K7 nr 01 - 1971

!Pipes lIiln els ,

LlOT EKET

2' 5 FEB. 1971

bl,

nr. 1

februar 1971 8. årgang

_ ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING -

AV INNHOLDET: S. 4: Formannen i Studentforeningen.

S. 6: Professor Kile om situasjonen ved NHH. S. 8 : Rafto-komiteen.

S. 10: Inntrykk fra LatinAmerika.

S. 13: Bonde(NHH)studenten .

S. 16: Grunnfag ved Universitet som valgfag ved NHH .

S. 18: Øst-handel.

S.22: Det nordiske samarbeid handelshøyskolestudentene imellom .

stud- NHH?

'"

J

'it

•

•

K-7 NR. 1 FEBRUAR 1971 8. ÅRGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr:

Jan-Arne Farstad

Red.sekretær :

Georg Arnestad

ForretningsfØrer:

Å ge Halvor Salin

Red.medlemmer:

Eivind Petershagen FrØystein Gjesdal Jon Erik SØrlie

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59966

Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Den politiske student Enkelte gruppers «klassekamp-filosofi» ble i hØst, p å lederplass i dette organ, behendig overfØrt på forholdet student/ administrasjon h er ved NHH. En nøktern observatør m å være mer enn velutstyrt med politisk gangsyn for å ane k onturene av «klassekampen » i det norske sa mfunn. Og han m å ytterligere skjerpe blikket for å kunne observere «klassemotsetningene » her på NHH. Bare hvis man se r syner, tror vi det er mulig.

De som mener at veien til medbestemm else ikke går via samarbeid, men gjennom k ompromisslØs kamp , overser åpenbart at alle studentpolitiske landevinninger}}ar blitt t il gjenno~ samarbeid - hittil. Og hva så m ed det alternativ som forespeiles oss «k amplinjen»?

• Hvordan skulle denne settes ut i livet her på NHH? Skulle man kanskje ta HØYblokken ved stormangrep? Hva var i så fall oppnådd av reelle forbedringer for studentene?

Kunne det ikke videre tenkes at en slik ytterlighet bare ville fØre tit en enda mer steil holdning fra administrasjonens side? Ville vi som studenter tjene noe på at vi ikke var på talefot med forelesere og administrasjon?

Hva er egentlig viktigst? Enten å få forholdene ved NHH til å stemme best mulig overens med den revolusjonære samfunnsmodell eller å tilpasse modellen etter de aktuelle forhold ved NHH?

De fleste studentene ,e r fremdeles ikke i tvil om svarene. Men skal samarbeidslinjen fØre fram i tiden som kommer, må studentene her ved NHH komme ut av den polLtiske dvale. Altfor lenge har altfor mange fØrt en tilværelse som «politiske søvngjengere ».

Uviljen for å bli truk~et inn i beslutningsprosessen ved NHH er bare et symptom på dette faktum. Interessen for "det som rØrer seg i samfunnet innskrenker seg hos mange til daglig lesning av næringslivsidene i «Aftenposten ». Men denne indifferens, som ikke minst gjør seg gjeldende i studentpolitiske saker, skyldes ikke noe annet enn at studentene stort sett finner seg vel til rette ved HØyskoLen. At meget ennå gjenstå r , f.eks. n år det gjelder representasjon i besluttende organer, er åpenbart. Men å predike «kamp » under de r ådende forhold , fortjener bare å bli massivt tilbakevist.

NESTE NUMMER sin helhet vil neste nummer bli viet EEC. Vi innbyr herved alle interesserte til å komme med sine bidrag. Spesielt venter vi oss meget av de som er med på EEC-seminaret. Men for øvrig er spaltene åpne for alle.

Sperrefrist for dette nummer er satt til 10. mars, og innleggene kan le-

veres via posthyllen.

747 9Of

Formannen i Studentforeningen I dette intervjuet fremlegger NHHS-formannen sitt syn på en del aktuelle saker. Intervjuet er en redigert versjon aven l-time lang samtale mellom Jan Erik Johannesen og vår medarbeider FrØystein Gjesdal.

F. G. : Et spØrsmål av generell interesse innledningsvis - hypotetisk formet: Sett at du fØlte deg fristet til å artikulere politiske meninger som kunne fØre til at du ble «svartelistet» av DNC. Ville du da tenke deg om en ekstra gang fØr du ga uttrykk for disse meningene?

J. E. Johannesen: Ja, ... jeg tror faktisk det - slik samfunnet nå en gang er - for såvidt et komplisert spØrsmål. SUF har fri het til å drive sin samfunnsnedbrytende virksomhet. DNC bØr vel ·ha frihet til å beskytte seg. Det er i hvert fall naturlig at de gjØr det. På den annen side er det også et spØrsmål om konsekvenser. Det ville ikke være greit for en sivilØkonom å stå på svarteliste hos DNC. Slik «listing » kan neppe sies å være demokratisk.

F . G. : Det klages over manglende engagement blant studentene på NHH - noe som gir seg utslag i problemer med å finne tillitsmenn, svak valgdeltakelse og dårlig oppslutning om viktige foreningsmØter. Hva kan årsaken være?

J. E. Johannesen: Vanskelig å svare på.

Personlig tror jeg den raske politiseringen det siste året har fØrt til at foreningen delvis er kommet i utakt med studentene. Dette manglende engag~mentet er et generelt fe nomen. DH, BI og Sos. Øk.lnst. strir med de samme problemeJ:l.e. Det kom klart frem på kontaktmØtet i januar. Dessuten tror jeg engasjementet er like stort her som f.eks. på hist.-fil. - relativt sett.

F. G. : Professor Kile hadde vansker med å finne studenter som var villig til å delta i utformingen av nytt pensum i arb.psyk. Kan denne manglende interesse skyldes politiseringen?

J . E. Johannesen: Nei, jeg tror det er mer et utslag av at folk flest er mest opptatt av sin egen situasjon, d.v.s. at studentene er mest interessert i eksamen. Vi er jo tross alt kommet hit for å studere. Det er vel heller ikke til å komme forbi at et effektivisert

4

studium som vårt, ikke akkurat oppmuntrer til utenomfaglig enga gement.

F. G.: Hvorfor Øker gjennomsnittlig studietid?

J. E. Johannesen: Fordi rammen om studiet er for knapp. Den blir stadig knappere fordi arbeidsmengden Øker.

F. G.: 1. kull hadde eksepsjone1t svake resultater til jul. Hva kan årsaken være? • J . E. Johannesen : De er neppe dummere enn oss, og jeg tror faktisk de er mer opptatt av lesesalen enn vi var. Jeg tror årsaken kan ligge i en nivåhevning. Kravene Økes.

F. G.: Noen seminarledere har truet med og faktisk praktisert skriftlige seminarprØver. Kan det godtaes?

J. E. Johannesen: Nei det er i strid med selve ideen bak seminar-undervisningen. En annen sak er at vi etter hvert er kommet dit hen, at vi må sette spØrsmålstegn ved selve verdien til et B-serminar fordi studentene ofte tar det svært overfladisk - ikke fordi de ikke er interessert i emnene, men fordi de faktisk er tvunget til å konsentrere arbeidet om eksamenskursene. Disse tar nesten all tiden.

F . G.: Studieplankomiteen skal snart legge fram innstilling. Hva mener du er hovedsvakhetene ved det eksisterende opplegget?

J. E. Johannesen: FØrst og fremst har de eksamensrettede kursene som nevnt tatt overhånd. Jeg tror det hersker generell enighet om det. Det bØr være reeU mulighet til ytterligere fordypning i spesielle emneområder. Men vi skal ikke glemme at studentene var svært ivrige for grunnk;ursordningen den gang den ble innfØrt. Jeg har også mine tvil om vårt nåværende eksamenssystem er så verdifullt ... På DH har man gående et interessant eksperiment med paper-skriving og gruppe-eksamen. Jeg vil ikke ta noe standpunkt her og n å, men en omlegging i den retning kan være verd å vurdere.

F. G.: Et mer generelt spØrsmål. Dosent RØdseth sa da han orienterte om arbeidet i st udieplankomiteen, at når man skal tilpasse s~udiet til samfunnets behov, blir man lett mindre radikal enn man hadde tenkt. Tror du det kan bli noen konflikt mellom studentenes interesser og samfunnets behov?

