K7 Bulletin nr 05 - 2000

Fire millioner til iderik NHHer Viktor Normann

Johan Stenersen

Den 29. mars lanserer NHH den største grtinderkonkurransen for studenter i N orge noensinne. En eksklusivavtale sikrer at en årlig gevinst på fire millioner kroner vil gå til den beste ideen.

-Skolen h.åper prosjektet øker grtindertenkningen blant studentene, kommenterer Rektor Victor D. N orman.

Storinvestor Johan Stenersen som sammen med SND reiser gevinstbeløpet fortel-

ler at de er ute etter morsomme ideer, og ikke nødvendigvis bare high-tech og dotcom.

De neste fire årene skal totalt 16 millioner kroner fordeles til grtinderkåte NHHstudenter.

Side 4 og 5

Nytenkning innen utdanning Det såkalte Mjøs-utvalget går inn for radikale endringer i utdanningsnorge.

Dette innebærer blant annet at grads- og k ar aktersystemet bør ·komme p å linje med resten av Europa.

I klartekst blir de største endringene overfor studentene at bachelor- og mastergrader v il danne grunn-

fundamentet i gradsoppbyggingen.

Leder i utvalget, Ole Danbolt Mjøs, forteller til K7 Bulletin at det vil bli langt enklere for studentene å sette sammen sitt eget studieprogram ved den nye ordningen.

side 3 og leder Ole D. Mjøs

2

k7 Bulletin

leder

Internasjonalt fokus

kommentar

Dyrking av interesser eller . læring av verktøy?

Det har frå studenthald blitt reist sterk kritikk mot undervisningsformene ved NHH. I dag uttrykkjer professor Rolf Jens Brunstad bekymring over at studentane viser lite interesse for den gruppeundervisning og alternative undervisningsformer som i ettertid er sett i verk. Eit hovudspørsmål i denne debatten blir om stud.NHH verkeleg studerer ved skulen for å lære meir om økonomi, eller om siviløkonomstudiet for dei fleste utelukkande fungerer som billetten til ein brukbar start i arbeidslivet.

Professor Brunstad seier til K7 Bulletin at ein del studentar er for lite opptekne av fag, og tillegg utanomfagleg arbeid større vekt enn det næringslivet gjer ved deira vurdering.

Samtidig er det ein del av studentane som brukar mesteparten av tid og ressurs ar på arbeid med pensum.

mel gogandreaele De.. .rokk entet fører ghet fo vi~:tig~ ... eur()pei sk ,utda i:a4",.rr~f",a4 vi ventet på. . tereåkombinere Isen med internasjonale opphold, og .denvil være et viktig elem~n!for. å øke norske studiestederesanerkj~nn~lse ute. Det er viktig at studentorgansiåsjon~r somNSU, legge~press overfor myndigheten~ slik at forsla-

getimplementeres snarest.

En annen av utvalgets hovedkonklusjoner er overgang~n til et nasjonalt og EU-tilpasset karaktersystem. En kan'stiIJe .seg undrende til at dette ikke er gjennomført tidligere. Dagens system synes håpløst ved at man har egne . kar~kter ­ skalaer som avviker fr.aandre utdanningssteder i landet. NHH bør nå også skjønne at tider:' er inne til å endre vårt særegne tallsystem.

Særlig fordi vi ønsker å titulere oss som en høyskole med et sterkt internasjonalt fokus, og som en nasjonal innovatør.

Disse endringene vil nok verken den nye regjeringen eller det politiske flertall sette seg mot. Foreløpig har ikke Giske kommet med noen utspill mot undervisningssektoren. De kommer nok. Han får nå ansvaret for å fullføre prosjektet Lilletun satte i gang, og han vil ta æren for et utvalg som har lagt avgjørende retningslinjer for høyre utdanning i Norge iårenesom kommer.

Eg tykkjer det er viktig å fokusere på samspelet mellom faglege og utanomfaglege aktivitetar. Mykje av det som vil vere viktige kunnskapar og erfaringar i arbeidslivet viser seg ikkje i karakterutskrifta. Berre ein mindre del av studentane har evner og interesser som gjer dei attraktive utelukkande på grunn av fagkunnskapen.

For oss andre er dei ulike faga verktøy der ein lærer seg å nytte etablerte prosedyrer og teoriar for å kunne løyse problem og utføre arbeidsoppgåver. Verktøy som i harmoni med engasjement og evne til læring og tilpassing gjev godt utgangspunkt for produktivitet.

Med tanke på ein krevjande arbeidsmarknad og "den nye økonomien" er det avgjerande ikkje berre å ha lært, men å kunne lære nytt heile tida. Læringsevne er kanskje det viktigaste ein øver seg på i lø pet av studietida. I dei fleste jobbsituasjonar er korleis ein utfører oppgåver viktigare enn nøyaktig kva faglege kvalifikasjonar ein har.

Dessutan vil sosial trening gje ein erfaring i ulike situasjonar, som vil vere nytting med tanke på nye og fruktbare tilnærmingsmåtar til ulike oppgåver og problem.

studentane ved NHH er ved skulen for å dyrke deira interesse for økonomi. Mesteparten av det utanomfaglege arbeidet som skjer i studentmiljøet ved NHH dreier seg om å drive ulike prosjekt og å løyse varierte oppgåver. Når det gjeld å tileigne seg kunnskapar finst det fleire alternativ til NHH; blant anna studium ved universitet og sjølvstudium av litteratur. Det viktigaste ein lærer ved NHH er å ta til seg kunnskap og anvende denne praktisk og produktivt.

Krava til kva kunnskap som er attraktiv endrar seg stadig, og då er det nettopp evna til å ta til seg og nytte annan kunnskap viktig. Det er kanskje vel så viktig å lære seg å sjå, forstå, vurdere og respektere andre synspunkt som å gjere greie for og promotere sitt eige.

Ein stor del av studentane, også underteikna, har mangla ei klår oppfatning til kva ein vil studere. Mine observasjonar tilseier at det i minst like stor grad er NHH som tiltrekk seg viljesterke ressurspersonar som at det nødvendigvis er skulen som gjer kandidatane attraktive. Når ein kjem over eit visst nivå i arbeidslivet er det sjeldan det er faktiske formelle kunnskap ar som skil folk, men snarare personlegdom og kommunikasjonsevner.

Ofte må ein innhente informasjon og oppdatere seg i høve til andre stader enn arbeidsplassen, og då kj em erfaringane fr å utanomfagleg arbeid og sosiale nettverk frå studiestaden til nytte.

Eg støtter Brunstad i at fagleg kunnskap er viktig, men etter mi meining vil kunnskapen berre vere verdfull om han er lekk i ein kontinuerleg syklus der læring og praktisering står sentralt. Engasjement utanfor skulearbeidet er ein essensiell del av forminga av menneske.

Samspelet mellom aktiv læring og frivillig arbeid er noko vi bør dyrke og setje pris på. I livet er dette vel så viktig som den fagkunnskapen den faglege staben ved høyskulen dyrker.

Alexander Jarl Kemp Journalist K7 Bulletin s991917@stud.nhh .no

Eg våger påstanden at dei færraste av

Ansvarlig redaktør: Andreas Harstad Lien Magasinredaktør: Knut Solberg Redak tør: Margrete Hansen Redaksjonssekretær: Mathias Berg Journalister: Marte Ramuz Eriksen / Maria Prestmo / Eirik Wæraas/ Mathias Berg! Trygve S. Kolderup / Steffen Gausemel Backe/ Richard Øverland / Alexander Kemp Fotografer: Marius Løken/ Joachim Elisenberg .

Freelance: Elin Bruntveit/ Bjørn Vegar Solheim/ fo to UKEN / Merete Senneseth / Man anne Sørbye/ Ingeborg T. S. Hanssen Økonomisjef: Christian Jensen Mark edssjef: Petter Østbø K7 Bulletin kommer u t annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er torsdag før utgivelse klokken 18.00. Stoff leveres på diskett ( Mac eller FC RTF-fil). K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Velferdstinget.

3

ny heter

t irsdag 1. februar

Revolusjon .i h ere utdanning Fjern gamle universitetsgrader og innfør nye karakterskalaer. Det er oppfordringen fra utvalget for høgre utdanning.

Av

E IRIK W ÆRAAS

En måned før utvalget legger fram innstillingen sin, kan K7 Bulletin avdekke hovedpunktene i rapporten. Det såkalte Mjøs-utvalget går inn for radikale endringer i utdanningsnorge .

Både grads- og karaktersystemet bør komme på linje med resten av Europa, heter det. Det betyr blant annet at bachelorog mastergrader innføres ved universitetene. Utvalget foreslår dessuten å gjøre universiteter og høyskoler langt friere enn de er i dag. En uavhengig tilsynsmyndighet skal stå for kvalitetssikring av studiene. Det bør også bli langt enklere for studentene å sette sammen sitt eget studieprogram, mener Mjøs-utvalget. Dersom utvalget får gjennom viljen sin, vil seks års hovedfagsutdanning på universitetene erstattes med fem.

NHH-seier Konklusjonene i rapporten er en seier for N HH-rektor Victor D. N orman. Han har selv vært m ed i utvalget og fått gjennomslag for å innføre såkalt kvalitetsakkreditering av universiteter og høyskoler.

- Dette er en gammel kampsak for N HH. Med en uavhengig tilsynsmyndighet må alle studiesteder gjennom en

total kvalitetsvurdering. Man blir nå nødt til å vise at man er god nok til å inneha akkreditering som universitet eller høyskole, sier Norman.

Han hevder slik kvalitetssikring fungerer m eget bra i USA. Forslagene om nytt gradssystem vil ikke få konsekvenser for siviløkonomstudiet.

FRISTILLING: Lederen av utvalget for høgre utdanning, professor Ole Danbolt Mjøs, vil fri seg fra myndighetenes detaljstyring. Foto: UiTø.

mer slik som NTNU i Trondheim nå har startet, må hilses velkommen. Dette bør det bli mer av, mener Mjøs.

Også NHH-rektor Victor D. Norman hilser fristilling velkommen.

- Jeg m ener vi klarer å styre oss best selv, men er klar over at mange ikke ønsker å gå så langt som NHH ser for seg, sier han.

Når det gjelder forslaget om nytt karaktersystem ser Norman ing en p roblemer med å innføre EU-tilpasning _med bokstavkarakterer.

- Det er ingen som har noe sterkt kjærlighetsforhold til karakterskalaen vi har på NHH i dag.

Mer utveksling

Bakgrunnen for de foreslåtte endringene av høyere utdanning er å internasjonalisere det norske u tdanningssystemet, forteller Ole Danbolt - Siviløkonomutdanningen Mjøs.

- Vi må bryte ned de grenser fungerer godt med sine fire år, og det er bred enighet om ikke og terskler som finnes i forå endre verken lengde eller hold til resten av Europa. Nortittel. Men allerede før konske studenter bør kunne reise klusjonene fra Mjøs-utvalget ut, og vi bør kunne ta imot settes ut i livet, innfører NHH langt flere utenlandske stuet femårig løp som fører fram denter uten at det skaper protil cand.merc.-tittel, fremholblemer når det gjelder karakderNorman. terer eller grader, sier Mjøs.

Han fremhever ønsket om å Friere høyskoler ta imot flere studenter fra tyMjøs-utvalget vil også kvitte piske u tviklingsland. seg med d etaljstyringen av - Mindre puggekultur universiteter og høyskoler.

N or sk Studentunion - Utdanningsdepartementets (NSU) er enig m ed Mjøs-utrolle m å avreguleres, slår le- valget i å endre g r a d sderen for utvalget professor strukturen i Norge.

Ole Danbolt Mjøs ved univer- - Fem års utdanning bør være sitetet i Tromsø fast. Han vil lenge nok til å få høyeste grad. fristille studiene i langt større Men da m å m an endre studigrad enn hva tilfellet er i dag . . ene. Vi bør avskaffe p u gge- Nye tverrfaglige program- kulturen og heller få inn mer

SMIGRET: Leder i Norsk Studentunion Sigrun Aasland føler seg smigret over Mjøs-utvalgets vilje til å endre gradsstrukturen. Foto: NS U evaluering og prosjektarbeid underveis i studiene, mener NSU-leder Sigrun Aasland.

