K7 Bulletin nr 11 - 1999 by NHH Alumni

Idrettsutvalget (IU) truer med at de vil nekte å vike plass for UKEN2000 hvis ikke alternativt lokale stilles til disposi-

sjon. - IU kan på ingen måte tatt fra dem i fire til seks uker, forsvare overfor sine mange - sier leder i IU Dagfinn medlemmer at trenings- Nygaard. tilbude,t i styrkerommet blir Side 3

Vinges ekket budsjettvinner Årets statsbudsjett synes lite oppløftende for universitetene og høyskolene. - Budsjettkuttet er ikke dramatisk, men det vil være helt uakseptabelt hvis vi får like lite penger i årene som kommer, kommenter administrerende direktør Ragnar Fagereng. Likevel er høyskolen en av budsjettvinnerne dersom hele landet sees under ett.

Side 8

Mann med stort hjerte Raftoprisen ble i år tildelt hviterusseren . Gennadij Grusjevoj (t.v.) for sitt man- geårige engasjement i organisasjonen "Barn av Tsjernobyl" og som demokratiforkjemper i et Hviterussland president Aleksandr Lukasjenko har styrt som diktator siden 1994.

Side 9

På kontrakt Skolen vil i fremtiden forlange kontrakt aven ansvarlig ved alle arrangementer i regi av Studentforeningen. - Denne saken er fullstendig overlatt til Kjernestyret som har kommet med forslag til forbedring av dagens rutiner, sier rektor Victor D. Norman.

Side 5

k7 Bul letin

leder

kommentar

Uansvarlige studenter Ved et Foreningsmøte (FM) denne våre n besluttet et overveldende FM å melde seg ut av Norsk Studentunion (NSU)-Bergen, og et noe mindre overveldende FM å danne et eget loka llag med individuelt medlemssk ap i NSU sentra lt. Vedta ket ble f attet mot Kjernestyret sin anbefaling. NSU-NHH ha r ved fø rste valg fått store probl eme r med å få kandidater til sine verv, og det er fortsatt uklart hvem som blir ny leder. Hvor har interessen fra FM t att veien,' og står saken som et eksem pe l på at FM i mange saker ikke er et egflet beslutni ngsorgan ? For hva avgjøres egentlig på FM ? Rekrutteringsproblemene kan tyde på at FM ikke kjente konsekvensene av beslutningen de fattet godt nok. Uklarhet rundt avstemm ingen medførte nok at deler av forsamlingen ikke visste hva de var med på å beslutte, og således ikke så konsekvensene av sin stemmegivning. Kjernestyrets og Formannskapets anbefalinger til sakene har det siste året ofte blitt nedstemt. Dette er et pardoks da det er de som . skal har best oversikt og som kjenner de aktuelle sakene best. Derfor burde det være i studentenes inte resse å stemme etter deres forslag. Årsaken kan ligge i at materialet som fremlegges synes lite gjennomarbeidet og at presentasjonen ikke gir de f remmøtte er godt nok besutningsgrunnlag . Ved investeringsforslag - hvorfor ikke presentere mer o mfattende analyser slik at beslutn ingstakerne hjelpes i å sette konsekvensene av avgjørelsene i et bredere perspektiv? Problemet skyldes også at Kjernestyret ma ngler legitimitet når de presenterer saker, og derfor ofte blir overkjørt av " gamle-travere" i studentforen ingen som kommer med alternative forslag som appell erer til de fremmøt te - særli g ser vi dette ved investering sforsl ag. Og det er ikke vanskelig å bli enige om å øke egen velferd. Dette gjør at de ansvarlige som presententerer sakene, ofte står overfor en . stor utf ordring da det er vanskelig å argumentere for moderasjon slik studentforeningens situasjon er i dag. Økt fokus på hvilke faktiske k0nsekvenser FMs beslutninger gir vil også kunne fungere som et insentiv for de fremmøtte studentene. Således f øler vi at de stemmer mer velbegrunnet. FM er studenforeningens lovgivende organ, og studentets eneste mu lighet til å øve aktiv innflytelse på studentforen ingens prinsipielt viktige saker. Vi har valgt å opprette eget NS-lokallag, og det vil være et stort nederlag for alle som var med på å stemme fo r opprettelsen av eget lokallag, å se det bli lagt ned igjen. Særlig vil dette stå som et bevis på FM sin svakhet som beslutningsorgan, men vi mister også den innflytelsen vårt lokallag har i landets mektigste studentorganisasjon .

Rettferdig skatt det offentliggjorde at våre egne kjente og kjære kjendiser drev med det samme. Men •. ~, når først urettferdigheter i skatteleggingen '~iskuteres er detpåfallende at den skatte_ . regelen som skaper størst ulikheter mellom ,* eli:fush~ldningene ikke tas opp til diskusjon. or ~ar skattereformen av 1992 ble innført, andre av Ap og Høyre, ble det bestemt at det ikke skulle beregnes skatt av aksjeutbytte på mottakers hånd. Sagt med klare ord betaler ikke du fem flate øre i skatt av avkastning du får fordi du eier aksjer. Statistisk sentralbyrå tok saken opp i Ukens statistikk 35/97 og uttalte "Etter skattereformen i 1992 ble aksjeutbytte i praksis skattefri inntekt for aksjonærene, ettersom all skatt på u tbytte nå ble betalt på selskapets hånd ... Det er først og fremst utviklingen i aksjeutbytte som har ført til økt ulikhet. " Siden hvem som eieraksjer er svært skjevt fordelt blant befolkninHeldigvis blir vi aldri ferdig med å disku- gen, og dermed hvem som tjener penger på tere hvordan skatten skal være. Det finnes at aksjeutbytte ikke beskattes det samme, antagelig ikke en norsk økonom som med ville d et være naturlig å gjøre noe med akhånden på hjertet vil legge frem dokumen- kurat dette. I h vert fall hvis man var opptatt tet "Det p erfekte skattesystemet" og p åstå at av å gjøre noe m ed de urettferdige effektene nå kan d ebatten avslu ttes. Likevel er det in- av skattesystemet. På tross av dette har d en gen grunn til ikke å gjøre noe med de største eneste vesentlige skatteendringen rammet urettferd ighetene som finnes i 'd agens sys- folk som har høye lønnsinntekter ved at d et tem, sier Heikki Holmås i denne kommenta- er lagt til et ekstra trinn på toppskatten for høye inntekter. Dette fordeles jo mellom dem ren. som har lønnsinntekt, men bommer veldig I forbindelse med årets budsjettforhandlinger hvis målet var å fordele fra dem som virkehar Arbeiderpartiet holdt fanen høyt og lig har høye inntekter til de som har mindre. ~.

krevd at de viktigste urettferdighetene med d agens system blir gjort noe med. H vorfor de nå har snud d i saker de selv har vært med på å innføre, kan det i denne anledning kun spekuleres omkring. Forslagene har spent fra å avskaffe aksjerabatten på formuesbeskatningen av ikkebørsnoterte aksjer, via fjerning av O-skatteleggingen av alle redere og rederier, til opphevelse av unntaket fra delingsmodellen for folk som lar myndige barn eller andre eie 1/ 3 av aksjene i eget selskap. Det siste har flere ganger blitt behørig understreket av skolens professor Terje Hansen, som p åpekte d et urettferd ige i at leger og advokater med enkel skatteplanlegging kan slippe u nna med 100 OOO-vis av kroner mindre i skatt. Likevel ble d et ikke skikkelig liv i saken før Dagbla-

· k7 B II . U et I n

He,lleveien30

;:~O~~;::!2 08

Skulle man gjøre det, ville det naturlige forslaget være å innføre skatt på aksjeutbytte. Selv om mange vil fremme motargumenter som at en slik skatt vil være en dobbeltbeskatning og slå uheldig u t for enkelte aktive eiere i bedriften, er det etter min mening tilstrekkelig å peke på at vi i Norge hadde en slik ordning frem til 1992, og at våre skandinaviske naboland Sverige og Danmark praktiserer ordninger med skatt på aksjeutbytte. Vil vi ha et mer rettferdig skattesystem er utfordringen å klare å se hva som virkelig skaper skjev fordeling, ikke bare å kjøpe den politiske retorikken som blir servert oss Heikki Holmås s991891@stud.nhh.no Freelancejournalist k7 Bulletin

fax: 55 95 98 51 epost: red.bulle@nhhs.nhh.no

Ansvarl.ig redaktør. Andreas H arstad Lien Magasinredaktør: Marg rete Hansen Redaktør: Kjetil Alexander Torp p RedakSJonssekretær: Trond Lydersen Fotoansvarlig: Ch ristian Jensen Journa~ister: Trond Lydersen l Steffen Gausemel Backe/ Knut Solberg ! Marte Ramuz Eriksen/ Håkon 0pslUld I Espen Zachanassen I Petter Østbø l Trygve S. Kol derup I Maria Prestmo Fotografer: Christian jensen I Hilde Steinfeld I joakim Elisenberg Freelance: Emk Wæraasl Alexander Kemp l Mathias Berg / Richard Øverland / Ine Vasshus/ Ylva E. Sjø~ berg l joachim Wallenberg I Espen øyen Øko~ansvarlig :

LAYOUT OG DESIGN AV:

intemtelefon: 208<

Mads B. Søvik Høgholen An nonseansvarlig: Espen Fagereng

Annonsepriser: 1/ 4 side kr. 2500, 1/ 2 side kr. 3500, 1/ 1 side kr. 6000 Opplag: 3500 Fotosa ts og trykk: BA-trykk A IS k! Bulletin kommer ut ann~nhver tirsdag. Frist fo r innlevering av stpff er torsdag fø r utgi velse k1.l8. Stoff leveres på dl.skett (Mac eller PC, RTF~hl ). k7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Ve lfe rd ~ stInget.

GRAFISK SENTER Designansvarlig.: Håkon Knoff <

Bull4tOnsvarlig: Steinar Gulichsen Layout: Per Quang Fjellstad, Jørgen Kjøge Næss, Amra Kolluder, Magnus Håkon Knoff

tirsdag 2. November

nyheter

Usikkerhet rundt ruKEN UKENs internbar fUKEN har tradisjonelt vært lokalisert i styrkerommet. Dette har ført til at rommet ikke kan benyttes til trening i perioden UKEN står på. Idrettsutvalget (IU) mener UKEN i for lang tid svekker deres treningstilbud, og vil derfor nekte UKEN å bruke arealet. Av M ATHIAS

B ERG

. - Vi forlanger at UKEN ser på andre løsninger,sier leder i IU Dagfinn Nygaard Han går kraftig i mot UKEN s krav om å få benytte rommet som til daglig brukes til vektløfting. Han understreker at han ikke er i mot noen fUKENsjonærb ar, og ser at lokalene p asser til det, men mener UKEN ikke kan legge beslag på rommet 25% av semesteret.

Ny situasjon Etter UKEN 98 ble rommet pusset opp og IU fikk utstyr fra SiB. Dette har medført at

aktivitetsnivået i rommet h ar steget kraftig. -I 1998 var det under 50 personer som benyttet styrkerommet i kjelleren, nå er det 200. Det er en helt ny situasjon ikke kan sammenlignes med tidligere . IU kan på ingen måte forsvare overfor sine m ange me dlemmer at treningsti lbu de t i styrkerommet blir tatt fra dem i fire til seks uker, sier Nygaard. Han ønsker sterkt at UKEN skal se seg om etter et annet rom, og tror ikke UKEN h ar vurdert andre muligheter seriøst. -Je g er svært redd for at UKEN ikke har brukt mye tid på alternative løsninger uttaler han.

Tilrettelagt for fUKEN -Det finnes ingen andre reelle løsninger, uttaler salgsjef i UKEN, Stian Lund. Han hevder at ingen andre lokaler tilfredstiller UKEN s krav til plass, og at det er en tradisjon å ha internbar i styrkerommet. Han påpeker også at de fleste underutvalg blir påvirket av UKENs aktiviteter og at det ikke bare er IU som må ofre noe. D agfinn Nygaard kjøper imidlertid ikke dette:

i fU føler at UKEN overkjører fU-medlemmenes interesse l om jUKEN-plassering .(Foto: Andreas Lien) - Tradisjon er et latterlig dårlig argument. Situasjonen må vurderes fra gang til gang. Man går på NHH i 4 år, så hva er tradisjon da, spør Nygaard. Lund peker på den annen side på at flere fysiske forbedringer i styrkerommet er gjort spesielt med tanke på at fUKEN skal plasseres der

-Dette er ikke bare tradisjon, alt er lagt opp til fUKEN i styrkerommet sier han. Blant annet er tre tusen liters øl-tanker plassert i umiddelbar nærhet til lokalene, og en nødutgang er blitt bygget.

Ingen overkjøring

formelt ikke låner lokalet av IU, men av NHHS. Han understreker at de på ingen måte ønsker å overkjøre idrettsuttøverene. Han har stor respekt for IU, men føle r at et vellykket UKEN-arrangement er så viktig for studentene at hensyn bør tas.

Lund påpeker også at UKEN

studentene mister innflytelse - Hvor er alle som stemte for NSU lokallag på vårens FM, spør leder i NSU/ NHHS Renate Enemark Bergersen. Ingen stilte som leder i det nystartede lokallaget ved høstens valg. Hvis valget reflekterer interessen for NSU ved skolen kan lokallaget få en svært kort levetid. Av

Eksternansvarlig Anna Strandenæs som deler Renate Bergersens frustrasjon. Hun tror likevel ikke det vil være fornuftig eller realistisk å melde seg fullstendig ut av NSU.

Krype tilbake - Vi tar gjerne NHH tilbake igjen i vårt lokallag, sier leder NSU-Bergen Tarjei Ytrehus Bjørkli. Men det liten tvil om at NHH vil være bedre tjent med et eget lokallag. Universitet er har 17000 studenter og

NHH har 2000. I praksis vil NHH bli underrepresentert i forhold til universitet. Videre vil også studentene i Bergen være bedre tjent med to lokallag. Det fører HI at Bergen kan stille med fire i stedet for to i Sentralstyret i NSU, og dermed få gjennom flere saker som gagner studenter i Bergen, sier Bjørkli.

sin egen situasjon. Men eget lokallag stiller NHH p å lik linje med Universitet i NSU. I praksis betyr det større innflytelse sentralt i NSU og lokaJt i SiB.

- NSU driver studentpolitikk på topplan og er med i de organene som har betydning for studentene. Ikke minst driver man en aktiv lobbyvirksomhet mot myndighetene både Taper innflytelse sentralt og lokalt for fremme NHH studentene er i ferd studentens sak, sier Bergermed å ikke bare tape ansikt . sen. men også stor innflytelse på

Lite gjennomtenkt

E SPEN Z ACHARIASSEN

Det oppleves svært fru strerend e at skolens studenter . ikke følger opp noe de selv har vedtatt på FM. Trenden i Studentforeningen er at interessen for såkalte seriøse tillitsverver lav. Følgelig lider et underutvalg som NSU ekstra under dårli g valgoppslutning, sier Bergersen. Hvis man verken får en leder eller engasjementet for NSU lokallag ved skolen blir større kan blir nødt til å gå tilbake til NSU-Bergen eller melde oss ut av NSU fullstendig, sier

må komme fra NHH studentene, sier Anna Strandenæs. - NHH studentene tar ikke konsekvensen av egne vedtak i FM, avslutter hun.

FM: -Hvor er alle som stemte for NSU -lokallag, spør leder Renate E. Bergersen.(Foto: Steffen Gausemel Backe)

-Kjernesty r et ønsket eget lokallag, men vi ønsket å bygge det opp på sikt. FM vedtok mot vår anbefaling å melde seg ut av NSU Bergen. Vi tok kon-. sekvensen av dette, og opprettet et lokallag. Å fylle stillingene i lokallaget er ikke Kjernestyrets oppgave. Det engasjementet

DETIE ER SAKEN

Etter lang saksbehandling besluttet NHHS på FM i april å melde seg ut av Bergen NSU. Deretter besluttet FM å danne sitt eget lokallag på NHH. Man mente at dette lettere kunne fremme NHHS sine interesser. Renate E. Bergersen fikk i oppgave av Kjernestyret å være leder for del lokale NSU Arbeidsutvalget (AU) som startet sitt arbeid dette semesteret.

