K7 nr 01 - 1972

tL, ·· :5 -

p, ! 3l110TEKET

2 8 FEB. 1972

nr. 1 februar 1972

9. årgang

_ ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING -

STUDENTTINGET Studentsenteret Parkveien 1. Tlf. 21 51 95 Kontortid: Mandag-fredag kl. 11.00-13.00. ~'.-

All-møtedag er mandag.

Har De reiseplaner?

For feriereis"er-eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser ~. l1l1e billetter får De hos "

STUDENTENES REISEBYRA Ny adresse: Studentsenteret, Parkveien 1

som besørger reservering for BAT - BUSS - TOG - FLY - HOTELLER

i inn- og utland.

Telefon 23 3190 ~ 2331 91 NB. Vi besørger også billettene brakt ut til Handelshøyskolen.

r,

smoking eller blådress i godt utvalg.

Skjorter - cumberbind - sløyfer.

Luer - gensere etc.

10% moderasjon for studenter.

KLÆR FOR MENN ELDORADOHJ0RNET

SlDD\ISI\\l\&1 Med en konto i Bergens Privatbank vil De få . god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK

_.

i, ~

t

K-7 9. ÅRGANG NR. 1 FEBRUAR 1972 Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr:

Jan Ole Vanebo

Red. sekretær:

Gunnar Myrvang

Red.medlemmer:

BjØrn Sælen Per M. Pedersen Bent Bugge

F orretningsfØrer:

Tormod Irgens

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 259966

Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

ONORAR Det at vi denne gang gjør forsØk med honorering av innlegg til hovednummeret, er for så vidt ingen konsesjon til den profittånd som måtte herske her ved hØyskolen.

Det er mer et forsØk på å framelske andre interesser enn de som dreier seg om kostnadsberegninger, rentabilitet eller partiellderivasjon. Likeledes hadde vi et fromt Ønske om å kunne være selektive i valget av stoff ved selve redigeringa. Dette for om mulig å gjøre hovednummeret så leseverdig som mulig. De som på forhånd trodde at dette Økonomisk sett ville bety en farlig linje kan ta det med knusende ro. Stoffet er i alt overveiende grad laget av den sittende redaksjon.

Engasjement blant den jevne student har vært et tilbakevendende tema i debatten her ved sk olen. Et slikt engasjement lar seg tydeligvis ikke lokke fram av blanke kroner. (Dette sett med K7-øyne) . Hovednummer ets eksistensberettigelse hviler delvis på et slik engasjement (eller å penbart mangel på sådant) hos studentene.

Vi har nå nådd det stadium da vi må få en alvorlig diskusjon om vi fortsatt skal ha et seriØst alternativ til K7 Bulletin. Denne diskusjonen må nØdvendigvis også ha andre perspektiver. Hva skjer egentlig med dem som begynner ved NHH? Finnes det noen rimelig forkilaring på at ikke spesielle interesser blant studentene eksponerer seg f.eks. i hovednummerets spalter? Er det riktig som enkelte hevder at NHH-studenten gjennomgår en forandring ved at spesielle interesser, evner og anlegg undertrykkes og drepes til fordel for det effektive og vel strukturert.e studium. En tidligere student ved skolen med politisk merkelapp verdikonservativ, hevdet at miljØet i alt for stor grad var preget av den levestandard studentene forventet å få etter endt studium. Hvis dette innebærer riktighet, kan en gå videre og spØrre om faren for at NHH-studentene vil prioritere levestandard i snever Økonomisk forstand framfor livsstandard er større enn for andre studenter eller samfunnsgrupper?

Denne problemstillinga vil muligens avfeies med at her er jo et variert åndsliv, - med organisasjoner, utvalg og klubber for enhver smak. Men er det nok? Undertegnede har en beklemmende fØlelse av at -karaktersnitt. og Ønske om 5 til hovedeksamen opptar svært mange, i hvert fall 5 dager i uka. Det er vel nØkternt sett skremmende om rent menneskelige egenskaper hele tida blir skadelidende i dragkampen med materialistiske tendenser.

J . O. V. AV INNHOLDET: Re'k tors spalte .. . . .. .... .. . . .... • . ..

Intervju med ~nut Giæver . .. . ...... . .

Sovjetinntrykk ......... . . . ........ . .

Gjesteskribent . . .... .. .... . .... .. .. .

Inte'rvju Sten T'hore .. .. . . ...... . . . .. .

Fagkriti'kk . ............... . . ... . .. . .

AIESEC ................. . . . .. . .... .

Fo rskn ingspol iti kken

s. s. s. s. s. s. s. s.

4

6 8 10 12 16 18 21

NESTE NUMMER: Neste nummer vil bli et påSkenummer, og redaksjonen ser gjerne at det leveres stoff med humoristisk tilsnitt. Det er selvsagt ingen betingelse, og alt stoff mottas med like stor interesse. Deadline for dette nummeret er 6. m a rs. Innlegg som benyttes honoreres.

3

81921

REKTORS SPALTE: K 7's redaksjon Ønsker å etablere en fast såkalt Rektors Spalte i bladet.

Det kan sikkert anlegges ulike synspunkter på motivene bak og behovet for opprettelsen aven slik spalte, 11'\.en det er likevel - alt tatt i betraktning et eksperiment det kan være interessant å forsØke.

Rektor er etter loven Høyskolens talsmann utad, og hans oppgave som sådan må være å artikulere «Høyskolens syn» på saker og ting. «Høyskol ens syn» må være det som fremgår av de beslutninger som treffes i institusjonens policy-formende instanser, altså i de ulike kollektive organer som etter loven styrer HØyskolen. Men det vil være klart at under utformingen av HØyskolens politikk i de kollektive organer kan det gjøre seg gjeldende ulike individuelle syn.

P å dette punkt rangerer rektor som enkeltindivid helt på linje med de Øvrige medlemmer av organene. En Rektors Spalte vil derfor sannsynligvis måtte forme seg som en blanding av offisielle programerklæringer og rent personlige betraktninger, - kanskje ikke minst det siste - og både leseren og rektor selv b Ør forsØke å være seg bevisst hvilke uttalelser som tilhØrer den ene eller den andre kategori.

Det kan i denne forbindelse være forståelig om rektors uttalelser ofte vil bli preget av hans personlige forutsetninger og individuelle opplevelser av den situasjon det gjelder. Det kan på dette punkt være verd å merke seg at etter 40 års erfaring i den akademiske «bransje» er det naturlig for den nåværende rektor å oppfatte den til enhver tid aktuelle situasjon i et evolusjonistisk perspektiv. Det synes til enhver tid og allevegne å herske et stadig indre og ytre påtrykk i retning av forandring av det bestå ende, - også ved NHH. For den som er belastet med alderens erfaring fortoner utviklingen ved NHH seg derfor som en sammenhengende kjede av forandringer. Den som utenfra kommer ny inn i systemet, f.eks. den unge student - kan kanskje få inntrykk av at det i Øyeblikket bestående er en tilstivnet overlevering. Den som har vært med lenge, vet at slik er det ikke. Enhver aktuell situasjon representerer et resultat av en historisk utvikling. En annen sak er det at det kan være delte meninger om utvik lingens tempo og retning, og her er det ikke minst de unge og utålmodige som gjØr sine kommentarer.

4

NHH i dag har sine problemer, det er ikke tvil om det. Ut fra rektor s evolusjonistiske perspektiv fortoner mange av problemene ved NHH seg som vekstproblemer, vekstsmerter. Rektor har opplevd Høyskolens utvikling fra en institusjon med 10-12 ansatte og 120 studenter til å nå nærmere 200 ansatte og 1000 studenter. Selv om NHH etter dagens forhold fremdeles må regnes som en relativt liten institusjon, er det likevel vesentlig forskjellige problemer som oppstår i enheter av de 2 nevnte stØrrelsestyper, og mange av problemene underveis tør være tilpasningsproblemer forbundet med vekstprosessen. Det har samtidig foregått en utvikling på det administrative plan i retning fra patriarkalsk mot demokratisk styreform, - dette skaper også helt ulike problemer i de to typer av organisasjoner.

Videre har det vært en rivende utvikling på det faglige plan som vanskeliggjØr en direkte sammenligning av den virksomhet som var med den som er.

