K7 Bulletin nr 07 - 2001

Flink futt:

Han blir kalt Norges ' kjedeligste pOlitirer. Jan Petersen, solariumsbrun partileder, tar den betegnelsen med fatning.

Bulletin

16 Mandag 3. september 2001 - årgang 40~ nr 07

deg selv:

student 18 www.nhhs.nhh.no/bulle

Hoderulling etter juks

Illustrasj onsfoto

Atte studenter ved NHH står i fare for å bli kastet ut fra skolen etter omfattende juks i faget Markedsundersøkelser. Jukset setter ordningen med hjemmeeksamen i fare.

- I det mest ekstreme tilfellet har hele sider blitt kopiert ord for ord, sier en skuffet foreleser, Magne Supphellen.

Studentene, som får avgjort sin skjebne i midten av september, høster sympati fra Kjernestyret.

- Jeg forstår godt at det føles urettferdig fordi mange samarbeider under eksamen i dette faget, sier fagpolitisk ansvarlig, Monica Helland Nordby.

Side 5

Premiere NHH- studentene får annet å tenke på enn valget 10. september. Da åpner den nye idrettshallen med blant annet en av landets beste klatrevegger, squashhaller og styrkerom.

K7 Bulletin gir deg detaUene fra den nå nesten helt ferdige hallen: Treningsmuligheter, åpningstider og betaling.

Side 9

Står støtt:

Rektor Victor D, Norman og prorektor Per Ivar Gl' ærum har etter sterkt press sagt ja til å stiller opp til gjenva g i slutten av september. Norman hadde lite lyst til å være rektor i tre nye år, men har lovet å fortsette arbeidet med å styrke merkevaren NHH. Det blir neppe motkandidater til Norman og Gjærum.

Side 4

Første kvinne:

NHH får snart sin aller første kvinnelige professor etter at en lokal Bergens-bank sponser skolen med flere millioner kroner. Samtidig kan K7 Bulletin avdekke at NHH ikke klarer å bruke opp penger som er satt av til kvinnerekruttering.

Institutt for samfunnsøkonomi hadde i vår ikke brukt ett øre av 130 000 rekrutteringskroner.

Side 7

Kommentar 2 I Nyhet er 4 I Magasin 15 I Portrett 16 I Kultur 24

2I KOMMENTAR &DEBATT

Utfordringene

Eva Kristin Hansen Lik rett til utdanning, uansett bakgrunn, er det bærende prinsipp for Arbeiderpartiets utdanningspolitikk. Utdanning skal bidra til personlig utvikling , sosial utjevning , styrking av demokratiske verdier, og ikke minst stimulere til utvikling i samfunnet. For Arbeiderpartiet er en rettferdig utdanningspolitikk nøkkelen til et rettferdig samfunn.

Vi har de siste årene fått en stor økning i antall studenter ved universiteter og høgskoler. Økningen har gitt større mangfold og bredde blant studentene. Dette er ubetinget positivt, men situasjonen krever en revurdering av dagens undervisning og utdanning.

Målet er å legge bedre til rette for kvalitet i utdanning og forskning, slik at hver enkelt kan ra utnyttet sine evner og anlegg fullt ut.

gradssystemet og stiller institus jonene mer til ansvar for kvaliteten i studiene. Det er verdt å merke seg at både lederen i Studentenes Landsforbund og lederen i Norsk Studentunion sier et rungende NEI til Inge Lønnings elitetenkning, mannen som kan bli utdanningsminister i en borgelig regjering. Han foreslo i VG 31 . juli i år at bare elever med 4 eller b edre i snitt fra videregående opplæring skulle få mulighet til å ta høyere utdanning. Konsekvensen av dette ville være at halvparten av sykepleierstudentene som i dag går på høyskolen ikke ville ha kommet inn og over halvparten av lærerstudentene i dag ville ikke kommet inn. Dette kan vel neppe sie s å skulle være en god løsning for å hjelpe på yrkesgrupper som skriker etter flere mennesker?

Det viktigste først

F or Arbeiderpartiet er en god studiefinan siering en forut setning for lik rett til utdanning.

Arbeiderpartiet vil ta et skikkelig løft i studiefinansieringen.

En forbedret studiefinansiering er en forutsetning for gjennomføring av kvalitetsreformen. Det mest avgjørende for studentenes mulighet til å studere på heltid, er å ha gode nok økonomiske levevilkår.

Mangelen på studentboliger er alvorlig. Boligene er for dyre for studenter og derfor gir vi i år som i fjor støtte til bygging. av om lag 1000 nye studentboliger, og dette vil vi fortsette med hvert år i minst fem år framover .

Den avsluttende eksamen bør tillegges mindre vekt, og vi Utdanning for alle eller for ønsker mer bruk av oppgaveinnleveringer, deleksamener og noen?

"Nok er nok! " er Høyres slag- mappevalueringer. Vi ønsker at ord. Nok er nok av hva? Elite- studentevalueringer skal brukes systematisk for å bedre kvalitetenkning og egoisme, kanskj e?

I motsetning til Høyre, ønsker ten på undervisning og tilbud i vi en bedre utdanning for alle, høyere utdanning.

Til slutt mener vi selvfølgelig ikke for de få. Derfor mener vi at det er en grunnleggende verdi at for å kunne få gjennomføre at muligheten om å ta høyere disse tingene må det økte bevilgutdanning fortsatt er der for alle. ninger til, det vil si mer penger F or Arbeiderpartiet er det viktig til utdanningsinstitusjonene. å beholde de åpne studiene.

Kunnskap er makt og flest mulig må få dette tilbudet. Arbeiderpartiet har også, gjennom å legge fram en reform av høyere utdanning, vist at vi tar behovet for utvikling på alvor. Derfor øker vi stipendandelen, gir studentene en bedre økonomisk hverdag, internasjonaliserer studiene og karaktersystemet , legger om Eva Kristin Hansen er leder i AUF

Har vi råd til billigere utdanning?

Mer forskning Nyutvikling og forskning er viktigere enn oljen i Nordsjøen.

Allikevel er Norge blant de vestlige land som bruker minst på forskning. Faktisk bruker Nokia i Finland alene mer enn oss på utvikling. Høyre har foreslått et eget forskningsfond, mer satsning på grunnforskning og egne bevilgninger til Universitetets forskningsav delinger. Arbeiderpartiet var imot.

Ine Marie Eriksen Nei, sier Høyre. Ja, sier Arbeiderpartiet.

Valgkamp blir altfor ofte tåkeprat og luftig tale, uten at de konkrete forslagene kommer klart frem. Jeg skal unngå å havne i den fellen. Dette blir en rett-frem-uten-noe-tull tekst.

Hvis ikke vi satser på høyere utdanning vil vi tape i fremtiden. H øyr e ønsk er en kvalitet et sr eform for høyer e ut danning. Arbeiderpartiet ønsker en sparereform.

Utdanning må lønne seg AUF har programfestet gradert tilbakebetaling av studielån.

Det vil si at du som tjener litt ekstra etter endte studier skal også skal betale for andres lån.

I tillegg vil AUF skattelegge alle som tjener over 289 000 enda hardere- enten det er lærere , sykepleiere, økonomer eller ekspedisjonssjefer i kommunen. Høyre mener at høyere utdanning skal lønne seg. Derfor vil vi ha lavere skatter og avgifter. Vi sier absolutt nei til at du skal betale for andres lån. Det får være grenser for sosialisme.

Økte midler De siste 15 årene har antallet studenter eksplodert, fra 100 000 til 170 000, uten at bevilgningene til høyere utdanning har økt tilsvarende . Høyre har hvert eneste år foreslått mer penger til høyere utdanning.

Arbeiderpartiet er mot. I løpet av de siste fire årene har vi hatt nesten en milliard kroner mer enn Arbeiderpartiet (og vi har allikevel hatt råd til å gjøre ølen billigere også ... ). Vi vet at satsning på utdanning er en investering i fremtiden.

Nei til A-4 system Vi støttet en ny studiefinansiering som gir studentene mer i totalt lån og stipend. Men Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet presset gjennom en regel som gjør stipendet ditt om til lån der som du aven eller annen grunn ikke skulle klare å ta 20 vekttall i året. Vi sa nei til slik ekstra lånegjeld for studentene .

Mindre politikerstyring Vi mener at h øyere utdanning ikke skal være en A-4 kvern der alle skal presses igjennom på lik tid. Vi slåss for variasjon og mangfold. Derfor vil vi også heve grensen for hvor mye du kan tjene ved siden av studiene.

Mindre p olitiker styring Politikerne mener fortsatt at høyere utdanning blir bedre jo mer de styrer. Det frie universitet eller den fri høyskolen er ikke annet enn en myte så lenge politikerne styrer så mye d e kan , ikk e så mye de bør .

Derfor ville Høyre blant annet gi Universitetene større frihet til å organisere seg slik de vil. Det er studentene og fakultetet i Bergen som vet b est hvordan UIE skal være - ikke Trond Giske.

Flere boliger Alle vet at høstens største utfordring ikke er eksamen, men å finne seg et sted å bo. Boligprisene er så høye at unge skvises ut av boligmarkedet. Høyre har foreslått å styrke samskipnadene slik at de kan bygge flere boliger.

Arbeiderpartiet var mot. Høyre har foreslått å gjøre Husbanken om til en Ungdomsbank der unge kan få rimelige lån, isteden for dagens ordning der banken subsidierer velhavende 40-åringer. Arbeiderpartiet var mot.

Arbeiderpartiet har sittet ved makten i nesten 50 år. 10. september kan du gjøre noe med det.

Ine Marie Eriksen er leder i Unge Høyre

KOMMENTAR &DEBATT 13

K7 Bulletin Grunnlagt i 1961

Det er med undring vi registrerer at Kjernestyret tillot en sveiseaften som for enkelte ikke er morsom og inkluderende, men ydmykende og eksluderende. Utplukkingen av førstekullister i Aulaen ble et lite verdig skue, der nye studenter ble ydmyket og Kjernestyret favoriserte enkelte interessegrupper.

Å være ny på en høyskole kan være tøft.

Uten nære venner blir man kastet inn i en sosialiseringsprosess som kan være vanskelig for mange. Kulturen som har vokst frem rundt sveiseaften, førstekullsukens avslutning, er i så måte svært uheldig. Enkelte interessegrupper plukker ut festdeltagere på en lite positiv måte.

Det oransje jentekoret Sangria åpnet ballet i Aulaen på lørdag. Tradisjonen tro skulle de glade jenter fra sang- og musikklinjen ha med seg gutter med befalskoleutdanning en dag for å vise dem at jenter som til daglig sysler med økonomi og blide viser også kan gå i olivengrønt og smøre kamuflasjekrem i ansiktet. Det er det intet galt med, men utvelgelsesprosessen er kritikkverdig. Så kritikkverdig at det bør få følger. Jentene fikk alle befalsutdannede gutter i Kull 01 opp på scenen. Så ble de som ble funnet gode nok, kjekke nok, tøffe nok, plukket ut. 3-4 gutter ble stående igjen. Ikke funnet verdige til å bli med på jentekorets fest.

Det samme skjedde da dansegruppen Extravadance entret scenen. Jentene hadde plukket ut guttene på forhånd. Tildeling av sveisedeltagere i Aulaen var dermed en ren formalitet.

Forsmådde gutter sto igjen, og ble geleidet tilbake. Ikke tøffe nok for danse-jentene.