K7 Bulletin har ikke bragt på det rene hvordan den nye utdanningsministeren Trond Giske stiller seg de foreslåtte fo randringene utdanningsnorge.

Mjøs-utvalgets innstilling offentliggjøres formelt 8.mai.

Stortinget får trolig rapporten til behandling våren 2001.

DETIE ER MJOS-UTVALGET

Mjøs-utvalget har siden april 1998 hatt i oppgave å lage en samlet vurdering av norske Universiteter og høyskoler, Utvalget skal vurdere behovet for endringer i lys av nye krav fra studenter og samfunns- og næringsliV, Utvalget ,har bestått av ledende personer fra LO og NHO samt universiteterog ~øyskoler. Ogsåto studenferhåi deltatt.

Skjev søking Halvparten av søkerne til utveksling vil til Australia. Internasjonalt Kontor (IK) etterlyser bredere søking.

Av E LIN

B RUNTVEIT

Søknadsfristen for studieåret 2000 / 2001 gikk ut 1.mars,

og Internasjonalt Kontor er nå i ferd med å behandle strømmen av søknader. Som i tidligere år er søkningen til engelskspråklige land større enn tilbudet. Men i år merkes dette enda bedre enn tidligere, i følge Nina Gry Stein og Norunn Økland som behandler søknadene.

Risikabelt - Studentene er lite oppfinnsomme når d et gjelder hvor de vil reise, sier Økland. Hun forteller vider at studentene som har valgfag i fransk, tysk eller sp ansk, likevel ofte vil reise på utveksling til engelsktalende land.

-Det blir umulig å tilfredsstille alle kandidatenes fø rstevalg.

Flinke søkere kan risikere å

ikke få utveksling, sier hun.

Dette gjelder selv om de har karaktersnitt over 6, rett og slett fordi at søkningen er for snever.

-Studentene hadde økt sjansene sine betraktelig hvis d e hadde vært mer fleksible i valg av læresteder, kommenterer Økland.

Hun påpeker at man ge tror de har så gode karakterer

at de garantert vil få utveksling dit de vil.

-Det hjelper ikke om de har over 6 i snitt når det er 120 andre som også har det, avslutter Økland.

Den endelige listen over hvem som vil reise hvor vil bli offentliggjort før påske.

nyheter

4

..

-

~

kl Bulletin

DET STORE GRUNDERRACET

Millioner til griinderrealisering NHH lanserer i morgen 29.mars en griinderkonkurranse for studenter som er den største noensinne i Norge. De neste fire årene skal 16 millioner kroner fordeles til griinderkåte NHHstudenter.

Av E IRIK W ÆRAAS

OG M ATHIAS

B ERG

Konkurransen er eksklusiv for NHH, ingen andre studiesteder har fått tilbud om noe i samme skala. SND Invest og J.M.Stenersen Forlag deler på å spytte i den formidable premiepotten.

Hvert år utropes en student som mottar fire millioner kroner, og vinneren forplikter seg til faktisk å starte opp bedriften. Han eller hun kan ta med seg en partner inn i prosjektet.

SND Invest og J.M.Stenersen Forlag har rett til å eie inntil 70 prosent av aksjene, fremgår det av avtalen som er inngått med NHH. Skolen selv har opsjon på å ta over ti prosent av investorenes eienandel.

Ikke bare dotcom Saftig gulrot konsulent-bransjen var mer premiesum på 650.000 kroner.

- Vi er ute etter morsomme populære jobbområder.

- Dette er en skikkelig gulrot - Venture Cup er mer et mesideer, ikke nødvendigvis bare for alle kreative studenthoder terskap om å komme opp high-tech og ve d NH H, med de beste ideen e. I dotcom, sier initiamener rektor grunderprosjektet får man tivtaker Johan SteVictor D. Nor- nok kapital til faktisk å realinersen. Foreleggeman. Han tror sere drømmen, mener NHHren og storprosjektet rektoren. investoren presisegjør at gode rer at alle gode ideer får en Overrasket ideer er velkomne. sjanse til å Thor Svegården, adminisoverleve.

-Jeg vokste opp i trer ende direktør i SND - Skolen hå - . Invest, er overrasket over en tid da "anything went" per prosjektet grunderviljen blant NHHog tror det meste øker griinder- studentene. kan gå nå -også. tenkningen - Det virker som om dagens Det koster bare blant studen- studenter vil starte for seg tene. NHH er selv tidligere enn studenter mer, mener Stenersen. ing e n før dem, mener direktøren. entreprenørHan virker meget godt Han tror grunderviljen ved skole, men fornøyd med prosjektet og høyskolen er stor, det er ingen tror selskapets praktiske erfaog viser til at tvil om at det ring i utvikling av bedrifter mange NHH-stufinnes mange godt kan kombineres med denter ønsker å kreative ho- høyskolens og studentenes der her, sier teorikunnskap. starte opp egen beNorman.

- Dette bør være en unik mudrift. I en undersøHan frem- lighet for studentene, sier Svekelse fra hever at gården.

Næringslivgrundersymposiet i 1999 prosjeket er kom det frem at langt større i nesten halvparten av NHH-studenomfang enn Venture Cup, tene ønsket å der blant anstarte egen STORINVESTOR: Konsernsjef Johan H. Stenersen dre universinæringsinvesterer åtte millioner kroner i griinderkåte NHHtetene og BI virksomhet om kastudenter. (Foto: Informasjonsavd. , NHH) deltar. Her pitalen var til ligger årlig stede. Bare IT og

I tråd med tiden Alt man trenger i den nye i at grunderne med de gode økonomien en god ide . ideene fanges tidlig. SelskapsDen nye tidsalderen drives verdien skyter i været lenge før selfrem av ung e skapet så mye som visjonære mennesker. har tjent ANDREAS H. LIEN en krone.

De beste ide De som skaperne kan ende i suk- jakter på de gode ideene må sessfulle selskaper som derfor reagere raskt. Litt rasFast og StepStone. Nyskap- kere enn alle andre. ning er likevel så mye mer Tidligere utdanningsmienn it-selskaper, og det skal nister Jon Lilletun synes det er blant annet ideene til ubegripelig at ikke NHH og kløktige NHH-sjeler nå få NTNU har generert mer nybevise. skapning enn det de har. Tall Vi ser den daglige om- fra årets arbeidsmarkedstalen av vinnerne, og de undersøkelse viser at ingen skyhøye forventningene uteksaminerte studenter ved markedet har til de nye be- høyskolen valgte å starte for driftene. Dette har resultert seg selv. Mer interessant er det

KOMMENTAR

likevel å se at hele 49 prosent har lyst til å gå denne for oss utradisjonelle karriereveien.

Dette ifølge en undersøkelse foretatt av N æringslivssymposiet i 1999.

NHHs storstilte satsing på grundervirksomhet er et viktig steg i riktig retning, og det viser fremfor alt at man tar idejakten på alvor. Det største ankepunktet for de studentene som ønsket å skape sin egen arbeidsplass har til nå vært kapitaltilgang i startfasen. Nettopp her vil vinneren dra nytte av grunder-prosjektet ved at man får et øremerket beløp til første års drift. I motsetning til mye omtalte Venture Cup, som i hovedsak vektlegger prosessen frem til

etablering, ligger styrken til NHH-prosjektet i økonomisk og kunnskapsmessig oppfølging etter selskapsstart. Konseptet baserer seg på at dette tradisjonelt er en kritisk selskapsfase mange unge selskap ikke overlever.

Hensikten med med satsingen er å sørge for flere nyetableringer, og å sikre at de gode ideene ikke slipper unna. De gode ideene finnes helt sikkert, og konkurranseformen gjør at flere vil kaste seg med på karusellen.

Magasinet "Grunder" skrev nylig i sitt første nummer at Norge trenger 200000 nye bedrifter de neste 20 årene. Mange av disse vil forhåpentligvis dannes av stu-

denter fra NHH. Det må fokuseres på muligheten, naturligheten og viktigheten av nyetableringer. Det skal som tidligere statsråd Lilletun uttrykte det være like naturlig å starte for seg selv som å bli ansatt i det offentlige. Nyskapning er ikke lenger et spørsmål om tilretteleggelse og stimulans som kun berører et knippe næringslivspolitikere, men en av våre største næringpolitiske utfordringer for i fremtiden å sikre et fortsatt konkurransedyktig Norge.

5

nyheter

tirsdag 1. februar

00

DET STORE GRUNDERRACET

I

Høyt spill bak griinderprosj ektet Ledelsen ved NHH kommanderte studentforeningen til å tone ned profileringen av Ven ture Cup. J.M.Stenersen Forlag forlangte full eksklusivitet.

Av E IRIK

W ÆRAAS

I kulissene har NHH inngått en muntlig avtale med J.M.5tenersens forlag om at skolen kun skal konsentrere seg om ett griinderprosjekt.

Det er forutsetningen for at 16 millioner kroner kommer fire NHH-studenters vei de neste årene.

J.M.Stenersen Forlag har ikke vært interessert i konkurranse om griinderideene. Etter det K7 Bulletin erfarer er forlaget redd for at NHH-studentene skal bruke opp sine kreative krefter i Venture Cup. SND Invest har derimot ikke blandet seg inn i sa1;en. De er med både i Venture Cup og griinderprosjektet.

La seg flat Etter det K7 Bulletin forstår, har NHH lagt seg flat for J.M.5tenersen-forlagets krav. I avtalen om griinderprosjektet står det ingenting om at dette prosjektet skal ha enerett på å knytte til seg griinderspirer ved NHH. Men når muligheten for å få massiv økonomisk støtte, valgte skolen å hive seg på. Fra sentrale kilder får K7

Bulletin også opplyst at griinderprosjektet lenge har vært prorektor Per Ivar Gjærums "baby".

- Selv om skolen ikke aktivt deltar i Venture Cup, står studentene selvsagt fritt til å delta også her, påpeker rektor Victor D. Norman.

- Kritikkverdig Leder i kjernestyret, Olav Strøn o, er sterkt kritisk til fremgangsmåten til skoleledelsen.

- Det er synd å gi Stenersenprosjektet eksklusivitet. Både griinderprosjektet og Ven ture Cup dreier seg om å vekke griinderånden blant studentene. Det er utvilsomt en fordel å kunne være med på to slike kunnskapsprosjekter, sier Strøno.

- Venture Cup kan skape blod på tann og være en appetittvekker i forhold til det store griinderprosjektet.

Mens Venture Cup satser på rådgivning og støtte i starten av oppstartsfasen, er griinderprosjektet ment å bidra når griinderideen er født.

. Beordring I et møte 23.februar beordret prorektor Per Ivar Gjærum informasjonssjefen i N æringslivsutvalget Nils Petter Skaset og styreleder Olav Strøno til ikke å arrangere Venture Cup-tilstelninger på NHH. Senere har både prorektor og rektor moderert seg til at NHHS ikke bør involvere seg direkte i promotering av Venture Cup. I mellomtiden har kjerne-

STUDENTENE FRIE: Dere kan også delta i Venture Cup, sier Victor DNonnan. (Foto: Marius Løken) styret vært nødt til å slukke branner. McKinsey har etler det K7 Bulletin forstår, stilt seg ufor-

stående til at de ikke slipper til ved skolen. Enden på visa ble at fire studenter, noen av dem

styremedlemmer i Næringslivsutvalget, arrangerte stand for Venture Cup i februar.

Vil være sexy Denne uken er NHH i Oslo for å vise seg fra sin mest attraktive side.

- Vi skal vise fram våre sexy sider, ler informassjonssjef Torny Aarbakke.

Av M ATHIAS W ÆRAAS

B ERG OG E IRIK

Samtidig som griinderprosjektet lanseres, offentliggjør Telenor og NHH i dag en ny professorstilling i nettverksøkonomi. NHH skal også drive reklame for sitt nye masterprogram i e-handel. I tillegg vil skolen introdusere et samarbeid med distriktshøyskolene om etter- og videreutdanning.