J. E. Johannesen : Jeg kan ikke se at det skulle bli det. Jeg tror at hvis en åpner studiene slik Ottosen-komiteen foreslår, så vil det bli likevekt mellom tilbud og etterspØrsel på lang sikt eller rettere mellom etterspØrsel etter studieplasser og etterspørsel etter arbeidskraft. Ellers vil jeg gjerne nevne - når vi er inne på disse spØrsmålene - at det mest presserende problemet for oss alle er plassmangelen her på hØyskolen. Lesesalene har vært sprengt lenge, kantinen er overfylt i middagen, og kontorsituasjonen i hØyblokken er desperat. I tillegg sier prognosene at vi vil være 1400 studenter i nær fremtid. En kan lett tenke seg hvordan situasjonen da vil bli om ikke noe blir gjort. P.g.a. studieopplegget er jo st udentene sterkt bundet til å arbeide i huset.

F. G.: Sier du ikroe da at det i virkeligheten er en konflikt her mellom samfunnets behov for 1400 sivilØkonomstudenter med den «effektive» studiesituasjon som må bli konsekV1ensen - og på den annen side den enkelte students behov for ro og fordypning i studiet?

J . E. Johannesen: Jo, der er en konflikt.

Det er klart nok det.

F . G.: La oss ta for oss hØyskoledemokratiet. Demokrati forutsetter informasjon. Mener du den menige student får tilstrekkelig, adekvat informasjon - feed-back - kan du si - om det som foregår i de administrative organer. Burde det ikke være et organ i hØyblokken som hadde ansvar for å gi slik info?

J . E. Johannesen: La det med en gang være sagt: Dette er et spØrsmål alle vi studenttillitsmenn er svært opptatt av. Jeg tror det fØrst og fremst er vårt ansvar å gi informasjon, og j~g må innrØmme at vi ikke h ar maktet denne oppgaven så godt som vi skulle Ønske. Det er igjen delvis et spØrsmål om å skape interesse. Jeg har vært inne på tanken om vi ikke burde åpne styremøtene og fagutvalgsmØtene igjen, og forsØke å gjøre mer bruk av allmannamøter f.eks. ved å holde egne foreningsrnØter for faglige og administrative spØrsmål. Når det gjelder tr ykking av saksdokumenter er spØrsmålet om administrasjonen bØr komme inn i bildet.

Jeg vet personlig at den har vært imØtekommende på dette punkt tidligere. Et annet problem er at studentrerepresentantene ofte er usikre på > h vor langt de kan gå når det gjelder å informere om det som foregår i hØyblokken. Alt kan ikke offentliggjØres.

Artikkelen om oppdragsforskning STUD VEST i hØst var f.eks. uheldig.

F. G .: Hvis vi ser bort fra brudd på fortrolighet og norsk lov, og betrakter artikkelen i STUDVEST som et kanskje noe klosset forsØk på å informere, skape debatt om et spØrsmål som ble utredet i «det skjulte ». Er ikke det da positivt og et skritt i riktig retning?

J . E. Johannesen: For så vidt ja, men poenget er at notatet som ble offentliggjort var ment som utgangspunkt for en muntlig redegjØrelse. Offentliggjort alene ga det delvis et uriktig bilde av komiteens arbeid.

Personen som skrev innlegget er selvfØlgelig ikke redd for sine meninger, dersom de blir offentliggjort på en mer aTItikulert måte.

F. G.: Et nytt hopp. Det har i det siste vært avholdt et par kontaktmØter med bl.a.

DH. Er en DH-utdannet «Økonom» en 2/ 3 sivilØkonom?

J . E. Johannesen: Det er svært uklart. På NHH har vi jo noe mer de to fØrste årene enn bare grunnkurs - allmennfagene f .eks.

Det er noen som foretrekker å se den Økonomisk-administrative linjen på DH mer som en utvidelse av NHHs kursvirksomhet.

På den annen side har uteksaminerte DHstudenter hittil fått svært så gode jobber. En ting er sikkert: Det er på tide vi får avklart DH's stilling i utdanningsmØnsteret!

- F . G .: Et praktisk spØrsmål til slutt. Det er blitt vanlig å offentliggjØre samlet studenttall sammen med stemmetallene når uttalelser fra foreningen sendes ut. Dette er vel en noe egenartet praksis. Er den demokratisk?

J . E. Johannesen: Det er ikke vanlig praksis andre steder og gir etter min mening de som ikke møter opp en altfor stor innflytelse. De som ikke deltar i debatten bØr vel beIler ikke ha en slik makt. Dessuten kan en slik praksis virke reduserende på engasjementet.

F. G.: Vil du foreslå at denne praksisen slØyfes?

J. E. Johannesen : Ja, så snart det blir aktuel't, men det er foreningen som bestemmer.

F. G.: Takk for praten og lykke til videre med semesterets arbeid!

5

NHH -

STUDENTAR, ADMINISTRATIVT PERSONALE OG LÆRARAR

Svein M . Kile , professor i aTbeidspsykologi og peTsonalfoTvaltning, tar i denne aTtikkelen opp fOTholdet mellom studenteT, administrativt peTsonale og læTer krefter. Han stiller seg meget kTitisk til de krefteT, som ikke lenger finneT samaTb eidslinjen riktig.

Det er viss;\; gamaIdags og medvitslaust å rekne med ein harmoni-modell i dagens organisasjonar. Sterke krefter ser iallfall ut til å gjere sitt beste for å Øydelegge godt samarbeid. Er slikt i gang på NHH også?

Eg er redd for det. «Redd » i tydinga uroleg - ikkje i tydinga angstfylt, enno.

N okre hevd ar at der er grunnleggande interessekbnflikJt mellom studentane og res ten av NHH. Sjeldan har eg h Øyrt maken til tØv. Er det ein heilt ny og raud modell vi skal ha?

Enno held den gamle modellen bra. Den gru=ar seg på det synet at vi er alle likeverdige medarbeidarar i viJtskap, i lærdom for samfunnet, at vi alle er i ein livsvarig læresituasjon, at vi alle treng utvikling, analyse, tankeverksemd. Studenten er oftast den yngste medarbeidar, læraren oftast den eldste. Han kan og veit meir. Ein vil gjera tankane så v idfemnande og lærdomane så fri som råd - ikkje, for all del ikkje læse dei fast i eit aksiom-system som skal gje oss tusenårsriket. Vald og verdsbrand . har alltid kome frå det absolutistiske, det vere seg mØrkeraudt eller svart.

Den gamle modellen som eg arbeider etter har også det som grunnlag at det som er rangt kan rettast på, litt etter litt, ikkj e med vold . og herjing. Medstyring må byggjast stegvis' og utvikle seg bn§idt.

Studentane er altså etter mitt syn våre yngste medarbeidarar. Det skaper ei forplikting for lærar og administrator til å mØte dei med kameratsleg vyrdnad, ,h Øvisk framferd, vid skjØnsemd og toleranse. Læraren må mØte dei - ikkje berre med kunnskap i faget sitt - men med ekte kjensle av ansvaret for og gleda ved det å ha unge menneske som arbeidsområde. Framfor alt må ikkje læraren te seg som han var ein

6

liten Mao eller Stalin, ut an feil og fall.

Administrerande personale har ei like stor plikt til å møte studentane på ein vyrdnadsfull og skjØnsam m åte. Byråkratisk sjØlvgodheit må ein kjempe mot med sterke våpen. Men i oss alle bur der tendensar til dette. Difor er det viktig med samarbeid og korrektiv, ikkje berre på fagplanet, men på det medmenneskelege planet.

P åkjenninga ved storleiks-auke og ved rivande utvikling på alle HØgskolens område tek til å merka st. Noko av klØfta mellom studentar og hØgblokk skriv seg sikkert frå dette.

NervØsitet, aggressjon, engstelse breier seg b åde hos studentar og i hØgblokk.

Dette er faresignal.

Studentane set s,t ore krav, og av og til med rette. Men på einskilde område kan kravsmentaliieten snart gå langt over det sØmelege og det moglege. Er studentane medvitne om at mange av deira krav fØrer til eit så sterkt auka press på lærarkreftene at både forskning og undervisning blir skadelidande ? Er studentane klare over kor mykje det kostar mange lærarar å lage aktuelle og forsvarlege fØrelesingar - og å halde dei for ett auditorium som utgjer 10-12 studentar av kull på 225 ? N år studentane VM ha tilbod, men ikkje brukar dei, ja då forspiller dei , då slØser dei med vår arbeidskraft.

Er student ane klare over at vi er ikkje til berre for deira skuld og for vår eiga, men for heile samfunnet? Liksom dei og er til ikkje berre for si eiga og for vår skuld, for eksamen og matnytta, men for heile sam·· funnets skyld?

Det å gjere ein best mogeleg jobb saman, er det som grunngjev samarbeid. La oss ikkje få ein snikande mistanke om at einskilde studentar berre låst som om dei

<samarbeider, » med det lure og <hØge » framtidsmålet å Øydelegge institusjonen vår.

