K7 Bulletin nr 06 - 1996

wute SUt

Biblioteket

,, Styreleder Jonas Karlsen er forrnøyd etter halvgått løp .

Side 4

Kjell Tennfjord er Branntrener, siv.øk.NHH og ansvarlig for Bergensbefolkningens mentale helse. Side 10-11

Skal du ut å reise i sommer? Side 21

- are esamen ,

2 Tirsdag 21. mai

1IC7~,,'letl... " (ff~/ /.904

Positivt i NSU .

P

å landstinget til Norsk Studentunion tok man flere skritt i riktig retning. Man var enige om at organisasjonen tilnærmet befinner seg i en krise . Debatten viste at man tar problemene med organisasjonens manglende legitimitet på alvor. Den viktigste avgjørelsen i så måte var at NSU ikke skal drive allmennpolitikk, men konsentrere seg om utdanningspolitikken .

Man slipper da at enkelte studentpolitikere rir sine mer eller mindre private kjepphester, som ikke alltid stem mer overens med medlemmenes syn. Studentenes respekt for sine tillitsval gte forsvinner hvis de toner flagg i saker som ikke angår studenter direkte. Utad kan heller ikke NSU forvente å bli tatt på alvor hvis de reiser fanen i saker langt utenfor deres kompe,. tanseområde. Støtteerklæringer til streikende bussjåfører i Esbjerg og om Colargol ' bør vises på TV får andre ta seg av.

D

en stalinaktige regelen om at man bare kan melde seg ut av NSU for ett år av gangen, er også fjernet. Dette bør følges opp med at man innfører individuelt medlemsskap. Hvis organisasjonen mener alvor med at de ønsker mer engasjem ent blant sine medlemmer må de ihvertfall sørge fo r å ha med lemmer so m ønsker å være nettopp det. For oss på NHH er det verdt å merke seg at det så langt bare er Radikale og sosialistiske studenter;; organisasjon (ROSSO) i Bergen som har gått inn for individuelt medlemskap.

Foreningsmøtet

S

aker blir tatt opp på Foreningsmøtet (FM) fordi de er ansett for så viktige for studentforeningen at de tillitsvalgte ikke bør avgjøre dem alene. Som i de fleste andre demokratiske forsamlinger kreves det derfor et visst oppmøte for at organet skal være beslutnin gsdyktig.

D

et har ikke vært ti lfe lle på de to siste FM. Man kan derfor vanskei ig klandre Kollegiet og andre organer hvis de ikke legger mye vekt på uttalelser fra FM . Det er ikke bare NSU som sliter med et legitimitetsproblem.

o

A

få folk til å møte opp på FM kan sy nes som en vanskelig oppgave., men noe må man prøve. Styret i NHHS blir med jevne mellomrom bekyldt for ikke å være visjonære. Selv innrømmer de at rutinearbeid tar for mye tid , og hemmer den langsiktige tenkingen . Styret i NHHS bør ikke være kontorfunksjonærer.

o

Arsak vs Virkning På FM for en måneds tid siden, kom det frem at man i forbindelse med hørin gsuttalelsen om ny 3.avdeling også ønsket å se på særområdet informasjonsbehandling, ettersom det var så få som valgte det. I og for seg ganske naturlig, men spørsmålet er om det er særområdet det er noe galt med.

Bulle har i f lere artikler reist spørsmålet om den undervisningsmessige kvaliteten på faget Informasjonsbehandling, som nå går på ny 2.avdeling, kanskje er det her mye av årsaken til den svake deltakelsen ligger.

Instituttet sky lder på ressurs-situasjonen.

Har vi ikke hørt den før? Det finnes vel ikke et eneste institutt her på sko len som ikke synes de får for I ite ressurser. At foreleserne som brukes i det faget holder mål faglig skal vel ikke utelukkes, men særlig flinke ti I å få faget ti I å bl i spennende er de iallefall ikke.

~~

Finnes det noe håp ? Selvfølgeli g gjør det det. Først og fremst ved å sørge for at studentene føler at stoffet er mer relevant enn det er idag.

Ikke bare trykke opp en haug med piler og bokser, og si at dette er kuult. Vis at det brukes! Så kan kanskje også særområdet overleve.

Jan Sølve Borlaug

I tenkeboksen

Rektor .i skriverkø Det nærmet seg valgfagseksamen og jeg var frustrert over at lesesalen fremde les var stengt på søndager. I mi n akademi ske desperasjon gikk jeg inn på datarommet for å maile en sint mail til rektor. Da jeg hadde sendt den av gårde var jeg ganske fornøyd, men så kom jeg på det at det er ikke sikkert at rektor leser mai!. Jeg sjekket når han var på mai len sist. Tenkte meg det. 19. februar. Det var to måneder siden. Kanskje noen andre i skolens ledelse hadde vært inne i det siste. Jeg sjekket studieinspektør Kurt Petersen. Det mannen fø lger med i tiden, tenkte jeg da jeg så at han hadde ikke vært inne siden april 1995 . Hva med vår mer anonyme administrerende direktør Geir Kjell Andersland, bruker han nettet?

Neida. Tenkte meg det, Han hadde ikke brukt mai len siden januar 1995.- Lurer på om de tre mai lene han har liggende er særlig aktuelle nå. Hva med prorektor Kinserdal , er han en cyberprofessor? Nei, ikke særlig. Han hadde ikke engang egen mailadresse. Det er kanskje like greit, så

slipper andre å irritere seg over at han ikke leser ma il de sender han.

Det er ikke rart at v i ligger i bakleksa i ITutvikling når de ansvarshavende ikke skjønner nytten av informasjonsverktøyene. Men det er rart at vi ligger så langt bak når vår tidl igere rektor er professor i nettopp informasjonsbehandling. Denne tanken fikk meg til å sjekke når Methlie sist var på mai len. Ja, ja, kanskje ikke overraskende.

Han hadde ikke vært inne siden 1. mars, og hadde åttemail liggende. Vi får da inderlig håpe at han var ute og reiste, men vi skal ikke være så sikre på det for vi har jo sett at det er stor forskjell på hva Methlie mener i teori og gjør i praksis. Ta for eksempel den geniale lB-boken han har skrevet. Der står det at "det er I ite effektivt med et godt utbygget IT-nett dersom du må ned to etasjer for så å se at det står åtte personer foran deg i skriverkø." De fleste studenter kjenner seg vel igjen her, bortsett fra at åtte personer nok var litt i det minste laget.

Henrik Stub Aune

K

utter man ned på antall møter kan man kanskje klare å skape en «happening » som flere møter opp på. Overlateise av flere saker til Styret vil gi FM mulighet til å tenke på NHHS' langsiktige interesser, istedet for dagens detalj styring. Styret vil også få større mulighet til å prege utviklingen i studentforenin gen .

Læreboka er jo en historie for seg, den også.

Det er vel stort sett bare forfatterne, og muligens forlaget, som synes den holder mål rent pedagogisk. Faglig har forfatterne så absolutt den tyngden som tren gs, men skrive bok kan de ikke. Det må finnes en bok et eller an net sted som er bedre enn den. Selv om det betyr tapte inn- o tekter for de allerede "fattige" amanuensisene og professorene.

Helleveien 30 Interntelefon: 208 5035 Bergen-Sandviken Fax: 55 95 11 21 Telefon: 55 25 80 07 e-mail: stCbulle@debet.nhh.no An svarlig redaktør : Arne Magnus Ri se Redaktører : Helge A Nordahl Thomas Frantsvold

Journalister: Henrik Stub Aune G uro Steine Øystein Sjølie Ch risti ne Akselsen Joachim Wingerei

Jon Ingar Olsen Per Chr. Wollebæk Oddgeir Ekerhovd Fotografer: Bj a rte ScJ heim Marianne Ha nsen Martin Nagell Freelance: M orten Kampen Kari Nestaas Espen Larsen

Kj ell T. Reve Jonas Bjerkeli Bård Bjerkholt 'Ibrmod Høiby Espen Schul stock Jan Sølve Bortsug Liv Raaum

Monica P. Pamer Andre Thomas Berge (øko) Kjetil Istad (spons)

Annonseprise r: Eksterne: 1/4 si de - kr. 1500,' 1/2 side - kr. 2500,1/1 side · kr. 4000" Interne: 1/4 side· kr. 400,112 side · kr. 600" 111 side · kr. 1000" Oppl ag: 2000

Layout: Gr afi sk Senter NHH S Stian Eide Borger Magnussen Fotosats: Grafi sk Forum NS Trykk: Mediatrykk AlS

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.

Frist for innlevering av stoff er fre dag før kl.

1700.

Stoff leveres helst på disk ett. Vi konverterer både Mac o g PC.

Tirsdag 21. mai 3

Vekk med fellesrommet!

Fjerning av fellesarealet er det mest revolusjonerende når internansvarlig Bente Kari Sletten nå presenterer nye tegninger for kontorlandskapet.

- Vi vil heller bruke plassen til større kontorer, sier hun.

lenger førsterett -Dette rommet skal bort når det nye kontorlandskapet er på plass, forteller Bente Kari Sletten, internansvarlig i Styret. (Foto: Jan Sølve Borlaug) forskjellige sosiale aktiviteter.

- Vi har andre fellesarealer som kan brukes til dette, sier internansvarlig i Styret. - Derfor prioriterer vi bedre kontorer i kontorlandskapet.

Ofres Kontorlandskapets fellesrom blir offeret i de nye planene.

- Vi mener at det foregår lite konstruktivt arbeid her, sa Bente Kari til Foreningsmøtet torsdag, men hun innrømmer at dette er satt noe på spissen.

I dag blir fellesrommet benyttet til rekreasjonsområde, møter og

Etter at Bulle tidlig i semesteret skrev om de dårlige sensurrutinene ved Institutt for Markedsøkonomi har saken blitt tatt opp ved flere instituttrådsmøter. Instituttleder Ingeborg Kleppe kan opplyse om at nå vil hver sensor få maks 75 eksamensbesvarelser til sensur. Ekstern og intern sensor må snakke sammen før det settes sluttkarakter. Dersom det er to eller flere karakterer i sprik mellom de to sensorenes oppfatning av besvarelsen, må begge lese besvarelsen på nytt for å se om de endrer mening.

Hvis de heller ikke da kan bli enige, skal en tredjeperson trekkes inn i vurderingen.

Ikke

Av Helge A Nordahl Studentforeningens føljetong om ombygging av kontorh,mdskapet ser nå ut til å gå mot slutten. Planene er klare . for ombygging i sommerferien, og underutvalgene har fått beskjed om å flytte ut innen 15. juni.

- Nå kommer det til å skje noe, sier Bente Kari,- men ansvaret ligger på administrasjonen, så vi må stole på dem.

Tok kritikk

Mange hensyn Bente Kari forteller at det har vært vanskelig å prioritere hvilke underutvalg som skal få bedre plass.

- Vi har lagt vekt på å redusere forskjellene på kontorene.

Dette betyr at utvalgene med minst kontorer, som

Regnskapsgruppen og Grafisk Senter, får betydelig mer plass, mens f.eks . Bulle og SBT, som i dag har relativt store kontorer, ikke vil få noen store endringer. Styrerepresentanten sier likevel at det er tatt hensyn til arbeidsmengde og hvor mange som er på kontorene

Datarom Nytt i kontorlandskapet er felles data- og ringerom. Datarommet vil få teknisk utstyr som printer og kopimaskin, men detaljene er ennå ikke

klare. Ringerommet får tre telefoner til disposisjon.

Fortsatt gjenstår en del arbeid før ombyggingen kan starte.

Endelige tegninger må på plass og kostnadene må bergnes og fordeles. Bente Kari regner likevel med at alt er klart til semesteret starter til høsten.

- Administrasjonen har lovet at ombyggingen skal finne sted i sommer, og det vil stille dem i et dårlig lys hvis de ikke klarer det.

SiB vurderer å endre på reglene om tildeling av deres studenthybler. Nå er det slik at man stiller førtst i køen ved tildeling av hybler når man først er inne som leietaker hos SiB. Det er mange NHH-studenter som har benyttet seg av dette, og flyttet til Hatleberg etter at HRS og HA avslutter litt ut i høstsemesteret. - Dette er en av hovedårsakene til at vi nå opplever en svært dårlig beleggprosent på Fantoft studentby, sier boligdirektør i SiB Olav Jørstad.- Det som nå sannsynligvis vil skje er at stdentene ikke får førsterett ved overflyttinger før de har bodd hos oss i et semester.

Håp for FIN 1200?

Av Helge A Nordahl Fagutvalget har fortsatt et håp om at sisteavdelingskurset FIN 1200 (finansmarkeder) skal tilbys i begge semestre neste skoleår. Bulle skrev før påske om at manglende kurstilbud kan føre til at studenter ikke kan kombinere utveksling til høsten med særområde finans.

FIN 1200 er obligatorisk for å ta finans som særområde.

Oppfordring I møte i avdelingsrådet for økonomiske fag (A0) ble det etter forslag fra studentene vedtatt

å oppfordre Institutt for foretaksøkonomi til å dublere kurset.

- Argumentasjonen fra studentenes side var at det er rart at et obligatorisk kurs ikke kan dubleres, mens andre, frivillige kurs dubleres, sier fungerende A0-leder Rolf Jens Brunstad.

- Derfor har vi rettet en mild forespørsel til instituttet om å prioritere dette kurset.

Brunstad understreker imidlertid at dette er en oppfordring, og ikke et pålegg.

Avdelingsrådet har ingen mulighet til å instruere instituttene.

