Jul,
hoho!
2
k7 Bulletin
leder
Leder
kommentar
Pepperkakehus til besvær
.Du sitter nå med Julebulle i din hånd, skrevet i tradisjonell Julebulleånd Redaksjonen har lagt ned hele sin sjel · . i et produkt du kan kose deg med lenge og vel faktisk helt fram til 1.februar neste år . Stoffet har gjennomgått en kritisk vurdering . men ikke så kritis k som vi ellers er rundt ting En nyhetsside og resten magasin skulle vel gi alle litt eksamensadrenalin i en ellers så stusselig tid Redaksjonen takker med dette for '
1999 og håper selvfølgelig at år 2000 vil bli enda bedre enn det som har vært ettersom vi alle litt av hvert har lært Bulleredak~joen ønsker God Jul & Godt nytt Ar!
Tålmodighetsprøve: Bak et pepperkakehus lagd av Kakeklubben ligger det en møysommelig prosess.
Tro ikke at pepperkakehus kun er kos. K7 Bulletins journalist var til stede da Kakeklubben lagde pepperkakeborg. Etter fem timer var bygget fortsatt på konstruksjonsstadiet, og da takket journalisten og tålmodigheten for seg. Gleden over pepperkakehus er tredelt, det er å spise deig, pynte huset og bruke hammer i januar. Dette ventet journalisten seg, men tok feil, for tre ønsker på en gang - det er jo ikke mulig. For late kakebakere har Rema en rekke jukseting, der ferdigkonstruerte og allerede stekte vegger og tak er favoritten. To timer og en pose med seigmenn gir deg kakehus av Block Watne-karakter. Tiden kan brukes til annet enn å kjevle. Oppskrift:
Varm opp følgende; 150 g brun eller hvit farin 250 g sirup 1 ts. ingefær 3 ts. kanel 1/2-3/4 ts. nellik · (1 ts. støtt kardemomme) 2 ts. natron
Legg 150 g smør,
i en bolle, og hell blandingen over. Rør til smøret er smeltet. Knekk 1 egg
og putt det oppi. Vent til deigen er kald. Tilsett 500-600 g hvetemel
litt etter litt, og la deigen hvile et par dager i kjøleskap. Lag maler, skjær deig og stek. Når du har fått det som du vil ha det, limer du delene sammen med smeltet sukker. Pass opp! Dette er varmt, og bør helst gjøres av voksne. Husk forresten at det altid skal være en voksen til stede når du er på kjøkkenet, . og vær forsiktig med skarpe kniver og spisse ting. Beregn lang tid!
Marte Ramuz Eriksen Journalist i k7 Bulletin og freelancefotograf
og rør til det ser ut som skum.
Ansvarlig redaktør : Margrete Hansen Magasinredaktør : Kjetil Alexa nder Torpp Redaksjonssekretær: Håkon Opsund Journalister: Trond Lydersen/ Steffen Gausemel Bac ke/ Knut Solberg! Marte Ramuz Eriksen/ Håkon Opsund/ Espen Zac hariassen/ Petter 0 stbø/ Trygve S. Kolderup/ Maria Prestmo Fotografer : Christian Jensen/ Hilde Stein{eldV Joakim Elise nberg Freelance: Eirik W æraas! Alexander Kemp/ Mathias Berg! Ri chard øverland/lne Va sshu s! Yl va E. Sjøberg! M ariu s Løken Ø ko-ansvarlig : M ads B. Søvik Høgholen Annonseansvarlig: Espen Fagereng Annonsepriser : 1/ 4 side kr. 2500, 1/ 2 side kr. 3500, 1/ 1 side kr. 6000. Oppla.' 3500 Fo tosats og trykk : BA-trykk
NS
k7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Frist for innlevering av stoff er torsdag før utgivelse k1.1B . Stoff leveres p~ disketl (Mac eller PC, RTF-fil) . k7 Bulletin er institu sjonsavis for Norges H andelshøyskole og mottar midler av Ve lferdstinget.
I:M,dsem
1illililg 23. november
3
Julebulle
Sjekk den baren!
f). ...
~
.
"V\,;vbJ"!1"'"
i2!'
'"<t,
SNART FERDIG: Slik vil Sjekkbar se ut på Homecoming 22. januar.
Sjekkbar vil stå ferdig til Homecoming 22. januar. Fire sponsorer har gått inn med betydelig pengesummer slik at Klubben blir et enda bedre sted å være. AV M ARTE R AMUZ E RIKSEN
Salgssjef i UKEN Stian Lund har i samarbeid med Kjernestyret fått avtalen med bedriftene i havn. 8 måneder har
gått siden første bedrift ble kontaktet om sponsing, til Nescafe sa ja for kun kort tid siden. Møter, epost og telefoner har resultert i et bidrag på 200000 kroner til bygging av baren.
Profesjonelt arbeid Sjekkbar slik den er nå vil bli revet og bygget opp igjen av profesjonelle snekkere. Sitteplassene vil bli plassert i fire båser, en for hver sponsor. Denne byggingen vil bli dekket av sponsorene, men også
skolen og studentforeningen har bidratt til at lokalet blir som ønsket. - Administrasjonen på skolen har vært veldig positive hele veien, de ønsket seg virkelig et bra lokale sentralt i Klubben, sier Lund. Skolen har bidratt med penger slik at det elektriske skal fungere bra, samtidig som Formannskapet har stilt en garanti dersom man mot formodning skal bruke mer enn ca 225 000 kroner, som sannsynligvis blir budsjettet.
Bra lokale Sponsoravtalene som er inngått varer i 4 år, og når de går ut i mars 2004 er det opp til studentforeningen om man vil fortsette samarbeidet med bedriftene. Uten sponsorer ville man aldri hatt midler til å foreta forbedringer i den grad det har blitt gjort i løpet av det siste året, mener Lund - Hvis vi ikke hadde dekket Sjekkbaroppussingen ved hjelp av eksterne midler, ville alternativet vært å la lokalet
Stipend for titfeålilng&arlJeid~ i siviløKonomstudief -~::~/:::,-
To ganger i året deler Arthur Ari.dersen ut stipend som skal' stimulere til utarbeidelse av gode skriftlige utredninger innen økonomiske- og administrative fag. Denne høsten kom det inn 22 søknader om stipend. Følgende 3 utredninger ble tilde!t stipend: 1: «RO-PAX 1999; Modulær-bygging og markedsanalyse». Skrevet av Olaf Gresvik og Johnny Glærum. Fordypningsområde: Internasjonal økonomi og ~konomisk politikk.
2: «Børsintroduksjon som strategisk virkemiddel». Skrevet av Bjarte Vindenes. Fordypningsområde: Finansiering og finansiell økonomi. 3: «Et empirisk studie av kapitalmarkedet med f<?rm~l å bestemme i hvilken.gradny regnsKapslov for fusjoner og oppkjøp kan påvirke aksjekurser». Skrevet av Jan Storli Eriksen. Fordypningsområde: Finansiering og finansiell økonomi. Søk,nadsfrist for neste stipend er 1. mars 2000.
stå slik det er i dag, eller rett og slett fjerne hele baren. Det ville vært synd, sier Lund. Med de midlene man nå har fått, har vi iKKe bare et bra lokale ved store arrangementer som UKEN, men studenter og ansatte har også fått et flott pauserom på dagtid.
Bulle opplyser: I Bulle nr. 10 skrev vi saken 'Trynetildeling på Hatleberg', og fortalte om Johannes Karlsen som hadde mast seg til hybel på studenthjemmet. Det har imidlertid vist seg at per§onen Bulle intervjuet presenterte seg med falskt navn. Historien er for øvrig korrekt gjengitt. Det er tvilsomt om vi hadde trykket saken dersom vi var klar over at det ble brukt pseudonym. Likevel respekte'rer vi at vedkommende nå ikke ønsker å få sitt navn offentliggjort.
