K7 nr 01 - 1974

BIBLIOTEK!:

2 O t·\i\RS 191't

N r.1 FEBRUAR 1974 11. ÅRGANG

STUDENTFORENING

Nyutdannede siviløkonomer, diplomøkonomer og sosialøkonomer tilbys en fremtid som revisor eller konsulent.

Til vårt kontor i Oslo søker vi på denne måte kontakt med økonomer som har anlegg og interesse for regnskapsvesen, revisjon og rasjonalisering.

Grunnet vår internasjonale tilknytning må vedkommende til en viss grad beherske engelsk skriftlig og muntlig.

Kvalifiserte søkere kan tilbys et interessant miljø.

Vi legger stor vekt på etterutdannelse basert på internasjonalt samarbeid.

Hvis denne appell kaller på Deres interesse, ber vi Dem kontakte oss. Konfidensiell behandling av Deres henvendelse er en selvfølge . .

Statsautorisert revisor Johan C. C. Harr.

ARTHUR ANDERSEN Frognerveien 22, Oslo 2. Tlf. 564090

& CO.

Utgitt

NORGES

av

HANDELSH ØYSKOLES

STUDENTFORENING He lleveien 30

NR.

l

FEBRUAR

11.

Re dak tØ r :

1974

5000 Bergen

ÅRGANG

Tlf. OS/256139

Arne Eystein Bronder

Forr. fØrere :

Jakob Roaldk v a m

Re d. med l.: Terje V. Aldrin La y out:

Kjell Arv id Berland

Haakon Skaarer

Te gner og

Wenche Bertelsen

lab. sjef:

Per Thorsteinsen

Foto graf:

Christian H. Kjellberg

innhold: Led er . . . . . . . . • . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side

5

Rek tors spa l te . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

side

6

innhold og intensjoner ..•..•.••.••.•.•... side

9

t

•••••••••

I sØ k e l yset : Studieplanen På l Jacobsen: En orientering om den nye studieplanens Ge rha rd Stolts: Hvorfor en n y studieplan ? •••••••••••• side 12 Ro lf Ro em Ni elsen: Sivi l Økonoms tudiet - Teo ri og praksis ••.•....•.••••••..••••.•..... side 15 Gusta v A. Ring : En bedriftsleders syn på sivilØkonoms tudiet •.•••.•..•••••.•••••.••••..••••• side 17 BjØrn Larsen: Hvilke kvalifikasjoner tren ger en sivilØkonom for å arbeide innen offentlig administrasjon ? ••••••.••••••••••••••••• side 20 Terje Haijger: Sivil Øko nomstudiet s innhold og struktur •• side 23 En d e l av v å rt miljØ: Odd Rog ne: Bi blioteket .••.•.•• • •.•.•....••...•.•.•••.•• side 26 Las se Reinho ldt: Har NHH 's videreutdanningspolitikk spilt fallitt ? •••••••••••••••••••••••••••••••••• side 28 Fra f oreninge ns arbeid ••.•••....•••••••••••.•.••..••......•.. side 31 Vi p res enterer: Are Langmoen: Fagu tval ge t •••.•....•.••.•.••.•..•.•..... side 33

3

RIEBER & SØN-KONSERNET OMFATTER I DAG 7 AVDELINGER OG DATTERSELSKAPER SOM DISPONERER 8 PRODUKSJONSOMRADER pA ØSTLANDET, VESTLANDET OG I TRØNDELAG. HERTIL KOMMER 6 DATTERSELSKAPER I UTLANDET.

KONSERNETS OMSE TNING I DE NAvÆRENDE VIRKSO~\ HETER

VAR: 1964 110 MI LL. KRONER 1968 196 MILL. KRONER 1973 360 MILL. KRONER

RIEBER & SØN KONSERNET RIEBER BYGG - BERGEN RIEBER & SØN A.S. LANDBRUKSAVDELIN G-BERGEN RIEBER & SØN A.(. TORO NÆRINGSMIDDELLINDUSTRI - BERGEN RIEBER & SØN PLAST le-INDUSTRI A.S BERGEN K 71 - INDUSTRIER A.S.- BERGEN RIEBER & SØN A.S. TRONDHEIM - TRONDHEI M RIEBER & SØN A.S. TRADING - OSLO LONDON - KØBENHAVN - GØTEBORG STOCKHOLM - HELSINGFORS - ROUEN

4

K-7 Hov ednummer er organ for Norges Handel shayskoles Studentforening, NHH S. Formålet med dette organet er blant annet å knytte kontakt med eks ter ne grupper og samtidig være et organ for alle som har sitt virke på NHH . Den nye redaksjonen har set t de tte som sin viktigste oppgave, og der for er dette nummeret sendt ut til al le medlemmer i Norske Sivilokanomers Forening. Vi mener det er nodvend ig for å gi Hovednummeret en lev edyk tig funksjon i NHHS. Hovedstyret i Norske Sivilokonomers Forenin g har gitt en okonomisk garanti for å s ikre et så stort opplag, men mål et er selvsagt å få det hele til å bære seg ved hjelp av annonseinntek ter .

Noen vil kanskje sparre hvorfor det ska l være nodvendig med en slik utv ide lse av K-7 Hovednummers opplag og spr edning. Vi anser NHHS for å vær e en aktiv forening som deltar i et lev edyktig demokrati. I host var 61 til li tsverv på valg, og det ble val gkamp om 24 av plassene. NHHS si krer studentene en viss innflytelse ove r sin hverdag og sine studier, og det arbeides aktivt for å ake . denne i nnflytelsen.

Redak sjonen mener at det i denne si t uasj on er nodvendig å skape en re ell kontakt med omverdenen, en kon tak t som går videre enn mulighe ten ti l å publisere våre meninger.

Vi onsker en kontakt som er tosidig, og som gir reaksjon på våre meninger.

Dette håper vi å oppnå ved å sende K-7 Hovednummer ut sammen med det interne medlemsbladet i Norske Sivil okonomers Forening, Passiar. Vi tror at det har manglet en forbindelse mellom Norges Handelshayskoles Studentforeni ng og Norske Siviloko nomers Forening, og det er redaksjonens håp at K-7 Hovednummer kan fylle funksjonen som kontaktledd.

Samfunnsengasjement og krav om å se saker i storre perspektiver er ord som stadig har gått igjen i den senere tid, og derfor har K-7 Hovednummer gått ut til næringslivet, statsadministrasjonen, det omliggende samfunn med noen av våre saker. Vi håper dette vil bygge opp en interesse for NHHS også utenfor studentkretser, og at denne interessen senere vil bli et grunnlag for en fruktbar meningsutveksling mellom studenter og de miljo studentene senere skal virke i.

Skal disse planene r ealiseres, må okonomien sikres. Vi håper å gjore dette på grunnlag av våre annonseinntekter. Sivilokonomforeningen har utarbeidet et salgsbrev som vedlegges dette nummeret, og hvor prak tiske opplysninger om priser osv . s t år. Vi håper at flest mulig vil benytte seg av dette tilbudet og derved sikre K-7 Hovednummers fremtid.

Redaksjonen ber om alles stotte i sitt arbeid og håper på godt samarbeid.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

5

vårsemesteret 1974 preges av saker som vil bl i av stor betydning for hvordan Hoyskolen i tiden fremover vil bli i stand til å l ose sine sentrale oppgaver når det g~elder ~der ­ visning og forskning . Pa kort slkt vil myndighetenes krav om begrensning av driftsutgiftene for 1974 stille Hoyskolen overfor problemer.

Men på sikt vil utnyttelsen a~ de nye lokaler i Merinobygget, Hoyskolens forslag til budsjett for 1975 og til fireårsbudsjett fo: 197?-1?79, samt Studieplanutvalgets lnnstllllng få langt storre betydning.

Hvert av de nevnte problemområder fortjener en inngående behandli~g .

Det får bare innrommes at det tldspress en her står overfor, er langt storre enn onskelig er for en grundig drofting i de instanser som burde tre kkes inn. Spesielt gjelder dette for budsjettbehandlingen, hvor det nye Budsjettutvalg har gjort litt av et nybrottsarbeid, og for utnyttelsen av de nye lOkaler , som en må sette mest mulig inn på å ta i bruk fra hostsemestrets begynnelse.

Som antydet bor utviklingen ses ut fra den betydning den kan og bor få for Hoyskolens undervisning og forskning. Den undervisningsmessige hovedoppgave vil fortsatt være sivilokonomutdanningen . Det er her en forutsetning at den nye studieplan i det vesentlige må kunne gjennomfores innenfor den samme ressursmessige ramme som den nåværende studieplan. Men vi har forelopig ikke tatt standpunkt til i hvilket omfang vi skal soke å tilfredsstille ettersporselen etter sivilokonomutdanningen i årene fremover, dvs . hvor mange nye studenter som bor tas opp pr. år.

Det er dette sporsmål jeg vil si litt mer om.

I plantallene for perioden frem til 1979 er det forelopig regnet med et okt opptak i takt med den budsjetterte okning i lærerpersonalet. Denne okning ligger i de nærmeste år innenfor den tilfeldige spredning i opptaket som en allerede har p.g . a. at en ikke vet

6

hvor man ge av de studenter som tilbys opptak , som også vil påbe gynne studiet . Forst i 1978/79 er det forelopig regnet med et tall som kanskje ligger noe hoyere, nemlig et opptak på 245/ 25o. . . . dl er t·l d mu l l· Kolleglet Vl. l na• lml gens be de faglige organer , NHHS m t a opp til vurdering om opptaket straks bor okes , f.eks. med 50, s ull sidiært 25 studenter pr . år . Bud sjettutvalget er blitt bedt om å vurder e forutsetningene for et eve tuelt okt opptak , og Kollegiet vi l så avgjore om det skal legge spors målet f r em for de nevnte organer .

Det er imidlertid verdifullt at det aller ede nå skjer en drofting av de under l iggende problemer , slik studentene har tatt initiativet til .

Det er bl.a. nodvendig å få en bedre oversikt over de ressursmes s · ge forutsetninge r og over hvord an ressursene vil bli brukt, for en tar et endelig standpunkt til en eventuell utvidelse av opptaket .

Allerede nå bor en imidlertid ha noen grunnleggende forhold for oye .

La oss forst se på .plassbehove t : Disponibelt bruttoareal pr . stud ent har i de se neste år holdt seg på ca 10 , Om2 pr. student , men paviljongbygget ha r okt tallet til ca .

10 , 4m2 i 1973. De nye lokaler i Merinobygget vil ved et okt opptak

å 50 studenter pr. år 2i et areal Pr. st udent på over 10m frem til 978/ 79 . Imidlertid er arealsituasjonen litt bedre enn antydet, idet n har forutsatt fortsatt leie av ~es esa len på Hatleberg og kanskje kan få disponere visse ytterligere lokaler utenfor st~tsbudsjettet.i de nærm este ar. ~a den annen slde har Hoyskolen forpliktet seg til eventuelt å leie ut lokaler til Indust riokonomisk Institutt, men lei ebe lopet må kunne bli brukt til le ie av ytterligere lokaler.

Br ut toarealet pr. student er gunsti ger e ved Hoyskolen enn for student er innen samfunnsvitenskapene og i nnen filologi, jus og teologi, hvo r t allene i 19~2 var henholdsvis 9 ,1m2 og 6,9m , men langt ugun stigere enn for medisin, realfag og ingeniorfag, hvor tallene var henholdsvis 16,5m2 , 40,3m2 og 51 , 8m2 • Både ved Hoyskolen og andre institus joner har det vært operert med area lb ehov som har ligget over det fa kt is ke areal pr. student. I rammeplanen for 197~-76 regner således.

