K7 Bulletin nr 09 - 1995

Nr.9

•

Torsdag 12. oktober J995

'

•

Årgang 31 -

•

LØssalgspris 5,-

, Bulle bringer I~n klassisk . historie fra bi~t:ballet. s. 20'og 21

a a I S ne ,

IT~reglementet ved

Ole, den best~r PEZ-dispynser? l~ s.DÆS

skolen innehar store mangler. Reglementet, som er bygget på samme pillarer som UiBs, bry~ ter klart med flere punkter i Datatilsynets anbefalinger. side 3

2

Torsdag 12. oktober 1995

Demagog - folkeforfører, oppvigler, agitator.

Demagogi - appell til fordommer, nlasseoppvigling.

En pengebinge til begjær Det er på tide at vi slutter å sutre. De siste årene har sentrale skikkelser i NHHS uttrykt sin beklagelse over den manglende inntjeningen fore ningen har opplevd i den senere tid. -Økonomien er anstrengt, det er ikke lenger som det var på 80-tallet, hører man til stadighet i korridorene. I beste fall kan slike utsagn karakteriseres som sterkt overdrevne. Vi må ikke glemme at NHHS skal være en tumleplass for studentene. At vi de siste 20 årene har kunnet utvide virksomheten betraktelig, er kun et resultat av at studentene selv har følt det nødvendig og mulig å gjøre det.

Det er dette som er drivkraften, og det er dette som er selve konkretiseringen av at vi evner.

Når i tillegg det ikke-ferdige, ikke-reviderte, ikke-korrekte og ikke helt komplette regnskapet til foreningen viser at vi rår over likvide midler som beløper seg til eventyrlige 3,5 millioner, blir den alminnelige sutring patetisk.

Det er ingenting som tilsier at vi ikke skal kunne benytte oss av de midlene nå. Instruksen til NHHS fastslår imidlertid at vi skal sette av 180.000 til fond lokaler hvert år. Når vi da de siste par årene har gjennom FM sett bort i fra dette, burde de fleste begynne å skjønne hva som gjelder.

Vi er fanget i en bedrifts tankegang hvor inntjening og marginer er viktigere enn mennesklig kreativitet og~,­ utfoldelse . Ta UKEN f.eks, som i utgangspunktet e: 1 en startgrop for mange potensielle ildsjeler for NHHS .

De har kuttet drastisk ned på antallet fUKEN sjonærer ' b ' og velferden kommer også til å bli noe redusert. .....,A Det bærer feil avsted, når det er bedriftsøkonomiske .... hensyn som styrer aktivitetene i en studentforening.

Grunnen til at NHHS går god for drøye 3,5 millioner, er nettopp at mennesker har skapt noe sammen, hvor hovedmålet var det å skape noe, og ikke nødvendigvis å tjene penger.

Selv om mange hver dag leser om irreversible investeringer, gjeldsgrad, markeder og risiki, er det ikke dette som må bli det toneangivende i vårt engasjement. Når fokuseringen er så sterk og ensidig som den til tider urettmessig er, er det heller ikke rart at kreativitet og nyskapning ikke er hverdagskost.

Utfordringen ligger hos Styret; vi har mye penger og en instruks som ikke avspeiler den virkelighet vi ønsker. Det er på tide at vi legger fortiden bak oss, og ser inn i fremtiden med ønske om og vilje til å satse og å legge brakk.

Den som behersker språket har makt. Klarer man i tillegg å bruke språket slik at innholdet gir mening kan en få stor makt, eller mer positivt; stor innflytelse.

Det er enda mer skremmende når det å være "folkelig" på det nærmeste kan sidesti lles med å opptre som en imbesil dust, men det er det som i stadig større grad skjer.

Stadig oftere ser vi likevel at språket brukes til dels ukritisk.

Man bruker ord og uttrykk på en måte som ikke er holdbar sett fra et lingvistisk ståsted. Klisjebruken brer om seg som ild i tørt gress, og for å fange publikums oppmerksomhet brukes stadig flere lånord, eller fornorskinger om man vil. Det norske språk er i ferd med å forflates, og vi godtar det.

At ungdom synes det er kulere med amerikanske vendinger overrasker vel ingen. Ingen snakker lenger om daier eller rullebrett. I dag skal det være "boobiis" og "skateboard" .At ungdommen bruker språket for å markere sin e . ikke helt utviklede identitet kan sies å være naturlig. Vel, det-er helt i orden så lenge rollemodellene - de voksne - er isste sin omgang med språket. Men er de det?

Det samfunnet som vi bor er blitt stadig mer komplisert i sin struktur, og med dette har selvsagt også språket endret karakter. Nå er det likevel en grense for hvor langt en bør gå i sin iver etter å folkeliggjøre saker som fremstår å være for vanskelige for menigmann. Valget i høst representerte således et nytt lavmål, men det er vårt eget valg.

Informasjonssamfunnet snakkes det mye om, men få vet hvor det ligger. I alle fall sier man at det er her mye av ansvaret for den uheldige utviklingen ligger. Flere TV-kanaler gir et økende kommersielt press på de allerede eksisterende enhetene. Stadig mer reklame med et tiltagende elendig språknivå, og folk fester seg ved det som blir sagt. Man tar etter det man ser og hører, og på den måten blir det legitimt for voksne mennesker å gå rundt å si "bob, bob, bob" når noe er litt merkelig.

Eller å snakke sørlandsdialekt med munnen full av "påmm." f n.

Om det er medier eller såkalte autoritetspersoner man tar etter går ut på ett, men det er skremmende når voksne opplyste mennesker velger å bringe språket ned på et nivå som de selv velger å betegne som "folkelig" .

Fremskrittspartiet, et partinavn som sett i forhold til deres program fremstår som et gedigent språklig paradoks, står i dag frem som de mest "folkelige" på den politiske arena. Dette gir dem suksess, men for enhver med noenlunde gehør for hvilke argumenter som lar seg begrunne rasjonelt, må partiets suksess fremstå som smertefull. Deres lemfeldige omgang med tallmateriale og ord er egnet til å gi assosiasjoner til en tid som man forlengst anså for å være et tilbakelagt stadium i Europas historie.

Man kan gjøre hva man vil, men det finnes bare et forsvar mot den slags språklig forflatning og argumentasjon som nå brer om seg; nemlig kunnskap. Men spørsmålet er så hvor en skal søke denne informasjonen. I pressen kanskje, e]J denne så gjennomsyret av kommersialisme og det evig g på det sensasjonelle at deres troverdighet er en saga blott?

Når en ikke kan stole på media og ikke på politikere - hva står en da tilbake med? Seg selv? Eller .....

Ketil J ørge.nsen

I tenkeboksen

#C:

Bortkastet energi Er rektorstilling jobbrelevant?

For en tid tilbake vedtok NHHS på sitt Foreningsmøte å fordømme Fritjof Frank Gundersens mediapåståtte rasistiske holdninger. Det samme møtet bestemte at Gundersen skulle inviteres til NHH for å redegjøre for sine holdninger til rasisme og rasistiske organisasjoner.

Grunnen til dette var at en ikke ønsket å gå sterkt ut og fordømme et menneske med Dagbladet som kilde. Gundersen kom, talte og dro. Ingen ble noe klokere. Hvilke holdninger har han egentlig.

Møteledelsen var ute av stand til å tvinge frem noen konklusjon - det var svakt. Gundersen talte ikke om de spØrsmål NHHS i utgangspunktet hadde - hvorfor det?

Jeg hadde ikke egentlig tenkt til å søke på noen jobb ved siden av studiene. Men så fikk jeg høre at de hadde flere ledige rektorstillinger her i byen som nesten ingen ville ha. Jeg tror det må være ganske relevant utenomfaglig praksis å være rektor noen år. Det kan tenkes at min fremtidige arbeidsgiver vil synes det ser fristende ut å ansette meg når jeg har "rektor NHH 96-99", eller kanskje "rektor UiB" stående på CV' en.

Siden det Dare er i~n annen som søker er det jo 50% sjanse for

Henrik Stub Aune ~ ~

http://grafisk.nhh.no/k7bulle

~~B Ansvarlig redaktør: Tom E. Jensen Redaktører: Helge A Nordahl

KClil.Jø rgensen

Har han noe å skjule?

at jeg får jobben. Søker jeg i tillegg på UiB er jeg garantert.

Tenkte faktisk også på å søke i Oslo, men det kan bli stress å pendle. Dessuten vil jeg vel da sansynligvis få flere tilbud, og da kan det bli vanskelig å velge. Derfor vil jeg oppfordre alle andre studenter som synes det kan bli litt stramt bare med studielånet om å søke en rektorjobb. -Det er jo nesten ingen andre som gidder.

..."~tl,.

Liv Raaum Jon ln gar Olsen Joachim Wingerei Henrik Stub Aune

Redaksjonssekretær: Jarle Veierød

Fotografer: Jan Sølve Borlaug Martin NagelI Bo Vivike

journalister: Thomas Frantsvold

Øko: Ingvil d Skarestad

Freelance: Monica P. Pamer As le Skredderberget Øystein Sjølie Guro Steine Per Christian Wollebæk Christine C. Akslesen

MOrlen Kompen Andreas Stokstad Arne Magnus Rise Tor Arne Øvrebø Mariann e Hansen

Helleveien 30 Intern: 208 5035 Bergen-Sandviken Fax: 55 95 11 21 Telefon: 5525 80 07 e-mail: stCbulle @debet.nhh.no Espen Schulstock Espen Larsen Bjarte Solht!im

Annonsepriser: Eksterne: 1/8 side - kr. 1000.1/4 side - kr. 1500.1/2 side - kr. 2500.1/1 side - kr. 4000.-

Interne: 1/4 side - kr. 400,1/2 side - kr. 600.1/1 side-kr. 1000.-

Fotosats: Grali sk Forum AlS Trykk: Mediatrykk NS

Opplag : 2000

Layout: Grafisk Senter NHHS Fredrik Mørch-Reiersen Tore Moltu Johnsen Bjørn Ole EIlertsen

Bulle kommer ut an nenhver torsdag.

Frist for innlevering av stoff er mandagen før kl.

1700.

Stoff leveres på diskett.

#C7Ø"' I49"t...

Torsdag 12. Oktober 1995

3

Ureg ementert inntr ngni I to år har IT-avdelingen forbeholdt ,seg retten til å gå inn på brukernes områd.er uten at brukeren er tilstede.

Dette strider klart mot Datatilsynets retningslinjer. .

Av Jan Sølve Borlaug Det var først når de nye studentene måtte skrive under på at de hadde lest reglementet at det var noen som reagerte. Da Bu lle ble gjort oppmerkso m på saken tok vi kontakt med Datati lsynet, og fikk raskt bekreftet at dette ikke var i tråd med deres retningslinjer.

Tromsø spurte ,

Da Universitet i Tromsø laget sitt reglement for IT-ress ursene, kontaktet de Datatilsynet. Grunnen til dette va r at de ønsket en mulighet til å gå inn på ulike bruker områder. Dette ville medført en ordning tilsvarende den NHH har idag .

Datatilsynets svar var imid lertid helt klart: Eieren av ko ntoen og et medlem av admini strasjonen skal være tilstede når en slik gjennomgang foretas .

Unntaket er dersom dette ikke er prak tisk gjennomførbart, og dersom det haster å komme inn på et område, f.eks . hvis det er alvorlige feil på området som sannsynliggjør at anlegget kan bryte sammen dersom man ikke straks går inn.

I NHH sitt reglement står det imidlertid kun at brukeren skal varsles om at de har gått inn. På direkte spørsmål bekrefter også IT-sjef Nils Netteland at i de tilfellene man har benyttet seg av denne retten, har aldri brukeren vært tilstede.

Lukke kontoen Datatilsynet skriver at man skal ha som hovedregel at man kun lukker kontoen for vi dere innsyn eller bruk, dersom man mi stenker at brukeren krenker IT-reglementet. Så skal man kontakte vedkommende slik at han eller hun kan være tilstede ved gjennomgangen. Først da kan kontoen åpnes og kontrolleres.

For å bruke et litt mer dagligdags bilde: Om man ønsker å kon trollere om en ansatt har et spill liggende ulovl ig på sin PC, bryter man seg ikke inn på kontoret og leser igjennom hele hard-dis ken uten at vedkommeilde er til stede. Det er først hvis det brenner man tar seg den frihet å bryte opp døren til kontoret.

Også ViB Vårt reglement ble opprinnelig utarbeidet av universitetsrådet - og Universitet i Bergen har derfor akkurat den samm e klaus ul en . Til tross for at det har vært S"lik i to år, er det altså ingen som.,c'w reagert før nå. Det var heller in ,om reagerte da Universitetet i Tromsø måtte forandre sitt oppriP"'lelige forslag.

ken . Man håper imidlertid å ha det klart i løpet av få dager.

Nektes tilgang?

- Vi hadde to alternativer: Nekte de m adgang, eller gi dem tilgang uten å ha lest regleme ntet, sier Myklebust.

Bulle lurte på om det ikke fantes et annet alternativ, nemlig å ha det klai'f'!il skolestart?

- Nei, det var ikke noe alternati v, avviser Myklebust

Av Jan Sølve Borlaug For å løse dette problemet har man valgt å gi di sse studentene internett-aksess uten at de må skrive under på å ha lest reglementet. Men dette skaper igjen problemer i forhold til Datatilsynets retningsli njer.

Skal være informert De sier nemlig at det er meget viktig at brukerne er klar over at en kontroll av om rådene kan skje.

Dette er altså umulig så lenge reglementet ikke fi nnes på engelsk, eventuelt at de som jobber på Escape oversetter reglementet muntlig for de som søker aksess. Både Netteland og Myklebust beklager dette, og sier at det jobbes med sa-

være. Bli r det for detaljert, blir det også lettere å finne smutthull, mener sikkerhetsansvar lig Roy Myklebust.

Mot slutten av intervjuet bekrefter imidlertid Netteland at de etter vår henvendelse nå vil vurdere å endre reglementet. Dette kan da også få betydning både for Universitetet i Bergen og eventuelt andre skoler som ben y tter seg av de sa mme formuleringene.

Kr iminell virksomhet - Det er også et spørsmål om hvor detaljert et slikt regleme nt skal

Ingen engelsk versjon Når studentene måtte skrive under på å ha lest reglementet, støtte man på nok et problem: Det finnes ingen engelsk versjon av dette. Det skaper igjen et problem for utenlandsstudentene her på skolen.

- Vi vil vurdere datatilsynets innvendinger, sier IT-sjef Nils Netteland.

- I de tilfellene vi har valgt å gå inn på brukerne s områder, har det

skjedd etter at vi har fått henvendelser ute nfra om at det kan ha foregått krimineI virksom'het ved hjelp av disse områdene, sier Netteland.

Som tidligere nev nt var imidlertid ikke brukeren tilstede ved denne gjennomgangen.

UiT ønsket også å logge hvilke pros esse~p1 blir utført og hvem som utføn!Wm. Dette fikk de tillatelse ti l på visse vilkår. En slik logging finner. . ]idlertid ikke sted her på skolel~an baserer seg derfor på henvendelser utenfra før men eventuelt går inn.

Mer presisering Datatilsynet ber også i si tt brev til Universitetet i Tromsø om at det blir presisert hva som regnes som så grove overtramp at det medfører lukking av kontoen. I NHH sitt reglement står det kun at brudd på reglementet kan føre til at man nektes adgang til skolens edb-tj enester.

Hvorvidt en slik presisering vil ,komme inn ved en eventuell revidering av reglene, vites ikke. En revidering som burde vært foretatt for to år siden. Ikke etter at Bulle må gjøre dem oppmerksom på feilene.

Stiftelsen for samfunns- og n æringslivsforskni ng Foundati'on for Research in Economics and Business Admin istration Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (S NF) er en frittstående stiftelse opprettet i tilknytning til Norges HandelshØyskole og SosialØkonomisk institutt, Universitetet i Oslo . Stiftelse n har også inngått en samarbeidsavtale med Institutt for Økonomi , Universitetet i Bergen . SNF skal medvirke til ve rdis kapning gjennom bedre beslutningsgrunnlag i nærings liv og forvaltning ved å utvikle og formidle ,. forskningsbasert kunnskap, i samarbeid med basismiljØene og samarbeidende institusjoner. Virksomheten er organisert i fo rskningssentre , seks ved hovedkontoret i Bergen og ett ved avdelingen i Oslo. SNF har ca . 140 ansatte, og en budsjettert omsetning i 1995 på ca, 68 mill . kr.

