K7 Bulletin nr 08 - 2000 by NHH Alumni

INSTITUSJONSAVISEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

Tirsdag 26. september 2000 - årgang 36 - nr. 8

www.nhhs.nhh.no/bnUc

Studentforeningens kontorlokaler er i dag sprengt. I tillegg er foreningens virksomhet spredt mellom på Servicebygget og Merino.

Etter mye om og men blir det nå fart i planene om å bygge et eget kontorbygg for Studentforeningen. Får leder Olav Strø no og resten av Kjernestyret Drivkraften det slik de vil blir det nye lokaler over det gamle kjøkkenet i aulaen. Bygget blir større enn dagens kontorlandskap og skal ifølge Kjernestyret finansieres av Studentforeningen, høyskolen og sponsorer i et samarbeid. Allerede om et år kan de første underutvalgene være på plass i det nye bygget.

side 3

Kollisjonskurs for Victor Victor D. Norman er på kollisjonskurs med sine egne når han setter foten ned for en omlegging av siviløkonomutdanningen til en mer internasjonal ordning, med bachelorog mastergrad. Ikke bare er Norman på kollisjonskurs med BI og Siviløkonomforeningen. Etter hva K7 Bulletin erfarer er styrerne på de tyngste instituttene er klart uenige med rektor. I tillegg høster rektors holdning storm blant studentene.

side S

e ••• · · . .. . K7 Bulletin på web: www.nhhs.nhh .no/ bulle ..

· • • • ••

leder

Yngre, smartere, raskere og kjipere Det skal sies om årets førstekull at de er yngre og flinkere enn noen gang tidligere. Dessverre ser ung alder og gode karakterer ut til å være signifikant korrelert med hva en kan kalle høy nerdefaktor. Og jammen skal man da også en lete lenge etter et mer fargeløst kull enn sivOO. Ta for eksempel en sikker suksess fra tidligere: FørstekulIsseminaret på Kramboden. At et arrangement som dette ikke blir utsolgt virker for oss med 9 og ikke O først i studentnummeret helt utrolig. For bare to årtilbake var det kø fra klokken 06.00 om morgenen for å få delta på arrangementet. Hytteturen et riktignok ikke pensum, så at det skal være umulig å oppdrive 50 førstekullister som har lyst til å feste på Kramboden en lørdag i september sier sitt om kullet. De satt vel hjemme og leste Sydsætfar for .å være klare til eksamen i desember. I KKU har man merket seg det samme. Stort sett møter folk opp på klubbvakter og gjør hva de er pålagt, men på festene, altså selve grunnen til å ha klubbvakter, er det labert oppmøte. Fest er ikke eksamensrelevant og oppbyggingen av sitt sosiale nettverk, som selvsagt også er viktig, kan de nye studentene sikkert gjøre langt mer kostnadseffektivt i forelesningspauser og i kantina. .Hvem trenger vel å ha det gøy. Man blir sittende igjen med en følelse at de som ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn på medisin i stedet har havnet her på høyskolen . En slags nerdens forbannelse der karakterene blir et mål i seg selv, uten fokus på hva man ønsker å oppnå senere. Professor Brunstad har fått rett i at studentene som begynner her ikke er genuint interesserte i økonomi. Likevel ser det ut til at han får det mer slik han vil: Studentene leser mer og fester mindre. Uten å like business eller samfunnsøkonomi, men med et ønske om en trygg og streit jobb etter endt utdannelse.

kommentar

Kjøpt og betalt Her er et scenario fra en hverdag i nær fremtid: Du tropper opp på markedsføringsforelesning sponset av Arthur Andersen. Senere følger strategiforelesning gitt av Orkla med foreleser lønnet av Telenor. I pausen får du kaffe av Friele, og etter siste økt er det middag delfinansiert av Toro. På kvelden tyller du i deg Hansa-sponset øl og pizza fra Peppes i Klubben, og går så glad og lykkelig hjem med sponsorgenser på kroppen og vareprøver i sekken. For kommersielt? Vi begynner med dagens virkelighet. I denne utgaven av K7 Bulletin kan du lese at KPMG og Deloitte Touche drysser tusener av kroner over hodene på oss. Førstnevnte ga for et par år siden datamaskiner, nå gir selskapet penger til kjernestyrets storskjermprosjekt. Deloitte Touche åpner pengesekken og sponser høstballet. Den nye kontorfløyen til studentforeningen er planlagt finansiert ved sponsing. Og for bare få uker siden kom en ny avtale med Kreditkassen som trolig er verdt flere hundre tusen kroner. Listen over underutvalg som på en eller annen måte blir sponset, er fryktelig lang. Nå er det også høysesong for bedriftspresentasjoner. I tillegg til at bedriftene spytter i penger til Næringslivsutvalget (NU) for å ra presentere seg, kappes de om å gjøre seg lekre for studentene. Det blir en stadig mer populær sport blant NHHstudenter å innlede en fet kveld på byen med overdådige smørgåsbord, vin og øl, samt lettbeint underholdning. Da McKinsey for kort tid tilbake bød på DJ på Verftet, satte de en ny standard. Selvsagt gjorde de det. Bedrifter som heretter kommer diltende med pizza i kantinen, kan ikke vente seg annet enn skuldertrekk. For noen år siden var jeg henrykt over å gå på en høyskole der studentaktiviteter ble sponset. I dag begynner imidlertid ting å anta dimensjoner som om ikke annet fortjener en debatt om veien videre . Kritikere utenfor vår egen binge vil med rette kunne hevde at vi er til de grader gjennomsponset. Og seansen i forbindelsene med bedriftspresentasjoner begynner å bli både kvalm og pinlig.

bedriftene. De vet at vi lett lar oss friste og kan med relativt små midler karre til seg stor oppmerksomhet fra studentene. Men når du kan gå på bedriftspresentasjon og intervju og skaffe deg jobb innenfor høyskolens vegger i løpet av noen ra dager, begynner det å bli veldig behagelig. Vi handler selvsagt slik bedriftene håper på. Vi lar oss lokke av et fancy ytre. Det er langt fra sikkert at alle konsulentselskapene eller bankene eller hvem det nå er har de mest spennende jobbene å tilby, men enkelt er det. Ære være smarte bedrifter for den taktikken. Det er fristende å slippe stadig flere sponsorer til på nye områder som for eksempel høstballet og seminarene (les: festene) for tillitsvalgte. Det gir enda litt mer påfyll til inntrykket av at vi er blant landets mest ettertraktede studenter. Spørsmålet er om vi lurer oss selv. Eller snarere om det ikke burde være slik at høyskoler og universiteter fortsatt bør være en siste skanse mot kommersiell påvirkning. Ingen- vil tilbake til en tid da kontakten med næringslivet var fraværende. Problemet er at dagens utstrakte kontakt synes å dreie seg om lite annet enn nettopp smisking fra bedriftenes side. Lar vi oss kjøpe? Selvfølgelig ikke, vi er da ikke så dumme, vil du si. Men hvor går smertegrensen? Hvis dette er så lukrativt og uproblematisk: Hvorfor ikke slippe fantasien løslog la bedrifter sponse alt fra bøker og forelesninger til mat, reiser og klær? Nå har også høyskolen selv åpnet døren på gløtt for ekstern sponsing av forskning, og fikk i vår en professorstilling helfinansiert av Telenor. Det er ingenting som tyder på at det blir mindre reklame og sponsing på NHH. Men før kommersialiteten tar overhånd - vil de som klarer å motstå fristelsen please stand up?

Eirik W æraas Journalist i K7 Bulletin

Sponsingen fra næringslivet gir naturligvis store penger i kassa. Tenk det - vi er så attraktive at næringslivet overøser oss med penger og goder gjennom hele studietiden. Men selv om vi tilsynelatende rar mye moro igjen for sponsingen, er det ingen tvil om hvem som er vinnerne, nemlig

Ansvarlig redaktør: Knut Solberg Magasinredaktør: Trygve S. Kolderup Redaktør: Marte Ramuz Eriksen Redaksjonssekretær: Alexander Kemp Journalister: Steffen Gausemel Backe / Mathias Berg / H eidi Buoenrud / Alexander Kemp / Martin Landberg / Marita S. Merk / Andreas E. Torsheim / Eirik Wæraas / Richard Øverland Fotograf: Marius Løken / Hege Hidle Web-ansvarlig: Jørgen Kj øge N æss Freelance: Joar E. M . Klette / Gunnar Larsen / Ylva E. Sjoberg / Bjørn Vegar Solheim / Berit Sund / Siri Stuveseth Økonomiansvarlig: Christian Jensen Markedsansvarlig: Petter Ø stbø K7 Bulletin kommer u t annenhver tirsdag. Frist for inn levering av stoff er torsdag før utgivelse klokken 18.00. Stoff leveres på disken (Mac el ler PC, RTF-fil) eller mail: red.bulle@nhhs.nhh.no. K7 Bulletin er insritusjonsavis for Norges Ha ndelshøyskole og mottar midler av Velferdstinget.

nyheter

tirsdag 26. september

NHHS ekspanderer Et helt nytt kontorlandskap i tillegg til dagens kan bli en realitet hvis Kjernestyret f'ar det slik de vil. Nybygget, som vil bli den største investeringen i Studentforeningens historie, er nå i prosjekteringfasen, og kan stå ferdig om et års tid. Av S TEFFEN

en ansiktsløftning. Det er aktuelt at teknisk avdeling tar i bruk arealene hvor det gamle kjøkkenet er i dag, for dermed å frigjøre kjellerlokaler til studentbruk.

Spleiselag Hvordan de nye lokalene skal finansieres, er ennå ikke fastlagt. Hegdal er imidlertid ikke i tvil om at Studentforeningen skal klare å skaffe til veie de nødvendige midlene. - Vi har ratt i stand en avtale med NHH hvor de har sagt seg villig til å stå for en fjerdedel av kostnadene, mens Studentforeningen sørger for resten. Dessuten vil vi ra eksklusiv bruksrett over området, noe som

G AUSEMEL BACKE

- Vi har jobbet med det nye kontorlandskapet siden januar i år, sier Are Christian Hegda\, intern ans varlig i Kjernestyret Drivkraften. - Aktivi teten i Studentforeningen er så høy at det er helt nødvendig å utvide dagens kontorkapasitet. I tillegg ønsker vi å samle alle gruppene oppe i Servicebygget, sier Hegdal. I dag holder omlag ti studentgrupper hus i Merinobygget.

Vi bestemmer Siden det er Studentforeningen og ikke NHH som står bak prosjektet, er det vi studenter som til syvende og sist bestemmer om det nye kontorlandskapet skal bli en realitet eller ikke. Så snart det hele er ferdig prosjektert, vil det legges frem for studentene på Foreningsmøtet.

