K7 Bulletin nr 10 - 2001 by NHH Alumni

Bulletin

At æ kun forlat dæ ... Trondheimsstudentenes UKA, "landets største kulturfestival", setter byen ved Nidelva på hodet. Bulle viser vei til hva som er verdt åfå med seg.

Scando-feber Aldri har Skandinavia og skandinavisk design vært mer etterspurt i utlandet enn akkurat nå. Men det har bare svensker og dansker skjønt.

Mandag 8.oktober 2001 - årgang 40- nr 10

0Cl

red.bulle@nhhs.no

Victor vil, vil Valla? Nye eksternrepresentanter til Kollegiet skal snart velges. Svein Aaser forlater NHH, men Rektor Victor D. Norman vil beholde LO-leder Gerd Liv Valla. Samtidig ' lanseres Kåre Valebrok som het kandidat til å ta Aasers plass.

Side 9 og leder side 3

NHH-studenter som tidligere har kunnet velge og vrake i jobber opplever nå trangere tider. Seks bedrifter har til nå avlyst sine bed riftspresentasjoner ved høyskolen. Det er særlig trange tider i

konsulentbransjen. - Det er ikke rekrutteringstopp, men vi er blitt mer kresne, forteller en representant fra et velKjent konsulentselskap.

Side 4

Eldorado for k eltringer e

Lav oppslutning - Valgdelt akelsen på kun 10,7 prosent var forutsigbar, men likevel skuffende. - Dette gir følelsen av valg under Sovjet- t iden, gliser en i rekkene. Det er rektorvalg på NHH. K7 Bulletin var der.

Side 5

Internaften " Personlig føler jeg en avsmak for dette showet. Det minner meg mest om Ingeborg ' Sørensen og hennes veldedighetsball"

Kommentar side 3

En projektor verdt 65 000 kroner har blitt stjålet fra Merino. Dessuten har rådyrt datautstyr blitt forsøkt fjernet. De frekke tyveriene har avslørt manglende sikkerhetsrutiner. Auditorier med utstyr for titusener av

kroner står åpne på dagtid og i høy grad også på kveldstid. - Kveldsundervisning gjør det umulig å ha faste rutiner for låsing av rommene, sier vaktmester på Merino, Atle Liland.

Side7

Kommentar 3 I Nyheter 4 I Magasin 11 I Portrett 18 I Mesterquiz 21

21 KOMMENTAR &DEBATT ~~~~~~----------------------------------------------------------------------------------------

BULLET/ Lars-Kristian Trellevik I avisen har jeg lest at nordmenn ikke skjønner seg på design. I Sverige og Finland og Danmark derimot, skjønner de seg på design. I Sverige, for eksempel, lager de Volvo. Ikke at jeg har noe i mot Volvo, bortsett fra at Volvo er stygt. Volvo er firkantet og tung, og når du ikke tar på deg sikkerhetsselen, blinker det på dashbordet. Som om en ikke skulle vite om en har på seg sikkerhetsselen eller ikke. Vel har Volvo de siste årene prøvd å tenke nytt og riste av seg sine gamle kanter, så å si. Det fungerer ikke. Og de som kjøper Volvo er fortsatt Volvo-eiere. Og Volvo-eiere er fryktelig ofte menn med hatt. De liker å spille platene til Chris Rea og Dire Straits når de kjører. Volvo leveres oftest med hengerfeste for campingvogn. Om Volvoen heter V70 eller S80, så heter den innerst inne 240 og er rød. Sverige er ikke bare Volvo. Sverige er IKEA også. IKEA lager reoler og skap i furu, og kaller dem Billy. Billy er antagelig det vanligste guttenavn i skandinaviske hjem, for ikke å si hjem verden over. Mest av alt ligner Billy på små deler aven brannstige. Billy lukter sagbruk, og kollapser hvis en skulle ko=e for nært. Plassert på stuens hedersplass , kaster Billy seg uten forvarsel over stakkers små krabater. På vegne av alle som har hatt en barndom farget av Billy Billy, du er en drittsekk. Finland har Nokia, eventuelt Finland er Nokia. Nokia lager små telefoner. God design vil mange gjerne si, enkle og estetiske linjer, og ikke minst utallige variasjonsmuligheter. Man kan for eksempel bytte ut dekslene. Så kan man for eksempel få en Burberryrutet telefon. Noe mer håpløst smakløst finnes ikke. Spesielt ikke dersom den Burberry-rutete eiersken har bestilt den nye låten til Nsync som ringetone. For ~ig, når man kan få all verdens ringetoner, hvorfor kan bare tekstrneidinger varsles på en måte? Takk Finland.

Steinkastarar og steinandlet ei skillelinje er det ikkje nok at det er usemje om til dømes bensinprisar. Motsetningane må stikke djupare, dei må vere varige og ha ein viss sosioøkonomisk og verdibasert karakter. Linjene syner oss ulike meiningar mellom grupper langs ein skala , til dømes sentrum-periferi og arbeidkapital.

Sigrid Dahl Grønnetvet Vi såg det alle i Seattle. Steinkastande demonstrantar. Menn i dress og slips med steinandlet. Vi såg det i Gøteborg og. Og i Genova. Steinane var tyngre. Steinandleta litt meir urolege. Men avstanden mellom dei som er negative til auka frihandel og økonomisk liberalisering - steinkastarane, og dei som forherlegar desse verkemidla steinandleta, var og er fortsatt like stor. No er ( heldigvis) ikkje usemja mellom desse to grupperingane så grovsortert og einsarta. Dei er ytterpunkter på elll skala, og representerer såleis motpolane. Mellom desse finns det mange som båe tek avstand frå valdsbruk og ikkje berre går etter eiga lommebok . Men motsetningane er der, og representerer på sett og vis ei ny skillelinje - både nasjonalt og internasjonalt. Omgrepet skillelinje er ikkje noko nytt. Stein Rokkan lanserte ordbruken allereie på 60-talet. For at noko skal kUIlIle kallast

Og no er omgrepet globalisering i ferd med å skape ei ny kløft. Denne dimensjonen kan vere samanfallande eller kryssande med tidligere motsetningar. Nokre meiner at globaliseringsfenomenet skaper ei heilt ny og kryssande linje, på tvers av til dømes høgre-venstre aksen. Dette avdi vi finn båe ytterste høgre og venstre, samt senterpartiet som alle er ein tanke skeptiske til auka økonomisk liberalisiering, medan høgre og arbeiderpartiet er meir velvillege til dei prosessane IMF og Verdsbanken sett i gang. Kanskje vert denne aksen, på sikt, like sentral som høgre-venstre aksen si rolle i heile etterkrigstida og fram til no. Men vi har og døme på at ytringane i globaliseringsspørsmålet til ein viss grad sa=enfaller med andre skillelinjer, til dømes sentrum - periferi og arbeid - kapital. Slike sammenfallande linjer forsterkar motsetningane ytterlegare, då ein ytterkant i langs ein dimensjon, har ein tendens til å forfekte same standpunkt i andre dimensjonar. Skillelinjene kan vere positive. Klåre

Ukens gullkorn

Danmark har Bang & Olufsen. Min kjære bestefar har Bang & Olufsen. Bang & Olufsen er design HIFI. God lyd, skarpe bilder, innpakket i pen fasong og flotte farger. Lyd med stil, kan man si. Min kjære bestefar har som sagt Bang & Olufsen. Han har også glassmalerier og fløyelsgardiner i tung rød farge. Og han kjører Volvo. I Norge har vi ostehøvel og binders. Dette kan vel knappest kalles design. Nordmenn skjønner seg ikke på design. Takker faen for det.

Lars-Kristian Dahl Trellevik er freelancejournalist i K7 Bulletin

"Siviløkonomstudiet er for folket, ikke for feinschmeckere. Ikke siter meg på det" Victor D. Norman, i Auditorium Maximum

opp eit politisk landskap. Tvinge folk til å ta stilling. Men det vert og skummelt når dei vert så djupe. Som no , når nokon kastar stein og ikkje vil høyre, og andre står bak ein mur av vakter og heller ikkje vil lytte. Den teoretiske kløfta vert med eitt særs konkret. Når nokon ikkje vil tale saman eksisterer ikkje ein grunnleggande faktor ved demokratiet; nemleg kommunikasjon mellom deltakarane. Ein som er særs oppteken av denne dialogen er Jiirgen Habermas. Han meiner ein må strebe etter ein kommunikativ rasjonalitet. Ikkje den tradisjonelle subjekt - objekt relasjonen hos ein erkjennande economic man, men ein subjekt - subjekt relasjon mellom kommuniserande og samhandlande individer. Vi må altså strebe etter ei handling orientert mot samhandling . Det kan ein ikkje akkurat seie er realiteten om dagens debatt ikring økonomisk liberalisering, internasjonal handel og rettferd. Til alle tider har det vore usemje ikring verkemidla for å skape eit godt samfunn - og ei fin verd. Og denne usemja er viktig. Men ein vinn ikkje frem ved å kaste stein, vere arrogant , ikkje lytte eller seie " enten er du med eller ikkje med ". Vi lever i ei global verd - globaliseringa er her , og ho må debatterastl

SigridDahl Grønnetvet er koordinator i GEP

KOMMENTAR &DEBATT 13

K7 Bulletin

\., \//4-

Grunnlagt i 1961

Valla og Valebrokk At Gerd Liv Valla sannsynligvis ønskes velkommen til Kollegiet for tre nye år er bra. Victor D. Norman viser sunt gangsyn ved å ville ha arbeiderlederen inn i høyskolens styre. NHH har lenge slitt med stempelet "blåruss " -skole, og Valla er med på å fjerne dette. Det som er sikkert er at Svein Aaser skal erstattes. Sampo-dødaren som tydeligvis tror norsk forsikring er bedre enn finsk , skal ikke lenger sitte ved det runde bord. Morsomt er det at den teddyrøykende TV2-sjefen Kåre Valebrok er interessert. K7 Bulletin mener at den tidligere DN-redaktøren er en mann som utmerket kan komme med impulser fra norsk næringsliv i Norges Handelshøyskoles styre. - Det ville være tåpelig å ikke være interessert. NHH er et usedvanlig viktig miljø for steinlandets fremtid og den som ikke er interessert i fremtiden , har den bak seg, sier Valebrokk i denne utgaven av K7 Bulletin. Om ikke dette er lansering av kandidatur så vet ikke vi. Valebrokk vil i alle fall bringe liv til kollegiemøtetene. Mannen er ikke kj ent for å spare på kruttet, som den glimrende retorikeren han er. Når han i 1999 holdt LehmkuhHoredrag i et smekkfullt Auditorium Maximum trykket folk seg sammen langs veggen de for å høre . Sørlendingen vil også kunne skape etterlengtet oppmerksomhet rundt NHH, som ofte overkjøres av Handelshøyskolen BI i media. Valebrokk er imidlertid ikke den eneste gode kandidaten. K7 Bulletin skriver i denne utgaven om flere som skal være aktuelle. Fiskermilliardær Kj ell Inge Røkke, tidligere NHH- student og Storebrand-sjef Idar Kreutzer og " årets leder", Norske Skog-sjef Jan Reinås er blant navnene som foreslås. En ting er i hvert fall sikkert. Det blir spennende å se hvem som skal sitte sammen m ed Norman, Gjærum og de andre kollegierepresentantene på kollegierommet.

Dårligere tider Det er dårligere tider i næringslivet. Nyutdannede siviløkonomer kan ikke lenger velge og vrake i jobber med skyhøye begynnerlønninger. Det er tydligvis spesielt trangt i konsulentbransjen. For dem som hadde en drøm om å konsultere seg gjennom livet er dette naturligvis trist. Et gode kan være at man i mangel på enkle utveier ser seg om og finner noe mer spennende.

$ . J {$øn . ~ . t ~ !ff\r;J$~4[

Lykkej egerne innsats for å hj elpe andre som har det vanskelig.