Julebulle
4
k7 Bulletin
NHH noe for Hansen og Solberg? Bulle tok med to barneskoleguHer på en rundtur på NHH. Mye er annerledes enn hva de er vant med. - Det er jo bare spesielle folk her, kommenterer Tor-Øystein Solberg (11). - Det står ølkasser over alt, utbryter Tomas Hansen (12). Vi fikk deres kommentar på vårt skolemiljø.
.
sier Tor-Øystein mens tre jenter innerst i hjørnet suger inn nikotin fra hver sin kreftpinne. - Ja her stinker det, sier Tomas og nikker enig. Likevel medgir de etter et visst påtrykk fra jentene i kroken at det ser trivelig ut på Sangeriarommet.
Styrkerommet
I tvil: Tor-Øystein (tv) og Tomas tviler på at studentene sender papirfly.
I kantina
Heuteren
Begge to synes SiS-kantina virker grei. Tor-Øystein tror studentene her kunne ha godt av mer frukt og grønt og mindre øl. Tomas legger til at han drikker melk hver dag.
Tomas er skuffet over at biblioteket ikke er utstyrt med PC-spill. Reuteren vies ikke allverdens oppmerksomhet. Guttene har forskjell ig oppfatn i ng om hva børsen er. Tomas forklarer : - Det er der man kontrollerer om aksjene går opp eller ned. Hvis kursen synker gjør selskapene det som regel dårlig, dette gjelder også fond. Ved oppkjøp går aksjekursen som regel opp. - Masse sånn derre kurser, masse folk og kaos, tilføyer Tor-Øystein .
I et auditorium Guttene er imponert over auditorium C. - Dette er større og mye finere enn hva vi har hjemme, utbryter Tomas. - Så bra utstyr tilføyer Tor-Øystein. Etter nærmere ettertan ke blir de enige om at det hele virker litt dødt. Det er umulig å se hvem som går i klasse her og det finnes ikke bilder eller plakater. - Går det an å spørre om ting her inne?, lurer Tomas. - Tviler på om dere skyter viskelær og papirfly, konkluderer Tor-Øystein .
På lesesalen Lesesalen virker fjern på barneskoleelevene. De synes ikke akkurat det virker spennende å sitte her dag etter dag. Tor-Øystein er mest imponert over stillheten. Tomas mener ordet sal er misvisende : - Det burde hete leserom.
Hos elevrådet Begge guttene er overrasket over størrelsen på høyskolens styrekontor. Ikke akkurat som elevrådskontoret på deres skole.
Studielån Ingen av guttenes skoler har minibank og guttene har forklaringen klar på hvorfor NHH har dette. - Dette er mer en voksenskole liksom, hevder Tor-Øystein. Tomas tror forklaringen må ligge i større bankkonto. Studielån slipper en derimot på barneskolen. Tomas anslår studielånet til mellom O og en halv million. Tor-Øystein mener cirka ti tusen vil være mer riktig, men etter skeptiske blikk fra Tomas retter han raskt: - La oss si hundretusen.
Sang ria Siden vårt testpanel besto av gutter så vi måtte forklare de små at de nok aldri kunne bli medlem av Sangriakoret. - Like greit så mye som de røyker,
Ingen' av de to guttene innrømmer at karene i styre krommet ser spesielt skumle ut, tvert imot. Tor-Øystein er overbevist om at folk som trener styrke er svake og vil bli sterkere. Gutten får et skeptisk blikk fra mannen i benkpressen og Tomas legger til at folka her vil
.
holde kroppen sin vedlike og ikke legge på seg.
I Klubben Etter den lange omvisningen fikk vårt testpanel slappe av med en eplemost i Klubben . - Her tror jeg dere kan ha det kult, sier Tomas. Men dansegulvet lar ingen av guttene seg imponere av. - Vi har jo gymasal på skolen vår, kommenterer Tor-Øystein. På spørsmål om de kunne tenke seg å begynne på NHH stiller begge seg positive. - Men vi har ikke sett andre store skoler og derfor er det litt vanskelig å si, understreker Tomas.
tirsdag 23. november
5
Julebulle
5 PÅ SERVICEBYGGET OM JULEGAVER Ved Ylva og Maria Spørsmål: -Din kj ipeste ? -Til den som har alt? -Årets ønske?
Visste du at nissen har et kamera i magen som tar bilde av alle barna ,han besøker? Disse henger han opp på hybelen sin på låven på Nordpolen, slik at han husker hvert år hvem han skal lage gaver til. Gavene selger han så til barna neste år - gratis! Vi tok turen til Blokksberg barnehage, nærmeste nabo til Hatleberg for å høre hva nissen egentlig driver med. Vi møtte Emma, Ingrid, Silje, Amund og Vegard.
Ida Meland, ekspeditrise Studia -Varmeflaske, fra kjæresten min. -Tj a, p appa ønsker seg rollerbl ades. -Mobiltelefon .
Trangt på låven I julen bor det en nisse i hvert land, ellers v ille det j o blitt trangt på låven. M en de dagene det ikke er jul så bor de all e på Nordpolen, hvor de sover og lager pakker sammen med j ul ebarna . Og julebarna er både større og mindre enn andre barn. Noen er på størrelse med hånden min, viser Silje oss.
Ragnar Furru, 2. kull -Jeg har aldri fått noen gaver til jul, jeg. -Snille barn. -Definitivt ikke snille barn, det ville blitt den kjipeste gaven jeg kunne fått.
Kamera i magen De er alle enige i at nissen har re insdyr og slede som frakter ham rundt til alle husene. For å komme inn må nissen gå ned i pipa. For nissen har jo ikke nøkkel. Det er det j o bare de som bor der som har. Ingen har jo nøkkel til andre hus enn sitt eget! Amund er veldig bestemt på dette pu nktet. Og de andre nikker. At nissen har et kamera inne i magen, er noe alle vet. Han er jo så glemsk. Kanskje ikke så rart når man er 100 milliarder år og har skjegg helt ned t il puppene.
Nissen kan alt Emma som ønsker seg en ekte hest til jul, ser ingen problemer ved dette. Nissen fikser sånt. Han kan alt han. En hest er det jo bare å pakke inn. Om man har nok papir.
Ingrid tenker på h va hun ø nsker seg til jul.
Og gress. For mat må den jo ha. Ingrid, Silje og Amund ønsker seg også hest, men ikke sånn ordent lig hest. Vegard ønsker seg bilgarasje med heis. Den må ikke være sånn som han har fra før, men en jernbilgarasje.
Jorunn Henriksen, kantinemedarbeider Servicebygget. -Ingen kji pe gaver, det er hjertelaget som teller. - Blomster. -Ny krøll!ang.
Torben Simonsen og Sigvar &arfors, 4. klasse -Underbukser og sokker. -Hadde jeg hatt en bestefar ville jeg gitt ham en stokk, blomster til mormor. -Radiostyrt bil og playstation.
Are Christian Hegdal, 3. kull
N issen har sååååååååå langt skjegg.
-Militærunderbukse. -Tilgang til perfekte karakterer, designnips og fritid . -Reisekasse til Brasil.
