K7 Bulletin nr 10 - 1998 by NHH Alumni

Raftoprisen Raftoprisen tildeles i år organisasjonen End Child Prostitution, Child Pornography and the Trafficing og Children for Sexual Purposes. Organisasjonen er en av de viktigste pådriverne for å gi barn beskyttelse mot seksuelle overgrep.

Yrkesfokus K7 Bulletin følger opp siviløkonomenes yrkesvalg. Denne gang er det journalistyrket, hvor det trengs spisse albuer for å få en fot innenfor, og når sjansen først byr seg, er det bare resultatene som teller.

Kompetanseflukt

Grafisk Senter fikk ikke støtte i saken om lønnskompensasjon. Dette førte til at fem av underutvalgets medlemmer sluttet. - Vi trakk oss fra Grafisk Senter fordi vi følte oss uthengt og slaktet av FM. Vi fikk ikke i gang en saklig diskusjon, og Formannskapet fremstilte oss som griske og egoistiske, sier tidligere leder i Grafisk Senter, Lisbeth Eriksen. •

k7 Bulletin

leder

kommentar

Valgets kval Så er høstens sprøeste eventyr over: Høstvalget. Valgkampen. Og valgkampen i år var sprøere enn noen gang før. Every election needs a gimmick, like a goldfish needs abicycle. KanskJe øker mange og store plakater interessen ved valget, men de tilfredsstiller ikke informasjonsbehovet. Det virker som valgkandidatene har undervurdert studentene, i den grad de har hatt som ut~angspunkt at det er om å gjøre a henge opp flest plakater for å vinne. For stud. NHH ønsker ikke å stemme på ansikter. Det er en engasjert gjeng som møter opp på bade valgutspørring, valgshow og ved stemmeurnene. Først øn.sker de informasjon, deretter å bruke rettigheten sin. Men ti I tross for engasjerte kandidater og engasjerte velgere, kan stemmegivningen virke som en multiple cholce test. Det skyldes p'å mange måter en kommunikasjonssvikt: ----Kandidatene har et godt budskap - men det fi n nes i kke noe medium å nå fram til velgerne med. Velgerne ønsker mer informasjon - men får det ikke. Det bør sti Iles større krav ti I at kandidatene som stiller til valg får frem budskapet sitt. Dette kan være skriftl igl i form av et valgprogram, eller kanskje muntlig på en standskveld. Valgutspørringen har et stort potensiale. N\en slik situasjonen er i dag tar det helt av; med useriøse spørsmål og stor forbruk av tid, til deler av valget der det ikke er noen reell kamp. Det kan også sti Iles spørsmål ved gjennomføringen av valget. Enkelte av tillitsvalgtstilligene krever spesielle evner, som en nødvendigvis ikke klarer å avdekke gjennom en valgutspørring, eller som velgerne har forutsetninger for å vuraere. Til enkelte av tillitsvervene burde det kanskje ikke vært valg, men intervju og ansettelser. Velgere som ønsker mer saklig informasjon, bør også ha et medium der de kan få tilgan g til dette. Dette kan for eksempel være 'g jennom en standskveld, der velgerne får mulighet til å prate med-kandidatene. Velgerne bør også sti Ile større krav ti I se~ selv. Hvis man skal krysse av p'a stemmesedlen og ikke har preferanser, er det faktisk bedre å stemme blankt.

Tålmodighetsprøve Infoutvalget har i det siste arrangert både Foreningsmøte og Valgutspørring. De legger til grunn for stor tro på stud.NHHs tålmodighet ved disse arrangementene. De viktigste sakene blir lagt til slutt, og dette er vel og bra i utgangspunktet. Men problemet oppstår når slutten lar vente så uendelig lenge på seg. Foren i ngsmøtet trakk ti I seg en rekke mennesker, og disse skal ha stor ros for både engasjement og tålmodighet. Informasjonsutvalget setter også tydelig pris på sine egne arrangementer, og begynner møtene med å fortell e om hvor dårlig tid man har, men ikke følger opp dette. Ved avstemningen om pengetildeling til Grafisk var det omtrent 180 stemmegivere som ble telt opp, mens det på kveldens kanskje viktigste sak var 75 stemmegivere: Hva som skal skje med Klubben i fremtiden. Det er synd at så mange som var i nter- . essert i denne saken ikke orket å vente lenger. Men vi skjønner dem godt. Valgutspørringen var lagt opp i samme stil. Infoutvalget ser ut som de kunne holdtdet gående hele natten, tross sine stadige meldinger om dårlig tid. Riktignok var det mange alternativer på valg, og at det burde vært regnet med at kvelden ble lang. Men ikke så lang. Enkelte av "møteplagerne" trives jo åpenbart med slike kvelder, og burde kanskje også fått begrenset tid til alle sine spørsmål. Når UKEstyrene skulle spørres ut, var mange av ti Iskuerne for lengst gått hjem . Ideen med å spare "det beste til slutt" er ikke god når man må over midnatt for å,få det med seg. Denne situasjonen burde Infoutva lget forutsett. Et tidskjema som man forsøkte å holde kunne hjulpet mye. I tillegg burde man vu rdert muligheten for å spre f.eks valgutspørringen over to kvel-

der, eventuelt startet med en gang Klubben åpner. Vi mener også at man burde begynt med alternativene der et var konkurranse. Vi er selvfølgelig klar over at mange dermed ville gått hjem tidligere, men håper likevel at interessen vi lle vært så stor at en del ville blitt likevel. Det er også vel verdt å vurdere om alternativene kan komme opp to ganger hver i sin helhet, slik at man fikk fordelt spørsmålene enda bedre. Med tanke på Foreningsmøtet tror vi ikke at man uten videre kan starte med det viktigste. Dette ville muligens føre til at FM utover kvelden ville miste sin beslutningsmyndighet. Men igjen er tidsskjema viktig, samt at det kan arrangeres over to kvelder. I ti Ilegg kan man også her starte så tidlig som mulig. Vi innser jo selvfølgelig at mange finner slike kvelder meget interessante, men man kan ikke anta at den jevne stud.NHH holder seg i Klubben til over midnatt. Forutsetningene for disse to kveldene var meget gode. Et FM med flere "gode" saker og valgutspørring med så mange dyktige deltakere at det er synd for Studentforeningen at ikke alle får verv neste semester. Det må også sies at det var bra. Men langt fra glimrende. Til det ble kveldene alt for drøye, og avslutningene var preget av stor tidsnød. Kveldene burde vært planlagt bedre, og vi tror også en endring av rekkefølgen kunne bidratt til at mange hadde sluppet å gå hjem med følelsen av at dette tok alt for lang tid. Av Lars Thorstensen og Kjetil Heimark Pedersen

Helleveien 30 5035 BERGEN-SANDVIKEN

k7 Bulletin

telefon: 55 95 92 08 interntelefon: 208 fax: 55 95 96 48 epost: red.bulle@nhhs.nhh.no

Ansvarlige redaktør: Kjetil Heimark Pedersen Redaktører: Kjetil Alexander 'Ibrpp I Ole Christian Vale Redaksjonssekretær: Lars Thorstensen Journalister: Margrete Hansen I Maren Hvidsten Lien I Trond Lydersen I Esben Malde I Even Ouren I Tina Stiegler I Lars Thorstensen Fotografer: Lene Eltvik I Ragnar Sandvik Freelance : Steffen Backe I Christian Jensen I Andreas H. Lien I Camilla Ryste I Knut Solberg t Anine Tennøe Layout og design: Jesper Mørkenborg I 'Ibnje Føsund Opedal I Per Q. Fjellstad I Ingeborg T. Sætre Hansen I Jørgen Kjøge Næss IAnne Britt Rui. Øko-ansvarlig: Ketil Gjerstad Annonseansvarlig: Espen Fagereng Annonsepriser: 1/4 side kr. 1500 I 1/2 side kr. 2500

I 1/1

side kr. 4000 Opplag: 2500 Fotosats og trykk: BA-trykk als

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er torsdag før utgivelse kl. 18. Stoff leveres på diskett IMae eller PC, RTF-fil). K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Velferdstinget.

tirsd ag 20. oktober

nyheter

ikk nok Dette er saken: Fem av medlemmene i Gra- Kompensasjonspott for de tre fisk Senter har trukket seg Lederne underutvalgene ble enige om fra stillingene sine etter at at 25 000 kroner årlig ville motivene deres for å ville være et passende beløp for å diskutere Kompensasjon- dekke slike utgifter i hver av spottens størrelse ble truk- . gruppene. En lønnskostn ad ket i tvil på FM 7. oktober. på 75 000 kroner hvert år ville imidlertid m er en n doble Grafisk Senter har mistet Formannsskapets utbetaling verdifull kompetanse, og til disse gruppene: Stenersen bare fire av de gjenvæ- og Rise m ent e at rende medlemmene har «Kompensasjonspottens » opplæring i å bruke under- størrelse burde bestemmes på b akgrunn av gruppenes utvalgets utstyr. arbeidsmengde og beløpet de' AV TINA STIEGLER

NHHS' langsiktige mål har vært å fjerne lønnsordningen. For å se nærmere på hvordan dette kunne løses, ble det i vår nedsatt en «Ressursgruppe for lønn og insentivsystemer». I denne gruppen satt lederne for de tre stabsgiuppene, samt to av Formannsskapets medlemmer, Johan Stenersen fra Kjernestyret og Arne Magnus Rise.

!rlig beløp Gruppen hadde en rekke møter utover våren, og kom frem til at i en overgangsperiode burde TG, IT-gruppen og Grafisk Senter få et årlig beløp som de kunne disponere fritt, for eksempel til å beare gruppens kompetanse gjennom kursing og kjøp av nytt utstyr.

tidligere mottok i lønn. Fordi T:G i vår hadde ca. 22 medlemmer, mens Grafisk h adde ca. 15, og fordi TGs oppgaver er fysisk tyngre og i all hovedsak foregår på kvelds- og nattetid, vedtok Formannsskapet at TG skulle få 25 000 kroner, mens Grafisk Senter og IT-gruppen, som ble sidestilt fordi de har lignende arbeidsoppgaver og arbeidsmåte, fikk 15 000 kronerhver.

Klagde på vedtak Styret i Grafisk Senter mente at poenget med Kompensasjonspotten var at den ikke direkte skulle være lønn for utført arbeid,' og at den av rettferdighetshensyn burde være like stor for de tre underutvalgene. De klagde på For m a nnsskapets vedtak, men var på grunn av sykdom fo rhindret fra å komme p å

Inntil nå har de tre gruppene TG, Grafi sk Senter og ITgruppen fått lønn på timebasis for å utføre spesielle oppgaver. Disse gruppene har stabsfunksjoner, og karakteriseres ved at de ikke definerer sine egne arbeidsoppgaver, men fyller en viktig støttefunksjon ved å u tføre oppdrag for andre gru pper og underutvalg i NHHS.

TRIST STEMNING: Medarbeidere ved Grafisk Senter er lei seg over at fem av de sentrale medlemmene har sluttet. (Foto: Ole Christian vale)

Formannsskapsmøtet der saken skulle diskuteres. l Oen skriftlige klagen deres ble oversendt til FM som er stu dentforeningens h øyeste organ, og dermed den eneste instansen som kan overprøve Formannsskapets vedtak.

Trakk seg Etter Statuttendringene forrige skoleår blir foreningsmøtet nå bare avholdt en gang

i semesteret, og saken kom dermed opp på FM 7. oktober. Lederen for Grafisk Senter leste opp klagebrevet, men i den heftige diskusjonen som fulgte fikk ikke grafikerne FMs støtte. Konsekvensen ble at fem av de mest erfarne medarbeiderne i Grafisk Senter trakk seg fra vervene sine. Underutvalget består dermed av fire medarbeidere som h ar vært

med i et halvt år eller mer, samt ti helt ferske medlemmer som enda ikke har fått opplæring. Dette får følger for store deler av NHHS, i det Grafisk dette semesteret vil bruke nærmest alle sine ressurser p å å sette K7 Bulletin og på å lære opp de nye medarbeiderne.

