K7 Bulletin nr 07 - 1995

1 l~'· , - -o ~orges H rL_'__

I~

I

.

.

,

I

l!!lj1iotckc' .

andeIsltø"s' J " .:.1:0 e

o . 1.

•

Torsdag 14. september 1995

•

•

Løssalgspris 5,-

,-

u en er l o Ny .

l·ektor~.c·/ '.

Professor Carl Julius Norstrøm er innstilt som ny rektor ved NHH. Side 5

Portrettintervju Vår midtsidegutt er denne gang Odd Eilert Mjellem, UKE-sjef 96.

Side 12-13

Mer enn 400 studenter fra NHH markerte i gåF sin motstand mot vold under "Opprør mot vold" · Studentene oppfordret ungdommen i Bergen til å fortsette i "motvold" -stafetten. Side 3

FM mot Gundersen B~lIc

i Japan

Bulle har vært i østen og tittet på store og små japanere.

Side 14-15

Foreningsmøtet vedtok torsdag en: resolusjon mot de påståtte rasistiske holdningene til professor Fridtjof Frank Gundersen. Side 4

I

2

1IC"7B",'le~l"

Torsdag 14. september 1995

Engasjement?

400 studenter i demonstrasjon på Torgal menningen gjør seg godt. Det gir inntrykk av et levende studentmiljø, med engasjerte studenter. Men gir dette så et korrekt bilde av stud.NHH? Og kan vi gjøre det enda bedre neste gang?

Temaet denne gangen har vært motstand mot vold. Et aktuelt emne, som det går an å enes om. Det er neppe mange her på skolen som er tilhengere av vold. Likevel har det stor verdi for samfunnet å stoppe voldsbølgen.

Demonstrasjonen burde derfor ha verdi for og engasjere studenter, sel v om de kanskje sel v ikke har opplevd grov voldsbruk.

Er det så ikke uttrykk for et ekte, oppriktig engasjement å møte opp på Torgalmeningen, og bruke en ettermiddag på å vise verden hva studentene ved NHH mener?

Jo, for mange stemmer det. Men mange har også en mye mer avslappet holdning. Kanskje skulle man likevel til byen, og man kan kanskje slenge seg med, uten at man mener noe videre med det. For all del, det er glimrende å være med, men glem ikke å ta med den lille ekstra begeistringen!

o Oere jo bedre?

På universitetet er de jammen heldige. Der kan nemlig de som vil få komme inn . På studiene, altså. Spesielt glade er NSU (som er en slags fagforening for oss studenter). De har nemlig fått igjenom en av sine store hjertesaker. Spørsmålet er om det virkelig er et gode for studentene at de som vil kan komme inn der.

400 studenter møtte opp. Hva med de andre 2000? Holdt de på med så viktige ting at de ikke hadde mulighet til å ta fri en ettermiddag? Neppe. Det er et paradoks at den største studentmarkeringen ved NHH på svært lang tid ikke klarer å samle flere enn antall et fUKENsjonærer som tas opp i disse dager.

Det som skjer er at man gir en mengde mennesker en høy utdannelse, uten at samfunnet nødvendi gvis har bruk for den ko mpetansen. Det har i flere år vært advart mot at det utdannes for mange akademikere, og man begynner å se det på arbeidsledighetsstatistikken nå. Man er ikke lenger garantert jobb om man har en cand.mag.-grad, eller siviløkonom-tittel for den saks skyld. Samtidig ser man at det er mangel på folk innen helsevesenet og folk med lavere utdannelse. Dermed burde det være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å bruke penger på å bedre tilbudet der, og ikke blant akademikere som man nå er iferd med å få mer enn nok av.

Visst er motvoldsaksjonen et glimrende initiativ, og oppslutningen kanskje som man kunne forvente, men la det endelig ikke stoppe der! La oss håpe at neste gang et slikt initiativ tas, om forhåpentligvis ikke alt for lenge, blir deltakelsen enda høyere. La oss vise at stud.NHH har holdninger og engasjement, at vi vil og at vi kan!

Samtidig vet man at arbeidsmarkedet svinger fort. For bare to år siden var det en enorm ledighet blandt snekkere. Nå er det en skrikende mangel på de samme folkene . Omtrent 10 år før dette så man noe av det samme blandt lærerne. Men jo høyere en kompetanse er, jo mer stabil er etterspørselen. Og det blir jo litt galt å utdanne flere, når etterspørselen er den samme.

Og; vi vil aldri godta vold!!!

En annen negativ effekt av å åpne studiene, er at kompetan-

På stedet hvil Carl Julius Norstrøm er mannen som etter alle solemerker skal lede NHH i de kommende tre år. At valget til slutt falt på ham var overraskende for mange, men dog ikke negativt. Fra alle hold vektlegges Norstrøms lange erfaring ved NHH, og han s ubestridte samlende egenskaper som person. Valget av Norstrøm kan således vise seg å være både klokt og riktig.

Likevel er det grunn til å stille seg kritisk til deler av den prosessen som har funnet sted i sakens anledning.

Når medlemmer av valgkomiteen uttaler at "innstillingen er den beste som var mulig" , så står det en del interessante ting å lese mellom linjene. Evnen til nytenkning har lenge vært etterlyst hos deler av fagstaben. Det er grunn til å tro at valgkomiteens innstilling er et resultat av den manglende forandringstro som råder i deler av dette miljøet. Innstillingen indikerer sterkt at intet nytt skjer på NHH, men er det et slikt signal vi Ønsker å gi omverdenen?

Et siste spørsmålstegn kan også stilles ved det at tidligere rekter Arne Kinserdal nå aksepterer å gå på som prorektor. Er virkelig interessen for skolens fremtid så lav blant resten av skolens faglige personale at man er villige til å akseptere at de akademiske lederposisjonene blir overgangsverv for snart pensjonsklare professorer?

sen får en lavere anseelse. Sel vom en person kan veldig mye, blir ikke dette verdsatt når han eller hun skal ut i arbeidmarkedet ("Alle kommer jo inn på det studiet"). Så vil sikkert de rette menneskene si i sine fest-taler at dette er noe man er klar over og vil jobbe aktivt for å motvirke. Senest i sin tale på immatrikuleringen sa rektor Methlie at næringslivet må være sitt ansvar bevisst og utnytte den økte kompetansen blandt de nyutdannete. Foreløpig ser ut til å bli med de fine ordene. Og tross alt: Det blir jo nødvendigvis ikke lenger så veldig stort å ha tatt en universitetsgrad. Ikke bare er nåløyet nå flyttet et stykke lenger frem (man må jo fremdeles ha ståkarakter for å få graden), men det vil også bli et betydelig større nåløye.

Så sitter vi her da, på vår egen lille tue. "Elite-skolen NHH".

Alle med over 5,5 i snitt fra videregående, og en \ riere som næringslivsledere foran oss. Alle untatt l.kullistene vet vel at dette er temmelig langt fra sannheten. Riktignok skryter skolens ledelse av at godt over 80% av dem som går ut herfra har jobb etter et år. Men tallet sier ikke noe om hva slags jobb de har, og om de gjør det de er utdannet til. Det som imidlertid er klart, er at det ikke er diskutert å åpne noe studium her.

Og takk og lov for det.

Jan Sølve Borlaug

I tenkeboksen

~~

Stygt, men sant Jeg har en venn som heter Stian. Han kommer fra Bugøynes i Finnmark, men har bodd på Østlandet i 5-6 år. I sommer var han på besøk i hjembygda si. Da han kom hjem, fortalte han meg om en gang han hadde vært på fisketur med sin fetter, Ben Rune.

-Ben Rune, sa jeg. -Heter han Ben Rune?

-Ja, sa han, hvordan det?

For Stian var det helt naturlig å hete Ben Rune . Det er fetteren hans, og de hadde kjent hverandre i 22 år.

Jeg smilte fra flipp til flipp inni meg.

-Har du flere fettere der?

#C7ø..,let'n Ansvarlig redaktør: Helge A. Nordahl

Redaktører: Tom E. Jensen Ketil Jørgensen

Jarle Ve ierød Joachim Wingerei

Monica P. Pamer Asle Skredderbergcl

Fotografer:

Oko: Ingv ild Skarestad

Journalister:

Jan Sølve Borlaug Martin NagelI Bo Vivike

Henrik Stub Aune Thomas Frantsvold Jon In gar Olsen Liv Raaum

Kjetil Bøhn Jørgen Chrisliansen

Opplag: 2000

Freelance:

-Ja, fire.

-Og de heter? Spurte jeg.

Jeg traff.......

-Geir Jonny, Jonny Georg, Jonny Martin og Ken Albert.

Ken Albert kalte vi knallbert da jeg var liten.

Jeg lo . Det er rart det med navn. Det som flyter for noen skurrer forferdelig hos andre og jeg blir aldri forelsket i Olga Frøydis .

Henrik Stub Aune Helleveien 30 Intern: 208 5035 Bergen-Sandviken Fax: 55 95 11 21 Telefon: 55 25 80 07 e-mail: stCbulle@debet.nhh.no Annonsepriser: Eksterne: 1/4 side - kr. 1500,1/2 side - kr. 2500,1/1 side - kr. 4000,-

Layout: Grafisk Senter NHHS Espen Ekornrød Monica P. Pamer Inge Andre Seines

Bulle kommer ut annenhver torsdag.

Frist for innleverin g av stoff er mandagen før kl.

1700.

Int erne: 1/4 side - kr. 400.1/2 side - kr. 600.1/1 side - kr. 1000,-

Fotosats: Grafisk Forum AlS Trykk: Mediatrykk AlS

Stoff leveres på di.skett.

1C7B",'le~l",

Torsdag 14. september 1995

3

Endelig et skikkelig opprør Sjelden er så mange engasjerte NHH-studenter å se som onsdag ettermiddag. Mange hundre studenter, med Dirmus i spissen, aksjonerte mot den økende samfunnsvolden.

Av Thomas Frantsvold Omkring 400 studenter fra NHH deltok igår ettermiddag i et "opprØr mot vold". Demonstrasjonen, som var en ren holdningsmarkering, hadde budskapet "Ungdom vil aldri godta vold".

Studentene gikk i demonstrasjonstog fra Dreggen til Torg almenningen. Med plakater og slagord som ; "Rocka ell er streit, vold er teit" og "Ikke slå igjen, finn heller en venn" markerte NHH-studentene seg sterkt i by miljøet. Det var stor oppslutning fra skolens kor-

miljø, i tillegg til en rekke interessegrupper og underutvalg.

FM Det var Jørgen Christiansen som i en fla mm ende appell på forrige ukes Foreningsmøte lanserte ideen om at NHH-studentene skulle bidra til "opprør mot vold".

- Det er på tide at studentene i Bergen sier klart fra. sier Christiansen.

Opprøret inneholder også en konkret utfordring til ungdom i Bergen.

Elevrådene i Bergen er blitt oppfordret til å motta stafettpi nnen i den såkal te "motvold" -stafetten. Bergen Handelsgymnasium mottok igår motvold sstafe t t pinnen, so m den fø rs te av sko lene Bergen.

Appell

Jørgen Christiansen overleverer stafettpinnen til Bergen Handelsgymnasium.

FOTO: JAN SØLVEBORLAUG

NHH-studentene viser slOrt engasj ement.

FoTO: JAN SØLVE BOR LAUG

- Vi vil si klart fra hvilke grenser for mellommenneskelig adferd vi er villig til og godta. Det er vårt ansvar som den oppvoksende generasjon å markere hvilke holdninger vi mener er akseptable.

Jør g en Fornøyd biskop Chr istianHoldning smarkeringen var et se n, som punktdemonstrason som ga starthar vært skuddet for todagers konferansen ini tiativta"Opprør mot vold", blant annet i ker og regi av Bjørgvin Bispedømmeråd. organisator Biskop Ole Hagesæther var svært til ma rkeforn øyd med markeringen. ringen - Jeg er helt overveldet. 'vi har arholdt en apbeidet lenge med dette programmet, pell for de og ønsket noe mer enn en søt gruppe fre mm ø tte i kirkens lukkede rom. Så får vi en på To rgslik gruppe med oss. almenningen.

- Dere setter mot i oss gamle; Det Vi vil he vde, og · er ikke slutt.

Hagesæther er overbevist om at kreve at vi ungdommen i Bergen nå tar opp blir hørt på, stafettpinnen . at vold er et - Dere er idealer, sier biskopen . m e llomDere tar dem på alvor, derfor tror menneskelig jeg det går bra. problem.

Dir.mus Jørgen Christiansen har fått mye ros for initiativet.

- Det som gjorde at det fungerte er at vi har et miljø på NHH som er åpent for nye ideer. Og vi har studenter som alltid er villige til å ta i et tak.

Christiansen er ikke redd for at initiativet skal falle gjennom fordi det kommer fra NHH .

- Jeg tror at NHH-studen tene blir hørt hvis de vi l.

Det var høyt engasjement blant stud entene som va r an ført av Direksjonsmusikken.

- Dir. mus skapte stemningen, uten dem hadde ikke dette gått, sier Jørgen Christiansen. , - All honnør til dem.

Christiansen er overbevist om at , ungdommen i Bergen vil ta opp stafetten .

- De er unge, men de er steintøffe.

De klarer dette her.

Det er allerede meldt på tre skoler til de tre første ukene. Hver skole skal ha stafettpinnen i en uke, og

markere motstand mot vold pA. sin måte.

Politikere I tillegg til alle studentene, representanter fra skolens ledelse og det massive presseoppbudet var også de to fremste bergenspolitikerne tilstede. Inger Margrethe Presterud fra Høyre og Ole Jørgen Johannesen fra Arbeiderpartiet.

Johannesen var svært imponert over Handel shøyskolestudentenes demo nstrasjon.

- Dette er fenomenalt. Det er nesten så en blir rørt når NHH stiller så så entusiastisk opp. Dette er skikkelig bra.

Arbeiderpartimannen har tro på at ungdommen i Bergen skal følge opp.

- Dette skulle stille standarder for resten av skoleelevene og studentene i Bergen. Jeg håper elevene klarer å følge opp på sin måte.

NSU snur; NHH beholder plassen Lederne i NSU-Bergen har nå snudd. Studentparlamentet vedtok tirsdag et forslag om to kvoterte plasser i Arbeidsutvalget. En til NHH, og en til de øvrige høyskolene i Bergen. Et enstemmig Arbeidsutvalg stod bak innstilling som falt til fordel for det vedtatte forslaget.