Trives på Merino AIESEC er en av gruppene som har kontorer på Merino. Selv om de ligger litt utenfor allfarvei, trives

de godt med

Toppetasje Det aktuelle området ligger over de t gamle kjøkkenet i aulae n. Arealet vil trolig bli større enn det eksisterende kontorlandskapet. Arkitekter jobber nå med å utarbeide tegninger. I forbindelse med nybygget vil også aulaen ra

betyr at det vil tilhøre NHHS i all framtid, sier han. Hegdal utelukker ikke at priva te sp onsorer vil bidra med betydelige midler, men understreker også at NHHS med sin solide økonomi har evnen til a forsvare et lån på hele prosjektet.

situasjonen. Av S TEFFEN

BYGGHERRE: Det blir nye lokaler over det gamle kjøkken et i aulaen, om internansvarlig Are Christian Hegdal og resten av Kjernetstyret, flr det som de vil. (Foto:Arkiv/Marius Løken)

G AUSEMEL B ACKE

- Når alle andre vil være oppe på servicebygget, blir det mer

plass på oss her nede. Hvis vi fikk tilbud om å flytte opp, ville vi nok takket nei med mindre vi var garantert minst like stor plass som den vi har i dag, sier Sondre Gjelsten, ansvarlig for outgoing exchange i AIESEC. Bakdelen med beliggenheten merker gruppen p å rekrut teringen. - Vi opplever sjelden at folk går forbi kontoret vårt, og det er nok ikke mange som vet hvor vi holder til, sier Gjelsten.

Strøno-TV Splitter nye plasmaskjermer til en verdi av 300.000 kroner skal skape en ny og bedre informasjonsflyt på høyskolen. Av MARTIN

U NDBERG

Etter mye arbeid fra Kjernestyret, monteres nå to storskjermer for å bedre den interne infoflyten ved høyskolen. - Vi ønsker å samle all info rundt det interne miljøet på høyskolen på ett sted, slik at vi kan ra en raskere og mer effektiv formidling, sier leder i Kjernestyret, Olav Strø no. - Informasjon fra styret til studentmassen vil lettere kunne nå samtlige studenter, i løpet av kortere tid og på en mye mer oversiktlig måte, mener Strøno.

Vrimle og Studia Plasmaskjermene som blir montert i Vrimle og ved Studia vil være i drift fra neste uke. De

vil kontinuerl ig bli oppdatert med mer eller mindre viktig informasjon fra Studentforeningen. Skjermene koster 100.000 kroner stykket, og programmering- og monteringskostnader for begge skjermene beløper seg til det samme. Til sammen 300.000 kroner. - Vi startet tidlig forrige semester arbeidet med å skaffe midler til storskjermene og er veldig glade for at vi nå ser resultatene av arbeidet, forteller markedsansvarlig Lars Peder Fensli. Han bedyrer også at prosjektet med storskjerm ene medfører et behov for å ansette en egen informasjonsansvarlig i styret, noe som vil bli foreslått på neste Foreningsmøte.

dette en måte å bidra til å skape en bedre, mer strukturert informasjonsformidling på

høyskolen til glede for studentmiljøet, hevder Tarøy. Han ser på det som veldig

positivt å knytte selskapet opp mot et slikt prosjekt.

Nytt sponsingstunt Igjen er det konsulent- og revisjonsselskapet KPMG som trer støttende til. Morten Tarøy, kompetansedirektør i konsulentselskapet er fornøyd med avtalen gjort med Studentforeningen. - For oss i KPMG er

INTERNT: Gj ennom ny innsponsede plasmaskjermer ønsker Kjernestyret Drivkraften å bedre informasjonsstrømmen internt på høyskolen. (Foto: Marius Løken / Christian Jensen)

R7bullelin

nyheter

Frykter skolepenger Studentene på NHH

kan om få år bli nødt til å betale skolepenger. Høyskolen står i fare for å miste store inntekter fordi studentene ikke produserer vekttall fort nok. Av EIRlK W ÆRAAS

obligatorisk undervisning. - Vi kan glemme å ha et så aktivt studentmiljø hvis det blir mye mer gruppearbeid og innleveringer som studentene må være med på, sier Hjertø til K7 Bulletin.

det K7 Bulletin har grunn til å tro, er NSU sentralt mye mer positiv til innleveringsoppgaver. - Det kan bli aktuelt å skrive en egen høringsuttalelse dersom vi ikke er enig med resten av NSU i alt, forteller Hjertø.

Høring

Ikke privatister

Hvis NHH-synet skal nå frem til politikerne, må trolig lokallaget skrive en egen høring. For etter

Også NHH har kommet med egen høringsuttalelse om Mjøsinnstillingen . Høyskolens

folk går inn for at det ikke lenger skal være mulig å være privatist i Norge. Rektor Victor D. Norman fremmet det samme synet i Mjøsutvalget, men fikk ikke flertallet med seg. Etter det K7 Bulletin erfarer, vekker NHHs ønske om å vrake privatistretten betydelig oppsikt i utdanningsNorge.

Mjøsutvalget mener mengden med vekttall studentene karrer til seg, skal bestemme finansiering av universiteter og høyskoler her til lands. Studentene på · NHH er imidlertid så aktive utenom studiene at det går ut over vekttallsproduksjonen. Dette kan igjen føre til mindre overføringer til høyskolen fra staten. I ytterste fall kan inntektstapet bli skjøvet over på studentene, frykter Norsk Studentunion (NSU).

Studentmiljø rammes - Stykkprisfinansiering kan bli svært negativt for NHH, mener fagpolitisk ansvarlig i NSUNHHS, Karoline Hjertø. Hun er også redd forslaget om utstrakt bruk av blant annet prosjektarbeid og innleveringsoppgaver vil ramme studentaktiviteten ved NHH hardt. Mjøsutvalget vil nemlig både skippertaksmetoder og gammeldagse læringsmetoder til livs, og går inn for langt mer

UENGASJERENDE: Sværtfl benyttet seg av muligheten til å si sin mening om femårig siviløkonomutdanning da NSU arrangerte åpen høring på høyskolen. (Foto: Martin Landberg)

Alle kjenner Hansa Resultatene fra årets sponsorundersøkelse er nå klare. Ikke helt uventet kanskje, er Hansa den

av NHHS sine samarbeidspartnere som flest studenter kjenner til. På andre og tredje plass følger henholdsvis Pepp es Pizza og Kreditkassen. Av G UNNAR LARSEN

Resultatene fra sponsorundersøkeIsen som ble gjennomført blant studentene ved NHH i mai i år er nå klare. 120 studenter deltok i undersøkelsen som ble utført av Studentfore ningens eget konsulentselskap, NHHS Consulting, på oppdrag fra Kjernestyret Drivkraften. - Formålet med en slik undersøkelse er å måle hvilken gjenkjennelseseffekt våre fem hovedsamarbeidspartnere har blant studentene ved høyskolen. Rapporten blir sendt til samarbeidspartnerne og er derfor et viktig dokument i vårt samarbeid, sier markedsansvarlig i Kjernestyret, Lars Peder Fensli.

KPMGpåbunn

- Nei, det er lettjente penger for $c\ldentfo.teningen. Byis folk helt 1.Ikritisk har lyst tihl sponse dec ene eller andre far

Så og si samtlige av studentene som var med i undersøkelsen visste at Hansa var en av NHHS sine fem hovedsamarbeidspartnere. På andre plass kom Peppes Pizza som ble oppgitt av 98 prosent. Videre

SMART: Avtalen medforrige Kjernestyret ved markedsansvarlig Gaute Ulltveit-Moe har gitt godprofileringfor KPMG, her representert ved Reidun Bruland. (Foto: Arkiv/Kjetil Garstad)

fulgte Kreditkassen hakk i hæl, og Microsoft oppnådde 83 prosent, mens KPMG måtte nøye seg med bare 50 prosent.

Fensli er godt fornøyd med resuftatene - Både for Hansa, Peppes Pizza og Kreditkassen sin del, ser vi at langsiktig profilering og merkevarebygging lønner seg. Disse tre har vært våre h ove ds a m ar b e i ds p ar tn e re gjennom flere år, noe som også gir seg utslag i studentenes kjennskap til dem. Grunnen til at bare 50 prosent visste at KPMG var en av våre hovedsamarbeidspartnere, tror jeg nok skyldes at samarbeidet kun har eksistert i ett år. Med profilering over flere år vil nok dette bedres betraktelig, hevder Fensli. - Det må jo også nevnes at . hele 88 prosent visste at KPMG hadde sponset et PC-rom på høyskolen, sier Fensli.

Hatleberg K7 Bulletin vil i neste nummer ta vaktmestertjenesten på Hatleberg nærmere i øyesyn. Har du spesielle opplevelser med tjenesten du ønsker å dele med oss ta kontakt på red.bulle@nhhs.nhh.no

tirsdag 12. september

nyheter

Rektor - alene Norske Siviløkonomers Forening (NSF) ønsker å forlenge siviløkonomstudiet fra fire til fem år. NHH ved Victor D. Norman er alene om å stille seg negativ til forslaget. Studenter og institutter raser. Av MARTE RAMuz

ERIKSEN

Bakgrunnen for NSFs forslag er både av hensyn til utdanningens faglige innhold og for å bedre konkurranseevnen til norske siviløkonomer i utlandet. - Det er for dårlig dekning faglig sett. Derfor må vi øke lengden. Siviløkonomer må kunne stå seg også internasjonalt. Dersom vi får det slik vi vil, vil det være muligheter for studentene å konkurrere på lokale betingelser i utlandet og siviløkonomutdanningen vil tilfredsstille frem tidens krav, sier Henning Lund i NSF. NSFs forlag er i tråd med Mjøsutvalgets innstilling. Utvalget ønsker et system med treårig bachelorgrad som etter ytterligere to år blir en mastergrad. Rektor Victor D. Norman og prorektor Per Ivar Gjærum har gått ut mot denne ordningen i ulike medier den siste tiden. Innspillene markerer et standpunkt som er i strid med såvel institutter som studenters mening.

Studentene ikke spurt - Det er uheldig av Victor Norman å fremstille synspunktet som om han snakker for alle , mange av studentene ved NHH er aven annen oppfatning. Skolen

ALENE: Det kan se ut som rektor Victor D. Norman er alene om å ville beholde dagens fireårige ordning. Her har han imidlertid selskap av kameraten Kåre Valebrokk. (Foto: Arkiv) bør tenke seg om, og åpne for nytenkning. Når veldig mange er posi tive til en forlengelse av studiet, er det gjerne noe i det, sier fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Hanne Hellevik Mathisen. Mathisen er positiv til en omlegging, som hun mener vil gavne studentene. - Dette er tydelig et ønske i takt med den internasjonale bølgen. Det er synd at studentenes syn ikke har kommet frem, sier Mathisen.

Institutter forbauset NSFs forslag har ikke vært behandlet hos instituttene, men etter det K7 Bulletin erfarer har et flertall av de store instituttene ved skolene uttalt seg kritisk til NHHs forslag. Disse reagerer på at saken ikke har vært diskutert internt og i Kollegiet i lys av

Mjøsinnstillingen og innspillene i media den siste tiden. Instituttstyrer på Institutt for regnskap, revIsJon og rettsvitenskap, Arne Kinserdal, går sterkt ut mot rektoratets uttalelser. - Dersom vi kan leve vårt eget liv, ser jeg argumentene ved å beholde siviløkonomutdanningen som et fireårig studium. Det vil bli en ny konkurransesituasjonen, og det er forbausende at vi ikke skal ta hensyn til det. I internasjonal sammenheng kan det bli vanskelig å argumentere for at den norske siviløkonomtittelen er like god som den internasjonale bachelorog mastergraden, sier Kinserdal.

