K7 nr 01 - 1970

februar 1970 7. ﾃ･rgang

- ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

·.,

J

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Vi ønsker våre venner på NHH velkommen.

- Spesialservice mot fremvisning av studiekort -

MODERNE KLÆR TIL SELSKAP, HVERDAG OG FRITID

LYKKE TIL MED "UKEN" 70 !

Velkommen til hyggelig handel!

EIDENBOM~ STRANDGAT EN "I

5 2

Dispone nt : Siviløkonom P. Eidenbom

K-7 Nr. 1. FEBRUAR 1970 7. ARGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING HovedredaktØr :

Claes V . Smith

RedaktØr, hovednummer:

Ole Berrefjord

Redaksjonssekretær:

Einar Offer-Ohlsen

Redaksjonsmedlemmer:

Merete Hagan Roar Skaaraan

ForretningsfØrer:

Tor Busch

RedaktØr, Bulletin:

Lasse Gjertsen

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59 966 - 59 139 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

HOVEDNUMMERET I et miljø hvor folk flest har vært fornøyd med tilværelsen sånn stort sett, og kritikken følgelig ikke har vært den mest markerte uttrykksform, er det et fenomen som stadig har fått studentene til å komme med krasse uttalelser, noen har endog grepet til pennen.

Objektet for misnøyen har vært K7 hovednummer. «Innholdsløst prestisjeblad i luksusutføreIse» er det blitt kalt av mange, andre har i debatten om dekadense bare nevnt navnet: K7 hovednummer, og ment ytterligere kommentarer var overflødige.

AV INNHOLDET:

Side

Som man vel venter, deler ikke vi dette syn.

Når det gje'l der innholdet, har vi satt opp en plan (men hvem gjør ikke det) over hva slags stoff vi vil ha i bladet dette semesteret. Vi har kommet fram til en likelig fordeling mellom feltene: Aktuelt tema fra næringslivet, kulturstoff (kultur i vid betydning), glimt og innlegg fra studentutvalg og -organisasjoner, kommentarer omkring studiesituasjonen samt stoff fra området forskning, undervisning og undervisningsinstitusjoner. Noe av dette stoffet har vi tenkt å hente utenfra, noe ovenfra (Høyblokken), noe har vi tenkt å produsere selv, fortrinnsvis med god hjelp fra redaksjonen og noe håper vi våre medstudenter vil kunne produsere. Pekuniær belønning kan vi ikke lokke med, vi håper egen inspirasjon og overbevisning, eventuelt provokasjon fra vår side, kan utløse skaperevnene.

Så dette med prestisjen. Vi er i stor grad enig med dem som mener at Bulletinen gjør nytten som internt meddelelses- og debattforum blant studentene, men vi er dessuten av den oppfatning at en god del av det som rører seg her ute i Breiviken er aven slik karakter at det fortjener et større publikum. Vi ønsker m.a.o. gjennom hovednummeret å presentere Handelshøyskolen, miljøet og studentene overfor omverdenen. Med de ressurser vi har til rådighet er det imidlertid ikke så mye av omverdenen vi kan nå. Foruten på Handelshøyskolen distribueres hovednummeret blant studentene ved Universitetet i Bergen, til pressenog vi arbeider stadig med en bedre dekning blant de viktigste bedrifter og næringslivsorganisasjoner. Alle disse gruppene mener vi har et behov for god informasjon om Høyskolen og studentene som går der. Om K7 hovednummer gir god informasjon, er ikke vi de rette til å uttale oss om. Men hver enkelt ved Høyskolen kan være med på å gjøre bladet - og derved informasjonen - bedre.

Så til slutt en liten bemerkning om luksus · utførelsen. På grunn av enklere utstyr koster hovednummeret nå, etter den alminnelige prisstigningen, vel 10% mindre enn et tilsvarende nummer i fjor. Vi håper vi er på rett vei.

CVS

Matematikk forberedende -

nytt opplegg 10

OH-studentenes syn på distriktshøyskolen

4

Siviløkonom i et velstandssamfunn .... . . 12

Aktuelt fra studentforeningen . . . . . . . . . . ..

Om politikk ved NHH . . .... .. ..........

5 6

Kommunikasjon

Minikk .. .. ............................

9

Hva kim en faglig front gjøre ved NHH? .. 18

Hvorfor studentrevy? .................. 16 . ....... .............. 17

3

OH-STUDENTENES SYN pA DISTRIKTSHØYSKOLEN l nr. 4 av K7-hovednummer sist høst tok Tor Johansen opp en del spørsmål omkring distriktshøyskolene og NHH. For de fleste DH-studenter virket denne sterkt provoserende og de har med denne artikkelen grepet tilbudet om å få komme med sine synspunkter. Siden det Økonomiske College i Skien, som er lagt opp i tråd med DH-ordningen, har virket i halvannet år allerede, synes vi det var hyggelig at svaret kom fra deres studentforening. De er kjent med problemene som eksisterer og viser et sterkt engasjement for å få løst disse på den mest tilfredsstillende måte for alle parter.

Videreutdanningskomiteen av 1965 trekker fram følgende kjensgjerning som et arbeidsgrunnlag for reformeringen av den postgymnasiale utdann ing i Norge - «behovet for en sterk økning i taUet på studieplasser er den sentrale utfordring vi står overfor i årene som kommen>. For å etterkomme dette krav foreslår komiteen at man oppretter et system av distriktshøyskoler. Ottosenkomiteen formulerte videre distriktshøyskolenes formål således: 1. Skolen skal kvalifisere ungdom med artium eller tilsvarende for arbeidsoppgaver i yrkeslivet.

2. Skolen skal kvalifisere for videregående universi tets-/høyskolestudier.

3. Skolen skal være et tilbud til de som ønsker å kvalifisere seg videre uten tanke på noen spesiell yrkeskompetanse.

4. Skolen skal være et tilbud for de som ønsker en etterutdanning.

Nå er komiteens retningslinjer lagt til grunn for den DH-ordning som i dag eksisterer. La oss derfor diskutere oss fram til en gunstigst mulig løsning på de problemer den aktuelle situasjon reiser.

Når nå den økonomiske-/administrative linje ved distriktshøyskolen er en realitet, la oss spørre oss: Hva vil de uteksaminerte studenter fra DH stå for? Hvilken kompetanse har de til å gå inn i yrkeslivet, eller til å fortsette med ytterligere teoretisk merkantil utdanning?

Hva angår DH-studentenes plass i yrkeslivet er saken ganske innlysende. Med den fagkrets denne linje har, vil studenter herfra dekke et

4

reelt behov i norsk næringsliv. I realiteten ligger undervisningen i mange sentrale fag på samme nivå som grunnkursene ved siviløkonomstudiet i Bergen.

Man kan videre spørre seg om studentene har den rette bakgrunn til å gå inn i et akademisk mi ljø. Et kriterium for akademikeren skal etter sigende være at han bruker sin bakgrunn til å innta en positiv kritisk holdning ti l utenomfaglige problemstillinger. Hvordan ligger så forholdene til rette ved DH-ene for å forme akademiske samfunnsborgere?

Etter nærmere to års drift her i Skien kan vi med rette uttale at vi nå har klart å bygge

Studentkroa ved Skien Økonomiske College.

opp et aktivt studentmiljø. DH vil alltid være ganske små læresteder, hvilket muliggjør at den enkelte student aktiviseres i høyere grad og at kontakten blir meget bedre. Særlig ser vi dette i forholdet student/foreleser. Med kull på ca. 50 studenter blir den enkelte langt mer en person enn «en mann i salen». Den uformelle kontakt gjør også sitt til at studenten relativt raskt finner sin plass nettopp som student.