Det vIl skape sterk og varig mistillit, hos alle dei av oss som verkeleg meiner at st udentane er våre yngre og respekterte m edarbeidarar. Men det fØreset ærlegdom fr å begge sider og respekt for kvarandre. La oss ikkje få aggressive og blinde lærarar og administrativt personale som avvisande og

eigenmektig Øydelegg studentens kjensle av å vera velkomen og å vera rettferdig handsama som medarbeidar og person her på HØgskolen.

La ikkje eit fåtal Øydelegge for eit fleirtal, slik at godtrugne og fredsæle lærarer og studentar ein dag oppdager at det vi arbeider saman for er knust av folk som set si tru, sin vilje og sitt system framfor alt anna.

Svein M. Kile.

Har De reisepLaner?

For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser - alle billetter får De hos

STUDENTENES REISEBYRA Christiesgate 20 som besørger reservering for BAT - BUSS - TOG - FLY - HOTELLER i inn- og utland.

Telefon 33190 - 33191 NB. Vi besørger også billettene brakt ut til Handelshøyskolen.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! /

ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLAN DSBAN KEN

7

Tvetydigheter?

EN KORT KOMMENTAR TIL RAFTO-KOMITEENS UTTALELSE NHH nedsatte 2. mai 1970 en komite som skulle vurdere allmennfagkomiteens innstilling. HØyskolens komite avga sin innstilling 25. mai og denne ble av kollegiet videresendt til departementet som NHH's syn. Det satt en student i komiteen.

I samband med at Kl i nr. 7 1970 tok opp saken i en lengre artikkel, ba vi komitemedlemmene om en kommentar til de prinsipielle spØrsmål som her ble reist. Disse mente imidlertid at det m åtte være naturlig at K7 fØrst trykket komiteens uttalelse fordi en p åfØlgende debatt da ville få et mer solid fundament. Dette har vi nå gjort skjØnt ansvaret for slik generell informasjon vel må p åhvile andre av hØyskolens organer.

La oss så ta utgangspunk,t i den uttalelsen som ble avgitt og se om vi kan utlede noe prinsipielt syn av den. Dette byr imidlertid på problemer idet komiteen med unntak av noen korte, generelle og uforpliktende utsagn om verdien av kritisk holdning og refleksjon, overhodet ikke drØfte allmennfagas målse,t ting. Det sies heller ikke noe om behovet for et slikt nytt fag.

Komiteen ,har i stedet trukket fram endel formelle skjØnt ikke uvesentlige ankepunkter mot innstillingen - det gjelder spØrsmål som knapt kan ha vært fremmed for allmennfagkomiteen . . Videre har enkelte av komitemedlemmene tilsynelatende fØlt seg

tråkket på tærne ved a,t lærerkrefter og litteratur fra deres fagområder ikke har fått sin rettmessige plass i skissen av det faglige opplegg. Dette blir påpekt tre ganger på side 5 i uttalelsen. I rettferdighetens navn må det innrØmmes at allmennfagkomiteen her har begått en glipp - som den sikkert vil rette opp med glede.

På bakgrunn av disse innvendingene kommer uttalelsens konkluderende tilråding om opplØsning av allmennfagkomiteen temmelig uventet på en ved gjennomlesning, og synes umotivert. Vi vil i hvert fall for vår del mene at det fremdeles er grunn for å kreve en mer uttØmmende utgreiing av Raftokomiteens syn på de mer prinsipielle sider ved innfØring avalmennfag ved DH. Dette så mye mer som andre og mer skeptiske (eller mindre godtroende) grupper tydeligvis har oppfattet uttalelsen som et . politisk komplott » (se STUDVEST nr. 2 1970).

En har sett på den som ,e t forsØk på å torpedere allmenfaga indirekte vEd rent formell argumentasjon. De finner stØtte i sitt syn i den generelt negative tone uttalelsen er formulert i, og i det faktum at NHH aldri har vist noen særlig interesse for en utvidelse av de «allmenne. fagområder hverken på DH eller NHH. La dette være en oppfordring til videre debatt! fg

RAFTO-KOMITEENS UTTALELSE: Til Kollegiet ved Norges Handelsh Øyskole -

Vi viser til HØyskolens brev av 2. mai 1970. Vårt utkast til uttalelse fremlegges herved. Stud. NHH Erik Holtedahl har deltatt i mØtene, men var forhindret fra å være til stede på det, avsluttende måte.

GENE RELLE MERKNAD ER

Vi vil si oss enige i utvalgets anfØrsler om at utdanning bØr Øve opp evnen til reflek-

8

sjon over samfunnsmessige og vitenskapelige spØrsmål, og at den bØr sette det enkelte individ i stand til å tenke selvstendig og saklig forsvarlig om samfunnsspØrsmål. Vi anser at dette også bØr tilstrebes ved utformingen av de nye distriktshØgskolestudiene, bl.a. ved at fag som gir kunnskap om samfunnet gis en viktig plass ved siden av de mer yrkesorienterte fag. Om målsettingen skal n ås i praksis, avhenger imidlertid av utformingen av studietilbudet innenfor de

såkalte allmennfag og av samordningen med de Øvrige fag på studeplanen.

Det antas at de foreslåtte allmennfag forutsettes innfØrt ved samtlige to-årige linjer ved distriktshØgskolene, altså ved så vel den nåværende Økonomisk-administrative linje som ved andre linjer som vil bli opprettet.

Et spØrsmål er her om allmennfagene bØr være de samme uansett fagstudium, eller om de bØr tilpasses slik at de best mulig supplerer det enkelte fagstudium. l relasjon til den Økonomisk-administrative linje reiser det seg spØrsmål om innpassing av de foreslåtte allmennfag i den eksisterende studieplan. Hvilke deler av denne skal evt. tas ut?

Flere av de Økonomiske problemstillinger som utvalget skisserer under emneområdet naturgrunnlag, kan f.eks. henfØres til eksisterende fag ved denne linje, bl.a. til næringsØkonomi. Hva blir relasjqnen mellom de allmennfag som foreslås innfØrt, og eksisterende allmennfag ved den Økonomiskadministrative linje? En drØfting av spØrsmål som dette savnes i foreliggende innstilling.

Komiteen nevner (s. 9, s. 11) at en vil kunne lære litt om metodiske arbeidsmåter, matematiske modeller, matematisk statistikk, prognosemodeller etc. Vi vil stille spØrsmål om det innenfor det foreslåtte allmennfag er mulig å gi tilstrekkelig innsikt til å kunne dra nytte av dette på en forsvarlig måte i analyse av samfunnsforhold og i planlegging. På den Økonomisk-administrative li~je gis i noen grad slike kunnskaper i de obligatoriske kurs i matematikk og statistikk, og man vil her kunne bygge på disse.

Komiteen har ikke redegjort for hvilke basiskunnskaper i metodefag man bØr bygge undervisningen på, og for forholdet til metodeundervisning i studieplanen for ·Øvrig.

Vi ser med interesse at mulighetene for å innfØre nye undervisningsformer er drØftet i innstillingen .(s. 5-6), og anser det viktig at man arbeider videre med dette spØrsmålet.

UTVALGETS FORSLAG TIL FAGKRETS

De emneområder utvalget foreslår innfØrt som allmennfag, forutsettes å belyse problemstillinger som etter utvalgets mening er av særlig interesse. Når det gjelder valg av fagkrets, er en rekke alternativer tenkelige.

Vi vil si oss enige i den intensjon at allmennfagene bØr gi innsikt i aktuelle samfunnsproblemer. Det lar seg imidlertid neppe gjØre å bygge opp nye undervisningsfag

for å belyse bestemte problemstillinger, basert på elementer fra ulike universitets- og hØgskole fag, uten at relasjonene til de ulike fag er klarlagt. Så lenge tilsvarende problemeller emneområder ikke utgjØr selvstendige universitets- eller hØgskolefag, vil disse fag fortsatt måtte danne grunnlaget både når det gjelder utdanning av lærere og utarbeiding av studiemateriell. Dette må understrekes ettersom distriktshØgskolenes lærerpersonell forutsettes utdannet ved universiteter og hØgskoler, og etter som det knapt kan regnes med at distriktshØgskolene selv vil kunne bygge opp noen forskningsaktivitet av betydning i denne sammenheng i de nærmeste år.

