K7 Bulletin nr 05 - 1995

aL~LI rtrettets

.........""'...."'" fra 1950 til ~12

LeroveArm ES erdenneukeS

BultepOOrett

Stle10 -

2

#C7øu"eti,.

Torsdag 27. april 1995

Det perfekte byråkrati!

Noen måneder etter at det celebre følget med Kronprins Haakon, ordføreren og politimesteren åpnet studentenes nye tilholdssted, Kvarteret, er det mye som tyder på at studentene er iferd med å møte seg selv i døra. For ikke skull e bare Kvarteret være en møteplass for studenter fra forskjellige institutter og høyskoler, det skulle også drives i samarbeid mellom studenter fra de allerede nevnte studieretninger. Denne organisasj onsformen gjenspeiler selve grunntanken til Kvarteret , nemlig samling av studentaktiviterer på tvers faglig tilholdssted.

Så langt er alt såre vel. De siste ukers hendelser, med kollektive oppsigelser (riktignok trukket tilb ake) og planene om å kuppe de sentrale beslutningsorganer, tyder likevel på at denne organisasjonsformen ikke bare er en utfordring, men også en kime til konflikter. For hva er det som gjennetegner de studentene som frivillig tar del i oppbyggingen aven student drevet organisasjon?

Slik jeg ser det er det ønsket om å bidra til felle sskapets beste, personlige preferanser og tiltroen til egne evner. I en studentdrevet organisasjon er det bare ønsket om å bidra til fellesskapet som er helt problemløst.

Mediaterror

I den siste tiden har nye terrorhandlinger sjokkert en hel verden . Flere giftgassangrep i Japan, bombeeksplosjonen i Oklahoma, for ikke å snakke om de kontinuerlige terrorhandlingene muslimene og jødene i Midt-Østen er et stadig offer for.

Selv i vårt eget kjære land har terroren blitt en del av hverdagen. Rushdie-saken og den gående rettssaken i Tønsberg mot den ene overlevende kidnapperen fra dramaet ifjor understreker dette.

saker. Derfor er det merkbart mer stoff om slike saker i tabloidpressen enn i den mer saksorienterte delen av pressen. Og selvfølgelig oppfyller pressen et samfunnsmessig informasjonsbehov. Men er det nødvendig med slike enorme mengder detaljinformasjon, og tåregripende historier?

En oversikt over terrorhandlingene de siste 20 år viser at antallet stort sett har vært uforandret. Likevel kan det synes som interessen og presseoppslagene bare er blitt flere og flere. I en stadig flukt fra hverdagen finner mange ulykkelige sjeler løsningen i å fokusere på andres problemer og rideiser.

Det kan imidlertid se ut som vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å la vår nysgjerrighet tjene terroristenes sak.

Personlige preferanser og tiltroen til egne evner er bare udelt positivt, så fremt man har en ledelse som m akter å fatte bes lutninger på tvers av enkeltmedlemmers personlige motiver. Problemet er imidlertid at det er vanskelig å skape en beslutningskraftig ledelse i en organisasj on der alle ser på seg selv som likeverdige. At studenter ser på seg selv som likeverdige, betyr ikke nødvendigvis at vi ser på oss selv som en homogen gruppe, men at begrepet student skjærer på tvers av personlige egenskaper og studieretninger. Likeverd er et honnørord, for såvel studenter som ellers i samfunnet, men kan lett bli misbrukt i oppbyggingen av enn studentorganisasjon.

Og hvordan er det vi nordboere, eller for den saks skyld, vi verdensborgere, har fått informasj on om dette? Gjennom mediene naturligvis. De siste decennier har medienes samfunnsrolle stadig blitt større. Dette kan dog knappest skyldes mediene. Vi må nok skylde oss selv som lesere, og samfunnsindivider for denne utviklingen. På svært mange områder har denne utviklingen innebåret store fordeler. Informasjon flyter generelt raskere, flere saker og samfunnsområder har fått oppmerksomhet. Dessuten har vi fått et pluralistisk og kreativt pressemilj ø.

Problemet er ulempene som har oppstått samtidig.

En organisasjon bygd på alle medlemmers selvpålagte rett til å ytre og få igjennom sin mening, danner grunnlaget for et byråkrati . Så langt tyder mye på at Kvarteret har klart å skape det perfekte byråkrati. En organisasjon der sentrale beslutninger enten ikke når frem til de forskj ellige fragmenter, eller blir motarbeidet, som en følge av de enkelte fraksjoners feilaktige oppfattelse av medbestemmelsesrett på alle nivåer. -

En rask titt i norske aviser, bortsett fra Bergensavisene (Brannhysteriet), gir spaltemeter på spaltemeter terror-stoff. Bak en slik handling, eksempelvis Oklahoma-bomben, står det ofte ikke mer enn noen få personer. Likevel får de enorm innflytelse i avis- og samfunnsengasjerte menneskers liv over hele verden.

De færreste opplyste mennesker vil i fullt alvor hevde at en typisk arabisk muslim går med AK-47 under sarien og håndgranater i lommene. Muslimske fundamentalistiske terrorister er like lite representative for den muslimske befolkning som tyske nynazister er for den vesteuropeiske. Hvorfor er det da bare de muslimske fundamentalistene vi møter gjennom mediene?

Det er klart at det eksisterer en viss sensasjonsverdi i slike

Thomas Frantsvold

De to tidligere nevnte episoder gir klare signaler om at de enkelte deler av organisasjonen ikke makter å se helheten i driften av Kvarteret. N år enkelte velger å kjemper med nebb og klør for å utvide sin egen lille plaskedam på bekostning av de andre medlemmene i organisasjonen og helheten, skaper det en ubalanse i driften, som på sikt kan true hele husets eksistens.

Resultatet av denne politiske ukulturen, som er i ferd med å ta form i det nye studenthuset, er at organisasjonen mister sin fleksibilitet og evne til omstilling.

I et lukket samfunn ville dette bare ha gått på bekostning av aktivitetsnivået og flertallets ønsker. Når man velger å åpne plaskedammen for andre, slik Kvarteret har gjort, kommer man imidlertid i kontakt med FY-ordene økonomi, likviditet og ansvar.

Når dette leses bør denne meningsytringen ikke oppfattes som et dommedagsprofeti , men som en oppfordring til en kursforandring . Ledelsen må ta det ansvaret som er dem pålagt, og de enkelte deler av organisasjonen bør snarest innse at det ikke er deres men alles velvære, som Kvarteret er skapt for å maksimere. Hvis ikke kan Kvarteret få en langt kortere levetid enn det er tiltenkt.

Og husk fo r guds skyld at et budsjettoverskudd på en million, er ikke nødvendigvis det samme som et regnskapsmessig overskudd på en m illion.

Gir mediene for stor innflytelse til terroristene? Gir de for mye makt til promillegrupper?

#C7

Som enkeltmennesker må vi ta vår del av ansvaret for medienes fokusering og vinkling i slike saker. Men det er dermed ikke sagt at mediene er totalt uten ansvar.

Mediene gir idag det største bidrag til enkeltindividenes kulturforståelse. Uten mediene har vi ingen mulighet til å danne oss noe bilde av andre kulturer, eller andre folke slag.

Mediene bør således ha et særskilt ansvar for at det inntrykket de gir i slike saker er riktig, og representativt.

I tenkeboksen

Styret må absolutt bli! .

Student i Bergen er en fin tilværelse. I hvertfall når Brann taper. De innfødte får plutselig så mye mindre å prate om.

Det er bare å nevne fotball, og urbergenseren forsvinner som sola i Bergen.

terne opp og brenner bilder av treneren? Hvilke andre klubber enn Brann har egne hatkampanjer mot styret?

Nei, da satser vi heller på bortelaget. Så har vi noe å snakke om dagen etter også.

Vi håper på en god sesong i år. Forrnkurven peker rett nedover, og hele Brann er totalt kaos. L3 resten av byen satse på en gammel engelskmann som aldri kommer og avdankede proffer fra Japan og England, det er jo styret som er de sanne heltene. Ihvertfall for oss!

Hva så hvis dette laget skulle klare å ta seg sammen? Hvis de attpåtil skulle vinne en kamp eller to? Man kunne kanskje tenke seg at bergenserne fikk sin hevn, men nei. Ikke over oss. For vi er jo fra Bergen, sant?

Det er ingen som er bedre medgangsfans enn oss!

- Bli kjent med Norges mest særegne fotballpublikum, heter det i propagandaen. Særegent, ja. Hvor ellers stiller suppor-

Helge A Nordahl

#C7B,,'le~'''' Ansvarlig redaktør: Kj etil Bøhn

Siren So lha ug Jarl e Ve ierød

Redaktører : Tom E. Jensen Ketil Jo rgensen

Fotografer: Jan So lve Borl aug Cecilie T. Fjordbakk Espe n Schul stock

J our nalister: Edle Blomq uist Tho mas Framsvo ld ø rja n Hauge Liv Raaum

F reela nce: Henrik St ub Au ne Jørgen Chri sti ansen Harald Espedal

Jonas Gaudernak Marti n NagelI Helge A. Nordahl Monica P. Pamer Asle Skredd erberget Joachim Win ge rei Oko: Ingvild Skarestad Opplag: 2000

Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55258007

Intern: 208 Fax: 5595 11 21 e-mail: stCbuUe@debet.nhh.no

Annonsepriser: Eksterne: 1/4 side - kr. 1500,1/2 side · kr. 2500.III side - kr. 4000.-

Layout: CratiskSenter NHHS Sti an Eide Lars Endre Gimmestad Geir Skår

Interne: 1/4 si de - kr. 400.· 1/2 side - kr. 600,III side· kr. 1000,-

Fotosats: Grafisk Forum A lS Trykk: Med iatrykk A lS

Bulle kommer ut annenhver lorsdag.

Frist for innleverin g av stotT cr ma nda ge n fo r kl. J 700.

Stofflever es på di skett.

Torsdag 27. april 1995

,

3

e

ass I nor

Scandiavian Business Tournament (SBT) ble avsluttet for året på Island. Det norske studentlaget Team Tom fra NHH kom på en hederlig 4.plass, og, gledelig nok, årets nordiske mester ble laget fra ESSO Norge. av Joachim Wingerei Årets turnering ble avsluttet på Island, og for første gang med et studentlag på NHH til stede. Team Tom avsluttet turneringen på en 4.plass, men det var nære på at det ble norsk dobbeltseier.

- Vi mistet 2.plassen på en ren slurvefeil, dvs. en null for mye i en kolonne der det ikke skulle stått noe, sier Simen Jakobsen; men til tross for dette er vi godt fornøyd med årets turnering.

En opplevelse - Konkurransen synliggjorde det norske SBT -styrets profesjonalitet, sier Simen, det islandske arrangementet var veldig bra utenom akkurat på konkurransedagen da visse deler ikke foregikk helt knirkefritt.

Men i følge Team Tom var turen en opplevelse med bl.a. besøk til Islands berømte varme kilder.

Nye utfordringer En annen som var godt fornøyd med den nordiske finalen var det nye

SBT -styrets leder ørjan Stenberg.

- Finalen ga oss tid til å sette oss ned med de andre SBT-styrene i Norden og diskutere fremtiden, bl.a. ble vi enige om at vi skal styrke samarbeidet på sponsorsiden og få til en felles profilering.

Andre ideer som er blitt diskutert innad i SBT er å skreddersy konsempakker for store finnaer med bl.a. internturneringer i firmaet først, og oppsøkende salg i løpet av sommeren.

"Tl

o

~ m en -c

m Z

en (") :r:

c ren

Rekrutterer Ellers forteller ørjan at SBTs søken etter to nye medarbeidere nådde målet, og at man i fremtiden vil fortsette å synliggjøre seg på skolen gjennom mer internprofilering.

- En av de nye ansatte er nå blitt

-i

o

(")

;><

Team Tom, SBT. F. v. Trond Julshamn, Frank Drange, Einar Hersvik, Simen Jakobsen og Mikael Ness Nilsen

PR-ansvarlig, noe vi mener vil ha svært positiv virkning på vår profil innad . ørjan understreker at det nye styret ser på det som svært viktig å tenke

nytt. Siden SBT for noen år siden gikk med over syv hundre tusen i overskudd har det gått gradvis nedover.

- SBT -styrene har kanskje blitt for

.

opptatt av kortsiktig gevinst og ikke tenkt nok på kontinuiteten i organisasjonen, dette håper vi å endre, avslutter ørjan.

O

Toget ikke gatt Etter at fordelingen av utvekslingsplasser var ferdig før påske, var det flere på ny 2.avdeling som følte seg snytt.

Men etter en kort diskusjon med internasjonalt kontor, er man enige om at det vanskelig kunne gjøres på noen annen måte. av Jan Sølve Borlaug

Det er fremdeles mange plasser igjen, også for studentene på ny 2.avdeling,Jorteller Nina Gry Stein.

FOTO: JAN SØLVE BORLAUG

Internasjonalt kontor (IK) valgte i år å lyse ut plassene både for neste høst- og vårsemester aller.ede dette semesteret. Da så fordelingen var foretatt, viste det seg at ingen fra ny 2.avdeling foreløpig hadde fått plass. Dette fordi IK mente de hadde for tynt grunnlag å vurdere disse studentene på.

DH-karakterene vurdert Disse studentene har kun rukket å ha 4 eksamener her ved skolen.

Nina Gry Stein ved IK forteller at man ønsket et bredere grunnlag å foreta vurderingene på, dvs. etter vårens eksamener. I denne forbindelse vil selvsagt karakterene fra DH inngå i vurderingsgrunnlaget. I tillegg holder noen av disse studentene på med språkvalgfaget helt frem til jul, og man hadde derfor ikke noen språkkarakterer å vurdere for disse.

Halvparten

.

Men til tross for at alle plassene ble lyst ut, ble omtrent halvparten holdt tilbake for fordeling neste høst.

Dette gjelder alle plassene i Norden, og en stor del av plassene i resten av Europa. J USA og Canada derimot, har skolen stort sett bare høstplasser, og de plassene ble selvfølgelig fordelt nå i vår.

Når det gjelder CEMS-plassene, er dette et et-årig opplegg, og mange plasser er derfor fordelt for studen-

ter som skal påbegynne CEMS allerede høstsemesteret -95 . Imidlertid kan man ta CEMS-kurs både vår og høst her ved skolen, så her vil det 'være mulig å starte etter jul også.

Nytt opplegg?

