K7 Bulletin nr 05 - 1996

1- _1.-

I r=;'1 -1'-

J

orgcs TIandeL .'1

lOt t

l

r-!

' .. , -,."

r Biblioteket

Om metaforer, kapital, damer og intellekt med Lars Lillo-Stenberg Side 12-13

En anderledes ekstrajobb i Barcelona Side 10

.~,~

FN-delegat for to dager p책 BIMUN -96 Side 5

I

~

2 Tirsdag 26. mars

Humane økonomer?

Livskvalitet apri I. Snaut en måned Ttil.oogtyvende Sier ingen ting? La oss bare nevne: Panikkperioden begynner. De snaue to månedene hver vår når den jevne stud.nhh skal vise hva som sitter igjen (eller ikke sitter igjen) av oppholdene på lesesalen. To måneder kollektiv panikk og depresjoner.

E

r det nødvendig? Kunne ikke de fleste slappe av I itt? Tenke I itt på seg selv, og på hverandre. Blir du mer Iykkei ig av å gå opp en Iiten karakter ti I en ubetydelig liten filleeksamen?

D

et er i sånne perioder man har lett for å glemme hva som teller. At du har 9 i bed.anal. og stor villa i Holmenkollen blir betydningsløst når kjæresten slår opp fordi du er utro med jobben.

Om du stryker i org. og får trøbbel i rettslære, spiller det noen rolle så lenge du har mennesker rundt deg, som er glad i deg?

E

ksamensperioden . Hvorfor er det akkurat i denne tiden egoismen på skolen er mest utb redt? Det er i månedene som kommer en bu rd e, mer enn noen gang før, snakke sammen, le sa mmen og gråte sammen. Og belastningen blir mindre for alle.

M

enneskelighet, ikke karakterer.

Det er livskvalitet.

"

En U KE er over

F

erdig . Slutt. Forbi. 2 lange år til neste gang. Hvor ble UKEN av? Den gikk jo så altfor fort.

M

en minnene har vi igjen. Om festene, konsertene, leven og moro.

Gode minner, for de fleste. Slit til tider, men mest gøy. Det er jo derfor det er underskudd på U KEjobber. Derfor: Sett dere godt tilbake i godsto len, slapp av / og tenk: "Dette var moro". Og så kar::l/ du tenke: "Nå er det bare 728 dager til neste UKE" .

S

elvfølgel ig var det også ting som knirket. Det viser nok også evalueringen. Men den får vente ...

H

vem som er visepresi . dent i USA? Spør AIESEC - for de har jo leksikon!

.

•

Menneskerettigheter kommer ofte i konflikt med økonomiske hensyn. Statsminister Gro Harlem Brundtlands reiser (med norske næringslivsfolk i skjørtene) til Indonesia, Kina og en rekke andre «tvilsomme» land bekrefter dette. Målkonflikten dukker særlig opp i land som er i ferd med å ta steget opp i den vestlige verdens moderne handelssamfunn. Disse landene preges av sterk befokningsøkning, enorm vekst i konsum, samtidig som de ofte har et frynsete forhold til fundamentale menneskerettigheter. Deres fortid som økonomiske og sosiale «u-land» har skapt et voldsomt behov for valuta for å sikre dekning av gjeld og økte inntektskrav fra en stadig økende befolkning.

Det er et dilemma mange bedrifter står overfor at neglisjering av menneskerettigheter i et kortsiktig perspektiv er «nødvendig» for å sikre en jevn og kontrollert vekst i disse landene. Likevel er det et spørsmål om næringslivet generelt, og norske bedrifter spesielt gjør hva de makter for også å sikre menneskerettighet ene.

AIESEC ved NHH arrangerte under Uken 1996 et FNsimuleringsprosjekt. Målet var at delegatene, studenter hovedsaklig fra Universitetet i Bergen og NHH, skulle representere forskjellige FN-stater i behandlingen av spørsmål som internasjonal handel og barnearbeid.

AIESEC er en av de organisasjonene som retter opp-

~~

merksomhet og engasjement mot tema hvor næringslivet kan ha negative samfunnsvirkninger - eksternaliteter. Men er dette tanker som også deles av Stud.NHH? Vil «den kommende generasjon næringslivsledere» prioritere økonomiske hensyn før mennesker?

I disse dager søker tredjekullistene utveksling. Et av de mest populære reisemålene er Asia. Hva er det som gjør dette området så interessant for Stud.NHH, er det økonomiske fortjenestemuligheter, eller er det et ønske om å vite mer og være med å forandre en verdensdel i enorm forandring?

Spørsmålet har ikke bare en akademisk . interesse. Det bør være et problem for «fremtidens ledere» om menneskets verdi settes lavere enn kroner og mynt.

Dersom mennesket skal ha en fremtid på en kapitalistisk klode som vår, avhenger det aven dyptfølt og genuin samvittighet for andre - for mennesker. Derfor er AIESECs initiativ så positivt. Derfor bør flere engasjere seg. Og derfor bør Stud.NHH finne dagens menneskerettssituasjon problematisk.

Jeg har stor tro på mennesket. Derfor har jeg stor tro på Stud.NHH. Thomas Frantsvold

I tenkeboksen

Hvorfor?

Det er så myejeg ikke skjønner. Hver eneste dag dukker det opp flere ting jeg ikke skjønner enn det jeg forstår, det virker i hvert fall sånn:' • Hvorfor er kokken nede på Merino så sur, mens han oppe er blid?

• Hvorfor er det så mange i Merinokantinen som er enda surere enn kokken sin?

• Hvorfor sier de på Institutt for Samfunn at pausene ikke skal brukes til underholdning, men til å ta opp spørsmål, og så bruker de opp hele pausen selv ved å la forelesningene gå langt over tiden.

• Hvorfor bruker man kollektiv avstraffelse i IT-avdelingen?

• Hvorfor er det viktigere å vite hvordan økonomien var i Frankrike på attenhundretallet enn å kunne snakke fransk på muntlig eksamen?

• Hvorfor kjøper høyblokka en egen revyforestilling

til jubileet sitt til 91.000 kr når det bare er 275 personer som kommer. Det blir over 325 kr billetten?

• Hvorfor står det en ti meter høy statue på toppen av Sundt-bygget i sentrum, den er det jo ingen som ser?

• Hvorfor er det drukket færre øl i fUKEN i 96 enn første helgen i 94?

• Hvorfor går Methlie i dress og hvite sokker på Symposiet i St.Gallen? Det var kanskje en måte å vekke oppmerksomhet på? Det var i hvert fall det store samtaleemnet blant St. Gallen-studentene ifølge interne kilder.

• Hvorfor tar noen førstekullister med seg pensumbøker på barvakt under UKEN? • Hvorfor går alle militærnektere i armyboots?

• Hvorfor er ting så vanskelige?

Henrik Stub Aune Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55 25 80 07

Ansvarlig redak tør : Helge A Nordnhl

Jon Ingar Ol sen Per Chr. Wollebæk

Kjell T. Reve Jo nas Bjerkeli

Oddgeir Ekerho vd

B ård Bje rkholt Tormod Høiby

Fotografer:

Espen Schul slock Jan Sølvc Borlaug Li v Raaum Monica P. Pamer

Redaktører: Arne Magnu s Ri se Thomas Frantsvold

Jourmllistcr: Henrik St ub Aune Guro Steine Øyste in Sj ølie Ch ristine Ak sel sen Joachim Wingerei

Bjarte Solheim

Marianne Hansen Martin Nage lI Freelance: Morten Kompen Kari Nestaas Espen Larsen

Andre Thomas Berge (øko) Kjeti] Istad (spon s)

lnterntelefon: 208 Fax: 55 95 11 21 e-mai!: stfbulle @debet.nhh.no

Anno nsepriser: E kste rn e: 1/4 side - kr. 1500,1/2 side - kr. 2500,111 side - kr. 4000,-

Layout: Grafisk Senter NHHS Erik Loy Peler Gje ile Fredrik Mø rch-Reierscn

Interne : 1/4 side - kr. 400.1/2 side - kr. 600,1/1 side - kr. 1000,-

Grafisk Foru m AlS

Opplag: 2000

F'otOS~lt S :

Trykk: Mediatrykk AlS

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.

Frist for innlevering av stoff er fredag før kl. 1700.

StofT leveres helst på diskett (Mae eller PC).

K7 Bulletin støttes økonomisk av Kulturstyret Studenttinget i Bergen

,

,

O

Tirsdag 26. mars 3

IS er særomra e • Inans

I kjølvannet av særområdeforum har det kommet frem sterke reaksjoner fra tredjekullister med interesse for finans.

Dette særområdet vil ikke la seg kombinere med utveksling til høsten.

Av Helge A Nordahl Fler e student er Bulle har vært i kontakt med reagerer sterkt på at kurset FIN 1200 - Finansmarkeder - etter all sannsynlighet ikke vil bli tilbudt neste vår. Dette kurset er obligatorisk i særområ det finans, og avgjørelsen innebærer at studenter som reiser på utveksling til høsten ikke får tatt dette særområdet.

Uheldig - Dette er desidert uheldig, sier John Andersen ved Internasjonalt Kontor.

- Mange studenter har tatt kontakt med oss og beklaget situasjonen.

Andersen mener likevel vi må ha for st åelse for at en vanskelig ressurssituasjon ved institutt for foretaksøkonomi fører til problemer.

Finne løsninger Mange studenter har påpekt mulige løsninger på konflikten.

- Vi håper det er mulig å finne

ordninger, sier John Andersen og skisserer flere muligheter.

- En mulighet er å finne vikarordninger for dette kurset, eventuelt omprioritere fra andre kurs. Eller kanskje det går an å endre statusen fra obligatorisk til frivillig kurs? Finans er et så viktig særområde at vi er nødt til å finne ordninger, understreker lederen for Internasjonalt kontor.

Dårlig info - Informasjonen om kurstilbudet har vært for dårlig, er reaksjonen fra studenter vi har vært i kontakt med. Meldingen om at det ikke var mulig å kombinere finans og utveksling til høsten kom på s æ romr å d eforum i forrige uke, altså etter at fristen for å søke utveksling gikk ut.

- Mange studenter har allerede lagt klare og detaljerte planer, så informasjonen har vært noe uheldig i denne saken, mener John Andersen.

Påpekt av FU Studentpolitisk ansvarlig i styret, Liv Raaum, viser til at de uheldige sidene ved planen ble påpekt av Fagutvalget i instituttrå dsmøt e 5. februar.

Dette st år også i referatet.

- Obligatoriske kurs må prioriteres tilbudt i begge semestre, mener Liv. - Vi er klar over den vanskelige ressurssituasjonen, men å kutte ut obligatoriske kurs er ikke måten å løse denne på.

John Andersen mener at man må finne en løsning på dette problemet

Petter Bjerkesund beklager at de ikke har kapasitet til å kjøre det samme k urset i begge semestrene

it r

P etter Bjerksund ved institutt for foretaksøkonomi beklager den reduserte valgfriheten, men henviser til instituttets ressurssituasjon.

Av Helge A Nordahl - Vi har forståelse for at en reagerer, men ressurssituasjonen

krever at vi foretar tøffe avveininger, sier Bjerksund, som er kurs ansvarlig, og h enviser til at også andre områ der blir sk år et n ed.

- Vi får ikke til dublering av k urs på ny 2. avdeling, og tilbudet på Høyere Avdelings- og doktorgradsnivå er redusert.

antar det vil være problematisk å endre statusen.

Professoren k an ik ke se at informasjonen til studentene h ar væ rt for dårlig i denne saken.

- Dette dreier seg om foreløbige planer om kurstilbudet til våren, så det må snarere betraktes somen service at vi legger dem ut nå.

Ikke valgfritt Institutt for foretaksøkonomi har ikke vurdert å gjøre om kurset til fra obligatorisk til frivillig.

- Dette kurset dekker sentrale deler av finansfaget , slik at jeg

Selv om undervisningsplanen ikke blir endelig før til høst0n, er det liten sjanse for endringer.

- Jeg ville ikke hatt store forhåpninger, mener Bjerksund.

,

11C7B",'le~''''

4 Tirsdag 26. mars

øns er ø t or ypnln Fagutvalget har etter grundig behandling kommet med sin innstilling for FM om ny 3. avdeling.

- Vi vil foretrekke ett særområde, med større omfang, sier Liv Raaum, fagpolitisk ansvarlig i NHHS. Av Helge A Nordahl Etter at et Kollegienedsatt utvalg har foreslått å innføre bare ett særområde på sisteavdeling har FU nå fremmet forslag om NHHS ' innstilling. Det viktigste argumentet for Fagutvalget har v~rt ønsket om økt fordyp~ ning. "e..) det kan virke som næringlivet i stadig sterkere grad etterspør nettopp kandidater med en klar fagprofil," skriver FU som en del av sin begrunnelse på dette punktet. En annen grunn er at en vil unngå utvanning av spesialiseringen på tredjeavdeling.

Undersøkelse .

På .eget initiativ har Fagutvalget utført en lmdersøkelse blant studentene på tredjekull for å finne ut hvilke av de "nye" særområdene de kunne tenke seg å velge.

- Før undersøkelsen hadde vi en teori om at "tunge" fagområder som finans ville bli for dominerende, forteller Liv. - Denne teorien virker det imidlertid som vi kan avkrefte. Undersøkelsen viser ingen klare forskyvninger i retning av disse . særpmrådene.

Ressurser Ønsket om en omlegging av sisteavdeling har også kommet fordi disse kursene i dag legger beslag på en stor del av NHHs ressurser. FU legger i sin innstilling vekt på at rasjonaliseringer her vil komme siviløkonomstudiets to første avdelinger til gode.

Mer angst?

Eksamensangsten kan få økt

Liv Raaum anbefaler forslaget til omorganisering av tredjeavdeling. (foto: Jan Sølve Borlaugj tilslutning dersom den opprinnelige komiteen får tilslutning.

Her foreslås nemlig kurseksamener i alle syv kurs (også støttekurs).

- Vi går imot dette og forslår at det bare holdes kurseksamen for særområdekursene, mener Liv Raaum. For støttekursene

forslår hun hjemmeeksamen, innleveringer og presentasjoner s0rI?- alternative løsninger.

Utvekslingsproblem?

Internasjonalt Kontor har påpekt at dette forslaget kan ha uheldige konsekvenser for studenter på utveksling. Disse må

med den nye ordningen ha godkjennelse for hvert enkelt kurs.

- Vi tror det er mulig å finne en enkel ordning for kursgodkjennelse, sier Liv, - men samtidig er det viktig å sikre kvaliteten.

Tilbake til Europa N æringslivssymposiet -97 satser på en europeisk profil, og erstatter studentkonferansen Project Scandinavia med det tradisjonelle Project Europe.

Av Helge A Nordahl

Symposieleder Knut Arne Alsaker. - Ved forrige Symposium het studentkonferansen Project Scandinavia og satset på en skandinavisk profil.

Neste års Symposium vil satse europeisk, og har gått tilbake til Project Europe.

- Målet er å få kontakt med studenter og studentforeninger ved andre europeiske høyskoler.

Symposieleder Knut Arne Alsaker - Project Europe ble første gang arrangert i 1987 , forteller

Knytte kontakter Knut Arnes viktigste argument for Project Europe er at en får mulighet til å knytte kontakter med andre studenter.

FUs innstilling vil bli tatt opp på FM førstkommende torsdag.

