K7 nr 01 - 1973

Norges Handelshøyskol BIP. UOTEKET

· 2 3 M~RS 1973

nr. 1 mars 1973

10. årgang

ORGAN FOR NORGES

HAND~LSHØYSKOLES

STUDENTFORENING -

Vi ar många vi ar hiilften av aUa manniskor i stan Av alla har i landet Vi armånga Vi ar hiilften Ja, halften av alle som finns år kvinns Men om vi bare ar en och en i våra hemmaceller då ar vi inte många och inte starka heller Ty om vi gommer bort oss i varsin liten egen cell då kan vi inget gora och snart nog ar det kvall Men om vi stiger ut och kanner efter hur det kanns att vara valdigt många som har det likadant då verker det mycket battre då kiinns det nastan som ett hopp att nånting gåt att andra på att man faktisk kan saja stopp Vi år många vi ar hiilften ..

K-7 10. ÅRGANG NR. l MARS 1973

Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING Redaktør:

Håvard Teigen

Redaksjonsmedlemmer: Ole Widme Birgit Helene Jevnaker Forretn ingsførarar: Per Håvard Kleven Geir-Ove Skogø Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 25 99 66 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

Økologi inn i siviløkonomstudiet To møte i NHHS tok forrige semester opp problem omkring økologisk balanse . Dette semesteret vil fleire følge. K-7 har i dette nummeret ein vidtfemnande artikkel av Pål Erik Holte om emnet økologi-økonomi. Seinare vil vi ta opp problemet meir konkret og mindre teoretisk .

Kretsløpsressursar blir øydelagt for all framtid. Lagsressursar blir hausta i dag utan omsyn til komande slekter. Denne karusellen (typisk haustingsbruk) må gå fortare og fortare om verda skal gå framover med dei mål for velstand vi har i dag. 0konomane legifimerar. Får vi retteleg fart på haustingsbruket , vil vi vera dei fyrste til å slå vår

visdom i bordet og forsikre land og folk om at vi har hatt eit godt økonomisk år.

Her på NHH lærer vi å teoretisere over ei abstrakt verd. Spesielt blir det enklare å arbeide med mennesker når vi kan kalle dei ein produksjonsfaktor-vi. Ressursar er ein annan produksjonsfaktor-v2 . Vi jagar desse arme v-ane fra side til side langs eit likningssystem. Deriverar og manipulerar.

Svar: V-ane må brukast slik og slik. Til vanleg lyt dei gå fra det vi i all vår suverene visdom kallar mindre produktive til meir prod uktive næringar. Strukturrasjonalisering.

Dette vil oftast seie ein overgang .fra mindre ekstraktive til meir ekstraktive prod uksjonsformer. Problemet er berre at denne plagsomme vi er så lite villig til å bli mobil. I vårt studium er ikkje vI ei menneskeskjebne.

Det er ein produksjonsfaktor! !

Vi abstraherer oss bort fra røyndomen til dei som skal gjerast mobile og deriverar i same slengen bort livsgrunnlaget for komande slekter. Vi kallar dette endring i vi og v2 så treng vi ikkje bli minnt på at vi øyer livsgrunnlaget til våre eigne barn. Det blir lettare å vera økonom da .

Andre teknokratar brukar liknande knep for å tilsløre kva dei i røynda driv med.

Eksempelvis dei som konstruerar våpen.

Talet på drepte med ymse våpen blir gjort til x og y. Hadde desse teknokratane vorte tvinga til å stille seg spørsmål om det er mest effektivt å koke eller steike sine eigne barn, - ja, da ville det vel bli vanskelegare å vera skrivebord-mordar?

Kva er poenget? Polemiserar eg lettvint over eit populært, men innfløkt tema. Kangrunnkurs her på NHH som knapt nok nemner økologiproblematikken med eit ord.

Skal vi tie realitetaneihel? Nei, dette kan vi ikkje godta! Vi må i løpet av semesteret fremje krav gjennom NHHS om å få økologiproblematikken sentralt inn i vårt studium, - og la oss gje kravet tyngde.

AV INNHOLDET: ØKOLOGI VS ØKONOMI IDRETTSBYGG VED NHH OMKVINNESAKEN ML'ere i STUDENTTINGET RHODESIA

4 12 13 18 21

3

ØKONOMI vs

ØKOLOGI av Pål Erik Holte I denne artikkelen tar Pål Erik Holte, Høyere avd. NHH, opp mange av de mest sentrale områder i den miljøjøkologijøkonomijpolitikk-debatten som nå opptar ethvert samfunnsengasjert menneske.

Selv sier han at han i et forsøk på å kaste lys over sosialistiske og borgerlige tanker om de økonomiske forhold vil presentere noen refleksjoner omkring emnet økonomi-økologi.

En av hans konklusjoner er at vi antakeligvis må redusere vår materielle levestandard, men at begrensning av produksjon av varer med »innebygd slitasje» og av ren »søppelproduksjon» vil virke motsatt retning.

I et forsøk på å kaste lys over sosialistiske og borgerlige tanker om de økonomiske forhold vil jeg her presentere noen refleksjoner o mkring emnet økonomi-økologi.

BEGREP Økologisk filosofi er et studium av filosofiske helhetssyn som bygger på samspillet innen systemer av organismer og miljø . Økonomisk filosofi kan faktisk defineres på en liknende måte . Økonomi og økologi er etter mitt syn to sider av samme sak. Begge sider er avhengige av hverandre og i interaksjon med hverandre . Dette forhindrer ikke at den ene siden er av større betydning enn den andre.

Ordet økologi er sammensatt av de to greske ordene »oikos» eller hus (hjem) og »logos» eller lære. På tilsvarende vis er ordet økonomi bygget opp . »Oikos» betyr som nevnt hus (hjem) , mens »nemeim> betyr forvalte. Økologien omfatter hovedsaklig den deskriptive del av husholdningen. 0ko4

nomien dekker prim~.!L_~ative aspekt. Økologi blir definert so m læren om samspillet mellom organismer og miljø eller som læren om naturens struktur og funksjon . Økonomi blir definert som læren om forvaltning av knappe ressurser.

VEKST OG UTVIKLING Det bør allerede på det nåværende tidspunkt gjøres klart at økonomien og den økonomiske vekst i sin nåværende form ikke er i balanse med økologien og den økologiske utvikling. Det synes so m om den økonomiske vekst i de siste årtier h ar funnet sted på bekostning aven harmonisk økologisk utvikling. Økonomiske faktorer har hatt og har fremdeles en sterk innflytelse p å den økologiske siden ved vår virkelighet. Den økonomiske utvikling styrer mer eller mindre den økologiske. Problemene med befolkningseksplosjonen og matvaresituasjonen, industrialiseringstakten og ressursbeskatningen, urbaniseringsgraden og forurensningsnivået viser med all tydelighet at den påståtte ubalanse mellom økonomien og økologien eksisterer. Alle de n evnte forhold er viktige komponenter i både det økonomiske og økologiske liv.

Idag opplever vi derimot at vi står overfor et kvalitativt sprang fremover. Det er ting som tyder på at den økologiske utvikling er i ferd med å ta overhånd i motsetningsforholdet økonomi-økologi. Det økologiske system vil muligens svekke det økonomiske hegemoni og selv overta styringen fordi ubalansen mellom produksjon og konsum på den ene siden og naturen på den andre siden blir til de grader aksentuert gjennom fortsatt vekst i de nevnte faktorer. Det økologiske

system kan snart ikke belastes mer av de negative sider og konsekvenser ved nåtidens økonomiske og teknologiske fremmarsj. A vgjøreiser vil måtte tas i overensstemmelse med dagens viten og naturens egne grenser. ØKONOMISK-ØKOLOGISK MODELL Marx var av naturlige grunner uten kjennskap til økologien som vitenskap og til de økologiske problemene som omgir oss idag.

Han tok derfor ikke tilbørlig hensyn til dette i sine historiske analyser av den samfunnsmessige utvikling. Det samme er tilfelle med de borgerlige økonomer som kom fram til teorien om frikonkurranseøkonomien og den )>usynlige hånd».

Det å si at økonomien er økologien overlegen og overordnet, er det samme som å si at mennesket kan beherske naturen . Det er som tidligere påpekt, avhengighet og interaksjon mellom økonomi og økologi. Økonomien må allikevel alltid underordne seg økologien.

Mennesket fører en kamp mot naturen og utnytter den til produksjon og konsum av såv:el materielle som immaterielle goder. Nettopp her fremtrer økologien som et samspill mellom menneskets økonomiske virksomhet og naturen forøvrig, et samspill som klart viser avhengigheten mellom organismer og miljø . Dagens produksjonsliv utvider etterhvert og sprenger før eller siden naturens egne grenser. De økonomisk-sosiale forhold er med på å ødelegge de økologisk-materielle tilstander. Produksjonsmåten må »modifiser es» i overensstemmelse med de økologiske rammebetingelser.

Marx predikerte at den økonomiske og teknologiske utvikling skulle slå bena vekk under det privatkapitalistiske samfunn.

Dette har ennå ikke skjedd i de vestlige land.