Av Thomas Frantsvold K7 Bulletin meldte 31.august at de to lederne i NSU-Bergen ville gå inn for at Norges HandelshØyskole skulle miste sin kvoterte plass i arbeidsutvalget. Bakgrunnen var bekymringen for dårlig representativitet

hos kandidatene fra NHH. Lederne har nå gjort en revurdering av saken, og fremmet på tirsdagens møte i studentparlamentet et annet forslag.

Det nye forslaget innebar at NHH skulle dele en kvotert plass med de andre høyskolene i Bergen.

Selvsikkert AU Det var et selvsikkert arbeidsutvalg som presenterte sitt kompromissforslag. De møtte midlertid sterk motstand i studentparlamentet. Man lurte på hvilket motiv man hadde for forslaget.

- Hva er det man er redd for, spurte Petter Snare, representant for Bergen Konservative Studenterforening . Radikale Kristin Sandereid lurte på hvorfor NHH er så inkonsekvente. Hun påpekte at NHHs representanter ikke har

ønsket kjønnskvotering. Hvorfor skal man da tillate kvotering av enkelte skoler?

Motforslag Det ble imidlertid lansert et motforslag til arbeidsutvalgets innstilling. Nicolas Rodriguez foreslo at både NHH og de andre høyskolene i Bergen skulle få kvoterte plasser.

Målet er å øke representativiteten til borgerer av det studentdemokratiske samfunn.

- Dessuten å få en organisering av arbeidsutvalget som reflek-

terer de ulike demene innenfor det studentdemokratiske samfunn.

Rodriguez har et ønske om bedre samarbeid mellom de forskjellige skolene i Bergen .

- Det er viktig at høyskolene kommer mer med i NSUs arbeid på det lokale planet.

Hans Peter Gjefle, NHHs nåværende representant i Arbeids utvalget, er svært godt fornøyd med resultat.

- Arbeidsutvalget og dets representasjon kan være en samlende faktor. Dette er et viktig signal, sier Gjefle.

4

1C7B..'I~tl...

Torsdag 14. september 1995

Overilt mediaspill ?

FM vedtok på torsdag å komme med et krast opprop mot Fridtjof Frank Gundersens samkvem med rasistiske organisasjoner. Var dette en veloverveid uttalelse, eller et forsøk på å spille medias spill?

Av Jarle Veierød Foreningsmøtet vedtok sist torsdag å fordømme professor Fridtjof Frank Gundersens befatning med rasistiske organisasj oner - dersom han virkelig har dette. Bakgrunnen for dette oppropet var utspill og nyhetsdekning i media.

- Vi skulle gjerne hatt Gundersen i tale før møtet, og vi forsøkte å nå ham pr telefon - men uten hell, sier leder i NHHS Mona Oldeide.

Ytringsfrihet

Hvilke meninger har egentlig denne mannen?

ARKIVFOTO

Rektor ved NHH Leif B. Methlie uttaler i en kommentar til Bulle at han som rektor ikke vil gjøre noe for å avklare Fridtjof Frank Gundersens holdninger vedrørende samkvem med rasistiske organisasjoner.

- I Norge har vi ytringsfrihet, noe som er en viktig rett, også for akademikere. Så lenge professor Gundersen ikke bryter norsk lov er det ikke aktuelt med noen form for reaksjon fra NHH, uttaler Methlie .

Han påpeker også at studentene står helt fritt til å mene hva de vil om de ulike forlesere ne; og sier at det får være opp til studentene om de vil gå på Gundersens fore lesninger eller ikke.

Tynne kilder Engasjeme ntet rundt professor Gundresen tok til i forbindelse med den mye omtalte "Hedstrøm-saken".

I denne forbindelse uttalte Fridtjof Frank Gundersen til media at han hadde vært i, og ikke så betenkeligheter med å igjen delta i samme fora som Hedstrøm ble kritisert for å ha deltatt i. Dette utspillet fikk stud .

NHH Espen Kristianse n til å reagere.

- Jeg fry kter at Gundersen som innehaver av den høyeste akademiske grad en kan inneha i Norge, er med på å legitimere rasisme og rasistiske holdninger, forklarer Espen Kristiansen.

IVi stiansen sier videre at han gjerne skulle snakket med Gundersen' før han la saken frem for FM, men at

Gundersen ikke var mulig å nå på så kort varsel.

Debatt Som pressemeldingen uttaler har NHHS invitert Fridtjof Frank Gundersen til NHH slik at han kan klargjøre sine holdninger til politisk samkvem med rasistiske milj øer.

Denne seansen vil bli holdt snarest mulig, litt avhengig av om og når Gundersen ønsker å komme. H vordan et slikt møte mellom Gundersen og studentene vil komme til å se ut, er ennå uklart.

- Det eneste som nå er klart er at Gundersen vil få en invitasjon til å møte studentene her ved NHH, sier NHHS-leder Mona Oldeide.

Ikke valgjippo - Det blir hypotetisk, men jeg tror. vi ville tatt opp saken uavhengig om det var valg eller ikke. Det som er viktig for oss er at vi ikke ønsker at NHH skal ha represe ntanter som forbindes med rasistiske holdninger eller har samkvem med rasisti ske miljø, avsl utter Oldeide.

Gundersen er for tiden i utlandet og har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Første FM • samarbeid i fokus Høstens første foreningsmøte ble avholdt torsdag 7. september. Viktige saker for NHHS som samarbeidsavtaler mellom Det Akademiske Kvarter og både UKEN'96 og Backline skulle opp til godkjennelse. Samt en diskusjon av den fremtidige sammensetning av Kollegiet.

saken. Dette kan synes merkelig da Kollegiet er skolens øverste organ.

Beslutninger der har direkte innvirkning på vår studiehve rdag . F agpolitikk blir vel sett på som tørt og kjedelig, noe som ikke fenger, men klage på forelesere, fag osv. det gjør man. Et tankekors?

Denne gruppens aktivitet består i et samarbeid mellom RF, ASF, SF og NHHS/Backline hvor man arrangeMøtet startet med at man tok opp til rer lørdagsarrangementene på K varvotering hvorvidt man kunne endre . teret. Avtalen ble godkjent uten store dagsorden slik at to ekstraordinære endringer. saker ku nne kom me opp fø r den ' UKEN' 96 og Kvarteret hadde tydeutlagte saksliste . Fore ningsmøiet ligvis forberedt seg på diskusjon om deres avtale, og stilte derfor mannsg.odtok forslaget og møtet ble satt. sterke opp med store deler av styDe to nye sakene var henholdsvi s et rene fra begge steder. Det ble aldri fors lag om en ut talelse fra ' noen stor diskusjon, avtalen ble kollegierepresentant Espen Kristian- umiddelbart godkjent i den formen sen og en appell fra student Jørgen den forelå.

Christiansen (se egne saker).

"Trenger NHH kv inner?" var sakstittelen og skj ulte en orienteringssak om en ko mme nde konfera nse på skolen i regi av NHH-admini strasjonen. Styreleder Mona Oldeide oppfordret alle som var interessert i å delta til å melde seg hos henne .

Dessuten etterlyste hun innspill fra studentene på skolen vedrørende tiltak som kan hjelpe rekrutteringen til høyere økonomiske studier (dvs.

HAS og doktorgradsstudier).

Av Joachim Wingerd

Kollegiesammensetning

Kvinner og NHH

Suppleringsvalg Til slutt var det suppleringsvalg på represe ntanter til Bulle, Stude ntparlamentet og Fagutvalget. Kandidate ne (de som var ti lstede) presenterte seg og fikk forsamlingens godkjennelse. Der me d var nok e t foreningsmøte over.

Sama;:beid Neste sak gjaldt den fremtidige samBåde Backline og UKEN'96 hadde mensetning av Kollegiet. Den nye ligget i langvarige fo rhandlinger for. universitetsloven åpner for en utviå få til hver sin samarbeidsavtale deIse av Kollegiet. Saken skulle med Kvarteret. På FM forelå resul - egentlig opp i Høyskolerådet før tatene somm eren , men ble utsatt slik at Backline som allerede har samarbei- foreningsmøtet skulle få uttale seg .. '.

Espen Kristiansen: . me d .Kvar- først.' det som en prØveord nmg " Ia f rem sm . avta Ie 'Pa", d.ett~ t1·ds'p ' m''''t'. et a" skapte mest debatt . teret 1. et hl a vt ar, . . · uJlkt" b·. egynte ~!'I so m angikk samarbeidet mellom skli ut, def var'bare de 'mesf in- .'" J.<' • .'. : høst,enførste -" U ff dag sgYtilipen 'U"g K Vift æt er:--' teresserte som ' fikkmed" se-g!denne --~-' •.-_.;lf._,__ " FOTO:-j AN .

og'

#C7ø,,'le-t.,.

Torsdag 14. september 1995

5

Opprykk for Norstrøm?

Valgkomiteen for rektorvalget har gått ut med sin enstemmige innstilling en uke før fristen til å melde kandidater går ut. Dagens prorektor Carl Julius Nordstrøm blir etter alt å dømme ny rektor, og med seg som prorektor får han tidligere rektor Arne Kinserdal.

Av Ketil Jørgensen Det har vært en lang prosess frem til den enstemmige innstillingen som nå ligger til grunn for det videre arbeidet med rektorvalget, og studentene har hatt en langt høyere profil enn vanlig i denne saken.

Reve aktuell Alt tidlig i vår var NHHS sine representanter på banen, for om mu-

lig å styre det spillet et rektorvalg er i en slik retning som foreningen fant formålstjenlig. Dette at studentene var så aktive, og initielte hele prosessen, overrasket store deler av skolens faglige stab.

Studentene ønsket at professor Torger Reve skulle la seg nominere som rektor kandidat, men da SNF tilbød den selvsamme Reve stillingen som administrerende direktør etter Einar Hope, valgte den ettertraktede professoren å bli på Merinobygget.

Bak lukkede dører Etter dette forsøket på å løfte valgprosessen frem i lyset har enda mer av spillet omkring rektorkandidatene foregått bak lukkede dører.

Studentforeningen sin representant i valgkomiteen, NHHS leder Mona Oldeide, uttaler i en kommentar til K7 Bulletin at dagens løsning er den beste som var mulig.

En rekke kandidater har etter det Bulle erfarer blitt forespurt om de kunne tenke seg å stille til skolens presumptivt mest prestisjetunge verv. Av forskjellige årsaker har det

likevel vist seg vanskelig å få folk til å stille. Dette til tross for at enkelte nærmest har lansert seg selv dog uten å få noen nevneverdig respons fra sine kolleger.

Motsetninger Kilder som K7 Bulletin har vært i kontakt med karakteriserer de store motsetningene mellom institutter og mellom personer som en sterkt begrensende faktor i den nå avsluttede prosessen. Professor Carl Julius Norstrøm anses av de fleste for å være en kandidat som med sine diplomatiske og personlige egenskaper vil klare å forene de ulike leire i Høyblokken.

Det er Høyskolerådet som formelt sett skal avgjøre hvem som skal bekle den akademiske toppstillingen i Breiviken i den kommende treårsperioden. Rådet vil treffe sin avgjørelse senere i høst.

Da K7 Bulletin gikk i trykken var det ikke kommet inn forslag på andre kandidater, men det er fremdeles en teoretisk mulighet for at andre kandidater kan komme til å melde seg.

Carl Julius Norstrøm blir etter alt å dømme NHHs nye rektor (Foto: NHH)

Hvem er han? Hermannsen til NHH Til tross for at fristen for å melde kandidater til rektorvalget ikke er gått ut skal det meget til at det ikke blir Carl Julius Norstrøm som leder NHH i de tre neste årene. Utenfor Høyblokkens enge miljø er Norstrøm likevel en relativt ukjent skikkelse.

I 1965 kom han tilbake til NHH, denne gang som stipendiat. Etter dengang har Norstrøm gått gradene fra amanuensis (1967) via doktorgrad (1975 - investeringsanalyse) til dagens professorstilling.

I perioden som prorektor har det blitt mindre tid til såvel forskning som undervisning, og Norstrøm har i de senere år hovedsaklig beskjeftiget seg med bedriftsøkonomisk historie og forskning rundt dette.

Konsernsjef i Telenor, Tormod Hermannsen er i år invitert til å holde den årlige og tradisjonsrike Lehmkuhlforelesningen her ved NHH. Han har valgt tittelen "Fra enerett til mangfold telemonopolene møter markedet" på sitt foredrag.

ningen er som å studere norsk næringslivs "Who's who" -liste. Erling D. Næss (1965), Hilmar Reksten (1971), Gerhard Heiberg (1983) , Olav Thon (1986), Trygve Hegnar (1989), Svein Aaser (1993), og senest i fjor den medie sky Fred.

Olsen er bare noen eksempler.

. Norstrøm blir betegnet som en faglig dyktig ogjovial person. Han sies å være en god lytter, og en særdeTormod les bra møteleder. Han er i besittelse Av Ketil Jørgensen Hermannsen regAv Ketil Jørgensen aven lun humor, og fra flere hold nes for å være en utrykkes det håp om at Norstrøm Carl Julius Norstrøm har sittet som av norsk næringskan være den samlende skikkelsen Forelesningen avholdes den 26.sepprorektor ved NHH i tre år, og han li vs absolutte som NHH tren er. tember hvert år, på Kristoffer skulle således være godt forberedt toppledere.

Lemkuhls fødselsdag . Lehmkuhl for det vervet han nå er innstilt på å Sosialøkonomen var en av de fremste forkjemperne Nye barnehageplasser tiltre. fra Blindern har for etableringen aven økonomiskhatt tallrike verv i Studentsamskipnaden i Bergen administrativ høyskoleutdannelse Nordtrønderen Norstrøm har tilsåvel næringslivet har i sommer kjøpt opp den tidher i Bergen, og helt til sin bortgang brakt størsteparten av sin yrkeskarsom på den poliligere Røde Kors-barnehagen på i 1949 fulgte han virksomheten ved riere ved NHH. Han ble uteksamitiske arena. Ved siHellen. Av totalt 63 plasser er 36 NHH med 'en aldri sviktende internert herfra i 1961, og tilbrakte derden av toppstillingen i Telenor er plasser til disposisjon for stuTelenor-lederen kommer til NHH esse.

Han blir derfor med rette benetter årene frem til 1965 i utlandet. han kanskje best kjent for å ha vært dentsamskipnaden. Studenter 26. september (Foto: NHH) evnet som "Høyskolens far".

