløkonomstudiet. Det 6: dessuten lite sannsynlig at BI, Bodø og Agder vil få ekstra penger til et ekstra studieår, hevder Norman. Han derimot mener situasjonen heller kan bli slik at BI blir alene om femårig siviløkonomutdanning dersom Reve fortsetter å stå på sitt. BI blir da blir alene om å tilby et lengre og dyrere studium enn man kan ra på de offentlige stedene i Norge. - Dette betyr at man kan ikke la markedet bestemme dette, slår Victor D. Norman fast.

HAR FASITEN: Det blir 3+2, mener rektor på Handelshøyskolen Bl (Foto: Ingvill T. Fosse) bunnen av, og således finne frem til hva som bør legges til og eventuelt fjernes. NHH inviterte de andre utdanningsinstitusjonene til en felles gjennomgang av studiemodellen, men samtlige takket nei. - BI, Agder og Bodø opererer med at svaret allerede er 3+2 og er nå ute etter gode begrunnelser for dette. Svaret bør være et resultat av begrunnelsene og ikke motsatt, sier Norman. Til tross for det som kan virke som konservatisme og treghet, mener Norman at han kun vil studentenes beste, både hva gjelder tid og penger brukt på studiet. - Selvfølgelig kunne vi lett forlenget siviløkonomstudiet til 5 år, det er bare å legge til forberedende eksamen i første semester og obligatorisk utveksling, men det har jeg ikke hjerte til å gjøre, sier han.

Intet faglig grunnlag Rektor Norman mener det ikke er bevist noe faglig grunnlag for å utvide lengden på siviløkonomstudiet til fem år. Norman stiller således spørsmål om det kan ligge andre motiver bak BIs sterke ønske om å forlenge studietiden. En tre pluss to-ordning passer godt inn i BI-systemet. Av skolens 18.000 studenter er kun 1.500 på siviløkonomstudiet, brorparten tar det 3-årige diplomøkonomstudiet. BI rar da et hav av studenter som ser to år ekstra i Sandvika som en logisk fortsettelse på studiene. Overfor K7 Bulletin legger ikke rektor ved Handelshøyskolen BI, Torger Reve skjul på at et nytt system vil kunne gi større fleksibilitet for disse.

Grundig gjennomgang

Rot og tull

Av EIRIK WÆRAAS

Torger Reve går imidlertid sterkt ut mot Victor D. Norman og NHH . - Et system hvor man på NHH utdanner "lavere" siviløkonom og hvor resten

NHH-studentene tar opp igjen så mange eksamener at vekttallene fyker i været. Det gjør at NHH nå troner på topp over hvor

Dette er saken: - Handelshøyskolen BI og siviløkonomutdanningene i Agder og Bodø har gått inn for å forlenge studiet til fem år - NHH er awentende - I utdanningsminister Tron d Giskes stortingsmelding om høyere utdannelse går regjerningen mot en forlengelse av siviløkonomstudiet - Den europeiske samarbeidsorganisasjonen EFMD har anbefalt at studietiden frem til en mastergrad bør være fire år eller mer. Det betyr at de er imot en reduksjon av studietiden fra fire til tre år før man kan ta fatt på mastergraden, som er essensen av BI og rektor Torger Reves forslag om en 3+2 struktur

NHH har valgt å gjennom dagens system fra

Flittige studenter likevel Mens NHHs eget estimat fortalte at hver student produserte 12,9 vekttall i fjor, viser offisielle tall fra Utdanningsdepartementet at studentene i stedet klarte gjennomsnittlig 15,6 vekttall.

mange årlige vekttall hver student produserer, forteller statistikken fra departementet. NHH ligger imidlertid ikke på topp hvis man bare se på "nye" vekttall. Uten gjentak klarte hver NHH-student i gjennomsnitt 13,7 vekttall i fjor. Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund og Norges Landbrukshøgskole ligger omkring ett vekttall over NHH. En rekke andre høyskoler, samt universitetene har lavere vekttallsproduksjon enn NHH. Et års studium er normert til 20 vekttall. Dårligst i klassen er Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Tromsø med hhv. 10,40 og 11,28 vekttall pr. student i 2000.

Vekttallsproduksjonen på 12,9 som K7 Bulletin beskrev i forrige utgave, var kun et estimat laget av Programutvalget for grunnstudier (PGS) , presiserer studieadministrasjonen. Tallet er nevnt i årsrapporten for PGS. Studiesjef Knut Petersen og resten av administrasjonen forholder seg nå til statistikken fra departementet, og vil legge frem tallene for Kollegiet på neste møte. Der vil det bli slått fast at NHH-studentene likevel er flittigst i klassen til å samle vekttall.

NYHETER

TIRSDAG 20. MARS 2001

Mot 400.000 i begynnerlønn

Den gjennomsnittlige begynnerlønnen for siviløkonomer har nådd rekordhøye satser. Hvis man regner med overtidsinntekter og goder nærmer guttene seg nå 400.000. Siviløkonomer fra NHH er også langt mer attraktive en sine likemenn på BI. Av SYNNE ESPEGREN NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse viser at den gjennomsnittlige begynnerlønnen nå ligger på 326.200 for gutter og 310.400 for jenter. I tillegg kommer overtidsinntekter og goder, som utgjør 71.600 for gutter og 53.800 for jenter. Den rekordhøye lønnsøkningen på 10,9% er langt høyere enn den de opplever på BI i Sandvika. Lenge har siviløkonomer fra BI hatt en begynnerlønn som har ligget et par tusen over nyutdannede spirer fra Bergen. Undersøkelsen avslører at vi nå har passert BI-studentenes gjennomsnittslønn med over 15.000. Ikke minst når det gjelder arbeidsledighetsprosenten viser tallene tydelig at NHH-studentene er mer attraktive på arbeidsmarkedet enn BI-studentene. Mens hele 99,2 prosent av kandidatene fra NHH var i jobb høsten etter at de var ferdig utdannet, kunne ikke BI skryte av mer enn 89 prosent 3 måneder etter avsluttet studium.

user BI sammenheng med at siviløkonomer mer enn før rekrutteres til bransjer der lønningene er høye. Bank-, forsikring-, finans- og konsulentbransjen er mest sjenerøse. Sett i lønnssammenheng er det Oslo og utlandet som får best uttelling i undersøkelsen, og trenden er at flere siviløkonomer nå valfarter til utlandet og hovedstaden. 68% av de spurte jobber i Oslo. Undersøkelsen viser også en klar tendens mot at flere og flere blir ansatt i privat næringsliv. Kun 5 prosent er ansatt i en offentlig virksomhet mot 12 prosent ved høsten 1999. K7 Bulletin erfarer at det er disse faktorene som har bidratt med å øke lønningene. Ved valg av bransje er det igjen flest som går til stillinger innen revisjon og konsulting. 29 prosent blir revisorer, mens 23 prosent går inn i konsulterende virksomheter. Kun 1 av de 125 som svarte på undersøkelsen regnet seg selv som arbeidsledig.

Oppgaver og utvikling Arbeidsoppgavene og utviklingsmulighetene ved stillingen de viktigste kriteriene for kandidatene når jobb skulle velges. På spørsmål om hvilke kriterier kandidatene regnet som mest utslagsgivende for at de fikk tilbud om jobb, ble inntrykk ved intervju regnet som det viktigste, mens valgfagene i siviløkonomstudiet ble regnet som det minst viktige kriteriet.

Flere i det private Den store lønnsøkningen kan ses i

Kilder: Arbeidsmarkedsundersøkelsen for NHH våren 2000. Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2000 i regi av Karriere- og rekruteringsservice for BI-Sandvika.

Rosende omtale med ettersmak NHH rar både kjeft og ros etter at europeiske eksperter i forrige uke tok NHH under lupen for å se om Høyskolen fortjener å bli akkreditert som en av Europas fremste ledelsesskoier. Av EIRIK W ÆRAAS

Etter det K7 Bulletin forstår var ekspertene fra Brussel fornøyde med nivået på både forskningen

og undervisningen ved NHH. Komiteen satte imidlertid fingeren på en rekke punkter som den ikke finner tilfredsstillende. Manglende profilering og markedsføring hjemme og ute, samt for dårlig samarbeid med norsk og internasjonalt næringsliv, skal være noen av feltene der NHH blir bedt om å skjerpe seg. Komiteen synes dessuten sammensetningen av fag og studier kan bli bedre, og er kritisk til deler av den interne ledelsesstrukturen ved NHH.

I førstedivisjon Bakgrunnen for besøket fra organisasjonen European Foundation

of Management Development (EFMD) er at NHH har søkt om såkalt EQUIS-akkreditering. Med slik akkreditering vil NHH ta steget opp i yppersteklassen av europeiske ledelsesskoler. Akkrediteringen er som en Michelinguide å regne hvor man får stjerne i boken etter standarden på blant annet forskning og undervisning. I Norge er allerede Handelshøyskolen BI akkreditert. Nå håper NHH med rektor Victor D. Norman i spissen å følge etter. Gruppen fra EFMD ble derfor traktert etter beste evne i forrige uke med blant annet middag og brunsj i skolens representasjons-

lokale, Stupet.