Et kardinalpunkt i dagens situasjon er om NHH skal få anledning til å vokse ytterligere. Den rent fysiske bygningsmessige ramme for virksomheten er i ferd med å sprenges, og videre vekst avhenger av nye bygg, flere folk , mere penger. Om dette skal oppn ås, avhenger av avgjørelser på hØyeste politiske plan. Innenfor Høyskolen selv synes det å være en alminnelig oppfatning at en videre ekspansjon av NHH vil være i det norske samfunns interesse. Det er likevel mange spØrsmål som må avklares i denne forbin delse, bl.a. HØyskolens relasjon til universiteter, distriktshØyskoler og private utdanningsinstitusjoner, hva slags studentklientell en bØr ta sikte på, og studienes organisasjon i sivilØkonomstudium og videregående studier. SpØrsmålene henger også sammen med hva som skal være målsettingen for HØyskolens virksomhet, og hvem som skal definere denne målsetting. I denne forbindelse berØres HØyskolens karakter av å være en institusjon for utdannelse i Økonomisk-administrative fag. Det kan reises spØrsmål om det

hittil har vært lagt mer vekt på Økonomi enn p å administrasjon, og om man i fremtiden bØr aksentuere «management.-aspektet ster ker e. BØr HØyskolen i tilknytning til dette utvikle egne spesialstudier i f.eks.

EDB og «Management Science», i tillegg til de spesialstudier i personforvaltning, markedsføring og revisjon som allerede er under st adig utbygning, (gjennom HØyskolens spesielle organ for extension-aktiviteter, , Kursvirksomheten») .

Videre er det spØrsmål om i hvilken utstrekning forskningsaktivitetene ved NHH

bØr sØkes videre utviklet, bØr man i større grad enn hittil prioritere anvendt forskning fremfor grunnforskning, og bØr arbeid i team stimuleres kraftigere enn isolerte individuelle innsatser.

Det som her er nevnt gir bare en antydning om enkelte av de mange \Saker det må tas standpunkt til i den videre utforming av hØyskolepolitikken. Det kan være atskillig å si om hvert enkelt av de nevnte spØrsmål, og det skulle derfor være litt av hvert å behandle i Rektors Spalte fremover.

APROPOS K-7

problemer som innleggene gir uttrykk for, og den betydelige slagside som innleggene er preget av. Når man så i rundskrivet konstaterer at -Vår drift er avhengig av velvilje fra næringslivets side», er det litt vanskelig å forstå hvilken interesse næringslivet bør ha for å støtte et så ensidig organ som det vedlagte prØvenummer gir uttrykk for, og likeledes hvilken interesse redaksjonen kan ha av å bli støttet av et næringsliv som man åpenbart kun kan se negative sider ved.

Vi ser iallfall ingen grunn til å tegne noen annonse i K7 under disse forhold.

Ik k e alle lesere av K7 er alltid like fornøyd med den redaksjonelle linja i bladet.

Det sk ulle dette brevet fra en adm. direktØr i et h erværende firma være et bevis på.

Dir ektØren, som vi ikke vil nevne navnet på, b enyttet en henvendelse fra forretningsfører en om annonse til å si sin hj ertens mening om bladet og medarbeidernes forståelse for næringslivet. Vi finner direktØrens a nalyse såpass interessant at vi gjengir den in extensio.

V i har mottatt Deres udaterte rundskriv med anmodning om støtteannonse i K7.

Un d ertegnede som selv er sivilØkonom av eldr e årgang, har lest samtlige innlegg som for ek ommer i prøvenummeret som var vedlagt , og har bemerket at de fleste er skrevet av m edlemmene av redaksjonen . Dette er i og f or seg ikke bemerkelsesverdig. Det som imi dlertid er bemerkelsesverdig, er den totale m angel på forståelse for næringslivets

DAG eOWARD.

Med hilsen N. N. Adm. DirektØr P.s. Vi vil for egen regning legge til at vår mistanke om at det eksisterer et visst forhold mellom annonsemengden i -Bergens Tidende» og den redaksjonelle linja der i gården, ytterligere er skjerpet.

Red.

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ~ Murhjørnet - Bergen - Telefon 211020

5

KNUT GIÆVER:

Delvis sant at siviløkonomforeningen er en snobbeklubb , Intervju : GUNNAR MYRVANG I anledning av at formannen i Norsk SiviLøkonomers Forening , Knut T. Giæver skal komme tit NHH i vår for å innlede tit debatt på et toreningsmØte sammen med f ormannen i ::'osialistiske SiviLØkonomers Forening, har K7 hatt et interv ju med ham. Giæv er er siv iLØkonom av årgang 1952, og i det daglige tør han være kjent som leder av Den norske Bokklubben.

K7 : Hva er NSFs viktigste oppgaver?

Der har vi jo formålsparagrafen hvor jeg kan gi fØlgende sammendrag: 1. Arbeide for sivilØkonomenes felles Økonomiske og faglige interesser, 2. for å holde et hØyt faglig og etisk nivå blant sivilØkonomer, 3. for å Øke sivilØkonomenes anseelse i samfurmet, 4. holde nær kontakt med NHH og utenlandske handelshØyskoler, 5. fremme den vitenskapelige forskning på bedriftsØkonomiske områder, 6. Øke medlemmenes samfunnsansvar og Øke deres engasjement på Økonomiske, humane og kulturelle områder.

Giæver: -

Hva som er viktigst av dette har forandret seg gjennom årene. SivilØkonomstudiet er en forholdsvis ny utdannelse, det fØrste kullet gikk ut i 1938. Da fantes ingen sivilØkonomer i ansettelsesposisjon i næringslivet, man hadde et juristhegemoni som varte til etter krigen. Næringslivets ledere visste ikke hva en sivilØkonomutdannelse sto for , derfor var det en naturlig oppgave å arbeide for å Øke sivilØkonomenes innflytelse og anseelse i samfunnet. I dag derimot er det ikke vanskelig å få jobb for en sivilØkonom. Derfor har ikke NSF i dag karakter av noe interessekontor. De to viktigste oppgavene vi har nå vil jeg si er: 1. Etterutdannelsessektoren.

2. Fremme sivilØkonomenes samfunnsansvar og samfunnsengasjement-o K7 : Er det ikke så at dere klager over då rlig rekruttering?

6

Knut T. Giæver

Giæver: Jo, til en viss grad er det riktig, men tilslutningen er ikke lavere hos oss enn andre foreninger det er narurlig å sammenlikne seg med, (for Øvrig en tåpelig klisje), f .eks. IngeniØrforeningen. Men jeg synes å merke en viss negativitet hos studentene.

Mange synes å mene at det eneste vi steller med er penger og IØ·=sstatistil~k. Dette er ikke riktig. Hvis man er misnØyd med foreningen, hvorfor ikke gå inn å gjØre noe med det. Ingen får utrettet noe med å sitte på «rompa ». Da jeg gikk ut fra NHH, var det flere av oss som gikk inn i foreningen og besatte viktige tillitsverv for å forbe dre foreningen . Jeg kan også nevne at for 2,1/2 år siden hadde vi det såkalte ungdomsopprØret, som resulterte i at en komite ble nedsatt for å revurdere reglene for NSF.-

K7: Fungerer kontakten med NHH slik dere ønsker?

Giæv er: Nei, det gjør den ikke. Og det skal v i forsØke å bedre. Vi har nå med en studentrepresentant i styret, formannen i EKK O-utvalget. Vi kunne også tenke oss å ha en lærer fra skolen med oss, fortrinnsvis en som har god kontakt blant studentene.

Endelig vil vi forsØke å være oftere på NHH og informere om hva vi står for. K 7: Hvor mange medlemmer har NSF? Giæver: Jeg har ikke nØyaktig tall, men skulle tro det ligger i overkant av 2000.

K7 : Er det nØdvendig å ha en så hØY årskontingent som kr. 200?

Giæv er: Nei, naturligvis ikke. Men hva man kan utrette er avhengig av de Økonomiske midler man har. Dessuten inkluderer kontingenten abonnement på «BedriftsØkonom en », så i det store og hele tror jeg at medl emmene får valuta for pengene.

K7: Har, slik De ser det, NSF en politisk funk sjon i samfunnet?

_ Giæ ver: Ja, i disse tider hvor alt er politikk går det vel ikke an å svare noe annet. Generelt vil jeg si at sivilØkonomer som enkeltmennesker ikke kan pålegges noe stØrre samfunnsansvar enn andre, men i kraft av viktige stillinger i bedriftene, der de tar beslutninger som får konsekvenser for m ange mennesker, har de selvfØlgelig stort ansvar. Her er det nok å nevne forurensn ingsproblematikken som et stikkord. -

K 7: Tar organisasjonen som sådan standpunkt til samfunnsspØrsmål?

Giæver: Nei, og det tror jeg heller ikke er riktig. Vi skal romme medlemmer med alle polit iske oppfatninger. Men vi oppmuntrer enkelt-medlemmene til å ta standpunkter.

Derfor har vi også studiegrupper av forskj ellig slag i gang.K 7: Det er blitt hevdet at NSF fungerer som en selskapsforening eller kanskje enda ver r e som en snobbeklubb. Kommentar?