Ett år på MIT og samarbeid med leder av Banksikringsfondet under ved Norges Handelshøyskole _ lærekrefter fra Harvard fikk han den såkalte "bank-krisen'·'. Han er i har fortrinnsrett til 20 av disse med seg i denne perioden.

Listen over hvem som har blitt beæ'dag også styreformann i Postplassene. ""' - '+lreio.\t,..lme~d~åwfi:lå-!.h~oald~e~d:l::ien~n~~fo~re:l::il~e~s-;;....... ....,.l~L!ilk~.'--_ _ _ _ _ _ _ _..........:..._ _..:,...~_..,.;;,,;:.o.-..~;.,;..,;;.,:...... "'. , , . ;

,_

'I

.~

~. - ..

'...

',"

...

"

6

Torsdag 14. september 1995

Tekniske problemer begrenser:

- Studentene tenker kortsiktig Bygningsarbeid i kjølvannet av Nybygget ser ut til å bli en føljetong.

Mange har kritisert tidsskjemaet. Studiesjef Kurt Petersen har imidlertid forklaringen parat: - Vi må ta hensyn til tekniske og praktiske forhold studentene ikke tenker på.

Av Liv Raaum og Helge A Nordahl Etter at skolen fikk nye lokaler i Servicebygget har det vært klart at NHHS skal få overta mange av de fraflyttede lokalene. Det er imidlertid nødvendig med ombygging før lokalene kan tas i bruk. Dette har vist seg å ta lengre tid enn mange i studentforeningen hadde håpet.

- De tillitsvalgte i studentforeningen tenk~r kortsiktig, mener Kurt Petersen.

- De er opptatt av å se resultatene før de går av til jul.

. ' Praktiske problemer Hovedårsaken til at bygningsarbeidet tar så lang tid er at man må

ta hensyn til tekniske og praktiske forhold. Spesielt har det vært reist kritikk mot at inngangspartiet ved Aulaen ikke er ferdig.

- Ombyggingen kunne ikke begynne før Studia hadde installert seg i de nye lokalene.

Da hadde de sperre t for flyttearbeidet, sier studiesjefen og forklarer at det teknisk sett ikke er mulig å få arbeidet fortere unna.

Kurt Petersen smØrer oss med tålmodighet...

Brannfarlig tak Studentforeningen har også lenge ønsket å starte ombyggingen av den gamle bokhandelen. Dette prosjektet har ennå ikke kommet igang, og man arbeider nå for en midlertidig løsning.

- Vi har her støtt på et uventet pronistt:asjonen' har her ønske om ny blem, da taket på studentfløyen ikke rengjørillgsseJ?tral, men planene er oppfyller de nye brannforskriftene.

Dette vil føre til store kostnader for . ennå ikke kla.;-f<. Mye beror også her på tekniske forhold, blant annet ombyggingen, og vi må derfor vann- og kloakksystemet på skolen. vente på budsjettdekning.

Uansett kan studiesjefen garantere Kurt Petersen vil også ta tiden til at studentforeningen ikke vil få hjelp med hensyn til hva som skal mindre plass enn i dag. skje med kontorlandskapet. Admi-

foTO: JAN SøLVE BORLAUG .

Lommerusk Økonomien i ombyggingsarbeidet er også se~tral, og det er foreløbig ikke satt av midler på høyskolens budsjett. Mange har spurt seg om administrasjonen foretrekker heis for professorene fo"ran lokaler til studentene. Kurt Petersen opplyser

om at dette ligger på samme budsjett, men går ikke med på at det er noe problem.

- Ombyggingskostnadene blir sml i forhold til heismillionene.

NHH • en stabil mannsbastion "Trenger NHH kvinner?" er navnet på konferansen som blir avholdt torsdag 21. september, og hvor fokus rettes mot kvinnerekruttering ved NHH. Blant foredragsholderne finner vi Lucy Smith og Victor Norman.

foreløpig få konkrete. forslag på bordet. Høyskolen ønsker nå å iverksette tiltak slik at kvinner i større grad deltar i den videre kunnskapsutviklingen ved NHH.

Av Monica Pisani Pamer

- I vitenskapelige stillinger ved høyskolen er det svært få kvinner i de "tyngste" økonomiske fagene. Det er bl.a. ingen professorer eller amanuensiser ved institutt for foretaksøkonomi. Og ved institutt for samfunnsøkonomi har vi bare en kvinnelig førsteamanuensis. Jeg tror at skolen går glipp aven del ressurser når så få jenter ikke velger å satse videre. Det er vel ingen forskjell på menns og kvinners evne til å drive med vitenskapelig forskning, sier Oldeide.

- Vi håper å sitte igjen med flere holdepunkter etter konferansen.

Forhåpentligvis får vi med oss en del forslag til hvordan vi skal bygge videre på denne problematikken etter at det nå har kommet på dagsordnen. Temaet har fått prioritering, og er kommet med i høyskolens strategidokument.

Mannsdominert stab

Ved de fleste universitet og høyskoler i Norge utgjør jenter i dag rundt 50% av studentmassen. Ved NHH har imidlertid jenteandelen stabilisert seg på rundt 30%. Mer dramatisk er det når vi ser på andelen av kvinnelige professorater og andre vitenskapelige ansatte som kun ligger på svake 10%.

Høyskolen ønsker nå å iverksette tiltak slik at kvinner i større grad deltar i den videre kunnskapsutviklingen ved NHH.

Trenger forslag NHHS-leder Mona Oldeide har

Kvinner i Aud. max - Kvinnelige studenter trenger kvinnelige rollemodeller. Selv om det

muligens bare gir en ubevisst signaleffekt, så trenger jenter å se noe annet enn kun mannlige forelesere.

Vi trenger å se at kvinner kan, vi trenger å se kvinner i aud.max, sier Mona Oldeide.

Menn med selvtillit - Enkelte av de tiltakene som vi ønsker å sette i gang, er informasjonstiltak rettet mot kvinnelige studenter ved NHH. Spesielt mot dem som befinner seg på siste året i sivilØkonomutdannelsen.

Veiledere bør kanskje i større grad oppfordre jenter til å fortsette videre når de ser at det ligger et potensiale hos dem. Jeg tror at gutter har mer faglig selvtillit, og derfor ser det ut til at kvinnelige studenter trenger mer oppmuntring til å fortsette.

Påmelding Påmelding skjer til Mona Oldeide v/styret NHHS eller til Marianne, organisasjonssekretæren, i høyblokken eller via mai l.

E-Mail: StCkvinne@debet.nhh.no Konferansen er gratis

Stillhet?

"

Bestilltel.efonabonnement nå ' - fåSamtaleVenter inkludert i prisen!

Betal når du får studielånet.

Det , er merkelig hvor stille det blir når man flytter for seg selv. I løpet av et par dager har man opparbeidet en utrolig trang til kontakt med omverdenen.

For 750 kroner kan du få ditt eget telefonabonnement inklusiv Samtale Venter*. Hvis det ikke er telefonkontakt på stedet fra før, betaler du 250 kroner for montering.

Som student får du Samtale , ' Venter inkludert i prisen (tjenesten koster egentlig 98 kroner).

Samtale Venter innebærer-at du hører et tonesignal hvis noen ringer deg mens du sitter opptatt i telefonen. Dermed kan du svare den som ringer, og veksle mellom de to samtalene. Samtale ' Venter er gratis å bruke.

Etableringspfisen på >750

kroner og prisen for eventuell montering av telefonkontakter, kan du betale når du får studielånet (siste frist 31.12.95) Bestill telefonabonnement med Samtale Venter nå!

Ring vår kundeservice gratis på telefon 140 eller stikk innom ditt nærmeste Telehus.

*) Forutsetter

tilknytning til en moderne sentral.

Studenttilbudet gjelder ut oktober 1995.

,

-i

@Telenor

8

Torsdag 14. september 1995

Studenter tar ansvar

I begynnelsen av høstsemesteret er Forum for Internasjonalt Ansvar (FIA) igjen etablert ved NHH. Lederen er bekymret for studentenes negative forhold til SAIH-tierne.

Av Thomas Frantsvold Tidligere eksisterte både Studentenes og Akademikernes Internasjo-

nale Hjelpefond (SAIH) og Ulands gruppa som interessegrupper i studentforeningen. Disse slo seg sammen til FIA på slutten av 80tallet.

Det er tidligere FIA-leder Bjørn Mikal Henriksen som nå er tilbake og forsøker å blåse nytt liv i organisasjonen.

- Jeg har fått veldig mange positive reaksjoner fra alle deler av skolen, sier Henriksen.

- Særlig førstekullistene er positive.

Påvirkelige studenter I organisasjonens formålsparagraf heter det at FIA skal påvirke både studentenes og de ansattes holdninger til miljø og utvikling. Det er li-

kevel studentene som er hovedmålgruppen.

- Jeg regner med at det er lettere å påvirke studentene enn de ansatte.

Men det er mange også på instituttene som er interessert, sier FIAlederen.

Som eksempel trekker han frem utviklingsøkonomi som for noen år siden ble innført som særernne på andre avdeling (tredje avdeling ved nyordning).

- Jeg har god erfaring med å spille på undervisningskreftene på skolen, sier Henriksen.

Påvirke miljøet - Min første reaksjon dajeg kom til NHH, sier Henriksen, var at NHH

er et veldig navlebeskuende miljø.

Den jevne NHHer er rimelig politisk oppdatert, men miljøet er preget av å ha det mest mulig gøy. : Miljøet på NHH er som en barnehage; en slags presosialisering til det eleverte næringsliv, sier han.

- Det er vikig at noen setter andre ting på dagsorden.

SAIH Henriksen var rimelig sjokkert over det negativ forholdet NHH-studentene har fått til SAIH-tierne, og SAIH. - Tidligere var det større forståelse for dette.

Henriksen har likevel forståelse for studentenes reaksjon . .

- Årsaken er at man har fått et system tredd over hodet.

Men sier han, - NHH er det undervisningssted i Norge som gir minst. Det er flest som reserverer seg.

FIAs jobb ligger nå i å informere om SAIH. - Vi kan fortelle hva SAIH gjør.

Hvis en ikke informerer så vil dette systemet undergrave organisasjo-

nen, sier Henriksen.

Henriksen forteller at de vil jobbe aktivt mot de eldre studentene.

- Vi skal drive aktiv oppdragsformidling på andre avdeling og Høyere avdeling, sier Henriksen.

- Vi skal også dele ut en pris til beste oppgave innen særemnet miljøutvikling.

Viktig rolle Henriksen har jobbet i både Naturvernforbundet og Fremtiden i Våre Hender.

- Jeg ser at det foreleserne forteller oss om at "vi skal styre landet", stemmer. Økonomer spiller en stor rolle i forhold til miljø- og utviklingsspørsmål.

Henriksen tror NHH-studentene er for lite klar over hvilken rolle de kan spille.

- Man brukes for lite utad. Jeg vet at folk merker seg det når det skjer ting her, sier han.

Henriksen ser for seg FIA som en surdeig; noe som fungerer internt, men som kan spre ideer og påvirke miljøet.

Dette er SAIH Organisasjon av studenter i Norge for utdanningssøkende folk i den tredje verden.

Partipolitisk uavhengig Tar utgangspunkt i FNs menneskerettighetserklæring.

Formål: å bidra til politisk, økonomisk sosial og kulturell frigjøring i den tredje verden .

Hjelp til selvhjelp

i~

BjØrn Mikal Henriksen er gjenvalgt leder i Forumfor Internasjonalt Ansvar.

FoTO: JAN SØLVE BORLAUG

Holdninger som lukter svidd Natt til lørdag 2. september brant det i en toppleilighet på Hatleberg. Ingen personer ble skadet i brannen, men beboerne sitter tilbake ribbet og usikre. Bulle har tatt en nærmere titt på brannsikkerhet.

Av Tom Jensen En totalskadet leilighet. Nesten alt av innbo bren t i stykker eller smeltet. Hvor står man da? Etter det Bulle erfarer antar langt på vei de fleste studenter at de er forsikret mot brann gjennom barndomshjemmet. Familien som Bulle snakket med etter brannen, trodde også dette. Selv om denne saken ikke er avklart ennå, sitter de i beste fall igjen med en meget skremmende opplevelse.

Per og Ulven - Studenter tar ikke brannfaren al-

vorlig, sier Birgitte Mathiesen, informasjonsansvarlig i SiB. - Det er en tankevekker at flere studenter som bor i samme oppgang som brannen var, sov seg igjennom brannen. - Vi opplever vel her et slags Per og Ulven syndrom, sier Mathiesen videre. - Studentene tar det for gitt at dette aldri vil skje med dem, og de tror at de i utgangspunktet er forsikret.

SiB med tilbud?

Etter det Bulle erfarer går det ikke nødvendigvis noen automatikk i forsikring av studentbolig gjennom hjemstedsforsikringen. Dette er i utgangspunktet avhengig av hva slags polise familieboligen har.

Flere studenter Bulle har snakket med var ikke klar over dette. - SiB jobber nå opp mot flere forsikringsselskap, for å kunne gi våre leieboere et tilbud også på dette området, sier er. betenkt Mathiesen. - Vi er selvfølgelig opptatt av sikkerhet og trygghet for våre kunder.

SiB med ryggdekning - SiB er villig til å strekke seg meget langt for kunder som har vært utsatt for brann o.l., sier Olav Jørstad, leder for Boligdivisjonen i

SiB. - I denne spesifikke saken, har vi gitt familien tilbud om annet husvære, men de hadde allerede fått midlertidig losji, fortsetter Jørstad.

Familien Bulle snakket med, kan bekrefte dette. - Dersom det ikke eksisterer alternative tilbud blant våre boliger, er vi villig til å gå ekstemt, sier Jørstad. - Dette er imidlertid upløyd mark for oss, da vi aldri har vært i en slik situasjon før.

kommer på Hatleberg. - Hadde det i leiligheten vår stått kasser i gangen, vet ikke jeg omjeg hadde vært her i dag, sier den forulykkede student. - Når det brenner, går lyset, det blir røykfyllt, og det oppstår lett panikk. Jeg kommer garantert i

fremtiden, å være ekstremt aktsom på dette feltet, fortsetter han. - Jeg håper dette kan være en tankevekker for andre, og at det kan bidra til at andre ikke kommer i samme situasjon som det vi er i nå, avslutter han.

God brannsikkerhet men ....

- Brannvesenet var meget godt fornøyd med brann sikkerheten på Hatleberg, sier vaktmester .......... Brorparten av hybelleilighetene er av betong, og der det eventuelt finnes brennbart materiale, er det satt opp gipsplater, fortsetter han. - Det er dog et tankekors, at studentene ikke fremviser en større varsomhet på dette feltet. Enkle ting som å fjerne kasser og andre fremmedlegemer i rømningsveier, tenker ikke studentene på i det hele tatt.