Studenter intervjuet Under oppholdet på NHH intervjuet EFMD en lang rekke fagansatte og et førtitalls studenter. Komiteen var dessuten tilstede på forelesninger, og fikk høre om alumnivirksomheten til NHH av tidligere studenter. Ietterkan t skal komiteen har uttrykt stor beundring over hvor lojale studentene og de ansatte er overfor NHH . NHH vil få en skriftlig evaluering fra EFMD i løpet av april. Avgjørelsen om NHH får den prestisjetunge akkrediteringen, tas i slutten av mai.

Fakta: Dette er EQUIS EQUIS står for European Quality Improvement System, og gir akkreditering ut fra gitte kriterier og standarder til ledelsesskoler i Europa og andre deler av verden. Systemet administreres av European Foundation for Management Development (EFMD) i Brussel. Blant dem som allerede har fått akkreditering, er Handelshøyskolen BI, handelshøyskolene i Stockholm og København, Bocconi i Milano og ESADE i Barcelona. Mer informasjon på www.efmd.be

ru bulletin

NYHETER

Studentene i.kke prioritert

Prishopp på bussreiser Gaia Trafikk tar mer betalt enn hva som er gjennomsnittet for transporttjenester. Busselskapet har økt prisene med mye mer enn den generelle prisstigningen de tre siste årene skulle tilsi. De reisende taper. Av MAruA

R OSENBERG

2000 hadde Gaia Trafikk, som er et privat selskap, et overskudd fra driften på 2 millioner før skatt. - Vi har ingen planer om å gi dette overskuddet tilbake til kundene, sier Sandtorv. Det må tilfalle aksjeeierne. Det totale tilskuddet fra fYlkeskommunen utgjør kun 4,5 % av Gaias driftsinntekter, forteller Atle-Harald Sandtorv, økonomisjef i Gaia Trafikk. De reisende finansierer dermed over 95 % av busstilbudet.

Bussmonopol I februar ble det innført studentrabatt på bussene i Hordaland. Rabatten gjelder imidlertid bare på periodekort. Studentene far altså ingen rabatt på enkeltbilletter, slik honnørreisende gjør.

Studentene ikke prioritert - Hvorfor behandles studentene forskjellig fra honnørreisende? - Honnørreisende er en gruppe som tradisjonelt sett er prioritert på bussen. Studenter er ikke det. Dersom man også skulle hatt studentrabatt på enkeltbilletter måtte vi fått mer støtte fra fYlkeskommunen. Vi har ingenting imot å gi rabatt også her, gitt at de tapte inntektene blir dekket inn, sier økonomisjef i Gaia Trafikk, Atle-Harald Sandtorv. Fylkeskommunen kompenserer Gaia Trafikk for tapte billettinntekter som følge av studentrabatten for 10 måneder i året. I

Gaia Trafikk har monopol på å tilby denne typen transporttjenester til Hordaland Fylkeskommune. Den relative prisstigningen for enkeltbilletter har vært betydelig høyere enn prisstigningen for periodekort. Dette muliggjøres av selskapets monopolsituasjon. Man kan forvente at reisende som kjøper enkeltbilletter ikke btyr seg særlig om billettprisen. For kunder som kjøper periodekort derimot, betyr prisen mer. K7 Bulletin har fått opplyst at et flertall av Gaias kunder kjøper månedskort. Dette kan være med å forklare prispolitikken. Sandtorv vil ikke kommentere dette, men presiserer at han ikke ønsker å klage over at Gaia Trafikk har for dårlige rammevilkår. - Vårt mål er å gi et best mulig rutetilbud ut fra rammevilkårene vi har, avslutter han.

(Il/.foto: Hege Hidle)

annonse

HAR DU LYST TIL Å BLI • Investeringsdirektør lSkandia Asset Management • Radgiver i Statoil • Direktør i Norges Bank

80.000 i året, mer stipend Utdanningsminister Trond Giskes stortingsmelding om høyere utdanning vil gi studenter 80.000 kroner i året.

Og husk: Du kan med den nye ordningen bli cand.oecon med 2 års studier etter 2. avdeling. så ta turen til informasjonsmøtet for Høyere Avdeling, Samfunn, og få bedre innsikt i spennvidden og karriereverdien aven cand.oecon i samfunnsøkonomi

Av MATHIAS B ERG

- Dette vil gjøre det mulig å være heltidsstudent med bare en liten deltidsstilling ved siden av, sier Trond Giske til Aftenposten Stipendandelen skal økes til 40%, eller 32.000 kroner i året. Dette vil koste 1,3 milliarder kroner. Mer penger har ikke Giske fått . For de andre omfattende reformene han foreslår må han sloss med de andre statsrådene om penger. Giske mener imidlertid at samfunnet vil spare millioner på at de som tar høyere utdannelse kommer tidligere ut i produktivt arbeid. I Giskes reformforslag ligger

Da er kanskje Høyere Avdeling, Samfunn noe for deg. Tre cand.oecon' er fra NHH forteller på tirsdag hvorfor Høyere Avdeling, Samfunn har vært avgjørende for deres karriere.

(Foto: odin.dep.no) også at de seks høyskoler som i dag kaller seg vitenskapelige høyskoler skal tituleres universitet. Mens Mjøsurvalger krever doktorgradsstudium innen fire fagområder for universiteter, vil Giske nøye seg med ett. Det ligger også i utdanningsministerens plan å gå over til det internasjonale karaktersystemet med bokstavkarakterer.

TIRSDAG 20. mars AUD C kl. 19.15 Etter møtet blir det sammenkomst i Campus, hvor du både kan snakke med staben og foredragsholderne.

NHH. Institutt for samfunnsøkonomi

NYHETER

TIRSDAG 20. MARS 2001

Kol leg ierepresenta ntene

Utveksling på andre avdeling Kollegierepresentantene Karoline Bakka Hjertø og Sondre Gravir vil ha utveksling på andre avdeling. De får støtte fra både Kjernestyret og Inter-nasjonalt Kontor. Av BJØRN V EGAR S OLHEIM

Ved å innføre utveksling på andre avdeling, vil studentene fa i pose og sekk; utveksling under sin siviløkonomutdannelse og intern oppfølging på siste avdeling. Dagens ordning krever at alle obligatoriske fag må være gjennomført før studentene kan reise til skoler i utlandet. - Tredje avdeling er en veldig verdifull og spennende tid for studentene. Det er da du far best faglig oppfølging og fordyper deg i egne valgområder. En utveksling på dette tidspunkt er derfor trolig ikke ideelt, sier Hjertø.

Enda ikke foreslått Forslaget er enda ikke blitt fremmet på Kollegiet av studentrepresentantene. - Vi vurderer å legge saken frem til diskusjon, sier Hjertø. Vi har fatt positiv tilbakemelding fra studentene, men det vil sikkert være problemer ved en eventuell omlegging. Hun tenker da spesielt på den

oppgaven Internasjonal Kontor vil fa og vanskeligheten å finne fag i utlandet som korresponderer med fagene ved NHH.

Får støtte John Arild Andersen, avdelingsdirektør ved Internasjonalt Kontor, ser derimot ingen store problemer ved en omlegging til utveksling på andre avdeling. Han ser på det som en utfordring. - Vi snakker her om en utveksling på et nytt faglig nivå for studentene. Det vil selvfølgelig bli merarbeid for oss på ved Internasjonalt Kontor, men vi vil organisere det slik at det ikke vil medføre problemer, avslutter Andersen.

Sender saken videre Også fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Monica Helland Nordby, stiller seg positiv til forslaget. - Jeg ser absolutt på det som et godt forslag, men det er mest naturlig at forslaget blir tatt opp gjennom Bachelorutvalget, sier hun. Bachelorutvalget skal komme med sin innstilling ved slutten av året. - D et mest naturlige er at utvalget tar dette forslaget inn i sitt program ved vurderingen. En mulighet vi ser er at tidligere utveksling blir en prøveordning under en bachelorgrad, sier kollegierepresentant Hjertø.

I POSE OG SEKK: Kollegierepresentant Karoline Bakka Hjærø vil gi studentene i pose og sekk; utveksling på andre avdeling og bedre oppfølging det siste året, mener hun. (Foto: Hege Hidle)

Ny vår for Griinderkonkurransen Fjorårets griinderkonkurranse mottok bare ett bidrag. Men Styringsgruppen for konkurransen vil ikke legge konkurransen død.

nyetablerte interessegruppen for nyskaping og entrepenørskap, Start NHH. Gruppen tildeles 40.000 kr som skal gå til generell drift, men det forutsettes at noe av midlene brukes til å lage en rapport med forslag til endringer

i Griinderprosjektet. Disse forslagene vil være utgangspunkt for en diskusjon om endringer i konseptet før en ny runde lanseres. Rapporten skal fremlegges høsten 2001. Start NHH inviteres i tillegg til å utpeke et medlem

Av MARTE RAMuz ERlKSEN

Den siste undersøkelsen blant studenter ved NHH viser at griinderlysten er mindre enn for to år siden. - Det er svært vanlig at man ved lansering av nye ideer og prosjekter ikke treffer innerblink i første forsøk. Desto viktigere er det derfor at vi ikke gir opp etter en noe uheldig start, sier Per Ivar Gjærum.

