K7 Bulletin nr 06 - 1997

Page 1

DOBBEL FORSIKRING Mange studenter tegner innboforsikring gjennom Norske Siviløkonomers Forening - selv om en ofte allerede er dekket av foreldrenes forsikring.

Om vervet sitt: - Det krever vel litt dristighet og galskap. Men det føles utrolig godt å være m ed og bidra, sier en av dem som bidrar nok, Ukesjef Kjetil Eilertsen.

Side 14 og 15

Side 4

Bibliot e k e t

KRONIKK Har økonomer et a n svar overfor seg selv å søke å påvirke et politisk system som så åpenbart velger de gale løsningene? spør kronikkforfatter Thomas Frantsvold.

Side 20

r

Stude

- Seksti år med forskning har helt klart gjort noe med systemets holdning ti] studenter. Dette sier Fagu tvalgets leder Tor Kielland og får full støtte fra leder i NHHS, Mariko Sørsdahl. Forrige uke stod to av studentforeningens representanter fram i Bergens Tidende med sterk kritikk av undervisningskvaliteten på NHH. Dette har blant annet ført til sterke reaksjoner fra faglig stab. Rektor Carl Julius Norstrøm har forståelse for mye av kritikken, men er likevel skuffet over den lite nyanserte fremstillingen saken har fått i media.

Side 3 og 4

FADDERAFTEN Hvem skal en hilse på og til hvilke tider? På fadderaften får man heldigvis en fadder som kanskje har noe å lære bort.

Side 21

o

YOUNG NEILS På rocker'n i den frie verden. Bra trøkk da Lars og gutta gjestet NHH.

Side 22

TOpp a bo

I

blokk

Hatleberg - en festning, et hjem, en gang, et kjøkken, en IKEA-sofa. Det er alltid noe som skjer på Hatleberg'. Det er alltid en vekkerklokke som ringer, alltid en Grandiosa i ovnen, alltid et nachspiel og alltid en god historie om Hatleberg.

Side 18 og 19


2

Tirsdag 9. september

NHH-turbulens

Student-

D

en siste tids turbul ens i NH H -mi ljøet har fått store konsekvenser for en del personer. Rektor Carl Julius Norstrøm er skuffet, en Kollegierepresentant bl i r forfu Igt, faglig stab raser og Stud. NHH er lettet. For endel ig er det noen som taler vår sak - og taler høyt og sterkt. Kanskje litt for høyt og ste rkt for enkelte, og dem som mener det er dem som ikke taler høyt, men sitter høyt. Enten i Høyblokken eller på sin konservative hesterygg. Derfra er det langt ned til studentene. I hvertfall så langt at vi ikke er blitt hørt i denne saken før nå.

S

elv om den del av skolens ansatte har vanskei ig for å forstå det, var en såpass . ste rk reaksjon fra studentenes side abso-luu-nødVendig. Problemene har eksistert i lang tid og at man til slutt begynte å snakke høyere var et resultat aven lan g prosess. De valgte representantene har tidligere tatt i bruk all e «aksepterte» midler for å bedre situasjo nen, uten å bli hørt. Den arroga nte holdningen til fagevalueringer, og flere i fagl ig stabs syn på studentene som «et nødvendi g onde» var noe av bakgrunnen for studentreprese ntante nes etterhvert klare tale .

E

nkelte hadde nok foretrukket at problemene ikke kom ut i media. «La oss holde det i familien, dysse det ned. Så roer det seg etterhvert.» - En setning ofte brukt, men ofte urett. Nei, la oss heller se på dette slik det er ment. Som konstruktiv kritikk. Hva med å gjøre noe med situasjonen, eventuelt søke ekstern hjelp? Det kunne være en ide å få noen utenfra til å evaluere skolens strategi. En sterkere sats in g på undervisningen, og da også større vektlegging av pedagogisk opplæring er også ønske li g. Det ville også hjelpe å tre ned fra hesteryggen. Slik at en hører bedre.

D

et er sy nd at det sk ull e komme til person konfl i kter og trakasseri ngo Det er synd at en ikke klarer å sk ill e sak og person. Det er synd at det skull e gå så langt før en sku Ile bl i hørt. Men an net er vel ikke å forvente ettersom studentene ikke en gang kan defin eres som en viktig kundegruppe.

Tid for ettertanke Over fem hundre nye studenter har ankommet skolen denne høsten. Klare til å ta fatt på et nytt studium og bli en del av det unike studentmiljøet her på skolen. De unge blir ve ldi g godt mottatt, men e nke lte av ve lkomsttradisjonene vå re kan være modne for en revurdering. Slik førstekullsuken og fadderafte n nå gjen nomføres er både festlig og moro, men problemene oppstår når det går på helsen løs. Dette så vi flere eksemp ler på i begynnelsen av semesteret. Målet med en fadderaften bør ikke være å få de nye til å konsumere mest m uli g fludium, men snarere å skape kontakt mellom eldreku lli ster og de nyankomne. Stort sett er vår festkultur et unikum som bør ivaretas. La det bare ikke bli for ekstremt.

LAGELIG TIL FOR HUGG Griske, umoralske, kyniske og ansvarsløse pappagutter med mobiltelefon og bærbar Pc. Svindlere, bedragere, økonomisk kriminelle, børshaier og skattesnytere. Ja, gi på med flere skjellsord for de preller snart av meg. Hva har jeg gjort for å fortjene dette? «H andælshøiskolen e nokke helsi kens hykleri . Hadde det vært opp te meg så ~adde eg la&tiner hele grei en», hørte jeg en mann i 30-årene si på bussen her om dagen. I sosia le lag har jeg i den siste tiden unngått å nevne at jeg er student på NHH for så snart mitt studiested blir nevnt, skifter en samtale raskt karakter fra det hyggel ige til det mer aggressive slaget. Det er jo helt klart at «vi » (a lle Stud. NHH gjennom tidene) har ansvaret for det meste som er (og har vært) galt i vårt samfunn . Skal vi ta på oss denne store skylden , eller finnes det andre årsaker til at bergenserne tror vi er etterforsket av politi og Økokrim hele gjengen? Kan det være at jeg misforstår bergensernes frodi ge språk og friske uttrykk ell er er der andre årsaker ti I NHH -hetsen man finne r i enke lte miljøer? • NHH er assosiert med jappetid, bank-kriser, masseoppsi ge lser, delingsmodell og skattesnyteri. De to bedriftene som ble symbolet på jappetiden var «NHH-bedrifter ». De fleste vet at de ansvarli ge i VIP-Scandinavi a og Investa hadde sin utdannelse fra Høyblokken i Sandviken. • Javisst er pros~9 tandelen med .Polo-skjorter, bærbare PCer og VISA-kort høy ere enn ved de fleste andre læresteder her i landet. Om det gjør oss til pappas gutter med sølvskjeen i munnen og BMWer en annen sak. Det gj ør ikke tingene bedre at halvparten av de som går på NHH er «østlænninger ». NHH har aldri vært en institusjon som bergenserne betrakter som sin egen . Heia Brann! • Praktbildet den eldre generasjonen har av NHH li gger lage li g til for hu gg både fra den yngre generasjon en og ikke minst medi a. Når en journalist hører noe negativt om NHH er dette godt stoff. Hadde det tilsvarende nega-

K7 Bulletin Ansvarlig redaktør: Christine C. Akselsen

Morten Wickslrøm Jan-Erlend Lilleås

Redaktører: Christian B. Ramm Torkel S. H almø

Fotografer: Preben Aakermann ørjan Kvelvane

Redaksjonssekretær: Jan-Erlend Lilleås

Freelance: Monica P. Pamer Stein Haben Klau s d e Vibe Thomas Wred e-Holm Kari Nestaas

Jo urnalis ter: Stein-Erik Myhre Lin Kristin P. Røe

tive skjedd på andre læresteder, ville det neppe vært en nyhetssak. En journal ist har sagt at de daglig får flere henvendelser fra Universitet i Bergen om kritikkverdige fo rhold , men sjelden ell er aldri fra NHH. Derfor blir nettopp negative forhold på NHH sl ått stort opp når de først bl i r avdekket. Det siste året har NHH-studenter sølt og drukket øl for store mengder. Penger det har vi jo nok av. Vi kopierer dataprogramva re ulo vlig og vi er misfornøyde med både forelesere og NHH-ledelse. Alt selvfølge lig førstesidestoff i Bergens Tidende . Har de ingen skrupler disse NHH-studentene? • «All e mine venner er jo i fengsel», sier ex-Stud. NHH Hans Geelmuyden og tør ikke lenger gå med NHH-ringen. Kull~ka meraten Bengt Almgren er sistema nn i rekken . Man skal ikke bruke andres penger uten tillatelse er en økonoms første bud . Siviløkonomer blir stadi g utsatt for store fristelser. Da bør moralen være ekstra god . Fo r umo ralske er vi jo ikke. Ni av ti NHH-studenter sier de ikke vil gjøre noe umoralsk for egen vinnings sky ld . På BI sier fire av ti det samme. Er BI-studenter ærligere eller er NHH-studenter mer moralske? • Et se lvbi Id e er alltid greitt å ha. Praktbi Idet aven N H Hstudent som høfl ig, dannet og ansvarsfu Il er erstattet med et bilde av griske sm åsvindl ere som lever av å flytte på andres penger. Ja, og selv betaler vi ingen skatt, for det lærer en å unngå på Handelshøyskolen . Nå settes tin g på spissen , men jeg tror at folks holdnin g til NHH har gått i negati-j retnin g de siste årene. Vi er i ferd med å få et «imageprobl em » bl ant bergensern e. Forhåpentli gvis tar jeg fullste nd ig fei l i hvordan jeg tror andre oppfatter oss . Uansett er det bare en tin g å gjøre . La oss se det positive i alle skjellsordene. Når samfunnet kl assifiserer oss som småskurker, er det jo så mye lettere å gi dem en hygge li g overraske lse.

Ste in-Erik Myhre

H elleveien 30 Interntelefon: 208 5035 Bergen Sandviken Fax: 55 95 98 21 Telefon: 55959208 epost: stCbulle@debet.nhh.no Kjetil Torpp Kjetil H . Pedersen Bo Wilhelm Kielland (foto) Øko-ansvarlig: Liv Mari t Lund by Annonseansvarlig: Magne Uppm ann Annonsepriser: 1/ 4 side kr. 1500

1/ 2 side kr. 2500 1Il side kr. 4000

Thomas Frantsvold Per Frich Espen Larsen

Internt: 1/ 4 side kr. 400 1/ 2 side kr. 600 1/1 sid e kr. 1000

Fotosats og trykk: Grafi sk Forum A / S Mediatrykk A/S

Opplag: 2000

K7 Bulletin kommer ut annenhve r tirsdag.

Layout og design : Grafisk Senter N HHS Jonny Berg

Frist for innlevering av stoff er fredag kl. 18. Stoff leveres på diskett (Mac ell er PO. K7 Bull etin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.


K7 Bulletin

Tirsdag 9. september 3

- Nyheter-

Berettiget kri tikk - Det var helt nødvendig å riste fra seg litt grums. Kritikken av NHH som har kommet frem i media kan for mange virke urettferdig og feil, men seksti år med fokus på forskning har helt klart gjort noe med systemets holdning til studenter, sier Fagutvalgets leder Tor Kielland.

Av TORKEL H ALM0 OG STEIN-ERIK MYHRE

Kielland mener at den konservative holdningen overfor studentene har mange konsekvenser. En av dem er dårlig eller fraværende fagevaluering . Selv om høyskolen er pålagt av departementet å drive fagevaluering, tas dette lite alvorlig både av administrasjonen og flere i den faglige stab.

Mangel på vilje - Mye av kritikken går på mangel på vilje til å forbedre seg når vi kommer med konstruktiv kritikk av undervisningen. Enkelte forelesere ser ikke ut til å være mottagelige for forslag til endring. «Hvorfor skal jeg høre på dette her? Jeg hørte jo nøyaktig

det samme ifjor», er et eksempel på en kommentar fra en professor etter en fagevaluering.

Stanger mot veggen Leder av studentforeningen, Mariko Sørsdahl, har sammen med fagpolitisk ansvarlig, Kjersti Myre, jobbet mye både opp mot administrasjonen og faglig stab for en større bevisstgjøring

og åpenhet omkring undervisningen på NHH. - Mye av motivasjonen for å drive studentarbeid, er å stadig finne utfordringer og få gjort noe med ting som kan forbedres. Da er det ikke morsomt å stange mot veggen, som vi gjør når den generelle holdningen er at endringer er vanskelig. <<Vi har det fint sånn som vi har det i dag,

for sånn har det alltid vært» er en holdning som skaper frustrasjon blant studentene, sier Mariko Sørsdahl.

SAMSTEMT: Fagpolitisk ansvarlig i NHHS, Kjersti Myre, leder i NHHS, Mariko Sørsdahl og leder i Fagutvalget, Tor Kielland, mener kritikken av undervisningen er berettiget. (Foto: Torkel Halmø)

- Kan dere komme med konkrete eksempler på kritikk i en slik fagevaluering? - Kritikken dekker alt fra «undervisningstekniske» forhold som at en prater til tavlen og bruker transparanter med helt utydelig skrift, til mer pedagogiske forhold som at forelesningene er direkte opplesning fra læreboken. Fagevalueringen er ikke til for at studenter skal syte og klage, men et hjelpemiddel for foreleser til å forbedre seg selv og sin undervisning. Kielland understreker også at en ikke vil skjære alle over en kam. NHH har mange meget gode forelesere, og mange forelesere har etter en fagevaluering be-

Unyansert kritikk Rektor Carl Julius Norstrøm er enig i flere av de ·kritiske kommentarene som kom frem i forrige ukes oppslag i Bergens Tidende. Han synes imidlertid det er trist at inntrykket som sitter igjen i folks bevissthet, er at høyskolens forelesere er for dårlige.

visst gått inn for å jobbe med saken. Problemet er likevel den altfor skiftende kvaliteten på undervisningen.

tikler gir det han oppfatter som et misvisende bilde av situasjonen. Hvordan mener du undervisningssituasjonen på NHH eri dag? - Fagevaluering har til nå foregått på instituttnivå ved at spørreskjemaene administrasjonen lager sendes til utvalgte institutter som samler inn data fra forelesningene. Resultatene av disse skjemaene sendes både til foreleser og institutt med den hensikt å hjelpe foreleserne til å forbedre sin undervisning. Rektor har derfor hittil ikke vært direkte innkoblet i evaluering av undervisningen.