Har jentene i Extravadance og Sangria intet gangsyn overhodet? Er deres iver i å gå på fest med kjekkest mulig gutter så sterk at de ikke klarer å tenke på de som blir stående igjen? Skjønner de ikke at dette gir mange et slag i ansiktet?

Det er neppe en tilfeldighet at mange av jentene i dansegruppen som sto som utplukkere selv ble utplukket til guttekoret Svæverus sveiseaften ifjor. Korguttenes sveiseaften, der de plukker ut jentene de vil feste med i god tid før sveiseaften, er velkjent. Også denne form for utplukkingsvirksomhet vil vi kritisere på det sterkeste.

I Aulaen på lørdag så vi at Kjernestyret til vår store skuffelse prioriterte de selvopphøyde utplukkingsgruppene. Mens andre sveisere maksimalt fikk stå to personer fremme og ikke si et ord, fikk dansejentene være fire.

Skrike om party og dansing fikk de også.

Sangria fikk bruke nærmere fem minutter der andre fikk 20 sekunder. I stedet for å bygge oppunder en eksluderende, mobbende kultur, bør Kjernestyret sette foten ned. Vi skjønner ikke hvorfor dette ikke er blitt gjort før.

Jaktsesong med bismak

Eirik Wæraas De neste ukene og månedene stormer store bedrifter til NHH på sedvanlig høstraid etter studenter. I år som tidligere semestre dukker de samme navnene opp på lista over presentasjoner.

Gjengangerne er konsulentselskaper, banker, forsikrings- og revisjonsselskaper. I vår kjempet de om hvem som skulle få komme til først . Nå kommer de for å begeistre og lokke. Alt burde være såre vel, men er det ikke.

Opplegget med bedriftspresentasjoner har de siste årene vokst til en absurd karusell hvor bedriftene kappes i å servere den spenstigste maten, drikkevarene og underholdningen. For å få innpass på NHH har de betalt opptil 10 000 kroner hver til Næringslivsutvalget, som organiserer presentasjonene. Det er en pris mange bedrifter ikke er villig til å betale for innpass på NHH. Resultatet er lite mangfold av bedrifter.

En titt på listen over høstens presentasj on er avslører totalt fravær av bedrifter fra både fiskeriog transportnæringen.

Mange store norske bedrifter som Norske Skog, Telenor og SAS er ikke her.

Heller ikke mer "kreative" bransjer som reklamebransjen er representert.

Mange mindre bedrifter dukker naturligvis opp på Karrieredagen i stedet, men det skygger ikke for problemet med bedriftspresentasjonene.

Det har ikke gått oss hus forbi at en stor del av jobbmarkedet for siviløkono mer er i konsulent-, bankog revisjonsbransjen. Den balansen vil imidlertid aldri rokkes ved så lenge studentene kan skaffe seg jobb uten å gå ett skritt utenfor skolens vegger.

Det er sikkert behagelig og veldig enkelt, men det gagner verken studenter eller norsk næringsliv.

Selskapene som nå er overrepresentert på skolen, er pengesterke nok til å få laget imponerende presen tasjoner av jobbinnhold og karriereveier . Mange bedrifter flyr et tjuetalls personer til Bergen for å smiske med studentene: Man blir lokket til å tro at bedriftene representerer den ultimate og mest relevante jobbmuligheten

Ansvarlig redaktør: Mathias Berg Magasinredaktør: Eirik Wæraas Redaksjonssekretær: Andreas E . Thorsheim Jownalister: Lars Erik Hansen / Maria Rosenberg / Bjørn -Vegar Solheim / Berit Sund / Andreas E. Thorsheim Fotograf: Ingvill T. Fosse / Kristian R. Andersen Freelance: Marita S. Mørk / Kathrine Kalleberg / Magnus Middelthon Tegner: Andreas E. Thorsheim Økonomiansvarlig: Magnus Krog Ankarstrand Markedsansvarlig: Espen øyen (for annonser ring 99 00 45 05) / e-post marked.bulle@nhhs.nhh.no)

for siviløkonomer. SaImheten er naturligvis at både norsk industri og andre næringer tilbyr like spennende oppgaver. Og ingen bør være i tvil om at behovet er stort for økonomer også her. Problemet er at hvis tilbudene deres ikke blir kjent, vil hundrevis av sylferske siviløkonomer fortsette å strømme i fanget på blant annet konsulent- og revisjonsselskaper.

Hensynet til å skuffe inn mest mulig penger i kontakt med nærings livet må ikke gå foran et bredest mulig utvalg av bedrifter. Selv om Nærlingslivsutvalg et er studentforeningens økonomiske melkeku nummer en, er det på tide å gjøre endringer i kontakten med næringslivet. K7 Bulletin mener selskaper som PwC, DnB og KPMG bør få slippe til enten på høsten eller våren. NU bør også lokke mindre , norske bedrifter og nye næringer til skolen ved tilby lav eller ingen prislapp. Og mer oppfinnsomhet bør legges inn i j akten på bedrifter.

NU skal ikke først og fremst stå i de store bedriftenes tjeneste. Viktigst må være hva som er best for studentene på NHH.

Eirik Wæraas er redaktør i K7 Bulletin

41 NYHETER

Hellllllelig kritisk rapport Studentene på NHH blir nektet innsyn i en rapport om skolen som den europeiske organisasjonen EQUIS har laget.

Av BJØRN VEGAR SOLHEIM OG KRISTIAN ANDERSEN

R.

liggjøring vil skade forholdet til internasjonale organisasjoner.

- Men her kreves et visst minimum av sannsynlighet for konkret skade, og skaden må være aven viss betydning. I dette tilfellet kan det neppe være snakk om en slik skade som loven krever, uttaler Ina Lindahl.

Svakheter påpekes NHH ble på forsommeren tildelt såkalt EQUIS-akkreditering. Dermed registreres institusjonen i eliteligaen av Europas skoler i ledelse. Likevel forsøker NHH å holde rapporten som ligger til grunn for akkrediteringen hemmelig. Her blir en lang rekke sterke og svake sider ved skolen trukket frem.

- Dette er en forretningshemmelighet som er viktig for skolens fremtidige strategiske planlegging. Vi har ikke ønsket en alminnelig offentliggjøring av konkurransemessige hensyn, sier administrerende direktør ved NHH, Ragnar Fagereng.

Men Fagereng og resten av NHH-ledelsen har ikke hjemmel i loven til å hemmeligholde rapporten , mener jurist og organisasjonssekretær i Norsk Presseforbund, Ina Lindahl.

Hun sier at offentlighetsloven åpner for at dokumentutlevering kan unnlates, hvis offent-

NHH har tilsynelatende liten grunn til å prøve og holde rapporten hemmelig. Etter å ha intervjuet både ansatte og studenter fant Brussel-organisasjonen så mye positivt på NHH at den ga skolen et uforbeholdent kvalitetsstempel.

Likevel ble en rekke svakheter funnet som NHH bør rette opp.

- Det ble påpekt for stor frihet hos de ansatte i organisasjonen og at dette kunne være uheldig . Rapporten konkluderte m ed at det ville være viktig å bruke m er tid på å samle de ansatte og få alle til å trekke i en bestemt retning, forteller personalsjef John Andersen.

- De etterlyste dessuten et bredere spekter av bedrifter som er tilknyttet skolen , og gj erne t etter e kontakt med internasjonalt næringsliv.

Heller ikk e skolens bruk av markedsføring fikk ståkarak-

EQUIS står for European Quality Improvement System og er en anerkjent kvalitetsakkreditering for ledelsesskoler i Europa som administreres fra Brussel. Handelshøyskolen BI og handelshøyskolene i Stockholm og København er allerede EQUIS-akkreditert.

NHH betalte i underkant av 500.000 kroner for EQUISvurderingen. ter. Det ble her påpekt at profileringen var mangelfull, sier Andersen. K7 Bulletin fortalte i vår at EQUIS-komiteen syntes den interne ledelsesstrukturen og sammensetningen av fag og studier kan bli bedre.

I~ke sprengstoff Jon Andersen avkrefter overf or K7 Bulletin at det kan ligge potensielt "sprengstoff" i rapporten.

- Hvorfor har dere da ikke ønsket å offentliggjøre den overfor studentene?

- Rapporten er ment å være grunnlag for en prosess og diskusjon internt på H øyskolen.

- Ville det ikke vært naturlig at studentene :fikk ta del i

K7 Bulletin fikk aller nådigst ta bilde av forsiden på en kritisk rapport om NHH. Skolen bryter loven ved å holde rapporten hemmelig. (Foto: Kristian R. Andersen) denne prosessen?

- Som sagt er den et strategidokument som vi ikke ønsker å gå ut med.

Ifølge Ander sen kan kun ansatte og studenter som var med på å besvare spørsmål til evalueringen få lese rapporten.

I rapporten får studentmassen ros for at de som ferdigutdannet har gode kvaliteter og er gode kandidater til lederstillinger.

Norman tar gjenvalg Rektor Victor D. Norman har motvillig sagt seg villig til sitte på toppen av NHHhierarkiet i tre nye år.

Sammen med prorektor Per Ivar Gjærum stiller han til gjenvalg 28. september.

Av EIRIKWÆRAAS

Store deler av NHH-miljøet trakk et lettelsens sukk i sommer da Norman og Gjærum til slutt valgte å stille opp på nytt. Rektorvervet på NHH er nemlig ikke ettertraktet vare.

- Jeg sa først nei, forteller Norman til K7 Bulletin. Han synes han får alt for liten tid til yndlingssporten forskning.

- Men vi kom etterhvert til at vi bør fortsette i jobben. Det er nå de dramatiske endringene som følge av endrede rammevilkår kommer, sier han. Per Ivar Gjærum skyter inn at tre år er liten tid , også for rektorer.

Merkevaren En av de store utfordringene som Norman og Gjærum ser for seg, er å gjøre NHH-organisasjonen mer markedsorientert.

- Vi må vise at det går an å drive bedrift på en kunnskapsinstitusjon som NHH .

Dessuten må merkevaren NHH utvikles videre når det nå blir tre handelshøyskoler i Norge, sier Norman. Han håper også at Høyskolen i Agder får handelshøyskolestatus, noe som ytterligere skjerper konkurransen om både studenter og fagansatte.

- Vi er veldig glade for at vi fortsatt klarer å holde på studentene, og tror denne tilgangen på talenter setter oss i stand til å konkurrere om fremtidige fagansatte .

Parademarsj Rektorvalget i september blir etter alt å dømme parademarsj for Norman og Gjærum.

Selv om andre kandidater kan meldes på racet innen 7. september, vil det neppe bli noen kamp . Instituttstyrer på Foretaksøkonomi, Arne Kinserdal, sier det slik: - En hårfin avstemning ville ikke skapt noen god stemning.

Derfor lukter man på stemningen i forkant, sier han.

Både Kinserdal og resten av instituttstyrerne har vært samstemte i å oppfordre Norman og Gjærum til å fort-

Victor D. No rman og Per Ivar Gjærum vil fortsette som rektor og prorektor i tre år til. (Foto: Kristian R. Andersen) . sette. vanlig at også prorektor stiller - Vi arbeidet sterkt for de til gjenvalg. skulle ta en periode til, sier - Men Norman og Gjærum Jan Haaland ved Institutt for signaliserer at de to jobber godt samfunnsøkonomi. som et team og at det nok tar Kinserdal sier til K7 Bulle- tid å bli varm i trøya. tin at det ikke har vært veldig

NYHETER 15

K7 Bulletin mandag 3. aug. 2001

Skandale i Markedsundersøkelser

o

.