Rektor står på sitt - Vi har vurdert dette meget grundig. Det foreligger ingen faglige argumenter for å gjøre

siviløkonomutdanningen lengre enn den er. NHH vil ikke fremme noe slikt forslag så lenge jeg er rektor, sier Victor D. Norman på telefon fra ferie i Frankrike.

Dette er saken: NSF ønsker • Femårig studium • Etter tre år: bachelor • Etter fem år: master NHH ønsker: • Valgmuligheter, med felles treårig studium .3 + 1; siviløkonom som i dag .3 + 2; tittel cand. mere (ikke siviløkonom)

BI gjør alt for omlegging Ved BI har man allerede satt i gang å lage det innholdsmessige opplegget til en ny studieordning for siviløkonomer. - Vi er villige til å gå så langt vi kan for å få det til, sier rektor ved BI, Torger Reve. Av

MARTE

RAMuz ERIKSEN

NHH har som eneste utdanningsinstitusjon for siviløkonomer stilt seg negative til forslaget. Høyskolene i Bodø og Agder samt Handelshøyskolen BI ønsker å gå inn for den nye ordningen. - Vi har innsett at vi i Norge står i fare for å falle akterut i forhold til andre grupper.

Internasjonalt er det viktig å ha en grad som er anerkjent. Nasjonalt ser vi at sivilingeniører og siviløkonomer konkurrerer om de samme stillingene. Det gir et feil signal at siviløkonomutdanningen er fireårig. Vi må være på linje med andre sivilutdanninger, sier Torger Reve ved H andelshøyskolen BI.

Bredere utdanning BI er enige med Victor D . Norman på det rent faglige, men skolen ønsker å gjøre utdanningen bredere enn det N HH ønsker ved å gi et prinsipielt grunnlag ved å tilby fag i blant annet idehistorie og etikk. - Samfunnet stiller stadig høyere krav til kunnskap. Dersom man fortsetter med et fireårig studium, vil siviløkonomer og allmennlærere være de enesJe akademiske profesjonsutdanningene på kun fire år, avslutter Reve.

BRED: Rektor på BI, Targer Reve, ønsker å gjøre utdanningen bredere ved å sette idehistorie og etikk på timeplanen. (Foto: Pressefoto)

R.1 bulletin

nyheter

An nonse

Jens P Heyerdahl d.y. til Lehmkuhlforelesningen Med temaet "Holdninger og bedriftskultur som konkurransefortrinn" besøker konsernsjefen i Orkla Jens P Heyerdahl NHH tirsdag 26. september, som er fødselsdagen til NHHs far, Kristofer Lehmkuhl. Mediaoppmerksomheten rundt Orkla den siste tiden har satt Heyerdahl i søkelyset, og han står klar til å dele sine erfaringer på NHH.

Kjernestyret ønsker informasj onsansvarlig Kjernestyret er misfornøyd med mediesituasjonen i Studentforeningen. Samtidig synes de styrevervene er blitt for tidkrevende. - En egen informasjonsansvarlig i styret kunne ha rettet på dette, sier eksternansvarlig i Kjernestyret Birgitte Brekke. Av MATHIAS

B ERG

Programutvalget for grunnstudiene vil snart komme med en innstilling som vil endre på fagene vare- og tjenesteproduksjon (VIP) og anvendt metode. Av RICHARD

Misnøyen med mediesituasjonen skyldes to forhold. Kjernestyret irriterer seg over liten dekning i media, samtidig som de ønsker en mer koordinert og profesjonell medieprofil for hele Studentforeningen - Vi vil foreslå en utvidelse av styret fra seks til sju medlemmer på førstkommende Foreningsmøte (FM) . Et eget informasjonsverv er essensielt for å ra en samkjørt profil og en bedre profilering av merkenavnet NHHS. Hvis styret får det som de vil på FM, vil det på Strategisk Forum etter høstvalget bli lagt retningslinjer for det nye vervet, som vil være ansvarlig for eksterne medier, Orakel og de nye plasmaskjermene.

Mye å gjøre Nå er ikke mediesituasjonen den eneste årsaken til at styret ønsker å utvide. De nåværende medlemmene av Kjernestyret synes arbeidet er for tidkrevende. - Srudentforeningsarbeidet har blitt mer omfattende. Med en sjuende person i styret til å ta seg av informasjonsspørsmål vil byrden kunne lettes noe for de andre, tror Brekke. Det er hun som nå tar seg av medie- og informasjonssakene for Kjernestyret.

FLERE VENNER: Eksternansvarlig i Kjernestyret, Birgitte Brekke, ønsker seg et medlem til i styret. Hun mener arbeidsbyrden er blitt for stor. (Foto: Marius Løken)

Vil bedre VTP

ØVERLAND

Etter oppslaget i forrige utgave av K7 Bulletin har fagene vare- og tjenesteproduksjon og anvendt metode blitt diskutert i Programutvalget for grunnstudiene (PGS). Den 30. september vil utvalget levere en innstilling som trolig vil endre på begge fagene. - Faget anvendt metode skal i fremtiden gå over ett semester i stedet for to, sier fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Hanne Hellevik Mathisen. - I tillegg ønsker PGS å bedre forholdene rundt VTP. Problemet med dette faget er ikke bare dårlig tilbakemelding til studentene og hvordan selve eksamensspørsmålene ble laget. VTP er et fag som inneholder elementer av anvendt metode, og det er vanskelig for studentene å ra en god oversikt i hele faget ettersom eksamen i VTP avholdes før kurset i anvendt metode starter, hevder Hellevik.

Mer innsikt Det har i PGS blitt foreslått å

knytte VTP og anvendt metode mer sammen. Ettersom studentene mangler metoden bak teorien som presenteres i VTp, har man foreslått å overføre timer fra anvendt metode til VTP. I tillegg ville det vært praktisk å få en foreleser fra anvendt metode til å undervise noen timer i VTP. Slik vil studentene få klargjort

sammen hengen mellom de to fagene, hevder Mathisen. Hun tror mange studenter ble overrasket da de møtte til eksamen i faget, og så at flere spørsmål var knyttet til mer kompliserte utregninger enn antatt.

Ikke satt seg Det har i PGS kommet frem at en årsak til svakhetene rundt VTP

skyldes at faget er forholdsvis nytt, og at det ikke helt har ratt satt seg. - Dette er et fag der planleggingen i forkant burde vært bedre. At faget er ganske nytt på NHH er ingen unnskyldning for de svakhetene som her foreligger, mener Mathisen.

INNSIKT: Fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Hanne Hellevik Mathisen, mener studentene vil fl en større innsikt i fagene anvendt metode og vare- og tjenesteproduksjon om de blir knyttet mer sammen. (Foto: arkiv/ Marius Løken)

nyheter

tirsdag 26. september

Personalia i fritt omløp

NSU sponser GEP

Overraskelsen var stor da en student skulle skrive ut på en av høyskolens datas aler. I boksen for uavhentede ark lå en liste med navn og personnummer på alle førstekullistene. En student som jobber ved skolens opptaksseksjon skal ha trykket på feil printerknapp og deretter brukt sitt printerkort på et annet datarom enn der det aktuelle dokumentet lå i kø. IT-avdelingen beklager hendelsen på det sterkeste og har gjennomgått sine rutiner for å hindre at noe tilsvarende skal skje igjen.

Etter hva Kl Bulletin erfarer vil Norsk Studentunion (NSU) sponse GEP med 10.000 kroner. Som motytelse får NSU logoen sin på talerstolen under konferansen, i programmet og i en rekke dokumenter i forbindelse med konferansen. Kontrakten beskrives som svært gunstig for begge parter.

Subsidierer høstballet Hver balldeltager på årets høstball vil bli subsidiert med omtrent to hundre kroner fra Deloitte & Touche sin velfylte kasse. I motrepresentanter ytelse for selskapet holde tale og be opp studentene til dans.

rar

Av YLVA E.

SJOBERG

- Vi klarer å tilby et enda flottere ball til samme pris som tidligere år på grunn av denne sponsoravtalen med Deloitte & Touche, sier Lars Fensli i Kjernestyret Drivkraften.

Arets høstball vil finne sted i Grieghallen , hvor hver kuvert koster omtrent to hundre kroner mer enn på Radisson SAS Hotel Royal på Bryggen, der ballet har blitt arrangert tidligere år. Sponsorinntektene skal uavkortet brukes til å subsidiere de omlag to hundre og femti ballbillettene, gliser Fensli. - En av årets målsettinger var å fli sponsorer til styrets tre hovedarrangementer, (red. anm. : førstekullsuken, tillitsvalgtseminaret og høstballet) så vi er svært fornøyd med denne avtalen, sier Fensli.

Headhuntet i ballklær - Deloitte & Touche ønsker å vise studentene hva vi kan tilby dem i arbeidslivet, sier

personaldirektør Eva Gjøvikli . Tale under middagen og logoeksponering i ballokalene er hva sponsoren flir for sitt bidrag. Detaljert oversikt over logoeksponeringen er enda ikke klar, men den skal holdes på et moderat nivå i følge både Gjøvikli og Fensli. Et ukjent antall representanter for selskapet skal også være til stede under selve arrangemen tet. - Dette gir oss en unik mulighet til å oppnå toveiskommunikasjon med studenter fra all e klassetrinn i løpet av kvelden, sier Gjøvikli . Innblikk i hva studentene er opptatt av samt å bevisstgjøre dem hvilken kultur Deloitte & Touche representerer er noe av det revisjonsselskapet håper å oppnå i løpet av kvelden.

pA BALL: Markedsansvarlig i Kjernestyret Lars Fensli vil sammen med folk fra Deloitte & Touche by opp til dans på høstballet i oktober. (Foto: Marius Løken)

For dårlig service Etter påtrykk fra Kirkeundervisning og forskningsdepartementet (KUF) skal alle høyere utdanningsinstitusjoner utforme en serviceerklæring. Nå kommer blant annet etterlengtede forbedringer i servicen blant annet i studentekspedisjonen. Av MATHIAS BERG - Alle avdelinger ved høyskolen har tatt for seg sine ansvarsområder og vurdert sitt forhold til studenter og andre de skal samarbeide med, forteller informasjonssjef Torny Aarbakke. Hun presiserer at klare linjer for service vi l komme i en rapport som legges frem i løpet av høsten. - Vi har fokusert på hva våre brukere kan forvente og også hva vi forventer av dem . Dette er utvilsomt et positivt steg for samhandlingen ved høyskolen, tror informasjonssjefen.