Uni ver sitetet l Oslo med henholdsvls 8m 2 9m2 og 11 m2 pr. student for det jur idi ske fakultet, det historisk,:" fil oso fiske fakultet og det samfun nsv itenskapelige fakultet, og her er ikke administtasjons-og velfer ds areal medregnet. D2tte areal er i dag stort sett 1,5m pr. student men det har vært regnet med et behov på opp til 3m2 pr. student. Hvis vi anv ender rammetallet for det samfunns vit enskapelige fakultet i Oslo, nemlig 11m2 + 2m2 i administrasjons- og vel fe rdsareal for Hoyskolen, vil de dis ponible arealer så å si tilfredssti lle behovet ved et okt opptak på 25 studenter pr. år, mens det ved et okt o pptak på 50 studenter vil bli en underdekning av samme omfang som de nye lokaler i Merinobygget, Det annet ressursproblem er lærerkapasi teten. Her er det som nevnt en fo rutsetning at den reviderte studi eplan i det vesentlige skal kunn e gjennomfores innenfor den samme ressursramme som den nåværende.

I 1969 var antall studenter pr. vit en skapelig personale innen en del fag områder folgende:

f

Jus: Filologi Samfunnsfag Sivilokonomifag Realfag Si vilingeniorfag Medisin

33,33 16,67 14,56 10,00 5,56 5,00 1 ,96

Stipendiater er ovenfor regnet med blant vitenskapelig personale.

Hvis disse holdes utenfor, slik det nå gjores i institusjonenes plantall, blir tallet for Hoyskolen pr. 1. september 1974 10,8 mens det ville ha vært 9,7 inkl. stipendiater, altså ,noe bedre enn i 1969. Med den i budsjettet forutsatte okning av opptaket og stillingstallet vil forholdstallet gå ned fra 10,8 i 1974 til 10,0 i 1979, mens det ved en okning av opptaket med 25 pr. år vil gå ned til ca. 10,4 og med en okning med 50 vil gå opp til ca. 11,2 dvs. med 0,4.

Imidlertid viser ovennevnte tall ikke den faktiske lærerkapasitet som står til disposisjon, verken ved Hoyskolen eller ved andre institusjoner. Således er i oyeblikket 18 lærerstillinger ved Hoyskolen "tomme" p.g.a. ubesatte s~illinger, per~i­ sjoner m.v. Faktlsk er det da l 1974 ikke 10,8, men 12,0 stu~enter pr. vitenskapelig personale l faktisk virksomhet ved institusjonen.

Imidlertid kan vi regne med færre ubesatte stillinger, og muligens også noe færre permisjoner i årene fremover, og det er sannsynlig at forholdstallet for aktive lærere ved en okning av opptaket med 50 av denne grunn ikke vil gå opp frem til 1979. , Til slutt et par ord om andre forhold som også bor tas med i betraktningen ved vurderingen aven eventuell okning av opptaket.

I 1972 var det samlede antall nye studenter som påbegynte en sivilokonomutdannelse i utlandet 57% av antall opptatte studenter ved Hoyskolen; det samlede antall slike studenter i utlandet var 65% av det tilsvarende studenttall ved Hoyskolen, og det ble i utlandet uteksaminert 77% av antall kandidater ved Hoyskolen. De to forste tall lå på topp blant fagområdene, mens medisin lå på topp m.h.t. pro-

7

senten for uteksaminerte kandidater i utlandet .

De fleste sivil~konomutdannings ­ institusjo ner i Norden er nå åpne , dvs . uten adgangsbegrensning. Unn takene , utenom Norges Handelsh~y ­ skole , synes å være Handelsh~gskolan i Stockho lm og tre institusjoner i Finland. Bade i Sverige l Danmark og Finland tas det hvert ar opp tusentall nye sivil~konomstudenter , men et meget h~yere antall studenter avslutter også studiene f~r slutt eksamen. Stort sett synes areal - og lærerkapasiteten pr . student i de ~vrige nordiske land å være langt lavere enn ved H~yskolen . Sålede s ble ved en av de nyeste h~~skolene , nemlig Handelsh~jskolen i Arhus , et areal på 6 . 500m2 i 1967/68 ansett tilstrekkelig til et ca . 900 studen-

ter i l okalene samtidig , og til 1. 800 - 2 . 000 studenter fordelt på dagstudium og aftenstudium .

Det kan på ingen måte være noe f ormå l å ta sikte på en utnyttelse av areal og lærere ved H~yskolen på linje med de mest overfylte studier i Norge eller ut landet • . Men vi kan på den annen side neppe regne med en svært ulik utnyttelse i forhold til sammenlignbare institusjoner i Norge, uten at det kan få konsekven se r for H~yskolens fremtidige bevi l ninger og dermed utviklingsmulighe t Det standpunkt H~yskolen tar m. h .t. sin opptakspolitikk i årene fremov e må derfor i ikke l iten grad ses som et valg også mellom ulike alternati ver for institusjonens utvikling og plass i utdannelsen av norske sivi l ~ko nomer.

OLAV HARALD JENSEN

Vil du ha en hobby?

Kopier dine fotografier selv!

Og svært økonomisk, se lv om utstyret du trenger koster noen kroner , så sparer du -~peng er på hver forstørre lse .

, .. . .

Lett er det også . -

cJ_~" / I I

~ \ '\.

1~'\

,.

-

8

arbeider for å gi deg den best mulige fotoservice og de best mulig. varetilbud, f. eks . Opemus forstørrelsesappårat som vil gi deg man--

-

Opemus 6 x 6 følger nemlig heftet :

Så enkelt er det å forstørre selv!

Helt gratis .

--,

l' \ . ~ ___ , " }.

~

den Mest innebærer at 140 utvalgte spesialforretninyer i Foto sam-

Vi gir gjerne et kort

.~ - kurs .. i forstørring . Sammen r:ned utstyret

t- . aC..iI:

.....

,

--

"";I", '

2,

.7~ " " "

i

"

ge hyggelige stunder med, en god og givende hobby.

I

1iI~ ~

,

,-- . . " ·3~ '4

'

Forhandlere over hele landet t ilknyttet FOTOKJEDEN MEST v il gjer. ne vise deg hvor enkelt det er å kopiere sine bilder selv. Fotokje-

·~• •Ibt

Det er langt lettere enn du tror . ..

Kom innom nå så ska l vi vise deg Firmanavn

Enna Folo A.s V....'III. 3 • T....on 211518

MEDLEMAV ~ -=--= folokjedent ~=-'" mes

Den viktigste begivenhet på NHH i tiden fremover bLir u ten tviL presentasjonen aven ny og forhåpentLigvis bedre s tudiepLan for siviLøkonomstudiet.

Ettersom tiden går av de kkes nemLig stadig nye svakheter ved den nuværende.

Den så kaLte Rødseth-komit~ens utkast tiL revidering bLe i sin t id funnet uaktueLt. Saken har så berodd inntiL i høst da en ny komit~ bLe oppnevnt, best å ende av Lærekrefter og stude nter .

Komit ~e n har avhoLdt en rekke møter, og nye id~er og sakLig kritikk har den hentet fra den såkaLte "Referanseg ruppen for StudiepLanen" , hvis møter er åpne for aLLe i nteresserte .

En dag bLe viet StudiepLansaken i høst , med f oredrag og diskusjon.

StudiepLankomit~en har Lagt frem et utkast som vi har p resentert for våre gjesteskribenter, og har bedt dem kom Det er gLedeLig å kunne fastsLå at foLk utenfor mentere .

NHH viser in t eresse for vårens merkesak , og redaksjonen takk er for aLLe bidrag.

• • En orientering om den nye studieplanens innhold

• • og IntensJoner.

av PÅL JACOBSEN StudentmedLem i StudiepLankomit~en , fLere semestres arbeid i FagutvaLget og nyvaLgt formann i Studentforeningen på NHH.

Arbeidet med å lage en ny studieplan for sivi l okonomstudiet tok til i 1968 etter initiativ fra Kolle giet. Den komite som da ble nedsatt avga en for elopig innstilling i 1970 og et endelig forslag til ny studieplan i 1971. Dette forslaget ble imidlertid aldri vedtatt, og studieplanlarbeidet lå mer eller mindre nede inntil Kollegiet hosten 1973 nedsatte en ny studieplankomite.

Forste fase av denne komiteens arbeid er avsluttet, og arbeidet fortsetter etter de hovedlinjer som her vil bli skisse rt. Det vil si at den videre

9

utformingen av sivilokonomstudiet vil skje med utgangspunkt i den målsetting komiteen har formulert og som er vedtatt i Kollegiet.

Komiteen skal legge fram forslag til en studieplan for sivilokonomstudiet. I sitt arbeid ska l komiteen bygge på at sivilokonomstudiet skal gis en slik utforming at det på akademisk nivå forbereder studentene til en okonomisk-administrativ virksomhet innen foretak og forvaltning. I hele sitt opplegg skal studiet være orientert mot identifikasjon og losning av praktiske problemer, hvor man legger vekt på å se problemene ut fra en samlet samfunnsmessig synsvinkel. Studentene skaloppoves i kritisk bruk av de kunnskaper og metoder so~ tilegnes.

I håp om å oppfylle disse ideer om sivilokonomstudiets mål, blir det foreslått en del endringer i forhold til dagens situasjon hva angår både opplegg av og innhold i studiet.

De mest ioynefallende endringer av opplegget vil være innforingen av avdelingsordning og en markert integrering av fagområder som naturlig horer sammen i storre kurssekvenser.

Forste avdeling vil kreve tre års studier og annen avdeling vil strekke seg over ett år. I forste avdeling skal studentene tilegne seg det okonomiske verktoy man anser det nodvendig at en sivilokonom behersker, mens annen avdeling mer vil ta form av dybdestudier innenfor valgfrie særområder. Det vil ikke bli noe rigid skille mellom de to avdelinger. Inndelingen indikerer en forskjell i arbeidsmåter i de to avdelinger idet forste avdeling vil folge et tradisjonelt opplegg hvor hovedvekten blir lagt på forelesninger og selvstudier, mens annen avdelings undervisning vil foregå i mindre grupper som minner om dagens seminarer. I den grad ressursene tillater, vil man benytte gruppeundervisning også i forste avdeling.

De okonomiske fagområdene i forste avdeling vil i stor grad bygge på de emneområder som grunnkursene dekker i dag. Men som nevnt vil man soke å slå disse sammen i storre

10

kurssekvenser som gjerne går over flere semestre. Samfunnsokonomien i forste avdeling vil således bli lagt opp som et enhetlig kurs hvor man vil dekke inn de nodvendige deler av dagens grunnkurs og hoyere kurs. Man kan vente et opplegg so~ avspeiler et samspill mellom fagets teoretiske og anvedte deler. Dette innebærer at den obligatoriske del av samfunnsokonomien vil få det omfang som er nodvendig ut fra de skis serte mål for studiet. I annen avde ling vil det bli tilbudt særområder som kan tilfredsstille mer spesiell preferanser innen samfunnsokonomien.

Bedriftsokonomien i forste avdeling vil bestå av i alt fire kurs, Markedsokonomi, Adferdsfaga Integrerende kurs samt Intern Okonomi.