HVA ER

NSU?

NSU er en interesseorganisasjon for ' 85 000 studenter ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. NSU jobber aktivt overlar politikere, byråkrati, media, lånekassen og ledelsen på lære~tedene NSU har lokallag ved alle Universitetene, NHH, Landbrukshøgskolen på Ås og på 6 høgskoler i Oslo.

nyheter

k7 Bulletin

PR- åte NHH driller forelesere i hvordan de skal opptre i media. Det gir resultater. Bare i september og oktober opptok skolens fagfolk spalteplass og sendetid over 60 ganger. Av E IRIK

W ÆRAAS

FAKSIMILE: DN Lørdag 23. Oktober 1999

Du har kanskje lagt merke til det. Stadig oftere dukker trynet til foreleseren din opp i avisen eller på TV-nyhetene. Christine Meyer prater om fusjoner, rektor Victor D. Norman snakker om oljeformuen, Terje Hansen om skattetriks, og Thore Johnsen frykter høstdepresjon på børsen.

Pornosuksess Bak den massive profileringen ligger mange bevisste lekkasjer fra informasjonsavdelingen ved skolen. Da NHH ble grepet av pornosjokk i Aulaen på Internaften, holdt informasjonssjef Torny Aarbakke & co regien over mediedekningen. Ved å koble Bergens Tidende på saken, oppnådde man ifølge Aarb akke en "formidabel formidlingssuksess" . I en rapport til kollegiet skriver hun at det ble "konsistent pornoformidling på cybernett over det ganske land" ved at nettavisene snappet opp BT-saken. - Vi ønsket kontroll over en sak som uansett ville havnet i mediene. Ved å gjøre det på denne måten fikk vi fram den "riktige" versjonen aven slik drittsak, sier informasjonssjefen til k7 Bulletin. Pornohåndteringen føyer seg inn rekken av NHH-saker som finner veien til mediene. Bak medieoffensiven ligger blant annet trening av skolens forskere i hvordan de skal te seg overfor journalister. Både i høst og til våren arrangeres slik kursing. Og som en av få utdanningsinstitusjoner her

FULL KONTROLL: Professor Terje Hansen satte dagsorden i mediene med sitt angrep på skattetriksingen i Norge. (Foto: Hilde Steinfeld) til lands har NHH egne mediehåndbøker for skolens fagansatte. Men det er ennå et godt stykke igjen før målsettingen nås om å profilere flere forskere. Det er fortsatt de

Nytt revisjonsstudium

gamle traverne som dominerer nyhetsbildet.

. Skattesuksess Ikke alle forskerne ser ut til å trenge medietrening. De siste

ukene har professor og skatteekspert Terje Hansen sin avsløring av underholdningsbransjens skattefrie utbyttefest toppet nyhetsbildet. Hansen tok på et skatteseminar i

Team - Building

NHH vil fra høsten 2000 tilby høyere revisjonsstudium (HRS) som toårig deltidsstudium i Oslo. Deltidsstudi~t vil ha. det samme faglige innhold og de ' s~m:me eksamner som heltidsstudiet i Bergen. Deler av forelesningene i kurset er lagt sammen med forelesningene til heltidsstudentene i Bergen. Det første året vil !.hovedsak være konstentrert om fagene r~ttslære og skatterett. Det siste året er viet fagene revisjon og regnskap. '

midten av oktober til orde for å få slutt på skattetriksingen som skjer i ly av delingsmodellen. Og han maktet å ta . kontroll over den politiske dagsorden idet politikerne var i ferd med å benke seg til budsjettforhandlinger om skatteøkninger. Hansen har fått erfare hvordan tungt fordøyelig skatteteori kan gjøres om til godbiter for mediene dersom man krydrer det hele med noen kjendiser. - Det var naturligvis bevisst av meg å finne noen konkrete eksempler på hvordan skattetriksingen foregår. Jeg fant flere artister og kunstnere som hadde benyttet seg av aksjeselskaper med passive aksjonærer for å redusere skatten. Jeg nevnte ikke navnene på de tire jeg benyttet i foredraget, men fant heller ingen grunn til å skjule identiteten deres i samtale med journalister siden de allerede var kjent i mediemiljøet. Den ville uansett ha kommet fram, sier han. Hansen legger ikke skjul på at det kan være vanskelig å formidle budskap som ligger i forskning, også i nære samtaler med for eksempel finanskomiteen på Stortinget. - Det er viktig å finne balansegangen mellom det å forenkle problemstillinger og å få fram helheten. Denne gangen ser det ut til at måten å kommunisere på, var riktig, avslutter han.

Ett~r;;lt flere

småbarnsforeldre har kommet med klager til Studieadministrasjonen på grunn av at det ikke har e~sis~~:t et amm~j ~~~llerom ved høyskolen, har .m~n )~å gjort nq~.;~ed saken. Ammerom er nå på plass, og ligger ved siden av Høyere Avdelings lesesal (HAS) på ServiceBygget. Adminstrasjonen kommentere at de med srpå bam n~ ~kal ha fått litt bedn:;k~. Nøkkel til stelleromrnetkan fås ved henvendelse til

stu;de~t~kspedisjonen.

Vertskaps gruppen i UKEN dro i helgen til Eavallstunet ved Voss for å bedrive oppbyggende virksomhet. Spesielt relasjonsbyggendeaktiviteter sto i sentrum og det ble lagt vekt på at gruppemedlemmene skulle få anledning til å prøve og feile. Vertskap har blant annet ansvaret for brannsikkerheten under UKEN og vi håper Vi nå alle kan føle oss trygge. (Vertskaps gruppen har gjennomført et avansert opplegg sOm normalt benyttes' av næringslivet, i regi av Arnistrativt Forskn:Fond (AFF»

tirsdag 2. Noyember

nyheter

Skjemavelde mot lovbrudd Ved alle aktiviteter i Studentforeningens regi skal en person gjøres ansvarlig ved å underskrive en kontrakt. - Vi ønsker en slik kontrakt slik at vi i Kjernestyret ikke skal bli sittende med ansvaret hver gang, sier Internansvarlig Erlend Prestgard. Av M ARTE

Rektor: Delegerer ansvar

Ole Petter: Bør ha ansvar.

: K]ernestyret har ansvar

R AMUZ E RIKSEN

Etter episoder både på Internaft en og Valgshowet har Kjernestyret iverksatt en ordnin g hvor en person gjøres ansvarlig for et arrangement. Ansvaret formaliseres gjennom å underskrive en kontrakt hvor personen påtar seg ansvaret for at arrangementet holder seg innenfor norsk lov, Studentforeningens og Høyskolen sine gjeldene regler og normer. - Denne saken er fullstendig overlatt til Kjernestyret som har kommet med forslag til forbedring av dagens rutiner. Vi ønsker primært å ha en person å forholde oss til hvis noe skjer ved arrangementer, sier rektor Victor D. Norman.

Kjernestyret har ansvaret - Det er prinsipielt ikke noe i

Annar: Tok ansvar

Lene: Har nok ansvar

veien for å bruke en kontrakt. Imidlertid burde dette være unødvendig på bakgrunn av lover og regler som gjelder for studentforeningen. Uansett vil Kjernestyret fortsatt være ansvarlig for det som skjer i regi av Studentforeningen. En kontrakt kan brukes til å stille arrangører ansvarlig overfor Kjernestyret, sier leder i Form annskapet Ole Christian Vale.

Aula- arrangementer. Teknisk Gruppe (TG) har flere ganger blitt bedt om å skrive under med begrunnelse av at TG styrer lys og lyd, og derfor fysisk kan stanse uønskede innslag. Medlemmer i TG opplever dette som svært problematisk. - Det er de som arrangerer som må stå ansvarlig, sier leder i TG, Annar Bøhn.

Vil ikke skrive under

Ledere i underutvalg som k7 Bulletin har vært i kontakt med, reserverer seg for den

Erlend: Vil bare ha litt ansvar

nye ordningen. Mange frykter mer byråkrati i Studentforeningen, og mange føler samtidig at en kontrakt er unødvendig. - Jeg tror Kjernestyret gjør dette nærmest for å skremme oss. Jeg tror ikke dette kan bli gjennomført. KKU har nok å gjøre om ikke vi tillegg skal stå ansvarlig for ting andre arrangerer i Klubben, sier leder i KKU Lene Wik.

Ikke gjennomførbart En foreløpig kontrakt har allerede vært benyttet ved

Uklare konsekvenser Kjernestyret vil ikke si noe om konsekvensene for den som

KOMMENTAR ----------------------------Ansvarspulverisering En kontrakt skal forhindre moralske og juridiske overtramp ved tilstelninger i Studentforeningen. Kjernestyret ønsker å form,illisere ansvar ved arrangementer. Vedtaket signaliserer handlekraft overfor Høyskolens administrasjonen. Dessuten viser Kjernestyret vilje til å sette i gang konkrete tiltak for å unngå aktiviteter som undergraver Studentforeningen. Dessverre følger det ikke alltid evne med vilje. Mer papir og byråkr,~ti i form aven kontr.akt løser neppe noen problemer. Snarere tvert i mot kan kO!ltrakten virke mot sin hensikt. Ansvarlig person skal forsikre seg om at arrangementer er innenfor norsk lov, Student-

står ansvarlig dersom noe kritikkverdig skulle skje, bortsett fra at hendelser skal rapporteres til styret. De presiserer videre at de fortsatt arbeider med saken. Kontrakten som brukes i dag er et fo reløpig utkast. Videre hersker det stor usikkerhet om hvordan ordningen. skal gjennomføres i praksis. - Dette vil til slutt bli et samarbeid mellom Kjernestyret og Administrasjonen, sier leder for Kjemestyret Ole-Petter Novsett.

. foreningen og NHH sine gjeldende regler og normer. Førstnevnte er konkret. De to sistnevnte er svevende. I praksis betyr dette at ansvarlig må bruke eget skjønn og egen vurderingsevne. Ansvarlig skal godkjenne arrangementet og være i stand til å stanse dette hvis noen likevel bryter med ordlyden i kontrakten. En ting er når noen bryter norsk lov, men oftest beveger man seg i en gråsone. Det kan lett bli diskusjon og tvil om hva som er skikk og bruk i NHHS. Man skal være tøff for å stoppe et arrangement i en fullsatt Aula med bakgrunn i egen synsing. Samtidig som kontrakten kanaliserer ansvar til en person, fratar den samtidig ansvar for de som i praksis begår "lovbruddet". Aktørene på scenen

kan hevde at programmet var . ikke praktiseres og man stygodkjent i forkant. Følgelig rer på 'bakgrunn av sedvane handlet de i god tro, og per- og god tro. Resultatet er usiksonen som har underskrevet kerhet og pulverisering av kontrakten sitter med alt an- ansvar. Man bør samle ansvar svar og må ta konsekvensene. i den eksisterende strukturen Blekk på papir betyr mer enn i Studentforeningen. Dette en muntlig avtale. I sin ytter- betyr at de ulike underutvalgste forstand kan dette føre til ene står ansvarlige overfor at samtlige som skal deltar i Kjemestyret når de gjennomet arrangement må skrive un- fører arrangementer. Medder en kontrakt. lemmene i underutvalgene må stå til ansvar for sin leder, Det bærer lett feil avsted når som igjen må står til ansvar man vedtar en ad-hoc løsning for Kjernestyret. Videre må uten å sette denne inn i ,en leder i Studentforeningen stå sammenheng. Forslaget kan til ansvar ' overfor eksterne lett sees på som det desperat myndigheter. J:G kjørte løpet tiltak fra Kjernestyret på å fullt ut i forbindelse med vinne tilbake. kontroll i en or- Internaften, og lederen tok ganisasjon hvor rutiner og ansvar i etterkant. Slik bør det ansvarsforhold har sklidd ut. være. NHHS har i allerede vedtatte lover og regler et godt appa- Årsaken til at fo~ stadig vekk rat som gjør en kontrakt over- dummer seg utved arrangeflødig. Problemet' ~r 'at' diss,e menter skyldes manglende

vurder~ngsevne

og at man tolker NHHS normer forskjellig. Ryggraden i Studentforeningen er de tillitsvalgte og ikke minst lederne i underutvalgene. Hvis denne gruppen har en felles forståelse av hva som er NHH sine gjeldene regler og normer vil en kontrakt være fullstendig unødvendig. Følgelig bør Kjernestyret i sterkere grad involvere unden.ttvalgene i diskusjon om hva som bør kjennetegne NHHS. Kjernestyret bør ikke bruke ressurser på å bekymre seg over hvordan de teknisk kan hindre overtramp. I stedet bør man skape holdninger som i praksis kan gjøre lover og regler overf!ødige. Av Espen Zachariassen S971357@stud.nhh.no

n yheter

k7 Bulletin

Går i protest Etter uenighet om K7Minutters dekning av 5. kullistenes valgshow trekker nå medlem Anders Kleve Svela seg i protest etter to år i redaksjonen.

tramp, sier Kleve Svela. - Da jeg nesten var ferdig med sendingen kom en del femte kullister og en K7-medarbeider inn for å se sendingen. De likte ikke avslutningen, og var slik jeg ser det preget av at de kjente kvinnen som deltok i showet. Hun ble hentet til kontoret av sine bekjente og hun reagerte sterkt på bildene fra showet. Da var det i utgangspunktet for sent å redigere sendingen.

Av KNUT SOLBERG Etter valgshowet laget K7medarbeider Kleve Svela en avslutnings vignett av strippingen med overskriften: Er dette bedre enn porno på skjermen? Samtidig hadde han et leserinnlegg mot opptredenen i sist nummer av K7 Bulletin. Avslutningsvignetten vakte intern og ekstern uenighet og da en ikke klårte å komme frem til et kompromiss ble innslaget kuttet.

Mistillit

Grovt overtramp Kleve Svela som også var sendeleder for den aktuelle sendingen skriver i sin oppsigelse, "det er trist K7 ikke klarer å ordne opp i redaksjonelle uenigheter uten at Kjernestyret og rikssynsere som Johan Stenersen blander seg inn".

Kleve Svela har senere trukket uttalelsen mot Kjernestyret. - Jeg trekker meg fordi folk har gått inn i min sending uten lov og fjernet et innslag uten å informere meg. Dette anser jeg som et grovt over-

GROVT OVERTRAMP: Folk har gått inn i min sending, uten lov og fjerner et innslag, uten å . informere meg, sier Kleve Svela. (Foto: Christian Jensen)

Instruksbrudd

Klare retningslinjer - Sendeleders oppgaver er å sette sammen og lage en avslutning på sendingen. I tillegg skal han ha ansvaret for kvalitetssikringen, forteller Lasse Olsen, leder i K7-Minutter Av T RYGVE

KOLDERUP

Olsen understreker at valg av reportasjeinnhold er en intern K7-minutter sak, og han innrømmer han ble overrasket over mistillitsforslaget. - Jeg fikk høre om forsla-

NTERN SAK: - Valg av reportasje innhold er en internsak, sier Lasse Olsen. (Foto: Andreas Lien)

get via Internansvarlig i Kjernestyret Erlend Prestgaard . Det var ikke Kjernestyrets, men noen av 5.kullistenes meninger han formidlet. Jeg oppfattet det derfor ikke som sensur. Olsen forteller at det er vanlig praksis i K7-Minutter å fjerne eller endre deler av sendingen dersom enkeltpersoner føler seg støtt eller uthengt i forbindelse med deres sendinger.