- Vi utfordrer BI på hjemmebane, og er i Oslo for å vise

muskler, sier Torny Aarbakke.

Rektor Victor D. Norman stemmer i, og forteller at NHH skal vise seg som en nasjonal institusjon.

På lag med Telenor Tormod Hermansen vil onsdag 29. mars fortelle en samlet nasjonal presse at Telenor tar sikte på å styrke den teleøkonomiske forskningen.

Telenor gir professorstillingen

i nettverksøkonomi i gave til NHH. Masterprogrammet i ehandel skal sammen med andre masterprogrammer kunne kombineres med jobb. Programmene får executive MBA-status og skal delvis settes opp på Østlandet. Til nå har interessen for kurset vært formidabel.

-Vi er utrolig fornøyd med responsen på programmet, for-

teller kursansvarlig førsteamanuensis Gunnar Christensen Han fremhever at tidspunktet for lansering er perfekt.

- I fjor ville det vært for tidlig, neste år kanskje for sent, mener han.

PR-fremstøtet i Oslo avsluttes med middag for nærmere 200 gjester, alle med nær tilknytning til NHH.

nyheter

6

kl Bulletin

Selger eVen din pa nettet o

NHH-studentar skal i tida fremover gj ere seg attraktive på nettet. Ein CV-database blir no opprette av Næringslivsutvalget (NU) i samarbeid med It-gruppen og NHHjobbsenter.

A v ALEXANDER KEMP

Empiri viser at personar m ed h øgre u tdanning i min dre grad enn andre personar registrerer seg i jobbsøkerdatabaser som Stepstone og Aetat.

- Denne databasen vil derfor vere eit fora som kun skal innehelde noverande stud entar og ha eit klart kvalitetsstempel, seier leiar i NU Kjartan MedIe.

Godt i gong Kjartan MedIe fni mhevar at dette prosjektet er meint å gjere jobben som no blir gjort på papir av Jobbsenteret. Vidar Holm som er prosjektleiar for CV-databasen fortel at målet var å konstruere eit system som krev m inim alt me d vedlikehald.

I tillegg skal databasen ku nne gje høve til å sortere kandidatane etter for eksempel kva valfag den einskilde har arbeidd med.

Små og mellomstore verksemder.

- CV-d at abasen er sp esielt tenkt som ein link mellom NHH-studentar og små og mellomstore verksemder, seier MedIe. Han påpeker at fleire og fleire verksemder no baserer seg på entreprenør-

verksemd og opererer i sm å einingar.

- Denne databasen blir ein ressurs sp esielt for alle dei som ikkje kjem til N HH i h øve

lx:drifupeadæfJI ru; meiner MedIe.

Solid profilering N U set lit til at prosje ktet får den naudsynte marknadsfør in ga gjennom PÅ NETT: NU skal profilere jobbsøkende NHH-studentar over nettet. deira eiga (Foto: Alexander Kemp) profileringsgruppe.

Arbeidet med CV-databa- ten, med tida også i ei engelsk - Vi har gode erfaringar frå sen vil pågå utover våren, og utgåve. blant anna London-prosjektet han vil vere på nett til hausvårt, seier MedIe.

London calling Oppslutningen rundt Prosjekt London er god. Flere utenlandske selskaper ønsker å bli bedre kjent med NHH. A v STEFFEN G AUSEMEL B ACKE

storsatsning for å bedre rekrutteringen av NHH-studenter til utenlandske bedrifter. Hewlett Packard, British Petroleum Amoco, Morgan Stanley Dean Witter og Salomon Smith Barney er fire av de største selskapene som har meldt sin ankomst.

- Vi har foreløpig 20 bekreftede deltakende bedrifter. Målsetningen om 25 selskaper skal vi klare å nå. Av disse har 20 aldri holdt bed.pres. på NHH, sier Christian Jensen i Prosjekt London, Næringslivsutvalgets

Målet med prosjektet er todelt.

Det skal markedsføre NHH som merkenavn overfor utlandet samtidig som det skal sikre at flere utenlandske selskaper holder bedriftspresentasjoner her på høysko-

Internasjonale uker

der i Næringslivsutvalget. Fra administrasjonen stiller professor Thore Johnsen, instituttstyrer på samfunnsøkon omi Jan H aaland, vice rector for international affairs Christine Meyer, to representanter fra Internasjonalt Kontor og en MiB-student.

len.

- Vi vil prøve å få i stand et par uker med internasjon a l e bed. preser i begynnelsen av hvert semester, sier Jensen.

Studenter og fagstab NHH vil være godt representert ved presentasjonen i Lon-

don i april. Prosjektgruppa teller ni studenter, og i tillegg drar leder i Kjernestyret og le-

BUSINESS BOYS: (F.v.)

Gaute Andreassen, Trygve Fjeldheim, Christian Jensen, Gaute Ull tveit-Moe og Andreas Mikalsen utgjør styret i Prosjekt London.

(Foto: Kristian Eikre)

Er MU for alle?

Noen ganger finner ikke stu- ansvarlig Magne Supphellen. denten e foreles nin gen e til- Kræsjkurset var gratis for strekkelige, og arrangerer medlemmer, andre måtte betale 100 ekstrakurs like kr. før eksamen.

NHH er, Handelssåvidt gruppen og anMARTE RAMUZ ERIKSEN meg bedre har nok reddet mang en kjent, en offentlig fortvilet sjel med sine kræsjkurs - all ære til skole som tilbyr høyere utdandem. ning. Offentlig utdanning er Jeg blir likevel bestyrtet når jeg gratis i Norge. Det er derfor betenkelig at ser at Handelsgruppens kurs svært i markedsundersøkelser (MU) Supphellen legger opp til et på fredag 24. mars var lagt opp kurs studentene må betale for, i nært samarbeid med kurs- bare tre dager før eksamen.

KOMMENTAR

Enda mer klanderverdig blir det når kræsjkurset ble lagt til samme tidspunkt som forelesningene har gått tidligere.

Handelsgruppen tilbyr gode kurs, Supphellen er en dyktig foreleser. Bare synd at m an ikke innser at kombinasjonen er uholdbar. Det skal ikke være slik at foreleser bidrar til kvalitetskurs kun tre dager før eksamen uten at tilbudet gjelder for alle studenter. Det er uunngåelig at kurset ble farget av at Supphellen har bidratt til utforming av eksamens-

oppgavene. Hvem som klarte seg best på eksamen - de som var på kurset eller de som satt hjemme og leste, kunne vært spennende å vite. Jeg er redd resultatet ikke ville overraske, de som betalte 100 kroner for kurset fikk nok større u tbytte for forelesningsrekken. Faktisk besto de tre forelesningstimene i Aud.Max for i overkant av ti prosent av kurset!

Dessverre er ikke dette eneste tilfelle hvor forelesere har bidratt på kræsjkurs. På kræsjkurset i BEA 100 intern-

regnskap var det faktisk kursansvarlig selv som holdt kræsjkurset! Som forøvrig var lagt opp som en helt vanlig forelesning. Kursene som blir holdt er sikkert glitrende. Men det hjelper bare ikke. Forelesere skal ikke ta seg betalt av studentene for å gjennomgå det viktigste i pensum. Gratis utdanning, skal være gratis.

Sant nok er offentlig ansatte lavtlønte. Høyskolen har begrensede ressurser. Det rettferdiggjør ikke at kun de som betaler for undervisningen får et fullgodt tilbud.

tirsdag 1. februar

nyheter

7

Gi studentene tid Fagstaben klager over slappe studenter.

Studentene på sin side hevder det utenomfaglige engasjementet har stor verdi.

Av S TEFFEN G AUSEMEL B ACKE

- Det tar tid å høste resultater av arbeidet med økt gruppeundervisning. Studentene har ikke rukket å venne seg til tilbudet ennå, og jeg både håper og tror at oppmøtet skal bli bedre, sier fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Hanne Hellevik Mathisen. Det var i forrige nummer av K7 Bulletin at professor Rolf Brunstad uttrykte sin misnøye med den dårlige

oppslutningen på gruppeundervisningen. Han mener også at mange studenter er for lite opptatt av fag og legger for stor vekt på utenomfaglige aktiviteter.

Viktig erfaring - Det utenomfaglige engasjementet er lærerikt og viktig både for studentene og for NHH. At en del studenter prioriterer vekk lesing tidlig i semesteret og allikevel kommer seg fint gjennom studiet, tyder på at høyskolen har studenter med høy kapasitet, sier Mathisen. Hun advarer samtidig mot å gape over for mange verv. Hun tror studentene modererer mengden naturlig hvis studiet engasjerer litt mer og byr på flere praktiske utfordringer.

Mer gruppeundervisning - Hvis en tredel av studentene går på gruppeundervisning, synes jeg det er bra, sier leder i Fagutvalget Elisabeth Smith. Hun forteller at Fagutvalget stadig får tilbakemeldinger fra studenter som roser gruppeundervisning, og etterlyser den i de fagene den ikke eksisterer. Smith kan videre opplyse om . at det jobbes med å ERFARING: - Vi lærer mye av å engasjere oss i Studentforeningen, sier få i gang gruppeunHanne Hellevik Mathisen. (Foto: Marius Løken) dervisning i finansregnskap på 2. avdeling.

Faginteressen var avgjørende Kombinasjonen av økonomi som fag og muligheten for en spennende jobb etler endt studium var grunn til å begynne på NHH. A v S TEFFEN G AUSEMEL B ACKE

- Før jeg begynte her visste jeg ikke så mye om det sosiale livet og det utenomfaglige engasjementet. For meg var in-

teressen for økonomi og utsiktene for en bra jobb det som gjorde at jeg begynte her, sier Marius Hermansen på 1. kull.

Han forteller at alle hans forventninger er innfridd, ikke minst på det sosiale plan, som han synes er utrolig bra. Fagene er han også rimelig fornøyd med.

- Jeg går på de aller fleste gruppeundervisningene, og det har jeg stort utbytte av. Jeg ville ha sluttet hvis fagene var skikkelig kjedelige, sier han.

Også Katrine Olsen på 2.

0konomiinteresse i Katrine Olsen og Marius Hermansen .

(Foto: Steffen Gausmel)

kull forteller at det var en miks av interesse for fagene og det at siviløkonomutdanningen er en veldig bra utdannelse som er grunnen til at hun i dag er student på NHH. - Jeg hadde lyst til å studere økonomi, sier hun, men poengterer at det er det sosiale som gjør at hun trives så godt.

- Noen fag er interessante, mens andre blir for overflatiske. Gode forelesere er nødvendig for å gjøre fagene spennende, mener hun.

C OMPILED BY A LEXANDER KEMP

Entrepreneurship project NHH will launch a program ·for subsidising young entrepreneurs. A budget of 16 mill. NOK is set up for a period of four years.

Each year a student wiU be awarded with NOK 4m; provided he or she established the proposed business.

SND Invest and J.M.Stenersen Forlag are sponsoring the project, wishing to reserve up to 70 per cent of shares for themselves.

Stenersen of Johan J.M.Stenersens Forlag has faith in the efforts and interests from the st udent b od y a t NHH.

~We w~tfuri ideas, notonly high-tech and :com, .h e says.

Thor ~veg~B~n, th;~Illan.a~er of SND Invest, says this shoUld be a unique opportunity students.

Changes in higJter education A study group headed by Tromsø professor Ole Mjøs addresses Norwegian grading systems and degrees in their report which wiU be presented in one month.

The group recommends that Norwegian systems adjust to European standards.

Victor Norman, head master of NHH, welcomes a system

where ead1. institution will be scrutinized and grad ed by indepel}dent authorities. He refers to suchpractices being functional in the USA. Also, less federållegislation for uruversities !s suggested by the stuclY group, as weU a more international approach.

The Norwegian Student Council (NSU) agrees with the suggestions of theMjøs group.

Head of !\ISU, Sigrun Aasland, says that one should aim towards more projectorientated studies with more ,evaluation (of students) during courses.

webpåges in an attempt to register previous students .