Barnslig lek Studenter Bulle har vært i kontakt med forteller videre at lek med brannslukningsapparater og liknende barnslige handlinger fore-

Og bamse satt igjen alef e...

FOTO: MARTIN NAGELL

•

•

.kl. 19.00 på &I8 otellet Sannsynligr;is det mest spennende selskapet å jobbe i

.

A

N.

N

<>

N

S

E,

-

ANN

<>

N

S

I~

-

ANN

<>

N

S

I-<~

Utdanning til arbeidsledighet?

Arbeidsledighetsspøkelset har nådd universitetene. I vår spådde flere aviser 70 000 ledige akademikere innen år 2000. Med åpningen av det Historisk-filosofiske-, det Samfunn svi te nskapligeog Mate matisknaturvitenskaplige fakultet kom nye utsagn. "Universitetene er en varmestue for uengasjert ungdom, Stortinget drysser ut studieplasser, universitetene utdanner for mange for dagens arbeidsmarked" osv. osv.

- din interesseorganisasjon

Det er et snev av sannhet i dette. Dagens samfunn kan ikke ta imot den nye gen~rasjonen akademikere hvis man ikke er villig til å endre noe. Til nå har en stor del av ferdigutda nnede akademikere fått jobb i det offentlige. Om vi ikke bygger ut den offentlige sektoren noe enormt vil den ikke for fremtiden kunne ta imot den nye generasjonen akademikere. Nyutdannede akademikere vil ende opp i jobber de er overkvalifiserte for, og akademikere vil fortrenge kvalifisert arbeidskraft fra markedet. Dette vil være konsekvensen av ikke å endre sysselsettingsmønsteret vi har i dag. Akademikere vil sannsynligvis ikke ende opp som arbeidsledige.

Det mest skremmende med disse oppslagene er ikke innholdet i seg selv, med holdningen de viser. Disse oppslagene viser motvilje mot å se fremover. En motvilje mot å endre dagens sysselsettingsmønster. En motvilje mot å tenke nytt. En kategoriserer nyutdannede akademikere som et sysselsettingsproblem og ikke som en ressurs. Våre egen foreldre karakteriserer oss som et sysselsettingsproblem. Våre foreldre som i dag sitter med makten og muli ghete n til å e ndre dagen s sysselsettingsmønster. V åre fore ldre må innse at nyutdannede akademikere må inn i stillinger de ikke har vært representert i tidligere, vi må inn i næringslivet, vi må inn på topp og mellomnivå, vi må inn og få reell innflytelse, vi må brukes til det Norge trenger, nytenkning og nyskapning.

Norsk næringsliv har de siste årene hatt en sterk økonomisk vekst. Men de har ikke på langt nær hatt den samme veksten i forhold til nytenkning og nyskapning.

På 80-tallet hadde man en økonomisk vekst som ikke ble fulgt opp av faglig kompetanse. Vi må lære av dette.

Nå har vi en femårs generasjon, 90-tallets studenter, som har satset maksimalt på høyere utdanning. Vi får bedre karakterer enn alle tidligere studentgenerasjoner, vi gjennomfører raskere, vi tar høyere utdanning, vi har et større pensum å forholde oss til og 50% av oss er kvinner. Vi er en kjemperessurs som må benyttes.

Men hvorfor er det da så vanskelig å komme inn på nye felter? Mye av feilen ligger nok hos de som ansetter.

De som ansetter er primært middelaldrende menn, de har stort sett lavere utdannelse og dårligere karakterer enn det vi har. Vi utgjør en trussel. Det er mye enklere å ansette folk som er mer lik en selv. Det skapes et ansettelsessystem som reproduserer seg selv. Dagens nyutdannede akademikere møter en generasjonsmur som kan være svært vanskelig å trenge gjennom.

Nyutdannede akademiker.e vil bli et sysselsettingsproblem hvis man ikke er villig til å se at ansettelsesmønsteret må endres. Vi vil bli et sysselsettingsproblem hvis våre foreldre ikke er villige til å satse på vår kompetanse. Akademikere må inn i jobber hvor de til nå ikke har vært representert i stor grad. Det norske samfunn inå tenke nytt og litt lengere enn sin egen nese. Vi må tenke fremtid. og det må også våre foreldre gjøre.

Vi vil'ha et Norge som står på flere ben. et Norge som har kompetanse på kunnskap. En heving av kunnskapsnivået ved universitet og høyskoler må gjenspeiles i samfunne~. ,Våre foreldre og spesielt norsk næringsliv kan ikke lenger sitte som passive tilskuere. Det er nå opp til våre foreldre å benytte og forvalte den ressursen vi er. Tar ikke vår foreldregenerasjon denne utfordringen så er det vår plikt å sette foten ned. Hvis de ikke selv er villig til å åpne øynene for den ressursen vi er, så får vi gjøre det for de. Vi kan ikke godta at vår kunnskap sløses vekk i stillinger vi er overkvalifisert for.

Fra venstre:

Kristin Sandereid, leder 27 år gammel Særlig ansvar for: forskningspolitikk Fakultetsansvar: matematisk naturvitenskapelig fakultet Fag: celle- og utviklingsbiologi hovedfag Thomas Sollien 23 år gammel Ansvar for studiefinansiering Fakultetsansvar: juridisk fakultet Fag: sosialøkonomi hovedfag Ingvild Strømsnes, nestleder 24 år gammel Ansvar for universitets- og høyskolepolitiske saker Fakultetsansvar: psykologisk fakultet Fag: administrasjon- og organisasjonsvitenskap grunnfag

Stig Morten Frøifilnd 26 år gammel Ansvar for studentvelferd Fakultetsansvar: odontologi og medisin Fag: administrasjon- og organisasjonsvitenskap mellomfag Nina Gjestvang Knutzen Prante 26 år gammel Ansvar for internasjonale saker og utenlandske studenter Fakultetsansvar: samfunnsvitenskapelig fakultet Fag: sosiologi hovedfag Peter Gjefle 24 år gammel Ansvar for studentvelferd Ansvarlig for Norges Handelshøyskole Fag: annet kull på siviløkonomistudiet ved NHH Cathrine Holst 21 år gammel Ansvar for kvinnepolitiske saker . .

Fakultetsansvar: historisk filosofisk fakultet Fag: filosofi grunnfag

NSU hjelper deg!

Du finner oss på studentsenteret, opp trappa ved idrettsbua

.. ,..

1.

Cl

Vi har kontorti4 hver dag kL 10-16

;;;

11-

~

cll

-'"

~

Ring oss gjer.ne på tlf: 55 54 51 46 • 55 54 51 99 • 55 54 52 05

Cl

c;,

.5

•

E

.9

5

Torsdag 14. September 1995

11

Han er med i Mannskoret Skarre, Hatleberg Bataljon og Svæveru'".

Dessuten er han vår UKE-sjef 96.

Side 12-13

I~p~lsfra øst

Som student i soloppgangens land møter man både farer og muligheter. Japan er kort og godt annerledes. Side 14-15

12

Torsdag 14. september1995

•

-s e ti

n Engasjert, ambisiøs, rettskaffen, snill, kjekk og pålitelig. De positive adjektivene må ikke akkurat tvinges ut av folk når de blir bedt om å beskrive Odd Eilert Mj ellem, UKE-sjef 96.

Svigermors drøm - uten svigermor.

Han rødmer litt og blir veldig opptatt av skolissene når vi spør om det kanskje kan være en fordel for rekr utteringen.

Av Liv Raaum

at man bare skal gjøre andre til lags; egoet i oss må også få litt spillerom. Når jeg bestemte meg for å stille som UKE-sjef ville "sniJle-delen" gjøre noe for å bidra til fellesskapet, mens "ego-delen" ønsket innflytelse og status.

- Forøvrig tror jeg alle har godt av å gjøre noe helt annet etter gymnaset for å bli litt selvstendige og få nye impulser. Hadde jeg ikke måttet gå i militæret, kunne jeg gjeme ha tenkt meg å være au-pair i Frankrike, jeg, rØper Odd Eilert.

flJKEN består

Må ha m ye å gjøre Siden Odd Eilert begynte på NHH har han rukket å involvere og engasjere seg i en hel del i tillegg til UKEN. Han er med i Svæveru ' , Hatleberg Bataljon og Mannskoret Skarre og var tidligere med i Backline. Man kunne sikkelt nevne enda mer.

- Jeg må ha mye å gjøre for å trives. Det hadde ikke vært noe for meg å sitte og lese fra åtte til fire hver dag. Jeg synes fagene er interessante, men jeg har dessverre aldri fått den følelsen at dette er så spennende at jeg simpelthen bare må lese

Det var ikke noe tilfeldig innfall som fikk Odd Eilert til å stille til valg som UKE-sjef for et år siden.

- Jeg begynte å leke med tanken allerede før jeg startet på NHH. Ville ta på meg et tungt verv, og da fristet UKEN mer enn for eksempel Styret. Jeg var med i forfatterstaben i UKEN 94 og syntes arbeidet med revyen var kjempespennende.

- Jeg liker å ha stYlingen, men er klar over den hårfine balansen mellom å følge opp og å legge seg borti. Det gjelder det å se helheten, ikke henge seg opp i detaljene og prøve å komme med forslag, ikke gi ordrer. Jeg synes det er vikti g å være godt likt, men vet at jeg sikkert kommer til å måtte ta upopulære avgjørelser som noen vil ta personlig. Mitt største problem er nok at jeg har lett for å ta på meg for mye. Jeg kan bli oppkavet, men av og til tror folk at jeg er stresset uten at jeg egentlig er det. Det er stor forskjell på å være stresset og å være engasjert, understreker tredjekullisten.

engasjerer seg i UKEN, men at de ønsker å lære noe, få utnyttet sine skapende evner og få nye venner. Det er klart at det blir mye festing på de fleste av oss, men jeg synes det ville være trist hvis UKEN utvikler seg til en tre uker lang kollektiv fyllekule .

Na vn: Alder:

Stilling: Bosted:

Odd Eilert Mjellem 23 Student og UKE-sjef Bergen

Handelsgym og Befalskoien Det har nok grodd en liten handelsmannspire i Odd Eilert i mange år allerede. Han gikk på Bergen Handelsgym, lillebroren til NHH, som til og med har egen "Klubben". Der fikk han prøvd seg som butikkstyrer.

- På Handelsgym finnes det en butikk i kjelleren som blir drevet av noen elever. Vi var fire gutter sammen som drev denne butikken i et år. Vi jobbet i hvert bidige friminutt, men til gjengjeld gikk profitten rett i lommen. Det ble mye prøving og feiling og altfor mange ad hoc-avgjørelser. Kun ne godt ha tenkt meg å holde på ett år til, for vi fikk liksom aldri tid til å lære av feilene våre.

Etter gymnaset ble det BefalskoIen på Odd Eilert og mange andre kommende NHH-gutter, mens jentene dro ut i verden for å passe barn og lære språk. Selv om ban syntes han lælte mye i militæret, var det endel ved systemet som ikke passet ,bam, og idag er han glad for at ban takket nei til tilbudet om å

Jeg kunne gjerne tenke meg å være. au-pair i Frankrike, jeg.

mer og mer. Har litt dårlig samvittighet angående studiene, særlig overfor foreldrene mine. Når jeg forteller dem om aJt jeg driver med spør de alltid "Men du får vel tid til å lese litt . også, Odd-Eilert?". Jeg vil jo gjeme at mamma og pappa skal være stolte av meg. De klarer nok ikke helt å forestille seg hvor mye arbeide det ligger bak et arrangement som UKEN. - Når noe jeg har holdt på å jobbe med er over, blir jeg

Jeg viljogjerneat mamma og pappa skal være stolte av meg.

- Når det gjelder rekrutteringen, ønsker vi å få med flest mu]jg typer mennesker og håper på minst 30 % jenter. Vi vil satse på å ha en del jenter i vaktstillinger også. Jenter utstråler en slags ro og er flinkere til å mekle. Dessuten skal det mye til før noen slår ned en jente, påpeker Odd Eilelt.

Kvarteret med Som de fl este \lvoss vet, har UKEN innledet et samarbeid med Kvarteret. Dette er et prøveprosjekt, der Kvarteret vil være en del av NHH 's konsept, men ha en egen gruppeleder.

All markedsføring skal foregå gjennom NHH, men de to institusjonene skal selge billetter til hverandres arrangementer.

Denne geografiske utvidelsen av UKEN skal bidra til å bygge bro mellom Høyden og NHH. - Hittil har vi ikke hatt noen problemer med å samarbeide med folkene fra KVaIteret. Jeg tror ikke motsetningene mellom NHH-studentene og studentene ved Universitetet er så store som epkelte vil ha det til. Fordommene ligger kanskje først og fremst hos dem som ikke er så aktive i studentmiljøet, lurer Odd Eilert.

- Det vil være opptil kommende UKE-styrer å bestemme over UKENs videre skjebne, men jeg tror at samarbeidet vil bli tettere i framtiden, sier UKE-sjefen, som bare ser positivt på denne utviklingen.

God følelse kjempedeprimert og klarer ikke å nyte gleden over å ha fullfølt noe. Kanskje er det det som stadig driver meg inn i nye prosjekter. Jeg kommer nok til å føle et enormt tomrom når UKEN er over, men det er jo heldigvis lenge til enda, konstaterer UKE-sjefen lettet.

Tilbake til grunnideen begynne på sjøkrigsskolen.

- Jeg kunne aldl1 ha blitt ordentlig lykkelig der. Jeg tror mennesket må føle at det gjør noe for andre for å bli lykkelig, og den følelsen manglet jeg i militæret. Jeg vil ikke dermed si

Det som ser ut til å bekymre studentene mest for tiden, er ryktene om innskrenkninger på velferdssiden. Odd Eilert bekrefter at det ikke kommer til å bli fri adgang til alle arrangementer for funksjonærer, slik at man som UKENmedarbeider må kjøpe billett som alle andre til de mest populære attraksjonene. Han understreker imidlertid at velferden fortsatt viJ være generøs sammenlignet med studenterukene i for eksempel Trondheim og Kristiansand.

Men fUKEN med sine lange åpningstider og heldige ølpliser vil bestå, forsikrer Odd Eilert.

- Jeg håper likevel ikke at fUKEN er hovedgrunnen til at folk

Det ville være Iris/hvis fJken utvikler seg til en tre uker lang kollektiv fyllekule.

