K7 Bulletin nr 06 - 2000 by NHH Alumni

over liten fleksibilitet Håvard Gundersen har meldt seg opp i feil valgfag. Fra studieveileder fikk Gundersen beskjed om at det ikke gis dispensasjon fra oppmeldingsfristen. - Konsekvensen er at jeg mister et semester på skolen og taper

et halvt års arbeidsfortjeneste . I tillegg får jeg ikke studielån for neste semester, sier Gundersen. - En frist er en frist, sier studiesjef Kurt Pettersen. Studentene har plikt til å

sjekke om de har meldt seg opp. Kollegierepresen tan t Tina Stiegler vil tirsdag ta opp saken i Programutvalget for grunnstudiet.

Side 5

Lister over hvilke fag som blir godkjent når man reiser på utveksling ligger hos Internasjonalt kontor. Listene er hemmelige fordi Internasjonalt kontor mener en offentliggjøring av godkjenningslisten vil påvirke studentenes valg av kurs for mye. - Vi holder listen hemmelig fordi folk skal velge fag på selvstendig grunnlag, sier godkjenningsansvarlig Nina Hagen.

Side 3

k7 Bulletin

leder

kommentar

Utbytting på statsregJ ulativ .Lite gjennomstrømning Vårvalget i NHHS er over og valgdeltakelsen var overraskende stor. Det er derfor et paradoks at følelsen en sitter igjen med er at det egentlig ikke er så mange nye fjes som har kommetinn i varmen til studentforeningen. Noen går fra et verv til et annet, mens andre bare plusser på listen over antall verv til samme tid. Dette er absolutt ikke noe nytt fenomen . Det er ikke mindre aktuelt av den grunn. NHHS prøver kontinuerlig å forbedre seg og bli stadig mer profesjonelle. Da må vi på tillitsvalgtsiden etterhvert søker å redusere omfanget av vervsanking. Engasjement erflottog det er et bra tegn at .et verv gir mersmak, slik at en stiller igjen. Senere. Det er ingen grunntU å tvilepåatde som sti Iler er motiverte og kommer til å gjøre en god jobb, men en kunne gjort en epda >pedre jobb med færre jern i ildeh: Med flere verv misterenAokusef bort fra det med fordi en dri.. .. en driver . I ver med så rnye: Formannskapet vilfra.høsteh av, somtidligere, hamedlemmermeq flere verv itillegg. D.~t. er grql1h tilåspørre .om · . detteer riktig i' NHRS 'sitt langsiktige >og strate'; giske organ. Kjernestyrethar id~g en policy som sier at styre",edle",7\ mene ikke skal inneha andre verv. ' Dette burde ikkey~r~nøqv~Q9i9 : å i nstruksfeste.Kandidater som '" stiller til sehtrale . verv bør ha så .g od inn~i~tl det vervet de stiller til, at de syner habilitetsproblemet de stiller seg selv inår d~ samtidig også .r epresentererandre utvalgs særinteresser. Hverken de selv eller studentforeningen vil være tjent med et strategisk or:gan hvor representantene til stadighet må stille seg inhabile og som sjelden vil være fulltallig grunnet medlemmenes store ar" beidsbyrde. Terskelen for å bl i med i studentforeninge skal være lav. Læring og utvikling bør være en overordnet filosofi. Motivasjonen for å stille til et verv bør være ekte engasjement, ikke et spørsmål om CV-fyll o~ intern prestige.

"Kom opp med en god ide og vinn 4 millioner" var omkvedet for drøye to uker siden da NHHs storsatsing for å få sving på grunderlysten blant studentene ble presentert. Risikovillige eiere med langsiktige perspektiver, var løftet prorektor Per Ivar Gjærum ga sammen med J.M.5tenersen forlag og SND. Medaljens bakside - svinebinding, 3 års slavekontrakt og null kontroll for idemakerne - var det med god grunn ingen som nevnte. En av de store forandringene i tiden, er at betydningen av kunnskapskapital har økt på bekostning av kapital (les: penger). Dette er basiskunnskapen vi innpodes som studenter på Handelshøyskolen. Vi lærer at på vei inn i det angivelige informasjonssamfunnet blir ideene den viktigste salgsvare. Leser vi avisene er det selskapene med de beste ideene som stiger på børsene - og faller den dagen folk mister troen på ideen. For å henge med, er påstanden, trengs der flere ideer, flere grundere. Norge, som det land i verden med høyest gjennomsnittlig utdanning, bør ha flere folk som klarer å omsette den lange utdannelsen til gode ideer. Særlig NHH og NTNU som har stor teknisk og økonomisk kompetanse må klare dette. Sannsynligvis er det slik. Det er ingenting som tyder på at det er for lite penger i omløp i Norge. Det finnes såpass mye risikovillig kapital, at hvis du først har en god nok ide, så klarer du å skaffe penger. Det er ideene som er mangelvare, eventuelt at folk selv ikke tør satse på ideene sine. Det ·s om trengs er å gjøre det enklere å være grunder. Vise folk hvordan de bør organisere seg for å beholde kontroll over sin egen ide. Veilede folk til steder å få tak i kapitaL Gi dem god oppfølging både før og etter oppstart av selskap. Det eneste ledelsen ved NHH har gjort er å klare å gi Stenersen og SND enerett på å først sile igjennom alle gode konsepter som finnes blant Høyskolens studenter for deretter å gi dem enerett til å melke størsteparten av fortjenesten. For å stille aU skolens tankekraft til disposisjon for Stenersen og SND får NHH

selv en gunstig opsjonsavtale. Hva pengene skal brukes til har ledelsen allerede begynt å tenke på. Så langsiktig stabilt eierskap ligger i hvert fall ikke fremst i høyskoleledelsens hoder. Premien i Grunderprisen er dårlig på de fleste punkter: Beløpet på fire millioner er sterkt overdrevet. Det gis ingen garantier, i . kontrakten står det " inntil 2 millioner", resten av pengene kommer som ansvarlig lån. Lønnen er planlagt etter statens konsulentsatser, 'm ed andre ord omtrent på 290 000 hvert år. Ingen av grunderne har mulighet til å hoppe av og ta med seg verken ide, eller begynne å jobbe i konkurrerende firma i løpet av tre år. Det mest graverende er likevel at Grunderne ikke under noen omstendigheter vil komme til å eie mer enn 30% av aksjene i sin egen bedrift, og får heller ikke være med på å utpeke styre. I klartekst betyr dette at grunderne fra dag en gir fra seg sin ide for en gjennomsnitts økonomlønn og mulighet for å heve 30 prosent av utbytte eller verdien ved et salg. Tenker vi på at det er Grunderne som har ideen, den viktigste salgsvaren, og at de med en god ide enkelt kunne fått kapital til bedre betingelser, virker den store Grunderkonkurransen å være til mindre gagn for NHHs studenter enn for noen smarte investorer med en god ide.

Heikki Holmås Freelancejournaiist K7 Bulletin hholmaas@online.no

Ansvarlig redaktør: Margrete Hansen Magasinredaktør: Andreas Harstad Lien Redaktør. Knut Solberg Redaksjonssekretær: Alexander Kemp Journalister: Marte Ramuz Eriksen / Maria Prestmo / Eirik Wæraas / Mathias Berg / Trygve S. Kolderup / Steffen Gausemel Backe / Richard Øverland / Alexander Kemp / Heikki Holmås Fotografer: Marius Løken / Joachim Elisenberg Freelance: Bjørn Vegar Solheim / foto UKEN Økonomisjef: Christian Jensen Markedssjef: Petter Østbø

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Fri st for innlevering av stoff er torsdag før utgivelse klokken 18.00. Stoff leveres på diskett (Mac eller PC, RtF-fil). K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges H andelshøyskole og mottar midler av Velferdstinget.

nyheter

tirsdag 11. april

Hemmelige godkj enningslister Internasjonalt kontor (IK) opererer med en hemmelig oversikt over hvilke fag som godkjennes ved utveksling. Av EIRIK WÆRAAS

Utvekslingsstudenter må velge kurs før de reiser til utvekslingsstedet. Men de blir nektet tilgang til en liste over hvilke kurs NHH har godkjent tidligere. I stedet blir hver enkelt nødt til å søke skriftlig om nødvendig godkjenning av fagene. Internasjonalt kontor mener en offentliggjøring av godkjenningslisten vil påvirke studentenes valg av kurs altfor mye.

Skaper storm Praksisen ved Internasjonalt kontor har skapt reaksjoner blant studenter som skal på utveksling. Studenter K7 Bulletin har snakket med, synes praksisen smaker av unødvendig overformynderi. Også fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Hanne Hellevik Mathisen, stiller seg totalt uforstå-

ende til handlemåten ved Internasjonalt kontor. - Dette høres veldig merkelig ut og jeg kan ikke se poenget med en slik hemmeligholdelse. Det måtte vært mye enklere også for Internasjonalt kontor dersom studentene fikk bekreftet med en gang om fagene deres er godkjente, sier Hellevik Mathisen. - Dessuten må det jo være viktig at studentene får en oversikt over hvilke fag som har vært godkjent før og hvilke man må søke godkjenning for.

- Blir påvirket Internasjonalt kontor mener dagens praksis er til studentens beste. - Vi holder listen hemmelig fordi folk skal velge fag på selvstendig grunnlag, sier godkjenningsansvarlig Nina Hagen.

Hun er redd for at studentene kan bli farget av å få se hvilke fag som er godkjent tidligere. I de fleste tilfeller godkjenner kontoret fag med bakgrunn i listene de har allerede. Noen kursvalg blir sendt til faglærere for godkjenning.

Fikk ikke tid Selv om studentene blir rådet til å søke om godkjenning på forhånd, er det mange som ikke følger rådet. Denne våren har 28 av 84 utvekslingsstudenter ennå unnlatt å søke godkjenning. En stor del har allerede dratt til utlandet. De står i fare for å måtte ta opp igjen fag når de kommer tilbake til NHH. K7 Bulletin har brakt på det rene at enkelte studenter ikke fikk svar fra Internasjonalt kontor på sin godkjenningssøknad etter jul. De er nå redde for at fagene deres i utlandet er på et for lavt nivå eller innebærer for få semestertimer til at de blir godtatt som fordypningsfag på 3.avdeling.

HEMMELIG: Nina Hagen ved Internasjonalt kontor ønsker at studentene ikke skal vite hvilke fag som er godkjent. (Foto Joachim Elisenberg)

Avviste sponsorer 0stvedt igjen med inntrykket av at Næringslivssymposiet er i ferd med å bli et annerkjent merkenavn ute i næringslivet. - Hele veien møter vi positiv respons . Det er også et kvalitetstegn at enkelte sponsorer har vært med flere ganger I tidligere, ønsker å være med på nytt, sier Innseiset. Esso Norge, som også var en av Symposiets hovedsamarbeidspartnere for to år

Allerede et år før Næringslivssymposiet finner sted er alle hovedsponsorene på plass. Til tross for at man i år øker fra fire til fem hovedsamarbeidspartnere har Symposiestyret likevel måttet takke nei til flere aktuelle sponsorer. Av TRYG VE S UNDE

K OLDERUP

Næringslivssymposiet har inngått avtaler med Deloitte & Touche, Cisco Systems, Esso Norge, Oracle og Bankenes BetalingsSentral (BBS). Selv om avtalene, inkludert SAS, til sammen utgjør 1 million kroner, er det ikke pengene som har vært avgjørende

FORNØYDE: Jan Erlend InnseIset og Ingvild Østvedt i Næringslivssymposiet er svært fornøyd med at alle fem hovedsamarbeidspartnerne allerede er klare (Foto: Marius Løken) for Symposiet i sponsorjakten. - Vi har lagt vekt på at bedriftene er dyktige på sine respektive områder, har et bredt kontaktnett og er aktivt med i prosessen frem mot konferansen, sier Jan Erlend

Innseiset, økonomiansvarlig i Symposiet.

Høy kvalitet Etter flere møter med media, politikere og næringslivsledere sitter både Innseiset og

siden bekrefter også den høye kvaliteten. - Vi synes Symposiet holder en høy faglig kvalitet, og har gode erfaringer fra forrige gang vi var med som samarbeidspartnere. I tillegg til å sponse Symposiet økonomisk, hjelper vi også til med markedsføring, utforming og sammensetning av programmet, sier økonomidirektør Terje Valebjørg.

Idrettshall på glid Det arbeides for tiden hektisk med den nye idrettshallen ved NHH angående kommunal godkjenning og byggetillatelse. Idrettshallen er avhengig av å få tippemidler bevilget på Norsk Tippings generalforsamling fredag 28. april. Spørsmål om finansiering og drift kan ikke behandles før det frigjøres spillemidler til prosjektet. Kommunal godkjenning av byggesøknaden vil foreligge tidligst 25. mai. Det vil være mulig å sprenge ut tomten før semesterstart høst 2000.

nyheter

kl Bulletin

Full forvirring UKEN og Næringslivsutvalget (NU) er uenige om kompensasjon i forbindelse med bedriftspresentasjoner under UKEN. Saken går nå til behandling på Foreningsmøte. Av M ARGRETE

H ANSEN

- Vi retter oss etter to Kjernestyrevedtak som sier at vi skal ha kompensasjon, sier leder i NU Kjartan MedIe. Jeg synes det er synd at ikke UKEN også kan forholde seg til disse styrevedtakene. Både Pulsåren og Drivkraften skal i følge MedIe ha vedtatt at NU skulle kompenseres med kroner 7500 for hver Dagens Bedrift. - Grunnen til at styret har vært inne i bildet er fordi vi ville ha avklart rammene for vårt samarbeide på forhånd. MedIe sier han ikke hørte mer fra UKEN og antok derfor at alt var greit. - Jeg følte aldri at samarbeidet har var tosidig. Vi har sittet på kompetansen, ressursene og menneskene og stilt dette til disposisjon for UKEN også utover de som ikke

IKKE AVTALT: - Vi hadde ikke avtalt noen rammebetingelser med NU i forkant av UKEN, sier UKEsjef Harald Holst Jansen. (Foto: Marius Løken)

AVTALT: - Rammetingeisen mellom NU og UKEN var avtalt i forkant av UKEN, sier leder i NU Kjatan MedIe. (Foto: Alexander Kemp)

hadde fUKENsjonærstatus. UKEN har aldri vist forståelse og villighet til å samarbeide med NU, sier MedIe.

UKEN ikke hadde fått noe informasjon om dette vedtaket. - Da vi fikk informasjon om dette anket vi Pulsårens vedtak inn for det nye Kjernestyret. Da disse også var enige med Pulsåren følte vi at det var riktige å høre studentenes mening på Foreningsmøtet (FM), fordi dette er en prinsipielt viktig diskusjon.

Strid om rammebetingelser Totalt dreier det seg om åtte Dagens Bedrift-presentasjoner, hvor NU mener at de i sted en kunne ha arrangert ordinære bedriftspresentasjoner og fått inntekter av disse. - Hvilken sum vi har krav på fra UKEN sin side, er for så

vidt ikke så viktig, poenget er at vi hadde rammene klarlagt for vårt samarbeid med UKEN og det er disse rammebetingelsene UKEN ikke forholder seg til, hevder MedIe.

