K7 Bulletin nr 09 - 1999

NHH klarer ikke å møte kravene fra sine IT-brukere. I høst har høyskolens nettverk vært nede så ofte at gruppeundervisningen i databehandling for 1. kull har måttet ut-

settes. Kollegiet har nå bestemt seg for å leie inn ekstern hjelp.

- Det er meget alvorlig for studentene dersom høysko-

len ikke klarer å gjennomføre undervisningen, sier Håvard Bungum i Kollegiet. IT-avdelingen skylder på m anglen de ressurser.

side 3

Campus i ny prakt Ta et u tslitt lokale, en ide, en god del penger, sju karer og masse arbeidsinnsats, og vips; NHH har fått et festlokale for det nye årtusen. Stemningen var stor og superlativene mange da Campus åpnet dørene og kranene for publikum siste dag i september.

- Jeg håper Campus nå vil bli brukt mer enn før, sier primus motor Christopher Hagberg.

side 7

2

k7

leder

Mangel på ansvar - Ved alle arrangementer i høyskolens lokaler skal det nå være en person som må stå til ansvar for det som skjer, sier leder i Kjernestyret (se sak side 4).

Dette er i og for seg greit, men erdette nødvendig å presisere? Er ikke studentene sitt ansvar bevisst? pet er ikke gitt at en presisering av ansvarsforholdene vil føre til færre .u heldige episoder. Det er vurderingsevnen til de involverte og ikke ansvarsfordelingen som er problemet. Kjernestyret er valgt av studentene, og leder er i siste instans juridisk ansvarlig for det som skjer i regi av studentforeni ngen.

Pornosaken viste at det kan være vanskelig å ha gangsyn nok til å forutsi hvilket omfang ens handlinger kan få.

Internansvarlig i Kjernestyret og NHHAid var representert under gjennomkjøringen på forhånd og visste dermed at pornofilmen skulle vises. Riktignok var den da mer uklar, men det var den også for Teknisk Gruppe. Internansvarlig var, sammen med leder, tilstede på Internaften.

Leder i Teknisk Gruppe leste sin beklagelse på Foreningsmøtet. Responsen etterpå var kun en kommentar fra leder i NHH-Aid, hvor han takket TG for unnskyldingen. Det er kritikkverdig at hverken Kjernestyret eller NHH-Aid klarer å være sitt ansvar bevisst og beklage seg overfor FM. Hvorfor blir TG stående som de eneste syndebukkene, når devi har valgt til å ta det ansvaret som noen må ta, både hadde sett filmen på forhånd og var tilstede under Internaften? Hvor er engasjementet til FM i en slik sak?

Vi er studenter og takhøyden bør derfor være stor for å kunne prøve og feile. Dette innebærer dog ikke at man ikke skal ta ansvar for sine handlinger.

Tar man ansvar viser det seg også at studentmassen er villig til å tilgi, noe vi var vitne til under forrige FM. Langt verre er det å ikke være sitt ansvar bevisst. Det er bedre å unnskylde seg 'og bli tilgitt, enn å ikke ta det ansvar et tillitsverv innebærer.

Campus åpnet med brask og bram torsdag 30. september: I stummende mørke stod vi der, før plutselig en bar full av herligheter åpenbarte seg. Rektor ble nærmest nedrent av ivrige NHHere som endelig øynet muligheten til å få kjøpt halvliteren i en helt" ny bar. Campusgruppen fortjener all ros for en fantastisk innsats og et flott resultat. .

Bulle-

kommentar

Om FM og forsømmelser...

Foreningsmøtet (FM) er det høyeste organet i NHHS, og bør gjennomføres og respekteres deretter. Forrige FM minnet derimot langt mer om en langdryg såpe uten poeng eller retning, enn en arena der beslutninger av ypperste viktighet for studentmassen tas.

For at FM skal fungere og ha en hensikt har vi som medlemmer av NHHS et felles ansvar: Studentmassen er ansvarlig for å sette seg inn i sakene som skal tas opp. De ulike utvalg og undergrupper har ansvar for å forberede sine bidrag: Kjernestyret og Formannskapet (FS) har ansvar for å forberede og komme med innstillinger til de sakene de skal ha opp på FM, og ikke minst har Informasjonsutvalget ansvar for gjennomføringen av møtet. Med dette i bakhodet har jeg en del spark å rette, og ettersom det er mange som bør treffes, sikter jeg like godt i alle retninger ...

På FM 23. september kan det snakkes om "forsømmelse av ansvar og plikter". Ikke uaktsomhet eller grov forsømmelse, men forsømmelse av ansvar og plikter i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av et slikt viktig møte. At noen ikke hadde gjort jobben sin i forkant er helt klart. At andre hadde store problemer med den praktiske organiseringen er like klart. At at,t er andre som en følge av dette blir frustrert og engasjert, er da helt naturlig.

Det er synd at en lovendringssak, hvor ironisk nok ordet forsømmelse stod sentralt, skal oppta så mye tid som den gjorde på forrige FM. Det finnes klart viktige saker som fortjener mye større fokus. Synd er det, men et resultat av dårlig møteledelse og total overkjøring av og mangel på respekt for fornuftige innspill. I denne sammenheng bør både Formannskapet og Informasjonsutvalget påta seg en del av skylden. Leder i Formannsskapet burde ha anerkjent at FS' forslag var noe ikke alle var villige til å godta, og respektere at det forelå et annet alternativ. Litt mindre prinsippriding av leder hadde hjulpet godt. Informasjonsutvalget fortjener likevel største del av kritikken i denne sammenhengen. Medlemmene i Informasjonsutvalget er tillitsvalgte, og en av deres viktigste oppgaver er å lede FM. Da er det nettopp det de bør

gjøre. De bør lære seg litt mer om både møteledelse og FM-forskrifter, og dermed klare å gjennomføre avstemmingen på en betraktelig glattere og mindre tidkrevende måte enn det som var tilfellet i denne saken. Ettersom begge de ovenfornevnte forsømte sine oppgaver, burde Kjernestyret, gjerne ved leder, ha brutt inn og fått en klargjøring, noe som har vært vanlig praksis på FM når ting har gått i stå. Pinglete, eller en forsømmelse det og?

Videre stod man overfor et mistillitsforslag som ingen hadde stilt. Eller var det heller forslag om mistillit som ingen ville stille?

Hvor dette kom fra, hvorfor det i det hele tatt stod i FM-blekka som et alternativ ettersom ingen ønsket det, eller hadde til hensikt å fremme det i forkant, forstår jeg lite av. Som en digresjon bør dog nevnes at folk tidligere har blitt utestengt fra NHHS som følge av langt mindre forsømmelser av økonomisk art enn den Stafettkomiteen hadde begått.

Et annet eksempel på dårlig forarbeid fra Formannskapet sin side vitner Backline-saken om. At forslag om slike drastiske endringer ikke har vært tatt grundig opp med vedkommende underutvalg på forhånd, er ille. At Backlines medlemmer måtte lese om saken i FM-blekka, er en skam. Er det p å grunnlag av denne type samarbeid en studentforening skal drives, blir man til slutt alene på toppen.

Det er en vesensforskjell mellom forsømmelse og uaktsomhet, likeledes mellom engasjement og kverulering. Føl seg truffet av mine spark de som tør, kall mine utsagn sleivspark om ikke. Husk i alle fall til neste FM at engasjement er et gode, og eksistensgrunnlaget for hele NHHS. At studentene blir engasjert og ønsker debatt er derfor noe som bør oppskattes og verdsettes, snarere enn å overkjøres og avskrives. Kunststykket er bare å styre debatten, noe jeg håper Informasjonsutvalget vil lære seg til neste FM.

Christine C. Akselsen Freelancejournalist og tidligere redaktør i K7 Bulletin

Ansvarlig redaktør: Andreas Lien Magasinredaktør: Margrete Hansen Redaktør: Harry Harry Redaksjonssekretær: Marte Ramuz Eriksen • Journalister: Steffen Gausmel Back~/ Marte Ramuz Eriksen / Trond Lydersen/ H åkon OpsWld l Espen Zachariassen/ Petter Østbøl Maria Prestmol Trygve S. Kolderupl Knut Solberg Fotografer: Christian Jensen! Hilde Steinfeld!1 Joachim Elisenberg Freelance: Heikki Holmåsl Kjetil Garstad l Stig Karl sen l Kjetil Alexander Torppl Jon-Christian Olsen I Kjersti Grønneren Olsen I Alexander Kemp l Ylva E. Kemp l Martin Landberg Øko-ansvarlig: Mads Søvik Høgholen Annonseansvarlig: Espen Fagereng

Annonsepriser: + side kr. 2500 1 + side kr. 3500 1 I I I side kroner 6000 Opplag: 3500 Fotosa!s og trykk: BA-trykk ~a l s k7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er torsdag før utgivelse kl.18. Stoff leveres på diskett (Mae eUer PC, RTF-fil). k7 BWletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler ay Velferdstinget.

tirsdag 5. oktober

nyheter

3

trenger IT-hjelp IT-avdelingen har i hele høst slitt med problemer i form av kabelbrudd og omlegginger på systemet. Kollegiet har nå fått nok av problemene og har bestemt seg for å leie inn ekstern hjelp.

Av KNUT SOLBERG

Problemene har hopet seg AVORLIG: Studentrepresentant Håvard Bungum sier Kollegiet ser opp på høyskolens IT-system. meget alvorlig på nettverksproblemene ved skolen. (Foto: Knut 501På grunn av feil på sentrale - berg). komponenter i nettverket har det vært nede så ofte at med en redegjørelse på gruppeundervisningen i data programmer som skulle ha virket sammen vist segå ikke hvorfor problemene har har måttet utsettes. Helt senfungere. oppstått tral programvare har ikke ~ Kollegiet har nå valgt å . vært tilgjengelig fordi kopiinn ekstern bistand for leie ering av programmene over Tar IT-problemer på alvor en langsiktig løsning på å få nettverket fra server ikke har Unaer forrige Kollegiemøte ,høyskolens IT-problemer fungert. Dessuten har kom IT-sjef Nils Netteland

kan studentrepresentant i hvorfor problemene oppstår, Kollegiet, Håvard Bungum men retter på problemene der fortelle. de dukker opp. Dette fordi -Konsulentenes oppgaver programvaren delvis er lagret blir først og fremst å foreta en lokalt på nettverket og det analyse av IT-løsningene på dermed oppstår en uendelig høyskolen og å komme med mulighet for feil. Brukerstøtte redegjørelse på hva som kan og feilretting har gått utover forbedres. IT-avdelingen har det mer langsiktige planlegi tillegg fått ekstra ressurser gingsarbeidet og har medført for å ta inn kortsiktig hjelp i dårlige ad hoc løsninger. form av mer brukerstøtte og Brukerstøtten har fortsatt ikke ryddemannskaper. Det er fått tildelt de ressurser som meget alvorlig dersom høy- var forutsatt, nemlig fire årsskolen ikke er i stand til å verk. Vi har kapasitet til å gjennomføre undervisningen drifte nettverket i dag, men overfor studentene, avslutter . mangler folk ved store omlegBungum. ginger og store komplikasjoner, avslutter Netteland.

Kompetente - Nei, jeg føler ikke at Kollegiet stiller spørsmål ved vår kompetanse ved å leie inn eksterne konsulenter, sier IT-sjef Netteland i en kommentar til K7-Bulletin.

- Vi har ikke full oversikt over

Menneskevenn hedret Raftoprisen for 1999 ble tildelt hviterusseren Gennadij Grusjevoj for hans arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Hviterussland. Prisen skal overrekkes under en stor markering på Den Nationale Scene i slutten av oktober.

Av S TEFFEN G AUSEMEL

B ACKE

- Grusjevoj ble utrolig glad for prisen. Han følte seg ekstra beæret over å få en norsk pris, sier Lars Erik Aagaard i Raftostiftelsens Student-gruppe. Aagaard var den som over telefon meddelte nyheten til Grusjevoj. Prisvinneren har i lang tid kjempet for hviterussernes frihet og har hjulpet tusenvis av ofre etter Tsjernobyl-ulykken. Han står i spissen for

organisasjonen "Barn av Tsjernobyl". I 1990 besøkte han Norge, som første land utenfor Russland. Det var også hit de første barneofrene etter katastrofen ble sendt.

Seminar og utdeling 29. oktober arrangeres et seminar i forbindelse med prisutdelingen, som finner sted to

dager senere.

- Temaet er Hviterussland, og vi har fått et meget sterkt panel som sikrer en spennende debatt, sier Aagaard. Til prisutdelingen på Den Nationale Scene er Kari Bremnes, Jan Eggum og Kenneth Sivertsen blant de som skal gjøre stas på Grusjevoj. Selve prisen er på 10.000 dollar.

- Raftostiftelsen ønsker med denne prisen å sette fokus på diktaturet i Hviterussland, hvor situasjonen for menneskerettighetene er meget alvorlig, sier Aagaard. Han håper det skal være mulig å utvide menneskerettsbegrepet til ikke å bare gjelde tradisjonelle rettigheter som ytringsfrihet, men også retten til et skikkelig liv og god helse.

Thorolf Rafto (Foto: Rajtostijtelsen)

nyheter

kl Bulletin

Frihet under ansvar?