According to project leader Ester Maria Mæland the alumni's web effortswill provide newsgroups in addition to its primary function as a forum keeping NHH graduates in touch. !he webpages are ready for publication as soon as Datatilsynet grants permission to access NHH' s databases in order to verify web entries as genuine.

Alumni programme pending

As a new Norwegian government recently was formed, Trond Giske has been

NHH Alumni has constructed

Trond Giske -new minister for education

appointed minister of education. Giske hås a distinct past in A.uP, the youth organisation of the Labour Party, as the leader there.

Political oposition describes Giske as a cyn.ical politician.

Also, he is frequently refe.r red to as one of the best debafers in the country.

nyheter

8

Partipolitisk profil:

k7 Bulletin

Trond Giske

- ung minister i opposisjon AV M ARTE R AMUZ E RIKSEN

Dårlig oppslutning Det var ikke alle arrangementer som ble like vellykket under BI-Dagene. Det var spesielt dårlig oppslutning rundt symposiet og VGS-festen, som trakk hendholdsvis seks og en betalende. Spæren tar selvkritikk på vegne av styret for at temaet Euro var lite egnet og litt " out of date" for næringslivet.

Inside, Sandvika

Sinte sykepleiere Sykepleierstudentene ved Haukelandsbakken nekter å gå inn i arbeidslivet med lønnstrinn 20 i begynnerlønn.

Ikke syntes d e arbeidslivets vanlige forhandlinger fører frem heller, så de tok saken i egne hender og startet en storstilt landsomfattende. aksjon med nekt av ekstravakter som pressmiddel og en begynneJ'lønn på lønnstrinn 30 som krav.

Hibiscus, Bergen

33.etasje Høyere over hverdagsmaset enn himmelbaren på toppen av Oslo Plaza er det ikke mulig å komme i hovedstaden.

Selv om baren ikke åpner før klokken fire, er det ingen som hindrer deg i å ta heisen opp i 33. etasje. Noe av det fine med å se byen ovenfra er at den blir oversiktlig. Lar du d eg rive med og har venner i Gamlebyen, er det selvfølgelig bare å gå på do hvor utsikten også er upåklagelig.

Universitas, Oslo

Oslo-studenter stjeler Studenter i Oslo betaler narkomane fo r å stjele p ensumlitteraturen sin for seg, skriver Samfunnsviter'n.

- Fremtidige advokater og lehar bestilt tyveri av pensumlitteratur. Narkomane utfører jobben, sier butikkdetektiv Steinar Risa til s tudentavisen i Oslo .

Studentene tar med seg pensumlistene og ber de narkomane stjele bøkene for seg i sen f rum - Hvert år har bokhandlene et svinn på to til fem prosent. A,v dette er en tredjedel tyverier, mener Risa.

Hos bokhandelen Akademika på Blindern er ikke problemet like stort.

Studvest, Bergen

Da den unge Tron d Giske ringte til d aværende led er av Sosialistisk Ungdom, Øystein Djupedal, og ønsket å bli medlem, fikk han beskjed om å komme tilbake igjen når han var blitt litt eldre. Giskes politiske glød var imidlertid for sterk til at han kunne vente.

Han meldte seg derfor inn i AUF, dro til Utøy a og ble , frelst . Djupedal og Trond Giske satt inntil forrige fredag sammen i Finanskomiteen på Stortinget.

Giske steg etterhvert i gradene i AUF i Sør-Trøndelag.

På begynnelsen av nittitallet var Sør-Trøndelag arnestedet for nei til EU-bevegelsen innad i AUF. I denne perioden utviklet Giske og hans meningsfeller en politikk og retorikk som siden skulle få betydning fo r AUF's standpunkt til et norsk EU-medlemskap.

Frem til 1992 var tidligere kulturminister Turid Birkeland leder i AUE Da hun gikk av og Giske overtok, antok AUF et klart standpunkt mot norsk EU-medlemskap. Giske var også et sentralt person i Sosialdemokrater mot EU. I moderpartiet kjempet Giske mot EU sammen med Halvard Bakke (som en kuriositet kan det nevnes at Bakke var siv.øk student ved N HH under den EEC-kampen i 1972).

Giskes klare og standhaftige kamp mot EU-medlemskap er typisk for hans foretrukne rolle som opposisjonell. Han var for Jens Stoltenberg som partileder da Torbjørn Jagland til slutt overtok etter Gro Harlem Brundtland.

Oppfatningen av Giske som politiker, varierer innad i partiet. Han ble i siste instans vraket av valgkomiteen som kandidat til sentralstyret i Arbeiderpartiet i 1998.

Han ble valgt inn på Stortinget i 1997. Den tidligere

OPPOSISJONELL: Norges nye utdanningsminister blir av mange sett på som en ung, politisk, radikaler.

(Bilde: Arbeiderpartiet) AUF-lederen var med på velte regjeringen Bondevik i gasskraft-saken, selv om AUF og Giske tidligere har vært sterkt mot gasskraftutbygging.

Hans politiske motstandere karakteriserer Giske som en kynisk politiker, en glitrende retoriker, selv om han også er kjent for ofte å befinne seg i sannhetens grenseland.

Kanskje er det nettopp derfor han av de aller fleste blir ka-

rakterisert som en av Norges beste d ebattanter, hvor han markerte seg spesielt sterkt i forbindelse med skolev algene i 1997. Om Giske brukes også ord som slugger og maktmenneske. På Ap's landsmøte i 1998 erklærte Torbjørn Berntsen at Trond Giske på den tiden var Ap' s største politiske talent.

Det blir spennende å se hvordan Giske klarer seg som

kirke-, utd a nnin gs-, og forskningsminister. Som den yngste ministeren i regjeringen og med hans tette bånd til AUF er det viktig at han får gjennomslag for sakene sine.

Han har tidligere uttalt seg bastant om studiefinansiering og økt stipendandel. Med hans sterke markering som kirkerninister, får man håpe at og'S'å utdanningssystemet i Norge får mye spalteplass.

På nett

Pedagogisk dag

Nå er Kåre Syvertsensetterlatteskrifter (K7eS) på luften med tre artikler på internett. Gruppen har nå henvendt seg direkte til 3. avdelingsstudenter for å få inn flere faglige bidrag.

-Det som nå gis ut på nettet er dagsaktuelt, med søkelys på den nye økonomien, forteller Espen Henriksen. Nettsiden for tidsskriftet er nå oppe, og man kan lese artiklene på hjemmesiden: www.nhhs.nhh.no/interesse/k7es/index.htm.

K7es er et akademisk tidsskriftsorn vil komme i en skriftlig utgave i tillegg'til dagens interenettside. Formålet med prosjektet er å samle gode oppgaver og utredninger skrevet av studenter ved høyskolen.

Mandag 10. april avholdes pedflgogisk dag ved NHH, med Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen som hovedtema.

Trond Bjørnerak vil holde innledningen på pedagogisk dag, som avholdes mandag 10. april ved NHH. Bjørnerak vil ta opp internett som pedagogikkvirkemiddel i undervisning av store grupper. Anna-MeHe Fugleseth og Audun Dahl vil vise eksempler på bruk av internett i undervisning. Gunnar E. Christensen vil fortsette med eksempler der multimedia er gjenstand for innovativ læring. Ann-Kjertsi Sletten fra Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer vil avslutte dagen med å gi eksempler på bruk av medier i formidlingen, med spesiell vekt på levende bilder.

Arran~ementet begynner kl.0915 og avsluttes kl. 1145.

9

nyheter

tirsdag 1. februar

Alumni på trappene NHH Alumni er allerede nå klare med innholdet til sine websider. Nettstedet skal bli en digital møteplass for uteksaminerte studenter, og vil trolig lanseres i løpet av mai.

- Det er også meningen at sidene skal brukes til sosiale formål, å arrangere NHH-arrangementer som tøm tankene i Oslo kan bli aktu-

A v M ATHIAS BERG

Alumni-guppen, som er et underutvalg i NHHS er nå klare med innholdet til websidene. Det er meningen at de skal lanseres i løpet av mai, men før den tid trengs konsesjon fra Datatilsynet.

- Vi ønsker å sjekke at alle som logger seg på er tidligere NHH-studenter, og derfor trenger vi tilgang til høyskolens eget studentregister.

De må søke sammen med oss

-Alumni skal bli et forum på internett hvor tidligere studenter skal kunne holde kontakt med hverandre, sier leder for prosjektet Ester Maria Mæland. Hun forteller videre at det i tillegg til en database med personinformasjon vil bli diskusjonsgrupper og annet faglig innhold. I god NHH-ånd står imidlertid fest og moro også på dagsordren.

elt forteller hun.

Klar for registrering

KONTAKTSKAPENDE: - NHH Alumni blir nå et fora for tidligere studenter, sier Ester Maria Mæland. (Foto: Andreas Harstad Lien.)

Faksimile: Slik ser web-siden ut. og det tar tid, forteller Mæland.

Allerede nå er et utkast til siden oppe og går på internett. Tidligere studenter kan gå inn på hjemmesiden for å registrere seg.

Storstilt spørjeundersøkjing frå SIB Studentsamskipnaden i Bergen (SIB) arbeider i vår med å kartleggje kva studentane meiner om samskipnaden.

A v A LEXANDER KEMP

Norsk Gallup gjennomfører undersøkinga for SIB. Tre tusen studentar er valde ut som mottakarar av skjemaet ut frå blant anna studiestad og bustad. Studentsamskipnaden har i første omgang lagt ut kring 150 tusen kroner for å få oversikt over korleis studentane tykkjer dei gjer

arbeidet sitt. Det utsende spørjeskjemaet er svært omfattande, og ein del studentar hår funne det krevjande å fylle ut. SIB lokkar med loddtrekning på blant anna kinobillettar for å motivere til svar.

Få henvendelsar elles Informasjonssjefen kan fortelje at det er får klager og kommentarar dei får til seg til anleg.

-Det er som regel slik at dei som er misnøgde klagar direkte til den dei har med å gjere, for eksempel i kantinene. Vi har kjensla av at dei som har mindre kommentarar let vere å seie noko, og det vil

mange av desse no få høve til, seier ho.

Blir tatt til etterretning Informasjonssjef Strømsnes seier at resultatet frå denne undersøkjinga vil bli bærande for arbeidet vidare i SIB. Vi er budde på både positive og negative attendemeldingar, avsluttar Strømsnes.

VIL YTE GOD SERVICE: Ingvild Strømsnes og SIB sender ut tre tusen spørjeskjema for å få kartlagt kva studentane tykkjer om tilbada deira. (Foto: Alexander Kemp.)

tite fag

UR OG FOTO ...harfokus på gode tilbud...

og mye bedrift

FagutValget reagerer på at gjesteforelesninger ofte blir mer for bedrifts~reselltasjoner å regne, og har for andre gang oversendt klage til Programutvalget for Grunnstudier æGS) og de forskjellige instituttene ved

NHH.

- Fagutv~getmener at gjeste~ forelesninger skal ha et faglig innhold, og ikke være gjenstand for rene bedriftspresentasjoner, sier kollegierepresentant Tina

Utbetaler utbytte For første gang i historien betaler NHHS Consulting ut utbytte på 26000 kroner.

Dette tilsvarer fjorårets overskudd, og går direkte til studentforeningens kasse.

- Vi er meget fornøyde med resultatet uttrykker daglig leder Helge Haaland. Han

i/

Sti~gler. Hun f~rt~ller videre at .F agutvalget har forsøkt å endre dette tidligere.

- Vi etterlyser et system som kvali tetssikrer gjesteforelesningene, fordi poenget med gjeste gjesteforelesninger er at de skal gi ett annerledes perspektiv på pensum, kommenterer Stiegler.

Hun mener balansegangen mellom å holde seg innenfor relevant teori, eller bare å bruke sin egen bedrift som eksempel, er vanskelig forteller videre årets omsetning ser ut til å overgå fjorårets, og at overskuddet således vil bli større.

NHHS Consulting driver i konkurranseutsatt sektor.

Leder i Kjenetstyret Drivkraften, Olav Strøno, sier seg svært fornøyd med overskuddet.

deLillos spilte til krampa tok dem, evigunge Vidar Lønn strålte i rød blazer, og Travis viste NHH hvorfor de er Englands største band akkurat nå. Vi fi kk alt fra folkelig aillsang til melankols!< brit-rock under UKENs siste uke.