Konflikt mellom underutvalg - Da ressursgruppen for lønn og incentivsystemer ble nedsatt i vår, var det bred enighet om at internlønnsordningen burde fjernes, sier Lisbeth Eriksen, tidligere leder for Grafisk Senter.

log med Formannsskapet i etter kant. Vi måtte klage saken inn for FM, og p å et foreningsmøte med flere hundre deltakere uten d yptgående kjennskap til saken er d et vanskelig å overprøve Forma-nnsskapets vedtak, fortsetter Eriksen.

fore d ragsholdere, er slike kurs en dyr affære. Vi trakk oss fra Grafisk Senter fordi vi følte oss uthengt og slaktet av FM. Vi fikk ikke i gang en saklig diskusjon, og Formannsskapet fremstilte oss s om griske og egoistiske, avslutter Eriksen.

AV TINA STIEGLER

Slett behandling

Dårlig forberedt

Vi h adde en god dialog innad i gruppen, og kom frem til at en årlig kompensasjonspott ville være en god løsning. Vi skrev nye instrukser for de tre underutvalgene, og det gjensto bare å bestemme beløpet. Vi i Grafisk Senter h adde tenkt oss a t beløpene ble fordelt med antall timer som fordelingsnøkkel. På grunn av sykdom var jeg forhindret fra å komme på møtet der dette skulle avgjøres, sier Lisbeth Eriksen. Vi føler at vedtaket om å gi Grafisk Senter 15 000 ble gjort over hodet på oss, og at det har vært vanskelig å få en dia-

- Jeg føler at våre argumenter ikke kom ordentlig frem på m øtet. Vi mener for eksempel at det at vi denne høsten hadde omtrent like mange medlemmer som TG, og at vi i likhet med TG har mye slitsomt nattarbeid burde bli till agt mer vekt. Vi gj ø r mange «usynlige» oppgaver for studentforeningen, og jobber blant annet 80 timer annenhver uke med settingen av K7 Bulletin. De 25 000 kronene ville vi bruke til å kurse medarbeidere som var utlærte i forhold til Grafisk Senters nivå. Slik kunne vi hevet vår kompetansebase ytterligere. Fordi vi m å leie lokaler og

- Vi i Formannsskapet syntes Grafisk Senter var vanskelige å samarbeide med under hele prosessen . De sendte u like personer til hvert møte, og virket ikke interesserte i å finne en løsnin g, forklarer Johan Stenersen. Vi bad dem komme med nye momenter i saken hvis de var uenige i våre vurderinger, dette gjorde de ikke, og vi var interesserte i å ta en rask avgjørelse. De h adde god tid på seg før det avgjørende møtet, men sendte ikke en vararepresentant for lederen som var syk. På FM var opinionen ganske enty dig, fortsetter Stenersen, til og med gamle medlemmer lu rte på

h vorfor Grafisk Senter var misfornøyde med 15 000 kroner. - I fastsettingen av beløpet la vi vekt på at TGs arbeid er mer ubekvemt enn det de to andre underutvalgene utfører. .Det at Grafisk Senter h ar hatt lange dager og netter med setting av k7 Bulletin, er i et problem mellom k7 Bulletin og Grafisk, og burde kunne ordnes uten hjelp fra Formannsskap~t.

Satt på spissen Leder i Formannsskapet, Ida Solheim, sier det er leit at de fem medlemmene av Grafisk senter slutter med bitterhet: - Det er synd at vi ikke fikk anledning til å diskutere mer under rolige forhold, p å FM blir ting satt på spissen. Jeg beklage_l' at de fein føler seg dårlig behandlet, sier Solheim, o g / som understreker at Kompensasjonspotten bare er en mellomløsning. Målet er å fjerne hele lønnsordningen for underutvalgene ved NHHS.

Redusert kapasitet - Vi synes at Velferdspotten burde være en generell p åskjønnelse til stabsgruppene, og at beløpet derfor bør være det samme for alle de tre underutvalgene. Slik det er nå blir potten en prissetting av gruppenes arbeid. Det er synd at det p å FM ble fremstilt som om det var selve pengesummen som var viktig for oss. Jeg sitter igjen med et inntrykk av a t Formannsskapet gikk inn i d iskusjonen på fore n ingsm øtet for å «vinne», at de mente at en forandring av vedtaket ville være et nederlag for for m a n nsskap et s makt. Jeg støtter dem som slu ttet selv om det skap er store problemer for oss som sitter igjen nesten uten kompetanse, sier H åkon Knoff, nåværende leder i Grafisk Senter.

nyhet er

k7 Bulleti n

Bill.Mrk.: IIBare kastet ut -en ganglI Hva skjer hvis du blir kastet ut av hybelen? K1 Bulletin har vært i kontakt med «Karoline)), som fikk en kjedelig erfaring med .en huseier. Hun flyttet inn på hybel hos et eldre ektepar i høst, hvor huseier selv bodde i huset. Dette er noe hun angrer på i ettertid. Hennes råd er enkelt: Flytt aldri inn på hybel der verten selv bor i huset.

AV KNUT SOLBERG

Konflikten begynte med uenighet om overnattingsgjester. «Karoline» er populær og har en stor vennekrets. Hybelen har egen inngang, så besøk forstyrrer ikke resten av huset. Huseier så seg lei på vennebesøkene: «En ny kavaler hver helg, tenk på hva naboene sier». Leieforholdet er ordnet i en standardkontrakt fra Huseierforeningen. Eneste klausul utover stand ard oppsettet er at leieforholdet bare gjelder en person. Huseier m ente derfor å kunne nekte besøk etter "sengetid ". Eneste overnattingsbesøk huseier ville godta var besøk fra mor og far. Besøket måtte varsles ei uke i forveien.

Urimelige krav «Karoline» fant disse kravene så urimelig at hun tok kontakt med Jussformidlingen for å få

UTKASTELSE:

hjelp. Jussformidlingen opplyste henne om at Husleielovens regler er deklaratoriske. Loven kan med andre ord fravikes og det kan avtales andre regler med huseier. Dersom def ikke avtales noe lovregulert, så vil lovens bestemmelser gjelde. Likevel har " Karoline" som leietaker eksklusiv bruksrett over leiligheten, så fremt det ikke dreier seg om fysiske forandringer. Hun kan altså få besøk av hvem hun vil og huseier kan ikke nekte overnattingsgjester. Huseier innså dette og «Karoline» får nå ha besøk ut oppsigelsestiden. Men hun orker ikke bo der lenger enn nødvendig.

Hvilke rettigheter har du, dersom leietaker kaster deg ut. (Illustrasjonsfoto: Kjetil Heimark Pedersen)

Besøksforbud Det er svært ofte kontraktfestet at leietaker er forpliktet til å overh olde husordensregler som er bestemt av utleier. Besøksforbud kan kontraktfestes, men det skal gå klart fram av kontrakten dersom du har færre rettigheter enn det som legges til grunn i Husleieloven. Hvis det blir framlagt en slik kontrakt, bør kontrakten nektes undertegnet eller forsøkes omfo rmulert. Husleielovens hovedformål er å verne leietaker, som er den svake part. Det vil derfor normalt være fo rdel om husleieavtalen mangler enkelte bestemmelser. Lei ekontrakter k an også være muntlige. Flere jurister anbefaler dette, da en som regel vil komme vel s~ godt ut

av det med husleielovens bestemmelser ved en eventuell konflikt.

Klage Normal oppsigelsestid er 30 dager og skal fra huseiers side væ re skriftlig. Den trenger ikke være begrunnet, men det kan kreves en begrunnelse på skriftlig forespørsel , Hvis leietaker ikke ønsker å flytte ut, på tross av u tleiers oppsigelse, må dette gjøres oppmerkom på innen oppsigelsestiden. Leietaker kan i siste ledd gå til sak dersom utleier fortsatt ønsker utkastelse. Retten vil da ta stilling til om oppsigelsen er saklig begrunnet.

Re tten kan også kjenne utkaste lsen urimelig, selv om den er saklig begrunnet. Leietakere som betaler leien punktlig og overholder husordensreglene, har rett til å bo i leiligheten mens saken pågår. Men dersom leietaker ikke betaler, kan utleier kreve deg utkastet med 14 dagers skriftlig varsel uten noen form for rettslig behandling.

Bofellesskap I tilfeller der leietakere som velger å reise fra kollektivet er kontraktsforholdet det avgjørende spørsmålet. Dersom kontrakten er m ed huseier, gjelder varJige regler for oppsigelse. Huseier plikter og sør ge for ro og or d en i bofellesskap et. Men dersom det skjer klare brudd på husordensreglene, til tross for

gjentatte klager til huseier, har leietaker full rett til å flytte på dagen. Hvis leietaker har kontrakt med noen av de øvrige i bofellesskapet, stiller de svakere. Muligheten for å klage på brudd på ordensregler, begrenser seg da til å bli regnet som en del av kontrakthaver sin husstand. Det må m ed andre ord oppnås enighet internt. Hvis leietaker ønskes bort av samboerne blir kontraktsforholdet igjen avgjørende. H vis leietaker har separat kontrakt med huseier gjelder vanlige regler for oppsigelsestid. Leietaker kan heller ikke kastes ut av andre grunner enn de som er nevnt i husleieloven. Dersom en av de andre i bofelleskapet har kontrakten, er det fortsatt 30 dagers oppsigelsestid, men det er desverre et dårligere vern.

Gir råd «Karoline» fikk hjelp med forholdet hos Jussformidlingen. Jusssformidlingen gir også råd om hvordan skriflige klager skal formuleres og hvordan og svar svar i en konflikt med huseier. Jussformidlingen vil ofte fokusere på loveteksten og ikke på gjeldene rettspraksi s . Rettstvister mellom huseier

og leietaker vil først komme opp i forliksråd et. Forliksrådets avgjørelser er mer preget av skjønn enn spissfindig juss. På grunn av dette skal en ikke stole blindt p å de råd Jussformidlingen gir.

Studentene tar form - Styret awenter for tiden situasjonen. Det er ingen grunn til å forhaste seg til noe som helst , s ier eksternansvarlig Julie Riise i Kjernestyret NHHS. Styret har som kjent tidligere fått henvendelse fra initiativtakerne til Studentene som er under etablering, og er ment som et alternativ til Norges Studentunion (NSU). AV ERLEND S0RLLE

- Det er for tidlig å si om en ny organisasjon vil være bedre for studentene ved NHH enn det NSU er. Tross alt besitter NSU mye kompetanse, erfaring og nettverk som gjør den til et viktig instrument for medlemmene, sier Julie Riise.

Uforpliktende samtaler Studentavisen Ins ide kan melde at Bedriftsøkonomisk Studentersamfund (BS) ved Han delshøyskolen BI er involvert i studentorganisasjonen Studentene: - Foreløpig er det bare uforpliktende samtaler, men det er klart at prosjektet virker interessant, uttaler lederen i BS, Fredrik Gisholt til K7 Bulletin. Han håper at de kan hjelpe til med å skape en ny studentorganisasjon. BS er allerede utmeldt av NSU. Det skjedde i høst etter at generalforsamlingen oppretL"oldt et vedtak om utmelding fra i vår. - NSU er for byråkratisk. Vi følte at vi falt utenfor og at Vl fikk svært lite gjennomslag for saker som vi er opptatt av. Derfor ønsket vi å trekke oss ut. Samtidig understreker han at utmeldelsen ikke hadde noe med Studentene å gjøre. - Ut av NSU ville vi uansett, hevder Gisholt.

Oppstart i Trondheim Det var leder i Konsernstyret i Studen tsamski pna den i Trondheim, Endre Jo Reite, som tidlig i september sendte

ønsker i likhet med BS å melde seg ut av NSU. Det er imidlertid ikke så helt enkelt. NSU sine nye regler fra i vår tilsier at enkeltstående fakulteter ikke kan melde seg ut. Grunnen er at unionen gikk inn for ins titusjonsmedlemskap. Følgelig må alle studenter med NSU tilknytning i Trondheim kollektivt enten fortsette å være med i eller gå ut av Studentunionen.