Rektor Victor Norman reagerte sterkt på visningen av pornofilmen på storskjerm under Internaften. På bakgrunn av avisoppslagene den siste tiden, ble leder i TG, Annar Bøhn, Renate Bergersen, leder i NSU-NHHS og Kjemestyret bedt om å redegjøre for hva som hadde skj edd.

Av M ARTE

R AMUZ E RIKSEN

- Ønsket om en redegjørelse var ikke en straff, men et ønske om at vi kwme samordne reaksjonene på og konsekvensene av denne saken, sier rektor Victor Norman.

- Ansvarlige skal sove dårlig om natten - Man kan ikke la en slik sak passere uten reaksjoner. Vi ønsker å gi studentforeningen frihet til å benytte skolens lokaler, men denne friheten må være under ansvar. Noe slikt skal ikke skje igjen, men hvis det

skjer, skal de ansvarlige sove dårlig om natten. Kjernestyret vil regissere et opplegg der en person står ansvarlig for øyeblikkelig å gripe inn, sierNorman til K7 Bulletin.

- Ved alle arrangementer i skolens lokale, skal det nå være en person som må stå til ansvar for det som skjer, sier leder i Kjernestyret, Ole-Petter Novsett. Han presiserer at retningslinjene ikke er klarlagt enda for hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

- Vi følger den oppfordringen

ANSVAR: -Ved alle arrangementer i skolens lokale, skal det nå være en person som må stå til ansvar for det som skjer, sier leder i Kjernestyret, Ole-Petter Novsett.

(Foto: Arkiv)

til å ha roet seg betraktelig. Rektor mener man må anse saken som avsluttet.

- Det er klart at alle de involverte angrer dypt, og de har opptrådt svært profesjonelt i ettertid. Man bør ikke gjøre saken til større enn det den er, sier. han og presiserer samtidig at han ikke ønsker å moralisere.

- Man skal ikke støte andre, men alle kan gjøre feil, sier han.

Ryktene om utkastelse 'av medlemmene i TG band avkrefter rektor på det sterkeste.

- Utkastelse er det ytterste vir-

kemiddelet vi har i disiplinærsaker, men det er ingen som har vurdert dette i denne saken.

Legger saken bak seg Saken ble diskutert på Kollegietrnøtet 30. september.

Der fulgte man rektors anmodning om å legge saken bak seg.

Heller ikke studentforeningen vil gå til ytterligere sanksjoner overfor TG band.

- Kjernestyret vil sørge for at det som ble sagt på FM skal følges opp, sier Ole Petter Novsett.

vi fikk fra administrasjonen, sier han.

- Alle kan gjøre feil Oppstyret rundt TG ser nå ut

Mistillitsforslag trukket Stafettkomiteens regnskap ble godkjent på Foreningsmøtet, og i stedet for mistillitsvedlak kom Kjemestyret med en beklagelse.

Av R ICHARD

Ø VERLAND

Etter at Stafettkomiteen forklarte regnskapet, fikk de dette godkjent på Foreningsmøtet (FM). Mistillitsforslaget de hadde hengende over seg ble deretter trukket.

- Det var ikke i vår innstilling å fremme et mistillitsforslag mot Stafetttkomiteen, men å skape debatt rundt lignende saker, sa Line Aarnes i Kjernestyret.

Endel fremmøtte på FM uttrykte misnøye med at et slikt forslag stod i sakspapirene. Det ble påpekt at å

fremme et mistillitsforslag er en meget streng anklage, og i dette tilfellet fullstendig unødvendig. Til slutt grep leder i, Kjernestyret, Ole-Petter Novsett ordet, og kom med en beklagelse , overfor det avtroppende styret i Stafettkomiteen.

terte regnskap. Her forklarte de hvorfor den budsjetterte støtten fra SiB på hele 25.000 kroner gikk tapt. Det andre store avviket i regnskapet, en togutgift på over 45.000 kroner mot budsjetterte .34.000 kroner, ble forklart ved at avtalen med NSB ikke dekket returbilletten.

Uheldige Line Fiskerstrand presenterte sammen med økonomiansvarlig Einar Kilde Evensen Stafettkomiteens omdisku-

Kan endelig puste ut

TOK ANSVARET: Line Fiskerstrand og Einar Kilde Evensen tok ansvaret for avvikene i regnskapet. (Foto: Christian Jensen)

Line Fiskerstrand var tydelig lettet da hun som leder for fjorårets Stafettkomite steg ned fra podiet etter å ha forklart regns~apet.

- Akkurat nå føler jeg meg veldig lettet. Helt siden like etter selve stafetten har dette vært en tung byrde. Jeg har jobbet i hele sommer for å få støtten fra SiB. Det er veldig frustrerende, med tanke på at vi ble lovet disse pengene hele tiden, og så sier de til slutt at vi aldri skulle ha fått pengene i utgangspunktet ..

Lagt ut penger

Integriteten i behold

- Jeg ble helt fra meg da mistillitsforslaget dukket opp.

Påstanden var veldig alvorlig, og helt ubegrunnet. De tapte inntektene kunne vi ikke gjøre noe med, og de uventede reisekostnadene hadde vi vært forberedt på dersom det forrige styret hadde fulgt oss opp. Alle ikomiteen har lagt ut rundt 2000 kroner hver. Nå har vi heldigvis, i samarbeid med BI, kommet frem til en ordning der togutgiftene blir delt.

-Jeg føler ikke at jeg, eller andre i styret, har mistet integritet overfor studentene på skolen etter denne saken. Jeg, som leder, burde ta ansvar når noe går galt, og det har jeg også gjort. Jeg har lært veldig mye av denne saken og av arbeidet vi har gjort.

Beklagelsen fra Ole-Petter Novsett, leder i Kjernestyet, setter Fiskerstrand stor pris på.

-Jeg er veldig lettet over at denne saken nå er over; og vil understreke at vi har et åpent forhold til Kjernestyret.

tirsdag 5. oktober

n y hete r

5

Lover forbedring Mange studenter uttrykte sin misnøye med Informasjonsutvalget etter forrige Foreningsmøte. Kritikken rettes først og fremst mot manglende kjennskap til voteringsregler ved lovendringer.

Rødsten var blant d e mest aktive i diskusjonen: - Saken burde ha blitt beh andlet mye mer smidig av møteledelsen. Da det ble klart for alle at d et var u sikkerhet rundt voteringen, bu r d e I n for m as jo n s utvalget m eldt time-out og konferert Formannskapet og Kjernestyret, sier han.

Av S TEFFEN

P r otokolltilførsel

G AUSEMEL B ACKE

En av de førs te sakene under Foreningsmøtet (FM) onsdag 22. oktober var forslag fra Formannskapet om å få inn i loven for NHHS en forskrift om personlig økonomisk ansvar for studentforeningens eiendeler. En tilsynelatende enkel sak som det tok tre kvarter å behandle og som skapte stor debatt p å grunn av ordlyden i for slaget . Christop h er

AV M ARTE R AMUZ E RIKSEN

Arbeidsmarkedsundersøkelsen som ble foretatt i årene 1997 og 1998 ble gjenstand for store oppslag i media. Man fant at kvinners gjennomsnittslønn var 19 000 kroner mindre enn tilsvarend e for gutter, og mange anså dette som et varsko til næringslivet. På bakgrunn av disse oppslagene, ba Kollegiet Supphellen om å se

m ed upassende kommentarer til enkelte av innleggene.

Det er lov å være usikre p å ting, men man m å kunne forlange å bli beh andlet med respekt, sier h an. Protokoll-

Leder i Informasjonsutvalget Arne Blom-Bakke har forståelse for kritikken som rettes mot dem.

- Vi gjorde en for d årlig jobb i forkant av FM. Slik m øtet utviklet seg er det helt klart at vi ikke hadde satt oss godt nok inn i lovverket, sier h an .

Han mener at de aktuelle lovendringsforslagene i utgangspunktet så ut som greie saker. N år de så skapte uforutsette komplikasjoner, ble de ekstra vriene å håndtere.

- Hvis noen følte seg dårlig behandlet av oss under FM, beklager vi dette på det sterkeste. FM skal være åpent for alle og m an skal kunne si sin mening og bli h ørt, sier Blom-Bakke, som lover at dette var en engangsfeil fra Informasjonsutvalgets side.

Lønn for strevet Internasjonal erfaring og lønn for å skrive hovedoppgaven tilbys påtroppende 3. avdelings studenter.

Gjennom AIESEC kan inntil 10 studen': ter, med interesse for internasjonalisering og norsk eksport næring få tildelt stipender for å skrive oppgave for norske eksportbedrifter.

p å mulige årsaker til lønnsforskjellene og kvaliteten i undersøkelsen. Han konkluderer med at datamaterialet ikke var tilstrekkelig til å si at menn og kvinner behandles ulikt.

- Kvinner og menn velger ofte ulikt, og dette får utslag i lønnsnivå, sier h an, og peker på at kvinner er mindre opptatt av lønn, og at de velger andre bransjer enn menn.

Magne Supphellen er nå engasjert i å forbedre undersøkelsen slik at data kan analyseres bedre.

tilførselen ble underskrevet av over 80 tilstedeværende, lest opp og overlevert Informasjonsutvalge t mot slutten av møtet.

Tar kritikk

Rødsten tok selv initiativ til å utforme en protokolltilførsel.

Her ber han om at Informasj onsutvalget i fr am- o tida setter seg go dt inn i gjeldende regelverk og at de viser nødvendig respekt for FMs deltakere.

INNRØMMER FEIL: Arne Blom-Bakke(høyre) og Harald Evensen i Infoutvalget lover å forb erede seg bedre til neste FM. (Foto: Andreas Lien)

Kritikk tnot arbeidstnarkedsundersøkelse Man kan ikke si at kvinnelige studenter fra NHH forskjellsbehandles i næringslivet ut fra arbeidsmarkedsundersøkelsene fra 1997 og 1998. Dette mener førsteamanuensis Magne Supphellen ved Institutt for strategi og ledelse.

- Spørreskjemaer må endres og utvalget må bli større, konluderer han.

- Det var tyd elig at Informasjon sutvalget ikke h a dd e full oversikt over voteringsreglene. Når de ble usikre p å hvordan de skulle h åndtere situasjonen, kom de

Av E SPEN Z ACHARI ASSEN - Vi kan gjennom OEO tilby en unik mulighet til å få litt praksis på toppene av fire år med teori, sier Atle Ruud fr a AIESEC. OEO står for Operasjon Eksport Oppdrag som er et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet, Statens næringsliv- og utviklingsfond (SND) og AIESEC. Formålet er å imøtekomme noe av eksportind ustri-

ens beh ov for markeds undersøkelser og analyser i utlandet.

Unik mulighet - Oppgaven går ut på å skrive en pra kti sk siviløkonomoppgave for en bedrift, ofte i for m av en marked- eller bransjeundersøkelse. I praksis betyr det at man tar kontakt m ed en aktuell bedrift som har behov for en u tredning. Og deretter arbeider i sammen med bedriften først i Norge og deretter i u tlandet i en 8- til 9 ukers periode, forklarer Ruud.

Gode betingelser Man vil under arbeidet med opp gaven få dekket direkte utgifter p å inntil kr 70 000.

Dette vil være avhengig av hvilket land man må reise til.

Videre vil bedriftene gi et honorar på kr 1500 per uke inntil 8 uker. Det forventes at deler av oppgaven gjøres i utlandet. I u ttaket av kandid ater vektlegges blant annet karakterer, utenomfaglige aktiviteter og personlige egenskaper.

- Jeg vil anbefaler alle som ønsker å gjøre noe mer enn vanlig ut av hovedoppgaven om å søke, oppford rer Atle Ruud.

k7 Bulletin

nyheter

er OlD store ting Global Economic Perspectives (GEP) er en ny konferanse som har utspring i prosjektgruppen i NHH-A id som ble satt ned av Kjernestyret høsten 1998. Grunntanken bak konferansen er ønsket om å rette fokus på fattige land i utvikling. Hvilken rolle norske bedrifter og organisasjoner kan spille for å bidra til en positiv samfunnsutvikling i disse landene er et sentralt spørsmål.

Av M ARTE

skelig å stimulere studentene til kritisk tenkning.

- Oppmerksomheten til studentene er vanskelig å fange, men vi ser at det er rom for nettopp denne diskusjonen.

Vi har fått signaler om at vi dekker et behov både på skolen og i næringslivet, sier ledelsen i GEP, som h åp er at kon fe ransen k an bli h oldt ,hvert år fremover.

R AMUZ E RI KSEN

- Bedre kommunikasjon mellom aktører med ulike mål og intensjoner gjør at Norges bistand vil fremstå som mer helhetlig. Vi ønsker bare å bidra til at resultatene på lang sikt også tas med i vurderingen n år man tar beslutninger om engasjement i utviklingsland, sier Maria Rosenberg. Konfer an sen vil stille spørsmål,

men gir ikke svarene. H va som er riktig utvikling, eller hva som er det rette å gjøre, er opp til deltakerne å avgjøre.