- Jeg håper denne saken vil skape interesse og debatt, sier Liv Raaum.

Den videre avgjørelsen i saken vil bli tatt i Kollegiet på deres første møte etter påske.

Sompterjobi>

- Bli internasjonal på hjemmebane! reklamerer Symposielederen. Temaet for konferansen er gjerne relatert til Symposie-temaet, men sjelden samme tema. Målet er at Project Europe skal forberede deltagerne til Symposiet.

Symposiet lyser nå ut stillingen som leder for Project Europe.

- Studentkonferansen skal ha sin egen arrangementskomite, sier Knut Arne, og lederen får en selvstendig stilling.

- En spennende og utfordrende jobb, mener Symposielederen.

- Eh fersk undersøkelse fra.;; Senter for Samfunnsforskning (SEFO), viser at stadig færre stud'e nter ' tar sommerjohb. Bare omkring halvparten av studentene ,i Norge'forsørger seg vl'ld ved , hjelp av egrie inntekter i sommermånedene. Få

disse 'ha~st~diereievante

. . . jobber. tJ;J;ldersøkelsenviser;, bgså at mannlig .shidente* tjener igjennomsnittti kro: ner mer i timen.en kvinne;';i 11ge studenter når dl'ljobber om sommeren.

'-Resultatene av denne un:' d~~søkelsen viser at det bør innføres 12 måneders stu~ diefinansiering, sier Terje Hegge, nestleder i NSU.

, 1 oma s o en Uken 96's mest e druelige arrangement fant st ed på Kvar tere t da AIESEC for a nd re gang a rrang e r t e simulering av FN-konferanse. Her var det internasjonal politikk som stod i høysetet.

Med andre ord studenter som har læren om makt som sitt fagfelt. En del sitter nok med diplomatambisjoner. Enkelte er virkelig drevne FN-diplomater og reiser rundt på FNsimuleringer i hele Skandinavia.

Autentisk For at konferansen skal være mest mulig autentisk, foregår det h ele på engelsk. Etter at delt a k erne er b litt varme i trøya på t alerstolen, kommer de mer subjektive meningene fram. Cuba og USA komm er i heftig debatt om h a ndel s boikotter. Deltakerne h ar virkelig satt seg inn i sine respek tive lands offisielle politikk og k an alle a rgumentene. Dette gjør politikken til underholdning av høy verdi.

Av Monica P. Pamer Omkrin g 70 d el tak ere var samlet for å leve seg inn i diplomatrollen og diskuter e verdensproblemer, da AIESEC a rran gerte FN-simulering på Kvarteret.

I to dager fikk studentene !'1imuler t verden sproblem atikk og løsninger på dem. Temaet var retten til utvikling, med undertema som internasjonal handel, barne arbeid og massem edia. Med en g'e ografisk spredning som omfattet både G7 og G77-1andene , v~r det duket for h eftige debatter om i-lands økonomiske maktgrupper inger, menneskerettigheter og in t ernasjon ale selskapers u tbytting av u-land.

Tirsdag 26. mars 5

Omkring 70 studenter deltok på AlESECs FN-simulering p å Kvarteret.

(Foto: Andre M . Hansen)

Simulert nasjonalitet Simuleringen går ut på at deltakerne får tildelt en provisorisk nasjonalitet, dvs. at hver deltakere repr esenterer et land og med overbevisning skal forhandle på vegne av sitt land.

Etter at hvert enkelt land har presentert sitt syn på barnearbeid begynner det hektiske arbeidet med å utarbeide r esolusjon er. N å er det tid for å på-

virke og bli påvirket. Det jobbes h ekt isk i r omm en e utenfor konferansesalen og lobbingen er iherdig.

Pre s t isje Utenfor konferansesalen er det representanter fra ulike organisajoner, som Redd Barna, Amnesty og Framtiden i Våre Hender. Dette gjør det hele enda mer ekte, for disse vet mye om lobbing og prøver int enst å på -

Realistisk

Konferansen er i sin helhet virke delegat ene, for å få sine gansk e autentisk i forhold til tema på dagorden og gjennomdet virkelige FN. At internasjoført i resolusjoner. nal politikk er preget av kyDet ligger prestisje i å få fram nisme og dobbeltmoral, fikk s in egen resolusj on, så det gjeldeltakerne erfare etter å ha sitder å finne de riktige alliansene tet på kongressen for å diskusom kan gi støtte u nder votetere noen av de utfordringer ringen. USAs deltakere er etsom verden står overfor mot tertraktet. USA er selve alibiet tusenårsskiftet. Mini-FN -konpå at forslaget kan realiseres. feransen gjorde det faktisk ganKonferansen er over- ske lett fatte hvorfor det er så r epresentert av studenter fra · vanskelig å få ting gjennomført st atsvitenskap,jus og økonomi. i internasjonale forum .

Mesterlig, gutter!

Studenter fra hele landet var under UKEN samlet i Bergen for å kjempe om norgesmestertittelen i studenthåndball. Herrelaget til NHHI vant knepent over BSI i finalen, og jentene klarte å ro i land en flott bronseplass.

Av Christine Akselsen 16.-16 . mars, midt under UKEN, var åtte damelag og fem herrelag samlet i Fan tofthallen for å kåre Norges beste studen thåndba llag. Norsk Studentidrettsforbund (NSI) er ansvarlig for arrangement et, som er det offisielle norgesmesterskapet for studenter.

Spennende finaler E tter å ha kjempet seg gjennom fle r e s pennende k amper, var

NHHls herrer er landets beste i håndball (Foto: UKEfoto) det klart at N HHI skulle m øt e B S I (B e r ge n sstud entenes Idrettslag) i herrefinalen. Dette lokaloppgjøret var selvsagt også en k amp om prestisj e, og d a gutta vant 14-13 etter en nervepirrende finale, var jubelen enorm.

- Høydepunktet var absolutt å slå BSI, sier en strålende fornøyd Yngve Andreassen som spiller for herrene, arrangerer og trener NHH!' s damer.

Til tross for at damelaget til NHHI har gjennomgått et generasjonsskifte i løpet av høsten, var d et en samkjørt j ente gj e ng som s l o Renastudentenes Idrettslag med tre

m ål i bronsefinalen. Seieren i dameklassen gikk til høgskolen i Østfolds Idrettslag, som v ant med god margin mot OSI.

Sportslig QLsosialt Lørdag kveld fikk de tilreisende håndballspillerene ta del i UKEfesten her på skolen. Da var det først revy, påfulgt av bankett med premieutdeling på Merino.

- En slik turnering er en fin mix av det sosiale og det sportslige, sier Yngve. Når man er i hallen og spiller gir man alt, men vi er også med for å ha det moro.

Og moro ble det, til langt utpå morgen kvisten - i ekte U KE stil...

,

6 Tirsdag 26. mars

Testløp

om l ru e

.

Lengde: 2,5 km for jenter, 4,2 km for gutter.

Arrangeres: 26. og 27. mars, 11., 12., 13., 15., 16. og 17. april.

Klokkeslett:13. april kl 14.00, ellers 17.00. Påmelding en halv time på forhånd.

Dårlig samvittighet etter 17 dagers UKEfyll?

Stafettkomiteen kan hjelpe dag.

Mandag, tirsdag og torsdag er det trening, og 24. 26. april skal BI knuses.

Av Øystein s,;ølie Selv om det h ar vært et ørlite arrangement på huset, har faktisk en god del ildsjeler også sørget for sin fysiske fostring.

- Det har vært over all forventning, oppimot 60 stykker på hver trening er kjempebra, sier Trine Amundsen, informasjonsansvarlig Staf.kom.

Trenger flere - Vi ønsker alle som vil være med velkommen likevel. Jo flere jo bedre. Treningene er ikke så harde heller, sier hun overbevisende.

Mandager er det intervalltrening, "mye moro og litt slit", som de kaller det. Joggeturene tirsdag og tordag deles i tre grupp e r , halvtimes-, tr ekvarters- og timesgruppa.

- Noe for enhver smak og form.

- Vi skal slå BI i april. Full innsats på Stafettkomiteens treninger (Foto: Martin Nagell) Og etter trening er det utdeling av saft.

Snart testløp Det skal være 122 løpere på sta~ttlaget, 38 j enter og 84 gutter. Det er såkalt amerikansk uttak, de som løper best på testløpene kommer med.

- Vi begynner med testløp 26. og 27 . mars, og holder også noen etter påske. Laget taes ut etter siste testløp i april, forteller Trine.

Stafetten Stafetten går av stabelen onsdag 24. til fredag 26. april.

-Det er kjempegøy. 15 minutters blodslit og tre dager med fest. Det går også an å være med på bare en eller to dager

hvis man synes tre dagers fravær bli for mye, beroliger Trine.

Det løpes vestover iår, med avslutning på Torgalmenningen.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Finansguruene Thore Johnsen og Knut Boye havnet langt nede på listen i Finansgruppens børsspill.

- En pedagogs oppgave er å få studenter som er bedre enn seg selv, sier Knut Boye.

Av Thomas Frantsvold

Knut Boye (u) gratulerer Bjørnar Mykkeltuedt (foto: Martin Nagell)

Billetten må du kjøpe senest 2 dager før avreise og kan ikke endres ell er refunderes.

Begrensinger i påsken.

Selv om det er de to lagene ville bruke terning for å finne Team Foretak, med Thore ut hvilke selskaper de skulle inJohnsen og Knut Boye, og The vestere i.

Golden Girls, med de tre første- Brukte dere gal terning? kullistene Anne Grethe Gold- - Vi brukte gale charts, sier Boye. - Jeg burde vel egentlig bakke, Birgit Hofgaard Nilsen, og Inger-Ruthgerda Wellendorf skylde på Thore, han er jo ikke som h ar fått mest oppmerk- her. Vi glemte det hele, så vi somhet, var det en helt annen h andlet ikke noe. som stakk av gårde med sei- Finansguruene innfridde hvertfall et av sine viktiste m ål eren.

Andreku llisten Bjørnar med deltakelsen i børsspillet.

Mykkeltvedt er vinneren i årets - Vi slo jo jentene, sier Boye. Det var det vi håpet på. børs spill.

- Jeg plasserte i Alphatron In- Boye er likevel skuffet over at det gikk så dårlig. dustrier, sier Mykkeltvedt. - De fem-seks doblet seg i løpet av . - Hadde vi satt pengene i banken h a dde vi hvertfall fått renkort tid.

Som først epremie mottok ter, ikke 11 000 i minus.

Mykkeltvedt fondsandeler fra Avanse på 5000,- kroner.

NSB Reisesenter Bergen stasjon; 'rlf: 55 96 69 fl"

Gal terning?

Knalltilbud til studenter!

Bergen-Oslo tur/retur Kr 399,Tilbudet gjelder for student tur/ retur reiser, og er knyttet til grønne avganger. NSB togrute r viser at dette gjelder de fleste avganger. Med sovep lass (3-køys) betaler du kun kr 490,-.

Og der skal NHH komme først .

- Vi har vunnet 18 av de 24 stafettene, så bli med å forsvar NHHs farger. No guts, no glory, avslutter Trine.

Handlet for mye Før selve konkurransen, uttalte Johnsen og Boye at tilfeldighetene ville avgjøre, og at de

De tre jentene Anne Grethe Goldbakke, Birgit Hofgaard Nilsen, og Inger-Ruthgerda Wellendorf, endte såvidt b ak

foretaksgutta på 153. plass.

- Vi satte for høy limit for kjøp, sier jentene. - Det førte til at vi ikke fikk kjøpt opp aksjene vi ønsket i begynnelsen. - Dessuten tapte vi på kurtasjekostnadene. Vi handlet for mye.

- Dersom jentene hadde fått inn sin kjøpsordre i begynnelsen av konkurransen, ville de i dag sittet med en svært god fortjeneste. I stedet ender de i minus, bak professorene.

Jenter og sånn Boye er litt skeptisk for jentenes finansfremtid .

- Jeg er ikke helt sikker på om dere blir meglere eller analytikere, sier Boye, og ser på jentene.

Boye har også et tips tiljentene dersom de vil investere i skikkelige aksjer.

- Ikke glem porteføljen, slik vi gjorde.

The future is Now http:\\www.ArthurAndersen.com )

See !l0u in Space ARTHUR

ANDERSEN

Næringslivssymposiet er et f orum der forskere, politikere, næringslivsledere og studenter fra Skandinavia møtes for å diskutere aktuelle økonomiske og politiske problemstillinger. Symposiet, som er NordEuropas største studentdrevne næringslivskonferanse, har vært arrangert annethvert år siden 1983.

Organisasjonen er delt inn

i 6 seksjoner, som til sammen utgjør ca. 200 studenter.

Organisasjonsledelsen skal nå utvides med 8 personer, det gir DEG muligheten til å ,kombinere sosial aktivitet og faglig engasjement.

Markedsseks jonen er ansvarlig for salget av deltakerpIasser og skal i samarbeid med mediaseksjonen koordinere profileringen av symposiet utad. Primærmålgruppen er skandinaviske næringslivsledere. Samarbeid med an dre grupper på skolen og faglig stab vil være viktig i markedsarbeidet, likeledes opprette kontakter med andre økonomiskoIer i Europa . Seksjonen vil bestå av markedsansvarlig, markedsassistent, databaseansvarlig og et team på rundt 15 markedsmedarbeidere. Nå har DU sjansen til følgende interessante og utfordrende stillinger:

.MARKEnSASsIsTENT Markedsassistenten vil delta i prosessen med å utvikle strategi for salgs- og markedsarbeidet i Norge, Sverige og Danmark.

Han/hun vil få delansvar for salgsarbeidet og for oppfØlgingen, kontakt og relasjonsbygging overfor kundene.

Vi søker en motivert, kreativ, pålitelig og strukturert person med «kremmerånd». Du bør være utadvendt og ha evne til å inspirere medarbeidere.

Vi er selvsagt åpne for justeringer av stillingen etter ønsker, evner og behov.

DATABASEANSVARLIG Vedkommende vil få ansvar for: • Markedsdatabasen og for oppdateringen av denne som omfatter hele Skandinavia • Organisering og veiledning av arbeidet med registrering av påmeldte • Pionerarbeidet med å utvide databasen til å omfatte tidligere sympsjonærer.

Databasen danner gmnnlaget for alt arbeidet i markedsseksjonen.

Databaseansvarlig vil videre ha en koordinerende rolle i salgsarbeidet.

Vi søker en motivert, strukturert, pålitelig og utadvendt person som har inngående kjennskap til databaser og programmering.

Mediaseksjonen vil bestå av ca. 17 personer. Ansvarsområder er profilering og promotion. Dette innebærer kontakt med presse og utforming av trykksaker og skriftlig materiale. Mediaseksjonen utlyser stillingen som

MEDIAASSISTENT

Mediaassistentens oppgaver vil være:

• Utforme strategi for seksjonens arbeid sammen med mediaansvarlig • Arbeide mot skandinavisk presse før og under arrangementet • Ansvar for en eller flere av følgende grupper: Fotografer, skribenter, layout, video, materiellmedarbeidere • Profilering av Næringslivssymposiet internt på skolen.

Stillingen vil innebære noe reisevirksomhet innen Skandinavia.

Vi søker en person med:

• Stor kreativitet • Evne til å inspirere og motivere medarbeidere • Samarbeids- og kommunikasjonsevner.