Tilbud til NHH - Studenter: Fremkalling og kopiering:
135/24 1 dags levering
kr 59,-
APS/251 dags levering
kr 89,-
Tilbudet gjelder farge neg. film, gyldig studentbevis mĂĽ fremlegges
11111 ,11111111111111111111111
1111111111111111111111111111 Ă&#x2DC;vre Ole Bulls Plass 5 - 5012 BERGEN - Telefon 5554 4570
Trust isclean shaven - ein story om juleni!!sen I jakta på julenissen har Bulle forsøkt alt fra opplysninga til foreleser Andreas W. Falkenberg. Barberhøvler er dessuten delt ut for å kontrollere om skjegget let seg barbere fra Bendik Rugaas, Jon Lilletu n o g Jahn OHo Joha nsen Eg søkjer den gode julenissen . Ettersom det er tid for største høgtida vår att vil eg gjerne freiste å finne att denne karen. Familie og nærleik står sentralt, men kritikarane meiner at kjøpepress og kommersialisering øydelegg og fjernar oss frå dei sentra le bodskapane i julefeiringa. Kvar står julenissen i dag? -J u len issen har hest og slede og går i vadme lskl ede seier Julen issens sekretær Eva Johansen. Etter det eg høyrde hos Oppein-formuei-minuttetlysningen har vi i alle fa ll to julenisse-sentralar i Noreg. Hos Julenissen 1414 Drøbak er Julenissen travelt oppteken, så nissesøster Johansen fortel meg litt om oppdraga. Det kjem for ein dag at eg ikkje har skjønt kven den norske julenissen eigentleg er; det er ikkje den raudkledde, korpulente mannen som verkeleg er julenissen, får eg høyre . Han er eit utan l an d sk reklamepåfunn ... Den norske julenissen er like mykje ein kulturspreiar som ein gåvedistributør. Frå kontoret hans fortel dei meg at det strøymer inn brev frå heile verda. Eg blir ettertenksom når eg får høyre at born frå land i vår verdsdel stort sett berre vil ha ting og meir ting. Medan breva frå Asia fortel om livet deira og ynskjer fred. For det er vel fred og rettferd vi eigentleg ynskjer, e ll er er det Pokemon og Teletubbies
ANDREAS FALKENBERG: En god kandidat til julenisse? (Foto: Alexander Kemp)
som gjer høgtida? Ju len issestatus : Trad isjonell og seriøs og offisiell
Nisseforbund Det er konkurranse også på julenisse-marknaden, og Julenissenes Landsforbund i Drammen ser ut til å vere den sterkaste utfordaren til Drøbak-versj onen. Eg prøve r å sjå fo rbi intern ettadresse og 800 nummei og finne nissane bak. Julenissegeneral Bent Lønrusten er heldigvis ikkje ute på oppdrag: Nissane våre er medlemmer i Internasjonale Santa Claus samansl uttingar, og nokre av dei er også tryllekunstnarar. Eg får høyre at dette forbu ndet er fo r og av folk som har julenisseinteressa felles. Det komande Julenisselauget er altså ganske mykje meir kommersielt enn Drøbakvaria nten . Standpunktet
deira er li keve l å gjere det betre for born som ikkje har det så bra, blant anna på norske asylmottak . Og somme av dei 150 nissane i forbu ndet fartar rundt ti I arrangement som verdskongressen i København. Julenissefaktor: Virker kommersiell og framtrer som ein nummer to-instans. Trass i at overskotet frå 800nu mmeret etter sigande t ilfell gode formål trekkjer dette ned inntrykket.
Lokal julenisse I vår umiddelbare nærleik fi nn eg ein god julenissekandidat i forelesar Andreas Falkenberg. Kva tykkjer han om julenissen og samanlikninga mellom seg sjølv og denne? -Tan ka ne ved høgtida krinsar kring at vi fei rer ein fødsel. Dette og historia om den barmhjertige samaritan
bør vere hovudtankane ved julefeiringa. Falkenberg vu rderer at nis s e samanlikninga kan vere både posistiv og negativ i og med at for eksempel useriøse personar ofte blir kalla nissar. Og nordmenn set ofte nisselue på seg sjølv når der er noko ved eins eigen kultur som ein ynskjer å harselere litt med. Den norske nissen er litt frekk, han er ein gnom, og blir såleis ofte nytta til å l e v a nd eg j e r e negativ trekk ved norsk kultur. Etter at eg spesifiserer at det helst er den g o d m o di ge, milde nisse n med raud reinsdyr og ho-ho vi helst siktar til, tykkjer Falkenberg at det er hyggj eleg å høyre. For hans framto ning står sterkt som søknad til Santa-jobb. M en kva tenkjer vi på kring jul, og kva er kritikkane mot den tilsynelatande fråtsinga 'på alle frontar?
Gåver Sosialt t ilhøyre er vi ktigare enn Nintendo. M en dersom ti ng fører til at vener kjem over og ein såleis har ei fin stund saman verker gåver fint. Santa Falkenberg seier at det er langt mellom Betlehem og frassinga vi utfører før og under julefeiringa. Og ofte er det lettare å gje ei gåve til ju l enn å gje fo lk ein klem. I jula kjem ein ofte i hug menneske som ein ikkje har i tankane ti I dagleg også. Og denne omtanken i form av gåver og helsingar gjer mykje godt.
Millennium og samaritan Tankane mine ved høgtida og ikkje minst årtusenskiftet (Er det noko som er blitt meir omtala dei siste åra?)dreier seg om kva som er verdiar å ta med seg inn i det nye året. Blir vi meir kyniske? Andreas Falkenberg seier at ansvaret for born og gamle no i stor grad ti I høyrer Staten gjennom skule og aldersheimar. Dette kan bidra til at den einskilde kjenner seg likegyldig og har lett for å rette kritikk mot og laste systemet. Men mange nordmenn har også fint samvit og hjelper andre der dei kan. På førespurnad om 2000ynskje og formaning er vår lokale julenisse klar: -Hugs på at vi feirer ein fødselsdag og kom i hug den gode samaritanen. Vi bør setje opp eit speH på oss sjølve og prøve å endre det vi ikkje liker. Julenissefaktor: Skulens beste? Sl utt på skjegget? Vi hadde gleda av å overrekkje eitt heittjulegåvetips til vår lokale julenisse-kandidat, nemleg nytt norsk barberutstyr frå Ruud&Rye. Så får vi sjå kven som dukker opp glattbarberte over nyttår. "Ti ll it er glattbarbert" seier dei , og ifylgje det blir jo julenissen høgst suspekt! Julenissefaktor Ruud&Rye: Grei nok, men statusen på skjeggfronten trekkjer kraftig ned. Redaksjonen har også overse ndt j ul egåver i form av barbersett til eit knippe andre nissekandidatar også. Bibliotekar Bendik Rugaas, statsråd Jon Lilletun og NRK kommentator Jahn Otto Johansen har bl itt tilgodesedde med slike og ynskje om god jul.
8
Ingen jul uten Julehefter Julen nærmer seg, øg de klassiske juleheftene dukker igjen opp i butikkenes bladstativ. For at du skal vite hva du får, når du går til innkjøp av årets julelektyre, har Bulle i år, tradisjonen tro, anmeldt mange av årets julehefter.
Tommy og liger'n [27 kr) Til tross for at du sannsynligvis har lest absolutt alle historiene før, og at ingen av dem har noe med jul å gjøre, er Tommy og Tigeren likevel en sikker vinner.
Jens von Bustenskjold [24,50 kr)
Kapteinens Jul & Knoll og Tott [24,50 kr og 27 kr)
Det er sannsyn li gvis få som kommer til å kjøpe dette juleheftet, og sannsynligvis enda færre som kommer til å lese det. Historien med Gurine, Plassbakk-kallen og Bustenskjold som steker flesk er · langt fra .spennende. Tegningene i svart/hvitt førte ti I at dette heftet kom dårligst ut av samtlige hefter Bulle anmeldte.
Dette er to av de mest klassiske juleheftene. Knoll og Tott ble utgitt første gang i 1912, og er i følge sjefsredaktør Sven Erik Sørland i Egmont Serieforl ag det mestselgende juleheftet. Riktignok handler ingen av historiene om jul, men ettersom heftene scorer såpass høyt på tradisjon er de to heftene våre julefavoritter.