SMILEKURS: Kollegiets Tina Stiegler og studiedirektør Kurt Petersen tror en serviceerklæring vil gi både administrasjon og studentene en lettere hverdag. (Foto: Marius Løken)

Uttrykt misnøye Flere studenter har i den siste tiden uttrykt sin misnøye med setvicemvaet i studentekspedisjonen. Også studieadministrasjonen har utarbeidet retningslinjer for kontakt med sine brukere. Det er nå utformet klare linjer til hva studentene kan forvente av personalet bak

skranken. - Vi ønsker å være tydelige og forhindre at folk blir misfornøyde. Vi har opplevd episoder hvor vi mener studenter har skutt utenfor mål, at de har vært misfornøyde med saker som er utenfor vårt ansvarsområde, sier studiedirektør Kurt Petersen.

Ikke imponert Et utkast av serviceerklæringen er nå overlevert Kollegiet. Man skal også ta hensyn til studentenes mening. -Vi vil ha tilbakemelding fra Fagutvalget før vi utformer det endelige utkastet, sier Petersen. Tina Stiegler, studentrepresentant i kollegiet og medlem i Fagutvalget

er ikke imponert av høyskolens servicevyer - Det er vanskelig å vite hvilket servicenivå vi kan kreve, men jeg synes vi kan forlange noe mer enn det som er beskrevet i det foreløpige utkastet, sier hun. - Den er grei, som et foreløpig utkast, men heller under middels kvalitet, synes Stiegler

anywhe e else

Fredag 29.september Inviterer vi til bedriftspresentasjon kl. l 8:00 Sted: Verftet (Busser fra NHH kl.l 7:30) Presentasjon-Bevertning-DJ Gymba~ Påmelding på NU tavlen Innen 28.september ·.··.·•· ompny &"..< C' .

. · ··

. .

, .

nyheter

tirsdag 26. september

MBA i toppklassen Etter at MIB-studentane uttrykte sin misnøye K7 Bulletin i vår har masse skjedd. Eit aktivt MIB Council har kome langt på veg til å gjere kurset ved NHH til det beste MBA-programmet i Europa. Av ALEXANDER KEMP MIB-programmet ved NHH vil snarleg bli omdøypt til MBA, og dette vil vere med på å gjere studiet direkte samanliknbart med andre europeiske og amerikanske tilbod. - Med vilje til satsing på lengre sikt frå NHH si side vil vi kunne nå langt ettersom NHH har eit kvalitetsprodukt å tilby, h evdar Leif Marcussen i MIB Council.

I verdsklassen Studiet ved NHH er på mange måtar "bakdøra" til mange toppjobbar i USA og Europa ettersom dei utsende frå attraktive selskap kjem til NHH og berre nokre ra eliteuniversitet. - O m ein har ame rikansk utdanning er det om lag berre Harvard som tel, seier MIB-karane Leif Marcussen, Morten Lillesand og Andrew Clough. Noko av det som skil det noverande MIB-programmet til NHH frå dei utanlandske alternativa er den halvårige praksisen som er vanleg i MBAprogramma, men brorparten av dei som kjem til NHH har allereie ein god del yrkeserfaring.

l\1å gjere seg betre kJenGe - H øgskulen treng å bli m eir aktive i m arknadsføringa av studiet, slik at det vert betre kjent blant europeiske og amerikanske søkjarar. I dag er her svært mange

KVALI TETSHEVING: LeifMarcussen (f v.) , Morten Lillesand og Andrew Clough i MIB Council meiner dei pr skikk på MIB-studiet. (Foto: Alexander Kemp) frå Asia, i stor grad på grunn av fråværet av skulepengar, seier

Marcussen.

Endeleg skjer det ting Sidan i vår har MIB-studentane ratt gjort mykje. Etter blant anna fleire møte med rektor har ein ratt ting til å skje. Der har blitt sett i drift eit seriøst norskkurs for alle utanlandske studentar ved h øgskulen . Dess utan h ar representantar frå MIB-studentane fått observatørstatus i Programutvalet for Vidaregåande Studiar (PVS), og ein er godt i gong med fadderordningar for nye studentar. Vidare søkjer M IB Council status som underutval i N H HS.

TEAMBUJLDING: MIB-studentane fekk prøve seg på militær dugleik i regi av Sjøkrigsskulen. (Foto: Elin T. Dahl)

I tillegg står a1umni-prosjekt og mentor-program med deltaking frå ulike verksemder på plakaten. - Vi må betre oss, er den k1åre ursegna frå studentane.

Teambuilding Marcussen er glad for at arbeidet med integreringa av studentar har kome godt i go ng i haust, blant anna gj ennom organisert teambuilding. - Eit arrangement i samarbeid med Sjøkrigsskulen gav høve til masse flott lagarbeid og MIB-, no rske og utvekslingsstudentar blei kjende og fekk øve seg på teamwork. Medverkande frå Sjøkrigsskulen sytte for militær presisjon i tidsprogrammet, og det vart langt meir aktiv deltaking i arrangem entet en n vi hadde trudd, seier han.

OP STORlES THIS WEEK Expansion of the Students' Assodation's premises A new floor of students' prernises may be realized if the will of Kjernestyret prevails. The project has been worked on since January this year. - The need for more space combined with the advantages of locating all the students' gro ups at Servicebygget, makes it a necessity to expand existing facilities, says Are Christian Hegdal of the board of the Students' Association. Sources of financing for the project have yet to be determined, bur Hegdal is certain funds can be raised. - An agreement has been made, where NHH will cover one

quarter of the costs. The Students' Association will have exclusive rights to the area. Hegdal implies that private sponsors may contribute. As soon as the plans have been formally approved of, the student body will decide on the future use of the area at a general assembly.

Strøno-TV 300.000 kronds worth of TV screens has been obtained in order to handle information at NHH. Head of the Students' Association, Olav Strøno, voices a des ire to transmit all internal information through one channel. Once again, the firm KPMG is involved in financing a project

at NHH. The screens, to be set up in the Merino basement and by bookstore Studia, will be "continuo usly updated with important information from the board of NHHS."

Autumn ball to be sponsored This year's autumn ball will be aided financially by Deloitte & Touche to the amount of 200 kroners per guest. The event will take place in Grieghallen, catering for around 250 people. The firm says it "gets a unique chance to communicate with various students during the

evening".

Clear and distinct service A declaration of purpose regarding service is to be issued at eve ry university and college according to a recent government proposition. A report due later this autumn will describe the intentions of the various departments at NHH. Students have complained about the poor service seen at NHH . Torny Aarbakke of the school's information department, says that one has discussed and reviewed what can be expected by students and staff.

Royal visitors The King and Queen of Norway and the Latvian President and her hus band briefly visited NHH Thursday last week. The President gave a lecture on her country's relations with the rest of the world, and also offered, on behalf of her country, to be a link between Russia and the Western World. Victor D. Norman, our head master, greeted the guests at their arrival and humorously remarked that every country should appoint a professor as its leader.

JØRGEN EEG

Man - fredag

10-18

Torsdag

10-20

JØRGEN EEG

Lørdag

10-16

Olav Kyrresgt. 11 - Tlf. 55 31 69 42

.....···...................·.·.·· •• • • G

•

På safari i Frp-land Fremskrittspartiet er i fremmarsj de fleste steder. Kanskje aller mest i Os kommune sør for Bergen, der meningsmåling er gir Fremskrittspartiet en oppslutning på 50 prosent. Bulle har besøkt Terje Søviknes, fiskeren som er blitt landets yngste ordfører. Den tidligere NHH-studenten snakker åpent med Bulles journalist om innvandrerregnskap og politiske drømmer. Møt landets eneste Frp-ordfører på side 12

og 13

Turisme på japansk På bare fire timer får japanere på pakketur til Bergen se mer av byen enn hva en gjennomsnittlig NHH-student gjør på 4 år. Opplev ferie på japansk sammen med Bulles utskremte reporter. Opplev Hanseatmuseumet, isketorget og Bryggen på en ny og spennende måte. jon ene står i kø på side 16 og 17

Kort om kongelige Listen over de fornemme personer som har gjestet NHH fikk i forrige uke påfyll av dronning Sonja og den latviske presidenten. I anledning at latvistke presidenten er på offisielt besøk i Norge holdt hun like godt forelesning for det norske kongeparet og et fullsatt Dag Cowards auditorium . Les og se bildene av celebritetene på side 23

~ ~

• e • • · . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. ....... .

Mannen i stolen foran oss, tidligere NHH-student Terje Søviknes, har travle dager om dagen. Som ordfører er han hjernen og frontfiguren bak hele Flyktningeregnskapet. Tidligere har ikke ordføreren i den lille kommunen ved Bjørnefjorden med drøyt 14.000 innbyggere hatt behov for en sekretær, men Søviknes innrømmer at han absolutt burde hatt det de siste dagene. Kjøret fra journalistene har vært enormt. - Var det ikke en strek i regningen at Flyktningeregnskapet ... - Kostnadsoversikten!

.,~, jeg er nok litt PR-kåt Vi blir raskt korrigert av Søviknes . Til tross for at han ikke har snakket om annet med både norske og utenlandske journalister i flere dager nå, kjører han mer enn gjerne den samme platen om igjen: Om hvor viktig det er å få klarlagt de faktiske utgiftene, om mottaksapparat, integreringstilskudd og ulønnsomme eldre flyktninger. At denne karen var anonym og tilbaketrukket da han gikk på NHH har vi vanskelig for å forstå. En skole der det er så mange utenomfaglige verv at studentene ikke en gang klarer å fylle dem måtte ha vært et paradis for unge, engasjerte Søviknes. Allerede i studietiden var han høyt oppe i lokal- og fylkespolitikken. Men med jobb som fisker ved siden av og tre årig ingeniørutdannelse, var han både for skolelei og travel til prioritere noe annet enn forelesninger. - Jeg deltok lite i studentmiljøet da jeg gikk der. Min tid på NHH var forelesninger, forelesninger og forelesninger. Det angrer jeg litt på nå.

Markedsføreren Men noe fikk han i alle fall med seg, selv om hovedoppgaven fortsatt ikke er levert. - Å selge et budskap er en direkte parallell til det å selge en vare eller tjeneste . Vi er markedsførere og bruker media bevisst for å selge politikken vår. Søviknes er ærligere enn de fleste politikere når han snakker om medienes betydning i pol i ti kken. - Ja, jeg er nok litt PR-kåt, me~ det er ikke

bare fordi jeg vil ha et bilde i avisen. Det er igjen det at jeg er bevisst på markedsføring. Går det noen dager uten at det ringer noen journalister blir jeg redd for at jeg er blitt glemt der ute. For meg er populistisk et honnørord. Man skal tross alt være representanter for folket. Hvis du som politisk leder ikke tar på alvor folkets meninger, da kan man heller ikke være representant for dem. Man må kunne ta strømninger, og det er grunnen til at Jens Stoltenberg har bommet totalt.

