K7 Bulletin nr 10 - 1999 by NHH Alumni

7 til tekam anje Høyskolen har fått bevilget 370 000 tusen til jentekampanje for øke andelen jenter ved skolen. Pengene kommer fra Handels- og næringsdepartementet som har øremerket 10

millioner kroner til å øke kvinneandelen i næringslivet. - Guttene kommer av seg selv. Det er jentene vi vil ha tak i, sier studieveileder Eva Bakkeli Warpe.

Side 5

Londontur med lommepenger

Begrenset kon.t emulighet

Den studenten som skriver den beste utredningen på 3. avdeling vil få en tur til London og 5000,- kroner. Det er en del av et større prosjekt hvor NHH i tillegg mottar ett doktorgradstipendiat og tre priser for spennende opplegg på Høyere Avdelings Studium (HAS). - Opplegget passer godt inn i H øyskolens strategi og viser at det eksisterer en sterk tro og tillit til det faglige miljøet ved NHH, så rektor Viktor Norman i sin takketale.

Det er nå vedtatt at studentene på 3. avdeling kun skal kunne konte i de semestrene det er undervisning i fagene. I p raksis innebærer dette kontemulighet ett år etter avlagt eksamen. Studentrepresentantene i Programutvalget for siviløkonomstudiet (PUS) stemte imot forslaget. - Dette er selvsagt svært negativt for studentene, sier vararepresentant i PUS og Internansvarlig i Kjernestyret Andreas B. Eskelund.

Side 7

Side 3

k7 Bulletin

leder

Ett-skritt tilbake Høyskolen har over lang tid vist både vilje og evne til å lytte og tilpasse studiet til fordel for skolens studenter. Vedtaket om å begrense muligheten til å avlegge eksamen på 3. avdeling i siviløkonomstudiet er dessverre et skritt i motsatt retning. Forandringen ligger i at det ikke vil bli arrangert eksamen på 3. avdeling i de kurs som ikke har undervisning i det aktuelle semesteret. Totalt dreier det seg om nærmere 20 kurs.

Å fjerne muligheten til .å kunne gjennomføre eksamen både ved høst- og vår semesteret er å frata studentene handlefri het. Man må kunne forvente aven utdanningsinstitusjon som Handelshøyskolen er at den er i stand til å kunne gjennomføre eksamener i alle fag både høst og vår. En av begrunnelsen for dette synes å være en kombinasjon av antalloppmeldte og at folk ikke møter. Kostnaden per student blir svært høy og Høyskolen kan ikke forsvare arbeidsmengden ved å forberede, gjennomføre og evaluere eksamenene. Kostnaden blir riktignok høy per besvarelse når det i snitt møter 2 personer til hver eksamen, men det kan være viktig nok for de det gjelder. Ikke minst kan første eksamen kjennes tyngre når man vet at den ikke kan kontes. Dette kan igjen føre til at studentene velger eie fagene som går hvert semester. Om dette virkelig blir tilfelle, vil ressursene som blir brukt ved eksamen virke små i forhold. ' Vedtaket begrunnes som sagt med høye kostnader i forhold til antall studenter som avlegger eksame'ner. En i eksamensbesvarelse hvor stude'n ten foreslår å fjerne oppgaven framfor å løse denne vil trolig ikke holde til noen god karakter. Dette ·samme kan derfor sies om Høyskolens beslutning i denne saken. Man bør ~jennomgå interne rutiner og se pa hvordan disse kan gjøre bedre framfor å gå til, et så radikalt skritt som å fjerne friheten til kunne ta eksamen hvert semester. PUS oppfordres med dette til å ta d~nne saken opp til ny diskusjon. A tukle med retten til å avlegge eksamen er alvorlig for Høyskolens studenter.

kommentar

En halv mill. på jenter? Jentekampanjen gjenoppstår i år med støtte på 400.000,- Det er opplagt positivt å få inn flere jenter både på skolen og videre i næringslivet. Sannsynligvis er det en hel del som ikke ser dette poenget. Nettopp derfor er det viktig.

Jeg vet at jentekampanjen i 1998 var av betydning. Det kan jeg vite fordi jeg kjenner noen som begynte på høyskolen på grunn av den. Men hvorfor i all verden reise rundt og bruke en halv mill. på noe man tilsynelatende kan oppnå , ved å foran dre litt på opptakskravene? For ved dette kan vi vel raskt og enkelt få inn jenter som ønsker å begynne her? Saken er at det er nettopp det som er problemet. Hva? Jo, "de som ønsker å begynne her" . Kvoter eller poeng henvender seg bare til de som har bestemt seg for at de vil begynne på Handelshøyskolen. Og det finnes mange jenter som har vitnemål godt nok til å komme inn men likevel er i tvil. Det er disse som er målgruppen for kampanjen. Det absolutt viktigste i et fremstøt er uansett hvordan det oppfattes. Kvoter og poeng tror jeg i denne sammenhengen virker desperat. Et "vi må ha noen jenter, NÅ", har i flere sammenhenger vist seg å være en mindre vellykket strategi. I kontrast til dette er jentekampanjen så genial. Bare det at mange jenter reiser landet rundt og viser at det er et sterkt jentemiljø, gir positive signaler. Det stiller opplagte krav til jentene som vil delta, men jeg er overbevist om at de vil klare utfordringen. Den viktigste jentekampanjen er likevel den som skjer hver dag. De signalene som kommer fra oss som går på denne skolen, fester seg hos de kommende studentene. Jeg vil her trekke en parallell fra NHH-studenter til gullfisk. Det er nemlig blitt meg fortalt at dette fascinerende vanndyret har en hukommelse på tre sekunder. 2 stakkars uker etter at en pornofilm surret og gikk i aulaen, dukker en stripper opp på scenen og tar den forholdsvis langt ut. Dette sier enten noe oN! dårlig hukommelse, eller noe om nonchalanse over:'

for medstudenters synspunkter og evnen til å ta selvkritikk. Det siste tror jeg har langt mer å si enn det fakta at det var en stripper på scenen. bli møtt med et glis når man ber om respekt er nok verre enn det å se på en stripper - for de som ikke har sansen for det. Jeg vil til slutt stille noen kritiske bemerkninger til det vi kaller for 'rykte' . Det er en del studenter på denne høyskolen som har den oppfatning at så lenge vi holder fasaden i orden - og styrer informasjonen ut av skolen vil vi oppfattes på en god måte. Jeg tror ikke

Fra valgshovet

at det er via disse kanalene oppfatningen av stud.NHH i hovedsak skapes. Kanskje i samfunnet for øvrig, men ikke blant de som er interessert i Handelshøyskolen.

Kjetil Alexander Torpp, ansvarlig redaktør K7 Bulletin

Ansvarlig redaktør: Kjetil Alexander Torpp Magasinredaktør: Andreas Harstad Lien Redaktør: Margrete Hansen Redaksjonssekretær: Espen Zachariassen Journalister: Trond Lydersen / Steffen Gausemel Backe / Knut Solberg/ Marte Hamuz Eriksen/ Håkon Opsund/ Espen

Zachariassenl Petter Ostbøl Trygve S, Kolderupl Maria Prestmo Fotografer: Christian Jensenl Hilde Steinfeld ti Joakim Elis~"berg Freelance: Stig Karlsen I Alexander Kemp l Mathias Berg l Richard O"erland l Ine Vasshus I Ylva E. Sjø berg Tegn~r: Torbjørn Midsem Øko-ansvarlig: Ma ds B. Søvik Høghaien Annonseansvarlig: Espen Fagereng

Annonsepriser: 1 14 side kr. 2500, 1 I 2 side kr. 3500. 1 11 side kr. 6000 Opplag: 3500 Fotosats og trykk: BA-trykk A / S k7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for irullevering av stoff er torsdag før utgi velse k1.18. Stoff leveres på diskett (Mac eller PC, RTF-fil). k7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Velferdstinget.

ti rsdag 19. oktober

nyheter

Kontestopp på 3. avdeling Det blir nå slutt på å kontinuitetseksamner på 3. avdeling. Konsekvensene er at det kun legges til rette for eksamen hvert annet semester. Av ANDREAS

H. L IEN

Studentrepresentantene i Programutvalge t for Siviløkonomstudiet (PUS) gikk hardt ut mot forslaget omeksamensinnskrenkinge~

og vedtaket ble fattet mot deres stemmer. Den nye ordningen bunner i at mange 3. avdelingsstuøenter melder seg opp, men at bare halvparten av de oppmeldte tar eksamen. Administrasjonen argumenterer at ordningen medfører en høy ekstrakostnad for Høyskolen.

Høy alternativkostnad -Det er selvsagt negativt for studentene, sier vararepresentant i PUS og fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret, Andreas

B. Eskelund . Vi mener at alternativkostnaden ved konting nå har økt betraktelig, fordi den nye ordningen faktisk medfører at man må ta et halvt år ekstra for å ta opp fag . Videre sier han studentene kan gjøre en dårlig eksamen både av fysiske årsaker, eller rett og slett være uheldige.

Utsette avmeldingsfris ten? Ifølge høyskolens representanter h ar det vært tilfeller hvor kun eksamensvaktene har møtt opp. I?et understrekes dog at dette kun gjelder konting i eksamner i fag som ikke har undervisning det aktuelle semesteret. Et annet forslag som har vært vurdert er å fl ytte avmeldingsfristen nærmere eksamen. -Administrasjonen tror ikke dette hjelper. Dessuten bør man ha andre preferanser for fagene på 3. avdeling, men problemet er s~lvsagt at mange går ut i jobb, og rett og slett ikke tar seg bryet med å melde seg av, sier Andreas B. Eskelund .

Viser vei ut Innskjerpinger på resten av siviløkonomstudiet blir realiteten etter jul. Studenter som søker PUS om å få ta eksamen i et fag for mer enn tredje gang, må nå kunne argumentere bedre enn tidligere for hvorfor man skal bli gitt en ny

sjanse . Endringsforslaget kommer fordi det viser seg at studentene det gjelder generelt har svake karakterer, og at det i utgangspunktet ikke er noe som skulle tilsi at man trenger flere enn tre forsøk i noe fag.

ny sjanse.

Vektere mangler opplæring Vakter fra Securitas mangler opplæring i skolens brannvarslingsystem. Ved større arrangementer benyttes vektere som verken har vekterkurs elle.r annen formell opplæring. Edvart Sørfold, NHHs ko'ntaktperson i Securitas, avviser kritikken og mener vekterne deres har god utdanning.

ten fra Securitas. Brannvakten som ikke ønsker å stå fram i k7-Bulletin, hadde verken fått opplæring i skolens brannvarslingssystem eller gjennomført vekterkurs. Ansvaret for brannberedskapen skyver vekterene over på Vaktkorpset ved NHH.

Av P EDER 0 STBø

Vaktkorpset tar ansvar

- Jeg vet ikke hvor alarmen blir mottatt når den går her på skolen. Jeg har heller ikke mottatt noen formell opplæ-

ring i brannsystemet her, men ved spesielle arrangementer er det en ekstra vekter utkalt som ren brannvakt, sier vak-

- Det er vi som har ansvaret for å bemanne brannpanelene, sier Nikolai Moi i Vaktkorpset ved NHH. Vi forstår ikke hvorfor det blir be-

stilt to vektere i det hele tatt. Brannvaktene fra Securitas er som regel her for første gang og har ingen opplæring her på skolen overhodet. Vaktkorpset får god opplæring i brannsikkerhet, og problemer på arrangementer skyldes et følsomt alarmsystem og studenter s om utløser falske alarmer. Han presiserer videre at de faste vekterne fra Securitas kjenner brannrutinene ved skolen.

Securitas avviser kritikk Edvart Sørfold i Securitas hevder at vekterne deres har full opplæring. Det er den faste vekterens ansvar å lære opp ekstramannskapene. Når han blir konfrontert med vekterenes utsagn, nekter han og sier at dersom vi vil ha en vekter med spesiell opplæring på skolen, må det bestilles.

nyhete r

kl Bulletin

Trynetildeling på Hatleberg Hatleberg er stapp full ved studiestart. De få hyblene som likevel er ledige i august, fordeles over disk. Av M ARTE

R AMUZ E RIKSEN

I år var det maksimalt 10 hy- SiB opplever stort press på bler igjen da utvekslings- . Hatleberg, spesielt ved studentene hadde fått sine semesterstart, men har svært hybler. Disse ble holdt av til få hybler ledige i høstførstekullister og fordelt ved måneden. Dette skyldes i stor loddtrekning. Dersom ikke grad at studentene på Høyere depositum er betalt innen 10 Revisorstudium bor i hyblene dager etter at man har fått over sommeren og utover i svar fra SiB, går hybelen til høstsemesteret, samt at andre. Praksis i dag er at disse utvekslingsstudentene er gahyblene gis til de studentene rantert plass. som har vist seg mye i resep- Dette går selvfølgelig ut sjonen på Hatleberg og har over de helt ferske studenhatt mye kontakt med bolig- tene, og jeg ser at det ikke er divisjonen. De som ikke får noen god løsning; ettersom hybel gjennom SiB, blir ikke nye studenter har et større kontaktet og får således ikke behov for å være i et miljø tilvite om denne ordningen. knyttet skolen, sier Egil T. Pe- De må selv henvende seg dersen, administrerende ditil oss. Vi har altfor liten karektør i SiB. Vi jobber med å pasitet til at vi gi tilbakemel- øke kapasiteten, slik at vi kan ding til alle søkere. Derfor får få mer ledig til semesterstart. de mest aktive de siste hy- Dette kan blant annet gjøres blene. Kall det gjerne trynetved å finne alternative steder ildeling, sier resepsjonsfull- å bo for HRS-studentene. mektig på Hatleberg, Else Solheim, som mener at det ville Fordeles for tidlig blitt altfor tidkrevende for SiB De aller fleste studentene flytå foreta en ny loddtrekning og ter ut av hyblene i mai og juni, vente i ytterligere 10 dager på og de fleste hyblene fordeles svar. 1. juli. For å få bo på Hatleberg må du ha bekreftet studieFørstekullistene ska- plass. Søkere til NHH får .tildelidende delt studieplass i midten av

MAS HJELPER: - Vi har ikke kapasitet til å gi tilbakemelding til alle som søker, så det er de mest aktive som får plassene, sier resepsjonsfullmektig Else Solberg på Hatleberg. (Foto: Christian Jensen.) juli, og kan vanskelig søke så tidlig, men Else Solheim mener at tildelingen er rettferdig. - Det er ille at så få førstekullister får plass ved studiestart, men dersom vi skulle foreta endringer, ville det gått ut over utvekslingsstudentene. Ordningen vi har i dag er tross alt bedre enn tidligere, da hyblere gikk til de studentene med lengst ansiennitet, sier hun.