En ekte bergenser Odd Eilert er en innfødt bergenser (var med i buekorps til han var 19), og dermed den første UKE-sjefen av sitt slag. Selv tror han ikke at det har noen stor betydning.

- For den jobben jeg gjør kunne jeg like godt ha vært nordlending eller kineser. Trodde på forhånd at jeg kanskje kom til å få litt ekstra goodwill fra bergensbefolkningen, og på den måten skape mer blest om UKEN i byen, men hittil har jeg ikke merket noe særlig til det. I Bergen ser man på NHH som et fremmedelement som har lite med resten av byen å gjøre, selv om en undersøkelse vissnok viste at bare 2% av bergenserne betrakter NHH-studentene som en gjeng med pappagutter fra Østlandet, forteller han spøkefulllt.

- Besøkstallene har holdt seg nokså konstante de siste årene, mens det er blitt stadig flere og flere arrangementer. Vi vil derfor kutte litt ned på antallet og på den måten oppnå fullt hus oftere, håper Odd Eilert.

Vi reduserer også antallet fUKENsjonærer til noe i underkant av 600, mot over 750 i 94. Ellers vil vi legge vekt på at ikke aJt nødvendigvis må kjøpes. Låning, gjenbruk, triksing og fiksing krever litt mer, men er til gjengjeld en utfordring for fantasien.

Odd Eilert har selvsagt sine mål og visjoner med hensyn til det tre uker lange sosiale hardkjøret til våren. Han ønsker seg tilbake til grunnideen bak UKEN; kreativitet, grUnder-ånd og skapetrang bør stå i sentrum. Dessuten må økonomien på rett kjØl. UKEN 94 gikk bare med 70 000 kr i overskudd, mens rekordåret 1988 innbragte Studentforeningen over en million.

- Jeg haI- en god følelse når det gjelder UKEN 96, selv om jeg ser faremomentene. UKE-styret er bredt sammensatt, med folk fra forskjellige miljøer og ulik bakgmnn i Studentforeningen,. og interessen ser ut til å være stor blant studentene, bemerker Odd Eilert.

Han synes det er litt raIt å tenke på at snart vil alle på skolen vite hvem han er, men har tenkt til å gå inn for å lære så mange navn som mulig.

- Det tar nok litt tid enda før jeg klarer å venne meg til at når folk spØr "Hvordan går det med UKEN?" forventer de ingen lang utredning, men mener rett og slett "Hvordan går det med deg?", sier Odd Eilelt og smiler det smilet som vi nok alle kommer til å se mye til i månedene framover.

#C7ø..., l e t....

Torsdag 14. September 1995

13

14

1C7B,,'le~l"

Torsdag 14. september1995

I det solen.er på vei opp over' horisonten er du pA.vei opp av sengen. Som stu dent ". Japan begynner dagen ofte samtidig med soloppgangen. Om det er derfor japanerne har valgt å kalle landet sitt "Nihon" - soloppgangens land vites imidlertid ~ p<

Japan

Av Svend Haakon Kristensen

Hovedstad: Tokyo Befolkning: 123 millioner.

Norges 8. viktigste eksportmarked og det desidert største i Asia.

24 norske studenter (1994/95)

Studiemuligheter: Skal man studere i Japan er det en fordel å kunne snakke japansk.

Enkelte kurs krever slike ferdigheter, men det fnnes et stadig økende tilbud av kurs på engelsk. Disse er spesielt på master-nivå innenfor økollomi og ledelse.

I Norge kan man studere japansk ved Universitetene i Bergen og Oslo samt som valgfag på NHH.

Finansiering: Alle skoler og universit~ter i Japan krel'i!r skolepenger. Dersom utdanningen er forhåndsgodkjent i Norge og leder frem til en grad enten i Norge eller i Japan, så har man krav på lån og stipend fra lånekassen. 1 tillegg fin nes det flere stipender man kan søke på.

For ytterligere informasjon, kontakt Association of Norwegian Students Abroad, ANSA.

Det er ikke fordi japanerne er så mye mer morgenfriske enn oss at de vanligvis står opp med solen. Det er heller lang reisetid til skole/arbeid som tvinger dem til det. Reisetid på en til to timer; og gjeme mer enn det, er snarere regelen enn unntaket.

Du må Ikke sove (alt for dypt.••) Som norsk student i Japan er denne lange reisetiden noe av det første man vil mislike.

Bortskjemte som vi er med kort reisetid i Norge.

Men man lærer seg raskt å utnytte den. Om morgenen vil det for de aller fleste si å utvide nattesøvnen med en liten morgeoblund på toget.

Det kan imidlertid få konsekvenser å sove alt for tungt. En engelsk student i Tokyo opplevde det.

Hennes lille morgenblund på toget på vei til universitetet ble litt for dyp. Hun kjørte 6 stasjoner for langt, og brukte en og en halv time ekstra på å komme frem til universitetet den dagen.

Kroppskontakt av 3. grad Folketettheten er også et kjennetegn som er vidt forskjellig fra Norge. Av Japans 123 millioner bor over 75% i byer. Og det merkes på forskjellige måter. Fysisk merker man det best på toget i morgenrushet. Om man har en hemmelig drøm om å få oppleve hvordan det er å være sild i tønne, så kan man det for prisen av kun en billett! Som storvokst europeer har vi en fysisk fordel overfor mer kortvokste japanere. Så trøsten får være at vi ihvertfall er den største silden i tønna!

Men akkurat som på barneskolen; så gjelder det også her: det finnes alltid noen som er større og sterkere enn deg. Jeg snakket med en østerisk gutt som hadde hatt en storvokst og veltrent japaner på nærmere to meter klint inntil seg en morgen. Da han vaklet ut av toget var han likså sliten som om han skulle ha slåss med mannen.

Den ofte svært så tette kroppskontakten kan imidlertid ha sine fordeler. Det kan for eksempel være den veldreide jenta eller gutten med den kroppen man (u)frivillig blir klint inntil...

Å tråkke i salaten...

Folketettheten er altså en følbar forskjell mellom Norge og Japan. Men bøy befolkningstetthet er ikke spesielt for Japan. Man behøver ikke dra lengre enn til Belgia for å finne det.

Det er i den japanske kuituren man finner det unike ved landet. Og fordi denne kulturen på mange måter er spesiell for Japan, og helt forskjellig fra vår vestlige kultur, sA er kunnskap om og forståelse av kulturen viktig. En amerikansk forretningsmann på sin første forretningsreise til Japan fikk bittert erfare viktigheten av kulturforståelse. .

Målet med turen var å få i stand en eksportavtale med en japansk bedrift. Han hadde hatt flere møter med sin japanske motpart uten at kontrakten i noen særlig grad var blitt diskutert. Og etter en uke i Tokyo - verdens dyreste by å oppholde seg i, begynte mannen å bli utålmodig. Sløsing med tid og penger tenkte mannen, og da han gikk til nok et møte den åttende dagen hadde han bestemt seg for å få i stand noe konkret. Og på ekte amerikansk vis ba mannen om et klart svar: "ø nsker dere å kjøpe fra oss; ja eller nei?". Japanerne svarte at det var svært vanskelig å svare på det spørsmålet nå. De visste ikke helt hva de ville. Amerikaneren forstod lite av dette uklare svaret, og spurte hva de mente. Og da fikk han et enda mer ullent og uklart svar.

Frustrasjonen og irritasjonen hos amerikaneren nærmet seg sinne, og han prøvde å presse japanerne til å gi et klart svar.

Men svarene han fikk forble diffuse, og mannen - rød i toppen av sinne ga til slutt opp. Han reiste hjem neste dag.

Han fikk aldri noen flere henvendelser fra det japanske firmaet. Og han har seg selv å takke.

Japanerne gir sjeldent klare svar. Dersom noe "passer dårlig" er "vanskelig" eller lignende, så kan det ofte være synonymt med "nei, vi er ikke interessert". Hadde amerikaneren visst dette, så hadde han ikke presset japanerne. Han hadde stoppet "utspørringen" etter første diffuse svar og avventet situasjonen i enda noen dager. Kanskje hadde han fått eksportkontrakt, uansett hadde hali ihvertfall ikke ødelagt mulig fremtidig samarbeid med selskapet.

Torsdag 14. September 1995

- Japan ligger som kjent i øst. Og i østen står sol(!n opp - tidlig!

Historien viser at for å skape gode og holdbare relasjoner med japanerne - enten det er i businessøyemed eller på det mer personlige plan, så er kulturkunnskap nøkkelen man trenger. Det er vanskelig å unngå å tråkke i salaten en gang eller to, selv utlendinger med lang fartstid i Japan og stor kunnskap gjør det. Men man kan unngå å hoppe rundt i salatbollen og i tillegg knuse den, slik amerikaneren gjorde.

Det viktigste med et studieopphold i Japan er derfor å tilegne seg denne nøkkelen.

Språk Dersom man ikke har kunnskap om japansk når man ankommer landet, så vil det utvilsomt være den største bøygen. Selv om man skal studere kurs på engelsk og ferdes i et internasjonalt miljø hvor engelsk er minste felles multiplum, er ferdigheter i japansk tilnærmet en nødvendighet dersom m·an skal kommunisere med japanere. For selv om gjennomsnittsjapaneren har studert engelsk i ca. syv år, så er evnen og viljen til å bruke den til å kommunisere med utlendinger liten. Å reise rundt i Japan er også svært vanskelig dersom man ikke kjenner språket.

På en undergrunnbanestasjon i Kyoto ble jeg stoppet aven fortvilet svenske. Han lurte på hvilken stasjon han var kommet til. Skiltet med navnet på stasjonen hang rett bak ham, men fordi han ikke kunne lese japansk, skjønte han ikke hva som stod på skiltet!

Popstjerne for en kveld I tillegg til matnyttige studier kan man i Japan også få leve ut sine sosiale behov. For eksempel kan drømmen om å bli popstjerne bli virkelighet. En av de mest populære fritidsaktivitetene i Japan er nemlig karaoke. Dine japanske venner vil helt sikkert spØrre deg om å bli med. Og det er bare glemme norsk beskjedenhet og flauhet over egne ferdigheter. I Japan synger man nemlig ikke karaoke foran hele puben . Så du trenger ikke være bekymret for å bli husket som han som tømte lokalet! Det finnes egne rom hvor man sammen med venner kan få synge i fred. Og dersom du alikevel skulle ha prestasjonsangst og i tillegg skulle ha en tusenlapp eller to tilovers mye i reisekassen, så kan du ta et lite kurs på en karaokeskole!

- En klisje kanskje, men slik ser de altså ut, de japanske jentene.

15

ANN

O

N

S

E

ARTHUR ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN & Ca

se

-

A

,N

NON

S

E

Arthur Andersen & Co. ble startet i Chicago aven utvandret nordmann og'er i dag et av verdens største finnaer innen revisjon, økonomisk rådgivning og konsulenttjenester. Arthur Andersen & Co. familien omfatter i tillegg til Arthur Andersen også Andersen Consulting og Advokatfinnaet Arthur Andersen & Co. ANS. Arthur Andersen & Co.'s globale organisasjon omfatter et verdensomspennende nett av selvstendig utøvende selskaper. De enkelte Arthur Andersen & Co. selskapene er organisert og tilbyr de samme tjenester som Arthur Andersen & Co., Norge.

En attraktiv arbeidsplass for siviløkonomer Arthur Andersen i Norge I Norge er Arthur Andersen de siste år blitt et av de største firmaer innen revisjon og rådgivning. Vi har egne kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. I tillegg har vi inngått samarbeidsavtaler med enkelte utvalgte revisjonsfirma lokalisert på Hamar, Stryn, Tønsberg og Tromsø. Arthur Andersens målsetting er å være det ledende firmaet innen sine tjenesteområder - ikke nødvendigvis i størrelse, men i kvalitet. Kravet til kvalitet er kompromissløst både i forhol d til klienter, i forhold til andre samarbeidspartnere og internt i organisasJonen.

Siviløkonom NHH Arthur Andersen i Norge har over 200 ansatte, hvorav ca. 70 er siviløkonomer fra NHH. Et tilsvarende antall siviløkonomer er ansatt i Andersen Consulting.

Svært få bedrifter i Norge kan smykke seg med så mange innehavere av tittelen Siv. øk. NHH. Hos Arthur Andersen arbeider du med mennesker og prosesser ikke bare med tall. Vi finner derfor siviløkonomens kvalifikasjoner meget anvendbar for Arthur Andersen. Selv om du er nyansatt, oppfordres du til å gå bak tallene og bidra til å gi klientene gode råd. Bruk gjerne din oppfinnsomhet og foreslå løsninger som kan forbedre eksisterende rutiner og arbeidsoppgaver.

Revisjon og rådgivning Arthur Andersen er organisatorisk inndelt i bransjegrupper for børs, shipping,

5MB, infrastruktur, operasjonell rådgiv- Karrieremuligheter ning og finans. I tillegg til å tilby tradi- Vi tror at det er større reelle forskjeller sjonell revisjon og skatterådgivning, til- mellom norske revisjons- og rådgivningsbyr vi en rekke rådgivningstjenester innen firma enn det presentasjoner kan gi uttrykk økonomi og finans. Disse tjenestene har for. Arthur Andersen bruker langt større sitt naturlige utspring i våre ansattes so- ressurser på opplæring enn noe annet lide kunnskaper innen regnskap, økono- firma. De første 5 årene benytter vi ca. misk analyse, operative prosesser, skat- 1.000 timer på opplæring av våre ansatte. terett og selskapsrett. Tjenestetilbudet er Både opplæring og arbeidsmetoder er sysunder kontinuerlig utvikling og tilpasning tematiske med krav til løpende feedback til endrede brukerbehov. V åre oppdrags- fra overordnede. Karrieremulighetene er givere kan være den eller de bedrifter som 'meget gode. skal analyseres, men det kan også være potensielle investorer, nåværende eiere, Gjennom vår klientmasse og sterke interbanker, kredittinstitusjoner, andre lån- nasjonale tilknytning ligger vi på de fleste givere, samarbeidspartnere, etc. Utførel- områder i forkant av den faglige utviklinsen vil ofte foregå i nært samarbeid med gen. Vi er også sterkt representert i det spesialister fra andre fagområder og stil- norske 'faglige miljøet gjennom ler derfor store krav til tverrfaglig inn- Regnskapsstiftelsen, Norske Statsautoriserte Revisorers Forening, Finanssikt og kommunikasjon. analytikerforeningen, Siviløkonomforeningen og Regnskapslovutvalget.