Pondus God Juling [32,50 kr) Pondus scorer høyt, og vi lle fått bra terningkast dersom Bulle hadde operert med det. Ti av sidene inneholder morsomme julestriper, og Pondus få.r også et stor pluss for original tittel.
r
Billy [27kr) Historiene fra Sumpleiren er i årets julehefte under gjennomsnittet. Dette er et julehefte som bare er nødvendig å kjøpe dersom 1. juledag oppleves som ekstremt lang og kjedelig. .
Emie Julespesial [32,50 kr) Det dyreste julehefte Bulle anmeldte var absolutt verdt prisen. Flere av historiene er relatert til julen, og for de som liker humor der det spøkes med alle som ikke er så smarte som oss på NHH , er dette et av årets beste j uleheftekjøp.
Andy Cap p [24,50 kr) Et julehefte som ikke skiller seg ut hverken positivt eller negativt. Ingen av histori ene er på noen som helst måte relatert til juten, og du bør kjøpe mange andre julehefter før du bruker pengene dine på dette.
Nissens Jul: Barnas eget Julehefte [27,50 kr) Et julehefte som inneholder julehistorier, fi nn-fem-fei l-oppgaver og fargeleggingstegninger. I følge redaktøren av heftet er dette et tradiDonald Duck & Co [27 kr) sjonelt julehefte beregnet for barn, Et av de normalt mestselgende juleog ettersom vi ikke helt faller inn heftene var i år en skuffelse. Histounder den kategorien er det vanskeriene handler riktignok om jul og lig å bedømme. Det trekker også juleforberedelser, men de er langt ned at tegn i ngene i heftet ser ut som fra noen Donaldklassikere. Bulle de er hentet fra en av Torbjørn Eganbefaler heller alle Disney-fans å ners lesebøker fra sekstitallet, og de . ta opp julaftens Di sneykavalkade på spennende historiene redaktøren lovideo, og se denne flere ganger i vet oss var alt annet enn spennende. julen fremfor å bruke 27 kroner på årets julehefte fra Donald Duck &
Co.
JØRGEN EEG BOSS HUG
o
BOS S
CANALI
GANT
lf:ID
U.S.A.
Calvin Klein
MIll'JIJry O Nye FUNCTIONAL
DIESEL
JEANS
AND
WORKWEAR
Man - fredag Torsdag Lørdag
10 10 10
-
Studentekspedisjonen : Kast 6 kast Får du ikke o~er 5,5 på noen av disse kastene har du tapt spillet og kan begynne på BI neste semester. De vennlige damene i . skranken hjelper deg sikkert med søknadsskjema. Organisasjonssekretær: Du har glemt å eksamensregistrere deg og får ikke ut studielånet. Gå tilbake til .
registreri ngsautomaten .
av fUKENsjonærfamilien.
Styrekontoret: Kjernestyret gleder seg veldig til jul. «Er vi ikke ferdige snart nå, Anna?» spør Ole-Petter mens han trekker nisselua godt nedover øynene. Stå over to kast mens du trøster så godt du kan.
Symposiet: Hjelp Symposiet med å finne et tema. Stå over ett kast.
UKEN: Harald og Orvill ønsker deg velkommen som medlem
NU: Har du hørt om sommerjobben i PVC? Ikke det nei? Det er det ingen annen som har heller. Uansett, ta et pizzastykke og rykk tilbake til NU tavla (13) for å se etter. .
Idrettsutvalget: Du blir tatt i kontingentkontroll og må stå over 1 kast mens du prøver å snakke deg ifra kontingenten i år også. (<<Det var jo bare en prøvetime .... ») Kopirommet: «Femti private piratkopier ervel greit?» Ingen ting er som en god jenteperm.
Grafi sk: De kreative menneskene inspirerer deg. Ett ekstra kast. Årboken: Du plukker opp fjorårets utgave, og merker til din overraskelse at din store ungdomsforelskelse går på første ku Il . Du håper på en ny sjanse og får to ekstra kast. Fagutvalget: Stå over 2 kast
11
Spilleregler: Spi llet kan spilles av 1 eller flere spillere. Gj erne f lere. Spillerne avgjør på valgfri måte den interne turordningen, f.eks ved å slå terning. På sin tur slår hver spiller terningen en (1) gang og flytter riktig antall skritt fremover. Følg deretter instruksjonene i ruten. Startsted er studentekspedisjonen.
Av Trond Lydersen, Knut Solberg og Steffen Gausemel Backe
IT: Du får hjelp av it-Sti g til å hac ke deg inn på høyskolens karakterdatabase. Stå over 1 kast mens du ler deg i hjel av Vaktkorpsets karakterer. (Ha ha) K7 Minutter:Gutt: Du lister deg innom for å sjekke hva som egentl ig skjedde på siste fest. Stå over et kast. Jente: Du har blittfilmettoppløs i Aulaen . Stå over to kast mens du jobber med copyrighten. Bulle: Full rulle i Bulle. Stå over tre kast mens du del-' tar i Bulles juleøltest. Backline: Du er mørkeredd og skynder deg forbi~ Slå et nytt kast med en gang. Navigatørene: Du skrifter: «Rektor jeg har lest lite i det siste ... » Regnskapsgruppen : Du glemte å levere fakturaer. Stå over ett kast. Rektor: Victor spør om du har lest godt. «Ja selvfølgelig, rektor, » svarer du. Stå over 2 kast. Vi lyver vel ikke ti I rektor, gjør vi vel? Kantina: Du havner bakerst i 16-køen. Stå over to kast mens du venter på halvstekt fiskegrateng og råkost med «dressing». Forresten tar det tid i kassa også, vent ennå en spi llerunde. Lesesalen: Stairway to Heaven. Går du opp trappa til lesesalen mange nok ganger er du nærmest garantert å komme til topps i Næringslivet, du vil bli vellykket, rik og ikke minst få mange venner. Likevel, noen blir sittende her bestandig, du derimot slipper med tre runder. Toalettet: Maten du fikk i kantina begynner å gjøre sin virkning på magen. Du føler deg litt uggen og må slappe av på toalettet to kast.
mens du venter på at rapporten fra årets studentpanel skal bli ferdig. (Det kan ta tid). Finansgruppen : Cash is king.
NSU: Gutt: På vei igjennom døren m ister du julen ummeret av Lek ut av sekken. Stå over sex kast, mens du mottar klask, klor, · klyp og lugg. (Au).
Lurken: «Ikke hytte i Hemseda l, sa De? Da passer De nok ikke inn her ». Ta ett ekstra kast på leting etter et sted du passer.
Formannskapet : «Fått igjennom O av 6 saker på Fty\ i høst a' gitt!» Du gl iser godt til pampene, mens du venter på din tur.
The Deep, Klubben: Du faller ned trappa til Kjelleren og kommer aldri tilbake so m så mange andre før deg. D u har tapt spi llet. Aulae n : D u har kommet deg helskinnet gjennom et helt semester. Stå over to kast mens du slenger in n siste besvarelse før jul. (Det er ingen motsetn ing mellom sosial intelligens og 7 i snitt).
12
når Holdning ·blir Hype Nyfeminisme, kaller noen det. Fitter kaller andre dem. "Dere er bare sure fordi dere ikke har fått noe kuk", skriver folk til dem. Det er kanskje ikke så rart at forfatterne som brøyter seg vei, går med tannbeskytter på byen. Cathri ne Sandnes ler og trekker frem tannbeskytteren hun har i jakkelommen. -Det mest konkrete jeg gjør for kvinnekamp er å trene opp unge jenter i karate. Selv har jeg etterlatt folk liggende å hive etter p usten på dansegu Ivet. Men bare når de grafser, smiler hun .