I

r ~

Ledelsesseks;onen utlyser stillingen som

ORGANISASJONSSEKRETÆR Arbeidsmengden i organisasjonen er i ferd med å ta seg opp. Vi har derfor behov for å knytte til oss en person som blant annet vil • Ha ansvaret for effektivisering av det arbeidet som utføres i de forskjellige seksjonene • Se til at de fastsatte kontorrutiner følges opp • Bistå leder i den daglige driften av ledelsesseksjonen og i oppfølgingen av de ansvarsområder som ligger inn under denne seksjonen • Delta på styremøter som referent.

Organisasjonssekretæren vil først og fremst samarbeide med leder, men kommer også til å jobbe sammen med resten av organisasjonskomiteen.

Organisasjonssekretæren vil bli en nøkkelperson i organisasjonen. Til dette kreves en fleksibel og strukturert person med evnen til å samarbeide med mange forskjellige mennesker.

Pro;ect Europe arrangeres aven pros;ektkomite som er underlagt styret i Næringslivssymposiet. Vi søker derfor etter

PROSJEKTKOORDINATOR FOR PROjECT EUROPE Prosjektkoordinatoren vil være leder for prosjektkomiteen, og vil sammen med leder for Symposiet sette sammen denne delen av vår organisasjon.

En viktig oppgave blir å koordinere program og arrangement med selve Næringslivssymposiet, slik at de to konferansene fremstår som en naturlig enhet.

Prosjektkoordinatoren vil få et lederansvar og må derfor ha gode samarbeidsegenskaper og evnen til å motivere og inspirere sine medarbeidere.

Programseks;onen vil med tiden bestå av ca. 30 personer og har som primæ roppgave å lage program for Næringslivssymposiet 7997. Sentrale arbeidsoppgaver for seks;onen er utarbeidelse av programkonsept for symposiets faglige del, samt å in vitere foredra gsholdere. Programseks;onen utlyser stillingen som

PROGRAMASSISTENT Sentrale oppgaver for programassistenten vil være: • Assistere programansvarlig i hans arbeid • Delta i konseptskrivi ng, med spesielt ansvar for workshop-konseptet • Invitasjon av foredragsholdere • Delta på eksterne møter og reiser sammen med programansvarlig • Ansvar for planlegging av workshops Programassistenten får en unik mulighet til personlig utvikling gjennom utfordrende arbeid. Programassistenten bør være samfunnsorientert og utadvendt. Gode engelskkunnskaper er en fordel.

Økonomi .

Ansvarlig: Roar Gimre-Hernes

.

' ... :

;

------------------------------------------------------•

0konomiseks;onen er Næringslivssymposiets minste seks;on, med bare tre personer. Seks;onen består av økonomiansvarlig, assistent og medarbeider. Disse har ansvar for økonomistyring og samarbeidspartnere/sponsing. 0konomiseks;onen utlyser stillingen som

0KONOMIASSISTENT

Oppgaver vil være knyttet til økonomistyring:

• Budsjettering og oppfølging av budsjett, samt utarbeiding av regnskap • Registreringlbokføring og faktureringsrutiner • Sponsorer utenom hovedsamarbeidspartnere.

Ansvarlig: Janniche Engum

Arrangementsseks;onen er den største seks;onen i Næringslivssymposiet med rundt 730 studenter i sving. Oppgaver innen catering, transport, kultur, dekoras;on, teknisk og reseps;on skal utføre s. Kort sagt: den praktiske g;ennomføringen av Næringslivssymposiet. Her er det rom for de fleste! Arrangementsseks;onen utlyser stillingen som

ÅRRANGEMENTSASSISTENT

Dette er jobben for for den som virkelig har lyst til åtai bruk " sine kreative sider. Her har DU sjansen til å være med å utforme Nord-Europas største studentdrevne næringslivskonferanse.

Vi søker en iderik person med sans for detaljer. Du bør være strukturert og ha evne dl å organisere og motivere dine medarbeidere. Tar du en utfordring, er dette jobben for deg. Her er det bare fantasien og motet som setter grenser.

10 Tirsdag 26. mars

,

,

er Inner I

11C7B..,,~~;...

arce ona

Kjersti S alvesen, Hildegunn Naas og Hanne Bjørtomt slapper av med champagne og jordbær i Barcelona. (privat foto)

Høres det ut som en grei avveksling i studiene å ta en åtte dagers tur til Spania? Tre spansktalende NHH-studiner ble hyret av Hydro Seafoods for å selge laks på en næringsmiddelmesse i Barcelona.

mål om Hydro-laksen, fikk de grundig opplæring før avreise.

Hele prosessen fra smolt til ferdige fileter skulle kunnes på rams, på spansk.

Ikke bare kos

Av Arne Magnus Rise NHH ville gjerne at Ketil Igesund fra Hydro Seafood deltok på språkkonferansen som ble arrangert her i februar~ Han stilte opp på den betingelse at skolen kunne skaffe ham tre spansktalende jenter til et oppdrag i Barcelona.

Næringsmiddel Hanne Bjørtomt, Hildegunn

Naas og Kjersti Salvesen var de tre heldige som fikk oppdraget.

- Vi var vertinner på Hydro Seafoods stand på den store næ rings m i d de 1m ess en Alimentra, sier Kjersti. - Der serverte vi mat og fortalte kundene om Hydros produkter. I tillegg forteller hun at de tok

med kundene ut på middag om kveldene.

Kulturforståelse De tre jentene har hatt spansk ' valgfag ved NHH. De forteller at valgfaget herfra har gitt dem god nok språklig ballast til å klare jobben, men kultur-

forståelsen blir ikke øvet godt nok her. - Kulturforståelsen, hva vi skulle snakke med kundene om ved middager og hvordan man ellers ter seg måtte vi snappe opp etterhvert, forteller jentene.

For at jentene skulle være i stand til å svare på alle spørs-

Studenter uten kobling Da Netscape ble fjernet fra skolens PC'er og Mac'er, førte dette til reaksjoner blant mange studenter. Nils Henrik Netteland fra IT-avdelingen beroliger alle Internet-fantaster, og sier at en løsning er i sikte.

Av Jonas Bjerkeli På grunn av gjentatt misbruk av N etscape, presenterte Uninet, skolens Internet-samarbeidspartner, et ulimatum: gjør noe med misbruket eller bli kuttet fra nettet.

-Valget var egentlig lett, sier Nils Henrik. -Vi kunne ikke risikere at hele høyskolen ble avstengt fra nettet og vi valgte derfor å fjerne Netscape fra studentmaskinene for å forhindre videre misbruk.

Manglende kontroll -Med den løsningen vi har idag har vi ikke noen kontroll med hvem som sender hva på studentmaskinene og dette gjør det mulig å sende e-mail under falskt navn, forklarer han. -Det eneste vi kan oppspore er hvil-

ken maskin mailen er sendt fra, og det ville kreve videoovervåkning om man skulle holde oversikt over hvem som brukte maskinen til enhver tid.

-Dette er naturlig nok uaktuelt, konstaterer han.

-Det er selvsagt fremdeles mulig å bruke verktøy på VAXen hvor man må logge seg inn, som feks. Lynx, fortsetter Nils Henrik. -Det eneste problemet er at disse ikke er grafisk baserte, noe endel brukere ikke liker.

Nytt operativsystem Nils Henrik forklarer at problemet ligger i datamaskinmiljøet på høyskolen. I 88/89 valgte man å gå fra ikke-grafiske terminaler over til dagens system bestående av PC 'er og Mac 'er.

It-sjef Nils Henrik Netteland (Arkivfoto: Jan Sølve Borlaug) -Det er en rekke svakheter med dagens system med direkte tilgang, og vi har løpende vurdert a ndre alternativ, fremholder han. -Spesielt har Windows NT vært diskutert som et alternativ, og dette operativsystemet ville ha løst mange av dagens problemer, bla. problemet med manglende identifisering. Han forklarer at grunnen til at dette systemet ikke allerede er in-

I følge de tre jentene er Hydro interesert i å bruke NHH-studenter ved denne messen også i fremtiden. Dette kan kanskje være en gulrot for de som tar spansk valgfag her på skolen.

Jentene anbefaler de som måtte få sjansen om å slå til.

De vil imidlertid understreke at det ikke er noe ferie de har vært på, de har jobbet fra tidlig morgen til sene kvelden.

- Middager høres kanskje ikke ut som jobb, men det er ikke alltid like morsomt å danse med kunder som ikke en gang har hørt om takt . Særlig når dine egne føtter allerede har vokst et nummer av all tråkkingen, avslutter Hildegunn.

240 søknader

Hele 60 % av studentene på .- sisteavdeling har søkt utveksling, noe som betyr at 240 søknader har strømmet inn til In, ternasjonalt Kontor. - Uttaket stallert, er et kostnads- og skal være ferdig til 15. april, ressursspørsmål. Det vil også i forteller John Andersen, som går en hektisk periode i møte. installasjonsfasen være noe ustabilt.

-Vi har begynt å installere Win Relativt sett er det de engelskspråklige lærestedene som oppNT på et av instituttene for å se hvordan det fungerer der, og i lever størst etterspørsel.

- Singapore er spesielt spenpå sikt vil Win NT eller tilsvarende operativsystem også blir nende, og har enorm søkning, sier Andersen. Dessverre har installert på studentNHH bare to plasser ved skomaskinene. , lens eneste utvekslingspartneI' Netscape ikke tilbake i Asia.

Internasjonalt Kontor kan også -Netscape vil uansett ikke melde om gledelig stor interkomme tilbake før vi får et operativsystem hvor studentene esse for Øst-Europa, og også årets nye kontinent, Sør-Amemå identifisere seg. rika (Brasil), har hatt søkere.

Nils Henrik beklager dette..., men sier at for m ange av studentene lar seg friste til å misbruke systemet.

-Samtidig er vi ganske låst i Si~te skudd på ~HHs dokvalget av system fremover, sier torgrad-tre'er Jostein Tvedt Nils Henrik. -Vi må ta hensyn ved Senter for Internasjonal . til at brukerene h er på høysko0konomlog Skipsfart. Ulike len ønsker tilgang til Microsofts modelleringsmetoder i produktspekter og det som alshippingmarkedet er fokus lerede finnes av maskinpark. forh~l1s doktorgraas ~ Det er viktig å få understreket avhåndlillg med,. det V01.l'-1iJ.1at IT-avdelingen ikke ønsker å e 'r;.a\rnet- «Mark . være ekkel mot studentene, og at vi kontinuerlig arbeider for å forbedre tilbudet til studentene, avslutter Nils Henrik.

Ny doktorgrad

Tirsdag 26. mars 11

Synger ikke så falskt som Bob Dylan.

Møt Lars Lillo Stenberg Side 12-13 \ hØ"S\<.o\e \landelS) 96 Norges teret 19 O) Bergen, \lårSe~~1600 (Fri Fantas\ ( resse) og N\l\l nRS \'20O \P f sorer \led nrO eS Veileder. r [

o

Etter rundt 3 års harde studier skal man det siste året skape sitt mesterverk, sitt manifest: nemlig siviløkonomoppgaven. Måneders slit og strev skal endelig krones med seier. Men først må man finne noe å skrive om ...

Side 14-15

, el Etter en lang og vellykket deLillos-konsert er Aulaen tom, bortsett fra UKENs ryddemannskaper som vasser i tomme halvlitersglass, og Bulles utsendte som venter på at døren inn til "backstage" skal åpnes.

Av Bård Bjerkholt, Per Chr. Wollebæk og Jan Sølve Borlaug (Foto)

ger det ofte en k onkret historie.

-»Blodig blues på Cruise cafe» er fortelling om en lit e hyggelig hendelse i noen m enneskers liv, som j eg er hen syn sløs nok til å beskrive i detalj i en tek st. Det ligger et lite budska p der om at man må prøve å brem se dette med at såpass mange mennesk er får stimulert sine følelser m ed vold. Det har kanskj e utviklet seg vel mye i gæ ern r etning den siste gen er asjonen. En ting er a t man slår et annet menn eske, m en da bør man i det minste ha litt dårlig samvittighet etterpå ..Folk har ikke lenger det engang h eller. De synes liksom det er en ålreit ting for deres egen psyk e å sparke en fyr i h odet en ti-femten ganger, de få r liksom en sånn godfølelse av det.

Det er lenge siden n å at en trio i pyjamas vekat det sk al se ut som om t ing går av seg selv.

Vi har blitt et hardt arbeidende band. l og m ed - k et oss opp fra vår e pubertet sdrømmer, med sange r om ulykk e lig kj æ rli gh et, at publikummet vårt er så trofast som det er, somm erferiens ubeh agelige føler vi at vi m å gi det vi klaslut t , slemme gutter som r er tilbake. stakk av m ed damen e og "Når folk tror man har andre av livets fortredelig- vært smart og laget en god Hvem er J erem ias Vold PeDet kommer en lit en anelse av indignasjon i h eter. De flest e kritikerne metafor, gjelder det å dersen, som dere har tilegstemmen t il Lars Lillo n år han sn akker om net den siste platen deres til ? volden i samfunnet . Ligger det et samfunnsvar enige om a t her fant es holde kjeft" det en låt skriver av st ort -J eremias Vold P edersen , engasj em ent på lur bak all den ulykkelige format, som dessuten var en også kj e nt s om Frithjof kjæ rlighet en? brukbar gitarist . Mye til sangstemme hadde Kohler, er en k ar som fortjener å få litt opp-Jeg har et knippe samfunnskritisk e låter, , m erksomhet. Det h åper jeg han har fått ved blant annet "Parkanlegg h er" og "Stakkars h an derimot ikke.

-Jeg vet j eg synger falskt, sa Lar s Lillo-Sten- at vi har dedikert "Sent og Tidlig" til ham.

Oslo". Og i den sangen som far h ar laget, berg. -Men j eg synger ikke så falskt som Bob Jeg vet ikke h elt når han ble født eller når "Smak av honning", ligger det jo et slags samDylan . h an døde, m en han levde i hvert funnsengasjement. Poenget fall under krigen. Han var en av "Jeg har aldri rappa med den sangen er at folk Bak stengte dører sitter de tr e Lars'ene og rede første stand-up comedians her noen dame fra noen, må ta seg tid til å se kvalisten av bandet, og ser ikke ut som popstjertil lands, og det var før det be- jeg" teter innenfor noe som ikke ner i det hele tatt, men vanlige mennesker grepet var etablert. Han har også har med karriere å gjøre. som tar av seg sokkene, klør seg mellom tæ rne gitt ut noen plater som jeg har hjemme. De er Man kan gjerne være sugen på kapital og det h elt t å pelige, men veldig morsomme. og rom st er er etter øl. Vi stiller det minst takspillet der, men man må skjønne at det bare t isk e og m est impertinente spørsmålet vi kan er et spill og ikke det viktigste i livet. Det kan Forfatteren Dag Solstad skal en gang ha sagt være andre øyeblikk som gir mye mer. komme på, slik at ingen vil mistenke oss for å at drømmen måtte væ r e å få betalt for å skrive -Som det å bli far ? være ute etter en langvarig samtale: -Det å bli pappa er ikke noe man blir over n aten bok som ingen noensinne skulle få lese.

-Hva ville du ha gjort, dersom du hadde kunLars Lillo ble på tekstseminaret på Kvarte- ten , m en over en t idsperiode som varer resten net synge? av livet. Man skjønner ikke hva en pappa er -Eh ... hmmm ...ja ... nei ... h ar du stilt spørsmå- ret spurt om hvem han egentlig skriver for.

