K7 Bulletin nr 08 - 1997 by NHH Alumni

Forele$erprisen ·

Norsk Hydros toppsjef:

- Jeg er vel kanskje litt annerledes og mer impulsiv enn andre forelesere, uttaler Gerda Moter Erichsenr årets motta . er av foreleserprisen.

Han leder en organisasjon i sterk vekst og utvikling hvor gamle holdninger står for fall, og hvor fokus settes stadig sterkere på etisk og kulturell kompetanse. Egil Myklebust holdt årets Lehmkuhl-forelesning, med norsk utgangspunkt og utenlandske vyer. Vi møtte generalsekretæren på tremannshånd.

i",SideA

Side 14 og 15

'.M an>kan i. dag velge å vrake i j-Obbtilbti.d~ Likevel er det ikke sikkert at,veien fra sko'l,ebenken til første jobb er blitt . enklere å stake ut, skriver kronikkforfatter Sissel Austad, personalsjef i Arthur Andersen & Co.

Foreslår hall I desember i fjor ble det satt ned et utvalg for å se på idrettssituasjonen ved NHH. Utvalget konkluderer i sin innstilling at endringer må til. Forslaget om bygging av idrettshall på NHHs område inneholder detaljplaner for plassering og idrettstilbud. Utvalget ønsker at en eventuell hall skal være ferdigstilt i år 2000. Saken er nå til behandling hos kollegiet. .

Gla' fotball Hele. 25 lag delt9k i årets interrtturnering, og nok en gang var det Torsdagsklubben som stakk av med seieren.

Side 23

Fes·tivalen igang BI-dagene~97 startet denne ·' h~lgeri og inneholder, alt .~n studenHe~tiyal skal ha. Rare

612 tunge trinn Steintrinnene opp Stoltzekleiven kan tråkkes på mangt et vis. Både joggere og turfolk vil opp på toppen av Sandviksfjellet, det ene av Bergens syv fjelL K7 Bulletin dro på helgetur for å se på utsikten.

Side 21

Tirsdag 7. oktober

Bulletin

En belllerkning ollllllerke

Sunnere framtid

orges Handelshøyskole har i alle år vært kjent for sitt sosiale miljø, med en studentforening full av spennende grupperinger og utfordrende aktiviteter. Man har hatt Klubben, som de fleste studentene i Bergen en gang har vært innom, UKEN, som annethvert år er svært synlige i bybildet, og Symposiet, som viser engasjement og kunnskap rundt fagl ige spørsmål.

NHH

om en slags gedigen undergrunnskultur har man så NHH/. En sunn, aktiv og stor gruppering som i alle år har hevdet seg bra ut fra de -forutsetningene de har. En av de viktigste forutsetningene som har manglet, er fordelen ved egen hall slik studentene ved NTH i Trondheim har. Alt fra man flyttet ut hittil Helleneset har man snakket om en slik hall, men byggingen av Stemmemyren og studentidrettshallen på Fantoft har satt ønsket om en NHH-hall i skyggen. Dette til tross for at man i dag har langt færre treningstimer per elev/ansatt enn ved byggingen av høyblokken i '63.

n egen NHH-hall har mange positive aspekter: De gruppene som er aktive i seriespill vil kunne utvide og tilrettelegge treningstimene på et helt annen måte enn i dag. Squash-spillere og klatrere vil kunne trekke «hjem» fra eksterne treningslokaler og få en NHH-identitet. Studenter som i dag nedprioriterer trening på grunn av dårlige fasiliteter, og andre som bruker mye tid og penger på private helsestudio, vil få et nytt alternativ.

n slik hall vil i ti)legg åpne for alternativ bruk. UKEN og Backline vil kunne ar~ rangere konserter i et større format, administrasjonen vil kunne bruke salen i forbindelse med eksamener og man vil kunne ta inn en lei ein ntekter fra andre. Sett ut fra de beløpene som i dag brukes på leie av halltimer, vil denne hallen på lang sikt være en investering som vil betale seg selv. Den vil gi sko len ett nytt trekkplaster og miljøet en sterkere og sunnere (i)mage.

Positiv Nyvinning K

arri eredagen var for de fleste en posi tiv nyvinning i vrimmelen av NHHS-arrangementer. Som student ved NHH venter .de fleste helt til siste året før de kommer i kontakt med mulige arbeidsgivere. Karrieredagen bl & derfor et fint supplement til de ordinære bedriftspresentasjonene, og den ga mer generelle råd og hjelp med hensyn til valg av fordypning og karrierevei.

ver 20 bedrifter var representert. Enkelte sutret Iitt over at det var for mange typiske "siv.øk.-bedrifter" og for få nye og utradisjonelle bedrifter tilstede. De mindre bedriftene har som oftest ikke de samme ressursene til å sette aven hel dag når en bare har en stilling å tilby. I tillegg må det i fram-tiden være et mål å ha bed riftsrepresentanter tilstede som kjenner siv.øk-utdannelsen godt, og som kan presentere sin bedrift og bransje på et nivå som er attraktivt også for skolens ferskeste elever.

Nei, det er ikke like lett som i gamle dager. Med krevende kunder og tøffere konkurr~nse holder det ikke lenger å ha et godt produkt eller tilby en god tjeneste. Det som skiller Levis fra Wrangler, Coca Cola fra Jolly Cola eller NIKE fra Brooks, er ikke lenger et spørsmål om kvalitet eller andre fysiske attributter, men mer et spørsmål om. image og merkeverdi. Det som skiller markedsenerne fra toerne er nettopp hvilken verdi et merke har i folks hoder. lover seksti år har Norges Handelshøyskole vært markedslederen i Norge med en sentral og klar plassering i folks hoder. «Kvalitativt ledende» har derfor vært et slagord med både kraft og troverdighet. Gjelder dette også etter den siste månedens mediaoppslag eller må vi nå finne på et nytt slagord for NHH? Shell hadde for noen år tilbake slagordet «Ekstraservice - det er Shell deb>. Slagordet og reklamen ble en gjenganger, men etterhvert som tiden gikk ble det hele en belastning for Shell fordi hverdagens realiteter ikke var i samsvar med reklamens slagord. Servicen på Shellstasjonene skilte seg ikke ut ifra den service man fikk på andre bensinstasjoner. Derfor ble skuffelsen ekstra stor hos Shell sine kunder. Faktisk service og kvalitet stemte ikke overens med de forventningene kundene hadde til Shell. Parallellen til hva som har skjedd på NHH er helt klar. Forventningen om NHH som den kvalitativt ledende høyskolen samsvarte ikke med det inntrykket studentene hadde av høyskolen. Kvalitativt ledende på faglig styrke og forskning, men ikke på pedagogsike evner som tross alt er svært viktig for en student. Ingen har råd til å ha råtne epler i kurven. Man trenger ikke mer enn et par av dem før inntrykket av hele kurven er helt forandret. Man er' ikke sterkere 'e nn svakeste ledd. Derfor er det ekstra viktig med kvalitet i alle ledd. NHHs årevise nedprioritering av undervisningskvaliteten måtte få: konsekvenser. Gapet mellom forventet og oppfattet kvalitet ble for stort, og resulterte i skuffelse og frustrasjon hos studentene. Derfor kom mediaoppslaget og den påfølgende oppvasken av studiekvaliteten på NHH. NHH er helt avhengig aven høy merkeverdi med et godt rykte' og et solid kvalitetsstempel. De eksterne personene som verdsetter denne verdien kan deles i to hovedgrupper: NHHs leverandører og NHHs' kun-

K7 Bulletin Ansvarlig redaktør: Torkel S. Halmø Redaktører: Chr istine C. Akselsen Chri stian B. Ramm Redaksjonssekretær: Ida Solheim Journalister: Stein-Erik Myhre Lin Kristin P. Røe

Morten Wickstrøm Id a Solheim Harald H , Jansen Jan-Erlend Lilleås Fotografer: Preben Aakermann ørjan Kvelvane Freelance: Stein Baben Klaus de Vibe Thomas Wrede-Holm

der. NHHs eksistens er avhengig av disse to grupperingene. For disse to gruppene er som oftest et godt merkenavn det som er avgjørende i deres valg av lærested. . NHHs hovedleverandører finner vi i den videregående skole og de er mellom 18 og 23 år. Hvordan denne gruppen verdsetter NHHs merkeverdi kontra andre alternativer er svært viktig for NHH. De er NHHs input og skal en lage et godt produkt så trenger man best mulig råvare. Hittil har NHH helt klart vært vinneren i kampen om den gode råvaren. Sammenligner en NHH med hovedkonkurenten BI ligger man her fortsatt en båtlengde foran med henholdsvis 4206 mot 1532 søkere (1996-ta11). Tar man bort alt krimskramseriet i BI's poengberegning må en ha nesten en hel karakter bedre for å komme inn på NHHs førsteinntak kontra BI. Om dette endrer seg på grunn av alt det negative som har kommet frem i media om NHH, gjenstår å se. NHHs storkunde er næringslivet. Det er flere forhold som har gjort at NHH frem til det siste har hatt høy merkeverdi hos næringslivet. Tradisjoner og renomme, undervisningsbasert forskning og ikke minst analytiske og aktive studenter har gjort NHH til et solid merkenavn i de fleste personalsjefers bevissthet. Likevel tyder ting på at NHHs markedsledelse er i ferd med å bli utjevnet. Ifølge den nye BI-rektoren Torger Reve er forskningsforspranget i ferd med å forsvinne, og greier ikke NHH å rette opp sine interne svakheter, vil det i fremtiden bare være i Bergen at NHH fortsatt har et hegemoni. De siste ukenes positive utvikling tyder på at NHH vil jobbe hardt med kvalitetssikringen av eplene sine. Vel så viktig som å sortere bort de råtne eplene er å forhindre at de i det hele tatt kommer oppi kurven. Forhåpentligvis har også de ansvarlige forstått at det ikke holder med kortsiktige strakstiltak, for så å dovne hen til gamle synder. En god selger tenker langsiktig og gjemmer ikke de dårligste eplene bak de gode. Studentene vil uansett måtte smake på alle eplene, og da er det lettere å reagere negativt på de dårlige enn positivt på de gode. Her har vi eplekjernen. Skal NHH fortsatt ha et godt merkenavn må de oppfylle krevende studenters forventninger. Stein-Erik Myhre

Helleveien 30 5035 BERGEN-SANDVIKEN

Te lefon: 55 95 92 08 O le Christi an Vale Kjetil A. Torpp Kjetil B, Pedersen Ragn ar Sand vik Kjartan AMikalsen Marianne Rød Magnus Pl yhn Maren Lien Vegard Popstad Martine Bjømstad Øystein Børsum

Øko-ansvarlig: Liv Marit Lundby Annonse~n svarlig:

Interntelefon: 208 Fax: 55 95 98 21 epost: stCbu lle@debet.nhh,no ' Layout og design: Grafisk Senter NHHS Cato Gjørven og Peter Gjefle Monica Pisani Patner og Nina Heggen

Magne Uppman Fotosats og trykk: BA -trykk als Annonsepriser: 1 / 4 sid e kr. 1500 1 /2 side kr. 2500 l/l side kr. 4000

Opp la g: 2500

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er fredag før

utgivelse kl. ]8. Stoff leveres på diskett (Mae eller pc, RTF-fil). K7 Bulletin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.

K7 Bulletin

- Nyheter-

Tirsdag 7. oktober

Ny idrettshall til NHH? Et komplett forslag til idrettshall ligger til behandling hos kollegiet. Et eventuelt klarsignal kan bli gitt i løpet av høstsemesteret. Hallen kan stå ferdig allerede om trf2 år.

kroner.. Bakgrunnen for dette forslaget er en spørreundersøkelse utført av Proteus AS der 81 % av studentene var positive til å betale en økt semesteravgift til fordel for en eventuell NHH-hall. Mariko Sørsdahl mener det er viktig at studentene viser vilje til å være med på en slik delfinansiering. Det understreker ønsket om en egen idrettshall.

Av IDA

Driften av hallen blir først og fremst basert på studentenes bruk av idrettstilbudene. Det er tenkt at studentene skal kjøpe medlemskort for å benytte seg av idrettshallen. Prisen på et slikt medlemskort antydes å bli rundt 200 kroner pr. semester. NHHs tilskudd til idrettsformål e; i dag på ca. 360 000 kroner. I driftsbudsjettet for hallen har man kalkulert med et tilskudd fra NHH på 500 000 kroner. Dette står i samsvar med en antydet økning av tilskuddet i NHHs budsjettforslag for 1998. I tillegg regner man med å få inn noen inntekter på eksterne brukere og enkeltarrangement. Driftskostnadene skal forsøkes å holdes lave bl.a. ved at studenter, og eventuelt sivilarbeidere, påtar seg oppgaver som instruktører og nødvendig vakthold.

Medlemskort

S OLHEIM

OM TRE ÅR: Slik tenker man seg at den nye hallen vil se ut. - Vi håper innstillingen vil bli tatt godt imot av kollegiet, sier· leder i NHHS, Mariko Sørsdahl, som har vært med på utarbeidelsen av dokumentet. Forslaget om hall ble presentert for kollegiet sist mandag, og behandlingen av saken skjer på neste kollegiemøte i slutten av denne måneden.

Kort avstand Det foreligger to alternativer for plassering av hallen. Begge tar utgangspunkt i NHHs tomtearealer på framsiden av hovedbygningen. I det ene forslaget blir h allen lagt mellom aulaen og den store parkeringsplassen. Alternativt foreslåes det å legge hallen bortenfor sykkelparkeringen, mellom Paviljongen og den lille parkeringsplassen. Begge områdene

er idag grøntarealer. U ansett hvilket av de to alternativene som velges vil det bli kort avstand til treningsmulighetene.

År 2000 Dersom alt går slik som planleggingsgruppen ønsker kan idrettshallen være klar til bruk alt i år 2000. Etter neste kollegiemøte skal saken ut på høringsrunde i skolens instanser. Man håper på en endelig innstilling fra kollegiet i løpet av høsten, men ettersom høringsrunden starter så sent på året kan dette bli vanskelig. Fortgangen i saken kommer an på hvor mange innspill som kommer i høringsrunden. Mariko Sørsdahl påpeker at det er mange som skal få si sin mening om forslaget. Nye innspill kan måtte føre til endrin-

ger i forslaget, og dermed trekke ut saksbehandlingen.

Standardpakke - Vi ønsker at en eventuell idrettshall skal bli til glede for så mange som mulig. Vi mener å ha tatt hensyn til de flestes behov i forslaget til rom inndeling. Hallen vil bli en flerbruksidrettshall med en standardpakke av treningsmuligheter. En håndballbane som kan cteles inn i tre mindre baner, klatrevegg, buldrevegg, styrkerom og 2 squashbaner er hovedsaklig det hallen vil inneholde. Det blir oppmerking for håndball, volleyball, basketball (med offisielt godkjente mål) og dessuten oppmerking for innebandy, innefotball, badminton og tennis. Når det gjelder disponering av

Etterlengtet - Egen hall på NHH har vært etterlengtet lenge, sier Bengt Jonassen i Idrettsutvalget. Dagens tilgang på treningstimer er langt lavere enn behovet. Av IDA

S OLHEIM

I vårsemesteret 1997 disponerte NHHI ukentlig 11 timer i Stemmernyren idrettshall og 4 timer i Fantoft idrettshall. Med 12 lag med behov for idrettshall-fasiliteter, ga dette en gjennomsnittlig treningstid pr. lag på oinlag en time i uken. Særlig for de lagene som deltar i organisert seriespill ble dette treningstilbudet for knapt. I dag er storparten av de tildelte treningstimene plassert på dagtid. Dette gjør det vanskelig for studentene med hensyn til forelesninger. Når det gjelder treningstimene i Fantoft idretts-

hall påpekes den fysiske' avstanden som en ulempe. Idag brukes aulaen som treningslokale for aerobic og innebandyens mosjonslag. Nettopp aulaen og styrkerommet i underetasjen blir trukket fram som eksempler på dårlige treningslokaler i innstillingen.

Behovsundersøkelse For å få mer spesifikk informasjon om idrettsituasjonen på NHH engasjerte NHHS studen tkonsulen tbyrået Proteus AS til å foreta en undersøkelse. Studentene ble stilt spørsmål i forbindelse med bygging av egen idrettshall ved NHH. På en skala fra 1-7 (med 7 som høyeste verdi) svarte 69% 5 eller høyere på spørsmålet om hvorvidt de ville benytte seg aven eventuell hall v / NHH . 57% av studentene svarte 5 eller høyere på at en idrettshall ville øke deres fysiske aktivitet.

I innstillingen til kollegiet nevnes også verdien av hallens alternative interne bruk. Idrettshallen kan ljene til lokale både i forbindelse med UKENs arrangementer og eksamensavviklingen.

Gjenganger Allerede da NHH ble bygget i 1963, ble det signalisert at en idrettshall skulle bli bygget i <<neste omgang». NHH sendte en konkret søknad til KUF i 1971 med forslag om egen idrettshall. Dette ble avslått av departementet ut fra den foreliggende budsjettsituasjonen. Forslaget ble gjenopptatt i 1975 etter initiativ fra studentene, men mistet slagkraft med byggingen av Stemmernyren idrettshall. Da Stemmernyren ble tatt i bruk i 1977, disponerte NHH 15 timer i den nye hallen. I dag 20 år etter disponeres 2 timer mindre iStemmemyren, mens studenttallet er mer en doblet fra 1200 til 2900.

hallen påpekes viktigheten av at brukernes interesser blir ivaretatt på best mulig måte. 'tildeling av treningstimer skal i første rekke møte studentenes behov, og man vil dermed kunne unngå d e kollisjonene som i dag finnes mellom forelesninger og halltider.