- Dette er noe som vil skje hvert år, vil dere vurdere å forandre opplegget før neste år?

- Når det gjelder hvilke plasser som skal utlyses når, kan det komme justeringer fra år til år, avhengig av når det utenlandske lærestedet ønsker å motta våre studenter, forteller Nina Gry Stein.

- Men en del skoler må ha beskjed allerede nå, og da er det vanskelig å få gjort noe med den situasjonen.

Vi er imidlertid klar over situasjonen, og vil vurdere den når den tid kommer. Det er imidle11id viktig å presisere at et stort antall plasser er holdt tilbake for senere fordeling, samt at det vil kunne dukke opp nye muligheter.

4

Torsdag 27. april 1995

eci ie sti er Under slagordet "Jeg vil jobbe for at K varteret skal samle og engasjere alle studentene i Bergen" stiller Cecilie Lindgren (Il kull) som kandidat til ledervervet i Kvarterstyret ved valget 3. mai.

Av Liv Raaum Når Kvarteret etter vel to måneders drift avholder sin første generalforsamling på Dragefjellet 3. mai, skal mål og visjoner presenteres og statutter vedtas. Dessuten skal det velges nytt Kvarterstyre. Cecilie Lindgren stiller som en av to kandidater til ledervervet.

Utrolig motivert Cecilie har organisasjonserfaring fra fem år i det ungdomspolitiske liv, KKU våren 93, UKEN 94 og fra Studentparlamentet. Selv mener hun at hun har de personlige egenskapene som skal til for å gjøre en god jobb som leder i Kvarterstyret: - Jeg er diplomatisk, klarer å se en ting fra flere sider. Samtidig er jeg litt sta; tror jeg kan ta upopulære av-

gjøreiser hvis det blir nødvendig. Jeg er veldig glad i mennesker, og det tror jeg har mye å si. Men det viktigste er at jeg er utrolig motivert for oppgaven . Jeg sitter som Sjenkeansvarlig i det nåværende Kvarterstyret, og de to månedene j eg har vært med, har absolutt gitt mersmak. Synes jeg har fått mye igjen for innsatsen min så langt.

Miljøskapende Lederkandidaten har klare forestillinger om hvordan Kvarterets videre utvikling bør være og ser store potensialer i det nye studenthuset.

- Kvarterets aller viktigste mål, slik jeg ser det, er at huset skal favne alle typer studenter fra både universitetet og høyskolene i byen. Med Kvarteret har vi fått en unik mulighet til å øke kontakten og forbedre samarbeidet mellom de ulike utdanningsinstitusjonene i Bergen. Vi har fått muligheten til å bygge opp et felles studentmiljø på tvers av faglige og geografiske barrierer. Ved å utnytte denne sjansen vil vi få rikere studentmiljø for alle.

Innarbeide rutiner - Kvarterets innkjøringsperiode er nå forbi . Hva blir den viktigste oppgaven for det nye Kvarterstyret for å sikre en bra utvikling?

- Den primære oppgaven blir å innarbeide rutiner og arbeidsmåter som

gjør at den daglige driften etter hvert kan gå mer eller mindre av seg selv.

Frem til nå har driften vært preget aven del prøving og feiling, men det har vært nødvendig å eksperimentere litt i begynnelsen. Det nye styret vil i mer rendyrket form arbeide med organisatorisk og økonomisk styring enn det gamle styret, der flere av medlemmene var med i det kreative arbeidet og planleggingen forut for åpningen.

- Hva mener du bør gjøres for å bedre det noe konfliktfylte forholdet mellom und ergruppene , driftsorganisasjonene og styret?

- Enkelte mediernnler av undergruppene har klaget over for mye detaljstyring og innblanding fra styrets side. Slik jeg ser det eksisterer det allerede en veldig stor grad av frihet for disse gruppene. Når det gjelder utforming og oppfølging av budsjetter, må styret få lov til å gripe inn, fordi det er styret som har oversikt over organisasjonen som helhet.

Dive Shop As .

Nye Sandviksvei 20 ~_.

SHOPA.S

Stem Cecilie inn som ny leder i Kvarterstyret!

Mer fleksibilitet - Slik det er i dag er det driftsorganisasjonene ASF, RF og Samfunnet som står for alle de kulturelle arrangementene på Kvarteret. Jeg hadde sett det som en fordel hvis også Kvarteret selv fikk anledning til å holde kulturelle tilstelninger og at også andre grupper kunne komme inn som arrangører ved bestemte

Boks 4029, Dreggen 5023 BERGEN

Fax: 55 96 1291

.'

DYKKEKURS V] ® ~~ o @® ~ll ~WJm@ ~~n®~~ ~®~'W~llWJ@O® ® ~~ ®u ~~ ~~~®u@mru

'070 ©~u®@©®u~~u . ~QJ] m fR) ~ (ill [ru ® [ru ®llll®u @®u®~ W[fU~~®u '

55 9612 30

(FOTO: BULLE-ARKIV)

anledninger. Dagens ordning legger opp til liten fleksibilitet på dette området. Det bør også jobbes mot at Kvarteret skal kunne ta del i store arrangementer i byen, slik som Festspillene. Alt dette inngår forøvrig som en del av den handlingsplanen det sittende styret har utarbeidet, og som skal fremlegges før valget på generalforsamlingen.

Konkurranse og samarbeid - Ser du på Kvarteret og aktivitetene der som en trussel mot Klubben og resten av NHH-miljøet?

- Kvarteret er blitt Klubbens største konkurrent . Det er mye av det samme NHH-klientellet som besøker de to stedene, og de drar selvsagt dit hvor det mest spennende skjer. Når det gjelder NHH-miljøet som helhet tror jeg ikke at det lar seg ødelegge så lett. På NHH kan man som student engasjere seg på

så mange ulike felt at Kvarteret aldri kan overta denne rollen fullstendig. Skolens geografiske beliggenhet vil også sørge for at NHH's sær- __ preg vil opprettholdes. Jeg har imidlertid stor tro på et nærmere samarbeid mellom Handelshøyskolen og Kvarteret. Backline er jo med i Lørdagsgruppen på Kvarteret, det fungerer veldig bra og er en begynnelse. Når det gjelder arrangementet av Uken 96, håper jeg på et godt samarbeid, slik at for eksempel enkelte små og mellomstore konserter kan holdes på Kvarteret.

Når Cecilie stiller til valg om en knapp uke, stiller hun ikke som eneste representant fra NHH. Tormod Høiby (Il kull) stiller som økonomiansvarlig og Haldor Berge (Samf.øk.) som styremedlem. Det er med andre ord minst tre gode grunner til å sette av ettermiddagen 3. mai.

Generalforsamling Kvarteret holder sin første generalforsamling ons dag 3. mai på Dragefjellet (nye jussbygget). Møtet begynner kl. 18.00, og det vil bli satt opp busser fra Merino og Høyblokken .

Disse vil gå klokken 17.30. Alle SiB-medlemmer (og dermed alle NHH -studenter) har stemmerett ved valget av nytt kvarterstyre. Ta med gyldig studentlegitimasjon!

Torger Reve ny SNF -sjef Professor Torger Reve etterfølger l. mai Einar Hope som direktør ved SNF. Bulle skrev før påske om Reve som en aktuell kandidat, og dette er nå offisielt.

Utnevnelsen betyr at Reve nå ikke er aktuell som ny NHHrektor, men han vil beholde sitt professorat ved Institutt for organisasjonsvitenskap.

1IC7B""le~l...

5

Torsdag 27. april 1995

__-tart rums Kvarteret har vært åpent i snaue 2 måneder, og allerede har de organisatoriske problemene meldt seg.

Den hittil største konflikten på Kvarteret toppet seg da Kraftetaten trakk seg fra videre virke. Kvarteret, selve manifestasjonen på tverrfaglig studen tengasj ement, viser at studenter er akkurat som alle andre; sneversynte.

Av Tom Jensen - Den stadig tilbakevendende politiseringen gjør at det store bildet utelates i arbeidet med Kvarteret, sier Kjersti Myre, NHHS medlem i rep resentantskapet. - De tre store driftsorganisasjonene ASF, RF og

Samfunnet blir i for stor grad opptatt av sine egne mål og politiske ønsker. Kvarteret blir således et offer for manglende vidsyn.

Overskridelse Bakgrunnen for at Kraftetaten trakk se g ligger i en budsjettoverskridelse. Etter det Bulle erfarer er denne i størrelsesorden 30/40 prosentoverdetbud~etterte.Kraft­

etaten tilsvarer NHHS Backline og Teknisk Gruppe, og har blant annet ansvar for innkjøp av høyttalerflater. Det er i forbi ndelse med et slikt kjøp splidens kjerne ligger. Representantskapet bestemte at økonomiansvarlig iKraftetaten måtte gå av som en følge av dette, da det etter deres syn er viktig med god oppfølging av budsjettene.

- Innkjøpene dette gje lder burde være av rimelig oversiktlig karakter, og dette er et klart brudd på de fullmakter som er blitt gitt, sier en noe restriktiv Kjersti Myre. Representantskapet er ellers veldig forsiktig med detaljer vedrørende denne episoden. - Det er tross alt mennesker dette er snakk om, og vi ønsker ikke å henge ut noen som helst. Vi synes derfor det er synd at hele Kraftetaten velger å trekke seg

på grunnlag av denne episoden.

Betent Generalforsamling Etter det Bulle erfarer er dette ikke av unik karakter i forbindelse med den daglige driften av Kvarteret.

Vårens Generalforsamling bærer i så måte bud om et opphetet og følelsesladet møte . De tre driftsorganisasjonene har innkjøringsproblemer, og har problemer med å se Kvarterets overordnede mål klart.

NHHS medlemmer til valg Etter' det Bulle erfarer stiller tre medlemmer i NHHS til sentrale stillinger ved valget av nytt styre. Dette har vakt reaksjoner i andre studentmiljøer i Bergen. I tillegg ryktes det at driftsorganisasjonene har til hensikt å påvirke resultatet. Uansett utfall ser det derfor ut til at Kvarteret fortsatt har et stykke igjen ti! en harmonisk og dynamisk velferdsorganisasjon for studentene i Bergen. Personer Bulle har vært i kontakt med stiller seg kritisk til driftsorganisasjonenes mangleI).de evne til å tenke helhetlig for studentene i Bergen.

Kjersti Myre stiller seg uforstående til driftsorganisasjonenes manglende evne til helhetlig tenkning.

FOTO: TOM JENSEN

Bulle beklager: Det var styret i SiB med studentrepresentantene som sto bak prøveprosjektet med kantineprisene, ikke ørjan R. Nilsen, slik vi skrev i forrige nummer.

Idun Sennep/

I

..

,.

~!UP kun kr

Hverdagsmat til BUNNPRI S Større utvalg og spen nende ferskvarer betyr ikke nødvendigvis at vi er dyrere enn andre butikker. Siden uken består av flest hverdager, har vi også like billig hverdagsmat som lavprisbutikkene . Derfor markerer vi disse varene med BUNNPRIS. Her finner du både gode og rimelige middager, billig frossenfisk, frosne grønnsaker, leverpostei , til budskneipp og spruteketchup . for å nevne noe.

Kart sagt del du bruker mest av i hverdagen...

Se eller "BU NNPRISER" i din Bikuben·butikk.

10 -S 7

1Y'~/da APpeiSin JUIce l/iler

Service og matglede Hos BikuDen finner du kyndig betjening i alle ferskvareavdelin~ene.

Fagfolk som elsker å dele sin matglede med deg· med gode rad og tipS om både råvarer, tilbereding , krydder og.annet som hører ti l. ..

I \

Bikuben

., -

,

90

90

kun kr

SOPPS MakaronV 90 Spaghetti 500 gr

Se også våre annonser; Bergens Tidende

onsdag og lørdag.

kun kr

ÅPENT: hverdager 9-20 lørdag 9·18 (Oasen til kl. 16}

6

Torsdag 27. april 1995

Sagt på yalgutspørringen - Jeg har 3 i informasjonsbehandling, og det er ikke noe å le av (Christian Nybø, edb-ansvarlig)

- Jo, det meste er nok valgflesk (Haakon Jensen, FM-styret, på spørsmål om valgplakatene)

- Vi har en helt vill modell (Nina Rosvold, FU, om nye 1. avdeling)

- Hollywood, et varemerke for godfilm (Bo Vivike, K7 Minutter)

- Vi deler ikke ut twist for å bevise at vi kan gjøre en god 'obb (A nna Silje Andersen, K7 Minutter)

- Vi er skikkelig tent (Bo Vi vike)

- Jeg har ikke noen svar på det (Ronny Bjørnådal konkluderer etter et foredrag om hvordan han vil lage bedre bedriftspresentasjoner)

- Det bør absolutt være mulig or folk med under 5 i snitt å å seg en jobb (Simen Jakobsen, NU)

- Jeg har 21 års erfaring når det gjelder spising og drikking (Simen Jakobsen igjen)

- Jeg har alltid advart mot de panse"adikale på Høyden (ordstyrer Asle Skredderberget)

- Høydeopphold på Ulrikken (forslag fra Ole Martin Thunes, Staff.kom)

- Her kan du ha det mye moro uten å ha med deg pensumlitteraturen (Karl-Ludvig Mauland, KKU)

- Vi har tenkt å legge det inn på database eller noe sånn

. Vi skaljåjørstekullistene til å møte opp, KKU-konsulenter på valgutspØrring FOTO: JAN SØLVE BORLAUG

God oppslutning om valget Valget i NHHS har denne våren samlet hele 491 velgere, bedre enn på lenge for et vårvalg. Størst rift var det om vervene i Internasjonal Komite, der tre hele alternativer stilte.

Av Helge A Nordahl Usedvanlig mange kandidater stilte til årets vårvalg. I tillegg til Internasjonal Komite var det kamp om plassene i NU, Staf.kom. og K7 Minutter. Dette gjorde sitt til at hele 22 % av velgerne avga stemme.

- Vi er godt fornøyd med valgoppslutningen, sier Asle Skredderberget i valgkomiteen.