Venture Cup I forbindelse med Griinderkonkurransen, ble det vedtatt at NHH ikke skulle engasjere seg iVenture Cup. Det har man nå gått bort fra. - Griinderkonkurransen ved NHH og Ven ture Cup er etter styringsgruppens mening lagt opp etter så forskjellige konsepter at de begge på sin måte kan bidra til økt nyskapning i Norge. Det ble derfor vedtatt at NHHs deltakelse i griinderprosjektet ikke er til hinder for at NHH kan engasjere seg i arrangementet av Venture Cup dersom NHH ønsker dette, sier Gjærum.

Søknad avslått

Studenter fører an For å fa større appell til studentene ved neste konkurranse, har Styringsgruppen kontaktet den

i Styringsgruppen som også er jury for innkomne forslag.

NEKTER A GI OPP: Prorektor Per Ivar Gjærum sender ballen videre til studentene etter at ett eneste bidrag ble sendt til Gritnderkonkurransen i fjor. (Arkivfoto: Marius Løken)

Søknaden i første runde faller etter Styringsgruppens mening utenfor rammen av Griinderkonkurransen ved NHH. Søkerne tildeles likevel et reisestipend på kr. 60.000 for å drive markedsanalyse og

markedsarbeid for prosjektet. Sammen med dette beløpet sendes også et ønske om lykke til med prosjektet, samt et krav til mottakerne om at det skrives en rapport og at stipendet brukes innenfor rammen av statens reiseregulativ.

Fakta om Grunderkonkurrdnsen - Grunderkonkuransen er et samarbeid mellom NHH, SND Invest og J.M Stenersens forlag. - Konkurransen ble første gang arrangert høsten 2000. - Det deles ut fire millioner kroner hvert år. - I forrige runde kom bare ett forslag inn, denne ble veid og funnet for lett. - Nå skal studentene hjelpe til for å gjøre konkurransen mer attraktiv for grunderspirer.

+ 8

••

I<Ybulletin

NYHETER

Næringslivssymposiet 2001

• •

For de få

••

7000 KRONER; Snaut hundre næringslivstopper betalte i dyre dommer for å komme på Symposiet. 300 Sympsjonærer slapp gratis inn.

Få studenter

nell industri. I tillegg kom avisog bankfolk og politikere. På d eltake rl is ten stod det likevel under to hundre navn. Av disse var det bare snaue hundre som betalte fullpris på billetten, på 7000 kroner. Antall betalende studenter kunne telles på to hender. Årsaken til det magre innslag av betalende studenter var ikke laber interesse, men at N æringslivssymposiet sa nei til et antall ikke-sympsjonærer, for ikke å fylle auditoriene med studenter.

Foredragsholderne representerte flere av de største selskapene innenfor informasjonsteknologi, konsulentvirksomhet og tradisjo-

Også vitenskapelig ansatte ved Handelshøyskolen var under-

Samtidig som Nasdaq og andre IT-indekser stupte, ble årets Næringslivssymposium avholdt på NHH. Hendelsene i den virkelige verden gjorde Sympoisets problemstillinger høyaktuelle. Men av de 200 deltakerne var det få som betalte fullpris. Av .ANDREAS E. T ORSHEIM

••

Næringslivssymposiet er Studentforeningens nest største felles prosjektarbeid. I løpet av de to dagene det pågikk ble det holdt tyve foredrag, hvorav omlag halvparten ble holdt av utlendinger. I tillegg kom workshops og presentasjon av studentrapporten. Tilsammen rundt tre hundre

sympsjonærer (Symposiet-funksjonærer, journ. anm) måtte til for å drive arrangementet.

NHH underrepresentert

representerte, på tross av at det var blitt sendt ut invitasjon til samtl ige. Bare et enn det var representanter for den faglige stab. -Hovedårsaken til at NHH ikke stilte med flere var den samtidige Equis-evalueringen av Handelshøyskolen. I forbindelse med denne var snaut snes NHHansatte stod på deltakerlisten. Med det var det flere sjåfører ansatt i Symposiet mange som ellers ville møtt opp på foredrag bundet opp, forteller Georg Nygård, markedsansvarlig i Næringslivssymposiet.

D ette sa de Phil Evans

•• +

Den ytterst velartikulerte og velkledde engelskmannen var ikke overrasket over at it-bransjen nå sliter. - Alle revolusjoner spiser sine barn, den franske gjorde det, og nå gjør it-revolusjonen det samme. Fremtidens utfordring ligger i å fli bedriftene til å omstille seg tregere, men dypere, sa han.

Egil Myklebust Ledelse med evne til omstilling og tilpassing til ny økonomi var Myklebusts hjertesak. Han snakket om å forandre arbeidsprosesser, nye måter å nå markedet på,

samt viktigheten av hurtighet. - Resultater over tid er det som teller. A følge trender ukritisk er et onde, mente Hydrogeneralen.

Chris Dedicoat - Vi er fortsatt et "start-up", ikke et stort selskap Suksessfulle selskaper i den nye økonomien tenker som de små; kutter kostnader, setter umulige mål, søker alltid samarbeidspartnere. CEO i vårt firma flyr økonomiklasse, sa Europa-sjef i IT-giganten Cisco Systems, Chris Dedicoat.

- Jeg ser en fremtid med friere økonomi og handel, sa den tidligere svenske statsministeren. Bildt tok oppfordelene med den Europeiske Union, som fredsbevarende element, og dermed også sikkerhetsnett for økonomien. Han snakket også om ny økonomi og Internett. - Den virkelige IT-revolusjonen kommer når datamaskinene og Internett ikke merkes, men er der som en naturlig del av et nettverksamfunn, mente den svenske diplomaten.

Thomas Høegh Carl Bildt

- Hva er viktig når man starter

et selskap? Komplementære partnere, kyndige investorer, å ikke bare se muligheter, men evne til å gjennomføre prosjekter er essensielt, mente teatermann og investor, Thomas Høegh

Sacchio Semmoto Den japanske mobilguruen og professoren skulle snakke om teknologi og fremtid, men snakket mest om seg selv. Han hadde riktignok peiling, men å bruke en halv time på å presentere sin egen cv var kanskje litt drøyt?

NYHETER

TIRSDAG 20. MARS 2001

Bufaste norske studenter NHH-studenter er mindre ivrig etter å høste tidlig jobberfaring i udandet enn andre europeiske studenter. -''Nordmarka-syndromet'' henger igjen, mener NHH-professor Odd Nordhaug. Av EIRJK WÆRAAS Studentrapporten som ble presentert under Næringslivssymposiet, slår fast det arbeidsmarkedsundersøkelser ved NHH har vist i flere år: Studentene trives best hjemme og drar i liten grad utenlands for å jobbe. NHH-studenter scorer nemlig lavere enn andre europeiske studenter på hvor viktig de synes mulighetene til å jobbe utenlands er når man velger sin første jobb. Også når det gjelder egenskapene til en god leder, er NHH-studentene mindre opptatt av internasjonal kompetanse enn sine medstudenter i resten av Europa. Finske studenter er særlig opptatt av den internasjonale erfaringen. Årets rapport bygger på svar fra over 1400 studenter i 11 land. Den gjør noen av de samme konklusjonene som for to år siden når det gjelder hva som teller mest for studen tene når man velger jobb. Majoriteten synes dette er de fem viktigste faktorene: -Interessant arbeid - Godt sosialt miljø

-Mulighet for personlig utvikling -Mulighet for kompetanseutvikling - Variasjon i arbeidsoppgavene Høy lønn havner på en syvende plass.

Kjønnsforskjeller Rapporten slår fast at det hersker betydelige kjønnsforskjeller når det gjelder hva man legger vekt på når jobb skal velges. Kvinnelige studenter legger mer vekt på sosialt miljø, muhgheter for personlig utvikling, personalpolitikk, høy jobbsikkerhet og mulighet til å jobbe hjemmefra. Mannlige studenter vektlegger i større grad høy lønn, innsats basert belønning, rask karriere og jobb med høy status. Når det gjelder valg av bransjer og sektorer å jobbe innenfor, har guttene og jentene stort sett de samme preferansene. Konsulent- og finansbransjen troner øverst på ønskelista, fulgt av IT og oppstart av egen bedrift. Det er imidlertid store nasjonale forskjeller når det gjelder grunderånden. Spanjolene er mest ivrig etter å starte egen bedrift, mens NHH-studentene havner på bunn sammen med britiske studenter.

Millionærspørsmål Årets studentrapport stilte studentene det smått kuriøse spørsmålet: Hva ville du gjort hvis du plutselig ble veldig rik? Jobbe videre, starte egen virksomhet, eller ikke jobbe i det hele tatt? Her ble utslaget kraftig mellom Nord- og Sør-Europa.