Atte tatt i juksing Atte studenter er tatt i juks etter hjemmeeksamen i kurset Markedsundersøkelser (MU) på siviløkonomstudiets 2.avdeling.

Kandidater har skrevet av hverandre, i det mest alvorlige tilfellet er hele sider blitt kopiert.

Av MATHIAS BERG F ør student en e k a n m otta ek sam ensoppgaven e, må d e sk rive under p å en egen erklæring om at de skal arbeide individuelt . I mins t åtte av besvarelse har ikke dette vært tilfellet .

- Det dreier seg om avsnitt som er like, ord for ord. Det m est ekstreme tilfellet har hele sider der orden e er identisk e, forteller Supphellen .

Saken har vært oppe i Kollegiet , men ble utsatt og sk al n å diskuter es p å Kollegiem øtet 1 3 .septemb er. Da vil skjebnen til de åtte som er mistenkt for juks avgjøres.

E tter det K7 Bulletin erfarer finnes det m ange alternative

m åter å reagere p å fusk ; alt fra u testengelse fr a NHH til at eksam en sresultatet oppheves.

De mist enkte var i møtet med studieadministrasjonen i juni og fikk fremlagt sin sak. Snart, tre måned er etter , vil d eres skj ebne bli avgjort.

Sympati Monica H ell and Nordby , fagpolitisk ansvarlig i NHHS, har sympati m ed studentene som er mistenkt for fusk.

- Jeg forstår godt a t det føles urettferdig . Mange samarbeider på MU. Jeg synes også det var galt å gj ør e studenten e oppmerk som p å at de var tatt i juni, midt i eksamensperioden , sier hun.

Samtidig er hun skuffet og lei seg for det som har skj edd.

- Det vi m å gjøre n å, er å gå igjennom egen ærklæ r in gen for å finne ut om den er uklar, sier hun.

Skuffet Hj emmeeksamen en Mark e d sunder søk elser som ble innført for fire år siden , ble etablert etter at studentene hadde presset på for m er alternative eksamensformer. Det er ikke avdekket juks før , men nå er kursansvarlig Supphellen

Kursansvarlig i Markedsundersøkelser, Magne Supphellen, er skuffet over de mange jukserne.

(Foto: Kristian R. Andersen)

skuffet over studentene.

- Ek sam en sform en er absolutt truet . Vi må gå grundig gjennom denne sak en . I løpet av h østen m å Programutva lget for grunnstudiet (PGS) b estemme seg for hvordan eksamen i MU skal avvikles i fremtiden.

Supphellen har sans for endringene som denne h østen

innføres i INF 200 , tidligere Informasjonsbehandling, nå Forretningsutvikling m ed IT. Der innføres det gruppebasert hj emmeksam en og individuell testing gj ennom en multiple choice-prøve -Det er en fornuftig retning. H er vil man kunne hindre juks gj ennom at samarb eid er lov . Samtidig tester

man studentene individuelt på multiple choice-testen. Dette er en ordning som er vanlig p å flere utenlandske institusjoner, påpeker Supphellen .

Historisk gruppeksalllen Faget Informasjonsbehandling er historie.

Kurset erstattes av et nytt fag med nytt pensum og ny eksamensform. For første gang i høyskolens historie skal gruppeksamen t as i bruk.

og forandringene får umiddelbar virkning. Allerede 25. oktober sk a l 3. kulls-studen ten e t est es p å m ultiple-ch oiceprøven.

Gruppeksamen vil vare fra mandag til tors d ag, samme varighet som ek samen i Markedsu n dersøkelser, som i høst avholdes uken etter.

Av MATHIASBERG

Den store jukseandelen på Markedsundersøkelser våren 2001 har vært oppsiktvekkende . De høye tallene har gitt motstandere av nye eksamensformer en opptur.

- Det er selvfølgelig beklagelig, og jeg ser at motstandere av hjemmeksamen kan få blod på tann, men jeg håper ikke dette for følger for forandringene i faget, sier Helland Nordby.

Fler e ek sam en sformer for det nye faget ble vurdert. Etter det K7 Bulletin erfarer ble grup pek sam en og multiple choice-test valgt fordi gruppearb eid hindrer fu skingen som individuell hjemmeeksamen fører med seg. Samtidig får man testet studentene hver for seg gjennom den individuelle prøven.

Juks - Studentene skal først testes individuelt i faget på en multiple choice -test som vil telle 30%. En gruppebasert hjemmeeksamen vil så telle for de resterende 70% , forteller fagpolitisk ansvarlig i Kjernest yret, Monica Helland Nordby.

Kurset får nå navnet "Forretningsutvikling med IT"

Nytt pensum Faget får nytt pensum.

Bakgrunnen for dette er at mange ikke har hatt forståelse om hva kurset dreier seg om.

-Er det et ledelsesfag, er det er IT -fag? Kurset har vært vanskelig å definere, avslutter Helland Nordby.

- Studentene skal testes både individuelt og i gruppe,forteller Monica H. Nordby, fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret.

61 NYHETER

Maskinparken rustes opp

Dataavtale i boks Sponsoravtalen som det har blitt snakket om siden november 2000, er endelig dratt i land. Kjernestyret har sikret levering av PC'er til studentforeningen i tre år fremover.

Av MAGNUS A.

MIDDELTHON

Avtalen som er inngått med IBM er todelt, forteller markedsansvarlig i Kjernestyret, Martin Basrno.

- For det første kan studenforeningen (NHHS) få maskinvare tilsvarende 15-20 PC 'er i året i tre år fremover. Dette betyr at IBM også vil levere ekstrautstyr som for eksempel

printere eller annet utstyr om det ønskes, sier han.

PC-produsenten vil også fungere som såkalt "host" for NHHS' hjemmesider. Det betyr

at hjemmesidenes server vil ha bedre kapasitet til å ta imot besøkende og ha profesjonell oppfølging. Tidligere har det vært et problem, spesielt i

sommer og ved juletider, at hjemmesidene har brutt sammen.

- Nå vil det være profesjonelle folk som tar seg av slike problemer, sier Basrno.

Dersom NHHS skulle leid en tilsvarende tjeneste i markedet , hadde det kostet flere hundre tusen i året.

Også NHHS sin eksisterende avtale med Microsoft om levering av operativsystemer til maskinparken forlenges. Avtalen innebærer oppgradering til nyere utgave av operativsystemet når dette blir aktuelt.

Hanne Fromreide, 1. kull - Ganske bra, men var litt uheldig med faddergruppa. Opplegget virker fint.

Terje Monsen, 1. kull - Veldig bra. Greie folk og kjekke forelesere.

Fattigere på utveksling Utvekslingsstudenter får med øyeblikkelig virkning mindre å rutte med. Fondsstyret har vedtatt å senke stipendsatsene for utvekslingsstudenter utenom Europa med tusen kroner til 3 000 per semester.

Av MARITA SOFIA MØRK Kollegiet fattet vedtaket om

å senke stipendsatsene i mai etter at saken hadde vært oppe til behandling i Fondsstyret.

De 68 NHH-studenter som skal til land utenfor Europa og læresteder i Europa utenom EU i høst får nå 3000 kroner hver.

Endringene i stipendsatsene kommer som følge av at stadig flere velger å dra på utveksling.

Forrige skoleår tilbrakte 58,8 prosent av studentene på tredje avdeling et semester i utlandet, opplyser Internasjonalt kontor.

Må dele potten - Utvekslingsstudenter legger beslag på en stadig større andel av de midler Høyskolefondet har til rådighet. Det er flere utvekslingsstudenter å fordele begrensede midler på. Det sier administrerende direktør ved NHH, Ragnar Fagereng.

- Økningen i antall utvekslingsstudenter har ført til at stadig flere midler går med til denne type aktivitet. Høyskolefondet har derfor sett seg nødt til å stramme inn tøylene,

forklarer Fagereng.

Studenter som reiser til et EU-land blir imidlertid ikke berørt av vedtaket som nå er gjort. Disse blir støttet med kroner 8 000 gjennom Erasmus-samarbeidet. Både stipendsatsene fra Høyskolefondet og Erasmus kommer i tillegg til statlige tilskudd fra Lånekassen.

Mattis W. Stendal, 1. kull 2. avdeling - Jeg er fornøyd. Opplegget har ført folk sammen.

Tonje Lie, 1. kull

Flere utlendinger

Dette koster du

Penger til kontorer

NHH inn på Tinget

NHH har denne høsten 75 utvekslingsstudenter innenfor portene. Det er noen flere enn i fjor . I tillegg har 31 utenlandske studenter begynt på det ettårige programmet Master in International Business (MIB ), opplyser Internasjonalt kontor.

NHH tiltrekker seg fortsatt langt færre studenter enn man sender ut. De fleste utvekslingsstudentene som kommer hit, er fra Frankrike eller Tyskland.

Vanskeligst er det å lokke til seg studenter fra USA, England og Australia. I sistnevnte land har NHH nå hele 28 plasser.

Den gjennomsnittlige utgiften for hver NHH-student er 56.484 kroner, har økonomiavdelingen regnet seg frem til.

Tilsammen koster de vel 2800 studentene på NHH nesten 160 millioner kroner i året. I et brev til Utdanningsdepartementet (KUF) presiserer økonomidirektør Fred Furnes at dette er et grovanslag og at det er vanskelig å fordele utgifter direkte på de enkelte studieprogrammene. Det er ennå ikke laget noen oversikt over hvor mye hver enkelt student ved andre norske høyskoler og universiteter koster, opplyser informasjonsavdelingen i KUF til K7 Bulletin.

De nye kontorplanene til studentforeningen får støtte fra Høyskolen. NHH står klar til å yte 650.000 kroner, altså en firedel av hva prosjektet koster . I tillegg stiller NHH det gamle kjøkkenet i Aulaen til fri disposisjon, gjorde administrerende direktør, Ragnar Fagereng, klart i et brev til studentforeningen 27. juni.

Forutsetningen er at kjøkkenet blir pusset opp og brukes til det formålet NHHS har kommet opp med, nemlig nye kontorer for underutvalg. Kontorplanene kommer trolig opp igjen som tema på Foreningsmøtet (FM) i løpet av høsten.

Tredjeårsstudent på NHH, Heikki Holmås, kommer trolig på Stortinget til høsten. I vår ble han nominert på andre plass på Sosialistisk Venstrepartis (SV) liste i Oslo. Eneste foran ham på listen er rikskjendisen Kristin Halvorsen.

Andreplassen regnes som sannsynlig stortingssikker for SV. Holmås regner med å fortsette å ta eksamener ved NHH, selv om han skulle bli valgt inn.

Planen hans er å bli ferdig i løpet av neste stortingsperiode, sier han til studentmagasinet Punkt.

- Kvikk førstekullsuke, dette ser bra ut!

Marte Vilkinsen, 1. kull - Greit, mye nytt. Det beryktede snobbestempelet var noe skremmende.

NYHETER 17

K7 Bulletin mandag 3. aug. 2001

Kvotering gir første kvinneprofessor NHH får snart sin aller første kvinnelige professor. Samtidig greier ikke skolen å bruke opp penger som er satt av til kvinnerekruttering.

Av EIRIK WÆRAAS Tre kvinner skal før jul kvoteres inn for å bøte på fraværet av kvinnelige professorer. Rektor Victor D. Norman har lykkes i å få en lokal bank i Bergen til å spytte i 2 ,5 million er kroner til et professorstipend.