(Marit Kristoffersen, KKU, om utkommanderinger)

- Når Sigbjørn Johnsen klarer å bli finansminister, burde jeg ihvertfall klare å gjøre en like bra jobb i KKU (Børge Andersen)

- Konkret er det vel ganske hemmelig (Kari Due Andersen, KKU, om høstens planer)

- Vi kan ikke dekke behovet til alle (Merethe Skogli, KKU)

- Når tror du man har mest behov for en grisepikk? (faglig spørsmål fra Kristian Haraldsen til VK-campus Jon Gulbraar)

- Det står jo en god del svada her (Vebjørn Foss om valgplakatene til kandidatene til Internasjonal Komite)

- Jeg vil gjerne høre litt om dere har involvert dere inne i utvekslingsstudentene dette semesteret (spørsmål fra Anders Nordberg til IK-kandidatene)

- Vi har Beverly Hills-klubb hver søndag (Gunn Merethe Sandøy, Internasjonal Komite)

- Når du vokser opp i harde kår på Ullerntoppen, så blir du barka (Harald Tøsti, Internasjonal Komite)

Disse styrer KKU

Fagutvalget

Leder Karl-Ludvig Mauland Øko.ansvarlig Knut Jonassen Barsjef Morten Solheim Salgssjef Børge E. Andersen Kultursjef Kari Due Andresen Discosjef Merethe Skogli Teknisk sjef Helge Nordtorp Vedlikeholdssjef Janne Thorsen Ingvi ld Landmark Vaktsjef UtkommanderingssjefMarit Kristoffersen

Repr. 4.kull Jan Arild Brandt Repr. 2.kull (ny 2.avd.)

Eivind Bøe Repr. 2.kull (ny l.avd.)

Nina Rosvold

FM-styret Medlemmer

Haakon Jensen Petter A. Torgersen

K7 Minutter Næringslivsutvalget Nestl eder Bed.Pres.II Media/Info

Ann Helen Våge Tor Ari ld Bolstad Torill M. Hesjedal

Internasjonal komite Leder Øko.ansvarlig Medlemmer

Harald Tøsti Hilde Vik Gry Skorpen Turid Mette Lien

Vedlikeholdskomiteen Campusansvarlig Jon Gulbraar Klubbenansvarlig Janis Majors

Stafettkomiteen Leder Nils Jørgen Øhre Øko.ansvarlig Trond Dybvik Sponsoransvarlig Aslak Lie Medlemmer Tonje Hansen Ole Peder Enger Trine Amundsen

Leder Anna Silje Andersen Øko.ansvarlig Morten Austestad Teknisk ansv.

Jon Mosberg Produksjonsansv. Randi Grimsmo Informasjonsansv. Cecilie Rogde Reklameansv.

Elisabeth Blom

EDB Edb-ansvarlig

Christian Nybø

SiB har gjennomført markedsundersøkelse og funnet ut at lørdagsåpne kantiner er populært.

Informasjonsansvarlig Birgitte Mathisen er godt fornøyd med responsen, og planlegger nå utvidede åpningstider og andre gode forslag. I forbindelse med undersøkelsen ble Trine Aardal trukket ut som vinner av gavekort, og må kontakte SiB.

Hard fight Ikke uventet var skolen godt fyllt med valgplakater den siste uken før valget.

"Konsulenter for Konsentrasjonsfrihet og Understyring" (nye KKU) var først ute, i innspurten var Internasjonal Komite og Staf.kom. mest aktive. Med Ingvild Landmark og Knut Jonassen som henholdsvis dronning og konge av valget var kanskje konsulentene mest suksessfulle, men de

slapp da også alle former for konkurranse.

FU-representanter mangler Skolens minst populære underutvalg var denne gangen Fagutvalget.

Tre ble valgt, men fortsatt står to plasser ledige for høstens 3.kull.

1IC7øÆl" ..-t....

Torsdag 27. april 1995

NSU profilerer seg på utdanningsstøtte, forskning og andre studentpolitiske saker.

Cupido og Collargol er likevel det organisasjonen er mest kjent for.

Har studentenes forsvarere noen reell innflytelse? Eller er de en klikk av studentpamper?

A v Thomas Frantsvold -Det er beinhard konkurranse der studentene oppfatter gode karakterer og fag som inngangsnøkkelen til arbeidslivet, sier Ronny Lund, medlem i Det Akademiske Kollegium.

Han tror likevel denne "frykten" er ubegrunnet.

- Arbeidsgiverne ser i stadig større grad verdien av mennesker med en annen bakgrunn enn lesesalserfaring, som organisasjonserfaring og internasjonal erfaring, sier han.

Oslo Politikammer har for eksempel sluttet å ansette jurister med toppkarakterer, og ansetter nå snarere fo lk med erfaring fremfor karakterer.

Dårlig oppmøte Ved siste valg hadde NHH en svært høy valgdeltakelse på 35 prosent.

På universitetet var valgdeltakelsen ved valget til studentparlamentet ved enkelte fakultet under 10 prosent.

Ved allmøtevalget ved historisk-filosofisk fakultet møtte det ikke nok stemmeberettigede til å fylle fakultetets plasser i studentparlamentet.

-Det varierer fra sted til sted., sier Kristin Sandereid, leder i NSU. -Det å få folk til å engasjere seg er det tyngste arbeidet vi har. Ærlig talt er det få som vet hva vi gjør.

En aktiv studentmasse hadde vært moro . Det blir litt ensomt her oppe, sier hun.

Lett å få posisjoner Lund stiller spørsmålstegn ved hvor vanskelig det er å komme inn i "studentmaktens korridorer".

- Fordi det er så få interesserte så ligger veien åpen for de som måtte være interesserte. Det er lett å få posisjoner.

-Veien har ligget åpen for at NSU kun ne mi sbrukes av promi ll egrupper, sier han.

Han er redd for at avstanden til studentene skal bli større, og at dagsorden ikke lenger skal bestemmes av studentene.

-Man fjerner seg lett fra studentmassen, sier han.

Han trekker også frem den lave gjennomstrømmingen i studentorganene.

-Det er endel mennesker som går igjen i systemet. Man blir som en gruppe Tordenskjoldsoldater, sier Ronny Lund.

Skinndebatter Debattene i studentparlamentet bærer preg at dette, mener han.

-D e fleste sake ne i stu dentparlamentet er ofte preget av detaljer og administrative oppgaver. Jeg savner de store politiske saker. De represe ntantene som sitter der klarer å politisere det minste problem.

Det å være med i fraksjoner er nærmest en forutsetning for å klare seg i parlamentet, mener han.

-Debattene er skinndebatter. Man starter debatten med at idag skal jeg la vedtatt min løsning, og ikke finne en ideell løsning i reell debatt.

Sandereid innrømmer dette.

-Noen debatter er skinndebatter.

Hver fraksjon kj ører sitt løp. Andre debatter er ganske fruktbare.

NSU henger seg veldig ofte opp i små politiske uenigheter, men i de store sakene er vi stort sett enige, sier hun.

Makt Det er studentene i Bergen som skal forsvares, men hvem har makten i NSU? -Det er hvertfall ikke studente ne, sier Ronny Lund. Man trekker ikke en avgjørelse nedover i systemet.

Jeg får følelsen av at her skal de

.... "I. ""!.

II'I I','".

NSU - vaktbikkje eller studentforkjemper? ~~~~'~'~I~~~r..:!~l~~:';I~III=~~ -<:;,~~:i::·: .' ; ~;'I'; ~ . ;:'=~~=~~II~«i(k~ U~t. :~':~:~l:i~ 5~!7'~~