Visste ingen ting - Vi hadde ikke avtalt noen rammebetingelser med NU i forkant av UKEN, sier UKEsjef Harald Holst Jansen. Vi har hørt i ettertid at Pulsåren fattet et vedtak i 1999 om at NU skulle kompenseres. Holst Jansen påpeker at

Frykter krav fra andre - En rekke andre utvalg kan nok også hevde at de taper inntekter under UKEN. Det er

også interessant å se på hvorvidt Symposiet også må betale kompensasjon til NU, selv om de bare vil legge beslag på to dager. Poenget er at det vil være helt umulig for UKEN hvis vi må betale kompensasjon til alle underutvalg som føler de har tapt inntekter i forbindelse med UKEN. Jeg skulle mye heller brukt pengene som NU krever på fUKENsjonærvelferd, sier Holst Jansen.

Øl i strie strømmer UKEN-bakrusen har lagt seg og det endelige regnskapet skal gjøres opp. Hvor mye øl drakk vi egentlig, og hvor mange så revyen? Den endelige oversikten er ennå ikke lagt frem, men vi fikk en smugtitt. Av B JØRN

V EGAR S OLHEIM OG S TEFFEN G AUSEMEL B ACKE

- Det har blitt drukket mer øl enn noengang. Totalt har vi solgt over 40.000 halvlitere, sier salgssjef i UKEN Stian Lund. Og det kunne ha vært enda flere . Salget av eider har nemlig vært meget godt, og har dermed tatt over for noe av ølsalget. Nytt av året har også vært Happy Hour med snille priser. - Dette har vært en suksess, sier Lund. En konsekvens av de reduserte prisene har imidlertid vært en lavere fortjeneste per omsatte krone. Lund forteller videre at det generelle salget av mat har slått alle prognoser. I tillegg har det totale svinnet vært under 1 %, noe som er meget tilfredsstillende.

Underholdning Under UKEN 98 var kun deLillos-konserten utsolgt. I år ble hele fem konserter solgt ut, og med den økte kapasiteten i Aulaen, sørger dette for pene tall i regnskapet. Besøket til revyen Tvetidi' var også godt. Rundt 6.000 så forestillingen, også dette over budsjettert. - Med alle fUKENsjonærer har vi hatt i overkant av 20.000 gjester, og vi har solgt omlag 17.000 billetter til de ulike arrangementene. Dette er vi meget godt fornøyd med, sier Lund, som regner med at UKENs resultat totalt sett vil ende som budsjettert.

0LT0RSTE: Mye øl måtte til for å leske tørste struper under UKEN 2000. (Foto: UKENfoto, Tomas Bonkerud)

tirsdag 11. april

nyheter

Taper halvt år og studielån Håvard Gundersen meldte seg opp til feil eksamen og får derfor ikke begynne på 3. avdeling etter sommeren. - Det gis ikke dispensasjon fra fristen, var beskjeden han fikk. Men dette er bare delvis riktig. Av

H EIKKI H OLMÅS

Håvard Gundersen skulle ha meldt seg opp i Tysk valgfag innen den 15. februar. Da han oppdaget at han hadde meldt seg opp i Engelsk i stedet, et fag han fullførte semesteret før, ble han fortvilet. - Konsekvensen er at jeg mister et semester på skolen, og taper et halvt års arbeidsfortjeneste. I tillegg får jeg ikke studielån for neste semester.

En frist er en frist - Det er ikke mulig å søke om dispensasjon fra fristen, var den knallharde beskjeden han fikk av studieveileder. H add e Håvard gått p å

Universitetet i Bergen hadde han hatt muligheten til å søke dispensasjon fra oppmeldingsfristen til eksamen. På NHH finnes det ikke noen regler for å gi dispensasjon. - En frist er en frist, sier studiesjef Kurt Pettersen. Studentene har plikt til å sjekke om de har meldt seg opp. Han mener studentene må ta innover seg pliktene de har. - Ordningen er rimelig, det er bare omtrent en håndfull mennesker hvert semester som ikke gjør det riktig. Løser vi på fris tene vil det føre til en lemfeldig holdning blant studentene.

Dispensasjon likevel? På tross av dette ble det dette semesteret innvilget dispensasjon til omtrent ti studenter. Studieveilederne gir nemlig mulighet for alle som kommer innen "rimelig respons-

FORTVILET: Håvard Gundersen mister et halvt år på grunn av stivbeinthet. (Foto: Marius Løken) tid" på en uke, mulighet til å melde seg opp likevel, uavhengig av hvilken begrunnelse studentene har. - Så selv om dere ikke gir dispensasjon, gir dere dispensasjon til alle som kommer innen en uke. - Det er instruksen fra våre

Etterlyser fleksibilitet

TAR SAKEN: Kollegierepresentant Tina Stiegler tar opp Håvards sak i PGS. (Foto: Marius Løken)

- Jeg tar opp Håvards sak, sier studentrepresentant i PGS og Kollegiet Tina Stie gler. - Det er merkelig at ikke NHH har et reglement for dispensasjon i spesielle saker slik som universitetet har. Enkelte ganger dukker det opp saker der en glipp fra studentens side

får store konsekvenser. I sånne saker bør høyskolen kunne være fleksible, konkluderer Stie gler som mener at Håvards sak kan være en sånn sak. Tirsdag tar hun den opp i PGS og ber samtidig om at NHH får et regelverk som ligner universitetets.

overordnede. Når studiesjef Kurt Pettersen konfronteres med dette er svaret: - Fristen er den 15. Februar. Det at dere tar opp saken kan virke negativt for vår praksis. - Men hvis dere gir dispensasjon for folk som kommer innen 1 uke, hva er den prinsipielle forskjellen på å være eksempelvis en uke og tre uker for sent? - Jeg forholder meg til hva Programutvalget for Grunnstudiet (PGS) mener, avslutter studiesjefen. Hva PGS mener er det imidlertid ikke mulig å lese ut fra møtereferater. Hvem som skal kunne søke og få dispensasjon har det heller ikke lyktes K7 Bulletin å finne retningslinjer for.

Verste vi gjør - Når folk på 1. avdeling kan bryte fristen med en uke, synes jeg det burde gå an for meg å søke dispensasjon, når konsekvensene for meg er som de er, fortviler Håvard. - Det er litt bittert å tenke på at hvis NHH hadde samme regelverk som universitetet ville jeg ha kunnet få gå opp til eksamen likevel. - Det er klart at vi som studieveiledere skjønner at studenter i en sånn situasjon blir fortvilet. Det å avvise dem er noe av det verste vi gjør. Vi ønsker oss et slikt regelverk som de har på Universitetet i Bergen, sier Marin Tjelta og Inger Marie Milde.

Søker underutval status Til høsten arrangeres den første konferansen i regi av Global Economic Perspectives (GEP), og allerede på det forestående Foreningsmøte (FM) kan GEP bli tatt opp som et nytt underutvalg i studentforeningen. Av T RYGVE

SUN DE K OLD ERUP

Til tross for at GEP ennå ikke har gjennomført sin første konferanse mener profileringskoordinator Elen Stiksrud at det ikke er for tidlig å søke om underutvalgsstatus. - For GEP er det viktig å bli sett på som en del av studentforeningen, og også ha mulighet til å benytte de interne ressursene på skolen. Vi har hatt en god dialog med Kjernestyret og Formannskapet, og

er optimistiske i forhold til FMs avgjørelse, sier hun. - GEP virker veldig bra. Vi synes det er positivt at det etableres nye ting blant studentene. Kjernestyret og Formannskapet har behandlet søknaden fra GEP, og vil på FM legge frem en innstilling der de foreslår at GEP taes opp som et midlertidig underutvalg i to semester, sier leder i Kjernestyret, Olav Strøno.

TIttelen er klar Tittelen på den forestående konferansen har tidligere forårsaket intern diskusjon i GEP. Nå har man imidlertid kommet frem til et navn alle er fornøyd med. - Årets konferanse kommer til å hete "Perspeetivs 2000, Economic man on a rand om walk" . Tanken bak tittelen er hentet fra to etablerte makroøkonomiske teorier. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger både fra høyblokken og næringslivet, sier organisasjonsassistent Martin Basmo. GEP avviser at de blir et unødvendig tilskudd til konferansefloraen på NHH,

men ser på seg selv som et viktig supplement til både Næringslivssymposiet og Skipsfartkonferansen.

OPTIMISTISK: GEP, representert ved Martin Basmo og Elen Stiksrud, er optimistiske foran det forestående Foreningsmøtet. (Foto Joachim Elisenberg)

nybeter

k7 Bulletin

Bedre IT-hverdag i NHHS Måler luften Universitetet i Bergen skal måle forekomsten av asbest i luften ved Studentsentret. Ved byggingen i 1971 ble det brukt store mengder asbest. •Vi har ikke sett noen grunn til å foreta målinger av asbest på Studentsenteret, srer Marta Knappskog Skauge, som er direktør i drift og ei· endomsavdelingen. - Vi synes det er uansvarlig at det ikke er foretatt noen asbes tmålinger i Studentsenteret, påpeker Grete N Orberg, leder i NSU Bergen. Studvest, Bergen

Ex. phil kan forsvinne Først ese m es terstudien e ex. phil. åg ex.fac:'kåri. i yttei2 ste konsekvens forsvinne når ·Mjøsutvalget f()reslår å kut~e studieløpet. - mit er Opplagt at det vil bli stilt spørsmål ved førstesemesterets eksistens når det .' koppnei . er ' forslf\g {J ra MjøsutValget om kortere stU-

M ed overbelastede servere og stor pågang til it.gruppens lokaler, trenger NHHS en ny IT strategi. Problemet er nylig blitt diskutert på Strategisk Forum(SF). A v RICHARD Ø VERLAND

- Kravet til mail-sjekking og egne hjemmesider har blitt langt høyere innen NHHS enn tidligere, hevder Svein Frode R. Kristiansen i Formannskapet. Stor etterspørsel etter it.gruppens medlemmer angående problemer m e d rna il-sjekking og hjemmesider, har nylig vært oppe til diskusjon i SF. Arbeidet med å legge opp en strategi for å bedre IT-situasjonen i N HHS er nå i full gang.

Nytt utstyr NHHS har en avtale m ed Microsoft som sikrer tilgang på

di~tid,

det nyeste innen programvare. Dette medfører også etter hvert et krav til oppdatering av m askiner og utstyr. Ikke alle underutvalgene har det samme behovet for denne nye programvaren. - Vi vil gjerne få igang en avtale med hardware-produsenter som kan gi oss maskiner som kan takle det n yeste innen progra m vare. it.gruppen, Grafisk Senter, K7 minutter og K7 Bulletin er underutvalg som har behov tyngre programvare. Dagens mailserver er kraftig underdimensjonert, og det skal ikke mye til før problemer med denne oppstår. Skal en profilere seg eksternt må alt virke raskt og profesjonelt. Det er b ehov for en strategi som innebærer nye investeringer og satsning på N HHS sitt ansikt utad, sier Kristiansen. - Satsn ingslinjen vi øn sker krever at vi er villige til å ta store løft investeringsmessig båd e m ed tanke p å serverkap asitet og sikkerh et. Det kan selvsagt avhjelpes med en

it.gruppen ønsker en satsningslinje som krever store løft for NHHS . (Foto: Marius Løken) avtale med en Hardware leverandør, m en d et er klart at NHHS også må være villige til å ta et løft selv, sier leder i it.gruppen Stig Skoglund.

Fokus på hjerneflukt - Fredrik er jo eni'ekstremt høflig mann, sj~r hans reporter ManfÅslein. Un iversitas, Oslo

Den norske gigolo Felix-p rosjektet ø:nsker å komme i kontakt med menn som kjøper eller selger~ex. De kan bidra med råd og veiledning hvis man ønsker å endre livssituasjol1' Hverken de som prostituerer seg eller kundene ser påseg sely på noen bestemtinåte. Terskelen får å kontakte. Felix skal være lav. Respekt for og aksept av disse personenE;s virkelighet er viktig. . Hibiscils, Belgen

- Bergensregionen treng å utvikle seg og fokusere på kunnskap og ivaretaking av dei ein utdannar, sa NHH-rektor Victor Norman i eit foredrag i regi av Bergen Næringsråd. A v A LEXANDER KEMP

Innleiarane p å Grand Selskapslokaler presenterte sine håp og visjonar for næringsutviklinga i Bergensområdet. Bergen N æ rings r åd uttrykkjer vilje til å satse på studentar, blant anna gjennom eit velkomstopplegg frå hausten 2000. Vidare poengterte dei jobbformidling og ynskje om samarbeid mellom verksemder og studentar når det gjeld praksisplass ar og oppgåveskriving som dei mest sentrale arbeidsområda.

Solid Norman Hovudtalar Victor D. Norman

hadde omfattande talmateriale til å underbyggje påstandene om intellektuell utarming. Han illustrerte dagens situasjon ved å seie at no er det verksemdene som søkjer på kvalifisert arbeidskraft. - Vi må innsjå at folk ikkje berre krev gode jobbar, men også høvelege buforhold og spana nde tilb od i n æ rområdet, seier Norman .

- Folk treng høve til å gjere endringar i karrieren sin, og Bergen er rett og slett ikkje stort nok fo r å gje folk dei høva dei ynskjer.

Kjøpekraftig publikum Norman sette spørsmålsteikn ved utviklinga i Bergen sentrum; der ein blant anna ser at forretningar flyttar bort frå bykjernen. - Oslo er mykje meir attraktivt enn Bergen for eit kjøpekraftig publikum med sitt utval av rest a u rantar, butikkar og kulturtilbod, seier N orman.

Bergen taper Fordelinga av kunnskapsbasert arbeidskraft m ellom Oslo og Bergen er svært skeiv, og tendensen har blitt sterka r e d ei siste år a. Tala for siviløkonom ar frå NHH er klåre i så måte; i 1997 fann 30 prosent av dei uteksaminerte seg arbeid i Bergen og på Vestlandet, og i 1999 berre 15 prosent.

Kompetansebasert næringsliv Norman peikte i sitt foredrag på at Vestlandet treng ei kraftig omstilling i og med at der er lite vekstpotensiale i dei tradisjonelle næringane.

MÅ SKJERPE SEC: NHHrektor Victor D. Norman meiner at Bergen og Vestlandet har mykje å gjere for å bli meir attraktive for ressurssterke jobbsøkjarar. (Foto: Marius Løken)

Konsolidering nødvendig -Rivaliseringa mellom Bergen og Stavanger er ikkje bra. Blant anna treng vi ein felles arbeidsmarknad og ei felles kompetanseutviklig slik at ein totalt sett får beste resultatet. Verksemdene må lære seg å utnytte høgt utdanna arbeidskraft. I tillegg må forsking og høgare utdanning styrkast og utviklast, påpeiker Norman.

· tirsdag 11. april

nyheter

sti

e større an

OSLO(K7 Bulletin): Vår nye, unge utdanningsminister mener han har større reformvilje og evne til nytenkning en sin forgjenger. Hans gamle hjertesak, økt stipendandel, prioriterer han derimot ikke lenger. Av M ATHIAS

B ERG

Økt stipendandel har vært en av tidligere AUF-leder Giskes store kampsaker. Nå, på plass i regjeringskvartalet, er ikke dette lenger så viktig for ham. - Økt stipendandel er ikke prioritet nummer l, forteller statsråden til K7 Bulletin. - Stipendandelen har allerede økt fra 16 til 30 prosent. Det prosenttallet har vært en terskel som har vært viktig å komme over. I tillegg påvirker ikke økt stipendandel studen-

tenes velferd mens de studerer, men når de skal betale tilbake. Da kan man være alt fra Statoil-sjef til lavtlønnet, sier han.