Kjempeutfordring Prosjektgruppen innser imidlertid at de står overfor en utfordring. På en skole der m an stort sett engasjerer seg for å pynte på CV' en, er det van-

NY KONFERANSE : Høsten 2000 settes foku s på land i utvikling. Maria Rosenberg (t.v.), Elen Stiksrud og Bård Mjåland utgjør halvparten av styret i GEP (Foto: Steffen Gausemel Backe)

Sjekkbar mot en løsning Pepp es Pizza, Toro og Bergens Tidende er · bekreftet som sponsorer for oppussingen av Sjekkbar. Hver sponsor vil gå inn med 50.000 kroner, og det jobbes hardt med å skaffe en fjerde og siste bedrift, slik at i alt 200.000 kroner vil bli dekket inn av sponsormidler.

Av M ARTE R AMUZ

forrige FM. Disse pengene vil gå til utbedring av elektrisk utstyr og til m aling, sier Stian Lund, salgSSjef i UKEN. Hvorvidt det blir noe av planene om utbedring av ventilasjonsanlegget avhenger av om man mottar midler fra skolen.

- Jeg mener det er noe skolen, og ikke studentene skal betale for, sier Lund.

Aktive BYGGER BAR: Stian Lund samler sponsorer til oppussingen av Sjekkbar. (Fot~: Christopher Hagberg)

E RIKSEN

- De resterende 40 000 som ikke dekkes inn av sponsormidler, vil vi få av Formann-

skapet. Beløpet ligger innenfor den rammen som Formannskapet kan bevilge uten å be

Foreningsmøtet (FM) om tillatelse. Dette er grunnen til at det ikke ble tatt opp på

Baren vil bli delt inn i fire båser der hver sponsor kan profilere seg. Stian Lund ser ingen motsetning mellom sponsorenes ønsker om profilering og helhetsinntrykket ved inngangen til Klubben.

- Sponsorene er aktivt med i

Mindre mat for penga - I tillegg til at kantinene på NHH går dårlig, har kvaliteten sunket og prisen gått opp. Dette er ikke en typisk heldig kombinasjon, sier Kollegierepresentant Håvard Bungum.

nøyde med dagens kantinesituasjon.

- Poenget er at målet må være å drive kantinene best mulig, det er ikke gitt at SiB er det beste alternativet. Slik situasjonen er i dag har kantinene monopol, med et forholdsvis sto'rt, kjøpesterkt kundegrunnlag, sier Bungum.

Av M ARGRETE H ANSEN Studentrepresentantene i Kollegiet orienterte Kollegiemøtet 30. september om at studentene er misfor-

- Slik jeg ser det har vi to muligheter. Den ene er at SiB må drive kantinene bedre, foreksempel ved å rasjonalisere driften eller legge den ut på

SiB ut, andre inn?

anbud til andre private aktører. Det andre alternativet er at ansvaret for driften_ikke lenger ligger under SiB, men heller blir overtatt av andre.

Administrerende direktør Ragnar Fagereng er styremedlem i SiB og vil på neste Kollegiemøte komme med en orientering om de juridiske forholdene rundt kantinedriften til SiB her på høyskolen.

- Etter denne orienteringen får vi se hvilke muligheter vi på NHH har for å få en bedre kantine.

Mange ideer - Vi har mange ideer til hvordan studentene kan få et bedre tilbud, forteller leder i NSU-NHHS Renate Bergersen . Kaffebar, utvidede åpningstider i eksamensperioden og ferske bakervarer er eksempler på ideer som jeg vil diskutere med Cateringdirektøren i SiB og leder i Velferdsstyret på onsdag. Kanskje må vi på Merino redusere antall middagsretter for å sitte igjen med noen få, gode, billige retter, sier hun.

utformingen av lokalet. I samarbeid med en profesjonell interiørarkitekt jobber vi med å få lokalet til å se bra ut. Blant annet vil ikke Peppes' krok bli like særpreget som i Kjellær 'n på BI, sier han.

Litt selv, mest andre I motsetning til Campus vil Sjekkbar bli bygget av profesjonelle.

- Byggingen er nå ute på anbud. Noe arbeid er vi nødt til å gjøre selv, vi må rive ned den baren som står der nå og gjøre klar til bygging. Går alt etter planen, vil vi starte byggingen i januar og det vil stå ferdig n år studentene kommer tilbake på nyåret, sier Lund.

tirsdag 5. oktober

nyheter

Vår nye stolthet - I en måned har syv mann jobbet nærmest dag og natt med å forvandle Campus fra bomberom til hobbyrom, uttalte Christopher Hagberg i sin åpningstale da Campus ble gjenåpnet torsdag 30. september. Resultatet er oppsiktsvekkende bra, og kjelleren har fått en betydelig tilvekst.

Av TROND

L YDERSEN

- Det er flere ting som ikke synes, men som har medført masse ekstraarbeid. Tilsammen 1500 frivillige arbeidstimer har gått med, sier Hagberg. Han forteller at inspirasjonen er hentet fra Gardermoen, og i samarbeid med snekker Roald Heggland har ideen blitt satt ut i live. Veggpynten har Fotogruppen stått for. 700 bilder ble knipset og de 20 beste plukket ut. Tilsammen har man klart å skape et stilrent lokale.

Bedre flyt - Jeg håper Campus vil bli et sted folk trekker inn i, sier

GUTTA BOYS: Slike gutter vil Norges Handelshøyskole hal Fra v. Christopher Hagberg, Anders Stridskiev Nilsen, Johan Stenersen, Tor Kjærnes, Stian Lund, Arne Blom-Bakke, Svein Frode Kristiansen. (Foto: Joakim Elisenberg) Hagberg.

- Med tanke på at Aulakapasiteten nå er utvidet er dette helt nødvendig for at ikke Klubben skal bli overbelastet. Vi har også fått et representativt lokale til bedriftspresentasjoner, bespisning og lignende, men først og fremst et nytt barlokale. Dette åpner for en alternativ musikkprofil.

Personlig synes jeg også det er viktig at studentene føler de får noe konkret igjen for innsatsen de gjør under

UKEN og Næringslivssymposiet, forteller han.

Mange bidrag En halv million har studentforeningen tatt av egen kasse.

Foreningen For Norges Handelshøyskole i Bergen har bidratt med 80.000 kroner. Baren er det Hansa som har stått for.

- NHH selger omtrent halvparten så mye øl som Kvarteret, og da er vi selvfølgelig

meget interessert i å være med videre. Vi har derfor undertegnet en femårsavtale med skolen, forteller Stig Ove Austgulen fra Hansa, som er tilfreds med samarbeidet.

Skolen har påtatt seg noen av utbedringskostnadene, men hovedsaklig har bidraget vært velvilje.

- Jeg er meget imponert og synes Campus har blitt fantastisk flott, sier rektor Victor Norman.

Rekordoverskudd Hele 183.000 kroner går i år til SOS-barnebyer, men uroligheter skaper problemer for videre byggearbeider.

Av M ARIA

PR ESTMO OG Y LVA

E.

S JOBERG

- Mange motiverte gruppeledere med kreative ideer hjalp oss langt på vei med å engasjere årets kull. Selvfølgelig ønsket vi å slå fjorårets aksjon økonomisk. Men minst like viktig for oss har det vært å samle hele kullet til å gjøre en felles innsa ts, sier leder av NHH-Aid 1999 Paul ø. Bjørdal.

- Vi fikk en pangstart på internaften, med nesten dobbelt så stort resultat som i fjor.

Borgerkrig Borgerkrigen mellom Etiopia og Eritrea har dessverre for-

sinket byggingen av den videregående skolen i Makabelle, men styret i NHH -Aid regner med at den vil stå ferdig før tusenårsskiftet.

- Det at vi har videreført prosjektet fra i fjor har nok hatt positive virkninger for aksjonen, særlig blant studentene som var med på å starte prosjektet, sier Bjørdal. .

slik at vi kunne hatt en ordentlig avslutning på de ni

dagene med jobbing, avslutter Bjørndal.

Godt grunnlag - Da vi i styret startet opp i september, hadde vi allerede et godt konsept å jobbe med takket være bra etterarbeid fra fjorårets kull. Likevel har vi lagt ned mye tid på organisering og planlegging slik at aksjonen ikke kun skulle bli en kopi av fjorårets. Vi er generelt sett veldig fornøy de, men det er alltid ting man ville ha gjort annerledes. Særlig kunne vi ønske at vi hadde vært tidligere ute med å booke lokale her på skolen

PANGSTART: - Internaftenaften gav oss en pangstart, sier leder av NHH-A id Paul ø. Bjørdal. (Illustrasjonsfoto: Stig Karlsen)

Servicebygget Torsdag 1. oktober 10.30-15.30 13 bransjer rep~esen!ert ved 38 bedrifterG . Foredrag ved Erik Soler aud. A12.15 Grafisk Karrieredage n arran geres av NĂŚrin gslivsutvalg et

Senter

tirsdag 5. oktober

nyheter

9

Kroner en, kroner to ...

Revisjons-og konsulentselskapet PWC er første hovedsponsor i UKEN 2000.

Avtalen har en verdi på 175.000, dette er 50.000 mer enn hovedsponsorene betalte i 1998.

Av TROND bOERSEN

- Nytt av året er at vi differensierer mellom bransjene, forteller leder i markedsseksjonen Kim Hovland .

Konsulentbransjen og til dels bank / forsikring har mye større utbytte av å profilere seg overfor NHH -studentene enn ,industri og IT. Følgelig må disse betale mer.

Økt potensiale 11996 var det tre hovedsponsorer , UKEN 98 hadde fire og

nå prøver man seg med fem.

- Vi skal være, fornøyd dersom vi får fire, sier Hovland. Bank og forsikring kan man ikke holde adskilt lenger og dermed har vi bare to "sikre" bransjer.

Likevel er målsettingen betydelig høyere enn den millionen markedsseksjonen genererte i fjor.

- UKEN har et klart større potensiale i og med ombygningen av kjeller og aula.

Samtidig satser vi på en mer helhetlig og profesjonell profilering på linje med Symposiet. Dette ved å la bedriftene arrangere små seminarer.

UKEN samarbeider også med Kulturby 2000, og vil bli markedsført som en av tre store begivenheter i kulturåret, kommenterer Hovland.

SPONSORAVTALE: Markedssjef i UKEN Kim Hovland ser lyst på fremtiden. (Foto: Christian Jensen)

Full rulle Onsdag 29 september lå fremtiden brettet i et grønt A4 ark. Første valg, andre valg, tredje valg, ja noen måtte sågar bite i det sure eplet og innse at UKEN 2000 ikke hadde plass til dem.

Dette til tross for at 700 studenter er engasjert.

Av T ROND

ret til dem som ikke kom med kan hun fortelle at man på ingen måte er alene.

- Vi hadde en oversøkning på 150.

På scenekanten Mest spenning var det natur-

lig' nok knyttet til aktøropptaket som gikk av stabelen to uker tidligere. Revyen er UKENs flaggskip. Både ris og ros samt masse hardt arbeid venter de som kom gjennom nåløyet.

- Vi har lagt vekt på å

L YDERSEN

IT-revolusjonen har også innhentet UKEN. For første gang var søknadsskjemaene overflødige .

- IT-gruppen har gjort en formidabel innsats, uttaler generalsekre tær i UKEstyret Monika Wold. Alt har fungert prikkfritt og spart oss mye arbeid.

Som et lite plaster på så-

AKTØRENE: Folk i farten (Foto: Christian Jensen)

plukke ut mennesker som utstråler energi, kommenterer inspisient i revyen Mie Austad. Noen har sceneerfaring, andre er ferske, men alle har det lille ekstra vi er ute etter.

nyheter

10

Snakker sammen

k7 Bulletin

Gjør som Kurt

Kranglingen om antall tillitsverv i Backline på forrige Foreningsmøte har nå snudd seg til hyggelig samarbeid mellom Backline og Formannskapet.

Av INE V ASSHUS

- Vi skal nå samarbeide med Backline Music for å se på muligheten til å foreta endringer som er til det beste for hele studentforeningen, sier Are Mack Growen i Formannskapet (FS).

På forrige Foreningsmøte (FM) møtte alle forslagene om endringer som FS kom med motbør og ble utsatt.

. Dårlig forarbeide - Vi ser i etter kant at denne saken kom litt for fort opp på FM, men dette har vært en lang prosess der både Kjernestyret og Formannskapet har vært i kontakt med Backline, uten at det har gitt resultater, kommenterer Frank Lynum i Formannskapet.

Leder i Backline, Helene Førde kunne fortelle at hun ikke engang visste at denne saken skulle opp på FM, og at dialogen mellom Formannskapet og Backline i forkant av møtet hadde vært dårlig.

Både FS og Backline er enige om at samarbeidet nå fungerer bra.

- Vi jobber nå med det utgangspunkt at vi sammen

UENIGE: Bakclinemedlemmene Pålsigurdsen, Helene Førde og Thomas Berge var svært uenige i Formannskapets foreslåtte instruksendring. (Foto:Christian Jensen) skal komme til enighet, slik at vi slipper å ha saken oppe på FM igjen, sier Lynum.

Færre tillitsvalgte - Vil det være aktuelt å kutte antall tillitsvalgte?

- Tillitsvalgtsstatus bør følge grad av arbeid, sier Mack Gowen, men jeg vil ikke si at det er et misforhold her i dag. Imidlertid er det enighet om at arbeidet til teknisk ansvarlig i stor grad er overtatt av Teknisk Gruppe, så her er det kanskje rom for å kutte.

Men akkurat tallet, det vil si hvor mange som er tillitsvalgte, er egentlig ikke .så interessant. Poenget er å få dette til å fungere på best mulig måte.

