K7 Bulletin nr 05 - 2001

INSTITUSJONSAVISEN VED NORGES HANDELS

Tirsdag 3. april 2001 - årgang 37 - nr. 05

[IDi) agasi Les hva som s~er ..

Hva skjer egentlig en helt vanlig dag I 1V2? Bulle rapporterer fra det organiserte kaoset I 1V2-huset på Nøstet. Her menget de seg med pudderdekte ansikter og løpende værdamer.

Dagen I fjernsynskanalen avkreftet de fleste myter.

•

www.nhhs.nhh.no/bulle

•

In I •• K7 Bulletin avslører hvordan prorektor Per Ivar Gj ærum ba om gjenytelser for å godta pengestøtte til Årboken. Gjærum ville ha gratis årbøker til hele Kollegiet da H øyskolefondet i februar vedtok å gi Årboken seks tusen kroner til nytt kamera. Verdien av de 14 årbøkene er over to tusen kroner. Høyskolefondet var lenge negativ til å gi Årboken støtten de hadde søkt om.

ra

•• Gjærum synes det er naturlig å anmode om noe igjen når man yter økonomisk støtte. H an sier at Kollegiet aldri ville gått til innkjøp av årbøkene selv. Årboken reagerte imidlertid med stor undring da man ble bedt om å bestille 14 ekstra eksemplarer, og mener Kollegiet til en viss grad misbruker makten sin.

- Vi gikk med på dette fordi vi hadde stort behov for digitalt kamera, sier leder i Årboken, Lene Landøy.

Side 5

Alle ønsker orman •• Både ansatte og studenter vil at Victor D. Norman (bildet) skal gå på tre nye år som NHH-rektor. Det er imidlertid usikkert om han har lyst. Norman ønsker ikke å kommentere om han stiller til valg før han har snakket med valgkomiteen som blir klar denne uken.

Jentaåingen kan m Ibmde

•• Samtidig mener førsteamanuensis Christine Meyer at det ikke finnes kvinnelige kandidater til rektorstillingen.

Hun synes kun professorer bør bli rektor. NHH har som kjent ingen kvinnelig professor.

- Flere kvinner kan imidlertid være aktuell som prorektor, sier hun.

Det er Ikke alle pakistaner e som forteller vitser om påsydde jomfruhinner\, slØr og Rolv Wesenlund. 24-arlge Shabana Rehman fra Holmlia er blitt et Ikon for annengenera~ons Innvandrere, og en etterlengtet fargeklatt I den norske samfunnsdebatten.

Side 7 Stilling ledig K7 Bulletin trenger flere journalister og fotografer.

Kontakt

våre 20.000 kunder har skjønt at ~,t

::~~:~~e~ hos stoeknEt. www.stocknet.no

e •• • · · ....

www.nhhs.nhh.no/bulle

NORGES STØRSTE ONLINE MEGLER

. · · · · • •• e

2

KOMMENTARER & DEBATT

Ære og berømmelse V\ ~ W -J -J

:::>

Vårvalget er like rundt hjørnet. I disse dager vendes skolen på hodet av alskens selvforherligende plakater. Som den største selvfølge misjoneres det over "hvorfor velge meg" problematikken.

Det er to måter å bli valgt inn på.

I'V"\ Enten kjører du den seriøse linja og 1..1..1 argumenterer saklig om hvorfor du er den

beste kandidaten på valgutspørringen.

Ingen plakater, ingen oppstuss. Bare noen velvalgte ord oppe fra podiet på valgutspørringen. En skulle tro dette var veien å gå.

Dessverre kulminerer denne taktikken i et minimum av stemmer.

For å få apatiske NHH-studenter til å orke å legge en stemmeseddel i urnen må det kraftigere virkemidler til. Skal man på stemmefiske må man skape baluba. Det forlanges både brød og sirkus. Vrimle og Servicebygget kommer til å fremstå som et Colosseum hvor gladiatorene frivillig kaster seg ut i kamp. Hver en ledig vegg tapetseres med alskens latterlige og usaklige plakater - propaganda hvis eneste formål er å ramse opp kandidatenes tidligere verv. Det må til for å være verdig plassen blant de kuleste. Det er en selvfølge å grave i portemoneen. Her skal det skytes fugl med granater - Ihuga vervsankere leker ikke butikk. Utstyrspakker bestående av t-skjorter med portrettbilde av seg selv krydres med flere titalls plakater i billboard størrelse.

Den visuelle forurensningen smøres ut over hele Høyskolens område. Knappe 40 prosent brukte stemmeretten sin ved forrige valg. Jeg forstår godt studentene som tar avstand fra dette overfladiske hysteriet.

Lars Erik Hansen er journalist i K7 Bulletin

Høyskolens høyre hånd?

Trygve S. Kolderup skriver i forrige utgave i Bulle om det han mener er uprofesjonelle rekrutteringstiltak fra NHH sin side.

J eg er langt på vei enig med ham i mye av det han skriver. NHH må utvilsomt "komme mer på banen hvis man skal opprettholde eller Maria gjenskape Høyskolens Edvardsen gode navn og rykte."

Det jeg reagerer på er måten han fremlegger samarbeidet mellom administrasjonen ved NHH og NHHS på. Kolderup trekker frem Jentekampanjen og "Vi begynner på NHH" som prosjekter vi samarbeider med studieadministrasjonen om.

Til sist kommer siviløkonom-middagen. I gamle dager fantes det ikke en slik samlet avslutning.

NHHS hadde da flere små arrangementer som en del av underutvalgene stelte i stand for sine medlemmer. Det kom da et ønske fra NHHS om at NHH burde bidra til å lage et verdig arrangement for avgangsstudentene. Slik er det også i dag.

Middagen har riktignok gjennomgått en del forandringer i det siste, og i år vil den mest sannsynlig bli delt mellom NHHS og NHH på den måten at NHH står for mottagelsen og vi har ansvaret for resten.

Når det gjelder Jentekampanjen har NHHS selv bedt om å bli mer involvert. Slik vi ser det er det vi er best kvalifisert til å mene noe om hvilke studenter som bør delta i kampanjen. I tillegg kommer det faktum at mange av oss nettopp har valgt utdannelse og studiested, og dermed har mer innsikt i hvordan man kan nå ut til dem vi ønsker å rekruttere. Vi ønsker at NHHS også i fremtiden skal spille en sentral rolle i utformingen og gjennomføringen av Jentekampanjen. Samtidig er det viktig å huske at Jentekampanjen er en del av Høyskolens rekrutteringstiltak. Vi er en bidragsyter mens de sitter med ansvaret.

Det er lett å stå på kravene ovenfor skolen, lett å ønske seg at de skal ta over alt. Men vi må da samtidig huske på at vi gir fra oss vår innflytelse i så tilfelle. Vi kan ikke pålegge skolen at de skal arrangere en siv. øk middag på våre premisser! Det er klart at i den perfekte verden ville skolen hatt ressutser og motivasjon til å ta seg av Jentekampanjen og andre rekrutteringstiltak på en imponerende måte, men slik er det ikke i dag. Det er derfor viktig at NHHS markerer seg, fremdeles er med å bidra til å opprettholde NHHs gode navn og rykte, og samtidig tydelig kommuniserer til administrasjonen hva vi mener er våre og deres oppgaver.

Når det gjelder "Vi begynner på NHH" går historien betraktelig lenger tilbake enn fjoråret.

De.nne brosjyren har vært delt ut til kommende NHH-studenter siden 60-tallet. En god stund

klarte NHHS å drifte denne helt selv. Så ble det nedgangstider og vi kom med luen i hånden og banket på hos administrasjonen. Vi ville ikke klare å fortsette å levere ut denne brosjyren uten finansiell støtte. NHH valgte da å gå inn og dekke våre trykkerikostnader. Så kom fjoråret og vi klarte å sponse inn mer enn noensinne. NHH syntes da at vi igjen måtte klare å stå på egne ben.

Maria Edvardsen er leder for Kjernestyret

Sjokkbølger gjennom studentforeningen Siviløkonomstudentene tok helg med merkbare minus innen samtlige kategorier. Etter mandagens noe turbulente åpning med kronprinsessen og den lugubre skribenten, var studentene snakkesalige.

Lesesalsaktivitetene endte kraftig opp til onsdag, da FM gav ny optimisme for alle traverne. Den nervøse stemningen før FM viste seg å være velbegrunnet.

kontroll og oversikt, innrømmet en ille berørt revysjef. Han hevdet til sitt forsvar at han var en kunstner og ikke en økonom. Dette ble ille mottatt i markedet og sendte forventningene til det kommende UKEstyret til et foreløpig lavmål. Indeksen endte ned 43 prosent, noe som er det største fallet til ett underutvalg i hele studentforeningens historie.

-

UKEN 2000 la frem skrekkelige Stort bedre var det ikke da Formannresultater og luften gikk ut av tilhøLars Erik Hansen skapets leder måtte trekke tilbake sin rerne. Revyen hadde det dårligste nyvinning før den kunne bli introdusert antall besøkende siden 1980. I underkant av 6000 besøkende gavet solid støkk i de til markedet. Permisjonssaken ble etter hvert en på forhånd skeptiske oppmøtte. Den andre bomben pinlig affære da 6.kullistene kom med sine kritiske kom da det ble kunngjort at til sammen 110 000 merknader. Etter utallige forsøk på omformuleringer måtte en tydelig snurt leder trekke saken. Dette kroner i fordringer mangler i regnskapet. medførte en marginal ubeleielig endring i tilliten til - UKEN 2000 var for stor til at vi kunne ha full det alt annet enn spissformulerte Formannskapet.

Deadline

Kjernestyret la også frem sine forslag til nybygg, og dette ble godt mottatt. Dette sendte populariteten til tidenes mest anonyme Kjernestyre opp til all time high, og goodwillen deres endte opp 6,26 prosent. Utover uken gikk derimot denne indeksen noe ned, noe som reflekterer studentenes noe lunkne holdninger . Man kan derfor vente et fortsatt kraftig søkelys mot Oppturens fremtreden utenfor kontorets trygge fire vegger.

Mens noen for tiden løper testløp etter utallig gneldring fra stafettkomiteen, kan bohemene denne uke se frem til vinkurs med Norges Sløveste Fagforening.

3

KOMMENTARER & DEBATT

bulletin

Strev for lønnen?

På kvinnedagen, 8. mars, ble Stategisk Forum avholdt.

Der tok mange av Studentforeningens ledere til orde for å betale studentforeningsarbeid med semestertimer. Dette er ikke holdbart: Det oppskrytte engasjement i den selvtilfredse studentAndreas E. foreningen skal ikke premieres med Thorsheim vekttall. Det er urimelig og umulig å kompensere for arbeidsmengde i Studentforeningen, og det er usmakelig av NHHS-sjefene å be om å bli det.

Frivillig arbeid har en verdi på arbeidsmarkedet i kraft av seg selv, på samme måte som en avlagt eksamen har det. Å premiere studentaktiviteter med semestertimer fratar studentforeningsarbeidet dets frivillige karakter. Denne forringelse alen e fratar studentaktivitetene mye av deres arbeidsmarkedsmessige verdi: Uten poengutdeling vitner utenomfaglig engasjement om overskudd og idealisme. Ødsler m an med vekttallene er historien en helt annen.

Velger man å gi semestertimer for tid tilbrakt i Kontorlandskapet er man på farlig grunn.

VektalIsødelandene som brenner for forslaget evner ikke å se de urettferdige situasjoner som kan oppstå når belønningene skal deles ut. Heller ikke vektlegger de at man da vil tape semestertimer produsert på tradisjonelt vis.

Slik ordningen er i dag er det uproblematisk å fastslå hvem som har gjort seg fortjent til vektali: Det er de som har lest seg til karakteren to eller bedre.

Hvordan blir det så den dagen man gir vederlag for forpliktelser i studentmiljøet? I Studentforeningen finnes det ikke noe naturlig kriterium som direkte angir hvem som har gjort seg fortjent til vekttall.

Det er for eksempel tildels stor forskjell på produksjonen til Institusjonsavisens journalister, skal de likevel belønnes likt (de har jo samme stilling)? Er det bare magnatene UKE- og Symposietstyret som skal få semestertimer? Skal man bare få poeng for engasjement i underutvalg, eller skal interessegruppemedlemmer også gis poeng?

I Strategisk Forum (SF) ble det tatt til orde for å kompensere studentforeningsaktivitet med vekttall heller enn med kroner. Det er underlig at SF ikke skjønner at vanskelighetene rundt semestertimeutdeling er de samme som de vi møter når økonomisk kompensasjon skal gis.

D et spiller ingen rolle om arb eidet lønnes i kroner, drakmer eller vekttall; problemene er de samme.

På SF ble det også påpekt at det eksisterer en viss fare for at det kan dukke opp "freeriders", hvis man lønner arbeid i NHHS. Tror virkelig SF-strategene at man kan unngå blindpassasjerer og snyltere den dagen kontorlandskapsarbeidet betales som fag? Parasittene vil selvsagt tiltrekkes av fagpoeng som kan virke billigere enn dem Norman & Co. tilbyr.

Noe av det mest underlige i debatten er visse medlemmer i studentforeningens synlige behov fo r å fa kompensasjon for det frivillige arbeid de legger ned for NHHS . Er ikke nettopp det at man ikke blir betalt noe av det som kjennetegner frivillig arbeid? Løsningen for alle de som føler de far for lite igjen for ulønnede timer er enkel: Ikke still til valg, gå hjem og les.