Giæver: En selskapsforening er det ihvertfall ik ke. Vi har meget få selskaper. Men det med snobbeklubb er det en kime av sannhet i. Dette har sammenheng med at Bergen antak elig er Norges mest snobbete by. Da de fØrste kullene gikk ut fra NHH, var det bare medisinere og sivilØkonomer som ble akseptert som skikkelige studenter av det bergenske borgerskap. Naturlig nok gikk dette

til hodet på studentene. Slike holdninger er vanskelige å bekjempe, og da jeg gikk på NHH, fikk jeg hybel på en betingelse, nemlig at jeg tok med husets datter på juleball. Snobbetheten kan også ha sammenheng med at sivilØkonomene kom for lett til jobbene. Industrilederne trodde at sivilØ~onomer var bedre kvalifisert enn de egentlig var, og ga dem jobber som regnskaps- og kontorsjef, og så «dreit» de seg kort og godt ut!

K7: Men situasjonen i dag er vel også den at sivilØkonomer er svært priviligert sammenliknet med andæ akademikere når det gjelder å få jobb og begynnerlØnn?

Giæver: Ja, jeg synes de begynner for hØyt. I min tid måtte en ha to års praksis for å komme inn. Det var en ubetinget fordel. Jeg har inntrykk av at mange bare utnytter karakterene sine, og de står ikke alltid i forhold til kvalifikasjonene. K7 : Det skal i aller nærmeste framtid stiftes en Sosialistiske SivilØkonomers forening, hvordan ser De p å dette tiltaket?

Giæver: Jeg har hØrt om dette. Og selvfØlgelig m å man bare stifte en slik forening, og av navnet er det ganske klart hva de Ønsker. Men jeg skulle Ønske at de kunne ha arbeidet innenfor NSF. Da ville jeg for Øvrig blitt medlem selv. K7 : Dette er jo en politisk sivilØkonomforening. Muligens mener man at NSF aller ede har en politisk funksjon og at man vil danne en motvekt til denne?

Giæver: Ja, og samme tendens gjØr seg gjeldende innen flere yrkesorganisasjoner f.eks. Den norske Forfatterforening, der man har fått Faglig Forfatterfront som går inn for å gjØre foreningen til et redskap for sine politiske mål. K7: Ser De på SSF som en konkurrent eller som et korrektiv til NSF? Giæver: Jeg ser ikke på det som et korrektiv, snarere som en konkurrent i den forstand at hvis andre grupper skulle bryte ut og danne f .eks. Konservative SivilØkonomers Forening, ville vi få uholdbare forhold.

For Øvrig mener jeg at det er plass for alle politiske oppfatninger innenfor NSF. K7 : Synes De at problemstillingen omkring sivilØkonomens politiske stilling i samfunnet, om hvilke interesser han tjener burde drØftes i stØrre grad?

Forts. s. 13

7

FERSKE SOVJETINNTRYKK Av BENT BUGGE Den årlige utenlandsekskursjonen fra NHH giklk denne gang til Sovjet. Solm vanlig var det flere hundre av oss som Ønsket å være med. For at også vi skal få ta del i enkelte av de opplevelser de 27 heldige gjorde, har K-7-medarbeider intervjuet noen av deltakerne. I hovedsak er det utenomfa.glige erfaringer fra Moskva og Leningrad som vil bli gjengitt.

Biltrafi.kken var kanskje den man fØrst la merke til som annerledes. P å de brede, rette og godt lysregulerte gatene gikk det en jamn strøm med lastebiler. Disse dominerer trafikkbildet i ennå sterkere grad enn peTBonbilene gjør her hjemme. Persontrafikken blir derimot besØrget av et uhyre godt utbygd undergrunns- og bussnett. Disse er også gratis. I fall en Ønsker å betale, er det så billig at utgiftene er nærmest symbolske.

Velkjente fenomener som trafikkstopp og kaos i rushtiden blir dermed unngått.

Luftforurensningen har russerne likevel ikke fått bukt med i storbyene. Når både tungindustrien og kraftverkene - som er lokalisert nær bykjernen - virker sammen med tungtrafikken, kan lufta blir særs ubehagelig. På stille, .klare» dager i Leningrad er lufta så stinn at sikten ikke overstiger 200 m. Himmelen er derfor totalt «overskyet. på slike dager.

FRITIDSTILBUD

Fritidstilbudet er også aven annen karakter enn her hjemme. De få danserestauranter og discotequer som finnes, drives av de store internasjonale hoteller, og blir derfor lite benyttet av den vanlige sovjetborger. En annen sak er at kvaliteten på f.eks. plater og platespilloce er elendig. Eks.kursjonsdeltakerne fikk inntrykk av at platene ikke ble sPLlt, men nærmest «harvet». Utenlandske studenter i Moskva kunne fortelle at stereoanlegg ikke fantes i Sovjet, ja, til og med forbudt å ta med inn i landet.

Mer kulturelle behov er imidlertid langt bedre dekket. Teatre og operaer er det mange av. 'I Moskva finnes det bl.a. egne barneteatre! InteTessen er likevel så enorm at enkelte populære forstillinger blir utso~gt

8

opp til 6 mnd, på forhånd. Russerne er jo også kjent for sin dyktighet på dette området. Heldigvis hadde man avsatt en kveld til å overvære en fOiTestilling av Boltsjoij_ balletten, Sammen med 6000 russere så de dette fantastiske ballettensambiet oppfØiTe Svanesjøen i Kongress-salen i Kreml. Selv for nocske «analiabete!T» på dette felt, virket fOiTestillingen overveldende. Balletten fikk tydeligvis 27 nye tilhengeiTe på NHH den kvelden.

Denne kvelden fikk de samtidig en god illustrasjon på hvor disiplinerte iTUSSeiTne er, eller helleiT deiTes kØkultuiT. PiTØV å fOiTestille dere hvordan 6000 nordmenn med spisse Mbuer ville oppfØre seg i garderoben når forestillingen er slutt. Det ville utvilsomt bli et kaos uten like. Russerne derimot stilte uoppfordret opp i lange rette kØer slik at klærne kunne hentes hurtig og greitt. Russerne har da også lang trening i å stå i kØ.

Et annet eksempel på deres tålmodighet erfarte de på Den RØde Plass. I ...;- 35 °C sto r u sseiTe oppstilt i en ca. 2km. lang kØ utenfor Leninmausoleet for å få et blikk av «guden » Lenin. Så selv kulde kan ikke hindre dem i å utøve denne «spoiTten».

MISTENKSOMME RUSSERE

Selv om russerne var nyfikne på alt som var dem fremmed, virket de ganske mistenksomme. Strikkede toppluer var tydeligvis en raritet der borte. DeltakeiTne opplevde stadig «the international stare». Likevel, et lite smil var nok til å tine dem opp. Kontakten ble lett opprettet dersom man hadde Toy, klesplagg eller dollar å kvitte seg med.

Trass i språkbarrieren forsto man hverandre fort når det gjaldt priser.

Etter denne noe generelle beskrivelse, kunne det være artig å nevne en handel som fant sted i en av Moskvas snuskete bakgårder, To av deltakerne traff en kveld et par ,som ville ha dem med opp i en leilighet for å selge noen gamle k=tgjenstander. Kunstgjenstander er det som kjent strengt forbudt å ta ut av Sovjetunionen.

Men dette var da altså ikke kjent for dem.

D e ble derfor med opp, og kjØpte en ikon til

en pr utningspris av 10$. Denne ikonen er et jØdisk gudebilde av Maria med Jesusbarnet fra 1700 tallet - utskåret i tre. Disse er m eget sjeldne, og de har senere fått taksert den til ca. 3000 kroner. Vel tilbake på hOtellet fikk de rede på at forsØk på utsmugling av slike gjenstander kunne medfØre fra 3-7 modI'. ufrivillig opphold i Sibir. Denne oppdagelsen ga dem «kalde fØtter ., men de ble likevel enige om at det var vært et forsØk. Skulle det gå galt kunne de jo lære r ussisk. Ved et utrolig hell gikk det imidlertid bra, trass i utstrakt kontroll på flyplassen. Tror likevel ikke at de samme vil forsØke å gjenta bedriften ved neste hØve. En slik nervepåkjenning vil de ikke ha om igjen .

KOLLCHOVMARKEDET Kollchovmarkedet i Moskva var en annen interessant erfaring. Hit kommer bØnder fra Ukraina og Svartehavet for å selge ferSke grØnnsaker til moskovittene. Varene, som produseres på egne jordlapper, blir flØyet inn om morgenen sammen med bØndene.

Billige bilettpriser på innlandsrutene gjØr dette mulig, men selvsagt er prisene skyhØye. Hvis de ikke husker feil, må man betale opp til 80 kroner kiloen for tomater.

Poenget her er at slike varer ikke kan skaffes på annet hold. Denne slags focrffi for privatkapitalisme er kanskje en genistrek av

mY1Ildighetene. Her får man se hvordan den frie konkurransen fØrer til skyhØye priser.