Studentfinansiering Totalinvesteringen antas å bli på 16,5 millioner kroner. 5,4 av disse er foreslått finansiert med lån. Resten skal finansieres med midler hovedsaklig fra NHHs budsjett, Studentsamskipnaden i Bergen og Kulturdepartementet. Dessuten er det innkalkulert et bidrag fra studentene ved NHH på 1 million kroner. Dette beløpet skal innbetales over fire år gjennom en økning i semesteravgiften på 50

t .... ...... .., ...... '.............. .,..

·...·-": _ . . . .....• ...... ..... .... , . .... ,.... ........ .. . . . . . . . . . . . ,.. .. . . . . . .... . . . . . . . . . . . .... .....

. '.v." . , ., •••, , .•• •, .. .. . . . . . . . . . . . . . ,..... .

"'_"0w.·,.,..... ""· ....

~ .,.,.

-NYhe~

Tirsdag 7. oktober

Foreleserprlsen går dette året til Gerda Moter Erichsen på Institutt for språk. - Å undervise i små grupper er en fordel. Det er lettere å få kontakt med studentene, noe som er vanskelig i et stort audi~orium, sier Moter Erichsen. A v C HRISTI NE C . A KSELSEN

Nyheten om hvem som kan tituleres «Årets foreleser» ble tradisjonen tro offentliggjort på NHHS' høstball, som fant sted lørdag 4. oktober. Gerda Monter Erichsen underviser i tysk, og har vært tilsatt ved skolen siden 1982. Prisen er symbolsk og det er ingen pengegave med i bildet. Leder i Fagutvalget (FU), Tor Kielland håper derimot at dette skal endre seg. - Målet er å få skolen med på dette, slik at denne da kan bi-

dra med en eventuell penge_ gave.

NHH-kritikken - Årets pris går til en forelesersom underviser i små grupper og dermed har lettere for å få kontakt med studentene. Med hensyn til s tudentkritikken av undervisningen på NHH, har dette vært en avgjørende faktor? - \f ønsker ikke å relatere avgjørelsen til mediaoppslagene, sier FU-lederen, men er enig i at undervisningen kan være bedre i mindre grupper. -:- Selvsagt er det vanskeligere å undervise i et stort auditorium, men det er den generelle evnen til å formidle kunnskap som er blitt vektlagt i avgjøreie sen. Det er ikke nødvendigvis forelesere en legger merke til i Aud. Max som er aktuelle, sier Kielland Moter Erichsen uttaler at hun synes studentkritikken av NHH som har kommet frem i det siste er urettferdig. - Det rammer alle når en går ut til media på den måten, sier Moter Erichsen.

Engasjerende Til grunn for utvelgelsen ligger

Moter Erichsens engasjement og humør, og hennes evne til å formidle kunnskap på en måte som er sterkt 'engasjerende for studentene. - Jeg er vel kanskje litt annerledes og mer impulsiv enn andre forelesere, og jeg trives veldig godt med det jeg gjør, sier den populære foreleseren. - Jeg får god kontakt med studentene og kan gi dem kontinuerlig oppfølging, noe som ikke lar seg gjennomføre i store auditorier med mange hundre studenter.

Prosedyren Forut for avgjørelsen ble det satt ut bokser der studentene kunne levere begrunnede forslag. Fagutvalget nedsatte deretter et utvalg som gikk gjennom disse forslagene og veide dem mot hverandre. Noen få ble valgt ut og presentert for Fagutvalget som helhet. Kielland mener denne prosedyren har fungert bra, og har god legitimitet. - \f fikk mange forslag med gode begrunnelser. Også forelesere det ikke var kommet forslag om ble vurdert, sier Kielland og er fornøyd med studentenes engasjement.

Utdelingen av foreleserprisen vil finne sted på FM førstkommende torsdag.

Undervisning prioritert - På kort sikt har nå undervisningen topp prioritet, og på lang si~t vil undervisning bli likestilt med forskning, sier en fornøyd studentrepresentant Henrik Stub Aune etter forrige ukes Kollegiemøte på NHH. A v STEI N-ERIK M YHRE

. Stub Aune har sammen med den andre studentrepresentanten i Kollegiet, Julie Brodtkorb, vært sentral i studentenes kritikk av NHHs forelesere og administrasjon. - Jeg føler at vi har fått sterke resultater av det som h a r skjedd i september m åned. Det var en oppvask som måtte til, og det virker som at både faglig stab og NHH-administrasjonen i større grad enn før er villig til å høre på våre synspunkter. Stemningen er god og det

mn-

virker som om alle nå er stilt på å gjøre noe for å bedre situasjonen. Kollegiet har satt ned et utvalg der bl.a den eksterne kollegierepresentanten Karin Joys Vabø er medlem. Dette skal se nærmere på hvordan en i fremtiden kan lære av det som har skjedd. Mangelen på intern

K7Bulletin

kommunikasjon og kommunikasjon mellom studenter og administrasjon, skal være noe av det utvalget skal se nærmere på. - Det var uheldig det måtte en offentlig oppvask til, for å starte kommunikasjonen, sier Stub Aune. Han tror utfordringen fra studentenes side nå blir å følge

opp saken videre. Men som alltid vil mangelen på kontinuitet hos studentrepresentantene være et problem. - Med nye representanter både i Kollegiet og i Kjernestyret fra januar, blir det ekstra viktig med oppfølging og opplæring av rutiner for disse personene, sier Henrik Stub Aune.

PÅ REIT VEI: Kollegierepresentant Henrik Stub Aune mener oppvasken gir resultater. (Foto: Bo Wilhelm Kielland)

FORELESERPRISEN'97: Tyskforeleseren Gerda Moter Erichsen var i dr studentenes favoritt.

Studentutveksling Søknadsfristen for utveksling neste semester gjekk ut forrige onsdag. Internasjonalt kontor har mottatt i overkant av 60 søknader frå studentar med utferdstrang. USA ligg som vanlig på topp, etterfylgd av Storbritannia og Italia. Omlag ein fjerdedel av søkarane ynskjer CEMS-utveksling. I slutten av oktober vil dei som er kvalifisert få vita kvar i verda dei skal opplev a våren'98.

Tyv på lesesalen I forrige uke ble en utenforstående mann observert på lesesalen på Merino, i det han var i ferd med å gå gjennom en students sekk. Han forsvant fort ut av lokalet da han ble konfrontert med dette, og såvidt K7 Bulletin er bekjent har episoden ikke gjentatt seg .

K7 Bulletin

Tirsdag 7. oktober

- Nyheter-

Få fant frem I september ble det arrangert forsknings dager på NHH og på flere andre forskningsog undervisningsinstitusjoner over hele landet. I år var tredje gangen Norsk Forskningsråd tok initiativ til et slikt arrangement. A v M AREN H VIDSTEN L IEN OG H ARALD H OLST J ANSEN

Forskningsdageneharsomformålåvekkenysgjerrighetoginteresse for forskning blant allrrmnh2ten.~

fraforedragogdebattertil utstillingerogJ:X)pulærvit~ge

arrangementer.landetsinstitusjoner avgjør selv om de vil delta. NHH harvært med siden starteni 1995. - Forrnidlingavforskninginngårsomenavhovedoppgavme våre,sierTomyAarbakke,informasjonssjefvedNHH. Tidligere års opplegg har vært rettet motkonkrete grupperog m~etaktuelttemaI 1995 ble gymnasiasterinviterttilNHHfor endagdertemaetvar<furskning ogCDla».Aætettervarrnålgrup~tmgdomunder25ogtemæt

VOKSENDE M4RJ<ED: Redaktør i Nettavisen, Odd Harald Hauge, forttalte om økt aktivitet i avisen men opplevde selv lavt oppmøte. (Foto: Marit Hommedal) •

var «Kvlnnerogintemasjonalisering».

Aretsforedragsholdervar Egil Myklebust, generaldirektør i NorskHydro.~tandæforedra

Åpen skole Aæts arrangement skilte seg fra deforegåendeved atmanikke rettet seg mot en spesiell målgru~Skolenharoverlengeæ

tidhattønskeomå «åpne» skolenforbefolkningen. Publikum ble~inforrnertom

atdevarvelkomne tilådelta på ordinære forelesninger ved NHH.Utover dette tilbudet, stod.to foredragpåplakaten.lli:enevar lehmkuhl-forelesningen.

get var ved redaktør i Nettavisen, Odd Harald Hauge. Utgmg5pUI1ktetvarN=ttaviæn~

det nye økonomiske «\-\onjerland».

landsbasiserdetdessverreliten interesse for arrangementet ,og dette harført til at flere institusjoner har falt fra. I Hordaland var det i årktmfire som deltok Herved NHH er formidling av forskning en av-hovedoppgavene, ogvi vil detforgjøredette til en årlig tradisjon

Lav interesse - Hvordanharre'lnJænforde åpneforelesningenevært? - Vi regnet ikke med å måtte stengenænutefraAudMaxog tilbakemeldingene fra foreleserne harvistatoppslutningen var noe laber, sierAarbakke. På

Aarbakkeer enig i at den lave tilslutningen kanskje kan tilskrives at allmennheten har liten nytteverdi av å delta på en tilfeldigforelesning,rnen tmderstreker at det er viktig at skolen signaliserer til befolkningen at

NHH ikke e r e n lukket iorskningsinstitusjon

Fortsatt satsing - Hvordan vilfremtidigearrangementerblilagtopp? .- Vi har mange ideer, og vil i fremtidenfokuærepåkonkrete

målgrupperogspesifikketema. Foreksempel servifoross journalister som en interessant gruppe, da disse vil ktmne gjøre inforrnasjonsflytenmellomforskenni1jætogallmennhetenerr kleæ.Mendetavhengeravatde heletidenerop{X.latertmroskolens aktivitetsområde.

Rettferdig kaffe \

Studenttinget har vedtatt at det høsten -98 skal serveres rettferdig kaffe ved Samskipnadenes kantiner. Vedtaket innebærer at studentene i Bergen har valgt å gJøre det samme som studentene i Oslo og Ås; velge leverandører som sikBEDRE SAMVIITIGHET: Fra høsten -98 vil kaffepausene tjene til et godt formål. (Foto: ørjan Kvelvane)

rer at kaffebøndene får sin rettmessige andel av den solide fortjenesten kaffen innbringer. A v K JARTAN AMI KALSEN

Hvordan avtalen vil p åvirke livet til hver enkelt student er u sikkert, m en Studenttinget har stilt seg positiv til at kaffe prisene ved våre kantiner kan økes med inntil en krone. En slik handelsavtale, vil forhåpentligvis kunne føre til at man sikrer de involverte kaffebøndene opptil 25% av fortjenesten på kaffesalget. Organisasjonen EFTA (European Fair Trade association) vil stå for

distribusjonen av kaffe til kantinene. Handelsavtalen fører gjerne til at innbyggerne i produksjon s-landsbyene har muligheten til å dyrke kaffen på en mer økologisk måte, sam t at d en ekstra inntekten på lang sikt kan føre til et bedre helseog utdanningstilbud. EFTA kan virke ukjent for mange, men organisasjonen har i flere år drevet m ed import av varer til Norge; blant annet leker, klær og mat. Har man problemer m ed å godta prisøkningen er alternativene mange; man kan enten ta med seg kaffe i termos hjemmefra eller man kan dra en annen plass å drikke sin daglige dose. For slik vedtaket er vil man kun selge rettferdig kaffe i kantinene.

-N ~

Tirsdag 7. oktober

K7 Bulletin

•

Vellykket nysa Sillg . Den første karrieredagen ved NHH gikk av stabelen torsdag 2. oktober. Reaksjonene fra deltakerne tyder på at dette bør bli et fast innslag ved skolen. Av

også svært fornøyde. Oddbjørn Mikkelsen hos DNB trakk spesielt frem muligheten for å kunne profilere seg for de som ennå ikke har valgt en karrierevei. - Erfaringene fra denne dagen kommer godt med ved senere Bedriftspresentasjoner ved skolen, sa han. Han fremhevet også at bedriftene fikk økt kjennskap til NHH-miljøet gjennom slike arrangementer, noe han så på som svært positivt for begge parter.

M ORTEN W ICKSTRØM

Arrangørene av Karrieredagen hadde samlet over 20 bedrifter og organisasjoner som ønsket å profilere seg under arrangementet. Spennvidden blant bedriftene var stor. Her traff man de store konsulentselskapene, tungvektere i norsk næringsliv som Telenor, DNB og Storebrand, samt mindre kjente selskaper som Terra Mar og New Media Science. I tillegg var skolen og det offentlige (Finansdepartementet og SNO) representert med egne stands. Det var med andre ord mange muligheter for de som møtte opp.

Få førstekullister Oppslutningen blant studen-

Vellykket debut

STOR OPPSLUTNING: Mange benyttet seg av tilbudet om å få informasjon om sine karrieremuligheter: (Foto: l-egard Ropstad)

tene var stor. Aulaen var til tider full av studenter som utforsket sine mulige karriereveier, og de som møtte opp var meget godt fornøyd med utbyttet av dagen. Arrangørene gledet seg over oppmøtet, men så også at det må jobbes for å få flere første- og andre kullister

til å se nytten av å besøke et slikt arangement. - Arrangementsmessig er vi godt fornøyde. Samtidig ser vi et stort utviklingspotensiale, både med hensyn til representasjon fra flere bransjer i næringslivet, og med hensyn til informasjonsutveksling og

Kreativ karriere synligvis ikke hva en jobb innenfor reklamebransjen innebærer. Dette skyldes i stor grad at reklamebyråene ikke er f.linke til å profilere seg som attraktiv bransje. Inntektsnivået i reklamebransjen er konkurransedyktig i forhold til en jobb innenfor shipping og finans. Men de beste jobbene kmver at en har relevant erfaring fra andre deler av næringslivet ettersom kun. dene er store og krevende. - Hvor reellt er en utdannelse fra NHH i relasjon til en utdannelse fra Norges Markedsførings høyskole (NMH)? Det finnes to typer reklamebyråer: De som er opptatt av å produsere reklame og de som satser på strategisk rådgivning. Sistnevnte legger opp marketingkampanjer etter ' strategiske konsepter og gir Av K JETIL HEIMARK PEDERSEN helhetsmessig vurderinger. Det er som oftest sistnevnte - Hvorfor tror du mange si- type reklamebyråer som viløkonomer velger tradisjo- etterspør siviløkonomer. De nelt i stedet for å satse på mer som har en marketingrettet kreative yrker, f.eks. innenfor utdannelse er absolutt ettertraktet i markedet. Bates har reklamebransjen? - Mange studenter vet sann- f.eks. vesentlig flere siviløko-

Siviløkonomer tenker altfor tradisjonelt når de velger yrke. 77 % av de uteksaminerte studentene fra 1996 har havnet i tradisjonelle økonomiske jobber innenfor industri, revisjon, handel, og bank I finans. BI-økonom Truls Petter Bergh, konsulent i reklamebyrået Bates Bergen, mener det finnes gode muligheter for de som velger å tenke utradisjonelt.

nomer blant sine ansatte enn folk fra NMH. Men det er viktig å presisere at disse er ansatt som strategiske rådgivere og ikke som d esignere.

Analytiske evner - Hvilke kvalifikasjoner er viktig for å lykkes i reklamebransjen? - Først og fremst evnen til å finne informasjon. Dette har vært en utvikling siden den industrielle revolusjon. Da var det de som eide bedrifter som hadde makt. Makt .og evnen til å lykkes avhenger i dag av å finne kunnskap om produkter, markeder og trender raskere enn konkurrentene. Med andre ord så snakker vi om en analytisk evne. Evnen til å kommunisere med kundene er også viktig. Gode marketingkampanjer er et resultat av langsiktig samarbeid. Som strategisk planlegger vet du om det meste som skj~r hos kundene, både på godt og vondt. Da sier det seg selv at det er snakk om å bygge tillit mellom begge parter, og det tar tid, understreker Bates-konsulenten.

kommunikasjon m.ellom NHH-miljøet og næringslivet, sier Olav A. Fyldeng. I tillegg har vi fått vist at det er mulig med et prosjekt basert på samarbeid mellom mange grupperinger i NHH-miljøet.

Fornøyde bedrifter Bedriftene som stilte opp var

I tillegg til stands i aulaen, holdt konserndirektør i Storebrand Idar Kreutzer, tidligere Stud.NHH, foredrag. Foredraget dreIde seg om hvilke krav og muligheter som venter en nyutdannet student ute i næringslivet. Karrieredagen ble avsluttet med middag og underholdning for gjestene og konsert med Bergensbandet «Poor Rich Ones» på kvelden. Alt i alt var det en meget vellykket debut for Karrieredagen som NU håper kan bli et fast innslag ved skolen etterhvert.

www.olc.no

Endeligl - et døgnåpent • varemagasin Med Online Club kan du handle når det passer deg. Du får kjente merkevarer til alle døgnets tider og billigere enn tidligere. Det eneste du trenger er tilgang til Internett.