Den økologiske utvikling derimot er i ferd med å rive vekk grunnen for hele vår eksistens dersom utviklingen fortsetter sin skjeve gang. Dette forhold kan illustreres på en enkel måte . De økologiske grensebetingeiser kan representeres ved hjelp aven )>usymmetrisk» sirkel hvori den økonomiske vekst foregår. Sirkelens omfang og form avhenger av naturens og teknologiens tilstand, og utvider og endrer seg stort sett på grunn av den teknologiske fremgang. Det økonomiske liv og dens nåværende anvendelse av teknologien slår hull på noen av de

rammer som sirkelen setter. Den økonomiske utvikling med dens negative følger skjer på tvers av den økologiske utvikling mot balansen. Vårt økonomiske system resulterer i at vi beveger oss mot økologisk ubalanse.

På denne bakgrunn er det riktig å hevde at den samfunnsmessige overbygning som finner sted, skjer på grunnlag av både de økonomiske og økologiske forhold . Mange har understreket at det økonomiske system er fundamentalt for det politiske liv . Dette er utvilsomt korrekt. Poenget er at de økologiske tilstander også er av stor betydning.

DAGENS ØKONOMISKE SYSTEM Et økologisk velbalansert samfunn er preget av stabile og reproduktive systemer, grunnet på varierte og selvregulerende enheter.

Dagens økonomiske system medfører ustabile økologiske tilstander. For det første er ikke den økonomiske virksomhet basert på reproduksjon. En omfattende ekstrasjon av lagerressurser finner sted. 1 tillegg overbeskattes kretsløpsressursene. Det er ikke privatøkonomisk lønnsomt å foreta en utstrakt resirkulering av ressursene. For det andre er variasjonen innenfor det enkelte samfunn svært begrenset. Rasjonalisering og strukturrasjonalisering er kjente begreper i denne sammenheng. Den nasjonale og internasjonale arbeidsdeling impliserer at lokalenhetene har få ben å stå på . For det tredje er ikke de små samfunnsenhetene preget av selvregulering. Makten blir overført til og konsentrert på færre og færre hender. Sentraliseringen er å finne på det korporative, nasjonale og internasjonale plan.

Det privatøkonomiske system som finnes over hele verden, har ført til at den materielle levestandard har steget betraktelig på forholdsvis kort tid. På den annen side har dette forårsaket åpenbare svakheter og ulemper som vil måtte bøtes på.

Det nåværende økonomiske liv bryter således sterkt med økologiske grunnprinsipper. Levestandard bør erstattes med livsstandard hvori såvel materielle som immaterielle goder og antigoder (»goods» og »bads») bør inkorporeres. Problemet består i å kvantifisere eksterne virkninger av produksjon og konsum samt immaterielle produkter. Tap av positive og skaping av negative verdier

5

kommer ikke fram i vår alment aksepterte velferdsindikator, nemlig nasjonalproduktet.

Som en digresjon kan nevnes at økonomisk virksomhet for å redusere negative eksterne effekter vil figurere i nasjonalregnskapet som en del av veksten og velstandsøkningen. Til og med såkalte »frie» goder selges paradoksalt nok i mange land til forholdsvis høye priser. Sikkert er det at eksterne virkninger bør tas hensyn til i langt større utstrekning enn i dag uansett kvantifisering eller ikke.

Materielle goder har vært forherliget lenge nok.

En av årsakene til de økologiske problemene idag er at eiendomsretten til de såkalte »frie» godene aldri har vært klart definert. Dette gjelder også tildels ressurser »over» og )>undeD) ens eiendom. Noe incitament til gjennomføring av regulering på dette område har følgelig ikke eksistert.

Bruksrettighetene har ikke blitt tildelt verken den ene eller annen part. Dette har ført til at både produsenter og konsumenter har utnyttet denne individualfordelen til sitt eget beste på bekostning av samfunnet forøvrig. Idag er disse »frie» godene blitt knappe goder. Først og fremst må eiendomsretten til dem klarlegges. Det er naturlig å betrakte dem som felleseie nettopp fordi de eksterne virkningene ved bruk av dem er så innlysende for alle og enhver. (En form for sosial eksternalitet (fremmedgjøring) som også følger av det privatkapitalistiske system, blir omtalt senere.) Dessuten er det nødvendig å gjennomføre regler med det siktemål å redusere og kompensere for bruken av disse »frie» godene i den hensikt å rette opp den skjeve utvikling som vi er inne i.

Prismekanismen vil om ønskelig begynne å virke med den følge at de »frie» godene blir belastet i den grad det svarer seg privatkapitalistisk sett. Den økonomiske belastning av disse tiltak vil antakeligvis bli temmelig stor.

Dette gjelder informasjons-, administrasjonsog håndhevingskostnadene. Det samme er tilfelle med iverksettelsen av prosesser for å redusere forurensningene, for å resirkulere ressursene, etc. Det synes allikevel å være absolutt nødvendig å ta hardt i på dette felt.

På den annen side må det være klart at det ikke går an å bekjempe virkningene ved å intensivere årsakene, nemlig det privatkapitalistiske system og dets utvikling. I lengden er det umulig å flikke på symptomene.

6

DAGENS SOSIALE SYSTEM Bare forholdsvis små samfunn basert på kretsløpsøkonomi, variasjon og selvregulering kan håpe å leve i overensstemmelse med naturen . Bare lokalenheter basert på en økonomisk-økologisk likevekt kan håpe å leve i takt med den sosiale utvikling fri for fremmedgjøring, som oppstår som en følge av privat eiendomsrett og arbeidsdeling.

Mennesket produserer for egen vinning, ikke for alles beste. Arbeiderne blir utnyttet, mens kapitalistene skummer fløten. Jeg har ingen forhåpninger om at en globalt organisert samfunnsenhet på alle områder vil løse fremmedgjøringsproblemet . Fremmedgjøring slik som Marx så det, vil muligens bli fjernet gjennom en fullstendig sosialisering av det . økonomiske liv. På bakgrunn av befolkningseksplosjonen og industrialiseringstakten synes det ikke mulig å oppnå et verdensomspennende samfunn fri for fremmedgjøring uansett sosialisering eller ikke. Etterspørselen vil være for stor til at alle kan få tildelt etter behov på grunnlag av produksjon etter evne. Dessuten vil der oppstå problemer som også kan gå under betegnelsen fremmedgjøring i den forstand at det enkelte menneske og samfunn vil føle seg fjernt fra et slikt samfunn og dets virkemåte på grunn av dets størrelsesorden. Utgangspunktet bør være den enkelte lokalenhet. Den sentralisering som må finne sted, bør begrenses til et absolutt minimum og det aller nødvendigste.

DEN BORGERLIGE MODELL Kampen mot økologiske ustabile tilstander må aldri føres på en slik måte at de økonomiske forholdene tildekkes. Det er alltid en fare for at den teoretiske og praktiske innsats på det økologiske felt blir et politisk alibi for dem som ønsker å opprettholde privatkapitalismen som system.

Dette må for all del ikke skje. Individualisme er kjennetegnet på og egoisme er drivkraften bak privatkapitalismen. Dette gjennomsyrer også hele den tradisjonelle økonomiske teori.

Kollektivet er utgangspunktet i de »få» tilfellene hvor frikonkurransemodellen ikke gir et »korrekt» bilde aven idealisert økonomi.

Teoriene for monopolistisk konkurranse og for monopoljduopoljoligopol blir nærmest behandlet som særtilfeller. Eksterne virkninger av produksjon og konsum blir lite drøftet selv om de er innebygget i enhver

prod uksjons- og konsumprosess (jfr. ma terialbalanseprinsippet). Privatøkonomiske kriterier blir lagt til grunn ved optimaliseringsprosessen. Uoverensstemmelser mellom private og sosiale kostnader blir undervurdert.

Konsument og produsent opptrer alltid >>uavhengig» av hverandre. Deres handlemåte er alltid »rasjoneli» og de maksimerer henholdsvis nytte og profitt. Ikkekvantifiserbare forhold blir lite diskutert. Fordelingsaspektet blir lite fremhevet. Faktum er at den tradisjonelle økonomiske teori er med på å forsvare og å støtte opp under det nåværende system. Andre økonomiske system blir knapt berørt. Økologien som er den økonomiske teoriens motpol, blir aldri nevnt. (Økologi bør faktisk inngå som en naturlig del av et økonomistudium.)

KONKLUSJON En reduksjon av den materielle levestandard vil antakeligvis måtte finne sted. En begrensning av produksjon med »innebygd slitasje» og av ren »søppelproduksjoll» vil virke i motsatt retning. En utbygging av primærnæringene og spesielt tertiærnæringene vil være naturlig og ønskelig. Den materielle levestandard og livsstandarden vil så kunne heves i takt med samfunnsmedlemmenes ønsker og behov, den teknologiske utvikling og den økologiske tilstand . Lokalsamfunnet bør være utgangspunktet for all virksomhet.

En nødvendig betingelse er sosialisering av produksjonsmidlene. Dette er allikevel ikke en tilstrekkelig betingelse. En tilspissning av motsetningsforholdet mellom produksjonens

samfunnsmessige karakter og den privatkapitalistiske formen for tilegnelsen av produksjonsresultatene synes ikke å føre fram.