Markedsokonomi vil neppe avvike særlig fra det nylig reviderte opplegget i dagens tilsvarende grunnkurs.

Komiteen fant det uheldig at to så nær beslektede fagområder som Arbeid psykologi og Organisasjonsteori behandles hver for seg. Derfor blir adferdsfagene behandlet som en helhet, og presenteres i et to-semesters-kurs. På denne måten vil man også imotekomme onsket om en modningsprosess for innlæringen av disse fag. Integrerende Kurs skal ikke være noen integrering av de ovrige kurs i forste avdeling, men det skal ta for seg emner som i seg selv kun fremstiller et helhetssyn på bedriftsokonomien. Opprinnelig var kurset ment å inneholde foretaks strategi, langtidsplanlegging, budsjettering og informasjonsbehandling Det er forelopig uklart hvordan Informasjonsbehandling vil komme inn i studiet, mens budsjettering trolig vil bli inkorporert i kurset Intern Okonomi. Dette siste kurset vil bli det mest omfattende bedrifts okonomiske kurs i for ste avdeling, idet det vil gå over tre semestre.

Det er spesielt bedriftenes interne problemer og oppgaver i forbindelse med regnskap som ~kal tas opp her.

Emner som kostnadsregnskap, regnskap analyse, finansiering og operasjonsanalysevil naturlig falle innenfor denne ramme.

Det er meningen at undervisningen i valgfagene skal legges til forste

avd eli ng. Innholdsmessig vil ikke val gfag ene berores i særlig stor grad aV den nye studieplanen. Men omleggingen av studiets struktur vil forut s et t e en vesentlig effektivisering aV undervisningen idet den reduseres fr a f i re til tre semestre. Det må vid er e ansees å være en klar fordel f or s t udentene at valgfagene ikke l enger skal påbegynnes samtidig og hel ler ikke leses fullstendig parallel t . Det blir nå kun en liten overl a pping av valgfagene ved at de to s t artes i henholdsvis forste og tr edj esernester.

Metodefagene som skal inngå i f or st e avdeling, er det ikke stort å s i om. Det vil bli tre kurs i denne kategori, Matematikk, Statist i kk og EDB-programmering.

En del kommentarer bor det imidlert i d knyttes til Innledende Kurs som studentene setter ganske store forvent ninger til. Dette kurset vil komme inn som en motivskapende fakt or i studiets for st e semester.

De t vil gi studentene et videre perspekt iv på okonomien og bidra til å oppo ve den kritiske holdning til de model ler og teorier som en blir sti l t overfor senere i studiet.

Innledende Kurs vil ta opp en del sent r ale problemstillinger som til nå i kke har vært behandlet i sivilakonomstudiet. Dette har fort til et dilemma for komiteen idet man ikke kan få med alt man kunne onske i et sl i k t kurs. Det er imidlertid enighe t om at en presisering av de okol og i ske beskrankninger for okonomisk ak t i vitet samt en innforing i alterna t i ve politiske og okonomiske systeme r bor få en sentral plass. Det vi l også være aktuelt å belyse okonomi kkens relasjoner til andre samfunn s vitenskaper i et slikt kurs.

De t s ynes også naturlig å behandle f or s k jellige aspekter vedrorende den enke lte bedrifts ansvar i s amfunnet, så so m suboptimalisering, målsettingsprobl emer, sosialt ansvar o.l.

For annen avdelings vedkommende er de t forelopig noe uklart hvordan den skal bygges opp. Det antal l særområder som skal tilbys hv er t år, er for en stor del avhengi g a v ressursene som står til rådi ghe t og hvor stort omfang hvert

enkelt skal ha. Det er heller ikke avgjort hvor mange hver student må ta, eller om det skal være skriftlige arbeider knyttet til de enkelte særområder. En del synspunkter er likevel kommet til uttrykk på disse sporsmålene både på studenthold og i Studieplankomiteen uten at det er noen grunn til å komme nærmere inn på dette her. Særområdene har vært sammenliknet med dagens seminarer, og en slik sammenlikning er kanskje ikke så ueffen.

Men noen klare forskjeller må presiseres. For det forste vil det bli avsatt skikkelig med tid til særområdene, idet de vil være studentenes eneste beskjeftigelse hele det siste året. De vil således være mer omfattende og dyptgående enn dagens seminarer. Videre er det en klar forutsetning at de skal evalueres, noe som ikke er tilfelle med seminarene.

Komiteen vil vurdere i hvilken grad det vil være mulig å implementere nye undervisningsformer i forbindelse med de enkelte kursene.

Spesielt vil Innledende Kurs og særområdene by på muligheter i denne retning. Det samme forholdet gjor seg gjeldende med eksamenssporsmålene hvor det godt kan tenkes andre ordninger enn den tradisjonelle skriftlige eksamen. Men disse sporsmålene er det for tidlig å ha noen klarhet i nå. Det . samme kan man si om det konkrete innhold og progresjon i de enkelte kurs.

Det er nedsatt en rekke utvalg som skal utarbeide forslag til losninger på disse sporsmålene for studieplankomiteen. Det videre arbeid avventer nå disse utvalgenes arbeid for det endelige forslag utformes og legges fram til behandling utpå vårparten.

K7 HOVS"DNUMM c!\.

DIT LØNN'E'R .sE"G I AIIINoN.5I;"R I

11

Hvorfor

en

ny

studi eplan? av

GERHARD ST OLTZ

Pror ektor og professor i samfunns økonomi ved NHH . Dr . philos i I96 0 .

Han har engasjert seg sterkt i arbeide med Stu dieplanen på Handelshøyskole n o er fo r kjemper for et bre dere innslag a samfunnsøkonomi i siviløkonomstudiet .

Alle studenter skulle på egen hand (men gjerne med litt vei ledning) skrive en seminaroppgav e som skulle behandles i et semina r mote med utpekt e opponenter, re ferent me d videre. Der ble sikker t levert mange gode seminararbeid er de årene man hadde denne ordni ngen, men det var of te en blandet for noy else å være til stede under behand ling en . I svært mange tilfeller var studentene henvist til å gi se i kast med et emne uten å ha den generelle faglige bakgrunn som en undervi sning i·nnenfor fel tet kunne ha gi tt.

Den nåværende studieordning tok altså sikte på å reparere en del a~ svakhetene ved det gamle opple gge t .

Tyngdefordelingen mel l om fagene bl e i prinsippet opprettholdt uendret .

Etter hvert har selvfolg e lig det ny opplegget også avslort sine svak heter, og disse tror jeg vi kan su mere opp i tre punkter .

For det forste har det skjedd en forlengelse av studietiden. Hvo r stort ree l t behov det har vært for å bruke lengre ti d enn 3 år , skal være usagt . En del av forlengelsen må vel skyldes de mange eksamens pro ver underveis, som medforer at studentene legger storre vekt på kunnskapstilegnelse for de enkelte prover enn det egentlig skulle være nodvendig ut fr a en samlet vurderin g av studiets for må l og $tudieinn s a t sen .

For det andre er studiet blit t svært oppstykket med det store anta separate grunnkurs med uti lfreds sti lende innb yrdes sammenheng . He r b ~ visnin~ .

Det enkleste sva r e t på det spor smålet som er stilt i tittelen, er at det nå er over 10 år siden studieplanen sist ble revidert. Det ville ha vært godt gjort om vi den gangen hadde laget en studieplan som hadde vist seg verd å bevare gjennom en lengre tid spe ri ode enn dette. s å flinke var vi altså ikke.

For den nåværende studieplan ble satt i verk , var sivil okonomstudiet for det store fl ert al l av studente r 3 å r. Ek samen ble avlagt i to valgfag etter to år og i plik tfagene, samfunnsokonomi og bedriftsokonomi, etter det tredje året. Stud ie opp legget var lite strukturert, og der var ingen tellende prover underveis.

Ut fra den vanlige tilboyeli~het hos de flest e mennesker ti l a la de forste kravene bli dekket forst var det mange studenter som fi kk seg en ubeha gelig overraskelse i det tredje studieåret. Det var en ikke uvanlig oppf atning at valgfagene fi kk en storre del av d en effektive studieinnsats enn f orutsetninge n egentlig hadde vært.

I det gamle studieopplegget var det he ller ingen fast seminarunder-

12

det f~ye s til at det opprinnelige oppl eg ge t var noe mer enhetlig , iallfa ll i pr insipp . Man tok sikte på et lang t mind r e antall eksamenspr~ ­ ver ba sert på forberedelse gjennom fl ere gr unnkurs . Det var for det mes te ta le om å av l egge en pr~ve etter å ha gjennomgått 3 kurs . Den nåværende ordning ble innf~rt etter pr ess fra studentenes talsmenn.

Etter utt alelser som senere er kommet fra nye tillitsmenn , ser det ut som vi kanskje ikke gjorde så klokt i å gi etter for presset for deres fo rgjen gere .

For det tredje har det vist seg at seminarene er diskutable , både som und erv i sningsform og som faglig enhet .

Svakhe ten som undervisni n gsform henger de lvis sammen med at der ikke sti ll es bestemte krav til deltakerne bortset t fra tilstedeværelse i undervisni n gstiden . Dette er den minst hel dige form f or krav som man kan st ille i forbindelse med undervis ning. Den gir i ngen sikkerhet for at der er oppnådd noen som helst re sultat , samtidig som den ka n binde studen ter til å være ti l stede for

å h~re på en l ærer som ikke er verd å h~re på . Den faglige innvendi ng mot den nåværende semina r ordning er at hver enkelt enhet er for liten til å gi noen egentlig fag l ig utdannelse, og at tilbudet av emner til dels har vært nokså tilfe l dig .

Tilfeldigheten har også preget studentenes kombinasjoner av seminarer .

Seminarunder visn ingen har til dels representert en meget lav utnyttelsesgrad av det lærerpersonalet som har vært engasjert .

I tillegg til de momenter som er nevnt ovenfor , kan det også være en innvending mot det nåværende studium at' det ikke inneholder noen mulighet for kompetansegivende spesialutdanning . Det er nok delte meninger om et sivil~konomstudium b~r inneholde et slikt element av spesialisering , men for min egen del er jeg ikke i tvil om at vi nå er kommet til det stadium i utviklingen at det må byg'ges inn i et sivilokonomstudium en eller annen form for kompetanse givende spesialisering. Vi utdan ner allerede i dag hvert år et f or holdsvis stort antall kandidater, og

BØKER BØKER BØKER for fag og fritid finner du i :

UNIVERSITETSBOKHANDEL 5000 BERGEN

PREKLIN IS K I N STITUTT

TL F . 2 936 41 S T UDENTS E NTRET

TLF. 21 11 60

B ERG EN TE K NISKE S K O L E

TLF. 21 98 2 7 H AND ELS H ØYSKO LEN T L F . 25 6 5 0 0

13

det er ve l håp om at tallet vil ake en gang i f remtiden . Det er lite hensiktmessig at alle disse har nayaktig den samme faglige bakgrunn.

For det samfunn hvor kandidatene skal vi r ke , vil det være en fordel at man har folk med ulike spesialkunnskaper , og for kandidatene selv vil et spesialstudium på ett eller kan skje to områder være mer givende enn et studium som går i bredden helt frem .