Hybler viktigst Giske vil heller satse på studentboliger. Arbeiderpartiet har tidligere lovet 1000 nye hybler i 5 år fremover, og utdanningsministeren som tok sitt siste grunnfag i 1997 vil med stor tyngde fortsette

å kjempe for dette. - Bygging av studentboliger ser jeg som det viktigste saken i studentpolitikken. Det er en sak vi må presse igjennom og følge opp. 33-årige Giske presiserer at det er pressområdene, og da særlig Oslo, som vil nyte godt av Arbeiderpartiets bygningslyst. - Dette er helt på trynet, sier leder i NSU-NHHS Lena Kristiansen. Hun mener Giskes politikk grovt favoriserer byområder som Oslo. - Hvis man vil fordele velferd rettferdig må man gjøre noe med studiefinansieringen, mener hun.

GISKE TRYNET: - Trond Giske prioriterer galt, mener leder NSU-NHHS, Lena Kristiansen.(Foto: Marius Løken)

-Datafaget må endres Selv om både fagansvarlig og studentenes fagutvalg, for andre år på rad vil forsøke endre evalueringen og eksamensordningen i datafaget på 1. avdeling er det usikkert om instituttstyret kommer til å lytte. Av H EIKKI

H OLMÅS

- Karakteren i metodefaget i data burde i større grad gjenspeile den praktiske kompe-

tansen studentene sitter inne med. Uttalelsen kommer fra ansvarlig for metodefaget i data, Anna Mette Fuglseth. Hun var en av dem som i fjor støttet stundentkravet om at en praktisk eksamen i form av en prosjektoppgave skulle utgjøre grunnlaget for karaktersetting sammen med en teoretisk eksamen. - Det hadde vært greit for studentene å få noe igjen på karakteren for det arbeidet de nedlegger i innleveringsoppgavene . Spesielt viktig er dette så lenge eksamen ikke foregår på datamaskin. Når programvaren blir mer og mer grafisk og utstyrt med interaktive hjelpefunksjoner,

STØTTER STUDENTENE: Anne Mette Fuglseth er enig i studentenes misnøye med metodekurset i data. (Foto: Marius Løken)

blir det vanskelig i en tradisjonell skriftlig eksamen å måle studentenes evne til å bruke datamaskinen.

Studentenes initiativ - Vi skal få gjort noe med eksamensordningen, sier 1. kullistene Lars Erik Hansen og Atle Hauge i Fagutvalget. De tar opp forslaget fra fjorårets studenter om å gjøre eksamen mer praktisk. Den gang ble forslaget avvist med begrunnelsen at det ikke var godt nok gjennomarbeidet. I år har studentene sendt inn en krass evaluering av hele datafaget. - Datafaget i år har ikke fungert. I tillegg til en håpløs eksamensordning, virker det som om pengene som bevilges til undervisning og datautstyr ikke står i forhold til fagansvarliges planer. Anna Mette Fuglseth er enig. - Skal vi gi studentene en skikkelig dataopplæring, så holder det ikke å bare snakke om å øke bruken av IKT i undervisningen. Man må legge faktisk til rette for det også. Det er ingen steder på skolen som egner seg for å løse dataoppgaver i fellesskap. Det er dessuten alt for få maskiner til å dekke elevenes behov. I dag

er det faktisk ikke mulig å gjennomføre det opplegg vi har planlagt om å presentere teori og prinsipper på nettet med lyd og video. De tekniske problemene knyttet til databruk i AudMax i vår bidrar heller ikke til å gjøre hverdagen enkel for studentene og kursansvarlig.

Fikk ufortjent 6 - Jeg gikk fra karakteren 1 til karakteren 6 med to dagers pugg, sier 2.kullisten Knut Solberg. Jeg kunne mindre data når jeg tok opp faget enn når jeg tok det for første gang. Jeg fikk gode tilbakemeldinger på innleveringsoppgavene, men det var tydeligvis pugg som skulle til for å få en god karakter på eksamen.

BITTER: - Mine praktiske ferdigheter lot seg ikke vise på en skriftlig teoretisk eksamen, sier Knut Solberg. (Foto: Arkiv)

METODEFAGET I DATA

Metodefaget i data DBH 100 går over to semester i førsteavdeling. Studentene gjør innleveringsoppgaver i som det gis bestått eller ikkebestått på, Faget avsluttes med skriftlig eksamen. Studentene fremmet våren 99 et forslag om å innføre en ettårig prøveordning. Siste innleveringsoppgave skulle telle 25% på karakteren som en praktisk eksamen. Forslaget ble awist og bedt videre utredet. Fagansvarlig Anne Mette Fuglseth og studentene fremmer forslag for instituttstyret på nytt i år. På NTNU i Trondheim teller en innleveringsoppgave 50% av karakteren i metodefaget i data og ved Høyskolen i Oslo avlegger studenten praktisk eksamen i faget.

nyheter

k7 Bulletin

Krangel Otn 10 kvadrattneter Kjernestyret har terget på seg flere utvalg i studentforeningen ved å okkupere et kontor som tilhører Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Av E IRIK W ÆRAAS

Frustrasjonen over dårlig kapasitet og plassering i kontorlandskapet toppet seg da Kjernestyret nylig skaffet seg større albueplass . Stridens kjerne er kontoret vegg i vegg, der man til nå har hentet studielånet. Nå kjefter NSU, Fagutvalget og Formannskapet på styret for at de ikke ble tatt med på råd om hva kontoret bør brukes til. - Det er ikke bare Kjernestyret som har behov for mer kontorplass. Saken burde i alle fall

blitt tatt opp til diskusjon, sier Lena Kristiansen, leder i NSU på skolen. Hun får støtte av leder i Fagutvalget, Elisabeth Smith. Også leder i Formannskapet Ole Christian Vale refser styret: - Det er drøyt å bare ta over SiB-kontoret sånn uten videre. Jeg respekterer at de trenger et stort kontor, men nå får de jo et hav av plass, mener Vale;

vært nødvendig å diskutere SiB-rommet med noen av utvalgene. - Styret har til nå disponert kontoret sammen med SiB. Det gjør vi i grunnen fortsatt og derfor har det ikke vært naturlig å trekke inn andre der. Rommet gjør at vi kan trekke oss tilbake og få mer arbeidsro når det trengs, sier Hegdal.

Savner kontakt

Kjernestyret hevder de jobber på spreng for å skaffe mer kontorplass i studentforeningen. Nye rom i kjelleren og i tilknytning til aulaen kan bli tatt i bruk høsten 2001 hvis alt går etter planen. Men for Formannskapet er det ikke noe alternativ å flytte ned i kjelleren. - Selv om vi skulle få tredobbelt så stort rom vil det være en dårligere løsning enn vi har i dag, slår Ole Christian Vale fast.

Formannskapet kunne tenkt seg å få innpass på det nye kontoret, men vil samtidig ikke presse seg inn der. - Formannskapet og styret burde hatt tettere kontakt. Det ville bokstavelig talt bedret kontakten ved å sitte vegg i vegg, sier Vale. Men utvalgene møter en stengt dør på styrekontoret. Til tross for kritikken kommer ikke Kjernestyret til å rokke ved kontorbeslutningen. Internansvarlig Are Christian Hegdal mener det ikke har

Mer plass til alle

Fokus på fremtiden OSLO(K7 Bulletin): Med friske, nye storsatsinger kom NHH til Oslo for å vise muskler. Sponset professorat i tele økonomi samt nye master- og etterutdanningsprogram ble lansert. Av M ATHIAS

Bergenstudent ny NSU-leder Linn Saxvik, student ved Universitetet i Bergen, er ny leder i Norsk Student Union (NSU). På landstinget i helgen ble det også vedtatt å opprette et utvalg for ekstern inntjening som skal ha sete ved NHH.

B ERG

Selv om hverken rektor Norman eller prorektor Gjærum ville ta ordet "den nye økonomien" i munnen, var det klart at NHH kom til Oslo for å vise seg som en fremtidsrettet institusjon. At de gamle økonomiske lover er opphevet av den IT-dominerte økonomien, mener imidlertid ingen av NHH-professorene. - Det er bare sludder, mente Norman. NHHs etterutdanningsvirksomhet i Oslo-området kom også i fokus. Professor Tom Colbjørnsen fortalte at masterprogrammet i E-commerce, et program for den" nye økonomien", vil drives i samarbeid med ledende universiteter i Europa og USA. - Tittelen du har er ikke det viktigste lenger. Det er hvor tittelen kommer fra som teller, sa Colbjørnsen, og sa klart ifra hvor høyt NHH legger listen.

ROMKRANGEL: Kjernestyrets internansvarlig Are Christian Hegdal avviser all kritikk etter at styret har bestemt at de har enerett til ett av SiBs kontorer. (Foto: Marius Løken)

Av M ATHIAS

Kåre Petter Hagen er ny professor i nettverksøkonomi. (Foto Paraplyen)

På lag med Telenor Telenors konsernsjef Tormod Hermansen lanserte teleselskapets gaveprofessorat i nettverksøkonomi. Den omstridte tele-sjefen snakket varmt om samarbeidet med NHH, og gjorde det klart at selskapet som før var dominert av teknologer, nå mer og mer trengte kyndige økonomer. - Vi gjør dette for å sette fokus på teleøkonomi og generere mennesker med kompetanse på området, sa Telenor-sjefen. Kåre Petter Hagen fra institutt for samfunnsøkonomi er tildelt det nye professoratet.

B ERG

-Vi er kjempefornøyd med å få en leder som studerer i Bergen, forteller leder i NSU-NHHS, Lena Kristiansen. Linn Saxvik, den nye lederen, har for tiden permisjon fra sine studier i sammenlignende politikk for å være studentrepresentant i kollegiet ved universitetet. På helgens landsting ble det vedtatt å opprette et utvalg som skal bedre studentunionens eksterne inn~e ning. Utvalget skal ha sete ved NHH. - På grunn av vår kompetanse på dette feltet ble vi valgt. Dette er vi glad for, sier Kristiansen.

NSU + STL Spørsmålet om sammenslåing av

FORNØYD: Lena Kristiansen er fornøyd med den nye lederen i NSU. (Foto: Maruis Løken)

Norges to store studentorganisasjoner, NSU og STL, engasjerte mange. - Vi har vedtatt å utrede konsekvensene av å slå sammen de to organisasjonene. Såvel de økonomiske, som de organisasjonsmessige, forteller Kristiansen. - Ved neste landsting blir det eventuelt vedtatt at NSU og STL blir ett, avslutter Kristiansen.

nyheter

tirsdag 11. april

Sanking av verv Det har vore vårval i NHHS og eit klårt trekk ved situasjonen i NHHS er at Heire personar har meir enn eitt verv. Av ALEXANDER KEMP

Svein-Frode Kristiansen innehar no to verv i studentforeninga, medlem av Formannskapet (FS) og leiar i KKU hausten 2000. - Ser du problemet med inhabilitet kring dine to verv, spesielt med tanke på at FS er eitt av dei viktig as te organa i studen tforeninga? - Eg ser ikkje nokon konflikt her. På førehand konfererte eg med ti-tolv personar om situasjonen, blant anna heile Kjernestyret, og eg fekk positive attendemeldingar frå alle.

Skeptisk - Dette er ei dårleg løysing, det tek til å minne om rein vervsanking, seier leiar i FS, Ole Christian Vale. Han seier at når folk nærmer seg tre verv samstundes, er det snakk om kor vidt ein klarer å skjøtte så mange. Vale seier at han som leiar av FS rådar folk til å ikkje ha andre verv under ein periode der. - Eg er heilt klart imot at folk har meir enn eitt verv i studentforeninga, då blir det eit spørsmål om integritet, seier Vale.

Stian Lund sit i styret for UKEN 2000 og er no vald som leiar av FS.

-I og med at UKEN no er over er det minimalt med arbeid i så måte. Stian Lund seier at det ikkje har vore noko problem for han å stille til val som leiar av FS. - Eg snakka med folk om dette og fekk positiv respons. Eg stoler på at folk er medvitne og passer på hattane sine, seier Lund.

SKEPTISK: Leiar i FS Ole Christan Vale er skeptisk til vervsanking.

KRITISK: Leiar i Kjernestyret Olav Strøno syns det er uheldig med [leire verv.

styret. Han stiller seg kritisk til at personar i FS har fleire verv. - Den optimale løysinga i slike situasjonar er at dei det gjeld avstår frå andre verv.

Ikkje noko problem.

DETIE ER SAKA:

Vårvaiet i NHHS er over og 642 p§(~Or'lar harrøysla. Dette er kring 26 prosent aV dei røysteføre. Ein klar tendens er åt folk stiller til merr enn eitt verv.

(Foto: Marius Løken)

Kritisk -I Kjernestyret er det policy at dei som sit der ikkje skal ha andre verv. Ettersom personar har fleire verv, er dette med på å hindre at det kjem nytt blod inn i studentforeninga, seier Olav Strøno, leiar i Kjerne-

Auke i velferdsmidlane Formannskapet har vedtatt å auke midlane til velferd og kursing for tillitsvaide i studentforeninga med kring 25 prosent. A v A LEXANDER KEMP

Ettersom velferdssatsane ikkje har blitt endra sidan 1997 har ein no auka løyvingane for å fylgje konsumprisindeksen og gje eit relativt lyft i bevillingane.

Ingen løn Dei tillitsvaide i NHHS hever ikkje løn for arbeidet dei gjer. -Dette er det minste vi kan gjere, det var på tide at satsane for velferd blant dei tillitsvaide vart auka, seier leiar i Formannskapet, Ole Christian Vale. Det er snakk om rundt 150 kroner for kvar tillitsvald og noko mindre for medlemmer kvart semester. Dessutan har vi ein dugnadspott som er tiltenkt for eksempel kursing for dei tillitsvalde.

HAR TILLIT: Påtroppande leiar i FS Stian Lund stoler på at folk klarer å skilje rollene sine.

Truer llled utestengelse KKU har nå sett seg lei på førstekullister som ikke møter til klubbvakt. - For de førstekullistene som ikke møter, kan dette nå få alvorlige konsekvenser, sier utkommanderingsansvarlig i KKU, Harald Hjorthen. A v M ARGRETE H ANSEN

Det har også i tidligere semestre blitt truet med utestengelse av slappe førstekullister uten at dette har blitt en realitet. - Trusselen nå er reell. Grunnen til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er kanskje den omfattende proses-

sen det er å stenge ute en person. Utestengelsen kan vare i ett eller to semestre og innebærer at man ikke får stille til verv i studentforeningen eller komme inn på arrangementer i regi av NHHS, sier Hjorthen.

LEI SLAPPISER: Harald Hjorthen i KKU truer med utestengelse for de som ikke møter til klubbvakt. (Foto Marius Løken)

.SE:IJ':'pri~vihnere. of-

fenthgg)ort

::;:;:: : ~

Lett å rekruttere Det er ikkje problem å rekruttere folk til tillitsverva i NHHS, noko ein kunne sjå ved vaIet førre veke. Ole Christian Vale berømmer engasjementet blant studentane og seier at det no berre er nokre få verv som ikkje er besette. -Å gje meir til sosialisering og forbrødring blant dei tillitsvaide er eit politisk signal frå Formannskapet. Vi har i underkant av 170 tillitsvaide i dag, og talet er ikkje synkande, seier Vale.