Forkjemperne for vekttallssløsing har rett på ett punkt: Skal man bedre studentenes vektalIsproduksjon må man endre belønnin3en for arbeid, ikke arbeidsmetodene. Det nytter lite å tilby flere gruppeundervisninger, innleveringer og oppgaver når det holder å lese halvannen måned før den store dagen.

Slik det er idag, er den mest rasjonelle studieteknikk for mange å nilese rett før eksamen. H vis man synes det er et problem, må man endre premieringen. Økte krav til eksamen medfører økte krav til eksamenslesing. Vil man forlenge perioden studentene leser fag, kan man la være å samle alle prøvene i enden av semesteret. Endring av eksamensutforming kan bidra til endring av forberedelsene.

I debatten om studiefremdrift er forslaget om å belønne NHHS-pampene med fagpoeng det hittil dummeste. Skal man bli siviløkonom , bør det kreves at man leser litt økonomi.

Forslaget om å gi poeng for arbeid i NHHS er et blindspor på veien mot et bedre studieopplegg for Høyskolens studenter. Likevel er det noe i tankegangen som er veldig riktig: Insitamentet bestemmer adferden.

Andreas E. Thorsheim er journalist i Kl Bulletin.

a::

Vi reagerer med undring på hvordan UJ prorektor Per Ivar Gjærum handlet da Årboken søkte Høyskolefondet om støtte tidligere i år. Selve saken er kanskje ikke UJ den største i verden. Likevel høres det ikke ...J pent ut når Gjærum ber om gjenytelser for å gi økonomisk støtte til et underutvalg i studentforeningen. Episoden lukter sterkt av utnytting av makten man har når man sitter på pengesekken.

Det er naturligvis helt legitimt av Gjærum å komme med ønske om å få se det ferdige produktet av Årboken. Dette hadde da også Årboken tenkt å bidra til. Men å be om 14 gratis eksemplarer av et produkt som selges til kostpris til studentene, er for drøyt. Gaver er noe man mottar, og ikke ber om.

Denne saken blir ikke bedre av at Gj ærum uttaler at han eller Kollegiet aldri ville ha betalt for Årboken. Gjærum sier at han går med på . å bare få tilsendt et par årbøker. D en første anmodningen var ikke absolutt ment. D et er ikke godt å si hvordan Årboken skal forholde seg til noe slikt. Gjærum og skolens øvrige ledelse må trå mer varsomt i slike saker. D et er alltid lurt å forsikre seg om at ting ikke blir misforstått.

Det som Gjærum synes er en kjekk og grei sak, fo rtoner seg som et eksempel på en uønsket praksis.

Cl

Kontorbygg ikke nok Mye tyder på at det blir svært vanskelig å tylle alle stillinger som er ledig i studentforeningen denne våren. Det siste året har det gradvis blitt vanskeligere å få nok studenter til å stille til valg. Mens UKEN tiltrekker seg mange søkere, sliter deler av NHHS med rekrutteringen. D et er et tankekors i debatten om virksomheten i studentforeningen. Etter Symposiet er mange dessuten rett og slett slitne, og orker ikke ta på seg nye verv.

N ervøsiteten stor i enkelte underutvalg for om vervene blir besatt. Det betyr igjen at enkelte utvalg blir nødt til å supplere inn folk etter valget, noe som ikke er heldig. Prestisjen som ligger i det å vinne et valg, kan på sikt forsvinne.

Få søkere til vervene i NHHS setter brutalt premissene for debatten om aktiviteten i foreningen. D ersom det blir stadig vanskeligere å rekruttere studenter, blir det ikke lenger et spørsmål om man bør innskrenke aktiviteten.

NHHS må gjerne fortsette å diskutere omfanget av det frivillige engasjemen tet. K7 Bulletin mener likevel at det viktigste nå er å gjøre det mer attraktivt å være med. Et nytt kontorbygg er neppe gulroten som far flere til å engasjere seg. Vi har ment det før, men gjentar det gj erne igjen: Mer penger bør brukes på velferd for de som allerede engasjerer seg.

Ansvarlig redaktør: Eirik Wæraas Magasinredaktør: Trygve Sunde Kolderup Redaktør: Marte Ramuz Eriksen Redaksjonssekretær: Lars Erik H ansen Journalister: Mathias Berg / Martin Landberg / Marita S. Mørk / Andreas E. Torsheim / Berit Sund / Lars Erik H ansen / Maria Rosenberg Fotograf: H ege Hidle / Ingvill T. Fosse / Vevmester: Jørgen Kjøge N æss Freelance: Alexander Kemp / Synne Espegren / Merete Senneseth / Magnus A. Middelthon / Kenneth Håland / Katrine KaIleberg Økonomiansvarlig: Magnus Krog Ankarstrand Markedsansvarlig: Espen øyen (for annonser ring 99 00 45 05) / mail marked.bulle@nhhs.nhh.no)

4

IUbulletin

NYHETER

Opprør mot treg sensur Fagutvalget forlanger at noe gjøres med den ekstremt sene sensuren i faget Markedsundersøkelser (MV).

Av EIRIK WÆRAAS Tre måneder må studentene vente på karakteren i MU. Det mener Fagutvalget er alt for mye.

- Vi er blitt fortalt at det ikke er mulig for eksterne sensorer å rette eksamener tidligere i semesteret. Men da er det merkelig at BI klarer å gi kjappe tilbakemeldinger.

Der har man i tillegg langt flere hjemmeeksamener enn her på skolen, sier leder i FU, Audun Gulsrud.

Ifølge Universitetsloven skal det ta 21 dager før eksamenssensuren er klar.

- Selv om det kan gjøres unntak fra denne regelen, er det stor forskjell mellom tre uker som det står i loven og de tre månedene det i dag tar å ra sensur i MU, sier representant fra 2. kull i Fagutvalget, Ingrid Mjøen.

- Det er uholdbart at noen må klage på eksamen nesten tre måneder etter at de hadde eksamen, sier hun.

Alle skylder på alle Institutt for strategi og ledelse mener flaskehalsen ligger hos Eksamenskontoret, men der i gården mener de derimot at ansvaret ligger hos faglærer og instituttet, ifølge Fagutvalget.

- Det virker som ingen kan forklare

hvorfor det tar så lang tid å ra sensuren, sier Gulsrud oppgitt.

Faglærer i MU, Magne Supphellen, er ifølge Fagutvalget enig at sensuren bør komme tidligere, og åpner for at dette blir endret neste semester.

Foreslår ny eksamen Supphellen skal også være enig i å gjøre endringer i både studie- og eksamensopplegget i faget. Instituttet baserer seg nå i stor grad på at mange studenter har tilgang til datamaskin. Ved årets eksamen var det tildels dårlig tilgang til PC' er på grunn av at eksamensperioden var kortet ned til tre dager.

Supphellen skal også vurdere om studentene i fremtiden skal ra utlevert en ferdig markedsundersøkelse som man skal

SENSUR(R): Leder i Fagutvalget, Audun Gulsrud, er oppgitt over at ingen vil ta amvaret for den tre måneder lange sensuren i Markedsundersøkelser. (Foto: NHHS Orakel)

vurdere svakheter og styrker ved.

Marerittet ble virkelighet Kunne du tenke deg å tilbringe natten innesperret i et dårlig ventilert rom sammen med et tjuetal1s durende datamaskiner?

Av MARTIN UNDBERG

Dette er ikke en dårlig kopi av Big Brother, heller en virkelighet som var nær for et knippe studenter, ivrig opptatt med siste innspurt kvelden før innlevering av

sørger med en raskt kortdrag for at studentene slipper ut av datarommet.

(Bildet er en rekonstruksjon)

eksamen i Markedsundersøkelser.

Natt til fredag 23. mars 2001 oppholder en gruppe studenter seg, svettende og urolig opptatt med å snøre sammen hjemmeeksamen i MAR200, inne på datarommet M25 i Merinobygget. Brukerstøtten for studentene har nemlig hengt opp lapp om at rommet skal være døgnåpent i forbindelse med eksamensinnleveringen.

Så når klokken runder midnatt skjer det. Døren låser seg og studentkortet mister sin funksjon som nøkkelkort. Fortvilet forsøker studentene der inne å dra kortene

sine, men uten hell. En av dem er Richard Øverland. Han forteller selv hvordan han opplevde situasjonen: - Det var en ubehagelig følelse å forberede seg på å tilbringe natten der inne.

Jeg begynte å forestille meg diverse skrekkscenarier. Hva hvis noen ville måtte late vannet?

Han slår ut med armene: - Jeg trodde det skulle bli lekende lett å gjennomføre eksamen da jeg så oppslaget om døgnåpning, så skjer dette?

Tre korte - tre lange - tre korte En av de innelåste studentene ringer så nummeret til Teknisk avdeling som er slått opp veggen, for å forklare situasjonen.

Her blir det gitt beskjed om at de innesperrete studentene har to muligheter: Ringe vaktselskapet, som vil medføre at studentene rar et utlegg på tusen kroner eller slå inn nødåpningsknappen, som vil resultere at alarmen går, døren vil stå ulåst og at studentene må stå personlig ansvarlige ved et eventuelt innbrudd.

Da ingen av mulighetene virker spesielt forlokkende begynner enkelte av studentene å praktisere morsesignalene for SOS, tillært gjennom tidlig speidererfaring, ved å banke hardt i veggen. Folk utenfor kommer til, men heller ikke disse har studentkort med utvidet tilgang til datarom~ene, som er nødvendig for å ra åpnet døra.

Kjeksbehov blir redningen

armene, oppgitt over oppslaget om døgnåpent datarom.

overrekker Tellesbø den symbolske blomsterbuketten som takk for hjelpen.

Midt oppi alt dette har studenten Øivind Tellesbø, som en skjebnens ironi, rett før klokken tolv begitt seg opp til Statoil for å anskaffe litt kjeks og ferske rosiner til nattens beskjeftigelser. Han står nå utenfor den endelige utgangsdøra og kommer selv ikke inn der. Via mobiltelefoni oppnår han kontakt med en noe oppgitt Øverland innelåst blant de rundt tjue datamaskinene.

- Jeg fikk beskjed om situasjonen som var oppstått og begynte å vurdere mulige løsninger, forteller Tellesbø. Han fortsetter: - Da slo det meg at det kanskje var natteravner på Sørvisbygget som kunne ha den nødvendige dataromtilgangen.

I det lumske nattemørket tusler han så opp Merinobakken og forsøker å finne folk på It-gruppens kontor. Men selv ikke der kan de hjelpe han. Så i et desperat forsøk prøver han Klubben. Der rar han endelig tak i den hjelpen han trenger. En øldrikkende student har nemlig et lite studentkort med utvidet tilgang til skolens datarom.

Tellesbø iler ned til Merinobygget og med et sirlig kortdrag, etterfulgt av lite mekanisk klikk åpnes døra.

Nattens drama er over. Det ruglete tastaturet blir ikke studentenes hodepute og Øverlands skrekkscenarier utgår. HeldigVIS.

NYHETER

TIRSDAG 3. april 2001

5

Kollegiet krevde gratis årbøker

Flørt flled fllaktfllisbruk Høyskolefondet ga Årboken seks tusen kroner i støtte til nytt digitalkamera. Som motytelse for støtten ba prorektor Per Ivar Gjærum om at 14 gratis eksemplarer ble sendt til Kollegiet.

og synes det ville være kjekt å se resultatene av støtten . . Berg~n 23.02;01

Verdt flere tusen

Av ANDREAS E . THORSHEIM OG EIRIK WÆRAAS

Det er styremøte i Høyskolefondet tidlig i februar. På bordet ligger en søknad fra Årboken om penger til digitalt kamera. Flere av de tilstedeværende er lunkne til å gi økonomisk støtte til Årboken.

Ove Lande, som representerer Kjernestyret, prøver å overbevise om at Årboken trenger fotokamera.

- De var negative. Grunnen var at de tidligere hadde gitt ti tusen i oppstartstøtte, og dengang satte forutsetning om at Årboken ikke skulle få mer penger, sier Lande.

Maktmisbruk Prorektor Per Ivar Gjærum går til slutt med på å gi støtte. Forutsetningen er imidlertid at alle Kollegiets rep resentanter, får tilsendt gratis årbøker. Lande tar med seg anmodningen til Årboken, som retter seg etter forslaget.

- Vi gikk med på avtalen fordi vi ' sårt hadde behov for et digitalkamera. Vi oppfattet det som en betingelse for å kamera

ra

promeI:eN:t1J:1;"""" intentt oselcr!lemt., QS det er sometJ.;:vaJilel~produkt. Et digi1ll1t ful\)~~Øet-. vil i

Etter det K7 Bulletin erfarer hadde Årboken tenkt å sende ett eksemplar til Kollegiet.

- Men et antall på 14 var langt mer enn vi hadde gjort regning med, sier Lene Landøy i Årboken.

Prorektoren stiller seg uforstående til kritikken.

- Jeg kan ikke se at det ville koste Årboken mye i ekstra kostnader å trykke eksemplarene som vi ønsker, sier han. Årbøkene selges imidlertid til kostpris. Prisen for hver bok er 150 kroner, noe som innebærer at verdien på bøkene til Kollegiet overstiger to tusen kroner.