Hvor sterkt spesialisert dette innslaget skal være , er et sparsmål som må diskuteres videre. For min egen del vil jeg være tilbayelig til å tro at det riktige ville være å stille kandidatene i det siste studieår overfor valget m'e llom et

forholdsvis begrenset antall ( l a Ol si 6-8) spesialområder, hvorav de bare skulle velge ett. De ville derved få et års spesialutdanning på toppen aven treårig, bredt s am mensatt utdanning. Andre vil kanskje ikke gå så langt, men fore trekke en ordning hvor hver kandi dat benyttet siste års studium t il to særområder, som da enten kunn e ha nær sammenheng med hverandre eller kunne velges fra helt for skjellige felter .

Det spiller ikke noen stor ro lle hvilket alternativ man ve l ger he r , hovedsaken må være at man kommer bort fra den tilfeldighet som pre ger den nåværende seminarordningen og at spesialenhetene blir starr e enn seminarene .

BEST I VEST I 1978 er det noen som får mye større boliglån enn andre.

Il

I(RE DITI(ASSEN -pantesparelån

Torga1m . 11

14

Tlf . 217770

t)iviløkonomi~tudiet Teori og prak~i~ av

ROLF

ROEM

NIELSEN

Vise adm . d irektør i Industriforbundet.

Utdannet jurist . og har sener, deZtatt i forhandZingene om GATT og EFTA. Har skrevet fZere bøker om internasjonaZe handeZsforhoZd og er bZ.a formann i Eksamensr ådet ved Bedriftsøkonomisk Institutt. .

Redaks jonen for K-7 har bedt meg om en utt alelse i forbindelse med forslaget til en ny studieplan, sammenholdt med de kvalifikasjoner jeg mener en sivilokonom bor ha - og med utgan gs punkt i den tilknytning jeg ha r t i l industrien.

Det er med atskillig tvil jeg imotekommer denne anmodning, idet de t fo rutsetter storre innsikt både i det planlagte opplegg og den nåværend e studieplan enn jeg har. Og det fo rutsetter også at det er en no kså enhetlig og presis oppfatning innen industrien av hva man bor forven te a ven sivilokonomutdannelse.

Det te er det ikke. Oppfatningene innen industrien og næringslivet i si n br ede alminnelighet er mange, og spr iker atskillig.

Jeg må derfor noye meg med å komme med no en personlige synspunkter av mer generell karakter, og en del kom men tar e r til det forelopige forslag

til målsetting og struktur for studiet.

Generelt synes j eg forslaget virker fornuftig - og gjennomarbeidet, det skulle gi et godt grunnlag for s tudiet, som ifolge målsettingen skal "gi en okonomisk og administrativ utdannelse som forbereder studentene til virksomhet innen private, kooperative ell er offentlige foretak og forvaltningsenheter" .

Det understrekes allerede i inn ledningen at studiet i sitt opplegg skal være orientert mot identifika.sjon og losning av praktiske problem~r3 hvor man også legger stor vekt pa a se problemene ut fra en samlet samfunnsmessig synsvinkel .

Jeg tror det er særdeles viktig at kandidatene bibringes et helhetssyn på de okonomiske problemer, og lærer seg å se et problem fra mange synspunkter , f.eks. bedriftens, de ansattes og samfunnets.

Når ordet praktisk er nevnt, kan det være grunn til å peke på at det synes å være en nokså alminnelig oppfatning innen industrien at studiet er blitt for teoretisk - har fjernet seg mer og mer fra det prak- ti s ke liv. Dette er for ovrig noe som lett rammer de fleste undervis-

15

hingsinstitusjoner . Det sporsmål melder seg - om det kunne være grunn ,til å etabl ere en effektiv kontakt og samarbeidsordning med det praktiske næringsliv - og at man i storre ,grad anvender "case" - materiell i studiet , hentet fra det virkelige liv .

Så vidt jeg erindrer, hadde Handelshoyskolen frem til midten av 1960årene , et r åd med representanter for myndighetene , nærings - og arbeidslivet . Burde man kanskje overveie å skape et nytt Råd eller kontaktorgan?

Det kan nevnes at Bedriftsokonomisk Institutt i Oslo har eta~lert et ganske omfattende Råd , hvor skolens led else kan f å lagt frem og få synspunkter på bl. a . forskjellige sider av undervisningen . Et slikt Råd for NHH ville kanskje virke positivt, bl . a . i retning av å holde undervis ningen best mulig i kontakt med det praktiske liv .

Når det gjelder studietiden , synes jeg en studietid på 4 år , med 3 års

generelle studier innen okonomiS k/ administrative og al l menne fag og års prob l emorienterte studier i nne fordypningsområder virker fornu fti Et sporsmål som i den forbinde l s e burde overveies, er om studentene det 4. år burde ha et praksisoppho på minimum 6 måneder ved en indus t bedrift eller annet sted i næri ngs livet . Personlig vi l le jeg fo r ov rig anse det for en fordel om s tud tene hadde en viss praksis i yrkes livet for studiene ved NHH begynte Burde dette være et krav fo r opp ta Med fare for å bli karakterise rt som gammeldags, må jeg erklære meg uenig i reduksjoner av antall ek sa mener , se l v om en viss justering kanskje kan være på sin plass .

Med den sterke internasjonalis ering og integrasjon over landegren sene som fi nner sted , skul l e je g gjer ne se at internasjonal oko nomi fikk en sterkere pl ass i unde r visni ngen . Det samme gjel der eksport markedsfori ng .

PRAKTIKANTORDNINGEN FOR STUDENTENE VED NORGES HANDELSHØYSKOLE NHH har et eget EKKO-PRAKTIKANT UTVALG som formidler sommer jobber for NHH - studenter • Studentene har 2 års studium bak seg og skal sama r beide med bedriftsledelsen og senere avgi rapport om oppholdet • Be om opplysninger hos : EKKO-PRAKTIKANTUTVALG NHH ~ Helleveien 30 5000 Bergen Tlf . : 256139

MINI MATSENTER LAVP RIS BU T IKK EN ME D MINI -PR I SER VI FØ RER ALT I DAG LIGVARER PRISE KSE MPEL: VOSS AKORV, KA LRABIS TAPP E, 3 RA SPEBA LL ER KR 6.80 HOS MI NI KAN STU DEN TE NE HA KONT O- ORDN IN G FIS K OG F I SKEMATBUT I KK I SAMM E HUS

VELKOMMEN HOS MINI-MATSENTER HELLE VEI EN

16

44 . TLF. 256563

En bedriftsleders syn på siviløkonomstudiet av

GUSTAV A .

RING

Direktør for Gustav A. Ring System Ma skin AlS . HandeZsgymnas og studieop ph oZd i U.S . A. og TyskZand . MedZem aV Rådet for Bedriftsøkonomisk Institutt. Beskjeftiger fZere siviZøkonomer i sin bedrift og er eZZers kjent for orginaZe synspunkter på bedriftsZedeZse. ~

Det forelagte forslag til målsetti ng og struktur for sivilokonomstudie t virker gjennomarbeidet og f ornuftig. Det er sannsynligvis ri ktig med en studietid på 4 år for et så vi dt omfattende fagområde.

Det si ste års problemorienterte studi er dekker et vesentlig behov for ti lkny t ning av de ervervede teoreti ske kunnskaper til mulige prakti ske anvendelser.

Et 4 -års studium med okonomi slik det er skissert i forslaget l medf orer sto r arbeidsinnsats pa det t eoreti ske plan . Jeg finner det de rfor fornuftig at man allerede t idlig i studiet kan velge den utvi klin gsvei som synes å passe den enkel te best.

For min del anser jeg det som en sv akhe t at fagområdet EDB er relat ivt be skjedent plassert. Den metodikk og den tankegang som ligger bak el ekt ronisk databehandling i videste f orstand, er etter min oppfatning så viktig for systemoppbygging og syst emvedlikehold i en bedrift, at jeg vi lle foreslå fag e t sterkere represente rt , i den ut s trekning man kan skaffe tilstrekkelig gode lærekreft er.

Jeg er personlig ikke enig i tanken om å redusere antall eksamener slik som foreslått. Jeg forstår godt at mange deleksamener representerer et press på den enkelte kandidat. Men denne belastning gir god oveIse og tilvenning for de presssituasjoner den uteksaminerte student senere stadig skal stå overfor i sin kommende yrkesaktivi t et.

Jeg slutter meg stort sett til det forslag som er fremstilt . De innvendinger jeg har skissert er av relativt mindre betydning . I diskusjon med yngre sivilokonomer i min egen bedrift er jeg kommet frem til 5 momenter som man gjerne ser at studieopplegget t a r hensyn til: 1. Det har vist seg som en svakhet for nyutdannede sivilokonomer at fagkretsen i studiet har vært "sprikende". I studiets forste år har man fått seg presentert et antall fag som man vanskelig ser sammenheng mellom . Ideelt sett skal man ved studiets slutt ha samlet alle trådene. Men i praksis viser det seg ofte at så ikke er tilfelle. Man anbefaler folgeli g at studiet i storst mulig grad sorger for henvisning til lopende nabofag .

2. I Deres forslag er det 4 . studie-

år viet problemlosninger . Case studies brukes allerede i en viss grad, men bor etter vår oppfatning utvides, og da i oket samarbeid med norske bedrifter . Våre sivilokonomer understreket meget

17

4. Selv om adferdsfag og personalforvaltning er oppfort som fagområder, finner man grunn til å understreke at kun s t e n å mot i v e r e o g t i I r e tt e I e g g e arb e i d e t f o r men nes k e r, m å o p p o v e s i s tor s t m u l i g gra d. Som nyutdannet sivilokonom har man meget god oversikt over problemlosningsmet~der, og den generelle faglige kompetanse er som oftest mer enn tilstrekkelig. Men poenget med å få folk motivert for en bedre og 3. Det har lett for å oppstå et gap eventuelt ny arbeidsmetodikk må mellom fagene begriftsokonomi og fremheves. Dette for å overvinne sosialokonomi. Arsaken til dette "flink gutt"-komplekset, som den er for det forste at studenten nyutdannede sivilokonom gjerne selv gjerne har interesser i den pådrar seg ved begynnelsen av sitt ene aller annen retning, men også virke. Det hjelper lite å kunne at fagene er for svakt integrert sitt fag 3 hvis man ikke på psykounder studiet. Etter som bedriftsokonomien - mikro betraktningen logisk mate kan få de samarbeidende i bedriften til å dra fori sin sum skulle gi sosialokonodel av kompetansen. mien - makrobetraktningen - og omvendt - anbefales det at man også her lopende foretar referanse 5. Som oppnevnt medlem av Rådet for mellom de to fag.

Bedriftsokonomisk Institutt i sterkt dette punkt, og mente at case-behandling bor utgjore en storst mulig del av studiet. Det skulle være unodvendig å konstruere problemer for losning, idet norsk industri og handel med letthet skulle kunne forsyne NHH med v i r keI i g e cases. Helst burde man kanskje velge cases hvor en bedrift allerede har tatt en beslutning, slik at man kan sammenholde studentens losning med bedriftens.

En fremtid i norsk industri

D 12/1 74

Vi er alltid på jakt etter nye krefter med solid utdannelse klar hjerne og den rette fighting spirit. ' Ved å være åpne for friske tanker og ideer - i organisasjon, produksjon og; salg - for å kunne utnytte de grenseløse muligheter som vitenskap og teknikk vil åpne for oss i de kommende årtier, håper vi fortsatt å ligge foran utviklingen ute og her hjemme.