Av TORKEL HALM0 OG STEIN-ERIK MYHRE

Akseptabel kvalitet

Rektor Norstrøm føler seg sikker på at det faglige nivået blant NHHs forelesere er svært høyt, men sier seg enig i at det har vært for lite fokus på undervisningssiden. Likevel er han skuffet over fremstillingen denne saken har fått i pressen. Rektor synes det er dumt at nyansene ikke kommer frem i en kritikk som er av generell karakter, og at slike ar-

Som en følge av forrige ukes kritikk har Norstrøm gått igjennom resultatene av høstens ni evaluerte kurs. Med et snitt på 3,42 på en skala fra 1 til beste karakter 5, slår Norstrøm fast at den generelle kvaliteten på undervisningen fullt ut er akseptabel. Dette støttes av det rektor anser som fagevalueringens viktigste kriterium; foreleserens faglige dyktighet. Det er imidlertid et stort sprang mellom beste og dårligste evaluerte kurs.

- Hvordan oppfatter du fagstabens holdning til undervisningen? - Jeg vet for lite til å si om fagstabens holdning er for dårlig. Det som etter mitt syn er verst, er at en foreleser er dårlig forberedt. Ikke alle har evnen til å være gode pedagoger, mens andre er fødte pedagoger fra naturens side.

Rektor Norstrøm mener at siste ukes presseomtaler utvilsomt har vært skadelig for NHH på kort sikt, men at det kan være positivt for fremtiden. Det største problemet er det store antallet forelesere som har fått en karakteristikk de ikke fortjener. At fagstaben er sint og at det kommer uttalelser som om at stu-

dentene har «skitet i sitt eget reir», er uheldig, mener Nordstrøm, men samtidig noe som er naturlig i en spent situasjon. Han vil fortsette å jobbe for større åpenhet og kommunikasjon, slik at det gode forholdet mellom ham og studentene opprettholdes i fremtiden.

Prøveforelesninger - Hva kan gjøres for å hjelpe dem som ikke har lett for å forelese? - Først og fremst bør de som ikke liker seg i en forelesningssituasjon heller ikke begynne som lektor, amanuensis eller professor. Vi har ikke rene forskerstillinger på NHH i dag og undervisningen utgjør mer enn halvparten av arbeidet. Vi bør derfor vurdere en sterkere bruk av prøveforelesninger ved anse.ttelse, og sørge for at en tidlig finner ut om en passer i en undervisningssituasjon eller ikke. Gjennom Strategi og Budsjettutvalget (SBV) som ledes av professor Lars Mathisen, vil man jobbe med en handlingsplan som inkluderer bedre incentiver i undervisningen. Jeg er godt fornøyd med det arbeidet som gjøres i SBD.

Trakassert Studentrepresentant i Kollegiet, Julie Brodtkorb, har fått gjennomgå etter den offentlige kritikken av NHH. I et leserinnlegg i dette nummer av K7 Bulletin, skriver Brodtkorb om personangrep fra flere forelesere. Dette kom også frem i Bergens Tidende (BT) lørdag 6. september. BT skriver at ifølge kilder i studentmiljøet skal Brodtkorb ved flere tilfeller ha fått slengt etter seg ubehagelige kommentarer og stygge blikk. Blant annet skal en professor ha sagt til henne at hun burde ta seg en tur opp i Høyblokken. «Der koker det, så du kan regne med en omgang». Etter det K7 Bulletin erfarer ønsket ikke Brodtkorb å offentlig-

gjøre disse forholdene fordi saken allerede hadde fått en så negativ utvikling med et sterkt fokus rundt hennes person. Rektor Carl Julius Norstrøm sier til BT at dette er en trist sak og at slik oppførsel fra de ansatte er forkastelig. I et brev som har gått ut til hele den faglige staben ved NHH skriver rektor Norstrøm følgende om trakasseringen: «Jeg mener at dette er en svært uheldig sammenblanding av studentenes rolle som representant for studentene ved NHH og som person, og at en slik personlig kritikk mot stude ntrepresentanter må opphøre».


4

K7 Bulletin

- Nyheter -

Tirsdag 9. september

Ulik fagevaluering i student-Norge uering, noe som betyr at man årlig har 6.000 studenter som uttaler seg om kursene. Alle fakultetene deltar i dette arbeidet, der informasjonen hentes inn på standardiserte spørreskjema. Studenter lønnes av fakultetene for å bistå i evalueringsarbeidet. - Resultatene av disse evalueringene sendes til faglærer, institutt og fakultet. I tillegg mottar faglæreren de skriftlige kommentarene fra baksiden av spørreskjemaene, slik at dette behandles konfidensielt, opplyser Grethe Afrne i studentekspedisjonen.

Både ved Høgskolen i Stavanger og på NTNU i Trondheim har man kommet langt i arbeidet med fagevaluering og pedagogisk oppfølging. Ved begge disse offentlige institusjonene føres det nå en praksis med obligatorisk evaluering av alle fag, hvor fagstab og administrasjon er de ansvarlige. Av STEIN-ERIK MYHRE OG T ORKEL HALMØ

Av de to institusjonene er det den tekniske skolen i Trondheim som først fikk regulerte forskrifter rundt temaet. Da man i 1992 fikk evalueringen formalisert var dette med lang erfaring fra evaluering, etter at man ved NTH hadde hatt ett oppgjør rundt vektleggingen av forskning kontra undervisning. Evalueringsprogrammet man bygde opp på

bakgrunn av dette ble i 1995 premiert med departmentets Evalueringspris på kr. 200.000.

Kvalitetskommunikasjon

Foreleserne kurses

Ved NTNU har man på samme måte som på NHH et todelt system med både skriftlig og muntlig fagevaluering. Innen en periode på tre år skal samtlige fag gjennom en skriftlig sentraleval-

-Ved NTNU skal forelesere uten formell pedagogisk bakgrunn kurses innen de to første årene som ansatt. Dette kurset strekker seg over et helt år, sier Afrne.

I tillegg til dette kurset opererer man med muntlige tilbakemeldinger i såkalte referansegrupper, samt egne lokale evalueringer på det enkelte institutt.

Årlig totalevaluering Ved Høgskolen i Stavanger ble det i 1995 bestemt at det skal foretas evalueringer i samtlige emner hvert år. I modellen for evalueringen, settes det krav om at tilbakemelding skal skje minimum en gang per semester / studieår. Ansvaret for denne evalueringen ligger hos den undervisningsansvarlige i kjeden, med andre ord i det faglige miljø og hos den enkelte foreleser. I et brev fra styret til de faglig ansvarlige legges det fram et forslag for gjennomføringen av evalueringen, der det også settes en del standarder. Her påpe-

kes det at resultatene av den skriftlige evalueringen skal legges fram for deltakerne, og at deres kommentarer skal innkluderes i den endelige rapporten.

Pris ved NLH Ved Norges Landbrukshøyskole (NLH) deles det årlig ut en undervisningspris på kr. 15.000 som en påskjønnelse og stimulans til pedagogisk innsats. Det skal ved utvelgelsen legges vekt på formidlingsevner og evne til å skape engasjement og egeninnsats. Også nytenkende, unge lærekrefter kan motta prisen for sin innsats, og kandidatene kan foreslås av ansatte såvel som studenter. Innstillingen skjer aven komite på seks personer, hvorav tre er studentrepresentanter.

.Unødvendig forsikring I vervingsmateriell fra Norske Sivilingeniørers Forening (NSF) markedsføres innboforsikring hos Gjensidige for studenter. Problemet er at studenter ofte allerede er dekket av foreldres innboforsikring. - Studenten bør undersøke selv. Vi er ikke enige om plikten til å opplyse, uttaler markedssjef i NSF, Ivar F. Kristensen. Av

CHRISTIAN

VIL SE OVER MATERÆLL: NSF uttaler at de vil se over brosjyrematriellet som omhandler forsikring. (Foto: Torkel Halmø)

Forsikringsordninger gjennom Gjensidige ?

B. R AMM

Ifølge konsulent Evy Waldermarsen ved Folkeregisteret skal personer som leier bolig og har studier som hovedgeskjeft fortsatt ha foreldrehjemmet som registrert adresse. Årsaken er at studier regnes som et midlertidig opphold fra hjemmet, og følgelig vil studentene fortsatt komme under sine foreldres eventuelle innboforsikring. Det er heller ingen aldersgrense i slike tilfeller. Denne

en av tørstekuUis alarm~. Dette resulterte i et oppbud på to hrannbiler c/i!; avlyst Hatleberg-omvisning. Studentforeningen vil trolig bli belastet et gebyr på 3.000 kroner.

praksisen gjelder blant annet hos Storebrand, Vesta, Ansvar og ikke minst Gjensidige, som NSF har avtale med.

Utelatt informasjon Markedssjef Kristensen i NSF sier foreningen muligens har utelatt informasjon. - I markedsføringen av NSFs forsikring skriver dere at «den vanlige student har sårbar økonomi» . Er det ikke da et para-

med

gr~r s~g.~h~e

llørerhjemme på '1JJ,g'- k domsskolen,h vis de da"'" egentlighøre:hjefu-Ten~,e

sted, uttaler. Sverre .,.Orm Øverland i styret NHH'S.

doks at det ikke opplyses om faren for at studentene betaler for en forsikring de ikke trenger? - Nei. Det er riktignok en svakhet at opplysningene utelates i brosjyren, men vi opplyser om det ved muntlig henvendelse.

Studenten bør selv sjekke, men vi vil se over brosjyremateriellet vårt, sier Kristensen. Han mener videre at det er viktig at Gjensidige kommer på banen og tar opp problemstillingen.

- Selvmotsigende Britt Gule, markedskonsulent på Gjensidiges hovedkontor i Oslo, innrømmer at det er selvmotsigende å markedsføre innboforsikring mot studenter som trolig allerede er forsikret. - Det vil for de fleste studenter ikke være nødvendig å tegne egen innboforsikring. Såfremt de ikke har meldt flytting til Folkeregisteret, vil de være dekket gjennom sine foreldres forsikring. Vi vil i fremtidig markedsføring presisere at studentene må undersøke om de allerede er forsikret før de tegner innboforsikring, sier Gule.


K7 Bulletin

- Nyheter-

Tirsdag 9. september

5

Færre lesesalsplasser - Det tok tid å komme i gang fordi ~l prøvde å få utlei 7r av Merino med på å bære kostnadene for utbed ringene. Det ble imidlertid ikke slik, og dermed måtte vi ta avgjørelsen om dette da skulle gjennomføres for egen regning. Fellesferie i b yggebransjen var også en medvirkende årsak, sier Petersen. Studiesjefen påpeker at studentene ikke er uten tilbud, da flere alternative lesesalsplasser er tilgjengelige. Blant annet benyttes aulaen, og d en ne skal senere også kunne bruk es so m et ekstraområd e, eventuelt som kollokvielandskap.

Stengte dører på Merinolesesalen vaid et f som møtte Stud" NHH etter sommerferien. - Dette visste vi ingenting om, og vi har heller ikke fått noen forespørsel om hvilke forandringer vi ønsker, sier fagpolitisk ansvarlig i Badevakten, Kjersti Myre. 1

f}

Nødvendig Seks nye kollokvierom står klare til bruk når lesesalen pfo Merino skal åpne 15. september. Disse kommer på bekostning av op pimot 300 lesesalsplasser. - M erinolesesalen har vært «stuet» i påvente av at Servicebygget skulle bli ferdig, og det har hele tiden vært meningen å jevne ut fordelingen av lesesalsplasser etter åpningen av Servicebygget. Antall lesesalsplasser er redusert, men det var nødvendig med hensyn til ventilasjonsanlegget. Før var det plass til for mange mennesker i forhold til ventilasjonskapasiteten, sier Petersen.

A V C HRISTINE C. AKSELSEN

- Det er selvsagt ønskelig med flere kollokvierom, men til hvilken pris? spør Myre og sier samtidig at det er kritikkverdig at hverken Fagutvalget, Kollegierepresentantene eller Kjernestyret er blitt hørt i denne saken. - Det er tross alt stud entene som er brukere av anlegget, og da burde det være naturlig å forhøre seg om våre ønsker før en satte i gang prosjektet.

Treg start - Planene for denne oppussingen må jo ha forelagt før sommeren. Ville det ikke vært naturlig å underrette representan ter for studentforeningen om dette? Studiesjef Kurt Petersen sier det har vært informert om de langsiktige planene for forbedring av NHH -anlegget. Dette så han på som en ren oppussingssak og dermed ikke noe NHHS burde vært underrettet om i forkant. Han beklager imidlertid at lesesa len ikke stod ferdi g til semesterstart.

ALTERNATIVE LESESA LSPLASSER: Aulaen fungerer som lesesalsplass under oppussingen, og vil trolig også være disponibel for studentene etter åpningen av f emte etasje på M erino. (Foto: Torkel Halmø)

Kunstig høy poenggrense ved BI BI melder om rekordhøye opptakskrav ved siviløkonomstudiet i år. - Det er ikke lenger noe som tilsier at Norges Handelshøyskole er bedre, forskjellene er i ferd med å jevne seg ut, hevder informasjonskonsulent Nina K. Amdahl ved BI-stiftelsen.

