K7 Bulletin nr 08 - 1995 by NHH Alumni

Norges Handelshøyskole Biblioteke&

•

Nr. 8

Torsdag 28. september 1995

Harm Chr. Tolden har plukket ut 14 aktører til neste års revy. Side 17

~~~~..

~.-,.

.~'

I'.)S yi npe,~R[l f~ran~el1 ~~~J1~~~_~.... ~.,

J.'<• ..J

u . ' '-

"""fl·...

Det måtte en mann til for å komme med konkrete endringsforslag. Side 8

Vriåtter, yatzy og krokett er "ut". Nå skal en finne seg selv i en fjellvegg. Vi ser på de folks "nye" fritidssysler. Side 13-15

•

Årgang 31

•

Løssalgspris 5,-

Torsdag 28. september 1995

Uten tillit

ok en gang hlir leder i NSU-Ber N gen, Kristin Sandereid, med sine uttalelser vist at hun går håpløst i utakt med NHHs 2500 studenter. I forrige nummer av STUDVEST (nr.20) gikk Sandereid hardt ut mot leder i NSUsentralt, Line Torvik, for hennes deltagelse i Kreditkassens ungdom s- og studentbilag "Kneippen". Den slags profilering finner vi i K7 Bulletin det ikke bare naturlig, men også selvsagt at en leder for studentenes fellesorgan deltar i. Om all PR er god PR vil selvsagt variere fra sak til sak, men vi tiltror Line Torvik den evnen, i den enkelte sak, å handle til NSU sitt beste. Om Sandereid har denne evnen betviler vi etterhvert sterkt. Det er ikke å komme bort fra at det er lysår mellom Sandereids politiske ståsted, og det majoriteten av NHH sine studenter representerer. NHH -studentene er generelt mer pragmatiske i sin tilnærming til ulike sakskomplekser, og det gjelder også i denne saken. Men hva vet vel Sandereid om både NHH-studenter og det å være pragmatisk? . Vi her på NHH har således problemer med å se den helt store forskjellen på om trykksaken utgis av Kreditkassen, Klassekampen, eller for den saks skyld av Finansavisen. Hvis uenigheten med NHH i denne saken hadde vært et enkelttilfelle, kunne vi raskt avfeid den som en storm i et vannglass. Slik er det ikke. Sandereid har gjennom lang tid oppvist en total og meget gjennomført motvilje mot alt som har med NHH å gjøre. Hun har sogar uttalt at, hun ikke stoler på folk fra NHH. Alle forslag fra NHH-benken i Studentparlamentet stemmes dermed konsekvent ned, og hun har selv initiert flere forsøk på å redusere NHHs innflytelse i studentdemokratiet. Det siste eksempelet i så måte var forsøket på å kaste NHH ut av NSU-Bergen sitt arbeidsutvalg. Lignende har tidligere vært forsøkt med NHHs plass i styret i Studentsamskipnaden i Bergen også det uten å lykkes. Hva som ligger bak denne holdningen aner vi ikke, og det er heller ikke så interessant. Viktigere er det at studentene ved NHH faktisk gjennom semesteravgiften finansierer store deler av den driften som Kristin Sandereid er ansvarli~ for. Det er således mer enn berettiget a spørre hva vi får igjen for våre investerte midler. Og mens vi venter på svaret, får vi prise oss lykkelige for at tillitsvalgte i studentdemokratiet ikke velges for mer enn ett år ad gangen.

De gamle er eldst Er det alt? Det finnes kulturer der det er vanlig å tilbe forfedrene sine. På den måten opprettholder de kontakten med de døde, og det er viktig, ellers vil ætten opphøre å eksistere. Nest etter de døde, er det stammens eldste medlemmer som høster størst ære. De kan bringe de gamle tradisjonene videre og fortelle mytene fra urtiden. I vår kultur er det ikke gjengs å tilbe sine forfedre. Ikke noen andre heller, for den saks skyld - vi mener vel helst å være vårt eget verk. De eldste trenger vi heller ikke bekymre oss nevneverdig for - ættefølelsen er ikke akkurat utpreget. Hvis vi likevel skulle føle for å vite noe om vår historie, trenger vi ingen gamle, skrumpete og skjelvende vesener til å berette vi har da både Håvamål , Snorre og Wergeland til å opplyse oss på dette området. Utviklingen går så fort at det er lite den eldre garde kan forstå av dagens samfunn og verdier. De ble ikke oppdratt til å være kravstore nok. Den gang bestemor og bestefar vokste opp, måtte de nøye seg med lite og bygge opp sin eksistens og lykke rundt dette. De hevder derfor at vi higer etter for mye, strekker oss mot det uoppnåelige. De skjønner ikke at det, med dagens teknologi og tidsbesparende innretninger, faktisk er mulig å gjøre karriere samtidig som man har et rikt og idylli sk familieliv, en stor venne- og omgangskrets, et spennende sex-liv og muligheten til å dyrke og rea lisere seg selv. Dette blir man så opplagt og energistruttende av at det kan være vans kelig å få sove om natten. Kroppen forme lig dirrer av tilfredssti lle lse, hjertet slår så hardt at det kan føles som om det vil sprenge hele brystet og hodet er fullt av så mange lure tanker at det er um ulig å velge hvilken som ska l bli dagens siste . Det skjedde forresten noe her i Norge som fikk oss, til tross for alle fremtidsvisjoner, til å søke tilbake til våre røtter. Da vi fikk OL på Lillehammer oppdaget vi at det gikk an å tjene penger på husflid og folkedans. Her kunne de gamle ha kommet riktig bra til nytte. Bestemor er flink til å brodere bunader og bestefar kunne sikkert ha spikket en elg eller to. Men slikt hadde vi ikke tid til å vente på, så vi valgte Ingrid Espelid-løsningen og jukset - ikke bare litt. Det var bare å se gjennom fingerene med at de to første menneskene på norsk jord, Haakon og Kristin, fikk lilla vikinginspirerte luer og neongrønne skjorter. Litt Disney-preg skader som kjent aldri .

FoTO: CECILIE T. FJORDBAKK

Så lenge de gamle er ved sine fulle fem, kan de være nyttige å ha, for eksempel til barnepass. Men når de begynner å bli skrøpeli ge, er det best å få plassert dem på et godt og trygt hjem. Der har de noen de kan stirre i veggen sammen med . Og noen å mimre sammen med om hvor bra alt var da de var unge og det hverken fantes TV eller atombomber eller asylsøkere eller samboere. De gamle bør helst plasseres i grønne omgivelser litt utenfor sivilisasjonen. Da kan de sitte på terrassen med et pledd tullet rundt seg og høre på fuglekvitteret, og de pårørende slipper å ha dårlig samvittighet for at de ikke kommer på besøk mer enn en gang hver fjortende dag. Det utvikles stadig nye medisiner og preparater for å kunne forlenge menneskets levetid. r og med at man ikke er særlig nyttig som gammel, kan man spØrre seg om meningen med denne forskningen. På den andre siden er det vel noe dypt inni oss som minner oss på at også vi skal bli gamle en gang. Og med den teknologiske utviklingen og de utallige fremskrittene vi står overfor, blir det kanskje noe annet å være gammel når vi selv står for tur? Jeg forlanger ikke å bli tilbedt etter min død, men litt respekt på siste etappe hadde vært en OK slutt.

Liv Raaum

[tenkeboksen

Dystert Jeg leser lite bøker. Til bursdagen min fikk jeg (av mamma) likevel en bok. Den var på bare 80 sider og er skrevet av Nils-Fredrik Nielsen. "Det er aldri for sent å gi" opp er tittelen med undertittel "Tristesser i utvalg". Den er veldig enkel å lese for det står bare to linjer på hver side. Boken er så dyster at den vil gjøre faglesingen til en stor glede. Jeg har derfor lyst til å gjengi mine favorittsider (fra boken, altså):

. Når ingen orker å la i deg er det el jremskrill å bli slåll ned på åpen gale.

-Et ensomt menneske er en ulykke. Som heldigvis kommer alene.

Og:

' D" er så srygg når du smiler. -Ingen kan spre mer mørke ennde som har sefllysel. -Du kommer ikke nærmere paradisel elin å få en god nekrolog. ' Mannen i gala blir lell overkjØrl. .Han var så liten og slygg al det jall dem lefl å kalle han en begavelse. -En likskjorte er under enhver omstendighet siste skrik.

-Når nøden er størst er hjelpen nærmest borte. . Oen slørste glede du kan ha er å gjøre andre glad i deg.

-Der går en hårfin grense mellom etikk og seigpining. .D" skal ikke sparke de som ligger Ilede. Bare gå slillejorbi. -Barn er så åpne og fordomsfrie når de plager hveran.dre.

-Fordelen med de ensomme er al de ikke ødelegger det sosiale miljøet.

#C7B..,I~~,,, Ansvarlig redaktør: Ketil Jørgensen Redaktører: Tom E. Jen sen Helge A. Nordahl

Jon Ingar Olsen Liv Raaum Jarle Veierød Joachim Wingerei

Redaksjonssekretær: Henrik Stub Aune

Fotografer: Jan Sølve Borlaug Martin NagelI Bo Vivike

Journalister: Thomas Frantsvold

Oko: Ingvild Skarestad

Freelance: Lotte Knudsen Øystein Sjølie Espen Schulstock Espen Larsen Per Chr. Wollebæ k Morten Kompen Bjarte Solheim Tor Arne Øvrebø Arne Magnus Ri se Gllro Steine Marianne Hansen

Henrik Stub Aune

Helleveien 30 Intern : 208 5035 Bergen-Sandviken Fax: 55 95 11 21 Telefon: 55 25 80 07 e-mail: stCbuIle @debet.nhh.no Andreas Stokstad Jørgen Christiansen Monica P. Pamer Asle Skredderberget

Interne: 1/4 side - kr. 400.· 1/2 side· kr. 600.· 1/1 side· kr. 1000.·

Annonsepriser: Eksterne: 1/4 side· kr. 1500.· 1/2 side · kr. 2500.· 1/1 side· kr. 4000.·

Layou t: Grafisk Senter NHHS Geir Skår Erik Loy Merethe Thorsen

Opplag: 2000

Fotosats: Grafisk Forum AlS

Trykk: Mediatrykk A/S Bulle kommer ut annenhver torsdag. }~rist for innlevering av stoff er mandagen før kl. 1700. Stoff leveres på diskett.

torsdag 28. september 1995

Rafto-prisen til russiske mødre o

Arets Raftopris tildeles Komiteen for soldatmødre i Russland. - Prisen går til en folkelig, demokratisk bevegelse og viser at vi anerkjenner deres kamp for menneskerettigheter og etnisk forståelse, sier Arnljot Strømme Svendsen, styreformann i Raftostiftelsen. Av Helge A Nordahl Ved tildelingen av prisen er det også lagt vekt på at professor Thorolf Rafto i sitt arbeid var spesielt opptatt av Øst-Europa. - Dette området har vært og er fortsatt en kruttønne, mener Strømme Svendsen, og det er derfor spesielt viktig å skape mellommenneskelig forståelse slik at vi unngår et Jugoslavia i kjempeformat.

Unik bevegelse Komiteen for soldatmødre i Russland ble opprettet i 1989 i forlengelsen av arbeidet til mange andre bevegelser for soldatmødre under Afghanistan-krigen. Organisasjonen har det siste året vært spesielt aktiv under krigen i Tsjetsjenia. - Prismottakeren er en helt spesiell bevegelse, sier Zoia Grannes i styret for Raftostiftelsen . - Den engasjerer kvinner i alle aldre, og ikke bare mødre av soldater. I dag består Komiteen sentralt av bare 15 kvinner, men de har kontakter og støttespillere i nesten hver eneste by i Russland, samt i alle de tidligere sovjetrepublikkene.

For soldater Komiteen arbeider mot de umenneskelige forholdene i den russiske

arme i dag. De mener armeen systematisk mishandler unge menn, slik at Russlands fremtid ødelegges. Arbeidet for å bedre soldatenes kår i Russland foregår på mange fronter. - Menige i Russland lider i dag av matmangel , nød, og mobbing fra både overordnede og medsoldater, forteller Grannes. Arbeidet støttes i dag også av den norske. stat som har bevilget penger til boliger for russiske solqater som er hjemsendt fra Øst-Europa. Under Gorbatsjovs styre klarte soldatmødrene blant annet å få nedsatt en komite for etterforskning av dødsfall i armeen, og de fikk innført utsettelse av militærtjeneste for studenter. I dag er et av hovedmålene for komiteen å få innført frivillig militærtjeneste. - Militære krefter beskylder oss for å ødelegge forsvaret, sier representante n Galina Sevruk til Raftostiftelsen. - Det vi ønsker er et mindre og mer moderne forsvar med respekt for menneskerettighetene. Det endelige målet er imidlertid motstand mot all krig generelt, og mot atomvåpen spesielt.

Tsjetsjenia I Norge forbindes soldatmødrene av mange først og fremst med motstanden mot krigen i Tsjetsjenia. I mars i år arrangerte man protestmarsj, og flere hundre kvinner nådde frem til Grosnyj, republikkens hovedstad. - Det mest spesielle var samholdet mellom de russiske og de tsjetsjenske kvinnene, forteller Zoia Grannes. - Det viktigste var å stå sammen for freden. Hun forteller videre at soldatmødrene i Russland fortsetter å kjempe for menneskerettighetene. - Det foregår i dag en skjult krig i Tsjetsjenia. 2000 sivile tsjetsjenere holdes i russiske fangeleire, der de blir mishandlet og torturert.

Symbolverdi Styret i Raftostiftelen håper at pristildelingen vil ha en stor symboleffekt for de russiske soldatmødrene. - Denne effekten går langt utover Russlands og det tidlligere Sovjets grenser, sier Arnljot Strømme Svendsen og trekker parallellen til dagens handlinger i det tidligere Jugoslavia. Også innad i Russland vil prisen få betyd ning for komiteens arbeid.

Professor Thorolf Raftos (bildet) minnepris tildeles i år Komiteen for soldatmødre i Russland

Ikke minst i forholdet til myndighetene somi dag lager mange praktiske problemer for soldatmødrene. Den offisielle tildelingen av Raftoprisen vil finne sted 4. novem-

FOTO: NHH

ber på Den Nationale Scene. Flere av de russiske kvinnene vil da _bli hentet over fra Moskva, og det arbeides også for at tsjetsjenske kvinner skal kunne være til stede.

Rafto-vinnere får Nobelpris? Rafto-stiftelsen Blant årets kandidater til Nobels fredspris finner vi flere tidligere mottagere av Rafto-prisen. I spissen for dem finner vi fjorårets mottaker, kur. diske Leyla Zana. Av Helge A Nordahl Foran offentliggjøringen av årets Nobelpris er tidligere mottagere av

Rafto-prisen blant de heteste kandidatene. Dagbladet har kunngjort hvilke fem kandidater de anser som aktuelle, og blant dem finner vi både fjorårets Rafto-vinner Leyla Zana og Øst-Ti mors Carlos Belo . Det østti morske folk fikk Raftoprisen i 1993.

Små sjanser Egil Rafto, sønn av Thorolf og styremedlem i Raftostiftelsen, har imidlertid liten tro på sjansene til kurdiske Leyla Zana. Jeg tviler på at Nobelkomiteen tør gi henne fredsprisen, mener han. Betraktningene rundt Nobelprisen er foreløbig kun å regne som ren tipping, men det er ingen tvil om at Får kurdiske"1P- bladets kandidater er blant Zana årets Nobelpris?

de mest aktuelle. - Jeg ville likevel ikke hatt problemer med å velge ut fem andre kandidater, sier Rafto.

Thorolf Raftos Stiftelse for Menneskets Rettigheter ble opprettet i takknemlighet over professor Thorolf Raftos mangeårige innsats for undertrykte og forfulgte i Sovjetunionen og dens satelitt stater. Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie ved NHH. Stiftelsen deler ut en årlig menneskerettspris den 4. november, Thorolf Raftos dødsdag. Prisen er på 25 000 kroner, med desto større symbolverdi. Den store oppmerksomheten rundt prisen understreker også dette. Stiftelsen har også en egen studentgruppe ved NHH, som står for det praktiske arbeidet rundt prisutdelingen.

Oppmuntring Det regnes som en vitamininnsprøytning for arbeidet i Raftostiftelsen at Rafto-prismottagere nå er aktuelle for Nobelprisen . - Dette er en oppmuntring for oss i Raftostiftelsen, mener Egil Rafto. Det viser at andre også har inter- ' esse for de samme områdene som de vi synes er viktige. Forrige gang vi så et eksempel på kombinasjonen Raftopris og Nobelpris var i 1991. Burmesiske Aung San Suu Kyi fikk da Nobelprisen etter at hun fikk Rafto-prisen året før. Dette skjedde etter at Tom Kleppestø i Rafto-styret hadde fått Vaclav Havel til å nominere henne.

Mottagere av Rafto-prisen: 1987: Jiri Hajek 1988: Trivimi Velliste 1989: organisasjonen FIDESZ Doina Cornea 1990: Aung San SAuu Kyi 1991: Jelena Bonner 1992: Preah Maha Ghhosananda 1993: Det øst-ti morske folk 1994: Leyla Zana 1995: Komiteen for soldatmødre i Russland

Tsjekkoslovakia Estland Ungarn Romania Burma Sovjet Kambodsja Tyrkia

#C7B...'I~tln

Torsdag 28. september 1995

Ny Kollegiesammensetning Kollegiets sammensetning er blitt endret. Den store nyheten er ikke utvidelsen fra ni til elleve medlemmer, men at faglig stab ikke lenger har rent flertall slik som tidligere. Av Tor Arne Øvrebø og Joachim Wingerei

I den nye Universitetsloven ble det åpnet for en utvidelse av Kollegiet. Forslagene som var aktuelle var elleve eller tretten medlemmer mot tidligere ni. Fra Kollegiet selv kom forslaget om at man skulle utvide til tretten, og at faglig stab dermed ville beholde sitt flertall. Dette forslaget kom opp på et møte i Høyskolerådet rett før sommeren. Grunnet kort varsel møtte svært få studenter på dette møtet. Man klarte likevel å overbevise Høyskolerådet om at denne saken burde utsettes til etter sommeren. Dette slik at Foreningsmøtet (FM), og dermed Studentforeningen fikk anledning til å behandle saken på en skikkelig måte.

Vitenskapelig støtte På FM gikk studentene inn for elleve medlemmer hvor man i tillegg til de representantene man har i dag fikk to nye eksterne medlemmer. Dette ville bety at faglig stab mistet sitt rene flertall. Grunnen til at dette ble foreslått av styret i NHHS og FM var at man ønsker et forum hvor det ble diskutert saker, ikke bare et rent beslutningsorgan. Dessuten var man opptatt av at det rene flertallet for faglig stab ikke nødvendigvis var så prinsipielt viktig da avstemninger veldig sjelden fører til klare frontlinjer mellom de forskjellige fraksjonene. På Høyskolerådets møte den 18.september ble det derfor stilt to forslag . Et fra Kollegiet selv og et fra studentene. Det var studentenes forslag som ble vedtatt. - Dette i seg selv var jo en slags seier, sier Sverre Sand, fagpolitisk ansvarlig i styret NHHS, men den hadde ikke vært mulig uten støtte fra en del av representantene fra instituttene.

Nye tider? Spørsmålet er da om dette vil føre til noen vesentlig maktforskyvning ved NHH? - Nei, antageligvis ikke, sier Sverre Sand. - Som vi sier i forslaget har ikke faglig stab sitt rene flertall vært noe problem før, og derfor bør ikke

fraværet av dette by på noen endring. Det radikalt nye er derimot de to nye eksterne medlemmene. NHH er den første høy,skolen med eksterne medlemmer i Kollegiet, og vi håper at dette kan fungere som et positivt signal til miljøet utenfor skolen.

Motstand i høyskolemiljøet? Terje Hansens kommentar til den nye kollegiesammensetningen er at han i utgangspunktet synes vedtaket er lite representativt for oppfatningen i Høyskolerådet. Dette fordi det var svakt oppmøte fra den faglige stab på det nevnte møtet. Denne saken bør etter Hansens oppfatning få konsekvenser for Høyskolerådets fremtid m.h.t. størrelse og møteplikt. Han sen ser heller ikke bare positivt på det å bringe eksterne medlemmer inn i Kollegiet. Dette fordi man må finne ti kandidater for hvert medlem. Alle blant de vitenskapelig ansatte er ikke like skeptiske. Førsteamanuensis ved Institutt for språk, Harald Frønsdal imøtegår Hansen sine påstander. Han uttaler til Bulle at Kollegiet ut fra et effektivitetssynspunkt ikke bør bli for stort. Dersom en følger det forslaget om nye medlemmer som Kollegiet selv

Fagpolitisk ansvarlig i NHHS, Sverre Sand karakteriserer vedtaket i Høyskolerådet som en slags seier.

har fremsatt, vil dette organet vokse med omtrent 50 prosent. Det kan gå ut over styringsevnen. Frønsdal sier videre at han har tillit til at

Økonomien bedrer seg Av Henrik Stub Aune Regnskapstallene for NHHS ser heldigvis lysere ut enn det de siste semestre har vist. Målet var å få driftsbudsjettet for hele 1995 til å gå i null sett bort i fra avskrivninger. Det betydde i følge budsjettet et overskudd på drøyt 200.000 i vårhalvåret, og et tilsvarende underskudd i høsthalvåret. Det ser nå imidlertid ut til at overskuddet ligger på omlag 50.000 over dette.

beholdning i forhold til KKU 'ene før dem, som dermed fikk et for . godt resultat. De store inntektspostene pleier vanligvi s å komme fra Næringslivssymposiet og SBT i vårsemestrene i odde-år. SBT har som kjent hatt vesentlige problemer de siste årene, og kommer antageligvis ikke spesielt mye over null. Symposiet, derimot, kan skilte med et mye større overskudd. Dette er ikke helt ferdig ennå, men vil ligge på over 300.000 kr. Dette er også over budsjett.

Hvem gjør det bra?

Økonomiansvarlig i styret NRHS Trond Stamnes.