-Det begynte med at jeg satt hjemme på gutte- før det h ar gått et par år. Den førs t e tiden er let? spør Lar s Lillo og ser veldig trett ut, samrommet og skrev for m eg selv. Et terhvert ble m an ganske forvirret, selv om man har en tidig som h an konsentrer er seg om å få håret til å stå på høykant. Om han ikke hadde spilt jeg invitert til å spille på nachspielene til bro- slags gryende farsfølelse. Folk som fremdeles ren min. Etter å ha laget en låt jeg likte, hus- sier at kvinnen s plass er i hjemmet, har ikke i deLillos?

-Jeg kunne kan skj e vært lagdommer. Onke- ker jeg at jeg tenkte; faen, den m å jo funke på t enkt m a nge nok tanker. Selv var jeg mye n a chs pielet også. J eg hjemme det første halvår et etter at barnet len min ville gj erne det, jeg t ror ikke h an h a r gitt opp «Man kan gjerne være su- spilte på nachspiel se- kom. for et par dager siennå ... gen på kapital og det spil- nest den , jeg. Det burde jeg Det har kommet noen litterære referanser i teklet der, men man må ikke ha gjort, for jeg fikk stene dine etterhvert, blant annet til Shake-Finnes det en k vinne?

-Jo , jeg har funnet min skjønne at det bare er et ikke noe søvn. Derfor sit- speare. R egner du deg selv som en intellektukvinne og jeg ser i grunnen spill og ikke det viktigste i ter jeg her og er litt sli- ell ? ikke på det som noen pro- livet.» ten.

-Jeg føler meg ikke intellektuelt underlegen Vi lurer litt på om vi skal hvis jeg møter intelligente mennesker som jeg blemstilling. Etterhvert som ta hintet, før vi fortsetter med neste spørs- merker er veldig belest, for å si det sånn. Jeg man finner kvinner, så er heller problemet at det finnes veldig mange kvinner, for å si det har vokst opp i et miljø med mange akademimål: sånn. Men da jeg skrev den sangen, var jeg kere og velutdannete mennesker, men selv er midt oppe i en kjælighetssorg, og da føler man Er Lars Lilla-Stenberg først og fremst låt- jeg i grunnen ganske slapp både når det gjelskriver, sanger eller gitarist? jo at det ikke finnes så mange kvinner. der lesing og utdannelse, så jeg har ikke noe -Hva skal jeg si til det, da? Det er alt etterå banke i bordet med sånn sett. Menjeg føler som hva jeg får til fra dag til dag. Å kalle meg liksom at jeg kunne ha vært intellektuell hvis Vi begynner umiddelbart å lure på hva Lars Lillo-Stenberg skal skrive om, nå som han er gitarist er på en måte ikke dekkende nok. jeg hadde giddet. rik, vellykket og ikke lider av kjærlighetssorg? Hadde jeg regnet meg selv som gitarist, hadde jeg sikkert -Jeg kan jo bli enda rikere, så jeg må jo lage Vi hørte noen stygge rykter noen bra låter til, smiler han. Men det er klart forsket mer på gitarspill enn "Jeg føler liksom at jeg om at du rappa gitaristen man stopper opp litt underveis og begynner det jeg gjør. Men jeg er veldig kunne ha vært intellek- (Lars Lundevall) til et Oslomed blanke ark igjen, for å finne ut hvem man opptatt av å lage sanger, det tuell hvis jeg hadde gid- band, og dama til er. Mange av de første tekstene jeg skrev var er det som faller meg lettest. det" trommisen etterpå, stemmer basert på en annen tilværelse enn den jeg Tekstene er litt det? vanskeligere. En musikkjournalist kom en -Trommisen i det gamle bandet til Lars? Nei, etterhvert har fått. gang bort til meg og fortalte meg at han ende- men det kan ha vært enjente som var sammen Etter åtte plateutgivelser har deLillos etablert lig hadde skjønt hva jeg mente med "Før var med vokalisten. Men det var jo lenge før jeg det morsomt med sne". Han trodde det var ble sammen med henne. Nei, jeg har aldri seg i elitedivisjonen i norsk rock, som det hesnakk om heroin. Når folk tror man har vært rappa noen dame fra noen,jeg, sier Lars Lilloter. Men det har langt ifra gått av seg selv, hvis noen tror det. smart og laget en god metafor, gjelder det å Stenberg uskyldig og drikker opp resten av -Alt som har med denne bransjen å gjøre har holde kjeft. soloen til Bulles fotograf. Vi tror ham så i det hele tatt blitt veldig krevende, og det er Det er i det hele tatt lite metaforer og symbogjerne. likk i tekstene til deLillos. Bak sangene ligganske mye innsats bak dette fra vår side, for

, l

14 Tirsdag 26. mars

-En kOlDparativ stud]

op:

Arne Skauge har kartlagt sykeIJ derte kø strukturer ved et bilveI bedrifter i Brasil. Mål og midler også du levere dine regelfested~ stand 1,5. I disse dager sluttfør€ sine siviløkonomoppgaver.

J o N esbø har undersøkt forholdene for norske bedrifter i Brasil

Siviløkonom oppgaven er den selvstendige utredningeJ tilegnet seg i løpet av siviløkonomstudiet. Dette er al Ikke alle har en like realistisk tilnærming til oppg oppgaven.

De praktiske

De kjente

Piggvar

- Økonomisk sikring av alderdommen - Det britiske ølmarkedet - en markedsanalyse for Hansa - Økonomisk styring i kristne or ganisasjoner -All-in-one, det integrerte kontor (1986) - Priva te aldersboliger - en orientering

- Film og kino i Norge - Agnar Mykle - En analyse av det brasilianske markedet og internasjonaliseringsprosessen for norske bedrifter i Brasil Jo Nesbø - Adm. og sykepleie: en kartlegging av oversykepleiers arbeid - Arne Skauge -Simulering av kø strukturer i et bilverksted - Jan Erik Langangen - Prosjektskipideen: en undersøkelse av fire skip - Harald Norvik - Systemanalyse ved en forskningsinstitusjon - Svein Aaser -Transaksjonsanalyse: en innføring i TA, samt en kritisk vurdering av Heyers egogramtest for måling av egotilstander -Kristin Clemet - Integrasjon i tekstilhandel: Teori og empiri - Hans Geelmuyden

Valg av tema kan i stor grad deles inn i tre hovedgru Den første kategorien er vanligvis ikke så vanskelig 8 lokale tema, som reiselivsnæ ringen i Sykkylven og be markedet i Spania vil vel også falle inn i denne kate!

Idealistene, som går etter sine egne øn sker og intere1 ninger om situasjonen i Chile og Sør-Korea er typiskl også her med oppgaver om øl eller potetgull.

De vannkjemmede CV-onanister er heller ikke særlig rer og forskere med oppgaver om økonomisk teori, og

Villedning

N år man først har valgt tema, er det ikke bare å gå r Skal en velge de «søte og greie» eller skal en velge de I sosiale evner. Dessuten bør de ha et godt navn. Det k~ gi utslaget.

Samarbeidet med veilleder går ikke alltid like knirke ting, men det er ikke utenkelig at en oppgave om Lek studie av Ringnes, med smaksprøver, slår an.

Ringen

Selve arbeidet preges i stor grad av svak planleggin slutten av semester et. Men etter et år - eller to ru siviløkonomoppgave.

Det endelig tegnet på at du er blitt siviløkonom er de etter bestått ek samen og bestått sensur på oppgaver Ringen anbefales spesielt til de som vil vise at de ik1

De lokale - Industrien i Austevoll: bedriftenes arbeidsbetingelser og samarbeidsforhold - Regnskapsanalyse for Vest-Karosseri AS i Stryn - Hvordan Mowi AS kan utvikle gale, og finne frem til nye kundesegmenter for laks i det tyske markedet -Befolkningsu tviklingen i Eid kommu ne 1910-1950 - samt en analyse av Nordfjordeids det aljh andel

Det britiske ølmarkedet - en m arkedsanalyse for H ansa?

De n orske - Vinterturistnæringens økende betydning -Organiseringen av kjøttfleskomsetningen i Norge -Hva bestemmer prisen på hytter - en multippel regresjonsanalyse - Alternativ finansiering av bilferger -Fruktdyrking i Sogn - struktur-Iønnsomhet-markedsføring

Eksport av hermetisk m akrell til Egypt? (Foto: Jan Søl!

Borlaug)

Su"e,;:",,.

Tirsdag 26. mars H

ansa ~

Biop~gavene (oppgaver ved Be drIftsøkonomisk Institutt)

av norske siviløkonom,gaver ~.

re (?), Jan Erik Langangen stued og Jo Nesbø studerte n orske lln være så m angt, men til slutt må t(j - 40 sider (minimum) i linjeavmer enn 300 siviløkonomstudenter Av Thomas Frantsvold ~m

har til hensikt å øve studentene i de kunnskapene de har

i studentenes innfallsport og første smak av arbeidslivet. m, og valg at tema er også den mest krevende delen av

er: 1. Oppdrag, 2. ØnskerlInteresser og 3. CV-fyll. nne. Oppdragsoppgavene er oft e preget av svært sn evre og tkningsutviklingen i Eid kommune. Oppgaven om Piggvarjen. r, er ikke fullt så begrenset i valg av tema. Politiske utredrer. De fantasiløse, late og livsnytende forfatterne finner vi skrete. Her finner man blant annet de kommende professowendelse i norsk næringsliv.

i i gang med arbeidet. Valget av veileder er heller ikke lett. vopptatte fagidiotene? En må vurdere forskernes faglige og jo hende at et pent navn som referanse på jobbsøknaden vil

tt. Ofte er forskerne mest interessert i å forske på sine egne Harkedsandeler i det norske markedet, eller en komparativ

• Ledelse - en utfordring for idretten · En, markedsundersøkelse av mobiltelefonmarkedet • Kvinner til topps! Toppen av lykke!

• Forlaget Det Bestes markedsinntrengning og utvikling på bokha ndlermarkedet • Kreativ regnskapsførsel • Økonomisk styring for en båtprodusent ·Sykkylvens fremtid som turistmål • Forståelse av regneark ·Grunderen - hvem er han?

• Hotell ved havet - et ideprosjekt

Denne karen har ikke skrevet siviløkonomoppgave på N HH! (Foto: J an Sølve Borlaug)

De professorale • Foretakets målsetting Frøystein Gjesdal • En analyse av inntekts forholdene i dagligvaremarkedet - TeIje Hansen • Kortsiktige effekter av konkurransetiltak i dagligvaremarkedet Sigurd V. Troye • Bruksstørrelser i norsk jordbruk - en samfunnsøkonomisk vurdering - Einar Hope • Bedriftens målsetting Arne Kinserdal • Markedet for petroleumsprodukter: en markedsundersøkelse basert på økonometri og anvendt mikroøkonomi - Øystein Thøgersen • Pr iser på fiskeolje Øystein Gjerde

Vibeke Viul søker bakgrunnsinformasjon til sin oppgave om betydnigen av varemerke i garnmarkedet (Foto: Martin Nagell)

og liten tid. Det er mange mørke netter som går med mot eder med panikkjobbing - kan du endelig levere inn din :tterhvert så berømte siviløkonomringen. Den kan du kjøpe har et sosialt liv, og således er gift med jobben .

De spesielle ·Matfiskoppdrett av piggvar i Spania • Eksport av hermetisk makrell til Egypt • Bør Jotun AS børsnoteres?

• Mongstad i går, i dag, og i morgen - en utredning om offentlig planlegging og orientering • Chile under Allende • En interkommunal h ullkortsentral: utvikling - organisasjon - arbeidsoppgaver og fremtidsutsikt er ·Jugoslavisk bedriftsdemokrati

Synøve F. Stange by med noe av bakgrunnslitteraturen til sin siviløkonomoppgave "Innføring av TQM i SAS, en undersøkelse om kunnskap og holdninger i TQM på ulike organisatoriske ninåer (Foto: Martin Nagell)

16 Tirsdag 26. mars

STUDENTENGASJEMENTIET INTERNASJONALT PERSPEKTIV Norges Handelshøyskole har alltid hatt en usedvanlig engasjert og aktiv studentmasse. Dette kommer til uttrykk både ved et personlig engasjement i læringsmiljøet, samt i mer organiserte aktiviteter i ulike former for utvalgsarbeid. Vi har alle et forhold til det mangfoldet av studentengasjement som kjennetegner situasjonen her på NHH, spesielt er dette merkbart i disse UKE-tider. Men også i et internasjonalt perspektiv ser vi tendenser til et betydelig engasjement blant våre studenter.

læringsmiljø og på et annet språk, blir utfordringene større. Forhåpentligvis blir også selve læringseffekten positiv. Det personlige og sosiale utbyttet vil i høy grad være til stede, og dermed kan vi også snakke om et modningsaspekt. Mange studenter har

Når det gjelder internasjonalt studentengasjement i organisert form, vil AIESEC være den organisasjonen man først og fremst tenker på. NHH var blant stifterne, så langt tilbake som i 1949. Formålet med AIESEC var å etablere en upolitisk organisasjon som skulle fremme samhold og forståelse over landegrensene. Virksomheten har i stor grad vært konsentrert om internasjonal utveksling av studenter til praktikantopphold. Dette har gitt studentene, med Norges Handelshøyskole som drivkraft, en unik mulighet for internasjonal erfaring i en jobbsituasjon.

Operasjon Eksportoppdrag bør også nevnes. AIESEC har her vært et bindeledd mellom økonomistudenter og norske bedrifter i forbindelse med skriftlig utredningsarbeid. AIESEC har også tatt initiativ til og gjennomført en rekke konferanser med internasjonale temaer.

I mange sammenhenger, spesielt internasjonalt, har vi anvendt slagordet "NHH - en internasjonal arena".

På lærer/forskernivå vil dette komme til uttrykk i et utstrakt samarbeid mellom kolleger over landegrensene som omfatter internasjonale konferanser, forskningsprosjekter, forskningsopphold, gjesteforelesninger m.v. og som igjen kommer studentene til gode i form aven fremtidsrettet og internasjonal dimensjon i innholdet i studieprogrammene.

Slagordet er også meget treffende når det gjelder studentutveksling. På internasjonalt kontor har vi høysesong for tiden, med søknadsbehandling av 240 søknader om deltakelse i Høyskolens studentutvekslingsprogram. Dette tilsvarer 60% av årskullet. Som følge av kapasitetsbegrensninger ved de utenlandske lærestedene, vil det nok ikke være mulig å oppfylle alle disse studieønskene, og det er heller ingen målsetting at "alle" skal reise ut. Vi regner likevel med at ca. 40% av årskullet vil finne veien til et utenlandsk lærested i løpet av studieåret 1996/97, for å gjennomføre fordypningsstudier som en berikende del av sin siviløkonomutdanning.

Vi ser også et visst mønster når vi analyserer nærmere hvilke NHH-studenter som søker utveksling.

Dette er studenter som er skoleflinke og som i tillegg har det som vi kan kalle en "internasjonal legning».