Prosjektkoordinator -siviløkonom-

Etter at Bulle hadde vært i kontakt med IT-avdelingen angående den manglende norske oversetelsen , tok det kun ni timer før den var klar. Dette er etter hV(l vi forstår h.'U n en foreløpig yersjon: og ved eventuelle tvistet vild et alltid vær~ den eng~lske yerSjorien ' som gjelder. N()enendring i punktet Om innSYI1-stett yat\,rnidlertid ikke foretatt. .

Ved SNF, Senter for strategi og ledelse (SOL), vil det bli ledig stilling som prosjektkoordinato r.

Arbeidsoppgavene er mangeartede, og vi l blant annet bestå i å koordinere de største prosjektene ved senteret (teleøkonomisk forskning, reiseliv, tjenesteyting, etc), oppfølging og rapporte ring i forhol d til våre oppdragsgivere, samt være ansvarlig fo r en del fellesaktiviteter på senteret (bl.a. økonomistyring). Til denne stillingen ønsker vi en utadvendt siviløkonom med initiativ og evne til å arbeide selvstend ig. Kandidater som avslutter siviløkonomstudiet dette semesteret inviteres også til å søke . Opplysninger om stillingen kan fås ved h~nvendelse til prosjektkoordinator Sverre Holt, tlf. 55 95 97 20 eller forskn ingskoordinator Svenn -Age Dahl, tlf. 55 95 95 04.

Stillingen lønnes etter SNFs Itr. 16 (kr. 222 .720 brutto pr. år). Ti ltredelse 2. januar 1996.

Sø knad med attester og vitnemål sendes innen 25. oktober 1995 til personalkonsulent Anne Gu ri B. Antvedt , SNF, Breiviken 2, 5035 .Bergen-Sandviken .

4

-Torsda{l12. oktober 1995

Statsbudsjettet for 1996 er klart:

Ingen endringer Fortsatt høy rente på studielån og ingen økning av stipendandelen. Dette er meldingen til studentene fra Arbeiderparti-regjeringen i Statsbudsjettet for 1996.

reforhandl es, men det har tidligere væ rt an tydet at ordningene skull e opphøre. Regjeringen signalisere r i statsbudsjettet at dette vil bli tatt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Små endringer

Av Thomas Frantsvold Årets statsbudsjett innebærer ingen ventede økningen i stipendandelen, store forandringer for studentene. sier Torvik.

Den største overraskelsen er imidlertid at dagens nivå på stipendLønnsoppgjørene andelen opprettholdes. .- For ytterligere å styrke oppslutnin- Vi reagerer meget sterkt på at det i gen om Solidaritetsalternativet er regjeringens forslag til statsbudsjett Regjeringen innstilt på å foreslå laikke er foreslått endringer i studie- vere renter på studielån som ledd i finansieringen , heter det i en utta- et inntektspolitisk samarbeid, heter lelse fra Norsk Studentunion i Ber- det i statsbudsjettet. Reaksjonene fra gen. partene i arbeidslivet er positive.

- LO er positi v til å drøfte regj erin30 prosent gens fo rslag til omfa ng og innret- Et flertall i stortinget har gått inn ning av studiefin ansierin gen. - Vi for å øke stipendandelen til 30 pro- holder likevel fast på at det er Storsent. Det er derfor meget svakt at tingets naturlige oppgave å fas tsette dette ikke følges opp i budsjettfor- rentenivået på studi elån, heter det fra slaget, sier Line Torvik, leder i NSU. AF. AFs leder har likevel uttalt at et Det var i forbindelse med behand- in ntektspoliti sk samarbeid må om lingen av stortings meldingen om fatte mer enn bare studiel ånsrenten. studiefinansiering og studentvelferd Reiserabatt at et flertall i storti nget gikk inn for 'tudenå øke stipendandelen til 30 prosent. Moderasjonsordningen - Vi forventer at .reduksj on i låne- ter ved togreiser opprettboldes innrenten kommer i tillegg til den for- ti I videre. Avtalene,(~al nå

Det er også en rekke mindre endringer i årets statsbudsjett.

Kostnadsnormen for livsopphold til studenter økes med to prosent. Det totale beløpet studentene får utbetalt øker altså med to prosent. Regjeringen tar også sikte på å innføre ' en ordning med kvartalsvise innbetalinger av studielån til Statens lånekasse for utdanning fr a l. juli tet for 1996 legger departementet vekt på å videreføre nåværende ak1996.

- E n slik ordning vil gi en del ti vi tet og opprettholde den høye til bakebetalere bedre økonomi sk utd a nn i n gs- og f o rskningsstyring og troli g redusere betalings- kapasiteten. problemene, heter det i proposisjo- De 5200 nye studieplassene som ble nen . Dessuten opprettholdes ordnin- opprettet i 1995 blir også videreført. gen med ettergivel se av studi elån Det totale antall s tudi ~pl as s e r vil etter fullføring av langvmige studier. høsten 1996 være nærmere 169 000.

Opptakskapasiteten i h øyere utdanning vil senere bli vurdert i fo rbinElleve milliarder Regjeri ngen foreslår i statsbudsjet- delse med revidert nasjonalbudsjett. tet en saml et bevilgning på rundt Fine ord elleve milliarder kroner til høyere utdanning i 1996. Dette er en økning - En stor og godt utdannet arbeidspå syv prosent fra 1995. Midlene går styrke . ' lands viktigste ressurs. i hovedsak til uni versitetene og stat- Derfor s ser vi sterkt på skole og lige og private høyskoler. I budsjet- utdanning, sa Finansminister Sig-

bjørn Johnsen da han presenterte statsbudsjettet for 1996. Man ønsker å sørge for at arbeidskraften har de kvalifikasjonene og den kompetansen som framtiden s kunnskaps- og inform asjon ss amfunn krever.

Mange mener likevel at regjeringen ikke priorite rer høyere utdanning hØyt nok.

- Med et overskudd på statsbudsjettet på over ti milli arder kroner, vil det etter vår mening være mer fornuftig å investere en del av disse pengene i dagens ungdom i stedet for å sette dem på bok i utlandet, mener NSU i Bergen.

______________________________________~~________________________________~1E~1------------------____________________ Arkwright er et internasjonalt konsulent- og investment banking-selskap med kontorer i Hamburg, London, Oslo og Stockholm. Selskapet arbeider for en rekke ledende bedrifter i det europeiske markedet med problemstillinger knyttet til strategiutvikling, restrukturering, operative forb edringsprosesser, finansiell rådgiving samt fusjons- og oppkjøpssituasjoner. .

Våre klienter representerer et bredt bransjespekter; bank/forsikring, prosess- og metallindustri, energi, transport, data, telekommunikasjon og næringsmiddelindustri.

ARKWRIGHT SØKER 3-4 ASSOCIATES for ansettelse ved vårt Oslo-kontor, og vil i den anledning invitere til bedriftspresentasjon 17. OKTOBER 1995, KL 19.15 (auditorium B) Arbeidsoppgavene er knyttet til u tfordringer som store nasjonale og internasjonale selskaper står overfor. En associate i Arkwright vil inngå som medarbeider i ett av Arkwrights p rosjekt-team med ansvar for å u tvikle beslutningsgrunnlag for selskapets klien ter (dvs. kunde/marked, konkurrent og finansiell analyse). I tillegg vil en stor del av arbeidet innebære aktiv interaksjon med våre klienter.

Vi søker 3-4 målrettede siviløkonomer med gode akademiske resultater og lederegenskaper. Det er en stor fordel om vedkommende behersker tysk og/eller fransk i tillegg til en gelsk.

For ytterligere informasjon henvises d et til egen bedriftsprofil som kan hentes på Næringslivsutvalgets kontor.

Ven nligst send søknad på engelsk samt CV, karakterutskrift og annen relevant dokumentasjon til Lars Rimmereid ved vårt Oslo-kontor. Søknadsfrist 1. november.

A rkwright GmbH Tarpenbek str. 125 D-20251 Hamburg Germany

Arkwright Ltd. 120 Pall Mali London SWIY 5EA UK

A rkwright A .S Magnus P oulssons v. 7 N-1324 Lysaker Norway

Arkwright A B Stureplan 6, 1 tr S-114 35 Stockholm Sweden

, er

Torsdag 12. Oktober 1995

5

Vær ydmyk ! føler et samfunnsansvar for å stø,tte et slikt arrangement - selv om de ikke får logoen sin overalt, kunne han fortelle.

Torsdag 28. s~~ptember var Diderik Schnitler, president i NHO, gjestende bedriftslieder her på skolen. Det var Næringslivsutvalget (NU) som inviterte.

Bulle hang seg på.

I kontorlandskapet Hos dagens vert, NU, ble Schnitler forklart hva de driver med til daglig, nemlig å føre næringslivet og siviløkonomer sammen . På veggen hang listen over høstens besøk, ultelukkende revisor- og konsulentbyråer.

-Det er tydelig at vi lever i et postindustrielt samfunn, kommenterte sivilingeniøren lakonisk.

Av Øystein Sjølie

~

-Jeg er veldig imponert over det arbeidet som legges ned i student- ' fore ningen her ved NHH. Men tro ikke at en stilling som vannbærer under UKEN gjør at du blir headhuntet av tre konkurrende konsulentbyråer. Det ,er din personlige utvikli ng, det du lærer av samarbeid og kreativitet, :som er viktig.

Dette var NHO-presidentens hoved"udskap til studentene.

Studentfrokost på Stupet Tid li gere het det "Student for en dag", den gjestende sjef skulle føle hvordan det var å være student; Trygve Hegnar overnattet på Hatleberg da han var' her for noen år siden. Schnitler startet sin dag som student med å bli hentet på Flesland med drosje, før ban ble servert frokos t på Stupet - noe som var så

vi "Gullaldergenerasjonen" eller "på oppbevaring?"

Hvor bred (;~ r denne "Kongeveien" vi går på? Er NHO med Schnitler og co klare for å ta imot oss og benytte seg av våre ressurser, eller er det vi som må kjemlpe oss til en jobb? Må noen tape kampen? Hvem blir det og hvorfor?

Schnitler oppfø rte seg som student på forelesning.

FoTO: JAN SØLVE BORLAUG vanlig at Bulles utsendte medarbeider ikke fikk lov til å delta.

For sent til timen NHO-presidenten ankom makroforelesningen til professor Brunstad 2 min for sent for så å forlate etter en time, noe som må betegnes som mer vanlig for en student enn frokost på stupet.

-Selv strøk jeg i økonomi på NTH, ler presidenten, men jeg synes emnet er veldig spennende. Det var også interessant å se på studentenes læreprosess, fortsetter han. Det ser ut som om mange barr~ ver å skri ve ned det forelesertWar på

Som en del av skoledagen sin her på NHH skulle Schnitler være med på å diskutere om det er arbeidsplasser til alle de som i dag går på høyskole eller universitet. Spørsmålene var mange og svarene delte.

Ikke som på 60-tallet Av de tre i panelet var l.amanuensis Brunstad først ute. Han var skeptisk til det høye studenttallet. På sekstitallet hadde det også vært en stor økning i antall studenter. Den-

På Merino Etter forelesningen begynte en omvisning blant alle Studentforeningens underutvalg. Vi begynte hos Næringslivssymposiet, som Schnitler kjente fra før da han deltok der i vår. Schnitler var mest opptatt av hvem som finansierte festen.

-Mange bedrifter, særlig de store,

overtatt av de nyutdannete akademikerne.

~r

Av Henrik Stub Aune

plansjene sine, uten å tenke over hva de skriver.

Schnitler mente også at foreles ningen med fordel kunne vært ispedd flere detaljer fra virkeligheten , -Det ble for teoretisk.

Stolt universitetsrektor

gang ble arbeidsledigheten unngått ved at de ansatte flere i offentlig sektor, sa Brunstad, men mente at dette ikke var aktuelt nå, så derfor må privat sektor absorbere overskuddet av akademikere. Det skulle vanskelig gjøres selv om Brunstad håpet han tok feil i sine spådommer.

Schnitler mente det likevel var mulig for privat sektor å sysselsette akademikerne dersom de nyutdannete satte ned kravene og ikke trodde de kunne bli sjefer med en gang. Det ville derfor være fullt mulig å ansette studenter fra universiteter og akademiske høyskoler.

Verre ville det imidlertid bli for de med distrikshøyskole bakgrunn .

Deres j obber vil komme til å bli

Rekto r ve d DiB , Ole Did er ik Lærum, var ganske optimistisk og veldig stolt av dagens studenter. Blant 90-årenes studenter er motivasjonen, innsatsen og engasjementet større enn noen sinne, smilte Lærum, og atpåtil er er det faglige nivået, arbeidsmengden og antall doktorander bare stigende. Derfor må dette ku nne kalles en gullalder i norsk utdanning, mente rektor Lærum.

-Næringslivet må bare se hvilken enorm nytte de kan ha av det. Økonomien og samfunnsstrukturen vi har i dag krever også større kunnskap og kompetanse. Derfor er det bra at vi bygger opp den menneskelige kapital gjennom våTe utdanningsinstitusjoner, argumenterte UiB rektoren.

Likevel mente Lærum at dagens nyutdannede ikke var godt nok forberedt til næringslivet, og savnet da spesielt en større integrering av yrkeslivserfaring i studietiden, noe som næringslivet selv hadde en god del av skylden for.

Fremtidens utdanningssystemer Professor Brunstad så for seg en helt annen utdanningsform enn den

Vårt siste besøk avla vi hbS Odd Eilert Mjellem i UKEN. Han forklarte velvillig hvordan den nye UKEN skulle bli; mer utstrakt bruk av allerede ekstisterende underutvalg, og mer strømlinjeformet orga ni sa sj on. NHO- pres ide nte n kunne fortelle at han aldri deltok i UKA under sin studenttid.

-Den eneste studentforeningen jeg var med i, var en ølgruppe. Og så var jeg med i en motdemonstrasjon en gang noen hadde protestert mot studentenes dårlige råd. Jeg syntes vi hadde det bra, fortalte NHO presidenten.

Mat igjen Til lunsj fikk vi servert entrecote i kantinen. ~n ting som særlig engasjerte ~~ var at nyutdannete må være yd~ke overfor arbeidere som

vi har i dag. Vi skulle på akademisk plan hatt to typer studenter. Noen skulle ha en kort og bred utdanning for så gå inn i forskjellige bransjer som trainee. Mens andre burde ta en ekspert/forskerutdanning med lang varighet og spisskompetanse.

Dagens hovedfagsstudenter er hverken fugl eller fisk. Schnitler var enig i dette, men mente man i første omgang heller bør få småbedriftsledere til å ansette akademikere. Det er så mange grundere sOrQ ikke vil ansette universitetsutdannede fordi de selv ikke har mer utdannelse enn ungdomsskole eller gymnas. Da går de glipp av noe, mente Diederik Schnitler.

Hva med utenomfaglig?

Standardspørsmålet er alltid: -Hvor mye teller utenomfaglige aktiviteter, herr NHO president?

- De som husker at de var med på UKEN eller annet vil i det lange lØp ha en fordel, men lesehesten kommer på flest intervjuer. Kommer du først på intervju, vil du ha god bruk for utenom aktiviteter og er antageligvis bedre kvalifisert som medmenneske i teamwork. Han legger gjeme til at det både er morsomt og imponerende at det er så mye aktiviteter her på skolen.

Det er gjeme slik med debatteir av denne typen at det blir mye snakk

har all ,sin erfaring fra praktisk arbeid.

-Ferske siviløkonomer og -ingeniører er ikke verdensmestre den dagen de får graden, mente han. Det finnes mange muligheter i arbeidslivet, men da må de være forberedt på å gjøre ting de føler seg overkvalifisert til iblant, oppfordret høvdingen .

Han mente også at mange undervisningsinstitusjoner levde sitt eget liv, uten å tenke på næringslivets behov.

-Skolene må bli flinkere til å sende fra seg studenter under utdanning, og bedrifter må bli modigere til å ta imot dem, var resepten fra Schnitler.

For lite politikk Han var ellers meget imponert over akti vi tetsnivået ved skolen, men syntes det er litt synd at så få driver politisk arbeid.

-Det er like verdifullt og lærerikt for den enkelte som sang eller fotball, men det er veldig sunt for samfunnet å høre hva den oppvoksende slekt er opptatt av.

Sist på dagens program stod den utdanningspolitiske debatten i Aud Max, hvor også Brunstad og rektor ved UiB Ole Lærum deltok. Så ble presidenten kjørt i drosje tilbake til Flesland og satt på flyet hjem, hvor enda mer pl agsomme journalister ventet.

og få konklusjoner. Denne debatten var intet unntak. Det nærmeste man kom i den retningen var Schnitlers avslutningskommentar: -Hvis dere legger gods ida til, blir det sikkert jobb på dere og.

6

Torsdag 12. oktober 1995

OEO - noe for deg?