Tanken om å drive flere forskjellige DHlinjer på samme sted åpner også mulighetene for å utvikle et tverrfaglig miljø. De impulser dette miljø vil gi studentene vil også være med til å forme akademikeren .

Som tidligere nevnt forutsetter Ottosenkomiteen bl.a. at DH-studiet skal kunne brukes som en byggekloss for videregående høyskole-

utdanning. Man må imidlertid ikke overdimensjonere problemene her, da langt fra de fleste satser på å ta et avsluttende siviløkonomstudie.

Vi synes likevel tiden nå er inne til å ta kontakt på studentplan for å avklare eventuelle problemer som kan knytte seg til overgang DH-NHH. Det ville være beklagelig om løsningen av problemene skulle utebli som følge aven utbredt Kristian Syversen-mentalitet.

Vi har her forsøkt å klare opp i noen av de misforståelser omkring det aktuelle DHopplegget som tydeligvis gjør seg gjeldende.

Vi håper at dersom det på studenthold skal fattes vedtak eller resolusjoner om NHH's stilling til DH, at man vil kontakte representanter for DH'ene for ytterligere detaljinformasjon.

AKT'U EL·T STUDENT'F ORENINGEN Den 22/1 ble følgende resolusjon vedtatt på møte i Studentforeningen ved NHH. Vi gjengir den her i sin helhet sammen med to kommentarer.

«NHHS uttrykker sin fulle støtte til de streikende arbeidere i Kiruna. Forholdene ved Kirunagruvene illustrerer hvordan moderne storindustris produksjonsmåte og organisasjonsform reduserer mennesket til et middel i en prosess der produksjonen i seg selv er målet.

Den tiltagende rasjonalisering og effektivisering øker presset på arbeidere og resulterer i en rovdrift på menneskelige ressurser. En stadig mer uoversiktlig beslutningsprosess både på arbeidsplassene og innen de store organisasjonene i arbeidslivet umyndiggjør den jevne mann og gir ham en følelse av avmakt i sin egen arbeidssituasjon.

Dette er uverdige forhold i et reelt demokrati. NHHS uttaler håpet om at streiken vil kunne bidra til å forandre det system som tillater slike belastninger.»

NHHS bevilger kr. 1000,- til de streikende arbeidere i Kiruna.

MATZ SANDMAN: Ingen har vel kunnet unngå å føle deltagelse med Kiruna-arbeidernes aksjon, men - en deltagelse blir meningsløs dersom den ikke munner ut i - foruten full støtte til deres aksjon - at en viser vilje til å studere de forhold som konflikten har sitt utgangspunkt i.

I videste forstand produksjonsmåten i samfunnet, dens målsettinger, normer og kvaliteten av dens målebegreper. Dette studium fører oss til å erkjenne at nye kvaliteter må komme, nye målsettinger. I praksis - vi er ikke villige til å godta at effektivitet er et mål i seg selv, ikke villige til å godta at dagens lønnsomhetsbegrep skal herske i fremtiden, at vi flytter mennesker i stedet for kapital, og at Utviklinga er et meteorologisk fenomen.

Denne uttalelsen har to siktemål. Ett kon kret - full støtte til de streikende arbeidere.

Vedtaket ble gjort med 118 mot 18 stemmer.

OVER Til SIDE 15

5

OM POLITIKK VED NHH Påstanden om at NHH-studenter er lite politisk engasjert og orientert blir slengt ut med jevne mellomrom. Og da særlig kommer påstanden fra andre studenter.

Er denne påstanden rett eller skyldes den en feilvurdering av studentmiljøet her ved høyskolen? Vi har bedt tre studenter fra NHH svare på noen spørsmål som vi tror vil belyse en del sider ved politikkens plass blant studentene ved NHH. Spørsmålene var: 1) Hvilken politisk oppfatning tror du de fleste NHH-studenter har? 2) Er NHHstudenten politisk engasjert i en slik grad at han er bevisst sine politiske meninger? 3) Hvilke faktorer kan virke negativt inn på et politisk engasjement her ved NHH? 4) Bør valgene til studentforeningen politiseres? 5) Skal vi sløyfe fredags-discqthequet til fordel for fremmøtet i Studentersamfunnet? 6) Hva mener du om å ta opp politiske (studentpolitiske) saker i K7-hovednummer?

De tre var: Stud. NHH Alf Hildrum, formann i Arbeiderpartiets studentlag i Bergen. Stud. NHH Leif Landsverk. Stud. NHH Jan E. Johannesen, viseformann i Bergen Konservative Studentforening.

OB

LEIF LANDSVERK : 1) Jeg tror at betegnelsen ikke-sosialister dekker best. Å påstå at de fleste av oss er revolusjonære, ville være galt. Like galt ville det være å kalle oss konservative. Etter at man nå i det senere har sett de merkeligste politiske krumspring fra såkalte konservative, tror jeg man i tilfelle måtte legge litt annet i ordet enn hva man har gjort før. Jeg ser for meg en rød katt som løper alt den orker og som hele tiden blir mørkere. Pesende etter, så godt man kan, kommer et hundekobbel som en gang har vært blått.

2) Hva er politisk engasjement? Hvis det måles i antall innlegg og replikker fra talerstolen i klubben eller studentersamfunnet, da ville jeg ikke påstå at vi er vår politiske overbevisning bevisst. Men jeg mener man kan være sin politiske overbevisning bevisst uten at man bruker student-talerstolene. Kanskje nettopp derfor; svært mange av oss har vært i kontakt med det praktiske liv før vi kom hit.

Grunnene til at mange av oss ikke deltar i diskusjonen er flere enn mangel på mot.

3) Som et første punkt tror jeg at vi ofte har det travelt med å bli ferdig med studiene, av mange grunner; gjennomsnittsalderen på begynnerstudenten er forholdsvis høy - vi har ofte ikke råd til å gå for mange år -

6

vi har ideer som vi ønsker å realisere i praksis.

Påstanden om at studiet i seg selv skulle virke hindrende, er ikke holdbar. Igjen bør vi, imidlertid, hver for oss avgjøre hva politisk engasjement er.

4) Som prinsipp, vil jeg si at valgene til studentforeningen bør politiseres dersom noen politisk fraksjon ved NHH ønsker å stille kandidat. Men det er vel ikke noen tvil om at dette initiativ vil komme fra sosialistene. Ønsker vi å oppleve et like virkelighetsfjernt, avstumpet og samfunnsuansvarlig organ som studentersamfunnet? Hva hjelper det å ha et styre som kaller seg konservativt? Skal vi ha endeløse foredrag om: «Hvorfor jeg er SUF», eller skal vi ha diskusjon? Om et partivalg vill e vekke større respons enn et personvalg, tviler jeg på. Men blir valgene og foreningens aktivitet politisert, reiser dette etter min mening et meget viktig spørsmål, fordi resolusjonen omkring LKAB ikke vil bli den siste: Skal det fortsatt være tvungent medlemskap i NHHS? Er vi (800-900 studenter) villige til å la et møte med 100 studenter vedta hva vi alle skal mene overfor «utenomverdenen».

5) Jeg tror jeg er blant flertallet når jeg sier: nei; ellers ingen kommentar.

6) Politiske eller studentpolitiske (hvilket er to vidt forskjellige ting) spørsmål bør tas opp i K7 hovednummer så lenge noen har blyant, papir og interesse av det. (sml. pkt. 4).

AR

D

DOH SAk~A PA ATT

VI vrLl

AKl1VE.R~ ...

ALF HILDRUM: 1) Dersom man med politisk oppfatning mener hvilken regjering man vil foretrekke, en konservativ under Borten eller en sosialdemokratisk under Bratteli, er vel svaret greit.