Dyno Industrier A.S er et industriforetagende med ca.

2400 ansatte med en årlig omsetning på ca. 600 mill. kroner.

Konsernets virksomheter spenner i dag over et vidt felt innen følgende grupper: Sprengstoffer, Kjemi, Plast og Emballasje, Maskiner m. v.

DYNO INDUSTRIER A:S Tollbugt. 22 - Oslo 1 - Tlf. 41 0200.

18

Osl o har jeg foreslått at man sak er utvirket en samarbeidsordnin g mellom Hoyskole og student å den ene side, og en praktisk ~rb eid ende bedrift på den annen 1 slik a t man for studiets siste ar kan få arrangert et "praksisår" i vedkommende bedrift. Siktemål et skulle være at studenten gikk t ilbake til Hoyskolen etter praks isåret, for å bearbeide en eksamensoppgave (diplomoppgave) som er basert på de praktiske erfar inger som er gjort i bedriften , og som tar sikte på å lose et fo rbedringsbehov i vedkommende vir ks omhet. Bedriftens interesse for en slik ordning og medvirknin g til definisjon av oppgaven vil le naturlig ligge i at studenten e tter avtale eller intensjon kan komme tilbake til nevnte bedri ft , og viderefore det prosjekt han har vært med på å legge grunnen t il. Dette studieavbrudd som vil le kunne være på et helt eller et ha lvt år, tror jeg kunne ha en stor misjon så vel for Hoyskolen som f or næringslivet, men ikke min st ved den praktiske erfaring den enkelte student således vil få.

En slik praktikantordning vil måt te gjores interessant for nærin gs liv og andre virksomheter ved den analyse av forholdene som bli r utfort, og ved det metodeeIl er idearbeid som ytes i tjeneste ti den, ved det diplomarbeidet som må bli tilgjengelig for oppgavegiveren. Men det mest interess an te ville være den mulighet det ga for bedrift så vel som for stude nt i praktisk videreforing av arbeidet etter studietiden, og ved den initierte kontakt med en kreat iv kunnskapsrik, motivert med arbeider for fremtiden.

En ordning som ovenfor foreslå tt , ville kreve et aktivt formid li ngsorgan som kunne motivere bed ri ftene og tilrettelegge vilkår en e, og utgjore et formidlingsorgan både for, under og etter prakt ikanttiden, så vel som ved oppl egg av betingelsene på kort og l engre sikt.

Etter min oppfatning og erfaring har det vært gjort for lite fra handelshoyskolers side, både i vårt og andre land, for mer effektive relasjoner til det praktiske næringsliv. I dag skulle tiden være inne for en forbedring her, også fordi bedriftene i stigende grad ser betydningen av å rekruttere velkvalifiserte lederemner. Det man imidlertid i for stor grad ser som en vanskelighet, i det minste i en overgangstid, er at den nyuteksaminerte sivilelIer diplomokonom har vanskeligheter i den forste tid med å få dratt nytte av sin kunnskapsmengde i det arbeid bedriften byr ham.

Bedriften på sin side får i den forste tid mindre praktisk nytte av vedkommende nye medarbeiders innsats enn hans hoyere utdannelse egentlig skulle tilsi. Man horer dessverre altfor ofte erfarne bedriftsledere si at man i praksis må regne med minst 1 år for man har nytte aven nyansatt, nyuteksaminert sivilokonom. Ja, enkelte erfarne og presumptivt dyktige bedriftsledere kan la falle sarkastiske bemerkninger om at en sivilokonom forst er nyttig når han har glemt den vesentlige delen av det han har lært. Jeg synes dette indikerer at det er behov for forbedringer her, og da ved praktiske tiltak for bedre samordning mellom lærestedets opplegg og virke, og næringslivets så vel som offentlige institusjoners praktiske behov for bedre metoder og bedre ledelse.

Som konklusjon vil jeg si at studieforslaget virker gjennomarbeidet.

Jeg håper at de ovennevnte momenter kan være til noen nytte, selv om jeg ikke har kommet inn på det mer politisk-filosofiske sporsmål om et lærested skal gi en utdannelse som dekker et etablert eller erkjent behov, eller om lærestedet i storre grad ved egen generert ideutvikling skal påvirke studieplan og frembringe kandidater som er utdannet for og motivert for å endre den bestående okonomiske struktur i samfunnet.

19

Hvilke

kvalifikasjoner arbeide

av

innen

trenger offen tl ig

en

siviløkonom

for

å

adm inist rasjon ?

BJC>RN LARSEN

Departementsråd i Forbruker- og administrasjonsdepartementet etter å ha innehatt høye stiZZinger i statsetaten.

Cand . oecon. fra universitetet i OsZo og senere studiereiser i Østerrike og U.S . A .

MedZem aven rekke offentZige komit~ e r og utvaZg .

SteZZer tiZ dagZig bZ . a . med statens personaZforvaZtning.

Jeg er blitt bedt om å gi ~oe~ synspunkter til hjelp for droftlngen av den nåværende studieplan sammenholdt med utkastet til en ny, og sammenholdt med mine personlige erfaringer når det gjelder sterk~ og svake sider hos nyutdannede Slvilokonomer fra NHH. Dette forutsetter egentlig en betydelig innsikt i det nåværende og det tenkte studieopplegg, likeledes at sivilokonom-utdannelsens betydning for de senere prestasjoner noenlunde presist kan observeres og vurderes. ,Jeg har valgt å legge fram noen synspunkter relativt uavhengig av den nåværende studieplan, og sett ut fra behovet i den offentlige forvaltning.

Undervisningen har hittil vært nokså sterkt næringsliv - orientert .

I statens forvaltningsbedrifter er denne utdannelse treffende.

"Kandidatene har kunnet gå inn og gjore like godt arbeid der som i næringslivet. De har hatt vesentlige fordeler gjennom sine praktisk orienterte kunnskaper i okonomi, regnskapsvesen og organisasjon.

Deres kostnadsbevissthet er verdi'full . De praktiske og jordnære problemer knyttet til budsjettering, regnskapsvesen , kontororganisasjon og kostnadsanalyser, har de gjerne lettere for å tilpasse ~eg og lose enn andre.

Deres stu-

20

dium aven rakk e sporsmål innenfor emnet markedsforing, har utviklet deres evne til kontakt og kommuni kasjon . " Situasjonen er noe annerlede~ l sentraladministrasjonen, det vll si departementene og enkelte sentrale direktorater. Her må kandidatene kunne plassere sitt eget arbeid og institusjonens arbeid inn i en storre, samfunnsmessig sammenheng, der generelle politiske , o~ganis~ ­ toriske, okonomiske og soslale Sl gjor seg gjeldende. I~gen e ~kel t utdanningsvei er vel slktet lnn arbeid på hele dette brede felt .

Det er et voksende behov for i nnsikt i kombinas~oner av de tradi sjonelle fag omrader , og i grens~ ­ landet mellom tradisjonelle disl pliner. Dokumentet av 20. november 1973 fra Studieplankomiteen t il Ko llegiet peker på noe vesentlig i denne sammenheng. Opplegget fo r d innledende kurs legger vekt på områder som vil forberede den enkelte kandidat på samvirke med kolleger fra andre disipl~ner. Vid~ re vil de innledende studler - sær llg

de tre s iste emneområdene - gi kandidatene en forståelse av de okono mis ke di sipliners betydning og plass i en ov e r ordnet samfunnsmessig og all mennpo litisk sammenheng. Meget tal er fo r at disse emner - og kansk je f lere slike generelle emner burde få en bredere plass innenfor rammen av NHH's totale studieopplegg.

For sla ge t synes å innebære at bare en tyv endedel av studiet avsettes til de tt e formål. Egentlig dreier rlet se g her om å gi en referanseramme fo r hele studiet. Bare hvis den bli r tilstrekkelig solid, vil den gi grunnlag for å danne seg et samfunn smessig helhetssyn, og stoff for ov e lse i kritisk bruk av kunnska pe r og metoder.

En sl ik vektlegging vil ventelig gi mi ndre tid til spesialisering og perfe ksjo nering på snevre områder.

Det vil vel bli mindre tid til met od efag som matematikk, EDB-programmering, statistikk og enkelte bed ri f ts okonomiske emner. Jeg tror li kevel det er riktig å bruke bare en nok så sterkt begrenset tid på teknikker og spesialiteter innenfor ramme n av det vanlige hoyskolestudium. Man kan overveie å gi slik und er vi sning ved spesielle, kortere kur se r , men man bor også avstemme si n vir ksomhet på slike områder ett er den undervisning som gis ved and re institusjoner - hvor emnene også naturligere kan hore hjemme.

Noe liknende kan sies om sprogfag ene . De aller fleste må Qeher-

ske i alle fall ett verdenssprog skikkelig for å gjore godt arbeid i sin stilling, og for å kunne folge med i det som skjer på ulike faglige områder og i den alminnelige samfunnsutvikling. Men det er et sporsmål om NHH er det rette sted for sprogstudier. Jeg går ut fra at en god del av den litteratur som studeres bare foreligger på fremmede sprog. Kan det tenkes at man ved NHH hovedsakelig bor utvide sine sprogkunnskaper på denne indirekte måte?

De fleste sivilokonomer i offentlig t leneste vil antagelig få sitt virke i sentraladministrasjonen og i de store etaters sentrale organer.

Dels vil de få storre eller mindre administrative funksjoner i arbeidet med å sette en vedtatt politikk ut i livet. Dels vil de medvirke i ~rbeidet med politiske saker og sporsmål - i betydningen samfunnssporsmål. Jeg tenker da på medvirkning i utrednings- og planleggingsarbeid, formulering av mål og handlingsprogrammer, og generell styring.

Dette betinger en betydelig kunnskap om det kompliserte monster av politiske partier , interesseorganisasjoner, statsinstitusjoner, næringsorganisasjoner m.v. som deltar i eller influerer på viktige avgjorelser i et stadig vekslende samspill.

Videre bor man vite en god del om disse grupperinger når det gjelder herskende oppfatninger, holdninger og ideer i politiske, sosiale og

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto»

SPAREBA.NKEN Over 100 ekspedisjonssteder i Bergen og omland

21

kulturelle sporsmål.

Også på et annet område vil jeg antyde behov for kunnskaper utover de rene fagkunnskaper i tradisjonell forstand. Innenfor statsforvaltningen har man i de senere år rettet sokelyset blant annet mot behovet for å forbedre ledernes forutsetninger for å fungere hensiktsmessig.

Man kan naturligvis ikke "studere til leder", men studentene bor få innsikt i samarbeidssporsmål og få utviklet sine samarbeidsevner gjennom et pedagogisk opplegg som er sterkere basert på gruppearbeid.

De må lære å forstå noe av det som skjer i miljoet, utnytte hverandres sterke sider og redusere virkningene av de svake, kunne skape et godt miljo rundt seg. Et karakteristisk trekk i den hoyere utdanning, er den individuelle konkurranse mellom studentene. Det er de individuelle prestasjoner som honoreres. I arbeidssituasjonen derimot, ikke minst i den offentlige forvaltning, er det nettopp evnene til og forutsetningene for samvirke med andre som blir avgjorende så vel for den enkeltes effektivitet som for det samlede arbeidsresultat. En offentlig utredning (NOU 1972: 7) skisserer folgende mål for lederopplæringstiltak: • 1. A gi lederne okt innsikt i og forståelse for menneskelig adferd i sosial sammenheng med vekt på ledersituasjonen.