Ulike poengberegninger

oppnå langt flere tilleggspoeng enn en tilsvarende søker ved NHH. Ved å søke opptak på BI kan man oppnå opptil 10 tilleggspoeng p å ba kgrunn av praksis og studier. BI har også muligheten til å gi opptil 4 ekstrapoeng basert på intervju. Dette fører til at samme søker kan få en langt høyere poengsum på BI enn på NHH. Ved å benytte ulike regler for -beregning av poeng oppnår BI kunstig høye poengsummer i forhold til NHH. BI uttaler selv at høye opptakskrav gir en høy prestisje:

Selv om BI nærmer seg NHHs poengkrav er tallene ikke uten videre sammenlignbare. En søker ved BI kan for eksempel

Når man ser på antall søkere til de to skolene er det heller ingen-

A v M ORTEN W ICKSTRØM

Sannheten er imidlertid at det fortsatt er stor forskjell på opptakskravene ved de to skolene. BI hadde en poenggrense på 48 på sitt sisteinntak i år, mens årets søkere til NHH måtte ha 53,3 poeng for 2. komme inn.

Dette er det høyeste noensinne.

Nedgang i søkermassen

ting som tyder på at forskjellene jevner seg ut. NHH har fortsatt langt flere søkere til siviløkonomstudiet. BI hadde også en større tilbakegang i antall søkere enn det som var tilfelle t for NHH. Alle høyere utdanningsinstitusjoner opplevde en nedgang i antall søkere i forhold til foregående år. Til tross for dette var det langt flere enn tidligere som hadde NHH som sitt førs tevalg.

59

på BI =

53,2 på NHH Førstekullist på BI, Fredrik Stray (22), ville egentlig begynne på NHH, men med 53,2 konkurransepoeng kom han akkurat ikke inn. Overraskelsen var derfor stor da han fikk brev om at han hadde hele 59 konkurransepoeng på BI. Ved å få tilleggspoeng for blant annet høyere karakter enn 3 i matte fra gymnaset oppnådde Stray en langt høyere poengsum på BI enn NHH. -Jeg er overrasket over at det gis så mye mer tilleggspoeng i Sandvika enn i Bergen, sier Stray.


K7 Bu lletin

- Nvheter ,

Dårlig brannsikkerhet I en brannsynsrapport Bergen Branvesen leverte til skolens administrasjon i mai ble det avdekket en rekke mangler ved brannsikkerheten på NHH.

Av K JETI L A LEXANDER T ORPP OG J AN-E RLEND LI LLEÅS

Rapporten påpekte mangelfulle forh old vedrø rende materialbruk samt rømningsforhold og organiseringsprosed yrer ved en eventuell brannsituasjon. Trange og delvis blokkerte rømningsveier dekket med brannfa rlig materiale i tak og vegger, manglende og feil skilting var viktige punkter. I tillegg ble det påpekt at det elektriske anlegget kunne utgjøre en fare ved brann . Flere av punktene i ra pporten ble påpekt allerede under en befaring i mars 1994, men er fremdeles ikke utbedret.

Prioritering

fo rbedres. Dette medførte at den planlagte flyttingen av d iscobua i Klubben ble utsatt. Flyttingen av discobua ble vedtatt på FM 15. mai i år, og dette skulle gi større dansegulv, bedre konsertmuligheter og flere sitteplasser. Likevel stod bua på sin vante plass etter ferien. - De absolutt nødvendige tiltakene prioriteres, men forhåpentligvis kan vi se på mulighetene for å flytte discobua senere i høst, uttaler Eva Blytt, driftsleder ved NHH. Det vil dessuten være en fordel å kunne foreta alle de ønskede og 'nødvendige arbeidene i kjelleren samtidig, sier hun.

Brannsynsrapporten førte til at r epresentanter fra studentforeningen og skolens administrasjon måtte møtes for å finne tiltak slik at forholdene kunne

NHH har nå engasjert firmaet Siv. ing. Svein Søvig AlS for å komme med en anbudsut-

Haster

redning. Men tiden er knapp; Bergen Brannvesen har nemlig myndighet til å sperre av lokalene dersom utbedringene ikke

Studentkonferanse-i Japan To av skolens studenter har vært deltagere på en internasjonal studentkonferanse i Ja pan i sommer. A v J AN-ERLEND L ILLEÅS

Mariko Sørsdahl og Øystein Børsum, begge siviløkonomstudenter, var Norges deltagere på konferansen. De dro på eget initiativ, men fikk deler av kostnadene dekket, Mariko gjennom Kollegiet og Øystein fra International Student Association of Japan (ISA). Begge synes turen var meget lærerik, og anbefaler andre til å søke ved en senere anledning. - Hele konferansen varte i to uker, og de første fem dagene bestod aven studietur. Øystein reiste til Kyoto, mens for min del gikk turen til Okayama, sier Mariko som også har vært deltager på konferansen tidligere. På studieturen fikk vi oppleve den japanske kultur på nært hold; vi bodde hos vertsfamilier

og fikk ta del i hverdagslige gjøremåL - Selve konferansen hadde kun ett foredrag, mens resten av tiden ble brukt til diskusjon og presentasjoner, sier Øystein. Foredraget var ikke faglig rettet, men tok opp forhold rundt verdisyn og etiske holdninger, dette for å motivere deltagerne til å diskutere saker utfra forskjellige synsvinkler.

Kulturdiskusj on - Det mest bemerkelsesverdige ved konferansen var den noe barnslige atferden og den manglende lysten til å ta ansvar blant studentene, sier Mariko. Kanskje

skyldes dette et stort skolepress i den første delen av livet, noe som gjør at man mister tiden som barn. Man har hørt mye om effektivitet i Japan. Jeg hadde derfor forventet en annen innstilling hos unge japanere. - Jeg synes også at det var stor grad av manglende individualisme hos de japanske arrangørene, skyter Øystein inn. Dette forklares kanskje gjennom rigide samfunnsregler som hjelper til å skape et deterministisk forhold til liv og samfunn. Dermed mister man mye av sin personlighet, og det blir vanskelig å tolerere andres verdier på tvers av egne.

er gjennomført innen utgangen av 1997.

BRANNFARLI G? En brannsynsrapport p åp ekerjlere mangler og trange rømningsveier i studentforeningens lokaler. (Foto: Arkiv)

Fri flyt i Klubben Under førstekullsuken ble det satt ny omsetningsrekord l Klubben. A v KJ ETIL H EIMARK P EDERSEN

I løpet av uken la tørste studenter igjen 196.822 kr, noe som er en økning på 25 prosent fra i fjor. Jo han Stenersen, økonomi-

ansvarlig i KKU, vurderer dette som et meget bra resultat. - I løpet av uken drakk studentene 6.126 halvlitere, 1.611 flaskepils, 608 Alcopops og 431 flasker vin. Avsetningen var best på Vinklubben Quantum, med en omsetning 42.100 kr, sier Stenersen. - Men selv om dette tallet virker høyt er det fortsatt eldrekullistene som drikker mest. Bare i løpet av Homecoming omsatte Klubben for 141.000 kr.

Lykkelig slu tt NHH-studenten som falt fra 5. etasje på Hatleberg morgenen etter homecoming, blir skrevet ut fra Haukeland Sykehus denne uken. Det var etter et nachspiel, at mannen ved 07.00-tiden vandret alene inn på sin hybel i for å lukke vinduet. Han lente seg for

langt ut og falt 10 meter ned. Han landet i nypebuskene som trolig dempet fallet. Naboene hørte et smell og fikk tilkalt ambulanse, som var raskt på pletten. Studenten kom fra ulykken uten alvorlige skader.


K7 Bulletin

Tirsdag 9. september 7

- Nyheter-

Starter intern-TV på BI Frod e Stangeland, som tidligere var svært sentral i K7 Minutter, forbereder i disse d ager oppstarten av intern-TV på

BI. Av

MORfEN WlCKSTR0M

I samarbeid med revIsJonsselskapet KPMG har Stangeland fått i oppdrag å hjelpe BI-studentene med å starte opp egen intern-TV Etter den mottakelsen K7 Minutter har fått på NHH, har også andre fat tet oppmerksomhet for denne måten å spre informasjon på. På bakgrunn av dette ønsket Stangeland å overføre konseptet til BI. Han fikk med seg KPMG, som har hatt meget gode erfaringer med K7 Minutter, og foreslo dette overfor studentforeningen ved Bl. Studentforeningen så dette som

svært interessant og dermed var arbeidet i ·gang.

Studietid for h ovedfag kuttes?

Stor interesse Etter å ha arbeidet med dette i et halvt år nærmer det seg nå sendes tart for BIside, som kanalen skal hete. Arbeidet med BIside har blitt møtt med stor interesse. Styret har ønsket tiltaket velkommen, og studentene ser fram til sendingene som etter planen skal starte i midten av september.

Bred erfaring Stangeland har etterhvert opparbeidet seg stor erfaring innenfor dette feltet. Etter å ha tatt media grunnfag, begynte han på NHH hvor-var han svært delaktig i arbeidet med å starte opp K7 Minutter høsten 1994. I tillegg har han høstet nyttige erfaringer som medlem av videogruppen under UKEN 92/94. Samtidig som han nå avslutter sine studier ved NHH, har han også startet opp sitt eget firma, Bedriftsvideo.

KONSULENT FOR BI: K7-veteran, Frode Stangeland, starter intern-TV for BI. (Foto: Arkiv)

Store muligheter Han har stor tro på at K7-konseptet også kan brukes av andre. - Jeg mener at det er store muligheter for å overføre denne

ideen til andre organisasjoner og bedrifter. Med dagens teknologi blir det stadig rimeligere å satse på intern-TV som informasjonskanal, avslutter Stangeland.

Stor interesse for Stud. NHH Stud. NHH er populær . som aldri før. Antall bedriftpresen tasjoner for inneværende semester blir ca 45, mot normalt 20-30.

Universitetsrådets forslag til ny cand.mag.-grad vil innebære at normert studietid for hovedfag kan synke fra seks til fem år. Det Norske Universitsråd foreslår i en utredning å redusere kravet fra 80 til 60 vekttall for å komme inn på hovedfag ved HF- eller SV- fakultetene i Norge. Tidligere NSU-leder Christine Nilsen frykter at denne modellen vil svekke cand.mag.-graden ytterligere, og foreslår at minstekravet til hovedfag skal være 70 vekttall. - Det vil da være mulig å bevare bredden gjennom å ta delfag, sier Nilsen. STUDVEST, Bergen

2200 færre plasser på jussen Universitet vil fjerne nær halvparten av studieplassene ved juridisk fakultet innen år 2002. Idag må 80 studenter dele på en vitenskapelig ansatt, og universitetsdirektør Tor Saglie ønsker en forbedring av situasjonen. - Målet er hverken å spare penger eller å utdanne færre jurister, men å utdanne jurister som har gjennomlevd et studium med kvalitet, fortsetter han, og tror forandringene vil være til beste for alle.

Av JAN-ERLEND LILLEAs

UNIVERSITAS, Oslo - Det har aldri vært så stor kamp om å få holde bedriftspresentasjon for NHH'ere, sier Torodd Gøystdal, bookingansvarlig i Næringslivsutvalget (NU). Hvert semes ter sender NU ut 200-250 invitasjoner til selskaper i inn- og u tland, men ofte få r NU henvendelser fra selskaper i forkant av denne prosedyren. - Dette har i høst ført til at antallet bedriftspresentasjoner har økt til nesten d et dobbelte av vanlig, og vi regner med å arrangere ca 45 presentasjoner inneværende semester, sier han.

Nye bedrifter - De store konsulent- og revisjonsfirmaene er som vanlig representert, men nytt av året er den økte interessen fra andre bransjer. Dette har medført at også fredager har blitt tatt i bruk som presentasjonsdag. I tillegg benytter mange selskaper mu-

Ikke billigere bøker

ØKENDE INTERESSE: Stadigjlere bedrifter ønsker å presentere segfor Stud. NHH. (Foto: Bo Wilhelm Kielland)

ligheten til å supplementere presentasjonen med stands i Vrimlehallen eller i Servicebygget. Flere selskaper kontakter oss om standsmuligheter, men det selskapet som står for dagens presentasjoner gis fortrinnsrett, påpeker Gøystdal.

foredrag, og endel s~lskaper skal ha stands i Aulaen. I tillegg vil det" bli orientert om ulike karriereveier for siviløkonomer. Foreløpig har rundt 20 bedrifter samt flere deparJementer meldt sin interesse til dette arrangementet.

Karrieredag

Forhåndsinformasjon

Denne høsten skal det også arrangeres en kar;ieredag 2. oktober. Det vil da bli holdt populær-

- Ofte føler NHH-studenter på utveksling at de mister mye av kontakten med arbeidsmarke-

det. For å hjelpe til her oppdateres hjemmesidene til NU kontinuerlig, og disse inneholder også linker til alle selskaper som har bedriftspresentasjoner, sier Håvard Framnæs, bed. pres. ansvarlig i NU. - Meningen her er at studentene skal kunne skaffe seg informasjon om selskapet før de går på selve presentasjonen, sier Framnæs.

Universitetsbokhandlene i Bergen, Oslo og Trond heim vil slå seg sammen for å møte konkurransen fra andre kjeder. Dersom samarbeidet blir en realitet, vil de tre bokhandlerne kapre rundt åtte prosent av det norske bokmarkedet, sier adm. dir. i Studia, Tom Christensen. Tross samarbeidet lover Christensen ikke billigere bøker, sel v om et eventuelt samarbeid skulle føre til kostnadsbesparelser. STUDVEST, Bergen


,

.,

. Et gjen.r;lOmarbeidet program for opplæring og videreutdanning·. Tett oppfølging og anledning til ~ prøve mange ulike felt ~

f

., »

"

Stor kontaktflate i organisasjonen . Stimulerende og sosialt miljø ··. Spennende og varierte karrieremuligheter . " ,.

Mer informasjon: http://www.storebrand:no/trainee Møt oss på bedriftspresentasjonen torsdag 11. september kl 16.00

-'

GØ Sto;e 6ra nd

HEGNAR-GRUPPEN eies av Trygve Hegnar og omfatter en rekke bedrifter innen forlagsdrift, eiendom, indu stri og hotellvirksomhet. Forlagsdelen omfatter Kapital , Finansavisen , Kapital Data, Kapital Din Økonomi, PC Magazine og Interiørmagasinet. KAPITAL er Norges ledende finanstidsskrift,. med 328000 lesere av hvert nummer. Kapital holder til i moderne lokaler ved sjøen på Lysaker utenfor Oslo. FINANSAVISEN er Norges fremste avis innen børs- og finansstoff. Finansavisen er Norges raskest voksende avis, og har idag over 50.000 lesere. Finansavisen holder til på Frogner i Oslo.