Håper Fagpolitisk ansvarlig i styret, Liv Raaum, har håp om endringer i undervisningsplanene.

- Det ville være litt rart om instituttet ikke retter seg etter denne oppfordringen.

4 Tirsdag 21. mai

NHHS-leder fornøyd etter 1/2 år:

-Jeg har det kjempegøy!

-Mye stress, mye disku sjon og lite tid til løsing av langsiktige oppgaver. Slik oppsummerer leder Jonas Karlsen Styre ts innsats hittil i perioden.

Av Therese Rød Leder i NHHS er lik evel godt fornøyd med hva Styret har fått utrettet. Det meste har gått som planlagt, og mye er blitt gjort.

- Styret fungerer bedre og bed re, og vi h a r få tt et godt samarbeidmiljø.

NHHS-60 år En av lederens hovedoppgaver er i øyeblikket planlegging av Studentforeningens 60-års jubileum.

-Vi har lyst å lage en skikkelig feiring hvor studentene er midtpunktet. Det er viktig at det er nettopp studentene og ikke eksterne gjester som blir hedret og feiret. Blant annet har vi tenkt på å arrangere et stort jubileumsball i stedet for det tradisjonelle høstballet.

I tillegg til planlegging av jubileumsfeiringen har Styret hatt ansvaret for en rekke andre arrangementer. Både FMmøte 9.mai, 17.mai-frokost og avslutningsrniddag for ferdige

Jonas Karlsen har det gøy (Foto: Bjarte Solheim) siviløkonomer 15.mai tilhører Styrets arbeidsområde.

Videre planer Jonas Karlsen innrømmer at småsaker har tatt mye tid fra den langsiktige planleggingen, men klarer likevel å riste noen gode saker ut av ermet.

-Romplanene for kontorlandskapet er snart klare, og dette er en sak vi vet studentene er opptatt av.

Kontinuerlig oppfølging skjer det også på profileringsfronten.

Styret jobber med å utvide effekttilbudet, og målet er å ha ny skolegenser klar til l.kullsuken.

Labert valg Det var dårlige kår for kakemonser da vårens valg til Studentforeningen ble avholdt. Kun Styret stilte med stand og sjokoladekake i forkant av v alget, for å lokke studentene til engasjement.

Av Therese Rød -Vi er ikke fornøyd, sier Jonas Karlsen, leder i NHHS. Og fornøyd er det h eller ingen grunn t il a være. Ved år ets vårvalg ble det avgitt ca 200 stemmer mot nesten 500 i fjor. Fullstendig fritt for valgsmisk i form av

Jonas er fornøyd med studentenes engasjement, og poengterer at NHH-studentene er kjent for nettopp dette.

-Det blir garantert en aktiv høst, og mange utvalg har allerede startet planleggingen av aktiviteter. Selv om avveiningen mellom skole og studentforeningsverv blir stadig tøffer e på grunn av det harde karakterpresset, er mange med p å forskjellige fronter. Stor bredde og alltid aktivitet . Det er gøy!

Ny 3. avd.

Saken om omlegging av ny 3. avdeling kom likevel ikke opp på kollegiemøtet i april. Problemstillingen skal tas opp til ny vurdering av den innstillende komiteen som skal redegjøre n ærmere for situasjonen til studenter som drar på utveksling. Avgjørelsen faller trolig på Kollegiet s m øte i juni.

kakestykker var det også , noe Jonas Karlsen beklager sterkt.

UKEN skyldig Den då rlige valgdelta kelsen må UKEN-96 ta på seg noe av skylden for. Etter mye ofring av tid og lesing de første måneden e av vårsem esteret, var ikke studentenes behov påtrengende stort for å påta seg nye verv.

En annen konkurrent til studentenes engjlsj e ment var Symposiet. De' ansatte assistenter parallelt med valget, og dermed p r ioriterte enkel t e dette fremfor verv i Studenforeningen.

Taperne ved valget i år ble SBT, EDB-ansvarlig og Fagutvalget.

Her var det liten eller ingen interesse, og folk som kun ne tenke seg å bli supplert inn i ettertid,burde ha gode sjanser her.

Aktive studenter

SiB kjøper enkeboliger?

Det er lenge siden vi hadde slik valgkamp på NHH (Foto: Bullearkiv)

Den grø nne blokken bak Hatleberg skal selges, og SiB er blant de aktuelle kjøperne. Boligdirektør Olav Bjørstad forteller at de foreløbig bare har spurt om et prospekt på bygget, og at det er beliggenheten gjør det interessant for dem. Blant de andre intertesserte kjøperne skal det også være en gruppe studenter fra NHH.

Andre forandrer stadig prisene.

II

O 73812 00215 Men forskjellen er at vi ikke setter dem opp neste dag. For Rema 1000 har faste, lave priser på alle varer.

Så hvis vi forandrer prisene, er det for å holde dem nede. Åhandle alt til lavere priser er fortsatt bedre enn å kjøpe noe på tilbud. Det er derfor vi kaller oss for dagligsparebutikken.

o 73812

00215

2000 varer til faste lave priser hver dag. Her er noen eksempler:

~

(

Kjøtt - Pålegg

) (

- ,

Til frokosten

) (

~!:~~~~tt, 450 g ..... 2280 ~~~~I~!~ ............ ....... 768 ~!~Jo~j:r.~~~eg .... . 1845 ~~:I:~ g .. ........ .. .. .. .. . 11 24 Knekkebrød 1590 ~~~~!~~f~~~~. . . . . 2goo Wasa Husman, 500 g .. .. ~!!:~~2f~i!I~~~~.~~ lJOO ~~JI~~,~~~~ ............ IOX> Fenalår, hele Nordfjordkjøtt, pr. kg ..

Innse U::J-

Kylling, marinert 2 ft90

::J .

Norsk Kylling, ass., 800 g

Lipton Te

Yellow Label, 20 bags .. .

~~S~~i.~~............ .. .... .

1180 1680

~~~~~,~~S~i.~~.~ ...... IOX> ~~~~~~~s~~~~..... 1590 ~~~r~,o8~s~~~~~...... lOX> ~~!,I~~s~~~~.~.~~ .. . 1SOO Røkt laks, 0,5-0,8kgnt!90 Appelsinjuice Sotra Seafood, pr. kg .. .. ::JU Nen, l liter .... .. ............ . (

Middagstilbehør

Surkål Grimstad, 450 g, pr. pk.

Aperitiffagurker Grimstad , 585 g glass ...

Rødbeter, skiver

soo

~!~~,k0~ boks .. ..........

11 20 FruktcQcktaii

Luxus, 1/1 boks .. .. .. .... ..

ft40 Pærer

::J Luxus, 1/1 boks .. .. ...... ..

Potetsalat, hj.laget 1480 Ananas i skiver

Grimstad, 585 g glass ...

goo goo goo

Salatmester'n, 900 g .....

Luxus, 1/1 boks .......... ..

goo

~~!~:gO~.......... . . . .

~~S~~~~k~!~~~ . . . . .

goo

440 Gratinerte poteter 1/VJ) U

Mills, alm./Fransk/ m. ost

Mandariner Eldorado, 312 g .... .. .... ..

-r

) (

Frysevarer

) ( Hygiene - Kosmetikk)

~~,P:~~~rønn, pr. stk. .. 5 00 ~!~a~~7~rga.~~.i.~~~.... . 2SOO ~~~fo~~~~!tic, 330 mi l ox> ~.~~~~~. ~~~~~~~~.ing 850 ~~~~: 5\~ ~~~~~~.~ .. .. 2930 ~~~~~~~k~~.~...... ...... . 970 ~~~~~.~~~.~.... . ........ . 950 1570 ~~~:[,g.~.~!~~............... 950 ~~d~~~~~ g .... ........... 3~ Tannkrem Coigate tot., ståtube, 75 ml karbonader 3ft90 Sletten Hansen, l kg .... . ::J . ~!~!~:~10~~1~~1.~ ..... 1850 950 Okse burger l ft90 ( Mineralvann - Saft ) Taco ~~!'!~~g~a~.~.~~. 2440 Sletten Hansen, 320 g ... ::J ShampoojBalsam 21\10 Coca-Cola 1190 ~b2~i~~~~........... 2gro Naturelle vanlig/light, 1,5 I eks. pant Aloe, 200 ml ...

UPepsi ColajPepsi MaX11\9O Amerik.jFr. gr.sakbl. ft90 vanlig/light, 1,5 I eks. pant J. U - Landlord, 800 g .. ...... .... ::J .. ~~!t~~~~y~I~~~~~ . . 2gæ Sitron/Champ.brus ft90 Mega 3'"750 Studio Line, 150 ml.. .....

I -Lerum, 1,51 eks. pant .. .. ::J ~1~~r~~!~~a~~~~~.... 11 90 Fixspray, ~r~~~~,I~~i~~~~:!t .1650 ~a~~~~~,P5~~I~~~~~~ .. 168O ~i~~, ~~~a~~12, 75 ml 4gro

) (,-__H_e_rm_e_tis_k_fr_u_kt____) (

480

Frukt &Grønt

Middagshermetikk

) (,-__ Sa_u_se_r_-_S_up_p_er____) (,-_V_a_sk_-_R_e_ng_jø_ri_ng_ ..,.,)

~~~~~j~~~~~~~~ ib~!I!S2goo ~~~::~~~~.~~~..~~~ l-r ~!~~~~il~~~~:~~~~s~ 2820 Sodd . . 21\20 Omo ColorjMicro 2970 Trondhjems, 800 g boks U- ~o~~r::~~~~~.~~~..~~·185O Denofa Lilleborg, l kg .. .

Max boller i papr.s'21.!60 Viltsaus Trondhjems, 800 g boks g Toro .... .. ... ..... .. .. .. .. .. .... .

730 ~:x~~~~~~~ ~~~ I()90 Fiskeboller llY!1J Gr.såpe, vanl./furu 1 ~ ~~~~~~: . ~(~.~~~~~~i 1330 Denofa Rema, 800 g boks ........

U Lilleborg, 7,5 dl . .iJ Kjøttkakerisaus ~~ Trondhjems, 800 g boks ~- - ~~~~~~~.~.~~~~~ ...... 1210 ~!~~~~~s~~~lt~~~~.ål goo

. ..

Spaghetti m/kjøttb'l"750 I --

Trondhjems, 800 g boks

DAGLIGSPAREBUTIKKEN

lIMA 1111 De smarte sparer tusener!

6 Tirsdag 21. mai

Suksess medprestisjekonferanse European Accounting Association (EAA) arrangerte i begyn neI sen av mai sin nittende årlige kongress. NHH var åstedet for begivenheten.

Dette var første gang høgskolen ble brukt som kongressenter for et så stort arrangement - og NHH bestod testen med glans.

Av Kjetil Jørgensen EAA er en sammenslutning for europeiske regnskapsakademikere. Programmet for deres årlige kongress er følgelig preget av det er forskere som er målgruppen. Enkelte av temaene som ble debattert hadde likevel interesse utover akademikernes kretser.

Miljøfokus Professor Marc J . Epstein fra Stanford University er blitt verdenskjent for sitt a rbeide med å kartlegge i hvilken grad miljømessige vurderinger trekkes inn i bedriftenes strategier.

Han har studert over 100 internasjonale bedrifter og kommet

Deler av arrangementskomiteen til EAA -konferansen. Fra venstre Frøystein Gjesdal, Elisabeth Stiegler, Arne Kinserdal og Arne Riise. (Foto: NHH-arkiv) frem til at det sjelden er sammenheng mellom den kunnskap man har, og de beslutniger som fattes.

- I en rekke tilfeller, vet ikke bedriftene hvilke summer de bruker på miljøt iltak. En bedrift oppgav tallet til å være 60 millioner dollar. Anslaget viste seg å være fire ganger for lavt, sier en engasjert Epstein da vi treffer ham i en forelesningspause.

- Andre bedrifter vet hvor mye de bruker, og hvilke materialer som er skadelige. De klarer likevel ikke å benytte denne kunnskapen slik at de får en bediftsøkonomisk gevinst, og samfunnet en miljøgevinst, sier

han. Epstein mener det ligger et stort profittpotensiale ved å sette betraktninger som dette i system.

Kinserdal ny president Prorektor ved NHH, professor Arne Kinserdal var vert for EAA-konferansen. Han er nyvalgt president i EAA, og det var knyttet stor spenning til EAAs beslutning om å legge kongressen ut til NHH. Det var første gang i EAA- sa m m en heng at en skole var arena, men all skepsis ble gjort til skamme.

- Når det nye service-bygget nå er ferdig, fremstår NHH som et fullgodt alternativ til de mange

upersonlige kongresssentrene.

Det var både viktig og naturlig for oss å trekke hele skolen med i arbeidet med konferansen, sier en fornøyd Kinserdal.

Et annet viktig moment i denne sammenheng er de stadig høyere kraven til såkalte oppdragsinntekter som høyskolen pålegges. EAA-konferansen bidro godt til at budsjettrnålene for 1996 oppnås.

Studentprofil Arrangementskomitæen ønsket å profilere hele NHH-miljøet, og studentene fikk en sentral plass i arrangementet. Dir. mus fikk æren av å åpne det

hele, og på de utenomfaglige kvelds arrangementene sang både Svæveru' og Optimum. I tillegg beskjeftiget konferansen en rekke studenter i forskjellige arbeidsoppgaver.

- Jeg er veldig imponert over det anlegget som dere har her ute, sier John Samuels, avtroppende president i EAA. - Konferansen har vært en suksess, men det jeg kommer til å huske best er den fantastiske innsatsen som studentene la for en dag, avslutter han.