Etter tre år vil kvinnen som får stipendet, bli vurdert om hun er kvalifisert til å bli fast professor eller. ikke. Utdanningsminister Trond Giske har i tillegg satt av øremerke de midler til en post.doc-stilling og et fast kvinneprofessoriat. Komiteen som skal velge ut kvinnen til den sistnevnte stillingen er imidler-

tid ikke klar - den mangler fortsatt et kvinnelig medlem .

Etterlengtet initiativ Etter det K7 Bulletin forstår har åtte kvinner på NHH søkt en eller fler e av stillingene.

Kun professoratet som Utdanningsdepartementet betaler for, har hatt ekstern utlysing.

En av NHH-kvinnene som har søkt p å professor stillingene, førsteamanuensis Joyce Falkenberg, m en er NHH nå sender et etterlengtet og viktig signal.

- Du kan trygt si at det er på tide at NHH får en kvinnelig professor. En del av oss har ikke kommet i betraktning som professor fordi man h ar vektlagt kriterier som publisert forskning i større grad enn undervisning, sier Falkenberg.

Hun antyder dermed at NHH krume hatt en kvinne som professor mye tidligere dersom

Girls~ girls~ Et nytt kull håpefulle har gjort sin inntreden ved NHH. Arets før stekullister er smartere enn tidligere, de er yngre, og flere enn på lenge er jenter. r

Av KATRINE KALLEBERG I fjor trengte man 55,2 poeng for å komm e inn gjennom siviløkonomstudiets primærkvote. I år hoppet kravet opp i 55,8 poeng. Studentene blir dessuten stadig yngre; blant de 482 inmlatrikulerte er hele 202 personer mellom 18 og 20 år. 182 befinner seg i aldersgruppen 21-22. Mest overr as kende ved årets opptak var likevel den stor e andelen kvinnelige studenter, med en økning på drøyt fem prosent i

forhold til fjoråret. Trolig ser m311 nå virkningen av bevisst satsing på jente -r ekruttering de fire siste årene.

Få Oslo-jenter Pia Singvaldsen i arbeidsgruppen for årets Jentekampanj e er godt fornøyd.

- Det er veldig positivt at jenteandelen er hele 37,9 prosent i år. Det er vanskelig å se en direkte sammenheng mellom år ets kampanj e og de høye tallene. Men vi har grunn til å tro at vi nå ser effekten av foregående års bevisste rekruttering, sier hun.

Hordaland er fortsatt fylket som holder jente-toppen.

Nesten halvparten kommer herfra. Kun 15 jenter totalt er fra Akershus og Oslo, opplyser leder for årets kampanje,

vilj en hadd e vært til ste de.

Fler e av NHH-kvinnene skal i lang tid ha hatt store mengder undervisning som har gått på bekostning av forskning.

Mangel på tiltak Nå viser det seg at enkelte institutter på NHH det siste året ikke har maktet å bruke opp penger som er øremerket kvinnerekruttering . Verste gutt i klassen er Institutt for samfrumsøkonomi som før sommeren ikke hadde brukt ett øre av de 130 000 kronene instituttet var tildelt. Instituttet hadde blant annet tenkt å bruke pengene på kvinnelige gjesteforelesere, mentorordning og sosiale tiltak. I et brev til administrasjonen skriver instituttet at " det kan være grunn til å tenke over forslagene på nytt" .

NHH har nå bestemt seg for å bruke 200 000 friske

kroner denne høsten på tiltak som kan øke kvinneandelen ved Høyskolen. Institutt Jor foretaksøkonomi, samt strategi og ledelse får mesteparten av p engene. Administrasjonen gir også Institutt for samfunnsøkonomi lov til å omdisponere likestillingsmidler til vanlig lønn for en kvinnelig doktorgradsstipendiat.

Prorektor Per Ivar Gjærum sier at de nye kvinneprofessorene tidligst er klar oppunder jul. Før den tid vil Siviløkonomutdanningen i Bodø fortsatt ha landets eneste kvinnelige professor i økonomi.

Førsteamanu ensis og Falkenbelg synes det er på sin første kvinne som R. Andersen)

girls Monica H. Nordby.

Såre fornøyd Christine Bj erkedal og Cecilie Namork har akkurat gjen nomført sin førstekullsu k e, og deler gjerne inntrykken e med K7 Bulletin. De er ikke helt overbevist om at guttene fortsatt er i flertall.

- Egentlig virker det som vi er "fifty-fifty", sier Christine.

Hun tilføyer raskt at d et er hyggelig med rekruttering av fler e jenter til NHH. Begge Oslo-jentene kj enner til Jentekampanjen, og vet at den var representert ved skolene deres. Jentene diskuterer engasjert kvinner , arbeids liv og hva som skiller kvinnelige og m3lllilige leder e.

- Flere kvinner burde ilm i lederstillinger , sier førstekul-

Christine Bjerkedal (t.v.), Monica Nordby, Cecilie Namork og Pia Singvaldsen gleder seg over økt jenteandel på NHH. (Fo to: Kristian R. Andersen) listene bestemt.

- Men det riktige er vel at menn og kvinner utfyller hverandr e, poengterer Christine.

Begge to synes kj ønnsfor-

delingen på NHH gjerne kan holde seg på stedet hvil.

- Det må ikke tippe over andre veien. Vi koser oss med alle guttene på NHH, smiler de.

NHH SMS

Kongelig fravær

Engelsk på sisteåret

Denne h østen sk a l NHH hj elp e studentene å overholde tidsfrister ved hjelp av tekstn1eldinger til mobiltelefoner. Den som lurer på åpningstider for studentekspedisjonen eller har lett for å glemme å melde seg opp til ek samen, får nå hj elp på en helt ny måte. På NHHs SMS-hjemmeside p å http ://www .nhh.no/ stud/ intern/ sms.htm finnes en komplett liste over alle tjenestene og abonnementene som tilbys.

Verken kronprins Haakon, kronprinsesse MetteMarit eller prinsesse Martha kommer til CEMS Graduation ved NHH 1. desember. Det er første gang d enne tilstelningen holdes på NHH , og r ektor Victor D . Norman har ivret for å få det nybakte kronprinsparet over fjellet for å kaste gl311S over arrangementet. Men kronprinsparet har ikke tid, opplyser Slottet. CEMS Graduation s3llller studenter fra alle CEMS-skolene i Europa til avslutning av master-progranmlet og et karriereforum.

Institutt for språk får trolig gjennomslag for ønsket om å starte et nytt støttekurs på 3. avdeling kalt " English for Business Law" . Programutvalget for videregående studier (PVS ) støtter allerede forslaget. Alle institutter ved NHH skal innen 1. september si sin mening om saken. Dersom engelskforkjemperne får det som de vil, er det første gang at et språkfag tilbys som fordypning på sist e året av siviløkonom-utdannelsen.

Når mennesker fra ulike profesjoner går sammen i team for å løse oppgaver, øker mulighetene for nyskapning og helhetlige løsninger som bringer verdier til våre klienter. I PricewaterhouseCoopers gjør vi alle tverrfaglige ressurser tilgjengel ig - enten det er i Norge eller vårt globale nettverk.

Våre revisorer, rådgivere og advokater arbeider i nært fellesskap for å finne de beste løsninger på de utfordringer ledelsen til daglig arbeider med.

Vi ser gjerne at du tar kontakt med oss slik at vi kan få delt våre tanker med deg om hvordan din personlige utviklingsplan og karriere kan kobles inn i dette samspillet mellom våre forskjell ige kompetanseområder.

Besøk oss på våre web-sider: www.pwc .no. eller ta kontakt med vår rekrutteringsavdeling på telefon 23 16 00 00.

Vi inviterer · til bedriftspresentasjon mandag 3. september.

PricewaterhouseCoopers er kåret til en av Norges mest attraktive arbeidsplasser. Ønsker du deg interessante og utviklende arbeidsoppgaver, personlig utvikling og et godt sosialt miljø i en arbeidssituasjon med tverrfaglig fokus på revisjon og rådgivning?

Middag i Campus etterpå. Søknadsfrist onsdag 5. september kl. 12.00 - du søker gjennom vårt online søknadsskjema, som du finner på www.pwc.no - under Karrieresidene våre.

www.pwc.no Revisjon og granskning • Styring og kontroll • Omstillingsprosesser • Finansiell rådgivning • E-business • Transaksjonsstøtte • Forretningsjuridisk bistand • Skatte- og avgiftsrådgivning • Ledelsesrådgivning © 2001 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopers organisasjonen.

NYHETER 19

K7 Bulletin mandag 3. aug. 2001

--------------------------------------------------------------------------------------------~

Ti dager igj en Billigere med buss Høyre har fått det som de vil, og dermed øker studemrabatten på buss i Bergen fra 25 til 35 prosent. Ordningen kommer til å gjelde i hele Hordaland.

- Der er svært viktig å minske presset på boligene i sentrum.

Gjennom en utviding av rabatten vil det bli mer attraktivt å for studentene å bosette seg utenfor sentrum, sier høyrerepresentant Roger Isaksen i komiteen for miljø og samferdsel i Bergen.

Studv,st

Rektorduell Det blir kamp ,om rektorvervet ved NTNU i Trondheim. Katrine Skretting, som har vært prorektor de siste årene, stiller til valg sammen med Eivind Hiis Hauge.

Det blir en kamp mellom bastionene ved NTNU; Dragvoll mot Gløshaugen. Skretting arbeider med filmvitenskap mens Hauge er teknisk fysiker. Valgkampen starter allerede 12. september,;;; men ny rektor er ikke. klar langt ut i oktober.

"Under DUsken

60 000 til studentfedre " S~udemfedre far m\ over 60 000 kroner for å ta, pappapermisjon fr iel1e: Denpye or<iningen ekassen k()mmer erter sterkt press. Tidligere var det mødrene som fikk mesteparten av fødselsstipendet. Nå vil fedre fl OJ;ngjort både utdanningsstipend og lån til stipend i opptil 33 uker før o.g etter fødse len. J tillegg kommer eventuelt for~ørgertil­ legg på over 8000 kroner i måneden. Lånekassen opplyser at de ikke protesterer hvis man finner tid til å ta noen vekttall innimellom barnestellet.

UnderDusken Rekordlang boligkø Køen etter studentboliger i Oslo er større enn på lenge. Likevel står mange hybler tomme. Grunnen er at Samskipnaden i Oslo krever at man må vente i to måneder med å Rytte ut fra Samskipnadens hybler. Dermed er mange hybler ikke innRyttingsklare til semesterstart.

- Jeg kan forstå at dette er frustrerende, men hvis de visste hvilket administrativt arbeid det er å organisere Boligdivisjonen, ville de forstå at vi må behandle alle likt, sier boligsjefi Samskipnaden i Oslo, Jonn Eggerud.

Universitas Studentsenter utsatt Studentsenteret på Nygårdshøyden i Bergen er falleferdig, og i fjor fikk utdanningsminister Trond Giske i oppgave å komme med en prislapp på nytt studentsenter i løpet av 2001. Nå tyder alt på at hele saken blir utsatt og at byggestart tidligst skjer i 2003.

Leder av undervisningskomiteen på Stortinget, Ranveig Frøiland (Ap), tar ••ikke selvkritikk.

- Arbeidet går sin gang og utredning i forhold til kostnadsrammen pågår, sier hun.

Studvest

I dag er det t i dager til idrettshallen på NHH åpner. K7 Bulletin har sniktittet.