~Ij~ ~i.~ ii~

~~~~~i:~;:~ [~~t;;;~~~~~i~ ~~~I~;;æ -"'~1,,1.o. » r" 1 · t-..w r"r. .o. ,~ ; 4:t c=w.: .

• , .. , .. .... .. ... ... ... , _ .. .

.t • .." .,. . • . ... •

' .;~ . "

- .. .h ..... . . 1 ""' H ... .. .. ........

. ",I ~

. U"''''

~.~

øverste bestemme alt.

-Reelt sett bestemmer man veldig mye.

Men så fortsetter han.

-Man mister fort evnen til kritisk tenkning ved å sitte i parlamentet.

NSU-lederen er enig i dette. -Du blir litt indoktrinert i NSU's tenkemåte, men dette er noe hvert enkelt parlamentsmedlem må ta ansvaret for selv, sier hun.

Hun tror likevel studentparlamentet oppfyller sin funksj on.

-Det er betryggende at studentparlamentet fungerer som et regulerende organ.

Verdiløst dokument Arbeidsprogrammet er det dokumentet som skal legge føringen på Arbeidsutvalgets arbeid. Det er studentparlamentet som skal utarbeide, og vedta dette. Det er likevel ikke før i år dette er gjennomført skikkelig. Tidligere har det vært slik at arbeidsutvalget selv har utarbeidet arbeidsprogrammet.

Ronny Lund er likevel skeptisk til om arbeidsprogrammet fungerer som det skal.

-Det som rettleder hele arbeidet er å forstå arbeidsprogrammet. Han mener at arbeidsprogrammet er utformet så generelt at det legger små føringer på arbeidsutvalget.

-Arbeidsprogrammet rettferdiggjør AU's standpunkter og politikk mer enn det legger fø ringer på hvil ken politikk AU skal ha, sier han.

Klikk Det er særlig overfor Kirke-Underog Forskn ingsv isningsdepartementet at NSU arbei der.

Men Lund er skeptisk til om NSU har noen gjennomslagskraft .

-Jeg tror ikke NSU har så mye innflytelse som de burde hatt. Departementet vet at det er en liten klikk.

Man kjenner legitimitetssituasjonen og det tilfeldige maktspillet i organisasjonen.

Sentrum Lund er skeptisk til om NSU bruker de kanaler de kan. .

-Man må være nier oppsøkende. De ser på seg selv som sentrum for det

•..~ I ·..... • · .. ';O",.I!. ,

Etter at det ble stor debatt om Cupido tidligere i vår, skulle parlamentet nå diskutere pornografi. Debatten sprang lenge rundt distinksj onen mellom skjønnlitteraturlkunstlitteratur og pornografisk litteratur.

~·_ro:.l.:l

•• -.-.:. ';.,""-

(Faksimile: Bulle nr. 21995)

. Kristin Sandereid, leder i NSU FOTO: STUDVEST

som er interessant.

Lederen i NSU er ikke enig i dette.

-Vi blir stort sett hørt i saker som er aktuelle, sier Sandereid.

Lund er også skeptisk til forholdet mellom studentene og studentrepresentantene.

-"Vi har ·noen studenter ett eller annet sted, men det sentrale er hvordan vi arbeider, og vår organi sasjon", parodierer han.

-De heller i retning av å se seg selv som studentsjefer og ikke studenttjenere .

Pamper Uttrykket pampevelde er et stadig tilbakevendende uttrykk for studentpolitikere. Sandereid har forståelse for dette.

-Vi kan lett oppfattes som et pampevelde. Vi bruker et NSU-språk som kan være vanskelig å forstå . Hun avviser likevel at NSU er pamper.

-Vi j obber vanvittig mye, sier hun.

Sandereid representerer mer enn 20 000 studenter. Mer enn mange ungdomsorganisasjoner kan drømme om (l?). Føler hun seg kapabel til å

være lederen for alle disse?

- Jeg har ledererfaring fra fagutvalg og andre råd og utvalg, så jeg føler meg kapabel til å lede denne organisasjonen.

Hun innrømmer likevel at en radi"" kal studentleder neppe er helt representativ for studentmassen, men hva er alternativet, spør hun

Collargol NSU har som oppgave å forsvare studentenes interesser. De må derfor jobbe mot mediene. -Vi har hatt veldig mange utspill i media, sier Sandereid. -Jeg bruker 1/3 av min tid på media.

Det er likevel mange studenter som stiller seg tvilende til om NSU velger å profilere seg på de riktige sakene. Da parlamentet for noen uker siden på vegne av 20 000 studenter i Bergen " ...krever et enstemmig studentparlament at Collargol- den syngende bjørnen, igjen skal bli vist på NRK-TV", var det mange som stusset. Saken ble viet stor oppmerksomhet i NRK P3 .

Hva er litteratur?

A v Thomas Frantsvold

... . -'-ir • .....--... -.. .

.:; .n ~.~ . _:,...u.~ 111

... ..... .... . ... .... ...... .. ,.

... ... ~ • . IG'I · ••• ,~o,.c •

7

Hilde Danielsen, medlem i Arbeidsutval get , hadde inv itert Karen

Schytte fra kvinne saksorganisasjonen Ottar for å vise lysbilder fra Cupido. Det var ikke invitert andre innledere til debatten enn denne svært radikale gruppen.

-Det virker småarrogant sier Ronny Lund, representant i Det Akademiske Kollegium.

Klare skillelinjer Flere debattanter påpekte at det allerede eksisterer ett lovforbud mot pornografi , og at studentparlamentet i så fall bare ville støtte nåværende lovgivning. De fleste motstanderne nøyde seg ikke med det.

Skillelinjene var ganske klare, og de radikale stod mot de konserva-

tive; -Vi ønsker å ha en politikk som nekter Aktuell Rapport solgt i kiosken.

Sensur De konservative dro linjene opp mot ytringsfriheten, og lurte på hvor langt man skulle gå i kampen mot pomografien -Er tegneserier med vold det neste vi skal sensurere? Hvor går grensen? spurte Jan Ottesen.

Det ble fremmet en rekke endringsforslag. Knivingen mellom de enkelte fraksjoner førte til at to nærmest identiske forslag ble behandlet separat. Politisk prestisje er ikke akkurat effektivitetsskapende.

i

.'

#C7BUlle~l"

Torsdag 27. april 1995

Sperren opprettholdt Fagutvalget var under press fra flere sider da de behandlet en mulig opphevelse av sperren mellom 2. og 3. avdeling for DH-kandidatene. A v hensyn til augusteksamen turde de ikke å lette på sperren. av Jan Sølve Borlaug Etter lang tids iherdig jobbing har Fagutvalget fått til augusteksamen i enkelte fag, slik at man ikke trenger å utsette starten på 3. avdeling et halvt år dersom man stryker. Men for ny 2.avdeling hjelper ikke dette.

De begynner på 3. avdling etter jul.

Bråk Det brygget opp til skikkelig bråk da DH-kandidatene oppdaget hva som ville skje dersom de skulle være så uheldige å stryke i et av fagene i sistesemesteret på 2. avdeling. På grunn av sperren, ville de måtte vente et halvt år før de kunne fortsette. Mange mente dette var urimelig i forhold til de andre studentene, som har en augusteksamen å ta det igjen på.

Denne saken har vært oppe i Fagutvalget flere ganger det siste semesteret, og rett før påske fattet utvalget det endelige vedtaket om å si nei til åpning av sperren for DHkandidatene. Dette til tross for iherdig jobbing og argumentering fra representanten for ny 2. avdeling, Gisle Gjellestad.

Men ifø lge Fagutvalgets leder, Dagfinn Hallseth, skyldes ikke dette ren uvilje fra de andre studentene. For i bakgrunnen lurer instituttene.

Brekkstang Det er en velkjent sak at de fleste instituttene er meget negative til augusteksamen. Det skaper mye ekstraarbeid for dem, og enkelte institutter har begrenset gjennomføringen så mye de har klart dette året. Dette til tross for at det på de fleste andre høyskoler her i landet er vanlig med kontinuasjonseksamen mellom to eksamensperioder.

Dette er en av grunnene til at fagutvalget har gått inn for en sperre mellom 2. og 3. avdeling. Sperren gj orde argumentasj onen mot augusteksamen langt vanskeligere for instituttene.

Kun ett stryk 2. avdelings-studentene ønsket å kunne begynne på 3.avdeling dersom de bare hadde et stryk. Flertallet i Fagutvalget mente imidlertid at dette ville skape flere problemer.

Rent praktisk bl.a. fordi det da ville være mulig å ta fordypning i et fag man har strøket i på 2.avdeling.

Man fryktet også at fordi 1. semester på 3. avdeling er eksamensfritt, ville enkelte konsentrere seg mer om å ta opp strykfag enn å fordype seg i særområdene. Dette mente de ville gå ut over studiekvaliteten.

Ikke januar-eksamen Planene om eksamen i j anuar er også forsvunnet.

- Det er en mulighet som foreløpig er blankt avvist fra instituttene, sier Hallseth.

-De mener det er praktisk umulig, men det synes jo vi er litt merkelig, når de jo greier det på andre skoler. På sikt kan vi jo håpe å få til dette, men foreløpig har vi mer enn nok med å få til en augusteksamen.

Han forteller videre at det var et tilnærmet enstemmig fagutvalg som gikk inn for fortsatt sperre mellom avdelingene. Istedet ønsker de å bruke kreftene på å tilrettelegge eksamensperioden bedre for studentene.

Man håper å unngå at de som tar opp eksamener får disse tett opp i andre eksamener, som enkelte på ny 2.avdeling har opplevd i vår. De vil også se på om det skal kunne gis dispensasjon fra sperren ved helt spesielle tilfeller, som f.eks. plutselig sykdom rett før en eksamen.

Augusteksamen har blitt en liten oss, forteller lederen i FU, Dagfinn Hallseth.

FoTO: JAN SØLVE BORLAUG

Frilansere

Tillitsvalgte K7 Bulletin , Norges Handelshøysk oles studentavis, søker n ye tillitsvalgte medarbeider e for høst 951 vår 96.

K7 Bulletin , Norges Handelshøysk oles studentavis, søker nye frilansmedar b eidere fo r høsten 1995.

Følgende stillinger er på valg: - l r edak tør - 3 journalister - l fotograf

J ournalistisk erfaring er ikke n ødvendig.

Frilan sere skal ikke velges, men ansettes direkte av red aksjonen.

Det vil bli avholdt infonnasjonsmøte om K7 Bulletin tirsdag den 9 . mai kl. 18 .00 i aud 2 1 (høyblokken) Vruget vil bli avholdt som suppleringsvrug på Foreningsmøtet torsdag Il. mai.

Nænnere infonnasjon om stillingene kan fås ved henvendelse til Kjetil Bøhn, Tom E. Jensen eDer Ketil Jørgensen.

Vel møtt!!

Torsdag 27. april 1995

25 år gammel håver han inn mer enn en million i året på å gjøre det han liker best. Han er vår fremste konsertpianist.

Hele ver~en er hans scene, og overalt ligger det kvinner strødd i hans klaver.

9

Selv synes han at det kan bli vel mye oppstuss om egen person, men han lar seg likevel intervjue. Møt Leif Ove Andsnes i Bulles portrettintervju.

s. 10-11

Bildene lurer deg!

Visste du at Frank Sinatra har brukt tupe i flere tiår, og at hele hans image er bygget opp rundt folks tro på ham som en hårete, rettskaffen mann. Alt dette er

bare illusjon, og det er bildene som har skapt myten. Bulle gir deg flere bilder og flere myter.

s. 12-13

10

Torsdag 27. april 1995

n snes

Han fylte 25 år for et par uker siden. Han tjener mer penger på ett år en mange av de mer feterte meglerne som utdannes fra NHH. Han lever av å gjøre det han liker best. Leif Ove Andsnes heter han, og aldri før har noen fått intervjue ham på hjemmebane.

Av Ketil Jørgensen Det er litt aven hjemmebane han har. Over 200 kvadratmeter' har han til seg selv og flygelet sitt. Han er der riktignok nesten aldri, for med ca. 220 reisedager i året, så rekker en liksom aldri å bli helt husvarm, som han forsiktig uttrykker det.

Etablert Leif Ove Andsnes er en av våre mest feirede internasjonale konsertpianister. Hans musikalske CV er intet mindre enn imponerende.

18 år gammel var han solist ved avslutningskonserten under Festspillene i Bergen, men allerede da var han et etablert navn. Tre ganger Ungdommens Pianomester (81-83), Hindemith-prisen, 2.prisen i Eurovisjonskonkurransen, Levin-prisen, Musikkritikerprisen, Bang & Olufsen-prisen, og siden har det blitt enda flere priser.

17 år gammel debuterte han i Oslo, og bare to år senere la han USA for sine føtter for første gang. Siden dengang har han reist verden rundt. Han er blitt etablert og rutinert, men fremdeles er han bare et kvart hundreår. Hvor kan en gå videre når en allerede har nådd så langt?

unsten

Jeg benytter anledningen og kjemper meg ut av sofaens favntak, og begir meg på vandring. En rundtur i pianistens hjem tar tid. Ikke fordi det er så meget å se på, det er nemlig ganske tomt i gangene hans, men romslig er det.

- Jeg har jo ikke bodd her så lenge, og når jeg endelig kommer tilbake til Bergen, så er det ikke akkurat dekorering som står øverst på prioriteringslisten, forteller han da jeg etter ti minutters vandring treffer ham på halvveien.

Historien forte ller at da Andsnes feiret sin 25årsdag for noen uker siden, bespiste han han nesten 60 personer hjemme hos seg - og det på kjøkkenet. Ikke akkurat noen studenthybel, men så lever han heller ikke på studielån.

-Jeg vet at jeg er priviligert, men jeg gjør krav på å bli trodd når jeg sier at 'penger ikke er noen drivkraft i det jeg gjør.

Hadde det vært det, kunne jeg tjent adskillig mer. Frem til nå har jeg i alle fall prioritret anderledes, og ser ikke noen grunn til å endre det. Jeg har valgt å selv ha full kontroll over det konsertpianisten Andsnes skal foreta seg. Plateinnspillinger, konserter og repertoar er alt mine egne valg.

Det er best slik.

Tidlig valg

- Reisingen er blitt en nødvendig del av livet mitt, og på sett og vis så liker jeg det. Det er klart at man må vokte seg vel for ikke å bli for egosentrisk, men så lenge en er klar over faren, er det også lettere å unngå å falle i Det er den fellen. I tillegg hjelper det at øyeblikkets kum mange av stedene jeg besøker er j eg holder på steder hvor jeg tidligere har spilt.

Veldig ofte har jeg da et kontaktm ed nett der, og det hjelper. Ensomt er det i alle fall sjeldent, det er snarere et spennende liv.

Sølvi Wang Leif Ove Andsnes er en offentlig person, og ferdes du sammen med ham på gaten i Bergen tror folk automatisk at du også er en kjent musiker. Jeg har prøvd, og det er det nærmeste jeg noensinne kommer musikalitet.

- Det var slitsomt tidligere, men nå jeg tenker sjelden på det. Man blir mer profesjonell med årene på det området også.

Som privatperson liker han ikke den oppmerksomheten som til stadighet blir ham til del.

- Som musiker kan jeg forstå folks behov for en viss kunnskap om mannen ved tangentene. En overdreven fokusering på enkeltmennesker i enhver anledning har jeg derimot lite tilovers for, sier han lett opprømt, og fortsetter.

- Det blir lett til at jeg tar på en maske når jeg kommer i intervjusituasjoner. Man spiller et spill der målet er å gi journalisten det han eller hun vil ha, og spiller man godt så tror de gjeme at de får det også, sier han og smiler underfundig.

Det er et langt stykke fra trauste Karmøy utenfor Haugesund til Bergen og videre til verdens konsertscener, men det er slik han vil ha det.