Avstemning i Trondheim

BEDRE FOR NHH? Vil den nye organisasjonen være bedre for stud.NHH? (Foto: Arkiv) ut en pressemelding om den nye organisasjonens planer, og således fikk snøballen til å rulle. Det er altså i Trondheim man finner initiativtakerne og nqen av dem som brenner mest for Studentene. Disse

Selve valget avholdes 6. november. Da går studentene i Trondheim til urnene. for å stemme over om de fortsatt skal være med i NSU eller ei. Reite regner med at det blir veldig jevnt. Han hevder at Studentene har stor støtte på profesjonsstudiene og da spesielt blant siv.ing. ved NTNU, mens NSU stiller sterkest blant studenter på såkalte frie fag. - Selv om vi ikke får flertall for vårt syn, så vil vi likevel

jobbe for å danne en organisasjon, sier han. Vi vil snart begynne å verve medlemmer og håper å kunne starte flere lokallag rundt om i landet i tiden fremover.

NSU kritisk Leder i Bergen NSU, Ivar Strand, er ikke overbevist om at opprettelsen aven ny studentorganisasjon er veien å gå hvis man vil h a større gjennomslagskraft. - Det beste må være å benytte den organisasjonen som finnes og som man allerede er del av, sier Strand . Hovedtyngden av vårt arbeid ligger på studentpolitiske saker som angår alle studentene. Strand tilbakeviser påstandene om at NSU beskjeftiger seg med for mye som ikke har med studentpolitikk å gjøre eller at unionen er for byråkratisk: . - Tre ansatte i Oslo i tillegg til tillitsvalgte i lokallag rundt om i landet er ikke byråkrati.

tirsdag 20. oktober

nyheter

Menneskerettighetpris til6arn

Raftoprisen tildeles i år organisasjonen End ·Child Prostitution, Child Pornogaphy and the Trafficing of Children for Sexual Purposes (ECPAT) for å rette søkelys mot at også barn har rettigheter. ECPAT har sitt hovedsete i Thailand, og er en av de viktigste pådriverne for. å gi barn beskyttelse mot seksuelle overgrep. Dessuten har organisasjonen stått i spissen for å få i stand et globalt lovverk som gir barn beskyttelse mot kommersielle seksuelle overgrep. AV ANDREAS HAR STAD LIEN

De arbeider videre for å høyne bevisstheten hos de barneprostituerte og prøver å gjøre et lettere for barn protestere mot overgrep. ECPAT er en verdensomspennende organisasjon med kontorer over hele verden. Det medieomtalte tema som det i år blir satt søkelys mot, er forankret i et ønske om å gi en stemme til de stemmeløse. Raftostiftelsen opplyser at organisasjonen anslår antallet barn som blir holdt som prostituerte til å være over en million på årsbasis, som ofte lever under slaveliknende forhold.

utbredt. . Professor Thorolf Raftos . Pris For Menneskets Rettigheter har eksistert siden 1986. Stiftelsen ble dannet for å videreføre det arbeidet Professor Thorolf Rafto ved Handelshøyskolen startet aven rekke av hans kolleger ved Handelshøyskolen.

Stimulere videre arbeid Det er i lys av denne mannen stiftelsen har blitt opprettet, med den hensikt å stimulere arbeidet for åndsfrihet, politisk næringsfrihet og menneskerettigheter. Dette har den gjort, i første rekke gjennom å tildele personer over hele verden som har gjort seg særlig fortjent, den etter hvert så kjente Raftoprisen. Prisen er et større pengebeløp som skal brukes i det videre arbeid i Raftos ånd. Stiftelsen har ofte satt fokus på m enneskeRAFTOPRISEN Søkelys på barm rettigheter. (Foto: Raftastiftelsen) rettighetsaktører som har vært lite eksponert i Norge. ECPAT har blant annet av- det stiftelsens håp at den kan Årets pris er intet unntak. Lidelinger i utviklingsland, og bidra til at det rettes søkelys kevel viser listen av tidligere også i land i det tidligere Sov- mot barns rettigheter, forteller prisvinnere at stiftelsen har en jetunionen og andre Jannike Hachvaag, fra bredde og dybde i miljøet ved kommuniststater etter Raftostiftelsens Student- at de to ganger har plukket ut jernteppets fall, hvor barne- gruppe. nobelprisvinnere førde ble tilprostitusjon er utbredt. I etterdelt den. Årets Raftopris dekant av liberaliseringen har de Den glødende inspirator les ut på Den Nationale Scene, vestlige land i liten grad konAlle har vi vel passert relief- søndag 1. november. I forbinsentrert seg om de skadeli- fet på veggen i trappen ved deIse med utdelingen vil det dende av denne utviklingen, hovedinngangen. Men hvem bli holdt et seminar som skal de svakeste av de svake, har stoppet opp, og sett på - utdype temaet gjennom en barna. det? Relieffet er til minne om paneldebatt, samt årets Thorolf Rafto, en avdød pro- Raftoforedrag. Søkelys på barns rettigheter fessor ved NHH hvis navn i - Med Raftoprisen i 1998 er dag blir stadig mer kjent og

Sen nobelprisvinner Årets Nobelpris i økonomi gikk til Amartya Sen fra Bengal. - Ikke uventet, men utrolig hyggelig, mener professor i samfunnsøkonomi Bertil Tungodden om prisen. Sen besøkte Norges Handelshøyskole som en av veilederne til Tungodden da han forsvarte sin doktoravhandling i 1994. AV ESBEN MADLE

- Det har ligget i luften lenge c,·at Sen ville bli tildelt prisen. Med sitt arbeid innen etiske og økonomiske problemstillinger synes jeg dette er høyst velfortjent. Tungodden kom i kontakt med prisvinneren under sitt opphold ved Har-

vard University, og Sen ble i den forbindelse biveileder for hans doktoravhandling "Essays on Poverty and Normative Economics". Tungodden har siden den gang hatt jevnlig kontakt med nobelprisvinneren, og snakket med ham senest for en måned siden.

Really Is Rational Behaviour".

Fattigdomsproblemet

Sen ble født i fattige Bengal i 1933, og mye av hans arbeid har omhandlet nettopp fattigdomsproblematikken og vanskelighetene med ressursfordelingene i verden. I hans bok fra 1981, "Poverty and Famines" utfordrer han det Holdt foredrag på NHH vanlige syn om at mangel på I tillegg til veilederrollen, var mat er den viktigste, og noen besøket til Sen en del av . ganger eneste, forklaringen CEMS Graduate-konferansen på hungersnød. Han underpå NHH for fire år siden. I den bygger dette ved blant annet å vise til at hungerskatastrofer forbindelse ble både fagstab og studenter tilgodesett med - også har inntruffet når matinteressante foredrag av pris- forsyningen ikke har vært lavinneren. Det ene omhandlet vere enn andre år. Dessuten forholdene i Asia, etter en peker han på at sultområder i forespørsel fra en av enkelte tilfeller har eksportert studentorganisasjonene på mat. skolen. Det andre var beregnet på den faglige staben ved Økonomi og filosofi NHH, og bar tittelen "What Ved hjelp av sine empiriske

studier i land som India og Bangladesh har Sen derfor forbedret forståelsen av de økonomiske mekani sm er sultkatastrofer er underlagt. I sitt arbeid kombinerer han verktøy fra økonomien og filosofien, og har med dette tillagt en ny etisk dimensjon til vitale samfunnsøkonomiske spørsmål. Kan individuelle verdier omgjøres til verdier for hele samfunnet? Er flertallsprinsippet en rettferdig regel? Når og hvordan kan vi sammenligne velferdsdistribusjonen i forskjellige samfunn? Disse og andre spørsmål forsøker Sen å gi svat på gjennom sine mange arbeider.

Oppegående i bruk av IT. Til Inside sa Michael Tetzschner at han mente den alminnelige BI student var svært oppegående vedrørende bruken av IT. Han så snart for seg en «virituell skole» der elektroniske medier var hovedkanalene ved kontakt av faglig stab samt oppgaveinnleveringer. INSIDE, Oslo, 7/98

Christensen ny rektor ved UiB __ Kirsti Koch Christensen er den nye rektoren ved Universitetet i Bergen. Men berre 5 prosent av studentane sternde ved vaIet. NSUlei ar Ivar Strand meiner studentane ikkje klarte å sjå skilnaden på dei to kandidatane. STUDVEST, Bergen, 24 /98

Ny studentfestival International Student Festival irt Trondheim (ISFiT) er initiativtakere til en unik studentfredspris som skal deles ut i Trondheim under ISFiT-festivalen i mars neste år. Leder i ISFiT, Sigvart Eriksen, forteller at bakgrunnen for denne fredsprisen er at man har registrert at studenter ofte har spilt en sentral rolle i mange av verdens konflikter, men de har ikke nådd opp til Nobels Fredspris. UNDER DUSKEN, Trondheim, 13 / 98

Lav valgdeltakelse Man forklarer gjerne lav valgdeltagelse med den stadige fors.1øvingen av den norske student: vi er uengasjerte, navlebeskuende, deltidsarbeidende og pensumslukende. Hvordan kan man engasjere en studentmasse til å stemme ved et urnevalg, når de som velges tilsynelatende er like uengasjert som studenter flest? En studentstyreperiode varer i et år, og da er det skremmende å se hvor usynlig partiene er til og med under valgkampen, før de har fått representanter inn i styret. UTOPIA, Tromsø, 13 / 98

LOREAL

KOM TIL VAR BEDRIFTSPRESENTASJON FREDAG 23. OKTOBER 1998 KL.1 7.1S I AUDITORIUM B

Tema: L'OREAL ..... fordi du fortjener det! Pres entert av: eir eir ' lY' ''lY'

Sigurd-Armand Hauge, Adm . Direktør Bo Vivike , Produktsjef Publikum Divis ionen Carita Paulsson, HR Direktør, Norden Jette Ryttergaard, HR, N orden

ETTER PRESENTA SJONEN BYR VI pA FRA NSK OST & RØ DVI N I KANTINEN .

L'llia!s gnmIeggerrl: filcrofi er æm (il scken ettcr skjemI-et og velvære. Bxlriften ble gn.mlagt i Icm, og er i dag verdn> Ied;ni;: kæn1ikkcnsem rn:d velkjente rrerkevarer san L'llia!, Mlyrellire, K6astase, larc6rre, Bictl-mn og over 500 kvalitetsptxiJkter san &t.x:lio l.ire, El'vital, Tec N Art, Mljirel, fulo Sjm ..... L'llia! er et intetmsjcrolt kmsem san er moore ælska{:H hVIT hvert ertelt irdivid har en æntral rolle: n;e rred:uteidere far rmnge variererrl: utfootinger og har stcre muiglL1:er fIT utvikling og ra- å q:vå raskt ansvarsfulle stillinger. En av de gnmleggenæ verdien: til L'llia! er å gi ~ m:m og kvirrer sjarml til åta initiativ, kmrre rn:d irIn5pill og fcrslag og ti I å uttrykke seg fiitt. saJ11l"'fn'iatt av rrnnge

L'llia!'s datterælskab i Nxge, Nxelcr N S, er i ræk utviklirg og szker nye tvbrngerrent: Trainees irren fØlgeræ arråd::r: ~ (pOOuktsjefer), saIg, ~ finans ~ ~ Et i~lX&rrogram vil l'Yel~ n;e rred:uteidere til å bli Igent rn:d L'llia!, puiJktene, ~ og fatni<ern; sarrtidig sande blir grurdig satt inn i arl:eicNn:tcrl;n:. Ch-goirg trainirg - pugranrrer ra- å utvikle pærolige ferdiglxter og kvaliteter, og ra- å styrl<e tilInigluen og flXSlåelæn av filTl"æts gn.mpir6irrer vil sikre p:.'IIDllig Ltviklirg ra- våre arnatte.

Tog l1'l!d din CV til beåijisp'esett~oæn eller sewldin søkJuJ til:

Nrria-AS M..: Carita ltBi5Y01, HRI1reJdw, Nrden ~4, futhOO 324, 13129tpetd!n Emil a7esfe: knalhr@nitlo.tfIe.<k

vil.