Imidlertid har jeg lite tilovers for en båssetting som dette gir uttrykk for. Man vil ved NHH finne omtrent hele spekteret av politiske meninger som du kan finne det ellers i samfunnet. Jeg vil også tro at det har foregått en endring de siste år, fra en høyskole hvor det var vanskelig å hevde ikke vedtatte meninger, til en plass hvor forskjellige politiske oppfatninger stikker hodet opp over skorpen. Denne endringen vil fortsette med akselererende fart, fordi en rekke hver for seg virkningsfulle hendinger i de senere år mer og mer gjør det umulig for NHH-studenten å stille seg utenfor den samtid han lever i.

2) Et meget vanskelig spørsmål. Det er klart at en del er det, mens andre så avgjort ikke er det. Det politiske engasjement ytrer seg på ulike måter. De fleste som engasjerer seg, gjør det ikke ved å gå på møter eller løpe opp og ned fra talerstolen.

Men la meg føye til: Alle studenter ved NHH har et politisk engasjement i kraft av deres stilling. Hva de lærer eller ikke lærer, hvilke oppfatninger som formes gjennom studiene om sin samtid og sin rolle i samfunnet, vi l få politiske konsekvenser for fremtidens

samfunn. De fleste ved NHH er seg ikke dette problemet bevisst. Det er derfor man kan få slike reaksjoner som man opplevde under Kiruna-debatten. (Se pkt. 4.)

Jeg mener også at de studenter som forstår dette problemet vil måtte komme i opposisjon til selve systemet, og dermed NHH, som er et velsmurt ledd i systemet. 118 studenter viste et engasjement som var en protest mot det system som skaper Kiruna-konflikter. 41 var seg sin politiske oppfatning bevisst. (+ 18 kanskje.)

3) Jeg tror, at i likhet med andre lukkede studier, kommer størsteparten av studentene hit med for det første en fiksert oppfatning av hvordan samfunnet skal være, og for det andre med en bestemt oppfatning av hvilken brikke de skal utgjøre i dette systemet. Når så mange mener at samfunnet stort sett er slik de mener det bør være" ~il ikke dette stimulere samfunnskritisk tenkning. At forelesningene og pensum bidrar i samme retning, kan vanskelig benektes, men det vil føre for langt å komme inn på det her. Arbeidspress og isolasjon fra andre studenter har vel også litt å si.

4) Om valgene bør politiseres er ikke vesentlig. Foreningen er politisert i dag. Jeg kan ikke forstå argumentasjonen om at det oppsto en politisering i og med at vi tok opp Kirunastreiken. En del studenter definerer i dag politisk virksomhet som den virksomheten et mindretall driver. Det er ikke politikk å invitere Alf Bjercke til å legge fram sitt syn på U-hjelp, det er ikke politikk å holde kjeft om Kirunaovergrepene. Dette er innlysende galt. Det som er skjedd, er at politiske skillelinjer er blitt klargjort. De skal bli klarere i framtida. Har man også lov til å ta avstemningsresultatet i Kiruna-debatten som en indikasjon på hvor det politiske engasjement ligger?

5) Nei. For det første fordi jeg ikke tror det ville øke frammøtet i Samfunnet i vesentlig grad, og for det andre fordi jeg ikke tror på en mer positiv holdning til politikk gjennom innskrenkning av alternativer. Vi bør ha lært at folk vinnes ikke for politiske ideer gjennom tvang.

6) Det er selvsagt positivt. På grunn av lang trykketid og forholdsvis få nummer i semesteret bør K7-hovednummer ligge best an for pers;ektiv- og idediskusjoner, mens Bulletinen bør benyttes for mer «dag til dag»-politiske spørsmål.

OVER TIL SIDE 21

7

For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNGDOMMENS MOTESENTER UNDERETASJEN

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som her inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten .

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

8

LYKKE ASSOSIASJONER «Lykken er å ha ro i biblioteket.» Alle som har satt sine ben i biblioteket i den senere tid, kjenner denne epistel. Den virker kanskje klar og grei i sin ordlyd og beskjed. Via ordet ly kke befaler den oss i langt sterkere grad enn f.eks. den tradisjonelle: «Hold ro i bibliotekets lokaler.» Den siste fikk oss jo bare til å trasse enten i form av subbing med bena eller høylydt hvisking til sidemannen. Men den nye, se den er noe langt vanskeligere å trasse. For hvem tør vel røre ved noe av det sjeldneste og mest etterlengtede vi har: Lykke?

Men hva er forresten lykke? Er det bare et ord vi bruker ved forskjellige anledninger eller finnes det virkelig noe vi alle entydig kan betegne lykke? Tar en utgangspunkt i det som språklig går for å være det motsatte; ulykke, kommer en ikke til et tilfredsstillende svar.

Da ville det jo være lykke så lenge en unngår benbrudd, togavsporing eller andre fæle ting.

Men hva har det med biblioteket å gjøre?

N ei, her må en gå andre veier.

Hvordan føler en seg når det er ro i bibliote ket? Jeg har hørt om enkelte som får angstfornemmelser når de kommer inn i et bibliotek.

Det er så stille der og det krever så stor konsentrasjon når en skal bevege seg uten å frembringe støy, sier de. Ja, jeg har nesten opplevd det samme. Bare tanken på å røre ved roen skremmer en slik at en snubler eller må nyse.

Me n andre sier at roen er herlig, for den

smitter over på deres indre og gir dem en følelse av tidløshet og uavhengighet. Se det, det var fine ord. Det må da være noe bortimot en definisjon av ordet lykke? Og hvis det så er og vi glemmer biblioteket for en stund: Nytter det å forestille et menneske muligheten av å oppleve lykke i levende live? Føle tidløshet, indre ro og uavhengighet. Vel, det er jo en ganske subjektiv og streng definisjon , men likevel!

Så tilbake til biblioteket. Bør vi da kreve ro i biblioteket? En ser jo at vi risikerer at enkeltes lykke i biblioteket opprettholdes på bekostning av at andre føler seg ille til mote.

Dette åpner igjen noen videre perspektiver.

Hvis ikke alle er tjent med en tilstand, er det da redelig å verne om den? Et lite motspørsmål melder seg: Tror du noen gang vi kan få tilstander som alle er tjent med, da? Kanskje tvilsomt, men vi kan da i alle fall prøve å komme nærmere en slik situasjon. Ja til og med kjempe litt for det. Ser en omkring seg synes det å være store muligheter til å oppnå positive resultater. Bare tenk på hva vi kan gjøre for u-landene? For de eldre? For de uføre? Ja, tenkes kan det at vi til og med kan gjøre noe for våre medstudenter? Men nå synes du vel det får være nok med dette pratet om lykke? Du skal få slippe flere spørsmål nå, men tenk over saken!

OB

Ledende leverandør av stål og byggevarer 9

NYTT OPPLEGG FOR MATEMATIKK FORBEREDENDE Nok en gang har et nytt kull forsøkt å komme gjennom sitt første nåløye ved NHH forberedende prøve i matematikk. Som kjent var dette det første kullet som gikk opp etter høyskolelektor Ole Martinussens nye opplegg.

Da resultatene forelå, fant vi det interessant å ta en prat med oppleggets far, og begynte med å stille ham følgende spørsmål: - Hvori ligger forskjellen mellom ditt nye og det gamle opplegg?

- Ved det gamle opplegg ble det lagt større vekt på teknisk regneferdighet enn på matematisk forståelse. Mange av studentene kunne «jonglere» med kompliserte matematiske uttrykk uten egentlig å «vite» hva de gjorde.

Siktemålet med det nye opplegget er at studentene skal få en bedre forståelse av matematiske begreper og problemstillinger.

-

Er forventningene innfridd?