Alt i alt - en real hjemmeseier til NHH og Institutt for regnskap og revisjon som stod med ansvaret for gjennomføringen.

Sentralisert IT i Studentforeningen Datainteresserte studenter arbeider nå for å bedre den prekære datasituasjonen i studentforeningen. Sentralisert server skal gi bedre kapasitet og fornøyde tillitsvalgte.

Av Thomas Frantsvold Det er Stian Eide, Borger Magnussen, Tore Mellingen og Arne Damvin som har arbeidet med prosjektet.

- Hensikten er å forbedre den generelle IT-situasjonen i Studentforeningen, sier Stian Eide, avtroppende EDB-ansvarlig og medlem av Grafisk Senter i NHHS. - De umiddelbare fordelene er at man kan benytte ressursene

bedre, ved at printer blir tilgjengelig for alle, og at man kan ta backup av ting man lager.

Ved å lagre ting sentralt, vil en få tilgang til all informasjonen fra alle maskinene i studentforeningen.

WWW-server Gruppen ser blant annet for seg en sentralisert WWW-server, en felles sponsordatabase og felles romreserveringssystem

på den nye sentrale serveren.

- En av de store fordelene er at hvis noen trenger mer lagringsplass er det bare å utvide plassen på den sentrale disken. Det blir kjøpt inn større harddisk er som blir billigere pr. Megabyte, sier Eide. En felles Webserver vil være raskere enn dagens midlertidige løsning. I tillegg ønsker man bedre presentasjon av studentaktivitetene.

-Håpet er at en får redesignet hele WWW-presentasjonen, sier Eide.

Tillitsverv IT-gruppen ønsker nå også å opprette nye tillitsverv for å koordinere IT-satsningen.

- Vi ønsker å opprette et tillitsverv for WWW-ansvarlig for å fåmer styring på WWW-present asjon en av NHHS, sier Eide.

- Det krever en viss arbeidsmengde å drive denne serveren og hele nettverket. Da er en avhengig av å opprette en IT-

gruppe der en kan ha vakter, kanskje et par timer hver dag, der andre i studentforeningen kan komme å spørre om hjelp.

Tirsdag 21. mai 7

NSU lIled nye toner Studenter som innbitt har meldt seg ut av NSU hvert eneste år, går nå langt roligere tider i møte.

Etter NSUs Landsting holder det nemlig at studenter som ikke ønsker medlemskap i NSU, melder seg u t en gang.

Av Therese Rød In dividuelt eller kollektivt medlemsk a p ble også h eftig dabattert, men h er besluttet man å ven te m ed en endelig avgjørelse. Det ble i stedet vedtatt å sette ned en kom ite som sk al utrede saken frem til n est e års Landsting.

Bare studentpolitikk Studenter som h ar irr itert seg over NSUiengasjement i diverse aksjoner, ble tatt på alvor a v Landstinget. NSU eksisterer før st og fremst for å drive utdanningspolitikk. Det ble besluttet at organisasjonen m å sør ge for at den har støtte blant medlemmen e før den går

Ingrid Fjeldsenden (nede til venstre) og resten av arbeidsutvalget i NSU Bergen vil gjerne mene noe om mer enn utdanningspolitikk (Foto: NSU Bergen) ut og st øtter aksjoner av mer allmennpolitisk karakter. Slike saker bør bli nøye diskutert og ikke komme som hast esaker.

Ingrid Fjeldsenden, nestleder i NSU-Bergen, stiller seg skeptisk til dette.

- En god tanke, men resl'lltatet kan bli et for snevert engasjement. Saker som også indirekte berører studentene bør arbeides m ed, for eksempel aksjonen mot riving av boliger som NSUBergen gikk ut og støttet . Det er viktig å se bredt på NSUls engasj ementsområde, og ikke

bare konsentrere seg om utdanningspolitikken.

Ikke lenger kvinnep olitikk . En endring det er verdt å bite seg m erke i er om døping av betegnelsen kvinnepolitikk i arbeidsprogrammet. NSU vil heretter kalle dett e likestillingspolitikk, og slikt går ikke upåaktet hen i NSU-Bergen.

- I Bergen mener vi fortsatt det bør h ete kvinn epolitikk, og vi er derfor lei for dette vedtaket.

Fjeldsenden synes likevel det

nye programmet in neholder flere int er essant e punkter, og poengterer at det er mye opptil hvert enkelt lokallag hvor mye engasjement som blir lagt ned i de enkelte sakene.

Moderat leder Til de radikaies store fortvilelse ble det for første gang på 26 år valgt inn en moderat som leder.

Christine Nilsen fra UiO skal styre NSU fremover til n este valg, og sammen med studen-. ter fra det ganske lang kjem pe for en bedre studentvelferd.

FM mot storsamskipnad Økt press på velferdstilbudene og større konkurranse om våre plasser i SiB-styret og AU ser ut til å bli tilfellet de rsom det går m ot en storsamskipnad.

Av Christine C. Akselsen - Det er fare for at NHH bare blir en liten brikk e i en storsamskipnad bestående av rundt 25.000 studenter, sa SiBstyremedlem Ketil Jørgen sen til et slunkent FM torsdag 9. mai.

Stortinget vedtar i vår en ny lov, som sier at alle studieinstitusjon er må inn i en samskipna d. Dette k an r esulter e i at H øyskolen i Ber gen (HiB), Bedriftsøkonomisk Institutt (Bi), Vestlandske Kunst a k a demi (VKA), Statens Høyskole o for Kunst og Design (SHKD) og Norsk Lærerakademi (NLA}:

blir innlemmet i Samskipnaden i Bergen. En eventuell storsamskipnad vil inkludere de 6.000 høyskole d røyt st u dentene i tillegg til d e 19.000 NHH - og UiB- studentene som utgjør dagens samskipnad.

Negativ til storsamskipnad En komite bestående av blant andre NHHS'representanter i Kollegiet, AU og SiB- styret la på FM frem en anbefaling om å gå mot SiB-styrets innstilling om storsamskipnad. Flere årsaker ble uttrykt, men press på enkelte velferdstilbud og nedsatt representasj on i styringsorganene var blant de som gikk igjen.

De knapt femti til st e d eværende på FM støttet komiteens negative holdning til en storsamskipna d.

IV nedprioritert - NHHS har i lang tid nedprioritert idretten, vi har et altfor dårlig tilbud i forhold til andre universit et er og h øyskoler, sa IU-Ieder Astrid Valen til FM. - Styrkerommet er som kjent for dårlig, og manglende antall brukbare timer i Stemm emyr en og' på Fa ntoft er også et stort problem.

P å FM ble det derfor nedsatt et utvalg som skal sk affe t il v e ie d a t a som kan danne beslutningsgrunnlag for vider e satsing på idrettsaktiviteter

Mange tom m e stoler p å vårens Foreningsmøter (Foto: J an S ølve Borlaug) ved NHH. Det skal også være dette utvalget s oppgave å bringe saken inn for de riktige organ på h øyer e nivå.

Selvsagt stillte Værbitt seg bak

opprettelsen av dette utvalget, med uttalelsen «Styret stiller hele sitt veltrente legeme bak denn e innstillingen ».

, us es l e e

8 Tirsdag 21. mai

Rundt 100 av de 240 som søkte utveklsin g for skoleåret 96/97 har nå fått positiv tilbakemelding og kan se frem til et begivenhetsrikt semester i utlandet. Mange er nok skuffet over ikke å ha fått tilbud om utveksling.

Av Guro Steine Til delingen av utveklingsplassene h a r vært et stort puslespill for de ansatte på Internasjonalt Kontor, og de har brukt mye tid på å gå gjennom søknadene.

-Vi kan forsikre alle at søknadene er blitt grudig vurdert og vi har forsøkt å tildele plassene så rettferdig som m ulig, sier John Andersen.

USA/Canada p opulæ rt Plassene i USA og Cana da var helt klart de som var mest populære. Nærmere 60% av søkerne h adde et lærested i USA eller Canada som før s teprioritering, og med en kvote på kun 30, var det en van skelig oppgave og fordele disse plassene.

Tøff konkurranse Man m ått e i å r ha e tt karaktersnitt på over 6 for å

bli vurdert for USA eller Canada, men Andersen vil gjerne presisere at dette ikke nødvendigvis blir kravet nest e gang. Tendensen til øken de søking til disse skolen gjør imidlertid at konkurransen blir meget tøff, og de bør være m eget fornøyde de som har fått utveksling h er.

Jevn CEMS-interesse Interessen for CEMS-utveksling holder seg jevn, og ca 30 student er har fått tilbud om å bli CEMS-kandidater. Denne utvekslingen er ofte aktuell for de som ønsker å praktisere et 2 .- fremmedsprå k som tysk, fransk eller spansk. Mulighetene er betrakt elig større h er enn fo r de engelsk-språk lige lærestedene.

Nina Gry Stein og John Andersen ved Internasjonalt Kontor er klare til å sende NHHstudenter ut i verden til høsten. (Foto: Jan S ølve Borlaugj

Nye og eksotiske land

studenter hadde Singa por e h øyt oppe på sin prioriteringsliste, og for de som syns SørAm erika er sp ennende , kan Internasjonalt Kontor fortelle at det er en plass igjen i Sao P aulo i Brasil til vår en .

Det var bra interesse fo r skolene i Praha og Warsawa, som er de to siste tilskuddene til CEMS-programmet. Ma nge

Alle som h ar lyst til å r eise på utveksling n este vår må passe

Søk på nytt!

på t il høsten og legge inn en søknad innen l. oktober. Det vil si at de som søkte nå i vår, må søke en gang til.

-Mange vil nok tjene på å søke på nytt, men er Nina Gry Stein , og sikter til at det sannsynligvis er m ange studenter som m ellom de t o søknadsfristene har fått mulighet til å pynte litt på karakterutskrift en (!).

Man bør imidlertid være klar over at det ikke bare karakternivå som vur deres ved tildeling av utvekslingsplasser. Internasjonalt Kontor prøver heller å danne seg et h elhetsbilde av student ene ved å se på kombinasjonen av karakterer, studieprogresjon, engasj em ent og internasjonal erfaring.

Generalforsamling på Kvarteret Lørdag 11. mai ble det avholdt generalforsamling for Det Akademiske Kvarter. Det v ar få kampsaker, og det meste gikk rolig for seg.

Av Oddgeir Ekerhovd Regnskapet for "Det Akademiske Kvarter" viste inntekter på 1 051 747 og ingen kostnad er. Driftsorgani s asjonen SKiBAS h adde derimot, som tidligere fremlagt, et undersku dd på 228 902 kroner og har dermed tapt aksj ekapita len .

D et bl e i t ill egg l agt frem rengskap for Lørdagsgruppen og tr e av dens driftsorganisasj oner.

L ørd ags gruppens tidligere økonomi-

koordinat or kunne ikke m øt e, og det ble en del deba tt om gruppens r egnskap som enkelte mente var uoversikt lig.

Handelshøyskolen var ikke akkurat overrepresentert i salen , og regnskapsforst åelsen var nokså varier t blant de fremmøtte. Noe som kom tydelig frem da det ble fremmet ønske fra salen om å få en forklaring på forskj ellen mellom balanse og r esultatregnsk ap.

Kvarterstyret stilte forslag om statuttendring for å hindre intern priskonkurranse på alkoholholdige drikkevarer, og ble støttet av Representantskapet s lovkomite. Men på grunn av for lite informasjon, ble det vedtatt å utsette avgjørelsen.

Det ble valgt to nye medlemm er til Kvarterstyret; Annoek Benu s og Nadja S. Fjeldheim.

Til represe nt a nts k a p e t b le disse valgt: Tone Foss Aspevoll, Torill Eide og Line Gaare P aulsen .

øc7B"'I~~'...

Tirsdag 21. mai 9

Ru PER CHRISTIRn 1II0LLEBfEH. HELGE R nORDAHL OG JAn SOlUE BORLAUG [FOTO)

Han innrømmer villig at han er med på å påvirke sosialutgiftene i Bergen. Stillingen hans innebærer større fallhøyde enn et nachspiel på taket av Høyblokken. Men sånn er Bergensfotballen. Pressens berg-og-dal-baner kommer fort for siviløkonomen Kjell Tennfjord.

De fleste vet at Kjell Tennfjord er trener for SK Brann. Adskillig færre vet at han også har siviløkonomeksamen fra NHH i 1985. Han begynte faktisk også på HAS, før næringslivet fikk fatt i ham. Fire år i ELCON Finans fikk Kjell med seg før han ble fotballtrener på heltid. Etter å ha trent både Fyllingen og Bryne, gikk Kjell i 1992 tilbake til "vanlig" jobb i NB Steel. Han fikk permisjon derfra da han ble hentet inn som Hallvar Thoresens etterfølger i Brann et stykke ut i forrige sesong. Kjell Tennfjord og datteren Linn-Therese (6), tar imot Bulles utsendte i "Brann Corner" på Stadion etter siste treningsøkt før hjemmekampen mot Skeid 16.mai.

Navn Kjell R. Tennfjord Tittel Fotballtrener (og siv.øk.NHH) Alder 42 år Sivilstand Separert, to barn

t

~ ~

-

"'c::J

..:z:: Il:: ~ ~

"'c::J "'c::J

ca

-== :::I "'c::J

..:z::

Desperados Utenomfaglige aktiviteter på NHH fikk Kjell lite tid til som student, da han allerede dengang, ved siden av studiene var trener for fotballag i de lavere divisjoner.