Kurt snek seg inn på samtlige hjemmekamper uten å vite hvem som vant. (Vi visste jo ikke at det var tomflaskene han var opptatt av.) Allerede so"m 19-åring ble han abonnent.

For 710,· i halvåret (halv pris) kan du gjøre det samme.

Abonner på DN allerede som student

Riktig verktøy gjør jobben lette re

--------------~

Studenter får 50% rabatt på Dagens Næringsliv høyskolens tidligere rektor, har nå blitt æret med et maleri fra høyskolen som takk for sin fireårige innsats. Det er en lang tradisjon at alle rektorer etter å ha fullført sin rektorperiode blir foreviget. Maleriene av alle rektorene henger i Kollegiets møterom. Det var en strålende opplagt Norstrøm som sammen med representanter fra faglig stab avduket maleriet. I sin takketale ~nbefalte Norst~ø~ alle tilstedeværende a bli portrettert.

prosess, og jeg synes kunstneren har gjort en god jobb, kommenterte Norstrøm i etterkant av avdukingen.

Ja, jeg bestiller abonnement på: o 1/2 år Dagens Næringsliv kr 710,-

O 1/1 år Dagens Næringsliv kr 1.320,Navn _____________________________________

c/o ______________________________________ Gate/vei _______________Oppg _________ Et Postnr Sted _______________ E-post ______________________________~___ Skole/univ ________________________ Studiekort nr _________ Forventet studietid _ __

FORNØYD: Norstrøm beundrer det nye maleriet. (Foto: Andreas Lien)

Regn ingen sendes: Navn ________________ ___________ Adresse _ ________________________ ___ Postnr/-sted ___________________________ Tlf Kupongen sendes Dagens Næringliv, postboks 1919 Nordnes, 5024 Bergen.

Knpongen kan også fakses på 55903086. Pri sene gjelder i 1999 .

KARRIEREDAGEN

Vil du spise?

Eller bli spist?

Hvis du ikke er fanget i gårsdagens tenkemåte, så er du den vi ser etter. Er du sulten?

Møt oss på standen torsdag 7. oktober fra kl. 10.30.

CV, attester og karakterutskrift leveres på standen. Det vil bli foretatt intervjuer på Merino dagen etter, 8. oktober.

Ejj i:RNST&' YOUN(;

JØRGEN EEG BOSS HU G

o

BOS S

CANALI

GANT

lflDI

U.S.A.

CaMnKlein

Mlll'J1llyONre FU N C TI ONAL

DIESEL

JEANS AND WORKWEAR

Man - fredag Torsdag Lørdag

With severai millions daily viewers, a website with more than four billion hits so far this year and employees from all around the world, CNN is today "the biggest bastard of all" in the world of media.

- CNN is known everywhere, by almost everyone, says Tony Maddox, CNN's Managing Editor for Europe, Africa and The Middle East. Read the rest of the interview on

page 14 and 15

Kåre Valebrokk benyttet Lehmkul-forelesningen til å mene mye om det meste, men den røde tråden gjennom hans friske utbrudd var globalisering.

- To folkeavstemninger om medlemskap i EU har gjort meg skeptisk til at vi nordmenn noen gang vi l åpne oss for verden .

K7 Bulletin har i tillegg fått tre mektige menn til å kommentere globalisering, eller mangel på dette, på side 16 og 17

Hvem har ikke lurt på hvordan arbeidsdagen er for en pirattaxisjåfør?

K7 Bulletins utsendte tok saken i egne hender. Med en splitter ny Ford Focus stilte de seg opp på en av Bergens uoffisielle taxiholdeplasser. De innser raskt at en shabby Taunus hadde vært en bed re i nvest~ri ng, men tilslutt får også K7 Bulletins utsendte napp. Les hvordan det gikk på side 20

14

15

l~<

.....

- People say we are the biggest in the world, because we are, people. say we are the most profitable, because we are. S ays Tony Maddox, CNN's Managing Editor for Europe, Africa and The Middle East. He speaks with us on prospects for Cable News Network (CNN), globalisation and the future of the m edia industry.

- The biggest bastard of them all , that's us, to be prepared to go global.

CNN is working in China; and is currently airMaddox says. He talks about the importance of ing programmes such as "China Now". brands, and points out that despite competition - The Middle East has a lot of money but not a and changing times the likes of familiar names, lot of people. On the behalf of Africa, the key brands, such as Mercedes-Benz, prevail.

- Key brands are the ones that survive and prosituation is opposite. Africa may evolve and become a big market in fifteen to twenty years. sper, 50 the brand is crucial to oursuccess. CNN is the best-known news brand in the world. It is The region has astrong prospect for substantial known everywhere, by almost everyone. People ' . economic growth, and cable and satellite have heard of it, and they know what it is. Conservices will follow such a development. sidering the vastly increasing number of sources of news and entertainment, key brands is what CNN's services are diversified within the diffepeople will be looking for. rent geographical regions to meet various segments of the population. In the United States CNN airs broadcasts especially for business and finance. On the prospects for these services Maddox tells students: - If you're not interested now, you will be when you are fat and bald .

CNN has always been a very flat organisation where decision-making is delegated to the crucial decision-making peopl e on the ground .

There are about a couple of hundred m ill ion Peop le in their twenti es wi ll m ake dec isions about what goes out on CNN around the world. points wo rl d -w id e by which CNN may be It is through this attitude and the ability to move viewed, up from " only" a handful of millions in swiftly that we have been abl e to perform as we the earl y 199 05. The CNN website has had over four bill ion hits t his year. have.

- O ur adva ntage is that w e ca rry th e CN N brand. W e were by no means the first Internet news service, and we went from bei ng nowhere to being the biggest brand in the world . Despite the co m pa ny's dom i nant position, Maddox makes it clear that what's important is not what you had and who you were, but w hat you do next. Th is will decide where the big brands will Upon my query to whether new technologi es go. such as the Internet will threaten printed med ia - You have to compete as a co mpetitor and to the verge of extin ction, Maddox repl ies: not as champion . M addox' chall enge lies in es t ablishing the grounds for parts of th e -Nobody quite knows what is going to happen.

W e have some idea of how development will development of the network. be the next two o r three years, but get beyond CNN and globalisation five years and things are extremely difficult to Maddox stresses CNN's presence around the predict. The broadcast industry is the thrust of globe. unprecedented change. So many new services are being made available - But look at the arri va l of rad io and te levision.

People wa nt newspapers as a supplement.

Reading the papers is very much ahabit. A lso, newspapers have stories and I ifestyle stuff you won't find elsew here.

N is the biggest basrd of all in the world of media.

u/re not interested nO\l\j you wiII be when you are fat and bald

an international perspective. We have to find out what Norwegian viewers want. Business? Sports?

We air what the audiences wish to see. We have competition from rivals such as EuroNews and NBC Asia. Still we anticipate to hold on to our market share and develop our concept.

Maddox says that part of their strateg y is to look for local partners.

world leaders watch CNN - If people want a 10cal~language website, let's do one.

We have an attitude of being very aggressive with each of th~ new developments that come along. Maddox boasts their presen ce in Spain through CNN Espana and says a Turkish CNN channel will start broadcasting in two weeks.

- It is important to take into account natio ns and peoples which do not speak Engli sh.

CNN in the future To sum up his time at CNN , where he anticipates being fo r th e foreseeable future, Maddox says t hat d u ring th at per iod o f ti me they have d evelo ped a ra nge of programmes, such as breakfast and busi ness shows, and t hey have introduced new shows in the evenings.

- AI50, the look of the channel has been substantiall y changed in terms of the logos having a new appearance and also t he manner is whi ch the brand is presented has been altered.

We need to continue to be alive and consid er a range of possible markets. We have a lot of cha ll enges to meet. We do have a range of formidable rivals in the broadcast industry. Our compa ny needs to be agile and efficient in order to maintain its position.

-You see what my obj ective is? My objective is to always have a new objecti ve.

N has to be first on

- Nobody who is serious about developing a company or a career on a large scale can afford to just think in terms of geographical boundaries.

China and India both have huge potential markets. Sh anghai m ight ve ry w ell become the capital of the world. In spite of th e immediate difficulties the economy in this regio n is facing, I think we are looking at a period of extraordinary change and development, and businesses need

Scandinavia CNN has a presence in Norway through its Norwegian website. Maddox talks of the Nordic countries as a well-developed, highly educated community w ith a big appetite for news.

- The Scandinavian population has a ve ry high percentage of CN N viewers. Norway has a very vibrant news market, where peopl e are interested in new and international news, and have

.lt路~~rii:~~~t '~f."P .'f.dL-路':!::: :-..,::':":"'"

16

-

r mer er mener pensum i fremmilj~et skal bli skadelikonomer må bekymre utelukkende tenke dette går ut over i Oslo mener holdningslisering fører

d, og hvor lenge ig med en kursendnne eventuel le kurs-

Steinar Lem

"::.

leder 'F' ',''ømtiden - At det foregår en globaliseri sende, og den foregår både på et ø ' et informasjonsmessig plan. Den globaliseringen tjener ikke de fatti gste I De har ikke noe å kaste inn i den økonom kampen, og de vil bare i liten grad oppleve en økonomisk vekst. En ev ig økonom isk vekst er i lengden ikke mulig . .

Jeg tror tre nden vil fortsette lenge, og Norge vil være med på utviklingen så lenge vi har olje og gass. Om 50 år tror jeg vi er tvunget til en kursendring, men jeg håper den kommer før.

Pol iti kken som føres i dag har kortsi ktige fordeler, og jeg tror det må et slag i magen til før vi forandrer politikken . Den informasjonsmessige globaliseringen håper jeg forsetter, og bidrar til at ve rden blir knyttet mer sammen og fremstår som en enhet. Likevel er det også de vestlige verdiene som er styrende og I igger også ti I grunn for denne utviklingen.

Jeg tror det dere lærer nå er riktig, og det er et paradoks. Det er riktig i forhold til slik vi holder på i dag, men i fremtiden må det bli viktigere å reflektere ove r langsiktige problemer. Vi må innse de nye rammebetingelsene. Alt må settes i en sammenheng, og det er ikke inntekt på kortsiktig gevinst når naturen i lengden blir skadelidende. Jeg håper fremtidens økonomer vil være litt mer be- ' kymret for fremtiden, for sine barn og barnebarn, og ikke undergrave fremtiden for disse.

arnerer.

Hi storien har vist oss at i ngen trender er kommet for å bli, og innenfor finansverden, som i den siste tiden har vært preget av ustabilitet og kriser, er det en vidtgående oppfatning om at den omfattende liberaliseringen må bremses opp.

Det er mange som tror at den type global isering som v i har i dag kun er en begynnelse, men det mener jeg er uten kei ig ettersom vi opplever stadig stø rre sosiale fo rskjeller. De fattige landene er ikke med på den økonomiske veksten, og vil ikke finne seg i utviklin gen.

På spørsmålet om pensum i fremtiden må forandres på grunnlag av den økonomiske og økologiske utviklingen, svarer Hveem: - I lengden vil det nok ikke være holdbart.

Det er klart at aksjeeierene må ha fortj eneste, men man må legge ytterligere vekt på at det er mange interesse r som krever å få et ord med i laget. Sosial misnøye kan føre til ekstreme bevegelser som kan slå ned det positive globaliseri ngen fører med seg.

leder i Europeisk ungdom åpenbart foregår en globaliser, r det gjelder varer, tjenester og hvorfungerer. En slik utv ikling vil gå i ,og jeg tro r den ikke vil være mul ig å snu . mener en slik trend er positivt, og bidrar til en tettere verden.

Globaliseringen kan ikke stoppes, og jeg tror ikke det vil være nødvendig med en stor kursendring. Det er imidlertid nødvendig med en kurskorrigering, og vi vil måtte møte den nye situasjonen med nye virkemidler. Vi må satse på internasjonale, politiske organer som kan være med på å styre utvikl.ingen . Organer som EU og FN kan være med på et tett demokratisk samarbeid. Jeg ser likevel også negative sider ved den utviklingen som foregår. Ø kt transport er et av aspektene som vil føre til økt forurensning, og dette er et problem som ikke kan løses av de enkelte landene, men heller ved organer som styrer overnasjonalt.

Jeg mener det ikke er noe galt i at en bedriftsleder, og det er jo fremtidens ledere som utdannes på NHH, te nker og styrer etter disse prinsippene. Likevel er det ikke disse menneskene som skal bestemm e alt. Bedriftsledere v il al ltid jobbe for størst mulig overskudd uansett hvordan ram mene er lagt opp, og det får derfor bli opp til andre krefter å sørge for at d isse ram mene er riktige.

17

- m

orter el ra t!

Il

, Få personer har vært mer omtalt den siste tiden enn avtroppende sjefredaktør i Dagens NæringsI iv, Kåre Valebrokk. At høyskolen hadde klart å kapre han til årets Lehmkuhl-forel esning skyldtes i følge Valebrokk bare hans vennskap med rektor Victor Norman.

Valebrokk beklaget seg over å måtte bruke manuskript og gjentok at det bare er Norman som får ham til å bruke det.