Symposiet Deltakerne på Næringslivssymposiet 2001 kunne vanskelig gå sultne. 200 kilo frukt og tusenvis kaffekopper ble servert under Symposiet. Av MARTE RAMuz ERJ KSEN

Men så vanskelig var det ikke å få deltakerne til å følge med, "bare" 3.500 kopper gikk, kan gruppeleder for catering, Kari Finne fortelle. Men til tross for

lavere kaffebehov enn ventet, viste deltakerne at de hadde fulgt idrettsutøvernes råd - med nærmere 200 kilo frukt skulle konsentrasjonen bli på topp. Om cateringdivisjonen under Symposiet hadde liten tiltro til foredragene eller ikke skal være usagt, men om man ikke likte arrangemen tene i Aulaen, må oppvartningen på skolen sannsynligvis ha falt i smak. 2. 000 boller, 2.450 flasker brus, 1.850 flasker øl og 600 baguetter ble servert av totalt 73 servitører.

GAR IKKE LANGT: Når studentene går ut fra NHH holder de seg hjemme fremfor å jobbe i utlandet, kommer det frem i Studentrapporten som ble fremlagt på Næringslivssymposiet 2001. (Foto: Marius Løken) Nesten halvparten av franskmennene og hver tredje italiener vill kuttet ut jobben tvert. Og ikke overraskende: På topp med over 40 prosents andel er NHHstudentene mest innstilt på å fortsette i jobben. Professor Nordhaug testet også i hvilken grad det å kunne kommandere andre er en viktig egenskap som leder. Bare i Tyskland og Østerrike ble denne egenskapen rangert høyt av studentene.

Ikke nok med det, men tyske og østerrikske studenter synes kommandoegenskaper er den aller viktigste kompetansen en leder kan ha. - Vi fikk i grunnen bekreftet hypotesen vår her, humret Odd Nordhaug ved avslutningen av presentasjonen.

et matparadis

UTEN MAT: .. og drikke, duger helten ikke. Deltakerne på Symposiet drakk 3.500 kaffekopper og spiste 2.000 boller. (Foto: Ingvill T Fosse, Symposiet)

Trøbbel på Kvarteret

Uten vann og strøm

Etter lengre tids uoverensstemmelser mellom driftsorganisasjonene på Kvarteret og Kvarterstyret ble det reist mistillitsforslag mot styret. Kvarterstyret får imidlertid fortsette. Provisjonsfordeling, bruken av lørdagskveldene og at styret handlet mot statuttene og arrangerte disko var stridens kjerne. Studentene på NHH vil merke lite til uenighetene. Selv om NHH har like stor rett til å bruke huset som de andre utdanningsinstitusjonene i Bergen velger de fleste gode, gamle Klubben. - Vi har det så bra her ute når det gjelder priser, lokaler og arrangementer at få velger å bruke Kvarteret, sier eksternansvarlig i Kjernestyret, Peder Christian Melleby.

En håndfull studenter ved Universitetet i Bergen er provosert over at UiB lar store villaer stå tomme på Nygårdshøyden. De okkuperte en av dem for å sette fokus på den etter sigende vanskelige boligsituasjonen for studenter. N å står de uten vann og strøm. - Securitasvakter har spikra igjen vinduer og dører slik at vi ikke kan komme oss ned i kjelleren etter vann, sier okkupant Anne-Katrine Vabø til Studvest. Strømmen mistet de tidligere i uken. - Det haster å få studentene ut, forteller han. Han sier ikke noe om når rebellene eventuelt vil bli kastet ut med makt. - Det er politiet som avgjør når det er nødvendig å gå til aksjon, sier direktøren.

••o •

••o • Vi er med på å gjøre de beste litt bedre.

••o • +

www.scandinavian.net

NYHETER

TIRSDAG 20. MARS 200 1

Ingen kvinnelig professor på NHH

Må ta sjanser NHH har ingen kvinnelig professor. Av 104 vitenskapelig ansatte er det bare 12 kvinner. Førsteamanuensis og Kollegierepresentant Christine Meyer mener høyskolen må ta større sjanser Av LARs

ERIK HANSEN

- For å få rekruttert kvinnelige vitenskapelige ansatte er det viktig at vi driver en aktiv rekrutteringspolitikk, sier Meyer. - Dette krever at vi tar større sjanser i rekrutteringspolitikken og at vi tar i bruk andre rekrutteringsmidler enn de tradisjonelle som for eksempel større bruk av midlertidige ansettelser, kallelser og kjønnskvotering. Dette er tiltak som kollegiet har åpnet opp for og som vi kunne gi oss noe av det handlingsrommet vi har behov for.

Problemer med kvotering -Vi (kollegiet, journ . anm) har vedtatt bruk av radikal kjønnskvotering i midlertidige stillinger, men holdt på nåværende praksis for faste stillinger. Bruk av radikal kjønnskvotering for faste stillinger er fremdeles sterkt omdiskutert, selv om dette kunne bety flere kvi nner ansatt i vitenskapelige stillinger. Vi har følt at de negative

sidene her overveier de positive. Dette er problemer knyttet til at kvinner som blir kvotert får et stempel som mindre kvalifiserte. Noe som igjen gjør at vi kan gå glipp av gode mannlige kandidater. Dette gjelder spesielt innenfor bedriftsøkonomi der problemet er å rekruttere gode kandidater av begge kjønn.

Ofrer ikke nok - Jeg tror i alle fall ikke at kvinner en mindre faglig seriøse enn menn, sier førsteamanuensis Mette Bjørndal. Hun var den første kvinnen som ble ansatt ved institutt for foretaksøkonomi. Hun tror derimot kanskje ikke så mange kvinner er villige til å ofre all den tid som må til.

Fakta: NHHs mål: - Øke prosentandelen kvinner i alle akademiske områder og nivå hvor kvinner er underrepresenterte - Gjøre NHH til en attraktiv arbeidsplass for menn og kvinner i ulike stadier av karrieren - Kjønnsperspektivet skal kunne reflekteres og synliggjøres i forsknin g, undervisning og formidling - Omtrent 50% av nyansatte skal være kvinner.

FLERE KVINNER: Vi må ta større sjanser i rekrutteringspolitikken, sier førsteamanuensis Christine M eyer. (Foto: A rkiv, Marius Løken)

OP STORlES THIS WEEK Good salaries for graduates The income level of graduates from NHH is still on the rise. Average annual incomes are approaching 400 thousand kroner. A contributor to the trend is that more candidates seek employment in fields such as banking and consulting, and also abroad, where income leve!s are higher. Students from NHH now have higher first incomes than BI students having graduated in Oslo, as opposed to the trend previous years. Variety of tasks and personal opportunities are considered to be the most important among candidates.

Stift hike in bus prices The cost of riding the buses in Bergen has increased far more than other prices. In February, an anticipated student's rebate was introduced. However, only onemonth passes are e!igible for the discounts, and this is explained by the lack of support from fylkeskommunen. A spokesman from the Gaia bus company explains the price leve! by high costs and subsidies ofless than five percent.

Norwegian students are reluctant to work abroad

Equis certification is being considered

Alterations in exchange practices are considered

A student report which was presented during last week's management symposium confirmed the impression that students from NHH prefer to stay in Norway rather than seeking careers e!sewhere. Social conditions and opportunities for personal development are among the factors named as being most important factors in regards to jobs. The interest for entrepreneurship is the lowest among Norwegian and British students. The survey also shows that the Finns are the most concerned with international experience and that the Germans regard firm leadership as the most important quality for a boss.

Last week, experts from the Equis organization visited NHH to determine whether the institution is to be accredited as one of the top European management schools. From what K7 Bulletin has gathered, the group from Brussels was con tent with the quality of research and teaching going on, however, criticism was raised towards the school's "market relations", meaning the leve! of promotion done within Norway. Also, the committee found the cooperation with businesses to be less than ideal. During their stay, the Equis staff interviewed leeturers and about forty students. In May it will be decided whether an Equis accreditation will been given to N HH.

Currently, NHH students have a chance to go abroad during their final year of siviløkonomstudiet. The student's representatives in Kollegiet are working with plans to make the exchange opportunity available for students at an earlier stage. The benefits for students are said to be many, since one will be able to experience studies abroad as well as more comprehensive scholastie challenges and guidance during one's final year.

••o •

Enron I Oslo bak Kjempesuksess:

•• O

•

Verdensledende på e-handel! En fersk undersøkelse viser at det amerikanske energitrading-selskapet Enron er størst l verden på e-handel, milevis foran selskaper som lntel, Cisco og Amazon. Desto mer opsiktsvekkende er det at Enrons e-handelsløsning ble lansert for bare ett år siden. Og ikke nok med det Verdens største e-handelssuksess ble utviklet av DISKRET SUKSESS: Verdens største råvarehandel på internett er faktisk utviklet av Thor Lien og hans kolleger i Enron Norge

Enrons dynamiske norske avdeling.