Men han har selvfølgelig spilt i internserien i fotbalL - Desperados - tidenes beste klubblag der ute, det må dere bare sitere meg på, sier Kjell og smiler i barten. - Jeg brakk foten i en sånn turnerning. Fullførte med bruk-

vunnet en kamp, enn etter et tap. Men det er viktig å stille opp også når det går dårlig. Da kan det sikkert være lett å sende noen andre, eksempelvis spillere, men det synes jeg er både feigt og dårlig gjort. Det er en viktig lederegenskap å stå frem og ta ansvar, selv om ting ikke går --. helt slik du hadde tenkt deg.

.

--

~

I l:: ~

::::Il

motiuator

Lite deriuering Fotballtrener kan knappest tenkes å konkurrere med revisor som "mest vanlige siviløkonomjobb 1996". Men Branntreneren anser ikke årene på NHH som bortkastet.

- Indirekte har studietiden ved NHH vært veldig nyttig for meg som person. En del organisasjonsteori får jeg selvfølgelig bruk for, som i de fleste andre jobber. Økonomiske teorier er derimot lite nyttige. Jeg trenger ikke regne ut den deriverte og finne nullpunkt og sånt.

- Som særområder hadde jeg markedsøkonomi, det andre husker jeg ikke helt.

Var det økonomisk styring, tro?

Når vi konfronterer Kjell med at han hadde spansk i valgfag og påbegynt Høyere Avdeling i samme språk, bedyrer han at det ikke var med tanke på en trenerkarriere i et noe mer solfyllt, og mindre regntungt land enn Norge.

ket fot, som jeg bruker å si til spillerne når de sutrer.

- Jeg var igrunnen lite på NHH på fritida, dajeg hadde omgangskrets som spilte fotball. Jeg syntes igrunnen det var litt okei å få litt distanse til studiet på den måten, så det var nok litt bevisst, faktisk.

Uvanlig nok for en topptrener har ikke Kjell Tennfjord erfaring som spiller fra høyere enn dagens 2. divisjon, tidligere 3. div., der han spilte for ørsta.

- Det er ikke noen ulempe å ha vært en god spiller, men noe must er det ikke. Ikke alle toppspillere blir gode trenere.

c..:

ca

::::Il

en

Il::

ca ca

--

~

c::::t

eca ~

o ca

en

oca

~

ca

..:z:: en Il:: ~ ~

~ ~ ~

"'c::J

~

-

.-

~

..:z:: ::::Il

Il:: ~

-, ~ ~ ~

c::II

Trenerens betydning i fotballen har vært diskutert, og Kjell Tennfjord er ikke uenig i at han har en viktig rolle i laget.

- Trener er en lederfunksjon, det å få folk til å fungere betyr en del, men i kampsituasjoner er det spillerne som gjør jobben. Fra benken kan jeg gjøre noen taktiske trekk og denslags for å påvirke utfallet, men kanskje i mindre grad enn enkelte tror. Motivasjon er et annet viktig stikkord, for en fotballtrener som for andre ledere, sier Kjell Tennfjord.

- Jeg bruker ikke så mye teori. Min erfaring er at teorien er grei, men du skal ikke snakke mye teori før folk faller av lasset.

Det er viktig å være praktisk og enkel.

På spørsmål om hvilken oppgave som er den viktigste i trenerjobbenm, er han klar.

- Den viktigste funksjonen min som trener, er å tilrettelegge. Ikke fysisk og praktisk, men å gjøre spillerne forberedt på, og klar over rollefordeling, ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Hvis man gjør det skikkelig, så tror jeg også at man får motiverte spillere.

.--.

'--'

-

~

::::Il

Ingen tallskjenn Til tross for at han er enig i at han sitter i en særdeles utsatt stilling, har ikke Kjell Tennfjord noen fallskjerm.

- Dette her er en heldøgnsjobb. Spesielt tar media mye tid, men det visste jeg om da jeg sa ja til jobben. Det er naturlig' nok kjekkere å snakke med pressen -når du har ·

.--.

Tenklagl Paralleller til næringslivet er trukket av mange idrettsledere, med Drillo og Johann Koss som eksempler på populære foredragsholdere. Også Kjell Tennfjord mener erfaringer fra idrettsverdenen kan overføres til næringslivet.

- Det er jo en ting som er felles uansett bransje. Så lenge du har personalansvar, tror jeg du kan trekke med deg mange erfaringer på dette området på tvers av jobber. Jeg mener at man generelt skal være forsiktig med direkte overføringer, men jeg vet at det er mye næringslivet kan lære av lagidretten. Spesielt dette med å tenke lag, å være direkte i tilbakemeldinger og å være konkret med tanke på sak og person. Også når det gjelder omstillinger til nye situasjoner, tror jeg at bedrifter kan ha mye å lære av idretten.

Vi føler at vi nå er inne på et område hvor Kjell kanskje har bedre peiling enn de fleste, da han har god erfaring fra begge leire. Er det andre erfaringer han gjør som fotballtrener som kan være verdifulle å ha med seg senere i livet?

-Å tåle press og å kunne ta raske beslutninger er helt klart andre egenskaper man bygger opp som fotballtrener.

Spesielt i kampsituasjoner har man ikke mye tid når man skal ta en beslutning. Du må ta en avgjørelse, og så må du stå for den beslutningen du har tatt. Av og tillykkes du, og av og til burde du nok ha gjort noe annet .

At Kjell Tennfjord har opplevd både suksess og fiasko som Brann-trener, er vi ikke i tvil om et sekund. Som mange andre idrettsledere, har også Kjell delt sine erfaringer med andre via foredrags. virksomhet i flere år.

•

.-

c:: C'a

..::c

.en

c:n c::

c::L:»

:::::n

E

Gøy på ski Jobben som trener for en av Norges største fotballklubber ~ r som Kjell allerede har vært inne på, en heldøgnsj,obb med et til tidedormidab~lt mediapress.

Kjell betror oss at han får relativt liten tid tilå·drive med andre ting. " -Jeg bruk~r mye tid på Linn-Therese (datteren·på seks, - "Jeg er helge-pappa,' )neD, stort, sett opptatt i helgene"). Eliers er jeg glad i 'åstå 'på ski, 'men muiighetene til det er jo rimelig begrenset her i Bergen, så det har ikke blitt så mye av det i det siste.

- Åååå, når du snakker om det, fikkjeg så lyst ti~ å stå på ski, skyter Linn-Therese inn. Jeg synes det er gøyere enn å renne på akebrett. ", Kjell og datter funde,rer litt på om det ikke er lettere å rerine på akebrett enn det er å stå på' ski, før han fortsetter;

-Jeg synes det er deilig å slappe av litt hjemme når jeg har anledning til det, men det blir ofte til at jeg blir sittende i telefonen utover kveldene. Journalister . ringer natl,lrlig nok my~, . og i tillegg er d~t ofte: andre , jeg ikke kjenner, som ringElr. og bare vil prate litt fotbalL pet blir av og til litt i meste l~get . .!eg ønsker jo å yær~ tilgjengelig,. meI). ,det spørs om ikke jeg må få meg en ordning som gjør at. det til enkelte'av døgnets tider kun er nærmeste familie og enkelte andre som kan få tak imeg.

Fotball som liusstil Det begynner å bli en stund siden en Branntrener satt i sjefsstolen noe særlig lengre enn et par-tre sesonger.

Hva gjør så Kjell Tennfjord videre i fremtiden?

- Jeg har kontrakt til høsten.199'l, men etter' det.. .

Jeg har tenkt på det, jeg er jo 42 år. Jegtror ikke jeg

har lyst til å være fotballtrener til jeg blir pensjonist.

En jobb å gå tilbake til har jeg jo, så jeg må ta et valg.

Hvis jeg skal inn i næringslivet igjen, bør jeg nok ikke vente til jeg blir 60. På litt sikt kan jeg kanskje tenke meg e,n ' trenerjobb i 4.-5.div., for å holde kontakten med miljøet. Jeg har jo hatt fotball som livsstil lenge, og føler meg priviligert som har fått oppleve mye, og blitt kjent med trivelig mennesker over hele landet.

Selv om klokken er langt over seks, og barne-TV forlengst er ferdig, er det tydelig at Linn-Therese ikke synes at det er fullt så gøy med disse rare mennene som spør pappa om alt mulig rart, lenger. Vi takker pent for tiden Kjell så villig delte med oss på Brann Stadion, og trekker oss ut fra rommet med de mange trofeer. Mon.troom det blir noen flere pokaler å hente for Brann, med Kjell Tennfjord ved roret?

12 Tirsdag 21. mai

• Hu [aaounE HEITmann Eksamen rusher nærmere - og den dag skal komme hvor Det Siste Ord er skrevet, siste side lest, ferien er et faktum og du kan tenke deg å sende oppgaveingeniørene langt pokker i voll. Så hvorfor ikke gjøre det selvstikke dit pepper'n - eller ihvertfall opiumsplantene gror - der militærjuntaen SLORC har realisert et storebror ser deg-samfunn etter lykkelig Orwelliansk modell, der det er flere pagoder enn mennesker og ethvert motebevisst hankjønn går i skjørt? Myanmar venter.

Vi skrider ned flytrappen og er der. I et land vi knapt hadde hørt om, før Aung San Suu Kyi fIkk Nobelprisen og burmesernes lite misunnelsesverdige forhold ble satt på verdensordenen på begynnelsen av 90-tallet. Etter mange år med Ne Win ved roret ble de første frie valg avholdt i 1989. Valgresultatet ble ikke som ønsket, og reaksjonene var hermetisering av landet, massearrestasjoner og seks års husarrest for Suu Kyi. Nå er Myanmar (alias Burma) åpnet igjen, for den som skulle føle for å investere i eller besøke pagodenes rike.

Do-triks Vekslingsskranken på flyplassen er det første som møter oss. Pengesterke turister får her muligheten til å fOre juntaen med hard valuta - 300 USD byttes inn i like mange FECer. Valutaen skal brukes som betalingsmiddel på hoteller, men er strengt tatt unødvendig dollar aksepteres overalt. Vaktene i skranken er imidlertid mer enn korrupte, og etter rask evaluering av trikselisten velger vi hver vår favoritt, som begge gir full uttelling.

Toalett-trikset er en klassiker (Gå forbi og vent på do til bagasjen kommer og alle er ferdige med å veksle), mens reisesjekktrikset stiller visse krav til forhandlingsevne (sjekkene ligger i sekken, og nei så leit at jeg glemte å gå tilbake da bagasjen dukket opp).

Sigarett-trikset (De lar deg gå for to pakker røyk, men OBS! inflasjon kan forekomme) er forøvrig et greit alternativ. Den lokale valutaen kyats brukes til alt annet enn hoteller, og kjøpes på gaten. Markedsverdien er ca. 120 kyats pr. dollar (dette varierer hyppig), og avviker en smule fra den offisielle kursen på 6 kyats pr. dollar.

Sjarmtroll fra Pagan.

Gullpagoden Vi betaler en dollar og tar taxi inn til Rangoon. Hovedstaden er bygget i beste engelske kolonistil, med brede nummererte gater. Sirkler rundt alle pagoders mor - mektige, gullbelagte Shwedagon. Yes, den imponerer. Som lett gjenkjennelige utlendinger må vi spytte ut fem dollar for å få lov til å gå inn. Da får vi til gjengjeld gå munkeinngangen, og tar heisen sammen med en horde små buddhistmunker, med røde kapper og barberte hoder.

I tillegg til Schwedagon florerer det av sights i Rangoon. Sikkert femti pagoder. Barer er mangelvare, men et besøk på Nilar Wins lassi-bar hører med. Dette var backbackernes oase før disse ble pælmet ut i '89 - nå venter stedet på å bli gjeninnvadert. Ikke la deg sjenere av stanken fra den åpne dodøren - du blir snart vant til det. En usannsynlig sjarmerende ll-åring med råstilig dødningehode på t-skjorten serverer tuborg og bananalassi (spesialitet i slekt med yoghurt) og er råfornøyd hver gang det dukker opp en nederlender; «Holland? Heineken!» stråler han. Hansa har han ikke hørt om.

Ikkeno'til ueier Lysløypa går fra Rangoon til Mandalay med buss. Highwayen er imponerende - den når sikkert nivået over kjerreveistatus i det oh, så mye rikere Vesten. Men hva kan man vel vente. Veibudsjettet er redusert til null, og veiene holdes i stand ved tvangsarbeid utført av beboerne i nærmeste landsby. Vi passerer radmagre okser, risdyrkere med søle til langt over knærne. At bussen bryter sammen er en del av opplevelsen - vi er så heldige å strande i en lan dsby hvor hele befolkningen ivrer for en omgang backgammon. Snakke med dem kan vi ikke, men stemningen står i taket når 50 småfolk får bytt e på å trille terninger.

Besø k ho s burmesiskt fam ili e. Trangt om plassen - men herl ig gjestfritt.

,,,"!Il

..,

5pers. på en halu Ha~e Burmeserne er herlig smilende, åpne, og usannsynlig giret på å bli kjent med tu rister.