- Hadde jeg fått skrive femti stikkord og snakket rundt disse hadde forelesningen blitt bedre, jeg blir jo svinebundet, hevdet Valebrokk. Om forelesningen kunne blitt mye bedre kan trekkes i tvil, da han fikk salen både til å skrike av latter og tenke etter rundt hans tema globalisering.

Valebrokk tok utgangspunkt i Tarjei Vesaas romanfigur Per Bufast for å forklare nordmenns vansker med å la seg globa li sere. Husmannssønnen Per Bufast fikk av sin far dommen: "På Bufast skal du væra all din dag og på Bufast skal du finne alt du treng". Forelesingen var for øvrig spekket med henvisninger til norsk litteratur, da spesielt Hamsun og Vesaas .

Brain drain

det er å bo på landsbygda i forhold til å flokke Mye av tiden gikk med ti l å trekke kulturelle linseg i Oslos urbane nattehelvete. Ensomhet, foljer frem til i dag og spesielt ble amerikakemusikk og hjemmeveving er dermed gjort til utvandringen behandlet. nasjonalt satsningsområde.

- Kan det tenkes at det var de mest risikovillige , Valebrokk er se lv utpreget urban, der han på de mest handlekraftige som utvandret? spurte Solliplass i Oslo røyker Teddy og nyter avgiftsValebrokk retorisk. Og argumenterte videre for belagte drikker. at Norge mellom 1815-1915 var utsatt for en "brain drain" som kan vises på BNP den dag i Hav av muligheter dag. - Kan dettenkes de store utvandringsbølgene Valebrokk anbefalte myndighetene å begrense desimerte viktige genetiske egenskaper i det norregulering av næringsliv og privatpersoner. Han ske folk? Hvorfor har Norge så vanskelig med å mente en burde åpne for import av utenlandsk trives i verden og hvorfor stritter vi så hardt i mot arbeidskraft og utnytte Norges komparative forå la oss internasjonalisere, enn si globalisere, kort trinn på billig utdannet arbeidskraft sagt hvorfor ser så mange neste tiår som en trusNæringslivet på sin side anbefalte han å ta sel istedenfor den mulighetens epoke som det informasjonsteknologien i bruk for alvor. Han faktisk også er, tordnet Valebrokk. Før han fortfremholdt videre IKEA og Nokia som gode eksatte sitt harselas med nordmenns globaliseringssempler på at det går an å lykkes tross vanskeskrekk. Om det kan høres humoristisk ut, lå allige forutsetninger. voret under og tilhørerne ble hele tiden minnet .

Dagens Næringsliv om farene ved navlebeskuelse og liten risikovilje.

Etter forelesningen tok Valebrokk seg tid til et - To folkeavstemninger om medlemskap i EU med fremmøtte journalister, men nektet å møte har gjort meg skeptisk til at vi nordmenn noen uttale seg om eventuelle forandringer i TV2. gang vil åpne oss for verden. Det gjør meg ned- Snakk med meg 11 . oktober. Før den tid vi I jeg slått at motstanden i stor grad er tuftet på de holdikke uttale meg. ningene jeg prøver å beskrive.

Om Dagens Næringsliv var han derimot mer Ensomhet og hjemmeveving snakkesal ig: Kåre Valebrokk har ingen høye tanker om - Grunnen til at jeg har lykkes med Dagens Bondevikregjeringen og lot ikke sjansen gå fra Næringsl iver fokusering på basisproduktet, nemseg ti I å sparke den i leggen: lig god journalistikk. Er avisen god skal du si "å - Bondevikregjeringen har nylig ansatt en hel faen" minst tre ganger mens du blar igjennom flokk med godt betalte PR-agenter, hvis hoved den, da er den bra. Dessuten har det vært et godt oppgave er å fortelle folk hvor høyverdig og flott klassisk teamarbeid hele veien.

Av Lasse Midttun

På vei mot et kollektivt selvmord Kronikkforfatteren er journalist i Morgenbladet Kronikken har tidligere stått på trykk i Morgenbladet

Verdenssituasjonen er dyster: En rekke skader på økosystemet er sannsynligvis irreversible. Skogene hugges. Jordsmonnet forsvinner.

Områder blirtil ørkener. Manglende ferskvann og dårlig kvalitet på det ferskvann et som er til gjen gelig.

Overutnyttelse av marine ressurser.

Ekstrem urban isering på vei mot megabyene. Vi har hørt det ofte før, nå hører vi det igjen, i den siste rapporten fra FNs miljøprogram, Global Environment Outlook 2000 (GEO-2000) .

Det høres alarmerende ut, og det er det. Når rapporten brytes ned på regioner, kommer det skremmende tall frem. På under 20 år har Afrika mistet 50 millioner hektar skog. 14 afrikanske land mangler vann - om 25 år vil det være 25 nasjoner i Afrika som har dette problemet. To milliarder mennesk€r er underernært.

I Asia mangler en tredel av befolkningen vann . I Latin-Amerika forsvinner skoger og jordmonn i samme tempo som søppelfyllingene sprer seg. 4000 dør av dårlig luft i Rio og Silo Paulo alene. Industrialiserte land pøser ut drivhusgasser, benytter enorme mengder kunstgjødsel og insektmidler, organisk gift og radioaktive materialer. Luft- og vannforurensn ing er gjengangere i urbane områd er. Energiforbruket er skyhøyt.

Selv polarområdene er blitt betydelige mottagere av organisk forurensning, tungmetaller og radioaktivitet fra andre deler av verden .

Den lill e halvgode nyheten midt i all elendigheten er at regjerin gene i industrialiserte land begynner å implementere tiltak mot miljøødeleggelsene, men dessverre i uhyre labert tempo - too little, too late. Ko nklusjonen i rapporten er at «d en nåv ærende kursen er ik ke bærekraftig og utsettende hand ling er ikke lenger en farbar ve i ». President Bill Clinton har rost rapporten, under sitt besøk i New Zealand , og samtidig innrømmet at USA er den største synderen. For rapporten legger ikke skju l på at det er det ekstreme forbruket i den industrialiserte del av verden som er årsaken til at katastrofen nærmer seg med økende fart.

GEO-2000s oppfatning av at utsettende handling ikke vil redde verden får sterk støtte fra et kanskje uventet hold. 18. september begynte en ny og prestisjetung gruppe basert i Oxford sitt arbeid., Oxford Commission on Sustainable Consumption (OCSC), som gruppen kalles, er ledet av tidligere miljøvernminister John Gummer og inneholder blant andre tidligere statsråder og toppembetsmenn fra Brasil , Frankrike, Japan og USA i tillegg til Storbritannia pluss næringslivstopper og fagfolk fra uavhengige organisasjoner. Komm isjonen har satt seg et mål om å levere en plan til FNs Earth Summit 3 i år 2002.

Plandokumentene viser at gruppen har dårlig tid . Hovedbehovet for OCSC defi neres å være å oversette bærekraft-begrepet fra et vagt konsept til en praktisk livsform. Fokusområder bpr energiforbruk, klimaendringer, mat, hus, transport og handel. OCSC peker på at svært lite egentl ig er skjedd siden toppmøtet i Rio i 1992, selv om målene har vært ambisiøse. De politiske vedtakene industrilandene faktisk har klart å fatte, dreier seg om å skape ny teknologi, effektivisere markedene og kutte ned på ressursbruk og foruren sning - men alt sammen uten å forandre forbruksmønstrene.

Hv ilket sel v?agt ikke har betydd at kon sumet har stått still e. Siden 1980 har husholdningene i verden i steden øket sitt samlede energiforbruk med 67 %. Det er dobbelt så mange kjøretøyer på vei ene, og lufttrafikken er firedoblet. Kj øtt- og fiskeforbruket i de industrialiserte land har steget med 25 %. Hva er O CSCs svar ? Det nesten revol usjonære ved kommisjonens mandat til seg selv er ønsket om å utfordre det som kalles «politiske rådgiveres mainstreamtenkning, basert på et økonomisk verdenssyn som neppe v il reversere en farli g utvi kli ng.»

Oxfordkommisjonens tenkning ligger mye nærmere FNs ovennevnte program . M en OSCSs foreløp ige antage lser om veiva lgene er mer radikale enn som så: Hvis den globale utvikling skal være rettferdig og bærekraftig, må den rike verden kutte sitt forbruk av energi og ressurser med 90 % (nitti!) innen 2050.

Vanlig politikk kan ikke nå et slikt mål, fastslår Oxford-kommisjonen

lakonisk, «fordi det innebærer å stille spørsmål ved den konsumerismen som er hjertet i den økonomiske måten . Å oppnå en bærekraftig verden vil avhenge av at vi forandrer måten vi lever på og kanskje også måten vi tenker på. » Det er ikke minst nødvendig i forholdet mellom rike og fattige land .

Dette problemfeltet blir mer og mer sammenfiltret med miljøspørsmålene - etter hvert som den tredje verdens krav om å oppnå Vestens levestandard øker i styrke. Nok en nylig utkommet rapport, Who owes who? : Climate Change, debt, equity and survival, som organisasjonene Christian Aid, The Global Commons Institute og International Institute for Environment and Development står bak, hevder at vårt forbruk krever så mye av verdens ressurser at vi er i bunnløs gjeld til den tredje verden, hvis man tenker seg at alle eier en lik ideell del av naturressursene. Motsatt er situasjonen selvsagt at landene i den tredje verden skylder regjeringer og banker i i-landene ubetalelige og høyst konkrete summer. Organisasjonene bak rapporten har regnet ut at de rike landenes overforbruk i forhold til de fattiges tilsvarer en sum på 8 000 milliarder kroner - sett i forhold til dagens gjeld den andre vei en på 2500 m ill iarder kron er.

Foruten å utfra dette kreve en umiddelbar sletting av store deler av ulandenes gjeld, mener gruppen at Vesten må forsyne den tredje verden med det aller beste i miljøtekno logi og ressurser for å øke levestandarden på en forsvarlig måte.

Et nøkkeltall er at mennesker i den rike del av verden slipper ut 62 ganger så mye C02 per hode som mennesker i de fattigste landene. Det si er seg selv hva det v ill e bety hvis den tredje verden sku lle bru ke våre gamle metoder i si n utvikli ng: Vi kan gange den tredje verdens uts lipp av C02 med 6 2. Perspekt ivet er at gruppen har tenkt videre på hva ilandenes forbru k alene innebærer: Hvis den nåværende brenselspolitikken fortsettes i samme takt, betyr det at Jorden begynner å bli som Venus - og ikke om 5000 år, men før år 2100!

Denne oppfatningen får støtte fra en

I

tung gruppe av verdens fremste klimatologer, samlet .i et Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). De har lagt frem en rekke sc enarier over utslipp av drivhusgasser i det nærmeste århundret. Foreløpig er det bare lekkasjer som er kjent: Panelet nyeste fulle rapport blir lagt frem for regjeringene i nær fremtid, ifølge BBC. Rapporten inneholder 40 scenarier basert på seks analysemodeller som alle har undergått feedbackprosesser med bred deltagelse.

Resultatene av nesten alle scenariene kan staves i ett ord: katastrofe. De fire hovedscenariene, ett i hvert segment av de 40, baserer seg på utslipp på 5,7 Gigatonn per år i 2100, på 13,3 og 13 .5 Gt, og - det høyeste hovedscenariet 29 Gt. Det laveste scen ari et gir et visst håp, men de fleste forskere mener at å oppnå dette scenariet vi I bety store nedskjæringer i utslippene.

Dette fordi gasser akkumu:eres i atmosfæren, og en kurve på vei opp må presses betydelig ned for å nå scenariets snitt på 5,7 - som allerede er lavere enn dagens utslipp på6,0 Gt. En brutal prosess : Mange forskere tror at et reelt kutt på 80 % av utslippene av drivhusgasser i dagens i-land blir nødvendi g. Hvis ingen 'gjør noe særl ig i forhold til dagens kurs, vil uts lippen e nå 29 Gt i året, det betyr massedød av trær, noe som fri gjør ytterligere C02, og gir ytterl igere temperaturstigning. Ross-isen i Antarktis vil smelte og havet vil dekke · det som i dag er verdens tettest befolkede reg ioner - kystområdene.

A lt i løpet av hundre år. BBC kommenterer at enkelte forskere sti Iler spørsmål ved panalets arbeid, men at ingen er i nærheten av å oppn å en slik konsensus som panelet.

Vi lever altså i en verden som ris ikerer å gå under slik vi kj enner den i løpet av 100 år. Samtid ig, fo r eksempe l , «ras e r » v e rdens bil o rganisasjoner (også No rges) mot bompenger og mi ljøavgifter. Det . sier det meste, og understreket det de fire ovennevnte rapportene egentlig uttrykker: Vi, «forbrukerne » som vi gjerne kaller oss, og blir kalt, er ikke bare de som utfordres til å løse problemet. Vi er problemet.

•

zo

Bulle kjørte pirat Det er natt og det duskregner. Bergensnatten er full av alkohol, brunst og et ønske om å komme hjem og sove. Hjem til Fana, Loddejord, Laksevåg og Lønnborglien. Hjemme ligger bare en taxi-tur unna .

... men er likevel levende Men noen ganger er det ikke bare en taxi-tur. Ved drosjeholdep lassene er køene av overstadig berusete bergensere allerede lange, og de er fortsatt økende. Brann-sangen, skriking og krangling overdøver såvidt bassen fra Maxime, og i duskregnet er det fristende å bryte loven for å komme hjem for å sove ut rusen.