Ri.ri...... Dagsavisens yngste redaktør har gått sammen med to andre og gitt ut boken Matriark, nesten sanne historier om det å være kvinne . Sammen med utgivelsen av Råtekst står bøkene for det norske initiativet for å blåse liv i likestillingsdebatten. - Råtekst har solgt 10 000 eksemplarer, sier Hilde Charlotte Solheim. Hun er sammen med Helle Vaagland redaktør for boken . - Vi har villet fortelle historier for at unge jenter skal kunne kjenne seg igjen og skjønne at de ikke er alene, kommer Helle med. - Selv tror jeg at det å skrive boken er det tøffeste jeg har gjort, og det er mange av forfatterne som er tøffere enn meg. Folk skriver om voldtekter og om at de er bl itt latterl iggjort av sine egne professorer. De skriver om mange av de tingene som er urettferdig at jenter må oppleve. Vi som er unge, er vokst opp med mødre som har vært med å kjempe for den posisjonen jenter og kvinner har i dag. Det er ingen av oss
~ik,ki; Holmås 0-
:~,::» _ ~,-
som tenker at det går an å fornøyd med seg selv og muligheten til å få bli miste retten til selvbestemt det du vil og gjøre det man vil uten å møte hindabort. Vi er heldige fordi våre ringer, fordi du er kvinne. mødre har gjort jobben, men det har og gjort oss sløve og f'nIiIIist eller-offer -Men jeg har aldri følt meg undertrykt, slår Cathfor lite flinke til å peke på de rine fast, men jeg sier ikke at jeg er representaurettferdighetene som blir betiv. Jeg er både leder og har høy løn n. Sånn sett gått mot kvinner. Det kan er jeg ikke representativ. For det er jo ingen tvil gjelde alt mulig fra at kvinner om at unge kv inner som ikke har fått barn ikke tjener mindre enn menn i samme stilling, til det at det - blir foretrukket i en ny stilling, at kvinner får dårligere betalt for samme stilling som menn, at det er kvinnen som føler seg på er færre kvinner i maktposisjoner. Sånn er virketiltaleben ken hvis hun anmelder en voldtekt. ligheten. M en det hjelper jo ingenting å legge Mye av dette er likt kvinnekampen på 70-talseg ned og føle seg som et offer, derfor er jeg let. feminist. Fordi jeg ser urettferdigheten og vil gjøre Same SlUt -1_ Wlappiag noe med .det. Jeg kan skrive og derfor gjør jeg det. Andre får gjøre noe annet. - For det er det det er, utbryter Cathrine Sandnes, Same Shit- New Wrapping. Mange har kalt -Men først var det viktig å få skrevet, sier Hilde. det nyfeminisme, men i Matriark har vi med For å vise at helt vanlige jenter har forskjellige gamle 70-tallsfeminister for å vise at det vi gjør grunner til å kalle seg feminister, og at vi ennå i dag er helt på linje med det har et stykke å gå før vi kan kvinner gjorde en generasjon være fornøyde. før oss. Noen forsøker å lage -Det er ikke sikkert alle er et skille mellom feminister før enige i det som er skrevet, innog nå fordi folk i dag er mer rømmer Helle, men jeg skriver individuelle og fordi sakene det jeg skriver fordi jeg mener det er viktig, og det er god nok som kvinner i dag er opptatt av, også virker mer individugrunn . Hvis alle jenter kan sitte elle . Sånn som skjønnhetsigjen med den følelsen etter å tyranniet som hver og en av ha lest vår bok, at noe er viktig fordi det er viktig for dem, da oss føler. Men det handler hele tiden om retten ti I å være har vi fått til noe bra.
Julepresanger for den som vil ha en kul kjæreste
filfs.tim
er den svenske boken som startet opp det som er ka lt den nyfeministiske debatten i Sverige. Boken er en rekke unge jenters fortellinger fra oppvekst og opplevd virkelighet. Boken skapte røre og debatt i Sverige og har bidratt til at feminisme og likestilling diskuteres som bare juling i Sverige. Boken er oversatt til norsk.
Rc\t~'st heter boken som kom som en direkte
Må1tiatfc er foreløpig siste skudd på stammen og
oppfølger til Fittstim. Den følger Fittstim-malen helt og er 19 jenters fortellinger fra virke ligheten. De er alle i alderen 20 til 30 år. Fortellingene gir jentene sine fortellinger og meninger, b lant annet om spiseforstyrrelser, kj ærester, voldtekt, selvtillit og styrke.
skiller seg fra Råtekst ved at den i tillegg til unge jenter har forfattere som er eldre og deltok i feminismedebatten for tyve år siden. Dessuten tar ikke boken mål av seg til å fortelle sannheten og har flere fortellinger som er «nesten sanne» slik tittelen lover. Tegneserie er det og blitt plass til.
14
Du har hørt om det, og ganske sikkert sett det. Stupet. Som en lokal Frimurerlosje ligger det der. Hemmelig, skjult, diskret plassert ved foten av høyblokka. Lik Ali Babas hule er den godt beskyttet, og kun de ·som kjenner de rette kodene slipper inn. Bak de tykke murene skjuler det seg skatter du knapt trodde · eksisterte på en høyskole. Antikke møbler, kunst og en atmosfære som formelig oser av gammel storhet. '
Stupet tjente opprinnelig som spisestue i konsul Conrad Mohrs villa i Fana. Stupet er en gave fra Conrad Mohrs sønn, dr. Anton Mohr som var professor ved NHH . Interiøret er et typisk nasjonalromantisk sammenrask fra rundt unions-
oppløsningen. Ubehandlede tømmervegger, stavkirkeliknende portaler og nasjonalromantisk billedkunst er eksempler på dette. Stuen på 96 kvadratmeter har spiseplass til tredve, men på mottakelser kan det være opptil hundre mennesker tilstede. D a tas også det gamle Kollegierommet, som ligger vegg i vegg, i bruk. Veien hit erfor de fleste lang og vanskei ig. Dette er stedet hvor eliten samles for å nyte kanapeer og sprudlende drikke. En invitasjon hit er et sikkert tegn på at du i alle fall har en viss betydning. Vi fikk audiens til det aller helligste, og gir deg herved en oppskrift på hvordan nettopp du kan få en plass ved de høyes bord.
Den lange veien En av de sikreste måtene å få oppleve Stupet, er å ta en doktorgrad ved høyskolen. Etter disputasen har man en mulighet til å avholde en middag ved langbordet på Stupet. Beregnet tid er åtte år, men kan raskt øke i takt med antall konteeksamener. Senere kan du bl i både professor og rektor ved NHH , noe som sikrer jevnlige besøk på Stupet. Forøvrig er det rektor som regulerer bruken av lokalet.
Vervveien Viktige verv i Studentforeningen belønnes med regelmessige invitasjoner til mottakelser og middager på Stupet. Da disse vervene er i mindretall i Studentforeningen og de færreste studentene har muligheten til å oppnå et slikt, er denne veien mer for lotteri å regne. For de som likevel
satser på denne veien, kan vi anbefale Kjernestyret, Kollegiet og Fagutvalget som sikre vinnere. En god outsider er Høyskolerådet, som til tross for minimal arbeidsmengde, sikkert blir funnet verdige til avgiftsbelagte drikker i Mohrs spisestue.
Den praktiske veien For de mer praktisk anlagte, kan vi anbefale høysko lens driftsseksjon. I tillegg til blå dress får du her ved ansettelse universalnøkkel til samtlige av høyskolens lokaler. Stupet, eller rom C-112 som driftsseksjonen ynder å kal~e det, kan du nå benytte så mye du ønsker. Da møblene er gamle, krever de mye stell og vedlikehold. Vi kan røpe at møblene i disse dager er under restaurasjon , noe som fører med seg at driftsseksjonens representanter daglig besøker Stupet.