Overgangen til stadig mer avansert teknologi har heller forsterket den økologiske ubalanse og dermed tilslørt de økonomiske forholdene. En annen nødvendig betingelse er at vi begynner å leve i samsvar med de økologiske grunnprinsippene. Dette er en absolutt nødvendighet dersom vi ønsker å sikre vår egen og våre etterkommeres fremtid .

Privatkapitalismen løser ikke de problemene som vi står overfor. Tradisjonell økonomisk teori gir dessuten et ufullstendig og lite tilfredsstillende bilde av dagens økonomiske situasjon. Sosialistiske teorier er heller ikke godt nok utviklet til å forklare den nåværende situasjon. Det er nødvendig å inkorporere et økologisk aspekt i disse teoriene for å gjøre dem mer fullstendige. Dette har jeg forsøkt å gjøre selv om mange viktige forhold ikke kan tas opp i en kort oversikt.

På denne bakgrunn er jeg kommet til at den enveIskjøring som finner sted innenfor de sosialistiske bevegelser i Norge (med unntak av den populistiske), ikke vil føre noe sted hen. Både økonomi og økologi bør inngå som naturlige deler aven sosialistisk samfunnsanalyse.

Hovedkonklusjonen er at motsetningsforholdet økonomi-økologi er det mest sentrale idag, og at økonomi og økologi bare kan vurderes i sammenheng i forbindelse med en analyse av dagens samfunnsstruktur og den videre utvikling.

Det er på høy tid å tenke på hjemreisen i påsken - og den bør foregå på 25% fast plass med fly.

Priseks. tur/retur Bodø kr. 546,Trondheim kr. 362,Oslo kr. 267,-

Bestill nå hos

WINGE Travellkweau of 5canclilivia WINGE REISEBUREAU AlS -

BERGEN - OSLO - .STOCKHOLM - COPENHAGEN

Tårnplass 5 - Telefon 21 1080 7

REKIDRS SPALTE Med det nye år er det også kommet et nytt navn under denne spalten. Det er derfor dobbelt grunn til å starte med et Godt nytt år og vel møtt til felles innsats og samarbeid i tiden framover!

Den 15. januar kunne fratredende rektor, professor Dag Coward, legge ned sitt verv etter en stor innsats gjennom 9 år. Ved en inaugurasjonshøytidelighet i Aud. A ga han en interessant oversikt over Høyskolens utvikling i disse årene. Et par dager senere var studenter, ansatte og nære venner vertskap for rektorparet Coward i festsalen. Direksjonsmusikken og Svæverudkoret var kveldens kunstneriske høydepunkt.

Ved et årsskifte, og et rektorskifte, er det naturlig å ta et overblikk over dagens og fremtidens problemer. I noen grad forsøkte jeg å gjøre dette i inaugurasjonstalen. Kanskje det kan være verdt å gjenta et par stikkord her : De ytre betingelser stiller Høyskolen over·· for stigende vanskeligheter. Dette skyldes økende faglig press både på lærere og studenter, økende kløft mellom det antall unge som ønsker å studere ved Høyskolen og kapasiteten, en betydelig reduksjon i budsjettets stigningsrate m.v. Nettopp nå skaper reduksjonen på 12,5% i driftsutgifter i det allerede vedtatte 1973-budsjett akutte problemer.

Men vanskeligheter bør også virke som en stimulans, og det er ingen grunn til resignasjon eller passiv aksept av restriksjoner. Den sterke faglige utvikling, etterspørselen etter utdannelse, de udekkede behov for siviløkonomer, og ikke minst de bidrag Høyskolen bør kunne yte til løsningen av de nesten overveldende økonomiske problemer utbygging av trygder og helsestell, nedsatt pensjonsalder, økt naturvern og distriktsutbygging m.v. fører med seg, bør tilsi at berettigede krav blir imøtekommet. Men på den annen side er det ingen grunn til å kaste bort verdifulle krefter på planer og krav som klart ligger utenfor mulighetenes verden.

I sin politikk må Høyskolen klart forsvare akademiske og demokratiske prinsipper, men isolasjon og elfenbenstårn er ingen fornuftig strategi. Et forsvar av faglig frihet og uavhen-

8

gighet må ikke bety at en mister kontakten med »det praktiske liV». Full frihet til å eksponere sine politiske eller andre synspunkter må ikke bety at en kan sette sannhets- og saklighetskrav til side. Representasjon for alle grupper i beslutningsprosessen må ikke bety at disposisjonene tar lang tid, eller at alle medarbeidere belastes med saksforberedelser og utredningsarbeid.

Hva slags institusjon bør Norges Handelshøyskole være? Her tror jeg at institusjonens prinsipielle karakter er viktigere enn den ytre organisasjonsform. Jeg tror, uansett om Høyskolen skal forbli selvstendig eller ikke, at vårt land har behov for en akademisk enhet med omtrent den faglige struktur Høyskolen nå har, med integrert undervisningsopplegg, et betydelig fellesskap i studentenes fagkrets, med et betydelig innslag av lærere som selv har gjennomgått studiet og har en viss innsikt i større deler av fagområdene . Kort sagt: Hovedvekten bør fortsatt legges på »professional school»aspektet.

Innenfor en ramme som antydet burde det være store muligheter for samarbeid både innad og utad. Innad kan deltagelsen i beslutningsprosessen utbygges videre . Utad bør en kunne styrke samarbeidet med Uni-

versitetet i Bergen, Studentsamskipnaden, Foreningen for Norges Handelshøyskole, kandidatene , myndighetene, arbeids- og næringsliv m.v.

La meg så til slutt nevne enkelte aktuelle saker: Arbeidet med revisjon av siviløkonomstudiet har ikke hatt den ønskelige fortgang i de siste par år. Det bør n å skje en avklaring m .h .t. om det er behov for en gjennomgripende revisjon av studieplan og eksamensordning, og hvilke linjer som skal følges . En viktig oppgave er også utbyggingen av høyere avdelings studium .

Som en prøveordning for to år er det opprettet et Senter for anvendt forskning , hvor to medlemmer av styret skal oppnevnes etter forslag av NHHS. Det vil bli lagt vekt på en hurtig avklaring av de retningslinjer et slikt senter bør arbeide etter.

På grunn av nedskjæringen i Statens anleggsvirksomhet er byggingen av paviljongbygget atter en gang blitt forsinket, men jeg håper at gravingen er satt i gang når dette leses. Dessverre er det imidlertid allerede klart at bygget vanskelig kan tas i bruk ved høstsemestrets begynnelse . - På lengre sikt

arbeides det med behovsanalyser for et større nybygg som håpes igangsatt 1977/78 .

En større sak av spesiell karakter gjelder idrettshall for studenter og ansatte . I budsjettet for 1974 er det ført opp leie av idretts- og svømmehallen på Stemmernyren , som ventes ferdig høsten 1974. Studentene har imidlertid gjort et stort arbeid med planlegging av et idrettsbygg på høyskoletomten , og Kollegiet har gitt sin prinsipielle tilslutning til forslaget om å reise et slikt bygg på tomten . Dette forslag må bearbeides videre og fremmes som egen sak , og så får vi håpe på et slikt bygg i 1975!

For å styrke deltagelsen i beslutningsprosessen har Kollegiet vedtatt at det skal utarbeides forslag for å gi det ikke-vitenskapelige personale representasjon i Kollegiet og avdelingsstyrene m .v.

Ellers har de første ukene gått med til arbeidet med budsjettforslaget for 1974 og langtidsbudsjettet for 1975-78. Nå er forslagene heldigvis blitt ekspedert til Departementet, og det blir mer tid til å ta opp nye saker. Forhåpentlig mer om det neste gang.

Olav Harald Jen sen

-

9

Professor, antiteknokrat og populistideolog Ottar Brox har sidan han kom med boka »Hva skjer i Nord-Norge? » i 1966 vært populistenes sjefsideolog i Norge. Han hal vært og er teknokratiets fremste kritiker og det er i første rekke Arbeiderpartiets politikk han har rettet skytset sitt mot. Særlig har han k lart å anskueliggjøre Statens og storkapitalens nære og n ødvendige samarbeid i det seinkapitalistiske samfunn ved å peke på hvordan Staten legger forholda til rette for sentervekst og urbanisering på bekostning av utkantbefolkningens og lok alsamfunn ets interesser. Således pådro han seg manges vrede da han nylig sendte et kritisk notat om Landsdelsplanen for Nord-Norge til ca. 60 formannsskap.

I høst kom det ei ny Brox-bok på markedet med titelen »Politikk . Bidrag til en populistisk argumentasjon.» Boka er en essay-samling som spenner over et vidt sektrum fra spesielle nordnorske problemer med generelle trekk fra debatten om lokalsamfunnet, videre om samfunnsplanlegging i Skandinavia og debatten i SF samt kritikk og bokanmeldeiser. Artiklene er skrevet fra 1966 til mai 1972.