Nye Rutiner - Saken burde dessuten vært stoppet på et langt tidligere tidspunkt. Tidligere har vi ikke hatt klare retningslinjer, og lite har vært formalisert. Nå skal vi imidlertid innarbeide nye rutiner på området slik at en tilsvarende situasjon ikke vil kunne gjenta seg, sier Lasse Olsen Som leder i K7-minutter synes han det er svært beklagelig at en av deres medarbeidere valgte å trekke seg etter det han oppfattet som sensur og eksternt press.

- I uenigheten som oppstod truet Johan Stenersen med mistillit overfor leder av k7Minutter Lasse Olsen dersom innslaget ble sendt. Kleve Svela ser selv ingen betenkeligheter med innslaget 5. kullistene reagerte sterkt på. - Det var riktignok kontroversielt, men det skjedde på en scene og 700 NHH-studenter til stede i salen. Vi filmet helt åpenlyst og bildene er kun en gjengivelse av fakta. Den involverte tålte dette foran 700 mennesker i et internt show, da tåler hun det på våre interne sendinger. Selvforskyldt rus er ingen unnskyldning og dekkes ikke av Vær Varsom Plakaten slik enkelte har hevdet. K7-Minutter har aldri tidligere spurt om lov til å filme under interne arrangementer, det kan det bli en annen praksis på nå, sier Kleve Svela. Han understreker at han nå oppfatter saken som oppgjort.

Den ferdig redigerte K7-sendingen brøt V ær Varsom Plakaten på flere punkter og vi gikk derfor alle inn for å stoppe den, sier Johan Stenersen. Av RI CHARD

hvert lokalet. . Stenersen og de andre i gruppen som så innslaget fikk da formidlet til leder Lasse Olsen at det kunne bli nødvendig å fremme mistillit mot han dersom ikke innslaget ble fjernet.

- Det var aldri ønskelig å gå så langt, men vi var nødt til å stoppe denne sendingen. Stenersen understreker at han i denne saken reagerte på vegne av den involverte jenta, ikke som 5.kullist og arrangør av valgshowet

ØVERLAND

- Jeg så den aktuelle K7 sendingen ved en ren tilfeldighet sammen med venner og be. kjente, herav flere medlemmer av K7 minutter. Sendingen brøt klart med Vær Varsom Plakaten, noe Kleve Svela ikke var enig i. Vi så det som nødvendig å legge press på situasjonen for å få· kuttet innslaget . Å sende dette ville vært et klart instruksbrudd, kommenterer Johan Stenersen.

Mistillit - Vi foreslo flere løsninger på problemet. Svela var ikke tilbøyelig til å gå med på noen LA PRESS: Vi så det nødvendig å legge press på situasjonen for å få av våre forslag og forlot etter- . kuttet innslaget, sier Johan Stenersen. (Foto: Christian Jensen)

tirsdag 2. November

nyheter

FM så lyset NHHS blir igjen medlem i SAIH og lysutstyret i Aulaen oppgraderes betydelig fram mot UKEN. Det var hovedresultatene på et ellers rolig Foreningsmøte. Denne gangen i Campus. Av

Når foreleseren gjør karriere En undersøkelse utført av IDE viser at 38 prosent av hovedlitteraturen på Sivilstudiet og 71 prosent på Diplomstudiet inneholder bøker signert av foreleser eller kursansvarlig. Boksalget utgjør inntekter i millionklassen.

STEFFEN GAUSEMEL BACKE

På et Foreningsmøte uten de helt store sakene ble Teknisk Gruppe (TG) og UKEN de store vinnerne. Foreningsmøtet (FM) .ga full støtte til TGs investeringsforslag for utvidelse av lysparken. Vedtaket innebærer at TG nå har fått en økonomisk garanti for oppgraderingen. Sannsynligheten er imidlertid stor for at

Ide, studentavisen ved Norges MarkedsHøyskole

NYE OMGIVELSER: Campus overlevde sitt første FM, men bør vente seg større debatt ved neste korsvei. (Foto: Steffen Gausemel Backe) administrasjonen tar på seg store deler av kostnadene.

- For UKEN er det veldig positivt med en oppgradering av det tekninske utsyret i Aulaen, både for revyen og konsertene, sier UKEsjef Harald Holst Jansen. Han håper administrasjonen er seg sitt ansvar bevisst og tar sin del av investeringene. - Dette er utstyr høyskolen selv vil ha glede av i framtida, legger han til.

Ønsker to blanketter

DEN SISTE ÆRE: Møteplager Håvard Bungum takket pent for seg på sitt, i følge han selv, siste FM. (Foto: Steffen Gauseme/ Backe)

I og med at NHHS i vår meldte seg ut av NSU-Bergen, er vi ikke lenger medlem i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). FM vedtok at NHHS igjen skal bli medlem i SAIH, slik at vi blant annet har mulighet til å påvirke hva SAIHtierne skal gå til. NHHS sine

Stolte grundere Global Economic Perspectives (GEP) stakk avgårde med mest penger da Formannskapet delte ut årets Griinderpott. Potten på 10.000 kroner ble i år delt på tre. Av

spørsmål, men ikke komme med svarene. Næringslivet har kommet med klare signaler om at dette er noe de vil være med på, sier Petersen. Fram til nå har prosjektgruppen finansiert alt arbeidet av egen lomme, så de 4.000 kronene fra Griinderpotten kommer godt med.

mannskapet om støtte. Blant de som ikke nådde opp denne gangen var Kakeklubben,

representanter i Velferdstinget fikk også klar beskjed fra FM om å jobbe for at vi fremdeles skal få to blanketter for semesteravgift. Kommende semester vil vi nemlig kun få tilsendt en, hvor tierne er inkludert.

Disse gruppene fikk penger fra Foreningen For Norges Handelshøyskole i Bergen: IT-gruppen UKEN BBB Sangria DirMus IV KKtJ Optimum Svæveru' Fjellgruppa Jeger og Fisk AIESEC . StafKom Lurken ' Bulle Fotogruppa Snowboardgruppa

22.300 8;118' 20.000 6.000 30.000 6.000 1.500 12.000 9.000 6.000 6.000 10.000

6.000 1.500 6.500 5.400 . 7.000

Kåre Syvertsens etterlatte skrifter og Playstation' s Venner.

Fattige NMH-studenter En undersøkelse gjennomført av Studconsultviser atNMH~ studenter sliter økonomisk. ' 28,8 prosent sier de ikke ville ha klart å betale en uforutsett regning på 1000 kronder. Ved siden av studiene jobber 81,7 prosent av studentene for å klare seg. Av disse svarer 29,9 'prosent at jobben i stor grad går ut over studiene Ide, studentavisen ved Norges MarkedsHøyskole

Studenter ved .Høgskolen i Agder reagerer på at det ikke lønner seg å bli syk i løpet av sommeren. Sørvisa, studentavisen .i Agder

Sitter du timesvis på lesesalen for å få en laud, har dette minimale følger for lønna di, ifølge en ny undersøkelse fra profeassor Ame Mastekaasa. For humanister, medisinere, teologer og realister har karakterene illgen invirkning på lønnen. Unntaket er siviløkonomer, jurister og t~eger. Universitas, studentavisen for Universitetet i Oslo

Er øko- landsby farlig? Hva er en øko-landsby? En siste utpost for glemte 68' ere eller et rede for fanatiske NewAge folk? En øko~landsby er som en hammer: Den kan være et nyttig, anvendelig verktøy eller et farlig drapsvåpen. Kort sagt så er en økolandsby det man vil den skal være.

S TEFFEN G AUSEMEL B ACKE

Stor kreativitet - Dette har stor betydning for oss, ikke minst symbolsk, sier Øivind Petersen i GEP. Konferansen finner sted for første gang til høsten. Temaet vil bli bestemt før jul. - Et hovedmål er å bidra til kritisk tenkning. Vi vil stille

I tillegg tilGEP fikk Fotogruppen 3 .500 kroner og Oikos 2.500 kroner. Griinderpotten skal stimulere til nybrottsarbeid innen studentmiljøet. Aktivitetene skal være åpne for alle. I alt åtte prosjekter søkte For-

Tuntreet, As

BLIDE FJES: Prosjektgruppen i GEP var svært glad for å få en del av Griinderpotten. (Foto: Steffen Gausemel Backe)

n y heter

k7 Bulletin

Vingestekket budsjettvinner -Budsjettkuttet er ikke dramatisk, men det vil være helt uakseptabelt hvis vi får like lite penger i årene som kommer, sier direktør ved NH H, Ragnar Fagereng til det fremlagte forslaget til statsbudsjett for 99.

Handelshøyskolen så verst ut, sier led er i NSU ved NHH Renate Enemark Bergersen . -Det er ikke vi på Handelshøyskolen som har grunn til å klage høyest.

Studiekvaliteten ivaretas

-Vi håper det fortsatt blir penger til å for b e d re studiekv aliteten p å skolen, sier Bergersen. Hun frykter at kun de av forslagene til b edre t studiekvalitet fra BrunstadAv H EIKKI H OLMAs utvalget som ikke koster penHøyskolen får et realkutt i ger vil bli fulgt opp. neste års driftsbudsjetter på -Studiekvaliteten for studen1,8 millioner kroner hvis fortene vil bli ivaretatt, repliseslaget til statsbudsjett går rer Fagereng. Vi skal finne igjennom. Likevel er det Høy- . måter å trekke inn penger på skolen samm en med NTNU som gjør at vi klarer å opprettsom kan utro p e seg til h olde aktivitetsn ivået. Ekbudsjettvinnerne hvis h ele sempelvis vil vi jobbe for å filandet sees under ett. Både nansiere flere av våre stipenUniversiteten e i Bergen og diater med eksterne midler. Oslo er definitive tapere. De konkrete tallene kommer -Det er et elendig utdannings- på bordet i forbindelse med budsjett regjeringen har lagt Kollegiets behandling av budfrem, så egentlig kommer ikke sjett for år 2000 i desember.

Vurderer elevtallsøkning Det vurderes i disse dager om antallet studenter handelshøyskolen skal ta opp i fremtiden skal økes. -Ingenting er avklart, men en eventuell økning i elevtallet må følges av økte statlige midler, og det er jo ikke akkurat det vi ser i dagens budsjetter, forklarer Fagereng. Fagereng får støtte av Bergesen: -Det er veldig høye krav for å komme inn på Høyskolen og

Velferds tinget vedtok 28. oktober å gi kantinen i Merinobygget et enklere mattilbud, samt øke produktutvalg i kantinen i Servicebygget. Av H AKON

O PSUND

Velferdstinget vedtok enstemmig kantinekomiteens innstilling til forbedring av kantinetilbudet i Bergen. For Høyskolen betyr dette en klar nedprioritering av kantinen på Merino, men samtidig skal man innføre" salatbar og frokos tbuffet på Servicebygget. - N oe m å tte gjøres med kantinetilbudet på Høyskolen, sier Renate E. Bergersen, representant fo r NHH i

for mange kvalifiserte søkere som ikke kommer inn. Samtidig er det også klart at vi her p å Høyskolen på m ange m åter har det bra i forhold til studenter på Universitetet, men det må være et krav at studiekvaliteten minst opprettholdes hvis vi skal ta inn flere studenter. Det er helt uaktuelt med overfylte lesesaler på Merino-bygget, klargjør Renate Enemark Bergersen

Velferdstinget og medlem av kantinekomiteen. Spesielt lønnsomheten på Merino har vært dårlig.

om for universitetet. Foto: Joakim Elisenberg)

~ t n t ~ h llr1'~lPj>tP t

Dette vil både studenter o"g ansatte gå igjennom med lupe for å ivareta sine interesser. Høyskolens samlede bevilgninger er i følge St. prp.1

(1999-2000) på 179 319 millioner kroner. -Forhandlingene mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet har ingen betydning for oss,

Kantineendrin ger på NHH tig saksgang vil man kunne se resultater allerede etter jul. Velferdstingets vedtak fastslår at endringene skal inkluderes i SiBs budsjett for 2000, og at de skal implementeres fortest

mulig. - Forandringene kan skje fort, sier Bergersen. Den nye Cateringdirektøren i SiB virker dynamisk, og da kan vi se resultater hurtig. Pasta Basta

For dårlig billigmiddag Komiteen anser også billigrniddagene som for dårlige, og råvarekostnadene skal derfor økes, uten at dette medfører noen prisøkning. Dette kan gjøres ved å senke for*nesten, som i dag er like høy på billigmiddagene som på de dyrere middagene. I tillegg vil det innføres selvbetjening av ris, poteter og lignende, slik at studentene kan spise seg mette:

utvidelsen på Studentsenteret kom jo veldig fort.

Flere alternativer for Merin o - Kantinen på Merino er et svært viktig velferdstilbud, og det er et absolutt krav at det serveres varm mat der, sier Bergersen. Men det kan være en god løsning å lage middagene på Servicebygget, og frakte de til Merino etterpå.

DETTE ER SAKEN:

Kan skje fort Studentsamskipnaden vil nå utrede h vordan forandringene skal gjøres, og med hur-

kommenterte Fagereng mens forh andlingene fo rtsatt p ågikk.

- Kantinen på Merino er et viktig velferdstilbud, men bør nedskaleres for å bedre lønnsomheten, sier Renate Bergersen. (Illustrasjonsfoto : Joakim Elisenberg)

Kantinedriften ved NHH har lenge gått med underskudd, og det har kommet adskillige klager fra studentmassen fordi maten har vært dårlig. Velferdstinget, som er det høyeste organ for studentveJferdssaker i Bergen, har nå bestemt at det må gjøres forandringer i kantinedriften ved NHH. "

tirsdag 2. November

nyheter

Raftoprisen til modig mann PÅ DAGSORDEN:

Hviterussland anno 1999 Hviterussland er i dag et land på randen av borgerkrig. Økonomien i den tidligere Sovjetrepublikken er i elendig forfatning. Etter at Aleksandr Lukasjenko overtok presidentembete i 1994 er all opposisjon slått ned og presset til taushet.

TAKKNEMLIG PRISVINNER: Gennadij Grusjevoj kom til Bergen sammen med sin kone Irina. Han for å motta Raftaprisen, hun for å holde foredrag om situasjonen til de to millionene menneskene i de radioaktive sonene i Hviterussland. (Foto: Hilde Steinfeld)

I et bortgjemt land i Europa har Gennadij Grusjevoj i tretten·år kjempet en modig kamp. Først mot en økologisk katastrofe verden knapt hadde sett maken til. Deretter mot en diktator som tar alle midler i bruk for å knuse opposisjonen. Av T RYGVE

SUN DE K OLDERUP

- Jeg kan ikke oppfatte prisen på en annen måte enn deres deltagelse i det hviterussiske folks skjebne, og som en anerkjennelse av arbeidet til mennesker som blir forfulgt, sa Grusjevoj på foredraget som ble holdt i forbindelse med årets Raf to-utdeling. Grusjevoj har siden Tsjernobyl-ulykken hjulpet tusenvis

a v barn gjennom organisasjonen" Barn av Tsjernobyl". Organisasjonen har blant annet gitt hviterussiske barn mulighet til å komme på helseferie utenfor Hviterussland. I tillegg er Grusjevoj svært sentral i opposisjonen mot president Lukasjenko.

Lukasjenko til Milosevic i Serbia. Denne gangen reiste han tomhendt. Hadde han disponert kjernefysiske våpen tør jeg ikke tenke på hva som kunne h a skjedd, fortalte Grusjevoj de omlag 100 personene som fulgte hans timeslange Raftoforedrag.