Lars Erik Hansen Jeg begynner å bli en gammel mann. 3. kullist kan jeg titulere meg som nå. Hver gang jeg sier hvilket kull jeg går på tenker jeg alltid at jeg går et kull lavere. 2.kullisten er ikke død inni meg ennå. Det er kommet til et stadium hvor jeg begynner å reflektere over hvordan det var på høyskolen i det forrige årtusen. Slående nok virk er det som vi står på stedet hvil. Verdiene er sørgelig like. Det er prisverdig at NHH-aid samler inn flere hundre tusen kroner til veldedighet for blant annet å bygge skole i Vietnam. De viser et oppriktig engasjement med sin iherdige innsats og gode påfunn. Kakebakst og saftsalg minner mest av alt om klassikeren tombola. De fleste av oss har vel arrangert en slik i vår spede barndom. Bildet i avisen var for noen den største motivasj onsfaktoren. U ansett hva du mener om aksjonen kan det ikke nektes for at l.kullistene legger arbeid og ære i sitt oppdrag. De yter en

For alle andre med aversjon for å yte en innsats heter samvittighetsletteren (eller kanskje egohøydaren) internaften. Et Colloseum for de pengesterke. Godt hjulpet av kong alkohol og en auksjonarius som pisker opp stemningen blir rammen satt. Sangene er de samme hvert år, ditto frasene til auksjonariusen. Dette er virkelig arenaen for å hj elpe de fattige . De unge, rike og vellykkede skal bygge skole i Vietnam. Det er viktig å være skjerpet og på hugget. Det krever konsentrasjon og innsats for å hevde seg. -Hørte jeg to tusen kroner for en Trainsimulator og noen andre godsaker? Det hyles og skåles i vill glede. Mannen må være gal som gir så mye . Giiid roper de søte jentene. Dette kan de ikke forstå. Han må være en mann med stort hj erte som gir så mye for å hjelpe de fattige. Hjertet hamrer litt raskere. Dette er virkelig en stor handling. Det skåles enda mer. Latterlige bud triller inn på mer eller mindre nyttige objekter. Pengene strømmer på. Hurra! Vi slår rekorden! Dette er

virkelig stort! Personlig føler jeg en avsmak for dette showet. Det minner meg mest om Ingeborg Sørensen og hennes veldedighetsball. Valentine ballet hennes gikk ut på det samme. Rammen var bare en annen. Dongeribukse og øl i plastglass var byttet til smoking eller ballkjole og sjampanje. Uansett var det like meningsløst. I sentrum sto d selvsagt dyrking av sitt eget oppblåste ego. D et handlet mest av alt om å bli sett og lagt merke til. Å vise ansikt. Å bli assosiert som et godt menneske som har omtanke, men en manglende genuin interesse for å hjelpe andre i nød . Det er først m eg selv og så meg selv et par ganger til. Penger er fint for å hj elpe andre. Da slip per man jo å tenke på å gjøre noe. Hvem pengene går til er revnende likegyldig. Slum ofre i Afganistan eller innsamling til fotball drakter for barn i Russland blir ikke enset en tanke. Det viktigste er ikke saken, men å ødsle ut mest mulig penger. Det gir status i disse miljøene, men ikke hos meg. Lykke kjøpes ikke for penger.

Lars Erik Hansen er journalist i Kl Bulletin

Les hva de mener , "Er det slik at profesjonalitet i blå ' skjorte er mer verdt en profesjonalitet med rød sløyfe? "

" Kun gjennom poesi kan rlet tenkende menneske oppnå fullkommen harmoni i sjelen."

Andreas Thorsheim

Poesiklubben Debatten fortsetter på side 27

Ansvarlig redaktør: Egil Natvik Hoen Magasinred aktør: Mathias Berg Red aktør: Eirik Wæraas Redaksjonssekretær: Lars Erik Hansen Jou rn alister: Lars Erik Hansen / Maria Rosenberg / Bjørn Vegar Solheim / Berit Sund / Lars Bakke Olsen / Ailin Førde / Per Arne Solend / Nils Vermund Gjerstad Fotosjef: Kristian R. Andersen Webmaster: Trine Solheim Freela nce: Ragnhild Ulvik / Maria Huse / Hege Hidle / Anette Fischer / Trygve Sunde kolderup / KIistine Våland Bakke / Astrid Bugge / Ylva E. Sjoberg / Erik Borgen / Ida Aronsen / Mads Andreassen / Kristoffer Lorck Økon omian svarlig: Magnus "Naval Academy" Ankarstrand Markedsan svar lig: Espen Olav øyen (for annonser 99 00 45 05) / e-post marked.bulle@nhhs .nhh.no)

41 NYHETER

5på gaten

ans e

Hva synes du om NHH?

Siviløkonomstudentene på NHH er ikke lenger gjenstand for enorm oppmerksomhet fra næringslivet. - Til nå har seks firma avlyst sine bedriftspresentasjoner, sier bookingansvarlig i Næringslivsutvalget Liv Hårstadhaugen.

Av MATHIASBERG

{lian Midtsæter,Bjørnestølen ····i D~r~ . blirsiYMølEl?.tl.(iin~t, og ~e

. . . synes jegilg&li6ypm.Lytt tnertil lotfolketførdere.setter . .

Mens bedriftene tidligere år har stått på venteliste for å kunne presentere seg for NHHstudentene, har det i år vært tidvis glissent på NU -tavla . 3 utenlandske og 3 norsk e bedrifter har funnet ut at det de droppet NHH ved årets rekruttering. PWC Con sulting , Conoco, Karl Johan Fonds serverer ikke pizza til stud.NHH i år. Det gjør heller ikke invest eringsb ankene Merill Lynch og Lehman Brothers og drillprodusenten Hilti - Jeg tror vi er inne i en periode hvor bedriftene avventer. Mange h ar signalisert at de vil komme tilbake til våren , men velger altså å utebli dette semesteret, sier Hårstadhaugen.

• l

ere

Trangt nåløye Særlig i konsulentbransjen er det vanskelig å få jobb for tiden. Både Telenor og TV2 har uttalt at de vil kutte bruken konsulenttjenester. - Det er klart dette får følger for rekrutteringen i bransjen. Dette er bedrifter som tidligere h a r spand ert stor e summer på konsulentoppdrag, sier Hårstadhaugen. Kj ersti Ruud i PWC Consulting , en av b edrift ene som dropper NHH denn e høsten, beroliger imidlertid NHHstudentene - Selv om vi avlyser denne høsten kommer vi tilbake på nyåret. Da skal vi ansette en håndfull siviløkonomer. Tiril Johansen i Deloitte Conulting medgir at det nå kan være vanskeligere å få innpass i konsulentbransjen . - Det er ikke rekrutteringstopp, men vi er blitt mer kresne, sier

hun

Dropper Norge Hårstadhaugen tror Norge blir taperen i Norden når markedet for økonomer svekkes. - De utenlandske bedriftene har ikke så sterke relasjoner til Norge. I trange tider drar de heller til Stockholm hvor de har vært i mange år.

Seks bedrifter har avlyst bedriftspresentasjoner på i år på NHH.

Otto Løvlie, Åsane ... ikke godt å si ..Har benyttet meg av noen av kulturtilbude~ nefør i tiden. UKEN-revyen var bra -hør!

Ikkje nok(] Studentar og nyutdanna sivil økonom ar merkar at arbeidsmarknaden har vore på veg nedover, men dei trur ikkje det er grunn til panikk. Ikkje enno iallefall.

Arne og Gerd Steen, lokale helter Vi.liker l\1fIHveldig godt! Har hatt studenter somhvbelbeboere i over '20 år. Bare gode erfaringer!

Av AlUN MJøRoE

BEKYMRET: Bookingansvarlig i NU forteller om sviktende interesse

- Det er sjølvsagt merkbart at arbeidsmarknaden har vore

fall a nde for siviløkonomar p å n okre område i det sist e. Dette spesielt innan finans og konsulentarbeid, seier Nikola Heitmann som vert ferdig ved NHH til jul. - Likevel har eg ikkj e vore på så mang e intervju enno og eg har aller eie fått tilbod om arb eid, føyer ho til. Ein tidlegare NHH-student som var ferdigutdanna våren -99, er no finansanalytikar i Oslo. Han stadfestar at det er vanskele-

NYHETER 15

K7 Bulletin mandag 08. oktober 2001

•

Valgsirkus , a laND"

a a o

Rektorvalget ble en pinlig opplevelse for NHH, der oppmøtet var så elendig at valget knapt nok var gyldig.

Foto: Kristian R. Andersen

panikk - enno gare å få konsulentjobbar no ettersom mange firma kuttar ned desse stillingane.

Fortsatt mange johhar Elisabet Nørvåg er og ein av dei som er ferdig til jul. - Eg har stort sett vore på utkikk etter jobbar i Bergen. Dette markedet er i utgangspunktet mykje mindre enn i Oslo der mange søker arbeid, men det har vore utlyst mange stillingar innan bank og forsikring i det siste, seier ho . Sjølv

vil ho jobbe som revisor og har merka seg at det er utlyst færre revisjonsjobbar no, fordi revisjonsselsk ap en e h ar opplæringskurs på hausten . - Dei er forståeleg mindre villege til å sette ferskingar på arbeidsmarkedet rett inn for å jobbe med årsoppgjer et etter nyttår. Likevel trur eg at det skal vere jobbar å oppdrive, fastslår Nørvåg.

Ingen grunn til panikk Samtlege av desse vi var i

kontakt med, ser ingen grunn til at studentane skal få panikk. - Det vil nok alltid vere bruk f or sivil økonomar ut d a nn a fra NHH . D ette er n ok ein nedsving på arbeidsmarkedet som sannsynlegvis går ein del oppover igjen , m en i mellomtida må ein del kanskj e i fyrste omgang ta jobbar lengre nede på yns k jelist a, meinar H eitmann.

Klokken nærmer seg 09.15, fredag 28. september. I rolig te m po siger folk med stemm erett inn i auditorium A. NHH avholder rektorvalg, noe som skal vise seg å bli en fjollete forestilling. To dager tidligere hadde studentene fått anledning til å si sin mening. Valgdeltakelsen p å kun 10,7 prosent var forutsigbar, m en likevel skuffende. Dette fører til at de 50 tillitsvalgte studentene får stemme fritt under fredagens valg. Inne i auditorium A blir de fremmøtte bedt om å velge en møteleder , og professor Jostein Lillestøl reiser seg halvt i stolen med papirene klare i hånden. Lattermildt blir det foreslått å velge den tydeligvis forh å ndsklar e Jostein Lillestøl. - Dette gir følelsen av valg under Sovjet-tiden, gliser en i rekkene. Verre skal det bli. Valgreglene ' har nemlig blitt ignorert av store deler av staben. Mange har unnlatt å gi skriftlig tilbakemelding på om de møter eller ikke. Av 44 personer som faktisk har meldt forfall, har kun halvparten forhåndsstemt. Av 220 stemmeberettigede må minst to tredjedeler stemme, altså 147 personer, for at valget kan erklæres gyldig. Folk begynner å ane at valget kan bli avlyst . Tallet på de fremmøtte i tillegg til de som har forhåndsstemt viser seg å være kinkig å komme frem til. Det første forslaget til tellekorpset er 209, som opplagt må være feil. Det neste er betydelig laver e, kun 155. En siste finregning gir det riktige ant allet - 1 53. D et er bare seks personer unna sm ertegrensen. Det vil si at godt over 40 NHHansatte har gitt blaffen i å møte opp eller stemme på forhånd. Eneste rektorkandidat, Victor

Norman, får ordet og utbasunerer at han tidligere i år har benyttet seg av retten til å nekte gjenvalg . Men sammen med eneste prorektorkandidat, Per Ivar Gjærum, fant han ut at tre år var for lite. De får gehør i forsamlingen og gjenvelges begge to. Kun et titalls personer protesterer mot valget av de to ved å stemme blankt. Etter valget m øt er K7 Bulletin en fortvilet og hoderistende Jostein Lillestøl. - Jeg er litt oppgitt nå. I går kveld hadde jeg mine tvil om at vi ble beslutningsdyktige. Jeg ringte rundt til noen av dem som hadde meldt forfall og ba dem stemme, sier Lillestøl. Han legger til at mange av de som ikke møtte, er ute på permisjon og ikke føler noen nær tilknytning til skolen. Selv om de er pliktige til å møte eller stemme på forhånd, vil det ikke bli noen sanksjoner mot disse, opplyser han. Amanuensis Tore B. Holmestrand uttrykker også stor skuffelse over den lave valgdeltakelsen. Han tror det kan bli på tale å innføre nye tiltak til neste gang for å bedre oppmøtet. - Det var overraskende få som var her i dag, konkluderer han megetsigende.

gjenvalgt som rektor med 140 stemmer. 13 stemmer var blanke. Per Ivar ~ærum ble gjenvalgt som prorektor med 142 stemmer. Her var 10 stemmer blanke, mens en stemme manglet. Norman lover at han de neste årene skal forbedre de tre første årene på siv. øk. - studiet, med spesiell vekt på de økonomiske fagene. En annen kampsak er aktiv personlig oppfølging av ansatte.