-Kunne du tenke deg å få lønn for å skrive hovedoppgaven, og ha muligheten til å skrive den i utlandet? Spørsmålet stilles av leder for Operasjon Eksportoppdrag (OEO), Anders Nordberg.

Han oppfordrer alle med interesse for norsk eksport og internasjonalisering å søke OEO.

Leder f or Operasj on Eksportoppdrag, Anders Nordberg, ønsker velkommen til l nformasjonsm.øte for OEO.

FoTO: JAN SØLVE BORLAUG

Av Guro Steine I aud. A den 18. Oktober kl okken 1800, har du muligh eten til å få vite mer om hva Operasj o n Eksportoppdrag går ut på . Da vil OE O-koordinator i Norges Eks p o rt råd, direktør Niels Chr. Nøkl e by fra Dyno Indu stri er, informere om OEO .

På informasjonsmøtet vil det ogs å bli utdelt søknadspapirer.

Internasjonal erfaring Ope rasjon Ek sportoppdrag arrangeres av AIESEC i samarbeid med Norges Eks portråd . OEO gir stude nter på gammel 2. avdeling og nye 3. avdelin g.muligheten til å skrive sin hovedoppgave som et lønnet oppdrag for en norsk eksportbedrift.

-Form å let med e k s portoppdrage ne e r å b ygge e n bro mell om norsk ekspo rtindus tri og stud ente ne, sier A nders. Han legger vekt på at dette er en svært god muli g het for studenter å s kaffe seg internasjona l erfar in g .

Penger å tjene Hvi s man er så heldig atman får sjanse n til å delta på OEO , får ma n fr a b edriften e n lø n n p å 1500 kron er p er uk e i de 6-8 ukene oppdraget varer. I tillegg dekker bedriften inntil 30 000 kro ner av andre utgifter (telefon , fax, reiser, hotell, o.l ). I retni ngslinjen e fra Norges Eks portråd heter det at deler av arbeid et bør utføre s i utl a ndet , og erfaring vi ser at et utenlandsopphold i forbindel se med OEO er meget sann synlig .

Bedrifte ne som er med i OEO er ofte små og mellomstore bedrifter som ikke har egne inte rn e re ss urser til å utføre ek s portoppdrag . Studen·tene kan dermed være med på å dekke et behov fo r å f å utfø rt m ar ked s undersøkelser og andq - .. 1alyser med internasj onalt ti l~tt ti l et lavt kostnads ni vå for disse bedrif te ne . .~ . '((.

10 plasser NHH har 15 plasser til Operasjon Eksportoppdrag hvorav 10 plasser tildele s i høst, mens de 5 siste tildel es til våren. Uttaket skjer i fø rs te omgang på grunn av karak t ere r , f ag l ag kombinasjon, språk , og utenomf ag li g enga sjem e nt. I andre runde er det intervju som avgjør hve m som får delta . Det blir satt krav til fag kombinasjo nen, men det begrenser seg til at man må ha hatt min st ett av de rundt 15 kursen e som er fastsatt som relevante .

Erfarin gene AIESEC h ar gjo rt med OEO er at både studentene og bedriftene er svært fornøyde .

Bedrifte nes oppfa tning er at studentene har gj ort en meget profe sjonell jobb, og studentene synes se lv at oppdragene har væ rt e n nyttig erfar i ng o

Tor var i Australia Mandag 16. - fred ag 20. oktober har vi spesialtilbud i butikken på NHH.

-Jeg vil absolutt anbefale studenter å søke Operasjon Eksport oppdrag. For meg var det en veldig nyttig erfa ring, sier MIB-student Tor Henderson.

Vi nevner: Flotte kunstbøker - Monet/Chagall Før kr 79,-

NÅ kr 49,-

Før kr 69,-

NÅ kr 29,-

Jack London 1-9

Av Guro Steine Tor var våren 1995 fire uker i Australia med OEO. På oppdrag fra en norsk industribedrift, reiste han til vestkysten av landet for å kartlegge Aust ralias gruveind ustri. Jobben besto i å gjennomføre en markedsundersøkelse for å fin ne markedspotensialet for slitedeler til gravemaskiner.

Lærerikt Australia-fareren opplevde OEO som en god motivasjon for å starte på hovedoppgaven.

-Det er positi vt at det du gj ør er av praktisk nytte for noen, samtidig som du skaffer deg verdifulle for-

En del fagb øker fra eget lager selges for: mandag 1611 O og kr 100,- (innb.) tirsdag 17/10 kr 50,- (hft.)

MI B-STUDENT TOR HENDERSON UTFØRTE MARKEDSUNDERSØKELSE FOR EN NORSK BEDRIFT I AUSTRALIA.

onsdag 1811 O og torsdag 19110

(FoTO: M ARIANNE HANSEN) retnings-kontakter både i Norge og Australi a.

I tillegg til erfaringen med å gjennomføre en virke lig markedsundersøkelse, syns Tor det var svært lærerikt å jobbe på egen hånd med å oppsøke bedrifter. Han lærte mye om hvordan man skal forho lde seg

til andre bedrifter, og hvordan man skal ta kontakt med personer.

-Det var en fin kombinasjonen av praktisk arbeid og internasjonal erfaring, forteller Tor som i disse dager holder på med den teoretiske dele n av oppdraget som skal bli hans hovedoppgave.

kr 50,- (innb.) kr 25,- (hft.)

<C •

fredag 2011 O

kr 10,- (innb.) kr 5,- (hft.)

Konferansernapper A4 fra kr 80,-

7$

&:::.\

~

Torsdag 12. Oktober 1995

-Er det noen .rasister her?

Etter å ha stilt dette spørsmålet holdt Fridtjof Frank Gundersen en drøy times foredrag om sitt syn på norsk innvandringspolitikk. Gundersen brukte en hjemmelaget røre av prosenttall, statistikker og sitater for å legitimere sin motstand mot all form for fremmedkulturell innvandring.

Av Christine C. Akselsen Mandag 9.oktober møtte Fridtjof Frank Gundersen opp i Klubben for å gjøre rede for sitt forhold til rasisme. Bakgrunnen for dette var uttalelser og dekning han fikk i media i forkant av lokalvalget, og den påfølgende reaksjon fra Foreningsmøtet.

"Flere innvandrere Flere problemer" Gundersen åpnet friskt, og brukte godt over en time på å legge fram sine synspunkter på _ hvorfor han er imot innvandring. "art la spesielt vekt på problemene som innvandringen fører med seg, da særlig den økende kriminali teten blant 2.generasjons innvandrere. Videre tok Gundersen for seg kostnadene som samfunnet påføres og kom med en forvirrende mengde av tall og statistikker for å under-

bygge sine påstander. Han styrte også innom AIDS-problematikken, og hevdet at siden 90% av de HIV-positive i verden kommer fra U-land, utgjør innvandrerene en alvorlig helserisiko for den norske befolkning.

-Vi må beskytte vårt land mot slik smitte, uttalte professoren.

Sporet av Hensikten med dette møtet mellom studentene og EEGundersen skulle være å diskutere om sistnevnte legitimerer rasistiske holdninger. Det utviklet seg imidlertid til en diskusjon om norsk innvandringspolitikk, og foredraget minnet mest om et politisk innlegg i en valgdebatt. Med en politikers evne til å vri saker til egen fordel, sjonglerte professoren med sitater fra både Kåre Willoch og Jo Benkow. Også da man åpnet for spørsmål fra salen, tolket og svarte Gundersen på disse som det passet ham.

-Hvor er logikken?

Engasjerte studenter etterlyste logikken i Gundersens uttalelser.

-Hvordan kan du si at vi bruker for mye penger på utdanning av innvandrere, og samtidig klage på for høy arbeidsledighet blant de samme menneskene, spurte en tydelig irritert Espen Kristiansen.

-Gundersen kastet ikke nytt lys over saken, sa Kristiansen etter møtet, og var skuffet over at Gundersen kom med få direkte uttalelser om temaet han var invitert for å snakke om.

-Selv om Gundersen ikke er rasist selv, er han med på å skape rasisme ved å bygge oppunder fremmedfrykten, fortsatte han .

Kristiansen mener at den nåværende uttalelsen fra NHHS bør stå ved lag.

Mona Oldeide sier at styret anser seg som ferdig med denne saken, og vil ikke ta initiativ til å endre uttalelsen.

7

8

Torsdag 12. oktober 1995

SBT - modent for forandring?

Tradisjonelt har SBT vært en av studentforeningens store pengemaskiner. Tirsdag 3. oktober gikk påmeldingsfristen til . årets SBT ut, og leder ørjan Stenberg forteller at SBT stadig går med overskudd, men ikke på langt nær så mye som før.

Av Øystein Sjølie Årets turnering er den ellevte i rekken. De seks første årene gikk det stadig oppover, til en topp på ca 170 lag for fem år siden. Etter det har det gått jevnt nedover.

67 lag Det er totalt påmeldt 67 lag til årets turnering. Av disse er ti studentlag, 54 lag fra næringsli vet og tre politikerlag (l).

- Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet stiller med hvert sitt. Det er første gang vi har med politikere, og vi håper dette vil skape litt blest om arrangementet, sier Stenberg. Studentlagene kommer fra forskjellige økonomiske høyskoler, mens det blant bedriftene er en overvekt av banker og forsikringsselskaper.

Påmeldingsavgiften for bedriftslag er på 8700 kroner, og selve spillet tar endel tid, så det er bare bedrifter aven viss størrelse som deltar.

- Det er stor gjennomstrømning, forteller lederen, bare 20 av lagene har vært med før. I tillegg stiller det ti lag i internturneringen for NHH .

gerne, og vi kan ta oss bedre betalt. Jeg mener derfor at NHHS bør ta dette opp til debatt, for å sette opp SBTs fremtidige retningslinjer, sier Stenberg.

Dårlig rekrut- . tering - Det har også vært et problem at styret har kommet så sent i gang. Det stiller rett og slett ikke opp folk til valg. Vi er sj u tillitsvalgte i styret, og samtlige er på valg nå i november, sier SBT-lederen.

Det nåværende styret sitter imidlertid frem til apri l, "le at det blir fem måneders o~'apping.

Han kan fortelle at d ,<, 'tar vært veldig mye å gjøre, Jh.......l det har også vært veldig lærerikt.

Et smilende nyvalgt SBT-styre FOTO: SST

- Det kan sees på som et praktisk prosjektarbeid. Vi er med på hele prosessen, fra å skape et produkt, markedsføre og selge det, og tilslutt arrangere spillet.

Man kommer i kontakt med

masse folk fra næringslivet, og ervef'~.r seg nyttig erfaring i pres ~lsjon og salg, fortsetter Stenberg.

Han rs~fordrer derfor interesserteJå stille til valg.

SBT som internopplæring Man kan spØrre seg hvorfor bedrifter vil bruke 8700 kroner og en god del tid på å være med på en avansert utgave av Monopol.

- De bruker det som internopplæring , sier Stenberg. For det første er det caset som deltagerne skal løse veldig realistisk.

For det andre er det prestisje tilknyttet. Men det viktigste er nok treningen i å jo bbe på et team .

Mange bedrifter sender nyansatte, og bruker turneringen for å få disse skikkelig inn i bedriften. De får også trening i å ta avgjørelser under tidspres s.

Ikke like glatt som før - Hovedprobl emet med spillkonseptet slik det er idag, er at det er så lite fleksibelt. Bedriftene har dårlig tid, men de del- . tar på våre premisser; vi bestemmer når det skal spi lle s. For fremtiden tenker jeg meg at vi arrangerer rene internturneringer i større bedrifter. Dette vil bli dyrere, og også mer arbeidskrevende for styret i SBT. Det vil derimot øke f1eksi biliteten og nytten for delta

Toget blir stadig mer populært blant studenter.

Nå kan NSB tilby deg som student en spesialpris på tur/ retur reiser. Dette betyr at du kan reise langt oftere og billigere enn hva andre transportmidler kan tilby.

En god bok, en etterlengtet pause, en bunke aviser og en hyggelig prat. Toget er en atmosfære i seg selv velkommen ombord!

NSB Reisesenter Bergen,

55 96 69 00 NSB Reisesenter Oslo,

22 17 14 00

FAKTA Tilbudet gjelder i perioden fra 21. august 1995 og ut November. Billetten må bestilles og betales senest 2 dager før avreise. Prisen er knyttet til grønne avganger. Dette er de fleste avgangene til NSB. Ekspresstog har ulike grønne avganger alle dager. På natt-tog gjelder biletten alle dager unntatt søndag. Ønsker du soveplass (kun 3-køys) er prisen fantastiske kr 470.- Vr. Billetten kan ikke endres eller refunderes.

eller ditt reisebyrå.

'estlll Ida,/

KILROY travels Reiser før ungdøm øg student Oslo

~t~~:.S~"kPa~S::urer

Universitetssentret Studentsentret

Med NSB kan du rezse oftere og billigere!

Breigata 11

Tlf: 22 42 01 20 Tlf: 22 42 78 50 Tlf: 22 85 32 40

aergen

Tlf: 55 32 64 00

Stavanger Tlf: 51 895550 Trondheim

Jomfrugata 1 L~t

Tlf: 73 50 22 90

i Nedre Slottsgt.

Stavanger 09 Trondheim

./

.......

SEL V SI KKE Rå INDIVIDUALIST, KREATI V, KLART ENKT ,

Procter & Gamble er et av verdens største og mest profesjonelle konsern innenfor det krevende og dynamiske forbrukervaremarkedet. Pampers, Ariel, Oil of Ulay, Max Factor og Pantene er noen av de merke-varer som har gjort oss ledende innenfor flere av de mest ekspansive produktområdene.

Vårt skandinaviske hovedkontor ligger i Stockholm. Fra dette betjlmer vi de fire nordiske landene. !Wl

" Vi søker kontinuerlig kontakt med unge, dyktige kvinner og menn som vi kan utvikle til

fremtidige ledere. Vi rekrutterer særlig studenter eller deg som er ute i din første jobb.

mr.. Innenfor Procter & Gamble kan du skape deg en langsiktig karriere, med store utfordringer og muligheter for hurtig intern forfremmelse. Vi garanterer en allsidi!J, individuelt tilpasset opplæring.

Vår ledertrening er internasjonalt anerkjent og av høyeste kvalitet. ~

Nå søker vi kandidater innenfor områdene Brand ManagE!ment, FinancB, Sales, Customer

Service/Logistics og Management Systems. Send din søknad på engelsk til vårt personalkontor eIl,er ta kontakt på telefon +46 8 477 8100.

10

Torsdag 12. oktober 1995

erst

Mikro, nlakro, utenomfaglige aktiviteter, fest. En student ved NHH sin hverdag beskrevet i stikkordsform vil enkelte si. Men det jeg egentligmente å beskrive var hverdagen til en BI-student. Er det egentlig så stor forskjell på studenter ved BI Sandvika og NHH? Av Joachim Wingerei NHH generelt har en tendens til å føle seg rimelig hØyt hevet over det meste som finnes av økonomiske høyskolemiljøer i Norge.

For studentenes del ser vi på NHHS som rikt, profesjonelt drevet og med lange tradisjoner. Vi er rett og slett kongen på haugen, og ser sjelden utenfor vår egen lille haug annet enn når vi må.

Ekstremt sjelden bryr vi oss om hva som skjer på BI, hos BIøkonomene, annet enn når vi møttes til konkurranser og festing slik som Bergensbaneløpet og 0konomiske Vinterleker.

Oakley og pappagutter Tenker en seg om så har vi kanskje ikke så veldig greie på hva som skjer på BI Sandvika. Gi en gje nnom sni tts NHH- stu de nt stikkordet "BI-student" og vedkommende ser for seg en pappagutt med Poloskjorten, mobiltelefonen og Oakley/Arnet-brillene på plass gående i Glassgaten i BI-bygget. Engasjert kun i børsen og seg selv. Nyansert? Ikke spesielt.

Hva er likhetene eventuelt forskjellene mellom hverdagen til en BI-student og NHH-student? Hva kan BI tilby av utenomfaglige aktiviteter?

Fag og slikt En typisk dag for en BI-student vil innholde fag som bedriftsøkonomi, markedsføring og organisasjons- og ledelsesfag. Egentlig ikke så veldig ulik vår egen faglige hverdag.

Forskjellen på BI og NHH faglig sett ligger mer på omfanget av fagene enn hvilke fag man har. På BI er markedsføring og

.organisasjonsfagene mer omfattende enn her, til gjengjeld har vi mer samfunnsøkonomi. M.a.O. vi kan mer om markeds teori i en perfekt verden, BI-studenter mer om Kotler.

Lekeeksamen?