- Ja. Eksamensbesvarelsene var stort sett meget gode, og jeg har inntrykk av at årets kull kunne mer matematikk enn tidligere års.

Derfor kommer vi til å følge i nøyaktig samme spor neste år (hvis ikke Fagutvalgets pågående intervjuundersøkelse skulle vise at studentene har meget å utsette på opplegget). Særlig vil jeg oppmuntre til kollokviearbeid. I høst forsøkte vi, med stort hell, å benytte eldre studenter med matematikk valgfag som kollokvieledere - og jeg tror disse studentenes innsats i kollokviene var en viktig årsak til det gode resultatet.

- Er det ønskelig at studentene har bedre matematikk-kunnskaper når de begynner på studiet?

- Både ja og nei. Vi startet jo opp så å si på bar bakke med å bygge opp begrepsapparatet i matematisk analyse. Studentene fra 0.G. eller språklinjene er i denne sammenheng «upløyd mark». Studentene fra reallinjen, derimot, «kan derivere og integrere» og har ofte gjort seg opp en mening om «hva matematikk

10

Høyskolelektor Ole Martinussen.

er for noe». Disse studentene blir da presentert for gammelkjente begreper, men på en kanskje ny og uvant måte, noe som kan virke forvirrende i begynnelsen. I begynnelsen av semesteret hadde jeg inntrykk av at folk med reallinje hadde vel så store problemer som f.eks. studenter med 0.G. - Kan man tolke det nye opplegget som et ledd i retning av mer 'teoretisk, matematisk betont stoff ved NHH? - Nei. Jeg vil heller si at opplegget representerer et mer adekvat matematisk grunnlag for studium av den økonomiske teori som allerede inngår i siviløkonom-studiet ved NHH. - Opplegget ble møtt med en viss skepsis i begynnelsen. Også du var vel litt skeptisk?

-

Det var vel egentlig få som på prinsipielt

grunnlag var imot opplegget, men mange var nok redd for at vanskelighetsgraden skulle bli for stor. Selv har jeg imidlertid aldri tvilt på at opplegget var realistisk - aller minst nå.

- I høst ble det hvisket at «Martinussen kommer sikkert til å gi lette oppgaver og mild sensur for ikke å gi sitt eget opplegg dødsstøtet». Eksamenresultatet (kun 13% stryk mot nesten 35% i fjor) synes å bekrefte dette.

Noen kommentarer?

- Jeg mente selv å ha gitt oppgaver med tilstrekkelig vanskelighetsgrad. Før eksamen viste jeg oppgavene til to kolleger i høyblokken. De syntes begge at oppgavene så vanskelige ut! (Hvis studentene selv synes oppgavene var lette, er jo dette utmerket!) Sensor var universitetslektor H. F. Aas - i år som tidligere - og han kan sikkert bekrefte min påstand om at sensuren ikke var mildere i år enn i fjor.

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg tror det er lettere å bestå en eksamen hvor det stilles små krav til regneferdigheten, men til gjengjeld kreves større forståelse av det begrepsmessige innhold i kurset enn en eksamen av den tidligere typen, hvor en utelukkende testet regneteknikk. (Det krever tid og tålmodighet å bli en flink «Jonglør»!)

~"

l sp./I

~ -l-

~ 1-

"," KVALITETS "'",

GILDE !fl

,.

....;

.., KONTROLL (

"r

4 C' S 5 E ~ '"

- Hvordan stiller du deg til tanken om å få mat. forb. som grunnkurs?

- Det er en tanke jeg vil støtte. Karakterene Bestått/Ikke bestått vil ofte medføre mindre innsats fra studentenes side enn om man hadde benyttet den vanlige karakterskalaen fra O til 9. Jeg synes også det er uheldig at studentene risikerer å komme skjevt ut fra starten av ved å få utsatt sine øvrige eksamener p.g.a. stryk til forberedende prøve i matematikk.

- Er ditt opplegg en forbedring når det gjelder forholdet til matematikk valgfag?

- Kurset går inn som en naturlig del av pensum i matematikk valgfag. I tillegg til matematisk analyse har vi tatt inn en innføring i lineær algebra. Valgfagsstudentene får således en hel del «gratis» gjennom dette kurset.

- Kan du så si litt om matematikkens plass i siviløkonomistudiet?

- Jeg ser på matematikken, i denne sammenheng, som et språk man bør beherske til en viss grad for å få en bedre forståelse av økonomisk teori slik den har utviklet seg.

GILDE kjøttvarer

sma/ær aJltid godt!

Produseres og leveres av

VESTLANDSKE SALSLAG

11

Carl Chr. Hansen :

SIVILØKONOM I ET VELSTANDSSAMFUNN Om et varierende antall år vil de fleste av oss forlate NHH og gå inn i næringslivet som unge, dynamiske siviløkonomer i et progressivt og ekspansivt miljø. Dette har vi hørt gjentatt nokså mange ganger, og i seg selv er det en naturlig konsekvens av en siviløkonomutdannelse. Men bak en slik konturløs og intetsigende formulering finner man realiteter som man hittil i stor grad har akseptert og innrettet seg etter. For i det hele tatt å kunne slippe inn i systemet må man godta den økonomiske målsetting som den eneste saliggjørende, og eventuelle sekundære målsettinger må skyves så langt i bakgrunnen at de ikke svekker konkurranseevnen. Og den enkeltes grad av behovstilfredsstillelse vurderer man ut fra materiell standard, noe som kan være riktig inntil et visst nivå er nådd.

I de senere år har imidlertid to ting skjedd.

For det første har flere og flere mennesker i velstands-Norge passert denne materielle terskel, og behovstilfredsstillelsen følger ikke lenger økonomiske baner i like sterk grad.

Dette har skjedd uten at næringslivet har tatt konsekvensen av det i særlig utstrekning, her har man forsøkt å påvirke folk til å heve denne terskelen, stadig med det utgangspunkt at konsum og lykke er synonyme begreper.

Hvis det ikke var mulig å fylle et naturlig behov, så måtte man først skape et nytt behov og deretter forsøke å fylle det.

For det annet har de ubehagelige og uønskelige konsekvenser av velstandssamfunnet gjort seg stadIg sterkere gjeldende. Noen særlig konkretisering av dette skulle ikke være nødvendig, stikkord som luftforurensning, forsøpling og mistilpasning skulle være tilstrekkelig.

Men hva har så dette med oss å gjøre?

Svaret er nokså nærliggende, om relativt få år vil man finne ledende og innflytelsesrike folk innen næringslivet som i disse dager sliter sine klær blanke på lesesalen på NHH. Og dette er mitt utgangspunkt, at vi selv kan være

12

Carl Chr. Hansen.

med å styre utviklingen om få år. Da kan det være aven viss verdi at man på forhånd har orientert seg litt i ens eget verdisystem, slik at man ikke aktivt bidrar til en utvikling som i verste fall kan sette hele vår eksistens i fare.

Dessuten risikerer man å handle imot ens egen overbevisning, og da har man problemet om mistilpasning på nært hold nokså raskt.