Det er noen grupper som særlig skiller seg ut i forhold til budsjetterte tall. Mest oppsiktsvekkende er vel kanskje at en gruppe som Idrettsutvalget går 8.000 kr i overskudd, 22.000 kr mer enn budsjettert . Grafisk Senter ligger også rundt 20.000 over budsjett, mens KKU ligger 75.000 kr under. Det betyr et underskudd på drøye 20.000 kr. -V årens KKU skal ikke ha hele skylden for dette resultatet, sier Trond A. Stamnes, økonomiansvarlig i NHHS. - Det har vært en del feil i periodisering og lager-

UKEN 96 er en post som denne våren selvfølgelig står med røde tall, men, som omtalt et annet sted i avisen, begynner de å sikre seg gode avtaler. Avskrivningene til NHHS ligger i år (hele året) på rundt 260.000 kr. Det er først og fremst TG's materiell som står for det (l20.000kr), men også datautstyret til SBT og Grafisk Senter, samt fellesfunksjo. ner (kopimaskiner etc.). Stamnes kan fortelle at han er meget fornøyd med resultatet, selv om budsjettene i utgangspunktet var ganske stramme.

kollegiemedlemmene fra de forskjellige grupperinger er i stand til og villige til å ivareta NHHs interesser på en forsvarlig måte.

STREIK i kontorlandskapet På grunn av de umenneskelige forholdene som administrasjonen ved Norges Handelshøyskole lar redaksjonen i K7 Bulletin og alle våre kolleger i Kon torlandskapet jobbe under, går vi på denne lille spalte nå til STREIK! Studieadministrasjonen har med sin arrogante holdning i ombyggingssaken en gang for alle markert at det arbeidet som legges ned i studentforeningen ikke verdsettes som det burde. Dere burde skamme dere!!

torsdag 28. september 1995

Et gjesp

Tormod Hermansen

Utdannet sosialøkonom råd kommunal og arbeidsdepartementet 1980-86 1986-91

Årets Lehmkuhl forelesning startet med rektors sedvanlige innledning, hvorpå Tormod Hermansen brukte tre kvarter på å fortelle at han vil ha frihet til å konkurrere. Av Jarle Veierød og Øystein Sjølie

"Fra enerett til mangfold - telemonopolene møter markedet" var temaet for årets Lehmkuhl forelesning. Foreleser var ikke ukjente Tormod Hermansen, konsernsjef i Telenor. Han startet friskt med å ønske de fremmøtte velkommen, men etter dette startet opplesningen av manuskriptet - det ble en heller begredelig affære.

Valgte tema selv Hermansen fortalte at han var blitt forespurt om å forelese om noe som opptok han. - Det som jeg selv er mest opptatt av nå er IT og kommunikasjon, og dermed ble det dagens tema, forklarte Telenorsjefen. Foredraget var greit strukturert. Han startet opp med å greie ut om hvilke hovedproblemer Telenor har og vil møte. Etter dette gikk han

dypere inn i hvert av problemene, og forklarte hvordan han ønsket at utviklingen i det norske telemarkedet skal bli. Konsernsjefen vektla spesielt at det var viktig for Telenor at det ble en fornuftig og gradvis overgang fra monopol til tilnærmet fri konkurranse.

Rettferdiggjøring Telenor har blitt beskyldt av Statens Teleforvaltning for å ha for høye inntekter på enkelte av sine tjenester. Dette har ført til at det har blitt en debatt mellom disse institusjonene. Hermansen trakk denne meningsutvekslingen inn i forelesningen og rettferdiggjorde Telenors priser. Han påpekte at Norge er et lavprisland på teletjenester. 1,7 milliarder kroner i for høye priser på monopol-

tjenester mente Hermansen hadde en naturlig årsak. - Myndighetene har styrt prissettingen med liten vekt på sammensetningen mellom kostnadsog prisstrukturen, forklarte Tormod Hermansen.

USA-satsing Telenor må innen 1998 være tilpasset fri konkurranse. De har store strukturelle omstillinger foran seg, og i denne forbindelse har de satt igang et prosjekt, kalt "Prosjekt 98". - Dette skal utvikle, fornye og effektivisere produksjonsprosessen, arbeidsrutiner og støttesystemer. Dette er den største konsulent-kontrakt som noen gang er inngått i Norge, sa Hermansen. Det er ikke bare i Norge at Telenor satser friskt. De har allerede inves-

FoTO: MARTIN NAGELL

tert flere titalls milioner kroner i USA, og søker nå ytterligere 120150 millioner. DIsse skal brukes til å utvikle et mobilkommunikasjon system som har dekning i hele NordAmerika. Det satses spesielt på langtransporttrailere som i dag ikke er særlig godt utstyrt med tanke på

Kristofer Lehmkuhls forelesning Kristofer Lehmkuhls forelesning er et årlig arrangement her ved NHH, og ble første gang avholdt i 1958. Siden 1968 har forelesningen funnet sted på statsrådens fødselsdag - den 26. september. Kristofer Lehmkuhl (1855-1949) var forretningsmann og politiker fra Bergen.

Han var bl.a. børskommi sær og medlem av Bergen bystyre, før han ble Stortingsrepresentant og statsråd for Samlingspartiet. I 1908 ble Lehmkuhl valgt inn i Norges Banks representantskap og samme år adm. dir. i Det Bergenske Dampskipsselskap, begge verv som han skulle inneha i mange år. Årsaken til at NHH arrangerer en forelesning til Lehmkuhls minne, er hans sterke engasjement for å opprette skolen, og han kalles gjerne "Høyskolens far". FOTO: NHH'SARKIV

K. Lehmkuhl møter Kong Haakon VII.

Skolen har helt siden opprettelsen av minneforelesningen, klart å hente

Tormod Hermansen holdt et langt foredrag om Telenor. Kjedelig reklame.

svært kjente og innflytelsesrike forelesere. Navn som Sverre W. Rostoft, Erik Wærenskjold, Nils Astrup, Tor Halvorsen, Olav Thon, Trygve Hegnar og Fred. Olsen vekker assosiasjoner hos de fleste. Temaet foreleserne har valgt er veldig varierende; fra Toralv Maurstads "Tanker om norsk teater og scenekunst" til Egil Bakkes "Norsk konkurransepolitikk - idag og i fremtiden", for å nevne to eksempler. Fellesnevneren har nesten alltid vært at publikum har opplevd forelesningen som en blanding av filosofi og næringsliv, med mer eller mindre vidtrekkende fremtidsvisjoner.

kommunikasjon. Hermansen har sterke preferanser på hvordan reguleringen av det norske telemarkedet skal foregå. Det var disse han brukte 45 minutter på å forklare. Kort fo rtalt var dette at konsernsjefen ønsket frihet til å konkurrere.

Bulle mener

Et steg tilbake Det skal være en ære å få holde Kristofer Lehmkuhls forelesning. Her har man muligheter til å formidle vyer og visjoner til studenter og fagstab ved Norges Handelshøyskole. Som det allerede er skrevet har mange prominente personer holdt denne forelesningen. Mange av fordragsholderene er mennesker som har vært innovative og hatt virkelig stå på vilje. De siste par årene har NHH evnet å trekke slike mennesker til Lehmkuhl forelesningen. Svein Aaser ba de unge engasjere seg og ta ansvar for fremtiden. Fred. Olsen påviste viktigheten av å være innovativ og på bittet - ikke hvile på gamle laubær. Med denne bakgrunn og med høye forventninger kan fallhøyden bli stor. I år var Lehmkuhl forelesningen et steg tilbake. Tema var ikke av særlig visjonær art, men virket mer som et saksinnlegg i dagens teletjeneste reregulerings debatt. Det blir litt paradoksalt når den tilårskommende skipsreder Fred. Olsen bruker det mest moderne innen data og multimedia for å holde en slik forelesning, mens konsernsjefen i Norges største high-tech selskap bruker en middelaldrende mann til å bytte de åtte transparentene han brukte under sin forelesning. Bedre lykke neste gang. Vi håper på bedre tider. Vi gleder oss.

Torsdag 28. september 1995

Hvor blir det av kvinnene? På NHH tyder ingenting på at mannsveldets dager er talte. "Trenger NHH kvinner? - Dagskonferanse med fokus på rekruttering" var et første skritt i en mer kvinnevennlig retning.

kjØnn" viste at dette budskapet ikke hadde nådd fram. Fra vitenskapelig stab var oppmøtet heller ikke til å skryte av.

Kjønnskvotering en løsning

Marit Nybakk var første foredragsholder. Damen med det illrøde håret hadde influensa og opptrådde derfor i en mer lavmælt utgave enn Hvorfor er det bare 30% jenter på gangspunktet for konferansen som vi kjenner henne fra før. siv.øk.studiet? Hvorfor er det så få ble holdt i regi av Styret i Student- Utdannings-Norge styres av menn av disse som går videre til Høyere foreningen forrige torsdag. som forventer at man skal kun ne stå avdeling? Hvorfor fins det ingen til disposi sjon døgnet rundt, 365 Få fra faglig stab kvinnelige professorer ved skolen dager i året. Den akademiske hverMenn var blitt oppfordret spesielt dag må organiseres annerledes for vår? Hittil har det vært vanskelie å å få kvinnene på banen. få igang en skikkelig debatt om til å delta på konferansen, for som kvinnerekruttering til NHH. Alle det sto i programmet: "Miljøet ved Nybakk påpekte at kvinner har anhar vært klar over problemet, men høyskolen er så mannsdominert at dre referanserammer og at den akadet er .mennene som må ta største demiske ulveverdenen derfor virker det har vært liten vilje å prØve å delen av ansvaret". Antallet deltamer skremmende på kvinner enn løse det. Hvordan gjøre NHH mer gere representert fra "det sterke attraktiv for kvinner? Dette var utmenn. - Grunnlaget blir lagt allerede som barn. Det er fortsatt slik at jenter leker med dukker og gutter med biler. Jenter blir oppdratt til å verdsette myke verdier, men når de samme jentene skal inn i konkurransemiljøet, er ikke di sse verdiene lenger etterspurt. Marit Nybakk betraktet kjønnskvotering som et alternati v for å få hj ulene igang. - Mange kvinner er redd for kjønnskvotering fordi de tror de vil få mindre respekt. Da Gro ble valgt til nestleder i AP var det fordi partiet trengte en kv inne vi har da likevel respekt for FOTO: JAN SØLVE BORLAUG Kvinner oppstilt som menn. Fra venstre: Rektor henne. Det at en kvi nne kvotert inn betyr ikke at UiO Lucy Smith, leder for Styret NHHS Mbbif Oldeide og personalsjef NHH Aase Løkeland. hun ikke er dyktig, men at

Av Liv Raaum

hun får en sjanse til å vise at hun er det, mente stortingsrepresentanten.

K vinnlige handikap Lucy Smith, rektor ved Universitetet i Oslo, hadde fått tildelt temaet "Forskerrollen - en ideell yrkesrolle for kvinnen?" Hun påpekte at kvinner generelt har mindre selvtillit enn menn og at de må være mye sikrere på at de er kompetente før de for eksempeJ søker på en stilling. - Men så angrer vi ofte bittert når vi ser hvilke menn som har søkt, spøkte hun. Lucy Smith mente at kvinnen tradisjonelt sett er mindre ambisiøs enn mannen fordi en kvinne kan betraktes som vellykket uten å nå til topps i yrkeskarrieren. - Dessuten er menn flinkere til å utnytte de menneskene de omgås, påsto hun . De ovenfornevnte "handikapene" til tross - Lucy Smith mente at forskerrollen passer for kv.inner, særlig på grunn av den fleksibili.teten man har sammenlignet med i andre yrker. - En akademisk stilling lar seg kombinere med det å ha familie. For øvrig tror jeg at vi nå har kommet så langt i likestillingen at barn og karriere er blitt et problem som småbarnsforeldre, ikke bare småbarnsmødre, må hanskes med.

På mannens premisser Lucy Smith hadde ingen tro på at kvinne r be vi sst blir di skriminert som arbeidstakere ved norske universiteter og høyskoler, men· at kvinnene er nødt til å tilpasse seg mannskulturen. - Mitt råd til dere som kvinnelige studenter er derfor å velge såkalte "harde fag" som basis, slik at dere

blir tatt på alvor. Så kan dere heller fordype dere i de mer typiske "kvinnefagene" senere og bli hørt da også, avsluttet Lucy Smith.

Jenter er talenter Professor Victor Norman anså det som overflødig å spØrre om NHH trenger kvinner. - Kvinnene utgjør 50% av befolkningen, og dermed også 50% av talentbasen. NHH trenger talenter, ergo trenger vi flere kvinner. Han pekte på at Handelshøyskolens eneste styrke er gode forskere, forelesere og elever. Rekruttering er derfor er skolens viktigste oppgave. - Vi må forsøke å bli enda bedre til det vi er gode i. Dere spØr om særskilte tiltak for rekruttering av kvinner er forenelig med vitenskapelige idealer. Jeg vil heller si det slik: En institusjon som nøyer seg med "godt nok" handler i strid med vitenskapelige idealer!

Manglende vilje Den siste foredragsholderen var Irmelin Drake, stipendiat ved Institutt for Organisasjonsfag. Hun mente at det ikke er noe problem å rekruttere flere kvinner hvis man bare vil. Noe mangler på NHH: Enten vi l man ikke nok, eller så er det ikke mange nok som vil. - Vi må respektere at kvinner og menn er like, men forskjellige. Irmelin Drakes forslag til hvordan man kunne legge forholdene bedre til rette for kvinner gikk blant annet ut på å legge mer vekt på arbei dsmiljøet og å være mer fleksibel med hensyn til deling av stillinger. - Kvinner må bli tatt på alvor uten å behøve å bli "en av gutta" , krevde lrmelin Drake. Og som et lite apropos til kvinnenes stilling på NHH: Det er blitt valgt en mann som leder av skolens likestillingskomite - for å unngå å ufarliggjøre den ...

Økonomiske stimuli gir flere kvinner - Gi kvinner høyere lønn enn menn og la instituttene få premiering for å få kvinner gjennom doktorgradstudier. Dette var noen av løsningsforslagene professor Victor Norman la fram på konferansen "Trenger NHH kvinner?". Av Monica Pisani Pamer Professor Victor Norman er en av de mest populære fo releserne på NHH og en akti v deltaker i den samfunnsøko no mi ske deb atte n. Han sti lte velvillig opp som eneste mannlige fo redragsholder på konferansen.

Norman ne vner videre særs kilte fadde r- og vei ledningsord ninger overfor kvi nner, og muligheten for kvinn er får mindre at undervis ningsplikt i kvalifiseringsfas en.

Systematisk påvirkning

Normans påfølgende tiltak var rettet mot økonomiske stimuli. Han har tro p å å ~rin g e pengeincitamenter inn som løsningsfaktor for å bidra til høyere kvinneandel. - Hvorfor ikke gi høyere lønn til kvinner i vitenskapelige stillinger? Videre kan vi gi instituttene premiering for å få kvinnelige HAS studenter og doktorgradstudenter gjennom studiene.

Økonomiske motiver Noen av de mest konkrete tiltakene kom professor Victor Norman med i sin seks pukts plan. Hans tre første punkter bestod av holdningstiltak spesielt rettet mot kvinner. - Aktiv oppsøkning av gymnaskull fra høyskolens side førte til at jenteandelen blant studentene økte fra 10 til 30 prosent. Den samme aktive oppsøkningen i den hensikt å tiltrekke flere jenter til høyere studier (HAS) og til vitenskapelige stillinger må skje lenger oppe i systemet.

Negativ til kvotering - Jeg tor at en slik kvotering av kvinner kan vi rke mot sin hensikt, og

tvert imot føre til at færre kvinner søker. Kvi nner ønsker ikke å kom me inn på kvote i strid med sin vitenskapeli ge kompetanse. Vi står i fare fo r å miste en del interessante rekrutter fordi radikal kj ønnskvotering blir sett på som en undervurderin g av kvi nners evner og muligheter, hevder Norman .

Ting tar tid Avslutnings vis påpeker Norman at det er vesentlig å trekke inn tidsaspektet når man diskuterer hvorfor det er så få kvinner i vitenskapelige stillinger ved høyskolen. Gitt at det store flertallet a v studentene ved NHH var menn inntil det siste tiåret, er det ikke så rart at det nå er menn i vitenskapelige stillinger, eller i ledende stillinger innen økonomi generelt.

Victor Normann - eneste mann og den eneste med konkrete forslag ..

#C7BUII_~I"

I våres gikk det sterke rykter om at Windows NT skulle installeres her på skolen. Enkelte ble nok skuffet, men kanskje ikke så veldig overrasket, da dataanlegget så ut akkurat som da vi dro hjem for tre måneder siden. Imidlertid ser det ut at ting er i ferd med å skje. Av Jan Sølve Borlaug

Windows NT er et operativsystem som opprinnelig ble utviklet for arbeidsstasjoner, mens som etterhvert ble utvidet slik at kunne fungere som server, det vil si den maskinen som styrer et nettverk. Nylig ble det imidlertid delt opp, slik at man nå har et program for servere, og et for arbeidsstasjoner (som er slike maskiner som det vi har på data-lab 'ene).

To systemer IT-sjef Nils Netteland kan fortelle

torsdag 28. september 1995

at NT til nå har vært prøve-kjørt på biblioteket. Selv om ikke alt er helt avklart enda, går det trolig mot en installering av NT på de fleste datarommene i løpet av dette semesteret eller begynnelsen av neste. Til nå har man kjørt VAX, som har en klar fordel når man skal kjøre tunge regne-operasjoner, f.eks i SPSS. Derfor vil man heller ikke kutte ut dette systemet med det første, men heller kjøre systemene paralelIt. En ulempe med VAX er at alle serverne er koblet sammen, hvilket igjen betyr at om det skjer en alvorlig feil på en felles systemdisk, faller hele systemet ut. Det samme er tilfelle dersom man må foreta store reperasjoner eller vedlikehold. Med NT unngår en dette problemet, fordi serverne jobber uavhengig av hverandre. Dermed er det kun maskinene som jobber mot den ene servere n som blir rammet ved driftsstans.

Også Netscape Når NT blir installert, må alle som vil bruke en maskin logge seg på med brukernavn og kode. Det har blant annet den fordelen at dersom man senere skulle oppdage at noen har gjort ting de ikke burde på maskinene, kan man gå tilbake og se hvem som gjorde det. Dette gjør det igjen langt sikrere for skolen å installere Netscape . Det er som

mange sikkert vet allerede installet på Big-Mac, og om man ikke får rapporter om misbruk , vil og PCene få Netscape samtidig som NT installeres. Det vil også være mulig å lage et konto-system for utskrifter, der man betaler for et visst antall utskrifter på forhånd .. Men ifølge Netteland er det lite trolig at dette vil bli innført. Man frykter at det vi l koste mer å administrere et slik system enn det man taper på de som ikke betaler for utskriftene. Imidlertid vil man fortsette med å overvåke betalingsprosenten, og ta vekk skrivere dersom denne blir for lav. Alle som gikk her ifjor vet at dette ikke er tomme trusler.

Undervisningsrom Netteland forteller videre at man i fremtiden heller ikke vil få mer penger til å utstyre PC-rom enn det man får i dag. Det betyr i praksis at man ikke har mulighet til å følge med i den teknologi-utviklingen man har idag. Istedet vil man trolig basere seg på at studentene selv kjøper seg en bærbar PC, og så heller tilby tilknytning til skolens anlegg på lesesalene. Man vil i den forbindelse forsøke å påvirke lånekassen slik at den trer støttende til med ekstralån til de studentene som skal gå til et slikt innkjøp. Skolen vil imidlertid fortsette å bygge ut undervisningsrom slik at

I forkant av kvinnekonferansen har det blant enkelte (mannlige studenter) vært uttrykt frykt for at rødstrømper og radikale kvinneaktivister nå skal få gratisplass på NHH. I etterkant kan vi berolige samtlige. Av Helge A Nordahl

Ikke mannsfiendtlig Det er viktig å merke seg at mange av forslagene på kvinnekonferanse

ikke vil gå ut over mannlige akademikere. Forslagene om å innføre en mer sosial og mindre konkurrerende personalpolitikk vil for eksempel også virke positivt for mange menn. Og å kunne kombinere forskning med småbarn bør de fleste vordende pappaer ved NHH også kunne dra nytte av. Umiddelbart kan Victor Normans forslag om å innføre høyere lønninger for kvinnelige stipendiater virke som grovt diskriminerende. Men hvis vi forutsetter at disse midlene hentes fra en ekstra pott, vil forsla-

man kan tilby en skikkelig undervisningssituasjon for de fagene som benytter seg av edb-hjelp.

FoTO: JAN SØLVE BORLAUG

Men maski nkapasiteten vil altså ikke bli øket noe særlig i fremtiden, avslutter Netteland.

Rasler med sablene

Intet kvinnekupp - Vi skal ikke undervurdere vår institusjons evne til å vri oss vekk fra pålegg fra departementet, sa Victor Norman og viste til at radikal kjønnskvotering neppe er særlig realistisk på NHH, uansett hvilke pålegg regjeringen måtte komme med. Dette var det stort sett enighet om, og ambisiøse gutter med frykt for at enhver jente med dårligere kvalifikasjoner skal ta fra dem plassen kan nå puste lettet ut.