Billigste og raskeste oppkobling får du med Telia InterneH, for kun kr. 95 pr.mnd. Vårt betalingssystem sørger for at dine transaksjoner foregår på en sikker og pålitelig måte, og varene kommer enten rett hjem til deg eller til nærmeste postkontor.

Medlemsavgifen er kr. 200 , er du student betaler du kun kr. 100. Det er en sikker, enkel og rask måte å ha'ndle på. Du slipper å ta hensyn til åpningstider og kan i ro og mak velge i et stort utvalg av særpregede og velkjente kvalitetsvarer. Alle rimeligere enn i tradisjonelle butikker og kjøpesentere. Har du spørsmål, kan du ringe grønnt nr: 800 82 032 eller besøke oss på www.olc.no

Besøk vår stand på NHH 6. og 7. oktober Klær: Alteo . Anne Fontoine . Anti·Flirt . Balder· Colvin Klein' Carlo Palazzi . Columbus' DKNY . Fiorueci . Polo' Polo Sport · Sontio . 5ebogo . Tommy Hilfiger· Touch· Levi ' s' Data. Apple· Compoq . HewleH Packard· EI-artlkkl.r. Aiwa ' Black & Deeker ' Canon - Casio' Dualit - Hamilton Beach - NC - Korcher· Philips . Walt Disney' Bokhan..... Cross ' Filofax' Hus/Interiør. Aalto' Alessi . Alfi . Bodum . Cool & Masan - Europo - Globol· I vetri di Fidenza - L'Atelier du vin' libby . Poderno . Kosm.tlkk: Crabtree & Evelyn · Piz Buin . Smykk.r. The Hartz Colleetion - Inch of Gold - Valkyrien - Splll/Lek.r. Acdaim . Alpino . Barbie . Berlitz . Damm - Fiorueci - GomeBoy - Magix ' Nintendo - Plastelina - Polistil - Sega - Softkey . Ubisoft· Sport. Ajungilak . Adidas· Brookes . Haugrud . Grants of Dalvey - Helly Hansen - InteraWear . Leatherman - Maglite - McDavid . Musto - Primus - VI...o . Walt Disney' Musikk

Varemagasinet på Internett -,.~("~ ~~

t e l'_"la " -

--~---

GJØR lIVET ENKlERE

K7 Bulletin

- N heter-

Tirsdag 7. oktober.

Pålegg om mobilisering Studenttinget i Bergen (ST) har vedtatt å opprette Mediastyret, et organ som skal vurdere om studentrnediene oppfyller de målsetninger som ble vedtatt av ST i mai. Blant disse måls-etningene er «å påvirke til mobilisering». Hege Lothe, leder i NSU Bergen og ST, vil ikke avvise at Mediastyret kan fremstå som et sensurorgan. Av

M AGNUS P LYHN OG CHRISTI AN

R AMM

Velferdskomiteen, som er nedsatt av ST, har nå sendt et mandatforslag' for Mediastyret ut på høring. Dette forslaget slår fast at Mediastyret skal «vurdere i hvilken grad s dentmediene oppfyller de målsetninger ST har satt».

Floskel - Hvis det opprettes et organ som skal påse at studentrnediene skal påvirke til mobilisering, vil ikke dette Mediastyret da fungere som et sensurorgan? - Det er ikke tenkt å være det, men det er et vanskelig grenseland, sier Lothe. - Er ikke dette pålegget fra ST egentlig en floskel? - Jo, og jeg tror denne setningen vil falle ut.

Politisk flertall Forslaget fra Velferdskomiteen innebærer også at styret skal bestå av dobbelt så mange politiske valgte fra Studenttinget

som representanter fra studentmediene. - Vil redaksjonene da stå 100% politisk frie? - Ja, jeg tror det, sier Hege Lothe. Lothe begrunner det politisk valgte flertallet med at ST vil anse seg som «eiere » av s tudentrnedi e ne (Studvest, Studentradioen, HiB-avisa og K7 Bulletin). ST vil nemlig fordele økonomiske midler til studentmediene på bakgrunn av innstilling fra Velferdskomiteen. - For K7 Bulletins del vil jeg ikke fastslå et beløp, men det vil trolig ligge rundt 100.000 kroner per år, sier Hege Lothe.

Mottiltak ST-lederen har ikke sett på mottiltak hvis studentmediene ikke oppfyller de målsetningene ST har satt. NSU- og ST-lederen mener videre at det må alvorlige hendelser til, for eksempel rasistis~e ytringer, før sanksjoner vil bli iverksatt.

SAMTYKKER- Studenttingsleder H ege Lothe samtykker at pålegget om mobilisering egentlig er en floskel. (Foto: Studvest)

Alumniklubb i Bodø Klubben for tidligere studenter ved Høgskolen i Bodø er etablert. En gang student - alltid student. Formålet er å skape tilhørighet til skolen både mens man studerer og etter at man ,er ferdig. initiativtakerne tar sikte på å ha 600 medlemmer i klubben innen studieåret er omme. TABULA RASA, Bodø

Kvinner forsvinner Bare en av seks professorer ved Universitetet i Oslo er kvinne. Dette til tross for at 60% av studentene ved Universitetet i Oslo er kvinner. Nestleder i studentparlamentet, Anne Cathrine Berger, mener at Universitetet jobber for lite med likestilling i praksis, og at det bør tas i bruk kjønnskvotering for å få en endring. UNIVERSITAS, Oslo

Mangel på penger er noe de fleste sliter med. Sliter gjør også Hans-Petter Jahre, førstestatsadvokat og nestleder i Økokrim. Han sliter med mangel på tid. Av KJETIL

H EIMARK PEDERSEN

Det tar tid å jakte på de svarte fårene i norsk økonomi, selv om .det var tåken på Flesland som var utslagsgivende for at han kom for sent til populærforelesningen om økonomisk kriminalitet i regi av Norske Siviløkonomers Forening.

Svarte får etter. De fleste drømmer om en stor gevinst ved hjelp av lite arbeid. Det er mange som har hatt drømmer om å skape seg en lysende fremtid ved hjelp av et par tastetrykk og en bankkonto i Sveits. Noen lykkes og andre kommer ikke lenger til en heller primitivt møblert glattcelle.

Prøvde en MeGyver

For et par år siden hadde Økokrim en sak der to studenter med sommerjobb i Bankenes Betalingssentral (BBS) prøvde ireneste MacGyver-stil å svindle Rikstrygdeverket for 889 millioner. Ved å forandre overføringene fra RikstrygdeNasjonale hinder Det er ikke alltid like lett å et- verket til de lokale trygdekontorene, til i stedet å gå til deres terforske økonomisk kriminalitet, begynte Jahre. Selv om egen konto i Sveits, trodde de at de hadde gjort den store grensene blir mer og mer utvisbragden. Problemet for de ket når det gjelder mennesker, fleste er at mye vil ha mer. Dervarer og kapital gjennom EUmed graver de fleste før eller og EØS-samarbeide t, gjelder senere sin egen grav. Hadde de ikke dette justis-samarbeidet. De fleste land er opptatt av å . vært litt mer nøkterne, og bare nøyd seg med et par 100 milopprettholde nasjonal suverelioner kroner hadde det kanskje nitet. Dette svekker kl'art progått bra. gresjonen i etterforskningen. Rettsbegjæringer tar kanskje Kvantumsrabatt på forflere måneder å presse gjennom brytelser rettssystemet. Skritt som forDe fleste sakene Økokrim etterbrytere bruker sekunder på, tar forsk-er er vanskelige og inndet måneder for politiet å følge

fløkte. Det var en viss håpløshet over Jahre da han måtte slå fast at de ofte bare fikk tak i toppen av isfjellet. Dersom Økokrim skulle etterforske alle sakene i hele sin bredde ville de brukt flere år på hver eneste sak. De eneste som ville ha ljent på dette var forbryterne. Det norske rettssystemet er merkelig sånn. Mens de i USA gir en straff etter antall ' forbrytelser du gjør, har en i Norge kvantumsrabatt. I tillegg får en gjerne god uttelling for ventetiden før saken kommer QPp.

sveitsiske banker. I stedet er det Irland som har blitt det store etterforskernes mareritt.

Skyld ikke nok Det er veldig vanskelig å etterforske økonomiske forbrytelser. Mange ganger er det ikke nok med skyld. Politiet må også dokumentere at det har skjedd med overlegg. Sakene omfatter så mange områder at en er avhengig av tverrfaglig kompetanse innen både etterforskning, økonomisk rett og økonomi.

Forgreininger

Rød-Larsen

Sakene har gjerne forgreininger til flere land. Den vanlige problemstillingen er at forbryterne ofte holder til i land A der de passer på å følge loven til punkt og prikke. Forbrytelsene blir utført i land B. Gevinsten blir kanalisert til land C. Dermed slip per de unna straffeforfølgelse fordi de ikke har gjort noe galt i hjemlandet, og politiet stort sett har nok med egne, nasjonale problemer. En vanlig misforståelse er at Sveits er et lett land å hvitvaske og salte ned penger i. Den innstillingen er det mange som har brent seg på. Det har etterhvert blitt ganske greit å få innsyn i

Et spørsmål som lå i luften og ventet på forløsning var om Terje Rød-Larsen. hadde blitt etterforsket av Økokrim dersom han ikke hadde blitt kjent gjennom sitt engasjement i Midtøsten og senere som planleggingsminister. Jahre hadde ingen kommentarer til det, men han sa imidlertid at da Økokrim etterforsket saken i 1987 konsentrerte de etterforskningen omkring selskapet Bird. Hadde denne delen av saken kommet opp litt tidligere, ville det sannsynligvis endt med kanossagang og ubetinget fengsel for den tidligere fredsmekleren.

En av to jobber Rundt halvparten av studentene ved Universiteteti Bergen jobber ved siden av studiene. Dette går fram av en undersøkelse utført for Studvest i august i år. En tilsvarande undersøkelse i 1993 viser at det har vært en økning i antall studenter som kombinerer jobb og studier. I 1993 var andelen 42%, mens den i den nye undersøkelsen er steget til 48%. STUDVEST, Bergen

Farligere å fuske Studenter kan ikke lengre . skylde på at de ikke vet hva som er fusk. Nye retningslinjer fra Studieavdelingen ved Universitetet i Oslo pålegger studentene å sette seg inn i regelverket, og skjerper samtidig straffen for fusking. Det er særlig i forbindelse med hjemmeeksamener a t regelverket har blitt presisert. Kopiering av ukjente kilder skal defineres som fusk. Professor i idehistorie Trond Berg Eriksen, mener det er tøv å lage detaljerte regler for fusk ved hjemmeeksamen, ettersom slik fusking ikke er særlig utbredt. UNIVERSITAS, Oslo

,Arthur ' Andersen St· endordning

Stipend Spørsmål kan rettes til Personalsjef Sissel Austad på telefon: 22 92 80 00

Arthur Andersens stipend deles ut til utredninger innen økonomiske eller administrative fag.

Stipendet deles ut til fem personer som hver får 10 000 kroner. Selve utredningen må ikke være ferdig innen fristen.

Arthur Andersen Drammensveien 165 PB. 228 - Skøyen 0212 Oslo http://www.arthurandersen.com

Søknadsskjema får du i studentekspedisjonen ved NHH. Der leverer du søknadsskjemaet og beskrivelsen av utredningens oppbygging og innhold innen 1. november 1997. .

Fristen er 1. november

ARTHUR

ANDERSEN

Gilde r- - ---- --- -------- --- ------,

. I:

SAMVIRKE

I I I

l NORSK NÆRINGSLIV : 'O BOS ", ' ,

, .

I I I I 'I

,, ';JY"~~~4~1' , HVORFOR? n ·r/ y~unI.V ,

I l i I :

I I

I I I I ! I

I I I II

l',

I ' I I

• Hvilken plass, betydning og størrelse har SAMVIRKETS bedrifter/organisasjoner i norsk næringsliv • SAMVIRKET som bedrifts- og organisasjonsfonn • SAMVIRKETS bedrifter som frenltidige arbeidsplasser for siviløkonOIl1er • LEDELSE i samvirkebedrifter

l A l l e studenter ønskes velkommen til

MEGA ' I

' I i

SAMVIRKEDAG TORSDAG 16. OKTOBER 1997 start kl. 1800 i Auditorium C

: f

I I I I I

I I l I

I : I Etter 2 infonnasjons/forelesningstimer fortsetter arrangementet i I

I CAMPUS med servering av oste bord og rødvin

SVÆVERlJ'-koret underholder

I I I Påmelding på liste på Næringslivsutvalgets (NU's) oppslagstavle f IL _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ I ~

«Som revisormedarbeider hos Ernst &Young, utvikler jeg meg stadig videre i et utfordrende .og inspirerende arbeidsmiljø» Eirik Langeland. Siv.øk. NHH '96 Revisjonsmedarbeider Ernst & Young

Revisjon, et yrke i stadig forandring

Bruk av nye teknologiske verktøy og økt fokus p å rådgivende funksjoner g ir re visjonsrolle.n et nytt innhold med nye og interessante utfordringer. Dette er noen av cJrsakene til at j eg fattet interesse for revisjon m ot slutten av studietiden på NHH. Jeg fan t Ernst & Young som et aktuelt arbeidssted etter at de hadde gitt et godt inntrykk både ved presentasj onen på NHH og under de påfølgende intervjuene. Jeg hadde min første arbeidsdag i august 1996, og startet rett på et introduksjonskurs sammen med nyansatte fra hele landet. Kurset var både lærerikt og spennende - og ikke minst veldig sosialt. Tilbake på kontoret ble jeg en del av et revisjonsteam bestående av dyktige og erfarne kollegaer. Jeg opplever teamarbeid som en effektiv og lærerik arbeidsform der vi kan utveksle erfaringer og kunnskap som kommer kunden til nytte. Kontinuerlig læring og etterutdannelse Det er viktig for oss å skape verdier for kundene. Dette medfører at vi er mer opptatt av å vurdere kundens prosesser og forretningsrisiko enn kun å analysere historiske data. Det foregår derfor en kontinuerlig opplæring og etterutdanning av ansatte i Ernst & Young og en økende grad av samarbeid mellom våre tre forretningsområder Revisjon, Management Consulting og Skatt & A vgift. Kontinuerlig læring, stadig nye utfordringer, godt arbeidsmiljø og samarbeide på tvers av forretningsområdene bidrar til at jeg trives og utvikler meg innen revisjon og rådgivende oppgaver.

Jeg deltar nå i revisjon av både mindre bedrifter og større internasjonale konsern. Dette anser jeg som er god kombinasjon for en relativt nyutdannet person. De store konsernene krever større revisjonsteam, mens ved mindre bedrifter består teamet av færre personer og jeg får mer ansvar og tettere samarbeid med firmaet. Kundene jeg jobber med opererer i forskjellige bransjer og hver bransje krever sin spesielle kompetanse og innsikt. Det er derfor viktig at jeg bruker våre IT-verktøy, samarbeider med kollegaer med spisskompetanse og følger med i media.

Tullins gate 2. Postb. 6834. St. Olavs plass. 0130 Oslo. Tel. 22 03 60 00. Fax: 22 11 009Q. http://www:ernstyoung.no

S!J ERNST &YOUNG

let

akale~iske

hulen

kvarter

Bulle gir deg muligheten til å oppleve høstb allet minutt for minutt gjennom k lass ikeren om Kaa re Von . Syvertsens og Kare Syversens ballkveld.

Si~E

o:;

Personalsjef i Arthur , Andersen , Sissel Austad, har tanker om forholdet studentaktiviteter og aktiv studering.