- Forholdene på Karmøy ble etterhvert for små, sier han med en litt avslepen dialekt. Det siste året på ungdomsskolen dro jeg til Bergen hver tredje uke. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre videre, men det endte med at jeg valgte å I et lite land som Norge står man også i fare for å bli begynne på Musikkonservatoriet. Jeg overeksponert, særlig når en har et plateselskap som står valgte å satse på kunsten, og det er nok bak og "pusher" for å ta medieoppmerksomhet. den viktigste avgjørelsen jeg har foretatt Øyeblikkets kunst - De gangene jeg stiller opp så er det stort sett fordi jeg har til nå i livet mitt.

-,:pet er aldri mangel på utfordringer, Karismatiske Jiri Hlinka tok ansvaret for noe å melde som musiker. Eller som Jan E. Hansen sier Andsnes mens han lar verdens Uournalist i Aftenposten) sa det ved en anledning: "Den den unge og enda uferdige pianisten, og største og mest behagelige sofaputer dagen du får tilbud om å kaste på stikka med Sølvi Wang han fikk en avgjørende betydning for omslutte legemet sitt. har du gått for langt".

Andsnes.

Som offentlig person innser han likevel viktigheten av et - Manageren min ( han har flere, - I begynnelsen slukte jeg det meste rått. godt forhold til media, og kritikker bryr han seg fremdeles journ.anm.) mener at Carnegie Hall er Jeg var 15 år, og for en pianist er dette N:Mt om. en naturlig målsetning, men se lv har kanskje de~iktigste årene for den Alder: 25 og noen uker Vanligvis reserverte Morgenbladet tok frem superlativene jeg aldri sett på stedene for mine kunstneriske utviklingen. Jeg hadde et Bæted: Hoteller! Har leilighet i da de for en tid tilbake presenterte "Den perfekte utøver". konserter som mål. Det er hverken lidenskapelig forhold til musikken på Bergen, men erfødt og "Den mest reflekterte pianist på podiet her hjemme" skrev penger eller steder som driver meg, delme tiden, noe jeg forsåvidt fremdeles cqNOkstpå Karrrøy sier han vel vitende om at det kan de i sin hyllest. har, men man endrer seg med årene. Da Konsertpianist Andre derimot har ikke vært så overbegeistret. høres blærete ut. derimot, var jeg helt fanatisk - jeg øvde, - Kritikker kan være fruktbare, men generelt sett er norsk - Mestring er hovedmålet med det jeg og gjorde intet annet. Jeg var totalt kulturpresse for dårlig informert. gjør. Det å mestre stykker. Det å finne opps lukt og totalt påvirkelig. nye uttrykk.

I dag er ikke Andsnes noen Hlinka-kopi, .

Barrierer Han tar en pause - og fortsetter. men selv om han har sitt uttrykk, så er ikke dette endelig: Leif Ove Andsnes har funnet sin base i Bergen, men det er i - Det er øyebli kkets kunst jeg holder på med. Ting som - Måten jeg tolker et stykke på i dag vil nok ikke være den den lille. sørlandsbyen Risør at Andsnes har sitt hjertebarn. ikke er planlagt vil alltid kunne inntreffe, og heldigvis så samme om fem eller ti år. .

- Jo, det stemmer nok at forholdet mitt til Risør skjer det. Konserter er i så måte mer forgjenge lige og Kammermusikkfest er litt spesielt. Sammen med Lars levende enn plateinnspillinger, sier han.

Blir ved sin lest Anders Tomter er jeg kunstnerisk leder for festivalen, og I dag lever pianisten et helt annetliv enn i de tidlige det er godt å kunne delta i en skapende prosess på en litt Platekontrakt studiedager. Han øver ikke lenger bare for å øve. Dagens annen måte enn det jeg vanligvis gjør, sier Andsnes.

Plateinnspillinger er Andsnes blitt godt kjent med. To Andsnes er meget mer målrettet. Han har rykte på seg for å - Risør er en så liten by at vi som spiller der kommer veldig innspillinger i løpet av de siste par månedene, og ti stykker være svært grundig i sine forberedelser. tett innpå hverandre. Vi spiller like mye for til nå i karrieren . Ytterligere tre til vil komme i løpet av - Det er jobben min, og jeg plikter å være hverandre som for publikum, og når en året. Musikalske testameneter kaller han platene sine. seriøs i det jeg ·gjør. Jeg øver så mye som ellers i året reiser og opptrer alene så er det - Jeg var heldig og fikk platekontrakt med Virgin CIassics i jeg synes at jeg trenger. En time pr. dag Når jeg spiller, utrolig befriende å oppleve den nærheten til 89/90. Den sikret meg internasjonal distribusjon, og dette åtte timer pr. dag - det varierer. Det det som tross alt er ens kolleger. er det som å si fungerte som en karrieremess ig døråpner for meg, forteller viktigste er tross alt at en vet hvor en vil Han blir tankefull. Risørfestivalen betyr mye Andsnes, som nettopp har lagt bak seg sin første "liveog hva en ønsker å oppnå med det en gjør. ·noe for ham, og mye av det Andsnes står for innspilling".

Spørsmålet er da, hvor er det den fremdemusikalsk synliggjøres gjennom dette - Akkurat det var en spesiell opplevelse. Å vite at det jeg les unge og lovende Andsnes vil? arrangementet. presterte der og da skulle festes direkte til tape gjorde meg - Jeg vil nok forbli konsertpianist. Det - Musikk skal bryte barrierer og dersom en mer nervøs enn vanlig, men det var en utrolig tilfredsstilfinnes så utrolig mye interessant i andres klarer det kan musikk være det dypeste kommunikasjonslende opplevelse. musikk at det å skulle komponere på egen hånd foreløpig er medium som finnes. Når jeg spiller, er det som å si noe.

Rachmaninovs klaverkonsert nr. 9 med orkester var veldig fjernt. Jeg tror faktisk ikke at det korrimer til å bli Dersom tilhøreren griper musikken, forstår også vedkomstykket. 1500 tilhørere i Oslo Konserthus var ranmlen. En aktuelt ( det hele tatt. . mende meg som menneske.

40 minutters utladning kaller han det selv.

Det står for meg som et godt liv å kunne leve som jeg nå Det er dette som blir ekstra sterkt i Risør. Det er derfor jeg - Det kan på en måte sat1ill1enJignes med en eksamen - tror gjør, men jeg tror nok at pedagogikk på sikt kan bli et holder på med dette. aktuelt alternativ eller substitutt. Spesielt om jeg skulle få jeg da. Jeg har tross alt ikke hatt så mange av dem, sier han og ler. familie og kla~e å slå meg til ro.

Han stopper. Virker litt overrasket over det han har sagt.

- Det er ikke ofte jeg blir revet med, men det er dette jeg Priviligert Ikke ensomt ønsker å formidle med hele mitt musikalske uttrykk.

Telefonen kimer. Han har satt telefonsvareren på, men da Leif Ove er 25 år, men hans refleksjonsnivå overgår langt han hører at det er impresarioen i New York som er på hans jevnaldrende. Vel 70 opptredener pr. år, og et liv i tråden, unnskylder han seg, og blir borte. ensomhet gir mye plass for refleksjon og ettertanke. '

/

oy

#C7ø..." e t...

Torsdag 27. april 1995

11

12

1C7BUII_~'"

Torsdag 27. april 1995

Har du noen sinne slått opp i et roe agasin og Iurt på hvorfo r Sissel Kyrkjebø bl i r fremsti It som personifiseringen av alt som er rent og uskyldig, mens Motorhead ser ut som djevelens utsendte?

Det har kunsthistoriker Sigrid Lien. Ikke bare en gang, men tusenvis av ganger i løpet av de siste fire årene.

A v Kjetil Bøhn Resultatet er blitt en avhandling over 250 sider med den lettfattelige tittelen: "They are the working people who get the flu and gets the spot".

Har du fre mdeles ikke tatt poenget? Vel, da kan vi kanskje hjelpe deg ved å føye på undertittelen: Dokumentarestetikkens nedslagfelt i musikkindustriens stjemekonstruksj oner.

Villig positur: (40- og tidlig 50-tallet) Dean Martin poserer villig for fotografen i ekte Hollywood-stil.

Tidsepoken preges av stilfulle, oppstilte bilder. Harry Hammond er den ledende engelske fotografen i denne tidsepoken, og har også tatt det bildet som vi har valgt ut som et eksempel.

Mer enn platecover -Tittelen på avhandlingen min lyder kanskje gresk for de fleste. Det jeg har gjort er å se på artistportrettets forandringer fra 1950 og frem til musikkvideoen kom for fullt på midten av 80-tallet, forklarer avhandingens mor, Sigrid Lien.

I denne sammenhengen er artistportrettet mer en platecoveret. Tusenvis av bilder i blader eller magasiner av kjente grupper som The Beatles og Rolling Stones har vært med på å bygge opp eller forandre deres image. Og selv om de to nevnte grupper skal ha all ære av den musikken de har produsert, er det ikke tvil om at også et

Kunsthistoriker Sigrid Lien har de siste fire årene studert artistportrettenes forandringer fra 1950 ogfrem til musikkvideoen gjorde sitt inntog på slutten av Sa-tallet.

(FOTO: JAN JOHANNESSEN, BA)

"riktig" image kan være med på å forme en artists karriere.

-Bildene skaper ikke nye typer mennesker, men er med på å bygge opp under et image. Om det er bildene eller artistene selv som styrer denne prosessen er ikke lett å vurdere, men de har tross alt gått med på premissene når et bilde taes, forklarer kunsthistorikeren.

Gitarspillende mann Interessen for stillbildet som en uttrykksform hevder hun alltid å ha hatt. Det gjenspeiler seg også i hennes hovedfagsoppgave om bruken av bilder i markedsføringen

Bak sceneteppet: (Slutten av 50-tallet og tidlig på 60-tallet) Dezo Hammonds bilde av the Beatles gir et godt eksempel på den nye trenden. Artistene er gått ut av studioene, og fotografen er gått bak sceneteppet. Nå er det stjernenes hverdag som skal gjengis.

En hverdag som alle kan identifisere seg med, slik som her når the Beatles går til frisøren. Stjernene er blitt en av oss, og nye images skapes.

Miljøportretter: (Midten av 60-tallet og begynnelse et oppgjør med den valpete og litt barnslige stilen,1 gir de et inntrykk av å være seriøse artister på vei fn et nesten tilsvarende bilde. Borte er ideen med åfl bildene kommer klarere til uttrykk, enn på slutten (

#C7Ø..IIS-':....

Torsdag 27. april 1995

13

store kunnskaper innenfor sitt fagfelt.

Det er imidlertid ikke bare igjennom bøker og platemagasiner hun har funnet den kunnskapen som danner basisen for avhandlingen.

I sin søken etter informasjon har hun også intervjuet redaktører, plateutgivere og ikke minst de fleste av de viktigste engelske artistfotografene fra 1950 til 1990.

Real People

av klesmerket Dobber. Likevel var det hennes gitarspillende mann, Egil Steien, som inspirerte henne til å forske på billedbruken innenfor musikkbransjen.

-Det var etter mange år med visen "du må bare høre denne", at jeg fattet interesse for denne bransjen, forklarer tobarns moren.

I 1989 fikk hun et stipendiat fra forskningsrådet til å gå dypere ned i materien, og da hun kom til Oxford og England i 1990 kunne studiene begynne. Utgangspunktet var bruken av sort/hvitt-bildet i punk-kulturen som vokste frem på slutten av 70-tallet.

v 70-årene) Nok et bilde av the Beatles. Nå har gutta tatt :remstår som modne kunstnere. I Robert Freemans bilde )ver. Noen måneder senere kommer Rolling Stones med grafere stjernene i deres "rette miljø". Det kunstneriske i ID-tallet da fotografiet skulle dokumentere en virkelighet.

Se linjene -Mitt mål var å avdekke de troverdighet sko de ne som musikkindustrien omgir seg med. Det jeg imidlertid oppdaget var at jeg måtte se utviklingen i et større perspektiv, og skaffe meg en historisk oversikt over de forandringene som har vært siden Hollywoods glamorøse og pompøse bilder av Marlene Dietrich på 40-tallet og frem til vår tid, forklarer Sigrid Lien, tydelig meget engasjert.

Hun er en typisk akademikerkvinne, hvis det fortsatt er lov å bruke et slikt uttrykk. Enkelt og greit trekker hun de store linjene, med en ordbruk som viser at hun besitter

Effektperioden: (Tidlig på 70-tallet) Fargebilder er i ferd med å ta fullstendig over på markedet. Nå skal det eksprimenteres og være så effektfullt som overhode mulig, noe Gered Mankowitzs bilde av Slade her gir et godt eksempel på. Platåsko-kulturen er på full fart inn, og artistene fremstilles igjen som om de skulle tilhørt en annen verden. Bildene taes i studio og er pompøse, fargerike og overgår hverandre i effektbruk.

-Forandringene i billedbruken innenfor musikkbransjen har flere årsaker. Det kan være dypere historiske endringer, musikken selv eller personene bak kameraene som innleder en ny epoke.

For Sigrid Lien er skiftene mellom fotografiet brukt som et dokumentarisk sannehetsbilde, der artistene fremstilles som "The real people", til det mer kunstneriske uttrykket, som er det essensielle i hennes avhandling. Fra det glamorøse Hollywood-imaget til 50-tallets rock-kultur eller fra 70-tallets platåsko-kultur med ABBA i spissen til 80-tallets sort/hvitt bilder av punkens forgrunnsfigurer som the Clash.

-I enkelte perioder har effekten vært viktigere enn selve bildet. Det skyldes nok at mange av fotografene har hatt en kunsthistorisk bakgrunn, og at de ofte har brukt bildene like mye til å fremme sin egen som artistenes karriere, sier Sigrid.

Utgis Til sommeren er hun tilbake ved kunsthistoriskinstitutt på HF-fakultetet her i Bergen. Før den tid skal imidlertid deler av avhandlingen publiseres ved et amerikansk forlag. Går det som hun tror vil også noe av materialet bli brukt på en konferanse i Glasgow denne sommeren.

-Jeg gleder meg til å bli ferdig med avhandlingen. Det har tatt lang tid, og i samme periode er jeg også blitt mor for annen gang. Det er tøft å være akademikerkvinne og småbarnsmor samtidig, sukker hun.

Hverdagen: (Slutten av 70-tallet) The Clash og den nye punk-kulturen bryter totalt med det som er blitt produsert tidligere i dette tiåret. SorVhvittfotografiet er igjen funnet frem. The Clash fotografen Pennie Smith hadde som mål å bryte ned bildet av stjerner som overmenneskelige og uangripelige.

3. M

•

'.18, Aud.3, Jussbygget .

rsamlingen i iske Kvarter

Ge Det\ l

Akademiske Kvarter er

Generalforsamlingen

-'>-' E~le Bergen. Men det er

.l.t.~~~s:')'d~ ~~~,.Jt~~. ($Y;tIN. ~ h{);:lt ~i~'Iiplo>M

,;,g .~MI.9~di ji« . . ~J'f!t,

.... ~' _" ikke alle studenter i hele - ~ - - • - . 'B~rgen som er med på å dri'--··-··-·""_"'_'~"W."W·····"""""W""""""·•.....•• " •... ~. Jl.e.J)us'er. .TrQrlde du. Du har allerede betalt for deler av ....... ,.

I'\'$~~~ .~/)·)~~

tlK !of ~V,/!(.

~}

!'1."'\·_~.I~~k:!J~·i. ~~w",.!>.Ilr. ~k<i/JtJI(.'II! (~"l:

IJ~ f<,rlf).t'Mk

1'1. ' ,_I!.o;;!".. ~di,f )~J.: dd}k'J· ~:wJ.\'JU{ ,« i.m31!f1~t­ },:w»~I'<'I' KS)c))'k:.('i:i ,*k<:1f"' 4);"(f1AA'!l~'-, 1i>AA,.. '>1: '>$!'m.<'fIot!N:« p;~ D)~(...·N..'ift.«.lfJ1..,di'1tM.

r),'.!:'«(OJo!.mi:y.:ltJr".,.... )~IJ:"<'r W ~~~(M'1f