Størst på Børsen V åre rundt 800 faste revisjonsoppdrag dekker et vidt område og gir våre medar- Arthur Andersen & Co. er stadig på jakt beidere muligheter for en allsidig prak- etter dyktige folk fra NHH. Kanskje dette sis . Vi har bevisst lagt vekt på å betjene kan være av interesse for deg? Torsdag større virksomheter med krav til høy kom- 14. september 1995 kl. 19.30 kommer petanse innen våre fagområder. Arthur Arthur Andersen & Co. til Hotel Norge Andersen reviderer ca. halvparten av de for å presentere sin virksomhet innen restørste selskapene på Oslo Børs. Blant visjon og rådgivning. Etter presentasjovåre klienter finner vi i tillegg en rekke nen vil det bli en enkel servering. større og mellomstore norske industri-, shipping-, handels- , service-, og bankArthur Andersen & Co. virksomheter. Vi har også betydelige enDrammensv, 134 gasjementer i forbindelse med PB 228 - Skøyen 0212 Oslo reorganiseringer av offentlige virksomheTlf: 22928000 ter og er revisor for flere større statseiede selskaper.

#C7Bull_~ln

Torsdag 14. September 1995

17

o

DEN SOM GAR FORAN, FAR DE STØRSTE UTFORDRINGENE.

.'

o

SOlTI

operatør på Ekofisk har Phillips vært en Nordsjøpioner siden

1969. Med store utfordringer: Utbyggit1g og drift av 8 felt med 27 plattformer, transportnett til Teesside (olje) og Emden (gass), vann .. injeksj on, innsynking og oppjekking. Våre største oppgaver i dag er fortsatt drift av feltene samtidig med en nyutbygging av Ekofisk for å skape grun11lag for økonorrtisk drift i de neste 35-40 år.

Til å knekk~ slike n0tter, vil vi trenge alle erfaringer fra 25 elrs pionervirksomhet. Og vi bruker n0tteknckkeren SOln utgangspunkt for \Jrt nyc, Jynamiskc Ekofisk--sYlnhol. .'; " l0sningcne cr unJervcis. Fremtiden

~r nå.

5 på kontoret

Hvilket råd har du til nyutdannede siviløkonomer?

Astri Wiig Jonsbråten (24) 1995 - Junior hos D&T - Deloitte & Touche!

•

~lS Alt lnnen layout og design.

Tor Steenfeldt-Foss (31) 1990-9/ 1991-92 1992-93 1994-

Junior D&T HRS NHH Høye re avd. NHH Prosj ektLeder D&T

- Deloitte & Touche!

Erik Fausa Olsen (28) 1992-94 Junior D&T 1994- Senior konsulentavd. D&T

- Deloitte & Touche!

Margrete Guthus (32) 1988-90 1990-92 1992-94 1994-

Junior D&T Senior D&T HRS NHH Manager D&T

- Deloitte & Touche!

Roar Hatling (29) 1991-93Junior D&T 1993-94 Controller NSB

1994-

Regnskapssjef KLP

• DdoiUe " TOIICbel

Dellltll&

T"

- en s ermende

"Klassekampen er over"

Leve dagens næringsliv!

70-årene - det var tider det! 0a det var mye å ta stillina til for landets studenter.

Hvor mye av studentenes penaer skulle bevilaes til friajørinaskampen i Mosambik 0a til bøndenes kamp på Hitra? Hvem ville bli de første ofrene i "en væpna revolusjon" 0a hvem hadde ajort sea fortjent til å få bruke studielånet til en studietur til Albania? Bekymrinaene var manae. For en del hovedfaas-studenter var det imidlertid ikke muliahetenefor jobb som tyniJet, men om sentralkomiteen i AKP (m-l)fant dem verdiae til en plass på "aølvet" i Sporveiene. Det var de "sjølproletariserte studenta" som hersket 0a målet var "Proletariatets diktatur. " Ja, for ikke manae årene siden kjempet faktisk norske studenter for diktatur.

Det er anelTe tider nå. Vi håper du er like engasjert

Dagens Næringsliv gir deg ikke bare landets beste

som studentene var den gang. Men vi regner m ed

informasjon om det næringslivet du en gang

at ditt engasj ement går i en annen retning.

skal inn i, men også om politikk, samfunnsliv og

Vi tror du er opptatt av frih~t og liberalisme, både

kulturliv.

for enkeltmennesket og for landets næringsliv.

Vi tr or du forstår at din frem tid faktisk er

Gjennom Dagens Næringsliv far du daglig viktig

avhengig av et fri tt næringsliv som gis rom for

informaSjon som du ikke kan tilegne deg andre

kreativitet og vekst.

steder. Vi har bestemt oss for at pris ikke skal være en hindring som gjør at du må avstå fra

Det er fremdeles tøffe tider, men studentenes

denne informaSjonen .

kamp har tatt en annen form. I dag er det kamp om studieplasser, gode karakterer og tilfreds-

Derfor introduserer vi nå en studentrabatt som

stillende jobber. Ønsker du å skaffe deg et

monner, Fra i dag av får du Dagens Næringsliv

fortrinn i denne kappestriden , er det viktig å

til 1/2 pris. Kupongen står rett under. Så hva

være samfunnsengasjert og følge med .

nøler du etter?

~I I I I I I I I I

'- -------', Ja, ønsker abonment på :

O 1/4 år (kr 335,·) O 1/2 år (kr 617 ,.) O 1 år (kr 1.125,·) .I

Prisene gjelder i 1995. Til utlandet beregnes portotIllegg.

Navn: ____________________ c/o: Gate/vei: Oppg.: _ Etg.: _ Tlf.: _ _ _ __ Postnr./poststed: _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Fakturaadresse: _________________ _____________ Skole/universitet: ___ _ __ ________ ____________ _ _ __

. .

Send eller fax kupongen med gyldig stempel fra skole/universitet til: Ved stans av abonnement I ferier, forlenges abannementstlden.

I I I iE T i ostiiks 1182'i 107i slo'Oelefi : 22i O10 00, ax: i 2 O . D6iE R I _A I L I_________ _____________ Gyldig st.,...el

~

~

22

#C7_ull..~I"

Torsdag 14. september 1995

Cafe-erotikk

På Cafe Fineken stiller Stig Rostrup Christiansen ut erotiske verker hele september måned. Bulles utsendte fornemmet absolutt en viss erotisk atmosfære der, men er usikker om det skyldes verkene eller klientellet.

Av Asle Skredderberget

Cafe Fincken ligger sentralt i Nygårdsgaten like ved Garage og Det Akademiske Kvarter, men kan vel ikke akkurat sies å være inkludert i den jevne NHH student's byrunde. Til det er kanskje folkene som vanker der for lite "streite".

Christiansen nok prØver å skape assosiasjoner til andre steder på kroppen enn nesen.

Vaginalt?

Jeg vandrer litt rundt i lokalet, titter, noterer litt, mens folk sitter og nipper til kaffen sin og lurer på hva slags kvasiintellektuell person jeg er.

-Er det dine verker, hører jeg en feminin kvinnestemme spørre bak meg. Jeg snur meg, bare for å oppdage at kvinnestemmen tilhører en mann i førti-årene, med lite hår, halstørkle og pondus. Jeg svarer benektende" forklarer at jeg bare skal skrive en anemIdeIse i en skoleavis. Så står vi der sammen og ser på det Rostrup Christiansen har valgt å kalle Venus; en avlang, oval sak.

Ved siden av henger den samme ovale saken delt i to. -Erotisk? , tenker jeg høyt.

-Joda, det er absolutt noe vaginalt over det der, svarer mannen med kvinnestemmen.

Lokale kunstnere Horn Ved første øyekast trodde jeg at jeg var kommet feil. Det så ut som en helt vanlig cafe; liten plass, koselig, og med lukten av sigaretter, pils og kaffe. Et noe spesielt utstillingslokale, tenkte jeg, mens jeg lette etter de erotiske verkene. Det første jeg fikk øye på var de tre hornene som er plassert på veggen til høyre når man kommer inn i lokalet. Titlene er Horn l, Il og Ill, og de ser alle ut' som deler av et nesehorn. Etter et par minutter kommer jeg imidlertid på at dette er en erotisk utstilling, og ikke en utstilling som tar for seg truede dyrearter.

Sakte, men sikkert går det opp for meg at

•

På Cafe Fincken åpnes det en ny utstilling den første torsdagen i hver måned. For det meste er det lokale kunstnere som stiller ut.

Og kanskje er ikke kombinasjonen cafe og kunst så dum? Det er en avslappet atmosfære der, man kan roe seg ned med en varm kopp kaffe, samtidig som man kan fordype seg i tolkninger av de forskjellige kunstverkene. Det er nok ikke siste gangen jeg tar turen innom Cafe Fincken, men ' neste gang satser jeg på å få med meg en venninne.

Det kan kanskje gjøre sitt til at jeg ikke havner i kinkige situasjoner med menn med kvinnestemmer..

En aV~ 1nangrnnåteF å uttrykke erotikk på. ,- ." ,: 0,.

FOTo:\ JAN SeLVE BORLAUG

. ."

Trenden i dagligvarebransjen er tydelig. Dagens forbrukere ønsker selv å kunne velge fra et rikt utvalg. Kundene skal ikke handle på utikkenes premisser, men gis anledning til selv å kunne bestemme ' hvilken type pizza etc. de vil kjøpe. I våre butikker finner du også kyndig betjening i alle avdelingene. Fagfolk som elsker å dele sin matglede med deg - og som gir gode råd og tips om både råvarer, tilberedning, krydder og alt annet som hører til.

Torsdag l4. September-l995 ' . -

-23:"~

Den ikke helt ensomme rytter Karl Ludvig Mauland har tatt på seg en av de mest utakknemlige oppgavene i NHHS. Han skal gjøre alle til lags.

Som leder av KKU - EI Clubbo har han og resten av kvegdriverne allerede klart å sette dype spor i såvellommebøker som sjeler, men de gir seg ikke med det.

Av Ketil Jørgensen " l.kullistene er skikkelig treige", slår Karl Ludvi g ettertrykkeli g fast. Han er ikke kjent for å legge fingrene mellom, men utdyper likevel sitt syn . "Da jeg var ung ...." begynner han til tonene aven dårlig køntrimelodi, før han forteller om at ungdommen drakk mer, festet lengre og var mer pålitelige da han som sagt var yngre. Snøen som falt i fjor blir på en måte litt hvitere når man sitter og hører på Mauland d. y.

Innbrudd og lydproblemer Som vanlig ble kjelleretasjen her på skolen også denne sommeren hjemsøkt av uvedkommende, men intet av spesiell verdi forsvant. Da er lydproblemene desto verre å

hanskes med.

"Vi trenger desperat en fornyel se på lydsiden" sier Karl Ludvig. "Diskoanlegget synger nå på siste verset, men tar vi investeringen i den nærmeste fre mtid vil vi klare oss uten å skifte ut alt utstyret". Det er med andre ord håp om bedre tider.

Mauland sr. forteller at oppmøtet på utkommanderingene har vært tilfredsstillende, men heller ikke mer. På enkelte dager det ikke vært noen som har møtt, og mens han småkjæler med våpenet sitt (noe som oppfattes som litt pinlig av de andre tilstedeværende i og med at det er snakk om et offentlig sted) sier han at straffereaksjonene i år vil bli enda hardere enn tidligere. I vår ble folk utestengt, og det er grunn til å tro at dette også vil skje under El Clubbo _ sitt regime.

Spennende torsdager Filmkveldene er i høst blitt flyttet frem til tirsdag, og spillelisten ser variert og lovende ut. " Onsdagene vil romme litt av hvert, men dansekurs som oppvarming til høstbauet er obligatorisk, lover Mauland d.a.y.

Torsdagskafeelie fremstår som den store:

FOTO: JAN SØLVE BORLAUG

Karl Ludvig Mauland er klar for kovboi-party i El Clubbo.

nysatsningen fra rytterne i underetasjen. " Hele programmet er ikke spikret ennå, men det blir en variert og spennende meny" sier M;wland Jr., før han nevner eksempler som forfatterkveld, vinaften, spillkveld og debattkveld. I tillegg kommer stand-up komikere og selvsagt mye live-musikk.

Støvete kumøkk Allerede førstkommende lørdag er det klart for en av høstens store happeninger.

Temaparty pleier å være en kiuer, og når 'det i år skal arrangeres kovboi-party er det bare ås~le opp.

Bnrsprosjektet ved Norges Handelshoyskole ble startet i 19113. Prosjektet drives av sivilnkonomstudenter. engasjert pd deltid. D~n faglige ledelse ivaretas av professor Ph. D. Thore Johnsen.

8nr.<prosjektet stdr fo" drift. vedlikehold og oppdatering av Norges mest omfattende børsdatabase. med registrerte 'aksjekurser siden 1967. Afesteparten av prosjektet< virk.mmhet er rettet mot forskning.

Prosjektetjinansieresav Hoyskolen og eksterne kommersielle hrukere Jom DnB Fonds. .

,

•

'

Il.

Institutt for Foretaksøkonomi søker:

Medarbeider til Børsprosjektet for ansettelse fra og med l. november 1995.

Av kontinuitetshensyn er det ønskelig at du har minimum to år igjen av siviløkonomstudiet.

Timannsbandet fra Moss med det treffende navnet DustY Cowshit spiller oppi Aulaen, og dette er et band med et meget bra liverykte. I tillegg har man klart å skaffe til veie landets eneste rodeomaski n.

"Lørdagen kommer virkelig til å skille menn fra mindre virile objekter", sier Karl Ludvig og tar seg et sted relativt sett ikke så langt ovenfor knærne, ITlens han settet opp et fett flir og rir inn i trappeoppgangen.

Hans siste ord sitter e~nå i veggene, og de lover bra for helgen: You've geit li fight coming, and it 's coming on saturday:

Øker aktivitetsnivået Fra idrettsutvalget meldes det om flere , nye tiltak for studentene utover høsten.

Nye veier skal prØves for å få flest mulig her på skolen i kroppslig aktivitet.

Dykking, klatring, golf og jegerprøven er nyskapninger som IU håper vil slå an.

I tillegg har man kjøpt inn nytt utstyr for utlån og styrkerommet har fått en aldri så liten ansiktsløftning. Det jobbes også med samarbeidsavtaler hvor stud. NHH kan kjøpe utstyr til reduserte priser.