Dersom alt går etter planen vil IT-sjef Nils Netteland og hans stab ha installert NT på lab'ene i løpet av et halvt års tid.

get i det minste ikke gå ut over de mannlige stipendiatene.

IT-avdelingen har i høst registrert flere tilfeller av misbruk av andres mailing-adresser, og er nå ute med en advarende peke-finger. Klarer de å spore vedkommende opp, mister han/hun all adgang til nettverket på skolen. av Jan Sølve Borlaug

Flere talenter De mannlige studentene vil heller ikke betvile fordelen av at NHH får flere talenter inn i akademiske stillinger. Riktignok vil det gå på bekostning av de "dårligste" gutta, men etter erfaringer fra Aud.Max er det få som finner alle foreleserne like bevaringsverdige.

Nils Netteland kan fortelle at to personer i høst allerede har mistet sin internett tilgang for to semester. Dette skjedde etter at de misbrukte sin aksess til å sendemail i andres navn.

Og det er vel ingen av oss gutta som har noe i mot at kvinneandelen i Klubben går opp en smule?

Det er UNINETT, et statseid selskap, som leverer internett-tilknytningen til skolen vår. Disse overvå-

Netscape fjernes?

ker også til dels nettet, og dersom de oppdager misbruk, rapporterer de det videre til sjefene for nettet her på skolen. Normalt vil misbruk føre til at man blir nektet adgang til alle nettverks-tilkoblede PCer her på skolen i to semestere. Det er også klart at Netscape, som brukes til å lese såkalte web-sider på internett, henger i en meget tynn tråd dersom det blir oppdaget nye overtramp. Ved gjentatte overtramp vil trolig hele internett-tilknytningen bli fjernet fra skolen for en kortere eller lengre periode.

Ikke tomme trusler Netteland poengterer at dette ikke er tomme trusler. UNINETT kan når som helst kutte skolens internett-forbindelse, og da er det i utgangspunktet lite skolens ledelse kan gjøre med det. Man håper at problemet skal minke noe når NT blir installert, men utelukker ikke at folk greier å omgå passord-rutinen der også. - Det er nå opp til studentene om man også i fremtiden vil beholde det privilegiet det er å ha tilgang til nettet, avslutter Netteland.

"Fundamentalisme er ute"

· 0

Kunnskapen rar. Det er ikke mer enn 10-15 år siden. Fundamentalismen herjet på norske universiteter - on tusener av studenter dyrket "Proletariatets diktatur" som sin relinion. Uniformen var ikke kjortel on slør, men slørete blikk, maoskjorte on Lenin-pins. Kampen var hard on bekymrinnene manne. Hvem hadde njort sen fortjent til å få bruke studielånet til en studietur til Albania? Hvilke studenter tilhørte ''folket'' on hvem var "klassqlender"? Hvem fant sentralkomiteen i AKP (m-l) verdine til dekknavn on en plass på "nølvet " i Sporveiene etter syv års utdannelse? Det var i sannhet tøffe tider. Det er andre tider nå. I dag er det kunnskap og

Dagens Næringsliv gir deg ikke bare landets beste

mangfold som rår. Vi håper du er like engasjert

informasjon om det næringslivet du en gang

som studentene var den gang. Men vi regner

skal inn i, men også om politikk, samfunnsliv og

med at ditt engasjement går i en annen retning.

kulturliv.

Vi tror du er opptatt av frihet og liberalisme, både for enkeltmennesket og for

land~ts

næringsliv.

Vi tror du forstår at din fremtid faktisk er

Gjennom Dagens Næringsliv får du daglig viktig informasjon som du ikke kan tilegne deg andre

avhengig av et fritt næringsliv som gis rom for

steder. Vi har beste~t oss for at pris ikke skal

kreativitet og vekst.

være en hindring som gjør at du må avstå fra denne informasjonen.

Virkeligheten kan fremdeles være ganske brutal, men studentenes kamp har tatt en annen form.

Derfor introduserer vi nå en studentrabatt som

I dag står kampen om studieplasser, gode

monner. Fra i dag av får du Dagens Næringsliv

karakterer og tilfredsstillende jobber. Ønsker

til 1/2 pris. Kupongen står rett under. Så hva

du å skaffe deg et fortrinn i denne kappestriden, er

nøler du etter?

det viktig å være samfunnsengaSjert og følge med.

Landets beste studentavis .. nå til

r-------Ja, ønsker abonment på :

--------,

1/2 pris

D 1/4 år (kr 335,·) D 1/2 år

(kr 617 ,.)

D 1 år

(kr 1.125,·)

Prisene gjelder 11995. Til utlandel beregnes porto1111egg.

Navn: _ _ _ _ __ __ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ c/o: _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Gate/vei: Oppg.:_Etg.:_TIf.: _ __ _ _ Postnr./poststed: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Skole/universitet: _ _ _ __ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ _ __ _ Fa~u~ad~:

Send eller fax kupongen med gyldig stempel f~ skole/universitet til:

Ved staDS lY abu_nt llerler, forlenges abOlllØlllntstJdlR.

Gyldig stempel

Postboks 1182, 0107 Oslo, Telefon: 22 00 10 00, Fax: 22 00 10 60

L ________________________

DET

ANDRE

TIDER

#C7Su"et....

Torsdag 28. september 1995

Schnitler gjester NHO-President, Diderik Schnitler skal i dag, torsdag være student for e~ dag på NHH. Han skal gjennom et tett program hvor et av målene er at han skal få oppleve studenthverdagen på Norges Handelshøyskole.

Det blir kamp om prorektorvervet i forbindelse med rektorvalget i neste måned. Tidlig var det klart at Carl J ulius Norstrøm og Ar ne Kinserdal stilte som kandidater til henholdsvis rektor- og prorektorvervet. Nå har også 1. amanuensis på Institutt for Språk, Ingrid Simonnæs, blitt fores lått som prorektor.

Av Guro Steine Årets gjestende bedriftsleder er NHO-president og Kværner toppsjef, Diderik Schnitler. Han er invitert til skolen av Næringslivsutvalget for å oppleve en dag på NHH. "Gjestende Bedriftsleder" arrangeres årlig av NU og har til h,:nsikt å gi en fremstående næringsleder et innblikk i hva som skjer på skolen både faglig og sosialt. Diderik Schnitler er sivilingeniør fra NTH 1970. Han har tidligere blant annet vært administrerende direktør for EB Anker-Sønnak As og statssekretær i Næringsdepartementet. Han ble konserndirektør i Kværner i 1990, og han har i tillegg hatt tillitsverv i NHOs Arbeidsutvalg. For snart ett år siden ble han valgt til president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Paneldebatt I løpet av Schnitlers dag som student på NHH skal han blant annet spise frokost på Stupet og delta på en fo.relesning på 2.avdeling (gammel o.rdning). Han vil få o.mvisning

Nye doktorander Arne Wiig (40) har tatt doktorgraden ved NHH. Emnet fo.r av handlingen er u-Iandsimpo.rt, og hvo.rfor varer fra u-land oppnår lave priser på det no.rske markedet. Wiig kritiserer særnorske regler fo.r o.pphavsmerking av u-Iandsprodukter. Dette reduserer salgsverdien av produktet. Avhandlingen baserer seg på undersøkelser av 35 klesprodusenter i Bangladesh og omfattende undersøkelser hos no.rske fo.rbrukere. Handelspolitiske virkemidler og miljøpolitikk er temaet fo.r dokto.rgradavhandlingen til Ottar Mæstad (27). Doktoranden mener det vil være fornuftig å innføre like miljøavgifter for alle næringer, men beskytte konkurranseutsatt virkso.mhet med handelspo.litiske virkemidler. Spesielt drøfter han avtalen o.m o.zon-skadelige sto.ffer, fremtidig klimaavtale og handelsrestriksjo.ner på tropisk tømmer. Mæstad hevder likevel ikke at internasjonal handel generelt bidrar til miljøproblemer. Det er bare ønskelig å bruke handelspolitiske virkemidler direkte overfor milj øskadelige produkter.

Kvinne stiller som prorektor

Blir Simonnæs ny prorektor?

ikke, bortsett fra et lederverv på Institutt fo.r Språk her på skolen.

Internasj onalisering KonserndirektØr i Kværner og NHO-President, Diderik Schnitler; blir student på NHH.

i konto.rlandskapet, Klubben o.g nybygget, og han skal spise lunsj med studenter i kantinen på Merino. Klokken 14.00 skal han delta i en paneldebatt i Aud. Max med temaet "Utdanning til ingen nytte?". Sammen med Diderik Schnitler vil rektor ved UiB, Ole Didrik Lærum, og vår egen professo.r Rolf Jens

Brunstad diskutere problemstillinger omkring arbeidsledighet blant akademikere sett i fo.rhold til opprettelsen av flere studieplasser. Diderik Schnitlers sko.ledag på NHH vil so.m seg hør og bør bli avsluttet med en middag på Hatleberg.

Av Henrik Stub Aune Tyskfødte Ingrid Simonnæs harjobbet i akademiske miljøer helt siden hun var ferdig so.m cand. philo.l fra UiB i 1972. På NHH har hun jobbet siden 1973, og hun ble 1. amanuensis i 1985. Simo.nnæs har sittet i en rekke utvalg både på og uteno.m NHH-miljøet. Noen særlig ledelseserfaring har hun riktigno.k

Lyttere til besvær

Det var ikke Simonnæs selv so.m ytret øns ke o.m prorekto.rkandidaturet. Karin Hjermann o.g Erik Lundberg fra administrasjonen la fre m forslaget fo.r valgkomiteen. Ting har skjedd så fort at Simo.nnæs ikke har tenk noe særlig på hvilke saker hun vil jobbe fo.r dersom hun blir valgt. Hun legger til at hun i alle fall ikke vil begrense internasjonaliseringstiltakene som skolen har satt i gang.

Resultater fra student~ undersøkingen 1993

- Ingen av programpostene har klart å fange opp mer enn knappe to prosent av respondentene i materialet. En kan heller ikke klassifisere mer enn to-tre prosent av den samlede studentmassen som faste lyttere av Studentradioen. Konklusjonene i Studentundersøkelsen 1993 er temmelig klare. Studentradioen (SR) i Bergen har svært få lyttere.

flere ganger daglig daglig Flere ganger pr. uke få ganger i mnd. få ganger i semesteret Så og si aldri

0,1 % 0,6 % 1,8 % 7,5 % 13,9 % 72,7 %

Av A ndreas Stokstad og Thomas Frantsvold Bak undersøke lsen stod Bjug Bøium og Jo.hannes Hjellbrekke, begge ho.vedfagsstudenter. Tallene i undersøkelsen er hovedsaklig hentet fra Universitetet i Bergen. Hvert eneste semester får Studentradioen 12 kroner fra hver student i Bergen . Til sammen mo.tto.k SR 412.000 kroner ifjo.r. Nå reagerer studentene ved NHH. - Vi er ikke imot radio, men vi er imot å bruke så mye penger på det, sier HansPeter Gjefle, NHHs representant i Arbeidsutvalget til NSU. - På det meste hadde de 516 lyttere. Det er nøyaktig 800 kroner per lytter, sier han i en kommentar til undersøkelsen. - 412.000 kro.ner er så mye penger at vi må stille tøffere krav til dem som får pengene overført. det er berettiget å stille spørsmål o.m hva disse pengene ellers kun ne vært brukt til.

Katastrofalt To.nje Aursland, ansvarlig redaktør i studentradioen, er klar over kon-

klusjonene i rapporten. - Men undersøkelsen (av 1993 . red.anm.) ble gjo.rt i en periode da SR skiftet sendetid til kveldssendinger. Samtidig som P3 og P4 startet, sier Aursland. - ( ... ) Dette kan likevel ikke dekke over det forhold at oppslutningen om radioen for tiden er katastrofalt lavt, og trolig har vært det over lengre tid heter det likevel i den om. talte rapporten

Fem prosent Aursland viser til en undersøkelse i januar 1994. Her kommer det fre m at totalt fem prosent av de spurte hadde lyttet til Studentradioen uken før. Av de totalt 600 spurte, er likevel bare 151, altså 25 prosent, under 30 år. Altså er bare hver fjerde av de som er spurt, potensiell student. Undersøkel sen viser dessuten at Studentradioen har størst oppslutning blant de som har mer enn fire års etterutdanning. Av de over 45 år lyttet rundt tre prosent til Student-

"Vi kan ikke bruke penger på opplæring av folk bare

fordi de har radiotryne", sier Hans Peter Gjefle

radioen sist uke. Mange er bekymret over at studenter utgjør en mindre del av lytterskaren. - Man må vurdere hvem som er målgruppen. Målsetningen må være å drive en studentradio av studenter for studenter, sier HansPeter Gjefle.

Opplæring Redaksjonen i Studentradioen består av studenter fra forskjellige universitetsfag. Studentradioen står for opplæring av disse.

- Vi er den eneste nærradio som kan ta oss av virkelig opplæring. Det er en del av vår funksjon, sier Aursland. Gjefle er ikke enig med redaktøren i studentradioen. - Studentene bør ikke finansiere deres utdannelse. Gjefle ser for seg en ordning hvor institutt for medievitenskap står for den praktiske opplæringen, gjennom studentradioen. Finansieringen av dette bør i så tilfelle falle inn under universitetets ansvar, avslutter Hans Peter Gjefle.

torsdag 28. september 1995

NHH~~

•

Innsamling på en stor stadion Semifinalen i fotball mellom Brann og Lillestrøm var åsted · for NHH-Aid sin store eksterne satsning i år. Mens gjerrige Lillestrøm-supportere snudde ryggen til horden av bøssebørere, gav Brann-tilhengerne i takt med at målene rant inn bak Frode Grodås iLSK-buret. Av Morten Kompen Totalt 44 frivillige hadde meldt seg som bøssebærere til kampen, og den entusiasmen de la for dagen var imponerende, uttaler Kristin Bjanger, en av de mange førstekullistene

NHH-A id er avsluttet for denne gang, og opptellingen og avslutningen av regnskapet nærmer seg slutten. Økonomiansvarlig Janne Vaarum er godt fornøyd med aksjonen.

som har stått på for å gjennomføre NHH-Aid. -Jeg tror folk fø lte at de fikk slått to fluer i et smekk, sier -Sjanger. De fikk gjort en god gjerning, samtidig som de fikk overvære sesongens høydepunkt på Brann Stadion. I motsetning til de andre dagene aksjonen har vart, var det denne gangen intet problem å få nok bøssebærere. Med bøssebærere plassert ved alle innganger, og ellers spredt i folkemassene, hadde NHH-Aid god dekning av stadion . Med unntak av noen selvhøytidelige vakter, ble aksjonen godt mottatt på tribunen, og NHH-studentene fikk på en fin måte markert sitt samfunnsengasjement.

Kampen De nærmere 10000 tilskuerne fikk oppleve en tidvis svært dramatisk fotballkamp, der Lillestrøm klarte å rote vekk en 3-1 ledelse fra første semi-finale. Og mens LSK-tilhengerne tuslet

Resultat i en stor eske Av Ketil Jørgensen

skuffet tilbake til nattoget, fortsatte fotballfesten ut i de små timer i by. ens gater. Få byer kan vise til et mer trofast fotballpublikum enn Bergen, og med Brann i cupfinalen må en regne med at hele byen vil bli preget av fotballfeber de nærmeste ukene.

-Med to uker til planlegging, og en til gjennomføring synes jeg at vi har vært flinke, sier Janne. Oppmøtet har ikke alltid vært like bra, men givergleden har det ikke vært noe å si på. Spesielt fremhever hun responsen her på skolen. -Bare på mandag fikk vi inn over 30.000 kro ner her p å huset, sier hun videre, men minst like imponerende er det som skjedde på Universitetet. Det var få, om noen i det hele tatt, som hadde hørt om NHH-Aid der inne, men likevel fikk vi inn over 16.000 kroner på en dag. Meget hygge-

lig og overraskende . På Brann Stadion får regnet ta skylden for at det ikke ble mer enn vel 18.000 som kom inn, men s Internaften med sine 30.000 hjalp godt på . Totalresultatet ser i skrivende stund ut til å bli rundt 115.000 kroner, noe som er bedre enn i fjor. -Det er mange som fortjener en stor takk, men spesielt må KKU nevnes for det arbeidet som ble lagt ned i forbindelse med Internaften, avslutter Janne Vaarum.

#C7B..'I_~I"

Torsdag 28. september 1995

Cecilie har kontroll Et nytt semester er igang og Det Akademiske Kvarter går inn i sitt første ordinære driftssemester. Mange fra NHH var negative til etableringen av Kvarteret. De mente at huset umulig hadde livets rett, noe Kvarterstyrets leder Cecilie Lindgren imøtegår på det sterkeste. Av Joachim Wingerei I følge Cecilie er det ingen grunn ti l bekymring. Alt går fremover, om ikke alltid knirkefritt så ihvertfall fremover. Etter oppstartningsproblemer forrige semester hvor blant annet Kraftgruppen gikk ut over sine fulllmakter, begynner nå også det interne samarbeidet å fungere. - Samarbeidet gruppene imellom har begynt å fungere mye bedre. Vi har satset på interne arrangementer for at folk i organisasjonen skal lære hverandre å kjenne. Dette ser ut til å fungere, sier Cecilie.

Utvidet skjenkebevilgning En gledelig nyhet for alle studentene i Bergen er at f.o.m. 1. november vil skjenkebevilgningen for Kvarteret etter all sannsynlighet utvides. Det vil da serveres øl til ordinære skjenketider. Hva som er ordinær skjenketid er for tiden noe omdiskutert, men det er liten tvil om at dette vil gjøre Kvarteret enda mer attrakti vt.

Kvarteret og UKEN '96 Av spesiell interesse for studenter på NHH er Kvarterets planlagte samarbeid med UKEN '96.

det vil være gunstig økonomisk både for UKEN og oss. For NHHS og UKEN er det vel liten tvil om at jo før man får i gang et samarbeid med Kvarteret, jo bedre. Med tanke på de ikke helt tilfredsstillende resultatene fra UKEN'94 har UKEstyret blitt tvunget til å tenke nytt, og samarbeidet med Kvarteret kan i så måte være en ny og spennede innfallsvinkel.

Utlån av lokaler Et tilbud som studenter og grupper ved NHH kanskje ikke er klar over gjelder utlån av lokalene på Kvarteret. Alle studenter i Bergen kan låne lokalene på samme vilkår, dvs . gratis. - Dette er en mulighet få studenter ved NHH har benyttet seg av foreløpig, dette kan selvfølgelig skyldes dårlig informasjon, sier Cecilie. Hvis man skulle være interessert i å benytte seg av dette tilbudet kan man ta kontakt med organisasjonssekretæren ved Kvarteret for å booke tidspunkt.

FoTO: BULLEARKIV

-Oppstartingsprobleme er nå historie, sier en fornØyd leder i Kvarterstyret, Cecilie Lindgren.

Kvarterets økonomiske situasjon. Også her ser ting ut til å gå bra. Man har for tiden store investeringsutgifter, men likevel vil man gå med overskudd ved årets slutt. - Kvarteret er ikke ment å være en profittmaskin, derfor er vi fornøyd med tingenes tilstand.

Økonomi Vi har store forhåpninger til dette samarbeidet, og regner at

Noe som se lvfølgelig interesser økonomistudenter er

Motvoldsstafetten i stampe

Fleip eller fakta? Som nyankommet i Bergen er det mye en lurer på. Det faglige og det sosiale er viktig, men viktigst er været. Regner det så mye som nordmenn tror? Eller er ryktene om det grusomme været i Bergen bare et påfunn fra bergensere som vil ha byen for seg selv?

Av Per Chr. Wollebæk Vi er alle mer eller mindre bevisste på at været her i Bergen de siste månedene har vært preget av mye sol og lite nedbør. Dette på tross av de stadig kraftigere og hyppigere regnskyllene de siste dagene.

maks. temp . over 20 grader, mot normalt seks. Nedbørsmengden i august var dermed naturlig nok forholdsvis beskjeden. 100 mm ble registrert, og det er bare drøyt halvparten av normal mengde.

Bulle har vært i kontakt med Metereologisk Institutt på Vestlandet for å prøve å finne ut av hvorvidt bergens værets dårlige rykte er fortjent, sett fra et fagl ig synspunkt. Opplysningene vi fikk fra stati stikerene der er godt egnet til å skremme vannet av oss som trives best tøn·skodd.

275 mm i oktober l Hvis du ikke er den heldige eier aven operativ paraply eller regnfrakk, er det kanskje på tide å gå til anskaffelse aven. For at bergensværet skal opprettholde sitt dårlige navn og rykte, bør det normalisere seg snart. Det betyr lange perioder med masse, masse regn . Holder beregningene fra metereologene stikk er det akkurat det vi har i vente. For kommende måned er normalen 275 mm nedbør totalt, eller ca ni mm i døgnet. Det skulle holde!

Mot normalt De tre første ukene av september falt det totalt kun 7.3 mm nedbør over Bergen. Gjennoms nittsberegninger gjort for denne perioden viser at det normale er ca 10 mm PR. DØGN! Målinger viser også at vi hadde gleden av å nyte hele ni soldager med maksimumstemperatur over 20 grader i september. Normalt skulle vi dessverre bare hatt en. Med andre ord har værgudene smi lt særdeles pent ti l oss hittil i høst. Uheldigvis er det antakelig slutt på det nå. Vi har heller ingen grunn til å klage på været vi fikk servert i august. I denne måneden var det hele 12 dager med