PLANØKONOMI I praksis fikk man også erfare enkelte andre sider av russernes :f1orm for planØkonomi. Produksjonsvoilumet, målt i antall ferdigproduserte enheter, synes å være alfa og omega i bedriftene. Resultatet er at reservedeler til marnge varer er umulig å ~.kaffe. På hotellet merket man dette ved at propper i badekarene stort sett var fjernet av russere som også av og til kunne tenke seg å ta et bad i sitt eget badekar. Et annet eksempel på dette kan en få ved å se nærmere på bilene i Moskva. Samtlige russere fjerner nemlig vindusviskerne fØr de forlater bilen. Vindusviskere er nemlig nærmest umulig å få tak i. Derfor blir disse Øyeblikkelig rappet dersom man selv ikke tar og pa:sser på dem.

Konkurransejag og effektivitetspress er man heller ikke i Sovjet fritatt for. Dette er spesielt merkbart på universitene. Her blir man Øyeblikkelig skjØvet ut dersom man ikke når et visst nivå til eksamen. Nye prØver var uvanlig. Både på arbeidsplassene og i studiene blir ~Ønn og stipendier utdelt etter en ganske gradert bonusordning. Denne ordningen gir seg så store utslag at man langt fra kan snakke om et klasse-lØst samfunn i Sovj et i dag.

et store avn i

~ KAFFE

~

9

GJESTESKRIBENT :

Knut Heen Sterk økonomisk vekst er den dominerende politiske målsetting. Tanker om å dempe denne veksten blir møtt uten forståelse.

Særlig i valgkampene kommer dette tydelig frem. Politikerne taler seg varme om de oppgaver som ligger og venter. Og Økonomisk vekst er ifØlge de samme politikerne en nØdvendighet for å lØse disse problemene. Vi har ofte vært vitne til TV-debatter der vekstraten i de ulike regjeringsperioder har vært hovedtemaet. Noen kritisk holdning til begrepet Økonomisk vekst møter vi sjelden. ØKONOMISK VEKST OG VELFERD Det blir ofte satt likhetstegn mellom ØkO'nomisk vekst og Økt velferd. Det er derfor nØdvendig å se litt nærmere på hva begrepet Økonomisk vekst inneholder.

Utvilklingen i dag skaper en rekke problemer. Store ressurser må settes inn for å lØse disse problemene, og dette fremkommer som vekst i nasjonalproduktet. Jeg vil nevne noen eksempler for å konkretisere dette nærmere.

En rekke av de problemer som systemet skaper er et resultat av den sterke konsentrasjon av Økonomisk aktivitet. I bysamfunnene oppstår for eksempel store trafikkproblemer og sosiale problemer. Store summer brukes hvert år for å lØse trafikkproblemene i storbyene. Dessuten fØrer den sterke privatbilismen til en rekke ulykker. Lange sykehusopphold og reparasjon av bilene fremkommer som vekst i nasjonalproduktet.

Det samme gjelder en rekke sosiale forhold som for eksempel ungdomskriminalitet. Dette er problemer som krever sin lØsning (eller rettere sagt, som en prØver å lØse). Og dette fremkommer som vekst i nasjonalproduktet.

Stadig illere må pendle lenger og lenger for å komme til arbeidsstedet. Flere timer daglig benyttes til arbeidsreiser. Men det er likevel Økonomisk vekst. Men en ting er det at en rekke forhold som i realiteten reduserer velferden, fremkommer som Økonomisk vekst. På den andre siden har vi en rekke goder som det ikke er noen pris på.

Det er her snakk om en rekke miljØgoder.

Dette er goder som ikke kommer til uttrykk

10

gjennom det Økonomiske system. Men de er av vesentlig betydning for velferden i samfunnet. ØKON OMISK VEK ST SOM MIDDEL FOR A LØSE PROBLEMER. Et vanlig argument vi mØter i den politiske debatt, er at Økonomisk vekst er en nØdvendighet for å løse en rekke problemer.

Vanlige eksempler er distriktspolitikken, uhjelp og de lavtlØnnede. I denne sammenhengen er det viktig å forstå hvorledes vårt Økonomiske system fungerer. Jeg vil i det fØlgende benytte en metropol satellitt modell for å klargjØre dette nærmere. Den Økonomiske vekst vi har hatt, har i stor grad fremkommet ved at metropolen (de stØrre byene og de industrialiserte land) har utbyttet satellitten (distriktene og u-landene) . Satellitten skaffer metropolen billige rå varer, .arbeidskraft og andre produksjonsfaktorer. Når det blir hevdet at vi trenger Økonomisk vekst for å hjelpe satellitten, betyr dette i realiteten at metropolen tar med den ene hånden og gir med den andre.

Og den utvikling vi er vitne til i dag fØrer til at metropolen tar mer enn den gir.

Når det gjelder lavtlØnnsproblemet, er dette etter min vurdering ikke primært et Økonomisk spØrsmål. I perioden 1950-65 ble nasjonalproduktet fordoblet. En hadde da

muligh eten rent Økonomisk til å lØse dette problemet. Men den økonomiske veksten gikk h ovedsakelig til andre grupper. Dette skulle vise at lavW.ØnnSSPØTsmålet i realiteten er et fordelingspolitisk spØrsmål.

DET ØKOLOGISK E P ER SPEKTIV Men det er når en trekker inn det Økologiske perspektiv at min hovedinnvending mot den uhemmede Økonomiske veksten fremkommer med full tyngde. Situasjonen i dag er at vårt livsmiljØ er truet. u tgangspunktet må være å skape Økologisk balanse. Med dette vil jeg mene at målsettingen må være å vedlikeholde vårt livsmiljØ. Den Økologiske ubalanse vi er vitne til i dag kommer klart til syne gj ennom fo rurensningsproblemene og rovdrift på nat urressursene. En stadig Økende mengde sp i1lp rodu~ter fra produksjonsprosessen slippes ut i luft, jord og vann. Mengdene er så stor e at naturen ikjke er i stand til å absOlfbere dem.

NATURR ESSUR SER I E N ØKOL OGISK ENH ENG SA Vi kan dele naturressursene i to grupper, ekstraktive og reproduktive ressurser. Eks-

traktive reSSUl'ser fornyes ikke etter bruk, f.eks. olje og malmer. Reproduktive ressurser blir derimot stadig fornyet. I et system med Økologisk balanse er den biologiske produksjon fullt ut reproduktiv.

Bruken av ekstraktive ressurser Øker eksponensielt, mens vi stadig ser flere og flere eksempler på at den biologiske produksjon utnyttes ut over reproduksjonsgrensen (f.eks. hvalfangst).

Systemet er fØlgelig i en Økologisk ubalansesituasjon. Det er tydelig at Økonomisering med naturressurser fo·r kommende slekter, s trider mot selve dynamikken i vårt Økonomiske system. Det er mye som tyder på at vekst er en nØdvendig forutsetning for at systemet s kal fungere. Dersom vi skulle legge sterkere vekt på natur- og miljØvern, ville dette bey en tilsvarende mindre produksjonsØkning. Og for næringslivet er stagnasjon det samme som tilbakegang. Hvis vi tar et tilbakeblikk i historien, vil vi se at de krisesituasjoner som har vært, nettopp har oppstått når en har fått en stagnasjon i produksjonen. Med mindre en er i stand til å endre det Økonomiske system, ser det ut til at det gå r mot en Økologisk krise.

EN KONTAKTSKAPENDE STORINDUSTRI MED RIKE TRADISJONER ... i ekspansjon med fremtidsperspektiver!

Forskning, utvikling og formgiving i industri og handel gir dagens ungdom mange muligheter når de rykker ut i arbeidslivet.

I en storbedrift som ES er de mest moderne hjelpemidler tatt i bruk, også i de merkantile avdelinger, for at arbeidet skal kunne drives rasjonelt.

Store utvidelser og nyanlegg viser et frem ti dsrettet firma .

~eLEKTRISK BURE~U e a

ELEKTRON IKK - TELETEKNIKK Middelthunsgt. 17 - OSLO 3. Telefon : 461820

11

STEN THORE:

Norge ikke beredt på frie kapitalbevegelseli Intervju : BJØRN SÆlEN Professor Sten Thore er av svensk opprinneLse, men frister nå tiLværeLsen her v ed hØyskoLen. Han er pengeØkonom spesiaList p å internasjonaLe betatingsprobLem og pengepoLitikk. K-7 fant det da nærLiggende å uteske ham om hans syn på WernerpLanen. At han har stått i brevkontakt med Pierre Werner, statsminister og finansminister i Luxembourg, og hatt i tankene å skrive en bok om emnet, rØper et oppriktig engasjement. Vi hadde på forhånd mistanke om en sterk skepsis tiL denne pLanen fra Sten Thores side . Denne skepsisen er basert på rent fagLig Økonomisk grunnLag, og forsåvidt ikke poLitisk motivert. Men i intervjuet kLarLegges poLitiske probLem som viL oppstå for Norge dersom WernerpLanen reaLiseres med Norge som medLem i EF.

FØrst gjelder det å slå fast at intensjonene og realitetene bak Werner-planen består.

