K7 Bulletin nr 09 - 1996

,ri .jHII~~1 BIblioteket .o~ges HandeJsh~ , j..li.-U. ...

ole

j

o 9 .10. t

I

Raftoprisen til italiens ke Palermo Anno Uno .

Side 4

Int ervju med årets Leh mkuhl-foreleser, Jannik Lindbæk.

Side 12-13

Sigmund Jensen er en av flere NHH-studenter som ble rammet av magesyke etter å ha spist middag på Servicebygget. Det er uklart om magesjauen skyldtes middagen, men Næringsmiddeltilsynet vil nå sjekke kantinens rutiner. Erik Werner i SiBs Cateringdivisjon ser svært alvorlig på klagene fra studen tene.

Side 3

NHH-Aid til Strømmestiftelsen.

Side 21

Ikke mer penger til studenter

Symposiet suser avgårde

Det blir ingen økning i stipendandelen i Regjeringens forslag til statsbudsjett. NSU raser mot forslaget.

Side 5

Mercedes-sjef Helmut Werner og andre næringslivstopper fra inn- og utland er klare for Næringslivssymposiet ~97.

Side 6-7

\

2

1IC';I"Js.",e-tln

Tirsdag 8. oktober

En uavhengig studentpresse Matforgiftning E

tter mistanken om at studenter kan ha blitt matforgiftet i kantinen i Servicebyg-' get, er Næringsmiddeltilsynet kontaktet for en gjennomgang av rutinene på kjøkkenet.

Det er vel og bra. Men det er selvfølgelig alt for sent nå å fasts lå hva som kan ha forårsaket en even tuell matforgiftning .

Driftsansvarlig Gunnar Nageli Dahl beklager at kantinen ikke ble informert før, slik at man kunne få rede på dette.

N

ageli Dahl har imidlertid ingen gru nn til å beklage seg. De første studentene henvendte seg til kantinens personale allerede dagen etter at de hadde bl itt syke, men ble møtt med en bedrevitenhet på gre nsen ti I det arrogante. Magesjauen hadde ingen forbindels e med kanti nematen, men skyldtes kun vanli g omgan gssyke fikk de høre.

E

tter å ha hørt om nærm ere 40 studenter som alle hadde blitt syke, og som all e hadde spist i kantinen enten på tirsdag eller onsdag, har i hvert fall vi liten tro på denne forkl.aringen. At Næringsmiddeltilsyn et nå er koblet inn i saken, kan tyde på at heller ikke kantinen er så skråsikre som man først kunne få inntrykk av.

Om det var omgangssyke eller matforgiftning som herjet blant NHH-studentene i uke 39, har ikke så stor betydning. Det viktigste er at kantinen tar slike ting på alvor, og ikke prøver å feie dem under teppet.

Laber Lehmkuhl

Pressen ska l være uavh engig. En presse styrt av o rgan isa- . politikerne ønsket flertall i avisen s styre. Heldigvis lyktes sjoner, særinteresser ell er partipolitikk vil, som presse, være ikke studentpo l itikern e i dette. . verdiløs. Pressen skal være et korrektiv til de styrende, og kanskje også til de styrte.

Pressens, også studentpressen rolle, har vært, og må fortEller som det heter i Vær Varsom-plakaten: «Det er pressatt være at den skal være uavhengig. En studentavis som sens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avskal være ansvarli g for PR og rekruttering til Symposiet, dekke kritikkverdige forhold.» eller god reklame for Uken, vil være en livløs presse .

Studentpressen er kanskje det siste ree ll e korrektiv til et lite og Thomas Frantsvold internt studentmiljø. kommentar minste rent formelt. En fri eierstruktur er nødvendig for den frie presse. Hva da men Fra enkelte hold blir det hevdet at studentaviser har et en studentavis, eiet og initiert aven studentorganisasjon? ansvar for det eksterne helh ets inntrykket studentene gir.

Og et levedyktig studentengasjement er også grunnlaget For mange er det en stor fristelse å forsøke og styre og for studentpressens eksistens, men problemet er ikke at manipulere pressen . Det er ikke overraskende. Det er ikke pressen eller studentpressen avdekker graverende forhold . engang uventet. Sist skjedde det i Studvest, der studentProblemet er i så fall at forho ldene er graverende.

~~~~:r e~a~~~~~t~~:~s~:; ~::;FMr

O

Ppmøtet på årets Lehmkuhl Foreles ning var uvanlig dårlig. Bortsett fra enkelte inviterte gjester, var det bare en håndfull som møtte opp for å høre visepresidenten i International Finance Corporation, Jannik Lindbæk, snakke om vekst og fattigdomsbekjempelse i u-landene.

N

å kan man si at dagens studenter prio riterer eksamenslesning og ikke tar seg tid til en forelesning som ikke er direkte eksamensrettet. Det kan også være at interessen for u-Iandsproblematikken er laber. En mer nærliggende forklaring på det fl 9ue oppmøtet er nok heller at administrasjonen har lagt ned en svært så beskjeden innsats i markedsføringen av arrangementet.

o

A

sørge for at tid og sted for Lehmkuhl Forelesningen er kjent for studentmassen ved skolen, skulle ikke være en umulig oppgave. En Lehmkuhl Forelesning for tomme saler, er pinlig både for NHH og den man inviterer til å holde forelesningen .

Henrik Stub Aune

Romantisk språk Det er mange av oss som synes svensk er et romantisk og sensuelt språk. Noen har kanskje vært så heldi ge og danset tett med en jente i Syden og hun hvi sker noen øm me ord inn i øret ditt på et mykt, vakkert svensk. Den umiddelbare reaksjonen er at dere tar hverandre i hendene og vandrer hjem til deg eller henne. Hun er kanskje ikke pen engang. Ikke er hun hyggelig heller. Og når du konfronterer henne med det hun sa om at hun faktisk hadde kjæreste, smi ler hun med ganske stygge tenner, som for øvri g er i retning av din munn, mens hun sier "jah a, det er ratt, men han ar hemma", og du 'forstår at hun også er umoralsk og er godt på vei til å bli utro. Du ser at hun mangler alt du ser etter i en kvinne, men du kysser henne likevel.

Hun snakker svensk . Svensk er sexy og sensuelt, og det er nok. For svensk er romantisk og flott uansett.

Trodde du. Helt til hun dagen etter begynner å snakke om

Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon: 55 25 80 07 Ansvarlig redaktør: Bård Bjerkholt

Redaktører:

30 deltakere på Reggae-party.

Hva med å kalle neste temaparty «Stillhet» ?

dagligdagse ting. Selv om du venner deg til at "s nygg" faktisk er et positivt ord, mister du fort sansen for sp råket, og glemmer enda raskere det du tenkte om romanti sk når hun på spørsmål fra deg om hva hun driver med akkurat nå svarer at hun "pu ler rundt i koket med en basj". Uten erfa rin g med svensker ville du ikke hatt en ringeste anelse om at det betydde at hun "tusler rundt på kjøkkenet med en øl ". Hun på si n side synes det er veldig festlig at du har bøker i bokhyllen som er gitt ut på Det Norske Samlaget.

Du er ikke så sikker på om du synes svensk er så sensuelt likevel. Men en ting er du i alle fall sikker på. Du er glad du ikke ble med en dansk pike, for danske drikker øl av dåse isteden for boks. Jentene rødm er hvis du ber dem på vorspiel som på dansk er den innledende delen av seksualakten, og verdens mest kjente kjærlighetsfilm "Tatt av vinden" heter noe så uromantisk som "Borte med blæsten ".

Det var deilig med en svenske likeve l.

Thomas Frantsvold Ame Magnus Rise

Guro Steine Espen Larsen Christine Akselsen Kari Nestaas Oddgeir Ekerhovd Kaare S. Midgaard

Redaksjonssekretær:

Fotografer:

Therese RØd

Bjarte Solhe im Morten Solberg Jan Søl ve Borlaug Tonje Opedal Torkel Halmø

Journalister: Per Chr. Wollebæ k Morten Kompen

Freelance:

Andre

Henrik Stub Aune Helge A Nordahl Monica P. Pamer Erik Tregaard Stein -Erik Myhre Espen Wibe Lars Thorstensen Erlend Tormodsgard Kjell Inge Vadshaus Tom E. Jensen Jarle Veierød

Thomas Berge (øko)

Kjetil Istad (spons)

Annonsepriser: Eksternt : 1/4 side· kr. 1500," 1/2 side - kr. 2500,1/1 side· kr. 4000,·

Interntelefon: 208 Fax: 55 95 11 21 e-mail: stCbulle@debet.nhh.no Opplag: 2000

Grafisk Senter NHHS Monica P. Pamer Trude R. Johansen Lars Endre Gimmestad Bjørn Tscheming Hjulslad Borger Magnussen

Internt: 1/4 side - kr. 400,1/2 side - kr. 600.l / I side· kr. 1000,·

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.

Layout:

Fotosats og trykk: Grafisk Forum AlS Mediatrykk AlS

Frist ror innlevering av stoff er rredag rør kl. 1800.

StofT leveres pA diskett.

(Mac eller PC).

K7 Bulletin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.

1IC7B.."eC',,.

Middagen til Samskipnaden ga sannsynligvis et uventet utslag for flere titalls studenter.

Alle kunne rapportere om matforgiftning med dertil hørende magesyke. Ettersom samtlige hadde spist middag i kantinen på Servicebygget, får SiB skylden.

Av H elge A Nordahl - Jeg regner med at det var kantinernaten som var årsaken, sier Sigmund Jensen (IV-kull).

Han fikk alle de typiske symptomene på matforgiftning natten etter kantinerniddagen.

- Jeg spydde som en gris, forteller Sigmund som mener han ikke har spist noe annet som kunne gi grunnlag for matforgiftning.

Mange rammet K7 Bulletin kan dokumentere at minst 30-40 studenter ble rammet, sannsynligvis langt flere.

Dette bekreftes også av BBB-Iederen.

- Bare i Big Business Band ble fire

-

musikanter syke. Alle hadde spist i kantinen.

Heller ikke utvekslingsstudentene gikk fri fra epidemien, mange av dem spiste i kantinen og fikk senere merke konsekvensene.

- Ikke vår feil Driftsleder Gunnar NageIl Dahl ved kantinen på NHH mener det er lite sannsynlig at studenter skal ha blitt syke av kantinernaten.

- Mageforgiftning er noe som har gått de siste par ukene, blant annet på Os, og det kan skje når som helst. Jeg har selv vært i kontakt med Legevakten som bekrefter dette.

NageIl Dahl forteller også om mange henvendelser i kjølvannet av sykdommen , men går ikke med på at SiB har noe skyld i det som har skjedd.

-Vi har fått henvendelser både på Servicebygget og i Merinokantinen, og vi har også hørt om tilsvarende sykdom på Høyden .

Dette betyr acvi neppe er ansvarlige.

Serveringspersonalet bekrefter imidlertid overfor K7 Bulletin at også ansatte i kantinen har blitt rammet av magesyke.

K7

3

nene. Kantinelederen hevder imidlertid at rutinene på kantinen er gode.

- Dumme rykter vil alltid oppstå.

Men vi ville ha merket det hvis det var noe galt med maten vår.

Dessuten ville studentene antagelig selv ha merket det om de ble syke hos oss, fremholder han.

Kontakt lege NageIl Dahl synes det er beklagelig at kantinen får skylden for slike saker.

- Dette skaper usikkerhet fordi det er vanskelig å påvise noe sikkert. Han oppfordrer likevel studenter som får mistanke om matforgiftni ng, snarest mulig å gå til lege for å ta prøver. Dermed kan man få fastslått hva en eventuell matforgiftning skyldes, og isolere smittekilden.

-Vi har nå kontaktet næringsmiddeltilsynet for å få en gjennomgang av våre rutiner, sier han.

Gode rutiner Etter at mange studenter ble syke, har flere rykter oppstått om den hygieniske standarden på kanti-

- Vanligvis bra Svein Skaalvik i Næringsmiddeltilsynet kan fortelle at kantiner vanligvis har god hygienisk standard. Derfor hører ikke NHHkantinene med til deres prioriterte område.

- Etter det jeg vet har vi ikke hatt noen kontroller på NHH i det siste.

Tirsdag 8. oktober

Nyhet:er-

Næringsmidde ltilsynet hadde ikke hørt om noen mulig matforgiftningssak før Bulle tok kontakt ca en uke etter at studentene ble syke.

- Dessverre har vi ingen mulighet til å gjøre noe med denne konkrete saken nå. Men jeg skal ta opp saken med ansvarlig for Sandviken-området.

b u 1 1 e t

•

1

Ode til kantina Maten vi får er som hår i suppen, og da hjelper det ikke stort med hår i maten.

(Et apropos til den ellers uspiselige rognen som dukket opp her på tallerkenen en dag. Den inneholdt ikke mindre enn tre hår. Hårfargen tilsa at de ikke var mine).

n

-jeg tar nok sjansen på å spise i kantinen igjen, sier Sigmund Jensen som ble syk etter å ha spist hos SiB (Foto: Torkel Halmø)

Penger ikke innkrevd Studentforeningen har hatt et utestående krav til Dirmus i snart ett år.

Enkeltpersoner i styret kjenner til saken, men har foreløpig ikke foretatt seg noe.

Av Arne Magnus Rise - Som styre er vi ikke blitt informert om saken og vi har derfor ingen planer om å ta affære, sier leder i NHHS Jonas Kalsen.

Han bekrefter at han personlig kjenner til saken , men det er fordi han er medlem av Dirmus.

Karlsen legger dessuten til at h an er inhabil. Han synes det er naturli at de som startet o saken

sørger for at den sluttføres. Inger Lise Synnes, studentpolitisk ansvarlig i styret, bekrefter at de ikke er informert som styre.

Ute av verden?

Leder for Styret 95, Mona Oldeide, og leder KKU høst 95, Karl Ludvig Mauland, sendte sammen et brev til Dirmus hvor de la frem kravet.

-Vi mener at det ikke hører noen steds hjemme at enkelte skal være gratispassasjerer på et ball, sier Oldeide. Leder i Dirmus, Ola Nordtømme, mener på sin side at saken er ute av verden.

- Etter vår oppfatning ble det til slutt inngått en avtale om at vi ikke skulle betale noe, forklarer han. Dette avvises bestemt av Oldeide.

Oldeide bekrefter at det sittende

styret ikke er satt inn i saken, o legger til at dette skyldes en for glernmelse fra hennes side. Hu håper saken nå vil bli avluttet, o vil selv ta kontakt med styret

4

Tirsdag 8. oktober

K"",...." ..~,..

Nyheie, '-

Raftopris mot mafiaen Årets Raftopris tildeles 'organisasjonen Palermo Anno Uno ("Palermo år en") for deres arbeid mot organisert kriminalitet. Organisasjonen har gjennom sitt arbeid vist at bredt eng~jement mot urett og overgrep nytter.

Av Per Chr. Wollebæk Raftostiftelsen ønsker med denne tildelingen å rette fokus mot de overgrep som begås mot enkeltpersoner av internasjonale kriminelle organisasjoner,.

-Vi håper å få til en bevisstgjøring av et problem som angår mange mennesker. Dette er et engasje-

ment for menneskerettigheter som til dels har vært glemt av omverdenen, sier Finn Erling Røgenes, studentrepresentant i Raftostiftelsen.

Mafiamotstandere Palermo Anno Uno ble stiftet i 1992, og forsøker å skape oppmerksomhet om arbeidet mot

den organiserte kriminaliteten i Italia. Organisasjonen står blant annet som arrangør aven rekke markeringer mot mafiaen, og organiserer informasjonskampanjer om de pågående mafiare ttssakene i Italia.

Raftoprisen vil bli delt ut på Den Nationale Scene, lørdag den 2.

November.

Studium uten styring?

Det har sicten årsskiftet ikke vært aktivitet i Programutvalget for siviløkonomstudiet. Dette er svært beklagelig sier fagpolitisk ansvarlig i styret, Liv Raaum. ikke skjedd noe med programutvalget.

Av Oddgeir Ekerhovd }

i

Det er undervisningsansvarlig på instituttene som sitter i Programutvalget, dessuten velges det en formann. Studiesjef Kurt Petersen forklarer den manglende aktiviteten med at det ikke har blitt valgt noen ny formann etter årsskifte 95/96. Det skyldtes at man ville vente på en endring i organiseringen av Programutvalget som følge av den forventede omstruktureringen av instituttene.

- Det var kun meningen at dette skulle vare noen måneder, men omstruktureringen tar lenger tid enn ventet og dermed har det

Ikke problem Petersen mener det ikke har vært noe stort problem å være uten Programutvalget i denne perioden, ettersom en av PUs oppgaver, å foreslå endringer, er lite aktuell nå som siviløkonomstudiet nylig er restrukturert.

Han innrømmer likevel at det ikke bør fortsette slik, og sier han regner med at det snart vil bli valgt en ny formann.

Viktig for kvaliteten Raaum mener at Programutvalget er viktig for å sikre en

god kvalitet på studiet. Programutvalget skal blant annet evaluere og overvåke siviløkonomstudiet.

U nder behandlingen av forslaget til ny institutt- og avdelingsordning var det bred enighet om at PU skulle styrkes, men det er ikke klarlagt hvordan dette skal skje. Raaum forventer at arbeidet med dette snart kan komme igang, slik at skolen kan få slagkraftige Programutvalg.

Liv Raaum beklager den manglende aktiviteten i Programutvalget (Foto: Bjarte Solheim)

Skuffet UKE-sjef UKE-sjef Odd Eilert Mjellem er skuffet over negative oppslag i mediene etter omtalen av UKE-svinnet i forrige nummer av K7 Bulletin.

~~:i$~ ~ ~~ ~'~$ ~ ~' ,*@""'·""'·f'·

**iM::·~,tmi;·~'~

"

~~f~~~~

~M;.;t~~'~

Av Bård Bjerkholt

~~.~~-@;~ ~~""":'ri:,~-w.~ WS

~4 V8.,,*,di~.t "'W" *"~~. ~~, Ø::~--~'$~

*,'*