"~å er det så mye styr hver gang jeg er ute Og samtidig grunnen til at meningsmålingene kun peker Frps vei om dagen? Han tenker seg raskt om og forteller at Frp er markedsledende på det folk er opptatt av. På flyktning- og innvandringspolitikk, helseog eldreomsorg, kriminalpolitikk og skatte- og avgiftspolitikk. Det er plutselig ikke mye igjen til de andre partiene, jo forresten, han kommer på at på skole- og barnehagepolitkken, der er det Høyre som er best. - På de områdene der må vi bygge opp salgs-personene og frontpersonene, sier markedsføreren Søviknes. Tre år på NHH kombinert med noen år som fisker har tydelig gitt han verdifull lærdom i hvordan man skal dra i land de nødvendige stemmene.

- Men nå er det altså lavere bensinpriser og flere skjenkebevillinger folk er opptatt av? - Vi er alle opptatt av de nære ting og det vi opplever i hverdagen, og det er dette som faktisk er de nære ting. - Og det er for eksempel en bensinpris på ... - En pris på mellom seks og syv kroner hadde vært glimrende.

Lokalpolitikeren Terje Søviknes legger armene bak hodet, vipper litt på stolen og smiler fornøyd. Smile har han også grunn til. Til tross for at bensinprisen utenfor vinduet for øyeblikket ligger godt over ti kroner. Den siste meningsmålingen viste at over halvparten av kommunens 14.000 innbyggere støtter han. Siden valget i 1999 der han fikk hele 36,8 % av stemmene har det bare gått en vei . Oppover. Nå er snart den lille kommunen gjennomsyret av Fremskrittspartipolitikk. Innbyggerene skal raskt få merke hvilket som sitter med ordførerkjedet, selv om også Søviknes innrømmer at ting tar tid. Han brukte en drøy uke på å få åpnet kommunens første Vinmonopol. Nå deler han villig ut skjenkebevillinger, legger ned likestillingsutvalget og sender byggetillatelsene rekordraskt gjennom kommunehuset med ja-stempel på stort sett alle sammen. Kommuneplanen inneholder ikke mindre enn fire planlagte golfbaner. Os skal trekke til seg rikfolk, bli Beregens Riviera. Men flyktninger vil de ikke ha flere av enn de 200 som allerede er i kommunen . Og hvilke problemer de 200 har skapt: Noen

• . • • . . . · • • • . . • • • • • • . • • • • • • . • • • • • • . • • • . • • • • • • • et er dagen etter at kommunestyret i Os har stått skolerett for pressen og lagt rem det omdiskuterte Flyktningeregnskapet. Regnskapet som en gang for (llie skulle dokumentere at flyktningene hadde et sugerør i kommunekassa . • roblemet var som kjent bare at regnskapet viste seg å gå i pluss.

nabokrangler og litt bråk i et boligfelt. Utvilsomt nok til å kva lifisere til et eget regnskap for å finne ut hvor ulønnsomme de.er for kommunen . - Men det er vel ikke alle Frp-velgere som lønner seg heller? Burde man kanskje føre et regnskap over dem? - Nei, det er selvfølgelig ikke alle som g jør det, men vi mottar ingen øremerket pott eller stykkpris tilskudd til kommunen for hver Frp-velger fra staten . Det får man for flyktninger.

Frontfiguren - Hva tror du er årsaken til at det ble akkurat Os som skulle få landets første Frp-Ordfører? - Vi ha r hatt mange dyktige folk og et stort engasjement over lang tid . Folk i partiet har vært lojale og latt meg stå frem som frontfigu r.

J;tgsa ja til nestlederjobben med visshet om at ma n kanskje en dag skulle bli leder.

« 4

•

For det er utvilsomt frontfigur han er, de andre Frp-representantene i kommu nen er redusert til statister. De er plassert i bakgrunnen , på samme måte som Carl I Hagen plasserer sine støttespillere i ba kg runnen og selv fronter partiets hjertesaker. Og d et er nettopp Søviknes mange spår skal overta etter Hagen . - A gå inn i Hagens rolle etter at han går av må være en av de mest ubehagelige jobben e man kan tenke seg. Det vil være et enormt press. Jeg sa ja til nestlederjobben med visshet om at man kanskje en dag skulle b li leder. Jeg like r utfordri ng er og ha r allti d tatt de som har vært tilgjengelig . O g man ge utfo rdr i nger ha r ha n tatt sid en ha n i 198 5 ble så provos ert aven knall rød histori elærer at han i ren protest meldte seg inn i Fremskrittspartiet. I dag 15 år sene re er han partiets eneste ordfører g jennom tidene. Ryktene vil også ha det til at han er den yng ste i landet som noen ga ng ha r få tt lov til å legge ordførerkj edet om ha lsen . - Jeg har brukt ufattelig mye tid og krefter på å komme her jeg er i dag . Så mye ti d og krefte r at Jann iche A skelan d , kona til Søviknes, mer en n gjern e sku lle sett at han var mer hjemme. - Det er knapt bl itt en helg hjem me i hele å r. Nå skal vi heldigvis ha ti dagers ferie i Frankrike med vin og god mat. Det ser jeg veldig fram til. - Om du er klar for å overta etter Carl, er konen din klar fo r å overta etter Eli?

UUU ~

Alexander Jarl Kemp Trygve Sunde Kolderup

- Nei hun er mer skeptisk til rollen . Vi fikk en henvendelse fra Se og Hør om å stille opp sammen. Da satt hun foten ned, og det må jeg respektere .

Stortingsrepresentanten Til tross for at Søviknes litt motvillig må innrømme at ingen av kommunens 200 flyktninger tilhører hans nærmeste venner, har han nok nærere kontakt med lokalmiljøet enn flere av sine kolleger. Så nær kontakt at han ikke lenger kan gå så mye ut som det han gjorde tidligere. - Nå er det så mye styr hver gang jeg er ute, det er alltid så mange som skal snakke med meg , så jeg får ikke sl appet av. - Men hva foretrekker du , Stortinget eller rådhuset på Os? - Lokalpolitikken har den store fordelen at man ser resultater med en gang . Likevel frister rikspolitikken . Og kansk je blir det Stortinget som blir den nye arbeidsplassen til Søvi knes ette r va lget neste høst. Han tror likevel ikke at han kommer til å flytte fra Os av den grunn . - Det ha dde bl itt håpløst med Sto rti ngspol iti kere som bodde i Oslo året run dt. Det er viktig å ha bena godt plantet på jorda og man representerer jo tross alt hjemfylket. Men det er li kevel langt fre m. Man må jo kjøre en nominasj on sprosess først og som dere sikkert har fått med dere er det ikke helt enkelt å bl i nom inert i dette pa rti et her.. . Han bør vel li kevel føle seg ri melig sikker, Frp-kronprinsen som kanskje en d a g komme r til å o verta hele kon geriket.

J~in tid på NHH var forelesn inger, forelesninger og forelesn inger. Det angrer jeg litt på nå

4J)

Framtidi Christian Mel by, 26 år. Arthur Andersen, Business Consulting «I et attraktivt arbeidsmarked med høyt omløp av personell er det viktig å være bevisst på sin egen utvikling. Jeg trives godt hos arbeidsgiveren jeg har i dag, men ser likevel etter nye utfordringer og muligheter for å påvirke karrieren. Ved hjelp av Dossier kan jeg dokumentere hvordan kompetansen min stadig utvikler seg. Det er nyttig både for min egen planlegging og for potensielle nye arbeidsgivere.»

ARTHUR ANDERSEN

Maria Høst Steen, Rekrutteringsansvarlig Revisjon, Rådgivning og Business Consulting:

"Vi ser på Dossier som et potensielt nytt og spennende verktøy i vårt rekrutteringsarbeid. Vi mener en dossier gir et godt bilde av kandidaters kompetanse og personlige egenskaper. Vi i Arthur Andersen gleder oss til å ta imot søknader via Dossier."

---

~--------------------------------------------------------------------------------------------~------------------~~-------

e oppdrag$givere vi l ikke bare vite hva du har gjort.

De vil se hva du tenker • o hvordan u tar Ine alg . Dossier er!ditt personlige planleggingsverktøy Dossier hjelper deg til å øke bevisstheten rundt din egen kompetanse og hvordan du vil planlegge karrieren din. Når du job ~er aktivt med dossieren, tvinges du til å tenke over - og strukturere - dine valg og ønsker for framtiden. Derfor bør pu begynne arbeidet med dossieren allerede mens du studerer. Jo tidligere, dess bedre!

Dossier

erldin personlige portal til næringslivet

Når du selv ønsker det kan dossieren gjøres tilgjengelig for bedrifter som søker kandidater. Du kan også invitere utvalgte arbeidsgiv~re eller andre til å ta en titt på dossieren din. Mange av Norges største bedrifter bruker Dossier aktivt i rekrutte-

ringsarbeidet, og nye kommer til hver dag.

4 4 (

Dossier er din personlige markedsføringskanal

Du får presentert deg selv, dine interesser og sterke sider på en oversiktlig og innbydende måte. Dossier gir et bilde av «hele deg», og du kan selv legge vekt på den faglige og ikke-faglige kompetansen som du mener er relevant for jobber du ønsker. .

Logg deg på www.dossier.noidag. Det er gratis!

i\~t-t.f.t."·~~'5.:;.J;:I'.~~:~"lt: ;:;""t, ,ji;:.t. ~t;:.C-,(~~' 't ",,,"".,,'""',.,,... •. ''''.

"'" i!~r;?:/'1 }""',~"",·...,~~jietI"', r'ii 'E~<!{~~"~

~:Jt:!?~::;;5(~~~.:.,.~li;;;i..:, . .~~ll.~~, :~"Y>~:

".","",,,~

,,,,,.<,,,,.,",,,,:;,<,,"",,,,, :""'~""~""';:O"l;.J"-~

Dossier betyr "saksmappe; og er et unikt verktøy for å visualisere din egen kompetanse. Dossier gir god oversikt over utdannelse, jobberfaring, interesser og vitale data, samtidig som du kan legge inn så detaljerte og utfyllende opplysninger du bare ønsker.

see.and bie seen

••c •

4t • • • • • ·

.......................................

. . . . .-

•

et reisebrev fra Bergen Bergen er en turistby. Hvert år kommer det flere tusen turister til byen. Noen er her en hel uke, andre bare få timer. Bulle sendte en reporter med en gruppe japanere som så byens severdigheter på fire timer Dette er beretningen om en gutt som ble med femogtyve japanere på tur. Mellom Kon itshua klokken tolv og Sayonara klokken fire skjønte han ikke et ord av hva de sa .