61 NYHETER

Opprydning i nettrot

Student. no har vært en fiasko fra første stund ,<

Studentsamskipnadenes nettsted Student.no har hatt store problemer. Nå skal satsnlng på hybel og boliformldling redde den skadeskutte internettsatsningen.

Av NILS VERMUND GJERSTAD Ideen om å lage en side for studenter tilknyttet Studentsamskipnadene ble unnfanget for halvannet år siden. Allerede i oktober 2000 skulle Student. no lanseres . Dette målet ble ikke nådd, og etter massive reklamekampanjer høsten 2000, måtte Samskipnadenene utesette lanseringen. Noen måneder senere kom

nettstedet på bena, men har siden vært forfulgt av trøbbel.

Problemer Student.no har hatt store økonomiske problemer. I vår ba de investorene om 7 millioner kroner for å drive videre, men fikk nei. I midten av oktober vil de legge saken frem saken påny. - De første årene regner vi med at Student.no blir et rent investeringsforetak, sier Rune Skibsgaard Sjøhelle, daglig leder for studentnettstedet. - Etterhvert håper vi det blir selvfinansierende. Finn.no og boligmarkedet til ET på nettet kan være passende å sammenligne med. I begynnelsen opplevde disse virksomhetene store utgifter, men er nå

vellykkede satsninger Samtidig forstår Sjøhelle kritikken mot studentnettstedet. - Noe av kritikken har vært berettiget. Spesielt det som gikk på design. Samtidig har vi hatt tekniske problemer, som vi ikke har kunnet gjøre noe med, sier han.

melde seg på og holde ~ §leg oppdatert om hva .;o~ skjer i student-Norge, fortell er Sjøhelle. - Hvis folk liker det de ser • og bruker tj enesten fast ; er vi i gang . I dette landet er det 180 .000 studenter. Det sier seg selv at Student .no har et enormt potensiale, sier Sjøhelle.

Ny drakt

~\\ijllllllllisIDENIN'O!lli[lj'j!IIJlilillli~

I Desember skal Student.no fremstå i ny drakt og med nytt innhold. -Hybel- og boligformidling blir vår viktigste satsing. Underholdning, nyheter, brukerverktøy og et visuelt prosjektrom vil være andre tilbud. På sistnevnte kan studenter og organisasjoner

Student.no er et akSjeselskap eid av alle de 25 studentsamskipnadene i Norge. Nettsidens mål er åbli det beste nettstedet for studenter i Norge, men til nå har de hatt store problemer. Både teknisk og økonomisk trøbbel har plaget samskipnadenes internettsatsning.

Tror på Dørum

- Legg ned samskipnadene

Valgforsker Frank Aarebrot ser for seg Odd Einar Dørum som utdanningsminister etter regjeringskiftet, skriver Studvest. Andre kandidater den AP-velgende l.amanuensisen lanserer er Jon Lilletun og Inge Lønnning. - Venstre vil gj øre krav på en statsrådpost i et tungt departement, sier forskeren . Ifølge Aarebrot er Venstre ute etter statsrådsposten enten i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunaldepartementet eller Kirke , forsknings og utdanningsdepartementet (KUF) . - Den nye regjeringen blir uansett nødt til å prioritere utdanningspolitikk høyt siden det er det de har gått til valg på, mener Aarebrot. (MB)

Samskipnadene er bare tull. Det m ener Øyvind Kyrkj ebø i Studentenes Landsforbund(StL). - Universitetene og h øyskolene bør heller ha en samarbeidsavtale med vertskommunen. Det er de og ikke samskipnader som skal sørge for barnehageplasser og kaffe, sier Kyrkj ebø til Under Dusken. Kyrkjebø mener ikke samskipnadene bør legges ned i morgen, men at kommunen på sikt må overta ansvaret - Samskipnader som fungerer godt kan godt stå for driften av tjenestene, men kommunene må styre økonomien , raser han

NYHETER 17

K7 Bulletin mandag 08. oktober 2001

Bare å rulle 'n ut: Vaktmester på NHH, Atle Liland triller med seg en TV.

Tyvene tar mer enn IT-utstyr, fra lesesalen forsvinne r matpakker og p enaler.

Rasker med seg: Auditoriemne er tilgjenglige for alle med uærlige hensiketer

Frekke tyver på Merino Tyveri av verdifullt datautstyr avslører manglende sikkerhetsrutiner på Merino.

sjekket auditoriene på bygget. Inspeksjonen var en følge av at en foreleser etterlyste manglende utstyret.

AvRAGNHILD ULVIK

Politianmeldt

Tirsdag 27. september ble det stjålet en data- og videoprojector til en verdi av 64 500 kroner fra et auditorium på Merino. Samme dag ble datautstyret i et annet auditorium forsøkt stjålet. Utstyret ble demontert og plassert like innenfor døren til auditoriet, klart til avhenting . Tyveriet ble imidlertid forhindret av vaktmester Atle Liland da han var rundt og

- Politiet var raskt på stedet, og det er nå opp til dem å finne gjerningsmennene, forteller Liland. Begge episodene ses i sammenheng, og politiet jobber blant annet ut fra fingeravtrykk og blodspor som ble funnet i det ene auditoriet. - Så sant fingeravtrykkene er tydelige nok har vi tro på at de skyldige vil bli tatt, sier Liland. Han tror forøvrig ikke at det er studenter som står bak tyveriet.

Manglende sikkerhet Tyveriet har avslørt manglende sikkerhetsrutiner på Merino. Auditorier med utstyr for titusener av kroner står åpne på dagtid og i høy grad også på kveldstid, og det er ingen hemmelighet at hvem som helst har tilgang til bygget. - Kveldsundervisning gjør det umulig å ha faste rutiner for låsing av rommene , sier Liland som også påpeker at det er studentene som vil tape på at det innføres strengere sikkerhetstiltak. - Om rommene skal være låst når de ikke brukes, må studentene vente på at foreleseren skal komme og låse opp

før hver fore lesning , og de kan da miste verdifull undervisningstid, sier han.

ene auditoriet har foregått uten bruk av data ettersom utstyret som ble demontert ennå ikke er på plass.

Frykter nye tyverier Det skal nå installeres alarm på en del av utstyret i auditoriene i frykt av lignende episoder. - Sikkerheten på Merino skal forbedres , lover Liland. Hvor mye som skal gjøres, og hvor langt man har kommet i prosessen vil han imidlertid ikke ut med. Det har vært probl emer med tyverier på bygget tidligere, selv om de har vært av mindre omfang. Tyveriet på Merino har de siste ukene gått ut over studentene. Forelesninger i det

FAKTA OETTE STJELES

Merino har den siste tiden blitt utsatt tor frekke tyverier.Dette har forsvunnet: { Dyrt datautsyr Projektor ' Regntøy Sykkelvesker SI [ne penaler

81 NYHETER

•

Norlllan Illå besteIllIlle seg Rektor Victor D. Norman vil ikke kvitte seg med siviløkonomutdanningen for å innføre bachelor- og mastergrader. Han tror imidlertid to gradsstrukturer kan leve side om side.

or VI

å forandre på noe som flUlgerer så godt, sier Norman. Han innrømmer imidlertid at mye kan gjøres bedre. - Det er klart at det er rom for forbedringer, men som konsept fungerer utdanningen godt. Faglig bredde kombineres med dybdekunnskap på en god måte, fortsetter han.

Av BERIT SUN D

Strukturendring Stortinget har gitt tilslutning til innføring av bachelor-og mastergrad i høyere utdanning. Innen 29. oktober må Norman begrunne hvorfor NHH ønsker å beholde siviløkonomutdanningen. - NHH er et godt merkevarenavn, og resten av verden er i ferd med å oppdage hvor attraktive skandinaviske siviløkonomer er. Det er meningsløst

Norman er allikevel ikke fremmed for at den nye strukturen kan komme i tillegg til den eksisterende utdanningen. - NHI-I må tilpasse seg at andre universiteter har et annet system. Det er mulig at det blir både siviløkonomutdanning og . bachelor-og mastergrad. Men man tukler ikke med en vinner, avslutter Norman.

Lehlllkuhlpris til Kaleidoskopet De to 4.kullistene Knut Solberg og Øystein Røe mottok i forrige uke 25.000 kroner hver for sitt arbeid med karrieremagasinet Kaleidoskopet. Av TRYGVE SUNDE KOLDERUP

Lemkuhlprisen deles hvert år ut til studenter som har gjort seg bemerket på en ekstraordinær måte. De to NHH-studentene som i år mottok prisen startet i fjor selskapet Sandviken Innovative. Selskapet har til nå gitt ut to utgaver av karrieremagasinet Kaleidoskopet. Det

var evnene til å omsette teoretiske kunnskaper til praktisk næringsvirksomhet som gjorde at juryen i år valgte å gi de to den prestisjefulle prisen. - For oss har det vært veldig utviklende å jobbe med Kaleidoskopet. Vi bruker det vi lærer på skolen i praksis, sier øystein Roe. Sammen med Knut Solberg har han i hele sommer jobbet for Sandviken Innovative, og Røe ser derfor på prisen som en slags lønn for den ubetalte sommerjobben. - Vi kan likevel ikke regne det som inntjening. Pengene vil vi bruke på utvikling av nye ideer, sier han.

LO-leder Gerd-Liv Valla inviterer til landets største dansegalla.

"Det må bli like moro å Dersom årets Lehmkuhlforeleser Gerd-Liv Valla får det som hun vil, skal det bli like fint å arbeide som å danse. Av PER ARNE SOLEND

Det var en tydelig engasjert LO-leder som delte sine tanker om arbeiderbevegelsens rolle i et nytt århundre med de opp møtte i Dag eowards auditorium fredag 28. september. Men det spørs om det var i dansefoten de kjente det, økonomene og gonnabeesene, etterhvert som de horte

LO-lederens ord strømme fra talerstolen. For det fumes nok de blant blåskjortene som må løsne på slipset når de hører Gerd-Liv Vallas planer om sekstimersdagen, slik vi fikk dem servert denne ettermiddagen. Et bedre og mer menneskelig arbeidsliv står høyt på ønskelisten til Valla , og hun formu lerer sine visjoner på følgende måte: Jeg vil at det skal bli like fint å arbeide som å danse.

Støtter Røkke Dagen begynte dystert, med overskrifter i Nordens største

ukeblad som slo i hodet på oss at "LO støtter Røkke" . Men så kom Gerd-Liv Valla dansende forbi og rettet opp igjen vårt inntrykk av LO som en stabil og forutsigbar kamerat. - Vi har fått til mye, slo hun fast på vegne av den 103 år gamle historien til Norges største arbeidstakerorganisasjon. - Dagens arbeidstakere står ikke lenger med lua i hånda. Men det er forsatt bruk for oss, fremholdt hun og nevnte blant annet utbrente IT -folk som et eksempel på en gruppe som kunne hatt godt aven stødig organisasjon i ryggen.

NYHETER 19

K7 Bulletin mandag 08. oktober 2001

or sa

a Det er mange kandidater til de to eksterne plassene i Kollegiet. Mye tyder på at rektor Victor D. Norman ønsker at Gerd Liv Valla skal beholde sin stilling.

AvBJØRN VEGAR SOLHEIM Kollegiet er NHHs øverste styringsorgan. Av de 14 medlemmen~ sitter det to eksterne representanter som skal gi impulser fra norsk næringsliv. De siste tre årene er det den nyvalgte LO-lederen Gerd Liv Valla og konsernsjef i DnB, Svein Aaser, som har hatt styrevervene.

Støtter Valla DnB-sjef Aaser skal nå avtre. Om LO-leder Valla fortsetter er usikkert. Det er allikevel mye som tyder på at hun har rektor Normans støtte. - Hun har som person tilført oss mye. Med sin bak grunn h ar hun viktige suppler ende synspunkter til våre. Norman legger ikke skjul på at han synes LOs gunst er viktig - Som LO-leder er Valla en av Norges mektigste nærings-

Foto: Per Anre Solend

jobbe som å danse" Grådige gribber Valla kjenner NHH godt fra sitt arbeid som eksternrepresentant i høyskolens kollegium. Hun nyttet da også taletiden sin til å heve pekefingeren ovenfor kommende siviløkonomer. Med klar referanse til senere tiders begivenheter advarte hun kraftig mot å tro at det går an å be arbeidstagere om moderasjon, så lenge denne ikke er gjensidig. - Det er et urimelig paradoks, fastslo LO-lederen, at jo større ansvar vanlige arbeidstakere viser, desto større blir grunnlaget for urimelig inntekt og

gevinst for ledere og kapitaleiere. Sa Gerd-Liv Valla, og ble møtt med det som best kan beskrives som lett humring i noen av rekkene foran oss.

