K7 Bulletin nr 06 - 1995

Nr. 6

•

Torsdag 31. august 1995

,

Bulle har i ferien tatt en titt på et av verdens uberørte naturområder.

Side 13-15

Scmcstc...sta~t Semesteret har startet, førstekullsuken er over.

Bulle har tatt en titt på disse begivenhetene.

Årgang 31

•

Løssalgspris 5,-

Lederne i NSU ønsker å droppe NHHs kvoterte plass i AU - studen- " tene i Bergens høyeste organ.

Forslaget ' vekker sterke reaksjoner.

Side 3

Bulle-feature

Tidligere stud.NHH, Kristin Clemet, har tanker om så mangt.

Side 22-23

•

Horta: ·

en hykler Fjorårets mottager av Raftoprisen kritiserer Gro for unnfallenhet i spørsmålet om menneskerettigheter.

Side 6

Nytt skoleår startgropen for et nytt sko V ileår.er i Forventninger, usikkerhet, spenning og resignasjon er følelser som preger oss alle. Norges Handleshøyskole representerer ledelsen innen utdanning i økonomisk-administrative fag. Norges Handelshøysko les Studentforening er i så måte ikke dårligere. NHHS pryder seg selv med å være en Nordens mest aktive studentforeninger, noe som åpenbart er med på å øke trivselen hos studentene. ette impliserer imidlertid at det D . finnes mennesker som er villig til å ivareta de mange aktivitetene som allerede eksistrerer. Enkelte underutvalg søker i disse dager etter medarbeidere. er imidlertid nyskapV elningså viktig og nye ideer. NHHS har en tendens til å sole seg selv i glansen av sin fordums historie. Du som l. kullist har helt sikkert egne ideer og forslag som kan bidra til å bedre dine medstuden~ers hverdag. Det er disse forslagene som må frem i lyset. har høye forventninger N årtil endunynåtilværelse, hvor evner og konstruktiv fremtidsoptimisme skal kombineres, er det viktig at du har et fotf~ste i din egen hverdag. Det innebærer at man til enhver tid er bevisst sine egne valg, og tar konsekvensen av dem. NHHS gir i så måte en god plattform for en spennende, men dog krevende periode.

Hvem er OLa Nordmann?

Et postolympisk apropos

De senere år er vårt kjære land rammet av to store ulykker, ja mange vil endog kalle det katastrofer. Jeg sikter ikke til flo mmen på Østlandet, eller stormen på Vestlandet. Jeg sikter til to andre begivenheter som i langt større grad har påvirket vårt land; OL og EU. Det er kanskje typisk at det er to forkortelser som har brakt ulykke over vårt land, men det er vel slik vi vil ha det; raskt og lettvint. Wash & Go. Hvorfor disse forkortelsene har skadet oss? Fordi de på hvert sitt vis bragte frem det verste i oss. Jeg vil ta for meg den første, altså OL. De 16 dagene vi «alle» var samlet på Lillehammer i februar 1994 «viste verden veien». Enten vi maste oss ut i bitende kalde løyper eller benket oss foran vår 28-tommers Gud. Eller som Knut Bjørnsen uttrykker det i den offisielle OLboken:«l dag står LOOC, IOC, Norge og verden igjen med et smykke som mangler sitt like i skjønnhet og sjeldenhet».

I en analogi kan manjo være enig i at nordmenn er sj eldne, om de ikke nødvendigvis er skjønne . Men det ligger noe svært oppsiktsvekkende i formuleringen «vi viste verden veien». Populasjonen i Norge utgjør nesten en promille av verdens befolkning. Likevel «viser vi verden veien». Det er jo simpelthen fantastisk. 16 dager var altså alt som skulle til for at Norge erobret Universet. )

må du selv finne, B alansegangen men finner du den, kommer årene på NHH til å fremstå som meget minneverdige senere i livet.

Det bør være et stort tankekors at .det siste man «viste verden» fra Lillehammer-OL var de selvgode strofene fra «Seier'n er vår» . Man understreket virkelig hvor selvgode og ego-stolte man egentlig var.

Velbekomme!

Thomas Frantsvold

En kubikkcentiDleter visdoDl «Leddet Gud glemte» blir kneet kalt på grunn av dets mekanisk dårlige oppbygging. Visdomstennene må være tennene Gud husket, men bare ikke hvorfor.

Jeg trodde det ville bli min bane. At problemene oppstod da jeg begynte på en akademisk høyskole, er vel bare et tilfeldig paradoks. Ut måtte de. Høyresiden stod ikke til å redde.

Det ville bli dyrt. Svært dyrt mot slutten av et semester.

I Norge er det en menneskerett med legehjelp og luksus med tannlege.

-Er det å kunne spise som er så snobbete?

Jeg trodde jeg så ØVL-billetten forsvinne for meg. I siste liten fikk jeg et stalltips; Tannlegestudentene på Odontologisk Institutt.

Jeg kom, de knuste visdom i to. Formen ble god.

Henrik Stub Aune Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55 25 80 07 Ansvarlig redaktør: Tom E. Jensen Redaktører: He lge A. Nordahl Ketil Jørgensen Journalister: Henrik Stub Aune Thomas Frantsvold

ø rjan Ha uge Liv Raa um

•

Det sies at vi lærte mye av OL. Selv har jeg lært masse .

Mest om oss nordmenn. Vi må være et av de mest selvgode folkeslag på denne klode. Etter å ha gjort det godt i svært marginale idretter «viser man verden veien». Etter å ha spydd ut mangfoldige milliarder på et i utganspunktet formålsløst arrangement har man vist verden veien. Etter å ha malt seg i ansiktet og på alle andre tenkelige og utenkelige steder har man «vist verden veien». Etter å ha blitt dratt med i en fo lkedrevet massesuggesjon i ren nordkoreansk stil har man «vist verden veien».

Hva var det så vi gjorde så bra? Jo, vi (Ja, for det var jo vår

av muligheter, D etmener etogsåmangfold et mangfold av begrensninger. Ta det onde med det gode, og ha tro på deg selv og egne ideer. Det å gjenta noe som noen andre har gjort før deg, er ikke spesielt utfordrende. Ei heller er det spennende å påta seg oppgaver som ligger langt utenfor ens egen kapasitet. NHHS kan gi begge deler.

alles innsats) gikk raskere enn noen andre på en rund, glatt flate i en avlang bygning. Vi gikk raskere enn noen andre på tynne planker, i preparerte spor i sammenpresset snø.

Dessuten kjørte vi fortest ned alle de bratte bakkene. Men det var jo ikke bare dette som «viste verden veiem). Vi løp jo mann av huse for å se på alt dette. Med flagg i sekken, flagg på kinnet og flagg på brystet. Det eneste stedet vi ikke hadde flagg var i baken. Var det der det burde stått?

Jarle Veierød Fotografer: Jan Søl ve Borl aug Espen Schulstock Freelance: Kj etil Sohn Jørgen Chri sti ansen Harald Espeda l Jonas Gaudem ak Martin Nage lI

Monica P. Pamer Asle Skredderberget Joachim Wingere i Bo Vivike Øko: Ingvild Skarestad

Opplag: 2000

Annonsepriser: Eksterne: 114 side - kr. 1500., 1/2 side , kr. 2500., 1/1 side , kr. 4000., lnterne: 114 side - kr. 400.112 side - kr. 600., 1/1 si de , kr. 1000.,

Intern: 208 Fax: 559511 21 e-mail: stCbulle@debet.nhh.no Layout: Grafisk Senter NHHS Stian Eide Tore Johnsen Lars Endre Gimmestad Cato Gjørven

Bulle kommer ut annenhver torsdag.

Frist for innlevering av stofr er mandagen før kl. 1700.

Stoff leveres pi diskett.

Fotosats: Grafisk Forum AlS Trykk: Med iatrykk AlS

Torsdag 31 . august 1995

• Den øverste ledelsen i NSU-Bergen vil kutte ut NHHs kvoterte plass i Arbeidsutvalget (AU).

K onsekvensen kan være at verken NHH eller noen av de fire andre høyskolene i Bergen blir representert i studentenes Øverste organ.

A v Thomas Frantsvold

Før sommerferien la leder Kristin Sandereid og nestleder Ingvild Strømsnes i NSU-Bergen frem det formelle statuttendringsforslaget som skal opp på årets første møte i Studentparlamentet 12.september.

Studentpolitikerne ved NHH har reagert kraftig på forslaget.

H øyden dominerer Arbeidsutvalget står for den daglige driften av studentdemokratiet i Bergen. Forslaget innebærer at ingen

3

• av høyskolene i Bergen vil være automatisk representert i sitt øverste organ. Dersom noen kandidater vil være villige til å stille, vil disse måtte velges i studentparlamentet.

Her sitter Universitetet i Bergen med hovedvekten av de stemmeberettigede. NHH har seks stemmer.

Den tradisjonelle konflikten mellom «studentene på Høyden», og høyskolestudentene vil gjøre det svært vanskelig for studenter fra NHH, eller noen av de andre høyskolene i Bergen, å bli valgt inn i AU. Representantene fra NHH beklager dette.

- Man bør ha spredning i AU. En av høyskolene i Bergen bør være representert der, sier Hans Peter Gjefle. Gjefle er dagens faste NHHrepresentant i AU.

Få kandidater Et av de offisielle argumentene som blir gitt for forslaget er at det er liten konkurranse om NHHs plass.

De siste årene har det vært bare en kandidat ved NHHs interne valg.

Men konkurransen er ikke noe større ved Universitetet. Da en av representantene i AU; Hilde Danielsen, skulle erstattes tidligere i år var det kun en kandidat. Og ved

ir stø e

valget av AU ifjor var det syv kandidater til seks plasser. Altså bare en kandidat mer enn antall ledige plasser.

Legitimitetsproblem Et interessant aspekt er at mens NHHs representant har mer enn 35 prosent av stemmene ve'd sitt lærested bak seg, har bare 12 prosent stemt inn representantene fra Universitetet.

NSU har, som følge av den lave interessen og oppslutningen i studentmassen, et generelt legitimitetsproblem. En utestengelse av NHH fra AU vil kunne føre til at oppslutningen blir ytterligere svekket.

NHHs represe ntant, Hans Peter Gjefle, vil som en konsekvens av de to ledernes forslag, levere inn et eget statuttendringsforslag. Her forslår han at alle høyskolene i Bergen skal få en kvotert plas s sammen.

Hans Peter Gjefle, dagens NHH-rep resentant i AU-NSU. FOTO: JAN SØLVE BORLAUG

NHH Tidligere NSU-leder Arvid Ellingsen støtter NHH i kampen om å beholde den kvoterte plassen i Arbeidsutvalget (AU).

- NHH og UiB er uløselig knyttet til hverandre, sier han.

Av Thomas Frantsvold Den tidligere NSU-lederen, nåværende medlem i Det Akademiske Kollegium ved universitetet i Bergen, mener det er synd at forslaget om å kutte ut NHHs faste plass i AU kommer opp.

- Jeg støtter ikke forslaget, sier Ellingsen. Han viser til at NHH vil bli satt utenfor debatten dersom de ikke kommer inn i AU. - Mange av de politiske sakene NSU og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) håndterer er gjenstand Arvid Ellingsen, tidl. leder i NSU-Bergen.

FoTO: BULLEARKIV

for politiske diskusjoner. NHH har sterke meninger om Studvest og SiB. Problemet for NHH er at det er så vanskelig å melde seg ut av disse. Det er bortimot umulig.

Dessuten understreker han det nære forholdet mellom de to institusjonene.

- NHH og UiB er uløselig knyttet til hverandre.

NSU-ledelsen velger å ta opp spørsmålet om NHHs plass i AU. - Jeg forstår ikke at man lager en stor sak ut av dette. Løsningen må være at høyskolene får en plass til.

Det er ikke noe problem å utvide AU. Det er nok ·av ting å ta fatt i.

Det er ikke mangel på saker som preger organisasjonen.

Eget forslag Kompromiss - Den faste posisjonen for NHH i AU er på en måte kompromisset. En gang bestemte vi oss for å samarbeide og for å bygge opp SiB. NHHs plass er en følge av dette.

- Personene i AU skal være brobyggere. I studenthuset er AU brobyggere mellom NHH og UiB. Studenthuset Det Akademiske Kvarter åpnet forrige semester.

- Det bør være et paradoks at vi har klart å få til studenthuset som et kulturelt samarbeid samtidig som det politiske samarbeidet rives ned.