Karrieredagen 1999

UNG OG HApEFULL: I år var det hele 38 bedrifter fra ulike bransjer som gjestet Karrieredagen. Nærmere 150 representanter fra næringslivet valgte å bruke dagen sin for å fortelle om foskjellige karrieremuligheter. (Foto: Christian Jensen)

Maste seg til hybel Johannes Karlsen fikk hybel på Hatleberg ved å mase på resepsjonsfullmektig Else Solheim. Karlsen begynte på 2.avdeling som l).øyskolekandidat i år. Han ville bo på Hatleberg. Etter at søknadsskjema til SiB var ser;tdt inn, kastet Karlsen seg på telefonen. - Det var bare å starte å mase. Man må være veldig høflig, men virke litt desperat. Etter å ha snakket med Solheim i telefonen et par ganger, fikk jeg signaler om at det korn til å ordne sier han.

Og det gjorde det. I månedsskiftet juli - august mottok Karlsen beskjed over telefon at han hadde fått hybel på Hatleberg. - Det gikk veldig fort. Jeg fikk inntrykk av at det var Solheim som styrte det hele, sier Karlsen. Søkningen til Hatleberg er størst ved opptaket 1. august. Fra SiB får k7 Bulletin opplyst at fordelingen av hybler foregår ved loddtrekning, og at de som får plass blir kontaktet skriftlig.

tirsdag 19. oktober

nyheter

370 000 or ere -enter Jenteandelen på skolen øker, men skolen vil ha enda flere jenter. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har gitt rundt 370 000 kr. til Jentekampanjen 2000. Av M ARTE

R AMUZ E RIKSEN

Handels- og næringsdepartementet har øremerket 10 millioner kroner til å øke kvinneandelen i næringslivet. Gjennom Statens nærings- og distriktsutvalg mottok skolen støtte til å rekruttere jenter til NHH.

kvoter virker svært effektiv på prosenttallene, men studentrepresentant i Kollegiet, J annike Aase, ønsker ikke en slik ordning. - Vi ønsker ikke jenter for jentenes skyld. De skal konkurrere på lik linje med guttene, sier

vil Jentekampanjen besøke 11 norske byer.

Flere jenter Kampanjen er et virkemiddel for å nå målsetningen om jevnere kjønnsfordeling ved skolen. Tallene for de tre siste årene viser at jenteandelen stadig vokser. Fra 1997 til 1999 økte andelen jenter på 1. kull med fem prosentpoeng. Dette· er likevel ikke nok til at skolen når sin målsetning om å ha en jenteandel på 35 % innen år 2000.

FORNØYD: Eva Bakkeli Warpe ser fram til å komme i gang med jentekampanjen.

Dersom man får flere jenter på NHH, vil man etter en stund få flere jenter i næringslivet. Før vi får en jevn fordeling generelt, er det ikke naturlig at vi har en

Bare jenter - Guttene kommer av seg selv. Det er jentene vi vil ha tak i, sier studieveileder Eva Bakkeli Warpe. Som i 1998 vil jentene på NHH spille en viktig rolle i kampanjen . To studenter v il fungere som prosjektledere, og jenteteam på 6 personer vil besøke videregående skoler i januar, februar og mars. I denne perioden vil Jentekampanjen også være representert på utdanningsmesser i de største byene. I Oslo og Bergen vil man prøve å profilere kampanjen på busser og kino. Totalt

hun.

Ikke forskjellsbehandling Lignende kampanjer ved andre utdanningssteder har vært etterfulgt av opprettelse aven egen jentekvote. Slike

gitt kvinneandel i styrer og lederstillinger, mener Aase. Hun tror at mytene omkring NHH kan være grunnen til at så få jenter velger å begynne på skolen. - Vi må vise at skolen ikke bare er et sted for gutter i blå skjorte som leser finans, sier

Nye utfordringer på 3. avdeling Som følge av studiekvalitetskommisjonens arbeid har institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap satt i gang et prosjekt der 3. avdelings studenter med hovedemne regnskap skal fungere som veiledere for de på 1. avdeling. Veiledningen skal skje på internett, og instituttet har stor tro på prosjektet, som ledes av førsteamanuensis Trond Bjørnerak.

Mer midler til metodekursene Institutt for foretaksøkonomi har fra før fått midler til utvikling av metodekursene i matematikk og statistikk, forkurset i matematikk og kurset i anvendt metode. Prorektor Per Ivar Gjærums kurs i investering har nå også fått tildelt midleR I aulaen kan studenter få hjelp av veiledere med oppgaver tildelt på forhånd . Løsninger på oppgavene gjennomgåes så i plenum. GOD INNSATS: Disse jentene sto for jentekampanjen i 1998.

NHH-student drapssiktet

Vannkoker på Servicebygget

En 33-åring på 2.avdeling ved NHH sitter for tiden i yaretekt, siktet for Lindåsdrapet. NHH-studenten er hovedsiktet i drapssaken, der en 37 år . gammel mann ble likvidert. Han har nå sittet i varetekt i 14 uker. Påtalemyndighetene har uttalt at etterforskningen vil være ferdig i løpet av oktober og at en siktelse fra Riksadvokaten sannsynligvis vil være klar før nyttår. 33-åringen er meldt opp til eksamen i Vare- og ~enesteproduksjon i desember. Han har gjennomført Lavdeling, og holder nå på med studiets 2.avdeling.

En vannkoker vil i løpet av kort tid dukke opp i lesesalen på SerVicebygget: Vannkokeren er en model med både kaldt, lunkent og varmt vann. Den er dessuten lik den som står i gangen utenfor rektors kontor. Kjernestyret har ivret for kokeren i lang tid, men det er høyskolen som betaler. Hvilken etasje kokeren blir plassert i, er uklart.

Oppussing av garderober Prosjektering av oppussing av garderobene ved styrkerommet er i gang. Det håpes her på en rask løsning, og målet er å være ferdig til UKEN. Garderobene er i dag svært nedslitt, og har trengt oppussing i lengre tid.

nyheter

k7 Bulletin

Endelig matrise• • organIsasjon Kollegiet Programutvalg

(PGS,PVS, PDS, PEV, PIV) I Institutt for Foretaksøkonomi

I Institutt for regnskap, revisjon, og rettsvitenskap

Institutt for Samfunnsøkonomi

Institutt for Språk

Institutt for Strategi og Ledelse

NY ORGANISASJON: Kollegiet vil foretrekke betegnelsen institutt framfor avdeling i ny organisasjon.

Omorganiseringen av NHHs organisasjon innebærer at at ressursene vil bli fordelt etter belastning på forelesningstimer og forskning. Av E SPEN

ZACHARIASSEN

Kollegiet har vedtatt å etablere et to-nivås styringssystem med fem formelle faglige enheter. Dette er en videreføring av implementering aven matriseo rganisasjon som Høyskolen har arbeidet med

i lang tid. Resultatet er etableringen av fem enheter for ulike fagområder. Alle er direkte underlagt Kollegiet.

Gjærum. Dette innebærer at mer midler lettere kan kanaliseres til de avdelingene som produserer mest i form av for eksempel forelesningstimer Utvikle fagmiljø og forskning. - Høyskolens formål med en . - Fagenhetene vil skape og ma triseorganisering er å utvikle fagmiljø og fordele finne et verktøy for oppgaver, sier Gjærum. Fagetterspørselstilpasset ressurs- områdene skiller seg i utfordeling. Her blir program- gangspunktet ikke så mye fra utvalgene sett på som bru- dagens organisasjon, men kerne og fagmiljøene som le- man vil gjøre organiseringen verandører. Matrisen vil enklere ved å innføre et tovære en modell for intern or- nivå-system. Følgelig forsvinganisering og et hjelpemid- ner dagens avdelingsledd, og del i den økonomiske styrin- fagenhetene vil organisatorisk gen, sier Prorektor Per Ivar komme nærmere Kollegiet.

Nødutgang i kosekroken Prosjekteringen av ny nødutgang i Klubben er i gang;og plasseringen blir mellom bordene i kosekroken. - Sikkerheten på bygget vil bli vesentlig bedre ved en ny nødutgang i Klubben, sier internansvarlig i Kjernestyret Erlend Prestgard. - Belastningen på de andre dørene blir mindre, og en eventuell eva-

kuering vil kunne skje raskere. Når det gjelder' Allykroken' så vil den bli lettere påvirket men langt fra rasert. Thomas Halvorsen i KKU ser seg fornøyd med at det endelig blir en løsning. - Jeg er glad for at det ikke ble nødutgang midt på dansegulvet, og en videre løsning derifra ut i garasjen. Det er den absolutt beste løsningen som er valgt. Det er ikke studentforeningen, men NHH som

betaler for nødutgangen. _ - Prosessen med høyskolen har foregått på en mirakuløst god måte, og de har vært helt enig i vår prioritering med hensy'n til sikkerhet, sier Prestgard.

ØKT SIKKERHET: Brannsikkerheten i Klubben vil bli bedre med ny nødutgang. (Foto: Christian Jensen)

Man vil unngå unødvendige mellomledd og få en flatere organisasjon.

Flere programutvalg . - De nye programutvalgene vil fungere på tvers av de faglig enhetene for å koordinere ressursbruk og dermed representere etterspørsel, sier Gjærum. Det vil bli opprettet programutvalg for grunnstudier (PGS), videregående studier (PVS), doktorgrad- og forskerutdanning (PDS), etterog videreutdanning (PEV) og internasjonal virksomhet (PIV) . Program-

utvalgene skal kvalitetssikre innenfor gitte ressurser, sørge for produktutvikling i samarbeid med fagmiljøene, utvikle og vedlikeholde nettverk, følge opp markedsføringen av studiene og ikke minst rapportere til Kollegiet. Kollegiet tildeler ressursrammer til programutvalg ut fra planlagt undervisning, og programutvalgene etterspør så undervisning fra instituttene. Dermed er det opp til instituttene å fordele sine ahsatte ut fra komparative fortrinn.

tirsdag 19. oktober

n y heter

Londontur til den flittigste studenten Stud enten som skriver den beste utredningen på 3. avdeling vil få en Londontur med lommepenger. Av ALEXANDER KEMP

Den bes t e siviløkonomu tredningen vil ikke bare se pen ut på vitnemålet, men også gi et opphold i London med 5000 kroner i lommepenger. Utdelingen vil foregå hvert semester, og kriteriet for utvelgelsen vil være karakterer.

fordi opplegget går rett inn i utvikle ved høyskolen. høyskolens strategi, sa rektor Viktor Norman i sin åpnings- Takknemlig tale. NHH har tradisjon for å - Vi ser fram til å utvikle samlegge sterk vekt på samfunns- . arbeidet med skolen, sier adøkonomi, og en kobling melministrerende direktør i SEB lom dette, makro og finans vil Kapitalforvaltning. Han ser på denne satsingen som ledd bli et spennende samspill å få

i selskapet sin satsing i Norge

Universitet i Bodø

og i Bergen spesielt. Rektor Norman takket SEB for gaven og generøsiteten, og tok dette som et bevis på at det i næringslivet eksisterer en sterk tro på og tillit til det faglige miljøet ved NHH.

Universiteti Tromsø ønsker et nytt universitet'i Bodø velkommen, bare det ikke koster penger. Universitets-navnet er ikke bare en kamp om status, men også en kamp om midler. 18 inilliarder kroner i offentlige og p riva te fotl:}~ni,ngs !Jlidler'blir i dag forg~lt mellom de fire eksisterende universitetene og andreinstitusjoner som driver med forskning. Hvilken som helst skole som ønsker det bør få ta navnet universitet. men forskningsbevilgningene bør bli forbeholdt de tradisjonelle uni versitetene, sier rektor Tove Bull ved Universitet i Tromsø. Tabula Rasa, studentavisen i Bodø 28/9

Ikke noe for oss Hanne Sætherø (3. kull) og Hanne Myhre (l. kull) tror ikke at de kommer til å yte noen ekstra innsats for å bli skolens beste og få Londontur. - Det er kanskje et incentiv for noen, sier Hanne Myhre. Men jeg bryr meg ikke om det, dette er jo uansett bare et incentiv for d e aller b este. Hanne 5ætherø sier seg enig, og legger til: Fem tusen er ikke så mye når man går ut som siviløkonom, men det er sikkert hyggelig å få.

Gavepakke til skolen I tillegg til prisen for beste siviløkonomutredning, har NHH mottatt ett doktorgradstipendiat og tre priser for spennende opplegg på Høyere Avdelings Studium (HAS). Det er SEB Kapitalforvaltning som står bak gaven. - Da vi ble forespurt om vi ville ta i mot denne gaven var det nesten Som å bli bønnhørt,

Sponsing vurderes av utvalg Kollegiet h ar opprettet et utvalg for å vurdere høyskolemiljøets avtaler med næringslivet.

Furnes, administrerende direktør Per Heum i SNF og leder NHHS, Ole-Petter Novsett.