/I J'fl:(~!MJk'r(~~' b"/Iy.l'n·'Mt.'l<Jm' 1i.i!{;'(1

Driftsorganisasjoner

i')#fJ~?i."D·'if':».If'Vi' ,<~!V f'<~~tnid!1(~J.?:

;k ,.abr .~'!l

b....;!".~ h-off l>'h'

<,

ø-~:"l( .~J '~" ,!t~,"'~_< :f""JI! i }o),;s.!>.>;- e$? llfj .~ON("lft d~'f...<w j

Km$·kr~J.

{x'i. .'1' !)J'~fJ.M" J,tl fltJIt.

~*~i$l1:jv$;t>'V) .~~ ,,;,:~){.'$

fr ..

~",.!~r<'(k .}n,#W /~,q X~,~ I~~.-J .

'·'w"··'hl:lsetov.er. ~.~.Illesteravgiften,

og enten du vil det eller Representantskapet . ~':~"Jc Ø'ffJI~jJt> fiio:.~1 ~·al ~;'AJ!~ ikke,.så er du som student 'i.«<-..,. ..

UiB eiler NHH medlem "w~r.l'r (lM..,'i.J\''1~"J5{'(f.,,-,. av Kvarter. , "-w, .Derso~ vil at din stem- ,....c--'-'-'~--:-~_ _ _v...:.:_--. meska) bli hørt der Kv arteArbeidsgruppene ret~'tyres, må du møte på ~~~,t.:'~:i;'::, "Z~::,'t~';:.»:";."!"f.;t,::::":::: · i ,m: ,-,,'\'1' #yPt .h;.y;"""" Generalforsamlingen ! ;':.;~~:!~::;.~>Jj:;f::~~:~·;:~~~:';";'~~~:~/mm,

Audre brukende organisasjoner

.•

u •••• .,..

kol'

.ff;j!.fwkl:igtm"k.,,:lf~<d(.

{hl)' jm..~V>~~"

(jt'm:r,.~~~

H.~j-I'O!ctm:

;r..~ i'f.fSI!d. UIJ~~·}'&I.J! HØkf

.x.m

Wi1·~XSIf&J~.fttf/~~ffpjJ.

tlw,\)J~ll'(-&,

j,h,

ljl.'it0!r7~",' 41:

/t>b. 1d"C;h.....-;.,!.c"...)~. S·,<w.kr-'·

.~,t!Ø'<S . •'~'>i;. s.'xØ.<i.(~·!l~:'i..<i',

/ :o{i>>.

,-t~(f1;r,·W...t"f.~':tl.;·I'< . ,"h'

,\1::.I>~%<' ~o);~mi(j~~~~I;,'! ~'?' ~'~"'i" p<l '<f"!!ftNWwl,,~ .'

t

~"II, r~1 ,·,i(~",~? If!~~ ~II

;s.'k *1"'~~I>("~'Ø~~l(I~)<'ft>·, k-If' ,' ~;f

/91'1':11

o ~ •• < •

.00

,

"

~ ~

••••

"J(·)·ti!"',~<f"}, H$Æ!<" '~~, IJ:fi*,·"PJ~'t. 1~<=tY>W1~,#">;JI.(',(J{. I'N~.

1;~(ft·}Jf.,O"!or

Brukende ørganlsasjoner

I:(,VJI•. ~;'~t.:j·jk"i''I'p::-t...'.

Uenighet skaper d~b,att, og debatt skaper en spennendegeneralforsamling. Sakspapirene er grundig forberedt og inneholder både argumenter for og mot sakene det står strid om.

Dersom du ønsker mere informasjon, ligger alle saksdokumentene fremlagt bl.a. i Grøndahls Flygel og Pianolager, Stjernesalen og Villaen. Plukk opp et eksemplar, gjør deg opp din egen mening, møt opp og stem!

DAGSORDEN: 1.

VALG "AV ORDSTYRER OG REFERENT

2. ·GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 3. SEMESTERRAPPORTER OG REGNSKAP 4. HANDLINGSPLAN FOR KVARTERET

5.

6.

STATUTTENDRINGER

7.

VALG

BUDSJETT

Vær med og: bestem hvordan ditt hus skal være!

,.

Mange har vært med lenge og bygget opp Kvarteret, og det vil bli en aldri så liten utskiftning både i styre og representantskap. Som medlem kan du være med å bestemme hvem som skal styre Kvarteret. En grundig presentasjon av . alle kandidatene står i sakspapirene, vi tar også med en kort oversikt her:

Kandidater til leder (disse stiller også som kandidater i styrevalget, uavhengig av ledervalgets utfall): Jens Johan Hyvik (23) Sam.poL, ViB Cecilie Lindgren (22) Siv.øk.-studiet, NHH

Øvrige kandidater til styret: Haldor Berge (22) Samf.øk., NHH

Axel Aubert (21) Historie, UiB Line Gaare Paulsen (23) Adm.org., UiB Elisabeth Schwabe-Hansen (21) Sam.pol., UiB Sist, men ikke minst: Tormod Høiby (22), Siv.øk.-studiet, NHH (foto mangler)

3. Mai kl. 18, Aud.3, Jussbygget

15

Torsdag 27. april 1995

Kamp til siste slutt Var dette David mot Goliat?

Eller skulle Baillspræng overraske ved å påføre Bur zum sitt før ste fin aIetap? Amatører med vilje møtte "proffer" med teknikk og erfari ng. av ørjan Hauge Innsats, kjemping og dramatikk var ingrediensene da tøffe karer satte hverandre stevne fredag etter påske. Både godværet og tilskuerne uteble da 1995-vårens NHH-mestre i fotball skulle kåres.

Full trøkk fremover Ballsprengerne startet klart best og førte første omgang. Burzum var tydeligvis ikke våkne og trodde at seieren allerede var i boks. Der tok de skammelig feil. Etter et par farlige situasjoner foran zum-målet gikk sprengerne opp i ledelsen etter 7 minutter. Fint fremspill og vips satte Snorre Moe ballen enkelt til høyre side og i mål bak en utrusende Bjarte Eikeland.

Holdt lenge Utover i førsteomgangen kom Burzum mer med, men flere mål ble det ei. I andre omgang var det helt andre takter over begge lag. Et heltent Burzum-Iag presset Baillspræng over på defensiven. 13 minutter ut i andre omgang kom det uunngåelige utlikningsmålet. Kent Bergset scoret lett og Burzumspillerne kunne puste lettet ut.

Presset Resten av kampen ble ren enveiskjøring.

Fortvilt prøvde de hardtarbeidende Baillsprengerne å demme opp for Burzum-

Så nær...

FoTO: JAN SØLVE BORLAUG

raidene . Ekstraomganger måtte til, men da var det også nesten full stopp for Baillspræng. Et frispark like ved 16 meteren til B-spræng ble tatt kjapt og et utmanøvrert forsvar kunne resignert konstatere at Morten Kristiansen velplasserte skudd smalt i nettet.

Skuffelse Etter kampen var det flere kampanalyser ute og gikk. Symposiesjef Adam ga uttrykk for skuffelse over tapet, men konstaterte at motstanderne var i vel "proffeste" laget.

- Me hadde viljen te å vinna, men kreftene tok bærre heilt slutt, mente en litt skuffet og mye svett sympsjonær. På vinnerlaget var man godt fornøyd med lagets fjerde seier på rad og trolig

får man se og spille mot begge disse lagene til høsten igjen.

Finale internt urne ring NHH 2 x 25 min + ekstraomganger 2 x 5 min

Burzum - Baillspræng 2 - 1 2 tilskuere (inkl. pressefolk) Stemmemyren Stadion

o - 1:

7 min ved Snorre Moe 1 - 1: 38 min ved Kent Bergset 2 - 1: 53 min ved Morten Kristiansen

Barcel ona International Week

1. - 8. april arrangerte CEMS-skolen Esade en internasjonal studentkonferanse. NHH sendte to representanter som fikk oppleve en hektisk uke fylt av spennende aktiviteter.

Av Jonas Gaudernack

Arrangementet var lagt opp slik at vi ble innkvartert hos spanske studenter og deres familier. På dagtid besøkte vi bedrifter og severdigheter i Barcelona, mens vi på kveldstid gjorde oss kjent med byens pulserende uteliv. Hensikten med arrangementet var å lage en hyggelig uke for de besøkende studentene slik at de forlot byen som gode ambassadører. Det tror jeg ble oppnådd hos samtlige av de 35 besøkende studentene.

Barcelona by Barcelona er kjent for å være en av Europas vakreste byer. Det er etter min mening fullt berettiget. Byen har en stor "gamle by" som danner et naturlig sentnim. Her ligger alle de historiske bygningene med de flotte fasadene fra Barcelonas storhetstid. Gamlebyen er også preget av de mange småplassene med cafeer som danner et naturlig samlingssted for byens innbyggere.

Mesteparten av fritiden vår gikk med til å rusle rundt i dette området og gjøre oss kjent med byen.

NHH-representanter i syden.

FOTO: JONAS GAUDERNACK

Freixenet Cavas Det faglig sett mest interressante bedriftsbesøket var til Freixenet Cavas, som er verdens største "champagne"-produsent. Her ble vi mottatt av salgssjefen og vist rundt i bedriftens imponerende produksjonsanlegg. Han fortalte at de årlig produserte 85 millioner flaske r, ca.

400 000 flasker pr. produksjonsdag, og at de hadde flere millioner flasker liggende i den femetasjes vinkjelleren. Etter omvisningen ble vi tatt' med til representasjonsrommet og tilbudt smaksprøver.

Fest Fest ble det også tid til. hver kveld sto ulike arrangementer på programmet. Vi ble tatt med til ulike restauranter, skolefester og enkelte selvarrangerte fester. Høydepunktet var likevel når vi hadde rebusløp langs byens hovedgate, La Rambla, midt på dagen. Her bli vi lurt trill rundt gang på gang av spanske drikkeleker, til stor fornøyelse for arrangører og forbipasserende.

Etter 9 dager var det dessverre slutt og hjemreisen sto for tur. Dermed var det farvel til 31 varmegrader og tilbake til bergensk vår.

16

Torsdag 27. april 1995

Tittel Forfatter Forlag Utgitt Sider

Kulturelle Veikryss Thomas Hylland Eriksen Universitetsforlaget 1994

265

Hva f.. . er kreolisering?

Kulturfilosofen, kverulanten , all vi teren , medienymfomanen, amanuensen , redaktøren og essayisten. Det er sti kko rd so m ka rakte rise rer sosialant ropolog Thomas Hylland Eriksen.

Hylland Eriksen har i essaysamlingen Kulturelle Veikryss tatt for seg Mauritius, Trinidad, Tobago, Brussel og Bombay.

Temaet er kreolisering. Hva disse stedene har til felles , og hva kreolisering er? Det får du bare et skikkelig svar på ved å lese boksamlingen selv. For lese den bør du!

Ett oppgjør med myter En forrykende blanding av reiseskildringer, innblikk i skjønnlitteratur, rikssynsing og selvironi er det forfatteren gir oss.

Hylland Eriksen tar her et oppgjør med de tradisjonelle "myte baserte" kulturoppfatninger. Boken burde vært fritt distribuert på landshovet i Fedrelandspartiet.

-Det er ikke felles historie som skaper felles kultur, men evnen til å forstå hverandre .

-Det finnes viktigere ting å dø for enn steder, skriver han.

Han hevder at moderne kommunikasjonsmidler fører til at menneskelige fellesskap dannes på tvers av de tradisjonelle kulturgrensene.

Det er derfor det vanligste måltidet på Trinidad er Kentucky Fried Chicken, og de nordafrikanske kamelnomadene et år flyttet den årlige migrasjonen for å kunne se alle episodene av Dallas. Og dette er absolutt ikke morsomt. Ihvertfall ikke morsommere enn at det finnes kinesiske restauranter i Norge.

Les den!

Boken kan kalles hva som helst. Et oppgjør med gamle tiders kulturimperialisme eller et oppgjør med det tradisjonelle kulturbegrepet. For ethvert samfunnsengasj ert oppegående menneske, som det fremdeles er en viss mikroskopisk mulighet for at stud.NHH er, vil det være vanskelig å komme unna denne boken, og denne forfatteren . Anmelderens klare anbefaling er at du leser den selv, og kanskje omdefi-

På vei til McDonalds?

nerer dine egne nokså gamle kulturoppfatninger.

Boken er som livet selv; en gryte uten dødpunkter, eller for å illustrere Thomas Hylland Eriksens budskap; ...a box of chocolates .... .

Thomas Frantsvo ld

med

-Det er ikke nok å ha tilegnet seg konjunktiv imperfektum og gode bordmanerer for å bli akseptert som fransk av Le Pen. -Også etter at de fikk CNN og klokker fra Patek Philippe, vender golfaraberne seg f em ganger daglig mot Mekka.

-Mbuti-pygmeene i Zaires regnskog fører tradisjonelt en tilværelse som på svært mange måter ligger fjernt fra vår egen.

Pu re av Jan Sølve Borlaug

De er ikke akkurat ferske i faget, de fire Bergensguttene som etterhvert har gjort suksess også utenfor Norges grenser. Frontfigur Frank Hammersland startet allerede i 1988 et band sammen med Nicolay Hamre og Viggo Kruger, og ga ut en EP med 6 sanger. De hadde også flere liveopptredener, bl.a. som oppvarmingsband for Rainmakers på Maxime i 1989.

Skiftet navn' I 199 1 tok de med Dominic o'Fahey og skiftet navn til Pogo Pops. De flkk seg platekontrakt, og, våren -

13. mai er det klart for semesterets s'i ste konsert her på NHH. Da gjester Pogo Pops hj embyen, etter at de tidli gere i år slapp albumet "Pure", et album som har fått rosende kritikker i de fleste av landets 'aviser .

92 kom den første singelen. Denne slo godt an, og de fikk med seg bl.a. en opptreden i "U" og flere opptredener på diverse festivaler.

Da var man så godt igang, at utpå høsten kom den første plata, "Pop Trip", med påfølgende turne. Albumet fikk meget god mottakelse, solgte til 20 000, og brakte dem en Spellemannspris-nominasjon.

Til Japan Tiden gikk, og snart var de igang med innspillingen av den andre platen, som fikk tittelen "CRASH". Imidlerti d tok de seg en tur til Japan før de slapp den nye platen, for å promotere den gamle platen. Deretter var det tilbake til gamle-landet for å promotere den nye platen her. Også denne platen fikk glimrende omtaler, og denne gangen ble de ikke bare nominert til Spellemannsprisen, de fikk den også: ..

Også denne platen ble sluppet i Japan, og

hvor godt de slo an der vet jeg ikke, men de liker iallefall å skryte av at de holdt konsert med et av Japans mest populære band. Om de var dem eller det Japanske bandet som ble slått størst opp, sier rapportene ingenting om.

Nok en plate Pogo Pops ga seg ikke med det, og i Desember -94 dro de i studio for 3. gang, denne gang i England. Ut av den turen kom albumet "Pure" som sammen med singelen "Fly With Me" ble det sluppet i Mars i år.

Det skal vel mye til om du skulle ha ungått å høre den på radio de siste månedene.

Pogo har etterhvert blitt kjent som et av Norges aller beste band, og har altså fått en viss annerkjennelse også i utlandet.

Kanskje er det noen kommende verdensstjerner som gjester oss i midten av mai. Et deilig avbrekk i eksamenslesingen v;l konserten iallefall kunne bli.

1C7BUlle~l. .

Torsdag 27. apri/1995

Et kort FM

Mye negativt ha r vært sagt om Foreningsmøtenes lengde. FM torsdag før påske ble derimot gjennomført på en kjapp og effektiv måte.

A V ørjan Hauge Fagutvalget meldte om en nyskapning.

Bruktbokdag i begynnelsen på høstsemesteret er en god ide som sikkert er kommet for å bli.

KKU - Smørebua opplyste om at klubben kun vil være åpen to dager i resten av semesteret. 13 mai til Pogo Pops konsert og den 16 mai til vårens våteste eventyr TØM TANKENE.

Engasjement søkes Fra kollegiet kom en tankevekker - muligheten for et svekket NHH. En SNF rapport som tidligere har vært omtalt i Bulle kan gjøre NHH til en lite attraktiv arbeidsplass i fremtiden. Kollegiet etterlyste mer engasjement fra studentenes side i kampen for å få Stortinget til å innse at en streng regeltolkning er ugunstig med hensyn til

17

rekruttering av dyktige forskere og forelesere.

Budsjett og lov Budsjett 1996 for skolen er stramt. Vi har fått nytt bygg men ikke penger til driften.

Ellers åpnes det for muligheter til å ta tysk mellomfag og forberedende translatøreksamen.

Litt kluss med reisestøtte til Japan-tur har vist at det er tvingende nødvendig å sette seg inn i reglene for tildeling av tilskudd til ekskursjoner. Vennligst do sol Ny universitetslov kommer. Nytt der vil blant annet være åpne kollegie-møter og eksterne representanter inn i styret.

3 000 000 ble SIB ' s overskudd. Det jobbes med ny strategi og denne blir ferdig i vår.

Foreløpig siste vers i NHHS sitt Kvartersamarbeid var at utkast til avtale er sendt advokat til gjennomsyn.

Lite engasjement Temadelen etter FMmøtet like før påske skulle diskutere NHHS og strategi. Like før påske var dette tydeligvis noe som ikke engasjerte skolens studenter noe særlig.