1996 skal være det store turiståret, og halve befolkningen lærer engelsk i rekorfart for å

Tirsdag 21. mai 13

kunne tjene litt ekstra som guider. Trishawsjåføren Win Tin møtte vi på et tehus - et av disse stedene med knøttsmå krakker hvor du kan nyte te med to tonn sukker. Selvsagt ville vi se hjemmet hans! Sammen med kone og tre barn bor Win Tin i et rom på størrelse med en halv Hatle - ca. 100 kyats (nesten 1 dollar) dagen i inntekt gir dårlige muligheter for å spare til større lokaler. Han har to barn til, Win Tin. De ble~ morløse da forrige kone døde, og er plassert hos besteforeldrene grunnet plassmangel hos pappa.

meiet ned Ifølge gode, gamle burmesisk-buddhistiske tradisjoner er lykke og rikdom i neste liv sikret dersom du bygger en pagode, noe Pagan bærer preg av. 4 millioner pagoder hevder burmeserne å ha samlet her. De fleste er imidlertid jevnet med jorden av kraftige jordskjelv. Tidligere lå selve byen noen kilometer bortenfor sin nåværende lokalisering, men det var ikke jordskjelv som førte til at den ble flyttet. Pagan pleide å være et sted hvor lokalbefolkningen hadde mye kontakt med turister, og under uroen i 1989 meiet juntaen ned hele bybebyggelsen for å få en slutt på dette. LikeIveI; Pagan er herlig vakkert - fortiden summer i eldgamle ruiner. - se soloppgangen over Irrawady-elven fra toppen aven pagode er så vidunderlig at det gjør litt vondt. Men se opp for slangene, som gjerne søker tilflukt ved de kjølige murene. _

Langhalser Inle Lake-området er et godt utgangspunkt dersom du vil ha med deg noen av variasjonene i befolkningen. Stammer fra fjern og nær, kledd i tradisjonelle drakter, strømmer til markedene, som går på rundgang mellom byene i området. Her er det oksemarkeder, flytende markeder og menn som ror med bena.

Like ved bor «Langhalsene» - en stamme som strekker halsen ved å sette på seg noen dusin metallringer, og som er blitt tvangsflyttet til området for å bli turistattraksjon.

Lokal transport - her er det plass til 30 personer, hvorav halvparten på taket.

Horkemanko Juntaen SLORC har satt inn en sjarmoffensiv for å tiltrekke seg utenlandsk investeringskapital. Reklamegiganten Bates er en av dem som er på banen, i håp om å nyte godt av first mover advantages når økonomien en dag kommer på fote. Den eneste amerikaneren på kontoret kan fortelle om utfordrende og tildels håpløse arbeidsforhold. Han foreslo for myndighetene å forsøke eksport aven lokal softdrink - en god ide helt man innså at dette innebar adskillelse fra landets hardt tiltrengte glassflasker. Flaskene er mangelvare i den grad at en detaljist som knuser en flaske, får utdelt en mindre ved neste levering. Landets største brusprodusent var forøvrig stengt i tre måneder for en tid siden, fordi man hadde sluppet opp for korker.

Ytringsfrihet - not Som i ethvert skikkelig militærdiktatur er ytringsfriheten ytterst begrenset. Informasjonsdepartementets engelsktalende avis «New Light of Myanmar» forteller dog det juntaen har bestemt at vi har behov for å vite.

Møtereferater fra juntaens samlinger er tydeligvis hot stoff - her kan vi jammen få lese hele deltagerlisten, med fulle titler. State Law and Order Restoration Council Senior Leutenant General Tan Shwe er såvidt vi forstår premiekakse. Hipp hurra for lange titler. Juntaens fire politiske, sosiale og økonomiske mål trykkes daglig på avisens forside, og alt pyntes med en passe dose propaganda. Store, røde plakater med slogans pryder forøvrig veikantene, hvorav noen få på engelsk. «Crush all destructive elements» er en av favorittparolene. Post blir lest og sensurert, og til og med ambassadenes faxer går via juntaens organer for å bli kontroll-lest.

Typisk burmesisk propagandaplakat. «Crush all destructive ele ments» er en av favorittparolene.

Rudi ens hos the Lady?

Huset til Aung San Suu Kyi er gjemt bak høye porter, og godt beskyttet av junta-vakter. Er hun ikke fri da? Joda, får vi fortalt på en ambassade. Ved løslatelsen takket hun imidlertid ja til tilbudet om beskyttelse. Slik vil det være myndighetenes ansvar dersom noe skulle inntreffe - inkludert overfall fra forkledde miltære. Ambassaden kan dessuten berette at det tok en hel dag å få installert telefon hos Suu Kyi, en operasjon som vanligvis tar et par timer. Det tar tid å få alt avlyttingutstyret på plass.

Et intervju med damen er drømmen for oppholdet i Myanmar, og vi avleverer vår forespørsel til vaktene i porten. Senere får vi bekreftet audiens, men uheldigvis blir damen syk og må kansellere. Innen hun står opp av sykesengen ervi på vei til Nepal. Neste Burma-turist oppfordres til å gjenta forsøket. Suu Kyi har et meget godt forhold til NHH, etter at hun for noen år siden ble tildelt Raftoprisen.

Flyet fra Bangladesh Airlines tar av, bare fire timer forsinket. Det er ikke mange flyselskaper som streber etter å nå Aeroflot-standard, men her ser vi ut til å ha funnet et. Vi makulerer informasjonen vi har fått utdelt på en ambassade - bagasjen kan jo bli gjennomsøkt på flyplassen, og vår hjelper (med vestlig nasjonalitet) var lite innstilt på å bli anklaget for å ha hjulpet en journalist. Vi vifter farvel til risåkrene, den blodige urettferdigheten, og spionene som er overalt, men som vi ikke kan skille ut. Sender en tanke til våre herlige, nye venner; jeg kan ikke helt bestemme meg for om en halvveis internasjonal boykott og press-for menneskerettigheter faktisk er bedre for denne lutfattige befolkningen enn utenlandske investeringer, arbeidsplasser og litt høyere levestandard. Det vil ta tid å knekke SLORC-juntaen .

Byttehandel på flytende marked

..

,

..

~""_~I"

14 Tirsdag 21. mai

finnes det noen tgpisk nHH-student!

Huordan huordan er han iså fe sett fra Hogden, Sanduika O! Sanduiken?

myten om moneymenneskene Myter er en fi n tin g. Myte r kan man le av, gråte av, si fae n til ell er und re seg over i søvn løse tøm me rmenntime r. Myten e står som små fyrtårn langs studenthverdagens apatiske kyststripe og viser vei for fø lelsesl ivet som alltid er i havsnød .

Noen myter er koselige. For eksempel myten om velferdsstaten Norge. Det er fint å tro at staten er sn ill. Litt bet rygge nde på en måte, lissom. Andre myter er ikke myter. For eksempel er det in gen myte at universitetsstudentene er stereotyper og selvoppnevnte besserwissere med bl ek hud, hasjpipe og Fretexklær i svart. Det er in gen myte at universitetsstudenten e er jævlige kritikere som slenger dritt om alt og alle og går på Hule n hver kveld og leser nedstøvet filosofi og Klassekampen og er med le mmer av Rød Ungdom og har gått bøllekurs i ma ssevis og synes Che Gu eva ra var en fin fyr. Universitetsstudentene er slik, de. Og sannheten om universitetsstudentene kan man fortelle om på vorspiel og flire av og drikke shots til. Man kan ta på seg Armanidressene og motekjolene fra forrige Kristiania-reise, sette seg i pappas Audi og kjøre til Christian Bendik som har fest i kjem pel eili ghete n sin i Sandviken og sette~seg i skinnsofaen og røyke milde 'sigaretter . og nippe fin vin og brøle av latter når Robert Ced rik kåsere r offe ntlig om de rare un iversitetsstudentene som tror de kan redde ve rden gjennom politisk og id eo logisk virksom het. I sådann e stunder kan man faktisk bli ganske full og tøff og da hender det rett som det er at man reiser seg opp og overdøve r Trin e Re in- mu sikken med følgende pa rol e: «Universitetsstudentene suger!» Da blir det som oftest app laus og kraftige klap p på skulderen og ti lbud om mer øl. Kvelde n er med an dre ord reddet.

Andre ganger hører man skikkel ig jævlige myte r. For eksempel myte n om handelshøyskolest udentene. Denne myten er så løgnaktig, fiendtlig og inj urierende at den sti nker gamle Fretexklær. Denne myten er produsert med vilje av konspiratoriske djeveldes peradoer fra H F- og SV-fa kultetet på un iversitetet. De er en hemmelig gjeng som sam les under husokkupasjoner og allmøter i Internasjonale Sos iali ster og klekker ut grusomme løgner og alldeles forferdelige rykter. Og det er ikke hvilke som he lst rykter det er s nakk om. Nei da, denne gjengen spyr ut syresarkastisk, s urmaget og skrekkinnj agende sladdersladder om sleske, selvforherl igende, selvskrytende og selvhøytidelige siviløkono mstudente r. De sier at NHH-stu dentene går med Oakley-briller og dy re skjorter. De sier at NHH -studentene bare bryr seg om profittmaksimering og bed riftsledels e. De si er at NHH-studentene isolerer seg i sitt eget overfladiske NHH -mil jø. De sier at NHH-studentene er pappagutter

l et er noe ·med ma el

og pappajenter som bare liker party og greier og er helt crazy og greier. Tenk å si noe sånt! Er de ikke riktig kloke? Vet de ikke hvem de har med å gjøre? Vet de ikke at de opponerer mot fremtidens samfunnstopper og lønnstopper? Aner de ikke konsekvensene av det de holder på med?

Tydeligvis ikke. For de våger til og med å kritisere det aller helligste. De er så dumme at de slenger dritt om NHHs religiøse arrangemer]t. De er selvmordslystne og senile og setter spørsmålstegn ved NHH -studentenes sakrale høydepunkt - Uken. At det går an å være så inn i hampen tom i hCfdet, assa . Uken er jo verdens beste påfunn, et arrangement med tradisjoner, et arra ngement til gled.e og adspredelse, et arrangement alle bør være stolte av, et arrangement ma:h ikke bør kødde med . Men det er akkurat det disse ~niversltetsstudentene gj~r.

De kødder med Uken. Men de skal faen meg få svi. De skal nok få angre den dagen-de flitti ge svigermordrømmene på NHH sitter og styrer Norge og kutter , alt som heter kunstnerstipen de r og arbeidsledighetstrygder og sosialstønad'er " og støtt~' til politiske organisasjoner. De skal nok få angre når siviløkonomene .: presser arbeiderlønningene ned og gjør NHO om til det nye Stortinget og om regulerer hele landet til et eneste stort gasskraftverk med billi g arbeidskraft , fra Asia og billige containerboliger for overflødige nordmenn med meni ngsløse , universitetsutdanneiser.

.

; <

~"'_""

__

1111_~

__. "_________________

~

Det var i de dager jeg og mine nyresteiner gikk omkring og skranglet i Bergen, -denne by ingen forlate l uten at ens underliv har fått men av den . jeg hadde håpet på et kjærlighetsmøte mellom byen og meg, er slags evig fest a la salige Hemingway, med Wesselstuer og Holbergatuer og Dickenser på hvert gate hjørne.

-I Bergen er gatene brolagt med Hansa, sa en venn av meg da jeg dro til denne forunderlige by, hvor del aldri sluttet å for undre meg at norsk mynt var gangbar i forretningene .

Vi kom litt skjevt ut, Bergen og jeg. Min hybelvertinne, et av djevelens mest vellykkede skaperve rk, brukt€ sjarm med faktor null, og hadde en husleiebok på tykkelse med det gamle testamentet, og omkring li k€ gammel. Hun førte en evig uværsfront med seg, men til å se ut som et nesehorn var hun meget tynnhJ det.

Det var en erfaring som vokste frem i de to årene jeg bodde i hanseatbyen og forvirret vaklet rundt i nOr! og global historie (fremdeles med mine skramlede venner med på lasset): Bergenserne er faktisk forul derlig tynnhudet, når det ko mmer til stykket, hvilet det selfølgelig ikke alltid gjør.

Nå er det i og for seg mye godt å si om Bergen . Hun som i '99' stod i en kiosk på Torgalmenninge n var en av dem. Hu n hadde john Players i munnen, fløyel i blikket og hadde blussende kinn som Rubens vill€ malt elevene på NHH trolig høvlet over. En dag var fuglen fløyet. Kun parfymeduften var t ilbake. Salvador Dali, og den er ikke på tilbud . jeg hadde forøvrig en kamerat ved NHH, som fikk meg til å skifte studium .-Historie er for pyser. Økonom; er for oss Gekko'er, sa han og senket stemmen en oktav. Han jobber nå i et departement i Oslo, og hal lagt seg til uvane å sukke tungt og statlig.

~---------------------------------~

IIC7""øUII_~I..

Tirsdag 21. m_ai 15

Helt Håre Jaså, VI har et selvbilde - en egen NHH-identitet?

Nu, la oss se litt på den.

Med Bergensbanen hadde hun landet på Flesland, skrellet av seg selbuvottene og rettet på slipset han fikk av Far på fergeleiet i Stamsund. Lurte litt på hvordan det ble å møte disse østlendingene. Etter tolv måneders plikttjeneste som aupair i Lyon vendte hun tilbake til skolebenken . Videregående hadde vært et slit som han gled lett igjennom med stjernekarakterer - akkurat nok til å bli tatt opp ved den økonomiske.

Og det var jo det hun hadde villet. Som mor sa det; «du er minst like god som gutta, så se å få deg en karriere!». Ville han virkelig føre firmaet videre, han som var så glad i barn . Hun hadde tilbragt fem depressive år ved NHH, nå kjente han stoltheten sprenge på. Hjemme i Banak ventet konsulent jobb i McKinsey og en plass i solen . Som Ukesjef var han blitt en forhatt helt. Han kunne aldri helt skjønne dette maset om engasjement - pokkers selvopptatte studentpamper og CV-ryttere. ølsvetten rant av veggene. Det var hans siste kveld i Klubben og Navigatør-vorspielet hadde tatt helt av. Hun kom ravende ned trappen i sommerskjorta, nynnende på honninghumla, rettet på den røde sløyfen og inntok Rum for siste gang. Der satt han innerst i hjørnet og lurte på om det virkelig var hans skyld at magen hennes var blitt stor.