FORUNDRET Leder i Arboken, Lene Landøy, reagerte med stor undring på at Arboken måtte yte noe igjen for å fl støtte fra Høyskolefondet. (Foto: Ingvill T Fosse)

Kollegierom Ikke absolutt

Helga BerdalLllrentzen

at Kollegiet fikk årbøker, sier Lene Landøy, leder i Årboken. Hun reagerer med undring og vantro på det som har skjedd.

- Dette grenser til maktmisbruk, mener hun.

Landøy påpeker imidlertid at hun er glad for støtten fra Høyskolefondet.

Mild anmodning Det er en ukjent praksis ved NHH at underutvalg blir bedt om motytelser for å oppnå gaver eller økonomisk støtte. Prorektoren er

imidlertid ikke prinsipielt imot at dette blir gjort.

- Det er ikke uvanlig å stille betingelser når m an gir økonomisk støtte, men her var det snakk om en anmodning. Det er overhodet ikke aktuelt å kjøpe et slikt produkt til markedspris av egne studenter, sier Per Ivar Gjærum overfor K7 Bulletin.

- Hvis vi ikke hadde fått bøkene, ville vi heller aldri kjøpt dem, forteller han.

- Bakgrunnen for min anmodning var å se hva støtten de går til.

Jeg har aldri sett hva Årboken er,

Gjærum gjentar overfor K7 Bulletin at det ikke er urimelig å kreve gjenytelser når man yter økonomisk støtte.

- Samtidig er det en uriktig fremstilling å hevde at Årboken ikke ville fått støtte dersom de ikke hadde gitt Kollegiet noe tilbake. Så absolutt ment var ikke anmodningen, sier Gjærum.

- Hvis dette opplegget er vanskelig for Årboken, får de heller bare sende oss et par stykker, avslutter Gjærum.

På Kollegiets møte i slutten av februar ble verken støtten til Årboken eller gjenytelsen nevnt med et ord. Studentrepresentantene i Kollegiet hevder derfor at de ikke vet om årbok-avtalen.

MAKTEN OG ÆREN Prorektor Per Ivar Gjærum synes det er naturlig at personene i dette rommet flr hvert sitt gratis eksemplar av Arboken. (Foto: Ingvill T Fosse)

Dette er Kollegiet Kollegiet er NHHs høyeste organ. Her sitter blant andre rektor Victor D. Norman, prorektor Per Ivar Gjærum, konsernsjef i DnB, Svein Aaser, nestleder i LO, Gerd Liv Valla, samt to studentrepresentanter.

Kollegiet har siste ord i de fleste saker som gjelder pengebruken og strategien til Høyskolen.

Etikksenter på NHH 24. april åpner Senter for etikk og økonomi ved NHH. Senteret skal jobbe for å fremme etikk i undervisningen, arrangere seminarrekker og koordinere Høyskolens forskning på området.

Av LARS ERIK H ANSEN

Det nye senteret blir et knutepunkt for etikk ved Høyskolen, ifølge studentrepresentant i utvalget som arbeidet med det nye

senteret, Maria Rosenberg.

- Det har jo vært etikkundervisning på NHH i over førti år, men ved å etablere et eget senter for etikk og økonomi synliggjør vi mye bedre at NHH setter etikk på dagsordenen, sier Rosenberg.

Hun forteller at arbeidet med å integrere etikk i undervisningen i flere fag er i gang.

Alexander Cappelen skallede senterets daglige drift. Han er utdannet ved NHH og Oxford University og har blant annet deltatt i et etikkprogram i regi av Norges Forskningsråd. Hovedoppgavene senteret skal ta tak i, er å integrere etikk i undervisningen i større grad enn den er i dag. Man

MER ETISK Senter for etikk skal bidra til å integrere mer etikk i undervisningen ved Høyskolen, forteller Maria Rosenberg i arbeidsgruppen for det nye senteret. (Foto: NHHS Orakel)

skal også søke å fremme forskning på område samt å bygge et nettverk med lignende institusjoner ellers i landet. Åpningen av senteret markeres med en åpningsforelesning gitt av den anerkjente samfunnsviteren Jon Elster.

- Elster er kanskje den fremste norske nålevende samfunnsviteren vi har. Han er for tiden tilknyttet University of Colombia, har skrevet en rekke sentrale bøker innen samfunnsvitenskap, har jobbet med spørsmål rundt rasjonalitet, normative fundamenter for økonomi og følelser i økonomiske modeller. Han skal snakke om rettferdighet på åpningen av etikk-

senteret, sier Rosenberg.

- Vi er veldig stolte over at Elster tar seg tid til å bidra under åpningen av senteret, og ønsker alle studenter velkommen på foredraget, avslutter hun.

lC1 bulletin

NYHETER

6

Merino-kantinen i hengemyr

FAST FØLGE: Middagsgjestene på Merino fir mat som ville fitt heimkunnsskapslærere til å grine på nesen. (Foto: Ingvill T. Fosse)

Det nye kantinetilbudet på Merino med faste middagsretter ergrer studentene. Ventetiden har økt, maten koster mer, og sunne middagsretter uteblir.

Av EIRI K W ÆRAAS

- Det er uproblematisk å gå tilbake på dette hvis studentene oppfatter tilbudet som for dårlig, sier han.

- Vi synes vi gjør mye for å utvikle tilbudet til studentene, og må bare jobbe videre, føyer han til.

For ta kunder For dyrt Kritikken i Merino-kantinen gjelder de faste "usunne" middagene som nå blir tilbudt, deriblant hamburgere og nachos. I tillegg har prisene økt betraktelig, og til mat tider er ventetiden for å blitt lenger.

SiB-direktøren innrømmer at suksessene uteblir etter at Merinokantinen ble gjort om.

- Vi favnet for vidt og det ble for mye på en gang. Pølsene har ikke slått til, mens pizza-salget går tregere enn forventet. Baguettebaren er heller ikke en så stor

ra

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) gir det nye middagstilbudet sjansen frem til påske.

Dersom omsetningen ikke har steget vesentlig, vil man vurdere å gå tilbake til opplegget med "dagens" middagsretter. Det sier cateringdirektør Bjørn Johnsen til K7 Bulletin.

suksess som på universitetet , sier Johnsen . Samarbeidet med pølsemakeren Chef er en fiasko.

SiB mener markedet på NHH kan begrense muligheten til å gi et bredere tilbud.

- Det er 2 800 studenter på NHH mot 17 000 på Universitetet. Selv om hver enkelt NHHstudent bruker mye mer penger i kantinene våre enn det som er tilfelle på Universitetet, er vi avhengig av et stort volum for at det skal gå rundt, sier Johnsen.

Han forteller at målet til SiB er mest mulig middag til 35 kroner, og vil undersøke hvorfor de billigste middagene på NHH ofte koster mer enn dette.

30.mars 2001 klokken 09:03

154 dager til ny idrettshall

Kaffebar utsatt Etableringen av egen kaffebar i Servicebygget i området utenfor Studia er nå utsatt på ubestemt tid, forteller Johnsen. SiB er avhengig av støtte fra NHH til et slikt tilbud på beina.

Kjernestyret i NHHS synes ideen om kaffebar er god, men vil i utgangspunktet ikke bidra økonomisk selv om tilbudet kommer studentene til gode.

- Men vi vurderer selvsagt søknader fra SiB hvis de skulle komme, sier internansvarlig i Styret, Adne Blomhoff

ra

NYHETER

TIRSDAG 3. april 200 1

7

Norman oppfordres til tre nye år

Rektorvalg i septelllber Til høsten er det duket for nytt rektorvalg ved NHH. Valgkomiteen som blir nedsatt denne trolig en uken hovedoppgave: Overbevise nåværende rektor Victor D. Norman om å ta en periode til som rektor.

rar

Av MATHIAS

BERG

Rektor Victor D . Norman vil overfor K7 Bulletin ikke avsløre om han stiller seg til valg for tre ye år.

- Når det gjelder spørsmålet om gjenvalg eller ikke, fo rholder jeg meg til valgkomiteen som skal nedsettes, sier Norman. Valgkomiteen består aven fagansatt fra hvert institutt på NHH. Studentene ved Høyskolen vil få et ord med i laget når ny rektor

skal velges, bekrefter informasjonssjef ved NHH, Torny Aarbakke.

- Studentene stemmer alltid.

Om det er flere kandidater, kan det komme til debatt før stemmene gis. Studentene er aldri tause, smiler hun.

Norman favoritt Etter det K7 Bulletin forst år er det en utbredt holdning at Victor D. Norman bør få fortsette i stillingen hvis han har lyst. Norman hadde ikke all verdens appetitt på rektorjobben for tre år siden, men han høster mange godord for jobben som er gjort.

- NHH har for tiden et meget godt rektorteam, uttaler BI-rektor Torger Reve. Han vil ikke kommentere rektorvalget utover det.

tine Meyer har i dag tittelen vice rector of international affairs, men synes ikke det er aktuelt å ta steget opp og bli rektor.

- Ikke nå, kanskje en gang i fremtiden, sier hun.

Meyer mener det er gunstig å bli professor før man tiltrer som rektor, og mener prorektorstillin gen kan være et steg på veien for andre kvinnelige kandidater.

- Joyce Falkenberg, Siri Strandenes Pettersen og Linda Orvedal kan være aktuelle prorektorer.

Av mannlige kolleger har Christine Meyer en forkjærlighet for samfunnsøkonomer.

- Agnar Sandmo og Lars Mathiesen er gode kandidater, men jeg håper Victor Norman blir sittende, avslutter hun.

Kandidatene Ingen aktuelle kvinner

Næringslivets favoritt: Øystein Thøgersen.

Bulles favoritt: Francis Sejersted

Ingen annen vitenskapelig ansatt ved Høyskolen blir sitert i finanspressen like ofte som førsteamanuensis Øystein Thøger.<en. Han nyter stor respekt i næringslivet, og om han velges blir han sannsynligvis en av de mest høyprofiLerte N H H rektorer noensinne.

Professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, Høyremann, og tidligere formann i Nobelkommiteen. Sejersted er også med i Attac, en organsiasjon mot kortsiktig speku lasjon i aksjer og valuta.

Dessuten er han en gentleman.

I dag har H øyskolen ingen kvinnelig p rofessor. Det har heller aldri vært en kvinnelig rektor på NHH. Førsteamanuensis Chris-

Selv om Norman er favo ritt, har Bulle lett med lupe etter god e rektoremner. H er presenteres sju kandidater, to kvinner og fem menn.

Studentenes favoritt: Per Ivar Gjærum

Gjenvalg: Victor D. Norman

Kvinnenes favortitt: Christine Meyer

Forskerfavoritten: Karen Helene Midelfort Knarvik

Veteranen: Agnar Sandmo

Dagens prorektor og investeringsanalysens mester vil være en naturlig kandidat. Den joviale visegeneralen besitter i tillegg tilfaglig kompetanse humor. Hans vitsebok "Bedriftsøkonomi med et smil" anbefales for alle gla '-økonomer

Nåværende rektor Victor D. Norman vil ikke uttale seg om gjenvalg i skrivende stund. Men om han vil ha tre nye år på tronen, er det lite trolig at noen andre har noe å stille opp med.

Høyprofilert kvinnelig førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse. Hun er i tillegg vice rector of international affairs, en tittel hun kun kan benytte i utlandet.

Sier selv det er uaktuelt å stille.

Tror vi på det?

Knarvik er forskningsjef på SNF og post.doc NHH Et annet kvinnelig NHH-ess som har stor faglig ballast.

Professoren i samfunnsøkonomi har vært rektor før og nyter stor respekt, både hos vitenskapelig ansatte og ikke minst studenter. Sandmo er kjent for sin underfundige humor og har fitt foreleserprisen.

Nærsynt het studentsykdom

Nye instrukser i NHHS

Ingen vil bli rektor på NTNU

Stadig flere studenter blir nærsynte. Hovedårsaken er at vi jobber for mye med lesing, skriving og data, melder NRKs helsemagasin Puls. En undersøkelse utført ved Rikshospitalet over en tre års periode fant at opptil 70 prosent utviklet nærsynthet i løpet av studietiden.

Utviklingen av nærsynthet kan bremses. Ta pauser ofte, løft blikket og fest det på noe som er langt borte.

I forrige uke ble de nye instruksene for NHHS' underutvalg vedtatt. Bakgrunnen for dette er at mange av instruksene var foreldet og utdatert. I enkelte tilfeller var underutvalgets oppgaver så tungvinte og tidkrevende at mange av punktene ikke blir tatt hensyn til. De nye instruksene skal være mer brukervennlige og generelt sett i underutvalgenes interesse, opplyser Formannskapet.

Det er ikke bare NHH som velger ny rektor til høsten.

Også NTNU i Trondheim skal velge ny hærfører. Men foreløpig er det ingen som har det minste lyst på jobben.

Den nåværende rektoren Emil Spjøtvoll har sittet i to perioder, og sier til Adresseavisen at nok er nok. De to kvinnene som har sittet sammen med Spjøtvoll som prorektor, ønsker heller ikke å klatre helt til topps, trass i innstendige oppfordringer fra studentene.

8

tu bullelin

NYHETER

Studenter stresser mest Seks av ti svenske studenter har magelidelser en gang i måneden på grunn av stress. Enda Here har problemer med rygg og nakke, eller hodepine.

Av ]OANN ].

RASMUSSEN

Det viser en undersøkelse blant 1000 svenske universitets- og høyskolestudenter. Undersøkelsen sammenligner stressnivået hos studenter og yrksesaktive.

Generelt viser den at kvinnelige studenter er mer stresset enn mannlige, skriver nyhetsbyrået TT.