Diktator på vei til Moskva

Kampen må kjempes

Under sitt foredrag beskrev Grusjevoj et skremmende scenario om en diktatorisk president som har ambisjoner om å være noe mer enn leder av et anonymt Hviterussland. Lukasjenko ønsker at Hviterussland skal innlemmes i Russland, og han streber etter å danne en ny supermakt Grusjevoj pekte også på de farer det kaninnebære dersom en diktator som Lukasjenko får tilgang på kjernefysiske våpen. - Tidligere i år reis te

11997 måtte Grusjevoj i likhet med mange av hviterusslands opposisjonelle poli tike re flykte, og han levde et snaut år i eksil. Nå har han imidlertid flyttet tilbake til Hviterusslands hovedstad Minsk. På spørsmål fra k7 Bulletin om han ikke frykter for sitt eget liv svarte han: - Kampen for frihet må uansett kjempes. I en kamp for frihet er det ikke mulig å vite hvem som vil gå av med seieren, men så lenge det finnes diktatur i verden vil denne kampen aldri ta slutt.

Utvider menneskerettighetsbegrepet

Landet, som ble erklært selvstendig i kjølevannet av kuppforsøket i Moskva i 1991, har ingen tradisjon som egen stat. Republikken var preget aven politisk turbulent tid frem til det demokratiske valget i 1994. Lukasjenko vant overraskende valget med stort flertall. Kort tid etter valget satt han landets grunnlov til SIde, oppløste parlamentet og fengslet store deler av opposisjonen. Hans diktatoriske styre betegnes av Den norske Helsingforskomiteen som et av de verste i Europa. Lukasjenkos sikkerhetsstyrke på 120000 mann er større enn landets samlede militærstyrker. De 10 millioner innbyggerene i Hviterussland opplever daglig alvorlige brudd på menneskerettighetene. Den sovjet-inspirerte politikken til president Aleksandr Lukasjenko har ført til at landet aldri har tatt skrittet ut i markedsøkonomien, og den måned~ge ~asjonen er i dag på over 20 %. Landets viktigste næringsvei er jordbruk som ble hardt rammet av Tsjernobyl- katastrofen i 1986, da hele 22% av det dyrkbare arealet ble sterkt forurenset.

Leder i eksil Lukasjenko har egenhendig for~ lenget sin presidentperiode frem til 2001 . I lys av dette planlegger Semion Sjaretskij, som er president i Nasjonalforsamlingen, å danne en eksilregjering i utlandet. Sjaretskij, var tilstede på Rafto-foredraget i forbindelse . med prisutdelingen, og han beskrev det diktatoriske styret til Opposisjonsleder Semion Lukasjenko som en uhyggelig Sjaretskij opphplder seg i Liblanding av bolsjevisme, na- tauen i frykt for å blifengslet zisme og populisme. i sitt eget hjemland. - Da Lukasjeko overtok i 1996 var det i realiteten et statskupp, sa Sjaretskij på foredraget. I henhold til grunnloven har han som lovlig valgt president i den hviterussiske nasjonalforsamlingen nå overtatt som Hviterusslands øverste leder, ettersom Lukasjenkos ordinære presidentperiode utløp i juli i år. På spørsmål om hvorfor han likevel lever i eksil i Litauen svarte han: - Jeg fikk høre at maktapparatet planla å anholde meg. Jeg reiste derfor til Litauen fordi jeg tror jeg har bedre mulighet til å påvirke den demokratiske utviklingen utenfor fengselet. Hadde' je,g blitt værende i Hviterussland hadde jeg kanskje kunnet delt skjebne med andre opposisjonelle som enten er feng~let eller forsvunnet.

FAKTA: RAFTaPRISEN

Raftoprisen deles hvert år ut av Professor Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter. Thorolf Rafta (1922 - 1986) var professor i økonomisk historie ved NHH, og stiftelsen ble opprettet for at Raftos Viktige arbeid lar menneskets rettigheter ikke måtte stoppe opp etter hans død ..

Med årets prisutdeling ønsker Raftostiftelsen å sette søkelys på at også retten til liv og helse er en sentral del av menneskets rettigheter.

- Grusjevoj får prisen for sitt mangeange arbeid for Tsjernobyls ofre. Han har vært sentral i hjelpearbeidet, og har i tillegg knyttet dette arbeidet opp mot kampen for å felle Lukasjenko, sier styremedlem i Rafto-stiftelsen Eva Fidjestøl. Grusjevoj har gått i bresjen for å løfte frem miljø-

problematikken som følge av Tsjernobyl-ulykken ved å fokusere på ofrenes menneskerettigheter. Tradisjonelt har menneskerettighetene fø rst og fremst omfattet politiske og sosiale rettigheter. Grusjevoj mener Lukasjenkoregimet viser fo rakt for menneskets rettigheter ved å knec

ble de som vil opplyse om den økologiske situasjonen Hun forteller at Rafto-stiftelsen i sitt arbeid med å finne en verdig pnsmottaker først bestemmer seg fo r et tema som skal ligge til grunn for tildelingen.

n yheter

Fem på høyskolen. Ved Knut og Andreas Har du deltatt i studentpanel og eventuellt hvorfor? f '

-Studentpanenelene

Rapport enda ikke klar Fagutvalgets studentpanel har blitt positivt mottatt av høyskolens forelesere. Bare en foreleser har ikke vært villig til å motta tilbakemelding. Gjennomgående er evalueringene positive. A v KNUT SOLBERG

Tiril Sund, 2.Kull Nei, men jeg var med ifjor. Har ingen god unnskyldning. Jeghar h att gode intensjoner.

Per Olav Ramstad, 5.Kull Nei, det har ikke interessert meg.

kl Bulletin

- Vi føler konklusjonene fra det enkelte p anel b lir kvalitetssikret fordi det offentliggjøres for hele kullet i aktuelle forelesninger. Der spør en om dette er representativt for kullet. De beskjedene guttene som ikke tør si noe, har muligheten til å kontakte Fagutvalgets studentrepresentant etterpå, sier Tina Stiegler smilende. - Gjennomføringen av panelene har gått greit da de fleste foreleserne har vært igjennom dette før og er positive til evalueringen. Resultatene blir tatt videre til Programutvalget for

siviløkonomstudiet som vurderer om det bør gjøres endringer i undervisningen.

Felles konklusjon - Vi har foreløpig bare hatt ett tilfelle der en foreleser ikke ønsket å forandre på noe av hva fagutvalget kritiserte, sier Stiegler. -Vi vil ikke trekke noen endelig konklusjon før alle rapporter er kommet inn. Deretter vil jeg og påtroppende leder Elisabeth Smith lage en overordnet rapport med en generell konklusjon. Nå har fagpanelene pågått over flere semestre, og vi ønsker å se litt på trendene i de ulike fagene. Dessuten ønsker jeg å gjøre resultatene mer tilgjengelige. Etter hva K7 Bulletin erfarer er det bare to forelesere som har fått dårlig tilbakemelding i høst. - Vi prøver å gi inspirasjon til forbedring istedenfor å komme med ensidig kritikk. Ofte kan forelesningene bli bedre av bagatellmessige endringer som å skrive stort nok på tavla og å lage en skikkelig disposisjon fra forelesningen.

IKKE FERDIG: Konklusjonen fra årets studen tpanel er ennå ikke ferdig forteller leder i Fagutvalget Tina Stiegler. Foto: (Christian Jensen)

Forelesar godt nøgd Lars Bakke-Olsen, I.Kull Nei, ikke godt å si hvorfor. Har vært tilbud om det. Det har vært tilbud om å komme med innspill til fagkontaktene.

Terje Axelsen, som h eld ein del av kurset Internregnskap på 1. avdeling, er tilfreds med ordnin ga der studentane vurderer forelesarane sitt arbeid.

Møter sj'elden

GOD TILBAKEMELDING: ForeierserIle synes at

evaillerillg med stlldcntpa/wl er god ,(Folo : A ndreas Lien.) A v A LEXANDER K EMP

Lena Vedstad Hansen, Fransk for næringslivet. Jeg har ledet studentpanel, på fransk for næringslivet. Oppslutningen har vært meget god.

- Det er hyggelig med ros!, seier Terje Axelsen. Han er ein av dei forelesarane som får godt skussmål frå Studentpanelet. Vidare seier Axelsen at det er vanskeleg å få til noko anna enn einvegskommunikasjon på plenumsforelesingar, slik at ynsket om rettleiing til å løyse opp gåver kan verte vanskeleg å etterkome, og han

viser til at gruppegjennomgangar av stoffet kan vere bra. - Kan skjønne det er bra at forelesarane får a ttende meldingar på denne måten, kommenterer Axelsen, som vidare omtalar arbeidet i studentpanelet som absolutt bra. Men han kunne tenke seg at kommentarane kjem tidlegare i semesteret enn dei har gjort til no, slik at det blir tid til å eventuelt endre arbeidsmåtane.

AvHåJ<on Opsund og Petter 0stbø

Verdi utenom møter

De eksterne representantene i Kollegiet, konsernsjef Svein Aaser i DnB og nestleder i LO Gerd Liv Valla, møter forhold svis ·' sjeldent på Kollegiemøter. - Eksterne styremedlemmer vil ha vanskeligere for å møte like ofte som andre representanter, sier administrerende direktør på NHH Ragnar Fagereng. De har krevende jobber, og vi har vært innstilt på at de ikke møter for ofte. Til og med september i år har Aaser vært borte fra fire av sju møter, og Valla har vært borte fra fem av sju. Svein Aaser satt i Kollegiet også i fjor, og var da borte fra fem av ti møter.

Hverken Fagereng, studentrepresentant H åvard Bungum eller p rorektor Per Ivar Gjærum synes oppmøtet er et problem. - Selvfølgelig er det kjekkest at de møter, sier. prorektor Per Ivar Gjærum. Men dette er noe Kollegiet må finne seg i siden de eksterne representantene har såpass krevende jobber. Eksterne representanter har verdi fordi de påvirker hvilke saker som kommer opp og hvor detaljert sakene blir behandlet, sier Gjærum. - Svein Aaser er på alle viktige møter, sier Bungum. Selv om vi kanskje kunne ønske at Gerd Liv Valla var he):' oftere.

JØRGEN EEG BOSS HUG

BOS S

CANALI

GA N T

U. 5 '.A.

CaMnKlein

MlHJIllyONye FUNCTIONAL

DIESEL

JEA~S

AND

WORKWEAR

www.pepper.as man-fre 10·18

torsdag 10 . 19 lørdag 10·16

aJ aJ aJ r...

..,ro (IJ o

(!)

aJ aJ

ID aJ

r...

:::l

..,ro (IJ o

(!)

ID aJ aJ

.:::l

ro o. o.

ll..

o. o.

jente: Lois G-Star Filippa K Fornarina

DKNY D&G

underwear

Do lce & G abb ana

gutt:

G - Star Du f fer Ben Davis c.l . Lindeberg Filippa K man Tomm y Hilfiger D&G D olce & Gabbana Paul Smith c.leans

sko:

Merreli Fornarina Acupunture

PEPPER

KLÆR FOR GUTTER • JENTER

Christiesgate 7. 55563875

Kokkofonen på Annen Etage Hvem er denne karen med koffert og langt hår? Han ligner på en rocker, i grunn. Det er ikke han - det er Kokkofonen. Han besøker store og små. Side 14 og 15

Faren var radikaler og arbeidet som lege for NORAD i Afrika. Selv er han "nyskilt" og instruktør på S.A.T.S. Studentforeningens påtroppende leder Olav Strøno forteller om bakgrunn, vyer og forventninger til året som kommer. Side 16 og 17

Bulle ute og kjører! Høy sjekkefaktor eller god plass til en rimelig penge? Års vandring i Merinobakken fikk Bulle til å teste, og finne, den perfekte studentbi I.

DagenS/~'.ny -Supp~ med

ljsbg laks - Laks med grønnsaker,nudler og østerssaus -Is pasjonsfrukt og mintyoghurt .

på Annen Etage - Fiskehandlerne på Fisketorget er noen svindlere

Ingvar Rasmussen har i løpet av et par år skaffet seg kjendisstatus som Norges eneste kokkofon . Ingvar reiser hjem til folk og lager middag bare de betaler maten og lar han spise med. Omstreifer vil han imidlertid ikke gå med på å bli kalt, folk må nemlig bestille via internett for å få be-

søk. - Det er en forskjell der, understreker Ingvar. Noen forklaring på hvorfor han reiser rundt og lager mat har han egentlig ikke, men han innrømmer at han ikke har hørt om andre som har

samme konsept. - Jeg synes det er gøy å lage mat og treffe folk, og så får jeg jo gratis middag, sier han.

fra 70-tallet rusler inn på Hatlebergkjøkkenet. Litt skeptisk betrakter vi den 20 år gamle sivilarbeideren åpne sin brune koffert og finne fram råvarer og produksjonsutstyr. - Chopper, ikke kjøttøks, understreker Ingvar irritert da vi stusser over en enorm kjøttøksl ignende

sak han drar ut av kofferten sin. - Jeg bruker chopper til alt, du kan til og med trekke opp vin med den. En god kniv gjør nesten hele jobben for deg. Ingvar finner fram koriander, bladpersille, fersk ingefær, hvitløk, lime og chili-pepper fra koffer-

ten sin, og vi undres hvordan dette skal kunne bli mat for fem voksne karer. Verre blir det når Ingvar roter fram spisepi nner. Så er det altså asiatisk som står på menyen i dag. - Jeg tenkte det kunne være løye med pinner, gli ser Ingvar tilbake.

Kokken går i gang med å kutte opp ingefæren så korianderrøttene. - I asiatisk mat er det viktig å skjære opp krydderet og grøn nsakene først, så blir det enklere med timingen. Det loves forrett, hovedrett og dessert. Over telefon ga vi Ingvar oppgaven å lage enkel studentmat, og med elleve ingredienser på bordet må

han ha strøket med glans. Likevel - Ingvar kan berolige oss: - Dette er studentmat fordi den er relativt rimelig, du trenger ikke gå i mange butikker og den krever ikke mye utstyr. Fisk, krydder, grønnsaker og nudler, til sammen bare tre butikker. Altså ingen uoverkommelig handlerunde for en suIten NHH-student.

Noe stort kokkoforbilde vil ikke Ingvar gå med . på at han har. - Det er mange flinke uten at jeg er helt inne i dette, men Craig Whitson i Stavanger er i alle fall en stor kokk. Ingvar drømmer om å kunne legge ut på en verdensturne, for gjennom hjemmesiden sin skaffer han "Seg stadig nye kontakter. Navnet

Det er ikke mye med Ingvar som minner om en fransk mesterkokk der, han med langt hår og klær

konstantere at det stemmer. Dessuten spiser studentene masse dritt i kantinene, sier Ingvar og skynder seg å legge til at han ikke rakker ned på arbeidet til de som jobber der. - Det er ikke viktig at alle skal like alt, men jeg vil gi alle noe de liker. Det er greit om folk ikke liker maten. Så tolerant er Ingvar at han hevder han ikke tar seg nær av om folk dynger maten hans ned med ketchup når den kommer på bordet. Andre kokker v i kjenner griper etter kjøttøksa om folk så mye som spør etter "folkesausen " . Selv mener han all mat er god, men etter litt påtrykk innrømmer han å ikke like smør på brødskiva; ei heller majones. - Kanskje hadde jeg spist hvis jeg hadde laget den selv. Majonesen altså, smiler Ingvar. Ingvar går i gang med forberedelser for hovedretten; laks og pasta . . - Noen av fiskehandlerne på Fisketorget er noen svindlere når de selger fersk fisk. Ingvar legger chopper' n til side og fork larer: - Fersk fisk skal ha røde gjeller, bein skal ikke kunne trekkes lett ut med fingrene og det skal ikke lukte fisk, men skikkelig hav og tang. Vårt laksestykke er ferskt.