Ofte ser man ikke skogen for bare trær. Står man midt i skogen, er det særdeles vanskelig å se noe annet enn trær. Det er vel derfor vi aldri godtar de merkelapper som settes på oss av utenforstående.

Likevel vil de fleste gå med på at vi fra utsiden kan virke som en homogen masse; ressurssterke, flinke, streite, konservative, rasjonelle og apolitiske.

Flere Ukesjefer, Symposieledere og Elevrådsformenn har oppigjennom årene uttrykt visjoner om et sterkt og sammensveiset NHHS. Sentralt i visjonene har det stått en egen NHH-identitet - et symbol på alt det gode vi måtte ønske å tillegge et prakteksemplar av en NHH-student.

Typisk nok hentes inspirasjon fra historien; NHH-stu denter på vedhogst for å holde varmen i skolen under krigen, støtteaksjonen for Raftos Professorat, syv strake seire over BI i stafetten, etableringen av AI ESEC, gjenopplivningen av UKEN i 1980, det første Symposiet i 1983.

En hel gryterett av festtaler.

Igjen står en initiativrik, engasjert, intelligent, tolerant, kreativ, skoleflink, veltrent, sosial, selvdisiplinert, karismatisk hermafroditt. Om ikke direkte perverst, så iallfall nokså ekstremt.

Men det er mye godt å si om Bergen, bevares. Min favoritt er Flesland flyplass, -vel og merke den utgdende flystripen. Jeg måtte til Trondheim for å fjerne mine venner i underlivet. På Haukeland stod nemlig steinene nærmest i kø og ventet på tur.

Min erfaring med NHH-studenter er forholdsvis beskjeden. Det eneste jeg husker var at når de først var i nærheten så var de voldsomt tilstede. Men de var gode barkamerater, mange av dem, og som kjent er veien til helvete brolagt med gode forsetter og studielån. Det var sant å si ganger hvor vi kunne høre det statlige 9 sukk boble i halvliteren, som sjelden skinte så flunkende som på Dickens. 'l Men la disse linjer linjer munne ut i en avskjed fra en medstudent i Sandvika med en bankerott fortid og en pantsatt fremtid. Men som en venn av meg alltid sier: Husk voksne kun er barn med gjeld.

Ellers en spesiell hilsen til eks-student ved NHH, som i kortpustet trav mellom byens restauranter, stadig var en kilde til opphisselse med sine beretninger fra interrailreiser, som vel best kunne vært samlet under tittelen "Europa sett gjennom øyet på en penis".

En hilsen til de på den andre siden av langfjellene, som sagt. Stedet er Sandvika, og dagen er derpå.

Det er noe rart med mai.

God sommer.

Jo Andre Aakvik stud.BI og redaktør INSIDE

Når vi nå får vårt pass påskrevet fra Høyden og BI kan vi kanskje spørre oss selv om vi virkelig ønsker oss en sterk og klar NHH-identitet.

Om svaret skulle bli et forsiktig ja, tror jeg det beste rådet vil komme fra vår egen høyblokk - og det vil lyde omtrent slik: -Vær stolte av den skolen dere går på og den utdannelsen dere tar. Selvfornektelse skaper kun frustrasjon og ødelegger for motivasjonen og den faglige trygghet som skal bygges opp under studiet. La derfor studiet og de faglige diskusjonene utgjøre den feIles referanserammen - mangfoldet i fritidsaktiviteter i og utenfor studentmiljøet er stort nok til å romme oss alle - det bør det også fortsette å være.

Jørgen Christiansen stud.NHH

16 Tirsdag 21. mai

. c7øU"E*'t'Jn

Tradisjonen tro løp Norges to største handelshøyskoler mot hverandre over fjellet rett etter påske. BI tok ledelsen fra første skritt, og ga aldri slipp på den. I mål var avstan den over 26 minutter.

- Stafetten m ellom Oslo og Bergen er først og fremst gøy, sier Trine Amundsen i komiteen. Selv om vi tapte h a dde jeg gjort det igjen.

Uter fra førsteskritt Første etappe var på 1,2 km. Der t apte vi over ett minutt. Om det var på grunn av at Stine Lise Hatt estad og Knut Holmann fulgte opp skal være usagt, men da dag 1 var over, lå biskoIen 28 minutter for an Bergens helter.

Etter en n att på Flå skole, forsatte ferden mot havet. Torsdag spiste løpere og funksjonærer lunsj på Gol, nærmere bestemt Fina. Enkelte syntes kan skj e det var rart at Hansa var en av h ovedsponsor ene for stafetten. Undertegnede synes det er enda merkeligere at Tiedemanns tobakk var sponsor for h esteskokastingen på Gol. Pall MalI i vinnerpremie.

Dag 3 Startet på Voss. NHH h a dde tok inn 4 minutter dagen fø r, så de mest optimistiske (les: Per Grøsvik og Ketil Rødberg) var hellig overbevist om at seieren var innen rekkevidde. Etterhvert s om idretts ungdommen nærmet s eg Torg almenningen, ble det klart at den ikke var det.

Nils Jørgen 0hre måtte i Vågen.

Da gjenstod bare banketten. BI klarte selvsagt å rote til alt h er også. Da nyheten om at østlendingene le det solid på Voss nådde Oslo, fikk 25 stud.BI det sær deles travelt: -Dette må vi bare får med oss, Preben, som en av dem sa.

NHH-komiteenns bankettansvarlig,Ingrid Kristensen, mestret imidlertig situasjonen fabelaktig, og fes ten gikk etter skjema.

Hua nå. nHH? Hva må gjøres for at dette ikke skjer igjen? For det første bør løpere foretrekkes ved opptak til skolen. Amerikanske universiteter har hatt denne ordningen lenge. Det samme har Oxford og Cambridge, som det er naturlig å sammenlikne seg med her. For det andre må muligens de ytre motivasjonsfaktorene forandres. Det er selvfølgelig godt med sjokoladekjeks etter å ha løpt som en gal, m en hva med en pils? Eller en kreftpinne?

Jeg bare spør, men årets vinnerlag hadde et annet belønningssyst em .

Av Øystein Sjølie (B ilder ved S taff Kom.)

Ekofisk, som brakte Norge inn i oljealderen i 1969, bygges nå ut på nytt.

To nye plattformer skal sikre det første olje- og gassfeltet i Nordsjøen levetid langt inn i neste århundre. <I

=:

EKOFISK II

#C7'øull_~ln

18 Tirsdag 21. mai

•

•••

O

•

er Ul sa a I • ••

Fullt oppmøte under årets 17.mai-feiring. Tidlig frokost, masse sang, ny kantate, langt tog og våte direktører.

Og til slutt var alle enige om at det hadde vært en god dag...

Ru THomRS fRRnTSUOLD Det var fullt oppmøte fra skolens studenter da den tradisjonsrike 17.mai frokosten ble arrangert. Etter gripende kransenedleggelser ved minnesmerket over de falne under 2.verdenskrig, og ved Kristofer Lehmkuhl-statuen, var det tid for taler, mat og øl.

Fullt hus under årets 17. mai frokost (Foto: Bjarte Solheim)

Suensk moro Førsteamanuensis Ola Grytten ved institutt for økonomisk historie var årets taler. Grytten tok blant annet for seg nasjonaldagen som en, historisk sett, nasjonal protestdag. Det var ikke alle sven skene i salen som likte seg like godt hver gang Grytten kom med m or somheter om motsetningsforholdet til Sverige og dagens tilstand i den Svenske økonomien, men hos de fleste falt disse kommentarene i god jord.

Syklister fra juss i 17. mai tog (Foto: Bjarte Solheim)

langt tog Etter frokost en ble studenter og ansatte frakt et i bu sser til sentrum . Ledet av Direksjonsmusikken var det ganske mange NHH-st udenter som gikk bak NHH-fanen i årets 17.mai-tog. NHHtoget ble faktisk så langt at Direksjonsmusikken fant det for godt å dra bølgen både en og to og tre ganger.

Ifontenen Etter togets avslu tning var det tid for Direksjonsmusikken s tradisjonelle konsert i fontenen ved Ole Bull-statuen utenfor Hotell Norge. De etterhvert nokså våte direktører underholdt en horde bergensere med sine gjetteleker, tryllekunster hagleskyting og mon.u -

mental hornmusikk.

Dir.mus. var også m ed under årets 17. mai feiring (Foto: Bjarte Solheim)

Arthur Andersen & Co. - Norge

Hotel Praha:

ønsker i år å invitere to 3. kullister ved NHH til å delta på

Gammelt Kommunisthotell. Bygget til Bresjnevs besøk i

årets "International Student Leadership Conference" i Praha

Praha. Gedigent, overdådig hotell på høydene over Praha.

til høsten. Konferansen holdes i regi av Arthur Andersen på

Glimrende utsikt til Prahaborgen og deler av byen.

Hotel Praha, og samler studenter fra hele Europa. Formålet med konferansen er primært å samle studentene til en opplevelsesrik helg hvor en lærer andre kulturer å kjenne.

Videre vil det være forskjellige aktiviteter som bl.a. fokuserer på ulike aspekter ved personlig utvikling, samarbeid og rollen som leder. Arthur Andersen dekker alle kostnader (reise og opphold) vedrørende konferansen.

Dersom du er interessert i å delta på kon feransen, sender du hUlen 28. mai 1996,.en kort søkn ad med CV ug siste

Praha - i hjertet av Europa

karakterutskrift, hvor du bl.a. forteller hvorfor du ønsker å

Praha er hovedstaden i Den Tsjekkiske Republikk og har

delta på årets "International Student Leadership Conference".

1,4 millioner innbyggere. Byen ligger i hjertet av Europa, der urgamle handelsveier mellom nord og sør og øst og vest møtes.

Har du spørsmål vedrørende konferansen, kan du kontakte Jon Steinar Danielsen, Arthur Andersen, på telefon

Praha regnes som en av Europas vakreste byer. Gamle-

22928000.

byens blanding av bygninger fra middelalderen, renessansen og barokken gjør at en kan føle seg hensatt til en svunnen tid. Byen er rik på kulturelle tilbud - både når deg

En opplevelsesrik helg!

gjelder kirker, museer og andre severdigheter som konser-

Andre Herlofsen, BI

ter, teater og opera.

Deltaker 1995

Profesjonelt arrangement med god balanse mellom "faglige" og sosiale aktiviteter.

Torstein Berntsen, NHH Deltaker 1994

20 Tirsdag 21. mai

1 I C 7 øÆllle-':ln

uture e er er Hu CHRISTinE C. HHSELSEn Musikk, ballett, teater og folklore. Programmet er fullspekket med løfter om fantastiske opplevelser, når Festspillene bringer oss et tolv dager langt kjede av kulturelle perler.

At Bergen er kulturby h ar vi fått bekreftet til gangs denne våren. Vi har ikke mer enn lagt UKEN bak oss og rodd Hansadagene i land før festspillende toner begynner å spre seg. Og tonene skal bli mange og vakre under Festspillene som gå r av staben fra 22. mai til 2. juni.

Hongelige ensembler ~

Det er flere arrangementer som er verdt å merke seg. Londons Royal Ballet h ar tatt turen til Bergen og skal fremføre «Mr. Worldly Wise» av Twyla Tharp. I ballettverden en lyser Londons Royal Ballet med samme glans som de store russiske ballettensemblene, så har en ennå ikke brukt opp studielånet er nok denne balletten verdt å se. Det gjelder imidlertid å ha spanderbuksene på for billettprisen er på hele 390 kroner. En god trøst er at til dette og flere andre arrangementer er det lagt ut billett er med studentrabatt (begrenset antall).

N ok en kongelig fremførelse k an vi trolig vente n år Den Kongelige Dansk e Opera inntar scenen i Grieghallen siste helgen av årets Festspill. Eventyroperaen «Kjærligheten til de tre appelsiner» er en fargesprakende og vittig

forestilling d er operasangere b lir ballettdanser e og sirkusartister i en sjarmerende scenisk lek. Dette gir inntrykk av å være en litt sprelsk og levende opera, og er nok absolutt et bra kulturelt alternativ til TV2.

musikk alacarte Middelaldermusikk inntar en sentral plass i årets program, og da tas Håkonshallen i bruk som konsertlok ale. Et av høydepunktene synes å være fortellingen om Tristan og Isolde som blir framført av Boston Camerata, pr esentert gjennom orginale dikt og melodier. Tristansagnene var velkjent blant de høyere kretser i 1200-tallets Norge, så det er nok ikke første gang det synges om Tristan og I sol d es kjærlighet mellom H åkonshallens murer.

Det er ikke mangel på perler i året s Festspillprogram, alt fra Indonesisk e toner via k a mmermusikk t il n orsk e kvad skal fremføres. Problemet for de fleste av oss blir vel heller mangel på pen ger, da slik e gilder ikke kan sies å ha studentvennlige priser. Informasjons- og markedssjef Inger Raaschou har likevel et tilbud hun mener er verdt å overveie .

The Royal Ballet kommer t il byen unde r Festsp illene.

- I år kan vi by på «Musikk a la carte» hvor en for 200 kroner kan gå fra konsert til konsert en hel dag. Det er 17

konserter å velge mellom, alt fra klassikere til dagens musikk skal fylle Grieghallen denne dagen.