UKEN dekkes på side 16, 17 og 18

12

. Så du har gjort hjemmeleksa di?

Journalisten forsikrer at han har lest det han har kommet over om Unni Wilhelmsen.

Unni setter seg overfor journalisten uten tegn til nervøsitet.

Journalisten sveHer.

Servitøren kommer bort til bordet og Unni beordrer: - jeg skal ha en pizza og en eplemost.

Servitøren noterer og journal isten spør: - Eplemost?

- Den er for stemmen. 0 1får komme etter konserten. journalisten slår på diktafonen, og Unni setter snakketøyet på autopilot. ' Det er tydelig hun har blitt portrettert før.

- ja, jeg hadde de samme egenskapene som jente, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle med dem.

meg ikke så veløytidel ig bestanNå bruker jeg dem til fulle. Folk som kjenner meg fra barndommen sier: " ja, du var lite sær."

Det er ikke negativt å være sær, men jeg har aldri vært usosial. Ikke egosentrisk heller, aldri frekk i kjeften og aldri den største intrigemakeren .

Unni har rett og de andre tar feil.

- jeg har mange rare ideer og samler på mye rart, som skruer og muttere . jeg har bonzaitresakser på veggen, og er opptatt av forskjellige ting (... ). De dyra jeg har hatt, har oppført seg rart. Hadde en papegøye i 15 år som oppførte seg mye mer som en hund. Den lille verdenen jeg omgir meg med er full av rare "må ting. Bla-bla.

journalisten befinner seg som en bindestrek midt inne i et Wi Ihel msen portrett han har lest før. Unni forteller videre. journalisten drikker seg til mot med et par slurker cola og bryter inn: - Unni du virker så riktig, føler du deg ikke vel pol itisk korrekt?

Bråstopp.

- Politisk korrekt, tja ... jeg har vært opptatt av hva som er rett og galt helt siden jeg var liten.

Kanskje jeg har en I itt overutviklet rettferdighetssans. jeg har tatt soleklare standpunkter til ting uten å tenke meg noe særlig om.

- Er det rettferdig da?

- I forhold til om mobbing er riktig eller galt? ja, gneldrer Unni .

- Nå snakker jeg ikke om verdensproblemer, jeg er ikke politisk korrekt når det gjelder politikk.

Nei, det er jeg ikke altså, understreker Unni og ti Iføyer overbevisende: - Enkelte av vennene mine sier jeg er noe av det rareste de har møtt.

•

•

o

Jeg gjør sann og ån de tror jeg er der for å underholde dem.

Endelig kommer maten.

- jeg kan kanskje virke korrekt fordi det er vanskeli g for dere journalister å ta meg. Deter vanskelig å finne en vinkling på meg ·som er abso-

lutt corny eller absolutt frekk. jeg kjører safe fordi jeg har så mye å tape karrieremessig, men er ikke redd for å være kontroversiell. Det finnes folk som er veldig mye mer korrekte enn meg, oppsummerer Unni. Når noen først er mer korrekte en n henne, blir det for fristende for journalisten å mase om tabber hun måtte ha gjort.

- Noen tabber jeg har gjort?

Unni blir stille.

- Det har mye å gjøre med hva man kaller en tabbe. jeg tar meg ikke så veldig høytidelig bestandig.

Hvis jeg tryner på Kalvøya, så er ikke det en tabbe for meg. Tabber er sånt som har kostet meg noe, litt sånn: " faen hvorfor gjorde jeg ikke det?" Tror ikke jeg har scoret selvmål i fotball, og jeg hol_' der meg elegant unna det jeg ikke er så flink til. jeg er nok litt redd for sånne pinlige ting. Pause.

Unni tenker på om det er noen tabber.

- Han jeg var forelsket i da jeg var 15 år ... Det var en tabbe, og det tok ganske mange år før det var i orden igjen.

Jern mellom beina journalisten noterer "ingen tabber" og prøver å la samtalen gl i over på motorsykler.

- jeg har aldri drømt om å eie en motorsykkel, men da jeg en dag så ei jente med langt hår mekke på en Suzuki Savage, tenkte jeg: "Det hadde vært kult, tenk å hatt en sånn". Så skaffet jeg meg en sånn, en knallgul en.

Unni lar seg en stund rive med av asfalt, krom og polish. Plutselig glimter øynene hennes og

13

hun utbryter: - Han der typen i VG ville snakke om gamle løn nsforskudd, og du, du vil snakke om motor, men jeg, jeg vil snakke om musikk, jeg. Fordi det er musikk jeg er opptatt av, forstår du det?

Unni og journalisten snakker ikke mer om motor. Unni, som kanskje synes hun har vært skarp, . forklarer nærmere: - jeg blir vrang når jeg synes fokuset er på helt feil ting.

Om ikke om motor, forteller Unni gjerne om hvordan det er å være kjendis.

- En gang kom en fyr bort og skjelte meg ut: "Fy faen, du og den jævla drittlåta di".

"Unnskyld," svarte jeg. "j a den " won 't go near you-greia," tror du ikke jeg fikk den på kassett i posten? Fra eksdama mi". Den var hans avskjed på grått papir. Hi-hi . jeg måtte bare flire litt, da har i alle falllåta blitt brukt til noe.

Frekke fyrer - Hvis jeg får en telefon klokka tre om natta av en fyr som har lyst til å slå aven prat, og han vekker meg blir jeg sint. jeg er ikke drittsekk på telefon, men spør om han ville ringt mora og faren sin nå. "Eh, nei."

"Så hvorfor i helvete ringer du meg da? Hvorfor skal jeg få mindre respekt enn det du gir familien din." Noen gutter starter alltid med å gjøre de gale tingene.

- Det hender menn roper frekt til meg når jeg er på scenen og da svarer jeg. Ikke det at jeg er så konge, men det er noe med at de skal skjønne hvem som er sjefen. Det er faktisk meg. jeg er sjef over bandet mitt, crewet mitt og publikummet mitt. Det er ikke alltid jeg er voksen nok til å ta den oppgaven, og da blir det en middelmådig

konsert. Folk bør ha lært et minimum av kutyme og fo l keskikk. Det hender noen drar meg i skjørtet og skriker: " Spill bursdagssangen! Nå er klokka tolv." Sånt gjør man bare ikke. Slikt hender på bittesmå steder der folk ikke har peiling på hvordan man oppfører seg. En del folk rundt i Norge har et helt annet syn på hvordan det er å være meg. " Hva er det hun gjør?"

De tror jeg gjør sånn og sånn, de tror jeg er der for å underholde dem. Hvis folk holder kjeft nok,

'Ør ha lært et mii m av kutyme og folkeskikk. forteller jeg gjerne morsomme anekdoter som all tid får folk til å le. Men dersom de ikke holder kjeft får de selv ta konsekvensene. journalisten antyder forsiktig at folk gjerne går på konsert for å høre musikk, ikke om Unnis pakketurer til Hellas.

- Hvis det er litt på kanten av for bråkete, får publikum ett valg: " Hvis dere ikke er stille blir det bare låter." Dette har en oppdragene effekt.

Folk må bare være klar over at hvis det blir for mye bråk kommer jeg aldri tilbake. Det finnes unntak, Kabelvåg for eksempel.

Oslojenta kommer til syne.

- Fordommer?

- Nei. jeg vet at hvis du har vokst opp mellom to fjell og du har to utesteder, så går du dit det skjer noe uansett om du er interessert eller ei.

Unni er oppvokst mellom Tøyen og GrUnerløkka.

,.".-.: ,: : '1:/:"'' ='

o'.

o,::,.,:. li:::

Wimbledon og fotball - Hvis du kommer på konsert for å prate kan du likeså godt la vær å gå på konsert. I tennis bråker man ikke, slik er koden der. På fotballkamper skriker publikum, på Wimbledon gjør man det ikke. Der er man stille, sånn burde det også være på konsert. Mine konserter. Dette har med respekt for hva andre holder på med, og greier du ikke å holde kjeft, så har du ingen ting på konsert å gjøre. Gå heller på DDE- eller Resetkonsert eller hva faen, kom ikke på mine konserter hvis du liker å bråke.

De som liker det jeg synger, skriver og det jeg ... ja, det er folk som ikke oppfører seg bråkete.

Unni har snakket lenge, pizzaen er for lengst spist opp og prøver foran kveldens konsert venter. På vei ut spør journalisten om å få skrive portrettet på Unnis dialekt, med feil trykk og a ending.

- Skal du skrive det på dialekten min, får du passe deg så jeg ikke blir hørenes harry ut, for jeg har nok et ordforråd som er hakket større enn hva de jeg er vokst opp sammen med har. Så ... du må passe deg litt, du .

14

krigføring Elektronisk krigføring blir ofte assosiert med manipulerte bilder fra Gulf krigen, science fiction og James Bond. I virkeligheten er dette et stadig viktigere område også for det norske forsvaret. Elektronisk krigføring er kampen om å beherske det elektrom~gnetiske spektrum. K7 -Bulletin har i forbindelse med øvelse Joint Winter 2000 besøkt Norges eneste hæravdeling for elektronisk krigføring.

- Det beste med å være her, er at vi skal reise igjen i morgen, var Lars Lillo Sten bergs oppsummering av Indre Troms. Ingen andre steder i lan det er mer preget av militær aktivitet. Ingen vil

stusse hvis du rusler rundt på Rimi med automatgevær over skulderen mens stridsvognen står parkert på utsiden. I forbindelse med øvelse Joint Winter har en mobil NATO utrykningssyrke ankommet Nord Norge. De skal være fiende-styrken og har i oppgave å ta kontroll over "Senja oljefelt". 6 divisjon skal slå styrken ved å slippe ham inn i langs h oved -

aksene, gjennomføre en "cut-off" slik at fienden avskjæres og dermed kan slås i mindre biter.

Manøverkrigføring er det styrende taktiske prin sippet, og forutsetter et godt utbygd kommando, kontroll og informasjonssystem (K2IS) for å være effektivt.

Lett bytte Elektronisk krigføring bli r primært nyttet av militære spesialavdel inger. Materiellet og virkemåte er avhengig av våpengren og hvilken del av spektret man bruker. I tillegg til forsvaret finnes det legale og illegale sivi le organisasjoner som drive r med elektronisk krigføring. Norsk næringser Iite oppmerksom på den trussel dette in ggpære med tanke på beskyttelse av sen informasjon . En PC-skjerm stråler så mye at det mulig med enkelt utstyr å kunne avlese skjermbi Idet fra en bi I på utsiden av bygningen. Politiet driver med avlytting av mobiltelefoner og kan til og med på bakgrun n av hvilken server telefonen din har brukt finne ut hvor du befinner deg.

sit,v

Moderne krigføring - Elektronisk krigføring er å detektere alle fiendtl ige utstrålte energier i det elektromagnetiske spekteret - helst kommunikasjon på radio. Vi kan avlytter fienden og avslører hans planer, samt pei ler hvor han befinner se g, forklarer sjef for EK-kompaniet Tord Holmedal. K21S innad i kompaniet har kommet langt. Både innad i komman doplassen og uttillagene kommunisere man ved hjelp av datasamband. Krypterte radiostrekk gjør det umulig å avlytte sambandet.

Kompaniets operative tropper kalle s EST (elektron iske støtte tiltak) - og EMT (elektroniske mottiltak) . EST sine oppgaver er av

15

passiv art og in nebærer å samle inn informasjon på radionett. Dette gjøres ved å gruppere ut Iytteog peilelag i området som skal overvåkes for deretter å søke å radiobånd. Signalene man finner kan deretter peil es slik at man kan kartlegge posisjoner på de som sender. Denne informasjonen rapporterer EST-Iagene ti lb ake til kommandoplassen hvor man samler alle mel dinger i en database. Ved hjelp av dataverktøy kan informasjonen analyseres og gi et etterretningsbilde av fienden.