Vi væ-e tihIeæ hele dIgm DIllen stanl ~ imxn fOr Et imniew (Iuk CV) eller en tUnD p'IIt.

nyheter

k7 Bulletin

Carnegie ASA er en del av Carnegie-gruppen, en internasjonal investment bank med IlOrdisk fokus. Gruppen har til sammen 550 ansatte og har kontorer i de nordiske land, Luxemburg, London og New York. Carnegie er blant de ledende aktørene innen aksjemegling, corporate finance og asset management i de nordiske landene og har i tillegg en solid posisjon som megler av nordiske aksjer i UK og USA.

Til vårt Oslo-kontor søker vi nye medarbeidere til Analyse og Corporate finance Vi vektlegger' • varierte arbeidsoppgaver i et dynamisk og utfordrende miljø store muligheter for personlig utvikling og ansvar

• faglig dyktighet • interesse for finansmarkedene • stor arbeidskapasitet

A e r o b

• I

• evne til å arbeide i team

ansettelse i et av Norges ledende meglerhus

Søknader vedlagt karakterutskrift, vitnemål og attester leveres på bedriftspresentasjonen. Oppgi hvilken stilling du søker.

Velkommen til bedriftspresentasjon torsdag 22.1 0.9.8 kl 1915

Carnegie ASA, PB 684 Sentrum. O1·06 OSLO Tlf 220093 00. Kontaktperson: Sven Egil Holmsen Besøk vår internettadresse: www.carnegie.no

Strømsnes Studio Neumannsgt. 23 .. 5015 Bergen P.b. 917, 5001 Bergen Tlf/Fax: 5S 23 1290/56 30 84 26

Oljeskattekontoret Oljeskattekontoret kontrollerer og fastsetter skattepliktig inntekt av petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel. Kontoret er administrativt underlagt Skattedirektoratet og rapporterer faglig til Finansdepartementet. Kontoret har i alt 37 stillinger fordelt på to avdelinger, Skatteøkonomisk avdeling og Juridisk-administrativ avdeling. Oljeskattekontoret holder til på Bryn i Oslo med kort vei til T-bane, buss og tog. Kontoret har fleksibel arbeidstid, SIVILØKONOM SIVILØKONOM MED HØYERE AVDELING HØYERE REVISOR EKSAMEN

OLJESKATT, ANALYSE, REGNSKAP Til ledige stillinger i Skatteøkonomisk avdeling som spesialrevisor, rådgiver eller seniorrådgiver søkes økonomer med interesse for skatteanalyse, regnskap og skatterevisjon. Avdelingen arbeider med oljebeskatning, skatte- og regnskapsanalyse, ligning og bokettersyn i norske og utenlandske oljeselskaper, analyser av skatteeffekter ved overdragelser av lisensandeler og utredninger i forbindelse med regelendringer. Problemstillinger i tilknytning til re8!lskap, skatt, finansiering og konserninterne transaksjoner er sentrale i arbeidet. Arbeidet er krevende og utviklende og gir god kjennskap til norsk oljevirksomhet og flernasjonale selskapers regnskapspraksis og skatteplanlegging. Avdelingen har i dag 13 siviløkonomer med ulik spesialisering og tilleggsutdanning og legger stor vekt på å ha et godt og stimulerende faglig miljø. Arbeidsoppgavene er til dels organisert i tverrfaglig team-arbeid. Arbeidet gir en bred kontaktflate mot oljeindustrien og offentlige myndigheter som har ansvar for oljesektoren. For alle stillingene må søkere ha utdanning tilsvarende siviløkonom, høyere revisoreksamen eller høyere avdeling. Det legges vekt på gode eksamensresultater i analytiske fag, evne til å arbeide selvstendig og langSiktig, samt personlig og faglig integritet. I stilling som:

Spesialrevisor kreves relevant utdanning og eventueIt noe praksis. Rådgiver kreves 2-3 års relevant erfaring/utdanning innenfor fagområdene regnskap, revisjon, økonomisk analyse etter avlagt siviløkonomutdanning. Seniorrådgiver kreves dokumentert høy kompetanse i skatte analyse, regnskap eller revisjon.

For alle stillinger gjelder spesielle regler for adgangen til å inneha bistillinger og / eller bierverv. Stillingene avlønnes etter kvalifikaSjoner: Spesialrevisor i Itr. 40-54, brutto kr 273.600 - kr 350.500 pr. år. Rådgiver i Itr. 45-54, brutto kr 298.300 - kr 350.500 pr. år. Seniorrådgiver i Itr. 55-65, brutto kr 357.000 - kr 430.500 pr. år. Fra lønnen trekkes 2% innskudd til Statens Pensjonskasse. Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Håvard HoIterud, tlf. 22 64 72 10 og på www: \ skatteetaten.no. Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes Oljeskattekontoret, Fostboks 6315 Etterstad, 0604 OSLO, innen 5. november 1998.

Oljeskattekontoret v / Karine Berg og Kjartan Eide vil holde studentpresentasjon på NHH TIRSDAG 3. NOVEMBER KL. 19.00 Etter presentasjonen blir det anledning til å levere søknad/CV og å skrive seg på intervjuliste. 1. gangsintervjuer vil finne sted onsdag 4. november.

10 Magasin

en an re •

•

I en les risa Av Maren Hvidsten Lien Eg trudde det berre var ei identitetskrise. Ei slik som herjar i 14årsalderen når det plutseleg blir flaut å vera med mamma på helgehandel for å sjå til at ho kjøper laurdagsgodt og du ikkje vil innrømma for deg sjølv at det hadde faktisk vore koselegare å eta pizza foran Cosby I staden fvor å frysa seg halvt i hjel over bensinpumpene på Essoen. Men sjå om eg ikkje skal gå gjennom ein periode med forvirring til. Berre at denne go~gen er det ikkje hormonar på årelange ravep arty som har skulda.Istaden er det eit dansebanddiggande par av nokre foreldre som er årsaka til rotløysa. Kvar gong eg visiterer heimen etter at eg no har fått mitt eige vesle rede, føler eg meg like rotlaus som ein falsk stovep lante. Det pleier å byrj a b ra; eg få r velkomstklemmar på trappa me d an Vikingarna akkompagnerer i bakgrunnen, og eg kan kjenna eit stikk av len gsel tilb ake til b arndommen, då Christer Sjøgren var h elten min og. No er han berre pappa sin. Men så startar dette r are, dette som øydelegg mi forestilling av meg sjølv som ung sjølvstendig kvinne. Det kan gjerne vera sm å uskyldige bemerkningar. Men dei har ein sterk verknad. Som til dømes når eg har luffa rundt i den grå sidrumpa k o-sebuksa mi ein heil dag og beveger meg ned trappa for å ta meg ein tur ut. Då kan d u vera sikker p å at mor m i løfter blikket opp fr å røyst: Du skal. h ardangersømmen og seier med syrleg overbærande vel ikkje gå ut i den buksa der vel??? Eg forstår det ikkje! At ho har spurt

--....._~

hundre gonger før er ein ting. Men ho av alle burde vita at eg ikkje har bevega meg utanfor hus døra i noko bukse billegare enn 600 sicfan eg var 12. Ja, kanskje 498 hvis Levis'en er på salg på superlørdag. Men det var trass alt ho som måtte betala desse traumatiske summane. Og kvar gong sukka ho så høgt at det gjekk ekko i Kvinnheradsfjella i fleire dagar etterpå. Far min er ikkje stort betre. Riktignok er det forståeleg at han er prega av å ha levd i lag med tre kvinnfolk i over ~ue år. Då tek ein gjerne enkle middel i bruk for å demonstrera si makt. Far min styrta fjernkontrollen ein gong på slutten av 80-tallet og sit i regjeringsposisjon enno. Men alvorleg tala. Det treng då ikkje vera naudsynt å niglo på TV-shop berre for at eg ikkje skal få sJa p å Ut~nriksmagasinet. Og eg attpåtil teia still for ellers så høyrer h an ikkje kva Knut Bjørnsen seier. Er det løye eg atter føler meg som ein b aby innestengd i leikegrinda og knebla med ein smokk? Det ~r jo like før eg må bytta ut Libressen med Liberof . Men så, for å gjera forvirringa ytterlegare forvirrande heiser h an meg ut av leikegrinda, drar smokken ut av munnen på meg og vil vita kva det egentlig var som var grunnen til at renta steig og det må jo eg kunna for det er trass alt eg som har høgare økonomisk utdannelse der i familien. Snakkar om klatra raskt på karrierestigen! Frå ranglebitar til finanskonsulent p å fem sekund. Spørs om eg vil tangera det når eg kjem ut i næringslivet ....

Eg er byrja å lura på om det er noko med meg som dei ikkje har fortalt. Som at dei kanskje mista meg i golvet då eg var lita og at ein del av utviklinga p å eit tidspunkt stoppa opp. Slik~ er jo ikkje alltid så kjekt å setta i familiealbumet. " Og her plu drar gullet fornøgd p å stellebordet like før ho dett med hovudet fyrst i badegolvet ....." Kanskje det er difor dei på somme område behandlar meg som ein 2-åring? Ikkje veit eg. Gjer d u?

Magasin 11 !I{ mn!l!ld(

Valutauroen: En gjentakelse av mellomkrigstiden? Dersom det fremdeles er et mål at den norske krona skal bringes tilbake til sin gamle verdi i forhold til ECU, kan vi få en politikk som minner om den norske paripolitikken, som skapte depresjon og arbeidsledighet i mellomkrigstiden. Konsekvensene blir ikke så fatale som i 1920-

·årene, da bruttonasjonalprodukt pr. innbygger fallt med 12,6 prosent på et år mellom · 1920 og 1921, og arbeidsledigheten steg fra nærmest ingen ting til nesten 10 prosent. Prinsippet for politikken er likevel på mange måter det samme i dag, og den vil et stykke på veg kunne ha samme skadelige effekt. det ikke bare er enkelt å forstå at en i det hele tatt prøver å få krona til å appresiere såpass mye som syv til ni prosent. Men enda vanskeligere er det å forstå hvorfor det er så viktig at den norske kronen skal appresiere i takt med den tyske marken, og dermed stige i verdi i forhold til valutaen til viktige handelspartnere som Storbritannia og Sverige. Og hvor logisk er det egentlig at den norske kronen bør appresiere i forhold til den amerikanske dollar når oljeprisene er på bunn, og dollaren som vi omsetter oljen i samtidig svekkes?

Høsten 1920 var situasjonen at kronen hadde depresiert med nesten 50 prosent i forhold til sommeren 1914. Det eneste målet for pengepolitikken ble å føre den norske kronen opp til sin opprinnelige verdi i gull. Dette innebar en appresiering på 100 prosent. Samtidig foretok en rekke av de land vi handlet med en devaluering av sin valuta. For å få kronen til å appresiere ble renten satt opp, kredittpolitikken strammet inn og pen gemengden ble sterkt red usert. Dette ble gjort samtidig som internasjonal økonomi gikk inn i en sterk etterkrigsdepresjon. Følgene var kraftig deflasjon, sviktende etterspørsel på hjemmemarkedet og sterkt svekket konkurranseevne på grunn av at norske varer ble dyrere i utlandet. Resultatet var tilbakegang i produksjon og massearbeidsledighet i industrien. Realrentene steg fra en bunn på - 30 prosent under første verdenskrig til en topp på nærmere + 40 prosent tidlig på 1920-tallet. Det ble svært vanskelig for nærings livet å be*ne gjeld, ettersom omsetningen sank, realrenten steg og den reIle verdien på lånene steg, ettersom kronen appresierte. Bankene led store tap, og mer enn 100 gikk inn i likvidasjon. Veien ut av uføret var dengang, som så mange andre ganger i vår økonomiske historie, å oppgi fastkursen. Dermed klarte Norge seg langt bedre enn de land som holdt på denne i 1930-årene.

gust i år, har den i skrivende stund depresiert med omlag syv prosent i forhold til ECU. I forhold til en rekke andre lands valuta har den imidlertid holdt en ganske stabil kurs eller til og med appresiert. Det siste gjelder blant annet i forhold til den svenske kronen, pundet, den amerikanske, kanadiske, australske og new zealandske dollar. En kan derfor hevde at problemet i den siste tid like mye har vært at marken og dermed ECU har appresiert som at kronen har depresiert.