Kokkofon er egentlig litt misvisende. Bestillinger foregår nemlig via e-post på Ingvars egen hjemmeside. Ingvar syter litt over prisnivået på matvarene i Bergen. - I innvandrerbutikkene i Oslo er prisene lave og utvalget større. Du kan leve I itt bi II igere, men til gjengjeld lever du bedre her. Vi må innrømme at betingelsene til billig studentmat er oppfylt. Tre retter for femti kroner er mer enn hva SiB-kantina kan tilby. I stedet for å kaste kokken på dør lar vi ham fortsette, både med matlaging og matprat. - Jeg tror studenter er interessert i god mat, men har inntrykk av generelt lite kunnskap. Mange tror det er vanskeligere å lage god mat enn hva egentlig er. Jeg tror kanskje guttene er litt flin~ kere til å mikse mat og prøve nye kombinasjoner, mens jentene mer følger oppskriften. Det er i alle fall hva jeg har hørt, uten å kunne

Så forsvinner Ingvar inn i sin egen verden mens tre panner med grønnsaker, krydder, laks og pasta surrer på komfyren. Han forsvinner fra samtalen og konsentrerer seg hundre prosent. Lidenskap for mat må være et stikkord for denne karen. Vi har en minst like lidenskapelig apetitt, og smaksløkene begynner virkelig å glede seg. Vi lar øyne forføre oss et par strakser før maten angripes med trommestikkene. Definitivt studentmat ut over det vanlige og milevis fra kantinematen. Vi lar bildene tale for seg, og håper de inspirerer til kulinariske utskeielser. Og pinner i stedet for gaffel? Det gi kk fi nt det også. Takk til Annen Etage for lån av kjøkken og hjelp ti I oppvasken

Kjernestyre Han er blitt angrepet aven flodhest i Botswana. og skjøt en pytonslange som 10-åring. 13 år senere blir Olav Strøno valgt som ny leder av Kjernestyret ved NHH.

Torsdag natt er Olav Strøno på vei til en ensom hybel på Hatleberg. Han har vært på en ukes heisatur i London. Fredag klokken halv ett sitter han sammen med Bulles to utsendte på Sophies Cafe. Han er overraskende opplagt og prater villig i vei om seg selv, NHHS og de nye utfordringene som venter ham etter jul. • Jeg har alltid likt utfordringer, og det er kanskje derfor jeg valgte å stille som leder av Kjernestyret, sier han med munnen full av mat. 75-modellen Olav er 3. kullist og født og oppvokst på Rjukan. I et bygdesamfunn preget av trimmede Opel Asconaer med sotede vinduer, terninger og wunderbaum ble han tidlig ble stemplet som en pappagutt. Med foreldre glade i friluftsliv, samt en kommunistisk far, ble han ofte ufrivillig dratt med på turer i skog og mark. Som 9-åring flyttet han med sin familie til Afrika. Faren jobbet der som lege for NORAD. Her fikk Olav raskt kontakt med eksotiske mennesker og rasende flodhester. - En gang var vi på båttur. Vi kjørte i små, til grodde elver, og fikk siv inn i propellen hele tiden. Stadig vekk måtte vi stoppe 'for å den propellen. Plutselig oppdaget vi en flodhest i full fart mot oss. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Flodhesten er et av de dyrene som dreper flest mennesker i Afrika. Heldigvis kom vi oss unna.

skudd, og regner med å bruke fem år på studiet totalt. Lederrollen tar mye tid. Jeg kobler av fra en hekti sk hverdag på skolen ved å instruere i "spinning" og "pump" på S.A.T.S i Åsane. Dagens samfunn er ikke konstruert for at man skal tilbringe dager i ensomhet. - Hvorfor stilte du som leder av Kjernestyret? - Jeg fikk en forespørsel fra nåværende markedsansvarlig i Kjernestyret om jeg var i nteressert i å overta hans verv. Etter å ha blitt satt inn i denne stillingen, så jeg at dette ' vervet var veldig likt mitt forr}ge verv i NU, og fant ut at rollen som leder ville by på nye utfordinger. Jeg satt meg da ned for å prøve og sette sammen et godt styrealternativ. Jeg hadde kjennskap til flere godt kvalifiserte personer, og i tillegg gikk det rykter i gangene om andre gode alternativer. Etter noe betenkningstid takket alle de forespurte ja. Kommende økonomiansvarlig Marius forlangte kun en time betenkningstid, og det skulle vise seg at dette oppfylte en drøm Marius lenge hadde hatt.

utsel ig oppdaget vi n flodhest i full fart mot oss. jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv.

Allerede på dette tidspunktet opprettet Olav kontakter som senere skulle komme han til gode. - Jeg var utvekslingselev i-USA, og bodde hos en vertsfamilie som jeg ble kjent med i Afrika. Etter videregående tok han ettårig befalsutdanning, og tjenestegjorde som MP på Gardermoen. Etter ' dette tilbragte han ett år på Bjørknes, hvor han forbedret sine karakterene fra videregående, samtidig som han funderte på hva han skulle gjøre videre. - Min store drøm var alltid å bli flyver, men jeg hadde for svakt syn . Jeg fant da ut at jeg ville satse på en allsidig utdannelse, og begynte på NHH . Jeg begynte her uten helt å vite hva jeg gikk til, men har ikke angret. Han fant seg raskt til rette i Bergen , og ble aktiv både i og utenfor studentforeningen. Han har sittet som leder i Næringslivsutvalget (NU). - Jeg er allerede et halvt år på etter-

Olav tror at det nye Kjernestyret kommer til å fungere veldig godt sammen. - Alle i Drivkraften er mennesker som ikke er redd for å si ifra. Det eneste som kan bl i et problem er at møtene våre kan bli fryktelig lange. Jeg er selv en person som står på mitt, selv om dette innebærer at jeg må foreta upopulære avgjørelser.

Han har erfaring med dette å krangle seg frem. Da han tok befalsutdanning kjempet han for en kamerat, som bare var 1/10 i poeng fra opptak - Og vant. - Selv om noen er plassert høyere i systemet enn deg selv, er det alltid mulig å få gjennomslag for sine egne ideer og meninger. Det hele dreier seg om å ha "capability", altså evnen til å mestre mange ulike situasjoner, og til å forhandle. Har man det, kan man nå langt.

- Hvordan ser du på ansvarsrollen som ny leder av NHHS? - Jeg mener min største utfordring l igge r i koordinering, både i nternt og eksternt. Lederrollen innad i styret vi l nok veksle mye mellom alle seks, alt avhengig av hvem som har de beste forutsetn i ngene og kunnskapene relatert til forskjellige oppgaver. Utad vil jeg som l eder representere

ts kjernekar ens samfunn er I ke konstruert for at man skal tilbringe dager i ensomhet.

Ik klager på at tien fly" men problemet er at de slår den i hjel

Studentforeningen og , få flere studenter ha det øverste ansvaret. til å stille til valg? Likevel kan jeg ikke gå - Informasjonen rundt som en hauk og forut for valget bør følge med på hva alle bli bedre, og vi ser gjør. Når det gjelder på dette som en av hvem som skal ha ansvaret på ulike arrangementer er det nødmange utfordringer neste år. Mange studenter har valgt å delta i UKEN, og vendig å ta i bruk delegasjon. Ansvarspersonene skal vite at de er nok redde for å ta på seg mer ansvar. Dette gjelder kanskje spesielt nye har Kjernestyret i ryggen . Uten støtte tror jeg at folk ville vegret studenter, og vi ser det som vårt ansvar å informere disse bedre ved neste seg for å ta 'ansvar. Likevel er jeg ikke redd for å gripe inn der- valg. som noe uakseptabelt skulle skje, og i ngen stoppet det. Som Olav liker å arbeide med mennesker, og sagt; jeg er ikke redd for å ta kan ikke tenke seg en jobb foran en dataupopulære avgjørelser. Folk må skjerm. imidlertid forstå at jeg noen gan- Jeg tror mitt fremtidige yrke vil innebære ger har behov for å tre ut av konsultasjonsvirksomhet, eller annet yrke lederrollen og slå ut håret i relatert til det å jobbe med mennesker. Klubben. Likevel er det helt klart viktig at det ved ethvert arranPå skolen er han ferdig med engelskgement er en edru person tilvalgfag, og ønsker nå å ta psykolgi grunnstede, som har hovedansvaret fag ved UiB. for å reagere dersom noen bry- Jeg synes det er viktig å ha kontakt med ter NHHS sine regler og retandre utdanningsinstitusjoner. Uten ningslinjer. mangfold tenker alle r samme bane.

Etter et nyl ig oppbrutt samboerskap har han et behov for hele tiden å aktivisere seg selv. - Jeg har ikke TV. Jeg ser på TV-titting som utrolig passifiserende. Andre medier er mer interessante. Det finnes utrolig mange muligheter innen informasjonsteknologi, noe som forøvrig er ,et av Drivkraftens satsningsområder. Under valgkampen hadde vi vår egen webside. Valgkampen var helt klart viktig for oss, men jeg savnet konkurranse. Med konkurranse ville det virket betryggende å vite at studentene valgte nettopp oss. Vi ville fått den gode lagfølelsen. Nå satt vi riktignok oppe til halv fire hver natt i en hel uke for å planlegge valgkampen, da vi ikke visste om andre alternativer ville stille. Vi så det som viktig å markere oss uansett, og brukte litt under tusen kroner hver på dette. Mange har komme'1tert valgprogrammet. Dette med åpningstidene til Kompendieutsalget var ment å være et humoristisk innslag. Likevel er dette noe vi vil jobbe for å forbedre. Stadig hører man om studenter som irriterer seg over 11 .30-grensen.

Ile i Drivkraften er mennesker som ikke er redd for å si ifra. Det eneste som kan bl i et problem er at møtene våre kan bli fryktelig lange.

- Hva bør gjøres for å

En barndomsvenn av Olav har vært tilstede under hele intervjuet, og begynner nå å bli utålmodig. De har mye de skal gjøre i løpet av helgen. - Folk klager på at tiden flyr, men problemet er at de slår den i hjel, avslutter Olav.

hele dreier seg om å ha I1capabi I ity"

Vår venninne:

Alder:

/.9 åp o

Adresse: Kallenavn:

.A~ane

l?app~

Fødselsdato: Stjernetegn:

Hobby:

[g'Æ w/e c%anaap ~vuf~~

.Æ;.

Hvordan opplever du en typisk NHH'er: Snakker dere noen gang om NHH-studentene på Rema:

Har du noen gang vært på Klubben: ~: nt-en ~Æ'a/Æ'a~~e på «~ø~ ~anÆ'e/be» Favorittfilm:

~t0/

Favorittbil: .!æ.Ao/F Hvilke varer selger du svært mye av på Rema:

.%d~?PaAd~ op ø/

.......- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - T o p p Skoledagbok 1 ~99 - 2000

Ame $kauge, leder av Den Dorske Bankforening. Idligere stortingsrepresentantfor Høyre, Finansminister 1988, og i 1989-1990 - Qa jeggikk her var "Klubben" svært sentral, og Svein Aaser (sjef i DNB Red anm.) var en sentral skikkelse i Klubbstyret. I tillegg var også Studentersamfunnet viktig for oss som var politisk engasjert. Da Skauge gikk ut i 1971 var den normerte studietiden 3 år, men i likhet med svært mange andre på den tiden brukte han et

halvt år ekstra. - Var det noen av dagens r.æringslivskjendiser han hadde mye kontakt med? - Jeg hadde en del kontakt med Harald Nordvik Han var også aktiv i Studentsamfunnet. I ti llegg hadde jeg litt kontakt med Christian Vennerød. Den kontakten var mest på det sosiale plan. Det var nemlig ingen av oss som sa nei til en fest. ... Var det noen spesielle episoder du husker fra tiden på NHH? - Det mest interessante jeg husker var nok i forbindel se med avslutnings- oppgaven vi skulle levere. Vi hadde skrevet en oppgave som vi mente var så bra at vi prøvde å selge den til flere norske sykehus. Dette fikk vi imid lertid ikke lov til av ledelsen, og vi fikk en smekk på fingeren. jeg hadde trodd administrasjonen oppførte seg mer "kremmeraktig", avslutter Skauge.

ChristianVennerød, Redaktør Dine Penger - Miljøet den gangen var splittet i to grupper. En gruppe satt i kantina og spilte kort og var med i Dirmus og Svæverud, mens den andre gruppen kalte vi "U-båtgjengen. Det var de som dukket ned på lesesalen med en gang semesteret startet, og som vi i kke så noe mer ti I før ved eksamenstider. jeg tror forresten Harald Norvik var med i. den gjengen . Men hva med jentene den

Christian Vennerød: Dine penger redaktøren sa i likhet med Svein Aaser aldri nei til en fest.

gangen? - Det var vel bare 10 jenter av totalt 250 på kullet, forteller Vennerød, og legger til at disse derfor ble behandlet med stor respekt. .~ All e visste hvem vi var, for som jente ble du lagt merke til. Det var få av jentene som tok ordet. Jeg husker blant annet da jeg var med på å stille t il valg på hyttestyret. Vi stilte i blokk, og da det andre alternativet skjønte at en jente skull e holde va lgi nn legget, hadde de ingenting å stille opp med, sier Ingrid Solberg. Hun var en av de få jentene som gikk på N HH på 70-tallet. Hun forteller dessuten at det var vanskelig å ha kamerater på skolen ettersom alle andre studentene med en gang antok det dreide seg om noe mer. - Hadde du kontakt med noen av dagens nær i ngslivskjendiser? - Jeg husker Matz Sand man . Han ble lagt merke til , og ski lte seg ut for sitt ustelte ytre. Han var ufyselig! Solberg legger i tillegg til at det ofte var vanskelig for guttene å akseptere at jentene var like flinke som dem. Fra 71-kullet er det kun en jente som senere har gjort seg bemerket. Bulle lykkes imidlertid ikke å få kontakt med hotelldirektør juni Lunde ettersom hun er midt oppi en opprivende arvestrid, en destruktiv skilsmisse og en tung restitusjonsperiode etter langvarig alkoholmisbruk.

Harald Norvik:

Svein Aaser:

Tilhørte U-båtgjengen som dukket ned på lesesalen . Først da det nærmet seg eksamen kom han igjen til overflaten.

Fredrikstads store sønn er i dag sjef i DnB. Da han studerte på NHH var han en sentral skikkelse Klubbstyret

Det er ikke alltid akseptert å steppe inn de hvite mokkisene og stappe puseagoraen dypt ned i høyvannsbuksa. og skråle til"We Are The World" på en scene. Men på NHHs 80tallsfest var deHe helt naturlig og bare helt gemt. asse.

For i Campus var tiden skrudd tilbake til midten av pastelltiåret, og de herlige BALL-genserne med rosa eller mintgrønne langsgående-striper var hentet fram fra langt (eller ikke fullt så langt) bak i skapet. Dersom den steinvaska olabuksa hadde krympa litt, var dette bare ekstra tøft, spesielt sammen med et tynt lærbelte og de svært viktige hullene på knærne. Og hvis du ikke hadde tennis-sokker var du bare helt nerd. Jentene med kreppa hår, ispedd Dolly-tøystrimler, og gutta som endelig igjen kun ne vifte stolt med hockeysveisen. På gu Ivet sei Ite alt fra barka puddel rockere med

myggjagere til "fin-kledde" med hvit lindress og smale lilla slips. Men når hockeysveisens far Jon Bon Jovis "Livi ng On A Prayer" dundrer over an legget forenes alle i en stor haug av luftgitarer. Da testosteron-rocken hadde lagt seg kunne jentene igjen gråte til Hawaiis største fløtepus Glen Madeiros og hans, kanskj e tidenes, klinesang "Nothing Is Gonna Change My Love For You ". Mange sier at alt ved BO-tallet bare var flaut og dumt, men de glem mer hvor lett det var å gå til frisøren. Det var b~lre: "Hei frisør, kort på toppen og langt i nakken!"