EHeretningstjeneste I militære samband blir ofte både meldinger og signaler kodet. Følgelig er det en krevende jobb å analysere trafikken på radiosamband. Kompaniet har derfor fått avgitt spesial ister forbindelse med Joint Winter.- Vi er helt avhengig av folk med spesialkompetanse innenfor språk og andre nasjoners militære organisering, forklarer Holmedal. - Vi arbeider på bakgrunn av kritiske spørsmål som er utarbeidet av etterretningscellen i divisjonen. Vil fienden sette inn et motstøt med stridsvogneskadronen, kan vært et spørsmål divisjonen ønsker svar på. Spørsmålene danner utgangspunkt for utgruppering av lag, innsamling av informasjon og analyse.

- Vi gjennomfører en grov analyse i kompaniet. Ved siden av rutinemessige e-rapporter gir vi direkte taktiske tips til andre avdelinger. For eksempel i forbindelse med artill eri eller flyangrep er det viktig at informasjonen kommer raskt fram.

skal ødelegges. Hvis-det er vanlige "voice" står man i praksis fritt, men det kan være taktisk lurt å velge et signal som gjør at motparten ikke forstår at han blir jammet. Man kan for eksempel nytt " hvit støy" som gjør at jammesignalet gjemmer radiosus og seg i vanlig operatøren vil miste kont akt e n uten at han skjønner hva som skjer.

E t mer

spenstig alternativ kan være å bruke Jan Teigens siste plate og dermed både hindre fienden i kommunisere og samtidig psyke ham ut.

Ulempen med jamming er at man må forutsette at motparten har samme ressurser som oss. I prak-

Elektronisk artilleri Manøver elementet i kompani et finnes i EMT - troppen. For alle som har en liten djevel i seg er dette et perfekt sted å være. Det innebærer i praksis å ødelegge, narre og villede motparten.

Helst uten at han skjønner hva som skjer. På bakgrunn av radionett som EST troppen har avdekket får man frekvenser hvor man ska l blokkere el l er forstyrre komm unika sjo n en. Sivilt kan man tenke seg at det plutselig ble umuli g å ringe ut på mobiltelefonen eller at samtaler konstant bl i r brutt. Kompanisjef Holmedal orienterer om situasjonen .

I militær sammenheng har man normalt åpne radiosamband. I stesis betyr det at signalene fra jammerene er så det for å høre andre på nettet vil man høre det kraftig at fienden med letthet vil kunne peile posignalet jammeren sender ut. Signalet som besisjonen. Følgelig kan man etter kort tid oppleve nyttes er avhengig av hva slags samband som å bli beskutt med artilleri eller få spesialstyrker

mot seg. Resultatet er at jammerene må være i stadig bevegelse under operasjoner.

Informasjonskrigføring I fremtiden vil elektronisk krigføring bli enda mer avansert enn i dag. Moderne teknologi vil bli avgjørende for både å skjule og finne informasjon . Radiosam band vil være digitale og krypterte. Følgelig vi l man ikke få informasjon gjennom å la operatører lytte. Man må i stedet bruke datamaskiner for å kjenne igjen signal strukturer på strålekilder. Nøyaktige peilere vil i større grad brukes for å kartlegge posisjoner og forflytninger. Kampen vil ikke i bestå i å ha de mest destruktive ødeleggelsesvåpen, men snarere å kunne styre og kontrollere informasjon.

Fremtidens trusselbilde er trolig regionale konflikter med en blanding av po litiske og militære interesser. Å kontrollere informasjon vi l i praksis si å kontro llere folkeopinionen , hvor den virkelig kampen foregår. I dag ser vi EK aktivt brukt i tidligere Jugoslavia. Tilgang og kontroll over Internett vil også være et prioritert område. I Groznyj brukes Internett aktivt av tsjetsjenerene for å spre informasjon som normalt russerne vi Ile stanset.

Dette er trolig en medvirkende årsak til det internasjo nale presset mot Russland .

Effektiv villedning Etter å ha gjennomført Joint Winter er Holmedal godt fornøyd med resultatene. - Ekkp hadde under hele øvelsen kontroll på fiendens avdelinger. Vi klarte å gi 6. Divisjon gode etterretninger og støttet direkte med taktiske tips. Ikke en eneste operasjon ble igangsatt uten at jammerene var aktive. Ut fra hva jeg har hørt fra AMF/L så har de hatt store problemer med sambandet - og det tyder godt for oss ....

16

~annerende skotsk Travis er sto si ste cd w ho" har ~".• ter og spann. f ått Brit Aw'""'L&;....... strålende krit i Bare det at de komme høyskole er nok til å hver til å gå rundt å gli ventni nger kunne nedtur. I stedet ble uten like.

Først og fremst har Tra ter. For det andre blanding av nen i gata-sj arm som hardeste finansmann gjorde skottene sukses , Konserten besto stort fra bandets siste cd.

"Why does it always ble møtt fra en aul a i k andre mindre kjente mottatt. Trav is hadde hu le hånd hele kve ld Fran Healy småprater gene, kommenterer p forklarer sangenes inn et herlig sjarmerende bredt skotsk.

Kveldens li lle kuriositet var da de som andre ekstran ummer kom med

er det med en litt flau smak i mu nnen man ser aulaen ta av. Heldigvis tok publikum mer av t il Travis' egne låter. Heldigvis.

TøHihahkogpysjamas Tradisjonen tro spilte d eLilios også under UKEN 2000. det slik det skal være . Ikke rart heller. at deLilios v il tilbake til UKEN. for sjelden treHer de

vel et mer takknemlig publikum enn på NHH. Her på høysko len går gutta som spi ller badminton sammen med far, men lar hjernen bli alene tilbake på lesesalen før de går på konserten. Det er deLilios sitt publikum . Strengt tatt var ikke showet verken spesielt bra eller nyskapende, men som i refrenget på Neste sommer, bare gamle sanger om igjen. Det fungerer. Riktignok fant gruppen plass til noen låter fra den nye plata, "Kast alle papirene" .

Konserten holdes oppe av et ti I de grader engasjert publikum som kan alle sangene, eller i alle fall melod ien. Voavj,je je, slik går refrenget her. Uten publ iku ms utrolige entusiasme hadde ikke konserten bl itt stort å rope hurra for.

De gamle gutta i deLilios piskes inn ti l en over to timer lang konsert og det sier ikke lite om presset fra sal en.

Høydepunktet på konserten var for den ekte fansen, uten tvil Racerbåt med deLilios opprinneli ge trommes lager, Rune Lindstrøm.

Ra rt å se deLilios uten Øystein Paasche bak trommene, om bare en eneste låt. Kokken Tor tente som alltid publikum mest: "Du burde faen meg hatt deg en på tryne, men det er vel allerede alt for sent?"

D~t er ikke høye odds for å tippe deLilios tilbake til NHH UKEN 2002.

Kullul1commentar

UKEN 2000 · fra Revy til Konsert Det er siste torsdag i UKEN . Kun fire dager gjenstår av årets festi va l, en festival som har vært en langvarig fest jeg ikke v ille vært foruten . Nok en gang har vi Handelshøyskolestudenter bevist at vi er blant de beste til å lage fest og moro. Trad isjonen tro.

UKEN 2000 har imidlertid rokket ved visse andre tradisjoner. UKENs grunnpilar og stolthet har i alle tider vært revyen . Det er imidlertid hevet over enhver tvil at bærebjelken i årets festival har vist seg å være konsertene. Dette skyldes selvfø lgelig det knallsterke konsertprogrammet med tre internasjonale toppnavn, men også det fa ktum at revyen ikke innfridde forventningene. Det er ikke til å stikke under en stol at mange av høyskolens studenter er skuffet over årets revy.

Det er derfor ekstra grunn til å rose årets konserter. Fra å ha et stempel som lite drist ige og nytenkende, har UKEN i år presentert en konsertrekke det virkelig lukter svidd av. Dette skal Arrangementsseksjonen med Andreas østern i spissen ha all mulig ros for. Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet var litt skepstisk til Bloodhound Gang, Travis og Primal Scream som headlinere. Var dette band for den jevne NHHstudent? Ville ikke for eksempel Kent, Suede og Supergrass vært sikrere kort? Heldigvis ble mine bange anelser gjort til skamme. Fullstappede Aulaer og jubel i pressen er bevis godt nok. Når vi i tillegg har hatt besøk av det ypperste innen norsk musikk - jeg nevner Euroboys, Morten Abel , de Lillos og Midnight Choir - våger jeg den påstanden at det i Norge i år kun er Quart-festivalen som har et konsertprogram som overgår U KEN 2000.

Hva så med de mind re konsertene? D isse har jevnt over vært av god kvalitet, men har hatt blandet oppslutning. Noe skyldes det tette programmet; vi orker ikke gå på fest hver eneste dag.

Dermed blir det naturl ig enkelte døddager. I tillegg har delingen mellom Aulaen og Campus ikke alltid vært like heldig. Det er ikke lett å være oppvarmingsband i Campus når hovedbandet skal spille i Aulaen, det er stramme tidsskjemaer og halvparten av publikum fremdeles står i kø ute i regnet. Her har UKEN 2002 en kj empeutfordring, nem lig å ha både revy, oppvarmingsband og storkonsert i Au laen på en og samme kveld. Kanskje er det på t ide å innrette enkelte revyforestill inger etter konsertene, og ikke omvendt.

Nå er det opp til neste UKEstyre å stake ut kursen. Selvfølgelig vil det satses hardt på revyen.

Men standarden for konsertene er herved satt, og det vi l bl i en enorm nedtur om man ikke følger opp årets nivå. For UKEN 2000 vil huskes for konsertene, ikke revyen .

Steffen Gausemel Backe Journalist K7 Bulletin s989676@stud .nhh.no

,

.

~

18

O nsdag 22. mars tok et småslapt publi k um turen ned i Campus for å oppleve Bobby Hughes Experience.

Heldigvis vet frontfigur Espen Horne mye om hvordan man får liv i salen. Etter ti minutter med saftig, energisk funkjazz var stemningen sterkt stigende.

Espen Horne er en av Bergens mest anerkjente DJ'er. Kveldens konsert viste at han i tillegg at han er en mester på å arrangere live instrumenter. Hammondorgel, fløyte og perkusjon dannet et frekt lydbilde som slo godt an hos det etterhvert så danselystene publikum. Snart fikk vi følelsen av å være på en groovy trendklubb i en eller an nen metropol. Det er slett ikke tilfeldig at flere kritikere kåret Bobby Hughes siste album "Fusa Riot", til fjorårets beste norske utgivelse.

Denne mannen kan virkelig lage god musikk.

Sjelden har vel stemningen i Klubben vært bedre enn da Vidar Lønn Arnesen dro frem de legendariske 80-talls sangene for å a rrangere "Ti i Skuddet".

400 studenter stimlet sammen på 22 kvadratmeter, for å få høre en drøyt 60 år gammel mann spille de beste sangene fra 80-tallet. Når Vidar lar seg klappe frem av et publi-

kum med en skyhøy promillegrense; det kan jo ikke annet enn å bli bra.

At det til slutt var Bon Jovi's " Livi ng on a prayer" som vant gjorde at noen kanskje stillte seg litt underende til Vidars lydmåler, applausen og stemningen var da utvilsomt høyere på "Final countdown" og "Take on me". Det eneste som var å utsette på kvelden var at den desverre varte så alt for kort. 15 sanger spillte den gamle mannen før han ble sliten og tok kvelden. Likevel , det blir vel uansett en stund til stemningen i Klubben blir like bra.

Fun med Vidar Lønn

Tapte seriegu et Stemmemyrshallen 18.03.00: NHHI tapte 71-74 for Gimle A i toppoppgjøret i andre divisjon forrige helg. Dårlig forsvarsspill og ko nsentrasjonssvikt gjorde at seieren glapp.

- Personlig er jeg veldig fornøyd, faktisk en av de beste kampene jeg har spilt. Totalt settvar det en helt ok kamp omstendighetene tatt i betraktning, sier kampens toppscorer, Kjetil Bjørnsen.

Seks tilskuere på tribunen så NHHI spille jevnt med serieleder Gimle A. NHHI ledet gjennom hele første omgang, tross svakt forsvarsspill. Mot slutten svikter tydeligvis konsentrasjonen hos NHH-studentene, og Gimle A gikk til pause med ledelsen 34-38.