A v H ÅKON QpSUND

Rektor Victor Norman har tatt initiativet til utvalget. I et notat til Kollegiet skriver han at høyskolemiljøet, som omfatter NHH, SNF, AFF og NHHS, skal ha et nært samarbeid med næringslivet. Det er et mål å utvide dette samarbeidet, og for å bevare den faglige selvstendighet og integritet bør det være klare retningslinjer for avtaler med næringslivet. - Jeg er helt enig med rektor, sier Aase. Det er viktig at det ikke skjer noen misforståelser. Og da

- Jeg tror ikke dette kommer som noen direkte reaksjon til KPMG-rommet, sier Jannike Aase i Kollegiet. Det har lenge vært snakk om dette slik at vi kan få en klar holdning innad. Utvalget nedsatt av Kollegiet skal vurdere hvordan høyskolemiljøet bør forholde seg til avtaler med næringslivet, samt prøve å foreslå retningslinjer for slike avtaler. Professor Arne Kinserdal vil være leder for utvalget, som for øvrig vil bestå av økonomidirektør ved NHH, Fred A.

N ært samarbeid med næringslivet

er det en stor fordel om vi har snakket om det på forhånd.

Kartlegge - Vi vil i første rekke jobbe for å kartlegge situasjonen, sier Arne Kinserdal. Ved å se på hvordan andre miljøer både i Norge og utlandet behandler slike saker, vil vi kunne se hva som vil være nødvendig for NHH. Utvalget skal vurdere blant annet sponsing og gaver, og for eksempel om givere skal kunne få auditorier eller andre deler av skolen oppkalt etter seg.

ENIG: Det er en fordel å få en avklaring, slik at det ikke skjer noen misforståelser, sier Jannike Aase i Kollegiet.

Åpent for spionasje

'Etteretningsorganisasjoner fra flere nasjoner og mer tradisjonelle industrispioner finner NTNU og Sin tef meget interessante. Forskningsverdier i milliardklassen bnlles i Trondheim, og NTNU har per i dag ingen overordnet strategi for møte problemet. å Vi har konkrete eksempler på at etterretningsorganisasjoner opererer i Trondheim, forteller overbetjen! ved Politiets oveivåkningstjeneste i Trondheim, Knut Dahl. - De fleste etterretningsorganisasjoner rar flyttet sine midler fra militær etteretning til andre former for å få inn informasjon, sier Knut Dahl. Profesjonell hacking er etterretningsorganisasjonenes største redskap i dag. Under Dusken, Trondheim

Bo ks t avk araktere n e kommer I løpet av få år får du høyst

saImsyniig eksamen din vurdert med bokstavkarakterer. Det internasjonale k,araktersystemet ECTS kan bli innført ved alle norske universiteter og høyskoler. Alle signaler tyder på at vi går mot det internasjonale bokstavkaraktersystemet ECTS. Universitetsrådet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal «utarbeide forslag til en nasjonal karakterskala som kan gjelde irmenfor hele området høgre utdaiming i Norge,) basert på norske erfaringer med ECTS· systemet. ECTS er allerede vedtatt innført ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Universitats, Studenavisen for Un iversitet i Oslo 13110

k7 Bulletin

n y he t e r

•

Debatt

Men Frøken var slettes ikke død ... Hvorfor skal en høyskole som skryter så mye av sine studenter underlegge dem mer tvang? Spurte jeg for en tid tilbake i kOmmentaren "men Frøken var ikke død", Som den observante leser kanskje husker uttrykKer' jeg i svært vage og generelle ordelag bekymring for en ulvikling mot en mer obligatorisk studiehverdag,

I forrige nummer aV K7 Bulletin skriver fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret Andreas B, Eskelund et leserinnlegg til meg, som jeg dessverre ikke kan la gå ubemerket forbi. Eskelund svarer ikKe direkte på mitt spørsmål, rnen som han selv skriver: "Ser saken fra en litt annen side", I sin iver etter åfinne motsetninger, glemmer Eskelund hvordan saken så ut fra min side, Han lar svart bli svart og hvitt bli hvitt, Hvor i min kommentar han finner grunnlag for å gi inntrykk av åt jeg ønsker alternative undervisningsformer er for meg enJåte,

ikke

Jeg er ikke motstander av dette, jeg er imot at det skkl være obllgatonsk Derfor er jeg og Eskelund, langt mer enige enn hva det kunne se ul som i hans innlegg, " Jeg er helt enige med ham i at vi står ansvarlige for åtilegne oss kunnskap, Ukevel tror jeg stud-NHH er motivert nok til å filegne seg kunnskap utfra egen vilje, Dersom studentene kunne få tilbud om mer gruppeundervisning og oppgaveløsning er jeg selvsagt tllhengerav dette, men ingen tvang, La som ønske~ velge en il~ernativ vei. ·' , Forstår jeg Eskelund rett, er det obligatorisk aktiv læring han skriver om, i silt innlegg. Han hevder sogar det ville være direkte frekt ovenfor ikke-tillitsvalgte å}kke støtte oppunder delte, Med begrunnelsen at disse kanskje skulle ha et stø'rre behov for aktiv læring enn han selv og andre tillitsvalgte i Studentforeningen. Hans omsorg for de som ikke er tillitsvalgt grenser til det rørende. I motsetning til Eskelund tror jeg "ikke tillitsvalgte" studenter er aktive, Det finnes studenter på NHH med familie, interesser eller deltidsarbeid som ikke kanaliseres gjennom Studentforeningen, Jeg tviler på at ~de som ikke deltar i Studentforeningen" føler eller har større behov for aktiv læring, enn Eskelund selv, Når jeg skriVer" fritidsinteresser, somme~obber og foreningsarbeid ", som muligheter for opplæring av sosialkompetanse mener jeg faktisk mer enn bare Studentforeningen,

Plastnaskj ertn tned 42" Et lite vidunder aven TV-skjerm håpes å bedre info flyten på skolen. Av KJETIL ALEXANDER T ORPP

Trappen til biblio teket vil sannsynligvis bli prydet med en informasjonsskjerm av typen plasma. - Den er svær som juling, sier internansvarlig Erlend Prestgard i Kjernestyret. I tillegg til krystallklart bilde, vil vi kunne montere høyttalere og derved sende blant annet K7-minutter_

Kostbar skjerm Saken koster mellom 50 og 80,000 kroner, avhengig av «de tekniske spesifikasjonene», ifølge Prestgard. Det er imidlertid NHH som eventuelt skal betale for godsakene, mens studentforeningen disponerer. I samarbeid med kontorsjef Erik Lundberg har Prestgard tenkt ut ideen p lasma, og nå ligger saken hos Lundberg til behandlig. Det forventes et endelig svar innen kort tid. - Vi trenger absolutt en slik skjerm, og vi ser på den som en ledd i vår informasjonsflytstrategi.

Jeg forstår Eskelunds frustrasjon over studenter som leser målreltet mot eksamen fremfor å lære, Da dette likevel forekommer, burde det ikke da være interessant å drøfte eksamensformen og eksamensoppgavene? Kans~e

EN GLAD GUTT: Eksempel på informativ informasjon plasmaskjermen kan formidle i fremtiden - valginfo. Erlend Prestgaard i Kjernestyret foregriper begivenheten, og håper på positivt resultat. (Foto: Christian Jensen)

Vill du bli trainee i Handelsbanken Markets eller Handelsbanken KapitalfOrvaltning?

målstyring fremfor prosesstyring kan være aktuelt?

""f.

Hl.ll'tdrM,,,,,kt:n Mari.'" "c!,II"",J"l>Ixmk,n Kap.w!fllt'w}i"i,,1t IIgl:mr pJ nI J;>'IIo""isk (J/flViixJanJe ;lfluT1'UltionCl! tmlrlrnud $.t)ffl ,ar- IU~*1;tfT'(m:nttM;lt. Ji"r iis.-c ' r"de och komple.t, /)ettd .fliiller hfigp lrav pJ W!", .....J,uMIi'rr .'fJt1 gilJf.-, kmuktJp ""h fle.1'ibiliw. Piir at) miif" de",,,,

Kanskje mervidt definerte oppgaver eller nye eksamens- og vurderingsfomner kunne gjøre stud-NHH bedre?

marknad ..i ll'lij gn'l.:Qht van truifl(,,fpn.-,~groM fi't"t!ckJa jruMtid.K/H if4:Jft! ltd! spn:k;lr'ilø:

La eksamen bli et mål å jobbe mol, et mål, vi for å nå (les bestå), må ha tilegnet oss kunnskap og evnentil å anvende den,

finan>ieUa tnatl<MdctI, Du lir analYI!$k

Hand4Jl.banbn MIlrIl...

• lrwc$lmem flankmg t C'orponuc Fit.;ulCc, Aktidmndcl øeh Aktieanalys) • Global fl'1lding (HrwdeJ lilL..:! valuta och rålllereialent.d.: illSlrumenl)

_med ""_lOm-

Handel~ 1M $l/)<$lQ

NordMs

$llMlogom <lr;gl900 nxI!<I W! fI1IffI'_ ,_IOrI996pa 1.7 mdkI. An _ _ t&1ldaiir ca

Il 500

Journalist i K7 Bulletin

irtrikmiIlg ",h har en ston ltltrew: mr dctI

Vån trdillCCprogl1Ull WlrtaJ' , lebruan iOC>() ocb du kall "lilJa me!JJlIl 4 inrikt·

ntngar:

Helt til slutt vil jeg nevne Eskelunds tildeling av økenavn til meg, Om dette skyldes en total mangel på respekt for andre menneskers meninger eller bare fravær av normal debattkutyme skal '{ære uskrevet. Uansett blir det hele ganske pinlig for him selv, da Stud-NHH forventer et ganske annet nivå fra sine øverste tillitsvalgte,

KnUI Solberg

Traineeprogram

H3nOOI~"..,

• R~rcll (AoolywelitSllffiMl t>rnhuill.llde nmkroe!i;:()llomilka OOdillllllingllf.

Vi vill au din 3.It!iQkan ska innehålla ett

råme- øeo V\lhlhlprognOSCr) Handet,**,ken Kapitalf6rvaftnlng • Fond· och kllpitalron1llming

ning du ijr mll'Csssc.rad av och vartht. tncrilronockning samt intyg otll betyg. Har du några fn\gor ar du "ii!kommell au

Vi t-rbjudcr di!! et! train«perioo pl l år dfu' du Ilir varva praktiska a.rhetsuppgifkr

SUSoallllC NldtlS;;(l/l

med knmpelet!5hi\j,m<lc

i!WI~r

både

vad g,ållcr \('i)fctiskt kunnande ""h

utbi.Id 3', 1\t>afI~ !j4irmor; 1!a.

personlig ulvedding. En k0I111re perioo på mlgQn ~v ,åra utbndsenhctcr kan

_!I$lbrimfl1l

di~ lOrelaQ"W!er, in~banl<i"IJ W! ~ $Ml! p....Ia aII/ir", inkl<r.iive IivtOrsakring•.~

Mt _ 500 kontor i $-""11". 3:J i 6YrIga Nore... W! 18 11<111+' If< woofl)r~, ! k~noo

i.~~F""""',

HiIOi:I!lI-*"" f'I'~$, 1i1I!,.,..~k""U._

$~ok""mt

()ch W init.illl,v tilt lill fuma l6sningar, Du treker om au artIeta i gruw øen finner det.•timulcnndc au titlsammans med andrn Mbela for alt n.å uppsatta måt Vi Se! glima att du har n.ågon f\)fIl) av- inlcnw;i", nell ctf\trenhet ",Il ffirvJintar oss au du har myckd god.1 kuMkaper , engelska.

perronltgt brev dfu' dll anser ynken iIlriln-

k(lJ!takl~;

p4 leI 08-70t 1929 eller vja ",mait guan{)3@handembankense, ~ilI

ocltsA bli aktue1h.

011'1 ansijkan

VIs6tær Vider diS som vil! \'lIr.! liK'\! och u.tveclda vår a!1:1inlVcrksambct \'idare in , f....mtidcn, Du har nyligcn eller under hbsIen avslut3!

1'lando:blxU\Ken

din

civilckonome~amen

vi ha seuas! den 11

oktober oil:

med fiJIJIMidl

M~rkel s

HMI' 106 70 STOCKHOLM,

Miirk kuvtrtet med 'lflIinceprogram" och vnll! iorllcttung.

SIadsI1W01"" BMk,

Handelsbanken

ti rsdag 19. oktober

nyheter

NHH

som kunnskapsbedrift

Av Victor D. Norman

De fleste studenter oppfatter naturlig nok NHH først og fremst som et lærested for heltidsstudenter. I virkeligheten er høyskolen og miljøet rundt mye mer. Fri forskning, forskningsoppdrag for bedrifter og myndigheter, etterog videreutdannel se, lederutvikling og individuelle utrednings- og konsulentoppd rag legger beslag 'På en større del av fagstabens tid enn de ordinære studieprogram mene, og NHH-miljøet har nesten like store inntekter fra markedsrettet virksomhet som det vi får som driftsbevilgning fra staten.