Kapital ønsker alle 3. og ~. årsstudenter velkommen til en presentasjon av karriererTH:JUghetene i finanspressen .~.'" ~ ~ ,

.'

~

s

Ji.

" ,

.

ONSDAG 1O. SEPTEMBER kl. 17.15 I auditorium M 10

Umiddelbart etterpå inviterer vi til en enkel bevertning.

Torsdag fra klokken 10 vil det være anledning til en jobb-samtale med representanter for Hegnargruppen. Påmelding ti l jobbsamtalene skjer via Næringslivsutvalget. -' >

,

.

,

'


BAIN & COMPANY International Managentent Consultants

"11" '"' '\.:'.,''''\''' '. ' ,~~ ~ C()tul~ f ·'lfivltes . i;J'. '

';>,

....\ "" '"

r

,:\~)

\ '

NHH students graduating in 1997/98 . · to a ,presentatlon 'on Career Opportunities ,

• In

" ..

Adanta

:\l-:.

Beijing Boston Brussels Chicago Dallas Geneva HongKong , London Los Angeles Madrid

International Strategy Consulting

Mexico City Milan Moscow Munich Paris Rome San Francisco Seoul Singapore Stockholm Sydney Tokyo Toronto

Further information can be obtained from the NU. Applications to reach us by September 16, 1997. Please indicate your attendance to our presentation, by signing up on the list posted at the information board.

Bain & Company Nordic, Inc. Strandvagen 5B S-114 51 Stockholm, Sweden

Telephone: Telefax:

+46 8 459 14 00 +46 8 459 14 10


-E

Gi karrieren din den starten den fortjener! Vi skal ansette 30 til 40 dyktige kandidater fra landets siviløkonomstudier. Vi har behov for nyansatte til våre kontorer over hele landet. • Spennende oppdragsgivere i alle bransjer • Muligheter for internasjonal utveksling • Avansert revisjons-software

• Faglig utvikling (Eget trainee-program og internasjonal kursplan) • Nye,_moderne lokaler på Skøyen i 1998

Nærmere opplysningerfås av personalsjef Merete Pålsrud på telefon 22464770. Vennligst send skriftlig søknad med attester og vitnemål til: Deloitte &. Touche, Personalavdelingen, Pilestredet 75c, Boks 5945, Majorstua, 0308 OSLO

http://www.deloitte.no

Deloitte& Touche


Besøk Kreditkassen i dag. Og skaff deg bedre tid i morgen. Snakk med våre kunderådgivere om hvordan du kan bruke banken som det passer deg best. Du kan bruke Kreditkassen 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Filial~n

vil alltid være der

NYHET! Betal regninger over Internett

Er det noe du lurer på, så ta kontakt

Nå kan du inngå avtale om å betale ,

nærmeste filial.

Ring 81524365 eller ta direkte kontakt med

regningene dine og få kontoinformasjon på

Kunderådgiverne er der for å hjelpe deg

Et kundeforhold starter gjerne med et besøk

Internett. Kreditkassens internett adresse er

til å bruke Kreditkassen på en mest mulig

i filialen.

http://www.kreditkassen.no.

effektiv måte. Slik at du får

Du kan alltid kontakte våre rådgivere når

litt bedre tid til andre ting.

du har spørsmål om daglig bruk av bank-

Kontanter hele døgnet

tjenester, eller ønsker råd om finansiering,

Med våre kort har du tilgang på kontanter

livsforsikringer og pengeplasseringer.

hele døgnet, enten i minibank eller når du handler og betaler med kort. De aller fleste

Ring oss frem til klokken 20 hver kveld

steder med betalingsterminal kan du samtidig

Ring Kreditkassens kunderådgivere på vår

Velg mellom vanlig K-Kort, K-Kort rnNISA

servicetelefon 81524365 fra kl 8.00 og frem

og K-Kort m/MasterCard.

ta ut kontanter uten ekstra gebyr. Dette informasjonsheftet får du i din nærmeste filial. Her finner du en rekke gode råd om hvordan du kan bruke banken som det passer deg best.

til kl 20.00 hver kveld og fra kl 9.00 og frem og råd om det aller meste som har med bank

NYHET! Lønnskonto med bedre rente

å gjøre.

Vi introduserer en enda bedre K-Personkonto

til kl 15.00 på lørdager. Her kan du få hjelp

med kort. Jo mer penger du har på kontoen,

Bruk vår K-Telefon

jo bedre rente får du.

Ring K-Telefonen 22 71 01 01,24 timer i døgnet, 365 dager i året og sjekk saldoen din, eller overfør penger mellom egne konti. Med K-Telegiro:kan du i tillegg betale regninger når det måtte passe deg.

Vi

gir

deg

bedre

ri;ld

IlREDITllASSEN CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE


Lær deg å

bru ke rikt i g verktøy allerede når du studere r Jo tidligere du begynner å lese Dagens Næringsliv, desto bedre er du forberedt på den jobben du en gang skal ha. Studenter får abonnement til halv pris. Bestill på tlf.: 81500505, eller på Internett: www.tdn.no/dn

, Riktig ve rktøy gjør jobben lettere


- - .. ~

..

'

-

-.

-. . .-

-

._.-

. ~-:-

.

Det alltid no en som har noe på gang på Hatleberg. Spise, sove , feste, mimre en blokk kan brukes til så mangt. ~ .. ",, -

SIDE

18

OG

19

Han er studentforeningens fremste sysselsettingssjef, går rundt seg selv hvis han ikke har no k å gjøre og skal lede utformi ngen av Uken 98. MØt Ukesjef Kjetil Eilertsen pa• SIDE14 ---.:...!-.-

. ...:....- ----_ :.. . - "

~lsJltur på roc k er'n i den frie verden. Young Neils spilte i Aulaen på f redag. Er . studenter isolerte, uinteresserte _ idioter, spØr f j erde ku l listen Thomas Frant svold på

'1'.'+""-)

OG

15


14

Vi kan kalle ham skolens fremste sysselsettingssjef . I disse dager søker han 500 innsatsvillige og engasjerte fukensjonærer. Vi er ca 6 måneder unna Uken 98 , og foran oss sitter en

Ukesief

som allerede er veteran i søvnløse netter fylt med arbeid.

T EKST: M ONI CA P. P AMER FOTO:

Bo W

ILHELM KI ELLAND

Oppvokst i en militær familie, var det kanskje naturlig for Kjetil Eilertsen å påta seg en av de tyngste lederstillingene i studentforeningen . Opprinnelig er 26-åringen født i Nord-Norge, men har blitt deportert rundt om i hele Norge på grunn av farens yrke. Nå har han pakket alt sitt jordiske gods og festet røtter i Bergen. - Egentl ig vil jeg kalle meg selv en Oslo-gutt, men kanskje jeg nå vil betrakte meg selv som bergenser. At lediggang er roten til alt vondt er tydeligvis et motto for en mann som tar på seg en så stor oppgave som det å arrangere Uken på NHH. - Det verste jeg vet er å ikke ha noe å gjøre. Selv om jeg utad virker rolig av natur og vesen, er jeg typen som blir opprørt hvis jeg ikke har nok å engasjere meg i, da går jeg ~undt meg selv. At vi ikke kommer til å se Kjetil gå rundt seg selv på en god stund er nok en opplagt sannhet. Fritid er ikke det Kjetil kan skryte på seg for mye av for tiden. Men han vet å sette pris på livets nødvendigheter, blant annet er han en lidenskapelig tilbeder"av whisky. - En nydelig drikk som varmer sjelen. Om det er fra sine whisky-seanser med gode venner Kjetil henter kreftene fra er uvisst. Men den gamle Tromsø-spilleren gjør det i hvertfall ikke ved å slite seg unødig ut på det sportslige planet. Hans venner beskriver ham som i overdrevent dårlig form. Og selv kan han bekrefte at han tilhørte dem som gråt da beslutningen om at det ikke ble heis fra Høyblokka til Merino ble tatt. - Så hvorfor gjør du dette? Det er ikke mange som misunner deg ansvaret, slitet og presset som sitter på skuldrene dine? - Det krever vel en del dristighet og galskap. Men det føles utrolig godt å være med å bidra. Da jeg var med under Uken 96, så jeg hvordan stillingen som Ukesjef var med på å forme selve Uken. Det å starte et prosjekt, for Uken er et prosjekt, og stake ut kursen gi'r unike erfaringer. For meg er Uken blitt et kjært barn,

et barn jeg gleder meg til å se hvordan ~ kler seg. Men for all del, det er ikke min l det er NHH sin uke, studentforeningens og dentenes Uke.

- Så drivkraften din, hva er det? - Det er å ha det moro, få mul igheten j være i kontakt med mange nye menneskei være en del av et hektisk miljø. Dessutel Uken-prosj ektet en prosess hvor jeg la både meg selv og andre bedre å kjenn e, jeg lærer ledelse på kroppen. Ledelse er kanskje noe Kjetil har fått inn r morsmelken, oppvokst som han er med er som er yrkesmilitær. - Har du aldri vurdert å følge i din fars form? - Nei, egentlig ikke. Dessuten har tilbakelagte fotballkarriere i Tromsø gitt r en skade i det ene benet, så jeg har bare \ inne i det militære to dager til sammen. - Så at du nå har tatt på deg Ukesjef ve og fått din hvite Uken-uniform er kanskjl kompensasjon for manglende mulighet gjøre far stolt ved å se deg ta gradene i militære? - Nei, nei, overhodet ikke. Jeg har vokst i en familie hvor de ikke har lagt noe pres meg til å velge noen bestemt retning, så stemmer ikke. Men Ukesjef-stillingen mi nok differensiere meg med tanke på ledl serfaring, siden ledelseserfaring fra det I tære ble utelukket.

Det er ikke akkurat en rampete fortid har i studentforeningen. Han satt i styret i Fin gruppen. - Da jeg begynte her ved skolen tenktE at «skal jeg drive på med noe utenomfa så må det ihvertfall være faglig relatert sl jeg kan få avkasting for det».

Men så ble det Uken 96 for ham, som c tent i Markedsseksjonen. Mange har yr frampå at uten Kjetil ville Uken 96 ha1 annet økonomisk resultat. Og siden ble I Uke-engasjement forlenget til Uken 98.

- Hvordan føles det å ha blitt valgt til I styret og hva betyr den tilliten som er


15 gitt deg? - Det føles enormt, jeg føler meg beæret. Jeg håper vi klarer å leve opp til forventningene. Men jeg tenker mer og mer på hvor stor denne oppgaven egentlig er.

og indre miljø på Kvarteret med to separate festivaler.

Men han liker ikke å sole seg i andres oppmerksomhet, selv om det ikke akkurat er fraværet av blikk i nakken han kjenner når han går gjennom gangene på skolen. - Jeg føler ikke på kroppen at alle kjenner meg. Jeg prøver bare å være meg selv, og det er lov også for meg å drite meg ut. Så hvis jeg vil rocke gulvet i Klubben, så mener jeg at jeg kan det. Men selvfølgelig ønsker jeg å framstå som en ansvarsfull person. Jeg prøver å være åpen og ærlig, og er innstilt på å gi av meg selv til fordel for Uken. På den andre siden har jeg ikke lyst til å åpne sjelen min og setter ikke tilside egne følelser og behov.

- Så du ser ikke Kvarteret som en konkurrent? - Når det er snakk om å arrangere to separate festivaler, annet hvert år på Kvarteret og annet hvert år på NHH, vil de ikke utkonkurrere hverandre. Disse er så langt adskilt i tid at publikum vil være sugen på begge festivalene. Det er vel andre som har kulturtilbud i Bergen samtidig med at Kvarteret og NHH har sine festivaler som vil merke konkurransen. Men samarbeidet med Kvarteret fortsetter, og kommer vel også til å bli tettere og bedre ifølge Ukesjefen. - Det er allerede et tett samarbeid på bookingfronten, og vi ønsker å bedre samarbeidet på markedsføringsfronten og med tanke på teknisk utstyr. Så at det ikke ble fusjon innebærer slett ikke at alt samarbeid er opphørt, tvert imot.

- Det ligger i tiden at fusjoner er ut. Hva synes du om at fusjonen og samarbeidet med Kvarteret ikke ble noe av? - Det resultatet vi kom fram til var det beste for både Uken, NHH og Kvarteret. For det første krever en fusjon en tett organisasjon og feilfri kommunikasjon. Den fysiske avstanden mellom Kvarteret og NHH førte til kommunikasjonsproblemer, det erfarte vi sist gang da Kvarteret var med på å arrangere Uken 96. En annen ting er at en fusjon skal gi et bedre økonomisk resultat, og da tenker jeg ikke bare på et bedre økonomisk resultat for NHH. Både Kvarteret og NHH blir nok bedre tjent med to festivaler, og man får også et bedre kulturtilbud. Og med tanke på at en Uke er et arrangement hvor fellesskapsfølelsen står i sentrum, vil nok også det bli et bedre fellesskap

Nå er han på gli. Ikke at han har vanskeligheter for å prate om andre ting, han kan 'kunsten å dyrke samtalen, men når hans kjærlighetsbarn blir nevnt er det med et brennende uttrykk både i øyne og kroppsspråk. Kjetil kan snakke om Uken som om det kan romme en hel verdensproblematikk. Men så er han også svanger med noe han kaller sitt barn - sitt Ukenbarn. Det har vært mange diskusjoner om fukensjonær-velferden, og Kjetil stod selv bak det som blant mange ble kalt fukensjonæropprøret i forbindelse med Uken96. - Det var en del misforståelser og svikt i kommunikasjonen med hensyn på hvilke fordeler fukensjonærene skulle få. Jeg mener at fukensjonærene som gjør en enorm jobb både i forkant av og under Uken fortje-

ner mer av overskuddet. Velferd er ikke nødvendigvis et økonomisk gode, og vi er villige til å sette tilside målet om maksimal profitt for at fukensjonærene skal ha det morsomt og artig, og for at de skal få en positiv opplevelse av Uken. Nytt for denne Uken er at vi lager en cafe for fukensjonærer hvor de kan slappe av og rkke bare tenke på Uken, men samtidig være sammen med andre som jobber med Uken. ' Det gjenstår et par uker til Ukens ansettelsesfest, og Ukesjefen håper at alle som ønsker det skal få en Ukejobb. - Dersom det viser seg at det er flere søkere enn jobber, vil vi prøve å få igang prosjekter for at alle skal få kunne ta del i Uken. Selv om dagens studenter tilhører en studentgenerasjon som er uhelbredelig uengasjert, er det faktisk nettopp engasjert Kjetil vil beskrive stud . NHH som. Unikt engasjert - men kanskje omkring sine egne saker lokalt på skolen. Han er enig med at NHH er et eget mikrokosmos, og ser selv nødvendigheten av å flykte bort fra NHHs omgivelser iblant. Betryggende er det ihvertfall at vi har med en kar som vet hvordan han skal disponere kreftene sine, og Aud. max er ennå ikke et fremmed lokale for ham hittil, selv om han vet at ting vil forandre seg framover i tiden mot Uken 98. Men fremdeles ha r han disiplin i sine teoretiske/intellektuelle vaner. - For øyeblikket er jeg vel ajour. Og jeg har tenkt meg på lesesalen i morgen. Men på den andre siden er det ingen skam å bli femtekullist. Den siste setningen kan du sitere fra Geelmuyden.