Av ørjan Hauge

Interessante punkter og god presentasjon av saksliste til tross. Debatten omkring studentforeningen og dens fremtid videre var til tider en parodi på skolens mangfold av underutvalg og interessegrupper. Et lite utvalg taletrengte studenter lirte fra seg en hel del mer eller mindre konstruktiv kritikk, forslag og spørsmål. (Noe brainstorming-møte med grasrota ble det ikke!)

Bedre informasjon

•

Nye muligheter til forbedring av infoflyten eksternt og internt dukket opp. Mere info i Bulle, info på data, egen månedlig info-avis og flere møter mellom underutvalgene i NHHS var forslag som kom opp, Bedre koordinasjon og distribuering av informasjon internt er tydeligvis noe som de fleste kunne enes om.

lon kan du bli

NHHS - en mammut?

Hvilken størrelse studentforeningen skal ha er et omdiskutert tema. Flere mente at man må se på om ikke tiden er moden for å legge ned noen utvalg, ikke bare opprette nye. Hvilke utvalg og så fall etter hvilke kriterier disse skulle nedlegges ble det ikke sagt noe om.

dersom du satser pengene du sparer

Student-tilbud: Bergen-Oslo tur/retur

99.Tilbudet gjelder i perioden mars-april-mai 1995. Prisen er knyttet til grønne avganger. Dette er de fleste avgangene til NSB. Ekspresstog har ulike grønne avganger alle dager. På natt-tog gjelder billetten alle dager unntatt søndag. Ønsker du soveplass (3-køys) er prisen kun kr 470.-t/r.

Vær oppmerksom på at det i høytider er begrensinger, konferer NSB. Billetten må bestilles og betales senest 2 dager før avreise. Kan ikke endres eIler refunderes.

Bestill idag!

NSB Reisesenter Oslo, Tlf: 22 17 1400

NSB Reisesenter Bergen, Tlf: 55 96 69 00

eller kontakt ditt reisebyrå

MED NSB KAN DU REISE OFTERE

En felles hovedsponsor Fra størrelse gikk man videre til inntektssiden. For å løse et sponsorkoordinasjonsproblem ville man opprette nok et nYtt utvalg. Ikke rart størrelse er et problem dersom ethvert problem ser sin løsning i et nytt underutvalg, Hovedsponsor var en annen ide. Her ble det advart m,ot at sponsorer ofte blir brukt til mer enn en pengekilde og at kontakten med bedriftene ikke må undervurderes.

Lønn mot frivillig arbeid Enda en gang ble det ymtet frempå om at noen utvalgte verv bør være lønnet.

Dette møtte motbør som vanlig.

Prinsippet om frivillighet synes å være en veletablert tanke innad i NHHS. Problemet med hvem som skal få lønn eller ikke er trolig bakgrunnen for denne motforestillingen. Frykten for et A-' og B-vervs hierarki kan også være noe av grunnlaget for det klare flertallet mot å bryte denne tradisjonen.

18

#C7Su"et,n

Torsdag 27. april 1995

rna

Dajeg passerte en barnehage ute i Sandviken var jeg blitt overbevist om at jeg nå hadde forspilt mine sjanser til en gang å bli far, og på broen over motorveien vurderte jeg å kaste meg utfor, fordi jeg· ikke ville dø ensom og bitter på min avgjørelse en gang om førti triste år. Ved bomringen var jeg imidlertid preget av optimisme, og begynte å legge planer for fremtiden. Store planer. Urealistiske planer. Planer av typen nå-er-det-slutt-med-dama-nåkan-jeg-Ieve-livet. Og jeg ble oppmuntret aven samtale oppe i hodet mitt med en kompis. Vi snakket om hvor viktig det var å leve livet, reise på gutteturer, og ligge med mange forskjellige jenter. Han fortalte bl.a. hvor lettet han var etter at det ble slutt mellom han og Cathrine. Da jeg nådde bussholdeplassen ved NHH, var imidlertid optimismen snudd til fortvilelse idet jeg erindret en hyttetur hvor den samme kompisen brøt sammen i gråt, og fortalte hvor mye han savnet gamledama.

Det manglet ikke på gode råd i denne perioden, og overalt traff jeg folk som satt med innsideinformasjon på hvordan jeg skulle unngå kjærlighetssorg og opparbeide ny energi. Problemet var bare at de alle sa en ting, mens de gjorde noe annet. Dessuten har vi alle våre måter å bearbeide hendelser på. Selv valgte jeg å kaste fiskesprett . Mang en tur gikk ned til strandkanten, hvor sjøluftens oppkvikkende aroma roet rneg ned. Men selv ikke en så banal ting som fiskesprett er helt uten komplikasjoner; de tre sprettene jeg kastet ved første forsøk denne spesielle kvelden fikk frem tårene hos meg, det var det samme antall år vi hadde . . vært sammen. Og rundt meg hørte jeg bølgenes kjærtegning av rullesteinene, som minnet meg om hennes kjærtegn.

-It ain't over 'tiU the fat lady sings, sier et ordtak. Det hadde forsåvidt vært over i en god stund, men jeg skjønte likevel at helt over ville det aldri gå. Jeg hadde i hvert fall ikke hørt den feite dama synge ennå ....

Nikolas Vinter er pseudonym for en NHH student

#C7B",'le~l"

To rsdag 27. april 1995

19

•

ams I na en ar uts i t sin ro e?

Studentsamskipnaden i Bergen er i disse dager inne i en strategiprosess. Det er grunn til å stille spørsmål ved mange sider av dens virke. Både hva den driver med, hvordan den gjør det, og ikke minst selve dens eksistensberettigelse bør settes under lupen. Personlig tror jeg muligens Samskipnaden har overlevd.seg selv, og at den er moden for en dramatisk omkalfatring.

Skulle dette vise seg umulig, er det kanskje på tide å innse at den har utspilt sin rolle, i likhet med så mange andre sosial-demokratiske institusjoner fra etterkrigstiden.

Ingen reell makt Studentene har ikke den reelle makt som deres representasjon skulle tilsi, da de har liten kontinuitet og lav kompetanse i fo rhold til de andre partene i de bestemmende organer. Studentdemokratiet er også lite reelt så lenge kun l 0% av studentene avgir stemme, og organene kontrolleres av sterkt politiske fraksjoner.

Det som er viktige spørsmål rundt Samskipnaden i dag, er problemstillinger vedrørende hvilke formål den tjener, hva dens virksomhetsområde skal være og hvordan dens aktiviteter kan utføres til den størst mulige nytte for studentene.

La oss se på den første delen av problemstillingen først, og spørre hvilket formål SiB tjener og hva • den bør drive med. Da SiB ble opprettet for et halvt århundre siden, fantes det prekære behov blant studenter som ikke ble dekket.

Dette omfattet blant annet et stort behov for studenthybler, samt at man ønsket en solidaritetsordning der studentene støttet de økonomisk svakt stilte i egne rekker.

Hardere konkurranse

I dag er situasjonen en annen. Private tilbyr I K7 Bulletin torsdag 30. mars gjør både de fleste tjenestene som SiB produserer; styreleder i SiB Petter Snare og kantinetjenester, bøker, boliger, idrettstilbud, radio, avis med flere. informasjonsansvarlig Birgitte S. Mathisen De ressurser SiB bruker på studentenes et forsøk på å imøtekomme kritikk mot Samskipnaden som er fremkommet i vegne til produksjon av disse godene, tidligere utgaver av avisen. Begge innlegg kunne studentene på egen hånd disponert i har de samme to hovedpoeng: For det første de samme markedene. Dermed er det kun i et "regnskap" over hva semesteravgiften tilfelle Samskipnaden har konkurransegår til, og for det andre en henvisning til at fortrinn i produksjonen av disse godene at Samskipnadens rammer settes av organer studentene er best tjent med at det er den der studentene har kontrollen. som står for produksjonen.

Det finnes pr. i dag ingen mekanismer i Temmelig frekt SiB-systemet til å teste hvorvidt dens Det er temmelig frekt av Mathisen å bruke produksjon er konkurransedyktig eller ikke. dette "regnskapet" over semesteravgiften.

Dette skyldes at monopolistisk stilling i . På et debattmøte som ble holdt om SiB på markedene og kryssubsidiering gjør at NHH våren 1993 innrømresultatrnålene ikke blir sammenlignbare med met Mathisen etter bred kritikk fra salen at denne Jeg går inn for å tilsvarende i privat sektor.

Det eneste unntak er fremstillingen var usaklig. fjerne støtte til Usaklig er den fordi man sporadisk benchmarking "v~tl~rdstf!!ak" bare gjør rede for en del som utføres etter, i mine øyne, tvilsomme kriterier av Samskipnadens somkosti/;'mer inntekter. (f.eks: "omsetning pr. eri~ stui1~ntene ansatt" i kantinen, som jo vil Statlige overføringer og er villige til å overskudd fra kantineøke med høyere priser, gitt drift, Studia og så videre at studentene ikke rømmer betale for dem holdes utenfor. Dermed fra kantinen). Viljen til å kan Mathisen velge ut de bruke anbud eller andre kostnadspostene fra SiBs markedsmekanismer for å regnskap som tar seg best ut, og hun sikre effektivitet er også liten, både i unnlater behendig å ta med administraadministrasjonen og i "studentdemokratiet". sjonskostnader etc.

Uansett er denne form for argumentasjon en avsporing av debatten. Min kritikk mot Studentenes byrde Samskipnaden er ikke basert på om Noen tjenester finnes det likevel der hvorvidt store deler av dens utgifter er studenter har unike behov, og der Samskipknyttet til velferdstiltak eller ikke. Like lite naden er viktig for tilbudet. Den psykiske er jeg villig til å godta et skille mellom hva helsetjenesten er et eksempel på dette. Det SiBs administrasjon har ansvar for, og hva spørs likevel, slik Victor Norman har som må tillegges "studentdemokratiet". påpekt, om ikke Samskipnadens engasje-

ment på disse feltene nettopp er grunnen til at ikke private eller det offentlige tilbyr disse tjenester. Det som ellers ville vært f.eks . kommunalt ansvar, har ved Samskipnadens engasjement i stedet blitt nok en byrde på studentenes egne skuldre.

Det ville være feil stud.NHH å vurdere SiB utfra "hva får vi NHH-studenter igjen for semesteravgiften". Det kan jo hende at vi generelt sett er bedre stilt enn andre studenter. Det er to kriterier som i mine øyne bør være de sentrale i vår vurdering. For det første må studentenes ressurser (alle midler SiB har til rådighet) benyttes til gode for studentene på en effektiv måte.

Det betyr for eksempel at så lenge køen bak disken i kantinen er lengre enn køen foran, vil SiB måtte tåle kritikk. Det finnes i dag som sagt ikke systemer som sikrer at studentenes penger blir benyttet effektivt i kantinedriften. Forskjellen i betjeningens innsats og kundevennlighet i forhold til private serveringssteder er da også ofte iøynefallende, uten at jeg ønsker å skjære alt kantinepersonalet over en kam.

Omfordeling av goder

inn til SiB. Det kan umulig være formålstjenlig å bruke ressurser på å opprettholde et slikt system.

Konkrete forslag Representantene fo r SiB etterlyser konkrete forslag fremfor generell kritikk. Jeg er redd mine konkrete forslag ikke vil være mulig å få gjennomslag for, da særinteresser (ikke minst de ansatte i SiB selv) vil sette en stopper for dem.

Mitt syn er nemlig at SiB bare bør ta inn så mye penger som de kan forvalte bedre enn studentene kan klare på egen hånd. Dette synes for tiden å være ganske små summer.

Jeg går inn for å fjerne støtte til "velferdstiltak" som koster mer enn studentene er villige til å betale for dem.

Dette inkluderer sannsynligvis Studvest og Studentradioen, der førstnevnte i realiteten er et tvungent abonnement for alle studenter på en avis som stort sett er for spesielt interesserte, og ikke minst har tendens til politisk slagside. Det finnes heller ingenting som tyder på at studenter har lik smak innen musikk og andre radioinnslag, slik at en bør ha en egen studentradio. Likefullt betaler hver av oss abonnement på denne.

Videre bør kantinedriften privatiseres og legges ut på anbud, så kan heller måltidene subsidieres. Også driften av boligmassen kan settes på anbud, eventuelt med en klausul om at hyblene kun skal leies til studenter.

Når det gjelder Studia, er det grunn til å tro at den tilnærmede monopolstilling den er i har ført til overpriser, slik monopol vanligvis gjør. Studia går med pene overskudd, men skyldes dette effektiv ressursbruk, eller skyldes det at studentene ikke har andre steder å gå for å ta tak i pensum? Nok en gang er det umulig å vite, fordi ikke anbud eller andre markedsmekanismer sikrer effektivitet.

For det andre må alle ordninger som omfordeler penger studenter i mellom, både direkte og indirekte, ha en god begrunnelse i rettferdighetshensyn. SiB tar inn penger fra alle studenter. Deretter deles disse ut i form av kontantstøtte og subsidier.

Når noen studenter mottar mer støtte enn andre, betyr dette at man i realiteten omfordeler penger til disse. Da dukker spørsmåStudent på tredje året ved Tilbudet styrer lene opp: Er det NHH. Karal har lang Studvest skriver på noen bestemt fartstid i NHHS, og han har lederplass (10/95) at grunn til å det er et poeng at det omfordele penger tatt på seg oppgaven å nettopp er Samskipnafra studenter som være NHH-studentenes den som driver de går mye til uoffisielle talerør i virksomheter den gjør. tannlegen (som Spør den jevne ikke får støtte) til forholdet til SiS student, og hun vil studenter som går fortelle deg noe helt mye til allmennannet. Det er tilbudet, ikke hvem som står praktiserende lege (som :far støtte)? bak det, som betyr noe for oss.

Studenter som bor på Hatleberg Studenthjem betaler lavere leie enn tilsvarende Det hele bunner ut i mitt hovedpoeng, hybler i nærheten, og blir dermed subsidinemlig at SiB skal ha en god grunn til å ert. Er det noen grunn til å omfordele til bruke studentenes penger på vegne av oss, fordel for disse? Selv er jeg ikke vanskeliog har ikke SiB det, vil vi heller bestemme gere stilt enn andre studenter, men har fått over dem selv. mye mer i overføringer enn jeg har betalt

20

Torsdag 27. april 1995

o

•

•

Sinte teologistudenter sperret trafikken i Blin.dernveien i

. S oIh e.m ' er i ferd med å ta Arbeiderbladet skriver at Er.k o;ennomsnittsmedlemmer. livsløgnene f r a SVs ....

Hva har de da igjen'!

protest mot ny reguleringsplan for Blindern, .. r t den rette ve,?) ( Har teologistudentene Junne

melder Universitas.

Nyvalgt leder i NSU, Line Torvik, synes

Me reknal' det slik at me tar antall haudar

Studentparlamentet sitt vedtak vedrørende nei til salg av Cupido på Studentsenteret

og multipliki fiserar med 237 og dividerar på den totale studentmassen i Bergen.

Kontorassistent Oddvin om SiB's fordeling av

var KRAMPAKTIG!!!!!

Glimrende ordvalg. .

Faksimile sendes Kvinnegruppa ved U.B, ' I p et?????

Kanskje en krampe had d e hJU ...•.

midler til Kvarteret.