Arbeid til alle Når man vil be så mange opp til dans på en gang, er det best å gjøre det til en melodi fo lk kjenner. I så måte skuffet ikke Valla. Hun minnet oss på LOs sterke forsvar av sykelønns ordningen, og advarte mot å gå fra sykefravær til til det hun kaller sykenærver. LO-lederen minnet også om det som frem-

deles er arbeiderbevegelsens kampsak nr. 1 : Arbeid til alle.

Likestilling LOs første kvinnlige leder leverte en uredd og svært engasjert time hvor hun også kom med en oppfordring til dagens menn om å stille opp mer på hjemmefronten. Likestillingen har fortsatt et stykke å gå, var konklusjonen hennes. - Menn er blitt flinke til å hente ungene i barnehagen, sa hun, men de er ikke fullt så flinke når det gjelder å vaske kj økkengulvet.

a livsledere med ansvar for store deler av arbeidsstryken. LO setter ressurser inn på videreutdanning, og dette er noe NHH også setter krefter inn mot i fremtiden. Hennes kunnskap er viktig og dette gjør henne til en naturlig kandidat. De nye representantene blir foreslått i samarbeid mellom Høyskolerådet og Kollegiet. Den endelige beslutningen om hvem som får tilbud om styreplass er det Utdanningsdepartementet som avgjør i slutten av oktober.

Spekulasjon Spekulasjonene om hvem som blir de utvalgte er nå i gang . Om Valla ikke går, blir den andre representanten sann synligvis en mann. Konserndirektør i TV2 og nær venn av Victor Norman, Kåre Valebrokk , venter på telefon om forespørsel. - Det ville være tåpelig å ikke være interessert. NHH er et usedvanlig viktig miljø for steinlandets fremtid og den som ikke er interessert i fremtiden , har den b ak seg, sier den frittalende lederen.

10 I NYHETER En uke til GEP Om en uke går Global Economic Perspectives av stabelen, og ting begynner nå å falle på plass. Denne uken legges billetter til studentene ut for salg. Av IVER WILUKSEN Den 16. oktober finner årets GEP-konferanse sted og dagen vil stå i globaliseringens tegn. Globalisering- hvem tjener på det er tittelen på konferansen 120 personer vil bivåne. - GEP er først og fremst en konferanse for studentene, og vi måtte begrense antallet på grunn av plassmangel . på workshopene, sier informasjonsansvarlig i arrangementkomiteen Kjersti E. Wilskow. I tillegg til heldagsbilletter er det mulig å kjøpe billetter til hvert enkelt foredrag. Under disse vil det være plass til cirka 300 personer. Næringslivet har allerede fått tildelt sin kvote, og denne uken legges altså billettene reservert studenter ut for salg. Konferansen blir ikke bare for NHH-ere, også en håndfull studenter fra Universitet i Bergen har meldt sin interesse. En del av billettene vil nok også gå til studenter og ansatte derfra.

Møteplass - Målet er at konferansen kan bli en møteplass for studenter, akademia og næringsliv, forteller Wilskow. Studentene er spesielt viktige og etter hvert foredrag vil det være et studentpanel som vil stille kritiske spørsmål. Dette er et nytt grep fra årets arrangører, som håper på heftig debatt. - Temaet under årets konferanse er kontroversielt, og vi har deltakere som representer vidt forskjellige syn på globaliseringen, forteller hun.

Foto: Ailin M, Førde

Glade givere på Internaften

Giverglade studenter NHH AID, 1.kullistenes innsamlingsaksjon til humanitære formål, er også i år godt på vei til et vellykket innsamlingsresultat. Av AlUNM, FØRDE Før aksjonens siste helg er i gang, er det sanllet inn omtrent 150 000 kr, og med en helg igjen ligger førsteku llistene

godt an til å matche fjorårets sum på 175 000. Pengene NHH AlD får inn i år, går til bygging og drift aven kombinert grunnog videregående skole i byen Viet Tri i Vietnam. Her skal 1400 unge håpefulle undervises og tiltaket er et samarbeidsprosjekt med SOS -barnebyer.

Internaften - Den totale innsamlingssummen på Internaften var ca. 130

0 00, forteller leder for NHH AlD, Knut -Olav Folkestad. Pengene satt løst under auksonen og 900 betalte billetter, 3 kroner i fortjeneste per øl og stort snacksalg gjorde Internaften til en økonomisk suksess. Stemningen tok helt av mot slutten og folk blakket seg på alt fra t-skjorter, stevnemøter, festekurs og vasking. Eksempler er stevnemøter for rundt 2500 og 3 jenter til nedvask av

leilighet for 4000.

Andre arrangement NHH AlD har før helgen igje'n å arrangere nattauksjon, samt ablegøyer på torget på lørdag formiddag. Senere på kvelden skal dance-festen Teknodelisk Mten arrangeres med hjelp fra de veldedige 1.kullistene

Siviløkonom nummer 10000 produsert! Siviløkonomfabrikken NHH prOduserte i våres sin siviløkonom nummer 10 000 siden starten i 1936. Bak det runde tallet står Anette Sjuve, et flott eksemplar på en aktiv og flink stud.NHH. Av LARSBAKKE-OLSEN

Normert studieprogresjon til tross , Anette tilbrakte, i god NHH-ånd, tid på andre steder enn lesesalen. Hun var aktiv i Næringslivsutvalget, bartender under UKEN ' 98 og '2000, samt hovmester og vertinne under Næringslivssymposiet i 1999 og 2001 . Utveksling i Budapest fikk hun også med seg før oppgaven ble levert. - Aktivitetene i studentforeningen verdsatte jeg høyt, og anbefaler alle nåværende studenter å prøve å få med seg noe mer enn bare karakterer fra tiden sin på høyskolen, sier Sjuve - Men det er viktig med balanse

mellom moro og alvor,da, understreker hun.

Tilsynelatende spøk var ramme alvor Hvordan blir man siv.øk nummer 10000? - D u må være på rett sted til rett tid, hehe. Jeg leverte oppgaven sånn ca midt i juni, og fikk vite om mitt runde eksaminasjonsnummer da jeg var på kurs med jobben i Spania i sommer, forte ll er hun. - Jeg trodde det var en spøk da de ringte! Den tilsynelatende spøken viste seg å være ramme alvor og

resulterte i tur til Bergen. - Jeg fikk med meg Lehmkuhlforelesningen og internaften, litt alvor og mye moro med gamle kjente, forteller en glad og fornøyd Sjuve. Den alvorlige biten var det Rektor Viktor D. Normann som tok seg av, med over rekkelse av vitnemål og spesia ll aget b il de. Han var nok stolt under seremonien, Anette leverte nemlig vårens beste siviløkonomoppgave. Oppgave og endte studier resulterte i jobb som revisjonsmedarbeider i Andersen.

-Liv Valla . Scandinavia 12

.. -

FEATURE

Tripp trapp-stol designet av Peter Opsvik

Ute i verden er Skandinavia blitt synonymt med god design. Svenskene, danskene og finnene dyrker myten om typisk skandinaviske verdier. Hvor blir det av trauste Norge?

•

an·lnavis

GODT HJULPET AV TRENDMAGASINER og bevisst markedsføring er skandinavisk blitt et honnørord på designhimmelen. Enten det er snakk om klær , møbler, glasstøy eller flyselskaper - design fra Skandinavia er blitt big business . Sverige har fostret IKEA, Saab og Hennes & Mauritz. Danmark har Arne Jacobsen, Bodum og Bang & Olufsen. Finland har Nokia og littala. Norge har.. .tja, det var det da.

ALLE VÅRE NORDISKE NABOER har de siste årene klart å kapitalisere begrepet Skandinavia, og bruker det i markedsføringen av sine produkter for alt det er verdt. Royal Scandinavia, som eier Kosta Boda, Orrefors , Georg Jensen og Kongelig Dansk , har blitt en tungvekter innen design av glasstøy, bestikk og porselen. Georg Jensen med sin smykke- og bestikkdesign omtaler seg selv som "outrageously Scandinavian" . Det er mer enn hva norske m erker tørr å kalle seg.

PÅ FORSOMMEREN 11998 er det fest i en hangar på Arlanda utenfor Stockholm. Inn ruller et SAS-fly i flunkende ny drakt og hylles som på en pop konsert. Den nye flydesignen er en liten flik aven stor fornyelse av selskapet. Under hele SO-tallet og 90-tallet har SAS markedsført seg som forretningsfolkets flyselskap. Nå får svenske Stockholm Design Lab i oppgave å synliggjøre SAS, og kommer fram til at man må satse på å være seg selv; skandinavisk. Svenskene lager en profil spunnet på skandinaviske verdier som "enkelhet, uformell eleganse og valgfrihet". Det nye slagordet "It's Scandinavian" setter tonen, og får følge av mer eller mindre utradisjonell markedsføring både i og utenfor flyene. - Vi har utviklet tekster, farger og bilder som fanger skandinavisk holdning og livsstil, og som reflekterer dagliglivet til skandinavene. J eg tror vi har klart å demonstrerte at et flyselskap kan markedsføre seg uten å slenge rundt seg med enorme logoer, fortalte Thomas Eriksson til Wallpaper. SAS-sjefene skjønte tegningen: - Det er en enorm verdi i konseptet skan-

dinavisk design, og vi må bygge videre på akkurat det, sa daværende visepresident Jan Olson. Tidligere i år lanserte SAS nytt dekketøy på langdistanseflyene sine. Igjen er det svenske og danske designere som får slippe til. Kosta Boda, Orrefors og Georg Jensen får alle en plass ombord i flyene . Her hjemme sitter Porsgrunds Porselænsfabrikk og er forbigått. - Vi var med i en anbudsrunde og mente vi var konkurransedyktige. For det ingen tvil om at vår design er like god som svensk og dansk, mener markedssjef hos Porsgrunds, Per Morten Ihler. Han bedyrer at porselensfabrikken tenker design. - Det har holdt veldig lenge å være norsk her hjemme . I utlandet derimot er konkurransen nå så sterk at det ikke holder å bare være fra Norge. I tillegg til produkt og pris er design blitt en ekstremt viktig konkurranseparameter, sier Ihler. Porsgrunds har så smått begynt å bryne seg på konkurrenter i det svenske og danske markedet, men har fortsatt Norge som sitt viktigste marked.

Bestikk designet av Bo Bonftls for SAS - NÅR VII DAG snakker om skandinavisk design, omfatter dette mange av de samme ideer som viste seg under design-epoken "Scandinavian Design" på 50-tallet. Men begrepet blir likevel misvisende. Først og fremst fordi begrepet i seg selv er geografisk ukorrekt, da det omfattet Finland, Sverige og Danmark. Det sier Kjetil Fallan, designhistoriker med tilknytning til senter for teknologi og samfunn ved NTNU. - Et annet problem med begrepet er at det innsnevrer seg til å gjelde møbeldesign. Trenden i dag er at skandinavisk, eller nordisk design som nok er en mer korrekt betegnelse, omfatter industridesign i langt videre forstand en stoler og bord, sier Fallan.

EN AV DESIGNERNE som bygget på svensk designtradisjon er Filippa Kahlberg. Sammen med mannen Patrik kom hun opp med klesmerket Filippa K i 1993. Sammen ønsket de å tilfredsstille etterspørselen i moteverden etter klassiske basisklær til en rimelig pris. Behovet for denne type klær har vist seg å være stor, utviklingen i selskapet har ' gått meget raskt. Fra første

butikk i Stockholm i 1994 har selskapet nå butikker i Norden og Nederland. I 1997 mottok Filippa K den prestisjetunge svenske moteprisen Guldknappen. Da hadde bedriften kun 26 ansatte, i år er antallet økt til over 70. Hvert år presenteres totalt 12 nye kolleksjoner for kvinner, menn og barn. I fjor var den årlige omsetningen kommet opp på 170 millioner svenske kroner. Ifølge Caroline Eriksson, markedsføringskoordinator ved hovedkontoret i Stockholm, er hele konseptet bygget på skandinavisk design og kvalitet. - Designen er ren og enkel, og den skal gi hver enkelt mulighet til å skape sin egen stil. Det er viktig med konfortable og anvendelige klær, plaggene skal være "free and easy to wear", men fortsatt ha sex-appeal. - Som et svensk firma blir vi selvfølgelig inspirert av nordisk natur og væremåte. Dermed skaper vi vårt eget uttrykk, sier Eriksson. V anja Marriott, ansvarlig for Filippa K i Norge, synes ikke det er merkelig at norske klesdesignere ikke har hatt større suksess

på markedet. - Vi mangler egen identitet. Det er vanskelig å få støtte fra næringslivet, og nordmenn er for dårlige til å markedsføre seg selv, mener hun.