I forordet understreker forfatteren at det ikke dreier seg om en fullstendig framstilling av et populistisk grunnsyn, men som en demonstrasjon av den praktisk-politiske nytte en kan ha av slike kritiske synsmåter på økonomisk og sosialt liv. Det er naturlig at Brox sier dette ettersom det etter min mening ikke eksisterer noe enhetlig populistisk ideologi. Populismen er snarere en politisk retning med front mot det teknokapitalistiske samfunn enn en klar ideologi slik som f.eks. marxismen-leninismen. Den populisme en finner i Senterpartiet er ulik den en finner i SF, men naturligvis finner en visse felles grunntrekk som man legger større eller mindre vekt på, f.eks. desentralisering av foretak , penger og makt, økologisk balanse og grad av sosialisme. Som Norges fremste utkantsosiolog har Brox gjort undersøkelser om hvilke grupper det er som flytter og hvilke grunner de har. Det er ikke familier som vanligvis flytter, men ungdom. Men ungdommen vender gjerne tilbake til lokalsamfunnet dersom det finnes sysselsettings10

muligheter på hjemstedet . En nærmere drøfting av desentralisert næringsvirksomhet er gjort i boka »Hva skjer i Nord-Norge? » Brox hevder at det ikke er ulikheter i verdigrunnlaget mellom generasjonene som gjør at folk flytter. Det hevdes jo ofte at ungdom flytter for å få del i »de urbane goder» som de ikke har muligheter for i hjembygda. Det er derimot det offentlige som systematisk graver grunnen unna småsamfunnenes muligheter ved å prioritere investeringer i vekstsentra på bekostning av utkantene ut fra ideologien om »livskraftige lokale sentra». På dette området er Brox på sitt beste idet han viser at en kan drive en langt effektivere distriktsutbygging ved å utnytte de naturlige ressurser i lokalsamfunna enn ved å investere i vekstsentra (eller

ttor BO rox Politikk Bidrag til en popurlStisk argumentasjon

li

basisområder som er den nyeste betegnelsen) . Dette betyr ikke at Brox er imot sentrumsdannelse, men han skiller mellom et senter som vokser på bekostning av omlandet , (et parasittisk senter) og et senter som vokser med omlandet, (et symbiotisk senter.) Et parasittisk senter konkurrerer med omlandet om kapital, arbeidskraft og ekspertise. Et symbiotisk senter derimot, ut fyller omlandets næringsvirksomhet , og det rommer senterfunksjoner som knapt kan utføres av omlandet , f.eks . TV-verksted eller meieri. Senteret får da en komplementær funksjon .

Boka har et avsnitt kalt »Iokalsamfunnet , ein nøkkel til dei store problema», der det legges vekt på at avfolking av utkantene og urbaniseringsproblemer er to sider av samme sak. Avfolkinga har også sammenheng med u-Iandsproblema, idet vi importerer proteir so m går til dyrefor istedetfor å utnytte våre egne ressurser som f.eks. fjellbeiter. Og dette er vel og merke protein som u-landa trenger sjøl for å kunne avhjelpe sine ernæringsproblem.

Når det videre gjelder økologisk balanse er etter min mening Hartvig Sætra langt

bedre til å knytte dette sammen med en populistisk argumentasjon (Populismen i norsk sosialisme, PAX 1971).

Fra debatten i SF har Brox en artikkel fra 1969 der han går inn for å beholde SUF innen partiet. Her har Brox skiftet linje de siste åra (men det er det jo også andre som er raske til) , og han går nå hardt imot m-l'erne i den politiske debatten.

Brox har klare og provoserende standpunkter. Derfor må han tåle kritikk fra såvel sosialdemokrater som m-I-ere. Boka er for det meste lettlest og fri for akademiske krøllformuleringer .

Jeg synes boka er meget lesverdig ettersom Brox vel er den som klarest formulerer hva som menes med populisme idag. Populismen er ifølge Brox både radikal og konservativ. Mon tro det er derfor han omfavner Høyre i begeistringen for folkekapitalismen?

Ikke tror jeg at man får gjennomført sosialismen på den måten.

Boka koster 23 kr. (billigbok! ). Men med aksje i PAX får du både denne og andre bøker med 40% rabatt I Gunnar Myrvang

UNIVERSITETENES REISEBYRÅ Studentenes Reisebyrå HAR DE REISEPLANER? Ta snarest kontakt med SENTERET, Parkvei 1.

Deres eget reisebyrå i STUDENT-

Få betryggende assistanse av vårt kvalifiserte personale ved alle Deres reisearrangements, kongresser eller møter.

Benytt UNIVERSITETENES REISEBYRÅ som gjerne sender sin representant til NHH for konferanse!

Telefon 23 31 90

11

IDRETTS-

BYGG VED NHH? Ja hvorfor ikke. Ut fra denne holdning nedsatte styret høsten 1972 et arbeidsutvalg som skulle se nærmere på saken .

Vi tok kontakt med FFNHH i Bergen, som straks sa seg villig til å stille de nødvendige midler til disposisjon i form av et rimelig statsgarantert lån som om nødvendig kunne være avdragsfritt. Med dette tilsagn ihende innhentet vi fire tilbud hvorav to fattet vår spesielle interesse, nemlig et på en gymnastikksal på 32 x 27m og et annet på t!n idrettshall med internasjonale mål, 42 x 22 m. Med hallen følger også en gymnastikksal på 25 x Il m. Pr. oktober 1972 var prisene eksl. merverdiavgift h.h.v. ca. 1,5 og 2,4 mill. kroner. Samtidig tok vi kontakt med Bergen kommune som kunne tilby NHH 12-15 uketimer i den prosjekterte hallen på Stemmemyren.

Vi har vurdert tilbudene og vil her kort redegjøre for vår prioritering.

Kommunens tilbud IS uketimer synes å være maximum vi kan få leie, og vi kan under ingen omstendigheter regne med flere uketimer selvom studenttallet ved NHH vil øke i de kommende år.

Dog vil dette tilbud representere en forbedring fra dagens situasjon dersom vi også i fremtiden får beholde den tilmålte tid i Studentsenteret. Leietiden kolliderer delvis med de ansattes arbeidstid.

IS uketimer i 40 uker gir en årlig kostnad på ca. 140.000 kr. (prisstigning?)

Gymnastikksal til 1,5 mill. kroner (Block Watne).

Denne er stor nok til å dekke behovet for treningslokaler ved NHH i en tid fremover.

Salen må kunne brukes som eksamenslokale.

Muligheten for utleie er begrenset.

Arlige kapitalkostnader iflg. tilbud fra FFNHHiB. ca. kr. 90.000 Hertil kommer vaktmesterassistent og vedl. hold, tils. kr. 75.000 kr. 165.000

12

Bilde av det fore slåtte anlegget

Idrettshall til 2,4 mill. kroner (Combihallen) .

Dette er efter vår mening det absolutt beste tilbud da man i tillegg til en idrettshall med internasjonale mål får den tidligere gymnastikksal, som med fordel også må kunne nyttes som eksamenslokale . Hallen bør kunne leies ut et par timer hver dag inntil NHH har behov for hele kapasiteten .

Kapitalkostnader beregnet som ovenfor ca . kr. 150.000 Vedlikehold og vaktmesterassistent kr. 85.000 kr. 235.000 - evt. utleie. 10 uketimer utgjør ca. kr. 100.000 Hvilket skulle tilsi en nettoleie på ca. kr. 135.000 Mulighetene for utleie synes meget gode da bl.a . bedriftsidretten synes å ha et nærmest umettelig behov for lokaler. Denne hallen bør også kunne leies ut til messer o.l. om sommeren .

Som man ser så behøver ikke Combihallen å bli dyrere for NHH enn det å leie tid hos Bergen kommune. Forskjellen er bare den at ved å ha eget idrettsbygg, så kan vi disponere tiden som vi vil pluss at vårt fremtidige behov er meget bedre dekket.

På grunnlag av disse fakta sendte NHHS til Kollegiet en anbefaling om bygging av idrettshall ved NHH. Kollegiet har siden gitt sin prinsipielle tilslutning til tanken om reisning av eget idrettsbygg på Høyskolens område, og det har besluttet at en utførlig begrunnelse for forslaget skal tilstilles Departementet.

Slik står saken idag, så nå er det å håpe på myndighetenes velvilje.

I arbeidsutvalget Jan R. Stavik Truls Holthe Nils P. Beck .