~lJltlJr Radarparet Børretzen og Myhre trollsatte nok en gang publikum under konserten på RØkeriet, torsdag 2 oktober. l#Ii.i.~i

Gasskraft, kvinner og norsk eksapansjon er noen av temaene vi tar opp med Lemkuhl-foreleser og gene raldire ktør i Norsk Hydro, Egil Myklebust. SI~E

o:;

11991 overtok Egil Myklebust kontrollen over et stort stykke nasjonalt arvesølv, Norsk Hydro. Han forvaltet det vel, faktisk så vel at det i dag er i ferd med å vokse ut over sitt tradisjonelle norske tyngdepu nkt. I dette intervjuet snakker generaldirektøren om sitt forhold til internasjonalisering, norsk bedriftsmentalitet og fremtiden.

e are are Egi , nei! Egil Myklebust er som bedriften han leder: stor, suksessrik og norsk. En aura av autoritet og uutgrunnelig sindighet omgir mannen, og det gir ham den tyngde man forven ter å finne hos Norsk Hydros toppsjef gjennom 6 år. Stillingen som generaldirektør er ensbetydende med strenge tidsrammer. Det var derfor med et snev av ydmykhet vi ba om en prat med Myklebust i anledning hans besøk på årets høstkonferanse ved NHH. Vi ble mottatt med interesse og et solid håndtrykk under en pause på konferansen. Den knappe tiden ga oss ikke rare alburommet, og bakerste benk i auditoriet ble dermed arenaen for vår samtale. Myklebust åpnet høstkonferansen'som i år tok for seg forholdet mellom etikk og forretning. Der fremhevet han kompetanse som en nøkkelfaktor for å møte utfordringene samfunnet står overfor, og advarte mot å tro at vi i Norge er gode nok. Brundtlandkommisjonens tre bærende tanker om økonomisk, sosialog miljømessig utvikling, må i følge Myklebust alle vektlegges for å kunne håndtere globale spørsmål. I tillegg tr~kk han frem politikernes og regjeringens rolle i det sosiale aspektet, og utdypet hvordan rammene som er satt begrenser norske bedrifters handels-

muligheter i det internasjonale markedet. - Når det gjelder etikk og miljø, hva er dine tanker rundt utbygging av gasskraftverk i Norge? - Bakgrunnen for mine og Hydros uttalelser om dette er at når det gjelder problemstillingen knyttet til produksjon og bruk av energi, så har Norsk Hydro store kunnskaper. Det skyldes vår store grad av eksponering ikke bare i Norge, men også internasjonalt, sammenliknet med andre større selskaper. Jeg ser muligheter til å utvikle en del av vår virksomhet i Norge, forutsatt at vi får tilgang på mer kraft. I forhold til problemstillingen rundt gasskraftverk, er det spesielt to momenter jeg føler et behov for å formidle. Det ene er at etter vår oppfatning er det å stoppe utbygging av gasskraftverk ikke en god miljøsak. Det er en dårlig miljøsak fordi det vil føre til et dårligere globalt miljø. Og det mener vi å ha en ryddig dokumentasjon på. At andre mener noe annet er greitt, men det mener vi. Det andre momentet er at hvis ikke våre industrielle virksomheter i Norge, som er avhengig av kraft, er sikret tilgang på mer kraft, vil de ikke kunne utvikle .seg. Selv om ny teknologi bruker mindre kraft per produsert enhet vil anleggene bli større, slik at nødvendig mengde kraft øker. Disse to synspunktene føler vi

et behov for å fortelle om i vår begrunnelse for gasskraftverk. Og da får de som skal treffe beslutningen om dette treffe sin beslutning, men da må d e også akseptere at i neste omgang har den visse konsekvenser som de må ta. Det er resonnementet. Hydro er med i Naturkraft, som står bak planene om bygging av to gasskraftverk på Vestlandet. Spesielt trenger aluminiumsproduksjonen mer kraft for å kunne fortsette i Norge. Det dreier seg om utvikling eller utfasing, sier Myklebust. På lang sikt står dermed Norge i fare for å miste denne produksjonen til blant andre Island, Trinidad, Den arabiske Golf og Venezuela. Norsk Hydro jobber mot en-fordobling av forretningsvolumet på ti års sikt innenfor sine kjerneområder gjødsel, olje og gass og lettmetaller. Mye av denne veksten er knyttet til Asia, hvor Hydro har planer om å sikre seg en betydelig markedsposisjon. En slik offensiv innebærer et vell av etiske utfordringer, eksemplifisert ved kritikken selskapet har fått for sin deltakelse i et omstridt utvinningsprosjekt av bauxitt i delstaten Orissa i India. Dette prosjektet vil medføre tvangs-

flytting av mellom fem hundre og tusen mennesker og utbygging av anleggsvirksomhet i et område befolket av mennesker som lever under svært enkle kår. - Er det riktig å gjennomføre dette prosjektet? - Jeg vil hevde at vi har brukt mye tid og krefter på å sette oss inn i alle konsekvenser aven slik utbygging. Befolkningen i området vil bli stilt overfor store utfordringer i ,det samfunnet går over i en annen utviklingsfase, med et mye større innslag av pengeøkonomi. På den annen side har befolkningen også idag store utfordringer å hanskes med i forhold til fattigdom og levesett. Vår oppfatning er at dette prosjektet er krevende, men forsvarlig, og et skritt i riktig retning. Etter mitt skjønn trenger dette området utvilsomt en utvikling. - Føler du at fokuseringen fra medias side blir svært ensidig i slike saker? - Det er fair og riktig at det fokuseres på etikk i slike sammenhenger, men det ligger ofte ikke særlig helhetlige perspektiver bak. Et problemområde må settes inn i sin rette sammenheng hvor alle sider belyses. Noen av utsagnene som kommer opplever jeg som litt urimelige i forhold til helheten i prosjektet, fordi en ansvarlig linje krever flere perspektiver. Myklebust er talevant. Han trakterer bisetninger og underordnede konjunksjoner hyppig og honnett, og kommer p å imponerende vis alltid i havn med et punktum. Teknikken skriver seg kanskje fra lovbokstudiet ved Universitetet i Oslo (Domus Academica), hvor han avla juridisk embetseksamen i 1967. Sammen med oppveksten i Bergen har dette likevel ikke gjort noen breiflabb av ham og dialekten kan sette selv en garvet språkforsker i tviL Men Myklebust er dus med Bergen, og ble derfor glad fo r invitasjonen til å h olde NHHs årvisse forelesning til minne om byens bauta og skolens far, Kristoffer Lehmkuhl. I foredragets innledning røpet han riktignok at han hadde hatt noe ambivalente følelser foran oppgaven: «Forberedelsene til et foredrag for en så krevende forsamling er en nyttig form for selvplaging. Selvplaging fordi det kan bidra til å rydde i eget tankegods». Myklebust sådde sitt karrierefrø i Norsk Hydro i 1971. Med unntak av enkelte relativt kortvarige eksterne oppdrag, blant ann~t som adm.dir. i NAF og NHO, blir hans videre CV å betrakte som et rent Hydro-dokument. Fra 1982 til 1987 var han fordypet i personalog organisasjonssaker, og i 1991 ble han generaldirekt ør. Det gjør ham ruvende selv i forhold til Lehmkuhlforelesningens prestisjefylte tradisjon. Og det var nok med en viss tilfredshet han ga seg i kast med årets Lehmkuhlforedrag, «Global organisasjonsutvikling med norsk utgangspunkt - krevende balansegang, » hvor det norske utgangspunktet var nettopp hans eget konsern, Hydro. Norsk Hydro har under Myklebust hatt en solid økonomisk utvikling, og siden 1992 har konsernet styrket driftsresultatet med syv milliarder til ti milliarder kroner. Det gjør ikke ambisjonene for fremtiden spesielt tamme. I løpet aven tiårsperiode frem til 2005 vil de årlige investeringene komme opp i 12-14 milliarder. Når det gjelder arbeidsstokken, ønsker Myklebust en større andel utlendinger og kvinner. Selskapet må gjøres mer attraktivt for kvinnelige og ikke-norske medarbeidere ved å gi dem en følelse av å være «fullverdige» medlemmer av sitt miljø. Han ser et beh ov for å lufte ut en del tradisjonelle holdninger i Hydro som

holdes i hevd av norske menn i femtiårene, og som ikke fungerer like godt i den økonomiske og verdirelaterte ekspansjonen bedriften nå er inne i. Imidlertid mener han den såkalte «Hydrokulturen» har hatt den udelt positive konsekvens at de ansatte føler en aktiv tilhørighet til bedriften. Det igjen har skapt det mangfold av nye muligheter bedriften står overfor idag. Samarbeidet med NHH om årets høstkonferanse lot det økonomiske aspektet få hvile, og istedet lot man næringslivet få greie ut om sin etiske ansvarlighet i inn- og utland. Myklebust var ikke fremmed for problemstillingen. - Er det et motsetningsforhold mellom etisk forretningsdrift og økonomisk gevinst? - Nei. Jeg tror defer et felles mål hos de aller fleste selskaper som Hydro samarbeider med å ha en ryddig linje til etiske og sosiale spørsmåL Dette gjelder enten det dreier seg om korrupsjon, miljøproblemstillinger, sikker drift eller det å forholde seg til menneskerettighetsspørsmåL Å konkurrere på å opptre lurvete tror jeg mindre og mindre blir en problemstilling. Selskaper som over tid får et renomme for' ikke å være etiske i sin opptreden, vil hele tiden møte oppfordringer om ikke å være etiske fordi de vil tiltrekke seg den type forsøk. De som derimot haren reputasjon for at hvis dette ikke er ryddig går de ikke inn i forhandlinger, vil også få færre henvendelser av den type. Det kan være saker som faller bort fordi vi ikke aksepterer betingelsene for å komme inn, men

det kan vi leve med uten at jeg egentlig føler at det blir noe stort problem. - Er etikk noe dere kan fokusere så sterkt på nettopp fordi dere er en stor bedrift med en godt befestet markedsposisjon? - Jeg tror nok .til dels at det er slik. Jo større prosjektet er, jo lettere er det å ha en ryddig holdning til slike ting .. . .. .og dermed blir auditoriet igjen fylt av næringslivstopper etter en pause fra konferansen. En rastløs mine vokser fram i Myklebusts panne, men vi fortsetter: - Bygger deres kunnskap om etikk på sunt bondevett, eller er det visse etiske verdier NHH som lærested bør formidle til sine studenter? - Nei, det spørsmålet er jeg ikke beredt til å ta på sparket her og nå. Og det har vi forståelse for, for i samme øyeblikk går neste fored r agsholder på talerstolen, og Egil Myklebust iler gjennom lokalet til sin tilhørerplass.

Marianne Rød Ole Christian Vale

14:35

Kaare henter smokingen hos skredderen. Han har lagt jakken ut over

sku ldrene. Sommerens ro-konkurranser har satt sine spor. Kaare elsker følelsen av den tettvevede, lette kashmirullen . 15:07: Vel hjemme i Fjellsiden henger han

glede for nye lesere. Vi tar

smokingen opp og finner skjorten . Han fukter den og stryker den deretter.

Kaare Von Syvertsen, redersønnen,

15:59: Kaare inspiserer fluen, mansjettknappene, bukseselene, og strømpeholderne. Fluen og bukseselene har det sa mme diskre

Kaare von Syvertsens

mønste ret, man sjettknappene og strømpeholderne er engelske. 16:17: Kaa re ordner skjorten. Til tonene av første sats av Antonin Dvoraks pianokon sert i D-moll går han i du sj en. Nynnende. 16:32: Han barberer seg forsiktig. Efterbarberingsvannet påføres og Kaare setter seg i sofaen. Andre sats (Andante sostenuto) har beveget seg fra den uklare starten til en skjønn fullhet. Kaare blander seg en tynn gin -to nie. 17:04: Pianokonserte n er avs luttet og Kaare er lufttørr. Han tar på seg si lkeunde rbukse og går ut på badet. Han grer sitt hår med litt hårvann og en fintann et tysk fri sørkam , og pusser sine tenner.

lykkelig forhold i Os lo, og de nikker forstående.

22:17: Aulaen er ryddet, og Kaare fører sin

09:45: Uten kuppelhu e våkner Kaare, og

17:11 : Kaare finner frem sine lakksko og pusser

Nå har Kaare ryggen fri , uansett hva han gjør i

borddame i kveldens få valser. Han beklager sin

vekker den unge brukte. Han forklarer at han

kveld vil intet bli referert.

kunnskapsløshet på området (en løgn) og

må gå tur med en ga mmel kamerat. - Et løfte

19:31 : Kaare sjekker bordplasseringen, og

komplimenterer Imogen for sin dyktighet (nok en

er et løfte kjære deg, sier han. Frokost

.dem en smule. En li sse er røket, men han har reserve. Han tar på seg sokkene, fester

Dans~n fortsetter.

strømpeho lderne oppu nder knærne og fester

oppdager at han trolig har havnet ved siden av

løgn).

sokke ne i di sse. Så tar han skoenepå.

en pike fra Universitetet. Det gjør ham en smule

22:32: Etter to va lser og en sw ing blir Kaare budt

ringe.

17:17: Kaare tar skjorten på og knyter flu en. Et

spent, man vet jo aldri hvordan de kan være.

opp av Li selotte, men lover Imogen en dans like

10:13= Hjem me i Fje llsiden ringer han Liselotte.

par forsøk foran spei!en og han er riktig så

19:36: Kaare sirkulerer og hil ser på de fleste.

etter.

Hun orker først ikke å gå tur, men Kaa re

fornøyd . Deretter kommer turen til benklærne.

Noen minutter her og der, ingen skal føle seg

22:34: Li selotte spa rker ham godmodig i l egge~: -

overtaler henne.

Nøkkelen til å beho lde buksepressen er å ta

forbigått. Snart blir han presentert for sin

Hadde hu n visst hadde hu n sparket hardere,

10:59: Etter en lengre dusj og megen tannpuss kler Kaare på seg tu rklærne og henter

sam men er et forhold, tenker han. Han lover å

skoene på først. pette vet Kaare.

borddame, Imogen Welhaven Hansen. Hun er i

tenker Kaare sm ilende. Han besøker Direksjon s-

17:23: Bukseselene justeres foran spei!en og

følge med en førsteku Ilist. Snart tilkjen negir

mu sikken. En pils i lystig lag er j o ikke t il å

Li selotte. Hu n spør ham om gårdagen og

Kaare ser fornøyd på seg selv. Han fyller

hun si n interesse for fransk litteratur, og Kaare

forakte . Imogen bør jo ikke se ham hele tiden.

Kaare må bare innrømme: - Det var det

sigarettetuiet, inspiserer Dunhill-li ghteren, og

nikker gjenkjennende. Han lar henne snakke

22:41 : Førstekullisten er urimelig børst, og Kaare

kjede ligste ballet i mitt liv.

tar på seg jakken. I sin kjære smoking mikser

seg va rm og styrer så inn på Louis Ferdinand

stram mer ham hvi skende opp. Han tror det er et

han seg nok en tynn gin-tonie, og drikker denne

Celine. Fulltreffer; hun simpelthen elsker

vennlig råd fra en eldre kullist. Det er det ikke.

mens tonene fra en Strauss-vals fyller daglig-

Celine. Førstekulli sten forstår ikke hva de

22:49: Hyggelig prat med en liten skjeggete

stuen. Han er klar.

snakker om, og går til glasset med sin sorg.

Direksjonsmusikant avbrytes av førstekullisten som velter over bordet. Den lille skjeggete

17:45: Taxien er presis, og Kaare setter seg inn.

20:03: Etter en berikende konversasjon geleider

Vorspielet skal være et stykke lenger borte i

Kaare sin borddame inn i Aulaen . Han hjelper

musikanten kaster førsteku lli sten ut, og i sitt

Fjellsiden. Kaare liker å kjøre taxi.

henne med sto len, og presenterer henne for de

stille sinn applauderer Kaare hans handling.

andre ved bordet. Samtalene pendler-mellom

23=34: Etter lengre samtaler over noen pils med de

børs og katedra l, og Kaare klarer seg. Når et

glade musikanter forlater Kaare lokalet. Dette

ikke, sjåføren har vært uforskammet. Han

tema er ukjent for ham nikker han smilende, og

gjør han dog ikke uten å ønske dem lykke ti l med

spaserer opp stentrappen med smijerns-

penser over på noe han kan. Han skå ler med sin

sitt jubileum.

gelenderet og ringer på. Hybelvertinnen ti!

borddame, og gir henne den oppmerksomhet

23=49: Litt leting krones med hell, og vår unge helt

-17:57: Taxien svinger inn i den trange oppkjørselen, og Kaare beta ler sjåføren. Han tipser

Gustaf lukker opp. Hun smiler og utbryter på

hun fortjener. Han innrømmer taktisk at en

finner igjen sin unge frøken Welhaven-Hansen :

kav bergensk: -Nei no var dokker pæn. Kaare

kvinne bør ha et navn som virker besnærende.

Hun har det ikke helt hyggelig samme~ med en

smiler tilbake og komp li menterer enkefru

Hun blir en tanke rød på halsen.

meget full ung mann fra første kull. Hun smi ler

Carlsen så hun rødmer der hun står. Hun viser

20:39: Da en elev ved Sjøkrigsskolen utbringer

takknemlig da Kaare eskorte rer henne opp i

ham inn i stuen, hvor piperøken alt er tett.

Kongens skål, er Kaare stram. Imogen kan ikke

Aulaen .

Hans venner og venninder er allerede tilstede,

unngå å merke det. Kaare smi ler avvæpnende

23=51 : Men akk, i Aulaen har de slu ttet å spille, og

og Kaare hilser dem med et kjekt: -Måm

og medgir at; j o.faktisk er han rojalist.

de to går ned i Kl ubben med uforrettet sak.

18:03: Snart snakker Kaare, Gustaf og de andre

21:15: Studentersanger synges, og på anmodning

23=52: Kaa re kjøper en pils ti l den unge damen,

om onsdagens ta ler og om utSiktene ti l en

fra andre ved bordet forteller Kaare om Johan

som synes ting begynner å bli noe kjedelig. Vår

lengre tu r søndag ettermiddag. Liselotte hevder

Herman Wessel og Det Norske Selskab i

ven n serverer derfor sin favoritt one-liner:

bestemt at Kaare har lovet å vise henne de

København. Fo lk lytter henført og Kaare

_ Du må ikke gå nå som jeg akku rat hadde begynt

gamle gårdstuftene innerst i lsdalen, men da

noterer seg nok en stjerne i margen.

å hygge meg igjen.