Han ser også kontrasten til samarbeidet mellom skolene.

- Vi kunne være stolte av at vi har et nærere samarbeid enn ledelsen ved skolene, sier han.

Ingen stor sak Ellingsen kan ikke skjønne hvorfor

- Hvis de fremmer dette forslaget vil j eg fremme kompromissforslaget mitt (om en ekstra plass for de andre høyskolene red.anm) .

Hvis det blir nedstemt vil jeg kjempe med nebb og klør for at NHH beholder plassen sin.

Hernes Den underliggende årsaken er Hernes sin kongstanke om å knytte alle studenter til samme studentsamskipnad.

- Det er sentralisering og sammenslutning som ligger bak. Han tvinger dem sammen. Hernes vil ha en samskipnad i Bergen.

-Konsekvensene er at høyskolene må inn under SiB. Der har studentene makten. På sikt ligger det i kortene at Hernes ønsker at studentorganisasjonene skal slå seg sammen.

4

#C7BUII_~I"

Torsdag 31. august 1995

Nybygget: I løpet av sommerferien har 7000 kvm etterlengtet lekeplass for NHH-studenter kommet på plass. Servicebygget er åpnet og de første reaksjonene kan komme.

- Bare fantastisk, er kommentaren som går igjen blant de Bulle har snakket med.

i de gamle lokalene er erstattet aven ny, åpen løsning, og utlånsleder In- . ger Seterås er naturlig nok fornøyd: - Vi har fått gode lokaler med større kapasitet.

Fortsatt gjenstår det noe på merking og informasjon, men dette skal være på plass i løpet av få dager. Brukerne har også såvidt begynt å innta biblioteket, og reaksjonene er positive.

- Jeg er godt fornøyd, forteller HASstudent Jarle Moen, det er trivelig og lettere tilgang til å plukke i hyllene.

Imponerende lesesal - Lesesalen er virkelig imponerende, Art Deco eller Brave New World?

Av Helge A Nordahl Etter nesten ti års planleggings- og byggefase er servicebygget nå kommet frem til åpningen. Selv om den offisielle overleveringen ikke skjer før 17. oktober er de fleste funksjonene allerede i bruk, og reaksjonene lar ikke vente på seg.

Moderne kantine - Det er nesten synd vi er ferdige, er S.kullisten Rolf Olsens kommentar til den nye kantinen.

Overgangen fra Aulaen er slående.

I nybygget har kantinen fått mer

o

FoTO: JAN SØLVE BORLAUG

plass og et moderne utseende.

- Jeg liker designet. High-tech-møbiene er bra, mener Olsen som bare har ros å komme med.

- 200% bedre enn det gamle, er evalueringen.

Bak disken slutter man seg også til de rosende kommentarene.

- Dette er nytt, fint og anderledes, mener Jorun Henriksen.

Kjøkkenet har fått langt større plass, og man har følgelig mulighet til større produksjon og bredere utvalg.

- Så gjenstår det bare at studentene kommer, håper Henriksen.

Hektisk i Studia I den nye bokhandelen er man travelt opptatt med å forberede studiestarten. I skrivende stund er alt ennå ikke ferdig, men det arbeides hardt.

- Men det er deilig med mer plass, hevdes det også fra Studia.

Biblioteket fornøyd En stor del av de to øverste etasjene i nybygget opptas av det nye biblioteket. Den kummerlige tilværelsen Den nye kantinen med alle tenkelige og utenkelige finesser FOTO: J AN SØLVE BORLAUG

.

Nade for rett Ad Notam Gyldendal kom i fj or ut med et opplag av boken «Driftsregnskap» som var fullspekket med feil. Dette ville ikke forlaget være bekjent av.

Lageret på over 3000 bøker er kastet, nytt opplag er trykket og det venter penger til de som kjøpte boken ifjor.

Av Henrik Stub Aune Boken var stappfull av feil. Ferske førstekullister uten bakgrunn i regnskap brukte mye ekstra tid for å forstå hva det egentlig stod i boken. Noen forstod det aldri.

Studentpanel Det kom klart frem på studentpanelmøtene hvor elendig boken var. Boken er en oversettelse av de tolv første kapitlene i Horngrens

«Cost accounting» og var ment som en hjelp for nye studenter som ville bli kjent med norske økonomiske uttrykk før de engelske.

- Derfor er det spesielt irriterende at boken var så dårlig når man likevel må kjøpe den engelske utgaven på andre avdelig, syntes studentpanelrepresentantene.

Selv om foreleser begynte å dele ut rettelister, mente Fagutvalget at man måtte kunne kreve mer aven bok til 380 kr.

saken har «holdt oss i øra».

- Restlageret er makulert, og et nytt opptrykk ligger klart for årets førstekullister. Til andrekullistene venter det penger, og til Ad Notam Gyldendal en takk for å vise ansvar, sier en fornøyd leder av Fagutvalget, Dagfinn Hallseth.

Lyttende forlag Fagutvalget arrangerte i vinter et møte med Ad Notam forlag. Talen var klar: Kast opplaget og refunder penger til studentene.

Noen uker senere kom et brev fra Adm.dir. Fredrik Nissen i Ad Notam Gyldendal der vi siterer: -Vi innrømmer gjeme at når studenter klager på forlaget, er det ikke alltid like lett å ta det med godt humør. Vi innser allikevel at det er en viktig forutsetning for utvikling av gode fag- og lærebøker at studentene er våkne og kritiske til forlagets arbeid. Så, selv om det blir en svært dyr erfaring for forlaget, er vi glad for at studentene i denne

Over 3 000 eksemplarer av denne boken er makulert.

(FAKSIMILE)

mener Arild 0stbø. Den nybakte TFN-studenten kan fortelle at lesesalen i andre etasje var den første han fant. Nye kontorstoler imponerer, og Bulle frykter at 0stbø kan bli skuffet ved synet av femteetasje på Merino.

Det har vært vanskelig å finne negative kommentarer om nybygget.

En av forklaringene kan være at brukerne ikke er de som betaler herligheten. NHH-studenter pleier vanligvis å være blant de første til å klage over offentlig ressursbruk, og når bygget har kostet 100.000.000 kroner snakker vi om mye penger.

an Nå også . i Pocket r)o'

·· 0

'

Den oversiktlige tidsplanleggeren :A-plan Student fåes i 2 forskjellige størrelser.

Ny av året er den lille i Pocket fonnatet.

Begge utgavene har kalendarium som følger studieåret, en dag pr. side, uttrekkbar årsplanlegger for 1995 og 1996 og god skriveplass.

-

-- -- - - - :Almanakkforlaget

:A-plan finner du hos din forhandler!

6

Torsdag 31. august 1995

Tidli ere Raftopris-mottager:

- ro er en - Gro Harlem Brundtlands reise til Indonesia er et uttrykk for en hyklerisk norsk utenrikspolitikk. Den n e kraftige uttalelsen kommer fra tidligere Rafto-prisvinner Jose Ramos-Horta. Uttalelsen kommer like før Statsminister ens reise med norsk næringsliv til Indonesia.

Av Thomas Frantsvold

Jose Rarrws-Horta, utenriksminister i øst-Timor.

Egen studentstøttegruppe Rafto-stiftelsen har en studentstøttegruppe ved NHH. - Vi bygger opp om stiftelsen og tar oss av mye av det organisatoriske, sier Carl Hofsli, leder i gruppen.

Gruppen er utradisjonell i forhold til det sterk økonomisk pregede miljøet ved NHH, men de er ikke spesielt synlige i studentmiljøet. .

- Den eneste grunnen til at vi og stiftelsen profilerer oss er for å rette søkelyset mot våre saker, sier Hofsli.

Lav interesse Interessen rundt menneskerettigheter på NHH er ikke særlig stor.

- En del norske selskaper har forretninger i land med grove menneskerettsbrudd. Det er veldig synd hvis norske forretningsfolk (og studenter) ikke vurderer også denne siden, sier han - Jeg registrerer at det er liten interesse. Det er masse interesse på stand, men det er få studenter som engasjerer seg i menneskerettigheter, avslutter Hofsli.

Carl HofsU, leder i studentenes støttegruppe for Rafta-stiftelsen.

"©eloitte §' 'Touche?

JIr;or speller dem hen?"

Den 0st-Tim oresiske utenriksministeren reage re r kraftig på at Brundtlands reise kommer like før 20-årsdagen for den Indonesiske invasjon og okkupasj on av 0stTimor.

Ifølge internasj onale menneskerettighetsgrupper foregår det idag omfattende tortur og undertrykking av befolkningen i 0st-Timo!". Horta mener Norge utpeker seg som et av få land som ikke er villige til å sette menneskerett igheter i fremste rekke.

- Den norske holdningen står i grell kontrast til den langt mer kritiske

linjen som for eksempel EU-landene har lagt seg på, sier han til Bergens Tidende.

Horta mottok i 1993 Rafto-prisen på vegne av det øst-timoresiske folket. Horta har lenge arbeidet for å bedre forho ldene blant de innfødte øst-timoreseme. Flere enn 200 000, (ca. en tredjedel) av øst-timoreseme er allerede bl itt drept.

Fra 1976 til 1989 har Indonesia isolert 0st-Timor fra omverdenen.

Den katolske kirken har vært den eneste institusjonen til støtte for de hardt rammede øst-timoreseme. De fortsetter likevel å kjempe for sitt land. Mange har konverte rt til katolisismen for ytterligere å markere motstand mot det muslimske Indonesia. Til tross for den massive undertrykkelsen og motstanden de møter fra Indonesia fortsetter likevel øst-timoreserne å kjempe for sitt land.

Rafto-prisen Stiftelsen etter Thorolf Rafto og studentstøttegruppen for Rafto-stiftelsen er en av de mest kjente institusjonene ved NHH . Prisen de deler ut er prestisjefull og stiftelsen har vært kjennetegnet ved uredde og modige beslutninger. En av mottakerne har vært Aung San Suu Kyi, som fikk prisen ett år før hun ble tildelt Alfred N ob els fredspris .

Vaclav Havel foreslo Suu Kyi etter en henvendelse fra Rafto-stiftelsen.

1C7B","e~l..

Torsdag 31. august 1995

7

aner Nye lokaler for studentforeningen har vært like om hjørnet i lengre tid. Arbeidene har imidlertid ennå ikke kommet igang etter at Studia og biblioteket flyttet ut isommer.

kerne, UKEN og Symposiet, vil imidlertid ikke kunne flytte inn før lokalene er endelig ferdige .

- Byggearbeidene vil ikke starte før inngangspartiet til Nybygget er klart i slutten av september, forteller Stine.

- Administrasjonen vil ikke ha for mye anleggsvirksomhet på en gang, slik at Nybygget må bli ferdig først.

Kontorer blir vaskesentral

Av Helge A Nordahl - Vi må ha tillatelse fra admini strasjonen til å sette igang, forteller Stine Solheim, internansvarlig i styret og plassere r ansvaret hos en somlete høyskoleorganisasj on.

- Forsinkelsen i gamle Studia skyldes fl ere ting. Bokh andelen var sene med å flytte ut, og så ble det sommerferie ...

Midlertidig løsning En av de følgende ukene gjøres Studia-lokalene klare med en midlertidig løsning. Ved å bruke lettvegger vil lokalene bli brukbare i løpet av et par dager. De faste bru-

Planene for kontorlandsskapet er også blitt forandret. Deler av det som nå er kontorlandskapet skal etter de nye planene bli vaskesentral for høyskolen. Det innebærer at Næringslivsutvalget, Backline og Bulle må få nye lokaler.

- Kompensasjonen blir at kontorlandskapet utvides østover. Totalt sett får vi bedre plass enn vi har idag, hevder Stine.

Tidsplanen for endringen av kontorlandskapet er derimot uklar. Administrasjonen skal bevilge penger, noe som tidligst kan skje på 1996budsjettet. Dette innebærer at planene blir strukket ut i tid.

Den midlertidige o,kkupasjonen av grafi sk senter er imid lertid snart slutt.

- Arbeid med ventilasjonssystemet i kontorlandskapet har gitt ulemper for grafisk, men de vil være på plass i løpet av et par uker, hevder internansvarlig.

Det siste punktet på NHHS sin ønskeliste har vært ombygging av Aulaen. Dette er et mer langsiktig prosjekt, men Stine håper likevel at penger avsettes på skolens 96-budsjett.