"r~~

Andteas Harstad Lien

Om de oppmøtte fikk svar på dette skal være uvisst. Debatten var delt i tre: innledningsvis presenterte et multinasjonal norsk selskap deres strategi ved utenlandsetableringer. Selskapet har blant annet fått kriti kk fra Worldwatch-I nstitute for deres investeringer i Sør-Afika, og et engasjert publikum bidrog til å sette fokus blant annet på dette forholdet. Som en del to fikk resten av panelet, som bestod av Janis Bjørn Kanavi n (U D) og Alf Morten Jerve (Christian Michelsens Institutt). Kanavin belyste norske myndigheters politikk ved støtte av norske bedrifters uten landsi nvesteri nger, mens Jerves innfallsvinkel var fra en forskers ståsted. Jerve har blant an-

net arbeidet opp mot Norsk Hydros mye omtalte vannkraft-prosjekt i India; et prosjekt som har fått sterk kritikk for måten de har behan dlet den lokale urbefolkning på . Det ble reist også spørsmål ved hvorvidt staten som eier i norske selskaper bør ta initiativ til å verifisere den internasjonale standarden SABOOO, som ingen norske bedrifter per i dag har. Debatten ble avsluttet med refleksjoner rundt hva som skal godtas ved internasjonale investeringer, og om hvorvidt det er riktig å snakke om en global og helhetlig etikk. Debattantene var skjønt enige om at dette i dag er faktisk ikke

mulig. Etter en kort oppsummering vil undertegnde kommentere debatten som underholdende, men som dog bar preget av lite antall oppmøtte, og for stor enighet rundt sel ve temaet til at debatten tok skikkeli g av.

Glimrende ~'

· om psum og teknologi ..

Han snakket mye om å ta toget til Oslo, Dagfinn Lyngbø, men vi heldige som klarte å trenge oss inn i Klubben forrige torsdag, skjønte raskt at det var nettopp her vi skulle være denne kvelden. Vi måtte selvføl gelig gjennom pornosaken enda et par ganger. Den unge herr Lyngbø var egentlig ganske så stolt over å ha opptrådt i hele Norges pornoaula for

ikke lenge siden. Men han var fryktelig skuffet over at porno valgfag ikke fantes i hans studietid. Porno eller ikke, dette var morsomt. Av høydepunkter å nevne var et samlivs dataspil l. Settingen er som følgende; du er mann, kommer hjem fra jobb trøtt og sliten. I sofaen sitter din samboer og er sur. «Hva er det?» spør du. «Ingenting!» svarer hun . Og det er her det hele begynner, alternativene er mange, spillereglene krevende og det gjelder å være ytterst varsom, for velger du feil alternativ låser musen seg. Showet var en smaksprøve på hva Dagfinn Lyngbø og hans turnekamerat kommer til å gi publikum på Cafe Clue i november. Absolutt å anbefale.

Paradoksalt nok ble en konsert mot tortur til tider uutholdelig for publikum. I forbindelse med tv-aksjonen -99 spilte Midnight Choir en støHekonsert for Amnesty på Kvarteret.

M ed sin siste plate " Am sterdam Stra nded " bl e M idnight Choir kjent for et bredere publ ikum. Platen ble hyllet av kritikerne og av mange ' ansett som fjorårets beste norske album. Fra en litt bråkete rock dempet de seg betrakte lig, og spi lte hjerte-smerte-musikk som var så bra at det gjorde vo ndt. Forventningene var derfo r store da band et endelig kom til Bergen. Når Midnight Choir beskriver desperat ensomhet er de intet mindre en genial e. Ellers faller de totalt igjennom, og klarer ikke engang å sjarmere et publikum som var kommet for å bli forført. Har vokalist Flaata like lite sjarm i virke ligheten som på scenen, er det kanskje en grunn til at han klarer å beskrive ensomheten så knakende godt . Han er imidlertid i sitt ess når han synger om håpløs elendighet og lange vandringer i øde byer. Som fotograf Fischer uttalte etter "October 8"; -Det er så trist at jeg dør. Men det er bare så syn d at et band som Midnight Choir ikke kjenner sin begrensning. De

bør innse at det faktisk er en grunn til at de først slo gjennom da de dempet lydbildet - røffe riff på gitar er ikke det midnattskoret kan best. På grunn av middel mådig musikk og et band uten e ntu si as m e b le således e n konsert med kjempepotensiale en stor skuffelse for oss som var kommet for å høre god musikk. Noen ildsje-

ler blant publikum mente at uroen i konsertlokalet var respektløst overfor de Som spilte. Grunnen er vel heller det at bandet viste manglende respekt for sitt publikum ved å spille musikk hverken de eller publikum takler.

22 .

Psykologi før og under eksamen Eksamenstiden nærmer seg med raske skritt, også for studenter ved NHH. Nå er det tid for forberedelser og for å produsere eksamensbesvarelser. I noen ukerfremover vil studentene få oppleve og føle på egne psykologiske prosesser og reaksjoner i forbindelse med eksamen .

Astrid Kaufmann: Dr.philos, førsteamanuensis /I ved NHH og UiB. Er spesialist i klinisk psykologi. Har jobbet i Arbeidsmarkedsetaten, Universitetet i Bergen og hatt privat praksis som psykolog. Medforfatter i boka «Psykologi i organisasjon og ledelse». Siden 1991 har hun jobbet som foreleser i organisasjonspsykologi ved Kompetansesenteret N H H, og siden 1997 innen ledelse. Hun har også jobbet med kriminalitetsforskning og forebygging.

Psykologi defineres som studiet av mentale prosesser og atferd. Studentene får kjennskap til faget allerede på l-semester, 1. avdeling, men faget utgjør ingen egen studieenhet ved NHH. Faget inngår derimot som en del av organisasjonsfaget, hvor de stifter bekjentskap med obligatoriske temaer som læring, motivasjon, holdninger, jobbtrivsel, stress og beslutninger/problemløsning. I organisasjonsfaget gis det en bred fremstilling av menneskers atferd i organisasjoner. Faget dekker både individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Psykologien som fagdisiplin er særlig leverandør på kunnskaper om mennesker på individ- og gruppenivå. Studentene har derfor stiftet bekjentskap med kog nitiv, personlighets- og sosialpsykologi . Det kan ikke forventes at alle NHHstudenter har i nteresse for organisasjonspsykologi i og med at de har valgt et siviløkonom-studium. Uten å ha statistikk som dekning, virker det likevel som om mange studenter ved NHH finner psykologi-temaene interessante og generelt nyttige. En del studenter velger faktisk å ta psykologi grunnfag som valgfag. På grunnfag i psykologi ved Universitetet i Bergen, inngår også en fem-vekttallsblokk i organisasjonspsykologi . Uansett hvilken grad av interesse den enkelte NHH-student har for. psykologi, så kan faktisk de kunnskapene de nå har tilegnet seg gjennom pensum og forelesninger, være dem til hjelp i eksamensperioden . Det er den gode nyheten til de som synes de har «lidd » seg gjennom temaene. Psykologi kunnskaper viser at det er mulig å endre holdninger gjennom forandring i atferd. Dersom en har en negativ holdning til et «uinteressant» fag og problemer med lesemotivasjonen før eksamen, kan det

faktisk hjelpe å tvinge seg selv til å lese. Forskere har påvist en rekke situasjoner der personer i etterkant vil bringe tankene i harmoni med allerede utførte handlinger (lesing). Mange har gjerne opplevd at kjedelige fag etter en tid fortoner seg som svært interessante! Studenter ønsker jo, og de vil prestere gode eksamensprodukter. Motivasjonspsykologien gir oss her gode kunnskaper om hvordan vi aktiveres og opprettholder vår atferd i retning av mål vi setter oss (for eksempel eksamen). Prestasjonsmotivasjon kan ses som en indre drivkraft med to komponenter: lyst til å gå løs på utfordrende oppgaver og angst for å mislykkes. Personer med høy prestasjonsmotivasjon, som studenter gjeme har, er opptatt av å gjøre ting bedre, men baksiden ved dette kan være at en hemmes av angst og at en mislykkes, for eksempel til eksamen.

Er så angst og stress bare av det onde? Dette kan virke som et merkei ig spørsmål. Angst og stress er så intenst ubehagelige opplevelser at det er naturlig å se begge som et absolutt onde- noe som det gjelder å kvitte seg med. Ikke desto mindre er dette bare delvis riktig. Det er ingen gunstig tilstand å ha totalt fravær av angst. En slik tilstand kan gjerne føre til manglende initiativ, sløvhet og dovenhet. Den gunstigste tilstand synes å være et moderat nivå av angst og stress. Dette fører ti I at vi skjerper oss, konsentrerer oss bedre om oppgaver og er i bedre stand til å løse problemer av ulike slag. En viss nervøs spenning er således gunstig for prestasjonsevnen vår. Eksamensstress er altså ikke bare av det onde for studenter! Den indre aktiveringen en kjenner, kan utnyttes som en opplevelse av muligheter. Dette er det som kalles for positivt stress som kan skjerpe oppmerksomhet, motivasjon og ytelse. Mange studenter vi I I i kevel oppleve det som kalles for negativt stress, nemlig når ens anstrengelser og belastninger overstiger en viss terskel og fører til svekket mestringsevne. Dersom det svikter på selvopplevd mestringsevne, kan for eksempel en

Av Astrid Kaufmann

eksamenssituasjon oppleves som meget stressende. En vesentlig side ved moderne stress-teorier, er understrekingen av det kognitive elementet. Det betyr at det er vår subjektive kategorisering og bedømmelse av situasjonene som bestemmer mye om situasjonen er stressende eller ikke. Her kan kunnskaper fra stressforskn ing, læri ngspsykologi og sosial kognitiv teori være av stor verdi for den enkelte for å takle prestasjonsangst og stress. Et relativt nytt begrep innenfor sosial kognitiv læringsteori er spesielt nyttig for å bedre læring for mennesker i arbeidsliv og studiesituasjoner. Det kalles for subjektiv mestringsevne og betyr individets egenopplevelse av evne til problemløsning, utføre en oppgave eller å mestre en situasjon. Forskning har vist at dette er en meget utslagsgivende fakto r for læring og problemløsende ytelser- ofte viktigere enn den rent objektive evnen, slik vi kan måle den med psykologiske tester. Subjektiv mestringsevne (SME) kan påvirke læring på flere måter. En student med lav SME tror ikke hun/han duger noe særlig, og er forsi ktig med å sette seg mål. Det motsatte forholdet finner vi hos personer med SME. Personlig høy subjektiv mestringsevne vil stå på og ha en ubendig tro på at de vil lykkes, mens det motsatte vi I være å gi fort opp når en møter vansker som «svir» litt. Den gode nyheten her er at slik god subjektiv mestringsevne er noe vi kan lære oss gjennom direkte erfaringer, ved oppøving og å observere rollemodeller (se at andre mestrer oppgaver). I sportssammenheng ser vi ofte at dersom en på laget far det' ekstra godt til ,smitter det over på de andre. Dette er utvikling av subjektiv mestringsevne i praksis, og det er svart utslagsgivende for læring 6g ytelse. Det er en glede å undervise NHH-studenter og jeg ønsker alle sammen lykke til. Tenk på stressmestring og at den subjektive mestringsevnen skal være god i eksamensperioden.

indq2\ll

Dato

Begivenhet

Aøsvarlig\Sted

Scene USF - Hamlet Ricks - Latinamerikansk aften

Onsdag 3\.11

....

lørdag 6. nov

Aerobic-maraton

lørdag 1 3. nov

Shake Lemon

KKU

onsdag 17. nov

Kræsjkurs MAR1 00

Handelsgruppen

lørdag 20. nov

Kræsjkurs MAT1 00

Finansgruppen

Scene USF - Hamlet Cinemateket USF - Fjols til fjells

Torsdag 4\11 Scene USF - Hamlet Kvarteret - Herbaliser (UK) Bergen filmklubb - jackie Brown Ricks - Latinamerikansk aften Maxime - Sleasy tunes (Dj Pornostar)

Fredag 5\11 Scene USF - Hamlet Maxime - Planet Groove

Lørdag 6\11 Scene USF ~ Hamlet Kvarteret - Skrapjern og Silke (med Lars Saabye Christensen) Kvarteret - Teatersport (Immaturus) Maxime - LS'n'M m\Dj Frank

Tirsdag 9\.11 Ri cks - Latinamerikansk aften

Procter & Gamble challenges 15 top students in the Nordic countries to enter the real world of Business Finance by participating in the

Torsdag 11\11 Ricks - Latinamerikansk aften Maxime - Sleasy tunes (Dj Pornostar)

Fredag 12\11

NORDIC FINANCIAL SEMINAR IN

Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf Maxime - Planet Groove

Lardag 13\.11

STOCKHOLM JANUARY 19-21 For this seminar Procter & Gamble Nordic is looking for excellent students who combine leadership with strong analytical skills and expect to graduate in 2000 or 2001.

Cinemateket USF - Diktatoren Kvarteret - Forfatterslipp Kvarteret - Stor ståhei for ingenting (teater) Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf Maxime - Ls' n' M m\Dj Frank

Søndag 14\11 Cinemateket USF- Diktatoren

Mandag 15\11 They will have the opportunity to develop management and financial skills, working together with experienced managers in our Nordic Headquarters in Stockholm. The seminar may lead to offers for an intemships, a full time position or a spot on the P&G European Financial Seminar in Madrid.

Cinemateket USF - Diktatoren Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf

Tirsdag 16\11 Ricks - Latinamerikansk aften Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf

Onsdag 17\11 Travel and accomrnodation expenses will be paid for those students selected.

Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf

Torsdag 18\11 Please send your Curriculum VItae in English, by November 20th, 1999 to:

Procter & Gamble Nordic PO Box 27303, SE 102 54 Stockholm Contact: Arne Thommessen / e-mail: thommessen.a@pg.coml 46-8-5280 8f50 www.pgnordic.comlfinance (from Nov 8th )

ProcJer&Gamble

Kvarteret - Morten Abel Bergen filmklubb - La dolce vita Ricks - Latinamerikansk aften Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf Maxime - Sleasy tunes (Dj Pornostar)

Fredag 19\.11 Kvarteret - Folk og Røvere Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf Planet Groove

Lørdag 20\11 Kvarteret - Stor ståhei for ingenting (teater) Kvarteret - Mojo, disco Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf Maxime - LS'n'M m\ Dj Frank

Mandag 22\11 Den Nationale Scene - Hvem er redd for Virginia Woolf

)

FORD FD eus KR 207.900,-

Anette Sætre: Råstilig bil, assa!.

BMW 320 kr 371.000,Som den dyreste bilen i testen, nesten hundre tusen dyrere enn nestemann, var det en selvfølge at den var best å kjøre. Kontant tilbakemelding gjennom ratt og pedal, presis styring og komfort over gjennomsnittet er en nødvendighet i denne prisklassen . Sjåføren følte at han hele tiden hadde full kontroll over bilen, og på svingete vestlandsveier var fjæringen forbausende behjelpelig med å holde bilen på stø kurs uten nevneverdig krenging i svingene. Instrumenteringen var oversiktlig og god, og det er pluss i margen for fjernkontroll på rattet. Det totale fravær av vindsus gjorde at følelsen av kvalitet og diskret luksus virkelig satt seg. Selv om den nye 3-serien er fin å se på, så er designet kanskje blitt litt for konservativt? Det er i alle fall et faktum at vi ikke bare fikk langt flere blikk i boblen, men også i Focusen! Når man er ute og kjører er lyd essensielt. Anlegget var ve ldig bra, med høy harryfaktor. Det var hele tiden en vurdering om man ville høre på 200w Stig Van Eik eller de nydelige toner til rekkesekseren under panseret. De hundre og femti hestene ga ikke bare nydelig lyd, men også finfin akselerasjon. Det var vel aldri tvil om hvem som kom til å vinne den lille kappkjøringen vi hadde med en Skoda Octavia. Etterhvert som kappkjøringen var vunnet og kilometrene tilbakelagt, ble det funnet et stort m inus på bilen: speedometeret viste mer enn faktisk hastighet. Vi synes ærlig talt at et så elementært problem burde de ha klart å fikse nede i Bayern. Men fra det trivielle til det essensielle; som en ekte student på jakt etter make, er vel ingenting like viktig som sjekkepotensialet til din nye bil? Vi spurte derfor fo lk på gaten hva de synes om bilene våre.