Vinnerne av SEBs pris for beste utredning gikk til Jå.nnike ~ase for utredningen 'rhe equity premium puzzle. NHH ga prisen til ytterligere to studenter; Are Dragesund og Torl<el .HaImø, fOF u~:redningenA new e-economy?Vinnerne er inviteFt til Ldndon fra 18-21 mai med faglig opphold ved SEB Kapitalforvaltnihgs 'k ontor 19.mai.

To .~kt~r~r P~ iTItew~Hhan~;l av aksjer vil gi NHPr.. studentene ~i!l~! .pte ~Ctr beregnet på et nytt børsrom. Men Finansgruppen finner .~kke ledig plass. Etter atstiidel1ter på biblioteket klaget over atbørsfantaStene rundt Reuters-maskinene bråket for mye, har Finansgruppen ja~tet på nytt rom. SporsorZr har allZ~e.de ~eldt seg både av maskinertinternett-tilgang og pødvendig prpgramv<l;re.

6gså . ~j~~lltst~Eet erp9~itiv til

lage ef egetbørsrom der alle studen~ ter har tilg<l;ng. ~en foreløpig er det ingen som aner hvor man skal finne de nødyendige kvadratmetrene.

nyheter

kl Bulletin

Once you're good at something, it's tiltle to learn

something new.

The Boston Consulting group invites you to our Geilo Student Seminar on September 22-24. Please flnd your invitation at NĂŚringstivsutvalget before May 8.

rrHE BOSTON CONSULTING GROUP

Foren ingsmĂ¸te og temadel : Baste Bolstad stand up â&#x20AC;˘

torsdag 13. april klokken 19

JØRGEN EEG

Man - fredag

10-18

Torsdag

10-20

JØRGEN EEG

Lørdag

10-16

Olav Kyrresgt. 11 - Tlf. 55 31 69 42

De går i takt, de spiller tromme og de bråker. Det er vår og buekorpsene masjerer i byens gater igjen . Bergensere gleder seg, mens studenter med eksamensangst ikke fullt og helt deler de innfødtes begeistring for lyden av skarptromme. - Vi liker å plage studentene litt, ler Kristian Ellingsen, sjeffor buekorpsene i Bergen.

side 16 og 17

Bulle presenterer i år en kraftig påskekrim . En meget sentral mann blir funnet drept på skolen, og våre krimreportere leder leserne gjennom saken med trygg hånd og blikket rettet mot fakta og beviser.

Les den spennende saken på side 18 og 19

Like nord for skolen finner vi travbanen . Her tapes og vinnes formuer. Våren er tid for slakke bankkontoer, Bulle er intet unntak, men vi øyner mulighetene for storgevinsten. Hest og penger står i fokus.

Les om høy puls og høyt spill på side 14 og 15

15.36: Vi ringer travkusk Rolf Tvedt for å lodde stemningen. Ingen svarer. Vi gir han 17 ring før vi legger på. Han er nok ute og lader opp med hesten Silver Kestrel. Sikkert et sterkt kort;. Kanskje banker. 15.42 : Hjemme hos travkusk Ove Wassberg ·er spenningen høy. Vi hører banning i bakgrunnen idet datteren tar telefonen. Ove har akkurat gått ut. Datteren ber oss ringe 16.00. 16.01: Ingen svarer hjemme hos Wassberg. Aner vi hemmelighetskremmeri? Er hesten Bakkmo Mona dårlig? Vi prøver å ringe Bergen Travpark, hvor vi får opplyst at de kjører egen buss fra Bystasjonen uttil travbanen. Den går om en time. Vi begynner å få dårlig tid . 16.58 : Ingen buss å se. Har damen ved travparken lurt oss? Vi begynner å småløpe fra buss til buss, og ser tydelig nervøse ut. Svetten siler. Hjertet dunker. Etter et kvarters foml ing rundt Bystasjonen gjør bussjåfør Ivar oss oppmerksomme på at hans rute går forbi travbanen . Men vi må gå et stykke. Vi hopper på. 17.45 : Det regner. Det første vi ser idet vi går ut av bu ssen er en gammel og pensjonert traver. Hun tusler mot oss, spent på om lommene våre inneholder sukkerbiter eller annen hestesnacks. Da vi klin har krøllete bussbilletter og et kamera som

ikke virker, rister hun på manen og traver I mot et gjørmehull. Hun har ikke glemt ga kunster. 17.52: Vi ankommer travbanen, søkk våte og kranglende med to parkeringsvakter som krever parkeringsavgift selv om vi kommer gående. Vi vifter med et gammelt fU KEN-kort, og alt er i orden . Vi er inne i gamblingens mekka. To bankere i dødens spor. 17.59: Vi skjønner null. Det florerer med bonger av ymse slag. Vi finner en anvisningstavie der utfyllingen av bongene er nøye forklart. Likevel må vi ty til Roar som tilfeldigvis markerer sine bankere ved siden av oss. Han er mann for sin hest, men snøvler høylytt, og vi har vanskelig for å følge han . Vi begynner å bli nervøse. Damen vi snakket med før avreise, annonserte at løpene begynner 18.00. Vi beiner bort til en ledig luke med to bonger fylt ut på måfå. Hit ein strek og dit ein strek. Nina i luken later til å ha full kontroll på nervene, og i en bisetning kommer det frem at første løp ikke begynner før om tre kvarter. Vi puster lettet ut, og bongene glir elegant gjennom maskinen . Vi satser på V5 og sterke analyseevner innen kombinatorikk. Det hele virker lekende lett. 18.45 : Det ropes over høyttaleranleggene om defilering. Vi forstår ikke hva som skjer, men vi

ker en urolig stemning blant våre medere som har fylt opp tribunene. Noen svetutsel ig løper 3-4 personer opp tir lukene med blafrende i hendene. Her er det noe som ikke stemmer. Oddsene på mon it konstante svingninger. 18.48: -Klar (lang pause) - kjør! Våre firbente venner slåss om plassene etter voltestarten, og speaker opplyser om at det her er snakk om kaldblods. Vi får skjevninger. Dette burde vi ha visst. Vår banker Sagi Knut virker ikke lenger som det helt store valget. Sliter med travet. 18.52: På oppløpssiden: Sagi Knut setter inn støtet og drar forbi Blest. Bak oss ryker et stolsete, og knyttnever strammes så knokene hvitner. Bonger slenges i bakken, men vi jubler. Sagi Knut: Vår helt. 19.20: Wassberg skuffer med sin Beauty A.c. Vi hører med Nina hvordan sjansene våre ligger an . Hun mener de er dårlige. Faen. Må ha 5 av 5. Vi vil dra hjem. Nina trøster. Mener vi heller burde spille på enkeltløp. Vi faller for ideen og prøver. 19.40: Vi er blitt rutinerte. Det opplyses om tre minutter før defilering. Vi tar det helt med ro. Kjøper en is. Snakker høyt om at Kuven Rinda alltid er sterk i voltestart. Har hatt en god treningsuke. Oddsen ligger nærmere femti. Med ett spretter

u sml 19.43: Vi kaster fra oss restene av isen og brøyter vei frem til luken der Nina sitter. En mann mister bongen i håret til en heller forvirret dame. Vi er kongene av travbanen og plasserer sikkert hundre kroner på nummer to, Donna Terna, en hoppe fra Toten. 19.49: Kuven Rinda nest sist. Donna Terna sist. Mannen i grilldressen ser fortvilet ut. Vi jubler. Later som vi vant. Faen heller. 20.05: Vår siste sjanse. Satser alt på Smørbekk Kongen etter tips fra Nina. Husleien er ikke lenger sikker. Nå gjelder det å redde stumpene. Smørbekk - Kongen prøver å lure. Virker vimsete og umotivert før start. Vi løper ned fra tribunen og klistrer oss inntil gjerdet, for hause Smørbekk Kongen inn på rett spor. Det virker. Starten er perfekt. Ledelsen holder helt til oppløpssiden, der Risken kommer bakfra . Drar nytte av kongens jobb. Side om side kjemper de mot mål, men Risken vinner med det berømte hestehodet. Da bestemmer vi oss for å gå. Vi har akkurat nok penger til bussen. Vår banker ble stengt inne. I dødens spor.

Stalltips på travbanen vs. Å

- Spill ikke Dette er bortkastede penger. satse på enkeltløp er veien å gå. Her er det mye penger å tjene. - Vent til siste sekund før defi lering med å satse på dine bankere. Defilering er ikke et skummelt ord, men betyr bare frist for innlevering av bong. -Ikke vis følelser. Om for mange satser på din utvalgte hest, synker oddsen. -Spre gjerne falske rykter. Det kan være med å øke oddsen på din banker. - Lat alltid som om du vinner. Da får ryktene du sprer mer troverdighet, og du får en høy stjerne i jungelen av grilldresser og hockeyhår. - Forhør deg gjerne med damene i skrankene. De er der for å hjelpe deg. - Plasser deg så nærm e banen som mulig. Slik opp lever du trav på sitt aller beste. En dag på travbanen uten møkk i ansiktet er det samme som å leve et hesteliv uten mule. - Prøv å lokal iser gratisbussen som travbanen sti Iler ti I disposisjon. Hvis den i det hele tatt eksisterer. En busstur med likesinnede traventusiaster kan være verdifullt, og er samtidig en gylden sjanse til å utveksle favoritter og spre ondsinnede rykter. - Det er klar forskjell mellom voltestart og autostart. I 'en voltestart sirkulerer hestene (som er kaldblods) i en eneste stor mølje, for så å sprengtrave om en god startposisjon. En voltestart er forvirrende og uoversiktlig. Autostarten (for varmblods) er derimot en veldig oversiktlig startform, der hestene starter bak en bil med grind. Om hesten ligger for nære bilen, kan dette være et dårlig tegn da bilen som brukes, ikke er av moderne type og slipper ut mye eksos. Det kan umulig være sunt. - Ha alltid med fUKE N kort. De virker overalt.

av va Du sitter og leser til eksamen. du aner fred ·og ingen fare. Plutselig hører du dem. De trommer for harde livet. De bråker som ti lokomotiv. Våren er i luften. buekorpsene er sluppet fri. -Vi er ikke sadister. forsikrer Kristian Ellingsen. øverste sjef for buekorpsene i Bergen. Det er en av skikkene som gjør Bergen så erkebergensk. Disse guttene i uniform, utstyrt med lekegævær og skarptrommer. Bue~orpsene får blodet til å bruse og hjertet til å banke hardere hos en ekte bergensere. Hos fortvilte studenter, innflyttere fra 0stland, Sørland og Trønderland, kan den evinnelige trommingen føre til vanvidd. Sinte leserbrev i avisene, studenter som ringer politiet. Det er ingeQ tvil om at buekorpsene er omstridt. -Vi liker å plage studentene litt, ler buekorps-general Kristian Ellingsen. Nittenåringen fra Sotra som har vært med i Nygårds bataljon siden han var 9 år forteller at studentene bare kan fortsette å klage. Buekorpsene vil aldri stoppe å tromme. -Det skal bråke I itt, det er lyden av vår. Vi I i ker å stille oss der det er god akustikk. For eksempel under broer. Når tre guttekorps trommer under en bro, da bråker det, det kan jeg love deg! -Som om vi ikke har hørt det, tenker journalisten.

Patrioter Vi sitter inne i et lite klubbhus. Vaffeljern på kjøkkenet, litt skittent på gulvet. Tenåringen med gullstriper på jakken og sabel langs bukselinningen virker storfornøyd med presseoppmøtet. En journalist og en fotograf sitter lydhøre når 1 9-åri ngen forteller. -Buekorpsene oppstod på midten av 1800-tallet. Det var smågutter som begynte å etterl igne borgervernet og brannkorpsene. De lagde våpen av tre og begynte å spille tromme. Etterhvert vokste dette frem i alle bydeler. Kampen om å ha det beste buekorpset var igang. Ønsket om å være best er typisk for Bergen. Det evinnelige gnålet om Bergen ditt og Ber- . gen datt. ·Mye tyder på at bergensere har en eller annen genfeil som skiller ut en patriotsfølelse-enzym. Kristian bekrefter myten. -Vi skal alltid vise at vi er best. Bedre enn Oslo, bedre enn Trondheim. Sånn er det også innad i byen. Det har alltid vært en kamp om hvilken bydel som har hatt det beste buekorpset. Byfølelsen er sterk i Bergen, så også bydelsfølelsen. Du kan si at buekorpsene er en slags urban utgave av speiderbevegelsen. I stedet for å dra ut i skog og mark, marsjerer vi i byen. Kristian selv, sjefen for det hele, er imidlertid unntaket som bekrefter regelen. Han er fra Sotra, en øy ute i havgapet, i strileland. Der ute har ikke mannen i gata hørt om buekorps engang. Dette viser seg å være et lite problem for Kristian. -Damene strømmer ikke akkurat til om de ser meg i sjefsuniformen der ute. De tror jeg spiller i musikkorps og spør hvilket instrument jeg spiller.

å inngrodde i tradisjoner at det

rt å se jentene marsjere, til og med litt skremmende.

ha disiplin. Da er det med respekt. Egentlig ganske irriterende, sier 19-åringen -Respekt fra småguttene får jeg ihvertfall. For dem er jeg et slags forbilde. De ser opp til striper og sabel. Vi må ha disiplin. Da er det viktig med respekt.

Nei til jenter Sjef Ellingsen setter nettopp kameratskap høyt. Det er den viktigste grunnen til at han flere dager i uken marsjerer i gatene med svart uniform. Det er samvær med gutta, en guttetradisjon Da noen jenter vi Ile være med for noen år siden ble det rabalder. Da det nystartete jentekorpset Vågen bataljon ga blomster til sine maskuline kollegaer på Nordnes, snudde guttene ryggen til og tråkket på buketten. -Jeg liker ikke jenter i buekorps. Husk dette har holdt på i 140 år Vi er så inngrodde i tradisjoner at det blir rart å se jentene marsjere, til og med litt skremmende, mener Ellingsen. -Redd for en jente med tregævær, du er lettskremt du, tenker journalisten

Klasseskille Buekorps er ikke bare en fritidsyssel. Hvilket korps du er med i sier noe om deg, og om din sosiale klasse. -I gamle dager måtte fattiggutter jobbe på lørdager. Derfor kunne de bare gå i buekorps dagen etter. Borgerskapets barn hadde imidlertid fri på lørdag. Derfor fikk man lørdagskorps og søndagskorps. Kristian smiler. Han er tydeligvis stolt av at hans eget korps Nygaards, er et tradisjonsrikt lørdagskorps. -Klasseskillet er der fremdeles, vi føler oss fortsatt litt bedre, guttene i Nygaards, Nordnes og Dræggen. Det har med tradisjoner å gjøre. Og nettverk. Han trekker pusten og fortsetter. -Vennskapene du bygger i buekorpsene varer livet ut. Næringslivstopper og advokater fra Bergen er ofte tidl igere buekorpsgutter. De har gamlekarforeninger der de samles, og nyttigjør seg av andres kontaktnett. Derfor vil mange mødre ha guttene sine inn i de "fine" korpsene. For mens det på jubileer i arbeiderklassens korps dukker opp ymse figurer i mer eller mindre heldige dresser, flyr gamle lørdagsgutter gjerne helt fra Australia, for å kle seg opp med silkeflosshatt og feire sammen med sine gamle kamerater.