Siden Norges Bank lot kronen flyte fritt 25. au-

Dersom det fremdeles er et mål at kronen skal tilbake til sin gamle verdi i forhold til ECU betyr det

at kronen må appresiere med omlag syv til ni prosent. En slik politikk vil kreve fortsatt høyt rentenivå og en stram finanspolitikk. Det kan se ut som om <<timingen» for politikken langt i fra er god. Dagens svar på tyvetallets paripolitikk føres i en situasjon med stor uro i finans- og valutamarkedene og når oljeprisen er på et minimumsnivå. Faktisk er olje rimeligere enn vann på verdensmarkedene. Det synes også unektelig ut som om vi er på veg inn i en norsk og internasjonal nedgangskonjunktur, som kan bli betydelig. Rainmebetingelsene synes å være så vanskelige at

En kan forstå frykten for at fallende kronekurs vil føre til inflasjon gjennom høyere priser på importerte varer og tjenester. Men er det noe som har ført til importert inflasjon i Norge så er det en mislykket fastkurspolitikk, der en til stadighet m å devaluere med relativt korte mellomro m . En overdreven tro på fastkurspolitikk har skapt sterkt negat ~ve konsekvenser for norsk økonomi alt for man ge ganger helt siden vi fikk vår egen speeiedaler i 1816. Troen på fastkursregimets fortreffelighet har vært så sterk at m an h ar sett det på som et nederlag hver gang en er blitt tvunget til å oppgi fastkursen, og ofte fryktet krise og sammenbrudd i økonomien når det har skjedd. Men så har det i ettertid vist seg at flytende kurs egentlig ikke var inngangen til krisen, men utgangen av den.

Av Ola Hønningdal &rytten

12 Magasin Portrett

- Aaaha ha ha ha ... !!! Nei, giiii deg!! Latteren slår imot meg idet eg står utanfor kontoret. Torny Aarbakke stikk hovudet ut av døra og kviskrar: - Eg berre pratar litt med rektor. Kan du venta to sekund? Eg er blitt fortalt om latteren til Torny. Den seglar etter seiande i regelmessige byger utover det vesle kontorlandskapet i InformaSjonsavdelinga. Men i dag har Torny høyrt.påradioen at ein ikkje skalle meir enn 14 gonger pr. dag. Det er best eg ikkje stiller nokre morosame spørsmål.

- Av og til må eg bremsa henne litt. Ho er så entusiastisk. Carl Julius Norstrøm, rektor NHH

boka til underteikna ikkje er heilt oppdatert. Ikkje at det skulle vera naudsynt å forklara. Ein ringerunde til ulike nasjonale mediaeiningar røper at Torny kjenner dei fleste: 0konomidirektørar, redaksjonssjefar og journalistar. Og ho kjenner dei godt. - Det er mykje lettare å arbeida med folk når ein kjenner dei personleg. Eg har klippekort på Tostrupkjelleren, skrattar ho fornøgd. Torny og medarbeidarane hennar fungerer som eit bindeledd mellom NHH og omverda. Blant anna hjelper dei til med å bringa resultatet av forskningsarbeidet til dei vitenskapeleg tilsette ut i verda. At verksemda deira er verdifull viste Kollegiet nyleg ved å la den einaste nyoppretta stillinga gå til Informasjonsavdelinga. - Me har satt som mål å senda ut 52 pressemeldingar per år. Men det er så vanskeleg å begrensa seg. Me må vera litt mindre aktive akkurat de~, seier Torny medan ho set den allerede tomme suppebollen av ein tekopp på bordet. Klar til å snakka jobb. - Arbeidsområdet til Informasjonsavdelinga er to-

- Ho er ekstremt aktiv, til tider .hyperaktiv. Gunnar Stavrum, økonomidirektør i TV2.

næringslivsledar bli kjent med skulen, så skreddersyr me eit opplegg. Me vil gjeme visa at skulen har eit aktivt kompetansemiljø, og tydeleggjera at me har ei moden haldning til forsking. Informasjonssjefen har snedige måtar å nå ut til målgruppene på. - Ta for eksempel ein potensiell søkar som har ei tante som har gått på NHH. Ved at tante regelmessig mottar informasjonsbladet "Silhuetten", er ho op pdatert og kan formidla relevante opplysningar om skulen vidare til niesa. Er ikkje det genialt eller? No kos ar Torny seg. Ho teiknar og forklarer, peiker og gestikulerer. - Du skjønar, mellom forskarane og media er det ein terskel som må overvinnast. Forskarane må vita kvar dei skal henvenda seg for å gjera arbeidet sitt kjent, medanmedia må informerast om kva som foregår i miljøet. Det er her me trår til. For eksempel ved hjelp av dette. På eit blunk har Torny vore borte i hylla og henta eit skriv som landar i fa·n get på meg: Ei mediehåndbok for forskarar innad på NHH. - Dessutan skal me arrangera mediekurs for dei. Det er naudsynt. Dagens forskarare r nøydde til å bruka media for i det heile å verta tatt

- Me har ein åpen og aktiv informasjonssjef. Rolf Jens Brunstad, førsteamanuensis NHH

- Me har ein rå humor her på avdelinga. Det er ein liten avdeling og me er såpass trygge p å kvarandre at det blir eit positivt rått miljø. Eg trur medarbeidarane gler seg til å gå på jobb. Torny Aarbakke er sjef ved Informasjonsavdelinga på NHH. Ho er leiar for eit kontor med tre tilsette. Her har ho vore i nærare 10 år, og opptek ein viktig stilling ved høgskulen. Likevel er det ikkje så mange av studentane som veit om henne. . - Eg har mest kontakt med dei som er engasjerte i Studentforeninga. Det går ikkje ein dag utan at nokon stikk innom kontoret mitt. Eg er så imponert over dei. Det er så flinke, så skikkelege ungdommar. Det er nok dei eg ville ha sakna mest. Men Torny kjenner fleire. Ho har alle dei kontaktar ein informasjonssjef skal ha, og fleire til. - Eg er ein veldig eksteriøs person. Ja, utadvendt altså, forklarar ho når ho skjøner at fremmedord-

delt, seier ho. I tillegg til å vera ei kompetansegruppe på informasjon innad på skulen driv me og ei utfør ande verksemd. Det inneber at me sender ut fagblad, årsberetning, pressemeldingar og anna informasjon. Ungdom er ei viktig målgruppe, så vel som aktørar i næringslivet. Desse kan søka råd om konkrete problemstillingar, og vil ein

seriøst, hevdar Torny. Ho har sikkert rett. Den dama veit kva ho driv med. Torny har stor kunnskap på sitt felt, og ho brukar han godt. Ho er flink til å nytta seg av dei riktige personane i dei riktige media. Kjelder i miljøet hevdar at Torny har heva kvaliteten på informasjonsarbeidet på NHH betrakteleg. - Målet vårt er at NHH stadig skal vera i bevisstheten til media. Kvar 14. dag tek me eit oversyn over korleis omverda omtalar oss. Så lenge det ikkje berre er dei to-tre samme journalistane som stadig skriv om oss er det bra. Det er mange som er opptekne av kva som rører seg på NHH. Eg trur ho er litt fornøgd. Men så legg ho sikkert heile seg i arbeidet og. - Er NHH alltid i din bevissthet?

Magasin 13 Portrett

- Mentalt sett er eg ofte på jobb, ja. Eg likar jobben min veldig godt, i periodar altfor gedt. Men eg veit å bruka energien rett. Det er viktig å vita når eg skal ta ut alt og når eg kan ta det litt rolegare. Men når eg er med ungane skrur eg heilt av. Og det er nødvendig. Christina på ti og eit halvt og Mads Johan på sju og eit halvt har ei intens mamma. Ho står ikkje og heng på gjerdet når eldstejenta har ridetimen sin. - Då er det fint å legga inn ein joggetur. Og så tøyer eg ut på gjerdet etterpå. Tomy porsjonerer ut ein stor del av energien på farnilien: - Hvis me ikkje får dra regelmessig ut i skogen og grilla pølser vert me sure, både mannnen min og eg. Det skal ikkje så mykje til. Berre eit lite skogholt og lukta av sur røyk så er me blide igjen. Me er gamle speidarar begge to. Annakvart år dreg ho med seg heile familien på grisefarm i Lofoten. Der kosar dei seg alle saman. - Ungane er med på fødslar og steller grisungar og luktar gris heile tida. Me har det så bra når me er der! Tomy smiler over heile andletet. Heldiggrisane. Det er ikkje alle forunt å ha familiehytte på Norc!lands største grisefarm ... Men dei tek seg gjeme tur ar ut av landet. Og då gjeme sørover. Men det er lenge sid an dei var på grisefest på Kanariøyane. - Det var medan ungane var små me drog på sånne vanlege charterturar. No i påsken var me i Zimbabwe og me er nett komne heim frå Aten. For tida driv me og lærer sjuåringen å svømma, slik at me kan reisa på dykkarferie i Sinai. Men han må læra det før jul ellers så kan me ikkje reisa, seier ho med eit litt bekymra uttrykk i andletet.

sterk vilje, og er kompromisslaus når det trengs. Deadlinene skal haldast.

og som berre slappar av når ho søv. Og det kan ho overalt kva tid som helst. Og på den raude sofaen på kontoret. - Har du makt? - Mannen min er etter 19 år framleis forundra over Tomy vrir seg litt, og må tenka seg litt om. denne eigenskapen min. Men han er god å ha. - Eg var meir opptatt av makt før. Eg synes det er , Ektemaken er og ein smule uforståande til kona sin , artig å følga maktspel, men samstundes er det vik- musikksmak. tig å ha eit bevisst forhold til det maktspelet som - Han hevdar musikksmaken min er suppete. Berre foregår i media. Eg bruker, makt i situasjonar der fordi-eg ikkje likar jazz, men musikalar og lett klasdet trengs, der det er fare for at me blir misbrukt. sisk og den stilen der. Bette Midler likar eg godt. Men det er mykje rart eg kan gjera hvis eg vil, utbryt Ein annan informasjonssjefen likar godt er Niles, ho og ler for 11. gong . Latterkvoten fyllest opp. Før ho puttar litt alvor oppi: - Men det vil eg ikkje. Det handlar om truverdigheit. Det har nok ikkje dama noko problem med. Folk veit kvar dei har Tomy. o

- Torny er ein fin fargeklatt miljøet.

Per Ivar Gjærum, førsteamanuensis NHH

- Ein så mangfaldig person er vanskeleg å beskriva i korte ordelag. Kurt Pettersen, studiesjef NHH

broren til Frasier. - Han er berre genialt morosam. Eg tek episodane opp på video og no skal eg byrja å skriva ned kommentarane hans. Eg ler meg i hel av han. Flaks for henne at det ikkje er tirsdag i dag. Aldri om Tomy klar ar å sjå på Niles med oppbrukt latterkvote.

- Torny har ein trillande latter, og skaper godt humør rundt seg. Arne Bjerke, informasjonsdirektør BI

Det er ikkje noko kjære mor å vera ungen til Tomy. Det er det ikkje hvis du er ein av medarbeidarane hennar heller. Informasjonssjefen er opptatt av å gje folk ansvar. Og forventar at dei gjer ein skikkeleg jobb. - Som sjef synes eg det er viktig å vera åpen og motiverande. Eg tek mykje på folk. Rektor får titt og ofte ein klapp når han er innom. Men eg har ein

Det verkar som ho fiksar det meste. Cand. mag. med psykologi, juss og adm. org. i fagkrinsen, ein vakker mann og to søte barn. - Kan du alt, du? - Eg kan ikkje laga mat. Men eg er dyrisk god på sjokoladekaker, skrattar ho. Eg er kjempeglad i å vedda, og då veddar eg alltid om raudvin eller sjokoladekake. Som oftast vinn eg, men av og til må eg baka .. Eg lever eit godt liv, det har eg alltid gjort. Eg veit at eg er priviligiert. Seier ho som aldri gjer ingenting,

Tida er snart ute, og eg er klar for å dra tilbake til den rolege NHH-atmosfæren etter 2 timar med relativ sterk turbulens. Tomy er allerede innstilt på den neste arbeidsoppgåva; å intervjua nye medarbeidarar som ho kan ta på. Men før eg går minnar ho meg på at kvota er full, så me må ikkje le fleire gonger i dag nokon av oss. Ho vil ikkje vedda om ho klarer det. For då er det stor sjanse for at ho må baka ei dyrisk sjokoladekake til meg.