Av ANDREASE. THORSHEIM

Dynamittdrønnene h ar lagt seg , og hallen ser ferdig ut på utsiden . Inne jobbes det derimot som i en maurtue for å bli ferdig med å legge parkett (i squashrom og hall), montere apparater og mål og få på plass møbler.

Klatre- og buldreveggene er klatreklare for det meste, og er kulmina sjonen aven omvisning i hallen på mer enn en måte. Den 15,5 meter høye klatreveggen kan nemlig vippes ut for å skape overheng for dyktige klatrere.

- Den blir trolig verdens første tredimensjonale bevegelige klatrevegg og blir en attraksjon i seg selv, sa Bård Johansen , idrettssjef i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) , til K7 Bulletin ifjor.

Buldrerommet som ligger vegg i vegg er spesiallaget for dem som liker å klatre sidelengs (å "buldre" er å klatre på mindre ting enn fjell, journ. anm).

Søndagsåpent - Alt er i rute til åpningen. Alle som skal jobbe her er ansatt, og nesten alt utstyret vil være på plass fra og med første bruksdag, sier Johansen. Åpningsseremonien for

Om ti dager kan svettingen begynne. (Foto: Andreas E. Thorsheim) hallen blir 10 .september, og første treningsdag blir dagen etter. I høstsemesteret vil åpningstidene være 10 - 22 på hverdager og 11-17 på lørdager. Fra og med 1.0ktober blir det også søndagsåpent i den nye idrettshallen.

Det som venter studentene inne i hallen er en ballbane med internasjonale mål, til volleyball,basketball,håndball og innebandy, fem badmintonbaner og tennisbane. I tillegg kommer et spinningrom, stort styrkerom, to squashbaner, buldrerom og klatrevegg.

- I tillegg er innebandyvant og bordtennisbord like rundt hjørnet, sier idrettssjefen.

For å benytte hallen vil man måtte kjøpe et idrettskort

til kr. 500. Medlemskapet gir adgang til samtlige av SiBs anlegg .

Kortet er derimot ikke nok for de som liker å klatre og å spille squash. I tillegg til m edlemsavgiften må man nemlig betale tjue kroner per gang man vil squashe eller klatre. Har man ikke medlemskort kan man betale en femtilapp for adgang til klatreanleggene en hel dag.

Navnekonkurranse For å finne navn til det nye treningsstedet er det blitt organisert navnekonkurranse. Fristen for å levere inn forslag gikk ut igår, og beslutningen om hva hallen skal hete tas i titiden idag. Vinnerforslaget

holdes hemmelig til åpningen av hallen.

- Vi har fått inn over tusen forslag , men ikke alle egner seg like godt som navn på en idrettshall, ler Bård Johansen, som sammen med fire andre skal bestemme hva barnet skal hete.

- Jeg gl eder meg veldig til åpningen. Kanskje kan vi da også røpe noen av de mor somme forslagene som ikke nådde opp , sier Johansen.

Inntil da krysser K7 Bulletin fingrene for sitt eget navneforslag, "Skinke, skinke" .

- Perfekt førstekullsuke Lovordene hagler etter høstens førstekullsuke.

Uken var preget av stor oppSlutning og få problemer.

Av MAGNUS A. MIDOELTHON

I fjor på denne tiden mottok NHH flere klager fra illsinte nabo er og skolens tekniske avdeling, spesielt i sammenheng med Sveiseaften. I år har det gått mye bedre, forteller en storfornøyd leder i Kjernestyret, Maria Edvardsen.

- Ingen naboer har uttrykt misnøye og teknisk avdeling har faktisk kommet med ros etter årets arrangement.

Likevel tok Kjernestyret visse forholdsregler før årets Sveiseaften.

- Vi oppfordret sveisegruppene til å ikke ta i bruk nærområdet og sentrum så mye som i fjor, og sånn som resultatet ble, ser det ut til at de har rettet seg etter dette, sier Edvardsen.

Hun peker på at flere faktorer har bidratt til at årets førstekullsuke ble en suksess.

- Bra vær bidro selvfølgelig til en god stemning, men årets førstekullister har vist seg å være aktive og flinke til å stille opp på arrangementene.

På Psildefrokosten møtte det 100 deltakere ved siden av Kjernestyret og KKU Så bra

Nye fjes i Klubben. (Foto: Mathias B erg) tror jeg det aldri har vært før, sier hun.

10 I NYHETER

Valgspesial •• Dette Vet du egentlig hva de politiske partiene vil med utdannings - Norge? Stortingsvalget er rett rundt hjørnet og Bulle har sett nærmere på et knippe politiske saker som angår studenter.

AvMARIAROSENBERG

www.rv.no

Ideologisk Grunnlag

Studieftnansie ing

Organisering av høyere utdanning

Studentvelferd

www.sv.no

www.senterpartiet.no

www.clna.no

"RV er et marxistisk arbeiderparti. RV er et parti av og for alle som ønsker en revolusjonær samfunnsendring.

RVs mål er det klasseløse samfunn i økologisk balanse, et samfunn uten klasse- og kvinne- undertrykking , rasisme, utbytting og krig."

"SVer et sosialistisk parti med en visjon om et samfunn uten klasseskiller og sosial urettferdighet. Vi legger vekt på økologisk helhetssyn, desentralisering og forsvar av enkeltmenneskenes rettigheter. "

"Senterpartiet setter mennesket og miljøet i sentrum . Den enkeltes rettigheter har verdi bare når de blir sett i forhold til andres rettigheter. (... ) Hensynet til naturgrunnlag og miljø må overordnes andre kortsiktige hensyn."

"Arbeiderpartiets visjon er en rettferdig verden uren fattigdom, i fred og i økologisk balanse, der menneskene er frie og likestilte og har innflytelser på sine livsvilkår. (... ) Arbeiderpartiet bygger sin politikk på verdiene frihet, likhet og solidaritet."

RV vil: - gi studielønn/samfunnslønn til alle studenter. Inntil dette skjer må stipendandelen økes kraftig og studielånsrenta styres politisk til et nivå godt under markedsrenta.

SV vil: -at alle skal ha mulighet til å studere ved universitets- og høgskoler.

-at dagens markedsrente på studielån fjernes.

-At stipendandelen økes.

-innføre en ordning med tidsbegrenset, inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet.

Sp vil: -at alle skal ha likeverdig mulighet til utdanning.

-at ingen skal betale tilbake mer til Statens Lånekasse for utdanning enn de har lånt.

-At studielånet bare skal inflasjonsjusteres gjeldende fra det tidsp unktet studiene avsluttes.

-trappe opp kostnadsnormen.

-gi mulighet for lån og stipend til studier i sommersemesteret.

Ap vil: -at studiefinansieringen skal bidra til å sikre lik rett til utdanning.

-At hovedtyngden av størren skal gis gjennom stipend og rentefritak i studietiden.

-øke kostnadsnormen (s ummen studentene får utbetalt, red. adm) ,slik at det bli r lettere å studere på heltid uten jobb ved siden av studiene.

-arbeide for en mer sosialt rettferdig ordning fo r tilbakebetaling av ud elån

RV mener at: -internasjonal standardisering som ledd i økt globalisering og konkurranseorientering må stoppes og går mot forslag til ny gradsstruktur.

-høyere utdanning skal være et offentlig ansvar.

-næringslivet ikke skal ha makt i utdanningsinstitusjonene.

-Det er viktig med fortSatt sterkt indre sjølstyre ved universitet og høyskoler -stykkprisfinansiering av høyere utdanning ikke er en god ide.

SV mener at: -Forslaget i Mjøs-utvalget om at høgskoler og universiteter skal utvikles til såkalte fristilte institusjoner, innebærer ikke større frihet, bare nye bindinger.

-Finansieringen av høgskoler og universiteter må være et offentlig ansvar, slik at institusjonene ikke blir avhengige av å selge forskningstjenester.

Sp mener: - Overordna styring og finansiering av utdannings- og forskningsinstitusjoner skal være et offentlig ansvar og styres av fellesskapets behov, ikke markedsaktørenes ønske om profitt.

Ap mener at: -både privat og offentlig finansiert forskning må økes, slik at vi i første omgang skal nå målet om å heve forskningen til gjennomsnittet av OECD-landene.

Det lyktes ikke Bulles journalist å finne flere eksplisitte uttalelser om organisering av høyere utdannelse i Aps program.

RV vil: - Integrere studenter i velferdsordningene ellers i samfunnet.

- at arbeidsmiljøloven skal gjelde også for studentek - igangsette tiltak mot seksuelle overgrep mot kvinnelige studenter.

- Bedre bolig- og barnehagetilbudene til studentene.

- Styrke de sosiale rettighetene til studenter og annen ungdom.

SV vil: -foreslå å innføre lovverk som sikrer funksjonshemmede reell tilgang til høyere utdanning -foreslå utbygging av studentbarnehager.

-arbeide for et mer fleksibelt undervisningssystem med blant annet kortere kurs som er tilpasset deltidsstudenter.

-arbeide for å sikre de med høgskoleutdanning lerrere tilpassing til hovedfagsstudier.

Sp vil: -øke tilgangen på student boliger og barnehageplasser til studentenes barn.

-at Staten skal betale 60 prosent av de reelle kostnadene ved bygging av studen tboliger -myke opp studentsamskipnadens monopol på velferdstilbud, som for eksempel kantinedrift

Ap vil: -sørge for et bolig- og velferdstilbud som gjør utgiftene håndterlige mens man tar utdanning.

-styrke samskipnadens mulighet til å tilby barnehageplass til studenter som har behov for der.

-At øremerkes billige tomter til studentboliger.

-Det skal bygges flere studentboliger enn før, spesielt på studiesteder hvor boligmarkedet er presset.

NYHETER 111

K7 Bulletin mandag 3. aug. 2001

mener partiene www.venstre.no

www.krf.no

www.hoyre.no

"Kristelig Folkeparti er i alt sin politiske arbeid forpliktet på det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet, tjenesteoppdraget og forval teransvaret.

Vår oppgave er å utforme en politikk i samsvar med dette."

"Venstres politikk bygger på sosialliberal ideologi. For et liberalt parti er det enkelte menneskets frih et, lykke og velferd målet for samfunnet.

I Venstres menneskesyn ligger en overbevisning om at vi alle har evne til å skape det gode liv både for oss selv og andre."

"H øyre er et konservativt parti og for oss er begrepet "Forandre for å bevare" sentral t. (... )Vi ønsker ikke kreftenes frie spill - heller ikke offentlig styring av alt.

Vi vil h a en balanse mellom ftihet og ttygghet."

"Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn.

Fremskrittspartiets hovedmål er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep."

KrF vil: -at studiefinansieringen skal bidra til å fjerne ulikheter slik at alle som vil, kan utdanning.

-beholde og forbedre dagens støtteordninger.

-Øke stipendandelen til 40 prosent.

-At kostnadsnormen skal følge prisutviklingen.

-At studielånsrenta skal fastsettes politisk.

Venstre vil: -At alle skal kunne praktisere retten til utdannelse.

-Ha en studiefinansiering som gjør det mulig å være student på heltid uten å bli gjeldsslave til staten etterpå.

-nedl egge Lånekasse n og innføre borgerlønn på 100 .000 i året for studenter, kombinert med noe studieavgift som motivasjon for å fullføre studier -i overgangs perioden heve stipendandelen til 50 prosent, gjeninnføre politisk styrt lånerente, øke den t:>tale rammen av lån og stipend og arbeide for å fjerne den inntektsbegrensingen som i da li er i å studielån .