Selv om Ønsket om å gi undervisningen i allmennfagene form av nye problemorienterte emneområder kan begrunnes, må det reises tvil om dette lar seg gj ennomfØre i praksis slik utvalget foreslår, og om dette er et studieopplegg som gjØr det mulig å nå målsettingen for undervisningen i allmennfag. Pretensjonsnivået i utvalgets forslag synes å ligge noe hØyt; man forutsetter i virkeligheten en syntese og en problemdiskusjon basert på elementer fra ulike universitets- og hØgskolefag, i tilfeller der en tilsvarende syntese ikke er utfØrt på det hØyere nivå. Det vil i et slikt tilfelle by på store problemer å legge opp til en allsidig problembehandling .1 betraktning av den undervisningstid som står til disposisjon og de relativt beskjedne forkunnskaper som studentene må forutsettes å ha, synes det mer realistisk å avgrense emneområdet til en del sentrale problemområder, der undervisningen bygges opp med utgangspunkt i elementære og grunnleggende deler av de fagområder som belyser de respektive problemområder. Hovedvekten må nØdvendigvis legges på kunnskapsstoff som fremmer en innsikt på de ulike felter, og på analysemetoder og modeller som letter tilegnelse av kunnskap. At undervisningen bØr stimulere til kritisk tenkning bØr understrekes. Når utvalget bruker uttrykket kritisk samfunnslære (s. 3) , forutsetter en imidlertid at uttrykket brukes i generell betydning, og at det ikke henspiller på noen enkelt filosofisk retning. Målsettingen må være å gi studentene et grunnlag for en selvstendig problemanalyse, noe som alltid vil forutsette en viss bakgrunnskunnskap.

(FORTS. SIDE 26)

9

Inntrykk fra Latin-Amerika Artikkelforfatteren, Kj ell J . Hav nevik, skulle ha bra forutsetninger for å uttale seg om Latin-Amerika. F Ør han p åbegynte studiet ved NHH, dro han p å en 6-måneders studiereise til no en av landen e p å konti nentet for å sette seg inn i forhold ene .

Hvor går Latin Amerika? Dette aktuelle situasjon. En pike, bare 17 år gammel, som spØrsmål stilles av mange, uten at noen er i arbeidet aktivt i terrororganisasjonen som stand til å gi et definitivt svar på det. kidnappet den amerikanske ambassadØr, utÅrsaken er ganske enkel. Fordi Latin Ametalte at dersom hun hadde fått av gjøre amrika ikke er ett land som utvikler seg i en bassadØrens skjebne, ville hun latt han drebestemt retning, men i videste forstand tyve pe. Det gjør et veldig inntrykk å hØre et land som hver for seg har sin utvikling og slikt utsagn, og man kan ikke avfeie disse meningene, men man m å sØke å finne ut hva sin historie. Den store forskjellen som kan være tilstede mellom de enkelte land, og til som forårsaker en slik holdning. tider også innen landene selv, kan ikke preI mange land hvor de militære har tatt siseres godt nok. FØlgelig er det umulig å makten, har de gjort eksistensgrunnlaget snakke om Latin Amerika i generelle venfor en konstruktiv opposisjon umulig. Pardinger. Imidlertid, der er noen karakterislamentet blir opplØst, og parlamentsmedtiske trekk som preger mesteparten av lanlemmene sendt hjem. Når de opposisjonelle dene i Latin Amerika: meget ulik fordeling krefter som tidligere ville ansees for å være av inntektene, hØY barnedØdelighet, lav moderate, oppdager at de er i ferd med å gjennomsnittsalder og et samfunnsmaskineri kveles, blir de automatisk skjØvet lenger til som knaker i sine sammenfØyninger. venstre i det politiske spektrum, og begynNoen av landene ligger på et forholdsvis 'ner å ta i bruk v old. Man kan være uenig i hØyt utv iklingstrinn, og er i virkeligheten metodene, men etter å ha f ått nær fØling ikke det man forstår med et utviklingsland. med forholdene, kan man begynne å forstå Argentina er et sådant eksempel, og er også hvorfor mange unge mener de har rett til å ett av de landene som ikke vil motta fredsbenytte seg av vold som kampmiddel - de korpsdeltakere. På spØrsmål om årsaken til er blitt avskåret fra alle andre muligheter. dette, svarte en embetsmann: . Tar Frankrike N år turistene strømmer til Rio de Janeiro imot fredskorpsdeltakere? og påpeker hvor sjarmerende det er å finne Det en utenforstående fØrst og fremst asde fattige strØkene som klamrer seg til sosierer med Latin Amerika er de mange fjellsidene og den moderne storby like inndiktaturer og de mange statskupp som finpå hverandre, innser de ikke den forferdener sted på kontinentet. Dette gir et godt utlige tragedie som dette i v irkeligheten er. trykk for den ustabile politiske situasjon, Man lar sine sko pusse for en billig penge, men det er sjelden at det kommer til en virman setter seg ned ved en av de solfylte kelig revolusjon hvor man får en fullstendig strender, tar en drink og mediterer over omveltning av samfunnsstrukturen. Hvordan hvor godt man egentlig har det. Det merkeer det så å leve i et av disse militærdiktalige er at også den fattige brasilianer ser ut turer? Det kan bare belyses ved praktiske til å være i godt humØr og ha det godt, bare eksempler, fordi livet fortoner seg fullstendig han får sine regelmessige rasjoner av samba annerledes for de enkelte personer, alt etter og fotball. Hvor lenge vil det vare, hvor hvilken posisjon de innehar i samfunnet. lenge kan man opprettholde disse to livsI Brasil er det fortsatt mange som tror på former side ved side?

Man snakker om rike og fattige land, men og arbeider aktivt for revolusjonen. Motiveringene er som regel: manglende rett til de fleste av disse landene er i seg selvet medbestemmelse, stor sosial klasseforskjell, rikt og et fattig land, hvor som regel antallet Økende utenlandsk Økonomisk makt, som på medlemmene i den rike delen av landet også medfØrer politisk innflytelse, og at " bare er en brØkdel av den annen. Når ikke ingenting gjøres for å endre den bestående.landene selv makter å fØre sin utvikling vi-

10

utvikling for egne midler, og med større grad av selvbestemmelsesrett. SpØrsmålet blir da om de grupper som ikke er villig til å selge seg, vil godta en negativ endring i den forventede levestandard.

Det har gjennom tidene vært foreslått og prØvd gjennomfØrt utallige botemidler for 9. bedre på forholdene i Latin Amerika.

Fremskrittsalliansen, Kennedy's store plan, fikk en entusiastisk start, men den har senere dØdd hen. Chiles tidligere president Eduardo Frei uttalte om alliansen at den var gått seg vill. Ett av punktene i planen var å sette i gang med jordreformer - gi j ord fra de som hadde til de som intet hadde. Problemet kommer imidlertid når man skal utfØre ordningen i praksis. De som eier størsteparten av jorda, vil nØdig gi den fra seg uten skikkelig kompensasjon, og når denne ikke lar seg materialisere lØper det hele ut i sanden.

Problemene i verdensdelen er mange og store, og de vikler seg inn i hverandre på en måte som til tider gjør det umulig å se en lØsning, selv i det fjerne.

Der finnes ingen fasit til spØrsmålet, hvor går Latin Amerika?

Brasils fremtid?

dere i positiv retning, har da de rike nasjoner moralsk plikt til å hjelpe? Kanskje er det mange som finner det makteslØst med noen som helst form for hj elp fordi de nå så lenge har hØrt om gapet mellom de fattige og rike nasjoner som stadig blir større og større. På grunn av den uheldige fremstilling som forholdene ofte får, er det mange som finner det nyttelØst. Imidlertid må det være klart at det foregår en utvikling i de land som betegnes underutviklede, men det må også være klart at det er helt naturlig at gapet mellom de rike og fattige nasjoner blir større. Et land på et teknisk avansert nivå har mye større muligheter til å Øke fremskrittene enn et land som ennå ikke har funn et den egentlige basis å starte utviklingen på.

I de siste tiår har det vært en sterk industriell utvikling i visse deler av Brasil, men for å holde tempoet i utviklingen ved like, må landet ha tilfØrsel av kapital utenfra.

Utlendinger får Økonomisk makt og fØlgelig politisk innflytelse, og for mange brasilianere fo rtoner det seg som om man er i ferd med å selge sitt eget land. Dette skaper konflikt, m en alternativet ville være en mer langsom

Gaucho

Nord-Argentina.

11

LTP VA AR KR PERT

MbO

"Meningsløst som biellers klingen ... ?"

Javel- vi forstår det.

For oss derimot, som er ansatt på EB, forteller forkortelsene om omfattende rasjonaliseringstiltak, om avanserte styresystemer og om ledelsesverktøy som er i daglig bruk for å forme vår planlagte fremtid .