Tekst: Maren Hvidsten Lien Foto: Ole Christian Vale

14 Magasin

.k7 yrkesfokus •

•

Journalistikk - variaSjon og innflytel'se Er du glad i å skrive og har mye pågangsmot er det bare å begynne og infiltrere i de rette miljøene, for i journalistikkens verden er det kontaktene som teller! Er du på rett sted til rett tid, så kan det være dine ord som leses av mange tusen nordmenn hver dag. Hvem kunne vel ikke tenke seg en slik innflytelse? Journalistikk er også et yrke med flere muligheter og større variasjon enn de fleste andre yrker. I dette yrket er det bare din egen kreativitet som setter begrensninger.

Spisse albuer og kontakter - Etter tre uker på høyere avdeling fikk jeg mer enn nok av tung teori, sier Erlend Frafjord . En regnfull septemberdag i 1997 orket jeg rett og slett ikke mer, reiste meg fra lesesalen, og stakk nærmest p å impuls ned til BT og ba om å få prøve meg som . journalist. Nå, mer enn et år senere går Erlend fortsatt på et langtidsvikariat i avdeling for næringsliv og politikk. - I mediebransjen må du regne med å gå lenge som vikar, men jeg h åper å h a fast jobb i BT innen et år, sier Frafjord .

Kamp om jobbene Selv om journalister ikke alltid er like populære er det et ettertraktet yrke hvor det er kamp om jobbene. - Det må til spisse albuer for å få en fot innenfor, og når sjansen først byr' seg, er det bare resultatene som teller. Er ikke avisen fornøyd, får du klare signaler om å finne deg noe annet å gjøre. Sånn sett er det en usikker jobb, sier Frafjord. Frafjord mener journalistyrket er vel så presentasjonsrettet som de mer tradisjonelle siviløkonomyrkene. -Jeg er samtidig overbevist om at jeg har en mer spennende jobb ,e nn flertallet av kullkameratene mine. Misforstå ikke. Jeg har respekt for dem som velger revisoryrket, men nekter å tro at de alltid gleder seg til å gå på jobb om morgenen slik jeg gjør.

Vi vet aldri hva arbeidsdagen bringer, og spenningsmomentet er kanskje det som driver meg mest, sier Frafjord .

Rekruttering En del tips kan være bra å ha med seg på veien mot journaliststillingen: - Begynn å skrive, både i studentaviser og som freelance i større aviser. I BT rekrutterer vi mange journalister fra studentavisene, særlig Studvest. Men det er et stort behov for folk med økonomisk kompetanse i media, så følg med i timen. En god faglig utdannelse er vel så viktig som journalistudanneIse; skrivetriksene lærer du underveis. Kontakter med gamle kullkamerater er viktig. Det er ikke u vanlig at NHH-studenter havner på topp en av næringslivshierarkiet og det vet vi journalister å utnytte oss av, sier Frafjord.

Lete etter informasjon - Som journalist er du nødt til å være utadvendt og glad i å prate. Mye av min arbeidstid går med til å ringe rund t, for å finne noen som kan gi informasjon og uttale seg om saker jeg jobber m ed. Dessuten må du være nysgjerrig og like å grave litt rundt etter nye avsløringer.

Tekst: Camilla Ryste Foto: Kjetil Neimark Pedersen

Magasin 15

Lars Thorstensen

NHHI måtte i kne for Bergen HK NHHls håndballdamer i 3. divisjon tapte knepent 17 ·16 for Bergen HK [BH Kl. I en jevn kamptrakk til slutt BHKdet lengste strået, og scoret på straffe i siste se· kund. Det var et skuffende tap for NHHls damer, og flere av jentene var fryktelig skuffet etter kampen. Kampen åpnet i et moderat tempo, og det ble spilt lange angrep. NHHI tilrev seg et lite overtak, og var foran med ett og to mål gjennom hele kampen. Halvannet minutt før slutt hadde NHHI ballen, og ledet med ett mål. De somlet dessverre bort ballen, og i det påfølgende angrepet scoret BHK. NHHI rotet igjen bort ballen, og BHK kontret og fikk straffe.

Mistet hodet Best på NHHI var Marit G. Pedersen med sine fem mål. Hele laget spilte en god forsvarskamp, men alle mistet hodet de siste fem minuttene. - Dette var et bitter tap. Jeg følte vi hadde kontroll og vi skulle vunnet. Det kokte over de siste minuttene, og vi var ikke displinerte nok.

Ampert Etter kampen kom det til krangel i forbin d else med en dommeravgjørelse, og dommerne truet med å rapportere Jon assen til Forbundet om "han ikke holdt kjeft". - Dommerene mistet hodet på lik linje med de andre på banen, og er det noen som burde holde hodet kaldt så er det dommerne, sier Bengt M. Jonassen i en kommentar.

NHHf måtte i kne for Bergen HK Foto: (Lars Thorstensen)

Posi ive til sa Silje Kolbemtvedt og Dagfinn Nygaard i det nyvalgte fU deltok selvfølgelig på Multicup. (Foto: Christian Jensen)

Multicup Leder i Ul, Astrid Valen, er glad over resultatene fra undersøkelsen. (Foto:Kjetil A. Torpp) Resultatet av undersøkelsen om in~ teresse for idrettshall på NHH er analysert ferdig. 90,3 prosent av studentene sier at de er positive til en hall og vil bruke den. De ca. 10 prosent som sier nei, er jevnt fordelt på årsakene for dyrt,feil plassering og at de ikke går på skolen. Leder i lU, Astrid Valen, tror hallen nå kan bli en realitet: - Dette er veldig positivt. Håper dette beviser at det er behov for en idrettshall på NHH. Nå er lU ferdig med saken, og det er sm som følger opp. Vi kan ikke gjøre annet enn å krysse fingrene.

K7 Bulletin skrev sist at man trengte 600 000 i tippemidler o.l., dette tallet skal være 6,1 mill. Likevel er Valen positiv: - Ja, jeg tror hallen kommer. En hall vil forbedre idrettstilbudet utrolig, samt at Studentforeningen på sikt også kan tjene penger med tanke på utleie av utstyr og hall timer. Det deltok over 600 studenter fra l. og 2. kull i undersøkelsen, og dersom hallen blir en realitet kan alle disse nyte godt av det allerede i år 2000.

Idrettsutvalget arrangerte Multicup på Fantoft, og samlet åtte lag som konkurrerte i fotball, innebandy og volleyball. Det ble spilt i tre innledende puljer, og deretter spilte man semifinaler. PER møtte 2.AVD, og TAM IL møtte ISO. I finalen, som ble spilt i volleyball, vant PER over ISO. PER slo ISO greit i volleyball, som ble finalens idrett. Her var PER meget gode, og hadde et samspill som ISO ikke klarte å matche. På vinnerlaget spilte Joakim Teigen, Anders Skar, Kjetil J. Sveen, Magnus Rabben, Martin Basmo, Lars Erik Jevanor også Vegard Bastesen. Lagleder Anders Skar sier følgende:

- Det var en hard cup, men vi trodde ærlig talt at motstanden skulle være tøffere. Det er artig med sportslige arrangement som tar fokus bort fra alle festinga, selv om søndagene er tøffe. Slike arrangementer er en fin måte å møte folk på. Multicup ble et bra arrangement. Det ble solgt vafler og brus til de deltakerne som sov over frokosten, samt de som ble sultne utover kvelden. Arrangementet holdt på fra 15.30 til 19.30, men samlet heller få tilskuere. Det var bare et damelag med, og i konkurranse mot herrelagene ble det fire strake tap.

16 Magasin Feature

Harald Holst Jansen ny UKEsjef

Harald Holst Jansen leder UKEN inn i et nytt millenniurf}.

Vote Bungum for Kollegiet

.,,"

Stud. NHH tok oppfordringen .fra Håvard Bungum . . Ole-Petter Novsett og Anna Strandenæs.fra Pulsåren jubler etter at valgresultatet er blitt offentliggjort: Ole-Petter Novsett ble valgets konge med 565 stemmer og ble med dette valgt til leder i Kjernestyret,

Velkommen til Hundremeterskogen

Utstyret

Stian Lund prøver her å være "like god" som Utstyret med egen avisannonse.

Andreas Hellstrøm & co har fitt æren av å drive Kramboden i det neste året.

M agasin 17 Feai:MlI'e

I skyg gen av valgkampen?

(

Amnestygruppen ved Norges Handelshøyskole holder månedsaksjon i Vrimle midt i den hektiske delen av valgkampen.

Full rulle med Torgeir i Bulle

Torgeir Sæveraas lovte at det skulle bli fart i sakene hvis han ble redaktør. Og det ble han også.

Va l gutspørring

Det var umulig å komme utenom den aggressive markedsføringen.

Infoutvalget tester

bil

Monica Woldforteler om sine ambisjoner for jobben som generalsekretær i UKEN

Bullekandidatene blir testet av Info utvalget.

18 Magasin Fe@!:ul1'e

1'11 tell

whatlwant

Demon strerer privilegier

Kandidatene til Hytteutvalget demonstrerer her en av Krambodens mange gleder.

Den svarte kofferte n

Anders Rønningen med en berømt russisk koffert. Mona Habbestad eller Spice Girl? Bedøm selv.

How to get away with it?

Høy kjendisfrekvens

Arrangørene av valgshowet kom godt ut av det.

Magasin 19 Feat uwe

Morten GrĂ¸tnes - et av Valgshowets beste innslag.

Bulle tamily

How to get away with IT

Er ikke Kl Bulletin rett og slett en stor familie?

Baekstreet Boy

I don't eare who you are

Foto: Christian Jensen Ole Christian Vale Kjetil A. Torpp Kjetil Heimark Pedersen Tekst:: Kjetil Heimark Pedersen Lars Thorstensen Back-street Boys skapte liv blantpublikum.

. Noen styrer showet

Hvem er denne mannen?

20 Magasin

Langt fra Rutebilstasjonen Bård Tufte og Harald Eia entret scenen 9. oktober: En aula full av humorelskende studenter ventet forventningsfullt på noe som aldri tok helt av. Det ble en lett blanding av nytt og gammelt fra radarparet Tufte og Eia. Vi fikk se de velkjente elementene fra Apen Post og Lillelørdagprogrammene, der Finn Kalvik-nyhetene er ett eksempel. Tekst og foto Margrete Hansen

De harselerte også med store og små begivenheter den siste tiden: Monica Lewinskys skjulte bevis landet hvitt og vått på gulvet og en friidrettstrener fra Oppedal ble gjenstand for latter:

Litt tamt på scenen Til tross for den lite intime scenen i aulaen, klarte de to moromennene å holde kontakten med publikum. Enkelte var til og med så heldige at de fikk komme opp på scenen. Men når en stakkars mamma ble ringt opp på direkten, og ikke skjønte noen ting, var kanskje grensen nådd for hvor studenteDe ønsker kontakt med sine foreldre . Selv om de avsluttet med en fengende "Min Drømmesang", ble det aldri noe.mer en grei underholdning.