NORGE LEVER IKKE FULLSTENDIG I SKYGGEN av våre naboer. Det kan vi takke en håndfull sunnmøringer for . - Det har vært noen norske designsuksesser . Vi har Stokke, Norsk stålpress og ikke minst Siesta-stolen designet av Ingmar Relling , påpeker Kjetil Fallan. Sistnevnte er produsert i over en million eksemplarer, og mer en 70 prosent av disse er sent utenlands. En annen suksess Norge kan skilte med er Tripp Trappstolen til Stokke Industrier. Bortgjemt mellom fjell og fjord i en liten sunnmørsbygd ligger møbelfabrikken. Stokke, som ble etablert i 1932, var i mange år en produsent tuftet på møbeltradisjoner. Men på 50-tallet bestemte de seg for å gjøre noe mer ut produktene sine. De var dengang en av de første norske møbelprodusentene som benyttet seg av profesjonelle designere. Ideen var å vektlegge

+ FEATURE

••o •

Glass designet av Gunnar Cyren

••o •

funksjon og komfort. På slutten av 60-tallet startet Stokke sitt tette samarbeid med designer Peter Opsvik. Resultatet av dette så man i 1972, da barnestolen med navn Tripp Trapp ble lansert. Inspirasjonen til stolen hentet Opsvik fra sitt eget familieliv. Da Opsviks sønn Tor vokste ut av barnestolen sin, fant faren ut at det ikke fantes noen stol på markedet som tilfredsstilte behovene til barn mellom to og ti år når de satt ved et høyt bord. Dermed hadde han funnet en ny nisje å designe møbler for.

TRIPP TRAPP-8TOLEN har etterhvert blitt berømt langt utenfor norske landegrenser. I dag selges den i butikker rundt om i hele Europa. Særlig populær h~r den blitt i Frankrike og Tyskland, og det er solgt nærmere tre millioner eksemplarer av stolen. Opsvik har en klar formening om hvorfor denne stolen har blitt en fulltreffer. - Tripp Trapp stolen er en problemløser. Funksjonalitet er stikkordet, sier han. For design er mer en bare form og farge . Det skriver også Fallan under på. - Ved siden av å være estetisk kjennetegnes god design av at den er funksjonell og rasjonell. Dessuten bør den relativt sett være så billig at den når ut til mengden, synes han. LEGGER MAN FALLANS KRITERIER TIL GRUNN for en vurdering av norsk

••o •

••o • + 14

design blir Norsk stålpress sin bestikkproduksjon for peanøtter å regne

sammenlignet med IKEAs samlede verker. Muligens er det nettopp her norske designere sliter. Det er en kjensgjerning at norsk industri er skeptisk til å satse på ferdigvareproduksjon. I etterkrigstiden har Norge hatt råd til å la detaljproduksjon forvitre til fordel for tungindustri og råvareproduksjon. Før i tiden hadde hver lille bygd sin hermetikkfabrikk, sin smed, og sin skredder. Dette tok brått slutt da sild og olje viste seg attTaktivt på det internasjonale marked. Med penger på bok kjøpte man slikt fra andre steder. Fallan spekulerer i om ikke scenarier som dette kan ha bidratt til å svekke norsk design-kultur, vilje og interesse.

NORSKE DESIGNERE har lenge ikke blitt nevnt i det gode selskap. Nå har det lille firmaet Norway Says fått stor oppmerksomhet. De er en gruppe norske møbeldesignere som har vakt, og fortsatt vekker stor interesse på det internasjonale markedet. De står bak en lang rekke innovative løsninger med rene og enkle trekk. Blant produktene deres finnes sjeselongen som Bergen gav prinsesse Marta Louise på hennes 30-års dag. Norway Says sin produksjon er ennå såpass liten at den stort sett bare finnes som dyre prototyper eller i begrensede opplag. Det er gjør at det ennå er en stund til norsk design blir allemannseie. Imens flyr vi i flokk til IKEA.

Tekst: Ida Aronsen, Lars-Kristian Dahl Tellevik, Karoline Engjaberg og Eirik Wæraas

•

eSI , men SI

TEKST: Berit Sund FOTO: Kristian R. Andersen SELV OM VÅR målgruppe er selve krem en av norsk ungdom, som dessuten kommer fra relativt velmøblerte hjem, er det med sorg vi må konstatere at det står heller dårlig til med manerene på NHH. Sene kvelder m ed Hansaøl på Klubben bidrar i heller liten grad til å vedlikeholde den bagasje man måtte ha med seg i form av skikk og bruk fra barndomshjemmet. Det er nok mang en student som slukøret og ensom har vandret hj em fra Klubben, funderende på hvorfor de velbrukte sjekkereplikkene heller ikke denne gangen gav noen fangst. Vel, det er på h øy tid å friske opp de gamle kunster og innse det enorm e potensialet gode manerer faktisk har.

DE LOKALE EKSPERTER på dette området er selvfølgelig ballkomiteen. Kristoffer Jordheim og Hilde Sandvik Lund viser seg å være et oppkomme av gode råd og vink for hvordan å manøvrere smidig gjennom selskapslivet. Konfrontert med Husmorens Leksikon fra 1947, der et helt kapittel er viet til takt og tone, kommer det frem at deres kunnskaper faktisk holder vann. JORDHEIMS BESTE TIPS til rådville unge menn, er rett og slett å oppføre seg som en gentleman . Dette r epresenter er kanskj e en betydelig utfordring for noen , men i ballsammenheng innebærer dette helt elementære ting som å dra stolen ut for borddamen og å få i gang en god samtale med henne. - Du har ansvaret for å varte henne opp uansett om du liker henne eller ikke. Det verste man kan gjøre, er å bare snakke om seg selv. Man bør få til en gjensidig samtale. Selv om man får en hyggeligere borddame på venstre side, må man ta seg av sin egen dame. Men hvis damen på venstre side har en kavaler som ikke tar seg av henne godt nok, kan man dra henne inn i samtalen, sier Jordheim. Sandvik Lund er h elt enig i dette, m en ser b ehovet av å også trekke kvinnen inn i dette. - Jenten har ansvar for gutten også! , skyter hun inn.

NOE SOM ER litt mer komplisert, er skålingen. Kanskj e bør m an tørrtrene litt på dette på forhånd, for det er liksom ikke helt det samme som man gjør etter 15 halvlitere. - Først løfter man glasset. Så ser man på borddamen , deretter på sidedamen. Så skåler man, og gjentar det hele etter man har skålt. Skålingen er avslørende, for den avslører hvem som virkelig h ar peiling, forteller Jordheim. Sandvik Lund understreker viktigheten av å holde glasset korrekt. Man skal holde det i stetten , samtidig som man varsomt støtter opp slik at skålingen blir stødig gjennomført. NÅR DET GJELDER hvordan å få i seg maten på en pen måte, kan dette gjennomføres ved å følge enkle prinsipper. Man begynner alltid med det ytterste bestikket, og arbeider seg deretter innover. Bestikket holdes pent, og man bør ikke ta for mye mat i munnen . Sandvik Lund og Jordheim er ikke helt sikre på hvorvidt tannpirkere er tillatt eller ei. Tradisjonelt er det ikke pent å benytte seg av dem, men ettersom til og m ed fine restauranter tilbyr dem i dag, er Sandvik Lund tilbøyelig til å se gjennom fingrene på trangen til å pirke seg i tennene. Men - alt med måte! Albuene skal ikke plasseres på bordet, og man skal ikke skyve tallerkenen rundt. Hvis man får servert suppe, skal den spises med den venstre hånd plassert i fanget, mens den andre h ånden fører skjeen til munnen med bredsiden først. Eventuelle bein og kjerner spyttes forsiktig ut på gaffelen eller skjeen. Når en er forsynt, legger man kniv og gaffel side om side på tallerkenen. Vil en gjerne ha mer, legges bestikket i kryss.

OG EnER MIDDAGEN er det klart for dans. - Første dansen er polynaise, og deretter vals. Begge danses med borddamen, selv om du ikke liker henne. Disse dansene er enkle, og det viktigste er å ikke tråkke henne på tærne. - Det kan være smart å lære dansen på forhånd , smiler Jordheim lurt.

KULTUR

•

Imer

I morgen går startskuddet for trondheimsstudentenes UKA. Bulle gir deg en survival-guide som rekker i 48 timer til den smått pulserende og trivelige byen ved Nidelva. I likhet med Bergen er utelivet i Trondheim preget av byens mange studenter. Her får du vite hva byen har å by på.

Tekst: Iver Williksen ST.OLAVS PIR

TRONDHEIMSFJORDEN VANVlJ<AN c::::J

Brattørgata Ligger like ved Olavshallen og har en tett konsentrasjon av uteplasser. Stilige Cafe Dali er delt i tre etasjer med bar/restaurant i de to øverste og klubb i kjelleren. Her kan du velge om du vil ta en rolig kveld eller feste vilt og hemningsløst. 3B er stamplassen for mange studenter og et sted hvor alle føler seg hjemme . Til tross for sitt slitte utseende er dette stedet hvor du treffer alt fra avdankede rockere til vordende leger. Fungerer som en pub , men med et lite dansegulv innerst i kjelleren. På tirsdager er det den beryktede vinkvelden, med 100 kroner pr. flaske og alle bord opptatt allerede klokken 21.30. Replikken like ved Nova kino er stedet for noe å bite i hvis du befinner deg i sentrum. Kyllingkebaben ble kåret av Adresseavisen til Trondheims beste nattrett.

Torget Statuen av byens grunnlegger Olav Tryggvasson er plassert midt på Torget i Trondheim og er et naturlig midtpunkt i sentrum. Rundt Torget ligger et kjøpesenter og flere butikker.

Bakklandet Bydelen som ligger langs Nidelva, bare fem minutter fra Samfundet. Dette er det hyggeligste strekket å gå hvis du skal fra det runde huset og inn til sentrum. Her er det masse leiligheter, og i mange av dem bor det studenter, så bli derfor ikke overrasket om du havner på nachspiel i dette strøket. Området har i løpet av de siste årene opplevd en renessanse og er nå fullt av deilige kafeer, deriblant Bare Blåbær og Kafe Gåsa. Her er også landets første Dromedar kaffebar, som mener de har Trondheims beste kaffe og åpner allerede kl. 7.30. Stikk innom for en trippel espresso etter en hard natt på Samfundet.

KULTUR

Nordre Trondheims paradegate hvor folk flanerer på lørdag formiddag. For kaker, prøv Erichsens konditori, som forvandles til en stilig bar om kvelden. Lenger ned i gata ligger uteplassene Rick's og News som kjører listepop og fullt show i helgene . Enkelte påstår at News er Trondheims svar på danskebåten - dette er plassen hvor du treffer alle slags folk. Like om hjørnet ligger Frakken, et av få steder hvor det fortsatt er mulig å bivåne harry trøndere.

Nedre Elvehavn Trondheims svar på Aker Brygge med mange leiligheter og et stort kjøpesenter, Solsiden. Her har det dukket opp cafeer og restauranter som Puro og Tre kråker. Ikke glem det nye klubb- og konsertstedet Blæst som samarbeider med Blå i Oslo og Agora i Bergen.

Studentersamfundet - Det runde hus Forestill deg at Klubben og studentforeningen hadde sitt eget hus til disposisjon, med et uttall av rom og kroker. Men pass på hvor du går, her er det like lett å gå seg vill som på Merino. Følg derfor Bulles guide: Storsalen er, som navnet tilsier, det største rommet. Her spiller blant annet Vidar Busk 14. oktober. Knaus er en litt mindre konsertarena . Her har studentene i Knauskoret, Trondheims svar på Optimum, flere UKA-konserter. I tillegg til barer og spisesteder rommer også Samfundet en rekke mindre interne hybler som har åpent etter at de offisielle aktivitetene har tatt slutt. Her holdes det nachspiel til morgengry, og stemningen holdes oppe ved salg av både øl og sprit. (0 ,33: kr 16, en drink: ca. 40) . Men obs: For å komme inn må du kjenne noen som er medlem av Samfundet. Finn derfor en passende siv.ing.- student, og kom deg inn til en heftig avslutning på UKA-kvelden.