,

Likedan i Norge Førsteamanuensis Anders Skogstad ved Psykologisk institutt på Universitetet i Bergen mener resultatene i undersøkelsen gjenspeiles hos norske studenter.

- Studentene i dag har mange bekymringer og plager som kan føre til stress. De har en begrenset økonomi å forholde seg til, store krav til seg selv, og de må gjøre sitt beste for å få produsert de vekttallene de trenger til rett tid.

Skogs tad forteller at monomani, det å bare gjøre en ting, er skummelt, og at man trenger variasjon for å lade opp batteriene ordentlig.

Må koble av

HØY STRESSFAKTOR: Mange studenter sliter med å koble av fra studiene. (Illustrasjonsfoto)

- For å unngå stressplager er det viktig å finne balansen mellom arenaene hjemme, arbeid og fritid.

Slappe av litt hjemme, ikke jobbe altfor mye og finne de fritidsaktivitene som lar den enkelte koble av og ha det gøy, sier Skogstad.

På NHH nyter studentene godt av et stort spekter av aktiviteter og tilbud. Er miljøet godt nok til å forebygge stress og stressrelaterte plager?

- Det er viktig å ha et sosialt nettverk rundt seg. På NHH har dere flere alternative møtesteder, noe som gjør det lettere å bli kjent. Tilbudet dere har, gjør det enklere å treffes sosialt og koble av SaIllmen, mener førsteamanuensisen.

Skryteavis sultefores Det er fortsatt i det blå om NHH vil bidra til å betale for ''Vi begynner på NHH" - studentforeningens skryteavis overfor førstekullister.

Av MAGNUS A.

MlDDELTHON

Administrasjonen ved N HH har overfor Informasjonsutvalget i NHHS gitt uttrykk for at de ikke ønsker å bidra økonomisk til utgivelsen av promosjonsheftet.

Studiedirektør Kurt Petersen gir derimot uttrykk for at en konklusjon ennå ikke er trukket. Hvem som kommer til å betale for hva, er fortsatt usikkert.

Rekordinntekter Ved forrige utgivelse av heftet "Vi begynner på NHH" ble det satt rekord i annonse-inntekter. 40 000 kroner ble dengang samlet inn. Avtalen informasjonsutvalget hadde med skolens administrasjon var da at den skulle dekke heftets trykkekostnader, som var anslått til omkring 25 000 kroner.

Administrasjonen gikk tilbake på dette da de fikk vite om de rekordstore annonseinntektene.

Det de ifølge studiedirektør Kurt Petersen ikke visste om var at utgivelsen også medbar høye setting

kostnader, for ikke å snakke om kostnader knyttet til inndrivelsen av annonseinntektene.

Dette medførte at NHHS på grunn av utgivelsen av "Vi begynner på NHH" ville få et tap på opp imot 17 000 kroner. Da administrasjonen ble informert om dette, fant man tilbake til den opprinnelige avtalen mellom NHH og NHHS, som forøvrig ikke var blitt fulgt på mange år.

Nytt format Administrasjonen har nå informert om at de ikke har økonomi til å være med på utgivelsen av heftet lenger, i hvert fall ikke i dens nåværende format. Tidligere leder i Infoutvalget , Kristine Lund, stiller seg spørrende til administrasjonens vutderinger.

- NHHS har ingen interesse av å hjelpe skolen å øke antallet søkende ved studieopptaket.

NHHS har mer enn nok folk å ta av, av de som allerede går her, eller kommer til å gå her.

Hva karaktersnittet på disse er, er mindre viktig. For studentforeningen er det sosial intelligens som teller, sier Lund.

Nåværende leder i Info. utvalget, Hanne Sundsli, ser ikke helt svart på saken. Hun ser for seg at heftet kommer til å komme ut i avisformat for å kutte ned på kostnadene.

OP STORlES THIS WEEK Stress at NHH? A Swedish sutvey shows that about 60 percent of students have physical symptoms of stress at least once a month. Anders Skogstad of the Bergen University (UiB) recognises these facts and says there is a lot of pressure on today's students.

-Limited funds, ambitions and pressute to perform scholastically may lead to stress. He also points out that it is important for students to have variation in activities, in order to be able to charge ones batteries. He feels the value of being part of social networks is crucial.

Head master election in September

You scratch our backs, we'll ...

This week an election committee will be formed. Its main task will be to encoutage current head master Victor D . Norman to commit himself to three further years as head master. Norman will not confirm his intentions to K7 Bulletin. Regardless, there is a broad consensus that he may continue in his current position if he wishes to do so. Currently, there are no strong candidates to take his position .

The yearbook committee at NHH has received a digital camera from H øyskolefondet.

All well so far. However, prorektor Per Ivar Gjærum asked for a repay by requesting 14 yearbooks to Kollegiet.

Previous agreements were that the yearbook committee would not receive any further funds.

Lene Landøy of the yearbook committee says they obliged to the request because of the need of a Call1era.

- But this is power abuse, she says.

As the yearbooks are sold at cast, there will be an expense of over two thousand kroner to supply the fourteen copies to Kollegiet.

Gjærum says that ifhe was asking too much, one will be con tent with only a couple of copies.

Centre of ethics at NHH

New structure

The centre of ethics and economy will be opened at NHH April 24 th • Ethics have been taught here for over forty years, but the establishment of a dedicated centre in the field will further enhance NHH's position and show how we focus on ethics, says Maria Rosenberg, student representative in the ethics committee.

The conversion of siviløkonomstudiet into a bachelor's program is being considered.

The main object of the ethics centre will be to further implement ethics into teaching and to establish cooperation with similar institutions elsewhere.

A bachelor's committee is looking into and examining the first three years of the current program.

One's ambitio ns are intensify teaching, place more focus on ethics and environmental concerns, and also give introduction weeks at the beginning of the prograIll. The student representatives of the committee feel that one needs to vastly improve the quality of today's program, for example by having more intense courses.

NYHETER

TIRSDAG 3. april 2001

9

Bachelor-grad ved NHH

Endevender studieplanen Mer intensiv undervisning, introduksjonsuker på førsteavdeling, mer vekt på etikk og miljø, og bortfall av ett valgfag.

Det kan bli noen av endringene i en ny treårig bachelor-grad hvis studentene f"ar det som de vil.

Av EIRIK W ÆRAAS Det såkalte bachelor-utvalget snur for tiden på hver stein i studieopplegget for de tre første årene på dagens siviløkonomstudium. Mot slutten av året legges det frem forslag til innholdet i en ny treårig grad. Studentreprese ntantene i utvalget, Monica H . Nordby og Renate E. Bergersen, signaliserer overfor K7 Bulletin at man forsøker å løsrive seg fra tradisjonell tankegang.

Ny studiestart Først og fremst mener de at l.avdeling må forbedres kraftig, og går inn for et tre ukers introduksjonskurs.

- Innfallsvinkelen bør endres slik at man rar en følelse av hva siviløkonomstudiet er. I utlandet er det vanlig med introduksjonsuker hvor man forsøker å plassere fagene man skal gjennom, i en kontekst, sier Bergersen. Hun peker på at ferske studenter ved Handelshøyskolen i Kø benhavn begynner studiet med å se på prosessene i en bedrift.

- Et lignende opplegg bør innføres på N H H. H er kan man også gjøre plass til innføring i økonomisk idehistorie, noe som mange i dag savner, fortsetter hun.

Bergersen og Nordby tror et nytt opplegg kan berede grunnen for mer fagkritiske studenter.

Valgfag skyves ut Den nye bachelor-graden innebærer et treårig avsluttende opplegg.

- I tillegg kan man beholde ett av dagens valgfag, mens det andre valgfaget deles opp i mindre moduler. Dette muliggjør fordypning også de tre første årene, sier hun.

Både Nordby og Bergersen støtter kollegierepresentant Karoline Hjertø som i forrige utgave av K7 Bulletin gikk inn for at det bør bli mulig å ta utveksling tidligere enn i dag.

mønster fra for eksempel Markedsundersøkelser. På den måten kan man unngå stunting og forhåpentligvis lære mer raskere, sier Monica H . Nordby.

Bergesen mener en del fag på dagens 2. avdeling har store svakheter, deriblant faget Informasjonsbehandling.

- Faget er ustrukture rt, og mange studenter synes trådene blir for løse. D et gj elder også andre fag, sier hun.

Spillteori eget fag FLYTTER STEIN Renate E. Bergersen og resten av bachelorutvalget vender på alt og alle i studieplanen for de tre første årene av siviløkonomstudiet. (Arkivfoto)

Monica H . Nordby, som er fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, ser for seg at man i stedet for siviløkonomutredningen på dagens 3.avdeling, innfører flere skriftlige arbeider underveis.

Det skal bli mer struktur på studiehverdagen hvis Nordby og Bergersen rar det som de vil. De ønsker blant annet å samle alt av spillteori som en egen intensiv del.

- Dessuten bør det vurderes å samle fag som i dag splittes opp. Dette gjelder blant annet finansregnskap. Vi ønsker også å redusere antallet fag som det foreleses i parallelt. Mange kurs kan med fordel ha mer intensiv undervisning med påfølgende eksamen midt i semesteret, etter

Bachelor-utva Iget Evaluerer strukturen på siviløkonomstudiets 1. og 2. avdeling f or å kom me f rem til innholdet i en ny treårig bache lor-grad.

Ar beidet skal vær e f erd ig innen jul iår.

Utvalget ledes av førsteamanuensis Christine Meyer.

•. •Et nytt b~che'or-studium vi!. tidligst være oppe og stå bf?!s~~n?0()2.. .'

Endringer i CEMS NHH gjør nå store endringer i studieplanen i CEMS for å gjøre programmet mer attraktivt.

Av MARITA SOFIA M øRK Skolene som er med i CEMSsamarbeidet, har bestemt seg for å endre på studieplanen. Kollegiet

på NHH har nå bestemt seg for hvordan planene berører NHHstudenter. Det nye er at CEMSstudenter på det siste året av siviløkonomutdannelsen tar et semester med spesialisering og en ettårig master-påbygging. Med dagens CEMS program bruker studentene normalt 4,5 år på gjennomføringen. Studietiden vil dermed forbli den samme som tidligere.

Utfordringene i tilknytning til det nye programmet vil ligge i

utarbeidelsen av et tilfredsstillende kurstilbud, mener Kollegiet.

Arbeidet vil bli gjennomført i tett samarbeid med andre CEMSskoler og bedrifter.

Penger til aula Kollegiet vedtok også å fastsette rammen rundt oppussingen av Aulaen. Høyskolens storstue blir pusset opp for 4,4 millioner kroner. Arbeidet trer i kraft i juni,

og er planlagt avsluttet tidlig i høstsemesteret.

- Jeg anser meg svært fornøyd med bevilgningen på 4,4 millioner kroner. Dette er et tilstrekkelig beløp til å dekke de utbedringer som trengs, mener studentrepresentant i Kollegiet, Sondre Gravir.

Aulaen står trolig ikke klar til immatrikuleringen 20 . august.

- Alternativet kan bli at immatrikuleringen finner sted ute, eller

at kantinen på Service bygget tas i bruk, sier Gravir.

På kollegiemøtet ble valgordningen ved NHH behandlet, og det ble oppnevnt nytt valgstyre i forkant av rektorvalget til høsten.

Beste lærerinnsats

Pris for beste utredning

Sommerkurs i Shanghai

Fagutvalget vil også i år dele ut prisen for fremragende lærerinnsats på 17.mai-frokosten. Prisen går til en vitenskapelig ansatt ved Høyskolen som har utmerket seg i dette eller foregående semester. Tildelingen vil avgjøres av et utvalg nedsatt av Kollegiet.

Alle ansatte ved NHH, samt nåværende og tidligere studenter har stemmerett.

Forslag må være innkommet før 20.april til studentekspedisjonen.

Flere priser deles denne våren ut til de beste siviløkonomutredningene . Blant annet deler Skandinaviska Enskilda Banken (SEB) ut pris for beste skisse til utredning innen områdene finans og makroøkonomi eller skjæringsfeltet mellom disse to. SEB-prisen gis til en siviløkonomstudent som går på 3. avdeling, og består av gratis London-tur med 5000 kroner i lommepenger.

NHH vil i denne sammenheng gi samme pris til ytterligere to siviløkonomstudenter på 3. avdeling.

Søknadsskjemaet finnes i studentekspedisjonen. Søknadsfristen er 17. april.

Sommeren 2001 vil det arran geres et sommerkurs ved Fudan University i Shanghai. Kurset er en unik sjanse til å tilegne seg førstehånds kunnskap til historiske, politiske og økonomiske forhold i det kinesiske samfunn, ifølge Internasjonalt kontor. Kurset går i perioden 2. til 20. juli. Kursdeltakelsen er gratis. NHH har i år adgang til å sende tre studenter. Interesserte må levere søknad på Internasjonalt Kontor innen 15. april. Søknaden skal inneholde søknad/motivasjonsbrev, CV og karakterutskrift på engelsk.

Vi er med på å gjøre de beste litt bedre.

www.scandinavian.net

.. . · . . . . . . . . . . · . · · · · . . . . . . · . · · · · · • • • • • G

•

Hva skjer egentlig en helt vanlig dag i TV2?

Bulles Alexander Kemp og Hege Hidle rapporterer fra det organiserte kaoset i TV2huset på Nøstet. Her menget de seg med pudderdekte ansikter og løpende værdamer.