Høyre vil: -ha en god studiefinansiering slik at alle skal ha muligheter til å studere effektivt på heltid.

-at kostnadsnormen skal dekke alle reelle kostnader i studietiden, også i de største byene.

-at grensen for inntekt ved siden av studiene heves.

-arbeide for en ordning som gjør det mulig å ta med seg den statlige garantien for studielån til ordinære banker.

Frp vil at: -alle skal reell mulighet til å ta høyere utdanning -studiefinansieringen skal legges om slik at hardt arbeidende studenter belønnes -renter på lån i Lånekassen skal settes lik renten i det langsiktige kredittmarked -lånekassen ikke behovsprøver lån basert på foreldres inntekt eller egen bunden formue -Det skal gis fradrag på selvangivelsen for ren ter og avdrag på studielån

KrF mener at: -universiteter og høgskoler bør få større faglig frihet og frihet til å styre seg selv.

-Gradssystemet i sterkere grad må harmoniseres i forhold til internasjonale ordninger.

Venstre mener: -Universite ter og høyskoler må få større frihet til å utvikle sin egenart.

-Venstre ønsker en fristilling av universitet og høyskoler der den politiske styringen skjer gjennom ressurstildeling og rammebetingelser.

-Det norske gradsystemet bør gjøres mer fleksibelt og internasjonalt.

Høyre mener at: -universitet og høyskoler må sikres som uavhengige institusjoner ved at de blir selvstendige juridiske enheter, med frihet til å velge styresammensetning og organisasjonsmodell.

-De skal ha stor frihet til å bestemme opptakskrav, velge fagsammensetning og bestemme innholdet i undervisningsfagene.

-Det må åpnes for private eiere i dagens offentlige utdanningsinstitusjoner.

Frp mener at: -Universitetene og høyskolene selv bør kunne fastsette opptakskravene til studentene.

-Høyere læresteder selv bør få bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på.

-En tilpassing til et internasjonalt gradssysrem er positivt.

-Rektorstillingene ved høyskolene må lyses ut på ordinær måte, og ikke som i dag velges i et tillitsvalgsystem.

-Private og offentlige undervisningsinstitusjoner bør behandles likt ved å betale en stykkpris per student.

KrF vil: -satse på studentboliger som har en regulerende effekt på markedet.

-arbeide for at det blir en dekning på 20 prosent studentboliger, og dessuten prioritere boliger for funksjonshemmede studenter.

-at studenter som blir syke må få en bedre ordning med Statens lånekasse.

-at Statens Lånekasse gir reisestipend til gifre studenter på lik linje med samboende studenter.

Venstre vil: -ha en forpliktende satsing på billige utleie- og studentboliget rundt de store utdanningssenterene -at de studenter som trenger det, tilbys rimelige barnehageplasser.

-innføre egne service-erklæringer for høyere utdanningsinstitusjoner.

-at private aktører kan bidra med komperanse og ressurser til nødvendig utstyr og materiell.

Høyre vil: -at den lovfestede ordningen med studentsamskipnader avvikles.

-Skape hensiktsmessige boforhold og barnehageordninger.

Det lyktes ikke Bulles journalist å finne eksplisitte uttalelser om studentvelferd i Frps program.

ra

ra

ra

Endringer tvinger seg fram. Ikke alle er like enkle å få øye på. Og ikke alle er like ønsket. Likevel er det viktig å ta stilling til dem. Vinnerne vil alltid være de som har mot til å se realitetene i hvitøyet og ta konsekvensen av dem. Helst på et tidlig stadium der man ennå har muligheten til å påvirke endringen i ønsket retning.

Vekst, nye eierstrukturer, politiske omveltninger, globalisering og et marked i omstilling preger hverdagen. Ser du utfordringen i dette, kan vi love deg en spennende arbeidsplass. Deloitte &Touche har kunnskap og erfaring fra endringsprosesser verden over. Det har lært oss at slike prosesser er komplekse. For å kunne se helheten har vi utviklet en multidisiplinær kultur, der mangfold og dybdekunnskap utfyller hverandre. Det betyr at vi selv er i stadig forandring og vi

søker mennesker som vil være med på å sette sitt preg på utviklingen videre.

Vil du vite mer om oss?

Besøk vår stand på Norges Handelshøyskole tirsdag 4. september.

Vi vil også invitere deg til vår bedriftspresentasjon på Galleri Nygaten, Nygaten 7: • Vordrink og fotoutstilling ved Morten Krogvold kl. 19.00 • Presentasjon av Deloitte &Touche med påfølgende middag kl. 20.00 Påmelding på NU tavlen innen tirsdag 4. september, kl. 13.00.

Egen buss fra NHH kl. 18.45. www.deloitte.no/rekruttering

tJ6! HUSK

STUDEtJTAVTA~EtJ

MED PEPPES PIZZA!

Er du interessert i. en karriere i Ernst & Young?

Velkommen til presentasjon tirsdag 11. september!

Vi tar imot søknader med CV og karakterutskrift.

Vi satser på kontinuerlig opplæring og utvikling av våre medarbeidere, og gir deg muligheten til nye og spennende utfordringer.

www.ey.no

FROM THOUGHT TO fiNISH

. TM

路

B ..er Bergen si e24 ""

"'I

'~'''-

"'

.

'~i

.

PORTRETT

o

•

Nordmenn vil også ha noe annet enn brød og sirkus. Knappe to uker før valget ser det ut til at Høyre, med en kommunegråjurist fra Oppegård i spissen, skal stikke av med de fleste av regjeringens limousiner.

TEKST: Trygve Sunde Kolderup FOTO: Høyre I ÅR VIRKER det som om Høyre går til valg på en traust og kjedelig strategi. Det er gamle sanger om igjen og lite nytt i det blå partiprogrammet. Strategien skulle passe partilederen godt. Jan Petersen har i lang til blitt beskrevet som Norges kjedeligste politiker, en tittel som er vanskelig å oppnå i et politisk Norge der det er svært langt mellom klovnene. I Aftenposten ble Petersen beskrevet som en Toyota Corolla. Den trauste bilen overrasker ikke. Den vekker sjelden spontan entusiasme. Setter du den fra deg utenfor kjøpesenteret finner du den aldri igjen, var det en taxisjåfør som sa.

- Det med at jeg skal være kjedelig har jeg et avslappet forhold til. Jeg har hele tiden vært trygg på at den linjen jeg har trukket har vært riktig.

Det er det imidlertid ikke alle høyrepolitikerene som har gjort. Etter et :liaskovalg i 1997, skrek sentrale skikkelser i partiet etter nye lederkrefter. Likevel ser ikke Petersen dagens meningsmålinger som en revansj.

- Det hadde blitt for smått å se på det som en revansj. La meg heller kalle det en ny mulighet.

- Det må vel være litt deilig å vise at man kan lede partiet til noe mer enn de miserable valgresultatene dere oppnådde den gangen?

- I den forstand at vi ville vise at vi kunne gjøre det bra er det kanskje en revansj.

DA HØVRE LETTE etter en ny leder, etterat Kaci Kullmann Five takket for seg, var det få som trodde at Jan Petersen skulle overta roret på den skakkjørte Høyre-skute. Da en etter en takket nei, vendte valgkomiteen seg til slutt mot den trauste oppegårdmannen med mange års fartstid på Stortinget.

- Jeg hadde ikke for fem flate øre forbe redt meg på en karriere som partileder. De som lager en karriereplan som politiker er ganske fort ute av business. Evnen til å gripe mulighetene når de er der er det som skal til i en politisk karriere.

De mulighetene har Petersen grepet.

Derfor er det han som nå sitter med ansvaret for å få Høyre tilbake i regjeringsposisjon.

For første gang på mange år går en Høyreleder med statsministersstjerner i øynene .

Klok av Jagelands 36 ,9-tabbe ønsker han likevel ikke å tallfeste grensen for et vellykket valg.

16

- I år har vi ikke målt oss i prosenter, men i regjeringsdannelse. Det er det målet vi skal oppnå, og jeg blir skuffet om vi ikke sitter i regjering etter valget.

- Å da blir det du som sitter som statsminister?

- Jeg er parat til det, men vi er klar for et samarbeidsarrangement med flere partier.

Hvem som blir statsminister er ikke det viktigste.

SELV BLE PETERSEN rekruttert til politikken gjennom politisk engasjerte familiemedlemmer. Med en far og en onkel som i sin tid var sentrale Høyrepolitikkere var det nesten naturlig at Petersen fulgte i deres fotspor.

- Jeg ble jo trukket inn i et miljø, vet du. Sånn innflytelse har jo utvilsomt en viss betydning.

Innflytelsen resulterte i at Petersen, som jusstudeRt i opprørsåret 1968, ble leder av Unge Høyre.

- Det var naturligvis ganske spesielt. Jeg studerte i sentrum, og vi var derfor litt isolert fra de verste slagene på Blindern.

- I hvilken måte engasjerte du deg selv i det som skjedde den gang?

- Jeg var ikke aktiv i studentpolitikken.

Jeg hadde en studenthverdag som sjelden strakk seg utover klokken :lire om ettermiddagen. Mange satt jo på Blindern og diskuterte politikk hele døgnet. Det hadde ikke jeg tid til.

DERFOR HAR PETERSEN i stedet brukt 34 ar som aktiv politiker på å diskutere Høyres . hjertesaker; skatter og avgifter.

- I dag er det mange som ser på Høyre som et parti for de rike og vellykkede. Er. det et problem eller en tillitserklæring?

- Jeg tror egentlig det heller er et forsøk på å skape et bilde av oss enn en realitet.

Dagens høye meningsmålinger viser vel at det er en del forskjellige grupper som stemmer på oss.

- Noe sant er det vel likevel i det?

- Vi har en stor nærhet til næringslivet og de verdiskapende delene av næringslivet.

Velger de miljøene å stemme på oss, tar jeg det som en tillitserklæring.

- Så du tenker ikke på det som mer idealistisk å være en sosialistisk politiker som kjemper for å utjevne forskjeller og

sosial rettferdighet?

- Det er naturligvis litt avh engig av hva man legger i det å være idealistisk.

Dersom det er idealistisk å drive politikk uten allverdens sjanse for å få gjennomført det man kjemper for, blir det jo naturligvis mer idealistisk å være RV -politiker.

I DAG HAR Høyre-lederen ingen intensjoner om å gjøre noe bevisst for å endre det kjedelige, kommunegråe imaget som det til stadighet refereres til når oppslagene handler om den skjeggete, solariumsbrune politikeren manglende appell.

- Bildet i media svinger litt med konjunkturene. Det er jo interessant å se at det som før ble beskrevet som kj edelig, betegnes jo . plutselig som langsiktig og stabilt.

- Jeg har alltid tenkt at bare man er i media så får folk selv danne seg et bilde.

Likevel er det viktig at vi ikke er med på alt og utvikler oss til å bli underholdningsartister.

- Så vi får ikke se noen "hjemme hos Jan-reportasjer" i norske ukeblader?

- Det har vi heller aldri. Det er ikke nødvendigvis slik at titan må slippe media inn i kjøkkenskapet ..

Petersens ene forsøk på å framstå som underholdningsartist resulterte i latterliggjøring i Dagbladet. Under et landsmøte i Unge Høyre for en del år siden kom partilederen kjørende inn på motorsykkel iført skinnjakke til knallhard rockemusikk.