PORTRETT .

Etter neste 1. mai-tale flytter LO-leder Gerd-Liv Valla på hytta. Den turen blir omtrent like lang som de 50 meterne hun gikk i , demonstrasjonstog under WTO-møtet i 1999.

Tekst: Per Arne Solend Foto: Tor Olav Mørseth I DET TRAFIKKEN ut mot Flesland begynner å bli tettere, må Gerd-Liv Valla plutselig tenke seg om. Hun har servert oss svar på samlebånd, om kvinnelige ledere, likelønn og kortere arbeidstid. Velkjente og godt innøvde toner fra en LO-leder. Men nå blir ordflommen erstattet av et ettertenksomt uttrykk, som om hun veier sine ord på den berømte gullvekten. - Hva synes du om 60 år gamle menn i dress , ville vi vite. SYMBOLSK NOK er den rød, bilen som frakter årets Lehmkuhl-foreleser ut mot Bergen lufthavn. Glødende engasjert har hun forelest til blåskjorter og professorer om fagbevegels ens utfordringer i et nytt århundre . Etter å ha løpt bak pressefolk og informasjonssjefer i høstsolen, klarte vi endelig å få henne for oss selv. DET ER TRANGT. Nesten like trangt som i det bøttekottet på Youngstorget hvor LO og AP la planene for velferdsstaten Norge i store deler av etterkrigstiden. Etter årets valgresultat mente noen at Aps problem lå i at de tette båndene til LO. - Jeg tror heller Ap lyttet for lite til fagbe vegelsen, sier den tidligere justisministeren. Hun mener at partiet mistet troverdigheten et sted mellom sykehus saken, Statoil og sosialstønadssatsene. - Viktige saker ble ikke vektlagt nok i posisjon, sier hun mens bilen legger seg over i venstre fil.

- Vi har tross alt 800.000 medlemmer, og skulle alle de finne på å stemme Ap så er jo det meste gjort, smiler hun skjevt til oss.

er noen katastrofe for landets økonomi. Ikke engang en liten ulykke . Hun bare flirer av det hele.

VI ER PÅ MOTORVEIEN med den første kvinnelige LO-lederen. Like blid som høstsolen kom hun ikke med et eneste banneord fra talerstolen, og det skinner av henne når hun får prate om sine visjoner for fremtidens arbeidsliv. - Jeg vil at det skal bli like artig å arbeide som å danse, sier hun.

PRESSEN har Gerd-Liv Valla etter hvert fått mye erfaring med å takle . - Jeg lærte meg å tenke i overskrifter da jeg jobbet ved Statsministerens kontor, sier hun . I de gode gamle dager med Gro var Valla statssekretær for landsmoderen. I 1997 fikk hun sitt eget d epartement i hendene av Thorbjørn Jagland, da hun overtok som justisminister etter Anne Holt. En overskrift hun kanskje ikke hadde sett for seg var da Dagbladet hentet frem krigstypene for å kunngjøre at hun ikke visste hva en CD-rom var. Da var det nok noen i presselosjen som måtte ha sovet i timen. - Jeg trodde det måtte være lov å .. . hva heter det? Spøke litt.

MEN DA MÅ det kanskje noen nye toner til. For dersom norsk arbeidsmarked er en dans, så er arbeidstakerne som gutter på en danseskole det er til tider for få av sorten til at kabalen går opp. Det ville være en overdrivelse å si at applausen stod i taket på NHH da Valla minnet om LOs målsetning om sekstimersdagen. - Har vi råd til dette V alla? - Jeg tror, sier hun med en mobiltelefonen i hver hånd, at dersom vi klarer å få til et arbeidsliv med mindre effektivitetsjag og mer tid, vil langt flere kunne delta. DET ER DENNE FORMELEN, med mindre arbeid til flere , som fikk NHO-direktøren til å kalle Gerd-Liv Valla en katastrofe for norsk økonomi. Eller, var det ikke slik? - Vet du hva som var morsomt med Bergesen? Da han ble konfrontert med det, sukket han og sa at pressen måtte selvfølgelig personifisere det slik. Han hadde ikke ment det slik, forklarer Valla som mener hun slett ikke

TOPPLEDERE DERIMOT, det er ingen spøk. Fallskjermer store nok til å holde elefanter får Valla til å se, ja nettopp, rødt. - Hvilket råd har du til NHH-studentene som skal ut som ledere i norsk næringsliv? - Dere må få det inn under huden at det ikke nytter å be folk vise moderasjon, uten at den er gjensidig, sier Valla. Hun er ikke i tvil om at grådighetskulturen er en trussel for det inntektspolitiske samarbeidet. - Er det de beste lederne som har best betalt, spør Valla ikke fullt så retorisk og lokker tankene våre med til Kværner.

Lehmkhule-foreleser Gerd Liv Il Il valla ønsker at

k . nors arbeidsliv skal bli en d ans pa røde roser. o

GERD-lIV VALLA får drømmer i øynene når vi spør hva hun vil bruke all fritiden hun skal skaffe oss til. Tar vi ikke mye feil, blir det nok en auksjon eller to. - Joda, det har blitt noen dyre kjøp, kremter hun. - Men mange gode kjøp også, skynder hun seg å legge til. Jeg kjøpte noen veldig fine bjerkemøbler. Og så var det et maleri av Reidar Aurli. Det var omtrent like stort som et frimerke, men det hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle ha. Så da ble det dobbelt så dyrt som det trengte å bli, ler hun. - Men dette blir jo småpenger sammenlignet m ed Almskog, unnskylder hun seg.

- Hva var det som fikk deg til å bli politisk engasjert? Det blir stille noen sekunder . Bilen girer ned og stanser for rødt lys mens Gerd-Liv Valla tenker. - Jo, likestilling var det. Som 26-åring ble Blindernstudenten Valla valgt som leder i Norsk Studentunion. - Første kvinnelige leder, legger hun til. Det begynner å bli en vane dette med å være første kvinne ut. Ogs å i dag står akademikeren Valla for en sak som skulle ligge mange studenter hjertet nærmt. - Ja, jeg m ener vi bør ha tilnærmet full stipendandel, frir LO-sjefen til sultne studenter. Selv er hun ferdig med å betale studielånet sitt engang i 2003.

VI LURER PÅ hvordan det var å gå i protesttoget under WTO-møtet i Seattle. - Skal jeg si dere hvordan det egentlig var, smiler Valla, mens bilen skifter gir. Det stemm er det, at jeg satt i delegasjonen den gang. Det gjorde ogs å tidligere utenriksminister Knut Vollebæk, og han lot Gerd-Liv Valla slippe unna forhandlingene på innsiden noen meter. - Jeg sa til han at fagbevegelsen, amerikansk fagbevegelse, skulle holde en markering som jeg m ente det var riktig å delta i. Det hadde han ingen problemer med. - Men nå gikk jeg ikke stort lenger enn 50 meter da. Så fikk Dagens Næringsliv så klart snusen i det og slo det stort opp. Huff, denne pressen.

APROPOS FØRSTE KVINNE - hvorfor trenger vi kvinnelige ledere? Vi trenger dem som rollemodeller. Unge jenter må se at det går an! Og så tror jeg at kompetanse og ressurser er sånn noenlunde likt fordel. Jeg trur at kvinner har andre erfaringer som er nyttige. Mange medlemmer sliter med å få hverdagen til å gå i hop, med unger som skal hentes og bringes. "H ele mennesker blir bedre ledere", sa Gerd-Liv Valla i 1. mai -talen sin . Derfor prøver hun å bygge et LO hvor h elger og kvelder skjermes for møtevirksomhet, noe hun er sikker de ansatte setter pris på. - Det er kanskje litt dumt å komme med det nå, nøler hun.

- For det er ikke meningen å strø salt i såret. Men da Almskog tiltrådte sa han at i hans Kværner var det ikke plass til folk som dro hjem klokken fire . Jeg trenger vel egentlig ikke å si så mye mer? Kanskje han burde hentet litt unger oftere i barnehagen?

I MAI NESTE ÅR flytter Gerd-Liv Valla på hytta. Som ligger midt i Oslo. - Det er det som er det flotte med kolonihager. Man har hytte midt i byen, men det er som å være på landet. Folk blir helt annerledes når de kommer ut der, forteller hun. I Solvang kolonihage blir hun til august. Med seg i bagasjen har hun soppkurven og en og annen kokebok. - Jeg er veldig glad i å lese. Det går mye i interiør og matblader, men å lage mat har jeg aldri tid til, røper LO-lederen. Hun kunne nok trenge en litt kortere arbeidsdag.

SÅ SKRENSER BILEN inn foran avgangshallen, og Valla valser videre. Vi føl er oss trygge på at vi ikke har sett siste dans på Folkets Hus ennå. Så vi takker pent for dansen, i det hun serverer oss svaret hun måtte tenke for å komme med. Hva synes hun egentlig om 60-år gamle menn i dress? - Det kommer helt an på hvordan de ser ut ellers.

•

væveru vs. Irmus

-----. '---"'-!!Mesterquis': er K7 Bulletins nye trykte gameshow, arvtager etter "Pro1Tesorquiz". Som i "Professorquiz" begyn~;r vi "ied'flre-kvartfinaler og åtte deltagere: alle_{II~ter hverandre en gang, og vinneren går videre. I professorutgaven fra i fjor var det skolens vitensk~peliiilRsafte'soml:irynte seg på hverandre, mens denne gangen lar vi leltere i' Studentforeningen møtes til intellektuell dyst. Denne uken møtes lederne for Svæve ru og Dirmus, Hans Jørgen Morland.og Tore Titland.

..... -

.. .

'lit

~. ~

• w ~

, '"

< •

, , , Tekst & Foto Kristian R. Andersen

+ '"

of.

. '!il"

" '" ~ " .. .....

".1

Jii. .....

.;,,,

" ""

..., "

fraIU,leis hugs ar eg våren. nistane. Hausten bankar på Nokon Etter ein' spanande da~ed . vindauget kvar morgon. Grå hausten. På '-", fwebuingar til e~smnen tnt skyer slepp dråpar nådelaust fargane.l~Eg ... ,Merino-terrassen , tOk eg ned på oSs. ten ~ Onkel " solbrun ~ å' joggeskoa; og trøytsam type , ' plystra heile vegen opp til Egi;tar f1e~re go~ger leit~etter er morosam. Morosam Fløyen. Blant trea kvitra yre venene mme fra før sonima- eg veit at Kong Vinter .... småfuglar om kapp, medan ren. Att der oppe i skogen ved vil djupiry~e ha~, og ~i ,s ola raudmande trakk hori- Fløyen er berre ei døg.nvill ganske'''lita s-ttrnddtj~;m'lapvd, , sonten over seg i havgapet. ~ kråke. Ho syng ikkj y. Knep- sola og dei frisk~Jrrønfargane . . • t \J ~. par berre med nelfbe b, Eg att 19Jen. ~. , , No tener Merino-terrassen, måtte smile, ja, nests.n le, ,der . . l \"~' best som symjebasseng fo{ 9-fi:' oppe. Absurd kor annl.eis alt l mellomtlda ~ skadefrydar eg ~4'. fugl ane som ikkje har 'c dttege hadde vorte. , m\ g over korlei\ hausten 'vezt '" Vtil Spania i lag med pensjot ukna av ~sine e'fg~ ;kle~\. : . -

r " ..

KULTUR

e av onaco·

For enkelte er det ikke nok å være kongen av Drammen. Noen vil legge fasjonable fyrstedømmer for føttene sine.