- Innen varehandelen har vi de siste to tiårene sett at frivillige kjeder har mistet markedsandeler. Dette har ofte skjedd på bekostning av franchise-samarbeid. I doktoravhandlingen viser jeg at frivillige kjeder kan ha mye å tjene på å adoptere enkelte trekk fra franchise-ordningen, sier Rokkan.

Det har vist seg at det er en sammenheng mellom hvor godt kjeden fungerer internt og hvor tett samarbeidet blir mellom kjeden og leverandøren.

Arnt Buvik ved Høgskolen i Molde, har tatt sin doktorgrad på forholdet mellom leverandør og kunde.

Buvik stiller seg tvilende til den vanlige holdningen til vertikalt samarbeid. Han advarer mot ensidig fokus på fordeler ved vertikalt samarbeid, og oppfordrer til edruelighet i valg av samarbeidsform og organisering av samarbeid.

Buvik mener det er en tendens til å glemme at på de områder hvor markedet fungerer godt, vil det generelt være små effektivitets- og kostnadsgevinster å hente på tette koblinger mellom leverandør og kjøper.

Frode Steen, også ved SNF, har tatt sin doktorgrad på norsk oppdrettsnærings muligheter i EU. Utgangspunktet er at EU er norges viktigste marked for oppdrettsfisk.

Fra norsk side ville det være ideelt om Norge også kunne bestemme prisene. Steen er skeptisk til om dette vil bli enklere i fremtiden. Den frie konkurransen hindrer at noen av landene kan diktere prisnivået.

På grunn av forskjeller i fangstsesonger er det en viss mulighet for at Norge kan være prisledende i perioder.

- Et systematisk studium av disse fenomenene gir grunnlag for å utnytte mulighetene bedre, sier Steen.

- Vi kan vite så mye vi vil om biologi, men uten markedskunnskap kommer vi ingen vei.

Tradisjonen tro ble det også i år delt ut en Shell-pris ved immatrikuleringen.

Sigurd Troye, Inge Jan Henjesand og Einar Breivik er mottagerne av årets Shell-pris. Forskerne har arbeidet med måling og analyse av kvalitet i reiselivsnæringen.

- De har vært aktuelle, markedsrettede og gjort et skikkelig stykk~ arbeid, heter det i juryens begrunnelse. I tillegg er det lagt vekt på at forskningen presenteres og anvendes av næringslivet.

Frode Steen, forsker ved SNF, har tatt doktorgraden på norsk oppdrettsnæring.

500 nye studenter I år ble det ønsket velkommen hele 500 studenter ved NHHs siviløkonomstudium. Aldri tidligere har det vært flere nye siviløkonomstudenter. Årets søkere har passert like strenge krav som fjorårets, altså 53 poeng. Poengsummen tilsvarer godt over 5 i gjennomsnittskarakter. Kun en av syv søkere er kommet inn ved skolen.

Det er mange som er bekymret over den lave kvinneandelen ved NHH. Gledelig nok virker det som den nedadgående trenden har stoppet. Årets kvinneandel er 34 %, ca. fire prosentpoeng høyere enn fjorårets. Det vil si ca. 170 jenter i år mot 138 ifjor. I tillegg kommer den høye kvinneandelen ved språkstudiene.

FOTO: MARTI N NAGELL

Shell-prisen til Troye & Co

Nye doktorgrader ved Tre doktorander har i sommer tatt sin doktorgrad ved NHH. Aksel L Rokkan fra SNF har tatt sin grad på kjeder i varehandelen. Rokkan har særlig sett på frivillige kjeder.

Administrasjonen har vært sinkene i denne saken, sier internansvarlig Stine Solheim.

"©eloitte §' 'Touche? .Nei, jegfår bare inn JfR.cK, jeg."

FOTO: NHH-ARKIV

Forskerne har utviklet nye metoder for måling og analyse av kvalitet gjennom systematiske kundeundersøkeiser. Juryen har også vektlagt at forskningen er utført av unge forskere. De to unge i trekløveret innleverer i disse dager sine doktoravhandlinger som omhandler viktige metodeproblemer i spesielle kundeundersøkelser.

8

Torsdag 31. august 1995

orn U ve S In ss u en er e

Utvekslingsstudentene har på lik linje med førstekullistene gjennomført en førstekullsuke. Erika og Owen er klar i sin dom: Meget bra førsteinntrykk av både landet, byen og skolen.

Av Asle Skredderberget -Den første uken har vært veldig intensiv og veldig bra, sier Erika Allanson (22) fra Gøteborg. Vanligvis når en kommer til et nytt sted, har en gjeme en periode hvor man lurer på hva i all verden man gjør på dette stedet. Slike tanker har hun ikke rukket å tenke i Bergen.

Skryt til Int. komite Owen Morris (31) fra College of William & Mary i USA er enig med Erika i at det har vært en opplevelsesrik uke.

- Jeg hadde en utrolig togtur fra Oslo til Bergen, hvor jeg for første gang var over tregrensen . Imponerende natur, forteller Owen. Han fortsetter med å skryte av Internasjonal komite, som har organisert alt på en bra måte for de nye studentene fra utlandet. -De møtte oss på stasjonen, viste oss Hatleberg og har fått oss til å føle oss som hjemme fra første stund, sier han.

Erika trekker i tillegg frem det at de i lang tid før de kom hit har mottatt nyttig informasjon både fra Internasjonalt kontor og Internasjonal komite, noe som har gjort overgangen lettere, mener hun.

Fadderaften et høydepunkt På spørsmål om førstekullsuken har inneholdt noe høydepunkt trekker begge frem Fadderaften.

-De klinte maling i ansiktet mitt, tredde en sekk over hodet mitt, og plasserte en øl i hånden min, sier Owen med et smil.

Han syntes lekene de hadde var morsomme, og sier at kombinasjonen leker & drikke på skolens område ikke kunne skjedd i det puritanske USA hvor han kommer fra.

En av oppgavene de fikk var å lage en sang hvor de skulle innarbeide norske ord som hvalfangst, lompe, osv. Gruppen til Erika og Owen løste dette ved at hun skreven rap, mens han break-danset. -Det var litt aven opplevelse å se Owen ta backspin på gulvet, ler Erika. Selv mener Owen at han mest sannsynlig er den hviteste break-danseren i USA, og vi er tilbøyelig til å tro ham. Det er vel unødvendig å fortelle at de vant sangkonkurransen.

Kulturforskjeller A v samtalen hittil skjønner vi altså at begge er veldig fornøyde , men det må likevel være ting som er forskjellige fra hjemlandet, undrer vi.

-For det første er skolesystemet annerledes, forteller Erika. I Gøteborg følger man nemlig et kurs i omtrent fem uker, før man begynner på et nytt. -I tillegg er jeg ikke vant med å bo på et studenthjem som Ros til Harald Tøsti og Internasjonal Komite.

FOTO: KULLBILDE

Hatleberg, fortsetter hun, -men det går nok bra.

Owen på sin side hadde regnet med at forskjellen skulle være større.

Han har forberedt seg ved å lese en bok med tittelen «Kultursjokk». En ting han imidlertid vil trekke frem er det at alle stort sett har samme etniske bakgrunn, noe som er svært forskjellig fra «the big melting pot» der borte. I tillegg synes han det er så mange pene mennesker her. Selv blåsnipp-arbeiderne som bygger om skolen her er rene og pene, sier han. - I USA er de skitne, har store ølmager og store, stygge tatoveringer, fortsetter han. Han mener at vårt samfunn er preget av stor likhet mellom forskjellige grupper av befolkningen.

Telemark og fjellturer Når det gjelder det faglige utbyttet, har begge store forhåpninger til oppholdet. -Kurstilbudet her er mye større enn det er hjemme, forklarer Erika. Hun studerer personal- og arbeidslivsspørsmål og tar økonomi som et hovedemne. Videre forteller hun at NHH har et godt navn i

- Internasjonal komite har gjort en kjempejobb, konkluderer Erika Allanson og Owen Morris.

FOTO: KJETIL BØHN

Sverige, og hun tror to semestre her i Bergen vil telle positivt ved en jobbsøknad.

-Noen av vennene mine syntes jeg burde dra til Oslo i stedet, men det er helt klart at NHH har et bedre renome enn det BI har, sier hun.

Owen mener at det er viktig med et internasjonalt perspektiv når man skal ut i næringslivet. Han håper å utvikle dette både gjennom det gode kurstilbudet her, samt ved å være en del av et internasjonalt miljø.

Men det er ikke bare det faglige som er viktig. Det sosiale er vel så viktig, og begge har planene klare.

Erika begynte å stå telemark for to år siden, og vil derfor være med i Lurken. I tillegg har hun lyst å bli med i et kor, samt få med seg Uken til våren . Owen ser frem til flere fjellturer i norsk natur. Han hadde sin første sist søndag, og det var bare «awesome».

Heisen ikke i fare

"cj)eloitte ~ 'Touche?

J eg tar heller en cafe au lait."

Ved semesterstart verserte det rykter om at den planlagte heisen fra Høyblokken til Merino sto i fare.

Grunnen var at det etter sigende skal bygges et kloakkrenseanlegg i fjellet under skolen.

Men studenter ved skolen trenger ikke fortvile. NHH har hatt møter

med kommunen og vil samarbeide med dem om bygging av heisen, noe som i følge administrasjonen vil føre til en kostnadsbesparelse på 20-25%. Målet til skolen er nå å få til en bevilgning fra staten allerede i 1996. Dette betyr at heisen kan være operativ før 1997.

9

Torsdag 31 . august 1995

.--en er over Etter full krise på hybelmarkedet i begynnelsen av august ser det nå ut til at alle førstekullistene får tak over hodet.

Aktiv annonsering har gitt resultater, og tilbudet har tatt seg opp de siste ukene. Men på Hatleberg er det som vanlig fullt.

Av Helge A Nordahl - Situasjonen er nå ihvertfall ikke verre enn i fjor, forteller studentsekretær Randi Nordstrønen som er ansvarlig for hybelformidlingen på skolen. Det er et fremskritt etter flere avisartikler for noen uker siden om den vanskelige boligsituasjonen. Etter det har skolen annonsert i bergensavisene og Randi kan fortelle om stor respons: - Tilbudene har strømmet inn, og vi er fortsatt i kontakt med utleiere.

Kresne studenter Studentsekretæren har i dag ikke full oversikt over ledige hybler: - Vi har over 50 hybler inne i systemet, men det er vanskelig å si hvor mange som er fyllt opp. Studenter som får hybel melder ofte ikke fra til oss.

Et annet problem er studenter med for store krav til boligen. Randi mener det er forståelig at man ikke vil betale for mye, men har lite sympati for mange andre krav: - Noen synes Eidsvågneset ligger for langt unna skolen. De synes jeg ikke synd på!

Fullt på Hatleberg - Vi har fyllt opp fullstendig, og 150 studenter står på venteliste, forteller Else i resepsjonen på Hatleberg, men mange på ventelisten har slått seg til ro med andre alternativer.

Husløse har imidlertid få muligheter på Hatleberg før l . november, når de gamle HRS-studentene flytter ut.

Tilbudet om nødplass på Hatleberg har vært lite etterspurt.

- Vi har hatt 4-5 studenter her, men de har midlertidig fått låne en hybel og sluppet å ligge på gulvet.

Else karakteriserer situasjonen som bedre enn på mange år. Begrunnelsen for dette er at oppfatningen om

at plass på NHH er det samme som plass på Hatleberg nå er endret.

Jungeltelegrafen har gått, og de mange avisoppslagene om bolignød har også spilt en rolle.

SiB har imidlertid fortsatt en utvei.

I Løbergsveien på Minde er asylmottaket ombygd til studenthybler, og Else kan fortelle at det fortsatt er ledige plasser.

B..'I~~',.. Kjære studenter...

K7 Bulletin, Norges Handelshøyskoles studentavis, søker nye medarbeidere for høsten 1995.

Vi søker: - Journalister - Fotografer - Økonomiassistent Journalistisk erfaring er ikke nødvendig. All nødvendig opplæring vil bli gitt.

Det vil bli avholdt informasjonsmøte om Bulle:

Tirsdag den 12. september kl. 19.00 i aud 21 (høyblokken).

Immatrikuleringen av de nye siviløkonomstudentene skjedde på tradisjonelt vis. Rektor Leif B. Methlie holdt naturligvis tale, noe også sitidentlederen vå r, M ona Oleide, gjorde. I tillegg kom kulturelle innslag og prisutdeling.