-Resultatet ble en fem sp alters artikkel i Dagbladet. En dypsindig analyse skulle forklare-hva jeg mente å kommunisere med den opptredenen. For meg var det bare et stunt jeg gjorde der og da. Jeg mente aldri noe mer med det, og oppslaget førte til at jeg ikke gidder noe sånt igjen.

DERFOR GIDDER HELLER ikke Petersen stille opp for K7 Bulletin iført hawaiskjorte og surfebrett under armen. Bildet som hadde passet til tittelen "Surfer på Høyre-bølgen" møter liten entusiasme hos partilederen.

- Nå går det så bra for partiet at jeg ikke trenger å stille opp på sånne bilder, sier han smilende.

Da bryter han heller ikke med imaget.

Et morsomt bilde av Pettersen på stortingstrappa kunne fratatt ham tittelen som

17

TEST

Forventningene til studenterlivet er mange. Besteforeldrene ser for seg akademisk språk, hornbriller og tykke bøker, foreldrene mimrer om opprør, politikk og poesi, studenten selv vet at hverdag er grandiosa, øl og lesesal.

Handelshøyskolestudentene stereotyperes lett, men passer de inn i bildet av den typiske student? I denne testen kan du se om du besitter studentholdningen; om du er care-

free oppvaskslacker, om du er lesesalsrev og om du stråler du den spesielle glansen av kronegnukking og gammelt fyll. Test deg selv:

Stereotypisk Blindern-student med palestinaskjerf, eller hjemmeboende, hjemmestøttet lekseleser? K7 Bulletin gir deg testen som avslører hvor student du er.

Hva syns du om NSU?

Når stod du opp idag?

a) Hva? Det har jeg aldri hørt om? b) Bryr meg ikke om politikk. c) Flott gjeng. De gjør en viktig jobb for studentdemokratiet. d) Det kommer an på om du mener landsting, arbeidsutvalg eller landstyret.

a) 6:00-9:00. Det var bare såvidt jeg rakk bussen! b) 9:01-12:00. Må jo sove litt ut iblant. c) Vet ikke helt. Har sovnet og våknet litt om hverandre foran PlayStation de siste dagene. d) Holder det gående fra igår.

TEKST: Andreas E. Thorsheim Hvordan teste seg selv: I denne uh øytidlige test skal du sette hake ved det utsagn eller svar som best passer deg selv. Når du har svart på alle 14 spørsmålene, ser du nederst på neste side for domsavsigelse.

Hva hadde du til middag idag? a) Koteletter med beraisesaus og poteter (55 kr) b) Grandiosa med ekstra ost (28 kr) c) Bønner i tomatsaus med pasta og knekkebrød (10 kr) d) Havregrøt med vann (2 kr)

Hvordan kommer du deg rundt omkring? a) Sitter på med pappa på vei til jobb. b) Busser med busskort c) Det blir nok Taunus'en det. d) Har nettopp fått lappa kombi'n: Nå sykler jeg

Hvor langt hår har du? a) Kort. Jeg måtte ta alt på befalsskolen. b) Som de fleste andre, tenker jeg. c) Jeg har nok litt lenger hår enn de fleste andre. d) Vet ikke . Har ikke hatt av meg lua på flere uker.

18

Når la du deg igår? a) Etter Dagsrevyen. (20.00) b) Rett etter" Sex og SingelIiv" (22.00) c) Litt etter "Tapt Fortid" ( 02.00) d) Det siste jeg husker er at en som het Morten fikk 550 poeng på rullett på TV2.

Hvordan bor du? a) Kjøpte meg nettopp et praktfullt sted med utsikt. b) Hos modem: Bra service og billig. Men jeg har min egen hybel i kjellem, altså. c) På en liten hybel hvor jeg deler bad med en urenslig utvekslingsstudent. d) Krasjer hos noen folk akkurat nå.

Hva er hobbyene dineP

Hva har du på lesesalsplassen dinP

Hva med oppvasken P

a) Kryssord, jogging og hunden . b) Lotto, fiske og bedriftsfotball. c) PlayStation, pizza og Hotel Cæsar. d) Nakenhet, poesi og rødvin. Samtidig.

a) Har ikke lesesalsplass b) Navnelapp og kompendier c) Bøker , pulverkaffe, mini disk og bilde av typen d) Korktavle, vannkoker, ekstra bokhylle, kardigan og pipa

a) Har maskin. b) Et helvete, men den må bare tas. c) Har bare en kniv, en gaffel og en tallerken: Ellers går det gæli. d) Etter hvert har skjønt at papptallerker og plastbestikk er det eneste som funker.

Når er du ferdig med å studereP a) Jeg er ferdig/ har ikke begynt. b) Om tre til seks år. c) Om et år eller to: Det kommer an på, vet du. d) Den dagen de legger meg i håndj ern og drar meg bort.

Hva slags musikk hører du påP

Hva skal du på lørdagP

a) Bare Celine Dion. b) Det blir for det meste samleplater. c) Portishead på fest, pJ Harvey til hverdags og Cornelis Vreeswijk når jeg er klein. d) Noen kassetter noen karrnnerater har spilt inn for meg.

a) Stelle i hagen. b ) Slappe av etter en lang og hard uke. c) Hva? Er det ikke lørdag idag? d) Skal i demo-tog med Jørn og noen andre.

Hva er plagget som definerer degP a) Slipset b ) Camper-skoa c) Islender'n d) Feltjakka fra det tyske forsvaret

Hva er det viktigste med å studereP a ) Å lære seg noe nyttig som gjør at man får jobb senere. b ) Menneskene, alle de vakre menneskene. c) Pulinga. d) Jeg har sagt det før: Nakenhet, poesi og rødvin.

0-7: Du kunne spart de~. te.~t~p.~e:rl . q~ . får et e~s;tra$pø~'smaI: .. HV()r,/ii~,.~~.fått' ta~} ., .~enne ~V~Si1;n? ·Du ei ikke. student, .og du .

1, vet . det selv. .

pu

8-15: er av t yp en som t at fag p L høysk ole eller universitet, m en som bor hjemme. Mor lager- mat vasker klær , og;sehr . om det ersluttpålommepengetiden , hende:r det paps hjelper til med en blå lapp når du skal p å byen ..Hvis dU!1:ror du erstudenqar . du feil. Å være student krever mer enn å studer-e. Ikke seriøs .

16-29: Du er student som bare d~t. Ingen lurer på h vor du skal av hvis du tar Vestlitrikken (Blindern of course), på NSB spør de om du skal ha studentraBatt og folk vet aV' . å se på deg du bor på stuqenthj em . Du har et,l'ar .h epge.fag, kanskje lurer du på om du tTe'Ilger,.~t lite forbrukslån; vekkerklokke vet ,'du ikke. hvaer. Du er genuin rase .

•;33 . . 45: Du er mer ' student enn srudent '..et. Vi snakker . ' u ende år etter ex" phil., . " eks .og fæl (for .kis~r) , : . ( for ;du

19

路g 00' ny postadresse

~ iJI. '116 9>\9 1&1 M'\!I\, f芦.~we&\\'tJ!I1l~

i'C1.ll:t\

-esse ~

--ix>1

~

Student.r.iH-. ""0 På Student.no kan du som er student få din personlige e-post. Hvaduvil @student.no er en e-postadresse som er enkel å huske, og det beste av alt er at du kan lese all e-post til både din nye og gamle adresse på landets beste studentnettsted. Du er sikkert ikke den eneste som gjerne vil ha adressen sjefen@student.no, så vær tidlig ute!

Student.no er lokal kunnskap og nasjonale nyheter - for studenter.

•

student . no •

21

Company

anywhere McKinsey&Company inviterer til bedriftspresentasjon på Norges Handelshøyskole onsdag 5. september klokken 18.00. Presentasjonen blir holdt i auditorium A.

kan_

Du vil få kjennskap til hva en Samtidig vil du få anledning til å

innebære. med noen av oss.

Du kan melde deg på ved NU-tavla inriltltl Har du spørsmål , kan du korltæ:te., Annika Dahlseide på telefon

BMekudr.. _

~V. V/I«IS

Pol\lld'eue-

P".'b,,'" lUl Vil<a. 0120 0tI0

e..post.or-.

~~com

Te\8fQn'

22 86 25 00

Nordeo 11l Valgfri studentmeny med svært gunstige betingelser.

•

K-Studentkonto - "billetten" til studentfordelene - du må være mellom 18-34 år og fremlegge gyldig studiebevis.

•

K -Kort VISA - ingen årspris og sterkt redusert pris ved bruk av kortet

•

K-Privat Master-Card-kredittkort med kredittgrense på kr. 10.000.-

•

Studiefinansiering - 3 ulike produkter for deg som trenger ekstra penger i studietiden

•

Regningsbetaling - ingen årspris på K-Nett Betaling og K-Telegiro

•

F0rstehjemslåån - gunstig boliglån ved kj0p av f0rste bolig

•

BSU - Boligsparing for ungdom

•

Forsikring - uf0reforsikring fra Norske Liv

Kontakt våre studentrådgivere i K -Bank, Bergen

Aina Veseth Hilde Hansen

telefon nr.: 55 21 88 82 telefon nr.: 55 21 86 61

Jannicke Sælemyr telefon nr.: 55 21 88 84

Vår e-mail adresseforstudenter: student-bergen@kbank.no K-Bank har minibank på NHH. NHHS har valgt K - Bank som sin hovedsamarbeidspartner.

CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE

KULTUR

•

•

Inn I - Er dette alt? Nyankommede Bergenstudenter som hadde ventet seg en storby i enden av vågen, kan fort bli skuffet når de ser den lille byigernen rundt Torgallmenningen. Men du fortvilte sjel, det er ingen grunn til å fortvile, det er mer til Bergen enn det som med ett kommer for øye!

Uteliv Metro er et avlangt lokale fylt med en del hippe bergensere en del NHH' ere og resten striler. Den salige blandingen av blåsjkorter og altfor trange t-trøyer fra JC danser til Destinys Child og Eminem. Metro åpnet i år 2000 og skulle gjøre Bergen kontinentalt og trendy. Fint interiør, det skare'm ha, men det blir mer Osterøy enn Manhattan.

Metro - Ole Bulls plass 4 Svett og trangt, mange kjente fjes og garantert bråk på dansegulvet. P å Roofgarden er det nemlig så trangt at du ikke har mulighet til å gjøre frekke , utfordrende dansetrinn .

Hvis du gjør det, dulter du garantert borti kjæresten til en pølsete type med grunnfag i juling. Backstreet Boys og Britney dominerer stereoanlegget, og mens du lytter til pulserende popmusikk kan du nyte Torgalmenningen i fugleperspektiv gjennom de store vinduene.

Roofgarden ligger, som navnet insinuerer, tett oppe under taket.

Roofgarden, Torggaten 5

24

Agora er intet sirkus, selv om navnet antyder noe annet. God musikk spiller de derimot, og ikke sjelden dukker velrennomerte discjockeyer opp i lokalet , som m å sies å være utelivs-Bergens beste. Ikke stedet å briske seg med den nye Ralph Lauren-skyggeluen, men hvis man er glad i en svingom til oppdatert elektrionisk musikk er det verdt et besøk.