Appellerer et slikt ekspansivt miljø i en storbedrift? I så fall kontakt oss. Vi trenger personer med en slik innstilling .

~ELEKTRISK BURE~U ELEKTRONIKK - TELETEKNIKK Middelthunsgt. 17 - OSLO 3. Telefon: 461820

STERE'OAN LEGG-

Tandberg Huldra 9

SE OGSÅ VÅRT PLATEUTVALG I UNDERETASJEN

II~R(;~NI~ANørl. ~ H"'ØRNET VED TINGHUSET

12

Bonde (NHH) studenten AV GEORG ARNESTAD

Eksisterer bondestudenten enno i våre dagar, eller er han kanskje i ferd med å gå til gr unne saman med utkant-Norge og bygdesamfunnet? I alle fall så er det umogeleg å sj å på bonde studenten at han hØyrer til denne tidlegare vanvØrde kategori. Dei heim elaga vadmålskleda er forlengst borte; skråtobakken eller snusen er lagd på hylla; åtferda er blitt standardisert. I det ytre skil han seg såleis ikkje ut lenger. Men resultat av hundreårige tradisjonar, av ein særprega m iljØpåverknad, av ein spesiell kultur lar seg ikkje fjerne i ei handvending. Og framleis hØyrer bondestudenten ,t il i bakgrunnen; h an er framleis smålåten. I store forsamlingar gjer han lite av seg. Det verkar enno som om han har noko han helst vil lØyne; nok o han ikkje vil skal komme fram i lyset.

Han er truleg enno redd for å gi uttrykk for identiteten sin; for å vise kven ,han er. Han - bondestudenten! Og i våre dagar er det sp råket, dialekten, målforma, ordvaIet, som avslØrar hån. Han veit dette, og fryktar det.

Bondestudenten har alltid lide av eit slags m indreverdskompleks. Det miljØet og det sjiktet i samfunnet han kjem frå, har ikkje r epresentert verdiar som er sosialt ettertraktingsverdige, og gjer det på langt nær en no. Det er andre samfunnslag hØgare oppe på rangstigen som har makta å få si livsfo r m , sin veremåte, sin kultur, definert som det som tyder nok o i livet. Bondestudenten har ikkje gått til åtak på denne oppfatninga, m en akseptert ho, og tilpassa seg verdinorm ene og standardane som gjeld her. Og denne omlegginga av livsform gir seg fØrst utslag på det språklege området.

Har så dette noko å gjere med bondeNHH-studenten? Blir han ikkje like god (eller helst betre) sivilØkonom, om han ikkj e nett tar med seg delar av bygdekulturen inn i den nye standen sin?

NHH-studenten frå bonde-Norge er ein sosial pendIar. Han skal snart få ein forret-

nings-akademisk fintittel; han er med andre ord på veg over i ei samfunnsklasse som er plassert hØgare på rangstigen enn den han kjem frå. Hos forretnings- og handelss~an­ den står ikkje dei verdiar som bygde-Norge kan tilfØre samfunnet, særleg ·hØgt i kurs.

Mellom desse verdiane er ikkje det nynorske skrift- og talemålet det minst viktige.

Men nynorsken er utenleg, han «sel» ikkje, han «produserer» ikkje, han fremjar ikkje «effektiviteten», han er ubrukeleg som omgangs tone i hØgare sosiale krinsar. BondeNHH-studenten veit dette, og tar konsekvensane av det. Og såleis startar omleggjinga med eit skifte av skriftspråk. Noko seinare fØlgjer talemålet. Det blir normalisert - ikkje til standard nynorsk, tvert om til det mest reine «riksmål>.

Kvifor gjer han så dette? Kvifor er det ikkje omvendt? For å forstå og forklare dette er det nØdvendig å innsjå kva funksjon språket har i det norske samfunnet i dag, og korleis dette samfunnet fungerer.

Her vil vi sjå litt på den fØrste delen av problemet.

Språket ein talar i Norge i dag blir i stor grad brukt til å rangere folk på den sosiale rangstigen. Der er visse språkformer som vert rekna for å vere fine, og andre for vulgære. Det er fint å seie . tyve år gammel., «skibene. , . fjellene . , medan det er vulgært å seie . tjue år gama!», «fjella», «skipa ». Arbeidaren i Oslo snakker vulgært, sameleis Nordfjordbonden; generaldirektØren - enten han er frå Oslo eller Nordfjord - snakkar fint. Dette er sjØlvsagt noko som ikkje alltid har vore slik: Prestisjen til dei ulike målformene skifter og er til ei kvar tid avhengig av språket til dei som er plassert hØgst oppe på rangstigen, altså den sosiale overklassa. Denne overklassa er blitt ei slik etter å ha definert veremåten sin såleis også språket sitt - som det statusgivande, og ved å få underklassa til å godta

13

denne definisjonen. Vi har såleis her eit Herr-und-Knecht forhold, og i språkleg samanheng vil dette seie at det er berre rett og rimeleg at «herren » smiler nedlatande n år «knekten» på ein restaurant ber om «eit glas mjØlk ». «Herrens» seiemåte «et glass melk », er den naturlege, og den blir oppfatta - både av «herren. og «knekten. - som den fine.

«Herren. i dagens norslæ samfunn nyttar «riksmål», og dette målet har s åleis den største sosiale prestisje. Men det er ikkje «herren » åleine som har denne oppfatninga, «herren. - som sit med den reelle makta i samfunnet - har greidd å f å «knekten » til også å godta dette som noko som er naturgive, noko som kort og godt berre er slik.

FØlgjeleg hØyrer vi enno at nynorsken og dialekt ane er stygge og utenlege, og vi aksepterer dette og sluttar å bruke dei. Men vi er ikkje medvitne om ei særs viktig side ved dette: At kriteria for å avgjere kva som er fint eller vulgænt er det den sosiale overklassa som stiller.

Kva så med bonde-NHH-studenten? Han er akkurat no i ei sosial mellomstilling, som vi har vore inn p å tidlegare. Han er p å veg inn i det private næringsliv, i handels- og forretningsstanden. Og denne har i m ålpolitisk samanheng alltid representert det fine.

Studenten v år godtar denne fin-vulgær-defini sjonen, utan å stille særleg mange spØrsmål. Kanskje kjenner han seg nok o framand og uekte når han freistar å skifte

talemål; freistar å leggjle til seg ord og uttrykksmåtar som kling litt falskt i byrjinga. Men det går snart over. Dessutan er han «nØydd » til å leggje om; ikkje slik at det eksisterer nokon tvang i det frie, liberale samfunnet v årt, men nynorsken er no ein gong «utenleg » og <ubrukande . i dei krinsane som bonde-NHH-studenten skal inn i.

Dette tykkjest nok vere pessimistisk og uttrykker liten tiltru til studenten frå bonde-Nor ge. Det er ikkje stort andre refleksjonar ein kan gjere seg n år ein f år vite kor skræmeleg få NHH-studentar det er som nyttar nynorsk skriftspråk .Trass alt er det ikkje berre blaserte austlandske pappagutar som held til ved NHH, sjØlv om ein ofte kan f å det inntrykket. Neidå, nynorsk skulle vere det naturlege skrift- og !talemål for ein god del av studentane ,h er. Men v år tids Daniel Braut vel minste motstands veg og gir lett etter for det sosiale presset som gjer seg gjeldande. Han ser ing:en samanheng mellom språkutvikling og den Økonomiske og sosiale utviklinga elles i samfunnet. Og i tilfelle han gjer det, bryr han seg svært lite om det. Guten er snart ferdig sivilØkonom, kva veg kjem han då med å nytte nynorsk?

Kanskje treng vi eit lite mållag ved NHH; om ikkje for anna enn til å hjelpe kvarandre med å bli av med enkelte kompleks og for å styrkje kvarandre i trua.

GEORG ARNESTAD

DENNE KAREN ER IKKE LENGER MED I K7 REDAKSJONEN:

14

skjenkDem et

•• Bergens

Eplemost

~-

Du kan bli ungdomsabonnent ved TEATRET for kr. 9.-

TEAT~ DEN NATIONALE SCENE

Det gir deg disse fordeler: • • • •

Billetter for ca. halv pris To rabattkuponger fl kr. 2.50 20 'Ofo rabatt på alle andre teatre i landet Fritt valg av dag og plass på Hovedscenen og Lille Scene • 3 dagers forkjøpsrett. o

GA I TEATRET TIL KINOPRIS Abonnementshefter fåes kjøpt på teatret, i Universitetsbokhandelen og i Studentforeningene.