~~~M~~- ~:r<t.:~·~. ~

~l~~~~;~ ~~-;O;~*~~ø ~"",,~~.

«~"'<:'1~,m~ 'f~ ~.

~:.t.:k·~-$~»· ~:~.~~~w·N:sM:~"»":'i~:::·0~

Faksimile fra forrige nummer av K7 Bulletin

Omtalen som UKEN har fått blant annet i Bergens Tidende, er svært uheldig mener Mjellem som er bekymret over at dette kan skade omdømmet både til UKEN og NHH. -Oppslaget i BT antyder at det har forekommet underslag av penger, noe vi ikke har grunnlag for å hevde, sier han.

-Størrelsen på svinnet er også betydelig overdrevet. Vi har foreløpig bare konstatert 90 000 i reelt svinn, sier Mjellem. UKEsjefen tar dermed avstand fra tidligere uttalelser fra økonomiansvarlig i UKE-styret

om at det hittil er konstatert et svinn på 150000.

Ingen politianmeldelser UKEsjefen avkrefter også på det sterkeste at UKE-styret mistenker fUKENsjonærer for å ha forsynt seg av varene.

-Vi ser ikke på misnøyen med velferden som en årsak til svinnet, sier han, og beklager overfor fUKENsjonærene den vinklingen saken fikk i media.

I et notat til K7 Bulletin fra UKE-styret forklares det unormale svinnet med brekkasje og overtapping, og andre «mer vanskelige definerbare årsaker. » Det heter videre i notatet at «det er mulig noen har fått eller tatt varer uten betaling. » Det foreligger i følge UKE-styret ingen konkret mistanke på dette punktet, og derfor er det heller ikke aktuelt med politianmeldelse.

-

Tirsdag 8. oktober

Nylt.~.r-

-Arrogant budsjettforslag Regjeringen går i statsbudsjettet ikke inn for å øke stipendandelen.

Norsk Studentunion raser over at Regjeringen går bort fra Stortingets løfte om å heve stipendandelen fra 26 til 30 prosent.

- Dette er et arrogant budsjettforslag sier Christine Nilsen, leder i NSU. Av Thomas Frantsvold I dag er stipendandelen 26 prosent. Etter studentdemonstrasjonen i 1993 og 1994, lovet stortingsflertallet å øke stipendandelen til 30 prosent. Regjeringen opprettholder i statsbudsjettet dagens stipendandel, til tross

for Stortingets løfte.

- Stortingsflertallet har lovet oss 30 prosent stipendandel, men Regjeringen har valgt å se bort fra dette, sier Christine Nilsen.

Kortsiktig Selv om stipendandelen har gått kraftig opp de siste årene og de fleste studiene opplever sterk oversøkning, er studentorganisasjonen ikke fornøyd.

- Det er kortsiktig tenkning å ikke prioritere stipendandelen, sier Nilsen. - Høyere stipendandel gjør at man får mindre i lån, og dermed mindre å betale tilbake.

Når man vet at antall inkassosaker i Lånekassen stadig øker, er det uansvarlig å ikke legge forholdene bedre til rette for å begrense gjeldsproblemet, sier hun.

nye studentboliger men ingen nye studentbarnehager.

- Dette tar ikke studentenes velferdsbehov på alvor. I Bergen trenger vi tilskudd til minst 150 studentbarnehageplasser og minst 250 studentboliger, sier Anette Petersen, leder i NSU-Bergen.

I arbeidet frem mot årets statsbudsjett har NSU vektlagt arbeidet med studiefinansiering og studentvelferd. Det gamle kravet om flere studieplasser er ikke blitt prioritert. I statsbudsjettet foreslås antall hovedplasser ved Universitetet i Bergen redusert med 20, og det blir heller ingen flere studieplasser på lavere nivå.

Christine Nilsen, leder i NSU, er skuffet over Regjeringens budsjettforslag.

Foto: NSU

Barnehageplasser Regjeringen foreslår i statsbudsjettet dessuten å opprette 325

Usivilisert?

I

kke fortvil - det er hjelp å få. Siviløkonom-

foreningen arbeider bare for siviløkonomer og siviløkonomstudenter . Over 10.000 siviløkonomer har allerede valgt å bli medlem. Blant annet fordi de gjennom oss får hjelp med å søke jobb og assistanse hvis arbeidstvister oppstår - i tillegg til at du som medlem også har økonomiske fordeler.