2. Å utvikle evnen til å se tingene i storre sammenheng under utfore s~n av si'!e ~e~erfunksjoner (rel sJonene: lndlVld - organisasjon :amfunn - teknologi - verdier os 3. A påvirke ledernes innstilling j retning av storre åpenhet for forandringer i samarbeids- og organisasjonsformer og skape for ståelse for verdien av evnen til å fornye seg.

Kanskje disse punkter gir grunnla for. vurdering av hvorvidt noen fag_ omrader ved NHH bor prioriteres hOYI - mot at andre går ut eller gis mi~ plass?

Jeg ser det antydes at normal stu dietid bor være 4 år . Dette er en relativt kort tid. Likevel kan man kanskje sporre: Blir kandidatene så meget bed~e på 4 år ~nn på 3 at det er verd tlden og de okte ressurser?

Er studentene tjent med å bruke end ett år for de kommer ut i arbeidslivet? Er samfunnet tjent med å gi avkall på deres innsats i ytterliget ett år? , Om svarene er "ja", må de 4.år ta l ett strekk? Kan det siste ar tas senere, og da' på grunnlag av klarer individuelle behovsvurderinger og i individuelt avpassede former~ Dersom disse sporsmål om studiets lengde er treffende, gjelder de naturligvis ikke bare for sivilokonom studiet.

HILMAR REKSTEN

22

-

Sivi lokonoms tudiets

innhold og struktur. av Terje Hauger Avtredende formann i FagutvaLget og har i den forbindeZse vært midt oppe i arbeidet med StudiepZanen .

Da arb e idet med den nye st udie planen bl e sa t t i gang i ho s t , var det enighet om at det f orste man måtte gj ore, var å fo rmulere en målsett i ng for s tudieo pp l e gge t , selv om jeg har det bestemte inntrykk at folk i Hoybl okka va r ti l boyelig ti ~ å tillegge denne de len av arbe i det mindre vekt enn studen te ne g j orde. Som et utgangspunkt fo r enkelte kommenta rer skal j eg re fere re noen setninger fra det mandat e t s om er r esultatet a v hostens ar beid , og som danner grunnl a g for det arbeidet s om f oregår i dette semes ter et . Om s t udiets målsetting het er de t bl. a. : " ••• • s ivil okonomstudiet skal gis en sl ik utf orming at det på akademi s k nivå f orbereder studentene til okonomisk-administrativ virk s omhet innen foretak og forval t ning. I hele sitt o pplegg ska l stud i e t være orientert mot ide n tifik a sj on o g losning av prak t i sk e pr obl emer, hvor man leg ge r vekt på å se problemene ut f ra en saml e t samfunnsmessig syn svinkel. Studentene skal op pove s i kr i tisk br uk a v de kunnskap er og met oder s om tilegnes."

Skal sivilokonomstudiet kunne gi studentene et samfunnsmessig helhetssyn slik det gir uttrykk for i målsettingen, mener jeg at en må soke å knytte forbindelseslinjer ~ellom de okonomiske fagene og a ndre samfunnsvitenskapelige fagområde r, slik at studentene gis bedre muligheter til å se det okonomiske li v i sammenheng med andre deler av samfunnslivet. Samtidig må det bety at man tar s i kte på å bryte ned de skarpe grenselinjene mellom de forskjellige disiplinene innenfor de okonomiske fagene, slik at studentene kan få et mer helhetlig bilde av okonomien. I og med at vi i dag står overfor en viss stillingsstr uktur ved Hoyskolen, er det opplagt at disse målene forst kan oppfylles på lengre sikt, ved at de blir tatt hensyn til ved opprettelse av nye stillinger - i den utstrekning vi kan ha håp om noe særlig på det området i de nærmeste årene - og ved ansettelser i eksisterende stillinger.

For a konkretisere uttrykket samfunnsm ~ ssig helhetssyn noe vil jeg si at målet må være at s tud entene læres til å se f.eks . den enkelte bedrifts disposis j oner i en samfunns messig sammenheng, dvs . vurdere hvilke konsekvenser disse disposisjonene har for de enkelte grupper i samfunnet og hv ordan de forskjellige gruppers interesser blir ivaretatt. I denne forbindelse vil jeg også understreke viktigheten av å rette s okelyset mot de forutsetninger som ligger til grunn for de enkelte modeller og teorier.

Dette kangjores både ved at man gir storre plass til direkte diskusjon

23

-

-

av f or utset ningene og ved at man parall e l t l eser litteratur som bygger på he lt forskjellig sett av for u t se tninge r - f . eks . kapitalistis ke kon t ra sosialistiske ~konomiske systeme r. Videre må det legges vekt på å be l yse svakheter og begrensninger v ed mode l ler og teorier .

Når det i mandatet snakkes om at stud ent ene skal opp~ves til en kritisk hol dni n g , betyr dette ikke bare en kr itisk holdni n g til det som und erv ises , men gir også uttrykk for et ~n ske om at de ferdige kandidatene skal kunne utove en kritisk funksjon ·når de komme r ut i en arbeidssi tuasjon - det være seg i det private nærin gsliv , off entlig virksomhet e ll er sko l everket . Med "kritisk funksjon " mener jeg her at kandidatene i sin ar be i dssi t uas j on skal vurdere beslutninger og l~sninger på pro blemer i lys av det som er sagt om .s amf unnsmessig he l hetssyn i ~ vsnittet f oran .

Ser vi de to f oregående punktene ' i sammenheng, fo l ger automatisk et tr ed je viktig punkt i må l settingen : n emlig at studiet skal vær e problemori en tert . Dersom studentene skal kunne b l i i stand til å lose mer kompl eks e samfunnsproblemer , er det helt n ~d v e nd ig at de får anledn ing til å l ær e se g å fo r mul ere problemstillinger , ve l ge anal ysemetode osv. Dessuten er e t problemor ientert studieopp l e gg nodvendig ders om de skal kunn e bruke de kunnskaper og metoder d e ha r t i l e gnet seg på en kritisk må te når de kommer ut i arbeidslivet.

24

Det n este hovedsporsmålet i h~ st var å avklare strukturen på det ny studieoppl egget . Fra studentene s side har det hele tida være et u ttrykt onske om å kunne f ordype s eg innenfor fagområder d er en har s pe sielle interesser. Det endelige forslaget kom derfor til å gå u t ~ at studiet skal bestå av en 1. av deling som skal innehol d e en mer gE nerell innf ~ ring i ~ k o n o miske emner samt en 2 . avdeling der studente ne kan f ordype seg i nnenfor et anta l l valgfrie emner . De t bl e fra enkel sti lt s p~ rsmålstegn v ed h ensikt s me sigheten av å dele studiet i to avdelinger. Personlig ser j eg det i k som noe stort sp ~ rsmål hvil k e merke lapper man setter på de f orskje l li ø fasene av studi et . Det som er vik tig,er at det i tilfelle blir en fleksibel over gang me llom de to av· delingene, sli k at studenter s om av en eller annen grunn har blitt f orsinket i forh o ld til det som re gnes som normal studiepr o gresjon, i kk e skal få spesi elle vanskeligheter .

I forbindelse med diskusjonen av fo dypningsområdene har det f or ~ v ri g blant studentene vært eni ghet om at disse b ~ r inneho lde en eller annen form for selvstendig skriftlig arbeid (term-paper , års o ppgave e .l.

Et annet sp orsmål s om har vær t reist i forbindelse med diskusjonen om strukturen, er forholdet til den ~konomisk-administrative linja ved Distriktshogskolene dvs. sp~rsmå l et hvorvidt kandidater med eksamen he~ fra skal kunne tas opp direkte i 2.

avd. ved NHH . Dette måtte j o i så fall få konsekve ns er for utforminen av de to avde l ingene i den nye ~tud iepl anen . Personlig er jeg ikke enig i en politikk som går ut på at 1. avd. av sivilokonomstud i et skal des entralisere s til DH, uten at jeg nå skal gå inn på a rgumentas jonen for og imot et slikt syn.

Andre ting man må t a stilling til når man skal utforme en ny studieplan, er sporsmålet om under~isnings­ for mer ~g eksamens f ormer. Dlsse sp orsmå lene er ikke avklart enda, men når de t gjelder undervisningsfor mer , må det være et opplagt mål å finne fram til former som i storst mul ig grad aktiviserer studentene • . 'Hva evalueringsforme r angår, må man være åpen f or å vurdere alternativer som erhelt forskjellige fra den form for eksamen vi i dag kjenner fra NHH. Et par ting forekommer meg imid l ertid he lt klart : Dersom vi fortsatt ska l ha en evalueri ng utove r bestått/

ikke bestått må ~i i al l e fall over på en karakterskala som er på langt nær så fingradert som d en vi har i dag, og dessuten at gigan tiske muntlige ksamener - slik som muntlig hovedeksamen i dag - ikke er aven slik verdi at den kan forsvare sin eksistens i framtida .

Det er flere ting som var oppe til diskusjon under arbeidet i host som je g kunne hatt lyst til å knytte noen kommentarer til, men jeg skal bare avslutte med en kommentar i forbindelse med det studieplanarbeidet som foregår i dette semesteret : nemlig den konkrete utformingen av de enkelte kurssekvenser i 1 . avd . samt f ordypningsområdene i 2 . avd .

Det er nå av storste viktighet at man anstrenger seg til det ytterste for å gi disse et innhold som virkelig fyller de målsettinger og gene relle prinsipper man har kommet til enighet om i l op et av hostsemesteret .

Tradisjon og kvalitet

~sa

PILSNER ØL

• AlS Hansa Bryggeri, Bergen

25

Erl ri fl I r.lJ lJr.ri

rnil~ij: ~I~LIIJT E ~E av

ODD

RO G NE

hø ysko leb ib l io teka r

"God utdanneZse har den som vet hvor han skaZ finne det han ikke vet" ( Georg simmeZ )

Simmels visdomsord bor en lese 2 gatiger - og deretter lukke oynene og tenke. Tankene kan gå tilbake til tidligere skoler: pugg derfra til dit, og det skal gå deg vel her i verden, det læreren sa, var den eneste og hele sannhet, den intelligente elev var den som hadde den beste klisterhjerne .

Overgangen til hoyskolestudiet rokket ved noen av disse "sannheter", du må selv legge opp din leseplan (men rammen er nokså strengt trykket opp i studieplanen), de lærde strides om teoriene - den eneste og enkle "sannhet" må vike plassen for alternative syn, og du kan selv tillate deg å tenke over hvordan det egentlig forholder seg. Alt synes å være utviklet et skritt videre, men dette med klisterhjerne premieres fortsatt, sel~

26

om psykologene forteller oss om glemselskurver. Disse viser at 90% har vi likevel glemt når vi egentlig skal utnytte kunnskapen , dvs. hvis målsetningen med studie t er å kvalifisere seg for en stil ling - ikke bare å passere eksame n.

Kanskje Georg Si~~el likevel hadd e noe meget viktig å fortelle oss, kanskje burde hans gul~korn være med i den konkrete utforming av studieplanen? "Jeg sporger kun , mitt kall er ei at svare", sa Ibsen.

Hvorfor har vi fordypet oss i e t gullkorn av filosofen i en innled ning til en artikkel om Bibliote ket? Noe av svaret er at et bib liotek kan tilby et alternativ.