15

Grunnfag ved Universitetet som valgfag ved NHH Hvilke muligheter har egentlig studenter ved HØysko len til å få godkjent grunnfag ved Universitetet som et valgfag ved NHH? Mange av studentene ser ikke ut til å kjenne mulighetene som foreligger.

I § 13 i «Reglementet for sivilØkonomeksamen ved Norges HandelshØyskole » heter det: . Beståtte eksamener eller prØver fra norsk universitet eller hØyskole kan godkjennes av kollegiet som del av sivilØkonomeksamen. Slik godkjenning kan også gis for prØver avlagt ved utenlandske universitet eller hØyskoler. Kandidater som benytter seg av denne bestemmelse gis ikke hovedkarakæer. » Denne paragrafen -h ar eksistert siden 1963, men frem til så sent som våren 1970 var den ikke blitt benyttet til å ta et grunnfag ved Universitetet i Bergen som valgfag til sivilØkonomeksamen. Etter initiativ fra studenter ved NHH ble det i fjor fremmet forslag om en slik ordning. Forslaget ble behandlet aven komite med professor Sandvik som formann , og innstillingen fra komiteen gir adgang til å benytte alle grunnfag som det ikke gis undervisning i ved NHH, som valgfag til sivilØkonomeksamen. Dette ble også godkjent av kollegiet, men det ble forbeholdt kun å gjelde ett valgfag.

Etter dette har noen få studenter benyttet seg av denne ordningen, og de fleste av dem har valgt sosiologi.

Det er i dag ikke nØdvendig å ta forberedende prØve i filosofi når en bare skal ta eksamen i ett grunnfag ved universitetet.

Vil man studere videre ved universitetet senere, må man imidlertid ha forberedende.

Det regnes et år med fU!ll studietid på et grunnfag. I lØpet av disse to semestrene gis

16

det 5-7 dobbeltforelesninger pr. uke, som for de aller fleste fags vedkommende ikke er obligatoriske. På grunn av forskjellige karaktersystemer ved Universitetet i Bergen og NHH vil man altså ikke kunne få hovedkarakter til sivilØkonomeksamen.

Som tidligere nevnt er det adgang til å benytte alle grunnfag som det ikke gis underv isning i ved NHH som valgfag. Jeg skal her bare nevne et par fag som muligens kan være interessante og som finnes ved Universitetet i Bergen: Offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap, psykologi, samfunnskunnskap, sosialantropologi, sosiologi. I tillegg forbereder man grunnfag i et emne man forelØpig har kalt informasjonsvitenskap (elektronisk databehandling).

Det m å derfor med rette kunne hevdes at man kan finne frem til interessante kombinasjoner innen sivilØkonomstudiet ved å benytte e·t grunnfag ved Universitetet i Bergen som valgfag. Hovedproblemet synes å ligge i om man Ønsker en slik utvikling eller om man heller finner det Ønskelig å utvide tilbudet av valgfag innenfor rammen av hØyskolestudiet. I denne forbindelse bØr det nevnes at man nå arbeider med å opprette sosiologi som eget valgfag ved HØyskolen.

Tidspunktet for når undervisningen kommer i gang er ennå ikke bestemt.

Problemet med «utenforstående valgfag» må også sees i sammenheng med Ottosenkomiteens arbeid. En av hovedtankene i innstillingene fra denne komiteen er at

strukturen i de forskjellige studier for fremtiden skal være slik at man lettere skal k unne sette sammen forskjellige deleksamener av · studier til en helhet. I tilknytning til dette kan det være verdt å nevne at en sivilØkonom nylig fikk godkjent sin eksam en fra NHH som et mellomfag og et grunnfag ved Universitetet i Oslo. (BedriftsØkonomien som mellomfag og samfunnsØkonomien som grunnfag.)

Informasjonen til studentene om denne adgangen til å velge et grunnfag som valgfag -har vært særdeles mangelfull. Det er å håpe at dette skyldes at ordningen er ny og at informasjonen derfor vil bedre seg sterkt

i den nærmeste fremtid. SpesieLt har de nye studentene fra hØsten av krav på skikkelig informasjor...

Igj en tilbake til hovedpunktet. Etter denne korte presentasjon håper jeg problemet omkring en utvidet adgang til å ta eksterne valgfag kontra en utvidelse av de interne valgfag, vil bli tatt opp til en grundigere behandling og debatt. K 7's spalter stilles mer enn gjerne til disposisjon. Utfordringen går til Fagutvalget, HØyblokken, til den enkelte student og i særdeleshet til deg som enten har tatt, tar eller tenker på å ta et grunnfag som valgfag. jes.

"Ah, you've been in for a swim!"

«Punch»

17

ØSTHANDEL AV ERIK HOLTEDAHL

Erik Holtedahl skulle ha gode forutsetninger for å uttale seg om Østhandelproblematikken. Han har arbeidet tidligere ved den norske ambassade Moskva og har stor interesse for russisk samfunnsliv, kultur og språk.

De kommunistiske land i Europa og Asia står for ca. 30 % av verdens produksjon, omfatter lf4 av jordens landoverflate og fra Il.! til 1h av verdens ressurser. Samtidig utgjør samhandelen med de vestlige land bare 4-5 % av den totale verdenshandel. Både i Øst-Europa og i mange OECD-land er politikere, forretningsmenn og andre i ferd med å få øynene opp for de muligheter som finnes for Økonomisk samarbeid mellom kommunistiske og kapitalistiske land. I de senere år er en rekke avtaler om industrielt samarbeid og Økt varebytte blitt sluttet. Det er nok å vise til russisk-italiensk samarbeid om bygging aven bilfabrikk i Togliatti ved Volga og til japansk bistand ved utnyttelsen av Sibirs veldige naturressurser. Samarbeidsformene varierer, og likeledes omfanget av de ulike lands deltagelse.

USA holder fast ved sin embargo-politikk overfor kommunistlandene, mens Kina stort sett begrenser sin utenrikshandel med Vesten til kornkjØp og eksportvirksomhet gjennom Hong Kong. Det er således de europeiske land og Japan som fØrer an.

Tolkningene av utviklingen mot s~Ørre Økonomiske samarbeid er mange. Enkelt<=! ser i den en støtte for konvergensteorien, som går ut på at det kommunistiske og det kapitalistiske system gradvis vil nærme ~. eg hverandre inntil det ikke lenger finnes !lOen forskjell og heller ingen alvorlige m otsetninger. Andre tviler på at utviklingen vil forandre de Økonomiske systemer i vesent lig grad, men håper at de Økonomiske og

18

personlige forbindelser som opprettes vil skape gjensidig avhengighet og fors tåelse og derved grobunn for fredelig sameksistens. Noen vil finne en indikasjon pa sov jetisk revisjonisme, andre på den kommunistiske Økonomisk ineffektivitet eller på det kapitalistiske systems iboende ekspansjonstrang. Videre hevder noen, som Lenin at kapitalistene er iferd med å selge de våpen de selv en dag vil bli skutt med.

Uansett hvilken tolkning som kommer nærmest sannheten, er det et faktum at det på begge sider eksisterer en rekke banierer for handel og samarbeid. AnfØrt av Sovjetunionen sØker Komekon å oppnå en størst mulig grad av selvforsynthet, og sateilittstatene er blitt tvunget til å snu "in trwlisjonelt vestvendte utenrikshandel mot sin store nabo i øst. EEC og EFTA har forelØp ~g gjort lite for å bygge ut samarbeidet med Kommunist-landene. USA stilte som betmgelse for sin Økonomiske og militære assistanse etter 1945 at mottagerlandene samarbeide om en embargopolitikk overfor Øst-Europa. Denne politikk ble gjennomfØrt innenfor rammene aven hemmelig cr galli.sasjon kalt Cocom, opprettet i 1949, h\'oretter øst-vest handelen sank fra 4 til 2% av den totale verdenshandel tidlig i 50årene. Det er samtidig klart at Stalin på grunn av denne politikk lettere kunne gjennomfØre sine planer om Økonomisk integrasjon i Øst-Europa.

P å det Økonomiske plan vanskeliggjØres øst-vest handelen fra østlig side ytterligere

r ved problemer med å overholde leveringstider og kvanta, mangelen på reservedeler, utilstrekkelig kvalitet og design på eksportvarer, manglende markedsfØring og salgstalent hos østlige eksportØrer. Dette er pr·.lblemer som kan tenkes lØst etter hvert l·nm de Økonomiske reformer vinner frem. Bilateralisme og ikke-konvertibilitet innebærer at eksport og import i stor grad må balansere. Dette fØrer til at vestlige land ofte må importere varer de har liten bruk for (soft goods), noe man til en viss grad sØker avhjulpet ved «switch-dealing», en slags multinasjonal byttevirksomhet.