Werner-planen er en etappeplan med en til dels nøye beskrivelse av gjennomfØringen av fØrste etappe mot den monetære og Økonomiske union. Selv om det var en modifisert versjon av planen som ble vedtatt i Brussel den 9. februar 1971, er det uttrykt klar enighet om siktemålet med planen.

Perspektivet er imidlertid større - den Økonomiske og monetære union vil, som Werner-gruppen understreker, være en katalysator for den politiske union som den i l engden ikke kan være foruten.

DIREKTE REGULERINGER K-7: Lar Werner-planen seg gjennomfØre i praksis?

S.T.: De nasjonale reguleringene av valutatransaksjonene må fremdeles opprettholdes. Blir vi med i EF må disse overfØres til det internasjonale plan. For dersom restriksjonene på all kapitaloverfØring ble opphevet, ville Norge få store betalingsbalanse problemer. Mange norske bedrifter ville ikke være konkurransedyktige overfor europeiske og amerikanske konsern. Dette skyldes for en stor del vår statlige skatte- og avgiftspolitikk. Konsekvensene blir at produksjonen vil finne sted på kontinentet, og vi vil få arbeidsledighet og underskudd på handelsbalansen i Norge. På lengre sikt vil dette skape store problem med betalingsbalansen. Norge er således ikke forberedt på de frie kapitalbevegelser - og vil derfor bli skadelidende.

12

Sten Thore

Et land kan ikke tillates å tr ekk e p å seg permanente underskudd i betalingsbalansen, det ville være å leve på naboens bekostning. Det må derfor settes i ver.k tiltalk i Briissea for å tilpasse den r ealØkonomiske aktivitet til den monetære.

Men ulempene med de indirekte, restri~tive vir k emidlene er at det tar tid fØr de virker.

Vi k an bare se til Sverige som hittil har bruk t 2 år p å å rette opp en uheldig betalingsbalanse, og de konsekvensene det har

rameterene bli erstattet med internasjonale.

Man vil få en harmonisering og samordning av virkemidlene. S å dersom en er enig i m ål og midler kan man si at vi får større innflytelse. Er man derimot uenig og i mindretall, kan man snakke om redusert råderett. Når det gjelder Norges spesielle distriktsproblem kan disse nettopp bli vanskeligere å lØse innen EF fordi de er så forskj ellige fra regionalproblemene på kontinentet.

få t~

Store underskudd på betalingsbalansen sam m en med store, spekulative k apitaloverfØrin ger kan få hele valutasystemet til å br yte sammen. For ved opprettelsen aven valutaunion er ikke risikoen for valutakriser eliminert.

ALTERNATIV K - 7: Kan valutaproblemene i verden i dag lØses på andre måter?

S.T.: Det knytter seg stor usikkerhet til hvor dan en monetær union vil fungere. Det foreligger flere divergerende teorier, men til felles har de at de er lite gjennomprØvd i prak sis. Istedenfor å bygge opp et europeisk pen gemarked med overnasjonale organ, kan vi h eller oppnå konvertibilitet via euro-dollar en, og det uten gjennom overnasjonale organ . Euro-dollar markedet er i dag en realitet, slik at usikkerheten blir redusert og endr ingene blir mindre dramatiske.

MULTINASJONALE KONSERN K - 7: Anser De muligheten for folkevalgt kont r oll av de multinasjonale konsern for å vær e større gjennom et medlemskap i EF? S.T. : Jeg finner slik kontroll ulogisk innenfor Fellesmarkedet. De multinasjonale konsern vil nettopp være et instrument for den strukturrasjonalisering som nØdvendigvis må finne sted ved et medlemskap i EF. Man k an ikke være for EF og samtidig mot multinasjonale konsern.

NA SJONALRADERETT K - 7: Hvordan blir selvbestemmelse og han dlefrihet i den nasjonale Økonomiske politikken innen EF? S.T.: Den nasjonale r åderetten i den Økonom iske politikken er i dag til stor del illu sorisk. Vi er helt avhengige av de nasjonen e vi står i handelsmessig og finansiell forbindelse med. Ved et eventuelt medlemskap i EF vil de nasjonale handlingspa'-

POLITISK VURDERING K-7 : Hvilke prinsipper ligger til grunn for m ålsettingen i Werner-planen?

S.T.: Tankene om den Øko nomiske og monetæ re union er bygget på den tradisjonelle teori om frikonkurranse. Werner-planen inneholder mye John Stuart Mill ideologi. Man vil innen EF bevege seg i retning av at en større del av allokeringen av ressursene skal skje gjennom markedet.

K-7: Tilsvarer forutsetningen om frikonkurranse realitetene i Europa i dag? Hva med den konsentrasjon i næringslivet med noen n, store internasjonale konsern som har funnet sted i Vest-Europa og USA, beskrevet av J.J.S.S. i «Den amerikanske utfordring » og av Baran/ Sweezy i «Monopolkapitalen ».

S.T.: Denne avvikelsen fra frikonkurransemodellen gir forsåvidt ikke grunn til å t ape siktemålet av øye. Jeg vil understreke at den avgjØrelse som tas om Norges forhold til EF i alle tilfelle må bygge på en politisk vurdering grunnet på den ideologi en står for, og ikke bare på et regnestykke om tap og gevinst.

F'orts. Giæver:

Giæver: Hvis du med det mener å spØrre om hvordan man orker å arbeide innenfor The Establishment, kan jeg jo svare med en amerikaner: «I am in it to change it». Dette gjelder på alle samfunnets områder. Man får ikke forandret på det man mener eT galt ved å sitte på «rompa » og komme med sur kritikk. Studentene må gå inn i bedriftene og rette på feil istedetfor og stille seg utenfor og kritisere næringslivet. -

13

//

L.~~

NUm~:;'mz

Forurensning?

Undersøk selv!

i handelen NĂ… 14

ENDISER VIL INN I EF! Gidsk e Andersen, Tor Fr. Rasmussen og Leiv Vid vei har ifØlge «Dagbladet. tatt initiativ til en underskriftskampanje for norsk medlemskap i EF. Blant de 115 som har undersk revet oppropet finner en også professor Ole Myrvoll. «Dagbladet> skrev i den forbindelse: «Den store overraskelsen må vel nær mest sies å være tidligere statsråd Ole Myrvoll, som lenge har væ'r t tatt til inntekt for motstandernes syn •.

I erklæringen som ledsaget underskriftene heter det at agitasjonen mot Det europeiske fellesskap har fått dominere hittil, men at det nå etter at forhandlingene er sluttfØrt, er tid for dem som har et positivt syn til å stå fram. F or Øvrig heter det i begrunnelsen: «Vi m ener at et europeisk fellesskap av flest m ulig nasjoner vil gjøre krig i VestEuropa umulig og gi trygghet og bedre kår til menneskene her ».

Vi fi nner professor Myrvolls rolle i denne sammenheng såpass interessant at vi gjengir hva han sa om EF i et intervju med K7 i septemb er. SpØrsmålet lØd: - Myrvolls syn på EEC?

Jeg må tilstå at jeg ikke har tatt endelig standpunkt. Det skammer jeg meg for Øvrig ikke over. Jeg vil svært gjerne se forhandlingsresultatet, men jeg må nok medgi at jeg har vært skeptisk til fullt norsk medlemskap. Denne skepsisen Økte etter at Wernerplanen ble lagt fram. Min erfaring når det gjelder norsk Økonomisk politikk er at det er Ønskelig med en nærmere koordinering av aktivitetspolitikken i Europa slik at en unngår slike tilstander som i Vest-Tyskland i 1967 med stagnasjon og arbeidslØshet, eller denne «stop-go» politikken i Storbritannia. Den senere tids hendinger på valutamarkedet viser også nØdvendigheten av samordning og samarbeid om disse spØrsmålene. P å den annen side vil jeg si at de siste stadier i Wernerplanen går lengre enn det jeg for min del vil være med på.-

P s. Vi beklager at det ble feil side av gjerdet!

Tradisjon og kvalitet

~5a

PILSNERØL

• A lS Hansa Bryggeri, Bergen

15

FAGKRITISK SPALTE Denne gang av BJØRN SÆLEN K-7 håper nå å kunne åpne en fast spaLte for fagkritikk. AUe synes å mene at den kritiske holdning til studiet er en selvsagt ting - men lite konkret er kommet fram. Det har hittil fungert som en 17. mai-floskel. De fleste studentene ser ut til å fortape seg i detaljer mens de lar de større spØrsmål ligge. I strevet med å forstå deriveringer og e!astisi teringer gLemmer en å undersØke forutsetninger og konsekvenser. Det blir en læring uten forståelse. ResuLtat et kan være at man er med på å legitimere et system som mann i grunnen ville tatt avstand fra. Dette fordi man ikke stiller de viktige spørsmålene.