Kronikkforfatterne er rektor ved Norges Handelshøyskole

Studentene er dessverre ikke de eneste som har vanskelig for å se bredden og helheten i høyskol ens virksomhet. Også utad oppfattes vi nok ofte som en traust, tradisjonell statsinstitusjon, med en dynamisk, utadrettet konkurrent i Sandvika som alvorli g utfordrer. Få vet at NHH-miljøet (gjennom stiftelsen AFF) er toneangivende i norsk lederutdannelse; at vi (gjennom stiftelsen SNF) er langt større enn BI i oppd ragsforskn i ngs markedet; at NHH og stiftelsene har sa marbeidsavtaler med en rekke bedrifter og organisasjoner (Stato il, Telenor, Norges Rederiforbund, DnB, Norsk H ydro, Kreditkassen og Det norske Veritas, for å nevne noen) ; eller at vi har en omfattende etterog videreutdannelsesvirksomhet i Oslo-området. Når så mye av dette er lite synlig, har det bl.a. sammenheng med at vi ikke har organisert oss på en måte som gjør at m i Ijøet fu ngerer og fremstår som en hel het. Den eksternt rettede virksomheten har tradi sjonelt vært organisert i egne stiftelser, og frykt for å "blande kortene" har ført til at stiftelsene har måttet leve på armlengdes avstand fra høyskolen. Samtidig har den interne organisering ved NHH vært lite markedsrettet, slik at det heller ikke faglig har vært lett å få til et konstruktivt samvirke mellom høyskolens basisvi rksomhet og markedsrettede aktiviteter. Vi er nå inne i en omorganisering som forh åpentligvi s vil føre til at vi både vi I fremstå utad som en helhetlig, moderne kunnskapsbedrift

og reelt sett vi I være det. Det er tre hovedelementer i denne omorganiseringen. Det første er innføringen, fra 1. januar 2000, aven konsekvent og enkel intern matrisesorganisasjon, med fem institutter og fem programutvalg, og med større myndighet til programtJtvalgene enn det vi hittil .har hatt. Programutvalgene - for grunnstud ier, videregående studier, forskerutdannelse, etterog v idereutdannelse og internasjonal virksomhet skal representere etterspørselssiden i studieprogrammene, mens instituttene er tilbyderne. Fra 2001 vil programutvalgene også få en del av høyskolens budsjett, og bruke dette til å kj øpe tjenester fra instituttene. Over tid vil vi på denne måten få interne markeder for allokering av ressurser til studien e. Det vil være et viktig bidrag både for å få bedre kva litet i de enkelte kurs og for å få omallokert ressurser ti l de deler av studiene der behovet for økt innsats er størst. Det andre er tettere integrasjon mellom NHH og de tidligere uavhengige stiftelsene. Det er sterke grunner som taler for at eksternt rettet virksomhet bør være organisert i egne selskaper med stor grad av økonomisk og organ isatorisk uavhengig, men den bør allikevel være underlagt overordnet styring fra NHHs side, og faglig bør miljøet være langt tettere integrert enn idag. For å få det til, vil SNF i løpet av noen måneder bli omdannet til et AS, med NHH som hovedaksjonær. Får vi tillatelse fra departementet, vil vi velge en tilsvarende modell for å utvikle en slagkraftig etterog videreutdannelsesenhet. AFF er i en spesiell stilling som gjør en slik løsning unaturlig, men også for den tar vi sikte på å utvikle langt tettere faglige bånd. Når dette er på plass, vil SNF og AFF være kjøpere av tjenester fra instituttene ved høyskolen, på linje med de interne programutvalgene. SNF, AFF og det nye selskapet for etterog videreutdannelse vil kjøpe tjenester som videreselges eksternt, mens de øvrige programutvalgene kjøper tjenester til de ordinære

studieprogrammene ved høyskolen. Instituttene vil da etterhvert kunne få mer ressurser dels ved å gjøre en god innsats i heltidsstudiene og dels ved å gjøre en god jobb i forhold til eksternt rettet virksomhet. Om hensikten var å omgjøre NHH til en m arked splass, kunne vi ha stoppet der. Internmarkeder er imidlertid ikke målet- bare et middel for å få et mer velfungerende, helhetlig kunnskapsmiljø . Den tredje endringen vi vil gjennomføre, skal bidra til helheten . Den består i etableri ng av to nye, uformelle, sentrale koordineringsorganer. Det ene er et fast " konsernutvalg", bestående av samtl ige programutvalgsledere, lederne for AFF og SNF, og høysko len s toppledelse. Dette utvalget får ansvaret for samordning på tvers av programmerf.eks. utvikl ing av helhetstilbud som omfatter lederutvikling, etterutdannelse og forskningsoppdrag for bedrifter - og fo r at høysko lemi ljøet utad opptrer som en enhet. Det andre koordineringsorganet vi tar sikte på, er et forskningsutvalg, bestående av instituttstyrerne, lederen for programutvalget for forskerutdannelse, rektor og SNFs direktør. Form ålet med dette utvalget er å sikre at fri forskning ikke blir en sal deringspost i en ellers markeds- og studierettet organisasjon . Fri forskn ing kan ikke styres, og den bør ikke erstattes av styrt forskning' derfor er det ikke naturlig å etablere noe programutvalg for fri forskning. Vi må imidlertid ha et organ som synliggjør den frie forskningen, som kan fungere som intern interessegruppe for den, og som sørger for at personer og miljøer som gjør en god forskningsjobb, blir premiert. Omorganisering i seg selv gir ingen gevinster. Vi tror imidlertid at de endringene som nå gjennomføres vil gi fagmiljøet bedre muligheter til å utfolde seg og sterkere incitamenter til å gjøre en god innsats både i de ordinære studiene og i eksternt rettet virksomhet. Det er nødvendig om NHH fortsatt skal hevde seg i konkurranse om studenter, fagfolk og forskn ingsoppdrag .

k7 Bulletin

nyheter

SPÅMERINO

Plakathysteri

Ved Richard Øverland og Maria Prestmo Hva synes du om informasjonen og profileringen i forbindelse med valget?

Driftssjef for Merinobygget, Steinar Larsen, er lei av alle plakatene som klistres opp i forbindelse med valget. Han håper nå på et samarbeid med det nyvalgte Kjernestyret for å løse problemet. Av R ICHARD

- Valgkampen på skolen er selvfølgelig viktig, men de som ønsker å profilere seg ved hjelp av plakater må klare å begrense seg. Nå henger det plakater overalt. Dette fører til ekstraarbeid for alle oss i

ØVERLAND

Hjørdis Vik, 2. kull -Bra info. Mindre profilering enn i fjor, men dette gjenspeiler bare at det er mindre konkurranse i år. Vurderte å stille, men valget kom for brått på. .

driftsseksjonen, sier Steinar Larsen, driftsleder for Merinobygget.

Ønsker samarbeid - Mange river plakatene ned, og stygge tapebiter blir hengende igjen på veggene. Enkelte bruker så sterk tape at maling følger med når plakatene fjernes. Vi håper at et samarbeid med studentene via det nye Kjernestyret kan bedre situasjonen.

Farlige situasjoner

Jan-Ivar Kemi, 1. kull -For lite info om hva vervene innebærer. Har selv vært inne på Orakel~enesten. Skremmende å se at det blir fokusert så mye på erfarenhet. Motivasjon bør telle vel så mye. Valgsøkere burde profilert seg bedre. Ellers blir det lett til at folk bare stemmer på dem de kjenner.

LITE ESTETISK: Driftssjef Steinar Larsen oppfordrer til samarbeid (Foto: Maria Prestmo).

Håkon Smith Andersen, 1. kull -Lite info. Interesserte må finne info selv. Hadde muligens stilt selv dersom noen hadde jobbet for å få meg med.

Liten konkurranse i valget Årets valg ble avholdt uten de helt store overraskelser. Flere alternative kandidater fantes bare hos seks av underutvalgene . . Av R ICHARD

Ø VERLAND OG M ARIA

PRESTMO

4. Thomas'Skudal, 1.kull -Hæ? Hva er det valg til? Hadde sikkert vurdert å stille om jeg hadde fått noe info. De som er mest seriøse, er de som får profilert seg mest(??). Jeg stemmer på disse. Jeg så en stor plakat av Erlend, han er nok seriøs.

Av de totalt seksten underutvalgene velgerne skulle velge representanter til, var det konkurranse bare blant de som stilte til valg i Kollegiet, Formannskapet, Idrettsutvalget (ID), Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Høyskolerådet og K7Bulletin.

Mindre engasjement

S. Camilla Bergslien, 1. kull -Har fått lite info og kunne ikke tenke meg å stille. Useriøs valgkamp. Vanskelig å skille mellom de ulike alternativene. Den ·eneste jeg synes skiIJer seg ut er Erlend fra Kjemestyret. Erlend tilKoUegiet!

- Plakater på heisdørene kan føre til at heisen går i stå. En annen sikkerhetsrisiko oppstår når plakater klistres opp p å glassdørene. Hensikten med glassdører er jo nettopp å kunne se om det er noen på den andre siden. Dersom disse dekkes til, kan folk oppleve å få døren rett i ansiktet. Dette er lite behagelig, og nedsetter også sikkerheten i en brannsituasjon. Er studentene i tvil om hvor de kan henge opp plakater, bør de ta kontakt med driftsavdelingen. - Vi kan strekke oss ganske langt, så lenge studentene kommer og spør.

-Dette er veldig beklagelig. Vi hadde hele tiden håpet på å få konkurranse til dette valget, sier Olav Strøno, leder av Drivkraften. - Det er klart at selve spenningen rundt valget ikke blir den samme der resultatet er klart p å forhånd. En påfølgende effekt er at velgerne viser mindre engasjement, og det blir vanskeligere

for de som stiller å få oppmerksomhet rundt sine valgsaker.

Vanskelig å skille Under valgutspørringen onsdag 13. oktober uttrykte flere at det forelå for få alternativer, og at det var vanskelig å skille mellom de konkurrerende kandidatene. Kandidatene til styret i SiB var kanskje de som klarte å differensiere seg mest fra hverandre. Christopher Rødsten ble valgt inn, til tross for ønske om oksygenlagret mat som middel for å effektivisere kantinen.

Benyttet midtsidepiker De tre kandidatene til stillingen som redaktør i K7Bulletin skapte også liv under valgutspørringen. Egil N atvik Hoen ønsket å forandre avisens profil radikalt, blant annet med kåringer som «Skolens vakreste» og "Skolens verst kledde». Til tross for iherdig opp klistring av midtsidepiker over hele skolen, var det Knut Solberg som gikk av med seieren. MER KONKURRANSE:

Leder av Drivkraften, Olav Strøno, hadde håpet på mer konkurranse.

Omvalg til Kollegiet Ingen av de tre mannlige representantene til Kollegiet fikk femti prosent av stemmene og må dermed forberede seg på en ny valgkamp.

Bare Tina Stiegler, som eneste Trist og lei kvinnelige kandidat, ble Erlend Prestgard fikk flest valgt som representant til stemmer av de tre mannlige Kollegiet. Verken Christop- kandidatene, og er lite fornøyd her Rødsten; Jon Kristian med å måtte stille til omvalg. Stephansen eller Erlend -Akkurat nå er jeg bare trist og Prestgard klarte å få femti lei. Jeg synes det er synd at jeg prosent av stemmene til årets ikke klarte å oppnå femti provalg. Disse må derfor stille til • sent, men likevel er det jo oppomvalg for å sikre seg en løftende at jeg fikk flest stemplass i Kollegiet. mer, kommenterer Prestgard.

tirsdag 19. oktober

nyheter

Bedre utnyttelse av data valgfag IT-gruppen og datavalgfag samarbeider nå om utvikling av nye systemer for studentforeningens virksomhet. Datavalgfag skal nå gjøre prosjektoppgaver for Studentforeningen.

KKU og en for Stafettkomiteen.

Hjell? til studentforemngen Til KKU skal det lages et system for lagerstyring, der bestilling av drikkevarer på Web

vil bli den merkbare forandringen for øvrige underutvalg. En vil da lett kunne få ut statistikk på hvilket utvalg som drikker mest, ler Skoglund. Dessuten vil KKU få et godt syst em for sin musikksamling. For stafett-

komiteen skal det lages et system for å holde orden på løpere, treningstider og lignende.

Realistisk oppgaver Det er siste semester data valgfag som er tiltenkt disse

Av KN UT S OLBERG

- Samarbeidet mellom datavalgfag og IT-gruppen ble innledet av tidligere leder Are Christian Hegland og data valgfagsansvarlig AnnaMette Fuglseth. Tanken var at Studentforeningen ønsket prosjekter utført og ville å dra datavalgfag inn i dette arbeidet. Dermed kUlme studentene gjøre praktisk arbeid isteden for å løse oppgaver om Sotra Sparebank, sier leder i IT-gruppen Stig Skoglund. - I høst kom dessverre prosjektet sent igang, men vi sitter nå med fire oppgaver, to er for Kjernestyret, en for

oppgavene og de skal løses i samarbeid med sluttbruker for å tilpasse løsningene optimalt. Dermed blir oppgavene mer like slik det blir gjort ute i konsulentbransjen, forklarer Skoglund. - Det er utrolig bra at datavalgfag nå skal lage program for hvitebok og logg for NHHS, sier intern ansvarlig i Kjernestyret Erlend Prestgard. Avtalen er bra for alle parter, spesielt IT-gruppens medlemmer som får uttelling på data valgfag for arbeid de allikevel hadde gjort for Studentforeningen. Dessuten er det spennende å samarb ei de med Høyskolen p å denne måten, avslutter Prestgard.

TVERRFAGLIG

Orakelet i NHHS Skjemaveldet er i ferd med å forsvinne ved NHHS takket være nytt datasystem. Prosjektet er et resultat av et samarbeid mellom UKEN og IT-gruppen. Av K NUT S OLBERG

- Orakel er til veldig god hjelp . for oss da vi med en gang får registrert medarbeiderne og sparer mellomleddet i papir, sier PR-sjef i UKEN Fredrik Mortveit. - Orakelprosjektet startet da UKEN øns:ket en persondatabase for sine medarbeidere på linje med hva symposiet og tidligere UKEr har brukt, sier Prosjektleder Jon Christopher Knudsen. - Databasen er generell og skal brukes av hele Studentforeningen. Vi har mange nye prosjekter på gang og det første blir sannsynligvis logiske mailadresser med fornavn og

SAMAR-

BEID: Data-valgfag studentene kan nå gjøre praktisk arbeid isteden for oppgaver om Sotra Sparebank, sier leder i IT-gruppen Stig Skoglund.

etternavn i stedet for studentnummer som i dag, forsetter Knudsen. - Orakel databasen skal inngå som en del av NHHS internweb og skal kunne brukes av alle underutvalg. Dessuten skal vi få med informasjonsutvalget slik at de kan sende beskjeder ut over Orakelet. Dermed kan beskjedene gå direkte fil de studenten e informasjonen gjelder isteden for til alle.

Orakel er studentforeningens nye storsatsning for aktiv JNTERN WEB basert på t. I denne databasen vil du kunne finne ledige stillinger i studentforreningen og egge inn søknad på disse. I tillegg vil du kunne søke etter personer og blant registrerte '\_Jl', r.s.--..I;L . samt finne bilder fra ulike arrangementer .