Mye tall å holde styr på? Hvis du har fått med deg at penværet mest sannsynlig er over, og at beskyttelsesutstyr mot regn muligens bør få fast plass i sekken, har du fått med deg det viktigste. Med andre ord god grunn til å holde seg innendørs - og kanskje lese litt?

Det har vist seg vanskeligere enn forventet å få den NHHSinitierte motvoldsstafetten til å gå videre. Bergen Handelsgymnasium hadde begynt organiseringen av sin markering, en markering som skulle utføres sammen med kjøpesentrene i Bergen. Som fø lge av svært dårlig respons fra kjøpesentrene ble den ikke gjennomført. Os videregående skole, som var den neste skolen i stafetten , har ikke klart å finne en egen markering, så Bergens Handelsgymnasium har derfor fortsatt med stafettpinnen. De fortsetter hele denne uken , og forhåpentligvis kommer de opp med nye ideer. Faksimile av forrige nummer

SBT melder om at siste frist for påmelding til internturneringen er 3. oktober. Internturneringen virker som innledende runder før hovedturneringen. SBT ønsker så mange studentlag som mulig, og opplyser om at disse skal bestå av 3 til 5 personer. Pri sen for studentlag er 500 kroner, mot 8700 kroner for eksterne lag. Turneringen er sim ulerin g , av indusrtibedrifter i et oligopolistisk marked. Poenget er å sitte igjen med det største overskuddet etter 5 perioder. Lagene skal ta beslutninger om produksjonsteknikk, finansiering, prising etc. Alle beslutninger legges så inn i en simuleringsmodell. Denne regner ut nøkkeltall, og brukes til å finne vinneren. Det laget som sitter med det største akkumulerte overskuddet etter 5 perioder blir skolens vinner, og sendes videre til en av semifinalene som arrangeres på Bergen Airport Hotel i februar neste år. Etter dette kan en avansere videre til nasjonalog deretter nordisk finale.

torsdag 28. september 1995

Ekstreme grenser - eller bare en søndagstur På 70-tallet gikk hele familien tur rundt det lokale tjernet på søndagene. I dag drar småbarnsfamiliene på "Wildlife-safari" så snart de får et ledig øyeblikk. Føler du også at du har falt av lasset i forhold til de nye aktivitetstrendene. K7 Bulletin gir deg en kort oppdatering.

Da vi alle var meget mindre, var det en del mennesker som drev med aktiviteter som fikk de fleste i vår foreldregenerasjon til å miste sine sparsomme øyenbryn. Hanggliding, fjellklatring, dykking, rafting, fallskjermhopping, eller verre ting som basehopping og fril,datring var aktiviteter vi ble advart mot. Etter en oppvekst fylt av sjakk, vri åtter og bordtennis er en hel generasjon mennesker nå i ferd med å gjøre opprør. Resultatet er at det

som ble betegnet som ekstrem sporter da vi var unge i løpet av de siste årene har øket sin popularitet kolossalt. De siste ti årene har disse sportene blitt stadig mer stuerene. Det som startet som aktiviteter for mennesker med "en skrue løs", er idag i ferd med å bli alment aksepterte. Nå skal snart "alle" klatre, dykke, rafte, hoppe etc. Det er blitt "in" å drive med denslags, og de lærde strides. Var det de

radikale som med et ønske om å være anderledes dro det hele i gang? Eller var det innovatørene med blikket rettet ut, og da ofte mot USA som startet den nye moten? Lite interessante problemstillinger kan man innvende, men det er dette de sloss om. Mer interessant er det da å spØrre hva det er som driver en person til å utfordre elementene og seg selv på en slik måte som tidligere eksemplifisert? (forts . neste side ... )

Arrangementsoversikt DATO

ARRANGMENT

28-sep 28-sep 28-sep 29-sep 30-sept

Bulle nummer 8 Diderik Schnitler på besøk Fabians spiller i Klubben Bigmus Ansettelsesfest UKEN Filmkveld, 80-talls filmer Foreningsmøte (FM) Møte Viilklubben Quantum 80-tallsparty Filmkveld, norske filmer Bulle nummer 9 Smalahove-fest Høstball Filmkveld, grøssere Dovregubbens Hall ReversIbeltparty Filmkveld, Steven Spielberg Bulle nummer lO Svæveru' 4S års jubileum Filmkveld, Jack Nicholson Foreningsmøte (FM) Raftoforelesning Valg i NHHS Norge kvalifiserer seg til EM Foreningsmøte (FM) Konsert; De Lillos

03-0Kt

OS-okt 06-okt 07-okt lO-okt 12-okt 13-okt 14-okt 17-okt 20-okt 21-okt 24-okt 26-okt 27-28 okt 31-okt 02-nov 03-nov lO-nov IS-nov 30-nov 02-des

ARRANGØR K7 Bulletin NU KKU BBB/Dir.mus. UKEN KKU ~tQret NHHS / FMS KKU KKU K7 Bulletin Vossagjengen KKU KKU Dovrekomiteen KKU/ l.kullistene KKU K7 Bulletin Svæveru ' KKU Styret NHHS/ FMS Raftostiftelsen Styret NHHS Drillos Styret NHHSIFMS Backline/KKU

Redaksjonen tar forbehold om eventuelle endringer/feil

torsdag 28. september 1995

baree sønda~ Av Ketil Jørgensen, Jo Jarle

Eksperter (les: psykologer el.l.) hevder at personer som driver ekstrem idrett på hØyt plan er såkalte risikosøkere. De er personer med et ekstremt behov for å føle at adrenalinet pumper gjennom kroppen. Dette gir en egen rus. Ingen betviler dette, og spesielt ikke dem som driver med dette på et høyt plan. Ekstremsporter kan tidvis gi folk et "kjempekick", men faren for mange er at en hele tiden må høyere på både rus- og ekstremskalaen. På denne måte er de fleste ekstremidretter relativt like. Men på den annen side stiller utøvelsen av dem vidt forskjellige krav med hensyn til blant annet styrke og teknikk. Med et utall varianter å velge i når en skal presentere noen, står man alltid i fare for å fornærme andre. Vi har valgt ut tre sporter som på hver sin måte kan bidra til at du blir kjent med både naturen og deg selv på en ny måte. Vi ønsker deg en god tur.

Vilt, vått og vakkert Bak deg er det en som brøler "forward". Du lener deg litt lengre ut enn det du egentlig tør og padler som desperat. Under deg går elven hvit, og foran deg står en hvit, massiv vegg av vann. Vi kommer oss gjennom vannmassene, og føler oss som konger. Det er en tidlig morgen i Heidal, en sidedal til Gudbrandsdalen. Solen skinner fra en knallblå himmel, og sammen med 12 andre står vi klare til å angripe Norges beste og mest kjente raftingelv, Sjoa. Elven blir betegnet som et eldorado for denne og andre typer vannsport, og aktiviteten i vannmassene er stor. Det raftes, det brettsurfes, og det padles med kano om hverandre. Det er kø i elven, men når du er der ute merkes det ikke. Det er plass nok til alle, og folk strømmer til.

Det finnes flere firmaer som tilbyr organiserte turer av varierende lengde og vanskelighetsgrad. Heidal Rafting har fått æren av å være våre reiseledere, og det skulle vise seg at de klarte jobben.

Høy sikkerhet Rafting er forbundet med en viss risiko, men sportens rykte er langt verre enn den fortjener. De fleste dØdsulykkene skjer i tilfeller hvor folk ikke har forkunnskaper nok om hva de begir seg ut på, eller hvor sikkerheten ikke blir godt nok ivaretatt, ofte turer arrangert av østeuropeiske reiseselskaper. Vi er utålmodige der vi står på bredden og skuer nedover elven. Vi må vente. Sikkerhetsrutinene er omfattende, og det er ikke snakk om å fire på kravene. Beroligende, men likefullt kjedelig da. Senere skulle det likevel vise seg å være nyttig informasjon.

torsdag 28 . september 1995

;tur?

kurs med en velrennomert arrangør. Overholder man de sikkerhetskrav en lærer på et slikt kurs er klatring egentlig ikke så risikofylt. Man kan skrubbe seg opp, få et stØkk i livet, men sportsklatring utført på en ordentlig måte fører sjelden til dødsulykker. Det er når man begynner å overse sikkerhetsdetaljer at det går galt. Men ... til tross for all verdens sikkerhetsforanstaltninger, det er alltid en risiko ved å klatre opp høye fjellvegger. Muligheten for å falle ned er der uansett hvor liten den er, men uten denne muligheten for å mislykkes hadde ikke klatring vært så spennende. Ønsker man sikker idrett kan man spille fotball, ønsker man spenning kan man klatre!

m Wingerei og erød (dykking)

Dykking . opphev naturkreftene. Vi legger i vei mot de første strykene. Plutselig ligger førstemann i vannet. Vi får ham opp i flåten, og innser nytten av det vi nettopp gjennomgikk.

Husk å leve Turen går videre gjennom noe av det vakreste landskapet Norge kan by på. Vi prØver å nyte både det og solen, men vi må hele tiden være på hugget. Det ene stryket etter det andre forseres . Vi går i vannet. Vi fortsetter. Vi padler inn i "sentrifuger".Vi blir kastet ut igjen. Frihetsfølelsen er helt enorm enda vi vet at denne turen bare er for nybegynnere. Vi er ikke nybegynnere, vi. Vi føler oss som konger. Menn blir til gutter igjen på en slik tur. Livet er en lek. Det er gøy å leke. Det er gøy å leve. Bare du tør.

Klatring Klatring bedrives i fjellvegger rundt omkring det ganske land . Alt fra vegger på 20 meter til Trollveggen kan brukes. Det kan i teorien bedrives hvor enn det er fjell og bratte vegger, men som regel setter naturen sine egne grenser. Noen steder er rett og slett umulige å klatre opp, selv om de beste klatrerne stadig prØver å motbevise dette.

I klatring kalles en spesiell "vei"opp en fjellvegg for en rute. Disse rutene har forskjellig vanskelighetsgrad alt avhengig av hvor bratt den er, hvor gode grep for hender og føtter man har og andre tekniske vanskeligheter. Systemer for gradering varierer omtrent fra land til land, og et felles internasjonalt system finnes ikke. I Norge graderer man fra 1-9 hvor l er enklest og 9 vanskeligst, for å skille bruker . man også mellomkarakterer som 6- og 6+ etc.

Teknikk Klatring er en svært teknisk idrett. Rå styrke er en fordel, men vil bare kunne bringe en til et visst nivå. For å overvinne stadig vanskeligere ruter kreves koordinasjon, balanse og styrke. Et godt eksempel i så måte er at jenter ofte er blant de aller beste klatrerne. Siden de vanligvis er fysisk svakere enn gutter må de oppveie dette ved å klatre mer teknisk, noe som i lengden betaler seg. Dessuten virker det som koordinasjon faller lettere for dem enn for gutter.

Mål og mening? For en klatrer er målet å komme opp den vanskeligste fjellveggen. Det å beseire stadig nye hindre, presse seg selv stadig hardere og komme høyere. Første gang en klatrer ser selv de letteste vegger uoverkommelige ut, men det går fort fremover. For å lære å klatre anbefales et skikkelig klatre-

Alle aktiviteter som foregår på denne kloden er underlagt gitte naturkrefter. De fleste former for risikoaktiviteter er avgrenset og må ta hensyn til disse. Viktigst er kanskje tyngdekraften. Denne setter stadig vekk begrensninger på hva en kan finne på. I så henseende vil dykking innebære en ny og spennende verden. Under vannet kan en med litt erfaring oppføre seg tilnærmet vektløs, noe som de første gangene øker adrenalinproduksjonen betraktelig. Bortsett fra kicket av ikke å trenge å underkaste seg vanlige naturkrefter, gir dykking mange fine opplevelser. Storslåtte farger, gamle vrak og et yrende dyreliv er gode eksempler på hva en kan oppleve under vann. Mange ser imidlertid på dykking som særlig farlig. Dette medfører ikke riktighet. Alle former for idrett og aktiviteter har visse regler en må forholde seg til; f.eks. må en holde seg på en side av veien når en kjører bil for ikke å bil skadet eller skade andre. Disse reglene har en også når en dykker. Hvis en forholder seg til disse reglene og følger dem vil en ikke eksponere seg for en for spesiell høy risiko. Likevel er det vissheten om at noe kan gå galt under tonnevis med vann, som gjør at dykking skiller seg ut fra f.eks. curling og sjakk. Vi takker Dive Shop for velvillig utlån av bildemateriell.

torsdag 28 . september 1995

BergenS' enles Slol路L

lnet - SlUd.

entenes

'nOTeritt

1C'7ø.."et.,.

torsdag 28. september 1995

viktigste avgjørelse tatt! En helt spesiell gruppe har i hele helgen danset, sunget, improvi~ert og spilt i skolens Aula. En spent og nervøs stemning preget de fremmøtte aktørspirene lørdag formiddag. De færreste av dem hadde vært med på lignende tidligere, og lite ante de om hva som ble forventet av dem. Av Henrik Stub Aune Denne gjengen som i helgen gjorde sitt ytterste for å vise sine talenter er naturlig nok svært viktige for at UKEN 96 skal bli en suksess. Det gjelder ikke bare økonomisk for NHHS, men like mye fordi revyen er det store samlende punktet for alle de 550 fUKENsjonærene . De første par timene virket tunge på enkelte av kandidatene, men anspentheten slapp fort taket hos de fleste. Etter velkomstord og et ønske om lykke til, gjorde de ulike øvelsene og all dansingen at de fleste glemte både tid og sted og lot seg rive med. UKEfølelsen var allerede etablert.

vert. Denne var det meningen at de ikke hadde hørt spilt før, slik at de kunne legge det de selv fant best i rollen. De ble også intervjuet om tidligere erfaringer, ønsker og tanker om revy, og andre ting av betydning for at instruktørene skulle få det riktige inntrykket av aktørenes personlighet. Avslutningsvis i denne bolken skulle de improvisere ulike mennesketyper i forskjellige aldre.

FoTO:

JAN SØLVE BORLAUG

Kjæledyr Da de svette og slitne var ferdige med fellesdelen på lørdag, var det pause for noen og individuelle prøver for andre. Disse prØvene hadde de hatt anledning til å øve på på forhånd . De skulle synge en sang de kunne, og spille en tekst de fikk utle-

Søndag klokken fem var alle ferdige med sine individuelle prøver. Da var det igjen klart for improvisasjonsøvelser. De skulle blant annet være et ektepar som ville kjøpe et kjæledyr, tre personer på et venteværelse foran et jobbintervju, og deltagere i et

Første rekke (j.v.): Ledelsen: Kristoff er SØnnevik (inspisient), Ellen T. Kjær (revysjef), Harm Christian Tolden (instruktør), Christian Person (kapellmester) Andre rekke: Jon Gulbraar, Lars Endre Gimmestad, Tom Jensfn, Line Bakken, Vibeke Tungland Bak: Grunde Eriksen, BjØrge Grimholt, Janne Thorsen, Paul Erik Hattestad, ørjan Lund, Birgitte Hansen, Bo Vivike, Anne Britt Røvik og Kjerstin Borgen.

cocktail party. Til slutt var det enda mer dans før aktørkandidatene fikk gå hjem i nitiden søndag kveld.

Vanskelig avgjørelse Da alle andre var gått hjem, satt en liten gruppe igjen, - revyledelsen. Disse skulle nå starte den veldig vanskelige prosessen som det var å velge blant mange velkvalifiserte kandidater. Ikke før halv åtte mandag morgen var de i havn. Hvem skulle få ønsket sitt om å bli aktør oppfylt? Inspisient, Kristoffer Sønnevik, sier til Bulle at de var veldig fornøyd med gruppen som møtte til opptak. - Det var vanskelig å plukke ut revygruppen siden det var så mange dyktige kandidater, men det gjorde det også desto morsommere. Revyseksjonen hadde ikke på forhånd bestemt seg for noe bestemt antall som skulle tas opp, men hvis det var gode folk på opptaket ville de gjerne ha flere enn i 94. Da hadde de kun ni, noe som gjorde at ofte måtte alle være med i et nummer. Dette

UKE-kassa har bunnen fylt Kronene ruller inn for gruppeleder hovedsponsor, Svein Roger Selle. Forrige fredag undertegnet han den tredje hovedsamarbeidsavtalen, og mer penger lurer like rundt hjørnet.

knytte til seg ytterligere tre samarbeidspartnere og en hovedlevrandør.

For Studentforeningen er det svært viktig at UKEN 96 kan bidra med klingende mynt i kassa. Etter at UKEN i en årrekke gikk med solide overskudd, klarte man i 94 bare å få fram et beskjedent tilskudd til kassa.

Markedssjef Stein Erik Myhre regner med at UKEN 96 Av Arne Magnus Rise skal få inn l mill. kr. gjennom Hittil har markedsseksjonen undertegnet hovedavtalene og reklames.alg til avisen, avtale med Sparebanken Vest og UNI revyprogrammet og ukeprogrammet. Dette Storebrand som samarbeidspartnere, og tallet var i underkant av 800 000 kr i 94, Hansa som hovedlevrandør. Svein Roger men Myhre tror at oppsvinget i næringsliSelle og hans gruppe har satt som mål å vet vil gjøre denne økningen mulig.

Markedsseksjonen er allerede godt i gang med forberedelsene. FUKENsjonærene har vært på salgskurs, og fra og med neste uke vil de kontakte bedrifter fra sitt tilholdssted i de nye UKEN-lokalene. Gruppeleder Bjørnar Mykkeltvedt har stor tro på at de grundige forberedelsene som er gjort vil gi gode resultater for UKEN 96, og for studentforreningen.

Disse lo b,le ikke aktører til UKEN 96.

ødelegger dynamikken i scenografien, og fører til meget stressende forhold bak kulissene. Gode folk fikk de, og mandag morgen stod de igjen med fjorten navn. Seks jenter og åtte gutter ble plukket ut.

Revyarbeidet er allerede i gang En dags hvile fikk de før aktørgruppen skulle samles. Instruktør er også denne gang bergenseren Harm Christian Tolden . Han har vært med i revy arbeidet her på skolen siden UKEN 88 og har ellers bred erfaring fra Bergens teaterliv. I sitt første møte med en samlet trupp, vektla Tolden at det nå er viktig å bli kjent slik at man tør å la ideene flyte fritt. Å legge hodene i bløt er vel det mest dekkende for hva revygruppen sammen med UKENs idegruppe skal foreta seg i tiden fremover. Revygjengen vil også bli satt på et aerobics kurs for å få bedre kondisjon og koordinasjon.

Disse ble tatt opp

torsdag

28.

september

#C7ø..."e-t'Jn

1995

a Morsomt, absurd og plumpt, men først og fremst kos. Teatersalen er en tysk kneipe på lO-30-tallet, og det er bar i salen. Er du en av dem som lenge har lurt på å ta en tur på teateret? Men du er kanskje redd for at det er for "høy kulturelt" og utilgjengelig? "Var det i går eller på trikken?" er da midt i blinken. Dette er en kabaret som er satt sammen av sketsjer, monologer og sanger. Det finnes ingen rød tråd, og det eneste som går igjen i stykkene er orkesteret.

muntre. To av monologene skilte seg ut fra resten; den ene der skuespilleren argumenterer for at det burde være teaterplikt i Norge, vi har jo allerede skoleplikt! Senere får vi høre en utrolig historie om et akvarium. Ikke alt er like vellykket, og noen steder mangler det store poenget. Men konklusjonen er at jeg virkelig kan anbefale å gå på dette teaterstykket. Dette er kos på teateret!

Bar i teatersalen Forestillingen vises på Småscenen som for anledningen er forandret til en "kneipe". Publikum sitter ved små bord, og stemningen er avslappet. Baren er åpen før forestillingen begynner og i pausen, og for å sitere programmet: "Drikking under forestillinge n er tillatt" .

Teatersalen som scene Det spesielle med denne forestillingen er at hele teatersalen fungerer som scene, og til dels også som omkledningsrom. Plutselig foregår handlingen på bordet ved siden av, og de man tror er publikum viser seg å være skuespillere. Imens i en krok bak et bord gjør en annen skuespiller seg klar til neste nummer. Forestillingen består totalt av 13 stykker; et er plumpt og et annet fullstendig absurd, mens andre er vittige, underfundige og

Tysklands Charlie Chaplin Forfatteren av stykket er heter Karl Valentin , og beskrives som Tysklands / Charlie Chaplin. Her er sitat fra hans prev til en teaterdirektør i 1934 (fra progralllmet): " ... Det eneste jeg har noe å utsette på, er det plutselige skuddet i slutten. Til tross for at publikum gjettet (selvsagt også jeg) at kapteinen gikk ut for å begå selvmord, så ble alle fryktelig forskrekket. Bak meg mistet en gammel dame sitt gebiss ut av munnhulen i ren forferdelse, det falt så uheldig at det havnet i fa nget til en ung dame ved siden av, som trodde at det var hennes og sporenstreks stappet det inn i munnen; selvsagt merket hun straks at det ikke var plass til det, fordi hun alt hadde sitt eget der.. .."

FOTO :

DNS

er at man kommer personlig og kjøper billetten, og at man har med studiebevis. Da får man billetten til halv pris ; i dette tilfellet kr 70,-. Prisene i baren er som på andre utesteder (ikke som Klubben); halvliterpris kr 39,-. Jeg vil anbefale å komme litt tidlig til salen, for det er ikke bordplass til alle, og baren stenger presis når forestillingen begynner.