Det siste kommer til uttrykk i form av at de har valgt språk som valgfag, de har hatt opp til flere utenlandsopphold, de har reist mye, de har ofte et betydelig utenomfaglig engasjement; studentene er i det hele tatt sterkt motivert for å gjøre noe internasjonalt. Vi ser også et mønster i studentenes videre planer; de søker gjerne jobb i utlandet, i internasjonale organisasjoner eller norske bedrifter med betydelig utenlandskontakt. På den måten ser vi et klart mønster i studentenes anvendelse av sin internasjonale merkompetanse i sine videre planer.

På hvilken måte vil så NHH-studentene engasjere seg i læringsmiljøet ved det utenlandske lærestedet? Det mest·slående er at studentene må tilpasse seg et helt annet akademisk system enn det de er vant til fra trygge og velfungerende NHH. Det vil være andre rutiner for de fleste av de aktivitetene som inngår i en studenttilværelse. Ettersom Høyskolen samarbeider med over 60 utenlandske læresteder; fra Singapore i øst, til UCLA i vest, og til Spania og Italia i sør, vil det ikke være mulig å generalisere hvordan et utenlands- . opphold vil arte seg. Noen generelle trekk er likevel til stede. Studentene må være forberedt på å yte innsats og engasjement i selve undervisningssituasjonen.

På fordypningsnivå, som f.eks. i USA og Canada er annet års MBA-kurs, vil det bli stilt helt andre krav til studentene enn det man er vant til fra de 3 første årene ved NHH. Det kan være alt fra diskusjoner i timene, innleveringsoppgaver, case-gjennomgang m. v.

Som følge av at mye av denne innsatsen foregår ved gruppearbeid, ~å studentene aktivt bidra med sin innsikt, kompetanse og sine synspunkter i selve læringssituasjonen. Når så det hele foregår i et annet

blert mellom NHH og våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. De har også et visst ansvar for å informere om NHH og dermed rekruttere nye utvekslingsstudenter til Bergen.

Medvirkning i AIESECs aktiviteter, både i selve styringen og organiseringen av virksomheten, og ved deltakelse i de ulike aktivitetene, vil gi en verdifull tilvekst til studiene og studiesituasjonen. Tilbakemelding fra et stort antall studenter bekrefter dette.

John Andersen Leder Internasjonalt Kontor Norges Handelshøyskole

gitt uttrykk for akkurat dette: «Jeg vokste rent personlig ved studieoppholdet i utlandet».

Vi ser også mange eksempler på at studentene engasjerer seg i mer organiserte aktiviteter, og får dermed en naturlig integrering i studentmiljøet ved det utenlandske lærestedet. Utvekslingsstudentene er på mange måter ambassadører for sin hjemmeinstitusjon. Dette betyr i klartekst at de skal støtte oppunder det goodwill-forholdet som allerede er eta-

Rektor Carl Julius Norstrøm har uttalt at «... Det mest spennende som har skjedd i de seneste år, er at NHH er blitt en del av det internasjonale nettverk CEMS (Community of European Management Schools .. ".

Med administrativt ansvar for Høyskolens deltakelse i CEMS er det vel ingen overraskelse at jeg er enig i dette utsagnet.

CEMS er et typisk institusjonelt samarbeid som berører hele institusjonen Norges Handelshøyskole.

Samarbeidet omfatter både studentutveksling, praktikantopphold i utlandet, faggruppesamarbeid, studieplansamarbeid, en felles europeisk grad, fagkonferanser, «Graduation Ceremony" og også studentengasjement. Det arrangeres årlig en CEMS Graduate Conferenee som på mange måter kan betraktes som et mini "Næringslivssymposium". NHHS var arrangør av konferansen i 1994. Med vanlig profesjonelt engasjement fra studentenes side ble konferansen en stor suksess. Når dette er nevnt, er det absolutt på sin plass å trekke fram det store Næringslivssymposiet som forener et betydelig studentengasjement med et relevant og spennende faglig program, og det hele i en internasjonal sammenheng.

Min oppsummering er at studenter ved Norges Handelshøyskole har et meget omfattende engasjement, også i et internasjonalt perspektiv. Dette gjelder både på individuelt nivå og i organiserte former. Studentene lever i høy grad opp til slagordet; "NHH - en internasjonal arena".

John Andersen:

Finn Erling Røgenæs og AIESEC er blant de fremste eksponentene for internasjonalt studentengasjement (Arkivfoto: Jan Sølve Borlaug)

Il ()

•.

H vo rfor er dette bildet fra Raga-konserten? (Foto: Andre M. Hansen)

Fullt hus og fulle fUKENsjonærer på Grande Finale på søndag. 121 pizzaer og 1,3 kubikkmeter øl ble fortært av anslagsvis 700 glade og slitne barn.

Av Øystein S,jølie Festen begynte programmessig med en omarbeidet revy, der aktørene virkelig fikk tatt ut alt. 0rjan

Lundes tjuagutt hadde blitt ti år eldre, og byttet ut snopet med dop. "01 det dovner jo så lett".

N å var ikke det det største problemet. fUKEN priser i hele bygget gjorde sitt til at nok en minneverdig kveld gikk rett i glemmeboken.

Hva kommer nå?

Etter revyen klumpet man seg ned i kjelleren med alle dens kraner og høylydte teorier om overaskelseskonserten. Det viste seg etterhvert å bli Weld. Et ørlite antiklimaks var det nok for mange som hadde håpet på Di derre, og Klubben var godt besøkt også under konserten. Weld spilte godt, men litt for kjedelig for en dag som denne.

En stor takk må rettes til de utrettelige fUKENsjonærene som jobbet i går, hvis innsats er absolutt nødvendig.

- Vi avgjorde ved loddtrekning, noe som aldri har vært min favorittgren, som en av bankmenneskene sa.

- Det gjør ikke så mye. Sålenge det er mye folk her er det morsomt for oss også, repliserte en øltapper i Campus.

Natten til ende Omkring 170 av de mest utholdende møtte opp på Bergen Hotelog inntok frokost. De aller tøffeste startet så på nachspiel, og har de ikke sluttet å drikke, så er de sikkert fulle ennå.

et Akademiske Kvarter Søkjer nye medlemmar til Kvarterstyret og Representantskapet

K7 Bulletin er studentavis ved Norges Handelshøyskole. Avisen kommer ut hver annen uke i et opplag på 2000 eksemplarer. K7 Bulletin, populært kalt «Bulle» dekker begivenheter på NHH eller i Bergensdistriktet som er av interesse for studenter ved NHH.

l anled.f\ing generalforsamUnga U. mai 1996

søkjer vi folk med idealistisk hUlStilling, stor arbeidskapasitet, og kjennskap til Kvarterer..

Representantskapet er Kvarteret Sitt kontroll og kompetanseorgan. Ein må .ha hatt verv i minst to semester for å bli vald

K7 Bulletin søker tillitsvalgte:

Kvarterstrret er Kvarteret sttt øverste utøvande or!lan. I11l må ha stor o~iSalorlsk erfaring oS kjennskap tU orsanisasjonen.

Ved spørsmål kontakt organisasjonssekretærane og del vil formidla vidare kontakt, df. 55 96 27 B

Søknadsfrist: seinast onsdag 10. april.

Søknad skal sendast til: Det Akademiske Kvarter Representan rska pet Valkomiteen Olav Kyrres gt. 53 5015 Bergen

Redaktør e Sponsoransvarlig eJournalister e Fotografer e

.

Det er ikke nødvendig med særlige forkunnskaper. Nødvendig opplæring vil bli gitt.

Interesserte bes kontakte leder og redaktør Thomas Frantsvold (tlf. 55 95 74 76), eller henvende seg i K7 Bulletins lokaler i kontorlandskapet.

18 Tirsdag 26. mars

o

var ere var o sa me Det var ikke bare NHH'ere som arrangerte årets UKEN. Som et prøveprosjekt var også Kvarteret med.

- Vi er godt fornøyd med resultatet, sier leder for UKEgruppen på Kvarteret, Solveig Thiis-Evensen.

og Kvarteret kan virke noe ujevn, i og med at de fleste store bandene spilte på NHH. Det var imidlertid UKENgruppen selv som stod for å skaffe band til sine arrangementer. Solveig forklarer noe av den skjeve fordelingen med at Handelshøyskolery var tidligere ute med å skaffe seg de største bandene.

Dessuten er det bedre plass til store arrangement på NHH, ettersom Aulaen er omlag tre ganger så stor som Teglverket på Kvarteret.

Bredt spekter

Av Oddgeir Ekerhovd Bakgrunnen for samarbeidet var et felles ønske fra UKEN og Kvarteret om å samarbeide istedenfor å konkurrere. Alternativet for Kvarteret ville på sikt vært å ha en egen studentfestival, sier Thiis-Evensen. Om det kommer til å skje er avhengig av evalueringen som nå kommer.

UKEgruppen Det er fire organisasjoner som har stått bak UKEN på Kvarteret. Det er, utenom Kvarteret selv, Studentersamfu nnet, Bergen Realistforening og Aktive Studenters Forening. De har vært en egen økonomisk enh et, med resultat adskilt fra NHH. Den praktiske koordineringen ble ivaretatt av UKENgruppen, som hadde representanter fra alle disse or-

Varierende oppmøte

ten skulle bli ødelagt av det dårlige oppmøtet. Økonomisk sett var dette selvsagt veldig kjedelig. Hun tilføyer at helhusarrangementene trakk mye folk, slik at den aktuelle kvelden likevel ble vellykket.

Generelt har oppmøtet vært bra. - Spesielt torsdager, fredager og lørdager har det vært mye folk. Men på Bergen Band Stand ble oppmøtet mer labert enn ventet, sier Solveig. Noe av forklaringen på dette er at enkelte av de største bandene trakk seg.

Det største problem et var imidlertid den lave oppslutningen om konserten med Det-Ri-Mental, mener hun. - Billettsalget var svært lavt, og til slutt valgte vi å la folk slippe inn gratis. Det var bedre at alle fikk komme inn, enn at konser-

UKEN ved NHH skal motta ti prosent av U KENgruppens omsetning for å dekke utgifter til felles reklame. Resten av inntektene beholder de selv. ThiisEvensen kan ennå ikke si hva r esultatet for UKENgruppen blir, men hun regner med at det blir overskudd. Et event uelt overskudd vil bli delt m ellom de fire organisasjonene som står b a k UKENgruppen.

Fordelingen av konserter mellom NHH

ganisasjonene. UKENgruppen tok seg i tillegg av kon takten m ed NHH, et samarbeidet som har gått knirkefritt, ifølge Solveig.

Overskudd

, , , , ml l l

27.000 persone r h ar v ært innom UKEN 96.

Den økonomiske statusen for UKEN er selvfølgelig ikke klar så tidlig etter UKE-slutt.

Hvor mange bille tter som er solgt h ar de imidlertid kontroll over. Det har Bulle o ogsa:

N å skal erfaringene fra samarbeidet evalueres. Det virker som om stemningen er todelt både hos UKEN gruppen og ved NHH. Thiis-Even sen vil likevel anbefale at samarbeidet fortsetter, slik at UKEN kan utvikles videre.

la igjen en million i billettpenger, 10% over det budsjetterte. Dette gjelder kun konsertene på NHH, hvordan det gikk på Kvarteret har ikke Bulle klart å finne ut. Men vi vet at 7000 personer var innom i løpet av de ti dagene de hadde UKEN på Kvarteret. Noe som var over all forventning.

•

Revyen solgte mer

'-I øl ;

Av Henrik Stub Aune Bå de k onsertene og r evyen solgte til over budsj ett. Bla n t k on sertene var både deLillos, Seigmen , Bel Canto og Peltz utsolgt. Det var ikke mye om å gjøre at også Bjøl"!l Eidsvåg ble utsolgt.

Sistnevnte var i hvert fall den av konsertene som solgte best i forh old til bud-

Thiis-Evensen har inntrykk av at folk var positive til å få UKEN-arrangementer i sentrum og at det kom flere som ellers ikke ville kommet. Hun mener likevel det vil ta tid å innarbeide at UKEN også er på Kvarteret og ikke bare ved NHH , som tidligere. - Det var også viktig at Kvarteret kunne by på et bredere spekter av aktiviteter. Det ble mellom annet arrangert debatter, teaterforestillinger og lignende. fUKENsjonærene på Kvarteret hadde egen internbar som Solveig mener var meget vellykket. - fUKEN sjonærene har jobbet intenst, men det virker som de er godt fornøyde .

Det er ikke sm åp enger det dreier seg om i UKEN (Foto: B ullearkiu) sjettert m ed et salg på 88% over de 500 de h a dde regnet m ed . Den Fule var sammen m ed Spelman konserten e som solgte dårligst . Begge t o solgte snaut 50 billetter m ot de budsjetterte 150. Både på Raga Rockers og Lillebjørn Nilsen ble

salget av billetter st op pe t for å gi fUKEN sjonæ rene litt velferd og gratis inngang, ellers hadde det nok også på disse konserten e nærmet seg fullt hus.

Totalt var det ca. 8000 betalende besøkende på konserten e under UKEN. De

Med tanke på billettsalg var revyen en enda større suksess enn konsertene. Ca 8500 betalende så "Kamera Går", mot de budsetterte 6800. Dette ga en inntekt på 1,1 millioner kroner. I tillegg kommer de 91.000 kron ene h øyblokka betalte for sin forestillin g. Totalt h ar akør ene spillt inn rundt 90. 000 kron er hver, - en "lønn" på noe over 2000 kr for hver time på scenen.

Tirsdag 26. mars 19

UKEsjefen svært fornøyd -Jeg føler at vi har har klart å opprettholde kvaliteten på de tradisjonelle UKEarrangementene. I tillegg har vi i år tilført UKEN en n y dimensjon gjennom samarbeidet med Kvarteret og med at vi igjen tjener penger.

Derfor er jeg svært fornøyd med arrangementet, sier UKEsjef Odd Eilert Mjellem.

Av Arne Magnus Rise U KEsjefen mener at UKEN ble det helhetlige arrangementet de ønsket å arrangere. - Konserter og revyen ble godt mottatt og ikke minst er vi svært fornøyde med at vi klarte å gjennomføre designprogrammet vårt, forteller han.

Misnøye Odd Eilert er imidlertid svært lei for at en del fUKENsjonærer er misfornøyde med hva de har fått igjen for innsatsen.

- I forhold til i 94 har vi vært nødt til å kutte ned på en del av frynsegodene til fUKENsjonærene. I hovedsak kommer det av at vi har måttet innrette oss etter skjenke- og brannforeskriftene.

Mjellem mener videre at hvis man hadde måttet være like påpasselige med dette i 94 ville man endt opp med et kjempeunderskudd.

UKEN er over og Odd Eilert kan endelig slappe au (Foto: Jan S. Borlaug)

Stor organisasjon

Dyr revy

Ma nge h ar klaget over at arbeidspresset har vært for stort. Var det lurt av dere å kutte så kraftig ned på antallet fUKEN sjonærstillinger? - Vi valgte av forskjellige grunner å kutte ut en del arrangementer fra forrige gang, og da forsvant også en del stillinger der. I tillegg h ar vi helt bevisst fOlsøkt å unngå at enkelte stillinger skulle være spesielt mindre arbeidskrevende enn andre.

Mjellem forteller at de bl.a. gjorde dette for at organisasjonen ikke skulle bli for stor og uhåndt erbar. Årets organisasjon var på ca 900 fUKEN sjonærer.