«

Hålften av alla som finns er kvinns

»

OM KVINNESAKEN AV BIRGIT HELENE JEVNAKER

Det oppsving kvinnesaken igjen har fått i den vestlige del av verden, etter å ha ligget nede siden 30-årene, er det et utslag aven fiks ide hos den moderne kvinne? Har ikke kvinnene nå fått de fleste formelle rettigheter, og burde da benytte seg av disse istedenfor å la aktiviteten få utløp gjennom særegne kvinneorganisasjoner? Et kjernepunkt er om kvinnene fremdeles er et »undertrykt folk» :

Vi behøver ikke lette mye på sløret for å fi nne at kvinnene er undertrykte på mange måter: i oppdragelse og utdanning, intellekt uelt og følelsesmessig. I familiesituasjonen er de aller fleste norske kvinner økonomisk og sosialt avhengige av sine ektemenn. I yrkeslivet tilhører kvinnen lavtlønnsgruppen bl.a. pga. manglende utdannelse. Likeledes blir det påstått at hun representerer en ustabil arbeidskraft. Sannheten er imidlertid at både menn og kvinner i lavtlønnsgruppen har høyere fraværsprosent, kvinner litt høyere enn mennene . Men hvem er hjemme når ungene er syke? - Den nødvendige sosiale service som mannen tar som en selvfølge, eksisterer knapt for kvinnene. Uansett hvor »liberalt» innstilt mennene er, blir det i praksis kvinnene som utfører det meste av husarbeidet. I en undersøkelse foretatt ved Sosiologisk institutt , Oslo, ble en gruppe studenter (ca. 70) testet ved hjelp av holdningsskjema og tidsdagbok. I gruppen med barn (omtrent halvparten) viste det seg at kvinnen gjorde gjennomsnittlig 2 timer og 20 min. mer husarbeid og barnepass enn mannen på en hverdag. Men 93% av alle studentene hadde sagt seg enige i at yrkesektepar skal være like ansvarlige for dette arbeid. Når ikke engang studentene, som kan disponere sin tid ganske fritt, makter å gjennomføre en endring her, er det ikke merkelig at vanlige kvinnelige arbeidstakere stort sett sliter i en dobbe'tpresset situasjon. De dårlige lønnsforholdene, økende avstand til arbeidsstedet, og

lite varierte arbeidstilbud til kvinner overhodet, virker ikke altfor tiltrekkende på hjemmehusmoren, - som på grunn av forbedrete hjelpemidler i hjemmet og »voksne» barn mangler beskjeftigelse og meningsfylt innhold i livet sitt.

Men i perioder hvor industrien trenger den kvinnelige arbeidskraften , tilbys de deltidsog sesongarbeid. Når arbeidsmarkedet ikke lenger er så stramt, dyttes de først ut igjen sammen med gamle og »uføre». For kvinnen betyr dette ennå en gang »Kinder, Kuche , Kirche».

Er det kanskje slik at dette arbeid ligger spesielt tilrette for kvinnene ut i fra biologiske egenskaper? Dette argument er endelig tilbakevist av vitenskapen. Da må det dreie seg om miljøfaktorer, en kulturell og sosial historie som opp til i dag har presset gutten og piken inn i hver sine meget avgrensede roller, hvor kvinnene har fått tildelt den passive, delvis umyndiggjorte. At kvinnene derfor har utviklet visse »knep» for å oppnå en viss makt i sin tilværelse, er ikke til å undres over.

Kvinneundertrykkingen fungerer i forlengelse av et patriarkalsk familiesystem som har sin rot i Hellas for 2500 år tilbake. Før dette, levde mann og kvinne i et likeverdig forhold i de gamle kulturriker. En tid var kvinnene i Egypt t.o.m. »oppvurdert». Husarbeid ble ansett som en maskulin beskjeftigelse , mens jakt etter fugler var forbeholdt kvmnene. Vette siste er selvfølgelig like galt. Vi ønsker ikke noe arbeid vurdert som spesielt maskulint eller feminint. Vi ønsker det enkelte menneskets rett til fri utfoldelse av sine evner - et demokratisk prinsipp som ble slått fast i det 18. årh undre.

Men Menneskerettighetserklæringen (1789) hadde imidlertid ingen tanke på at det med ordet menneske- man, homme- skulle mene noe annet og mer enn mannen.

Disse forhold, som her er mangelfullt beskrevet, medfører at det som også er menn es13

kesak, har fått en spesiell rekkevidde for kvinnene. Derfor ligger det ikke implisitt noe angrep på mannen som sådan, i begrepet kvinnesak. Det setter istedet tragedien inn i en historisk samfunnsmessig sammenheng, kvinnenes egen historie - som omtrent ikke har blitt belyst i historiebøkene. En mer dyptgående analyse av kvinnenes situasjon vil forhåpentlig fremkomme på Foreningsmøtet 15 . mars. For å puste litt liv i debatten ved kantinebordene, har vi spurt noen av

»nøkkelpersonene» i høyskolens sosiale liv denne våren. Forholdet mellom kjønnene er 2/ l, men med undertegnede inkludert skulle dette rette seg ut. Vi har valgt to radikale gutter, da det eldgamle Lutherske syn på kvinnen er godt nok kjent fra før. Dessuten kunne det jo være interessant å se om radikalerne er like »radikale» i sitt syn på kvinnen . Spørsmålet som ble stilt, var ganske enkelt følgende : »Hva forbinder du med ordet kvinnesak ?»

Georg Backer : Det er vel etter hvert blitt allmenn enighet om at kvinnen i vårt samfunn blir und ertrykket, så vel i familielivet som i det økonomiske og sosiale liv. Dette til tross for at vi har lovfestet likestilling mellom kjønnene, men det er med kjønnsdiskriminering som med rasediskriminering, den er så godt innarbeidet i sinnene hos folk at den er vanskelig å utrydde. Lovene alene gjør det i hvert fall ikke.

Vi lever i et mannssamfunn, dvs. mennene har stort sett all makt. Følgelig er det meget nærliggende å spå at det er mannen som er kvinnens hovedfiende som må bekjempes før hun kan oppnå likestilling. Etter mitt syn er dette å se på symptomene og hoppe over årsake ne , og for å finne disse bør vi betrakte samfunnet og finne hvilken innvirkning det har på utviklingen av kjønnsroller. Hvis vi kikker litt rundt oss finner vi straks at alt er lagt til rette for at gutten skal falle inn i rollen som den sterke, aggressive mannen.

Han blir oppdradd til å leke med biler, ikke å gråte osv. , mens piken på tilsvarende måte 14

faller inn i rollen som svak og avhengig kvinne.

Erfaringsmessig er det vanskelig å endre det etablerte samfunn. Det vil si at samme hvor mye kvinnene roper og skriker vil de aldri oppnå reelle forbedringer i sin situasjon hvis de ikke selv prøver å angripe problemet fra bunnen av. Nemlig ved å påvirke barna de som skal styre samfunnet i neste generasjon. Riktig eller galt, kvinnen er den som har størst innflytelse over et barns oppdragelse, i hvert fall i de første l O år. Derfor er det kvinnen selv som må sørge for at barnet ikke vokser inn i den tradisjonelle kjønnsrolle, som hun selv er så sterkt imot. Og det gjelder ikke bare i hjemmet , overalt hvor hun har innflytelse over barn (f.eks. i skolen) må kvinnen påvirke barnets kjønnsrolleoppfatning.

Og dette er etter min mening ikke bare kvinnesak, men også mannssak, idet jeg mener at de eksisterende kjønnsroller ikke bare er til skade for kvinnen, men også for mannen.

Elisabeth Dokka : I løpet av de siste årene er kvinnesak blitt et stadig tilbakevendende tema. I begynnelsen var det rene såkalte »rød strømper» som markerte seg, men nå har ordet blitt noe mer moderert. Jeg ser ikke bort ifra at en hel del fre mdeles ser på kvinnesaken som en form fo r kvinnenes frigjøring, men jeg mener det stikker dypere enn som så. Det er opplagt at kvinnene på en delområder er diskriminerte, dette er vesentlig av historiske og tradisjonelle årsaker. Dette vil etter min mening etterhvert falle naturlig bort, ettersom kjønnene mer kan skifte rolle i samfunnet.

De såkalte »rødstrømper» vil fremskynde denne utviklingen. Dette mener jeg til en viss grad er riktig, men tempoet mener jeg er noe overdrevet.

Kvinner har jo også en del privilegier og kvinnesaksforkjemperne har blitt kritisert

for at de ikke er villig til å oppgi disse privilegier. De vil med andre ord kun skaffe seg flere fordeler, det er ikke en virkelig likhet mellom kjønnene. Disse synspunkter mener jeg er helt feil, de som hevder disse, har so m oftest ikke forstått problemet , men ser på det so m ren fleip.

Når det gjelder vår egen sit uasjon som ferdige siv.øk., er det opplagt at vi piker ofte må stille i køen bak våre mannlige kolleger.

Dette er stort sett ikke av faglige grunner, men av praktiske grunner, nemlig at det viser seg at kvinner er mere ustabile i arbeidslivet enn menn.

Jeg tror at selv om denne saken ikke påskyndes vil den av seg selv utvikle seg den »rette» veien. Jeg tror også at alle er blitt mer oppmerksom på problemet i den senere tid.

Folk er nå blitt klar over at det virkelig er et problem.

Svein Randa: For det første tror jeg ikke at det er noe entydig svar på hva kvinnesak er. Det finnes jo en del organisasjoner på kvinnesiden som bekjenner sitt virke til denne sak, men som vel ikke akkurat har de samme mål. Derfor vil jeg heller svare på hva jeg mener kvinnesak burde være.

Nøkkelordet må være likeverdighet, og like viktig som å oppnå denne likeverdighet blir det å være seg bevisst denne likeverdighet. Det siste tror jeg er en hard anstøtssten.

Gjennom historien har kvinner (en del da) oppfattet seg som underordnet, og det går igjen enda, eksempelvis ved oppdragelsen.

Med likeverdighet tenker jeg naturlig nok først og fremst på arbeidslivet. Stikkord er

her: lik lønn for likt arbeid, oppvurdering av typiske kvinneyrker, adgang til »mannfolkyrkeD>, osv.