Ungt og viltvoksende -Vi presset på hovedkontoret i Houston for å få lagt energitradingen online i begynnelsen av 1999, forteller Enron Norge-sjef Thor Lien. -I løpet av fire måneder hadde vi utviklet løsningen, og det er jo gøy at det vi kom opp med her i Oslo har slått til så enormt for firmaet. Thor Lien var en av de fire som startet

opp Enron i Norge i 1996. I dag er det bare han ti lbake av pionerene, men resten av firmaet har vokst til 60 ansatte. l Enrons lokaler i Hoffsveien i Oslo finner vi Norges kanskje største miljø av unge, dynamiske tradere. I et svært rom kryr og svermer det av BI student-lignende menn og kvinner, som uavlatelig kvoterer priser innen energi, metaller og derivater. Og veksten stopper ikke der. -Vi har like mye plass som står ledig I den andre fløyen, for å ta ekspansjonen, forteller en kry Thor Lien.

Verdens mest Innovative

•• • O

Enron har en fascinerende forhistorie. 1986 var Enron to trøtte gassdistribusjonsselskaper i Houston, Texas. Dereguleringen av markedet var i ferd med å fremtvinge en omstilling. Det klarte Enron til de grader. l dag er Enron diversiflsert inn i områder som global energi- og råvaretrading, bredbåndtjenester og metaller. Gruppen har 20.000 ansatte, og et overskudd som i fjor nærmet seg 10 milliarder kroner. Omleggingen har således vært vellykket, for å si det mildt. Fortune kåret nylig Enron til "verdens mest innovative selskap", foran Nokia. -Det har aldri vært noen egentlige omorgani-seringer i Enron, fordi vi endrer oss hele tiden uansett, sier Thor Lien. - l prinsippet skal ikke noen tanker være fjerne for oss, når

vi søker etter nye virksomhetsområder. Sier Thor Lien, og ramser opp en rekke fe lter der Enrons avanserte risikostyringsverktøy kan komme til nytte. -Vi bør i prinsippet kunne stille derivater i alle produkter som lar seg standardisere i rimelig grad, som flyseter og fraktrater. Enrons norske avdeling har de siste årene surfet på det tidlig liberaliserte nordiske markedet for kraftderivater, og er den største krafthandleren i Norge. Avdelingen er nå blitt tildelt ansvaret for gruppens europeiske værderivater. -Tradisjonell forskning dekker kun ekstremtilfellene, sier Lien. -Enron kan tilby helt sikker hedging mot selv små endringer i forhold som nedbør og soltimer.

Voldsom referanseeffekt Når Enron fremstilles som verdensledende på e-handel, er det litt juks. Som trader kan de skyve posisjoner frem og tilbake, og de 240 milliardene dollar som handles over Enron Online i år er mye luft. Men suksessen er likevel udiskutabel. Allerede den første måneden gikk 25 prosent av Enrons derivathandel over nett. Dette økte raskt til over 60 prosent, før andelen sank litt i og med overtakelsen av den tyske tradinggiganten Metallgesellschaft i sommer. At Enron On line er verdens overlegent største råvaretrader på nettet kan ingen bestride. Og mye av æren tilfaller faktisk Thor Lien og hans menn på Hoff. -Det er så mange intemettportaler der ute. Når vi lyktes så raskt, skyldes det først og fremst at vi hadde alle risiko styringsverktøy ene fra før. Kundene så raskt at de fikk garanterte handler på garanterte priser, så det har gitt en voldsom referanseeffekt. Helge Melnad KAPITAL nr. 22/ 2000

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . · · • • • • G "Fremtidige popkonger Foreløpig er de bare stjerner i Norge. Snart skal de også skinne i Europa. Kings of Convenience, med Erlend øye og Eirik Glambek Bøe, har fått glimrende kritikker for albumet "Quiet is the new loud" . I håp om å sjarmere mannen med Bergens største briller tok to av Bulles kvinnelige journalister med Erlend Øye opp på Ulriken.

~ .

Vi hadde hørt om dramatiske gisseldramaer. Vi hadde hørt om terroraksjoner. Nabolandene het Irak og Afghanistan . Det var ikke rart vi var nervøse da vi pakket telemarkskiene for å dra på skiferie til Iran.

+ æ• • • • · · . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . · . · · · . . . . .

••o •

••o

••o • +

•• • · · · ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

•• • ~

•• • )

Eiri k og Erlend møttes da de var 16 år gamle på Langhaugen skole i Bergen . Begge spilte gitar, det vil si, begge prøvde å spille gitar. Mange år senere holdt de konsert sammen i London. - Vi skjønte da at vi kunne lage et band ut av to personer. Jeg merket at dette var mye nærmere den typen mus ikk jeg egentl ig hadde lyst til å holde på med, sier Erlend . Han spilte på den tiden i et band med elektrisk indirock på repertoaret: Peach Fuzz. - Mine låter passet liksom ikke inn i Peach Fuzz, forklarer han. Guttene bestemte seg for å satse. - Jeg hadde etter hvert blitt godt kjent med en del musikkbransjefolk i London . Så da vi endelig fikk laget noen demoer vi var fornøyd med, hadde jeg mange å sende dem til, forteller han. Vi sitter på kafeen på Ulrikens topp og drikker varm kakao. Erlend spiser vafler. Solen strømmer inn fra alle kanter. Utenfor ligger snøen hvit og ren, og langt der nede ser vi Bergen sentrum.

Å fortelle små historier På andre siden av bordet sitter altså Erlend øye, 25 år. En fyr som nettopp har gitt ut plate i 13 land og vært omtalt i flere av Europas ledende musikkmagasiner. - Jeg dro til England fordi jeg tenkte at i Norge kommer jeg ingen vei med musikken min. Og s.~ yis,ste jeg med meg selv at for å kunne skrive , " tekster kan man ikke leve et vanlig A4-liv , n. Jeg har halvveis bevisst satt meg i der jeg visste at Jeg kom til å møte o håpet at jeg ville ' vokse

gitar. Og så synger de fint ti l. Plata heter 'Quiet is the new loud'. Tittelen er blitt et in-begrep i musikkverdenen . - Dette kommer de til å like i England, tenkte jeg. Man blir ikke tatt på alvor når man kommer bare to gutter med gitarer. Man må ha noe mer, liksom. Tittelen på plata sier; dette er ikke bare usofistikert, enkel visesang. - Vi prøver ikke å skifte ut en hel persons CD-samling, fortsetter han ivrig. Vi har ikke med em dansesang, en rockesang, en aggressiv sang og en sovesang. Vi prøver å lage en sånn greie som er veldig rolig og som passer av og til. Man skal høre at det er to personer som sitter i et rom, liksom. .

Kings at work Erlend spiser flere vafler og vi snakker om hvordan Kings of Convenience skriver låtene sine. På plata er det bare en coverlåt, resten har guttene skrevet selv. - Det starter ofte med at en av oss har en ide, så blir den andre med på prosessen . Noen ganger sier vi ikke hva vi tror sangen handler om, men lager et vers til. Så sier den andre: Men det var jo ikke det jeg skrev sangen om! På låta 'Passenger' skrev jeg første vers og Eirik andre. Bulles utsendte vil gjerne være I.itt politisk korrekte og spør om hvorfor de skrive sangene sine på engelsk. - Norsk er et veldig vanskelig språk å , skri~e på. Det bliroftest jævla teit,' altså. Erlend ser oRPgitt ut. ,< " ' - Dess. uten. .snakker Ei!:ik be~ger:lsk oS J~g , "Hnlrln"'<'·" ~_'''L',:'','_ . s,\'m9øtpaber~ensk nor

myke klær, har myke stemmer og virker i, bunn og grunn veldig myke. - Tenker dere bevisst på bandets image? - Image? Jeg tror det er viktig å holde på at vi er to personer. Det er jo det som er spesielt med oss. - På scenen virker det som dere har avtalte roller. Eirik er den som vet hvilken sang dere skal spille. Du står for vitsene. Stemmer dette? - Nei, Eirik har jo bedre humor enn det jeg har! Men han vil liksom spille hele tiden, mens jeg synes det egentlig er morsomst å bare synge. Han er egentlig flinkere enn meg til å spille og synge samtidig. Og siden han synger mest, har jeg mer energi til å gjøre andre ting. Bulle har imidlertid fått vite at ett av Erlends svake punkt er kondisjonen. - Jeg har totalt nedprioritert den siden av meg selv. Eirik klarer liksom å synge mye lenger i strekk, mens jeg blir ganske fort andpusten . Kanskje det er den virkelige grunnen til at han må slå aven vits mellom hver sang?