Mass-education

Rektor ville også henge seg på debatten om vi med de høye studietallene overutdanner folket.

- En stor andel ungdommer med høy utdanning er en ressurs, mente Methlie og henviste til Japan som et eksempel.

Et annet poeng er de økte kravene som stilles til universiteter og høyskoler. Rektor viste til den nye felles lov for høyere utdanning, og advarte mot økt sentralisering og byråkratisering. I forbindelse med dette ble også kritikken mot NHHgruppens organisering imøtegått.

Av Helge A Nordahl Internasjonalt studium - En slik engasjert ungdom setter vi pris på, sa rektor og roste de nye studentene for innsatsen de har ytt for å få studieplass. Han fortsatte med å orientere om NHH-milj øet med vekt på forskningen.

- Forskningsresultatene må ut i samfunnet, var hovedbudskapet.

Høyskolens internasjonale kontaktflate unngikk heller ikke oppmerksomhet.

- Vi har antagelig det beste tilbud noen norsk institusjon kan vise, sa rektor og viste blant annet til at 40% av det siste årskullet reiser til utlandet. Nettverkene CEMS (Commu-

LEGO-klossen på Hatleberget er for lengst fyllt opp, men alle førstekullistene får likevel tak over hodet.

FOTO: HElGE

A NORDAHL

nit y of European Management Schools) og PIM (Program in International Management) ble trukket frem spesielt, det samme ble de nye mulighetene i Budapest og Singapore.

Alvor og moro Som vanlig understreket Methlie viktigheten av å finne balansen mellom faglig arbeid og sosial aktivitet. I den forbindelse siterte han Agnar Mykle som sammenlignet et studium med et svangerskap. Med tanke på avstanden til eksamen pekte rektor på fordelen aven forløsning før alle ni månedene er gått.

Etter rektors maraton ble Mona Oldeides tale nærmest en 100-meter. NHHS-lederen ønsket de nye studentene velkommen, og håpet naturlig nok at flest mulig engasjerer seg i studentforeningen, slik at NHHS blir stadig bedre.

Blant de «faste postene» fant vi også sang og pianospill, doktorgrader og Shell-pris. De to første var som de alltid har vært, de to siste omtales på annet sted i avisen.

Vi vil dessuten være å treffe på standskveld, ikveld.

Nærmere informasjon om stillingene kan fås ved henvendelse til redaktø ren e Helge A. Nordahl , Tom E. Jensen eller Ketil Jørgensen på telefon 55 25 80 07.

Vel møtt!!

"cfJeloitte §' "Iouche? .fl, jeg syntes cfJe sa dusj!"

.

I

'.

10

#C7B"'le~l,,

Torsdag 31. august 1995

Dir .Mus og Svæveru.

Vaktkorps-pushe re for G UTTA og K vinneklubb med pupp 1300kurs på 3. avd.

T o og en halv times ' presentasjoner. Varierende kvalitet og interesse, men beviser fremdeles engasjement i studentforeningen Av Henrik Stub Aune og Jon l. Olsen Etter en liten fors inke lse fra planlagt «takeoff», plantet økonomiansvarlig i Styret NHHS, Trond A. Stamnes, føttene solid foran mikrofonen og introduserte første underutvalg.

Holmenkongen og små rype ne De første i ilden var Direksj onsmusikken med de følger det har for sarte ører. Publikum fikk beskjed om å reise seg som seg hør og bør for et så celebert orkester, og der ble de stående i fem minutter, for in gen hadde forta lt dem når de skulle sette seg igjen. Etter å ha lirt av seg sitt kjente åpningsnummer

Og så et dypt bukkfor skolens nye gospel-kor

FoTO: Bo VIVIKE

på vei opp på scenen begynte Espen Kristiansen å vifte med Tirsdags- Dagbladet hvor han i oppslaget om Kongens groteske rypejakt ga Direksjonsmusikkens fulle støtte. -Han er jo konge, og hva ellers skal konger gjøre?

Pupp og regn Så fort Dir.mus var av podiet, troppet tradisjonsrike Bergen Merkantile Nedbørsforening opp med sine sterke anbefalinger om at folk nå må bli mer opptatt av regnet og dets betydning både samfunnsmessig og sosialt. Med dette fulgte en sterk oppfordring om å støtte BMN sin svært inntektsbringende gjettekonkurranse. Deretter fulgte flere underutvalg uten noen særlig ny vri på sin selveksponering (se lv om Sangeria sang pent og bærende(!)).

Kvi nnegruppen på NHH, ledet av to fl otte «babes» (alias Erle nd Lappegaard og Jon Gulbraar) iført litt for høye heler, sjanglet så ustøtt opp på scenen. De tryglet om større oppslutning om de feminine verdier som støvtørking og -suging på lesesalen, samt opprettelse av kursene PMS 1400 og PUPP 1200.

Til en naivt stående forsamling kom kollegierepresentantene Espen og Jannecke marsjerende inn fo r å fortell e hvor høøøøøyt de satt i høyskolehierakiet og hvor laaaaaaaavt nede l.kullistene var.

Fire ikke-fUKENsj onærer startet for anledningen VIKUA 96 for å gi UKEN re ttmess ig konkurranse .

Gruppen, med utsp ring i Nei til EU og ToraderIag, fikk på sin grautnorske måte fo rtalt om hvordan UKEN (VIKUA) ville blitt gjennomført hjemme på bygda.

-Møt opp på øvelse på Hatleberg søndag morgen, presis klokken 08.00 FOTO:

Goodwill med goodwill Knapt ett år etter sin krybbe fødsel har kristenkoret Goodwill fått en god klang. Både før og etter numrene fikk dirigent Torbj ørn Undeland det til å humre hos publikum med sine småvittige kommentarer.

Optimum klarte ikke helt å leve opp til sitt navn.Vaktkorpset, derimot, var med innleide skuespillere mer

Bo V IVIKE

seg selv enn det de selv noen gang har vært.

BBB sang og spilte. Hatleberg bataljon trommet og marsjerte i så stram vigør at en av bueguttene ble våt i buksa. Bergenstradisj onen ble sterkt opp fulgt av mannskoret Skarres en av to årlige (årlig fra ifjor) opptredener. Flotte ord bak skarrelydene for de som forstod hva de sang (det vil si de som har hørt sangen før, -bergenserne).

Skuffende avslutning Fagutvalget holdt en elendig fo relesning som vil bli diskutert i neste studentpanelmøte, og til slutt kom gutta som synes det er alltid like hyggelig å synge om sine hybelvertinner for ferske studenter.

Da forestillingen var ferdig, var det ytterst få som fant veien ned i EI Clubbo for å høljedrikke litervis med Hansaøl. Helt klart kveldens største skuffelse!

Direksjonsmusikken er en uavhengig, kulturell institusjon' har ti/formål å motvirke den ensidige dyrkelse av verbale forståelsen for kultivert. monumental og dypt følt hornmusikk.

lREKT0RER SøKES På grunn av ekstrem etterspørsel i næringslivet etter mange av våre kandidater, utlyser Direksjonsmusikken en rekke stillinger.

Vi kan tilby: • Et omfattende 4-årig trainee program, med mulighet for forlengelse.

• Varierte, allsidige og interessante arbeidsoppgaver i et ung dommelig og dynamisk miljø.

• Et omfattende reise-/tourneprogram.

• En komplett instrumentpark som 'vil tilfredstille selv den mest kresne.

• Stort potensiale for monumental hornale orgasmer.

• Subsidiert øl i skolens mest intime privatlokaler.

• Gode avans.ementmuligheter og egen pensjonsordning.

Vi krever: .

• Påbegynt høyere økonomisk utdannelse.

• En god forståelse av verdien av den dypt følte hornmusikk.

• Og absolutt viktigst: En usvikelig innsatsvilje.

"cDeloitte ~ 'Touche?

J a, kom me / rem!"

Informasjon om stillingen kan fåes på Direksjonsmusikkens rom tirsdag-torsdag fra 12.00 -20.00 eller på vår stand i aulaen torsdag 31. august.

Påmeldig til opptak må skje innen torsdag 31. august kl. 24.00!

Opptak vil finne sted freda g 1. september. Forbered noe monumentalt eller musikalsk og meld din interesse!

#C7øullet'I7I

Torsdag 31 . august 1995

11

d i det første UKEHun var me HH Hvilke tanker styret ved ~ . tudietiden og har hun na omt Side 22-23 vår egen sam l •

.:?

. , v

Mellom farer .

d Iser sa de nok. o.. eksamensforbre Etter lange og mbd:g~øt Bulles utsendt~e m~a;5beidere som

August fikktok være augusl~des sommerferie. Szde en anner

_

.

og

snarer

12

Torsdag 31. august 1995

1IC7BUII_~I"

Torsdag 31. august 1995

13

Hun stopper, går opp på to og myser oppover elven. Mennesker er ikke fremmed for henne, men den underlige farkosten som ligger ved bredden på andre siden har hun ikke sett før. En lav men umiskjennelig knurrelyd gir klar beskjed; Her er det jeg som er sjefen. Hold dere unna!

A v Kjetil Bøhn En oppfordring vi ikke er sene med å følge. I ti dager har vi sett etter bjørn, observert spor og stadig hatt en konversasjon gående om bjørnefaren i området, men ikke fysisk sett dette myteomspunnede dyret. Og så plutselig står hun der binnen med de tre ungene.

Avstanden er nøyaktig lik elvens, ca 40 meter, og i 25 minutter sitter vi på ærestribunen til en villmarks opplevelse det tar årtier å komme i nærheten av i Norge.

Helheten og innholdet Men så er vi da heller ikke i Norge. Stedet er Tikchik river i den syd-østre delen av Alaska, og både lesesalen, aud. max og augusteksamen ligger på betryggende avstand; elleve tidssoner og 28 timer med fly.

Ingen klok og rasjonell beslutning kanskje, og det var da heller ikke få som hadde regnet ut hvor mye dette egentlig kostet i tapt progresjon og penger. Men faktumet er at denne sommeren hadde vi gitt F ..., og iløpet av de ti første dagene med telt og kano skulle det bli en beslutning vel verdt både pengene og forsakelsene.

I de små detaljer er nemlig Alaska svært likt Norge. Det er helheten og innholdet som gjør USAs 49. stat til en "ut av kroppen opplevelse" for dem som er glad i friluftsliv, jakt og fiske. Helheten er i første rekke størrelsen.

Uberørt villmark På et område som i flateinnhold er nesten fem ganger større enn Norge bor det knapt 700 000 mennesker. A v disse lever en halv million i eller rett i nærheten av byene Anchorage

og Fairbanks, men bildet blir først komplett når vi legger til at veier er en knapp ressurs i staten. .

Det gir dyrelivet enorme friarealer og bare vissheten om det i dette området finnes dyr som aldri har hatt ferten av mennesker og vannflater som aldri er blitt brutt aven sluk gir valuta for anstrengelsene med å komme seg dit. Og nettopp et helt unikt dyreliv er uten tvil innholdet.

-Hei, se på den! H .. den er diger, kommer det fra klepper og tredjekullist med augusteksamen i desember, Per Nermo, som kikker over båtripen.

Han har nettopp fått øye på vår første fangst fra det våte element, og kanskje illustrerer den bedre enn noe annet forskjellen på dyrelivet i Alaska og i Norge. Regnbuørreten som kommer sprellende over båtripen er nemlig ikke 350 gram stor. Den er to kilo!

Den er heller ikke den eneste i innsjøen, og iløpet av den neste timen får vi ytterligere fem på samme størrelsen.

Fiskemetoden er heller ikke mindre sensasjonell. I-mangel av flueutstyr kaster vi med sluk på vak!

En grå middagsgjest Regnbuørreten ble en bedre middag ved enden av innsjøen Nishlik lake som var vårt startpunkt. Et sjøfly av typen Beaver l 950-modell hadde hjulpet oss vekk fra sivilisasjonen, og foran oss lå tre uker med kano igjennom ti 1:63000 kart som alle bar inskripsjonen; No tracks or roads in this area.

Og selv om vi ikke visste det denne kvelden skulle disse tre ukene by på mer enn vi kunne ane før vi forlot moderlandet. Vi visste heller ikke at middagene skulle bli dagens desiderte høydepunkt.

-Ser du den? Det må da være en ... , utbryter jeg imellom et par ufordøyde munnfuller med TORO suppepose.