Karriereveien Hvis du en gang i fremtiden skulle nå toppen innenfor organisasjon eller næringsliv, har du gode muligheter til besøk på Stupet. Alt du behøver å gjøre er å takke ja ti I å bl i en av Kollegiets eksterne representanter.
Snarveien Ta turen til rektors forværelse. Si du er fra en eller annen studentavis og at du veldig gjerne vi l lage en reportasje om dette myteomspunnede rommet. Med bambiøyne og litt snufsing er sjansene gode for at du slipper inn, vel og merke til en liten titt, ikke selskapeligheter. For våre sangglade, kvinnelige lesere kan vi på det sterkeste anbefale pikekoret Sangria. Blant annet på grunn av deres nære forhold til Foreningen for Norges Handelshøyskole i Bergen , opptrer de stad ig på Stupets speilblanke parkett.
liI
1&
til far og il
n
tok en pause det de har
juleøl og j deres, tene nøtter og kos. -Æ vil ha meir. -Fyldig, smakfull. -Pluss for alkohol.
Hansa til akevitt: 4 -Hvor er akevitten? -Dette er jo bare
-Detta var godt. -Mmmmm. -Kjedelig etikett men veldig god.
Grans Juleøl: 2 -Tynn. -Ubestemmelig. -Piss.
CB Juleøl: 3 -Ikke min favoritt. -Jul i skogen!
CB julebrygg: 5 ~ Det ble utarbeidet etkara~ierskjema der qeltagerne skulle bedømme hver enkeltøisort. testdeltagerne, Bulles redaksjon og Grafisk Senter, møttes 18. november, der de fikk utdelt små mengder av hver flytende f!ytelse. Hver runde bleetterfl,llgt aven diskusjon, og de enkelte skrev kommentare(og ga terningkast. Skjemaene,ble deretter samlefjnn ogt<>clketav ledelsen. Snittkarakterene bestemte hver sorts plas~ serjng.
Slik ble testen Utført:
Klasse F Dette er det'tradisjonelle. juleøle.t, som y~r store bror sender oss til po.let for å· kjøpe.Utvalg~t i denne klassen er mindre, meribedre. , Bulle testet totalt tre øl av (Jenne typ~n. f ,
'c'''::
_
/::
.-,
..
-Sterkøl er godt! -Kongefarge! Mørk som faen.
Fredrikstad: 3 -Det lukter Østfold. -Som å være hjemme. -Jeg vil også være hjemme. Borg sterk: 4 -Samme skiten. -God, men ikke mer.
17
KOMMENTARER TIL RESULTATENE: ØL
VINNEREN I en objektiv jury ville nok Hansas sterke juleøl vunnet. Men i en redaksjon som har få skarre -r'er og andre skjemmende dialekt-kjennetegn vant Oslos stolte bryggeri Ringnes. Ikke bare var ølet godt, men bryggeriet vinner også Bulles marketing-award. Mens vi måtte kjøre helt ut til Kokstad for å hente vestlandsølet - med krasjet bil som konsekvenskom de snille Oslo-representantene helttil vår dør her i kontorlandskapet. Det ser ut til at Testpanelet er en temmelig barka gjeng. Sterkøl var de • eneste sorter som fikk laud , dvs.5. På en delt 2. plass fulgte altså mørke øltyper fra Bergen og Kristiansand, Hansas og CBs jule-eksperimenter.
Linie: 5
TAPEREN
-Så god som akkevitt kan bli!
Vår eneste utendl andske deltaker, vår venn Tuborg fra København, falt ikke helt i smak. Bortsett fra den fiffige designen på boksen, med snø, nisser og lasteb iler var det ikke mye som gledet ved dette julebrygget.
Opplandske: 4 -Touch av Tequila.
Gammel reserve: 4
-Kjempe... -En vinner.
Grans brus
Det er tydli gvis lurt å sende akevitten rundt jorden i båt, for Linie gikk av med seieren. Gratulerer!
BRUS Om de ikke vant øltesten vant ihvertfall bergenserene den litt mindre prestisjetunge brustesten. Hansas røde alkoholfrie alternativ, slo Grans, som i følge en av testdeltakerene smakte som jordbærkondomer.
MARSIPAN Denne deilige masse av mand ler og sukker var herlig snacks ti l mørke øltyper. Nidars fabrikkproduserte griser, kuler ,og stenger er ikke helt som mors, men gode er de.
TUSEN TAKK TIL OPTIMUM FOR LÅN AV ROM!
18
Kjernestyret informerer:
1999 Fra Styrerommet Vi har lært og opplevd mye. Ikke alt vi har lært er sånne ting vi på forhånd trodde vi skulle lære. Men vi hadde gjort det igjen hvis vi kunne valgt på nytt, det har nemlig vært fantastisk moro. På en måte va r vi jo vin nere allerede fra starten av. Ved valget høsten 1998 var det for første gang siden 1991 reell kamp om å få være øverste ledelse av NHHS. En løst sammensatt gjeng av mennesker som ikke kj ente hverandre godt, men som alle hadde et bren nende engasjement for NHHS va nt valget. Vi valgte navnet «Pulsåren». Nettopp det å være i sentrum, der det «pulserer» , va r i og for seg et ønske for styret, selv om året under ett til t ider har gitt i overkant mye av det hele. Vi burde vel egentlig ant uro i fjorårets «Julebulle », da navnet PU LsåREN via I itt fiffig fantasi ble ti I erotiske tiln ærm inger. Men nå som vi nærmer oss slutten på «regjeringstiden » håper vi at de fleste er fornøyde med den jobben v i har gjort. Det har i hvert fall ikke stått på innsatsen, med tilnærmet døgnåpne kontort ider og mye grandismiddag i Klubben. Kort oppsummert er det i første rekke to ting en lærer mye om når en sitter i Kjernestyret. Organisering og mennesker. Denne kombinasjonen kan bli litt festlig når man for eksempel skal organisere «Påskepuls» og 22 av de 25 utkommanderte menneskene ikke stiller. Men arrangementet gikk av stabelen likevel. Styreoppgavene ble denne kvelden utvidet til å omfatte rydding og vasking til de sene morgentimer. Alle var derfor
enige om at det var greit med påskeferie dagen etter! Det synes tydeligvis også resten av studentene som hadde deltatt. Frøystei n Gjesdal beklaget seg veldig over rekordd årli g oppmøte til 08.15 fore lesningen neste dag.
Førstekullsuka er nok noe av det morsomste vi fikk være med på. Fem minutter før 500 skrubbsultne førstiser skulle spise nygrillet lammelår med pølser til, regnet det i Bergen. Fem minutter etter vi var ferdige med å spise regnet det i Bergen. Men underveis var det sol! En av vaktmestrene utbrøt; «Han e med dokker! ». Og det var Han; alt gikk bra, hele uka! Vi har lært en del om krig og fred og politikk og sånn! I etterkant av suksessen Næri ngsl ivssymposiet og en viss studentrapport, ble det ganske så mye leven på kontoret. Det var en tidlig morgen i april det braket løs. BA hadde med en viss over iver
skrevet om NHH studentens lave moral, noe vi ikke kunne la gå upåaktet hen . Det ble pressekonferanse og store diskusjoner der dementi og Pressens faglige utvalg var viktige ingredienser. Vi mente vi hadde lært mye etter dette. Spesielt når det gja ldt mediaomtale. Det er rart hvordan ting går i bøl geda ler. ... ..... Fem måneder etter var det på ny en viss d isku sjon om NHH studentenes moral. Denne gangen va r derimot vi nklingen i en litt annen fo rm enn sist! Landsdekkende medi a tok tak i saken, etter store oppslag i den intern asjonal e internavisen til NHHS. Igjen ble det hekti ske dager på kontoret, og i ettertid er det ikke sikkert det gi kk så galt som man skulle ha det til. ..... ? . Vi , det vil i denne sammenheng si NHH S og dermed alle studentene, har fått ti l mye i løpet av året. Aulaen har fått utvidet ka pasitet, nye nød utganger og den «shines opp» i disse dager. Campus er total renovert og om ikke lenge får vi en ny nødutgang i Klubben og en splitter ny Sjekkbar. Det blir både trist og deilig å gå av. Vi er alle fortsatt engasjert i studentforeningen på forskjelli g vis. Den viktigste oppgaven vår blir å gjøre overgangen enklere for våre etterføl gere . M en man skal ikke se bort i fra at det kan dukke opp et par nye møteplagere i tiden fremover.. .. Pulsåren takker for seg og ønsker Drivkraften «LYKKE ZZZIIL! » NB : Husk grandis er DIGG!