En av et biblioteks primæroppga ver er å sette "kunnskapen" i et gjenfinningssystem. Alternativ litteratur kan finnes i dette sys temet" og her kan du "finne" igjen det du ikke vet". En studieplan som legger mer vekt på at studenten selv skal trenes opp i å soke informasjon, har derfor sin beste stottespiller i et bibliotek. Et slikt studieopplegg vil dessuten bli mer likt den virkelige arbeid ssituasjon etter studiet.

Student-bibliotek.

Vi skal i det folgende trekke fre m noen momenter om dagens situasjon.

Innforing i bruk av Biblioteket gis ved begynnelsen av hvert host semester som en del av "mottakingsopplegget" • I tillegg ut,gis en "Biblioteksveiledning", som en selv kan .le,se gj ennom ved anledning o g praktisere. En forbedret utgave vil foreligge i lopet av dette semester. Det anbefales at alle går gjennom denne, se etter ny utgave når den legges ut på ekspedisjon s-

skranken! Hvis noen problemer dukker opp , kan en be vakten i utlånseks ped i s j onen om rettledning . Alle prakti ske sporsmål om lån vil en kunn e se tte seg inn i på denne måten og gjentas ikke i det folgende .

Men vi vil gjerne nevne noen andre sider.

Bi bl io teket fungerer etter en rekke regl er og bestemmelser. Medbestemmels e s kulle derfor være et aktuelt sti kko r d. Biblioteksutvalget (med student representasjon) er det rette for um for drafting av de mer formell e endringer, mens de daglige forho l d enklest tas opp med hovedbibliot ekar . Vi er også åpne for medbe~ stemme lse i form av forslag til innkJo p a v litteratur fra vår storste lane grup pe (studenter). En bor være klar over at Biblioteket "spesialise r er" seg på okonomisk-administrativ lit ter atur, og at en forsaker å holde et vis st nivå i utvalget.

Pens ums amlingen er en videreforing av Biblio tekets tidligere utlånsservic e for pensumboker. Ordningen har medfart et bedre totaltilbud, men vi mottar gjerne forslag eller syns punk t på opplegget. Gjeldende regl er om bruk av denne samlingen finn es i en kort brosjyre (gul), som er utlagt på samme sted som samlingen er plassert (like foran utlån sekspedisjonen).

Tjenester etter studiet .

Ettersom Biblioteket er det storste okonomisk-administra t ive bibl i otek her i landet, er det naturlig at vi har et nasjonalt ansvar innen de nevnte fagområder på samme måte som tilsvarende bibliotek innen andre fag. Biblioteket yter derfor i prinsippet de samme tjenester utad som forbrukere ved institusjonen. En kort oversikt over hvilke tjenester som inngår i vår eksterne service , finnes i en brosjyre som vil foreligge i lopet av februar .

Til slutt.

I denne korte artikkelen har det ikke vært plass til å gå inn på en mende konkret informasjon som kunne være aktuell. Vi vil i stedet vise til de brosjyrer og veiledninger som er nevnt. For dem som onsker litt videregående orientering, viser vi til : NHHB Notat om biblioteksbruk for nyansatte og hoyere avdelings studenter.

Bergen 1972, 21 s .

Også dette notat vil bli "forbedret" i lopet av året'- Et innblikk i selve driften av Biblioteket finnes i vår årsberetning, som vil foreligge i februar.

Kanskje en ide å finne litt mer ut om hva du kan bruke Biblioteket til?

Bare spor - vi svarer så gjerne.

27

Har NHH's videreutdanningspoIitikk spilt fallitt? av

LASSE REINHOLDT

Utdannet 8ivi~økonom og for tid Hande~8~ærer8tudent • Han var tidZi 8tudievei~eder på NHH.

NHH's videreutdanningstilbud for sivilokonomer omfattes p.t. av Revisorstudiet, Handelslærerstudiet og Hoyere Avdelings studiet. Til tross for flere felles beroringspunkter opererer disse tre studier i dag fullstendig uavhengig. De har forskjellig opptakskrav, adsk~lte ~ore­ lesningsrekker og kurs / semlnartllb~.

o

På denne bakgrunn er det pa hoy tid at NHHS og NHH nå vurderer mulighetene for å oppheve de vanntette skott som nå eksisterer mellom disse videreutdanningstilbud. En ,grundig diskusjon og analyse av de tre studier slik de i dag fungerer, bor nå komme i studentforeningen.

Denne debatt bor så munne ut i et forslag til premisser og opplegg for en fremtidig enhetlig "blokk" av videreutdanningstilbud.

Jeg vil kort prove å skissere mitt syn på de erfaringer vi har 'med de eksisterende videregående studier - for på denne basis å komme med et grovt og skissemessig forslag til en slik videreutdanningsblokk.

28

Hoyere Avdelings studiet har som ideell målsetting å gi studentene et utdanningstilbud som kvalifise_ rer til 1. Hoyere administrative stillinger.

2 . Vitenskapelige stillinger innen forsknings- og undervisningssektoren.

3. Hoyere undervisningsstillinger på gymnasie- og postgymnasialt nivå.

Opptaksvilkårene ble fastsatt til bestått sivilokonomeksamen med 5.0 i snitt.

Hvilke erfaringer har man så etter et par års "provetid"?

Kort sagt: H. A. studiet har i reali. teten utviklet seg til å bli et sterkt teoretisk/ matematisk preget og forskningsrettet licenciatstudi~, Dette er en naturlig konsekvens av Hoyblokkens egentlige onske med H.A. studiet - et prestisjepreget "Harvar of Norway" på NHH. En like naturlig konsekvens av dette onsket var å lukke studiet på forhånd C!) - dvs. sette en kvalitetsbegrensni~g ~å 5.0. - for man kjente til soknlngen.

Slikt skjer heldigvis ikke ofte i universitetskretserl Studentenes reaksjon på dette op~ legg har vært kraftig: Med unntak aven sterk åpnings gruppe på ca. 15 H.A.-studenter har antallet ~oknader pr. semester kunnet telles.pa en hånd,i de siste semestre pa to fin~ Man må nesten få karakterisere det som tragikomisk: Våre beste undervisningskrefter og mye av våre alle-

ede ste rkt beskårede ressurser bru~ es til å holde liv i et studium som syne s å avgå naturlig dod. La os s bare håpe at Hoyblokken ikke svarer på disse symptomer med kunsti ge opplivningsforsok og spe selvkr itikk ( j fr. professor Sandmos art i kkelom H.A. studiet i Bedriftsokonomen) , men innser at premissene for opp tak og H.A. studiets opplegg må endr e s radikalt.

Hvor kommer så handelslærerstudiet inn i bildet?

--Hande l s lærerstudiet skal gi sivilokonomer lektorkompetanse til undervisnin g på gymnasnivå. Hovedfagsområde t kan taes i bedriftsokonomi ell er e t av valgfagene (unntatt ret tsl ære). Opptaksvilkår er bestå tt s ivilokonomeksamen.

Handelslærerstudiet ser ut til å fyl le e t atskillig st orre behov enn H. A. studiet. Et ferskt eksempel: For vå r en 74 sokte 37 om opptak på H. l. studiet - mot H.A. studiets 2 (hvo rav 1 allerede har trukket segl ) H.I . studiets storste svakhet er mangelen på et strukturert for ele sningstilbud - spesielt innen bed rif tsokonomi. På denne bakgrunn skal studiet inkorporeres i H. A. studie t f.o.m. vårsemesteret 1975.

Jeg ska l kort kommentere dette avsl utni ng s vis i min artikkel.

Revisorstudiet er forholdsvis nytt - og med manglende kunnskaper og innsikt vil jeg ikke konkret gå inn på dette på det nåværende tidspunkt.

Hvordan bor så en integrert videreutdannings-"blokk" bygges opp?

Jeg skal grovt skissere et mulig forslag: 1. Basis for opptak bor være bestått sivilokonomeksamen eller tilsvarEn de · utdann el se .

Derved vil man komme vekk fra det prestisjepreg og den formynderholdning som ligger impli sitt i en kvalitativ begrensning av opptaket . Man bor anse en sivilokonom skikket til selv å vurdere sin kompetanse og moti vasjon for en videre utdannelse etter 4 års studier ved NHH. En lukning av et slikt studium bor kun tillates hvis det av plass og ressurshensyn er stren gt nod vendig.

2. All videreutdannelse saml es i en blokk med et visst antall strukturerte utdanningstilbud med mul igheter til krysskombinas joner av enkeltfag og faggrupper . Valgfriheten bor være storst mulig. Et mulig utgangspunkt for oppbygging av slike strukturerte tilbud kan

Har du oversikt over ANSVARET? Sjekk din bilforsikring i tide med FORSIKR INGSAKTIESElSKAPET

VESTA

LIVSFORSIKRINGSSElSKAPET

UYGEA

29

SELVf0LGtWS VAR DlrT KApiTALI-ST.Nr .sOM I'"AfI.,. 01"1' ~II/Ni!N­ GRADSLIGNING~"" FOR Il UTNYTT,

Pl\oLe"T"RF;Nr. JEG

TA

ViL. O~RFOf\

DrM UT ~v P.II/SVM

J

l

u

i startfasen være H.l. studiet, H.A. studiet og Revisorstudie t, renset for de dårlige erfaringer vi har gjort med disse til nå.

Det vil i forste omgang si at man i den grad det er mulig, gir et "avteoretisert" og "nedmatematisert" og utvidet tilbud i tillegg til det nåværende H.A. studium.

Jeg viser her til komiteinnstillingen om H.l . studiets inkorporering i H. A. studiet, som nevner konkrete eksempler på et slikt tilbud.

Til slutt: I disse bevilgningsmessige ulvetider vil et koordinert videreutdanningstilbud bety en langt mer optimal allokering av de allerede sterkt begrensede ressurser NHH har til rådighet.

Hva vil så skje hvis Hoyblokken tviholder på det eksisterende H.A. opplegg - og i tillegg inkorporerer H.I.studiet med bedriftsokonomi hovedfag inn i en uendret H. A.struktur?

Jeg tr or bestemt at vi kort vil få folgende utvikling: H.A .s tudiet vil fortsatt få minimal tilslutning.

Sivil okonomer som onsker seg lektor-

30

kompetanse, vil ta H.l.studie t med valgfag som hovedfag for å unngå e forskningsrettet H.A. studium (da studiet med valgfag hovedfag er pl lagt opprettholdt på siden av H.A. studiet). Derved vi~ NHH qa meqy: ket til å tviholde pa et Ilte sOk men prestisjegivende H.A. stud ium og blokkere meget godt sokt H.l.s dium med bedrifts okonomi hovedfag, stikk i strid med de behov som eks terer i dag. Jeg tror bare ikke v vil få en slik utvikling . For det forste vil Kirke- og Undervisnings departementet snart reagere på de utrolige feildisponeringen av ress sene vi for tiden har på NHH. For det andre tror jeg at Hoyblokken innser at den er i ferd med å mist kontrollen over utviklingen av videreutdanningen på NHH - og at bare en radikal endring av NHH 's videreutdanningspolitikk kan rette opp de skader som dette medfore r.

Hoyblokken har tidligere ikke vist altfor sterke tendenser til rad ika tankegang . I dagens situasjon er eneste vei ut av uforet .

o

IRE KSJONSMUSIKKEN

avspiller sin kultiverte , monumentale og dyptfØlte hornmusikk mot et mindre honorar .