Og når vi i tillegg holder deg faglig oppdatert, har du rett og slett ingen grunn til å fortsette ditt usiviliserte liv.

Bli sivilisert nå!

Hje I pe n 22

tlf. : 82 8 o 00

22

f a x.: 82 8 O 01

er

næ r!

§fNorske Siviløkono'mers Forening

5

6

Tirsdag 8. oktober

1IC7øUlletl,.

- Nyhef:er -

Full fart i S

•

postet

Hurtighet er hovedtema for neste års Næringslivssymposium. Nye markeder, internasjonal handel og kompetanse som kritisk faktor, blir utfordringer for konferansen. Helmut Werner, Adm.dir. i Mercedes Benz, og John Clarkeson, øverste sjef i Boston Consulting Group Int., er blant de heteste foredragsholderne.

Av Torkel Halmø og Thomas Frantsvold Mens fjorårets Symposium tok for seg omstilling og evne til forandring, vil hurtighet i omstilling være tema neste år. Knut Arne Alsaker, leder i Symposiestyret avviser likevel at de har laget en kopi av suksessymposiet i 1995.

-Alle tidligere symposier har hatt den samme strukturen, men vi føler vi har bygget et konsept med en annen vinkling, sier han.

Ikke IT Tidlig i programarbeidet var informasjonsteknologi, samarbeid, eierstruktur og Europas politiske utvikling aktuelle tema, men Symposiet har nå valgt å satse på hurtighet og hurtighet i forandring.

-Vi tar utgangspunkt i hurtige endringer, og ser på d et ut fra flere vinklinger, sier Alsaker.

Næringslivssymposiet har hatt mer enn 50 møter med næringslivsledere i Norge i forarbeidet til neste års symposium. De har særlig vært i kontakt med Svein Aaser fra Hafslund Nycomed, og Idar Kreuzer og Charles]ensen i Storebrand.

- Vi er avhengige av støttespillere både på finansieringsog deltagersiden, sier symposielederen.

Skandinavia Temaene for neste års symposium spenner fra utvikling av nye markeder og internasjonal handel, til teknologiutvikling og headhunting. Alle elementene skal inngå under temaet hurtighet. Knut Arne Alsaker er ikke redd for at temaene skal bli for spredte, men håper at strukturen på arrangementet og de enkelte foredragsholder ne skal knytte de enkelte diskusjonene til hovedtemaet hurtighet.

- Vi h åper at foredragsholderne kan delta begge dager, og bruke impulsene fra dag en i sine foredrag. Vi er på jakt etter foredragsholdere som kan nøste trådene, sier han.

Markedet Symposiet starter arbeidet mot mulige deltakere om et par uker. Selv om konkurransen er stor i markedet for slike konferanser, regner Alsaker med god respons. Han håper også å gjøre Næringslivssymposiet til et sterkere skandinavisk arrangement.

- Tilbudet i markedet er enormt. Men jeg tror dette blir

det tyngste symposiet på foredragsholdersiden. Vi vil legge ned et enormt salgsarbeid i Danmark og Sverige. Målgruppen vår er topp- og mellomledere i Skandinavia, sier han

ProiIlering Symposiet er et av de største arrangementene i NHHS, og definitivt det største faglige arrangementet. Alsaker sier det er e t mål å profilere NHH og studentmiljøet, og tror også at et studentdrevet symposium er en av grunnene til suksessen med Symposiet.

- Det er et mål å gjøre skolen, studentforeningen og Symposiet kjent internasjonalt. Kanskje den viktigste årsaken til at hovedsamarbeidspartnere er med er for å møte stud enter, sier han.

Hurtighet er tema for årets Næringslivssymposium.

Logoen symboliserer "SPEED - the new battlefield. »

-

Tirsdag 8. oktober

Nyheter -

7

•

Ready - fire - alDl

Mange utenlandske foredragsholdere preger neste års Symposium. Divisjonsdirektør og bergenser Tore Bu i Coca-Cola skal holde foredrag om hvordan man skal angripe nye markeder når tiden er kort.

- Mitt motto er «Ready-fireaim", i motsetning til andre som har «ready-aim-fire", sier Bu. Han er direktør i CocaCola Co. med ansvar for området fra Island til 0st-Sibir. De senere årene har han hatt ~an­ svaret for Coca-Co las kraftige ekspansjon blant annet i Russland. En ekspansjon hvor tidshorisonten har vært svært knapp.

- For et selskap som oss er det n ødvendig å bevege seg raskt.

Temaet for Næringslivssymposiet er interessant og jeg føler at vårt selskap har noe å bidra med, sier han.

Bergenser Men det er ikke bare det rent faglige som er viktig for Bu. CocaCola er for tiden inne i en sterk rekrutteringsfase, og han ser også frem til å møte NHH-studentene under sitt besøk på Næringslivssymposiet.

-Jeg er bergenser. Det er hyggelig og spennende å holde et slikt innlegg, sier Bu. - Nårjeg begynte i 1965 var ikke høy utdannelse nødvendigvis den høyeste terskelen.

Men utdannelse er ingen grunn til å lykkes. Det er kun egen dyktighet som avgjør.

I Coca-Cola har vi et motto: «La oss ansette inn i vinden ".

- Jeg kommer til Næringslivssymposiet med spent nysgjerrighet, og for å lære, sier Bu. Den som ikke skjønner at en lærer noe hver dag følger ikke særlig mye m ed , sier Tore Bu.

Erdivisjonsdlrektør i Cola Co. me;;(;msvar for leskedrikkmarkedetfra ISland til 0st-Sibir. Har stått l)akstor satsing i0st~EUl;opa og Russland. Eneste utdannJQ,g er Artiulll ved Handelsgym.nas og to kurs Ved Harvard.

Tore Kr: Bu er en av hittil to nordmenn blant

Næringslivssymposiets

SkaI på Symposiet holde foredraget: <lHow should companies approach new markets when the timeframe facing them is radica1l'y shortened , and iJ?~re\1l$ed competitiq:l}requiresgood results more

rapidl)"?,>

foredragsholdere

Viktig og interessant Reaksjonene fra fag miljøet er svært positive til tema for årets Næringslivssymposium .

-Årets emne er viktig og faglig sett bør dette være et interessant symposium for store deler av norsk næ ringsliv, sier Andreas Falkenberg ved Institutt for Markedsøkonomi. Falkenberg tror næringslivet lett villa seg rekruttere til neste års symposium.

- Det er tydelig at man i år vinkler Symposiet enda mer i faglig re tning, og dette vil man sannsynligvis se i forhold til medieinteressen.

Forandring

Aluminium

- Evnen hos selskapene til å kunne leve med forandring er avgjø rende , sier Ole Berrefjord ved Institutt for Foretaksøkonomi. -Jeg tror at det å se på tid er en relevant innfallsvinkel.

Dette er et tema som er sentralt. l<Jorårets symposium tok for seg forand ring, og evne til forandring. Neste år skal hurtighet, og særlig hurtighet i forandring fokuseres.

- Som en ramme er dette temaet en naturlig forlengelse av Symposiet, sier Ole Berrefjord.

Både Berrefjord og Falkenberg etterlyser imidlertid flere nordiske foredragsholdere.

- Navn som Pfeffer og Dahlsten klinger godt, og det gjelder også for Von Krogh, selv om også fagmiljøet ved skolen i denne sammenheng nok kunne ha hatt noe å bidra med, sier Falkenberg.

Berrefjord ser særlig for seg Hydro som aktuell.

- Aluminiumsdivisjonen i Hydro er alltid interessant, sier han.

Næringslivssymposiet arbeider fortsatt med flere fored ragsholdere.

-Årets emne er viktig og faglig sett bør dette være et interessant symposium for store deler av norsk næringsliv, sier Andreas Falkenberg ved Institutt for Markedsøkon omi.

TORSDAG MANDAG

10. OKTOBER KL. 20:00 14. OKTOBER KL. 20:00

•

Tirsdag 80oktober

9

,---

/

I

I

/ __0----

Handelshøyskolen er kjent som en økonomiens høyborg, og slik skulle den" egentlig ha sett ut også. I 20-årene stod blant annet statsråd Lehmkuhl bak et forslag som ble karakterisert som et gjennombrudd for norsk arkitektur; 6000 kvadratmeter luksus, eget internat og laboratorium, tennisbaner og søyler i skjønn forening. Les om de storslagne planene på side 10-11. ~~

_~~ _~T

10

Tirsdag 8. oktober

o ens mID mmmmmmlll~Fmn~D mill

:01

~W It

•

I

Norges Handelshøyskoles midlertidige lokaler p å M useplass oppusset og klare for innflytting.

I disse dager forbereder man seg til j som, i motsetning til de siste års høstb, skal arrangeres i kantinen i Servicebygget. ] stilfullt nok. Det hadde det kunnet bli derso høye herrer ikke hadde hatt så uflaks, og skolen h4

Av Henrik Stub Aune Etter et stortingsvedtak 1. juni 1917 var prosessen for alvor i gang med å finne en tomt der høyskolen kunne ligge .

Blant de aktuelle tomtene var, i tillegg til tomten der høyskolen nå ligger, både en tomt på Landås og en på Nordnes. Med den førstnevnte tatt i betraktning kan vi vel være fornøyd med beliggenheten.

Problemet med tomten i Breiviken var at den dengang lå på landet. Det var dårlig med veiforbindelse og det manglet både vann- og kloakkanlegg. Man regnet med å få en løsning på det, og det ble derfor utlyst en arkitektkonkurranse i 1920.

Konkurransen ble vunnet av arkitekt Bredo Greve fra Kristiania og utkastet var så flott at det fikk kallenavnet "Tempelet".

"Tempelet" Høyskolen var tenkt bygget etter engelsk collegemønster.

Internatbygningen var beregnet på 60 studenter, mens undervisningslokalene totalt skulle gi plass til 120. 40 av rommene i internatbygningen skulle være enkle, og størrelsen måtte ikke underskride 20 kvadratmeter. De ti dublettene skulle bestå av to soverom og et oppholdsrom.

•n

Det skulle også være en spisesal for 60 personer hvor be~eningens størrelse ble anslått til ti. De forutseende herrer hadde heller ikke glemt studentenes fysiske form.

En gymnastikksal, fotballbane og to tennisbaner var planlagt på den tildelte tomt. I Biskopshavn skulle det reises et båtnaust med robåter og dessuten skulle det anlegges badeplass.

Hva så med lærerpersonalet?

Heller ikke de ansatte skulle lide noen nød. Rektorboligen var tenkt omkring der hvor bussholdeplassen er i dag.

Den "burde indeholde minst 7 værelser foruten pigeværelse i det ytre rum". Det totale gulvarealet for hele høyskolekomplekset var 6000 kvm, altså betraktelig mindre enn idag, men så er jo også dagens studentantall nesten 25 ganger større.