••••••••••••••••••• •••• •••• •••••••••••••••••• •••••••••

Dagbok fra fengslet «Fengselsdagbok» er Ken Saro-Wiwas fortelling om hans Da han ble arrestert først e gang i 1993 etter å ha ledet en boikott av presidentvalget, var forfatteren allerede kjent i Nigeria som en krass kritiker av det nigerianske militærregimet og som mannen bak Mrikas mest populære TV-serie Basi & Co. Han var forretningsmann, politisk journalist, romanforfatter og frontfigur i ogonifolkets motstandsbevegelse (MOSOP ).

Boken er først og fremst et politisk testamente som tar for seg ogonifolkets kamp mot det undertrykkende nigerianske regime og oljeselskapet Shells ødeleggelse av ogonienes landområde.

Den norske undertittelen «Nigeria og Shell- krigen mot ogoniene» er et spark til Shell som ville gå til rettssak mot et tysk forlag som ga ut boken med en lignende t ittel , angivelig fordi det ville skade selskapets interesser.

Ken Saro-Wiwa ble henrettet sammen åtte andre ogoniaktivister til tross for sterke internasjonale protester.

første opphold i nigerianske fengsler. I november i fjor ble han henrettet sammen med åtte andre ogoniaktivister etter en summarisk rettssak med en fabrikkert tiltale.

Shells mangeårige virksomhet i Nigeria har ført til store ødeleggelser på milj øet, noe som særlig har gått utover ogonifolket. Opptil tyve ogonilandsbyer skal ha blitt ødelagt av oljesøl. I tillegg anklager Saro-Wiwa Shell for å ha drevet en privat kampanje mot han og MOSOP. Etter at det ble utstedt en lov som hjemlet dødsstraff for politisk virksomhet med etnisk selvstyre for øyet, ble forfatteren i en av Shells publikasjoner beskyldt nettopp for å arbeide for politisk selvstyre for ogoniene. Et kuriøst sammentreff, for å si det litt forsiktig. « Men ikke spør meg om bevis. Slike ting foreligger aldri skriftlig .. .» skriver forfatteren om Shells påståtte hestehandel med militærregimet.

Nigeria er et land hvor ingen ting fungerer bortsett fra sikkerh.e tspolitiet. Det fungerer til gjengjeld meget bra. I fengslet gir den offentlige fattigdommen seg utslag i absurde episoder.

Toalettene er i stykker, telefonene er i stykker og som innsatt er Saro-Wiwa nødt til å bruke private midler til sitt eget og også sine fangevokteres underhold. Men det kommer stadig signaler om at posisjonen til Ken Saro-Wiwa blir vanskeligere. Sommeren 1993 blir han frigitt. Et år senere skulle h an imidlertid bli arrestert igjen, denne gang anklaget for mord. En anklage han avviste på det sterkeste. Før henrettelsen skrev Saro-Wiwa i et brev som ble smuglet ut fra fengslet: «Levende, fri eller i fengsel, er jeg et symbol på motstand.

Død blir jeg en martyr og enda farligere for Shell og Nigerias undertrykkere.»

Bård Bjerkholt

1IC7ø...,letln

Tirsdag 21. mai 21

•

•

an Inauis ••

er (Milano)-Ingen kommentar, uttaler en tydelig sliten Optimist til anklagene om verbale herj inger på en lokal karaokebar i Milano.

Hu GUlSEPPE SHREDDERBERGET Den relativt høylytte episoden, som i enkelte kretser bare går under betegnelsen "The Karaoke Incident" , fant sted etter en relativt fuktig skandinavisk

fest, ment som et angrep på den syd-europeiske drikkekulturen.

-Den satt rett i fletta, uttalte et tidligere UKEN 94- styremedlem dagen etter, før hun snudde i døra, og fant veien tilbake under dyna.

Hnekkebrød og akeuitt -Vi var rett og slett lei de italienske festene hvor de erter oss med to glass vin, før de stopper og går hjem, forklarer en tidligere Bullist, nåværende banal poet.

Skandinavene bestemte seg derfor å ta skjeen, eller rettere sagt glasset, i egen hånd, og finne tilbake til røttene. Dette innebar risengrynsgrøt, knekkebrød, akevitt, baska dropp ar og Absolut vodka. Og resultatet lot ikke vente på seg .

Optimistiske baller Av opprinnelig elleve startende skandinaver var det kun fire som fullførte, og avsluttet med sangkveld. Ettersom det var en skandinavisk kveld, ville de fire gjerne gjennomføre "Den siste nedtellingen" med den tidligere storgruppen Europa. Dette lot seg imidlertid ikke gjennomføre, til stor irritasjon for den

ene svensken. I stedet entret Optimisten scenen, markedsført av de andre som den nye Jerry Lee Lewis, og fremførte "Store baller av ild". Dette høstet stående ovasjoner og iherdige Vål 'engarop fra den nord-europeiske delen av lokalet, mens det fikk en heller kjølig mottakelse blandt italienerne. Sangfuglen fra NHH tok imidlertid dette med knusende ro.

-Disse folka kjenner ikke igjen stor kunst om det så sprenger trommehinnene deres, avslutter han overbevisende.

••••••••••••••• ••••••••••••••••••••••••••••• •••• ••••••••• •••••••••••••

• -Europa er det mest populære reisemålet blant studenter, sier Janne Olsen i Kilroy Traveis.

AU BARD BJERHHOLT -Vi har de mest fleksible løsningene til markedets beste betingelser, sier Janne Olsen, daglig leder av Kilroy Travels på Studentsenteret. Selv om de fleste velger Europa er Kilroys spesialitet de store Jorden Rundt-reisene for studenter som lurer på hva de skal bruke studielånet til. Den billigste koster i overkant av 7000 , og bringer deg bl.a. til New York, Mexico City og Rio de Janeiro. Den dyreste koster rundt 23 000

e kroner. Men da har du også vært innom alle kontinenter og kan vise misunnelige medstudenter bilder fra steder som Nairobi, Kathmandu, Fiji og Bombay. Du kan også velge destinasjoner selv og sette sammen din egen drømmereise, med råd fra Kilroys konsulenter.

flgpass Nytt av året er flypass i Norge og Europa og festivalpakke til Roskildefestivalen. De ordinære billettene er utsolgt for lenge siden, men vil du oppleve David Bowie, Pulp og Sex Pistols m.fl. i Roskildes forfriskende gjørmebad, har du ennå sjansen hvis du bestiller reisen gjennom Kilroy. Festivalpassene koster fra to til tre tusen kroner.

Drar du til Jerusalem, kan du klage p å det meste bortsett fra karakterene.

•• •• •

•• •

•• •• • ••

mme ur

Skolens minste valgfag drar

forståelse

:

på sommerekskursjon til Tokyo og Kyoto. Mål for

:

NHHs japansk-gruppe:

•

Lære japanernes unike

- Språklæringen var viktig, men forståelsen vi fikk av japansk kultur var det vi fikk aller mest utby tte av. Dette var reaksjonen blant studentene som for snart to år siden reiste på tilsva rende tur. Årets japanskstudenter satser også på å få inn dette aspektet, og opphold i japanske familier står på programmet.

•• •• ••• •• •• •• •• •• ••• ••• •• •• •• •••

språk og kultur.

Hu HELGE HnORDAHL To år etter den forrige J apanekskursjonen er det klart for ny tur.

Med støtte fra NHH og hele 100.000 kroner fra Sasakawa-fondet går finansieringen i orden. Den prisbevisste reiseoperatøren Aeroflot gjør også sitt til å holde kostnadene nede.

En uke i Tokyo, deretter fire uker på språkkurs i Kyoto er planen. Uken i Tokyo er kanskje mest spennende, der besøker nordmennene japanske bedrifter, og lærer japansk forretningskultur.

Interesserte studenter på forrige Japan-ekskursjon kunne høste verdifulle erfaringer fra næringslivet. (Foto: Marianne Hansen)

1IC7B..,I_~I...

22 Tirsdag 21. mai

Informasjon mat/stat Jobb ledig Institutt for matematikk og statistikk har 2 ledige engasjementer for instituttassistenter fra 1.aug. -96. Nærmere opplysninger finnes på diverse oppslagstavler på huset og på instituttet.

Skipsfarts- og IransportgrUPPl!n Styret ønsker alle STG-medlemmer velkommen til Generalforsamling 22. mai kl. 1700 på M10, Merino.

Vanlige årsmøtesaker Det blir enkel servering

Vihar herved ansatt følgende 9 personer: Kirsti Homme, Arrangementsassistent Anders 0wre-Johnsen , Markedsassistent Line Aune, Mediaassistent Grethe Aasheim, Programassistent Per Bjørnar Wiig, 0konomiassistent Kristi Birkeland , Organisasjonssekretær

le se ri nnleg g Uil du bl!tall! andrl!s studil!lan?

Debatten omkring tilbakebetalingen av studielån har pågått i lengre tid innad i Norsk Studentunion (NSU). Diskusjonen kan synes noe forvirrende for de som ikke er kjent med de begreper og forkortelser som stadig går igjen . Jeg håper her å kunne gi en forklaring på en del av disse, samt å mane til et visst engasjement om denne saken.

Dessverre er dette et tema som berører de fleste studenter, i større eller mindre grad .

Da NSUs øverste organ, Landstinget (LT), møttes i Oslo tidligere i vår var tilbakebetaling av studielån en av de sentrale sakene som sto på dagsorden. Det saken dreide seg om, var om NSU skulle gå inn for en «i nntektsavhengig tilbakebetaling» av studielånet (IATB), eller om en skulle beholde dagens «inntektsnedsettende tilbakebetaling» (INTB) .

IATB går i korte trekk ut på at en knytter en direkte sammenheng mellom den enkeltes inntekt og hans/hennes årlige innbetaling til Lånekassen. Dette betyr at alle betaler en fast prosentsats av sin inntekt Videre er det ment å være den enkeltes inntekt, og ikke studielånets størrelse som bestemmer terminbeløpet. I tre av de fire foreslåtte modellene i IATB-ordningen, var det tenkt at høytlønnede skulle subsidiere de lavtlønnede. Et viktig ankepunkt mot disse modellene har gått på at en her kunne risikere en betydelig kundeflukt fra Lånekassen dersom denne ordningen trer i kraft. Høytlønnede vil neppe nøle med å refinansiere sine lån , framfor å bli i Lånekassen. Dette vi l i sin tur kunne føre til at Lånekassen vil miste sine kanskje mest stabile betalere.

Hvem føler vel for å betale for andres utdanning/moro?

NSUs landsting vedtok å gå imot en innføring av IATB-ordningen. Ifølge de signaler en har mottatt fra Stortinget, er det lite sannsynlig at ordningen blir vedtatt i Stortinget slik det ser ut i dag . Dermed er det mange som har grunn til å puste lettet ut. Ny tilbakebetalingsordning av studielån vil imidlertid tvinge seg frem . EksisterenEle tilbakebetalingsordning, INTB, fungerer på ingen måte tilfredsstillende. Slik situasjonen er i dag er 10% av Lånekassens utgitte studielån inne til

behandlling som inkassosaker. Fortsetter dagens utvikling vil Lånekassen ha tapt mellom fem og åtte milliarder kroner på lånetakere som ikke klarer å gjøre opp for seg, frem mot år 2000! Det sier seg selv at et eller annet må gjøres.

Nye forslag for hvordan tilbakebetalingen av studielån skal skje , vil trolig dukke opp i nær fremtid. Selv om IATB-ordningen nå i første omgang kan sees som forkastet, har en ingen garanti for at ikke lignende tilbakebetalingsordninger ikke dukker opp igjen. Jeg har vanskeligheter for å tro at slike tilbakebetalingsordninger vil blitt ønsket velkommen blant store deler av studentmassen på NHH . Det er derfor viktig at den enkelte student er våken og holder seg orientert i disse sakene , som kan få dyptgående konsekvenser for den enkeltes privatøkonomi. Ikke alle av oss kan regne med millioninntekter når vi er ferdige her på NHH .

Audun Lior Jørgensen Arbeidsutvalget NSU-Bergen

IiI BI for a fa hjl!lp?

Torsdag 29. februar arrangerte Handelsgruppen debatt i Au d. A rundt emnet "Oppkjøp av norsk næring sliv fra utlandet". Til å debattere hadde vi invitert Høyre-leder Jan Petersen , Per Olaf Lundteigen fra Sp, Adm . dir. Svein Steen Thomassen fra Rieber & Søn og reportasjesjef Kjell 0sterbø fra BT. Sett i lys av flere mediefokuserte saker (Vital, Kværner, Nycomed) var dette emnet svært aktuelt i samfunnsdebatten.

I forkant av debatten ble ikke mindre enn 15 personer i NHH-miljøet forespurt om å bidra med sin faglige kompetanse i debatten. Ingen stillte. Selvsagt hadde noen av de forespurte helt sikkert ikke anledning av naturlige grunner, men vi stiller oss tvilende til at dette gjelder alle. Man kan spørre seg om dette skyldes at det er studenter som står bak arrangementet, eller om viljen til å engasjere seg i noe som foregår utenfor sitt eget kontor ikke er tilstede. I denne forbindelse vil vi gi vår honnør til pro-rektor Arne Kinserdal som velvillig deltok både på mottakelsen av debattantene , samt overvar debatten. Dessverre var han den eneste representanten fra skolen . På tros s av at alle ansatte på alle institutt hadde fått innbydelse i sin personlige posthylle, var det altså ingen som grep sjansen til å høre hva noen av Norges viktigste aktører på området mente om emnet. Samtidig kan det nevnes at da Finansgruppen hadde invitert finansminister Sigbjørn Johnsen til å redegjøre for Statsbudsjettet var kun en faglig ansatt til stede. Hva eller hvem er det egentlig som interesserer lærekreftene her på skolen?