«Utviklingen», ja. Det er et begrep som man behandler med varsomhet og ærbødighet, og i stor grad er det her tale om en gitt konstant som man må søke å innrette seg etter på beste måte. Utviklingen må jo gå sin gang. Men hvem er det som forteller denne «Utviklingen» i hvilken retning den skal gå? Det kan vel neppe være særlig tvil om at den utvikling som finner sted i næringslivet er nokså avgjørende for den totale samfunnsutvikling. Og denne

næringslivets utvikling baserer seg i første rekke på langtids prognoser etter konvensjonelle retningslinjer, utarbeidet av de enkelte bedrifter og bransjer. Grunnlaget for disse prognoser finner man i empiriske data, oppspedd med de økonomiske relasjoner som økonomisk forskning har konstatert en gang for alle. Resultatet blir at man rygger inn i fremtiden med blikket stivt rettet mot de epoker man allerede har passert. Og på det grunnlag er det nokså naturlig at utviklingen blir oppfattet som et gitt faktum som man må søke å innrette seg' etter så godt som mulig. Men er dette utgangspunktet egentlig korrekt? Det ville jo unektelig være ille om det er «Utviklingen» som styrer oss, og ikke omvendt. Langtidsprognoser har absolutt stor verdi, men denne verdi blir svært redu sert hvis vi bare bruker dem til å finne ut hvordan vi i fre mtiden best mulig skal dekke samfunnets behov, når vi oppfatter dagens og gårsdagens behovsstruktur som gitt og uforanderlig. Det er fra denne kant man må angripe problemet, og både næringsliv og økonomisk forskning m å bibringes andre aspekter enn det matematisk økonomiske. Riktignok er økonomiske modeller til stor hjelp i beslutningsprosessen, problemet er bare at ikke alle faktorer er kvantifiserbare og følgelig ikke lar seg passe inn i et ligningssystem. Denne svakheten retter man på ved å ta de nødvendige forutsetninger, slik at det skal bli mulig å si noe eksakt om løsn ing av forskjellige problemer. Og det er i og for seg verdifullt. Men det man i altfor liten grad gjør er å vurdere realitetene bak de forutsetninger man tar. Hvordan er det f.eks. mulig å forutselte «gitt behovsstruktuf» , slik det gjøres i den mikro-økonomien vi lærer her på NHH? Konsekvensen aven slik forutsetning er at man også tar hensyn til de behov som ikke direkte angår konsum av varer og tjenester, og dette er langt fra tilfelle i dag. At individet også i sin arbeidssituasjon kan ha en «gitt behovsstruktur» synes å bli fullstendig neglisjert.

Det beste eksempel på dette finner man i det aksesystel}1 som opererer med menneskelig arbeidskraft og maskintimer som fullt substituerbare innsatsfaktorer. Her er det i hvert fall ik ke plass til noen behovsstruktur!

Mange av de samme synspunkter kan også overføres til forholdet mellom næringslivet og samfunnet. Hvis man her oppfatter samfunnet som summen av de enkelte individer, finner man at det også har en del kollektive behov som ikke er konsum-reltet. Og hvis disse behov ikke faller innenfor rammen for næringslivets egne retningslinjer, har de liten mulighet

til å bli tilfredsstilt. Behov for desentralisering, frisk luft og ren natur faller ikke sammen med næringslivets krav om kostnadsminimalisering, og derfor blir de heller ikke dekket.

Som jeg nevnte innledningsvis står en god del av oss på spranget til å entre næringslivet som nybakte siviløkonomer, og om relativt kort tid vil man finne igjen ganske mange av oss i ledende og ansvarsfulle stillinger rundt omkring. Skal vi så aktivt bidra til en utvikling hvor hele samfunnet risikerer å velstå seg i hjel?

Selv mener jeg at det er på tide med en fullstendig mentalitetsforandring i vårt forhold til den økonomiske teori , slik vi lærer den på NHH og slik vi skal praktisere den senere. Vi må akseptere at ikke alle faktorer er kvantifiserbare, og vi må ta konsekvensen av det.

Og vi må ikke bli så fascinert av økonomiske relasjoner at vi helt glemmer det som ikke er med i modellen. Det er nemlig ikke mulig å løse problemer ved bare å ta de forutsetninger som kan virke hensiktsmessige. Og endelig må vi innse at profittmaksimalisering kun er ett av målene, det gir ingen rettighet til å gå på akkord med det enkelte individ og det totale samfunn.

Hva kan man så gjøre for å rette på de skjevheter som etter min mening er til stede i dag ? Noen klare alternativer har jeg ikke, jeg kan bare skissere områder jeg mener er totalt neglisjert eller altfor dårlig belyst.

For det første mener jeg at andre aspekter enn de rent økonomiske må trekkes inn som en del av den økonomiske forskning og underOVE ~

C:1

TIL NESTE SIDE

Frk. Olsen, sott meg eller annen .

forbindelse med

13

vlsmng i større grad enn tilfellet er i dag.

Områder som sosiologi, psykologi og samfunnsvitenskap må inngå som naturlige ledd i økonomisk tenkning, de representerer variabler som er nødvendige for å kunne komme fram til et brukbart helhetsbilde. Det er ikke tilstrekkelig at de tilbys som frittstående fag, og knapt nok det.

For det annet må det legges større vekt på samfunnets langsiktige planlegging, slik at vi har en mulighet til å lede utviklingen i den retning vi ønsker. Hvis man nå aksepterer at konsum og lykke ikke lenger er helt synonyme begreper, så må også næringslivet ta konsekvensen av det. For bedriftene må også bidra til å dekke de behov som ikke er konsumrettet, i kraft av det ansvar de har overfor samfunnet og sine ansatte.

For det tredje kan jeg tenke meg nok et aspekt ved den økonomiske teori som hittil

har vært neglisjert i altfor stor grad. Det gjelder vurderingen av både ønskelige og ikkeønskelige konsekvenser som enhver handling medfører. Det skulle være nokså klart at næringslivets disposisjoner kan få store konsekvenser på både mikro- og makroplan. Og like klart burde det være at vi ikke kan anvende vår økonomiske teori i praksis før vi har oversikt over hvilke konsekvenser den enkelte handling medfører. De økonomiske konsekvenser kan vi til en viss grad vurdere, men også her kan vi konstatere at .den økonomiske teori, slik den er i dag, h~r altfor snevre rammer.

Det er faktisk en mulighet for at de problemer man i dag har med å maksimalisere visse målsettinger om få år kan bli til problemer med å minimalisere visse ikke-ønskelige konsekvenser. Og det gir dystre perspektiver.

Den populære restaurant me~

er verd et studium 14

atmosfære

det er ~er~ttt$ ~i~tl~t også!

AKTU ELT FRA ...

OVER FRA SIDE 5 Ett generelt - som gir, ut fra vilje til å se sammenheng i årsak og virkning, vyer om en fremtidig nyordning. Vi stiller et alvorlig spørsmålstegn ved vårt produksjonssystem. Vi ønsker å gi økonomiske begreper som effektivitet, rasjonalisering og produktivitet nytt innhold forskjellig fra det gamle. Vårt velferdsbegrep har utviklet seg til en oppblåst ramme omkring pengesed1ers antall. De uverdige utslag av mekanikken i begrepet er gjenstand for vår resolusjon. Dagens måleapparater (NNP) er ikke egnet til å vurdere velferden. Det er det fundamentale i systemet vi angriper. At det her dreier seg om en statsbedrift, viser bare at skjevheten er gjennomgripende. Fagbevegelsens ledelse lar seg lede og lure av de samme idealer - produksjon for produksjonens skyld.

Og tanken er at dette skal gi halleluja for oss alle. Hvor skal vi så gå? Idealet er at retningen skal velges etter argumenters kraft, klargjøring, overbevisning. Jeg tror ikke dogmatikk vil hjelpe oss særlig langt på vei. En del tar arbeidernes forhold til inntekt for storslagne, religiøst-pregede forestillinger om samfunnet.

Jeg tror det spesielt kan varme Kirunaarbeiderne at denne uttalelsen kommer fra en handelshøyskole - hvor en utvikler industriledere. Det vitner om at mennesker som om kort tid vil være med i ledelsen av bedrifter, stiller spørsmålstegn ved kvaliteten av definisjoner og målsettinger. Og kanskje kan det føre til at vårt studium i fremtiden vil ta utgangspunkt i andre riormer for produksjonsmåten i samfunnet. La det være sagt at under-

skriverne har forskjellige forestillinger om målet, men vi er enige om at spørsmålet må stilles og at definisjonen som er ledet av det, må føre til noe kvalitativt nytt.