~~~'IIJIIIIII!

Studentrabatt Teateret har studentrabatt. Forutsetningen

Marianne Hansen

Tittel: Var det i går eller på trikken? Nasjonalitet: Tysk Kategori: Kabaret Spilletid: 2 t 20 min. Siste: 28. oktober Spilles man-Ire kl 1930, lør kl 1800

Svingende ompa-rytmer Direksjonsmusikken og Big Business Band arrangerer Bigmus i ,norgen 29. september. Kjernen i denne skjønne foreningen av to av NHH sine mest kjente stemningsskapere er et forrykende sceneshow og rimelig drikke. Arrangørene regner også i år med fulle hus og stonnende jubel. Av Marianne Hansen Tradisjonen tro er det også dette semesteret duket for samarbeid mellom Big Bu siness Band og Direksjonsmusikken. Dette er kvelden når man får både i pose og sekk, og ikke minst i seidler. Skolens storband leverer bl ues

og swing i kjent stil, og vårt tyrolerorkester sørger for ekte tysk bierstu bestem n ing .

Forrykende bluesshow Big Business Band er først ut på scenen. Dette vil utvilsomt bli en musikalsk godbit. Med sitt forrykende bluesshow har de flere ganger gjort seg bemerket langt utenfor skolen s vegger. Vi fikk en smakebit på hva de er god for på internaften , hvor bl.a. vokalistene fikk vise seg frem. Det er ikke lett å sitte stille når BBB er på scenen, og det blir vanligvis trangt om plassen på dansegulvet. Mus ikken de spiller er variert, men hovedtyngden ligger innen swing, blues og rock; kort sagt danselåter.

Seidler og ompa

Ein Prosit, ein Prosit, in Gemutlichkeit... eins, zwei, drei - besoffen!

Umiddelbart etter at BBB har avsluttet er det Direksjon smusikken som spiller opp . Dirmus var sammen med BBB i Østerrike for noen år ti lb ake, og ble så fascinert av bierstubestemningen der at de bestemte seg for å ta det hele med hjem ti l Norge. I de siste årene har de turnert på hele Vestlandet med sitt bierstube -konsept , og i morgen er det NHH-studentene som igjen får svinge på seidler til tyske skåleviser. Her blir det ompa-ompa, allsang, konkurranser, prosit og mye mer i kjent Dirmus-stil.

Den oversiktlige tidsplanleggeren

[]

:A-plan Student fåes i 2 forskjellige størrelser. Ny av året er den lille i Pocket form atet. Begge utgavene har kalendarium som følger studieåret, en dag pr. side, uttrekk bar årsplanlegger for 1995 og 1996 og god skriveplass.

Almanakkforlaget

SlUD(A :A-plan finner du hos din forhandler!

torsdag 28. september 1995

Svæverister, foren eder! Svæveru' koret geleidet både gamle og nye studenter gjennom en heidundranes aften i Campus sist torsdag. Publikum storkoste seg med sang og billig drikke! Av Jon l. Olsen

I kjent tradisjon ble "Svæverist for en kveld" arrangert av årets jubilanter til stor glede for stud.NHH. Denne kvelden som er ment som en forsmak for de som ønsker å søke opptak i koret, er like fullt en av høstens "happenings" også for alle de som ikke har en Svæverist i magen! Om dette skyldes at man har "feil kjønn" eller stod langt bak i køen når Gud delte ut sangstemmen, er revnende likegyldig. Gøy var det uansett.

Og det tok av Etter å ha fremført en hel del av repertoaret sitt på en bemerkelsesverdig skøyeraktig måte, viste gutta at de også har andre talenter. Med Philip Synnestvedt som konferansier ble høstens moter vist på scenen til stor fornøyelse for publikum. Det

må sies at det var en heller tidløs konfeksjon som ble vist, noe som sikkert bare var positivt for den jevne stud.NHHs konservative klessmak. På avslutningsnummeret ble allmuen invitert opp på podiet for å føle selv hvordan det er å synge i skolens mannskor "numero uno". Undertegnede stortrivdes iallfall som dirigent for en skarve stund! Etter selve showet var det mulighet for alle som ville å "slappe av" på Mausoleet. De siste forlot rommet først utpå morgenkvisten i heller skral form.

Jubileum på trappene Om ca. en måned starter Svæveru' korets 45-års jubileum. Dette vil selvfølgelig bli markert som seg hør og bør. Det blir da

Internaften med mening NHH-A id stod i fokus under årets internaften. Mange kor og en lang auksjon preget denne kvelden muligens litt for mye. Heldigvis med avbrekk av visse høydepunkter! Av Jon l. Olsen Direksjonsmusikken åpnet i år (som alltid) kvelden med ablegøyene sine. Med mottoet til NHH-Aid som påskudd hoppet like godt Elvis ut aven liten eske og rocka opp publikum fra første stund. Etter pausefyll mellom versene, og bemerkelsesverdige tromme- og støvsugersoloer(!) gikk de av scenen med et sedvanlig smell.

I mellom korene...

Det må sies at det er hyggelig at skolen har et stort kormiljø å skimte med, men det kan nok bli litt for mye av det gode når absolutt alle skal opptre på en og samme kveld. Det var derfor med stor glede og entusiasme at man fikk oppleve annet enn kormusikk denne aftenen. En Jazz-trio med Line Horneland fra EFN på vokal, ledsaget aven trompetist og en pianist, tok NHH med storm. Med en utrolig vakker stemme fremførte hun to sanger som uten tvil tok den musikalske seieren denne kvelden! Storbandet Big Buisness Band er også nevneverdig i den musikalske sammenheng. Selv om det var visse lydproblemer, ga Anders Aunbu og Anne-Britt Røvik publikum et par kvalitetsstemplede numre. Fra den første låta bør også munnspillsoloen til Gunnar Almkvist nevnes. Solid!

En overraskelse for mange var Duoen 46 tommer, og deres fremførelse av sangen 23 tommer! Etter en turne i Romania og Bulgaria var Lars Endre og Jon glade for å kunne fremføre sangen også for hjemmepublikum, som selvsagt satte stor pris på denne på-kanten-visa.

Langtekkelig auksjon Årets NHH-Aid auksjon var forært en hel del artige gaver. Det som imidlertid var litt synd var hvor lang tid det hele skulle ta før siste gjenstand var klubbet ut. Det så også ut som om det var vrient å få en bra pris for de fire NHH studentene som ble auksjonert bort med middag opp til 500 kr i hånden. Auksjonarius(ene) fattet aldri helt den amerikanske auksjonsformen som skulle benyttes her heller. Hadde de gjort det ville det utvilsomt blitt mer penger i bøssa til NHH-Aid.

FOTO: BULLEARKIV

Man vet hva man/år, og det smaker like godt - år etter år

blant annet satt opp en kabaret som stud. NHH kan glede seg til. En annen del av forberedelsene er oppussing av Jalmar

Ladens Mausoleum. De nye Svæveristene som ble tatt opp på mandag vil sikkert få nok å stri med i forkant av jubileumet!