Og ganske riktig! På en liten fjellknaus 150 meter fra vårt diningroom kommer en gråkledt skikkelse til syne mot horisonten. Den ligner både i størrelse og utseende på en kraftig Sibirian Huskey, men oppfyller ikke helt kriteriene.

Det finnes nemlig ikke bikkjer her, og ulven blir møtt med noen minutters stum beundring.

Vill, våt og anderledes Et mektig syn men likevel ikke spesielt skremmende. I motsetning til hva mange ynder å tro er nemlig ikke ulven et farlig dyr for mennesker. Likevel markerte ulven slutten på en epoke og begynnelsen på noe helt annet. Nå skulle elven temmes.

Tre turer på Byfjorden i juni, og intens lesing av "Den store kanoboken" gir strengt tatt ikke nok erfaring til å padle ned en av Alaskas mange elver. Vi hadde likvel tatt sjansen, og nå var vi kommet til "the point of no return".

-VENSTRE, VENSTRE FOR H ....

Ordren kommer fra styrmannen bak i kanoen og besIqeden er ikke åpen for diskusjon. Likvel er strømmen i elven sterkere enn oss i noen lange sekunder, og et lite øyeblikk peker baugen rett på steinen som deler vannmassene. Noen paniske sekunder senere er kursen forandret og steinen passeres med minst mulig margin.

En hendelse som kunne ha fått fatale følger. Ikke fatale i den forstand at vJ var i noen livsfare. Det er lenge siden redningsvesten ble oppfunnet for å unngå slike komplikasjoner, men et kanovelt kunne ha skilt oss med noen av de 130 kiloene med utstyr som vi hadde lastet vår båt med.

14 dager uten kano og telt ville ganske sikkert ha blitt både vått og slitsomt. De samme 14 dagene uten mat en slankekur som selv ikke Grete Roede kan matche.

14

Torsdag 31. august 1995

Ingen rekord Vi er imidlertid både klar over farene som ligger i elven og våre egne begrensninger og tar ingen unødige sjanser. Dermed blir kanoøktene på elven en reise igjennom uberørt og uoppdaget natur. Ikke for menneskeheten generelt, men for oss to som besøker dette mektige landet for første gang.

Hadde vi ønsket å komme i boken over nordmenn som har gått lengst, nådd høyest og frosset mest så hadde vi ikke valgt Alaska. Og vi hadde defmitivt ikke valgt denne elven! Vi er kommet for å oppleve og ta del i et dyreliv som har ligget nærmest uberørt siden mennesker for første gangen kom til dette området for over 30 000 år siden.

Her er friområdene mye større enn jaktområdene og klimaet innbyr heller ikke til faste bosetninger. På vår ferd følges vi av utallige bevere, ender, rein og ikke minst den største og mektigste av dem alle - Den nordamerikanske elgen.

Egentlig skulle navnet på dette dyret vært eIk, som er den engelske skrivemåten for elg. De første amerikanere som kom opp hit kalte da også det første store hjortedyret de så for en eIk, men hadde gjort en nærmest mikroskopisk tabbe. Dyret de så var den noe mindre wapitihjorten og dermed var løpet kjørt.

Skogens konge Og kanskje var det like greit. Den amerikanske Moosen har bare utseendet til felles med sine skandinaviske slektninger. Det største dyret som er felt veide over l tonn (slaktevekt på nesten 800 kilo), og det gjør den nesten dobbelt så stor som en godt voksen elgokse i Norge.

Også andre mål viser hvorfor selv den fryktede grizzlybjørnen holder seg på god avstand når de største oksene kommer ruslende. Geviret kan bli over to meter og veier nærmere 40 kilo. Den kan svømme uanstrengt flere kilometer j strekk i iskaldt fjellvann og holder lett en ulveflokk på avstand når ikke snøen hindrer dens bevegelsesfrihet. Noen kjedelige bieffekter har likevel denne ubestridte posisjonen på toppen av næringskjeden.

Da de første toglinjene nådde Alaska fikk Moosen plutselig en konkurrent. Det likte den dårlig og svarte med å angripe beistet med senket gevir. Kjedelig for både elg og togfører!

Brunbjørn?

Vi møtte skogens konge i elvebredden og fikk aller nådigst passeringstillatelse. Fullt så sikre var vi likevel ikke da binna med de tre ungene gjorde sin entre. Vanligvis er ikke mennesker et naturlig byttedyr for bjørnen. Ifølge dem både lukter og smaker vi alt for vondt.

Torsdag 31. august 1995

Det finnes likevel tilfeller der bjørn kan komme til å angripe, og binne med unger er et av disse unntakene som bekrefter regelen. Vi hadde elvens bredde og to hagler ladet med en coctail av slugs og buckshot (haglepatron størrelse O) på vår side i tilfelle en konfrontasjon, men slapp heldigvis unna med opplevelsen og minnet om et aldri så lite adrenalinsjokk.

For vi hadde vært usedvanlig heldige. Brunbjørnen er en slosskjempe av dimensjoner når det virkelig gjelder og har med en maksimal vekt på over 800 kilo nok styrke til å sette makt bak krava.

Og for å ta det først som sist; Brunbjørnen og grizzlybjørnen er egentlig den samme typen bjørn, og forskere skiller dem på hvilken del av landet de lever i. Brunbjørnen er en bjørn som har kontakt med lakseførende elver ute ved kysten, mens grizzlyen ikke har denne unike tilgangen på mat. Det gjør grizzlyen mindre enn brunbjørnen men en hardere kamp for å overleve gjør den samtidig mer agressiv.

Stygg som juling At bjørnene som poserte på andre siden av elven for oss kom i kategorien brunbjørn betydde nye muligheter i elven.

Man reiser ikke til Alaska uten å ha en drøm om å få være med på det eventyrlige laksefisket som denne staten kan tilby. _.Nærmere 100 vassdrag er lakseførende og hit kommer alle de fem typene stillehavslaks; King- ,pink-, red-, silver, og dog salmon. Kongelaksen er den største (57, 2 kilo) mens rødlaksen er den mest tallrike, og vi skulle få kjenne dem begge.

-Jeg har den, jeg har den, roper jeg til turkameraten som står på elvebredden. I bukten nedenfor oss glinser det i et par hundre knallrøde skapninger, og tilslutt er det en som lar seg lure av sluken.

Laksen som bryter overflaten er rød som en tomat og stygg som juling. Navnet er Red salmon og femkilos krabaten som 20 minutter senere spreller på elvebredden markerer starten på min karriere som suksessfull laksefisker.

Det var den første, og det skulle bli mange flere i en elv der laksen er like tallrike som floskler i valgkampen. Og mens oppgavene til augusteksamen ble laget uten våre navn på deltakerlisten sa vi oss fornøyd med turen. For en ting er ihvertfall sikkert; August kommer alltid igjen.

15

Briek 9003: Pentium® 75MHz, 8MB/540MB, 14" fargeskjerm.

Briek 9003 Multimedia: m/16 bit lydkort, CD-ROM og høyttalere.

Canon B}-30: populær A4-blekkskriver.

Disketter: 10 stk. ferdigformattert.

Papir: pakke med 500 ark.

CD-pakke*): Encarta '95, Ancient Lands og Dangerous Creatures. *)

~

Kr: 10.990,Kr: 13.990,Kr: 1.990,Kr: 48,Kr: 43,Kr: 369,-

Gjelder ved kjøp av Brick Pc.

I&N~ !l;:1·

UTSETI BETALINGEN 14 MANEDER FOR KR . 290,·

*)Effektiv rente ved gjennomsnittlig kredittbeløp: 20.000,25,0% 10.000,28,3% 1.000,36,9%

Etter 4 mnd. perioden gjelder ordinære betingelser. Ved betaling i månedlige rater etter 4 mnd. perioden, kan betjeningen opplyse om kredittkostnaden ved alternativ låneperiode.

ÅPNINGSTIDER: Butikk: Man-fre: 10-18 (14). Bedrift/sentralbord: Man-fre: 08-17.

DATAVAREH * * * * *

BERGEN: 55 29 62 00 - BODØ: 75 52 51 50 - DRAMMEN: 32 89 32 95 - HAMAR: 62 53 41 44 - OSLO: 22 72 44 40 SANDVIKA: 6754 75 80 - STAVANGER: 51 80 18 00 - TROMSØ: 77675750 - TRONDHEIM: 73 91 47 11 L -. ______________._______________________________ _ _________ .. _________________________________ . __ ___________ _ ______ - --- - -_ --- -- - ---- --- ___ _

.

.

. .

.

.

~

.

Telenor

18

#C7B,,'le~ln

Torsdag 31. august 1995

t

Vår alles inderlig, inderlig kjære

Merino Trapp Vårt deilige stykke jern, 117 meter blåblankt stål ble brått revet bort i sommer.

Vår alles kjære Merino Trapp ble revet bort i sommer. Det var ingen som spurte oss, hennes nærmeste venner og tilhengere.

Den har skapt umåtelig stor glede på lange lese dager. En skikkelig opp-backer. En glad gutt, litt kjølig, men alltid isfri.

Den store redningen for Bergensbaneløpet i en årrekke.

Motivasjonskilde og samlingspunkt for studenter, så vel som forelesere og vaktmestere.

Merino Trapp skilte ingen. Professorer slet minst like hardt som l . kullister, de slet bare ikke så ofte. Merino Trapp var en skikkelig stå-på person. Hun ga seg aldri. Alte seg mellom Merino og Høyblokken dag ut og dag inn.

Vi beundret deg, kjære Merino Trapp. Du vil alltid ha en sikker plass i våre hjerter.

Tusen takk fra venner og fans

"cfJeloitte §' 'Touche?

Jeg tar cfJeloitte, så kan du få 'Touche."

Kondisjon Melkesyre Svette armhuler Merino bygget Høyblokken øvrig familie

Det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet som ville og våget mest Vakre blomster, gatelykter og asfalt med varmekabler ønskes til de

etterlatte

••• •• •• •• •• ••• •• •• •• •• •• •• •• •• •• ••• •• •• •

27,6 tonn oljeherdet kromnikkel stål selges til høystbydende.

Legeringen er kvalitetssikret i henhold til IS09000.

Stor affeksjonsverdi!

Interessenter kan henvende seg til Teknisk avdeling ved Norges Handelshøyskole.

Haster!

Lite brukte markedsføringsbøker gis bort grunnet sykdom.

Inneholder PMS, PIMS, BCG, 4P, DSS, OSV og et nyttig glossar. Ubetydelig slitasje.

Bill.mrk. perspektiver-94

AKTUELLE STUDENTTILBUD

Forskuddslån - gunstig f inansiering mens du venter på lånet fra Lånekassen

D nB Rentefond - mulighet for høyere avkastning på sparepengene: 4.85 % pr.l 5/8 -95

Brukskonto - med mange nyttige selvbetjeningstjenester Ta turen innom et av våre salgskontorer. eller ring tlf. 55211000.

-

-=-

Den norske Bank Vi har mulighetene. Du har valget.

#C7ølll"et....

Torsdag 31. august 1995

19

Stand-up i klubben: e

amarl

ene

Onsdag under førstekullsuken var det duket for stand-up komikere i El Clubbo. Hans Petter Jørgensen og Karsten Fullu hadde ikke det beste utgangspunktet der de stod på scenen i Klubben og skulle underholde en mer eller mindre uinteressert skare med førstekullister .

Av Jon Ingar Olsen Underholdning i Klubben utover dansemusikk er ikke alltid lett å få respons på. Det fikk de to stand-up komikerne erfare fra første nummer.

Det var ikke mange som fulgte med på notene da Karsten Fullo fortalte om morgenstemninger og underbuksehumor. Dette skulle endre seg ganske så raskt.

Vitsen får vinger Stemningen foran ved scenen, og med det også oppmerksomheten til de litt lenger bak i lokalet steg gradvis, og da Hans Petter fremførte «Vitsens Vingen> var iallefall de som hadde høyttalerne innen passe «hørevidde» sikre på at dette var solide saker. Det ble her gitt en mengde ypperlige eksempler på hvordan en og samme vits blir fortalt i by og grend i Norge. Et aJmet nummer som fikk behørig applaus var «Sæd», hvor det ble harsellert med Sædb~nken . Publikum ble gjort oppmerksom på hvor godt besøk Sædbanken kunne hatt hvis den hadde de samme tilbudene til sine kunder som vanlige sparebanker har idag. Å fylle opp kontoen skulle da ikke være noe problem hvis det fantes minisædbanker hvor man, når det passet slik, kunne bidra på saldoen ved å stikke 'den' inn i veggen for eksempel på Torgalmenningen.