I fremtiden må vi muligens henvende oss til BI Sandvika for å finne villige debattanter, noe både Lundteigen og Petersen mente ville være en nødvend ig tankevekker for NHH. Vi kan ikke si annet enn at en slik utvikling vil være både uheldig og upassende for Norges ledende økonomiske høyskole.

Som et paradoks kan vi nevne at vår egen studentavisen K7 Bulleti n ikke fant det av interesse å i det hele tatt skrive noe om debatten, noe både Bergens Tidende og Dagens Næringsliv gjorde. Bulles prioritePå bakgrunn av dette, og med tanke på at ringer kan ikke vi gjøre så mye med , men vi studerer ved en institusjon som liker å se det virker påfallende at et arrangement, og på seg selv som den ledende økonomiske et slikt tema, av såpass høy faglig relevans høyskolen i landet, skulle man tro at inter-O taper i kampen mot det som ellers skjer på essen blant de faglig ansatte ville være stor, skolen og i samfunnet. både til å stille i panelet og som publikum til debatten. Det at to fremtredend e politiFor styret i Handelsgruppen, kere, samt en næringslivstopp, som operePaal Lysaker og Mikael Ness Nilsen rer i forkant av samfunnsutviklingen finner det interessant å stille i debatten burde i seg selv være grunn nok til å ofre en ettermiddag. Når i tillegg emnet i høyeste grad er på dagsorden ville det være naturlig at de som står ansvarlig for utformingen av morNHH er den utdanningsinstitusjonen i langendagens siviløkonomer ville benytte seg det som har som oppgave å utdanne folk i av mu ligheten til å holde seg oppdatert i økonomisk-administrative fag på høyere samfunnsdebatten. grad- både til tilsvarende hovedfagsnivå og

HBlII!rl! audl!ling - kun for I!litl!n?

Stoff til infonnasjonsspaHen leueres redaksjonen pa diskett. senest torsdag

før utgiuelse.lnfonnasjon skal uære kort og konsis. neste utgiuelse au H18ulletin er 10.september.

Vergard Nedregotten, Databaseansvarlig Anders Nordberg, Prosjektkoordinator Project Europe Amela Koluder, Programansvarlig Project Europe Arrangementsdatoen er nå satt ti111. og 12 mars

leserinnlegg leueres redaksjonen på diskett. senest torsdag for utgiuelse. Redaksjonen betinger seg retten til arefusere innlegg ued stor stoffliigang.neste utgiuelse au H18ulletin er 10.september. også doktorgradsnivå. For å klatre opp på første trinn av denne akademiske stigen, høyere avdeling (HA) , settes det ett krav: . lavere grads eksamen med laudabelt snitt.

Med de siste års store studenttilstrømming har karakterg rensene for å komme inn på hovedfag ved universitetene blitt presset nedover på mange institutt. Mange fag har fått krav langt over laud for å komme inn . Men hele tiden har det vært et ønske at disse grensene ikke skal presses så langt at det blir umulig for studentene å ta det hovedfaget de ønsker.

I min tid som NHH-student har jeg ikke opplevd liknende diskusjon . Kanskje synes mine medstudenter at det er greit med en laudgrense, eller tror de at det ikke er noe å gjøre med fordi det alltid har vært slik?

Hvis en gjør det bra faglig på siv. øk. graden vil en også være godt kvalifisert til HAstudier, kan noen tenke . Det stemmer nok.

Men hva med de som får 4.5 i snitt, vil det si at de ikke er egnede til å ta HA? Har de . ikke den intellektuelle kapas iteten som trengs? Noen kan være redde for at HA- studiene skal bli fylt opp av umotiverte latsabber ved en eventuell senkning av inntaksgrensene ved HA. Det er tvilsomt at hvis en har kommet seg gjennom siv.øk. studiet med relativt dårlige karakterer, som 2-ere og 3-ere , vil motivasjonen for å gå minst 2 nye år på et akademisk studium være heller lav. A legge til to år med ekstra studielån er også en byrde de fleste vu rderer nøye.

«Institusjonsstyret kan fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak til høyere grads studier» sier den nye loven om høyere utdanning. Rektor ved Universitetet i Bergen , Jan F. Bernt, tolker imidlertid «faglig » som en ressurs- og kapasitetssperre. Dette er en viktig tolkning. Dersom en karaktersperre legitimeres vil en bestått cand.mag.- grad ikke lenger være kvalifiserende for opptak til høyere grads studier. Da brytes det grunnleggende prinsippet, som hele utdanningssystemet bygger på, nemlig at bestått utdanning på et nivå er kompetansegivende for studier på neste nivå.

Den økte studenttilstrømningen de siste årene gjør at karaktersperrer på HA ikke kan avvises. Men NHH sin laudgrenseble ikke satt på grunn av ressurshensyn . Derfor er NHH sin politikk på dette området et hinder for noen av de studentene som har lyst til å ta HA- studier.

Ingrid Fjeldsenden NHH- student og nestleder i NSU-AU

Urets ngualgte PiPiU Leder: Øko: Barsjef: Salgssjef: Diskosjef: Vedlikehold: Vaktsjef: Utkommandering: Kultursjef: Teknisk sjef:

Eiliv Hagen Janine Andresen Ingvild Landmark Cecilie Ertresvåg Jeanette Amundsen Hilde Nedrelo Morten Hauge Kerstin H. Borgen Eirik Brynhildsen Bo W. Kielland

næringsliusutualgl!t Nestleder: Bed.pres. 2: Media/info:

Wenche Madsen Morten I. Hansen Bjørn Askim

5taf.kom.

Leder: Øko: Sponsor: Medlemmer:

Anny Øen ørjan Huus Lars Kreken Siri Titland Kristin Helland

501 Tekn. database:

Bjørn Are Karolius

Fagutualgl!t 1.kull-1.avd.

Tormod Berg

Int. Piomiti!

Leder: Øko : Medlemmer:

Kath rine Strøm Christian Hjemmen Anita H. Berge Kjetil Istad

Ki' Oulll!tin F{edaktø r: Sponsor: Journalister:

Bård Bjerkholt Kjetil Istad Espen Larsen Morten Kompen Therese Rød

Ki' minuttl!r Leder: Øko : Teknisk ansv: Prod.ansv: Info.ansv:

Anders Rokstad Håvard Framnes Morten Thorgersen Lars Ivar Galtung Ida Solheim

Ul!dlikl!holdskom.

Campusansv: Klubbenansv:

Paul Erik Hattestad Kristian Flaten

Stay behind på NHH Siden midten av 60tallet har det eksistert Stay Beh ind grupper på NHH. Dette avsløres av K7 Bulletins nyhetsbyrå ØRET. Etter de siste måneders avsløringer i dagspressen, er det nå også avslørt av Stay Behind har vært og er etablert ved Norges Handelshøyskole. Kilder K7 Bulletin har vært i kontakt med bekrefter i dag dette.

- Vår oppgave er å ta vare på skolen, og sekundært studentene i en krisesituasjon, sier en anonym representant for Stay behind til K7 Bulletin. - Gruppen har eksistert siden midten av 60-tallet, noen år etter at de mest sentrale gruppene ble etablert.

mistenkelige og interessante stu denter og ansatte, sier vår anonyme kilde.

Vår kilde avviser bestemt at Stay behind på NHH har hatt kontakt m ed personer innenfor arbeiderbevegelsen i Norge. Men h an bekrefter at det lenge gikk rykter om at folk fra NHH hadde lange møter med tidligere leder i det norske Arbeiderpartiet, H åkon Lie. - Å, dra til helvete, vi mobiliserer folk hvor vi vil, også på en handelshøyskole, sier Lie i dag, når K7 Bulletin ber om en kommentar.

Avlytting

Representanten for Stay Behind ønsker ikke å svare på spørsmål om det er benyttet telefonavlytting i forbindelse med virksomheten, men andre kilder K7 Bulletin har vært i kontakt stiller seg undrende til at alle de tekniske problemene på NHH alltid har Overvåking tatt mange måneder å utbedre. IT-avStay behind legger ikke skjul på at de delingen ønsker ikke å kommentere K7 har overvåket og kartlagt personer ved Bulletins spørsmål, bortsett fra at NHH. «stay behind" alltid har vært avdelin- Vi har vært med å kartlegge gens policy.

Snakk ALDRI i leddsetninger dagen derpå.

De krever oppfølging!

Jenter i bunad er deilig!

•

Det er bra Det...Eh(1) Etter lang tid med sjikanering og nedrakking på Namsos-bandet DDE ser Zwanhild det som en plikt å gripe inn.

Zwanhild kan ikke forstå at noen kan ha glede av å spre så mye dritt om de hyggelige guttene som startet sin karriere på 80-tallet under navnet «After Dark». Under bandets t u rne åpning i Kleive utenfor Molde sist onsdag disket guttene opp med en utrolig konsert.

Stemningen var til å ta og føle på. Publikum var i ekstase. Den musikalske kvaliteten holdt et høyt nivå. Den nye platen «Det gftr likar no» inneholder mange nydelige ballader som er en fryd for øret. Kveldens høydepunkt var likevel da de sympatiske guttene dro i gang med <<Vinsj an på kaia». Da «Æ hadd fådd hyre, vi sto bak no kassa å klina. Æ lova dæ en æske me silketørkla fra Kina ... » lød gjennom lokalet gikk det frysninger nedover ryggen på Zwanhild, og tårene var ikke til å holde igjen. Zwanhild takker for en stor musikalsk opplevelse og lover å komme på flere av de 50 konsertene DDE holder før de avslutter sin Norgesturne på Hamar 16. september.

DDE har fans over hele landet. Bandet som i forrige uke solgt til platina, har selvfølgelig også en egen fan-klubb på NHH. Er du interessert i å følge DDE i gleder og sorger? Ta kontakt: DDE Fanklubb NHH vi Kjersti Myre, Vetlidsalmenningen 7, Bergen.

H

ose I I g f o t tog .:10'

Det er mange som i disse lesetider prøver å gjøre det litt hjemmekoselig på lesesalen. Da må Bulle har vært en tur rundt på "sa'arn" for å finne det beste utstyret. man ha sikkel

Den klare vinner var disse sandalene. Flotte greier! Det var nok ingen overaskeise at vi fant dem utenfor HRS-Iesesalen.

Riktig koselig er disse sokketøflene. Ordentlige hjemmelagede greier. Du kan få kjæresten din til å strikke noen til deg.

"Foppalltøfla" er en sikker slager på lesesalen som hvor som helst ellers. Problemet er at det er mange av dem, og de får ikke så mye oppmerksomhet som de fortjener.

Disse tøflene kalles Stovner-varianten. De er ikke egnet i akademiske miljøer. Stovner-varianten skal kun brukes til å gå ned til postkassen for å hente avisen om morgenen.

En som bruker slike tøfler bør absolutt ha stor ølmage og helsetrøye. Personen som bruker disse tøflene på lesesalen har åpenbart misforstått, derfor håper vi han gjør det elendig til eksamen.

eurosong· eurosong· eurosong' eurosong· eurosong' eurosong· eurosoBg • eurosong' eurosong· eurosong' eurosong ~·a~·~l~~ • ', '1.· i'p ·~ni·SUtl~·mmg·~·~ eurosong' eurosong' eurosong· eurosong' eurosong· eurosong· eUrosDl\Y • eurosong· eurosong' eurosong· eurosong ~ .~.

: :

, • •••

•

....

•••

..... , . • •

• •

~

III III

.. : .. :

· mSll~·~ ·~ · ~·~·~ng·emillg·t1lI1lSmlg·t~~·e~ ~

~...

•

•••

••••

~~A •• ~

Zwan~1ld Mat hei.

Zwan~ild ('1at ~ei.

llJ"n~i/J M"t ~ei. ~ei. ~ei!

De aller fleste av oss sliter med å få lånet til å strekke til. Mat er dyrt, og Sun Ultra maskin pulver koster mer enn en halv liter øl. Prioriteringen er klar, men du gidder heller ikke vaske opp. Zwanhild har matoppskrifter som gir null oppvask og koster ikke et øre:

I(

: Aqua budsjettum drøyum:

Hjære 2wanhild Vi er to gutter på andre og fjerde kull som er veldig opptatt av ABC-regnskap. Vi kostnadsfører alt vi gjør, men her om dagen fikk vi et problem. Vi ble lurt ut på tur for å spise softis, men da vi hadde tatt den første biten av isen som kostet 11 kroner, husket vi at vi hadde glemt at

•

• ••

••

Seinfeldt begynte om fem minutter.

Vi ble nødt til å ta en taxi hjem for å rekke det. Når vi i ettertid skulle kostnadsføre isen fikk vi problemer.

Taxien kostet 26 kroner på hver av oss. Kostet isen 11 kroner pluss 26 kroner som er 37 kroner eller kostet Seinfeld 26 kroner og isen 11 kroner? Kostet turen noe?

• •• • ••

••

•

1. Kok opp 1 liter vann 2. Hell vannet over i en bolle lill 3. Ta en teskje iskaldt vann og Et senk den sakte ned i bollen med det kokende vannet _ 4. La retten trekke i 2 min : 5. Slurp herligheten ~ deg med et Il sugerør • 6. Velbekomme!

lI'1

j

• ., .. Il

. Il

Il.

Il Il"

..... .......... . •••• '

•