På grunn av eksistensen av utenrikshandelsmonopoler har Østlige foretak ingen direkte adgang til vestlige markeder, samtidig som vestlige eksportØrers kjennskap til Østlige brukere må bli mangelfull. Det er dessuten. ministeriene og de nevnte monopoler som avgjØr hvilke varer som skal importeres. Ved reklame i radio fjernsyn, aviser og tidsskrifter, og ved deltakelse i messer og faglige symposier har imidlertid vestlige eksportØrer en mulighet til å påvirke beslutningstagerne, dels direkte, og dels via Østlige brukere og spesialister. Bortsett fra i Jugoslavia er innflytelse i lokale Eoretak utelukket, og i visse land, særlig

i Sovjetunionen, er permanent representasjon fra vestlige bedrifters side belagt med sterke restriksjoner. Hyppige besØk og benyttelse av eksportutsendinger og ambassader er ofte den eneste mulighet til å holde kontakt med «markedet •.

På vestlig side eksisterer en rekke diskriminerende tiltak, hØY toll, kvoter og lisenser, importforbud og nektelse av mestbegunstigelsesklausul. Folks politiske holdning kan gi seg utslag i demonstrasjoner mot importØrer, manglende og skjev informasjon om Øst-Europa kan fØre til neglisjering av Østhandelens muligheter, strategisk embargo kan hindre eksport, noe som særlig gjelder for USA. Ovenfor er nevnt noen poliltiske og Økonomiske faktorer som hindrer et Økonomisk samarbeid mellom kommunistiske og kapitalistiske land. Øst-Europa er nå . i stØrre grad enn fØr interessert i vestlig knowhow og kapital, spesielt for å modernisere felter av Økonomien og redusere et på mange områder Økende teknologisk forsprang i Vest. Utsiktene til å oppnå Økonomiske resultater har også i kapitalistiske land fØrt til Økt interesse for samarbeid med ØstEuropa. De åpenbare politiske konsekvenser vekker bekymring og håp i mange kretser.

er verd et studium 19

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning ,av studiekort.

GODT AR -

OG TAKK FOR DET GAMLE !

Høysko lest ud entene er popu lære kunder hos oss, - og vi håper på like hyggelig samarbeid i fremtiden . - Vi fei rer 70 års jubi leum i år, og markerer oss som en av «stadens» eldste kles-hus i detaljbransjen.

ALT I MO DERN E HVERDAGS-, SPORTS- OG . SELSKAPSKLÆR FOR MENN "

Velkommen til hyggelig handel!

EIDENBOM~ STRANDGATEN

20

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenhom

STUDENTTINGET AU har kontor i Langesgt. 1. Tlf. 15195.

Kontortid mandag-fredag kl. 11-13.

Stud. repr. i styret har kontor i Parkvn. 38 IV. Første ST møte holdes torsdag 11 / 2 kl. 17.30 på Sydneshaugen skole, avd. R. Alle interesserte har adgang.

Saksliste er slått opp.

Stedet hvor alle studenter kan få sine behov for mat og drikke til lavpris. .

KIOSK ÅPEN UTOVER KVELDEN. VARER BRINGES

Lavpris.

Støtt våre annonsører de støtter OSS!

21

--

Nordisk samarbeid Atle Sunde lin, NHS-formann ,har skrevet nedenforstående artikkeL om NHS-arbeidet i 1970. Innlegget har imidlertid interesse for aUe som viL orientere seg om det som skjer av nordisk samarbeid handelshØyskoLestudenter imeUom.

Det nordiske samarbeid blant handelshØYskolestuderende er eldre enn vi tidligere har antatt. En gjenfunnet protokoll fra eNordiska HandelshØgskolitkonferensen» i GØteborg 21.-25. mars 1946 gir fØlgende opplysninger i sin innledning: eSamarbetet mellan de nordiska handelshØgskolornas studentk årer har under krigsåren nasten helt legat nere. I och med Nordiska HandelshØgskolitkonferensen 1946 i GØteborg har dette samarbetet återupptagits och givits fastare for mer enn någonsin tidigare. Erfarenheterna från årets konferens utvisa vardet och nytt an av at representanter frim de nordiska handelshØgskolornas studentkårer på detta satt komma samman fØr at dryfta gemensamma problem och kny ta personliga kontakter ».

Så sa man altså i 1946 om et nordisk samarbeid og den samme argumentasjon benytter man idag - 25 år enter - om enn, tØr jeg påstå, på en sterkt utvidet bakgrunn.

Hva er så skjedd i disse 25 årene? Det etterlyses konkrete, håndgripelige resultater.

Jeg kan ikke stå til rette for disse 25 årene, min erfaring strekker seg bare ca. 3 år tilbake i tiden, men noe kan vel sies.

FØrst og fremst vil jeg hevde at dette samarbeidet helt inntil for 2-3 år siden ble drevet i den ånd man kan lese ut av innledningen fra GØteborg-konferansen i 1946.

De,t å drØfte felles problemer, m.a.o. i diskusjoner gjensidig utveksle og videregi erfaringer vedrØrende felles problemstillinger for allmenn utvikling ble satt i hØysetet. Dette er en form for samarbeid som aldri overlever seg selv fordi det skjer en kontinuerlig utskiftning av studenttillitsmennene. BesØker man de forskjellige studentkårene i NHS i dag kan man ikke unngå å legge merke til at denne gjensidige påvirkning har vært relativt stor opp gjennom årene -

22

mange ideer er flyttet over landegrensene og realisert.

Dessuten bØr det vel bemerkes at årets NHS-kongress var den 12. i rekken.

Hva har så skjedd de seneste årene og spesielt hva nytt i år?

Da Ønsket om hØyere effektivitet ble fremsatt for noen få år siden ble man fort klar over at en ny-organisering av samarbeidet måtte til. Man kjente de Økonomiske problemer som mer eller mindre er generelle for alle Situdentkårer, og arbeidet derfor ut ifra den forutsetning at en om-organisering ikke måtte gi en dyrere ordning enn den eksisterende. En ,e nkel, men betydelig bedre ordning ble så vedtatt i lovs form på siste ordfØrande-mØte i 1969 og kunne dermed realiseres i 1970. Ordningen innebærer at NHS ledes av ett styre som består av representanter som er forutsatt å ha NHS som sin eneste oppgave. Dette fØrste året har representert en overgang. Ikke alle studentkårene har kunnet omorganisere seg internt til systemet, noe som fon'1.åpentligvis vil skje. Dessuten må ett år være minimumstiden som medlem av NHS-styret og styre-representantene bØr få en komite (2-3 mediemmer) til hjelp ved k årene. Valget av NHS-styre-representantene ved k årene må koordineres for å opprettholde kontinuiteten i NHS. Alt dette innebærer små forandringer som for NHS vil bety hØyere effektivitet. Dette fØrste NHS-styret kom frem til fØlgende oppgaver på sitt fØrste styremØte januar 1970, som de ville arbeide for : 1. Kartlegge

funksjoner ved utdannelsesinstitusjonene og internt innen studentkårene.

2. Arbeide for en generell nordisk tentamensgyldighet.

3. Arbeide for en felles-nordisk Økonomisk topp-utdannelse.

4. Arrangere studiefagilige seminarer i NHSregi.

5. Arrangere samfunnsaktuelle seminarer NHS-regi.

6. Arbeide for en mer faglig NHS-kongress.

7. Forbedre informasjonen kårene imellom.

Hvordan har vi så fulgt opp disse intensj onene?

Ad 1. 6 kartleggingsoppgaver ble fordelt m ed en gang. 5 av disse skal være avsluttet innen årets utgang. Den 6. vil forhåpentligvis bli avsluttet i lØpet av 1971.

Ad 2. Enkelte av kartleggingsoppgavene, blant annet den som skal avsluttes i lØpet av 1971, vil danne grunnlaget for v år innstilling til de besluttende myndigheter om saken.

K ontakt er sØkt med Nordisk Kulturkomm isjon, NSU, SFS, DSR, SYL for å f å støtte fra de kantene n år innstillingen foreligger .

Ad 3. ForelØpig har man undersØkt om n oe er gjort i denne saken p å offisielt ·h old.

Ad 4. I KØbenhavn bLe det i april 1970 arrangert et meget vellykket seminar om stu dieplaner i Norden av idag og fremtidige planer.

Ad. 5. Fra NHHS side ble det forsØkt å arrangere et internatkurs- over emnet : «Mennesket i produksjonssamfunneJt » etter forslag fra NHS. For kort tid til forberedelsene, man vi!lle forsØke å avholde det sist sommer, vanskeliggjorde gjennomfØringen.