Dagen i fjernsynskanalen avkreftet de fleste myter.

Å

være ba rn på begynnelsen av aO-tallet var i ngen enkel sak. Tra umer forårsaket av mammaer uten BH og pappaer som man i dag innser minnet mest av alt på tyske pornofilmskuespillere, satte varige spor i sårbare barnesinn .

Takket være den bergenske barnetv-serien To hus tett i tett kom livet til en ganske alminnelig familie med høy flanellskjorteog bolleeklippfaktor inn i norske tv-stuer.

+e • • • • · · · · · · . . . · . . . . . . · . . · · · . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

•o• •

Det,er ikke alle pakistanere som forteller vitser om påsydde jomfruhinner, slør og Rolv Wesenlund. Det gjør Shabana Rehman.

- Jeg er ikke fremmedkulturell!

I annen etasje på Hotell Norge sitter Norges kanskje mest kjente pakistaner. Shabana Rehman har preget samfunnsdebatten, sagt sin mening om innvandring, presse, feminisme. Dessuten er hun standup-komiker.

- Jeg er konsekvensen av norsk innvandrerpolitikk, men jeg er ikke fremmedkulturell!

•o• •

Det er dagen etter vi alle skulle ha stilt klokken en time frem . Det kan gjøre morgenstund hektisk.

Shabana gjesper, setter seg godt til rette i den shabby lobbysofaen .

- Sorry for at dere måtte vente!

Shabana smiler stort, vi tilgir.

24-åringen fra Holmlia ble født i den pakistanske millionbyen Karachi. 1 år gammel flyttet hun til Norge, til det sørøstlige Oslo. Hun ble norsk, med pakistanske foreldre.

- Jeg er på en måte hverken norsk eller

jenter.

For mens hennes brødre kunne ha norske kjærester var de samme brødrene oppdratt til å reagere kraftig hvis Shabana hadde noe med norske gutter å gjøre.

- Det finnes en enorm redsel for kvinnens seksualitet, sier hun. Det er så mye stolthet og frykt.

Shabana tar for seg hverdagslige problemer på standupscenen og gir dem en humoristisk kontekst.

- Jeg er som alle norske jenter. Men på ett punkt skiller jeg meg fra dere, jeg har jomfruhinne. publikum vet ikke helt hva de skal tro.

- Det er bare en ting; den er sydd på!

Publikum tar poenget, latterbrølet kommer.

for •o• •

pakistansk, jeg er noe nytt. Samtidig som jeg er oppvekst i et pakistansk hjem, med pakistanske foreldre, har jeg hele tiden hatt med meg skandinavisk kultur. Som Pippi og Ronja Røverdatter.

Hun liker å fremstilles kjapp, fresh og urban.

- Jeg har en kosmopolitisk identitet, man kan si je8 er en del av det nye, urbane Norge.

19 år i VG

•o• • +

Allerede 19 år gammel ble hun skribent i VG. Den yngste noensinne. Den første mørkhudede, bortsett fra vaskemannen.

- Det var kjempespennende, en enorm mulighet.

Som 1 av 4 ungdommer ble hun plukket ut til å gi Akersgatas tabloide kjempe en mer ung profil.

- Fra spalten kunne jeg gjøre opprør mot innvandrerfordommer og det norske samfunnet. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke bare er nordmenn som har fordommer mot innvandrere. Det finnes også en rekke fordommer og mye skepsis blant innvandrerne rettet mot nordmenn.

Hun mener det også må være love å kritisere innvandrermiljøene.

- Det er en syk dobbeltmoral i det pakistanske miljøet. En enorm forskjell på gutter og

Samfunnsrefser Shabana Rehman har blitt et kjent navn for de som leser kommentar- og debattsider i riksavisene. I februar i år tok hun ett oppgjør med med ieNorge og særlig Akersgatas forhold til innvandrere.

- Folket lever i et flerkulturelt samfunn . Men ikke mediefolket, skrev Rehman.

I sofaen i Hotell Norges salonger forklarer hun nærmere.

- Medie-Norge er i en uheldig utviklingsprosess. Vi har fått . situasjon der en folkegruppe observerer en annen. Innvandrere blir stigmatisert.

Shabana observer en gjeng pensjonister med store kofferter gå forbi, smiler, fortsetter.

- Samtidig er mediene så tabloidisert. Vi blir ofte påklistret enten en offer eller overgriperrolle.

Vi snakker om omskjæringsaken som preget norske medier etter soma-

····.··························........·••• • • æ

liske Kadra stod frem i TV2-programmet Rikets Tilstand.

- De viste ikke frem voksne, somaliske personer som har kjempet mot dette.

De viste bare frem offeret og overgriperne.

Shabana er engasjert, snakker høyere. Pensjonistene med kofferter, kåper og poser fra Sundt snur seg og stirrer.

- Akersgatas utfordring er å ta tak i de enorme ressursene som ligger i innvandrermiljøene. Vi må få formidlet innvandrerproblemantikken fra andre ståsteder.

Standup, yeah yeah Igjen kommer vi inn på Standupkarrieren nennes. Høsten 1999 så hun en barndomsvenn av seg fortelle morsomheter fra scenen. Hun tente umiddelbart på formen og skrev stoff for kameraten. Han mente hun burde prøve selv. Det gjorde hun.

- Det er viktig å formidle saker fra andre ståsteder. En professor fra Frogner kan ha lest seg til kunnskap om innvandrernes situasjon, men han har ikke opplevd det på kroppen.

Hun snakker intenst, fort, med sterk stemme.

- Standup-scenen var så befriende. Her kunne jeg si ting på en satirisk måte, her kunne jeg observere.

Dagen før: Shabana sjarmerer et fullt Klubben-lokale. Forteller at det ikke bare er "pakkiser" som går med slør, men også folkesky kjendiser.

- En gammel feit kone i slør, er kanskje Rolv Wesenlund, sier Shabana.

Spontan latter fra studentene i salen slår imot henne.

Det er ikke altfor vanlig å se en kvinne på standup-scenen . I hvert fall var det ikke det for to år siden. Shabana var i tillegg mørkhudet. Hun fikk søkelyset rettet mot seg. Det var heller ikke negativt for oppmerksomheten at hun stilte opp, naken og kroppsmalt i Dagbladet.

- Handlingen var et opprør. Naken og norsk. For foreldre, brødre, familie, var dette tabuord. Men foreldrene mine støttet meg. Vanligvis skjer ikke det.

Brødrene mine støttet meg også.

Selvopplevd - Alt jeg sier på scenen er selvfølgelig

- Dronning Shabana, det høres litt bedre ut en dronning Mette-Marit, gjør det ikke?

- Et multikulturelt kongehus det hadde vært noe. Haakon er jo den norske kongen som har vært lengst på rocker'n. Han må bli Haakon den Hippe. Dronnning Shabana og Haakon den hippe!

Publikum klukker og ler. Shabana står der i en knallrød, tettsittene coktailkjole. Virker umåtelig trygg på selv. Utstråling, sjarm, humor.

Fremtiden - Om 20 år er jeg kanskje forfatter eller politiker. Og kanskje fortsatt artist. Jeg vil definitivt være en historieformidler på en eller annen måte.

Et av hennes første forfatteprosjekt kan være å gi ut debatten som har preget den multikulturelle websiden Fundamental,net i bokform. Shabana er redaktør for nettstedet som i disse dot.konk-tider er til salgs.

Målet var å synliggjøre holdninger. Folk har kranglet så busta føyk. Her ligger politisk ukorrekte meninger. Pulsen i det norske samfunnet.

- Man kan ikke bare kritisere Frp. Det er ikke så enkelt. Man må også komme med konstruktiv kritikk av det flerkulturelle samfunnet.

Det vil Shabana gjøre. Gjennom avisinnlegg og standup.

-Gjennom komikerrollen kan jeg provosere til kommunikasjon . Få i gang en dialog.

Shabana snakker bådet med munnen og kroppen. Er engasjert.

- Det er viktig å ikke bare beskytte seg selv og sine ståsteder.

Glede

ikke sant, men utgangspunktet er selvopplevd. Det jeg vil er å ufarliggjøre, frigjøre.

- Det er viktig å ta utgangspunkt fra eget ståsted.

Hun er blitt kjent for å starte showene sine i slør. "Shabana kaster sløret" - Jeg vil si hva min mor ikke kunne si bak sløret.

Shabanas mor kunne neppe snakke om ønsker om samkvem med den norske kronprinsen .

- Så hva gjør Shabana glad?

- Tre orgasmer, he he!

- Og sint?

Bare Em! Hun ler. Men blir fort seriøs igjen.

- Jeg blir glad når mennesker jeg er glad i viser at de er glad i meg, ellers blir jeg veldig glad når jeg når de målene jeg har satt meg, det kan være alt fra å ta oppvasken, til å underholde 800 mennesker.

Norge kommer garantert til å se mer av Shabana. Om ikke som "hun som danka ut Mette-Marit", ihvertfall som samfunnstemme og morokvinne. En liten jente som sier ting ingen har sagt før. Som er noe nytt, men samtidig noe velkjent.

Tekst: Mathias Berg Foto: Hege Hidle

e • • • · · ···...........··..·.··.·.·..·.·.··.·.··.

•

el

- Ser eg teit ut på håret eller? seier Kari Birkeland midt under eit nyhendeinnslag. I studio er det høg temperatur. Det er imidlertid berre på innsida. For oss sjåarane kjem nyhende, sport og v~r som perler på ei snor.

- Desken TV 2, det er Kristine.

- Her er to reporterar her, tror de var fra Handelshøyskolen.

Jess, vi er inne i medias høgborg på Nøstet, etter omstendig registrering av bil og folk og penetrering av sinnrike aksess-kontrollar kjem vi opp i høgda i det tidlegare sildelageret. Imponerande nok står dei parhundreår gamle stenderane og stolpane der endå, midt i redaksjonen. Eller desken som dei kalla det.

-Det var etter råd frå dansk TV 2 å bevare særpreget til bygningen, kan ei n av veteranane fortelje . Han veit det, for han var med då verksemda kom i gang for kring ti år sidan .

Sjølv om det såvidt berre er middagstid og seks timar til første nyhendesending, er det full fart i sakene, telefoner kimar og ivrige reportarar fartar rundt.

Og sjefen deromkring, Øyvind Egaas, er glad for å vise kva som skjer. Det han fortel om er korleis kulturen i TV 2 skil seg frå NRK, der han hadde sin tidlegare karriere. Det er eit svært hyggjeleg og imøtekomande "crew" som utgjer TV 2. Arbeidsmiljøet er uformelt og der ser ut til å vere lite intervensjon frå arbeidsleiarar. Det ser ut til at folk liker å jobbe her.

På sekundet Dei to faste haldepunkta i løpet av kvelden er 1830 og 21 . Då skal nyhendesendingane på lufta på direkten og det på sekundet.

Hovudtyngda i arbeidet som skjer i Bergensavdelinga av TV 2 handlar om nyhendesendingane, den første før vi har stått opp og den siste når vi burde ha lagt oss.

Denne veka er det tospannet Kari Birkeland og Nils Gunnar Lie som loser oss sjåarane trygt gjennom hovedsendingane om kvelden . Arbeidsdagen deira starter med å sjå på korleis nyhendebiletet og kva som er klart til sending . Som regel gjenstår det meste av arbeidet når Kari og Nils Gunnar kjem, og intensiteten blir stadig større fram mot sending.

Kamerastemme Det er eit klårt skilje mellom korleis TV 2-heltane snakkar på og av lufta. Jamvel når sendinga er i gang er slett ikkje alt klårt. I eitt av dei verste tilfella kom ein av teknikarane springande med bandet femten sekund før det skulle på lufta. Men profesjonaliteten skin gjennom og vi merker ikkje det intense arbeidet

frå godstolen .

Utruleg nok må alle som er på lufta sminkast. For elles ville hudfargen sjå ille ut i det sterke studiolyset blir vi fortalt. Og antrekket vel nyhendeopplesarane sjølv.

Til vår overrasking har dei berre eitt skåp kvar, på sånn middels IKEA-storleik, å velje i. Men det er bra nok, TV 2 har ein profesjonell klesinnkjøpar så stil, fasong og farge er nøye tilpassa.

Redaktøren fortel om prioriteringar mellom innanriks og utanriks og korleis profilen på nyhendesendingane har endra seg. No har TV 2 gått bort frå" ulukkesjournalistikken" og terskelen for at for eksempel krim og trafikkdødsfall skal kome med i sendingane er høg.

1830-sendinga har ein dagsordenfunksjon der ein skal bli merksam på det som har hendt i løpet av dagen. Hovudsendinga kl. 21 har "TV 2-vrien" på seg i og med at der blir sakene personifiserte og vi får sjå lagnader heller enn tal og fakta.

- Vi må nytte det biletmediet TVer, seier Egaas. Han viser til studiosamtaler i NRK som helst hadde passa i radio.

I grunnen gjekk heile nyhetstimen svært fort når han vart opplevd frå studio og redigeringsrommet.

Nyhende, sport, økonomi, underhaldning og var kom og gjekk som perler på el snor.

At ein sentral computer krasja midt under sending var det ikkje spor å sjå av på skjermen. Uansett var alt klart att etter ein rask restart ireklamepausen.