Nervepirrende sluttminutter Andre omgang starter dårlig for NHHI, og snart ligger de under med over ti poeng. Halvveis i perioden skjerper guttene seg kraftig. Forover er det til tider meget underholdende spill, selv om vi ser lite dunking ei la Marco Elsfadi fra Ulrikken, og på stillingen 57-59 tar Gimle A time-out. Sluttminuttene blir ulidelig spennende. Når det står igjen toogtyve sekunder viser tavla 71-72. Omgangen endte uavgjort, og etter full uttelling på straffekast er det bortelaget som kan smykke seg

med sesongens seriegull.

- Vi gikk helt klart for seier i dag, selv om det hadde vært uaktuelt å spille i første divisjon neste sesong. Det blir håp løst for et studentlag å spille i nasjonal serie. I andre divisjon reiser vi kun rundt i be sier B·ørnsen.

19

he ise and Fall of to besøkende til UKEN Fredag • Hurtig vekst

som de er vunnet på lilleputturneringer i fotball.

Andre igjen ønsker seg åpenbart en karriære innenfor ordensmakten der de står med headset og bolermine og sender livsviktige beskjeder til hverandre. "Køen i baren er som den var for en time siden, over", "bra, over", "Otter tre to kaller, over", "Blå to hopp ut, over og ut".

"When in Rome, do as the osv.", og det var vi da også forberedt på å gjøre. Når et stykk universitetsstudent uten fullført utdanning innenfor humaniora og en halvstudert, laveregrads ingeniørstudent skal på utvidet helgebesøk til institusjonen som etter eget sigene utdanner morgendagens ledere og samfunnstopper, kan kulturkrasj lett forekomme. Vi stilte derforforbe- ' Vi hadde blitt fortalt at Bergen var kulturby dette året, og derfor passet det godt med to kulturarredt. Uttrykk som FoU, derivater, opsjoner, rangementer i løpet av lørdagen. Først, Ukerebånnlinje (beklager bunnlinje), dekningsbidrag og konsernbidrag var nøye innstudert. Alt var vyen. Etter et åpningsnummer som man høyst sannsynlig må ha hovedfag i teatervitenskap for med andre ord klar for et besøk til UKEN. å forstå noe særlig av, viste dette seg å bli en munter liten affære. Muntre til sinns gikk vi nok Ekspedisjonen ankom Bergen i to etapper, en tiden gang ned for å tilpasse. Deretter Morten Abel. lig på morgenen mens utsend ing nummerto ikke rakk fram før nærmere ti fredagskvelden. Dette God konsert, selv om en av oss savnet Tore Tang. førte til at sist ankom ne ved ankomst NHH raskt I flere finanspublikasjoner har vi lest om viktiginnså at han stilte med et handikap hva tilpasheten av såkalt "networking", og etter endt konning angikk. Tilpasning startet derfor umiddelsert bød en gylden mulighet seg da vi møtte en bart, og etter en times aktiv tilpasning i Campus, gammel bekjent som viste seg å være tidligere var tiden klar for helgens første konsert. Euroboys NHH-student.

Han hadde 1)utdannelse, 2)fet var vel Euroboys, selv om det må ha vært åpenjobb 3)fast lønn og 4)i hvert fall midlertidig nedbare problemer med lyden. Vi hørte i hvert fall satt sosial kompetanse. Nettverksframstøtet var ikke noe til vokalen . delvis vellykket da vi ble påspandert øl. Videre Konserten over, vi går under jorden igjen. I en- fikk vi en innføring i hvordan løssluppenhet best kle lærebøker i makroøkonomi blir begrepet utøves i raffinert selskap. "guns and butter econmy" flittig brukt. En rikti - Gammel bekjent: "jeg lurer på om jeg må ta av meg slipset. gere økonomisk modell for denne fredagskvelden Vi: "jasså". i Bergen burde være en "øl vi bøtter økonomi".

Sjelden har så mange blitt så fulle på så lite. Fest Gammel bekjent: Plasserer slipset med en elegant bevegelse rundt tinningen og smiler bredt. til langt over leggetid.

Søndag • Styrt awikling.

Bloodhound Gang. Gruppespykologi har ingen

av oss noen sinne studert, men at sterke krefter er i sving er det ingen tvil om. Denne konserten vil i hvert fall kunne gi flere scoop til økonomiske journalister noen tiår fram i tid. Se for dere følgende scene fra det fremtidige TV-programmet "Her er ditt (nærings)liv".

Intervjuer: "Og alt dette er fantastisk NN, men nå vil jeg tilbake til studiedagene dine."

NN: "ja, det var trivelige tider" Intervjuer: "Du var aktiv studentarrangementene, var du ikke?"

NN: "En kan ikke undervurdere det sosiale vet du."

Intervjuer: "Aldri redd for å prøve noe nytt?"

NN: "Nei du vet, en må utvide sin horisont."

Intervjuer: "Og det var derfor du frivillig prøvde ut den amerikanske skikken, "wedgie" tror jeg det heter, foran dine medstudenter under en konsert ved NHH". (Viser bilde av NN med Dovremakko trukket opp til ørene av amerikansk neandertaler).

NN: Stille, ser bort, vi går over til Discovery Channel.

Mandag . Første møte i bostyret 9 timer på tog med konversasjon bestående av enstavelses lange setninger. Så på veien hjem for første gang i løpet av helgen Bergen sentrum.

Alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur.

20

do bli floktelig solten • - det sa min mor.

I mammas fravær tar Bulle ansvar og hjelper deg til et sunt. godt. næringsrikt og variert kosthold.

- Vi tester nudler!

Etter inngående studier i fUKEN har vi innsett at øl faktisk ikke er mat, og nå er vi på jakt etter den ultimate nuddelen. Vi la vekt på pris, smak, utseende og vanske lighetsgrad .

Vi ønsket å kartlegge hvorvidt det lønner seg å betale 2 kroner mer for en «merkenuddel » , og om det er verdt bryet å gå til en fagforhandler i stedet fo r nærmeste Rem abutikk.

Kjøpested: Pris: Utseende:

Smak: Kjøpested: Pris: Utseende: Smak:

Annet:

Rema 5 for 10 Ingen spesielle kjennetegn.

Overraskende godt, men testpanelet stiller seg undrende til instruksjonen på pakken om å helle ut buljongen før servering.

Testens desidert billigste, og en av de bedre nudlene i testen. Vi følte oss vel og merke litt snytt da vi ikke fikk buljong til..

Annet:

Lien Asia Mat 3 for 10 Mørk, litt skummel buljong som får testpanelet til å lure på hva som egentlig skjuler seg i de små posene som følger med.

Dette er noe av det vondeste vi har smakt. Biff i Chili Vi burde skjønt at noe var galt med det navnet, hva betyr det?

Kjøpested: Pris: Utseende: Smak: Annet:

Kjøpested: Pris: Utseende:

Kjøpested: Pris: Utseende: Smak: Annet:

Lien Asia Mat 3 for 10 Fin farge på buljongen, minner litt om jenteøl Prima buljong, men rar konsistens på nudlene.

Nudlene skal bare trekkes, ikke kokes. Instruksjoner finnes bare på utenlandsk, noe som kan by på vanskeligheter for urutinerte kokker.

Utvalget i nudler er imponerende stort i asiatiske matforretninger, men vi beklager å si at vi foretrekker supermarked-merkene.

Mr. Lee er testens vinner og selv med en students stramm e kostnadsramme er vi tilbøyelige til å spandere de ekstra kronene for å få den beste nuddelen.

Kjøpested: Pris: Utseende:

Smak:

Annet:

Rimi 10,50 Fin nuddelgul farge på buljongen overstrødd med grønnsaker man faktisk kunne identifisere.

Testpanelet spiste opp hele og var samstemte i sin dom: Kjempegodt!

Lesesalsvennlig emballasje, ingen oppvask. Grønnsakene gjør denne til testens vinner - nå er vi sunne også!

Smak: Annet:

Kjøpested: Pris: Utseende:

Smak: Annet:

Rimi 7,50 Buljongen var grumsete, fin farge (nuddelgul) Dette smakte godt. Testpanelet fikk dette-er-nudler-følelsen.

Prismessig i testens øverste sjikt, men testpanelet (med fare for å være reklamepåvirket) tror smaken kan være verdt de ekstra kronene.

Rimi 12,90 Fascinerende motbydelig.

Dvaske nudler i ketchup og vann. Ser ut som noe Christoffer Schau kan finne på å spise.

Se utseende. Æsj æsj æsj Rett i koppen og nudler er ille nok hver for seg, sammen blir det dødelig. Testens dyreste og en suveren taper.

Rimi 5,00 Buljongen minner om oppvaskvann. Ikke spesielt appetittvekkende.

Buljongen smaker bedre enn den ser ut og nudlene er greie nok.

Anbefales uten buljong.

21

--

usi««geri(ja -slår til der du minst aner det

A vandre

opp Merinobakken er noe denne ukens geriljaoffer elsker. Kneika opp til høyblokken er fin når solen skinner og fuglene synger. Likevel, driftstekniker Atle Liland vil heller høre Dire Straits på walkman'n enn fuglekvitter.

Foresti II deg en treretter : En perfekt kryd ret gaspacho til forrett, en kraftig lapskau s til hovedrett og avslutningsvis en tidløs tiramisu. Her har du faktisk CD-samlingen til driftstekniker Atle Liland servert på fat.

Flyvende plastglass Vanligvis sier Liland nei til alt som har med scene, intervju og TV å gjøre. Likevel , etter iherdig overtalelse fra Bulles journalister, viser han sitt sanne jeg, et jamenneske som ifølge seg selv, sjelden sier nei. Presis klokken 16.00 står Liland klar utenfor hovedinngangen til Servicebygget. Allerede i bilen på vei hjem, begynner han å snakke om at han ofte går på BBB's konserter og på Bierstube med Direksjonsmusikken.

- Storbandmusikk er flott. Derfor passer jeg alltid på å få med meg BBB's opptredener. Når det

Ekteparet Liland kaster tøflene og viser oss noen nye turer.

gjelder Bierstube så har jeg blitt litt skuffa de siste årene, der er det altfor mange flyvende plastglass. Dessuten må man stå på stoler og bord dersom man i det hele tatt skal kunne se noe.

Det passer seg ikke helt for en vaktmester. Tidli gere var det mindre fyll og mer show og sang, forteller en engasjert driftstekniker.

Når vi kommer hjem til Liland på Flaktveit, oppdager vi at denne mannen har en genuin interesse for høyskolens band og kor. Der finner vi nemlig både Direksjonsmusikkens 25 års jubileumsplate og Svæveru's «I fyr og flamme ».

Han forteller videre at han prøver å få med seg alle jubelene til både Svæveru', Dirmus, BBB og Sangrfa.

Gitarsolo i aud. max Like før jul meldte han seg inn i en musikklubb.

Slik vil han holde seg oppdatert, men den klare favoritten er likevel Dire Straits.

- Skulle jeg arrangert en kjempefest er det ingen tvil om hva slags musikk jeg ville ha spilt. Det hadde blitt Dire Straits hele kvelden . Om morgenen når jeg sjekker at alt er ok i aud. max setter jeg også ofte på favoritten. En annen sang jeg heller aldri blir lei er «Hotel California » med the Eagles, innrømmer Liland.

Etter å ha rotet litt mer i CD-samlingen viser han stolt frem en signert CD-plate av Johannes Kleppevik.

- Han er en lokal helt som jeg også har vært på konsert med, sier han .

I samme sjanger finner vi også Salhusvinskvetten og deres avkom Pinsetten.

Kaster tøflene

jeg byttet ut båndopptakeren med en Cospiller for noen år siden.

Den siste CD'en i samlingen er Santanas nye album.

- Jeg hadde tenkt på å kjøpe den lenge, men så var jeg så heldig at jeg vant den.

Favoritten er den de spiller på radioen hele tiden.

Nå kommer han også frem med Buena Vista Social Club (vi er imponert) og Gipsy Kings.