Ofte kan det være fruktbart å skille mellom kritikk som ser faget 1) utenfra; dvs. en ser faget i en samfunnsmessig sammenheng.

Dette skulle tilsi et bredt og variert studietilbud.

2) innenfra; dvs. en ser på fagets egen teoribygging og hvordan denne tilsvarer realitetene. Dette blir best ivaretatt i et dybdestudium.

Disse to former for kritikk kan selvfØlgelig ikke utelukke hverandre. Felles har de at det er bare praksis som kan vise hvordan et system egentlig fungerer. Og nettopp dette med gjennomfØringen i praksis har vel alltid vært Økonomiens store problem. Mye av lærdommen kan således virke som ideologiproduksjon.

Vi lar utfordringen stå åpen - og håper på mange innlegg og motinnlegg til vår 1jPalte.

KAPITALIisTISK VELFERDSØKONOMI -OR HVEM? Under forutsetningen om frikonkurranse hevder fag-Økonomene at det Økonomiske system oppnår h Øye mål for effektivitet i produksjon og distribusjon og at det råder forbrukersuverenitet. Dejte er kapitaHsmens store forsv ars argument, men ser man litt nærmere på teorien får man motforestillinger.

Kriteriet for effektivitet i distribusjonen: de eksisterende samfunnsgodene er slik fordelt blant forbrukerne at en omfordeling ikke kan forbedre noen forbrukers situasjon uten å forverre andres. Kriteriet for effektivitet i produksjonen: Ressursene er slik

16

fordelt at man ikke kan Øke produksjonen av ett gode uten å minske produksjonen av andre. Men det fundamentale er likevel at det er forbrukerne som gjennom sine Ønsker skal bestemme den eksisterende produksjon . i samfunnet. Produsentenes adferd skal altså være i samsvar med konsumentenes preferanser (forbrukersuverenitet) . Disse effektivi tetskri teriene kan en vise blir tilfredsstilt under frikonkurranse kapitalismen, men poenget er at noen er' mer suverene enn andre. Den styrke ens etterspØrsel skal ha er avhengig av den inntekt en har til rådighet.

Man får en Økonomi for de rike. Den enkelte konsument kan kun velge om han vil kjØpe varene til den pris som gir balanse i markedet eller ikke.

Det er den effektive etterspØrselen som bestemmer produksjonen gjennom markedsmekanismen. Behovet må kunne uttrykkes i penger og rettes mot et bestemt- objekt. Til dette tr enger en disponibel inntekt og godene m å kunne oppstykkes. På denne måten faller de fleste kollektive behov utenfor systemet og mange viI mangle kjØpekraft til å gjØre sine behov gjeldende. Vi ser at dette system ikke tar sikte på å lØse fattigdomsproblem. Dessuten vil jeg hevde at de kollektive behov f .eks. bymiljØ, bomiljØ, sykehus, barnehager etc. er viktigere enn de individuelle. De individuelle behov synes uuttØmmelige, og en satsing på dem skaper lett en konkurransesituasjon mellom kon- , sumentene. ,Videre kan en virkelig ut jamningspolitikk mellom samfunnsgrupper best finne sted ved en prioritering av felleskonsum framfor privatkonsum.

Krit eriet for forbrukersuverenitet er således avhengig av inntektsfordelingen i samfunnet. s ystemet sørger bare for en tilpassing til den ek sisterende inntekts:fiordeling og stiller ikke spØrsmål om en rettferdig fordeling av verdiene i samfunnet. Inntektsfordelingen er igj en bestemt av fordelingen og kontroll av produk sjonsfaktorene og delvis av tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. SpØrsmålet om hva en skal produsere i samfunnet blir således et spØrsmål om Økonomisk makt.

Gjen nom den private eiendomsretten har enkelte grupper større mulighet enn andre til å t ilegne seg og bestemme hvilke varer som sk al produseres. Da de to andre effektivitetskr iteriene forutsetter at ingen skal få det bedre på bekostning av andre, blir problem et om en velferdsmessig fordeling av goden e heller ikke lØst der. Man foretar ikke en vurdering om det er bedre ut fra folkeflertallets Ønsker å produsere arbeiderboliger istedenfor lyst-yachter. Dette problem lØses heller ikke ved å sammenligne mark edsverdiene fordi prisene ikke kan brukes som et mål på nytten ved sammenligning mellom forskjellige personer. En margin al kjØpekraft på 1000 kroner vil bety mer fo r en arbeider enn en direktØr.

For å si det med DO!I"fman (Prices and Mark etsl: , Om Økonomiens medlemmer ikke er enige - om bare en liten minoritet har en annen mening enn den alminnelige opinion - har v åre tre kriterier ingen mening. I prinsippet kan da en Økonomi nå hØye

testverdier selv om den undertrykker den store majoritet av dens medlemmer. Disse tre kriteriene på effektivitet er med andre ord en ren Økonomisk test på Økonomiens funksjon, de har ingenting å gjøre med. sosial rettferdighet, forbedring av levevilkårene men har bare det formål å minske unØdvendig slØseri - dvs. å unngå ett valg, når et annet er mulig som Er bedre fra alles synspunkt.> KONKLUSJON Vi har sett at det Økonomiske system ikke fungerer nøytralt. Mens systemet framstiLles å være det objektivt . beste. er det i virke Ligheten enkeLte grupper som tjener mer på det enn andre. Det vil derfor være av største viktighet at vi innen studiet får avdekket og klart framstilt hvordan dette system fungerer - slik at vi kan ta standpunkt til det. Det må alltid l egges verdimessige vurderinger på et Økonomisk system, derfor heter faget også poLitisk økonomi.

På grunn av de ulike interesser innen den politiske Økonomi må studietilbudet her på skolen inneholde større valgmuligheter enn i dag . Dette vil igjen føre til at man får en større kritikk og diskusjon av fagene.

P.S. J eg anser denne kritikk for å være vesentlig - så det vil være en fallitterklæring fra dem som viser sitt liv til derivering innen faget å la min kritikk stå uimotsagt. Eller deriverer de bare for seg og sine hØye lØnnsklasser?

er verd et studium 17

90 NHH-studenter til utlandet

• I

sommer?

Intervju: VANEBO Ved sØknadsfristens utløp var det kommet inn ca. 90 sØknader om AIESEC-opphoLd i utlandet til sommeren, og vi regner nØkternt med at de fleste av sØkerne skaL kunne skaffes jobb, forteLLer formannen i LokaLkomiteen i ALESEC, Ketil Knudsen tiL K7. Knudsen opplyste dette i en samtale som K7 hadde med ham og Erik Holtedahl. Den sistnevnte sitter nå som viseformann i nasjonalkomiteen i ALESEC, og har betydelig erfaring fra arbeid i AIESEC og gjennom AIESEC-opphoLd i utlandet. Begge to er av den mening at den jevne NHH-student vet for Lite hva AIESEC står for, og hvilke muligheter til meningsfylte sommerjobber i utlandet som eksisterer.

Slik det er nå er det som regeL studenter med et språkfag som søker om opphoLd gjennom ALESEC, men Langt fLere burde nytte seg av de tilbud denne utvekslingsorganisasjonen kommer med. Lista over Land der det kan sØkes om slike opphoLd blir stadig Lengre, og i de siste år har det vært en tendens også bLant NHH-studenter til å sØke seg til fjernere strØk . I fjor sommer var det f.eks. en NHH-student på FWipinene, og i år foreligger det sØknad om opphold i Syd-Afrika, Mexico, enkelte U-Land og øst-europeiske land. IfØlge HoltedahL blir stadig flere eksotiske land medlemmer av ALES EC, så tilbudet fra ALESECs side blir av den grunn mer variert og spennende.·

4500 STUDENTER UTVEK SLES - I de senere år har tallet på utveksilede studenter ligger på vel 4500, - forteller Knudsen. - Men organisasjonen er i ekspansjon, og dette tallet forventes å stige i de nærmeste år. Selve utvekslingen foregår på en kongress utpå vårparten. I år finner den sted i tiden 3. til 12. mars i Vest-Berlin, og fra lokalkomiteen her ved hØyskolen reiser 3 representanter. Disse kongressene pleier å være en blanding av festlige tilstelninger og hardt arbeid .

Den praktiske siden av utvekslingen skjer ved hjelp av datamaskin. D et er en såpass komplisert affære at det i tidligere år har vært problemer å finne maskiner l Europa med stor nok kapasitet. D e enkelte sØkere rangeres (les evalueres) av nasjonalkomiteene i de forskjellige land, alt etter utdannelse, praksis og tidligere utenlandsopphold.

5 prosent av toppsjiktet kjØres så igjennom, og matches på en måte mot samtlige jobber.