U KEN 2000 informerer:
111 BULLEs lesere! --
En kald og mørk høstkveld i det Herrens år 1998 tok de første forberedelsene fatt. En ensom liten U KEN- gjeng bestående av noen gutter og en jente la de første brikkene til det som skal bli en farverik begivenhet på NHH anno år 2000. Iløpet av våren ble nye 20 medlemmer innvidd. Deres første oppgave var MidtUKEfesten. For en kveld ble UKEN98 følelsen gjenskapt. Gamle revystjerner kom fra fjern og nær og Mexico. Det oste nostalgi og det gjorde i ngenti ngo Det er nemlig derfor MidtUKEfesten er til. Nå består den lykkelige UKEN- familien av ialt 650 medlemmer. I løpet av høsten ble søknader lagt lekende lett inn på studentforeningens nyervervete Oracle- database og vi var kommet et stort skritt nærmere det papirløse samfunn. Søknads- pågangen var stor og alle kunne dessverre ikke få de stillingene de ønsket. Tilsammen er det 40 grupper som hver har sin egen lille sentrale plass i «organisasjonen». Vi vet at mange steiner små vil bli en stor haug, men plasserer man delene med litt omhu kan det bli noe stort fint noe. F.eks en stor fugl, en blomst eller en UKEN2000. De første stikk av sosialisering tok plass på Kramboden. lover en uke ble gruppe etter gruppe kjørt til fjells for å gjøre seg kjente. Ryktene sier
.' ••
..:
'
at opptil flere ble kjente og da er jo en kommet et skritt videre. Revy- gjengen er kommet godt igang. De har lekt og moret seg i mange uker allerede. Solveig Stoutland er ansatt som instruktør og har ansvaret for å holde denne gjengen i
Konsertslippet er alltid like spennende og denne gangen med god grunn. Utvidelsen av Aulaen og ombygginge[l av Campus setter oss i en særstilling. Aulaen er den «rocke» scenen med størst kapasitet i Bergen, forutsatt at Grieghallen ikke kan kalles en rocke- scene tross Åge Aleksandersens frekke opptredener på midten av 80- tallet. Campus har vært en kjempesuksess og den vil bli et viktig bidrag til UKEN. Alt ligger til rette for en helheltlig atmosfære en tidligere ikke har hatt mulighet til å skape. Vi gleder oss! UKEN2000 ønsker med dette alle en god jul og et godt nyttår, med ønske om gjensyn på nyåret! ørene. Hun er et kjent fjes i Bergens kulturbilde, blant annet som grunnlegger av Bergen Byspill.
Vennlig hilsen UKEN2000
For mange er det første gang de er med i UKEN, så høsten er gått med til å lese hvitebøker og sette seg inn i hva som skal skje og legge planer. Forhåpentligvis er fundamentet lagt, for etter jul
PS; For de som enda har lyst å være med på UKEN vil det være suppleringsansettelser over nyttår. Følg med, følg med!
#'_ _ _ .. _, ___ _
..&. ' ... _""...
vil det gå slag islag. De første store begiv~ nhe tene vil være «avdukingen» av ,UKE- bussen og slippet av konsert- programmet. Begge deler er forbundet med mye spenning. Ryktet sier at UKEbussen er 50 år i år. Kanskje kommer ,det bursdags-gjester helt fra hjemlandet Portugal?
--0.
19
Sensor - hvem er det egentlig? I disse eksa menstider bruker vi studenter mestenoen egne eksempl er, noe vi ofte blir bedt om parte n av tiden vår på å lese. Vårt overordnede på eksamen. Spørsmål fra sa len bl e svart på over må l er å få en god karakter på eksame ns- . stokk og stein. M isforståelser av spørsmål oppbesvarelsene våre. De som skal bestemme kastod påfall ende ofte. Noen modeller fra penrakteren som vi jobber så hardt fo r er senso- sum b le til og med fork lart feil. rene. M ange av oss har en del assosiasjo ner til disse personene. Vi ser for oss en kyndi g person , gammel eller ung, med rik kunnskap om pensumstoffet og også en v idere fo rståelse for faget. Personen har et godt grunnl ag fo r å sette en rettferdig karakter på det v i har prestert denne skjebnesvangre dagen. Lørdag var jeg på kræsjku rs i markedsføring. Sammen med et hundretalls andre studenter stilte jeg beredt ti l en fem timers gjennomgang og oppsummering av de mest sentrale de lene av pensum . Dette synes de fleste av oss studenter er fo rnu ft ig bruk t id sbruk under eksamensforberedelsene. Vi bruker tid vi ellers kunne brukt ti l å lese stoffet, og vi betal er villig for å være med. Kursho ld e ren får b et alt, og f o r d e kræsjku rse ne jeg har vært på hittil. har det vært vel fortj ent. Den som holder kurset pl eier å ha erfa rin ger som vi kan dra nytte av i de siste eksamensforberedelsene. Vi kan også få svar på spørsmål o m pensumstoffet. Det vanlige er at kurs ho lder hopper over det mest el ementære, forklarer van ske lige deler av pensum og ellers det som er ukl art og vanskel ig å få tak på . . På lørdagens kræsj kurs bl e motsatt strategi brukt. Det hørtes mange oppgitte sukk i auditoriet og vi vekslet vantro blikk da ku rsho lderen pu nktlig gjennomgikk uvesentlige detaljer, for så senere å hoppe galant over forklaring av vanskelige modell er. At kursho lderen brukte forelesningstransparenter han tydeligv is ikke hadde kj ennskap t il, gjorde ikke saken noe bedre. Eksempler ble nevnt slik de var skrevet- i stikkordsform, og kursholder var ikk~ i stand til å forklare dem. Han kunne hell er ikke komme opp med
Inntrykket som utviklet seg va r at kursholder ikke hadde så mye greie på det han snakket om. At dette var et dårl ig kræsjkurs er for så vidt greit. Arrangørene hadde nok gj ort sitt beste for å få tak i en dykti g person. Det som virkelig bekymrer meg, og som burde bekymre de fleste mer enn om de få r lest nok før eksa men, er at det kom fram at ku rsholder også v il være en av sensorene ti l eksamen i markedsføring! Hos meg m istet all vanlig eksam ensangst og nerver sin statu s som probl emer i forh o ld til de konsekvenser det kan få at senso r ikke vet hva vi snakker om når vi beskriver teo rier og mode ller under eksamen. Synes dere ikke det er ille nok å lese seg sti v og støl i flere uker fo r så å lire av seg det mest essensi elle i pensum på en elegant måte på 4 timer? - Uten å måtte bekym re seg nevneverdig for den v idere behand lingen av besvarelsen . Til nå trodde jeg at jeg hadde gjort min innsats hver gang eksamenstiden er ute. . Det va r for ikke lenge siden en ivrig debatt i pressen om karaktergivi ng ved jusseksamen ved UiB. To he lt identis ke besvare lser hadde fått ulike karakterer. Slikt kan skje også ved NHH . Det må vi kanskj e leve med. Iallfall må vi ha slikt i bakh odet når vi får vå r karakter. Vi har en kort klagefri st. M en v i har mul ighet t il å henvende oss til en kyndi g person og få en vurdering av karaktersettingen. Noen har gått opp både en og to karakterer på denne måten. Det er heldigvis flere sensorer om karaktergivingen og de skal bli enige om karakteren. Men hvordan ka n en person som ikke kan ·stoffet grund ig nok være en av dem som skal bedømme? På