Forhåpentligvis vil et :>likt seminar bli arrangert sommeren 1971 av NHHS, og da i samarbeid med Norsk Foreningen Norden, som vi har sØkt kontakt med.

Ad 6. NHS-kongressen ble nylig avviklet i Abo. Kongressens faglige intensjoner ble utmerket ivaretatt av arrangØrene.

Ad 7. Informasjonsutvekslingen er blitt bedre enn tidligere, men for ytterligere å forbedre denne vesentlige oppgaven innen NHS-samarbeidet ble nye rutiner diskutert under kongressen i Abo. Under Abo-kongressen ble dessuten blant annet både NHS og v år kongress kritisk analysem i organiserte diskusjonsgrupper.

Mange nye ideer både til organisering av vårt nordiske samarbeid og til samarbeidsprosjekter ble fØdt. Ideer som det er av stor verdi å fØlge opp.

Oppgavene kommende år blir mange.

Hvorvidt de skal kunne realiseres avhenger av dem som trekkes inn i NHS-samarbeidet, og de arbeidsmuligheter som gis dem.

23

r

Studentkonto En studentkonto i Bergens Kreditbank gir Dem oversikt og orden i studieøkonomien - og åpner mulighetene for tilleggslån og etableringslån.

Forhør Dem nærmere i banken.

Vågsalm . 14-22 -

IKKE STØRST -

Telefon 16600

MEN EFFEKTIV

Christiesgt. 9 Danmarksplass Landås Laksevåg , Damsgårdsgt. 22a Jernbanen 0vregt. 14 Oasen Bydelsenter Fyllingsdalen

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør elter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring . For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten .

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ·~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

UNIVERSITETSBOKHANDEL

Spesialbokhandel for

HANDELSH0YSKOLESTUDENTER N. H. H., Helleveien 30, tlf. 56 500

STUDIA

også i Langesgt.1, telefon 12095

De prekliniske inst.. Årstadvei 19 . Telefon 93 641

24

SlUD\ISI\\1\&1 Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt · over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK -ognårdet få

dekker

,

til fest, kommer «slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv for øvrig fra

25

RAFTO-KOMITEEN ...

Det må for Øvrig bemerkes at utvalget i sine henvisninger til de respektive fag delvis bruker helt andre fagbetegnelser enn de som er vanlige ved norske universiteter og hØgskoler. Dette kan synes noe umotivert og kan bl.a. vanskeliggjØre referanse til litteratur som er relevant for problemstillinger som sØkes belyst. Utvalget har som nevnt, valgt å konsentrere interessen blant allmennfagene om «samfunns- og miljØfag> , i betydningen av «problemområde som f.eks. Økologi, ressursproblem, forureinsing, opinionsdanning, konfliktlære, vitskapelege metodespØrsmål. (s. 5).

Beskrivelsen av faglig område under de foreslåtte emneområder «naturressurser» og «planlegging» viser imidlertid at man har hatt i tankene problemområder som har en sentral stilling innenfor fag som ikke er nevnt. Eksempelvis er det under «naturressurser» bl.a. antydet fØlgende problemstillinger: « •.. kva for naturressurser som ein hadde ved utgangspunktet, kva for nye som kom til etter kvart, korleis dei har vorte utnytta, kven som hadde og har eigedomsretten og/ eller nyttingsretten og korleis ressursane har vorte fordelte innanfor samfunnet. (s.

9).

7Eit gjennomgangstema kunne vere at ingen ressurser er ubegrensa, korkj e råstoff eller arbeidskraft. Fordelingsproblema blir her sentrale, og ein kan kome inn på korleis Økonomiske og politiske forhold vil verka inn på fordelingen av ressusrane» (s. 10).

Som eksempel på mulige områder for studentoppgaver nevnes: «Analyser næringsgrunnlaget i distriktet og klarlegg kva for grad lokalsamfunnet er avhengig av utveksling av varer og tenester med omverda. Klarlegg korleis dette har endra seg og diskuter den sannsynlige framtidige utviklinga» (s. 10).

Det er kanskje noe uvanlig å måtte vise til at problemstillinger som her er antydet, har en sentral plass i litteraturen innenfor samfunnsfagene Økonomi, geografi og historie.

Enda vanskeligere er det å forklare at utdanning i disse fagområdene ikke er nevnt blant dem som kvalifiserer til å undervise innenfor emneområdet «naturressurser ».

Tilsvarende savnes det under emneområdet <planlegging. henvisning til fag med en

26

betydelig litteratur om samfunnsplanlegging, bl.a. Økonomi og geografi. De fire fagområder som det er vist til under dette emneområdet, 1) samfunnskunnskap (med historisk bakgrunri), Il) naturgrunnlag ( og ressursar elles) , Ill) teknikk og IV) formingsfag tyder på at utvalget oppfatter begrepet planlegging på en noe spesiell måte.

En mer presis begrepsbruk kunne muligens ha endret dette inntrykk noe. Det må imidlertid understrekes at planlegging er et nytt og inntil nå svært heterogent fagområde. Til litteraturen er det kommet bidrag fra en rekke samfunnsfag, fra arkitektfag og fra politikere og personer med erfaring fra planleggingsvirksomhet. Det er åpenbart et stort behov i dag for å skape et nytt undervisningsfag basert på elementer fra denne litteraturen. Det mangler , ennå mye av faglig avklaring fØr en slik syntese kan komme i stand. Det er tenkelig at et initiativ fra distriktshØgskolene vil kunne påskynde en slik utvikling. Vi finner det likevel neppe realistisk at et slikt emneområde innfØres i distriktshØgskolene fØr fagområdet som såndant er avklaret. Men det skulle være mulig å gjØre en start, ved at man innenfor en utvidet samfunnslære tar opp sentrale elementer fra samfunnsplanleggingen, bl.a. institusjonelle forhold og endringer i de ytre vilkår i samfunnet for planleggingen innen den offentlige sektor. Vi antar at en slik samfunnslære bØr ha en viktig plass blant allmennfagene og at utformingen av dette emneområdet bØr vurderes nØye. Ved tilretteleggingen av undervisningsmaterialet bØr man selvsagt nyttiggjØre seg relevant litteratur på området.

Vi vil p å peke den inkonsekvens at utvalget nevner «natur- og kulturgeografiske studier » (s. 11) som aktuelle arbeidsoppgaver innenfor dette emneområdet, mens lfuten over fag som kvalifiserer til undervisning ikke omfatter geografifaget.

Konklusjon Vi finner at en rekke prinsipielle og ~rak­ tiske problemer som spØrsmålet om innfØring av allmennfag i distriktshØgskolene reiser, ikke er tatt opp i den foreliggende innstilling, Innstillingen er mindre egnet som grunnlag for videre arbeid med dette spØrsmålet. Vi vil derfor tilrå at spØrsmålet utredes på nytt av et utvalg der interesserte fagområder og institusjoner er representert.

Vi har idag

78 siviLøkonomer VI TRENGER FLERE! Storebrand er et konsern i rivende utvikling i både inn- og utland. I dag er 800 funksjonærer ved våre kontorer og over 200 velutdannede salgsfolk i virksomhet over hele landet. Forsikring er blitt en spennende og interessant bransje hvis man arbeider i nær kontakt med det pulserende liv. Storebrand, -

et godt

sted å være - , med muligheter og fremtid for siviløkonomer.

Stikk innom vårt kontor i Bergen eller ta kontakt med hovedkontoret i Oslo.

stortbrnnø FOR

S IKKERHETS

SK Y LD

En fremtid i norsk industri På få år er vår gamle produksjonsramme , som navnet står for «sprengt».

Ekspansjonen på nye og gamle områder preger i dag vår virksomhet. Ved å være åpne for friske tanker og ideer - i organisasjon , produksjon og salg - for å kunne utnytte de grenseløse muligheter som vitenskap og teknikk vil åpne for oss i de kommende årtier, håper vi stadig å ligge foran utviklingen ute og her hjemme. Derfor er vi alltid på jakt etter nye krefter med solid utdannelse, klar hjerne og den rette fighting spirit!

Norsk Sprængstofindustri AlS er et industriforetagende med ca. 2 000 ansatte med en årlig omsetning på ca.

400 mill . kroner. Konsernets virksomheter spenner i dag over et vidt felt innen følgende grupper: Sprengstoffer Kjemi Plast og Emballasje Maskiner m.v.

NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI AlS Tollbugt. 22 - Oslo 1 - Tlf. 41 0200

J. W. ElDES BOKTRYKKERI A.S