(

Det koster å være student

AMON bordplate 150 x 80 cm med CURRY konede ben , kr 470,-. HELMER skuffeseksjon 28 x 43 , høyde 69 cm, kr 498 ,-.

STURE arbeidsplate 150 x 75 cm, kr 195,- . STURE ben, 2 stk. kr 175,-. STURE skap med skuffer 68 x 25 , høyde 70 cm , kr 689,- . NEVIL stol m/understell , kr 275 ,-.

Godt at noe er råbillig

- - - - - -...- ®

IKEA Slependen: 11 - 21 (1 0- 18) • IKEA Åsane: 10-20(10-18) • IKEA Forus: 10-20 (10 - 18).


17

pris på Dagens Næringsliv

for

studenter

Drikke eller•• Han gikk inn i studeritbaren på en «kvalitativ ledende » høyskole og satte seg mellom to studiner han kjente vel. «Alltid plass til en som bruker Sterilan». Førstekullisten bak bardisken skrudde opp lyden på MTV og heftige Krydderjenter sang ut: «Next Generation - Generation Next». Så, Pepsi er ikke lenger valget til den nye generasjonen, men den etter der igjen.

, !

Vær dig selv nok De to jentene ved baren snakket om hvordan de skulle bli rike i en fei. «Det finnes 4,5 millioner drømmer her landet». Den lyseste av jentene mente at en måtte ha klare mål «for successfulliving» og dro opp Diesel-buksene sine.

r

- Javisst, sa jeg og tI lbød dem to sjokolader. «Det er smart å dele med andre » . De takket nei og tok hell.er opp en tyggegummi, dor tennenes skyld» Men for min skyld da? Skulle vi ikke få noe å d rikke snart. «Ekstraservice », det er ikke her det. Med en salt versjon av Toro hadde han fått en grundig «smak av verden» og tørsten var påtagende stor. «Obey Your Thirst», for når man har «vært der og gjort det» vi I man ha i( The Real Thing». - Nei takk, gi meg en sånn grønn dansk en, «Probably the best.. .». Jentene fikk en sånn som visstnok «Tar seg ut når du skal ut». Tenk å drikke trønderskvip!

DET SMALT!! . Flaska stupte bums i bakken, men i samme stund den falt kom Mr. Micro-

Jo tidligere du begynner å lese Dagens Næringsliv, desto bedre er du forberedt på den jobben du en gang skal ha.

soft inn i rommet. Han så seg hjelpeløst rundt som de fleste andre nerder før han kom bort til baren og spurte: "Where do you want to ga today?» - Neeei, sa jeg. Jeg har det fint nok som jeg har det her jeg, og bestilte en av de tingene som visstnok er« Verdt å vente på». Ro deg ned Billygutt. Her, ta deg en sånn en. Den hjelper nok «ikke mot noe annet enn tørsten»

Hei da, skrek han høyt den styggen

Riktig verktøy gjør jobben lettere

--------------~ Lær deg å bruke riktig verktøy allerede når du studerer Ja,

jeg bestiller abonnement på Dagens Næringsliv

O 1/1 år kr 1.210,-

O 1/2 år kr 645,-

- There 's a jungle out there, fortsatte Bill . «Faster, Higher, Stranger.» You need a good slogan to succeed. Jeg var forvirret over alle disse ordene som en prøvde å slå inn i deg og jeg bestilte enda en øl. Nå var de glade timene over. «Det finnes to , priser. En før og en etter». Utfra høytalerne spylte en nå tonene fra Rapid Eye Movement. "ft's the End of the World as We know it». Bill likte tydligvis ikke universitetsbandet fra Athens. Han ville heller snakke om RAM enn REM.

klemte meg som i en tang; -deretter satte han på sprang

Navn ......................................................................................................................

~ Come with me and I 'Il show You the futu re,sa

c/o .................................................... ,.................................................................... .

Gates og dro opp sin bærbare med mye RAM. «Først til fremtiden » . Jeg kunne bare ikke sitte her å drikke øl. Vi fant en telefonkontakt og Bill viste meg fremtidens digitale TV der en nårsomhelst kunne se hvasomhelst uten plagsomme slagord, reklamespots og australske såpeoperaer. " Vi vet du liker goder filmer i helgene». Det ville selvsagt koste penger, men de som tålte reklame kunne bestille reklamespots for å finansiere TV-programmene. For eksempel vil en James Bond film koste 4 Omo og 3 Coca Cola-reklamespots. «Just for the taste of it»

Gate/vei ..............................................................................

>..............................

Oppg ........................ Etg . ..................... Postnr ....................................... .. Sted ........................................................ Tlf ................................................. Sludiekorl nr. :

Skole/univ.:

Regningen

sendes:

Navn .............................................. ........................................................ Adr ............................................................................................................. ..

Postnr./- ste d ............ .. Tlf ............................................................................................................................ . Fax kupongen på 22 00 1060, ring 815 00 505 eller bestill på Internett www .tdn .no / dn

langsmed eggen han og jeg skar oss gjennom været vei

- Hvor mange Juicey Fruit-reklamer koster en Seinfeldepisode, spurte jeg ivrig. "A package full of Sunshine». - I don 't know, but I' m still needing a slogan for this concept, sa Mr. Microsoft og lyste dollartegn i øynene. «Get paid to do nothing», sa jeg og drømte om damene i Juicey fru it-reklamen.

Aldri red jeg sli k en fole! Midt imot der vi fo r fram, var det som der gnistret sole. - Old beauty must die, sa Bill - Javel, sa jeg - Next to God, Shakespeare has created most, sa Bill - Ja, da må vel du komme på en god tredjeplass sa jeg og lurte på om Bill var vår tids Kong Lear. Riktignok var Sultanen av Brunei rikere, men det var da ikke særlig nyskapende å pumpe opp olje fra en ørken . Akkurat da kunne vi ikke si så mye mer før Dren smelte ' på «Bigger than God »- Oasis - «Today.... is gonna be my day.... »!

Bukk fra luften, bukk fra bunnen, stangedes i samme stunden, så om oss klasket. Ja, der lå vi nu og plasket Da fikk Billyboy nok, gikk ut av Klubben og inn på Svæveru-rommet. Der hadde de det som " alltid like hyggelig», fikk nok en av de brune man venter på, for så å gå videre til Direksjonsmusikken - et fenomen. Da Bill begynte å snakke om hvordan han skulle ta rotta på Netscape, fikk han nok av alle Gudene, slagordene og fremtidsvyene. Han gikk ut av Dir. mus-rommet, ut i Helleveien og tok 9'er-bussen til sentrum hvor han hadde sin ringe hybel.

langt om lenge, du vi nåde nordre landet på en måde; bukken svam, og jeg hang bak ham; -jeg for hjem. Hva så med Billy G(o)ates?

Å, han går der vel ennu; kan du finne ham, så ta ham!» Fritt etter H. Ibsen, TV2 og The Coca Cola Company STEIN-ERIK M YHRE


pa Si den 1964 har tusenvis sust inn og ut av soveboksene sine på Hatleberg . Er det noe som skjer her? - Ja, bevaremegvel. Topp å bo i blokk ! Det er alltid noe som skjer på Hatleberg. Deter I8Vf~~A~EBERG Den første norske sovebyen oppstod på Lørenskog utenfor Oslo på begynnelsen av 50-ta llet. Hatleber.g 'ble bygget ferd ig i 1964, ett år etter NHH-blokken'. Her fin ner man igjen de samme arkitekton iske trekkene 'som er typiske for bygg fra 60- og 70-ta ll et. Topp å bo i blokk! 510 hybler stablet oppå hverandre. Etasjev is med upussede vinduer fordelt på fire blokker. På en sovesofa fra IKEA ligger de. Sofaen ta r 2,1 av de 11 ,5 kvadratmeterne til en enkel hybe l. For de fleste er dette nok. H atleberg er først og fre mst et sted å sove. Et hjem så godt som noe.

522. Det var riktig begge deler. Han hadde skiftet hybel mens han bodde her. - Den store forskjellen mellom Hatleberg og Fantoft er nettopp størrelsen . Her er ting oversiktlig og inti mt. Vi har et fint m iljø her på Hatleberg, sier Else. Topp å bo i b lokk med en hybelvertinne som Else, sier H atlebergbeboerne.

Det er 11I1i1:IY. MlhEBERG Kjøkkenet. Det sos iale treffpunkt. Her spi ses norsk mat, svensk mat, toromat, gourm etmat, tacomat, agurkmat,

fleste andre altern ati ver, sier Robert Rønning i Orkl a Foods ti l K7 Bulletin . Folk i aldersgruppen 15-24 år spi ser i gjennomsnitt 30 Grandiosa i året. Etter det K7 Bulletin erfarer er den gjennomsnittli ge Hatl ebergbeboers konsum av Grandi minst det dobbelte av dette. Derfor har vi laget følgende uoffisi ell e reg nestykke : M ed 510 beboere og et oppho ld på se ks dager mellom hver G rand i spises det årl ig 30.720 Grandi på Hatl eberg. Med andre ord ; 0, 24 prosent av det totale konsum av Grandi i Norge. Topp å bo i blokk med en Grandi i ovnen .

ELSE: H ele Hatlebergs hybelvertinne.

Det er ~li\tJIEi' W\:LSE

pA HATLEBERG

Hele Hatl ebergs hybelvertinne heter El se, Alle kjenner Else og El se kjenner all e. Når du kommer i resepsjonen vet Else auto mati sk hvem du er og hvor du bor. - En gammel student som bodde her i slutten av 70-årene kom in nom og spurte om jeg fo rtsatt hu sket hvor han hadde bodd. Jeg svarte at det enten var A-525 ell er A-

kjøttmat og spi nat. Men først og fremst spises det Grandiosa. - Hvert år spises det 8000 tonn Pizza G rand iosa i Norge. Noen årsaker til Grandiosas sin popul ari tet er god smak, endret måltidsstruktur, knapphet på tid og dessuten er det du få r igjen fo r pengene rimelig sammenli gnet med de

Ei liv Hagen har bodd i B-blokka i snart fire år. Han synes det er en uti ng at folk ikke greier å slå av vekkerkl okkene si ne. Selv har han fire stykker plassert strategisk ru ndt på hybelen: En på nattbord et som han kan slå av med en gang, en på skrivepulten slik at han må ut av senga, en ·under senga slik at han må lete litt, og ikke minst en på badet slik at han virkeli g må streve for å finne ut hva so m skjer. Han står aldri opp før all e vekkerklokkene·har ringt.


UfO: Det var slik vinduene sto den dagen et fransk ektepar rapporterte om besøk fra verdensrommet på Hatleberget.

«Øystein var en rev med damene, damenes jens, sa de, Med snart 33 års vorspiel- og nachspielvirksomhet på han hadde damerekord på Hatleberg, og forrige søndag Hatleberg gir vi oss ut på nok et uoffisielt regnestykke om hev han tøyet til nr. 167 ut av vinduet så hun måtte løpe · ko nsum på Hatleberg: Med et forsiktig anslag på 50 vornaken de fem etasjene ned og kle på seg utenfor, det hadde spiel/nachspie l i året med en six-pack per person per «spiel», er vi med 510 beboe re oppe i et forb ru k på vært morsomt å se på, det var gøy å stå i vinduet på søn153 .000 flaskepils i året. Etter våre beregnin ger vil en i dag og se på da mene som var jaget ned på Helleveien for slutten av oktober måned i år passe re pilsflaske nr. 5 milå ta åtte-bussen. » lion på Hatleberg siden starten i 1964. Topp å bo i blokkmed pilsflaske på Hatleberg.

Dette er et utdrag hentet fra «Med hånden på hjertet» av Vigdis Hjort, som beskriver Hatlebergbeboernes erotiske oppdagelsesreiser. At NHH-studenten har forand ret seg siden Ask Burlefots tid er vel med and re ord tvilsomt. Dette ski ldres også i Svæve ru 's kantate «Ode til skjebnen»:

«Turen går til Hatleberg Der fins gleder for enhver; so fte toner fra et stereobånd bitt av samme sexbasill er de blitt helt imbecill og de fristes til en lek 'd" ,J,nJ(rtJc{er Eros ånd» . _ 11

",'.l~

>1.:

(HI

~

'"l <

.-)~vl,

..

r·. ) ~ ' ....