Ikke i kongens klær Til tross for disiplinen og rangsystemet som preger buekorpsene, ville ikke Kristian dit hvor rang og disiplin virkelig står i høysetet. Buekorpssjefen utsatte militæret. - Jeg ble innkalt til Nord-Norge, og det fristet lite for en bergenser. Da hadde Haakonsvern, marinebasen i Bergen, vært bedre, forteller han. -Selv ikke en buekorpsgeneral kan alltid få det som han vil, tenker journalisten. Utenfor klubbhuset står noen gutter og øver seg. På vei ut slår Ellingsen fast at skjøre studentører heller ikke i fremtiden vil få hvile når lyden av vår slippes løs. -Vi har vært her i 140 år, og vi har ikke tenkt å gi oss. Når journalisten og fotografen er en kilometer unna, hører de fortsatt den taktfaste marsjen. De gir seg neppe med det første.

Il li

Tidlig en morgen blir leder i Kjernestyret Olav Strøno funnet myrdet i kopimaskinen i kontorlandskapet med brukket nakke. Han ble drept mens han kopierte det han hevdet var bilder av hans nye kjæreste, ferieflørten fra sommerferien på Agia Napa.

Han ble oppdaget av vaskehjelpen som raskt skjønte at den eneste fra høyblokken som kunne løse mysteriet var Norvald Monsen.

et kryr jo av fol k me motiv for å drepe Strøno, personlig tror jeg det er dei misnøgde MIB-studentane. ler kanskj e noen fra Bi?

kje det er Elin SkjerveNilsen, ble ikke hun presset ut av Kjernestyret? Eller er det kanskje Uke-sjefen som er misunnelig på alle bildene av lav i Bulle?

......... •...

fri

Dette kan bl i vrient, me heldigvis har jeg funnet e spor. " De seksti tusen behol· der vi" hmmm hva kan de bety.

.... ..

. .. ..

tIIfII'

rfor skulle jeg være s på Olav? Jeg har da kl int med enda flere jenter enn Olav i fUKEN! Men trenger du råd, dra til Sveins kopisenter. Det gjorde alltid vi i Ukestyret da . hadde problemer.

.. tIifI

...., ,- .. ....... . ....... . . ...

.. ...

.. ..- '('

kom en kar innom og kopierte noe med et mord, jeg tok selvfølgelig en ekstra kopi så jeg kan tjene penger på andre med mordplaner,

.....".• '

)

..., -

" ;

.•• :

, ...

........ /

Il' •••

•"

•

Han er i så fall ikke den første som dør av maten, men døde han ikke av nakkebrudd? Skal det være litt sprengt torsk forresten?

'laljJa>j>l!s lauunJ8 !U ua>j>j0l>j Ja8ualS OU!JaY\l \?d ualEsasal lE or laA aliV 'JEu!wassuuEwSl!lI!l alsau \?d 8u!uPloljJapun wos Y\ll'Y\I a!al ~ I!l saJap aua8u!uuøla!8all0>j a>jnJq all!A UElj !pJO} ouØJlS aldaJp pJ\?8lSaJd 80 Jal8a!lS aualuEluaSaJd -aJa!8all0)l '!U ua>j>j0l>j oU!JaY\l \?d ualEsasal Ja8 -ualS laA allE wos JO::! 'ua8u!usøll>jSEJ lUE} uasuoY\l uaWW!J>ja>js\?d 8u!USØl

. .

. . .

Bulles påskequiz

!;~ Steffen

90 spørsmål og svar til påskehygge og besvær Sport

Lett blanding

1. Hvilken klubb skal Erik Mykland spille for de neste årene? 2. Hvor mange gull tok Liv Grete Skjelbreid under skiskytter-VM i Holmenkollen i år? 3. På hvilken plass kom herrelaget til NHH I Basket på i årets serie? 4 . Hvem ble verdensmester i skiflyvning i år? 5. Hvor ble årets studentmesterskap i håndball arrangert? 6. Hvem vant årets verdenscup i langrenn for kvinner? 7. Og for gutta? 8. På hv ilken plass kommer Brann i årets Tippel iga? 9. Fra hvilken idrett stammer uttrykket "fore"? 10. Bør det bli bygget en ny idrettshall ved NHH?

Hva heter NSBs nye høy hastighetstog? 2. Hvem er utenriksmin ister i Norge? 3. Og hvor bor han? 4. Hva heter flyplassen i Lakselv? 5. Hvem er programleder for Holger Nielsens Metode på PeTre? 6. Hvor stor skal fettranda på en stjer negris være? 7. Hvi Ike to byer er endestasjoner for Hurtigruta? 8. Hvis en edelsten er 1O karat - hvor mye veier den da? 9. Hvor mange spisser har en David stjerne? 10. Hvor mye kan en bowlingkule maksimalt veie?

Kultur og underholdning 1. Hvem har regissert filmen "Lost Highway"? 2. Hva heter den nye singelen til A-ha? 3. Hvem har den mannlige hovedrollen i filmen "Any given Sunday"? 4. Nevn tre band som spilte i Campus under UKEN. 5. Hva heter den siste plata til Midnight Choir? 6 . Hv ilket terningkast fikk Tvet idi' i BA? 7. Hva heter Norges kulturminister? 8. Nine Inch Nails, Macy Gray og Oasis har en tin g fell es. Hv ilken? 9. Hvem er teatersjef på Den Nationale Scene? 10. Bergensband som nylig spilte på festivalen South by SouthWest i Texas?

1. Hva heter hovedstaden i Norge? 2. Er Auberginer en slags indianer i Australia? 3. I Tommy og Tiger'n heter Tommys erkefinde nummer en? 4. Fortsett setningen: Røkt kolje er det. ..... 5. Hvem har skrevet boken Mio min Mio? 6. Hvem er det som har en grevling i taket? 7. Når jeg engang blir student vil jeg helst begynne på? 8. Hva er egentlig de små taustumpene Trond Viggo kaster rundt i programmet "Kroppen vår"? 9. Hvorfor smaker pepperkakene Mikkel Rev i Hakkebakkeskogen har stjå let så surt? 10. Hva heter norges treigeste politibi l?

1. Hvem er rektor? Hva heter klubben? Hva slags øl serveres der? Hva heter skoleavisa? Kjent poet og moromann som har gått her? 6 . Har de mye hjemmeeksamen og multi ple choice ? 7. Når ble skolen stiftet? 8. Hvor vanskelig er det å komme inn - lett, middels, vanskelig? 9. Vant de BergeNSBaneløpet 1999? 10. Vinner de i år?

, I

.,' /

For barn

..• \

t. . .'

\, .,."

2. 3. 4. 5.

1. Hva heter li kesti ll ingsombudet? 2. Hvem er rektor på Ui B? 3. Et kjent TV-fjes er i medias søkelys for en smykkeaffære. Hvem tenker vi på? 4. Ordføreren i Bergen? 5. Hva er Mi scha? 6 . Hvem var M arie Curi e? 7. Hvem fik k Nobels Fredspris i 1979? 8. Hv ilken jentegruppe vant årets norske M elodi Grand Prix? 9. Hva heter lederen av Fagutvalget? 10. Leder av Cell Network?

I ......~. .

Dm BI

.... .,...:.... :

Dm kvinner

,, I

.: .

Geografi 1. Til hvilke andre amerikanske stater grenser Kansas ? 2. Hva heter hovedstaden i Urguay? 3. Utenfor hvilken kyst ligger Trinidad? 4. I hvilket hav ligger øya Bermuda? 5. Hva heter Bosnia-Hercegovina eneste havneby? 6. Hva heter elven som renner gjennom Montreal? 7. Hva heter hovedstaden i Burkina Faso? 8 . Gjennom Irak renner to kjente elver, hvilke? 9. Ho Chi Minh City er i den vestlige verden bedre kjent som? 10. Hvilken øygruppe er den nordligste av : Orknøyen e, Shetland og e?

.... -. ..~.-) ..... ......... . ..... ....... .. .

Sport

1. 1860 Munchen 2. 2 3. 2. plass i andre divisjon 4. Sven H an nawald 5. I Bergen 6. Bente Martinse 7. johann Mulegg 8. Litt over midten 9. Golf 10. Selvfølgelig Lett blanding 1. Signatur 2. Torbjørn jagland 3. I Li er 4. Banak 5. Kari Slaatsveen 6. 24 mm 7. Bergen og Kirkenes 8.2 gram (iflg. norsk standard) 9. 6 10.7,25 kg Kultur og underholdning 1. David Lyn ch 2. "Summer moved on" 3. AI Pacino 4. Honey B & the Tbones, Excess, Bleau, Stereofish, Finn Coren, Bobby Hughes Experience, Fountainheads for å nevne noen. 5. " Unsung heroine" 6. Fem 7. Ellen Horn 8. De spille~ på årets Quart-festival 9. Bentein Baardson 10. Sister Sonny Om BI 1. Torger Reve 2 . Kjellær'n 3. Aass 4. Inside 5. Arne Hjeltnes 6. ja 7. 1943 8. Sett kryss selv 9. ja 10. Nei Om kvinner 1. Anne Lise Ryel 2 . Kirsti Koch Christensen 3. Marit Christensen 4. AnneGrete Strøm-Erichsen 5. NHHs "hemmel ige" jenteklubb 6. Polsk-fransk kjemiker som utførte grunnleggende arbeider om radioaktivitet og oppda-

get radium og polonium. 7. Mor Teresa 8. Charmed 9. Elisabeth Smith 10. Bente Soll id Geografi 1. Oklahoma, Missouri, Nebraska og Colorado. 2. Montevideo 3. Venezuelas kyst 4. Atlanterhavet 5. Neum 6. St. Lawrence 7. Ouagadougou 8. Eufrat og Tigris 9. Saigon 10. Shetland OmNHH 1. Liland , vaktmester på Merino. 2. 33 300 (Inkl. feriepenger) 3. SND og j.M . Stenersen Forlag 4. Svein R. Kleivedal 5. 80 prosent 6. Kjartan Medie 7. 75 prosent 8. Likesti llingsansvarlig . 9. To dager 10. Hanne H el levik Mathisen Navn i Næringslivet 1. Christen Sveaas 2. BAHR 3. Drive dank 4. Choice hotellkjeden 5. Begge kjønn 6. Fast Search & Transfer, Fastweb der han i dag eier 22 % kan også godtas. 7. A lexander Vik 8. Gunn Wærstad 9. Meglerhuset First Securities 10. Sten Ture jensen For barn 1. Oslo 2. Nei, en grønnsak 3. Marianne 4 .... beste jeg vet 5. Astrid Lindgren 6. Knudsen og Lundvigsen 7. NHH 8. Barnefrø 9. Fordi det er en hel ki lo pepper i dem 10. Pelle politibil

,,.

,, ....... .

.•. ...........

', '

;" :'

<PI'JS'

SfY{:f'

~r&

, I

_'1Q~

l1:Wo ''':10<1

hrIfl .·./.·

IJV/

, • ·Ii.·.· .··.· i ".

o'"

··1,·. ··.,.. '

••

"I lUUEW apua8løJ!A Japu!q

-JoJ AoqMld 80 8u!UPIOH E!pa\l\l pa\l\l '0 L lJoJ JØl>\aJ!p UEY

.. ..

l8ljJEASUE >jS!lljod8q aAu sualJEJ>jA!JO laJAlsaUJaf>j Jalay EAH '0 L lHHN \?d P!!i0S aluas Japal s>jJOMlaN Ila) >j>j!8 a8ual JOAH '6 llaJalsawas anap nEsaqn n\?lS JEY nSN-SHHN ! 8u!ll!lS ua>jI!AH '8 llaw uswouuaf8 ua aJpaq Ja >j0u ap Alas Jauaw HHN paA aualuapnls AE luasoJd a8uEw JOAH .L lla8lEAlnsAljs8u!JæN AE Japal Jalay EAH '9 lHHN paA >jsl a8ua ! uawes>jaJøW ISuEJl lS!S \?d ualUasoJd>jAJlS JEA JalS JaAH 'S' lJalUas!do)/ SU!aAS AE Japal81j8Ep 80 Ja!a Jalay EAH 'v las ueJJn>j uO>jJapu rlJ8 sHHN Jasuods waAH 'f llaJ\? ! JalUEluaSaJdaJ -luapnls Sla! 8a ll0)/ JaUafl EAH 'Z lanap Ja waAH . L

laAIISliu!.IæN ! UABN

HHN wa

Ja EAY 'Uap!l alS!S uap E!paW ! 8!1 -I!A!JJn aAw fjæA Jay pUElalSØH uyor lAE sapal lEM ladE>jslass8u!J>j!sJ0:l lUUEW ua>jI!AY sapu!qJoJ EJala::>x ladE>jslas 1!1 ldE>jslas la>jI!AY paw sapu!qJoJ U!poJS uads3 lJaJ AlS saual}!Jpaq ! EAY AE % Ov JaAaJ>j w!aYJO wOllawa>j>jas El!Æ)/ lJOJ Jafs Ja ualEPJOlS Janad eAH l\? JOJ uaqqofJØl>\epaJ ddo ES pøJauua/\ UEPS!JY:) JØl ->jepaJ Ja8uad au!o 80 HHN'pnlS s>j3 lEWJ!flE>jOAPE la>jI!AY ! JaufjEd Ja punl alO UUEWJOJaJAlS SI!OlelS lJOlSaAU! luaf>j ua>jI!AY J\?ls SOJafS!)/ladE>jsla5 >jES

'6 '8 'L

'S'

'v 'f 'Z

fIJIIIiM

a>(:leg lawasn &0 &.Jaqlø~

Mordet på Hitler Hva hadde skjedd dersom Adolf Hitler hadde dødd et halvt år før han skjøt seg selv 30. april 1945? )\ :M:å"Bå:Prestmo Avs løringer fra det britiske statsarkivet, "Spec ial Operations Executive", viser at britiske spesialagenter hadde seriøse mordp laner rettet mot "der Fuhrer". De hadde flere tanker om hvordan de skulle ta ham av dage. En var at de skul le forgifte teen hans gjennom injeksjoner av bakterier, en annen var at de skulle skyte ham mens han var på morgentoalettet. De tenkte også på å plante en koffert med sprengstoff på hans "Sonderzug". De bestemte seg I ikevel for å la ham leve. Var denne avgjørelsen riktig? Planen skulle settes ut i live høsten1944, etter den suksessrike landingen av de al lierte i Normandie. Dersom planen hadde blitt realisert og vært vellykket ville det trolig ikke eksistert noen tysk" Ardennen-Offensive" i desember 1944. Dette var Hitlers siste fortvi Ite forsøk på å forhindre nederlag. Det er tvilsomt at en eventuel l etterfølger vil le prøvd det samme. Bare på amerikansk side krevde denne slakten 81 000 ofre. Går man så utifra at den tyske føringen etter Hitler hadde søkt om fred istedefor krig, så hadde "der Holocaust" trolig sluttet fire til fem måneder tidl igere, og hundre tusen Iiv hadde vært red-

det. Ikke bare jøders Iiv vi Ile bl itt spart, men også tyske. Bare tenk på katastrofen som følge av bombarderingen av Dresden hvor 35 000 omkom. Dessuten befant sovjetiske tropper seg langt inne i sitt eget land på denne tiden. De hadde ennå ikke "befridd" Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn. Det er en fasinerende tanke: Dersom hjertet til en eneste mann hadde sluttet å slå seks måneder tidligere enn i realiteten, så hadde det kanskje ikke eksistert noe såkalt jernteppe. Kanskje hadde vi ikke hatt et kommunistisk herredømme i halve Europa. Kanskje hadde det heller ikke blitt noen kald krig. Hvem vet? I betraktning av dette kunne britene fått en gylden mulighet til å redde millioner av liv. Og vi vi Ile fått en etterkrigsverden som hadde vært uendelig mindre grusom og bedrøvelig enn den som ble, ruinene fra 1945. Det er likevel på si n plass å betvile at slike planer vil le vært realiserbare. Og selv om man hadde lyktes, så er det stor sannsynlighet for at Hitl ers etterfølger hadde vært like morderisk som "der tote Fuhrer". Det vi ktigste argumentet mot å drepe ham er at det var viktig å beseire ham militært for å få en varig fred. Mordet hadde trolig ført til en helliggjøri ng av H itler og han hadde fått en martyr-

status. Perverst nok hadde han også av noen blitt sett på som et offer. Derfor er det bra at kulen som var ment for Hitler ble avfyrt av han selv og ikke aven britisk spesialenhet De siste månedene av krigen var blodige og

men også nødve nd ige . Det siste halve året tvang de all ierte Hitler tilbake ti l Be rlin , under jorden. Da all e håp om seier va r borte tvang de ham ti I å skyte seg selv.