Når en NHH-student skal ha eksamen setter han seg på et klasserom eventuelt auditorium i 3-8 timer alt , etter størrelsen på faget eller i sjeldne tilfeller en muntlig eksamen. På BI derimot har man en rekke forskjellige former for eksamener. I tillegg til den tradisjonelle typen, avholdes gruppeeksamener og hjemmeeksamene~ l<: Noen vil kalle dette fremskritt, ~e forenkling. Den diskusjonen overlates til andre. ,'la

Studentlivet mer enn fag Også på BI finnes det en studentforening kalt Bedriftsøkonomisk Studentforening (BS). Utvalgene her ligner til forveksling svært på strukturen i NHHS, de har IV, NU, FU, Staf.kom. etc. Funksjonen til disse utvalgene er praktisk talt identisk med den vi har her i NHHS. Som enhver studentforening med respekt for seg selv har man også sin egen avis kalt Inside. For nærmere omtale av denne anbefales feature-side ne.

Fest-kulturen, som er en viktig kultur, ivaretas av Utvalget for sosiale aktiviteter (UFSA) som driver Kjæller'n. Her arrangeres fester ved forskjellige anledninger, og stemningen kan ifølge informerte kilder være høy. Vel og merke er ikke Kjæller'n åpen hver dag slik som Klubben . Grunnen er enkel: markedet er ikke der. BI-studentene Ønsker ikke å feste i Sandvika hele ti-

SANDVIKA: Her klekkes Bl's siviløkonomer ut.

FOTO:

BT

den. Dette har vel noe å gjøre med nærheten til Oslos uteliv.

DiDerre - nå også på BI Studenteruke er noe studentforeninger i dag tydeligvis bare må arrangere, så også BS. Den pågår faktisk i disse dager og kalles ganske enkelt BI-dagene (se anmeldelse neste nummer). Ti dager med revy, konserter og fester minner mye om en hver annen studenteruke. Det er selvfølgelig en ulempe å befinne seg i Sandvika som ikke er verdens navle, men man får gå ut fra at det økonomiske fundament er iorden, tross alt; det er økonomistudenter som arrangerer. Med unntak av et urkjedelig utseende program ser konsertene og de andre arrangementene bra ut med bl.a.

DiDerre (nå digger også BI dem), Gartnerlosjen og 0lfestival.

BI-student er kanskje ikke en så verst ti I værelse allikevel?

Sandvikas svar på Sandvikens vrimlehall.

En Bl-student slik vi tror at de er.

FoTO: GO

FoTO: BT

torsdag 12. oktober 1995

11

• Så mye har jeg gjort! .

Leif B. Methlie er nå inne i sitt siste halvår som rektor ved NHH. Bulle ønsket å finne ut hvordan han selv har opplevd disse årene. Møt ham i Bulles portrettintervju. side 12 og 13 '

Bulle er slett ikke den eneste avis av og for studenter.

Vi opererer i et marked hvor det florerer av slike pu~likasjoner. Vi har forsøkt å trenge dypere ned i materien • og kan i dette nummeret presentere et utvalg av mer eller mindre seriøse studentaviser fra hele landet. side 14 og 15

12

1C7B...,I~tl'"

Torsdag 12. oktober 1995

o

a re re Jeg visste lite om hva stillingen innebar før jeg plutselig satt i den stolen der, sier Leif B. Methlie og nikker mot kontorstolen bak skrivebordet sitt.

Etter seks år som rektor ved NHH er det på tide å overlate embedet til en annen og vende tilbake til Institutt for Informasjonsbehandling.

- Det blir sunt for Høyskolen å få en ny rektor nå, mener den avtroppende rektoren.

Av Liv Raaum og Bo Vivike (foto) Det har vært langt mellom de overraskende utspillene og de store sprellene fra Leif (Birger) Methlie i løpet av den tiden han har sittet i rektorstillingen. Men når vi ber han om å sprelle litt til ære for fotografen ute i det til en forandring fine høstværet, er han velvillig med på det. Så går vi inn til roastbiffen og laks og eggerøren, som forøvrig er problematisk å fortære; det er vanskelig å notere med mat i hånden og verre å snakke med mat i munnen.

kontakt med næringslivet og på andre måter, er det jeg har likt best.

Ellers synes jeg kontakten med Studentforeningen og Styret har vært veldig verdifull. Man ser studentene fra en annen side enn som foreleser i Aud.max. Som rektor ved Norges Handelshøyskole blir man dessuten en del av Bergens "establishment" og man blir dermed invitert til de fleste premierer og tilstelninger i byen.

Internasjonalisering -Da du begynte i jobben hadde du sikkert mange forestillinger om forandringer og forbedringer som burde gjennomføres. Hva har du oppnådd i løpet av de to rektorperiodene?

- Det har skjedd en betydelig opptrapping i internasjonal sektor gjennom blant annet CEMS, noe jeg ser på som helt avgjørende for å kunne møte konkurransen i fremtiden . Vi har opprettet og kjørt inn den nye forskningsstiftelsen SNF (Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning) for å møte myndighetenes ønske om mer anvendt forskning. Dessuten er samtlige studieplaner blitt revidert, som for siv.øk.studiets vedkommende har betydd opprettelsen av Norgesnettet. Det er blitt mulig for OH-kandidater fra hele landet å søke seg inn på 2. avdeling, påpeker rektor.

- Enkelte mener jo at den nye studieordningen ikke nødvendigvis er noe fremskritt.

- Det er jeg overbevist om at den er. Noen innkjøringsproblemer må

Onde tunger har hevdet at den årlige immatrikuleringstalen forandrer seg bemerkelsesverdig lite fra gang til gang, men dette kan rektor definitivt ikke si seg enig i.

- Hvis du hadde lest de talene som jeg har holdt for de nye studentene i løpet av de seks siste årene, vi lle du ikke ha stilt det spørsmålet. Jeg pleier å ta opp et aktuelt samfunnsrelatert tema hvert år.

Navn: Leif B. Methlie Alder: 56 Stilling: Rektor ved NHH Bosted: Bergen man derimot regne med. Det ser ut til at OH-kandidatene klarer seg meget bra - de har faktisk gjort det bedre i gjennomsnitt enn de "vanlige" studentene. Det synes jeg i grunnen er bemerkelsesverdig.

Man skulle jo tro at de fleste har gått omveien om distriktshøyskolen fordi de ikke kom inn på Handelshøyskolen direkte, sier Methlie spørrende.

Ingen uforrettet sak

Stort sett taler jeg med glede

Enkelte momenter vil selvsagt gå igjen, i og med at hensikten med talen er å ønske de nye studentene velkommen til skolen vår.

Ingen adm.dir.

Da Methlie tiltro som rektor i 1990, visste han lite om hva som ventet og ble forventet av ham.

- Jeg var veldig ydmyk overfor den oppgaven jeg hadde foran meg.

Fra å være i en forskerstilling ved Institutt for Informasjonsbehandling, skulle jeg over i en ledende administrativ stilling - det er klart at det var en stor overgang. Men den ko llektive beslutningstakingen ved Høyskolen gjør at rektorstillingen langt fra blir noen adm.dir.-sti lling. Man må jobbe på lang sikt og sørge for å få med seg hele systemet, et system som nok er litt konserverende. Det er vanskel ig, hvis ikke umulig å få gjennom store reformer på NHH, . hevder Leif Methlie.

Del av byens "establishment" Antall kandidater til valget vitner om at stillingen som rektor ved Norges Handelshøyskole virker avskrekkende på de potensielle søkerne.Hva er det de frykter?

- Representanter fra faglig stab er innstilt på en karriere gjennom faget sitt og er nok redde for å gå glipp av viktig utvikling på sitt fagområde mens de er borte fra forskningen. Dette er det jeg selv også har sett på som det mest negative med å være rektor. Til å begynne med hadde jeg satt aven dag i uken som jeg skulle tilbringe på instituttet, men det gikk ikke mange ukene før jeg forsto at det var noe jeg kunne se langt etter, innrømmer dataeksperten.

- Hva er det mest positive ved jobben, da?

- Den eksterne representasjonsdelen, både gjennom CEMS, gjennom

Det offentlige er for opptatt av å kontrollere tid

foreleser, sier rektor av erfaring.

- Man skal selvsagt nyte studietiden, men med måte. Man må trives for å lære, men blir det bare fest og tull, har man det ikke lenger så godt med seg selv. Det er mulig å kombinere studiene med et hyggelig studentliv, og det er mulig å bli ferdig på normert tid og likevel være engasjert i Studentforeningen.

Studenter skal reagere - Bør Studentforeningen engasjere seg i alt? Var det for eksempel riktig av studentene å kollektivt ta avstand fra Fridjof Frank Gundersen som foreleser ved Høyskolen?

- For meg som representant for skolens administrasjon, må jeg forholde meg til at det er ytringsfrihet i Norge. Så lenge Norsk Lov ikke blir brutt, har administrasjonen ingen grunn til å gripe inn. Men det er noe annet med studentene. De har lov til å reagere, de skal reagere, når de ser grunn til det. Dette er studentenes egen sak som jeg ikke akter å blande meg inn i. Forelesningene er frivi llige - hvis studentene velger å boikotte dem, er det helt OK.

Alltid nye taler Blant studentene er den lite kontroversielle mannen kanskje mest kjent for sine mange og lange taler.

- Er du lei av å holde taler i enhver anledning etter seks år i "gamet"?

- Både ja og nei. Stort sett taler jeg med glede. Jeg vet at det jeg sier ofte får innflytelse utover skolens miljø, slik at jeg i realiteten når mange flere enn dem som sitter i salen. På den måten kan jeg sette temaer på dagsordenen som opptar meg, så den muligheten prøver jeg å utnytte. På den andre siden ligger det mye arbeid bak en tale, og jeg må passe liu på hva jeg sier. Det er tross alt en forskjell på om det er Leif Methlie eller rektor ved Norges Handelshøyskole som uttaler seg.

var mest opptatt av å bli fort ferdig,men tror han muligens hadde prioritert annerledes i dag.

- NHH-studentene er evnerike og engasjerte mennesker - en interessant, men krevende gruppe. Derfor tar foreleserne studentene mer på alvor enn ved andre læresteder. Studentene er krItiske, noe som er bra, men som gjør det til en ubarmhjertig oppgave å være

- Du sier selv at det er vanskelig å få gjennomslag for nye ideer ved NHH. Hva har du brent for, men ikke fått igjennom i løpet av disse årene?

- Det er egentlig ingenting jeg ikke har fått utrettet, men hvis jeg skal nevne noe jeg er skuffet over, så er det vårt forhold til departementet. Vi har prøvd å være mest mulig lojale overfor direktiver og stortingsmeldinger, men departementet har likevel en tendens til å mistenkeliggjøre oss. Når det gjelder SNF for eksempel, har det vært spekulasjoner om hvorvidt denne kan gi forskerne mer penger enn de ellers ville ha fått. Dette til tross for at SNF ble innført som en følge av myndighetenes egne ønsker. Det offentlige er for opptatt av å kontrollere tid - man tror at en forsker slutter å tenke så snart han går ut av kontoret sitt, sier Leif Methlie lett oppgitt.

Abstinensproblemer Når Leif Methlie gir stafettpinnen videre til sin etterkommer ved utgangen av året, går han ut i et "friår" før han igjen blir å finne på Institutt for Informasjonsbehandling. Dette året skal han først og fremst bruke til å hente seg inn igjen faglig, men et opphold i Paris i vårhalvåret og en tur til California eller Singapore til høsten står også på tapetet.

- Jeg er nok litt redd for hva som venier meg når jeg går av som rektor. Nå har jeg vent meg til at det alltid er andre som etterspør og ber om min tid. Når dette ikke lenger er tilfelle, vil jeg helt sikkert få litt absti nensproblemer. Men kjenner jeg meg selv rett, så kommer jeg til å ha generert tilstrekkelig med nye arbeidsoppgaver i løpet av relativt kort tid, sier rektor og smiler av seg selv.

Stolt rektor Som de fleste av oss vet, er rektor stolt av NHH og studentene som går her. Det gode og aktive studentmiljøet er noe han setter svært hØyt, men selv var han ikke spesielt engasjert i studentaktiviteter da han tok sin ingeniørutdanning i Skottland for... en del år siden. Han

Sport og friluftsliv Det utdannes et overskudd av akademikere i Norge i dag. Vi håper at dette ikke gjelder for siviløkonomer, eller kan også vi vente oss tøffe tider?

- Det vil bli nødvendig å tenke bredere, det er helt klart. Karrieremønsteret er i ferd med å forandre seg, slik at kompetanse blir viktigere enn plasseringen i hierarkiet. Alle kan ikke bli en ny Svein Aaser, man er nødt til å senke ambisjonsnivået et par hakk og heller bruke litt lenger tid på å gjøre karriere. Men den generasjonen som er under utdanning nå, ser heller ikke ut til å være villige til å satse alt på jobb og prestisje, påpeker Methlie.

- Og do selv, tilhører du den gruppen som har ofret privatlivet til fordel for karrieren?

- Jeg har alltid jobbet mye, men har det absolutt bra med meg selv.

Jeg har to voksne barn og er gift for annen gang. Ellers tar jeg meg tid til å dyrke mine fritidsinteresser. Jeg er et skikkelig friluftsmenneske - liker å jogge og å gå på ski. Turn og tennis er andre idretter som interesserer meg. Som hjernetrim er bridge bra. Når det gjelder kultur og musikk, har jeg ikke noe lidenskapelig forhold til d~tte , men i min periode som rektor har jeg da fått med meg en del teaterpremierer og andre kulturelle arrangementer.

Ingen avskjedstale Rektor Leif Methlie gir et særdeles rolig og avbalansert inntrykk og blir ikke utålmodig selv om vi har gått langt over den avsatte tiden.

- Jeg blir sjelden stresset,og det har selvfølgelig vært en fordel i denne jobben. Jeg ser på meg selv som en omgjengelig person og er nok på mange måter en "kompromissenes mann". Jeg kan være litt sta og humørsyk til tider, og jeg blir sur hvis det det butter skikkelig og jeg ikke kommer videre. Det kan nok gå utover mine .omgivelser.

Disse uheldige sidene ved meg selv føler jeg imidlertid at jeg har

På mange måter er jeg en "kompromissenes,mann"

greid å skjule ganske godt i rektorstillingen. Jeg har bevisst gått inn for å ikke søke konflikter, forteller Methlie, som er fornøyd med sin egen innsats som rektor.

- Jeg kommer til å lukke døren til kontoret bak meg med en rimelig god følelse. Jeg mener at jeg "overleverer" Høyskolen til min etterfølger i en god forfatning, avslutter Leif Methlie, som ikke kommer til å holde noen offisiell avskjedstale for studentene før han går av ved årsskiftet.

torsdag 12. oktober 1995

13

14

Torsdag 12. oktober 1995

H vå driver studenter med andre sted Cluboo hver dag? Savner de regnet i B~

små og stcJ En seriøs tabloid På toppen av avishierarkiet finner vi Universitas, avisen for Universitetet i Oslo. Dette er godavis nr 1, med et opplag på 15000 og tradisjoner tilbake ti11946. Naturlig nok gi,! avisen inntrykk av at Oslo·studentene er fantastisk seriøse.

Toppsakene er gjerne tradisjonelle studentsaker. Derfor finner vi både rektorvalg og studiefinansiering på første· sidene. At Universitas fortsatt tror at vi må betale tilbake tre ganger så mye som vi får i studielån får vi heller tilskrive at de aldri har hatt forelesning med Per Ivar Gjærnm.

11 Det sosiale er tydeligvis mindre sentralt. Likevel flnner vi i siste nummer omtale av matematisk rebusløp ("Hvis rekken konvergerer, gå til post 3. Hvis den divergerer, gå til post 12." Et funn for Eivind Stensholt!) og Studentfestivalen 95 (Universitas er litt redde for at det blir for mye fest, men en liten pub-til-pub-tur imponerer neppe partymenneskeii J Sandviken)

Kritiserer Bl Noen kilometer Iengeryest fin~er vi vårevynner på lekeøkonomutdanningen i Sandyika. ..

INSIDE har kjørt opplaget opp i 11000 og leg~~er blant annet ut store bunker utenfor Aulaen (og blir lest av to NHHstudenter hver gang).

INSIDE har tatt mål av seg til å være ren undersø· kende og kritisk avis.

Derfor har mange av førstesidene vært negative til ledelsen ved BI. Dette hat avisen fått mye kritikk for av blåøyde BI-studenter som ikke vil ha skrammer i sitt eget glansbilde, og av sutrete ledere som er lei av å bli vurdert kritisk.

På kultursidene kan INSIDE fortelle at man faktisk har konserter på BI også, og noen av dem får faktisk bra kritikk.