Det er innlysende at disse har de største sjanser til å få de Ønskejobbene de har sØkt om. Siden så ta·r man en ny porsjon sØkere,

18

og det er givet at m ulighetene blir mindre etter hvert. Etter den rene maskinelle behandlingen foretar de enkelte lands representanter en manuell vurdering, og oppstår det åpenbare feil kan de rettes på. F innes derimot ikke slike feil VM maskinens avgj ørelse ikke kunne endres. Dette har m edfØrt større rettferdighet for sØkere, ved at manipulasjoner blir utelukket, - hevder K nudsen.

K7: Hva så med rangeringen som foretas.

Prefereres f .eks. tillitsmenn og medlemmer innen A l ESEC? Knudsen: Ja de får et visst poengtillegg.

Men det gjelder for Øvrig også andre søkere som har innehatt tillitsverv ved skolen.

Slike tillegg er ikke av avgjØrende betydning, selv om de betYIl' et pluss.

K7 : Er det m.a.o. urett å si at AIESEClederne «meler sin egen kake»?

Holtedahl: I fjor sØkte f.eks. nestformannen i lokalkomiteen her ved hØyskolen om A komme til ~A, men kom ikke dit. Dette som et eksempel på det ikke er avgjørende A besitte et tillitsverv i Al E SEC.

K7 : Studenter med tidligere AIESEC-opp hOld får tilleggspoeng, er det rett?

H oltedahl: Da AIESEC er avhengig av at bedriftene er fornØyd med praktikantene de blir trldelt, gjelder det for oss å finne frem til de best kvalifiserte sØkere. Personlig tror jeg at tidligere AIESEC-opphold kan være et pluss. Det er imidlertid ikke snakk om noe b etydelig poengtillegg.

K n udsen: Dette kan også sees fra en annen synsvinkel, nemlig at studenter med tidligere opphold bak seg blokkerer sjanser for studenter som SØker seg ut for fØrste gang. Men organisasjonen har kommet til at de synspunkter Erik nevner må være avgjørend e.

NASJONALKOMITiCEN SAMORDNER K 7: Hvilken funksjon har nasjonalkomite en, Holtedahl?

H oltedahl: Den koordinerer arbeidet som gj øres i de tre lokalkomiteene ved BI, NHH og Sosialøkonomisk Institutt. På en måte er den også bindeleddet utad til den internasjonale AIESEC-organisasjonen. Den sender også representanter til kongressene. En viktig op pgave er nå å få med Sovjetunionen i AIESEC. Det tror vi ville gjøre det lettere for an dre øst-europeiske land å gå helhjertet inn i AIESEC-arbeidet. Jeg kan også nevne at det fra enkelte .norske bedrifter eJ" kommet Ønske om en sovjetisk praktikant denne sommeren. På den siste kongressen, der i alt 58 land deltok, var~ Sovjetiske observatører til stede.

NOK PRAKTIKANTSTILLINGER TOTALT K 7: Er det lett å skaffe praktikant jobber for u tenlandske studenter her i landet?

K n u dsen: Systemet er jo slik at vi ikke får flere jobber i utlandet enn vi skaffer her hjemm e. Etter at BI kom med i AIESEC ble handelshøyskolens område innskrenket, og utgjør nå fylkene utenom Oslo, Østfold, Akershus, Opland og Hedmark. Bedriftskampanjen, som alle AIESEC-sØkerne er med p å, har til nå gitt ca. 50 jobber som resultat. Imidlertid er kampanjen ennå ikke avsluttet,og vi håper å nå opp i samme antall som i fjor, dvs. ca. 80, fØr vi drar på kongress. Nå blir det erfaringsmessig overskudd på jobber i området till de to andre lokalkomiteene, og disse jobbene overfØres da til oss.

VelVilligheten til å ta i mot utenlandske pral}t ikanter er varierende, og det er ofte avgj Ørende hvordan den som oppsØker bedriften ter seg.

HoltedahL: Det at enkelte bedrifter kvier seg for å ta i mot en utenlandsk student beror ofte på at de ikke fØler at de har nok å tilby en praktikant, og en skal ikke se bort fra at det innebærer en del ekstra arbeid og omsorg for vedkommende bedrift. Imidlertid er flere bedrifter av den mening at de får noe igjen. Som eksempel kan nevnes at en fiskeforedlingsbedrift Ønsket en portugisisk student fordi bedriften var i ferd med å innarbeide seg på det portugisiske og brasilianske marked.

K7 : Mange mislykkede utvekslinger?

HoltedahL: Det er knapt til å unngå at enkelte studenter og bedrifter blir misfornØyd med utvekslingen. Det forekommer dessverre også at studenter reiser hjem fra praktikantopphold i Norge uten å gi beskjed til bedriften. Det er ikke mange, og enkelte av disse kan ha akseptable grunner til å gjøre helomvending. De er imidlertid alle sammen med på å Ødelegge AlESECs goodwill. Når det gjelder de norske Økonomistudentene som reiser ut forekommer det også her at studenter og bedrift blir misfornØyd med utvekslingen. Men stort sett er kommunikasjonen såpass god at student og bedrift sammen kommer frem til en eller annen ordning. AIESEC forsØker dessuten stadig å forbedre karakter på praktikantstillin gene.

VARIERT UTBYTTE K7: Hva med utbytte av slike forhold?

Holtedahl: Jeg har to AIESEC-opphold bak meg. Et i Frankrike og en sommer i Tyskland. For begge var utbyttet meget bra hva angår det språklige, sosiale og kulturelle. Det faglige utbytte var bra i Tyskland men lite i Frankrike, og jeg tror at det ikke må stilles for store forhåpninger til den faglige siden av slike opphold, selv om man i mange tilfelle kan oppnå forbedringer ved å snakke med ens foresatte.

Knudsen: Jeg har selv vært i Tyskland, og har mye godt å si om det oppholdet.

Språket betegner som regel en begrensning hva ansvar i jobben angå'!", men jeg synes det var interessant å få oppleve la:ndet uten å være der som turist. Vi haT ingen oversikt, og har ikke foretatt noen analyse som viser hvor fornØyde studenter generelt er med slike opphold. En slik analyse ville være interessant å foreta.

K7: Hva med AIESEC i framtida?

Knudsen: Når det gjelder lokalkomiteens

19

plass her ved høyskolen så har den vært toneangivende i AIESEC-arbeidet i Norge.

Dessuten er den en av de største lokalkomiteer overhode med hensyn til antall utvekslinger. Vi m å for fremtiden være forberedt på at flere utdanningsinstitu sjoner Ønsker å komme med i organisasjonen. Personlig synes jeg vi skal være villige til å la slike komme med, n år de har gått inn i samfun-

net som etablerte postgymnasiale undervis ningsinstitusjoner innenfor Ølmnomifagene.

Derfor synes jeg det var en korrekt avgjø reIse at BI fikk bli medlem. For Øvrig t ror j eg det praktiske arbeidet her i lokal-komi_ teen ved høyskolen fortsatt vil gå bra. De som blir medlemmer viser seg å være ar beidsvilligefolk, som fortjener full honnør for det arbeid de utfører.

KVINNENS PLASS PÅ NHH

1. Lesesaltypen (den litt tørre, sære)

Til Deg. Du strødde roser på min sti hvor gjemte du tornene dine? jeg kunne ikke få meg tiL å gi for jeg visste at tornene var der Du strØdde roser på min sti men jeg visste at de stakk . ..

HØye guttestaker raget opp og fylte gangene da vi trå dde inn i korridoren fØrste gang.

Nysgjerrige blikk dvelte på deg, gjerne nedenfra og opp: Jasså, en . ny. ?

Vi var to litt beskjedne r u s(s)efrØ som skulle begynne på NHH. Intetanende om forholdene og de mini-female innslag, ruslet vi godtroende i vei for å få tak i en hybel.

Dette viste seg å gå som et skudd - til guttas store ergelse. . . Er det så rart, da, at gamle damer finner det betryggende med småpiker i huset?

FØrste advarsel kom snart: her burde en passe seg for sitt gode navn og ryktes skyld.

Joda, jentene skulle så gjerne være «med », men å vite hvor den rØde strek gikk, det var jo vår business å passe på. (hvem holder vel ellers hodet kaldt til enhver tid?)

Vi ble snart delt opp i båser: 2. Leser ganske mye, <Damer» 3. Leser noe mindre, fester desto mer 4. Aktive på alle fronter (lesesalen) 5. Full fart utfor skråplanet (Fellesmark ed) Skillelinjene var klare og greie, her var det best å holde tunga rett i munnen. (innenfor og . . .)

Vi har tatt vår tørn bak baren skjØnt vi var ei meget erfaren Vi har spist den store (mat) porsjonen uten altfor mye gny og av dette er vi litt kry!

Har vi fått vårt harde skall, er vi blitt littegranne kald . . .?