Et spekulativt kvinnfolk Jeg hørte på Finn Nansens råd: "Det er så vanskelig å bli lykkelig at hvorfor ikke . . . . . på å bli veldig rik" og troppet opp på Finansgruppens . . . Børs ABC. Dette måtte være noe midt i Kunne godt tenke meg å tjene noen reklameplakatene

Jeg møtte ikke så mange men derimot en del viser seg så ofte i de mer sosiale sammenhenger på var faktisk to andre jenter der, nevnt. Det var hvit skjorte, slips og mørk bukse'på begge foredragsholderne denne onsdagskvelden. Og vi lærte om Oslo .. svingninger og funksjon som . om dollaravhengighet og risikospredning, PE-tall, emisj fusjoner... Visste dere forresten at har blitt en netto-kreditor-nasjon? Men spenningskurven var stigende. Da representanten fra Christiania Fonds begynte å legge fram sine case/er fikk jeg

blod på tann. Det er nemlig ikke regnskaps. er det avgjørende når det til gullgruvene, men (For bransjens markedene bransjen og , riktig nok ... ) det de lovte - de jeg ikke si mer enn at er noen rester igjen av Bank-aksjene legges Det er på tide å begynne å aksjespekulanten i meg, ble min 'on på børskvelden. Og med litt intuisjon burde vel risikoen være

Er alt gratis godt?

Artige innslag Av de innslag som fikk latteren til å sitte løst denne kvelden kan nevnes "foreign exchange student Mitch and his three plus one jokes", Vinklubben Quantum sin medlemssang, Gardbrukerbandet og KKU jentenes koselige låt. Alt i alt en trivelig kveld sammen med gamle, kjente og kjære venner. Det var likevel de nye innslagene som huskes best, og det indikerer kanskje at Internaften er moden for en aldri så liten revisjon.

Som tidligere meldt i Bulle (nr.7 høst 95) er torsdagskafeene den store nysatsningen til KKU El Clubbo. Kafeens første gjester er det "ennå-ikke-så-kjente-men-vilgjerne-bli-det"-bandet fra Skottland kalt The Fabians. Bandet har også tidligere opptrådd her i Bergen og da med god respons. Denne gang er det altså NHH som skal avlegges en visitt. Fra BackIinehold blir bandet omtalt som et bra "skrangle-blues-indie-band" med absolutt potensiale. Redaksjonen har en iboende skepsis mot mennesker og alt som er gratis, men i dette tilfellet stoler vi på Kjartan i Backline, og trør til med en uforbeholden anbefaling. Det vil bli lett servering!

to rsdag

28.

se ptem be r

#C7B..'I_~ln

1995

ide inn i mørket

Bergen Kino fyller 75 år i år, men det er en meget oppegående jubilant som møter publikum i jubileumsåret. Bergen Kino er flere ganger blitt kåret til årets kinobedrift, og når nå køene nesten er historie skulle rammen for den helt store kinoturen være til stede. Filmopplevelsen som man sitter igjen med etter et par timer i mørket er selvsagt svært individuell. Smak og behag avgjør for de fleste, venners mening for andre. Bulles filmguide er subjektiv så det holder, men tar man det som her står med en klype salt, legger til litt for godt vennskap og gode intensjoner så skulle det være mulig å bruke den som anbefaling for noen av helgens aktiviteter.

"Musikktelefonen. To av de størs

DIE HARD I NEW YORK (action, amerikansk, 15 år) Denne filmen gir akkurat det som forventes av den. Mye bra action, og ikke et rolig øyeblikk. En film som har med seg Bruce Willis i storform, men langt fra så bra som i Pulp Fiction, en uforglemmelig Jeremy- Irons i sin kanskje kuleste rolle til dags dato (den fødte skurk), og ikke minst Samuel L. Jackson i nok en overbevisende rolle, må bli bra Meget bra tidtrøyte - spesielt dagen derpå.

Arnesen.7" LØnn +: '1 te heltene ringer Je! .

7 Vidar

DON JUAN DeMARCO (drama, amerikansk,l1 år) Dette er høstens store sjarmbombe av en film. Har du fremdeles litt tro igjen på kjærligheten, så er dette filmen som garantert vil løfte kjærlighetslIvet ditt til nye høy-der. Har du mistet troen, er dette fIlmen som kan gi deg den tilbake. Historien er like banal som den er genial i sin enkelhet. Med Marlon Brando, Faye Dunaway, og en ikke helt usexy Johnny Depp (sitat fra en kvinnelig konsulent) ibovedrollene blir dette en mer enn severdig film. Gå og nyt!

"Barduly o Mel C· :st a bli med o • ibson på sjekker~~ kino i kveld?"

HØRER DU IKKE HVA JEG SIER (komedie, norsk, 15 år) Norske komedier er like sjeldne som gode Løkkeberg-filmer, og dette er en film som det finnes like mange meninger om som det finnes publikummere. Jeg likte den dog. Filmen er ikke helt vellykket verken i form eller innhold, men har du sans for satire så vil du avgjørt få et par bra timer på kino. BjØrn Floberg og Kjersti Holmen gir filmen et ekstra løft, og alt i alt kommer Erik Gustavson fra det hele med æren i behold. Mer enn "god til å være norsk".

BRAVEHEART (drama, amerikansk, 18 år) Tradisjonell tidtrøyte fra drømmefabrikken i Hollywood. Mel Gibson har vi sett bedre og mer sjarmerende før, men om han noensmne har vært så heroisk som her er nok tvilsomt. En skikkelig røverhistorie har det blitt. Mye blod og hodekapping gjør nok at en del vil finne filmen lettere usmakelig, men for "splatter-fans" er filmen en vinner. . Litt for lang, men likevel aldri kjedelig. Typisk guttefilm. KULER OVER BROADWAY (komedie, amerikansk, 15 år) Woody Allen har fått et ufortjent dårlig rykte blant oss som er i 20-årene nå. Hans karriere og produksjon er mangslungen, og ikke alt har vært like bra, men her er mesteren tilbake i storform. Sterkt skuespill, mord, drama, litt sex, og ikke minst mye topp humor. En uslåelig blanding. Er du blant dem som har blitt skuffet av Allen tidligere, så bør du gi ham en sjanse til. For alle dere andre er det obligatorisk fremmøte.

RØDT HAV (thriller, amerikansk, 15 år) Det er dette amerikanerne kan. Thrillere er deres hjemmebane, og nok en gang leverer de varene. Dette er tidsfordriv av beste merke. Som seer blir du lenket fast fra første sekund, og historien er såpass intrikat at du aldri kan være sikker på du er helt med på notene. Gene Hackman og Denzel Washington leverer rolleprestasjoner som ytterligere bidrar til å høyne kvaliteten. En vinner på mørke høstkvelder.

Da røyking igjen ble kult. William Hurt og Harvey Keitel viser vei.

SMOKE (drama, amerikansk, 11 år) Dette er noe så sjeldent som en amerikansk kvalItetsfilm, og det godt å se at de kan når de bare vil.

Samspillet mellom Harvey Keitel, som endelig er i ferd med å oppnå sin velfortjente stjernestatus, og William Hurt er meget bra og alene verd inngangsbilletten.

Små hverdagshistorier om vennskap, kjærlighet, og verdien av den gode hIstone er kjernen i denne perlen av en film. . Høres det uspennende ut? Jeg lover

deg at du vil bli positivt overrasket. Balsam for sjelen.

Vurdert av Ketil Jørgensen

torsdag 28. september 1995

Harmonien og Bulle samarbeider I sitt arbeid med å nå nye grupper av tilhørere har markedssjef i Musikselskabet Harmonien, Eli Stangeland, samarbeidet med Bulle. Hun har gitt bort ti konsertabonnement til NHH studenter, mot at disse skriver ned hva de opplever. Av Asle Skredderberget Harmonien hadde i fjor et liknende samarbeidsprosjekt med Stud vest, og var godt fornøyd med det. I år vil de altså prØve det samme med NHH-' studentene.

Ros & ris -V~ er ute etter både ros og ris, forteller Eli Ståhgeland. Hun mener et slikt samarbeid gir en god tilbakemelding til Harmonien, og hun har brukt deler av fjorårets skriftlige

rapporter både i årsrapporten og i diskusjoner i styret. -I tillegg synes vi det er viktig å nå nye grupper, fortsetter hun. Et av kravene for å få et abonnement var da også at man ikke har vært på filharmonisk konsert før, og at man er nysgj errig på å oppleve noe nytt. De to andre betingelsene hun satt er at man går på minst fem av de seks konsertene, samt at man etter hver konsert skriver ned noen

Følgende konserter inngår i konsertserien Fredag 15/9-95 : Mozart, Berg og Schubert med Arve Tellefsen som solist. Fredag 29/9-95 : Mozart symfoni nr. 29 med Bergen Filharmoniske Kor, guttekor og

Carmina Burana. Fredag 8/12-95 : Rimsky-Korsakov, Sinding og Tsjaikovskij med Henning Kraggerud

som soli st. Fredag 26/1-96 : Bart6k med diverse solister. Fredag 23/2-96 : Gerschwin, Copland, Barber og Bernstein med Eva Knardahl som

tanker. Eventuelt kan man skrive et lengre sammendrag etter å ha vært på alle konsertene.

Ambassadører Stangeland håper de ti studentene skal fungere som musikkambassadører. -Det er viktig for oss at man snakker om disse konsertene, sier FoTO: T. SCHØNFELDER Eli Stangeland, markedssjef i Harmonien, har hun. Forhåpentligvis tatt på seg spanderbuksene og inviterer til skal konsertene være gratiSkonserter. så positve opplevelser at studentene anbefaler andre å ta en tur i Grieghallen for avholdt, og da var det ingen ringere enn å høre på Bergen Filharmonikerne. StangeArve Tellefsen som var solist i Grieghallen. land minner om at det er stor forskjell på Det ble fremført verker av Berg, Mozart og det å høre et klassisk verk på CD og det å Schubert. oppleve det på konsert. Det vil bli avholdt to konserter til dette semesteret, mens de tre siste er i neste Den første konserten er dessverre allerede semester.

solist. Fredag 19/4-96: Mendelssohn med Marianne Thorsen som solist.

IUmednyham Idrettsutvalget ved NHH har dette semesteret økt tilbudet til NHH-studentene betraktelig. Endringene er gjennomført for å gi medlemmene et bredere, forbedret, og mer . variert tilbud tilbud.

Norges Handelshøyskoles

Høstball1995 Lørdag 14. oktober på Hotell Norge

Av Lotte Knudsen

Forsalg billetter:

...

To av de nyskapningene som har fått best respons er dykke- og klartekursene. Interessen for denne type aktiviteter er stor, og fra IU-hold sies det flere kurs vil kOfj1me.

Golfsporten er på fremmarsj, og ru utreder for øyeblikket mulighetene for å få tatt det såkalte "green-card". Det samme gjelder for , jegerprøven. Interncupen i fotball har også fått en ansiktsløftning. Tidligere ble det spilt med I1 spillere på hvert la~, mens det nå bare trengs syv. Dette har ført til en rekordartet deltagelse, sier en fornøyd leder i IU, Yngve Krane .

Cupen er forøvrig godt i gang, og Burzum er nok favoritter også i år. På utstyrsfronten er det nye at IU sammen med Lurken Telemarkslag har inngått en samarbeidsavtale med en av byens sportsforretninger. - Det er dyrt nok med sportsutstyr som det er, og studielånene er jo ikke akkurat til å bli spesielt fet av, sier en sarkastisk Krane. Aerobicen vil fre mover bli an'angert to ganger i uken mot tre tidligere. -Vi ønsker mer kvalitet fremfor kvantitet også i dette leddet, men fremfor alt ønsker vi flere gutter på disse treningene, avslutter Yngve Krane.

Vrimlehallen • Torsdag 28. september kl. 10.00-14.00 • Fredag 29. september kl. 12.00-14.00

Klubben • Torsdag og fredag kl. 17.00-02.00

Billettpris kr. 375,~ NB! Kun 150 billetter

torsdag

28.

septembe r

En torsdag kveld drar fire NIllI'ere til Bergen by for å sjekke stud.NIllI et innblikk i hva som skjuler seg bak For å ødelegge deres forhåpninger fra første stund må det sies at dette er ingen plettfri utelivsguide. Tanken var å gå rundt i byen og dumpe innom steder som man kanskje ellers ikke oppsøker. Dette kan være på grunn av at man ganske enkelt ikke kjenner til stedet, eller at det har et frynsete rykte som festivitas- etablissement. Vi vurderte dessuten hvert sted etter den kjente Yatzy-metoden. Runden begynte på Wesselstuen (Hansa, 41,-) som blir betegnet som samlingssted for mediafolk. Det første som slo oss var den gamle klassiske "duskeskostilen" som så ut til å prege dette stedet. I sin tid var dette også et yndet treffsted for NHH studenter. Disse er imidlertid blitt meget mye eldre, og det så ut som om de fortsatt storkoste seg i Wesselstuen på Ole Bulls plass. Er man interessert i mer enn drikke, er restauranten heller ikke å forakte. Anders kastet terningene inn til 3 like. Vi travet så hastig videre over Torgalmenningen med hensikt å innta Torget Music Pub (Ringnes, 25 ,-) ovenfor Fisketorget. Her var det atskillig mer liv og rØre (mest røre?). Vi visste vel alle på forhånd at dette kunne bli en opplevelse i mer tradisjonell harry-kultur (som vi skulle oppleve mye av utover kvelden). Når man kommer innenfor døre n er det et par ting som man må passe på. For det første: hold skuldrene for deg selv, dulting i sideman-

#C7B,,'le~l"

1995

utelivet. Intensjonen er klinkende klar: Å gi den jevne byfasaden av mer eller mindre kjente utesteder. Av Jon l. Olsen og Bo Vivike (foto! nen er ikke så populært her. For det andre: undersøk grundig rundt deg før du lar vokabularet flyte fritt overfor det motsatte kjønn (dette gjelder selvsagt også for jenter). Vi valgte å stå lettere henslengt ved et stå-bord ved inntak av kveldens første halve. Bo fikk oppmerksomheten i baren når han viste frem Bulle-kameraet for de ansatte (Sotrastrilene). Interiørmessig kan det nevnes hagemøbler med rosedekor, avispapir som takpryd og lang bar. DJ'en spilte faktisk bra musikk da vi var der (ikke utpreget disco), og det var ikke fritt for at dansefoten begynte å melde ankomst. Strofe fra høy taler: I love ya' baby..... Ved avgang var alle eni ge: stryk i liten straight. Nesten vegg i vegg med Torget Music Pub er det åpnet el nytt sted kalt

Scruffy Murphy's. Her gjorde vi kveldens korteste stopp. Vi kan ikke si at dette var så imponerende som ryktene hadde fortalt oss. Stedet som er drevet etter franchise-prinsippet er preget av tappekraner og et mer eller mindre slitent klientell (iallefall på torsdager). Det mest positive vi kan si om Scruffy er hans Iles & Beers utvalg på kran ( 5- 6 slag). Musikken hørtes heller ikke så værst ut, men lydnivået var for lavt til å skape partystemning. Par i 4 på andre f orsøk. Klokken tikker som kjent ganske raskt når man har det morro, så vi småløp videre på utkikk etter et discotek slik det er definert i ordboken. Et slikt sted kan uten tvil Exodus (Hansa, 48,-) være synonymt med. Dette er teen age club no. l med sine torsdager for 18 åringer som uten tvil skaper russekroassosiasjoner. Her går jentene fortsatt i hvite blondebluser, og gutta er kort i nakken og tett rundt øra. Dansegulvet er alltid fyllt til randen av håpefull ungdom hvor de rolige låtene kommer hvert kvarter pluss siste halvtimen før stengetid. Med ordinær di~comusikk dunkende i øregangen

Gamle NHH'ere tar den:fortsatt helt ut?!

kan man nyte sitt væskeinntak for eksempel rundt dansegulvet hvor det er ytterst lett å skille ut hvem som er (lette og) ledige på det lokale kjøttmarkedet.

The Diceman gir par i 6 Det var ikke meningen å roe ned part ynervene så raskt, men det var vi uvitende om når vi entret Rubinen Bar-Dancing Night Club (Pina Colada, 70,-). Det som fascinerer mest når man setter sine føtter innenfor dette stedet er den slående likheten med nattklubben på danskefergen Peter Wessel. Vegg-til-veggteppene og de matchene gardinene står i sterk kontrast med de enorme buede sofaene. Bartenderne har snØring på de fleste drinksorter selv om vi tok til takke med den klassiske "brennvin og brus". Nå hadde det seg slik at vi kom før alle de andre gjestene så klientellet kan vi bare gjette oss til: middelaldrende menn i rød blazer og bart i følge med like gamle kvinner i sorte skinnskjørt. Fra programmet kan nevnes Club Remember på torsdager og Countryaften på søndager. Vel bekomme! Rubinen tilegnes par i enere på tredje f orsøk. Etter denne skrekkopplevelsen var gutta klar for å sjekke ut et tips som kom oss for øret tidligere på kvelden: NataZina og Padda Pub ( billigst i byen med Carlsberg for 25,- før 21.00 og 29,- etter). På gateplan ligger Natalina som ser ut som en helt vanlig bergensk kebabsjappe, og er vel det også med det unntak at det serveres kalde pils til usedvanlig hyggelige priser (av ikke så hyggelige servitører). Ved å gå gjennom denne alkoholens forgård og ned i kjelleren kommer man til Padda Pub som reklamerer med at det er "ditt rockested i Bergen". Det vi kan bekrefte er at det iallefall er et av rockestedene, for her serveres ekte rock'n'roll med en alternativ vri for et ungt (lokalt) sortkledd publikum. Hver torsdag er det dessuten live-band, noe som trekker opp Yatzy-messig! Padda får ''fjærsj '' i treere, mens NataZina må ta til takke med terningene en, to, og tre. En utelivsguide på et nivå som dette må selvsagt inneholde flere enn ett discotek. Derfor gikk vi gatelangs til vi dumpet inn på Holm 's (øl 25 ,-på torsdager, ellers vites ikke) og Christian (Hansa 43 ,- MEN 25,torsdager) som med fo rdel kan anmeldes parallelt. Nå gjør man kanskje Christian en liten urett siden standarden som discotek råde i musikkhenseende og arkitektur må sies å ligge flere hakk over Holm's. Når del er sagt er begge stedene for yngre mennesker enn gjennomsnitts-førstekullisten på NHH. Holm's kan friste med Dart's, biljard, slush-drinks, musikk ala Bonnie Taylor, og resten kan dere muligens tenke dere selv. En ting til som må nevnes fra vår tur til Holm's er illusjonisten Torgrim Håtte sin oppvisning i katapleptisk trance som

torsdag 28. september 1995

Logo med neOn er s

. IllusjO/1!sten

<te rer akten Håtte demon"

fant sted denne torsdagen. Håtte opplyste velvillig til oss etter showet at det han drev på med lå i grenselandet juridisk sett (fy, fy, fy!!) Christian er det ikke så mye å si om annet enn at dette er disco i velkjent sti 1. Et lite avlukk dekorert med mørkt rødt lys for mer intime betroelser er et pluss i Christians favør. Dette stedet ble kveldens discofavoritt (knekker Exodus tvert!) Christian får Royal Flush pga. sjekkemulighetene, mens terningene til Holm 's ramlet på gulvet.