- Når jeg hører på tonene fra Gipsy Kings så drømmer jeg meg tilbake til Gran Canaria. Sær-

lig på kjøpesentrene spiller de slike fengende rytmer.

Og dermed kaster ekteparet Li land av seg tøflene og inn i dansen, til Bulles utsendtes store begeistring. Disse menneskene kan virkelig danse .

Hans kone forteller at de har gått på kurs i både gammeldans og sving.

- Jeg trengte å lære meg noen nye turer, perfeksjonere svingen litt, selv om det blir ikke så mye praktisering i hverdagen . I Syden blir det derimot mye dans, legger fru Liland til.

Og om en uke reiser ekteparet til Madeira på ferie. Liland har allerede spilt inn en kassett som han skal ha med seg i wa lkman' n.

- Jeg skal kose meg med deilig mu si kk ved bassengkanten, sier han .

Og fra kassettspilleren på kjøkkenet får vi en smaksprøve fra feriekassetten .

Gary Moore på veien Det synes som om vi har funnet en virkelig musikkelsker. Han hører jo på musikk praktisk talt hele døgnet. Idet han kjører oss tilbake til skolen, setter han på bilkassetten sin - Denne kassetten har kun to låter, begge av Gary Moore, de blir jeg aldri lei. Denne hører jeg på flere ganger daglig. Bare turen til skolen tar mer enn en gang kassetten .

Det virker som om den eneste stunden uten musikk er når han sager ved.

- Når j eg kapper ved bruker jeg hørselsvern, det krever full kon sentrasjon. Dessuten må jeg si at jeg ikke er så veldig begeistret for klassisk musikk. Og den redselsfulle treningsstudiomusikken kan jeg også spare meg for.

22

b eider med

~t

"

,~

c,§

Tirsdag 28.mars:

Mandag 3.April

Fredag 7.April

Klima i endring, Studentersamfunnet

Pelisky, Bergen filmklubb k1.19.30

Antirasisitisk dag, Kvarteret kl. 19.00

Onsdag 29.mars

Tirsdag 4.April

Mandag 10.April

Arkitektur i det offentlige rom, Studentersamfunnet

Begrepet religion, Studentersamfunnet, Kvarteret

Ålen, Bergen filmklubb k1.19 .30

Torsdag 3D. mars

Onsdag 5.April

Fjøl og fanteri, Studentersamfunnet, Kvarteret Lost Highway, Bergen filmklubb k1.19.30

Bibelen, bøkenes bok, Studentersamfunnet, Kvarteret

Fredag 3l.mars

Torsdag a.Aprii

Pl oi nk, Kvarteret k1.21.00 Zeromancer, Hulen Rav i Coltrane Quartet, Sardinen USF '

Bad Lieutenant, Bergen filmklubb k1.19 .30 Teatersport, Klubben NHH

Vårvalget

n Dato

Begivenhet

Tirsdag 28.mars

Staffkom .tren i ng Volleyball/Badminton Fotball Håndball Bed .press, Veidekke Strategisk forum Fotball Håndball Basket

Onsdag 29.mars

Klokken

kl.12 kl. 13 k1.14/ 15

kl.12 kl. 13 k1.14/ 16

Sted

NHH Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren NHH NHH Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

Testløp Fotball Badminton Innebandy Aerobic Bed.press, Samlerhuset

kl.14 kl.1 5 k1. 16/17 kI.17 .30/18

NHH Stemmemyren Stemmemyren Stem memyren Stemmemyren NHH

Fredag 31 .mars

Håndball Basket Volleyball

kl.1 2 k1.14/ 15 kI.18/ 19/20

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

Mandag 3.April

Bergensbaneløpet H åndba ll

kl.15

Stemmemyren

kl.12 kl. 13 k1.14/15

Stem memyren Stemmemyren Stemmemyren

Torsdag 30. mars

Tirsdag 4.ApriIVoileybali/ Badminton Fotball H åndba ll

\

O nsdag 5.April

Fotba ll H ånd ba ll Basket

kl.12 kl.1 3 k1.14/ 16

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

Torsdag 6.April

Fotba ll Badminton Innebandy Aerobic

kl .14 kl.15 k1. 16/17 kI.17.30/ 18

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

kl.1 2 k1.14/ 15 kI.1 8/19/20

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

Fredag 7.April Håndball Basket Volleyball

Fra M andag 3.april ti l Fredag 7.Apri l vil det være testløp ti l Bergensbaneløpet hver dag.

Vårvalget i studentforeningen nærmer seg med stormskritt. Følgende underutvalg har ledige stillinger: Formannskapet, Fagutvalget, K7Bulletin , K7-Minutter, Informasjonsutvalget, KKU, NU, Staf.kom , Årboken , Alumn i og

•

I

NHHS

Backline Åpen dag i kontorlandskapet og stands på Sevicebygget torsdag 30. mars kl. i1.00-17.00: Valgkampstart mandag 3. april Valgutspørring tirsdag 4. april Valgopptelling torsdag 6.april

23

Litt

Borgerlig samarbeid!

Regjeringen Bondeviks fall må bli begynnelsen på et bredt, borgerlig samarbeid.

La gasskraftverk være gasskraftverk. Det finnes nok av andre og viktige saker i politikken .

Etter valget i 1997 har det ikke vært et bredt borgerl ig samarbeid i Stortinget. Sentrumspartiene har stengt Høyre ute, og nektet å gå inn i et stabilt og langsiktig samarbeid.

Høyre kan derfor ikke beskyldes for å ha forsure samarbeidet på borgerlig side. Som Jan Petersen har sagt: "Hvilket samq.rbeid?" Sentrum har gjort det klart at de ikke ønsket Høyre med.

Lærdommen fra det som skjedde i forrige uke, er ikke at de borgerlige bør sitte stille å se på Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet styre. Vi må innse at veien til regjeringsbygget går gjennom sterke all ianser.

Sentrumspartiene kommer ikke posisjon alene igjen .

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har mye til felles . Det mest grunn leggende er synet på enkeltmennesket som utgangspunktet for politikken. Alle tre partiene ser det sOm et mål å beskytte familier, bedrifter og enkeltpersoner mot en for mektig og stor stat.

Krf og Høyre har mye til felles i verdispørsmål. Venstre og Høyre finner sammen i blant annet næri ngspol iti kken.

Det er forståel ig at sentrumspartiene ikke hopper i taket over Høyres invitasjon til et bredt borgerlig samarbeid denne uken. Men tiden leger alle sår. Disse sårene bør lege raskt, for hvis sentrum og Høyre ikke finner sammen vil Jens og Ap dominere alene. Det ønsker vel ingen av oss ... ?

Av Birger Birgersen

Jasså Vi i kryssordredaksjonen har den siste UKEN fått en rekke henvendelser fra fortvilte fUKENsjonærer som har klaget sin fortvilelse over for I iten tid ti I kryssordløsning. Tydeligvis tar denne UKEN for mye fritid fra de ivrige kryssordløsende. Dette er selvsagt trist, men alt vi kan gjøre er å oppfordre til bedre disponering av tiden. Om U KEstyret har tatt vår oppfordring og sendt Orvil på slankekur, er uvisst. Når dette nummer blir offentlig, er UKEN historie, og Dagenderpå-krysset bør være den perfekte restitusjon etter harde basketak.

Vi ønsker lykke ti l!

BULLE FOR 13 AR SIDEN Brann på Merino Det kunne endt med en katastrofe da det brøt ut brann i første etasje på Merino lørdag, en katastrofe uten annet sidestykke i høyskolens historie enn den gang da studentforeningen kom tilbake fra sommerferie, oppdaget den nyanlagte Merinotrappen og la ned alle sine verv i to uker.

BULLEs utskremte medarbeiderere var ved brannstedet helt fra de første dramatiske sekundene, og gir deg her utviklingen fra minutt til minutt.

Våt drøm Egentlig skulle det være et kvinnelig fenomen, å drømme våte drømmer, men enkelte ganger kan en maskulin kropp bli skikkelig våt. Våt av svette.

Hun kommer inn i rommet der jeg arbeider. Nevner meg ved navn, jeg snur meg og ser en ukjent. Har aldri sett henne før, kanskje i et annet land, hvem husker vel sånt. Jeg reiser meg og ser hun er høyere enn meg uten hælene. Jeg forstår hun er ganske høy, til kvinne å være mener jeg. For kvinne er hun, om ikke brystene er falske. Hun beveger noe i hånden og peker tilbake ti I stolen og jeg forstår jeg skal sitte.

- Kall meg Autoriana, min autoritet er suveren og min sex appeal avance. Avanse er noe annet, korrigerer hun kjapt.

Jeg prøver å si noe : - Det er ikke tilbud på Rema, det er bare faste lave priser. Hun smiler ikke og begynner sin eksklusive monolog: - Det skjedde ikke, hva du så var feil, det du hørte var løgn og hva sannheten er får du her.

- Kjære vene jeg så det jo selv?

Hun svarer det blir spredte byger mot natten, austafjelds.

- Det er hva jeg sier du skal forholde deg til. Hva du så var en mirage eller en hegning om du vil. Ergo er hva du har skrevet utopi.

- Og mor Nille en sten, jeg strammer biceps.

Hun hever hånden og jeg ser den holder en pisk og bøyer hodet når slaget faller.

- Javel, hva som står her er løgn eller fantasi, det er nok dessverre jeg som har misforstått.

I det fjerne ringer en klokke, hun smiler: - Klokkene ringer for deg, første runde gikk til meg.

Hånden har funnet stolpen i hjørnet og med de siste kreftene drar den meg ut av søvnen. Får trykket snooze, slår på lyset og tenker: Det var en drøm? For virkelig, ja vel .

Blond = suksess?

INNSIDEN Bente ville hjem

~ente Sollid fra Fræna, såkalt dåttkåmm-dronning i CeU N ettworks forteller i siste nummer av BI-blekka Inside at hun som 21-åringpakket kofferten , ga mor en klervogs~adjø~gards -

Vårvalget -n ærmersegog G~ bringer deg tips for ,hyprdan du kan nå til topps i stitd(:':ntforeningen med enkle midler.

Det viser seg nemlig at blonde, blekede lokker er alt som skal til for å gjøre karriereiNHHS. Sentrale studentforenings.., .pamper'har sett seg selv i speilet og funnet ut at "trust is blea,ched and blond", og med ett tatt turen til nærmeste frisør. __Jeg føler at vi har det mye bedre sammen nå , sier Qlaf Røno, president i styret.

-.Alle i kollegiet digger sveisen · min, sier Erlig Festgård. Særlig Svein Aaser syntes jeg er knallfrekk, avslutter han. ____________________________________________________________

~

guten for a dra til Bergen og NHH. Der fant hun fort ut at hun ikke ville være. It-Bente dro tilbake til øya si etter 2 dager.

I dag mener hun bastant at BI ligger foran NHH på teknologi og nytenkning. Bente har naturligvis grunnlag for det hun sier. Etter to dager av førstekullsuken har alle og enhver full oversikt over høyskolens kvaliteter.

- De hadde så' dårlig utvalg av kalkulatorer på Studia. Det fikk begeret til å renne over, utaler Bente.com. til GN .no

~~~~

Mens fukensjonærene festet hardt i underetasjen tråkket .

UKEN-sjåførene på bakkeplan like hardt på gasspedalen.

-Jeg gir alltid flatt jern, og litt ekstra i svingene sier UKENsjåfør og norgesmester i pallespikring, Gass P .Dal. -Bare homoer holder fartsgrensa, fortsetter han.

Sjåfør Dal forteller om rekorden, 180 gjennom bompengeringen med innlagt hopp.

Han har imidlertid klar melding til neste UKE-styret: - Neste gang bør dem skaffe seg noen skikkelige Granadaer istedenfor disse streiting-bilene vi har idag, med dekk breiere enn morra mi, avslutter han.

«Jeg er forberedt på fyll. Det er valg i helga.»

Jurij Denisov, russer som passer valglokalene på en skole midt i sentrum av St.Petersburg. (Dagbladet)

Bø~ side 14-1S

i _