Storebror Det viser seg at Nyhetene har tapt langt over hundre tusen sjåarar etter at "Big Brother" sendingane kom i gang på TVNorge. Sjaårane til TV2 er yngre og langt mindre lojale enn dei (over femti) som ser på NRK1. Utfordringa blir å få fleire sjåarar enn den "basen" på vel ein halv million som fylgjer Nyhetene "fast", trass i at TV 2 eig konkurrenten . Faktisk er samarbeidet så nært at nyhendeopplesar Thomas Henschien viser seg på begge kanalane med korte mellomrom.

Vår alles draumedame I det andre rommet held sporteredaksjonen til. Dei veit sikkert kven som vann FA-cupen i fjor, sånn for oss som ikkje hugsar så godt. Bossen Trond Ahlsen, ein myndig framtreden . Med dominerande kroppsspråk

.......................................·· •• • • æ

•

I

•• )

•

matchande stemme, er det ikkje vanskeleg å forestille seg dugande kampkommentarar.

Men Guro Fostervold er på skjermen denne veka, så vi må høyre med henne om korleis det går.

- Må ein vere sportsinteressert for å jobbe her. - Ja, ellers blir ein lei etter ein dag, det vil seie at dei andre blir lei av deg etter ein dag, seier Guro, som er sportselskar så det held . I alle fall har ho halde i to år i TV 2-sporten og har ikkje planer om å slutte der.

På spørsmål om Brann-patriotismen er like stor der i garden som elles i byen, seier ho diplomatisk at dei held seg nøytrale. Men sjøl tilhøyrer ho Molde-fansen. Skulle berre mangle sidan ho er frå deromkring og broren gjer det skarpt på banen. Hennar eigen korsband-skade gjorde at sportskarrieren måtte flyttast til studio.

Og ho er endå penare i studio enn på skjermen .

Storm i var-studio Ver-dama Siri Kalvig er litt kantete i dag . Det er sikkert på grunn av at der er så lite (ruske) ver å fortelje for tida. Sol i Bergen er vel ikkje det mest dramatiske å melde om dag etter dag . Og "labben" til Storm-selskapet hennar er eit lite loftslokale, faktisk overraskande lite med tanke på alle vermeldingane som blir prosseserte herifrå. Men pc-ane såg litt tyngre ut enn dei vi har på vårt kontor. Det skal dei ha. Og Siri sjølv er jo meterolog også.

Uansett vil Siri Kalvig vere ei av 90-talets mest kjente tv-damer i landet, på grunn av sin "kvinnefront". Vi kan ikkje hugse ein einaste mannleg vermeldar på TV 2, eller presentatørar som dei kallar seg . Evna til å vere karismatisk, korrekt og tydeleg på skjermen er vel så viktig som å kunne sjonglere med atmosfærer og millibar.

Synet av parabolane som sender ut over land og strand frå vesle Nøstet i Bergen minner oss om kor mange som kan sjå det som kjem ut frå studio her. Nesten alle i nesten heile landet. Ikkje rart folka som jobbar er kjendisar. Dei er lekken vår til verda omkring og kjelde til informasjon og underhaldning.

Men viktigast av alt: Dei er på TV.

Tekst: Alexander Kemp Foto: Hege Hidle

•

lau

e •• • · · · . · · · ..

Av Andreas E Thorsheim

Idrett Kultur 1.

NHH 1.

...............................

Hvem er dette?

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

2.

Hvem er dette?

9.

1O.

I hvilket år døde Elvis Presley?

Hvem spilte Clarice Starling i "Nattsver meren"?

Hvem spilte Clarice Starling i "Hani bal"?

Hva heter Norges eldste teater?

Hva heter mannen som i 1978 ble legen darisk da han fikk O poeng i den inter nasjonale Grand Prix-finalen?

Hvem var en tid kjent som" gryte-Knut"?

Hvem tar over etter Einar Førde i NRK? Hvor mange oscars fikk filmen "Snikende tiger, skjult drage"?

Hvem var mannlig hovedrolleinnehaver i filmen" American Beauty"?

I hvilket band spiller "The Edge"?

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Hvilke to kontorer ligger vegg i vegg med Bulle?

I hvilket Kjernestyre var Johan Stenersen økonom iansvarl ig?

Hvem var UKE-sjef i 2000?

Hva het revyen under UKEN i 1998?

Hvem er DJ-ansvarlig i Klubb- og Kultur utvalget (KKU) våren 2001?

Hva heter det sittende Kjernestyret?

Hva heter kona til Andreas W . Falken berg?

Hva heter mannen til Astrid Kaufmann?

Romfart

Historie

1.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Litteratur 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Hvem skrev "I skyggen aven fabrikk" og "Min barndom"?

Hvem skrev "Om mus og menn", "Vredens druer" og "øst for Eden"?

Hvem debuterte med "Falketårnet" i 1985, og vant bokhandlerprisen i 1998 for "Beretninger om beskyttelse"?

Hva het nobelsprisvinneren Knut Hamsun før han het Hamsun?

Er Astrid Lindgren i live?

Hvem skrev skapte romanfigurene Hercule Poirot og Miss Maple?

Hvor kom Alexander Kielland fra?

Hvor ble Ludvig Holberg født?

Hvem har skrevet romanen tryllekunst nervennen til Claudia Schiffer har tatt sitt navn fra?

Fra hvilket land kommer Andre Brink?

Hvilke to byer var OL-byer i 1984?

Hva heter hjemmebanen til Hamarkame ratene (HamKam)?

Hva heter eliteserielaget som spiller sine hjemmkamper på Nadderud Stadion?

I hvilken by vant Vebjørn Rodal OL-gull på 800-meter i 1996?

Hva er kallenavnet til basketligalaget fra Asker?

På hvilken kanal kan man se ekspertkom mentator Finn Aamodt?

Hvem vant 100 meter sprint for herrer i Seoul-OL i 1988?

I hvilken fotballklubb spilte Ole Gunnar Solskjær før han kom til Manchester United?

Hva heter den norske vektløfteren som under Sydney-OL i 2000 ble tatt for nandrolonbruk?

Hvilken skole har vunnet Bergensbane løpet flest ganger av NHH og BI?

Hvem var det andre menneske til å gå på månen?

Hva het hunden som var det første levende vesen til å bli plassert i bane rundt jorden?

Hva er kallenavnet på den internasjonale romstasjonen (ISS)?

Hvor dro romsondene "Viking l" og "Viking 2"?

Hva er navnet på den eneste russiske romfergen, som nå befinner seg i Sydney, Australia?

Hva heter den planeten som ligger innenfor Jorden?

Hva heter den nest ytterste av planetene i vårt solsystem?

Hva het mannen som ble den første som ble sendt rundt jorden i et romfartøy?

Hvor mange måner har Jupiter?

Har det vært mennesker fra noen annen nasjon enn De Forente Stater på månen?

Geografi 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

I hvilket fylke ligger Odda?

Ligger Grimstad i Aust-Agder?

Hva heter øyen Nordkapp ligger på?

Hvor ligger Moster gamle kirke?

I hvilken by renner Glomma ut?

Hva heter de tre store flyplassene rundt New York?

Ligger Værnes i Sør-Trøndelag?

Hva er Afrikas høyeste punkt?

Er Johannesburg hovedstad i Sør-Afri karepubl ikken?

Hva er den største byen i delstaten Washington i De Forente Stater?

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Hvem var statsminister i Norge på nyttårsaften 1989?

Hva het Nansens makker på hans fjorten måneder lange vandring gjennom driv isen?

Var James (Jimmy) Carter, USAs presi dent fra 1977 til 1981 demokrat?

Hva var kallenavnet til Håkon 1.

Adalsteinsfostre?

Ble Norsk Hydro stiftet før unionsoppløs ningen?

På hvilken dato vendte kong Håkon 7. tilbake til Norge etter 2. verdenskrig? .

I hvilken måned angrep Tyskland Polen i 1939?

For hvilket folkeslag var Attila konge fra 433 til 453 e.Kr.?

Hvem var president i Frankrike under golfkrigen?

Hvem regnes for å være den første som besteg Mount Everest i 1953?

· . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . · . . . . . . . . . . . . · • • • • • 4i

Barnetvtanten Her er et hus Her er en dør Vinduer 1,2,3,4 Så banker vi på Hva kommer nå?

Lekestue' En av ulempene med å bli voksen, er at man ser alle barndommens illusjoner gå i tusen knas, en etter en. Ta for eksempel Labbetuss. Selvfølgelig visste man at han ikke var en virkelig hund, men man kunne late som . Akkurat som med nissen.

Man forteller ikke små barn at nissen ikke fins.

Det ville vært hjerteløst. Utilgivelig. Likevel er det akkurat det Vibeke Sæther gjør. Her hadde man gått rundt og sett henne for seg som drømmebarnehagetanten, en slags munter og glad voksenvenninne med verdens peneste hår og røde ballettsko. Og plutselig sier hun det: - Labbetuss? Nei, han er ikke her lenger. Han henger på et fryselager slik at det ikke skal gå møll i ham . Du skjønner, han er nemlig laget av strutsehår.

med det. Hun er opptatt med å etterligne Geir Børresen og hans krumspring i Labbetusskostyme.

Hun himler med øynene, vifter med armene og galopperer rundt på alle fire. Hun føler tydeligvis ikke noe ubehag ved å tenke på en svett Geir Børresen utkledd som Labbetuss. Men plutselig blir hun alvorlig. Hun er tross alt ikke barnetvstjerne lengre. Hun er hovedverneombud. I NRK. Og hovedverneombud løper ikke rundt på alle fire og leker Labbetuss. I alle fall ikke i arbeidstida . Så hun setter seg ned og glatter på klærne.

- Ethvert menneske er som en uslipt diamant, sier hun .

- Det gjelder bare å finne de rette fasettene. Man må spørre seg selv: Hva vil man med livet? Hva vil jeg ta med fra barndommen inn i voksenlivet?

Kreativitet, skaperglede og latter er viktig, uansett hvilket yrke man har, sier Vibeke . Hun har tydeligvis ikke glemt sine gamle ferdigheter fra "Lekestue" .

Der blandet hun pedagogikk og lek, og ble rikskjendis underveis.

Ble stjerne - Jeg følte at jeg var et idol. Det var morsomt når jeg møtte barn på gaten, de kastet seg om halsen på meg. På den tiden var det jo bare det programmet for barn

Akkurat slik sier hun det. Med et lite smil. Men det er ikke alt. Det kommer mer.

- Geir Børresen hadde krykker på hendene for å klare å gå på alle fire, sier hun og later som at hun er Geir.

- Det var veldig varmt inni drakten, og han ble alltid klissvåt. Da luktet det våt fugl. Jeg husker det våte Geir Børresen-ansiktet som ropte vann, vann, ler hun henrykt.

Svett Geir Børresen Og dermed blir den siste av barndommens illusjoner knust. Vibeke Sæther lar seg ikke merke

barne-TV, ville hun valgt annerledes i dag.

- Det var kjempegøy å lage det, masse latter, lek, fantasi og farger, men dessverre fikk jeg ikke nok tid til mine egne barn. Da jeg fikk mitt første barn, hadde jeg ikke permisjon. Jeg bare la et egg og løp på jobben. Med mine to andre tok jeg fri. Det var de lykkeligste år i livet mitt.

Jeg brukte tiden til å oppdra, til å bare være mamma . Det er knalltøft å kombinere rollene, sier hun alvorlig .

Venninna til Labbetuss Men imagen som snill "tante" hjalp henne da

hun sluttet i barne-tv. Første dag i ny jobb skulle hun intervjue stortingspresident Kolle-Grønndahl.

Om parlamentarismen. Vibeke kunne mye om dette, og forberedte seg skikkelig. Men hun var nervøs. Kjempenervøs. Så nervøs at hun ikke fikk sove kvelden før. Likevel mannet hun seg opp og dro til Stortinget. Hun ble møtt av KolleGrønndahl, som slo armene rundt henne og avslørte at hun alltid hadde hatt lyst til å gi Vibeke Sæther en god klem.

- Og der, under lysekronen i Stortingssalen, klemte denne kvinnen meg mot sin barm. Det

på TV, så det ble veldig populært. Vi fikk masse brev, for det meste med positiv kritikk. Men noen mente at programmet var for søtt. På den tiden skulle ting være realistiske, og i Sverige og Danmark var det bare programmer der mamma drakk,

pappa var arbeidsledig, onkel narkoman og så videre . Barna skulle vite hvor jævlig livet er. Men jeg mente at barna måtte beskyttes som en slags plante.

Man må skape ryggrad slik at de klarer å sette sine egne grenser og tør stå imot trykk senere i livet, forteller Vibeke engasjert. Selv om hun stortrivdes med å lage

var helt utrolig!

Vibeke Sæther gestikulerer og fekter med armene, hun nesten bobler over av fortellerglede.

Hun har jammen ikke forandret seg mye siden hun var venninna til Labbetuss. Så klemmer hun til med en ny historie.

- Nå skal du høre, det var en gang at Geir Børresen og jeg ....

Mer er det ikke å fortelle. Drømmene er allerede knuste . Barndommen blir aldri den samme igjen.

Tekst og foto: Berit Sund

4Ji) •

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

a-ha i mitt hjerte Lørdag 24. mars har stått for meg som en merkedag siden jeg sikret meg billettene 10 minutter etter at salget startet november i fjor. Det skulle bli dagen da jeg endelig fikk en helaften med mine aller største idoler, a-ha. Jeg har de siste årene vært et svært entusiastisk og lojalt a-hafan . Inntil jeg nå nylig hørte om noen som hadde 2000 bilder og 300 plater av gruppen, hadde jeg utnevnt meg selv til deres største fan .