• • • •

Bilder fra NHHS Arrangementer H østValg 99 - Registrer ditt kandidatur NHHS Finn - søk etter personer registrert i ORAKEL NHHS Fotosøk - søk blant personer registrert med b ilde i ORAKEL

nester som kommer: • LogiskemailaliasforalleORAKEL-registrerte(eks.elin.hansen@nhhs.nhh.nois s970000@Stud.nhh.no)

forbindelse med VALG99 vil følgendl:' tjl:'fl('stl:'r være åpnl:' for alle:

ORAKELET: Hjemmesiden til den nye databasen til NHHS

JØRGEN EEG BOSS H UG

BOS S

CANALI

GANT

Q:Ill

U .S.A .

CaMnKlein TH E B OOl

C OM P .. NY

1 ~.w..w.~ 1 geogr.phlc

MurplJyONre FUNCTIONAL

DIESEL JEANS

AND

WORt\:WEAA

M an - fredag Torsdag Lørdag

10 10 1 0

z w

" <r

Etter flere år som sentral person i Brann har Kjell Tennfjord blitt vant til å få trynet sitt på trykk. Han sier selv at han stort sett har et godt forhold til media, og at grunnen til at han i sin tid begynte på NHH, var en stor interesse for økonomi, ikke det at han var sunnmøring. Få gode råd fra en siviløkonom med en variert karriere på ...

-Vi fikk vite at vi var historiske. At landets fremtid sto på spill. Vi var nesten villige til å ofre alt, sier Tom Engh . I dag mottar den tidligere offshoredykkeren noen tusen kroner i måneden i uføretrygd etter en dykkerulykke i 1978. Noen er- . statning har han aldri fått. Mannen som på 1 70 meters dyp var med på å legge grunnlaget for det norske oljeeventyret.

Bull es redaksjon har i dette nummeret sett på et stoff som er fundamentalt for vår eksistens; nemlig vann. La deg fascinere aven reise inn idet våte element. Les om vann som grunn for kriger, vann som grunnlag for forretninger og betydningen av vann for kroppen.

16. mai 1999. Brann Stadion. Til høyre for oss et syngende inferno i rødt. Under oss Store Stå. På banen kjemper elleve røde mot elleve blå. På tribunen kjemper et fullsatt Stadion for samme sak. Midtveis i andre omgang havner hjemmelagets forsvar i trøbbel. Andreas Lund bestemmer seg for å ødelegge det som skulle bli en festkveld. Brann - Molde 0-1. ·Det blir stille på Stadion. Brann er i trøbbel.

Fem måneder senere sitter Kjell Tennfjord i kan- - som andre siviløkonomer. Før han begynte på ti na på NHH og sier at det endel ige bruddet med NHH i 1981 , rakk han å utdanne seg til adjunkt Brann er hans lykkeligste skilsmisse. Ihvertfall og jobbe tre år i skoleverket. Som 27 -årig førsteden mest økonomisk gunstige ettersom det denne ku II ist sti Ite han dermed med en noe bredere I ivsgangen er han som mottar bidrag. Og han burde erfaring enn de fleste. vite hva han snakker om, siviløkonomen som - jeg begynte på NHH fordi jeg alltid har hatt heller ville stå på sidelinja og kjefte på dommeinteresse for økonomi, ikke fordi jeg er sunnmøren enn å bekymre seg over profittmaksimering ring. Han trivdes faktisk så godt her på høyskolen at han hadde ambisjoner om å ta høyere avog komparative fortrinn. del i ngo Etter to måneder som vitenskapel ig as- jeg hadde en veldig fin tid her på NHH. Vi hadde mye moro, både med seriøse og mer sistent fant han imidleritd ut at det var for langt utenomfaglige ting. Slik som fotballaget Despeopp og frem. I stedet begynte han i Elcon Finans, hvor han i fire år jobbet med salg av finansielle tjenester til næringslivet. Samtidig begynte trenerkarrieren å skyte fart. Det var tydelig at sunnmøringen kunne mer enn å legge sammen to og to, for snart var Fyllingen i ferd med å rykke opp i Tippeligaen. -jeg fikk permisjon fra jobben for å se hvordan jeg trivdes som trener på heltid. Etter en sesong var valget var enkelt og etter noen sesonger som omflakkende fotballtrener kom jeg i 1995 tilbake til Bergen, sier han.

g begynte på NHH rdi jeg alltid har hatt interesse for økonomi, ikke fordi jeg er sunnmønng

og i nyhetsbildet, men oppmerksomheten omkring Tennfjord har til tider nådd uante høyder. Få andre personer i fotball-Norge har opplevd et liknende mediakjør. Selv om Tennfjord har figurert mye i aviser og fjernsyn, både på godt og vondt, påstår han at han stort sett har et bra forhold til media. - Å være trener i Brann innebærer at man gjør ting under fullt flomlys hele tida. Har du en dårlig dag på jobben kan du være sikker på å lese om det i avisene dagen etter. En ting er at du og dine nærmeste venner vet at du har hatt en dår-

nskje slutter jeg som fotba l!trener og begynner med min egen portefølje på børsen.

Byen e' Bergen og laget e' Brann rados. Det var et suverent lag i den interne serien. Du skjønner, i min tid var fotball den store tingen her på høyskolen. Tennfjord blir skuffet da han får høre at det ikke lenger eksisterer noen intern fotballserie.

Litt ulik de andre Det er ikke bare i yrkesvalget Tennfjord ikke er

I tre år jobbet han som hovedtrener for Brann, før han i 1998 ble manager. Det har vært en turbulent tid. - De positive opplevelsene er likevel klart i flertall. Vi har tross alt utviklet Brann til å bli ettopplag. Han har nå blitt enig med ledelsen om å slutte i klubben etter endt sesong. Riktignok har Brann for vane å skape blest både i egne rekker

lig dag, en annen ting er når 10.000 lesere får vite det dagen etter. Det er ikke al ltid like kjekt. Veien fra Helt til Syndebukk i Brann og Bergen er uendelig kort. Selv om langt fra alle bergensere er interessert i fotball, har de fleste en mening om Brann. - Bergensernes forhold til Brann er helt uten nyanser. Hele Bergen elsker oss den ene dagen,

15 for deretter å legge oss for hat hvis vi gjør en dårlig kamp. Dette har litt med fotballen som idrett å gjøre, men mest av alt skyldes det bergenserne selv. De er noen utrolige følelsesmennesker som får ut aggresjonen sin gjennom Brann. Derfor synes jeg det offentlige burde gå inn og sponse Brann, vi sparer tross alt Bergen Kommune for en del psykiatriske utgifter! Tennfjord blir ivrig når vi prater om spillerne og Stadion . Det er tydelig at hjertet hans frem-

~J"eg

synes det offenttf'ge burde gå inn og sponse Brann, vi sparer tross alt Bergen Kommune for en hel del psykiatriske utgifter! deles står i Brann , all ståheien til tross. - Når det går bra, er det bare fantastisk å være i Brann. Å vinne for et fullsatt Stadion er noe helt spesielt. Desto verre er det når det går dårlig. Men det er vel det som er så fascinerende med fotball; det store spennet og den korte veien mellom oppturer og nedturer.. Han trekker fram Fyllingens seier mot Brann i semifinalen i cupen i 1990 som et av høydepunktene i trenerkarrieren . Seieren mot PSV Eindhoven og kvartfinaleplass i Europacupen er et annet. For en som snart skal slutte i Sportsklubben Brann smakte også seieren i årets semifinale mot Molde ekstra godt. Etter Cupfinalen forlater Tennfj ord Brann, men de videre yrkesplanene er foreløpig ukl are. - jeg har fått et par forespørsler fra andre klubber som jeg skal vurdere. Foreløpig har jeg ikke

rgensere er noen rolige følelsesmennesker som får ut . .. aggreSjonen sIn gJennom Brann. noe hastverk. Kanskje slutter jeg som fotba lltrener og begynner med min egen portefølje på børsen.

Helt vanlig person med en litt uvanlig jobb Tennfjord har et yrkes løp ulikt de fleste siviløkonomer, og beviser vel til fulle at utdannelsen vår kan brukes til så mangt. H an mener selv at han har hatt et rikt og spennende liv, og angrer ikke på noen av veivalgene. - jeg har vært heldig som har kunnet velge og fått oppfylt de ønskene jeg har hatt. Min varierte bakgrunn har gitt meg verdifull erfaring. Det er en viss forskjell mellom hvitsnippmiljøet i finansverdenen og tungindustrien på Laksevåg. Noe av det viktigste jeg har lært er å være ydmyk overfor de nye kulturene jeg har møtt. Teori hjelper lite hvis du ikke kan tilpasse deg de rådende forholdene. På spørsmål om han var flink på skolen, viker blikket og han blir nærmest forlegen. Det er ty. delig at han er beskjeden på egne vegne. Vi klarer likevel å dra ut av ham at han alltid har blitt «regnet som skoleflink» og at han fikk en re lativt god eksamen fra NHH. - Det hjelper så lite å stå der med et formelt papir i hånda som sier at du er kvalifisert for det

og det hvis du ikke er forberedt på det som venter deg i den virkelige verden. Det er mye tøffere og mer urettferdig enn man er klar over. Derfor er det viktig å ta godt vare på studentlivet, det er en sorgløs tid, selv om det kan være tøft nok når det lakker og lir mot eksamen.

Brann - RBK Med seieren over Molde i semifinalen, er Brann klare for Cupfinalen mot Rosenborg 30. oktober. En drømmefinale, vil mange si . Bergenserne har vunnet begge oppgjørene i serien i år, men Tennfjord mener likevel at trønderne er favoritter. - Så lenge dommeren dømmer fifty-fifty har vi en sjanse, smiler han og sikter til finalen i '95, hvor dommeren stod i fokus, og RBK vant etter omkamp. Tennfjord føler seg priviligert over å få oppleve sin tredje cupfinale. - jeg tror det er I i ke stort for en trener som for spillerne å komme til cupfinalen. Atmosfæren på Ullevål er helt unik og beviser hvilken sterk posisjon cupen fremdeles har her i Norge.

30 . oktober 1999, Ullevål Stadion . På banen kjemper elleve røde mot elleve hvite og en svart. I den ene svi ngen et syngende inferno i rødt. På motsatt side en koloni seierssikretrollunger. Midtveis i andre omgang er fremdeles stillingen null null. Raymond Kvisvik slenger avgårde en lompe fra førti meter. Ingen fare; jamtfall har som van lig full kontro ll. .. ikke. Ballen glir ut av hendene hans og inn i nettet. På Brann-benken reiser en mann med bart seg og strekker armene i været. Brann - RBK 1-0. Det blir en rød kveld i Oslo. Kanskje.

Frelser og renser Vann kan være en binding mellom et negativt ladd oksygenatom og positivt ladde hydrogenatomer som gir et stoff med en densitet på 1glcm3 ved 4 grader celsius. På en annen side kan vann være symbol for iæren og visdom. '

Vann som renser I Kriste ndommen er vann symbol for renhet og renselse. Under dåpen tar foreldrene ansvar for å oppdra barnet i kristen tro, og barnet får vann på hodet. Moses delte vannet og Jesus gikk på det, mens syndefallet skal komme å rense jorden for syndere. Oslo Kristne Senter har derimot ikke noen store meninger om vann . - Vi døper jo i vann , men det vet du vel, sier pressekontakt Bodil Nilsen .

Vann som snarvei til frelse For hinduister er vann noe av det aller helligste. De bader, drikker og vasker seg i den hellige Ganges for å forbedre sin Karma. Dermed komme de litt nærmere løsrivelsen fra den evige sjelevandring. Er du heldig dør du i Varanasi. På den måten kan du kan brennes og få din aske senket i Ganges og mest sannsynlig oppnå Moksha; løsrivelsen. Dermed slipper mennesket videre kamp med å få materiens tre bestanddelene i balanse igjen.

Morgenritualer i Varanasi, India. For en hindu er Salmonella et fullstendig fremmed begrep. .

Helse

• I

20-30% av Norges befolkning drikker vann som ikke har tilfredsstillende kvalitet hver dag. Bildet av Norge med krystallklare isbreer, sildrende fjellbekker og en enorm reserve med rent drikkevann er i ferd med å falme. - Det oppstår hvert år flere tusen sykdomsti Ifeller på grunn av dårlig drikkevann i Norge, sier Halvard Kvamsdal ved Statens næringsmiddeltilsyn. Siden 1995 har det blitt bevilget midler over stats-

hver dråpe budsjettet til "Program for vannforsyning", et prosjekt som har som mål å øke innsatsen for å bedre vannforsyningen i Norge. Vann er den vanligste smittebæreren ved epidemier. Mesteparten av vannet her i landet hentes fra grunne kilder og klores, kun en brøkdel av vårt drikkevann er grunnvann.

Salmonellautbrudd I januar i år ble en reservevannkilde koblet inn i Herøy kommune ved Ålesund. Fire dager senere ble den første av kommunens innbyggere syk. Totalt ble 54 av kommunens drøye 8000 innbyggere syke med symptomer som magesmerter, kraftig diare, blod i avføringen og leddsmerter.

Senere ble det påvist bakterier av typen salmonella typhimurium. Grundige undersøkelser tydet på at det var drikkevannet som var smittekilden.

Kroppen avhengig av vann Kroppens grunnleggende funksjoner er svært avhengige av vann. Menneskekroppen trenger minst 2,5-3 liter vann per dag. - Et væsketap på 20% av kroppsvekten vil medføre døden, sier Vibeke Landås ved Statens råd for ernæring og fysisk fostring.

Vann krig på ordentlig Knapphet på vann fører til konflikter, og statsledere i Midtøsten har uttalt at vann er den faktoren som mest sannsynlig kan føre til krig.