Engasjerte turister

•~

Klokken var rundt halv ett da jeg gikk ombord i bussen og Matiko, guiden, forklarte japanerne hva jeg gjorde der. Hun kjørte i gang med en strøm av japanske stavelser i høyt tempo. Så, fem minutter og like mange innpust senere, kjente jeg igjen navnet mitt. Da begynte japanerne å le. Fint. Kjempefint: Bare tre timer og femogfemti minutter igjen . Tiden var inne for å finne seg et sted å sitte. Fordi jeg er noe større enn de som lager busser syns man skal være begynte japanerne å le igjen . En lurifaks som tydelig kunne litt engelsk ropte "Iong legs!" og det førte til almenn begeistring . M atiko begynte å messe i sedva nlig høyt tempo, og latteren døde hen. Gu idingen var for meg av liten nytte, for jeg skjønte ikke stort. Fra tid til annen gikk det an å snappe opp et bergensk egennavn, ikledd en uttalt japansk språkdrakt. Laksevogu. Ludovekko Holdebergu . Likevel var det mest tydelige turistenes begeistring . Hver gang guiden tok pusten , kom til et poeng eller et punktum stemte bussen i med "ohh" og applaus. På en helt annen måte enn hva sedvanlig er med vestlige turister sanset jeg deres tydel ige iver etter å oppleve mer.

)

•

Jeg måtte smile .

Norden i kortversjon Gruppen på femogtyve d ro fra Tokyo tre dager i forveien . I løpet av denne korte tiden hadde de fått med seg det som var verd å se i Helsinki, Stockholm og Oslo . Etter en overnatting på Hotell Norge skulle de til København . Hele turen var planlagt til fem effektive dager i Norden og koster omlag 300000 yen . Det vi l si rundt 25 000 kr. Det mest vanlige for de japanske turistene som besøker Norge er rundturer i Norden på rundt en ukes varighet. Slike tu rer kan de bestille på de fleste reisebyråene i hjemlandet. Det er de siste årene blitt mer populært å dra til Nord-Norge i vinterhalvå ret, og da tar de seg som regel bare en liten stopp i Oslo. - Det er fle re som tar seg råd tll tre eller fire turer til Europa i løpet av året. A reise om vinteren er noe dyrere, men de som kommer til Norge for an dre el ler tredje gang vil gjerne oppleve kulde og nordlys, forklarer Minako Takara som er reiseleder og den eneste i følget som snakker engelsk. -De fleste som reiser flere ganger i året er pensjonister, legger Matiko Hopland til. ·

Hun har vært guide i ti år og jobber for et bergensk firma som tar oppdrag fra utenlandske turoperatører. Japanerne er ikke utpregede cruiseturister. Som regel flyr de fra hovedsted til hovedsted . I cruisesesongen 2000 var det bare ett japansk cruiseskipanløp i Bergen. I cruiseturismen er det tyskere, engelskmenn, franskmenn og nederlendere som dominerer.

Blitz og Yen De var nesten en parodi på seg selv da de kom til Bryggen . Blitzi ngen var i gang fra første japaner forlot bussen. Med store smil og samstemt latter ble de gamle, skjeve husene festet til film. På Det Hanseatiske Museum fortsatte fotofesten. De tok bilder av bilder på veggen til og med . Som utenforstående virket likevel all billedtagningen mye mer avslappet enn hva jeg er va nt til. Det va r ikke snakk om å stille opp folk og lokke frem falske smil. Japanerne var ute etter å oppleve og å lære.

De så ut til å mene at norske motiver giorde seg bedre uten fettere og kusiner i veien. - Før var det viktigere for dem å handle når de kom til Europa. Nå er det å oppleve et annet land mest interessant, sier Matiko Hopland. Hun kan også fortelle om underlige kjøpefester på begynnelsen av nittitallet. Da var det lagt inn en halvtimes stopp (av totalt fire timer i Bergen) på Sundt, slik at japanerne kunne få kjøpt dundyner. Det var nemlig ikke mulig å oppdrive i Japan da . - Hvis japanerne shopper nå , er det som regel Gucci og Louis Vu itton de er ute etter, og det kjøper de heller lenger sør på kontinentet. Likevel ta r noen fortsatt med seg lusekofter og sølvtøy østover, avslutter Matiko. Da omvisningen på mu seet var unnagjort stod To rget for tur. Også her var valget av motiver noe underlig. Tyttebær, for eksempel, var tydelig greit å ta bilde av. Hvis noen av dere lurer på om det går an å kjøpe tyttebæ r med yen, så kan dere være trygge . Så lenge du ha r sedler, kom mer du langt i denne byen med japansk valuta . Da asiatene satt sn uten mot Troldhaugen , takket jeg for meg. De klappet og smilte, og med et lite "Sayonara" gjorde jeg stor suksess.

ITlJU I

Andreas E. Thorsheim

Strategy

across the

Board

New players welcomel

\\ e are one of a few managem ent consulting firm swith a full spectrum of capabilities ... - skills, resources and services in strategy, e-commerce, operations and organisation consulting. To fuel the growth of our local team in the Oslo office, we seek talented individuals who are ready to meet the challenges of today in an environment with continuous changes in an international setting. As a consultant working out of the Oslo office, you will quickly be involved in all the different steps of the consulting process, experience great diversity in projects and have c1ient contact. \\ e believe A.T. Kearney is a great place to work! To find out more about these opportunities, you are welcome to visit our stand and discuss opportunities at Karrieredagen at NHH October 12 th , 2000 or attend our presentation on October 16 th . Alternatively send questions to recruitment.no@ atkearney.com. A. T. Keamey is a worldwide management consultingfirm with headquarters in Chicago. The firm established itse{fas one ifthe first management consultaneies more than 10years ago. Our 4000 employees serve c1ients rangingjTom the largest global companies to domestic comp anies in every industry sector. A. T. Keamey S offices are located in 60 eities across ] ] countries in Europe, the Amerieas, AjTica andAsia Pacific. .In the Nordic region we have 100 consultants working out %ffices in Copenhagen, Helsinki, Oslo andStockholm. Grev Wedels plass 5, Postboks 461 Sentrum, 0105 Oslo Telephone 2241 41 00, Fax 22 ]] 41 41, www.atkeamey.com

.L'!TI(EARNEY an

EOS

company

·.......·............···..........··...·· · • • • e

Professor-quiz Denne runden av professor-quiz var intens og spennende. Det ble en jevn kamp mellom Frankrike og Tyskland, representert ved h.h. v. amanuensis Ren6e Klepsland og førsteamanuensis Gerda Moter Erichsen.

Dette spurte vi dem om: 1)

Hva består en Dry Martini av ? 2) Hvilken nasjon i verden er den eneste i verden som ikke har firkantet flagg? 3) Hvem har skrevet boken "Sangen om den røde rubin" 4) Hvem er Norges forsvarsminister? 5) Hvem er trener for sportsklubben Brann? 6) Hvilket medikament testet vektløfteren Stian Grimseth positivt på ? 7) Hvilken kjent Hotel Cæsar-stjene studerer ved NHH? 8) Hva er osteoporose? 9) Hvem kjøpte Minde sjokoladefabrikk? 10) Eg heiter Anne Knutsdottir Kari er min mor og Truls han er min bror... Hva heter faren i sangen?

Slik svarte de: Renee Klepsland var førstekvinne ut: 1)

Martini + noe 2) Vet ikke 3) Agnar Mykle 4) Godal 5) En det har vært mye krangel rundt, som spillerne ville kaste ut. 6) Noe han fikk i seg fra en styrkedrikk på Kanariøyene. 7) Nei, det vet jeg ikke hvem er. 8) Det er slik at benmassen forminskes. 9) Det var en bedrift fra Fredrikstad . 10) Vet ikke

Slik svarte Gerda Moter Ericksen: 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10)

Gin + noe annet Et asiatisk land, noe eksotisk. Agnar Mykle Vet ikke hvem som er nå Vet ikke Det var noe på s... Nei, det vet jeg ikke Benskjørhet De i Trondheim, et stort firma . Knut

Slik skulle de ha svart: 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10)

Gin og (tørr) Vermut Nepol Agnar Mykle Bjørn Tore Godal Teitur Thordarson Nandrolon Jens-Åugust Anker·Hansen Benskjørhet Brynildsen Eg heiter Anne Knutsdottir

Språkguruene kjempet en innbitt og offensiv kamp på Frankrikes hjemmebane {Aud 24}, men det ble likevel en knepen borteseier 7-8 til Tyskland. Erichsen går derfor videre i denne prestisjefylte turneringen. Marius Løken Heidi Buoenrud Steffen G. Backe

Dr. Bulle

- Din hjelp i kampen mot hverdagslige problemer.

Hei kliner 79! Kjære Dr. Bulle, jeg ender opp med å kline hver gang det er fest i Klubben. Dagen etterpå hater jeg meg selv. Hva skal jeg gjøre for å bli kvitt dette voksende problemet. Kliner 79 + I

Det er alltid artig å få spørsmål om klining. Jeg husker fortsatt mjn egen studietid ved Det Medisinske Fakultet. Det gikk unna da. Klining er jo et veldig omfattende emne, og mange hverdagslige psykiske lidelser har sitt opphav fra nettopp klining . Ofte oppstår svak migrene kombinert med et akutt hukommelsestap . Spesielt overfor personer du nylig har klint

Ukens petunia Vaktmesterstaben på NHH, ved vaktmester Robert Jørgensen, mottar denne ukens petunia. Denne velfortjente oppmerksomheten kommer etter en rekke hyggelige opplevelser vi som studenter har hatt den siste tiden. Uansett om det gjelder det påkrevde arbeidet eller strengt private ting man trenger hjelp til, har Jørgensen levert i fin stil. Alltid imøtekommende og hyggelig, og i det hele tatt et eksempel til etterfølgelse.

Mandagmorra blues Et eksempel til etterfølgelse er derimot ikke åpningstidene til høyskolens kompedieutsalg. Ordinær åpningstid er klokken ni, men det gjelder ikke på mandager. Da må personalet først hente vekselpenger og dermed åpner bua først klokken 9.20. Fantastisk. Tenk deg en privat butikk gjøre det samme . En pigget kaktus er sendt Victor D. Norman, som er ansvarl ig for elendigheten .

med. Dette er helt normalt. Selv er det mange fra mitt eget fakultets administrasjon jeg ikke lenger kan kjenne igjen. Så kj ære "Kliner 79/1 husk å brin'ge egen pen n og papir, slik at du kan være sirl ig med å notere navn på person. Et a nnet lurt ti ps er et lite pocket-kamera , for å lettere kunne g jenkjenne personen . Dermed er det bare å ta kontakt og dere kan hygge- og kose dere sammen dagen etter. Da sl ipper du jo å hate deg selv.

Hilsen Dr. Bulle

Richard Øverland Martin Landberg

GULLFISK / LØRDAGSUNDERHOLDNING / VENN / MIDDAG

Er du student og sl iter litt med økonomien? Ta kontakt med oss. Nå gir vi studenter bedre råd .

le BAN K •

www.kbank. no

ARTHUR ANDERSEN

ne dø.re til

ete nes hus

@ •

• • • • . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

usif(f(geriUa

-Nåja, det siste stemmer kanskje ikke helt. Martin Tjelta har faktisk en cd eller to med Kari Bremnes i sin forholdsvis omfangsrike cd-samling , som er vakkert plassert i to hyller fra Ikea . Selvfølgelig er den alfabetisert, selv om Tjelta mener den egentlig er for liten til det. Men bredde har den - her kan man finne alt fra Bruce Springsteen til obskøne franske sangere med tvilsomme tekster om uvanlig sex. Likevel er det få samle-cder å spore . - Jeg kjøper ikke Mr Music og boybands, det er waste. Da kunne jeg heller ha kjøpt en radio, sier Tjelta. Likevel finner Bulles utsendte en fargerik cd med det fengende navnet "PowerHits - Fantastic 80s" . Tjelta unnskylder dette med at alle de bra sangene fra 80-tallet går an å klemme inn på en cd . Med andre ord representerer denne cden kremen av 8 O-ta lIet.