Men like viktig som dette, ja det er faktisk et grunnlag for å oppnå ovenstående, er at kvinnene forstår nødvendigheten av, og blir opplært til, å få seg en solid utdannelse. Det er en absolutt forutsetning for å oppnå en friere og mer likeverdig stilling. Så langt er vi ikke kommet i dag.

Kampen for å oppnå likeverdighet og forståelse for likeverdighet forstår jeg som de viktigste sider ved dagens kvinnesak. Saken har nok også andre viktige sider, f.eks. den seksuelle, uten at jeg skal komme mer inn på den.

15

Prolog (med ironi). •

•

ikke vondt ment

Røde strømper over landet går.

Kvinnearmeen er på vei.

Med hengende, BH-løse bryster, - seksuelle lyster mannssamfunnet ryster , og husmødre tyster.

Hvor vil de hen?

Er de amazonene, som vil kontrollere kronene, - om-gruppere sonene - løsrive konene og finne de nye tonene , til sin egen melodi?

Hva om de utnytter sin majoritet - i Norge, Kiæmpers fødeland.

Hva om de prostituerer seg, og virkelig selger seg dyrt, til Sønner av Norge.

Hva om de sluttet å gråte når mennene stod op og kiæmpet.

Hva om ikke kvinnens plass var i hjemmet når vi var en herre på by'n. ' Hva om de ikke tier i forsamlingen, men slutter med famlingen .

Tar oppstilling i sin egen falang som gir dem selvtillit for første 'gang.

16

Hva om Mor Norge ble levende manifisterte seg og ble krevend~.

Leste kamp-skrift mellom veene og fødte de nye kvinne-ideene. ' Ja, hvor vil de hen, disse kjønns-objekter.

Solgte, skrevende og skjermete hånete , harselerte og herjete. ' De vil så spiren til en ny kim, hvor like-verd er det alt-omfatt ende maxim.

De vil likestilling, i protest mot »naturens orden» hvor kvinne og ma nn ' er blitt tjeneren og lorden.

Det er ikke andres skjøtsel, men deres eget verk.

En jomfru-fødsel historisk, stor og 'sterk.

Respekter og ikke harseler.

La oss ikke gi de m bane-sår nå når røde strømper ' over landet går.

Matz Sandman

Noen nye kvinnebevegelser/En kort orientering av BIRGIT HELENE JEVNAKER

Hvorfor har det oppstått nye spesielle organisasjoner for kvinnene? Hva er det som kjennetegner disse?

De gamle var hemmet av to ting, i den grad de i det hele ta tt har arbeidet med kvinnespørsmål. Husmorforbundet kan vel f.eks. knapt sies å ha gjort det. Tradisjonelt er nemlig veldedighetstanken vært en av de aller mest utbredte ideer i kvinnebevegelsen.

Man slåss for andre som er vanskeligstilt.

Dette er i seg selv beundringsverdig, men resultatet har vært at man setter selve kvinnesaken som bisak. De to faktorene jeg var inne på, er følgende: Kvinneorganisasjonene har enten vært borgerlig eller de har jobbet for kortsiktige reformer innenfor det nåværende samfunnssystem.

Målsettingen har vært likestilling med menn slik som menn har det i dag, eller den har vært bundet til et bestemt politisk parti og blitt en slags uselvstendig underavdeling av partiet. Felles for de fleste har vært manglende evne til å aktivisere medlemmene.

Behovet for nye selvstendige kvinneorganisasjoner meldte seg i slutten av sekstiårene.

Impulser fra utlandet har betydd mye, spesielt har de amerikanske kvinnebevegelsene hatt stor innflytelse på utviklingen av kvinnegrupper i Vest-Europa. Her stiller Women's Liberation Movement (Women's lib) seg sen tralt i bildet.

Nyfeministene i Norge begynte å arbeide for vel 2 år siden etter at Jane Freeman hadde vært på Blindern og fortalt om den amerikanske nyfeministbevegelsen. Typisk for feministbevegelsen er dens nærmest anarkistiske oppbygning. Den består av mange forskjellige grupper som ikke har noen felles ledelse, men fungerer selvstendig og gjerne uavhengig av hverandre. Denne kollektive stilen kan sees som en reaksjon mot det autoritære samfunnet, mot den »mannlige» hierarkiske organisasjonsstrukturen som medlemmene vil bort i fra. De setter bevisstgjøring og utvikling av søsterskap som det primære, men i realiteten har det ofte oppstått ikke- demokratisk valgte ledere likevel.

Deres syn på mannen er ikke entydig negativt, det varierer selvsagt mye fra gruppe til

gruppe. Men likevel tør jeg hevde at de har rettet for mye oppmerksomhet i den retning, istedenfor å rette søkelyset mot samfunnssystemet. Og de har muligens medvirket til at fleipen mot kvinnesaken ikke har avtatt, selv om de her ikke har hovedansvaret.

Kvinnefronten kom i stand etter at Wenche Hjellum hadde holdt et foredrag i DNS , og den oppsto delvis som en reaksjon på NF. Den baserer også sin virksomhet på grupper, men har en fast organisasjonsstruktur. Fronten hadde sitt konstituerende landsmøte i desember-72. Ca. 200 representanter fra 22 forskjellige steder i landet møtte med stemmefullmakter fra gruppene sine. Det ble valgt et Landsutvalg, og organisasjonsvedtekter ble vedtatt. Arbeidsprogrammet trekker opp linjene for arbeidet både på lang og kort sikt. Her fremheves at kvinnefronten skal være en slagkraftig og selvstendig organisasjon . Den skal samle ulike grupper av kvinner i arbe~det mot økonomisk, politisk, kulturell og seksuell utbytting og undertrykking. Den vil arbeide offensivt for kortsiktige forbedringer av kvinnenes situasjon for å nå frem til kvinnenes frigjøring på lang sikt. Likeledes vil de bekjempe det kjønnsrollemønster som også mannen har blitt oppdratt til. Målet er et samfunn der alle har like muligheter og der alle sosiale forskjeller er opphevet .

Kvinnegruppene i Bergen som startet ved påsketider i fjor, sluttet seg til Kvinnefronten ved årsskiftet.

Til slutt vil jeg nevne at Kvinnegruppa/ NHH ikke står tilsluttet noen av disse bevegelsene. Den er ikke klart definert, men jeg vil karakterisere den som en trenings- og bevisstgjøringsgruppe. Oppslutningen varierer noe, maksimalt har det vært ca. 30 stk. på plenumsmøte. Ellers er også vi inndelt i mindre grupper hvor den enkelte mer kan få komme til ordet. Det skal mot til å prate i en stor forsamling, og de flestes oppdragelse (også mange gutters) har ikke rettet seg mot dette. Manglende kunnskaper er også et moment. .

Vi har besluttet å ta opp alle slags emner som kan interessere oss, og forsøke å ta opp kjønnsrolleproblemer når begge parter er representert.

17

Hvilken linje fører ML'erne i Studenttinget Av PER HEUM

Per Heum gir i denne artikkelen først en orientering om bakgrunnen for krisa i Studenttinget/Samskipnaden. Deretter kritiserer han den linje flertallet iS. T. nå står på.

Det er forsåvidt en lang, komplisert utvikling, men den politiske følge er alvorlig, mener Per. Enhver student plikter å følge med i saken, det er jo hans/hennes egen situasjon det gjelder.

De siste 3-4 månedene har det skjedd mye rart i Studenttinget, noe de fleste studenter vel ikke har unngått å legge merke til. Det hele startet med at ST på møtet 24.10.72 skulle behandle en komiteinnstilling som hadde vurdert Studentsamskipnaden som interesse- og velferdsorganisasjon for studen tene. Komiteen var sammensatt av alle de betydeligste politiske grupperinger i studentverdenen, og innstillingen var enstemmig. Nå viste det seg imidlertid at ML'ernes to representanter i komiteen tydeligvis ikke hadde ivaretatt marxist-leninistenes syn godt nok, for på det nevnte ST-møtet gikk hele ML-gruppa pluss sympatisører mot innstillingen, og den ble nedstemt. Dette førte til at et flertall i A U stilte sine plasser til disposisjon for ST-flertallet, og på et ekstraordinært møte en uke senere ble det valgt nye medlemmer til A U. De vesentligste grunner for at komiteinnstillingen ble nedstemt var: l. Komiteen avviste statlig driftssubsidiering av Samskipnaden da svært få utdanningssøkende har organiserte velferdstilbud, og at bare en liten gruppe derfor ville nyte godt av det. ML' erne ønsket statlig driftssubsidiering for å hindre prisstigning.

2. Komiteen aksepterte prisøkning på Samskipnadens varer og tjenester innenfor rammen av økte lån og stipend. En økning av låne- og stipend rammene ville komme alle utdanningssøkende til gode. Likeledes ville de ansattes arbeidsplasser sikres ved en slik strategi. (De ansatte i Studentsamskipnaden i Bergen sluttet forøvrig opp om komiteinnstillingen og ville gi sin støtte til kravet om økte lån og stipend.) ML' erne ville imidlertid 18

ikke slutte seg til en innstilling som ikke dannet en front mot prisstigning ved å gå imot prisøkning på Samskipnadens varer og tjenester.