Høyskolen skulle bestå av hovedbygning, gymnastikkbygning, internatbygning, rektorbolig, økonomibygning, portnerbygning, en aula beregnet for 250 personer og en laborato riebygni ng . Ja , man planl a også en laboratoriebygning i det man så for seg at studentene også trengte innsikt i noen tekniske fag for å kunne bli fullverdige økonomer, selv om teknologiske studier ikke var eksplisitt nevnt i studieplanene .

Tirsdag 8. oktober

11

IL-LI..I.Jb~JJ '&4~l.l. ,

på Hotell Norge, en mener at det ikke blir Statsraad Lehmkuhl og de andre lde blitt slik den var planlagt i 20-årene.

Mesterbygg Professor C.W. Schnitler betegnet i en avisartikkel resultatet som "et gjennombrudd for norsk arkitektur". Vinnerutkastet måtte imidlertid omarbeides og arbeidstegninger utføres. Da det var gjort, var det blitt januar 1923 og etterkrigsdepresjonen blitt så markert at departementet ga melding om at det ikke ville bli bevilget noe til byggearbeider i terminen 1923-24. Dette var begynnelsen på et mas mellom departementet, Bergen kommune og byggekomiteen som endte med skrinleggelse av planene ti år etter. I mellomtiden døde arkitekten, og lederen av byggekomiteen, Statsraad Lehmkuhl, nærmet seg 80 år.

Selv om planene om egen bygning ble skrinlagt, var det fremdeles behov for en handelshøyskole. Foreningen for opprettelse av Norges Handelshøiskole i Bergen besluttet derfor i 1933 å kjøpe avdøde lijøpmann Thorolf Sundts bolig på Museplass l som midlertidige lokaler for høyskolen. Dette vakte stor oppsikt i mediene og spesielt i forhold til de storslåtte planene som tidligere hadde foreligget.

Arbeiderbladet skrev: "Denne meddelelse kan neppe tydes anderledes enn at de som steller med

H andelshøiskolen helt har opgitt d en store plan m ed nybygget. Blir først Handelshøiskolen installert på Museplass, så får alle motstandere av det store nyanlegget så mange kort på hånden at der nok er stor fare for at murene ute ved Helleveien snart kan forevises som ruinene av den plan som engang var. Det er en utpreget krisementalitet, som har bragt denne reduserte plan frem til realisasjon. Men vi har også grunn til å tro at der er dem som alltid har vært motstander av den store plan og derfor ikke helt ugjerne ser at den begraves for alltid."

Klubben på Museplass

Fra fasjonabelt til funkis Arbeiderbladet hadde til en viss grad rett i at den store plan ble begravet for alltid. I lokalene på Museplass (og i lokalene i Christiesgt. 20) hadde skolen sine lokaler fra åpningen i 1936 til Nybygget stod klar for innflytting i Breiviken i 1963. Det var bare så synd at det var i en tid da arkitektene hadde en helt annen oppfatning av hva som var moderne skolebygg. Riktignok skal det sies at dersom vi i 1922 hadde fått bygget 'Tempelet" beregnet for 120 studenter, hadde nok "Tempelet" i dag vært museum eller kanskje huset Akvariet. Hvor vi da hadde befunnet oss vil vi aldri få vite.

Kilde: Arnljot Strømme Svendsen:

«Norges Handelshøyskole 50 år» (1986)

12

Tirsdag 8. oktober

- Nlagasln -

o

a

an en av

Vi møter Jannik Lindbæk utenfor Stupet, der årets Lehmkuhl-foreleser har spist lunsj sammen rektor og prominente gjester. Når vi kommer har de akkurat kommet til desserten, så vi må tmne oss i å vente. Det er jo desserten Lindbæk og hans generasjon setter størst pris på.

Tekst: Bård Bjerkholt Foto: Hanne Biørtomt

J annik Lindbæk har steget i gradene raskere enn de fleste siden han slet skosålene sine på Museplass 1. Etter å ha gjort karriere i flere norske selskaper - sparket oppover sier onde tunger - kan han nå skue utover Washington D.C. fra sitt kontor i International Finance Corporation, et ektefødt bam av Bretton-Woods institusjonene Verdensbanken og Valutafondet.

Det er ingen tilfeldighet at Lindbæk havnet nettopp her. Allerede som student var han aktiv i internasjonalt arbeid gjennom AlES EC og opptatt av u-Iandsproblematikk. Han tenker fortsatt med glede tilbake på Gerhard Meidell Gerhardsens forelesninger om det norske Travancoreprosjektet i Kerala, dengang norsk bistand ennå var i sin ungdom og trodde at verden kunne reddes hare man hadde penger og pågangsmot.

Som visepresident i IFC, sitter Oslogutten nå på en formidabel pengesekk, også i verdensmålestokk. Til forskjell fra de fleste andre pengesekker, skal imidlertid denne deles ut og det attpå til verdig trengende. Selskapets oppgave er å utvikle privat sektor i u-landene.

Jannik Lindbæk er med andre ord en av dem som prøver å gjøre noe med den rike verdens konstante dårlige samvittighet; utviklingslandene. Landene som befinner seg på kanten av stupet, som er tynget ned av gjeld og endeløse økonomiske og sosiale problemer, landene som vi kjenner så altfor godt fra TV-skjermene, men som likevel bare fremkaller korte flæsj av medfølelse når vi ser dem fra sofaen, der vi sitter og lurer på hva vi skal ha til middag. For man kan jo ikke gjøre noe med elendigheten.

Foran oss sitter imidlertid en mann som tror at det nytter. Som snakker uten stans om alle mulige prosjekter fra kraftproduksjon til telekommunikasjon, om strategier for økonomisk vekst, om privatisering og infrastruktur, om å satse på prosjekter som kan overleve etter at bistandshjelpen er over. Om de få landene som

(

.

har klart det umulige. Å komme seg ut av fattigdommen på en generasjon. Syd Korea, Taiwan, Singapore, Japan. Det østasiatiske mirakel. Men Lindbæk er ikke i tvil om hva som fortsatt er det største problemet for ulandene i dag: '-Det er fattigdommen, og det kommer det til å fortsette å være lenge, noe som har sammenheng med befolkningsvekst og manglende økonomisk utvikling. Men problemet er ofte ikke mangelen på penger. Mange steder i Afrika ser vi for eksempel at det først og fremst er mangelen på levedyktige prosjekter som er det største hinderet, ikke pengemangel.

Derfor er det heller ingen god ide i følge Linbæk og sende flere norske oljemilliarder til den tredje verden.

-Men burde man ikke bare slette all gjelden som gjør at de fattigste landene ikke kommer på fote igjen?

-Jeg tror at vi kan være enig i at det er et betydelig problem i verdensrnålestokk at mange land har for stor gjeld. Det er ikke Verdensbanken ansvar eller skyld alene. Det er jo disse landene selv som låner penger. Verdensbanken drives etter forretningsmessige prinsipper og man har ikke grunnlag for bare å ettergi gjelden. La meg likevel si at Verdensbanken jobber med å se på hvordan man kan få avviklet noe av gjelden til de svakeste landene.

Verdensbanken har blitt kritisert fra høyre og venstre så lenge den har eksistert, kanskje mest fra venstre. Den har blitt kritisert for ikke å slette gjelden til de fattigste landene. Det er blitt sagt at banken har bidratt til det stikk motsatte av utvikling og investert i prestisjeprosjekter der gigantonomien har tatt overhånd, som damprosjektene i Kina der både miljøvernorganisajonene og lokalbefolkningen raste mot utbyggerne. Andre har ment at man har lånt ut penger til kreti og pleti, som norske banker i

- Nlaga.'n-

jappetiden. Visepresidenten nikker søvnig til våre kritiske bemerkninger om Verdensbanken; han må ha hørt dem mange ganger før. Eller er han bare søvnig etter desserten? Men så er han litt enig likevel og sier med mild overbærenhet i stemmen: -Man må huske på at dette er et forholdsvis nytt fenomen, og at overgangen fra kolonipolitikk til økonomisk utviklingshjelp ikke er gjort på noen få tiår. Ting man gjorde for 20 eller 30 år siden ville man kanskje ikke gjort i dag.

Hva er det heter i den sangen, dei vil alltid klaga og kyta?

13

de skal, og vi er derfor ganske nøye med hvem vi samarbeider med.Vi investerer heller aldri .mer ennn 25 % i et prosjekt. Dette medfører at vi bare kan delta der forholdene for private investeringer er rimelig gode, og dermed kommer menneskerettighetene indirekte inn i bildet.

-Var sviktende respekt for menneskerettigheter grunnen til at dere ikke ville samarbeide med Shell i Nigeria?

-Vi sa nei til det prosjektet selv om det ville ha gode miljømessige konsekvenser i forhold til situasjonen i dag. Delvis var det fordi den makroøkonomiske utviklingen var negativ, og delvis fordi vi innså at vi ikke ville få flertall i styret for et slikt engasjement. På den tiden var jo stemningen mot Nigeria ikke særlig positiv.

Men den visjonære bankier vil heller snakke om ICFs første skoleprosjekt i Pakistan, enn å unnskylde Verdensbanken for fortidens feilgrep. Om familien i Pakistan som startet opp en skole for fattigfolk, og som etter flere år med hardt arbeid viste at det var mulig å drive en skole som ikke bare de rike hadde råd til å gå på. Dette fikk Lindbæk og IFC til å grave såpass dypt i pengesekken at det ble hele 14 nye skoler med tilsammen 16000 elever. Og 40 prosent skal være jenter, for å bøte på den høye analfabetismen blant kvinner i Pakistan.

Visepresidenten mener ikke som enkelte at Norge nærmest har en ulandsøkonomi. Tvert i mot mener han at Norges omstilling til en oljeog gassøkonomi har vært imponerende:

-Er menneskerettighetssituasjonen i det aktuelle landet et moment når dere vurderer prosjekter?

-Formelt sett er situasjonen veldig klar: Vi har 170 medlemsland og det står i våre vedtekter at vi ikke har adgang til å ta politiske hensyn i våre prosjektvurderinger. Men det sier seg selv at vi ikke kan gå inn å støtte prosjekter hvis vi ikke tror at de har en rimelig sjanse til å lykkes, og da kommer det politiske klima inn i bildet. Udemokratiske land, eller land med stor korrupsjon eller sviktende respekt for menneskerettigheter, kan avskrekke andre investorer og da kan det hende at heller ikke vi går inn.

Korrupsjon er et problem både i u-landene og industrilandene, se bare på hva som er bl!tt avslørt i Europa de siste årene. Vi er interessert i å sikre oss at de pengene vi investerer går dit

Tirsdag 8. oktober

U-landene m{}ngler ikke penger, men Jle,vedyktige >; .prosjekteT.

-Oljen har hatt virkninger både på godt og vondt. Allerede på 70-tallet husker jeg at man diskuterte hvordan vi skulle isolere oss fra denne pengestrømmen for ikke å skade norsk økonomi. Der tror jeg norsk politikk har vært ganske fornuftig.

Men det er klart at fastlands-Norge er i en annen situasjon i dag, enn det ville vært uten olje. Det har foregått en brain-drain til olje- og gasssektoren, samtidig som kostnadsnivået har økt. Sammen med den sterke kronekursen, har dette svekket konkurranseevnen til bransjer som ikke driver med olje og gass.