Bulle, som er ute for å ta pu lsen på pirattaxilivet denne regnfulle septembernatten, ankommer en av Bergens uoffisie lle taxiholdeplasser like etter midnatt. Med en splitter ny Ford Foeus, utlånt aven bilforhandler er vi klar for vå r fø rste natt som pirattaxisjåfører. I Vestre Torggate, like ved SultanKebab er rekken av biler på tomgang bemerkelsesverdig lang. Klokken nærmer seg halv to, og det er fortsatt en time til taxisjåførenes rushtid. Av og til kjører en av bilene avsted, blir borte noen minutter, før de igjen kommer tilbake. De kjører rånerunden, på jakt etter kunder.

Vi stiller oss beskjedent bakerst i køen for å vente på våre første kunder. Ventetiden blir lang, og vi bestemmer oss for å slå i hjel dødtiden med å prate med en av våre nye kollegaer. Personen foretrekker å være anonym og er lite snakkesalig. Han gir oss iallfall inntrykk av at vi har startet å jobbe ien bransje hvor det er mye penger å tjene.

- Jeg kan tjene minst 1500 kroner på en god natt, forteller han. Hvorvidt i natt blir en god natt eller ikke er foreløpig for tidlig å si.

Tyve minutter senere venter vi fortsatt på vår første kunde. På søppelkassen utenfor Sultan-kebab sitter et par og klin er så heftig at det beste ville nok vært å kjøre dem hjem så fort som mulig, men da politiet gjør en av nattens mange inspeksjonsrunder rundt pirattaxi-holdeplassen forblir de fleste av våre kolleger sittende rolig inne i bilene sine.

Nye tyve minutter går, og flere av våre kolleger har begynt å få det travelt. Det er mye å gjøre når Bergens fulle og feststemte befolkning begynner å trekke hjemover. Overraskende mange velger pirattaxi som transportmiddel, og vi merker fort at vår årsmodell Ford Focus ikke er den rette bilen for å trekke kun der. For å overleve i bransjen er det tydelig at det er en gammel , shabby Taunus med sotete vinduer og terninger som ville vært den beste investeringen.

Klokken kvart over to får v i endelig napp . Elia og Solfrid er på vei hjem fra en fuktig natt på Roofgarden. Vi kjører de to studentene til Loddefjord, og de forteller at de vanligvis tar pirat når de skal hjem fra byen. Men når Bulles mektige Nikon tas frem blir de vettskremte. Pappa må ikke få vite at lille "gullet" har tatt pirat. ( De var nitten år.

Hvordan kom de inn på Takhagen?! To lovbrudd

på en kveld! Vi snakker serieforbrytere her, altså. ) På vei tilbake til byen kjører vi innom Seven/Eleven . Lent over isdisken står fem NHH-studenter i dress over et utbrettet pornoblad. De har tidligere på kvelden vært på bedriftspresentasjon, og har tydeligvis fått for mye å drikke på. For deres skyld får vi håpe at deres fremtid ige arbeidsgiver Morgan Stanley allerede har tatt kvelden.

Tilbake på holdeplassen merker vi at det er begynt å bli hektisk.

Det er få biler på plassen, men desto flere folk. Vi får raskt våre neste passasjerer, og denne gangen er det tre jenter som skal til Danmarksplass. Heller ikke de har betenkeligheter med å kjøre pirat, men de innrømmer at de aldri ville ha satt seg inn i en pirattaxi alene.

- Jeg vet forresten ikke om jeg hadde gjort det edru, fortellerElisabet fra Arendal etter å ha tenkt seg om. Denne kvelden var hun langt fra edru, så skepsisen hadde tydeligvis forsvunnet som ølen i glasset.

At hemningene fo rsvinner etterhvert som inntaket av alkohol øker merket vi også på våre neste passasjerer, to 20-år gamle vernepliktige fra Haakonsvern. Vi bl ir tilbudt hundre kro ner i ti llegg til at han kan danse og synge for oss. Som journalister på oppdrag må vi selvfølgelig takke nei til pengene, men han insisterer på cl underholde oss. Vi kjører dem til Haakonsvern, og blir servert den ene fyllehistorien etter den andre. Det er da vi finner ut at vi .har fått nok av yrket. Vi gir oss for kvelden, og det siste vi rekker å få med oss er at i den lange taxikøen ved Torgallmenningen runger fortsatt Brannsangen.

Vi skjønner ikke at de orker. Hverken de som synger eller de som hører på.

" 1:'%I~\tt~': ~~t~~

l~ygv~ :~gJ<tf:~q@',~t i,l'Iåt'fål;'~R :;i;1t

21

Med godt grep rundt kølla Forrige helg var det duket for student-NM i golf her i Bergen _ Selv om deHe har gåH d e a ller , fleste hus forbi, hadde NHH med tre spillere som gjorde siH yHerste for å forsvare høyskolens ære.

De stolte go lfere gikk to runder a 18 hull, en på torsdag og en på fredag. Men de aller fleste, bortsett fra

vi nneren, la inn en liten ekstrarunde t il (vann-) hul let Roofgarden.

Køllegutta ko nkurrerte både i lag og i individ uelle konku rranse r. Lagene var fra NH H, NTN U, BI Bergen, UiB, H iM, HiS og HiStavanger.

Kristoffer Jacobsen, Andre Mortensen og Daniel Skjeldam, som utgjorde NHHs lag, kom på fjerde plass i lagkonkurransen, og var etter eget sigende skrem mende nære en pall plassering. Ind ividuelt var det hele 28 deltagere, og vi er alle stolte av førstekullist A ndre Mortensen som puttet i land en 10. plass!

Rolig start på høstsesongen Med høstværet kommer også starten på sesongen for mange av de aktive idrettsl age ne p å NHH .

Sportsredaksjonen i Bu lle vil etter beste evne prøve å følge med i det som skjer og holde leserne orientert om N HHl s prestasjo ner. A l le

-Vi er ad le j yss lå forba nn a på vinna ren! spøker M ortensen, som bemerker at N HH-studente ne om ikke annet va nt den sosia le seieren ' på Roofgarden . For dette var først og· fremst en sosial sammenkomst for go lfere.

Stor aktivitet Fremover har golfgru ppen store planer. A ll erede onsdag 6. oktober arrangeres tu r til M eland Go lfklu bb, hvor det vi l bli m ulig å treffe heltene. Videre utover vil det bli arrangert vintertrening, tur til Stavanger, Grønt kort kurs og Student Tour med tre turneringer rundt omkring i landet der N H H skal prøve å sti lle to lag.

Fram til snøen kommer vil det være fredagsgolf. Interesserte kan ta ko ntakt med N HH Golf.

HØYE KØLLER: Kristoffer Jacobsen(venstre) og DanielSkjeldam er klare for nye slag for NHH. (Andre Mortensen var ikke tilstede da bildet ble tatt)

seriene har ikke startet ennå, og vi gir dere i dette nummeret en oversikt over håndballresultatene. Herrelaget fikk en god start med storseier over Florø, mens damene fikk det tyngre med tap mot henholdsv is Fl orø og Sogndal.

Håndball herrer 3. divisjon NHH I - Fl orø Os Bjørnar NHHI Øygard Årstad Sandvike Stord 2 Kl eppestø Florø Gloppen Åsane 2 Fyllingen 2

22 - 10 K 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 1

O

V 1 1 1 1 1

1 O O O O O O

U

T

O O O O O O O O O O O O

O O O O O O 1 1 2 1 1

41-22 33-17 22-10 23-19 25-22 21-19 22-25 19-23 29-43 17-33 22-41

O

O-O

2 2 2 2 2 2

O O O O O O

Håndball damer 3. divisjon NHHI- Sogndal NHHI- Florø Åsane Fl orø Sogndal Bjørnar 2 Øygard Fyll ingen H ardy/Nornen Bergen Kleppestø Os Erdal NHH I Årstad

21- 27 18 - 24 K 2 2 2 1 1 2 2 1 1 1 1 2

O

,.'

V 2 2 1 1 1 1

O O O O O O O

U

T

O O

O O O O O

1

O O O 1

O O O O O O

1 1 1 1 1 1 2

46-29 53-45 45-39 26-16 27-22 32 -39 45-47 13-16 22-27 15-21 14-25 39-51

O

O-O

4 4 3 2 2 2 1

O O O O O O

;' r\JiH~(~~· ~t Balf!tt~n~Jt!~'x .

' ....

Høs esongen er i gang på Nye Carte Blanc he. Der la r en seg ikke skremme av elendige besøkstall og satser videre med nye spennende forestillinger. Først ute er duoen "Comfort Living" og " Motett och sågning" . A llerede 8. oktober er en NCB tilbake med t:n gammel sviske, nemlig : Edit: QUARTET.

M otett er enkelt fo rkl art en I iten a ca p pe lla-kom~ posisjon for f lere stemmer, gjerne med tekster fra Bibelen. Bach har laget en rekke slike, og med hans pompøse verk og lyden fra en sag legges rammen for denne fo restillingen. En av danserne står nemlig og sager under hele stykket.

Han kutter både et skrivebord og et par pinn estoler opp til ved. Underveis blir han avbrutt gang på gang av voldsom musi kk og seks dansere i en O L-åpningssermoni lignende dans. Koreografen, svensken ørjan Andersson, . må ha gjort dette bevisst da danserne i ti llegg er kledd i noe lignende sånne OL-gensere fra Oale.

Selv om den ne forest illingen ikke er den mest spen nende jeg har sett på NCB, er den flott rett og slett på grunn av de store kontrastene. Tysk opera moten spinkel saging. En enslig mann mot en vo ldsom OL-åpning. Skarpere kan det vel neppe bli?

En Perle

Edit: QUARTET

Comfort Living er en liten perle av et stykke, koreografert av Jo Strømgren. Ra mm en er seks dansere, kledd for en Blendareklame, en liten lekehund, et rødt teppe, en ris. lampe og to tidsriktige "bølgestoler".

Det er alt, og det er like greit, for Strømgren lar danserne lage et flott blide inne i rammen. Et bilde som lett hadde blitt uoversiktlig med flere virkemidler. Det er ikke første gang jeg anmelder et stykke av Strømgren jeg virkelig liker. Han har klart det igjen. Denne gangen har han laget noe vakkert, noe du kan drømme deg vekk med og ti l slutt forsvinne inn i hans verden. Selv sovnet jeg enda foresti ll ingen ikke varer mer en snaue tjuefem m inutter. Ikke fordi stykket er kjedelig, men fo rdi hele greia er så utrolig behagelig å hvi le øynene på. Selvfølgelig er det l itt sært, men langt mer kommersielt en n hva som har vært vanlig fra den kanten. Med kom mersie lt mener jeg ikke ordet i negat iv fo rstand, men noe som er salgbart. Noe som burde trekke flere enn de tredve fremmøtte jeg delte denne de il ige forestilli nge n med en torsdagskveld.

Enda et skritt er tatt i retning av Berge n som kulturby. Det nye på plassen foran Fotballpuben er en bokkafe. I e n bokkafe selges bøker. Og kaffe.

Bergen har ikke bare fått et nytt lys på løypen, men et sted som fun gerer som fo rmidl er av bøker og musi kk. Studenter og deres like har endelig muligheten til å selge leste bøker og unngå kneippen når pungen skriker.

Motett och signing

Det er snart et år siden undertegnede anmeldte " Ed it: QUARTET" på Nye Carte Blanche. M ens bergensavisene ikke sparte på superl ativene skrev jeg rett ut: "Etter noen m inutter blir det bare van-

vittig kjede lig. Selv om d ansern es prestasjoner er gode, er halvannen time på baken alt for lenge". I ettertid angrer jeg den uttalelsen, da et stykke en husker så mange detal jer fra er svært minneverdig.

Huskoreografen på NCB, Ina Christel Johannessen har koreografert stykket. Hun er kjent for sine spesiell e forest illinger, og Q uartet er ikke noe unntak. Her har du muli gheten til å oppl eve noe totalt annerledes: Det trylles fram nylagte egg og ei høne fra en kasse. Høna blir en sentral aktør foresti Il i ngen igjen nom.

Danserne krangler om avisen, det gås på glass og kvinnene, fire i tallet, lar både truse og bh fa ll e.

Såpebobl er blåses og en skinnmager kvinne står og sikler ut mot salen i flere minutter. Vi bl ir med på et si;lmleie i en tra ng korridor og en virkelighetsflukt ut i et ukjent landskap.

En må bare oppleve den spesielle stemningen stykket gir, derfor anbefaler jeg alle å dra på Nye Carte Blanche 8. eller 9. oktober for å overvære stykket.

fIr alle Ungdom i Bergen i sentrum

Kjøp kaffe, fi kopp

- I tillegg t il å formidle bøker og musikk, ønsker vi å samle engasjerte mennesker, og skape et miljø for diskusjoner og debatt, sier frivi Il ig kafemedarbeider Eva Husby. Hun er en av ildsjelene som startet og dri ver kafeen uten å få betalt. Arbeid på idealisti sk gru nnl ag kan løn ne seg, organi sasjoner og privatpersoner har velv illig åpnet sine lemmebøker og bokskap fo r å rea lisere drømmen om et levende sted for unge i Bergen sentrum . Frem ti l jul betal er H ordal an d RV husleien, men håpet er å være selvbærende etter nyttår.