3. Komiteen avskrev Samskipnaden som interesseorganisasjon for studentene, men sa den kunne brukes som et middel i en interessekamp. ML' erne ville ikke avskrive Samskipnaden som interesseorganisasjon.

Hva har så skjedd etter at ML' erne vant fram med sine synspunkter i ST og fikk flertall? Ser en nærmere på dette, finner en at ST, inkludert ML' erne, gradvis har beveget seg i retning av komiteinnstillingen som ble nedstemt, og at de nå i realiteten har sluttet seg til den.

I høst ble det riktignok fattet vedtak i ST om at en måtte »bekjempe ethvert forsøk på ytterligere prisstigning» og at »det må aksjoneres for krav om driftssubsidier fra staten».

Dette har imidlertid bare vært papirvedtak som ikke har resultert i en eneste konkret aksjon. ST utsatte også budsjettbehandlingen til over nyttår »for at studentene skulle diskutere hvordan de kan møte statens samlede framstøt på det økonomiske området», som det het. Dette er imidlertid heller ikke blitt gjort.

I alle disse vedtak var ST splittet i to nesten like store grupper hvor flertallet kom fra ML' erne og sympasitører mens mellomgrupperingen (vesentlig AUF-,tud., PAGstud. og SF-stud.), som støttet komiteinnstillingen, utgjorde mindretallet.

ST ENDRER HOLDNING. Til første ST-møte i vårsemestret hadde AU enstemmig utarbeidet et forslag til vedtak som aksepterte prisøkning på kantinene, men som gikk i mot prisøkning på hybelhusene før en fikk løfte om kompensasjon for prisstigningen. AU tok da ikke stilling til i hvilken form kompensasjonen skulle gis. På et møte mellom de forskjellige politiske grupperinger og AU kom en fram til at kompensasjonsformen måtte spesifiseres, og alle ble enige om at den måtte være i samsvar med DUK's (De utdanningssøkendes kontaktutvalg) krav, - nemlig økte lån og sti-

pend . Strategien var så at Samskipnaden p.g.a. tapte inntekter ved ikke å øke prisene på hybelhusene, skulle la være å betale renter og avdrag til Husbanken, for på den måten å øve et press på staten. Samtidig var det sannsynlig at staten ville endre budsjettvedtaket i Samskipnaden p.g.a. styre mindretallets ankerett. Det ville da bli bestemt høyere husleier, og en »aksjon gammel husleie» ville da bli rettet mot staten og ikke mot Stud entsamskipnaden. (En forutsatte da at styret i Samskipnaden ville følge det vedtak som ble fattet i ST) . Dette ble da også vedtatt i ST mot en stemme.

La oss nå se hva dette vedtaket innebærer i relasjon til innvendingene mot den nedstemte komiteinnstilling (jfr. tidligere i artikkelen). l. Vedtaket inneholder ikke noe krav om statlig driftssubsidiering for å hindre prisstigning.

2. Ve dtaket aksepterer prisstigning på Samskipnadens varer og tjenester og søker kompensasjon ved økte lån og stipend.

3. En nytter ikke Samskipnaden som interesseorganisasjon , men kun som et middel i inte ressekampen til støtte for DUK's krav.

Dette innebærer full støtte til komiteinn· stillingen på de punkter hvor ML' erne tidligere sa seg uenig.

ST UNDERGRA VER SIN EGEN POSISJON Samtidig med at ST nå har slått inn på den linje NHHS og mellomgrupperingen i ST har forsvart siden debatten startet i høst, har ST selv redusert sin betydning i studentdemokratiet.

Det hele startet med at styret i Samskipnaden i høst vedtok et annet budsjettopplegg for 1973 enn ST. Nå står det riktignok ikke noe sted at styret i Samskipnaden må følge ST-vedtak. Det har imidlertid vært praksis at styret har gjort det, og dette var første gang styret og ST fattet divergerende vedtak i samme sak. I denne situasjonen ville det være naturlig for ST å vedta mistillit til de 5 ST -valgte styrerepresentantene. Det står ikke eksplisitt noe annet sted at ST kan vedta mistillit til styret, men i og med at ST velger 5 av de 8 representantene, må de vel reelt sett kunne kaste dem også. I alle tilfelle tror jeg ikke at noen ST -valgt styrerepresentant vil sitte i styret uten ST' Stillit.

Et flertall i ST, anføn av ML'erne, stemte imidlertid ned det mistillitforslaget som ble reist. ML'erne hevdet at det ikke var så viktig med rene prinsipielle linjer , og i og med at 4 av de 5 ST -valgte styrerepresentantene bare skulle sitte til I.l. 7 3, kunne det nye styret endre budsjettved taket i samsvar med det som ble vedtatt i ST i januar.

Som tidligere nevnt, samlet ST seg om et nesten enstemmig vedtak i budsjettsaken i januar, men heller ikke det nye styret, hvor bl.a . formannen er ML' er, klarte å følge ST-vedtaket. Det fattet et vedtak som tok vekk hele den politiske effekten ved ST -vedtaket. Intet ville være mer naturlig enn at ST denne gangen vedtok mistillit til de ST-valgte styrerepresentan tene som i november på ære og samvittighet lovte å følge ST-vedtak. Men nei , flertallet i ST, også denne gangen anført av ML'erne, ville ikke vedta mistillit. Det ble kun uttalt misnøye med styrevedtaket, - og nye løfter ble gitt om at de ST-valgte styrerepresentantene i hvert fall i framtida skulle følge ST-vedtak.

Dette er en farlig utvikling. På denne måten undergraver ST sin egen betydning i studentdemokra tiet. ST har allerede skapt presedens for en praksis som betyr at styret kan gå sine egne veier , uavhengig av ST, og bare bli møtt med vedtak i ST som uttrykker misnøye med de vedtak styret har fattet.

Dette er å frata seg selv muligheten til å øve kontroll over den organisasjon som skal ivareta vår velferd. Og i spissen for denne utviklingen står ML'erne i Studenttinget.

OJAKO LIGGER PA HØVDE Hos OJAKO er alle varer 10% billigere.

Tilbud 5-30%. Øl og mineralvann i kasser 10%.

Hvor mange tilbud vet jeg ikke, men i alle fall over 100. Velkommen innom!

Helleveien 44

19

FOR DYRE HUSLEIER Av NILS PETTER BECK

Det har lenge vært debatt om husleiene på Samskipnadens boliger, og debatten ble ikke mindre efter at leien ble vedtatt hevet fra kr.

200 til 250 for enkelt hybler.

Settes leien til kr. 250 pr. mnd. , kan det være et visst håp om at budsjettet skal gå i balanse når man tar med i beregningen sommerens hotelldrift. Kr. 200 pr. mnd. gir et underskudd som må dekkes på en eller annen måte. Subsidieres leiene, så innebærer det en forskjellsbehandling av studenter, det vil også bli et økonomisk privilegium å få bo på f.eks. Hatleberg. Studenttingets krav om kompensasjon i form av økede lån og stipendier for alle studenter synes derfor å være en rimelig løsning.

Hva koster det så å være leieboer hos Samskipnaden?

Efter siste husleieøkning skulle tallene være som følger : Enkelthybel: kr. 250,Dublett: kr. 500,Natland (leilighet) kr. 510,Disse prisene ligger øyensynlig i overkant av hva det private marked forlanger. Imidlertid medfølger det hyblene endel »frynsegodeD>, som professor Kile kaller dem. For enkelthyblene utgjør disse goder omtrent følgende beløp pr. mnd.: Vask og hold av sengetøy: 2 ganger a kr. 10 = kr. 20.Fellesromvask : 8 ganger a 15 min = 2 timer dvs. pr. hybel 2/7 time a kr. 17,50 kr. 5.Resepsjon kr. 10.Tilsammen cirka kr. 35 .Da disse tjenester ikke er normale på det private marked, skulle den relevante leie for sammenligningsformål være 250 - 35, dvs. kr. 215,- pr. mnd. Altså for en hybel med dusj og WC samt adgang til kjøkken. Denne nettoleie synes ikke å ligge særlig meget over hva man må betale på det private marked.

NHH' erne på Hatleberg har jo dessuten fordelen av å slippe bussutgiftene.

Derimot synes leie·n av dublettene meget

20

høy: 500 kr. for to rom og adgang til felleskjøkken. Og spesielt høy når man vet at det koster 510 kr. pr. mnd. for en treroms leilighet på Natland, selvom det deri ikke medfølger noen »frynsegoder».

Selvom hyblene på Fantoft er nyere og av høyere kvalitet , med bl.a. kjøkken på hver hybel, og således var dyrere å bygge, så koster det idag det samme å bo der som på Hatleberg. Dette bl.a. ut fra et tidligere uttrykket ønske om å være solidarisk med dem som må bo på Fantoft. Men er det så rimelig at Hatleberg-boerne skal betale for den bedre standard på Fantoft?

Hvorom allting er, studentene finner husleiene urimelig høye . Hva er så årsaken til dette? Allerede er nevnt prisen på »frynsegodene», men disse forklarer ikke alt. Både Hatleberg og Fantoft er bygget med 50% statstilskudd og resten v.h.a . langsiktige og rimelige husbanklån. På slike gunstige vilkår burde leiene kunne være lavere .