Om det er mye elendighet andre steder i verden, har vi nordmenn altså ingen grunn til å klage.

J annik Lindbæk forlater oss og setter kursen tilbake til Washington for å hjelpe en ny generasjon ut av fattigdommen. En jobb som han kaller et privilegium.

14

Tirsdag 8. oktober

#C'7ø..,I"~I,,

- Nlagasin -

ra e

er

- Hva Raftostiftelsen er opptatt av Rafto er et navn som glir godt inn i alle tungemål. Raftoprisen er en heder og ære for menneskers innsats for frihet og menneskelig verdighet som etter 10 år har vunnet internasjonal gjenklang.

Raftostiftelsen er nært knyttet til Norges Handelshøyskole fordi Thorolf Rafto var professor her gjennom et langt liv.

Kronikk Arnljot Strømme Svendsen Styreformann i Raftostiftelsen

Rafto salte illdividet, enkeltmenneske t, i forgrunnen . Alle men nesker er fo rskjellige , alle har skaperevne og egenart som beriker mennesker og kan få mennesker i samfunn lil å utvikles mot noe bedre. Individet er et mål i seg selv. Samfunn er en måte å organisere mennesker på til beste for den enkelt e. Et samfunn skal tjene, ikke tvinge.

Det er ingen ideologi som har rett til å gjøre mennesket til trell for seg selv. Men individet bør følge en leveregel som i all enkelhet vil sikre et godt samliv med andre: Gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg.

Er ikke vitenskap og ekspertkompetanse viktigere enn å , bruke åndskrefter og tid p å arbeid for menneskers rettigheter og frihet? Betaler ikke det første seg mye bedre enn det siste? Har ikke markedet alltid rett?

Markedet er et hjelpemiddel slik vitenskapen er et verktøy. Det skal tas i bruk for formål og verdier som mennesket og individene selv setter. Frihet for individet til å tenke selv, til å tale, trykke, skape og handle er intimt knyttet til dets økonomiske frihet, til å starte ting og selv velge yrke og levevei. Derfor fokuserte Thorolf Rafto på økonomisk frihet for mennesket slik også den norske grunnlov av 1814 gjør det. I et fritt land godtar man uten videre at håndverkere og kunstnere må kunne få arbeide med nettopp hva de selv ønsker. Billedhuggere, malere, grafikere, billedvevere, keramikere, glasskunstnere, komponister, forfattere osv. må kunne skape eller arbeide frem nettopp det de brenner for og de må ha rett til å selge sine produkter og skape seg en levevei. Alle har samme rett.

Den økonomiske frihet har mange hindre, f.eks. eksisterende foretak som misliker konkurrenter, mafiagrupper som brannskatter foretakere og foretak, myndigheter som vil styre og regulere alt som forstyrrer deres planer og politikk. Beskatningens innviklede regelverk og urimeligheter legger ofte de største vanskeligheter i veien for etableringsretten og næringsfriheten.

Ut fra en samlet frihetsoppfatning hvor man erkjenner at frihet og menneskerettigheter hører nært sammen, legger Raftostiftelsen vekt på menneskerettigheter og yrkesfrihet. Dette emnet blir gjenstand for en grundig fremstilling i boken som stiftelsen gir ut i anledning lO-års jubileet. En annen omfattende artikkel behandler den økonomiske kriminalitet som hemm~lige organisasjoner eller grupper utøver og som rammer foretak, butikker, embetsmenn og politikere. Mafiaen som mektig

undergrunnskomplott, i land som Russland, Italia, LatinAmerika og i Øst-Asia (triaden), har fangarmer i de fleste land. De har lagt under seg narkotikahandelen, smører og bestikker embedsverk og politikere, politi og rettsvesen, foruten media. Menneskeverdets og frihetens farlige fiende synes mer og mer å bli slike forbryterske og pengegriske sammensvergelser.

Det er riktig at en stiftelse som vår med en forankring i miljø og mennesker ved Norges Handelshøyskole, fokuserer på nettopp disse to emner og problemer. Vi er i forkant av hva media lar seg oppta av, men det er da også stiftelsens misjon å vise vei.

Er vi i ferd med å få et dobbeltsamfunn? Et offisielt samfunn med lovlig valgte organer som styrer og forvalter en del av virksomheten i et land, og en undergrunnsmakt som legger hånd på og som styrer en annen del av samfunnet og virkeligheten. Denne siste obskure del av det moderne samfunn har bl.a. sine internasjonale hjelpemidler, i banker og finansinstitusjoner uten innsynsmuligheter for offisielle myndigheter. De hvitvasker, holder skjult og viderekanaliserer de store kapitaler.

Embedsverk og politiske organer korrumperes av det samme komplott slik at innsyn og kontroll blir en parodi.

Alt liv utsettes for parasitter eller snyltere. Jo mer kraft og saft det er i et vesen eller en organisme, desto større tiltrekning har det på parasittene. Men også svake organis-

mer har sine snyltere. Hvordan skal man verne seg mot disse anfall? Hvilke metoder er mest tjenlige? De vanlige og litt primitive virkemidler er forbud og påbud, nye lover, ombud og offentlige kontorer. De rammer ikke mafiabøygen, snarere tvert i mot. Årets Raftopris skal gis til den brede folkelige organisasjonen «Palermo Anno Uno» som en gest til massereisningen mot underverdenens makt.

Kan dette være en effektiv vei til å få bukt med parasittveldet? Eller er det bedre metoder? Raftostiftelsen oppfordrer kloke hoder og fantasirike individer å tenke ut bedre og mer virkningsfulle angrepsmetoder, men helst ikke nye voldsmetoder, selv om de skal gå i «det godes tjeneste». Kirken tok i sin tid i bruk inkvisisjon og dødsstraff for det gode formål og vi ilegger idag livstidsstraffer for narkotkaomsetning. Bekjempelse av det onde og urette kommer alltid opp i et dilemma, at midlene man tar i bruk nesten alltid blir et mål og virker fornedrende og ødeleggende på dem som nytter dem.

Raftostiftelsen arbeider for noe så vanskelig som ikke engang vitenskapen har noen oppskrift på eller lærebok i, å gi mennesket frihet og rett til å utvikle de skapende og gode krefter i seg selv og undertrykke eller fjerne de slette tilbøyeligheter som kan ramme andre.

14.- 19.oktober PUPPET MOTEL kr 395,-

Laurie Anderson/Hsin-Chien Huang

UNDERSTANDING MCLUHAN Marshall McLuhans liv og arbeid (utk. november)

kr 395,-

AMNESTY INTERACTIVE Historie og atlas om menneskerettigheter

kr 150,-

. . •. ·.~~r<!>"''-_~« > . .

:::::::::::::::::::::::::::::::":::::::::::::::::::::::.::::::::::::::.:: :.

···n )j~moh~if~SJØti ·1tVCblromi . VirebuHkke" · • ·• • ·• • •

. ir~f~~i~..,~rsfåijy~~~~. ~g. lI~gsk~I~"i • i))········· .!l~r~~~~~Y~·å,r~.s,~~J,

.······/:······················

.. . ..

.

. . . •.•.• .'~.~i~~li·~·. dki~ij~k~f.nijij·~f. atl··.i.·• • •• • • • • • ..< . YAre~ijti~~~r .1'~HfV:~i~";·NII9g·

<) ij~giIl61~~.·. I:ø~l-g~~~Nyg.l-tl~gtj

•

................••.....••••.............•.......••....·• .•.•.•·•.•.•.•.•.•.•.•. •·. . . . · · .·. .·.··i••·................................. . . . . . . . . . .

PRECISION disketter 10 stk.

KUN kr 39,Diskettboks Flip & File for 5 stk. disketter kr 10,Diskettboks Flip & File for 10 stk. disketter kr 15,CD oppbevaringsmappe for 8 stk. CD kr 59,-

<:r •

Denne uken gir vi 10% rabattpå datarekvisita og utenlandske CD-rom.

Her finner du oss: Studentsentret, Parkvn.1, NHH, Alrek, Dragefjellet ,HiB Lærerutdanningen, HiB Ingeniørutdanningen.

p

16

Tirsdag 8. oktober

- Kunu, -

â&#x20AC;˘

-

Kul~ur

Tirsdag 8. oktober

-

17

Aksjeanbefalinger fra Finansgruppen P4 - tegn aksjer o~ selg.ved notering, med mulig potensial pa 13% .

Vi anbefaler å tegne i den kommende børsnoteringen av P4 (tegningsperiode f.o.m 30 Sept. til 14 oktober). Hovedårsaken til dette er at det denne uke er handlet aksjeposter i P4 til NOK 50.5 eller 12 % over tegningskursen som er satt til NOK 45. Det var Næringsinvest som solgte 9% av selskapet og d et var et titalls av Norges mest profesjonelle forvaltere som delte denne posten mellom seg.

Vi mener at dette kan indikere at kjøp på NOK 45 kan være gunstig. Når det gjelder videre resultatutvikling til P4 er vi mer skeptiske.

P4 produserer og sender riksdekkende radioprogram i Norge og lokale sendinger i deler av Sverige. Virksomheten finansieres av reklameinntekter. P4 har som eneste radiokanal en eksklusiv konsesjon på å drive riksdekkende kommersiell radiovirksomhet i Norge. TV2 hadde det samme monopolet på fjernsynssiden. P4 driver også annen mediarelatert virksomhet.

Lillehammer Prosjekt AS gjennomfører arrangementer for kunder som innbefatter turer og underholdning, og P4 Radio trailerturneer. Stig og Stein AS driver med produksjon av radioreklame. P4 Radio International AS står for internasjonal satsing i form av søknader om lisenser, konsesjoner og oppkjøp av internasjonale radiostasjoner.

Selskapet P4 Internett AS vil ivareta konsernets satsing på internettrelatert virksomhet. I tillegg vil P4 samarbeide med andre mediepartnere i selskapet Polaris Media & Marketing Ltd. i forbindelse med internasjonalt reklamesalg.

Hunfos Dette skjedde i løpet av uken: Adm. dir sa opp, kort tid etter at økonomidirektøren også 'forlot skuta'. Hunsfos kom ikke ut med noe informasjon. Da begynte ryktene å svirre; har de to forlatt en synkende skute, er det et nytt Rena vi står overfor? Er det så at de tekniske problemene som har plaget selskapet siden nyttår er i ferd med å ta overhånd? Dette skjedde jo på Rena. Mens ryktene svirret som verst var aksjekursen nede i 34-35 kr.

Hunsfos-aksjen var fra før forbundet med to store risiko-

faktorer: Den første er hvilken vei markedet går, altså om bunnen er passert innen treforedling, og den andre er hva det vil koste å få skikk p å de tekniske problemene.

I tillegg kommer nå en tredje faktor - \edelsens avgang. Vi tror på en Vform på sykel bunnen, og prisøkninger på finpapir og emballasjepapir utover høsten. Når det gjelder de driftstekniske problemene, legger vi til grunn at de blir løst uten at det koster mer enn NOK5-10 millioner.