Den entus iastiske selgeren på Ford Sentrum fo rer oss med Ford-drops og superlativer om Fords bestselger Focus. Bilen er nemlig en time forsinket, og i fortvilet desperasjon fyller selgeren dødtide n opp med informasjon om b ilens fortreffelighet. Når vi først setter oss inn i bilen blir vi heller ikke skuffet. Den har et lekkert design, innvendig som utvendig, og er ekstremt lett å komme inn i. Bilen er jo konstruert for BO-åringer, sier den sprudlende selgeren. Nå er ikke dette noe Bulles representanter vektlegger noe spesielt. Ford bør også passe seg litt; Focus' forgjenger Escort var pensjonistenes framkomstmiddel nummer l, knepent foran gåstolen. Det er omtrent like enkelt å kjøre en Focus som å kjøre en tråb il. Selv gamle oldemor med gikt hadde funnet seg vel til rette bak rattet i Fords' nye flaggskip, men det betyr ikke at dynamiske NHH-studenter som følger med i tiden og forventer effektivitet ikke gjør det. Sjåføren likte seg godt da han suste forbi Bryggen på vei opp mot skolen. Det gjorde passasjerene også. Bemerkelsesverdig god plass i baksetet gjør lange kjøreturer behagelig for de bak. Focus er en meget anvendelig bil. Med sitt store bagasjerom kan barnevogner, kofferter, ja selv ølkasser transporteres. Vi fikk inn 20 kasser, så man kan trygt si at bilen besto Øl-testen, vår versjon av elgtesten. Viktigheten av øl skal ikke undervurderes, og Bulles testpanel fant transport av kasser med brunt fluidum langt viktigere enn sikkerhet ved en eventuell kollisjon med Skogens Konge.

Alisa Sætre 76 år (vi tror hun er fem ten) Åsane: Så stilig da! BMWer jo veldig kult da!

25 Far og sønn boble speider etter fine biler, kanskje en TT?

VW-Boble kr 270.000,-

Da vi skulle prøve "Bobla" fikk vi problemer allerede i begynnelsen. Den va nskei ige nedkjøringen fra tredje-etasjen til Teigland Auto var nær ved å påføre den svarte bilen stygge riper i lakken, da sjåførens clutch-fot viste seg å være mindre følsom erln ønskelig. Det tok imidlertid ikke lang tid før man ble godt vant, VW Beetle viste seg etter få minutter fra en lettkjørt, sympatisk og faktisk traust side. For dette er tros s det trendy utseende ingen revolusjonær bil. Under det retroinspirerte karosseri et, skuler det seg et Golfunderstell og en heller ordinær motor som ikke fikk testpanelets blod til å bruse. Qette er utvilsomt en bil hvor design og image er vektlagt på bekostning av komfort og kjøreegenskaper. For hvor mange biler leveres med blomstervase på dashbordet? Salget av den nye " Bobla" har gått tregt i Europa, men muligens får det et "puff" av si n opptreden i den nye Austi n Powers-fi I men. Der

eksponeres en fargerik cabriolet-utgave hyppig sammen med den sjarmerende agenten i sine stadige forsøk på å forføre sexgale kvinner. - Sjekkefaktoren er vel også litt avhengig av sj åføren, påpeker 70 år gamle Per 01versøy fra Bergen . Den kvalitetsbev iste pensjonisten ville ikke byttet sin egen Mercedes med vår testbil , og mener gamle bil er er langt mer sexy enn dagens varianter. At bilen retter seg mot en forholdsvis smal kundegruppe understrekes også av 16-år gamle Anette Sætre fra Åsane. Hun synes bilen er kul , har høy sjekkefaktor og hun tror bilen kunne egne seg for NHH -studenter. " Bobla" er en trendbil som utvilsomt blir lagt merke til, og den pas. ser kanskje bedre for en hipp, motebevisst student på Westerdals reklameskol e fremfor en konservativ NHH-student.

Er vi impotente? Victor D . f'Jorman skriver i sin kronikk i forrige nummer at det er vi ktig stud. NHH ser bredden i Høyskolens aktiviteter, og at vi husker Høyskolen er mye mer enn et lærested for heltidsstudenter. Jeg mener studentene skal fortsette å se NHH som et lærested for heltidsstudenter. Det er kun på dette feltet vi kan være med å kvalitetssikre og forbedre Høyskolen. Det er derfor viktig at vi fortsetter å kritisere undervisningen, selv om vi eventuelt måtte synes den er god. Grunnen ti I dette er at jeg er opptatt av erkjennelsen av at intet akademisk miljø i historien har vokst seg stort og høstet faglig anerkjennelse uten kritikk og debatt. Det er gjennom meningsutveksling, brytnin g av standpunkter, kniving og kiving akademisk virksomhet utvikles. Jeg mener også at vi NHH-studenter er imlJotente og uengasjerte. Dette tør jeg påstå da det meste av engasjementet på Høyskolen er aktiviteter som har festligheter som eneste mål. Jeg kritiserer ingen for dette, da jeg selv har vært av de som har forlenget russetiden min ved å studere 4 + år på NHH. Men jeg

ser klart at tiden min som student ved Høyskolen kunne ha gitt meg enda mer om vi hadde hatt litt større visjoner og vyer med vårt engasjement. ' Av den grunn har jeg som femte kullist gjort meg noen tanker om hvordan potensen til stud.NHH kan økes: Man må finne ut av hva som er studentenes agenda. Med andre ord: studentene må ha en politikk for å kunne opptre proaktivt. Hvis en bare blir reaktiv, og bare reagerer hver gang noen tar opp et problem, blir en lett det amerikanerne kaller en «lame duck» . Det vil si en de andre bare sitter og venter på at skal forsvinne. Dette er særlig en fare da vi skifter representanter i kollegiet og styret i NHHS hvert år.

en vitenskapelig utdanningsinstitusjon. Det forskes her, men samtidig er det like fullt en utdanningsinstitusjon. Alle pengene som tildeles over statsbudsjettet til forskning har kommet som en del av studentbevilgningene, og ikke til forskning alene. "Jeg underviser, altså forsker jeg" - ikke omvendt. Dette betyr sakl ig sett at forskerne her ved høyskolen er studentenes nærmeste allierte. De lever av studentenes eksistens. På samme måte er vi avhengig av gode fagfolk for at utdanningen skal være «state of the art».

2. prinsipp

3. prinsipp

En må undersøke hvilke egenskaper en sitter med, og hva de en kommer i kontakt med er kjennetegnet ved. Den åpenbare egenskapen til studentene er vårt antall . Det er ingen gruppe ved jn5titusjonen som er mer tallrike enn oss. Det er en annen åpenbar faktor. NHH er en utdanningsinstitusjon,

Det må velges hovedstrategi . Vi kjenner alle 70-tallets; den agerende, politiserende, okkuperende strategien . BO-tallets var på mange måter "what's in it for me". Det er mange som har sagt at 90-tallet er det lydige tiår. Det er det tiåret der foreleserne begynner timen med å si god dag studenter, og studentene

l.prinsipp

skriver i blokkene sine: "god dag studenter" . Jeg vil gjerne gå for en mer multippel strategi. En slags kopling mellom geriljakrig og «når det regner på presten så drypper det på klokkeren» . Jeg tror det er viktig å markere støtte til institusjonen NHH, men på våre egne premisser. Støtte er ikke noe som kommer ved medlemskap i et akademisk miljø. Det kommer ved at man rasjonelt og etter overveielse finner ut at her er det bra. Dette er en gjeng jeg vi I forsvare og sloss for. Altså; at NHH er bra er ikke en del av det periodiske system. Det er kun et faktum så lenge det som hypotese kan utsettes for kritisk analyse og bli bekreftet. Både den vitenskapel ige stab og studentene er til for å løfte kompetansenivået i Norge. Vi skal og vil forvente mye av hverandre.

fortsetter side 26 ...

26 Forskerne av seg selv og studentene. Studentene av seg selv og forskerne. Ikke bare som forskere, men også som undervisere. Å forvente mye av hverandre forutsetter at man oppfatter hverandre som gode. En professor vil sannsynligvis føle en undervisningstime med uforberedte studenter som like lite stimulerende som vi føler det er å delta på en dårlig forelesning. Denne høsten er det ingen tvil om at forskerne ved institusjonen har gjort en svært mye bedre innsats enn oss studenter for å profilere

Høysko len. Jeg vet professor Hansen er en svært dyktig, høyt aktet, og på sin måte sjarmerende mann. Likevel er det godt gjort å få så mye blest om en bursdag! Vi har bidratt med porno og stripping, en artig forandring. Det er vel sånn sett feil å si vi ikke -har vist potens! Likevel er det kanskje på tide at vi også blir mer politisk potente. Dette kan særI ig det nye sty ret og de nye kollegierepresentantene ta et ansvar for. Jeg kan bare ønske lykke til!

Lederkri se Som sisteårsstudenter kan vi med en viss tyngde hevde at det var andre bollerda vi begynte her. Det . var tider med de helt store valgkamper og fight om de fleste tillitsverv. Såvidt vi husker ble til og m ed Verneplikt sutvalget og Stipend&Lån besatt uten problemer dengang! Måtte de tider atter returnere. Så vår oppfordring går til alle dere med små og store ambisjoner: Tiden er inne! Gjør noe for studentmiljøet ditt! Du skylder såpass. La oss slippe lederkrisen i høst igjen!

Av Julie M . Brodtkorb,5.kull

"En tradisjon er en tradisjon - eller?" Nå er debatten i gang igjen! Det skal arrangeres UKEN2000 i mars, og da kommer det obligatoriske møtet med Idrettsutvalget for å sørge for at UKENvelferden skal bestå fUKEN inn i styrkerommet. Mange vil nok hevde at det er temmelig unødvendig å ha denne debatten hvert and re år - og det skal j eg faktisk være enig i. Det burde være unødvendig ... fU KEN har alltid vært i styrkerommet. Jeg har i alle fall aldri hørt at det har vært en internbar noe _annet sted. Og hva er da vel enklere enn å ha den der denne gangen også!? Som UKENrepresentantene påpeker; Det er jo 'tradisjon' at fUK EN holder til i styrkerommet. Det er sånn det skal være ... Dette er Norges Handelshøys kol e i ett nøtteskall; Vi har veldig mange tradisjoner og er veldig stolte av at vi er en tradisjonsrik skole, men vi gidder sjelden gå igjennom disse 'tradisjonene' og se om det er noe som kan, bør eller må forandres! Er vel litt idiotisk å holde på en tradisjon, selv om det faktisk er en dårlig en? Jeg vil jo tro at det beste argumentet for at fUKEN neste år skal befinne seg et annet sted enn i styrkerommet, er nettopp det at det er styrkerommet som har måtte vike hvert år. Logisk og rettferdig at det samme skjer denne UKEN også!? Jeg ser ikke helt det... For ca. ett år siden pusset Idrettsutvalget jeg selv satt i opp styrkerommet, etter at Studentsamskipnaden i Bergen hadde nektet å levere flere apparater og manualer til oss fordi det var ekkelt, møkkete, slitt og for å si det mildt; jævlig, der nede. Vi brukte dette som argument ovenfor administrasjonen til NHH, og fikk dermed midler til å legge nytt gulv, pusse opp vegger, kjøpe inn speilfliser, henge opp plakater osv, osv, osv. Vi brukte vel 3 uker på jobben, og om jeg så må si det selv; Det ble et helt nytt rom! Det er nå lyst og trivelig, og ISS gidder faktisk å vaske der jevnlig, så hygienen er forbedret drastisk. Det mest spesielle med oppussingen, er nok det nye gulvet. Etter konsultasjon med idrettssjefen i SiB,

Bård Johansen, ble det bestemt at det skull e legges et nytt linoleumsgulv der, spesielt egnet for styrkerom. Dette gulvet er laget for å kunne tåle belastningene som oppstår i et styrkerom, og det er laget for å gl dempende effekt for beina når man trener. Jeg trenger vel ikke engang påpeke hvor I iten effekt det gulvet har igjen hvis det skal være fUKENaktivitetder i tre uker?! Se for deg 200 drita fulle studenter hoppe opp og ned, dansende til "King of My Castle" ... Ikke mange gulv som puster etter det, tror jeg .. . (For å gi et lite bilde av hvor intens fUKENaktiviteten er, kan j eg jo fo rtelle at sist UKEN ble arrangert, så malte de gulvet med en maling som blir brukt på oljeplattformer i Nordsjøen! Og de av dere som tok en fest eller ti i fUKEN, vet da også at den sterke malingen gi~ i oppløsning og festet seg på al le steder den ikke skulle være; Pensko, gallakjole 0.1.) ,

Ettervirkningene av oppussi ngen har vært store, og det er for så vidt det som er viktigst for meg! Idrettsutvalgets evige 'oppgave' er å få flere medlemmer, få folk til å betale for seg og prøve å opprettholde, og helst øke, tilbudet til studentene. Dette er ikke lett ... Det er begrenset med ressurser tilgjengelig, med hensyn på innkjøp av manualer, utvidede åpningstider o.l Men nå har mye forandret; Antall stud.NHH som betaler kontingent for å trene i styrkerommet er steget betraktelig. Nå er det vits å betale for å trene der - for man føler virkelig man får noe igjen for pengene sine. Tid ligere var styrkerommet et sted hvor det ikke var så nøye om noe ble ødelagt, om man rotet eller om man stjal en manual eller tre. Det har foran dret seg; SiB kan rapportere om at manualene faktisk forblir i styrkerommet, i stedet for å ende opp på et gutterom på Hatleberg. Det har blitt et eget treningsmiljø der nede nå. Det har oppstått tren ingsgjenger, og hvis man går ned og tar en liten titt, så vil man finne folk der - til alle tider rom m et er åpent. UKEN representantene lover selvfølgelig på tro og ære at de skal pusse

opp igjen når de er ferdige, at de skal sette alle apparatene på plass og at alt skal bl i som før. Men sorry... Det har jeg faktisk hørt før, som leder for I U i to år og begge gangene inkluderte UKENsemestre. Jeg tror ikke de ljuger, men vi vet jo alle hvordan motivasjonen synker når vervene våre er ferd ige og kun etterarbeid står igjen. For ikke å snakke om det poenget om at jeg faktisk ikke tror det går an å pusse opp rommet - uten å legge nytt gulv ... igjen. Nå har ikke jeg noe sterkt behov for å ødelegge for UKEN. Jeg gleder meg til UKEN selv, jeg ... Men saken er at jeg synes det er på tide vi klarer å rive oss litt vekk fra denne mye omtalte UKENfølelsen, og se på at det faktisk er ganske mange . studenter på skolen her som ikke bruker mesteparten av tide n sin i , Klubben, som ikke tar på seg verv i Studentforeningen, som ikke er en del av 'kjernen' på skolen - men som I ikevel er en del av studentmassen og som vi derfor må inkludere i våre 'avvei n in ger'. Kl art kunne UKENstyret kompensere disse ivrige vektløfterne med månedskort på S.A.T.S eller noe som enda bedre er, men det er egentl ig i kke det jeg er mest bekymret for. Jeg er bekymret for den langsiktige effekten. Særlig bekymret er jeg for gu lvet, og jeg tør ikke engang tenke på hva administrasjonen kommer til å si hvis de visste at vi hadde denne diskusjonen. De har brukt mange tusen på at rommet skal se ut som det gjør nå, og så skal vi ødelegge det for fest og fyll i tre uker?! Tviler på at de punger ut med nye tusenlapper... Jeg sier ikke at jeg vil at Idrettsutvalget skal sette seg på bakheina og være ekle og vanskelige. Jeg skulle bare ønske at UKEN virkelig kunne bruke tid og ressurser på å se etter andre løsninger - hva skulle dere gjort uten et styrkerom!? - og på den måten kanskje finne andre lokaler som ikke umulig kan bli enda bedre. Og da mener jeg virkelig tenke nytt ... Jeg vet jeg banner i kirka nå, men hvorfor er det helt utenkelig at Mausoleet og