Økonomiske Vinterleker 2000

Søknad ØVL-komite 2001 6 stillinger.(Leder,

ø~o,

info, arrangement, magasin og sponsor)

Søknaden skal inneholde: • Hvilken person til hvilken stilling. • Motivasjon og mål for gruppen som helhet. • Motivasjon og mål for hver enkelt stilling.

Interessert? Ta kontakt med Kristian Sørensen på tlf. 911 95 838 Søknadsfrist: fredag 14. april

kombinert med markedsmessig suksess gjorde at Savo fikk NOFU prisen for Norges beste arbeidsplass i 1997. Vi erfarer at det å se på

bedriftskultur som virkemiddel for å

nå overordnede mål gir organisasjonen en ekstra kraft og en

komparativ fordel. I den nye økonomien vil en stadig større del av selskapenes verdi være knyttet til enkeltmedarbeidere og team. Dette betyr at menneskeorientering og fokus på bedriftskulturen vil bli enda viktigere. Derfor

u*ordrer vi studentene ved NHH

til å se på bedriftskultur som et virkemiddel for å nå overordnede mål.

Sovoprisen-Management er på kr. 10.000,- o'{) deles ut årlig. Søknadsskjema og nærmere informasjon fås i studentekspedisjonen eller på www.savo.com .

Søknadsfrist: 5. mai. Savo designer og markedsfører arbeids- og besøks stoler for det norske og internas;onale markedet. Sovo benytter ledende designere og fysioterapeuter i utviklingsarbeidet. Bedriften er mest k;ent for sittekonseptet Sovo Flytende Vipp ® som g;ør Savostolene til kansk;e de mest avanserte stolene internas;onalt.

SAVO' Tel: 22 91 6700

E-mail: savo@savo.com WWW.savo.com

Oslo - Stockholm - København

Aktive studenter Under tittelen "dyrking av interesser eller læring av verktøy" hevder Alexander Kemp at "eit hovudspørsmål i denne debatten blir om stud. NHH '. verkeleg studerar ved skulen for å læra meir om økonomi, eller om økonomistudiet for dei fleste utelukkande fungerar som billetten til ein brukbar start i arbeidslivet" og videre:" Eg våger påstanden at dei færraste av studentane ved NHH er ved skulen for å dyrka deira interesse for økonomi [... ] Når det gjelder å tilegne seg kunnskaper fins det fleire alternativ til NHH; blant anna studium ved universitet og sjølvstudium av litteratur "

Rolf Jens Brunstad, professor ved institutt for samfunnsøkonomi, var leder for den kollegieoppvalgte studiekvalitetskomiteen (Brunstadutvalget)

Hvis dette er tilfelle, noe jeg foreløpig velger å tro at det ikke er, ville det være all grunn til å være bekymret. NHH har åpenbart noen av landets beste fagfolk innen sine fagområder, og det vi Ile være være en grov feilallokering av disse ressursene om studieplassene ved NHH ble fylt opp av studenter som egentl ig ikke er interessert i disse kunnskapene. Jeg vil derfor ta som utgangspunkt at de studentene som har valgt å ti 1bringe 4 år eller mer av sine liv ved NHH, faktisk er interessert i det faglige tilbudet som gis her. De som ikke er det, vil jeg oppfordre til å f inne på noe annet å gjøre, både av hensyn til seg selv, og av hensyn til de flere tusen kvalifiserte søkerne som høyskolen er nødt til å avvise hvert år. Hvis det bare er det utenomfagl ige som trekker, vi I jeg snu på Kemps utsagn og si at når det gjelder Studentuker, finnes det mange andre gode alternativ, for eksempel Trondheim og NLH på Ås. Når det er sagt, vil jeg gjerne få presisere at jeg på ingen måte mener at studentene ikke skal ha andre interesser utenom fagene. Hverken jeg eller næringslivet er interessert i bleke og passive pugghester som aldri har sett livet utenfor lesesalen. Ubåter kalte vi dem i min studietid. Jeg er fullstendig enig med Kemp i at samspillet mellom faglige og utenomfagl ige aktiviteter er særdeles viktig. Men det er ikke noe godt

samspill hvis de utenomfaglige aktivitetene går på bekostning av de faglige i en slik grad at svært mange av studentene får et studieopplegg som er pedagogisk uheldig og faktisk hemmer en fornuftig læringsprosess. Det viktigste ved kunnskapene er nemlig ikke at de skal kunne gulpes opp til eksamen som utenatlærte brokker i mer eller mindre ufordøyd stand, for deretter å gå i glemmeboken . Det viktigste ved kunnskapene er at de skal gi "fruktbare tilnærmingmåter til ulike oppgåver og problem" som dukker opp i senere jobbsituasjoner. Det er derfor en trenger en aktiv snarere enn en passiv læringsmodell, og at det er mye viktigere å forstå enn å huske. Og det er ikke bare "viktig å ha lært, men å kunne lære nytt heile tida". Studiekvalitetskomiteen var i sin tid svært bekymret over at arbeidsinnsatsen for mange studenters vedkommende var svært skjevt fordelt over semesteret, med tyngdepunkt av pensumlesning i de siste ukene før eksamen. Tilbudet av aktiv gru ppeu ndervisn i ng, inn leveri ngsoppgaver og Iignende er et forsøk på å dra studentene mer aktivt med gjennom hele semesteret. Den lave oppslutning om disse tiltakene er for meg et illevarslende tegn på at vi ikke lykkes. Den store oppslutningen om såkalte kræsjkurs før eksamen og gråmarkedet for omsetning

av sammendrag av forelesninger og pensumbøker er et annet. I makrokurset i 6. semester gjennomførte vi et eksperiment, en flervalgs (multiple choice) test midt i semesteret. Oppslutningen om dette tiltaket var heller laber. Bare ca. 30% av det antallet som normalt går opp til ordinær eksamen, gjennomførte testen. Dette var neppe den dårligst forberedte tredjedelen av studentene. Allikevel var gjennomsnittsresultatet bare marginalt bedre enn om man hadde besvart testen ved hjelp av terningkastmetoden. Det er vanskelig å tolke dette resultatet som noe annet enn at gjennomsn ittsstudenten midtveis i semesteret knapt hadde åpnet pensumboken og antakelig heller ikke hadde hatt noe særlig utbytte av forelesningene, fordi fullt utbytte av forelesningene krever en viss lesning ved siden av. I motsetning til Kemp tror jeg ikke dette skyldes, i hvert fall ikke bare, at studentene ikke er interessert i faget. Jeg tror det skyldes et samspill mellom litt dårlige arbeidsvaner og kollisjoner med utenomfagl ige aktiviteter, som i og for seg kan være verdifulle, men som i konsentrerte perioder stjeler for mye tid vekk fra studiet. Jeg tror det er på høy tid at vi tenker grundig igjennom hvordan vi bedre kan få til det samspillet mellom faglige og utenomgfagl ige aktiviteter som både jeg og Kemp mener er viktig.

Agathe.Crum .. ,VED

NIL..5El:J ...

SIOEN A,V . ~~

Jan og Frank -

ett år etter

Etter de senere avsløringer om råkjøring blant UKENs sjåfører, har UKEstyret nå søkt hjelp hos karene bak Symposiet 199 sitt sjåførprogram, Jan og Frank. Vanligvis sier Frank nei til alt som har med scene, intervju og TV å gjøre. Likevel, etter iherdig overtalelse har Bulles motorskribenter fått audiens til middag hos Frank hjemme på Laksevåg. Franks kamerat Jan kommer rett fra oppdrag da han plukker oss opp på Statoil. Hans noe tilårskomne Ford er blitt ett år eldre siden sist vi møtte ham, men han forsikrer oss om at den fortsatt går som ei klokke.

- Still going strong, gliser Jan, slår i dashbordet og skrur opp Radio 1 i det vi krysser Puddefjorden. Vel inne i sokkelleiligheten til Frank blir vi tilbydt en liten forfriskning, Hakons CIassic Cola. ~ Jeg skulle gjerne bydd dere på en bayer, men jeg har vakt etterpå, sier Frank. Han understreker at bilkjøring og alkohol ikke hører sammen, og ser strengt bort på Jan. Frank forsvinner inn igjen på kjøkkenet. I panna freser fire kraftige koteletter, i ovnen venter pommes frites og i en liten kjele fosskoker noe som minner om bernaisesaus. Frank setter pris å bli forespurt om å være sjåfør for UKEN nå i etterarbeidet. - Det er tydelig at opplæringen av sjåførene har vært mangelfull . 140 over hoppet i bomringen, a gitt, freser Frank. Ikke det at det er så veldig farlig, men støtdemperne kan ødelegges av mindre, og det koster minimum 500 kroner å få reparert.

- Svart, legger Jan til. Vi nikker forstående. Svart røyk begynner å velte ut av kjelen på komfyren . - Faen, roper Frank så han mister rullingsen i munnviken, sausen svir seg! Vi lar Frank ta seg av maten, og spør heller Jan om hans årlige opphold i Thailand . Som vi alle vet tar Jan seg hvert år fem uker ferie fra drosjekjøringa og drar til Thailand for å ha helt fri og ta seg tid til litt damestell. Brunfargen har begynt å falme, men minnene er fortsatt sterke. - Hø, hø, ja det var moro, men det kosta også deretter, sier Jan og viser oss bilde av vakre "Monique", hans vennine gjennom tre år, fem uker i året. Frank, som etterhvert har fått kontroll på bernaisen, stikker hodet ut av kjøkkenet. - Å holde på sånn, da. Jan var blakk som ei kjerkerotte da han kom tilbake. - Ja, men nå er jeg ihvertfall på plussida igjen, sier Jan . - Nå, jeg veit ikke det. Du skylder meg fortsatt for de År 2000-brillene. Jan grynter og drar motvillig opp en krøllete femtilapp fra baklomma. Maten kommer på bordet; koteletter og pommes frites . - Hvor er sausen? spør Jan . Frank glor olmt på kompisen og skifter tema. - Dette er skikkelige 400 grams koteletter. Ikke noe tull, sier han. - Og det er mer enn det hu Aqua-Lene har i puppene, gliser Jan. Frank, som har fått nok av kameraten, stønner oppgitt. Han vil heller snakke om UKErevyen. - Det var koselig å bli bedt på taxipremieren, og etter litt overtalelse ble jaggu Jan med også. - Hø, kultur og sånn, mumler Jan. Frank forteller at han synes spesielt det stand-up nummeret med hun Bønesdama var bra. - Skikkelig rumpe, bekrefter Jan. Frank svarer ikke, men glefser tydelig irritert i seg den siste kjøttbiten . Etter en slurk CIassic Cola forteller Frank at det har vært gode penger å tjene under

UKEN. - Men si meg, hvor mange sjefer for UKEN var det egentlig? En kveld kjørte jeg fire som alle skreik de var sjef for UKEN. Var det ikke Olav han het, Jan, han som forlangte å bli kjørt fra Statoil til Hatleberg? - Joa, men han var sjef for noe kjernekraft sa' n. Med ett ringer mobilen til Frank, og middagen er over. - UKEstyret trenger to biler fra NHH til Rema i Helleveien. Dere får bli med inn til sentrum, så skal jeg vise dere den nye planovergangen ved Møhlenpris, sier Frank. - Vi prates, sier Jan og lover oss ti 'prosent rabatt en gang vi skulle trenge taxi hjem fra fest.

1l['11;:;']II,(,~t~t~i}::~ '·Gauseil~l' li~K~

Junk er en del av Den Nationale Scenes satsing på yngre mennesker denne våren. Roma nen Ju nk ble skrevet av Melvin Burgess med bakgrunn i historien om Burgess' bror som var sto ff misbru ker. Burgess viser hvordan oppegående og frihetssøkende tenåringer tilfeldigvis havner i et narkotikamiljø. Unge Tar rømmer fra en alkoholisert og voldelig far, og en kuet,

men dominerende mor. Kjæresten Gemma fø lger etter. Den første t iden fortoner seg som en ti lsynelatende fri og uforpliktende til værelse. Il lusjonen sprekker når paret innser at den befriende narkotikarusen er alt an net enn nettopp befriende. John Retallack har dramatisert romanen, og på scenen blir vi vitner til den tragiske historien om ungdommer som kjemper mot stoffavhengigheten og fristelsen til å gi opp. Ensemblet består utelukkende av ynge mennes-

ker, og de leverer et produkt som er langt mer overbevisende enn annet jeg har sett på DN S. Spesielt imponerer Øyvind Gran i rollen som Tar. Det er en sår person han har skapt, og hans tolkning viser på en glitrende måte alle fase ne Tar går gjennom - fra en mishandlet og redd tenåring til en desperat og utspekulert rusmisbruker. Stykket skildrer godt hvordan Gemma og Tar blir slukt av et miljø der grenser ikke aksepteres. I stykkets siste del er spi Il et og driven i skuespi lIet overbevisende og skildret slikt at vi i salen mattes av smerten ungdommene føler. Men publikum sitter likevel igjen med å ikke ha fått med seg alt., Det blir et altfor langt sprang fra den første, lykkelige tilværelsen til den fortvilte kampen mot avhengigheten. Ønsket om å «bli rein» kommer for fort, og vi blir aldri kjent med det fortvilte rusmisbruket. Men tross i en rekke svakheter i historien og en del svake scener, er Junk et stykke som du vil huske. Nygårdsparken og Jernbanetorget blir ikke lenger det samme, og knekk i knærne og sløve øyne får en annen dimensjon etter at du blir kjent med menneskene bak, om man skal bruke et forslitt uttrykk. Junk er en opprivende historie og et stykke vi privilegerte og ressurssterke mennesker har godt av å se. ..

'"'<"0

\v "." ,. ((w

Miiii~ :fi,~y:z i ..iksen

Erin Den nyaste filmen til Julia Roberts er min andre eHer "PreHy Woman". Roberts, blir omtala som klodens kanskje viktigaste kvinnelege filmstjerne, og "Erin Brocovich" er eit bra innskot på den kontoen. Filmen baserer seg på historia om den skilde kvinna Erin, som er skild og har tre ungar og ingen jobb. Når ho hamnar i ei bilulukke utan å få erstatning ser alt full stendig håplaust ut. Som det har seg, klarer ho å få arbeid hos advokaten sin, og gjennom kontorarbeidet her kjem ho over ein del dokument som viser seg å vere gull verde. Erin Brocovich klarer å bringe denne saka for retten , og ho og advokatkollegaene vinn over selskapet PG&E, som blir dømde til å betale for skadene utsleppa deira har påført folk . Denne filmen har ingen store filmtriks eller effektar, og det passer meg utmerkt, og historia framstår som ær/eg og rett fram. "Eri n Brocovich" er eit bilete på den amerikanske draumen.