-Var det sæd- eller minibankelljeg skulle i... ?

Gutter med erfaring Karsten Fullu og Hans Petter Jørgensen er utdannet som henholdsvis journalist og barnevernspedagog. De jobber imidlertid begge halv stilling for å få tid til sine leveranser av humor, som de selv velger å kalle det. Til daglig har de base i Stavanger hvor de er med i en Cabaret-gruppe kalt Dozerne (humor-konstruktører), og i tillegg produserer de egne programmer som brukes i P3.

Produserer for P3 Freelance- arbeid laget av Karsten og Hans Petter på P3 er blant annet «Meep- meep Magasinet» og hørespillet på Opptur kalt «Unemployed to the South Pole».

De er også igang med å produsere

påskekrim for P3 kalt «Bingobarna og den Hemmelighetsfulle Skiheisen», hvor Frøken Detektiv jobber som hore i skiheisen, og Hardyguttene er pøbler i bakken.

"cfJeloitte §' 'Touche? er ikke fransk cuisine litt passe?"

FoTO:

JAN SØLVE BORLAUG

20

Torsdag 31 . august 1995

1IC7B~II_~ln

Torsdag 31. august 1995

21

22

#C7B,,'le~'"

Torsdag 31. august 1995

Hun er siviløkonom fra NHH, ble statsråd som 32-åring, sitter som redaktør av Tidens Tegn, er sentralstyremedlem i Høyre, styremedlem i "miljøklubben" og tobarnsmor. Møt en sterk kvinne med sine tanker om vår egen samtid og om studietiden ved NHH.

Historiene fra studiemiljøet da Clemet gikk her fra -76 til 81 er mange og underholdende. Det var i denne perioden UKEN igjen ble en del av NHHS. -Det var fantastisk godt. Jeg startet vel med å være utafor, men kom meg etterhvert inn i kjernen av miljøet. Nå er det ikke så lett å bedømme hvordan det var for de som var litt mere perifert, man var pamp og man var kjendis på skolen,

Brødpolitikk

Av Jørgen Christiansen

-Søknadsfristen hadde gått ut andre steder, jeg skulle på interrail og måtte bare sende avgårde en søknad - var god til å regne moms og sånn, så jeg trodde jeg egnet meg til noe i den retningen.

Og slik kan man bli siviløkonom. Vi sitter på kjøkkenet hjemme hos Kristin Clemet, drikker kaffe og snakker om studietiden i Bergen.

-Mange har vært flinke på videregående skole, har greid alle fag og vet ikke egentlig om det er matematikk, engelsk eller kjemi de er flinke i. Så avsløres det først etterpå hvor de har sine evner og egenskaper. Jeg kunne likegodt blitt jurist ell er sosialøkonom, men har da fått mye ut av utdannelsen min så langt. Alle vi som er fra NHH vet jo at en siviløkonom ikke er en siviløkonom, all den tid valgfagene og særområdene veier så tungt. Det vet ikke utenverdenen. Jeg har ved flere anledninger måttet presisere at jeg ikke kan bedriftsøkonomi og ikke kan være regnskapssjef eller økonomisjef.

Navn: Alder:

Stilling: Bosted:

Kristin Clemet 37 Heltids Kristin Oslo

Fra Klubben til Y -blokka Noen regnskapsjobb ble det heller ikke på henne. Hun gikk rett fra NHH til sti llingen som personlig sekretær for industriminister Halvard Bratz i 1981. Som 32-åring ble hun næringsminister i Regjeringen Syse.

Det er ikke et fordypningsstudium, men et resultatorientert studium hvor det gjelder å komme seg igjennom, ta eksamener.

-Det ble nok mye tilfeldigheter for meg, så får man si at det er bra da at alle disse sideengasjementene og vervene også gir en utvikling og en form for læring, for hvis ikke vet jeg ikke hva studietiden hadde medført for meg. Det er nok slik at jeg har lært mesteparten faglig etter at jeg sluttet på skolen. Jeg oppfattet det slik at jeg fikk en god allmennutdannelse som varte til jeg var treogtyve år.

Jeg tror det ligger i hele siviløkonomstudiet med det enorme antall eksamener. Det er ikke et fordypningsstudium, men et resultatorientert studium hvor det gjelder å komme seg igjennom, ta eksamener. Somjo det er en viss sense i utfra hva vi skal bli - ledere som skal vise vei, organisere arbeid, greie og trekke ut det viktigste og så videre. Men vi foredlet jo denne teknikken til det absurde.

Vi leste lite og effektivt, det avslører vel visse evner det også, men det er ikke noe eksempel til etterfølgelse.

ingenting, og ut av dette vokste det kultur- og festlighetsengasjementet som ble så voldsomt. Studenteruken kom og det var ikke grenser for hva vi kunne gjøre. Så har tiden gått og vi har fått arbeidsledighetsproblemet, som var helt ukjent for oss. Etter oss kom også Næringslivssymposiet og så blir det hele mer og mer brødorientert.

så ble vel det ekstra stas når man var i de kretser, og jeg vet ikke hvor moro det var utenfor. Men vi oppfattet det vel slik at det var omlag 1500 som var registrert på skolen.

1000 som gikk der og 500 som var aktivt i miljøet. 500 som brukte tid på barn, venner i bergensmiljøet - brukte tid på å studere, selvvalgt eller ikke. Så det var da 500 mennesker som var studiemiljøet i betydningen alle kjente alle, alle var veldig aktive og det var mange aktiviteter - slik opplevde vi det - og dermed ble det jo ganske lite da. Vi levde jo i dette triangelet mellom Hatleberg, høyblokken og Kolstad (REMA 1000).

-Her fikk vi venner for livet. Jeg merker nå at jeg slumper til å kalle dem barndomsvenner - det er litt feil. Men når vi nå nærmer oss 40 og har holdt på siden man var 19 så får man lett det perspektivet - selv om vi den gang mente vi traff hverandre i voksen alder. Nå har det nettopp vært generalforsamling i miljøklubben - en forening vi dannet den gang. Vi er omtrent 300 mennesker som arrangerer en årlig generalforsamling og har i mange år arrangert en 17.mai frokost i Oslo slik vi hadde på NHH. En tradisjon som har bestått hele tiden er at det blir gitt ut en avis, den heter Sucess-journalen - for disse unge fremadstormende studentene. Den har kommet ut med fire nummer årlig siden høsten 1981.

Om studiemiljøet den gangen var aktivt har mye skjedd i samfunnet og på NHH siden tidlig på åttitallet. Kontrastene må etterhvert bli kraftige - sett fra en som opplevde de gladeste dagene.

-68-generasjonen var veldig politisk orientert, man kan si mye om dem, men de hadde ihvertfall politisk engasjement, idealisme og brant for sine meninger. Dette gjaldt også Handelshøyskolen, det var radikale styrer,.og da jeg begynte der i '76 var det en SV'er som var leder for studentforeningen. Etter som de eldste sluttet ebbet denne politiske perioden ut, det oppstod et tomrom, vi gjorde

Hva tenker hun da om dagens studentengasjement. Har vi noe å bidra med i vår samtid?

-Om studentene går i tog i dag skal ingen fortelle meg at det egentlig er noe politisk engasjement. Det er ren brødpolitikk - det samme som skjer over alt ellers i samfunnet.

Så det lar jeg meg ikke lure av. Jeg snakket med en professor på SV-fakultetet her i Oslo, han sa at nå er ikke studentene interessert i politikk - selv ikke de på statsvitenskap bryr seg. Nå er det et aktivitetstomrom - aktivitetene er veldig knyttet til resultater og jobbrelevans.

Ja, er det slik at 68'erne brant ut det politiske engasjementet en gang for alle?

-Dels er det det pinlige faktum at det er trangere på arbeidsmarkedet og at man derfor blir reddere. Den andre biten er nok at man er barn av denne litt velfødde og dobbeltmoralistiske 68-generasjonen som var så idealistiske, men som i dag velter seg i sine egne bedøve lsesmidler, enten det er oljemilliarder eller gode stillinger eller behagelige liv - at det har blitt en slags reaksjon på det. Verden har blitt nokså komplisert. Det er ikke så lett å være politisk engasjert i dag - hvordan skal man være det? Partiene har på det nærmeste utspilt sin rolle, mistet mye legitimitet. Ideologiene er kanskje døde som noen hevder. Kommunismen er ihvertfall død og liberalismen er vel også det selv om den eksisterer på papiret.

68-generasjonen er ikke noe forbilde for dere, for dere har sett hvordan det gikk med dem og hva de endte opp som.

Det er mange elementer som gjør det vanskelig. Samfunnet er komplisert og uforutsigbart. Pressebildet er ikke bare hoderystende - det finnes ingen intellektuell akademisk debatt.

Tidens Tegn Kristin Clemet har ihvertfall beholdt engasjementet. For en tid tilbake startet hun opp tidsskriftet "Tidens Tegn" for Høyre. Hun sitter fremdeles som redaktør for tidsskriftet.

Var det hennes ide?

-Det er jo bare - jeg ble spurt om det - alle partier gir ut en publikasjon, og får støtte til det av staten. Stort sett er det ganske uinteressante saker - mer å sammenlikne med menighetsblader. SV sitt "Ny Tid" er det eneste nyskapende. Høyre gav ut noe som het Høyres Avis som var en økonomisk belastning for partiet og ikke dekket noe som

68-generasjonen er ikke noe forbilde for dere, dere har sett hvordan det gikk v med dem og hva de endte opp som. ~.

helst behov noe sted. Så fant sentralstyret ut at dette kan vi ikke drasse på mer, så man bestemte seg for å endre profilen og endte opp med et tidsskrift eller magasinkonsept. Jeg ble bedt om å være redaktør for dette på fritiden. Det har til nå vært en grei suksess opplagsmessig, ikke noen stormende suksess, men mer enn så vidt. Vi måler oss bra med andre tidsskrifter i Norge.

Torsdag 31. august 1995

23

KRISTIN OM STUD. NHH: Dere er barn av denne litt veljødde og dobbeltmoralistiske 68-generasjonen som var så idealistiske, men som i dag velter seg i sine egne bedøvelsesmidler, enten det er oljemilliarder, gode stillinger eLLer behagelige liv.

Politikken i respirator Hun har etterhvert fått ry på seg som en sentral tenker i Høyre - selv om hun ikke selv vil vedkjenne seg en slik rolle. Men tankene er der, og når hun først får vann på mølla er hun vanskelig å stoppe.

-Enten partiene gjør det bra eller dårlig på meningsmålingene så går det nedover med dem, både målt i medlemstall og i antall tillitsvalgte. Partiene tiltrekker seg rett og slett ikke mennesker - bortsett fra i små blaff. Den store trenden går i en retning. Det må jo reflektere et problem - jeg tror ihvertfall det.

Du sier at partiene begynner å miste taket - mener du nå at hovedproblemet er at man mangler en skikkelig plattform for samfunnsdebatt - at man på en måte må lansere nye spillere på banen?

-Ja.. .Man trenger nye forum og arenaer for samfunnsdebatt og dialog - for å definere problemer, komme opp med ideer også videre. Disse forumene og arenaene må også i tilfelle ha som oppgave å knytte bånd mellom akademiske, politiske og økonomiske eller skal vi si næringsmiljøer. Det tror jeg er sentralt. Vi kan bare konstatere at det finnes veldig mange mennesker som sitter på kompetanse, ideer, tanker også videre som ikke vet hvor de skal gå med dem.

Det er ikke meningsfylt, eller mulig, eller praktisk å gå inn i et politisk parti, å komme med det der - interesseorganisasjoner eller bransjeorganisasjoner er heller ikke interessant.

Kanskje også noe av ideen bør være å få en dialog på tvers av de forskjellig eksisterende miljøene.

Verdikamp Problemstillingen som berøres er langt fra enkel, men hun presterer i hvert fall tilsynelatende klare tanker. Hva tror hun så om utviklingen fremover - ser vi foran oss er en bekreftelse på demokratiets ubestridte suksess - utviklingen går litt opp og ned men til slutt blir det et godt samfunn av det?