~~~~~0]

-Hva er forskjellen på

De bergenske konsertarrangører fornekter seg ikke . OleI Blues festival og Pogo Pops konsert på sa mme dag. OriginalIteten lenge eve.

PS: Året har 365 dager - vi sender kalender!!

utbytte og overskudd?

Spørsmål sti lt på Studentsparlamentsmøtet av kvinnelig NSUnestleder

bare elsker å rufse Magnus på brystet. l pakt med tids(h)ån,den kan Ikke vi gjøre annet enn a gratulere så mye.

Gamle stalinister med rna k ter ogsa ein uting, s.er A Ildreas Hompland.

Det samme er kløe i skrittet!

serie med presentasjon av utradisjohobbyer har vi i dag tatt turen til eveien 134A. er ikke så mange på skolen som samler .

Skadedyr, spør vi,

" [\[e~, savidtjeg vet e.r vi her ute de eneste i Nl-IH-miljøet, sier Per NefJ1):o med et fårete smil om mUllIJen.. Vj fant disse små, søte vennene våre da vi ryqdet ut aV rOlllmet Som L~rs ErikLundljaddepodd på, såvi er ham ell stor takk: skyldjg - TAKK! Hva gjør uvitende.

- Ikke mye, men det viktigste er at nå er jeg aldri enSom lenger, avslutter en vårgJad Per.

Har du en spesiell hObby som du vil fortelle andre om kan du skrhe til STF_BULLE. Full diskresjon og 60% renslighet.

Studentene i Kristiansand arrangerer russefest - for seg se I v III ...

(Annonse i S0RVISA)

Kryssord

+

-

[ et forsøk på å skape mer moro for våre lesere, og for å hindre kjedsomhet mellom togene på l. . t'lbyr Bulle nå ett spesiallaget mal, t l' h t kryssord av middels vanske tg e sd Hvem sa at en kan. ha det gra. ? morsomt i eksamenspenoden .

Lykke til!

Vannrett: 1. Nå også på plastfla~~e 3. Skal aldri dnkkes I lettform" (omv.)

1

2

3 Loddrett: l. Nå også til påske 2. Drikkes gjerne på uterestaurant (omv.)

Løsning på X-ord:

#C7B"'le~l,,

Torsdag 27. april 1995

o Seriestart er historie, men ennå er det mange sjanser som skal forspilles. I serien "Vårt drømmelag" er turen i dag ko mmet ti I Institutt for språk.

Vi takker og sender utfordrin gen til Senter for Fiskeriøkonomi.

pris.

Vi knekker Roald øyens nøtter!

Etter å ha kjempet oss gjennom nok en påske og diverse påskeegg , kan vi nå tilby våre lesere å knekke nøttene til Roald øyen .

r dWBI8PUOS :pJ os6U!USØl U811Bd '6 u8uUBw8>1I8VIJ 'S ~loP\;f

'L

s nu nBl 'g

8>tu3 'S 'P '8

p un w IJOa !8N !IBUQ >t BI8 >t SBS

'G .~

1.Slosskamp 2.Synd + 1 3.Sa ca. 52% 4.EM i venting 5.Er nabokonen 6.Alltid i nærheten 7.UPoPuIært navn 8.Trussel mot kjernefamiliene 9.Står mye på vannski

21

:rJ

IIVi trodde de gunstigste ~ boliglånene var . i' forbeholdt de med ; mest penger »

en

Il

Hos oss er det mange fornø yde kunder, ikke minst blant unge mennesker som har kjøpt seg bolig. De har nemlig kunnet låne opp til 90% av taksVforsvarlig verdigrunnlag til vår p.t. laveste stand_ard boliglånsrente.

Er du under 34 år og ser etter ny bolig?

Vi inviterer deg inn til en samtale om vilkårene for vårt gunstige boliglån til unge mennesker - BSU SPESIAL.

NB! BSU SPESIAL får du bare i Sparebanken Vest!

SPAREBANKEN~ VEST

1IC7B.." ..~I"'·

Torsdag 27. april 1995 _

23

Informasjon Styret Arthur Andersen & Co i Norge ønsker å invitere en NHH-student til å delta på årets "Student Leadership Conference" i Praha 31. august til 3. september 1995. Formålet med konferansen er primært å samle studenter fra hele Europa til en helg hvor en lærer andre kulturer å kjenne. Det vil også være ulike aktiviteter som bL a. fokuserer på ulike aspekter ved person! ig utvikling, samarbeid og rollen som leder. Arthur Andersen & Co dekker alle kostnader (reise og opphold) vedrørende konferansen.

Dersom du synes dette høres interessant ut, så send en søknad til Styret NHHS hvor du skriver litt om deg selv, hvilke interesser du har (faglig og utenomfaglig), og litt om din motivasjon for å søke. Send gjerne med cv. Arthur Andersen & Co vil foreta den endelige utvelgelsen av NHHs representant Søknaden må være Styret ihende senest fredag 12. mai.

Uke 19 vil være den siste uken vi har kontorvakt dette semesteret Etter uke 19 kan henvendelser rettes til organisasjonssekretær Marianne som har kontortid mellom kL 10.00 og 13.30.

Privattelefonnummerne til oss i Styret står på døren til styrekontoret Hall ingkast ønsker alle lykke til med eksamen!

Backline I forbindelse med FM-møte den Il mai vil Bare Egil band underholde. Kom og hør på depressiv og selvironisk musikk med humoristisk vri. Noe å få med seg før eksamen.

UKEN-96 UKEstyret HAR ANSATT: INFO SEKSJONEN Sekretariatet Info sekretær Cecilie Rønning Ukesjefens sekretær Tone Etholm Arr sekretær Grete Aasheim Salgssekretær Maren Eide Markedssekretær Gry Skorpen Revysekretær Øystein Albrechtsen Øko sekretær Brita Andersen Gruppeledere Pers.sos.

Transport Foto Video IT Grafisk Trykksak og Design

Katarina Garnolf Vidar Kalvøy Eli Aspelund Elisabeth Blom Borger Magnussen Stian Eide Trine Elin Hope

fUKENsjonærer Leder Designavd.

Helene M.O. Førde

ARR SEKSJONEN Gruppeledere Anders Petter Wiik Familiedagene Gj estekomi te Johan Reiersen Christian Birkeland Prosjekt SALGSSEKSJONEN Gruppeledere Helge L. Nordtorp fUKEN Klubben Pål E. Fasting Campus Ivar Juvhagen Aula Beate Foss Bevertning Haakon Jensen Vertskap Bård Brænde Effekt.

Audun Stensvold Distribusjon Christian Ravnå MARKEDSSEKSJONEN Gruppeledere Billett Einar LøvoIl Profilering Børge Moholt Reklamesalg Bjørnar Mykkeltvedt fUKENsjonærer Media

Media Media AD ansvarlig

Inger Anne Groven Christian Aamodt Petter A. Torgersen

REVYSEKSJONEN Gruppeledere Orkester Kristian Pehrson Rekvisitt Phllip Synnestvedt Ide Ari Mortensen ØKO SEKSJONEN fUKENsjonærer Controller, info Controller, arr Controller, salg Controller, marked Controller, revy Controller, fristilt Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap

Trond Holmedal Øystein Drageset Øyvind Løland Stig Fjærli Erlend Bang Abelsen Geir Olsen Siri Lagmannsås Eivind Nilsen Tor Christian Furuly Guri M. Brenno Trygve V. Botnen

Hilde Nordvik

FØLGENDE STILLINGER ER ENNÅ IKKE BESATT : Gruppeleder Kostyme og Design, Gruppeleder Scene og Kulisse, Gruppeleder Håndverk, Gruppeleder Halloi,

Revyseksjonen.

Revyseksj onen.

Salgsseksjonen.

Markedsseksj onen.

ER DU INTERESSERT? KOM GJERNE INNOM UKE-ROMMET ELLER LEGG EN LAPP I POSTHYLLEN V ÅR FOR MER INFORMASJON.

24

#C7B""I_~I"

Torsdag 27. april 1995

SisteSidenSisteSidenSisteSidenSisteSidenSisteSidenSis

Vårens Sprøeste eventyr Hva går du under

1. maze.?

....

~

Ablegøyer

Bergensbaneløpet - eUe r Vårens Sprøeste Eventyr som begivenhete'n også kalles '- er etterhvert blitt et sikkert vårtegn på BI og NHH. Ved starten på Torgalmenningen i går morges var målet klart: Revansje for fjorårets forsmedelige nederlag.

Direksjonsmusikken bidro imidlertid med tilstrekkelig mengder liv, lyd og moro.

Med vante ablegøyer og sedvanlige pang og smell sørget Dirmus for god stemning under en åpning som ellers var nokså tam.

Stafettens omfang og antall etapper tatt i betraktning, synes Bulle det var svært få fremmøtte på Torgalmenningen. Både blant BI- og NHH-løperne er det nok mange som "hopper" på underveis og ikke vil sette av tre hele dager til dette sprøe eventyret. Endel ikke-løpende NHH' ere var møtt opp for å ønske lykke til, men det kunne godt ha vært flere.

Kanskje det ville være en ide å la stafetten starte på skolen for dermed å få en åpning med masse folk og skikkelig hurra-stemning?

Eg? Eg går ikkje i tog. Eg går i toga. Har du sett _ _ _ _ _..... min chili?

Kjendis-etappen Åpningen høydepunkt var utvilsomt "nullte" -etappen. Denne etappen løpes tradisjonelt av kjendiser og er regnes ikke med i selve løpet. Årets nullte-etappe deltakere, Atle Nielsen fra sporten i TV2 og radioreporter Guttorm Andreassen fra NRK P3 , hadde et heller makelig, lettere joggetempo under sin ferd rundt Torgalmenningen og ville nok neppe tilfredstlit Staffkom.' s krav til kvalifisering med denne innsatsen. Guttorm Andreassen, som var delvis direkte på luften med reportasje fra åpningen, imponerte imidlertid stort ved å intervjue Atle Nielsen hele tiden mens de løp!

Anders Aunbu fungerte som konferansier, og kunne melde at jurymedlemmene(!) ved hjelp av HP19 hadde funnet ut at nullte-etappe endte uavgjort - dette til tross for at Andreassen klarte å snike seg forbi Nielsen i sluttinnspurten.

Eric, kokk & Manchester Utd fan.

Jeg går under 4% grensen uansett hva j eg gjør.

Mamma brukte nesa mi som' stikkontakt og gjorde håret til kona elektrisk.

Derfor har jeg aldri vært reddfo politiske støt. ( Grønntun var brysom)

Stats radioen satser på løpende raportering fra stafetten

Carl Ivar, partisjef og elektriker

Lykke til

(FOTO : EDLE BLOMQUIST)

Av Edle Blomquist Åpningen, som fant sted kl 9 00 om morgen, bestod naturligvis av åpningstaler, "pep-talks" og diverse underholding. Blant talerne var utvekslingssjef John Andersen fra Internasjonalt Kontor samt de respektive

Flere monopoler!

Jens P. Heyerdahl, LO-medlem og småaksjonær.

~ Nytt fra Thalia

Jubilant -Vi går ikke i tog CF, vi rir - på indekser. Jeg skal ri på Nikkei, -en kaldblods smaløyet hingst med sterkt temperament og svært tidlig oppe om

Harald Espedal Capitalistisk Folkeparti

skolers stafettkomitee-ledere, Aage Hagen fra BI og Geir Hauge fra NHH. Begge ledere understreket løpets sosiale betydning, og uttrykte selvfølgelig ønske om at deres lag skulle vinne. Sangria sang søtt fra scenen (les "busskuret") på Torgalmenningen, men dårlige lydforhold førte til at vi nok har opplevd dem bedre ved andre anledninger.

Klipp

Ludvig Holberg går igjen på Den Nationale Scene - denne gang i Jean de France (Trond Høvik) sin skikkelse. Et godt alternativ til kino.

Cafe Opera fyller 10 år. En av byens beste cafeer feirer seg selv med et spennende jubileumsprogram som bør sjekkes ut.

Bulle gratulerer og takker for den røde kammen.

Kinserdalskryter I mai 1996 kommer regnskapsfagfolk fra hele Europa til å samles på NHH, og tilsammen vil 600-800 personer til å delta.

Dette kommer til å bli det største arrangementet vi har hatt her på Høyskolen, opplyser Kinserdal i NHH's årsrapport :. ( Nå får du slutte å skryte på deg størrelser, eller har du ikke hørt om UKEN, Kinserdal?)

At BergeNSBaneløpet 1995 ender med et uavgjort-resultat, er vel ganske usannsynlig. Imidlertid er det vanskelig å spå hvem som går av med seieren. I følge Geir Hauge er NHH-lagets strategi å la de beste løperne springe de første etappene, slik at vi tar ledelsen og dermed får et psykisk overtak.

Bulle krysser fingrene og ønsker lykke til.

og

Siste: 2 timer før Voss onsdag kveld leder NHH med nesten tre minutter.

hørt

Eksamensmoro Verdens beste Nattjazz er i anmarsj . 24.mai starter det hele. Verftet er åstedet, og en pause i eksamenslesingen bør være obligatorisk.

Merk ut søndag 28. mai for Farmers Market og de finske kultheltene M.A. Numminens Folkliga Allmogejazzorkester. Årets sikreste vinner på konsertfronten! !

Idefattig storebror Bergens Tidende sitt tidsriktige torsdagsvedlegg "Tid og sted" har nå funnet ut at Internet er i vinden. Vi gratulerer redaktør Frode Bjerkestrand med oppdagelsen, men lurer fælt på hvem han fikk den gode ideen fra.

Sånn kan det gå INNOV A melder også at de fleste siviløkonomer som forlater skolebenken i Bodø, forsvinner inn i relativt anonyme økonomstillinger.

,

Status gjort opp Det ble levert 10256 eksamensbesvarelser ved NHH i 1994 står det å lese i NHH sin årsrapport.

Sagt: Kåre Willoch klarer i siste nummer av INNOV A ikke å beskrive sitt idealsamfunn i en setning.

-Jeg er småbonde på si, har seks-sju mål med korn. Det var en av grunnene til at jeg gikk inn i Senterpartiet.

Tim, gammel AKP-ml'er til Dagbladet "Her nede vasser ein i puppar, mens heime er det gull og grøne skogar".

Tore F. Storhaug, leder i Stud. org. i Agder til S0RVISA "Jeg tror ikke at nasjonalstaten har en fremtid. Den er for stiv og ufleksibel".

Thomas H. Eriksen til S0RVISA