Problemet er like enkelt som det er alvorlig: Mange land har mindre vann enn de trenger. Mens det kunne være gunstig for et land å demme opp en elv, er ikke dette like heldig for landet nedenfor demningen. Det er i følge FN flere hundre ferskvannskiider som berører to eller flere land. Da regner man bare med de største elvene. Det . er alene over 50 grenseoverskridende elver mellom Bangladesh og India. Konflikter kan oppstå, og krig kan bli utfallet. Vannmangel er stort sett et problem for fattige land . - Rike land som Irak og Israel har ikke problemer uttaler Indra de Soysa ved fredforskningsinstituttet PRIO i Oslo. - I fattige land er vann som smittebærer et stort problem, bare se på Bangladesh.~.

Bøndene sløser Det er MENA regionen (Midtøsten og Nord-Afrika) som i dag er det største problemområdet. Denne regionen har en bare en femtedel så mye vann per hode som gjennomsnittet i resten av verden. Muligheten for å få tak i vann har i dette området sunket dramatisk, og er ventet å halveres de neste 30 årene. Det er jordbruket som "drikker" mest. Hele 87% av regionens totale vannforbruk går til vanning av dyrket mark. -Det er ingen grunn til at Saudi-Arabia skal produsere mat, sier de Soyza. Saudi Arabia har teknologien til å vanne og utnytte svært tørre områder, men store mengder vann går til spille. Mesteparten av vannet kommer ikke en gang jordbruket til gode. Han mener at jordbruk i tørre y områder er et stort

problem og at det kan føre til protester fra naboer, men ser ikke at det direkte kan føre til krig - Samarbeid er en mer sannsynlig løsning. Man får ikke mer vann av å krige, uttaler fredsforskern. Likevel, Nils Petter Gleditsch som er professor i statsvitenskap ved NTNU, skrev i Aftenposten at Israel kanskje kunne gi et viktig bidrag til fred i Midtøsten ved å dyrke færre appelsiner. Midtøsten og Nord-Afrika er et område plaget av gam le politiske spenninger. Men selv om fattigdom, befolkningsvekst, gryende nasjonalisme og territoriale spørsmål kan føre til konflikter, har ledere fra Midtøsten uttalt at vann er den fakto-

Helt siden det norske oljeeventyret startet på begynnelsen a v 70-tallet, har offshoredykkere ofret liv og helse for å sikre Norges velstand . De enorme påkjenningene og ekstreme utfordringene ga dykkerene en spennende, m en også svært farefull arbeidsdag. Tidlig på syttitallet var norsk skipsfart rammet av krise, og det var dårlige tider for norsk økonomi. Riktignok var det funnet oljeforekomster i Nordsjøen, men det var få som drømte om at Norge kunne bli en rik oljenasjon. Men i 1973 kom oljekrisen, oljeprisene gikk i været, og selv Kongen tok trikken. Plutselig innså man at Nordsjøen inneholdt en pengebinge som kunne sikre den norske ve lferdstaten langt inn i neste årtusen. Det var ingen tid å miste - Ingen tid til å utvikle eget utstyr for de ekstreme forholdene i Nordsjøen. Man brukte det utstyret som var tilgjengelig på markedet. Dykkerene, som gjorde de mest farefulle oppdragene, fikk tilde lt utstyr som t id ligere var blitt brukt i Mexicdgulfen. De ble rekruttert fra Marinejegerkommandoen, Brannvesenet og sportsdykkerm i Ijøet. - Det dannet seg mannsdominert miljø som

følge av ulykken . -lover 22 år har Trygdekontorene jobbet med saken min . Helt siden ulykken har jeg kjempet en nedverdigende kamp mot trygdekontorer og forsikringsselskap uten å få noen som helst erstatning, forteller Engh. Han legger til at den norske ' oljeformuen, den han og de andre norske offshoredykkerene la grunnlaget for, er på mer enn 1000 milliarder kroner - 1000 milliar-

der kroner. Hve r måned mottar Tom Engh noen tusen kroner i uføretrygd. Noen erstatning har han aldri fått.

Kjemper mot byråkratiet

- Uten deres heltmodige pionerinnsats ville ikke Norges økonomiske vekst vært mulig. Det skal ikke glemmes. Takk/ gutter! (tidligere statsminister Trygve Brattel i) vanskelig kan beskriv es, forteller tidligere offshoredykker Alf Schønhardt Han forteller at i det lille miljøet gjorde det tette vennskapet det var vanske lig å bryte ut eller å si ifra om det var noe en ikke tålte. - Jeg tror nok det var mange som svelget adskillig større kameler enn de burde, legger han ti I.

Selv etter over 20 års kamp mot byråkratiet, Staten og det norske trygdesystemet har ikke Engh gitt opp håpet. Tidligere i år skrev han brev til Kongen. Et brev som beskrev virkeligheten for de norske dykkeren på 70- og 80-tallet. Et brev som handler om en kamp for å bli trodd og for å få erstatning for ødelagt liv og helse. Et brev som handler om 19 dykkere som mistet livet på norsk sokkel, om ni dykkere som senere tok sitt eget liv, og om de som forsøkte uten å lykkes. Brevet Engh tidligere sendte til statsministeren, resulterte ikke i noen verdens ting. Nå håper han Ko ngen vil høre på ham.

- Vi ser på oss selv som et serviceorgan/ kontorsjef Sven Lindstrøm i Rikstrygdeverket Beklager

De ofret alt Uten innsatsen fra norske offshoredykkere ville de norske oljeforekomstene fortsatt ligget på bunn av Nordsjøen. - Vi fikk vite atvi var historiske. At landets fremtid sto på spill. Vi var nesten villige til å ofre alt, forteller Tom Engh . Den tidligere offshoredykkeren var nær ved å miste I ivet under et dykkeroppdrag i 1978. På mirakuløst sett overlevde han, men sliter i dag med hukommelsessvikt, depresjoner og kon sentrasjonsva nsker som

- Regelverket for å få godkjent yrkesskader og -sykdommer er tilrettelagt spesielt for dykkere. Dykkerskader er godt dekket opp av det gjeldende regelverket, forteller kontorsjef Sven Li ndstrøm i Rikstrygdeverket. Han understreker at Rikstrygdeverket skal fungere som et serviceorgan. - Hvordan vil du da forklare at de tidligere offshoredykkerene fø ler de kjemper en nedverdigende kamp mot trygdesystemet? En dykker forteller at han i løpet av sine 22 møter med trygde-

•

Etter konserten med Håkon Kornstad Trio på Sardinen, skjønte jeg at jazz også er et fysisk fenomen. Den setter sitt preg på deg, på kroppen, på tankene, på sjelen. En typi sk jazzefot ligger lett hengslengt over venstre kne, et normalt jazzhode følger feelingen, ikke rytmen. Håkon Kornstad Trio kan jazz, og vet hva det dreier seg om. To jenter med rødvin i et mørkt lokale med telys, faller for det meste, men sjelden blir de betatt. Det ble derimot vi . Frontfigur Kornstad trakterer saksofonene med stor eleganse. Mats Eilertsen og Paal Nilssen-love vet hvordan god musikk lages. I ngen føler så mye som en jazzmusi ker. Et godt tegn på improvisasjon som går etter planen, er at musikerne stiger inn i sin egen, plagede verden. Publikum på Sardinen var imotsetning til musikerne overhodet ikke plaget, men i rolig rødvi nsharmoni, mens musikerne på scenen vrengte seg i smerte over den musikalske innlevelsen. Sjelden har atonale snutter og energiske groover fenget så mye, og etter konserten var ikke et eneste pikesete tørt. Å lage god jazz har musikerne f Håkon Kornstads trio gjort før, og det bør de så absolutt fortsette med.

- At Torbjørn Jagland virkelig liker fotball er like naturlig som at en prest leser porno - høyt. Stort sett ' det meste fikk gjennomgå' da Are Kalvø doserte om det å være harry. Med sin tørrvittige og nærmest lavmælte humor skapte han stor stemning blant de mange fremmøtte på Verftet denne torsdags kvelden. Anledningen var Bokbadets Norgesturne, noe bokglade bergensere visste å sette pris på. Sardinen var nemlig stapp full. Studentene var i flertall, men også kvinner i beste syklubbalder var godt representert. Det var tydel ig at mange kjente seg igjen i Kalvøs hverdagseksempler på hva som er harry. Etter kveldens første litterære bidrag presenterte Ketil Bjørnstad og Li Il lindfors smakebiter fra tjue års musikalsklitterært samarbeid. Publikum satt som trollbundet - jeg tror ikke jeg var den eneste som fikk frysninger på ryggen. Bj ørnstads klaversp il l var utrolig energisk og kontrastfylt, og lindfors beviste at hun ikke har mistet noe av magien, selv etter en mannsalder på scenen. Kveldens dybdeintervjuobjekt var Erlend loe, forfatteren av suksessen " Naiv.Super" og aktuell med sin nye bok " l ". I samtale med kveldens bademester Eva Bratholm fortalte han om hvordan han fikk ideen til boka, hvorfor han måtte dra til en stillehavsøy for å kunne skrive den og om sitt forhold til O-fag. loe leste så noen utvalgte sitater fra boken - vi lyttet i alvor, smålo av hans skrå betraktninger og lot oss sjarmere av denne litt rare trønderen.

Hvis Hadde vi hatt «decibelpoliti » i dette landet ville Melt Banana garantert vært forbudt. D~tte japanske bandet kan vekke døde til live med sitt vanvittige støynivå. Teglverket var litt mer enn halvfullt da punkbandet Meh Banana hadde konsert under Feberfestivalen. Jeg følte jeg satt i en krigssone med bomber og kuleregn hagle rundt samtidig. Bandet spilte så høyt at jeg ikke kunne kjenne forskjell på min egen hjerterytme og trommene. Melt Banana angrep meg med sin aggressive kamikazepunk, og jeg følte sterkt behov for verneutstyr. Sidemannen puttet sigarettfilter i ørene av mangel på noe annet. Den lille, søte, kvinnelige vokalisten ga alt, og

skrek seg gjennom sanger i et utrolig tempo. De fleste sangene varte ca. ett minutt eller mindre, og ble avsluttet med et raskt «Than you» . Fjerdeklasse-engelsk har aldri vært så tøft før. Melt Banana spilte sin høyst originale og personlige versjon av Beach Boys; Surfing USA, som bestod av for det meste jenteskrik, høy gitarfuzz og våpen lyder. likevel må det sies at de var veldig sjarmerende. Vokalisten hadde nesten uskyldig ungpikesjarm, og den kvinnelige bassisten var så liten at hun nesten forsvant bak bassgitaren. Melt Banana slo an i Teglverket, og ble klappet inn til to ekstranummer. Konklusjon: Sex Pi stols er pysepunk etter dette.

Il Livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Enkelte ganger kan vi likevel ha godt av å ta oss tid til noe vi ikke hadde planlagt. Som et lite foredrag om nettopp tid. I jernbanestasjonens travle ventehall suser folk forbi. Kun de færreste stopper opp og lytter. Foran et lerret står fysiker Jan Petter Hansen og forklarer fenomenet tid. Kvantesprang, fotoner, ti opphøyd i tiende svingninger (eller ett sekund om du vil), blanding av rød og hvit vin . Tiden går. Et egg går i bakken, og vi forstår enda bedre at tiden går framover og vanskelig lar seg reversere. Før vi vet ordet av det er foredraget over, og vi kan haste videre. Men jeg tok meg tid.

, I skyggen av mer mediaprofilerte FeBer har BIT Teatergarasjens Oktoberdans gått ubemerket over en ti dagers periode. Spennet har vært meget stort, fra fransk tennisdans til japansk punk. Oktoberdans skal være Norges eneste internasjonale dansefestival, og vil bli arrangert hvert annet år på BIT Teatergarasjen, Scene USF og Nye Carte Blanche. Utrolig nok har en klart å tilpasse programmet slik at arrangementene på Nye Carte Blanche kolliderer med de på Teatergarasjen der det er mulig. Venezuela-fødte Sara Gebran har koreografien til dette stykket. Hun har latt seg inspirere aven pressefotografs arbeider i New York på 30- og 40-tallet, der skildringer av forbrytelser og menneskeskjebner står sentralt. Jeg synes stykket mangler driv, og med fare for å bli kalt mannssjåvinist, påstår jeg det sårt mangler et maskulint innslag. Det røffe gatemiljøet de seks kvinnelige danserne formidler, blir bare alt for snilt uten. Til stykkets fordel skal nevnes at musikken er variert og at vi under forestillingen, som en spennende effekt, ser bi lder bak danserne med motiver fra 30-tallets New York. Gebran er også kvinnen bak "She Shrieks" sin tvilling, nemlig "Overload lady". Til tross for en halv times ventetid på at scenearbeiderne skulle få scenen klar, var settingen nærmest lik "She Shrieks". Litt flåsete vil jeg påstå at forskjellen . består i et halvvert antall dansere og to håpløse japanske punkmusikere utplassert som akkompagnement. I tillegg viste danserene mer pupper enn hva TG-band · klarte .på en nå glemt Internaften. Punkmusikken skulle i utgangspunktet passe godt til skildringen av gatemiljø og Gebrans kampsportl i knende ballett. Kanskje passer den også, men manglende samspill mellom musikerene og danseren som ødelegger total inntrykket. Stykket fungerer i alle fall ikke slik det fremsto under Oktoberdans. Temaet for stykket skal forresten være lengsel, uten at jeg klarte å spore stort annet av den enn lengsel etter foresti Il i ngens sl utt.

l ea,

::;;;*-~'1

"11

Balletfspalti

En fest med Great Garlic Girls og moteshow fra Pepper. Trass i statusen som FeBer arrangement, var oppmøtet tynt som ei lefse i begynnelsen. Men et- . terhvert som Pepper's moteshow kom igang med alt fra trendy jeans til trange boxere og til og med en ungmø i en bitteliten G, steg stemningen og antallet festdeltagere betraktelig. Da moteoppvisningen var ferdig kom verdenskjente Girls svevende Great Garlic inn på scenen.