Denne begrunnelse mangler konkrete alternativer. Skulle det være gjort, ville den brede samling omkring resolusjonen brutt sammen.

Det hender en har lov til å samarbeide om å stikke ut en ny vei uten å være enige om målet. Saken var stor nok til det. - Personlig: Jeg har ikke mistet målet av syne for det.

LASSE REINHOLDT : Uttalelsen fra NHHS om LKAB-streiken vakte ikke den oppsikt i landets aviser som vi trodde. Vi er nok ikke så betydelige likevel.

Og det kan det jo være godt å være oppmerksom på. For foreningen selv var likevel vedtaket av betydning. For første gang har NHHS krøpet ut av sitt hi og uttalt seg om viktige problem· stillinger i dagens samfunn. Mange mener at den politisering dette medfører vil være uheldig. Hvis vi begrenser oss kvantitativt og kvalitativt, slik at vi unngår å bli en inflatert res 0lusjonsmølle, hvis det gir seg utslag i at 150 medlemmer er til stede ved en avstemning ved midnattstider, hvis det medfører at flere av våre medlemmer interesserer seg for slike høyaktuelle problemstillinger, mener jeg at det ikke er uheldig. Det å la være å uttale seg om en konflikt av slike dimensjoner, og som i den grad berører vårt eget studium, er derimot meget uheldig. Jeg håper vedtaket igjen er en bekreftelse på at NHHS ikke kun er en tannløs, innadvendt studentsosial forening, men en god kombinasjon aven studentforenings studentsosiale og et studentutvalgs engasjerende studentpolitiske aktiviteter.

STUDENTTINGET - ARBEIDSUTVALGET Langes gate 1, 2. etasje . Telefon 15195.

Kontortid mandag-fredag 11-13.

Torsdag har AU møte fra kl. 11.30.

Kom innom for å få orientering eller for å legge frem saker du vil ha tatt opp.

ST møte Våren 1970: Torsdag 5/2, 26/2, 18/3, 22/4, 14/5 og 28/5.

Sted: Sydneshaugen skole.

Alle interesserte har adgang.

15

HVORFOR STUDENTREVY? Av stud. mag. art. KjeLL Haave, revysjef og instruktør.

For meg synes det gans ke innlysende at det finnes argumenter mot, i like høy grad so m det finnes argumenter for det å lage en studentrevy i 1970.

Som revysj ef har jeg allered e manifestert meg på pro-siden. Jeg tror at en revy p l mange måter er en god kommunikasjonskanal mell om studenter og byens øvrige befolkning. Vi vet at fra 6-7000 opp til ca. 10.000 menn eske r ser den h ver ga ng. Med andre ord kan vi på denne måten møte et atskillig større antall mennesker enn hva vi makter gjennom andre faglige/ikkefaglige studentaktiviteter. I og for seg kunne kanskje dette argumentet være godt nok, men da har jeg helt utelatt noe av det mest fund amenta le, nemlig: Hvem er vi? Hva rep resenterer vi? Hvem representerer vi?

Vi er på en måte et tilfeldig resulta t av e:l noe byråkratisk va lgform h vor topp-sjiktet er noe som kalles et revyråd. Det er di sse som behandler søknadene til ukestillingene. Når så jeg som revysjef skal sanksjo nere bele revyopplegget, så bør jeg (dette betyr ild;e at jeg har) ha en dobbelsidig baktanke, nemlig: Det ansva r jeg har overfor publikum, og det ansvar jeg ha r overfor den gruppen jeg represen terer: Studentene. Selvsagt vet hverken jeg eller forfatterne om det vi skriver egentlig kan sies å representere stud entene. Det er bare no e vi tror, noe vi fornemmer om du vil. I dette tilfellet har vi da prøvd å skrive en satirisk sa mfunnskritikk, nærmest en satiri cal med utga ngspunkt i begrepene: Konformitet, sosialt press, demokrati, likhet innenfor vårt samfunn ssystem.

Publikum har kanskje en helt b::stem t oppfatning av hva en revyer og hvordan den bør spilles. Kanskje har til og med kritikerne også en forutinntatthet til hva rev yer. La oss være enige om at en revy skal inneholde humor. Men som vi alle vet er ikke hum or noe entyd ig. Det er mer noe vi opplever individuelt.

Innenfor en «humori stisk» ramme er det så vi pakker våre bokser med alvor, for å si det enkelt. Humoren blir et midd el til å kommuni -

16

sere alvoret. På denne m åten mener jeg at det i dag er meningsfylt at vi so m studenter manifesterer oss gjennom det å spille studentrevy.

"Vi » - er ikke studentene. Det er vel riktigere å si at vi rep resentere r noen studenter i en vise, helt andre studenter i en annen og kanskje ingen studen ter i den tredj e. Dette er noe vi ikke vet. D et er bare no e vi tror.

Så en liten petit-bemerknin g ti l slutt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg til og med i dag er noe i tv il om det i det hele tatt tjener noen hensikt å slite med alt dette uke/revy-arbeidet.

Grunnen er: Derso m UKEN-70 og revyen blir et påskudd for studenter til å dyrke sin egen selvopptatthet (so m vi jo i høy grad trives med), så er hel e opplegget bortkastet. M ålet må være at vi i denne tiden (og ellers) i langt høyere grad må benytte oss av å fortelle ikkestudenter om oss, om dem, om det som synes so m felles interesser, felles mål etc .... Utfra en slik problematikk tror jeg at det ennå har noe for seg å spille studentrevy.

Kjell H aave.

OM UKE OG KOMMUNIKASJON Kommunikasjon er overføring av opplysninger, ideer eller meninger, og «ko mmunikasjonsverdi» kan vi ta som et uttrykk for i hvor stor grad kommunikasjonsprosessen er vellykket.

Hva er så sammenhengen mellom UKE og kom munikasjonsverdi? Enkelt fortalt er sammenhengen den at Ukestyret denne gangen har tenkt å måle UKEN's suksess med nettopp dette målet. Stor kommunikasjonsverdi = vellykket UKE, og vice versa. Vi håper naturli gvis også at UKEN skal bære seg økonomisk, at vi skal markere oss i bybildet og at studenter og andre skal ha det hyggelig på våre arrangementer, men dette i seg selv er ikke vår målsetting. Målsettingen er kommunikasjon - såvel mellom studentene og byen, so;n mellom de enkelte studentgrupperinger. l dette bildet er det vi ønsker at man skal se UKEN's hovedingredien~, revyen. Den er et forsøk på en refleksjon av studentene av i dag, hvordan vi ser på oss selv, våre medmennesker og på samfunnet. At resultatet er blitt hva revysjefen kaller en satirisk samfunnskritikk eller en «satirica1» skulle i kke behøve å forbause noen. Satire og kritikk er begrep som tradisjonelt er knyttet til både revy og stu-

denter. Når man da skal lage en studentrevy, er det logisk at disse begrepene vil stå helt sentralt. Når jeg nevner dette, er det fordi mange ser det som en svakhet at vi ikke lager en «god, gammel revy» slik man gjorde det før. Samfunnet har imidlertid forandret seg, det samme har studentene gjort. Presentasjonen av st udenter, manifestasjonen av typiske holdninger må derfor alltid bli annerledes i forhold til hva som er presentert tidligere.

Dette betyr ikke at vi vil rense ut all humor, men vi vil ikke stivne i en form som er dannet av hva folk mener er «ordentlig » revy.

Vi ser m.a.o. en todelt oppgave foran oss.