Det driftstekniske går sta- Finansgruppens aksjeanbefalinger gir aksjehandel litt mindre preg av rulett (Foto: Bulledig bedre - det varslede arkiv) overskuddet i 3. kvartal ville ellers ikke vært muer dette overraskende bra. lig. Enhver kostnadsoverskridelse er uheldig, men det er på langt nær de samme dimensjonene på disse som det Divisjonene Bygg & Prosjekt og Limtre overrasket mest, var på Rena. Selskapet tåler dette - det har høy soliditet de andre var noenlunde på linje med forventningeI'e. og god likviditet. 1997 blir bra for selskapet - resultatet Treindustri rapporterte et driftsresultat på NOK -2 miløker på grunn av økte priser på produktene så lenge det lioner i 2. tertial. Tallet i seg selv er dårlig, men det er driftstekniske fungerer som det skal. Ledelsessituasjonen atskillig bedre enn tilsvarende tall hos konkurrentene. 2. er etter vår mening ikke dramatisk, og vi regner med at tertial representerer et bunnivå innen treindustri, mostyret har en ny ledelse på plass i løpet av høsten. derate prisøkninger på trelast samt et prisfall på råstoffet skurtømmer i 3. tertial vil sørge for det. Trelastmarkedet Vår anbefaling på Hunsfos er derfor: lijøp på betydelig drar seg til, og dermed resultatet innen treindustri. Samresultatforbedring i 1997 - drevet av et strammere martidig gjør de tre andre divisjonene det bra. Moelven er ked og slutt på driftstekniske problemer. billig på 1997-tall, og kursen skal opp i løpet av de nærmeste månedene.

Moelven

Selskapet kom med tall som i alle fall overrasket oss positivt. Driftsresultatet i 2. tertial isolert på NOK 23,2 millioner var en markant forbedring fra NOK -2 millioner i l . tertial. Resultat før skatt økte fra NOK -9,5 millioner i 1. tertial til NOK 10,6 millioner i 2. tertial. Tatt i betraktning at 2. tertial normalt sett er det dårligste for Moelven,

Dessuten, Moelven øker limtrekapasiteten med ca 50% i løpet av 1997, ved en investering på NOK 30 millioner.

Dette er gode nyheter. Limtre er et av Moelvens sterkeste produkter, og selskapet er her ledende i Europa.

Aksjetipsene er presentert av Finansgruppen i samarbeid med Christiania Fonds

Spennende om kvinner og forskning En rekke spennende kvinner fra NHH,

SNF og AFF presenterte sine forskningsog arbeidsfelt på konferansen «En duft av verden» sist mandag. Deltakerne var lydhøre ungdommer fra Bergens-distriktet.

Av Guro Steine I forbindelse med Forskningsdagene '96 har NHH avholdt en konferanse om ungdom og internasjonalisering.

Forskningsdagene ble i perioden 28. september til 6. oktober arrangert over hele landet. Norsk forskningsråd inviterer blant annet universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter til å lette på sløret og fortelle hva de driver med.

-Vi lette etter en rød tråd 1?lant alle kvinnene som forsker, og hva vi fant var at alle kunne samles under begrepet «internasjonalisering» Temaet for konferansen ble derrped ungdom og internasjonalisering. Målgruppen var unge mellom 15 og 25 år som kunne tenkes å begynne ogjobbe i en internasjonal sammenheng senere. Tilstede var elever fra blant annet Åsane Folkehøyskole, Åsane Gymnas, Bergen Maritime Skole, Sandsli VGS og Garnes VGS.

Informasjonssjef ved NHH, Torny Aarbakke, forteller at de ønsket å synliggjøre kvinnene på Høyskolen.

-Det er utrolig mange dyktige kvinnelige forskere som er tilknyttet enten NHH, AFF og SNF, og disse ville vi bruke under konferansen, sier Aarbakke.

Sangria og snacks Pauseinnslaget under konferansen var selvsagt pikekoret Sangria som fremføre sangen «Sisters are do ing it for them se1ves», samt at konferansedeltakerne fikk nyte forskjel-. lige internasjonale snacks.

Design interesserte -Konferansen er temmelig OK. Vi visste ingenting p å forhånd, men foreleserne er flinke, og det kan godt hende det blir aktuelt for oss og jobbe i utlandet. Disse kommentarene fikk Bulle av fornøyde elever fra Reklame, illustrasjon og design linjen ved Garnes VGS. De var mest interessert i hva forsker Birgit Jevnaker fra SNF kunne fortelle om design produkter.

U-land, språk og gutter Kvinner og internasjonalisering

seg språk. Sistemann ut var Dr. oecon. Donatelfa de Paoli fra AFF med advarselen «Lær av gutta! »

Førsteamanuensis Ingeborg Kleppe fortalte om sider ved u-Iandsproblematikken og sine erfaringer fra sitt arbeid i Verdensbanken. Joyce Falkenberg fortalte om hva som skjer når man skal jobbe i utlandet, mens førsteamanuensis Gerda Moter Erichsen hevdet at Norge er et gloseland, og la vekt på hvor viktig det er for nordmenn å lære

Styreplassen reddes På siste møte i Studentparlamentet ble en innstilling til ny styresammensetning i SiB vedtatt. Saken endte med full seier for NHH og de andre høyskolene i den nye storsamskipnaden. Det skal velges fem studentrepresentanter til styret. Universitetet beholder tre plasser, og NHH og høyskolene skal dele de to andre. Ingen av høyskolene kan ha to representanter i styret. - Dette vil i praksis si at vi beholder vår faste representant, sier NHH representant i styret, Ketiljørgensen. Saken vil bli endelig avgjort på neste styremøte.

18

Tirsdag 8. okt~ber

-

Ku't-ur

-

5uarte pantere og huite bad gUlJS Bulle anmelder: Film

Amerikansk, 2t05min Regi: Mario Van Peebles Bergen Kino , 15 år I «Panther » møter vi den svarte Berkelystudenten Judge (Kadee m Hardison) , i hans møte med «Black Panter» bevegelsens b lomstring hjemme i Oakland, California. Panterbevegelsen er inspirert av Malcolm X, og deres bruk av våpen skiller seg krasst fra Martin Luther Kings ikke-voldelige kampanje. For i nabolaget til Judge hersker volden og det hvite politiet. .

Judge trekkes noe motvillig inn som våp enkonsulent hos panterne, men b lir etterhvert et betrodd medlem av borgerrettighetsbevege lsen. Fra å være et «nabolagsopprør» vokser Black Panthers seg til en tungvekter i arbeidet for de

svartes rettigheter på vestkysten. Det lokale politiet og FBI trenger informanter p å innsiden, og tvinger Judge til denne jobben.

Lederne av Black Panthers, Huey Newton (M arcus Chong) og Bobby Seale (Courtney B. Vance) , ønsker på sin side at J udge skal fungere som deres informant hos politiet. Dette setter den loj ale Judge i en vanskelig dobbeltrolle, som fører til tvil om h ans påliteligh et blant d e and re medlemmene. En intern maktkamp oppstår hos panterne (som FBI-sjef Hoover har u tropt til «Public Enemy nr. l» , og handlingen som fø lger er både spennende og overraskende for kinogjengeren.

Filmen kom på kinoene h er i Bergen i forrige uke, og har noe ufortjent kommet i skyggen av andre store amerikanske filmer for tiden. For denne filmen bør være m er in teresan t enn både tornadoer og umulige oppdrag, d a d en tar for seg b åd e rase- og narkotikapolitikken i 60- og 70-åras USA. Til tross for at forho ldene er fremstilt fra «innsiden» av panternes organisasjon, er

det ikke en ukritisk film som Mario Van Peebles serverer. Fortsatt sitter d et svarte pantere fengslet på Death Row i USA, og våpenkjærligheten de knyttet til sin svarte

stolthet, tar for tsatt liv i de svarte ghettoene.

Av Torkel Halmø

En sann kunstner eller nalist?

Bulle anmelder: Teater

<,Dirigenten» Av Ro nald Harwood. Forfatteren bak «The Dresser».

Småscenen DNS 14.09-19.10

Kan en kunstner arbeide under Adolf Hitler uten å tjene n:lZismen? Og er kunst hevet over politikk? Nei, mener major Arnold som leder bevisføringen mot dirigent Wilhelm Furtwangler under denazifiseringen av Tyskland i 1946.

Musikkelskerne er aven annen oppfatning. Og dermed er det duket for kamp mellom politikk og kunst i forberedelsene til rettssaken mot musikkgeniet Furtwangler på Småscenen.

Det er en kjensgjerning at dirigenten har hjulpet en rekke jøder ut av landet under krigen . Rundt i Europa sitter det mange takknemlige sjeler som gjør sitt for å forsvare sin skytsengel. Men forsvarer det at Furtwangler ledet orkesteret under mange av nazistenes arrangementer - blant annet

Karl Bomann-Larsen og Bjørn Sothberg (joran) i gnistrende samspill i Ronald H arwoods Dirigenten

under Hitlers fødselsdag? Hvaveier tyngst av politikk og musikk? Har en dirigent like mye makt over et orkester som en offiser over en hær? Hvilke motiver ligger bak når man handler? Spørsmålene hagler, og hjernen jobber på høygir.

Bevis mot bevis. Påstand mot påstand. Et munnhuggeri og kroppsspråk som bare kan tale for seg selv. Karl Bomann-Larsen gjør et glansnummer i rollen som inkvisitor overfor den ikke mindre blasse Bjørn Sothberg. Samspillet og maktkampen mellom de to er til å ta og føle på. Sympatien skifter snart fra den ene til den andre. Midt opp i alvoret skinner humoren gjennom, og latteren sitter løst. Skuespillerne har en godt grep om publikum og Småscenen forsterker følelsen av å være midt i handlingen. Følg forberedelsene til rettssaken og finn selv ut hvem som bør dømmes samtidig som du får deg en reise inn i filosofiens mange intrikate spørsmål som er like aktuelle i dag som for 50 år siden.

Kari Nestaas

-

Kul~ur

Tirsdag 8. oktober

-

•

8stenfo ø ono ues en or ulr elighet Bulle anmelder: Bok I Breiviken har økonomene inntatt sin høyborg. Kalkulasjon, penger og nyttemaksimering er føden de fleste forbinder oss med. Men midt inne i kapitalismens ingredienser finnes også andre råvarer.

Bokstaver som er satt sammen til fløyelsmyke ord og aforismer som spirer og gror mellom de store tallene. Ikke sett dem?

Fortvil ikke. Nå er de gjort til skue i en liten blå bok med sirlig skrift. «Tanker over takene» er dens navn. Og forfatteren er ingen ringere enn professor William Tulloch McKinnon.

I årtier har skotten McKinnnon gledet stud. NHH og ansatte ved høyskolen med

dikt om de små og store ting i livet. Du har sett dem i Silhuetten og Bulle. Kanskje gjemt, men slettes ikke glemt. Likevel, nå har de fått den plassen de for~e­ ner. Arnljot Strømme Svendsen tok i vår initiativet til å samle McKinnons beste strofer til en diktsamling som nå er blitt gitt ut i forbindelse med skolens 60 års ju bileum.

-Det var på tide å gi McKinnon den æren han er verdig. Dessuten passet det godt i anledning av jubileet å vise omverdenen at det finnes andre ting enn penger og kalkulasjon på NHH, sier Strømme.