Vi krever: • • • • •

Analytisk forståelse Interesse og forståelse for databehandling Generelle datakunnskaper Samarbeidsevne Ansvarsfølelse

Arrangementsoversikt DATO

ARRANGEMENT

16-sep

Cowboyparty

IS-sep

NHH -aid begynner

19-sep

Filmkveld

21-sep

Svæverist for en kveld

21-sep

Trenger NHH kvinner?

22-sep

Internaften

26-sep

Lehmkuhl-forelesning" ~t·:# Bigmus o,; :

Vi tilbyr:

KllROg

travels

Reiser før ungdøm øg studenter Oslo

~t~~t!_S~Ogtt~Pa~·s;~urer

Universitetssentret Bergen Studentsentret Breigata 11

Stavanger

Tlf: 22 42 Ol 20 Tlf: 22 42 78 50 Tlf: 22 85 32 40 Tlf: 55 32 64 00 Tlf: 51 895550

Trondheim Jomfrugata l

Tlf: 73 50 22 90

LørchJgsåpent j Nedre S'otfs!1t St.v.nger og Trondheim

• Interessante oppgaver i tilknytning til finans og databehandling • Kontakt med finans- og forskningsmiljøet i Norge • Et godt utgangspunkt for siviløkonomutredning og karriere i forskning eller finans • Fleksibel arbeidstid • Engasjement i Y. stilling med fast lønn • Mulighet for engasjement ved den lokale brukerstøtten på instituttet på timebasis

For nærmere opplysninger, ta kontakt med Paal E. Johnsen eller Rune L. Kleiberg på rom C-504, telefon 55 95 92 69 (intern 269), eventuelt elektronisk post til FOR_PEl eller FOR_RLK. Søknader sendes til Børsprosjektet, Institutt for Foretaksøkonomi, Søknadsfiisten er 7. oktober 1995.

30-sep

';"l .,

KAFFE/TE Frem til kl. 11.00 ______________________ - - - - - - - - - - - - -

3.50

kr

Påfijll hele dagen/ pr. kopp/ kr 3 rSO

STU DEN T 'F ROK OST Frem til kl. 11.00 Tre halve rundstykker + kaffe.. -----------------------

MIDDAG* Frem til kl. 15.00 ___________________________________

k

r

15.00

kr

25.00

* Middagstilbudet gjelder kantinene på Alrek/ Merino/ NHH/ Dragefjellet og Studentsenteret.

Hilsen Studentkantinene ...

,

.

l

:,,:,

,~ :-~::' . -'"

'ro ....

1'"

,.

~J,

". . . . .

,~ $ ~

••

;

,

-,

", .

\,

~

.... . . ..

.

.' ,

~".

~

.', .

Torsdag 14. September 1995

25

Tidenes verste Edward D. Wood er blitt kåret til tidenes verste regissør. Filmen om ham - starring Johnny Depp - skildrer hans uutømmelige pågangsmot og forkjærlighet for angoragensere, uten å bli noe klart motstykke til Ed Woods egne "mesterverk".

Av Liv Raaum Dette er en hyllest til mannen bak fi lmene "Glen or Glenda", "Plan 9 from Outer Space" og et titalls andre skrekkeksempler fra fil mhi storien. Mannen som til tross for slakt etter slakt og økonomi sk ruin, aldri ga opp håpet om å bli en stor fi lmskaper. Ed Wood oppnådde da også en slags kult-status etter hvert. Med følgende innstilling strødde han om seg med besøk fra verdensrommet, vampyrer og kjønnsskifteoperasjoner: "Det viktigste er å fo rtsette å skrive, uansett hva du skriver. Fortsett fordi selv om historiene blir verre, vi l de til slutt bli bedre" .

Transvestitt- uten suksess Ed Wood lager håpløse lavbudsjett-filmer og ifører seg kjæresten Dolores klær i smug når hans store helt, Bela Lugosi (spilte i alle de gamle Dracula-filmene) dukker opp i li vet hans. Lugosi er blitt en gammel og glemt mann, men Ed Wood tror at exDraculaen kan bli nøkkelen til hans

gjennombrudd og tar ham med i skuespillerensambiet sitt. Ed offentliggjør sin legning som transvestitt og mister kjæresten på det, men får til gjengjeld lov til å fjolle rundt i lyserosa angoragenser (filmen er riktig nok i svart-hvitt ... ) og nettingstrømper resten av spilletiden. Selv om den virkelige Ed Wood døde av hjerteinfarkt bare 57 år gammel, ender filmen selvfølgelig bra - med en glitrende premiere og bryllup i Las Vegas !

Treffer ikke "Ed Wood" blir en likegyldig fi lm som ikke treffer noe sted. Vitsene er for plumpe til å le av og menneskene for fjo llete til å vekke sympati . Transvestitter, vampyrer, marsboere og wrestling-brytere som vræler, kan sikkert være underholdenqe, men ikke i over to timer. Tim Burton ( som blant annet har laget "Beetlejuice" og "Batman") lykkes ikke i å ironisere Edward D. Woods elendige film er sånn at det blir gøy. Tidvis skjer det som er den store faren ved å lage en slik film; de to ni våene smelter sammen og man lurer på hvem som er den mest håpløse filmskaperen. Da hjelper det lite at fil men har fått to Oscar eller at Johnny Depp vanligvis er en man gjeme kan hvile øynene på - i kvinneklær er han iallfall ikke verdt femti kroner.

Tittel: Ed Wood Nasjonalitet: amerikansk Kategori: Drama Spilletid: 2 t. 7 min.

Regi: Tim Burton Hovedrolle: Johnny Depp

Johnny Depp - slik vi ikke liker å se ham!

.Bedre lykke neste gang!

Det er ikke hver dag vi får presentert en norsk komedie, laget kun for å underholde. Faktisk er det så sjelden at kompetansen her i landet på slike filmer er lik null. Det bærer denne filmen helt klart preg av.

Av Jan Sølve Borlaug Handlingen er grei nok: En stand-upkomiker opplever at en pu blikumer dør under forestillingen, og etter det går alt rett vest i privatlivet. Når i tillegg alle ligger med alle, skulle jo det meste være klart for en standard underholdningsfilm.

Halvgjort For noe mer enn det er ikke denne filmen.

Det er en helt va nl ig underholdningsfilm, uten de store budskap eller gjemte metaforer. Dessverre er den ikke på langt nær så morsom som den kunne vært. Der er sy!)d å måtte si det, men dette fik ser ameri kaner'ne mye bedre en n oss. Vi har rett og slett ikke [.: hverken skuespi llere eller regissører som ~ klarer å få fr~m det rette stinget i kommen.~ tarene som gjør at man gapskratter. Det blIr

bare til at man trekker litt på smilebåndet, og venter på det store poenget. Som aldri kommer. .

Underveis får man en følelse av at skuespillerne holder litt igjen. Det kan virke som de bare kj ører på halv maskin , og det holder ikke når du skal gj øre noe du aldri har gj ort før. Den eneste som kan være fornøyd med innsatsen sin er Alex Rosen. Noen stor skuespiller er han nok ikke, men han tør iallefall å utlevere litt av seg selv. Til tross for kun en relativt liten bi-rolle' som elskeren til Kjersti Holmen, er han den eneste personen som har noen personlighet.

De andre er bare noen fig urer som beveger seg frem og tilbake på lerretet.

Greit tidsfordriv Men helsvart er det ikke. Som tidsfordriv fungerer den O K. Det er ingen stor lidelse å komme seg igjennom de 86 minuttene filmen varte. Noen av vitsene er til og med litt morsomme. Og en liten handling er det også. Omtrent akkurat like mye handling som i de fleste fi lmer vi får fra USA. Men vi nordmenn er altså ikke like fli nke til å skjule den dårlig handlingen i kjappe kommel')tarer og ra'ske scene-skift.

Til slutt skal det bemerkes at det kun var meg og to til i salen da jeg så den (sånn er ?et å gå ~å pressevisning!). Komedier blir JO som kj ent morsomere dersom man er

Små ekteskapelige problemer blir raskt løst ved hjelp aven stol og litt muskler.

FOTO: MORTEN KROGVOLD

flere. Men selv en full satt sal kan nok ikke greie å løfte denne filmen helt til him. meis. Til det er det rett og . 'slett gjort for dårlig arbeid.

~--r,~.~-1';;~~~s::;~-~~!!!'':~.::.:.5~ltj.~~Æ~~,~.Ji~:i~~t1.n):~~;?r.,,~~~/::;...~-!> .E~,B~~~~~f!:..~{~.;:::..;'~·~...ft;...~:i'.':::":'-:'.,.:,:~~. . :!'lt..~;:;-::~~;:,';~3~.1,,l" .''':s?.~'::·~i,j&~'''~~>j~

Tittel: Hører du ikke hvajeg sier!

Nasjonalitet: Norsk Kategori: Komedie Spilletid: 1 t 29 minutter Regi: Erik Gustavson ~r Hovedroller: Bjørn Floberg, ~ Kjersti Holmen 't ... f:C ::~,;.;;~~.q:rV"~ :~:_iå1~*;"~;~~j~.:

~.

26

Torsdag 14. september 1995

Hva har egentlig UKEN gitt oss?

Når nå Kvarteret er åpnet, og studentene har fått sitt Kulturhus, er det mange som spør seg; hva kan dette brukes til? Da kommer også umiddelbart spørsmålet om store markeringer, som er mere enn den daglige driften. En naturlig ting i den sammenheng er en studenteruke som alle andre byer, også Bergen, arrangerer med jevne mellomrom.

Har Bergen en studenteruke?

Helt siden etableri ngen av både Handelshøysko len og Un iversi tetet har studentene, ti l det stoppet i 1974 med et kjempe undersk udd, sammen lagd studenteruke med revy med jevne mellomrom. I 1980 startet NHH opp igjen UKEN alene uten folk fra UiB. Om universitetsstudentene ikke ville være med , eller om de ikke ble invitert til å være med, er ikke interessant. Det som man derimot kan spørre seg er hvorvidt UKEN arrangert i regi av NHH er en studenteruke i Bergen, eller om det bare er en særmarkering av og for studentmiljøet på NHH.

Det er der hele hemmeligheten ligger, grunnen til at NHH klarer å stable på bena et såpass stort arrangement som UKEN tross alt er.

NHH kan påvirke som den sterke part

um vs. UKEN Etter oppstarten i ' 80 var UKEN et rent NHH arrangement. Det hadde ingen tilhørighet på Høyden. Det var heller ingen vilje eller muligheter ti l å få til en samling av miljøene.

H vern besøker UKEN? Er det myntet på studenter ved UiB, eller er det for byen og NHH? UiB studentene ser ikke på UKEN som noe er for studentene i Bergen, men et arrangement for byen s resterende befolkning.

Skal man arrangere eO n studenteruke må dette engasjere de fleste studentene. Ikke det at det er noe mål at alle studentene jobber aktivt, men at de føler en tilhørighet til arrangementet.

Slik fungerer ikke UKEN i dag , det er et rent I dag er det bare studenNHH-arrangement, med etterhvert sterke tene ved NHH, blant tradisjoner innad og Bergens ca. 25 000 stuutad i byen. Men skal denter, som føler en man kunne kalle UKEN en studentertilhørighet til Bergens uke i Bergen, må den studenteruke. ha legitimitet blant studentene utover de som går på NHH. I dag er det bare studentene ved Det er en helt unaturlig tilstand NHH, blant Bergens ca. 25000 det at UiB ikke er med på et slikt arrangement. Det kan sies studenter, som føler en tilhørigså sterkt at vi med en samling het til Bergens studenteruke . Og igjen går tilbake til normalNHH er bare en liten del av det tilstanden . En studenteruke kan totale studentmiljøet i Bergen ikke sees på som noe du eier hvis man skal måle det i antall som noen kan ta fra deg, men en studenter. markering av at studenter kan ..... .

Studentfestivalen er et eksempel på et arrangement som ikke kunne fungere som et samlingsKvarteret som pådriver punkt ettersom det ikke hadde Det Akademiske Kvarter ble rotfeste i hele studentmassen på bygget som et samlingspunkt for studentene, det skulle fremme UiB . Det var bare et ad hoc arrangement som noen -få stod det utenomfaglige miljøet. Det bak, og resten av organisasjonsskulle gi studentene erfaringer miljøet på Høyden ikke følte noe utover det studiesituasjonen ansvar for. Man manglet en kunne gi. Dette, sammen med samling av det allerede eksistefelles referanse og viljen til rende organisasjonsmiljøet, samarbeid.

skulle gi studentene et felle s referansepunkt.

Skal det fremover arrangeres store markeringer, av studenter, for studenter og resten av byen , må dette ha utspring i Kvarteret ettersom det er de eneste lokalene som alle studentene i byen får et for hold til. Dette er noe av formålet til K varteret. Noen vil sikkert mene at lokaliseringen forfordel er UiB . Sett fra den andre siden vil vi kunne oppnå mere med et samlet studentmiljø ved UiB, som en stor aktør med tyngde til å ta på seg større oppgaver, enn den oppsplittelsen en hadde før.

Kvarteret vil kunne gi arrangementet legitimitet som et studenterarrangement. Samtidig som det vil gi en nærere kontakt med byen. En studenteruke skal være noe som byens befolkning også skal kunne ta del i.

Med de krefter som Kvarteret kommer til å generere igj ennom sin daglige drift, og det at det er et hus alle skal ha tilhørighet til , vil en helt naturlig utvikling være tanken på en studenter/Kv arter-uke . Da vil valget stå mellom å samle hele Bergens studentmiljø til ett arrangement, eller å få mindre markeringer.

Normaltilstand UiB er den største aktøren med et studenthus og en fremtidig storsal, mens de andre skolene er medaktører. Det hele skal være en av byens største kulturarrangement som knytter kontakter mellom studentene og mellom byen og studentene.

Men også markerer makt og betydning i byen . Ser man til Trondhjem har studentene der en sterkere posisjon enn oss i Bergen. Mye av dette kommer av at de markerer seg sterkere i bybilde, og der har det hele utspring i et felles samlingspunkt; Samfundet.

Universitetene faller ut ettersom de ikke har kontakt med særinteresser. I motsetning til NTH, NHH og NLH. Her har UiB mye å lære av NHH . Det har ingen direkte relevans med en studenteruke, men det viser mangelen på forståelsen av nytten man har av

målrettet arbeid. Man får igjen dobbelt av det arbeidet man legger ned; studentene lærer og studentene nyter, av det arbeidet som blir lagt ned . Arbeidet med å samle studentene på UiB til en felles innsats har bare såvidt begynt.