Moro bak scenen Det de to Lillelørdaggutta ikke ga på scenen, ga de derimot bak scenen. De hadde en kliu formening om den typiske NHH student. - Det er en som kvier seg for å flytte hjemmifra av økonomiske grunner. Stud. NHH synes det er ideelt å bo hjemme, hvis man da i tillegg får ukelønn. Samtidig skammer han seg litt over sitt kapitalistiske syn og later som han er interessert i kul tur og Sofies verden, sier Eia og Tufte i skjønn enighet. - Men du må for all del ikke tro at vi ikke liker økonomer, vi håper at dere om noen år booker oss og betaler 200 000 kroner for syv minutter. Næringslivsledere gjør sånt...

den lille forskjellen DET ER IKKE ANNET enn rett og rimelig. Et sted må grensen gå. Det er ikke alt en skal finne seg i. Tross alt nødvendig at noen sier fra. Det handler også om produktforbedring for å være konkurransedyktig. I den store verden blant de store gutta er det ingen kjære mor. NÅR MORGENDAGEN UTEBLIR. Er du heldig er det to aviser neste morra. Skjønt heldig, ingenting blir fortere gammelt enn nyheter. Når ingen maskiner er ledige, fordi førstekull har dataoppgave. Emailen må bare vente. Når en legetime blir til to, selv om du bare var inne i knapt tretten minutter. Og når du raser avgårde derfra for å nå neste avtale, så kommer ikke bussen. Ikke før nesten et kvarter etter tiden. Når foreleseren ikke aner hva pedagogikk er hvis han i det hele tatt kan ha forberedt seg. Når middagen på kantina så vidt er lunken, og i hvert fall smaker drit. Når studielånsrenta og ikke stipendandelen øker. DA MÅ DET SIES I FRA. Det er rett og rimelig. Til redaksjonen, brukerstøtta, legesekretæren, bussjå-

føren foreleseren, kantinepersonalet og politikerne. Om vi ikke sier det direkte til dem, så kan vi i hvert fall si det til andre eller skrive om det i avisa. For et sted går grensen.

også studenter må være med på å bære trøkken i tøffe tider er fair nok. Men sammenlignet med stipendiaten i f.eks. Danmark så er vi et uland i forhold.

FOR SKAL DU VÆRE MED må du levere varene. Det handler om å gi folk det de vil ha. Hvis du ikke er du ute og neste mann inne. Det handler om å være konkurransedyktig. Feil må umiddelbartrettes opp, og forhindres i å skje igjen. Du må komme kunden i forkjøpet å møte morgendagens behov. Du må stadig forbedre deg, hvis ikke må du forberede deg på at din tid er over.

HVA SA DU? ÅSSEN DET ER å være student i et uland? Hvordan stipendandelen er der? Om de har noen kantine i det hele tatt? Om de kunne lese avisen, hvis de vet hva det er? Hvor lang ventetid det er hos legen der?

OM DU HAR EN DÅRLIG DAG eller var litt uheldig er det din' sak. Om forsinke lsen skyldes oppstartsvansker på Gardermoen vil jeg ha min avis. Jeg betaler for litt av denne herligheten. Om det var mye folk på ruta og i veien så bryr det meg fint lite. Spørsmålet er om jeg kan stole på kollektiv transport eller ikke. Om du gjør ditt beste og at ingen klagde før i tiden får så være. Litt hjelp til å skjønne dette faget må også dine forelesninger kunne gi. Om

HEI, PRØVER DU Å SI at jeg er kravstor? At jeg er bortskjemt? At jeg heller burde være takknemlig? Ja vel, så det mener du. Men det skal jeg si deg: Gi disse u-landa stipender, kantiner, doktorer og tilgang på maskiner, så er de like misfornøyde hvis det ikke fungerer ordentlig etter noen år. DEN LILLE FORSKJELLEN handler ikke om rik eller fattig. Men om du anser at du eier livet og verden og kan kreve deretter. Eller om livet er en gave, en mulighet du har fått. Så får vi bidra så godt vi kan - med eller uten kantine.

Magasin 21

Kjnte ansikter på 'konf ranse Onsdag 7. oktober ble skipsfartskonferansen arrangert for sjuende gang. Blant viktige temaer var krisen i Asia samt rederibeskatningen. Ut fra stemningen å tolke var arrangementet en suksess, faglig som sosialt. Ingen fridag. -En veldig bra konferanse som er nyttig for skipsfartsnæringen, uttrykte Tarald Brøvik i Brøvik offshore. Det virket da også som engasjementet fra tilhørerne på konferansen var tilstede, nei hit hadde man ikke kommet for å få et pusterom fra en travel hverdag. Særlig var aktivitetsnivået høyt under den

avsluttende debatten hvor temaet var beskatning av skipsfartsnæringen, med Einar Lunde som debattstyrer. I panelet satt representanter fra forskjellige partier med Per Kristian Foss i spissen.

Stor betydning.

'. -Veldig viktig at vi gjennom en slik konferanse får bekjentgjort våre meninger, og dermed har anledning til cl påvirke behandlingen av budsjettet, presiserte Lars Pamer i Norges Rederiforbund. Det ble allikevel nevnt at konferansen kom noe tett opp til budsjettslippet da de forskjellige partiene hadde hatt knapt med tid til å sette seg inn i forslagene.

Asvæve

Mens jeg står å prater med Pamer fra R e deriforbundet kommer flere til ,og det diskuteres ivrig rundt flere av kon fe ransens temaer. Det vanker flere godord til arrangementet ,og de fleste mente at det organisasjons messig var lite å utsette.

Fornøyd leder Leder for Skipsfartskonferansen 1998 Lars Kristian Blåstenes er fornøyd med deltakelse og arrangement. Tett opptil hundre besøkende var akkurat som forventet. -Vi foretok en mar keds-

undersøkelse paraleIlt med arrangementet for å få en pekepinn på hva folk mente.Resultatet av denne er ikke klart enda, men jeg har allerede fått et inntrykk aven positiv holdning blant deltakerne, sier Blåstenes.

Tekst Even A. Duren Foto Kjetil Heimartl Pedersen

•

v Avære Svæverist handler ikke · bare om å kunne synge. For å komme med i dette populære koret holder det ikke med en stemme av dimensjone!: Du må også ha mye kreativitet, være villig til åjobbe livet av deg og sist men ikke minst være en god skuespiller uten redsel for ådrite deg ut. Dette ble bevist til gangs på Svæveru'spopulære arrangement torsdag 8. oktober Vi var heldige med ankomsttidspunkte t og hadde kapret en helt ålreit plass i de fremre rekker, og var glade over at det ikke var oss som måtte stå bakerst. For her var det fullt. Vel oppe på scenen kunne dirigent Karl Ludvig ønske oss hjertlig velkommen, før det brakte løs med kantater fra så langt tilbake som 50-tallet. Mellom hver sang fikk vi høre litt om bakgrunnen til akkurat dette verket, før guttene fyrte løs igjen. For dem som har gått glipp av å se Svæveru' i aksjon må jeg vel nevne at dette ikke er sang slik et kor normalt sett fremfører det, men

••• heller en blanding av revyteater og musikk. Etter tur beveget hver enkelt gutt seg utover mot forsamlingen, kanskje opp på langbordet, kanskje helt frem til baren mens det ramlet ut setninger i et forrykende tempo. Applausen runget godt mellom sangene, og ettersom studentøkonom ien ikke har noen problemer med å span- . dere på seg en del til 5 kr, var publikum svært takknemlig. I pausen kunne guttene vise interesserte det mest moteriktige - eller kanskje ikke - på catwalken. Men koret var langt ifra ferdige, og snart var de igjen på banen.

Tekst Anine Tennae Forestillingen fortsatte som før, med nok en humoristisk pause der vi fikk levd ut . dansebandsjelen som finnes i oss alle. Avslutningsvis fikk alle sangfugler i salen boltre seg på scenen, før Svæveru's kjente avskjedssang avsluttet det hele.

Licenee to spill Gjennom 35 lystige år har Direksjonsmusikken gledet studenter, ansatte og den jevne bergenser med sin muntre musikk. Jubileet "Lieense to spill" starter 21. oktober og feires fem dager til ende. De glade direktører starter festen onsdag 21. o~tober med gebursdagsselskap i kantina. Fredag 23. oktober er det duket for jubileumsshowet "Inferno i sort og hvitt" i aulaen. Jubileumsdirektør Tormod Berg forventer storinnrykk. - I tillegg til gamle direktører og skolens kor, ønsker vi å invitere så mange studenter som mulig velkommen. Berg varsler om et forrykende show, med framføring av et gigantverk bestående av 20 ulike låter. Gjennomgangstemaet er

stud. NHH fra som ny på skolen til medlem av Dirmus. - Dette er også temaet i en jubileumsvideo som vises i KP11ørdag 24. oktober. Da blir det også konsert i Losjen, hvor direktørene vil vise seg fra en annen og mer virtuos side enn den vi kjenner fra Bierstubene, sier Berg.

Tekst Steffen Gausemel Backe Foto Arkiv

I tillegg er en ny CD, også den kalt "License to spill", på trappene. Foruten å inneholde utsøkt musikk, er det en CD-rom med bilder og filmklipp fra en ærverdig historie.

•

• •

Idrettsutvalget

Undertegnede spør hvorfor og følger opp Bulle kandidaten «Full Rulle» .

"Beachball 98" 24.oktober arrangerer IU Beachball 98 i Stemmernyren. Dette er et tilbud til alle, også de som ikke er så aktive. Man trenger kun å huske tilbake til ungdomskoien. Beachball 98 inneholder volleyball, kanonball, tautrekking og vannpolo. ru skal også forsøke å skape en ramme med paraplydrinker (alkoholfritt) i forskjellige farger for tilskuere og deltakere.

Informasjon eller leserinnlegg leveres på PC eller Mac-diskett innen fredag kl. 1800. Anonyme innlegg godtas dersom redaksjonen gjøres kjent med avsenderens identitet.

_L..---------------.._---I

kulturlJlile ...:

1irsdag 20. oktober TP-turnering Innebandy og aerobic Upop: Vitenskap og formidling

Klubben

ru SF

Aula 16.30 Kvarteret, Speilsalen 19.15

STG SF

Aud. D 18.15 Kvarteret, Stjernesalen 19.15

KKU SF RF

Aula ca. 22.00 Kvarteret, Storelosjen 19.15 Kvarteret, Teglverket 19.59

DirMus ASF

Aula 20.30 Kvarteret, Teglverket 21.00

ru LØG LØG

Stemmernyren Kvarteret, Storelosjen Kvarteret, Teglverket

KKU

Aula ca. 22.00

Kvarteret, Speilsalen 19.15

Onsdag 21. oktober . Foredrag med Wilhelm Wilhelmsen Kultur: De unge poeters aften

Torsdag 22. oktober Konsert med Folk og Røvere Debatt: Grunnlova Konsert: Fun'Da'Mental

Fredag 23. oktober Jubileumsshow Konsert: Schweinhund

Lørdag 24. oktober BeachBall '98 Det kommunistiske manifest Astroburger + Hobbitz (dobbelkonsert)

Mandag 2&. oktober Konsert med Folk og Røvere

1irsdag 27. oktober Upop: 1998 1999 1900 1901

Kvarteret, Stjernesalen 19.15

KKU SF

Klubben ca. 21.00 Kvarteret, Storelosjen 19.15

ru ASF

Fantofthallen Kvarteret, Teglverket 21.00

KKU Lørdagsgruppa

Club del Mar 20.00 Kvarteret

KKU

Aula ca. 22.00

DirMus

Aula 20.30

Torsdag 29. oktober Konsert med EmmeLines Debatt: Mandighetens fall

Fredag 30. oktober Jentecup Konsert: Kari Rueslåtten

Lørdag 31. oktober Storfest ' Forfattersleppet

Søndag 1. november Konsert med Folk og Røvere

Mandag 2. november Jubileumsshow

1. Hvorfor deltok ingen ansatte fra den faglige stab på NHH på Skipsfartskonferansen 1998? 2. Hvorfor er de ansatte på eksamenskontoret og studieadministrasjonenså lite service innstilte? 3. Hvorfor skal interessegruppene på NHH bli en del av NHHS? 4. Hvorfor ser høyskolen u t som en søppelplass under valgkampen på NHH? 5. Hvorfor får vi så lite i studielån? 6. Hvorfor har ikke NHH sin egen seilbåt som studentene kan anvende i sine ferier? 7. Hvorfor stilles det så få spørsmål under forelesningene på NHH? 8. Hvorfor skal UKEN 98 gå med over 800.000 kroner i overskudd? 9. Hvorfor er det få datamaskiner på NHH? 10. Hvorfor kan ikke private selskaper få sponse hvert sitt data rom, slik at vi kan få bedre kapasitet? 11. Hvorfor markedfører NHH seg dårlig i media når de ønsker at gymnasiaster skal begynne på NHH? 12. Hvorfor gjør BI det særdeles ofte? 13 Hvorfor *ner rektoren på NHH q.årligere enn rektoren på BI? 14. Hvorfor sitter det kun 25 personer på siste forelesning i statistikk våren 1998? 15. Hvorfor kan ikke ru og Staffkom. gå med overskudd? 16. Hvorfor kan en betrodd person i Finansgruppen sendemail til medlemmene om at alle bør stemme på han? 17. Hvorfor tenker han ikke på konsekvensen av hva han gjør? 18. Hvorfor gir ikke personer som blir invitert Brideshead beskjed om de kommer eller ikke innen tidsfristen? 19. Hvorfor er det slik at våre lærebøker er skrevet av våre forelesere? 20. Hvorfor skal vi studenter på NHH øke lønnen til den faglige stab? 21. Hvorfor bruker sensorene ved eksamen over to måneder for å rette våre eksamener? 22. Hvorfor er det bare en Reuter maskin som stupentene kan bruke på NHH? 23. Hvorfor stiger akjsekursene til Kværner når Tønseth blir sparket? 24. Hvorfor er aksjemarkedet i Norge preget av innside informasjon? Rett og slett; Jeg spør bare HVORFOR?