Hvilke forestillinger har dere egentlig om NHH- jentene? En egen type så klart? Lite huslige, temmelig saklige, finner seg vel til rette med situasjonen og vet ikke h va et dØrhåndtak er... ? Og sånn stort sett ellers: Ser du rett p å folk , er du innbilsk, ser du ned i gulvet, stakkar, ja da er du faktisk en stakkar! Sjikanen hagler, og å holde hodet over vannet er ikke alltid like lett. Vi smiler noget rØdmende, men kvelden kommer da smilet kanskje stivner.. .?

P ERLE & BRUSE

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN H er kan studielån i Statens Lånekasse og and re midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-koma.

VESTLANDSBANKEN

20

omenter i debatten forskningspolitikken Med utgangspunkt reiselivsøkonomi.

spørsmålet om professorat i Av OLE BERREFJORD

Den 4. desember i fjor kunne Bergens-avisene melde at NHH skurre få et nytt professorat. Denne offentliggjørelsen kom med bakgrunn i et skriftlig tilbud av 1.12.71 som Hilmar Rekstens Arrmennyttige Fond oversendte KoLLegiet ved NHH. Konkret gikk tilbudet ut på finansiering i 5 år av et professorat i Økonomi, med særlig plikt til å ta seg av forskning og undervisning i økonomiske prob!emer som har tilknytning til reiselivet.

Fungerende rektor den gang, Leif Holbæk-Hanssen, uttalte i samme avisomtale at spØrsmålet om et slikt professorat ikke ville være avklart, fØr man hadde diskutert saken grundig i de ansvarlige organer ved NHH. ;jelv om denne avklaring antakelig ikke vil skje fØr utpå våren, vil jeg her ta for meg et av debattpunktene: Forskningsstyringen.

INDIREKTE OG DIREKTE FORSKNINGSSTYRING u tga ngspunktet m an synes å måtte ta, er at det offentlige ikke selv er i stand til å fin ansiere a lle de forsknings - og und ervisningsoppgaver (h e retter betegnet forskning) samfunnet st å r overfor. Graden a v offentlig finansiert forskning stiger, men behovet (ikke minst i et ekspansivt næringsliv) synes å stige langt raskere enn hva d et offentlige k a n imØtekomme . Svaret p å dette misforh oldet finner man da i at private foretak , organisasjoner etc. selv finner å m åtte drive forskning. Dette ,e r den rene formen fOf privatfinansiert og styrt forskning.

I k lar motsetning til denne formen kommer v irksomheten ved hØyskoler og universitet er , hvor forskningen g ~ r under betegnelsen fri. Dvs. at man regner den som skj er m et for styring og kontroil utenfra, f.eks. f ra ulike særinteresser som m å tte eksistere i samfunnet. Andre ord for det samme er at forskningen er objektiv og verdinøytral. Men innerst inne er det vel få av oss som i dag tror på myten om den frie forsk n ing. For meg synes den ytre uenigheten på dette områ det mer som et utslag av grads:5orskjeller. Et viktig skille i klarleggingen blir da skillet mellom den styring utenfra som skjer direkte og den mer spissfindige formen av indirekte styring. Jeg skal ikke h er berØre næ,rmere den indirekte styring - den debatten vil bli av langt mer utfØrlig karakter Ellln hva plassen tillater.

Det som nå har interesse i tilknytning til reiselivsprofessoratet et den direkte st yring - eventuelt i form av Økonomisk st øtte. H er vil debatten ogsii bli langt klarere.

HENSIKTEN MED TILBUDET F Ørste SpØrsmål blir: H vilke hensikter ligg er b a k tilbudet? I dette tilfelle er sammenhengen mellom forskningsfelt og donators særinteresser så pass uklar (jeg ser her bort fra tolkninger med bakgrunn i Fondsstyrets sammensetning) at det synes umulig å gi et entydig svar. At hensikten primært er å skaffe seg kontroll over et fmskningsfelt, er lite tenkelig. Mer sannsynlig er det vel at man her står overfor et diffust . PR-framstøt" parret med edle motiver om bedrede muligheter for norsk reiseliv. Derfor vil ikke hovedspØrsmiilet kunne avgjøres på ba kgrunn av hva hensikten kan være, og man b Ør da konsentre re seg om hvilke konsekvenser tilbudet fØrer med seg.

POSITIVE KONSEKVENSER De presumtiv t positive konsekvenser vil være: 1) NHH - som de fleste offentlige utdanningsinstitusjoner stå r overfor en effektiv knapphet på Ølmnomiske midler. Ønsket om en naturlig utvidelse av v irksomheten strander på grunn av finansieringsvanskeligheter, og aksepterer man tilbudet vil man på kort sikt fØle en bedring i denne situasjonen.

2) Faglig sett kan man se det som positivt a t man oppretter en lærestol i reiselivsØko-

21

SPESIALUTDANNELSE I TRANSPORTFA For å styrke rekrutteringen av høyt kvalifisert personell til samferdselssektoren stiller Samferdsels departementet årlig midler til disposisjon for spesialopplæring i transportfag for unge kvalifisert kandidater.

AKTUELLE STUDIEFELTER: • • • •

JERNBANEDRIFT SKIPSFART OG HAVNEDRIFT LUFTFART BILDRIFT

• • • •

VEG- OG TRAFIKKTEKNIKK INVESTERINGSANALYSER NÆRTRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET

• .

• •

LOGISTIKK -TRANSPORTTEKNIKK OPERASJONSANALYSE TRANSPORTPLANLEGGING

Utdannelsestiden er satt til år. Stipendiatene får full lønn og dekket utgifter til kursdeltagelse, studie_ reiser etc. Studieprogrammet legges opp i samsvar med den enkeltes utdannelse, erfaring og intere ser. Ansvaret for gjennomføringen av Samferdselsdepartementets opplæringsordning er tillagt Tran portøkonomisk institutt. Det vanlige er at stipendiatene er knyttet til instituttet i opplæringstiden. I stu dieopplegget inngår deltagelse i TØl's 5 ukers kurs i samferdsel og transportøkonomi, og arbeid me en stipendieoppgave innen den enkelte kandidats interesseområde.

Det kan også tildeles stipendier for videregående studier i utlandet.

Søknad sendes til: TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT Stasjonsveien 4, Oslo 3.

Telefon: 142090 SØKNADSFRIST 1. mars

nomi. At professoratet blir lagt til NHH, kan muligens virke stimulerende på den faglige aktivitet ved hØyskolen.

3) Tenkelig er det også at man på litt lengre sikt vil kunne oppnå en samfunnsmessig gevinst med bakgrunn i den forskning og undervisning en slik lærestol vil drive.

NEGATIVE KONSEKVENSER

Som negative konsekvenser vil jeg nevne: 1) Et slikt tilbud representerer praktisk sett et inngrep i den formelle autonomi som hØyskolen bestreber seg på. Personlig mener jeg valg av forskningsoppgaver skal skje på et absolutt fritt grunnlag i de ansvarlige organer ved NHH. Dersom denne ,tilbudsvirksomheten» utarter seg, kan forholdene på dette området bli nokså grumsete.

2) Negativt synes jeg også det er at det offentlige må overta finansieringsplikten etter 5 år. Prinsippet - man finansierer startfasen og setter det offentlige i en faktisk

22

Søknadsskjema og nærmere opplysninger om op læringsordningen fåes ved henvendelse til TØi sekretariatene på høyskoler og universiteter og ho fylkestrafikksjefene. Utenlandsstudentene ved hen vendeise til ANSA's stedlige tillitsmenn.

9krustikke etter en del år -

kan ikke

~odtas.

3) Ut fra situasjonen ved NHH vil problemet med plassmangel og press på kontorpersonalet måtte legges inn under kategorien «negative konsekvenser som fØlge av akseptering».

4) Av mer prinsipiell og betydelig in.teresse er spØl'smålet omkring presedensen som dannes dersom man godtar tilbudet. Selv om man beklager at det offentlige ikke selv er i stand til å finansiere alle forskningsØnsker, skal man ikke ukritisk åpne dØren for privat fina nsiering. Mottar man pengene denne gangen, kan framtidige donatorer påberope seg denne avgjØrelse.

5) Av prinsipiell betydning er også det faktum at uansett hvilke vilkår man mottar penger på, har de en egen evne til å skape forhold av avhengighet og underkastelse overfor giver. Det sier seg selv at man må være sterkt på vakt overfor en slik utvikling, særlig innenfor forskningsområdet.

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort.

I

VAREN NÆRMER SEC! Moderne nyheter for unge menn: • Nye tweedjakker og blazere i godt utvalg fra • Benklær, smarte nye modeller fra. . . . . . . . ..

• Skjorter, velg selv i fasonger og farger! ....

NB! VI HAR LEVI'S -

kr. 285,00 kr. 98,00 kr. 49,50

UTVALGET FOR STUDENTENE!

Høyskolestudenter er populære kunder hos oss!

Velkommen til

EIDENBOM~ S TRAN

o

GATE N

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

23

· ET SELSKAP Å UTVIKLE.sEG I

J. W. ElDES BOKTRYKKERI A.S - BERGEN