- Mange fine båter her, store er de også. Lystyachtene ligger som kremtopper på rekke og rad i havnen i fyrstedømmet Monaco. Eller nærmere bestemt rundt det tettpakkede sentrumet Monte Carlo, der blåhårede damer og nyrike alpinstjerner samles for å dovne og kose seg. - Spesielt den ene der er tøff, sier jeg til min reiseledsager . Den blå, med litt oval form. - Har ikke Røkke en slik en, undrer reiseledsakeren - Nei, jeg tror hans er en enda større , sier jeg. Et øyeblikk lot jeg blikket hvile på den store yachten. Båten var høy, blå og hvit og på akterenden stod det "Reverie " . - Det er Røkke, Kjell Inge Røkke! - Det var det jeg sa, sa reiseledsageren En nasjonal stolthet blusset opp i mitt hode, som var ørt etter en hard dag med strandtennis , svømming og baguettspising. Det var fiskeren fra Molde, mannen som går uten sokker i januar, som kjører racerbåt og betaler skatt med glede. Kjell Inge fra Norge. H an spiste kirsebær med de store . Nei, det var han som serverte bærene. For båten hans var størst. Større enn "Dolly" fra Portsmouth, større enn "Der grosse Move " fra Kiel og "Explorer" fra Annapolis. Kjell var kongen av Monaco . Og i Monaco skal du være en av de store gutta for å være regent. Min reiseledsager og jeg betraktet herligheten fra et platå, cirka 20 meter ovenfor havnen. - Vi går ned, sa jeg og smilte. - Ja, sa min reiseledsager . Det var skunu:ing, og et matt blått lys. skinnte

loddent over havnen. Vi småløp ned den smale brostenstrappen. Vi løp til "Reverie". Noen sikkerh etsvakter spankulerte med headset og skyggelue langs kaien. På dekk på Kjells nabobåt satt en glattsleiket mann, hans høyhårede kone og deres fete datter og fordøyde kveldens middag. Vinket litt til storøyde turister når de glanet for hardt. Kjell selv, satt ikke på akterdekket og nøt Dry Martini, Gin & Tonic eller andre drikker man drikker når man dupp er elegant i verdens mest kapitalinten sive lystb åthavn. Celina, Kjells kjæreste for de uinvidde, stod ikke med Jimmy Choo pumps og Luis Vuitton-veske og beordret stakkars tjenere i hytt og pine. Det stod imidlertid to små barnesko ved den lille provisoriske m etall-broen som gikk fra kaien til yachten. - Har Røkke barn, spurte min reiseledsager. - Ja, men ikke så små. - Kanskje Celina har en ukjent sønn? - Nei, det tror jeg ikke. Kjell hadde nok bare tatt med seg en småbarnsfamilie som trengte en ferietur. Som den gode sosialdemokraten han er. Han er ikke som andre milliardærer, vet De. Kjell stemmer på Jens, på Arbeiderpartiet. Han betaler skatt med glede. Norske milliardærer er ikke som andre milliardærer . I alle fall ikke Kjell. Tilbake i gamlelandet leste jeg Her ·og Nå . Joda, Kjell hadde vært i Monte Carlo. Det hadde jeg også.

. Tekst & Foto Mathias Berg

KULTUR Musikk/Røyksopp SOM ALLE ANDRE seriøse aviser i det ganske land, skriver også Bulle om Røyksopp - techno-kometene fra Tromsø. Gutta i Røyksopp er Svein Berge og Thorbjørn Brundtland. De slapp for kort tid siden sitt album Melody A.M. At dette albumet skulle trone øverst på VG-listen, hadde de slett ikke forventet. - Vi er jo bare noen moderate bønder fra Tromsø, bedyrer de. Gutta har spilt datarock lenge. Eventyret Røyksopp startet i sin tid i Tromsøsf housemiljø, et undergrunnsmiljø for de spesielt interesserte. Tidligere har gutta vært involvert i andre prosjekter deriblant Aedena Cycle, Alania, Those Norwegians , og Drum Island. Videre har Thorbjørn Brundtland deltatt i produksjonen av Bel Cantos siste album, samt Anneli Dreckers soloalbum. Nå er det imidlertid Røyksopp som beskjeftiger de unge lovende det meste av tiden. At Røyksopp nå er listetopp, kan de i stor grad takke Mikal Telle, og bergenslabellen Telle records for. Etter å ha hørt låten So Easy på fjorårets "samleplate" fra Telle records, signet Joe Hillier Røyksopp til det britiske tungvekter-selskapet Wall of sound. Britisk musikkpresse jubler over Melody A.M. Trend og musikkmagasiner som The Face, Muzik, Ministry, Sleaze Nation, DJ og Mixmag har utropt platen til månedens album, skriver Panorama.no. Hillier mener Røyksopp har laget et album som kan spilles under middager, på klubber og i barer, og som har potensiale til å krysse over til popmarkedet. I løpet av oktober måned er lansering planlagt over hele Europa. Det vil etter alt og dømme gå meget bra. Singelen Eple var på et tidspunkt den mest spilte låten på MTV. Thorbjørn og Svein tror ikke de er klare for noen popstjemestatus. En kometkarriere som vi her øyner konturene av, er da også nok til å blåse hatten av enhver. - I vår fantasiverden liker vi å tro at vi lager musikk som verden trenger. Det er nok av musikk som folk bare kan danse til. Vi vil noe mer med musikken vår. Forhåpentligvis kjøper folk plata fordi de liker den, sier Svein til Dagbladet. For dem som ennå ikke har hørt Røyksopps musikk, kan det sies at den har likhetstrekk med Massive Attack og franske Air. Noen videre sammenligning er forøvrig urettferdig. Røyksopp har et unikt sound. Et sound vi garantert vil høre mer av i fremtiden. Både fra Røyksopp og simple plagiater.

Tekst: Lars-Kristan Dahl Trellevik

Teater/En folkefiende KAN DU TENKE DEG Ibsens klas siker En Folkefiende hvor en direktesendt tv-debatt er et av virkemidlene? Ikke? Ta deg en tur til Den Nationale Scene og få deg en overraskelse. Byens populære badested er infisert av giftige stoffer. Dr. Stockmann oppdager dette og mener at det er hans plikt som lege å informere gjestene ved badet om at de er i fare. Hans bror, borgermesteren, er aven annen oppfatning og ønsker å dysse ned saken. Slik begynner En folkefiende , og skandalen ruller videre. Dr. Stockmann selv dolkes i ryggen av sine nærmeste venner, men fortsetter likevel å slåss videre for å få fram det han mener er sannheten. Selv om det er gått 119 år siden En folkefiende kom ut, er temaene stadig aktuelle . Miljøspørsmål , maktspill, h emm eligholdelse av fakta som er av interesse for allmennheten, og medias rolle i samfunnsdebatten, er alle temaer som Ibsen tar opp i dette stykket. Helge Jordal, i rollen som Dr. Stockmann, klarer på en overbevisende måte å skildre enkeltindividets håpløse kamp mot samfunnet og drivkraften som ligger bak denne kampen. Regissør Terje Mærli holder seg tett opptil originalteksten, men har til gjengjeld tatt seg desto større frihet når det gjelder settingen. Han lar handlingen finne sted i forskjellige tidsepoker og bruker de nye mediene i vår tid for å belyse stykkets aktualiteten. En direktesendt tv-debatt som forum for et stort folkemøte er bare et av virkemidlene han bruker. En folkefiende spilles på Den Nationale Scene frem til 3. november.

Tekst: Astrid Bugge Foto: Øystein Klakegg

KULTUR Bøker/Vismannen Taita VISMANNEN TAITA er Wilbur Smiths tredje bok fra gamle Egypt. Maktkamp, bedrageri og mystikk er vispet sammen i en episk gryte som oser av vold og begjær. Vismannen Taita er Smiths 28. bok på norsk og den tredje i hans serie fra gamle Egypt. Elvegudinnen Hapi kom i 1993 og tok eventyrlystne lesere som en ørkenstorm. Oppfølgeren Taita og den 7. gåte fra 1995 var mer som en tam bris fra fordums tider. Vismannen Taita ligger mye nærmere opptil første bok i serien, men har også fått et sterkt preg av fantasy-genren. Igjen treffer vi den pukkelryggede evnukken og medisineren, Taita. Siden dronning Lostris ' død har han vandret hvileløst omkring i ødemarken og er blitt en vismann med innsikt i magi og mystikk. Gammel og herjet, men mer kløktig og sterk i sine okkulte krefter enn noen gang tidligere. Historien om Taita og Nefers kamp for å vinne tronen i Egypt tilbake er drivende og spennende. Iblant klarer Smith å jage leseren gjennom sidene like sikkert som han skulle forfulgt deg sittende i en krigervogn over ørkenlandskapet. Smith har satt seg godt inn i de historiske kildene og innpakker fortellingen i et språk som passer godt til bokens episke preg. Tolkien så vel som Bibelen synes å ha vært hans inspirasjon, i tillegg til klassiske eventyrfortellere som Haggard og Stevenson. Men en del ting kunne forfatteren med fordel spart seg. Titt og ofte kommer det veldig klart frem at boken ikke er ført i pennen av noen pasifist. Handlingen er riktignok fra en tid da vold, tortur og ofring var vanlig, men det skulle vel ikke være nødvendig med intime beskrivelser av hva et sverd gjør med en menneskekropp? Voldsromantisk er et adjektiv som melder seg i bevisstheten. Men for all del- blodsutgytelsene er realistisk nok. En annen svakhet er at det noen steder virker som det er hull i plottet. En del nøkkelpersoner som man stiftet bekjentskap med i første og andre bok får man ikke greie på hvor har blitt av. Slikt ergrer en oppvakt leser . Noe jeg savner fra Elvegudinnen Hapi er at den var skrevet i jeg-form og krydret med Taitas intelligente, humørfylte og poetiske beskrivelser. Denne er skrevet i tredjeperson og langtfra så fargerik og levende som den kunne vært. Trofaste Wilbur Smith -lesere vil nok ikke være skuffet. Men for de kresne og mer seriøse lesere av episke romaner, vil Vismannen Taita ikke være noe annet enn en underholdende og forutsigbar tidtrøyte. For de som ikke allerede har gjort det, er det bare å si: les heller Elvegudinnen Hapi.

Tekst: Nils Vermund Gjerstad

Konsert/Korfestival OM EN UKE braker KOrkFeBer (Kor Orkester Festival Bergen) løs med deltakere fra Bologna, Heidelberg, Åbo og selvsagt Bergen. Studinekoret Sirenene er arrangør og tar fatt på sin største utfordring hittil. Under KOrkFeBer vil det bli avholdt fire konserter i noen av Bergens flotteste lokaler. Et svært variert og spennende musikalsk program blir presentert av de fire deltakende korene og orkesteret fra Heidelberg. Den høytidelige åpningen skjer i Grieghallen tirsdag 9 . oktober. Festivalen avsluttes på fredag med en felles framføring av Requiem av Gabriel Faure i Domkirken.

Tekst: Eirik Wæraas

KULTUR Konsert/Håkan Hellstrom HÅKAN TOK NORGE OG SVERIGE med storm med en av forrige sommers største hits. Det var en låt som fikk oss til å forstå at han er en annerledes og unik soloartist. Med singelen Kiinn ingen sorg for mig danset han rett inn i svenske folks hjerter sommeren 2000. Tekstene på debutalbumet handler da også om svært så personlige ting som kjærlighet, drømmer, lengsel, rus og fortvilelse. Kanskje aller tydeligst kommer lidelsen frem i den kommende klassiker-låten med den beskrivende tittelen Ramlar . Den andre singelen vibrerte hyppig på radiobølgene i september samme år. Hans etterlengtede debutalbum fikk navnet Kiinn Ingen Sorg For Mig Goteborg. Et album hvor han har skrevet all tekst og musikk selv. I ryggen har han solid støtte fra sitt band bestående av Daniel Gilbert (kjent som broder Daniel) og Timo Riiisinen på gitar, bassisten

"Behover lite karlek från fei sort,och sympatier från fei håll ..."

Osxar Wallbom og trommisten Fredrik Sandsten (Soundtrack of Our Lives). Siden er det blitt over 50 000 solgte album i hjemlandet, hysteriske konserter med mannlig publikum som stormer scenen og kysser ham, årets album både her og der, og seks nomin asjoner til svenskenes Grammis-pris . Soloartisten er på sitt beste når han synger om kjærlighet som er syk og blind. Hans personlige stemme i kombinasjon med melodiene, de sterke rytmene og de smarte tekstene er musikk som verken behøver referanser, sammenligninger eller paraleller. Hvis jeg skulle trekke noen, måtte det være at melodiene er klart Smiths inspirerte. - Lidelse handler om å brenne utrolig sterkt for det m an driver med. Med hjertet. Jeg har nok hatt et liv som alle andre, oppturer og nedturer, bare ti ganger sterkere i begge retninger, sier Håkan til oslopuls.no . . Først nå alene på scenen og oppjaget i scenelyset blomster han . Den inntrengende ektheten slår rett i hjertet - akkurat som voldsom kjærlighet. Han ser ut til å elske det å opptre. Gøteborg føler ingen

Håkan Hellstrøm synger om kjærligheten og livet. sorg for Hellstrom, tvert imot vet vi hva han prater om - vi kjenner oss igjen og vi liker det. Han synger med en uovertruffen intensitet. Det finnes bare en Håkan. Håkan Hellstrøm har konsert i Aulaen 19. oktober.