økonomiske ryggraden og helhetstanken; samlingen av studentene ved UiE .

Det er ikke bare Kvarteret og NHHS som er aktører, men også Hulen, Teknikersamfundet og andre miljøer. Det er en god tanke å samle alt, slik at i to-tre uker annethvert år hele vil hele byen merke at studentene markerer seg. Det som er faren med å prøve å samle alt er at ingen ti lslutt tar ansvar og man går i samme fella som Stude ntfes tivalen som ikke hadde tilh ørighet noen sted.

UKEN-96 Arbeidet med UKEN er all erede igang, man har tradisjoner som gjør at kunnskap blir overlevert og at de samme fei l ikke gj øres hvert år. Organisasj onsmodellen er allerede lagt, det er bare å rekruttere folkene til å gjøre arbeidet. ·

Endre Berge er tidligere leder av styret i Det Akademiske Kvarter.

Han er for tiden hovedfagstudent ved Universitetet i Bergen.

Ettersom vi ikke har noen storsal der det kan spilles en rev y vil dette måtte foregå på NHH , men konserter og andre arrangement kan foregå på Kvarteret.

UKEstyret blir rekruttert fra både NHH, UiB med for eksempel kvoteordninger på plassene i styret. De to organisasjonene, Kvarteret og NHHS deler på risikoen. Man må balansere mell om et stort nedslagsfelt og en oversiktlig organisasjon som tar ansvar for gjennomføreisen.

Problemet her er prinsippet med at Kvarteret som organisasjon bare skal forvalte huset, ikke drive med risikoarrangement.

Dette må forandres hvis man

Kvarteret vil kunne gi arrangementet legitimitet som et studentarrangement skal ha en reell mulighet for samarbeid. Nå er det driftsorganisasjonene som står for den daglige kulturelle driften, men ingen av de har ryggrad til å drive en uke. De mangler den

Det er allerede interessant å snakke om et samarbeid for UKEN-96 . Dette gjelder ikke bare for studentene på Høyden.

Kvarteret og UiB kan lære av NHH, og vjljen til å lære er større nå ettersom vi er nye og ydmyke til det NHH har oppnådd NHH kan påvirke som den sterke part.

Ettersom UKEN allerede er i gang og vi kommer såpass seint med er det begrenset hvor tett dette samarbeidet blir i begynnelsen . Måten å gjøre det på er to separate arrangement som blir profilert som en enhet. To organisasjoner som blir oppfattet av brukerne som en. UKEstyret fortsetter, men Kvarteret oppretter et KvarterUKEstyret som jobber tett sammen med organisasjonene på Høyden og NHH. Man opererer med to adskilte Økonomier, men inngår en samarbeidsavtale som forplikter til deling av arrangementene rettferdig mellom de to stedene.

Det som skal binde UKEN sammen er promoteringen og hv a folk ser på arrangementene.

I alt materiell som kommer ut vil signalet være; studentene har kommet sammen om å lage en studenteruke som er en videreføring av det som er arrangert på NHH av uker frem til nå.

Målet med et samarbeid må være å klare å produsere og presentere noe som er større enn summen av aktørene. Det er målet med Kvarteret og må også være målet med å samle studentene til og arrangere en studenteruke i Bergen.

#C7B",'le~l"

Torsdag 14. September 1995

27

Informasjon "

6

I',

NHH-A id NHH-Aid '95 går av stabelen i uke 38. I år går pengene til et prosjekt vi har kalt "Lærdom i en liten eske" eller "School in a bo x" i MellomAmerika. Prosjektet blir satt i verk i samarbeid med UNICEF. "School in a box" er en boks som skal inneholde alt en lærer trenger for å starte und ervisning i fattige landsbyer, langt fra sivilisasjonen. Eskens innhold er slik at hver enkelt lærer kan legge opp undervisningen etter landsbyens forhold. En eske inneholder undervis ningsutstyr for 80 elever i seks måneder. Etter de seks månedene får elevene tilbud om å fortsette undervisningen ved skoler.

Støtt opp om NHH-Aid og gjør din innsats for å skape mer rettferdighet i verden!

Amnesty-NHH I Amnesty International er det vanlig at hver gruppe har en fange de s~ skal f I <Te o . Amne yNfIH har Kyaw Zwa Moe, en 24 år gammel student, som ble arrestert etter å ha deltatt i en demonstrasjon til støtte for Aung San Suu Kyi .

Dersom du vil hjelpe oss å hjelpe Kyaw Zwa Moe så kontakt oss via posthyllen .

NHH NHH arrangerer fredag 15.september en konferanse med tittel "S ul t, nød og utvikling: Norsk bistandspolitikk i støpeskjeen" . Talere vil bl.a. være professor Victor D. Norman, NHH og forsker Valter AngelI , NUPI

IU 1. NHHI ved ru, Stafettkomiteen og Lurken har inngått samarbeidsavta le med I ntersport Sportsgalleriet, Kløversport og Laksevåg Sport.

Medlemmer får sterkt reduserte priser på idrettsutstyr, se IU-tavler for detaljer.

2. Stafettkomiteen arrangerer i samarbeid med Intersport skosalg ti rsdag 19.septemb er kl. 10-14 i

Vrimlehallen.

LØpssko/Aerobicsko 50%3. ru holder infomøte torsdag 14.september kI.18.00 i Klubben om klatrekurs og dykkekurs, og om oppstart av klatregruppe/dykkegruppe på NHH. 4. Husk påmeldingsfristen fredag l S.september kI.12.00 for deltagelse i interncupen i fotball (start uke 38).

Tennisgruppen Te nni sg ruppe n a r ra nge re r nybegynnerkurs i tennis lørdag 16. september kl 12-14. Se oppslag Merino 5. etg.

Svæveru ' Torsdag 21. september arrangerer Svæveru' i tråd med tradisjonen "Svæverist for en kve ld" i Campus. Møt opp til en uforglemme lig , aften i sangens tegn .

Hansa og pø lser selges ~ ti I fo rdelaktige priser. ' ~ Mandag 25. september er alle mannlige studenter med en Svæverist i magen velkomne til opptak i Jalmar Ladens Mausoleum.

Leserbrev

Bidrag leverse i bulles posthylle, på diskett (mac ellse pc-format) ellse via e-mail: st/_bulle. Kortere tekster kan leveres på papir ,

På FM torsdag 7 sept. ble det vedtatt en uttalelse vedrørende Fridtjof Frank Gundersens angiveli ge politiske samkvem med ras istiske organisasjoner. Uten å komme nærmere inn på hvorvidt dette er en politisk uttalelse, kan man uten videre slå fast at dette er et vedtak av viktighet for NHHS. Saken var ikke omtalt i FM-blekka, og vi har heller ikke registrert noen annen fo rhåndsomtale. Det er totalt uakseptabelt at en sak av slike dimensjoner og allmen n interesse behandles i FM uten forhåndsan nonsering. Kilder sentralt i stude ntforeningen kan bekrefte at saken var kjent for enke lte allerede på mandag 4 sept. Det var altså rikelig tid

til å informere skolens studenter på en skikke lig måte. Hadde vi ikke visst bedre kun ne vi tro at visse krefter i NHHS ikke var interessert i en bred debatt rundt denne problemstillingen. Verken NHHS eller kampen mot rasisme er tjent med at det er kun en liten kjerne av FMgjengangere som fatter et slikt vedtak.

Det er også kritikkverdig at bakgrunnsi nformasjonen som ble delt ut på FM var lite omfattende og mangelfull. En kron ikk i Dagb lad basert på annenhåndsinformasj on er ikke et tilstrekkelig grunnlag for å ta en viktig avgjørelse. At avisreportasjer kan være

't

preget av unøyaktigheter får forslagsstiller og ko llegie medlem Espen Kristiansen selv erfare i en artikkelom FM-vedtaket i BT lørdag 9 sept .. I artikkelen , med tittel "Uønsket som NHH foreleser", blir f.eks Kristiansen fremstilt som studentforeningen representant og talsmann i denne sak.

Man kan spØITe seg om ikke forslaget bør taes opp av FM på nytt.

Uansett håper vi dette var siste gang stud.NHH fikk oppleve sli k uprofesjonell og slett saksgang.

Torbjørn Brevik Dag E. Tresselt

Skandale NHHS har lange og fornuftige tradisjoner for ikke å ta rikspolitiske standpunkt. Sist gang dette var aktuelt, nemlig i forkant av EU-avstemningen, ble man igjen enig om ikke å ta politisk standpunkt. Nå har det altså skjedd! FM vedtok torsdag 7. september en uttalelse vedrørende Fritjof Frank Gu ndersen som ikke kan oppfattes som noe annet enn et politisk standpunkt. På FM ble det stadig hevdet at det her ikke var snakk om politikk, men om holdninger. Dette ble gjentatt til det kjedsommelige og er feil. Påstanden holder ikke vann fordi politikk dreier seg mye om nettopp holdnin-

ger. Det er jo de forskjellige politiske partienes holdninger som gjør at de har ulike ønsker for den praktiske politikken. NHHS sitt politiske standpunkt kom på trykk i BT lørdag 9. september under tittelen "Uønsket som NHH-foreleser". I artikkelen heter det bl.a.: "Det er ikke hver dag studentforeninge n ved NHH engasjerer seg i politikk".

Det burde det heller ikke være! FM burde holdt seg for godt til å ule slik med de ulver som var ute. Det var svært kl ønete og uo mtenksomt gjort av FM og på den ne måten ta politisk standpu nkt for hele studentmassen ved NHH.

Kasper Gisholt

28

#C7ø..."et.,.

Torsdag 14. september 1995

Det Aller Siste (DAS) KKU mangler flippermedfølelse

Vertikalt m edium fyller l år

Etter en lang flippertradisjon i Klubben er det høyst merkverdig at høstens KKU ikke verdsetter dette utsøkte kulespill. Ragni har vært i kontakt med flere garva pinballkrigere. De sier seg misfornøyd med hvordan den tillitsvalgte flipperansvarlig tar hånd om helsen til disse fargesprakende vidundermaskinene. Det foreslås fra høyere hold at det settes ned et granskningsutvalg som skal avgjøre skjebnen til høstens fatale flippersjef. Denne mannen kan neppe være verdt et partout-kort!?

Skolens desidert krasseste nyhets organ har blitt l år. Ragnis forho ld til de utmerkede journalistene har vært eksepsjonelt, og deres påvirkning på miss Neslo er ikke til å stikke under en gullbelagt gyngestol. Ragni har, som eneste utenforstående gjøgler, vært så heldig å få det første intervju som noensinne er gitt av de to sjarmtrollene. De ønsker selvfølgelig å være anonyme for å unngå trøbbel med polti' og påtalemyndighet. Her følger et redigert utdrag av intervjuet, som for øvrig fant sted på Bøllekontoret (skolens eneste kontor med eget lufteanlegg):

Vinklubben Quantum uten resp ekt for historiske verd ier På medlemsmøtet igår møtte det opp mennesker med total respektløshet for de mer enn 700 år eldre mjødtradisjonene vi har her i landet. Blåtungene kviet seg gjennom bulgarske viner, mens de med tungen i behold ble straffe t med utkastelse. Å heve druer over malt, humle, sukker og gjær er ikke bare repektløst, men også en skam for Norge som nasjon!

Ragni: Hva føler dere nå på Bølles l års-dag?

Alex: Det må være gleden ved at vår fanclub har blitt den største interessegruppen på hØYskolen, og det etter kun et års drift. Det varmet spesielt at KKU viste vår film "A Clockwork Orange" for å hedre oss dagJn før bursjda'n.

Ragni: Hva er Bølles største styrke ?

The Great Ludwig Van: Layout er selvfølgelig vårt konkurransefortrinn fremfor noe annet. Vi er viden kjent for vår font og grafisk design.

Ragni: Hva er deres største journalistiske bragd?

Alex: Helt klart vår suksessføljetong "Mord i nudistleieren".

Den fikk blant annet tidligere kvinnepolitisk ansvarlig i AUNSU, Hilde Danielsen, samt Karen Schytte i OTTAR(B0!) til å gå ut av sine gode skinn.

Ragni: En appell til slutt?

Alex og The Great Ludwig Van: Vi henstiller herved alle til å sl utte og henge opp ting på skolens vegger uten tillatelse! FY,FY, FY, det er gyselig det!

De sagaomsuste journalistene i kjent positur.

Leserbrev Hei søta!

Utvalget for flere femtekullister på NHH ønsker herved å takke administrasjonen for at eksamensdatoene høsten 1995 er lagt slik at det nå er helt umulig å konte for tredjekullister.

Hilsen Trond Trang Red. stiller seg bak denne hilsen til administrasjonen, og håper de fortsetter i samme studentvennlige bakgate også i fremtiden.

Kjære snuppedullan Jeg viser til leserbrev i forrige nummer hvor Kolbjørn stilte spørsmål om hva som inngår i en helsjekk på Skoda'n hans. Jeg vil bare tilføye et par ting som bør være av interesse for alle Skodamekkærær: smør bakre oppheng med svart skokrem for å

unngå unødvendig risting, og sjekk etter om du har fått bernaise på koilen fur den slipes, okay. Skarru' komma me' råd så se til hæl vete å vær presis med faglige spørsmål!

Ellers fårru' ha det bra snuppa. Du kan få sitte på til Am-car treffet på Notodden hvis du er hypp?!

Hilsen Tommy Tommy-tiger'n min!

Ragni Neslos koseside beklager dypt slurvet med Skodarådene, og lover å konferere autorisert værsjte' neste gang..... , når det gjelder haik til Am-car treffet må det dessverre opplyses at Ragni aldri blander arbeid og fornøyelser.

Red .

~~------------~----------~--------------~

Høstens tema:

Det sanitære NHH Baksidens Dasspolitiske ansvarlig Ole (helt) Nødt, har vært ute og hentet inn spesialkompetanse på det sanitære området. W. C. Andersen i "Foreningen for Toalettpleie" fortalte lett og "ledig om hvorfor skolens toaletter aldri vaskes. "Jo, nå skal du høre vesla. Toalettene på NHH ble i sin tid fredet av den tidligere riksantikvar Tschudi Madsen. NHH og den norske stat er stolte av forsatt å ha i sin eie ekskrementrester etter storheter som Mads Sand(e)mann, Jan Erik Langangen, Kristin Clemet( nei, forresten kvinnetoalettene er ikke blitt fredet), og Agnar Mykle.

Dette toalettet ble produsert samme år som

NHH sitt toalettanlegg