Agora - Christian Michelsens gate 4

Shopping Hummes i Strandgaten selger Armani, Boss og lLindberg samt andre merker i samme prisklasse. Fint parkettgulv i underetasjen og følelese av å shoppe i en langt større by en Bergen er blant fordelene ved å brenne studielånet på Hummes i Kløverhuset. Klærne er for deg som liker å gre håret og pusse skoene. For deg som liker Frank Sinatra bedre enn Daddy Dj , og ja, Thomas Giertsen bedre enn Tande P .

Humrnes - Strandgaten 50

Vil du se ut som du kommer fra Stockholm?

Da kan du handle klær på Pepper. I Christies gate føres nemlig Filippa K, l Lindeberg , Whyred og Acne, alle fra broderlandet i øst.

Legg noen andre trendriktige merker fra den vide verden, sko fra Camper, Gravis , Nike og Puma og du får den m est oppegående klesbutikken på Vestlandet.

Pepper - Christiesgate 7 Mange p å NHH ser ut som d e er ferdig uteksamninerte og godt inne i næringslivet.

Klær for næringsliv finnes på Jørgen Eeg. Skjorter i alle blåtoner, ruter og striper, dresser og slips for vordende siviløkonomer og andre med ambisjonær i å bli tatt på alvor.

Jørgen Eeg - Olav kyrres gt 11

Spise Nama Sushi & Noodles proklamerer i sine annonser at de er Bergens mest tr endy restau rant. Nå er det vel ikke så trendy, om man

KULTUR

Kulturguiden

Tekst og foto: Mathias Berg

vil være det, å skrike høyt om at man er kjapp og urban. Til tross for dette , Nama har tøft interiør. Maten er grei, men ingen gastronomisk opplevelse.

Nam a - Lodin Lepps gate 2b Om du vil bruke mye penger fort kan du bruke det på Bergens dyreste restaurant Finnegaardstuene. Men for all del, pengene blir vel brukt, gode råvarer, gode kokker og god service er ikke gratis. Bergen har ingen stjerner i Michelin-guiden, men hvis et spisested skulle fortjent en stjerne hadde det vært Finnegaardstuene Finnegaardsstu en e, Rosenkrantzgate 6 Skal man spise fisk , er Fiskekrogen på Zachariasbryggen et godt alternativ. Bergen ligger som kjent, nær havet, og det blir det god sjømat av. Fiskekrogen bruker førsteklasses råvarer og resultatet er lekkert. Interiøret minner litt om et bygdemuseum og det er, ja, ikke like lekkert som maten.

Fisk ekrogen , Zach a riasbryggen

Dato

Arrangement

Sted

29.08-8.09 31.08 31.08 31.08 1.09 1.09 1.09 1.09 1.09 2.09 4.09 6.09 6.09 6.09 6.09-7.09 6.09-8.09 6.09-9.09 7.09-8.09 7.09 7.09 7.09 7.09 7.09 7.09 7.09-08.09 8.09 9.09 10.09 10.09 12.09-16.09 12.09 13.09 13.09-20.09 13.09-22.09 14.09-15.09 14.09 14.09 14.09 14.09 14.09-15.09 15.09 20.09 21.09 21.09 21.09 21.09 21.09-22.09 22.09 25.09 26.09 27.09 28.09 28.09-29.09 28.09-29.09 September September September September September September September September September September September September

To fruer i en smekk Premiere på America's Sweethearts Premiere på Det Største i Verden Premiere på Som Hund og Katt Homecoming Senior Baluba BIue Devils Stangvik/Sannes/Johansen kvintett Studentkro Kleinedag med film Pubquiz Torsdagsvorspiel Depeche Mode Party J ackie Leven Dir. Simone Young Otto Jespersen Bergen Tangofestival Dop Premiere på Animal Farm Premiere på Final Fantasy Premiere på Ikingut Premiere på Swordfish Sara Hotnights Siste forhåndsstemming til stortingsvalget The Genuine Fake Brothers Studentkro Brann -Lillestrøm Idrettshallåpning Stortingsvalg Jo Strømgren Kompani Meningsfull onsdag Torsdagsvorspiel Dir. Simone Young Otto Jespersen Tillitsmannsseminar og 1.kullsseminar Premiere på Rush Hour 2 Premiere på Øyestikker DDE Teenage Idols The Polaice Dar kjem dampen Torsdagsvorspiel Premiere på Italiensk for Begynnere Premiere på Italiensk for Shrek Premiere på Vengo Cloroform Miami Vice Machine Reversibel sveiseaften Sondre Lerche og Floora Meningsfull onsdag Torsdagsvorspiel med TP-turnering Internaften Hot Little Mama Smalahoveslepp Voss 2001 En folkefiende En svindler til besvær Europeras 3&4 Forvandlingen Heksene Jo, jo-bevares vel!

Juleevangeliet, Miriams beretning LivetX3 Maris glade Mareritt Nattergalen Ondskapen Karaoke, søndager og mandager fra k1.22:00

Ole Bull Teater Bergen Kino Bergen Kino Bergen Kino Klubben, NHH Den Nationale Scene Ricks Den Stundesløse Hulen Klubben, NHH Klubben, NHH Klubben, NHH Hulen Den Stundesløse Grieghallen Ricks Teater Bergen Den Stundesløse Bergen Kino Bergen Kino Bergen Kino Bergen Kino Hulen Posten Ricks Hulen Brann Stadion Idrettshallen NHH Norge BIT Teatergarasjen Klubben, NHH Klubben, NHH Grieghallen Ricks Teater Kramboden Bergen Kino Bergen Kino Voss idrettshall Hulen Ricks Grieghallen Klubben, NHH Bergen Kino Bergen Kino Bergen Kino Hulen Ricks NHH Hulen Klubben, NHH Klubben, NHH NHH Ricks Voss Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Den Nationale Scene Zachen

25

J

, Mesterquiz

"Mesterquiz" er K7 Bulletins nye trykte gameshow, arvtager etter "Professorquiz". Som i "Professorquiz" begynner vi med fire kvartfinaler og åtte deltakere; alle møter hverandre en gang, og vinneren går videre. Denne omgangen lar vi ledere i Studentforeningen møtes til intellektuell dyst. I første møte står det mellom Maria Edvardsen, Kjernestyreleder, og

Maria Høgheim, Stafettkomitesjef. Edvardsen er mørk, Høgheim er lys. Høgheim er vestlending, Edvardsen østending. Men begge heter de Maria, begge er de sjefer og begge er de febersyke på konkurransedagen.

Høyskolenestor Victor D. Norman gikk av med seier i "Professorquiz", klarer styreleder Maria Edvardsen det samme?

TEKST: Andreas EThorsheim FOTO: Mathias Berg

vs.

MARIA HBGHEIM

SPØRSMAL:

MARIA EDVARDSEN

1. Med hvilken sang fikk den tidligere - Aner ikke, men var det ikke der han hadde skjellettdrakten på seg? O

Prima Vera -mannen Jahn Teigen O poeng i den internasjonale Grand Prixfinalen i 1978? (Mil etter mil)

- Det må ha vært ganske nylig. Kanskje på åttitallet. O

2. I hvilket tiår ble Handelshøyskolen BI opprettet? (1943 - ;> Førtitallet)

Vi gjetter på åttitallet. O

- Nei det vet jeg ikke. O

3. Hvem fikk sitt gjennonibrudd med romanen "Jenny" i 1911? (Sigrid Undset)

- Aner ikke. O

4. Hvem var rektor på NOTges Handelshøyskole før Victor D. Norman? (Carl Julius Nordstrøm)

Det vet jeg. Nei, dette er ikke sant.

Det er fl a ut. Kan jeg gjette, eller skriver du det jeg gjetter da. Ja vel?

Da gjetter jeg ikke. O Carl Julius Nordstrøm. 1

- Innsbruck . O

5. I hvilken by var det vinter-OL i 1984?

(Sarajevo, Jugoslavia)

Jeg vet ikke. Calgary. O

- World Trade Organization eller noe...

Verdens handelsorganisation. 1

6. Hva står bokstavene i WTO for? (World Trade Organization)

WorId Trade Organization 1

- Rekdal. 1

7. Hvem tok straffe for Norge i fotball-VM i 1998? (Kjetil Rekdal)

Kj etil Rekdal. 1

- Ikke Carter , men Johnson. Lyndon B. Johnson 1

8. Hva het maonen som var John F. Kennedys visepresident, og som ble USAs 36. president ved Kennedys død i 1963?

(Lyndon Baines Iohnson)

Det vet jeg. Det er ikke lenge siden jeg så en dokumentar om Iackie Kennedy. O

- Norsk Hydro . 1

9. Hvilken stor . bedrift ble stiftet for å utnytte BirkelandÆyde-prosessen for . frems~illing av nitrogengjødsel fra luft? (Norsk.Hydro-Elektrisk KvælstofAktieselskib, Norsk Hydro)

Norsk Hydro. 1

- 19. O

iQ .Hvor mange gangerklal'er du å si "Calcutta"på ti sekuIider?

22 . 1

- Det gikk ganske dårlig. Jeg skylder på feber og dårlig stemme når det gjelder den praktiske prøven.

+ Hvordan syns dere det gikk ?

Litt skuffet over at jeg ikke klarte Undset og Sarajevo.

.

Jeg tror det er "Mil etter mil". 1

-,

"'-_ _ _ _ _ _ Maria Edvardsen vinner 6""4, og glrvldere til neste r-unde. Neste nummer: KKU vs. TG. - - - - - - - - '

26

•

ma- elsere Med konserterfaring fra blant annet Norwegian Wood og Bergens egen rockegrotte Hulen står Bryne-guttene godt rustet for å lage show for NHH -studentene.

Bandet har blitt karakterisert som et hardt slående viseband, med rufsete gitarriff godt støttet av et skranglete akkompagnement.

Sangen er grovkornet og produksjonen er upol ert. Resultatet er en snedig miks av østeuropesike viser og energisk spetakkel.

Oljefat, brekkjern, gassmasker og bilfelger er blant virkemidlene kaizerne bruker på scenen.

Sammen med mer konvensjonelle. instrumenter som pumpeorgel, kontrabass og gitarer gir de et utadvendt og hardtslående live-inntrykk. " Forrykende ompa " var karakteristikken Dill-avisen Studvest ga bandet etter Hulenkonserten.

Det er duket for en noe uvanlig konsertopplevelse i Campus 15. september. Jærbuene i Kaizers Orchestra lader kanoner, pusser oljefat og stemmer gitarene for å spille på NHH.

I September kommer debutplaten " Ompa til du dør" . Tittelen sier noe om hva vi har i vente i Campus.

Kaizers Orehestra, Campus NHH, iS.september

TEKST: Mathias Berg

Once you're good at something, it's time to learn something new

"The Boston Consulting Group invites you to a company presentation on September 7 starting at 6 p.m in auditorium C. The presentation will be held in Norwegian.

Welcome!

Application deadline: Full Time position September 12 Summer Internship O ctober 3 To Annette Borgen, Karl Johans gate 45, 0162 Oslo.

-f

THE BOSTON CONSULTING GROUP www.bcg.com

27

..r

ANDERSEN

Not just a last name. la ting

e.

Arthur Andersen started our company nearly ninety years ago. He helped it grow with the idea that it would allways act as one firm.

With one vision. And one voice.

Integrated.

Around the world. Across disciplines.

Consulting, Assurance, Tax, Corporate Finance.

One voice. One vision. And now, one name.

The name that reflects our heritage and points to the future.

We will be known as, simply Andersen

•

•( •

The first name in professional services.

'.

Vi holder bedriftspresentasjon fredag 14. september 2001.

www.andersen.no

•«

(

•