H ovudpersonen kl arer å kome seg opp og fram og går frå å vere ei desperat alei nemo r til å bli ein fra mgangsrik sakførar. Filmen er dessuta n interessant med tanke på at hovu dpersonane er i arbeid framleis. Dessutan billedleggjer "Erin Brocovich" eit moderne kjønnsrollemønster. Erin får hjelp av motorsykkel naboen George til barnepass medan ho arbeider både seint og tidleg, og det er ei "omvendt" rolleford ling her i høve til dei tradisjonelle dt>rt>r,hl' ane i så måte. Etter mi meining er dette ein film ein bør alle fall om ein ikkje tilhøyrer den h kjerne av "Star Wars" fans. "Erin Brocovich handlar om vanlege folk. For meg er dette ein film som er verdt å oppleve. Erin Brocovich, pret miere 14. april.

ris f

Hi studieåret 1 99/ 00 Denne prisen skal tildeles en foreleser som har utmerket seg innen undervisning i et bredere perspektiv. Ved vurdering av foreslåtte kandidater vil det bli lagt vekt på lærerinnsats i vid forstand, bl.a relatert til følgende punkter • Generelle pedagogiske evner • Oversiktlighet og kommunikasjonsevne • Evne til å skape interesse for faget og motivasjon til selvstudium h-IiA--l1- _ .

Evne til å belyse stoffet fra flere synsvinkler

• Innovasjon og nyskapning, herunder utvikling av nye kurstilbud • Evne til å relatere stoffet til andre deler av studiet • Vilje til samarbeid om pedagogiske oppgaver

Prisen er et ledd i forbedringen av studiekvaliteten på NHH. Agnar Sandmo vant prisen første gang den ble utdelt i 1999.

Prisen er på 16000 kroner og alle fast ansatte som har undervist høsten 1999 og/eller våren 2000 kan foreslås. Ansatte som har fått prisen i løpet av de fem siste årene, er ikke aktuelle for ti Ideling .

Prisen vil bli tildelt på 17.mai - frokosten.

Alle studenter oppfordres med dette til å stemme. Forslagene skal være begrunnet og legges i kassen utenfor kontoret til Fagutvalget innen 15.april.

" '.'. r ,'.{ t ,.·

Sølv & bronse Stemmemyren 24.-25. mars: Femten dame- og herrelag kjempet om heder og ære under årets student-NM. NHH-studentene · nådde ikke helt opp, men det hersket en god gammel cupføleisen i hallen under hele turneringen: Folk labbet rundt i slippers, spiste pølse i brød og skrek ut noen velkjente heiarop. Både NHHls dame- og herrel ag gi kk seirende ut av det innledende puljespillet. I semifinalen tapte herrene med to mål mot et aggress ivt Os lo- lag, anført aven ustoppelig bakspiller. - Det var veld ig skuffende å tape, vi burde ha v unnet. Men konsentrasjonen sviktet, og da gikk det deretter, sier spiller, damelagstrener og med lem av arrangementskomitee n, Aksel Sæther. I bronsefinalen vant NHH-studentene greit over KSI. Sluttres ultatet b le 17-12.

Bittert og unødvendig Damelaget storspilte i semifinalen og vant med seks mål over Bodø-studentene. I finalen møtte de OSI med en skadeskutt mål-

vakt. Til tros s for at motsta nd ern e hadde en utespiller i mål, så klarte ikke jentene å slå Oslo-studentene. Når det sto igjen et par minutter av ordinær spilletid ledet NHH I med to m ål. OSI kjempet seg likeve l til uavgjort, og de gikk til slutt sei rend e ut av ekstraomgangene. -Det var utroli g bittert og unødvendig at gullet glapp . Men seso nge n tatt i betraktning, så bør vi vel være fornøyde, sier Sæther.

Fuktig bankett Turneringen ble avsluttet med en fuktig bankett som var preget av mange spreke taler og sanger. Her markerte NHH-studentene seg ster kt. Dessuten kom fem av spillerne på allstarteamet. - Alt i alt er vi veldig for nøyde med arrangementet. Det var stor stemning i hallen og det var m aks im alt med ekstraomga nger i begge fina lene. Det eneste-jeg kan trek ke f rem som negativt er det dårlige nivået på dommerne og skaden på OSls målvakt, avslutter Sæther.

Damelaget i kamp mot OSI.

Klar for revansj Nå er det snart duket for årets BergeNSBaneløp, det syvogtyvende i rekken. - I fjor va nt BI. I år er det vår tur. Det kommer til å bli tidenes beste stafett, sier leder av stafettkomiteen , Espen Aubert.

Målgang på Torgallmenningen Stafettkomi teen har nå testløp hver uke for å ta ut de 84 guttene og 38 jentene som skal løpe. I ti Ilegg har det vært opptak av funksjonærer. Di sse vi l fungere som saftblandere, pesere, sjåfører og liknende. Løpet starter i Oslo 26. april og avsluttes med bankett på NHH den 28. april.

-Jeg oppfordrer alle til å møte på målgangen på Torga llmenningen den 28. klokken 17 :30. Vi skal gjøre alt for at det blir en NHH-student som går først over målstreken, sier Aubert. Det kan til slutt opp lyses om at man fortsatt har muligheten til å kjøpe bi ll ett som supporter på stand onsdag 12. april.

:,~,,' :.;,

!i' Ma:Ptaii:Prestmo

NHH veks ler på vei mot Oslo i 1999. (Foto : iu)

Studentl11esterskap i bading

Blir i 3. divisjon

Domus Atletiea, Blindern 01. april: Årets studentmesterskap i svømming ble i år arrangert av Oslostudentenes Idrettslag (OSI), og enkelte NHH I representanter gjorde ære på høyskolen.

Haukelandshallen 25.-26. mars: NHHls herrelag i volleyball spilte siste helgen i mars kvalifisering til 2. divisjon. De virket slitne og lite tente, og tapte alle kampene sine.

Under konkurransene viste det seg raskt at gamle koster fortsatt koster best - kondisjon betyr forsvin nende lite på korte distanser. Når det gjelder de individuelle prestasjoner, var det bare en person fra NHH som nådde helt til topps i den skarpe konkurran sen; Chri sti ne Bruraas. Resultatet bl e seire på 50 fri og 100 og 50 rygg med tidene 28,81, 1.10,62 og 33,32. Harald Nore Johnsen slo til på 100 bryst med tiden 1.14,90, en prestasjon som ga han en bronsemedalje på distansen. På 4x50 fri kjempet NHHls herrer til seg en hederlig tredjeplass på tiden 1.51 ,59. Studentmesterskapenes tradisjon tro, ble her også arrangert individuelle øvelser og stafetter med øl som en begynnelsen på den påfølgende

deltagerfesten. På 50 meter drikkes en halvliter med liflig lunkent øl ved vending - på 100 meter individuelt fortæres tre mindre bokser ti I sammen en liter. NHH Is sverdside kapret på 4x50 øl plassen rett bak laget fra NTNUI.

- I tillegg til at UKEN hadde satt sitt preg på oss, så var de andre lagene rett og slett bedre enn oss. Men vi var definitivt best på show, sier representant for volleyballaget, Erik Montelius. Og etterpå feiret guttene sesongslutt med champagne i garderoben.

Satser på neste sesong ):: "':=<' '.', ... .

ii:~l~irlJkilHeEyensen

Eri k forteller at de satser for fu Ilt ti I neste sesong. - Da skal det bli mer struktur og system på treningene. Vi satser også på massiv rekruttering og målet er opprykk. Det skal vi klare, sier han entu siastisk.

NilTt1ffdtVl~

....---------------=- - - - - - - -- - --, ,...--- -- - - - - - - -- -- - - -,, , .,""- - - - - - - -.. . . Dato: Begivenhet:

lid:

M andag 10. april: Testløp Bed. Pres Cell Network Ti rsdag 11 . april: SKOLEMESTERSKAP (Testløp) Grati s kve ldsmat Workingday, stand Vo ll eyball/badminton Fotba ll Håndball O nsdag 12. apri l: Test løp Fotball Håndball Basket Torsdag 13. april Håndball Badminton Innebandy Aerobic Bed . Pres Nextra Foreningsmøte Fredag 14. april Håndball Basket Vo ll eyball Mandag 17. april Håndball Tirsdag 18. apri l Vo ll eyball/Badminton Fotball Håndball e rrsda-g--1 9.apri l Fotball H åndball Basket Torsdag 20 . apri l Fotball Badmi nton Innebandy Fredag 21 . april H åndball Basket Volleyball

Sted:

Onsdag 12. april, kl. 191 5 Ku ltur; mot demokrati i Øst-Europa,ln nleder Frank Aarebrot Stjernesalen, Kvarteret

kl. 1830 kl. 181 5

NH H

Torsdag 13. april, kl. 1930 kl. 1200, 1500, 183 0

Debatt: rettsl ig vo ldtekt, Storelosjen, Kvarteret

kl. 1900

Torsdag 13. og fredag 14. april NHH Stemmemyren Stemmemyren

kl. 12 kl. 13 kl. 14/15

Multimediashow Pia Myrvold Cyber Couture Kl. 2315 , Jernbanestasjonen

Torsdag 20. april, kl. 1930 Den hensynsløse (Quentin Tarantino, 1992) Bergen Filmkl ubb

kl. kl. kl. kl.

1200 12 13 14/16

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

kl. kl. kl. kl. kl. kl.

12 15 16/ 17 1730/ 18 1715 1900

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren NH H Campus

Fredag 21. april Michael Ellis, Garage

Lørdag 22. april, kl. 11 -13 Påskefrokost, Torgalm enningen (Gratis)

Fredag 28. april Dominian Goth Club, Hulen

Fredag 28. & søndag 3D. april Ole Blues, Kvarteret

kl. 12 kl. 14/ 15 kl. 18/ 19/ 20

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

kl. 15

Stemmemyren

kl.12 kl .13 kl. 14/ 15

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

kl. 12 kl . 13 kl. 14/16

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

kl. 14 kl. 15 kl. 16/17

Stemmemyren Stemmemyren Stemmemyren

1-1 5. mai

kl. 12 kl. 14/15 kl. 18/ 19/2

Stemmemyren Stemmemyre n Stemmemyren

Melodi Grand Prix, Storelosjen , Kvarteret

Torsdag 29. april, kl. 1930 Sorte engler (Peter Jackson, New Zealand/USA, 1994) Bergen Filmklubb

Tors, fre, lør, 22-24. april Deep Throat. (Gerard Damiano, USA, 1972) Cinemateket USF

27-30. april In the Neighborhood (Steinar Thorsen, med Turboteatret) Carte Bl anche

3D. april, kl. 2200 Dobbeltkonsert, Sylvia Vane og Libido, H ulen

Lærd e damer (Molliere), Storelosjen, Kvarteret

13. mai

beider med

,J'",r

UR OG FOTO ... har .fokus på gode tilbud... NIKON fiO m/zoom 35-ao"

650O;

zoom 75-240 og bag. Før 9500.*

DJJ]@;@~~ Nygaten 9 - Tlf. 55 31 62 15

Har vi så mye penger? Hele dette semesteret har det gått rykter og spekulasjoner om hvor mye penger og hvor rik studentforeningen ved NHH er. Tall som 2 millioner i fond, 3,5 millioner på bok er bare noen få av de mange forslagene som er kommet meg for øret. Det som er Iitt morsomt er at jeg også har hatt anledning til å lese om det i riksdekkende aviser hvor mye penger vi har. Så vidt meg bekjent så er det ingen som har kommet å spurt meg om gehalten i alle disse ryktene. Som økonomiansvarlig i NHHS så burde jeg være den som har størst kunnskap om likviditetssituasjonen i studentforeningen til enhver tid. Da holder jeg selvfølgelig UKEN og Næringslivssymposiet utenfor. På meg så virker det som om den generelle oppfatningen blant studentene om hvor rike vi er avviker i stor grad fra hvordan virke l igheten er. Etter å ha sett meg lei på utsagn som : Hva skal vi bruke disse 3 millionene til?

Finnes det noen gode forslag til hvordan vi skal kunne klare å bruke alle millionene? Hvorfor kan vi ikke investere i det når vi har så m ye penger? Så besluttet jeg å ta en liten opptelling og mane til fornuft ved å prøve og vise hvo rdan virkeligheten er. I balansen i regnskapet for 99 står det at bankinnskuddet er 3,3 millioner. Det er nok dette tallet de fleste refererer ti I når de sier at vi er så rike og har penger på bok. Men er dette riktig? Blant de millionene så er det penger som brukes til driften, det er penger som er bundet opp slik at vi kan opprettholde en viss likviditet for de av underutvalgene som har bankkontoer og det er penger som er satt på plasseringsfond . Bare for å

vise hvordan situasjonen er så satte jeg meg ned og gikk gjen nom alle kontoene. Totalt så kom jeg til summen 2,2 millioner som sto på de forskjellige kontoene og fondene. Denne summen stemmer jo ikke overens med den som står i balansen. I tillegg må vi tenke på at 3-400.000 står bundet opp på ulike underutvalgs bankkonti, i tillegg må vi ha penger til den daglige driften i NHHS for å opprettholde en forsvarlig likviditet. La oss si at vi må ha ca 700.000 til den daglige driften . Da sitter vi igjen med litt over 1 million. Dette er jo ikke i nærheten av det beløpet som det er ønskelig å investere i blant annet en seilbåt eller andre ting som kommer kanskje 1% av skolens studenter til gode. Grunnen til dette lave tallet er at vi for øyeblikket har utestående fordringer på 1,5 millioner. Dette er et høyt tall og forhåpentligvis så klinger disse myntene i kassen om ikke altfor lenge. Eller for å si det sånn, det skal de. Paradokset for studentforeningen er at vi er i den situasjonen at det går mye penger ut i begynnelsen av semesteret, mens mot slutten av semesteret så strømmer pengene inn . Tallet som står i balansen lyver litt og er absolutt ikke penger vi uhemmet kan benytte oss av. Da ville det ikke vært penger igjen til å opprettholde det aktivitetsnivået som for øyeblikket er på et toppnivå. Den sunne økonomien vi fører og det fundamentet vi har klart å bygge opp de siste årene hvor økonomien i Norge generelt har vært bra, gjør at vi kan sette i gang prosjekter med en viss risiko. Med en trang økonomi tror jeg aldri vi kunne gjennomført oppgraderingene i undereta-

sjen, gjennomført Prosjekt London eller at UKEN kunne ha lagd et spenstig konsertprogram. Alle disse prosjektene vil forhåpentligvis gjøre og har gjort at studentene har blitt tilført et bedre tilbud og et fremtidig inntjeningspotensial. En annen oppfatning blant studentene er at vi er så forbanna gode til å skaffe oss sponsorer. Visst er vi gode, men ser vi i regnskapet for 99 så ser vi tydelig at for fellesmassen så er ekstern støtte større enn sponsorinntektene. Disse fondene vi mottar støtte fra er avhengig aven god årlig avkastning før de deler ut penger. Hva vil skje hvis avkastningen for disse fondene blir negativ over en lengre periode? Det samme vil gjelde for arbeidsmarkedet som er utrolig bra for øyeblikket. Hva vil skje hvis markedet for siviløkonomer mettes og bedriftene ikke er avhengige av å rekruttere så mange nyutdannede? Vil Næringsutvalget, fellesmassens største bidragsyter, fortsatt være i den samme særstillingen de er i dag? Poenget for de av dere som fortsatt henger med og gidder å lese er at vi ikke kan bruke alle de pengene vi har. Kanskje ikke halvparten en gang. jeg mener heller ikke at vi for all del skal spare penger, men jeg synes ikke det er rikti g å bruke penger som vi opp gjennom flere år har klart å bygge oss opp. Det kommer fremdeles mange studenter etter vår tid og målet må jo være at de skal ha samme mulighetene til å være like aktive som oss, selv om den nasjonale eller globale økonomiske situasjonen skulle være litt dystrere enn den er nå