Snus og mus For å avlede oppmerksomheten fra "Fantastic 80s" drar Tjelta fram den påstått eneste morsomme cden han har. Den heter "Snus, mus och brennvin", og handler om blod, voldtekt og drikking. - Den pleier å bli slått av forholdsvis raskt på vorspielene. Gruppa ønsket å spille på NHH under Uken i 94, de ville nok prøve å sjokkere alle de streite økonomispirene . Det fikk de ikke lov til, det ville nok blitt for sterk kost, flirer Tjelta. Så setter Tjelta på en plate med seg selv. Han er nemlig vokalist i Curb når han ikke veileder villfarne studenter.

-slår til der du minst aner det

Du kjenner ham kanskje først og fremst som studieveileder. En forholdsvis ung sådan. Dulles utsendte møtte Martin Tjelta på hjemmebane, og fikk avkreftet alle mistanker om at studieveiledere er noen triste, grå skapninger som hører på svenske danseband og visepop.

- Det er litt flaut å høre seg selv. Når du har hørt og sett deg selv på K7 Minutter for første gang, da vet du sannsynligvis hvordan det føles, sier han . Tjelta nøyer seg med å synge i Curb. Han har prøvd å lære seg å spille gitar, og gikk tappert til innkjøp aven Lær-å-spill-gitar-selv-cd med det mål for øyet å imponere de rundt seg med vakkert gitarspill. Så langt kom han aldri. Den dag i dag samler gitarspill-CDen støv i hans smukke Ikea hylle. Til daglig går det mest i Radiohead, Travis og Coldplay i det Tjeltaske hjem. Rocken er hans element, techno kan han lite om. - Jeg er kanskje for gammel til det.

Satanmusikk Han har gjort flere forsøk på å laste ned techno fra Napster, likevel trives han best med rock. - Men jeg har satanmusikk ogsål Tjelta finner fram en CD med sort cover. - Denne har jeg bare spilt en gang . Den er så skummel at den ikke kan spilles etter mørkets frembrudd. Jeg ville definitivt ikke gått med denne på walkman en i en mørk skog i Sverige eller Finland.

Rompedans Heldigvis finner man også litt muntrere rytmer i Tjeltas samling . Faktisk har han flere plater med karibisk dansemusikk. Dette er et resultat av at samboeren hans bodde flere måneder under sydlige himmelstrøk. - Der spiller de musikk for å danse. De har en egen musikksjanger som kun er beregnet for rompedans, gliser Tjelta . Rosinen i pølsa heter "12 country greats" . - Dette er politisk korrekt country. Bandet skulle demonstrere mot myridighetenes bruk av et ugressmiddel. Derfor sniffet de ugressmiddelet i seks måneder, og spilte så inn plata som et bevis på at middelet var farlig. Tekstene er ikke akkurat typisk for countrysjangeren, flirer Tjelta . Musikkgeriljaen kan ikke annet enn å ta av seg hatten for at Martin Tjelta kan skilte med egenprodusert CD, og konkluderer med at CD-samlingen er rik på spennende nyanser i tillegg til at den er befriende fattig på Mr Music og andre samleplater. Og dermed skulle det være bevist at slett ikke alle studieveiledere er fargeløse.

4 4

4 Marius Løken Berit Sund

·.......................................

.. .

~ ELEGANT: Som så mange ganger før var det dronning Sonia og hennes eleganse som stial showet.

Kongen hadde valgt en mørk blå, enkeltspent dress. Slipset var blomstret med en oransje tone, men virket ikke prangende. Hans Majestet fremstod elegant og streng, men fikk øynene opp da han så Optimums nyankommede ladning friske førstekull ister. Victor og Per Ivar var velkledde som alltid og Fagereng strålte . Det er imidlertid ingen tvil om at dette var informasjonssjef Tornys dag . I friske farger og med en papegøye i venstre øre, innkjøpt på Playa ' n på Lanzarote, strålte hun om kapp med dronning Sonja , som var kledd rådyrt og mørkeblått. Bulles fashionteam slår lett fast at dronningens Hermes-sjal var mer verd enn stipend iene Arne Wilhelmsen delte ut til to latviske studenter. Nålen hennes kongelige høyet bar på høyre

jakkeslag var fra David Andresen. Sammen med det lange sjalet og hatten ga den dronn ingen en edruel ig sofistikert fremtoning . Hærens følgemenn hadde valgt grønt på denne høstdagen . Enkelte frekke gulldetaljer med stjernemotiver var å se på de ellers sobre herrer. Med en frisyre som matchet den mørkelilla drakten og det latviske flagg fremsto president Vaira Vike- Freiberga med baltisk myndighet. Hun viste tydelig at Moskvas motekonger fremdeles regjerer i Riga.

T SE OG HØR: Informasionssief Torny Aarbakke

stråler om kapp med sola i armene pa Se og Hørs hoffreporter Kiel! Arne.

Det var unektelig en viss Aud .Max-stemning i Dag eowards auditorium da den høyhårede presidenten holdt foredrag . Mange nikkende hoder og tunge øyelokk var å se da det sjarmerende statsoverhodet underholdt oss med en tale om " Latvias economic perspectives on a random walk from the latvian view" (LEPORW)

T STIPENDER: De l'atviske studentene Alexander }akubanecs og Ruta Zileviciute kan glise godt etter å ha mottatt roo. 000 kroner hver fra Wilhelmsen Lines.

SKANDALEN! I kongen og dronningens nærvær var ikke Victor Norman snauere enn at han proklamerte sitt eget presidentkandidatur. - Alle land bør velge professorer til president, sa rektor, mens Sonja harket og Harald nikket. Det brede pressekorpset i salen, Bulle , K7 Minutter og Latvijas Krangas glødet der de så historie ble skrevet.

" SJARMERT: Kongen og dronningen lot seg siarmere av den latviske presidentens spennende Marius løken foredrag Andreas E. Thorsheim, Mathias Berg, Trygve S. Kolderup

•

Den økonomiske g lobal iseringen setter hensynet ti l storselskapene og verdenshandelen foran miljøvern og en rettfe rdig fordeling av verdens ressurser. Store miljøproblemer er uløselig knyttet til økt frihandel, forbruksvekst og sterk kapitalmakt. Handelsavtale r b lir sta di g mer omfattende og fo rp liktende , og tar mest hensyn til storselskapene og de rikeste landene. Det er et overordnet mål for WTO, EU, NAFTA og andre frihandelsinstitusjoner å bygge ned handelshindringer og standardisere landenes regelverk for å legge forholdene til rette for økt handel. Det blir lettere å handle på tvers av landegrensene når produsenter og importører slipper å ta hensyn til for eksempel særnorske regler som tar hensyn til miljø eller arbeidstakerrettigheter. De mest åpenbare miljøproblemene ved storstilt handel kloden rundt, er økningen i transporten og det materielle fo rbruket. Økt handel har økonomisk vekst og økt forbruk som dynamikk - faktorer som er en grunnleggende årsak til de voksende miljøproblemene.

Miliølovgivning svekkes På grunn av overnasjonal styring og lovharmon iseri ng svekkes statlig miljøregelverk eller muligheten til å utforme dette. Fordi handelsavtalene som fører til denne lovharmoniseringen først og fremst tar hensyn til handelen og storselskapenes spillerom , er det sjelden at slik harmonisering fører

•

til strengere miljøregelverk i et land . Harmoni seri nge n sk jer først og fremst på miljøsin kenes premisser, og gir statene få muligheter til å være fo regang sla nd . Det er man ge eksem p ler på at enkeltla nd har bl itt hin dret i å gjennomføre el le r be vare eg et regelverk . Canada ble på gru nn av NAFTA-avta len nektet å stoppe importen aven bens in fra USA som inneholdt et giftig stoff. Hvis Norge ikke legger ned veto mot EUs matsminkedirektiver, kan ikke Norge senere lage egne regler for tilsettingsstoffer eller nekte å ta inn matvarer med tilsettingsstoffer som norske myndigheter mener er helseskadelige .

Hindrer internasionalt miliøsamarbeid Frihandelsavtale r ka n væ re ti l hinder for internasjonalt miljøsamarbeid og undergrave de viktige FN-konvensjonene om miljø. Mens verdens miljøvernministre møtes i FNs klimaforhandlinger for å diskutere hvordan vi skal redusere verdens C02-utslipp, møtes handels- og utenriksministre i WTO og diskuterer hvordan vi skal transportere enda flere varer over enda lengre avstander. Alle vet at transport er en av de verste C02-synderne. Både miljøavtaler i FN og handelsavtaler i WTO er juridisk bindende, og er i utgangspunktet likeverdige . Men det er ikke alltid mulig å <?ppfylle begge.

•

Når handl i ngens time komme r, veier en handelsavtale med sterke økonomi ske interesser tyng re enn flotte ord i en mil jøprotokoll. Og avtalene som dreier seg om handel og penger har i større grad enn fine ord mul igheten til å sette makt bak kravene ved å innføre økonom iske san ksjoner som smaker. Et land i WTO kan klage dersom et annet land som har undertegnet samme avtale for eksempel nekter å importere kullkraft på grunn av · klimagassutslippene .

Føre-var-prinsippet null verdt

•

på prinSippene i WTO-avtalen , klagde saken inn for WTO og fi kk medhold . Hvorfor er det ikke sl ik at det er produsent og eksportør som må bevise at det er 100 prosent ufarlig å spise hormonk jøtt, i stedet for at ufrivillige importører må bevise at det er 100 prosent farlig? Skepsisen til globalisering skyldes at folk har begynt å spørre seg om hvorvidt vi tør å la vår helse, vårt miljø og de fattiges fremtid ligge i hendene på multinasjonale storselskaper og andre kapitalkrefter. Jeg tør ikke - gjør du?

Føre-var-prinsippet er internasjonalt anerkjent, blant annet gjennom mange internasjonale miljøforhandlinger. Mange usikkerhetsfaktorer gjør det va nskel i g å fo ru tse fremtid i ge mil jøkonsekvenser av dagens handlinger, og det er mange eksempler på ting som har gått galt tidligere fordi man har trodd det var ufarlig . Føre var-prinsippet går ut på at man behøver ikke å være sikker på at det går galt for å snu - en mistanke er nok. Den dagen bekreftelsen kommer kan det være for sent. Innenfor internasjonal frihandel derimot - er prinsippet nærmest fraværende fordi det bryter med handelsavtalenes ikkediskrimineringsprinsipp. Et typisk eksempel er EU som ikke ville importere hormonkjøtt fra USA i frykt for at dette var helseskadelig. USA mente dette var et brudd

•

Tine Larsen , leder i Natur og Ungdoms globaliseringsutvalg og sentralstyremedlem

...................................