Bok- og musikksalget vil ikke gi mye penger, men ildsjelene håper å få inn penger ved å ta inngangspenger ved litteraturkvelder og konserter.

Kafeen vil ikke ha van lige kafefasiliteter som barista m ask in og di ger, godkje nt ind u strioppvaskmaskin . Prosj ektet drives nemlig ikke av økonom istudenter - her kjøpes ikke billig for å blir sol gt dyrt. Tra ktet kaffe får du i en kopp du kan ta med hjem .

- Vi er spente på om v i vil klare dette økonomisk, men går vi i null , er v i fornøyd, avslutter Eva Husby.

23

-ngende Bi g Business Band (BBB) feirer i år 15-års jubileum , · med både cd-slipp, releaseparty, Club Capone og galla. BBB skal visstnok ha blitt startet under UKEN 1984, da dengangens UKEband fant ut at med en slik sammensetning av instrumenter, kunne en gjøre mer enn bare det å være UKEband. Dermed var NHHs eget storband et faktum.

Til tross for at Club Capone-kvelden kom på verst tenkelig tidspunkt, det vil si mellom Campus-åpning og konsert med Postg irobygget, var aulaen nogenlunde fullsatt. Vanligvis kommer BBB-show litt i bakgrunnen av hva andre grupper ved høyskolens sang- og musikklinje presenterer, men denne gangen hadde BBB bevart det de er best på, nemlig musikk, og i tillegg laget et underho ldende sceneshow. Høydepunktet var uten tvil møtet mellom Tøffe Gutters Band og Bi g Bad Bergen Blokkfløyteband. For oss utenforstående en glimrende parodi på stereotypene av TG og BBB. At BBB spiller utrolig bra er en kjent sak. At de i tillegg kan være flinke på scenen er mer ukj ent, men med sitt Club Capone-show overbeviste de skikkelig.

Aulaen, riktignok halvfull med gam le BBB'ere, lot seg rive med uten de van li ge mengder halvl itere, hvilket skulle være bevis nok på at showet var bra.

StoR tilbakeblikk Big Business Band Jazz Zone 15 (Business Records) 15 år med storband på NHH markeres med denne jubileumsplata. En god miks av kl assisk storbandmusikk og nyere låter, kombinert med tidvis meget gode musikalske prestasjoner, gjør dette til en bra plate.

Selvfølgelig kan jeg gå i butikken og kjøpe den samme musikken med andre og bedre musikere, men det er ikke poenget. Dette er tross alt stu-

denter som deg og meg som spiller musikk på si'. At de 15 sangene er spilt inn på kun tre dager gjør ikke plata noe mindre imponerende.

Enkelte av låtvalgene kunne imidlertid med fordel ha vært mer spennende; det er ikke alt som svinger like bra.

Mest gøy for BBB selv, men absolutt verdt å høre på for alle andre også.

~ t~{W~ Gausemel

Backe ,

....

Tiden er moden for å finne fram smoking og skjønne aftenskjoler; Høstballet står for døren.

Denne tradisjonsrike happeningen er etter manges mening et must for alle NHHere, og finner i år sted lørdag 16. oktober på SAS Royal Hotel , på Bryggen .

- Vi regner i år med omtrent 300 feststemte deltakere, sier leder i Bal lkomiteen Jon Stephansen. - I likhet med tidligere år har vi invitert representanter fra andre utdanningsinstitusjoner. I tillegg vil admi ni strasjonen ved NHH være godt representert, blant annet med rektor og prorektor.

Billettsalget er allerede i gang, og Stephansen reg ner med stor interesse .

- Hvorfor bør folk dra på Høstballet, det koster jo en hel del penger?

- Jeg synes alle må oppleve Ballet en eller annen gang i løpet av studietida. Det er et av de mest tradisjonsrike arrangementene her på høyskolen og en av de kveldene hvor vi virkelig kjører stil. Sammenliknet med en helaften på byen, mener jeg at man får mye igjen for pengene, sier Stephansen.

BBB spiller opp til dans etter middag, og for de virkelig utholdende blir det muligheter for å innta frokost på hotellet morgenen etter.

Teks~

~~

Martin tandberg

Rundt 500 konsertglade mennesker møtte opp da Postgirobygget inviterte til studentkonsert i forbindelse med sommerutgivelsen av det nye albumet "Supertanker". Ikke akkurat sild i tønne over hele aulaen, men på de første radene ble det likevel god, intim konsertstemning. Og engasjementet blant publikummet viste at det folket ville ha ikke var kakebunnen, men den deilige melisglasuren . Ja; for det som fikk radene til å kaste ekstra med panneluggen og halvfulle øl, var nettopp slagere fra debutalbumet.

Likevel åpnet Postgirobygget med essensuelle

" Lei av å bli lurt", før kobbelet " Sløv uten dop ", "Tidemanns kafe" og den sommerbefriende svaberglåta "Idyll" seilte over publikum. De første rocka tilstandene kom med refrenget " ... når jeg er fornøyd, når er jeg ... " fra "Gugg og grønne skoger" og lite engleaktige "Engel". Deretter bygde det seg opp via " Alfred" og "23 tommer", til konsertens høydepunkt, gode gamle "Bohemen leve" . Og da alle trodde de ikke skulle få harselere med "Stygge lille Trine", sneik den seg inn som et ekstranummer etter taktfaste " mere, mere, mere ... ".

Etter nærmere to og en halv time hadde PGB servert nok, og glasurbollen var igjen slikket ren.

Ledige stillinger ."

Formannskapet

Kjernestyret

•

Representant

•

•

Represen ta nt

Fagutvalget •

Leder

•

Representant 1 . Ku II

•

Representant 2. Kull

•

Representant høyskolekandidat 1. Kull

•

Repre sentant 3. Kull

Hytteutvalget \

• • • • •

Leder Økonomiansvarl ig

• • • •• •

Leder

•

Representant

Fagpol itisk (nestleder)

•

Representant

Ø konomian sva rl ig Eksternansvar l ig

SiB

I nternansvarl ig

•

Næringslivssymp·osiet Kollegierepresentanter

• • • •

Mannl ig rep.

Kvinnelig rep.

Mannlig vara Kvinnelig vara

Høyskolerådet •

•

• • • • • •

Økono mian svarl ig Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

•

8 vararepresentanter

Næringslivsutvalget

Medlem

Informasjonsutvalget •

Økonomiansvarl ig

•

Valgansvarl ig

•

Leder

•

Velferd

•

Likestilling

•

H øyskole/universitetsansvarlig

•

Interna sjo nal ansvarlig

Idrettsutval~et

•

Leder

•

Øko no miansvar li g

•

Infoansvarlig

•

Arrangementsansvarl ig

•

Sponsoransvarl i g

Internasjonal komite •

Leder

•

Økonomiansvarlig (nestleder)

•

Arrangementsansvarl ig

•

Informasjonsansvarlig

K7-Bulletin Redaktør

K7 -minutter •

Leder

8 representanter

•

Økonomia nsvarl ig / nestleder

•

Prosjektansvarlig

•

Presentasjonsansvarl ig

NSU

•

Representant

Markedsansvarl ig

Medlem Medlem

Velferdsstyret

Leder (urnevalg)

25

Dato

Begivehet

Ansvarlig/Sted

Tirsdag 5. okt

Salsa kl. 18.00 - 20.00 Kilroy-kveld kl. 20.00 - 21.30 TV-kveld fra k1.21.45 Trening kl. 18.30

KKU KKU KKU Stafo Kom.

Onsdag 6. okt

Meningsfull onsdag

KKU

Torsdag 7. okt

Karrieredag BigMus k1.20 .00 Trening kl. 18.30

NU BBB/Dirmus StafoKom.

Fredag 8. okt

Bedriftsbesøk

Handelsgrup p,en

Lørd ag 9. okt

ChiliHouse: - Great Garlic Girls

KKU/ FeBer - Moteshow med Pepper - DJ Baltazar/DJ Prince Thomas

Søndag 10. okt

Søndagsåpent i Klubben kl. 15.00 - 21 .00

KKU

Mandag 11 . okt

Valgåpning

Kjernestyret

Tirsdag 12. okt

Valgutspørri ng Fri Flyt? kl. 18.15 Salsa kl. 18.00 - 20.00 TV-kveld Trening kl. 18.30

Kjernestyre~

Finansgruppen KKU

....

StafoKom.

Big Bang

Backl i ne/FeBer

Svæverist for en kveld

Svæveru '

Trening kl. 18.30

Stafo Kom.

Fredag 15. okt

Valgshow

Kjernestyret

Lørdag 16. okt

Høstball

Torsdag 14. okt

ider med

NHHS.~ I('BANK (,5

1irsdag 5/10 Cinemateket USF - Jules og Jim/Bak dobbelt lås Den Nationale Scene - A Clockwork Orange BIT Teatergarasjen - Lavt Tak

Onsdag 6/10 Cinemateket USF - I fjor i Marienbad/Bak dobbelt lås Den Nationale Scene - A Clockwork Orange Carte Blanche - Comfort Living/Motett och Såging

Carte Blanche - edit:quartet Kvarteret - Heilo Goodbye

Søndag 10/10 Cinemateket USF - Cape Fear/Jegeren i mørket BIT Teatergarasjen - Joystick

Den Nationale Scene - A Clockwork Orange Kvarteret - Melt BananaUP) BIT Teatergarasjen - She Shrieks og Overload

1irsdag 12/10

Cinemateket USF - Filmskapere på vei Den Nationale Scene - A Clockwork Orange Garage - Konsert Sister Sony Carte Blanche - ComfortLiving/Motett och Såging Kvarteret - Mogwai(UK) USF - Bokbadet

Cinemateket USF - I fjor i Marienbad/Jegeren i mørket ' .

Den Nationale Scene - A Clockwork Orange BIT Teatergarasjen - The last performance

Cinemateket USF - Cape Fear Kvarteret - Theatre of Tragedy Den Nation ale Scene - A Clockwork Orange Carte Blanche - edit:quartet Garage - Pompel & the Pilts

Lørdag 9/10 Hulen - Jaga Jazzist Cinemateket USF - Cape Fear Den Nationale Scene - A Clockwork Orange Garage - Ruins UP)

CHRISTIANIA BANK OG KREDIT KASSE

Den Nationale Scene - A Clockwork Orange Garage - Spring Jester USF - Multicyde BIT Teatergarasjen - what do we do now that we' re happy...

Lørdag 16/10 Mandag 11/1 O

Torsdag 7/10

Fredag 8/10

-

Onsdag 13/10 Cinematektet USF - Fuglane/Jegeren i mørket Den Nationale Scene - A Clockwork Orange BIT Teatergarasjen - The last performance

Torsdag 14/1 O Cinemateket USF - Fuglane Kvarteret - Palace of Pl easure Den N ation ale Scene - A Clockwork Orange Hulen - Wannadies BIT Teatergarasjen - what do we do now that we' re happy...

Fredag 15/10 Cinemateket USF - Fuglane

Cinematektet USF - Bergen animasjonsmønstring Den Nationale Scene - A Clockwork Orange Garage - Madrugada BIT Teatergarasjen - Maskuline mysterier Kvarteret - Morten Abel Kvarteret - Fiesta total!

Søndag 17/1 O Cinemateket USF - Bergen animasjonsmønstring USF - Supergrass BIT Teatergarasjen - Maskuline mysterier

Mandag 18/10 Den Nationale Scene - A Clockwork Orange Vi minner om FeBer 6. - 17. oktober, se FeBeravisa for komplett program

For mer informasjon: http://www.kulturhuset-usf.no http://www.kvarteret.uib.no http ://www.bgnett.ho/ bfk http://www.hulen .no http://www.ncb.no http://www.feber.no

Hvorfor går du på NHH? I forrige nummer av Bulle skrev journalist Knut Solberg en kommentar om fagutviklingen her på skol en. Han setter fingeren på en del punkter som jeg ikke kan la gå ubemerket forb i.

Kritiker-Knut begynner sin art ikkel med det første møte med sko lesystemet og frøken. Til forskj ell fra skoletiden hvor frøken og fore ldre hang over oss for å få oss ti l å lære, er det som vi alle vet, nå opp ti l oss selv hva og hvor mye v i putter inn mellom ørene. Graden av obligatori sk undervi sning, oppmøte og inn leveri nger varierer fra de ulike studier, men alt i alt er de fleste universitets- og høyskolestudier basert på studentenes egen innsatsvilje til å læ re. Slik er det på NHH i dag, og slik vil det også bli i fremtiden.

Jeg går ut ifra at Knut henviser til studiekval itetskomiteens forslag t il forbedret kvalitet på sivi løkonomstud iets obligatoriske fag, når han hevder at Høyskolen ønsker å underlegge si ne studenter mer tvang. Som medlem av denne komiteen og fagpolitisk ansvarlig i NHH S, ser jeg saken fra en litt annen side. I mine øyne er NHH sitt primære ansvar å utdanne best mulige siviløkonomer. Ikke bare best i Norge, men også på lik linje med de høyest ansette universitetene i utlandet. Når jeg skriver NHH, så inkluderer jeg oss studenter i dette ansvaret. Det er ikke faglig stab og administrasjonen som skal være

" frøken " for oss, her har du helt rett, Knut. Som studenter kan vi ikke være passive til skuere i Aud. Max, og tro at side en til seksh undre og tjueto i Oliver Blanchards Macroeconomics naturlig faller inn i oss. Sammen med resten av NHH , står vi ansvarlige for å tilegne oss den kunskapen og erfaringen som gjør at vi blir best. Forslaget til forbedret studiekval itet er bare et middel som skal hjelpe oss alle å nå målet.