Kaare ikke lenger ønsker å tilbringe så megen

21:45: Middagen er ferdig, og Kaare fører si n

23=54: Den unge damen foreslår rødmende at de

tid sammen med henne, lo\er han intet. Slik går

borddame ned i Jalmar Ladens Mausoleum. Han

ska l rei se hjem til "henne Kaare later so m om han

vorspielet videre, og Kaare drikker et par

kan ikke synge, men som han sier: - De har

vurderer de moralske implikasjonene, men vet

syltynne gin-tonie før det blir tid for å bryte

konjakk der Imogen, og det er det vi trenger nu .

selvfølgelig hva han kommer til å svare.

opp.

21:50: Førstekullisten som hadde invitert

23=59: Sammen tar de taxi til hennes krypin n på

19:07: En smule forSinket ankommer følget

Imogen på ballet slipper ikke inn i Mausoleet,

Møh lenpris. Kaare konverserer smilende mens

Høyskolen, hvor ehampagnemottakelsen er i

og Kaare er oppriktig løgnaktig bekymret over

han tenker at kvelden er i boks.

full gang. Kaare får sitt glass, og blir en stund

hans tilstand, han sjangler allerede. Imogen

00:31: Kaare går til se ngs, men ikke alene.

stående med noen Bullister. Etter litt skryt er de såpass møre at Kaare forte ller dem om et lite

. beklager det ikke, og Kaare erfa rer at han trolig har noe å hente. Han sm iler varmt.

02:39: Kaare står opp og tisser, men kryper snart u nder dynen igjen.

Svein Hedels Ku ll 1990

17 16:17: Kåre husker ikke helt hvor han har lagt

18:11: V6rspielverten lukker pent opp og slipper

utenfor Dirmusrommet, lu sker Kåre opp i

sine NHH-mansjettknapper, i 24 karat gull,

inn Kå;es følge. Han spør pent Kåre om hva i all

Aulaen, der han atter møter tyskstudinen Helga. 2):24: Etter fire omganger med sw'ingrock til

trodde han, 'da han kjøpte dem aven eldre

verden)an gjør der.

ku lIist på U-fagsaften for '700 kroner.

18:14: Etter litt kremting og rødming finner Kåre

valsetakt oppsøker de to sjekkbar. Her går

16:18: Kåre.kommer plutselig på at hamsteren til

det for godt å ofre sin medbragte uåpnede

praten om løst og fast, og Kåre lurer på om det

ober. Bulle gjengir her en klassiker til

Ir oss historien til den erfarne student,

: den uerfarne student, Kåre Syversen.

Kåre Syversens

romkameraten spiste de opp for to uker siden.

maltw~isky som gave til ve rten .

ikke er vanskelig med alle de tyske glosene.

16:19: Kåre fryder seg over tanken på rom-

18:15: Fortumlet slippes Kåre inn.

2):57: Tyskstudinen blir brått fornærmet når

kameratens ham ster etter at han hadde lagt

18:23: Vorspielet glir videre i høylytt dur. Når

Kåre kommer til skade for å kalle henne Laila.

den i vaffelpressa.

gjestene ikke lesker strupene med alkoho lhol-

00:02: Kåre ror seg lett i land ved å fortelle om sin store barndomskjæreste, Lai la, som

16:27: Han finner to ølkorker som ha'n bretter og

dig f1udium, prøver de febrilsk å lirke ut

bruker som mansjettknapper.

potetgullrester med tungen fra jekslene. Kåre

tyskstudinen minner han så veld ig om.

17:07: Etter å ha badet i polsk etterbarberings-

tilhører foreløpig kun sistnevnte kategori.

00:26: Tyskstudinen har øynet muligheten for

vann ringer Kåre til sitt følge, Imogen-ett eller

. 18:27: En an nen førstekullist bemerker at Kåre

en siviløkonom som en mulig livsledsager, og de

annet-Hansen, som han forri ge helg hadde

ser tørst ut. Kåre mottar en Hansa Pils av den

to beveger seg ned i Klu bben der spilling av de

funnet under et bord på Hulen og sporenstraks

barmnjertige. De er snart gam le busser.

store sviskeme lodiene allerede har begynt. 00:34: Kåre ytrer lette slurpelyder i tyskstudin-

i nvi tert på høstba Il.

18:47: Det er oppbruddstemning på vorspie let.

17:°7:15: Han tar en stor slurk polsk .etter-

Verten erklærer at man ikke kan ankomme

ens øre.

barberingsvann etter tredje ringetone for å

høstballet i buss. Taxi bestilles.

00:36: Kåre prøver å nærme seg den yndiges

slukke den verste nervøsiteten.

18:55: Kåre oppdager at det ikke er plass til ham

rosenrøde munn.

17:07:45: Kåre prøver å fortelle

i drosjen. Vorspielverten låner generøst ut en

00:38: Etter å ha mottatt et hardt og bestemt

universitetsstudinen Imogen at han heter Kåre

sykkel.

slag like under venstre kinnben, kryper Kåre

og ikke Ka lle.

19:17: Kåre tråkker febrilsk gjennom regn og

med halen mellom beina bort til et ledig bord

17:08: De blir enige om å møtes ved Statsråd

vind, og tenker fornøyd på pengene han sparer.

innerst i hjørnet.

Lehmkuhl klokken '7-30, for å vandre sammen

19:22: Sliten og våt skimter han skolen og ser

00:41: Kåre sluker resolutt til seg det som finnes

til vorspielet.

frem til champagnemottakelsen.

av sl umper og slarker i glass og på flasker ved

17:17: Kåre løper heseblesende etter rern . Idet

19:25: KKU-Iederen kan med et sleskt, men

nevnte bord.

Kåre henter fram den

han er på høyden med bakhju let ruller bussen

høflig avvisende smil fortelle Kåre at det er

00:52: Kåre synger «Yellow submarine, men

gamle livkjolen fra

sakte fremover. Vannpytten som lå i veikanten

slu tt på champagnen.

sovner før refrenget.

loftet. Den ligger

forplanter seg oppover Kåres sko og buksebein .

19:34: Kåre finner igjen Imogen. De sjekker

02:58: To av Vaktkorpsets medlemmer finner

nedtyllet i en plastpose fra Mekka. Kottet er

17.:22: Pustende setter han seg inn i en drosjebil.

bordplasseri ngen sammen. Kåre har havnet ved

plu tselig ut av de vil drive styrketrening på

forøvrig også Kåres residens.

Kåre bestemmer seg for å vente med det store

siden aven tyskstudine, Imogen har fått en

Kåres kropp.

14:37: Kåre oppdager, på tross av sin iherdige

taxipassasjer-spørsmålet: «Er det mye å gjøre i

eller annen Von Syvertsen ti l bords.

°3:14: Kåre slukker tørsten i Spruten, før han

planlegging til akkurat denne kvelden, at .

kveld, eller? til han kommer til Stoltegrunn-

19:36: Imogen blir introdusert for sin bordkava-

sakte men sikkert \!eveger seg opp mot

skjortebrystet er gråere enn en høstdag i

kaien.

ler. Han er enda mer strøm.linjeformet enn Kåre

Hatleberg. Han følger lyden fra et lystig lag 30

Bergen.

17:26: Kåre spør taxisjåføren om det er mye å

hadde forestilt seg. De vikler seg inn i en

meter lenger fremme.

15:06: Etter at Tippex' en har tørket og hijn' har

gjøre i kveld.

konversasjon om fransk litteratu r ... på fransk.

0):17: Kåre smyger seg diskret inn i mengden av

14:35

iført seg undik og skjorte, oppdager han

17:31: Kåre ankommer Statsråden. Imogen er der

Når hans eneste frase, «Je m'appelle le

de lystige.

plutselig at svarte sokker savnes.

ei. Det regner.

boulangerie , ikke når frem trekker han seg

0):19: Etter iherdig masing inviteres Kåre til

15:09: Vel, vel, sort tjæreteip får gjøre nytten, tenker Kåre, og snurrer teipen fra ankelen til

17:50: Fortsatt ingen Imogen. Det regner mye.

rolig ti lbake.

nachspiel i B-blokka.

18:0):lmogen ankommer.

20:0): Kåre blir introdu sert for tyskstudinen,

04:12: Kåre forlanger høylytt at en tilstedeværende fransk MIB-student skal vise det sorte

18:04: I mogen er ikke så vakker som Kåre

Helga, som har plassen til venstre for ham.

erindret fra forrige helg.

20:04: Kåre er forelsket i tyskstudinen Helga.

undertøyet man kjøper i Paris.

Bortsett fra et dusin buttons-hull på livkjole-

18:10: De ankommer vorspielet i Wessel berg-

20:18: Etter at han har satt seg og røkelaksen er

04:1): Umiddelbart kastes han atter tilbake på

brystet er han riktig så fornøyd med resultatet.

smauet. Imogen er allerede forbannet på Kåre

servert, undrer Kåre på hvorfor hans borddame,

gangen. Kåre øyner allikevel en mulighet idet

Han får sette sin lit til mørke lokaler.

fordi han ikke hadde medbragt paraply.

Helga, konverserer så lite med ham .

han ser et lysglimt fra dubletten i enden av

midt på leggen . 15:51: Endelig kan han betrakte seg selv i speilet.

20:19: Kåre finner plutselig ut at borddamen

gangen.

vanligvis er plassert på høyre side.

°4:20: Det viser seg at revisorparet ikke er

20:20: På Kåres høyre side hilser Kåre på Pekka,

særlig interessert i å høre eventyret om dådyret

'som er den finske studentfo reningens represen-

Bambi.

tant. Pekka kan bare snakke finsk.

°4:25: Etter høylytte diskusjoner tilspisser

20:22: Pekka har heldigvis en flaske vodka på

stemningen seg. Ut fra en annen hybel kommer

innerlommen. Vodka er for Kåre et verdens-

en japansk utvekslingsstudent. Kåre inviterer

språk like godt som alt annet. Snart forteller de

denne straks på sumobryting.

to hverandre vitser og skrøner de ikke skjønner.

°4:28: Den japanske utvekslingsstudenten viser

20:39: En elev ved Sjøkrigsskolen utbringer

absolutt ingen interesse for å demonstrere de

Hans Majestets Kongens skål. Kåre reiser seg

tradisjonelle japanske sumobrytergrepene. .

opp og begynner på Kongsvingers supporter-

04:45: Når han lander på asfalten utenfor

sang. Ingen blir med ham på refrenget.

Hatleberg ser han opp i buksebeina på Onkel

21:45: Middagen er over. Kåre får øye på Imogen

Politi.

og den sleske kavaleren. Han løper etter dem

12:12: Etter en god natts søvn i kasjotten lover

ned kjellergangen og til Mausoleets dør.

Kåre seg at han aldri mer skal visitere NHHs

21:50: Kåre blir nektet adgang til Mausoleet. Han

høstball.

tu sler videre til Dirmusrommet hvor han får sneket seg inn. 22:32: Etter en halvtimes lur på en stripete sofa, våkner Kåre av hornmusikk og en hagle åpenbarer seg foran øynene hans. 22:41 : Kåre tar imot et vennlig råd fra en eldre student. 22:49: Med rådet friskt i minne hopper Kåre opp pa bordet og utbryter «Jeg er greven av Monte Cristo Bordet velter og en skjeggete musikant kaster ha'n ut av rommet. 22:57: Fremdeles ør etter møtet med gu Ivet

Thomas Bjørnskau Kull 1990

Livet er ikke bare en lek, men også en dans på roser.• • Sissel Austad personalsjef Arthw Andersen & Co For en ung og lovende NHH-student må dagens jobbmarked fortone seg mer rosenrødt enn noensinne. Bedriftene står i kø for å få lov til å komme å presentere seg - og man kan velge og vrake i jobbtilbud. Da jeg gikk ut av NHH i 1991 var jobbmarkedet noe ganske annet. Men jeg er ikke sikker på om veien fra skolebenken og ut i første jobb er så mye enklere å stake ut i d ag. Studenterlivet på NHH har til alle tider vært noe h elt for seg selv. Alle som går på NHH fremhever det gode miljøet, og det spiller selvfølgelig en vesentlig rolle for trivselen. Når man trives,. y ter man sitt beste enten det gjelder på lesesalen

eller i fritiden. På NHH finnes utenomfaglige aktiviteter for enhver smak. Benytt anledningen til å treffe nye mennesker, utvikle deg selv - erfaringene som studentmiljøet tilbyr er unike. I dagens servicesamfunn vil du oppdage at det å kunne kommunisere med andre mennesker er avgjørende for at du skal kunne nå dit du vil.

tatt av å finne ut hvor flink du er til å tilegne deg kunnskaper. Samme hvilken jobb du går ut i, vil du måtte belage deg på å lære mer.

«Hvilke særområder bør jeg velge på 3. avdeling?» er et spørsmål jeg ofte får. Velg de kursene som interesserer deg mest! Disse vil ofte være sammenfallende med de fagområder du kommer til å jobbe med i fremtiden. Men selv om SIB har nylig begynt å tilby beboerne på så ikke skulle skje - det er ingen krise: Hatleberg Internett-tilgang. Det er i dag Du har lært noe som interesserer deg, en rivende utvikling på teknologisiden. du har fått en bra karakter (som ikke er En siviløkonom med dataskrekk vil ganuvanlig når du har interesse for faget)ske raskt komme til kort. Men man skal på den andre siden huske at data er et . mulighetene dine for å komme til intervju er like gode. middel og ikke et mål. Denne balansegangen kan i noen tilfeller synes ganske så hårfin. Men det hjelper ikke å Studenterlivet har sin slutt - det finnes et liv utenfor NHH (selv om det i være sjef i Klubben (eller sjef på Internett) dersom man ikke er sjef på lesesa- studenttiden kan virke ganske så fjernt). Den første jobben er viktig, for her leglen i blant også. En fremtidig arbeidsgiges grunnlaget for din videre karriere. ver vil ikke bare være interessert i det Derfor bør du bruke tid på å finne ut du har lært. Han er kanskje vel så opp-

Kvarteret søker lroer ~ AtyreInæIerrnner Det Akademiske Kvarter er Bergensstudentenes kulturelle og sosiale samlingssted, drevet på idealistisk basis- av studenter for studenter. I anledning generalforsamlingen 8. november 1997 søker vi person(er) som:

LOOer: Styreleder er ansvarlig for den daglige driften av Kvarteret. Han/hun sitter også som styreleder i Studentkulturhuset i Bergen AlS, SKIBAS.

høgskol~r

Du kan bli trukket ut til å delta i undersøkelsen. I så fall vil du motta nærmere inforrT)asjon fra SSB. Det er viktig at den som trekkes ut følger de anvisningene som blir gitt.

Søkerne innstilles til generalforsamlingen av Representantskapet på bakgrunn av søknad og intervju.

~tr~tmt$A ~i~tmt~t ~. BANKEN)

Til lykke med fremtiden!

Det foregår for tiden en undersøkelse av studenters og ansattes forbruk av kopier av opphavsrettslig beskyttet materiale (fra bøker, aviser, tidsskrift 0.1.).

Vi "øker primært personer med en eller flere av følgende kvalifIkasjoner: - Erfaring fra organisatorisk og/eller politisk arbeid - Motivert for idealistisk arbeid - Stor arbeidskapasitet

Skriftlig Sølowl merket "Styret" sendes innen fredagI8.10.97 til: Representantskapet v/ valgkomiteen Det Akademiske Kvarter Olav Kyrresgate 53 5015 Bergen

Samme hva du kommer til; valgmulighetene skaper du selv! Grunnlaget legges i studietiden. Spiller du kortene dine riktig vil ikke bare livet på NHH bli en lek, men ditt yrkesaktive liv vil også bli en dans på roser...

ved universiteter og

Styret er det øverste utøvende organ for Det Akademiske Kvarter, og består av 7 personer som i fellesskap har drift-, styrings- og økonomiansvar. Styremedlemmene har i tillegg ansvar for et spesielt område. Dette semesteret skal det velges 4 nye styremedlemmer.

Kontaktper"on for valgkomiteen: Ingrid Wiggen, telefon 55 31 4039

Er du opptatt av muligheten for å kunne lære mer? Vil du få varierte arbeidsoppgaver? Er det viktig at din arbeidsgiver tar del i din karriereplanlegging? Hva med muligheter til å reise utenlands og lære språk/kultur? Ønsker du å kunne kombinere familie og jobb? Fleksibilitet i arbeidstid / arbeidsmengde? Lønn og lønnsutvikling?

Kopieringsundersøkelse

StynmOOlwunene:

Spør"mål vedrørende stillingene kan rettes til: K varterstyreleder Helge, mandag l 0-12, på telefon 55 30 28 70 Organisasjonssekretærene på telefon 55 30 28 00

hva som er viktig for DEG i din første jobb:

Resultatet av undersøkelsen har betydning for deg! Undersøkelsen 'er en del av kopieringsavtalen mellom universitetene/høgskolene og Kopinor; fellesorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopieringsal/talen gir rett til å bruke kopier i forbindelse med undervisning, forskning og administrasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil bli lagt til grunn for forhandlinger om en ny kopieringsavtale for perioden etter 1. august 1998.