På spørsmål om ikke prisene på revyen har vært altfor høye svarer han at i og med at det koster 600 000 kr å lage t il revyen må de også ha inntekter på denne. - Likevel vil jeg si at vi er rimelige i forhold til andre sammenlignbare revyer, f.eks. UKA i Trondheim.

Sagt om

UKEN

Penger Mener UKEsjefen at det er riktig at UKEN skal finansiere driften av resten av aktiviteten i Studentforeningen med sitt oversku dd? - Så lenge kravet om å tjene penger ikke gjør at UKEN mister

sitt særpreg føler jeg at vi skylder foreningen et kraftig økonomisk bidrag.

Dette fordi at vi før UKEN og ikke minst etter at den har kommet igang i stor grad lammer resten av aktivit etene.

Dette fordi vi legger beslag på rom, mennesker og sponsormidler. Videre stiller Odd-Eilert seg mer å pen til hvorvidt denne støtten burde komme som en fast leieavgift eller som nå, så mye som mulig. - Dette er det bare FM som kan ta stilling til.

- J eg vil gratulere årets UKEstyre og ikke minst fUKEN sjonærenen med å ha . gjennomført en meget bra UKE. Teknisk sett er det den suverent beste noensinne, og den har vært glimrende PR utad for Studentforreningen og NHH. Kunstnerisk og kulturelt har det vært helt på topp. Det er imidlertid beklagelig at fUKENsjonærene har blitt pålagt en så enorm arbeidsbelastning uten at de er blitt tjlstrekkelig belønnet for innsatsen.

Olav Berg, Markedssjef UKEN 94

- Jeg vil takke UKE styret 94 for den tradisjonelle UKEkonjakken de lot være igjen til oss. Årets UKE vil jeg karakterisere som en lagringsetappe frem til det store slaget i 98.

- Jeg er veldig fornøyd med UKEN. Rent arrangementsteknisk har alt gått knirkefritt, ogjeg tror alle gjester sitter igjen med et positivt inntrykk. Etter at det i begynnelsen var litt murring blant fUKENsjonærene, har UKE styret lagt inn riktige justeringer etterhvert. Det er også svært gledelig at UKEN i år ser ut til å tjene gode penger igjen. Dette er vi helt avhengige av for å opprettholde dagens aktivitet i Studentforreningen.

Jon as Gauder nack , fUKEN-veteran

J onas Karlsen , leder NHHS

22 Tirsdag 26. mars

,

enl

,

1IC7BClII~t....

e sar el September When- vokalist Morten Abels nye band, Peltz, gjestet UKEN 96. Middelmådig rock, og medisin for menigheten møtte NHH.

Menighetsarbeider Morten Abel hadde det festlig på NHH. (Foto: Jan Sølue Borlaug)

Først av alt må det nevnes at undertegnede ikke er noen stor fan av verken Abel, Peltz eller The September When.

Likevel var ikke kvelden helt bortkastet. Peltz spilte til tider riktig godt, og det var ingen tvil om at de fleste som var der, likte konserten. Likevel våger jeg påstanden at konserten var «for menigheten. » Sangene manglet det lille ekstra og de virket monotone. De enkle riffene og den svake teksten trekker ned, en god vokal trekker opp.

Når en ser hvor godt norske band som synger på norsk gjør det, er det uforståelig hvorfor Abel absolutt skal synge på

engelsk. Men samtidig er det heldig for Peltz at de synger på engelsk - da hører ikke folk hvor platte tekstene er.

Få sanger Etter en times ordinær konsert, tilbyr Peltz bare to ekstranummer. Det er for dårlig, når man betaler over 100 kroner. At Peltz atpåtil spilte samme sang to ganger, vitner ikke akkurat om et stort repertoar.

Om Morten Abel gikk på dispril eller sterkere saker, skal ikke vi diskutere her. Men utvilsomt hadde ihvertfall han det festlig.

Thomas Frantsvold

a a oc ers Torsdag var det duket for Raga Rockers i Aulaen. Ute på en Nåtrenger-vi -mer-pengerturne gjorde bandet stor suksess.

Det ble en aften med mye øl, nostalgi og musikk med høyt tempo fra et rutinert band. Publikum var med fra første stund og sang med på de kjente og kjære Raga-låtene. Michael Krohn var i form og leverte en relativt energisk sceneopptreden. Nesten som i gamle dager, bortsett fra at Raga-vokalisten holdt seg til vannflasken under nesten hele konserten. Men han har vel begynt å trimme og spise grønnsaker han også, som alle store rockestjerner. Til slutt kom det likevel frem en liten brun Hansa og Michael Krohn benyttet an-

ledningen til å si at ølet var det eneste han ikke likte i Bergen.

En energisk Michael Krohn i god form møtte de mange fremmøtte da Raga Rockers rocket på NHH. (Foto: Bjarte Solheim)

Bård Bjerkholt

Geniale Lillebjørn 25 år i bransjen. Likevel, Lillebjørn Nilsen klarte det igjen. Med sine to gitarer og sjarmerende vesen ga han publikum en musikkopplevelse av de sjeldne i Aulaen på NHH 17. mars.

Det har vært litt stille rundt Lillebjørn Nilsen de siste årene. Vel har vi hørt til ham gjennom Gitarkameratene, men

egenproduserte viser fra Oslogutten har det vært lite av. Men mannen har ikke gitt seg. Plateutgivelse er rett rundt hjørnet, og i forkant av denne tok han altså turen til Bergen og UKEN 96.

- Oslopatriot Det er ingen tvil om at Lillebjørn Nilsen er glad i Oslo. Tigerstaden er stedet i de fleste låtene han skriver. Men lite vet bergenserne om byens mangehernmeligheter, så Nilsen dro i gang konserten på søndag med «Alexander Kiellands plass» for å gi dem en aldri så liten innføring. Og dermed braket det løs. Sangen gjorde stor suksess, og lykken blant publikum var ikke mindre da

de fikk være med å tralle til «Crescendo i gågata» (Beethovens 9. symfoni).

Videre gjennom konserten presenterte Lillebjørn Nilsen et godt knippe av nye og gamle låter. Visene hans bragte frem gode assosiasjoner hos de fleste. Dette ble bekreftet mang en gang av trampeklapp og en og annen tåre. Publikum ville ikke gi slipp på visesangeren før han hadde kommet med to ekstranummer. Annen gang avsluttet da Lille-, bjørn Nilsen konserten på en genial måte, midt i stevet om Ola Tveiten.- .

Kari Nestaas

Tirsdag 26. mars 23

Vakkert, smal ·ogkort Det tok tid før Bel Canto klarte å skape stemning blant sitt tallrike publikum da de gjestet NHH. Da Anneli Drecker og N ils Johansen endelig fikk fortjent respons utover høflig applaus, var konserten så godt som over.

'f.

d

9

Bel Canto kjørte igang konserten med et knippe san ger fra den nye plat en sin "Magic box". Det virket ikke som om publikum var helt med på notene, og første halvdel av konserten bar preg av at tilhørerene ikke kunne materialet som ble framført, særlig godt, Bel Canto klarte å h eve st emningen blant publikum betraktelig ved å dra noen av låtene fra sin forrige plate, "Sh immering, w arm and bright". For mange av tilhørerene var det nok fremføringen av tittelkuttet fra denne platen, som vir-

Anneli Drecker skapte stemning i aulaen (foto:UKEN-foto)

kelig startet konserten. Anneli Drecker tok fram tryllestemmen, og folk var med.

Vakkert og mystisk Det var igrunnen litt synd at Bel Canto ikke disponerte de "sikre publikumslåtene" litt anderledes enn det de gjorde.

Eksempelvis ble ikke super-hite n "Rumour" fremført før som første og siste ekstranu mmer. Folk hadde nok sat t pris på om de beste og m est kjente sangene til Bel Canto hadde vært litt jevnere fordelt gjennom konserten.

Selv uten støtte fra mengden av studiomusikere de benytter seg av på plate, klarte Bel Canto seg meget bra musikalsk. Som nevnt var Anneli Dreckers stem me en opplevel se også live, og mange av låtene var også like vakre og mystiske som på platene. H a dde kvantiteten enda stått i stil til kvaliteten på konserten, hadde det egentlig ikke vært så mye å klage på, for publikum gav etterhvert uttrykk for at de virkelig likte det de hørte. Snau e en og en halv times spilletid var ikke nok for publikum. Det var tydeligvis nok for Bel Canto.

•

e elgmen Den konserten de fleste hadde størst forhåpning til under UKEN 96, var med Tønsbergbandet Seigm en. F olk hadde sikret seg billetter i god tid i forveien , og m øtte opp med ønske om et lydnivå langt ov er p ari.

metropolen Tønsberg. De syv første sangene ble nemlig utført på utenlandsk.

P ublikum m åpte en stakket stund før de skjønte hva som foregikk. Det er ingen tvil om a t Seigmen nå har fått internasjon alt blod på t ann.

Vellykket omstilling Den sm ekkfulle aulaen ble fort gjenstand for hysterisk rådigging etter etpar minutter med Alex bak micken. Seigmen på engelsk må bare bli vellykket, et internasjonalt gjennombrudd ligger helt klart og ulmer bak i lydbildet. Deres produsent Silvia Massey hjelper nok på med lytter-tildragningen i utlandet.

De fremmøtte fikk selvsagt også servert mange av de norske sangene slik at ikke kvelden skulle bli helt blottet for ANNONSE -singalong. Det som dog er sikkert er at de engelske sangene ~i ønske&' VAA&'e er en tanke mer vennlige og t)'!}e4stu4ente&' et t)'!}e4stu4inel' poppete enn det man er vant med fra dette bandet . .

En aldri så liten overraskelse ble imidlertid servert av gutta fra rocke-

'Ilt

~1

'.

'

"

.

«øen hvis m""l e&,likeøod, e&' fo&' "Utid numme&' to» tJiet

.sei"

6

,.,

.$J~~' .,

Jon I. Olsen

Tønsberg-bandet Seigmen overrasket med utenlandsk språkdrakt ( UKEN-foto)

PCW

24 Tirsdag 26. mars

1IC7øÆl"etl...

Glade utvekslingsstudenter Studentforeningen ga utvekslingsstudentene gratis adgang til arrangementene på huset under UKEN. Våre utenlandske venner var selvfølgelig svært fornøyd med ordningen, og berømmer Internasjonal Komite og NHHS. Av Bård B,jerkholt Partout-kortet gjaldt søndag-torsdag på alle arrangementer, bortsett fra de store konsertene. Tilbudet fra UKE-styret var gratis adgang tre dager, i løpet av UKEN, et tilbud studentene ikke var spesielt fornøyd med. På en av dagene skulle dessuten utvekslingsstudentene arrangere Internasjonal aften, og lage mat fra sine hjemland. Utvekslingsstudenter har tradisjonelt fått partoutkort til Klubben bortsett fra UKE-semesteret. Flere av de utenlandskje studentene som K7 Bulletin har snakket med gir uttrykk for at gratis adgang er en forutsetning for at de har deltatt på arrangementene under UKEN.

Dårlig råd Utvekslingstudentene har nok mindre penger enn den gjennomsnittelige norske student. -Jeg betaler 60 000 i skolepenger dette semesteret, sier Brian Olson fra Duke University i Minnesota.

Selv om selve Bergensaksjonen er avsluttet fortsetter innsamlin gen av penger til blodrensemaskin til Blodbanken på Haukeland Sykehus. Mårten Skjåstad, en av initiativtakerne til aksjonen, har godt håp om at de skal greie å få inn de 300 000 de trenger.

Glade utvekslingsstudenter fikk adgang til UKEN (foto: Martin Nagell) -I tillegg kommer utgifter til mat som er fire ganger høyere her enn hjemme.

I statene koster en øl ute rundt 8 kroner. Til festing, uteliv og kino osv. regner Olson med at han i alt har 3000 kroner å rutte med under oppholdet i Norge . Han understreker at han er blant dem som har mest penger av de utenlandske studentene. Italienerne er dårligst stilt på grunn av valutaen, sier Olson. Italienske Vincenzo Grassi har likevel fått med seg både deLillos-konsert og Bierstube. -Men jeg så ingen av de andre der, sier Grassi.

I utlandet Olson forteller at utvekslingsstudenter får gratis adgang på alle arrangementer på Duke University. På fredager er det dessuten gratis øl. Også de andre studentene bekrefter at det gjelder særordninger for utvekslingsstudenter på sine respektive universiteter.

.Halvtørr, fyldig, krydret, bløt. Adjektivene florerer når det er snakk om vin. Men hva betyr egentlig alle disse flotte ordene? Thor Richard Teien fra Vinmonopolet ga svaret på dette og mere til på Kvarteret 12. mars.

Av Kari Nestaas for to uker siden. Den var nemmelig fyllt til randen av kunnskapstørste studenter som var kommet for å høre på vinseminar.

Vitenskap Læren om vin og vinsmaking blir av mange betraktet som en vitenskap. Den impliserer alt fra drue dyrking til fysiologi, og siviløkonom Teien fra NHH behersker den godt. Han innledet seminaret med å gi oss en innføring i vinens historie i Norge fra Hansatiden og frem til i dag.

Visste du for eksempel at Norge lå på verdenstoppen når det gjaldt drikking av portvin på 30-tallet?

- Halvtørr? Eller kanskje for ung? (foto: Martin Nagell)

Av Guro Steine

-Norge er ikke noe populært reisemål, noe som til dels skyldes det høye prisnvået. Fornøyde studenter sikrer at flere velger Norge når de skal på utveksling. Tilbudet til NHH-studenter som vil på utveksling er blant annet avhengig av hvor mange som velger å reise hit.

Det er derfor viktig at de utenlandske studentene trives under oppholdet på ' NHH, sier leder i Internasjonal komite Harald Tøsti.

Per 21. mars hadde Bergensaksjonen fått inn 93 500 kroner, men bedriftsstafetten fortsetter noen dager til, og .

Mårten Skjåstad regner med at de i hvertfall vil få inn 20 000 kroner til.

Bergensaksjonen også søkt Den Norske Kreftforening om et betydelig beløp, i tillegg til at de har søkt om penger fra en rekke andre fond.

Dyr moro

Henter inn anbud

Også andre studenter K7 Bulletin har snakket er fornøyd med ordningen. Cover charge ville medføre at Klubben i realiteten ville vært stengt i fem uker for oss, sier Mel Kenny fra Manchester University. Kenny betaler 25 000 i skolepenger, mens han er i Norge. - Ordningen med partout-kort gjør at vi har et sted å ta en øl og treffe de norske studentene.

Ganens fryd - vinsmakere på kurs

Auditoriumene på NHH har stått nesten tomme i flere uker. Studentene har trukket ned i skolens vannhull, og kunnskapen har ikke blitt viet mye oppmersomhet. Men lysten til å lære har heldigvis ikke svunnet helt hen. Det kunne Speilsalen på Kvarteret bekrefte tirsdag

Mot nye høyder

Smaksredskap N år vi skal smake på vin er tungen den mest sentrale fysiske utrustningen vi har. Søtt foran, salt på høyre side, syrlig bak og bittert innerst på tungeryggen. Men smaksopplevelsen er ikke fullstendig uten at luktesansen er med.

Glasstype er også viktig. De bør være gjennomsiktige og ha tulipanform. Videre er det viktig at man holder glasset riktig. Fingrene skal være plasserte på' stemmen.

Da unngår man usjarmerende fettflekker på glasset og oppvarming av vinen. Dessuten må man holde glasset slik for å få det til å svinge rundt etter at vinen er helt opp i. Dette fremmer aromaen i vinen og luktopplevelsen blir dermed forsterket .