Dessverre har de glemt å være kritiske til studentenepåBI, og utvalgene har derfor egne skrytesider. Der tinner vi utsagn som "Fagutvalget - sikrer kursoppgang" og "Vi vinner i år igjen ... " (Dette glimrende Stafetttipset ga dessverre ikke pengene tilbake).

Tradisjoner Ved hjelp av litt surfing på Internet (http:// www.stud.unit.no/studorgludusken) finb.er vi raskt frem til Under Dusken som er Trondheimsstuden tenes nyhetsspreder med tradisjoner helt tilbake til 1914. Redaksjonen har etter eget utsagn et uavhengig, yenstreradikalt og systemkritisk grunnlag, uten at avisen blir gjennomsyret av det.

Nyhetssakene;er relativt nøytrale, og lvi re~istrerer fra siste nummer at UKA -95 må grlmed over 4 mill. i overskudd for å redde Sarnfundet økonomisk. Hva sier Odd Eilert?

Det internasjonale engasjementet er upåklagelig. Under Dusken bringer oss med til krigen i det tidligere Jugoslavia og forteller om de sortes situasjon i usA: I tillegg bringer de osS "Nytt fra provinsen" med nyheter fra distriktskommuner som Oslqfi 9gBergen.

Duskene er heller ikke snaue når det gjelder konserter. Hver utgave inneholder et stort antall anmeldelser; og når ikke Samfun<iet strekker til, legger de gjerne ;Llll1 en reportasje . fra Roskilde.

Agurknytt Vi hopper raskt fra Høyskolen i Agder. mellomrom, etter Nyhetene i n..J..l~U<U."''1 året. Sørvisa fyller intervjuer av mer Jo Benkow til "En sop-i-hop Festene får vi bare både UGA (UKEN det ser ut til at de studertt.

15

torsdag 12. oktober 1995

~uUttitt •

te~~ ..•. ;.~a styret er det avis6" resten handler ff":t\ndreas . ..

1). n~tea\tikkelserieri om 'øring; mens elektrofseO "hets og 'ondsilln.et forn 'mye blir litt vel .. nye enBergensstudent

lV.

1mstant, bortsett fra dager hvor det sludder. ~d kun grått og overskyet ertid forekomme en , heter det f.eks. i let det eDers rakkes ned , trøn.cl~'"e, Rosenborg o.l. \ '

m til Sørlandets hovedstad og Visfi kommerut med 3-4 uker:s LtS<tgll. . . •. .. hvirke~noe preget av agurktid hele le ()ppet stort antall sider med nindre intereSsante personer, .alt fra uespillere. 1 tillegg bringer d(! gjeme jnyog D-e.. . .. } ': 11srn~ gljmt av. J Kr~stiansanJ.harde :øilt:).ridsk) Og egen russefest (!), så telt har glemt hva de vilsi å 1tære 1~:·

16

1C7B""I~t.n

liJrsdag 12. oktober 1995

FM • nok et rutineløp På papiret virket ikke sakene spesielt engasjer~nde. Bortsett fra regnskapet så det mest spennende ut til å være informasjonssaken fra Proteus, og temadelen.

Av Christine C. Akselsen og Joachim Wingerei Oppmøtet var ikke spesielt imponerende, men tydeligvis nok til å være beslutningsdyktig. Etter å ha godkjent dagsorden , og meldingsrunden var fullført, var første sak informasjon fra Proteus.

I oppstartingsfasen Proteus har nå eksistert i Il månede r og har hatt store investeringer i utstyr. Grunnet dette vil de an tageligvis ga l null første driftsår, noe økonomiansvarlig sier seg fornøyd med. Oppdragene har hittil vært for både lokale og nasjonale bedrifter. Økt satsing på profilering skal forhåpentligvis skaffe flere og større oppgaver neste år.

Avsette, ikke avsette?

FOTO: Bo VIVIKE

Nok en lite engasjerende temadel

Styret foreslo, på bakgrunn av NHHS sin pressede økonomi, ikke å avsette 180.000 kroner til fond for lokaler slik instruksen tilsier. Fondet som skal brukes til eventuell oppussing når HHS en gang får nye lokaler, er i dag på ca. en million. Litt klapping og penger ble ikke avsatt i år heller.

Informasjonsutvalget gjenoppstår Dette utvalget som har ligget dødt i flere år skal først og fremst stå for produksjonen av "Vi begynner på NHH", men de siste årene har Styret måttet gjøre dette. Samtidig

Rektor et cetera har FM-styret (FMS) uttrykt at arbeidsoppgavene deres ikke er spesielt omfattende, til tider er det svært lite å gjøre.

For å bøte på denne situasjonen foreslo Styret å utrede muligheten for å slå sammen disse to organene til ett, kalt f.eks. Sekretariatet.

FM var eni g i dette. Kommentarer fra salen var bl.a. om ikke navnet kunne bli noe spenstigere. Styret sa de skulle tenke på dette når de lager et instruksforslag til neste FM.

Temadelen var en utspørring av kandidatene til rektorvalget. Deltakerne, henholdsvis Carl Julius Nordstrøm (rektorkandidat), Arne Kinserdal og Ingrid Simonæs (begge prorektorkandidater), slapp ingen bo~ber. Alle var de opptatt av internasjonalisering, undervisningskvalitet og flere kvinner i vitenskapelige still inger. Verdt å merke seg var kanskje at skolens fremtidige rektor satte forskning aller øverst på sin prioriteringsliste.

(J

.

En sjarmerende veteran De er eldre enn Jens Stoltenberg, og etter eget utsagn er de vakrere enn ham også. Poenget med alder er det ingen som betviler, mens dette med utseendet er et større stridstema mellom arbeiderbastionen på Youngstorget og den tilsvarende i NHHs kjeller.

Nå fyller de i alle fa1l4S år, og elsker man seg selv, lar man ikke den slags gå upåaktet hen.

Av Ketil Jørgensen

De er ettersigende ikke et "phenomen", og de er både elsket og hatet her ved NHH. Kvinnene elsker deres sang og den reisning den medfører. Menn misliker deres fremferd, og hater reisningen. De innrømmer motvillig at koret likevel har litt å fare med tross alt.

et kor, uttaler Jon Gulbraar fra bak en halvferdig bardisk. -Vi er en gjeng som liker å ha det moro. Moro for oss selv, men også for andre. De som har vælt innom "Svæverist for en kveld" skulle ikke ha noen problemer med å skrive under på akkurat det.

Grieg og Bach

Ikke maktmennesker -I alle organisasjoner opparbeides det en internkultur som for utenforstående kan virke ekskluderende, sier Jan Rønning, korets hippie og nestor. Han fortsetter: -Vi bedriver absolutt ikke noen form for losjevirksomhet. Vi ønsker ikke bevisst å være ekskluderende, ei heller søker vi maktposisjoner. Koret består av sterke individer med et ektefølt engasjement for det som skjer i Foreningen. Da er det bare naturlig at en del av oss blir å se i en rekke posisjoner i NHHS. -Vi er Norges eldste studentkor, og jeg tror nok at den sterke gruppefølelsen har vælt med på å sikre at koret i dag fremdeles eksisterer. Vi er mer enn

I snart 45 år har koret dyrket kantatekunsten. Det heIe startet den 28. oktober i det herrens år 1950. Da ønsket noen brave studenter å hylle sine hybelvertinner med en fest. Her dukket koret for første gang opp og de fremførte - ja, selvsagt "Hybelvertinnekantaten". Vi undrer forsiktig hvorfor kantatekunsten ble valgt. -Det er selvsagt komponisten Edvard Grieg som har inspirert oss,både musikalsk og når det gjelder navnet, sier Jan, men selve kantatekunsten er det komponisten Bach som har lært oss. Ingen hadde klart å følge opp hans virksomhet inntil koret ble stiftet, og det falt seg naturlig for Svæveru' å føre Bachs stolte arv videre. Da undertegnede bemerker at det ikke virker som om man helt har lyktes med de gode forsetter blir det tendenser til bråk. Jon står plutselig over meg med en meget stor hammer, men det hele løser seg ved at vi synger en sang sammen. Så fortsetter vi.

-

17.mai og jubileum

Scener fra Svæve ruds 40 års jubileum

(BULLE-ARKIV)

Korets kantater skrives med mer eller mindre jevne mellomrom.

Det har etterhvert blitt tradisjon med en urfremføreise hver gang alle gode nasjonal sosialdemokrater ikler seg feststasen og feirer seg selv. -Ellers skriver vi av og til på oppdrag, samt til egne, og kanskje også andres jubileer, sier Jon og føler seg snill. Helgen den 27.-28. oktober finner jubileet sted, og det er på fredagen at a!muen - det være seg studenter, ansatte og andre fans kan få komme og høre og å se de 16 Svæveristene utfolde seg til a1!men glede. -Nyt oss som vi nyter oss selv, avslutter Jon. Et annet og nyankommet konnedlem gjør oppmerksom på at sangen gir reisning. De er i sannhet ubeskjedne der i gården. Jan Rønnings avslutrIing er mer faderlig og samlende. "Hjertelig velkommen" ønsker han, og jeg tror ham. De har noe på gang disse arbeiderne fra kjelleren.

SYVOGTYVENDE

OKTOBER

18

#C7øu"øt.,.

Torsdag 12. oktober 1995

Verdensmestere i uker?

450 fUKENsjonærer, gruppeledere og sjefer er nå utvalgt, ansatt, innfestet og forhåpentligvis klare til å lage verdens største studenteruke - minst. Litt lenger nord i landet er det imidh:~rtid noen som mener at de er bedre enn oss. Kan det gå an da ?

Av Charlotte Knudsen og Arne Magnus Rise

mest stolte revytradisjoner. Revyen er faktisk like gammel som kommunismen i Sovjet ... , og i år går teppet opp for den 38. utgaven. 50 år er vel ikke så værst det heller.

Dette er slett ikke noe forsøk på ødelegge spiriten til fUKENsjonærene her på skolen.

Studentmiljøet i Trondheim er mye større enn det vi har her i Bergen, og det er ikke nødvendigvis det største som er best. Selve hjørnesteinen i UKA er det enorme huset Studentersamfunnet. Dette er i ordets rette betydning et helt samfunn for studenter, fra så vel NTH som universitetet. Så og si all aktivitet knyttet til UKA foregår her, og UKA blir således et arrangem c~nt som involverer alle studentene i Trondheim.

uklzn96 7. - 24.

mars

1996

Fremtiden 20. oktober stalter sirkuset i trønderhovedstaden. UKA-95 arrangeres av studentene på NTH og Universitetet i fellesska p. I dagene fram til 12 . november regner de ca.II 00 ukefunkene med å ta i mot 45 000 besøkende. Her på bruket håper vi på 25 000 gjester.

Som økonomspirer får vi kanskje til bedre omsetning og avkanstning enn våre venner i Trondheim, men heller ikke her er tallene oppmuntrende. Her er det vel ingen som har hørt om millionoverskudd ?

Stolte tradisjoner

I utgangspunktet var også UKEN et arrangement for og av alle studentene i byen. Etter gjenfødelsen i 1980 har imidlertid NHH-studentene stått som enearrangør inntil UKEN 96. Det nye samarbeidet med universitetsstudentene gjennom Kvarteret, er kanskje det som kan gi UKEN det som mangler for å bli like bra som UKA. Dette er ikke først og fremst flere gjester og større overskudd, men en studenteruke som alle byens studenter kan være stolte av.

Uken er i dag vestlandets nest største kulturarrangement, etter festspilene. Det er viktig at uken forblir et kulturarrangement, og ikke reduseres til et komersialisert profittforetak.

Ukerevyen i Trondheim bærer en av Norges

Reversibelt..Party

o

som ble hele 113.582 kr bedre enn budsjettert. En takk fortjener også SBT 94/95 hvor resultatet ble på over 50.000 kr mer enn budsjettert med et overskudd på 60.242 kr. Det blir imidlertid fort slukt opp av kostnadene SBT 95/96 har påløpt seg. De har kommet opp i 198.111 kr. Men de lover at selv om salget av plasser gikk dårligere enn forventet, blir ikke sluttresultatet i røde tall.

Er du lei av halvgode kinofilmer? Trenger du litt avslapping i en travel hverdag? Ro i sjelen og nytt mot? Studentteateret Immaturus har satt opp en utrolig flott forestilling om Cornelis Vreesvijk's "Tre Ansikter". Stykket er satt opp som en slags musical, der de bruker hans sanger, mens de skildrer Cornelis' flere personligheter ved hjelp av tre av hans egne favoritter; Personliga Person, Fredrik Åkare og Polaren Par.

Av Lotte & Guro

Ta revansj!

Temaet er selvfølgelige!) en godt bevart hemmelighet, og komiteen (samt alle faddere) oppfordrer alle fadderbarn til å arrangere vorspiel for sine faddere . -Vær kreative og benytt anledningen til å ta en skikkelig revansj!

Hvis det skulle være fadderbarn som av forskjellige grunner ikke husker hvem de var på fadder-vorspiel sammen med, råder medlemmene av komiteen dem til å gå i student-ekspedisjonen og kjøpe den såkalte

På torsdagens foreningsmøte skulle regnskapene for vårsemesteret presenteres. Bortsett fra SBT's feilposterte "forbrødringskostnader" på over 7 .000 kroner ble tallene stort sett klappet igjenno -'en spørsmål.

Symposiets fore, ge resultat viser et betydeli overskudd på 395 .307 kroner. nposieleder Adam Ikdal og hans medarbeidere fortjener en stor takk for resultatet

, ANBEFALES •

-Vi går inn for å rette på det dårlige ryktet vi første kullister har fått, sier årets reversibelt-komite, og lover et skikkelig party lørdag den 21. oktober.

Etter at fjorårets førstekullister ikke engang klart å skrape sammen en reversibeltko mite eller lage et tema for festen , har 7 av årets førs tiser tatt på seg det meget viktige oppdraget med å arrangere reversibelt-party. Heldigvis har disse oppdaget at goodwi ll ikke bare er noe man leser om i bed. anal, men faktisk noe man kan opparbeide seg. Velvilje fra eldrekullister av henger som kjent mye av denne begivenheten.

NHHS ~ Regnskap

Jeg har sett en del amatørteater og -revyer etter hvert, og dette kommer så absolutt opp blant de beste ... Enten du elsker Cornelis' sanger eller ikke har et forhold til han i det hele tatt - det er umulig å unngå å la seg bevege av hans såre kjærlighetsviser, skarpe protestviser, triste sorgerklæringer, dype filosofiskildri nger, barnesanger og glade drikkeviser. Skuespillerene og musikerene holder dessuten et utrolig jevnt høyt nivå, og bidrar i høy grad til å gjøre opplevelsen til noe eget.

Blir det Londeon-tur på noen faddere i år mon tro?

(BULLE-ARKIV)

førstekullsblekka.

Hvi s noen fadderbarn fremdeles ikke har forstått hva de skal gjøre, ta kontakt med komiteen! Den består i år av: Lisa Fredriksen, Lene Rønelv, Thomas Sjølie, Kari Nestaas, Line Aune, Hege Morken og Kristi Birkeland .

Både fadderbarn og faddere (!) ønskes LYKKE TIL!

Stykket går dessverre bare ut denne uka, så det er ingen tid til å nøle! Ta med deg en kjæreste, en nestenkjæreste eller en god venn og nyt inspirasjonen man får av dette modige mennesket!

Spilles i store losjesal på Kvarteret, fredag k1.19.30, lørdag kl. 15.00, og søndag kl. 16.00 og 19.30. Forhåndssalg av billetter i cafeen på Kvarteret hver dag fra 12.00.

torsdag. 12. oktober 1995

~ ",-ubbens

19

hall: i

~

Felles studentfest På med finstasen. Eller kanskje du foretrekker å kle deg ut? Deretter et fuktig vorspiel, før Grieghallen er åstedet for en av årets mest spesielle fester. Dovregubbens Hall er noe helt anderledes, og i år er etterspillet endelig lagt til Kvarteret.

Av Ketil Jørgensen

-Billettsalget er i rute, uttaler økonomiansvarlig i Dovrekomiteen Ann Elen Frøyen. 1150 billetter er allerede solgt, og med ca. 100 til er vi i havn rent økonomisk.

NHH initiativ Dovregubbens Hall var opprinnelig et Oslo-basert prosjekt. Da en av arrangørene derfra, ErJend Lappegard, begynte på ~HH, tok han med seg ideen, og den Bergenske varianten var unnfanget.

Erlend sier til Bulle at det hele tiden var meningen at arrangementet skulle være en felles fest for alle byens studenter. Det viste seg imidlertid vanskelig å få med

folk fra de andre institusjoner, og frem til i år har "Dovregubben" i praksis vært å betrakte som et NHHS-arrangement. Årets komite består av tre Universitetsstudenter og tre fra NHH.