. . · . . . . . . . . . . . . · · . . . . . . . · . . . . . . . . . . . . . · · • • • • • 4i

Han utgjør halve Kings of Convenience - de to guttene fra Bergen med gitar og 'the new loud'. Erlend øye er han høye med brillene. Bulle tok Ulriksbanen sammen med ham en solfylt morsettermiddag og fant ut at han er like hyggelig som han høres ut.

av sangene deres har veldig triste tekster. Blir du ikke trist? - Jo, men det er bra. Nå er det veldig sånn at hvis du er trist skal du gjøre ett eller annet gøy for å glemme det, isteden for å jobbe med det og gjøre tristheten til noe fint. Og så til svaret på spørsmålet: - Jeg føler meg veldig ... det er vanskelig å beskrive, som oftest er det en god følelse, ikke bra følelse, men en god følelse. Det gir meg . spille. Vi forteller jo egentlig bare deler våre livshistorier. Når folk vil høre på det, .mElnio i alle fall at man ikke lever et helt meningsløst liv.

gå på Handelshøyskolen og være utrolig kreativ. Og at du kan utrette mange av de kreative planene fordi du har 'know how'. Ser også for meg at man kan gå på Handelshøyskolen og tenke på hvordan man kan tjene mest mulig penger fortest mulig, for deretter å skryte av alle pengene man har tjent. Å være i et sånt miljø kan ikke være særlig stimulerende.

han egentlig hadde noe å opptre med. - Har du hele tiden hatt tro på deg selv? - Ja, alltid veldig, kanskje urettmessig stor tro på meg selv. Jeg har ikke hatt noe særlig bra å vise til, men har hele tiden sett utviklingen i det jeg har holdt på med. Dette her går jo veldig fort fram, har jeg tenkt. Hvis kurven fortsetter slik må det jo kunne gå bra på et eller annet tidspunkt. Sosiale egenskaper Og bra kan man vel trygt si at det har gått. - Det der å lære masse, masse, masse og ikke ha Erlend er på vei ut i den store verden. Denne mulighet til å komme med egne innspill underveis, gangen har han noe å vise til. går ikke i praksis . - Føler du deg berømt nå?, undrer vi . Det virker som unge herr Øye har en pragmatisk . - I Norge så, i Bergen spesielt, men i utlandet innfallsvinkel til det meste han holder på med. Og er vi totalt ukjent. Jeg var i Tyskland for tre uker . det at han ikke har noen formell utdannelse ser siden, og det var litt deilig, egentlig. Jeg var ikke ut til å bekymre ham det grann. ingen, liksom. Og det er en følelse jeg kjenner - Spennende jobber h9r veldi,g I.ite meg v~ldiggo~t. ,, ' ",'-' utdannelse å gjøre. Bedrifter vil io bare ha . . eller annen per:s0nd~ liker. .man læres '. tll likevel. .... "".;>I.YI"1 eQE~r:ts:.caOe.r . . ,.. eller'ba r ... ,'....... ': .. .. '~.iif.'

Vi ønsker alle studenter og ansatte ved NHH velkommen til

Kick off! Grunder: Foredrag ved markdsdirektør Morten Aagnes og finansdirektør Lars Erik Larsen i bredbåndsselskapet NextGenTel. Begge er grundere og ex-NHH studenter

Investor: Foredrag ved tidligere NHH student og nå partner Andreas Mollatt i Teknoinvest

Venture Cup 2001: Premieutdeling for fase 1 ved daglig leder Bernt Bucher-Johannessen

Tid: Onsdag 21. mars 2001 kl.18.15 Sted: Auditorium E

Arrangementet er gratis og det vil bli lett bevertning. Velkommen! Start NHH er en uavhengig, non-profit interessegruppe drevet av og for studenter. Organisasjonen har som primært formål å fremme interessen for entreprenørskap og venture capital blant studentene på NHH. Gratis medlemskap og mer info på http://www.nhhs.nhh.no/start/

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . · . . . · .... • • • • • • 4D

Gamle penger til nye formål

HYGGELIG: Ved godt vær drister studentene seg ut i solen mellom forelesningene . VAKTHOLD: Stor interesse ved åpningen av Norges Handelshøyskole den 7. september 1936.

STUP: Foreningen for står for vedlikeholdet av Stupet, NHHs aller helligste.

VILLA: I patrisiervillaen til kiøpmann Sundt holder Norges Handelshøyskole' til i perioden 1936-1963.

SALIG: Statsråd Kristofer Lehmkuhl samler inn penger til en handelshøyskole i Bergen.

Bergens ildsjeler med statsråd Lehmkuhl i spissen lanserer i 1915 tanken om en privat handelshøyskole og samler inn store pengebeløp for å få realisert ideen. Når så Stortinget noen år senere kommer på banen og ønsker en statlig handelshøyskole, blir den innsamlede formuen frigjort. I stedet for å overføre pengene til staten blir pengene avsatt til et fond med Foreningen for Norges Handelshøyskole som øverste forvalter. Til glede for studentene, selv nå i 2001 . Året er 1915. I norske aviser raser en debatt om hvor Norges Handelshøiskole skal ligge. I fremre frontlinje kriger forkjempere for Kristiania, Trondheim og Bergen . første juni 1917 fattes vedtaket i Stortinget; Handelshøiskolen skal ligge i Bergen.

Seier for Bergen Statsråd Kristofer Lehmkuhl løfter armene. Hans intense kamp er kronet med seier. Stiftelsen aven forening til opprettelsen av Norges Handelshøiskole i Bergen en januardag i 1916 hadde gitt resultater. Navnelisten over støttespillerne og bidragsyterne er imponerende. Lehmkuhl hilser den innsamlede pengesummen, den gang 300 000 kroner, stolt velkommen. I årene etter vedtaket farer etterkrigsdepresjonen over landet og selve opprettelsen av Handelshøiskoien uteblir. Først i 1936, nærmere bestemt mandag 7. september samme år, blir Norges

Handelshøiskole offisielt åpnet. Etter mye debatt og diskusjonsvirksomhet får etterhvert det nyetablerte akademiske miljøet tilholdssted i patrisiervillaen til kjøpmann Sundt på Museplass. De første 60 studentene kommer fra hele landet og landets økonomiske høyskole får ikke det lokale preget man hadde fryktet. De fleste studentene bor på private hybler. Hybler med fullpensjon koster mellom 80 og 120 kroner per måned, mens hybel med frokost og aftens beløper seg til behagelige 55-75 kroner.

Håndsrekning Foreningen for som foreningen nå omtales som, holder fortsatt stand, 65 år senere. I dag yter den finansiell støtte til NHH og spesielt til studentforen ingen. - Systemet går som en klokke, sier Aksel Irgens, formann i foreningen. - Vi ønsker å hjelpe studentforeningen med

midler som kan være med på å styrke studentaktivitetstilbudet. Gjerne med pengebeløp som er utenfor oppsatte budsjetter, forklarer han. På bakgrunn av underutvalgenes ønsker utarbeider Kjernestyret en prioritert ønskeliste som overleveres Foreningen for. Fra denne listen velger så foreningen ut hva de ønsker å støtte. Opp gjennom tidene har Foreningen for bidratt med alt fra malerier, innredningen av Sangriarommet til nye barkrakker i underetaslen. Da Direksjonsmusikken i sin tid sleit med slitte uniformer, gamle instrumenter og stramt budsjett strakte Foreningen for ut en hjelpende hånd. - Direksjonsmusikken står i dyp og ærbødig takk til Foreningen for, sier barytontraktør Joar E. M . Klette. Han fortsetter: - Foreningen for har alltid støttet oss jevnt og trutt. Uten Foreningen for hadde vi fått vanskeligheter med å opprettholde vårt herlige

Tekst: Martin Landberg Foto: Bulles arkiv og "NHH femti år"

e • • • · · ·.......................................

Re: Fjortiskongene! Bulles siste kommentar etterlyser høyere kvalitet på musikken som spilles i Klubben . Som DJ ansvarlig takker jeg for kritikk, og håper den i fremtiden kan være konstruktiv. På en handelshøyskole burde en håpe at institusjonsavisens redaktør og journalist hadde forstått grunnleggende teorier om tilbud og etterspørsel. Selv er jeg inhabil når det gjelder spørsmålet om det er større eller mindre aktivitet på dansegulvet i Klubben nå enn tidligere, men gamle travere signaliserer at den hvertfall ikke har gått ned . Undertegnede, og alle andre som har styrt musikken i Klubben i vår, har kun mottatt positive tilbakemeldinger, både på hverdag og fest. Samtlige av oss er særdeles åpne for innkomne musikkforslag, (vi spiller nesten alltid' ønskelåtene') og vi er nøye med å variere sjanger mellom stillere og større dager. Innen signalene fra den jevne Klubben-gjest og NHH student endres, antar jeg at det (som så ofte før) er Bulle som er ute av takt med NHH miljøet for øvrig. For ordens skyld hadde jeg, som Bulles kommentar feilaktig insinuerer, ingen valgløfter om mer variert musikk. Derimot står jeg for å spille den musikken NHH studenter vil høre, variert til forskjellige formål. Ærbødigst, Christian Gerhard Træland, Diskoansvarlig KKU Vår 2001

Narcissus En gang i tiden, i det gamle Grekenland, bodde en ung mann ved navn Narcissus, som var høyt aktet for sin skjønnhet. Narcissus var meget stolt over sitt perfekte ansikt og grasiøse kropp, og han benyttet seg alltid av sjansen til å betrakte sitt eget speilbilde i alle vannoverflater han tilfeldigvis måtte passere. Han ville ligge i timesvis mens han beundret sine skinnende mørke øyne, den smale nesen, de slanke hoftene, og bunten av krøllete hår som kronet hans ansikts perfekte oval. Du ville tro at en skulptør hadde steget ned fra himmelen for skape slik en feilfri kropp som et levende bilde på menneskehetens forkjærlighet for skjønnhet. En dag vandret Narcissus nært opptil et idyllisk lite vann der det klare, rene fjellvannet gjenspeilet hans vakre ansikt. "Du er virkelig kjekk!" sa han til seg selv mens han bøyde seg ned for å beundre sitt eget speilbilde. "Det finnes ingen vakrere i hele verden! Kunne jeg bare få kysset deg." Narcissus ble med ett grepet av dette ønsket om å få kysse sitt eget speilbilde og han lente seg lenger ned mot vannet. Men han mistet balansen og ramlet uti. Narcissus kunne ikke svømme, og slik hendte det at han druknet. Men da gudene oppdaget at den vakreste skapningen på jorden hadde dødd, ble det bestemt at slik skjønnhet ikke måtte glemmes. Gudene forvandlet Narcissus om til en velluktende blomst, som helt til denne dag blomstrer i fjellene om våren, og som fremdeles går etter navnet Narcissus.