"stiv mann

" på Holm 's

I tilknytning med Christian liEger Trøkkeriet ( Hansa 38,MEN lørdag koster gildet 41,-) Med det harryklingende navnet som praktisk talt trøkker seg inn i rekken av lignende steder i Bergen overrasket det ikke de etterhvert beduggede NHH' ere at det som særpreget dette stedet var karaoke (Gud, så spennende!! i), salg av "fresche" roser, 'og swing på dansegulvet (uannsett musikk). Mer sies ikke om dette etablissementet. Med lettelse rullet terningene inn til to par i femmere på sjanse.

Alt som er umåtelig morro går selvfølgelig mot slutten for fort (ironi?). Vi bestemte oss for å presse de siste minuttene på Roof Garden (Hansa 43,-). Etter å ha blitt forhørt av dørvaktene slapp vi også her inn gratis i journalismens embete. Vi tok den fashionable heisen opp til toppen og ble møtt aven hærskare med stud. NHH som tok oss vel imot. Bak et klaver satt en mildt sagt elendig pianist! entertainer som liret av seg coverlåter over en lav sandal. Vi fant oss derfor ubeskrivelig mer til rette i etasjen under hvor discoen er plassert. Musikken skal få mye av æren for at dette ikke skulle bli en trist avslutning. Om det bare er på torsdager at DJ'en tar den helt ut med Acid Jazz og annet funky snadder vites ikke. Dette førte til at vi presset innpå endel hal ve i likhet med andre

•

a utrolzg passend h e er!

NHH ' ere. Sjekkefaktoren er også her tilstede med passe styrke, noe mange selvsagt setter stor pris på. Takhagen fikk med litt godvilje middels straight. Nå er dere blitt geleidet gjennom et selektivt utvalg av Bergens utesteder. Mange savner kanskje en kommentar eller fem om de mer kjente (ku lere?) stedene. Det må dere derimot se langt etter her, for de stedene er dere allerede kjent med eller blir det innen overskuelig fremtid. En ting som er klinkende klart er at mye skal til for å slå El Clubbo.

Ciao!

Dive Shop AS Nye Sandviksvei 20 Boks 4029, Dreggen 5023 BERGEN

Fax: 55 96 12 91

Vil ~Ik1f~dldl~1f~Y1f Ik@1f ~ ]p) II &illl æilll ~l1l1æ1f dlæ1fæ~ @illl~Ik~1f

'd med det utvendige ....

Iallfall gjort seg fl!

55 96 12 30

torsdag

28.

september

#C7B",'le~l"

1995 '

KKU I El Clubbo rir man i neste uke videre med følgende program: Tirsdag: Filmkveld med 80-talls filmer Onsdag: Swing-kurs Torsdag: Foreningsmøte Fredag: Generalforsamling i Quantum Lørdag: 80-tallsparty Minner forøvrig om høstballet den 14/10.

FM:styret Vi minner om neste foreningsmøte som vi l bli torsdag den 5. oktober. Møtet finner som vanlig sted i klubben . Møt opp!

Lurken Telemarkslag skal for første gang reise til ALPENE. Turen går til Val Thorens og billettene er allerede i salg. Vi hadde i utgangspunktet 50 billetter, men grunnet enorm respons er dessverre de ordinære billettene utsolgt. Vi har et annet tilbud for de som fremde les er interessert. Prisen er da kr. 2500, og man bor da på hotell med frokost inkludert i prisen. Vær raskt hvis du fremdeles er interessert i å være med. Kontakt noen av oss i Lurkenstyret personlig eller via e-mail. Forøvrig vil videre info om Lurkens arrangementer stå på tavla til Lurkenstyret i 5. etg. på lesesalen i Merinobygget, eller p'å kontordøra til Lurken i kontorlandskapet i Høyblokka. Der finnes også e-mail adressene. Lurken-hilsen oss i styret.

UKEN-96 UKEN trenger fortsatt iderike personer til UKEN. Interesserte kan henvende seg til UKEro mmet eller ringe Trine på tlf. 55318554

Sangria Trdisjonen tro selger Sangria også i år epler fra Hardanger til en billig penge. Salget vil foregå i uke 41, så benytt denne unike mul ighet ti l å kjøpe epler plukket av myke kvinnehender.. .

Styret

Lurken Telemarkslag

NHHS søker etter ny EDBansvarlig: Studentforeningen er på jakt etter ny EDBansvarlig etter at den forrige nå har sluttet ved skolen. Som EDB-ansvarlig vil man ha overoppsynet med NHHS ' datautsyr. Stillingen er et tillitsverv med varighet frem til valget våren 1996. Er du interessert i data, har kjennskap til både Mac og PC og har lyst til å være med og gjøre noe for Studentforeningen? Ta kontakt med Trond i Styret NHHS innen fredag 13. oktober.

Regnskapsmedarbeidere til Regnskapsa vdelingen: Er du interessert i relevant arbeidserfaring ?

K7 Bulletin Infosiden er servicetilbud fra K7 Bulletin til de ulike deler av NHH-miljøet. Stoffet som trykkes her skal være kort, konsist og av allmen interesse. Ønsker man å informere utover de rammene som infosiden gir, anbefales det å kjøpe annonseplass til internpris (se side 2). Stoffet bes levert redaksjonen på diskett i Mac-format innen tirsdag k1.l7.00 (to dager før utgivelse). Neste nummer av Bulle kommer ut den 12. oktober.

Regnskapsavdelingen er ansvarlig for kontinuerlig bokføring av alle bilag for 12 av Studentforeningens underutvalg . Vi søker nå etter nye medarbeidere. Regnskapsgruppens medlemmer har status som tillitsvalgte. Det er selvsagt ingen hindring om du har litt erfaring, men det viktigste er at du er til å stole på og har lyst til å bli med. Nødvendig opplæring vil bli gitt. Interesserte kan ta kontakt med Trond i Styret NHHS innen fredag 13. oktober.

SBT NM i bedriftsledel se -Internturnering: Tredje oktober er siste frist for påmelding til NM i Bedriftsledelse. Deltakeravgiften er kr. 500,- pr. lag, og påmeldinger leveres på SBT-kontoret i kontorlandskapet. Her er det også mulig å få mer informasjon for dem som ønsker det.

Vinklubben Quantum Vinklubben Quantum holder Generalforsam ling i EI CIubbo fredag 6. oktober klokken 20.00. Kveldens tema vi; bli rødvinsdruer. Gamle og nye medlemmer ønskes hjertelig velkommen til nok et heidundrandes møte i sko lens største interessegruppe. Møtet er grati s!

Siv. øk. Foreningen Norske Siviløkonomers Forening arrangerer i samarbeid med Jobbsenteret NHH jobbsøkersemi nar mandag 9. okt kl 16152000 i auditoriet i Servicebygget. Foreleser blir Lars Århus fra SYSLAB og Truls Moe fra PA-C9J1suIting . Påmeldingslister vil bli hengt opp på NSF's stand i Vri mlehalJen og NU 's oppslagstavle ved kontorlandskapet. Medlemmer i NSF: Gratis Andre: kr 100,-

Fagutvalget - hva svarte gjør de? FUs halvårsrapport

Eksamen Språk for Næringslivet

Det er mange som lurer på det, hva er det ege ntlig folkene i Fagutvalget (FU) gjør . De som snakker med folk fra andre kull, ja til og med forelesere (!), får masse post i hyllen og går på viktige møter. FU's medlemmer sitter på tillit fra Foreningsstyret, og vi fin ner det derfor på sin plass å redegjøre for noe av det vi gjorde våren 95.

Studentene her var svært misfornøyd med at dersom de strøk på en eksamensdag, måtte de ta opp igjen alle tre eksamener. Fagutvalget fikk endret ordningen.

Delegering og spesialisering Et av våre mål dette semesteret var å få et mere akti vt, kreativt og dy namisk FU enn det en ti l tider har sett. Mottoet har vært "spesialisering og koordinering for kontinuerlig forbedring". Skal vi tolke tilbakemeldingene som er kommet, ser det ut som om vi har kommet et godt stykke på vei der. Bak de sy nlige resultatene ligger alle FUmedlemme nes vilje og evne til å ta et tak. Se bare på nedenfor stående liste.

Interne organisering FU har nå flere interne verv; leder, fagpo liti sk-, økonomi-, populærforelesnings-, sosial- og profileringsansvarlig. For å sikre kontin uitet og erfaringsoverføring, som tidligere har vært et probl em i FU, er det nå utarbeidet veiledende instrukser til disse vervene . Forhåpentligvis slipper vi med dette å finne opp kruttet ennå en gang, samtidi g som ansvaret er bedre delegert.

Elendig lærebok l avd. hadde høsten 94 en elendig bok i Internregnskap. Den var full av faktiske feil, av trykkfeil og var selvfølgelig dyr. Fagutval get tok her initiativet overfor forlaget, og etter mye jobbing fikk vi forlaget til å innrømme tilbakebetaling av kr. 75.- til alle som hadde kjØpt boken , samt å trekke hele lageret tilbake . Dette skal etter sigende skal ha kostet forlaget et sekssifret beløp.

Høyere avdeling inn i FU Høyereavdelingsstudentene, HAS , har i perioden kommet godt med i FU. Dette har blant annet ført til at HAS igjen har fått, i samarbeid med FU , adgang til viktige instituttråd, samt at studentene endelig vant fram med en tittel for ferdige HAS 'er som Kollegiet kunne stille seg bak. Dette til tross for en del motstand fra visse faglige kretser. Det har tatt rundt 20 år å komme frem til dette . Nå gjenstår det å se om departementet klarer en noe raskere saksgang, og om de vil støtte skolens "lie. econ." - forslag.

Faste gjøremål

Nerdedag

Som vanlig har FU også i vårsemesteret gjennomført et stort antall studentpanelrunder, anslagsvis ca. 60. Hovedinntrykket er at underv isningen stort sett forløper greit og at evalueringene blir tatt seriøst. Vi sse unntak er det dog, og FU har satt inn ekstra ressurser der. FU's representanter har deltatt på alle institutt- og avdelingsrådsmøter. Og det er en del.

FU prøver nå å bedre kontakten mellom studenter og ansatte ved skolen . Et prøveprosjekt i så henseende var Nerdekvelden. Den besto av fi lmen "Nerdenes Hevn" på storskjerm, etterfulgt av Nerde-games (Trivial Pursuit). Kveldens store nerd ble ingen ringere en n professor Jostein Lillestøl! Vi takker for sportslig opptreden og håper flere følger hans eksempel når neste nerdekveld arrangeres.

FU videoen

I tillegg overstående bl e en rekke enkeltsaker arbeidet med av FU's 19 medlemmer. Vi er av den oppfatning at FUs medlemmer gjorde en svært god innsats dette semesteret. Men til dere andre: har DU noe på hjertet, ta kontakt med oss. Vi er her for stud.NHH og for å forbedre oss!

Et prosjekt so m ble påbegynt høsten 94 , og fullført i vår var FUs video. Vi har mottatt en del klager bl.a. på oppførsel og bruk av bl. a. lesesal, datalab' er o.l. Dette dannet grunnlaget for den humori sti ske vidoekampanjen . Den bl e oppfulgt av plakater med utvalgte slagord. En stor suksess.

Annet

torsdag 28. september 1995

McKinsey & Company, Inc. ønsker velkommen til presentasjon av vår virksomhet og karrieremuligheter som ledelsesrådgiver

Når:

Mandag 2. oktober k1.18:30

Hvor:

SAS Radisson Hotell

Alle 3. eller 4. årsstudenter er velkommen. Bevertning og diskusjon følger etter presentasjonen. Påmelding skjer via Næringslivsutvalget innen 29. september.

torsdag

28.

september

1995

I snart 60 år har Norges Handelshøyskole utdannet sivilpkonomer. Mange av dem sitter i dag i tQPJ!stillinger i det norske samfunnet". eller på andre mater er i besittelse av kunnskaper som NHH-miljøet vil kunne ha nytte av. I aagens kronikk argumenterer Anders E. Nybø sterkt for opprettelse av et NHH -alumni.

Tenk fremover Studentforeningen har gjennom de to siste tiårene vokst kraftig i økonomisk og aktivitetsmessig omfang. Studentene er etterhvert blitt ganske flinke i praktisk prosjektarbeid og har lært mye om hvordan man som "profesjonelle amatører" kan realisere ideer og løse oppgaver i fellesskap. Kanskje er vi blant de mest aktive studentene i Norge hva angår foreningsarbeid. Det er i alle fall liten tvil om at vi som enkeltpersoner får en del igjen for innsatsen, i form av erfaring og mye moro. Dette fremheves ofte. Noe som imidlertid ikke diskuteres like hyppig, er hvilke mål vi har for det vi gjør. Finansiering av studentforen i ngens aktiviteter, utfoldelse av virketrang, påvirkning av studiekvaliteten samt bedring av kontakten med og profilering overfor våre fremtidige arbeidsgivere er noen stikkord for hva vi forsøker å oppnå. Vi fokuserer veldig sterkt på at suksessene må gjentas og at sluttresultatet skal kunne måle seg med hva forgjengerne gjorde, uten at v l kanskje er like flinke til å dra nytte av deres og' andres erfaringer gjennom prosessen. Mange av oss finner derfor - i god tro kruttet opp på ny, før vi oppdager at, jo, den ideen tenkte også de forrige på. Et av våre viktigste mål er å tilrettelegge en tumleplass for læring og å forsøke å føre videre den smule kompetanse vi som enkeltpersoner opparbeider oss. Det bør også være et mål å samarbeide mer og søke kompetanse der den finnes. Dette gjelder ikke bare innenfor student-

og ønsker de ulike partene i NHHmiljøet egentlig har, er ikke det eksisterende samarbeidet da heller beskjedent? Bare tenk over følgende: For svært mange i NHH-miljøet er det avgjørende å ha god kontakt med næringsliv og forvaltning. Forsknings- og undervisningspersonalet har nytte av et praksisnært forhold til teorier. Stiftelsene baserer mye av sin virksomhet på næringsli vets og forvaltningens oppslutning om etterutdannings- og forskningsprogrammene, mens studentforeningen henter inn sponsormidler og mye drahjelp i forbindelse med arrangementer. Forbedret kontinuerlig kontakt med næringsliv og forvaltning er i alles interesse. Hva med å opprette en egen alumniorganisasjon for NHH i samarbeidets ånd? Medlemsgrunnlaget for en slik organisasjon skulle vel neppe være noe problem, etter snart 60 år med siviløkonomutdanning ved NHH.

En moderne "Fore-ningen for"

Alumni-organisasjoner opprettes ofte ved høyere læresteder og har tidligere studenter som medlemmer. Kjernen i organisasjonen er et styre med dets leder, Dg lederen har utad en viktig funksjon også som gallionsfigur. De mer spesifikke oppgaver en alumni kan tenkes å stå Noe som ikke diskuteres for kan gjennomføres av egne undergrupper av like hyppig er hvilke mål alumni-styret. vi har for det vi gjør. Vanligvis har en alumni flere formål, der opprettholdelse av kontakten mellom lærestedet og foreningen, men i aller høyeste gamle studenter er det viktigste. grad også i forhold til de andre Et annet naturlig formål er å jobbe delene av NHH-miljøet (tidligere for lærestedets generelle ve og NHH-gruppen). NHHS har sterke vel. Ved amerikanske læresteder felles interesser med spesielt har alumni-tradisjonen et sterkt NHH, men også med Stiftelsen fotfeste, mens man vel i Norge så for Samfunns- og Næringslivslangt ikke har noen godt synlige forskning (SNF), Administrativt alumni-organisasjoner. Forskningsfond (AFF) og Norges I tilknytning til NHH har man i Handelshøyskoles Kompetansedag flere organisasjoner eller senter (NHHK). stiftelser som jobber utfra alumnilignende formål. Foreningen for Beskjedent samarbeid? Norges Handelshøyskole i Bergen Det finnes gode eksempler på ("Foreningen for") er kanskje den allerede formalisert samarbeid, mest kjente. "Foreningen for" der Jobbsenteret NHH er siste bidrar blant annet med midler til skudd på stammen. Andre studentforeningens aktiviteter, eksempler er Informasjonsmen utover dette har den få kampanjen og Fagutvalget. I likhetstrekk med en alumni. Det tillegg har Kjernestyret NHHS må være et lite tankekors for kontinuerlig jobbet aktivt for gode NHH-miljøet at Universitetet i relasjoner til ledelsen ved hØyskoBergen nå sysler med planer om len. Men når man tenker over en alumni-organisasjon. Vi ønsker hvor mange sammenfallende mål

tenk alumni!

vel ikke å være dårligere enn våre venner på Høyden?

Nøkkelen ligger kanskje i ... Hvilke aktiviteter kan en eventuell NHH alumni-organisasjon utføre bedre enn de allerede eksisterende organisasjoner? Jeg tror nøkkelen ligger i at en slik organisasjon kan gjøre samarbeid mellom de ulike deler av NHHmiljøet lettere og at den kanskje kan initiere og finansiere typiske

Anders Endre Nybø (22) er student på siviløkonomstudiet ved NHH. Han var programansvarlig for Næringslivssymposiet 1995. fellesprosjekter som ellers ikke blir realisert. Et nærliggende eksempel kan være å få satt i gang en undersøkelse om hvordan de ulike delene av NHH-miljøet og deres aktiviteter oppfattes av de respektive målgrupper. I en viss utstrekning utføres kanskje slike undersøkelser allerede. Men dersom man ønsker å bli oppfattet som ett samarbeidende miljø, NHHmiljøet, har man også interesse av i fellesskap å evaluere og undersøke effekten av samarbeidet. Dessuten kan det at en alumni øker kontakten med gamle studenter i seg selv være et aktivum. Selv om ikke alle akkurat trykket Bergen til sitt bryst, kan nok en og annen stud. NHH opp gjennom årenes løp ha tapt litt a v hjertet til Klubben såvel som interessegruppene. Og fra studentenes ståsted er all godvilje ute i næringslivet et absolutt aktivum.