Arsaken til de høye leiene kan være to .

Enten bygger man for dyrt, eller så er driftskostnadene for høye. Efter min mening skulle det ikke være nødvendig å legge opp til altfor høy standard. Dette fordi det her er tale om gjennomgangsboliger, det er få som skal bo i dem mer enn i 2-3 år. Og for denne korte perioden skulle det være mulig å bo spartansk.

Den annen årsak må evt. være for høye driftsomkostninger. Varme, lys og vedlikehold er det vel mindre å gjøre med , men rart skulle det være om ikke Parkinsons lov efterhvert har gjort seg gjeldende også i Samskipnadens administrasjon. Jeg tror det kunne være ønskelig med en »øksekommite» for å få skrellet bort evt . unødvendige kostnader.

Ved å bygge billigere og drive mer rasjonelt må det være mulig å få senket leiene.

Innvendinger om at man da kan sette arbeidsplasser i fare, anser jeg som uholdbare.

Ingen med sans for realiteter bør mene at vi med våre studielån skal drive .sosialpolitikk og nødsarbeid. Skal vi det, så vil våre lån alltid forbli for små.

Bernt og en kamerat la før jul ut på en 5 ukers bussferd gjennom Sør-Afrika, Rhodesia, Zambia, Malawi, Tanzania og Kenya. En eventyrlig reise inn i den tredje verden, langt vekk fra juleribbe og akevitt. Hvordan, hva, hvorfor? Bernt blir overøst med spørsmål i kantina, men det er ikke lett å formidle en jungel av opplevelser presset inn i nøkterne svar. Imidlertid bringer vi her en ski/dring av de politiske problemer i Rhodesia sett fra nært hold. De't er geriljaaktivitetene som er i søkelyset.

Rhodesia - økende støtte til geriljaen Av BERNT STILLUF KARLSEN

I den senere tid har verdenspressen stadig hatt oppslag om gerilja-aktiviteter innenfor Rhodesias grenser (eller Zimbabwe, som afrikanerne foretrekker å kalle landet). Stengningen av grensen mot Zambia, sammen med de generelt urolige forholdene skulle kunne tyde på litt av hvert. Hva er så realitetene bak situasjonen i Thodesia i dag?

Militært sett må det være helt klart at de operasjoner geriljaen i Rhodesia har gjennomført er uhyre enkle, og så og si verdiløse (utenom den propagandagevinst som kan trekkes fra dem). Den ene gruppens aksjoner tilhører »Hit and Run» kategorien. Geriljasoldatene finner en ensomt beliggende farm.

På forholdsvis god avstand pumpes mesteparten av den ammunisjon de har, inn i huset i håp om å treffe noen. Total score i den senere tid har vært: en lett såret farmer og to piker i 6 års alderen som ble truffet mens de lå og sov. Etter et slikt angrep starter en flukt på liv og død ut av Rhodesia, mot Zambia, eller områder i Mozambique hvor F RELIMO har delvis kontroll.

De rhodesiske »Security Forces» er imidlertid meget veltrenede og godt utstyrt, og vinner som regel kappløpet (av og til med god hjelp av Portogisiske styrker i Mozambique). Da sikkerhetsstyrkene i den siste opptrappingsfasen har fått ordre om ikke lenger å ta fanger, ender møtet med døden for de forholdsvis dårligere utrustede geriljasoldater. Den andre type aksjoner er minelegging av veier. Gevinst: To landmålere og 4-5 soldater drept.

Disse militært sett »myggstikk» har imidlertid skapt stor oppstandelse i Rhodesia.

Den jevne mann og kvinne er sjokkert over at noe slikt som dette kan skje. Tipsene, på en form for reaksjon, gikk faktisk i en så drastisk retning som til intervensjon i Zambia, for å ødelegge geriljabasene ved

grensen. Nå valgte lan Smith å stenge grensen mot Zambia en måneds tid isteden, for ved økonomisk press å få Zambia til å legge restriksjoner på gerilja-aktivitetene fra deres område. Hvor heldig dette har vært er for tidlig å uttale seg om.

Står disse kraftige reaksjoner i noe som helst forhold til de små militære gevinster geriljaen oppnår? Nei, utvilsomt ikke, men det er et underliggende forhold som uroliger de hvite i Rhodesia mer enn noe annet.

Tidligere var det alltid slik at når en geriljasoldat krysset grensen til Rhodesia, meldte den fargede befolkning i området fra, slik at sikkerhetsstyrkene meget lett kunne plukke opp inntrengerne. Dette forhold har gjort at det sitter adskillig flere geriljasoldater i Rhodesiske fengsler enn Rhodesia egentlig er interessert i. I et område hvor myndighetene trodde det bygget seg opp en geriljastyrke ble det f.eks. utlovet belønning til alle som kunne få tak i våpen, ammunisjon eller geriljasoldater. Dette medførte protester fra de lokale farmere. Alle de fargede arbeiderne stakk nemlig inn i »bushen» for å tjene seg noen raske ekstra ukelønninger.

I dette perspektiver de siste hendelser skremmende for regjeringen i Salisbury. Nå har geriljasoldater greid å bevege seg flere hundre kilometer inn i Rhodesia uten at man har fått tips om det. Enten har disse soldatene helt unngått kontakt med lokalbefolkningen, eller så har de lært av sine feil. Med andre ord sørget for å opparbeide støtte, eller i det minste ikke fiendtlighet blandt den lokale befolkning, før de har satt igang med sine aksjoner.

Hva er så bakgrunnen for denne mulige holdningsendring hos den fargede befolkning?

For å forstå det må vi gå litt tilbake i tiden. I begynnelsen av 1972 så de fleste 21

rhodesiere optimistisk på situasjonen når det gjaldt forholdet til utlandet og til Storbritannia i særdeleshet. Politikerne regnet med at man i løpet av året ville komme til en forståelse på viktige punkter, og at forholdene etterhvert ville normalisere seg.

Pearce-Kommisjonen, og det resultat den kom til, satte imidlertid en stopper for alle slike tanker. Den afrikanske befolkning greide å organisere seg og stå på ett standpunkt. NEI til forhandlingsresultatet.

Dette Nei har nå gitt en »backlasll» inn i

Rhodesisk innenrikspolitikk. Rhodesia var faktisk på vei til å kunne ha blitt en fler-rasestat. De forhåpninger som ble knust i 1972 ga imidlertid høyrekreftene vind i seilene. I den senere tid har parlamentet stadig diskutert og vedtatt lover som setter Rhodesia på gli mot et apartheidsystem.

Det er muligens en reaksjon på denne utviklingen som gir seg utslag i økende støtte til geriljasoldatene fra den lokale fargede befolknings side.

OM Å STILLE SPØRSMÅL si ikke: han har arbeidet seg opp spør : hvem har han klatret på spør: hvilke rygger har bøyd seg under tyngden av hans velstand (sakset fra Profil nr.4-72)

22

HELSETJENESTEN Studenter som er medlem av Studentskipnaden i Bergen, og som oppsøker lege i Bergen Storkommune, får gratis legekonsultasjon, i det pasientmellomlegget betales summarisk av samskipnaden.

Denne spesialordningen gjelder bare for studenten selv.

Ordningen gjelder ikke fysioterapi, medisiner 0.1., den gjelder kun ved vanlig konsultasjon.

For visse andre ytelser kan det sØkes støtte fra H ELSE FONDET. For nærmere opplysninger se »Bergensstudenten».

STUDENTSAMSKIPNADEN

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen. Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKp·s merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten.

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 211020

23

Tradisjon og kvalitet

~5a

PILSNER ?L

... . 11

A lS Hansa Bryggeri, Bergen

Sl""\iSi\\1\Ci Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonom i. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

raf

~. "

BERGENS PRIVATBANK 24

Nå har vi 5 Fosse-forretninger.

Hatleberget v/Eidsvågst.

Prestestien i Åsane Varden Fyllingsdalen Kronstad Birkeveien

GUNSTIGE TILBUD HVER U

Torsdag åpent til kl. 19.00 Lørdag 08.00 - 14.00 Ellers 08.00 - 17.00 25

SPAREBANKEN

mOleriMlige liIelsMlær lor HAm Og HEnnE mOTER lor mEnn Buens slørsle utvalg i herreMlær Snakk med

Den norske Creditbank om bankforretninger i inn- og utland

26

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT . MED KONTO I BANKEN Her kan I1udiel책n i Statens L책nekasse og andre midler De disponerer g책 inn i sparekonto eller sjekk-konto. .

VESTLAN DSBAN KEN

HILMAR REKSTEN

det store navn i

~KAFFE

~

27

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning av studiekort.

SKJORTER, 14 farger, flott utvalgGENSERE, 10 farger, Høy halsDYNEJAKKER & BLUSER til spesialpris

39.50 39.50 138.-

49.50 59.50 149.-

MODERNE SMOKING og UTSTYR NB! til unge herrer - vi har det hele!

NB! (Vår dyktige skreddermester står her GRATIS til disposisjon)

Velkommen ttl

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

ED. I . GIEIITIIN U

Il!'GIN