Informasjon om avtalen kan du få fra lærestedet eller fra Kopinor, http://www.kopinor.no. eller tlf. 22179417

Statistisk sentralbyrå Statisties Norway

Miljø og samarbeid

iljø og forret ningsdrift var hovedtemaet, men studentene som deltok på CEMSkurset i Ungarn i somm er lærte vel så mye om samarbeid på tvers av landegrensen e i Europa. I tillegg til h øy faglig kvalitet h adde kurset en sterk sosial profil. Fireretters middager, treretters lunsjer, dans om kvelden og fludium til gi-bort-priser, b le realiteten for de tre NHH-studenten e som deltok. Kurse t var en de l a v CEMS-programmet, og teller som et av de vanlige syv kursen e studentene må ta på tredjeavdeling. I idylliske omgivelser syv mil vest for hovedstaden i Ungarn, Budapest, deltok NHH-studentene Anne Gjørtz, Katrine Strøm og Knut Rørstad Fossum på intensivkurset. Arrangementet samlet 30 studenter fra ti forskjellige europeiske land, og professorer fra åtte land

stod for undervisningen. De fleste av CEMS-universitetene i Vest-Europa var representert. Noen av kandidatmedlemmene i CEMS fra den tidligere Østblokken hadde også anledning til å delta - både studenter fra Universitet i Budapest og en professor fra Warsawa: var tilstede. Den røde tråden i kurset var miljømessige aspekter ved næringsdrift. Både arbeidet under d en såkalte Brundtlandkommisjonen i 1987, og innstillingen fra "Grønn Skattekommisjon" ble debattert. Kurset var et såkalt "Inter-University-Course in Advanced Management", og ble arrangert s om et samarbe i d mellom Universihit zu KaIn og Budap est University of Economic Sciences. Kurset er gyld ig som et av seks særområdekurs for CE MS- stud ente r på tre dj e avdeling. Oppholdet v arte i en u ke, og i slu tten av uken ble det avholdt en skriftlig eksamen. Et av særtrekkene ved CEMSsam arbeid et er d en formaliserte kontakten med næringslivet. Fra alle land som deltar må minst to bedrifter stille som

såkalte "Corporate Partners". Bedriftene skal blant annet komme med innspi~l for å utvikle samarbeidet. På kurset i Ungarn stilte fra L'Oreal direktør med ansvar for miljø, Gerd Maiburg. L'Oreal er en av de franske bedriftene som deltar i samarbeidet. Maiburg redegjorde blant annet for hvordan L'Oreal håndterer økende miljøkrav fra kunder og myndigheter. Han fungerte også som et korrektiv fra det virkelige llv i forhold til de mer teoretiske, professorale utlegninger. For de fleste av studentene var det likevel det sosiale som stod i .sentrum. Til tross for forelesninger og eksamen hadde studentene rikelig anledning til sosial omgang og hyggelig samvæ r. Studentene ble innkvartert i et fasjonabelt jakthus og i et n ærliggende h otell, langt ute p å den . ungarske landsb ygden, omgitt av villsvin, hjort og jegere. På d enne måten ble deltakerne etterhvert en sammensveiset gjeng av europeiske studenter som for tsatt øn sker å hold e kontakten. De n orske studentene hadde en meget innholdsrik uke, og kan trygt anbefale alle n åværende og fremtidige . Stud. NHH om å gripe sjansen n år lignende kurs skal arrangeres i fremtiden.

Knut Rørstad Fossum Christine C. Akselsen Knut Rørstad Fossum

Stoltzen Opp med 0rra Tur opp Stoltzekleiven, ... og ned Munkebotn!

* Stien er gammel pg tjente tidligere som adfkomst til stølene på fjellet. * Trappetrinnene ble anlagt som nødsarbeid i

Hva: * Stoltzekleiven er en bratt sti med 612 trappetrinn opp fra Fjellveien På -toppen er man på et av «de syv fjell» Sandviksfjellet.

1930~årene.

* Sandviksfjellet ligger 392 meter over havet, med nydelig utsikt over hele byen, Sandviken, NHH og Askøy. * Vindpilen på toppen av Sandviksfjellet ble opprinnelig reist av Daniel Stoltz i 1835 (da i tre), men ble skiftet ut med jern etter en hard storm i 1879. * Hvert år arrangerer Varegg IL løp opp stien. Det går forøvrig av stabelen lørdag 18. Oktober.

Hvor: * Stien finner man ved Hoffmannsvei, ca. 200 meter etter å ha passert transformatorstasjonen på vei sørover på Fjelfveien: Selve tuten: * Begynn gjerne turen ved NHH og gå til Fjellveien. * Stigningen på 313,5 meter og 612 trappetrinn kan gås rolig opp på 2530 minutter (Løperekorden opp er 8,13 minutt!). * Ca. 800 meter inne på Fjellveien begynner stien som slynger seg vakkert oppover fjellsiden. * På toppen av fjellet du skal gå opp ligger Sandvikspilen som du også kan se fra Fjellveien. * Ta til venstre (nord) når du kommer inn på turveien på fjellet. Da kommer du. ned Munkebotn ved Sandviken Sykehus. Tid: * Beregn to til to og en halv time på turen, men du kan

Just do it: * Snør på deg joggeskoene / tur skoene og kom deg ut på denne turen, og nyt naturen med fuglesang, bekkesildring og skogens deilige dufter også løpe i rolig tempo på cirka en time.

Tekst og Foto: ørjan Kvelvane

Mat & D rikke:

* Ta med mye drikke og gjerne en matpakke, og nyt denne på toppen av Sandviksfjellet i flotte omgivelser. Fakta: * Stien er oppkalt etter familien Stoltz, som drev reperbane i Sandviken

Ufrivillige morsomheter Dersom jeg skulle peke på ett eneste fellestrekk ved menneskeheten, tror jeg nok jeg ville trukket fram det komiske. Vi er alle morsomme, visst på ulikt vis, men like fullt visst. Dog ville ikke alle sette pris på å bli satt i den båsen; for mange mennesker er livet ensvært alvorlig ting som man ikke skal spøke med. Det paradoksale er at det er særlig riår vi er alvorlige at vi er komiske, for intet kan vel være så uovertruffent morsomt som selvhøytidelighet, ufeilbarlighetstro, bombastiske påstander på sviktende grunnlag, hobbyintellektualitet eller kultursnobberi. Vi er alle ufrivillig morsomme. Komedien «Tartuffe» av Moliere setter ufrivillig morsomhet på dagsorden. Her karikeres dette tidløse trekk på en utmerket måte: Den gamle mannen som forguder sitt ideal, og stenger fornuften ute med nebb og klør. Hans sønn som er så tøff blant venner, men som blir myk og patetisk føyelig ved kun et blikk fra fienden. Her er adelsmannen uten vett i skallen, men d og så aristokratisk, og med nesen opp i sky i påvente av alles respekt. For ikke å glemme hans trolovede, som løser sine problemer ved å legge seg rett ned og hulke. Her rul-

ler det komiske scener inn på rekke og rad: Fra stupide misforståelser i beste Seinfeld-stil via patetiske livskriser av typen «han elsker meg ikke men>, til de dypt tragiske skjebner som tapet av gård og grunn. Muligens kunne dette stykke bidratt til handelshøyskolestudentens oppdragelse. For er det noe som er hevet over enhver tvil, så er det den jevne siviløkonomspires evne til å ta seg selv alvorlig. Jeg tviler heller ikke på den samrnes evne til å se Tartuffe og le seg ihjel, av handlingen, rollene, ja gjerne av skuespillernes prestasjoner for den del. Men jeg har hittil sett lite av evnen til å se seg selv i det ufrivillig morsomme lys som andre utvilsomt ser. Som når arkeologistudenten ser høy klesfaktor og nesegrus beundring for alt som er dyrt. Eller når det fra seminarets talerstol prekes store profetier om markedets komme. For ikke å glemme den lett nedlatende holdningen som inntas når høyskoleutdanningens uovertrufne matnyttighet i samfunnet så bombastisk slås fast. Venner! La oss for all del enes om viktigheten av felles regnskapsstandarder! Det er forsåvidt utbredt, men ikke desto mindre problematisk, at folk ler så lett av andre men ikke av seg selv. Så la oss i komisk selvforherligelse vandre videre i den tro at teateroppsetninger på Den Nationale Scene er rent kultursnobberi.

G. Børsum

- 21

Stående Ovasjoner Mye pent er sagt om samarbeidet mellom Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, og de fleste superlativene kan godt brukes igjen. Etter å ha overvært starten på deres nye turne, og dermed også hørt materialet på deres nye utgivelse, kan jeg ikke annet en å slutte meg til ovasjonene. Hvorvidt torsdagens konsert i Røkeriet hadde alle forutsetninger for å bli bra kan diskuteres. Hvor stor var ikke min overraskelse etter at publikum i god tid før hovedpersonene entret scenen ble bedt å fjerne alle stolene og bordene i lokalet. Var det virkelig meningen at vi skulle stå igjennom konserten, lik en hvilken som helst rockekonsert? Muligheten for å oppleve et enormt kaos foran scenekanten skremte meg. Ville Hr. Børretzen og Hr. Myhre bli fristet til å stupe fra scenen? Etter at duoen og deres band entret scenen var alt glemt. Hvordan ett publikum, h ovedsakelig bestående av unge mennesker, kan bli til så grader fascinert av denne mannen er meg komplett uforståelig. Dette på tross av at jeg selv hører til dem som aven eller annen grunn ikke klarte å flytte blikket fra scenen. At Hr. Myhre har avfunnet seg med at han spiller annenfiolin skal være usagt, men

at det er den gråe eldre herren som stjeler oppmerksomheten er ubestridt. Mannen sitter der med sin perm, ·og synger, delvis leser, om hvordan det var da han var ung, om sine onkler og tanter, om rasisme og ikke minst om alle de ting vi andre syns er ubetydelig små. Når Hr. Børretzen leter dem frem virker det som om disse tingene virkelig er enorme. Alt dette er satt sammen med musikken til Hr. Myhre, og dermed blir koblingen til bilder aven fordums verden. Igjennom konserten, som varte i bortimot to timer, kjente jeg bare igjen et par låter fra deres forrige bestselger. Om resten utelukkende var fra deres nye CD er tvilsomt med tanke på omfanget av Børretzens forfatterskap, men at det mye var hentet fra denne er forholdsvis sikkert. Og dersom jeg skal gi noen tips, og det skal man jo gjerne, ville jeg tro at salgstallene også denne gangen vil overstige det forventede. Mange vil si at undertegnede hiver seg på det populistiske bølgen hvor man skal lovprise duoen, men det faktum at underholderne på scenen til tider hadde vanskeligheter med å overdøve publikums trampeklapp viser at det er flere en jeg som fant konserten givende. Publikums stående ovasjoner.

artan A . Mikalsenl

Sukkersøtt band til NHH Et av Norges mest etterspurte band inntar Aulaen fredag 17. Oktober. Bandet, som ble startet i 1995, fikk raskt en fast tilhengerskare i studentmiljøet i Trondheim. Etter utgivelsen av platen "Melis" sommeren 1996 har deres popularitet bare steget, noe som ble fastsatt en gang for alle på vårparten '97, da platesalget tok av.

Essensuell Grunnet det voldsomme salget av debutalbumet (solgt i over 127.000 eksemplarer), ble oppfølgeren utsatt flere ganger, og det er kun noen uker siden albumet "Essensuell" kom ut i platebutikkene. Mottagelsen blant kritikerne i musikkpressen har vært noe lunken, men i likhet med debuten vil nok fansen trykke også denne platen til sitt bryst.

Stemningskapende Postgirobygget med Arne Hurlen i spissen er kjent som et bra liveband og det vil all sannsynlighet bli høyallsangfaktor, lav moral, og god gammel aulastemning. Billetter vil bli lagt ut til forsalg på NHH og i byen.

Stein Haben

GAMETIME, SHOWTIME, OUR COURT! Hall-idretten har tatt fatt på en ny sesong. NHH er godt representert både på nivå og bredde. De to største idrettene, håndball og basketball, har allerede hatt sine første kamper.

I tillegg til de mange norske spillerne har damene, tradisjonen tro, også flere utenlandske i lagoppstillingen: USA, Russland og Nederland er representert. Jentene skal sammen med lagets erfarne treBåde håndball- og basketgruppa får ner Øystein Lode få vise at det kan denne sesongen størsteparten av spilles topp damebasket i NHHsine hjemmekamper i Stemme- trøya, og forhåpentligvis gjøre opprnyren idrettshall, noe som har vært . holdet i 3. divisjon til en kortvarig etterlengtet. Utøverne kan også opplevelse. glede seg over de bedrete spilleforholdene i hallen og over mulig- Økt oppslutning om håndball heten for kunne å trekke mer publi- Håndballgruppa har vokst stort kum. dette semesteret. Håndballen har

Stadig høyere 17 seire på 18 kamper i fjorårssesongen resulterte i opprykk fra 4. til 3. divisjon for gutta. Nå er NHHls herrelag i basketball klare for en ny hendelsesrik sesong. Med ny sponsor i ryggen har laget allerede slått Lynghaug 77-40 og Gimle 96-75 i årets to første kamper. Førstedivisjonsspillerne Roar Ask. heim og Chris Sundin, begge fra Gimle, er blant årets forsterkninger. I tillegg har laget fått flere 1.kullister som viser solide takter. Utvekslingsstudentene bidrar også med sitt, og til tross for noe slanket stamme fra i fjor skal det bli vanskelig for motstanderne å slå NHH!.

Internasjonale basketdamer Årets damelag har fått et kjempeløft foran sesongen i form av stor interesse og mange nye spillere. Fjorårssesongen bar preg av liten spillerstall, noe som må ta deler av skylden for nedrykket fra 2. til 3.divisjon. For denne sesongens lag derimot ser det svært lyst ut. Første kamp ga seier med 43 poeng mot Ulset.

idag rundt 65 medlemmer og er den gruppa i seriespill som er størst på NHH. Aktivt rekrutteringsarbeid fra styret i håndballgruppa er hovedårsaken til den økte oppslutningen. I år har man startet opp et lag i 7.divisjon, som består av bare nye spillere. Laget er i utgangspunktet er mosjonslag, men kvaliteten på spillerne tilsier at opprykk bør være mulig. Så langt har laget hatt en seier og ett knepent tap. Damelaget i 3.divisjon rykket opp sist sesong, og møter atskillig hardere konkurranse denne sesongen. Også her har en rekke nye spillere kommet til, samtidig som stammen i laget fortsatt er intakt. Herrelaget i 4.divisjon har som mål å rykke opp. Laget har fått en rekke nye spillere som hever kvaliteten på trening og i kamp betraktelig, og i tillegg har man ikke mistet mange spillere fra i fjor. Sesongen så langt har gitt to seire og ett tap.

FCristiaI} s Lars Thorstensen FCristian ....n.DrnDs

I Høyden 197 Etter bruddet med UKEN tidligere denne våren, har Det Akademiske Kvar- . ter og HULEN inngått et samarbeid som vil gi studenter, og Bergens befolkning for øvrig, enda et mer allsidig kulturtilbud. I løpet av tolv hektiske dager vil det bli arrangert konserter, debatter og teaterforestillinger ved de to ovenfornevnte stedene. Festivalen har fått navnet I Høyden '97, og planlegges arrangert hvert annet år i framtiden.

Ingen UKEN - konkurrent I Høyden skal ikke konkurrere med UKEN, og vil fra og med 1999 finne sted på vårparten slik at det skal bli mer "luft" mellom de to arrangementene. Målet for 1999 er å få et utvidet samarbeid med NHHS, og dermed gi et enda bredere kulturtilbud. Med navn som blant annet Anne Grete Preus, Motorpsycho og Seigmen på toppen av plakaten er den norske bredden ivaretatt for årets festival. p Å DRUEN: 5. kullister med aspiranter var lett på druen en toga-torsdag, klokka to. (Foto: Ragnar Sandvik)

Av internasjonale band er Fluke et av de gode varpene. Du skal ha vært tem-

melig langt vekke denne våren hvis du ikke har fått med deg deres "Atombornb" på MTV eller på radio. Vær oppmerksom på at denne konser. ten er flyttet fra 18. oktober til 10. oktober. Andre navn er britiske Gene og Finlands store cellohelter Apocalyptica, som kun spiller Metallica-covere.

Hjemmesitting Prisene for konsertene varierer noe, men for den som har tenkt seg endel på Hulen kan det være en god ide å anskaffe seg et festival pass som gir deg adgang på alle konsertene der, med unntak av Seigmen ..Det Akademiske Kvarter har ikke noe festival pass og du må dermed kjøpe enkeltbilletter. Det er derfor i tiden som kommer helt klart ingen grunn til å sitte hjemme og sture. Her finnes det noe for enhver smak. ....hvem vet, kanskje møtes vi i byen til en forandring.

Stein Haben

WRØLLIII, DWAMERI, ZUKSZzz .....ZZ Under BIGMUS var det få som maktet å uttale seg klart om arrangementet, men stemningen var på topp! Direksjonsmusikkens formål er" å motvirke den ensidige dyrkelsen av logiske og verbale uttrykksmidler... ", og med god hjelp av BBB ble dette i høy grad gjennomført på BIGMUS. Rundt 1200 mennesker var innom og både interne og eksterne gjester moret seg i fellesskap. - Ikke noe kunne vært gjort bedre, sier Dirmus' tidligere dirigent Janis Majors.