Nå skjønner jeg at jeg med mine 560 avisutklipp, to skjerf, et speil, to bøker, en klokke, en t-skjorte, 130 plakater, 5 picture discer og 70 plater må nøye meg med å komme på plass nummer 10.

Jeg gruet meg om mulig enda mer til det hele skulle være over enn jeg gledet til at det faktisk skulle skje.

Jeg hadde egentlig ikke våget å glede meg i det hele tatt, av frykt for at noe skulle stikke kjepper i hjulene for min drømmekonsert. Ved å ikke sette forventningene så høyt beskyttet jeg meg mot en enorm, eventuell skuffelse dersom jeg av uante grunner ville bli snytt for denne opplevelsen . Jeg forberedte meg selv mentalt på at jeg kom til å bli syk, eller at det ville bryte ut kollektiv streik akkurat når jeg skulle over fjellet for å høre på heltene.

Men så er endelig dagen der, jeg er frisk som en fisk og kommet meg vel til Oslo. I Vallhall, den nye innendørs fotballhallen til Vålerenga som skal in nvies som konsertarena denne kvelden ved a-has opptreden, strømmer konsertklare mennesker i alle aldre og nasjonaliteter til. Anneli Drecker har akkurat startet sin myke oppvarming av publikum da jeg ankommer i seks-tiden . Jeg plasserer meg litt nedbrutt i utkanten av klyngen med mennesker som allerede har sikret seg gode plasser foran scenen.

Ganske oppgitt over å ha tatt t-banen to stasjoner for langt (budeie i byen .. ), og etter mye rot og pes må invadere konsertloka-

let for sent til å få de riktig supre plassene med den ultimate oversikten over Mortens krumspring.

Slaget er dog ennå ikke tapt, og det viser seg at den gjennomsnittlige aha-fanen er ganske så hyggelig og lett lurt av min kvinnelige list, og millimeter for meter sniker jeg meg nærmere målet mitt. Da Briskeby med det utrolig karismatiske blikkfanget, Lise Karlsnes, i spissen entrer podiet, har jeg glatt som en ål avansert i sla lom utallige meter og ser mitt mekka innen rekkevidde fem meter foran meg. Briskeby fungerer vannvittig godt som live-band, og gjør ventetiden på a-ha mye lettere å holde ut.

Kvart på ni dempes lysene i hallen, og stem ningen blir på et blunk elektrisk. 13000 betalende fans holder pusten da det går opp for dem at det store øyeblikket nærmer seg. Selv befinner jeg meg helt foran nå . Halvt blind av ekstase enser jeg så vidt at Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy griper om sine instrumenter og mikrofoner, og slår an de første mystiske tonene på åpningslåta, Minor Earth, Major Sky. Jeg svever et sted midt mellom himmel og jord i dette øyeblikket, stående på en liten opphøyning en meter fra mitt livsgrunnlag, Morten Harket. Jeg klapper febrilsk i hendene og hyller guttene så godt jeg kan . De gir meg så utrolig mye, og jeg føler at jeg umulig kan gi dem noe tilsvarende fantastisk tilbake. Men det er kanskje nettopp det jeg gjør når det eksploderer på nytt og på nytt etter hver praktfulle sang de leverer oss, i jubel og trampeklapp. Og gutta smiler bredt under allsangen på godlåtene, "The Living Daylights" og "Hunting high and low" .

Jeg sverger på at jeg kunne ha brutt alle de ti budene samtidig for de smilene. Mortens smil lyser slik opp at kapteiner kunne navigert etter det flere sjømil unna. Det er ikke noe jeg heller vil enn å se idolene mine stå samlet på scenen og skjære grimaser til hverandre og le. Alle gamle feider dem imellom ser ut til å være for lengst glemt og tilgitt. De storkoser seg i glansen av tilbedelsen og begeistringen som tilhørerne kaster mot dem.

Etter nesten to timer i paradis, må jeg motvillig godta at a-ha har levert sitt siste ekstranummer.

Jeg stavrer rundt helt døv og stum og i min egen tåkeverden blant Sondre Lerche

og andre som febrilsk leter etter sko og andre tapte gjenstander som forsvant under konsertens hete. Etter å ha sikret meg en rosa t-skjorte med Morten Harket trykk, tumler jeg bort til bussene som venter utenfor for å bringe fansen til et "backstage-nachspiel" hvor Pål, Magne og Morten angivelig skulle mingle og kanskje holde en liten intimkonsert. Og de holder hva de lovte, plutselig runger "Touchy" ut i det store fabrikklokalet hvor festen blir holdt, og jeg oppdager til min store forskrekkelse og ubeskrivelige glede at Morten Harket med følge kommer rett mot meg. Jeg hiver meg på massehysteriet som følger og klarer å få tatt Morten i hånda . I et magisk sekund møtes blikkene våre og jeg skal akkurat til å slenge ut en passende kameratslig og avslappende kommentar {Jeg forguder deg, Morten! l da livvaktens neve treffer meg hardt i brystet og skyver meg brutalt unna. Jeg rekker å slenge ut hånda etter a-ha før de effektivt blir ført bort, og treffer Magnes hår og skuldre, men han skjelner ikke min hånd blant de tjue som til en hver tid berører han. Intim konserten blir avlyst sikkerhetsmessige grunner, og a-ha viser seg ikke blant oss etter dette. Irritert over at folk ikke kan holde seg på matta og være siviliserte og coole rundt stjernene slik som meg, må jeg anse sannsynligheten for den lille avslappede vennepraten med Morten jeg så tydelig hadde sett for meg skulle finne sted, er blitt ekstremt liten. Jeg døyver smerten og savnet med en drink.

For deg er de kanskje helt vanlige mennesker, men for meg er de hellige. A-ha er min religion, og de gav meg den beste kvelden jeg har opplevd. St. Morten. Jeg skal aldri mer vaske hendene mine ...

Tekst :Synne Espegren ahafan_nrl @hotmail.com Foto: Press Lounge, a-ha.com

· . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . · • • e

ef)

i> • • • • • · · · · · . · . . . . . . . . . . . . . . . · . . . . . . · · . . . . . · . . .

~®[f'Dm)[ru~®~~

Our Ethical Understanding and Commitment as Future Leaders I suppose we all had one or severai goals when we began our studies at Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH).

Maybe you want to realise a business idea, get an interesting well-paid job, have the opportunity of a career, or maybe just get an education that will secure you a solid income in the years to come after graduation. Whatever the reasons may be, we all have some interest in economics or else we would not be attending a business school. Our attention is mainly focused towards optimising income, in other words, moneymaking . This is reflected by the content in most courses at NHH. However, in the syllabus for the four-year Masters program (Siviløkonom) or any of the other general business courses, ethics are poorly represented. The issues of ethics are not seriously introduced until the fourth year, and even that is not a guarantee that students will be enlightened by ethics due to the freedom to select courses in the final year. The result is that many students do not concern themselves enough about ethical matters that are on the agenda .

Alternatively the questions concerning ethics have been integrated in many business courses.

But is this good enough? Definitively not! Many graduates lack basic ethical and historical

understanding at a time when there is increasing need of this kind of knowledge. We are the leaders of the future, and therefore we have a responsibility to act accordingly. In a society enjoying technological advances eve ry day, we are all continuously facing conflicts where we have to decide between maximising business profit on a short-term basis and doing what is the best for society we live in . We have to be careful and humble towards new developments.

They can be adream, but also a nightmare. It is therefore decisive to know our past failures and gains if we are to choose the ultimate path. In most cases, an unethical approach to problem solving will eventually fall back on us. In the long run, we are all better off with a more ethical solution. But in the long run we are all dead, are we not?

Once upon a time science applied itself purely to what it was. Nowadays most scientists have to work according to directions that are given by their managers (most often us). when we take on the role as decision-makers in so many companies, the outcome will be affected by our beliefs and knowledge. That is why our time at NHH has its implications. We discuss daily matters with each other, share opinions, read our syllabus and engage ourselves in student activities. Like it or not, we are very uniform in

our opinion compared to society as whole. Many of us have the same interests and hobbies, we even wear clothing that very often matches. The strong focus on purely economic subjects (we have some exceptions) does not help to extend understanding of environmental, ethical and social issues. Widening the students' perspectives must be an essential part in a new school reform.

There must be room for more ethics in the proposed Bachelor and Master degree ("3year + 2year"-system).

Many will not concur with the suggestion for more ethics in school. It practically scares people off because many regard ethics as boring and of little use. There lies our major interference. As economists we always are concerned with the utility of an object. This view has been transferred to our opinion of the four-year Masters program (Siviløkonom) . Sadly many of us do not see the importance of ethics. I hope this and future articles will shed light on the lack of interest in ethics. I even hope that you all will support any attempt to make it an independent and compulsory subject at NHH. Debasish Sahabanik Lokalt styremedlem i Norsk Siviløkonomforening s001346@stud.nhh.no

Spennende utfordringer i et internasjonalt konsern!

Elkem

Elkem er blant verdens ledende produsenter av metaller og materialer. Vi er aktivt med på å utvikle industriell høyteknologi i verdensklasse. Selskapet har produksjonsanlegg i Kina, Brasil, USA, Canada, Island, Spania og Norge, samt salgskontorer i de viktigste markedene i Europa og Asia.

Karrieremuligheter som trainee Elkem-konsernet har utviklet en traineeordning for lovende ledertalenter fra NTNU, NHH og Høyskolen BI. Som øk0nom i Elkem vil du få muligheten til å jobbe med et bredt spekter ;:tv oppgaver internasjonalt og i Norge. Økonomer ansatt i selskapet jobber i dag i svært ulike funksjoner som for eksempel investor relations, divisjonsdirektører, salgssjefer, verksdirektører, regnskapssjefer, innkjøpsansvarlige, risikostyring, finans, etc. Elkem tilbyr, som et børsnotert industrikonsern, stort sett stillinger innenfor samtlige fagdisipliner.

I løpet av våren 2001 skal vi ansette 3 nye økonomitraineer.

Gjennom traineeordningen vil du i løpet aven toårsperiode bli kjent med selskapets ulike forretningsområder, før du velger videre retning for din karriere. Elkem kan generelt tilby utfordrende og faglig spennende oppgaver, samt gode karrieremuligheter i et selskap i stadig utvikling.

Les mer om Elkem på www.elkem.no

Elkems bedriftspresentasjon på NHH Torsdag 05.04.01 kl. 1915 I aud. C

·.......................................

..

.. . -

Det var ikke lett å være barn på begynnelsen av SO-tallet. Traumer forårsaket av mammaer uten BH og pappaer som man i dag innser minnet mest av alt på tyske pornoflmskuespillere, satte varige spor i sårbare barnesinn.

Som om ikke dette var nok, ble man i tillegg uskyldige ofre for barnetvserier som Heidi, Barna i Uhlenbusch og Romlingane. Men selve rosinen i barnetv-pølsa var To hus tett i tett. Her fikk man på en meget pedagogisk måte et innblikk i livet til en ganske alminnelig familie med høy flane llskjorte-og bolleklippfaktor. Handl ingen fant sted i Fjellveien i Bergen, og i ferien dro fami lien på sykkeltur. Da byttet serien navn til To telt tett i tett. Barna lærte å lage tallerkener av oppsagde trestammer i stedet for å forurense naturen med papptallerkener, og før jul hadde de luleverksted der de trædde treperlekjeder.

Hele serien oste av familielykke, og det var ikke til å unngå at man av og til ønsket seg sånne besteforeldre som barna i serien hadde, eller at man stilte spørsmål ved ens egne foreldre, som slett ikke lagde tallerkene av trestammer eller tok en med på sykkelturer med telt tett i tett.

Familieprosjekt Det er med barndommens naive overbevisninger i god behold at Bulles utsendte tar turen til Fjellveien for å spore opp de to husene. Familien bor der nemlig fremdeles. Man kan kanskje si at To hus tett i tett var Norges første reality-tvserie. Alle var seg selv, og besteforeldrene Liv og Haakon Sandberg tok seg av regien.

- Det var min ide å lage serien, forteller Liv Sandberg.

- Jeg sendte et manuskript til NRK uten å si noe til de andre. Manuskriptet ble antatt, og de andre ble ganske forskrekket da jeg fortalte dem nyheten. Jeg visste nok ikke helt hva vi ga oss ut på, jeg heller, smiler Sandberg.

- Det var et rent familieprosjekt. Vi tok oss av alt det praktiske selv. Eldstedatter Sigrid på 7 leste inn kom mentarene, og Haakon hadde kamera.

Opptakene begynte i 1983, og i begynnelsen av 1985 ble serien vist for første gang på NRK, sier Sandberg blidt

Suksess Serien ble en suksess fra første stund . Familien fikk rundt 1000 beundrerbrev fra fjern og nær, og den dag i dag hender det at folk ringer på døra og kjenner seg igjen.

- Vi bor fremdeles to hus tett i tett. Barna er blitt ungdommer, men vi har enda et like godt forhold . De kommer innom støtt og stadig, humrer Sandberg .

Eldstejenta Sigrid er nå journalist i Dagens Næringsliv. Sveinung studerer sosiologi, Synne skal bli lege, mens Sigbjørn, som ble født i serien, nylig ble norgesmester i kappgang . Det er visstnok ganske tilfeldig at hele fam ilien har

navn som begynner på S. - Det hele begynte med at Sverre og Synne møtte hverandre. De Rkk en datter som de kalte Sigrid, og så ballet det bare på seg, forteller bestemor Sandberg.