Marius Alfredsen Økonomiansva rlig NHHS

MU er for alle! Handelsgruppen har en del kommentarer og rettelser å komme med angående Marte Ramuz Eriksens kommentar «Er MU for all e? » i forrige nummer av K7 Bulletin . Marte tar opp en problemstilling som har vært diskutert i forskjellige forum allerede. Det er positivt at Marte tar opp kræsjkursene til diskusjon, men dessverre er det ikke akkurat denne type diskusjon som er ønske lig. Alle ønsker en konstruktiv diskusjon der man kan forbedre tilbudet til studentene, men vi mener at Marte ikke kommer med noe konstruktivt i denne kommentaren. Attpåtil serverer hun flere faktiske feil som Handelsgruppen ikke kan la stå ubesvart. Marte skriver: «jeg blir likevel bestyrtet når jeg ser at Handelsgruppens kurs i MU (... ) var lagt opp i nært samarbeid med kursansvarlig Magne Supphellen (MS). » Vi vil gjerne få forklare oss; På våre plakater som ble hengt opp i forkant av kurset stod det kun at forelesningene var lagt opp i samarbeid med MS (i kke nært). I mail til medlemmene våre formulerte vi oss riktignok med at dette samarbeidet var tett. Ettersom det har væ rt mye diskutert her på skolen hvorvidt kræsjkursene som bl ir arrangert, er i tråd med

forelesningsrekken i kurset, ønsket vi å sikre våre deltakere god kvalitet. Slik vi ser det, ville det vært logisk brist å ikke gi stipendiat Helge Thorbjørnsen (HT) anledning til å samkjøre sitt repetisjonskurs med MS. Hvordan skal man best kunne kvalitetssikre kurset? Hvordan tilby studentene et best mulig tilbud? Vi ønsker å tilby kvalitet, derfor gjorde vi det slik. En liten presisering bør allikevel være på sin plass: All kontakt vi hadde i forkant og etterkant av kræsjkurset gikk gjennom stipendiat og kræsjkursforeleser HT, og ikke MS. Videre siteres det fra Marte's kommentar: «Enda mer klanderverdig blir det når kræsjkurset ble lagt til samme tidspunkt som forelesningene har gått tidligere » ja, hvorfor det mon tro? Hvorfor er det klanderverdig, og hvorfor ble det lagt til samme tidspunkt? Grunnen til at det ble lagt til samme tidspunkt er enkel: stor pågang i Aud Max og andre administrative grunner gav oss valget mellom fredag etter 12.00 eller lørdag formiddag. Fredagskvelden gikk en av UKENs største konserter (Primal Scream) av stabelen. For å få størst mulig oppmøte besluttet styret i Handelsgruppen derfor at fredagen var best egnet. At

forelesningene i MU hadde gått på den tiden før hadde ingenting med va lget å gjøre. Et spørsmål det knyttes stor spenning til er : "Hvem som klarte seg best på eksamen - De som var på kurset eller de som satt hjemme og leste?" Vi håper selvsagt at de som var på kurset fikk utbytte av det. (Det ligger jo i kræsjkursets natur - at det skal hjelpe.) Det er viktig å presisere at de som var på kræsjkurs ikke lærte noe nytt i forhold ti I forelesningsrekken, kræsjkurs som også blir kalt for repetisjonskurs er kun en generell gjennomgang av allerede gjennomgått pensum. Marte har mange gode poenger i kommentaren sin, synd at disse drukner i litt for mange feil og tvetydige formuleringer. Dette er en viktig diskusjon, og debatten rundt kræsjkursene bør være i fokus fremover. Vi i Handelsgruppen vil være med i denne debatten, og gjøre vårt beste for å gi studentene et fullgodt tilbud.

På vegne av Handelsgruppen Andreas Haaskjold Leder

Kultur, tradisjone .. og muligheter ,

(Et tilsvar til kulturkommentaren i Bulle 05/00) UKEN er over for denne gang og det er tid for evaluering over det vi har vært igjennom . I forrige Bulle leser jeg en kulturkommentar som jeg føler sterkt for å kommentere.

Forventningene UKEN 2000 lyktes med å skape innbydende lokaler, «helhuskonsept», et gnistrende konsertprogram, konserter HVER dag, vellykkede arrangementer, høy festefaktor og ikke minst en bra revy. Noe stod til forventningene, noe ikke. Konsertprogrammet var ikke forventet. Revyen var ikke forventet. Bulles journalist drister seg til å si at konsertprogrammet lukter det svidd av (i positiv forstand), mens mange av stud.NHH var skuffet over årets revy. Selv om dette ikke er mitt inntrykk gjennom de samlede tilbakemeldinger gitt til meg, må jeg spørre: Hva forventet de seg?

Revyen I revy jobber man med noe så vanskei ig som humor. Og det i sin mest krevende form - scenekunst. Vi ER amatører. «Dette er den største oppsetningen i sitt slag i Bergen» - sitat musikalsk produsent UKErevyen 98 . I vårt arbeid med revyen til UKEN 2000 satte vi oss egne mål, vi arbeidet mye med hva slags uttrykk vi ønsket at revyen skulle ha. Vi ønsket ikke en «gammeldags» revy, UKErevyen 2000 fortjente noe mer! Og i alle fora ytret vi det samme: Dette blir noe annet! «Rått og rett på sak!» - sitat BT. vo r an an an- da ik-ke-i-nnfr-Wor.l.'eotinger, eller rettere sagt, in nfri forventninger? Revyen -o spilte seg også opp og ble enda bedre utover UKEN, noe som er helt naturlig. Igjen, vi er amatører, som lagde en bra revy. Jeg har ennå til gode å møte «den skuffede stud.NHH'er», som Bulles journalist hevder det finnes mange av. Jeg synes det blir symptomatisk for hva en stud. NHH forventer seg av U KE revyen når jeg får kommentarer på at Grande Finale var bedre enn revyen selv. Når alle fi ndetaljer er forsvin ner, sexvitsene fl orerer og harselasen over profilerte studenter når nye høyder, DA synes stud.NH H det er en bra revy. Selvsagt er det morsomt! Men det spørs om de seks tusen eksterne betalende tilskuerne hadde sagt det samme.

Konsertene Årets konsertprogram var legendarisk. Men at det blir enkelte dødpun kter, det er uunngåelig i løpet av sytten dager; selv om man ikke MÅ feste for å gå på en bra konsert!? Eller er det en del av den misforståtte NHH-kulturen? Bulles journalist kritiserer også delingen av lokaler og stramme tidsskjemaer, noe som absolutt er plausibelt. Men kan journal isten ha fått med seg at det ikke var revy de tre dagene de intern asjonale artistene var her? Hvorfor ikke? Det ble ikke tid til omrigging. Selv om det var tradisjonelt gode revydager! Stramme tidsskjemaer - ja. Kvelden er knapp for tre arrangementer på en kveld og det lar seg ikke gjøre i et og samme lokale. Sånn er det bare. Og revyen er ikke bare tradisjonsbundet, den er også en sikker inntektsdriver. Forskjellen mellom storkonsert eller to revyforestillinger kan være så mye som hundre tusen kroner på bu nn li njen. Da er det ikke lenger «sært» å fokusere på revyen, det blir ansvarlig ledelse.

Mulighetene Bulles journalist sier det helt riktig i sin kommentar, «det er opp til neste UKEstyre å stake ut kursen ». Nemlig. Vi var så heldige at forutsetningene lå til rette for at vi kunne gjøre det vi gjorde. Vi hadde mulighetene. Hvilke muligheter og rammebetingelser UKEN 2002 får, vet vi ikke i dag. Kanskje er Aulaen bygget om slik at den umuliggjør konserter av den typen vi så under UKEN 2000? Revyen har stått sterkt, den står sterkt og det kommer til å stå sterkt. Det er en del av tradisjonen. Men revy som uttrykksform er på mange måter gammeldags, kanskje årets revy var på rett spor? Hva slags revyform som fenger i 2002 tør jeg ikke spå, men stud.NHH har godt av å utvide sin kulturhorisont. Og konsertene? UKEN er IKKE en konsertfestival ! Det er et meget viktig poeng og utsagn som at

«det vil bli en enorm nedtur om man ikke følger opp ... » og «... kun Quartfestivalen som overgår ... » blir meningsløse i en slik sammenheng. VI valgte å satse på dette. Neste UKEstyre har ikke noe annet ansvar enn å oppfylle forskriftene for UKEN nedfelt i NHHS' lover, nemlig il styrke samholdet på NHH, styrke miljøet mellom stud.NHH og Bergens befolkning og generere overskudd til NHHS. Intet mer, intet mindre. Bulles journalister bør vokte seg mot å gjøre UKEN til noe UKEN ikke er, ut fra sine personI ige preferanser. Einar Eide-Fredriksen Revysjef UKEN 2000 revy.uken@uken.no

Dyre tabber og kostbart regelverk! Regelverket rundt eksamensoppmelding er noe de fleste er kjent med her på skolen. Oppmeldi ng senest 15. feb ru ar, avmelding senest en måned senere. O verskrider man deri mot disse fri stene er regelverket nådeløst. Har man av ulike grunner ikke tingene i orden, er det "synd for deg" og velkommen tilbake neste semester. Dette er en ordning jeg har forståelse for. Det bør og må være studentene sitt ansvar at de til enhver tid er opp meldt i riktige fag, og at de satte fri stene overholdes. Slappere regler v i Ile raskt ført til kaotiske tilstander. Unntak bør det derimot alltid åpnes for. Slik situasjonen er i dag er det i ngen in st anse r ved sko len som har såkalt dispensasjonsrett. Det vil si at uansett hvilken grunn det skul le være til at man ikke er oppført med de rette eksamensoppmeldingene, og uansett når man oppdager dette, er det ingen hjelp å få. I de fleste tilfeller går det greit. Man er tidlig i studieforløpet, og den verste konsekvensen er omrokkering av eksamensrekkefølgen. I andre tilfeller er utfallet desto mer alvorlig. Tenk dere følgende høyst san nsynlige scenario:

Aktiv 4. kullist som allerede ligger 1 år etter normal studieprogresjon. Siste semester før 3. avdeli ng. Mangler ett valgfag. Ved en tilfeldighet oppdages det at vedkommende ved en feil er meldt opp i galt språkvalgfag. Datoen er 5. apri I. Ingenting å gjøre sier studievei leder - ingen har dispensasjonsrett fra regelen om 15 . mars. Konsekvens: Ett halvt års forlenget studium uten krav på stipend eller studielån og sannsynligvis 140.000 kroner i tapte arbeidsinntekter (en halv gjennomsnittlig begynnerlønn for stud.NHH) Konklu sjo n: I fø lge skol en er det 4-5 slike tilfeller hvert semester. Og med sli ke ti lfeller menes de ti Ifellene hvor konsekvensene er så store for at ofrene ser seg nødt til å oppsøke studieveileder. Ikke en uoverkommelig arbeidsmengde for dem som eventuelt måtte ha tatt seg av dispensasjonssøknadene. Det eneste fornuftige motargumentet her ville være at antall tilfeller ville øke dersom man åpnet for en slik redningsvei. På dette er mitt svar enkelt: Man bør være villig til å strekke seg ganske langt når det medfører så dramatiske konsekvenser for studentene! Håvard Gundersen, 4. kull

Menn har ikke fått opplæring H ar folk råd til familie? Tid til familie? Må det planlegges? Rundt 130 NHH-studenter - flertallet jenter- møte opp på NUs arrangement "Familieliv-en salderingspost" forrige tirsdag. Debatten gikk stort sett ut på problemet "2 karrierer m/barn" - samfunnets holdninger til dette. Noen gullkorn - det meste frustrerende oppgulp. Men - takk til NU for pause-snacksen og ellers et meget bra arrangement. Vi trenger flere slike.

t '.,.-A.

INNSIDEN

Habilitet - et problem? GN red aksjonen stiller seg undrend e til d en kritikken som er blitt fremmet i etterkant av vårvalget i NHH S. - Det at ledende personer i s t udentforeningen faktisk tar ansvar og stiller til . fl e re · tillitsverv er s vært positivt for samarbeidet mellom de ulike underutvalgen e, sier et anonymt innslag i de som trekker i trådene i NHHS, Bak ma nnskapet (BS). På det kommende Foreningsm øtet ( FM ) vil BS legge frem for slag om at lederen i studentforeningen skal sitte som leder i alle de respektive underutvalgene. - Dette vil styrke både det langsiktige samarbeidet mellom utvalge ne, og studentforeningen som h el het, sie r en fylle syk leder . i BS i et åpenhjertlig intervju medGN.

In case of emergency • • kl. 15.04: "Det kunne endt med katastrofe da det brøt ut brann på Merino på lørdag, en katastrofe uten sidestykke i høyskolens historie" slik lyder den virkelighetsnære beskrivelse fra den dramatiske lørdagsmorgenen i 1987. •• Den ga ngen var det bare en varevogn i kjelleren som begynte å b r enne, og tiltakene har i ettertid blitt sIgerpet for å forhindre de dramatiske konsekvenser en brann kan medføre. GN har funnet ut at Teknisk Divisjon i eksamensperiodene holdes h alvtimes brannøvelser slik at flest mulig studenter skal kjenne prosedyren. For de som ikke er så heldige å få med seg en slik lærerik brannøvelse, har Teknisk Divisjon visualisert budskapet: •• - Til vår forskrekkelse ser vi flere personer som løper uten synlig mål, både opp og ned trappene - en av de må jo løpe feil, sier en nervøs Ubåt på et av Merino-Iesesal-

rømningsveier. Vi er ikke kompetente til å si at den ene er bedre enn ens kollokvieden andre, fremholder en rom tilGN. oppglødd teknisk l e d er • • - Teknisk stab ønsker · Bja rne Smedheim. ikke å kommentere saken , ••kl. 15.40: "Brannen er men sier at en labyrint som under full kontroll, og stubygget i dag frem står har dentene vender tilb ake til mange alternative lesesalen. "

Steinrike GN r edaksjonen har med gledet oppdaget at også andre redaksjoner har begynt å rette fokus mot NHH. Sist ut er P3 som endelig har innsett hvor mye penger NHHS har og hvor lite penger Hulen har. Dette er viktig og

sportye - Sløno stilte villig opp for å understreke dette. - Jeg er stolt over måten NHHS har fremstilt seg selv på, sier en ellevill informasjonsdirektør Ronny Hårbakke. Stud. NHH har stått i fare for å miste stemplet

som arrogant, men en profesjonell Sløno reddet det hele. Det virket nesten som om det kom helt naturlig!, sier Hårbakke som er helt over seg av lykke.

_ _ Nøkkeltallene "There are merely two tragedies in life: to get what you want, and to get what you want." 0scarWilde