Tekst: Lars Erik Hansen

Konsert/Harmonien KLASSISK MUSIKK ER ikke til for eldre damer i minkpels. Bergen har en konsertsal og et orkester som bør oppleves. Spør du en arkitekt om å fortelle deg noe om Grieghallen vil han sikkert si noe om at bygget glir godt inn i omgivelsene. At bygget i sin tid var et resultat aven stor arkitektkonkurranse. Kanskje også fortelle at pengene tok slutt så altfor fort og hallen derfor måtte stå som råbygg i mange år før konsertsalen ble ferdigstilt. Det er ikke her det eksepsjonelle ved Grieghallen ligger, dette er en historie bygget deler med mange andre store bygg. Det geniale er at konsertsalen er bygget og innredet slik at lyden bæres frem like balansert til alle i publikum. Salen er perfekt for alle oss som stadig lider av samme skjebne som byggeledelsen en gang gjorde. Før lyset slukkes er det en liten forskjell mellom de som ser og blir sett på de første radene og oss på bakerste benk. Men i mørket opplever vi det samme, musikken tar tak i følelser jeg ikke visste fantes. Bergen har ikke bare en konsertsal av rang, men også

et orkester som fyller salen så umåtelig godt. Sammen skaper de en liten oase hvor ingen kan få tak i meg. Hvor jeg er helt alene med tonene. Et lunt fristed hver torsdag klokka halv åtte. Jeg vil ikke anbefale deg å bytte kinoturen mot en konsert, gjør begge deler. Ofte er kinobilletten dyrere. Torsdag denne uken gjester den svenske pianisten Peter Jablonski Harmonien for første gang. Sammen skal de fremføre Rakhmaninovs variasjoner over et tema av Paganini. Orkesteret skal dessuten fremføre verk av Tsjaikovskij og Sibelius. Tre virkelig gode grunner til å ta en tur til Bergens storstue torsdag 11. oktober.

Tekst: Viva Eli neSjoberg Foto: Harmonien Torsdag 11. oktober gjester Peter Jablonski Bergen Filharmoniske Orkester for åfremføre Paganini-variasjoner.

••

LESERBREV Dårligere aula - har vi valgt riktig? Selv om mange av de som best kjenner aulaområdene tok kraftig til motmæle, ble det på Foreningsmøtet (FM) 20. september vedtatt å bygge nye kontorer i Aulaens umiddelbare nærhet. Kan det hende at FM har vedtatt noe som ikke forbedrer , men konkret forverrer betingelsene for studentforeningsaktiviteten ?

tid mer eller mindre seriøst har vurdert ulike muligheter for andre kontorbygg. Det spiller ingen rolle at noen for seg selv har funnet ut at "dette er den beste løsning". Det eneste som teller er de valgmuligheter som legges frem for FM. Denne gangen var det ett - og det er for dårlig.

Det man kan ende opp med nå, er en permaSelv om de som best kjenner behovene under store aula arrangementer kraftig motsatte seg nent midlertidig løsning . Det paradoksale forslaget, ble det vedtatt å gi bort de eneste uttrykket forteller oss at Studentforeningen i sin arealer i umiddelbar nærhet av Aulaens scene iver etter å satse på business, overkjører dem og sal. med andre behov enn computere og telefoner. Nå skal det altså bygges meget dyre kontor- Det de kontorkåte glemte på veien mot å få lokaler langs hele Aulaen. Underutvalg som presset igjennom sitt eget prestisjeprosjekt, var ikke har direkte behov for å være i akkurat at studentforeningers profesjonalitet ikke måles disse områdene skal flytte inn. i antall PC 'er og kvatratmeter kontorer. For Burde det ikke være slik at de som har mest nå kan det i verste fall bli slik at når man skal nytte av de aulanære områder får beholde lage show eller holde konsert, ydmykt må låne dem? ~ et kontor av den forretningsgruppe; altså en midlertidig løsning. Selvfølgelig jublet de som tror de vil kunne På en høyskole som har så sterkt kulturelt få det bedre etter endringen. Noen frydet seg miljø ville det være trist om slik midlertidighet så åpenlyst at man nesten skulle tro at de ble permanent: Det ville kvele sang- og musikkav Kjernestyret i forkant var blitt forespeilet miljøet på NHH. rom. Slik er det naturligvis ikke; for Styret Også for det som skjer på scenen i Aulaen var nøye med å påpeke at " det er vegger vi er det viktig med profesjonalitet: Er det slik nå stemmer om, ikke hvem som skal befinne at profesjonalitet i blå skjorte er mer verdt en seg mellom dem" . profesj onalitet med rød sløyfe? Der har Kjernestyret ryggen fri, men det de ikke har gjort, er å ta kontakt med alle involverte Mens mange av de som vil få benytte seg av parter. Kj ernestyret unngikk galant å nedsette en de aulanære områdene kunne drevet like bra fra ressursgruppe for utredning av nybyggets mange et kontor et annet sted, kan ikke aulaaktiviteter aspekter. Slik stod nybyggsaken i kontrast til drives fra andre steder. den andre hovedsaken på dette FM, nemlig den Det spørs om Kjernestyret og dets meningsfelom oppussing av Klubben. I klubbsaken hadde ler, med all sin taletid og FM-makt, ikke har en gruppe sammensatt av forskjellig bakgrunn, presset igjennom noe som forverrer forholdene mange med ualminnelig gode kunnskaper om for Studentforeningen. Klubbens funksjoner , behov og historie, på forhånd evaluert alle sider ved en eventuell Andreas E. Thorsheim, 3. kullist oppussing. På FM la de frem flere alternativer, som ble det ble stemt over i tur og orden. Hvorfor var det ikke flere alternativer i nybyggsaken ? Det hjelper ikke at kjernestyrer i fordums

Proletarer, foren Eder! Under vår ukentlige poesikveld sist mandag, hvor temaet var "Polske riddere før og nå - en dybdeanalyse" , ble vi ved en tilfeldighet gjort oppmerksomme på en urovekkende og til de grader støtende samling ord i Studentforeningens skriftlige organ. Med overskriften "Utbrenthet blant studenter" går en NSF -utsending til angrep på NHHS - og dermed oss - med lansen veivende i alle retninger. Heldigvis er vår rustning sterk. I våre statutter står blant annet følgende å lese: "Kun gjennom poesi kan det tenkende menneske oppnå fullkommen harmoni i sjelen." Det er riktig som det hevdes, arbeidstempoet er høyt i NHHS. Dette gjelder ikke minst for poetene i Bohemia Regent. Jevnlige poesikvelder, dikterseminarer og ekskursjoner både i innog utland tar på selv den mest garvede poet. Men vårt poetiske virke er ikke en byrde, det er et kall! Vi, og trolig også resten av NHHS, kjenner oss ikke igjen i beskrivelsene aven Studentfore-

ning preget av mangel på dødtid, "press og skjulte trusler" og "utbrenthet" . Det eneste som brenner ut i vår krets, er stearinlysets standhaftige veke. Skulle det mot formodning likevel være urolige sjeler der ute, byr vi på en liten smakebit fra vår siste diktsamling "Kent Johansen":

17,5 Ut i intet stuper han fram Nese mot tupp; hånden er klam Armer langs den strakeste kropp Gjennom vinden, dette er flott Likevel finnes et lite problem: Mannen svever med samlede ben

Poesiklubben Bohemia Regent .

)

• 27

HySJ 路 ..... .

o ~a

Tirsdag 9. oktober kl 19.00

Tirsdag 9/10:

Stands på Merino,

kl. 10.00 - 12.30.

Mandag 15/10:

Valgkamp åpning

kl. 08.00.

Valgspørring i Klubben

kI.19.00.

Tirsdag: 16/10:

Valgkamp og stemmegivning på Merino. Valgurnene er åpne

Onsdag 17/10:

kl.1 0.00 - 16.00.

Valgkamp og stemmegivning på Service. Valgurnene åpne

kl. 10.00 - 16.00.

Valgshow.

Se valgfolder for mer info.

SVÆVERIST FOR EN KVELD

CAMPUS - ONSDAG 10. 10. KL. 20.00 OPPTAK SVÆVERU'

JALMAR LADENS MAUSOLEUM MANDAG 15.10. KL. 20.00

ANDERSEN

Arthur Andersens stipend for utredningsarbei

Vilkår for stipend

Det tildeles årlig fem stipend kr. 10.000 for utredningsarbeid i forbindelse med siviløkonomstudiets 3. avdeling.

I vurderingen legges det vekt på om utredningen har en klart definert og gjerne litt original problemstiling, søkerens evne til å disponere og strukturere utredningen, samt søkerens ambisjoner om å integrere og anvende relevant teori i utredningen, og/eller utforske og teste nye hypoteser, og/eller analysere komplekse problemstillinger.

Frister Stipendet deles ut to ganger årlig: - For dem som søker veileder pr. 1. november, vil fristen for å søke stipend være 1. mars det påfølgende år - For dem som søker veileder pr. 15. mars, vil fristen for å søke stipend være 15. oktober samme år

Søknad Søknadsskjema fåes ved henvendelse ti l studentekspedisjonen ved NHH. Søknaden må inneholde: - en klart definert problemstiling - en mest mulig fullstendig disposisjon/innholdsfortegnelse - teoretisk vinkling Søknadsskjema samt nødvendige vedlegg leveres hos studentekspedisjonen ved NHH innen overnevnte frister. Andersen , Drammensveien 165, Postboks 228 Skøyen , 0213 Oslo Tlf.: 22 92 80 00 Fax.: 22 92 89 00

www.andersen.no

v SISTEl

Bergensavisen (BA) skrev for få uker siden at fru ene i boligblokkene i Hell eveien lever i terrorfrykt. Avisen insinuerte at blokkene i Helleveien va r potensielle terrormål. GN erfarer at panikkliknende tilstander nå herjer

blant den eldre garde i området. - Vi har flytt et til campingvognen til det roer seg ned , sier fru Hansen, en av mange engstelige beboere.

Victor Victory.

Vær på vakt: Matpakker stjeles

Victor har klart det igjen! GN kan avsløre hvordan han i flere uker har drevet valgkamp ved å sende en plakat rundt til alle ansatte. - Har du lagt merke til at det amerikanske flagget har de samme fargene som det norske, sier rektor Lårmann. Nå er han opptatt av nye kollegierepresentanter til Norges høyeste. - Friskt blod er godt å ha, uttaler han. Vekk med Gerda-Lift Balla og inn med Jan Simonsen eller Terje Sørpeviknes foreslår GN - make no mistake about it!

Så var det slutt på Kardemommeby-tiden på NHH også. Den siste tiden har det blitt rapportert om grove tyverier fra auditorier på Merino. Kladdebøker, gult kritt, matpakker, forelesere og et større parti våte svamper har blitt rapportert stjålet. - Vi har ikke tid å gripe saken nå, da det er midt i soppsesongen,. sier en fortumlet leder av Soppturen, Marino Edvardsen. - Men tjuvpakket skal tas, avslutter samme soppvenn. Vak-tmesteren legger til at han synes tyvene er dumme.

Flagger ned Nytt navnebytte i JUKKEN02 Under revysjonsseksjonens bli-kj ent-tur til Krampefestboden ble nok et navneskifte i J UKKENfamilen foretatt. Tidligere ide-gruppen ble omdøpt til "Aksj onsgruppa Bluss". 'Vi er de med de røde suspene", utbaslmerte leder Andi Torsis. "Ja, for nå er det fa en meg alvor", avsluttet Knut-Geir Karlstad medlem i gruppen .

••o •

BI(MUIIlpIoI~)

4.9001

..0,0001

•o •

Sjå! ropte dei forsmådde studentane da dei såg at flaggstånga var broken. - Eg veit ikkje kva som har skjedd, men det er sannsynlegvis han derre Kim Laden og kumpanjongane hans, seier Vektor "fein-schmeckar" Lårmann. Etter det GN erfarar vart det inga personskadar da stånga vart nedlagd. Dei økomomiske konsel....vensane vil ik1.j e vakhneistaren overhovudet seie noko om. _ Det ville vere rein personfokusering, og usakleg, utbryt han .

NØKKELTALLENE

• •

Børs side 32-43 a_sangll 7,0 +3,0

- Hvilke ord hater du mest? - Lars Sponheim.

•• • O

Bilde. av Geld Liv V....

. ..4

Gla'..lg I Studia

1 .2

PI. y,.,.../ltfflvaIH '

40 st,..,.roe

Bof1tng av clalNllt8'e.

2.j

200 007

SV-leder Kristin Halvorsen til Dagbladet