Blir ikke vist mer - Vi ble aldri rike av serien . Vi har hatt nok å leve for, men det var ikke så mye å tjene på virksomheten . Det var nå heller ikke poenget, du kan si at vi har hatt et rikt liv, smiler Sandberg.

Hun er litt skuffet over at NRK ikke vil vise serien nok en gang.

- Jeg tror ikke den vil bli vist igjen. Vi har spurt, men NRK sa nei . Det synes jeg er litt merkelig, for mange spør etter den . Dagens barne-tv er sikkert bra, men jeg synes det er altfor mye tegnefilmer.

Jeg liker bedre ting fra det ekte livet, dagsaktuelle ting for barn, avslutter Sandberg .

Så kaster den 75-årige bestemoren seg i huska, og gynger fram og tilbake i faretruende fart. Bulles utsendte trekker et lettelsens sukk.

Kordfløyelsbuksefaktoren er kanskje ikke like høy som på begynnelsen av 80-tallet, men husene ligger fremdeles like tett i tett, innhyllet i en koselig atmosfære av makrame, bolledeig og fotformsko . Heldigvis.

~

••............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

FORNØYELSER Neste uke stenger skolen dørene, og vi kan nyte årets desidert mest sjarmerende ferie.

Påskens stemningspotensiale er en fryd. Snø og solbrente neser, kyllinger, krim og Kvikk-Lunsj.

Roald øyen stiller trofast opp med nøttene sine, og påskeharen kommer i år også. Bulle har anbefalingene til en begivenhetsrik høytid.

Tinder og alpefett Påske og skikjøring er to glimrende synonymer; Du bør definitivt sikre deg en dose fjellaktiviteter i løpet av ferien. Afterski, utepils, solskinn og et par minus sprer gul glede. Sleng deg på toget til Voss for impulsiv dagstur, eller kjør full pakke i Hemsedal. Ski- mulighetene er mange. Nedenfor gir vi deg oversikten: 07. -14.04: Verdens beste brettkjørerer utfordrer hverandre i "The Arctic Challenge" (TAC) .

En konkurranse basert på utøverenes egne premisser. Arrangert av snowboardkongene Terje Håkeonsen og Daniel Franck.

- Dette blir en snowboardopplevelse i særklasse, lover Daniel Franck.

Arrangementet starter i Holmenkollen lørdag 7.4, der en enorm monsterpipe, Klovner i kampkonsert og gratis inngang skal bidra til et sprudlende friluftsvorspiel. Deretter fortsetter arranmggementet i Hemsedal frem til onsdag, før avslutningen finner sted i Lofoten noen dager senere.

Redaksjonene i skibladene deler også oppfatningen om at Hemsedal er stedet med høyest påskepuls: - Hvor er det jeg finner den hotteste after-ski

i år, vil jeg vite.

- Uten tvil Hemsedal Cafe. Responsen er lynkjapp fra Andreas Frøystad i Ultrasport.

Kollegaen "Ultra-Jan" er ikke like entydig, men resonnerer seg frem til en rankingliste med Hemsedal, Hafjell og Oppdal på de tre første plassene.

- Hemsedal vinner fordi de på Skjærtorsdag arrangerer skum-party, påpeker han.

Eirik Damsgaard i ski- og snowboardmagasinet Fri Flyt er enig i at Hemsedal utvilsomt er den hotteste afterski-desti nasjon. I ti Ilegg frister han med spenstige alternativer for påskens skiturer; - Entusiastene med sans for villmark og toppturer bør absolutt sjekke ut området trundt Tyin og Filefjell. Dessuten har Røldal svingt seg opp som et populært snøhull. Lite kø, heftig frikjøringsmuligheter og et visst eksotisk tillsnitt,

Egg og premierer

gjør at denne lille vestlandsbygda kanskje bør prøves ut i årets påskeferie. ønsker du deg snø, sol og en dose trendy show-biz, er mulighetene så absolutt til stede i påskefjellet. Finn derfor frem ski, shades og alpefett. Nyt påskepudderet, er Bulles råd.

Selv om Bulle har valgt å fokusere på tradisjonell norsk fjell-påske, er det ingen grunn til å forvente lavere aktivitetsnivå andre steder. Mange nyter fridagene hjemme, mens noen flyr til sydligere breddegrader. Vurderer du det siste alternativet er sjansene fortsatt tilstede, vel og merke for en fleksibel NHH-student. Sydenreiser med utreise i helligdagene er utsolgt for lenge siden. Ønsker man derimot en urban ferie i en europeisk storby er det fortsatt flere gunstige muligheter. Nettsidene restplass. no og gotogate.com gir deg oversikten over de gjenværende mulighetene.

Det er dessuten mange andre måter å sikre påskestemningen på. Rema1000 satser på påskeliljer og 4-pack Kvikk- Lunsj til 15 kr, mens SOL mener du bør anskaffe påskelogo til mobilen din, eller sende interaktive påskehilsener.

Hjemmekoselige varianter kan ellers være marsipan, egg, krimbøker og påskekryssord .

Kinoene melder dessuten at flere strålende filmer

...........

.....

på s'l<e"n:--Dei, lil men det i orge kanskje knytter seg størst forven tninger til r Hollywood-debuten til Fredrikstad-regissøren arald Zwart. "One night at McCools" har remiere 27.4. Ellers står selvfølgelig kirkens åskeprogram sentralt i høytiden.

Arrangementet Vossajazz 2001 tiltrekker ppmerksomhet i begynnelsen av påsken mens esongstarten i Tippeligaen er en etterlengtet egivenhet for andre. . Vi presenterer her et utvalg av påskemånedens nderholdn ingstilbud :

lSl<afl1Clf)remTere~i

KINOPREMIERER 0.04: "Men of horror" (med bla. Robert De

Nlro~BenAfflec K,"~Gwynefh 'PaTfrowl:-11 rø

og roser", "Livet er en schlager" (kun Oslo) .

27.04 : "Miss Undercover", "One night at McCools" I tillegg er flere aktuelle filmer sluppet helgen før.

KIRKE 07.04: Påskekonsert, Johanneskirken Palmesøndag: "Påskedramaet i ord og toner", Domkirken Skjærtorsdag: Korsvandring/ Nattverdsgudstjeneste, Domkirken Langfredag: J.S.Bach, Domkirkens orkester 1. påskedag : Orgel konsert, Maria- kirken

....... · · • • •• e Påskekrim begynnner på NRK og TV2 mandag 09.04 (hhv. norsk og australsk thriller-serie)

TIPPELIGAEN Sesongstart 2 . Påskedag. (Brannstollen presenteres med show på Blomstertorget påskeaften .

GOD PÅSKE!

Tekst: Katrine Kalleberg Alle foto: Hemsedal turmstkontor

TDN Finans - sommerengasjement i 2001 TDN Finans er Norges ledende sanntids leverandør av nyheter om og for de norske aksje- og rentemarkedene. Vi er landets raskeste og største leverandør av kursdrivende og ledende nyheter til norske meglerhus, forvaltningsselskaper, børsnoterte selskaper, samt aviser og andre medier.

Vårt produkt spenner fra videreformidling av tallmateriale, som selskapsresultater eller makrotall, til gravende journalistikk om det statlige nedsalget i DnB, børsnoteringen av Statoil og ledende meglerhus' ned- eller oppgradering av norske aksjer.

Vi leveres via lukkede nett, pr i dag basert på satellittsystemer, men også til aviser og andre nyhetsmedier, med forsinket tilgang. Fremtiden er imidlertid internett, også for oss, og det største potensialet fremover både blant eksisterende og nye kunder er trolig internettdistribusjon.

TDN Finans-redaksjonen består av ni personer med økonomibakgrunn. De fleste er siviløkonomer, men redaksjonen består også av sosialøkonomer, en sivilingeniør fra NTNU med en master i finans, og en markedsøkonom med aksjeteft.

bratt, og grunnleggende forståelse av finansmarkedet, slik man får gjennom studiet ved NHH, anses tilstrekkelig.

Det er kun en kvinne i redaksjonen, og vi ønsker derfor flere kvinner. Kontakt gjerne finansjournalist Hilde Hårklau (siviløkonom fra NHH) på telefon 22 00 11 55, eller e-post hilde.harklau@tdn.no, dersom du har noen spørsmål.

Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser med ordnet arbeidstid, spennende dager og høye krav til presisjon og hurtighet.

TDN Finans' ansatte har de seneste årene sluttet for å begynne i stillinger i forskjellige bransjer. Mens noen velger å gå videre innen finans, som i Pareto Securities eller DnB Markets, eller investor relations, som i Elkem, velger noen informasjonsrådgivning som Burson-Marsteller. Andre velger også å gå videre i media, som i Dagens Nææringsliv, Finansavisen, Aftenposten, VG eller Finanskanalen.

Vi søker primært en driftig og beslutningsdyktig siviløkonom med evnen til å stille og håndtere høye krav, og samtidig ha evnen til å glede seg over å jobbe tett på aksjemarkedet og nært med andre journalister på en hektisk og morsom arbeidsplass.

Dersom du er interessert i å jobbe hos oss eller ønsker mer informasjon, ta kontakt med finansredaktør Thomas Frantsvold eller vaktsjef Christopher Møllerløkken, begge siviløkonomer fra NHH. Telefonnummeret er 22 00 11 55, eller benytt e-post-adresser: thomas.frantsvold@tdn.no eller christopher.mollerlokken@tdn.no.

Du må takle stress og kunne berike dine omgivelser. Kunnskap om finansmarkedet er selvsagt en fordel , men læringskurven er

Vi søker folk for sommeren 2001.

Send CV og kortfattet søknad på e-post.

TDN Finans av NS Norges Handels og Sjøfartstidende, som også eier selskapene Europower, Dagens Næringsliv, TradeWinds, Upstream, Nautisk Forlag, DN Nye Medier. NHST er også hovedeier av Fiskaren og Intrafish.

,. ,

T

•• • O

INNSIDEN Bæsj, tiss, promp

NHHS

Bestemmelser vedrørende permisjon for tillitsvalgte

~ GEP~Wb_kP=r=

- VISST E DU AT ... ?

i-.-

§2:

Ved kritiske situasjoner i hjemmet kan det gis velferdspermisjon. Som kritiske situasjoner i hj emmet regnes plutselig inntruffet alvorlig sykdom og/eller ulykke eller dødsfall blant nærmeste pårørende, eller annen alvorlig ulykke som har rammet hjemmet og hvor den aktuelle sjefbedømmer situasjonen slik at vedkommende straks bør reise hjem.

Rom/l<øy nr

Kl

7.4 _ _ " - ..... doI.vRNP ...... _ h

~.....w.~In......mII-'~in....mr\<IJl""" _ _ WIlllan<kt .. ....uPm _ ooIalI~Niomde.lIIIolltodc

Kl

Til dato

1 6.00

10.4

Adresse under permisjonen

_.-

Tillitsvalgte i NHHS innvilges normalt ikke permisjon, men kan gis utsettelse med studietiden. Denne skal fortrinnsvis tas igjen samme utdanningsår.

Odne Blomkål

NOI'Je er rUlen SOlli det 9. _ tlf elobillserte lindet I verden.!

KriIoricr,.".~C'

§1:

08.00 Telefon

Mamma og pappa

12345

_ Finn !Mr IIfformasjo1l pd: WltIW fprelgrroo1icv com

Toalettene på NHH er noen av de mest globaliserte i verden, melder do-avisen.

Fantastie Economic Perspectives (FEP) avslører i samme nummer av do-avisen tittelen på neste års konferanse: "Global Man Taking a Random Crap".

- Vi må komme oss ut av vår "straight jacket" og bekjempe korrupsjon i den globale landsby, samtidig som vi bygger borgerdyd, sier Martin Bæsj Molte i FEP. Velformulert som alltid, men langt fra sakens kjerne.

Grad.

Innvilget (dato)

Le

6.4

nde

Vakthavende befals undeJskrift

O

•

Atl e Hc:..vvtl'e

~~;;;;;iii~~~

På rappen med Sindri GN fikk sjansen til å møte Kollegierepresentant Sindri Grivir pi Hibrispliss (hvir hin spilti pi in kintribiss).

Vi spurte ham om hvem han så for seg som favoritt i det forestående rektorvalget.

- Hæ? Er det ikke han sølvgrå vestfoldingen med pinglestemmen som er rektor da? Svarte Grivir, velinformert som alltid.

••

Som nærmeste pårørende i denne forbindelse regnes vedkommendes samboer/ ektefelle, barn, pleiebarn, foreldre, besteforeldre, svigerforeldre, pleieforeldre, søsken og halvsøsken.

•• O

•

Ikke kall meg Snuske-PIG Den glade laksen snuske-PIG reagerer kraftig på påstandene om at han skal være sentral i å ha rappet matpakken til Horny Motbakke. Ryktene ser han på som bagatellmessige: - Errugææææææææææææææren, i Vestfold er detta helt norrmalt!

Da vi spurte ham om han hadde tid til å besvare noen spørsmål rundt schnuske-skandalen på NHH, svarte han følgende: - Jeg har ikke tid til å snakke med dere nå, jeg må haste hjem og spise laks med pottitter og Sandefjordssmør. Det er jææææækla ållllreit.

- En vet aldri hva som skjer når en statistiker blir revet med.

Magne Suphellen

•• • O

+