Klokkeklar Fargen på vinen sier mye om kvaliteten. Det viktigste er at vinen er klar.

Videre går skalaen på rødvin fra mørk blå til rød, så mursteinsfarge og tilslutt brun. Sistnevnte er ikke god.

Vinen skal ikke svelges når man smaker på den. Spytt den ut etter at du har latt den «gurgle» i munnen en stund, og kjent etter hvordan den føles. Her er det de flotte adjektivene kommer inn. O~ d.u

-Vi håper fortsatt at vi skal greie 300 000, sier Mårten, og kan foit~lle at Blodbanken allerede har gått ut til forskjellige firmaer og bedt om anbud på en blodrensemaskin . .

Uansett hva som skjer vil altså Blodbanken på Haukeland få blodrensemaskinen de trenger.

Ett alternativer at man prøver å få kjøpe maskinen til en lavere pris som et bidrag til Bergensaksjonen, ett annet er at man først leaser maskinen for ett år, og så prøver å få utgiften med i Haukeland Sykehus' budsjett for neste år.

Suksess -Først i mai/juni vil vi ha det endelige resultatet av aksjonen, forteller Mårten.

Han vil allikevel påstå at UKEN 96's Bergensaksjon har vært en suksess.

-Vi har fått mye og svært god hjelp av mange fUKEN sjonærer, roser Mårten.

Uten deres hjelp ville nok ikke bøsseinnsamlingen vært like vellykket. Han tror også at det var lettere å få bergenserne til å støtte aksjonen siden pengene skulle gå til et så godt formål.

Og maskinen skal selvfølgelig hete Orvil. kan faktisk være med på å forme dem, . for dette er personlig. Dermed trenger du ikke føle deg uvitende neste gang noen prater om fyldig eller tørr vin. Alt er subjektivt.

UKE-vinen Teien avsluttet foredraget med en vurdering av den røde UKE-vinen.

-Den har en viss utvikling og modning.

Vinen bærer et preg av eik, og har en bløt smak. Videre er den forholdsvis fyldig og har god ettersmek. Ikke en kostbar vin, men absolutt anstendig.

Gratulasjoner til effektgruppen for godt valg.

Tirsdag 26. mars 25

Deilige fordommer i Studvest UKEN har ette r -mange år igjen blitt et felles prosjekt mellom UiB og ~H. Dette sku lle få fordomme r til å blekne i begge leire. For noen ser det ut som UKEN funge rte mot satt. Jou r nalisten E ivind Eid slott skreven lite oppmuntrende kronikk om UKEN i nest siste Studvest. Som d e r e ser gjengitt nedenfor, e r den stappfull av fordommer som ikke stemmer og noen som faktisk stemmer ganske bra.

Ved å bytte ut UKEN med Studvest og noen små a ndre for andringer, håper Bulle at folk ser hvor duste og grunnløse poeng og meninger E idslott kommer med (selv om Bulle regner med at stud. NHH har sett det allered e), men o g så n oen poeng som stemmer b r u kbart. Les først e t avsni t t fra St u dvest (spalten til venstre), og les deretter spalten t il høyre (Bulles omskrivning).

Uken 96 er ei uvanleg lang veke. I atten dagar og minst like mange netter skal rockeband spele rock og skodespelarar spele revy og folk drikke seg fulle og fukensjonærane leike viktigper. Vor dan de siviløkonom ar kler seg i kjole og kvitt, kler seg i Ukenuniform, kamuflerer seg slik lønnseliten plar gjere. Studentm assen roper hurra og sluke fast-food-kulturen på svolten mage. Med ølbart og studielånfinansierte billettar strøymer folk til Kvarter et og NHH. Hundrelappane dansar swing i nikotinatmo'ifæra, Uken-konsernet har dollarteikn bak Oakley-brillene.

Den lukkelege Uken-kvardagen er like mykje disiplinstudentane sitt bohemalibi som det er økonomistudentane sin organisasjonsabstinenes.

For nokon m å jo organisere. Snakke i megafon, kommunisere med Walkie-talkie. Leike dørvakter og Roskilde-festival.Men kva er det som freistar alle desse organisatorane? Kva er det som lyser som eit Soria Moriaslott i det fjerne? Studvest h ar vært på spionasjereportasje.

Studvest er ei uvanleg langdryg avis. Kvar sjuande dag og minst like mange netter skal synsarar anmelde rock og kritisere andre slik at dei kan te ne pengar dei kan drikke seg fulle for mens dei leikar viktigper. Vordande hist. phil. 'ar kler seg i svart og svart, kler seg i høydenuniform, kamuflerar seg slik studielønseliten pl ar gjere. Studentmassen ropar ikkje hurra når dei blir pådytta grasrotkulturen på svolten mage. Med melkebart og studielånfinansiert avis strøymer ikkje akkurat folk til avisstativa (og avisane ligg som regel på golvet), mens hundrelappane dans ar swing i nikotinatmosfæra på Stud. vest-kontoret. Studvest-konsernet har dollarteikn bak John Lennon-brillene. Den lukkelege Studvest-kvardagen er like mykje disiplinstudentane sitt bohemalibi som det er hist.ph il-student a n es journalistabstinens. For nokon må jo skrive. Snakke i ord, kommunisere med studentane. Leike professor ar og stortingsrepresentantar. Men kva er det som frei star alle desse skrivarane? Kva er det som lysar som eit Soria Moria-slott i det fjerne? Eg har vore på spionasjereportasje.

Verdsrekordflause

Norgesrekordflause

L

Det er laurdag føremiddag på Torgallmenningen . Sola strålar frå skyfri himmel og . Det er Lau r dag føremiddag litt vest for Torgallmenningen. Sola strålar frå skyfri folk stimlar saman i ei maurtue. Gjengen frå NHH skal lage verdsr ek ord, skape himmel og folk stimlar saman i ei maurtu e. Gjengen frå Høyden skal lage Noregs blest r un dt Uken. P å scena står ein austlending med mikrofon og driv sleip propa- klart beste studentavis, skal danse jenka rundt studentan es meiningar, skape blest ganda. Verdas lengste jenkalenke skal danse jenka rundt Torgallmenningen og rundt dei partia på Stortinget (og andrE! Ting), som.byrjar på r og s. Ein vestlenDireksjonsmusikken. ~peler &rueleg jenkamusikk. Mikrofonaustlendingen brøler ding brøler klisjeord som "nei til .EU, kapitalisme og monarki" i god Folkvord-stil. klisjeord som "bacala o" og "balalaika" i god P3-stil. J enkadansen er i gong, D en , . , J enkadansen er i gong. Den .t eite lenka hoppar framover sakte, sakte. Etterkvart teite lenka hopp a r fr amover sakte, sakt e. Etterkvart vert entusiastiske deltakar- vert entu siastiske deltakarblikk vridde attende til rauclsprengde kollapstryne. Når blikk vridde om til r audsprengte kollapstryne. Når mikrofonmannen seier at "vi vestlendingen seier at "vi er halvvegs til Noregs klart beste studentavis" går eit er halvveis vil verdsr ekbrd" gå reit stønn gjennom r ekka. Folk vil ikkje meir.·Alt ,e r stønn gjennom r ekka. Dessuten er det nesl en ingen som leser Stud.vest . Dei flest e teit. Ompa-omparytmene frå Direksjonsmusikken resulterer i h ovudverk og pU- , er m eir eller mindre apatiske og berre subb ar ned nokre ord. Altså vert det ingen blikum vert lei. Dessutan er det n est en ingen som dans a r jenka. Dei fleste er meir . Noregs klart beste stu dentavis. Det heile er berre juks og fanteri. Og endeleg er eller mindre apatiske og berre subb ar fremover. Altså vert det ingen verdsrekord. det slutt og folk får ve re i fred . Men snart er det kveld.

Det heile er berre juks og fanteri. Og endeleg er det slutt og folk får vere i fred.

Men snart er det kveld.

Russetidrenessanse

Kul renessanse

Tidleg søndag på NHH. Heltane. samlast i katakombane. Revyskodespelarane er kule. Direksjonsmusikken sine' musikanta r er kule, Uken styr et er kule. Og dei m enige fuken sjonæran e er litt kule, dei og. Ingen bryr seg med oksygenmangelen.

Ingen bl-yr seg m ed trengsla. Det er n ach spiel, veit du. Massesuggerarande hier arkifest. H alvliter ane er billege, kleda er dyre og temperaturen høg. H er kj em berre dei aktive inn. Dei som jobbar og slit. Dei som ofra r studiekontinuiteten for å arrangere moro for andre. Hun drevis av fuke nsjonæ rar er på plass. Ru ssetida er tilbake med full kraft. Hormonbrøl flerrar betonglufta og kjærastepar klinar på dansegolvet. Austlendingane florerer i lokalet og ilnakkar om vellukka verdsrekord i jenkadan s og vellukka revyoppslut nin g og vellukk a Velvet Belly-konsert og vellukka st emning her og no. Dei er ein eigen r ase, folket i Ytre Sandviken. I ei isolert bor g studerer dei profittmaksim ering og børs spekulering, og i borgkjellaren har dei eigen utest a d m ed skjenkeløyve og all ting. Dei veit alt om marknadskrefter, tilbod og et terspørjing. Dei veit alt om korleis ein skal lukka st i livet. og det veit at skj enkekontrollen ikkje er nok o·gla d i fuken sjonæ rbaren . Vi tok en prat m ed daghavende ukesjefP ål Eide:

Tidleg søndag hos Studvest . Heltane samlast i katakomban e. Redak tør ane er kule, fotografane er kule. Journalistan e sin e blya ntspissarar er kule. Dei m enige freelancerane er litt kule, dei og. Ingen bryr seg om plassm angelen på avissidene, ingen bryr seg om den negative ordtrengsla. Det er nachspiel, veit du. Massesuggerande anarkifest. Meiningane er billege. Løna er høg og temperaturen rød.

H er kj em berre dei a ktive inn. Dei som jobbar og slit. Dei som ofrar studiekontinuiteten for å arranger e mor o for lommeboka si. Eit titals journalistar er på plass. 70-ta let er tilbake med full kraft . H ormonbrøl flerrar betonglufta og kjærastepar kliner nokre ord utover mac'en. Vestlendingane florerer i lok alet og snakkar om vellukka Stud.vest-utgåve og vellukka avgjerde i studentparlam entet m ed ein ny million til skuleavisa dykkar og vellukka st emning her og no. Dei er ei eiga r ase, folket i eit kontor på studentsenter et. I ei isolert borg studerer dei stønadsmaksimering og stu dentspekulering, og i borgkjellaren har dei ingenting. Dei veit lite om marknadskrefter, tilbod og etterspørjing. Dei veit alt om korleis ein skaI lukkast i å få st øn ader h er i livet. Og dei veit at studentmassen ikkje er noko glad i løn a deira. Vi tok ein prat med journalist og synsar Eivind Eidslott:

Sensursurrealisme

Sensursurrealisme

- Studvest får ikkj e t a bilet e av fukensjonærane sitt eige lokale, seier P ål.

- Kvifor ikkje det? spør vi.

- Fordi då vert det trøbbel.

- Kva m einer du m ed trøbbel?

- Eg m einer at Uk en 96 sin e interne arrangement kan t a ska de av eit negativt la da Studvest-oppslag.

- Kvifor det då?

- Fordi sj enkekontrollen har vore på vitjing.

-Vi få r ikkj e t a bile t e av journalist a nes sine eigne løn slist ar, seier Eivind.

-Kvifor ikkje det? spør vi.

-Fordi då vert det trøbbel.

-Kva meiner du m ed trøbbel?

-Eg m einer Stu dvest sine interne løningar kan ta skade av et n egativt lada oppslag.

-Kvifor det då?

-Fordi student ar h ar vor e på vitjing.

-Å?

-Å?

- Ja. Og dei vart ikkje glad.

Daghavande ukesjef får ei ah'orleg mine. Eit resonnem ent er på veg.

- Eit Studvest-opp sla g kan føre til at skjenkekontrollen tar kvelertak p å fukensjonærserveringa. Og då har ikkje fukensjonærane noko privilegium lengre.

Og då er Uken i deep shit.

Tenk det. Tenk om fukensjonærane plutseleg ikkje har n oko privilegiu m len gre.

Tenk om heile Uken vert lagt ned. Tenk om vi ikkje fekk fleire uker, lange veker.

Tenk om dei grønkledde marsboarane drog sin veg, slapp taket, forsvann . Ingen fleire austlendingar med m egafon. Ingen fleire DeLillos-konsertar. Ingen fleire revyar. Ingen fleire t eite verdsrekordforsøk. Aldri meir moro. Berre piet ism e, monotoni. P ss dykk, fukensjonæra r! Skjenkekontrollen sluker dykke med hud og h år.

-J a . Og dei vart ikkje glad.

Eivind Eidslott få r ei alvorleg mine. Eit resonnement er på veg.

-Eit oppslag kan føre til at Studentparlamentet tar kvelertak på løningane. Og då har ikkje journalistane noko privilegium lenger. Og då er Studvest i deep shit.

Tenk det. Tenk om journalistspirane plutseleg ikkje h ar noko privilegium lengre.

Tenk om heile Studvest ikkj e h ar noko privilegium lengre. Tenk om vi ikkje fekk fleire Stud.vest utgåver. Tenk om dei svartkledde hulebuarane drog sin veg, slapp taket, forsvann. Ingen fleire Nei til EU-oppslag. Ingen fleire journalistar. Ingen fleire Noregs k lart best e studentaviser. Berre glede og lukke . Pass dykk, journalistar! Studentopposisjonen slukar dykk m ed hud og h år.

Eivind Eidslott

Henrik Stub Aune

26 Tirsdag 26. mars

Leserbrev

Bidrag leveres Bulles posthylle, fortrinnsvis på macdiskett, men alle leselige bidrag godtas. Frist: fredag kl 1700. Korte og poengterte innlegg verdsettes høyest. Vi minner om at Bulleredaksjonen må vite forfatteren av alle innlegg, også hvis du ønsker å bruke pseudonym

Sementhodene Tradisjoner

Ukritisk kritikk av fagutvalget?

I Bulles lederartikkel i forrige nummer kunne vi lese at det var et klokt valg å gå imot et nytt kamera til K7 Minutter.

Dette fordi investeringen ikke ville komme studentene til gode, fordi kameraet bare skulle brukes til «eksterne og private oppdrag». At mange av dem som avga stemme på Foreningsmøtet ikke hadde satt seg inn i saken er en ting, men det er underlig og skuffende at ikke Bulle-journalistene har gjort det. For poenget med kameraet er at det åpner for en banebrytende profilering av skolen og studentmiljøet. Videoproduksjoner sendt til ulike målgrupper (VideoMail), og ferdig billedmatriale levert til TV-stasjonene (videopressemeldinger ) er lite utbredt i Norge, og det kunne gitt oss en unik ekstern profil. Disse tingene ble ikke nevnt med et ord hverken i lederen eller i artikkelen lenger bak i avisen. Isteden beskyldes K7 -m edlemmene for å ønske å mele sin egen kake gjennom «private oppdrag». Hvor tar de det fra? Dette er ondsinnet oppspinn. Det var lagt opp til noen ganske få eksterne produksjoner i året, som både skulle finansiere kameraet og generere penger til NHHS. Det er ingen bombe at nyskapning har dårlige kår i Studentforeningen, men det er ille at studentavisen ikke viser seg å være mer oppegående.