·H

i"l. ' J " .. \

Når NRK-kontrollørene kommer på besøk, er H atleberg en uinntrenge li g festning der al le er loja le mot studentTV 'ens eksistens. Når så oppgjørets time er kommet og en skal ut i det hard e arbeidsl iv er det en god tradisjon å bli kvitt TV 'en med bravo ur. Casting hete r fenomenet, og består først og fremst av et kast ut av vinduet og felles glede ove r et herli g brak. Av og til går ikke alt som det skal. Det fikk et fransk ektepa r erfare da de meldte fra om UFO 'er og besøk fra verdensrommet. De hadde sovet med et 90 graders åpent vindu, uvitend e om to fersk e siviløkonomers eksamensfeiring tre etasjer over. Et kubeformet instrument hadde kommet brasende gjennom vinduet deres, deretter gjennom ytterlige to vinduer til , før det eksploderte mot asfalten rett foran snuten på en arrogant parkert Mercedes. Det er slike stunder som forsterker uttrykket: «Det er topp å bo i blokk».

t!...' J

,

",1(1

,"ff. ~"':

'1'-.1

i._d ,-

FRA HATLEBERG

Per Andreas Vogt, Adm. dir Norges Eksportråd: - Jeg bodde på Hatleberg fra 1969 til 1972. Nå har jeg mange minner fra Hatl eberg som ikke eg ner seg på tryk k, men en ting jeg husker er at jeg hadde fast leveranse aven kasse øl hver torsdag ettermiddag fra Kolsås Matvarer (Nå Rema 1000, red. anm.). Det ble ekstra hardt å komme ajour ette r feriene . Da stod det 3-4 kasser og ventet på meg utenfo r C-429, men vi greidde nå det og, mimrer Vogt. .

.d c/i i;

alet er iilINfhIft9R1aTLEBERG

Slik unngå r han å plage andre med vekkerklokker som ringer hele dagen.

~

Kh?% er AIWWll iWsf\'J'RIE

I;

~ ~

I-l.åp~~ RI!~' f~(g~ ;E~~p<;>rt~~A§j~~~n?varek9,nsufn <IV Hansa-

~,i}~, ~iJ\~~p ,aJ!w,e?~Y1or'3~ frpm~~\ rJ,iJ.spl~sk,e nr. 20 mil1,,~~~gp.;ql~tLe~~ r?: .

\O;.JJ

,. hnr

.,~.'

. :' .

L

,,)

'

Før hadde alle gangene på Hatl eberg et nav n. «Gjøkeredet» , «Det fjerde riket», «Restaurantvognen», «Jomfrustien »(kun jenter) og «House of Lords » (snobbegutter i B-blokka) er gangnavn fra en svunnen tid . Det eneste gangnavnet som er aktivt brukt i dag er Direksjo nsmusikkens «Den syvende himmel» . En Hatleberggang har opp gjen nom tidene blitt omformet til en sandstra nd, en ballsal, en øst-tysk grensestasjon, ett Casino, en bowlinghall, en flycabin og mye annet. Det finnes ikke grenser for hva en Hatleberggang kan brukes ti I. Et høydepunkt var i 1980 da A-blokken ble omgjort til Hardangervidda. Arrangørene hadde fått avslag på å få låne studenthytta «Kramboden», men slikt stopper ikke en Hatlebergbeboer. Ga ngen ble utstyrt med gråstein, mose, lyng og bjørketrær. Telt ble slått opp og kaffen putret på prim usene. Fo lk ankom på ski eller i klatreutstyr inn vinduene fra uts iden. Det hele gikk veldig bra, selv om va ktmesteren bl e en smul e overrasket da han søndag morgen så gråstein og lyng bli båret forsikti g ut av bygningen. - Nei tin g er ikke som før. Nå gå r all tid med til lesi ng og mindre til kreative påfunn , si er Else og mimrer over det som en gan g var.

Jon Morten Melhus, Feri ere nde konsul ent og sty reformann i M atnett AS: Det var semesteret før UKEN 80 og Morten Eriksen Deinhoff (revysjef UKEN 80) og jeg syntes at folk var så utroli g seriøse med lesingen . I eksamenstiden skal man jo gå Iitt på rocker ' n. Så vi i nvi terete noen her og noen der ti I en tilsynelatende rolig kaffeslaberask med kaffe, kaker og gele. Det dukket opp 60 personer og det de ikke visste var at vi hadde dynket alt vi serverte i sprit. Jeg har aldri vært i et selskap som har tatt av så fort. Senere arrangementsjef for UKEN 82, Bård Krogshus, hadde nettopp gått på fallskjermkurs, og kastet seg gladlig ut i X-stillingen i fritt fall noen etasjer ned til inngangen. Det gikk utrolig nok bra. En annen orginal fest der Kristin Clemet var arra ngør var den såkalte «Fahrstuhlabend ». Vi dekket opp i heisen med stoler, bord med duk, stearinlys og hvitvin og kjørte hele kvelden opp og ned fra første til syvende etasje. Tilfeldig <<fo rb ipasserende» som måtte benytte heisen ble selvsagt invitert med på et glass vin og kjeks, sier den tidligere Radio l -grUnderen.

16 nasjoner er representert på Hatleberg. Med ca 100 utenland ske studenter er Hatleberg et internasjonalt sted. Else husker spesielt godt en jente fra Ghana som kom springende inn i resepsjonen en morgen det hadde falt snø. «Hvordan skal vi gå på denne snøen? », var spø rsmålet Else fikk. Italienske Tommaso har bodd på Hatleberg snart en måned. H an er fra Napoli og synes de norske gutta på gangen har merkeli ge matvaner. K7 Bulletin tok italienern e på Hatleberg med på en jomfrusmak av Norges mest populære pizza. - Pizza Grandiosa is OK, bul the pizza from Naples is much better. This bread is too thin and the cheese is different. We need mozzerella, var konklusjonen fra et entusiastisk dommerpanel.

EKSPER TPANEL' Tommaso og Alessandr o med jomfmtest på Grandiosa.


20

Studenter:

Isolerte, uint~esserte id~9ter? ,

....;,.~;J---

.~ .,

.

.....

~.

Dagens genet~i~Jbft~$tudenter blir ofte, og på nedsettende vis, klassifisert som en mindre engasjert og en mindre aktiv gruppe enn tidligere studenter, da i særdeleshet studentene på 1970-tallet. De sies -på mange måter å være mer politisk korrekte enn sine intellektuelle forgjengere.

..

..~~

.

~'. :.~

....~

.... ,

;......

?~.....:._..

De står sjelden på barrikadene, og hvis de gjør det, er det neppe for annet enn å forsøke å vise sin styrke som en særgruppe som krever høyere lån, lavere rente eller flere boliger. På lik linje med bønder, fiskere eller kraftkrevende industri. Er det virkelig slik at dagens studenter

4iO'

-.~

;'

..'

gir blaffen i alt annet enn seg selv? Særlig hvasom skjer i politikken? Hvorfor har studentene mistet sitt tradisjonelt sterke revolusjonære og vovede engasjement? Og hvorfor vil ikke dagens studenter engasjere seg i saker som presumptivt bør vær~ i deres egen interesse? . ., . nomien fra den rene tekniske eksersis, og klarer likevel å gi kvalitative bidrag uten å miste den faglige integriteten. For eksempel kan embetsverkets og den offentlige forvaltnings maktstyrke analyseres utfra prinsipal-agentteori eller public choice-teori. Økonomer vet også en god del om hvordan de offentlige (politiske) inntektskildene - blant annet skattene - bør utformes for at de skal gi mest effektiv virkning, og færrest mulig forstyrrelser øvrig i økonomien.

Kronikk Thomas Frantsvold Artikkelforfatteren er fjerdekullist, og studerer på tredje avdeling ved NHH.

Den første mulige forklaringen er også den enkleste. Det kan simpelthen være slik at studentene slett ikke er misfornøyd med dagens politikk. Det norske utdanningsvesenet blir stadig møtt med de obligatoriske, såkalte «studentprotestene» fra organisasjoner som Norsk Studentunion (NSU), men i hovedsak utdanner man i dag flere studenter, til et høyere nivå og mer effektivt, enn noen gang tidligere.

,;' ": .,.

For fellesskapet

Etter nå å ha argumentert for at studentene har lært for lite.om økonomi, vil jeg nå argumentere for det m otsatte synspunkt, altså at studentene k~n for mye økonomi av enkelte utvalgte tema. Det økonomiske cred o en lærer ved NHH er frimarkedsøkonomi og økonomisk friØkonomifaget generelt, i den grad man kan snakke om het. Når hvert individ forfølger sin interesse uten å skjele ett økonomifag, står' i en viss motsetning til politikken. til de andre aktørene i økonomien, vil dette gi størst nytte Politikk blir i utgangspunktet betraktet som en utenforfor den enkelte - og for fellesskapet. Kanskje studentene Stø kurs I tillegg opplever Norge i dag en økonomisk handlefriliggende, ikke påvirkbar faktor, en eksogen parameter, . er blitt spesielt gode til nettopp å ivareta sine egne interhet, muliggjort av petroleumsformuen, som kan elimi- bestemt utenfor vårt domene - utenesser? Studentene erkjenner at de vil få nere ethvert alvorlig økonomisk problem. Det er relativt for vår modell. Politikk er en mest igjen av å arbeide for en best mulig bred politisk enighet om den kursen Norge i dag følger, eksogen støy i våre likevekts- «En time på lesesalen gir yrkesstilling for seg selv, og gi blaffen i modeller. Man kan for så vidt si at større marginalinntekt enn en andre hensyn. Kort sagt: En time på leog det vil ikke være helt uriktig å klassifisere den norske kursen som stø og stabil. Studentene føler altså at proøkonomer har en metodologisk avgir større marginalinntekt enn en time i politisk arbeid på Torg- sesalen ersjon mot politikk. I tillegg innebæblemene blir tatt hånd om, og ser ingen grunn til å intertime i politisk arbeid p å Torgvenere. At studentene selv er preget av motstand mot rer politikken i noen grad det såkalte allmenningen» allmenningen. Jeg skal ikke være den forandring (jf. innføringen av ny tredjeavdeling), er vel første til å uttrykke savnet etter den muliges kunst, mens økonomisk metode foreskriver idealet - et optimum. Økonomien blir altruistiske studentmassen, men er politikken virkelig heller ikke unaturlig, til tross for at de kjenner fenometil en viss grad for abstrakt, og lite nyttig. Økonomer vil så uinteressant? net fra lærebøkene. også ha vanskeligheter med å forstå politikk som annet Resonnementet er bare litt for enkelt og litt for prydelig. enn et irrasjonelt spill, med mange ukontrollerbare vaStørre kake? p. t. får en økonomistudent åpenbart mest igjen økonoSkandalene i det offentlige Norge er etterhvert blitt altriable. Politikere må ofte ta andre hensyn enn økonomisk effektivitet, og økonomisk måloppfyllelse. Skrifor mange. Enkelttilfeller ser ved nærmere ettersyn ut til misk dersom han arbeider hardt, og skaffer seg jobb utenå være systematiske problemer. Men de daglige eksemfor politikken - gjerne i privat næringsvirksomhet. Om kende alenemødre og lavtlønnede lærere er faktorer en pler på inkompetanse, svak skjønnsomhet og generelt økonom har liten erfaring med å takle. arbeidet byr på større utfordringer enn en plass i det lite tillitsvekkende opptreden fra den offentlige forvaltkommende Storting tviler jeg sterkt på, men problemene i Stortinget er nok aven annen sort enn dem man som ning og det norske politiske miljø ser ikke ut til å interes- Ukritiske studier sere studentene det aller minste. I tillegg er ikke akkurat studiesituasjonen - og i særdeøkonom kan regne med. Årsaken må ligge et annet sted. leshet ikke på NHH - lagt til rette for at studentene skal Selv er jeg libertarianer, og jeg ser få, om noen, moralske tilegne seg kritiske evner. Eksamenssituasjonen og sensurmetodene forutsetter nærmest utelukkende en betenkeligheter ved at NHH-studentene ikke ønsker å Døde ideologier? tilegne sitt liv og sin virksomhet til fellesskapet. Men kan Vår rent ut sagt lite tillitsvekkende og svært lemfeldige oppramsing av «vedtatte» pensumsannheter. Fagkritikk man utvide Adam Smiths ideal om den individuelle, statsminister har erklært ideologienes endelige fall. Flere og kritisk sans er tilsynelatende bare en perifer del av økonomifaget, slik det undervises her. rasjonelle og profittmaksimerende aktør til det offentog mer fragmenterte informasjonskilder og bredere inPå den annen side er det ikke rettferdig å lige politiske liv? Vil det være lønnsomt for oss alle at vi ternasjonalisering ser ved førs te ikke bryr oss om det? Har økonomer et ansvar overfor plassere all skylden på systemet eller høyøyekast ut til å støtte hans syns«Politikk er en eksogen støy i skolen. Studentene selv viser ikke nettopp seg selv å søke å påvirke et politisk system som så åpenpunkt. En har ikke lenger munoen overstrømmende interesse for alterbart velger de gale løsningene - og stort sett også på de lighet til å gå i dybden. Spørsvåre likevektsmodeller. » nativ forskning, eller utvidet pensum i gale premissene. Altså slik at mer effektive virkemidler mål ser ikke ut til kunne løses noen form. Kanskje studentene er overargir økonomisk rom for lavere skattebyrder, større kakeutover et kortsiktig, overflatisk stykker til den enkelte, og en større kake til alle! Sannnivå. beidet? - Det tror ikke jeg. synligvis har ikke innbyggerne det. Dette er et eksempel Men igjen tror jeg skinnet bedrar. Jeg tror ikke ideologipå allmenningens tragedie «<tragedy of the commons»). For ene eller prinsippene er døde. Enkelte mangler bare vilPolitisk økonomi Det burde interessere økonomistudenter mer at de aller hver enkelt vil det ikke betale seg å delta i politikk og jen somer nødvendig for å sette seg inn i prinsipper, og statsstyreIse, mens det totalt vil lønne seg for alle at noen fleste politiske problemstillinger kan analyseres og tenryggraden for å følge dem. Studenter generelt og tativt løses gjennom økonomisk teori. «Nobelpris»-motgjør det. Dette overlater arenaen til de som er mindre økonomistudenter spesielt bør være godt akademisk takere som Milton Friedman, Friedrich von Hayek i tilopptatt av egennytte - altruistene, eller de som søker å rustet for å kunne analysere og fremme politiske saker tjene sine særinteresser gjennom det politiske system. I legg til «vår egen» Viktor D. Norman har gang på gang på en stringent og konsis måte. et erkjennelsesperspektiv er det kanskje også ell annen vist berettigelsen av det såkalte politiske økonomifaget «<political economy»). Her anvendes økonomisk kunnskap mulighet. Kanskje engasjerer man seg for å trekke til seg Økonomisk aversjon på en konstruktiv måte også innen politikk, statsvitenoppmerksomhet om sin egen person, eller sine egne speEn langt viktigere årsak til den svake interessen for politikk, tror jeg ligger i fagenes natur her ute i Sandviken. skap, filosofi og beslektede fag~isipliner. En hever økqsielle synspunkter? (F.v.) Friedrich A . von Hayek, MiltonFriedman og Viktor D . Norman har alle tre vist hvordan økon omifaget har sin berettigelse også utover det snevre fagområdet. De deltar alle i den alminnelige samfunnsdebatt.