At en utlending skriver så bra norsk sier mye om forfatterens kunnskap og innlevelse i språk. Samtidig viser McKinnon at det ikke finnes stengsler for akademisk fantasi og evner. østenfor økonomi og vestenfor er verdt et besøk. Her kan du finne veier til selvinnsikt og livserkjennelse uten å lese pensum.

Av Kari Nestaas

Betroelser og lengsler Diktsamlingen er delt inn i fire avdelinger som alle tar for seg et tema. Her finner vi alt fra minneord til betroelser og lengsler.

Det hele kommer frem gjennom en herlig blanding av frie tanker og god poesi.

kan repeteres - og repetisjonene blir ikke nødvendigvis dårligere heller. Det gjelder ihvertfall ikke Di Derres siste plate. For selv om lyden ikke skiller seg spesielt mye fra <denter og sånn», er dette en forbedret kopi.

Noen god oppfølger til den kommersielle knallsuksessen «Jenter» finner vi ikke. «Vårt korps» heter singelen som skal bringe Di Derre til topps på hitlistene, men denne har ikke verdens største potensial. En ting er at melodien ikke er verdens mest spennende, en annen sak er at teksten er totalt uinteressant i forhold (Hvem bryr seg om

fremheve «Faren til Ivar» simpelthen et funn for alle DeLillos-fans som måtte gå lei av stemmen til Lars Lillo (hvis de finnes). Skikkelig driv, og en tekst i god gammel Di Derre-tradisjon.

skolekorps når vi har Direksjonsmusikken?).

Blant et par andre gode forsøk vil vi

I det hele tatt gjennomsyres platen ganske kraftig av tradisjonene. Her finner vi historien om helsesøster med pirquet-prøve og Erik Vea som gikk NM på skøyter i 1973. Med andre ord: Likte du den forrige, er denne enda bedre. Men dersom du er møkk lei Di Derre greiene fra før, ligg godt unna og vent pilat Jo Nesbø-har slup~ pet opp for mimrehistorierl Helf!e A Nordahl

IT-freak - eller lyst til å bli det?

Kunne du tenke deg å bli med i Studentforeningens nyopprettede ITgruppe? Gruppen skal bestå av tre personer, som alle vil få status som tillitsvalgte. IT-gruppen har som hovedoppgave å drifte og forvalte Studen tforeningens IT-ressurser på en best mulig måte. Den er ansvarlig for utarbeidelse av en overordnet IT-strategi og utvikling av IT-systemer for NHHS.

Følgene stillinger skal besettes:

• • •

Leder Systemansvarlig Informasjonsansvarlig

Det blir informasjonsmøte mandag 14. oktober kl 16.15 på Styrekontoret. Møt opp dersom du er klar for nye utfordringer og vil være med å bygge opp moderne IT-løsninger i Studentforeningen!

19

En attraktiv arbeidsplass for siviløkonomer

Siviløkonom NHH Arthur Andersen - Norge har over 200 ansatte, hvorav ca. 70 er siviløkonomer fra NHH. Et tilsvarende antall siviløkonomer er ansatt i Andersen Consulting. Svært få bedrifter i Norge kan smykke seg med så mange innehavere av tittelen Siv.øk. NHH. Hos Arthur Andersen arbeider du med mennesker og prosesser - ikke bare med tall.

Vi finner derfor siviløko-nomens kvalifikasjoner meget anvendbar for Arthur Andersen. Selv om du er nyansatt, oppfordres du til å gå bak tallene og bidra til å gi klientene gode råd. Bruk gjeme din oppfinnsomhet og foreslå løsninger som kan forbedre eksisterende prosesser og arbeidsoppgaver.

Revisjon og rådgivning Arthur Andersen er organisatorisk inndelt i bransjegrupper for børs, shipping, 5MB, infrastruktur, operasjonell rådgivning, intern revisjon og finans. I tillegg til å tilby tradisjonell revisjon og skatterådgivning, tilbyr vi en rekke rådgivningstjenester innen økonomi og finans. Disse tjenestene har sitt naturlige utspring i våre ansattes solide kunnskaper innen regnskap, økonomisk analyse, operative prosesser, skatterett og selskapsrett. Tjenestetilbudet er under kontinuerlig utvikling og tilpasning til endrede brukerbehov. Våre oppdragsgivere kan være den eller de bedrifter som skal analyseres, men det kan også være potensielle investorer, nåværende eiere, banker, kredittinstitusjoner, andre långivere, samarbeidspartnere etc. Ut-førelsen vil ofte foregå i nært samarbeid med spesialister fra andre fagområder og stiller derfor store krav til tverrfaglig innsikt og kommunikasjon.

Størst på Børsen Vi har bevisst lagt vekt på å betjene større virksomheter med krav til høy kompetanse innen våre fagområder. Arthur Andersen reviderer ca. halv-parten av de største selskapene på Oslo Børs. Blant våre klienter finner vi i tillegg en rekke større og mellomstore norske industri-, shipping-, handels-, service- og bankvirksomheter. Vi har også betydelige engasjementer i forbindelse med reorganiseringer av offentlige virksomheter og er revisor, for flere større statseide selskaper.

.c'7ø,,'I_~ln

-

Kul~ur

Tirsdag 8. oktober .

-

21

NHH-Aid er i gang -Siden de alltid legger til et minutt i fotballkamper, må vi vel kunne legge til et minutt her også .

Jan Tore Klovland om den slående likheten mellom fotballkamper og makroforelesninger.

Oppstartingsproblemer, dårlig omtale og lite engasjement til tross. Denne uken løper skolens førstekullister rundt og samler inn penger til Strømmestiftelsen.

Av Kari Nestaas NHH-Aid går i år til et spare- og kredittfond i Strømmestiftelsen. Stiftelsen ble dannet for tyve år siden til minne om pastor Strømme, og har siden den gang drevet med ulike former for bistand. Spareog kredittfondet gir gunstige lån til foretak i u-land som vil satse på inntektsgivende prosjekter. Dermed blir det skapt arbeids-

-Intellektuell? Gå med bøsse da vel, oppfordrer Christopher, Christian, Guro, Øyvind og Margrete i NHH-Aid komiteen. Foto: Bjarte Solheim plasser og inntekter i u-landene. Pengene som blir tilbakebetalt til fondet blir lånt ut til foretak i andre u-land. Fondet fungerer derfor som et «revolving fund» hvor pengene ikke blir spist opp, men kommer flere til gode ved at de sirkulerer.

-Dette er en kostnadseffektiv form for bistand som gir hjelp til selvhjelp , sier Christopher Rødsten, leder i NHH-Aid. Derfor valgte vi dette aksjonsmålet.

Dårlig timing Forbudet mot å gi informasjon i Aud. Max har hindret arb eidet med NHH-Aid. Det var en av grunnene til at styret i Studentforeningen hadde litt problemer med å få

satt ned en komite. Lite engasjement blant studentene er det blitt sagt i andre kretser, men medlemmene i komiteen mener det mest skyldtes dårlig timing.

-Det er bra med en humanitæraksjon, men den burde ikke bli arrangert av førstekullister første semester. Det er alt for tidlig.

Januar eller februar ville vært bedre. Da ville vi hatt bedre tid til å forberede oss.

Men medlemmene i komiteen er likevel positive og håper på et godt resultat.

-Målet er å få inn minst like mye som i fjor, forteller økoansvarlig Christian Ram. Tallet i fjor endte på 138000. Så da gjenstår det bare å se hvor flinke de håpefulle er...

FM vedtar IT-utvalg En løsning på studentforeningens utålelige IT-situasjon nærmer seg. Borger Magnussen presenterte et strateginotat på Foreningsmøte, der man går inn for å opprette en egen IT-gruppe med tre tillitsvalgte. Samtidig foreslås det at hvert underutvalg utnevner en IT-kontakt, som skal ta seg av enkle driftstekniske problemer.

Dette for å unngå unødvendige forespørsler til det planlagte underutvalget. IT-gruppen vil være ansvarlig for opplæring av disse kontaktene.

-Tillitsvervene vil gi muligheten til å bygge opp et skikkelig IT-system fra bunnen, sier Stian Eide, en av notatets forfattere.

Utvalgets hovedoppgave vil være å sam-

kjøre studentforeningens IT-ressurser.

Fellesinnkjøp av utstyr og utveksling av sponsordatabaser vil gi billigere og mer rasjonell drift av studentenes arbeid enn i dag. Det foreslås også å innføre en ren PCplattform i NHHS, for å unngå kompatibilitetsproblemer.

Espen Larsen

-Kværner har som kjent kjøpt opp Trafalgar Square.

Håvard Jørgensen, Symposiet.

(Og etter det Bulle kjenner til har de også lagt inn bud på Picadilly Circus og Oxford Street.)

-Jeg mistenker Tore Andre Flo for å i lengre tid ha · vært usikker på fremtiden sin. Dette er ressurskrevende, og noe han snarest bør slutte med.

Egil Drillo Olsen i BT

-Å bli gjenkjent når jeg fyller bensin og trasker en tur på Karl Johan er absolutt å anbefale.

Arne Hjeltnes I

-Etter mye slit kapret jeg en ordentlig dame, som jeg deler postkasse og kjøleskap med i dag, og etter mindre slit har det jaggu blitt flere flotte damer under samme tak.

Arne Hjeltnes /I

Ukens sitater på engelsk: -You marketing people, you just have to bring it up like it is something important!

Joyce Falkenberg, har felles barn med Andreas -Tell these people to get the fuck out of here!

Kantinemedarbeider i Servicebygget, vi gjentar: SERVICEbygget!

22

Tirsdag 8. oktober

-

lCul~ur

informasjon

FINANSGRUPPEN Mandag 07.10: Offentliggjøring av deltakerliste til New York tur Er du av d e he ldige? Har du fått plass?

Kon takt oss gjerne på mail (STF]INANS) d ersom du ikke h ører noe.

Onsdag 16.10: Derivat-kurs En praktisk innfø ring i hvordan derivatmarke d er fun gerer, hvordan grunnleggende prising fo retas mm.

Sted: Auditorium E Dato: Onsdag 16.10 Kl: 1815 Pris: Kr 30,- (FG-medlemmer gratis)

'

Øvrig informasjon Angrer du bittert over ikke å ha fått meldt deg inn i den mest aktive interessegruppen på skolen?

Send oss i tilfelle en mail (STF]INANS) så ordner vi resten. Prisene er kr 100,- (ett semester), kr 150,- (ett år) og kr 350,- (evigvarende inklusive genser).

For de FG-medlemmer som ønsker genser, koster denne kr 50,- og kan bestilles via mail (STF]INANS).

For mer informasjon, besøk vår hjemmeside: HTTP: // GRAFISK.NHH.NO / FINANS/ DEFAULT.HTM

Bergen Merkantile Nedbørsforening

Tirsdag 22.10: Finansminister Sigbjørn Johnsen Oljefonde t lenge leve! Finansministeren ha r også i år valgt å ta turen til Bergen for å forelese for NHH-studentene. Finansgruppen er stolte av å kunne si at Sigbjørn nok en gang gled er seg til en tur vestover.