Knut skriver videre at han ønsker at det skal være hans valg om han arbeider i team, gjennom kollokvier eller annet samarbeid . Jeg er enig i dette, og denne muligheten v il også foreligge i fremtiden. Hovedpoenget er ikke å tvinge studentene til å lære. Hovedpoenget er å legge forholdene til rette, sl ik at læri ngen kan bedres. Det er bevist at aktiv deltakelse i undervisn ingen fremmer læring. Ved å ha mindre grupper og inn leveri nger vi l hver enkelt student heve sitt fag lige nivå i tillegg ti l å få erfarin g i å samarbeide med andre som blir stadig viktigere i næringslivet.

I tillegg til den obligatoriske undervisningen, er Knut redd for at forelesninger og prosjekter skal ta fra ham den dyrebare tiden i Studentforeningen. Her bør nevnes at antall plenumsforelesninger i Aud. Max skal kuttes ned på, til fo rd el for grupperomsundervisning og aktiv job-

bing. Timetallet går ikke opp, men arbeidsmetodene endres. Når man ser på evalu eringer fra studentenes side, v iser det seg at vi er fornøyd med denne trenden. Flertaller ønsker mer akti v deltakelse.

Knuts påstand om at teamarbeid læres bedre i Klubben eller i Bulle, enn ved et ferdi g defin ert prosjekt, vi l jeg ikke motsi. Den erfaringen j eg har opparbeidet meg gjennom verv i Studentforen ingen kan ikke fåes fra noen and re steder!

Likevel skal vi ikke glemme at NHHS per i dag har 150 ti llitsvalgte (og selvfølgeli g en god del aktive uten tillitsverv), mens NHH har 2800 studenter. Aktiv læri ng er kanskje enda vikt igere for de som ikke deltar i Studentforeningen. Det ville være direkte frekt å ikke støtte opp om disse tiltakene overfor dem.

Som avslutning v il jeg tilbake til Knuts personI ige prosjekt i hvert fag, neml ig å bestå eksamen med en sånn nogenlunde karakter. Jeg håper ikke og tror i kke at dette er representativt for StudNHH. Jeg håper det er flere som ønsker å lære noe i hvert fag, og at dette er hovedmotivasjonen for å gå på denne sko len .

Andreas B. Eskelund Fagpolitisk ansvarlig Kjernestyret

Ukens Rebus av Petter 0stbø, tegninger Torbjørn Midsem

~

'.~

...,i

ffl·t, DIN

. ,

KjD~ '

rI

g

L

, L-

O

vr.

r:

L....

K,

(Z

O

/-/1

8

O

T 9INON'fI-\T .I "ID To'fl\'f'

1ft A. id,..". 7 '4+UVl

1"

27

Kaos på FM Semesterets første FM var en tragedie. Jeg er skuffet over både Info.utvalget og flere av de fremmøtte, for maken til surreforsamling ...

Den såkalte "pornosaken" trakk folk som bare det. Det var t.o.m . mange førstekullister som hadde funnet veien ti l FM, selv om de visstnok ikke vet hva det er. Og hyggelig begynte det, masse folk, 20kr halvliteren og koselig meldingsrunde, med info. fra underutvalg og interessegrupper lover jo godt, særlig mens alle i spen ning venter på en li vat runde om "pornosaken".

For den som venter på noe godt ...

Og vente måtte man, for etter den effektive meldingsrunden, kom et forslag fra Formannskapet om en lovendring i §9 i Lov for NHHS. Kort fortalt gikk dette ut på å stille tillitsvalgte og medlemmer av NHHS personlig ansvarli ge for tap av NHHS'eiendom dersom det kan henføres til grov uaktsomhet. Det var det som ble sagt, av leder iFormannsskapet. Men det som stod I lovforslaget var bare forsømmelighet !Ja, Formannsskapet innrømmet dette, og forslaget ble rettet, ble det sagt. Ordlyden var nå grov forsøm melighet, men det var jo ikke riktig, det var jo grov uaktsomhet som hadde b1 itt sagt. Formannsskapet mente da at forsømmelse og uaktsomhet gikk ut på det samme, men da de ble spurt om å endre fo rsøm melse til uaktsomhet var svaret nei!

Hvordan kan dette ha seg, dette høres mest ut som Torbjørn Jagland på en dårlig dag, jeg beklager, det holder rett og slett ikke, det er en fornærmelse mot NHHS'medlemmer!

M en det var abso lutt flere formelle overtramp denne onsdagskvelden . For det ellers så lite synli ge Informasjonsutvalget dummet seg loddrett ut. Det går ikke an å engang å foreslå at en lovendring skal vedtas ved akklamasjon, det er skandaløst. Det står klart I §31 I Lov for NHHS at en lovend rin g krever 2/3 flertall, og når dette I tillegg blir opp lyst på forhånd, virker det jo nokså idiotisk å foreslå en akklamasjon. Det står jo nemlig også I §31 at votering skal foregå ved håndsopprekn ing.

Men det slutter absolutt iKke her! Info.utvalget .foreslo at vi skulle stemme over om vi skulle gjennomføre lovforslaget først, og deretter stemme over hvi lket av fors lagene (grov forsømmelse eller grov uaktsomhet, ihht forrige avsnitt) som skulle gjelde. Men her stod Info .utv. overfor et problem. For hvis en er for en lovendring ved det ene alternativet, så er det ikke sikkert det er for en lovendring ved det andre, og det var det I dette tilfellet mange som var. Etter påtrykk fra salen ble avstemni ngen gjennomført på nytt, i motsatt rekkefølge. Dette står ikke klart i loven, men det er jo nokså innlysencJe. Men ettersom det er enkelte som ikke forstår dette, er det kanskje et godt forslag ti I en lovendri ng? Det er altså beklagelig at Info.utvalget ikke har lest loven før de møter opp og leder et møte på denne måten.

Det vitner om lite profesjonalitet, og elendig forberedel se. Håper dere til neste FM har satt dere godt inn liloven og dermed kan lede møtet med betydelig mer tyngde og profesjonalitet enn forrige. Eventuelt kan en jo åpne for at en instans I itt høyere opp i systemet kunne lede FM, f.eks. kollegierepresentantene.

Mie Kjær Austad

-O PPKLARING OM AVTALER: NHH S er tilnærmet uforandret. I tillegg er blant Etter at forrige nummer av K7 Bulletin beklageannet revisjonstjenester er en ny del av avtalen . ligvis inneholdt en rekke feil og mangler er det Ved å øke verdien av de gjensidige ytelsene nødvendig med en redegjørelse for de faktiske mellom KPMG og NHHS ble KPMG definert som forhold som råder omkring Norges Handelshøyhovedsponsor for NHHS . KPMG er i dag, skole ( NHH ), Norges H andelshøyskoles sammen med K-Bank, Hansa, Peppes Pizza og Studentforening ( NHHS) og konsulent- og Microsoft blant studentforeningens hovedrevisjonsfirmaet Klynveld Peat Marwick i nntektski Ider. .

Goerdeler ( KPMG ).

NHHS som helhet er styrket etter inngåelsen Med ønske om en annerledes og sterk profileav den nye avtalen. Pengene fra KPMG vil ikke ring ovenfor sivi løkonomstudentene på NHH inngikk KPMG i 1996 et samarbeid med student · lengre være synlige i K7 Minutters regnskaper, men selvsagt brukes til beste for NHHS. Dette televisjonselskapet K7 Minutter, et underutvalg i var også tilfellet ved den utgåtte avtalen, da penNHHS.Alle underutvalg under NHHS paraplyen gene ble disponert av NHHS som helhet, og ikke er økonom isk di rekte underl agt Formannskapet eksklusivt av K7 Minutter. og Kjernestyret, og alle budsjetter og reKnskaper 1-1999 besluttet KPMG å donere en øremermå godkjennes. Samarbeidet mellom KPMG og ket sum lik verdien av 20 PCer til NHH. Eneste K7 Minutter viste seg å skape en særdeles ønkriterium som ble stilt var at disse skulle være sket "v inn-vinn" situasjon, der KPMG steg på tilgjengelige for samtlige av skolens studenter, gjenkjennelsesundersøkelsene, samtidig som og synliggjøring av giver i rommet.

KPMG, gjennom K7 Minutter, leverte årlige biNHH har fått en PC gave, men er på ingen drag til NHHS' samlede økonomiske resultat. måte begunstiget på bekostning av NHHS. Sponsoravta len mellom KPMG og K7 Minutter løp ut våren 1999. Det var da et ønske fra såvel KPMG som NHHS som helhet å fortsette, Gaute R. Ulltveit-Moe og utvide samarbeidet. Det ble inngått en helt Markedsansvarlig NHHS ny avtale. Det årli ge pengebeløpet fra KPMG til

Bulle for 14 dager siden

En Hardpornofilm vist under et arrangement til inntekt for SOS-Barnebyer satte sinner i kok og hjerter i brann for noen og enhver.

-Vi er lei for at vi viste dere porno, sier Annar Bøhn, leder i TG. -Jeg synes det er hårreisende ·at man tvinger dette ned på folk som ikke har bedt om det, raser Renate Enemark Bergersen, leder i NSU-NHHS. -Dette kan straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år, sier §211 i Norges Lover.

INNSIDEN

Dyktige Etiopiere

Ei~jøhbtilbud~!

Pressesjefen i NiIH-Aid,' M~ J . Glomsen fikk i fqrrige uke tilbud oinjobb som tekstforfatter i~eits reklalllebyrå.

•• ' RekrutteringsansvarligP .R.K~ts~J:i i NHH-Aids reklame- , Beits ble så overveldet av alle de glimrende avdeling har ,virkelig ' slagordene for den mye omtalte innsapgjort ' seg flid med sin lingsaksjom~n ti! de fattige barJ?-a iAfrik~, kampanje for sultne , at han ....ll1iddelbart s~ndte ! ~t jopbtilbtid " barn i Afrika~ I sin kreaper fax. ." c;: , tive iver hevder de at •• Påspørsrnålfra,G'1Som h V$:lJ<:e slaghele " 35 prosent av ord han falt for, svartehånat1.tap y~~ im'" Etiopias befolkning kan p()nert over allt; ,dt; kr~atiye'; ~efte~som lese norsk og i$a::J:'deles:" hadde, v~rt i sving Og: utformet,slagord ' het deres plal<.ater. som: , ,•• ., ' Duvar lfans!<je forelska i hu på første Ennå verre blir det når rad, men du hadde iallefall e~ pult å sitte , en leser videre: Selv med , ved! " '" " . norskopplæring kan 35 ••' ,Du spiser god sko!emat i kantinen pa prosent av disse negerNHH(????? red. anm;) Tenk på de sultne ene forstå ,hva denne ', barna i Afrika som ikke har noen kantine! aid-komiteen skriver.

•• I Norge har vi funnet opp bindersen •• P.R.!Kåtsen legger tirathan håper fordi vi har skoler. I Etiopia har de ikke mange av skolens elever støttet innsam- .

En slik påstand blir bare engang funnet opp hjUlet, f0J:'~ atte de,ikke . lin~saIDij()nen "som fikk til og med blotttøvete med tanke på at har biler! ~ ernetilå vrenge lommen,e.sine~ .. " bare 10 prosent av G.N3 redaksjonen forstår hva den kreative komiteen skriver, selv om vi hadde" , en skole å gå på. ' '

ETTER BØRS , Til salgs: Synes du konserter er kjedelige? Trenger du det lille ekstra for å , skape stemning? Da har vi tingen for deg!

Berømtbeslaglagt video, mye omtalt i media til salgs. Lite brukt, kun vist engang.

Bill. mrk.: Hmm, ja...jo...vi får nå se på det

•• Smertelig har GN-redaksjonen i sene 'Klubbaftenerfått erfare at bryster bare skal'besees ikke røre,s. Helt inntil avisen som kommer i ,m .o rgen, nemlig Dagens Næringsliv, sist lørdag skrev: " ...hun kommer til syne med en utringning som er til

,å ta og føle pa". Mannen bak denne rø"h rende skildringen, journalist Trond Gabrielsen, bar skapt stor forvirring med sine hyggelige ord.

-Hvordan kan vel en lettere beruset mann holde styr på hvilke pupper som kan, røres og hvilke som bare kan stirres p å, uttaler ' en lettere distrahert Erland Festgaard til GN. •• For ågjøre situasjonen litt lettere for unge Festgaard og andre marinsgriser har likestillingsansvarlig i NSB-NHHS, fremmet forslag om at pupper kUn skal være: bare se, ikke røre.

-Ikke glan-for mye heller, korrigeres GNs nytime journalist.,

"Gettin' High On Your Own Supply" er en ditto unødvendig, tragisk og ekkel møljesaus av pubertale vorspie1klisje~r laget godt voksne mennesker som burde vite bedre. Dette er en hån mot oss alle. Forby! Kremer! Tilintetgjør!

av

Harald Grenne" N att&Dag, om den siste plata til Apollo Foul" Forty