Onsdag 28. oktober Kultur: Penger og verdisyn i Andeby

HVORFOR?

Vennlig hilsen Bengt Neteland

.leserinnlegg

Party, slanking og NHH Ja så sitter vi her da, over en Farris og en "frisk salat" som Grethe Roede ville sagt det, og føler oss sterkt truffet av Mr. Gjerstads utgreinger om feite jenteromper og innveiingskontroller. Til nå har vi overlevd under mottoet "Mye å ta i, mye å være glad i", i sterkt håp om at dette kunne ha et aldri så lite snev av sannhet over seg, Men nei, hold-in strømpebukser og anticellulittkremer til tross, Gjerstad har sett rett gjennom gensertrikset og tatt fra oss den siste rest av selvfølelse. Han oppnår kanskje det han vil, at vi drar frem joggeskoene og lover oss selv snarlig forbedring. Eller .. ... ? Etter nærmere ettertanke var det et ganske viktig spørsmål som surret rundt i hodet. Hvem skal fortelle oss hvordan vi bør være? Og stemmer alt dette pratet om disse feite jentene? I så fall har disse jentene gjemt seg for meg, og latt meg sitte igjen med følelsen av å være den eneste som ikke har Kate Moss' kropp. Etter en rask research på lesesalen,har jeg fortsatt ikke kommet over så mange jenter som hadde . hatt vondt av et par kilo til på kroppen. Derimot har en annen og fascinerende tanke slått meg: Er denne fokuseringen på jentekropper en måte å redusere oppmerksomheten rundt guttas attributter, eller mangelen på sådanne?Er det sånn at guttene egentlig bare er misunnelig på gensertrikset vårt? For et par usexye guttebakdeler kan jeg med hånden på hjertet ikke nekte for at det finnes på NHH. Ikke så å forstå at jeg i utgangspunktet vil betrakte dette som et like alvorlig problem som det Gjerstad ville gjort dersom han var i mine sko. Mitt forhold til romper er ikke preget

av intense betraktninger og redegjørelser, men heller det faktum at alle har en og ferdig med det. Likevel, utfra subjektive rumpevurderinger , vil det, slik jeg ser det, ikke være Sangria som først og fremst skal ut på straffetrening. Nå lyder straffetrening uansett ikke godt i mine ører, men skal tiltak først iverksettes bør det være en viss rettferdighet i systemet. Hvilke personer som har kompetanse på dette området, vet ikke jeg. Videre har jeg vanskelig for å tro det er så alt for mange som synger seg feite. Som Gjerstad ganske riktig er inne på, er alkohol fedmedannende, og her tror jeg vi finner roten til det potensielle problem. Med Klubben som Hansas nest største kunde, kan vi jo sette oss ned og regne kalorier bare der. Videre er det vel alment kjent at dagen derpå ofte ikke er tidenes treningsdag. Dessuten, med knapp disponering av tiden, rekker man kanskje ikke både lesing, utenomfaglige aktiviteter, trening, Friends og Klubben. For en helsebevisst student blir det selvsagt Klubbens eskapader som blir tatt av programmet, hvilket fører til at Klubben blir møteplass nummer en kun for dem som lever på ideologien om at pubmuskler også er muskler. Eller kanskje vi bare skulle sende hele KKU på straffetrening mens vi rev kjelleren og gjorde den om til et gigantisk helsestudio? Alle SATS-medlemmer må vel kunne se hvilke uante muligheter som ligger der. I tillegg vil jeg i denne sammenheng påpeke hvordan også idretten ved skolen spiller en dobbeltmoralsk rolle. Ta f.eks. skientusiastene, som arrangerer 0VL med vekt på at

man ikke trenger og ha med seg ski (for dette blir PARTY), og ellers har arrangementer der man står mer på after-ski enn ski. Jeg synes ikke egentlig de har så mye å fare med de heller. At det er et visst misforhold mellom musikk og idrett ved skolen, kan jeg kanskje være med å diskutere. Men at jentene blir feite i løpet av et par uker, og at innveining og kontroll trengs, håper jeg virkelig at de fleste bare kan le av. Ser du for deg det søknadsskjemaet til skolen som inneholder spørsmål om vekt og høyde? Slik at vi kan lage en perfekt NHH-isk rase der kun den veltrente og friske slipper til? Det vi NHH-ere i utgangspunktet har til felles, er ønsket om en høytlønnsstilling og en fet bil. Om man vil synge, trene, feste eller kun lese seg til det stadiet, må vel være opp til den enkelte. Dessuten, selv om fedme generelt sett er et stort problem, er problemer av typen spiseforsyrrelser Timelig utbredt det også. Ærlig talt synes jeg man skal være rimelig forsik-· tig med å uttale seg på dette området, da enkelte tær lettere blir tråkket på enn man aner. Så gutter og jenter, smil til verden- det er stort sett det eneste som kreves for at verden skal smile til deg. ( Men dersom Gjerstad ikke smiler tilbake, aner du kanskje hvorfor) Av Anine Tennøe (Freelance~journalist

i Bulle)

Avsluttet ankesak, Grafisk Senter.

Valgshow Høstens valg i studentforeningen ble tradisjonen tro avsluttet med et valgshow. Etter min mening er denne institusjonen av et arrangement blitt offer for sin egen gigantomani. Det er for det første alt for langvarig, det er altfor mange innslag og ikke minst er det dominert av et alt for stort gallupkorps. Etter min mening har valgshowet to svært verdifulle funksjoner. For det første kan velgerne bli "kjent" med kandidatene på en annerledes men fin måte. Som tillitsvalgt og deltaker på valgshow har jeg selv opplevd den andre funksjonen. Kandidater som skal samarbeide tett i fremtiden, og som ikke alltid kjenner hverandre likegodt på forhånd, får på en glimrende måte satt i gang samarbeidet med de andre. Disse to funksjonen mener jeg er så verdifulle at valgshowet bør bestå også i fremtiden.

Når formannskapet nå skal se på hele valgordningen, inkludert valgshowet, hat jeg følgende råd til dem: 1. Valgshowet bør maksimalt vare i tre timer 2. Alle underutvalg bør få en og bare en oppgave 3. Gallupkorpset som er den desidert minst viktige gruppen på scerien bør bestå av maksimalt 10 personer. Rekruttering bør skje etter samme mønster som for komiteene til 17. maifrokost og høstball. Arne Magnus Rise PS: Når man er så heldig å få et band til å stille opp på valgshowet, kan man ikke være så tankeløs og uhøflig at man ikke klarer å vente med å offentliggjøre valgresultatet til etter at de har forlatt scenen. DS

beider med

NHHS. !J1"-,

Il KREDITKASSEN Distriktsbank Hordaland

Saken om beløpsstørrelsene som har pågått i kjølvannet av avskaffelsen av lønnssystemet, ble avsluttet på FM, onsdag 07.10.98. Jeg har forstått at at det i etterkant av FM, har blitt uttrykt misnøye blant Grafisk Senters medlemmer, med både utfallet i saken og måten saken ble behandlet på. Jeg mener den endelige beslutningen som ble tatt av FM må respekteres, men beklager det dersom Grafisk Senter opplevde saksbehandlingen som uriktig. På FM blir det lite rom for å vise forståelse for hverandres innspill. Saken fikk dessverre form av en kampsak. Argumenter og motargumenter ble satt på spissen. Jeg må få understreke at denne saken ikke på noen måte må oppfattes personlig, og at den ikke må utvides til å gjelde noe mer enn akkurat de faktiske beløpsstørrelsene. Formannskapets innstilling og beslutningen som ble tatt av FM, betyr ikke at Grafisk Senters arbeid ikke verdsettes eller at det ikke er forståelse for Grafisk Senters arbeidsmengde. Jeg håper Grafisk Senter fortsatt kan utføre sine oppgaver med det i mente at de er en viktig ressurs i Studentforeningen. Ida Solheim

Hva gikk du glipp av på foreningsmøtet Svar: en gratis øl og en ørkesløs saksliste Frammøte: 19 personer ved møtets begynnelse Noen må skjerpe seg. Det er på for tynt grunnlag at møteledelsen - kjernestyret - kan klage over uinteresserte studenters sviktende oppmøte(hvis de gjør det). Viktigste sak denne gang var valg av representant til Norske Siviløkonomers Forening, foruten rapporter fra NSUs landsting og 0konomiadministrativt fagråd. Jubileumskomiteen la fram et budsjett som folk klappet igjennom etter å ha flirt godt av ris-utgifter til 12.500 og porto for en formue. Men jubileumskomiteen regner med å sørge for inntektene selv, via bilettinntekter, og sponsing, og da er det jo greit - eller hva?

)

Nr. 3 - Ar .1

Nytt underutvalg

Multiple choice test ,ed NHH

Blåmandagens venner har opptak førstkommende tirsdag. Møt opp i hvit bukse. Medlemmer som ikke blir opptatt får nye sjanser i NHHS Studentforening.

H,em eier dette brødet?

Dikt En vakker dame kom hjem Hun hadde sovet i feil seng Hennes type ble ganske sint Hun blid gjorde ham med en mint

Li JEPORTRETTET ·

Siden gikk alt så mye verre Han kjøpte seg hest og kjerre Hun likte det absolutt ikke Så hun fikk en forferdelig hikke Fotografen var dessverre ikke tilstede da bildet ble tatt

Som kvinner flest var hun vel belest Og sa til mannen at gikk han til hest Så kunne hun la seg skremme Og hikken sin bort vekk hjemme Mannen han gjorde som sagt 'Men en liten detalj var forlagt At bak hesten var kjerra byttet bort Og dama var nyeste kjerresort ...

Navn: Kåre Syversen Alder: s58-Bopel: Ukjent Sivil status: U gift, for tiden ingen registrerte barn Kallenavn: Kåre Yndlingsfremmedord: Studieprogresjon Yndlingspensumbok: Kroppsøvring for Dummies Hvem ville du ha reist til en øde øy sammen med: Godtar ikke spørsmålet. Hvor lenge er det til du er ferdig med studiet: Godtar ikke problemstillingen. Beskriv deg selv med tre ord: Student Kåre Syversen

Ting du aldri tenker på.. . Det er en ting jeg kommer til å savne ,N år jeg engang skal begynne å arbeide Det å være student, selvfølgelig Men hva er det beste med studentlivet? Jeg holder en knapp på det å stå opp om morgenen Ikke akkurat det å stå opp Men prosessen som skjer når man står opp \

Jeg har vekkerklokke med snooze ·Og ingenting i verden er deiligere enn Og da mener jeg ingenting

Det å kunne slå på snoozeknappen Er bedre enn alt Jeg liker ni minutters snooze'n min best Den har .jeg faktisk klart å snooze meg helt igjennom Dersom du starter tidlig, slutter snoozen utpå ettermiddagen Det å kunne sovne med god samvittighet For du vet at du skal opp ni minutter senere Det gjelder faktisk hver gang Tenk over det når du kommer ut i arbeidslivet Jeg tipper det er det du vil savne mest