.......•

Høstutstillingen I forbindelse med rehabiliteringen av Kunstnerenes Hus i Oslo og Kulturby Bergen 2000 arrangeres Høstutstillingen i år i Bergen Kunstmuseum . Nærmere 80 kunstnere er presentert med 185 kun stverk i utstillingen som åpnet på lørdag . Utstillingen varer helt frem til 5 .november og er åpen hver dag mellom klokken 11 og 17.

gve S. Kolderup

Big Bang slår til 4. oktober spiller Norges desidert feteste live-rockeband på Hulen. Big Bang ha r få tt gode kri tikker fo r pla tene si ne, men det er som konsertband de hevder seg ste rkes t. Det er ikke en tilfeldighet at gjennombruddet kom da de spilte på By:Larm i Stavanger i fjor. Øystein Greni og resten av bandet er i sitt ess når de spiller opp til dans . Det kan derfor bl i en stor oppleve lse på Hulen . Det var voka li st Ø y ste in G reni som startet band et i 1992 sammen med to O slo-kamerater. Utskiftningene i løpet av nittitallet førte til G re ni er eneste i bandet fra originalbesetnin g . Men tålmod ig heten Big Bangs Grand Old Man ble kronet med seier da bandet slo gjennom med platen Electric Psalm book i 1999. Kritikkene

var udelt positive og platen solgte fantastisk godt. I februar i år ble EP' en Girl in Oslo sluppet, en sang om å gå ut med Oslos vakreste jente og d rømmen om å våkne ved siden av henne . Låta ble en stor hit på radioen, og var også et av de bedre sporene på platen Clouds Rolling By som ble sluppet i sommer. Ban det er sagt å stille i kla sse med M idnight C ho ir og Motorpsycho, og det er jo i kke dårlig .

~arte Ram uz Eriksen

. . ... .

....................................... Anneli Drecker

"IT'5 ALL HERE IN MY HEART" mm M

Joar E.M. Klette

pros jekt. Ideer til diktafonen på innerlommen . Likevel forteller ryktet om et nytt solo-album .

skal snart hjem . Anneli må ta over. Hun er min største kritike r, skryter Anneli. Mer ærlig enn selvinnsikt.

Drømmen Kvelden er fredag . Fredag kveld den åttende i niende år 2000 . For meg er den litt annerledes enn alle andre kvelder. Dette er hvorfor. Vet ikke helt hva som skjedde, men noe var det altså . Jeg hadde pakket sekken, glemt koden på mobiltelefonen, og var for sent ute til et avtalt intervju med min drøm: Anneli Drecker. Men jeg hadde bestemt meg . Anneli fikk ikke reise fra byen uten meg ... uten henne. I høljende regn stormer jeg mot sentrum og hjernen prøver å knekke mobilens hemmelige tallrekke. Uten den er Anneli borte uten så mye som en tekstmelding. Fordi hjernen er alene konsentrerer den seg, og vips er dette en solskinnshistorie i bergensk høstvær. Like fullt, jeg kommer for sent. Anneli spør, mer konstaterer at vi tar intervjuet etter konserten. Snakkes noen timer senere . I mellomtiden starter tordenværet utenfor, og lynet flerrer opp himmelen . Trolsk nært er kanskje beskrivende? Tid er vanskelig, men plutsel ig er jeg der og sier "hei." Som å møte en tilfeldig dame på "Dickens." Jeg spør hva hun heter. Hun heter Anneli. Mitt navn er Joar. Jeg spør hva hun driver med . Hun praktiserer mye forskjellig. M en det går mest i musikk . Jeg si er hun ser ut som en ordinær dame til hun kommer på scenen . Utstrål ingen er naturl ig understreker hun . Hoppin gen , flørtingen , og stort sett alt er oppriktig . Spill ikke skuespill for publikum . Mennesker ser gjennom illusjoner. A nn eli tegn er det som et bilde av henne . Et bilde på scenen .

Musikk og Sjømenn Hun mener musikere er som sjømenn . Man er stadig på reise . Samtidig går det opp og ned . Slik er det med kunst. Anneli er avheng ig av mus i kk . Synes cafe , musikk, og masse mennesker er bra . Mange typer musikk kan være bra, sier hun . Det viktigste er å ha det bra her og nå sper hun på . Annel i bor i Oslo. Sier byen har for mye lyd. Hun er mett av lyd . Anneli ønsker å bo stille . Vil ha lyst til å spille mer lyd selv. Bare det kan gi motivasjon til nye

Motekolleksjoner Musikk er vanskelig, påstår Anneli . Sikter på brans jen og hi nter om popen s døgnfl uer, pengemakt, og kolleksjonsmu sikk. Somm er, høst, vinter og vår. Slik ramser hun opp popens svar på moteverden. Vanskelig er det fordi penger er makt til eget hjemmestudio. "Har ikke råd, sier Anneli." Jeg lurer på hvorfor Bel Canto ble oppløst. Og hun svarer med pause. Gruppen er ikke historie. Bare Anneli får gjort sine egne sprell er Bel Canto tilbake. "It's all here" ble blant annet skrevet for l O år siden i New York. 10 år er lenge tenker jeg. Det var på den tiden jeg slo hjul for svigerfar for å få meg kjæreste. Anneli liker også andre medium. Hun nevner teater og film l , men glemmer helt det skrevne ord . Anneli sier at norsk var hennes favoritt fag. Og da la hun trykk på "var." Tror ikke hun er i stand til å skrive nå . Ikke engang dagbok. Mener dagbok er altfor farl ig . Noen kunne finne den og lese ... M usikk er Annel i sin dagbok . Den er vanskelig å tol ke, også for henne. Hun sier at forståelse kommer med tid . Først nå begri per hu n albumene "Magic Box," og "Shi mmeri ng ". Evaluering og impu lser demrer etterpå. (Noe sku lle skje og det skjedde, men jeg vet ikke helt riktig hva, visker Annel i.

"I've been to Bomb ay2" Jeg spør om hun har vært i Bombay. Hun svarer ~t det er en løgn . Men at hun er mye på reise . A sove under nye stjernehimler er viktig . Det skaper drømmer, og de skaper musikk . En slags dominoteori. Musikk og jordomseili ng er drøm men , sier hun . Selvsagt er det slik, tenker jeg . Til slutt spør jeg om hun angrer på bortprioriteringen av studier. Tilfeldig , svarer hun . Fortsette r med at hu n ikke har noe n høyere utdannelse. Er rad ikal i kunstens verden . Aner ikke hva hun skulle gjort uten suksess . Tenker hun ikke på fremtiden? Lurer jeg ... og Anneli lurer. Tenker altfor mye på fremtiden . Men nå er fremtiden barnet hennes. En 6 år gammel jente som forhåpentlig sover. Barnepasseren

An nel i Drecker ser d u på Bokbadet på Sa rd inen tirsdag 24 .09 .

1 Aktue ll i " De syv død ss ynde ne " un de r "fråtseri" 2 " I've been to Bombay" er åpn ingsteksten på " Bombay," hentet fra "Magic Box."

HEI STUDENTELI

TIL INTELNElT. (IKKE ET OlD Tll<A~

ElDEl BAlE STUDENTEl!)

Club og få 10% studentrabatt på som allerede er blant

ml rllJn'nrls~ r:,

Det du ikke får rabatt på, er til gjengjeld gratis. Og her snakker vi ikke bare om oppkoblingen, men også om 10 MBhjemmesIdepiCiss, . IO e-mail adresser og webmail, . som sikrer deg adgang til din e-mail uansett hvqr du går på Internett.

. V:t sl)a,kker

med andre ord om et tilbud 'som vil skape misunnelse utenfor studentkretsene. Derfor den intellektuelle utsi lin-

eller klikk deg inn på ,WW'J'i.world-online.no så sender vi deg oppkoblings-cd'en som får deg på nettet innen 10 minutter. Husk bare å oppgi studiested og studentnummer når du bestiller.

The Internet Communication Company

•• • O

Uke 39 - Tirsdag 26. september 2000

INNSIDEN Gøy med prosenter Skipsfart- og transportgruppen (STG) slår igjen på stortromma. Ikke nok med at de snart arrangerer en konferanse med et navn ingen skjønner noe av (Prosjekt Colosseum), nå har de også hengt opp plakater over hele høyskolen der de gledelig reklamerer med at de i fjor klarte å skaffe traineestillinger til hele 20 prosent av styret i Finansgruppen. Gårsdagens Næringsliv gratulerer og berømmer STG for sin storslåtte markedsføring av at de skaffet hele 2 (1.8) av Finansgruppes styremedlemmer jobb.

Ny-spennende serie! Etter at Kollegiets Erland Perstgård ikke har figurert i K7 Bulletin sine spalter på svært lang tid har han nå blitt lei av hele avisen. Til flere av GN-redaksjonens medlemmer skal Prestegård ha uttalt: "K7-Bulletin har utspilt sin rolle. Heretter er det K7 Minutter og plasmaskjermene til Kjernestyret med objektiv og god journalistikk som teller". For å blidgjøre Festgård vil GN i tiden fremover kjøre serien: "Erland Prestgaard og hans mange verv". Vi vil vise bilder fra hans spede start som leder i NHH-Aid inntil han en dag sto på toppen av karrieren og kunne tiltale rektor med fornavn i et fullsatt Aud-Max.

•• • O

Dagens bilde: Stabekk-gutten og NHH-Aid leder Prestgård bygger nettverk på Fotballpuben.

Rektor snakker med veggen

Jeg er faen så lei at av GEP henger plakater rundt på veggene mine.

ETTER BØRS Vi gadd ikke finne på noe mere morsomt, så her har dere ett par pupper å kikke på til neste gang.

•• • O

I programmet til kommende GEPkonferanse leser GN-redaksjonen sjokkert atVector D. Norman skal holde foredrag om høyblokkas tanker om GEP og globalisering generelt. GN-redaksjonen er sterkt tvilende til om høyblokka mener noe som helst med mindre Vector regner seg selv som høyblokka.

Nøkkeltallene

Sl (M01XlPLE CHOIcE) .. ...... .4.1 NfIH .. . ». , ... . , ..... ..... , .. ... ...... 4.1

RBO ... ... . , .•., .. .. .. ..... .... ....... 3.2 '!'BR . .... . .... .. ... : .. .... ....... ..... 2.7

AUSTflIlALLEGROpA NfIH... 2.0 Ol'TIM\.M.............. :...................30.0 . .sVÆVERU· ............... ,................17.0 NØGDE MtB-STUDENTAR ..... 40.0 KONGERPA $KOiEN ..............1.0

STYRKEROMSANSVARLIG ... 112.3 EKSAMENSANGST.................-23.2

"Alle land skulle velge professorer til president" Rektor Victor D. Norman til kongeparet under såkalt toveiskommunikasjon i Aud A

•• • O