Sulteforet på action · Suksessen skyldes i stor grad at arrangørene har klart å feste BIGMUS til folks bevissthet. Mange kjenner arrangementet, også utenfor NHH. Markedsføringen denne gangen var dessuten svært bra. På BI var mottakelsen helt overveldende: - De er jo sulteforet på action der nede, fortsetter Majors. Også på Universitetet var mottakelsen god: - Det kan virke som om de aksepterer oss bedre hvis vi har på oss tyrolerhatter enn hvis vi går med mobiltelefon. De får kanskje et litt annet inntrykk av oss. Og når vi ser hvor mange eksterne gjester

som kommer tyder det på at arrangementer som dette bidrar til å bedre forholdet mellom NHH-studenter og studenter på Universitetet.

Billig øl Som vanlig startet Big Business Band

arrangementet med sin sving og blues, og Direksjonsmusikken avsluttet med sin "Bierstube" . Billige halvlitere var for mange et naturlig valg for å komme stemning til å høre på monumental hornmusikk. Som Christian (19) uttalte det: "Wrøll!! Dwamer! Nå skj i

schjekk. .. Heischann!" Med vår skoles gode rykte i bakhodet klarte likevel de fleste å begrense seg mer enn Christian.

Torsdagsklubben vant igjen Forrige onsdag gikk finalen for internturneringen i syvmanns-fotball av stabelen. Det var til tider et dramatisk og hardtspillende oppgjør mellom Torsdagsklubben og Yucca, og førstnevnte vant i år som i fjor 1-0. NHH er ikke en skole med bare vinnere; Yucca tapte også finalen i år med 1-0.

Etter fjorårets noe overraskende, men fortjente seier, ble det av mange ventet at Torsdagsklubben (TK) skulle hevde seg også i årets turnering. Dette ble da også klart alt i de innledende kampene, hvor TK feide de fleste motstandere av banen. Når man tar med at laget kun slapp inn to mål gjennom hele turneringen, var det vel i realiteten ingen tvil om hvem som var best. Første kamp etter · gruppespillet var mot Tunge Knær. Uoffisielle kilder kan bekrefte at det var ikke bare knærne som var tunge, dog klarte de å putte ballen bak "Pål I Mål", men seieren på 2-1 til TK var fullt fortjent. I semifinalen ble det en ny oppvisning fra

TK. Basgutan ble feid av banen med hele 4-0. Den andre finalisten, Yucca, gikk i likhet med fjoråret også greitt gjennom de innledende rundene, og vi fikk de sammen finalelagene som i fjor. Store var derfor forventningene til årets finale. Skulle man oppleve spill som Drillos vartet opp med mot Brasil, eller kunne man forvente noe langt svakere? Noe som hvertfall ikke var svakt, var Børge "The Pianoman" Moholts skudd i krysset noen minutter ut i andre omgang. - Jeg synes det var så pent at jeg hadde lyst til å blåse mål, sa dommeren, som forøvrig fikk ros fra begge lag. Til pause var stillingen O-O, men det kunne med god uttelling stått 2-2. TK kan her takke "Pål I Mål" for at resultatet ikke var i gal retning. - Vi tar idretten seriøst, sier fungerende pressetalsmann Moholt, og plaprer i vei om en strategi som selv Drillo står tilbake for. Vi tar en kamp om gangen; vi har blant annet vært på motivasjonskurs (på Mausoleet) for å forbedre oss fra ifjor, forsetter han. Jeg tror styrken vår ligger i et "vellykket soneforsvar" (Arne Scheie), midtbanen går ofte på lange løp, vi er flinke både med push-ups og break-downs og vi er flinke til å utnytte bakrommet (det ble hvertfall flittig brukt under banketten). I finalekampen gikk vi defensivt ut med et 3-3 system, som ble 3-2-1 når vi erobret ballen.

Nok engang viste Anders "Quantum" Aasheim hvilke ferdigheter han besitter, og rettferdig var det derfor at han scoret seiersmålet etter et nydelig fremspill av tidvis glitrende Håkon Grønn. "Vi tok dem på kondisen", uttalte Aasheim til Bulles representant rett etter kampslutt. Alle var kanskje ikke enige i det, Yuccas beste, ørjan Kvelvane, mente det var taktikken som ikke klaffet. "Vi tar dem neste år", var det siste han klarte å si før han tuslet i dusjen, og Bulle fikk en liten fornemmelse av dejavu.

petit Fritt fram for futilt

flise~pikkeri

Forslitte formuleringer og fillete fraser forbrukes forbannet frekvent av feterte forelesere. Få får finger'n ut før femten minutter er forbi. Fremsynt og freidig foreslår vi fiffigere fagord for å forbe~ dre forholdene for fremtidens frivole forretningsfolk. For eksempel kan «God Morgen!» fortrenges av «Fy faen, for en fredag!». Fremfor forpinte fjes foretrekkes flere friske former og femme fataler. Forsøk å frigjøre fagplanen fra den fossile forskerfaunaen i fjerde etasje, og finn frem frodige fyord fra Frelsesarmeens frekke fortid. For fremtidige finslipte forskerfreaker fortjener for flate ikke forulempende formaninger fra forvorpne folk i fotformsko.

Fyrrige Fia og Fenomenale Finn

l, l

I J

r !

:,.-:I

BI - dagene/97 BI-dagene er en blanding av UKEN og Næringslivssymposiet, bare i mye mindre format. Et hybrid av kultur og næringsliver det som gjør Sandvika levende 10 dager i oktober. Likevel er det lett å ta på seg skepsisbrillene når man skal betrakte en tradisjonelt tradisjonsløs skole arrangere studentfestival. Er det studenter som går på BI, eller er dette en skole som kun utdanner deg faglig? Etter to dager i Sandvika er jeg klokere. Sentralt i enhver studentfestival finner man revyen. Så også på BI. Revyen fremføres av 8 aktører som gjør en formidaI bel innsats gjennom en forestilling som er sterkere i form enn i innhold. Helhetlig var den god, og mer profesjonelle aktører i en studentrevy, har man sjelden fleste hjem. sett. Jannicke Nilsen sang som en drøm der og da var man nok litt forelsket. Og Offisiell åpning av BI-dagene foregikk Paul Hareide var 'overlegen, han kunne neste dag kl 1200. Anne Kath ramlet av vi gjerne sett enda mer til. Det litt triste . scenen og Kristin Halvorsen og de fleste var at over halvparten av nummerne var andre snakket om Ask Burlefot sitt liv ved vansiret av plumpe tabuord og temaer fra NHH. Om kvelden var det studentunderlivet. premiere og fest. Denne dagen fikk man demonstrert Brsstørste fordel og ulempe Etter urpremieren var det gallamiddag, - beliggenheten. Det er enkelt å hente perTakket være bord O (uttales o), med hyg- sonligheter til en skole som ligger 15 migelige studenter både til høyre og ven- nutters fra hovedstaden. Samtidig bor stre, ble dette både fornøyelig og sosialt. studentene nærmere sitt opprinnelige For BI kan arrangere gallamiddag. Med miljø slik at det er enklere å dra hjem enn en slik borddame og de mengdene med å samles på skolen. Det er synd.og skam rødvin må en slik festtilstelning bli en at en revy som BI leverte denne gangen suksess. Men studentertradisjonene var ikke skal være utsolgt. . så godt som fraværende, bortsett fra Gunnar og Steins minnepris og Joda - det finnes studenter på BI. Men det æresbevis~ingene. Det morsomste var kan virke som det er færre av dem enn æresbevisningene. På BI kan man få æres- på NHH. pris for å være flink til å lage kulisser. Kanskje er det på tide at vedlikeholdskomiteen i NHHS får litt mer salat. Så var Mauland det fest i BIs svar på Klubben. Da gikk de

Bergen og bussene Som fersk førstekullist i Bergen møter man mange nye skikker og problemer som man kan irritere seg over. Eksempelvis endeløse trapper, buekorps, strenge skjenkeregler, og bøttevis med regn. Jeg møtte Bergen Sporveier. Det fine med å irritere seg over byens kollektivsystem er at man i alle fall kan rette sin vrede mot Bergen Sporveier og Pan Trafikk. Man kan for eksempel hver høst plage gretne sjåfører med å spille dum ny student i byen på sin første busstur, tilsynelatende uvitende om Bergens rullende særegenheter. Undertegnede trodde faktisk da hun for første gang satte sine studentbein i denne byen, at den hadde et kollektivsystem på linje med de andre «storbyene» i Norge. Der tok hun skammelig feil. Her følger et par advarsler til høstens nye førstekullister: - I Bergen kan man ikke kjøpe en bussbillett og deretter reise hit, dit og tilbake innen en time. I Bergen har man nemlig noe som heter overgangsregler, og i takstregulativet kan man lese følgende : «Overgang gjelder ikke ved reiseavbrudd eller returreise. Med returreise menes en tilbakereise med sarnrneJinje eller andre linjer langs samme trase eller langs tilgrensende traseer som li gger innen naturlig gangavstand fra første buss trase. Dersom en kan komme til sitt endelige reisem ål uten omstigning blir det regnet som reiseavbrudd når en avstiger av bussen underve is og stiger på igjen på samme linje, eller langs tilgrensend e traseer som li gger i naturlig gangavstand fra avstigende holdeplass. »

Det finnes selvfølgelig smutthull, hvis man tar de nødvendige forholdsregler. Et tilfeldig gitt eksempel: Du bor et godt stykke ut i Helleveien, og planlegger en tur opp av Andedammen og inn til byen. Du må bare først en rask tur innom Høyblokka, og det striregner som vanlig. Du kjøper ordinær billett på første buss, og sørger for å hoppe på en annen linje ved NHH. Du sier med en bestemt mine til sjåføren at du skal ha overgang til eksempelvis Melkeplassen eller Landås. Hvis sjåføren er en kverulant som forøker å nekte deg overgang (fordi han helt korrekt mistenker deg for å lure ham), svarer du bare at overgang ifølge takstregulativet skal finne sted på første naturlig knutepunkt, og derfor ikke inne i sentrum. Ved avstigning huker du deg sammen og gjemmer deg bak en annen passasjer ( du vil jo ikke ende på Løvstakken heller). Et hottere tips er alltid å sørge for å ha et klippekort for hånden, klippekortmaskinene er nemlig ikke like smarte som sjåførene! - Hvis du har gått til anskaffelse av et to-soners periodekort til den nette sum av kr 520,- (eller mqnedskort som vi østlendinger kaller det), og tror at det skal gi deg mulighet til å ta en svipptur ut på IKEA, vil du bli skuffet. IKEA ligger nemlig i en annen av Bergens 18 soner. En enkeltbillett fra sentrum og ut ti} Åsane koster 22 kroner. Du trodde vel nå at du da bare måtte betale 7 kroner i ekstraavgift. Den gang ei, minstetakst er 15 kroner, uansett hv.o r mye periodekort du har. Basta! Jeg forsøkte engang å protestere på dette, men da sa sjåføren først at jeg skulle holde kjeft og sette meg ned, deretter gryntet han velartikulert, bare slik en Bergenser kan grynte, at jaggu var han glad han ikke var gift med meg. - I Bergen kan man ikke kjøpe dagskort, ei heller ukeskort. Men du kan få et fint turistkort til kroner 80,-, som varer i hele to døgn! Til orientering, et syvdagers-kort i hovedstaden koster kr 120,-. - I Bergen vet man aldri når bussene kommer eller går. Alle tider er cirka tider, og det er helt ubrukelig å spørre bussjåføren om NÅR bussen vanligvis passerer et busstopp. Det er gjort empiriske undersøkelser på at man faktisk kan spørre sjåføren hver morgen i fire uker om hvor lang tid den normalt bruker-fra avreisepunkt og frem til et visst stoppested, og man vil hver gang få det samme svaret; - Det kommer an på kor mykje folk som ska på. Eg kan ikkje vite sånt. Lykke til med 4,8 år i Vestlandets hovedstad, her finnes alltid noe å ergre seg over!

Lin Kristin

Arthur D. Little invites you to a presentation of carrier opportunities within management consulting. NHH, auditorium C Wednesday October 15th, at 19.15

MANAGEMENT CONSULTING • TECHNOLOGY AND PRODUCT DEVELOPMENT· ENVIRONMENTAL, HEALTH AND SAFETY CONSULTINI MORE THAN 50 OFFICIES IN 30 COUNTRIES WORLDWIDE

We hire ambitious, creative, forward-thinking professionals with advanced science and business degrees. We offer you a lot of opportunities in different areas, such as: • Strategy and Organization • Energy • Telecommunication and Media • Operations Management • Health Care and Services • Information Management • Technology and Innovation Management -

If youare action oriented and have a passion to work side by side with elients in order to solve complex problems, please contact us. We also offer the opportunity to work abroad. Please send your resume or contact us for more information. Arthur D. Little International Inc. Attn.: Ulf von Greiffencrantz C.J. HambrosPlass 23 N-0164 Oslo Tel.#: 22996077 E-mail: vongreiffencrantz.u@adlittle.com ~isit our web site at www.arthurdlittle.com

McKinsey&Company er et ledende internasjonalt selskap · innen ledelsesrådgivning, med over 4 .000 konsulenter i 38 land. I Norden er vi 230 konsulenter og har kontorer i Oslo, Stockholm, Gbteborg, København og Helsinki.

UMMER ·INTERNSHIP .

Er du student på 3. kull og har lyst til å . finne ut mer om ledelsesrådgivning? . Da er du velkommen til å søke summer internship hos oss sommeren -98. Vi kan tilby spennende oppgaver i et utfordrende og ungt miljø.

Send oss en CV, karakterutskrift fra NHH og videregående skole (og evt. andre studier), samt en kortfattet søknad om hvorfor du vil jobbe hos oss, innen 15. oktober.

Bulle Ko llegiet Fagutvalget K7-minutter • Hytteutvalget Idrettsutvalget Informasjonsutvalget

SBT SiB I NSU Styret NHHS Næringslivsutvalget Studentparlamentet Næringslivssymposiet Vedlikeholdskomiteen

Viktige tider og frister: ,.

2} - 24 Man 13 okt tir 14 okt Ons 15 okt Fre 17 okt

Man 20 okt

Ons 22 okt Tor 23 okt

oktober 1997

Stands i Vrimle kl 10 - 14 Representanter fra underutvalg og tillitsverv som er nevnt ovenfor lager liv i Vrimle. Her får man rikelig med informasjon og kan stille all verdens spørsmål. . Apen dag i kontorlandskapet kilo - 14 Alle er velkommen inn for å hilse på og se hvordan underutvalgene har det til vanlig. Frist for innlevering av bilder, samt innmelding av kandidatur til Kollegiet og Høyskolerådet. Vi ønsker i år å lage en oversikt med bilder av alle kandidatene som stiller til valg. Dersom man ønsker å komme med på denne oversikten må bilder være innlevert i løpet av fredag 17 okt. Valgkampåpning i Vrimlehallen kl I2 Denne gangen ønsker vi ikke at den som henger opp plakater tidligst skal vinne valget. Derfor har vi satt valgkampåpningen til man 20 okt. Dvs ingen starter valgkamp før denne dagen. Her gjelder det å bruke fantasi og kreativitet. Siste frist for innmelding av kandidatur Avstemming Valgutspørring i Klubben

Fredag 24. oktober • Avstemming • Valgshow

ONSDAG 8 . OKTOBER 1997 KL. 20 .00 MANDAG 13 . OKTOBER 1997 KL. 20 .00

Trakterer du tangenter?

91"~

SBT

AIESEC OEO- infomøte

Svæveru' Tradisjonen tro arrangerer SBT også i Svæve rist for en kveld!

Torsdag 9. oktober kl. 18.15 arrangerer år internturnering på NHH. Lørdag 18. AIESEC infomøte om Operasjon oktober samles studentlagene for å Eksportoppdrag. Operasjon Eksport- kjempe om å kunne titulere seg som oppdrag er et samarbeid mellom AIESEC skolens beste bedriftsledere. De beste og Norges Eksportråd, der avg~ngs lagene fra internturneringen går videre ' studentene ved skolen skriver sin hoved- til semifinalen i norgesmesterskapet, men oppgave for en eksportbedrift. Hele, el- det vanker også trøstepremier til de som ler deler av, oppgaven skrives i utlandet. ikke når så langt. Kostnader og lønn dekkes av Norges Deltagelsen, som koster 500 kr pr. lag Eksportråd og beqriften i fellesskap. Som (3-5 personer), krever ingen spesielle representant for eksportrådet kommer forkunnskaper. Under konkurransen får Niels Chr. Nøklebye, markedsdirektør i du anledning til å anvende den teorien du lærer på skolen og du får prøve dine Dyno industrier AS. evner som bedriftsleder. Påmeldingsfrist Informasjonsutvalget var mandag 6. oktober, men hvis du tar FM torsdag 9. oktober i Klubben kontakt med SBT-kontoret snarest, er Informasjonsutvalget ønsker velkommen det fortsatt muligheter. til semesterets andre FM torsdag 9.oktober, klokken 1900 i Klubben. Sakslis- International Week ten er denne gangen lang, og sakene er Studentkonferanse i Rotterdam viktige. Nå er det anledning for en student ved Den nye loven for NHHS skal godkjenNHH til å reise på International Week i nes, i tillegg til instruks for det nye Rotterdam (kost og losji er dekket). Formannsskapet. Foreleserprisen skal Det haster svært med eventuelle søkdeles ut, og regnskapet for NHHS legnader, så ikke nøl med å sende en mail til ges også frem. Møt opp, bruk stemmesiv 96 I I 04, Anders Ask, hvis du retten din, og vis ditt blide ansikt i Klubben på torsdag!