-Det kan manjo si, når man snakker om at ideologiene er døde. Noe som fremfor alt har vunnet frem som ideologi er en form for liberalisme. Ikke denne fremskrittspartiliberalismen, men rettsstats-tankegangen, med demokrati, frihet, maktbalanse og rettsstaten. I dag kan man si at de som på en måte kan hevde at de forvalter denne liberalistiske ideen i Norge først og fremst er liberalkonservative miljøer, altså Høyre i Norge. Samtidig må man med tiden innrømme, selv om det er historisk andre forhold, at også sosialdemokratiet i Norge for en stor del baserer seg på disse idealene. Selv om jeg synes Høyre og konservatismen er en bedre forvalter av det, så kan man

Vårt samfunn er.}l~!t~~~.{egjeringen og nedover basertpå sU~iJptimalisering og sektorinteresser sQm kjemper mot hverandre - så det preger samfunnet.

Kanskje i veldig sterk grad i de nordiske modellene hvor det er et stort innslag av korporativt demokrati.

ikke beskylde sosialdemokratiet for ikke å støtte seg til disse rettsstatsidealene. Slik sett har demokratiet og den liberal ide vunnet.

Hvor bringer det oss - rett inn i Aldous Huxley's vidunderlige nye verden? Klarer individet og være individ nok til at vi overlever som menneske?

-Jeg mener at for mange spørsmål som ikke er så fundamentale vil det være en evig konflikt. En evig kamp. I de mer dypere spørsmål som f.eks abort og genteknologi vil

det være avgjørende viktig at hver generasjon drøfter di sse spørsmålene. Så kan man spørre, er det noen tunge trender i retning av overvåkningssamfunnet eller i retning av bruk og misbruk av mennesket - nei jeg er ikke så pessimistisk at jeg tror at det er en stor hovedtrend.

Heltids Kristin Oppstår det ikke en fare for at folk, fordi partipolitikken er i ferd med å dø, reduserer seg til å bli bonde eller kvinne eller abortmotstander - i stedet for å leve med at de må være hele mennesker. Blir det vanskeligere å opprettholde at man har meninger om mye og ønsker å se helhetlig på verden?

-Ja folk er veldig sektororientert - dette er ikke noe tid for helhet. Noe som selvfølgelig har sammenheng med at det er vanskelig å tenke helhetlig - samfunnet har på mange måter blitt for komplekst. Men det har også sammenheng med organiseringen av samfunnet. Vårt samfunn er helt fra regjeringen og nedover basert på suboptimalisering og sektorinteresser som kjemper mot hverandre - så det preger samfunnet. Kanskje i veldig sterk grad i de nordiske modellene hvor det er et stort innslag av korporativt demokrati. Folk har veldig stort behov for å putte deg i bås.

For eksempel når jeg blir bedt om å holde et foredrag og man skal introdusere meg. Hva er jeg? Tidligere statsråd, siviløkonom, redaktør, sentralstyremedlem i Høyre eller styremedlem i Kreditkassen - hva skal vi kalle meg. Jeg har ikke noen definert jobb - det volder store problemer for folk for de klarer ikke å introdusere meg. Det er en veldig trang til at man skal være noe.

Jeg kan liksom ikke bare være meg selv, da blir folk voldsomt frustrerte og nærmest desperate. Hun presterer en trillende latter, før hun litt ettertenksomt avslutter: -Jeg inviteres jo nå mest fordi jeg er Kristin Clemet - og det er først og fremst det jeg er.

24

Torsdag 31. august 1995

Bulle anmelder • Bulle anmelder • Bulle anmelder • Bulle anmeilIe,. •

For .døve ører.? ~\I sin pamflett om utviklingen i Universitetssektoren, gir Bjørn Stensaker en god gjennomgang av den historiske utviklingen frem til i dag.

Han viser i klart språk hvilke utfordringer vi står .overfor. Spørsmålet er om noen er villige til å lytte til hans budskap.

Av Jørgen Christiansen Bjørn Stensaker er tilknyttet Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning. Han er tidligere leder av Studenttinget ved UiO, og skulle dermed ha en solid bakgrunn for de tankene han presenterer i Spartaeus nye pamflett.

Det bærer pamfletten også preg av. Gjennom vel 60 sider presenteres vi for utviklingen over de siste 30 til 40 årene. Særlig dypt og grundig blir det ikke, men det er heller ikke meningen med en pamflett.

Sidetallet tatt i betraktning gjør Stensaker en god presentasjonsjobb. Leseren får en innføring i hvilke endringer som har skjedd i utdanningspolitikken siden 50-tallet. Vi presenteres også for noen av konsekvensene av den politikken som er ført. Sentralt i fremstillingen står utviklingen frem mot «Norgesnettet», som dagens første- og andrekullister bør kjenne godt. Det er imidlertid ikke den strukturelle utviklingen i seg selv som opptar Stensaker mest.

«Kunsten å vedlikeholde et universitet - Et opprop for det akademi ske ansvar». Med denne tittelen er fokusen satt for en debatt om universitetene (og dermed NHH) sin plass i samfunnet. Forfatterens budskap er klart: man må reetablere den akademiske diskurs og gjøre universitetene mer selvstendige og faglig uavhengige I det han siterer filosofen Karl Jaspers syn på universitetene - «som de organisasjonsmessige løsninger på menneskets grunnleggende behov for å vite» - signaliserer han også et ønske om at Universitetene ikke må styres i senk av produktivitets- og effektivitetskrav. . Om universitetene lar seg degradere til produksjonsanstalter og kun reagerer statisk på myndighetenes styringsbehov (og iver?) vil de. begrave seg selv som frie, tenkende institusjoner. Tolker jeg Stensaker rett, tar de i så tilfelle den akademiske ånden med seg i graven.

Hovedbudskapet ser ut til å være at institusjonene selv, og kanskje først og fremst professorene, må tilrive seg initiativet og sette standarden for hvordan universitetene bør utvikle seg i fremtiden. Det budskapet bør være verd å merke seg for noen og enhver - uavhengig av hvilken etasje man bebor i vår egen høyblokk.

Stensaker sin beskrivelse av situasjonen i dagens studentmiljøer kan kanskje også være av interesse: «Det å være reflektert, i forhold til eget fag, paradigmer og ideer er et sentralt element.. .. » Og videre: « .. utdanning er ikke en lineær utvikling ... en rettlinjet progresjon er ikke nødvendigvis et gode for et ungt

"©eloitte §' 'touche?

J(unstner! Spansk avant garde! 'tror jeg."

KUNSTEN Å VEDUKEHOWE ET UNIVERSITET, er en kort liten skriftbit somforklarer utviklingen i universitetssektorenfrem til i dag og viser en del av tidens utfordringer. Vel verd å lese om man har det minste lille snev av interesse for hva som ligger bak utviklingen i universitetssektoren, våre studiemiljøer og blandt akademikere i dagens Norge .

menneske» (sitat Hans Skjervheim).

Med utviklingen ved NHH de siste årene, kan det kanskje være interessant å merke seg forfatterens oppfordring: «Inviter studentene inn i de akademiske miljøer. .... utfordre den akademiske nysgjerrighet og lærevillighet som preger alle studenter.»

Om noen skulle lure på hva som er sammenhengen mellom pamflettens tittel og en kjent bok av Robert M. Pirsig - så kan de fortsette å lure. I mine øyne tar Pirsig for seg en kritikk av videnskapsteori og ensidig rasjonalisme, og vurderer derved et kvalitetsbegrep i skjæringen mellom klassisk og romantisk virkelighet. Det er kanskje mulig å se en sammenheng - jeg ser den ikke.

Gjennom Spartaeus Pamfletter skal kjente og ukjente skribenter henvende seg til en diskuterende offentlighet med polemiske innlegg om aktuelle og viktige. temaer i samtiden. Ja - temaet er viktig og aktuelt nok. Forfatteren viser også inngående kjennskap til det valgte emnet. Det store spørsmålet er om han blir hørt - og om han blir hørt, vil noen ta opp hansken? Jeg tviler sterkt - til det er nok kruttet for vått og skuddene for dårlig samlet - Stensaker.

Lesere av Morgenbladet vil kanskje erindre å ha sett Bjørn Stensaker sitt navn på trykk. Det stemmer - han skriver bokanmeldeiser.

DAGENS STUDENTER OG FREMTIDENS LEDERE. • • .

. Benytt sjansen til å lå ditt eget abonnement og bli godt kjent med Norges største økonomiske tidsskrilt tilla, pris!

Et årsabonnement på Kapital inklusive 1O nummer av Kapital Data

FOR BARE KR. 400,· ~~~~~~~

(Vanlig pris kr. 795,-)

Fyll ut kortet/slippen og postlegg idag.

Portoen betaler vi.

-. ~----------------------

- - - - - - -- - - - - -

~..Jeg bestiller mitt eget Kapital"

Kan sendes ufrankert i Norge.

Mottaker betaler portoen

Tilbud til studenter kr. 400,-

Navn:, _-,-----_ __

_ _ _ __

Agresse : --~----_ Sted :

._ _ __

_

_ __

SVARSENDING Avtalenr.: 146000/15

Studiested/nr.:._ _ _ _ _ _ _ __

Kapital Telefon:

I

_

_........

_ _ _ _ _ __

Tidskriftavdelingen Furuset postkontor 1001 OSLO

26

#C7B"'I_~I...

Torsdag 31. august 1995

Informasjon Fagutvalget Det er et kjent fenomen at studenter har en trang økonomi.

En av de virkelig store utgiftspostene vi sliter med, er utgiftene til pensumlitteratur. Det ser i den forbindelse ut til studentene ikke kan vente seg noen håndsrekning av Studia, og Fagutvalget har derfor tatt initiativ igjen. Fra og med høsten 95 vil Fagutvalget arrangere en bokdag i begynnelsen av hvert semester. Dette vil forhåpentligvis bli en noe bedre markedsplass enn de overfyllte oppslagstavlene. Her bør alle komme som vil selge eller kjøpe gamle kompendium, pensumbøker, støttelitteratur, kalkulatorer, pene forelesningsnotater, gode eksamensbesvarelser ol. Vi ser for oss et yrende marked med unge kremmersjeler, og et tilnærmet perfekt frikonkurransemarked (i sterk kontrast til Studias monopolliknende posisjon). Et marked etter Tokyo-børs-modellen. Her har en mulighet for å spare en god slant og å få avsatt mye av hylle fyllet på hybelen (høyaktuelt for avgangsstudenter! l).

Tid: Onsdag 6.9.95 kl. 11.00 til 13.00 Sted: Aulaen Vi lever i tiden, vi følger med i utviklingen. Derfor vil vi lage en bokdag. Nyhet fra Fagutvalgets laboratorier!

Dagfinn Hallseth Leder Fagutvalget 95

Idrettsutvalget * Trening starter uke 37 (Stemmernyren) * Aerobic-start, se oppslag IV-tavle * Fordeling av treningstid, se IV-tavle * Nytt tilbud til beboere på Hatleberg: Ved betaling av semesteravgift (l00 kr.) til IV, får du adgang til styrkerom på Hatleberg. Ta kontakt med resepsjonen på Hatleberg for kjøp av nøkkelkort (10 kr.) * Betaling av idrettskontingent til IV kan skje på standsaften (tor.

31.aug. kl. 19 00), eller ons.6.sept. i Vrimlehallen kl.l1.l3 . eller via postgiro (blanketter ved IV-tavle MERINO (5.etg ved lesesalen), IV-kontoret (kontor-

Leserbrev Kvinnepolitikk: Er vi på kollisjonskurs med andre studenter?

I vår var jeg til stede på NSVs landsting, 'det øverste' organet for studenter fra alle landets universiteter og vitenskapelige høyskoler, EtteT' det står i hvertfall en ting klart for meg: Er det sentrale impulser fra universitetsmiljøet vi. på en eller annen måte har klart å overse?

Landstinget gikk med stort flertall inn for å jobbe for at radikal kjønnskvotering blir innført ved ansettelser i Akademia. Dog var det noen stemmer fra konservativt hold som prøvde å få inn mykere formuleringer på en del av teksten til programutkastet, men det var ikke hyppig disse menneskene frekventerte talerstolen.

De konservative utgjorde ca. 35% av delegatene.

Som representant for NHHstudentene var ryggsekken min fylt med temmelige ulike argu-

landskapet) eller styrkerommet).

Avgiften er som før: 100,semesteret.

Svæveru' Svæverist for en kveld: Torsdag 21. september har du sjansen til å oppleve Svæveru' -koret i Campus. En kveld spekket med Svæveru 's monumentale verker.