Utgangspunktet for denne kommentaren er den siste tidens store misnøye med forelesninger) foreleser, eksamen, etc. som har kommet til uttrykk i Bulle.

Noe av kritikken har blitt rettet mot Fagutvalget og deres manglende engasjement og innsats.

Frode Stangeland K7 Minutter

Som student i det store utland setter man ofte stor pris på å få tilsendt ting hjemmefra. Det kan enten være et brev fra en kompis, en ekte norsk ostehøvel fra en ekte norsk bestemor, eller rett og slett en avis. Som for eksmpel Bulle. I ny og ne detter den inn i postkassen min her nede, sendt av Internasjonalt kontor og levert aven bartebehengt middelaldrende postmann med dårlig ånde.

Og da setter jeg meg ned og nyter. Alle gestikulerende italienere får pent vente) for her skal det leses avis fra gamlelandet. Først blar jeg litt) titter på overskriftene, og hopper lett og ledig over alt som har med instituttene for markedsføring og informasjonsbehandling å gjøre. Leser siste siden. Blar litt tilbake igjen. Finner liksom ikke det jeg leter etter. Hvor er den? Hvor? Da slår det meg, hardt og brutalt. DIKTSIDEN ER OFRET! Først kan jeg ikke tro det.

Jeg blir ør, kvalm og redd, følelsene kommer i endeløse strømmer. Selve livsnerven i avisen er revet bort. Diktsiden, som er en av foreningens stolteste tradisjoner, som har pirret utallige generasjoner gråkledde over en lang periode, er rett og slett borte. Vekk. I en setning har den gjerne oppsummert de andre 25 sidene i avisen. Forrige semester hadde vi et tilfelle hvor redaksjonen brukte diktsiden til å selge reklameannonser, men det ble møtt med et unisont «Nei, dette tolererer vi ikke» fra en kompakt studentmasse (det var i hvert fall tre av

Dette er ikke ment som en sår mot-kommentar fra en oppgitt FU-representant, men som en oppfordring til alle om å engasjere seg litt mer i faglige spørsmål.

Fagutvalget er til for alle, ikke bare for de som synes fagpolitikk er overvettes interessant. Deltakelse i studentpanel er blant annet en god mulighet til å påvirke ens egen studiesituajon.

ta kontakt med FU-kontoret eller FUrepresentantene på kullet ditt. Vi er representert i alle faglige organ på skolen og har større mulighet til å få gjennom saker enn ved å komme med nødskrik fra mengden.

Til alle de som er frustrerte over Data og lB undervisningen: Christensen på Instituttet for lB er kontaktet og FU skal ha møte med han etter påske. Anvendt metode er ute i hardt vær og FU h ar hatt møte med Lillestøl, Manne og Sandal. De er imøtekommende for studentenes kritikk, men påpeker at faget er nytt og at det derfor vil ta noe tid å revurdere opplegget.

FUs mål er bl.a. å løse problemer med forelesere, forelesninger) fagplan, eksamensavvikling o.l.) men vi er avhengige av deg. Har du noe på hjertet,

Som sagt: For at vi skal kunne gjøre vår jobb må dere gjøre deres.

oss). Og det er den samme kompakte studentmassen som nå krever at diktsiden gjeninnføres, at tradisjonene føres videre. Vi vil ha dikt som sparker og dikt som slår. Vi vil ha dikt som ler hånlig mot autoriteter, og som treffer deg i mellomgulvet og røsker noe ut av deg.

Vi vil ha dikt som inneholder ømhet, kvalme og underfundighet. Det er det vi vil ha. Jeg henviser redaksjonen til storheter som Hein, Obstfelder, Bjørneboe og vår egen samtids Bjørn Aamodt,

og jeg har sterk tiltro til at det i neste Bulle (eller dette) befinner seg et dikt med tilhørende bakgrunnsbilde.

Mariko Sørsdahl

Asle Skredderberget, Milano

PS Enkelte vil kanskje hevde at dette innlegget bærer preg av å være skrevet aven lettere alkoholisert kvasi-poet, med hang til banaliteter og med tydelige fritidsproblemer. Undertegnede har forståelse for dette synspunkt. DS

In Qarmag«$J·

Bidrag leveres Bulles posthylle, fortrinnsvis på macdiskett, Q s H før ut· givelse kl 1700. Vi minner om at Infosiden er ment for kortfattet informasjon, siden skal derfor ikke brukes tilTeklame.

Fagutvalget Fagutvalget har fått en rekke henvendelser etter prisøkningen fra 10 til 20 kr. p å artikkelutskrifter fra dokumentasjonssenteret. Vi har undersøkt saken og det viser seg at den reelle pris er 65 kr. pr. artikkel. FU anser derfor prisøkningen som berettiget, men håper at tekster fra Mtenposten kan bli lagt ut på tilgjengelig database raskest mulig slik at studentene selv kan søke og ta ut artikler.

Finansgruppen Vi har følgende aktiviteter på programm et fram mot eksamen og sommerferien:

1.

Foredrag: Børsdirektør Kjell Frønsdal onsdag 27.03

«Oslo Børs - kasino eller samfunnsnytte?» er tittelen på et særdeles aktuelt tema i disse dager hvor AksjeNorge Børsspillet akkurat er avsluttet. Børsdirektøren vil kort informere om Oslo Børs som markedsplass, aktører på børsen og hvordan markedet virker. Hoveddelen av hans foredrag vil derimot omhandle verdipapirmarkedet og (manglende?) etikk. Framtidens verdipapirmarked blir også berørt, hvor EDB-basert hjemmehandel særlig er et alternativ. Kom innom og se mannen som taler Storbritannia og Logika UK midt i mot!

Dato: Onsdag 27.03.96 Tid: Kl 1800 Sted: Auditorium E Pris: Kr 30,(Medlemmer: Gratis)

2.

Opsjonsseminar onsdag 17.04

Etter påske er dette det første på programmet for deg som er interessert i lære det grunnleggende knyttet til opsjoner og opsjonshandel i praksis. Glem lærebøker -og finn ut hvordan det gjøres i «virkeligheten»!

Dato: Onsdag 17.04.96 Tid: Kl 1800 Sted: Auditorium E Pris: Kr 30,(Medlemmer: Gratis)

3.

Foredrag: Adm.dir. i Steen og Strøm Invest - Petter A. Stordalen 24.04 Dette blir en «happening» du ikke bør gå glipp av! Dersom du sliter med stress og deprimerende tanker knyttet til om du blir laudabel eller ikke er dette sa-

ken for deg. Petter Stordalen er kjent som en særdeles karismatisk (og ikke for å snakke om morsom!) foredragsholder. Tema for foredraget vil være den (i verdensrnålestokk) nyskapningen SSI og Uni Storebrand står bak ; kjøpesenterpoolen hvor SSI står for driften av kjøpesentrene Uni Storebrand eier. Vi får høre hovedmotivene bak salget til Uni Storebrand og strategier videre. Be there!

Dato: Onsdag 24.04.96 Tid: Kl 1800 Auditorium E Sted: Pris: Kr 30,(Medlemmer: Gratis)

For å melde deg inn i Finansgruppen 1.

Sendemail til oss (STF_FINANS), så sender vi deg informasjon tilbake 2.

Hente bankgiro ved Finansgruppens oppslagstavle i Vrimlehallen

Tirsdag 26. mars 27

«For tre uker siden fikk to studenter ved Ullevål studenthjem vite at de var smittet med gulsott. Gulsott er svært smittsomt». Advarsel til bl.a.beboerne på Hatleberg fra Oslostudenten.

«Mannen bør helst ha en spretten rumpe». Janniche Engum (førstekull) til Studvest.

«Brorparten av Norges befolknings samiskkunnskaper begren ser seg til Sami Ædnan ». Lederen i Universitas' refs av (den manglende) språkundervisningen i samisk ved UiO. Biologistudenter i Oslo har et laboratorium hvor farlige gasser, kadaverlukt, rottelort og kloakkstank er en del av arbeidsmiljøet.

(Universitas). Og vi som trodde vi hadde det ille i kontorlandskapet.. .

Og svaret fra den tekniske ledelse fra universitetet: <Ni skal alle dø en gang».

«Det er litt tragisk at alt det interessante foregår på NHH (, .. )>> Jorunn Stokke, student ved UiB til Studvest.

«Tenk for en følelse det ville være å ankomme Torgalmenningen i Bergen: hundrevis av mennesker står og hyller BI-løperen som komm e r løpende i s olskinnet med laubærkransen rundt halsen, og kan krysse målstreken som førstemann( .. .)>> Staf.kom.BI om Vårens Sprøeste Eventyr.

«Sissel Kyrkjebøs nyfødte datter skal, if-ølge troverdige kilder hete Xantippe Ast arte Cunnilinga. Alt står, også dette ifølge kilder som står familien nær, særdeles bra til med familiens gartner». (Sørvisa studentavisa for Høgskolen i Agder) .

«Man ser ikkje si armod før man kjem te Bergen». (Ordtak. Fra Utropia, Studentavisa i Tromsø).

«Den skjeve kjønnsfordelingen ved fakultetet kan være med på å gjøre en fest mindre interessant». Omega Bulletin om festene til elektro/ data-studentene på NTH. Aud.Max-sitatet «Legg merke til at lovteksten er gjort veldig leservennlig. Alle paragrafene har jo en overskrift» Atle Johnsen om den nye regnskapsloven.

28

Tirsdag 26. mars

Ukas gladmelding N å er studenteruken over, og de fleste sover. Men Ragni lover at når folk våkner, så blir det ukesvis med fest på salen. Finn frem penn og papir, nå skal vi pugge, spise, sove, drikke kaffe og kose oss sammen. Kantine og Pausekulturutvalget (KPU), vil i nærmeste fremtid legge frem en .variert og utspekulert meny av aktiviteter til glede for gamle og nye medlemmer

m E t blaff av et orakel i livets tåk e Da lB-instituttet det inneværende år har blitt rammet av urimelig mye lite konstruktiv kritikk, er det på sin plass med en liten gladnyhet. Læreboken i informasjonsbehandling, forfattet av Christensen, Methlie m.fl. har (noe sent) blitt tildelt Orakel-prisen i klassen for fagbøker som årlig gis til arbeider av uvanlig kvalitet .. Blant bokens mange gullkorn har juryen særlig latt seg begeistre av følgende formuleringKonkurranse betyr at man konkurrerer med andre ... (s.50) Vi siterer fra juryens begrunnelse: «Friskt og originalt fra Handelshøyskolens forskningmiljø C.. ) en viktig begrepsavklaring på et fagområde i vekst.»

I sus og dus Siste nytt fra øre-nese-hals avdelingen: Gjentatt eksponering av for store mengder decibel er ikke anbefalelsesverdig.

Den gamle rocker Thor forteller til tabloidpressen at han har øresus på 70 decibel i det ene øret etter å ha hatt intim omgang med støyende instrumenter. (Hva h an har i det andre øret, er et spørsmål av utelukkende akademisk interesse, som red. selvsagt ikke ser seg i stand til å besvare).

Vår ekspert på bråk og annen ulyd kan stadfeste at 70 decibel tilsvarer et middels stort cocktailselskap. Da det den siste tiden har foregått en del arrangementer på skolen med et uhørt støynivå, fritt for at vi faktisk kan aropptil flere coctailslabberas på fremover. Vi gleder oss!

Kubismens panserryttere Nytt for iår på UKEfronten, er at alt er blitt sykelig planlagt ned til minste detalj. Regler er blitt vedtatt i sine rettmessige organ og håndheves nå med hårfin presisjon av et kobbel med verter og vertinner (de er så søte så). Det Ragni er spesielt opptatt av, er hva gruppelederne lokker sine undersåtter med for at de skal utføre de «hjemmesnekrede husreglene med en slik upåklagelig lidenskap? Før var det gøy å få venner på besøk fra øst når unntakstilstanden trådte i kraft, nå er det bare mas. Vertskapsrazziaer i fUKEN som arrangeres med j evne mellomrom for å luke ut uskyldige besøkende i det heller så glisne lokalet, utføres etter sigende uten skrupler. Hvilket utbytte eller hensikt dette har er ennå ukjent.

Det hele bunner ned i en firkantethet som blir stående som et hån mot hvordan et ekte parrtay skal være. Sett heller en bråte med vaktisser ute i gangen som kan passe på at ikke skjenkekontrollørduden kommer, og la folk feste til de stuper! Lenge leve velferden , dør den, gidder vi ikke å betale 50 spenn for å ta bussen ut til Sotra for å dele ut aviser (der fikk dere den!) neste uke!

Hei hei baksnakk Ragni sender en hilsen til baksidered. i StudVest som nylig vant den gj eve prisen «Jertruds Minnestatue for Morosame Nynorskingar». Hvor disse menneskene tar ordene fra er en ubesvart gåte. Neslored. er svært spent på om de slår opp ordene i Samlagets ordbok slik vi husker det fra nynorskstilene. Kanskje klarer de 15 ord i minuttet? Det eneste vi savner er en krassere holdning overfor høyskolen. Kjør på og sleng dritt om oss, hver så snill (plutti, plutti plott, det hadde vært kj empefloW) .

Vil gratulere "The Crazy Finn" Ninni med 24-årsdagen Hilsen The Shit Happen Team + en hemmelig beundrer....

-----~

Mange har sikkert vært plaget med innebygget cocktailselskap dagen etter. ....

Buekorps og utendørsvekkelse Her om dagen fikk jeg vondt i magen (det rimte!). Når en stakkars stud.NHH tar seg det sjeldne bryderiet å komme seg inn t11 det som kalles sentrum, er det visse ting en gjerne vn ha seg frabedt. Jeg var så uheldig å oppleve to ufyselige ting simultant! Da bussen nærmet seg fisketorget, svingte plutselig et

midlet. ikke ta fra disse rakkerne av noen jugendjegere den gleden det er å stoppe samferdseleos fremdrift, men når de i tillegg insisterer på å spille i utakt på disse patetiske trommene, går det hele en smule over gJieIlSen. Når de endelig kom seg ut av veien og bussen tømte folket av utenfor Torgallmenningen, 110m 4apns desidert verste opplevelse. I tHlegg til at de salige unge gutter med lekegevær og trommevirvler s~o seg vei over torget, sto en kar og holdt dagens vekkelsesmøte på allmenrungens scene. De krasse setningene fra det avdankede lydanlegget, og småfantene med sine nyspikkede muskedundere i bakgrunnen, ga meg assosiasjoner til et revolusjonært opptog i et eUer annet kommunistdiktatur.

Dette tok helt knekken på en skarve student, som fant det like godt å -ta første buss ut til høyskolen igjen. Jeg vil på det varmeste takke den person som har bestemt at bussene skal gå hvert tiende minutt!

Kurt og Ragnis hyllningskrok Kari fylte toogtyve år hun inviterte alle på får Jonas ble litt sår Tormod er også blitt stor nå har han sluttet å drive hor på søndag ble han tjuetre alle hans venner var med ja det er fortsatt sant! gamle Høiby er en stor fant å ha busjda er ingen spøk ingen har lyst å bli en innskrumpet løk gele og sjokoladekake det vil vi gjerne smake fra fire til seks er vi bedt å finne pressang er neimen ikke lett!