Endelig på Kvarteret Årets program er bygget over samme lest som tidligere. Det er fremdeles Harmonien som er det bærende musikalske elementet i fest-konserten . Som solister har man i år fått den svenske tubaisten (l l l) Michael Lind, mens norske Geir Botnen skal traktere klaveret.

Ann Elen Frøyen i arr.staben utrykker stor glede over endelig å ha kunnet legge nachspielet til Kvarteret.

-1 to år har vi nå hatt en lite tilfredsstillende nomadetilværelse med tanke på lokalisering av vårt etterarrangement.

Ferdigstillelsen av Kvarteret har latt vente på seg, men nå er vi endelig i hus, sier hun.

Doruller bare på toalettet Savoy Stompers, et av byens beste og mest anerkjente tradjazz- band, samt NHHs eget Big Business Band, er hyret til å dra opp stemningen etter avslutningen i Grieghallen. Personer med kjennskap til bandenes kapasitet, men som likevel foretrekker å være anonyme, uttaler til Bulle at om ikke nachspielet

blir en sUlksess, så skal de stå med fakkelen utenfor hele natten.

Avslutningsvis ber Ann Elen Frøyen innstendig om alt vi MÅ be folk om ikke å kaste doruller og andre remedier inne i Grieghallen.

Ei heller ønsker man at det skal klappes under fremføringen av stykkene.

Vi kan dessverre ikke ta hensyn til hennes bønn, men vi velger likevel å trykke den i sin helhet. Dette ut fra et allmenpreventivt syn, og det faktum at lettere animerte studenter med tilgang på meget toalettpapir ofte fører til skikkelige grisehistorier.

20

1IC7Bulle~l...

Torsdag 12. oktober 1995

En klassik r til glede for nye lesere I

Kaare von Syvertsens høstball Høstballet nærmer seg. Bulle gjengir her en klassike~r til glede for nye lesere. Vi tar for oss historien til den erfarne student, Kaare von Syvertsen, redersønnen, og den uerfarne student, Kåre Syvertsen.

Av Svein Hedels 14:35: Kaare henter smokingen hos skredderen. Han har lagt jakken ut over skuldrene. Sommerens rokonkurranser har satt sine spor. Kaare elsker følelsen av den tettvevede, lette kashmiruJlen.

15:07: Vel hjemme i Fjellsiden henger han smokingen opp og finner skjorten. Han fukter den og stryker den deretter.

15:59: Kaare inspiserer fluen, mansjettknappene, bukseselene og strømpeholderene. Fluen og bukseselene har det samme diskre mønsteret, mansjettknappene og strømpeholderene er engelske.

16:17: Kaare ordner skjorten. Til tonene fra første sats av Antonfn Dvoraks pianokonsert i G-moll går han i dusjen - nynnende.

16:32: Han barberer seg forsiktig. Efterbarberingsvannet påføres og Kaare setter seg i sofaen. Andre sats (Andante sostenuto), har beveget seg fra den uklare starten og mot ,;:n skjønn fullhet. Kaare blander seg en tynn gin-tonie.

17:04: Pianokonserten er avsluttet og Kaare er lufttørr. Han tar på seg en silkeunderbukse og går ut på badet. Han grer sitt hår med litt hårvann og en fintannet tysk frisørkam, og pusser sine tenner.

17:11: Kaare finner frem sine lakksko og pusser dem en smule. En lisse er røket, men han har reserve. Han tar på seg sokkene, fester strømpeholderene oppunder knærne og fester sokkene i disse. Så tar han skoene på.

17:17: Kaare tar skjorten på og knyter fluen. Et par forsøk foran spei'len og han er riktig så fornøyd. Deretter kommer turen til benklærne. Nøkkelen til å beholde buksepressen er å ta skoene på først. Dette vet Kaare.

17:23: Bukseselene justeres foran speilen og Kaare ser fornøyd på seg selv. Han fyller sigarett-etuiet, inspiserer Dunhill-lighteren og tar så på seg jakken. I sin kjære smoking mikser han seg nok en tynn gin-tonie, drikker denne mens tonene fra en Straussvals fyller dagligstuen. Han er klar.

17:45: Taxien er presis, og Kaare setter seg inn. Vorspielet skal være et stykke lenger vest i Fjellsiden, og Kaare liker å kjøre taxi .

17:57: Taxien svinger inn i den trange oppkjørselen og Kaare betaler sjåføren.

Han tipser ikke, sjåføren hadde vært uforskammet. Han spaserer opp stentrappen med smijernsgelenderet og ringer på.

Hybelvertinnen til Gustaf lukker opp. Hun smiler og utbryter på kav bergensk: - Nei . no var dokker pæn. Kaare smiler tilbake og komplimenterer enkefru Carlsen så hun rødmer der hun står. Hun viser ham inn i stuen, hvor piperøken allerede er tett. Hans venner og venninder er allerede tilstede, og Kaare hilser dem med et kjekt Mårn.

18:03: Snart snakker Kaare, Gustaf og de andre om onsdagens taler og utsiktene til en lengre tur søndag ettermiddag. Liselotte hevder bestemt at han har lovet å vIse henne de gamle gårdstuftene innerst i Isdalen, men dia Kaare ikke lenger ønsker å tilbringe så megen tid med henne, lover han intet. Slik går vorspielet videre, og Kaare drikker et par syltynne gin-tonies før det blir tid for å bryte opp.

on betrakter sin tilkommende borddame

19:07: En smule forsinket ankommer følget Høyskolen, hvor champagne-mottagelsen er i full gang. Kaare får sitt glass og blir en stund stående sammen med noen Bullister.

Etter litt skryt er de såpass møre at Kaare forteller dem om et lite lykkelig forhold i hovedstaden og de nikker forstående. Nå har Kaare ryggen fri, uansett hva han gjør i kveld vil intet bli referert.

19:31: Kaare sjekker bordplasseringen og oppdager at han trolig har havnet ved siden aven pike fra Universitetet. Det gjør ham en smule spent, en vet jo aldri hvordan de kan være.

19:36: Kaare sirkulerer og hilser på de fleste. Noen minutter her og der, ingen skal føle seg forbigått. Snart blir han presentert for sin borddame, Imogen WelhavenHansen. Hun er ifølge med en førstekullist.

Snart tilkjennegir hun sin interesse for moderne fransk litteratur, og Kaare nikker gjenkjennende. Han lar henne snakke seg varm og styrer så inn på Louis-Ferdinand Celine. Fulltreffer; hun simpelthen elsker Celine. Førstekullisten forstår ikke hva de snakker om, og går til glasset sitt med sin sorg.

20:03: Etter en berikende konversasjon geleider Kaare sin borddame inn i Aulaen.

Han hjelper henne med stolen, og presenterer henne for de andre ved bordet. Samtalene pendler mellom børs og kat~dral, og Kaare klarer klarer seg. Når et tema for ham er ukjent, nikker han smilende og penser over på noe han kan. Han skåler med sin borddame og gir henne den oppmerksomhet hun fortjener. Han innrømmer taktisk at en kvinne bør ha et navn som virker besnærende. Hun blir en tanke rød på halsen.

20:39: Da en elev ved Sjøkrigsskolen utbringer Hans Majestet Kongens skål, er Kaare stram. Imogen kan ikke unngå å merke det, Kaare smiler avvæpnende og

medgir at jo faktisk han er rojalist.

21:15: Studentsanger synges, og på anmodning fra andre ved bordet forteller Kaare om Johan Herman Wessel og det Norske Selskab i København. Folk lytter henført og Kaare noterer seg for nok en stjerne i margen.

21:45: Middagen er over og Kaare fører sin borddame ned i Jalmar Ladens Mausoleum.

Han kan ikke synge, men som han sier: De har konjakk der Imogen, og det er det vi trenger nu.

21:50: Førstekullisten som hadde invitert Imogen på ballet blir ikke sluppet inn i Mausoleet, og Kaare er oppriktig løgnaktig bekymret for hans tilstand, han sjangler allerede. Imogen beklager det ikke, og Kaare erfarer at han trolig har noe å hente.

Han smiler varmt.

22:17: Aulaen er ryddet og Kaare fører sin borddame i kveldens få valser. Han beklager sin kunnskapsløshet på området (en løgn) og komplimenterer Imogen for hennes dyktighet (nok en løgn) . Dansen fortsetter.

22:32: Etter to valser og en swing blir Kaare budt opp av Liselotte, men lover Imogen en ny dans senere.

22:34: Liselotte sparker ham godmodig i leggen. - Hadde hun visst, hadde hun sparket hardere, tenker Kaare smilende.

Han besøker Direksjonsmusikken. En pils i lystig lag er jo ikke å forakte. Imogen bør jo ikke se ham hele tiden.

22:41: Førstekullisten er urimelig børst, og Kaare strammer ham hviskende opp. Han tror det er et vennlig råd fra en eldre student. Det er det ikke.

22:49: Hyggelig prat med en liten skjeggete direksjonsmusikant avbrytes av førstekullisten som velter over bordet. Den lille skjeggete musikanten kaster førstekuIlisten ut, og i sitt stille sinn applauderer Kaare hans handling.

23:34: Etter lengre samtaler over noen pils med de glade musikanter forlater Kaare lokalet. Dette gjør han dog ikke uten å ønske dem lykke til med sitt jubileum.

23:49: Litt leting krones med hell, og vår unge helt finner igjen unge frøken Welhaven-Hansen. Hun har det ikke helt hyggelig sammen med en meget full ung mann fra førstekull. Hun smiler takknemlig da Kaare eskorterer henne opp i Aulaen.

23:51: Men akk, i Aulaen har man sluttet å spille, så de to går ned i klubben med uforrettet sak.

23:52: Kaare kjøper en pils til den unge damen, som synes ting begynner å bli noe kjedelig. Vår venn serverer derfor sin favoritt one-liner: -Du må ikke gå nå som jeg akkurat begynte å hygge meg igjen.

23:54: Den unge damen foreslår rødmende at de skal reise hjem til henne. Kaare later som om han vurderer de moralske implikasjonene, men vet selvfølgelig hva han kommer til å svare.

23:59: Sammen tar de taxi til hennes krypinn på Møhlenpris. Kaare konverserer smilende mens han tenker at kvelden er i boks.

00:31: Kaare går til sengs, men ikke alene.

02:39: Kaare er oppe og tisser, men kryp~r snart under dynen igjen.

09:45: Uten kuppelhue våkner Kaare og vekker den unge brukte. Han forklarer henne at han må på tur med en gammel kamerat. -Et løfte er et løfte kjære deg, sier harr. -Frokost sammen er et forhold, tenker han. Han lover å ringe.

10:13: Hjemme i Fjellsiden igjen ringer Kaare Liselotte. Hun orker først ikke å gå tur, men Kaare overtaler henne.

10:59: Etter en lengre dusj og megen tannpuss kler Kaare på seg turklærne og henter Liselotte. Hun spØr han om gårsdagen og Kaare må bare innrømme: -Det var det kjedeligste ballet i manns minne.

)

torsdag. 12. oktober 1995

21

En klassiker til glede for nye lesere

Kåre Syvertsens høstball Høstballet nærmer seg. Bulle gj,engir her en klassiker til glede for nye lesere. Vi tar for oss historien til den erfarne student, Kaare von Syvertsen, redersønnen, og den uerfarne student, Kårc~ Syvertsen.

Av Thomas BjØrnskau 14:35: Kåre henter frem den gamle livkjolen fra kottet på loftet. Den ligger nedtyllet i en plastpose fra Mekka. Kottet er forøvrig også Kåres egen residens.

14:37: Kåre oppdager, på tross av hans iherdige planlegging til akkurat denne kvelden, at skjortebrystet er gråere enn en høstdag i Bergen.

15:06: Etter at Tippex'en på skjortekraven har tørket, og han er iført undis og skjorte, oppdager han plutselig at sorte sokker savnes.

15:09: Vel, vel, sort tjæreteip får gjøre ytten, tenker Kåre, og surrer teipen fra nkelen til midt på leggen.

15 :51: Endelig kan han betrakte seg selv i speilet. Bortsett fra et dusin buttons-hull på livkjolebrystet er han riktig så fornøyd med resultatet. Han får sette sin lit til mørke lokaler.

16:17: Kåre husker ikke helt hvor han la sine NHH-mansjettknapper, i 24 karat gull, trodde han, som kjøpte dem aven eldre kullist på U-fagsaften for 1700 kroner.

16: 18: Kåre kommer plutselig på at hamsteren til rornkameraten spiste dem opp for to uker siden.

16:19: Kåre fryder seg over synet av romkameratens hamster etter han hadde lagt den i vaffelpressa etterpå.

16:27: Han finner to øl korker som han bretter og bruker som mansjettknapper.

17:07: Etter å ha badet i polsk etterbarberingsvann ringer Kåre til sitt følge, Imogen "ett-eller-annet" Hansen, som han .forrige helg hadde fUlilnet under et bord på Hulen og sporenstreks invitert på høstball.

17 :07 :15: Han tar en stor slurk polsk etterbarberingsvann etter tredje ringetone for å kvele den verste nervøsiteten.

17:07:45: Kåre prØver å fortelle universitetsstudinen Imogen at han heter Kåre og ikke Kalle.

17:08: De blir enige om å møtes ved Statsråd Lehmkuhl klokken 17:30, for å vandre sammen til vorspielet.

17: 17: Kåre løper hesseblesende etter l 'em.

Idet han er på høyden med bakhjulet ruller bussen sakte fremover. Vannpytten som lå i veikanten forplanter seg oppover Kåres sko og buksebein.

17:22: Pustende setter han seg inn i en drosjebil. Kåre bestemmer seg for å vente med det store taxi passasjer-spørsmålet: "Er det mye å gjøre i kveld eller?" til han kommer til Skoltegrunnskaien.

17:26: Kåre spØr taxisjåføren om det er mye å gjøre i kveld.

17:31: Kåre anskommer Statsråden. Imogen er der ei. Det regner.

17 :50: Fortsatt ingen Imogen. Det regner mye.

18:03: Imogen ankommer.

18:04: Imogen er ikke s vakker som Kåre erindret fra forrige helg.

18:10: De ankommer vorspielet i Wesselbergsmauet. Imogen er allerede forbannet på Kåre fordi han ikke hadde medbragt paraply.

18:11: Vorspielverten lukker pent opp og slipper inn Kåres følge. Han spør pent Kåre om hva i all verden han gjør der.

18:14: Etter litt kremting og rødming finner Kåre det for godt å ofre sin medbragte og uåpnede maltwhisky som gave til verten.

18: 15: Fortumlet slippes Kåre inn døren.

18:23: Vorspielet glir videre i høylydt dur. .

Når gjestene ikke lesker sine struper med alkoholholdig fludium, prØver de febrilsk å lirke ut potetgull-rester med tungen fra jekslene. Kåre tilhører foreløbig kun sistnevnte kategori.

18:27: En annen førstekullist bemerker at Kåre ser tørst ut. Kåre mottar en Hansapils av den barmhjertige, de er snart gamle busser.

18:47: Det er oppbruddsstemning på vorspielet. Verten erklærer at man ikke kan ankomme høstballet i buss. Taxi bestilles.

18:55: Kåre oppdager at det ikke er plass til ham i drosjen. Vorspielverten låner generøst ut en sykkel.

19: 17: Kåre tråkker febrilsk gjennom regn og vind, og tenker fornøyd på pengene han sparer.

19:22: Sliten og våt skimter han skolen og ser frem til champagnemottagelsen.

19:25: KKU-lederen kan med et sleskt, men høflig avvisende smil fortelle Kåre at det dessverre er Sll':-· ,å champagnen.

19:34: Kåre fi~igjen Imogen. De sjekker bordplasseringen sammen. Kåre har havnet ved sid~v en tyskstudine, Imogen har Iått en eller annen von Syvertsen til bords.

19:36: Imogen blir introdusert til sin bordkavaler. Han er enda mer strømlinjeformet enn Kåre hadde forestilt seg. De vikler seg inn i en konversasjon om fransk litteratur... på fransk. Når hans eneste franske glose:"Je m' appelle le boulangerie" ikke når frem trekker han seg rolig tilbake.'

20:03: Kåre blir introdusert til tyskstudinen, Helga, som har plassen til venstre for ham.

20:04: Kåre er forelsket i tyskstudinen Helga.

20: 18 Etter at man har satt seg og røkelaksen er servert, undrer Kåre på hvorfor hans borddame, Helga, konverserer så lite med ham.

20: 19: Kåre finner pilltselig ut at borddamer vanligvis er plassert på høyre side.

20:20: På høyre side hilser Kåre på Pekka, som er den finske studentforeningens representant. Pekka kan bare snakke finsk.