SØNDAG TIFISDAG

ONSDAG HULEN: Kvarteret: Cam pus: The Scotsman:

InfoUtvalget:

9. 10

ZOOM 97 MU 330 (US) Skanksters (N) FM

FFIEDAG

USF:

8. 1 O

Are Kalvø The dawntraders Svæve rist for en kveld Iver Kleive trio

TOFISDAG HULEN: Kvarteret:

MANDAG HULEN: Kvarteret:

HULEN: Kvarteret: KKU: USF:

HULEN: Kvarteret:

10.10

- Hurra Torpedo (N) FLUKE (UK) Performance - Immaturus Khmer

KKU:

HULEN: LØFlDAG KKU: HULEN:

Kvarteret:

11.10

Reversibel fadderaften En og En - Immaturus Dobbelkonsert med Fireside/Loosegoats (S) Frode~næ~FrnnkBrodahl

UiB's Storband (N)

Kvarteret:

Lommepenger til Trondheimsturneen må hentes på Mausoleet innen torsdag kl. I 2. Kassø® For det er alltid like hyggelig ... vil ut og reise eller har andre spørsmål. Følg forøvrig med i Baderingen og på infosiden i Bulle for ytterligere informa- . sjon om InternationalWeek i andre land og her ved skolen.

FFIEDAG Backline/KKU: HULEN: Kvarteret:

USF:

1 S. 10

Seigmen (N) ikke festivalpass Sophia (US/UK)

17.10

Postgirobygget (N) Gene (UK) Anne Grete Preus (N) Katt på hett blikktak Immaturus Kenny Garrett Quartet

LØFlDAG

18 . 10

Motorpsycho (N) Katt på hett blikktak Immaturus Den Stundesløse: Bayou Blue Kvarteret:

SØNDAG

15. 10

Sister Sonny (N) Apocalyptica (SF) Katt på hett blikktak Immaturus Spillkveld TOFISDAG

Lommepenger

14.10

En og En - Immaturus Solak '97 ved SAIH Filmkveld Arild Andersen ONSDAG

Går du med en svæve rist i magen? SkriveR tekst om deg selv til en kjent eller ukjent melodi og møt opp til opptak, mandag 13. oktober, kl. 20.00 på Jalmar Ladens Mausoleum. Hvis du kan få noe fornuftig ut av svarte og hvite tangenter er det ingen ulempe.

13. 10

En og En - Immaturus Nord/Sør seminar ved SAII-1 TIFISDAG

Opptakr.

12.10

Kvarteret/Bergen Filmklubb: Filmkveld

Filmkveld

KKU:

HULEN: Kvarteret:

7.10

Tradisjonsrik, men samtidig grensesprengende underholdning til fordelaktigepriser. Høstens store kulturbegivenh!i!t går av stabelen onsdag 8. oktober, kl. 20.00 i Campus.

Kvarteret:

19. 1 O

Katt på hett blikktak Immaturus

Så var det studiefinansiering igjen, da. Med .en gang noen prøver seg med at studenter kanskje ikke er verdens mest underpriviligerte og stakkarslige gruppe, skjer det som pleier å skje: En eller annen (I dette tilfellet Kjetil Alexander Torpp - Bulle nr 7) finner ut at dette er et forsøk på å skru tiden tilbake og sette utdannelsessystemet i Norge der det var for femti år siden. Noen særlig rasjonell grunn til at noen skulle ønske seg tilbake til 1950 er det riktignok ikke, og ingen har heller ytret noe sånt ønske, men det er jo greitt å fremstille motstanderen sin som en reaksjonær «tilbake-til fortiden»-tenker. Kjetil er tilsynelatende bekymret over at fattige skal få dårligere mulighet til å studere hvis studiefinansieringen blir dårligere. Ressonementet er plausibelt helt til vi kommer til et faktum: Studenter er ikke fattige! Som diverse rapporter fra SNF og andre steder viser ligger livsinntekten for de fleste studentgrupper langt høyere enn uutdannede. Og for ordens skyld; siviløkonomer ligger helt på toppen av den samme sta-

Tenk o

noe slemt Assosiasjonsteknikker er de siste årene blitt veldig populært, og er med rette blitt implementert i en rekke kreative prosesser og yrker. Det kan imidlertid gå for langt. Freelancejournalist Kjetil Alexander Torpp i K7 Bulletin tror for eksempel at jeg vil bruke" økonomi til å sile studentmassen". Det var ikke det jeg skrev. Men Torpp faller heldigvis ikke i den klassiske fellen med å ta "mannen fremfor ballen" . Han er mer original, og treffer ballen. Problemet er bare at han scorer i galt mål.

tistikken. Studiefinansiering er altså ikke et spørsmål om å forære penger til verdig trengende, men nettopp det ordet sier: En finansieringsform for en lønnsom investering.

ser. Jeg ser derfor et behov for at Staten (i mangel av perfekte kapitalmarkeder) låner ut penger til studentene som studentene så tilbakebetaler etter markedsrente. Dette gjør at lykkelige studenter slipper å ta seg ekstrajobb for å finansiere studiet sitt, og kan konsentrere seg om å tilbringe mest mulig tid i Klubben, slik lykkelige studenter bør gjøre. Deretter kan man betale tilbake til Staten det man har lånt (mao. dropp stipendet!), for det er ingen mening i at skattebetalende grøftearbeidere skal subsidi-

Eventyr i tidstnaskinen

Problemet er altså ikke at studentene trenger penger på lang sikt, men at den kortsiktige likviditeten er heller dårlig. Neddiskonterte fremtidige inntekter gir som kjent lite øl, selv med REMA-pri-

ere (les: gi gaver til) overbetalte konsulenter med studielån. N år det er sagt er det selvsagt noen som vil få problemer med tilbakebetalingen (våre venner på Høyden, for ikke å

Det jeg forsøkte å få frem i min Studvest-kronikk var at dagens studiefinansieringssystem kan effektiviseres samtidig som en n år målene for utdanningssystemet. Jeg tror en kan spare en del penger ved å stramme inn , på bevilgningene samtidig som en makter å opprettholde for eksempel en akseptabel sosial profil. En overgang til høyere gjeldsandel, kombinert med høyere og mer realistisk studielånsrente vil ikke innebære noen likviditetseffekt for studentene under studietiden overhodet. De vil simpelthen få akkurat like mye utbetalt som i dag. Det kan ikke være urimelig at "samfunnet" får tilbakebetalt en del av kostnadene ved å støtte utdanning, eller som The Economist skrev 27. september: "sinee most of the benefits from such education (utdanning på universitetsnivå, min anm.) flow to the student rather than to society at large, it seems right to make the student be ar the costs, at the time or later, which will encourage the student to consider those costs when choosing a course". Dessuten kan tilbakebetalingen gjøres avhengig av inntekten etter avsluttet studium, og således sikre at de som ikke får skaffet seg arbeid blir skånet for belastningen med studielån og renter. Da jeg skrev at en del av da-

gens krav bærer preg av ønsker om rene velferdstiltak, var det et angrep på overdreven og uvettig støtte til personer som ikke har behov for det. Støttesystemet må eksistere for å ta seg av de svake, ikke de sterke. Dersom det er riktig, slik Torpp skriver, at studenter har finansielle problemer, og er avhengige av å arbeide ved siden av studiene for å overleve, har samfunnet et mulig problem. Dette problemet løses imidlertid ikke best ved å støtte alle studenter. Det løses antageligvis best ved at de fattige får økt direkte tilskudd til å gjennomføre utdanning uten å måtte arbeide ved siden av. Kunnskap er naturligvis viktig, og vil sannsynligvis bli viktig som konkurransefaktor for Norge i fremtiden. Men det er ikke opplagt at den beste måten å utvikle kunnskap som strategisk faktor er å videreutdanne "alle" til universitetsnivå. For det 'første er det dyrt. For det andre er det ikke tilstrekkelig mange, og gode, talenter. Dessuten finnes det alternativer. Med Gro Brækken i spissen har blant annet NHO tatt til orde for såkalte" open universities" etter britisk modell. Dette er en desentralisert, deltidsstudiemodell, hvor utdanningen forutsettes gjennomført utenom arbeidstid.

snakke om BI-studentene;-). Siden disse har mindre muligheter . enn de overbetalte konsulentene til å klare seg selv, anser jeg dem som verdige mottakere av statlige gaver. Dette kan skje ved en form for inntektsavhengig tilbakebetaling. Jeg ser heller ikke noen grunn til at studentene skal slutte å kreve penger av Staten. Det gjør jo også en hel masse andre grupperinger med mer eller mindre gode argumenter. Og det er her studentene kommer i samme gruppe som bønder og aluminiumsindustri - vi får penger vi egentlig ikke burde fått. Og det er jo fint... Når Kjetil skriver om økt verdiskapning i kunnskapsindustrien viser dette nettopp at studentene blir fremtidens vin" nere. Vi trenger rett og slett ikke å subsidieres. Selv om studentene kanskje føler seg fattige i dag, er det slik at de «med best innsats og evner» som Kjetil vil la Staten tilgodese, faktisk allerede får sin belønning på arbeidsmarkedet. Vi trenger ikke mer. For i dette tilfellet er det faktisk sant, slik det står skrevet i Matteus-evangeliet, at de siste skal bli de første. Og da kan de selv klare å betale tilbake lånet sitt! Helge A Nordahl Pt. Williamsburg, Virginia Republikken som lever i 50-tallet uten 28% stipendandel

Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland har foreslått en flatere og mindre fokusert variant av det samme opplegget, hvor utdanning som virkemiddel til sosial uqevning er viktigere enn å skape kunnskapsbasert virksomhet. Kunnskap er viktig, men like mye kunnskap til alle er forfeilet som effektivt virkemiddel. Torpp reagerer på at jeg sammenligner studenter med andre særgrupper, men illustrerer selv mitt poeng med studen-tene som en særgruppe på en talende måte. Studenter er også seg selv nærmest, nøyaktig på lik linje med kraftkrevende industri og bønder. Det er slett ikke overraskende at studentene vil ha mer penger. Særgrupper tenker nå en gang først og fremst på seg selv. - Det er det som er' poenget, ikke at bønder er uproduktive. Håpet mitt var at studentene for en gangs skyld klarte å løfte seg over barrikaden, og evnet å se problemstillingen fra en annen synsvinkel enn den tradisjonelle. Men reaksj9nen var nøyaktig som fryktet: - Studentene ønsker å fremstå som en homogen, svak gruppe som ikke evner å ta vare på seg selv, og synes derfor å skulle ha et berettiget krav om støtte fra samfunnet for å drive sin virksomhet. Thomas Frantsvold

Formannens .spalte: Først vil jeg minne om det vi tidligere tok opp i forbindelse med fadderordningen - nemlig å arrangere et nytt møte med fadderbarna . Etter nå å ha gått her 1 mnd. har vel flesteparten av de nye studentene funnet ut

hvor skoen trykker. Jeg vil derfor be om at de av fadderne som ikke har hatt sitt 2. møte med fadderbarna, gjør det så snart som mulig. Dette er viktig for at fadderordningen skal ha sin misjon. K7 Bulletin, 4. oktober 1972

beider med

,,'J.(

Il KREDITKASSEN Distriktsbank Hordaland

Bibli o t e k e t

SPØR KENT WERDENSKJENT Hei Kent! Hvor har det blitt av Ralph Macchio? Han har forsvunnet fra lerretet som dugg for solen. Han er en stor inspirasjonskilde for meg. Hvilken liker du forresten best av «Karate Kid»filmene? Ingrid, 23 år, Stavanger. Heisan Ingrid! Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde så veldig stor sans jar filmene. Soundtracket er derimot stort! Der får Glenn Medeiros utfolde seg i all sin prakt. En vidunderlig artist. For å få tilbake inspirasjonen kan jeg anbefale noen «Wam og Vennerød»-filmer. .

Hei på deg, Kent! Jeg er akkurat kommet med i revyen som skuespiller. Jeg har en lei tendens til å ta av meg på overkroppen i både tide og utide. Hva skal jeg gjøre for å bli kvitt denne uvanen før premieren? EW., 3. kull.

INTERNTURNERINGEN, HØSTEN '98:

DEN NYE TRENDEN: DRIVE IN FOTBALL Nok en vellykket interntUfflering er avsluttet. Turneringen hadde det m!=stesvette, blod og til tider hissig stemning. På tross av dette var publikumsoppslutningen laber. Ett lyspunkt var det: Torsdagsklubben (TK). De trakk svære horder av supportere tll hver 'eneste kamp. Selv under finalen i et vær som bare Bergen kan, stod ettredvetalls supportere på sideliJ1jen for å h eie frem sitt lag. Nå skal det sies at brorparten av disse satt i biler. Vi i Solsiden så med en gang starten på en ny trend - «driveID» fotball. Tilskuerne par].(erer sine biler langs sidelinjen, med mulighet for noen brekksladder på banen etler kampslutt. Det hele endte i hvert fall med seier til TK, gOAt hjulpet av supporterne lagets tolv te spiller. Etter kampen inviterte TK sine h ustruer ogsupportere til en seiersbankett. Det var en. fotballbankett i beste ånd, med hvite tennissokker, mil).tgrønne kelnerjakket, og kåring av «årets myggjager». Gratulerer så mye med seieren, TK!

SOLSIDENS DYBDEINTERVJU:

BAK ENHVER STERK KVINNE STAR DET EN MYK MANN NHHs førstemann står frem i et åpenhjertig og gripende portrettintervju med Solsiden. "Bak enhver sterk kvinne står det en myk mann" er Christer "Arne Olav" Wennerstens livsmotto. Mange av studentene på skolen har et nært forhold til den sympatiske ledsageren til lederen i studentforeningen, og det er en stor glede for oss å presentere dette journalistiske scoopet. -Christer, er det kjedelig å alltid komme i skyggen av Mariko?

-Det passer meg faktisk utmerket. Du skjønner, jeg har mye å henge fingrene i om dagen. Som dere vet driver jeg mye med forskjellige veldedighetsprosjekter, og i tillegg kan jeg jo røpe at jeg pusler med et bokprosjekt som forhåpentligvis ender opp i en Mariko-biografi rett oppunder jul. Solsiden har hørt rykter om at forlagene nærmest står i kø for å få fatt i denne biografiske godbiten, som nok kommer til å ligge innpakket under mange trær

i slutten av desember. -Hva vil boken handle om?

-Det vil bli en frekk blanding av anekdoter fra det siste året, krydret med gode historier fra min oppvekst. Og det blir naturligvis mye tidligere upubliserte bilder og frekke historier. Dette blir et slags "Søndag/Søndag" i bokformat, med en god del dyneløfting. Jeg vil naturlig nok lekke en del skandalehistorier til pressen i god tid før utgivelsen, slik at dere får noe å glefse i allerede i oktober / november. Christer kan røpe at overskuddet fra bokprosjektet går til "Torsdagsklubbens hjelpefond". Dette er et fond som hjelper NHH-studenter som har vanskeligheter med å omstille seg til arbeidslivet. Mye av Christers tid går naturligvis med til representasjon. Her er det gode muligheter for gratis mat og drikke, som Christer selv sier. Det er nok her Chris. ter får sin vanskeligste omstilling, når han i nær fremtid nok en gang må betale sine egne barregninger.

Mornings, Lille Ulv! Jeg har hatt problemet selv. Men jeg mener at man ikke skal skamme seg over kroppen sin. Jeg vil derfor anbefale deg å fortsette med din vane. Likevel tror jeg du med hell kan utvide repertoaret litt. Hva med «Cry Wolff»?

Dette limericket kan ikke stå ukommentert. Det er flere svakheter rent limerickfaglig. For å ta det groveste: Linjene tre og fire skal alltid være kortere enn linje en, to og fem. Dessuten er det vanskelig å skjule nødrim av det omfang som her er gjort. KKU sender limerickpinnen videre til Vinklubben Quantum. Vi regner med en betraktelig forbedring til neste gang!

Drillo sier seg fornøyd 'med internturneringen på NHH

Ser dere likheten mellorIJ disse to?

TOMMELEN NED Salgsseksjonen i UKEN var her forleden på Kramboden, og etter e~ fuktig kvel? var det naturlig nok mange som fikk seg en ubehagelig overraskelse dagen derpa. Av de nærmere 70 studentene som deltok, var det nok noen som hadde mer fylleangst enn andre. Det var nemlig ikke alle som i løpet av natteons festl~g~1eter hadde funnet utetoalettet like tiltalende. Da ble det langt enklere a legge igjen et visittkort både oppe i annen etasje og i dusjen nede. Det er vikti~ å være innov~ tiv og tenke utradisjonelt, men her synes vi stud. NHH har nadd et foreløpig absolutt lavmål. Solsiden kondolerer på vegne av resten av studentene.

SOLSIDENS PORTEF0lJJE -J

Vi velger å sitte med Dan Bør~e Akerøs gu~ne som vi kjøpte rige gang. En . fO/<l.k,sjener ventefi slutten av ", ,tober, og vi velger å sitte på gj frem til den tid.

lSØ

ø 01 Øl !!

20 40 1997

180 120 140 160 180 19.09.1997'