En høyere beskytter Nå trenger kanskje ikke alle organisasjonene i NHH-miljøet

noen "høyere beskytter", men for studentforeningens aktiviteter er hjelpsomme og positivt innstilte kontakter som før nevnt en kritisk faktor. Tidliger~ studenter som ofte selv har vært engasjert i studentforeningen, kan bidra med gode råd, sponsing og ikke minst som døråpnere. Symposiet, Uken og SBT er blant andre eksempler på arrangementer som drar veksler på vår godvilje ute i næringslivet. En styrking av disse båndene kan muliggjøre at arrangementene ikke bare vokser i omfang, men også heves i kvalitet. Et NHH alumni-styre bestående av tidligere studenter kunne nok i mange sammenhenger være gode døråpnere for og bidragsytere til ikke bare NHHS, men også NHH, SNF, AFF og NHHK. For eksempel vil en sterkere binding mellom NHH-miljøet og gamle studenter være en viktig ressurs for NHHK, spesielt etter omleggingen til sterkere fokus på etterutdanning. Dette gjelder også AFFs kurs og programmer. På samme måte vil alumnien kunne bidra med deltakere til konferanser i regi av SNF, NHH og NHHS. Et forsterket samarbeid på konferanse fronten kan gjøre at vi klarer å skape større oppslutning om arrangementene og kanskje også utvide deltakelsen til flere land (f.eks. de skandinaviske). En ytterligere styrking av NHHs posisjon i Norge (og Skandinavia) vil være ønskelig i første omgang, og i enkelthet dreier det seg mye om å skape seg et mer befestet ry i den norske/skandinaviske næringslivsverden av å være den ledende økonomiske høyskolen. En alumni-organisasjon kan være med på å forsterke innsatsen i så måte. I den grad NHHs visjoner og strategi er en offentlig debatt, kan en alumni-organisasjon bidra med mye fornuftig. Spesielt er diskusjonen om ønsket kompetanse hos nyutdannede siviløkonomer interessant. I mer formaliserte former foregår denne diskusjonen

Mange av oss finner, i god tro, kruttet opp på ny.

i dag til en viss grad via NHHs Advisory Board. Jeg tror likevel at en alumni-organisasjon vil kunne være et nødvendig tillegg som kan skape en mer levende debatt om mange saker. Den vil også kunne ivareta en del andre

oppgaver enn det som er naturlig for et Advisory Board. Kanskje kunne noen av de eksterne representantene som skal velges til Kollegiet i fremtiden hentes fra en eventuell alumni-organisasjon?

Database Et første skritt kan være å opprette en tjenlig database som gjøres lett tilgjengelig for alle parter i NHH-miljøet. Det eksisterer allerede en slik base, men jeg kjenner ikke til i hvilken grad denne brukes eller er særlig kjent. Dessuten disponerer noen av underutvalgene i studentforeningen egne baser, paradoksalt nok ofte med datagrunnlag fra eksterne organisasjoner. Det er også behov for å kunne legge inn kriterier som f.eks. utenomfaglig engasjement i en slik base. Gamle fUKENsjonærer er kanskje noe mer tilbøyelige enn andre NHH-studenter til å delta på Uken-arrangementer som f.eks . siv.øk.-helg. Ved hjelp av databasen kan en dermed sørge for at nettopp disse mottar invitasjon, og ellers vil man ha mulighet til å

Vi ønsker vel ikke å være dårligere enn våre venner på Høyden. foreta målrettede utsendelser. Symposiet, SBT, Næringslivsutvalget og trolig også andre i NHH-miljøet kan ha stor nytte av dette.

Hovedkontor Det finnes selvsagt mange måter å organisere et mer omfattende samarbeid i NHH-miljøet. Personlig tror jeg en alumniorganisasjon kan legge godt til rette for bedret kontakt innad i NHH-miljøet, i forhold til ' tidligere studenter og i forhold til norsk næringsliv. Sterkere profilering overfor og bedret kontakt med næringsliv og forvaltning er kritisk for NHHmiljøet, spesielt med tanke på det jeg vil kalle "Bergens-syndromet". Vi ønsker på mange måter å være "hovedkontor" for norsk økonomi-utdanning og ledende i Norgesnettet. Samtidig er det en kjensgjerning at for å være det, er vi svært avhengig av daglige impulser fra de miljøer som i tradisjonelle sammenhenger representerer hovedkontorer og konsernadministrasjoner - og de ligger ikke akkurat i Breiviken, men i Oslo ... Jeg håper at alle deler av NHHmiljøet ønsker å ta del i en debatt om disse SpØrsmålene. Det dreier seg like mye om samarbeid på generell basis som om det konkrete forslaget om en alumi-organisasjon.

torsdag 28. september 1995

7'" Leser-hr-ev Ombyggingen - en farse ? Undertegnede har den tvilsomme ære av å være ansvarlig på et av kontorene i kontorlandskapet, og jeg slutter ikke å undre meg over hvordan det er mulig å drive med en slik vanstyring av arbeidet på et offentlig bygg. Det som imponerer ytterligere, er at de ansvarlige ikke ser ut til å innse de mange tvilsomme avgjøre lser de fatter, men fo rtsetter å leke butikk uten å interessere seg for hva de invol verte måtte tenke om saken. Som et første eksempel på de mange merkelige operasjoner, kan jeg (i forkortet utgave) referere til en konklusjon som kom i sommerferien (da enkelte utvalg tross alt hadde e n del arbe id som måtte gjøres). "Denne vegge n må bort, og disse telefon ledningene ligger i veien, så dem kutter vi " . Og det var starten på en still e periode på vårt kontor. Av to te lefon linjer, (p luss en faks) hvorav en går via sentralen mens den and re er en direktelinje, var det bare en som virket, dersom det da i det hele tatt va r en linje so m virket. Faksen vår opplevde også å bli avskåret fra sin kontakt med om verde nen, og dermed ble jo våre muligheter til å få formidlet beskjeder ut fra

Norsk u-landsgjeld - hva så ? Norge har i dag over 3,5 milliarder i utestående krav til u-land, og i praksi s er det sli k at Norge gir med den ene hånden gj ennom bistand og tar med den andre gj ennom gjeldsinnkreving. enne gjeldskrisen brøt offisielt ut den 13. august 1982 da Mexico erklærte at de ikke var i stand til å betj ene utenl andsgjelden de hadde opparbeidet seg. H va var så bakgrunnen for denne gjeldskrisen? Vel , den hadde sin opprin--miIse i en kombinasjon av utlånskåthet hos vestli ge banker fulle av "petrodo ll ar" og mer eller mindre korrupte og udugelige regimer i den 3.- verden tidlig på syttitallet. Fallende råvarepriser kombinert med stigende dollarkurs og rentenivå på slutten av 70-ta llet medførte katastrofale ti lstander i u-landene som, sammen med vestlige banker og regjeringer trodde de kunne finansiere sin utvikling med lån. Også Norge var med på det hele. lårene 197780 gjennomførte Norge en storstilt skipseks portkampanje for å få en kriserammet norsk verftsindustri på fote igjen. Etter en svært sumarisk behandling av sakene ble det foretatt en rekke salgsframstøt mot den tredje verden. Mange av disse hadde fatale følger både for norske myndigheter, norsk ski psverftsindustri og sist men ikke minst for u-l andene som ble berørt av kampanjen. Mange av prosjektene var dårlig gjennomført. Blant annet ble det bygd båter som etter sj øsetting " logret med halen" gru nnet for mykt stål i konstruksjonen , eller som skrapte bunnen av Nilen siden de var bygd for saltvannsforhold der oppdriften er større. Dessuten engasjerte norske myndigheter seg i land som var mildest talt lite kredittverdige, og som allerede var godt nedsyltet i gjeld . Alt i alt førte slike eventyr til at u-land har en mi sl igholdt gje ld til Norge på mer enn 3,5 milliarder kroner. Norge har vært med p,å flere slike famøse profileringer av norsk industri i forhold til uland. l 1975 bl e Saga Petroleum involvert i planer om utbyging av et oljefelt utenfor kysten av det lille Afrik anske landet Benin . Det norske Garant iinst itutt (GIEK) trådte støttende til med en statsgaranti på hele 481 millioner kroner. Nok en gang tok Norge seg av et prosjekt som ingen andre ville finansiere. Vilkårene var ekstreme bare 2% av eksportinntektene fra feltet gikk til beninske myndigheter, resten ble satt inn på en konto i Berge n Bank og skulle sikre nedbetaling av lån. Vilkårene ble så harde at Saga til slutt ble

kontoret og inn i nærings li vet ytterligere forringet. Videre utover sensommeren fikk så vårt nabokontor oppleve at når de satt på sitt eget kontor og ringte til seg selv, så kimte telefonen hos oss ved siden av. Herlig - eller var det noen som nevnte utrolig? En annen artig opp levelse, var det å sitte på kontoret i den verste salgsperioden , med boremaskiner kimende inn i øret fra de fle ste vinkler, og så oppleve at vaktmesteren kommer på besøk og peker inn i rommet og sier :"Denne veggen skal vekk!" Ingen falsk høflighet å spore der i gården nei. Etter så å ha forsøkt å bryte gjenn om en mur av manglende in teresse fra den nevnte vaktmester, tok vi til slutt kontakt med Stine i Styret (Takk for hjelpen, Stine) som ti l slutt klarte å få byggleder fra denne totalt meningsløse planen. (Som i prinsippet bestod av å flytte en vegg I meter inn i rommet slik at vi kunne få nødutgang(?) fra vårt kontor, fo r deretter, når ombyggingen skulle ferdigstilles, å flytte den 2 meter i motsatt retnin g, da døren egentlig skulle inn i rengjøringssentralen (som i følge forrige utgave av Bulle ennå ikke er ferdig planlagt)). Me n det handlet j o om sikkerhet! Vi

kastet ut av landet som kontraktør. Beninerne var siden ikke i stand ti l å betale på lånene siden feltet var såpass marginalt so m det var. Dette førte til at GillK måtte betale statsgarantiene til bankene som hadde lånt ut pengene, og satt til slutt igjen med lånekrav til Ben in på o mlag en halv milliard kroner. Sveits har foretatt slette av alle sine eksportkredittkrav i forhold til u-land . Tilsvarende burde Norge gjennomføre gjeldsslette på egen hånd og burde for eksempel kunne gå inn for opprettelse av motfond i den tredje verden . Disse fondene skulle motta de pengene som tidli gere gikk til betaling av renter og avdrag, og midler fra fondene skulle brukes til å finansiere utviklingsprosjekt til f.eks. helse og utdanning. Dette vil forhindre at gjeldsslette medfører at ulandene får råd til å bruke mer penger på våpenhandel, prestisjeprosjekter, eller ytterligere betaling av gjeld til andre land. Det må også gås inn for mest mulig internasjonalt samarbeid på området. En annen viktig og stadig mer påtrenge nde aktør på den internasjonale gjeldsarenaen er Verdensbanken og det Internasjonale Valutafondet (IMF). Disse har så langt følt en streng po li tikk ved ikke å slette en cent av det de har lånt ut. Dette har ført man ge fattige land opp i enorme gjeldsproblemer når prosjekter disse institusjonene har vært med å støtte viser seg å være dØd sdømte økonomisk sett. De ofte a lt for optimistiske anslagene om den økonomiske utviklingen i u-landene til disse institusjonene . fører ti l betalingsplaner og restruktureringsprogram selv en hardbarket libera ler ville fått frysninger av. Verdensbanken har i det siste vist nye takter. og foreslått et gjeldsslettefond for deres gjeld. Dette viser at selv de mest konservative på gjeldss lettefronten har forstått at gjeldskrisen er et akutt prob lem som det må gjøres noe med - nå! Det er mer enn på tide at Norge følger i samme spor gjennom å støtte Verden sbankens initiati v og slette gjeld som u-land har til Norge. U-landene kan ikke vente på den ineffektive Parisklubben. Fattigdomsbekjempelse er for viktig til å bli forhindret av gammelmodi g amerikansk kon servativisme. Det må nye og kreative initi ativ til for å stoppe den pågående gjeldskrise n i den fattige del en av verden.

Bjørn Mikal Henriksen Forum for Internasjonalt Ansvar, FIA

Vi i redaksjonen i K7 Bulletin oppfordrer sterkt våre lesere til å komme med ytringer i form av leserbrev, kronikk, dikt e11er Ugnende. Vi gjør dog oppmerksom på at alt materiell må være underskrevet med fullt navn og telefonnummer/ mailadresse når det kommer inn til redaksjonen, tnenål man kan benytte pseudonym som underskift på ttykk i avisen.

var uansett g lad for å slippe denne operasjonen, og sto r var derfor gleden da vaktmesteren, flere dager etter at dette var avklart med byggledelsen , på nytt kom på visitas _til vårt kontor med den hyggelige melding om at det ikke var nødvendig å flytte veggen, for han hadde kommet frem til at den kunne skrås istedet. (Var det noen som nevnte full informasjonsflyt?) Neida Mr. Petersen - vi tillitsvalgte tenker ikke kortsiktig, vi er mer opptatt av å bli møtt med den respekten vi fortjener. Som studentutvalg er SBT og Næringslivsutvalget ikke bare med på å finansiere en stor del av studentaktivitetene som skolen er så stolt av. Vi er også blant de mest aktive i det arbeidet som e r ment å styrke den direkte kontakten mellom skolen og næringlivet, noe som er vi ktig for våre fremtidige arbeidsgiveres oppfatning av studentene her på sko len, og dermed også NHHs rykte som den fremste utdanningsinstitusjon for siv iløkonomer. Det er ikke bare studentenes mulighet til å aktivi sere seg se lv på fritiden det er snakk om, men også skolen s mulighet til også i fremtiden å framstå som et sted der aktive studenter og det norske næringsliv møtes for å oppnå felles utbytte.

Det er kanskje på tide at byggledelsen og dens kontakter i administrasjonen ser litt på hva de egentlig driver med, og viser litt mer ydmykhet overfor dem som blir berørt av deres arbeid. Det kunne kanskje være på plass med en liten unnskyldning overfor en del av oss som lider under den mang lende kontroll , og som på grunn av dette sannsynligvis har tapt en del inntekter, i tillegg til at vi har måttet arbeide under frustrerende (og uholdbare) forhold. Det er ikke holdbart at noen skal kunne ture frem uten å ta hensyn til dem de kommer i kontakt med under arbeidet, og det bør enkelte tenke litt mer på før de sier at vi studenter tenker kortsiktig, og samtidig hvitmaler sin egen innsats i kaoset. Med hilsen en lite imponert (og til tider svært oppgitt)

ørjan Stenberg (Som en liten opplysning, kan jeg også fortelle at jeg har full støtte fra leder i NU vedrørende innho ldet i dette innlegget, så det er ikke bare jeg som er vanskelig.)

torsdag

28.

september

#C7ø..., l e t....

1995

Det Æller Siste (DÆS) . 500 nerder til NHH I slutten av august ble Norges Høyeste Høyskole innvadert av 500 bokryttere. En god del av den eldre garde var selvsagt umåtelig spent på utfallet av de nye

studentenes sosiale intelligens. Etter en måned med ferskinge ne tok Ragni kontakt med en god del av traverne i studentforeni ngen for å gjøre opp status angående hvilket terningkast de månedsgamle studentene skulle få. Her er noen punkter som ble uttrykkelig lagt vekt på: - Under førstekullsuken dro de fleste ferskingene hjem før solen hadde se nket seg over Hatleberg. A rrangemen tet ble i praksis benyttet av 3. kullister (og noen 2. kulliste r) . De har i tillegg enda ikke oppfattet at Klubben har åpe nt på hverdager.

- Å spasere fredelig ut av Aud . Max er blitt en ønsketenkning på grunn av 1. kullistene som presser seg inn før fore leser har lagt fra seg krittet. Dette blir betegnet av mange som en av de me st nerdete tin g man kan fore ta seg med vettet i behold . De fleste skjønner vel bare utfra de tte hvor åpenlyst enkelt det er å sette karrakter på det nyeste tilskuddet av studenter på siv.øk. studiet. Ragni gir uten tvil te rningkas t m ed umå telig f å prikker til 95-kullet. Forbedringer kan selvsagt meldes fra til baksidens studenta nsv arlige sjonglør. Konkurranse for alle J.kullister: Hva er dette?

Kontaktannonser Jeg vil ha! Jeg er en landsens gutt på jakt etter ei skreppe med gode kvalifikasjoner innen hekling og sadomassasje. Du må ellers ha:

* målene 61-30-89 * minst 2 skift til overnattinger * fandenivoldsk humør * en meter pupp

* tannpastatype: Klinomyn med Polynam Jeg er ikke kresen av natur, så korn som du er, gjerne ikledd ullcrepe-miniskjørt og Ralph Lauren hofteholder.

Bill.mrk. siv_831306 Bamsen min? Jeg er på leting etter en frisinnet, likesinnet godgutt på 20 og et halvt

(født i april, Tyren), som jeg kan' . dele bjørnefell med. Sett bort fra at, jeg har kropp som en striesekk · . med armeringsjern, så er jeg OK. . Siden du forhåpentligvis mener at det er det indre .som teller, vil jeg bare nevne at jeg er en smule plaget med sopp i underlivet. Noen sier dette er småproblemer, noe som også er min mening! Du må være grei, snill og etterpåklok. Briller er ikke et must, men jeg foretrekker borrelås på joggeskoa. Vrengt polvotthår er også en fordel. Du bør ikke ha lumbago, i og med at en del tunge løft vil være påkrevet. Jeg setter dessuten pris på noenlunde grei hygiene, dessverre er jeg selv litt plaget med tranlukt.

Bill. mrk. "gotteri "

Leserbrev Ragni!

Her om dagen ble jeg kvalm etter en 25 kroners middag i kantina. Jeg lurer derfor på om dette har med maten å gjøre, eller om det kan skyldes damene som serverer de!).? Er det i tilfellet noe som kan gjøres? Hilsen AageS . Py

Hei Aage!

at jeg har vært borti noe liknende selv. Kuren som kan anbefales uannsett årsak hørte jeg i sin tid av Erik Kokk: " Hvis du ikke klarer å takle SiB kantina har man to måter å møte dette på. l ) Man kan ta med matpakke til lunsj, middag og kvelds, eller 2) man kan slutte å møte opp på skolen . For min del betyr det å finne på noe nytt å jobbe med!"

Skjønner problemet ditt, og må innrømme

Kurt og staurant. nytelser VI spent

-100 Det beste kelneren for å få regningen, dvs. ekte

-Red.