Da skal hele reportoaret gjennomgås, fra liv til død og fra pils til pølser. Og ikke nok med det blir det hele krydret med små overraskelser og latterlige priser. Du ønskes hjertelig velkommen i det svæveraie miljø under mottoet; Sangen gir reisning.

Opptak: Mandag 25 . september kanrde gutter som går rundt med en svæverist i magen møte opp på Jalmar Ladens Mausoleum for opptak. Jenter med en svæverist i magen bør ta et oppgjør med rette vedkommende.

til å bli gruppeleder? Lurer du på hva det går ut på? Har du noen spørsmål eller tips til oss i VKEN? Stikk innom VKErommet! Sekreteriatet har vakt hver dag fra 12.00 til 14.00.

NHHS Den foreløpige oversikten over aktivitetene i studentforeningen for kommende semester er kommet. Som vanlig er det høy aktivitet i studentforeningen. I

tillegg til de mange tradisjonelle arrangementene er det kommet atter nye skudd på stammen.

Fagutvalget har startet organisert resirkulering av gamle bøker. Nå kan gamle og nye studenter få dekket behovet sitt for faglig lesestoff uten at lommeboken blir tom.

En gruppe aktive kvinner ved skolen har dessuten forberedt konferansen; «Trenger NHH kvinner». Årets Lehmkuhl-foreleser er Tormod Hermansen, konsernsjef i Telenor

UKEN 96 VKEstands: 12.september. Hver gruppe presenterer seg i Aulaen.

Her kan du få svar på spørsmål om fUKENsjonær-stillingene.

Søknadsfrist ITJKENsjonærer: 14. september, klokken 18.00.

Infomøte Revy: 14. september. . Det vil bli informert om hvorl edes opptakene vil bli gjennomført.

Opptak Revyaktører: 22.-24. september Opptak Revyorkester: 26. september Opptak Revykor: 28. september Ansettelsesfest: 30.september Gruppelederstilling: Har du lyst

Bidrag leveres Bulles posthylle, på diskett (mac eller pc-format) eller via e-mail: stf_bulle.

Kortere tekster kan leveres på papir.

menter sammenliknet med hva universitetet i Tromsø viser at som møtte meg på landstinget. moderat kjønnskvotering kun ble Argumentene som jeg presenterte brukt ved 2 av 189 tilsettinger fra hadde jeg tatt med meg fra møter 1984 til 1994! I begge tilfellene sammen med ulike personer fra var det klart at kvinnen var best NHH-miljøet som ser det som et kvalifisert. ..mål at kviIll)eandeleppå NHH tpå . En har .også innsett at kvinner . opp. Og:vi har til. tid~r opplevd at . , møter flere barrierer på veien inn i ' Akademias høyborg enn hva b~r~ det':å påpeke at kansIge trengs det en form for fødselshjelp menn gjør. for å nå~dette målet, føref til- at vi . av noen.er blitt plassert i bås~n Hva slags barrierer er det så, som rødstrømper og 'radikale kvinner støter mot som menn i kvinneaktivister. Sammenliknet mindre grad er forskånet mot? med de andre landstingsdelegatene ser jeg nå at vi - Dårligfaglig selvtillit fremstår som godmodige, konserStudier viser at kvinner vurderer vative gamle onkler. sine prestasjoner langt lavere enn Hva disse forskjellene mellom hva menn gjør. Kvinner trenger institusjoner skyldes, avstår jeg derfor mer støtte og oppbacking fra å prøve å besvare, men nevner for å starte på Høyere avdeling det som et interessant fenomen. eller doktorgradsstudiet sammenliknet med menn.

Bakgrunnen for at studenter nå ønsker å ta i bruk mer drastiske - Problemer med å kombinere virkemidler for å øke kvinnestudier ogforsørgeransvar andelen i Akademia, skyldes først Ennå har de fleste samboende og fremst at en innser at den ikke oppnådd full likestilling hva moderate ordningen som er blitt gjelder husstell og omsorg for brukt de siste 10 åra ikke har barn. I en rapport fra Norsk Allmennvitenskapelig F orsfungert ~tter hensikten. Tall fra

..

kningsråd (NAVF) blir det slått fast at mens kvinner produserer vesentlig mindre av vitenskapelige publikasjoner når de har barn mellom 1 og 6 år, har dette ingen effekt på menns produksjon.

Ant;lll publikasjoner er et viktig rangeringsgrunnlag for vurdering av søkere til vitenskaplige stillinger, noe som ofte slår uheldig ut for kvinner.

- Mannskulturen i høyere utdanning I miljøer dominert av menn skjer aktiviteter på menns premisser; samtaleemner, arbeidstid, felles fritidssysler osv. Ofte utvikles det et «Gutteklubben Grei»-miljø. En del kvinner føler seg fremmede for disse premissene og velger seg bort fra slike miljøer. Ønsket med denne debatten er å retle fokus på kvinners stilling i Akademia. Fremdeles er Akademia et system som er bygget på menns premisser. Noen kvinner har andre måter å jobbe på og de er opptatt av andre emner enn menn. At kvinner ikke skal få

jobbe med saker de synes er interessante og viktige fordi de «tilfeldigvis» befinner seg innenfor det gamle systemet, virker ikke rettferdig. I jobben med å omstrukturere akademikernes hverdag vil det være på sin plass at også kvinners behov og ønsker blir tatt med i betraktningen.

En gruppe ved NHH jobber med å arrangere en likestiIllingskonferanse på NHH i september i år. Hovedmålsettingen er å stimulere jenter til å fortsette oppover i NHH-systemet slik at vi kan få en bedret 'rekruttering av kvinner til vitenskapelige stillinger. Et annet mål er å øke bevisstheten om de barrierer som møter en som kvinne i systemet.

Så er det jeg som har tatt opp gale signaler fra mitt eget studiemiljø eller er vi virkelig på kollisjonskurs med studiemiljøer ved andre læreinstitusjoner?

Ingrid Fjeldsenden 3. kull

erer Du er i forandring. Større kunnskap. Større modenhet. Sulten på livet. Vi har noe for deg. Vi gir deg Bergen, vi gir deg verden. Enten du skal ut i kveld, trenger hybel eller vil vite hva som egentlig skjer i Bosnia. Vi vet du ikke har tid å kaste bort. Vi lover å holde tøvet for oss selv. Nå har du muligheten.

Til deg som er under utdanning gir vi et tilbud ingen andre får.

Ring

5 5 21 48 7O, eller send inn kupongen i dag! r.-----------------

RIV AV KUPONGEN OG LEGG DEN RE1T I POSTKASSEN. FRIMERKE ER UNØDVENDIG.

Du kan ringe BTs abonnentservice mellom klokken 07.00 og 17.00.

Ringer du før klokken 16.00, får du avisen allerede dagen etter. Lørdag holder vi åpent til klokken 13.00.

TILBUD TIL NYE ABONNENTER

---~---, s!V:~s

A

'

I I I I

I J'"A'·' takk, send meg avisen snarest. Jeg er student, men ikke abonnent· I .. på BT, og bestiller herved tilbudsabonnement fra september 199, I . . til juni 1996 for kun kr 990,-.

Send ingen penger nå. Bergens Tidende vil sende regning senere.

I I Kryss av. D Ønsker å betale pr. postgiro D Ønsker å betale pr. bankgiro I ~K-·59-7I--------------------------------------~------------------_, I I I I I I I I I I I IL ____ __________ __ _ _ _ _____ .JI MERKE

KAN SENDfS

UFRANKERT I NORGE BERGENS T10ENDf

I.

BFrALER

POlIT"'"

I.

Ette rnavn/ fornavn

SVARSENDING Avtale nr. 501000/81 Pb

Adresse

Ad resse

husnr.

Postnr.lPostkontor

Telefon

Abonnementet gjelder vanlig forsendelse innenlands. Tilbudet må benyttes innen

10.

oppg.

september 1995.

etasje

Abonnentservice 5002 Bel'Ken

28

1IC7BIUII~tll7l

Torsdag 31 . august 1995

Det AUer Siste (DAS) NHH-studenter raner Rema 1000 Røyksugne etter et maraton-nachspiel på rundt Il timer bestemte to Il-kulJister seg for å rane vår alles kjære Rema 1000 butikk. Iført cowboyhatter, fryktinngytende kruttlapp-pistoler, og løsbarter stormet de lett beduggede stud. inn i matvarebutikken.

Mens den ene holdt ekspeditrusene i sjakk, tvang den andre raneren til seg utbyttet fra ei sjokkrammet

Det er hardt i tuppen

kassedame. Ranerne ble tydeligvis meget godt fornøyd med hva de fikk med seg i ransposen, siden de tok seg tid til å posere for overvåkingskameraet.

Rektor i siget.. ..

Rektor Methlies tale til l .kullistene på immatrikuleringen kan sammenfattes slik: Kjære studenter.. ... ZZZZ ...... klapp, klapp, klapp!

Servicebygget innspirert av Sentralbadet?

Det må sies at Ragni var overmåte spent på hvordan nybygget ville arte seg innvendig etter å ha observert hvor stor flid anleggsgartnere og arkitekter har gjort seg med det utvendige miljøet rundt vårt nye servicebygg. Det kom derfor som et aldri så lite sjokk at man innvendig har måttet ty til fli ser på veggene som med litt velvilje kan stamme fra en nedlagt svømmehall. Ragni håper at interiørarkitekten er litt heldigere med flisene neste gang skolen utvider!

Ragni gir nybygget terningkast 2 (to terninger).

Ang rar Mykje Etter at alle førstisser var presset ut av EI Clubbo fadderaften, meldte det seg en naturlig trang hos en uke gammel student.

Lykkelig raner etter vellykket kupp!

Kjære Ragni!

Leserbrev

Jeg er en gutt på. 23- vintrer som synes det er sååå marro at du har startet å skrive om ting som opptar meg. Hele sommeren har vært et mareritt for min del helt til jeg hørte at du var igang med å koke isammen en helside smekkende full med spennende lesestoff.

Det er kun en ting jeg lure r på: Er det overhodet noen mulighet for at det vi l komme kontaktannonser på kosesiden?

Hilsen Ove-Kåre Ronny-Bjørn

Hei Ove- Kåre!

Tusen hjertlig takk for brevet!" Det er hyggelig å få ros allerede i første nummer. Allerede nå kan jeg forsikre deg om at kontaktannonser vil få fast spalteplass fra ultimo seplember!

Håper du får en umåtelig artig høst!

Hilsen Ragni

Etter en nøye overveielse fant han ut at det mest naturligste sted å legge fra seg en ørret, (les:rompeavfall) var på biltaket til vaktmesteren. Uheldigvis for brødhodet har skolen meget habile Securitas- vakter som skal påse at slike uhumskheter ikke finner sted. Da mygelskallen oppdaget EI securitos ble han så forfjamset at han bokstavelig talt tråkket i salaten, og glemte å fjerne fotsporene etter seg. Det ble derfor en rutinejobb for vaktmannen å spore opp gutten. Den vilJe

Tjallabais Ragni!

Jeg mekker Skoda'n og lurer på om du kan være behjelpelig med fø lgende spørsmål: Hvor mye kan man file koilen uten at pakninga på overflapsen blir sota?

Kolbjørn Rattmuff , Sotra Takk for spørsmålet Kolbjørn, det er sikkert mange andre lesere som også lurer på det samme!

Det jeg kan anbefale deg er å file den 4-5 mm samtidig som du justerer dysa maksimalt. NB! Vær forsiktig så du ikke får pluggen på stativ.

jakten tok slutt like ved Merino der rompisen ble overmannet av vakten, som for anledningen var kledd i engangshansker.

rt ~~~~eg~~~,

=:

l,i SiB sitt utvalg av kulinariske nytelser. Kurt & Ragni vil derfor i denne spalten gi gode råd ~ og vink om hva som er in på matfronten ~ for studenter av vårt kaliber. Som en åpning på semesteret, og med ~ • studielånet intakt, kan vi ~ anbefale følgende ~ kantinesliiger: ~ 4 ferske håndplukkede trøfler 6fIto. I stor boks russisk kaviar ~ ..., 4 skiver loff Press på med mye· trøfler og kaviar på loffen og digg innpå.

Garantert mye moro for pengene!

=-

=

©eloitte ~ 'touche ... sannsynligt'is det mest spennende selskapet å jobbe i