21

Inn I r .

~~' ,-:, ~nI19 t9 ff' ~j·.r: TEKpT: S KYBERr FOTO:

A LBERr

-

J

. ,,;("

~

(:'

i

',

.~n,){I-),Jr'.''''

"

.:.:'

Når du er liten og kommer ut av magen til mammaen din. er du skrukkete og ganske alene idenne'verden. Slik forsetter det noen måneder og da skjer det mqe rart. Du får blant annet våkne mellom pupper som nest~n er starreenn deg selv. Dette farlige fortsetter helt til du kommer NI presten. Hen da blir alt bra. For presten er en snill mann. Han vasker bort skrukkene dine. også ~nner han noen faddere som kan passe på deg til du blir stor.

Mellom pupper De fleste tror at dette bare er noe som skjer når en er liten. Men på Vestlandet finnes et sted der dette skjer når en er blitt stor også. Men prosedyren er litt annerledes her. Presten får ikke lov til å være med, og fadderne kommer ikke på dåpsdagen, De lar vente på seg i nesten en hel uke. Og før den tid kan du oppleve mye av det sammie som da du var baby. For eksemp.el kan du våkne opp mellom pupper. Men det er ikke farlig lenger, for puppene er jo mye mindre enn det du selv er.

Hilse på? Likevel - alenefølelsen kan dukke opp atskillige ganger. Spesielt når det gjelder hilsing og sånn. Mennesker du har snakket med om kvelden tør ikke å hilse om dagen fordi de er så sjenerte. Litt pysete tenker du først - men så finner du etterhvert ut at det er litt farlig også, For hvordan skal du kunne skjønne hvem du skal hilse på og til hvilke tider? En ting er ihvertfall sikkert. Og det er at du gleder deg til fadderaften - da får du en som kan passe på deg,

.'

.

,

1

.

'

/

",

Endelig er lørdagen der. Du er fryktelig spent. En etter en ropes opp og forsvinner ut av Aulaen, Og før du vet ordet av det er det din tur. Nå skal det skje. Perioden med å være alene er forbi, og fra nå av skal du lære å beherske hilsekunsten, Men det tar tid. Innføringen varer faktisk helt til neste dag.

Jammen bra du fikk en snill fadder!


22

y oung N eils først ut Fredag 5. september var Young Neils en liten tur innom Aulaen og NHH. Rundt 500 mennesker hadde satt av tid for å oppleve Jørn Christensen, Lars Lillo Stenberg, Per Westaby og Palle Kruger, og de ble ikke skuffet. Kvartetten startet konserten i det akustiske hjørnet, noe som fansen så ut til å like. Etterhvert ble både tempo og lydbilde skrudd opp og temperaturen i salen ble betraktelig høyere. Antydning til crowdsurfing viste seg tidlig, og aktiviteten foran scenen ble enda større da Lars Lillo Stenberg fant det for godt å ta seg en liten tur på catwalken for å trekke aven gitarsolo eller to. Young Neils spilte et to timer langt set og avsluttet med tre ekstra numre. Det hele toppet seg idet "Rockin' in the free world" ble fremført, og bandet fo rlot scenen i et kaos av lyd og lys. Dermed var konserten over for denne gangen og folk forlot Aulaen til fordel for Klubben. Det eneste ankepunktet var at det var lite mennesker fra NHH miljøet til stede. - Det er synd når det er Aulakonsert og responsen er så liten. Dette sies også med tanke på at Young Neils er et band som den jevne NHH' er normalt liker. Majoriteten av konsertgjengerne kom fra DiB, sier Christian Aamodt fra Backline Music.

Når strømmen kommer i tillegg til må du huske å melde fra

Klokken nesten halv fire natt til lørdag er Aulaen ryddet og lyset er slått av. Det eneste som minner om happeningen et par timer tidligere er alle plastsekkene fulle av ødelagte plastglass. Dette vitner om at de fremmøtte fikk slukket tørsten sin - også musikalsk!

TEKST : STEIN H ABEN F OTO: PREBEN

AAKER MANN

husle~en,

• når du trekker ut for siste gang I • og når du plugger inn for første -

J-

S?m strømkunde er det nen;li.!! d'l! som er ansvarlig for alt strømforbruk sa lenge kundeforholdet star t dttt navn . Det beste er at den som flytter inn, leser av måleren sammen med de n som flytter ut.

Nå kan du bruke BKKs hjemmesider til å bestille strøm når du flytter inn - eller til å si opp

Shtåtpr:;/www.bkk.no kI,@t4"!!I:j33.'1:i'@ti!4flt§.}"fJ:l"'~

[.M&l4'Ø4;li••

~ \1 \

BKK

Naturligvis


SIEMENS NIXDORF SCENIC Xpert Pentium 233MMX Intel Pentium 233 MHz. 32 Mb SD RAM (maks 128 Mb). 256 kb cache. 2, I Gb harddisk. 8xCD-ROM, 16-bit lyd kort og hØyttalere. 2 Mb videoram. 3Dgrofikk. Gode utvidelsesmuligheter. Win95, MS Works, !ostotur, mus og 17" skjerm. Vi spanderer Norman Virus Central ~I en verdi cv kr. 995,. Pris inkl. mva.

NIXDORF SCENIC Xpert Pentium 200 Intel Pen~um 200 MHz. 16 MB SD RAM (maks 128 Mb). 256 kb cache. 1,6 Gb harddisk. 8xCD-ROM, 16-bit lydkort og høyttalere. 2 Mb videorom. 3D grafikk. Gode utvidelsesmuligheter. Win95, MS Works, tastatur, mus og 15" skjerm. Vi spanderer Norman Virus Control ~I en verdi av kr. 995,-. Pris inkl. mva.

rl,O- H EWLETT ® a:a111 PACKARD

Fflo- HEW LETT ® a:a111 PACKARD

rliO- HEWLETT ® a:a111 PACKARD

r liO- HEW LETT ® a:a111 PACKAR D

5PScanjet

Deskjet 670

Deskjet 820Cxi fargeskriver

Deskjet 870Cxi fargeskriver

A4 SCSI Aatbed fargescanner med kjent kvalitet fra Hewlett Packard. Utrolig enkel å betjene med humgknapp på frontpcneI. 1200 dpi med forbedret oppløsning, 16, 7 mill. farger. OLE- og TWAiN kompatibel. Pris inkl. 011 nødvendig programvare, utstyr for tilkobling og mva. Førpris 2995,-

Fargeblekkskriver med dobbelt patronsett og overbevisende kvalitet. Skriver med 600x600 dpi og inntil 4 sider pr. min.

Inntil 6 s/ m. Oppløsning på inntiI600x600 dpi. Sort- og forgepctron er adskilt og brukes samtidig. Arkmater for 150 ÅA-ark. Konvoluttmater. Enkel installasjon.

Toppmodellen fro Hewlett Packard_Klarer inntil 8 s/ m. Oppløsning på inn~1600x600 dpi. Klargjort for bruk i nettverk_Leveres med forge og sort patron, 128 TrueType fonter. Pigmentbcsert blekk, markedels beste. ColorSmårt teknologi. Pris inkl. drivere, manualer og mva. Førpris 4495,-

2495,-

199 5,-

Fri.;"

~ ....ri.2795'2295

PCOG PRINTER - PAKKETILBUD FRA 620,- PR. MND. Mer behøver det faktisk ikke koste å bli eier av din egen PC og printer. Prisen er basert på nedbetaling på 3 år. Alt du trenger å gjøre, er å ta med deg godkjent studentbevis og skynde deg til nærmeste Elkjøp-butikk.

Eksempel: Kontantpris Kredittkjøps·Effektiv rent ihht. pris laecI. kj. loven 3 mnd. 1995 2138 1000 · 18,16 6 mnd. 12995 13893 10000 · 24,60 19995 21761 20000 ·21,34 9 mnd.

NORGE • SVERIGE • DANMARK

3495,-


Procter & Gamble er et av verdens største og mest profesjonelle konsern innenfor det krevende og dynamiske forbrukervaremarkedet. Pampers, Ariel, Oil of Ulay, Max Factor og Pantene er noen av de merke-varer som har gjort oss ledende innenfor flere av de mest ekspansive produktområdene. Vårt skandinaviske hovedkontor ligger i Stockholm. Fra dette betjener vi de fire nordiske landene. ~

Vi søker kontinuerlig kontakt med unge, dyktige kvinner og menn som vi kan utvikle til

fremtidige ledere. Vi rekrutterer særlig studenter eller deg som er ute f din første jobb. ~

Innenfor Procter & Gamble kan du skape deg en langsiktig karriere, med store utfordringer og

muligheter for hurtig intern forfremmelse. Vi garanterer en allsidig, individuelt tilpasset opplæring. Vår ledertrening er internasjonalt. anerkjent og av høyeste kvalitet. ~

Nå søker vi kandidater innenfor områdene Brand Management, Finance, Sales, Customer

Service/Logistics og Management Systems. Send din søknad på engelsk til vårt personalkontor eller ta kontakt på telefon +46 B 477 BlOD.


APROPOS REKLAME.YRÅ

Tusen sider tekst, to ti mer lyd, nesten tusen bilder, video

.

.

og animasJon. Til salgs på alle Statoils bensi nstasjoner.

CD-ROM

kr.149,-

o STATOil -

-----

-


26

..-

~

Stortingsvalget 1997. Du kan stemme på' følgende tidspunkt:

NHH-internturnering i fotball starter uke 39. Påmeldingsfrist: fredag 12. sept på IUkontoret.

Badevakten

Takk til alle faddere! Badevakten vil gjerne takke alle dere som stilte opp som faddere på Fadderaften. Uten dere hadde det ikke blitt så kult.

Vrimlehallen: onsdag kl. 10.45 - 12.30 . torsdag kl. 12.40 - 14.15 Utenfor Studia onsdag kl. 12.40 - 16.00 torsdag kl. I0.45 - 12.30

Aerobic vil fra inneværende uke bli holdt 3 ganger i uken.

UKEN 98

FemtekuUsUKEN UKEN 98 ansetter 500 fUKENsjonærer

-

«Et opprør mot strebermentaliteten» Husk påmelding til femtekullsseminar innen 15. september. For mer info: siv_93I 037

Idrettsutvalget Mosjonslag innebandy har første trening i aulaen: Herrer: Mandag 15. sept kl. 17 - 18 Damer: Onsdag 17. sept kl. 17 - 18 RAFTING Søndag 21. sept. til Voss. Tog tir, leie av utstyr, kald/varm drikke, sikkerhetskurs, rafting. Pris: 700,- Påmelding NHHIinfotavle utenfor studia. HANDLEKVELD på STEVE PERRYMAN SPORT tirsdag 23. og onsdag 24. sept. Masse gode tilbud og minst 20% på alle varer!

TIRSDAG

09.09

Er du klar for å være med å lage Vestlandets nest største kulturarrangement? Da må du søke jobb som fUKENsjonær nå! Søknadsfristen er fredag 12.september kl. I 6.00. Du finner oss dessuten på stands utenfor Vrimle og Servicebygget hvor du også finner søknadsskjemaer og stillingsbeskrivelser. Ellers er du hjertelig velkommen innom UKErommet! Husk UKEstandskveld tirsdag 9. september kl. 19.00 i Aula. Søk nå eller angre resten av livet!

ONSDAG

Økonomia Vi inviterer jenter til Kast-deg-frempå-kurs Kurset tar sikte på å oppøve deltakerne i tale- og debatteknikk.

Det blir avholdt skolevalg i forbindelse med

Kvarteret: . Hulen:

Tid: 13. - 14. september, kl. 9 - 16 Sted: Klubbrom 3, Studentsenteret Pris: kr 300,- Arrangør: NSU Påmelding: Solveig Moldrheim, tlf: 55 54 51 46

Wmderkammer Studentkro FREDAG SØNDAG

Bergen Filmk.: Jit

James Bond ka valkade Start kl. 12.00 MANDAG

11.09

Aulaen: Internaften Kvarteret: Den Elleville festen Hulen: Seigmen Bergen Filmk.: Nikita

15 . 09 LØRDAG

. Klubben: Kvarteret: Hulen:

FM

Jazz Jam Zoom 97

James Bond ka valKKU: kadeforts. Bergen Filmk.: MiklOkosmos kl.1930

Kvarteret:

FREDAG

12.09

20 . 09

Papas Fritas MANDAG

TIRSDAG

19.09

1 4.09

10.09 . KKU:

TORSDAG

Vi minner dessuten om at det blir valgdebatt etter FM, kl. 20.30. Valgresultatene blir offentliggjort etter debatten. Det blir også valgvake i Klubben på 15. september.

Valg NHH

Filmkwld

KKU:

Det vil også bli mulighet for å stemme ved begynnelsen av Foreningsmøtet torsdag kveld.