20:22: Pekka har heldigvis en flaske vodka på innerlommen. Vodka er for Kåre et verdensspråk like godt som alt annet. Snart forteller de to hverandre vitser og skrønehistorier de ikke skjønner.

20:39: En elev ved SjØkrigsskolen utbringer Hans Majestet Kongens skål. Kåre reiser seg opp på stolen og begynner på Kongsvingers supporter sang. Ingen blir med ham på refrenget.

21:45: Middagen er over. Kåre får øye på Imogen og den sleske kavaleren. Han løper etter dem ned i kjellergangen og inn til Mausoleets dør.

21 :50: Kåre blir nektet ved inngangen til Mausoleet. Han tusler videre til Dirmusrommet hvor han får sneket seg inn.

22:32: Etter en halvtimes lur på en stripete sofa, våkner Kåre opp av hornmusikk og en hagle åpenbarer seg foran øynene hans.

22:41: Kåre tar imot et vennlig råd fra en eldre student.

22:49:_Med rådet friskt i minne hopper

Kåre opp på bordet og utybryter "Jeg er greven av Monte Cristo". Bordet velter og en skjeggete musikant kaster ham ut av rommet.

22:57: Fremdeles Ør etter møtet med gulvet utenfor Dirmusrommet, lusker Kåre seg opp i Aulaen, hvor han atter møter tyskstudinen Helga.

23:24: Etter fire omganger med swingrock til valsetakt oppsøker de to sjekkbar. Her går praten om løst og fast, og Kåre lurer på om det ikke er vanskelig med alle de tyske glosene.

23:57: Tyskstudinen blir brått fornærmet når Kåre kommer i skade for å kalle henne Laila.

00:02: Kåre ror seg lett i land ved å fortelle om hans store barndoms kjæreste, Laila, som tyskstudinen minner ham så veldig om.

00:26: Tyskstudinen har øynet muligheten om en siviløkonom som !riulig livsledsagerske, og de to beveger seg inn i Klubben der avspilling av de store sviskemelodiene allerede har begynt.

00:34: Kåre ytrer lette slurpe ly der i tyskstudinens øre.

00:36: Kåre prØver å nærme seg den yndiges rosenrøde munn ... ' 00:38: Etter å ha mottatt ~ardt, men bestemt slag like under voe kinnbein, kryper Kåre, med halen msom beina, bort til et ledig bord innerst i hjørnet.

00:41: Kåre sluker resolutt til seg det som finnes av slumper og slarker i glass og på flasker ved nevnte bord.

00:52: Kåre avsynger "Yellow submarine",

men sovner før refrenget.

02:58: To av Vaktkorpsets medlemmer finner plutselig ut at de vil drive styrketrening på Kåres kropp.

03: 14: Kåre slukker tørsten i Spruten, før han sakte, men sikkert, beveger seg opp til Hatleberg. Han følger etter lyden fra et lystig lag 30 meter lengre fremme.

03:17: Kåre smyger seg diskre inn i mengden av de lystige.

03:19: Etter iherdig masing inviteres Kåre på nachspiel i B-blokka.

04: 12: Kåre forlanger høylytt at en tilstedeværende fransk MIB-student skal vise det sorte undertøyet man kjøper i Paris.

04: 13: Umiddelbart kastes han atter tilbake på gangen. Kåre øyner alikevel en mulighet idet han ser et lysglimt fra dubletten i enden av gangen.

04:20: Det viser seg at revisorparet ikke er særlig interessert i å høre eventyret om dådyret Bambi.

04:25: Etter høylytte diskusjoner tilspisser stemmningen seg. Ut fra en annen hybel kommer en japansk utvekslingsstudent.

Kåre inviterer denne straks på sumobryting.

04:28: Den japanske utvekslingsstudenten vise:r absolutt ingen interesse til å vise Kåre de tradisjonelle japanske sumobrytergrepene.

04:45: Når han lander på asfalten utenfor Hatleberg, ser han opp i buksebena til onkel Politi.

12: 12: Etter en god natts sØvn i kasjotten lover Kåre seg at han aldri igjen skal visitere NHHs høstball.

Kåre Syvertsen blir lett anspent i nærheten av vakre kvinner

22

Torsdag 12. oktober 1995

F

TBALL·EXTRA:

De senere år har det blitt en slags tradisjon at våre to største riksaviser publiserer ' sine forhåndstips for utfallet i norsli fotballs gjeveste divisjon før sesongstart.

Bulle utarbeidet derfor i år sitt eget lille tips.

Av Per Chr. Wollebæk Vi har dog valgt å vente med å offentliggjøre våre vUlrderinger for sesongen '95, først og fremst for ikke å ødelegge mye av spenningen for de av NHHs studenter som interesserer seg for norsk eliteserie-fotball.

Det gjenstår kun to serierunder, og det har igjen vist seg at nevnte riksavisers tips ikke bør tillegges for stor vekt, sånn helt uten videre.

Bulles vurderinger derimot, ser ut til å stemme meget bra overens med med de faktiske forhold, ihvertfall per 24. serieomgang.

Bulle visste Som et eksempel på de såkalte ekspertenes udugelighet, kan Bulle fortelle til dem som

'"I '~,. måtte ha glemt det, at det var før sesongstart bred enighet om at Lillestrøm ville gi Rosenborg hard kamp om seriegullet.

Bulles ekspertpanel har i motsetning, hele tiden vært overbevist om at RBK ville ta hjem .et suverent seriegull også i år. Våre fotball eksperter ønsker forøvrig å være anonyme, først og fremst av frykt for å bli plaget dag og natt av studenter som ønsker å spe på studielånet med tippe- og oddsgevinster.

Nærmest RBK ventet de å finne Bodø-/ Glimt, Molde, Viking og nevnte LSK. Ikke uventet ser også dette ut til å bli fasiten på årets sesong.

Glade bookmakere Etter at det ble kjent at Bulle endelig skulle publisere deler av sine vurderinger for sesongen '95, har redaksjonen mottatt henvendelser fra flere bookmaker-firmaer som er svært takknemlige for at vi har ventet så lenge med å offentligjøre våre tips. Ikke minst er de glade for at vi heller ikke nå trykker absolutt alle vurderingene fra vårt ekspertpanel. Det er jo som nevnt to serierunder igjen, og mye kan skje.

Trusselbrev Vi har i den forbindelse mottatt trusselbrev,

Røper ikke Akkurat i hvilken rekkefølge Bulle har tippet disse 4 lagene bak RBK, er vi kloke nok til å holde for oss selv. Likeledes gjelder dette hvilke lag som våre eksperter forutså å havne på plassene 6 til 13. Noe som vi til gjengjeld kan rØpe nå, er at Strindheim må ned i l.divisjon, som antatt.

Når det da gjelder hvem som tar 2. og 3. plassen i årets eliteserie, samt hvem som må ned sammen med Strindheim, velger vi å henvise til tabellen i riksavisene ved sesongslutt. om dere kanskje forstår kommer det i Som noen bombe om endelig tabell meget lik det tabellnksjonen i Bulle sitter på, forslaget som

o

O

DRILLO MA GA! Bulle har den siste tiden mottatt flere henvendelser fra foreldre som har barn som studerer ved NHH. Et problem som synes å være mer utbredt enn folk er klar over, er at landslagets gode resultater med Drillo ved roret går ut over en del studenters skolearbeid.

Av Per C. Wollebæk

Gå?? Hvem? JEG?? ?

men også økonomiske tilbud, mot at vi heller ikke neste år skal utløse spenningen før sesongstart og dermed gi oddstippere land og strand rundt for mye informasjon.

De forskjellige tilbud blir stadig vurdert, men det kan uansett bli vanskelig å gjel}ta . suksessen neste år. Dette skyldes at de aller fleste av fotball ekspertene våre har sluttet i avisen og startet opp som spåkoner, horoskopforfattere og værprofeter. Før de sluttet, vurderte de seg imidlertid fram til at det er ikke sikkert at Norge kommer til fotball-EM i 1996.

Som en frustrert mor skriver til Bulle: "Det var mye greiere da Ingvar Stadheim og Tord Grip var landslagstrenere. Ettersom NRK vanligvis sendte Norges ·landskamper i redigerte opptak på den tiden, kunne vi enkelt og greit slå på Text-TV, og vise barna at Norge f.eks hadde spilt O-O mot Hellas, eller tapt O-l f or Malta. Da var det mye greiere å få studentene i seng til rimelig tid."

"Etter at Drillo tok over som landslagssjef går rett og slett landslagets gode resultater utover nattesøvnen til studentene, og dermedl også skolearbeid og karakterer. Nå for tiden er det jo faktisk mul igheter for at Norge skal score mål, og tilogmed vinne kamper. Dette

TRONDHEIM VANT OG TAPTE Til tross for at det lenge har vært klart at RBK vil vinne serien i år, og at Strindheim blir sist, er det fremdeles spenning i norsk eliteserie. Hvem som bli nr to og tre er høyst uklart, og det er også helt åpen kamp for å unngå å rykke ned sammen med Strindheim.

Tenk om Rosenborg og Strindheim kunne samarbeidet litt mer, de kommer jo tross alt fra samme by.

Bulle mener at hvis RBK f.eks. hadde gitt tre-fire av sine beste spillere til Strindheim til jul i fjor, da hadde norsk fotball blitt virkelig spennende, da. har ført til at kampene overføres direkte på fjernsyn, ofte sent om kvelden, og studentene ønsker forståelig nok å se disse kampene. Ja, ved enkelte anledninger bruker de faktisk også Norges landskamper som enda et påskudd for å drikke øl!"

"Enten må Norges fotballforbund sørge for at kampene blir spilt tidligere på kvelden, gjerne før Barne-TV, eller så får de se å skaffe oss en ny (og dårligere) landslagstrener, slik at utdanning igjen kan få priori tet her i landet!"

Bulle lover å formidle budskapet til rette vedkommende.

torsdag. 12. oktober 1995

23

Et riktig sidesprang Dette er en av høstens store filmer, med dronningen av amerikansk film, Meryl Streep i solid samspill med western-kongen Clint Eastwood. Her pensles ut et bredt og varmt bilde av et intenst møte mellom to mennesker.

Filmen bygger på en roman av Robert James Waller, og de som har lest boken strømmer til kinoene og hevder at filmen er bedre enn boken. Det er en vemodig liten histoire som delvis får understreket sin sårbarhet gjennom en voice-over.

Handlingen utspiller seg i en søvning by i Iowa. Et søskenpar holder på å ordne dødsboet til sin nylig avdøde mor, da morens advokat meddeler dem at morens siste ønske var å få sin aske kastet ut fra broen ved Madison County. Dette framstår som en bisarr virkelighet for dem, helt til de fi nner morens avskjedsbrev. Dermed beveger vi oss et par tiår tilbake til voiceover fra morens notater. Sljk framko mmer avsløri ngen om at moren har levd et li v fanget i fortiden.

Streep framstiller en varm og fami likjær hustru som ser fra m til at hun skal få noen fridager når mann og barn drar på tur uten henne. Fotografen, Robert, dukker opp mens hun er alene på gården. De utvikler rask~ et vennskap som snart går over til å bli mer begj ærfylt. Det uungåelige skjer og de går inn i et intens kj ærlighetsforhold, ute n tanke for at det kun kan vare i fire dager. Tid og framtid opphører å eksisterer for dem. Ambivalensen mellom de to elSkende er skildret med dybde og innsikt.

Der en sitter i mørket og ser filmen gir man all moral om sidesprang i vold, for det som

skj er er bare så riktig. Det utvikler seg til et pasjonsdrama der filmen s grunntone bærer preg av at karakterene holder sine motiver og relasjoner tilbake, nettopp fordi de er tvunget til å stå ved de valg de har tatt i li vet.

Fire dager går fort, så idyllen tar slutt. I ettertid har hun alltid undret på at hun visste hva hun hadde, men ikke hva hun kunne fått dersom hun hadde blitt med Robert. Historien er et troverdig vev av kjærlighet, svik, samhold, valg og hverdagens ansvar.

Selv om du har styrt unna de værste romantiske klisje-fi lmene inntil nå, tror jeg neppe du blir skuffet av å se "Broene i Madi son County". For stort bedre enn dette kan du ikke vente så lenge vi snakker mainstream film. Det er faktisk langt mellom klisjeene her. Et ekstra pluss får fi lmen fordi man har brukt skuespill ere som langt fra har de velproposjonerte kvaliteter som amerikansk film vanligvis forsyner oss med. Streep og Eastwood bære: -· lmen uten de store svakhetene. Fi L ; stivner imidlertid noe til mot slutten. V;l du vite mer før du ser filmen, les boktU

Tittel: Broene i Madison County Nasjonalitet: USA -i-yegori: Drama ~lletid: 2 t 15 minutter V i: Clint Eastwood Hovedroller: Clint Eastwood, Meryl Streep

av Monica P. Pamer

Avkledd naken "- Kjærester. Jeg elsker deg. Det er bare meningsløse klisjeer. Språket er oppbrukt.

Vi må skape et nytt språk - eller holde kjeft. " Dialogen "Læretid" av Geir Johan Nergaard er en krevende hi storie om moderne samliv og kjærlighetens vilkår.

To mennesker møtes på di skotek, prØver overgå hverandre med kjappe sjekkereplikker før hun blir med ham hjem. Slik begynner historien hvor en mann med forestillinger om kjærlighet og oppfyllelse av lengsel dukker opp fra ingensteds og begynner å forsyne seg av livet til kvinnen i stykket.

Det er hun imidlertid ikke rede for. Hun er av den overfladi ske typen, et flykti g menneske som lever i nuet.

Hun ønsker å leve i en tilstand hvor hun kan ta sine egne, nye valg hver dag, uten forpliktelser.

Han ser for seg en felles framtid. En som kan være

Tanken på etforhold gir henne en klaustrofobiskfølelse.

nær ham, hos ham hele tiden. Han kjenner tosomheten kalle - tosomheten gjør henne iskald.

Han kler seg (bokstavelig talt) helt naken for henne, og det skremmer henne. Hun er livredd for selv å bli avkledd. Han sier at han elsker henne. - Din tosk ! er hennes svar på hans kjærlighetserklæring. Hun er ikke i stand til ta i mot disse ord. Han ser henne som glødende og iskald på samme tid, og han føler han for første gang i sitUiv har funnet den store lidenskapen, en kvinne som han ser i mer begjærets lys. Han ønsker så gjerne å binde henne til seg. Han tror hun er sterk, hun besvarer ham med å si at han er lett å lure. Hun innrømmer at hun er redd for nærhet, at hun er en sviker. De beveger seg i en sirkel, får aldri nådd hverandre fordi de forventer ulike ting ut fra et forhold. Hun nekter i det hele at de har et forhold. - Forhold er passiviserende, poengterer hun.

Dermed kjemper de en kamp med sine egne og omgivelsenes forventninger. Hun oppfatter ham som en følelsesmessig invadering, hvor han invaderer den friheten hun har skapt for seg selv. Dette er et skuespi ll med troverdighet, og .som har en

eksistensiell krisebetoning. Det handler om parforhold og ulike perspektiver på fellesskap og forpliktelser. Historien ligge! i grenselandet mellom det komiske og det kompliserte, og ironien sitter skikkelig enkelte steder. Det er en veksling melloll dialog og monolog - mellom lyrikk og lidenskapelig språk, og valget av ord er virkningsfullt.

Lille Scene fungerer godt for et lite p kum . Og gjenkjennende humring og l viste tydeligvis at publikum var fam il med den drakampen som oppstår i fø! fasen av et forhold.

av Monica P. P

11

r

Tittel: Læretid g Med: Gjert Ha Helga Mjeldhel Forfatter: Geir an Nergaard Regi: Catrine T Sted: Lille Scene

24

Torsdag 12. oktober 1995

#C7B,,'le~''''

torsdag. 12. oktober 1995

25

26

#C7ø..."et'l1I

Torsdag 12. oktober 1995

The Fabians en

Det skotske bandet The Fabians gjestet Handelshøyskolen torsdag for to uker siden. De trosset et elendig fremmøte, og ga de tilstedeværende et popshow vi sjelden får gleden av å oppleve her ute.

Av Jon l. Olsen

KKU/Backline fortjener før annet er sagt mye ros for å anangere gratiskonsert i Klubben med et band av The Fabians kaliber. Etter plakatmarkedsføring lang tid i forveien var det imidlertid utrolig skuffende å være vitne til den manglende interessen for en slik "gavepakke". Dette stoppet dog ikke bandet som ca. 22.30 entret scenen og mildt sagt ovenasket undertegnede med gode popstrofer.

Som perler på en snor...