Martin Bech Holte

•

Oljeskattekontoret

STOR FRIHET - FAGLIGE UTFORDRINGER Oljeskattekontoret arbeider med skattleggingen av selskaper innen norsk petroleumsvirksomhet. Arbeidet omfatter regnskaps- og skatteanalyse, utredninger, ligning, bokettersyn og bistand i forbindelse med rettssaker. Arbeidet gir innsikt i en spennende bransje, og kontakt med selskapene på et høyt nivå. Sokkelskatten er 78 prosent, og vil for 2000 komme opp mot 80-90 milliarder kroner.

Oljeskattekontoret vektlegger et godt og faglig stimulerende miljø med gode utviklingsmuligheter. Søkere må ha utdanning som siviløkonom eller tilsvarende, gjerne HAS eller HRS. Det legges vekt på gode resultater innen analytiske fag og evne til å arbeide selvstendig og langsiktig.

Det er ledig 2 stillinger ved Skatteøkonomisk avdeling som: Spesialrevisor (kr 288 100 - 308 700), Rådgiver (kr 314 100 - 355 500) eller Seniorrådgiver (kr 362 000 - 435 500). For tilsetting som rådgiver eller seniorrådgiver kreves minimum 2 års relevant erfaring eller utdanning utover siviløkonomnivå.

BEDRIFTSPRESENTASJON 21. MARS For ytterligere informasjon møt opp på vår bedriftspresentasjon onsdag 21. mars kl. 19.15. Etter presentasjonen blir det servert pizza i Campus. Det blir anledning til å sette seg på liste for intervju. Ta med kort søknad, CV og vitnemål. Alternativt sendes søknad med vitnemål og attester snarest til: Oljeskattekontoret, Postboks 6315 Etterstad, 0604 OSLO.

........................

................•••

Ein fin helgetur Her ein torsdag i februar måtte eg berre sleppe alt og sette kursen nordover. Ettersom det har blitt brakt meg for øyre at fleire enn nokre få av folka her ved skulen ikkje har vore nord for Åsane, så det er på sin plass å fortelje litt om den verda som faktisk eksisterer lenger nordover! Ein skal faktisk ikkje lenger nordover enn til Knarvik og deromkring i "gryna" før det tek til å bli rett så glisse mellom husa og lenge mellom kvar bensinstasjon. Og så kjem Sogn og Fjordane, som no har to lyskryss mot tidlegore eitt, der eg høyrer til, og ikkje minst Nordfjordeid, som somme omtaler som verdas navle.

Fjøsarbeid Vel heime, etter nærkontakt med ein lyktestolpe står jobba ne klare. Snømåking og posthenting og viktigost ovalt, fjøsstell to gonger om dagen. Oppgåva er å meistre ikkje mindre enn åtti friske, vestlandske, ·meir eller mindre økologisk dyrka sauer. Eit oppdrag eg tek med alvor. Det må bæra st høy og brød og silofor tidleg og seint. Det blir ikkje å farte i sentrum sånn so andre gjere, på leit etter kva ein måtte vite. Yrkisa og fjortisa, de finne ein lett. Men berre ikkje sjå deg om etter ein jobb, for då slite du ! (I alle fall gjer eg det.) Og strengt tatt er der nok av andre enn meg som tar inn høy, om enn ein ganske annan sort.

Sætra Men det er berre vinterstid ein må passe fjøsen . Om sommaren er det utetid, det vil seie å gjete

• • )

saudene på fjellet, i fjor tok vi oppover 110 individ gjennom ur og kratt, mellom nabb og nut, heilt opp til moltemarkene med berre tre personar. Og det tykkjer eg er ei bra bragd i seg sjølv. Tidlegore var der alle slags dyr på garden, med hest og gris og høner og kattar som fanga mysene. Og Hesten, som arbeidde på marka og i skogen i 28 år og. Men sætra slepp ikkje unna moderne tider heller. Sist sommor så eg va der hadde han Knute-Per (eller va de han Kurtis?) forlenga veien endå lenger oppover, så turen opp til selet blei litt mindre strevsom. Og vel inne i selet frå 1860-åra er tilstandene etter måten bra. Med nystrokne dukar og rømmekollje i hyllene blir det rett stas.

Lågt under taket Det verste der inne i selet er mangelen på takhøgde. Eg lure på om slekta før i åra va sopass småvoksne eller om det var vanleg å ha dører som rakk folk sånn passelig opp til skuldrane.

Men her er mange historier frå over hundre års drift her oppe, med grøsselege høgdepunkt då bjørnen kom og skrapa på dørene i nabolaget der oppe. Og ulv var der visst i bygda også, så all respekt til dei som torde å vere gjetarar ! o

A e den hesa ferdige? Under slåtten går det mellom river og staur under hesje-arbeidet, rett nok då ned på Hauane. Faktisk blir det hesja omtrent nok til heile vinteren, og det er det ikkje mange som gjer lenger. Lengste hesa eg ha vore med og laga va 70 golv, og det er sånn omtrent 100 meter langt, medreikna endestaur og det heile. Og der er knallharde kodeksar for kossen ting skal gjerast og, det må rakost vel og hesene må stå beint og i sirlige rekkjer. Tidlegore var det dette bøndene såg på seg imellom, før dei no vanlege bilane og sydenferiane dei skryte ta. Eg er i alle fall sikker på at skikkelig gardsdrift er sånn omtrent tusen gonger så viktig som Internett.

Tekst og foto: Alexander Kemp

e • • • · ··.........···...........····.....·.....·

TRAFFIC Traffic er den første filmen hvor det nygifte paret Michael Douglas og Catherine Zeta-Jones spiller sammen. Filmen omhandler det evig anvendelige temaet narkotikasmugling mellom Mexico og USA. Handlingen er fordelt på flere historier som etter hvert knyter seg sammen i mer eller mindre grad. Vi får følge politimennene Javier (Del Toro) og Manolo i Mexico som jobber som narkotikaspanere på grensen til USA under deres narko-general General Salazar. Der må de slite med forlystelser om lettjente penger og forvikles etter hvert inn i et nett av korrupsjon. I USA møter vi dommeren Robert Wakefield (Douglas) som er iferd med ta over stillingen som USAs anti-narkotika sjef i Washington. Han har store planer for samarbeid mellom de to landene, men sliter etter hvert med problemer i eget hjem, hvor hans datter blir mer og mer avhengig av narkorusen. På den andre siden av USA jobber narkospanerne Montel (Guzman) og Ray med å nedbringe et større narkotikakartell. Ett par arrestasjoner senere og de er på sporet av narko-baronen Carlos Ayala, som blir arrestert foran sin intetanende gravide kone Helena (Zeta-Jones) . Hun blir senere selv utsatt for diverse trusler og spanet av politiet. Med hjelp av hennes advokat, Arnie Metzger (Quaid), sverger hun på å få sin mann fri og holde sine barn trygge, om det så betyr å måtte ta over sin manns forretninger. Til å begynne med kan dette virke som et uendelig antall personer å holde rede på, men filmen er bra lagt opp og holder deg engasjert gjennom det hele. Det er en del gode action-scener, samt Tarantino-aktig filming som gjør filmen fengende. Ellers er Rimen spekket av gode skuespillere,

JESUS

som Michael Douglas og Benicio Del Toro, men også litt mer ukjente som Dennis Quaid og Luis Guzman. Den bærer dessuten lite preg av å være typisk Hollywood, selv om den har sin tydelige moral som vel er påkrevd i filmhovedstaden. Alt i alt er dette en bra film som kan anbefales på det sterkeste.

Tekst: Magnus A. Middelthon Filmen har premiere 30 mars

ELLING Jesu historie er alltid blitt fortalt gjennom menn. Den Nationale Scene setter nå tre historier fortalt av kvinner som stod Jesu nær sammen til et teater-triptykon i stykket Tre kvinner forteller om Jesus.