For det første å gjøre folk oppmerksom på at vi ønsker å kommunisere, få folk i tale om man vil, dernest ønsker vi å få overbragt vårt «b udskap » - en presentasjon av dagens studenter. Vi vet ikke om vi lykkes, vi vet ikke om vår revy avspeiler holdninger og følelser hos et flertall studenter. Det vi vet, er at vi ikke ønsker å representere studenter slik .:le engang var. Det vi imidlertid ønsker, er å bli bedømt for det vi forsøker å gjøre, ikke for det kritikerne mener vi burde ha gjort.

Salgssjefen.

Borregaard-fremstøt for syttiårene Matvarer Kjemi Papir Cellulose

Stabburet og Denofa-Lilleborg integrerer.

Norges største svovelsyrefabrikk basert på Norges nyeste svovelkisgrube er i gang og vil utvide.

Stadig utvidelser i dispersjoner og dispergeringsmidler.

Ny stormaskin for finpapir i Østerrike.

Brasils største cellulosefabrikk skal bygges.

BORREGAARD TR EDVE TUSEN NORSKEEIERES BEDRIFT 17

Hva kan en faglig front gjøre ved NHH? Vrient spørsmål. Særlig fordi retningslinjene ikke er klarlagt ennå. Det eneste som til nå er klart, er at det om kort tid vil dannes en fagkritisk gruppe av sosialister og radikalere ved NHH. Mange vil sikkert oppfatte dette som en ytterligere politisering av miljøet ved NHH. Men det er det egentlig ikke. Siviløkonomstudiet er allerede ladet med valg og holdninger av politisk karakter. At mange studenter og forskere ikke er seg det politiske innholdet bevisst, er en annen sak. Men denne manglende gjennomtenkning av det politiske innholdet i de kunnskapene som formidles ved NHH gjør at politiske motsetninger i stor grad ikke har kommet til uttrykk. Men de har vært der - hele tiden. En blottlegging av disse motsetningene vil forhåpentligvis bare stimulere det faglige miljøet ved NHH.

Jeg studerer

MATLYST

I sitt arbeid vil denne gruppen nødvendigvis måtte skille seg fra fagutvalget. Men noen motsetninger trenger det egentlig ikke bli.

Dermed er det ikke sagt at det skal skje noen avgrensing av arbeidsområder - fagutvalget og fronten bør tråkke flittig i hverandres bed.

Fronten vil forhåpentligvis bli både en utfordring og en supplering av fagutvalget. Men siden fronten vil bli en forholdsvis homogen politisk gruppering, vil den naturlig nok ligge bedre til rette for å drive målsettingskritikk av NHH. Med utgangspunkt i denne målsettingskritikken bør en selvsagt også ta opp mer konkrete oppgaver: pensumkritikk, alternative seminarer, aksjoner osv. Siden vi ikke er avhengige av å selge våre forslag til flertallet av studentene, kan vi ta opp kontroversielle spørsmål. Men noen navlebeskuende ideologisk renslighet skulle ikke være nødvendig - viktigere er det å gjøre NHH-studentene oppmerksomme på det politiske innholdet i studiet.

Olav Terje Bergo

18

OBS! OBS! Enhver avis med respekt for seg selv har gjerne regelmessige bokanmeldeIser i sine utgaver. Fra og med neste nummer håper også vi å komme i gang med en fast spalte hvor det blir rettet søkelys mot våre lærebøker (pensumlitteratur). Enhver vil vel under lesingen av sitt pensum gjøre seg opp en mening om disse bøkene. Enten en har noe positivt eller negativt å bemerke, håper vi at en slik spalte vil føre med seg et mer aktivt forhold til kvalitetsvurderingen av våre lærebøker.

Hvem skal så forfatte disse «anmeldelser»?

Her håper vi at alle studentene ved NHH vil engasjere seg i alle fall i en slik grad at de alltid under sin lesing også har i tankene «lærebok-spalten» i hovednummeret. At det for enkeltes vedkommende da før eller siden vil melde seg en skrivekløe, tror vi ubetinget. Men som ,sagt, selv om negative sider oftest stimulerer skrivekløen mer enn positive, så ønsker vi' selvsagt at begeistrede også skal benytte sp<\1ten.

Vi håper at vi får problemer med å skaffe plass til alle innleggene. Dette bygger vi på når vi nå uttrykker et ønske om at bidragene blir så korte og konsise som mulig. Vi vil ha tak i din mening, og vær ikke redd for å benytte ord som du tror vil skape en positiv debatt om lærebøkene våre.

DB

Vi vil gjerne få lov til å presentere en av våre salgssjefer

Ole J. Eilertsen , 33 år og siviløkonom fra NHH i 1959.

Han begynte i Norsk Hydro i 1961. Leder av avdeling for markedsanalyse fra 1965.

Marketingsjef fra 1968 og salgssjef i vår nitrogendivisjon samme år. I denne stillingen er han ansvarlig for salg av handelsgjødsel til vel en halv milliard kroner årlig!

Handelsgjødsel er bare ett av de områder vi er engasjert på. Lettmetaller, plaststoffer, industri kjemikalier, verkstedsprodu kter, oljeleti ng/distribusjon og atomkraftverk er andre sider av vår mangfoldige virksomhet.

Eilertsen er ett eksempel.

Vi kan ikke love alle en liknende fremgang, men i Norsk Hydro er det a lltid muligheter for den som kan og vil noe.

NORSK ~ HYDRO Bygdøy Alle 2 -

Oslo 2

19

DenofaLilleborg lager ikke bare vaskepulver ...

V årt selskap - mest kjent for sine vaskemidler, griper sterkt inn i det daglige liv på mange andre områder: På matvaresektoren produseres og markedsføres kakemix, knekkebrØd , syltetøy, marmelader og desserter.

Vi har egen malingfabrikk for produksjon av utendørsmaling. Vi leverer også bunnstoffer, maling og belegg til norsk shipping over hele verden. Fra våre anlegg i Fredrikstad eksporteres herdet marint spisefett til ca. 50 land, - ja, vi er fak-

tisk en av verdens største produsenter av denne vare. Vi er dessuten hovedleverandØr av vegetabilske og marine fettråstoffer til de nors~ _____ margarinfabrikker, og leverer også store kvanta råstoffer til plast- og malingindustrien.

Denne omfattende og varierte produksjon foregår i moderne anlegg i Oslo, Moss, Fredrikstad, Stavanger, Trondheim og Moelv.

AlS DENOFA OG LILLEBORG FABRIKER 20

. En moderne stor-bedrift

OM POLITIKK. · .

OVER FRA SIDE 7

JAN E. JOHAN,NESEN: 1) Tradisjonelt har vi NHH-studenter blitt oppfattet som en relativt homogen masse av mer eller mindre liberal-konservative elementer.

Såvel utenforstående, som studentene selv, har titt og dfte luftet denne påstand - en påstand som oftest ikke har grunnet seg på reelle undersøkelser, men på intuitive følelser av hva miljø og fagkrets m å indikere.

Selv om venstre-orienterte studenter etter hvert har gjort seg mer og mer gjeldende også her ved NHH, tror jeg nok at den «historiske » oppfatning fremdeles ha r mye for seg.

Jeg tror nemlig ikke at de radikale er så mange som de av og til kan høres ut. De har en prisverdig evne til å kunne engasjere seg selv og sine sterkt og momentant, mens såkalte liberal-konservative mennesker på den annen side, og etter min mening ganske naturlig, forholdsvis tregere lar seg engasjere direkte politisk, noe som medfører at vi til tider synes å være i mindretall.

De fleste studenter føler seg engasjerte av de problemkompleks mange hendelser reiser, såvel på det nasjonale som på det internasjonale plan. Vi er qIer eller mindre politisk engasjerte. Noe unntak er ikke NHH-studenten. Å påstå at engasjementet ikke er til stede, er en påstand jeg tror det ikke finnes noen dekning for.