Sted : Næ rmere informasjon Dato: Tirsdag 22.10 Kl: Næ rmere informasjon Pris: Næ rmere informasjon

Premieutdeling på Svæverist for en kveld i Campus torsdag 10. oktober kl. 20:00.

Husk paraply og sydvest!

Siviløkonomforeningen

#C'7ø~II_tln

-

Informasjon eller leserinnlegg leveres på PC eller Mac-diskett innen fredag kl. 1800. Anonyme innlegg godtas dersom redaksjonen gjøres kjent med avsenderens identitet.

UKEN 96 De r vil bli en evaluering av UKEN 96 22/ 10 kl. 1800 i Klubben .

Temadeler: I.Samarbeidet med De t Akademiske Kvarter.

- En uttalelse fra UKEstyret på samarbeidet .

- Andre synspunkter 2. fUKENsjonærvelferd kontra overskudd.

- Var fUKENsjonærvelferden for dårlig i 96?

- Vil en ofre et overskudd for å gi gratis inn slipp på alle konserter?

Ved ja: Hvem skal da dekke de store driftskostnadene til NHHS? Ved nei: Kan fUKENsjonærene belønnes på andre måter som vil gi tilsvarende velferd?

3. UKEN 96 sett utenfra Ekstern person vil holde et innlegg

lueringen UKEstyret vil væ re tilgjengelig for spørsmål angående valget(l nov?)

All e interesse rte ønske s ve lkomm e n.

Gruppele d e re oppfordres spesielt til å komme.

Svæveru' Svæverist for en kveld i Campus torsdag 10. oktober kl. 20:00 Pølser, øl og lystig mannssang.

Har du en Svæverist i magen (og er mann) : skriv en sang om deg selv og møt opp til opptak på Hjalmar Ladens Mausoleum mandag 14. oktober ®

Sangria

21. oktober: Web-kurs. Påmelding Vrimlehallen på Merino 22. oktober

4. Hva var dårlig med og hva var bra med UKEN 96.

Ordet er fritt

Endelig er Sangria-eplene fra Hardanger kommet. Delikate og nyplukkede av nette sangrist-hender.

29. oktober: Vinkurs. Påmelding Vrimlehallen 14. oktober

De t hele vil vare maksimum 2 timer. Hvitebøker vil være tilgjengelig før og etter eva-

For bestilling se oppslag i n este uke eller ta kontakt med Sangria.

«I den u sikkerhe t som er oppstått når d et gjelder kriterium fo r vurderingen e, ønskes en avklaring fra Eckbos side n år det gjeld er utsagnet om at konklusjonen kunne blitt en annen d ersom en annen standard enn d en Eckbo har defin ert, blir lagt til grunn. Konkret ønskes Eckbos vurdering dersom NHH velger å legge til grunn den skandinaviske standard slik den bl.a. er kommet til uttrykk i Naslunds utgangspunkt for vurderingen. »

jeg spør meg om internaften skal tas så bokstavelig at de t kun er d e som opptre r (les: synger i kor) som kommer fo r å se p å. Burde ikke internaften være arrangemen tet d er alle kunne ha sjansen til å stille opp med et selvlaget innslag og få utløp for trangen til å opptre for et stø rre publikum enn speilet på badet.

f..eser;nnlegg

Ikke nivåsenkning på professorer!

K7 Bulletin har i siste nummer 24. september et oppslag på side fire med tittel «Nivåsenkning på professorer?» Tittelen - og delvis innholdet - er etter min mening både uheldig og misvisende. Det er derfor behov for visse presiseringer. Øystein Gjerde har søkt om personlig opprykk til professor. Reglene for behandling av slike søknader er fastlagt av KUF i rundskriv av 28.04.94. I § 10 heter det: «Kompetanskrav: .. .innen de ulike fagområder er det etablert internasjonale og/eller nasjonale standarder for professorkompetanse.

Bedømmelseskomiteene må lerige disse standardene til grunn ved bedømmin.gen. »

en ve ten skaplig produktion m o tsvarande två doktorsavhandlingar pl us ytterligare några uppsatser fOr at uppvisa ve tenskaplig b redd . De t ar mycke t on skvar t att d e n sokande uppvisat e n sådan relevans och skarpa i sitt vetenskapliga arbe te att några uppsatser kunnat produeeras i goda vetenskapliga tidskrifter. » Dette er innarbeidet skandinavisk praksis.

Jeg tror ikke at den skandinaviske praksis ligger under det som er vanlig i de aller fleste land.

Den kanadiske vurdereren sier i sine premisser bl.a. når det gjelder krav til forskningen for et professorat: «Research excellenee goes beyond merely requiring a minimum num ber of published papers in refereed journals: The papers must also be judged to have had an impact on the profession.»

Dette er utvilsomt høyere krav enn hva som til nå har vært vanlig i skandinavisk praksis.

Det er denne nivåkonflikten innen Den aktuelle bedømmelseskomiteen besto vurderingskomiteen som har fått store av 2 svenske professorer og en professor deler av faglig stab, og et flertall av Kollefra Canada. Særlig den ene av de svenske giet, til å søke etter nærmere avklaring før professorene er en nestor innen finans og det tas endelig avgjørelse. Det er altså ikke en internasjonal kapasitet. Han har vært tale om en nivåsenkning i forhold til innmed i en rekke skandinaviske professorarbeidet skandinavisk praksis, men hvorvurderinger. Hans utgangspunkt for vurvidt en klar skjerpelse fra en av komitemedderingen er følgende: lemmeneskai være den nye NHH-linjen <<Vid be domning av den vetenskapliga . for vurdering av professorer. I Kollegiets kompetensen fo r professur har kravetvarit vedtak heter det bl.a.:

, .

La meg til slutt understreke at det utelukkende er problemstillingen om vitenskapelig kompetanse det dreier seg om. Selvsagt er det positivt med gode/ypperlig egenskaper som foreleser og andre kvalifikasjoner, men dette er ikke tema i den avklaring som nå søkes.

Arne Kinserdal Prorektor

Er internaften

død?

In ternaften 5/ 10 var en selsom affære, faktisk var det en ufagsaften i reprise. Hadde det ikke vært for at jeg måtte jobbe, hadde jeg faktisk ikke tatt med bryet med å komme i det hele tatt. Arrangementet ble nok en oppsummering av hva som finnes av kor og ompamusikk her på skolen. Men

Jeg tror jeg har flere med meg når jeg savner det engasjementet for den store delen av studentene som ikke er tilknyttet skolens etablerte institu~oner. Er det slik vi vil ha det? Eller skylder fadesen at det har vært dårlig markedsføring i forkant av arrangementet? Som l.kullist registrerte jeg at det var få av mine medstudenter som fant det bryet verdt å komme for å se på.

Ingen stilte med egne innslag.

Dersom internaften skal overleve som arrangement, må en åpne for kreativiteten som finnes ute i NHHs grå masse. Markedsfør internaften som en mulighet for studentene til å stille opp med selvkomponerte innslag. Det være seg om de vil synge en sang eller fortelle en vits. Fortsetter det som nå, er jeg redd internaften vil være død inne kort tid. Det var i hvert fall ikke mye liv på fredag.

Morten Albriktsen, en noe redusert 1.kullist

/ -

Kulf:ur

Tirsdag 8. oktober

-

sten Alnæs» Forfatterne pres e « ~ærlighet før øya Norge-Det ligger

Fra "Tanker over takene" av William T. McKinnon

Bi må uel kunne si: -at kontorlandskapet er ferdilJ -at det ikke er for tidlilJ -at det heller er litt for sent -at Stljret IJjorde hua de kunne -at det er deres unnskljldninlJ -at det olJså er deres dom -at det sa Carl J. Hambro -at han uar en klok mann -at nå manlJler ui bare nB'klene -at de er like om hjmnet -at det har de uært lenlJe -at det må uære et lanlJt hjmne -at bedriftspresentasjonene er stappfulle -at nu jammen IJjm en !Jod jobb -at det rumler i malJen -at Grandiosaen er for dljr

-at kantinen IKKE er noe alternatiu -at det ikke er noe i ueien med maten -at det er i hrllJe kantinen . -at alle kan ta feil -at spljr man så SPljI man -at det kan man ikke ta feil au -at derfor !f~.' {li heller på bedriftspresentasjon -at Dirmus IJltlk på ball -at de ikke betalte -at ui håper det smakte -at Dirmus er blitt litt uel kule -at det må man olJså betale for -at LillelHrdalJ er tilbake -at ui sauner Jan-Tore -at sånn kan det lJå -at ui sees i neste nummer

j\Jeider med

NHHS. CI5,ptJ

I( KREDITKASSEN Distriktsbank Hordaland

23

24

Tirsdag 8. oktober

Rlternatiue sportsIjrener:

Kantines manqe ouermodiqe studenter fikk i forriqe uke oppleue medaljens bakside i denne urqamle underqrunnsidretten.

For i uåre daqer er offentliqe kantiner blitt så uidunderlig bakteriefrie at folk rett og slett har qlemt huor farliq det en qanq uar åinnta et måltid deL I Gerhardsens quldne daqer, sto / herremenn oq skrapte au [med Baksiden mener å ha forsmnt sine faqliqe plikter Duerfor ljå, må uiteJ nylig utsprunget blJllepest fra de dumdristiqe studentmassen, oq brinqer derfor i daq et supplement til deltakerne. RespateKguluet kurset i inuesterinq. uar en bisarr studie i mennes' Lekse til neste qanq er å to ... suare på falqende sparsmål: Huilket pussiq fenomen . illustrerer qrafen, oq huorfor ruktes det at Christen Sueaas har en finqer med i spillet?

"Pussig fenomen It

~"'. .,

keliq substans, fast oq flutende .

Forriqe ukes artiqe insidens, er etter uår meninq en kraftiq påminnelse Dm at denne kampsporten ikke er for selugode amatarer, men for topptrente profeSjonelle med kromforqulte maqesekkeL men skulle De, a Uuitende, igjen

innta denne qourmetens slag- mark. har red. et tips på ueien:

Glem det!

montljS mattips rir igjen!

Denne uke:

Fremad Fisk!

menn med makt -denne uke:

mauhiauelli nå som examen philosop-

hicum står for daren fot den jeun~, uoppluste oq· utterst selusentrerte stud. nHH [her kan du ifalqe Daqbladet lese TUJ-seerl. faler baksiden det som sirt plikt å muke opp ouerqanqen en smule, Ærliq talt tror ui dere har lite å frykte. Har bare huilke louord huqenotten Gentillet har å si Dm TIiccoHlmachiuellis "Fyrsten" [etter uår meninq klodens beste albuekuesserl: "Her finner man qudsforakt. perfiditet. sodomi, tijranni, qrusomhet, plijndrinq., fremmedes utsuginq oq en rekke andre forakteliqe laster".

Baksideredaksjonen ansker ex. phil-uelkommen! ;

Digte

1å• . lt• .lmHlii"hrilliflrJ,.~

Ini• • mftt Jesas Ild . . . meDIDUDtm. om det ihke i åJ.

. l$iIIt*w.1 .

l·

.u....

, \

. . Ifa SUJIIH"U 1Jl1If

:IMdlitdJUilIJo.