Optimum-rommet blir gjort om til fUKEN!? Greit, det har ikke vært gjort sånn før, men selv om hvert kor på denne skolen har et eget rom og blir høyt prioritert, så bør vel ikke det ti Isi at det fritar de fra å måtte låne de bort for tre uker?! Og hva med at alle fUKENsjonærer får kjøpt bi llig øl både i Campus og i Klubben, og v i i tillegg til å opprettholde treningsmulighetene for de som vil det, nå også klarer å skape stemning ellers på huset. Kanskje de eksterne kundene ikke stikker til byen med en gang konserten er over da? De UKENe jeg har opplevd har i alle fall alt det gøye skjedd i fUKEN, og så har det vært dødt ellers. Kunne jo kanskje vært litt gøy for de 1900 studentene som ikke er med i UKE N å feste ekstra mye i tre uker når alt pågår - i stedet for å gå hjem når de har sett revyen for 2. gang, fordi det sitter kun tre personer i Klubben, mens det er i fUKEN alt skjer. Bare en ide ... Personlig så tror jeg at fUKENsjonærene får det genialt kult uansett om fUKEN blir i styrkerommet, i Mausoleet, i Campus eller et helt annet sted. Jeg tror det viktige for fUKENsjonærene er å få billig øl, få en grunn og mulighet til å drikke i tre uker i strekk, og det at alle venner og ve nninner er i nær omkrets ... Håper vi klarer å sette oss ned sammen, og få frem en løsning som er det beste for alle studentene ikke bare fUKENsjonærene. Tenke nytt og kreativt - er ikke det noe som kjen netegner UKE Narrangørene!? Jeg har troen på at dette vi rkel ig skal bli Den Beste UKEN som noen gang har blitt arrangert, og jeg gleder meg som sagt veldig - men jeg håper jeg kan få lov til å gå ned og trene litt i styrkerommet hvis den dårl ige samvittigheten for alt ølkonsumet tar fullstendig overhånd .. ..

Sportslig hilsen, Astrid Valen - tidligere IUleder i to år.

To skritt frem Både på lederplass og i en artikkel i Bulle den 19.10. kritiseres det vedtak som er fattet i Programutvalget for siviløkonomstudiet (PUS) vedrørende konti nuasjonseksamener for kurs på 3.avdeling. Som leder i PUS vil jeg derfor bidra med noen synspunkter som er med på å forklare dette vedtaket. PUS har som hovedoppgave å sørge for at siviløkonomstudiet fungerer best mulig både med hensyn til kurstilbud og undervisnings-/ eksamensopplegg. Spesielt i de siste par årene har Høyskolen fokusert sterkt på å få til forbedringer, og vi er nå blant annet opptatt av i størst mulig utstrekning å få gjennomført Brunstad-utvalgets mange konstruktive forslag. I den forbindelse stilles det nye krav både til fagstaben og til studentene. Innledningsvis presiserer jeg at vedtaket kun gjelder eksamener på tredje avdeling og bare for de kurs som ikke foreleses hvert semester. La meg også understreke at retten til utsatt prøve som følge av sykdom selvsagt ikke blir påvirket. Det er to hovedgrunner til at kontinuasjonseksamenerfor kurs på 3.avdeling er uheldig. Den første er

at ressursbruken fra Høyskolens side overhodet ikke står i forhold til den verdiskapningen som oppnås. Det er nødvendig å utarbeide eksamensoppgaver, skaffe til veie og avlønne sensorer, skaffe lokaler, innhente vaktkorps, ordne dokumenter mm. Når det er knapphet på ressurser, slik som ved NHH i dag, er lærdommen fra bedriftsøkonomien at en da må være ekstra påpasselig med å utnytte dem rasjonelt. I PUS forsøker vi etter beste evne å følge disse prinsippene. Vår intensjon er rett og slett at de ressurser som nå frigjøres som følge av vedtaket kan settes inn på tiltak som kommer atskillig flere studenter til gode og som gir høyere avkastning. Det er nok å vise til forslagene i Brunstad-utvalgets innstill ing. Den andre hovedgrunnen til vedtaket er å bidra ti I økt effektivitet i studiet. På tredje avdeling antar vi at studentene velger kurs ut fra hva de synes er mest spennende å få lære (mer) om og at intensjonen er å ta eksamen samme semester som lærdommen tilegnes. Å stryke til eksamen på et kurs valgt ut fra hva en er spesielt interessert i, synes nokså unødvendig. Det ligger altså

en disiplinerings-mekanisme i det å ikke avholde kontinuasjonseksamener, sl i k at studentene med større sannsynlighet sørger for å tilegne seg tilstrekkelig lærdom til å bestå eksamen. På den måten bidrar vi til at hele studiet blir mer effektivt. Og hvis konsekvensen av vedtaket er at noen studenter da heller vil velge et stort kurs fremfor et mindre av frykt for å stryke til eksamen, så er kostnadene med dette beskjeden. Da reflekterer den vurderingen uansett ikke den helt store entusias-men for det bortvalgte kurs. Dessuten vil vi påpeke at det er en stor forskjell i jobbsøknadssammenheng mellom dagens situasjon med enkeltkurs og den tidligere situasjonen med særområdeeksamen. Studentene har nå mye mer å fremlegge som dokumentasjon av sine kunnskaper. Til slutt, for å sette ting i perspektiv og vise hvor I ite behovet er. I kontinuasjonsfagene på tredje avdeling ble det samlede strykantallet 3 våren 1998 og 6 høsten 1998. Til gjengjeld viser ressursbruken at ble det gjort klart til totalt 48 eksamener i disse fagene de påfølgende to semestre. I 18 av disse møtte det ingen studenter og gjennom

snittlig antall studenter på avholdte eksamener var ca. 2,2. Bulle behandlet også meget kortfattet vedtaket i PUS om at de studenter som har behov for å avlegge eksamen forfjerde gang (eller mer), ikke lenger vi få en automatisk innvilgelse av dette fra Studieadministrasjonen, men at PUS vil behandle hvert enkelt tilfelle individuelt og selvfølgelig gi muligheten når det er rimelig. Dette vil bidra til at både eksamensaktiviteten og studieprogresjonen blir forbedret. Tre eksamensforsøk er etter PUS sin men i ng normalt ti Istrekkei ig, og det store antall ikke møtt/trukket seg er en uting, og i det minste indikerer at studentene ofte finner ut at det kan være mer hensiktsmessig å trekke seg fra eksamen fremfor å gjøre et godt forsøk. Den slags incentiver er ingen i PUS interessert i å opprettholde.

Øystein Gjerde Leder i Programutvalget for siviløkonomstudiet og førsteamanuensis ved NHH

Mål og måloppnåelse - Næringslivssymposiet 1999 Næringslivssymposiet 1999 gikk med drøye 420.000 kroner i overskudd. Et resultat i henhold til budsjett - og derfor et resultat vi i Næringslivssymposiet må si oss fornøyd med. At det kunne vært bedre er vi derimot overbevist om. Derfor er det viktig å få kastet et mer nyansert lys over resultatet i sin helhet. Å bidra økonomisk til studentforeningen er en av de viktigste oppgavene til organisasjonen, men bare en av dem. De fire andre vil jeg gjerne få anledning til å gjennomgå i korthet, som en slags epilog og et takk for oss i Næringslivssymposiet 1999.

dende fusjonssamtalene, virker det som markedet satt pris på resultate~. Oppslutningen ble omtrent doblet i forhold til 1997. Et nytt innslag i Symposiesammenheng var studentenes eget bidrag "Studentrapporten". Tanken var at få egentlig kunne bidra med bedre impulser til næringslivet enn fremtidens arbeidstakere. Resultatene ble mottatt med interesse, og håpet er at dette med fordel kan gjentas, slik at studentene i større grad kan påvirke det markedet de før eller siden skal bli en del av.

NHH - en møteplass Impulser og kunnskap Næri ngsl ivssymposiet skal ti Iføre det norske næringslivet impulser og kunnskap. For å klare dette må man balansere mellom nye og kreative tenkere og gode foredragsholdere. Det programmessige har alltid vært et av Symposiets viktigste konkurransefortrinn. Utfordringen i 1999 lå i å utforme et programkonsept som var aktuelt og matnyttig nok til å snu den negative trenden i antall deltakere, men samtidig opprettholde den tyngde og seriøsitet som markedet forventet. Selv med frafallet av bl.a. Tormod Hermansen, på grunn av de innle-

Et annet viktig aspekt er Norges Handelshøyskole som møteplass mellom akademika og næringsliv, og mellom generasjoner. Næringslivssymposiet ønsket å bidra til å fremme en dialog mellom disse partene, som eksisterer i en gjensidig avhengighet. For å oppnå dette må man sørge for variert og representativt utvalg fra begge sider, samt en atmosfære som tillater interaksjon. Dette gjorde at hensynet ti I et tettpakket og variert program i enkelte tilfeller måtte vike, for å skape både tid og rom for samtaler. Det samlede antallet deltagere var 600, hvorav halvparten var studen-

ter fra NHH og andre høyskoler i inn- og utland.

Organisasjonen "Næringslivssymposiet skal gi studenter ved NHH en mulighet til praktisk og utviklende organisasjonsarbeid, økt kunnskap-om tema og et trivelig sosialt miljø." Dette er gjerne målsetningen som fungerer som salderingspost når profittmaksimering settes i høysetet. Ilikhet med de fleste andre bedrifter er også Symposiet avhengig av sine medarbeidere som representanter for kunnskapskapitalen. Men langt viktigere er det faktum at våre medarbeidere gjør denne innsatsen ulønnet. Vår målsetning var å lønne i form av personlig utvikling, organisatoriske utfordringer og/eller et sosialt miljø. Arrangementer som integreringstur til Voss og Internsymposiet kunne nok vært sløyfet til fordel for en høyere sum på bunnlinjen, men det ville også ~ære å gå i mot selve grunntanken i Symposiet spesielt og Studentforeningen generelt. Vi ønsket aktive og orienterte medarbeidere og brukte derfor kompetanseheving og integrering som virkemidler. Dette var noe vi hadde tro på, og som økningen i søkermassen kan være en indikasjon på.

Profilering "Næringslivssymposiet skal profilere NHH, Studentforeningen og stud.NHH utad." Ett annet av formålene med Symposiet er kontaktskaping og profilering. Gjennom å være en aktiv deltager i samfunnsdebatten aktualiserer man skolens stilling som kompetanseinstitusjon og gjennom å skape blest om studentengasjementet kan man vise studentforeningen og student~ne fra deres beste side. Derfor ble det lagt spesiell vekt på integrering av deltagere og studenter, samt en bred mediedekning av aktivitetene både før og under arrangementet.

Konklusjon En -stor takk går ut ti I de 267 studentene som bidro til det gode resultatet vi har opplevd. I tett samarbeid med resten av studentforeningen, administrasjonen og den faglige staben har stud.NHH igjen bidratt ti I å styrke NHHs posisjon i markedet. Vi i styret for Næringslivssymposiet 1999 takker for oss, og håper og tror at Næringslivssymposiet 2001 blir det beste noen sinne

Håvard Gundersen Næringslivssymposiet 1999

INNSIDEN

Ikke bare Kongen knut $olb", F'rom; To~

Os:to <,c)r;k):@h-dj:$-~*)g~I$!.no>. knut~rs <~~710@(rtuct.n h h.no)o

Sent:

Mond<:ry, Oc!-o.bEN 2.5.1009 7:41 PM

Subjecl~

RE::: F.eature sQkn-~d

Vi tak,ker fOf !"~err'lef\del$ef'f: > men ev pllnSW gir vi 1k.k.6- !}(!H:!· i~~~I'HVJoor eiTer flOet) ~'USSiy\;Jo;~ 1Qrsok

MVH :R~ cc~

HaUs AfIge:ls M C (}:sIn

Etter at HM Ko~gen i forrige nummer avslo intenju med k7 Bulletin har flere meldt avbud. Nå takker også Hells Angels (HA) nei. GN redaksjonen erfarer at HA skal være riktig så «missfornøyd» både med rettskri vningen og den manglende sitatsjekken i k7 Bulletin.

ETTER BØRS Frossen biff Den opprivende debatten rundt styrkerommets funksjon under UKEN fikk en snarlig og lykkelig slutt. Da partene entes om å flytte treningsapparatene ut i et knappetelt foran hovedinngangen under UKEN synes problemet løst. Hvis du hører brunstige brøl en kald marsmorgen er det altså bare frisk norsk ungdom som pleier allmennhelsen.

Merino Brygge Det har lykkes GN å få prospektet for "San Merino" i hende. Prosjektets hovedformål er å integrere tverrfaglig kunnskap ved å samle Sandviken sykehus og NHH under samme tak. Prosjektet er spesielt ment å legge forholdene til rette for studentene og innbefatter en rekke faciliteter som egne appartments, romerbad, VIP lounge (red.anm. lesesal) og helikopterlandingsplass. Legg også merke til trappen som gir en flying start på Merino-

bakken (Utringning). Til tross for realnedgang i de statlige overføringene har administrerende direktør Ragnvald Gladeng stor tro på at pro-

sjektet lar seg gjennomføre i løpet aven treårsperiode. Blant annet har Foreningen For stilt seg positive til å støtte prosjektet.

Fertilitet og NMH Leder om tall og sånt: «Norge ligger i dag på fertilitetstoppen i Europa. Vi bor i et av de landene i verden med best sosialpolitiske støtteordninger til småbarnsforeldre. Etter to år som student ved NMH slår det meg at jeg aldri har sett noen gravide her. Av 2200 heltidsstudenter må det nødvendigvis være noen som har barn eller blir gravid i løpet av studietiden».

I en fyldig leder i IDE Student- NoraChristiansenåavlivegamle Nora Christiansen avisen ved Norges Markeds- myter som at det fødes få barn i Redaktør høyskole klarer\makter redaktø.r Norge og at graviditet synes.

Nøkkeltallene NH........................................

HIØ........................................

18.6548 '.8513 1..18

lIIIIepiRer HOdag lIIIfØ8II StaIIIge 1IudIjettIvWria..

FllbrU. IIIiIriIIIIØbII.....,..

25.85

HIA........................................

Ul.

LuerinIeII ..................

IIIIPtIIbI IIII __ ................ Bj.... SIIIdIep....... [irl.............. AItItl ....... IkriVIfIIl... lfIIIIIIr i ......

151 85.14 5.515 18.15 Ull

Pipag kllkktfa................. SIle . . . . . . ................... .

5 •

+1 +1

Alf ler li

Hushjelpen skulle slutte for å gifte seg, og husmoren spør om hun tror liun kommer til å få det bedre nu? Svaret kom nokså kontant: "Om ikke bedre, så ihvertfall oftere"

3 25 7

Bulle 24/79

....... 1Iyr pi As............._....

..... Ylrllllrtlltllp. ............ lhIddIIr 11duIIbea....... _....... ""'hIIry __ I VlMea_ Inrtll ......................

BL........................................

ØIIl_....................

,.1._............

...... IUIIEII............... 851

......111--.. . .. . .. . .

544,85 181

•