Sangene til The Fabians er uten tvil fengende, selv for en alminnelig NHH' er (tror nå jeg). Vokalisten er stØdig, og blandet med artige bassriff passer musikken meget bra inn i den nyere tids popmusikk. Det som kan utsettes på denne type pop er muligens at det blir en tanke ensformig, hvor refrenget skal slå an så bra at sangene taper orginalitet. Det får være nok med musikkanalyse for denne gang!

På vei mot stjernene Som alle andre ukjente band, er selvsagt drømmen å slå igjennom på platemarkedet. The Fabians skal etter Norgesbesøket gjøre 15 jobber i London, etterfulgt av turne i Skottland og England for deretter å dra tilbake til London (the place to be!) for å bli berømte. De håper også på å få være forband for det mer kjente bandet The Connels hvis alt klaffer. Etter denne planen er det vel ingen som kan klage på pågangsmot hos de skotske gutta!

Bigmus og en hundrelapp!

Hva skal til for å få det gøy~~ Svar: En kveld med Direksjonsmusikken og Big Buisness Band i Campus pluss 100 spenn i baklomma!

Av Jon l. Olsen Mange hadde allerede satt seg til rette i Campus da undertegnede satte sine ben innenfor lokalet. Det var selvsagt ikke vanskelig å få folk til å ta vorspielet "on location" da 5 dl. duggfrisk kostet smålige 10 schpenn.

Stinn brakke

opp utrolig mye god ungdom som gjorde sitt beste for at også denne kvelden gikk inn i Den Store Glemmeboken. Den aktive markedsføringen på Høyden hadde tydligvis også vært en aldri så liten suksess, for en god del av publikum var faktisk fra universitetet.

Kom backstage Å komme bak scenen på konsert er ønskedrømmen til mange musikkelskere. Bulles utskrernte reporter ble derfor i ekstase da

han fikk lurt seg opp på podiet bak ryggen på vaktene. Etter noe skåling og spetakkel ble det også mulighet til å prøveslå takten på stortromma. Resten av kvelden gikk da selvsagt til å skryte hemningsløst om dette til venner og bekjente.

Både BBB og Dirmus ga mye underholdning for skarve 50 flis.

Etter å ha konsumert noen halve var selvsagt inngangspengene tjent inn, og alt utover dette ble ren profitt!!

Etter en lang konser - . et mer enn fornøyd publiku , vor det passer seg å sitere Trond (4.kull): "Dette er den beste konserten jeg har vært på her på skolen", var det et spørsmål jeg satt igjen med : Hvor lenge kan man ha tilbud som dette når interessen blant studentene er så laber?

Torsdag 19.oktober er KKU/ Backline nok engang på banen med konsert i Klubben. Da er det The Dicemen som skal opp på scenen og underholde studentene.

Forhåpentligvis kommer det flere mennesker til denne konserten ...

En gladkveld i Klubben

BULLE- A RKIV

tts:' a jURgl~ tOu(t}iere Ansettelsesfest til begjær De~~l'ytt;~odig å se hvorle-

Ikke alle var så heldige å få jobb i Uken-96. Men for de som fikk det, har festen allerede begynt! Ukens nyansatte ble kjent, og koste seg frykkkktelig i Klubben en lørdag kveld for et par uker siden.

Av Jon l. Olsen Etter vorspiel anangert av de forskjellige undergruppene, fylte Klubben seg opp rundt 23.00 med glade Uken-sjeler. Også på denne festen var det noen som var kledd i alt annet enn vanlige klubbklær!

De som tok kaka var Vertskapsgruppen og deres babyantrekk (smekkene satt løst!).

Uken tilbyr: Fest!!!

Som en aldri så liten ilddåp var ansettelsesfesten en prøve for alle nyansatte til å vise sitt Ukenfeste-ansikt. Det var imidlertid ingen som strøk den første testen arrangert i Uken-ånden for forventningsfulle NHH 'ere.

Noen gir aldri opp Etter at vaktene hadde båret ut de siste individer fra "kroker og kriker" i Klubben, bar det av sted

til nachspiel. "Hybelhuset" Pensum fikk æren av å huse en del av dl! studentene som nå er strøket fra arbeidsformidlingens lister.

Etter alt å sige endte vel også denne feste n i Den Store Glemmeboken for C!e fleste deltakere!

Dette var bare en liten oppfIiskning ....

desgairtle et"blit'foranctrettiJ det ugjennkjennellge. Ikke nok; med at de flesteåvoss som frekventerer de mØrke lo)<~ler,ik:ke h,~ lt vet hvordarivi.skaJ 'k0IJ1Ille,piS$ in ~uset. ~å qarpetnJig studie rasjonen begynt å forføl .

Det er vel å bra at studentene skal få en ny inngårig , men felleneimer. pen nye uJ.tra~hype, helt nydekorertemed varmekabler Og overbygg-monUl:penta1e studepl- c inngangen kan lure ved førstehlikk: AJt ser tilforlatelig ut Du går der med din nyervervede kantinekaffe med aldebyder og mokkahybride.r. og anerfred og ingeri ro. Nei, ~~skje en litet)" tur!n~oil~kon~or7 l?nc:\skapethlidde værtti~.gen, . '" tenker <iu i9ittstiij.e sinn:l?itt; nylig . jnnkJøpte ja\iafluidum, sdlerSin ~ t!gen sjø ' . <ien frepnba

akkilf~t blir littfor vmWsJik ;It du h~teravgårde 'for å l<.unne,sette .

deJl ifa deg. Du nærmei:deg med stofPlSkQtt, og akkurat.d a kommer det en vakk.erskapning i andJ;ee9deqav gange~.pet blif s ' bilulykke; du v ' ikk;e j!nklarer liks . ea ' tå øynene fra mennesket som' ! nærmer.seg. Du registrerer i det ytresynsfelte~ den nye inngangen, og s~inger lett men bestemt til høyre for det yndige vesep, som siniler lett til deg, og du fØler at d~tte går fint. Nettopp der inntreffer ulykken; en voldsom m3:J11mut aven dørkarm formelig hugger tak i foten. Du prøver ditt )'1:t~r~re, men du vet det er fånyttes. Nok en dag er Ødelagt, og du tusler videre med brasilsk .sølevannlettdryppeMe f'ra den nyvaskede buksen, som du vel ' de'l:efikt '··

1C7B"'IEØ~''''

torsdag . 12. oktober 1995

Informasjon

27

Vi minner nok~~ gang på at all info til infosideneskal Være redaksjonen i hen4~ mand~gen førutgivel$'en klokken 17.00. In(prmasjonen lev,erespril,nærfj !, Mac-foonat, og kan også sendes til vår E-mail konto: STF_BULDE

Studieadministrasjonen

Handelsgruppen

NSU

Aiesec

OFFISIELL OVERTAKELSE AV SERVICEBYGGET 17. oktober 1995 Den offisielle overtakelsen av Servicebygget finner sted den 17. oktober. Dette vil bli markert med en overtakelseshøytidelighet i Servicebyggets glassgate. Representanter fra Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet og STATSBYGG vil være til stede for å overlevere nybygget til NHH. Grunnet arrangeme ntet vil deler av Servicebygget være stengt i perioden 11.00-14.00.

Biblioteket, studentkantinen, studia og PC ' rom vil være stengt mens lesesalene vil være åpne. Studenter som skal benytte lesesalene må benytte inngangen på nordsiden av Servicebygget. Studentekspedisjonen vil også være stengt i perioden 11.00-14.00.

Av naturlige grunner er det ikke plass til ~ alle høyskolens studenter ved den offisielle overtakelsen av Servicebygget. Studentene er her representert ved Studentforeningens styre. For de øvrige studentene "gjenåpner" vi den gamle studentkantinen i Aulaen i tidsrommet 9.00-15.00 hvor vi spanderer kaffe/te/j uice etc. Kl. 15.00 flyttes markeringen for studentene til nybyggets studentkantine, hvor Studentsamskipnaden spanderer _ _--~d""essert og mineral\'ann.

Handelsgruppe n arrangerer i tiden 5. til 14. januar 1996 en ekskursjon til Russland under temaet "utenlandsk etablering i det russiske markedet" . Turen går til St. Petersburg og Moskva.

INVITASJON TIL ARRANGEMENT MOT RASISME PÅ FN-DAGEN.

Operasjon eksportoppdrag 0nsker du å bli lønnet for å skrive hovedoppgaven din? Er du interessert i å skrive en eksportrettet oppgave? Kunne du tenke deg selve oppgaven rettet som et konkret prosjekt for en bedrift, der oppgaven for eksempel er en konkurrent-, finans- , etablerings- eller markedsanalyse i utlandet? Møt da opp på informasjonsmøtet for AIESEC OPERASJON EKSPORTOPPDRAG (OEO), onsdag 18. oktober kl . 18.15 i Auditorium A. Til dette møtet kommer også en representant fra Eksportrådet.

Pris tir Oslo

2990,-

Info. møte avholdes mand. 16. oktober i aud. A i høyblokken klokken 19.00 Medlemmer av Handelsgruppen blir prioritert ved overbooking. (lnnmeldingsblankett henger på standen i vrimlehallen).

Vel møtt!

NU Bli med på Næringslivsutvalgets ekskursjon til Irland og Nord Irland 3. til 14. januar 1996! Ta en informasjonsbrosjyre ved en av NUs oppslagstavler. Har du spørsmål kan du komme innom kontoret vårt i kontorlandskapet eller legge en lapp i posthyllen vår. Husk påmeldingsfrist 18 . oktober.

ØVL 0VL kjører~ettsalg l.november i Klubben.

Da kan alle \.__.) liker ski og skøyter belage seg på lange timer med andre likesinnede.

Norsk Studentunion i Bergen ønsker å feire FN-dagen 24.10.95 med en stor markering mot rasisme. Innvandring og rasisme har vært et hett tema i media lenge, og mange er skremt over utviklingen i Norge de siste årene. Vi ønsker at studentene i Bergen på en fin måte skal få anledning til å vise sin holdning mot rasisme. Vi vil med dette invitere dere til å delta ved arrangementet.

Program : Innledning: - Kristin Sandereid, leder for Norsk Studentunion i Bergen Hovedappelant: - Justisminister Grete Faremo Andre appelanter: - Biskopen i Bjørgvin bispedømme; Ole Hagesæther - Kommende rektor ved Universet i Bergen, Jan Fridhtjof Bernt Arrangementet vil vare under en time.

Tid: kl. 17.00 Sted: Torgalmenningen, Scenen

t ; Svæveru" Billettsalg til jubileumWw i vrimlehallen fredag 20. kl. 12.00 presis

Styret SWdentforeningen og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) vil ansette en student som vikar til stillingen som organisasjonssekretær når organisasjonssekretæren ikke er tilstede. Vikaren vil bli oppringt når det er behov for hjelp. Arbeidsoppgavene vil være bl.a; -Studenthenvendelser over telefon og skranke.

-Salg av Studentforeningens effekter.

-Utleie av bokskap og sportseffekter.

-Utlevering av nøkler til rom som di sponeres av underutvalg og interessegrupper i NHHS .

-Div. kontorarbeide.

Lønn etter SiBs gjeldende satser.

Interesserte kan sende Styret NHHS en søknad innen mandag 23. oktober

28

#C7B...'I~.tln

Torsdag 12. oktober 1995

Det Æller Siste DÆS To måter å takle makt på nachspiel Er man høyt oppe i studentforeningens hierarki , er det utvilsomt en del frynsegoder som burde føl ge med. Det er da hyggelig å få konstantert at noen får utn yttet systemet uten å være nevneverdig forlege n av den . grunn. eks.l: En kar I~Øyt, høyt oppe i foreningen, besvimte i "unndikken" etter 8D-talls partyet i en seng ved siden av ei 16 år gammel jente. Hun våknet uvitende om at . en hai i fåreklær hadde lånt en flik av lakenet i de sene nattersti mer.

Når manndommen kom til seg selv fikk han umiddelbart marsjordre, ganske enkelt fordi han hadde handlet utover sitt myndighetsområde.

eks.2: Bildet forteller hi storien om en styrepamp som iført en lettere forkledning tvang til seg alt alkoholholdig drikke på et "nach" for ikke så altfor lenge siden. Han styrtet nedpå med grådig munn, etter å ha forklart at videre deltakelse i stud. foreningen ville være umulig hvis ikke han mottok det som var av brunt drikke.

Heltinne r i blått Etter manges mening er det nå på tide å legge seg i støvet for høyskolens moppebrigade. Disse damene, som uten tvil er i sin beste alder, gjør et bemerkelsesverdig stykke arbeid for stud.NHH. Det svirrer til og med rykter om at våre rengjørere har kommet til semifinalen i det prestisjetunge mesterskapet Klut & Grønnsepe-95. Det er da ikke rart at jentene smiler omkapp når de feier seg vei forbi posthyllene og inn på

Leserbrev Var falankse n oppskrytt?

Mange våger å hevde at falanksen ikke var spesielt effektiv i tungrodde skoddetrakter.

Trakter etter hva da kan mange spØrre seg.

Det er tross alt en uomtvistelig kjensgj erning at Thomas jUva Edison oppfant grammofonen. Og hvordan kan man forklare at "Slaget på Københavns"-red.

Hvordan kan da gamle skrøner om Balaklava-felttoget forklare at X-files episoden forrige uke utspant seg i den gode Lotefoten mens de fleste av oss var på campus og svi ngte rockefoten. Jeg anklager herved TV2 readksjonen for vinglete høyreback, men hvorfor er Stensholt så opptatt av kropper. Hva består så dualismen i partikkelteorien egentlig i, og er Hamilton en funksjon i kontrollteorien eller er det simpelthen bare en svensk fictionhelt.

Spørsmålene hoper seg opp? Er Ragni i stand til å gi oss svaret?

Stupid+ enden busker og trær vokser opp jra( Bakvendt)

Høstens tema:

y Sam! kontorlandskapet!

Ragni oppfordrer alle sine lesere til å stoppe opp neste gang man ser en av hverdags-heltinnene i aksjon, og la seg beundre av deres higen etter et renere inneklima på høyskolen. Er man riktig heldig kan det jo kanskje vanke en liten prøvetur med skaftet under salig assistanse fra en av qe hyggelige (og for ikke å . , glemme artige) '1ene! For dere håpefulle gutter på første ~ må det dessverre opplyses at dan; . ~ allerede har fast følge, noe som selvsa r ytterst leit.. ....

Norges Pezdispenserforening har den glede å melde at organisasjonen lever etter beste evne. Generalselcretieren bar sendt en faksimile som viser de gjeldende fire pezdispensere som nå ligger på to.{!p~ L Mikke MQs: har lenge; vært med på leken. og dette er~ 1'5~lum har ligget jo den seedede'-gJUppen. Det som muligens ligger bak er det enkle tommelgrepet maG bu benytte for å åpne herligheten. Mikke Mus dessuten best sammen med appels

Hyllest til Vinklubben Quantum Den andre generalforsamlingen i rekken for skolens største interessegruppe ble en uovertruffen suksess. Mange unge sjeler samlet seg nok engang rundt langbord i Klubben med hensikt å helle innpå mest mulig rød drikke. De tre spreke menn som står i bresjen for prosjektet fortjener opptil flere klapp på skulderen!! Frøken Ragni storkoste seg iallfall umåtelig med rødvin fra det store utland. Hurra, hurrrra, hura!

Kveldens tema var: Å drikke rødvin fra fler land enn forrige gang.

Kjære dustetryne.

Det var med stor glede og lav forventning, eventuelt lang venting og kort glede at baksiden mottok ditt brev. Uansett kan bare baksiden konstatere at svaret på alle universets spørsmål, noe overraskende viser seg å være 32!

Egyptisk solgud+Det man gjør med en magisk lampe. evt.

Farkost med seil+g+karakteren som er enda bedre enn den som rimer på potte

Grublerier til besvær Jeg har i det siste tenkt på endel spørsmål som det later til å være vanskelig å finne svar på. Et lite utdrag følger: - Hvorfor er hester så hårde når de er fulle av høy?

- Hvor blir det av alt det hvite når snØen forsvinner?

- Har man kaffipause på tefabrikken?

- Hvorfor er forkortelser så langt ord?

- Er torsken hippie fordi han har skjegg?

Kurt &.Ragnis Lystighet Ikke tenk så triste tankar det er alltids nokon som bankar på din dør før du klør deg ihjel...

Magan min er stor og rund jeg har ingen hund trenger sikkert en blund det får holde med ett sekund

Tannlegen skulle jeg ha vært hos der er det mye kos han gir alltid kjærlighet på pinne når jeg styrer mitt sinne Han heter Aage rekker nesten aldri sjelden toget vil bare hoppe opp og ned med skoene type Speed derfor har han ikke tid til å bruke kollektive fremkomstmidler