Ring (05)256139

fI~~EI[] Arb eide t i foreningen har vært preet av at vi fremdeles er i begynngls en av semesteret. Stikkord for ~rbeidet har vært komitenedsettelser, bud sjet tsaker og fortsettelse av oopgave r og saker som har ligget over fr a forrige semester. stvret. ,StYrets ak tivi tet har vært preget av for tset telse av arbeidet med Stud iepl anen og igangsettelse av semesteret s a rbeid .

Budsj ettet for vårsemesteret er nå vedtatt , og dessuten er det satt ned en del komiteer. En komi te skal ta for seg eksamensordningene på NHH og særl ig muntlig eksamen, som har fåt t me get kritikk i det siste . En annen ko mite har fått som mandat !lå vur dere f orholdet mellom NHHS og student er som har sitt daglige virke på NHH" . Denne komi teen får en viktig op pgave siden det begynner å bli man ge som faller i sistnevnte katego ri: rev isorstudentene, geografi studen tene og studenter ved kursvirksomhe ten. Forholdet til di sse gruppene

:

vil bli viktig f or NHHS, særlig hvis NHHS må representere disse gruppene i Hoyblokkens organer.

Ellers har arbeidet vært det vanlige med forberedelse av foreningsmoter og lignende.

Foreningsrnotene.

Det har vært holdt to foreningsrnoter innen dette nummeret gikk i trykken.

Vårens forste foreningsmote ble holdt torsdag 24/1-74, og foredraget ble holdt av Finn Lied fra FFI og hadde som tittel "Oljekrisen fra ord til handling". For motet ble det behandlet en del saker av rutinemessig karakter, og dessuten ble en innstilling om Idrettsutvalget debattert. Innstillingen konkluderte med at det ikke finnes "grunnlag for noen endring av NHHI's engasjement i konkurranseidretten, da man ikke kan se at dette skjer på bekostning av mosj onsidretten".

Bakgrunnen f or innstillingen var NHHI's engasjement i landsspillserien i basketball. Innstillingen understreket prinsippet om at den

31

~ko nomis k e st6t t e n f~r st og fremst

ska l tilleg ges trimidretten , der~est konkurranseidretten . Debatten glkk ut på om konkurranseidretten gikk utover mosjonsidretten eller ikke, og om hvorvidt det var NHHI's oppgav e å st~tte NHH - studenters engasjement i konkurran seidrett .

Innsti l lingen ble vedtatt .

Den store saken på vårens andre for e n i n gsm~te torsdag 7/2-74 ble et resolusjon s f orslag om Narve Trædahl saken . Det ble en lang debatt om resol u sjon en, som til slutt ble v~d­ tatt . En del andre saker var ogsa ~ppe , slik at Daniel Herad~tveit ikke fikk slippe til meq Sltt fored r ag "Hva skjer i Midt-Osten" f~r klokken var halv elleve. Da var m~te t tre timer gammelt .

Kollegiet.

Den saken som synes å bli av st~rst interesse i tiden fremover, er v el kollegie-saken . "Eventuell ~kni n g a? opptak til sivil ~ko nomstudiet" . Et forslag på å ~ke opptaket med 50 studenter pr. år er innkommet under henvisning til de nye lokalene i Merinospinneriet.

I styret i NHHS var det enstemmighet om at man ikke måtte binde seg til en slik ~k n i ng f~r de praktiske problemene med romdisponering og den nye studie planen var avklart . Kollegiet s å imidlertid annerledes på saken , og vi kan vel regne med å h~re mer om denne utvidelsen i tiden som ko mmer,

A.E.B .

Sl\lD\iSi\\1\Ci Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonom i. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialse rvice fo r studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

~~

~IIU

BERGENS PRIVATBANK 32

lJi IJrflsflrliflrflr: FfI[lIJTlJflL[lET

ved Are Langmoen

Redaktoren av K-7 Hovednummer har bed t meg skrive en a r tikkel om Fagu t valget ved Hoyskolen .

Det er i midlertid ikke særlig let t. K- 7 Hovednummer leses både av personer nært tilknyt tet NHH og av personer s om har lit e el l er ingenting med Hoyskolen å gj ore . Lesernes forutsetni nger må derfor kunne antas å være svært ulike. For de av blade ts lesere som har sitt dagl ige virke ved Norges Handel shoys kole vil således meste parten a v det folgende allerede være kj ent stoff .

Organi satorisk ligger Fagutval get under Stud entforeningens all mannamoter . Disse mo tene t r ekker opp retningslin j ene for Fagutva lgsmedlemmenes arbeid som studentre presentanter i NHH 's styr end e organer .

Forute n formannen og visef ormannen har Fagutvalget 9 ordinære medl emmer , hvorav en er repr e sentan t fo r Hoyere Avdelings (HA ) student er o g åtte er studenter ved siv i lokonomstudiet . I til le gg er formannen i Studentfore ningens s tyre automatis k medlem i Fa gut valget .

Bort set t fra sistnevnte velges all e fo r et år ad gangen , og va l gene holdes i form av urn evalg ved slu t ten av hvert semester .

I det da glige arbeid er det et ~r t samarbeid mellom Fagut valget i s tyre t i Studentf or eningen .

Som ti dligere nevnt sitter Studentfore ningens formann som medl em av Fagutvalget . På tilsvar end e må te sitter både formannen og vise formannen i Fagutvalget i St ud entf oreningens styre.

Si ktemålet med Fagutvalgets virksomhet er at det skal virke som et kontaktorgan mellom student ene o g Hoyskolens ovrige per sonell og organer når det gjelder saker av faglig karakter . Sentra le sporsmål av slik art er f . eks . pensuminnhold , eksamener ,

studi ets lengde , budsjettpolitikk , ansettels er , karaktersystem , studentop ptak etc . Naturlig nok er det arb eidet med den nye studie planen som nå står i fokus .

Fagutvalgsmedlemmene er studentenes representanter i Hoyskolens styrende organer o g deltar i samtlige or gan er med besluttende myndighet . Representasjonen er f orholdsvis liten i de fleste av disse , men den er av vital beytdning f ordi studentene derigjennom får tilgang på all informasjon av interesse angående saker av faglig a r t . Gj enn om en slik representasjon s ordning vil det alltid være til stede en viss fa r e for at studentrepresentante r fatter beslutninger , alene eller sammen med andre , over hodet på den "menige" student , eller for å si det po pulær t : Blir "pampete" .

Imidlertid forsaker vi gj ennom en jevn og fyldig informasj onsst r om og en rekke diskusjoner på Student foreningens allmannamoter å redusere denne "pampefaren" til et minimum .

På den annen side er det natur lig at en del beslutninger av mindre vikti ghet fattes uten at studentmassen

33

sporres til råds på forhånd. Hvis p.g.a. vår lave representasjon ikke det var tilfelle, ville diskurelativt sett. Dersom slike konsjon og informasjon om viktige saker troverser gjor seg gjeldende i risikere å drukne eller skyves til storre saker, må Studentforeningen side av de mindre viktige. kunne overveie å sette makt bak S1 Som nevnt ovenfor deltar studentene krav gjennom bruk av andre virkem1 gjennom Fagutvalget i alle Hoyskolens ler. Dette må bare skje med den organer med besluttende myndighet. storste forsiktighet og aldri uten Studentrepresentantene har her de at et allmannamote har vedtatt å g samme rettigheter som ovrige deltatil et slikt skritt. ·gere. Gj ennom en utbygging av stuEtter Fagutvalgets instruks er dentdemokratiet har studentenes renå sikret at medlemmene er godt presentasjon stadig blitt utvidet. spredd over kullene. Samtidig er, Dette har bl.a. bevirket at Fagutsom tidligere nevnt, HA-studiet re valget i lopet av relativt få år presentert med 1 student. Etter har vokst fra fire til tolv medlemhvert har en rekke andre kurs blit mer totalt. Representasjonen i dag lagt til NHH, og en del av besluter som på folgende skisse: ningene som fattes i Fagutvalget, STUDENTENES REPRESENTASJON I DE ADMINIS'T'RATIVE OG FAGLIGE ORGANER. (Tallene angir antall stud. repr. av totalt antall medlemmer i organet.)

KOLLEGIET (1 av 6 + 1 obs. ) I

r LÆRERRÅDET (2 av 1}0)

I AVD. STYRET ALM. FAG (4 av 18)

] AVD. STYRET ØK. FAG (8av 40)

I r SAMF: ØK. FAGSEKSJON (} av 26)

I BEDR. ØK. FAGSEKSJON (4 av 55)

I Så kan man da sporre seg: Hvilke muligneter har studentene, gjennom Fagutvalget, til å påvirke de beslutninger som fattes? Erfaringene tyder på at vi har greidd å få igjennom en lang rekke av våre krav og onsker opp gjennom årene, selv 'om det selvfolgelig også finnes en del eksempler på det motsatte. I situasjoner hvor det går et klart skille mellom studentene og ovrige medlemmer i de styrende organer, er ·vi imidl ertid domt til nederlag

34

ARB. UTVALG ØK. FAG (2 av 8)

ARB.UTV.BED.ØK. FAGSEKSJON (} av 11) Studentforeningen og i Hoyskolens besluttende organer, har innvirkning også på studenter ved disse kursene. De blir således stående mer eller mindre isolert i beslutningsprosessen. For tiden gjelder dette forst og fremst revisorstudiet - men også i en viss grad geografi studentene m.fl. Hvordan disse grupper kan trekkes med i arbeidet på en fornuftig og tilfredsstillende måte, vil med det forste bli utredet på prinsipielt grunnlag.

no raudit a.s INTERESSERT I REVISORYRKET? Revisjonsselskapet NORAUDIT AlS ble i 1969 dannet av 36 selvstendig praktiserende statsautoriserte revisorer i 16 byer. Vi er representert i: Arendal Bergen BodØ Drammen

Hamar Harstad Kristiansand S Larvik

Holde Notodden Oslo Porsgrunn

Sarpsborg Stavanger Trondheim Ålesund

Internasjonalt samarbeider vi med: THORNE BI NDE R SElm1AN I NTERNATIONAL GROUP som har representante r i 35 land.

Til flere av våre stedlige representanter sØkes medarbeidere.

Vi er interess e rt i konta k t med studenter som har anlegg og interesse for revisoryrket.

Revisjon er et meget selvstendig arbeid som stiller store fagli g e krav til utøveren. Vi Ønsker derfor å rekruttere medarbeidere med den beste utdannelse. For å gjøre våre medarbeidere best mulig kvalifisert, satser vi aktivt på intern opplæring såvel teoretisk som praktisk. Hvert år arrangeres NORAUDIT's medarbeiderkonferanse hvor medarbeidere og partnere deltar.

Det enkelte revisionskontor har meget variert klientportefØlje.

Dette gir grunnlag for interessante arbeidsoppgaver for våre medarbeidere.

Dersom De er interessert, vennligst kontakt oss direkte.

Tlf.

(02)

33 42 20

NORAUDIT AlS - REVISJONSSELSKAP Skippergaten 29, Oslo 1 Statsautoriserte revisorer Medlemmer av Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

DENNE PLA SSEN VAR RESE RVERT FOR DEM MED EN ANNONSE I K-7 , NAR DE 1000 ØKONOMISTUDENTER OG 2500 SIVILØKONOMER,

Hva

med en stillingsannonse?