Chili hus Akkompagnert av fengende rytmer og to NHH'ere fra K7 minutter og KKU danset og gjøglet gutta i over en time. Det var farger, dans, flotte kostymer, raske og proffe overganger, en ørliten brannalarm, god musikk, men fremfor alt et glimrende show. Selv om Bul/e's to journalister er uenige i akkurat hvor bra showet var, stod applausen opp til taket. Og publikums reaksjoner var utelukkende meget positive.

Fram med

A gå med søpla er ikke det morsomste her i verden. Men overfor kjøkkenvennene mine følte jeg for å ta min del av ansvaret. Derfor knøyt jeg sammen de sprengfylte Rema-posene og tuslet plystrende ned til Hatlebergs massive søppelkvern. -Dette går jo greit, tenkte jeg og reiv opp lokke t til avfallsgapet. -Svosj, så farer en brunkledd, feit halv meter-skygge over noe skrot inne i kverna og jeg smeller lokket igj en. Javel så er det sant som de sier da: -Rotter er noe n fæle, ekle d yr.

lnl.~r~~

Torbjø'rn Midsem

Hadde barneskolen min i tillegg til "ja-og nei pl akaten " prentet inn en stor flott sirkel om ja-og nei dyr, så hadde rottesl ekta blitt plassert godt på aen blod-røde halvdelen . Her ville de stanget i sterk kontrast til de glade, grønne ja-dyrene. Kanskje mest mot sommerfuglene. Hva er vel mer "ja-dyr" enn sommerfugler, dersom disse hadde vært dyr og ikke insekter. Bare tenk hvordan det er å være sommerfugl. Hvor deilig det er å bare leve på so lfyl te blomsterenger, blafre hjelpesløst i sommerbrisen og faktisk bli kalt en slags fugl når man egentlig ikke er det heller. Mens rotter bare er dødskjipe. De rot(t)er seg rundt i all dritt og synes det er helt fint å knaske gamle eggeska ll og mugglevende osteskorper. Mange velger også å badekose i herlig kloakk, og i noen ' filmer slurper de seg helt opp til din hvite, lille toalettskål. På midten av 1300-tallet rottet haugevis av rotter seg sammen på skip til slektstreff i

Norge. Denne festivitasen tok nesten knekken på alle oss på to bein og et helt Hatleberg lurer nå på om vår skipper av kverna har store beleiringsvisjoner. Kanskje drømmer den om et nytt herredømme og har plukket ut Hatleberg som sin naturl ige base. Her fråtser den i studentkostrester og skremmer vettet av uskyldige søppel bærere som bare skal være snille. Så hvordan blir vi kvitt dette beistet? Den samme barneskol en, som lærte meg alt om hvordan mat jeg sku Ile spise, lærte meg også en eventyrlig, liten historie om en mann som spilte fløyte. Da denne mannen spilte noen kjære låter og tuslet ut av byen, fulgte alle rottene trippende etter i en slags transe. Slik kunne han lett lure dem ut i et tjern eller noe sånt og alle døde. Så kanskje jeg burde friske opp min gamle favoritt "Varme hveteboller" på blokkfløyta mi og rusle ned til Bryggen.

Ønsker ·mer • vind I seilene - Seilforholdene rundt Be rgen er veldig bra. Nå håper vi at flere vil ta mulighetene i bruk sier Jon Andreas Eriksen i S eil g ru ppa t il Berge n s studentenes Idrettsforening (BSI).

Båten seilgruppa eier blir brukt flere ganger i løpet av ukedagene, og stort sett hver eneste helg. Selv om klubben fo reløpig ikke har så mange medlemmer mangler det utvilsomt ikke på interessen til de som allerede er med lemmer. - I tillegg til båten vi eier disponerer vi tre andre båter. Med tiden ønsker vi å anskaffe oss en ny,

større båt slik at vi kan dra på langturer, fortell er Eriksen.

Etter at flere av medlemmene har kommet tilbake til studiehverdagen, etter lengre ferie.opphold i utlandet prøver han og et par andre seilentusiaster nå å rekruttere nye medlemmer til Seilgruppa i BSI.

Lite vind Den dagen Bulle er med ut på sjøen i seilklubbens 24-foter er det lite vin d, og båten blir nesten liggende stille i havnebassenget mellom Bergen og Askøy. - Vi skal prøve å gjøre noe med værforholdene nå når vi får flere medlemmer, forteller Are Folkestad ironisk

Seiler nesten året rundt - Jeg prøvde å si til meg selv, at når man kan stå på ski i minusgrader, så må man vel også kunne seile, sier Jon Anders Eriksen, når han beskriver en kal d seilopplevelse i februar.

KOS PÅ SJØEN: f.v jon Andreas Eriksen (med hatt), Eli Stålsett, Are Folkestad

Barns lek med snøen Hvert år den siste helgen i januar arrangeres de øko nomiske vinterleker. 300 studenter fra BI Sandv ika og NHH kommer sammen en helg hvor det sosiale står i høysetet. - Siden det er seksmannsrom, samles folk på - tvers av skoler og kull, sier sponsoransvarlig Kristin Findal. Man blir godt kjent med de man bor sam men med, skyter Infoansvarlig Eirik Me lle inn. Det er liten tvil om at dette er et av de mest sosiale arrangementene ved siden av Uken.

Ville kostymer Fredag 29. januar samles 150 NHH ere for å ta togettil Ål i Hallingdal. Rett etter ankomst er det duket for l angrennskon kurrans e, åpningsseremoni og tenning av den økonomiske ild. Kvelden fortsetter med villmarksaften, en fest der deltagerene kler seg ut i ville kostymer. Dagen derpå er det ut i bakkene for slalom og telemarkkonkurranse, med påfølgende bankett om kvelden. Sist ut er hopp og terrengsykkelkonkurranse på søndag. - Dette er ikke bare en ski og heisatur, uttal er Karoline Augestad . Hovedpoenget er å fremme samvær med studentene over fjellet. De som vil ha bi llett må stille opp på kønatten, fra morgenen onsdag 27. oktober i Klubben . Der vil det bl i fest og moro i regi av togkomiteen, og de som holder ut lengst få r billett.

Dato

Begivehet

Ansvarlig/Sted

Tirsdag 19. okt

Løpetrening kl. 18.30 TV-kveld fra kl. 21.45

Staf.kom KKU

Onsdag 20. okt Torsdag 21 . okt

Meningsfu ll onsdag Løpetren ing kl. 18.30

KKU Staf.kom

Fredag ' 22 . okt

Cuba-party

KKU

Lørdag 23. okt

Tema-fest: 80-tallet

KKU

Søndag 24. okt

Søndagsåpent i Klubben kl. 15 .00 - 21 .00

KKU

Tirsdag 26. okt

Løpetren ing kl. 18.30 TV-kveld fra kl.21 .45

Staf.kom KKU

Torsdag 28 . okt

Løpetre ni ng kl. 18.30

Staf.kom Foreningsmøte (FM)

Lørdag 30. okt

Tøm Tankene

KKU

Søndag 1 . nov

Søndagsåpent i Klubben kl. 15 .00 - 21.00

KKU

Nakne romper og skinn. Etter et semester på utveksling trodde jeg mitt siste semester på NHH skulle bli et av de mange hvor en nok en gang skulle få reprise på de tradisjonelle arrangementene som organiseres for og av medstudenter. Der tok jeg fei l ! Stud NHH har lenge hatt rykte på seg for å være kjedelig, ha lyseblå skjorte, og bare være opptatt av finans. Tidligere hadde jeg noe problemer med å motbevise dette overfor utenforstående, men etter å ha vært borte et semester registrerer jeg at stud NHH har bestemt seg for å skifte image ! Hadde jeg vært l.kullist og skullet beskrive en typ isk NHHer, etter å ha vært t ilskuer til høstens Aula-arrangementer, hadde jeg beskrevet en halvnaken gutt, gjerne iført skinnunderbukser eller annet fancy undertøy, dansende på Aulaens sene foran et hyl ende publikum . Man kan si det er en kraftig omposisjonering av stud NHHs brand! Først ble våre kjære l.kullister introdusert in n i pornoens verden ved fadder TG , deretter, samme kveld, fikk de se flere av NHHs mannlige studenter blotte sine velformede kropper til fengende musikk fra den samme senen; alt dette ti I inntekt for et godt formål. To uker senere ble de tatt med videre inn i in-

NHHSi. I

-~~

fr"

troduksjonen til NHHs nye profileringsstrategi;Valgshow'99! Nok en gang var det ikke måte på hvor mange unge spreke gutte-romper som skulle vises frem. Som kvinnelig 5.kullist er jeg rent imponert over mine mannlige medstudenters utvalg av undertøy! Her er det ikke vanlige Tommy-Hillfinger boksershorts det går i, men lær og lateks! Ikke nok med det; baken er gjerne helt bar. For å sette frem et riktig forbilde for nye mannlige NHH-studenter ble det hele avsluttet med en innl~id representant som kunne vise frem hvordan en mann li g NHHers attributter bør være, og vi fikk se dem alle! Jeg begynner nå å forstå hvorfor styrkerommet på NHH, som tidligere var svært tomt, dette semesteret er overfylt. For med slike forbilder som dere fikk presentert på fredag kveld har dere litt å jobbe for gutter! Men når alt dette positive ved Stud NHHs nye profilering er tatt med, må jeg innrømme at jeg har begynt å lure på hvilken omveltning det er som har skjedd det semesteret jeg var på utveksling. Ved nærmere gjennomtenkning har jeg kommet til at det er tre ting; NHH har fått ny rektor, Victor D. Normann. Høyskolen har fått et nytt kollegium, og undervisningsministeren,

eider med

K KREDITKASSEN Distriktsbank Hordaland

Onsdag 20. oktober

1irsdag 26. oktober

SHØFH - Jam, Jazz, Evan s Jazz Club, Morten Arnesen, Konsert, Eidsvåg kirke, Shadowland, Konsert, Den Stundesløse, Houseband, Konsert, Banco Rotto (Blue Velvet Bar) Audun Kleives Bitt, Klubb, Agora, Sex state, erot isk messe Maxime, onsdag 20 . til fredag 22. oktober, kl. 22.00 til 02 .3 0.

Steve Morgan Band, Konsert, Den Stundesløse Unplugged, Konsert, Banco Rotto (Blue Velvet Bar)

Onsdag 27. oktober Sturle Andersen & Teatersport, Konsert, Den Stunde~løse

Houseband, Konsert, Banco Rotto (Blue Velvet Bar)

Torsdag Z1. oktober Tricky Disco : Mi les Holloway (UK) & Vegard Moberg (resident), Klubb, Miles Ahead På Fot Med: TOTO, Konsert, Den Stundesløse, Dagfinn Lyngbø, Stand Up, Klubben , NHH Igloo, Klubb, Agora

Fredag 22. oktober Bierstube Teg lverket kl 20.00 Trinken , singen, tr in ken! Mit Lungegaarden!

Torsdag 28. oktober Claudia Scott, Konsert, Den Stundesløse

Fredag 29. oktober The Quintet, Jazz, Sardinen USF Rune Walle Band, Konsert, Den Stundesløse Helge Nilsen, Konsert, Banco Rotto Velouria, Konsert, Hulen

Lørdag 30. oktober

Kristin Bergsvik Band, Konsert, Den Stundesløse, Noche Cuban a, A lternati vt, Klubben, NHH Wapo, Konsert, Banco Rotto Heavy Metall Festen Ill , Konsert, Hulen Karate (USA), Det Akademiske kvarter

Velouria, Konsert, Hulen Elektra: Channel Zero (UK), DJ Friendly, Trond Berger & Fibuts, Klubb, Permanenten. Rune Walle Band, Konsert, Den Stundesløse Hele Ni lsens orkester, Konsert, Banco Rotto, H all oween Party, Alternativt, Hulen,

Søndag 24. oktober

Søndag 31. oktober

Ove Svendsen Band, Konsert, Den Stundesløse

Helge & Daniel, Konsert, Den Stundesløse

Lørdag 23. oktober

Mandag 25. oktober

Mandag 1. november

RØFFE RIFF, Konsert, Den Stundesløse Backstage, Konsert, Banco Rotto (Blue Velvet Bar)

Trang Fødsel, Konsert, Cafe Colomba

med partibok fra KRF, har hatt nok tid på seg til å påvirke Norges undervisningspolitikk. Nåren ser på resultater ved store forandringer i viktige nasjonale organer, har de fleste av oss en tendens til å se til sitt eget nærmiljø for å se etter konsekvenser. Jeg kan konstatere at disse store forandringene i undervisningssektoren har fått den konsekvens at stud NHH harfått en enorm trang til å blotte seg og se nakne kropper. Hva undervisningskomitee n har å si til dette vet en ikke. Ka nskje tolkes det som en ny frigjørende faktor i "enhetsskolen "; Vær ikke redd å vise hvem du er! Ved denne søken etter årsak har jeg også kommet til at en mulig grunn til denne utviklingen kan være at vi tidligere har blitt beskyldt av professorer ved skolen for å være mindre politi sk engasjerte enn de var da de studerte. Slike utsagn har gjerne kommet fra professorer som Mathiesen og Falkenberg, som selv var av flowerpower generasjonen. Kanskje har stud. NHH bestemt seg for å ta dem på alvor. Kanskje er dette stud . NHHs svar på flower-power, drugs, sex and rocken-roll? Når det har skjedd store omveltninger i ens eget miljø, prøver en ofte å finne noen å legge skylden på . Etter som vanlig å ha forsøkt å legge skylden på professoren e, går en ofte inn i en selvransakelsesprosess. Det har jeg denne gang gjort. Som leder for Jentekampanjen '98, begynte jeg å lure på om jeg kunne være medskyldig til Stud . NHHs nye profilering. Under Jentekampanjen '98 var det en gruppering j enter fra Høyskolen som i beste sendetid på TV2 okkuperte kontoret til den mannlige NHH studens helt, Trygv~ Hegnar. Senere fikk vi bekreftet at det ikke bare var Trygve Hegnar som ikke forstod at vi trengte flere jenter på NHH. Sist vår gikk også vår nye rektor ut og lanserte en kampanje for å få flere studenter fra Oslo-området til Bergen, mens jentekampanjen ble avlyst. Denne høsten derimot virker det som den mannlige NHH-student har forstått mitt budskap; Jenter må lokkes til NHH! Jeg må innrømme at kreativiteten i mitt tiltak, med å okkupere kontoret til Trygve Hegnar, blekner i forhold til stripper-showene til de mannlige NHH-gutta. Men som jeg tidlig fikk lære i politikken av gutta i AUF ; Det er det samme hva slags virkemidler en bruker, bare en får flere medlemmer! Så kom jeg til å tenke på nok en ting som fikk meg, som kvinnesakskvinne, til å føle meg skyldig. Vi femimister har jo lenge klaget over det enorme kroppsfokuseringsjaget som har vært mot oss jenter. Vi har hevdet at det har vært usunne forbilder, og at det har ført til at mange av vå re medsøstre har fått sykdommer som anorexi og bulemi . Kanskj e har de mannlige NHH studentene te nkt å hjel pe oss kv in ner med dette presset ved å ta det selv. Ka nskje kjernen i strategien er at jo mer de blotter sine kropper, jo mindre kroppsfiksering blir det på den kvinnelige delen av studentmassen. Og siden de tross alt er en teller 70% av massen, og vi bare 30%, skulle det jo bare mangle at det tre ngs fl ere show for å få dekket deres bidrag ! Jeg lurer likevel på hvil ket rabalder det hadde bl itt om stripperen fredag kve ld hadde vært av mitt eget kjønn! Da hadd e nok likestillingsansvarlig i NS U vært kjapt på scenen .