22 . 09

16.09 Bergen Filmk.: Nouvelle Vague

Verftet USF: Unni Wilhelmsen Morendoes Kvarteret: Bob Hund Hulen: Bergen Filmk.: Seven LØRDAG KKU:

13.09

Temaparty

KKU:

James Bond ka valkade forts. Slutt kl. 15.00 TORSDAG

18.09

Backline/KKU: The Real Thing Jazzk onsert Klubben Fabel Kvarteret:


27

Full støtte til Julie

Kritikken av høyskolen Etter intervjuet i BT lørdag 31.08 har jeg som ventet fått mange kommentarer. Før studentene tok det skritt å gå ut i media med saken, har det foregå tt en lang prosess. I flere år har Fagutvalget jobbet for å få en ordning med fagevalueringer som kunne fungere. Den fagevalueringen administrasjonen til tider har drevet, består i at enkelte kurs ble trukket ut. Studentene fikk så delt ut noen skjema som overhodet ikke var egnet til bruk i mange fag. Av den grunn var det både vanskelig å svare på spørsmålene, og det var umulig å få noe resultat ut av undersøkelsen. Dette har blitt påpekt av Fagutvalget flere ganger. To studenter fra hvert kull sitter i Fagutvalget. Disse studentene har blant annet ansvar for å arrangere studentpanel. Det som dessverre har vært tilfelle er at noen forelesere har hatt en svært arrogant holdning overfor evalueringene. I tillegg har vi hatt det problem at uansett om en foreleser i alle år har fått svært dårlige evalueringer, har en ingen midler en kan bruke for å endre situasjonen. Etter oppslaget i BT har noen forelesere kommentert at det i BT virket som det var mange forelesere som var dårlige pedagogisk. Det er også det Fagutvalget har kommet frem til etter sine evalueringer.

det. I tillegg fremmet jeg forslag om at det med foreleserprisen måtte følge en pengegave, slik det gjør når en mottar forskerpris. Det ble da foreslått kr 10. 000, noe jeg mente var altfor lite. Forskning og undervisning skal etter Universitetsloven likestilles, derfor burde pengesummen en får for undervisning være like stor som pengesummen en får for en forskerpris. På Kollegiets strategimøte holdt Fagpolitisk ansvarlig i NHHS et innlegg om hvor dårlig kvaliteten på mange av forelesningene på Høyskolen er. I tillegg fremla hun Fagutvalgets ideer til forbedringer. Hun la også frem stu: dentenes forslag om at vi ønsket å bli definert som en av de viktigste kundegruppene til Høyskolen. Da jeg kom på det første SBU-møte etter sommeren, var det ti linjer i strategien om siviløkonomstudiet, og ingen ting fra Fagutvalgets forslag. Det kan nevnes at det ,står tre sider om forskning. Da jeg påpekte at Fagutvalgets forslag ikke var kommefmed , uttrykte medlemmer av SBU at disse ikke stod der da de var uenige i forslagene. De kunne ikke definere oss som en kundegruppe, for da ville vi "bare gå rundt og shoppe og kreve»! Fagutvalget og styret i NHHS ble svært skuffet over dette. Vi drøftet saken, og bestemte oss for at det var på tide studentene på Høyskolen endelig turde si ifra. Debatten var tatt internt, men vi var avfeid. Kollegiet påpeker også ofte at vi må huske vi er Norges og ikke Bergens Handelshøyskole. Høyskolen er til for å løfte kompetansenivået i Norge. Av den grunn er også mangler og svakheter på Høyskolen et offentlig anliggende.

Prosessen før vi gikk ut offentlig har vært lang. Fagutvalget har i flere år prøvd å gjøre noe med situasjonen. Da jeg kom inn i Kollegiet i januar kalte Fagpolitisk ansvarlig, min studentkollega i Kollegiet, lederen i Fagutvalget og jeg, Kurt Pettersen, Direktøren og studieveilederne til et møte hvor vi drøftet saken. Det svaret vi fikk var at administrasjonen hadde svært sprengt kapasitet og at de dessuten ven- Jeg har i ettertid fått svært mange komtet på en bok fra England om fag- mentarer , det hadde jeg ventet. Men at evaluering! Jeg sitter i SBU, og også der kommentarene skulle gå på meg personhar jeg på hvert strategimøte tatt opp at lig hadde jeg ikke ventet av vår fagstab. undervisningsnivået er for dårlig. Jeg på- Hvis noen tror at det var frøken peker at jeg aldri har satt tvil om det fag- Brodtkorbs meninger som stod i BT, så lige nivået, men det pedagogiske. I SBU er det feil. Det var studentenes. Jeg ble fremmet jeg også forslag om at d.e forele- valgt av studentene for å representere sere som tre ganger på rad får dårlig eva- dem i Kollegiet, og fremme deres meninluering og ikke forbedrer ~ eg, skal bli ger. Jeg må si det er trist at kulturen er sendt på pedagogisk kurs. Dette førte til r'slik på Høyskolen, at en skal måtte sitte sterke reaksjoner på Kollegiets strategi- og få personangrep på egne forelesninmøte før sommeren. Jeg forstår ikke det, ger når en gjør sin jobb. Nettopp det vida en skulle tro at en foreleser som har ser kanskje at det er på tide at det tas afproblemer med undervisningen, skulle fære med en del av vår interne kultur! være glad for å få et tilbud som kan gjøre at han forbedrer seg. Tilfellet har også Av Julie M. Brodtkorb vært at stipendiater som har ønsket å gå Studentrep. Kollegiet pedagogisk kurs, ikke har fått tilbud om

Heller ikke i år faller 17. mai på fredag den 13. (Men hele fire dager senere - på tirsdag den 17.) Tradisjonen tro blir det arrangert frokost i skolens Aula om morgenen før toget, og dans - med Stringers - om kvelden. Når det gjelder frokosten blir kuvertprisen kr 17,- for voksne og kr 10,- for barn.

Kollegierepresentant Julie M. Brodtkorb og fagpolitisk ansvarlig i NHHS Kjersti Myre gikk forrige lørdag ut i Bergens Tidende med kritikk av NHHs behandling av studentene. Det var modig gjort. Det markerte en ny holdning og et nytt initiativ fra studentenes side.

forskningsmessige. Studentene er - og må være - en viktig ressurs og utfordring for skolen. Sterkere satsing på undervisningen og en ny vurdering av høyskolens strategi ser nå ut til å være nødvendig. Vi forventer at Julies - og våre synspunkter blir tatt alvorlig av Høyskolen.

Undertegnede vil med dette uttrykke vår fulle støtte til Julie, og vil oppfordre NHH til å lytte til studentene. Synspunktene om NHHs strategi og satsing på undervisningen deles av de fleste av studentene, og kreves å bli tatt på alvor.

Finn Erling Røgenæs Arne Magnus Rise . Bente Kari Sletten Ingrid M. Fjeldsenden Anders Brynildsen Bård Bjerkholt Lars Martin Ottesen Dag Olav Norem Thomas Frantsvold

NHHs virksomhet må kretse rundt flere fundament enn bare det

D.O.A. Hver vår og høst kommer det nye studenter til universitet og høyskole. Hver vår og høst blir disse møtt velkommen aven egen gruppe studenter. De er deres faddere. I beste russeånd introduseres de unge håpefulle for den intellektuelle høyborg; stedet for tanke og inspirasjon, alkoholisme og utroskap. Det sanne fakultet av utdritingslagets mysterier. Her skal visdom læres og nytenkning vinnes - vi ønsker deg velkommen. Det er slik det er. Den som sier annet lyver. Fadderdager og fadderkvelder har blitt ensbetydende med flatfyll og Haukeland Sykehus. Det er ikke lenger et poeng å vise den nye student sin lesesalsplass eller være en støtte på et fremmed sted. Hvor mange pils de fikk i seg før de «kubbet», eller hvor lett plaggene falt, anses i denne sammenheng som pensum. Vi kommuniserer gjennom alkohol. Vi løsner litt, fokuserer liksom mer på personen vi snakker med når vi har «drekka litt» enn når vi har et verdensproblem på våre skuldre. Alkohol hører med, d et er en del av studentlivet og en stor del av studielånet. Utrolig nok kan det ha reddet liv også. Alkohol er således en sosial greie. Det bør i hvert fall være det. Men hvem'-er 'Sosial på akuttmottaket eller dritings i et hjørne? Ingen. Dette bør faddere kunne vite. De har selv vært der. Våre faddere visste ikke dette. Eller dem før dem. Eller dem før dem igjen, for den saks skyld.

K7 Bulletin, 20. april 1972

Hvert semester velger nye og gamle studenter å slutte. Enkelte velger en annen karriere, andre velger å ta sitt eget liv. Hvert semester. På hvert universitet og på hver skole. Hvert år. Vi hører sjeldent eller aldri om dem. Selvmord er fremdeles et ikke-ord. Så vi tier. Alle sammen. Voksne som unge. Ansatte som studenter. Sånt skjer bare ikke her. Nemlig. Kjente ingen. Trivdes ikke. Kom aldri skikkelig igang. Men på fadder kveld, der var han. Hva skjedde? Har vi glemt hva det vil si å være ny? Fikk du all den hjelp du trengte? Savnet du ingen ting? Fikk du tilstrekkelig oppfølging? Lærer vi ikke av våre erfaringer? - Det er på tide å ta et steg videre. At vi redefinerer vår viktigste oppgave. At ordet <<fadder» betyr ansvar, oppfølging og kontakt like mye som pils, fest og moro. At ordet «fadder» betyr at den nye kan gå med hevet hode - og med visshet om at man har en støtte dersom man trenger hjelp.

Å være fadder er gøy. La det også være det i fremtiden. Fredrick Chr. Ekeseth 3. Kull

Jeg roper et varsko. Jeg har sett og jeg har opplevd.

Salget av billetter vil begynne tirsdag den 25. april i kiosken. Husk at også koner ( eventuelt husbønder ) og barn er alle hjertelig velkomne! Hilsen 17. mai-komiteen

Det utdannes ikke bare akademikere ved norske høyskoler i dag. Det utdannes også alkoholikere og tapere.

NHHS.

beider med -~'I.( Ill(ItEDITI<ASSEN

(J'"

Distriktsbank Hordaland


Solsidens p ort ef ø lje Denne spalten er ment som et sti muli og incentiv for unge, lovende finan sakrobater på NHH. Vi vil begrense porteføljen til en aksje. Denne gangen vil vi anbefale Norsk Lotteridrift (NLD). Mange vil mene det er hasardiøst å satse kun på en aksje, men med en påfølgende faglig uttalelse vi l vi vel ha feid all tvil til side: Vårt valg falt på NLD av flere årsaker Vi har studert den ved hjelp av Bullspread-metoden, og regner med at den høye gearingen vil gi god, kortsiktig avkastning. Vi vil også nevne P/E-verdien, som er godt over frysepunktet. Her er det mulighet for en lukrativ brekkstangeffekt! Likevel vil Solsiden anbefale en stop-loss på 103.

Et stort tap Det var med tårer i øynene Solsiden kunne lese i landets største avis at Horst Tappe rt, bed re kjent so m fjernsyns-legenden «Derrick», går av med pensjon. Ikke mindre enn 281 episoder vil denne krim-nestoren ha spilt inn før han trekker seg tilbake i de eldres rekker. Dette vil vel også være slut ten for «Derrick» som serie. Man kan selvsagt la Derricks

assistent, Harry Klei n, overta som sjefsinspektør og bygge videre på serien. N avnet må . naturligvis forandres til «Klein». Det er hel ler tvilsomt om dette vil være like vellykket i Norge. Det er å be om det umulige at noen skal klare å fylle skoene til godeste Horst - for mange selveste personifiseringen av sex-appeal. Likevel kan man jo gjøre et Tappert forsøk ...

Spør Kent Werdenskjent Hei Kent! Jeg er en jente på 14 år Er det normatt? Jente 14 år; Skedsmokorset Kent svarer:

Jeg vil ikke umiddelbart påstå at det er unormalt. OK? Heisan Kenta! Hvorfor stiller jeg meg alltid i den polkøen som tar lengst tid? Hilsen en frustrert Asbjørn Aasmyr; 24 år. Kenta svarer:

Et artig og vitenskapelig spørsmål du stiller. Jeg må innrømme at de lærde strides når det gjelder polkø-teorien. Jeg kan ikke annet enn å svare deg

med et spørsmål: Hvorfor oppstår det trofikkork?

Solsiden avslører: Norskalbansk mafia på NHH Blant studentene på NHH har det i lengre tid vært hvisket i korridorene at det foregår mafiavirksomhet på skolen. I denne reportasjen begynner Solsiden opprullingen aven mafiakultur man knapt har sett maken til i norske studentmiljøer. Etter sommeren har flere kommet til Solsidens journalister og fortalt historier om det skrekkveldet som egentlig styrer NHH. En ansatt på kompendieutsalget. som vil være anonym på grunn av trusler om represalier; forteller at utsalget er blitt avkrevd beskyttelsespenger fra mafiaen. Kompendieutsalget har foreløpig klart å holde mafiaen unna ved hjelp av sine svært ukurante åpningstider og utdeling av gratis MU-kompendier. Ansatte på Studia forteller likeledes at de har klart å holde seg i live ved å gi mafiaen kraftige rabatter på trykkblyanter og blanca. Og i kantinen kan ryktene fortelle at noen

En legende legger forstørrelsesglasset på hylla.

Er AI(phonse) Capone virkelig stamfaren til Papa Joe?

pøbler helt ut en blygsel har tiltvunget seg gratis desserter til billigmiddagen.

Ingen vet nøyaktig hvem som utgjør kjernen i gruppen, men hemmelighetsskremmeriet til NHHs svar på Rotary - Svæve ru ' - gjør det naturlig å mistenke dem. Mistenkelig mange av de impliserte i de ovennevnte pøbelstrekene har ifølge vitner vært iført stråhatter og røde sløyfer. Svæverister har anonymt bekreftet at i hvert fall noen fra Svæve ru ' er innblandet. Ifølge vår kilde går lederen under navnet Papa Joe, og samme kilde forteller at både Vaktkorpset. Staf kom. og IT-gruppen befinner seg under Papa Joes direkte kontroll.Vår forespørsel om et intervju med Papa Joe ble ikke overraskende kontant awist, og vi fikk hver vår kraftige blåveis som en hilsen fra Papa. Cappiche?

Er denne Rotaryklubben ansvarlig?


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.