hvilket grunnlag bedømmes det da ? Gjør ikke slik inkom petanse hele prosessen vans keligere både for sensorer og studenter? Noe jeg også har lurt på de siste dagene er i hvilke andre fag dette skjer? Hvor ofte? H vilke konsekvenser har dette fått for studenter tidl igere? Ja, hvordan er egentli g kontro llen med sensorene. Burde ikke de også av legge en sl ags kunnskapstest, eller iallfall oppfylle visse kriterier før de fikk lov å sensurere? Dette var mange spørsmålstegn på en gang, men j eg synes det er på t ide vi begynner å stille dem. Jeg vi l også sette et til studentenes ho ldning; Jaja, dette var leit, men nå må vi gå og lese. Skolen krever mye av oss. Vi bør kunne kreve noe igjen. I det minste rettferdig behandl ing og mulighet til å råde over egen skj ebne, Ceci lie Nordstrøm
Perspektiv til ettertanke I vår hadde Bull e et «understimul ert» syn på forsknin gsformidling. I høst har Bulle et PR - kåt syn på fo rskningsformidlin g. Ved N HH er perspektivet kon sistent: Vi ser på forskningsformidling of kvalitati v deltage lse i samfunnsdebatten som strategisk vikti g. Torny E. Aarbakke Inform asjonssj ef NHH
Julekryss Kjære kryssonlvenner! En rolig jul står for døren, men først skal en d el eksamener unnagjøres. Som hjelp mot nerver og angst gir Bulles kryssordredaksjon dere derfor litt her- . lig hodebry til avvekslin g fra trøtte bøker. Denne ga ngen med en frekk vri. Opplegget er som følger: Ta bokstavene fra de nummerte rutene og sett dem sammen i sti gende numm errekk efø lge . Dermed vil løsn i ngsord et åpenbare seg . Send løsningen til journ2 .bu Il e@ nhh s. nhh.no innen fredag 3. desember. En heldig vinner vil bli premi ert rikelig. Vi ønsker lykke til!
t:.
.,.
l
,
Uke 47· Tirsdag 23. novernber 1999
INNSIDEN
GN noterer med fryd at PUS er oppmerksom på hvilken betydning antall k onte-eksamen er har for den t otale NH H -produksjonen. GN h åper i denne sammenheng at PUS stimulerer t il pro d uktivitetsfremmende tiltak på de ulike instituttene.GN mener at inst itutt for for et aksøkonomi bør nevnes som et foregangsinstitutt på dette . området. Stadig mer spenstige oppgaver presenteres på eksamen i Finans regns k ap og finansiering (FIN. FIN) (nå bare FIN red.anm.) . Dette fører utvilsomt til a t p roduksjonen holdes på et høyt nivå.
ittige studenter ved NHH Fo:re:a.i.ngen.
Ri __ For
~_peboe Ji19
"'*'*01"'.,., .. J*T
<:g<ll'l~og.atf!:giUllmh
'fMtI.,t_å~riIr;eR
'h. . . i ,"*~in'ltT~ qg,mmblnø~
NØDHJELP Føler du deg som den eneste som ikke glede r seg til jul? GN tenker på deg og har nå funnet stedet du kan møt e likesinnede. Her møtes ikke d e s om b are h a r r eligiøse .eller morals k e innvending e r mot julen, nei, her møtes de som rett og slett ikke liker nissen. De vil ha ham bort.
Siviløkonomstudentene ved NHH hadde i 1998 en produksj.on p~ 13,8 nye v~kttall pr. student. pr. år. Til sammenlignmg la studentene ved Universitetet i Oslo på 10 vekttall. Bergens Tidende presenterer i en notis i dag vekt aIlsproduksjonen ved de fire universitetene i Norge, hvor Trondheim kommer best ut med en produksjon på 12,37. Sammenlignet med andre utdanningsinstitusjoner kommer NHH på dette feltet altså svært godt ut. NHH-produksjonenøker dessuten til 16 vekttall dersom man inkluderer gjentak pr. student pr. år i beregningsgrunnlaget, skriver Programutvalget for siviløkonomstudiet (PUS) i sin årsrapport. Ved Universitetet i Bergen ligger vekttallsproduksjonen på 11,08 og .ved Universitetet i Tromsø ligger den på 10,97. Hvis studentene følger normert studietid, skal de ta 20 vekttall i året, tilsvarende ett grunnfag. (fra Paraplyen 18.11)
Avlysning
SLIK VIL VI HA DET!
ETTER BØRS . GNs julekonkurranse - søk og du skal finne
Det er med glede GN konstaterer en slik vidtgående ansvarsfølelse h os en foreleser. Ikke bare er m åteh old en alkoholbruk en dyd, m en aktiv tavlebruk er dessuten noe som kommer utallige flittige s tudente r til gode. Det er slike forelesere vi vil ha. Derfor beklager også GN det stygge fallet i trappa, og ønsker god bedring. For husk: det er den aktive tavlebruken vi vil se.
:ågårgrunn av Tt -erstygtJeg.fa.1Idagi trappa til "New China Restaurant" Kong Oscarsgt, avhengig av krykker for bevege meg. Dette I kve~d. I å passer dårlig med mm aktIVe tavJebruk under forelesningene. Jeg er derfor dessverre nødt ul å avlyse kveldens forelesning i FlN422 .
Jeg tar sikte på at tapet skal dekkes inn ved at jeg i tredje sesjon (22.-24. November) legger mn en. e.btraforeJeslling tirsdag 23.november. kJ.0915120? (Knut Aase har på det tidspunkt avsluttet sine forelesninger i fOTSlkringsøkonollli, så det kolliderer ikke med hans forelesning. Forhåpenthgvls heller ikke med noen andre). Beklager. NHH, onsdag 3, November 1999 Ole Gjølberg
Finn alle nissene og snømennene i avisen. Svar sendes: red.bulle@nhhs.nhh.no Mensa Testen Det er gitt 3 figurer på venstre side. Hvilken av de fir e oppgitte figurerne (a, b, c og d) til h øyre passer best som en fjerde figur i se r ien ? Mensabergen@hotmail.com
_
Nøkkeltallene NHH..................................
81..................................... HBO..................................
HIA. ................................. OpplIlIe Aud. Mo ..,...... &j. JR..........,.......... SlIIdiepngnsjøn NHH..... SladiIpngnsjøn UIO...... VeIIIft kyr på ÅS........... BudIjeIt sjelrldllc ..... _...
..
lUl 7.211 2.221
U"
•
18.14 13.8 18 2 28Ia8
-0.654 +0.173 -0.851 -1.963 -650 -85.100 -6.2 -10 -3 +200880
Presidenter i NII'gII........,... Antall dager igjen til j...... 6jenværende studielån...... PerRt i .uIaen................... Bakfulle BullelaIL........... IlalJfulIe &nfisIIfIIIL..........
:.=~::::~:::::.
F....berplrjllglt (1111... ...... 1IIIiIIMn-............
1 31 350
ø 28 11 1 3
• 2
+1 -14 -32858 -2
+1 +1 +8.5 +1
Dagens sitat: o Tannenbaum, o Tannenbau m Wie treu sind deine BHitter! Du griinst nicht nur zur Sommerzeit, nein auch im W inter, wenn es schneit. O Tannenba um, o Tannenbaum, wie t reu sind deine BHitter!
t
fI