Er så NHH-studenten politisk engasjert i en slik grad at han er seg sin politiske oppfatning bevisst?

2) Hvis en som kriterium for politisk bevissthet legger til grunn at man er tilsluttet en eller annen politisk organisasjon eller bevegelse, mener jeg svaret blir et opplagt nei .

Men jeg er ikke så sikker på at det er riktig å legge dette til grunn. Vi er i en alder da det er naturlig å være politisk labil. Vi skifter mening over natten, vi har ofte oppfatninger som vi ikke alltid kan sette inn i noen bestemt bås, og mange foretrekker derfor å være uavhengige. Men tross dette, kan en etter min mening være seg sin politiske oppfatning bevisst, nemlig dersom en hevder, eller forsøker å hevde sine politiske standpunkt, i små eller større grupper, i lukkede eller åpne fora, muntlig eller skriftlig.

Selv om en legger dette til grunn, er jeg redd svaret på spørsmålet vil bli nei. Jeg tør påstå, at vi ikke er sterkt nok politisk engasjert.

3) og 4) Mange har hevdet at et sterkere politisk engasjement fra foreningens side, eller m.a.o. en politisering av studentforeningen, med uunngåelig følge, politisering av valgene på våre tillitsmenn, er løsenet. En slik utvikling ville nok kanskje heve det politiske engasjement hos den vanlige student. Men en må spørre seg: Helliger hensikten alltid middelet? Er offeret i dette tilfellet verdt prisen? Hva ville vi tape og hva ville vi oppnå?

En kan si hva en vil om miljøet ved høyskolen. En kan hevde at det er snevert, at det virker isolerende overfor utenverdenen, at moralen er lav osv., osv. Men en bør, før en uttaler seg, sammenligne med andre studentgrupperinger. Sneversyntheten behøver ingen skrike for høyt opp om, jeg nevner bare stikkord som «din odontolog» og «din jurist».

Moralen ligger kanskje noe tilbake å ønske, etter manges mening, men etter et nylig besøk på «Kroa» i Oslo, har jeg fått styrket min tro på NHH-studenten som moralsk godtagbar.

Sentralt i miljøet står studentforeningen, med pliktig medlemskap, og virker som en koordinerende faktor, som på en bra måte ivaretar våre interesser. Jeg tenker med bange anelser på den dag NHHS-formannen blir valgt på politisk program. Da er han ikke lenger en nøytral person som plikter å hand le upartisk for studentenes sak til enhver tid. Vi kan risikere å få en formann som bruker sin myndighet direkte som et politisk middel.

Dermed ikke sagt at alle valg ved høyskolen ikke bør politiseres. Jeg er f.eks. av den oppfatning at studentenes representanter på studenttinget, i fagutvalget og vår representant i NSU bør velges politisk, og at de dessuten i viktige studentpolitiske spørsmål bør tilkjennegi sine synspunkter. Dette for å unngå at kandidater som blir valgt inn, vil handle stikk i strid med NHH-studentens interesser.

Foreningen tar ofte opp sentrale politiske spørsmål. En kan si at problemstillingene ikke alltid er like brennaktuelle, og at vi ikke alltid føler «klassekampen » på kniven. Og takk for det, hadde jeg nær sagt.. Vi har hittil her i studentforeningen unngått de ørkesløse debatter om høyttravende ideologiske emner, anført av oratoriske fenomener, og vi har hittil heldigvis unngått resolusjonsveldet. La det bli slik for fremtiden . La oss ikke innføre politiske valg for således å danne vårt eget miniOVER TIL NESTE SIDE studentersamfunn.

21

5) Det egentlige studentersamfunnet bør i langt større grad enn hva tidligere har vært tilfelle få sin plass i NHH-studentenes bevissthe~.

Det program en eksempelvis har for inneværende semester, må, etter hva jeg kan skjønne, også kunne engasjere oss. En hindring har vært fredags-discothequene. Man kan i dag ikke få både i pose og sekk, en må velge - discotheque eller studentersamfunn. Noen heldig situasjon er ikke dette, og for å løse problemet, har en etter hva jeg kan forstå følgende to muligheter: 1. Flytte Studentersamfunnets møter til en annen dag

2. Flytte discotequene til en annen dag.

All fornuft tilsier etter mitt syn at mulighet 2 er den beste. Til hvilken dag, og på hvilket vis dette bør gjøres, har jeg ingen formening om, men at det vil bli upopulært, er jeg ganske sikker på. Det synes imidlertid for meg som om dette er tvingende nødvendig. Vi bør gi Studentersamfunnet den plass det fortjener, og la oss ikke her ved NHH forsøke å gå det i næringen. Derved har vi muligheten for å beholde det miljø som tross alt er opparbeidet her ved Høyskolen, og vi får samtid,ig anledning til et sterkt politisk engasjem~ht.

Man kan finne så mangt ved å bla i gamle arkiver, og det følgende - som vi har sakset fra K-7's septembernummer 1964 - vil sikkert være av interesse for dem av våre lesere som undrer seg på hvor navnet K-7 kommer fra.

Seier for kombinasjonen

DAG/CHR/STEN Så fikk da vårt organ til syvende og sist et navn. Juryen fant å ville tildele fØrsteprisen til d'herrer Dag Tresselt og Christen Christensen for det innsendte forslag K-7 Uvant? - Javel, men originalt!!!

I sin uttalelse påpeker juryen spesielt det lette og lekende ved uttalen av navnet, som på en hendig og iØrefallende måte leder tankene hen på noe kjent og kjært innen NHH's vegger. Samtidig henspeiler kombinasjonen av bokstav og tall direkte på våre faglige studier. Resultatet er et «varemerke. som jULyen-håper vI! bli synonymt med ordeV « avisen>.

For dem som ennå ikke er blitt klokere kan vi nevne at K-7 er en forJlnkling av «Kristian Syversen» - som vel kan sies å være et synonymt begrep til «stud.

NHH Jalmar Laden».

STUDIA UN IVERSITETSBOKHAN DEL

Spesialbokhandel for

HANDELSH0YSKOLESTUDENTER N. H. H., Helleveien 30, tlf. 56 500

STUDIA

også i Langesgt.1, telefon 12095

De prekliniske inst.. Årstadvei 19 . Telefon 93 641

22

-og når det så dekkes

til fest,

...: •

..~ -""

_

"

.. \

I

"

: .-1. - -Ik ' -Il ' • kommer

";.("

."

«slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv for øvrig fra

I"Lom· fra~%

Def er her def foregår'!

I det nye Vest-Vika, like nedenfor det gamle Victoria/ terra55e___. holder Storebrand og Idun til i sitt moderne og ( L~ praktiske bygg .

Hos Storebrand får De alt hva De trenger av Skar eforSikring, det vil si alt fra bilforsikring , ulykkesforsikring og kombinert forsikring t il båt- og reiseforsikringer.

Idun skaffer Dem alt av livsforsikringer, dem er de nå mange av.

Nesten 700 mennesker har sin arbeidsplass i Sto~ebrand og Idun. Hver dag sender vi ca. 5000 brev. Store peng,ebeløp går også ut av bygningen. Storebrand betaler ut g'jennomsnittlig ca. en million kroner i erstatninger for skader pr. arbeidsdag og Idun betaler ut ca. 150.000 kroner daglig til sine forsikringstagere.

Storebrand og Idun er stadig i utvikling og har alltid bruk for flinke folk (og flinke folk pleier å trives her) !

~tortornnb

J.

w.

og 3~

ElDEs BOKTRYKKERI A .S -

BERGEN