Julie M. Brodtkorb 5.ku llist

27 o

Apent brev til rektor ved NHH, Victor D. Norman: Hva sa du rektor? Kjære Rektor, Først vil jeg takke for hyggelig velkomstarrangement i anledning immatrikuleringen av oss ferske studenter. Med utgangspunkt i et par av dine bemerkninger under talen drister jeg meg til å sette et kritisk blikk på en del sider ved skolen, vel og merke hovedsakelig basert på fordøyede førsteinntrykk ... Du sa, tydelig stolt, at 'uteksaminerte kandidater fra NHH hadde en meget høy markedsverdi - ved siden av alle de andre kvaliteter vi åpenbart alle var i besittelse av. Det du unnlot å poengtere og utdype var alt annet enn uvesentlig - om markeder, om verdier og om det aksepterte faktum at alt er relativt. Ved mangel av nærmere presisering antas det at du siktet til ex-stud. NHHs um åte lige popularitet blant all verdens konsulentselskaper, i finansnæringen, forvaltningen og de øvre ledersjikt forøvrig, først og fremst målt i kronemessig relativt høye lønnsut-betalinger og avkastning for bedriften. For de nevnte arbeidsgivere kan det nok hende at vi har en høy stjerne. La oss sammenligne vår situasjon med den til Peder ÅS, lykkelig lærer og bonde. Hans markedsverdi kan vanskeligere måles i klingende mynt. Som glitrende lærer i ungdomsskolen legger Peder grunnlaget for hundrevis av vitebegjærlige unge menn og kvinner søkende etter større innsikt innen utallige akademia, yrker og viderverdige livsområder. 'Hvordan verdi-

fastsette dette? Hvor ville vi studenter vært uten Peder og hans likemenn/kvinner? Ås får hverken entung lønnspose mot slutten av hver måned, eller headhuntere løpende etter seg, men det er jo nettopp fordi at markeder og verdi er så mangt, og ikke uten videre kan sees på isolert. Det som ette'r sigende, ved gjentatte anledninger, gjør oss ti I "kremen av norsk ungdom" er faktisk kun rimelig gode faglige vitnemål og valgresultatet av å ha søkt seg inn på ett av landets to høyere læresteder innen økonomi og ledelse. I lengden tror jeg det kan virke litt krampaktig, og i verste fall forflatende å bli overøset med disse (velmente) "komplimenter". Ved tilfeldig valgte læresteder NHH kan, eller ønsker å sammenligne seg med, som Harvard Business School, MIT Sloan, Polytechnique, LSE etc. legges det ikke på samme måte ut om egen fortreffelighet ved siden av å erklære alle sine studenter som veldreide lederemner fra første dag. Ikke misforstå meg dithen at jeg leser janteloven hver dag, og koser meg! Hvem av oss som vil kunne fungere som såkalte "ledere", og i det hele tatt velge den veien, vil tiden og mye, mye annet vise. Det må heller ikke glemmes at det finnes glimrende lederemner innen en rekke studier, så vel andre mer yrkesrettede som de økonomisk-administrative. A propos dette er det utmerket at Norges Handelshøyskole ikke bare tillater, men aktivt oppmuntrer oss til å ta ett (to) større fagemner utenfor skolens barm. Det samme gje l-

der muligheten til å delta i NHHs utvekslingsprogrammer over hele verden. Gjennom innsikt i andre fag, språk, kulturer og tenkemåter vil vi stå klart sterkere til å entre "det virkelige liv" - der det i vår stadig skiftende tid er et solemerke å kunne orientere seg i flere retninger. Det er også på sin plass å rose deg og resten av fagstaben samt administrasjonen for stort samfunnsengasjement gjennom deltagelse i diverse aktualitetsdebatter, den brede forskningen ved skolen og tydelige støtte til Studentforeningen. Særlig Studentforeningen og de andre studentgruppene sin utrettelige kamp for kreativitetens, kulturens og kompaniskapets kår er mildt sagt imponerende . jeg for min del begynte ved NHH for å lære mer om samfunnslivets gjøren og laden, om organisering, møte uendelig mange hyggelige mennesker og ikke minst videreutikle evnen til det skapende - i håp om å kunne bruke dette i mine fremtidige planer. jeg gleder meg til fortsettelsen, og håper bare vi alle kan ha fremst i bakhodet hvilken verdifull og viktig egenskap ydmykhet er, også her ved NHH. Hva sier du Rektor? Med ve nnlig hilsen, Henrik S.

Porno på storskjerm og strippeshovv live? Femtekullistenes va lgshow ble som vanlig en stor suksess med høy stemning og mye god underholdning. Kvelden begynte bra med gode gamle GP-slagere og gratis øl, nesten alt som ,skal til for å gjøre en kveld i Klubben vel lykket. Men det en ting som er bemerkelsesverdig. Etter den såkalte pornosaken for en tid tilbake skulle man tro at studentene og NHHS hadde lært noe . Det ble gitt klar beskjed om at den slags opptreden ikke kunne tolereres og Teknisk Gruppe måtte be om tilgivelse på studentforeningens høyeste organ, Foreningsmøte. Likevel er det tydelig at ikke alle forstod alvoret i dette. jeg tenker da selvfølgelig på det nye NUstyret sin reprise 'fra i fjor, Strøno Consulting. En mann lig stripper på scenen som ikke bare kler av seg, han simulere r også samleiebevegelser og oralsexbevegelser med to utvalgte jenter. Det var tydelig hvor han ville da han også brukte munnen til å legge kondomer ned i kløften mellom puppene på de to utvalgte. Den ene damen ble deretter forsøkt avkledd men hun sa stopp. Likevel la de to seg ned, hun i full sprik med bena til værs, han på toppen nesten naken. Der lå de og koste seg. Sammen. Dette showet ble selvfølgelig mottatt med stor munterhet og glede blant publikum . Det skulle bare mangle. Men hva hvis det hadde vært en kvinnelig stripper på scenen? Ville reaksjonene da vært like muntre? jeg tror ikke det. jeg ser

for meg en situasjon der sinte feminister hadde hisset seg opp og krevd mistillitt og en skikkelig oppvask nok en gang. Likevel tror jeg ikke dette vil skje denne gangen. Og hvorfor? jo nettopp fordi stipperen denne gangen var en mann. Da blir det straks uskyldig moro. Gutta må da tåle denslags. Det er ikke det er særlig spennende å se på strippere, enten de er menn eller kvinner. En naken kropp er som en hvilken som helst annen naken kropp, nemlig noe helt naturlig. Det burde ikke være behov for å lage hverken film eller show ut av det. Likevel ble TG utsatt for knallhard kritikk etter sin episode. Filmen var ulovlig i henhold til norsk filmsensur og innholdet var motbydelig. På valgshowet holdt stripperen seg godt innenfor lovverket.

Likevel bør NHHS se på disse episodene i sammenheng. I det første tilfellet ble en kvinnekropp misbrukt på det groveste, i det andre tilfellet ble mannen gjort om til et sex-objekt uten hjerne. Hvor går grensen for slik opptreden på skolen. Ved et vilkårlig norsk lovverk? Ett lovverk som forøvrig er håpløst gammeldags. Vi trenger ikke reise lenger el=ln til et av våre to naboland, Sverige eller Danmark før en filma la TG ville vært fullt lovlig. NHHS bør sette klare retningslinjer for hvor grensen skal gå .i slike tilfeller. Hvis ikke blir resultatet høyst vilkåFlig og basert på det til en hver tid sittende kjernestyrets skjønn. D~tte er i såfall galt. Studentene og administrasjonen ved Norges Handelshøyskole fortjener bedre. Anders Kleve Svela Førstekull på Hatleberg. Vil førstekullistene blir daffere i hybeJjakten hvis det blir stor for å komme inn på Hatle berg? Blir vi kresnere? Vil hybelvertene gå til andre kategorier hybelsøkende hvis stud. NHH begynner å flytte oftere - som jo vil bli et resultat av ordningen ... ..... et visst antall f.eks 10 hybler settes av til førstekullister som bor virkelig bor dårlig til. Ordningen annonseres ikke noe særlig før førstekullistene er her - så risikerer vi ikke mindre iver i hybeljakten . Å sette av ca 80 hybler er en overdrivelse og nokså unødvendig. Førstekullistene har det vel ikke så ille.

',~

INNSIDEN

Alternativ jentekampanje

Ung stolt og Harry

•• Vi registrerer at en ny halv million må brukes for ' å øke jenteandelen ved Høyskolen. Et nærliggende spørsmål er om disse pengene kunne vært brukt mer rasjonelt. Et helt annet spørsmål er om man bør tenke helt nytt. Problemet er ikke at det er for få jenter, men snarere at det er for mange gutter. Følgelig mener vi i GN at jenteandelen kan økes betraktelig ved å redusere andelen gutter ved skolen. Vi er nemlig to journalister som hver for 100.000 kroner kunne påta oss oppgaven å skremme adskillige gutter langt pokker vekk fra Bergen. Vi trenger imidlertid medhjelpere, og interesserte kan maile til redaksjonen. "Jag en gutt med krutt - få penger"

I sin siste bok gjør Ar~ Kalvø det klart hya som er Harry. Han er videre bekymret for at harrykulturen kan forsvinne. I den anledning er det en fornøyelse å registrere. at h arrykulturen er flere lyseår unna døden. N orges Handelshøyskole har sørget for å ta harrykulturen til nye høyder denne høsten med god og variert underholdning både på Internaften •• GN har lange tradisjoner med konge. og Valgshowet. GN kan ·lige portretter og har et naturlig forhold til derfor berolige alle som Kongehuset. Imidlertid har vi ikke mottatt fryktet at Harrykulturen telefoner fra han på en stund, og sendte derer død. Den lever i beste for en bekymret faks med ønske om å ta en velgående på NHH! prat. Et par dager etter kom det sjokkerende 'svaret: "det vil ikke være mulig å imøtekomme deres anmodning." GN er dypt rystet og tar selvsagt avslaget personlig. Vi ønsker derfor å iver~ette en mail-kampanje til Kongehuset. Vi har dessverre ikke mobilnummeret, men kan avsløre Kongens e-mail adresse: harald@hotmail.com.

Hvor er du, Kongen? DET KONGEUGE SLOIT

K7 Bulletin

. vffrygve Sunde Kolderup Helleveien 30 5045 BERGEN

Delurc:f.;

Arkivl:.odc:

D&lo:

424

II.oklObtt 1999

Jeg erkjenner rnottngelsen av Deres telera..'( datert 8. oktober med anmodning om el intervju med a.M. Kongen i studentavisen K7 Bu lletin. frølge oppdrJg skal jeg: fl meddele at det dess\'erre ikke vil vtrre mulig n. imotekomme Deres Anmodning.

M~ed~hiIS: .

Kahl et

•

etær

A VSLAG: Kongehuset avslo intervju. GNlurer på hvor Kongen kan være? DRIVKRAFTEN: Det nyvalgte I(fernestyret viderefører en stolt tradzij'on.

ENSTOLTKONGE: En enkel mottakelse vedNHH i forbindelse med et tidligere portrett i k7 - Bulletin.

Nøkkeltallene BL....................................... NHH .............. .'........................

HBO........................................ HIA........................................ OpplJllle ,ud max................. &j.sn. ølk.osum.................... Sludieprogresjøn lårJ.............. AøIatt beregnede skrivefeil.... Nedb... i Bergen ImJ................ Pupper i Inside........................ Veilede kyr på As....................

2.6548 7.8513 4.9819 3.9199 481 63.14 4.595 52.35 2596 4

+3.3933 +0,2987 +3.9199 ·125 +8.89 ·0.321 ·35.20 +842 +4

·7

Hodepiner SIndig morgen Vekt strippel.. ......................... FartsrelL MerillOblllken ......... Leserinlegg IIRI pom. ............. Sominegre .. " ........................... hos... i AuI. ......................... Olger til eksllllen................. . Olden Sligt I KIabIIen............. Dårlige v. lgshow................... Nakne rumpet... ......:............. Turer til Krambod.n .............. .

Visdomsordet:

+2 +1

«'D et er lenger

Enda færre O 1 2 En haug

• ·2 +1 +2 +700%

til eksamen enn til Klubben»

Børs side .14-15 _ ....

.•.. .