Første del av dette teater-triptykon var "Jule-evangeliet, Miriams beretning", hvor publikum hørte om Jesu fødsel og hans første leveår. Nå er det Maria Magdalena som fører ordet videre og forteller om Jesu liv i Håvard Rems gjendiktning av Lukasevangeliet. Maria Magdalena var en av Jesu nære følgesvenner. Livet har gjort henne til en kvinne med hardt og lukket hjerte. Mennene i Jesu følge har anledning til å vende tilbake til tidligere liv som fiskere og håndverkere. Men for Maria Magdalena og de andre kvinnene er valget å følge Jesus absolutt. For dem er det ingen vei tilbake. Maria Magdalena, spilt av Rhine Skaanes, forteller i denne monologen om de konfrontasjonene og provokative handlinger og undre hun har vært vitne til. I en tredje oppsetning, planlagt i 2002, gjøres triptykonet komplett ved at Jesu mor forteller lidelseshistorien fra påskeevangeliet. Regien av stykket står Bentein Baardson for mens Håkon Berge har komponert musikken . Stykket spilles på Den Nationale Scene fra 15. mars til 6. april.

Etter et to år langt opphold på Brøynes behandlingshjem, skal Elling (mest kjent som mannen med de seksuelle fantasiene om landsmoder Gro Harlem Brundtland) tilbake til det virkelige livet. Sammen romkameraten . Kjell-Bjarne, har han fått en leilighet ved Majorstua og beskjed om å klare seg selv. For en som synes at det å krysse et restaurantgulv er en prestasjon på lik linje med en Sydpolekspedisjon, innebærer det nye livet en hel del utfordringer som er nødt til å overvinnes. Elling er en stille og rolig film, bygget opp rundt de tragikomiske scenene som utspiller seg når kameratene prøver å skaffe seg et normalt liv for første gang i en alder av 40 år. Filmen kommer sjelden lenger enn til "humre-stadiet," noe som er skuffende siden bokserien filmen er bygget på frembringer gapskratter. Noen vi nok si at Elling er en varm og sjarmende film, jeg vil kalle den sånn passe pisslunken.

Noen sterke og svake sider: Misbruk av Vigelandsstatuer:

Alkoholiserte trøndere:

Rent undertøy:

Tekst: Maria Rosenberg

*** Tekst: Eirik Jensen

·.......................................

.. .

Ukens klassikere Oasis "':" (Wt(\at~ het~toni) r\/l)OM rOinQ . Glo.oJI (1~~L ,59)95) uasis - W, ,a 5 Ile ~lory ornlng li ory Brød re ne Galla gher var, og er fortsatt, noe for seg selv. Med ekstremt fyldige øyebryn, nord-engelsk dialekt ingen forstår og en ste rk til bøylighet til fyll og fa nteri va r de det mest kjente søskenparet i England på 90-tallet. Nå er det mange som ler a v Manchesterbrødrenes band, Oasis. Før "Be He re Now" kom i 1997 var de et av verdens størst band . Men platen som var så "hypet" at a nme ldel sene kom på seriøse, britiske avisers forsider innfridde ikke. De n va r for pompøs, for høy på koka in, det var ikke nok "working dass heroism . Man kunne ikke lenger høre at låtskriver Noel en gang hadde vært gu lvlegger i Moss side, Manchesters mi nst priveligerte strøk. Det kunne man im idlertid høre på (W hats the story) Morning Glory som kom to år fø r. Et album som i alt sitt hovmod, større en Jesus, som Noel sa, vi rkel ig var så bra som de storkjefta brødre ne hevdet. Et album som selvom det var mer polert enn fo rg jengere n "Definitely Maybe" sparket nok rompe. (What's the story) Morning Glory hadde alt. Fra bråkete rockelåter, til vakre ballader. Man har de selvfølgelige, 90-ta llets kanskje stø rste hit, Wonde rwall, ma n har "Don't look back in a nger". Men det unike med 1995s beste rockealbum er at neste n hve r eneste låt kunne gjort varig inntrykk, kunne satt avstøpni nger i populærmusikken s historie . Cast no Shadow, ka nskje Oasis' beste låt. Heilo, åpningen, Morning Glory, tittellåten, Cha mpaga ne Supernova, den atmosfæriske. Where were you when they were getting high?

Tekst: Mathias Berg

Hvem husker vel ikke da a-ha slo igjennom internasjonalt med "Take on me". Den 9 . oktober 1985 gikk singelen inn på l . plass på den amerikanske Billboard-listen. Norsk musikk ble for alvor satt på verdenskartet. Key-board sto øverst på alles ønskelister til jul. Alle jentene forelsket seg i billedskjønne Morten Ha rket og guttene kledde seg i hullete, utvaska jeans og lærarmbånd og øvde i smug på sine falsettferdigheter. Selv om jeg bare var 6 år selv husker jeg det veldig godt, jeg lånte storebrors kassett og mimet til refrenget til "Take On Me" på jenterommet foran plaka te ne hvor Morte n med brunkrem og innsugde kinn var helt rød på munnen etter alle gangene jeg hadde kysset han med mors leppestift. Se lv om synth-introen til den første singelen på albumet "Hunting High And Low", Take on me, aldri helt har sluppet taket, er det ingenting som er mer brent fast til hjernen en den prisbelønte animerte videoen regissert av Steve Barron og tegnet av Michael Patterson . I videoen inviterer Morten Harket den australske modellen Bunty Bailey ned i sin tegneserieverden hvor de blir jaget av sinte menn med skiftenøkler. Morten redder Bonty ut, me n blir selv tatt a v de ondsinnede mekan ikerne. Det hører med til historie n at de virtuelle heltene senere ble et par i virkel igheten. Videoen kostet $ 125 .000 og kom senest i 1999 på 3 . plass av tidenes beste video. Over 100.000 hadde avgitt stemme på musikkanalen VH l . På MTV-Awards i 1986 vant a-ha e n rekke pri ser for "Take On Me", blant an net for beste video. Fremdeles herjer a -ha-feberen rundt om i verden. Låten har vært en stor inspi rasjonskilde for en endeløs rekke av artister, senest i rekken kommer A l . Med si n skam løse plastikkversjon av denne uforglemmel ige klassikeren sendte de på ny "Take On Me" til toppen a v hitlistene. Der hvor den for alltid hører hjemme.

Tekst: Synne Espegren

INNSIDEN

Skulkekurs

Næringsmiddelsymposiet 2001:

Blablabla på en ny arena

Skipping ABC 2 21. og 2&. mars 2001

• J ~n UJ-Ofltsbld {N~t'ih.\P Oanl;.)

• l\liM g;llk-v,~ (Ocl1j;:!I)

'I(~"J .:r~lj~{W,rWt f(IT ,ill !il,1I'1I ."I\1I1o;.:r j. ~nIi.~ in\i' ~"Il(I~umi!! I;Ufl.I 'TWl\'\\ :WOI!

Skip- og Hoigruppen har · stor forakt for studentene. - Det får da være grenser for hvor pliktoppfyllende man kan være. Derfor dette holdningsskapende kurset, sier leder j SHG, Kaptein Snabeltann. I sommer får deltakerne på kurset Skipping ABC praktisert sine nyvunne ferdigheter i SHGs trainee-progam.

På kammerset Det er langt fra Erlend Festgård og Gaute Umoes høyprofilerte opptredener i 98/99-året til det anonyme Kjernestyret Nedturen. - Vi føler vi føler vi styrer studentforeningen best fra Kjernestyrekontoret, sier Edvard Mariasen, leder. - Å sitte og fise og spille kabal bak låste dører er det jeg liker best med å være i Kjernestyret, sier den utrolig internerte eksternansvarlige PC Mellebø (sjelden fugl).

FORGLEM MEG EI: - Jeg var litt redd for at deltakerne ikke skulle legge merke til meg og navnet mitt, sa Rami Salami til GN etter åpningstalen.

•• Blablablablablablabla blablabla implementering av kvalitetssikrende rammebetingelser blablablablablabla blabla blabla Ila blablabla blablablabla bla blabla kompetanse blablablabla blablablabla blabla bredbånd blablablablabla bla bla blablablabla blablabla blablablabla blabla blablablablabla bla bla blablabla B2B blablabla blablablablabla blabla blablablabla bla blablabla blabla optimal ressursallokering blablabla bla blablablabla blablablablabla blabla bla blabla blabla strategi blabla blablabla blablablablabla B2C blabla.

• • Bla blablablabla omstilling bla blablablabla bla blabla blablablabla bla blabla blablablablabla konsolidering blablabla blablabla .blabla blablabla blablablablabla blablablabla posisjonering bla blabla bla blablabla blabla blablabla blablabla blablablabla bla omstilling blabla blablablabla blablablablabla blablabla blablabla blablablablabla bla bla bla blabla blablablabla bla blablablablabla blablabla blablabla bla bla blabla blablabla blablablablabla bla blabla blabla.

Næringsmiddelsymposiet 2003:

Svette karer i en fullsatt arena •• Siste nytt om Symposiet 2003 er at det skal flyttes til Gøteborg. Slik vil man redusere reisekostnadene for foredragsholderne, som likevel bare er svensker.

•• - Jag har visjonar om at borja implementera dom nya rammebetingelsorna for kvalitetssakring og suboptimalisering i Symposiet 2003 i Goteborg, sier Rami Pastrami i Symposiet.

Oss rektorer imellom: Victor D. Norman: - Jeg tar brød. Torger Reve: - Brød er bra. Intellektuell og helt autentisk ordveksling mellom rektorene på BI og NHH, overhørt under lunsjen på Symposiet.